Foredraget: Finansielle utviklingstrekk og utfordringer - Finanstilsynet

finanstilsynet.no

Foredraget: Finansielle utviklingstrekk og utfordringer - Finanstilsynet

Finansielle utviklingstrekk og utfordringer

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Valutaseminaret 2012

Soria Moria Hotell, 3. februar 2012


Disposisjon

• Den internasjonale finansuroen – hvordan påvirkes vi?

• Husholdningenes gjeld og utviklingen i boligmarkedet

• Utfordringer i livsforsikring

Side 2

3. februar 2012


3

Utvikling i BNP Fastlands-Norge

og utvalgte land

Kilde: Datastream

3. februar 2012


4

BNP per innbygger i Norge og EU

Kilde: Eurostat

3. februar 2012


Arbeidsledighet i Norge og

utvalgte land

Kilder: Datastream og Eurostat

5

• Veksten i norske

husholdningers

realdisponible inntekt var

75 % i perioden 1993-2010

(3,3 pst. årlig gj.snitt)

3. februar 2012 Endres i topp-/bunntekst


Internasjonal finansuro påvirker

norske banker

• Norske banker har svært lav direkte eksponering mot

gjeldsutsatte euroland

• Uro i internasjonale finansmarkeder har betydning for

norske bankers markedsfinansiering: dyrere og kortere

• Økonomisk tilbakeslag vil gi økte tap

Side 6

3. februar 2012


Dyrere finansiering - også for norske

banker

Side 7

Marginen over NIBOR for 5-års

obligasjoner med flytende rente

Kilde: DNB Markets

• Marginen over NIBOR på bankenes

markedsfinansiering nesten like høy

som høsten 2008

• Bankene bedre rustet mot

likviditetsproblemer enn i 2008

3. februar 2012


Lønnsomhet i norske banker

Side 8

Egenkapitalavkastning Netto renteinntekter og

driftskostnader

Kilde: Finanstilsynet Kilde: Finanstilsynet

• Bankene har hatt god avkastning på egenkapitalen

• Tapene er svært lave og kostnadsnivået har over lengre tid blitt redusert

• Synkende netto renteinntekter

3. februar 2012


For 20 år siden var bankenes

utlånstap betydelige

Side 9

• 1988-93 utgjorde bankenes

samlede utlånstap over 11% av

forvaltningskapitalen

• Deretter fulgte mange år med

god vekst som har bidratt til å

holde tapene lave

3. februar 2012


Utlånstap siste tre nedgangskonjunkturer

Kilde: Finanstilsynet

Side 10

• Etter bankkrisen har tapene

vært lave

• God politikk, gode

kredittvurderinger og heldige

konjunkturer har bidratt til

stabilitet og lave tap

• Risiko kan lett undervurderes

3. februar 2012


Tidligere bankkriser

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

0

-1

Bokførte tap i prosent av forvaltningskapital.

Side 11

1920-1927

1987-1995

Forretningsbanker.

Kilde: Norges Bank. t = 1923 og 1991

• To store bankkriser i Norge på 1900tallet

• På 1920-tallet måtte 131 banker

avvikles eller overtas av andre

• Meget høye tap i forretningsbankene i

disse to krisene

• Tapene kom to-tre år etter

konjunkturbunnen

3. februar 2012


Tap på næringslån og personlån

Side 12

Estimert 1987-1991

Kilde: Finanstilsynet og Norges Bank

3. februar 2012


Konjunkturer og utlånstap

Bankenes tap og vekst i BNP og konsum

1986-1994

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet

Side 13

• Tap på boliglån har vært lave

• Men innstramninger i

husholdningene gir betydelige

næringstap

• Desto mer husholdningene må

stramme inn, desto større blir

tapene på næringslån

3. februar 2012


Mislighold på bankenes utlån

Side 14

Kilde: Finanstilsynet

3. februar 2012


Bankenes tapsnedskrivninger

Side 15

Bankenes tapsnedskrivninger

(beholdning)

Kilde: Finanstilsynet

• Bankenes samlede

tapsnedskrivninger har over lang

tid vært synkende

• Utviklingen skyldes både

regelendringer og bedret kvalitet

på utlånsporteføljen

• Gode konjunkturer har også bidratt

• Ingen buffer som kan dekke en

uventet økning i utlånstapene

3. februar 2012


Hva er riktig mål på

tapsabsorberende kapital?

