NINA Rapport 931 - FHL

NINA Rapport 931
loggere i elvemunninger som registrerer oppvandring av merket fisk, manuelt posisjonere fisken i
elvene før og under gyting samt registrere gjenfangst av merket fisk, kan vi undersøke sikkerheten
i beregninger av rømt oppdrettslaks i elvene og oppvandringen av rømt oppdrettslaks. Undersøkel-
sen ble supplert med å merke et større antall villaks og oppdrettslaks med Lea-merker, som er
små, nummererte plastmerker som festes under ryggfinnen til fisken. Informasjonen som innhentes
fra laks etter merking med Lea-merker, er opplysninger fra fiskere om gjenfangst.
Hovedmålsettingen er å skaffe kunnskap slik at man kan gjøre sikrere beregninger av den reelle
andelen rømt oppdrettslaks i lakseelver. De ulike delmålene var å:
Vurdere sikkerheten i dagens metoder for beregning av andel oppdrettslaks i gytebe-
stander av villaks.
Sammenligne bitevillighet og fangsteffektivitet for oppdrettslaks og villaks i elva.
Sammenligne vandringsmønsteret til oppdrettslaks og villaks i elva.
Sammenligne fordeling av oppdrettslaks og villaks i gytetida.
Sammenligne andel oppdrettslaks som fanges i fjordsystemet med andel som vandrer
opp i nærliggende elver.
Bedre grunnlaget for målrettet oppfisking av oppdrettslaks i elva.
Resultater fra enkelte deler av undersøkelsen ansees som midlertidige da det vil kreve flere års
undersøkelser for å bedre sikkerheten i vurderingene. Dette gjelder spesielt resultatene om atfer-
den til villaks og oppdrettslaks i gytetiden og resultatene om fangsteffektivitet.
Undersøkelsene har blitt utvidet ved at Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) gjennomfører
en masteroppgave hvor villaksens og oppdrettslaksens atferd før og under gyting undersøkes
grundigere enn planlagt i den opprinnelige undersøkelsen. Masteroppgaven er planlagt publisert i
siste halvdel av 2013. De opprinnelige undersøkelsene har også blitt utvidet ved at gyteområder i
Namsenvassdraget ble kartlagt fra helikopter høsten 2012 for å beskrive laksens bruk av vassdra-
get til gyting.
10