Samenes Venn - Norges Samemisjon

samemisjonen.no

Samenes Venn - Norges Samemisjon

Samenes Venn

Organ for Norges Samemisjon nr. 11 – 2006 Årgang 81


2

Hegrestad forsamlingshus? Kvar var

no det? Eg hadde lyst å koma litt

vekk frå det vante, men eg var usikker

på vegen. Ein telefon til prestekontoret

i Eigersund gav svaret. Rett

nok køyrde eg forbi staden i mørkret,

men berre nokre meter. Heilt åleine

såg det ut til å liggja, utan andre hus

å sjå på nokon kant. Hegrestad forsamlingshus

ligg rett attmed riksveg

44 nokre kilometer nord for Hellvik i

Eigersund kommune.

For omlag 75 år sidan starta svigermor

til Sollaug ei barneforening

på Hegrestad. Den fekk namnet Solstrålen.

Møtelokalet då var

gjerne heime på garden. I

dag er barneforeninga blitt

vaksen, og har ikkje faste

møter. Medlemmane bur

spredt. I tillegg til Hegrestad

finst nokre på Moi. Vally Assersen

er er syster til Sollaug

og dreg lasset saman med

henne. Familie og vener er

gode støttespelarar.

Den oppsette talaren,

kretssekretær Stein Ingvar

Kalviknes, vart sjuk. I siste

liten fekk Asbjørn Dyngeland

frå Varhaug talaroppdraget på

sparket. Sven og Jenny Viste har

teke turen frå Randaberg. Han som

hadde tenkt å sitja og høyra, han vart

no songar og forsongar på kveldens

basar. Sjølv hadde eg planlagt å vere

fluge på veggen her i kveld. Ikkje var

Samenes Venn

Samemisjonsbasar på

Hegrestad forsamlingshus

TIRSDAG 17. OKTOBER KL. 19.00

eg utskremt, og ikkje utsendt. Men

vent no litt. Eg trur ikkje det var heilt

tilfeldig at flokken på Hegrestad fekk

besøk.

Asbjørn Dyngeland fortel om bussturen

han var med på til Kola i 2002.

Om nauda han såg hos naboen i aust.

Om suppekjøkkenet som metta nokre

av dei som var verst stilte. Så les han

frå Joh. 6,32-35 og v 63 om Jesus som

er livsens brød. Han ber oss fram, år

etter år. Han som er livet, gjev oss liv.

Han oppmuntrar til teneste, han gjev

dagleg brød, ny nåde og tilgjeving.

Gud elskar oss så høgt at han sende

Ein av loddskrivarane i aksjon. Sollaug

Gjengedal til venstre. Bordet viser

eit lite utvalg av gevinstane.

Jesus, og i han har vi alt.

Mange hadde teke lodd. Vi var omlag

20 til stades i kveld, og loddbøke-

ne var framme både før møtet tok til

og i matpausen. 1 krone loddet. Det

var billeg, sa gjestene. Nokre av oss

var vane med 2 kr, andre med 5 kr.

Fluga tok ein tur rundt i lokalet.

Ho såg handarbeid og fabrikkarbeid.

Noko av avlinga denna hausten var

putta opp i bøtter og korger. Her var

mjuke gevinstar og harde gevinstar.

Det låg omtanke bak kvar og ein av

dei. Gjennom kameralinsa såg ho og

dei som var tilstades. Dei hadde ein

tanke bak loddkjøpet sitt. Dei ville

vera med å hjelpa. 7830 kr kom det

inn.

Mange av gevinstane fann

eigarar i salen. Men dei som

sat med bøkene, hadde det

travelt med å skriva namnelappar

til dei gevinstane som

seinare måtte køyrast rundt.

Det var ikkje få. Vi som kom

frå Randaberg, Varhaug og

Vigrestad, fekk også med oss

gevinstar heim.

Frå kjøkkenet høyrdes

kjøkkenlydar. Rennande

vatn. Oppvaskmaskin. Her

visste alle kva dei skulle

gjera. Ei køyrde nokon heim,

og kom attende til andre oppgåver.

Her var mange som tok i eit tak, så

det som måtte gjerast etter basaren,

gjekk fort unna.

Det var Lisbeth Ravna Strømsnes

som var fluge på veggen.

Kontingenten for Samenes Venn

blir neste år kr.260,-. Faktura blir utsendt rundt årsskiftet.

Hjelp oss å skaffe nye abonnenter! Fortsett med ditt eget abonnement! Vi

er kjempeglad for hver eneste en av dere!


Noen smakebiter fra

INNHOLDET

Det er mange basarer rundt

omkring.

