uni storebrand as under offentlig administrasjon - Finanstilsynet

finanstilsynet.no

uni storebrand as under offentlig administrasjon - Finanstilsynet

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 . Innledning ................................................................................ s . 2

2 . Etableringen av UNI Storebrand-konsernet .......................... s . 2

Tilsyn .......................................................................................... s . 3

Forløpet til likviditetskrisen .................................................... s . 3

Administrasjonsvedtaket .......................................................... s . 4

Administrasjonsmodellen ......................................................... s . 4

Arbeidet under administrasjonsperioden ............................... s . 5

Den økonomiske stilling i holdingselskapet .......................... s . 6

Fristillingen våren 1993 .......................................................... s . 7

Rekapitaliseringsløsningen ..................................................... s . 8

Fristillingsvedtaket .................................................................... s . 9

Administrasjonsstyrets sluttrapport ........................................ s . 10

Evaluering av tiltakene og arbeidet

under administrasjonsperioden ............................................... s . 11

L


UNI STOREBRAND AS UNDER

OFFENTLIG ADMINISTRASJON

Innledning

NI Storebrand AS (morselskapet) ble satt under offentlig admi-

nistrasjon 25. august 1992. Dette er første gang et norsk forsik-

ringskonsern er blitt berørt av en offentlig administrasjonsord-

ning etter gjeldende lovgivning.

I det følgende gis en oversikt over hovedtrekkene i utviklingen som

ledet til administrasjonsvedtaket, hovedfasene under administrasjons-

perioden til og med fristillingen 13. juli 1993, og en evaluering av løs-

ningsmodellen og myndighetenes beredskap m.v.

UNI Storebrand-saken er forøvrig gitt en omfattende behandling i

Administrasjonsstyrets rapport datert 11. desember 1992 til

Kredittilsynet, NOU 1993:9 UNI Storebrand og myndighetene

(Granskingsutvalgets rapport) og i Stortingsmelding nr. 45 (1992-93)

Utviklingen i UNI Storebrand og myndighetenes rolle.

Etableringen av UNI Storebrand-konsernet

UNI og Storebrand AS fikk tillatelse til å fusjonere ved Finans-

departementets konsesjon datert 25. januar 1991. Fusjonen ble gjen-

nomført med regnskapsmessig virkning fra 1. januar 1991.

Begrunnelsen for fusjonen var blant annet behovet for å skape en sterk

norsk forsikringsgruppe som kunne møte økt konkurranse i hjemme-

markedet og videreutvikle sin betydelige posisjon på verdensmarkedet

innenfor reassuranse og sjø- og oljeforsikring. Man ønsket dessuten å

posisjonere seg for en forventet vekst i det nordiske marked.

UNI Storebrand-konsernet hadde en forvaltningskapital på NOK 85,6

milliarder pr. 1. januar 1991. Markedsandelene i livs- og skadeforsikring

var henholdsvis 30 prosent og 37 prosent beregnet av brutto premieinn-

tekter (1991). Til sammenligning hadde Nordens største forsikrings-

konsern - Skandia - en forvaltningskapital tilsvarende NOK 170 milliar-

der. Den nye enheten ble organisert som et konsern med et morselskap

- UNI Storebrand AS - som eide 100 prosent av de operative dattersel-

skapene UNI Storebrand Livsforsikring AS, UNI Storebrand

Skadeforsikring AS, UNI Storebrand International Insurance AS og

UNI Storebrand Finans AS. Sistnevnte selskap er under avvikling.

B

.-; ...


Tilsyn

Etter anmodning fra Finansdepartementet utarbeidet Kredittilsynet en

rapport datert 11. november 1992 som gir en oversikt over tilsynsarbei-

det med UNI Storebrand-konsernet i 1991/92.

