«Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, Herren gir ... - DFEF

dfef.no

«Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, Herren gir ... - DFEF

Roy Wareberg

Aktuelt Synspunkt:

Roy Wareberg

Den musikalske

tilbedelsen har stor plass

i Bibelen

Lovsang og tilbedelse

har vært en del av

Gudsdyrkelsen omtrent

så lenge det har vært

organiserte gudstjenester

(både i GT og NT).

Bibelen legger veldig

stor vekt på selve

tilbedelsen og minner oss

stadig om at tilbedelse

er selve fundamentet for

forholdet mellom oss og

den allmektige skaper,

himmelen og jordens

Gud. Guds ord viser

oss også i svært mange

bibelsteder at sang og

musikk er en integrert

del av vår tilbedelse i de

offentlige samlinger.

Cristine Ek

Samfunnets dreining mot å ha

mennesket i sentrum smitter også over

på kirken

Med det bibelske utgangspunkt og

dens vektlegging av tilbedelses og

lovsang er det tankevekkende hvor

mye fokus vi har hatt på sanger som

handler om bekjennelser, vitnesbyrdet

om hva vi har opplevd i Ham, og ikke

minst innbydelse og omvendelse.

Utrolig mange av våre sanger har

”jeget” som utgangspunkt, hva jeg

har opplevd, hva jeg er befridd fra

og til, hva jeg lengter etter etc. I

mange tilfeller har disse sangene en

stor positiv innvirkning på oss. De

treffer oss og setter ord på det vi har

utfordringer med. De er en viktig del

av undervisningen og oppbyggelsen.

Det at sang også brukes til å mane

fram omvendelse, og spiller både på

ånd og sjel er velkjent. Det gir oss

ofte en mulighet for å ta det endelige

steget.

Så viktige som disse sangene

synes å være i menighetslivet er

det overraskende lite kontroverser

omkring slike sanger. Vi hører lite

om høye diskusjoner, splittelser,

store konferanser som diskuterer

temaet eller debatt i aviser og radioers

programmer.

Lovsang har skapt kirkestrid i

århundrer

Kanskje vi da skulle spørre oss hvorfor

har lovsangen som har Gud i fokus,

alltid skapt uroligheter? Er det fordi

den faktisk har en større åndelig

betydning?

John Dobson en kjent amerikansk

Reidar Gamst

Hvorfor har tilbedelsen i de offentlige

samlinger skapt så mye uro?

reporter sa engang: ”Verken utroskap,

porno, abort, fattigdom eller noe annet

skaper større stridigheter i kirken enn

diskusjonene om lovsang.”

Rick Warren sier også at i en

gjennomsnittlig kirke er det lettere å

endre teologi enn å innføre lovsang.

Opp igjennom kirkehistorien ser vi

også at når tilbedelse ble fokusert på

skapte det ”bruduljer” helt ifra år 300

og utover. Vi ser også at i tider med

forfølgelse eller uro har lovsangen og

tilbedelsen fått fornyet kraft. Grunnen

er egentlig enkel. I slike tider er vi

nødt til å fl ytte fokus fra oss selv og

omgivelsene og over til Gud for å

holde ut. Nå er vi med selve kjernen.

Når vi har sagt at vi skal fl ytte fokus,

øker åndskampen. Når vi lovsynger

og tilber får vi dobbel motstand. Vi

får motstand fra djevelen med åndelig

trykk. Han vil ikke at vi skal ha vårt

fokus mot den levende Gud.

Men i tillegg får vi motstand fra vår

sjelelige side. Etter syndefallet er vi

egoister og vil helst at ting skal dreie

seg om oss. Når vi bekjenner at vi

tilber Herren, blir det ikke lenger hva

jeg har opplevd, ønsker, lengter etter

som blir i fokus. Det som da ofte skjer

er at mange irriterer seg, og begynner

å ”saboter” sine egne muligheter til å

delta i tilbedelsen. Man tenker på at

sangen er ensformig, repeterende, at

man skal stå, at man løfter hendene,

eller andre relativt uvesentlige ting.

Det tankevekkende er, at mange av de

samme argumentene mot lovsangen

brukte man overfor Ambrosius av

Milano, da ha reformerte musikklivet og tilbedelsen i

år 385 og Benjamin Keath på 1700 tallet i England, da

han komponerte noen av de fl otteste tilbedelsessalmene

vi har i dag. Begge ble forsøkt avsatt og det førte til

splittelse i kirken. Men begges verk spredte seg ut over

hele den verdensvide kirken på den tiden og skarer fi kk

oppleve musikalsk hjelp til å komme inn i tilbedelse.

