Teknisk ukeblad 0205

TEKNISK TE 

WWW.TU NO NORGES FREMSTE PÅ TEKNOLOGI 

Vil vi få 

teknofrie 

soner i 

fremtiden? 

Danskene 

har fått 

ny opera 

Produksjonen 

styres fra land 

DIGITAL-TV 

PÅ MOBILEN 

SPESIAL 10 SIDER ENERGI OFFSHORE 

0205 

152. ÅRGANG 

NR 02/JANUAR 2005 

LØSSALG KR 49,50 

UKEBLAD

”Vi fant ingen gode alternativer 

til Windows Server System når vi 

vurderte kostnader og kvalitet samlet.” 

Monica Hansen 

IT-konsulent, Skolenes IT-senter (SITS), Tromsø 

Skap deg et navn med Windows Server System TM . 

Skolenes IT-senter (SITS) i Tromsø har satt ny standard for IKT 

i skolen. Basert på Microsoft Learning Gateway har pedagoger 

og IT-personell sammen utviklet en egen skoleløsning som 

kjøres mot 20 sentrale Windows 2003 servere. Gjennom 40 

desentraliserte Windows 2003 servere får lærere og elever her 

tilgang til e-post, mapper, dokumenter og programvare - enten 

de arbeider på skolen, hjemme eller i grupper. Det har frigjort 

lærerressurser og gjort skoledagen mer effektiv for elevene. 

I tillegg til Windows 2003 serverne, baserer løsningen seg på 

Microsoft Class Server, Microsoft Sharepoint Portal Server og 

Microsoft Exchange Server. Les mer om hvordan Tromsøskolen 

har brukt programvare for å gjøre mer med mindre, 

på www.microsoft.no/server 

© 2004 Microsoft Corporation. Med enerett. Microsoft, SQL Server, Windows, Windows-logoen, Windows Server, Windows Server System og 

“Dine muligheter. Vår inspirasjon.” er enten registrerte varemerker eller varemerker for Microsoft Corporation i USA og/eller andre land.

«Det er en kjensgjerning at 

nordmenn og spesielt ingeniører, 

misliker tjenestesamfunnet.» 

OLA STORENG 

ØKONOMIDIREKTØR I AFTENPOSTEN 

DENNE UKE 

06 AKTUELT 

06 Digital-TV på mobilen 

08 Fortell om mulighetene framfor 

begrensningene 

10 Slamkoking for milliarder 

12 Varslingssystemer for tsunamier 

13 Astronomisk jubel 

16 2015: 

TEKNOFRIE SONER 

Vil dagens barn og unge snart kreve 

teknofrie soner? Fremtidsforskning 

antyder et scenario med områder 

der vi verken kan overvåkes eller er 

søkbare. 

22 INNSIKT 

Firehjulstrekk vinner terreng 

24 DANMARKS 

NYE OPERA 

Danmarks rikeste mann 

skjenket ny opera. 

27 SNADDER 

29 ENERGI OFFSHORE 

30 Offshorenytt 

32 Styrer oljeproduksjonen fra land 

34 Bygger eget bølgekraftverk 

36 Gassnovasjef tror på lønnsom 

klimateknologi 

38 Offshoreindustrien må gå 

internasjonalt 

39 JOBBSEKSJON 

39 Mange muligheter i Steria 

55 AGENDA 

55 Debatt og leserinnlegg 

56 Teknopuls 

57 Kalender 

58 Siste ord 

INDEX 

Vil vi få 

teknofrie soner 

i fremtiden? 

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 

vil gi oss bedre helse, lengre liv, mer 

trygghet og all den underholdning vi kan 

tenke oss. Men blir vi lykkeligere? 

16 

27 

Rå projektor 

Den er norsk, den er helt rå og 

et must for hjemmekinoentusiaster. 

32 

Styrer oljeproduksjonen 

fra land 

ConocoPhillips er første oljeselskap som tar i bruk et digitalt 

landbasert operasjonssenter på norsk sokkel. 

SPESIAL 10 SIDER OM ENERGI OFFSHORE 

22 Innsikt 

Salget av fi rehjulstrekkere 

har eksplodert.

AutoCAD brukere 

presses til førtidspensjonering... 

