«Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, Herren gir ... - DFEF

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge 

Nr. 10 november 2007 Årgang 103 

«Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, Herren gir meg stor kraft. 

Nå kan jeg le av mine fi ender, for jeg gleder meg over din frelse» 

(1. Samuels bok 2:1)

Redaktør: 

Leif Frode Svendsen 

Kvartnesveien 20 

4276 Vedavågen 

Mobil: 480 03 520 

E-post: dgb@dfef.no 

leif.f@dfef.no 

Portrettet Pastor Bazan 

Evangelisten i Recife 

Patrick Koeppel var fi re år da Berlinmuren falt og Øst-Tyskland ble gjenforent med 

Vest-Tyskland. I dag er han elev ved tjenestelinjen ved Smyrna Bibelinstitutt og 

ungdomsleder i Knoffsgate, Drammen. Les om den høykirkelige ungdommen som i 

dag er fri i Kristus! 

LES MER SIDE 6 OG 7 

Bryllup i Bergen 

Kjærlighet ved første blikk! Lillian 

Lundemo Berntzen og Arnt-Ove Villand 

Henriksen ble plukket ut til å gifte seg på 

messen «Det gode liv» i Bergen. Bjørn 

Olsen, tidligere pastor i Fløenbakken, 

viet det lykkelige paret. 

LES MER SIDE 18 

Misjons- og Hjemmeutvalget 

Møllergata 40 

0179 OSLO 

Telefon: 23 35 47 50 

Telefaks: 23 35 47 51 

E-post: mhu@dfef.no 

Konto: 8220.02.84050 

Misjonskalenderen: 

Konto: 8220.02.84123 

Misjonskonferansen 

Rapportene forteller om en fl ott 

konferanse i Betel Horten. Nå kunne 

oppmøtet vært bedre, men spesielt på 

fredagen hvor Stephan Christiansen talte 

samlet mye folk. Og positivt; halvparten 

av forsamlingen var unge folk. 


Ekspedisjon/forretningsadresse: 

Olav Magne Bjørnsen 

Rogalandsgt. 32 

4011 Stavanger 

E-post: 

olavmagne@autoreklame.no 

Telefon: 51 52 45 14 

Fax: 51 53 63 36 

Mobil: 907 46 331 

Kontonr: 3000 15 47522 

Misjons- og Hjemmesekretær: 

Harald Elvegaard 

Øvre Grindheim 

5440 Mosterhamn 

Telefon: 53425833 

Mobil: 97583807 

E-post: 

harald.elvegaard@dfef.no 

DGB på nett: 

www.detgodebudskap.no 

Webansvarlig: 

Mats Arild Vedøy 

Trykk: 

Nils Sund Boktrykkeri 

Layoutmedarbeider: 

Johannes Ådnanes 

Kontorsekretær: 

Berit Johannessen 

Høybråtenv. 23K 

1055 Oslo 

Telefon: 22305883 

Mobil: 92089321 

E-post: 

berit.johannessen@dfef.no 

7.–9. februar 2008 blir Forkynner- og 

lederkonferansen arrangert på Solstrand. 

Pastor Francisco Bazan, pastor for 

menigheten Miraklenes Katedral i Salta, 

Argentina, blir med som hovedtaler. Bli 

kjent med Bazan og mer av det som vil 

skje under den spennende konferansen. 


Ånden falt i Betania 

Les om Åndens vidunderlige 

gjerning blant ungdommene i 

Betania Kristiansand. Tent i brann 

ser de nå dusinvis av tenåringer bli 

frelst. Slike rapporter må vi be om at 

Herren gir oss stadig fl ere av. 

Les mer på ungdomssidene 

800 000 mangabibler 

Nytt Livs Lys trykkeriet i Japan har travle tider. Den største ordren for øyeblikket er 800 000 Manga-bibler 

til Uganda. Landet har 8 millioner barn i skolealder, og nå får hver tiende av disse sin egen Manga-bibel. 


Det gode budskap kommer ut 

11 ganger i året. Abonnementsprisen 

er kr. 500,- pr. år. 

Portotillegg kr. 50,- til utland. 

Alle henvendelser vedrørende 

abonnement, betaling og adresseforandring 

skal rettes til 

forretningsfører. 

Innsendt stoff til bladet må 

innkomme den 20. i måneden 

før utgivelse (ca. den 15. i hver 

måned) 

Misjons- og Hjemmeutvalgets 

leder: 

Kjell Ove Tangen 

Magnhildrud Allé 9 

1809 Askim 

Telefon: 69883549 

Mobil: 97517573 

E-post: 

kjell.tangen@ulleval.no 

Forsidefoto: Andrea Lillevik, fra Alta er en av åtte elever ved Smyrna Bibelinstitutt i år 

(Foto: Leif Frode Svendsen) 

Marcelo Jose dos Santos (25 år) er en 

ivrig evangelist som står sammen i 

tjeneste med misjonær Geirr Standal 

i Recife. Les det «rystende» intervjuet 

med gutten som allerede som liten 

måtte ut i arbeidslivet for å brødfø 

sine småsøsken. 

LES MER SIDE 28 -29 

Abonner på 

Det gode budskap 

Tilbud for resten av 

2007 og 2008: Kr. 500,- 

- Julegavetips 

- Gave til ungdommen som er 

fl yttet ut av hjemmet 

- Studenter får bladet til 

1/2 pris 

“Å arbeide for seg selv, er det 

jo ingen glede i. Skaff deg 

noen å arbeide for.” 

Ibsen Henrik 

“Nøkkelen til dyp og varig 

livsglede er et diskret lite ord 

som mange ikke får øye på, 

det heter fortrolighet. Jeg vil 

ha et fortrolig forhold til meg 

selv, til min Gud og til minst ett 

annet menneske” 

Isachsen Karsten 

“Vi blir trette av de gleder vi 

får, ikke av de vi gir.” 

Ukjent 

«Syng med oss» konseptet er blitt en 

kjempesuksess i Norge. På Karmøy samler 

slike sangsamlinger over 1000 mennesker, 

og vi ser at Sanger i Sør fyller opp store 

idrettshaller med folk. Gloria og Bill 

Gaither har sammen med mange venner 

solgt millioner av cd-er og dvd-er med 

gamle, gode, evangeliske «svisker». 

Og helt klart er det noe med disse gamle, 

gode sangene. De fl este er helt klart født av 

Ånden, komponert og skrevet av ærlige og 

hengivne kristne. Ofte er det erfarne, kristne 

sangere og musikere som deltar under slike 

arrangementer, og det gjør jo at vi merker at 

det er åndsfylt og ekte. 

Det er heller ikke tvil om at mange ufrelste, 

spesielt fra 40 år og oppover, trives i disse 

sangmøtene. Det er ofte sanger de er vokst 

opp med, sanger de har et forhold til. 

Settingen er trygg, for du risikerer jo ikke 

noen kraftige, utfordrende, evangeliske 

sannheter. Korte vitnesbyrd om Guds 

godhet preger møtet? 

Men kanskje er det på tide at vi stiller 

oss noen tankevekkende spørsmål rundt 

disse gamle, gode sangene og store 

sangarrangementene? Noen ganger må 

redaktøren kanskje bare stikke «hånden inn 

i et vepsebol»? For de følgende spørsmålene 

vil kanskje «stikke» deg litt? 

Skjer det i dag blant mange kristne en 

avgudsdyrkelse av en spesiell sangstil? Uten 

at du kanskje har tenkt over det: Tror du at 

en spesiell sangstil kan være med å skape 

vekkelse i Norge? Jeg har tro på vekkelse 

i Norge, og tror inderlig bønn og innvielse 

og evangelisk, salvet og utfordrende 

forkynnelse kan være med å skape dette. I 

dette bildet er sang og musikk selvfølgelig 

viktig. Men jeg tror ikke at en spesiell 

sangstil, eller musikkform fra eldre dager vil 

bli brukt i denne vekkelsen. Gud følger ikke 

våre ønsker, men skaper sin egen agenda. 

Jeg lengter etter å se en dynamisk evangelist 

forkynne Guds herlige og forløsende ord 

i storsamlinger i Norge. Hvor den salige 

tryggheten og «diggingen» blir erstattet av 

syndenød blant tilhørerne... Hvor tusener 

blir frelst, og ikke underholdt. 

Skaper ikke Ånden nye sanger i vår tid? 

Jeg synes det er så utrolig kjedelig med 

alle disse kristne sangartistene som gang 

på gang synger inn de «gamle og gode 

nr. 10 november 2007 2 3 

Leder ved redaktør 


Syng med oss? 

sviskene». Vi tror jo fortsatt at oljen fl yter 

og salvelsen er virksom? Jeg tror av hele 

mitt hjerte at Gud vil føde inn nye sanger 

i vår tid, som vil bety like mye for yngre 

generasjoner som «Navnet Jesus» betyr for 

meg og alle andre. Må det bli en bønn at 

Gud reiser opp fl ere kristne som i vår tid 

kan skape sanger og tekster som berører nye 

generasjoner for Jesus. Positivt er det å se at 

fl ere unge mennesker de siste årene har gitt 

ut egne innspillinger, med egne tekster og 

melodier. Og mange av disse sangene har 

ungdommer i vår sammenheng gjort til sine 

egne. 

Som kristne har vi lett for å sammenligne 

det nye som kommer med det som har vært. 

De eldre jødene gråt ved synet av det nye 

tempelet, for det gamle var jo mye fl ottere. 

Jesus hadde en lignelse om vinsekker, og 

poengterte viktigheten av at ny vin måtte i 

nye sekker. «De synger jo det samme om 

igjen og om igjen.» «Dette blir for tynt for 

meg.» I stedet bør vi kanskje gjøre som den 

eldre mannen poengterte: «Jeg hører jo ikke 

alltid hva de synger, men benytter sjansen til 

å prise Jesus og be for dem». 

Hva med yngre generasjoner? 

Statistikk og målinger viser gang på 

gang at de fl este som blir frelst tar en 

bestemmelse før de er 20 år. Hva gjør vi 

som kristne i forhold til dette? Jo, vi bruker 

masse ressurser på å samle folk over 40 

år for å høre på salvede sanger fra lang 

tid tilbake. Ofte har de ikke-kristne som 

kommer hatt utrolig mange muligheter til 

å ta en bestemmelse for Jesus. Gang på 

gang dukker de opp på våre «ufarlige» 

arrangementer. Kanskje det er på tide med 

en kursendring, hvor vi begynner å satse 

på vekkelse blant yngre generasjoner? 

Må innrømme at jeg liker variasjon, og 

har ikke noe imot at 20 åringer synger en 

gammel, god sang i et møte. Men når de 

blir helt ensporet i den gamle stilen, blir 

de som fremmede blant ikke-kristne i sin 

egen generasjon. Og vi vil vel nå de nye 

generasjonene? 

Nei! Vi trenger større variasjon i sang og 

musikk i våre menigheter, og trenger en 

kraftig dreining mot yngre generasjoner og 

ufrelste i forhold til sang og musikk. Og 

kanskje er det på tide at vi igjen løfter fram 

evangelistens tjeneste og forkynnelsen av 

Guds ord?

Roy Wareberg 

Aktuelt Synspunkt: 

Roy Wareberg 

Den musikalske 

tilbedelsen har stor plass 

i Bibelen 

Lovsang og tilbedelse 

har vært en del av 

Gudsdyrkelsen omtrent 

så lenge det har vært 

organiserte gudstjenester 

(både i GT og NT). 

Bibelen legger veldig 

stor vekt på selve 

tilbedelsen og minner oss 

stadig om at tilbedelse 

er selve fundamentet for 

forholdet mellom oss og 

den allmektige skaper, 

himmelen og jordens 

Gud. Guds ord viser 

oss også i svært mange 

bibelsteder at sang og 

musikk er en integrert 

del av vår tilbedelse i de 

offentlige samlinger. 

Cristine Ek 

Samfunnets dreining mot å ha 

mennesket i sentrum smitter også over 

på kirken 

Med det bibelske utgangspunkt og 

dens vektlegging av tilbedelses og 

lovsang er det tankevekkende hvor 

mye fokus vi har hatt på sanger som 

handler om bekjennelser, vitnesbyrdet 

om hva vi har opplevd i Ham, og ikke 

minst innbydelse og omvendelse. 

Utrolig mange av våre sanger har 

”jeget” som utgangspunkt, hva jeg 

har opplevd, hva jeg er befridd fra 

og til, hva jeg lengter etter etc. I 

mange tilfeller har disse sangene en 

stor positiv innvirkning på oss. De 

treffer oss og setter ord på det vi har 

utfordringer med. De er en viktig del 

av undervisningen og oppbyggelsen. 

Det at sang også brukes til å mane 

fram omvendelse, og spiller både på 

ånd og sjel er velkjent. Det gir oss 

ofte en mulighet for å ta det endelige 

steget. 

Så viktige som disse sangene 

synes å være i menighetslivet er 

det overraskende lite kontroverser 

omkring slike sanger. Vi hører lite 

om høye diskusjoner, splittelser, 

store konferanser som diskuterer 

temaet eller debatt i aviser og radioers 

programmer. 

Lovsang har skapt kirkestrid i 

århundrer 

Kanskje vi da skulle spørre oss hvorfor 

har lovsangen som har Gud i fokus, 

alltid skapt uroligheter? Er det fordi 

den faktisk har en større åndelig 

betydning? 

John Dobson en kjent amerikansk 

Reidar Gamst 

Hvorfor har tilbedelsen i de offentlige 

samlinger skapt så mye uro? 

reporter sa engang: ”Verken utroskap, 

porno, abort, fattigdom eller noe annet 

skaper større stridigheter i kirken enn 

diskusjonene om lovsang.” 

Rick Warren sier også at i en 

gjennomsnittlig kirke er det lettere å 

endre teologi enn å innføre lovsang. 

Opp igjennom kirkehistorien ser vi 

også at når tilbedelse ble fokusert på 

skapte det ”bruduljer” helt ifra år 300 

og utover. Vi ser også at i tider med 

forfølgelse eller uro har lovsangen og 

tilbedelsen fått fornyet kraft. Grunnen 

er egentlig enkel. I slike tider er vi 

nødt til å fl ytte fokus fra oss selv og 

omgivelsene og over til Gud for å 

holde ut. Nå er vi med selve kjernen. 

Når vi har sagt at vi skal fl ytte fokus, 

øker åndskampen. Når vi lovsynger 

og tilber får vi dobbel motstand. Vi 

får motstand fra djevelen med åndelig 

trykk. Han vil ikke at vi skal ha vårt 

fokus mot den levende Gud. 

Men i tillegg får vi motstand fra vår 

sjelelige side. Etter syndefallet er vi 

egoister og vil helst at ting skal dreie 

seg om oss. Når vi bekjenner at vi 

tilber Herren, blir det ikke lenger hva 

jeg har opplevd, ønsker, lengter etter 

som blir i fokus. Det som da ofte skjer 

er at mange irriterer seg, og begynner 

å ”saboter” sine egne muligheter til å 

delta i tilbedelsen. Man tenker på at 

sangen er ensformig, repeterende, at 

man skal stå, at man løfter hendene, 

eller andre relativt uvesentlige ting. 

Det tankevekkende er, at mange av de 

samme argumentene mot lovsangen 

brukte man overfor Ambrosius av 

Milano, da ha reformerte musikklivet og tilbedelsen i 

år 385 og Benjamin Keath på 1700 tallet i England, da 

han komponerte noen av de fl otteste tilbedelsessalmene 

vi har i dag. Begge ble forsøkt avsatt og det førte til 

splittelse i kirken. Men begges verk spredte seg ut over 

hele den verdensvide kirken på den tiden og skarer fi kk 

oppleve musikalsk hjelp til å komme inn i tilbedelse. 

Vi er skapt til å tilbe 

Gud har i hele sitt ord utfordret oss til å ha èn Gud å 

tilbe. Han har gitt oss musikk og sang som et verktøy 

og hjelpemiddel for å lettere konsentrere oss og glede 

oss i tilbedelsen. 

Men tilbedelsen er uansett en viljessak og ikke en 

følelsessak. Det ser vi ut fra både salme 34,2, der David 

utbryter, ”jeg vil lovsynge”, mitt i en tid da han ikke så 

noen resultater av salvelsen til Konge. Vi ser det også i 

Ap.gj 16,25 Der Paulus og Silas midt i en følelsesmessig 

traumatisk episode, velger å synge lovsanger. 

Tilbedelse endrer ikke realiteten, men endrer vår forståelse 

av realiteten (skrur på lyset). Vi får altså mulighet for å se 

ting fra Guds ståsted. All kommunikasjon med Gud bør 

begynne med tilbedelse/lovsang, det vises også i Jesus 

eksempler. 

Vi er skapt til å tilbe, rettes den ikke mot Gud, vil vårt fokus 

bli på andre ting 

Oppfordring 

Når menigheten samles enten i lokalet eller i husgruppene så 

syng lovsanger. Syng gjerne sanger som ”Et liv jeg nu eier som 

aldri kan dø”. En fantastisk bekjennelse som vi alltid bør ha 

med i hjertet. Syng gjerne ” Dagen fra Gud er kommen, natten 

nu er forbi”, en sang som er en hel bibeltime i undervisning. Men 

glem aldri lovsangen. Hvis Gud ikke kommer først, er lærdom og 

bekjennelse unyttig. 

”I ekte tilbedelse kjennes Guds nærvær, Guds tilgivelse blir tilbudt, 

Guds hensikter blir åpenbart og Guds kraft frigjort” 

Rick Warren 


M annakornet: 

Guds befaling 

til mor og far 

«Disse ord som jeg byder deg i dag, 

skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal 

innprente dem i dine barn. Du skal tale 

om dem når du sitter i ditt hus, når du går 

på veien, når du legger deg, og når du står 

opp» 5. Mos. 6:6 f. 

Moses var opptatt av å formidle det Gud hadde sagt videre til 

Israels folk. Det var forskrifter om gudstjenesten. Dette var viktig 

for det skulle samle folket ved høytidene. 

Men Gud ga også forskrifter for samlingene i hjemmene, det 

skulle være gudstjenestens viktigste plass. Dette har jødene 

praktisert til denne dag. Det er viktig at vi merker oss dette. Det 

angår oss i høyeste grad. Gud taler til sitt folk. De ord som han 

har gitt oss skal vi innprente i våre barn. Vi skal snakke med barna 

om Gud. Det skal gjøres i hjemmet, der vi samles om måltidene. 

Deretter skal vi også bruke alle anledninger som gis oss til å 

snakke med barna om Ham. 

Legg deg dette på hjertet: De kristnes hjems daglige husandakt 

med bønn og sang, betyr mye mer for Guds rikets vekst og 

utbredelse enn alle våre ekstra-kampanjer som vi iverksetter. Ikke 

at jeg er imot de, på ingen måte, men husandakten i hjemmet er 

uunnværlig. 

Ingen kan erstatte mor og far som har ansvaret for barnas 

kjennskap til Gud og for deres tro på Jesus. De har en hellig plikt 

til å bruke alle naturlige anledninger og snakke med, og lære 

dem grunnen for vår kristne tro. 

Det er de som sier at de vil ikke plage barna med å sitte stille 

så lenge. Ja, dette får vente til de skjønner noe mer! 

At kristne mennesker kan være så korttenkte! Barna har ikke 

vondt av å sitte stille en kort stund. Når de ser at mor og far 

sitter stille, vil de snart lære det samme. Barna skjønner og 

oppfatter mye mer enn det vi er klar over. 

Hellige og gode vaner er karakterdannende. Du kan 

ikke gjøre noe bedre for barnas karakter enn å holde 

husandakt og snakke med dem om Jesus. 

La hver dag krones med en andaktsstund på et plan 

der barna kan være med. Herren har sagt at vi skal 

gjøre det. Gud velsigne deg i denne tjenesten! 

Pastor Gunnar Standal

- Fikk fristende jobbtilbud, 

men valgte Smyrna Bibelinstitutt 

Portrettet / Patrick Klöppel 

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen 

VÅLE: Patrick Klöppel (21 år) kommer 

opprinnelig fra den lille byen Apolda 

i Øst Tyskland. Han er oppvokst i en 

kristen familie, var med på gudstjeneste 

hver søndag og fi kk et naturlig forhold 

til kirken på stedet. Som liten mistet han 

faren sin, men har et nært forhold til 

moren, en bror og besteforeldrene. 

- At du går i statskirken både i Tyskland 

og Norge betyr nødvendigvis ikke at 

du har et levende kristenliv, men jeg 

kom aktivt med i ungdomsarbeidet etter 

Patrick Klöppel tok først et bevisst 

standpunkt om å være med i et 

kristent miljø, og tenkte ikke så 

mye på Jesus. I dag er han elev 

ved Smyrna Bibelinstitutt, med 

praksisperiode som ungdomsleder 

i Knoffsgate Drammen. 

konfi rmasjonen. Du kan gjerne si at jeg 

tok et bevisst standpunkt, ikke for Jesus, 

men for det positive miljøet. Men med 

tiden ble det naturlig å bekjenne seg som 

kristen og ubemerket ”gled” jeg inn i 

troen, forteller den tyske ungdommen. 

I Tyskland står KFUK/KFUM veldig 

sterkt og Patrick kom tidlig med i tensing 

og korarbeid. Før han kom til Norge 

for to år siden var han prosjektansvarlig 

innen bevegelsen for ten-sing i hele 

Tyskland. 

- TEN SING ble i sin tid startet i 

Norge, og derfor kjente jeg litt til 

landet fra før. Flere av vennene mine 

i organisasjonen var veldig opptatt av 

Norge, og derfor var det et naturlig 

reisested for meg. Gjennom mitt arbeid 

i KFUK/KFUM ble jeg kjent med en 

dame som formidlet folk til andre land, 

og på den måten havnet jeg i kirken på 

Torvastad, Karmøy. EU fi nansierte deler 

av opplegget, og jeg hadde tjeneste som 

ungdomsleder, sier han. 

Kjæreste fra DFEF 

Under en ungdomsgudstjeneste i 

Torvastad Kirke ble han kjent med Leila 

J. Rikstad. Hun var med i DFEF Betania 

Kopervik, men ble oppmerksom på en 

plakat de hadde laget om treffet, og 

møtte opp. 

- Det viste seg at vi hadde noen felles 

venner, og ble på den måten kjent 

med hverandre. Jeg var selv i en 

brytningstid og takket ja til å være med 

på møte i Betania. Mitt første møte med 

menigheten var ”helt crazy”, og jeg 

tenkte med meg selv: OK, jeg kan bli 

med på fl ere møter, men vil være veldig 

skeptisk, sier Patrick. 

Heldigvis forsvant skepsisen etter hvert, 

og han begynte faktisk å trives. 

- Her satt jeg ikke bare som en tilskuer, 

men opplevde at kristenlivet mitt ble 

rikere. Jeg hadde spilt på ungdomsmøter 

før, men her opplevde jeg at lovsangen 

og lovprisningen til Gud fi kk en dypere 

mening og innhold, sier han takknemlig. 

Fikk fristende tilbud, men... 

Engasjementet på Torvastad ble avsluttet 

som avtalt i 2006, og Patrick skulle 

egentlig tilbake til Tyskland. 