Denne gang tok vi turen til

HEGRESTAD 2

LUTHERSK MENIGHET

DANNET I

LOVOZERO

Se leder side 3 og artikkel side6

HALLELUJASTEMNING

I RADIO DSF 8

Viktig oppfordring fra nord:

SETT MOT I

HVERANDRE! 11

På Rekustad i Østfold har det

vært

MISJONSMESSE 12

FORSIDEBILDET

Er det en engel som daler ned

i skjul? Men engler trenger vel

ikke stolpeklatresko? Det trengte

imidlertid Leif Petter Grønmo

da han entret radiomasta på

Rassegalvarri i Kautokeino.

Foto: Jan Ove Krutvik.

Samenes Venn

På lederplass

Vi har nådd en

milepæl!

Søndag 19. november ble ”Den evangelisk-lutherske

menighet i Lovozero-området”

stiftet. Med denne

gledelige begivenheten har Samemisjonens

arbeid i det østsamiske området

på Kola nådd en viktig milepæl.

Avgjørelsen som noe nølende ble tatt

på landsmøtet i Molde i 1993, har båret

en frukt som føres inn i de himmelske

årsberetningene. For Guds

folk på stedet, og med

tanke på frelse for alle

mennesker, er det reist

en prekestol for Ordet

og et alter for Legemet

og Blodet ute på tundraen.

Pris og ære til

Gud!

Det første som menigheten

og dens prest

Alexander Voltsjok

ber om, er andre menigheters

forbønn.

Vi er sikker på at den utfordringen

treffer misjonsfolket midt i hjertet.

Forbønn er en hjelp over landegrenser

som verken krever tollklarering,

valutatransaksjoner eller visum.

Men den krever hjerter med tillit til

den himmelske Far, og dessuten en

viss porsjon bønnedisiplin. Slikt har

misjonsfolket erfaring med. Nå ligger

oppgaven og privilegiet ferdig:

be vedholdende og inderlig for ”Den

evangelisk-lutherske menighet i

Lovozero-området”!

”Be og arbeid!” lyder et gammelt

kirkelig slagord. Både støttespillerne

rundt om i Norge og våre trofaste

medarbeidere på Kola har gjort det.

Bare de himmelske regnskapsbøker

vet hvor mange tusen mil våre medarbeidere

har kjørt, hvor mange bønner

som er bedt på begge sider av lande-

Forbønn

er en hjelp over

landegrenser

som verken

krever tollklarering,valutatransaksjoner

eller visum.

grensen, hvor mange ganger vår misjonær

Sigfred Giskegjerde og prest

og predikanter har delt ordet fra Jesus

Kristus gjennom taler og vitnesbyrd.

Kanskje har de ikke alltid tenkt at det

var så storveis og så viktig. Men nå

bærer det trofaste slitet frukt!

Selv om menigheten i Lovozero/

Revda nå er stiftet og en milepæl

er nådd, er Samemisjonen slett ikke

kommet i mål med sin

oppgave i det østsamiske

området. Men omgivelsene

for vårt arbeid har

forandret seg. Der vi før

samarbeidet med Murmanskevangelisk-lutherske

menighet om et (indre-

)misjonsframstøt inne på

tundraen, skal vi nå samarbeide

med en menighet i

Lovozero-området, en menighet

som står på egne

ben. Nå skal vi ha fokus på å støtte

denne menigheten så den vokser til

et modent menighetsliv, som en aktiv

del av Den ingermanlandske evangelisk-lutherske

kirke i Russland.

Arbeidet vårt i Lovozero og Revda

vil ikke bli det samme som før. Nå

er det nødvendig å gjennomgå våre

strategier og målsettinger med tanke

på å nå videre i misjonsarbeidet. Vi

må spørre oss selv hva som nå presser

mest på med tanke på frelse for

samer og mennesker av andre folkeslag

på Kola. Og se nøye etter om det

ligger nye gjerninger ferdige for oss

som ønsker å være Herrens munn og

hender i de nordligste traktene av Europa.

Thor Henrik With

ass. generalskretær

3


4








































Samenes Venn


Samenes Venn


Stig opp på høge fjellet,

du Sions gledebod!

Lat røysta ljoma,

Jerusalems fagnadbod!

Lat røysta ljoma, reddast ikkje!

Sei til byane i Juda:

Sjå, der er dykkar Gud!

Jes.40,9



















































Tekst: Ole Ø. Gjerde

Ill.: Frode Kalleland

































5


6

Det er en glad, men sliten, Sigfred

Giskegjerde som sier dette til Samenes

Venn. Helgen 17.-19. november

organiserte han og medarbeiderne

seminar i Lovozero under temaet

«Vår kirke, vårt fellesskap». Et av

spørsmålene som ble stilt i plenum

var: Er det ønskelig med en egen menighet

i Lovozero/Revda? Svaret fra

de mer enn 70 deltakerne var et klart

og rungende: JA!

