Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? - FHL

fhl.no

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? - FHL

2

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret?

Analysesjef

John Harald Pettersen

EWOS as

www.ewos.com

www.ewos.com


3

4

Hva er potensialet i fôret?

I utviklingen av fôret blir det

testet for ytelse

Slike tester foregår som regel i

kar og alt spillfôr blir samlet

opp og trukket i fra når du skal

gjøre opp regnskap

Dette sier noe om det reelle

potensialet i fôret

Hvordan ser det ut i

virkeligheten??

Hva er potensialet i fôret?

Teori

1,25

1,2

1,15

1,1

1,05

1

94G

96G

Praksis

98G

00G

FCRb

02G

www.ewos.com

04G

06G

Kilde : Kontali

www.ewos.com


5

6

Er det mulig å ta ut potensialet i

fôret?

Så hvis en skal svare på

spørsmålet i tittelen i mitt

foredrag, så må svaret være

NEI

Så hvorfor er det et slikt

misforhold mellom de vi

fôrprodusenter sier fôret yter,

og de resultat som oppnås?

Jeg vil se på noen faktorer

som kan være med å forklare

disse misforholdene

Fôret

Til tross for at fôrselskapene

bruker enorme summer på

forskning, er kanskje ikke FCR

forbedringen veldig i

øyenfallende

Hvorfor ikke??

www.ewos.com

www.ewos.com


7

8

Fiskestørrelse

Vi vet at økende fiskestørrelse

har en betydning for

fôrfaktoren

EFI (EWOS feed index)

eliminerer denne effekten

Med EFI ser vi at kurven flater

litt mer ut, men det en ingen

enorme tegn på bedring i

fôreffektivitet de siste 8 – 10

årene

Fôret har forandret seg

I tråd med bedre teknologi,

mer kunnskap, og etter hvert,

en dyd av nødvendighet, så

har fôrets sammensetning

endret seg

- Protein redusert fra 55% - 35%

- Fett økt fra 8% - 40%

- Stivelse redusert fra 20% - 10%

I starten var det bare

justeringer i fiskemel- og

fiskeolje tilsetningen, men de

senere år er alternative

råvarer kommet inn

150

140

130

120

110

100

90

80

94G

96G

98G

00G

02G

04G

06G

EFI

www.ewos.com

Kilde : forskningsrådet

www.ewos.com


9

10

Fôret har forandret seg

De siste årene har det ikke

skjedd så store endringer i fett

/ proteininnholdet, men mange

nye råvarer er tatt i bruk

Alle nye råvarer blir meget

grundig testet, og ingen

råvarer som fører til at fôret

blir dårligere blir brukt

Dessuten så har MTB ført til

litt andre fokus, så kanskje en

ikke skal vente de store

sprangene i de senere år

Hva mer kan vi si om

potensialet??

Resultater FCR

Dette er akk FCRb på

utslaktet fisk 00 -05G

Vi ser at det heldigvis

ikke ser slik at alle

har FCRb på rundt

1,15

www.ewos.com

www.ewos.com


11

12

Status EGI

Også egne tall for 08G

bekrefter at det er store

forskjeller mellom anlegg

både med hensyn til

tilvekst (EGI) og med

hensyn til fôrfaktor (EFI)

Dette må bety at fôret

fremdeles er bra nok for

noen, da blir spørsmålet

hvordan få alle opp på

det nivået

Hva påvirker potensialet?

Det er selvfølgelig mange

faktorer som på virker hvor

god du er til å utnytte

potensialet i fôret

Jeg vil fokusere på to

- Miljøet

- Driften

Antall lokaliteter

Antall lokaliteter

30

25

20

15

10

5

0

30

25

20

15

10

5

0

70-80

70-80

80-90

80-90

90-100

90-100

100-110

100-110

EGI

EFI

110-120

110-120

120-130

120-130

130-140

130-140

140-150

140-150

>150

>150

www.ewos.com

www.ewos.com


13

14

Miljø

Det er ingen tvil om at miljøet

påvirker laksen og

hovedfokuset har vært

oksygen

Vi har vist i forsøk at dette

påvirker både tilvekst og

fôrfaktor

Variasjoner i oksygen

Det er også vist at du ikke trenger å

ha ekstremt høye temperaturer før

oksygenmangel kan oppstå.