- Jeg skulle egentlig hjemover, men 

hadde truffet Leila, og takket derfor nei 

til en god studieplass ved en teologisk 

høyskole. På samme tid fi kk jeg tilbud 

om å være ungdomsleder for KFUK/ 

KFUM i Haugesund, hvor alt ble lagt 

tilrette i forhold til lønn og leilighet. Det 

var et veldig fristende tilbud, og det ble 

naturlig å svare ja, sier Patrick. 

Det viste seg i etterkant at Leila hadde 

bedt i løpet av våren og særlig sommeren 

om at Patrick skulle begynne på 

Smyrna om dette var Guds vilje. Hun 

følte ikke det var rett å mase om å gå 

på Smyrna men viste med sitt liv hvor 

livsforvandlende, skolen hadde vært og 

fortalte ofte om de to årene der, 

- Selv om jeg kjente til bibelskolen, 

var jeg skeptisk og trodde skoletilbudet 

ville være alt for karismatisk for meg. 

Motforestillingene stod i kø i forhold til 

skolen, og jeg slo det fra meg, sier han. 

Men så kom DFEFs Sommerstevnet på 

Solstrand i 2005. 

- Allerede i det første ungdomsmøtet 

opplevde jeg at Gud la ned en mektig 

lengsel i meg etter mer av Ham. Og 

det ble en bønn i meg: Gud – vis 

meg hva jeg skal gjøre videre. Siden 

i et kveldsmøte ble det gitt en sterk 

oppfordring om å søke Gud. Du skulle 

komme med alt som tynget deg, som 

var ødelagt. Jeg ropte til Gud, sier 

ungdomslederen. 

Til Smyrna... 

Etter en stund kom det en for han 

helt ukjent forbeder fram til ham, og 

ba fritt og detaljert over den fortvilte 

ungdommen sin situasjon. 

- I et senere møte bestemte jeg meg for å 

slå vilkårlig opp i Bibelen, ba om ledelse. 

Av en eller annen grunn slo jeg opp i 

Johannes Åpenbaring, kapittel to, og 

øynene mine falt på vers 8. Her var et ord 

i fet skrift – Smyrna. Avsnittsoverskriften 

lød: Til Smyrna. Jeg kjente det var noe 

som nappet på innsiden, og Gud hadde 

talt, sier Patrick. 

Han fi kk med seg søknadspapirer 

hjem, men brukte lang tid på å fylle ut 

skjemaene. 

- Etter som tiden gikk, ble det mer og 

mer naturlig at jeg skulle til Smyrna. 

Utfordringene lå i forhold til det 

økonomiske. Jeg fi kk ikke stipend verken 

fra Norge eller Tyskland og hadde ingen 

som støttet meg. Men jeg fi kk fred for å 

gå i tro, og begynte med friskt mot, sier 

Patrick. 

Levde i tro – i Norge! 

Han reiste til bibelskolen med penger 

nok til å dekke den første måneden, men 

ante ikke hvordan han skulle fi nansiere 

resten. Litt barnetrygd fra Tyskland var 

alt han hadde, men dekket ikke engang 

halvparten av alle kostnadene. 

- Helt utrolig, men sant! Måned etter 

måned fi kk jeg nok penger til å betale 

skoleutgiftene. Ved en anledning var det 

en kvinne Patrick kjennte ved KFUM/ 

KFUK sitt hovedkontor i Tyskland som 

oppdagte plutselig 50 euro som låg i 

Bibelen sin. Hun visste ikke hvor de kom 


fra eller hva hun skulle med dem. Da 

hun hørte om Patricks situasjon i Norge 

kjennte hun at pengene var beregnet til 

ham. Du skal få dem, gi meg bare ditt 

kontonummer. To uker etter sjekket 

jeg kontoen, og oppdaget til min store 

overraskelse at det hadde kommet inn 

nær 9000 kroner på kontoen min, sier 

Patrick. 

Han trodde det måtte være en feil, og tok 

kontakt med kvinnen. 

- På vei til banken hadde Gud talt til 

kvinnen om at hun skulle overføre alle 

pengene hun hadde på kontoen til meg. 

Hun hadde 1200 euro, og ble utrolig 

velsignet gjennom å gi denne gaven, 

selv om hun ikke tjente så bra selv, sier 

Patrick. 

Hele skoleåret fi kk han dekket inn, til 

og med skoleturen til Argentina fi kk han 

være med på. 

- Jeg må jo takke alle som har støttet 

meg. Betania Kopervik har vært til stor 

velsignelse, og mennesker som står meg 

nær, sier han takknemlig. 

Nok er nok, eller? 

Selv om året på Smyrna Bibelinstitutt 

hadde vært veldig fantastisk, var det ikke 

så aktuelt å begynne på andre året og 

tjenestelinjen. 

- Flere ganger sa jeg til meg selv at nok 

var nok. Men gav rektor Reidar Gamst 

meg et helt spesielt tilbud. Menigheten 

Knoffsgate i Drammen trengte en 

ungdomsleder, og ville gjerne dekke hele 

året på bibelskolen, hvis det var en som 

var villig. Jeg ble veldig usikker, men 

takket ja til å tale i et ungdomsmøte for å 

bli kjent med arbeidet, sier Patrick.

Elever og ansatte ved Smyrna Bibelinstitutt. 

Øverst fra venstre: Torbjørn Lohne (styreleder og elev), Slotten (administrasjon), Karin Gamst (kjøkken) og Bjørn Bogen (ukelærer). 

Første rekke fra venstre (alle elever): Sølvi, Vasily, Andrea, Patrick og Nina. To elever var ikke tilstede da bildet ble tatt. 

Spent møtte han opp på ungdomsmøtet. 

- Det var en fantastisk opplevelse! 

Ungdommene var aktive i lovsangen 

og kom med friske vitnesbyrd. Så var 

de min tur, og aldri har jeg følt meg 

så fri som den kvelden. En spesiell 

salvelse hvilte over møtet og det bare 

fl øt ut av meg. For meg ble det en 

mektig bekreftelse på hva jeg skulle 

gjøre videre. Det måtte jo bare bli slik. 

Og gjennom det jeg har opplevd de to 

første ukene i ungdomsarbeidet denne 

høsten, ser jeg fram mot dete året med 

stor forventning. Gud vil absolutt gjøre 

noe blant ungdommen i Drammen, sier 

ungdomslederen. 

Etterlysning 

Patrick Klöppel er på jakt etter 

Studiebibelen (fem bind) og Illustrert 

Bibelleksikon. Disse verkene er utsolgt 

fra forlaget og kan kun skaffes brukt. 

Er det noen av leserne som ønsker å 

selge disse verkene? Patrick, som er 

bibelskoleelev, er veldig interessert i å 

få tak i disse. 

Til daglig følger han undervisningen 

på bibelskolen, mens de fl este helgene 

brukes i menigheten. 

- Jeg er jo ungdomsleder, og foruten 

å lede arbeidet, er jeg et bindeledd 

mellom eldsterådet og ungdommene. 

Positivt er det at ungdomsarbeidet har 

en støttegruppe som trofast står med i 

tjenesten, avslutter Patrick. 

Det er veldig inspirerende å treffe 

ungdommer som med alt de har vil tjene 

Jesus på heltid. Husk på han og tjenesten 

i dine forbønner; at Gud må velsigne 

han mektig i tjenesten og gi nåde til 

at han kan vokse i utrustning, nåde og 

kjennskap til Jesus. 

Ta kontakt med Patrick på epost: 

patrick.kloeppel@hotmail.com. 

Redaktøren har et ufullkomment sett av 

Studiebibelen og ønsker også å kjøpe 

dette verket brukt. Det hadde vært fl ott 

hvis noen kunne hjelpe både meg og 

Patrcik. 

(red) 

Smånytt fra 

fjern og nær 

OSLO: 

I Møllergaten 40 veksler en mellom 

bibelskole og bønn og lovprisningsmøte 

på onsdagene. 14. november talte 

Thorvald Kolshus over teamet: 

«Kjærlighetskapittelet og menneskenes 

brudd». På tirsdager fra klokken 12.00 

til 13.00 er lokalet åpent for de som vil 

være med å be en time. Ellers merker 

vi oss at Finn Arne Lauvås taler 25. 

november kl. 11.00, mens Jan Veiby taler 

i Onsdagsbibelskole 28.11 kl. 18.45 over 

emnet: Israel i det profetiske lys. Lauvås 

taler også i møtet 2. desember klokken 

11.00. Les mer på www.m40.no 

Ungdomsvekkelse i Kristiansand 

Tekst: Leif Frode Svendsen 

KRISTIANSAND: ”Ilden” brenner blant 

ungdommene i Betania Kristiansand. Stadig 

KARMØY: 

31. oktober til 3. november underviste 

Folke Steen i kveldsbibelskole felles for 

alle menighetene på Karmøy. Smyrna 

Bibelinstitutt stod for regien, hvor teamet 

var: Legedom til hverandre. 

Ellers har misjonær Jan Bjarne Skrøvje 

talt i møter i Betania Kopervik 

18.–21. oktober. 

Les mer på: www.betaniakopervik.com 

VERDALEN: 

I oktober måned har Sørdalstrioen, Edu 

Mijaescu, Svein Tungland og Olav 

Fjalestad talt i møtene på Ebeneser. Les 

mer på www.ebeneser.info 

VIGELAND: 

Ungdommene på Betania har sin egen 

hjemmeside, hvor du kan bli godt kjent 

med arbeidet. 13. oktober talte Kjell 

Helmikstøl, mens Karl Lindstrøm talte 

uken etter. Les mer på: www.expect.nu 

KRISTIANSAND: 

Betania har en fl ott og oversiktlig 

nye ungdommer kommer til ungdomsmøtene, 

og i midten av oktober var det fem unge som 

ble frelst i et møte. Og siden har det jevnlig 

kommet noen med! Under et skolebesøk 

opplevde også ungdommene fra Betania at 

seks ungdommer bekjente frelse. 

hjemmeside på www.betaniakrs.no. 

Søndag 21. oktober talte James Godlly i 

formiddags- og kveldsmøtet. 28. oktober 

talte Olav Dahl, mens Mikael Järlestrand 

sang. Ellers har menigheten bønnemøte 

både mandag og tirsdag, noe som helt 

klart er til velsignelse! 

LYNGDAL: 

I Betania taler ofte John Vårdal i møtene. 

De støtter misjonsarbeidet til Borghild 

og Eddie Bakke i Spania. Ellers taler 

Jan Bjarne Skrøvje i møtene 2. og 9. 

desember kl. 18.00. 

Les mer på: www.dfefbetanialyngdal.no 

GRIMSTAD: 

Bli kjent med menigheten på www. 

betaniagrimstad.no. Ut fra programmet 

kan vi se at Anton Heggvik talte i 

møte 7. oktober, hvor det også var 

barnevelsignelse og presentasjon av 

nye medlemmer. I stedet for halloweenfeiring 

inviterte Betania barna til 

«Hallo-wi-koser-oss-fest» onsdag 31. 

oktober. Fredag 26. oktober ba Tom 

Roger Edvardsen for syke i et spesielt 

fellesmøte med Filadelfi amenigheten. 


(Arkivfoto: Ungdomsledere i Betania 

Kristiansand) 

Ungdommer fortsetter 

å bli frelst i Betania 

Kristiansand! På et 

ungdomsmøte i midten av 

oktober var det hele fem 

ungdommer som bøyde 

seg. 

Det er virkelig spennende med 

ungdomsvekkelse, og håpet er at ilden som 

brenner i Betania kan spre seg til andre 

ungdomsgrupper og menigheter. 

MOSTERHAMN: 

Over en hel uke deltok Jan Honningdal 

med forkynnelse og lovsang i 

menigheten. 26.–28. oktober var det 

menighetstur til Brandøy på Bjoa. 

Her ble det lagt opp program for alle 

generasjoner. I et møte 28. november 

klokken 18.00 taler Ørjan Johannessen 

Guds ord. 

Les mer: www.sionmoster.no 

VOLDA: 

I Volda har blant annet Kathrine 

Svendsen, misjonær i Hong Kong talt 

Guds ord i oktober. Av andre talere på 

listen: Svend Svendsen, misjonær på 

Sri Lanka, Rune Einarborg og Roar 

Haldorsen Strat. I november vil Rune 

Einarborg og Kjell Arve Tolås virke i 

møtene på Betel. 

Les mer www.betelvolda.info.

Vennene i Moss er veldig fornøyd med fasaden på nybygget. 

Misjonshuset i Moss: 

- River gammelt for å bygge nytt praktbygg! 

Misjonshuset i Moss 

Tekst: Leif Frode Svendsen / Ruben Vea 

Foto: Ruben Vea 

MOSS: Det gamle Misjonshuset på 

Krapfoss, Moss ble rett og slett for lite, 

og tvang på en måte vennene til å tenke 

nytt og større. 

- De tre siste årene har vi opplevd en 

stagnasjon i menigheten, men har ønsket 

vekst. Men lokalet har begrenset oss, og 

når våre egne fyller opp 90 prosent av 

plassene er det ikke så enkelt for nye å 

fi nne en plass hos oss. Du kan gjerne si 

at vi har kommet til en erkjennelse om 

at bygget har hindret oss fra å oppleve 

vekst og videre fart i arbeidet, sier 

Ruben Vea til Det Gode Budskap. Han 

er eldstebror og med i byggekomiteen 

Ruben, her sammen med kona Britt, har 

vært en av pådriverne for å bygge nytt i 

Moss. 

sammen med Tormod Simonsen og Terje 

Martinsen. Noen damer vil også komme 

med etter hvert som byggeprosessen 

skrider fremover. 

Det er cirka 120 tilhørige til 

Misjonshuset i dag, og gjennom uken er 

det mange aktiviteter. 

- Våre formiddagstreff, hvor sang, 

forkynnelse, matservinger og sosialt 

fellesskap er stikkord, samler gang på 

gang fulle hus. I evangeliseringsarbeidet 

er vårt radioarbeid viktig. 

Omsorgsprogrammet når hele Østfold 

og deler av Vestfold, og hver gang 

kommer det inn mange bønne- og 

takkeemner. Det er ikke få innringere 

våre telefonvakter har hjulpet til fred og 

trøst, sier Vea. 

Satser på barnefamilier 

Sammen med en annen eldste, Frode 

Andersen og Jan Thore Gulbrandsen 

har Vea startet opp ”Friends Club” på 

fredager. 

- Dette er et tilbud for barn som har 

begynt i femte klasse og oppover. Ellers 

er søndagsmøtet det mest besøkte i 

løpet av uken. Vi begynner klokken 

17.00, slik at alle i barnefamiliene skal 

ha en mulighet til å dra sammen. Det 

er fast opplegg med ”barneinnslag” på 

15 minutter, og det er utrolig hva en 

barnesang, eller et humoristisk øyeblikk 

formidlet til barn også kan tale til de 

voksne i salen. Vi legger vekt på åpne 

samlinger hvor mennesker med behov 

alltid skal få muligheten til å søke 

forbønn og samtale, sier Vea. 

Ved planleggingen av det nye bygget 

ble det lagt vekt på at her skal alle 

generasjoner trives. 


ble rett og slett for lite 

og tvang vennene til å 

tenke nytt. I stedet for 

å ”pynte” på det 90 år 

gamle lokalet, valgte 

de heller å bygge nytt. 

- I våre vedtekter står det: ”Menighetens 

formål er å forkynne Bibelens budskap 

til mennesker i alle aldre.” Nettopp ”alle 

aldre” er viktig for oss, for vi ønsker 

å fremstå som mest aktuelle for unge 

familier som bor og fl ytter til Moss. Med 

ny sivil fl yplass og stadig kortere reisetid 

til Oslo fl ytter stadig fl ere utover mot 

oss, ønsker vi å være et godt, frikirkelig 

alternativ, sier en optimistisk Vea. 

Har spart opp midler 

Helt siden vennene kjøpte lokalet 

for cirka fem år siden har de tenkt på 

hvordan de skulle utvikle bygget. 

- Siden vi kjøpte har vi bevisst betalt ned 

all gjeld og spart opp en del midler til 

prosjektet. Og i stedet for å oppgradere 

det gamle lokalet, som allerede var 

preget av mye råte i taket og reisverket, 

valgte vi å rive for å bygge nytt. Total 

kalkyle for bygget ligger i dag på seks 

millioner, som vil dekkes inn med 

oppsparte midler (1, 5 millioner kroner) 

og lån (4, 5 millioner kroner). Denne 

kalkylen betinger en del dugnadsinnsats 

i forhold til rivejobben, maling, 

fl iselegging og mindre arbeidsoppgaver. 

Alt er utregnet på nøkternt vis. Uansett 

er det et stort løft for en relativt liten 

menighet, men tilnærmet alle er allerede 

med og bidrar med faste månedlige 

gaver, så vi håper det vil gå bra, sier Vea. 

Det nye menighetsbygget vil vises godt i 

terrenget. 

- Vi synes fasadene på bygget er fl otte, 

og det vil falle godt inn i terrenget. 

Positivt er det også at vi vil få fl ere 

parkeringsplasser når alt er ferdig 

utendørs. I møtesalen vil dåpskummen 

få en sentral plass, og vi vil nok være 

Her ser du rammen på det gamle lokalet. 

Det nye bygget vil få en litt annerledes 

plassering. 

stolte den dagen denne kommer i bruk, 

sier Vea. 

500 kvm stort bygg 

Bygget vil bli på 500 kvm og kommer til 

å romme menighetssal og kjellerlokaler. 

Sentralt i utførelsen av bygget står 

byggmester Thore Svendberg, som 

gjennom sin mor Ruth og kjente onkel 

Leif Erik Andersen har tilknytning til 

menigheten. 

- Vi er takknemlige for den måten Thore 

vil gjennomføre prosjektet på, hvor det 

legges opp til at kostnadene skal holdes 

nede gjennom hele prosessen, sier Vea. 

Eldstebroren tror vennene ikke bygger 


Tekst og foto: Ruben Vea 

MOSS: Bygget som nå er revet ble 

oppført i 1918. Det var Krapfoss 

Socialdemokratiske Ungdomslag som 

bygget lokalet på dugnad. Bygget 

ble beslaglagt av tyskerne under 

krigen og deretter solgt til private. 

Kinamisjonen på Krapfoss startet i 

1920-årene. Foreningen arbeidet for å 

samle inn penger som ga bidrag til å 

holde misjonærer i Kina. Kinamisjonen 

hadde også underavdelinger som 

«Kinamisjonens søndagsskole» og 

«Barnemisjon» for litt større barn. I 

denne søndagsskoleforeningen samlet 

Krapfoss-barna seg i stort antall. 

Kinamisjonen på Krapfoss døde 

etter hvert ut og det ble behov for 

en reorganisering av den kristelige 

Terje Martinsen, som er med i 

byggekomiteen, står her foran noe av alt 

som er tatt ut. 

Fra sosialdemokrati 

til Jesus og Guds rike... 

for lite! 

- Vi bygger maksimalt i forhold til hva 

som er mulig på tomten. Dersom bygget 

blir for lite, har vi tillit til at Herren vil 

åpne nye dører for oss. Nylig besøkte jeg 

menigheten til David Wilkerson i Times 

Square Church i New York, hvor det er 

stappfulle møter klokken 11.00, 15.00 og 

18.00 hver søndag, sier Vea optimistisk. 

Vennene har lagt byggeplanene og 

byggeperioden i Herrens hender. 

- Vi stoler på Herren i forhold til alle 

sider ved byggesaken. Kan noen hjelpe 

oss med å bidra til en reduksjon av 

kostnaden for ventilasjonssystemet, som 

foreningsvirksomheten på stedet. I 

1945 ble navnet på foreningen endret 

til Krapfoss Indremisjon. Samtidig 

med å være en indremisjonsforening 

for voksne, fortsatte foreningen å ha 

søndagsskolearbeide. Foreningen leide 

lokaler til sin aktivitet blant annet 

i Vålerveien 75 og kjøpte til slutt 

eiendommen i Vålerveien 75 for 50.000 

kroner i 1965. Det ble i mange tiår 

drevet et aktivt arbeid og spesielt aktivt 

barnearbeid i bygget. Virksomheten 

gikk imidlertid gradvis nedover frem til 

slutten av 1990-tallet hvor det nærmest 

var slutt på arbeidet. 

nr. 10 november 2007 10 11 

Tormod Simonsen, med i byggekomiteen, 

har fra begynnelsen av vært en av de 

driftigste ved rivingen av bygget. 

kommer på over en halv million kroner, 

vil vi bli takknemlige. Ellers er planen at 

vi til sommeren neste år skal begynne å 

legge fl iser samt foreta maling utvendig 

og innvendig, og alle er selvsagt 

velkommen på dugnad, slutter Vea. 

Det er veldig positivt at vennene fra 

Misjonshuset i Moss satser og har tro på 

framtiden. Å satse i tro er velbehagelig 

for Gud, og vi tror absolutt at Guds 

velsignelse vil hvile over vennene og 

byggeprosjektet. Fram til lokalet er 

ferdig, er vennene takknemlige over at 

Frikirken i byen velvillig leier ut lokalet 

til menighetens møter. 

Misjonshuset Moss bygger nytt! De river det gamle 

Misjonshuset som Krapfoss Socialdemokratiske 

Ungdomslag bygde opp i 1918 for å reise opp et nytt 

praktbygg. 

Sommeren 2000 ble DFEF Misjonshuset 

Moss leietaker i bygget og etter en liten 

leieperiode ønsket Krapfoss Indremisjon 

(Normisjon) å selge lokalet til den nye 

menigheten. Bygget ble deretter solgt for 

400.000 kroner. 

Overmodent for å rives 

Det gamle bygget var mer enn modent 

for å rives. Taket var på enkelte steder 

så råttent og utett at det på regnfulle 

dager kom vann inn i møtesalen. Gulvet 

sviktet fl ere steder og midlertidige 

forsterkninger ble satt opp. Et

Det gamle bygget til Krapfoss Socialdemokratiske Ungdomslag er revet, for å gi plass til et nytt praktbygg for utbredelsen av Guds rike. 

bygg uten isolasjon i vegger, gulv og 

tak er ganske dyrt å varme opp 

i den kalde årstiden. Gamle 

bedehus har som kjent heller ikke 

ventilasjonssystemer og når 70 

mennesker har sittet 2 timer i et trangt 

rom er temperaturen naturlig høy når 

«ettermøtet» starter. 

Bedehus 

Atmosfæren i gamle bedehus er spesiell. 

Mange av DGBs lesere har vokst opp 

i bedehus med trestoler og du husker 

kanskje den lille plata bak på stolen 

hvor kaffekoppen og kakestykket ble 

plassert i pausen når det var «stevne» 

på bedehuset. Jeg tenker tilbake på 

mine barndomsminner fra det gamle 

bedehuset på Svennevik, bedehuset 

Betania på Spangereid og bedehuset til 

pinsemenigheten Zion på Lindesnes. 

Ingen av disse fi nnes lengre. Det blir 

færre og færre slike gamle bedehus igjen 

her til lands og jeg tror fl ere av oss har 

tatt vare på de gode opplevelsene fra 

disse bedehusene. 