Det fremgår av rapporten at den tradisjonelle oppfølging av forsikrings-

selskaper har bygget på dokumentbasert tilsyn, det vil si analyse og

bruk av innrappor terte data (delårsregnskap, årsregnskap med videre). . -

De senere år har en også tatt i bruk stedlige inspeksjoner og periodiske

møter med selskapene. Inspeksjonsopplegget for UNI Storebrand-kon-

sernet ble planlagt utover høsten 1991 og aktivitetsplanene satt i verk i

begynnelsen av 1992. Inspeksjonene som dermed ble innledet, var

begynnelsen til en kontinuerlig stedlig oppfølging av selskapene i kon-

sernet.

Forlapet til likviditetskiisen

I løpet av september/oktober 1991 kjøpte UNI Storebrand AS aksjer i

markedet som tilsvarte 18,76 prosent av aksjekapitalen i Skandia.

Andelen ble senere på året økt til 28 prosent, blant annet ved at morsel-

skapet overtok en del av SE-Bankens opsjon på kjøp av 28,2 prosent av

aksjekapitalen i Skandia. Den samlede portefølje var boldørt med NOK

4 749 millioner, tilsvarende en gjennomsnittspris på NOK 221 pr. aksje.

Aksjene ble plassert i mor- og datterselskapene med henholdsvis ca. 40

prosent og ca. 60 prosent. Morselskapet finansierte sin andel hovedsa-

kelig med låneopptak, mens datterselskapene disponerte av egen likvi-

ditet.

Finansdepartementet ga 23. desember 1991 UNI Storebrand tillatelse til

å erverve inntil 25 prosent av aksjene i Skandia. Samtidig ble det gitt

midlertidig tillatelse til å eie ytterligere 3 prosent.

Ved utgangen av 1991 hadde morselskapet en total ekstern gjeld på

NOK 3 110,8 millioner. Summen var finansiert kortsiktig, hovedsakelig

i det norske sertifikatmarkedet og med direkte innlån fra norske og

utenlandske banker i form av rullerende kreditter uten fast løpetid. Nær

NOK 2 000 millioner av gjelden ble opptatt mot slutten av 1991 for å

finansiere kjøpet av Skandia-aksjene.

Børskursen på Skandia-aksjene falt kraftig i første halvår 1992. Medio

juli var børsverdien NOK 67 pr. aksje. Dette tilsvarte ca. 30 prosent av

gjennomsnittlig kostpris. Visjonen om å etablere en sterk nordisk for-

sikringsenhet fremsto etter hvert som urealistisk, først og fremst på

grunn av Skandias motstand og de strenge stemmerettsbegrensninge-

ne. Som en konsekvens av usikkerheten ved investeringen og konser-

nets finansielle stilling, gikk konsernsjefen av med øyeblikkelig virk-

ning 26. juli 1992 og styret stilte sine plasser til disposisjon. Ny konsern-

sjef ble konstituert, og nytt styre ble valgt av representantskapet 10.

august 1992.


Administrasjonsvedtaket

I løpet av første halvår i992 og helt fram til administrasjonsvedtaket i

august ble det arbeidet med å styrke morselskapets kapitalbase. I

påvente av resultatet av arbeidet forlenget Finansdepartementet 1. juli

1992 konsesjonen til å eie 28 prosent av Skandia.

Den generelt svake resultatutviklingen i UNI Storebrand-konsernet, et

betydelig latent kurstap i Skandia-aksjene og usikkerheten om utfdlet

av aksjeoppkjøpet, gjorde det vanskelig å realisere emisjonsplanene.

Stillingen forverret seg ytterligere 19. august, -da

UNI Storebrands danske samarbeidspartner i Skandia-forhandlingene -

Hafnia - innførte betalingsstopp til sine kreditorer. Nyheten førte til et

kraftig fall i UNI Storebrand-aksjen på Oslo Børs. Så sent som 21.

august erklærte imidlertid selskapets styreformann at det ble arbeidet

med en kapitalutvidelse. Mot slutten av august hadde selskapet forfall

på lån for over NOK 600 millioner som det ikke lyktes å fornye.

Som et siste forsøk på å reise kapital besluttet selskapets styre 24.

august å selge aktiva i form av aksjer og faste eiendommer til dattersel-

skaper. Kredittilsynet fant at transaksjonene var i strid med lovgivning-

en og ga pålegg om at de ble omgjort. Pålegget ble anket til

Finansdepartementet, som opprettholdt Kreditttilsynets vedtak den

påfølgende dag.

