Tørking av klippfisk - FHL

Norsk Kjøleteknisk møte 

Scandic 

Ålesund 6. – 

7. mars 2009 

TØRKING AV KLIPPFISK 

ENERGIBRUK I TØRKEPROSESSEN 

Med fokus på 

TEKNOLOGI OG VARMEPUMPA 

SINTEF Energiforskning AS, 

avd. Energiprosesser 

Ola M. Magnussen 

SINTEF Energy Research 1

TØRKING AV KLIPPFISK PÅ BERG / KLIPPER 


FORSKNING OG UTVIKLING I KLIPPFISKNÆRINGA 

Siden 2005 har det på gått en betydelig FoU aktivitet ved 

SINTEF Energiforskning AS, avd. Energiprosesser 

i samarbeid med FHL sitt Bacalao Forum, finansiert av 

Fiskeriog havbruksnæringens forskningsfond. 

Prosjektleder: Finn-Arne Egeness 

Resultater og data i foredraget er fra denne aktiviteten ! 


* 

KLIPPFISKENS HISTORIE 

(Ref. Finn-Arne Egeness) 

Baskiske fiskere starta produsjon av laberdan (saltet flekt torsk) ved 

New Foundland på 13 - 1400-tallet. 

* 

Tørking av laberdan begynte trolig på 1500og 1600-tallet. Først i 

Europa, senere på land i kyststrøkene i Nord-Amerika av nybyggere 

* 

Trolig begynte den norske produksjonen av klippfisk på midten av 

1600-tallet. Nederlenderen Jappe Ippe fikk kongelige privilegier for 

klippfisktilvirkning i 1691. 

* 

Fram til 1950-tallet ble fisken tørket utendørs, spesielt i Kristiansund. 

I perioden fram til 53/54 gav en rask teknologisk utvikling overgang til 

innendørs tørking i tunneler samtidig som Ålesund overtok tronen. 

En industrielle revolusjon – fra arbeidskrevende, vær avhengig 

tungt arbeide til helårlig og effektiv produksjon med jevn kvalitet. 

Eksportverdien for klippfisk var 3,2 milliarder NOK i 2008, med total 

mengde på 82 738 tonn. Dette er over 8 % av total eksportverdi for fisk 

og fiskeprodukt – og nest størst i verdi av sektorene (etter laks !) 


TRADISJONELL KLIPPFISK PRODUKSJON 

VASKING – 

TØRKING OG STABLING 

MÅSØYRANE, SJØHOLT (Ref. Ørskog historielag) 


KONVENSJONELL OMLUFTSTØRKE FOR KLIPPFISK 

(VED TEKNOLOGISERINGA OVERTOK SUNNMØRE HEGMONIET) 


KLIPPFISKTØRKING MED VARMEPUMPER 

- KLIMASTYRING OG ENERGIEFFEKTIVITET 

 

 

Energifokus og varmepumper i fokus ved NTH-SINTEF 

Fiskeriforskningsrådet innvilget et FoU prosjkt om bruk av 

varmepumpeteknologi i klippfisknæringa i 1976 

Mål: 

- Bestemme optimale tørkeforhold for tørkeprosessen 

- Fastslå kvalitetsforhold som brenning og skorpedannelse 

- Fastslå tørkehastighet avhengig av temperatur og fuktighet 

- Utvikle prosesser og teknologi ved bruk av varmepumper 

- Gjennomføre målinger på industrielle tørkeanlegg 

- Resultere i en Dr. grad. – ( Ingvald Strømmen ; 1980) 


Fokus på 

å 

KONTINUERLIIGE KLIPPFISKTØRKER 

(PERIODISK INNLEGGING AV VÅT FISK) 

energisparing gjorde at tunnelene ble bygget for 

gi høy fuktighet ved utløp av tørkesonen noe som krever 

relativt lange tunneler og mye varer i tørka. 

vann 

b 

Ekspansjons 

ventil 

d 

Fordamper 

Kompressor 

Receiver 

c 

VAREFLYT 

Kondensator 

M 

Utekondensator 

M 

SINTEF Energy Research 8 

a

VARMEPUMPETØRKER 

ENERGIEFFEKTIVITET VED DRIFT AV TØRKEANLEGGET. 