Det er min inderlige bønn til Gud at 

ingen av oss må bli for materialistiske 

i våre menigheter. Dersom vi ser på 

verdens befolkning under ett, er det et 

faktum at Guds sak går frem som aldri 

før, men har du tenkt på at dette er i land 

som ikke har råd til å rive det «gamle 

bedehuset» og erstatte det med noe nytt 

og fl ott. Jeg håper ikke vår menighet 

mister noe på veien, men lever i en stadig 

fornyelse og bruker det verktøyet et nytt 

bedehus skal være til å nå nye mennesker 

med evangeliet. 

Det må nevnes at menigheten har hatt 

en fantastisk tid i bygget. Vi har mer enn 

en gang opplevd at Jesus har vært svært 

nær og mange besøkende har gått hjem 

fornyet og inspirert. 

Simonsen «røsk og riv» 

Tormod Simonsen har nedlagt en 

helt fantastisk innsats med å rive 

gamlebygget. På en høstferieuke og på 

fritiden i 3 uker har han med egne hender 

revet ned hele bygget sammen med 

sin far Alf Simonsen. Med et tau rundt 

livet, og med høyre hånd rundt råtne 

taklekter kastet han ned takstein fra halve 

taket med venstrehånden på en effektiv 

arbeidstime (ikke er denne mannen en 

pensjonist som ligger på latsiden, nei). 

Terje Martinsen, Kjell Høidebraaten og 

enkelte andre har bidratt med å fjerne 

deler av bygget og stått for kildesortering 

av enkeltelementer i bygget. 

Miljøhensyn 

Bygget er revet for hånd og de 

bygningsdelene som kan gjenvinnes/ 

brukes på nytt blir brukt på nytt av ulike 

personer og fi rmaer. 

Redaktøren skriver i forrige utgave av DGB et inspirert 

og engasjert intervju med rektor Reidar Gamst og 

styreleder Torbjørn Lohne ved Smyrna Bibelinstitutt. 

Skolen har sviktende elevtall og sliter økonomisk etter 

omlegging av offentlige støtteordninger. Spørsmålet er 

som overskriften sier: Skal vi legge ned bibelskolen eller 

satse offensivt med omfattende fornyelse av SBI? 

Fokus på Smyrna Bibelinstitutt 

Nedleggelse eller omfattende 

fornyelse av SBI? 

Synspunkt: 

Kjell Tangen, leder MHU 

Foto: Leif Frode Svendsen 

SBI har i over 30 år utrustet mennesker 

for tjeneste for Herren, i våre menigheter 

i DFEF og andre forsamlinger. Vi kan 

vanskelig beskrive hva dette har betydd 

for den enkelte og for menighetene 

gjennom alle disse årene. Når du ser 

gjennom bildegalleriet av tidligere 

elever på SBI vil du kjenne igjen ledere, 

forkynnere og misjonærer. Så det er ikke 

tvil om at skolen har betydd mye og vært 

til velsignelse for oss i denne tiden. 

Derfor er det med bedrøvelse vi igjen må 

se at skolen sliter økonomisk. Ansatte 

og styret for SBI gjør en stor innsats for 

å holde driften i gang, samtidig som de 

ønsker å satse på fornyelse. Noe av dette 

er allerede iverksatt ved at skolen fl ytter 

undervisning ut til menighetene, med 

kveldsbibelskole som fl ere kan delta på. 

Dette er en god måte å gjøre bilskolen 

bedre kjent i bevegelsen og bedre 

kontakten med menighetene. 

I artikkelen i DGB blir MHU utfordret 

på hva vi vil gjøre i denne situasjonen. 

Formelt er SBI en selvstendig stiftelse og 

det er stiftelsens styre som er ansvarlig 

for driften. Men MHU vil selvfølgelig 

delta i den prosessen som nå må komme. 

Vi ønsker en god dialog med ansatte og 

styret for SBI og at vi i fellesskap skal 

fi nne veien videre for bibelskolen og 

stedet. 

Tanken om å etablere SBI som et felles 

ressurssenter for bevegelsen har tidligere 

vært drøftet i MHU. Vi ønsker å se 

dette i en sammenheng med hvordan vi 

organiserer fellesarbeidet vårt. Derfor har 

MHU satt ned en arbeidsgruppe som skal 

utrede dette. Reidar Gamst er medlem i 

denne gruppen og representerer SBI her. 

Målet med dette arbeidet er å vurdere om 

den arbeidsdelingen vi har i dag tjener 

bevegelsen eller om vi kan organisere oss 

bedre. Samlokalisering av arbeidet må 

også vurderes i denne sammenhengen. 

Arbeidsutvalget i MHU hadde møte med 

styreleder og rektor ved SBI i slutten av 

september i år og saken er satt opp som 

hovedsak ved MHUs møte 1. november. 

Til dette møte er rektor Reidar Gamst 

invitert for å legge fram situasjonen ved 

bibelskolen og presentere den satsingen 

som styret for SBI arbeider med. Vi vil 

nr. 10 november 2007 12 13 

så bruke tiden fram til medio desember 

sammen med styret for SBI for fi nne 

veien videre. Jeg vil ikke forskuttere 

noen vedtak i denne prosessen, men 

det er helt klart at MHU ser behovet og 

ønsker forsatt drift av bibelskole innen 

vår bevegelse. 

Fra MHUs side vil vi prioritere arbeide 

med denne saken og ønsker å fi nne 

gode løsninger for videre drift. Men for 

at dette skal lykkes er det avgjørende 

at skolen og SBI kan gi et tilbud som 

vi som Frie venner vil benytte og at 

menighetsleder og tilhørige i DFEF 

støtter opp om SBI og benytter seg av de 

tilbudene som skolen gir. 

Med ønske om Guds rike velsignelse 

over liv og tjeneste!

Pastor Bazan: 

Presentasjon av taler 

Forkynner- og lederkonferansen 

Tekst og foto: Irene og Jan Andre Langåker 

ARGENTINA: Francisco Bazan (58 år) 

er en av fl ere talere under Forkynner- og 

lederkonferansen på Solstrand. Bazan er 

pastor for menigheten «Catedral de los 

milagros» –Miraklenes Katedral i byen 

Salta. 

– Vi er en evangelisk og misjonerende 

cellegruppe-menighet. Evangeliske 

fordi vi hele tiden tenker på hvordan 

vi gjennom forskjellige metoder kan 

nå nye mennesker med evangeliet. 

Misjonerende er vi fordi vi har forpliktet 

oss til å framhjelpe misjonsarbeid i 

gjemte og ofte bortglemte områder 

her i Nord-Argentina. En stor del av 

Pastor Bazan på sitt kontor, her sammen med misjonær Berner Solås. 

- Trodde døden var eneste utvei, 

men leder i dag menighet på 3000 

Franscisco Bazan er invitert som hovedtaler under 

Forkynner- og lederkonferansen på Solstrand 

7. – 9. februar 2008. Bli kjent med den tidligere 

forretningsmannen som i dag leder en menighet på 

3000 aktive medlemmer. 

hjelpen er sosialt arbeid blant indianere. 

I evangeliseringsarbeidet er hjemmene 

en hemmelighet, og derfor har vi 

cellegrupper, og ønsker med dem å 

oppfylle befalingen fra Jesus i Markus 

16:15: «Gå ut i all verden og forkynn 

evangeliet for all skapningen», siterer 

den dynamiske pastoren. 

Sammen med sin familie har han bygd 

opp menigheten som i dag teller 3000 

aktive medlemmer. 

– Med aktive medlemmer regner vi 

dem som går på 12-15 møter i måneden 

og ukentlig er med i en av de over 160 

cellegruppene i byen, sier Bazan. 

7 pastorer og 100 ledere 

Den store menigheten er godt organisert, 

med en hovedmenighet og ellers 7 

utposter. Et pastorteam på syv personer, 

hvor fem er ansatt på fulltid og to på 

deltid, leder arbeidet. I tillegg er det 

cirka 100 ledere, kvinner og menn som 

lærer, disippelgjør og ukentlig følger 

opp alle medlemmene som er med 

i cellegruppene i hjemmene. På det 

Noemi Estarrona, kona til Francisco Bazan, 

er aktiv i kvinnenettverket i menigheten. 

administrative området blir menigheten 

drevet i henhold til de argentinske 

lovene, gjennom stiftelsen: «Stiftelsen 

med kjærlighet til folket». 

– Vår kasserer er også regnskapsfører 

for Røde Kors Argentina og i tillegg 

leder for kvinnenettverket. 8–10 

personer er ansvarlig for alt praktisk 

arbeid i menigheten. I tillegg er det et 

medisinsk team med spesielt ansvar for 

misjonsarbeidet, sier Bazan. 

Opprinnelig var pastor Bazan en 

framgangsrik forretningsmann, som 

verken kjente eller hadde bruk for Gud. 

– 29 år gammel hadde jeg slått meg 

fram som vellykket forretningsmann, 

men Argentina gikk på denne tiden 

gjennom tøffe økonomiske tider, og 

jeg gikk konkurs. Uten håp, uten tro 

– slått både konkurs forretningsmessig 

og på familieplanet tenkte jeg at døden 

var eneste utvei. I disse vanskelige 

omstendighetene kjørte jeg en kveld 

hjem fra arbeidet, og kom forbi et sted 

hvor den kjente evangelisten og pastoren 

Omar Cabrera hadde et fantastisk 

vekkelsesmøte. Jeg stoppet opp og gikk 

inn på plassen og fi kk med en gang se 

en lam gutt på 10-12 år reise seg fra 

rullestolen. Under forkynnelsen siden 

overgav jeg mitt liv til Jesus. På den 

måten fi kk jeg tilbake troen og håpet på 

livet og kom meg etter en tid ut av de 

økonomiske problemene. Igjen blomstret 

forretningene og jeg følte meg veldig 

lykkelig, sier Bazan. 

Ny glede i livet 

Men møtet med Jesus hadde forvandlet 

forretningsmannen totalt, og en ny glede 

hadde kommet inn i livet hans. 

– Etter at jeg overgav mitt liv til Jesus, 

var det ingenting som gledet meg mer 

enn å tjene Herren. Jeg begynte å hjelpe 

til i evangeliske kampanjer og dedikerte 

50 prosent til tjenesten for Herren og 

50 prosent til forretningsvirksomheten. 

Men en dag for 22 år siden, etter en 

spesiell og mektig opplevelse, hvor 

jeg fi kk en mektig åpenbaring av Den 

Hellige Ånd, bestemte jeg meg for å 

legge ned alle mine forretninger. Selv om 

de blomstret som aldri før, bestemte jeg 

meg for å tjene Herren 100 prosent. Etter 

en forberedelsestid ble jeg innsatt som 

pastor, forteller Bazan. 

Evangelisten Omar Cabrera, som er 

Bazans pastor og mentor, hadde en 

kampanje over 30 dager i Salta i 1989 

hvor cirka 120 mennesker ble frelst. 

– Han overlot disse første fruktene til 

meg, og siden opplevde vi at stadig 

nye kom med. En kampanje gav 80 

nye sjeler, en annen 20, og gjennom 

et konstant arbeid med kampanjer og 

aksjoner har vi stadig opplevd vekst. 

Hele veien har tegn og under preget 

virksomheten, sier pastoren begeistret. 

Hovedfokuset hans er på de fortapte 

sjelene og deres behov. 

– Jeg tror bestemt at når vi får åpenbart 

det Jesus ser, de fortapte og behovene til 

folk, er det noe som skjer med oss. Vi får 

en lengsel etter å vandre slik som Han 

vandret, gå i Hans navn, gjøre det som 

Han gjorde, helbrede de syke og sette de 

undertrykte fri. Guds ord sier at en sår, 

en vanner, men Gud gir vekst. Ikke desto 

mindre gir han oss strategier og måter å 

arbeide på, og i vårt tilfelle arbeider vi 

for at Den Hellige Ånds gaver skal være i 

funksjon, sier pastoren ivrig og fortsetter. 

– Det rene ord om omvendelse som blir 

sådd i hjertene til folket, produserer 

forvandling. Etterpå er det svært viktig 

at vi ikke stopper opp, men å «vanne», 

disippelgjøre de nyfrelste slik at de kan 

vokse og selv bli med i arbeidet å vinne 

nr. 10 november 2007 14 15 

Francisco og Noemi. Pastor Bazan forkynner ivrig Guds ord, og 

forventer at Gud stadfester Ordet med tegn 

og under. 

sjeler, sier Bazan. 

De største muligheter 

Han brenner virkelig for vekkelse og 

evangelisering. 

– I disse tider, i vår verden, trenger du 

ikke være profet for å se hvordan ting 

utvikler seg og blir oppfylt før vår Herre 

Jesu Kristi komme. Derfor står det 

nå for døren til menigheten de største 

muligheter til å forkynne og bygge Guds 

rike – mens vi arbeider i Den Hellige 

Ånds kraft. Nettopp derfor er det viktig 

at Guds folk reiser seg fra åndelig sløvhet 

og stiller seg i «gapet», på muren mellom 

Gud og mennesker. Vi må gå ut i gatene, 

til verden for å fortelle og demonstrere 

Hans kjærlighet som ble demonstrert for 

oss på korset. Jesus vil nå ut til taperne i 

samfunnet, alkoholikere, rusmisbrukere, 

fattige, men også rike og vellykkede som 

lever uten Gud, sier han. 

Som i Norge, er det også utfordringer for 

de troende. 

– I mitt land er den største utfordringen å 

vinne våre politikere og forretningsfolk 

for Kristus, de er nesten som et unådd 

folkeslag. Og ved å vinne dem, vil de 

med sin innfl ytelse og ressurser kunne 

være med å nå fram til enda fl ere 

mennesker med evangeliet, sier pastoren. 

Han er invitert til Norge som hovedtaler 

under Forkynner- og lederkonferansen. 

– Du kan gjerne si at jeg kommer med 

frykt og beven ovenfor Gud. Dere en 

modernasjon når de gjelder misjon og 

har «pløyd» mye misjonsmark. Mitt 

store ønske og forventning er at den 

samme Hellige Ånd som rører hjertene, 

forvandler liv, helbreder syke og setter 

undertrykte fri også vil gjøre det i 

Norge. Min forventning er at de som er 

langt borte fra Gud, forliker seg med

Gabriel Francisco leder et band i 

menigheten som ble kjent over hele 

Sør-Amerika etter at de vant en 

talentkonkurranse. 

Herren og at Guds tjenere, pastorer 

og eldstebrødre igjen får nytt liv 

slik at verden fortsatt skal se norske 

menn og kvinner fylt av kraft og tro, sier 

Bazan frimodig. 

Aktiv familie 

Tekst Jan Andre Langåker/Leif Frode 

Svendsen 

Foto: Jan Andre Langåker 

Miraklenes Katedral feires Jesus med ånd, sjel og kropp. Jevnlig opplever mennesker å møte 

Jesus til frelse, fornyelse og helbredelse her. 

At troen må vokse 

I lengre tid har han bedt for Norge. 

– I fl ere måneder har jeg hatt et norsk 

fl agg på skrivebordet mitt, som jeg fi kk 

som gave av Smyrna Bibelinstitutt, 

da de var på besøk her i Argentina. 

Jeg har også blitt kjent med fl ere av 

DFEFs misjonærer i Argentina, og 

beundrer dem for at de har forlatt sine 

liv i Norge, for å arbeide for Jesus på 

steder ingen argentinere ville arbeidet. 

Deres misjonærer har bidratt til at vår 

tro har vokst, og den som gir, den får 

100 prosent tilbake. Vi ønsker virkelig å 

bidra tilbake, og håper vi kan bidra med 

vekst av deres tro. For min egen del vet 

ARGENTINA: Francisco er hovedpastor 

for den store forsamlingen, men har full 

oppbakking av resten av familien. 

Kona Noemi har ansvar for 

kvinnenettverket i menigheten. Datteren 

jeg at Gud holder det han lover, når han 

fi nner en mann eller kvinne som gjør det 

Han ber om. Derfor ber jeg frimodig om 

oppfyllelse av Markus 16:15, og gleder 

meg over at Herren vil virke med og 

stadfeste Ordet ved de tegn som følger 

med, slutter Bazan. 

Det er sjelden De Frie Evangeliske 

Forsamlinger får besøk av en slik 

kapasitet som Pastor Bazan. Han lever 

daglig i vekkelse og ser Herren virkelig 

stadfeste Ordet med tegn og under. Vår 

bønn må være at hans iver og brennende 

hjerte kan smitte over på oss, slik at vi 

også på ny kan oppleve store vekkelser i 

Norge. 

Francisco Bazan er gift med Noemi Estarrona (54 

år) og de har fem barn sammen. Og alle er aktive i 

menigheten! 

Sandra Noemi er musiker og leder for 

barnearbeidet. Hun er gift med Carlos 

Miranda, som er pastor i bevegelsen. 

De har tre barn sammen. Juan Carlos 

(32 år) er ungdomspastor, Alejandro 

(27 år) er ansvarlig for radioarbeidet, 

Pastor Francisco Bazan er hovedtaler under Forkynner 

og lederkonferansen på Solstrand 7. – 9. februar 2008. 

Men også fl ere andre spennende talere vil være med i 

konferansen som har som motto: «Nye trossteg». 

Spennende Forkynner- 

og lederkonferanse 

Forkynner- og lederkonferansen 

Solstrand 7. - 9. februar 


MOSTERHAMN: Skal De Frie 

Evangeliske Forsamlinger igjen oppleve 

vekkelse og fornyelse, kan du gjerne si at 

det må skje i hver enkelt lokal menighet. 

Forkynner- og lederkonferansen er 

et viktig redskap for å oppnå denne 

fornyelsen og vekkelsen, hvor du kan 

få et mektig, personlig møte med Gud 

og ikke minst få viktige impulser fra 

Herren i forhold til hvilken vei du og 

menigheten du leder/tilhører skal gå! 

Morten Helland, pastor i Sion 

Mosterhamn, er med i en gruppe på 

fi re personer som planlegger neste års 

konferanse. Sammen med Roy Wareberg 

(eldste i Bergen), Reidar Gamst 

(pastor Betel Horten/ rektor Smyrna 

Bibelinstitutt) og Arne Stenersen (eldste 

Sion Mosterhamn) har han planlagt en 

spennende konferanse. 

– Konferansen i februar hadde temaet: 

«Guds kraft i funksjon». Gud åpenbarte 

sin kraft både til ånd, sjel og legeme. 

Paulus sier til korinterne at «Guds rike 

består ikke bare i ord, men i kraft», og 

fjernsynsarbeidet og det grafi ske arbeidet 

i menigheten. Han er gift med Patricia, 

som studerer økonomi og er aktivt med 

i kvinnenettverket. Gabriel Francisco 

(21 år), som forøvrig er forlovet med 

Anita og Jan Bjarne Skrøvjes datter 

Veronica, er lovsangsleder og leder for 

Gud ønsker fortsatt å åpenbare sin 

kraft, og gjennom det bringe frelse 

og legedom til verden og sitt folk. Til 

neste år blir teamet: «Nye trossteg». Vi 

opplever at Gud kaller oss til å ta nye 

steg i tro sammen med Jesus. Som Peter 

trådte ut av båten på Jesu ord, trenger 

også vi å bevege oss ut av det trygge 

og ta Jesus på Ordet, sier Helland i en 

kommentar til Det Gode Budskap. 

Han har store forventninger til 

konferansen på Solstrand. 

– I planleggingsgruppen har vi noen 

møtepunkter fram mot konferansen, hvor 

vi har god tid til å be sammen. Underveis 

samtaler vi og planlegger. Våre bønner 

handler ofte om to ting: At Guds ånd 

å bli forløst i konferansene og mange 

må komme og bli berørt av det, slutter 

Helland. 

Foruten Bazan er det allerede klart at 

Birger Wroldsen Junior, pastor fra Artic 

Church i Hammerfest og Betesda i 

Tverrelvdalen, vil være med som en av 

talerne. 

– Bønnefokuset har alltid stått sentralt i 

hans tjeneste, og vi tror at denne enkle 

troen på bønn og Guds kraft som den 

forløser vil smitte over på oss som deltar, 

sier Helland optimistisk. 

musikkavdelingen i menigheten. Han 

komponerer egne sanger og leder også 

tenåringsarbeidet. Esteban Javier (18 år) 

spiller trommer i menigheten og er aktiv 

student. 

Det er en velsignelse for en Guds tjener å 

nr. 10 november 2007 16 17 

I forhold til lovsangen vil Jan 

Honningdal igjen være med å lede an. 

Han har hjerte for DFEF og ønsker å lede 

deltakerne inn i Guds nærhet gjennom 

Jesuskonsentrerte sanger. 

Forkynner- og ledergruppen, som er 

nedsatt av Misjons- og hjemmeutvalget, 

vil de neste ukene arbeide med å få på 

plass resten av programmet. Tradisjonen 

tro vil det også være forkynnere fra egne 

rekker på talerlisten. 

Allerede torsdag morgen starter 

konferansen med en egen bønnedag, 

hvor det blir gjort forbønn for alle 

menighetene i DFEF, for forkynnerne og 

misjonærene. Kall det gjerne en dugnad, 

men som foruten selve bønnearbeidet 

inneholder rike velsignelser i forhold til 

det å være i Herrens nærhet. 

Håpet er at så mange som mulig setter av 

disse dagene på Solstrand! 

ha hele familien aktivt med, og Francisco 

Bazan er rikt velsignet ved at alle hans 

«gir jernet» for Jesus.

Kjærlighet ved første blikk: 

Orginalt bryllup i Bergen 

Tekst: Bergensavisen / 

redigert av Thore Nilsen 

BERGEN: – Første gang jeg så ham, 

tenkte jeg bare YESS! rødmer Lillian 

lykkelig. – Første gang jeg så henne, 

tenkte jeg bare WOW! rødmer Arnt-Ove 

strålende. 

Leide rom 

Begge jobbet i helsevesenet. Han under 

utdanning som vernepleier, hun som fast 

ansatt i et bofellesskap. De var kolleger, 

men en tilfeldig dag i 1995 overhørte 

Arnt-Ove en samtale i kantinen – at 

Lillian var på jakt etter et sted å bo. 

«Jeg har rom til leie», sa han før han fi kk 

tenkt seg om. 

Lillian fi kk leie rom. Og for å gjøre 

historien kort: Etter en uke var de 

kjærester. Nyttårsaften 1996 forlovet de 

seg. Men til presten har de ikke kommet 

seg før nå. Tøffe episoder rammet dem 

begge. 

Påkjørt 

Like etter at de hadde blitt kjærester, 

skulle Arnt-Ove stoppe for en fotgjenger. 

Det skjønte ikke bilisten bak. Det smalt. 

Kraftig Nakkeslengskaden var et faktum. 

– Livet ble snudd opp ned, sier han som 

er blitt uføretrygdet. 

For tre år siden skulle Lillian stoppe 

for en fotgjenger. Det samme skjedde: 

Pang! Bakfra! Resultat i dag. 65 prosent 

uføretrygdet. Ikke rart de ikke har 

«kommet seg til presten». Økonomien er 

heller ikke den helt store etter ulykken. 

Derfor har de fl yttet fra Bergen til 

Samnanger, hvor det er billigere å bo. 