Om ettermiddagen 25. august sendte styret i UNI Storebrand AS mel-

ding til Kredittilsynet om at det hadde besluttet å innføre betalings-

stopp. Kredittilsynet anbefalte overfor Finansdepartementet at selska-

pet ble satt under offentlig administrasjon. Departementet traff beslut-

ning om dette med umiddelbar virkning i henhold til forskrift om admi-

nistrasjon av morselskap i forsikringskonsern fastsatt av departementet

dagen før. Norges Bank kunngjorde samtidig i en pressemelding at ban-

ken i forståelse med Finansdepartementet hadde besluttet å sikre det

nye selskapets behov for likviditet i den tid som var nødvendig.

Finansdepartementet oppnevnte et administrasjonsstyre bestående av

tre personer med advokat Erik Keiserud som formann. Admini-

strasjonsstyret erstattet det ordinaere styret, og overtok funksjonene til

generalforsamlingen, representantskapet og kontrollkomiteen i sel-

skapet.

Administrasjonsmodellen

Basert på den mulighet at selskapet ikke ville lykkes med å reise nød-

vendig egenkapital, arbeidet Kredittilsynet i samarbeid med Finans-

departementet i dagene før 25. august med å tilrettelegge for en even-

tuell offentlig administrasjon.

Lovens bestemmelser om å sette morselskap i et forsikringskonsern

under offentlig administrasjon er av forholdsvis ny dato og har tidligere


ikke vært anvendt. På denne bakgrunn var det nødvendig å klarlegge

behovet for hjemler og andre tiltak fra myndighetenes side.

En vesentlig del av forberedelsene besto av en klarlegging av dattersel-

skapenes og konsernets finansielle stilling. Det var herunder nødven-

dig å vurdere om det kunne oppstå likviditetsproblemer i noen del av

konsernet, og hvilke markedsmessige konsekvenser en eventuell admi-

nistrasjonsordning kunne få for driften av de operative selskapene. Et

sentralt tema var selve administrasjonsmodellen og tidsplanen for gjen-

nomforingen av den. -

Ved valg av modell la Kredittilsynet til grunn som hovedmålsetting at en

skulle ivareta forsikringstakernes, kreditorenes og det offentliges inter-

esser knyttet til UNI Storebrand-konsernet på en best mulig måte. Det

ble etablert et selskapsmesssig skille mellom de operative forsikrings-

selskapene og morselskapet. Dette innebar at likviditets- og solvenskri-

sen som rammet morselskapet, ble isolert fra de operative selskapene.

hsningen besto i at morselskapets aktiva, herunder aksjene i dattersel-

skapene og Skandia-aksjene, ble overhrt til et nytt selskap - UNI

Storebrand Nye AS - som dermed ble eier av de operative selskapene,

mens gjeld og forpliktelser ble liggende igjen i det gamle morselskapet.

UNI Storebrand Nye AS ble igjen eiet 100 prosent av UNI Storebrand

AS under offentlig administrasjon. De private aksjonærene hadde fort-

satt sine aksjer i det gamle selskapet og beholdt dermed indirekte sitt

eierskap i konsernet.

Etablering av det nye selskapet og valg av styre og revisor ble foretatt

på generalforsamling 25. august 1992. Konsernet var dermed intakt.

Konsernet og datterselskapene beholdt sine verdier som "going con-

sern", og datterselskapene kunne uten vesentlige forstyrrelser fortsette

sin inntekts-skapende drift gjennom forsikringsvirksomheten.

hsningen ble underbygget ved at Norges Bank som nevnt ga tilsagn

om en likviditetsgaranti til det nye morselskapet.

Arbeidet under administrasjonsperioden

Med hjemmel i Finansdepartrnentets forskrift av 24. august 1992 om

administrasjon av morselskap i forsikringskonsern og lov om finansie-

ringsvirksomhet, fastsatte Kredittilsynet 25. august 1992 nærmere

regler om administrasjonsstyrets virksomhet og instruks for revisjo-

nens arbeid. I henhold til reglene skal alle beslutninger av vesentlig

betydning for selskapets økonomi, samt eventuelle endringer i den

administrative ledelse og disposisjoner av strategisk karakter innenfor

konsernet godkjennes av Kredittilsynet.

