Last ned pdf - Melk.no

melk.no

Last ned pdf - Melk.no

MELKEVEIEN

Ting du ikke visste om melk + noe du visste fra før


Innhold

Styrkedrikk! ................................................ 3

Spis og drikk noe kroppen din har bruk for .... 4

Hvordan bygger du et sterkt skjelett? ............ 6

Noen fi kse ideer om melk ............................ 8

Ikke alle tåler melk og meieriprodukter ........10

Næringsstoffene i melk ...............................11

Kua har det helt greit ...................................12

Hvor mye spiser ei ku, egentlig? ...................14

Fakta om kuer og geiter og melk ...................15

«Melkefabrikken» .........................................16

Melk – et utgangspunkt for mye godt ............18

Osteproduksjon ...........................................20

Det er fl ere måter å drive gårdsdrift på ..........21

Er det så nøye ’a? .......................................22

Oppskrifter..................................................24

Oppgaver ....................................................34

Oppskrifter

Smoothies ..................................................24

Dipp ...........................................................25

Hvit saus ....................................................26

Gratinerte grønnsaker ..................................27

Blomkålsuppe .............................................27

Wraps med kylling .......................................28

Ost- og grønnsaksmuffi ns.............................28

Hverdagsvafl er ...........................................29

Smuldrepai med epler .................................29

Turmat:

Pannekaker på bål ......................................30

Innbakt pizza...............................................31

Vaffeltoast ..................................................31

Endelig skolefri ...........................................32

Oppgaver

Spis frokost hver dag i en uke ......................34

Blindtest .....................................................34

Lag smør ....................................................34

Test deg selv ..............................................35

Lag din egen ostemasse ..............................35

Foto: Jarle Nyttingnes Fo


Foto: Jarle Nyttingnes

Styrkedrikk!

Alle har et forhold til melk, du

også. Helt fra fødselen drikker vi

melk. Først morsmelk – så melk

fra kua. Melken har en naturlig

og viktig plass i hverdagens

kosthold.

I dette heftet kan du lese

om hvorfor melk er viktig

for deg og hvordan melk

og meieriprodukter blir

til. I tillegg vil du fi nne

spennende oppskrifter

og morsomme

oppgaver.

3


Foto: Jarle Nyttingnes

4

1

2

1

– det

var

det!

3

Huskeregel:

Tre meierienheter om dagen!

2

3

– det

var

det!

Melk og andre meieriprodukter er

viktige fordi de inneholder så mange

av de livsviktige næringsstoffene som

kroppen trenger. De fl este vet at melk

og meieriprodukter er våre viktigste

kilder til kalsium, og at det er viktig at

kroppen får nok kalsium for å kunne

bygge et sterkt skjelett. Melk og

meieriprodukter dekker om lag 70 %

av kalsiuminntaket i et vanlig norsk

kosthold, og det er vanskelig å få nok

kalsium hvis du ikke drikker melk.

Spis og drikk

noe kroppen d


I melk fi nner du i tillegg til kalsium,

fosfor, sink, forskjellige B-vitaminer, jod,

og selen. I tillegg inneholder melk mye

proteiner av god kvalitet. Ekstra lettmelk

er beriket med vitamin D. Ulike matvarer

utfyller hverandre godt, og utnyttelsen

av fl ere næringsstoffer blir bedre når du

spiser variert. Det er mange måter å sette

sammen et sunt kosthold på avhengig av

kultur, tradisjon og hva du liker. Uansett

er det viktig å ha et variert kosthold for

å dekke behovet for alle de næringsstoffene

kroppen trenger. Melk bør være

en del av et sunt kosthold.

n din har bruk for

Tre meierienheter daglig sikrer kalsiuminntaket.

En meieri enhet tilsvarer: Ett

glass melk, én yoghurt, ost til én brødskive,

ett beger cottage cheese, et halvt

beger kesam eller tilsvarende mengde

brukt i annen mat. Valget er ditt! Velg

lettmelk, ekstra lett melk eller skummet

melk, yoghurt og gjerne mager ost til

hverdags. Da får du lite fett, men fortsatt

alle næringsstoffene. Dersom

du ikke tåler melk eller av en eller

annen grunn ikke drikker melk eller

spiser meieriprodukter, bør du ta et

kalsiumtilskudd.

Kalsium fi nnes i andre matvarer enn

meieriprodukter, men du må spise

veldig mye for å få i deg like mye

kalsium som i tre meierienheter.

1,1 kg brokkoli, fi re bokser sardiner

med bein eller 200 g mandler inneholder

like mye kalsium, men det er

fare for at du blir lei av det etter et

par dager.

Foto: Jarle Nyttingnes

5


6

Hvordan bygger du et sterkt s

Fra puberteten og frem til 25–30 års

alderen trenger du mye kalsium og vitamin

D. I denne perioden bygges skjelettet

opp, og det er viktig at skjelettet blir så

sterkt som mulig. Før fylte 30 år har du

oppnådd maksimal bentetthet. Fra 40–50

års alderen begynner skjelettet å miste

kalsium, og styrken går gradvis nedover.

Hvis bentettheten kommer under en viss

grense, øker risikoen for brudd. Da sier

man at personen er benskjør eller at

han/hun har osteoporose. Jo hardere

og sterkere skjelettet er i utgangspunktet,

desto mer har du å gå på når du blir

eldre. Benskjørhet kan ramme både

kvinner og menn, men det rammer kvinner

mye oftere. Tilstrekkelig kalsium, vitamin

D og fysisk aktivitet minsker risikoen

for benskjørhet. Høyt inntak av kaffe og

brus, røyking og alkohol kan øke risikoen

for benskjørhet.

Hvor mye kalsium

trenger du hver dag?

De norske anbefalingene:

7–10 år 700 mg

11–20 år 900 mg

> 20 år 800 mg

Foto: Jarle Nyttingnes


t skjelett?

Foto: Jarle Nyttingnes

Frem til du er 30 år

bygges skjelettet opp, og

senere må du sørge for

å vedlikeholde det.

7


8

Noen fikse

ideer

om melk

«Hindrer melk at

kroppen tar opp jern?!»

Det fi nnes stoffer i maten som både

fremmer og hemmer opptaket av jern.

Kalsium og andre ioner med samme

ladning som jern, vil konkurrere om

å suges opp. Derfor er det riktig å

si at kalsium kan hemme jern opptaket.

Likevel anbefaler myndighetene

at melk (som er rik på kalsium) og

grovbrød (som er rikt på jern) spises

samtidig. Man er altså ikke redd for

en eventuell hemmende effekt.

Det fi nnes også stoffer i kaffe, te,

kakao, kli og i enkelte krydder som

hemmer jernopptaket. Vitamin C som

fi nnes i frukt og grønnsaker, fremmer

jernopptaket. Derfor er det viktig med

et variert kosthold.

«Er melk bare for kalver?!»

