Overvåkning av innslag av rømt oppdrettslaks i Finnmark 2012 - FHL

fhl.no

Overvåkning av innslag av rømt oppdrettslaks i Finnmark 2012 - FHL

Overvåking av innlaget oppdrettslaks i elvene i

Finnmark

2012

Gytefiskregistreringer i Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva,

Lakselva, Børselva, Storelva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv,

Skallelva, Komagelv, Sandfjordelva og Kongsfjordelva 2011.

Naturtjenester i Nord AS

Rapport 25:2012


Utførende foretak:

Naturtjenester i Nord AS

Finansiering:

Miljøfondet FHL

Prosjektansvarlig:

Rune Muladal

Kontaktperson:

Rune Muladal

Dato:

31.12.2011

Kontaktinformasjon

Tlf 414 23272

rune@barentsbio.com

orgnr: 983342663

Referat:

Resultater fra drivregistreringer i 12 Finnmarksvassdrag. Undersøkelsene gir en

indikasjon på innslaget av oppdrettslaks på gyteplassene i vassdragenen. I

tillegg får man en oversikt over hvor store de naturlige gytefiskbestandene er i

vassdragene. Hensikten har vært å tallfeste hvor stort innslaget oppdrettsfisk har

vært om høsten. Datamaterialet kan også danne grunnlaget for hvor stor

beskatningen er, kjønnsfordeling, bestandsstruktur og artsfordeling, kartlegging av

viktige gyteområder, samt generelle biologiske registreringer. Undersøkelsene kan

også danne bakgrunn i forhold til driftsplanlegging (forvaltningsplanet) i vassdragene

og bedre estimatene for gytebestandsmål. I forhold til eventuelle uttak av

oppdrettslaks er gytefisk- og videoregistreringer hensiktsmessig metode som bør

brukes i større grad. Det er ønskelig å få til en årlig overvåking i vassdragene.

Referanse:

Muladal, R. 2012. Overvåking av innslaget oppdrettslaks i Finnmark 2012 -

Gytefiskregistreringer i Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva, Lakselva, Børselva,

Storelva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv, Skallelva, Komagelv, Sandfjordelva og

Kongsfjordelva. Naturtjenester i Nord. Rapport-21. 43 s.

2


Forord

Det er nødvendig med en overvåking av både villfisk og oppdrettsfisk i elvene i Finnmark.

Det er i dag ingen systemer som fanger opp om det vandrer opp oppdrettslaks i elvene i

Finnmark etter at fiskesesongen er over (etter ca fra 15 august). Med at fisketiden de senere

årene har blitt innstrammet om høsten, i forbindelse med reguleringer, er det ingen kontroll

på mengden oppdrettslaks i vassdragene. Erfaringsmessig kommer oppdrettslaksen ofte

senere om høsten (august – september). Etablering av dette prosjektet vil kunne være med

på å sikre nødvendig overvåking av rømt oppdrettslaks i elvene i Finnmark.

I denne rapporten vil vi presentere resultatene fra overvåkingen av oppdrettslaks i Finnmark.

Resultatene fra drivtellingene presenteres. I tillegg presenteres høyst foreløpige data fra

bilde og videoregistreringer i Repparfjordelva og Skallelva. Analysene fra disse elvene er

ikke ferdige og vil presenteres i en senere rapportering.

Under dykkeregistreringene og feltarbeid har Egil Liberg, Stein Kanck og Hallvard Jensen

deltatt. Medlemmer fra Lakselv grunneierforening, Eiby JFF, Børselv Jeger og fiskeforening

takkes for hjelp og organisering i felt. Håvard Vistnes og Tor Schulstad takkes for hjelp i

Kongsfjordelva. Takker særlig Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og

Nordnorsk Havbrukslag som gjennom Miljøfondet har finansiert prosjektet.

Tromsø, 31. 12. 2012

Rune Muladal

Daglig leder

Naturtjeneter i Nord

3


Innhold

Innledning .................................................................................................................. 5!

Metoder....................................................................................................................... 7!

Drivtellinger............................................................................................................................ 7!

Fisketellere og kameraovervåking .......................................................................................... 8!

Beregning av mengde oppdrettslaks og gytebestand .............................................................. 9!

Resultater fra gytefiskundersøkelser .................................................................... 11!

Generelle trekk fra gytefiskregistreringene i 2012 ............................................................ 11!

Observasjoner 2012 ........................................................................................................... 12!

Tetthet av fisk .................................................................................................................... 13!

Rapportering enkeltelv............................................................................................ 15!

Eibyelva ................................................................................................................................ 15!

Repparfjordelva..................................................................................................................... 17!

Stabburselva.......................................................................................................................... 19!

Lakselva ................................................................................................................................ 20!

Børselva ................................................................................................................................ 22!

Storelva ................................................................................................................................. 23!

Langfjordelva........................................................................................................................ 24!

Vestre Jakobselv ................................................................................................................... 25!

Skallelva................................................................................................................................ 27!

Komagelva ............................................................................................................................ 28!

Komagelva (Vardø Kommune)............................................................................................. 28!

Kongsfjordelva...................................................................................................................... 30!

Referanseliste........................................................................................................................ 31!

4


Innledning

Rømning av oppdrettsfisk i fylket kan potensielt være en trussel mot lokale laksebestander.

Det rapporteres årlig om rømninger av oppdrettslaks i havet og forekomster av oppdrettslaks

i enkelte elver. Havforskningsinstituttet har nylig funnet vitenskapelig bevis for genetisk

påvirkning fra rømt oppdrettslaks i Vestre Jakobselv. I tillegg er det tidvis registrert stort

innslag av oppdrettslaks i Altaelva, Repparfjord og Storelva (Kunes). Forekomsten av vill laks

er svært små sammenliknet med produksjon av oppdrettslaks. Bekymringsfullt er det at

gytebestandene i elvene er små i forhold til mengden oppdrettsfisk som potensielt kan

rømme og entre vassdragene. Eksempelvis rømte det over 20 000 oppdrettslaks i

Laksefjorden i 2002 sesongen. Gytebestanden i hele Lakselva denne høsten til

sammenlikning bare 300-500 laks (Muladal, 2004). Konsekvensen hvis ”tusenvis” av

oppdrettsfisk entrer vassdragene er stor. For å kartlegge og undersøke denne

problemstillingen er det nødvendig med overvåking av vassdragene.