24 o C 

0 o C 

NB! 

Metta saltlake som i 

fullsalta fisk har 

vanndamptrykk 

tilsvarende φ = 76 % 


24 o C 

0 o C 

VARMEPUMPETØRKER 

ENERGIEFFEKTIVITET VED REDUSERT VANNOPPTAK 

NB! 

Metta saltlake som 

i fullsalta fisk har 

vanndamptrykk 

tilsvarende φ = 76 

% 

Max. og min. temperaturer 



TRADISJONELLE KLIPPFISKTØRKER: 

Etter vellykket introduksjon av varmepumpeteknologien ble 

på 1980-tallet bygget en rekke tunneltørker fordi: 

+ Produksjonen ble uavhengig av ytre klima – full 

produksjon året rundt 

+ Sikker drift – lik kvalitet hele tiden 

+ Lave energikostnader 

Men 

- Krever kvalifisert driftspersonale regelmessig ut- og 

innsetting av fisk (Det gjelder dog all tørking) 

- Store tunneler med mye fisk som gir noe krevende 

oppfølging ved flere fiskeslag og størrelser 


TVERRBLÅSTE TØRKER 

Ønske om enklere drift og mindre krav til kompetanse for ut – 

innsetting av fisk etter hver som fisk er ferdig tørket førte til 

introduksjon av tørker basert på: 

 

 

 

 

Periodisk oppfylling av hele tunnelen og kontinuerlig drift av 

tørking frem til ferdig tørka fisk 

Bruk av avfuktigingsaggregat hvor en delstrøm av stor totalt 

sirkulert luftmengde går gjennom 

For å unngå ujevn tørking langs tunnelene er lengden i 

luftretningen kort – i tillegg snus luftretningen regelmessig 

For å opprettholde tørkehastigheten (høy varme og 

masseovergang) kreves høy lufthastighet – stor luftmengde 


TVERRBLÅSTE TØRKE 

oppbygging og luftsirkulasjon ved ”normal” 

drift 

Tunnelform krever stor 

luftmengde og derfor går bare en 

del gjennom varmepumpa og 

luften deles i 3 delstrømmer. 

m 1 

markerer luft-strøm gjennom 

vognene med fisk, m3 markerer 

luft som avfuktes og varmes i 

varmeveksleraggregat og m2 markerer luft som strømmer 

tilbake til sirkulasjonsviften uten 

å avfuktes /behandles. 

Delstrømmene 2 og 3 blandes 

foran viftene for tunnelluft (foran 

punkt 6). 



LUFTTILSTANDER I PERIODISK TVERRBLÅST 

TUNNEL MED AVFUKTINGSAGGREGAT 

1. døgn 

2. døgn 

3. døgn 


AVFUKTING VED DELSTRØM AV 

TØRKELUFTA GJENNOM AGGREGAT 

1: Tilstand inn tunnel 

2: Tilstand ut av tunnel 

– 

og inn aggregat 

3: Etter kjøler aggregat 

4: Etter kondensator 

5: Etter aggregat vifte 

6: Blanding 2: og 5: 

6 – 1:Energi hovedvifter 


LUFTFUKTIGHET I PERIODISK TVERRBLÅST TUNNEL 

OG GJENNOM AVFUKTINGSAGGREGAT 


ET OMFATTENDE MÅLEPROGRAM VED 5 ANLEGG VISER 

MÅLT ENERGIFORBRUK VED TØRKING 

TYPE TØRKE Langblåst 

gammel 

Langblåst 

rel. ny 

Langblåst 

eldre 

Tverrblåst 

tradisjonell 

Tverrblåst 

Vogner i luft - 

retningen [stk.] 22 16 18 3 4 

Antall vogner totalt 

[stk.] 154 80 54 24 40 

Energif behov totalt 

[kW] 102 63 40,1 39,6 90 

Energi behov pr. 