Melk er selvfølgelig supert for kalven,

men melk er også en svært viktig del

av det norske kostholdet, både tradisjonelt

og ernæringsmessig. Melk

er sannsynligvis tidligere vært en

såpass viktig del av kosten i Norge at

de som har kunnet nyttegjøre seg av

melken, det vil si de som har beholdt

evnen til å bryte ned melkesukker

hele livet, har hatt en større sjanse

for å overleve. Det har medført at

de aller fl este som lever i Norge og

Norden i dag tåler melkesukker hele

livet. I andre deler av verden, der

melk ikke har vært en så viktig del av

kosten, er det færre som tåler melkesukker

etter ammeperioden. Melkens

næringsstoffer er av god kvalitet og

tas lett opp i kroppen.

«Er melk slimdannende?!»

Nei, melk i seg selv er ikke slimdannende.

Mange allergikere plages

med økt slimdannelse, et symptom

på at de er utsatt for stoffer de

reagerer på. Det kan være gress-

eller bjørke pollen, katt eller hund.

Det er veldig sjelden at slimdannelse

skyldes melke allergi.


«Blir du tykk

av å drikke melk?!»

Du blir tykk av å innta fl ere kalorier

enn du forbruker. Ingen matvare i seg

selv gjør at du blir overvektig. Det er

bare snakk om hvilke mengder du

får i deg, enten det gjelder gulrøtter,

sjokolade eller melk!

Lettmelk er mest populær. Den inneholder

1–1½ g fett per 100 ml, og

drikker du en halv liter daglig, gir det

maksimalt 7½ g fett, snaut 10 % av

den fettmengden mange inntar i løpet

av en dag. Lettmelk bidrar derfor

ikke med mye fett. Myndighetene

anbefaler en mager variant. Skummet

melk inneholder like lite fett som

slangeagurk!

Du får heller ikke i deg mange kalorier

ved å drikke en halv liter mager

melk. En gjennomsnitts ungdom med

middels aktivitet trenger i overkant

av 2000 kcal (jenter) og 2400 kcal

(gutter) pr dag.

Pr ½ liter melk

Helmelk: 330 kcal

Lettmelk: 205–230 kcal

Ekstra lettmelk: 190 kcal

Skummet melk: 165 kcal

«Er melkesyrebakterier

smittsomme?!»

Melkesyrebakterier er en gruppe

naturlige og harmløse bakterier.

Disse omgjør melkesukker til melkesyre.

Denne prosessen kalles fermentering.

Fermentering medfører at

produktet får en syrlig smak og lenger

holdbarhet.

Ulike melkesyrebakterier tilsettes

den vanlige hvite melken når det skal

lages syrnede produkter. Noen melkesyrebakterier

er probiotiske. Det betyr

at de overlever i det sure miljøet i

magesekken, og at de der med er

aktive og kan utøve ulike funksjoner

i fordøyelseskanalen. Det fi nnes

melkesyrebakterier som kan lindre

lettere fordøyelsesplager og påvirker

immunforsvaret i tarmen på en positiv

måte.

9


10

Ikke alle tåler melk og

meieriprodukter like godt

Melkeallergi er heldigvis sjeldent

Melkeallergi opptrer hovedsakelig i spedbarnsalderen,

og de aller fl este vokser

det av seg med årene. I aldersgruppen

0 – 4 år er det ca 2 – 3 % som har melkeallergi,

mens det trolig er kun 1 av 1000

voksne som har det. Hvis du har mistanke

om at du har melkeallergi, må du

kontakte lege. Ved melkeallergi reagerer

kroppen på proteinene i melken. Reaksjonene

kan komme i form av diaré, oppkast,

kløe og pustebesvær. Ved melkeallergi

må alle melke- og meieriprodukter

unngås. Husk at melk ofte

inngår i hel- og halvfabrikata

som supper,

sauser, bakverk

og kjøttvarer.

Du gir

meg utslett!

Laktoseintoleranse

Intoleranse betyr «manglende

evne til å tåle».

Laktoseintoleranse betyr at man

tåler melkesukker (laktose) dårligere.

Ca 2 – 5 % av etniske nordmenn har

laktoseintoleranse, mens tilstanden er

langt mer vanlig blant innvandrere fra

andre verdensdeler enn vår. Det er stor

forskjell på innholdet av melkesukker i

ulike melkeprodukter. Det er også stor

forskjell på hvor mye melkesukker

personer med laktoseintoleranse tåler.

Melkesukker fi nnes bare i melk (også

morsmelk) og meieriprodukter, med

unntak av hvite oster.

Laktoseredusert lettmelk er et godt

alternativ for deg som ikke tåler vanlig

melk. Alle faste hvite oster, samt smørbare

smelteoster, er så godt som uten

laktose. Slike oster kan og bør du spise

daglig for å sikre kalsiuminntaket

dersom du ikke drikker melk. Små

mengder melk og fl øte kan ofte

brukes i matlagingen – uten at du

vil reagere på det. De aller fl este

vil kunne bruke noe yoghurt og

syrnet melk uten problemer.

Det er viktig å huske at intoleranse ikke

er det samme som allergi. Derfor skal du

ikke slutte med melk og melkeprodukter,

men begrense inntaket av produkter som

vanlig melk, brunost, prim og iskrem.


Melk er proppfull

Protein

Proteiner fi nnes i alle kroppens vev.

De inngår også i de fl este enzymer og i

mange hormoner. Protein er nødvendig

for all vekst og vedlikehold, spesielt er

det viktig for barn som vokser.

Kalsium

Kalsium er nødvendig for å bygge opp

tenner og skjelett. Kalsium har også

funksjoner i nerve- og muskelvevet, samt

for blodets evne til å koagulere.

Fosfor

Sammen med kalsium bygger fosfor opp

strukturen i tenner og beinvev.

Vitamin B2

B2 er nødvendig for at energigivende

næringsstoffer skal kunne brytes ned

i kroppen.

av naeringsstoffer

Foto: Jarle Nyttingnes

Tiamin (vitamin B1)

Tiamin er nødvendig for at karbo hydrater

skal brytes ned i kroppen. Alvorlig

mangel kan føre til sykdommer i nervesystemet.

Vitamin B12

B12 er nødvendig for at celler skal dele

seg normalt. Det er spesielt viktig for

dannelsen av røde blodlegemer og for

celler i nervevevet. Vitaminet har også

en funksjon i omsetningen av de energigivende

næringsstoffene.

Jod

Jod er nødvendig for at hormonet tyroksin

skal kunne dannes i skjoldbruskkjertelen,

som igjen er viktig for stoffskiftet.

Mangel på jod kan gi struma.

Sink

Sink er nødvendig for produksjonen av

fl ere viktige hormoner. Det er også viktig

for at sår skal gro og for befruktningen.

Selen

Selen er en veldig viktig

antioksidant og inngår

i fl ere enzymer

med antioksidantfunksjon.