Bestandene av anadrom laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) i Finnmark synes å være

livskraftige. Laks og sjøørretbestandene synes å ha hatt en positiv bestandsøkning de siste

årene. Det samme gjelder for sjørøya i enkelte sjørøyevassdrag. Tidligere år var de antatt

sterke bestandene av anadrom laksefisk i Finnmark utsatt for hardt beskatningstrykk.

De seneste 2-4 årene har det blitt innført begrensninger og tiltak for å få ned

beskatningstrykket i mange av de nasjonale laksevassdragene. Grep som i stor grad er

resultat av økt lokalkunnskap om vassdragene og bestandene, samt råd og reguleringer gitt

av forvaltningsmyndighet og vitenskapsrådet. I de nasjonale vassdragene i Finnmark har vi

bidratt gjennom prosjektet ”overvåking av nasjonale laksevassdrag i Finnmark” siden 2003.

Resultatene fra denne overvåkingen har i stor grad blitt brukt av lokale jeger og

fiskeforeninger som bakgrunn for reguleringer i fisket. I tillegg har det vært nyttig data til

vitenskapsrådet og forvaltningsmyndighet.

Ved god fangstrapportering i elvene får en kunnskap om mengde fisk som fanges. Det synes

nå som fangstrapporteringen har blitt god i de fleste elvene som prosjektet omfatter. Oversikt

av mengden gytefisk i elven vil være viktig for evaluering av reguleringer i framtiden. Med

riktige reguleringer i sjø og elv forventer vi at det står mer fisk på gyteområdene om høsten.

For å kontrollere dette er gytefiskregistreringer i elvene en hensiktsmessig metode. De siste

årene er det blitt startet med gytefiskregistreringer i flere elver. Det legges også opp til

endringer i fiskeforskriftene i framtiden, der framtidig forvaltning i stor grad vil bli styrt etter

bestemte gytebestandsmål (Hindar et al. 2007).

5


Vassdragenes i denne undersøkelsen er på mange måter sammenliknbare med flere andre

vassdrag i Finnmark. Resultater fra dykkeregistreringer i disse elvene vil kunne gi en

indikasjon på forholdet innslag oppdrettslaks, fangst, beskatningstrykk og gytefiskbestand for

flere sammenlignbare vassdrag i Finnmark.

Overvåking av oppdrettslaks basert på snorkling (”drivtellinger”) er forholdsvis ny metode tatt

i bruk i Finnmark. I andre deler av landet har metoden blitt brukt i flere vassdrag. Metoden er

godt beskrevet av Orell, m fl 2011 og den følger en egen Norsk Standard (NS 9456).

Miljø- og landbruksmyndighetene og rettighets- og frivillige organisasjoner samarbeider for å

utvikle en lokal forvaltning bygget på driftsplaner, nasjonal målsetning er at vassdragene

skulle ha egne driftsplaner innen 2006. Dette arbeidet har vært forsinket, men det synes nå å

være etablerte driftsplaner i de fleste elvene i prosjektet. Driftsplanene skal danne grunnlag

for lokal forvaltning av vassdragene. Resultatene fra denne undersøkelsen har

forvaltningsmessig relevans og vil også være svært nyttig i forbindelse med utarbeidelse av

driftsplaner for disse vassdragene.

Prosjektets relevans:

o Er med å sikrer overvåkingen av oppdrettslaks i Finnmarkselvene

o Får økt kunnskap om artsfordeling, gytefiskbestand, beskatningstrykk, kjønn og

størrelsesfordeling.

o Dokumentere viktige gyte- og oppvekstområder i elvene.

o Gir bakgrunnsdata for forvaltning av lakseelvene.

o Gir viktige data til utvikling av driftsplaner for vassdragene.

o Bakgrunnsdata for å kvalitetssikre og utvikle bedre gytebestandsmål (GBM).

6


Metoder

Drivtellinger

Gytefisktelling ved dykkeregistrering (”drivtelling”) gjennomføres med utgangspunkt i Norsk

Standard NS 9456 og følger også metodene beskrevet av Orell et al. (2011). For å

standardisere metodebruken mellom elver har vi faste personer som deltar i arbeidet og som

over tid har opparbeidet erfaring med metoden.

Det ble i alle elvene benyttet to dykkere, samt en loggfører på land. Ofte er det også

hensiktsmessig at dykkerne har med feltblokk med vannfast papir i elva. De to dykkerne

driver parallelt med strømmen. Loggføreren noterte observasjonene fra dykkerne på kart og

feltskjema. For å holde kontrollen på antall observerte fisk er det viktig med hyppige

rapporteringer. Derfor er elvene inndelt i mindre soner. Etter å ha dykket en sone (en definert

strekning) på for eksempel 100 meter ble det avgitt rapport til loggfører. I Lakselva er elva

delt inn i 75 soner (strekninger), mens det i Laggo 17 soner, i Eibyelva 65 soner (se figur 1),

Komagelv i 39 soner og Stabburselv i 9 soner (fra lombola – brua ved campingplass). En slik

inndeling vil kunne lette arbeidet med å lette uttak av eventuell oppdrettsfisk.

Under rapporteringen har vi imidlertid slått sammen observasjonene på de enkelte

strekningene. Men observasjonene i hver sone gir gode indikasjoner på den romlige

fordelingen i vassdraget.

Tilnærmet hele den lakseførende strekningen ble dykket i Eibyelva og Langfjordelva.

I Repparfjordelva er de nederste 4 kilometerene undersøkt. I Stabburselva er de 3 nederste

kilometrene undersøkt. I Komagelva ble strekningen fra 1 porten til munningen undersøkt (ca

70 % av elvas areal). I Vestre Jakobselv ble det utført registreringer fra 2. fossen ned til

havet (ca 30 % av elva). I Lakselva blir strekningen Skoganvarre – Holmen Bru undersøkt

(ca 90 %).

7


1.6 Oversikt over laksefjorder og laksevassdrag i Finnmark og hva prosjektet omfatter

(x). Uthevet tekst indikerer nasjonale lakseelver eller nasjonale laksefjorder

Elv Fjord Kommune Videoovervåking

Drivtelling

Eibyelva (sideelv) Altafjorden Alta X

Reppafjordelva Reppafjorden Kvalsund (X) X

Børselv Porsangerfjorden Porsanger X

Lakselv Porsangerfjorden Porsanger X

Stabburselva Porsangerfjorden Porsanger X

Langfjordelva Tanafjorden Gamvik X

Vestre Jakobselv Varangerfjord Vadsø X

Storelva Laksefjorden Lebesby x

Skallelva X X

Komagelva Vardø X

Kongsfjordelva Kongsfjorden Berlevåg X

Sandfjordelva Varanger Vardø x

Fisketellere og kameraovervåking

Registrering av oppvandring vi dokumentere gir informasjon om andelen av laks med klare

oppdrettskarakterer og på en grovere skala kan gi et inntrykk av forekomsten av lakselus.