Søndag 19. november ble en komité

valgt som skal arbeide med å få

offisiell registrering og godkjenning

for etableringen av «Den evangelisk-

Samenes Venn

Milepæl for Kola-arbeidet

–Vi er veldig, veldig

glade for at mer enn

10 års arbeid nå har

munnet ut i en egen

menighet her i Lovozero.

Det er en milepæl i

Samemisjonens arbeid

på Kola.

lutherske menighet i Lovozoro-området

(DelmiL).

–De fire i komitéen skal sammen

med pastor Aleksander Voltsjok foreta

den juridiske registreringen av vår

menighet, smiler Sigfred.

Av Oddvar

Almelid

Foto: NSM Kolaarbeidet

Rundt 70 stk deltok under

kirkehelga i Lovozero.

Tett program

De vel 70 deltakerne på seminaret

kommer fra Lovozero og Revda, na-

I løpet av kirkehelgen ble det avholdt flere seminarer. Det var diakoni, liturgi,

barnearbeid, fellesskap og vennskap. Bildet er tatt inne i lavoen utenfor

Samemisjonskontoret, og her er det både vennskap og måltidsfellesskap.


obyene som begge ligger innenfor

storkommunen Lovozero. Det er her

Samemisjonen har hatt sitt lokale engasjement

de snart 11 årene Sigfred

Giskegjerde har vært vår utsending.

Flere av de nær 30 som skrev seg

inn som medlemmer i DelmiL, har

samisk bakgrunn og hører med i fellesskapet

som har hatt faste møter og

gudstjenester i Samemisjonens hus i

Lovozero. Helgen ble avsluttet med

nattverdgudstjeneste, hvor Aleksander

Voltsjok forrettet. Det var en egen

stemning i forsamlingen da dette ble

den første gudstjenesten som selvstendig

menighet.

Lange tradisjoner

Ved neste synoderådsmøte vil DelmiL

søke å bli opptatt som medlem

i Den ingermanlandske evangelisklutherske

kirke i Russland, som den

formelt heter. I Russland har den

evangelisk-lutherske kirke lange tradisjoner.

Initiativet til å starte DelmiL

kommer fra pastor Voltsjok i den

evangelisk-lutherske kirken i Murmansk

og biskop Arre Kugappi.

Samenes Venn

–Tidlig på 1900tallet

var det 28

lutherske menigheter

på Kolahalvøya,

men kilder

viser at disse

hadde røtter helt

tilbake til 1500tallet.

Det er derfor

helt naturlig at

bekjennelsesskriftene

som ligger til

grunn for den lutherske

kirke i Russland,

også inngår

i forfatningen for

Den evangelisklutherske

menighet

i Lovozero-området,

mener Sigfred.

Trenger forbønn

–Den nystartede menigheten trenger

mye forbønn! Be om Guds velsignelser

over menigheten og for pastoren.

Be om at Guds Ord må ha fremgang

og at vi må få nå inn til enda flere

mennesker her i Lovozero og Revda,

Stort og historisk for Samemisjonen

Generalsekretæren tenker tilbake til

1993 da landsmøtet ble utfordret av

en svensk sørsame om å starte opp

arbeid blant samer på Kola-halvøya:

–Det var ikke akkurat et spenstig

vedtak vi gjorde på det landsmøtet.

Vi besluttet at vi ville «undersøke

mulighetene for å etablere et arbeid

blant samer på Kola». Det vi ser nå,

er at vi har maktet å forkynne evangeliet

slik at det har slått rot i folket,

mener han.

Siden oppstarten i 1995 har 50 personer

i Lovozero og Revda blitt døpt

eller konfirmert. Disse årene har

Samemisjonen hatt kontakt og samarbeidet

med Murmansk evangelisklutherske

menighet og støttet menigheten

økonomisk.

–Jeg vil oppfordre våre støttespil-

lere til å be for den nye menigheten,

og særlig for pastor Alexander Voltsjok.

På lengre sikt ønsker vi å ha en

egen pastor i Lovozero og Revda. Vi

trenger å be om

at Guds tidsplan

må lykkes

også i dette,

påpeker Gamlemshaug.

Protokollen for konstitueringen av den nye menigheten

skrives under.

oppmuntrer han.

Menigheten vil drive sitt arbeid

basert på Bibelen og bekjennelsen.

DelmiL vil legge vinn på

å fremme de forskjellige språk og

kulturer som finnes i regionen. Ved

etablering av den nye menigheten

er både samer, russere og nordmenn

skrevet inn som medlemmer.

–Kola-toget har hatt større fart og flere vogner enn vi først antok. Jeg er veldig

glad med tanke på det som har skjedd, sier Magne Gamlemshaug.