Antioksidanter

er avgjørende for

å sikre et godt

immun forsvar.

11


12

Vet du at det er

store forskjeller på melk?

Melk fra forskjellige dyr har ulik smak

og inneholder ulike mengder av de

tre næringsstoffene protein, karbohydrater

og fett. Tabellen viser sammensetningen*

av en del melketyper.

Innholdet av næringsstoffer i melka

stemmer godt overens med de

forhold dyreartene lever under.

Melk fra vann protein fett

karbohydrat

Menneske 87 % 1,2 % 3,8 % 7,0 %

Ku 87 % 3,3 % 3,8 % 4,6 %

Geit 89 % 2,9 % 3,3 % 4,6 %

Sau 83 % 6,3 % 5,3 % 4,6 %

Reinsdyr 63 % 10,4 % 23,6 % 2,5 %

Bøffel 82 % 4,8 % 8,0 % 4,8 %

Hoppemelk 89 % 2,5 % 1,9 % 6,2 %

*alle melketypene inneholder i tillegg

mange vitaminer, mineraler og sporstoffer.

Kua har det

helt greit

Husdyrhold i Norge startet trolig omkring

bronsealderen. Noen dyr ble benyttet i

arbeid, noen ga oss ull og skinn og andre

ga oss mat. Det aller viktigste dyret har

alltid vært kua. Først og fremst fordi den

gir oss melk, men også fordi den gir oss

kjøtt og skinn.

Kua trives i Norge

Norge er som skapt for kua. Omtrent

70 % av landet vårt består av fjell og


gress dekket mark. Siden gress er kuas

viktigste føde er det lett å skjønne at

Norge er et land som passer kua bra!

Derfor er melk også blitt et av våre

viktigste landbruksprodukter.

Gresset er tøffere enn toget

Det er mange planter som ikke vil vokse

i Norge fordi landet ligger så langt nord.

Korn, for eksempel, er vanskelig å dyrke

lenger nord enn Trøndelag. Det samme

gjelder mange frukt- og grønnsakstyper.

Gress derimot, er en plantegruppe som

vokser villig fra Lindesnes og helt til

Nord kapp – like fra strandkanten opp til

12–1400 meter over havet. Golf strømmen

transporterer varme og gjør Norge så

fruktbart som det er.

Illustrasjon: Deville Design

Melk kloden rundt

Rundt om i verden brukes melk fra

andre dyr enn kua. Det kan være seg

melk fra bøffel, moskus, hoppe og

kamel.

Et glass mongolsk kamelmelk smaker

nok temmelig annerledes enn den

melka du tar ut av kjøleskapet hver

dag! I andre deler av verden brukes

det mye sauemelk. For eksempel

lages fransk roquefortost av sauemelk,

og i Hellas lages andre oster

av denne melketypen. Den opprinnelige

mozzarellaosten er laget av

bøffelmelk.

Geitemelk og forskjellige geitoster

brukes ikke bare i Norge, men også

i en rekke andre land. Da er osten

som oftest hvit og ikke brun som vi er

mest vant til.

Foto: Tines mediebank

13


14

Kua gir oss mye, derfor er det bare rett

og rimelig at den også krever en del fôr.

Hver ku trenger mat fra 8–12 mål dyrket

mark for å gi 6200 liter melk i året – som

er gjennomsnittet. En fotballbane (som

Ullevål stadion) er ca 7 mål. Sagt med

andre ord; ei ku

spiser ca 50 kg

gress/fôr om

dagen og drikker

50–60 liter vann.

Store arealer blir brukt til husdyrbeite.

Mange av beitemarkene er utmark, og der

gjør kua en kjempeviktig jobb. Ved at kua

beiter der, hindrer det at kulturlandskapet

gror igjen.

Meny

Bortsett fra sommerbeite, består menyen

av surfôr fra gress som lagres med syre

i gårdens silo. Kraftfôrblanding er mel

eller grøpp av forskjellige kornslag, tilsatt

en vitamin- og mineralblanding. Den

inne holder også ekstra protein i form av

soyaprotein eller fi skemel. Grøpp er sammalt

korn/mel.

Er det sant at kua har fi re mager?

Hvor mye spiser ei ku,

Ja, det stemmer faktisk. Disse er:

Vomma, nettmagen, bladmagen og løpen.

I vomma lever milliarder med bakterier

som kan fordøye gresset som kua spiser.

Det betyr at drøvtyggere som kua, kan

omdanne gress til melk og kjøtt for

menneskene. Å være drøvtygger betyr at

man tygger og svelger den samme maten

fl ere ganger

egentlig?

Foto: Tines mediebank


Gjennomsnittstall pr 2006

Antall melkekuer i Norge: ................................ ca 270 000

Antall kuer pr gårdsbruk i gjennomsnitt: ........... 17,6

Antall liter melk pr ku pr dag ............................ ca 20 liter

Antall melkegeiter i Norge: .............................. 44 000

Antall geiter pr gårdsbruk i gjennomsnitt ........... 80,7

Antall liter melk pr geit pr dag........................... 1,6 liter

I Norge drikker vi ca 100 liter pr person

pr år. Av dette er 87,5 liter hvitmelk,

såkalt vanlig melk, 7,7 liter syrnet melk og

4,5 liter smaksatt melk.

Finnes det ei egen norsk ku?

Her i landet bor det ikke bare nordmenn,

men også «nordkuer». Tidligere hadde

de forskjellige distriktene i Norge egne

kuraser, for eksempel Telemarksfe, Sørlandsfe,

Vestlandsfe, Rødt Trønderfe og

Raukolle.

I 1935 ble foreningen NRF stiftet, som

betyr Avlslaget for Norsk Rødt Fe. Denne

foreningen har gjennom forskning og

avlsarbeid fått fram en kurase som egner

seg både for melkeproduksjon og kjøttproduksjon

under norske forhold. Denne

kurasen blir kalt Norsk Rødt Fe. I dag er

nesten alle norske kuer av denne typen.

Hva kom først, kua eller kalven?

Allerede når hunnkalven er drøyt ett

år gammel – og kalles kvige – blir den

befruktet med sæd fra en okse (inseminasjon).

Hvis befruktningen lykkes, og

Fakta om kuer og geiter og melk

Drovtygger!

I melkeperioden gir ei ku vanligvis 20 liter

melk om dagen, men ekstra gode kuer kan

gi over 25 liter pr dag. Maksimalt kan ei

god ku melke opptil 40–45 liter pr dag i de

ukene den melker mest.

det gjør den som regel, blir en ny kalv

født vel ni måneder senere. Da er juret

ferdigutviklet hos moren, og melkeproduksjonen

starter. De første fi re–fem dagene

kalles melken råmelk. Den er gulaktig og

rikere på næringsstoffer enn vanlig melk.

Etter hvert blir det mye mer melk enn det

kalven trenger, og alt dette blir melk og

meieriprodukter for oss mennesker. Kuas

melkeperiode varer i ca 10 måneder.