Kamerasystemene (undervannskameraer, kabel og opptaksenhet) består av 2 – 3 kameraer

som monteres på egnet sted i elva. I 2012 prøvde vi ut videokamera i Skallelva og Vestre

Jakobselv. I tillegg til i Repparfjordelva der kamera kun tok stillbilder. Erfaringene våre er at

det er svært godt egnet metode, så fram til at vannstand og sikten er god. Det er et problem i

for store elver. Det vil bli utført en vurdering i hvilke elver det i framtiden bør etableres

videoovervåkingsutstyr i.

All fisk som passerer kameraene vil bli filmet. Kvalitetene på kameraene har også blitt så

gode at man kan se små detaljer på fisken (lus, finneskader etc). Vi har hatt kamera i

Snefjordelva (Havøysund) i 2011 og testet ut utstyr som fungerer godt.

Videoovervåking er en noe mer krevende overvåking, da det er ressurskrevende (bruker mye

tid) å analysere opptakene. Fordelen derimot er at man kan fange opp bevegelsen til rømt

oppdrettsfisk, om den kommer enkeltvis, i grupper eller sammen med villfisk, tidspunkt

påsesongen etc. Analyse av videoopptak vil ferdigstilles iløpet av vinteren 2013

I Repparfjordelva er montert fisketeller (”Vaki”) i laksetrappa ca 20 km oppe i dalen. Her tas

det et bilde av hver enkelt fisk som passerer. Det er mulig å kunne skille oppdrettslaks fra

villfisk i den grad det er store ”morfologiske tydeligheter” på fisken. I år (1400) var det ca

8


1400 passeringer i trappa. Data fra telleren presenteres i senere rapport når alle

bildeanalysene er undersøkt.

I Skallelva har vi hatt videoregistreinger fra 24 juni – 20 september. Analysearbeidet er ikke

der ferdig og vil presenteres når endelig analyse er ferdig. Vi har også hatt

videoregistreringer i Snefjordvassdraget (2011) som også skal presenteres senere (januar

2013).

Beregning av mengde oppdrettslaks og gytebestand

Under drivtellingene registrerer vi en fisken vi faktisk ser. Det er derimot områder der det kan

være vanskelig å se fisken, som følge av eksempelvis brede og svært grunne partier,

stilleflytende (helt rolige) partier og der det er svært strie stryk. For å lage et estimat på hvor

mye fisk som faktisk står på hele elva har vi estimert dekningsgrad som bakgrunn for

utregningene.

Dekningsgraden etter å ha dykket en sone blir anslått subjektivt i prosent. Med

dekningsgrad menes hvor mye av det dykkende området som dykkerne har oversikt over.

Dekningsgrad er avhengig av avstanden mellom dykkerne, bredde på elva og sikt.

Dekningsgraden er en indikasjon på hvor mye av fisken som blir observert etter et dykket

parti av elva. Dekningsgrad rapporteres etter å ha dykket en strekning. Den mengde fisk som

faktisk blir observert er derfor minimumsverdier, for å få et mer nøyaktig mål på hvor mye

gytefisk som står på elva er det observerte antallet fisk oppjustert til å utgjøre 100 % dekning.

Eksempelvis etter å ha dykket en strekning hvor dekningsprosenten er anslått til 80 % og det

er observert 10 laks, vil beregnet mengde gytelaks på denne strekningen være 12 laks, altså

et påslag på 20 % av det observerte.

Basert på dekningsgrad og mengde observert fisk er det beregnet mengde oppdrettslaks og

gytebestand i alle elvene. I alle figurer og der ikke annet er anvist er det minimumstall som

rapporteres. Det vil si det faktiske antallet fisk vi har sett.

Observert fisk blir delt inn i:

Oppdrettslaks (antall/vekt)

Laks 7

Sjøørret kjønnsmoden / umoden

Sjørøye kjønnsmoden / umoden

Pukkellaks (antall / kjønn)

9


Figur 1. Eksempel på inndeling av strekninger ved rapportering under

gytefisktellingene. Her fra Eibyelva, Alta.

10


Resultater fra gytefiskundersøkelser

Det ble høsten 2012 utført gytefisktellinger i 12 vassdrag. I tillegg ble det uført

videoregistreringer i Skallelva og Repparfjordelva. Datamateriale derifra er pr 31.12.12. ikke

ferdiganalysert. Når disse foreligger vil det bli laget en revidert rapport der disse data

presenteres. Foreløpige data viser at det ikke har blitt registrert oppdrettslaks i Skallelva,

mens det i Repparfjorden er registrert oppdrettslaks på videoregistrering (>2 %).

Generelle&trekk&fra&gytefiskregistreringene&i&2012&

Det var gode forhold for gytefiskregistreringer i starten og slutten av september måned. Midt i

september var det en høstflom som forsinket arbeidet vårt. Det er godt med laks i alle elvene

som er undersøkt. Nivået er omtrent på samme nivå som er rapportert i 2011. Spesielt

positivt er det at innslaget av storlaks fortsatt er på et høyt nivå samelignet med situasjonen

fra 2003 – 2008. Det har vært bra med storlaks de siste fire årene.

Sjøørretbestanden synes å være sterk og voksende. Vi har de siste årene stadig observert

mer sjøørret i elver som den ikke har vært registrert i tidligere. Spesielt i Komagelva og

Vestre Jakobselv har det blitt mer sjøørret. Eibyelva har den største forekomsten av sjøørret

i prosjektet.

Sjørøya viser en framgang i de fleste elvene. Vi har under registreringene de siste årene skilt

mellom kjønnsmoden og umoden (gjellfisk) på sjørøya. I Eibyelva, Laggo og Komagelva har

det vært en jevn økning i sjørøye de siste årene med topp i 2012. Det var forventet at det

skulle være ”godt med” sjørøye i Laggo og Komag siden det de siste to årene har vært

registrert stor mengde gjellfisk (20-30 cm) i elvene. Det ser ut til at tiltak (fredning og

fredningssoner) i elvene har fungert etter hensikten.

