Høringsnotat - Finanstilsynet

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV REGNSKAPSFØRERFORSKRIFTEN
1. INNLEDNING
Finanstilsynet fører tilsyn med autoriserte regnskapsførere, jf. finanstilsynsloven § 1 første ledd nr.
19. Finanstilsynets tilsyn med regnskapsførere omfatter blant annet godkjenning av enkeltpersoner
og foretak i henhold til de lovkravene som gjelder for yrkesgruppen samt registerføring og tilsyn.
Tilsynet omfatter kontroll av at virksomheten drives i samsvar med lovgivningen, herunder god
regnskapsføringsskikk.
Krav til autorisasjon som regnskapsfører følger av lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av
regnskapsførere (regnskapsførerloven) § 4. Det stilles krav til utdanning, praksis, vandel og
økonomisk vederheftighet mv. Kravene til utdanning og praksis er nærmere spesifisert i forskrift av
8. februar 1999 nr. 196 om autorisasjon av regnskapsførere mv. (regnskapsførerforskriften).
Finanstilsynet har svært mange søknader om autorisasjon som regnskapsfører til behandling, og
antallet har økt jevnt hvert år. I 2011 behandlet Finanstilsynets ca. 1300 søknader mot ca. 750 i
2007, det vil si en tilnærmet dobling av antall søknader på fem år. Det har vist seg vanskelig å
overholde ønsket saksbehandlingstid, samtidig som også andre viktige tilsyn- og
forvaltningsoppgaver skal ivaretas. Dette skyldes dels at kravene til autorisasjon fremstår som
kompliserte, slik at veiledning om regelverket og om Finanstilsynets skjønnsutøvelse krever
uforholdsmessige ressurser. I tillegg har ulike overgangsordninger har bidratt til et vanskelig
tilgjengelig regelverk.
De endringene Finanstilsynet nå forslår innebærer at utdanningsnivået opprettholdes på et
bachelornivå, mens kravene til spesialisering gjøres mindre detaljerte. For å sikre at de som blir
autorisert som regnskapsførere likevel har nødvendig kompetanse til å tilby regnskapsføring
foreslås det krav om ett års praksis innen ekstern regnskapsførervirksomhet. I tillegg foreslås
enkelte andre endringer i forskriften, for å bedre synliggjøre Finanstilsynets forvaltningspraksis.
Disse endringene er ikke av materiell betydning.
Formålet med autorisasjonsordningen har kommet klart til uttrykk i Ot.prp.nr. 51 (1992-1993) om
autorisasjon av regnskapsførere. Blant annet fremkommer følgende:
" Hovedbegrunnelsen for innføring av en autorisasjonsordning for regnskapsførere er å sikre
brukerne av regnskapsførertjenester et betryggende faglig kvalitetsnivå hos regnskapsførere,
og i tillegg arbeide frem en høyning av det faglige og yrkesetiske kvalitetsnivå.
[…]
Det stilles gjennom bl.a. regnskaps-, avgifts- og skattelovgivningen omfattende og strenge krav
til de næringsdrivendes regnskap. Det offentlige bør derfor bidra til at de næringsdrivende har
tilgang til kvalifisert hjelp med ansvar for det arbeidet som utføres. Dette gjelder særlig for små
og mellomstore foretak, som bør være sikret et visst minstemål av faglig kvalitet når de velger å
overlate regnskapsføringen til ekstern regnskapsfører. I dag stilles det overhodet ingen formelle

FINANSTILSYNET Side 2 av 10
________________________________________________________________________________
krav til dem som tilbyr eksterne regnskapsførertjenester. En autorisasjon bør utvikle seg til å
bli et kvalitetstempel til veiledning for næringsdrivende som skal gi regnskapsoppdrag".