vogn [kW/vogn] 0,66 1,27 0,74 1,65 2,25 

Målt spes 

energiforbruk 

[kWh/tonn klippfisk] 159 190 129 * 396 540 

* Ved dette anlegget ble vogner tatt ut til etter-/sluttørking i arbeidshall 

ny 


MÅLINGENE HAR VIST 

Dagens ”tverrblåste” tunneler er energimessig mye 

dårligere enn langblåste og krever 2 til 4 ganger så mye 

energi som ”Langblåste” tunneler –I STØRRELSE SOM 

DE GAMLE OMLUFTTØRKENE 

 

 

Størrelsen av varmepumpa stor betydning for energiforbruket 

og dette er spesielt ugunstig for tverrblåste 

tunneler. Dette skyldes at ytelsesbehovet for anlegget 

går drastisk ned når overflatefuktigheten er fjerna (etter 

ca 1 døgn) og effekten av nedkjølinga blir liten - uten at 

aggregatet reguleres ned. 

Varmepumpene kjøres generelt for full ytelse hele tiden – 

selv om ytelsesregulering finnes for noen (få !) anlegg 


OMRÅDER FOR ENERGIEFFEKTIVISERING 

 

 

 

TØRKEPROSESSEN 

Nye målinger viser at fuktighet og lufthastighet har mindre effekt på 

tørkinga enn vanlig tørketeori tilsier. Fiskeslag, størrelse, flekking, 

saltmodning, mv. er viktig for tørkehastighet og jevnhet. 

TUNNELFORM, VOGNER og BRETT 

Luftfuktighet og -hastighet over produktoverflaten er viktig for 

varmeog masseoverføringen, spesielt i første fase av tørkinga. 

Dette krever jevn lufthastighet over tunneltverrsnittet, at lufta går 

over fisken i vognene og ikke utenom disse. (ref. frysetunneler !) 

VARMEPUMPA 

Anleggets systemløsning ,oppbygning, komponenter og spesielt 

styre og regulerings systemet er avgjørende for energieffektiviteten. 


BRETT OG VOGNER 

TRADISJINELT BENYTTES TREBRETT MED AVSTANDSKLOSSER PÅ 

50 – 

70 MM SOM MED PÅLAGT FISK GIR ALTFOR SMÅ LUFTKANALER 

PÅLEGGING BRETT LUFTKANALER PÅ 

VOGN 


UTFYLLING AV TUNNELTVERRSNITTET 

EN KRITISK FAKTOR FOR UTNYTTELSE AV TØRKELUFTA 


LUFTHASTIGHET I FALSKLUFTKANALER 

MÅLINGER VISER AT 50 % ER FALSKLUFT SOM GÅR UTOM VOGNENE 

2,9 m/s 

2,6 m/s 

3-5 cm 

4,1 m/s 

2,3 m/s 

18-22 cm 

20 cm 15 cm 19 cm 

2,1 m/s 

2,1 m/s 

12-16 cm 

4,7 m/s 

2,0 m/s 

3-10 cm 

2,0 m/s 

1,9 m/s 

2,4 m/s 

4,5 m/s 

6-8 cm 

2,3 m/s 

2,1 m/s 


Temp (C) 

% RH 

27 

25 

23 

21 

19 

17 

15 

90 

85 

80 

75 

70 

65 

60 

55 

50 

45 

40 

35 

30 

(tid 0 er 12:40 22.sept 2008) 

Relativ fuktighet i tørketunnel 

(tid 0 er 12:40 22.sept 2008) 

0 4 8 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 

Tid (timer) 

0 4 8 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 

Tid (timer) 

Åpne dører for uttak og innsetting av vogner 

Innluft etter 

vifte 

Utluft over 

mesanin 

I reol 

gjennom 

tunnel 

Utluft under 

mesanin 

Innluft etter 

vifte 

Utluft over 

mesanin 

I reol 

gjennom 

tunnel 

Utluft under 

mesanin 

TEMPERATUR- 

FORLØP 

RELATIV 

FUKTIGHET 


GOD LANGBLÅST TØRKE 

ENERGIBEHOV: 

Ut fra målte data fra tørkene og beregning for er riktig 

bygget og drevet tørke forutsatt: Luft inn= 23 ºC og x = 6,5 

g/kg, og tørking til φ = 65 %, samt tilstand etter fordamper 

10 ºC. Beregnet energibehov: 

W = (dh / dx)/ ε + (Δhv/ Δx) = 0,00047 kg vann/ kJ 

eller 1,7 kg vann fjernet pr kWh energi. 