Innføring av fredningssoner i flere elver virker positivt og har bidratt til at flere av elvene nå

når gytebestandsmålene. Det er derimot nødvendig å gjennomføre drivtellinger for å

dokumentere at det faktisk står fisk igjen på gyteplassen om høsten.

Det ble registrert oppdrettslaks i 7 av de 12 undersøkte elvene. Størst antall var det i

Storelva og Vestre Jakobselv, mens det prosentvise innblandingen var størst i den

undersøkte strekningen av Repparfjordelva (kun den nedre del).

11


Observasjoner&2012&

Det ble undersøkt 12 vassdrag med drivtellinger. Til sammen ble ca 120 km elv undersøkt i

perioden 10 september – 15 oktober. Det ble registrert til sammen 4986 villaks, 1211 ørret,

1058 røye og 6 pukkellaks. Det ble observert 45 sikre oppdrettslaks som tilsvarer 0,9 %

innblanding med villaksen.

Mest oppdrettslaks var det i Repparfjordelva (7,1 %), Storelva (4,7 %) og Vestre Jakobselv

(3,7 %) (tabell 1).

Tabell 1. Oppsummerende resultater fra kartlegging av oppdrettslaks i Finnmark 2012.

km vill laks ørret røye

oppdretts-

laks

%

oppdrett

Eiby 15,8 256 955 300 2 0,8

Repparfjord 6 42 31 3 7,1

Stabburselva 4 10 5 0 0 0,0

Lakselv 16 1027 35 0 0,0

Børselv 12,3 256 34 0 3 1,2

Storelva 11 465 52 2 22 4,7

Laggo 10,9 528 5 237 2 0,4

Vestre J. 5,6 298 6 16 11 3,7

Skallelv 6 121 2 0 0 0,0

Komag 15 937 147 435 2 0,2

Sandfjordelva 3,5 25 5 2 0 0,0

Kongsfjord 15 1021 0 0 0 0,0

Total 121,1 4986 1211 1058 45 0,9

12


100!%!

90!%!

80!%!

70!%!

60!%!

50!%!

40!%!

30!%!

20!%!

10!%!

0!%!

2!

256!

Figur 2. Oversikt over observert laks i de forskjellige elvene i Finnmark 2012.

Tetthet&av&fisk&

42!

Vi har beregnet tetthet av gytefisk i alle elvene for 2012 sesongen. Tetthet er gitt pr

100 meter elv for villfisk og pr kilometer for oppdrettslaks. Det er tatt hensyn til elvas

lengde og ikke beregnet areal . Verdiene gir en god pekepinn på tettheten av fisk

(arter) og gytelaks (holaks) i elvene. Lengde på elvene er målt ved hjelp av

måleverktøy i norgeibilder.no. Vi har dermed kunne regne tetthet av gytefisk i de

forskjellige elvene gitt i tabell 2.

Høyeste tetthet av laks fant vi i Komagelv (7,21 laks / 100 meter elv) og lavest i Stabburselva

(0,25 laks / 100 meter elv). Høyeste tetthet av oppdrettlaks var i Vestre jakobselv og Storelva

med henholdsvis 2-2,5 laks / km elv.

3!

0! 0! 3! 22!

2! 11!

0! 2! 0! 0! 45!

10! 1027! 256! 465! 528! 298! 121! 937! 25! 1021! 4986!

vill!laks! oppdretslaks!

13


Tabell 2. Oppsummerende resultater. Antall observert fisk undersøkt pr 100 meter elv (pr km

for oppdrettslaks). Antall hunnlaks observert og omregnet til kilo basert på fangstdata fra

fiskeforeningene eller fra www.laksefisk.no.

laks/100m ørret/100m røye/100m oppd/km

ant

holaks/100m

kg

holaks/100m fisk/100m

Eiby 1,62 6,04 1,90 0,13 0,56 3,80 9,6

Repparfjord 0,70 0,00 0,52 0,50 0,63 5,00 1,3

Stabburselva 0,25 0,13 0,00 0,00 0,10 0,50 0,4

Lakselv 6,85 0,00 0,23 0,00 3,34 33,03 7,1

Børselv 2,08 0,28 0,00 0,24 1,11 5,89 2,4

Storelva 4,23 0,47 0,02 2,00 1,98 18,18 4,9

Laggo 4,84 0,05 2,17 0,18 1,75 11,86 7,1

Vestre J. 6,93 0,14 0,37 2,56 2,07 10,63 7,7

Skallelv 2,02 0,03 0,00 0,00 0,70 4,35 2,1

Komag 7,21 1,13 3,35 0,15 3,45 22,25 11,7

Sandfjordelva 0,71 0,14 0,06 0,00 0,20 1,43 0,9

Kongsfjord 6,81 0,00 0,00 0,00 1,51 9,33 6,8

Total 4,27 1,04 0,91 0,39 1,70 12,80 6,3

14


Rapportering enkeltelv

Eibyelva

Elv

Eibyelva

(sideelv til

Altaelva)

Observasjoner

Antall vill

laks

256

Fjord

Altafjorden

Antall

oppdrettslaks

2

Situasjonsbeskrivelse

Kommune

Alta

% innblanding

oppdrettslaks

0,8 %

dato

11.9

Villaks / km:

16,2

antall dykkere

2

km elv

ca 15 km. Hele

lakseførende del

oppdrettslaks / km:

0,13

Oppdrettslaks

Det ble observert 2 oppdrettslaks. Begge var blanke og med tydelige slitte finner bryst og rygg.

Størrelse 4-6 kg. Det har ikke vært rapportert om oppdrettslaks under ordinært fiske.

Ørret

Sjøørretbestanden synes å være stor og stabil. Eibyelva er den elva i prosjektet som har desidert

høyest tetthet av sjøørret. Gyteplassene er godt kartlagt og det er ofte store ansamlinger av sjøørret

på 50-150 fisk i enkelte begrensede områder. Det observeres ofte en del laks i disse ”ansamlingene”,

det er også observert laks og sjøørret i samme gytegrop. Hvorvidt det er kryssing mellom disse artene

er derimot uvisst.

Røye

De viktigste områdene finner vi fra Goskamarkhølen til munningen, grovt sett ser det ut til at mengden

røye øker jevnt nedover i vassdraget fra Garrajokhølen. Det er også noen (3-5) kjoser mellom

Nothølen og Goskamarkområdet hvor det er registrert røyegyting. Mesteparten (70-80 %) av røya

gyter fra Tangen bru og 1-2 km oppstrøms.