Gjeldende krav til utdanning og praksis ivaretar de hensynene som har kommet til utrykk i
forarbeidene. Nødvendighet av kvalitet i oppdragsutførelsen er minst like viktig i dag, som da
autorisasjonsordningen ble etablert. For det første har det regelverket som oppdragsgiverne skal
følge blitt mer komplisert. Videre har kravet til regnskapsførers oppdragsutførelse blitt skjerpet,
blant annet gjennom bransjefastsatte standarder som utfyller lovkravet om "god
regnskapsføringsskikk". Også krav til virksomhetsutøvelsen som sådan øker, for eksempel ved at
regnskapsførere er underlagt hvitvaskingsregelverket. I tillegg har regnskapsførerens rolle fått større
betydning etter at det er åpnet for at mindre foretak kan velge å ikke ha revisor.
Hensynet til et forsvarlig kompetansenivå i regnskapsførerbransjen må veies opp mot hensynet til
effektivitet i forvaltningen. På grunn av det store antall saker tilsier hensynet blant annet til
effektivitet og likebehandling at kompetansen ikke kan vurderes individuelt for hver søker.
Minstekravet til kompetanse må derfor bestemmes gjennom de forskriftsfastsatte kravene til
utdanningsnivå og arbeidserfaring.
Det er Finanstilsynets om har hjemmel til å fastsette forskrifter etter regnskapsførerloven. For
utdanningskravet vises det til regnskapsførerloven § 4 første ledd nr. 6. For praksiskravet vises det
til samme bestemmelse nr. 7. Av sistnevnte følger det at "autorisert regnskapsfører skal ha
regnskapspraksis i henhold til forskrift som gis av Finanstilsynet" (vår understrekning).
Finanstilsynets forslag om at søker skal ha regnskapsførerpraksis ligger innenfor begrepet
"regnskapspraksis". At det er en forsvarlig yrkesutøvelse som regnskapsfører som skal sikres
gjennom forskriftsbestemmelsene følger av forarbeidene.
2. ENDRING AV KRAVET TIL UTDANNING
2.1 Gjeldende krav til utdanning
Kravet til utdanning fremgår av regnskapsførerloven § 4, hvor det fremgår at autorisert
regnskapsfører skal ha gjennomført utdannelse i henhold til forskrift som gis av Finanstilsynet.
Utdanningskravet er nærmere fastsatt i regnskapsførerforskriften § 1-1:
"Det kreves at søker har Bachelor i økonomi og administrasjon på til sammen 180
studiepoeng med følgende fordeling:
1. 90 studiepoeng skal bestå av obligatoriske emner i henhold til plan vedtatt av Nasjonalt råd for
økonomisk-administrativ utdanning (NRØA)
2. 60 studiepoeng skal bestå av videreføringsemner/profilering innen finansregnskap, skatte- og
avgiftsrett og rettslære der hvert emne minst må være dekket med:
a) Finansregnskap 15 studiepoeng
b) Skatte- og avgiftsrett 15 studiepoeng
c) Rettslære 10 studiepoeng.
De resterende 20 studiepoeng skal ligge innenfor emner som nevnt i pkt. a-c.
3. 30 studiepoeng skal være knyttet til økonomiske administrative emner utover det som er nevnt i
nr. 1 og 2.

FINANSTILSYNET Side 3 av 10
________________________________________________________________________________
Dersom utdanningen som nevnt i første ledd er avsluttet for mer enn tre år siden, må søker i
tillegg oppfylle etterutdanningskravet i § 4-1 for siste treårsperiode.
Søkere med utdanning fra utlandet må ha Bachelor i økonomi og administrasjon og i tillegg
gjennomføre norsk eksamen innen skatte- og avgiftsrett med 15 studiepoeng og rettslære med 10
studiepoeng. Denne paragrafs annet ledd gjelder tilsvarende.
2.2 Hensynene bak endringsforslaget
Vurderingen av om søkeren oppfyller utdanningskravet, og da særlig om profileringsemnene er
oppfylt, jf. forskriftens § 1-1 første ledd nr. 2, kan være komplisert. Den totale søknadsmengden er
stor, og det er behov for å forenkle saksbehandlingen.