Jesus hjelper 

Begge har vært kristne i oppveksten. 

Etter ulykken, var Arnt-Ove dypt 

fortvilet. 

– Jeg foldet hendene og ba om hjelp 

og støtte. Jeg måtte ta et oppgjør. Det 

hjalp. Jesus svarte meg. Nå får jeg støtte 

i livet mitt. Lillian har nærmet seg litt 

Fotograf Reimers Atelier 

Kjærlighet ved første blikk, 

forlovet i 11 år. Skadd 

i to identiske bilulykker. 

Lillian Lundemo Berntzen 

og Arnt-Ove Villand 

Henriksen ble plukket ut 

til å gifte seg på messen 

«Det gode liv» i Bergen i 

september. Hunden Bullex 

var brudesvenn. 

- Bjørn Olsen viet ektepar i messehall 

etter litt. Nå er de begge aktive i Den frie 

evangeliske forsamling – Fløenkirken i 

Bergen. 

– Når jeg skal ut å kjøre, ber jeg alltid. 

Og jeg kjenner at Han er med meg. Det 

gir stor ro og trygghet i livet, sier Lillian 

takknemlig. 

Arnt-Ove innrømmer gjerne: 

– Før gikk ofte «rullegardinene» mine 

ned. Men nå? Jeg har det så godt. Og 

forholdet vårt er styrket etter at begge 

møtte Jesus. Han viser vei. 

Ned på kne 

Lillian visste aldeles ikke at Arnt-Ove 

hadde sendt søknad om at de skulle bli 

messen «Det gode liv» sitt brudepar. Da 

svaret om at de var utvalgt kom, hadde 

han bare en ting å gjøre. Lillian ler med 

hele seg når hun forteller: 

– Han la seg på kne foran PCen med 

mailen på skjermen. Og så fridde han! I 

løpet av 24 timer er hverdagen plutselig 

blitt et fantastisk kaos: Brudekjole, 

bukett, klær og utstyr til ham og ”vovven”. Invitasjoner til 

gjester, bryllupsringer, borddekking, kaker … 

Bryllup i Arenum 

Lørdag 15. september sto de foran «presten», venner og 

bekjente og en stor forsamling andre besøkende på messen. 

Vielsen var det forstander Bjørn Olsen fra Kristi Menighet – 

Betel i Halden som foretok. 

Det var ikke få av vennene som ble lettere sjokkerte da de 

fi kk høre at paret skulle gifte seg foran en så stor forsamling. 

– Jeg syntes selv det er overraskende at jeg kom meg opp på 

den scenen, erkjenner hun. 

Arnt-Ove derimot var roligheten selv, ifølge hans egen 

oppfatning. 

– Jeg var veldig rolig. Men det visste jeg at jeg skulle være. 

Jeg hadde mine bønner før vielsen. Etter det kunne jeg bare 

kose meg, og det har jeg gjort, konstaterer han. 

At bryllupet svarte til forventningene var det ikke tvil om for 

Lillian. 

– Jeg har fått min Arnt. Det var alt jeg forventet, smiler hun. 

Arnt-Ove blir målløs når han skal beskrive den støtten hun 

har gitt ham opp gjennom årene. 

– Det kan ikke måles i ord, sier han rørt. 

(Fra Bergensavisen) 

Søndag 30. september fi kk forsamlingen i Fløenkirken være 

med og be om Herrens velsignelse over de nye ektefolkene. 

FAKTA: 

Arrangørene av messen «Det gode liv» i samarbeid 

med Bergensavisen (BA) annonserte tidligere i år etter 

aktuelle brudepar som skulle vies under messen. Blant 

fl ere aktuelle ble 

Lillian og Arnt- 

Ove trukket ut. 

Arrangørene 

hadde med et 

kobbel av gode 

hjelpere for 

at de to skulle 

få det fi nt i 

forberedelsene og 

sto også for selve 

gjennomføringen 

av bryllupet. 

BA fulgte paret 

gjennom 3 uker 

frem mot den 

store dagen. 

Foto: Tove Gulbrandsen, Bergensavisen 

nr. 10 november 2007 18 19 

Hεlτ grεΣκ 

I denne spalten går bibellærer Vidar 

Tjomsland inn på det greske grunnspråket 

og gir oss et spennende innblikk i 

skriftord i Det Nye Testamentet. 

Ny vin i nye sekker 

Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, 

for da vil sekkene revne, så vinen spilles, og 

sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin fyller en i nye 

skinnsekker, da blir begge deler bevart. 

Mark. 9,17 

I det nye testamentet brukes det to forskjellige ord for ny, og 

begge disse blir brukt i dette verset i Matteus 9. Disse to ordene 

er: 

Neos som betyr: Nytt i tid, noe som ikke har eksistert før. 

Kainos som betyr: Nytt i kvalitet, noe med en bedre kvalitet. 

(Det kan være noe som er nytt, men trykket ligger på at det er av 

en bedre kvalitet) 

Når det to plasser i dette verset er snakk om ny vin, så blir ordet 

neos brukt. Det er snakk om en ny vin i den forstand at den er 

fersk (ny laget). Når det er snakk om nye skinnsekker brukes 

ordet kainos. Det er da sekker som er av bedre kvalitet en de 

gamle. 

Skinnsekkene var skinn av dyr, som vinen ble brukt til å 

oppbevares i. Når disse skinnsekkene ble gamle var de stive, 

mens de nye skinnsekkene var føyelige da skinnet ikke var 

tørket inn. 

Den nye vinen utvider seg når den gjærer og alkoholen utvikles. 

En kan si at væsken var i bevegelse. Derfor om en fylte den 

nye vinen som utvidet seg (og var i bevegelse) inn i gamle 

skinnsekker som var stive, ville de eksplodere. Den nye vinen 

måtte i nye og føyelige skinnsekker, som var av en bedre 

kvalitet. 

Ordet kainos brukes bl.a. i disse versene: 

Luk. 22:20 – Likeså tok han kalken etter aftensmåltidet og sa: 

Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere. 

Åp. 21:5 – Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting 

nye! Og han sier til meg: Skriv! For disse ord er troverdige og 

sanne. 

2. Kor 5:17 – Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny 

skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. 

Når det er snakk om at Gud gjør noe nytt blir det alltid brukt 

ordet kainos. Noe som er av en bedre kvalitet. Når Gud gjør noe 

nytt er det alltid noe som er av en bedre kvalitet enn det som var. 

Hvilket ord blir da brukt i Joh. 3:3 når det er snakk om å bli født 

på ny? 

Det skal vi se på neste gang.

Du er en produsent av liv 

Prekenen fra Misjonskonferansen 

i Betel Horten 

Tore Johannessen 

Jeg vil derfor snakke om din kapasitet 

og ditt potensial til å reprodusere deg 

selv. Selv om vi ofte snakker om det, så 

er det lett å gli tilbake til å bli en åndelig 

konsument, og at vi i vår underbevissthet 

er innstilt på at dersom noe skal skje, så 

må det være noen andre som gjør det. 

En annen produserer det, og du 

konsumerer det. Noen andre gjør noe, og 

du synes det er fi nt å være med på det, 

men du tror ikke at du selv kan være med 

og produsere det Gud vil ha produsert. 

Det er selvsagt at du ikke kan gjøre det i 

egen kraft, men nå er du blitt frelst. Du er 

født på ny, og du har Guds Ånd i deg. 

Guds Ord er såkorn 

1. Mos. 1:12: «Jorden bar frem gress, 

planter som setter frø etter sitt slag, 

og trær som gir frukt etter sitt slag.» 

Det Gud gjør er at han skaper gresset, 

plantene og trærne hvert etter sitt slag. 

Hvert treslag bærer frukt som i seg selv 

bærer såkorn til et nytt tre. Det fi nnes 

altså både tre, frukt og såkorn. Dersom 

såkornet faller i jorden, vokser det opp 

et nytt tre, som så etter hvert bærer frukt, 

som i sin tur gir nye trær. 

Dette begynte da Gud skapte jorden, 

og det har fortsatt siden. Det er et 

prinsipp i Guds skaperverk, at det Gud 

har skapt har i seg et frø, slik at det kan 

reprodusere seg selv igjen og igjen. 

Bibelen taler om at Guds Ord er såkorn, 

og at det å gi penger er å så. Guds Ord er 

Guds tanker. Når du tenker Guds tanker, 

er det som et såkorn, og når det havner 

i et positivt jordsmonn, i den gode jord, 

kommer det opp en frukt som gir mer 

såkorn, mer høst. Og slik fortsetter det. 

Hver gudgitt tanke, hver åpenbaring, 

har i seg frøet til neste åpenbaring. Hver 

tanke som er inspirert av Den Hellige 

Ånd, har i seg frøet til neste idé. Det tar 

aldri slutt. 

Når Gud skapte mennesket i sitt bilde, 

velsignet han dem. Vi kan lese i 1. 

Mosebok: «Så sa Gud: «La Oss gjøre 

mennesker i Vårt bilde, etter Vår 

lignelse. De skal ha råderett over fi skene 

i havet, over fuglene i luften og over 

feet...Så velsignet Gud dem, og Gud sa 

til dem: Vær fruktbare, fyll opp jorden 

og legg den under dere! Dere skal ha 

råderett...» 

Skapt til å gi vekst 

Dette er det første Gud sier til 

mennesket. Det er ingen forbannelse, det 

er ingen beskrivelse av vanskeligheter og 

elendighet, og han er ikke bekymret over 

at hans skaperverk, hans avbilde, skal 

gjøre noe dumt. Gud ser på mennesket 

og velsigner dem, og det er slik han også 

gjør med deg. 

Hvis Guds Ånd kan få lyse på dette og 

åpenbare det for deg, begynner noe som 

aldri kommer til å slutte. Du kommer til 

å se muligheter overalt. 

Selv forbanner vi kanskje oss selv, og 

forkaster oss selv, fordi vi har levd under 

synden og kjent forkastelsen. Vi kan 

ha høye krav til oss selv, og aldri være 

fornøyde med hva vi får til, og ikke se på 

oss selv som verdige. Men i Jesus Kristus 

er du blitt gjort verdig. Det er som Paulus 

sier, at gjennom Guds nåde har vi blitt 

verdige til å være hans tjenere. 

Hvis du er Jesu disippel, hvis du følger 

ham, da vil han at du i Ånden skal 

produsere det andre produserer i det 

naturlige. Hvis det fi nnes en befaling 

som menneskene har adlydt, så er det 

å gå ut og oppfylle jorden. Vi er seks 

milliarder mennesker på jorden i dag. 

Alle stammer fra Adam og Eva, så det 

budet har vi oppfylt. Hvordan har vi 

gjort det? Det var fullstendig naturlig for 

oss. Det ligger i våre gener, i vår natur, 

å vokse. Vi er skapt for det, og dersom 

vi ikke vokser og skaper vekst synes vi 

det er trist og unaturlig. Da fi nner vi på 

forskjellige ting for at det naturlige som 

Gud har skapt oss til likevel skal bli en 

virkelighet. Vi vil bli fl ere, det ligger i 

oss fra begynnelsen. 

Gud har også skapt mennesket slik at 

alle kan bli fl ere. Det trengs ikke noen 

universitetsutdannelse for å forstå 

hvordan man blir fl ere. Det fungerer 

overalt, i alle samfunnslag. Overalt får 

mennesker barn, og Gud vil at vi skal bli 

fl ere. Men Gud vil ikke først og fremst at 

jorden skal oppfylles rent fysisk, men at 

hele jorden skal fylles av hans herlighet. 

Å få barn 

Her fi nnes det ett prinsipp: Uavhengig av 

din fysiske tilstand i dag, så gjelder dette 

hver og en av oss i ånden. 

Jes. 54:1: «Rop av glede, du ufruktbare, 

du som ikke har født! Bryt ut i jubel, og 

rop av fryd, du som ikke har hatt veer! 

For den forlatte kvinne har fl ere barn 

enn hun som har mann, sier Herren. Gjør 

plassen større for ditt telt, og la dem 

strekke ut teppene til dine boliger! Spar 

ikke på dem.» 

Gjennom Den Hellige Ånd sier profeten 

Jesaja til den ufruktbare at hun skal juble. 

Den som ennå ikke har født barn skal 

bryte ut i jubel. Det er en trosinnstilling 

- å fryde seg før man har fått barn. 

Det er en forventning, uansett hvilke 

omstendigheter man lever i, at noe skal 

skje, noe skal reproduseres, vokse og 

øke. 

Gud sier her veldig tydelig at du som 

ikke har sett dette ennå skal juble, fordi 

du skal få fl ere barn enn den som har 

mann. Gud har befalt at vi mennesker 

skal oppfylle jorden. Selvfølgelig vil 

ikke Gud at jorden skal oppfylles av 

mennesker som ikke liker ham – han vil 

at jorden skal oppfylles av mennesker 

som elsker ham, opphøyer ham, tilber 

ham, adlyder ham og følger ham. Han vil 

at alle som er skapt av ham skal lære å 

kjenne ham, bli født på ny og følge ham. 

De som er skapt av ham, men ennå ikke 

blitt frelst, trenger å bli frelst. De trenger 

å få høre evangeliet, ta imot Guds ord på 

Når vi snakker om vekkelse, har vi ofte mange forskjellige tanker om hva vekkelse er, 

og hvordan den kommer. Ofte sitter vi og venter og lengter, og vet ikke riktig hvordan 

vi skal få vekkelse. Alt som har med åndelig liv å gjøre kommer fra Gud, men det går 

gjennom oss. 

nytt og ta imot Jesus som sin Herre. Da 

blir de født, ikke av kjøtt og blod, ikke av 

manns vilje, men av Gud. 

Hvordan blir man født i denne verden? 

Man blir født inn i en familie, med en 

mor og en far. Guds plan er at det skal 

skje i en atmosfære av hellighet, renhet, 

varme, intimitet og kjærlighet. Det er det 

miljøet som barnet skapes i. 

Den åndelige familien 

Åndelige barn blir til på samme vis. Det 

fungerer ikke slik at du overleverer en 

beskrivelse av evangeliet i 14 punkter, 

men du kommer til et menneske med 

det levende Ordet, i en atmosfære av 

kjærlighet. 

Det fi nnes et miljø der hver og en av oss 

kan produsere åndelige barn. Problemet 

er at vi tenker på feil måte når det 

gjelder vekkelse. Vi tenker at på tirsdag 

kommer vekkelsen og på onsdag er 

kirkene fulle. Men det skjer ikke slik. 

Det skjer gjennom en reproduksjons- 

og vekstprosess. Det skjer ikke fremme 

ved prekestolen, men i menigheten, 

i cellegruppene, der du som enkelt 

troende har et liv i deg som overføres og 

produserer liv til en annens frelse. Dette 

fungerer for hver og en som vil ha det. 

Problemet er når vi i menigheten har 

samme livsstil som i verden. I Amerika 

er det vanlig med par som velger å ikke 

få barn. De har hvert sitt arbeid, og tjener 

mye penger, men vil ikke ha noen barn. 

De lever helt selvisk. 

Men den samme livsstilen fi nner du 

i menigheten. Fullt opptatte med sitt 

eget vil man ikke ha noen barn. Man 

synes det er fi nt dersom pastoren eller 

evangelisten får noen mennesker frem 

og de blir frelst, men de vil ikke selv ha 

besværet med å få åndelige barn. Det er 

ikke den livsstilen vi skal ha. 

Akkurat som det er naturlig for deg i 

det menneskelige å ha en relasjon til 

en familie, skal det være like naturlig i 

ånden å føde barn og ha en relasjon til en 

åndelig familie. Det burde være det mest 

naturlige av alt. 

Djevelen har forsøkt å få det til å bli det 

mest unaturlige – og menigheten har blitt 

som et teater, der alle sitter og ser på hva 

som skjer, og når man går derfra venter 

man på neste mulighet til å komme 

tilbake. 

Selvfølgelig trenger vi våre møter, men 

det normale i menighetens liv er det 

åndelige familielivet hvor det produseres 

barn regelmessig. Like normalt som at 

vi holder på med møter søndag etter 

søndag, og har barnevelsignelser gang på 

gang for alle de barn som blir født, like 

normalt er det med barnevelsignelser i 

ånden. 

nr. 10 november 2007 20 21 

Du skal bære frukt 

Vi må komme oss bort fra den gamle 

vekkelsesmentaliteten om at det en 

gang der fremme skal komme vekkelse, 

og innse at vi er skapt for å få barn. Er 

du frelst, så burde det være fullstendig 

naturlig for deg å få barn! 

Vi synes at dette ligger så langt borte 

fra oss. Vi lever i en livsoppholdende 

menighetsvirksomhet som får oss til 

å jobbe oss gjennom dette vanskelige 

livet og etter hvert skal vi komme til 

himmelen. Vi må få et nytt bilde av våre 

liv. Vi er ikke her for å overleve, vi er 

her for å produsere. Gud skapte oss for å 

bære frukt og bli fl ere og fl ere. 

Djevelen har stjålet forståelsen av dette 

fra oss, eller så har synd, verdslighet eller 

likegyldighet gjort oss åndelig sterile. 

Vi er som den kvinnen Gud taler om i 

Jesaja 54, som er ufruktbar og ikke har 

noen barn. Til henne sier Gud: «Juble, du 

ufruktbare. Du skal ha fl ere barn enn den 

som har mann». Hvordan skal det gå til? 

Gjennom Den Hellige Ånd! 

Det du trenger er å få ditt hjerte åpnet 

for at dette ikke skal gjøres av pastoren, 

evangelisten eller misjonæren, men 

det er du som skal bære frukt. Du 

har rettigheten til å føde frem mange 

åndelige barn!

Bakgrunn: 

Torbjørn Arnesen er en av DFEFs mest aktive forkynnere, 

og vil framover ta leseren med inn i budskapet om Kristus i Høysangen. 

Yndig i Kristus! 

”Sort er jeg, men yndig, dere Jerusalems døtre, 

som Kedars telter, som Salomos telttepper” 

(Høysangen 1, 5) 

HØYSANGEN: Den første åpenbaring i Kongens innerste kamre innebar 

for bruden å se hva hun var i seg selv av naturen. Nemlig sort! Det var ikke 

noe hun har blitt etter hvert gjennom fall og nederlag, men noe som hun 

hadde vært hele tiden i Adam. Problemet var ikke bare syndene, men selve 

syndenaturen som det måtte tas et oppgjør med. 

Det ble avdekket for henne der inne i Kongens kamre. Men selv om Herrens 

lys er et avslørende lys, så er det også et herlighetens lys. Det innbar at 

også svaret og løsningen ble åpenbart for henne i den samme stråleglansen. 

Løsningen er Kristus – og yndig i Kristus er svaret. 

Det handler ikke lenger om hva hun er i seg selv, men hva hun har blitt i 

ham. Det er i hans rettferdighetskledning hun blir yndig. Akseptert av Gud i 

sin elskede sønn, gjennom Golgatas underfulle forsoning. 

Bruden illustrerer videre forskjellen ved den gamle og den nye naturen ved 

å sammenligne med Kedars telter og Salomos telttepper. Kedars telter var 

mørke og lite innbydende å se til, men Salomos telttepper var av fi nt lin, som 

peker på Kristi rettferdighet. Det som her først og fremst handler om den 

ynde og skjønnhet vi har for Guds åsyn i Kristus Jesus. 

Denne herlighetsforvandlingen fra sort til yndig forkynner hun for 

Jerusalems døtre. De nevnes her for førte gang i Høysangen og som navnet 

skulle tilsi, Jerusalems døtre, så er også de født ovenfra. Altså født av Gud 

og dermed frelste sjeler. Men den dypere lengsel etter Gud som bruden er i 

besittelse av , med sine: ”Kyss meg, med kyss fra din munn” (Høysangen 1, 

2), er de enda ikke våkne for. 

Mon ikke brudens vitnesbryd, med lys over sin herlige stilling, kunne være 

med å vekke de åndelige lengsler og behov hos Jerusalems døtre. Lengsler 

som er helt nødvendige for å kunne vokse i Herren. La oss som Kristi 

brudesjeler være frimodige i våre vitnesbyrd om forvandlingen i Kristus. 

Visst var vi sorte i Adam, men å er vi yndige i Kristus. Det er avgjørende! 

Gud og Jesus 

er glad i deg 

Jesus blei ikkje fødd på 

BARNEANDAKT: sykehus på eit sykehus 

Tekst: Frida Dahl Obrestad, 9 år 

som eg og du. Nei, han 

ble fødd i ein stall. Ein 

stall er ein plass dyrene bor i plassen for fjos. No har 

vi berre hester i en stall. 

Jesus og Gud er gode å ha i vanskelige situasjoner. 

Dei kan hjelpe oss! Jesus har alltid vært grei. Du har 

vel gjort noko galt ein gong? Ikkje sant? Men det 

Hilsen fra Unit til DGB 

Barnearbeid Evangeliekirken: 

Tekst: og foto: Øyvind Slangsvoll 

Evangeliekirken i Moss, 

gamle Logen, er snart 

125 år! Mesteparten av 

tiden har det vært drevet 

barnearbeid for tusenvis av 

barn i byen. I nesten alle 

familier som har bodd her 

en stund fi nnes det noen som 

med glede husker tilbake 

på tiden på søndagsskolen, 

barnemusikken, Junior’n eller 

Lysglimt. 

Tidene har skiftet, og mye er forandret, 

men vi er her ennå. Barnearbeidet heter 

nå Unit (eller enhet om du vil), og har 

samlinger hver tirsdag. Oppmøtet er 

varierende fra noen ganske få og opp til 

20 barn. Et sted mellom 5 og 10 barn 

utgjør stammen vår. 

Programmet vårt i gjennom året er 

variert, men ganske tradisjonelt. Hobby, 

andakter, spill, leker, matlaging og turer 

er gjennomgangstemaene. 

For en tid siden hadde vi en svært 

vellykket overnattingstur til Gullholmen 

Fyr i Oslofjorden med 18 deltakere. 

Båt fra Jeløy fredag ettermiddag, 

oppdagelsestur i mørket på øya før 

nydelig varm mat ble fortært i stua. Så 

var det andakt og sangstund før det var 

tid for moro på rommene. Etter frokost, 

neste dag ble det sporlek på kryss og 

tvers av øya. Den store grillen ble tent 

og fylt opp med pølser. Vi rakk også litt 

krabbefi ske før båten hentet oss til land 

igjen. 

I vår la vi turen til fjells – til Veggli i 

Numedal. Nesten 20 glade unger og 

like glade voksne «baset» i snø fra tidlig 

morgen til sent på kveld. Etter noen 

kjempemåltider og hyggestund foran 

peisen med andakt og sang var det slett 

ikke vanskelig å få nattero i hytta. Slik 

fortsatte det neste dag. Kort sagt en fl ott 

weekend. 