I samarbeid med sine finansielle rådgivere foretok administrasjonssty-

ret en verdivurdering av konsernet som basis for en vurdering av ulike

løsninger for kapitaltilfkrsel. Administrasjonsstyret fremla 2. november

1992 et løsningsforslag som blant annet innebar en betydelig konverte-

ring av utestående forpliktelser til egenkapital og en aksjeemisjon med


kontant innbetaling. Etter en slik rekapitalisering ville selskapet kunne

settes i fri virksomhet. Forslaget, som var avhengig av samtykke fra

kreditorene, ble anbefalt av Kredittilsynet og godkjent av

Finansdepartementet 24. november 1992. Forslaget lot seg imidlertid

ikke gjennomføre.

Administrasjonsstyret skulle innen 3 måneder etter oppnevnelsen sen-

de Kredittilsynet en rapport som blant annet gir en vurdering av de for-

hold som ledet til administrasjonsvedtak@. .- ..

Rapporten ble fremlagt 11. desember 1992 og omhandler i hovedsak en

vurdering av de forhold som ledet til adminisb-asjonsvedtaket. I planen

for sitt videre arbeid opplyste administrasjonsstyret at det ville arbeide

med en alternativ refinansieringsløsning til den som ble fremlagt 2.

november 1992.

Kredittilsynets oppfølging av utviklingen etter 25. august 1992 skjedde

både via rapportering fra administrasjonsstyret og ved direkte oppføl-

ging av datterselskapene. Det ble blant annet innført kortperiodisk

regnskapsrapportering og rapporteringsplikt fra selskapene om vesent-

lige forhold ved driften, for eksempel endringer i kundemassen og likvi-

ditetsutviklingen med videre. I den første fasen av administrasjonsperio-

den var en dessuten pålagt å utarbeide rapporterer til

Finansdepartementet om tilsynsarbeidet med UNI Storebrand-konser-

net, samt behandlingen av fusjonsen mellom UNI og Storebrand og

Skandia-oppkjøpet.

Den akonomiske stilling i holdingselskapet

Administrasjonsstyret måtte i første omgang foreta en mer detaljert

gjennomgang og vurdering av selskapets økonomiske stilling på admi-

nistrasjonstidspunktet. Selskapets balanse var preget av en betydelig

kortsiktig gjeld, hvorav den vesentligste del var låneopptak som ble

foretatt mot slutten av 1991 for å finansiere kjøp av Skandia-aksjer.

Nedenfor gis en oversikt over hovedpostene i balansens passivaside pr.

25. august 1992. Tallene ble senere justert noe etter nærmere gjennom-

gang-

Den eksterne gjelden utgjorde den desi-

dert største andel av forpliktelsene. Det

ble oppnevnt en uformell gruppe av de

største kreditorene. De mindre kredito-

rene oppnevnte egne representanter.

Den interne gjelden besto av krav fra en

del av datterselskapene. Kravene var i

hovedsak oppstått ved en rekke interne transaksjoner i månedene før

selskapet ble satt under offentlig administrasjon, blant annet direkte

finansplasseringer i morselskapet. De sistnevnte transaksjonene var

lovstridig.


Det ble satt i verk flere tiltak for å beskytte driften i og bevare marke-

dets tillit til de operative datterselskapene. Ett av tiltakene var salg av

datterselskapenes Skandia-aksjer til UNI Storebrand Nye AS til kost-

pris. En fikk derved redusert en del av den tvil som var knyttet til dat-

terselskapene~ beholdning av Skandia-aksjer. Et annet tiltak var styr-

king av egenkapitalen i Livselskapet ved inntektsføring av ca. NOK 700

millioner fra ufordelt fond og ved tingsinnskudd fra morselskapet.