Deretter har den en hvileperiode på

ca to måneder uten melk, før en ny kalv

blir født. De fl este kuer får altså en kalv i

året, og holdes som melkekuer i fi re år.

15


16

Melkefabrikken ”

Etter at bonden har melket kua, oppbevares

melken på tank før den hentes

av en tankbil som frakter den til

meieriet. Der testes melken for å sikre

at den ikke inneholder antibiotika. De

tester også at smaken er god. Deretter

blir melken pumpet over fra tankbilen

til videre kjøling og siling.

Melken går så gjennom en separering der

de skiller fl øte og skummet melk fra hverandre.

Dette skjer ved at melken sentrifugeres.

Der etter blir melken standardisert

til de ulike melketypene ved at det tilsettes

eller fjernes fett. Melken homogeniseres

slik at fettpartiklene fordeles jevnt i melken,

noe som forhindrer at melken skiller seg.

Melken blir også pasteurisert (varmebehandles)

for å drepe skadelige bakterier.

Hva betyr homogenisering?

Homogenisering har vært benyttet siden

1920-tallet. Det foregår ved at man presser

melken raskt gjennom en smal dyse

ved høyt trykk. Homogenisering hindrer

at fettet fl yter opp. Før man begynte med

homogenisering ville det, etter at melken

hadde stått en stund, fl yte opp et fl øtelag

på toppen av melken.

Og hva betyr pasteurisering?

Pasteurisering er en varmebehandling

der melken varmes opp til 72 °C i 15

sekunder for å drepe eventuelle skadelige

bakterier i melken. I Norge er det påbudt

å pasteurisere all melk som selges i

butikk.

Hvor lenge er melken holdbar?

Det er svært viktig at melken oppbevares

riktig, det vil si i kjøleskapstemperatur.

Den bør egentlig ikke stå fremme på

bordet. En åpnet melke kartong holder

seg i 4–6 dager etter at den er åpnet, så

sant den oppbevares riktig. Lurer du på

om melken er drikkbar eller ikke, kan du

sjekke lukt og utseendet på melken. Du

merker lett om melken er blitt sur.

Kan du fryse melk?

Ja, det er mulig, men du risikerer at

melken krystalliserer seg noe. Til bruk

i matlaging er det helt greit å benytte

melk som har vært frosset. Melk holder

seg tre måneder i fryseren. Når du skal

tine melken er det viktig å gjøre dette i

kjøleskapet, slik at opptiningen foregår

langsomt.


Illustrasjon: Deville Design

17


18

Melk

- et utgangspunkt

for mye godt!

Melk er en naturlig og unik råvare som

er utgangspunktet for mange for skjellige

produkter og bruksområder.

MELK

Melken vi får fra kua innholder ca 4 % fett.

På meieriet blir melken skilt til fl øte og

skummet melk ved sentrifugering. Deretter

blir melken standardisert til de ulike

melketypene ved at det tilsettes eller fjernes

fett. Helmelk inneholder ca 3,8 % fett, lettmelk

1–1½ %, ekstra lettmelk 0,7 %, skummet

melk 0,1 %. Bruksområder: Drikke, på

korn blanding, matlaging (brød, saus, grøt,

supper, panne kaker, vafl er med mer).

Syrnet melk

Dette er vanlig melk som er tilsatt melkesyrebakterier.

Det fi nnes ulike melkesyrebakterier.

Kulturmelk og kefi r er helmelk

som er syrnet, skummet kulturmelk er

syrnet skummet melk, mens cultura og biola

er synet lettmelk. Bruksområder: Drikke, på

kornblanding og i matlaging (brød, pannekaker,

vafl er, dressinger).

Smaksatt melk

Både vanlig melk og syrnet melk blir smaksatt.

Smaken som er tilsatt kan være

sjokolade, jordbær, kaffe, pære, bringebær,

fersken eller blåbær. Bruks områder: Drikke,

på kornblanding, vaffel- og pannekakerøre.

FLØTE

Det fi nnes fl ere varianter av fl øte i handelen.

Forskjellen er fettinnholdet og egen skapene.

De ulike variantene er: kremfl øte, matfl øte

og kaffefl øte. Kremfl øten inneholder 38 %

fett og er den eneste fl øtevarianten som

kan vispes til krem. Matfl øten inneholder

22 % fett og brukes som smakshever i

supper, sauser, gryter med mer. Kaffefl øten

inneholder 10 % fett og brukes mest i kaffe.

Kan også brukes på samme måte som matfl

øten. Bruks områder: I bakverk, desserter,

i kaffe, matlaging (sauser, supper, gryter),

kaker.

SYRNEDE PRODUKTER

Disse produktene er tilsatt melkesyrebakterier.

Yoghurt

Yoghurt er pasteurisert, homogenisert

helmelk eller lettmelk tilsatt skummet melkpulver,

sukker og syrnet med yoghurtkultur.

Finnes som naturell og med tilsatt frukt/

bærmasse. De forskjellige yoghurt ene har

ulikt innhold av fett og sukker. Bruksområder:

Spise slik den er, smoothie, på kornblanding,

dressinger, kremer, desserter.

Rømme

Rømme er fl øte som er syrnet med melkesyrekultur.

Det fi nnes fl ere varianter av

rømme; seterrømme (35 % fett), lettrømme

(10-20 % fett), ekstra lettrømme (10 % fett),

creme fraîche (35 % fett). Det er kun seterrømme

og creme fraîche som kan kokes.

Bruksområder: I mat laging (supper, sauser,

dressinger, marinader).

OST

Halvfast ost

De ostene som er gule/hvite og som vi vanligvis

skjærer med ostehøvel, er halvfaste

oster. Noen selges med én gang de er laget,

andre ligger og modnes en stund før de blir

solgt. De som har ligget en stund har mer

smak enn de som er ny laget. Bruksområder:

Som pålegg, i matlaging (saus, pizza, gratinering),

i bakverk og som snacks.


Smøreost

Dette er hvitost som er smeltet ved hjelp av

smeltesalter, tilsatt vann, smør og smakstilsetninger

(bacon, skinke, forskjellige

krydder og urter, kreps med mer). Bruksområder:

Som pålegg, i matlaging (omeletter,

sauser, i bakverk, i toast med mer).

Foto: Atrid Hals Foto: Atrid Hals

Kremost, snøfrisk

Dette er smørbare oster, noen er naturell,

andre er tilsatt urter og krydder. Bruksområder:

Som pålegg, i matlaging (saus,

supper, omeletter), i toast, ostekremer,

ostekaker og i dressing. Snøfrisk er laget

av 80 % geitmelk. Kremost og snøfrisk er

umodne oster. Det benyttes ikke løype ved

produksjon av kremost.

Fersk ost – cottage cheese, kesam

Cottage cheese er ost i den enkleste form.