Til sammenlikning er utdanningskravet for godkjenning som registrert revisor bachelorgrad i
samsvar med fastsatt rammeplan for revisorutdanning, jf. lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og
revisorer (revisorloven) § 3-2 første ledd. Ved søknad om godkjenning som registrert revisor er det
derfor ikke nødvendig å foreta en vurdering av innholdet i den enkeltes utdanning, så lenge
vedkommende har bachelor i revisjon (og oppfyller karakterkravet), og det er således enklere å
forholde seg til enn utdanningskravet for regnskapsførere.
Problemet med dagens regnskapsførerutdanning er at høyskolene tilpasser seg utdanningskravet
forskjellig og at i noen tilfeller vil ikke utdanningen som tilbys oppfylle forskriftens krav.
Finanstilsynet har hatt tilfeller hvor studenter har tatt en bachelorgrad i økonomi og administrasjon
for å bli autorisert regnskapsfører, for så å oppleve at den likevel ikke oppfyller
regnskapsførerforskriften krav.
Finanstilsynet har i april 2012 anmodet Nasjonalt råd for Økonomisk-Administrativ utdanning
(NRØA) om at det fastsettes en anbefalt plan for regnskapsførerutdanningen på tilsvarende måte
som er gjort for eksempel for revisorutdanningen. En slik plan vil kunne erstatte det
forskriftsbestemte utdanningskravet. Dette vil være en fordel for Finanstilsynet, fordi det i
søknadsbehandlingen vil være tilstrekkelig å kontrollere at søker har avlagt den aktuelle eksamenen,
uten at det er nødvendig med en nærmere vurdering av innholdet i utdanningen. Også for
utdanningsinstitusjonene og studentene vil det være en fordel å kunne forholde seg til en slik plan.
Usikkerheten knyttet til om valgt utdanning oppfyller forskriftskravet vil da bli borte. Når en
anbefalt plan foreligger, vil Finanstilsynet foreslå en endring i forskriftens utdanningskrav.
Finanstilsynet legger til grunn at det vil ta noe tid før en slik plan er gjennomført i
utdanningsinstitusjonene og foreslår derfor en endring av utdanningskravet nå, som en midlertidig
ordning.
2.3 Nærmere om Finanstilsynets forslag til endring av utdanningskravet
Finanstilsynet foreslår å ta ut de spesifiserte kravene til studiepoeng innen de ulike profilerings-
/videreføringsemnene. Kravet til at utdanningen skal ha minst 60 studiepoeng
profilering/videreføring innen finansregnskap, skatte- og avgiftsrett og rettslære vil bli videreført,
(men da uten konkrete krav til studiepoeng innen de ulike emnene). Dette innebærer et krav til at
emnene finansregnskap, skatterett og rettslære skal være dekket av profileringen, men at søkerens
selv kan velge hvor mange studiepoeng som skal dekkes av hvert fag. Alle emnene må være dekket.

FINANSTILSYNET Side 4 av 10
________________________________________________________________________________
På denne måten opprettholdes utdanningsnivået, men regelverket vil ikke i samme grad bidra til å
sikre at utdanningen er relevant for regnskapsføreryrket. Den foreslåtte endringen i praksiskravet vil
kunne kompensere for denne svekkelsen.
Finanstilsynet foreslår at utdanningskravet skal være en bachelorgrad i økonomi og administrasjon i
henhold til plan vedtatt av Nasjonalt råd for Økonomisk administrativ utdanning eller en
bachelorgrad i revisjon i samsvar med fastsatt rammeplan eller en mastergrad. Enhver mastergrad er
tilstrekkelig, så lenge søker oppfyller kravet til profilering/videreføringsemner innen skatterett,
rettslære og finansregnskap. Dette er i tråd med gjeldende forvaltningspraksis.