Følgende målinger er gjort på 4

meters dyp ved 15 grader inne i en

merd

Vi ser at på det laveste så kryper O 2

nivået ned mot det nivået som regnes

for dødelig for laksen (3,5 mg/l)

Dette kan oppstå ved vår og høst

oppblomstringen av alger, eller hvis

fisken får fôr for sent på dagen

SGR (%/day)

FCR (kg/kg)

G row th rate

y = 0.0052x + 0.0573

R 2 0.60

0.55

0.50

0.45

0.40

0.35

= 0.8819

0.30

0.25

P < 0 .0 1

50 60 70 80 90 100

DO s aturation (%)

1.20

1.15

1.10

1.05

1.00

0.95

0.90

0.85

0.80

Fe ed utilisation

y = -0.0051x + 1.3881

R 2 = 0.7795

P < 0.01

50 60 70 80 90 100

DO s aturation (%)

www.ewos.com

www.ewos.com


15

16

Fôrsalg pr måned

effekt av temp

120000

100000

80000

60000

40000

20000

0

Miljøet

Hovedgrunnen til at veksten blir

dårligere er sannsynligvis ikke at

temperaturen er for høy, men at

den måten vi produserer laks på

fører til at fisken får dårlige

leveforhold

Dette viser at skal en utnytte

potensialet i fôret, så må en ha

gode lokaliteter.

January

February

March

April

May

June

July

August

September

October

November

December

120000

100000

80000

60000

40000

20000

0

24

20

16

12

8

4

0

January

February

March

April

May

June

July

August

September

October

November

December

2004

2005

2004

2005

www.ewos.com

Kilde : Kontali

24

20

16

12

8

4

0

2004

2005

2004

2005

www.ewos.com


17

18

Fôring

Det hjelper lite med verdens

beste fôr, hvis det ikke blir

brukt riktig

EWOS satser mye på

oppfølging, og ser på dette

som en slags bruksanvisning

Oppfølging av fôring

Slik ser ofte hverdagen til

røkterne ut

Lange rekker med tall hvor en

skal prøve å trekke ut essensen

av hvordan lokaliteten driftes

www.ewos.com

Uke Fra dato Fiskegr Art Temp SGR Antall slakt Bm Slaktet Snittv slakt % døde Antall BM Ant døde Snittv FCRbio FCRøko Fôr kg SFR

Uke 22 2004 27.05.2004 03AB L 8,60 0,00 0 0 0,00 49.927 63.975 0 1.281 1,14 0,98 750 0,30

Uke 23 2004 31.05.2004 03AB L 8,60 -0,55 0 0 0,10 45.002 61.547 45 1.368 0,00 0,00 3.895 0,88

Uke 24 2004 07.06.2004 03AB L 9,20 1,01 0 0 0,04 44.982 66.054 18 1.468 0,97 0,97 4.390 0,99

Uke 25 2004 14.06.2004 03AB L 9,10 0,77 0 0 0,06 44.957 69.682 27 1.550 0,96 0,95 3.480 0,74

Uke 26 2004 21.06.2004 03AB L 9,20 0,80 0 0 0,04 44.938 73.683 18 1.640 0,94 0,93 3.760 0,75

Uke 27 2004 28.06.2004 03AB L 10,60 1,24 0 0 0,07 44.905 80.326 31 1.789 0,92 0,91 6.100 1,14

Uke 28 2004 05.07.2004 03AB L 10,80 1,16 0 0 0,01 44.902 87.056 4 1.939 0,92 0,92 6.200 1,06

Uke 29 2004 12.07.2004 03AB L 11,20 0,75 0 0 0,05 44.878 91.713 22 2.044 0,96 0,95 4.450 0,71