Det er ostekorn tilsatt fl øte. Kesam er en

mager ferskost (kvarg). Kesam fi nnes i forskjellige

varianter og smaker. Både cottage

cheese og kesam inneholder mye protein

og lite fett. Bruksområder: Som pålegg, til

fruktsalater, i bakverk, i ostekremer, ostekaker,

dressinger, dipper, i matlaging (gryter

og gratenger) eller spises som den er.

Gamalost og Pultost

Dette er særnorske oster laget av syrnet

skummet melk. Modnes i løpet av 2–4

uker.

BRUNOST

Brunostene er laget av myse tilsatt ku- og/

eller geitemelk. Det fi nnes mange ulike varianter

av brunosten. Alt fra den lyse og milde

til den mørke og stramme. Prim er en smørbar

brunost. Bruksområder: Som pålegg på

brød og vafl er, i matlaging (sauser).

SMØR

Kjernet av fersk, pasteurisert fl øte. Smøret

er tilsatt salt, melkesyre kultur. Bruksområder:

Som pålegg, matlaging (sauser,

supper), baking, steking.

ISKREM

En del fl øte og melk går også med til iskremproduksjon.

Denne produksjonen foregår

ikke på meieriet

19


20

Hvordan lages hvitost og brunost?

Hvitost

Pasteurisert melk fylles i store ystekar og

varmes opp til ca 30 °C. Deretter tilsettes

en blanding av løype og syrnings kultur.

Løypen får melken til å stivne som gelé.

Syrningskulturen bestemmer hvilken

smak osten skal få. Melkegeleen blir

skåret opp i mange små terninger av

langs- og tverrgående kniver i ystekaret.

Terningene trekker seg sammen til faste

korn (ostekorn) og skiller ut myse. Myse

er utgangspunktet for å lage brunost.

Deretter blir ostekornene presset

sammen til en stor kake, som legges i

form, saltes og settes til modning. Ost

modnes fra 1–15 måneder, avhengig av

ostetypen.

Velkjente hvitoster er Norvegia, Jarlsberg,

Nøkkel, Sveitser, Gauda, Edamer og

Cheddar. Alle modnes i ca 3 måneder.

Oster med mer smak, som Vellagret

Norvegia, Vellagret Sveitser og Vellagret

Nøkkel, er modnet i 8–15 måneder.

Til en kilo hvitost trenger vi 10 liter kumelk.

Brunost

Brunostene kokes av myse tilsatt kuog/eller

geitemelk og fl øte i store kar.

Blandingen kokes lenge, slik at det meste

av vannet fordamper.

På grunn av den lange koketiden vil melkesukkeret

gå over til karamell og gi den

spesielle smaken. Osten blir brun og fast.

Brunostene trenger ingen modningstid, og

den er mer holdbar enn hvitostene.

Det fi nnes mange forskjellige brunoster.

Gudbrandsdalsost er den mest brukte.

Prim lages på samme måte som brunost,

men da koker ikke myseblandingen så

lenge. Prim er brunost som inneholder

mer vann, og er derfor mykere.

Til en kilo ekte geitost trenger vi så mye

som ca 9 liter geitemelk.

Hva er løype?

Løype er et enzym som brukes i

yste prosessen som katalysator for å

skille ostestoffet og mysen i melken.

Løype er et naturlig stoff som blir

utvunnet fra storfemager (ikke svin)

og inneholder enzymene chymosin og

bovinpepsin. Løype kan også kjøpes

på apoteket.


Det er flere

måter å drive

gårdsdrift på

Noen driver småbruk, mens andre slår

seg sammen og driver store gårder. Dette

kalles samdrift.

I noen fjøs melkes det fortsatt for hånd,

men de fl este har melkemaskiner. Noen

har også melke roboter. De virker slik at

kua går bort til melkemaskinen når den

har lyst til å bli melket, så kobler melkeroboten

seg til spenene og melker kua.

De fl este leverer melken til store meierier,

som bearbeider den og tapper den

på kartong eller lager ost, smør og andre

meieriprodukter av den.

Andre yster ost selv på gården eller på

setra, og lager produkter som gjerne har

en lokal historisk forankring. Dette gjør

også sitt til at ostene får andre smaker,

fordi oppskriftene vanligvis har en egen

vri. Det har vært en liten bølge med

oppstart av små lokale ysterier de siste

årene. Dette er fl ott for norsk mat generelt,

og oste kulturen spesielt!

Mange driver også med økologisk landbruk,

det betyr at måten de dyrker jorda

på og tar vare på dyrene sine, bygger

på en helhetlig tanke om at naturen

skal være i balanse. Vi er avhengig av

et samspill mellom mennesker, dyr, jord

og planter. Det skal helst brukes lokale

og fornybare ressurser. I praksis betyr

dette at kua helst bare skal spise gress

fra områd et rundt gården der den bor.

Kunstig gjødsel er heller ikke tillatt, og det

samme gjelder bruk av genmodifi serte

planter og produkter.

I Norge står ca 90 % av alle kuer på bås.

Resten går fritt rundt i fjøset. Om sommeren

går fl esteparten av kuene ute på beite,

noe som gjør godt både for dyrene og landskapet.

Uten sauer, geiter og kuer som

beiter, ville mye av Norge gro til av buskvekster

og etter hvert også trær. På den

måten har sommerbeitet fl ere funksjoner

utover det å gjøre dyrene mette og glade!

Foto: Tines mediebank

21


22

Er det så noye , a?

-

Hva skjer hvis barn og unge

ikke drikker nok melk?

Barn og unge som ikke drikker melk

eller får i seg meieriprodukter kan få lavt

inntak av viktige næringsstoffer, noe som

i verste fall kan resultere i lavere vekst.

Må voksne også drikke melk?

Voksne trenger også kalsium hver dag for

å vedlikeholde skjelettet. Melk og meieriprodukter

er en ypperlig kalsiumkilde. I tillegg

til kalsium, innholder dessuten melk

fl ere vitaminer og mineraler som kroppen

vår trenger. De fl este drikker faktisk melk

for smakens skyld. Melk er jo godt!

Hvilken melk er best for kroppen din?

Det beste for deg er å velge de magre

melketypene til hverdags – det vil si

lettmelk, ekstra lettmelk eller skummet

melk. Da får du lite fett, men fortsatt

mange næringsstoffer. Til matlaging og av

og til ellers kan du selvsagt velge å bruke

helmelk.

Skole, sport og trening?

Uansett hva du gjør i det daglige, trenger

kroppen din energi. Skikkelig brødmat

med pålegg er en god kilde til energi.

Men det er også viktig hva du drikker til.

Små barn drikker som oftest mye melk,

og etter hvert drikker vi også saft, juice,

brus, te og kaffe. Ingen av disse kan

erstatte melk med tanke på næringsinnhold.

Derfor er det viktig at du fortsetter

å drikke melk hele livet. Det er ikke

mye som smaker like godt som kald, frisk

melk ved siden av matpakka.

