«Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, Herren gir ... - DFEF

dfef.no

«Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, Herren gir ... - DFEF

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge

Nr. 10 november 2007 Årgang 103

«Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, Herren gir meg stor kraft.

Nå kan jeg le av mine fi ender, for jeg gleder meg over din frelse»

(1. Samuels bok 2:1)


Redaktør:

Leif Frode Svendsen

Kvartnesveien 20

4276 Vedavågen

Mobil: 480 03 520

E-post: dgb@dfef.no

leif.f@dfef.no

Portrettet Pastor Bazan

Evangelisten i Recife

Patrick Koeppel var fi re år da Berlinmuren falt og Øst-Tyskland ble gjenforent med

Vest-Tyskland. I dag er han elev ved tjenestelinjen ved Smyrna Bibelinstitutt og

ungdomsleder i Knoffsgate, Drammen. Les om den høykirkelige ungdommen som i

dag er fri i Kristus!

LES MER SIDE 6 OG 7

Bryllup i Bergen

Kjærlighet ved første blikk! Lillian

Lundemo Berntzen og Arnt-Ove Villand

Henriksen ble plukket ut til å gifte seg

messen «Det gode liv» i Bergen. Bjørn

Olsen, tidligere pastor i Fløenbakken,

viet det lykkelige paret.

LES MER SIDE 18

Misjons- og Hjemmeutvalget

Møllergata 40

0179 OSLO

Telefon: 23 35 47 50

Telefaks: 23 35 47 51

E-post: mhu@dfef.no

Konto: 8220.02.84050

Misjonskalenderen:

Konto: 8220.02.84123

Misjonskonferansen

Rapportene forteller om en fl ott

konferanse i Betel Horten. Nå kunne

oppmøtet vært bedre, men spesielt på

fredagen hvor Stephan Christiansen talte

samlet mye folk. Og positivt; halvparten

av forsamlingen var unge folk.

LES MER SIDE 30

Ekspedisjon/forretningsadresse:

Olav Magne Bjørnsen

Rogalandsgt. 32

4011 Stavanger

E-post:

olavmagne@autoreklame.no

Telefon: 51 52 45 14

Fax: 51 53 63 36

Mobil: 907 46 331

Kontonr: 3000 15 47522

Misjons- og Hjemmesekretær:

Harald Elvegaard

Øvre Grindheim

5440 Mosterhamn

Telefon: 53425833

Mobil: 97583807

E-post:

harald.elvegaard@dfef.no

DGB på nett:

www.detgodebudskap.no

Webansvarlig:

Mats Arild Vedøy

Trykk:

Nils Sund Boktrykkeri

Layoutmedarbeider:

Johannes Ådnanes

Kontorsekretær:

Berit Johannessen

Høybråtenv. 23K

1055 Oslo

Telefon: 22305883

Mobil: 92089321

E-post:

berit.johannessen@dfef.no

7.–9. februar 2008 blir Forkynner- og

lederkonferansen arrangert på Solstrand.

Pastor Francisco Bazan, pastor for

menigheten Miraklenes Katedral i Salta,

Argentina, blir med som hovedtaler. Bli

kjent med Bazan og mer av det som vil

skje under den spennende konferansen.

LES MER SIDE 14

Ånden falt i Betania

Les om Åndens vidunderlige

gjerning blant ungdommene i

Betania Kristiansand. Tent i brann

ser de nå dusinvis av tenåringer bli

frelst. Slike rapporter må vi be om at

Herren gir oss stadig fl ere av.

Les mer på ungdomssidene

800 000 mangabibler

Nytt Livs Lys trykkeriet i Japan har travle tider. Den største ordren for øyeblikket er 800 000 Manga-bibler

til Uganda. Landet har 8 millioner barn i skolealder, og nå får hver tiende av disse sin egen Manga-bibel.

LES MER SIDE 35

Det gode budskap kommer ut

11 ganger i året. Abonnementsprisen

er kr. 500,- pr. år.

Portotillegg kr. 50,- til utland.

Alle henvendelser vedrørende

abonnement, betaling og adresseforandring

skal rettes til

forretningsfører.

Innsendt stoff til bladet må

innkomme den 20. i måneden

før utgivelse (ca. den 15. i hver

måned)

Misjons- og Hjemmeutvalgets

leder:

Kjell Ove Tangen

Magnhildrud Allé 9

1809 Askim

Telefon: 69883549

Mobil: 97517573

E-post:

kjell.tangen@ulleval.no

Forsidefoto: Andrea Lillevik, fra Alta er en av åtte elever ved Smyrna Bibelinstitutt i år

(Foto: Leif Frode Svendsen)

Marcelo Jose dos Santos (25 år) er en

ivrig evangelist som står sammen i

tjeneste med misjonær Geirr Standal

i Recife. Les det «rystende» intervjuet

med gutten som allerede som liten

måtte ut i arbeidslivet for å brødfø

sine småsøsken.

LES MER SIDE 28 -29

Abonner på

Det gode budskap

Tilbud for resten av

2007 og 2008: Kr. 500,-

- Julegavetips

- Gave til ungdommen som er

fl yttet ut av hjemmet

- Studenter får bladet til

1/2 pris

“Å arbeide for seg selv, er det

jo ingen glede i. Skaff deg

noen å arbeide for.”

Ibsen Henrik

“Nøkkelen til dyp og varig

livsglede er et diskret lite ord

som mange ikke får øye på,

det heter fortrolighet. Jeg vil

ha et fortrolig forhold til meg

selv, til min Gud og til minst ett

annet menneske”

Isachsen Karsten

“Vi blir trette av de gleder vi

får, ikke av de vi gir.”

Ukjent

«Syng med oss» konseptet er blitt en

kjempesuksess i Norge. På Karmøy samler

slike sangsamlinger over 1000 mennesker,

og vi ser at Sanger i Sør fyller opp store

idrettshaller med folk. Gloria og Bill

Gaither har sammen med mange venner

solgt millioner av cd-er og dvd-er med

gamle, gode, evangeliske «svisker».

Og helt klart er det noe med disse gamle,

gode sangene. De fl este er helt klart født av

Ånden, komponert og skrevet av ærlige og

hengivne kristne. Ofte er det erfarne, kristne

sangere og musikere som deltar under slike

arrangementer, og det gjør jo at vi merker at

det er åndsfylt og ekte.

Det er heller ikke tvil om at mange ufrelste,

spesielt fra 40 år og oppover, trives i disse

sangmøtene. Det er ofte sanger de er vokst

opp med, sanger de har et forhold til.

Settingen er trygg, for du risikerer jo ikke

noen kraftige, utfordrende, evangeliske

sannheter. Korte vitnesbyrd om Guds

godhet preger møtet?

Men kanskje er det på tide at vi stiller

oss noen tankevekkende spørsmål rundt

disse gamle, gode sangene og store

sangarrangementene? Noen ganger må

redaktøren kanskje bare stikke «hånden inn

i et vepsebol»? For de følgende spørsmålene

vil kanskje «stikke» deg litt?

Skjer det i dag blant mange kristne en

avgudsdyrkelse av en spesiell sangstil? Uten

at du kanskje har tenkt over det: Tror du at

en spesiell sangstil kan være med å skape

vekkelse i Norge? Jeg har tro på vekkelse

i Norge, og tror inderlig bønn og innvielse

og evangelisk, salvet og utfordrende

forkynnelse kan være med å skape dette. I

dette bildet er sang og musikk selvfølgelig

viktig. Men jeg tror ikke at en spesiell

sangstil, eller musikkform fra eldre dager vil

bli brukt i denne vekkelsen. Gud følger ikke

våre ønsker, men skaper sin egen agenda.

Jeg lengter etter å se en dynamisk evangelist

forkynne Guds herlige og forløsende ord

i storsamlinger i Norge. Hvor den salige

tryggheten og «diggingen» blir erstattet av

syndenød blant tilhørerne... Hvor tusener

blir frelst, og ikke underholdt.

Skaper ikke Ånden nye sanger i vår tid?

Jeg synes det er så utrolig kjedelig med

alle disse kristne sangartistene som gang

på gang synger inn de «gamle og gode

nr. 10 november 2007 2 3

Leder ved redaktør

Leif Frode Svendsen

Syng med oss?

sviskene». Vi tror jo fortsatt at oljen fl yter

og salvelsen er virksom? Jeg tror av hele

mitt hjerte at Gud vil føde inn nye sanger

i vår tid, som vil bety like mye for yngre

generasjoner som «Navnet Jesus» betyr for

meg og alle andre. Må det bli en bønn at

Gud reiser opp fl ere kristne som i vår tid

kan skape sanger og tekster som berører nye

generasjoner for Jesus. Positivt er det å se at

fl ere unge mennesker de siste årene har gitt

ut egne innspillinger, med egne tekster og

melodier. Og mange av disse sangene har

ungdommer i vår sammenheng gjort til sine

egne.

Som kristne har vi lett for å sammenligne

det nye som kommer med det som har vært.

De eldre jødene gråt ved synet av det nye

tempelet, for det gamle var jo mye fl ottere.

Jesus hadde en lignelse om vinsekker, og

poengterte viktigheten av at ny vin måtte i

nye sekker. «De synger jo det samme om

igjen og om igjen.» «Dette blir for tynt for

meg.» I stedet bør vi kanskje gjøre som den

eldre mannen poengterte: «Jeg hører jo ikke

alltid hva de synger, men benytter sjansen til

å prise Jesus og be for dem».

Hva med yngre generasjoner?

Statistikk og målinger viser gang på

gang at de fl este som blir frelst tar en

bestemmelse før de er 20 år. Hva gjør vi

som kristne i forhold til dette? Jo, vi bruker

masse ressurser på å samle folk over 40

år for å høre på salvede sanger fra lang

tid tilbake. Ofte har de ikke-kristne som

kommer hatt utrolig mange muligheter til

å ta en bestemmelse for Jesus. Gang på

gang dukker de opp på våre «ufarlige»

arrangementer. Kanskje det er på tide med

en kursendring, hvor vi begynner å satse

på vekkelse blant yngre generasjoner?

Må innrømme at jeg liker variasjon, og

har ikke noe imot at 20 åringer synger en

gammel, god sang i et møte. Men når de

blir helt ensporet i den gamle stilen, blir

de som fremmede blant ikke-kristne i sin

egen generasjon. Og vi vil vel nå de nye

generasjonene?

Nei! Vi trenger større variasjon i sang og

musikk i våre menigheter, og trenger en

kraftig dreining mot yngre generasjoner og

ufrelste i forhold til sang og musikk. Og

kanskje er det på tide at vi igjen løfter fram

evangelistens tjeneste og forkynnelsen av

Guds ord?


Roy Wareberg

Aktuelt Synspunkt:

Roy Wareberg

Den musikalske

tilbedelsen har stor plass

i Bibelen

Lovsang og tilbedelse

har vært en del av

Gudsdyrkelsen omtrent

så lenge det har vært

organiserte gudstjenester

(både i GT og NT).

Bibelen legger veldig

stor vekt på selve

tilbedelsen og minner oss

stadig om at tilbedelse

er selve fundamentet for

forholdet mellom oss og

den allmektige skaper,

himmelen og jordens

Gud. Guds ord viser

oss også i svært mange

bibelsteder at sang og

musikk er en integrert

del av vår tilbedelse i de

offentlige samlinger.

Cristine Ek

Samfunnets dreining mot å ha

mennesket i sentrum smitter også over

på kirken

Med det bibelske utgangspunkt og

dens vektlegging av tilbedelses og

lovsang er det tankevekkende hvor

mye fokus vi har hatt på sanger som

handler om bekjennelser, vitnesbyrdet

om hva vi har opplevd i Ham, og ikke

minst innbydelse og omvendelse.

Utrolig mange av våre sanger har

”jeget” som utgangspunkt, hva jeg

har opplevd, hva jeg er befridd fra

og til, hva jeg lengter etter etc. I

mange tilfeller har disse sangene en

stor positiv innvirkning på oss. De

treffer oss og setter ord på det vi har

utfordringer med. De er en viktig del

av undervisningen og oppbyggelsen.

Det at sang også brukes til å mane

fram omvendelse, og spiller både på

ånd og sjel er velkjent. Det gir oss

ofte en mulighet for å ta det endelige

steget.

Så viktige som disse sangene

synes å være i menighetslivet er

det overraskende lite kontroverser

omkring slike sanger. Vi hører lite

om høye diskusjoner, splittelser,

store konferanser som diskuterer

temaet eller debatt i aviser og radioers

programmer.

Lovsang har skapt kirkestrid i

århundrer

Kanskje vi da skulle spørre oss hvorfor

har lovsangen som har Gud i fokus,

alltid skapt uroligheter? Er det fordi

den faktisk har en større åndelig

betydning?

John Dobson en kjent amerikansk

Reidar Gamst

Hvorfor har tilbedelsen i de offentlige

samlinger skapt så mye uro?

reporter sa engang: ”Verken utroskap,

porno, abort, fattigdom eller noe annet

skaper større stridigheter i kirken enn

diskusjonene om lovsang.”

Rick Warren sier også at i en

gjennomsnittlig kirke er det lettere å

endre teologi enn å innføre lovsang.

Opp igjennom kirkehistorien ser vi

også at når tilbedelse ble fokusert på

skapte det ”bruduljer” helt ifra år 300

og utover. Vi ser også at i tider med

forfølgelse eller uro har lovsangen og

tilbedelsen fått fornyet kraft. Grunnen

er egentlig enkel. I slike tider er vi

nødt til å fl ytte fokus fra oss selv og

omgivelsene og over til Gud for å

holde ut. Nå er vi med selve kjernen.

Når vi har sagt at vi skal fl ytte fokus,

øker åndskampen. Når vi lovsynger

og tilber får vi dobbel motstand. Vi

får motstand fra djevelen med åndelig

trykk. Han vil ikke at vi skal ha vårt

fokus mot den levende Gud.

Men i tillegg får vi motstand fra vår

sjelelige side. Etter syndefallet er vi

egoister og vil helst at ting skal dreie

seg om oss. Når vi bekjenner at vi

tilber Herren, blir det ikke lenger hva

jeg har opplevd, ønsker, lengter etter

som blir i fokus. Det som da ofte skjer

er at mange irriterer seg, og begynner

å ”saboter” sine egne muligheter til å

delta i tilbedelsen. Man tenker på at

sangen er ensformig, repeterende, at

man skal stå, at man løfter hendene,

eller andre relativt uvesentlige ting.

Det tankevekkende er, at mange av de

samme argumentene mot lovsangen

brukte man overfor Ambrosius av

Milano, da ha reformerte musikklivet og tilbedelsen i

år 385 og Benjamin Keath på 1700 tallet i England, da

han komponerte noen av de fl otteste tilbedelsessalmene

vi har i dag. Begge ble forsøkt avsatt og det førte til

splittelse i kirken. Men begges verk spredte seg ut over

hele den verdensvide kirken på den tiden og skarer fi kk

oppleve musikalsk hjelp til å komme inn i tilbedelse.

Vi er skapt til å tilbe

Gud har i hele sitt ord utfordret oss til å ha èn Gud å

tilbe. Han har gitt oss musikk og sang som et verktøy

og hjelpemiddel for å lettere konsentrere oss og glede

oss i tilbedelsen.

Men tilbedelsen er uansett en viljessak og ikke en

følelsessak. Det ser vi ut fra både salme 34,2, der David

utbryter, ”jeg vil lovsynge”, mitt i en tid da han ikke så

noen resultater av salvelsen til Konge. Vi ser det også i

Ap.gj 16,25 Der Paulus og Silas midt i en følelsesmessig

traumatisk episode, velger å synge lovsanger.

Tilbedelse endrer ikke realiteten, men endrer vår forståelse

av realiteten (skrur på lyset). Vi får altså mulighet for å se

ting fra Guds ståsted. All kommunikasjon med Gud bør

begynne med tilbedelse/lovsang, det vises også i Jesus

eksempler.

Vi er skapt til å tilbe, rettes den ikke mot Gud, vil vårt fokus

bli på andre ting

Oppfordring

Når menigheten samles enten i lokalet eller i husgruppene så

syng lovsanger. Syng gjerne sanger som ”Et liv jeg nu eier som

aldri kan dø”. En fantastisk bekjennelse som vi alltid bør ha

med i hjertet. Syng gjerne ” Dagen fra Gud er kommen, natten

nu er forbi”, en sang som er en hel bibeltime i undervisning. Men

glem aldri lovsangen. Hvis Gud ikke kommer først, er lærdom og

bekjennelse unyttig.

”I ekte tilbedelse kjennes Guds nærvær, Guds tilgivelse blir tilbudt,

Guds hensikter blir åpenbart og Guds kraft frigjort”

Rick Warren

nr. 10 november 2007 4 5

M annakornet:

Guds befaling

til mor og far

«Disse ord som jeg byder deg i dag,

skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal

innprente dem i dine barn. Du skal tale

om dem når du sitter i ditt hus, når du går

på veien, når du legger deg, og når du står

opp» 5. Mos. 6:6 f.

Moses var opptatt av å formidle det Gud hadde sagt videre til

Israels folk. Det var forskrifter om gudstjenesten. Dette var viktig

for det skulle samle folket ved høytidene.

Men Gud ga også forskrifter for samlingene i hjemmene, det

skulle være gudstjenestens viktigste plass. Dette har jødene

praktisert til denne dag. Det er viktig at vi merker oss dette. Det

angår oss i høyeste grad. Gud taler til sitt folk. De ord som han

har gitt oss skal vi innprente i våre barn. Vi skal snakke med barna

om Gud. Det skal gjøres i hjemmet, der vi samles om måltidene.

Deretter skal vi også bruke alle anledninger som gis oss til å

snakke med barna om Ham.

Legg deg dette på hjertet: De kristnes hjems daglige husandakt

med bønn og sang, betyr mye mer for Guds rikets vekst og

utbredelse enn alle våre ekstra-kampanjer som vi iverksetter. Ikke

at jeg er imot de, på ingen måte, men husandakten i hjemmet er

uunnværlig.

Ingen kan erstatte mor og far som har ansvaret for barnas

kjennskap til Gud og for deres tro på Jesus. De har en hellig plikt

til å bruke alle naturlige anledninger og snakke med, og lære

dem grunnen for vår kristne tro.

Det er de som sier at de vil ikke plage barna med å sitte stille

så lenge. Ja, dette får vente til de skjønner noe mer!

At kristne mennesker kan være så korttenkte! Barna har ikke

vondt av å sitte stille en kort stund. Når de ser at mor og far

sitter stille, vil de snart lære det samme. Barna skjønner og

oppfatter mye mer enn det vi er klar over.

Hellige og gode vaner er karakterdannende. Du kan

ikke gjøre noe bedre for barnas karakter enn å holde

husandakt og snakke med dem om Jesus.

La hver dag krones med en andaktsstund på et plan

der barna kan være med. Herren har sagt at vi skal

gjøre det. Gud velsigne deg i denne tjenesten!

Pastor Gunnar Standal


- Fikk fristende jobbtilbud,

men valgte Smyrna Bibelinstitutt

Portrettet / Patrick Klöppel

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

VÅLE: Patrick Klöppel (21 år) kommer

opprinnelig fra den lille byen Apolda

i Øst Tyskland. Han er oppvokst i en

kristen familie, var med på gudstjeneste

hver søndag og fi kk et naturlig forhold

til kirken på stedet. Som liten mistet han

faren sin, men har et nært forhold til

moren, en bror og besteforeldrene.

- At du går i statskirken både i Tyskland

og Norge betyr nødvendigvis ikke at

du har et levende kristenliv, men jeg

kom aktivt med i ungdomsarbeidet etter

Patrick Klöppel tok først et bevisst

standpunkt om å være med i et

kristent miljø, og tenkte ikke så

mye på Jesus. I dag er han elev

ved Smyrna Bibelinstitutt, med

praksisperiode som ungdomsleder

i Knoffsgate Drammen.

konfi rmasjonen. Du kan gjerne si at jeg

tok et bevisst standpunkt, ikke for Jesus,

men for det positive miljøet. Men med

tiden ble det naturlig å bekjenne seg som

kristen og ubemerket ”gled” jeg inn i

troen, forteller den tyske ungdommen.

I Tyskland står KFUK/KFUM veldig

sterkt og Patrick kom tidlig med i tensing

og korarbeid. Før han kom til Norge

for to år siden var han prosjektansvarlig

innen bevegelsen for ten-sing i hele

Tyskland.

- TEN SING ble i sin tid startet i

Norge, og derfor kjente jeg litt til

landet fra før. Flere av vennene mine

i organisasjonen var veldig opptatt av

Norge, og derfor var det et naturlig

reisested for meg. Gjennom mitt arbeid

i KFUK/KFUM ble jeg kjent med en

dame som formidlet folk til andre land,

og på den måten havnet jeg i kirken på

Torvastad, Karmøy. EU fi nansierte deler

av opplegget, og jeg hadde tjeneste som

ungdomsleder, sier han.

Kjæreste fra DFEF

Under en ungdomsgudstjeneste i

Torvastad Kirke ble han kjent med Leila

J. Rikstad. Hun var med i DFEF Betania

Kopervik, men ble oppmerksom på en

plakat de hadde laget om treffet, og

møtte opp.

- Det viste seg at vi hadde noen felles

venner, og ble på den måten kjent

med hverandre. Jeg var selv i en

brytningstid og takket ja til å være med

på møte i Betania. Mitt første møte med

menigheten var ”helt crazy”, og jeg

tenkte med meg selv: OK, jeg kan bli

med på fl ere møter, men vil være veldig

skeptisk, sier Patrick.

Heldigvis forsvant skepsisen etter hvert,

og han begynte faktisk å trives.

- Her satt jeg ikke bare som en tilskuer,

men opplevde at kristenlivet mitt ble

rikere. Jeg hadde spilt på ungdomsmøter

før, men her opplevde jeg at lovsangen

og lovprisningen til Gud fi kk en dypere

mening og innhold, sier han takknemlig.