”Kom, for alt er ferdig!” Pastor Aleksander

kunne invitere til den første

nattverdsfeiringen i den nye menigheten

i Lovozero


8

Samenes Venn

Sparer 70.000 på ny mast

Dei fyrste

famlande

steg til vérs.

Dette er ikkje ein terrorist, men Leif Petter Grønmo

som er sikringsklarert for masteklatring.

Jan Ove Krutvik, redaktør Radio

DSF

Det vart ein lang dag på fjellet,

men då radiosignala vart kringkasta

ut i mørkret, kjente vi

ikkje anna enn glede. 70.000

spart i året utgjer ein stor skilnad

for Radio DSF.

Radio DSF byrja i fjor arbeidet

med å byggja eit eige sendenett.

Før påska i år vart den fyrste

masta reist på Ganešvarri,

kring 10 mil ned Tanadalen

frå Karasjok. Måndag 30. oktober

var det Rassegalvarri

i Kautokeino som skulle få

ei ny mast.

Strålande sol, blå himmel

og kvit snø var ei

fin ramme for ein dag

på fjellet. Med varme

klede vart ikkje kulda

noko problem heller,

kanskje bortsett

frå då Alf Kristian

Tellefsen måtte av

med votten for å

få gjennomført eit

intervju med GLR,

Kautokeino Lokalradio.

Radio DSF

har inngått ein

leieavtale med

Nord Troms

kraftlag, og

slapp dermed

å reise ei heilt

ny mast. I staden

skulle vi

forlenga ein

påle kraft-


Her kan

du sjå

Norkring si

mast i bakgrunnen.

Etter kvart

går det unna

berre så snøføyka

står.

TUSEN TAKK

Radio DSF vil nytta høvet til å takka

alle som har vore med og støtta

oss. Vi er veldig takksame for alle

som har bedd for oss tilsette, og for

programma. Radio DSF er ei viktig

røyst ut over vidda. Gjennom

Radio DSF får lyttarane Guds Ord

Samenes Venn

laget hadde frå før. Leif Petter Grønmo vart utropt til klatreekspert,

og etter nokre prøvesteg så forsvann han opp i høgda.

I tillegg til oss tre som er tilsette i Radio DSF, hadde vi fått forsterkingar.

Frå Kautokeino kom Anders Sokki, og frå Masi kom Klemet

J. O. Hætta og Klemet Gaup. Pålen vi skulle forlenga, var kring 15

meter, og med sendar og eit ekstra røyr kom vi opp i 20 meter.

Det skulle vera høgt nok. Likevel var det spanande om alt verka då

utstyret var på plass. Då vi fekk stadfesta at signala gjekk ut, og at

alt verka, var gleda stor. Større skulle ho verta. Dagen etter skulle

Leif Petter Grønmo til Tromsø. Den strakaste vegen går gjennom

Finland og Sverige. Den

dagen kom den eine meir

oppløftande meldinga frå

Leif Petter etter den andre.

Til slutt kunne han melde at

han hadde høyrd på Radio

DSF i to EU-land, i svensk og

finsk Karesuando. Då var eit

halleluja på sin plass!

I 2005 betalte Radio DSF

heile 360.000 kroner i leige

til Norkring for å få ha

sendarar i deira antenner.

Det er klårt at dette er mykje

pengar. Difor har Radio

DSF som mål å byggja eit

eige sendenett i Indre-Finnmark.

Dette vil gjera at Radio

DSF går betre, og dermed

treng mindre pengar

frå hovudkontoret. Dette vil

spare store pengar for misjonen

óg. Berre på denne

eine masta på Rassegalvarri

sparar Radio DSF 70.000 kroner i året. Slike summar gjer at motivasjonen

er god. Det er jo bra sidan vi vonar å få satt opp eigne

master på Algasvarri i Tana og Iškuras i Karasjok óg.

kvar dag. Det gjeld om ein er ute

på vidda eller heime i bygda. Alt

som trengs er ein radio.

Vi er óg særs takksame for alle

som har støtta radioen økonomisk.

Som ein radio utan reklame

Leif Petter kom

heldigvis ned att

i god behald.

eller bingo, er gåver frå lyttarane

ei viktig inntektskjelde. Vi rettar

ein spesiell takk til krinsmøtet i

Trøndelag, og kyrkjelyden i Karasjok,

som har gjeve oss ein kollekt

kvar.

9


10

Samenes

Venn

Juovllat 2006

Julen 2006

Samenes Venn

Elen Sara S. Moen 75 år

Radio DSF vil gratulera Elen Sara S. Moen med overstått 75-årsdag! Den

store dagen var 6. november, men kom ikkje med i føre utgåve av Samenes

Venn. Elen Sara har vore tolk for Samemisjonen og Radio DSF i mange år,

og er framleis aktiv i tenesta. Vi i Radio DSF er svært takksame for at vi

har folk som stiller opp og hjelper oss! Gratulerer med overstått bursdag frå

oss i Karasjok. Lihkku beaivvin!