Det følger av någjeldende forskrift 1-1 tredje ledd at søkere med utdanning fra utlandet skal ha en
bachelor i økonomi og administrasjon, samt gjennomføre norsk eksamen innen skatte- og avgiftsrett
med 15 studiepoeng og rettslære med 10 studiepoeng. Finanstilsynets forslår å endre bestemmelsen
slik at det ikke angis noe minstekrav til antall studiepoeng innen de ulike emner men det er
tilstrekkelig at søker avlegger eksamen i skatterett, rettslære og finansregnskap på høyskolenivå i
Norge. Alle emnene må være dekket.
Regnskapsførerforskriften § 1-4 tredje ledd om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra andre land,
viser til regnskapsførerforskriften § 1-1 første ledd nr. 2. Det fremgår her at søkere skal avlegge en
egnethetstest i finansregnskap, skatte- og avgiftsrett og rettslære tilsvarende kravet i
regnskapsførerforskriften § 1-1 første ledd nr. 2. Ovennevnte forslag til endring av forskriftens § 1-
1 nødvendiggjør derfor også en endring regnskapsførerforskriften § 1-4. Finanstilsynet forslår å
fjerne henvisningen til regnskapsførerforskriften § 1-1 første ledd nr. 2. Det fastsettes således ikke
noe mengdekrav til egnethetstesten, men det er tilstrekkelig at søker avlegger eksamen i skatterett,
rettslære og finansregnskap på høyskolenivå i Norge. Alle emnene må være dekket.
3. ENDRING AV KRAVET TIL PRAKSIS.
3.1. Gjeldende lov og forskriftsbestemmelse
Kravet til praksis fremgår av regnskapsførerloven § 4 første ledd nr. 6, som lyder:
"§ 4. Regnskapsførere – vilkår for autorisasjon
Autoriserte regnskapsførere skal:
[…]
6. ha gjennomført utdannelse i henhold til forskrift som gis av Finanstilsynet",
Hva som godkjennes som relevant praksis er nærmere konkretisert i regnskapsførerforskriften § 1-
2:
"§ 1-2. Praksiskrav for autorisasjon
Det kreves to års regnskapspraksis, jf. lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av
regnskapsførere § 4 første ledd nr. 7. Ett års praksis regnes som 1600 timer. Det skal dokumenteres
relevant praksis fra de siste fem årene. Finanstilsynet kan unntaksvis godkjenne praksis som er
opparbeidet før de siste fem år, dog ikke utover 10 år, dersom denne praksisen anses særlig
relevant og har et innhold som nevnt i denne paragraf femte punktum. Praksisen skal omfatte

FINANSTILSYNET Side 5 av 10
________________________________________________________________________________
regnskapsføring etter regnskaps- og bokføringslovgivningen, herunder utføring av oppdragsgivers
plikter og utarbeidelse av oppgaver og opplysninger for oppdragsgiver som denne skal gi i henhold
til lov eller forskrift eller, revisjon av slik virksomhet. Finanstilsynet kan godkjenne at inntil ett års
praksis omfatter ligningskontroll i stilling som skatterevisor eller som foreleser på universitets- og
høyskolenivå i fag som nevnt i § 1-1 første ledd nr. 2".
3.2. Tidligere endringer i kravet til praksis
Regnskapsførerforskriften krav til praksis ble endret i 2001. I henhold til tidligere ordlyd og
praktiseringen av denne var det krav til at regnskapspraksisen var variert med hensyn til:
regnskapsprosessen som sådan, foretaksformer og bransjer. Dette innebar blant annet et
hovedprinsipp om at søkers regnskapspraksis måtte omfatte praksis fra mer enn ett foretak og
årsoppgjørspraksis fra minst ett aksjeselskap.