Til tross for den vanskelige situasjonen opprettholdt datterselskapene i

det vesentligste sin markedsposisjon. Det ble heller ikke nødvendig å

trekke på likviditetsgarantien fra Norges Bank. De største driftsmessi-

ge forstyrrelser oppsto i UNI Storebrand International Insurance AS,

som ble tatt av ratinglistene hos de utenlandske selskapene. Det kom

imidlertid ikke til noen avgjørende krise i selskapet, som etter hvert har

redusert sin risikoeksponering og blitt et rendyrket reassuransesel-

skap.

I tiden som fulgte vurderte administrasjonsstyret sammen med

Kredittilsynet flere forslag for å bringe det gamle morselskapet tilbake i

£ri virksomhet. I dette arbeidet søkte en å ivareta de ulike gruppers

interesser best mulig slik at selskapet kunne bli £ristilt med et solid øko-

nomisk grunnlag for videre drift.

Fristillingen varen 1993

Administrasjonsstyret sendte 21. april 1993 ut en pressemelding der det

ble orientert om status i arbeidet med å £ristille selskapet. I meldingen

ble de ulike gruppenngers til dels avventende holdning og motstriden-

de interesser pekt på som årsaker til at en løsning ennå ikke var funnet.

Det ble samtidig opplyst at en vurderte tre ulike hovedalternativer; en

markedsbasert rekapitalisering basert på deltakelse fra finansielle

investorer, en løsning med deltakelse fra en industriell partner og en

løsning som innebar et spredningssalg av aksjene i UNI Storebrand

Nye AS. Administrasjonsstyret sendte 26. april 1993 løsningsalternative-

ne og sin anbefaling til Kredittilsynet.

Kredittilsynet fant at en løsning med deltagelse fi-a en industriell part-

ner hadde flere interessante aspekter, men dette var samtidig forbundet

med en rekke usikkerhetsfaktorer og problemer i forhold til norsk lov-

givning. Løsningen inneholdt stor gjennomføringsrisiko og kunne dess-

uten ha medført at UNI Storebrand-konsernet etter en tid ville blitt split-

tet opp.

Spredningssalg av aksjene i UNI Storebrand Nye AS var den mest mar-

kedsorienterte løsningen. Dette alternativet innebar at aksjonærene og

kreditorene selv kunne by på aksjene for den verdi de mente var til ste-

de. Utfallet både for kreditorene og aksjonærene ville være høyst usik-

kert. Alternativet ble imidlertid ikke utelukket.


Basert på administrasjonsstyrets anbefaling fant Kredittilsynet at en

markedsbasert rekapitalisering med deltagelse av finansielle investorer

(også kalt "den norske løsningenl1) burde foretrekkes. Forslaget, som

var fremsendt av fondsmeglerselskapene Sunda1 Collier & Co. og

Fondsfinans AS, dokumenterte bred interesse for en norsk løsning.

Etter Kredittilsynets vurdering ville dette forslaget best ivareta interes-

sene til UNI Storebrand-konsernet, kreditorene og aksjonærene.

Kredittilsynet hadde imidlertid den innve-nding at forslaget burde forbe-

dres ved en styrking av egenkapitaltilførselen i størrelsesorden %K

700 - 1 000 millioner. En la her avgjørende vekt på at selskapet ble sikret

tilstrekkelig soliditet over tid for å kunne møte eventuelle fluktuasjoner

i driftsresultatene. Etter å ha orientert Finansdepartementet, godkjente

Kredittilsynet at fondsmeglerselskapene fikk mandat til å arbeide vide-

re med dette forslaget.

Etter flere forhandlinger mellom administrasjonsstyret og fondsmegler-

selskapene ble de krav Kredittilsynet hadde stilt, i det vesentligste opp-

fylt. Blant de viktigste tiltak var salg av Skandia-aksjene. Dette ville gi

nær NOK 400 millioner mer i proveny enn i det opprinnelige opplegg.

En nedsettelse av rentesatsen på kreditorenes krav var også viktig.