Fikk fristende tilbud, men...

Engasjementet på Torvastad ble avsluttet

som avtalt i 2006, og Patrick skulle

egentlig tilbake til Tyskland.

- Jeg skulle egentlig hjemover, men

hadde truffet Leila, og takket derfor nei

til en god studieplass ved en teologisk

høyskole. På samme tid fi kk jeg tilbud

om å være ungdomsleder for KFUK/

KFUM i Haugesund, hvor alt ble lagt

tilrette i forhold til lønn og leilighet. Det

var et veldig fristende tilbud, og det ble

naturlig å svare ja, sier Patrick.

Det viste seg i etterkant at Leila hadde

bedt i løpet av våren og særlig sommeren

om at Patrick skulle begynne på

Smyrna om dette var Guds vilje. Hun

følte ikke det var rett å mase om å gå

på Smyrna men viste med sitt liv hvor

livsforvandlende, skolen hadde vært og

fortalte ofte om de to årene der,

- Selv om jeg kjente til bibelskolen,

var jeg skeptisk og trodde skoletilbudet

ville være alt for karismatisk for meg.

Motforestillingene stod i kø i forhold til

skolen, og jeg slo det fra meg, sier han.

Men så kom DFEFs Sommerstevnet på

Solstrand i 2005.

- Allerede i det første ungdomsmøtet

opplevde jeg at Gud la ned en mektig

lengsel i meg etter mer av Ham. Og

det ble en bønn i meg: Gud – vis

meg hva jeg skal gjøre videre. Siden

i et kveldsmøte ble det gitt en sterk

oppfordring om å søke Gud. Du skulle

komme med alt som tynget deg, som

var ødelagt. Jeg ropte til Gud, sier

ungdomslederen.

Til Smyrna...

Etter en stund kom det en for han

helt ukjent forbeder fram til ham, og

ba fritt og detaljert over den fortvilte

ungdommen sin situasjon.

- I et senere møte bestemte jeg meg for å

slå vilkårlig opp i Bibelen, ba om ledelse.

Av en eller annen grunn slo jeg opp i

Johannes Åpenbaring, kapittel to, og

øynene mine falt på vers 8. Her var et ord

i fet skrift – Smyrna. Avsnittsoverskriften

lød: Til Smyrna. Jeg kjente det var noe

som nappet på innsiden, og Gud hadde

talt, sier Patrick.

Han fi kk med seg søknadspapirer

hjem, men brukte lang tid på å fylle ut

skjemaene.

- Etter som tiden gikk, ble det mer og

mer naturlig at jeg skulle til Smyrna.

Utfordringene lå i forhold til det

økonomiske. Jeg fi kk ikke stipend verken

fra Norge eller Tyskland og hadde ingen

som støttet meg. Men jeg fi kk fred for å

gå i tro, og begynte med friskt mot, sier

Patrick.

Levde i tro – i Norge!

Han reiste til bibelskolen med penger

nok til å dekke den første måneden, men

ante ikke hvordan han skulle fi nansiere

resten. Litt barnetrygd fra Tyskland var

alt han hadde, men dekket ikke engang

halvparten av alle kostnadene.

- Helt utrolig, men sant! Måned etter

måned fi kk jeg nok penger til å betale

skoleutgiftene. Ved en anledning var det

en kvinne Patrick kjennte ved KFUM/

KFUK sitt hovedkontor i Tyskland som

oppdagte plutselig 50 euro som låg i

Bibelen sin. Hun visste ikke hvor de kom

nr. 10 november 2007 6 7

fra eller hva hun skulle med dem. Da

hun hørte om Patricks situasjon i Norge

kjennte hun at pengene var beregnet til

ham. Du skal få dem, gi meg bare ditt

kontonummer. To uker etter sjekket

jeg kontoen, og oppdaget til min store

overraskelse at det hadde kommet inn

nær 9000 kroner på kontoen min, sier

Patrick.

Han trodde det måtte være en feil, og tok

kontakt med kvinnen.

- På vei til banken hadde Gud talt til

kvinnen om at hun skulle overføre alle

pengene hun hadde på kontoen til meg.

Hun hadde 1200 euro, og ble utrolig

velsignet gjennom å gi denne gaven,

selv om hun ikke tjente så bra selv, sier

Patrick.

Hele skoleåret fi kk han dekket inn, til

og med skoleturen til Argentina fi kk han

være med på.

- Jeg må jo takke alle som har støttet

meg. Betania Kopervik har vært til stor

velsignelse, og mennesker som står meg

nær, sier han takknemlig.

Nok er nok, eller?

Selv om året på Smyrna Bibelinstitutt

hadde vært veldig fantastisk, var det ikke

så aktuelt å begynne på andre året og

tjenestelinjen.

- Flere ganger sa jeg til meg selv at nok

var nok. Men gav rektor Reidar Gamst

meg et helt spesielt tilbud. Menigheten

Knoffsgate i Drammen trengte en

ungdomsleder, og ville gjerne dekke hele

året på bibelskolen, hvis det var en som

var villig. Jeg ble veldig usikker, men

takket ja til å tale i et ungdomsmøte for å

bli kjent med arbeidet, sier Patrick.


Elever og ansatte ved Smyrna Bibelinstitutt.

Øverst fra venstre: Torbjørn Lohne (styreleder og elev), Slotten (administrasjon), Karin Gamst (kjøkken) og Bjørn Bogen (ukelærer).

Første rekke fra venstre (alle elever): Sølvi, Vasily, Andrea, Patrick og Nina. To elever var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Spent møtte han opp på ungdomsmøtet.

- Det var en fantastisk opplevelse!

Ungdommene var aktive i lovsangen

og kom med friske vitnesbyrd. Så var

de min tur, og aldri har jeg følt meg

så fri som den kvelden. En spesiell

salvelse hvilte over møtet og det bare

fl øt ut av meg. For meg ble det en

mektig bekreftelse på hva jeg skulle

gjøre videre. Det måtte jo bare bli slik.

Og gjennom det jeg har opplevd de to

første ukene i ungdomsarbeidet denne

høsten, ser jeg fram mot dete året med

stor forventning. Gud vil absolutt gjøre

noe blant ungdommen i Drammen, sier

ungdomslederen.

Etterlysning

Patrick Klöppel er på jakt etter

Studiebibelen (fem bind) og Illustrert

Bibelleksikon. Disse verkene er utsolgt

fra forlaget og kan kun skaffes brukt.

Er det noen av leserne som ønsker å

selge disse verkene? Patrick, som er

bibelskoleelev, er veldig interessert i å

få tak i disse.

Til daglig følger han undervisningen

på bibelskolen, mens de fl este helgene

brukes i menigheten.

- Jeg er jo ungdomsleder, og foruten

å lede arbeidet, er jeg et bindeledd

mellom eldsterådet og ungdommene.

Positivt er det at ungdomsarbeidet har

en støttegruppe som trofast står med i

tjenesten, avslutter Patrick.

Det er veldig inspirerende å treffe

ungdommer som med alt de har vil tjene

Jesus på heltid. Husk på han og tjenesten

i dine forbønner; at Gud må velsigne

han mektig i tjenesten og gi nåde til

at han kan vokse i utrustning, nåde og

kjennskap til Jesus.

Ta kontakt med Patrick på epost:

patrick.kloeppel@hotmail.com.

Redaktøren har et ufullkomment sett av

Studiebibelen og ønsker også å kjøpe

dette verket brukt. Det hadde vært fl ott

hvis noen kunne hjelpe både meg og

Patrcik.

(red)

Smånytt fra

fjern og nær

OSLO:

I Møllergaten 40 veksler en mellom

bibelskole og bønn og lovprisningsmøte

på onsdagene. 14. november talte

Thorvald Kolshus over teamet:

«Kjærlighetskapittelet og menneskenes

brudd». På tirsdager fra klokken 12.00

til 13.00 er lokalet åpent for de som vil

være med å be en time. Ellers merker

vi oss at Finn Arne Lauvås taler 25.

november kl. 11.00, mens Jan Veiby taler

i Onsdagsbibelskole 28.11 kl. 18.45 over

emnet: Israel i det profetiske lys. Lauvås

taler også i møtet 2. desember klokken

11.00. Les mer på www.m40.no

Ungdomsvekkelse i Kristiansand

Tekst: Leif Frode Svendsen

KRISTIANSAND: ”Ilden” brenner blant

ungdommene i Betania Kristiansand. Stadig

KARMØY:

31. oktober til 3. november underviste

Folke Steen i kveldsbibelskole felles for

alle menighetene på Karmøy. Smyrna

Bibelinstitutt stod for regien, hvor teamet

var: Legedom til hverandre.

Ellers har misjonær Jan Bjarne Skrøvje

talt i møter i Betania Kopervik

18.–21. oktober.

Les mer på: www.betaniakopervik.com

VERDALEN:

I oktober måned har Sørdalstrioen, Edu

Mijaescu, Svein Tungland og Olav

Fjalestad talt i møtene på Ebeneser. Les

mer på www.ebeneser.info

VIGELAND:

Ungdommene på Betania har sin egen

hjemmeside, hvor du kan bli godt kjent

med arbeidet. 13. oktober talte Kjell

Helmikstøl, mens Karl Lindstrøm talte

uken etter. Les mer på: www.expect.nu

KRISTIANSAND:

Betania har en fl ott og oversiktlig

nye ungdommer kommer til ungdomsmøtene,

og i midten av oktober var det fem unge som

ble frelst i et møte. Og siden har det jevnlig

kommet noen med! Under et skolebesøk

opplevde også ungdommene fra Betania at

seks ungdommer bekjente frelse.

hjemmeside på www.betaniakrs.no.

Søndag 21. oktober talte James Godlly i

formiddags- og kveldsmøtet. 28. oktober

talte Olav Dahl, mens Mikael Järlestrand

sang. Ellers har menigheten bønnemøte

både mandag og tirsdag, noe som helt

klart er til velsignelse!

LYNGDAL:

I Betania taler ofte John Vårdal i møtene.

De støtter misjonsarbeidet til Borghild

og Eddie Bakke i Spania. Ellers taler

Jan Bjarne Skrøvje i møtene 2. og 9.

desember kl. 18.00.

Les mer på: www.dfefbetanialyngdal.no

GRIMSTAD:

Bli kjent med menigheten på www.

betaniagrimstad.no. Ut fra programmet

kan vi se at Anton Heggvik talte i

møte 7. oktober, hvor det også var

barnevelsignelse og presentasjon av

nye medlemmer. I stedet for halloweenfeiring

inviterte Betania barna til

«Hallo-wi-koser-oss-fest» onsdag 31.

oktober. Fredag 26. oktober ba Tom

Roger Edvardsen for syke i et spesielt

fellesmøte med Filadelfi amenigheten.

nr. 10 november 2007 8 9

(Arkivfoto: Ungdomsledere i Betania

Kristiansand)

Ungdommer fortsetter

å bli frelst i Betania

Kristiansand! På et

ungdomsmøte i midten av

oktober var det hele fem

ungdommer som bøyde

seg.

Det er virkelig spennende med

ungdomsvekkelse, og håpet er at ilden som

brenner i Betania kan spre seg til andre

ungdomsgrupper og menigheter.

MOSTERHAMN:

Over en hel uke deltok Jan Honningdal

med forkynnelse og lovsang i

menigheten. 26.–28. oktober var det

menighetstur til Brandøy på Bjoa.

Her ble det lagt opp program for alle

generasjoner. I et møte 28. november

klokken 18.00 taler Ørjan Johannessen

Guds ord.

Les mer: www.sionmoster.no

VOLDA:

I Volda har blant annet Kathrine

Svendsen, misjonær i Hong Kong talt

Guds ord i oktober. Av andre talere på

listen: Svend Svendsen, misjonær på

Sri Lanka, Rune Einarborg og Roar

Haldorsen Strat. I november vil Rune

Einarborg og Kjell Arve Tolås virke i

møtene på Betel.

Les mer www.betelvolda.info.


Vennene i Moss er veldig fornøyd med fasaden på nybygget.

Misjonshuset i Moss:

- River gammelt for å bygge nytt praktbygg!

Misjonshuset i Moss

Tekst: Leif Frode Svendsen / Ruben Vea

Foto: Ruben Vea

MOSS: Det gamle Misjonshuset på

Krapfoss, Moss ble rett og slett for lite,

og tvang på en måte vennene til å tenke

nytt og større.

- De tre siste årene har vi opplevd en

stagnasjon i menigheten, men har ønsket

vekst. Men lokalet har begrenset oss, og

når våre egne fyller opp 90 prosent av

plassene er det ikke så enkelt for nye å

fi nne en plass hos oss. Du kan gjerne si

at vi har kommet til en erkjennelse om

at bygget har hindret oss fra å oppleve

vekst og videre fart i arbeidet, sier

Ruben Vea til Det Gode Budskap. Han

er eldstebror og med i byggekomiteen

Ruben, her sammen med kona Britt, har

vært en av pådriverne for å bygge nytt i

Moss.

sammen med Tormod Simonsen og Terje

Martinsen. Noen damer vil også komme

med etter hvert som byggeprosessen

skrider fremover.

Det er cirka 120 tilhørige til

Misjonshuset i dag, og gjennom uken er

det mange aktiviteter.

- Våre formiddagstreff, hvor sang,

forkynnelse, matservinger og sosialt

fellesskap er stikkord, samler gang på

gang fulle hus. I evangeliseringsarbeidet

er vårt radioarbeid viktig.

Omsorgsprogrammet når hele Østfold

og deler av Vestfold, og hver gang

kommer det inn mange bønne- og

takkeemner. Det er ikke få innringere

våre telefonvakter har hjulpet til fred og

trøst, sier Vea.

Satser på barnefamilier

Sammen med en annen eldste, Frode

Andersen og Jan Thore Gulbrandsen

har Vea startet opp ”Friends Club” på

fredager.

- Dette er et tilbud for barn som har

begynt i femte klasse og oppover. Ellers

er søndagsmøtet det mest besøkte i

løpet av uken. Vi begynner klokken

17.00, slik at alle i barnefamiliene skal

ha en mulighet til å dra sammen. Det

er fast opplegg med ”barneinnslag” på

15 minutter, og det er utrolig hva en

barnesang, eller et humoristisk øyeblikk

formidlet til barn også kan tale til de

voksne i salen. Vi legger vekt på åpne

samlinger hvor mennesker med behov

alltid skal få muligheten til å søke

forbønn og samtale, sier Vea.

Ved planleggingen av det nye bygget

ble det lagt vekt på at her skal alle

generasjoner trives.

Misjonshuset i Moss

ble rett og slett for lite

og tvang vennene til å

tenke nytt. I stedet for

å ”pynte” på det 90 år

gamle lokalet, valgte

de heller å bygge nytt.

- I våre vedtekter står det: ”Menighetens

formål er å forkynne Bibelens budskap

til mennesker i alle aldre.” Nettopp ”alle

aldre” er viktig for oss, for vi ønsker

å fremstå som mest aktuelle for unge

familier som bor og fl ytter til Moss. Med

ny sivil fl yplass og stadig kortere reisetid

til Oslo fl ytter stadig fl ere utover mot

oss, ønsker vi å være et godt, frikirkelig

alternativ, sier en optimistisk Vea.

Har spart opp midler

Helt siden vennene kjøpte lokalet

for cirka fem år siden har de tenkt på

hvordan de skulle utvikle bygget.

- Siden vi kjøpte har vi bevisst betalt ned

all gjeld og spart opp en del midler til

prosjektet. Og i stedet for å oppgradere

det gamle lokalet, som allerede var

preget av mye råte i taket og reisverket,

valgte vi å rive for å bygge nytt. Total

kalkyle for bygget ligger i dag på seks

millioner, som vil dekkes inn med

oppsparte midler (1, 5 millioner kroner)

og lån (4, 5 millioner kroner). Denne

kalkylen betinger en del dugnadsinnsats

i forhold til rivejobben, maling,

fl iselegging og mindre arbeidsoppgaver.

Alt er utregnet på nøkternt vis. Uansett

er det et stort løft for en relativt liten

menighet, men tilnærmet alle er allerede

med og bidrar med faste månedlige

gaver, så vi håper det vil gå bra, sier Vea.

Det nye menighetsbygget vil vises godt i

terrenget.

- Vi synes fasadene på bygget er fl otte,

og det vil falle godt inn i terrenget.

Positivt er det også at vi vil få fl ere

parkeringsplasser når alt er ferdig

utendørs. I møtesalen vil dåpskummen

få en sentral plass, og vi vil nok være

Her ser du rammen på det gamle lokalet.

Det nye bygget vil få en litt annerledes

plassering.

stolte den dagen denne kommer i bruk,

sier Vea.

500 kvm stort bygg

Bygget vil bli på 500 kvm og kommer til

å romme menighetssal og kjellerlokaler.

Sentralt i utførelsen av bygget står

byggmester Thore Svendberg, som

gjennom sin mor Ruth og kjente onkel

Leif Erik Andersen har tilknytning til

menigheten.

- Vi er takknemlige for den måten Thore

vil gjennomføre prosjektet på, hvor det

legges opp til at kostnadene skal holdes

nede gjennom hele prosessen, sier Vea.

Eldstebroren tror vennene ikke bygger

Misjonshuset i Moss

Tekst og foto: Ruben Vea

MOSS: Bygget som nå er revet ble

oppført i 1918. Det var Krapfoss

Socialdemokratiske Ungdomslag som

bygget lokalet på dugnad. Bygget

ble beslaglagt av tyskerne under

krigen og deretter solgt til private.

Kinamisjonen på Krapfoss startet i

1920-årene. Foreningen arbeidet for å

samle inn penger som ga bidrag til å

holde misjonærer i Kina. Kinamisjonen

hadde også underavdelinger som

«Kinamisjonens søndagsskole» og

«Barnemisjon» for litt større barn. I

denne søndagsskoleforeningen samlet

Krapfoss-barna seg i stort antall.

Kinamisjonen på Krapfoss døde

etter hvert ut og det ble behov for

en reorganisering av den kristelige

Terje Martinsen, som er med i

byggekomiteen, står her foran noe av alt

som er tatt ut.

Fra sosialdemokrati

til Jesus og Guds rike...

for lite!

- Vi bygger maksimalt i forhold til hva

som er mulig på tomten. Dersom bygget

blir for lite, har vi tillit til at Herren vil

åpne nye dører for oss. Nylig besøkte jeg

menigheten til David Wilkerson i Times

Square Church i New York, hvor det er

stappfulle møter klokken 11.00, 15.00 og

18.00 hver søndag, sier Vea optimistisk.

Vennene har lagt byggeplanene og

byggeperioden i Herrens hender.

- Vi stoler på Herren i forhold til alle

sider ved byggesaken. Kan noen hjelpe

oss med å bidra til en reduksjon av

kostnaden for ventilasjonssystemet, som

foreningsvirksomheten på stedet. I

1945 ble navnet på foreningen endret

til Krapfoss Indremisjon. Samtidig

med å være en indremisjonsforening

for voksne, fortsatte foreningen å ha

søndagsskolearbeide. Foreningen leide

lokaler til sin aktivitet blant annet

i Vålerveien 75 og kjøpte til slutt

eiendommen i Vålerveien 75 for 50.000

kroner i 1965. Det ble i mange tiår

drevet et aktivt arbeid og spesielt aktivt

barnearbeid i bygget. Virksomheten

gikk imidlertid gradvis nedover frem til

slutten av 1990-tallet hvor det nærmest

var slutt på arbeidet.

nr. 10 november 2007 10 11

Tormod Simonsen, med i byggekomiteen,

har fra begynnelsen av vært en av de

driftigste ved rivingen av bygget.

kommer på over en halv million kroner,

vil vi bli takknemlige. Ellers er planen at

vi til sommeren neste år skal begynne å

legge fl iser samt foreta maling utvendig

og innvendig, og alle er selvsagt

velkommen på dugnad, slutter Vea.

Det er veldig positivt at vennene fra

Misjonshuset i Moss satser og har tro på

framtiden. Å satse i tro er velbehagelig

for Gud, og vi tror absolutt at Guds

velsignelse vil hvile over vennene og

byggeprosjektet. Fram til lokalet er

ferdig, er vennene takknemlige over at

Frikirken i byen velvillig leier ut lokalet

til menighetens møter.

Misjonshuset Moss bygger nytt! De river det gamle

Misjonshuset som Krapfoss Socialdemokratiske

Ungdomslag bygde opp i 1918 for å reise opp et nytt

praktbygg.

Sommeren 2000 ble DFEF Misjonshuset

Moss leietaker i bygget og etter en liten

leieperiode ønsket Krapfoss Indremisjon

(Normisjon) å selge lokalet til den nye

menigheten. Bygget ble deretter solgt for

400.000 kroner.

Overmodent for å rives

Det gamle bygget var mer enn modent

for å rives. Taket var på enkelte steder

så råttent og utett at det på regnfulle

dager kom vann inn i møtesalen. Gulvet

sviktet fl ere steder og midlertidige

forsterkninger ble satt opp. Et


Det gamle bygget til Krapfoss Socialdemokratiske Ungdomslag er revet, for å gi plass til et nytt praktbygg for utbredelsen av Guds rike.

bygg uten isolasjon i vegger, gulv og

tak er ganske dyrt å varme opp

i den kalde årstiden. Gamle

bedehus har som kjent heller ikke

ventilasjonssystemer og når 70

mennesker har sittet 2 timer i et trangt

rom er temperaturen naturlig høy når

«ettermøtet» starter.

Bedehus

Atmosfæren i gamle bedehus er spesiell.

Mange av DGBs lesere har vokst opp

i bedehus med trestoler og du husker

kanskje den lille plata bak på stolen

hvor kaffekoppen og kakestykket ble

plassert i pausen når det var «stevne»

på bedehuset. Jeg tenker tilbake på

mine barndomsminner fra det gamle

bedehuset på Svennevik, bedehuset

Betania på Spangereid og bedehuset til

pinsemenigheten Zion på Lindesnes.