Slurver du, kan kroppen din streike

Det er lett å slurve med maten. Vi vet alle

hvor fristende det er å putte i seg noe fra

gatekjøkkenet, kiosken eller bakeren når

du kjenner sulten gnage. Så hopper du

kanskje over middagen eller kveldsmaten

hjemme fordi du allerede er mett. En gang

imellom er selvsagt dette helt greit. Men

gjør du dette til en vane, setter du helsa

på spill.


Spis frokost!

-

Det er morgen. Du har dårlig tid, du er

trøtt, du er i hvert fall ikke sulten. Kjenner

du deg igjen? I hverdagen er det lett

å droppe frokosten. Men det kan du få

svi for senere på dagen, for frokosten er

dagens viktigste måltid. Forskerne har

funnet ut at nettopp en solid og sunn

frokost er viktig for din konsentrasjonsog

arbeidsevne utover dagen. Spiser du

frokost, orker du mer – enkelt og greit.

Da er det jo ikke direkte smart å droppe

frokosten, eller hva?

Vær snill med melken

Torst?

Melk bør oppbevares i kjøleskap fordi

den er en ferskvare. Melk som står

fremme i romtemperatur over tid,

svekkes i forhold til smak og holdbarhet.

Det er også lurt å la melken forbli

i sin originalkartong som beskytter

mot lys. Lyset svekker både smak og

næringsinnhold.

Spiser du frokost, så orker du mer!

Foto: Audun Aagre Foto: Astrid Hals Foto: Astrid Hals Foto: Astrid Hals

23


24

Fôring, seff!

Melk og meieriprodukter er

meget allsidige og kan brukes

i mange ulike retter. Her har

du noen oppskrifter.

Smoothies

2 dl yoghurt

1 banan

3 dl frosne bær/frukt

2

glass

Kjør alt i en foodprocessor eller

smoothie-maskin og server straks.

Banan og yoghurt metter og gjør

konsistensen tykkere. Ønsker du

derimot en tynne konsistens tilsetter

du litt melk, isbiter eller juice.

For å øke fi berinnholdet og metthetsfølelsen,

kan du tilsette et par spiseskjeer

med linfrø eller hvetekim.

Tilsett et par spiseskjeer kesam,

cottage cheese eller mer yoghurt

dersom du ønsker mer proteiner.

Foto: Astrid Hals


Dipp

Når du skal lage dipp kan du bare

kjøpe en pose dipp-pulver og blande

den med kesam, lettrømme eller

yoghurt naturell. Eller du kan lage

den fra bunnen av. Her har du noen

smaksalternativer og forslag til

hva du kan bruke dipp til.

Urtedipp

Grønn dipp

2 avokado, most

litt sitronsaft

1 beger med kesam

1 hvitløksbåt, raspet/presset

salt og pepper

2 beger ekstra lett rømme/rømmekolle

1 hvitløksbåt, raspet/presset

1-2 ss hakket gressløk

Bland rømme, hvitløk og gressløk.

Del avokadoene i to, fjern steinen.

Ha litt sitronsaft over slik at den

ikke blir brun. Mos avokadoene med

gaffel. Bland dette med kesam og

hvitløk. Smak til med salt og pepper.

Tzatzikidipp

1 beger matlagingsyoghurt

½ - 1 slangeagurk, grovt revet

1 hvitløksbåt, raspet/presset

salt og pepper

Bland matyoghurt, revet agurk og

hvitløk. Smak til med salt og pepper.

25


26

Hjemmelaget hvit saus

er ikke noe «hokus pokus»

Lager du en hvit eller lys saus, har du

et godt utgangspunkt for mange andre

sauser.

Dersom sausen skal lages med både

kraft og melk, bør du spe med kraften

først. Alt etter hva du skal servere

sausen til, bruker du bare melk eller

kraft som væske. Eventuelt kan du

bruke en annen blanding. Matfl øte

kan brukes i stedet for melk hvis man

ønsker en fyldigere saus.

Saus til kylling

Bytt gjerne ut noe av melken med kyllingkraft/buljong

og eventuelt matfl øte

alt ettersom hvor fyldig du vil ha sausen.

Smak til med krydder eller krydderurter.

Saus til fi sk

Lag eventuelt en lys/hvit saus og bytt

melk med fi skekraft/buljong og matfl øte.

Tilsett ulike krydder/hakkede urter,

reker, blåskjell og annen sjømat etter

smak.

Sennepssaus

Smak sausen til med frisk, hakket

rosmarin, hvitløk og Dijon-sennep. Bruk

eventuelt matfl øte i stedet for melk.

Passer godt til koteletter.

Hvit saus

1 ss smør

2 ss hvetemel

4 dl melk/kraft/buljong

ca ¼ ts salt

4

porsjoner

Smelt smøret

i kjelen. Rør

inn melet til

blandingen er

jevn.

Tilsett væsken

litt etter litt.

La det koke opp

mellom hver

gang. Rør hele

tiden. La sausen

koke i ca 5

minutter etter

at den er ferdig

spedd.

Saus til gratinering

Lag en hvit saus med melk/matfl øte.

Ha lettkokte grønnsaker, gjerne hel

blomkål, i en ildfast form, fordel sausen

over og dryss gratineringsost over sammen

med litt sprøstekt bacon. Stek i

ovn i 5 minutter ved 225 °C.

Foto: Jarle Nyttingnes


Foto: Jarle Nyttingnes

Dipp

Gratinerte grønnsaker

1 liten blomkål, i små buketter

Når man skal lage dipp kan man bare

1 liten brokkoli, i små buketter

kjøpe en pose dipp-pulver og blande

2 – 3 gulrøtter, i fyrstikkstaver

den med kesam, lettrømme eller

½ purre eller 1 løk, fi nhakket

yoghurt naturell. Eller man kan lage

Kan den også fra bunnen benytte av. ca 800 Her gram har du frossen noen

grønnsaksblanding.

smaksalternativer og forslag til hva

du kan bruke dipp til.

Vask og rens og kutt opp grønnsakene.

Kok opp vann og kok grønnsakene

lett (ca 5 til 10 minutter).

Legg de lettkokte grønnsakene i en

ildfastform og hell over ostesausen.

Ostesaus

1 ss smør

2 ss hvetemel

3 dl lettmelk

1 dl revet ost (f eks cheddar)

salt og pepper

revet muskat etter ønske

Gratinering

1 dl revet gulost

I stekeovn 250 °C i 10 – 15 minutter.

Smelt smør i en kjele, rør inn melet

og spe med melken, litt om gangen.

Rør sausen jevn mellom hver gang

for å unngå klumper. La sausen

småkoke i ca 5 minutter, rør av og

til. Ta kjelen av platen og bland i

osten. Smak til med salt, pepper og

eventuelt muskat. Hell sausen over

grønnsakene, dryss revet ost på toppen

og gratiner midt i ovnen.