For kort tid siden hadde vi en 

kjempeweekend på Oven, med masse kos 

og hygge. De tøffeste av oss rakk til og 

med et høstbad før isen legger seg. 

nr. 10 november 2007 22 23 

Visste du at mamma og 

pappa er kjempeglade 

i deg? Det er Gud og 

Jesus også. De er mer 

glad i deg enn mamma 

og pappa. Du bare veit 

ikkje kor glad Gud er i 

deg? Gud han gav sin 

Son til verden for at du og 

eg skolle bli frelst. Det er 

veldig fantastisk! 

har ikkje Jesus. Kossen klarte han det tro? Men det 

er derfor vi kan kome til himmelen når vi døyr. Der 

skal vi være heile tia. Tenk det, for evig og alltid. 

Det er vanskelig å forstå. Til og med mamma og 

pappa kan ikkje svare på det. Det er merkelig. Og 

skummelt, tenk, det tar aldri slutt. Tenk, leve heile 

dette livet og så skal du leve lenger i himmelen. 

Veldig merkelig. Hmm. Nå har du noge å tenke på. 

Lurer du og på det? 

Her ser vi barn fra Unit på tur! 

En gang i blant har vi besøk som vi 

gleder oss enormt over. Yvonne Brown, 

Viggo Klausen og Arild Brun Svendsen 

har vært innom oss, og vi ber dem gjerne 

igjen. 

Ledere på Unit i år er Bente Blix, Reidun 

Johansen, Solveig Martinsen, Ina 

Guttulsrud og Øivind Slangsvold. Hver 

gang samler vi inn penger til våre fi re 

adoptivbarn i Filippinene, Argentina og 

Romania. Dette er også misjonsarbeid. 

Vi samles hver tirsdag kl. 17.30, og 

forsøker etter beste evne å lage et morsomt 

og spennende tilbud for barna, og å lære 

dem om Jesus. 

Be for oss at arbeidet må lykkes.

«Evangeliseringstøtta» «Evangeliseringstøtta» Andrea: Andrea: 

– – På På Smyrna Smyrna er er det det veldig veldig bra! bra! 

Ungdom/Smyrna Bibelinstitutt 


VÅLE: Du legger merke til Andrea 

Lillevik (17 år) med en gang du 

kommer inn på bibelskolen. Med 

sin sprudlende latter og herlige 

fi nnmarksdialekt legger du raskt 

merke til henne. 

I Kjøllefjord sitter en stolt bestefar, 

Bjørn Roald Lillevik, og han har 

også litt av «æren» for at Andrea 

havnet på bibelskolen. 

– Lei av videregående skole 

bestemte jeg meg for å hoppe av 

og ta et år på folkehøyskole. Men så 

ringte bestefar og tipset meg om 

Smyrna Bibelinstitutt, og jeg kjente 

inni meg at det var rett for meg, sier 

den tente Jesus-jenta. 

Andrea Lillevik fra Alta er en av åtte elever ved 

Smyrna Bibelinstitutt dette året. Den friske 

ungdommen stod i vekkelse før hun valgte å reise 

sørover. 

Barnetroen 

Hun er oppvokst i Kjøllefjord, og 

en av mange hundre som har gått 

på søndagsskolen på Betel. Tre år 

gammel fl yttet hun sammen med 

sine foreldre til Alta. Siden kom to 

lillebrødre til verden. 

– Hele veien har jeg hatt barnetroen, 

og i Alta gikk jeg på søndagsskolen 

i Frikirken og siden i barnekor i 

Pinsemenigheten Filadelfi a, forteller 

Andrea. 

Ikke hele veien har hun vært like 

tent for Jesus. 

– Jeg har ikke bestandig vært like 

aktiv kristen, men i tenårene åpnet 

Gud øynene mine mer for hva det 

virkelig dreier seg om. Det jeg tror 

på er ikke tull, men virkelighet og 

må tas på alvor. Himmel og helvete 

er ikke steder i et eventyr, men 

virkelige steder. Derfor brenner jeg 

for at mennesker skal bli frelst. Jeg 

er ikke noe «preikejente», men litt 

rappkjeftet og glad i mennesker. 

Derfor går jeg ut, og kan vel kalles 

en «evangeliseringstøtta» , sier 

Andrea og smiler. 

Fikk en dusj av Jesus 

Mange ganger har hun opplevd 

Guds nærhet og kjærlighet, og 

senest i sommer fi kk hun seg en 

«dusj». 

– Under bønne- og 

vekkelseskonferansen i 

Kautokeino møtte Jesus meg med 

en voldsom kraft. Det var som Han 

stod rett ved siden av meg, og jeg 

fi kk en utrolig trang etter å be om 

tilgivelse for alt det gale jeg hadde 

gjort. Det var akkurat som jeg var 

fanget i meg selv, men ble totalt 

løslatt, sier hun lykkelig. 

I Filadelfi a var de cirka 10 

ungdommer før jul, og Andrea 

ledet lovsangen sammen med 

kameraten Daniel som spilte gitar. 

– Etter jul har mange blitt frelst, 

og i dag er de nærmere 30 

ungdommer i menigheten. Det 

siste halve året har nærmere 45 

blitt frelst! Jan Henrik Sara (23 år), 

en kjent personlighet i Finnmark, 

som blant annet har vært med i 

produksjonen av Oddasat (samisk 

TV), er en av de som ble frelst. Han 

har kriminell bakgrunn, men Gud 

gjorde noe med ham og i dag er han 

totalt forvandlet, og veldig aktiv på 

Filadelfi a! Og vekkelsen fortsetter, en 

tid var det opp til tre som ble kristne 

hver uke, forteller Andrea. 

Brenner for 

å vitne om Jesus 

Hun er selv en kristen som brenner 

for å vitne om Jesus, og har derfor 

vært engasjert i både skole- og 

annet utadrettet arbeid. 

– I åttende klasse ble jeg med i 

skolearbeidet Ny Generasjon, hvor 

jeg på slutten var forbønnsleder. I 

Alta arbeidet jeg også som frivillig 

ved den kristne internettkafeen 

Kom.inn, og ved Filakafeen som er et 

sted narkomane kan samles. 

Drømmene for framtiden dreier seg 

kun om å tjene Jesus! 

– Jeg brenner etter å hjelpe folk 

som er havnet på livet skyggeside, 

som har rotet det til. Egentlig ønsker 

jeg å følge Jesus uansett. Hvis det 

innebærer å reise til Afrika som 

misjonær blant fattige, er jeg klar, 

sier hun frimodig. 

nr. 10 november 2007 24 25 

Foruten undervisningen på skolen, 

bruker Andrea mye tid med gitaren. 

Hun er nybegynner, men ønsker å 

lære mer. Gud har også gitt henne 

fl ere sanger, og hun synger frimodig 

ut en av dem. 

«Gud – du har sagt av vi 

kan komme til deg 

Når vi trenger din kjærlighet 

Gud, du er trofast og kjærlighetsfull 

Du er Herre over himmel og jord 

Herre, vi løfter våre hender til deg 

Vi vil prise deg med våre ord 

Vi vil nært opp til deg 

Til det høye hvor du er 

Det er det jeg ønsker mest.» 

Etter bare noen uker på skolen har 

hun det veldig bra, og gleder seg 

til fortsettelsen. 

– Jeg gleder meg til hver dag, og 

spesielt teamturene ser jeg fram 

imot. Her har jeg mye å oppleve, 

slutter Andrea.

Kule tenåringer i Betania. Fra venstre: Kristine, Stig og Phillip! 

Unge fra Betania Møt her tenåringer som har møtt 

Ungdom 

Tekst og foto: Camilla Iglebæk 

Stig Andrè Thorsland, 15 år 

Stig er født og oppvokst i Betania 

Kristiansand. Han er en ivrig Logos- 

gjenger og er med som møtevert på 

fredagene. Det var på et møte med 

James Godly i juni i fjor som gjorde at 

noe begynte å røre inni han. 

– Jeg ble så sterkt møtt av Den Hellige 

Ånd at jeg greide ikke stå oppreist. Alt var bare helt 

herlig! Noen måneder senere, på Harvest Cry, gikk jeg 

fram for å få tungetale, men følte liksom jeg ikke fi kk 

noe spesielt den kvelden. Johannes Amritzer, taleren 

på Harvest Cry, bodde hos oss den uka og fi kk greie på 

at jeg ikke hadde fått tungetale kvelden jeg gikk fram. 

Vi gikk opp på badet den morgenen og han begynte 

bare å be for meg. Plutselig kom tungetalen og jeg ble 

sittende igjen alene i bønn. Etter dette har det bare 

eksplodert både inni meg og rundt meg. Jeg føler jeg 

virkelig har kommet nærmere Gud og frimodigheten 

har vokst mye! 

Kristine Ljøstad, 15 år 

– I januar i 2007 ble jeg kristen og 

begynte i en menighet i byen, der 

jeg ble døpt av Den Hellige Ånd 

og i vann. Det var en litt spesiell 

menighet, der fokuset var Jesus Only. 

I oppveksten har foreldrene mine 

hatt barnetroen, men aldri gått i en 

Jesus gjennom det sterkt voksende 

ungdomsarbeidet til Betania 

Kristiansand. 

menighet eller kirke, derfor ble dette veldig spesielt for 

dem. Det skapte problemer i hjemmet og i menigheten, 

så derfor ba jeg Gud om råd. En ungdom i Betania 

spurte meg med på et ungdomsmøte pga problemene 

i menigheten. På møtet følte jeg at det taleren snakket 

om var så sant og jeg kjente det inni meg. Etter dette 

ble jeg mer og mer dratt til Betania, jeg ble godt tatt i 

mot og menneskene var så ærlige og snille. Foreldrene 

mine liker godt at jeg er her og det har mye å si for meg. 

Hvis jeg kan få si noe, vil jeg si at Jesus er god og at alle 

må få vite det!! 

Phillip Tennebø, 14 år 

– Det har ikke alltid vært lett å være 

kristen der jeg vokste opp. Det var 

ikke særlig kult, så derfor ville jeg 

ikke prøve en gang. Men så fl yttet 

vi til et annet sted i Kristiansand og 

noen ungdommer som jeg kjente 

fi kk meg med i Betania. Jeg ba lenge 

imot noen mareritt som ofte plaget 

meg, men så når jeg begynte i Betania 

og ble en ordentlig kristen, merka jeg at 

marerittene forsvant mer og mer. Møtene her er utrolig 

gøye og jeg kjenner en utrolig kraft. De første gangene 

jeg var her digga jeg bare musikken, men etter hvert 

slapp jeg meg mer løs og fi kk med meg folk hit. Jeg 

merker jeg kan bare lukke øynene, være i Guds nærvær 

og kjenne at problemene mine har ingenting å si, for de 

har han tatt hånd om. 

Holy Town Club 

I Centro Cristiano 

la Campiña er 

Fokus på Mexico 

Simen og Vilde 

Tekst og foto: Rose Høiland med i «Holy Town 

» Club. Hver 

fredag kommer 

ca. 60 barn. Der 

lærer de om Jesus, og hvordan leve livet sitt som kristen. 

En gang i måneden deltar også innbyggerne i Holy Town på 

søndagsmøtet. Det er et stort skuespill barn og ungdom fra 

klubben fremfører. Mange har fått sine egne personligheter 

og fl otte kostymer. Det kan være ganske mye slit og lange 

øvelser, men barna synes det er kjempe gøy og ikke bare har de 

presentasjoner i menigheten men de reiser også ut til nabolag 

og landsbyer for å fremføre programmet. For barna i Holy 

Town Club er det viktig å fortelle andre om Jesus. Mens vi var i 

Norge besøkte de en gang Higueras de Abuya hvor vi arbeider. 

På søndag måtte du komme tidlig for å få plass. Lokalet vårt 

var overfylt. «Holy Town » inntok scenen med sitt spill som 

handlet om det å være redd, men når vi elsker hverandre og 

bryr oss om hverandre forsvinner frykten. For kjærligheten 

driver frykten bort. Gud er kjærlighet. I Han trenger vi ikke 

frykte. 

Vilde var med i lovsangen sammen med fl ere andre barn. 

Det synes hun var kjempegøy. Det eneste problemet var at 

lovsangen var for kort. 

Fredagen før var det stor Mexicansk fest med salg av deilig 

mexicansk mat, og moro for liten og stor. Målet var å samle 

inn penger til aircondition der barna samles når det er Holy 

Town Club. Det ble en vellykket kveld og i løpet av uka blir 

aircondition installert. 

Jesus sa: La de små barna komme til meg og hindre dem ikke... 

Det er utrolig hva som kan skje når barna blir inkludert, ikke 

bare som en ekstra utgiftspost, men som faktiske ressurser. 

Tenåringer som har vært aktive i menigheten siden de var 

små er nå ledere og det er helt utrolig å se hvor mye arbeid og 

mange timer de investerer i menigheten sin. 

nr. 10 november 2007 26 27

Marcelo er en ivrig evangelist for Jesus, som holder fram Guds ord i friluftsmøter og enhver anledning Gud gir ham. 

Fokus på Brasil 


BRASIL: Marcelo Jose dos Santos (25 

år) er i dag en veldig ivrig evangelist 

som jevnlig vinner mennesker for 

Gud. I menigheten i Recife, hvor 

misjonærene Eva og Geirr Standal 

arbeider, er Marcelo en stor støtte i 

menighetsarbeidet. 

- Han fungerer i dag som menighetens 

evangelist, og har blant annet ansvaret 

for alle friluftsmøtene. Og gjennom hans 

tjeneste har vi sett mange blitt frelst, sier 

Standal, tydelig stolt over medarbeideren 

sin. 

Men det har ikke alltid vært enkelt å 

være Marcelo, og han gråter mens han 

forteller fra barndommen sin. 

- Mamma og pappa var alkoholikere og 

drakk veldig mye. Den lille innkomsten 

pappa haddes om fi sker holdt ofte ikke 

til mat og det var stor nød. 12 år gammel 

begynte jeg å arbeide for å skaffe penger, 

og solgte ispinner på gaten. Ofte var jeg 

alene og hadde hovedansvaret for mine 

tre småsøsken, forteller Marcelo. 

Vendepunktet 

Noen få år hadde faren nok inntekt 

til å betale for privatskole, men ellers 

var han i den offentlige skolen, som 

er kjent for å være av dårlig kvalitet. I 

alle vanskelighetene og håpløsheten ble 

alkoholen en følgesvenn allerede fra 

tenårene. Men 7. oktober 2002 ble et 

vendepunkt i guttens liv. 

- Jeg var på en karnevalsfest, hadde 

drukket mye og kom opp i et slagsmål. 

Full som jeg var ble jeg slått ned og ble 

liggende skadet og blødende i gaten. 

Mens jeg ligger der kommer en eldre 

Jesus har snudd Marcelos 

sorg og klage til dans. 

Han som druknet sine 

sorger i alkohol vitner i 

dag ivrig om sin Frelser. 

- Evangelisten Marcelo kan ikke 

annet enn å vitne om sin Frelser 

kvinne bort til meg og sier: ”Gud har 

en plan med livet ditt.” Deretter ba hun 

for meg, før hun forsvant. Jeg så aldri 

ansiktet hennes og vet til dags dato ikke 

hvem hun var. Like etter kom familien 

min og hentet meg, og på grunn av 

skadene ble jeg sengeliggende en tid, 

forteller Marcelo. 

Tidligere hadde søsteren hans blitt 

frelst, og vitnet litt forsiktig for broren 

sin. For å være snill hadde han bladd 

og lest litt i Bibelen. Han minnes også 

at han tidligere hadde vært med på 

en dugnadsjobb på lokalet til CIBI i 

bydelen. 

- Etter dugnaden gikk jeg rundt i egne 

tanker, forstod at livet mitt var tomhet 

og følte at bare alle andre kunne være 

glade. Jeg hadde ikke glede i livet, men 

forstod etter en tid at det kun var Jesus 

som kunne gi sann og ekte glede, sier 

evangelisten. 

Misjonær Geirr Standal har en dyktig medarbeider i Marcelo. 

Sykeleiet hadde gitt han mulighet til å 

tenke over livet, og han bestemte seg for 

å oppsøke menigheten. 

- Jeg møtte opp på søndagsskolen, og her 

hadde taleren en liten appell på slutten 

rettet mot ikke-kristne. Saken var klar 

for meg, hadde egentlig bestemt meg 

på forhånd, og tok imot, sier Marcelo. 

I ettertid husker han ingenting av selve 

talen, men Gunnar Standal ba til frelse 

med ham. 

Ble mobbet 

- Det som videre skjedde er utrolig 

vanskelig å sette ord på, men jeg fi kk en 

glede og fred på innsiden som var helt 

vidunderlig. Jesus er virkelig bare god! 

Festingen og drikkingen sluttet jeg med 

øyeblikkelig, uten noen gang å vende 

tilbake. Flere av vennene mine mobbet 

meg for min tro på Jesus, men jeg vitnet 

for dem og ”klimaet” har forandret seg. 

Faktisk har fl ere ytret ønske om at jeg 

bør samle dem en kveld og fortelle hva 

Jesus har gjort i livet mitt, sier han. 

Fram til for et par måneder siden har 

Marcelo arbeidet som vaktmann ved et 

leilighetskompleks. Bostyret her besluttet 

imidlertid for at de ville leie inn et fi rma, 

og på den måten mistet den unge mannen 

arbeidet sitt. Hele veien har han utdannet 

seg, først ved å fullføre videregående 

skole og deretter ved å bli elev ved det 

Teologiske Seminaret i menigheten. 

Tre år har han fullført, og har videre 

ønsker om å studere videre for å få en 

bachelorgrad. 

- Kort tid etter at jeg ble frelst brukte 

jeg mesteparten av tiden min til å vitne 

for ufrelste. Helt naturlig kom jeg inn 

i en vitnetjeneste, med en sterk indre 

drivkraft til å spre evangeliet. Siden fi kk 

menigheten besøk av en misjonsgruppe, 

og lederen her tok tak i meg. ”Du skal 

være med på en av våre misjonsreiser”, 

proklamerte han, og under tvil ble jeg 

med. På denne turen opplevde jeg store 

ting med Herren, og siden har jeg blitt 

ledet inn i nye oppgaver, sier Marcelo. 

Søskenbarn i syndenød 

Han kan fortelle om mange situasjoner 

hvor han har fått lede mennesker til 

Jesus. 

- På besøk hos onkelen min fi kk jeg vitne 

om Jesus til mitt søskenbarn. Vi pratet 

lenge og jeg fi kk frimodighet til å spørre 

om hun ville bli frelst. Hennes foreldre 

var ikke kristne, og jeg merket at hun 

var skeptisk og trodde det ville gi henne 

nr. 10 november 2007 28 29 

mange problemer å vende om. Jeg ønsket 

å gi henne Bibelen min, men måtte hente 

den først. Vel tilbake fant jeg henne i dyp 

syndenød, og jeg fi kk be til frelse med 

henne. Hun ble herlig frelst og er i dag 

aktiv i en fl ott menighet hvor hun er med 

å lede i lovsang, sier Marcelo glad. 

Han fryder seg over å tjene Jesus, og 

gleder seg til å se hvor Gud vil lede 

ham videre. Smilende svarer han på 

spørsmålet om hva som er hans største 

drøm: 

- Jeg ønsker å bli pastor i en aktiv og 

levende menighet som har hovedfokus på 

evangelisering og misjon. Og en kone og 

tre barn hadde heller ikke vært å forakte, 

sier han frimodig og ler godt. 

Den unge mannen har virkelig fått 

oppleve at Jesus har ”snudd opp ned 

på livet”. Skriftordet fra Salme 30, 12- 

13 passer godt over livet til den ivrige 

evangelisten: ”Du vendte min sorg og 

klage til dans, du løste mine sørgeklær 

og hyllet meg i gledens drakt. Derfor vil 

jeg av hele min sjel synge om deg og 

aldri tie. Jeg takker deg evig, Herre, min 

Gud.”

Et utsnitt fra forsamlingen. I år var det 47 påmeldte deltakere. I tillegg kom der 

noen besøkende utenfra, men som dere ser: Det hadde vært plass til fl ere! 

Konservativ i budskap 

– liberal i metoder! 


2007: 

Tekst og foto: Inger Mæland 

VÅLE: Bjørn Olsen ønsket alle 

deltakerne velkomne til årets konferanse 

med sangen: «Hvilken glede vi får når 

vi kommer sammen med Guds Hellige 

folk». Han oppfordret tilhørerne til å 

gå rundt og hilse på hverandre mens 

de sang. Det blir bevegelse i salen, og 

mye latter, klemmer og smil er å se. 

Konferansen er i gang, og forventningen 

til hva Gud kan gjøre stiger. Møteleder 

Olsen tok deretter tilhørerne med på en 

tur til Grønland. Live kontakt med både 

Tre på konferanse! 

Tre forskjellige deltakere 

fra misjonskonferansen 

svarer her på 

hvordan de opplevde 

Misjonskonferansen på 

Smyrna Bibelinstitutt. 

En engasjert Stephan. Han «trollbandt» forsamlingen med 

sin iver og forkynnelse. Tror ikke mange oppdaget at han 

talte i over en time! 

Årets misjonskonferanse startet med å ha ungdom og 

unge i fokus. Stephan Christiansen fra Jesus Revolution 

var kveldens taler og han engasjerte fra første stund. 

Som grunnlegger av både Jesus Revolution og Ny 

Generasjon har han erfart mye, og har et vell av 

historier å fortelle. Alle med et mål om å vise Guds kraft 

og manifestasjon i hverdagen. 

bilde og lyd. Han ringer opp til Cily 

Jeremiassen, en dame som står i ledelsen 

i menigheten som DFEF har drevet, og 

spør om hun kan fortelle. Det gjør hun, 

og konferansedeltakerne får høre om et 

arbeid som er i vekst. Lokalet er fullt 

opp hver søndag, og fremdeles opplever 

menigheten å kunne ta imot og døpe nye 

mennesker. 

DFEF har nå gitt ansvaret for menigheten 

i Godthåb over til lokale medarbeidere på 

VÅLE: De utvalgte tre deltakerne 

svarte på følgende spørsmål: 

1. Hvordan opplevde du 

Misjonskonferansen? 

Høydepunkter? 

2. Hvor viktig er misjon for deg? 

Arild Gamst, Hammerfest, 

menighetstjener 

1. - For meg er det å komme sammen 

veldig viktig. Det er oppbyggelse å se 

Grønland. Det vil med andre ord si at vi 

ikke har misjonærer der lengre. Kontakt 

med menigheten i Godthåb har derimot 

bevegelsen enda, og i kveld frydet 

forsamlingen seg over et arbeid i vekst. 

Og som Olsen så fl ott sa: «Det er dette 

som er disippelgjøring. Målet er ikke 

å holde misjonærer lengst mulig på en 

plass, men å engasjere og disippelgjøre 

lokalbefolkningen». 

andre kristne som 

jobber for samme 

sak du selv gjør. 

Her treffer du 

både nye og gamle 

venner. I tillegg så 

er det veldig bra å få 

et mer innblikk i hvordan vår misjon er 

i dag. 

2. - Misjon er å vinne andre for Jesus! 

Det er å få åpenbaring, kjærlighet og 

kraft til å gå ut til andre. Misjon er like 

viktig i Norge som i utlandet. 

Bjørn med live-kontakt med Cily på Grønland. Hun forteller om en 

god tid i menigheten, med stadig nye mennesker som kommer til tro. 

David Aaserud og Kristoffer Pettersen 

ledet deretter forsamlingen inn i lovsang. 