Det skjer …

… i Stavanger krets

Søndag 7. januar kl.14.00: Nyttårsfest på Nordlys. Tale: Einar Sunde. Sang: Rolf Breivik og

Einar Sunde. Musikk: Heidi og Kristine Gudmestad.

12.-14. januar: Ungdomsleir på Nordlys fra 8.klasse og opp. Pris kr.390,-.

Fredag 2. februar kl.19.30: Basar på Varhaug misjonshus.

9.-11. februar: Vinterleir på Nordlys for 1.-4.klassinger. Pris kr.340,-.

16.-18. februar: Vinterleir på Nordlys for 5.-7.klassinger. Pris. kr.370,-.

Juleheftet 2006

kan bestilles enten på ditt kretskontor eller direkte fra hovedkontoret (tlf. 73 87 62 50). Hjelp oss å få

heftet ut! Da er du med på å spre et budskap og finansiere et misjonsarbeid. Prisen er kr.45,- pr. stk.

Av innholdet nevner vi: * Bøye Vigdal er en engasjert praktiker * Morten Alsvik har skrevet andakt *

Hvordan elever fra Varden skole i Troms opplevde møtet med jevnaldrende på Kola * Lisbeth Ravna

Strømsnes ser tilbake på barndommen * Idar Reinås gikk på Den Samiske Ungdomsskolen * Reiser

til Kautokeinos Østfjell i forskjellige tidsepoker * Fortelling om en dukke på langtur * Fortelling om kal-

lets kvaler * Hvem var egentlig sunnmøringen Adolf Steen?

DET GÅR FINT AN Å BRUKE JULEHEFTET SOM EN JULEGAVE!

Vi tror også at det er ganske lettsolgt. Bare prøv! Ta en telefon eller send inn slippen.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Til Norges Samemisjon, Kongens gt. 14 B, 7011 Trondheim

Send meg _______ stk av Samenes Venns Julehefte 2006. Navn: _________________________________________

Adresse: ___________________________________ Postnr. og sted: ____________________________________


Det er no eitt år sidan eg fyrst fekk

smaken på indre Finnmark. Gjennom

dette året har eg vorte kjend med

Samemisjonen, både i Finnmark og

på Kolahalvøya. Eit av kjenneteikna

til Samemisjonen her nord, er dei

tradisjonsrike vinterstemna som vert

held gjennom dei kalde vintermånadene

januar, februar og mars. Idet dei

etterlengta solstreifa igjen møter oss,

samlar folk seg i hus og hytter for å

høyra Guds Ord. Mange opnar heimane

sine og ber familie, vener og

naboar inn til seg. Det er ikkje berre

glimtet av sol som set mot i folk, men

og glimtet av himmel Guds Ord gjev

oss.

Lat oss halda urokkeleg fast på vedkjenninga

av vona, for han som gav

lovnaden, er trufast (Hebr 10, 23) .

Sjølv kjem eg frå Nordmøre og er godt

van med husmøtetradisjonen. Det var

ekstra stas å vera med på møte når ein

skulle heim til folk. Mest av alt fordi

då vart det så triveleg, med god mat

og prat etter talen, kan hende vart det

tid til leik og. Husmøte er gode minne.

Truleg hugsar eg det slik, av di

det sette mot i oss. Det er viktig med

aktivitet i bedehus og forsamlingar,

men kanskje er det lettare å setje mot

i kvarandre i heimane. Dørterskelen

er lågare, låtten sit lettare og frimodet

er større i heimen. Eg vil oppmoda

alle til å be sin familie, sine vener og

naboar inn til seg – for å setje mot i

kvarandre, slik at ein kan oppgløde

kvarandre til kjærleik og gode gjerningar

(Hebr 10,24) .

Sjølv fekk eg gleda av å vera med

på husmøte i barndomsheimen min

på Lesund i byrjinga av november.

Denne gongen var det Jan Ove og eg

som sto for regien. Vi synte bilete og

fortalde om arbeidet Samemisjonen

gjer i indre Finnmark og på Kola.

Samenes Venn

Set mot i kvarandre!

Eg er stolt av Samemisjonen. Det har eg all grunn til å

vera, for Samemisjonen gjev folk eit glimt av himmel.

Takk til Samemisjonsforeninga, med

Gudbjørg Melland i spissen, som tok

i mot oss! Det er godt at nokon vil

høyre, det er stort å få fortelja om det

ein har sett og opplevd. Samemisjonen

gjer eit fantastisk arbeid som ein

Husmøte på Finset, Nordmøre.