Energibehov pr kg klippfisk blir om en forutsetter tørking 

fra 57 % vann i råstoffet til til 47 % i fisken (189 kg pr. tonn): 

ΔW = xvann /SMER = 189/1,7 = 0,110 kWh/tonn klippfisk 

For godt avlagra fisk (55 % vann) ca. 90 kWh/ tonn klippfisk 


GOD LANGBLÅST TØRKE 

ENERGIBEHOV: 

Målinger og beregninger viser: 

1: Varmepumpas ytelse er lite kritisk for energiforbruket. 

Eks: 30 % redusert ytelse beregnet ”god” tørke reduserer 

produksjonen med ca. 6 % og energiforbruket med ca. 13% 

2: Det er ikke svært kritisk at en ikke oppnår den svært 

høye fuktighet ved utløp (lang nok tunnel). Redusert fukt ut 

fra 66 % til 60 % gir ved samme varmepumpe økning av 

energiforbruk på 8,5 % 


PERIODISK TVERBLÅSTE TØRKER 

Er: 

BILLIG I INNKJØP – ”FERDIGE” AGGREGAT 

ENKLE Å OPERERE – START OG KJØR 

men: 

SVÆRT ENERGIKREVENDE – 3 til 5 doblet langblåst 

GIR OGÅ UJEVN TØRKING – vanligvis fås ujevn 

tørking og ”slakk” fisk må tørkes på nytt. 

og 

UTFORDRENDE Å FORBEDRE ENERGIBRUKEN 

– vil trolig kreve betydelig ombygging og er en 

utfordring til ”KULDEBRANSJEN” 


TVERRBLÅSTE TØRKER 

”snuing av vifter” fungerer ikke – luften gjennom 

aggregat er minimal og gir bare stort energitap 

1 

6 

5 

4 

m 1 

m 2 

3 

m 

3 

2 

Vifter som blåser mot hverandre gir 

bare turbulens og her målte vi 

minimalt med luft gjennom aggregat 

At det fortsatt tørker skyldes bare 

at luften allerede er svært tørr og 

øker lite i disse periodene selv 

om aggregatet ikke fjerner vann !! 

Nyere forskning viser dessuten at 

tørkehastigheten er lite avhengig 

av luftas tørrhet og hastighet 

etter at et tørrsjikt er dannet 


TVERRBLÅSTE TØRKE 

- 

med satsvis innsetning (batch) 

ENERGIBEHOV I EN GOD TVERRBLÅST TØRKE 

Vannmengden fra fisken reduseres etter som tørrheten 

økes og lufttilstanden endres under tørkingen. 

UTFORDRING: 

HVORDAN BYGGE ET 

ENERGIEFFEKTIVT 

AGGREGAT FOR 

VARIERENDE LAST ? 


AGGREGATTYPER OG ENERGI 

Energieffektivisering ved dagens tørker. 

Energieffektiv regulering av aggregatene krever styring av 

luftstrømmen gjennom fordamperen samtidig som kuldeytelsen 

reduseres. For å opprettholde høyest mulig (dh/dx)luft styres 

kuldeytelse og luftmengde slik at fordamperoverflaten har lavest 

temperatur uten at frysing av kondensat oppstår. 

1. 

Stopp av aggregat. 

mulig 

Dette er en styring av kuldeanlegg/varmepumper som benyttes, men har 

klare ulemper og er driftsmessig uheldig for kompressor og spesielt 

elektromotor, starter, mv. 

2. 

Regulering av kompressorenes ytelse. 

Regulering kan oppnås eks. ved av frekvensstyring av motoren, noe 

som er forholdsvis rimelig og gir kontinuerlig regulering. 