Uke 30 2004 19.07.2004 03AB L 11,50 1,13 0 0 0,03 44.864 99.191 13 2.211 0,98 0,97 7.300 1,10

Uke 31 2004 26.07.2004 03AB L 12,40 1,11 0 0 0,03 44.849 107.155 13 2.389 1,00 1,00 8.000 1,11

Uke 32 2004 02.08.2004 03AB L 14,80 1,18 0 0 0,02 44.840 116.350 9 2.595 1,01 1,01 9.300 1,20

Uke 33 2004 09.08.2004 03AB L 14,40 0,98 0 0 0,02 44.830 124.585 9 2.779 1,02 1,02 8.400 1,00

Uke 34 2004 16.08.2004 03AB L 13,50 0,91 0 0 0,03 44.817 132.782 13 2.963 1,03 1,03 8.450 0,94

Uke 35 2004 23.08.2004 03AB L 13,20 0,64 0 0 0,04 44.801 138.824 18 3.099 1,04 1,04 6.310 0,67

Uke 36 2004 30.08.2004 03AB L 13,20 0,86 0 0 0,02 44.792 147.402 9 3.291 1,05 1,05 9.000 0,90

Uke 37 2004 06.09.2004 03AB L 12,90 0,91 0 0 0,00 44.792 157.043 0 3.506 1,06 1,06 10.200 0,96

Uke 38 2004 13.09.2004 03AB L 12,90 0,46 0 0 0,21 44.698 162.161 94 3.628 1,14 1,07 5.825 0,52

Uke 39 2004 20.09.2004 03AB L 12,90 0,63 0 0 0,06 44.669 169.466 27 3.794 1,09 1,08 7.980 0,69

Uke 40 2004 27.09.2004 03AB L 12,70 0,60 0 0 0,01 44.663 176.755 4 3.958 1,09 1,08 7.930 0,66

Uke 41 2004 04.10.2004 03AB L 12,40 0,35 0 0 0,00 44.663 181.114 0 4.055 1,09 1,09 4.750 0,38

Uke 42 2004 11.10.2004 03AB L 12,60 0,07 0 0 0,07 44.633 182.026 31 4.078 1,24 1,09 1.130 0,09

Uke 43 2004 18.10.2004 03AB L 12,60 0,00 0 0 0,00 44.633 182.026 0 4.078 0,00 0,00 0 0,00

Uke 44 2004 25.10.2004 03AB L 12,60 0,00 0 0 0,02 44.624 181.989 9 4.078 0,00 0,00 0 0,00

Uke 45 2004 01.11.2004 03AB L 12,60 0,00 0 0 0,03 44.611 181.936 13 4.078 0,00 0,00 0 0,00

Uke 46 2004 08.11.2004 03AB L 11,60 0,03 0 0 0,01 44.607 182.103 4 4.082 1,20 1,09 200 0,04

Uke Fra dato Fiskegr Art Temp SGR Antall slakt Bm Slaktet Snittv slakt % døde Antall BM Ant døde Snittv FCRbio FCRøko Fôr kg SFR

Uke 22 2004 27.05.2004 03AB L 8,60 0,00 0 0 0,00 49.927 63.975 0 1.281 1,14 0,98 750 0,30

Uke 23 2004 31.05.2004 03AB L 8,60 -0,55 0 0 0,10 45.002 61.547 45 1.368 0,00 0,00 3.895 0,88

Uke 24 2004 07.06.2004 03AB L 9,20 1,01 0 0 0,04 44.982 66.054 18 1.468 0,97 0,97 4.390 0,99

Uke 25 2004 14.06.2004 03AB L 9,10 0,77 0 0 0,06 44.957 69.682 27 1.550 0,96 0,95 3.480 0,74

Uke 26 2004 21.06.2004 03AB L 9,20 0,80 0 0 0,04 44.938 73.683 18 1.640 0,94 0,93 3.760 0,75

Uke 27 2004 28.06.2004 03AB L 10,60 1,24 0 0 0,07 44.905 80.326 31 1.789 0,92 0,91 6.100 1,14