Vi er skapt til å tilbe

Gud har i hele sitt ord utfordret oss til å ha èn Gud å

tilbe. Han har gitt oss musikk og sang som et verktøy

og hjelpemiddel for å lettere konsentrere oss og glede

oss i tilbedelsen.

Men tilbedelsen er uansett en viljessak og ikke en

følelsessak. Det ser vi ut fra både salme 34,2, der David

utbryter, ”jeg vil lovsynge”, mitt i en tid da han ikke så

noen resultater av salvelsen til Konge. Vi ser det også i

Ap.gj 16,25 Der Paulus og Silas midt i en følelsesmessig

traumatisk episode, velger å synge lovsanger.

Tilbedelse endrer ikke realiteten, men endrer vår forståelse

av realiteten (skrur på lyset). Vi får altså mulighet for å se

ting fra Guds ståsted. All kommunikasjon med Gud bør

begynne med tilbedelse/lovsang, det vises også i Jesus

eksempler.

Vi er skapt til å tilbe, rettes den ikke mot Gud, vil vårt fokus

bli på andre ting

Oppfordring

Når menigheten samles enten i lokalet eller i husgruppene så

syng lovsanger. Syng gjerne sanger som ”Et liv jeg nu eier som

aldri kan dø”. En fantastisk bekjennelse som vi alltid bør ha

med i hjertet. Syng gjerne ” Dagen fra Gud er kommen, natten

nu er forbi”, en sang som er en hel bibeltime i undervisning. Men

glem aldri lovsangen. Hvis Gud ikke kommer først, er lærdom og

bekjennelse unyttig.

”I ekte tilbedelse kjennes Guds nærvær, Guds tilgivelse blir tilbudt,

Guds hensikter blir åpenbart og Guds kraft frigjort”

Rick Warren

nr. 10 november 2007 4 5

M annakornet:

Guds befaling

til mor og far

«Disse ord som jeg byder deg i dag,

skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal

innprente dem i dine barn. Du skal tale

om dem når du sitter i ditt hus, når du går

på veien, når du legger deg, og når du står

opp» 5. Mos. 6:6 f.

Moses var opptatt av å formidle det Gud hadde sagt videre til

Israels folk. Det var forskrifter om gudstjenesten. Dette var viktig

for det skulle samle folket ved høytidene.

Men Gud ga også forskrifter for samlingene i hjemmene, det

skulle være gudstjenestens viktigste plass. Dette har jødene

praktisert til denne dag. Det er viktig at vi merker oss dette. Det

angår oss i høyeste grad. Gud taler til sitt folk. De ord som han

har gitt oss skal vi innprente i våre barn. Vi skal snakke med barna

om Gud. Det skal gjøres i hjemmet, der vi samles om måltidene.

Deretter skal vi også bruke alle anledninger som gis oss til å

snakke med barna om Ham.

Legg deg dette på hjertet: De kristnes hjems daglige husandakt

med bønn og sang, betyr mye mer for Guds rikets vekst og

utbredelse enn alle våre ekstra-kampanjer som vi iverksetter. Ikke

at jeg er imot de, på ingen måte, men husandakten i hjemmet er

uunnværlig.

Ingen kan erstatte mor og far som har ansvaret for barnas

kjennskap til Gud og for deres tro på Jesus. De har en hellig plikt

til å bruke alle naturlige anledninger og snakke med, og lære

dem grunnen for vår kristne tro.

Det er de som sier at de vil ikke plage barna med å sitte stille

så lenge. Ja, dette får vente til de skjønner noe mer!

At kristne mennesker kan være så korttenkte! Barna har ikke

vondt av å sitte stille en kort stund. Når de ser at mor og far

sitter stille, vil de snart lære det samme. Barna skjønner og

oppfatter mye mer enn det vi er klar over.

Hellige og gode vaner er karakterdannende. Du kan

ikke gjøre noe bedre for barnas karakter enn å holde

husandakt og snakke med dem om Jesus.

La hver dag krones med en andaktsstund på et plan

der barna kan være med. Herren har sagt at vi skal

gjøre det. Gud velsigne deg i denne tjenesten!

Pastor Gunnar Standal

More magazines by this user
Similar magazines