4

porsjoner

Blomkålsuppe

600 g blomkål

15 dl kraft eller vann + buljongterning

1 ss smør

3 ss hvetemel

2 dl melk

Del opp blomkålen i små buketter.

Del den grove stilken i små terninger.

Kok opp buljong eller kraft, tilsett

blomkålsterningene og noen av blomkålbukettene

og la dem koke til de

er helt møre, ca 15 minutter. Hell alt

i en food processor og la maskinen

gå til alt er moset. Det går også an å

bruke en stavmikser. Lag lys suppe

ved å smelte smøret og ha i mel. Ha

i melk og grønnsaksmos litt eller litt.

Rør godt. Ha i blomkålbukettene og

la suppen småkoke i ca 5 minutter til

blomkålbukettene er så vidt møre.

I stedet for blomkål kan du bruke

brokkoli eller halvparten av hver.

4

porsjoner

27

Foto: Astrid Hals


28

Wraps med kylling

8 tortilla

1 beger kremost med krydder

2 kyllingfi leter, delt i strimler og stek

smør til steking

½ issalat, fi nstrimlet

2 vårløk eller ½ løk

1 rød paprika

100 gram revet ost

1 beger kesam

½ ts salt

¼ ts pepper

Smør kremost på tortillaene. Skjær

grønnsakene, samt kyllingkjøtt i

biter. Stek kyllingbitene i litt smør.

Riv osten. Bland alle ingrediensene

til fyllet og rør inn kesam som er

smakt til med salt og pepper. Legg

dette på tortillaene og brett/rull

sammen.

Ost- og grønnsaksmuffi ns

12

stykker

1 rødløk

1 rød paprika

100 g fersk spinat

smør/olje til steking

6 dl hvetemel,

gjerne halvparten grovt mel

2 ts bakepulver

1 ts salt

4 egg

1 boks (300 g) kesam

150 g fetaost i terninger eller annen ost

Sett ovnen på 200 °C. Skrell og grovhakk

løken. Kutt så paprikaen i biter.

Fres grønnsakene myke i smør/olje

i en panne. Visp sammen egg og

kesam. Bland i mel, bakepulver og

salt. Rør deretter i grønnsakene

og osten. Legg røren i en smurt

muffi nsform eller store papirformer.

Stek midt i ovnen i 20–25 minutter.

Foto: Astrid Hals


Hverdagsvafl er

2 egg

½ ts salt

2 ss sukker

4 dl kefi r eller annen syrnet melk

2 dl siktet hvetemel

1 ts malt kardemomme

meierismør til steking

Bland alt til en jevn røre. La den

svelle i ca 10 minutter. Varm vaffeljernet

og smør det godt med smør

før du begynner å steke.

Server vafl ene varme, med kald

rømme eller kesam, syltetøy eller

nyrørte friske bær på.

Digg!

Smuldrepai med epler

4 epler

4 ss sukker

1 ts kanel

1½ dl hvetemel

2 dl små havregryn (lettkokt type)

100 g smør, kjøleskapskaldt

Ildfast form.

I stekeovnen ved 220 °C i

15 – 20 minutter.

Eplene skrelles og deles i biter.

Bland halvparten av sukkeret og

kanel og bland dette med eplebitene.

Fordeles i en form.

Ha mel, resten av sukkeret og havregryn

i en bolle, skjær smøret i små

terninger og bruk fi ngertuppene til å

smuldre dette sammen. Dryss blandingen

over eplene og stek i ovnen.

Serveres med vaniljekesam eller

vaniljesaus.

29


30

Feel free!

Turmat-

oppskrifter

Pannekaker på bål

ca 20

stykker

4 egg

2½ dl sammalt hvete, fi n/grov

1 dl lettkokte havregryn, små

4 dl hvetemel, siktet

1 liter lettmelk

½ ts salt

2 ss smeltet smør/margarin eller olje

Kan gjøres før turen:

Bland alle ingrediensene, og ha røren

i en beholder med lokk eller i en

melkekartong.

Bland alle ingrediensene. Smelt

margarin/smør i en panne eller på

baksiden av et spann. Snu pannekakene

når de ser «hullete» ut.

Pannekaker kan serveres både

med salt og med søtt. Søtt: friske

bær, moste bananer, syltetøy eller

honning. Salt: spekeskinke og revet

ost, skinke og ost, bacon og ost eller

røyket laks.

Pannekakerøre holder seg godt i

kjøleskapet i fl ere dager. Røren kan

også fryses.


Innbakt pizza

1 pk ferdig pizzadeig

1 fi nhakket løk

200 g kjøttdeig

1 revet gulrot,

1 boks hakkede tomater

½ ts salt

½ ts pepper (gjerne hvitløkspepper)

2 ts organo

200 g revet ost

Kan gjøres før turen:

Lag pizzadeig slik det er forklart

på pakken.

Stek kjøttdeigen med fi nhakket løk

og revet gulrot. Tilsett tomatene.

Kjevle eller klapp ut deigen til en

leiv og legg fyllet og osten på halve

deigen. Brett den andre halvdelen

av leiven over fyllet. Pass på at

deigen er helt tett, slik at fyllet ikke

renner ut. Pakk pizzaen inn i 3–4

lag aluminiums folie. Pass på at det

innerste laget er godt smurt.

Stek pizzaen i varme glør i ca 20

minutter. Snu pizzaen underveis.

Sjekk om pizzaen er ferdig ved å

banke på aluminium folien. Ferdig

pizza høres «hul» ut.

Vaffeltoast

2 skiver brød pr porsjon.

Kan være dag-gammelt brød, for det

skal varmes likevel.

Vaffeljern til bruk i bål.

Forslag til fyll:

1 ss pesto, smøres på brødskivene

2 skiver spekeskinke

2 skiver Port salut

eller

1 ss sennep, smøres på brødskivene

2 skiver gulost

2 skiver bogskinke

1 ss mais

Smør ingrediensene på brødskivene

og legg dem sammen. Legg skivene i

vaffeljernet og stek dem ca 3 minutter

på hver side. Server gjerne en

liten salat til, så blir det et lite måltid.

Tips: Her kan man også bruke

smøreost med smak, for eksempel

baconost, skinkeost, sjampinjongost.

Hvis du ikke har vaffeljern til bål, går

det også an å pakke inn toasten i

folie før den legges i glørne.

31

Foto: Peder Songedal


32

Endelig

storefri!

Storefri er en kjærkommen pause

i en lang skoledag. Storefri betyr

mat(pakke)! I Norge har vi lange

tradisjoner med at elevene tar med

seg matpakke hjemmefra, og at

skolen tilbyr melk, frukt og grønnsaker.

Det er like selvfølgelig at barn

trenger mat og drikke i lunsjpausen,

som at voksne gjør det!

Riktig sammensatt kosthold gir overskudd

og energi. En sunn og god matpakke

er viktig både for helse og trivsel,

samt konsentrasjon og læring.