Forutsetningen for at disse reguleringsprinsippene skal gi energi 

effektive aggregat er at luftmengden samtidig reduseres for å redusere 

fordamperbelastningen. 


ENERGISPARETILTAK 

STRAKSTILTAK (UMIDDELBART!): 

Innstaller målere for temperatur, luftfuktighet og 

strømforbruk (kWh og ampermeter) på viktige steder. 

Snu ikke luftretningen (viftene)da fungerer ikke 

aggregatet og vannfjerningen er minimal 

Kjør ikke aggregat og/eller vifter unødvendig lenge eller 

med lite varer i tunnelene 

Bruk full tørketemperatur fra start, kan være over 23 ºC 

- hvor høyt avhenger av hvor god reguleringen er. (Øker 

kapasiteten i en periode hvor det har effekt på tørketiden) 

Vifteog aggregatkapasiteten bør (om mulig) reguleres 

ned i siste del av tørkingen 

Om regulering er vanskelig stopp tørkamed åpne dører 

Forsøk ettertørking i lager eller rom med lav fuktighet 


KONDENSATORSTYRING 

ET KLASSISK PROBLEM I BRANSJEN 

De fleste anlegg har kondensatorer i: 

 

 

 

TUNNELLEN: Temperaturkrav: 20 – 25 oC Langblåste: En stor kondensator – fyller tverrsnittet på mesanin 

Tverrblåste: 2 – 4 i aggregat, med ca. 1/3 av total sirkulert tunnelluft 

UTELUFT: Temperaturkrav: Vinter t25 oC Langblåste: En kondensator for dumping av overskuddsvarme 

Tverrblåste: En kondensator pr. tunnel (oftest flere, 3 – 5 som 

tømmes og fylles syklisk, hver tunnel har eget aggregat) 

ARBEIDSLOKALE Temperaturkrav: 15 – 20 oC Benyttes ved enkelte anlegg, fremmover aktuelt ved bygging av 

lagerrom for sluttørking av fisk 

UTFORDRING: Hvordan bygge ENERGIEFFEKTIV regulere og 

styresystem ! 


Utfordringen er - 

KONDENSATORSTYRING 

ET KLASSISK PROBLEM I BRANSJEN 

som ved mange 

kuldeanlegg med bruk av varme fra 

kondensator for oppvarming om vinteren – 

og samme løsning: 

Tunnel: Motorventil som styrer trykk og 

regulerer til ønsket temperatur 

UTEKONDENSATOR: Viftene styres av 

pressostater til et fast trykk av trykkstyrt 

hovedventil. NB: TRYKKET STYRER 

KONDENSATORTRYKKET 

INNEOPPPVARMING: Trykkstyrt, 

avstengt om ikke varmebehov. 

Resultat: 

KOMPRESSORENE ARBEIDER MOT MAKS. 

TRYKKET HELE TIDEN 

KONDENSAT FYLLER OPP TUNNELKOND. 

OG TØMMES PERIODISK – OG USTABILT 

TUNNEL 

INNEOPPV. 

UTEKOND. 


ENERGIFORBRUK VED GODE ANLEGG 

MÅLTALL FOR ENERGIEFFEKTIVE TØRKER 

Om en ser bort fra variasjon anleggsoppbygging og bruksmåten for 

anleggene er betydelig forskjell i energiforbruk for de to hovedtypene 

av anlegg. 

1: ”Langblåst tunnel”: Jevn innsetting av saltfisk ved luftutløp og 

stegvis forflytting i motstrøm med luft til uttak av ferdig tørka vare. 

2: ”Tverrblåst tunnel”: Oppfylling av tunnelen med saltfisk som 

ferdigtørkes med luftløp over 3 – 4 vogner og liten variasjon i tørking 

mellom vognene. 

Beregningene er basert på målinger og beregninger ved rimelig 

optimal bruk og tørking fra 57 % til 45 % vanninnhold viser: 

Energiforbruk for langblåst tørke: 110 kWh/tonn klippfisk 

Energiforbruk for tverrblåst tørke: 300 kWh/tonn klippfisk 


KLIPPFISKBRANSJEN 

FOREDLINGSANLEGGENE UTGJØR EN AV VÅRE 

VIKTIGSTE sektorer I FISKERINÆRINGEN ! 