Uke 28 2004 05.07.2004 03AB L 10,80 1,16 0 0 0,01 44.902 87.056 4 1.939 0,92 0,92 6.200 1,06

Uke 29 2004 12.07.2004 03AB L 11,20 0,75 0 0 0,05 44.878 91.713 22 2.044 0,96 0,95 4.450 0,71

Uke 30 2004 19.07.2004 03AB L 11,50 1,13 0 0 0,03 44.864 99.191 13 2.211 0,98 0,97 7.300 1,10

Uke 31 2004 26.07.2004 03AB L 12,40 1,11 0 0 0,03 44.849 107.155 13 2.389 1,00 1,00 8.000 1,11

Uke 32 2004 02.08.2004 03AB L 14,80 1,18 0 0 0,02 44.840 116.350 9 2.595 1,01 1,01 9.300 1,20

Uke 33 2004 09.08.2004 03AB L 14,40 0,98 0 0 0,02 44.830 124.585 9 2.779 1,02 1,02 8.400 1,00

Uke 34 2004 16.08.2004 03AB L 13,50 0,91 0 0 0,03 44.817 132.782 13 2.963 1,03 1,03 8.450 0,94

Uke 35 2004 23.08.2004 03AB L 13,20 0,64 0 0 0,04 44.801 138.824 18 3.099 1,04 1,04 6.310 0,67

Uke 36 2004 30.08.2004 03AB L 13,20 0,86 0 0 0,02 44.792 147.402 9 3.291 1,05 1,05 9.000 0,90

Uke 37 2004 06.09.2004 03AB L 12,90 0,91 0 0 0,00 44.792 157.043 0 3.506 1,06 1,06 10.200 0,96

Uke 38 2004 13.09.2004 03AB L 12,90 0,46 0 0 0,21 44.698 162.161 94 3.628 1,14 1,07 5.825 0,52

Uke 39 2004 20.09.2004 03AB L 12,90 0,63 0 0 0,06 44.669 169.466 27 3.794 1,09 1,08 7.980 0,69

Uke 40 2004 27.09.2004 03AB L 12,70 0,60 0 0 0,01 44.663 176.755 4 3.958 1,09 1,08 7.930 0,66

Uke 41 2004 04.10.2004 03AB L 12,40 0,35 0 0 0,00 44.663 181.114 0 4.055 1,09 1,09 4.750 0,38

Uke 42 2004 11.10.2004 03AB L 12,60 0,07 0 0 0,07 44.633 182.026 31 4.078 1,24 1,09 1.130 0,09

Uke 43 2004 18.10.2004 03AB L 12,60 0,00 0 0 0,00 44.633 182.026 0 4.078 0,00 0,00 0 0,00

Uke 44 2004 25.10.2004 03AB L 12,60 0,00 0 0 0,02 44.624 181.989 9 4.078 0,00 0,00 0 0,00

Uke 45 2004 01.11.2004 03AB L 12,60 0,00 0 0 0,03 44.611 181.936 13 4.078 0,00 0,00 0 0,00

Uke 46 2004 08.11.2004 03AB L 11,60 0,03 0 0 0,01 44.607 182.103 4 4.082 1,20 1,09 200 0,04