Side 16

Kjernekapital i norske banker*

* Inkludert boligkredittforetak

Kilde: Finanstilsynet

• Norske banker har etter 1993 hatt

gjennomgående bedre

kapitaldekning enn de siste tiårene

før bankkrisen på 80-/90-tallet

• Bedringen i kjernekapitaldekning

etter 2006 skyldes i høy grad

lavere beregningsgrunnlag fra

Basel II

• Gulvet bidrar til å begrense

effekten av lavere risikovekter

under Basel II

3. februar 2012


Lavere risikovekter

Foretakslån

Godt sikrede

boliglån

Side 17

Risikovekter. Foretakslån og boliglån

13%

35%

51%

50%

Kilde: Finanstilsynet

72%

100%

100%

Basel I

Basel II

standardmetode

Basel II IRB (skravert

viser avansert IRB)

- Risikovekter ble redusert betydelig under

Basel II, og særlig for boliglån under IRB

- Ikke intensjonen

- Modellbaserte risikovekter reflekterer

historiske erfaringer, og tilgjengelige data

reflekterer stabile år for norsk økonomi

- Beregningsgrunnlaget vil i begrenset grad

reflektere systemisk risiko som

andrerundeeffekter i økonomien

3. februar 2012


Høyere krav til ren kjernekapital

i EU

Side 18

Finanstilsynet støtter initiativet om oppkapitalisering fra EBA, og

legger til grunn at alle banker og finansieringsforetak har minst 9

prosent ren kjernekapital innen utgangen av juni

• Kravet er vesentlig over minstekravet i dag, og over

minstekravene i Basel III

• Hensikten er å øke egenkapitalen – ikke å redusere

beregningsgrunnlaget

3. februar 2012


Husholdningenes gjeldsvekst og

gjeldsbelastning

prosent

Side 19

16

14

12

10

8

6

4

2

0

-2

-4

-6

1989

1990

1991

Kilde: Statistisk sentralbyrå

1993

1994

1995

1997

1998

1999

2001

K2 Husholdninger Gjeldsbelastning

2002

2003

2005

2006

2007

2009

2010

2011

250

200

150

100

50

0

Prosent

• Kredittveksten i

husholdningene økte

gjennom 2011, til 7,3

prosent i desember

• Husholdningenes

gjeldsbelastning har økt

betydelig de siste 15

årene – samlet sett er

gjelden nesten dobbel

så høy som inntekten


Gjeldstyngede husholdninger

Husholdninger med gjeld etter gjeldsgrad

100 %

90 %

80 %

70 %

60 %

50 %

40 %

30 %

20 %

10 %

0 %

2004 2005 2006 2007 2008 2009

Gjeld mindre eller lik samlet

inntekt

Gjeld 1-3 ganger inntekt

Gjeld 3-5 ganger inntekt

Gjeld større enn 5 ganger

inntekt

Alle husholdninger Prosent 2004

Par med barn 6-17 år

2009

Aleneboende under 30 år

Par uten barn 30-44 år

Aleneboende 30-44 år

Enslig med barn 0-5 år

Enslig med barn 6-17 år

Par med barn 0-5 år

Par uten barn, under 30 år

Kilde: Statistisk sentralbyrå Kilde: Statistisk sentralbyrå

• Andelen husholdninger med høy gjeldsgrad øker

Husholdninger med gjeld over 3 x inntekt

0 5 10 15 20 25

• Gjelden øker mest hos yngre husholdninger og hos husholdninger i de lavinntektsgruppene

Side 20


Det norske boligmarkedet

Nominelle og reelle priser pr. kvadratmeter på brukte

boliger

Pris per kvadratmenter

Side 21

30000

25000

20000

15000

10000

5000

0

19851987198919911993199519971999200120032005200720092011

Nominelle priser Realpriser (2011 priser)

Deflatert med årslønn

Kilde: NEF/EFF/ECON/Finn.no, SSB og Finanstilsynet

• Boligprisene er på et historisk

høyt nivå

– Utgang 2011: 27 700 per kvm.