Himmelen åpnet seg på en kraftfull 

måte. Det er herlig å løfte opp Jesu 

navn til dyktige musikere og i et større 

fellesskap. 

Sats på ungdommene, 

og gi dem utfordringer! 

Stephan Christiansen er kjent som 

grunnleggeren av Jesus Revolution og 

Ny Generasjon. Men han har også røtter 

innen DFEF. Han er barnebarnet til 

Arvid Myreng, og vokst opp i Smyrna, 

Tønsberg. Og han hadde nok æren av at 

halvparten av forsamlingen var under 40 

år! 

Stephan er en dyktig taler, og han 

trakk tilhørernes oppmerksomhet fra 

første stund. Han tok utgangspunkt i 

Rom.10:13-16, og poengterte at misjon 

godt kan sees som et synonym til sann 

kristendom. Alt som har liv i seg vokser, 

og dermed er det naturlig at kristne 

ønsker å få andre med seg. 

– Vi må gi unge mennesker ansvar! 

Ha tro på dem. Gud kaller ikke de 

kvalifi serte, men kvalifi serer dem Han 

kaller. Derfor må heller ikke vi som Guds 

Kari Gebuhr 

Martinsen, 

Moss, 

leder av 

misjonsringen 

1. - Et høydepunkt 

for meg var formiddagsmøtet i dag, da 

Tore Johansen talte om ¨Jesus i praksis¨. 

Også Stephan Christiansen var veldig bra 

på fredagskvelden da vi ble utfordret til å 

trene opp ungdom til misjonsarbeid. 

2. - Misjon er å formidle Guds budskap 

både her hjemme og i utlandet. For meg 

folk begrense ungdommene ved å kun se 

på menneskelige egenskaper. Gud bruker 

dem Han vil, og da skal også vi ha tro 

på dem. Stephan taler med et brennende 

hjerte. 

– Vi må også utfordre unge mennesker! 

Selv om det ikke alltid er like enkelt. 

Vi har så lett for å ta ting i våre egne 

hender. Spesielt når vi ser at de unge 

gjør ting på en annen måte enn det som 

vi litt eldre, eller litt mer erfarne, er vant 

med. Men i stedet for å ta ting i egne 

hender, så skal vi heller prøve å sette mot 

i ungdommene. Multiplikasjon er å tro 

at andre folk kan gjøre det like bra eller 

bedre enn det vi selv kan gjøre! 

13–25 vinduet 

Innen misjon er det ofte tale om et 10–40 

vindu, som regnes blant de vanskeligste 

misjonsområdene i verden. Stephan sier 

ikke imot dette, men han har i tillegg 

skapt sitt eget satsningsvindu. Noe han 

kaller «13-25 vinduet». Med det mener 

han at vi er nødt til å fokusere på de som 

er mellom 13 og 25 år. Eksperter regner 

med at 50 % av jordens befolkning er 

under 25 år, og da er dette målområdet 

veldig viktig. Og når undersøkelser 

viser at cirka 90 % av alle kristne har 

så går misjon også ut på å bruke våre 

midler og forbønner til å støtte dem som 

vi har sendt ut. 

Leila Rikstad, Kristiansand, 

student 

1. - Det har vært veldig mye bra denne 

helgen. Stephan Christiansen var 

inspirerende, og seminaret om TCK 

var meget interessant. Men hvis jeg 

skal velge et høydepunkt så må det nok 

være Tore Johansens tale på søndag, 

der han snakket om Guds kjærlighet. 

nr. 10 november 2007 30 31 

David Aaserud og Kristoffer Pettersen er to dyktige musikere fra 

Drammen. De ledet oss inn i Guds nærvær ved å lovsynge og 

løfte opp Jesu navn! 

tatt imot Jesus før fylte 25 år, så vil det 

også understreke viktigheten av dette 

«vinduet». 

Avslutningsvis kom Stephan med et 

hjertesukk: – Ikke glem studentene, og 

elevene! Det er en sjelevinnelig strategi 

å satse på dem. Da kan vi få se hundrevis 

og kanskje tusener bli frelst! Alle 

morgendagens ledere, næringsdrivere og 

politikere møtes på skolebenken. 

Overraskende avslutning 

på kvelden 

Jesus Revolution stod annonsert med 

å ha konsert senere på kvelden. Dette 

viste seg å være en misforståelse, og en 

reserveløsning måtte til. Og da var ikke 

Stephan selv var ikke snauere enn at han 

selv holdt en minikonsert med tema: 

Evangelietoner i ny innpakning! 

Det ble en god halvtime med høyt trykk 

og i god allsangsånd, og om rytmen ble 

litt i overkant for noen, så var budskapet 

klart: «Nytt og gammelt kan gå sammen, 

og evangeliet kan formidles på ulike 

måter»! 

Hvor utrolig viktig 

det er å se hvor 

stor kjærlighet 

Gud har til meg, 

og til alle andre. 

Hans kjærlighet 

er nøkkelen til alt! 

Dessuten, er Smyrna et sted å komme 

hjem til. 

2. - Misjon for meg, er å elske 

mennesker! Vise mennesker Guds 

kjærlighet. Vi er kalt til to ting: Elske 

Gud, og elske alle mennesker.

Med fokus på trekulturelle barn 

Misjonskonferansen 2007: 

Tekst: Inger Mæland 

Foto: Inger Slotten 

VÅLE: Forandring fryder, er det et 

uttrykk som heter. Om alle er enige om 

det, kan diskuteres. Men at forandringer 

skjer, er udiskutabelt. Og denne lørdagen 

under misjonskonferansen var ikke fritatt 

fra dette. For Bjarte Øen som skulle 

komme fra Norut og holde seminar om 

trekulturelle barn lørdag formiddag, lå 

hjemme med infl uensa. Kjersti og Vidar 

Aronsen (bildet) og Per Arild Weiby 

tok utfordringen på strak arm, og gjorde 

denne formiddagen til et uforglemmelig 

seminar. 

Familien Aronsen består av TCK-ere. De 

var nordmenn, bodde i Japan samtidig 

som de gikk på en amerikansk skole. 

For den eldste datteren, som opprinnelig 

kommer fra Sri Lanka, er kanskje 

kulturblandingen ekstra innviklet. Siden 

familien har bodd og virket ute i nesten 

16 år, så er ikke Norge hjemlandet til 

barna. Det å komme til Norge, er ikke å 

«komme» hjem. 

Vidar og Kjersti fortalte personlig 

hvordan de hadde forberedt familien til 

å fl ytte til Norge. Og skal sant sies: Det 

var sikkert ikke få øyne som ble noe våte 

i løpet av seminaret. Skildringen av et 

hjem i oppbrudd for å følge Guds vilje, 

er sterk. 

– Vi gikk fra hus til hus, sted til sted 

og tok avskjed. Vi fi lmet gatene som vi 

pleide å gå i. Tok avskjed med kafeer, 

lærere, elever, butikker og andre ting 

som vi likte og hadde et forhold til. 

Når vi hadde solgt alt i huset, og huset 

stod tomt, gikk vi fra rom til rom og 

ba, og takket oss ut. Vidar og Kjersti 

innrømmer at det var beintøft. 

– Som sagt, så var ikke det å komme 

til Norge det samme som å komme 

hjem for ungene våre. Her i Norge er 

alt annerledes enn det de er vandt med. 

Språket, kulturen, skolen og normene er 

annerledes her enn i Japan. Vidar drar 

litt på smilebåndet: – Hvorfor spiser vi 

nordmenn så ofte poteter? 

Skolen, var og er også en utfordring. 

Selv om de snakker norsk alle sammen, 

har de lært det gjennom oss som 

foreldre, og da har de mistet en del av 

det ordforrådet som jevngamle har. Også 

KRL-faget har skapt noe forvirring, 

forteller Vidar. – Våre barn har gått på 

kristen internatskole i Japan, og da er 

overgangen til et KRL- fag stor. 

TCK – en ressurs 

– TCK er en ressurs, de har mye som vi 

ikke har. En enorm erfaring. Møtt mange 

mennesker, og kulturer. De er ofte også 

fl erspråklige. 

Per Arild Weiby er selv TCK-barn. 

Han har vokst opp i Swaziland, og 

opplevd å bo både vekke fra Norge, og 

borte fra foreldrene. Han ble sendt på 

internatskole i Swaziland, og det varierte 

hvor ofte han og søsknene var sammen 

med foreldrene. Per Arild forteller 

at han allikevel ikke er bitter overfor 

barndommen. 

– Jeg tror at hovedårsaken til at jeg 

og mine søsken har klart oss så bra 

er at foreldrene våre var fl inke til å 

inkludere oss i kallet og tjenesten. Jeg 

følte meg elsket, og selv om det er en 

del misjonærbarn som forteller om at de 

TCK – Third culture kids – 

er et begrep som begynner 

å bli mer og mer vanlig. 

Begrepet kan defi neres 

som «Barn som har bodd 

eller bor noen vesentlige 

år i en annen kultur enn 

foreldrene». 

følte seg tilbakesatt, så er ikke det tilfelle 

for meg. 

– Allikevel, det at det nå er kommet 

et begrep som omhandler meg som en 

gruppe menneske, er bra. Jeg kjenner 

meg selv igjen i andres opplevelser, og 

dermed forstår jeg også mer om hvorfor 

jeg er som jeg er. 

I avslutningen av dette seminaret var det 

også tid for å stille noen spørsmål. Et av 

dem var om hvordan vi som menighet 

kan gjøre overgangen lettere for 

misjonærbarn å komme hjem. Vidar og 

Kjersti kom begge fram til mikrofonen 

og gav salen noen gode tips: 

1. Våg å snakke med barna. Vær rundt 

dem og lytt til dem. Etter hvert så 

trenger barna å løfte fram følelser og 

få bort trykket. 

2. Bli venner med dem. Ikke som noe 

kunstig, men ekte. 

3. Husk at TCK-ere er like forskjellige 

som andre grupper. 

4. Vær inkluderende, men ikke 

påtrengende 

5. Engasjer ungdomsarbeidere og 

barnearbeidere slik at barna har et 

nettverk når de kommer hjem. 

6. Barn som kommer «hjem» til Norge 

– prioriter midler til å sende dem ut 

igjen på besøk til det landet de har 

bodd i før. (etter f.eks ett år) 

7. Barna ønsker ikke å skille seg ut, men 

ha et ekstra øyne på hvilke venner 

misjonærbarna velger. Vær obs om de 

faller blant andre «outsidere». 

(Interessert i mer? Ei god bok som 

omhandler tema er: Hvor er hjemme? 

– Med røtter i fl ere kulturer av David C. 

Pollock og Ruth E. Van Reken) 


2007: 

Tekst og foto: Inger Mæland 

VÅLE: José Aldoir er misjonssekretær 

i CIBI, som er De Frie Evangeliske 

Forsamlingers samarbeidspartner i 

Brasil. Han har vært på en 14 dagers 

tur til Norge, blant annet for å være 

med på vår konferanse. Han hadde også 

undervisningen på SBI tidligere på 

fredagen noe som undertegnede nøt godt 

av. Her lar vi José selv fortelle om seg 

selv, misjon og om sin organisasjon. 

Hvordan ble du 

kalt til tjeneste? 

– Det var ikke lett for meg å velge å 

følge Jesus. Gud kalte meg til å bli en 

forkynner noen få år etter at jeg var 

blitt frelst, og jeg ville egentlig ikke. 

Jeg hadde en god jobb, og visste at det 

jeg tjente på den jobben var ti ganger 

høyere enn det min egen pastor hadde. 

Derfor nektet jeg. Og det tok lang tid før 

jeg omvendte meg og sa ja. Heldigvis 

så omhegnet Gud meg på mange hold, 

faktisk helt til jeg sa ja. Da jeg til slutt 

kapitulerte for Guds vilje, så hadde jeg 

fl yktet fra både byen og menigheten min, 

og reist til hovedstaden Brasilia. Der 

hadde jeg planer om å gjemme meg i 

mengden og håpe på at Gud overså meg. 

Men det ble heldigvis ikke helt slik. For 

på et møte jeg var på leste en kvinne fra 

Esekiel 22:30: «Jeg lette blant dem etter 

en mann som ville mure opp en mur og 

stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for 

landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. 

Men jeg fant ingen». 

Jeg visste at dette var meg. Verset ble 

lest opp igjen fl ere ganger på det samme 

møtet, og jeg forstod klart: – Dette 

handlet om mitt liv. Jeg begynte å be, og 

Jose Aldoir Taborda: 

det hele endte med at Gud talte igjennom 

enda en kvinne. Hun kom bort til meg 

og sa at jeg ikke skulle bekymre meg for 

min stilling, lønn eller familie, fordi Gud 

selv ville ta seg av meg. Da var det ingen 

vei utenom. 

Siden den gang har jeg vært misjonær 

både i mitt eget land Brasil, i Angola og 

Paraguay. Og ved Guds nåde har jeg hatt 

privilegiet ved Guds nåde å få bygge opp 

både kirker og bibelskoler. I 2004 tok 

tjenesten enda en ny vinkling og jeg sa ja 

til å bli reisesekretær i CIBI. 

Hva er CIBI? 

– CIBI er en organisasjon som jobber 

for misjon og for å knytte bånd mellom 

menigheter i Brasil. Sett i forhold til 

befolkningstallet i Brasil, så er vi en 

liten organisasjon med rundt 65 000 

medlemmer, cirka 400 kirker og 250 

utposter. Vårt ønske er å nå vårt eget 

land, pluss gå ut til andre. Vi setter fokus 

på det Jesus sier i Apg 1:8 hvor det står 

at vi skal gå ut til Jerusalem, Judea, 

Samaria og like til jordens ende. For 

oss betyr det at vi skal nå vårt eget folk, 

men også gå ut til andre land. Dette er 

en ganske ny tanke for oss i Brasil og i 

CIBI. Fram til 1990 var Brasil først og 

fremst kun en misjonsmark der vi mottok 

misjonærer, men nå har vi løftet blikket 

og vi kan se på oss selv som en ressurs 

for andre land. 

Vår visjon fram til 2010 er å starte 

200 menigheter, og å sende ut 6 

nye misjonærer. Vi ønsker å plante 

menigheter i områder som er lite 

evangeliserte og som har lite evangelisk 

virksomhet. I Brasil så er det mange 

områder som har mindre enn 5 % 

evangeliske kristne, og disse områdene 

ønsker vi å satse på. 

Til nå så har vi har sendt ut misjonærer 

nr. 10 november 2007 32 33 

CIBI-sekretær i Brasil 

– Jeg prøvde å rømme fra Guds tjeneste og kall. Jeg 

hadde det godt, og ville styre mitt eget liv selv. Heldigvis 

gav ikke Gud meg opp, og Han oppsøkte meg igjen og 

igjen, sier José Aldoir til Det Gode Budskap. Han var 

invitert som en av fl ere talere til Misjonskonferansen på 

Smyrna Bibelinstitutt. 

til Israel, Japan, India, Tunisia, Marokko, 

Portugal, Spania, Peru, Paraguay, Angola 

og Mosambik, hovedsakelig land hvor 

det snakkes portugisisk eller spansk. 

Hvordan er situasjonen i Brasil i dag? 

– Brasil er et vanskelig land å jobbe 

i. Når jeg har vært her i Norge og 

Sverige har jeg fått en forståelse 

av at nordmenn og svensker tror at 

misjonsarbeid i Brasil er enkelt. Det er 

det ikke. Mange mennesker er bundet 

av djevelen på forskjellige måter. Det er 

mye synkretisme (sammenblanding av 

religioner) og som misjonsorganisasjon 

så mangler vi også økonomiske midler til 

å utføre det vi ønsker å gjøre. 

Det er katolisismen som er den største 

religionen i Brasil, med ca 74 % 

tilhørere. Evangeliske kristne kommer 

på en 2.plass med rundt 15 %. Til 

sammenligning har Norge rundt 4 % 

aktive kristne. Siden 1980 har antallet 

evangeliske kristne vokst fra 8 millioner 

til 30 millioner! Så det er stor framgang. 

Trenger Brasil hjelp fra Norge i dag? 

– Ja, selv om vi nå sender ut misjonærer, 

så trenger vi fremdeles å motta. Både 

for å plante nye menigheter, og for å 

undervise på bibelskoler. Brasil er et 

stort land, så selv om prosentandelen av 

kristne er såpass høy, så er det områder 

hvor det er veldig få menigheter. Spesielt 

i Nordøst-Brasil er evangeliet lite 

utbredt. 

En annen tanke er å støtte en brasilianer. 

Vi har behov for økonomiske midler. 

Det er mange brasilianere som bærer på 

et kall, og som har lyst til å dra ut, men 

de har ikke penger til å komme seg ut.

- Å være utholdende 

menneskefi skere! 

Misjonskonferansen 2007 

Tekst: Inger Mæland 

Foto: Patrick Klöppel 

VÅLE: Hvem vil følge Jesus, hvem vil 

tjene Ham? Allsang startet kveldsmøtet 

i gymsalen lørdag kveld. Kjell Tangen 

var møteleder, og han fortsatte tråden 

fra gårsdagen ved å invitere misjonærer 

som er ute på feltet til å snakke direkte 

til salen. Denne kvelden går telefonen til 

Mexico, der Rose og Rino Høiland er ute 

sammen med sine tre barn. Det er Rose 

som snakker, Rino er ute i oppdrag. 

- Det går veldig fi nt her. Vi hadde noen 

startproblemer når vi kom ut i sommer, 

men de fl este ser ut til å løse seg nå. Rose 

ler litt før hun fortsetter: - Vi har hatt litt 

uvanlig besøk i det siste… Rino fanget 

en tarantell ute i hagen, og naboen drepte 

en kvelerslange. Og vi har hatt en del 

kakerlakker på kjøkkenet. Ikke helt det vi 

drømmer om av besøkende gjester, men 

dette er Mexico! 

Også bilen og toalettet har vært i uorden, 

får vi høre. Allikevel så er det ikke det 

Rose vil understreke. Hun forteller 

derimot med stor iver og med friskt 

mot om menigheten som har en sterk 

nådeforkynnelse. Hun trekker frem 

spesielt ei dame som er blitt frelst og 

som har forandret hele sin familie. Nå 

går denne damen på en fem måneders 

bibelskole! 

Roses oppmuntrende ord og pågangsmot 

tar forsamlingen med seg videre i 

møtet, og vi stemmer i Schibboleth 

nummer 158: ”Jeg vil gi deg, å Herre, 

min lovsang”. Morten Bjerknes fra 

Sarpbsborg sang deretter og åpnet veien 

videre for Jose Aldoir Taborda. 

Menneskefi skere 

- Gud ønsker at vi skal være 

menneskefi skere. Men for å være det kan 

vi ikke holde noe tilbake. Vi kan ikke la 

oss binde av ting her i verden, men følge 

Jesus uansett hva det vil koste oss. 

Budskapet til Jose er sterkt og tydelig. 

Ingen skal være i tvil om at dette 

budskapet er personlig og varmt. Det 

er født fram og erfart personlig, og 

forsamlingen forstår at dette ikke er noe 

som Jose bare sier. Han taler om sin egen 

standard og målsetting. 

- Vi vet ikke hva som kan treffe oss. 

Når vi går på Guds vei så kan alt skje. 

Vi kan bli forfulgt, men selv da kan vi 

tjene Herren. Gud har våre liv i sine 

hender. Og Han har full rett til å gjøre 

med oss slik som Han vil. Han sier til 

menneskefi skerne: Jeg skal lede dere på 

en vei som dere ikke kjenner! 

Ikke gi opp! 

Jose går videre i talen inn på et tema som 

er høyaktuelt i den tiden vi lever i nå. 

Han leser fra Luk 5, 1-11. Det er i dette 

avsnittet at Jesus sier at disiplene skal gå 

ut å fi ske igjen etter at de har strevet en 

hel natt uten å ha fått fangst. Jose drar 

Vi kan ikke leve for oss 

selv. Gud ønsker at vi skal 

leve etter Hans vilje hver 

eneste dag. Det er da det 

er spennende å være en 

kristen! 

avsnittet over til vårt eget liv. 

- Når Jesus sier til disiplene at de igjen 

skal gå ut for å fi ske, så kunne disiplene 

nektet og sagt at de var trøtte. Men de 

forstod at når Jesus sa noe så skulle de 

adlyde det. ¨Herre, på Ditt ord vil vi 

gjøre det¨. Disiplene visste ikke utfallet. 

De var heller ikke forberedt på det. 

Jose taler rolig, men 

entusiastisk. 

- Vår Gud er underets Gud, og selv om 

vi ikke alltid kan se resultater så kan vi 

ikke gi opp. Adlyd Gud, lytt til Ham, og 

handle på det som Han sier. Vi er kalt til 

å evangelisere. Om vi ikke ser resultater 

med en gang så skal vi vite at resultatet 

ligger hos Gud. Det er Han som gjør 

gjerningene! 

- Og, før jeg går ned herfra, så vil jeg 

si: Husk på pastoren deres. Be for ham, 

støtt ham og velsign ham. Han kan ofte 

føle seg ensom, og resultatorientert. De 

trenger den støtten og forbønnen de kan 

få! 

I avslutningen av møtet er det fl ere som 

gir respons på budskapet, og søker fram 

til forbønn. Det er spennende å merke at 

Gud arbeider, og fl ere fi kk et sterkt møte 

med den Allmektig Gud denne kvelden. 

Også nådegavene var i virksomhet 

under ettermøtet, som både stadfestet og 

forsterket det faktum at Gud er levende 

interessert i oss. 

Den japanske tegneseriestilen, Manga, er blitt utrolig 

populær over nesten hele verden. Det er hva barn og unge 

leser i dag, og vi er svært takknemlig for å kunne bruke 

denne kommunikasjonsformen for å nå ut med evangeliet. 

Hele 800.000 Manga Messiah til Uganda 

Misjonen i Japan 

Tekst: Inga og Roald Lidal 

JAPAN: Den første 20 fots containeren 

med 40.000 eksemplar av Manga 

Messiah er nå på vei til Kampala 

i Uganda. I løpet av de neste 12– 

14 månedene skal vi sende 20 slike 

containere, totalt 800.000 eksemplar. 

Uganda er et land med mange problemer 

og store utfordringer. Evangeliet har 

imidlertid slått rot, og så mange som 40 

% av befolkningen sies å være aktive 

kristne. Fattigdommen er imidlertid stor, 

og bibelmangelen ikke mindre. På 1980 

tallet ble det årlig solgt 200.000 bibler 

Gud arbeider fortsatt i Kina 

Vi var nylig en tur til Kina igjen. Formålet med turen var 

naturligvis å ta inn bibler, og vi ville dessuten få treffe noen 

av dem som står fremst i striden og høre hva som skjer blant 

dem. 

ASIA: Kina er både stort og uoversiktlig, 

og en kan ikke si at det som hender ett 

sted, nødvendigvis er typisk for hele 

landet. Det er imidlertid hevet over 

enhver tvil at verdens mest folkerike land 

også opplever den største innhøstning 

som noensinne har funnet sted i 

kristendommens historie. 