www.ewos.com


19

20

Oppfølging av fôring

Er en litt mer ”fancy” så lager den

lokalitets-ansvarlige grafer som

dette for å se på for eksempel

fôringen

Dette er to grupper av fisk,

fôringsmønsteret er ganske likt,

men det er ikke enkelt å se hva

som er bra eller ikke så bra

Oppfølging av fôring

Det er her det unike med EGI

kommer til nytte

EGI vil gi deg de mest korrekte

anbefalingene på hva du bør fôre

gitt din temperatur, biomasse osv

Har du ikke noe å sammenligne

med så er dette meget vanskelig

å oppdage

80000

70000

60000

50000

40000

30000

20000

10000

9000

8000

7000

6000

5000

4000

3000

2000

1000

0

15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

0

15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47

80000

70000

60000

50000

40000

30000

20000

10000

9000

8000

7000

6000

5000

4000

3000

2000

1000

www.ewos.com

0

15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

0

15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47

www.ewos.com


21

22

Oppfølging av fôring

EGI gjør denne sammenligningen meget enkel fordi den korrigerer vekk

- Størrelses forskjeller

- Temperatur forskjeller

- Biomasse forskjeller

Oppfølging av fôring

7000

6000

5000

4000

3000

2000

1000

0

www.ewos.com

Dette forklarer ganske tydelig hvorfor det ble slike forskjeller i vekst mellom de ulike

utsettene

- Så er det opp til ledelsen å vurdere tiltak

Lok1

Lok3

Lok2

Lok4

www.ewos.com


23

24

En forutsetning

Denne formen for oppfølging

er som regel kun basert på tall

fra produksjonsstyringsverktøyene

Det er dessverre liten kontroll

på om disse tallene stemmer

med virkeligheten

Jeg vil påstå at etter sykdom

og uforutsette hendelser, så er

biomassekontroll den største

utfordringen for

produksjonsbiten av norsk

lakseoppdrett

Hvorfor er dette så vanskelig?

Biomassekontroll

Egentlig så er kontroll med biomassen svært enkelt

Antall * snittvekt = Biomasse

www.ewos.com

Alt vi trenger er

- 100 % sikkert antall og snittvekt på smolten

- 100 % kontroll på fôringen

- Og en 100% korrekt fôrfaktormodell for alle fôrtyper og alle miljøforhold

Dessverre viser det seg at vi ikke kan være 100% sikker

på noe av dette

www.ewos.com


25

26

Ideelt sett

Ideelt sett så skulle det ikke ha

vært nødvendig å ta

snittvekstprøver dersom du

fôrer appetitt og har full

kontroll på dette

- Da vil Fôr * FCR = tilvekst

Men dette er selvfølgelig

avhengig av at du bruker en

korrekt fôrfaktormodell, og at

du ikke fôrer mat i sei og

krabbe

Neste utfordring når det

gjelder biomassen: Har du

kontroll på antallet fisk?

Antall

Fisk blir som regel telt flere

ganger

- Ved vaksinering

- Levering fra settefiskanlegg til

brønnbåt

- Levering fra brønnbåt til

sjøanlegg

- Sortering

Tellingen blir stort sett gjort

med automatiske tellere som

påstås å være 99%-100%

korrekte

7000

6000

5000

4000

3000

2000

1000

0

1,5

1,25

1

0,75

0,5

0,25

0

Flat FCR 1,15 EFI 110

Flat FCR 1,15 EFI 110

www.ewos.com

www.ewos.com


27

28

Antall

Med dette utgangspunktet er det

viktig å oppdatere hele tiden

underveis i produksjonen

- Dødfisk

- Fisk tatt ut til prøver

- Kontrolltelle ved eventuell

sortering/splitting

Da skulle det hele være enkelt

- Antall utsatt – uttak = slaktet antall

- Likevel har jeg til dags dato nesten

aldri sett en merd som er rapportert

med korrekt antall til slakt

Det ser ut som om de eneste

gangene oppdrettere har absolutt

kjennskap til antall fisker er ved

vaksinering og ved slakt

Hva så med snittvekten?

Snittvekt

Nesten all snittvekt er

beregnet ut fra en

utgangsbiomasse pluss

registrert fôrmengde ganger

en fôrfaktor

Skal en ha full

biomassekontroll, bør en

avsjekke denne kalkulerte

snittvekten med jevne

mellomrom

Dette kan gjøres på flere

måter

50

40

30

20

10

0

-10

-20

-30

-40

% avvik ved slakt

www.ewos.com

www.ewos.com


29

30

Manuell snittvekstmåling

Bulkveiing

- Et større antall fisker veies

enten med en kranvekt eller

med en arkimedesvekt

Fordeler

- Raskt

Ulemper

- Unøyaktig

- Lite informasjon i tillegg til

vekten

- Stressende for fisken

Hvor mange fisker må en måle?