Ingen av disse fi nnes lengre. Det blir

færre og færre slike gamle bedehus igjen

her til lands og jeg tror fl ere av oss har

tatt vare på de gode opplevelsene fra

disse bedehusene.

Det er min inderlige bønn til Gud at

ingen av oss må bli for materialistiske

i våre menigheter. Dersom vi ser på

verdens befolkning under ett, er det et

faktum at Guds sak går frem som aldri

før, men har du tenkt på at dette er i land

som ikke har råd til å rive det «gamle

bedehuset» og erstatte det med noe nytt

og fl ott. Jeg håper ikke vår menighet

mister noe på veien, men lever i en stadig

fornyelse og bruker det verktøyet et nytt

bedehus skal være til å nå nye mennesker

med evangeliet.

Det må nevnes at menigheten har hatt

en fantastisk tid i bygget. Vi har mer enn

en gang opplevd at Jesus har vært svært

nær og mange besøkende har gått hjem

fornyet og inspirert.

Simonsen «røsk og riv»

Tormod Simonsen har nedlagt en

helt fantastisk innsats med å rive

gamlebygget. På en høstferieuke og

fritiden i 3 uker har han med egne hender

revet ned hele bygget sammen med

sin far Alf Simonsen. Med et tau rundt

livet, og med høyre hånd rundt råtne

taklekter kastet han ned takstein fra halve

taket med venstrehånden på en effektiv

arbeidstime (ikke er denne mannen en

pensjonist som ligger på latsiden, nei).

Terje Martinsen, Kjell Høidebraaten og

enkelte andre har bidratt med å fjerne

deler av bygget og stått for kildesortering

av enkeltelementer i bygget.

Miljøhensyn

Bygget er revet for hånd og de

bygningsdelene som kan gjenvinnes/

brukes på nytt blir brukt på nytt av ulike

personer og fi rmaer.

Redaktøren skriver i forrige utgave av DGB et inspirert

og engasjert intervju med rektor Reidar Gamst og

styreleder Torbjørn Lohne ved Smyrna Bibelinstitutt.

Skolen har sviktende elevtall og sliter økonomisk etter

omlegging av offentlige støtteordninger. Spørsmålet er

som overskriften sier: Skal vi legge ned bibelskolen eller

satse offensivt med omfattende fornyelse av SBI?

Fokus på Smyrna Bibelinstitutt

Nedleggelse eller omfattende

fornyelse av SBI?

Synspunkt:

Kjell Tangen, leder MHU

Foto: Leif Frode Svendsen

SBI har i over 30 år utrustet mennesker

for tjeneste for Herren, i våre menigheter

i DFEF og andre forsamlinger. Vi kan

vanskelig beskrive hva dette har betydd

for den enkelte og for menighetene

gjennom alle disse årene. Når du ser

gjennom bildegalleriet av tidligere

elever på SBI vil du kjenne igjen ledere,

forkynnere og misjonærer. Så det er ikke

tvil om at skolen har betydd mye og vært

til velsignelse for oss i denne tiden.

Derfor er det med bedrøvelse vi igjen må

se at skolen sliter økonomisk. Ansatte

og styret for SBI gjør en stor innsats for

å holde driften i gang, samtidig som de

ønsker å satse på fornyelse. Noe av dette

er allerede iverksatt ved at skolen fl ytter

undervisning ut til menighetene, med

kveldsbibelskole som fl ere kan delta på.

Dette er en god måte å gjøre bilskolen

bedre kjent i bevegelsen og bedre

kontakten med menighetene.

I artikkelen i DGB blir MHU utfordret

på hva vi vil gjøre i denne situasjonen.

Formelt er SBI en selvstendig stiftelse og

det er stiftelsens styre som er ansvarlig

for driften. Men MHU vil selvfølgelig

delta i den prosessen som nå må komme.

Vi ønsker en god dialog med ansatte og

styret for SBI og at vi i fellesskap skal

fi nne veien videre for bibelskolen og

stedet.

Tanken om å etablere SBI som et felles

ressurssenter for bevegelsen har tidligere

vært drøftet i MHU. Vi ønsker å se

dette i en sammenheng med hvordan vi

organiserer fellesarbeidet vårt. Derfor har

MHU satt ned en arbeidsgruppe som skal

utrede dette. Reidar Gamst er medlem i

denne gruppen og representerer SBI her.

Målet med dette arbeidet er å vurdere om

den arbeidsdelingen vi har i dag tjener

bevegelsen eller om vi kan organisere oss

bedre. Samlokalisering av arbeidet må

også vurderes i denne sammenhengen.

Arbeidsutvalget i MHU hadde møte med

styreleder og rektor ved SBI i slutten av

september i år og saken er satt opp som

hovedsak ved MHUs møte 1. november.

Til dette møte er rektor Reidar Gamst

invitert for å legge fram situasjonen ved

bibelskolen og presentere den satsingen

som styret for SBI arbeider med. Vi vil

nr. 10 november 2007 12 13

så bruke tiden fram til medio desember

sammen med styret for SBI for fi nne

veien videre. Jeg vil ikke forskuttere

noen vedtak i denne prosessen, men

det er helt klart at MHU ser behovet og

ønsker forsatt drift av bibelskole innen

vår bevegelse.

Fra MHUs side vil vi prioritere arbeide

med denne saken og ønsker å fi nne

gode løsninger for videre drift. Men for

at dette skal lykkes er det avgjørende

at skolen og SBI kan gi et tilbud som

vi som Frie venner vil benytte og at

menighetsleder og tilhørige i DFEF

støtter opp om SBI og benytter seg av de

tilbudene som skolen gir.

Med ønske om Guds rike velsignelse

over liv og tjeneste!


Pastor Bazan:

Presentasjon av taler

Forkynner- og lederkonferansen

Tekst og foto: Irene og Jan Andre Langåker

ARGENTINA: Francisco Bazan (58 år)

er en av fl ere talere under Forkynner- og

lederkonferansen på Solstrand. Bazan er

pastor for menigheten «Catedral de los

milagros» –Miraklenes Katedral i byen

Salta.

– Vi er en evangelisk og misjonerende

cellegruppe-menighet. Evangeliske

fordi vi hele tiden tenker på hvordan

vi gjennom forskjellige metoder kan

nå nye mennesker med evangeliet.

Misjonerende er vi fordi vi har forpliktet

oss til å framhjelpe misjonsarbeid i

gjemte og ofte bortglemte områder

her i Nord-Argentina. En stor del av

Pastor Bazan på sitt kontor, her sammen med misjonær Berner Solås.

- Trodde døden var eneste utvei,

men leder i dag menighet på 3000

Franscisco Bazan er invitert som hovedtaler under

Forkynner- og lederkonferansen på Solstrand

7. – 9. februar 2008. Bli kjent med den tidligere

forretningsmannen som i dag leder en menighet på

3000 aktive medlemmer.

hjelpen er sosialt arbeid blant indianere.

I evangeliseringsarbeidet er hjemmene

en hemmelighet, og derfor har vi

cellegrupper, og ønsker med dem å

oppfylle befalingen fra Jesus i Markus

16:15: «Gå ut i all verden og forkynn

evangeliet for all skapningen», siterer

den dynamiske pastoren.

Sammen med sin familie har han bygd

opp menigheten som i dag teller 3000

aktive medlemmer.

– Med aktive medlemmer regner vi

dem som går på 12-15 møter i måneden

og ukentlig er med i en av de over 160

cellegruppene i byen, sier Bazan.

7 pastorer og 100 ledere

Den store menigheten er godt organisert,

med en hovedmenighet og ellers 7

utposter. Et pastorteam på syv personer,

hvor fem er ansatt på fulltid og to på

deltid, leder arbeidet. I tillegg er det

cirka 100 ledere, kvinner og menn som

lærer, disippelgjør og ukentlig følger

opp alle medlemmene som er med

i cellegruppene i hjemmene. På det

Noemi Estarrona, kona til Francisco Bazan,

er aktiv i kvinnenettverket i menigheten.

administrative området blir menigheten

drevet i henhold til de argentinske

lovene, gjennom stiftelsen: «Stiftelsen

med kjærlighet til folket».

– Vår kasserer er også regnskapsfører

for Røde Kors Argentina og i tillegg

leder for kvinnenettverket. 8–10

personer er ansvarlig for alt praktisk

arbeid i menigheten. I tillegg er det et

medisinsk team med spesielt ansvar for

misjonsarbeidet, sier Bazan.

Opprinnelig var pastor Bazan en

framgangsrik forretningsmann, som

verken kjente eller hadde bruk for Gud.

– 29 år gammel hadde jeg slått meg

fram som vellykket forretningsmann,

men Argentina gikk på denne tiden

gjennom tøffe økonomiske tider, og

jeg gikk konkurs. Uten håp, uten tro

– slått både konkurs forretningsmessig

og på familieplanet tenkte jeg at døden

var eneste utvei. I disse vanskelige

omstendighetene kjørte jeg en kveld

hjem fra arbeidet, og kom forbi et sted

hvor den kjente evangelisten og pastoren

Omar Cabrera hadde et fantastisk

vekkelsesmøte. Jeg stoppet opp og gikk

inn på plassen og fi kk med en gang se

en lam gutt på 10-12 år reise seg fra

rullestolen. Under forkynnelsen siden

overgav jeg mitt liv til Jesus. På den

måten fi kk jeg tilbake troen og håpet på

livet og kom meg etter en tid ut av de

økonomiske problemene. Igjen blomstret

forretningene og jeg følte meg veldig

lykkelig, sier Bazan.

Ny glede i livet

Men møtet med Jesus hadde forvandlet

forretningsmannen totalt, og en ny glede

hadde kommet inn i livet hans.

– Etter at jeg overgav mitt liv til Jesus,

var det ingenting som gledet meg mer

enn å tjene Herren. Jeg begynte å hjelpe

til i evangeliske kampanjer og dedikerte

50 prosent til tjenesten for Herren og

50 prosent til forretningsvirksomheten.

Men en dag for 22 år siden, etter en

spesiell og mektig opplevelse, hvor

jeg fi kk en mektig åpenbaring av Den

Hellige Ånd, bestemte jeg meg for å

legge ned alle mine forretninger. Selv om

de blomstret som aldri før, bestemte jeg

meg for å tjene Herren 100 prosent. Etter

en forberedelsestid ble jeg innsatt som

pastor, forteller Bazan.

Evangelisten Omar Cabrera, som er

Bazans pastor og mentor, hadde en

kampanje over 30 dager i Salta i 1989

hvor cirka 120 mennesker ble frelst.

– Han overlot disse første fruktene til

meg, og siden opplevde vi at stadig

nye kom med. En kampanje gav 80

nye sjeler, en annen 20, og gjennom

et konstant arbeid med kampanjer og

aksjoner har vi stadig opplevd vekst.

Hele veien har tegn og under preget

virksomheten, sier pastoren begeistret.

Hovedfokuset hans er på de fortapte

sjelene og deres behov.

– Jeg tror bestemt at når vi får åpenbart

det Jesus ser, de fortapte og behovene til

folk, er det noe som skjer med oss. Vi får

en lengsel etter å vandre slik som Han

vandret, gå i Hans navn, gjøre det som

Han gjorde, helbrede de syke og sette de

undertrykte fri. Guds ord sier at en sår,

en vanner, men Gud gir vekst. Ikke desto

mindre gir han oss strategier og måter å

arbeide på, og i vårt tilfelle arbeider vi

for at Den Hellige Ånds gaver skal være i

funksjon, sier pastoren ivrig og fortsetter.

– Det rene ord om omvendelse som blir

sådd i hjertene til folket, produserer

forvandling. Etterpå er det svært viktig

at vi ikke stopper opp, men å «vanne»,

disippelgjøre de nyfrelste slik at de kan

vokse og selv bli med i arbeidet å vinne

nr. 10 november 2007 14 15

Francisco og Noemi. Pastor Bazan forkynner ivrig Guds ord, og

forventer at Gud stadfester Ordet med tegn

og under.

sjeler, sier Bazan.

De største muligheter

Han brenner virkelig for vekkelse og

evangelisering.

– I disse tider, i vår verden, trenger du

ikke være profet for å se hvordan ting

utvikler seg og blir oppfylt før vår Herre

Jesu Kristi komme. Derfor står det

nå for døren til menigheten de største

muligheter til å forkynne og bygge Guds

rike – mens vi arbeider i Den Hellige

Ånds kraft. Nettopp derfor er det viktig

at Guds folk reiser seg fra åndelig sløvhet

og stiller seg i «gapet», på muren mellom

Gud og mennesker. Vi må gå ut i gatene,

til verden for å fortelle og demonstrere

Hans kjærlighet som ble demonstrert for

oss på korset. Jesus vil nå ut til taperne i

samfunnet, alkoholikere, rusmisbrukere,

fattige, men også rike og vellykkede som

lever uten Gud, sier han.

Som i Norge, er det også utfordringer for

de troende.

– I mitt land er den største utfordringen å

vinne våre politikere og forretningsfolk

for Kristus, de er nesten som et unådd

folkeslag. Og ved å vinne dem, vil de

med sin innfl ytelse og ressurser kunne

være med å nå fram til enda fl ere

mennesker med evangeliet, sier pastoren.

Han er invitert til Norge som hovedtaler

under Forkynner- og lederkonferansen.

– Du kan gjerne si at jeg kommer med

frykt og beven ovenfor Gud. Dere en

modernasjon når de gjelder misjon og

har «pløyd» mye misjonsmark. Mitt

store ønske og forventning er at den

samme Hellige Ånd som rører hjertene,

forvandler liv, helbreder syke og setter

undertrykte fri også vil gjøre det i

Norge. Min forventning er at de som er

langt borte fra Gud, forliker seg med


Gabriel Francisco leder et band i

menigheten som ble kjent over hele

Sør-Amerika etter at de vant en

talentkonkurranse.

Herren og at Guds tjenere, pastorer

og eldstebrødre igjen får nytt liv

slik at verden fortsatt skal se norske

menn og kvinner fylt av kraft og tro, sier

Bazan frimodig.

Aktiv familie

Tekst Jan Andre Langåker/Leif Frode

Svendsen

Foto: Jan Andre Langåker

Miraklenes Katedral feires Jesus med ånd, sjel og kropp. Jevnlig opplever mennesker å møte

Jesus til frelse, fornyelse og helbredelse her.

At troen må vokse

I lengre tid har han bedt for Norge.

– I fl ere måneder har jeg hatt et norsk

fl agg på skrivebordet mitt, som jeg fi kk

som gave av Smyrna Bibelinstitutt,

da de var på besøk her i Argentina.

Jeg har også blitt kjent med fl ere av

DFEFs misjonærer i Argentina, og

beundrer dem for at de har forlatt sine

liv i Norge, for å arbeide for Jesus på

steder ingen argentinere ville arbeidet.

Deres misjonærer har bidratt til at vår

tro har vokst, og den som gir, den får

100 prosent tilbake. Vi ønsker virkelig å

bidra tilbake, og håper vi kan bidra med

vekst av deres tro. For min egen del vet

ARGENTINA: Francisco er hovedpastor

for den store forsamlingen, men har full

oppbakking av resten av familien.

Kona Noemi har ansvar for

kvinnenettverket i menigheten. Datteren

jeg at Gud holder det han lover, når han

fi nner en mann eller kvinne som gjør det

Han ber om. Derfor ber jeg frimodig om

oppfyllelse av Markus 16:15, og gleder

meg over at Herren vil virke med og

stadfeste Ordet ved de tegn som følger

med, slutter Bazan.

Det er sjelden De Frie Evangeliske

Forsamlinger får besøk av en slik

kapasitet som Pastor Bazan. Han lever

daglig i vekkelse og ser Herren virkelig

stadfeste Ordet med tegn og under. Vår

bønn må være at hans iver og brennende

hjerte kan smitte over på oss, slik at vi

også på ny kan oppleve store vekkelser i

Norge.

Francisco Bazan er gift med Noemi Estarrona (54

år) og de har fem barn sammen. Og alle er aktive i

menigheten!

Sandra Noemi er musiker og leder for

barnearbeidet. Hun er gift med Carlos

Miranda, som er pastor i bevegelsen.

De har tre barn sammen. Juan Carlos

(32 år) er ungdomspastor, Alejandro

(27 år) er ansvarlig for radioarbeidet,

Pastor Francisco Bazan er hovedtaler under Forkynner

og lederkonferansen på Solstrand 7. – 9. februar 2008.

Men også fl ere andre spennende talere vil være med i

konferansen som har som motto: «Nye trossteg».

Spennende Forkynner-

og lederkonferanse

Forkynner- og lederkonferansen

Solstrand 7. - 9. februar

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

MOSTERHAMN: Skal De Frie

Evangeliske Forsamlinger igjen oppleve

vekkelse og fornyelse, kan du gjerne si at

det må skje i hver enkelt lokal menighet.

Forkynner- og lederkonferansen er

et viktig redskap for å oppnå denne

fornyelsen og vekkelsen, hvor du kan

få et mektig, personlig møte med Gud

og ikke minst få viktige impulser fra

Herren i forhold til hvilken vei du og

menigheten du leder/tilhører skal gå!

Morten Helland, pastor i Sion

Mosterhamn, er med i en gruppe på

fi re personer som planlegger neste års

konferanse. Sammen med Roy Wareberg

(eldste i Bergen), Reidar Gamst

(pastor Betel Horten/ rektor Smyrna

Bibelinstitutt) og Arne Stenersen (eldste

Sion Mosterhamn) har han planlagt en

spennende konferanse.

– Konferansen i februar hadde temaet:

«Guds kraft i funksjon». Gud åpenbarte

sin kraft både til ånd, sjel og legeme.

Paulus sier til korinterne at «Guds rike

består ikke bare i ord, men i kraft», og

fjernsynsarbeidet og det grafi ske arbeidet

i menigheten. Han er gift med Patricia,

som studerer økonomi og er aktivt med

i kvinnenettverket. Gabriel Francisco

(21 år), som forøvrig er forlovet med

Anita og Jan Bjarne Skrøvjes datter

Veronica, er lovsangsleder og leder for

Gud ønsker fortsatt å åpenbare sin

kraft, og gjennom det bringe frelse

og legedom til verden og sitt folk. Til

neste år blir teamet: «Nye trossteg». Vi

opplever at Gud kaller oss til å ta nye

steg i tro sammen med Jesus. Som Peter

trådte ut av båten på Jesu ord, trenger

også vi å bevege oss ut av det trygge

og ta Jesus på Ordet, sier Helland i en

kommentar til Det Gode Budskap.

Han har store forventninger til

konferansen på Solstrand.

– I planleggingsgruppen har vi noen

møtepunkter fram mot konferansen, hvor

vi har god tid til å be sammen. Underveis

samtaler vi og planlegger. Våre bønner

handler ofte om to ting: At Guds ånd

å bli forløst i konferansene og mange

må komme og bli berørt av det, slutter

Helland.

Foruten Bazan er det allerede klart at

Birger Wroldsen Junior, pastor fra Artic

Church i Hammerfest og Betesda i

Tverrelvdalen, vil være med som en av

talerne.

– Bønnefokuset har alltid stått sentralt i

hans tjeneste, og vi tror at denne enkle

troen på bønn og Guds kraft som den

forløser vil smitte over på oss som deltar,

sier Helland optimistisk.

musikkavdelingen i menigheten. Han

komponerer egne sanger og leder og

tenåringsarbeidet. Esteban Javier (18 år)

spiller trommer i menigheten og er aktiv

student.

Det er en velsignelse for en Guds tjener å

nr. 10 november 2007 16 17

I forhold til lovsangen vil Jan

Honningdal igjen være med å lede an.

Han har hjerte for DFEF og ønsker å lede

deltakerne inn i Guds nærhet gjennom

Jesuskonsentrerte sanger.

Forkynner- og ledergruppen, som er

nedsatt av Misjons- og hjemmeutvalget,

vil de neste ukene arbeide med å få på

plass resten av programmet. Tradisjonen

tro vil det også være forkynnere fra egne

rekker på talerlisten.

Allerede torsdag morgen starter

konferansen med en egen bønnedag,

hvor det blir gjort forbønn for alle

menighetene i DFEF, for forkynnerne og

misjonærene. Kall det gjerne en dugnad,

men som foruten selve bønnearbeidet

inneholder rike velsignelser i forhold til

det å være i Herrens nærhet.

Håpet er at så mange som mulig setter av

disse dagene på Solstrand!

ha hele familien aktivt med, og Francisco

Bazan er rikt velsignet ved at alle hans

«gir jernet» for Jesus.


Kjærlighet ved første blikk:

Orginalt bryllup i Bergen

Tekst: Bergensavisen /

redigert av Thore Nilsen

BERGEN: – Første gang jeg så ham,

tenkte jeg bare YESS! rødmer Lillian

lykkelig. – Første gang jeg så henne,

tenkte jeg bare WOW! rødmer Arnt-Ove

strålende.

Leide rom

Begge jobbet i helsevesenet. Han under

utdanning som vernepleier, hun som fast

ansatt i et bofellesskap. De var kolleger,

men en tilfeldig dag i 1995 overhørte

Arnt-Ove en samtale i kantinen – at

Lillian var på jakt etter et sted å bo.

«Jeg har rom til leie», sa han før han fi kk

tenkt seg om.

Lillian fi kk leie rom. Og for å gjøre

historien kort: Etter en uke var de

kjærester. Nyttårsaften 1996 forlovet de

seg. Men til presten har de ikke kommet

seg før nå. Tøffe episoder rammet dem

begge.

Påkjørt

Like etter at de hadde blitt kjærester,

skulle Arnt-Ove stoppe for en fotgjenger.

Det skjønte ikke bilisten bak. Det smalt.

Kraftig Nakkeslengskaden var et faktum.

– Livet ble snudd opp ned, sier han som

er blitt uføretrygdet.

For tre år siden skulle Lillian stoppe

for en fotgjenger. Det samme skjedde:

Pang! Bakfra! Resultat i dag. 65 prosent

uføretrygdet. Ikke rart de ikke har

«kommet seg til presten». Økonomien er

heller ikke den helt store etter ulykken.