Prospekt med tilbud om kjøp av aksjer i UNI Storebrand AS og reintro-

duksjon av selskapet på Oslo Børs forelå 12. juni 1993. På dette tids-

punkt var det allerede etablert nødvendige garantikonsortier for kapital-

. -~

tilførselen.

Rekapitaliseringsløsningen

Det var forutsatt at det gamle og det nye morselskapet skulle fusjone-

res. hsningen innebar at de eksterne kreditorer fikk fullt oppgjar for

sine krav, inklusive vanlig rente i administrasjonsperioden.

Hovedtrekkene i rekapital seringen var:

Aksjekapitalen i UNI Storebrand AS under offentlig administrasjon

ble nedskrevet til NOK 5,00 pr. aksje.

B Det ble gjennomført en aksjeemisjon på tilsammen NOK 2,8 millar-

der fordelt med NOK 1,8 milliarder på ordinære aksjer og NOK 1 milli-

arder på innløselige preferanseaksjer.

Det ble emittert et ordinært obligasjonslån på NOK 1,8 milliarder.

Det ble etablert en garanti for ett år på NOK 300 millioner for en

eventuell framtidig fortrinnsrettmisjon.

Salg av Skandia-aksjene til en minstepris på NOK 1,4 milliarder.

Salget av Skandia-aksjene skjedde til en gjennomsnittlig kurs på

NOWSEK 94,91 pr. aksje. Dette innbragte UNI Storebrand Nye AS i


underkant av NOK 1,8 milliarder, det vil si vesentlig mer enn forutsatt.

Av salgssummen ble 57 prosent anvendt til nedbetaling av datterselska-

penes Skandia-fordringer på morselskapet, mens restfordringene skal

betales over 10 år. De mige konserninterne transaksjoner fra tiden før

administrasjonsvedtaket ble avviklet etter Kredittilsynets pålegg.

Etter at rekapitaliseringen har morselskapet og datterselskapene alle en

kapitaldekning som ligger over de lovbestemte minstekrav. Konsernet

hadde en kapitaldekning på 6,63 prosent pr. 30. juni 1993. Lovens minstekrav

er 4,25 prosent.

Fristilllingsvedtaket

Etter administrasjonsstyrets anbefalinger og Kredittilsynets endelige

tilråding av 7. juli 1993, fattet Finansdepartementet 8. juli 1993 vedtak

om å sette UNI Storebrand AS under offentlig administrasjon i fri virk-

somhet med virkning fra 13. juli 1993. Departementet fattet samtidig

vedtak om nedsettelse av kreditorenes rentekrav slik at den gjennom-

snittlige forrentning av de samlede krav ble 11 prosent p.a.

Departementets tillatelse ble gitt på blant annet følgende vilkår:

I perioden etter at selskapet ble satt i fri virksomhet og inntil første

generalforsamling var holdt i UNI Storebrand AS, skulle administra-

sjonsstyret ha den myndighet som tilligger selskapets organer.

Administrasjonsstyret skulle innkalle til generalforsamling slik at den

kunne holdes så snart det inntil nye organer er valgt. Fristen for å inn-

kalle til generalforsamling ble satt til senest 31. august 1993.

Det skulle gjennombres fusjon mellom UNI Storebrand AS under

offentlig administrasjon og UNI Storebrand Nye AS så snart som mulig.

UNI Storebrand Nye AS' gjeld til datterselskapene skulle nedbetales

over en 10 års periode med mindre Kredittilsynet bestemmer noe

annet.

Finansdepartemenet fattet samtidig vedtak om nedsettelse av kreditorenes

rentekrav slik at den forrentning av de samlede

krav ble ca. 11% p.a.

Nye organer i selskapet ble valgt på generalforsam-

ling 27. august 1993. Fusjonen mellom UNI

Storebrand AS under offentlig administrasjon og UNI

Storebrand Nye AS ble formelt gjennombrt hasten

1993.

Etter fristillingen har konsernet hatt en positiv resul-

tatutvikling, sterkt påvirket av renteutviklingen. Til

høyre gjengis hovedtallene fra regnskapet pr.