Både når det gjelder manuelle og

automatiske målinger så er antall

fisker du måler avgjørende for

hvor korrekt resultatet blir

Hvor mange fisker en teoretisk

må snittveie er påvirket av

- Spredningen du har i merden

- Hvor stor nøyaktighet du ønsker

- I hvor stor grad du tillater at du kan få

feil resultat

Fra denne grafen kan vi se at for

å være 95% sikker på at den

målte vekten er innen +/- 5% så

må du ta opp ca 330 fisker

Vi ser også at med økende antall

så synker sjansen for at vi kan ta

feil

Hvordan har dette så vist seg å

fungere i praksis i fiskeoppdrett?

Individveiing

- En og en fisk bedøves veies,

lengdemåles, i tillegg bør en

også telle lus på en del av

dem

Fordeler

- Får informasjon om K-faktor

- Får informasjon om

spredningen i noten

Ulemper

- Tar mye tid

- Stressende for fisken

www.ewos.com

www.ewos.com


31

32

Snittvektsutvikling under slakt

Kommersielt oppdrett

Her er 5 påfølgende slakt

i fra samme merd

Snittet ble 4150

- Variasjon fra 3750 til 4450

- Avvik mellom største og

minste slaktevekt på 18%!!!

Det ser ut til at selv om

du har svært mange

fisker, så vil du likevel

ikke finne korrekt

snittvekt.

Hvorfor ikke??

Hvorfor blir målingene feil?

Det er gjort studier som viser

hvordan laksen vandrer opp

og ned i vannsøylen avhengig

av temperatur, lys og tid på

dagen

En kan tenke seg at de største

og sterkeste laksene vil i

større grad oppholder seg i det

til en hver tid mest optimale

vannlaget

Derfor kan plassering av

ramme og hvilke fisker en får

med seg i et orkast ikke

nødvendigvis representere

snittet for merden

Gram

4600

4400

4200

4000

3800

3600

3400

23.sep

24.sep

25.sep

26.sep

29.sep

Slaktevekt Antall

20000

18000

16000

14000

12000

10000

8000

6000

4000

2000

0

Antall

www.ewos.com

Kilde : Havforskningsinstituttet

www.ewos.com


33

34

Oppsummering så langt

Vi har sett at det er vanskelig å forutsi eksakt hvor

mange fisker som til en hver tid befinner seg i merden

Med dagens metoder og teknologi så er det

problematisk å finne eksakt snittvekt i en merd selv om

en tar snittvekter av store deler av antallet

- Snittvektmålinger skaper ofte flere spørsmål enn de gir svar, så derfor

tar de aller fleste oppdretterne svært lite snittvektsprøver

Dette betyr at vi egentlig har begrenset oppfatning av

hvor mye biomasse det til en hver tid er i en merd, eller

rett ut sagt:

VI HAR IKKE LØSNINGER SOM FUNGERER!

Hvilke konsekvenser har så dette??

Hva vil total biomassekontroll gi?

www.ewos.com

Nøyaktig oversikt over antall, snittvekt og spredning

Bedre planlegging av fôrkjøp og fôring

Kontroll på produksjon (FCR, tilvekst)

- I fjor økte FCR med ca 6% og snittvekten ved utslakt falt med ca 7% i

følge FHL sine statistikker (nov.08)

- Hvor mange av dere visste det før dere slaktet ut?

Økt forståelse av fiskens adferd

- Mulighet for å hindre sykdomsutbrudd i tide?

Treffe riktig med størrelse og størrelsesfordeling ved

slakting og avtale om salg

Optimalisere det endelige utbyttet (inntekten) ved

viderefordeling

www.ewos.com


35

36

Min drøm

Tenk om du hver eneste dag visste så mye at du kunne

si at i dag var fôrfaktoren i en merd 1,056 og fisken

vokste 18 gram!