Hensynet bak lovendringen i 2001 var å gjøre kravene til praksis lempeligere. I en rekke tilfeller
hvor man benyttet dataprogrammer for avslutningsarbeidet, kunne det reises spørsmål om hva å
”utarbeide årsoppgjør” innebærer. Likeledes vil arbeidsdelingen ved regnskapskontorer ofte være
slik at det bare er enkelte som utfører selve årsoppgjørsarbeidet. Ved en rekke regnskapskontorer
ble dessuten den største delen av avslutningsarbeidet foretatt av oppdragsgivernes revisorer. Det ble
ansett som uheldig å kreve dette endret for at regnskapsfører skal ha hatt slik praksis.
Praksiskravet ble også endret i 2006. Endringen var av teknisk karakter og omfattet ikke
praksiskravets nærmere innhold.
3.3. Hensynene bak endringsforslaget
Formålet med krav til praksis for autorisasjon som regnskapsfører er blant annet å gjøre søker i
stand til å utføre regnskapsføring for andre. En autorisert regnskapsfører skal utføre sine oppdrag i
samsvar med god regnskapsføringsskikk, jf. regnskapsførerloven § 2 annet ledd.
Bransjen har de siste årene fastsatt standarder for god regnskapsføringsskikk (GRFS). Den
betydningen disse standardene har for regnskapsførervirksomheten som sådan og som mål på
kvaliteten i utførelsen av regnskapsføreroppdrag, gjør det nødvendig å ha kunnskap om, og erfaring
med GRFS på en annen måte enn tidligere. En som bare har praksis fra regnskapsavdeling i et
foretak vil ikke ha opparbeidet seg kompetanse på de kravene som gjelder etter regnskapsførerloven
og GRFS.
Regnskapsførere har siden 2004 vært omfattet av hvitvaskingsloven og siden 2008 vært omfattet av
risikostyringsforskriften. Dette utgjør en forskjell mellom praksis fra regnskapskontor og et hvilket
som helst regnskapspliktig foretak.
Endringer i revisjonsplikten ble vedtatt i 2011. Endringen innebærer at generalforsamlingen kan gi
styret fullmakt til å treffe beslutning om at selskapets årsregnskap ikke skal revideres dersom
driftsinntektene av den samlede virksomheten er mindre enn 5 millioner kroner, selskapets
balansesum er mindre enn 20 millioner kroner og gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger 10
årsverk. Alle vilkårene må være oppfylt for at selskapet skal kunne velge bort revisjon.
Dette innebærer at det i dag er færre selskap som har valgt revisor enn tidligere. Det er grunn til å
anta at flere således benytter seg av ekstern regnskapsfører (om dette er tidligere valgt revisor eller

FINANSTILSYNET Side 6 av 10
________________________________________________________________________________
en annen), til å utføre regnskapsfører- og rådgivningstjenester. Bortfall av revisjonsplikten kan
således medføre at det stilles større krav til ekstern regnskapsfører.
At en person skal ha arbeidet innenfor det yrket vedkommende får en særlig tillatelse til å drive, er
god kjent fra andre områder der det gis personlige bevillinger blant annet for godkjenning som
revisor, advokat og eiendomsmegler.
For godkjenning som revisor kreves det minst tre års variert praksis, hvorav minst to år fra ekstern
revisjon. Kravet til praksis fra ekstern revisjon er begrunnet på følgende måte i Ot.prp.nr 75 om lov
om revisjon og revisorer (revisorloven):
"Tatt i betraktning at slik opplæring skal gjøre kandidaten best mulig skikket til å utøve finansiell
revisjon, anser Utvalget det vesentlig at man er restriktiv ved godkjennelse av praksis utenom
finansiell revisjon. Av de tre års minimumspraksis bør minst to år omfatte forskjellige sider av
finansiell revisjon".
Kravet begrunnes ytterligere med at en praksis som ikke innebærer opplæring i finansiell revisjon
"vil mangle opparbeidelse av erfaring på enkelte nødvendige områder, - så som klientkontakt,
uavhengighetsrelasjoner, ansvarsproblematikk o.l., samtidig som kravet til bransjevariasjon i de
fleste tilfeller ikke vil være dekket."