Laks

Eibyelva er tidligere kjent for sin gode sjørøyebestand. De siste årene har sjørøyebestanden blitt

redusert og beskatningen er funnet til å være høy på sjørøya og lav for sjøørreten og laksen (Muladal,

2011). Eibyelva Jeger og Fiskeforening har utarbeidet driftsplan der prosjektet inngår i tiltakene i

driftsplanen (Muladal, 2004).

Vurdering

Eibyelva er sideelv til Altaelva. Det er ei svært god sjøørretelv med brukbar bestand av laks og

sjørøye. Det har blitt fanget ”en og annen ” oppdrettslaks de siste årene.

15


antall%&isk%

120!

100!

80!

60!

40!

20!

0!

Laks! Røye! Ørret!

Figur 3. Fordeling av gytefisk i Eibyelva vassdraget. Total strekning er på 15,8 km.

16


Repparfjordelva

Elv

Repparfjordelva

Observasjoner

Antall

vill laks

42

Fjord

Repparfjord

Antall

oppdrettslaks

3

Situasjonsbeskrivelse

Kommune

Kvalsund

% innblanding

oppdrettslaks

7 %

dato

27.9.12

antall dykkere

1

Villaks / km:

10,5

km elv

ca 4 km. Nedre del

oppdrettslaks /

km:

Det var lav vannstand og god sikt (over 8 meter) i elva. Strekningen fra Hauankulpen til munningen ble

undersøkt. Det utgjør en strekning på ca 4 km. Repparfjordelva er i stor grad grunn og bred og er ikke

spesielt godt egnet elv til drivtellinger. Det er derimot partier der en kan gjennomføre gode

registreringer slik som i de nedre delene.

Totalt ble det observert 42 laks som ble definert som villlaks og 3 oppdrettslaks. (178 villlaks / 39

oppdrettslaks ble observert på samme strekning i 2011 (22 % innblanding).

Det var overraskende at vi fant så mye sjørøye (n=31) på strekningen (41 % av all fisk). Røya var

fordelt på hele strekningen og det er tydelig dette er et viktig gyteområde for sjørøya i vassdraget. Om

lag all sjørøye som ble observert var gytefisk (kjønnsmoden) og størrelsen var i hovedsak fisk på ca

0,5 – 2 kg.

I 2011 ble det observert bemerkelsesverdig mye oppdrettslaks i elva. Der om lag 1/5 av laksen på den

undersøkte strekningen var oppdrettslaks. I 2012 derimot var innslaget oppdrettslaks på 7 %. Det var

generelt lite laks i de nederste delene av elva. Dette samsvarer med opplysninger fra fiskevakt om at

det hadde vært et dårlig fiske i slutten av sesongen. Mye av fisken har gått langt opp i vassdraget.

Kjennetegnene til oppdrettsfisken var at den var stor > 5 kg, fisken var blank, hadde korte gjellelokk

og slitte finner. På en av fiskene kunne vi se lakselus som indikerer at den var relativt nygått. I følge

fiskere var innslaget oppdrettslaks høyere i 2011 sesongen.

I laksetrappa ca 15 km oppstrøms munning er det fisketeller (type Vaki). Der tas det et bilde av hver

fisk som passerer. Basert på bildeanalyser er det observert oppdrettslaks i telleren. Alt

analysearbeidet er derimot ikke ferdigstilt enda.

Vurdering

De siste årene har det vært et høyt innslag av oppdrettslaks i elva. I 2011 sesongen var innslaget av

observert oppdrettslaks over 20 % i den nederste delen av elva. I 2012 var innslaget mindre, både i

antall observasjoner (n=3) og prosentvis innblanding (7%)

0,75

17


antall%&isk%

Figur 4. Mengden gytefisk observert på de nederste 4 kilometrene av Repparfjordelva 2011.

antall%&isk%

45!

40!

35!

30!

25!

20!

15!

10!

5!

0!

30!

25!

20!

15!

10!

5!

0!

laks! røye! oppdrettslaks!

Hauankulpen! Sandmælemn! Steinkulp! Lillerenna! Renna! Finnholm,! Milchsv! Turisten! Brukulpen!

(munning)!

laks! Røye! Oppdr!

Figur 5. Romlig fordeling av fisk i undersøkte strekningen av Repparfjordelva (nederste 4 km)

18


Stabburselva

Elv

Stabburselva

Observasjoner

Antall vill

laks

10

Fjord

Porsanger

Antall

oppdrettslak

s

0

Situasjonsbeskrivelse

Kommune

Porsanger

innblanding

oppdrettslaks

0 %

dato

5 sept

/ 2 okt

Villaks / km:

0,25

antall dykkere

2 (1)

km elv

ca 3 km

oppdrettslaks / km:

Det ble forsøkt utført gytefiskregistreringer i Stabburselva to ganger høsten 2012. Første

gang 5 september og andre gang 2 oktober 2012. Det ble forsøkt å utføre registreringer fra

Lombola til munningen. Forholdene var svært dårlig med stor vannstand (høstflom) og svært

grumset vann som ga sikt på ca 2 meter. Det var flom i elva og det var dårlige forhold begge

rundene. Vi fikk den siste feltrunden undersøkt kun den nederste delen fra campingplass til

sjøen. Det ble registrert 10 laks (5 små og 5 store / mellomstore laks). Alle var villfisk. På

grunn av dårlig sikt var fiskeantallet lavt, men basert på gytesubstrat og antall gytegroper i

dette området ser det ut til at det er lite gyteaktivitet i de nederste kilometrene av elva.

Vurdering

De siste årene har det vært ingen eller et lite innslag av oppdrettslaks i elva.

0

19


Lakselva

Elv

Lakselva

Observasjoner

Antall vill

laks

1027

Fjord

Porsanger

Antall

oppdrettslaks

0

Situasjonsbeskrivelse

Kommune

Porsanger

innblanding

oppdrettslaks

0 %

dato

8-9 okt

Villaks / km:

69

antall dykkere

2

km elv

Fra

skogganvarre –

munning, ca 16

km

oppdrettslaks / km:

Lakselva ble undersøkt 8-9 oktober 2012, under normale vannforhold. Sikten var på ca 8-10

meter på øversiden Stangnes. Fra Stangnes til Holmen bru (nederste ca 3-4 km) er sikten

svært dårlig på grunn av leireutfelling. Sikten var ikke der mer enn ca 3-4 meter. Lakselva er

det største vassdraget i prosjektet.