Derfor har de fl yttet fra Bergen til

Samnanger, hvor det er billigere å bo.

Jesus hjelper

Begge har vært kristne i oppveksten.

Etter ulykken, var Arnt-Ove dypt

fortvilet.

– Jeg foldet hendene og ba om hjelp

og støtte. Jeg måtte ta et oppgjør. Det

hjalp. Jesus svarte meg. Nå får jeg støtte

i livet mitt. Lillian har nærmet seg litt

Fotograf Reimers Atelier

Kjærlighet ved første blikk,

forlovet i 11 år. Skadd

i to identiske bilulykker.

Lillian Lundemo Berntzen

og Arnt-Ove Villand

Henriksen ble plukket ut

til å gifte seg på messen

«Det gode liv» i Bergen i

september. Hunden Bullex

var brudesvenn.

- Bjørn Olsen viet ektepar i messehall

etter litt. Nå er de begge aktive i Den frie

evangeliske forsamling – Fløenkirken i

Bergen.

– Når jeg skal ut å kjøre, ber jeg alltid.

Og jeg kjenner at Han er med meg. Det

gir stor ro og trygghet i livet, sier Lillian

takknemlig.

Arnt-Ove innrømmer gjerne:

– Før gikk ofte «rullegardinene» mine

ned. Men nå? Jeg har det så godt. Og

forholdet vårt er styrket etter at begge

møtte Jesus. Han viser vei.

Ned på kne

Lillian visste aldeles ikke at Arnt-Ove

hadde sendt søknad om at de skulle bli

messen «Det gode liv» sitt brudepar. Da

svaret om at de var utvalgt kom, hadde

han bare en ting å gjøre. Lillian ler med

hele seg når hun forteller:

– Han la seg på kne foran PCen med

mailen på skjermen. Og så fridde han! I

løpet av 24 timer er hverdagen plutselig

blitt et fantastisk kaos: Brudekjole,

bukett, klær og utstyr til ham og ”vovven”. Invitasjoner til

gjester, bryllupsringer, borddekking, kaker …

Bryllup i Arenum

Lørdag 15. september sto de foran «presten», venner og

bekjente og en stor forsamling andre besøkende på messen.

Vielsen var det forstander Bjørn Olsen fra Kristi Menighet –

Betel i Halden som foretok.

Det var ikke få av vennene som ble lettere sjokkerte da de

fi kk høre at paret skulle gifte seg foran en så stor forsamling.

– Jeg syntes selv det er overraskende at jeg kom meg opp på

den scenen, erkjenner hun.

Arnt-Ove derimot var roligheten selv, ifølge hans egen

oppfatning.

– Jeg var veldig rolig. Men det visste jeg at jeg skulle være.

Jeg hadde mine bønner før vielsen. Etter det kunne jeg bare

kose meg, og det har jeg gjort, konstaterer han.

At bryllupet svarte til forventningene var det ikke tvil om for

Lillian.

– Jeg har fått min Arnt. Det var alt jeg forventet, smiler hun.

Arnt-Ove blir målløs når han skal beskrive den støtten hun

har gitt ham opp gjennom årene.

– Det kan ikke måles i ord, sier han rørt.

(Fra Bergensavisen)

Søndag 30. september fi kk forsamlingen i Fløenkirken være

med og be om Herrens velsignelse over de nye ektefolkene.

FAKTA:

Arrangørene av messen «Det gode liv» i samarbeid

med Bergensavisen (BA) annonserte tidligere i år etter

aktuelle brudepar som skulle vies under messen. Blant

fl ere aktuelle ble

Lillian og Arnt-

Ove trukket ut.

Arrangørene

hadde med et

kobbel av gode

hjelpere for

at de to skulle

få det fi nt i

forberedelsene og

sto også for selve

gjennomføringen

av bryllupet.

BA fulgte paret

gjennom 3 uker

frem mot den

store dagen.

Foto: Tove Gulbrandsen, Bergensavisen

nr. 10 november 2007 18 19

Hεlτ grεΣκ

I denne spalten går bibellærer Vidar

Tjomsland inn på det greske grunnspråket

og gir oss et spennende innblikk i

skriftord i Det Nye Testamentet.

Ny vin i nye sekker

Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker,

for da vil sekkene revne, så vinen spilles, og

sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin fyller en i nye

skinnsekker, da blir begge deler bevart.

Mark. 9,17

I det nye testamentet brukes det to forskjellige ord for ny, og

begge disse blir brukt i dette verset i Matteus 9. Disse to ordene

er:

Neos som betyr: Nytt i tid, noe som ikke har eksistert før.

Kainos som betyr: Nytt i kvalitet, noe med en bedre kvalitet.

(Det kan være noe som er nytt, men trykket ligger på at det er av

en bedre kvalitet)

Når det to plasser i dette verset er snakk om ny vin, så blir ordet

neos brukt. Det er snakk om en ny vin i den forstand at den er

fersk (ny laget). Når det er snakk om nye skinnsekker brukes

ordet kainos. Det er da sekker som er av bedre kvalitet en de

gamle.

Skinnsekkene var skinn av dyr, som vinen ble brukt til å

oppbevares i. Når disse skinnsekkene ble gamle var de stive,

mens de nye skinnsekkene var føyelige da skinnet ikke var

tørket inn.

Den nye vinen utvider seg når den gjærer og alkoholen utvikles.

En kan si at væsken var i bevegelse. Derfor om en fylte den

nye vinen som utvidet seg (og var i bevegelse) inn i gamle

skinnsekker som var stive, ville de eksplodere. Den nye vinen

måtte i nye og føyelige skinnsekker, som var av en bedre

kvalitet.

Ordet kainos brukes bl.a. i disse versene:

Luk. 22:20 – Likeså tok han kalken etter aftensmåltidet og sa:

Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.

Åp. 21:5 – Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting

nye! Og han sier til meg: Skriv! For disse ord er troverdige og

sanne.

2. Kor 5:17 – Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny

skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

Når det er snakk om at Gud gjør noe nytt blir det alltid brukt

ordet kainos. Noe som er av en bedre kvalitet. Når Gud gjør noe

nytt er det alltid noe som er av en bedre kvalitet enn det som var.

Hvilket ord blir da brukt i Joh. 3:3 når det er snakk om å bli født

på ny?

Det skal vi se på neste gang.


Du er en produsent av liv

Prekenen fra Misjonskonferansen

i Betel Horten

Tore Johannessen

Jeg vil derfor snakke om din kapasitet

og ditt potensial til å reprodusere deg

selv. Selv om vi ofte snakker om det, så

er det lett å gli tilbake til å bli en åndelig

konsument, og at vi i vår underbevissthet

er innstilt på at dersom noe skal skje, så

må det være noen andre som gjør det.

En annen produserer det, og du

konsumerer det. Noen andre gjør noe, og

du synes det er fi nt å være med på det,

men du tror ikke at du selv kan være med

og produsere det Gud vil ha produsert.

Det er selvsagt at du ikke kan gjøre det i

egen kraft, men nå er du blitt frelst. Du er

født på ny, og du har Guds Ånd i deg.

Guds Ord er såkorn

1. Mos. 1:12: «Jorden bar frem gress,

planter som setter frø etter sitt slag,

og trær som gir frukt etter sitt slag.»

Det Gud gjør er at han skaper gresset,

plantene og trærne hvert etter sitt slag.

Hvert treslag bærer frukt som i seg selv

bærer såkorn til et nytt tre. Det fi nnes

altså både tre, frukt og såkorn. Dersom

såkornet faller i jorden, vokser det opp

et nytt tre, som så etter hvert bærer frukt,

som i sin tur gir nye trær.

Dette begynte da Gud skapte jorden,

og det har fortsatt siden. Det er et

prinsipp i Guds skaperverk, at det Gud

har skapt har i seg et frø, slik at det kan

reprodusere seg selv igjen og igjen.

Bibelen taler om at Guds Ord er såkorn,

og at det å gi penger er å så. Guds Ord er

Guds tanker. Når du tenker Guds tanker,

er det som et såkorn, og når det havner

i et positivt jordsmonn, i den gode jord,

kommer det opp en frukt som gir mer

såkorn, mer høst. Og slik fortsetter det.

Hver gudgitt tanke, hver åpenbaring,

har i seg frøet til neste åpenbaring. Hver

tanke som er inspirert av Den Hellige

Ånd, har i seg frøet til neste idé. Det tar

aldri slutt.

Når Gud skapte mennesket i sitt bilde,

velsignet han dem. Vi kan lese i 1.

Mosebok: «Så sa Gud: «La Oss gjøre

mennesker i Vårt bilde, etter Vår

lignelse. De skal ha råderett over fi skene

i havet, over fuglene i luften og over

feet...Så velsignet Gud dem, og Gud sa

til dem: Vær fruktbare, fyll opp jorden

og legg den under dere! Dere skal ha

råderett...»

Skapt til å gi vekst

Dette er det første Gud sier til

mennesket. Det er ingen forbannelse, det

er ingen beskrivelse av vanskeligheter og

elendighet, og han er ikke bekymret over

at hans skaperverk, hans avbilde, skal

gjøre noe dumt. Gud ser på mennesket

og velsigner dem, og det er slik han og

gjør med deg.

Hvis Guds Ånd kan få lyse på dette og

åpenbare det for deg, begynner noe som

aldri kommer til å slutte. Du kommer til

å se muligheter overalt.

Selv forbanner vi kanskje oss selv, og

forkaster oss selv, fordi vi har levd under

synden og kjent forkastelsen. Vi kan

ha høye krav til oss selv, og aldri være

fornøyde med hva vi får til, og ikke se på

oss selv som verdige. Men i Jesus Kristus

er du blitt gjort verdig. Det er som Paulus

sier, at gjennom Guds nåde har vi blitt

verdige til å være hans tjenere.

Hvis du er Jesu disippel, hvis du følger

ham, da vil han at du i Ånden skal

produsere det andre produserer i det

naturlige. Hvis det fi nnes en befaling

som menneskene har adlydt, så er det

å gå ut og oppfylle jorden. Vi er seks

milliarder mennesker på jorden i dag.

Alle stammer fra Adam og Eva, så det

budet har vi oppfylt. Hvordan har vi

gjort det? Det var fullstendig naturlig for

oss. Det ligger i våre gener, i vår natur,

å vokse. Vi er skapt for det, og dersom

vi ikke vokser og skaper vekst synes vi

det er trist og unaturlig. Da fi nner vi på

forskjellige ting for at det naturlige som

Gud har skapt oss til likevel skal bli en

virkelighet. Vi vil bli fl ere, det ligger i

oss fra begynnelsen.

Gud har også skapt mennesket slik at

alle kan bli fl ere. Det trengs ikke noen

universitetsutdannelse for å forstå

hvordan man blir fl ere. Det fungerer

overalt, i alle samfunnslag. Overalt får

mennesker barn, og Gud vil at vi skal bli

fl ere. Men Gud vil ikke først og fremst at

jorden skal oppfylles rent fysisk, men at

hele jorden skal fylles av hans herlighet.

Å få barn

Her fi nnes det ett prinsipp: Uavhengig av

din fysiske tilstand i dag, så gjelder dette

hver og en av oss i ånden.

Jes. 54:1: «Rop av glede, du ufruktbare,

du som ikke har født! Bryt ut i jubel, og

rop av fryd, du som ikke har hatt veer!

For den forlatte kvinne har fl ere barn

enn hun som har mann, sier Herren. Gjør

plassen større for ditt telt, og la dem

strekke ut teppene til dine boliger! Spar

ikke på dem.»

Gjennom Den Hellige Ånd sier profeten

Jesaja til den ufruktbare at hun skal juble.

Den som ennå ikke har født barn skal

bryte ut i jubel. Det er en trosinnstilling

- å fryde seg før man har fått barn.

Det er en forventning, uansett hvilke

omstendigheter man lever i, at noe skal

skje, noe skal reproduseres, vokse og

øke.

Gud sier her veldig tydelig at du som

ikke har sett dette ennå skal juble, fordi

du skal få fl ere barn enn den som har

mann. Gud har befalt at vi mennesker

skal oppfylle jorden. Selvfølgelig vil

ikke Gud at jorden skal oppfylles av

mennesker som ikke liker ham – han vil

at jorden skal oppfylles av mennesker

som elsker ham, opphøyer ham, tilber

ham, adlyder ham og følger ham. Han vil

at alle som er skapt av ham skal lære å

kjenne ham, bli født på ny og følge ham.

De som er skapt av ham, men ennå ikke

blitt frelst, trenger å bli frelst. De trenger

å få høre evangeliet, ta imot Guds ord på

Når vi snakker om vekkelse, har vi ofte mange forskjellige tanker om hva vekkelse er,

og hvordan den kommer. Ofte sitter vi og venter og lengter, og vet ikke riktig hvordan

vi skal få vekkelse. Alt som har med åndelig liv å gjøre kommer fra Gud, men det går

gjennom oss.

nytt og ta imot Jesus som sin Herre. Da

blir de født, ikke av kjøtt og blod, ikke av

manns vilje, men av Gud.

Hvordan blir man født i denne verden?

Man blir født inn i en familie, med en

mor og en far. Guds plan er at det skal

skje i en atmosfære av hellighet, renhet,

varme, intimitet og kjærlighet. Det er det

miljøet som barnet skapes i.

Den åndelige familien

Åndelige barn blir til på samme vis. Det

fungerer ikke slik at du overleverer en

beskrivelse av evangeliet i 14 punkter,

men du kommer til et menneske med

det levende Ordet, i en atmosfære av

kjærlighet.

Det fi nnes et miljø der hver og en av oss

kan produsere åndelige barn. Problemet

er at vi tenker på feil måte når det

gjelder vekkelse. Vi tenker at på tirsdag

kommer vekkelsen og på onsdag er

kirkene fulle. Men det skjer ikke slik.

Det skjer gjennom en reproduksjons-

og vekstprosess. Det skjer ikke fremme

ved prekestolen, men i menigheten,

i cellegruppene, der du som enkelt

troende har et liv i deg som overføres og

produserer liv til en annens frelse. Dette

fungerer for hver og en som vil ha det.

Problemet er når vi i menigheten har

samme livsstil som i verden. I Amerika

er det vanlig med par som velger å ikke

få barn. De har hvert sitt arbeid, og tjener

mye penger, men vil ikke ha noen barn.

De lever helt selvisk.

Men den samme livsstilen fi nner du

i menigheten. Fullt opptatte med sitt

eget vil man ikke ha noen barn. Man

synes det er fi nt dersom pastoren eller

evangelisten får noen mennesker frem

og de blir frelst, men de vil ikke selv ha

besværet med å få åndelige barn. Det er

ikke den livsstilen vi skal ha.

Akkurat som det er naturlig for deg i

det menneskelige å ha en relasjon til

en familie, skal det være like naturlig i

ånden å føde barn og ha en relasjon til en

åndelig familie. Det burde være det mest

naturlige av alt.

Djevelen har forsøkt å få det til å bli det

mest unaturlige – og menigheten har blitt

som et teater, der alle sitter og ser på hva

som skjer, og når man går derfra venter

man på neste mulighet til å komme

tilbake.

Selvfølgelig trenger vi våre møter, men

det normale i menighetens liv er det

åndelige familielivet hvor det produseres

barn regelmessig. Like normalt som at

vi holder på med møter søndag etter

søndag, og har barnevelsignelser gang på

gang for alle de barn som blir født, like

normalt er det med barnevelsignelser i

ånden.

nr. 10 november 2007 20 21

Du skal bære frukt

Vi må komme oss bort fra den gamle

vekkelsesmentaliteten om at det en

gang der fremme skal komme vekkelse,

og innse at vi er skapt for å få barn. Er

du frelst, så burde det være fullstendig

naturlig for deg å få barn!

Vi synes at dette ligger så langt borte

fra oss. Vi lever i en livsoppholdende

menighetsvirksomhet som får oss til

å jobbe oss gjennom dette vanskelige

livet og etter hvert skal vi komme til

himmelen. Vi må få et nytt bilde av våre

liv. Vi er ikke her for å overleve, vi er

her for å produsere. Gud skapte oss for å

bære frukt og bli fl ere og fl ere.

Djevelen har stjålet forståelsen av dette

fra oss, eller så har synd, verdslighet eller

likegyldighet gjort oss åndelig sterile.

Vi er som den kvinnen Gud taler om i

Jesaja 54, som er ufruktbar og ikke har

noen barn. Til henne sier Gud: «Juble, du

ufruktbare. Du skal ha fl ere barn enn den

som har mann». Hvordan skal det gå til?

Gjennom Den Hellige Ånd!

Det du trenger er å få ditt hjerte åpnet

for at dette ikke skal gjøres av pastoren,

evangelisten eller misjonæren, men

det er du som skal bære frukt. Du

har rettigheten til å føde frem mange

åndelige barn!


Bakgrunn:

Torbjørn Arnesen er en av DFEFs mest aktive forkynnere,

og vil framover ta leseren med inn i budskapet om Kristus i Høysangen.

Yndig i Kristus!

”Sort er jeg, men yndig, dere Jerusalems døtre,

som Kedars telter, som Salomos telttepper”

(Høysangen 1, 5)

HØYSANGEN: Den første åpenbaring i Kongens innerste kamre innebar

for bruden å se hva hun var i seg selv av naturen. Nemlig sort! Det var ikke

noe hun har blitt etter hvert gjennom fall og nederlag, men noe som hun

hadde vært hele tiden i Adam. Problemet var ikke bare syndene, men selve

syndenaturen som det måtte tas et oppgjør med.

Det ble avdekket for henne der inne i Kongens kamre. Men selv om Herrens

lys er et avslørende lys, så er det også et herlighetens lys. Det innbar at

også svaret og løsningen ble åpenbart for henne i den samme stråleglansen.

Løsningen er Kristus – og yndig i Kristus er svaret.

Det handler ikke lenger om hva hun er i seg selv, men hva hun har blitt i

ham. Det er i hans rettferdighetskledning hun blir yndig. Akseptert av Gud i

sin elskede sønn, gjennom Golgatas underfulle forsoning.

Bruden illustrerer videre forskjellen ved den gamle og den nye naturen ved

å sammenligne med Kedars telter og Salomos telttepper. Kedars telter var

mørke og lite innbydende å se til, men Salomos telttepper var av fi nt lin, som

peker på Kristi rettferdighet. Det som her først og fremst handler om den

ynde og skjønnhet vi har for Guds åsyn i Kristus Jesus.

Denne herlighetsforvandlingen fra sort til yndig forkynner hun for

Jerusalems døtre. De nevnes her for førte gang i Høysangen og som navnet

skulle tilsi, Jerusalems døtre, så er også de født ovenfra. Altså født av Gud

og dermed frelste sjeler. Men den dypere lengsel etter Gud som bruden er i

besittelse av , med sine: ”Kyss meg, med kyss fra din munn” (Høysangen 1,

2), er de enda ikke våkne for.

Mon ikke brudens vitnesbryd, med lys over sin herlige stilling, kunne være

med å vekke de åndelige lengsler og behov hos Jerusalems døtre. Lengsler

som er helt nødvendige for å kunne vokse i Herren. La oss som Kristi

brudesjeler være frimodige i våre vitnesbyrd om forvandlingen i Kristus.

Visst var vi sorte i Adam, men å er vi yndige i Kristus. Det er avgjørende!

Gud og Jesus

er glad i deg

Jesus blei ikkje fødd på

BARNEANDAKT: sykehus på eit sykehus

Tekst: Frida Dahl Obrestad, 9 år

som eg og du. Nei, han

ble fødd i ein stall. Ein

stall er ein plass dyrene bor i plassen for fjos. No har

vi berre hester i en stall.

Jesus og Gud er gode å ha i vanskelige situasjoner.

Dei kan hjelpe oss! Jesus har alltid vært grei. Du har

vel gjort noko galt ein gong? Ikkje sant? Men det

Hilsen fra Unit til DGB

Barnearbeid Evangeliekirken:

Tekst: og foto: Øyvind Slangsvoll

Evangeliekirken i Moss,

gamle Logen, er snart

125 år! Mesteparten av

tiden har det vært drevet

barnearbeid for tusenvis av

barn i byen. I nesten alle

familier som har bodd her

en stund fi nnes det noen som

med glede husker tilbake

på tiden på søndagsskolen,

barnemusikken, Junior’n eller

Lysglimt.

Tidene har skiftet, og mye er forandret,

men vi er her ennå. Barnearbeidet heter

nå Unit (eller enhet om du vil), og har

samlinger hver tirsdag. Oppmøtet er

varierende fra noen ganske få og opp til

20 barn. Et sted mellom 5 og 10 barn

utgjør stammen vår.

Programmet vårt i gjennom året er

variert, men ganske tradisjonelt. Hobby,

andakter, spill, leker, matlaging og turer

er gjennomgangstemaene.

For en tid siden hadde vi en svært

vellykket overnattingstur til Gullholmen

Fyr i Oslofjorden med 18 deltakere.

Båt fra Jeløy fredag ettermiddag,

oppdagelsestur i mørket på øya før

nydelig varm mat ble fortært i stua. Så

var det andakt og sangstund før det var

tid for moro på rommene. Etter frokost,

neste dag ble det sporlek på kryss og

tvers av øya. Den store grillen ble tent

og fylt opp med pølser. Vi rakk også litt

krabbefi ske før båten hentet oss til land

igjen.

I vår la vi turen til fjells – til Veggli i

Numedal. Nesten 20 glade unger og

like glade voksne «baset» i snø fra tidlig

morgen til sent på kveld. Etter noen

kjempemåltider og hyggestund foran

peisen med andakt og sang var det slett

ikke vanskelig å få nattero i hytta. Slik

fortsatte det neste dag. Kort sagt en fl ott

weekend.