Du 

Fortjener 

Bedre. 

SM 

Autodesk har erfaring med å ”pensjonere” tidligere versjoner av 

AutoCAD for å presse sine brukere til å oppgradere. Sikkert en grei 

ordning for selskapet, men kanskje ikke for deg som blir sittende med 

konsekvensene. 

Vi i Bentley synes du fortjener bedre. Derfor gir vi fortsatt brukerstøtte 

og oppgradering av tidligere versjoner av MicroStation helt tilbake til 

1986. Vår støtte gjelder DGN og DWG formater så langt tilbake som 

du har prosjekter. Vi inkluderer også en gratis DGN / DWG viewer og 

mulighet til å lage PDF dokumenter uten ekstra kostnad. 

Vi presser ikke våre kunder til å oppgradere, med de følger det får for 

dine prosjekter. Vi tar heller ikke ekstra betalt for at du skal kunne 

utveksle informasjon med dine samarbeidspartnere. 

Bentley har nå et kampanjetilbud som gjør det svært rimelig for deg 

å oppgradere fra AutoCAD eller AutoCAD LT til MicroStation eller 

PowerDraft. MicroStation brukes i dag av ledende bedrifter innen 

arkitektur, bygg-og anlegg, kart og GIS samt plant design. 

Så hvorfor oppgradere din programvare når du like godt kan 

oppgradere produsenten. For mer informasjon og gratis DGN / DWG 

viewer, ta kontakt med oss på vår Internett side eller ring oss 

på 67 55 46 46. 

www.bentley.com/YouDeserveBetter 

© 2004 Bentley Systems, Incorporated. Bentley, the "B" logo, MicroStation, MicroStation PowerDraft and You Deserve Better are either registered or unregistered trademarks or service 

marks of Bentley Systems, Incorporated or one of its direct or indirect wholly owned subsidiaries. Other brands and product names are trademarks of their respective owners.

LEDER 

TOMMY RUDIHAGEN 

ANSVARLIG REDAKTØR 

Kampen om kraftressursene 

ETTER EN KONSESJONSPERIODE på 60 år, tilfaller 

privateide vannkraft staten. Hjemfallsordningen var 

i utgangspunktet etablert for at privat og utenlandsk 

kapital kunne stå for en samfunnsnyttig kraftutbygging 

uten at allmennheten mistet kontroll over og 

verdiene av vannkraftressursene for evig og alltid. 

Fordi kommunene og fylkeskommunene pr. defi nisjon 

er en del av det offentlige, ble kraftutbygginger 

eid av disse, unntatt fra hjemfallsordningen. Nå 

er hjemfallsinstituttet under betydelig press, blant 

annet pga. mulig strid med EØS-avtalens betingelser 

om fri etableringsrett og kapitalfl yt. At private 

og offentlige eiere i dagens markedsbaserte energimarked 

har ulike arbeidsbetingelser, anses som 

uakseptabelt. 

SAMTIDIG er det bred politisk enighet om at hjemfallsretten 

ønskes videreført som et av fl ere virkemidler 

for å sikre det offentliges kontroll over og 

verdi av vannkraftressursene. Løsningen må da være 

en konsesjons- og hjemfallsordning som likestiller 

private og offentlige eiere. En ny hjemfallsordning 

må således også medføre hjemfall til staten for kommunalt 

og fylkeskommunalt eide kraftverk, etter konsesjonsperiodens 

utløp. Forslaget fra det offentlige 

utredningsutvalget er en lik konsesjonsperiode for 

alle kraftverk på 75 år fra lovtidspunkt. Ved hjemfall 

vil 1/3 av verdien beholdes av eier/konsesjonær, mens 

2/3 tifaller det offentlige. Inntil 1/3 av verdien tilfaller 

vertskommunen. 