I Lakselva ble det observert en gytebestand av 1027 laks (501 holaks og 526 hannlaks), som

tilsvarer til sammen ca 7800 kg (4950 kg holaks og 2850 kg hanlaks). Hvis vi tar høyde for

den fisken som vi ikke ser så regner vi med gytebestanden av hunnlaks i 2012 var på 4950 -

6900 kg. Av gytefisk er dette på samme nivå eller litt høyere enn i 2011 sesongen.

Det ble registrert 61 sjøørret og 35 sjørøyer. Det ble ikke registrert sikre oppdrettslaks.

Vassdraget er et storlaksvassdrag, der andelen storlaks (>7kg) i fangsten de siste 5 år har

vært på rundt 50 % . Gjennomsnittsvekta på all fisk er på rundt 5 kg, hvor storlaksen veier

om lag 10 kg i gjennomsnitt. Det har vært utført årlige gytefiskregistreringer siden 2002.

Registreringene viser at beskatningen av storlaks har gått ned fra rundt 70 % og har de siste

årene ligget i underkant av 50 %. Det har tidligere vært registrert lite innslag av

oppdrettslaks i Lakselva (under 2 %). Lakselva har utarbeidet driftsplan og dette prosjektet

inngår i tiltakene i driftsplanen. Det henvises til relevante rapporter eller til driftsplanen for en

bredere beskrivelse av vassdraget.

Vurdering

De siste årene har det vært ingen eller et lite innslag av oppdrettslaks i elva.

0

20


tabell 3. Oversikt over tetthet av gytelaks på de forskjellige partiene av Lakselva 2012.

lengde

(m) ho hann Total

ho

/ 100 m

hann

/ 100 m

tot laks

/ 100 m

Holmenbru -Bergkulp 10294 203 221 424 2,0 2,1 4,1

Bergkulp-nedrevatn 4206 257 260 517 6,1 6,2 12,3

Gotko 1150 37 39 76 3,2 3,4 6,6

over Øvrevann 350 4 6 10 1,1 1,7 2,9

Total 16000 501 526 1027 3,1 3,3 6,4

Antall%laks%

14,0!

12,0!

10,0!

8,0!

6,0!

4,0!

2,0!

0,0!

Figur 6. Romlig fordeling av gytefisk i Lakselvavassdraget i 2012.

hann/!100!m!

ho/!100!m!

21


Børselva

Elv

Børselva

Observasjoner

Antall vill laks

256

Fjord

Porsangerfjorden

Antall

oppdrettslaks

3

Situasjonsbeskrivelse

Kommune

Porsanger

dato

20.9.

innblanding

oppdrettslaks

2,4 %

antall dykkere

2

Det ble utført registreringer fra canyon til munningen (ca 12 km).

Villaks /

km:

56

km elv

Canyon -

munning ca 12

km

oppdrettslaks /

km:

Det ble på denne strekningen observert 256 laks og 3 oppdrettslaks. Oppdrettslaksene var

blanke deformerte bryst og ryggfinne. Også spore var delvis avrundet. Oppdrettsfisken

hadde ”unormalt” mye prikker på hodet og sidene. Den ene oppdrettslaksen hadde lus.

De viktigste gyteområdene i Børselv er fra canyon og oppover i vassdraget. I fra canyon til

munningen står om lag 1/3 av gytefisken (Muladal 2012).

Vurdering

De siste årene har det vært fanget enkeltindivider av oppdrettslaks i elva. Det har aldri vært

noe ”problem” med mye oppdrettslaks i elva.

0

22


Storelva

Elv

Storelva

Observasjoner

Antall vill laks

456

Fjord

Laksefjorden

Antall

oppdrettslaks

22

Kommune

Lebesby

dato

20.9.

innblanding

oppdrettslaks

4,7 %

antall dykkere

2

Villaks /

km:

38

km elv

Øvre loubal –

munning (ca 12

km)

oppdrettslaks /

km:

Storelva munner ut ved Kunes, innerst i Laksefjorden. Vassdraget består av tre greiner;

nederst renner Vuonjaljokka inn i hovedelva fra sør og Voubbaljokka inn fra vest. Denne

greina består av en rekke innsjøer og elveloner (lombolaer). Fangstene av laks har de siste

10 årene vært ifra 500-1300 kg laks, 10-116 kg sjøørret og 15-55 kg sjørøye.

I Storelva er det utført gytefiskregistreringer siden 2005, med unntak av 2009. Elva egner

seg godt for registreringer. Gjennom erfaringer fra drivtellingene viser det seg også at fisken

(90%) holder seg i kulpene, og kun rundt 10 % av fisken er å finne på strykpartiene om

høsten.

Det har årlig siden 2003 vært fanget oppdrettslaks i Storelva. I 2003, etter et havari på

oppdrettsanlegg i Torskefjorden, var rundt 50 % av sportsfiskefangsten rømt oppdrettslaks. I

2004 sesongen ble store deler av vassdraget undersøkt for oppdrettslaks, det ble da funnet

en innblanding på mellom 2.5 – 5 % oppdrettslaks.

Hvert år gytefisktellingene har foregått har vi dokumentert oppdrettslaks. Senest i 2010 og

2011 var innslaget av oppdrettslaks registrert under drivtellingene på 6 og 8 %. I 2012 var

innslaget på 4,7 %.

En annen situasjon som har vært registrert i Storelva siden 2005 er at det er relativt mye små

blank laks som kommer på elva sent i sesongen. Dette ser ut til å være ikke kjønnsmoden

fisk med størrelser på 0,5-1 kg. Fisken ser nygått ut og er ofte observert med lakselus.

Hvorvidt dette er villfisk eller oppdrettsfisk er usikkert. Fisken ser ellers ”vill” ut.

Vurdering

De siste 10 årene har det vært fanget oppdrettslaks i elva under sportsfiske. Under

gytefiskregistreringer har det vært relativt høyt innslag av oppdrettslaks sammenlignet med

de andre elvene i prosjektet.

1,8

23


Langfjordelva

Elv

Langfjordelva

Observasjoner

Antall vill

laks

716

Fjord

Tana

Antall

oppdrettslaks

2

Situasjonsbeskrivelse

Kommune

Gamvik

dato

14

sept

innblanding

oppdrettslaks

0,3 %

antall dykkere

2

Villaks / km:

47

km elv

fra 3 trappa –

munning, ca 15

km

oppdrettslaks / km:

Det ble observert 716 laks fra 3 laksetrappa ved direktorathytta til munningen. Det ble

undersøkt om lag 70 % av hele anadrom elvesterkning. Det ble registrert totalt 2

oppdrettslaks, begge var i på den nederste delen av elva nært munningen. Den ene

oppdrettslaksen var om lag 6-8 kg og tydelige slitte finner. Det så også ut til å være blind (?),

eller øyesykdom (”hvitt øye”). Den hadde også påslag av lakselus. Det ble også registrert

227 sjørøyer og noen få små sjøørreter. Det var normal vannstand og gode forhold, med sikt

på 8 – 12 meter.