For kort tid siden hadde vi en

kjempeweekend på Oven, med masse kos

og hygge. De tøffeste av oss rakk til og

med et høstbad før isen legger seg.

nr. 10 november 2007 22 23

Visste du at mamma og

pappa er kjempeglade

i deg? Det er Gud og

Jesus også. De er mer

glad i deg enn mamma

og pappa. Du bare veit

ikkje kor glad Gud er i

deg? Gud han gav sin

Son til verden for at du og

eg skolle bli frelst. Det er

veldig fantastisk!

har ikkje Jesus. Kossen klarte han det tro? Men det

er derfor vi kan kome til himmelen når vi døyr. Der

skal vi være heile tia. Tenk det, for evig og alltid.

Det er vanskelig å forstå. Til og med mamma og

pappa kan ikkje svare på det. Det er merkelig. Og

skummelt, tenk, det tar aldri slutt. Tenk, leve heile

dette livet og så skal du leve lenger i himmelen.

Veldig merkelig. Hmm. Nå har du noge å tenke på.

Lurer du og på det?

Her ser vi barn fra Unit på tur!

En gang i blant har vi besøk som vi

gleder oss enormt over. Yvonne Brown,

Viggo Klausen og Arild Brun Svendsen

har vært innom oss, og vi ber dem gjerne

igjen.

Ledere på Unit i år er Bente Blix, Reidun

Johansen, Solveig Martinsen, Ina

Guttulsrud og Øivind Slangsvold. Hver

gang samler vi inn penger til våre fi re

adoptivbarn i Filippinene, Argentina og

Romania. Dette er også misjonsarbeid.

Vi samles hver tirsdag kl. 17.30, og

forsøker etter beste evne å lage et morsomt

og spennende tilbud for barna, og å lære

dem om Jesus.

Be for oss at arbeidet må lykkes.


«Evangeliseringstøtta» «Evangeliseringstøtta» Andrea: Andrea:

– – På På Smyrna Smyrna er er det det veldig veldig bra! bra!

Ungdom/Smyrna Bibelinstitutt

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

VÅLE: Du legger merke til Andrea

Lillevik (17 år) med en gang du

kommer inn på bibelskolen. Med

sin sprudlende latter og herlige

fi nnmarksdialekt legger du raskt

merke til henne.

I Kjøllefjord sitter en stolt bestefar,

Bjørn Roald Lillevik, og han har

også litt av «æren» for at Andrea

havnet på bibelskolen.

– Lei av videregående skole

bestemte jeg meg for å hoppe av

og ta et år på folkehøyskole. Men så

ringte bestefar og tipset meg om

Smyrna Bibelinstitutt, og jeg kjente

inni meg at det var rett for meg, sier

den tente Jesus-jenta.

Andrea Lillevik fra Alta er en av åtte elever ved

Smyrna Bibelinstitutt dette året. Den friske

ungdommen stod i vekkelse før hun valgte å reise

sørover.

Barnetroen

Hun er oppvokst i Kjøllefjord, og

en av mange hundre som har gått

på søndagsskolen på Betel. Tre år

gammel fl yttet hun sammen med

sine foreldre til Alta. Siden kom to

lillebrødre til verden.

– Hele veien har jeg hatt barnetroen,

og i Alta gikk jeg på søndagsskolen

i Frikirken og siden i barnekor i

Pinsemenigheten Filadelfi a, forteller

Andrea.

Ikke hele veien har hun vært like

tent for Jesus.

– Jeg har ikke bestandig vært like

aktiv kristen, men i tenårene åpnet

Gud øynene mine mer for hva det

virkelig dreier seg om. Det jeg tror

på er ikke tull, men virkelighet og

må tas på alvor. Himmel og helvete

er ikke steder i et eventyr, men

virkelige steder. Derfor brenner jeg

for at mennesker skal bli frelst. Jeg

er ikke noe «preikejente», men litt

rappkjeftet og glad i mennesker.

Derfor går jeg ut, og kan vel kalles

en «evangeliseringstøtta» , sier

Andrea og smiler.

Fikk en dusj av Jesus

Mange ganger har hun opplevd

Guds nærhet og kjærlighet, og

senest i sommer fi kk hun seg en

«dusj».

– Under bønne- og

vekkelseskonferansen i

Kautokeino møtte Jesus meg med

en voldsom kraft. Det var som Han

stod rett ved siden av meg, og jeg

fi kk en utrolig trang etter å be om

tilgivelse for alt det gale jeg hadde

gjort. Det var akkurat som jeg var

fanget i meg selv, men ble totalt

løslatt, sier hun lykkelig.

I Filadelfi a var de cirka 10

ungdommer før jul, og Andrea

ledet lovsangen sammen med

kameraten Daniel som spilte gitar.

– Etter jul har mange blitt frelst,

og i dag er de nærmere 30

ungdommer i menigheten. Det

siste halve året har nærmere 45

blitt frelst! Jan Henrik Sara (23 år),

en kjent personlighet i Finnmark,

som blant annet har vært med i

produksjonen av Oddasat (samisk

TV), er en av de som ble frelst. Han

har kriminell bakgrunn, men Gud

gjorde noe med ham og i dag er han

totalt forvandlet, og veldig aktiv på

Filadelfi a! Og vekkelsen fortsetter, en

tid var det opp til tre som ble kristne

hver uke, forteller Andrea.

Brenner for

å vitne om Jesus

Hun er selv en kristen som brenner

for å vitne om Jesus, og har derfor

vært engasjert i både skole- og

annet utadrettet arbeid.

– I åttende klasse ble jeg med i

skolearbeidet Ny Generasjon, hvor

jeg på slutten var forbønnsleder. I

Alta arbeidet jeg også som frivillig

ved den kristne internettkafeen

Kom.inn, og ved Filakafeen som er et

sted narkomane kan samles.

Drømmene for framtiden dreier seg

kun om å tjene Jesus!

– Jeg brenner etter å hjelpe folk

som er havnet på livet skyggeside,

som har rotet det til. Egentlig ønsker

jeg å følge Jesus uansett. Hvis det

innebærer å reise til Afrika som

misjonær blant fattige, er jeg klar,

sier hun frimodig.

nr. 10 november 2007 24 25

Foruten undervisningen på skolen,

bruker Andrea mye tid med gitaren.

Hun er nybegynner, men ønsker å

lære mer. Gud har også gitt henne

fl ere sanger, og hun synger frimodig

ut en av dem.

«Gud – du har sagt av vi

kan komme til deg

Når vi trenger din kjærlighet

Gud, du er trofast og kjærlighetsfull

Du er Herre over himmel og jord

Herre, vi løfter våre hender til deg

Vi vil prise deg med våre ord

Vi vil nært opp til deg

Til det høye hvor du er

Det er det jeg ønsker mest.»

Etter bare noen uker på skolen har

hun det veldig bra, og gleder seg

til fortsettelsen.

– Jeg gleder meg til hver dag, og

spesielt teamturene ser jeg fram

imot. Her har jeg mye å oppleve,

slutter Andrea.


Kule tenåringer i Betania. Fra venstre: Kristine, Stig og Phillip!

Unge fra Betania Møt her tenåringer som har møtt

Ungdom

Tekst og foto: Camilla Iglebæk

Stig Andrè Thorsland, 15 år

Stig er født og oppvokst i Betania

Kristiansand. Han er en ivrig Logos-

gjenger og er med som møtevert på

fredagene. Det var på et møte med

James Godly i juni i fjor som gjorde at

noe begynte å røre inni han.

– Jeg ble så sterkt møtt av Den Hellige

Ånd at jeg greide ikke stå oppreist. Alt var bare helt

herlig! Noen måneder senere, på Harvest Cry, gikk jeg

fram for å få tungetale, men følte liksom jeg ikke fi kk

noe spesielt den kvelden. Johannes Amritzer, taleren

på Harvest Cry, bodde hos oss den uka og fi kk greie på

at jeg ikke hadde fått tungetale kvelden jeg gikk fram.

Vi gikk opp på badet den morgenen og han begynte

bare å be for meg. Plutselig kom tungetalen og jeg ble

sittende igjen alene i bønn. Etter dette har det bare

eksplodert både inni meg og rundt meg. Jeg føler jeg

virkelig har kommet nærmere Gud og frimodigheten

har vokst mye!

Kristine Ljøstad, 15 år

– I januar i 2007 ble jeg kristen og

begynte i en menighet i byen, der

jeg ble døpt av Den Hellige Ånd

og i vann. Det var en litt spesiell

menighet, der fokuset var Jesus Only.

I oppveksten har foreldrene mine

hatt barnetroen, men aldri gått i en

Jesus gjennom det sterkt voksende

ungdomsarbeidet til Betania

Kristiansand.

menighet eller kirke, derfor ble dette veldig spesielt for

dem. Det skapte problemer i hjemmet og i menigheten,

så derfor ba jeg Gud om råd. En ungdom i Betania

spurte meg med på et ungdomsmøte pga problemene

i menigheten. På møtet følte jeg at det taleren snakket

om var så sant og jeg kjente det inni meg. Etter dette

ble jeg mer og mer dratt til Betania, jeg ble godt tatt i

mot og menneskene var så ærlige og snille. Foreldrene

mine liker godt at jeg er her og det har mye å si for meg.

Hvis jeg kan få si noe, vil jeg si at Jesus er god og at alle

må få vite det!!

Phillip Tennebø, 14 år

– Det har ikke alltid vært lett å være

kristen der jeg vokste opp. Det var

ikke særlig kult, så derfor ville jeg

ikke prøve en gang. Men så fl yttet

vi til et annet sted i Kristiansand og

noen ungdommer som jeg kjente

fi kk meg med i Betania. Jeg ba lenge

imot noen mareritt som ofte plaget

meg, men så når jeg begynte i Betania

og ble en ordentlig kristen, merka jeg at

marerittene forsvant mer og mer. Møtene her er utrolig

gøye og jeg kjenner en utrolig kraft. De første gangene

jeg var her digga jeg bare musikken, men etter hvert

slapp jeg meg mer løs og fi kk med meg folk hit. Jeg

merker jeg kan bare lukke øynene, være i Guds nærvær

og kjenne at problemene mine har ingenting å si, for de

har han tatt hånd om.

Holy Town Club

I Centro Cristiano

la Campiña er

Fokus på Mexico

Simen og Vilde

Tekst og foto: Rose Høiland med i «Holy Town

» Club. Hver

fredag kommer

ca. 60 barn. Der

lærer de om Jesus, og hvordan leve livet sitt som kristen.

En gang i måneden deltar også innbyggerne i Holy Town på

søndagsmøtet. Det er et stort skuespill barn og ungdom fra

klubben fremfører. Mange har fått sine egne personligheter

og fl otte kostymer. Det kan være ganske mye slit og lange

øvelser, men barna synes det er kjempe gøy og ikke bare har de

presentasjoner i menigheten men de reiser også ut til nabolag

og landsbyer for å fremføre programmet. For barna i Holy

Town Club er det viktig å fortelle andre om Jesus. Mens vi var i

Norge besøkte de en gang Higueras de Abuya hvor vi arbeider.

På søndag måtte du komme tidlig for å få plass. Lokalet vårt

var overfylt. «Holy Town » inntok scenen med sitt spill som

handlet om det å være redd, men når vi elsker hverandre og

bryr oss om hverandre forsvinner frykten. For kjærligheten

driver frykten bort. Gud er kjærlighet. I Han trenger vi ikke

frykte.

Vilde var med i lovsangen sammen med fl ere andre barn.

Det synes hun var kjempegøy. Det eneste problemet var at

lovsangen var for kort.

Fredagen før var det stor Mexicansk fest med salg av deilig

mexicansk mat, og moro for liten og stor. Målet var å samle

inn penger til aircondition der barna samles når det er Holy

Town Club. Det ble en vellykket kveld og i løpet av uka blir

aircondition installert.

Jesus sa: La de små barna komme til meg og hindre dem ikke...

Det er utrolig hva som kan skje når barna blir inkludert, ikke

bare som en ekstra utgiftspost, men som faktiske ressurser.

Tenåringer som har vært aktive i menigheten siden de var

små er nå ledere og det er helt utrolig å se hvor mye arbeid og

mange timer de investerer i menigheten sin.

nr. 10 november 2007 26 27


Marcelo er en ivrig evangelist for Jesus, som holder fram Guds ord i friluftsmøter og enhver anledning Gud gir ham.

Fokus på Brasil

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

BRASIL: Marcelo Jose dos Santos (25

år) er i dag en veldig ivrig evangelist

som jevnlig vinner mennesker for

Gud. I menigheten i Recife, hvor

misjonærene Eva og Geirr Standal

arbeider, er Marcelo en stor støtte i

menighetsarbeidet.

- Han fungerer i dag som menighetens

evangelist, og har blant annet ansvaret

for alle friluftsmøtene. Og gjennom hans

tjeneste har vi sett mange blitt frelst, sier

Standal, tydelig stolt over medarbeideren

sin.

Men det har ikke alltid vært enkelt å

være Marcelo, og han gråter mens han

forteller fra barndommen sin.

- Mamma og pappa var alkoholikere og

drakk veldig mye. Den lille innkomsten

pappa haddes om fi sker holdt ofte ikke

til mat og det var stor nød. 12 år gammel

begynte jeg å arbeide for å skaffe penger,

og solgte ispinner på gaten. Ofte var jeg

alene og hadde hovedansvaret for mine

tre småsøsken, forteller Marcelo.

Vendepunktet

Noen få år hadde faren nok inntekt

til å betale for privatskole, men ellers

var han i den offentlige skolen, som

er kjent for å være av dårlig kvalitet. I

alle vanskelighetene og håpløsheten ble

alkoholen en følgesvenn allerede fra

tenårene. Men 7. oktober 2002 ble et

vendepunkt i guttens liv.

- Jeg var på en karnevalsfest, hadde

drukket mye og kom opp i et slagsmål.

Full som jeg var ble jeg slått ned og ble

liggende skadet og blødende i gaten.

Mens jeg ligger der kommer en eldre

Jesus har snudd Marcelos

sorg og klage til dans.

Han som druknet sine

sorger i alkohol vitner i

dag ivrig om sin Frelser.

- Evangelisten Marcelo kan ikke

annet enn å vitne om sin Frelser

kvinne bort til meg og sier: ”Gud har

en plan med livet ditt.” Deretter ba hun

for meg, før hun forsvant. Jeg så aldri

ansiktet hennes og vet til dags dato ikke

hvem hun var. Like etter kom familien

min og hentet meg, og på grunn av

skadene ble jeg sengeliggende en tid,

forteller Marcelo.

Tidligere hadde søsteren hans blitt

frelst, og vitnet litt forsiktig for broren

sin. For å være snill hadde han bladd

og lest litt i Bibelen. Han minnes og

at han tidligere hadde vært med på

en dugnadsjobb på lokalet til CIBI i

bydelen.

- Etter dugnaden gikk jeg rundt i egne

tanker, forstod at livet mitt var tomhet

og følte at bare alle andre kunne være

glade. Jeg hadde ikke glede i livet, men

forstod etter en tid at det kun var Jesus

som kunne gi sann og ekte glede, sier

evangelisten.

Misjonær Geirr Standal har en dyktig medarbeider i Marcelo.

Sykeleiet hadde gitt han mulighet til å

tenke over livet, og han bestemte seg for

å oppsøke menigheten.

- Jeg møtte opp på søndagsskolen, og her

hadde taleren en liten appell på slutten

rettet mot ikke-kristne. Saken var klar

for meg, hadde egentlig bestemt meg

på forhånd, og tok imot, sier Marcelo.

I ettertid husker han ingenting av selve

talen, men Gunnar Standal ba til frelse

med ham.

Ble mobbet

- Det som videre skjedde er utrolig

vanskelig å sette ord på, men jeg fi kk en

glede og fred på innsiden som var helt

vidunderlig. Jesus er virkelig bare god!

Festingen og drikkingen sluttet jeg med

øyeblikkelig, uten noen gang å vende

tilbake. Flere av vennene mine mobbet

meg for min tro på Jesus, men jeg vitnet

for dem og ”klimaet” har forandret seg.

Faktisk har fl ere ytret ønske om at jeg

bør samle dem en kveld og fortelle hva

Jesus har gjort i livet mitt, sier han.

Fram til for et par måneder siden har

Marcelo arbeidet som vaktmann ved et

leilighetskompleks. Bostyret her besluttet

imidlertid for at de ville leie inn et fi rma,

og på den måten mistet den unge mannen

arbeidet sitt. Hele veien har han utdannet

seg, først ved å fullføre videregående

skole og deretter ved å bli elev ved det

Teologiske Seminaret i menigheten.

Tre år har han fullført, og har videre

ønsker om å studere videre for å få en

bachelorgrad.

- Kort tid etter at jeg ble frelst brukte

jeg mesteparten av tiden min til å vitne

for ufrelste. Helt naturlig kom jeg inn

i en vitnetjeneste, med en sterk indre

drivkraft til å spre evangeliet. Siden fi kk

menigheten besøk av en misjonsgruppe,

og lederen her tok tak i meg. ”Du skal

være med på en av våre misjonsreiser”,

proklamerte han, og under tvil ble jeg

med. På denne turen opplevde jeg store

ting med Herren, og siden har jeg blitt

ledet inn i nye oppgaver, sier Marcelo.

Søskenbarn i syndenød

Han kan fortelle om mange situasjoner

hvor han har fått lede mennesker til

Jesus.

- På besøk hos onkelen min fi kk jeg vitne

om Jesus til mitt søskenbarn. Vi pratet

lenge og jeg fi kk frimodighet til å spørre

om hun ville bli frelst. Hennes foreldre

var ikke kristne, og jeg merket at hun

var skeptisk og trodde det ville gi henne

nr. 10 november 2007 28 29

mange problemer å vende om. Jeg ønsket

å gi henne Bibelen min, men måtte hente

den først. Vel tilbake fant jeg henne i dyp

syndenød, og jeg fi kk be til frelse med

henne. Hun ble herlig frelst og er i dag

aktiv i en fl ott menighet hvor hun er med

å lede i lovsang, sier Marcelo glad.

Han fryder seg over å tjene Jesus, og

gleder seg til å se hvor Gud vil lede

ham videre. Smilende svarer han på

spørsmålet om hva som er hans største

drøm:

- Jeg ønsker å bli pastor i en aktiv og

levende menighet som har hovedfokus på

evangelisering og misjon. Og en kone og

tre barn hadde heller ikke vært å forakte,

sier han frimodig og ler godt.

Den unge mannen har virkelig fått

oppleve at Jesus har ”snudd opp ned

på livet”. Skriftordet fra Salme 30, 12-

13 passer godt over livet til den ivrige

evangelisten: ”Du vendte min sorg og

klage til dans, du løste mine sørgeklær

og hyllet meg i gledens drakt. Derfor vil

jeg av hele min sjel synge om deg og

aldri tie. Jeg takker deg evig, Herre, min

Gud.”


Et utsnitt fra forsamlingen. I år var det 47 påmeldte deltakere. I tillegg kom der

noen besøkende utenfra, men som dere ser: Det hadde vært plass til fl ere!

Konservativ i budskap

– liberal i metoder!

Misjonskonferansen

2007:

Tekst og foto: Inger Mæland

VÅLE: Bjørn Olsen ønsket alle

deltakerne velkomne til årets konferanse

med sangen: «Hvilken glede vi får når

vi kommer sammen med Guds Hellige

folk». Han oppfordret tilhørerne til å

gå rundt og hilse på hverandre mens

de sang. Det blir bevegelse i salen, og

mye latter, klemmer og smil er å se.

Konferansen er i gang, og forventningen

til hva Gud kan gjøre stiger. Møteleder

Olsen tok deretter tilhørerne med på en

tur til Grønland. Live kontakt med både

Tre på konferanse!

Tre forskjellige deltakere

fra misjonskonferansen

svarer her på

hvordan de opplevde

Misjonskonferansen på

Smyrna Bibelinstitutt.

En engasjert Stephan. Han «trollbandt» forsamlingen med

sin iver og forkynnelse. Tror ikke mange oppdaget at han

talte i over en time!

Årets misjonskonferanse startet med å ha ungdom og

unge i fokus. Stephan Christiansen fra Jesus Revolution

var kveldens taler og han engasjerte fra første stund.

Som grunnlegger av både Jesus Revolution og Ny

Generasjon har han erfart mye, og har et vell av

historier å fortelle. Alle med et mål om å vise Guds kraft

og manifestasjon i hverdagen.

bilde og lyd. Han ringer opp til Cily

Jeremiassen, en dame som står i ledelsen

i menigheten som DFEF har drevet, og

spør om hun kan fortelle. Det gjør hun,

og konferansedeltakerne får høre om et

arbeid som er i vekst. Lokalet er fullt

opp hver søndag, og fremdeles opplever

menigheten å kunne ta imot og døpe nye

mennesker.

DFEF har nå gitt ansvaret for menigheten

i Godthåb over til lokale medarbeidere på

VÅLE: De utvalgte tre deltakerne

svarte på følgende spørsmål:

1. Hvordan opplevde du

Misjonskonferansen?

Høydepunkter?

2. Hvor viktig er misjon for deg?

Arild Gamst, Hammerfest,

menighetstjener

1. - For meg er det å komme sammen

veldig viktig. Det er oppbyggelse å se

Grønland. Det vil med andre ord si at vi

ikke har misjonærer der lengre. Kontakt

med menigheten i Godthåb har derimot

bevegelsen enda, og i kveld frydet

forsamlingen seg over et arbeid i vekst.

Og som Olsen så fl ott sa: «Det er dette

som er disippelgjøring. Målet er ikke

å holde misjonærer lengst mulig på en

plass, men å engasjere og disippelgjøre

lokalbefolkningen».

andre kristne som

jobber for samme

sak du selv gjør.

Her treffer du

både nye og gamle

venner. I tillegg så

er det veldig bra å få

et mer innblikk i hvordan vår misjon er

i dag.

2. - Misjon er å vinne andre for Jesus!

Det er å få åpenbaring, kjærlighet og

kraft til å gå ut til andre. Misjon er like

viktig i Norge som i utlandet.