De tankene som har kommet til utrykk for praksiskravet for revisorer gjelder langt på vei også for
regnskapsførere slik denne bransjen har utviklet seg. Etter Finanstilsynets oppfatning er dette en
utvikling som vil fortsette.
3.4 Nærmere om Finanstilsynets forslag til endring av praksiskravet
Finanstilsynets foreslår å videreføre kravet til to års praksis, men foreslår at søkere må være ansatt i
et autorisert regnskapsførerselskap eller hos en autorisert regnskapsfører i minst ett år. Praksisen
skal være relevant. Dette innebærer at arbeidsoppgavene skal være regnskapsføring etter regnskap-
og bokføringsloven og eventuelt ligningsloven. Det vil for eksempel ikke være tilstrekkelig at
søkeren er ansatt på et autorisert regnskapsførerforetak som sekretær. Med ett år menes her 1600
timer. Kravet til minst ett års praksis fra egnskapsførerforetak kan ikke opptjenes på mindre enn et
kalenderår, for eksempel hvis regnskapsfører jobber mye overtid.
Forslaget til krav om minst ett års praksis fra regnskapsførerforetak vil trolig innebærer at flere ikke
autoriserte regnskapsførere søker seg til regnskapsførerbransjen for å få nødvendig praksis for å
oppnå autorisasjon som regnskapsfører. En slik utvikling er avhengig av at det er rom for å ta imot
søkerne i bransjen. Finanstilsynet ber aktuelle høringsinstanser om å uttale seg spesielt om dette i
høringsrunden.
Finanstilsynet forslag innebærer en skjerping av regelverket. Forslaget vil skape begrensinger i
hvem som kan bli autorisert regnskapsfører. Dette gjelder for eksempel søkere som har to års
praksis fra intern regnskapsavdeling i et selskap eller konsern. Søkere med slik praksis kan ha
tilfredsstillende erfaring med bokføring og regnskapsføring etter regnskapsloven, og årsavslutning,
men har ikke erfaring med god regnskapsføringsskikk, og andre krav som følger av
regnskapsførerloven og annen lovgivning som gjelder regnskapsførere. Det kan ikke ses bort i fra at
søkere med god kvalifikasjoner innen regnskap vil påberope seg at det er urimelig at de ikke
oppfyller praksiskravet for å bli autorisert regnskapsfører. Finanstilsynet mener at hensynet til

FINANSTILSYNET Side 7 av 10
________________________________________________________________________________
kompetanseheving i bransjen, og behovet for at autoriserte regnskapsførere har praktisk erfaring fra
regnskapsførerregelverket og god regnskapsføringsskikk må veie tungt.
Finanstilsynet har vurdert hvorvidt manglende praktisk erfaring fra ekstern regnskapsføring kan
avhjelpes for eksempel med tilleggsutdannelse innen Regnskapsførerregelverket og god
regnskapsføringsskikk. Finanstilsynet har imidlertid ikke funnet grunn til å foreslå dette.
Bakgrunnen er at kravet til utdanning og kravet til praksis må anses som to selvstendig krav, og at
manglende praktisk erfaring ikke kan avhjelpes ved utdanning og omvendt.
Finanstilsynet har videre vurdert om det på samme måte som for revisorer, skal innføres en praktisk
prøve innen regnskapsførerregelverket og god regnskapsføringsskikk, eventuelt som et alternativ til
kravet om ett års praksis fra autorisert regnskapsførerforetak. Organisering og avvikling av en slik
praktisk prøve vil være ressurskrevende for Finanstilsynet. Finanstilsynet har derfor ikke funnet
grunn til å foreslå dette nå.
Registrerte og statsautoriserte revisorer kan ikke drive regnskapsførervirksomhet på grunnlag av sin
revisorgodkjenning. En rekke av de som i dag søker autorisasjon er allerede godkjente revisorer.