• Gjelder uansett hvordan de måles

– Vekst fra toppåret 1987

• Nominelt: 242 prosent

• Reelt: 88 prosent

• Deflatert med årslønn: 22 prosent


Husholdningenes gjelds- og

rentebelastning

Husholdningenes gjelds- og rentebelastning

Prosent

Side 22

250

200

150

100

50

0

1988 1991 1995 1999 2002 2006 2010 2013

Gjeldsbelastning Norges Banks fremskriving

Rentebelastning (h.a.) Norges Banks fremskriving

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

12

10

8

6

4

2

0

Prosent

• Rentebelastningen er lav med

dagens rentenivå, men øker når

renten øker


Boligpriser utvalgte land

Kilde: Datastream

23

Prisvekst 1992-2011:

Norge +344 %

Prisvekst 1992- topp:

USA +191%

Sverige +166%

Spania +251%

Danmark +336 %

3. februar 2012


Næringseiendom

Kroner per kvadratmeter

Side 24

45000

40000

35000

30000

25000

20000

15000

10000

5000

0

jan. 81 jan. 87 jan. 93 jan. 99 jan. 05 jan. 11

Kilde: OPAK

Prisutvikling på kontorlokaler

Nominelle priser Oslo Nominelle priser Bergen

• Prisene på næringseiendom er

historisk høye

• Bankene har høy eksponering mot

næringseiendom

• Dersom husholdningene må

stramme inn forbruket, svekkes

utsiktene for næringseiendom

3. februar 2012


Utfordringer i livsforsikring

• En vesentlig del av selskapenes forpliktelser er

– Langvarige

– Med livsvarige ytelser (opplevelsesrisiko)

– Med avkastningsgarantier (avkastnings-/renterisiko)

• Levealderen øker – avsetningene må styrkes

• Kraftig rentefall: Eksisterende avkastningsgarantier er fastsatt i en

periode med høyere rentenivå – utfordrende å oppfylle disse når renten er

lav

• Solvens II synliggjør avkastningsrisikoen knyttet til garanterte

produkter

Side 25

3. februar 2012


Det generelle rentenivået har falt

over flere tiår

Kilde: Datastream

Side 26

10-års statsrente

• Historisk har den risikofrie

renten ligget over den

garanterte renten på

forpliktelsene

• År med høy avkastning har gitt

buffere som kan tæres på i

enkeltår med dårlig avkastning

3. februar 2012


Side 27

Lange, risikofrie renter er nå

betydelig under rentegaranti

10-års statsrente vs garantert rente

på pensjonsforpliktelsene

Kilde: Finanstilsynet

• Rentegaranti kan i dag ikke

oppfylles med risikofri rente

• Plassering i andre aktiva kan gi

høyere forventet avkastning

• Innebærer høyere risiko som

krever mer bufferkapital

3. februar 2012


Bufferkapital etter gjeldende

regelverk

Kilde: Finanstilsynet

Side 28

Bufferkapital

• Gjeldende soliditetsregelverk tar ikke

hensyn til langsiktig renterisiko.

• Bufferkapitalen etter gjeldende regelverk

svinger i stor grad i takt med utviklingen i

aksjemarkedet

• Aksjekursfallet i 2011 har tæret på

selskapenes bufferkapital

Note: Bufferkapitalen er kapitalelementer utover lovpålagte soliditets- og sikkerhetskrav og består av overskytende

kjernekapital (kjernekapitalmargin), tilleggsavsetninger begrenset oppad til årets renteforpliktelse, kursreguleringsfond

og risikoutjevningsfond.

3. februar 2012


Produktenes utforming påvirker

selskapenes risiko

Varig lavt rentenivå er generelt problematisk for produkter med

avkastningsgaranti, men renterisikoen er ulik for ulike produkter:

• Offentlig tjenestepensjon uten mulighet for omdanning til fripoliser:

–prising av rentegaranti innebærer at selskapene i stor grad har overført risikoen for lav

rente til arbeidsgiverne

• Tjenestepensjon i privat sektor med mulighet for omdanning til fripoliser:

–prising av rentegaranti innebærer at selskapene har redusert risikoen knyttet til lav

rente, men mulighet for omdanning til fripoliser innebærer at risikoen potensielt kan bli

stor

• Fripoliser uten prising av rentegaranti:

–utfordrende i et lavrentescenario

Side 29

3. februar 2012


100 %

90 %

80 %

70 %

60 %

50 %

40 %

30 %

20 %

10 %

0 %

Selskapenes forpliktelser

fordelt på type kontrakt

Kilde: FNO, Finanstilsynet

Side 30

10%

29%

19%

40%

Ettårige forsikringsdekninger

Kontrakter med investeringsvalg

Fripoliser og gml. individuelle

avtaler

Privat tjenestepensjon

(ytelsesordninger)

Offentlig tjenestepensjon

• Private ytelsesordninger kan bli

fripoliser i fremtiden, omfang

avhenger av jobbskifte og

omdanning av ytelsesordninger

• 10-15 prosent av medlemmene i

private ytelsesordninger får

fripoliser hvert år som følge av

jobbskifte

• Sterk vekst i fripolisebestanden

senere år, antallet fripoliser økte fra

600 000 i 2005 til 860 000 i 2010

3. februar 2012


Solvens II synliggjør renterisiko

• Kombinasjonen lavt rentenivå og lave kundebuffere gir høy risiko for at

selskapene ikke kan oppfylle rentegarantien fremover, selskapene må ha

kapital som står bak risikoen de har påtatt seg

• Siste konsekvensberegning for Solvens II gjennomført i 2010 (basert på tall

per 31.12.2009) viser en betydelig skjerping av kapitalkravene for

livsforsikringsselskapene: Gjennomsnittlig dekningsgrad falt fra det dobbelte

av gjeldende krav til et nivå så vidt over kravet etter Solvens II.

• Utviklingen i finansmarkedene etter 2010 innebærer at situasjonen er

forverret siden beregningsstudien ble gjennomført.

Side 31

3. februar 2012


NOU 2012:3 Fripoliser og

kapitalkrav

Banklovkommisjonen har foreslått tiltak som kan begrense veksten i omfanget

av fripoliser

Side 32

• Frivillig konvertering av tradisjonelle fripoliser til kontrakter

med investeringsvalg

• Konvertering av fripoliser med lav verdi til individuell

pensjonsspareavtale. Arbeidstaker som tar arbeid hos ny

arbeidsgiver med ytelsesordning, kan kreve at pensjonsrettighetene og

midlene overføres til denne ordningen.

• Forkortet utbetalingstid for fripoliser med lav verdi

3. februar 2012


Tilrettelegging for langsiktig og

sikker forvaltning av pensjonsmidler

Side 33

Kilde: Finanstilsynet

• Det lave rentenivået er utfordrende

for livsforsikring med garantert

rente – i alle land, ikke bare Norge

Finanstilsynet har foreslått et nytt

sammenslått bufferfond som er

større og mer fleksibelt med

hensyn til å dekke tap – gir økt

mulighet for risikoutjevning over tid

• Et slikt fond vil gi bedre mulighet

for mer langsiktig kapitalforvaltning

med høyere forventet avkastning

3. februar 2012


Soliditetsutfordringer i livselskapene

• Ingen rask og enkel løsning - verken i Norge eller andre land

• Behov for økt kapital

• Banklovkommisjonens forslag bidrar til redusert sårbarhet

• Ytterligere tiltak bør iverksettes for å gi livselskapene bedre

mulighet til å jevne ut avkastningsrisikoen over tid

Side 34

3. februar 2012


Oppsummering

• Norsk økonomi er god. Det er orden i statsfinansene. Bankene

er solide og lønnsomme.

• Det gir oss et godt utgangspunkt for å håndtere virkningene av

finansuroen og nedgangstider.

• Vi kan bli hardere rammet enn for 3 år siden.

• Bankene må øke egenkapitalen ytterligere for å være i stand til

å yte kreditt i nedgangstider.

• Sterk vekst i husholdningenes gjeld og boligprisene er en fare

for framtidig stabilitet.

• Livsforsikringsselskapene trenger mer kapital. Nye regler for

fripoliser og bedre muligheter til å håndtere avkastningsrisiko vil

gjøre det lettere å øke egenkapitalen.

Side 35

3. februar 2012


FINANSTILSYNET

Revierstredet 3

Postboks 1187 Sentrum

0107 Oslo

www.finanstilsynet.no

More magazines by this user
Similar magazines