Tekst:

Margaret Krutvik

Foto: Jan Ove Krutvik

verkeleg vert glad i og vil at andre og

skal få ta del i. Samemisjonen bergar

ikkje berre liv her på jorda, men og

for æva. Det er eit privilegium å få

vera med!

Husmøte hos Marit

Ragnhild Hætta

Bæhr i Kautokeino.

11


12

Når sommeren er på hell, dagene

blir kortere og nettene lengre, da går

det mot høst og misjonsmessetid i

Oslo og Romerike krets. Men forberedelsene

er begynt for lenge siden,

ja, faktisk allerede ved avslutningen

av forrige messe ble det noe igjen

som ble lagt til side med tanke på

en ny messe. Og fra da av har den

vært inn og ut av tankene til en del av

de som har ansvaret for dette årlige

foretaket.

På sommeren sørger kretssekretær

Carl Johan Johnsen for å sende

ut loddbøker til alle foreningene og

kontakter som er spredt utover hele

kretsen. Mange lodder skal selges og

det er viktig å komme tidlig i gang.

Ellers er det mange ting som skal

planlegges og legges til rette fra år til

år for å få gjennom dette for oss store

arrangementet. Til tider vet jeg at

hele kretssekretærfamilien har vært

med på dette.

Begynnelsen

Det hele begynte i det små ”for lenge

siden” da Gunnar Treidene og Olav

Sunnset var primus motorer i kretsen

– rundt på 80-tallet. Stedet de første

årene var Fagerborg Menighetshus i

Oslo, og resultatet ble så godt at det

ble en årlig tradisjon ut av det. Senere

ble det flyttet ut av Oslo til flere av

bedehusene i Østfold: Rokke, Rakkestad,

Varteig, Lahellemoen, Hauges

Minde og Rekustad. Det ble også en

egen lotteri-messe i tidligere Romerike

krets på Gjerdrum.

I tillegg til alt som har med lodder

og økonomi å gjøre, blir det også en

feststund med samling om Guds ord,

tale og sang.

I de første årene var alltid dagen for

messa lørdag før allehelgenssøndag,

og med predikantbesøk som deltok

i Varteig kirke ved gudstjenesten på

allehelgensøndagen, som var Samemisjonens

dag i denne menigheten.

Samenes Venn

Misjonsmesse i Østfold

Etter hvert ble dagen flyttet til en

lørdag tidligere på høsten og navnet

endret fra julemesse til misjonsmesse.

I år var stedet Rekustad bedehus

og dagen 7. oktober. Været er også

viktig på en slik dag, og i år var det

grått ruskevær, men mange fant likevel

veien til messelokalet. Vi må ikke

glemme at mange av disse trofaste

støttene våre er kommet godt opp i

årene, og at det derfor ikke er like lett

å ta seg ut i all slags vær.

Men da tiden for åpning av mes-

Tekst:

Bøye Vigdal

Foto: Carl Johan

Johnsen

sen var kommet, hadde mange funnet

sin plass så det begynte å fylles

i lokalet. Kretssekretær Carl Johan

Johnsen ønsket velkommen. Fellessangen

”Navnet Jesus” ble sunget og

kretsformann Bøye Vigdal åpnet med

å dele Guds ord.

Og så var det hele i gang. Flere lodder

skulle selges i bøkene, årer skulle

selges og trekkes på, fine håndarbeider

var til salgs. I tillegg var det

grønnsaker fra Vestfold. I Sandefjord

hadde de kvelden før hatt sitt årlige

høstmarked med Gunnar Treidene i

spissen og mange trofaste medhjel-


pere. Noe blir som regel til overs og

det blir tatt med over til oss.

Da vi var kommet godt i gang,

oppdaget jeg to nye, ukjente ansikter

i forsamlingen, og tenkte at dem må

jeg hilse på. Det viste seg å være et

ektepar som hadde flyttet inn i nabolaget.

De hadde hørt messa vår kunngjort

på nærradioen og måtte se hva

dette var for noe. Det ble en koselig

prat og de ønsket mer kontakt, så nå

håper jeg å få dem med i foreningen

vår her på stedet.

Kaffe, kaker og rundstykker serverer

vi gratis, så folk koser seg og

får tid til å prate innimellom alt som

skjer. Årene blir solgt unna i flere

omganger og mange blir lykkelige

eiere av fine gevinster, stort og smått.

Veldig mange er også flinke til å gi

gevinster til lotteriet. Kretssekretæren

er raus med antall gevinster på

hver omgang til stor begeistring for

heldige vinnere.

Trekkingen er også preget av at

mye forandres i hverdagen vår. Ingen

rasling av kuler i treskrin eller trekking

av lapper fra en bøtte. Nei, nå

skjer det med elektronisk trekkeapparat

– bare et trykk på en knapp og

et nummer vises i displayet. Fort og

effektivt.