SETT I FORHOLD TIL dagens løsning, gir forslaget 

en økning av verdiene i private eierskap og en svekkelse 

av verdiene i kommunale og fylkeskommunale 

eierskap. For kommunale eiere med private kjøperinteresser 

på døren, kan salgsverdien likevel øke. En 

privat kjøper vil nå kunne regne investeringen mot 

en kontantstrøm på 75 år (mot tidligere 60 år), samt 

legge til grunn å sitte igjen med 33,33 prosent eierandel 

etter 75 år (mot tidligere 0). Problemet for den 

kommunale eieren er at om de ønsker å fortsette eierskapet, 

eller har en potensiell offentlig kjøper, gjelder 

TEKNISK UKEBLAD 

Sørkedalsveien 10c, 

Postboks 5844, Majorstuen, 

0388 Oslo 

www.tu.no 

Telefon: 23 19 93 00 

Ansvarlig redaktør og direktør: 

Tommy Rudihagen 

tommy.rudihagen@tekblad.no 

REDAKSJON 

redaksjonen@tekblad.no 

Redaksjonssjef: Veslemøy Nestvold 

vn@tekblad.no 

Redaksjonssekretær/desk: 

Rigmor Sætre 

rs@tekblad.no 

Nettredaktør: Tore Stensvold 

ts@tekblad.no 

Grafi sk formgiving: 

Heidi Bredesen og Guri Karlsen 

ABONNEMENT 

Adresseendring: Fyll ut skjema på 

www.tu.no/adresseendring 

Medlemmer av Tekna: 22 94 75 00 

Ingrid.rajkovic@tekna.no 

Medlemmer av NITO: 22 05 35 00 

medlem@nito.no 

det samme. Den tidligere uendelige kontantstrømmen 

må i fremtiden antas å stoppe etter 75 år. 

Selv om nåverdien av kontantstrømmer 75 år frem 

i tid ikke er særlig stor, gir dette grunnlag for en 

forståelig debatt. Når det totalt prates om verdier for 

mange hundre milliarder kroner, er selv små promiller 

mange penger. 

ENKELTE PÅSTANDER om at utvalgets forslag gir 

press på kommunalt salg av kraftverk, og at det er 

lønnsomt å selge tidlig i en 75-års konsesjonsperiode, 

er likevel feil. Det er riktig at salg tidlig i perioden gir 

kjøper fl est år med positiv kontantstrøm før hjemfall, 

og derfor høyest pris. Jo lenger ut i perioden, desto 

færre år igjen før hjemfall og desto lavere pris. Årsaken 

til dette er jo at nåværende eier, før et eventuelt. 

salg, har tatt ut deler av verdien i form av utbytte. 

Salgsprisen går kun ned tilsvarende de verdier nåværende 

eier tar ut før et eventuelt salg. Forslaget er 

således nøytralt i forhold til om og når kommunale 

eiere bør selge sine eierdeler. 

DET MOTSATTE ville, etter mitt skjønn, være en katastrofe. 

Dette skyldes ikke ønsket om at norske energiressurser 

som prinsipp alltid skal være på norske 

eller offentlige hender. Heller tvert i mot. Årsaken er 

rett og slett at jeg tror avhending av offentlig eid produksjonskapasitet 

ikke kan skje til en pris som refl ekterer 

den verdi vannkraften vil ha i tiårene fremover. 

Salg nå vil rett og slett være dårlig butikk. 

UTREDNINGSUTVALGET har gjort en god jobb. Så 

er det opp til kommunene, fylkeskommunene og 

staten innbyrdes å slåss om verdiene av de offentlig 

eide ressursene. Vi får bare håpe denne kampen ikke 

ender med at fattige kommuner avhender sitt arvesølv 

til spotpris for å redde de nærmeste års økende 

trygde- og helseutgifter. 

Medlemmer av PF: 22 42 68 70 

polyteknisk@polyteknisk.no 

Øvrige abonnenter: terje@tekblad.no 

SALGS- OG MARKEDSAVDELING 

Salgs- og markedssjef: Gunnar Hagen, 

gunnar.hagen@tekblad.no 

Stillingsannonser: Andreas M. Kalve (316) 

Produkt- og profi lannonser: 

Arild Nielsen (352), Ellen Otterbeck (350), 

Siri Thue (351), Christian Rundmo (348) 

Nettannonser: Svein Grande (314) 

Messekoordinator: Bjørn Bråthen 

TEKNISK SETT... 

«Jeg skriver for hånd, delvis 

fordi jeg innbiller meg at ordene 

dermed kommer lettere 

og mer fl ytende. Og det fi nnes 

overveldende bevis for at jeg 

har rett. Brukte Shakespeare, 

Dante eller Mark Twain PC?» 