Langfjordelva er ei av de mest populære smålakselvene i Finnmark. Laggo har historisk hatt

en god bestand av sjørøye og laks. Gamvik jeger og fiskeforening har satt inn tiltak for å

redusere beskatningen (bag-limit). Det er også innført fredningssoner i de øvre delene av

vassdraget.

Det er innført fredningssoner i de øvre delene av vassdraget. Det ser ut til at det er en stor

mengde gytefisk i de øvre delene (over andretrappa) spesielt hva angår sjørøya. Det er

tydelig at fredningssonene i vassdraget har en positiv effekt på gytefiskbestanden og

totalbeskatningen.

Når det gjelder sjørøya så var det mye sjørøye på elva i 2010 - 2012. Både gytemoden røye

og umoden sjørøye. Spesielt er det at over 90 % av den kjønnsmodne sjørøya gyter på et

område som er ett par hundre meter langt, dette er et gyteområde som røya bruker årlig.

Disse områdene er nå fredet, og det har hatt en svært positiv effekt.

Vurdering

De siste årene har det vært fanget enkeltindivider av oppdrettslaks på slutten av sesongen

Det ser ut som at noe oppdrettslaks kommer på vassdraget sent på sesongen (høsten)

gjerne etter fiskesesongen er avsluttet.

0,1

24


Vestre Jakobselv

Elv

Vestre

Jakobselv

Observasjoner

Antall vill

laks

ca 150

Fjord

Varanger

Antall

oppdrettslaks

10 (+ 20

usikre)

Situasjonsbeskrivelse

Kommune

Vadsø

dato

14

sept

innblanding

oppdrettslaks

10-20 %

antall dykkere

1

Villaks / km:

53

km elv

fra 2 trappa –

munning, ca 4

km

oppdrettslaks / km:

Det ble utført gytefiskregistreringer fra 2. fossen til elvemunningen, en strekning på ca 4 km.

Det ble totalt observert ca 150 laks som ble karakterisert som villfisk, 20 som usikker, og 10

sikre oppdrettslaks. Det var relativt mye vann når undersøkelsene ble gjennomført. De usikre

fiskene var blank nygått laks uten gytedrakt. Det var av disse enkelte laks der vi kunne se

lakselus som indikerer nylig oppgang. De sikre oppdrettslaksene hadde deformerte (men

ikke tydelig slitt) finner på spesielt bryst og ryggfinne. Oppdrettsfisken var i hovedsak 2-4 kg.

Det ble også parallelt med registreringene utført prøvefiske og uttynningsfiske i regi av lokal

jeger og fiskeforening.

Siden 2008 har det vært montert fisketeller (mekanisk) i laksetrappa i 2. fossen. Telleren i

2012 ble satt i drift fra 23. Juni (uke 25) og sto til uke 38. Det ser ut til at telleren fungerte bra,

men det er sannsynlig at noe fisk vil gå utenom trappa oppfossen, spesielt gjelder dette for

stor laks. Det ble forsøkt å filme fisk som passerte telleren. Målet var å se om det var mulig å

skille villfisk fra oppdrettsfisk. Kamerautstyret fungerte derimot ikke etter hensikten da

kvaliteten på opptakene var for dårlige. Vi kommer til å teste ut et forbedret kamera i 2013.

Det ble til sammen registrert 3078 fisk i telleren. Det er om lag en dobling siden 2009 og

samme nivå som i 2010. Telleren kom forholdsvis tidlig opp, men noe fisk antas å ha vandret

opp før den ble montert.

Vurdering

De siste årene har det vært fanget stort innslag av oppdrettslaks i elva. Det ser ut som det

kommer oppdrettslaks sent på sesongen (høsten) gjerne etter fiskesesongen er avsluttet.

0,2

25


Antall fisk

4000

3500

3000

2500

2000

1500

1000

500

0

26 27 28 29 30 31 Uke 32 33 34 35 36 37

2008 2009 2010 2011 2012

Figur 7. Registrert fisk i teller Vestre Jakobselv 2008 – 2012.

3112

1869

3114

2008

3703

26


Skallelva

Elv

Skallelva

Observasjoner

Antall vill

laks

123

Fjord

Varanger

Antall

oppdrettslaks

0

Situasjonsbeskrivelse

Kommune

Vadsø

dato

29

sept

innblanding

oppdrettslaks

0

antall dykkere

2

Villaks / km:

ca 15

km elv

Hellistø-munning

(totalt ca 9 km)

oppdrettslaks / km:

Skallelva ble undersøkt 29 september, etter en periode med høy vannføring og dårlig sikt (4-

5 meter i øvre del, og 2,3 meter i nedre del). Det ble observert 123 laks og 2 sjøørret. Ingen

sikre oppdrettslaks.

Skallelva er en forholdsvis liten elv som ligger på nordsiden av Varangerfjorden. Vassdraget

har ingen tydelige vandringshindre, men består av flere sideelver og innsjøer hvorav

Vasavatn er det største. Det hevdes at det meste av laksen går opp Ridelva.

I likhet med de andre vassdragene på Varangerhalvøya kan det se ut til at

Skallelvavassdraget har hatt en positiv utvikling de siste årene, med økning i fangst siden

2002. Fangsten av laks i vassdraget har i perioden 1971-2009 variert mellom 55 kg i 1997

opp til 1,4 tonn i 2007. Et flertall av årene i perioden ligger fangsten rundt 150 – 300 kg

(Johansen, 2010).

I tillegg til gytefiskregistreringene er det også utført videoregistreringer i elva. Disse vil bli

rapportert når ferdigstilling av analysearbeid er ferdig.

Vurdering

De siste årene har det ikke vært fanget oppdrettslaks eller kun enkeltindivider av

oppdrettslaks.