Klokken nærmer seg 15.00 og Blåkorsmusikken

fra Sarpsborg kommer

for å synge for oss. Men før det må

de selvsagt få anledning til å være

med på en åreomgang. Da åresalget

etter hvert er over og loddbøkene fyl-

Samenes Venn

les med navn, er det tid for en stille

stund – misjonssamlingen vår. Kretsformannen

leder, vi synger sammen

og Blåkorsmusikken synger for oss,

og vi blir ført inn mot livets store

mysterium: Møtet mellom Gud, den

hellige og nådige – og oss syndige

mennesker.

Predikanten er en frimodig ungdom

fra Rolvsøy som heter Håvard

Kirkeng. Han er også en som støtter

Samemisjonen og vil gjerne være

med å dele Guds ord med oss. Han

har også tidligere vært med oss i

foreninga og holdt andakt og sunget

sammen med sin kone. Nå deler han

ordet med oss fra 1.Johs.4,1 – om

å prøve åndene så vi kan forstå hva

som er av Gud. En alvorlig påminnelse

til oss, Guds barn.

Etter at misjonssamlingen er over,

står noe av det viktigste igjen: å trekke

på alle bøkene og kakelotteriet

med mange flotte kaker og fruktkurv.

Kretssekretæren har ”juksa litt” og

trekt loddnummer i pausen, så nå er

det bare å trekke boknummeret. De

fleste gevinstene blir delt ut på stedet,

men noen må tas med inn til Oslo eller

over fjorden til Sandefjord-distriktet,

og noen helt ned til Brevik (Oslo og

Romerike krets er stor i utstrekning).

Snart er det hele over og kretssekretæren

og kretsformannen kan etter

en foreløpig oversikt glede seg

over et godt resultat og takke alle

som har bidratt til dette. Vi avslutter

dagen med å be Fadervår sammen,

lyse velsignelsen og til slutt synge

”Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte”.

13


14

Samenes Venn

Anne Grethe Mathisen


telefon om at Anne Grethe Mathisen

fra Sørreisa var gått bort. Tidlig om

morgenen 21. oktober la hun ned

sin vandringsstav, 83 år gammel.

Budskapet om hennes bortgang

fylte oss med oppriktig sorg, og vår


sine familier, som hadde fått sorgens

smerte å bære.

Anne Grethe var et elsket og aktet

menneske langt utover sin nære

familiekrets. En edel personlighet

med en smittende glede, og med

omsorg for medmennesker både i

nærmiljøet og i det fjerne. Hennes

glede var dypt forankret i en sunn og

fruktbar Kristus-tro.

En naturlig konsekvens av denne

tro og medmenneskelige omsorg ble

misjonens store sak både her heime

og på misjonsmarkene. Hun var en

bæresøyle i stedets misjonsforening

og menighetsliv.


til minne

være innom dette lune hjemmet på

Gottesjord, både mens hennes mann

Kalle levde, og senere. En gikk alltid

ut derfra bærende med noe godt i sitt

sinn. Sårt er det at de ikke lenger er

der.

Den 27. oktober ble hun begravet

fra Tømmervik kirke. Det ble en


minnes mange varme ord fra familie

og venner. Anne Grethe hadde

nærkontakt med sin Gud i bønnen.

Gripende var det da barnebarna stilte

opp ved båren og sang: ”Det er makt

i de foldede hender”.

”Gammel-presten” Ole Bekkelund

talte ut fra Salmenes bok 121,1-2:

”Jeg løfter mine øyne opp til fjellene.

Hvor skal min hjelp komme fra? Min

hjelp kommer fra Herren, himmelens

og jordens skaper.”

Grunnet Anne Grethes

misjonsengasjement var det

naturlig at det i stedet for blomster

ble anledning til en misjonsgave,

som ble delt mellom Det norske

Misjonsselskap og Samemisjonen.

Etter at søstrene Eliassen sang

”Deilig er jorden”, ble kista båret ut

av kirka til de vidunderlige tonene av

”Den hellige stad”, vakkert framført

av kantor Ivar Eliassen.

Avskjedens sorg og smerte ble fylt

av det evige håps glede ved Jesus

Kristus. Dette passet så godt som

avskjed, for Anne Grethe var glad i

håpets evangelium. ”Dette som vi har

som anker for sjelen, et som er trygt

og fast og når innenfor forhenget,

hvor Jesus gikk inn som en forløper

for oss,” står det i Hebr.6,19-20a. ”Ja,

salig er den som når alt farer hen, har

Jesus og himlen igjen.”

Med Anne Grethe har vi her i

kretsen på ny hatt et smertelig tap av

en trofast forbeder og misjonsvenn.

I takknemlighet lyser vi fred over

Anne Grethe Mathisens minne.