John Kenneth Galbraith (1908-), 

amerikansk økonom og forfatter 

ANNONSEMATERIELL 

Produkt-/profi lannonser: 

Turid Berger (365); Fredrik Scheide (341) 

produkt@tekblad.no 

Stilling ledig: Lizzie V. Nilsen (337) 

stilling@tekblad.no 

Trykk: Sörmlands Grafi ska, Sverige 

Utgiver: Ingeniørforlaget AS 

Årsabonnement Norge/Norden: kr. 990,– 

Årsabonnement utland for øvrig: kr 1290,– 

Bekreftet opplag: 93.542 

INGENIØRFORLAGET AS ISSN 0040-2354 

Ansattes e-postadresser og telefonnummer fi nner du på www.tu.no 

«Jeg oppfant Internett.» 

Al Gore, tidligere demokratisk 

visepresident i USA 

«Den virkelige faren er ikke 

at datamaskiner begynner å 

tenke som mennesker, men at 

mennesket begynner å tenke 

som datamaskiner.» 

Sydney J. Harris (1917-1986), 

amerikansk journalist og forfatter

AKTUELT 

VEDFYRING 

1,9 MILLIONER 

nordmenn har gratis tilgang på ved.* 

600.000 NORDMENN 

hadde i 2002 vedfyring som viktigste 

varmekilde.* 

6 GANGER 

så mye helsefarlig svevestøv slippes ut 

av gamle vedovner som av nye, rentbrennende 

ovner. 

900.000 ELDRE, 

forurensende ovner fi nnes i norske 

hjem. 

7000 TONN 

partikkelutstlipp framfor 43.000 tonn 

kunne vært en realitet dersom all ved 

hadde vært fyrt i nye moderne ovner i 

Norge. 

90 PROSENT 

av partikkelutslippet ville vært redusert 

med nye ovner. 

7 PROSENT 

av all veden brennes i nye ovner *. 

3000 KRONER 

får du av Oslo kommune dersom du bor 

i hovedstaden og bytter ut din gamle 

vedovn med en ny rentbrennende ovn. 

3 AV 4 

husstander utenfor Oslo har en eller 

fl ere vedovner* 

*Tallene er fra en undersøkelse gjennomført 

av norsk statistikk på vegne av varmeprodusentenes 

forening. 

6 TEKNISK UKEBLAD 0205 

Vask uten vann 

I fremtiden kan du vaske kopper og kar uten å bruke en dråpe vann. En norsk student ved University 

of New South Wales I Australia, Øystein Lie, har sammen med to australske medstudenter 

fått årets store designpris fra Electrolux. De fi kk den for en vaskemaskin som bruker gass 

fremfor vann. CO 2 løser fett og matrester og gjør oppvasken gullende ren, ifølge oppfi nnerne. LH 

Tenker 

på brenselceller 

Hydrogen som drivstoff er i vinden. Nå 

tenker den norske batteribilprodusenten 

Think Nordic på å bruke hydrogen sammen 

med en brenselcelle i sine biler. Men i 

motsetning til de fl este andre som ser på 

ren hydrogendrift, vil Think benytte et slikt 

system til å forlenge rekkevidden på sine 

batteribiler, eller en range extender, som 

det heter på fagspråket. Her er det snakk 

om en hybridløsning med en liten brenselcelle 

og et lite hydrogenlager. 

– Det er ingen ting som slår batterier 

når det gjelder å ta vare på elektrisk energi, 

sier informasjonsansvarlig i Think Nordic, 

Michael Eimstad. Batterier kan vise til en 

virkningsgrad på nesten 90 prosent, mens 

brenselceller bare kan varte opp med 40 og 

50 prosent. Når vi legger til tapene med å 

generere og komprimere hydrogenet blir de 

reelle tallene vesentlig dårligere. 

Think har innledet et samarbeid med 

Raufoss alternative Fuelsystems for å tilpasse 

en 700 bars hydrogentank. Med den siste generasjonen 

helt vedlikeholdsfrie høytemperatur 

nikkel-saltbatterier har en Think City en 

kjørelengde på opptil 200 kilometer. I tillegg 

kommer tilskuddet fra hydrogensystemet 

som kan øke rekkevidden med ytterligere 

100 km, og som frigjør bilen fra lang ladetid. 