Bjørn med live-kontakt med Cily på Grønland. Hun forteller om en

god tid i menigheten, med stadig nye mennesker som kommer til tro.

David Aaserud og Kristoffer Pettersen

ledet deretter forsamlingen inn i lovsang.

Himmelen åpnet seg på en kraftfull

måte. Det er herlig å løfte opp Jesu

navn til dyktige musikere og i et større

fellesskap.

Sats på ungdommene,

og gi dem utfordringer!

Stephan Christiansen er kjent som

grunnleggeren av Jesus Revolution og

Ny Generasjon. Men han har også røtter

innen DFEF. Han er barnebarnet til

Arvid Myreng, og vokst opp i Smyrna,

Tønsberg. Og han hadde nok æren av at

halvparten av forsamlingen var under 40

år!

Stephan er en dyktig taler, og han

trakk tilhørernes oppmerksomhet fra

første stund. Han tok utgangspunkt i

Rom.10:13-16, og poengterte at misjon

godt kan sees som et synonym til sann

kristendom. Alt som har liv i seg vokser,

og dermed er det naturlig at kristne

ønsker å få andre med seg.

– Vi må gi unge mennesker ansvar!

Ha tro på dem. Gud kaller ikke de

kvalifi serte, men kvalifi serer dem Han

kaller. Derfor må heller ikke vi som Guds

Kari Gebuhr

Martinsen,

Moss,

leder av

misjonsringen

1. - Et høydepunkt

for meg var formiddagsmøtet i dag, da

Tore Johansen talte om ¨Jesus i praksis¨.

Også Stephan Christiansen var veldig bra

på fredagskvelden da vi ble utfordret til å

trene opp ungdom til misjonsarbeid.

2. - Misjon er å formidle Guds budskap

både her hjemme og i utlandet. For meg

folk begrense ungdommene ved å kun se

på menneskelige egenskaper. Gud bruker

dem Han vil, og da skal også vi ha tro

på dem. Stephan taler med et brennende

hjerte.

– Vi må også utfordre unge mennesker!

Selv om det ikke alltid er like enkelt.

Vi har så lett for å ta ting i våre egne

hender. Spesielt når vi ser at de unge

gjør ting på en annen måte enn det som

vi litt eldre, eller litt mer erfarne, er vant

med. Men i stedet for å ta ting i egne

hender, så skal vi heller prøve å sette mot

i ungdommene. Multiplikasjon er å tro

at andre folk kan gjøre det like bra eller

bedre enn det vi selv kan gjøre!

13–25 vinduet

Innen misjon er det ofte tale om et 10–40

vindu, som regnes blant de vanskeligste

misjonsområdene i verden. Stephan sier

ikke imot dette, men han har i tillegg

skapt sitt eget satsningsvindu. Noe han

kaller «13-25 vinduet». Med det mener

han at vi er nødt til å fokusere på de som

er mellom 13 og 25 år. Eksperter regner

med at 50 % av jordens befolkning er

under 25 år, og da er dette målområdet

veldig viktig. Og når undersøkelser

viser at cirka 90 % av alle kristne har

så går misjon også ut på å bruke våre

midler og forbønner til å støtte dem som

vi har sendt ut.

Leila Rikstad, Kristiansand,

student

1. - Det har vært veldig mye bra denne

helgen. Stephan Christiansen var

inspirerende, og seminaret om TCK

var meget interessant. Men hvis jeg

skal velge et høydepunkt så må det nok

være Tore Johansens tale på søndag,

der han snakket om Guds kjærlighet.

nr. 10 november 2007 30 31

David Aaserud og Kristoffer Pettersen er to dyktige musikere fra

Drammen. De ledet oss inn i Guds nærvær ved å lovsynge og

løfte opp Jesu navn!

tatt imot Jesus før fylte 25 år, så vil det

også understreke viktigheten av dette

«vinduet».

Avslutningsvis kom Stephan med et

hjertesukk: – Ikke glem studentene, og

elevene! Det er en sjelevinnelig strategi

å satse på dem. Da kan vi få se hundrevis

og kanskje tusener bli frelst! Alle

morgendagens ledere, næringsdrivere og

politikere møtes på skolebenken.

Overraskende avslutning

på kvelden

Jesus Revolution stod annonsert med

å ha konsert senere på kvelden. Dette

viste seg å være en misforståelse, og en

reserveløsning måtte til. Og da var ikke

Stephan selv var ikke snauere enn at han

selv holdt en minikonsert med tema:

Evangelietoner i ny innpakning!

Det ble en god halvtime med høyt trykk

og i god allsangsånd, og om rytmen ble

litt i overkant for noen, så var budskapet

klart: «Nytt og gammelt kan gå sammen,

og evangeliet kan formidles på ulike

måter»!

Hvor utrolig viktig

det er å se hvor

stor kjærlighet

Gud har til meg,

og til alle andre.

Hans kjærlighet

er nøkkelen til alt!

Dessuten, er Smyrna et sted å komme

hjem til.

2. - Misjon for meg, er å elske

mennesker! Vise mennesker Guds

kjærlighet. Vi er kalt til to ting: Elske

Gud, og elske alle mennesker.


Med fokus på trekulturelle barn

Misjonskonferansen 2007:

Tekst: Inger Mæland

Foto: Inger Slotten

VÅLE: Forandring fryder, er det et

uttrykk som heter. Om alle er enige om

det, kan diskuteres. Men at forandringer

skjer, er udiskutabelt. Og denne lørdagen

under misjonskonferansen var ikke fritatt

fra dette. For Bjarte Øen som skulle

komme fra Norut og holde seminar om

trekulturelle barn lørdag formiddag, lå

hjemme med infl uensa. Kjersti og Vidar

Aronsen (bildet) og Per Arild Weiby

tok utfordringen på strak arm, og gjorde

denne formiddagen til et uforglemmelig

seminar.

Familien Aronsen består av TCK-ere. De

var nordmenn, bodde i Japan samtidig

som de gikk på en amerikansk skole.

For den eldste datteren, som opprinnelig

kommer fra Sri Lanka, er kanskje

kulturblandingen ekstra innviklet. Siden

familien har bodd og virket ute i nesten

16 år, så er ikke Norge hjemlandet til

barna. Det å komme til Norge, er ikke å

«komme» hjem.

Vidar og Kjersti fortalte personlig

hvordan de hadde forberedt familien til

å fl ytte til Norge. Og skal sant sies: Det

var sikkert ikke få øyne som ble noe våte

i løpet av seminaret. Skildringen av et

hjem i oppbrudd for å følge Guds vilje,

er sterk.

– Vi gikk fra hus til hus, sted til sted

og tok avskjed. Vi fi lmet gatene som vi

pleide å gå i. Tok avskjed med kafeer,

lærere, elever, butikker og andre ting

som vi likte og hadde et forhold til.

Når vi hadde solgt alt i huset, og huset

stod tomt, gikk vi fra rom til rom og

ba, og takket oss ut. Vidar og Kjersti

innrømmer at det var beintøft.

– Som sagt, så var ikke det å komme

til Norge det samme som å komme

hjem for ungene våre. Her i Norge er

alt annerledes enn det de er vandt med.

Språket, kulturen, skolen og normene er

annerledes her enn i Japan. Vidar drar

litt på smilebåndet: – Hvorfor spiser vi

nordmenn så ofte poteter?

Skolen, var og er også en utfordring.

Selv om de snakker norsk alle sammen,

har de lært det gjennom oss som

foreldre, og da har de mistet en del av

det ordforrådet som jevngamle har. Også

KRL-faget har skapt noe forvirring,

forteller Vidar. – Våre barn har gått på

kristen internatskole i Japan, og da er

overgangen til et KRL- fag stor.

TCK – en ressurs

– TCK er en ressurs, de har mye som vi

ikke har. En enorm erfaring. Møtt mange

mennesker, og kulturer. De er ofte og

fl erspråklige.

Per Arild Weiby er selv TCK-barn.

Han har vokst opp i Swaziland, og

opplevd å bo både vekke fra Norge, og

borte fra foreldrene. Han ble sendt på

internatskole i Swaziland, og det varierte

hvor ofte han og søsknene var sammen

med foreldrene. Per Arild forteller

at han allikevel ikke er bitter overfor

barndommen.

– Jeg tror at hovedårsaken til at jeg

og mine søsken har klart oss så bra

er at foreldrene våre var fl inke til å

inkludere oss i kallet og tjenesten. Jeg

følte meg elsket, og selv om det er en

del misjonærbarn som forteller om at de

TCK – Third culture kids –

er et begrep som begynner

å bli mer og mer vanlig.

Begrepet kan defi neres

som «Barn som har bodd

eller bor noen vesentlige

år i en annen kultur enn

foreldrene».

følte seg tilbakesatt, så er ikke det tilfelle

for meg.

– Allikevel, det at det nå er kommet

et begrep som omhandler meg som en

gruppe menneske, er bra. Jeg kjenner

meg selv igjen i andres opplevelser, og

dermed forstår jeg også mer om hvorfor

jeg er som jeg er.

I avslutningen av dette seminaret var det

også tid for å stille noen spørsmål. Et av

dem var om hvordan vi som menighet

kan gjøre overgangen lettere for

misjonærbarn å komme hjem. Vidar og

Kjersti kom begge fram til mikrofonen

og gav salen noen gode tips:

1. Våg å snakke med barna. Vær rundt

dem og lytt til dem. Etter hvert så

trenger barna å løfte fram følelser og

få bort trykket.

2. Bli venner med dem. Ikke som noe

kunstig, men ekte.

3. Husk at TCK-ere er like forskjellige

som andre grupper.

4. Vær inkluderende, men ikke

påtrengende

5. Engasjer ungdomsarbeidere og

barnearbeidere slik at barna har et

nettverk når de kommer hjem.

6. Barn som kommer «hjem» til Norge

– prioriter midler til å sende dem ut

igjen på besøk til det landet de har

bodd i før. (etter f.eks ett år)

7. Barna ønsker ikke å skille seg ut, men

ha et ekstra øyne på hvilke venner

misjonærbarna velger. Vær obs om de

faller blant andre «outsidere».

(Interessert i mer? Ei god bok som

omhandler tema er: Hvor er hjemme?

– Med røtter i fl ere kulturer av David C.

Pollock og Ruth E. Van Reken)

Misjonskonferansen

2007:

Tekst og foto: Inger Mæland

VÅLE: José Aldoir er misjonssekretær

i CIBI, som er De Frie Evangeliske

Forsamlingers samarbeidspartner i

Brasil. Han har vært på en 14 dagers

tur til Norge, blant annet for å være

med på vår konferanse. Han hadde og

undervisningen på SBI tidligere på

fredagen noe som undertegnede nøt godt

av. Her lar vi José selv fortelle om seg

selv, misjon og om sin organisasjon.

Hvordan ble du

kalt til tjeneste?

– Det var ikke lett for meg å velge å

følge Jesus. Gud kalte meg til å bli en

forkynner noen få år etter at jeg var

blitt frelst, og jeg ville egentlig ikke.

Jeg hadde en god jobb, og visste at det

jeg tjente på den jobben var ti ganger

høyere enn det min egen pastor hadde.

Derfor nektet jeg. Og det tok lang tid før

jeg omvendte meg og sa ja. Heldigvis

så omhegnet Gud meg på mange hold,

faktisk helt til jeg sa ja. Da jeg til slutt

kapitulerte for Guds vilje, så hadde jeg

fl yktet fra både byen og menigheten min,

og reist til hovedstaden Brasilia. Der

hadde jeg planer om å gjemme meg i

mengden og håpe på at Gud overså meg.

Men det ble heldigvis ikke helt slik. For

på et møte jeg var på leste en kvinne fra

Esekiel 22:30: «Jeg lette blant dem etter

en mann som ville mure opp en mur og

stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for

landet, så jeg ikke skulle ødelegge det.

Men jeg fant ingen».

Jeg visste at dette var meg. Verset ble

lest opp igjen fl ere ganger på det samme

møtet, og jeg forstod klart: – Dette

handlet om mitt liv. Jeg begynte å be, og

Jose Aldoir Taborda:

det hele endte med at Gud talte igjennom

enda en kvinne. Hun kom bort til meg

og sa at jeg ikke skulle bekymre meg for

min stilling, lønn eller familie, fordi Gud

selv ville ta seg av meg. Da var det ingen

vei utenom.

Siden den gang har jeg vært misjonær

både i mitt eget land Brasil, i Angola og

Paraguay. Og ved Guds nåde har jeg hatt

privilegiet ved Guds nåde å få bygge opp

både kirker og bibelskoler. I 2004 tok

tjenesten enda en ny vinkling og jeg sa ja

til å bli reisesekretær i CIBI.

Hva er CIBI?

– CIBI er en organisasjon som jobber

for misjon og for å knytte bånd mellom

menigheter i Brasil. Sett i forhold til

befolkningstallet i Brasil, så er vi en

liten organisasjon med rundt 65 000

medlemmer, cirka 400 kirker og 250

utposter. Vårt ønske er å nå vårt eget

land, pluss gå ut til andre. Vi setter fokus

på det Jesus sier i Apg 1:8 hvor det står

at vi skal gå ut til Jerusalem, Judea,

Samaria og like til jordens ende. For

oss betyr det at vi skal nå vårt eget folk,

men også gå ut til andre land. Dette er

en ganske ny tanke for oss i Brasil og i

CIBI. Fram til 1990 var Brasil først og

fremst kun en misjonsmark der vi mottok

misjonærer, men nå har vi løftet blikket

og vi kan se på oss selv som en ressurs

for andre land.

Vår visjon fram til 2010 er å starte

200 menigheter, og å sende ut 6

nye misjonærer. Vi ønsker å plante

menigheter i områder som er lite

evangeliserte og som har lite evangelisk

virksomhet. I Brasil så er det mange

områder som har mindre enn 5 %

evangeliske kristne, og disse områdene

ønsker vi å satse på.

Til nå så har vi har sendt ut misjonærer

nr. 10 november 2007 32 33

CIBI-sekretær i Brasil

– Jeg prøvde å rømme fra Guds tjeneste og kall. Jeg

hadde det godt, og ville styre mitt eget liv selv. Heldigvis

gav ikke Gud meg opp, og Han oppsøkte meg igjen og

igjen, sier José Aldoir til Det Gode Budskap. Han var

invitert som en av fl ere talere til Misjonskonferansen på

Smyrna Bibelinstitutt.

til Israel, Japan, India, Tunisia, Marokko,

Portugal, Spania, Peru, Paraguay, Angola

og Mosambik, hovedsakelig land hvor

det snakkes portugisisk eller spansk.

Hvordan er situasjonen i Brasil i dag?

– Brasil er et vanskelig land å jobbe

i. Når jeg har vært her i Norge og

Sverige har jeg fått en forståelse

av at nordmenn og svensker tror at

misjonsarbeid i Brasil er enkelt. Det er

det ikke. Mange mennesker er bundet

av djevelen på forskjellige måter. Det er

mye synkretisme (sammenblanding av

religioner) og som misjonsorganisasjon

så mangler vi også økonomiske midler til

å utføre det vi ønsker å gjøre.

Det er katolisismen som er den største

religionen i Brasil, med ca 74 %

tilhørere. Evangeliske kristne kommer

på en 2.plass med rundt 15 %. Til

sammenligning har Norge rundt 4 %

aktive kristne. Siden 1980 har antallet

evangeliske kristne vokst fra 8 millioner

til 30 millioner! Så det er stor framgang.

Trenger Brasil hjelp fra Norge i dag?

– Ja, selv om vi nå sender ut misjonærer,

så trenger vi fremdeles å motta. Både

for å plante nye menigheter, og for å

undervise på bibelskoler. Brasil er et

stort land, så selv om prosentandelen av

kristne er såpass høy, så er det områder

hvor det er veldig få menigheter. Spesielt

i Nordøst-Brasil er evangeliet lite

utbredt.

En annen tanke er å støtte en brasilianer.

Vi har behov for økonomiske midler.

Det er mange brasilianere som bærer på

et kall, og som har lyst til å dra ut, men

de har ikke penger til å komme seg ut.


- Å være utholdende

menneskefi skere!

Misjonskonferansen 2007

Tekst: Inger Mæland

Foto: Patrick Klöppel

VÅLE: Hvem vil følge Jesus, hvem vil

tjene Ham? Allsang startet kveldsmøtet

i gymsalen lørdag kveld. Kjell Tangen

var møteleder, og han fortsatte tråden

fra gårsdagen ved å invitere misjonærer

som er ute på feltet til å snakke direkte

til salen. Denne kvelden går telefonen til

Mexico, der Rose og Rino Høiland er ute

sammen med sine tre barn. Det er Rose

som snakker, Rino er ute i oppdrag.

- Det går veldig fi nt her. Vi hadde noen

startproblemer når vi kom ut i sommer,

men de fl este ser ut til å løse seg nå. Rose

ler litt før hun fortsetter: - Vi har hatt litt

uvanlig besøk i det siste… Rino fanget

en tarantell ute i hagen, og naboen drepte

en kvelerslange. Og vi har hatt en del

kakerlakker på kjøkkenet. Ikke helt det vi

drømmer om av besøkende gjester, men

dette er Mexico!

Også bilen og toalettet har vært i uorden,

får vi høre. Allikevel så er det ikke det

Rose vil understreke. Hun forteller

derimot med stor iver og med friskt

mot om menigheten som har en sterk

nådeforkynnelse. Hun trekker frem

spesielt ei dame som er blitt frelst og

som har forandret hele sin familie. Nå

går denne damen på en fem måneders

bibelskole!

Roses oppmuntrende ord og pågangsmot

tar forsamlingen med seg videre i

møtet, og vi stemmer i Schibboleth

nummer 158: ”Jeg vil gi deg, å Herre,

min lovsang”. Morten Bjerknes fra

Sarpbsborg sang deretter og åpnet veien

videre for Jose Aldoir Taborda.

Menneskefi skere

- Gud ønsker at vi skal være

menneskefi skere. Men for å være det kan

vi ikke holde noe tilbake. Vi kan ikke la

oss binde av ting her i verden, men følge

Jesus uansett hva det vil koste oss.

Budskapet til Jose er sterkt og tydelig.

Ingen skal være i tvil om at dette

budskapet er personlig og varmt. Det

er født fram og erfart personlig, og

forsamlingen forstår at dette ikke er noe

som Jose bare sier. Han taler om sin egen

standard og målsetting.

- Vi vet ikke hva som kan treffe oss.

Når vi går på Guds vei så kan alt skje.

Vi kan bli forfulgt, men selv da kan vi

tjene Herren. Gud har våre liv i sine

hender. Og Han har full rett til å gjøre

med oss slik som Han vil. Han sier til

menneskefi skerne: Jeg skal lede dere på

en vei som dere ikke kjenner!

Ikke gi opp!

Jose går videre i talen inn på et tema som

er høyaktuelt i den tiden vi lever i nå.

Han leser fra Luk 5, 1-11. Det er i dette

avsnittet at Jesus sier at disiplene skal gå

ut å fi ske igjen etter at de har strevet en

hel natt uten å ha fått fangst. Jose drar

Vi kan ikke leve for oss

selv. Gud ønsker at vi skal

leve etter Hans vilje hver

eneste dag. Det er da det

er spennende å være en

kristen!

avsnittet over til vårt eget liv.

- Når Jesus sier til disiplene at de igjen

skal gå ut for å fi ske, så kunne disiplene

nektet og sagt at de var trøtte. Men de

forstod at når Jesus sa noe så skulle de

adlyde det. ¨Herre, på Ditt ord vil vi

gjøre det¨. Disiplene visste ikke utfallet.

De var heller ikke forberedt på det.

Jose taler rolig, men

entusiastisk.

- Vår Gud er underets Gud, og selv om

vi ikke alltid kan se resultater så kan vi

ikke gi opp. Adlyd Gud, lytt til Ham, og

handle på det som Han sier. Vi er kalt til

å evangelisere. Om vi ikke ser resultater

med en gang så skal vi vite at resultatet

ligger hos Gud. Det er Han som gjør

gjerningene!

- Og, før jeg går ned herfra, så vil jeg

si: Husk på pastoren deres. Be for ham,

støtt ham og velsign ham. Han kan ofte

føle seg ensom, og resultatorientert. De

trenger den støtten og forbønnen de kan

få!

I avslutningen av møtet er det fl ere som

gir respons på budskapet, og søker fram

til forbønn. Det er spennende å merke at

Gud arbeider, og fl ere fi kk et sterkt møte

med den Allmektig Gud denne kvelden.

Også nådegavene var i virksomhet

under ettermøtet, som både stadfestet og

forsterket det faktum at Gud er levende

interessert i oss.

Den japanske tegneseriestilen, Manga, er blitt utrolig

populær over nesten hele verden. Det er hva barn og unge

leser i dag, og vi er svært takknemlig for å kunne bruke

denne kommunikasjonsformen for å nå ut med evangeliet.

Hele 800.000 Manga Messiah til Uganda

Misjonen i Japan

Tekst: Inga og Roald Lidal

JAPAN: Den første 20 fots containeren

med 40.000 eksemplar av Manga

Messiah er nå på vei til Kampala

i Uganda. I løpet av de neste 12–

14 månedene skal vi sende 20 slike

containere, totalt 800.000 eksemplar.

Uganda er et land med mange problemer

og store utfordringer. Evangeliet har

imidlertid slått rot, og så mange som 40

% av befolkningen sies å være aktive

kristne. Fattigdommen er imidlertid stor,

og bibelmangelen ikke mindre. På 1980

tallet ble det årlig solgt 200.000 bibler

Gud arbeider fortsatt i Kina

Vi var nylig en tur til Kina igjen. Formålet med turen var

naturligvis å ta inn bibler, og vi ville dessuten få treffe noen

av dem som står fremst i striden og høre hva som skjer blant

dem.

ASIA: Kina er både stort og uoversiktlig,

og en kan ikke si at det som hender ett

sted, nødvendigvis er typisk for hele

landet. Det er imidlertid hevet over

enhver tvil at verdens mest folkerike land

også opplever den største innhøstning

som noensinne har funnet sted i

kristendommens historie.