Vi møtte 13 bibelskolelever og tre ledere 

i et hus i en landsby ikke langt fra en 

storby. De er ikke bare uregistrerte, men 

må fungere i ganske stor hemmelighet. 

Samtlige av de unge elevene forbereder 

seg til å reise til den muslimske 

verden med evangeliet. I tillegg til 

bibelundervisning får de opplæring i 

språket og kulturen til landet de skal 

reise til. De har virkelig innviet sine liv 

til Herrens tjeneste – en tjeneste som kan 

by på stor fare og vanskeligheter ut over 

det vi fra Vesten normalt erfarer. 

i landet. Mot slutten av 1990 åra gikk 

dette tallet ned i 50.000 årlig. Grunnen 

– ifølge Operation World – er først og 

fremst fattigdom. Så mye som 85 % av 

befolkningen tjener mindre enn 1 dollar 

om dagen. Da sier det seg selv at det ikke 

blir noe til overs for bibler eller annen 

litteratur. 

Uganda har over 8 millioner skolebarn, 

så 800.000 vil bare bli en bok for hvert 

tiende barn. Vi er imidlertid veldig glad 

for å kunne sende så mange bøker med 

Guds ord i en form og på et språk barn 

og unge vil forstå. Vi tror virkelig dette 

kan ha en revolusjonerende effekt på 

hele samfunnet. Muslimene i Uganda 

har et uttalt mål om å gjøre landet til en 

Mange av disse brødrene og søstrene har 

en ganske utstrakt reisevirksomhet innen 

Kina, og de kjenner godt til situasjonen 

for de kristne. Vi spurte dem først om 

vekkelsen fortsetter i Kina. De så ut 

som om de følte vi stilte et veldig dumt 

spørsmål, og svaret var kort og godt: «Så 

klart!» Vi spurte videre om behovet for 

bibler. Igjen fi kk vi samme reaksjonen. 

«Behovet er så absolutt veldig stort.» 

Senere møtte vi en annen broder som har 

god førstehåndskjennskap til situasjonen 

i landet. Han mente at behovet for bibler 

har aldri vært større enn nå, og han gav 

følgende tre grunner for det: 

1. Antall kristne vokser fortsatt sterkt. 

2. Hemmelig trykking i Kina er blitt 

nesten umuliggjort. Tidligere gikk det 

an å få trykt 1000 bibler her og 5000 der 

(selv om papiret var tjukt og prisen høy). 

nr. 10 november 2007 34 35 

muslimsk stat innen 40 år ved å nå barn 

gjennom skolesystemet. I dag er vår 

anledning til å vinne de unge for Kristus. 

Foreløpig er Manga Messiah bare 

utkommet på engelsk, men over de neste 

få månedene regner vi med å bl.a. ha 

følgende språk klar: kinesisk, japansk, 

tagalog (Filippinene), arabisk, khmer 

(Kambodsja), vietnamesisk, spansk, 

fransk, hollandsk og norsk. Oversettelse 

har også begynt på fl ere andre språk. 

Be med oss om at gjerningen må lykkes. 

Millionopplag vil i og av seg selv ikke 

gjøre noe godt, men når Den Hellige Ånd 

får virke i hjertene til de som leser, ja, da 

kan store ting skje. 

Nå har mange trykkeri som tok sjansen 

på å trykke uten å ha tillatelse, blitt 

stengt. Vår venn kjenner personlig til 14 

trykkeri som er blitt nektet videre drift på 

grunn av at de har trykt «ulovlig religiøs 

litteratur». 

3. Prisen på lovlig trykte bibler har 

gått opp. Selv om papiret er betalt av 

utenlandske givere, er prisen så høy at 

for folk på landsbygda der storparten av 

Kinas 1300 millioner mennesker bor, 

ikke kan klare å kjøpe en bibel. 

Det bør ellers legges til at selv om 

prisen på lovlig produserte bibler var 

mye lavere, ville behovet langt fra bli 

dekket. Myndighetene kontrollerer 

nemlig mengden som blir trykt, så vel 

som distribusjonen av dem. Vår innsats 

er derfor nødvendig som aldri før. Vi fi kk 

forøvrig forespørsel om å sende 30.000 

bibler til ett sted – om mulig før jul. 

Behovet er nemlig skrikende. 

Vi er takknemlig for at våre presser nå 

går 24 timer i døgnet. Ikke lite av det 

som blir trykt, er for Kina, men skal 

gjerningen lykkes, trenger vi din forbønn 

og engasjement sammen med oss.

GRØNLAND: På Misjonshuset i 

Maniitsoq går arbeidet framover med 

uforminsket styrke. Aktiviteten er stor, 

og lokalet blir fl ittig brukt uke etter uke. 

Her er en oversikt over aktivitetene: 

Mandag – Bønnemøte med 

menighetens ledere 

Tirsdag – Juniormøte 

Onsdag – Her byttes det mellom 

bønnemøter og bibeltimer, 

foruten at det er startet opp 

en klubb for jenter (12–18 

år). 

Lørdag – Rengjøring, kvinne- og 

mannsmøter 

Søndag – Gudstjeneste og 

søndagsskole. 

Det er også planer om å starte opp en 

gutteklubb (12–18 år). Tre ungdommer 

var leserbarn dette året, og ble 

velsignet i en fl ott forbønnshandling 

i menigheten. Det er fl ott å be for 

disse unge, som står foran så mange 

utfordringer og vanskelige beslutninger. 

Forskjellige familiemedlemmer, som 

til vanlig ikke er aktive kirkegjengere, 

fortalte at de hadde opplevd en helt 

spesiell fred i møtet som de aldri hadde 

opplevd før. Vi ber om at Gud må 

velsigne disse mennesker videre, slik 

at de kan fi nne Han som inngir fred i 

hjertet når våre synder er tilgitt. 

Framgangen fortsetter i 

Maniitsoq på Grønland, 

og vennene ønsker nå 

å starte opp nytt arbeid 

i Kangaamiut. Her har 

fl ere blitt frelst og opplevd 

helbredelse! 

Nytt fra Grønland: 

- Framgang i arbeidet! 

Fokus på Grønland 


og Cily Jeremiassen 

Satsing på Kangaamiut 

I august hadde forsamlingen besøk 

av Inge og Hans Berntsen. De var 

tre dager i byen, men hadde bare 

planlagt møter på Misjonshuset to av 

dagene. Nå hadde vi tidligere prøvd å 

få til en møteaksjon over en weekend 

i Kangaamiut, men ble stoppet av 

dårlig vær. Selv om været ikke var det 

beste, ble det bestemt å ta et endags 

besøk i forsamlingshuset i Kangaamiut. 

Båtturen gikk fi nt, og mange kom til 

møtet og bekjente at de ville følge 

Jesus. Flere ble også helbredet. For å 

følge opp dette positive besøket er det 

planlagt nytt besøk i løpet av oktober. 

Vi håper dere kan stå sammen med oss 

i bønn for dette stedet og arbeidet som 

vi prøver å starte opp igjen. Spesielt 

dårlig vær kan stoppe satsingen vår, så 

be også over dette. 

Grønlendere på reise 

I forbindelse med Pinsebevegelsens 

100-års jubileum ønsket Misjonshuset 

å sende noen delegater til Oslo, og med 

litt hjelp utenfra kunne seks personer 

til slutt reise. To fra ledergruppen og 

fi re utenom var på reise fra 18.–28. 

september. Dessverre ble gruppen tre 

dager forsinket underveis, grunnet 

problemer i Kangerlussuaq, men fi kk 

allikevel oppleve fl ere av stormøtene 

i Spektrum. De kom tilbake, og kunne 

vitne om en mektig opplevelse, og vi 

håper at dette også kan være med å 

bringe velsignelse for hele menigheten. 

India: 

Gunnar Standal og Vidar Aronsen er i 

skrivende stund på et planlagt besøk til 

India. Egentlig skulle misjonssekretær 

Harald Elvegård vært med, men på 

grunn av hans helsetilstand ble det 

besluttet at Gunnar Standal skulle bli 

med i hans sted. Gunnar Standal er 

forstander i DFEF Drammen, som jo har 

hatt et langt misjonsengasjement i India 

gjennom sin misjonær Åse Jørgensen. 

Formålet med besøket til India er å 

vedlikeholde og bygge relasjonene 

mellom misjonen her hjemme og de 

lokale medarbeiderne i Karwi, samt å 

drøfte med disse veien videre for det rike 

og mangfoldige arbeidet som har vært 

drevet på Karwi gjennom årtier. 

Mexico: 

Vi har mottatt følgende e-post fra 

familien Høiland i Mexico hvor de 

forteller om en til dels hektisk og 

problemfylt oppstart av deres nye 

periode i Culiacan:” Til nå har vi hatt ett 

tett bad (alt kom opp i dusjen). En stjålet 

mobil med sinnsyk tlf regning, en gåen 

computer på bilen som det er umulig 

å få tak i ny eller brukt her. Vi må til 

Usa. Leieboer i Norge som ikke har 

betalt husleie og politiet har hatt razzia. 

Manglende utbetaling av barnetrygd fra 

Norge. Internett innstallatører som aldri 

kommer. Kakerlakker på kjokkenet. 

(Rino har drept en tarantell utenfor huset 

vårt. Vi har sett en slange og en Ozelot) 

Det vil liksom ingen ende ta..... men 

utenom alt dette så har vi det fi nt” 

La oss huske på familien Høiland i våre 

bønner, og på økonomien deres.. 

Nye nettsider for 

familien Langåkser i 

Argentina: 

Familien skiver: ”Vi har jo vært i 

Argentina i halvannet år nå, og det er 

store forandringer som har skjedd i vår 

tjeneste osv, og derfor er det naturlig at 

Info fra Misjons- og hjemmekontoret: 

siden følger med. Som dere ser 

har det skjedd store forandringer 

på www.langaker.info Nå er 

det aldeles ikke vi som har 

æren for det, men ene og alene 

Steinar Slotten. Håper du liker 

forandringen og at du fortsatt 

besøker oss på siden. ” 

Veronica Skrøvje 

i Argentina: 

”Veronica var i Chile sammen 

med en gruppe fra Salta som 

skulle representere argentina i en 

internasjonal sang-konkurranse 

på “Festival de la cancion 2007 

en Viña del Mar”! Denne 

gruppen heter XTO og spiller 

kristen argentinsk folkemusikk! 

I et TVprogram på argentinsk 

kanal (Canal13) presenterte de 

sin egen sang “Pataleaba” for 

første gang. Det var 2300 sanger 

representert fra hele landet, 

men “Pataleaba” ble vinneren! 

Dermed kom de videre til fi nalen 

i Chile! 

Dette er veldig stort for oss og 

for alle kristne i Latin-America! 

Fordi det er første gang i 

historien at en kristen gruppe har 

deltatt på denne store festivalen 

i Chile! Guttene i denne gruppen 

er sønner av vår pastor-venn 

Fransisco Bazán, som har en 

menighett på rundt tre tusen 

medlemmer i provinsen Salta! 

Dessverre var det Colombia 

som vant i Chile! Men vi takker 

Gud for det vitnesbyrd denne 

gruppen har vært igjennom hele 

konkurransen!” Skriver Veronica 

på sine nettsider http://home. 

no.net/solasing/veronica.html 

Swaziland: 

Per Arild Weiby er for tiden på 

reise i Swaziland for å følge opp 

prosjektene som DFEF driver i 

landet. 

Misjonærsamling 

for hjemmeværende 

misjonærer: 

Det planlegges som nevnt forrige 

nummer av DGB en samling for 

hjemmeværende misjonærer. 

Samling vil fi nne sted i perioden 

22.-24. januar 2008 på Hermon 

høyfjellsenter. Vi har reservert 

”fjellbyen hotell” som er en hytte 

med plass til 20 personer. Vi tror 

det er viktig for våre misjonærer 

og møtes på denne måten til 

innbyrdes sosialt og kollegialt 

fellesskap, samt for å treffe 

administrasjonen i MHU.. 

Yrkesskadeforsikring 

for 

ansatte 

i bevegelsen: 

Det er pålagt fra myndighetene 

at alle arbeidsgivere med 

personer i ansettelses forhold 

skal tegne yrkesskadeforsikring 

for sine ansatte. For våre 

heltidspredikanter har 

DFEF sentralt tegnet denne 

forsikringen, som dekkes 

av innkommende midler til 

misjonskalenderen. Det går 

med dette ut en oppfordring 

til alle menigheter med 

forstandere og pastorer, samt 

menighetsarbeidere, om å 

tegne en egen forsikring på 

sine ansatte, for deretter å gi 

tilbakemelding til MHU kontoret 

om hvilke personer dette gjelder. 

nr. 10 november 2007 36 37 

Misjonskalenderen 

september 2007 

Misjonskalenderen 

Som det sees ut av tallene i 

tabellen, er vi inne i en negativ 

trend når det gjelder inntektene til 

fellesadministrasjonen som kommer 

inn gjennom misjonskalenderen. 

Hittil i år en det kommet inn 

22.000,- mindre enn tilsvarende 

periode i fjor. De betyr 10 % 

nedgang. Vi håper at denne 

trenden kan snues, og at vi når 

årsregnskapet skal gjøres opp, har 

gjort ”minus til pluss”. For å oppnå 

dette, er vi avhengig av mange 

smågaver eller noen store gaver. Vi 

er svært takknemlig for de gamle 

og faste giverne, men vi er også 

avhengig av at nye givere kommer 

på banen. 

Vi vil spesielt utfordre yngre familier til å 

vurdere å bli faste givere via misjonskalenderen. 

La kalenderen henge over bordet hvor dere 

spiser, snakk med barna om misjonsarbeidet 

og om misjonærene som arbeider i månedens 

misjonsland, og gjør misjon til en viktig del av 

familienes hverdag. Kanskje kan dere lage en 

innsamlingsbøsse som barna kan putte penger på 

til inntekt for misjonærene. La oss tenke nytt og 

kreativt. Sammen skal vi klare det… 

Det var en marginal nedgang på 470,- i 

innsamlede midler i september i år kontra 

september i fjor. I år kom det inn 22.300,- mens 

det i samme måned i fjor kom inn 22.770,-. Dette 

bekrefter dessverre bare den trenden som har 

vært i gjennom hele året, og som viser at det 

hittil i år er kommet inn 224.235,- mens det i 

samme periode i fjor var kommet inn 246.235,- 

. Kan vi håpe og be om at leserne av DGB er sitt 

ansvar bevisst og gir litt ekstra til fellesskapet 

i de siste månedene? Husk at gaver gitt til 

misjonskalenderen også gir rett til skattefritak. 

Kontonummer for misjonskalenderen er: 

8220.02.84069 

500.000 

400.000 

300.000 

224.235 

200.000 

100.000

Kristen Katerås, som har gjort en kjempeinnsats på Solstrand, fi kk velfortjent ros og heder for 

sinn innsats under en markering i sommer. Foruten en fl ott gave, fi kk han en gavesjekk på 

10.000 kroner. Her ser i fra venstre: Anne Bjørg, Kristen, Kjell Terje Wareberg (for styret) og 

Ingeborg Alsaker (medlem av styret). (Foto: Rolf Sjøen) 

Takk til Kristen Katerås 

Kristen Katerås gav seg som bestyrer 

ved Solstrand Camping på selveste 

Sankthansaften sommeren 2007. Han ble 

ansatt sammen med sin kone Anne Bjørg 

i 1999 (hun sluttet i 2005) og de har 

gjort en formidabel innsats for Solstrand, 

i tjeneste for Jesus. For det er ikke en 

vanlig jobb ekteparet har hatt, men de 

har stått i en sentral tjeneste for å bygge 

Guds rike. 

Det må innrømmes at det ikke fi nnes 

mange av Kristens kaliber, som i det 

ene øyeblikket satt i gravemaskinen, 

for så å oppdatere hjemmesiden til 

campingplassen på internett. Under hans 

ledelse ble det med en gang satt i gang 

en positiv utvikling av stedet. Allerede 

i 1999 ble det bygd fi re nye hytter, den 

populære hoppeputen kom på plass, 

lekeplassen ble renovert og golfbanen 

ble fl yttet. Mye tid gikk i begynnelsen 

til å bygge opp gode rutiner i forhold 

til driften og dokumentasjon ovenfor 

myndighetene. 

I 2000 måtte det storopprydning til 

etter stormen høsten året før. Kristen 

prioriterte også dette året å besøke fl ere 

av menighetene som står som eier av 

stedet. I 2001 var det tid for planering 

/ fylling langs elven, lagt plattinger ved 

hyttene og asfaltert på hovedveien bak 

hyttene. I 2002 fortsatte arbeidet med 

planering og fylling langs strendene, 

den fl otte grillhytten ble satt opp. Videre 

ble det lagt inn ventilasjon i møtesalen, 

kontoret ble fornyet og herretoalettene 

og tømmeplassen for toalettene fi kk 

en utbedring. Sommerstevnet ble også 

arrangert på Solstrand 2002 og 2003. 

I 2004 ble det gjort et stort arbeid, 

hvor alle veiene ble asfaltert. De gamle 

hyttene ble revet og tomter til nye hytter 

klargjort. Alle de som hadde faste plasser 

til sine campingvogner fi kk tilgang til 

nytt avløpsanlegg og vannforsyning, og 

nytt elektrisk anlegg. I 2005 ble hele 8 

nye hytter ferdigstilt utvendig og det 

ble montert teleslynge i møtesalen. 

Til sommersesongen 2006 var de nye 

hyttene ferdig til bruk. Lydanlegget i 

møtesalen fi kk også en opprustning. 

Det siste året har Kristen brukt til å 

nedskrive rutiner for driften av stedet, 

alt for å gjøre arbeidet enklere for sine 

etterkommere. 

Foruten alle utbedringene av stedet, 

har Kristen hatt hovedansvaret for 

driften av campingplassen og leirstedet, 

både gjennom den travle og krevende 

sommersesongen, men også gjennom 

vinteren med utleie til leirer, bryllup, 

menighetsweekender og andre 

arrangement. 

På toppen av dette kommer det som 

Kristen så som aller viktigst: Nemlig den 

«åndelige» driften av stedet. Drivkraften 

til ekteparet har hele tiden vært å skape 

En tydelig rørt Kristen takker her for tiden på 

Solstrand, og gavene. (Foto: Rolf Sjøen) 

en campingplass hvor mennesker kunne 

høre Guds ord og møte Jesus. De har 

vært delaktige i forberedelser til alle 

leirene og vært med å skape en positiv 

utvikling i forhold til dette arbeidet. I 

etterkant må det være rikt for Kristen og 

Anne Bjørg å se tilbake på hundrevis av 

unge og gamle som har møtt Jesus på 

Solstrand. 

For oss i styret har det vært en stor 

glede å samarbeide med Kristen. Han 

har hatt full kontroll på ting som måtte 

behandles og gjøres. Vi setter utrolig stor 

pris på at Kristen har satt den åndelige 

dimensjonen høyest, og gjort sitt ytterste 

for at folk som kommer til Solstrand 

skulle ha en god opplevelse. 

Vi ønsker å takke deg for din store 

innsats, som har vært langt større enn 

noen kunne forvente ut fra stilling og 

betaling. Herren vil se til din store iver 

og trofasthet i tjenesten og lønne deg rikt 

tilbake. 

Det er ikke tvil om at du har 

forsaket mye i forhold til familie og 

venner de årene du har arbeidet på 

Solstrand. Derfor ønsker vi deg en rik 

pensjonisttilværelse, hvor du kan nyte 

livet og oppleve Guds rike velsignelse i 

alt du foretar deg. 

For Solstrand, styret og eiermenighetene 

Tor Arne Lohne (styreleder) 

Hobby 

Annonse i 

Det gode budskap? 

Kontakt: 

Thore Nilsen 

Mobil: 990 28 533 

E-post: 

thonilse@online.no 

nr. 10 november 2007 38 39

Lovsangsteamet (verdens søteste?) leder an i sangen. Alle musikantene er også barn. 

Marcos Paz, Argentina: 

- 10 åring forkynte Guds ord! 

Fokus på Argentina 


ARGENTINA: Det er «møtet» før møtet 

i menigheten Lois Posada betjener som 

pastor i Marcos Paz, Tucuman. En gang 

i måneden har barna sitt eget møte. 

Framme på plattformen er den liten gutt, 

fl ott oppdresset med slips som ønsker 

velkommen. Han ber inderlig for møtet 

før lovsangsteamet synger. Her er hele 

bandet og sangerne barn, og de synger 

bra! 

Vi blir imponert når Louis Enrigue 

kommer fram for å innlede med et Guds 

ord. Ivrig leser han et vers før han på 

«voksent» vis deler noen tanker rundt 

Ordet. Deretter kan en ny møteleder, en 

gutt på 10 år, fortelle at det blir mer sang, 

Møtelederen hadde en myndig stil. 

I Marcos Paz har barna sitt eget møte, hvor den ene 

etter den andre imponerer i oppgaver som møteleder, 

lovsangsleder og taler. 

før noen skal ha frie vitnesbyrd. 

Slik går møtet sin gang, med frisk 

lovsang og vitnesbyrd. Enda mer 

imponert blir vi når taleren kommer 

fram, en fl ott gutt på 10-11 år, som 

har forberedt seg godt. I 5-10 minutter 

forkynner han Guds ord og får 

begeistrede hallelujarop fra salen. Han 

deler forøvrig det å tale i møtene med en 

annen åtteåring! 

Offeret blir så tatt inn, hvor møtelederen 

tradisjonen tro ber om velsignelse for de 

som var med og gav sin skjerv. Til slutt i 

møtet er det tid for forbønn, og gjestene 

fra Norge får ekstra oppmerksomhet. Det 

Denne broderen skulle vitne litt og synge, 

fi kk litt «sceneskrekk», men fi kk øvd opp 

frimodigheten sin. 

gjør noe med deg når 6-7 barn omslutter 

deg i inderlig bønn. Guds nærvær var 

klart merkbart. 

De aller fl este menighetsbarn har hatt 

sine små møter hjemme? Du sang, tok 

inn kollekten og talte til vennene dine? 

Her slippes barna «løs» i en virkelig 

møtesituasjon, og løser oppgaven på 

ypperlig vis. 

Jesus forkynte: «La de små barn komme 

til meg, og hindre dem ikke, for Guds 

rike hører slike til». I langt større 

grad trenger vi å slippe barna til i våre 

møtesamlinger, og lære dem opp til å 

tjene Jesus fra de er små. 

Kveldens taler bringer et utfordrende 

budskap til forsamlingen. 

Her ser vi et glimt fra forsamlingen, både liten og stor. 

- Ivrige barn for Jesus! 

Fokus på Argentina 

Tekst og foto: 


ARGENTINA: Her svarer fem av barna 

i menigheten i Marcos Paz på noen 

spørsmål fra journalisten fra Norge. 

1. Hvor lenge har du gått i menigheten? 

2. Har du ansvar for noe i barnemøtene? 

3. Er du med på noe annet i menigheten? 

4. Hva kan du si om Jesus? 

Ivan Contrera (10 år) 

1. – Jeg har gått 

her i mange år. 

2. – Mitt 

ansvar? Jeg 

leder lovsangen 

og forkynner av 

og til. 

3. – Nei er ikke 

med på noe 

annet. 