Når vi spiser, stiger blodsukkeret og

vi får energi. Hvor lenge energinivået

holdes stabilt etter et måltid, avhenger

av hva vi spiser.

Det smarteste du kan spise og

drikke til skolemåltidet er:

Varierte og grove brødvarer eller

andre kornprodukter.

Variert pålegg, som for eksempel

skinke, ost, leverpostei, egg, makrell

i tomat.

Frukt og grønnsaker – hele, i stykker,

biter eller som pålegg.

Skummet, ekstra lett eller lettmelk.

Du må også huske å drikke vann i

løpet av dagen.

Foto: Astrid Hals


Foto: Astrid Hals

Hvis du ikke er så glad i vanlige

brødskiver, kan du variere med

følgende:

Pastasalat (dressing kan du ha ved

siden av i en tom fi lmrullboks)

Toast

Pizzasnurrer

(gjerne laget med grovt mel)

Kornblanding (melk får du jo på skolen)

Middagsrester

(pasta, omelett, kjøttboller etc)

Pitabrød (med salat og f eks fi skekake)

Wraps (med salat, agurk, skinke eller

middagsrester)

Knekkebrød, pakk disse inn i matpapir

uten pålegg, og legg pålegg i en boks

ved siden av. Da holder de

seg sprø.

Grove vafl er eller

pannekaker.

Foto: Astrid Hals

Det er lurt å være med på

skolemelkordningen!

I samarbeid med TINE tilbyr skolene melk

til elevene hver dag. Melk sammen med

matpakke er aller best, fordi næringsstoffene

blir bedre utnyttet når man kombinerer

brød og melk. Yoghurt er også fi nt

å ta med i tillegg til matpakken. Ved å

drikke en kartong skolemelk vil du dekke

en av de tre meierienhetene du trenger

hver dag.

Skolemåltidet skal hjelpe deg til å trives

bedre gjennom skoledagen. Du konsentrerer

deg bedre og lærer mer. Ønsker du

fl ere tips, kan du bestille brosjyren

“Juniorkokkenes matpakketips” på

www.melk.no

Foto: Audun Aagre

Foto: Astrid Hals


34

Oppgaver

Spis frokost

hver dag i en uke

Alle elevene spiser frokost hver morgen

i en uke. Det bør helst være en

sunn frokost bestående av brød med

pålegg og melk, eller en frokostblanding

med melk. Spis gjerne også en

frukt.

Etter at uken er omme, evaluerer de

forsøket. Har de det bedre når de

har spist frokost, er de mer våkne

og opplagte eller merker de ingen

forskjell?

Blindtest

Merk fi re glass med bokstavene A

til D. Hell f eks lettmelk i A-glasset,

helmelk i B-glasset, ekstra lettmelk

i C-glasset og skummet melk i Dglasset.

La dine medelever prøvesmake.

Skriv ned hva de forskjellige

tror. Det er viktig at melken har

samme temperatur = kald!

Lag smør

Hell ½ liter kremfl øte i bolle og sett

mixmasteren på full styrke. Eller

hell fl øten i et glass med tett lokk,

og rist! Det kan være lurt å være

fl ere til å riste. Først blir fl øten

krem, deretter smør. Kjernemelk

kalles det «vannet» som skilles ut

(fi nt å bruke i brøddeig eller vaffelrøre).

Ta smøret over i kaldt vann og

kna det godt, så mest mulig kjernemelk

klemmes ut. Tørk godt. Bland

inn litt salt (og kanskje litt hvitløk).

A B

Foto: Astrid Hals


Test deg selv

1 Hvor mye melk går det med til

å lage 1 kg hvitost?

2 Hvordan kan du få dekket

kasiumbehovet ditt?

3 Hvilket vitamin trenger kroppen

for å kunne ta opp kalsium

fra tarmen?

4 Nevn tre næringsstoffer i melk.

5 Hvorfor er kalsium viktig for oss?

6 Må en med laktoseintoleranse

utelate alle meieriprodukter

fra kosten?

7 Hva er spesielt med probiotiske

melkesyrebakterier?

8 Hvor mye melk gir ei ku

i gjennomsnitt per dag?

9 Hva er pasteurisering?

10 Hvorfor bør også de som er

ferdig utvokste drikke melk?

11 Hvordan blir rømme laget?

C D

Foto: Jarle Nyttingnes

Lag din egen ostemasse

Varm opp en liter syrnet melk til

ca 40 °C. La kjelen stå ved romtemperatur

i en times tid, eller til du

tydelig ser at melk har skilt seg godt.

Hel alt gjennom et stort kaffefi lter

eller kjøkkenhåndkle, med en bolle

under. Mysen renner gjennom, mens

ostemassen blir igjen i fi lteret. La

oste massen renne av seg til du synes

den er passe fast.

Ostemassen er deilig på brødskiva

med syltetøy eller hakkede grønnsaker.

Eller som dessert med frukt

til. Mysen kan brukes til brødbaking

eller i vaffelrøre.

Har du god tid kan du helle 1 liter

kald syrnet melk i et stort kaffefi lter

(det var være lurt å sette fi lteret i en

sikt) med en bolle under. La det stå

natten over i kjøleskapet. Her kan du

godt bruke syrnet melk som er smaksatt.

Tenk deg ostemasse med smak

av pære eller bringebær.

Du kan også lage ostemasse av en

liter søtmelk og 1–2 ts løype (kjøpes

på apotek).

Av en liter melk får du omtrent 300 g

ostemasse.

35


Linker

www.melk.no

Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

www.egg.no

Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt.

www.matprat.no

Opplysningskontoret for kjøtt.

www.frukt.no

Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker.

www.brodogkorn.no

Opplysningskontoret for brød og korn.

www.mat.no

Opplysningskontorene i landbrukets felles nettsted.

www.godfi sk.no

Eksportutvalget for fi sk.

www.skolemelk.no

www.tine.no

www.q-meieriene.no

www.skolenettet.no

www.mattilsynet.no

www.umb.no

Universitetet for miljø og biovitenskap.

www.shdir.no

Sosial- og helsedirektoratet sine sider.

www.bondelaget.no

www.loop.no

Denne brosjyren er laget av melkekartonger

som er gjenvunnet.

Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no)

er et merkenøytralt opplysningskontor for melk og meieriprodukter.

Vi ønsker både å bidra til økt bevissthet og kunnskap innen kosthold og ernæring,

og å være en inspirasjonskilde i forhold til matglede i hverdagen.

Postboks 1011 Sentrum 0104 Oslo Besøksadresse: Borggata 1, oppgang A

Tlf 23 30 20 10 Fax 23 30 20 11 Grønt nummer: 800 69 900 post@melk.no www.melk.no

Forsidefoto: Jarle Nyttingnes Varenummer: 2007 04/40 000 2. opplag

More magazines by this user
Similar magazines