Vi møtte 13 bibelskolelever og tre ledere

i et hus i en landsby ikke langt fra en

storby. De er ikke bare uregistrerte, men

må fungere i ganske stor hemmelighet.

Samtlige av de unge elevene forbereder

seg til å reise til den muslimske

verden med evangeliet. I tillegg til

bibelundervisning får de opplæring i

språket og kulturen til landet de skal

reise til. De har virkelig innviet sine liv

til Herrens tjeneste – en tjeneste som kan

by på stor fare og vanskeligheter ut over

det vi fra Vesten normalt erfarer.

i landet. Mot slutten av 1990 åra gikk

dette tallet ned i 50.000 årlig. Grunnen

– ifølge Operation World – er først og

fremst fattigdom. Så mye som 85 % av

befolkningen tjener mindre enn 1 dollar

om dagen. Da sier det seg selv at det ikke

blir noe til overs for bibler eller annen

litteratur.

Uganda har over 8 millioner skolebarn,

så 800.000 vil bare bli en bok for hvert

tiende barn. Vi er imidlertid veldig glad

for å kunne sende så mange bøker med

Guds ord i en form og på et språk barn

og unge vil forstå. Vi tror virkelig dette

kan ha en revolusjonerende effekt på

hele samfunnet. Muslimene i Uganda

har et uttalt mål om å gjøre landet til en

Mange av disse brødrene og søstrene har

en ganske utstrakt reisevirksomhet innen

Kina, og de kjenner godt til situasjonen

for de kristne. Vi spurte dem først om

vekkelsen fortsetter i Kina. De så ut

som om de følte vi stilte et veldig dumt

spørsmål, og svaret var kort og godt: «Så

klart!» Vi spurte videre om behovet for

bibler. Igjen fi kk vi samme reaksjonen.

«Behovet er så absolutt veldig stort.»

Senere møtte vi en annen broder som har

god førstehåndskjennskap til situasjonen

i landet. Han mente at behovet for bibler

har aldri vært større enn nå, og han gav

følgende tre grunner for det:

1. Antall kristne vokser fortsatt sterkt.

2. Hemmelig trykking i Kina er blitt

nesten umuliggjort. Tidligere gikk det

an å få trykt 1000 bibler her og 5000 der

(selv om papiret var tjukt og prisen høy).

nr. 10 november 2007 34 35

muslimsk stat innen 40 år ved å nå barn

gjennom skolesystemet. I dag er vår

anledning til å vinne de unge for Kristus.

Foreløpig er Manga Messiah bare

utkommet på engelsk, men over de neste

få månedene regner vi med å bl.a. ha

følgende språk klar: kinesisk, japansk,

tagalog (Filippinene), arabisk, khmer

(Kambodsja), vietnamesisk, spansk,

fransk, hollandsk og norsk. Oversettelse

har også begynt på fl ere andre språk.

Be med oss om at gjerningen må lykkes.

Millionopplag vil i og av seg selv ikke

gjøre noe godt, men når Den Hellige Ånd

får virke i hjertene til de som leser, ja, da

kan store ting skje.

Nå har mange trykkeri som tok sjansen

på å trykke uten å ha tillatelse, blitt

stengt. Vår venn kjenner personlig til 14

trykkeri som er blitt nektet videre drift på

grunn av at de har trykt «ulovlig religiøs

litteratur».

3. Prisen på lovlig trykte bibler har

gått opp. Selv om papiret er betalt av

utenlandske givere, er prisen så høy at

for folk på landsbygda der storparten av

Kinas 1300 millioner mennesker bor,

ikke kan klare å kjøpe en bibel.

Det bør ellers legges til at selv om

prisen på lovlig produserte bibler var

mye lavere, ville behovet langt fra bli

dekket. Myndighetene kontrollerer

nemlig mengden som blir trykt, så vel

som distribusjonen av dem. Vår innsats

er derfor nødvendig som aldri før. Vi fi kk

forøvrig forespørsel om å sende 30.000

bibler til ett sted – om mulig før jul.

Behovet er nemlig skrikende.

Vi er takknemlig for at våre presser nå

går 24 timer i døgnet. Ikke lite av det

som blir trykt, er for Kina, men skal

gjerningen lykkes, trenger vi din forbønn

og engasjement sammen med oss.


GRØNLAND: På Misjonshuset i

Maniitsoq går arbeidet framover med

uforminsket styrke. Aktiviteten er stor,

og lokalet blir fl ittig brukt uke etter uke.

Her er en oversikt over aktivitetene:

Mandag – Bønnemøte med

menighetens ledere

Tirsdag – Juniormøte

Onsdag – Her byttes det mellom

bønnemøter og bibeltimer,

foruten at det er startet opp

en klubb for jenter (12–18

år).

Lørdag – Rengjøring, kvinne- og

mannsmøter

Søndag – Gudstjeneste og

søndagsskole.

Det er også planer om å starte opp en

gutteklubb (12–18 år). Tre ungdommer

var leserbarn dette året, og ble

velsignet i en fl ott forbønnshandling

i menigheten. Det er fl ott å be for

disse unge, som står foran så mange

utfordringer og vanskelige beslutninger.

Forskjellige familiemedlemmer, som

til vanlig ikke er aktive kirkegjengere,

fortalte at de hadde opplevd en helt

spesiell fred i møtet som de aldri hadde

opplevd før. Vi ber om at Gud må

velsigne disse mennesker videre, slik

at de kan fi nne Han som inngir fred i

hjertet når våre synder er tilgitt.

Framgangen fortsetter i

Maniitsoq på Grønland,

og vennene ønsker nå

å starte opp nytt arbeid

i Kangaamiut. Her har

fl ere blitt frelst og opplevd

helbredelse!

Nytt fra Grønland:

- Framgang i arbeidet!

Fokus på Grønland

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

og Cily Jeremiassen

Satsing på Kangaamiut

I august hadde forsamlingen besøk

av Inge og Hans Berntsen. De var

tre dager i byen, men hadde bare

planlagt møter på Misjonshuset to av

dagene. Nå hadde vi tidligere prøvd å

få til en møteaksjon over en weekend

i Kangaamiut, men ble stoppet av

dårlig vær. Selv om været ikke var det

beste, ble det bestemt å ta et endags

besøk i forsamlingshuset i Kangaamiut.

Båtturen gikk fi nt, og mange kom til

møtet og bekjente at de ville følge

Jesus. Flere ble også helbredet. For å

følge opp dette positive besøket er det

planlagt nytt besøk i løpet av oktober.

Vi håper dere kan stå sammen med oss

i bønn for dette stedet og arbeidet som

vi prøver å starte opp igjen. Spesielt

dårlig vær kan stoppe satsingen vår, så

be også over dette.

Grønlendere på reise

I forbindelse med Pinsebevegelsens

100-års jubileum ønsket Misjonshuset

å sende noen delegater til Oslo, og med

litt hjelp utenfra kunne seks personer

til slutt reise. To fra ledergruppen og

fi re utenom var på reise fra 18.–28.

september. Dessverre ble gruppen tre

dager forsinket underveis, grunnet

problemer i Kangerlussuaq, men fi kk

allikevel oppleve fl ere av stormøtene

i Spektrum. De kom tilbake, og kunne

vitne om en mektig opplevelse, og vi

håper at dette også kan være med å

bringe velsignelse for hele menigheten.

India:

Gunnar Standal og Vidar Aronsen er i

skrivende stund på et planlagt besøk til

India. Egentlig skulle misjonssekretær

Harald Elvegård vært med, men på

grunn av hans helsetilstand ble det

besluttet at Gunnar Standal skulle bli

med i hans sted. Gunnar Standal er

forstander i DFEF Drammen, som jo har

hatt et langt misjonsengasjement i India

gjennom sin misjonær Åse Jørgensen.

Formålet med besøket til India er å

vedlikeholde og bygge relasjonene

mellom misjonen her hjemme og de

lokale medarbeiderne i Karwi, samt å

drøfte med disse veien videre for det rike

og mangfoldige arbeidet som har vært

drevet på Karwi gjennom årtier.

Mexico:

Vi har mottatt følgende e-post fra

familien Høiland i Mexico hvor de

forteller om en til dels hektisk og

problemfylt oppstart av deres nye

periode i Culiacan:” Til nå har vi hatt ett

tett bad (alt kom opp i dusjen). En stjålet

mobil med sinnsyk tlf regning, en gåen

computer på bilen som det er umulig

å få tak i ny eller brukt her. Vi må til

Usa. Leieboer i Norge som ikke har

betalt husleie og politiet har hatt razzia.

Manglende utbetaling av barnetrygd fra

Norge. Internett innstallatører som aldri

kommer. Kakerlakker på kjokkenet.

(Rino har drept en tarantell utenfor huset

vårt. Vi har sett en slange og en Ozelot)

Det vil liksom ingen ende ta..... men

utenom alt dette så har vi det fi nt”

La oss huske på familien Høiland i våre

bønner, og på økonomien deres..

Nye nettsider for

familien Langåkser i

Argentina:

Familien skiver: ”Vi har jo vært i

Argentina i halvannet år nå, og det er

store forandringer som har skjedd i vår

tjeneste osv, og derfor er det naturlig at

Info fra Misjons- og hjemmekontoret:

siden følger med. Som dere ser

har det skjedd store forandringer

på www.langaker.info Nå er

det aldeles ikke vi som har

æren for det, men ene og alene

Steinar Slotten. Håper du liker

forandringen og at du fortsatt

besøker oss på siden. ”

Veronica Skrøvje

i Argentina:

”Veronica var i Chile sammen

med en gruppe fra Salta som

skulle representere argentina i en

internasjonal sang-konkurranse

på “Festival de la cancion 2007

en Viña del Mar”! Denne

gruppen heter XTO og spiller

kristen argentinsk folkemusikk!

I et TVprogram på argentinsk

kanal (Canal13) presenterte de

sin egen sang “Pataleaba” for

første gang. Det var 2300 sanger

representert fra hele landet,

men “Pataleaba” ble vinneren!

Dermed kom de videre til fi nalen

i Chile!

Dette er veldig stort for oss og

for alle kristne i Latin-America!

Fordi det er første gang i

historien at en kristen gruppe har

deltatt på denne store festivalen

i Chile! Guttene i denne gruppen

er sønner av vår pastor-venn

Fransisco Bazán, som har en

menighett på rundt tre tusen

medlemmer i provinsen Salta!

Dessverre var det Colombia

som vant i Chile! Men vi takker

Gud for det vitnesbyrd denne

gruppen har vært igjennom hele

konkurransen!” Skriver Veronica

på sine nettsider http://home.

no.net/solasing/veronica.html

Swaziland:

Per Arild Weiby er for tiden på

reise i Swaziland for å følge opp

prosjektene som DFEF driver i

landet.

Misjonærsamling

for hjemmeværende

misjonærer:

Det planlegges som nevnt forrige

nummer av DGB en samling for

hjemmeværende misjonærer.

Samling vil fi nne sted i perioden

22.-24. januar 2008 på Hermon

høyfjellsenter. Vi har reservert

”fjellbyen hotell” som er en hytte

med plass til 20 personer. Vi tror

det er viktig for våre misjonærer

og møtes på denne måten til

innbyrdes sosialt og kollegialt

fellesskap, samt for å treffe

administrasjonen i MHU..

Yrkesskadeforsikring

for

ansatte

i bevegelsen:

Det er pålagt fra myndighetene

at alle arbeidsgivere med

personer i ansettelses forhold

skal tegne yrkesskadeforsikring

for sine ansatte. For våre

heltidspredikanter har

DFEF sentralt tegnet denne

forsikringen, som dekkes

av innkommende midler til

misjonskalenderen. Det går

med dette ut en oppfordring

til alle menigheter med

forstandere og pastorer, samt

menighetsarbeidere, om å

tegne en egen forsikring på

sine ansatte, for deretter å gi

tilbakemelding til MHU kontoret

om hvilke personer dette gjelder.

nr. 10 november 2007 36 37

Misjonskalenderen

september 2007

Misjonskalenderen

Som det sees ut av tallene i

tabellen, er vi inne i en negativ

trend når det gjelder inntektene til

fellesadministrasjonen som kommer

inn gjennom misjonskalenderen.

Hittil i år en det kommet inn

22.000,- mindre enn tilsvarende

periode i fjor. De betyr 10 %

nedgang. Vi håper at denne

trenden kan snues, og at vi når

årsregnskapet skal gjøres opp, har

gjort ”minus til pluss”. For å oppnå

dette, er vi avhengig av mange

smågaver eller noen store gaver. Vi

er svært takknemlig for de gamle

og faste giverne, men vi er og

avhengig av at nye givere kommer

på banen.

Vi vil spesielt utfordre yngre familier til å

vurdere å bli faste givere via misjonskalenderen.

La kalenderen henge over bordet hvor dere

spiser, snakk med barna om misjonsarbeidet

og om misjonærene som arbeider i månedens

misjonsland, og gjør misjon til en viktig del av

familienes hverdag. Kanskje kan dere lage en

innsamlingsbøsse som barna kan putte penger på

til inntekt for misjonærene. La oss tenke nytt og

kreativt. Sammen skal vi klare det…

Det var en marginal nedgang på 470,- i

innsamlede midler i september i år kontra

september i fjor. I år kom det inn 22.300,- mens

det i samme måned i fjor kom inn 22.770,-. Dette

bekrefter dessverre bare den trenden som har

vært i gjennom hele året, og som viser at det

hittil i år er kommet inn 224.235,- mens det i

samme periode i fjor var kommet inn 246.235,-

. Kan vi håpe og be om at leserne av DGB er sitt

ansvar bevisst og gir litt ekstra til fellesskapet

i de siste månedene? Husk at gaver gitt til

misjonskalenderen oggir rett til skattefritak.

Kontonummer for misjonskalenderen er:

8220.02.84069

500.000

400.000

300.000

224.235

200.000

100.000


Kristen Katerås, som har gjort en kjempeinnsats på Solstrand, fi kk velfortjent ros og heder for

sinn innsats under en markering i sommer. Foruten en fl ott gave, fi kk han en gavesjekk på

10.000 kroner. Her ser i fra venstre: Anne Bjørg, Kristen, Kjell Terje Wareberg (for styret) og

Ingeborg Alsaker (medlem av styret). (Foto: Rolf Sjøen)

Takk til Kristen Katerås

Kristen Katerås gav seg som bestyrer

ved Solstrand Camping på selveste

Sankthansaften sommeren 2007. Han ble

ansatt sammen med sin kone Anne Bjørg

i 1999 (hun sluttet i 2005) og de har

gjort en formidabel innsats for Solstrand,

i tjeneste for Jesus. For det er ikke en

vanlig jobb ekteparet har hatt, men de

har stått i en sentral tjeneste for å bygge

Guds rike.

Det må innrømmes at det ikke fi nnes

mange av Kristens kaliber, som i det

ene øyeblikket satt i gravemaskinen,

for så å oppdatere hjemmesiden til

campingplassen på internett. Under hans

ledelse ble det med en gang satt i gang

en positiv utvikling av stedet. Allerede

i 1999 ble det bygd fi re nye hytter, den

populære hoppeputen kom på plass,

lekeplassen ble renovert og golfbanen

ble fl yttet. Mye tid gikk i begynnelsen

til å bygge opp gode rutiner i forhold

til driften og dokumentasjon ovenfor

myndighetene.

I 2000 måtte det storopprydning til

etter stormen høsten året før. Kristen

prioriterte også dette året å besøke fl ere

av menighetene som står som eier av

stedet. I 2001 var det tid for planering

/ fylling langs elven, lagt plattinger ved

hyttene og asfaltert på hovedveien bak

hyttene. I 2002 fortsatte arbeidet med

planering og fylling langs strendene,

den fl otte grillhytten ble satt opp. Videre

ble det lagt inn ventilasjon i møtesalen,

kontoret ble fornyet og herretoalettene

og tømmeplassen for toalettene fi kk

en utbedring. Sommerstevnet ble og

arrangert på Solstrand 2002 og 2003.

I 2004 ble det gjort et stort arbeid,

hvor alle veiene ble asfaltert. De gamle

hyttene ble revet og tomter til nye hytter

klargjort. Alle de som hadde faste plasser

til sine campingvogner fi kk tilgang til

nytt avløpsanlegg og vannforsyning, og

nytt elektrisk anlegg. I 2005 ble hele 8

nye hytter ferdigstilt utvendig og det

ble montert teleslynge i møtesalen.

Til sommersesongen 2006 var de nye

hyttene ferdig til bruk. Lydanlegget i

møtesalen fi kk også en opprustning.

Det siste året har Kristen brukt til å

nedskrive rutiner for driften av stedet,

alt for å gjøre arbeidet enklere for sine

etterkommere.

Foruten alle utbedringene av stedet,

har Kristen hatt hovedansvaret for

driften av campingplassen og leirstedet,

både gjennom den travle og krevende

sommersesongen, men også gjennom

vinteren med utleie til leirer, bryllup,

menighetsweekender og andre

arrangement.

På toppen av dette kommer det som

Kristen så som aller viktigst: Nemlig den

«åndelige» driften av stedet. Drivkraften

til ekteparet har hele tiden vært å skape

En tydelig rørt Kristen takker her for tiden på

Solstrand, og gavene. (Foto: Rolf Sjøen)

en campingplass hvor mennesker kunne

høre Guds ord og møte Jesus. De har

vært delaktige i forberedelser til alle

leirene og vært med å skape en positiv

utvikling i forhold til dette arbeidet. I

etterkant må det være rikt for Kristen og

Anne Bjørg å se tilbake på hundrevis av

unge og gamle som har møtt Jesus på

Solstrand.

For oss i styret har det vært en stor

glede å samarbeide med Kristen. Han

har hatt full kontroll på ting som måtte

behandles og gjøres. Vi setter utrolig stor

pris på at Kristen har satt den åndelige

dimensjonen høyest, og gjort sitt ytterste

for at folk som kommer til Solstrand

skulle ha en god opplevelse.

Vi ønsker å takke deg for din store

innsats, som har vært langt større enn

noen kunne forvente ut fra stilling og

betaling. Herren vil se til din store iver

og trofasthet i tjenesten og lønne deg rikt

tilbake.

Det er ikke tvil om at du har

forsaket mye i forhold til familie og

venner de årene du har arbeidet på

Solstrand. Derfor ønsker vi deg en rik

pensjonisttilværelse, hvor du kan nyte

livet og oppleve Guds rike velsignelse i

alt du foretar deg.

For Solstrand, styret og eiermenighetene

Tor Arne Lohne (styreleder)

Hobby

Annonse i

Det gode budskap?

Kontakt:

Thore Nilsen

Mobil: 990 28 533

E-post:

thonilse@online.no

nr. 10 november 2007 38 39


Lovsangsteamet (verdens søteste?) leder an i sangen. Alle musikantene er også barn.

Marcos Paz, Argentina:

- 10 åring forkynte Guds ord!

Fokus på Argentina

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

ARGENTINA: Det er «møtet» før møtet

i menigheten Lois Posada betjener som

pastor i Marcos Paz, Tucuman. En gang

i måneden har barna sitt eget møte.

Framme på plattformen er den liten gutt,

fl ott oppdresset med slips som ønsker

velkommen. Han ber inderlig for møtet

før lovsangsteamet synger. Her er hele

bandet og sangerne barn, og de synger

bra!

Vi blir imponert når Louis Enrigue

kommer fram for å innlede med et Guds

ord. Ivrig leser han et vers før han på

«voksent» vis deler noen tanker rundt

Ordet. Deretter kan en ny møteleder, en

gutt på 10 år, fortelle at det blir mer sang,

Møtelederen hadde en myndig stil.

I Marcos Paz har barna sitt eget møte, hvor den ene

etter den andre imponerer i oppgaver som møteleder,

lovsangsleder og taler.

før noen skal ha frie vitnesbyrd.

Slik går møtet sin gang, med frisk

lovsang og vitnesbyrd. Enda mer

imponert blir vi når taleren kommer

fram, en fl ott gutt på 10-11 år, som

har forberedt seg godt. I 5-10 minutter

forkynner han Guds ord og får

begeistrede hallelujarop fra salen. Han

deler forøvrig det å tale i møtene med en

annen åtteåring!

Offeret blir så tatt inn, hvor møtelederen

tradisjonen tro ber om velsignelse for de

som var med og gav sin skjerv. Til slutt i

møtet er det tid for forbønn, og gjestene

fra Norge får ekstra oppmerksomhet. Det

Denne broderen skulle vitne litt og synge,

fi kk litt «sceneskrekk», men fi kk øvd opp

frimodigheten sin.

gjør noe med deg når 6-7 barn omslutter

deg i inderlig bønn. Guds nærvær var

klart merkbart.

De aller fl este menighetsbarn har hatt

sine små møter hjemme? Du sang, tok

inn kollekten og talte til vennene dine?

Her slippes barna «løs» i en virkelig

møtesituasjon, og løser oppgaven på

ypperlig vis.

Jesus forkynte: «La de små barn komme

til meg, og hindre dem ikke, for Guds

rike hører slike til». I langt større

grad trenger vi å slippe barna til i våre

møtesamlinger, og lære dem opp til å

tjene Jesus fra de er små.

Kveldens taler bringer et utfordrende

budskap til forsamlingen.

Her ser vi et glimt fra forsamlingen, både liten og stor.

- Ivrige barn for Jesus!

Fokus på Argentina

Tekst og foto:

Leif Frode Svendsen

ARGENTINA: Her svarer fem av barna

i menigheten i Marcos Paz på noen

spørsmål fra journalisten fra Norge.

1. Hvor lenge har du gått i menigheten?

2. Har du ansvar for noe i barnemøtene?

3. Er du med på noe annet i menigheten?

4. Hva kan du si om Jesus?

Ivan Contrera (10 år)

1. – Jeg har gått

her i mange år.