De nye bilene er tiltenkt NyNor-prosjektet 

som skal etablere en hydrogenbasert kjørevei 

mellom Oslo og Stavanger. ORV 

Digital-TV på 

Fremtidens mobiltelefon vil samtidig være 

reise-TV. Da snakker vi ikke om rådyr overføring 

av TV-sendinger over de nye 3G mobilnettene, 

men om sendinger over det kommende digitale 

bakkenettet. 

TEKST FINN HALVORSEN 

fi nn@tekblad.no 

Endelig er tredje generasjon mobilnett åpnet i Norge – sterkt 

forsinket og foreløpig i begrenset omfang. Mobiloperatører verden 

over betalte i sin tid milliarder for å sikre seg konsesjoner 

til dette fremtidens vidundernett som skal gi brukerne mulighet 

for rask datanedlasting. 

3G-nettene åpner for såkalt multicasting. Det betyr at operatørene 

kan sende TV-programmer, eller video om man vil, til 

fl ere mobilabonnenter samtidig. I introduksjonsfasen er direkte 

TV-overføring brukt som demotjeneste. 

Men TV-sendinger blir neppe utbredt i 3G-nettet. For det 

første blir det altfor dyrt for den enkelte bruker. For det andre 

vil det legge altfor stort beslag på kapasiteten i nettene. Selv 

UMTS-forum, som har til oppgave å promovere 3G-bruk, anser 

det som ikke økonomisk forsvarlig å bruke disse nettene til 

TV-kringkasting. 

Digital standard 

Det digitale bakkebaserte kringkastingsnettet er nå vedtatt bygget 

også i Norge. I DVB-T standarden (Digital Video Broadcasting 

Terrestrial) er det også en spesialtilpasning for mobile 

anvendelser, DVB-H, hvor H-en står for handheld. 

Denne standarden ble like før jul vedtatt av European Telecommunications 

Standards Institute (ETSI) for Europas 

kommende mobile TV-tjenester. DVB-H kan fort også bli en 

verdensstandard. Det er allerede i gang prøvesendinger blant 

annet i Pittsburg i USA og i Singapore. 

Ved å benytte MPEG-4 komprimering, Windows Media eller

Skifter side 

Tormod Hermansen er valgt som ny styreleder i Bredbåndsalliansen 

hvis uttalte målsetting er å bli en av Telenors største utfordrere. Hermansen 

går dermed inn i direkte konkurranse med sin tidligere arbeidsgiver. 

Bak alliansen AS står de seks regionale bredbåndsselskapene BKK 

mobilen 

Real Video komprimering, kan man overføre gode TV-bilder i 

en 240 kbit/s datastrøm. I standarden er det også tatt hensyn til 

de spesielle krav som mobilitet, mindre skjermer og antenner, 

innendørs dekning og batterikapasitet i mobile enheter. 

Nokia sentral 

De fl este store mobiltelefonprodusentene er enige om at slike 

sendinger kan bli en realitet i 2006. Nokia stiller i en særstilling 

siden de har kompetanse både på for mobiltelefoner og 

digital-TV. De er også med i de nevnte pilotprosjektene med 

prototypapparater. 

Mobiltelefonene må ha en innebygget mottaker for digitale 

TV-signaler og må nødvendigvis bli noe større og dyrere. Men 

det skal ifølge Nokia ikke være nødvendig med en større og 

kraftigere prosessor. • 

KONKURRANSE: 

Mobiloperatørene vil få 

uventet konkurranse 

fra Norkring når det 

digitale bakkenettet for 

TV kommer på lufta. 

FOTO: ERICSSON 

GE Druck 

TRX-II for prosessutstyr 

TRX-II og DPI 

610/615 benytter 

samme software 

• Genererer og måler mA, mV, V, 

RTD, termoelement, ohm, puls og 

frekvens 

• Simulerer og måler temperatur- 

verdier fra RTD og termoelement 

• Trykkområder fra -1 til 700 Bar 

• Viser avgitt og målt verdi samtidig 

• Datalagring for feltbruk 

• Data via RS-232 el. PCMCIA kort 

• Finnes også i -utførelse 

Bredbånd, Agder Bredbånd, Lyse Tele, Eidsiva energi bredbånd, 

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Bredbånd og Troms Kraft Bredbånd. 