FORTSATT BEHOV FOR TEKNOLOGISK UTVIKLING 

ENERGIFORBRUKE KAN REDUSERES VED BEDRE 

KULDE/VARMEPUMPER OG SPESIELT FORBEDRING AV 

STYRING-REGULERING – OVERVÅKING 

”KULDEBRANSJEN BØR DELTA AKTIVT I 

UTVIKLINGSARBEIDENE 

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN 


TUNNELTYPER OG ENERGIUTNYTTELSE 

Hovedfokus fremmover er gjennomgang av muligheter for 

effektivisering og redusert energiforbruk ved å: 

Gi forslag til endring av driftsmåter, utstyr, regulering og 

styresystem og eventuelt ombygging for å redusere 

energibruken for eksisterende tunneler. 

Tørkeforsøkene i 2007 viste at etter at et tørrsjikt var 

dannet var tørkinga svært langsom og mindre avhengig 

av luftfuktighet og –hastighet enn tidligere kjent. Forsøk 

for å bestemme tørkekrav i denne perioden blir videreført 

Gjennomføre forsøk med ettertørking på ”lager” med 

avfuktingsanlegg tilpasset tørkehastigheten i fisken 

Utarbeide forslag til endret oppbygging, anlegg for 

luftklimatisering og drift av fremtidens anlegg. 


AGGREGATTYPER OG ENERGIUTNYTTELSE 

Energieffektivisering ved dagens tørker. 

Vifter: En betydelig faktor for mange tverrblåste tunneler 

fordi sirkulert luftmengde er stor og med liten oppfukting 

over produktene. 

1. 

2. 

Vifter med liten diameter/høyt turtall og 50 % montert med ”feil” 

retning, målinger utført i hovedoppgave viser svært lav 

virkningsgrad, ned mot 25 %. (GOD: > 60%) 

Mange tunneler bygget med vifter som periodisk ”snus” (roterer feil 

vei), tidels er også 

hele tiden. 

Konklusjon: 

annenhver vifte montert slik at 50% roterer feil vei 

Viftene må derfor drives med riktig dreieretning uten 

”snuing”, fortrinnsvis også skiftes til mer effektive typer. 

Lufthastigheten reduseres når en får oppbygget et tørrsjikt 

på fiskeoverflatene som reduserer vanntransporten. 

Viftene bør tilpasses dette, eks. vis ved turtallsregulering. 



På kort eller mellomlang sikt: 

Snu alle vifter så de går riktig vei og innstaller 

regulering 

Innstaller styre og regulering for aggregat for å få øket 

luftfuktighet og redusert energiforbruk for aggregat 

Mange anlegg har dårlig styring av kondensatorene 

som gir unødvendig høyt/varierende trykk og bør 

bygges om med motorventil og styring 

Det bør gjennomføres forsøk ”TØRKELAGER” for 

kontrollert tørking etter at perioden med rask tørking 

er over 

Det bør gjennomføres tester med endringer i flekking, 

salting, lagring, mv. for å redusere vanninnhold og få 

raskere og jevnere tørking. 


På 

 

 

 

 


lang sikt (ombygging, nybygg, mv.): 

Gjennomgå totalkonseptet med tining, saltfiskproduksjon, 

kjølelagring, tørking, ettertørking, lagring, mv. for å finne et 

konsept for optimalt energianlegg 

Vurder nøye valg av kulde/varmepumpemediet, forbud og 

høye avgifter på miljøskadelige medier kan gi store 

kostnader 

Ved et sentralt energianlegg, eventuelt også med indirekte 

(bruk av ”lake” som sirkulerer til forbruksstedet) kan både 

”kulde” og varme flyttes etter behov på forbruksstedene 

Trolig vil et produksjonsanlegg ha overskudd på varme 

som kan utnyttet til oppvarming av vann, kontorer, 

arbeidslokaler, mv.

Tørking av klippfisk - FHL

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?