Etter opphevelsen av revisjonsplikten for små aksjeselskaper er det blitt mer aktuelt for revisorer å
søke om autorisasjon som regnskapsfører og påta seg regnskapsføreroppdrag.
Utdanning som kreves for å bli godkjent revisor, oppfyller i dag utdanningskravene som stilles for
autorisert regnskapsfører. Ekstern revisjon etter revisorloven har siden innføringen av
autorisasjonsplikten vært godkjent som relevant praksis for autorisasjon som regnskapsfører.
Finanstilsynet foreslår ingen endring av dette nå.
Finanstilsynets forslag til endring av praksiskravet er dels begrunnet i behovet for at søkerne har
mer kunnskap om regnskapsførerregelverket og god regnskapsføringsskikk. Når Finanstilsynet
likevel finner grunn til å likestille praksis fra ekstern revisjon med praksis fra ekstern
regnskapsføring er dette fordi det innen revisjon er krav om utførelse i henhold til god
revisjonsskikk. Ved praksis fra ekstern revisjon får søkere erfaring med klientkontakt,
ansvarsproblematikk osv. Både god revisjonsskikk og god regnskapsføringsskikk regulerer hvordan
revisor/regnskapsfører skal gå frem i planleggingsfasen, gjennomføringen av oppdraget og
avslutningsfasen med kvalitetskontroll. Det er således områder innenfor god revisjonsskikk som vil
ha overføringsverdi til regnskapsføreryrket.
Finanstilsynet ser at det kan være aktuelt å vurdere hvorvidt det skal stilles krav til at revisorer også
har praktisk erfaring med regnskapsførerregelverket og god regnskapsføringsskikk. En ny vurdering
av dette vil naturlig skje dersom Finansdepartementet følger opp Finanstilsynets anbefaling om å
oppnevne et lovutvalg for å gjennomgå revisorloven og regnskapsførerloven.
Revisorer som er autoriserte regnskapsførere må oppfylle etterutdanningskravet om minimum 14
timer innen regnskapsfører regelverket og GRFS i løpet av en tre års periode. Regelverket sikrer
således at slike revisorer har et minimum av kunnskap om GRFS.
Finanstilsynet har også funnet det hensiktsmessig å foreslå enkelte andre forskriftsendringer uten
materiell betydning, for bedre å synliggjøre gjeldende forvaltningspraksis. Endringene innebærer
blant annet at kravet til at praksisen skal omfatte utarbeidelse av årsregnskap og ligningspapirer
kommer tydeligere frem.

FINANSTILSYNET Side 8 av 10
________________________________________________________________________________
4. BEHOV FOR OVERGANGSREGLER
Endringen av utdanningskravet anses som en lemping av regelverket og krever derfor ikke en
overgangsordning. Innføringen av et krav til minst ett års praksis fra regnskapsførervirksomhet må
anses som en skjerping av regelverket. Finanstilsynet ønsker imidlertid å unngå å etablere
vidtrekkende overgangsordninger da disse er kompliserende og tidkrevende for saksbehandlingen
Finanstilsynet foreslår at dette kravet først trer i kraft 1. januar 2014. Dette vil gjøre det mulig for
søkere å opparbeide seg nødvendig praksis før kravet trer i kraft. For enkelte søkere kan fristen
være noe kort, og de vil først kunne få autorisasjon på et senere tidspunkt enn de har sett for seg.
Finanstilsynet mener allikevel at hensynet til kompetanseheving i bransjen må veie tyngre.
Finanstilsynet ber høringsinstansene særlig om å uttale seg om dette i høringsrunden.