30.09.93 (i NOK 1000).

s


Resultatutviklingen har vært sterkt preget av rentenedgangen og reali-

serte kursgevinster på verdipapirer. Kursreservene utgjorde dessuten

på konsernbasis NOK 4 milliarder ved utgangen av kvartalet.

Administrasjonsstyrets sluttrapport

- - .-? .

Administrasjonsstyret avga 17. desember 1993 sin sluttrapport, som

blant annet inneholder en oppsummering av erfaringene fra administrasjonsperioden

og gjennomføring av fristillingsvedtaket.

Det pekes i rapporten på at gjennomføringen av administrasjonsord-

ningen og rekapitaliseringen som førte frem til fristillingen av selskapet

var komplisert. Prosessen reiste en rekke rettslige spsrsmål som måtte

lsses underveis, og involverte et stort antall personer/selskaper med

tildels sterkt motstridende interesser. Det er pekt på betydningen av at

Administrasjonsstyret i henhold til regelverket hadde en vid kompetan-

se til å kunne treffe de disposisjoner som ble ansett nsdvendige.

Behovet for et nært og konstruktivt samarbeid med myndighetene,

som skulle godkjenne en rekke disposisjoner, er også fremhevet.

Sakens kompleksitet medførte et betydelig behov for sakkyndig eks-

tern bistand. Elcon Securities og Credit Suisse First Boston har vært

engasjert som finansielle rådgivere for Administrasjonsstyret.

Administrasjonsstyret mener at de disposisjoner som ble truffet om

overføring av alle aktiva til et nytt datterselskap umiddelbart etter ved-

taket om offentlig administrasjon av UNI Storebrand AS, var av vesent-

lig betydning for å sikre den nsdvendige beskyttelse av de operative for-

sikringsselskapene i den innledende fasen. ordningen var også viktig

for å kunne gi Administrasjonsstyret den nsdvendige tid og kapasitet til

å kunne arbeide videre med spsrsmålet om eventuell refinansiering, fri-

stilling eller avvikling av morselskapet.

I rapporten pekes det på at det var viktig å få etablert kontakt og samar-

beid med kreditorene i UNI Storebrand AS u.0.a. Dette viste seg å by på

problemer etter som reglene om offentlig administrasjon ikke har

bestemmelser om etablering av kreditorutvalg e.1. slik man har ved

gjeldsforhandling/ konkurs. Etter initiativ fra Administrasjonsstyret ble

det opprettet et kreditorutvalg som etter hvert fikk med representanter

for både de store og små finanskreditorer. Det var imidlertid et problem

at utvalget ikke hadde noen formell fullmakt eller kompetanse til å opp

tre på vegne av kreditorene, samtidig som det ble klart at kreditorene

naturlig nok til dels hadde ulike interesser.

I henhold til myndighetenes forskrift av 24. august 1992 skal

Administrasjonsstyret også ivareta hensynet til aksjonærene i UNI

Storebrand AS u.0.a. I første omgang la Administrasjonsstyret vekt på at

aksjonærene, hvorav mange var forsikringskunder, skulle få informa-

sjon om virkningen av at selskapet var satt under offentlig administra-

sjon. På bakgrunn av det store antall aksjonærer - ca. 117 000 - ble

muligheten for individuell informasjon meget begrenset. Det ble holdt

mster med enkelte store aksjonærer for å få avklart deres holdning til


selskapets skonomiske stilling og fremtid. Enkelte aksjonærer dannet

en egen organisasjon - Aksjonærforeningen UNI Storebrand.

Administrasjonsstyret hadde flere mster med denne foreningen.

I forbindelse med vurdering av alternative lssningsmuligheter for en

rekapitalisering var Administrasjonsstyret i kontakt både med norske

og utenlandske potensielle investorer. Etter initiativ fra Admini-

strasjonsstyret ble det ved lov 14. mai 1993 nr. 45 åpnet adgang til utvi-

det utenlandsk aksjeeie i norske finansieringsselskaper. Denne loven-

dring var et viktig grunnlag for Administrasjonsstyrets arbeid med en

eventuell lssning basert på samarbeid med en mulig internasjonal indu-

triell partner til UNI Storebrand. Administrasjonsstyret anatar at loven-

dringen også var et viktig element for utviklingen i arbeidet med en

alternativ markedsbasert refinansiering av selskapet.