En slik kontroll ville gi deg enorme muligheter

- Du ville vite eksakt snittvekt hver dag

- Du ville kunne vurdere fôringseffektiviteten hver dag

- Du kunne vurdere appetitten og sammenligne denne merden med

andre merder med lik fisk

- Du ville sannsynligvis vite eksakt fôrspill, og kunne koble dette opp mot

f.eks strøm, vær, utfôringshastighet, når på døgnet du fôrte eller hvem

som fôrte denne merden i dag

- Mulighet til å identifisere mulige negative helseaspekter som fisken har

vært i kontakt med

Lyder dette utopisk?

Melkekyr

Grafen ved siden av viser

melkeytelse, fôrforbruk og

aktivitet på ku nr 528.

- Grønn linje er fôrforbruk

- Blå linje er melkemengde

- Rød linje er hvor mye kua

beveger seg

Vi ser tydelig at alle kurver

peker nedover de siste

dagene, et tydelig tegn på at

noe er i gjære.

I kylling og svineproduksjon

har de lignende, helt nøyaktige

oppfølgingssystemer

Tenk om vi kunne ha hatt noe

liknende på laks!

www.ewos.com

Kilde : DeLaval

www.ewos.com


37

38

Gevinst av økt tilvekst

Hva skjer om du finner at det er mindre antall

fisk i noten?

- Svært ofte vil en finne at fisken i slike merder er større enn hva

produksjonssystemet ditt sier

- Det er svært lite trolig at dette skyldes at denne fisken har hatt

bedre plass og miljø, og dermed vokst bedre

- Dette kan bare skyldes at fisken ikke fôres optimalt ellers i

anlegget ditt (svak underforing?)

- M.a.o. det er et potensial for mervekst som ikke blir utnyttet

- Hadde du med sikkerhet kunne fulgt FCR hver dag ville du vite

hvor hardt du kunne fôre, og kunne fått like god vekst på alle

merdene dine

MTB utnyttelse

Skal en utnytte MTB må

en ha kontroll med

biomassen sin

Å slakte tidligere enn

nødvendig fordi en tror

en har nådd taket

medfører tapte

inntjeningsmuligheter

6000

5000

4000

3000

2000

1000

0

jan.09

apr.09

MTB

jul.09

okt.09

jan.10

apr.10

jul.10

okt.10

www.ewos.com

jan.11

apr.11

jul.11

okt.11

08V 08H 09V 09H 10V 10H 11V 11H

www.ewos.com


39

40

Størrelsesfordeling

Er fisken mindre enn du tror vil

du ha en annen fordeling av

fiskestørrelsene

Disse to grafene viser

størrelsesfordelingen for sløyd

fisk når rund fisk er hhv 4,8 og

4,3 kilo og CV er 25%

Dette har flere konsekvenser

- Snittpris

- Bruker vi snittprisene for uke 52

2008 vil dette gi snittpriser på hhv

28,15 og 27,65 (÷0,50)

- Kontrakter

- Hadde du solgt de 35% av 4-5 du

trodde du hadde, så har du litt

problemer når du bare hadde

25% 4-5.

Lære av dine feil

Dette er en lokalitet hvor

en opplevde at fisken var

mindre når de skulle

slakte den

Denne fisken er ikke

snittveid, så dermed er

det umulig å finne ut når

problemene oppsto

Hadde vi hatt

regelmessig

biomassekontroll, kunne

vi relatere dette til en

periode og da hadde det

vært mulig å gripe tak i

dette slik at det kan

unngås senere

50,00 %

40,00 %

30,00 %

20,00 %

10,00 %

0,00 %

50,00 %

40,00 %

30,00 %

20,00 %

10,00 %

0,00 %

Snittvekt (g)