Tordis og Arthur Olsen

Sangen min

Ånd fra himlen, kom med nåde

En av mange salmer jeg er glad

i, er Ӂnd fra himlen, kom med

nåde”. Hele salmen er en bønn i

tre vers. Ta fram salmeboka og

syng den, og du skal få kjenne

gleden av Herrens nærvær.

Ånd fra himlen, kom med nåde,

kom med liv og lys her ned!

La din guddomsmakt nå råde,

gjør oss vis til salighet!

Livets ord må du forklare,

så det virker hva du vil.

La oss her dets kraft erfare,

fyll vår sjel med hellig ild!

Herre Jesus, du vår glede,

kom med legedom og fred!

Tal til oss som er til stede,

om din store kjærlighet.

Kom til hvert bedrøvet hjerte

som på syndens byrde bær,

før dem ut av angst og smerte,

tal din fred til sjelen her!

Hør vår bønn, all godhets giver,

Fader, Sønn og Hellig Ånd!

Du som var og er og bliver,

rekk nå ut din allmakts hånd!

Kom til gamle, kom til unge

i din kraft og med din fred!

Så skal vi med jubel sjunge:

Herren er på dette sted!

Beste hilsen

Astrid Sørensen

Julegaven som varer hele året

Abonnement på Samenes Venn

Bestill i dag og vi ordner innpakning og forsendelse


Samenes Venn

Mange bruker å besøke graven til en kjær avdød i julen – kanskje

spesielt på julaften og nyttårsaften. Skikken med å sette lys på graven

har også grepet om seg, og det er vakkert når kirkegården er et hav av

levende lys mot den mørke himmelen.

Liv Ellen Johnsen fra Vestertana har gitt ut en diktsamling som heter

”Kildevann fra lysets land”. Fra denne gjengir vi diktet

Ansvarlig redaktør:

Generalsekretær

Magne Gamlemshaug

Redaktør: Rigmor Hølmo

ADRESSE:

Samenes Venn

Norges Samemisjon

Kongens gt. 14 B

7011 Trondheim

Tlf. 73 87 62 50

Fax: 73 87 62 60

e-post:

hovedkontoret@samemisjonen.no

Web:

http://www.samemisjonen.no

ABONNEMENT:

11 nr. pr. år

Ordinær årspris: kr. 250,-

Til utlandet: kr. 300,-

For kontingent:

Konto nr.: 3000.15.18565

For offer og gaver til

misjonsarbeidet (også skattefrie):

Konto nr.: 3000.15.18530

Guds lille fugl

Ved din grav vi står i lag

på vår Frelsers fødselsdag.

Ett lys for deg vi tenner,

mens savnet vi erkjenner.

Et svakt vinddrag puster lett

over den hellige plett.

Himlens stjerner tindrer klart

- én spesiell stråler bjart.

Minnestunden der er slutt,

når vi går av porten ut.

Vi skal hjem og feire jul;

du blir med som liten fugl …

Samenes Venn Norges Samemisjon

er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske

kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å

utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning.

Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya.

Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og

kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser.

Landsstyrets formann:

Arvid Nilssen

Hillerenvn. 60

5174 Mathopen

Tlf. 95 77 37 75 Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

Hei! Du husker vel at gavekort er en alternativ

julegave til den som har alt …?

15


Hør nå godt nytt som på jorderik hendte,

hvorom det tales og synges så vidt.

Dette er dagen som Herren oss sendte,

hvoretter fedrene sukket så titt.

Under er skjedd,

frelsen beredt,

la oss da frydes og gledes derved!

Konger og fyrster har hjertelig lengtet

etter å skue den herlige dag

da de den Frelser, som lenge var ventet,

selv skulle se til sitt hjertes behag.

Tiden dog gikk,

aldri de fikk

Kongen å se for sitt jordiske blikk.

Men vi som lever, vi må oss vel fryde

for vi kan synge av hjertet i tro:

Herren for oss lot sin himmeldør bryte,

Herren er kommet blant folket å bo.

Herren er nær,

Herren er her,

vi kan ham se slik han sannelig er.

Velsignet jul!

B-PostAbonnement

Hør nå godt nytt

Vokt deg, du djevel, hva råd kan du lage,

hvem vil du stevne? Se, Kristus er født!

Hvem vil du nå for vår Herre anklage,

vet du ei Kristus er kjød av vårt kjød?

Er det da så,

hva står vel på?

Kristus kan tusene djevler motstå.

Vær da velkommen, bror Jesus, vår kjære,

vær da velkommen i menneskekjød!

Ingen så høyt vil vi takke og ære,

ingen som fødes av moderens skjød.

Tusen god takk,

tusen god takk,

til deg, velsignede, løftes vår takk.

Petter Dass 1698

Buressivdniduvvon juovllat!

More magazines by this user
Similar magazines