Administrasjonsstyret har i sin rapport pekt på en del erfaringer og pro-

blemstillinger som bsr gjennomgås nærmere, for eksempel

Administrasjonsstyrets kompetanse i henhold til aksjeloven/finansie-

ringsvirksomhetsloven/dekningsloven, samt en rekke andre spsrsmål i

relasjon til de forskjellige lovområder som kom til anvendelse.

Evaluering av tiltakene og arbeidet under

administrasjonsperioden

Den administrasjonsmodell som ble valgt (for morselskapet) viste seg å

fungere etter forutsetningene. Likviditetsgarantien fra Norges Bank

kan dessuten ha bidratt til å forebygge likviditetsproblemer. De operati-

ve datterselskapene kunne fortsette virksomheten uten vesentlig kun-

deflukt eller innvirkning på markedsposisjonen. Likviditeten ble ikke

utsatt for press på grunn av administrasjonsordningen, og det ble aldri

behov for å trekke på likviditetsgarantien fra Norges Bank. UNI

Storebrand International Insurance AS fikk på grunn av sin internasjo-

nale tilknytning en del problemer i markedet, men også dette selskapet

kom gjennom perioden uten likviditetsproblemer. Det må antas at den

lssningen som ble valgt, har vært til fordel både for kreditorer, forsik-

ringstakere og aksjonærer.

De alternative modeller som ble vurdert var enten direkte administra-

sjon av morselskapet eller administrasjon av hele konsernet. Begge

deler ble antatt å ville skape betydelig uro omkring konsernets eksiste-

rende og framtidige situasjon. Under denne usikkerhet kunne en ha fått

et betydelig bortfall av kunder, i farste omgang i Livselskapet.

Spsrsmålet om påfølgende likviditetskrise og offentlig administrasjon

av Livselskapet ville dermed vært aktuelt.

Gjennom rekapitaliseringen lyktes en med å få til en samlet kapitalstyr-

king med ca. NOK 920 millioner utover det opprinnelige forslag. Som

en reserve ble det dessuten etablert en emisjonsgaranti på NOK 300

millioner fram til utlspet av juni 1994.

%


UNI Storebrand-saken har vist at myndighetene har en beredskap i

form av regelverk, interne rutiner og ressurser til å møte lignende situ-

asjoner. Administrasjonsstyret og dets rådgivere hjemme og i utlandet

har hovedsakelig stått for arbeidet med administrasjonsordningen og

rekapitaliseringen. Saken har imidlertid også vært meget krevende for

Kredittilsynet. Det ble i alt behandlet i underkant av 600 inngående og

utgående brev og dokumenter. I tillegg ble det laget et større antall ana-

lyser, utarbeidet en rekke interne notater/utredninger og gitt omfatten-

de bistand til administrasjonsstyret og Finansdepartementet. I 1øpet.a~

administrasjonsperioden var det også en omfattende mediakontakt.

Et stort antall medarbeidere har vært engasjert i prosessen, spesielt

omkring tidspunktene for administrasjons- og fristillingsvedtakene.

Arbeidet har tildels foregått på døgnkontinuerlig basis. Det antas at

saken i alt har krevet 5-6 årsverk i Kredittilsynet.

De eksterne kostnader beløp seg til NOK 52,6 millioner i salcerer med

videre til administrasjonsstyret og konsulenthonorar, samt NOK 133,5

millioner i emisjonskostnader for aksjekapitalutvidelsen og obligasjons-

lånet i forbindelse med rekapitaliseringen.

Kredittilsynet vil komme tilbake til en del av de spørsmål som er reist i

administrasjonsstyrets sluttrapporter blant annet i forbindelse med

utredningen fra Banklovkomisjonen.


Iostensj~lveien

43, Postboks 100 Bryn, 0611 Oslo

Tlf.: 22 93 98 00. Fax. 22 63 02 26

More magazines by this user
Similar magazines