0

27


Komagelva

Elv

Komagelva

Observasjoner

Antall vill

laks

698

Fjord

Varanger

Antall

oppdrettslaks

8

Situasjonsbeskrivelse

Kommune

Vardø

innblanding

oppdrettslaks

1,1 %

Komagelva (Vardø Kommune)

dato

20

sept

Villaks / km:

35

antall dykkere

2

km elv

fra Haugkulpmunning

ca

oppdrettslaks / km:

Det ble observert 698 laks fra første Porten til munningen (ca 14 km). Det ble registrert totalt

8 oppdrettslaks. Disse var sølvblanke, med tydelige deformerte finner. 3 av oppdrettsfiskene

hadde lakselus, som indikerer en nylig oppgang, størrelsene var ca 4-6 kg.

Det ble også registrert 335 sjørøyer, 113 sjøørret og 2 pukkellaks.

Komagelva er på mange måter sammenliknbar med Langfjordelva, hva angår størrelse på

vassdraget, bestandsstørrelse og fangst og bestandsstruktur. En vesentlig forskjell derimot

er at det de siste årene har blitt registrert stadig mer sjøørret i fangstene i Komagelv. Dette er

et relativt nytt fenomen.

Vurdering

De siste årene har det vært fanget enkeltindivider av oppdrettslaks på slutten av sesongen

Det ser ut som at noe oppdrettslaks kommer på vassdraget sent på sesongen (høsten)

gjerne etter fiskesesongen er avsluttet.

0,4

28


antall%laks%

160!

140!

120!

100!

80!

60!

40!

20!

0!

Laks! Røye! Ørret! Oppdr.!

Figur 8. Romlig fordeling av observert fisk i Komagelva 2012.

29


Kongsfjordelva

Elv

Kongsfjordelva

Observasjoner

Antall vill laks

ca 1021

Fjord

Kongsfjord

Antall

oppdrettslaks

0 (5)

Situasjonsbeskrivelse

Kommune

Berlevåg

dato

1-3 okt

innblanding

oppdrettslaks

0%

antall dykkere

2

Villaks /

km:

56

km elv

hele

lakseførende del

ca 15 km

oppdrettslaks /

km:

Det ble utført gytefiskregistreringer Gressdammene og ned til sjøen. En strekning på ca 15

km. Det ble observert 1021 laks. Av disse var det 646 små, 330 mellom og 45 storlaks. Det

ble ikke registrert oppdrettslaks på gyteregistreringene. Ved kameraovervåking i fjordbunnen

ble det registrert 5 stk som vandret opp forbi kamera. To av disse ble registrert nedstrøms

dagen etter at de vandret opp. Altså de gikk ut igjen. To av de fem så ut til å være

regnbueørret - og en av dem ble også fanget av sportsfisker (dette så en av elvevaktene så

den er sikker).

Det ble også fanget to laks som ble påstått å være oppdrett. Dette er derimot usikkert. Noen

fiskere prøver seg å si det er oppdrettslaks når de får fisk som er skadet, har sår etc - slik at

den ikke skal telle på kvota (jfr kvotebegrensning i Kongsfjordelva).

Under registreringene var det liten vannstand, men det hadde de siste dagene vært nedbør

slik at elva var stigende og til dels grumset (sikt ca 6-7 meter). Elva ble dykket av to personer

i bredden.

Kongsfjordelva er ei lita grunn elv hvor det relativt enkelt er å få oversikt over mengden

gytefisk i kulpene. Det var en del hunnlaks som var utgytt, spesielt gjaldt det den minste

fisken og mellomlaksen. Det ble også observert gytegroper uten fisk, noe som kan være et

tegn på at noe fisk har vandret ut (til sjøen) etter gyting. Spesielt var dette synlig i

gyteområdene i de viktige kulpene i øvre deler (Gressdammen og Fossvannet).

Vurdering

De siste to årene har det vært fanget enkeltindivider av oppdrettslaks i elva.

Kameraovervåking har i 2012 registrert 5 oppdrettsfisk. 2 av disse var regnbueørret. Under

dykkeregistreringer i 2011 ble det observert en regnbueørret og en oppdrettslaks.

0

30


Referanseliste

Hindar, K. m. fl. (2007). Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA-rapport

226

Muladal, 2002. Gytefiskregistreringer, bestandssammensetning, beskatning og

rekrutering av anadrom fisk i Lakselvvasdraget, Porsanger Kommune høsten 2002.

Naturtjenester i Nord. Rapport1: 18 s.

Muladal, 2003a. Fiskeribiologiske undersøkelser i Lakselvvassdraget 2003.

Naturtjenester i Nord. Rapport 4: 16 s.

Muladal, R. 2003b. Fiskeribiologiske etterundersøkelser i Reisaelva, Eibyelva og Lakselva 2003.

Naturtjenester i Nord. Rapport 3, 23s.

Muladal, 2004a. Gytefiskregistreringer, bestandssammensetning, beskatning og

rekruttering av anadrom fisk i Komagelva, Vardø Kommune høsten 2003. Rapport 2.

15s.

Muladal, 2004b. Biologisk del av driftsplan Eibyelva, Alta Kommune. Driftsplan

Eibyelva 2005-2009. 73 sider.

Muladal, R 2004c. Gytefiskregistreringer i Lakselvavassdraget. Oppsumering fra

2002-2004. Faktaark 1. 2 sider.

Muladal, R. 2004d. Dykkeregistreringer i Storelva, Lebesby Kommune.Naturtjenester

i Nord. Rapport-9. 8 s.

Muladal, R. 2005. Gytefiskundersøkelser i Lakselva, Storelva, Langfjordelva og

Vestre Jakobselv, Finnmark, høsten 2005. Naturtjenester i Nord. Rapport-2. 27 s.

Muladal, R. og Pettersen, N. 2003. Driftsplan for Lakselva 2003-2007. Lakselv

grunneierforening. 67 sider.

Powel, G. 1973. Estimates of age, growth, standing crop and production of

Salmonids in some North Norwegian rivers and streams. Rapport. Inst. Freshwater

Resourses. Drotningholm. 53:78-111.

Saltveit, S.J., Brabrand, Å. og Pavels, H. 1998. Tiltak etter flom i nord-norske

vassdrag: Fiskeundersøkelser i Lakselva, Eibyelva og Reisaelva i Finnmark og

Troms. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Rapport 180. 52 s.

31


Ugedal, O., Saksgård, L., Koksvik, J. I., Reinertsen, H., Thorstad, E. B.,

Hvidsten, N. A., Næsje, T. F., Jensen, A., Saksgård, R. & Blom, H.H. 2004.

Biologiske undersøkelser i Altaelva 2003. - NINA Oppdragsmelding 833. 74pp.

32

More magazines by this user
Similar magazines