7000

6000

5000

4000

3000

2000

1000

0

4,8 kilo rund

'0-1 '1-2 '2-3 '3-4 '4-5 '5-6 '6+

Sløyd vekt

4,3 kilo rund

'0-1 '1-2 '2-3 '3-4 '4-5 '5-6 '6+

Sløyd vekt

www.ewos.com

10

17

24

31

38

45

52

7

14

21

Kalkulert EGI 115 (reell)

www.ewos.com


41

42

Sesongmessige variasjoner

Hvordan øke FCR fra 1,00 to 1,10

Grafen viser fôrforbruk pr

måned

Denne fisken var eksempelvis

målsatt å oppnå en FCR på

1,0 men endte på 1,10

Hvis hele økningen oppsto på

vinteren (jan-mar) andre år i

sjø, må du ha hatt en FCR i

den perioden på 1,70

Hvis økningen kommer om

sommeren andre år i sjø (junaug)

må du bare øke FCR til

1,28 for å få en total FCR på

1,10

Problemet er: Vi vet som regel

ikke når problemet oppsto når

overraskelsen kommer først

på slaktetidspunktet!

Sesongmessige variasjoner

Vi ser at den største

produksjonen er andre

sommer i sjø for ettåringer

Dette er en periode med rask

vekst, lange dager, høye

temperaturer, lave

oksygenverdier og ferie!!

Det er veldig lett for en

uerfaren sommervikar å

ødelegge resultatet på hele

lokaliteten i denne perioden

Fôr kg

200000

180000

160000

140000

120000

100000

80000

60000

40000

20000

Derfor må næringen finne

løsninger slik at produksjonen

5 %

kan ha en sikker overvåkning

fra dag til dag! 0 %

% av totalt fôrforbruk

35 %

30 %

25 %

20 %

15 %

10 %

0

mar.07

mai.07

jul.07

sep.07

nov.07

jan.08

mar.08

mai.08

jul.08

sep.08

www.ewos.com

Q1 Q2 Q3 Q4 Q1-2 Q2-2 Q3-3

www.ewos.com


43

44

Tap for oppdretteren

Produksjonsrelaterte

- Utnytter ikke

tilvekstpotensialet i fisken /

fôret

- Slakter fisk for tidlig

- MTB

- Slakter feil fisk

- Utbytte i videreforedling

- Kontraktsoppfyllelse

- Snittpris pr kilo

- Har ikke kontroll med FCR

- Når har jeg problemer?

- Ingen læring

- Ingen mulighet for

korrigerende tiltak neste

utsett

Utvikle noe som virker

Jeg er overbevist om at

det er mulig å utvikle et

verktøy som vi gi oss

tilnærmet den samme

kontrollen som en

melkeprodusent har i et

moderne fjøs

Så hvorfor blir ikke dette

gjort?

Helserelaterte

- Kan få tidligere varsel om at

noe er på gang

- Sette i verk tiltak

- Mulig resistensutvikling på

grunn av suboptimale

behandlinger med orale

lusemidler

www.ewos.com

www.ewos.com


45

46

Utvikle noe som virker

I Norge har vi ca 300 millioner fisk i sjøen til en hver tid

- Dette vil gi oss ca 4000 aktive merder

Sett at 1/3 av disse ville blitt utstyrt med en

biomassemåler.

- Dette gir et potensielt salg på 1300 stk

Det er lite trolig at dagens relativt små

utstyrsprodusenter til bransjen ville bruke så enormt

mye ressurser på utviklingsarbeid med et så lite

potensial for salg, og med en risiko for at en ikke ville

lykkes innenfor en rimelig kostnadsramme.

Oppsummering

www.ewos.com

Oppdrettsnæringen har blitt en moderne

industri, og på de fleste områder er alt blitt

meget bedre, men noe står igjen

Manglende biomassekontroll gjør at

oppdrettsnæringen ikke klarer å

- utnytte potensialet i fôret

- utnytte produksjonskapasiteten

- hente ut økonomiske merverdier

- forbedre effektiviteten ved å øke sin kunnskap om fôring og

tilvekst

- står i fare for å utvikle resistensproblemer

Skal potensialet i fôret utnyttes må oppdretteren

ha bedre kontroll!!

www.ewos.com

More magazines by this user
Similar magazines