4. – Jesus har 

gjort mye godt i 

livet mitt. Har jeg hatt det vanskelig, har 

han hjulpet meg. Føler jeg meg alene, vet 

jeg at han alltid er med meg. 

Maximilliano Elias (9 år) 

1. – Helt siden jeg var liten. 

hjulpet meg. 

Claudia Lopoz (8 år) 

er min helbreder! 

nr. 10 november 2007 40 41 

Mange av de største vekkelsene verden har sett startet 

ved at Gud rørte med noen barn. Ved åndsutgytelsen i 

Azuza Street var det først en åtteåring som ble døpt i 

ånd og ild! 

2. – Er med og 

leder møtene. 

3. – Ikke noe 

annet! 

4. – Jesus? Han 

hjelper meg i 

mange ting! 

Når jeg har hatt 

det vanskelig 

på skolen har 

jeg opplevd 

at Jesus har 

1. - Vet 

ikke! 3-4 år 

kanskje... 

2. – Jeg synger 

i lovsangen 

3. - Jeg ber! 

4. – Jesus 

har helbredet 

meg fra noen 

store mandler, 

så jeg slapp 

operasjon. Han 

Louis Enrique Posadas (7 år) 

1. – I lange 

tider 

2. - Jeg spiller 

trommer, 

innleder 

møtene og 

taler Guds ord. 

3. - Jeg ber! 

4. – Jesus har 

helbredet meg 

når jeg var syk. 

Han er den 

som har fridd meg ut fra det onde. 

Dana Contrera (7 år) 

1. - Fra jeg var 

liten 

2. - Jeg er med 

og synger i 

lovsangen 

3. - Jeg ber! 

4. – Når 

jeg var syk, 

helbredet han 

meg.

– I all verden; du kan ikke 

bli helbredet med slike tanker! 

Misjonæren og sykepleieren Åse Jørgensen fant etter 

8-9 år i misjonstjeneste i India ut at hun hadde en kul i 

brystet. Hun fi kk ikke fred for å oppsøke lege, men fi kk 

et dyrebart løfte fra Herren om at hun skulle vente på 

Ham. 

Åse Jørgensen og Anna-Marie Grøthe 

reiste i 1948 til India sammen med 

pionermisjonæren Anna Jensen. 

– Anna var helt fenomenal på alle måter. 

Hun forstod godt oss unge, kunne spøke 

med oss og var en fl ink læremester. 

Helt ferske fi kk vi ikke noe ansvar, men 

konsentrerte oss helt og holdent om å 

lære språket. Og først i 1953 fi kk vi bygd 

opp en liten sykestue, sier Åse. 

Før søstrene drog fra Norge fi kk vi et 

profetisk budskap over tjenesten. Det 

lød: «Jeg sendere dere til det fjerne land 

India, hvor dere skal gå hånd i hånd og 

gi ut mitt ord om tilgivelse for de mange 

synder som de alle har. Og jeg går med 

dere, og vil føre dere gjennom alle 

trengsler». 

– Gjennom alt har vi opplevd akkurat 

dette: Jesus har vært med. Åtte, ni år etter 

at vi hadde reist ut, kom det et spesielt 

budskap fra gode venner i Tønsberg. Jeg 

forstod ingenting av hilsningen, som gikk 

på at jeg skulle oppleve Guds legedom 

i livet. Jeg var jo ved veldig god helse! 

Men kort tid etter oppdaget jeg at jeg 

hadde en kul i brystet, og forstod at det 

var alvorlig. Det var jo naturlig for meg å 

gå til lege. men jeg fi kk et ord fra Herren 

om å vente, sier Åse. 

Etter to år var hun blitt veldig svak, og 

skulle reise sammen med Anna-Marie til 

Klassikeren: 

Åse Jørgensens 

misjonstjeneste 

i India gjennom 58 år 

- del 3 


et rekreasjonssted på fjellet. 

– Hvis ikke Herren rører ved meg nå, vil 

jeg aldri ville komme tilbake til Karwi, 

tenkte jeg for meg selv. En kveld sa jeg 

faktisk til Anna-Marie: «Jeg lurer på 

om Jesus vil ta meg hjem, og jeg gleder 

meg». Raskt fi kk jeg til svar: «I all 

verden, du kan ikke bli helbredet med 

slike tanker», sier Åse og smiler. 

Salvet og bedt for 

Like i nærheten fra bostedet til de norske 

misjonærene lå det et pensjonat som 

amerikanske pinsevenner drev. Her var 

det alltid møter, og alle var velkomne. 

– Med en gang jeg kom inn døren fi kk 

jeg en veldig forventning og visshet om 

at noe kom til å skje. Men møtet begynte 

og det skjedde egentlig ingenting. 

Plutselig begynte hjertet mitt å banke 

igjen og jeg fòr opp av stolen. Ivrig 

fortalte jeg at jeg hadde ventet så og så 

lenge på at Herren skulle røre ved meg, 

og ønsket å bli bedt og salvet for. Ikke 

før hadde jeg satt meg ned, før det kom 

et budskap i tunger med tydning. Det 

begynte slik: «Jeg elsker deg, og Jeg 

har selv ventet på denne time, og du er 

helbredet». I det samme visste jeg at det 

var skjedd, sier Åse lykkelig. 

Guds herlighet var over forsamlingen på 

en spesiell måte, og når en siden åpnet 

døren til spisesalen, lå to av de ansatte 

på gulvet med opprakte hender og priste 

Gud. De hadde kjent kraften. 

– På vei hjem fra møtet «svevde» jeg, 

ikke så mye for selve helbredelsen, 

men fordi jeg hadde møtt Jesus og Han 

hadde talt direkte til meg. Vel hjemme 

var hele huset fylt av Guds herlighet, og 

et salmevers jeg hadde lært på skolen 

som liten jente kom til meg: «Min sjel, 

min sjel lov Herren og alt hva i meg er, 

Hans Navn. Han som din synd utsletter, 

og leger dine sår, han som liv oppretter 

når du til døden går. Han som ny kraft 

deg sender gjør alderdommen ung, han 

som deg bærer på hender, når tiden faller 

tung». 

Operasjon uten bedøvelse 

Hele dagen sang de to misjonærene 

og frydet seg over Guds kjærlighet og 

trofasthet. 

– Plutselig, midt i lovsangen, fi kk jeg 

noen fryktelige smerter og begynte å 

gråte. Jeg så over på Anna-Marie, og 

tenkte: «Hun tror kanskje jeg tviler»? 

«Jeg tviler ikke, men Overlegen operer 

og Han bruker ikke bedøvelse», bekjente 

jeg høyt. Jeg fortsatte å synge på 

salmeverset, og en kveld, en uke etter, 

kunne jeg gledestrålende fortelle Anna- 

Marie: «Du, jeg har ikke mere vondt, 

kulen i brystet, smertene – alt er borte». 

Og siden har jeg så og si ikke vært syk, 

sier den erfarne misjonæren. 

Vel hjemme på misjonsstasjonen i Karwi 

fi kk hun et ord: «På Guds løfter tvilte 

han ikke i vantro, men ble sterk i troen, 

i det han gav Gud ære». Og akkurat det 

å gi Gud æren for alt hva Han gjør, er 

noe av hemmeligheten bak å bevare en 

helbredelse. 

Riktig historikk 

I hele 20 år hadde de et varmt og godt 

samarbeid med pionermisjonæren Anna 

Jensen. 

– Dagmar Gregersen, som siden ble 

gift med Henrik Engstrøm, reiste ut 

sammen med Agnes Thelle som de 

første misjonærene til Banda i 1910. 

Anna Jensen kom til India i 1914 

og samarbeidet med førstnevnte en 

tid. Hjemme i Norge ble det en del 

omrokkeringer i misjonsarbeidet, 

dette grunnet splittelsen mellom 

Erik Nordquelle og T.B. Baratt. 

Misjonærene i India fi kk tilbud om 

å gå inn i T.B. Baratts nye misjon og 

pinsebevegelsen. Jensen og ekteparet 

Engstrøm gikk inn i bønn over dette 

en tid, og fi kk alle fred for å være 

tilknyttet DFEF. Men fem år senere ble 

Henrik alvorlig syk og måtte reise til 

Norge sammen med Dagmar. Etter en 

tid døde han, og Dagmar bestemte seg 

under denne hjemmeperioden for å gå 

over til pinsevennene. På den måten 

kan du gjerne si at DFEF «mistet» 

misjonsstasjonen i Banda.. 

Anna Jensen kjøpte eiendommen i Karwi 

i 1926, og betalte den gangen 6000 

rupies for det 47 mål store området. På 

den måten fi kk DFEF på ny sitt eget 

arbeid. 

– I dag står den norske kronen sterkt i 

forhold til indiske rupies, men den gang 

var det et stort beløp. Men Gud var med, 

og takket være trofaste venner og gode 

støttespillere i Norge som blant annet 

lederne for Bandamisjonen, Helmer 

Staubo og siden Ole K. Karlsen, kom 

midlene inn, forteller Åse. 

Hun er i dag takknemlig for samarbeidet 

med pinsevennene. 

nr. 10 november 2007 42 43 

– Det har aldri vært noe vondt mellom 

misjonærene fra DFEF og pinsevennene 

her ute. Jeg vil heller si at samarbeidet 

har vært enestående. 

Pesten og brønnen 

Igjen og igjen gjennom intervjuet 

kommer hun inn på Guds godhet og 

nåde. Og forteller om fl ere situasjoner 

hvor de fi kk oppleve Guds omsorg og 

beskyttelse i tjenesten. 

– I vår første misjonærtid kom en bølge 

av pest over Karwi. Mange døde, og 

mange fi kk behandling hos oss. Men selv 

om vi stod midt oppi det ble vi ikke selv 

syke. Andre som kom til oss døde bare 

etter en time. Salme 91 og 2. Mosebok 

23, 20,25 er ikke bare skjønne ord for 

oss, men vi har erfart kraften i Guds 

løfter, sier Åse. 

Hun minnes også en helt spesiell 

opplevelse med brønnen inne på 

misjonsstasjonen. 

– Spesielt et år var det en stor tørke 

i området og stor hungersnød. 

Myndighetene sendte ut store biler 

med vann, men dette var ikke nok. På 

stasjonen hadde vi sådd korn, og vannet 

med vann fra brønnen. På samme tid 

brukte sykehuset brønnen, mange av 

naboene kom og hentet vann til åkrene 

sine. Men uansett hvor mye vi tok ut, ble 

den like raskt fylt opp igjen. Du kan jo 

forstå at vi aldri har manglet noe. Vi har 

jo vært forsiktige, men alltid hatt det vi 

trenger, sier Åse takknemlig. 

Fortsettes i neste nummer

Ekteskapet - del 3 

«Jo mer ekteskapet blir et utvortes 

hensiktsmessig forhold økonomisk, 

seksuelt eller hva som helst, jo mer 

man ser bort fra det er sjel med 

i spillet, desto fortere og sikrere 

blir også forholdet mellom de to 

mennesker fl at, selvfølgelig og 

kjedsommelig (Eivind Berggrav). 

Sjelelig fellesskap: Biskopen og sjelesørgeren 

Eivind Berggrav hadde også store kunnskaper i 

psykologi. Han gav blant annet ut en bok med 

tittelen: Legeme og sjel i karakter og gudsliv 

(H. Aschehoug 1933). 

Innledningsvis i denne boken siterer han 

Bjørnstjerne Bjørnson: «Psykologi – er ikke å 

fi nne alle de merkverdigheter som kan rommes 

innenfor samme menneske, men å fi nne de 

enkle, sanne grunnlinjer i mennesket». Sjel er 

på mange måter et abstrakt begrep, og allikevel 

beskriver ordet det viktigste ved mennesket. 

Kroppene har ulikt utseende av genetiske 

årsaker, men at kroppen også har et sinn, en 

bevissthet, er det vanskeligere å forholde 

seg til. Noen kaller tanke, følelse og vilje for 

sjelsevner. 

«I gamle dager» var det populært å snakke 

om de ulike temperamentene og Kretchmers 

typelære. Jeg skrev selv en bok i 1965 

hvor jeg behandlet disse temaene ganske 

inngående. I vår tid – og i vestens kultur er det 

større romslighet for personlige forskjeller. 

Det er klart en fordel å ha felles interesser, 

Med Gud i hverdagen 

av Bjarne Staalstrøm 

felles tankegods og ikke minst det vi kaller 

«legning». Vi må spørre: Kan den sjelelige 

forskjellen bli for stor? Kan for eksempel 

en rotekopp av en romantiker (sangviniker) 

leve bra sammen med en perfeksjonistisk 

melankoliker? Kan ektefeller som ikke 

utleverer sin sjel til hverandre, greie å holde 

sammen i lengden? «Ethvert menneske 

har krav på en viss porsjon ensomhet og 

uforstyrrethet. Den som forlanger å dele alle en 

ektefelles tanker, fortjener ikke bedre enn å få 

sitt ønske oppfylt» (Inez Robb). 

Her fi nnes det klare grenser. Mennesker 

som skal dele livet sammen, må i dypeste 

forstand kjenne hverandres svakheter og 

styrke, bekymringer og gleder og i bokstavelig 

forstand leve det indre liv sammen. 

De fl este familier opplever konfl ikter og 

kriser, og er allikevel i stand til å tilgi og være 

umistelige for hverandre. Det handler om 

gjensidig akseptasjon og respekt. Det er noe 

sant i at motsetninger tiltrekker hverandre, 

og at de beste ekteskapene blir der hvor 

motsetningene utfyller hverandre – til en 

helhet. Alle er enige om at det er viktig å 

bevare sin sjel! Til en viss grad må enhver få 

være seg selv og leve ut sin egenart, uten at det 

går ut over fellesskapet. Til sist viser erfaringen 

at det ofte er vanskeligere å være to – i rikdom 

og luksus – enn i fattigdom og nød. «Felles 

glede er dobbelt glede – felles sorg er halv 

sorg.» Det er sjelens dypeste hemmelighet! 

(Fortsettes i neste nummer) 

Kommunikasjon er noe langt 

mer enn bruk av ord, det er i 

ytterste konsekvens all kontakt 

som kan knyttes mellom 

mennesker. Jeg kan aldri la 

være å forundre og glede meg 

over den sterke kontakten som 

kan skapes med et lite barn 

som enda ikke kan snakke. 

Forskjellige lyder, øyekontakt, 

kroppsspråk og mimikk 

formidler kontakt med våre små 

«språkløse». 

REFLEKSJONER: I de fl este 

sammenhenger er imidlertid språket 

avgjørende for en god kommunikasjon. 

Språkviter Helene Uri slår fast i sin 

bok «Hva er språk» at: «Språket skaper 

fellesskap, uttrykker nærhet og gir 

tillit». Hun kommer med et eksempel: 

«Forleden kveld satt jeg på sengekanten 

til min yngste datter. Vi snakket om hva 

vi hadde gjort den dagen. Med ett sier 

hun: «Mamma, det fi neste ordet jeg vet 

– i tillegg til fl øyel og prinsesse – er sånn 

som vi gjør nå: godnattprat.»» 

Når vi mennesker bruker språket og 

kommuniserer kan det gjøres på et utall 

forskjellige måter. Det ideelle er når 

sender og mottaker er likeverdige, begge 

både meddeler seg og lytter, slik skapes 

«den gode samtalen». Det motsatte er 

klart negativt, når en sterk sender har 

en svak mottaker, da foreligger det en 

énveis-kommunikasjon der den ene 

parten lett blir overkjørt. 

Vi som tror, har det privilegium at vi kan 

kommunisere med det guddommelige. 

Det stilles ingen betingelser, vi trenger 

ikke å gå på kurs. For alle oss som 

er «født på ny» er Den Hellige Ånd 

virksom i oss. Derved foreligger 

det en kommunikasjonslinje inn til 

helligdommen. Vi har åpen forbindelse 

med vår Frelser, bror og yppersteprest. 

Han tilbyr oss i høyeste grad en toveis- 

Refl eksjoner 

av Kjell Andenæs 

kommunikasjon. Han hører all vår bønn, 

til og med det minste fortvilelsens sukk. 

Og Han gjør noe med det, Han trøster og 

veileder oss, ikke minst ved å åpenbare 

seg selv for oss. 

Hvordan kan så Han som var til før 

alt ble til (Johs. 1:1-3), som sitter ved 

majestetens høyre hånd (Mark. 16:19), 

komme oss til hjelp og kommunisere 

med oss? Jo, fordi han er prøvet i alle 

ting i likhet med oss! (Hebr. 4:15). Han 

snakker vårt språk, og han har inderlig 

medynk med oss. 

Det viktigste med all kommunikasjon 

er i hvilken atmosfære den skjer. 

Kommunikasjonen med vår Frelser 

skjer i kjærlighet, og er derved 100 

% kvalitetssikret! Han går alltid helt 

inn i vår situasjon. Dersom vi er i en 

menneskelig sjelesorgsituasjon må vi 

som regel først komme med en del 

opplysninger – kanskje smertefulle – før 

vi kan få hjelp. Ved Jesu føtter slipper 

vi å forhåndsinformere, Han kjenner oss 

og våre behov langt bedre enn vi kjenner 

oss selv. Vi får alltid all den hjelp vi 

trenger. Han veileder oss, trøster, er aldri 

hard. «Det knekkede rør skal han ikke 

knuse, og den rykende veke skal han 

ikke slokke.» (Jes. 42:3). Han lærer oss 

om seg selv og om det himmelske ved å 

åpenbare Ordet for oss. Han oppmuntrer 

oss til å gjøre som Maria som bevisst 

valgte å lytte ved Mesterens føtter (Luk. 

10:38-42). Han inviterer hver enkelt 

av oss inn i sitt åk. Der får vi hvile ved 

at Han leder oss og lærer oss skritt for 

skritt: «Kom til meg, alle som strever og 

har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! 

Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg 

er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så 

skal dere fi nne hvile for deres sjeler. For 

mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» 

(Matt. 11:28-30). 

I en menighetssammenheng er 

kommunikasjon viktig og verdifullt. 

I utgangspunktet tror jeg at god, 

alminnelig kommunikasjon den enkelte 

imellom gjør den viktige «åndelige 

nr. 10 november 2007 44 45 

Kommunikasjon 

samhandlingen» lettere. De enkelte 

menighetslemmene bør bli godt kjent 

på det menneskelige plan, noe som 

dessverre ikke alltid er så enkelt ved den 

tradisjonelle møteformen. Her blir det 

gjerne til at man kommuniserer om de 

åndelige forhold på en noe kunstig måte, 

ofte ved bruk av klisjéer og Kana’anspråk. 

Dersom vi derimot er trygge på 

hverandre og vant til å snakke sammen, 

er det enklere å snakke direkte også 

om åndelige forhold. Da kan vi sitte 

avslappet og samtale om for eksempel 

Guds uendelige storhet i forhold til 

vår begrensning, om himmelen, og om 

hvordan det vil bli å bli tatt ut av tiden og 

gå inn i evigheten. Slike enkle samtaler 

er både rike og motiverende. 

Ved større uenighet og konfl ikter i 

en menighetssammenheng er god 

kommunikasjon avgjørende. Vi må 

aldri være redde for eller skygge unna 

uenigheter. Ulike oppfatninger om 

både praktiske og læremessige forhold 

kan en menighet langt på vei leve med 

forutsatt at vi setter ord på uenighetene. 

Ofte blir motsetningene kraftig redusert 

og langt mindre problematiske ved at 

vi snakker med hverandre og ikke om 

hverandre. Isolasjon er motsatsen til 

kommunikasjon. Mens usikkerhet i 

forhold til hverandre øker avstanden, vil 

god personlig kjennskap til hverandre 

øke både respekt og forståelse. Og 

dersom to fraksjoner i en menighet ikke 

fi nner noen annen løsning enn å gå hver 

sin vei, tror jeg at skadene og sårene 

ved et slikt skille vil bli langt mindre 

smertefulle dersom man i forkant har 

«kommunisert uenighet». 

Noen ganger gjør vi klokt i å lytte til 

eksperter, i dette tilfellet en språkviter, 

som poengterer at språk skaper 

fellesskap, uttrykker nærhet og gir tillit. 

Et barn kan synes at fl øyel, prinsesse 

og godnattprat er gode ord. For meg er 

hvile, glede og trygghet honnørord, dem 

vil vår Frelser gjerne kommunisere til 

oss!

Bildet 

Denne gangen bringer vi et eldre bilde fra Drammen? Det ser ut til å 

være en stor søndagsskoleklasse, med stolte ledere på hver side. Vet 

noen noe om dette bildet? Skriv en liten hilsen til redaktøren og vi bringer 

”oppklaringen” i neste nummer. 

(red) 

Kampanje! 

DFEF sitt eget leirsted på 

Sørlandet, har et aktivt 

leirarbeid gjennom hele 

sommeren. 

Utenom leirsesongen leies 

stedet ut til menighetsweekender, 

selskaper og konferanser/seminarer. 

Det er 50 sesongplasser for 

campingvogner, men her er 

det ventelister. 

Det er stort sett alltid ledige 

Det gode budskap 

Interessant stoff til 

oppbyggelse og inspirasjon. 

Fra lokalmenighetene 

og fra misjonsarbeidet. 

Få bladet til kr. 500,- for resten av 2007 og 2008. 

Fyll ut og send inn skjemaet, eller ta kontakt på e-post eller telefon 

Jeg ønsker å abonnere på Det gode budskap: 

Navn: ______________________________________ 

Adresse: ______________________________________ 

Postnr./sted: ______________________________________ 

Telefon: ______________________________________ 

Send til: 

Det gode budskap v/ Olav Magne Bjørnsen 

Rogalandsgt. 32, 4011 Stavanger 

Eller kontakt ekspedisjonen ved Olav Magne Bjørnsen, tlf. 51 52 45 14, e-post: olavmagne@autoreklame.no 

Adresse til Solstrand: 

Solstrand Camping 

Postboks 102 

4523 Sør-Audnedal 

Telefon: 38 25 64 37 

Mobil: 916 18 148 

Faks: 38 25 92 21 

E-post: solstrand@dfef.no 

leirsted - camping - leiligheter - hytter - rom 

kurs/konferanse/selskap - kiosk 

www.solstrand-camping.no 

nr. 10 november 2007 46 47 

Elvegata 10 - 4614 Kristiansand 

Tirsdag kl. 18.30: Bønn 

Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte 

Søndag kl. 11.00 og kl. 19.00 Møte 

Velkommen til 

Betania, Kristiansand! 

ÅKREHAMN 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Møter hver fredag og søndag 

kl. 19.00 

Kveldsåpen kafé en fredag 

i måneden 

Velkommen til møtene 

www.saronakra.no

Velkommen til 

Forkynner- og Lederkonferansen 

Sted: Solstrand 

Tidspunkt: 7.-9. februar 

B-BLAD 

Returadresse: 

DET GODE BUDSKAP 

Rogalandsgt. 32 

4011 STAVANGER 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse 

Nye trossteg 

Guds verk i oss 

Hovedtalere: Fransisco Bazan frå Argentina 

Birger Wroldsen jr. 

Lovsang: Jan Honningdal

«Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, Herren gir ... - DFEF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template ?