FINANSTILSYNET Side 9 av 10
________________________________________________________________________________
5. UTKAST TIL ENDREDE FORSKRIFTSBESTEMMELSER
Lovhjemmel
Lovhjemmelen for de forskriftsbestemmelsene som endres er lov 18. juni 1993 nr. 109
(regnskapsførerloven) § 4 første ledd, som lyder:
"Autoriserte regnskapsførere skal:
-
6. ha gjennomført utdannelse i henhold til forskrift som gis av Finanstilsynet
7. ha 2 års regnskapspraksis i henhold til forskrift som gis av Finanstilsynet"
Forskriftsbestemmelsene slik de vil lyde etter endring
I forskrift av 8. februar 1999 nr. 196 om autorisasjon som regnskapsførere med videre gjøres
følgende endringer:
§ 1-1 Utdanningskrav for autorisasjon, første ledd skal lyde:
Det kreves at søker har Bachelor i økonomi og administrasjon i henhold til plan vedtatt av
Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) eller Bachelor i revisjon i
samsvar med fastsatt rammeplan for revisorutdanning eller en mastergrad. Utdanningen skal i
alle tilfeller ha en profilering/videreføring på minst 60 studiepoeng som skal dekke emnene
finansregnskap, skatte- og avgiftsrett og rettslære.
Tidligere tredje ledd blir nytt annet ledd og skal lyde:
Søkere med utdanning fra utlandet skal ha utdanning som minst tilsvarer kravene i første
ledd, og i tillegg gjennomføre norske eksamener innen emnene skatte- og avgiftsrett og rettslære.
Tidligere annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
Dersom utdanningen som nevnt i første og annet ledd er avsluttet for mer enn tre år siden,
må søker i tillegg oppfylle etterutdanningskravet i § 4-1 for siste treårsperiode.
§ 1-4 Autorisasjon av regnskapsfører i medhold av direktiv 2005/36/EF om godkjenning av
yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) tredje ledd skal lyde:
Egnethetsprøve er bestått norske eksamener i finansregnskap, skatte- og avgiftsrett og
rettslære. Før Finanstilsynet krever egnethetsprøve skal det vurderes om søker må anses å ha en
yrkeserfaring som helt eller delvis vil avhjelpe ulikhetene i utdanningen".
§ 1-2 Praksiskrav for autorisasjon, skal lyde:
§ 1-2. Praksiskrav for autorisasjon
Autorisert regnskapsfører skal ha minst to års relevant regnskapspraksis, hvorav minst ett
år hos autorisert regnskapsfører eller autorisert regnskapsførerselskap.
Med relevant regnskapspraksis menes regnskapsføring etter bokførings- og
regnskapslovgivningen, herunder utføring av oppdragsgivers plikter og utarbeidelse av oppgaver
og opplysninger for oppdragsgiver som denne skal gi i henhold til lov eller forskrift. Praksisen

FINANSTILSYNET Side 10 av 10
________________________________________________________________________________
skal omfatte utarbeidelse av minst ett årsregnskap etter regnskapsloven og ligningspapirer etter
ligningsloven.
Revisjonspraksis hos godkjent statsautorisert eller registrert revisor eller godkjent
revisjonsselskap, som foretar revisjon av årsregnskap etter revisorloven oppfyller praksiskravet.
Finanstilsynet kan godkjenne at inntil ett års praksis omfatter ligningskontroll av
næringsdrivende, herunder kontroll av hvorvidt de næringsdrivende oppfyller lov- og forskrift på
regnskaps- og skatteområdet. Det samme gjelder den eller som foreleser på universitets- og
høyskolenivå i fag som nevnt i § 1-1 første ledd.
Ett år regnes som ett kalenderår og minst 1600 timer. Praksisen skal være fra de siste fem
årene. Finanstilsynet kan unntaksvis godkjenne relevant praksis opparbeidet innen de siste ti år
dersom søkers samlede praksis er innholdsmessig omfattende og på et høyt ansvarsnivå.
Forslag til ikrafttredelse:
Endringene trer i kraft straks med unntak av endringene i regnskapsførerforskriften § 1-2 tredje
ledd som trer i kraft 01.01.2014.