2. – Mitt

ansvar? Jeg

leder lovsangen

og forkynner av

og til.

3. – Nei er ikke

med på noe

annet.

4. – Jesus har

gjort mye godt i

livet mitt. Har jeg hatt det vanskelig, har

han hjulpet meg. Føler jeg meg alene, vet

jeg at han alltid er med meg.

Maximilliano Elias (9 år)

1. – Helt siden jeg var liten.

hjulpet meg.

Claudia Lopoz (8 år)

er min helbreder!

nr. 10 november 2007 40 41

Mange av de største vekkelsene verden har sett startet

ved at Gud rørte med noen barn. Ved åndsutgytelsen i

Azuza Street var det først en åtteåring som ble døpt i

ånd og ild!

2. – Er med og

leder møtene.

3. – Ikke noe

annet!

4. – Jesus? Han

hjelper meg i

mange ting!

Når jeg har hatt

det vanskelig

på skolen har

jeg opplevd

at Jesus har

1. - Vet

ikke! 3-4 år

kanskje...

2. – Jeg synger

i lovsangen

3. - Jeg ber!

4. – Jesus

har helbredet

meg fra noen

store mandler,

så jeg slapp

operasjon. Han

Louis Enrique Posadas (7 år)

1. – I lange

tider

2. - Jeg spiller

trommer,

innleder

møtene og

taler Guds ord.

3. - Jeg ber!

4. – Jesus har

helbredet meg

når jeg var syk.

Han er den

som har fridd meg ut fra det onde.

Dana Contrera (7 år)

1. - Fra jeg var

liten

2. - Jeg er med

og synger i

lovsangen

3. - Jeg ber!

4. – Når

jeg var syk,

helbredet han

meg.


– I all verden; du kan ikke

bli helbredet med slike tanker!

Misjonæren og sykepleieren Åse Jørgensen fant etter

8-9 år i misjonstjeneste i India ut at hun hadde en kul i

brystet. Hun fi kk ikke fred for å oppsøke lege, men fi kk

et dyrebart løfte fra Herren om at hun skulle vente på

Ham.

Åse Jørgensen og Anna-Marie Grøthe

reiste i 1948 til India sammen med

pionermisjonæren Anna Jensen.

– Anna var helt fenomenal på alle måter.

Hun forstod godt oss unge, kunne spøke

med oss og var en fl ink læremester.

Helt ferske fi kk vi ikke noe ansvar, men

konsentrerte oss helt og holdent om å

lære språket. Og først i 1953 fi kk vi bygd

opp en liten sykestue, sier Åse.

Før søstrene drog fra Norge fi kk vi et

profetisk budskap over tjenesten. Det

lød: «Jeg sendere dere til det fjerne land

India, hvor dere skal gå hånd i hånd og

gi ut mitt ord om tilgivelse for de mange

synder som de alle har. Og jeg går med

dere, og vil føre dere gjennom alle

trengsler».

– Gjennom alt har vi opplevd akkurat

dette: Jesus har vært med. Åtte, ni år etter

at vi hadde reist ut, kom det et spesielt

budskap fra gode venner i Tønsberg. Jeg

forstod ingenting av hilsningen, som gikk

på at jeg skulle oppleve Guds legedom

i livet. Jeg var jo ved veldig god helse!

Men kort tid etter oppdaget jeg at jeg

hadde en kul i brystet, og forstod at det

var alvorlig. Det var jo naturlig for meg å

gå til lege. men jeg fi kk et ord fra Herren

om å vente, sier Åse.

Etter to år var hun blitt veldig svak, og

skulle reise sammen med Anna-Marie til

Klassikeren:

Åse Jørgensens

misjonstjeneste

i India gjennom 58 år

- del 3

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

et rekreasjonssted på fjellet.

– Hvis ikke Herren rører ved meg nå, vil

jeg aldri ville komme tilbake til Karwi,

tenkte jeg for meg selv. En kveld sa jeg

faktisk til Anna-Marie: «Jeg lurer på

om Jesus vil ta meg hjem, og jeg gleder

meg». Raskt fi kk jeg til svar: «I all

verden, du kan ikke bli helbredet med

slike tanker», sier Åse og smiler.

Salvet og bedt for

Like i nærheten fra bostedet til de norske

misjonærene lå det et pensjonat som

amerikanske pinsevenner drev. Her var

det alltid møter, og alle var velkomne.

– Med en gang jeg kom inn døren fi kk

jeg en veldig forventning og visshet om

at noe kom til å skje. Men møtet begynte

og det skjedde egentlig ingenting.

Plutselig begynte hjertet mitt å banke

igjen og jeg fòr opp av stolen. Ivrig

fortalte jeg at jeg hadde ventet så og

lenge på at Herren skulle røre ved meg,

og ønsket å bli bedt og salvet for. Ikke

før hadde jeg satt meg ned, før det kom

et budskap i tunger med tydning. Det

begynte slik: «Jeg elsker deg, og Jeg

har selv ventet på denne time, og du er

helbredet». I det samme visste jeg at det

var skjedd, sier Åse lykkelig.

Guds herlighet var over forsamlingen på

en spesiell måte, og når en siden åpnet

døren til spisesalen, lå to av de ansatte

på gulvet med opprakte hender og priste

Gud. De hadde kjent kraften.

– På vei hjem fra møtet «svevde» jeg,

ikke så mye for selve helbredelsen,

men fordi jeg hadde møtt Jesus og Han

hadde talt direkte til meg. Vel hjemme

var hele huset fylt av Guds herlighet, og

et salmevers jeg hadde lært på skolen

som liten jente kom til meg: «Min sjel,

min sjel lov Herren og alt hva i meg er,

Hans Navn. Han som din synd utsletter,

og leger dine sår, han som liv oppretter

når du til døden går. Han som ny kraft

deg sender gjør alderdommen ung, han

som deg bærer på hender, når tiden faller

tung».

Operasjon uten bedøvelse

Hele dagen sang de to misjonærene

og frydet seg over Guds kjærlighet og

trofasthet.

– Plutselig, midt i lovsangen, fi kk jeg

noen fryktelige smerter og begynte å

gråte. Jeg så over på Anna-Marie, og

tenkte: «Hun tror kanskje jeg tviler»?

«Jeg tviler ikke, men Overlegen operer

og Han bruker ikke bedøvelse», bekjente

jeg høyt. Jeg fortsatte å synge på

salmeverset, og en kveld, en uke etter,

kunne jeg gledestrålende fortelle Anna-

Marie: «Du, jeg har ikke mere vondt,

kulen i brystet, smertene – alt er borte».

Og siden har jeg så og si ikke vært syk,

sier den erfarne misjonæren.

Vel hjemme på misjonsstasjonen i Karwi

fi kk hun et ord: «På Guds løfter tvilte

han ikke i vantro, men ble sterk i troen,

i det han gav Gud ære». Og akkurat det

å gi Gud æren for alt hva Han gjør, er

noe av hemmeligheten bak å bevare en

helbredelse.

Riktig historikk

I hele 20 år hadde de et varmt og godt

samarbeid med pionermisjonæren Anna

Jensen.

– Dagmar Gregersen, som siden ble

gift med Henrik Engstrøm, reiste ut

sammen med Agnes Thelle som de

første misjonærene til Banda i 1910.

Anna Jensen kom til India i 1914

og samarbeidet med førstnevnte en

tid. Hjemme i Norge ble det en del

omrokkeringer i misjonsarbeidet,

dette grunnet splittelsen mellom

Erik Nordquelle og T.B. Baratt.

Misjonærene i India fi kk tilbud om

å gå inn i T.B. Baratts nye misjon og

pinsebevegelsen. Jensen og ekteparet

Engstrøm gikk inn i bønn over dette

en tid, og fi kk alle fred for å være

tilknyttet DFEF. Men fem år senere ble

Henrik alvorlig syk og måtte reise til

Norge sammen med Dagmar. Etter en

tid døde han, og Dagmar bestemte seg

under denne hjemmeperioden for å gå

over til pinsevennene. På den måten

kan du gjerne si at DFEF «mistet»

misjonsstasjonen i Banda..

Anna Jensen kjøpte eiendommen i Karwi

i 1926, og betalte den gangen 6000

rupies for det 47 mål store området. På

den måten fi kk DFEF på ny sitt eget

arbeid.

– I dag står den norske kronen sterkt i

forhold til indiske rupies, men den gang

var det et stort beløp. Men Gud var med,

og takket være trofaste venner og gode

støttespillere i Norge som blant annet

lederne for Bandamisjonen, Helmer

Staubo og siden Ole K. Karlsen, kom

midlene inn, forteller Åse.

Hun er i dag takknemlig for samarbeidet

med pinsevennene.

nr. 10 november 2007 42 43

– Det har aldri vært noe vondt mellom

misjonærene fra DFEF og pinsevennene

her ute. Jeg vil heller si at samarbeidet

har vært enestående.

Pesten og brønnen

Igjen og igjen gjennom intervjuet

kommer hun inn på Guds godhet og

nåde. Og forteller om fl ere situasjoner

hvor de fi kk oppleve Guds omsorg og

beskyttelse i tjenesten.

– I vår første misjonærtid kom en bølge

av pest over Karwi. Mange døde, og

mange fi kk behandling hos oss. Men selv

om vi stod midt oppi det ble vi ikke selv

syke. Andre som kom til oss døde bare

etter en time. Salme 91 og 2. Mosebok

23, 20,25 er ikke bare skjønne ord for

oss, men vi har erfart kraften i Guds

løfter, sier Åse.

Hun minnes også en helt spesiell

opplevelse med brønnen inne på

misjonsstasjonen.

– Spesielt et år var det en stor tørke

i området og stor hungersnød.

Myndighetene sendte ut store biler

med vann, men dette var ikke nok. På

stasjonen hadde vi sådd korn, og vannet

med vann fra brønnen. På samme tid

brukte sykehuset brønnen, mange av

naboene kom og hentet vann til åkrene

sine. Men uansett hvor mye vi tok ut, ble

den like raskt fylt opp igjen. Du kan jo

forstå at vi aldri har manglet noe. Vi har

jo vært forsiktige, men alltid hatt det vi

trenger, sier Åse takknemlig.

Fortsettes i neste nummer


Ekteskapet - del 3

«Jo mer ekteskapet blir et utvortes

hensiktsmessig forhold økonomisk,

seksuelt eller hva som helst, jo mer

man ser bort fra det er sjel med

i spillet, desto fortere og sikrere

blir også forholdet mellom de to

mennesker fl at, selvfølgelig og

kjedsommelig (Eivind Berggrav).

Sjelelig fellesskap: Biskopen og sjelesørgeren

Eivind Berggrav hadde også store kunnskaper i

psykologi. Han gav blant annet ut en bok med

tittelen: Legeme og sjel i karakter og gudsliv

(H. Aschehoug 1933).

Innledningsvis i denne boken siterer han

Bjørnstjerne Bjørnson: «Psykologi – er ikke å

fi nne alle de merkverdigheter som kan rommes

innenfor samme menneske, men å fi nne de

enkle, sanne grunnlinjer i mennesket». Sjel er

på mange måter et abstrakt begrep, og allikevel

beskriver ordet det viktigste ved mennesket.

Kroppene har ulikt utseende av genetiske

årsaker, men at kroppen også har et sinn, en

bevissthet, er det vanskeligere å forholde

seg til. Noen kaller tanke, følelse og vilje for

sjelsevner.

«I gamle dager» var det populært å snakke

om de ulike temperamentene og Kretchmers

typelære. Jeg skrev selv en bok i 1965

hvor jeg behandlet disse temaene ganske

inngående. I vår tid – og i vestens kultur er det

større romslighet for personlige forskjeller.

Det er klart en fordel å ha felles interesser,

Med Gud i hverdagen

av Bjarne Staalstrøm

felles tankegods og ikke minst det vi kaller

«legning». Vi må spørre: Kan den sjelelige

forskjellen bli for stor? Kan for eksempel

en rotekopp av en romantiker (sangviniker)

leve bra sammen med en perfeksjonistisk

melankoliker? Kan ektefeller som ikke

utleverer sin sjel til hverandre, greie å holde

sammen i lengden? «Ethvert menneske

har krav på en viss porsjon ensomhet og

uforstyrrethet. Den som forlanger å dele alle en

ektefelles tanker, fortjener ikke bedre enn å få

sitt ønske oppfylt» (Inez Robb).

Her fi nnes det klare grenser. Mennesker

som skal dele livet sammen, må i dypeste

forstand kjenne hverandres svakheter og

styrke, bekymringer og gleder og i bokstavelig

forstand leve det indre liv sammen.

De fl este familier opplever konfl ikter og

kriser, og er allikevel i stand til å tilgi og være

umistelige for hverandre. Det handler om

gjensidig akseptasjon og respekt. Det er noe

sant i at motsetninger tiltrekker hverandre,

og at de beste ekteskapene blir der hvor

motsetningene utfyller hverandre – til en

helhet. Alle er enige om at det er viktig å

bevare sin sjel! Til en viss grad må enhver få

være seg selv og leve ut sin egenart, uten at det

går ut over fellesskapet. Til sist viser erfaringen

at det ofte er vanskeligere å være to – i rikdom

og luksus – enn i fattigdom og nød. «Felles

glede er dobbelt glede – felles sorg er halv

sorg.» Det er sjelens dypeste hemmelighet!

(Fortsettes i neste nummer)

Kommunikasjon er noe langt

mer enn bruk av ord, det er i

ytterste konsekvens all kontakt

som kan knyttes mellom

mennesker. Jeg kan aldri la

være å forundre og glede meg

over den sterke kontakten som

kan skapes med et lite barn

som enda ikke kan snakke.

Forskjellige lyder, øyekontakt,

kroppsspråk og mimikk

formidler kontakt med våre små

«språkløse».

REFLEKSJONER: I de fl este

sammenhenger er imidlertid språket

avgjørende for en god kommunikasjon.

Språkviter Helene Uri slår fast i sin

bok «Hva er språk» at: «Språket skaper

fellesskap, uttrykker nærhet og gir

tillit». Hun kommer med et eksempel:

«Forleden kveld satt jeg på sengekanten

til min yngste datter. Vi snakket om hva

vi hadde gjort den dagen. Med ett sier

hun: «Mamma, det fi neste ordet jeg vet

– i tillegg til fl øyel og prinsesse – er sånn

som vi gjør nå: godnattprat.»»

Når vi mennesker bruker språket og

kommuniserer kan det gjøres på et utall

forskjellige måter. Det ideelle er når

sender og mottaker er likeverdige, begge

både meddeler seg og lytter, slik skapes

«den gode samtalen». Det motsatte er

klart negativt, når en sterk sender har

en svak mottaker, da foreligger det en

énveis-kommunikasjon der den ene

parten lett blir overkjørt.

Vi som tror, har det privilegium at vi kan

kommunisere med det guddommelige.

Det stilles ingen betingelser, vi trenger

ikke å gå på kurs. For alle oss som

er «født på ny» er Den Hellige Ånd

virksom i oss. Derved foreligger

det en kommunikasjonslinje inn til

helligdommen. Vi har åpen forbindelse

med vår Frelser, bror og yppersteprest.

Han tilbyr oss i høyeste grad en toveis-

Refl eksjoner

av Kjell Andenæs

kommunikasjon. Han hører all vår bønn,

til og med det minste fortvilelsens sukk.

Og Han gjør noe med det, Han trøster og

veileder oss, ikke minst ved å åpenbare

seg selv for oss.

Hvordan kan så Han som var til før

alt ble til (Johs. 1:1-3), som sitter ved

majestetens høyre hånd (Mark. 16:19),

komme oss til hjelp og kommunisere

med oss? Jo, fordi han er prøvet i alle

ting i likhet med oss! (Hebr. 4:15). Han

snakker vårt språk, og han har inderlig

medynk med oss.

Det viktigste med all kommunikasjon

er i hvilken atmosfære den skjer.

Kommunikasjonen med vår Frelser

skjer i kjærlighet, og er derved 100

% kvalitetssikret! Han går alltid helt

inn i vår situasjon. Dersom vi er i en

menneskelig sjelesorgsituasjon må vi

som regel først komme med en del

opplysninger – kanskje smertefulle – før

vi kan få hjelp. Ved Jesu føtter slipper

vi å forhåndsinformere, Han kjenner oss

og våre behov langt bedre enn vi kjenner

oss selv. Vi får alltid all den hjelp vi

trenger. Han veileder oss, trøster, er aldri

hard. «Det knekkede rør skal han ikke

knuse, og den rykende veke skal han

ikke slokke.» (Jes. 42:3). Han lærer oss

om seg selv og om det himmelske ved å

åpenbare Ordet for oss. Han oppmuntrer

oss til å gjøre som Maria som bevisst

valgte å lytte ved Mesterens føtter (Luk.

10:38-42). Han inviterer hver enkelt

av oss inn i sitt åk. Der får vi hvile ved

at Han leder oss og lærer oss skritt for

skritt: «Kom til meg, alle som strever og

har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!

Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg

er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så

skal dere fi nne hvile for deres sjeler. For

mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.»

(Matt. 11:28-30).

I en menighetssammenheng er

kommunikasjon viktig og verdifullt.

I utgangspunktet tror jeg at god,

alminnelig kommunikasjon den enkelte

imellom gjør den viktige «åndelige

nr. 10 november 2007 44 45

Kommunikasjon

samhandlingen» lettere. De enkelte

menighetslemmene bør bli godt kjent

på det menneskelige plan, noe som

dessverre ikke alltid er så enkelt ved den

tradisjonelle møteformen. Her blir det

gjerne til at man kommuniserer om de

åndelige forhold på en noe kunstig måte,

ofte ved bruk av klisjéer og Kana’anspråk.

Dersom vi derimot er trygge på

hverandre og vant til å snakke sammen,

er det enklere å snakke direkte og

om åndelige forhold. Da kan vi sitte

avslappet og samtale om for eksempel

Guds uendelige storhet i forhold til

vår begrensning, om himmelen, og om

hvordan det vil bli å bli tatt ut av tiden og

gå inn i evigheten. Slike enkle samtaler

er både rike og motiverende.

Ved større uenighet og konfl ikter i

en menighetssammenheng er god

kommunikasjon avgjørende. Vi må

aldri være redde for eller skygge unna

uenigheter. Ulike oppfatninger om

både praktiske og læremessige forhold

kan en menighet langt på vei leve med

forutsatt at vi setter ord på uenighetene.

Ofte blir motsetningene kraftig redusert

og langt mindre problematiske ved at

vi snakker med hverandre og ikke om

hverandre. Isolasjon er motsatsen til

kommunikasjon. Mens usikkerhet i

forhold til hverandre øker avstanden, vil

god personlig kjennskap til hverandre

øke både respekt og forståelse. Og

dersom to fraksjoner i en menighet ikke

fi nner noen annen løsning enn å gå hver

sin vei, tror jeg at skadene og sårene

ved et slikt skille vil bli langt mindre

smertefulle dersom man i forkant har

«kommunisert uenighet».

Noen ganger gjør vi klokt i å lytte til

eksperter, i dette tilfellet en språkviter,

som poengterer at språk skaper

fellesskap, uttrykker nærhet og gir tillit.

Et barn kan synes at fl øyel, prinsesse

og godnattprat er gode ord. For meg er

hvile, glede og trygghet honnørord, dem

vil vår Frelser gjerne kommunisere til

oss!


Bildet

Denne gangen bringer vi et eldre bilde fra Drammen? Det ser ut til å

være en stor søndagsskoleklasse, med stolte ledere på hver side. Vet

noen noe om dette bildet? Skriv en liten hilsen til redaktøren og vi bringer

”oppklaringen” i neste nummer.

(red)

Kampanje!

DFEF sitt eget leirsted på

Sørlandet, har et aktivt

leirarbeid gjennom hele

sommeren.

Utenom leirsesongen leies

stedet ut til menighetsweekender,

selskaper og konferanser/seminarer.

Det er 50 sesongplasser for

campingvogner, men her er

det ventelister.

Det er stort sett alltid ledige

Det gode budskap

Interessant stoff til

oppbyggelse og inspirasjon.

Fra lokalmenighetene

og fra misjonsarbeidet.

Få bladet til kr. 500,- for resten av 2007 og 2008.

Fyll ut og send inn skjemaet, eller ta kontakt på e-post eller telefon

Jeg ønsker å abonnere på Det gode budskap:

Navn: ______________________________________

Adresse: ______________________________________

Postnr./sted: ______________________________________

Telefon: ______________________________________

Send til:

Det gode budskap v/ Olav Magne Bjørnsen

Rogalandsgt. 32, 4011 Stavanger

Eller kontakt ekspedisjonen ved Olav Magne Bjørnsen, tlf. 51 52 45 14, e-post: olavmagne@autoreklame.no

Adresse til Solstrand:

Solstrand Camping

Postboks 102

4523 Sør-Audnedal

Telefon: 38 25 64 37

Mobil: 916 18 148

Faks: 38 25 92 21

E-post: solstrand@dfef.no

leirsted - camping - leiligheter - hytter - rom

kurs/konferanse/selskap - kiosk

www.solstrand-camping.no

nr. 10 november 2007 46 47

Elvegata 10 - 4614 Kristiansand

Tirsdag kl. 18.30: Bønn

Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte

Søndag kl. 11.00 og kl. 19.00 Møte

Velkommen til

Betania, Kristiansand!

ÅKREHAMN

Den Frie Evangeliske Forsamling

Møter hver fredag og søndag

kl. 19.00

Kveldsåpen kafé en fredag

i måneden

Velkommen til møtene

www.saronakra.no


Velkommen til

Forkynner- og Lederkonferansen

Sted: Solstrand

Tidspunkt: 7.-9. februar

B-BLAD

Returadresse:

DET GODE BUDSKAP

Rogalandsgt. 32

4011 STAVANGER

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse

Nye trossteg

Guds verk i oss

Hovedtalere: Fransisco Bazan frå Argentina

Birger Wroldsen jr.

Lovsang: Jan Honningdal

More magazines by this user
Similar magazines