De har dermed stor tyngde gjennom egen infrastruktur både 

på stamnett, regional-, kommune- og aksessnett. FH 

ELVARME: Boeing har kommet til at elektrisk oppvarming er nødvendig i Dreamliner 7E7 for å unngå 

tung og ødeleggende ising. FOTO: BOEING 

Varmer vingene med strøm 

Boeings nye 7E7 Dreamliner skal bruke 

elektrisitet for å holde varmen i vingehuden. 

Flyet skal oppholde seg 14 kilometer 

over bakken i minus 60 grader i timevis, så 

Boeing har kommet til at oppvarming er 

nødvendig for å unngå tung og vingeprofi lødeleggende 

ising. Systemet er opprinnelig 

utviklet for å holde helikopterrotorer isfrie. 

Ultra Electronics Holdings i Storbritannia er 

hovedkontraktør for utviklingsarbeidet. De 

har ansvar for integrering av utviklingsarbeidet 

og for den styrende programvaren med 

tilhørende elektronisk utstyr. Engelske GKN 

vil utvikle, lage og levere de elektrisk le- 

Asbestproblemer for Bush 

Søksmål fra asbestofre rettet mot amerikansk 

næringsliv er i ferd med å ta helt 

av. En undersøkelse fra 2002 viste at det til 

sammen var levert mer enn 600.000 søksmål 

med krav om 54 mrd. dollar. Bare i 2003 

ble det levert ytterligere 100.000 søksmål. 

Det er anslått at næringslivets samlete 

utbetalinger til erstatninger og advokater 

kan komme opp i 210 mrd. dollar. President 

George W. Bush ønsker nå å revidere lovgivningen 

både for å beskytte bedrifter og for å 

sikre en fornuftig fordeling av erstatningsutbetalinger. 

I dag går få og store utbetalinger 

 

dende mattene som skal gi vingene nødvendig 

varme. 7E7 blir det første passasjerfl yet 

som bruker varme for å holde vingene isfrie. 

De må gjøre det fordi de ikke tapper varm 

kompressorluft fra motorene, og leder den 

inn i vingefremkanten – mellom frontbjelke 

og forkanthud, slik andre fl ybyggere gjør. 

Boeing vil ikke tappe kompressorene for luft 

fordi motorene trenger alt det oksygenet de 

kan få. Det er tynn luft på de høyder 7E7 skal 

fl y, og fl yet skal kunne bære 250 passasjerer 

over 14.000 km samtidig som drivstoffforbruket 

må være konkurransekraftig lavt 

regnet per passasjersete. SB 

til de ressursterke ofrene mens et fl ertall 

skal få lite eller ingenting, skriver New 

York Times. Flere bedrifter skal være slått 

konkurs av store erstatningsutbetalinger. 

Det er bred enighet om at noe må gjøres, 

men igjen skaper Halliburton vanskeligheter 

for presidenten. Selskapets visepresident 

Dick Cheney tildigere ledet, kjøpte i 1998 et 

bygg- og anleggskonsern som er utsatt for 

store erstatningskrav. Kritikere bruker nå 

dette mot presidenten og beskylder ham for 

å beskytte Halliburton. JS 

• Nøyaktighet 0,025% F.S. 

• Innebygget trykk-/vakuumpumpe 

• Områder fra 70mBar til 700 Bar 

• Viser trykk og elektriske data 

samtidig 

• Feilanalyse av målinger 

• Datalagring for feltbruk 

• Innebygget mA loop tester 

• RS-232 grensesnitt 

• Finnes også i -utførelse 

DPI 610/615 trykkalibrator

AKTUELT 

Korrosjonsfast 

og ledende 

KORROSJONSFAST: Industrien og laboratorier 

trenger av og til metalliske ledere som kan stå 

i temperaturer opp til 1250 grader C i korrosivt 

miljø. FOTO: ANOMET 

Trenger du korrosjonsfast tråd som samtidig 

har en kjerne med andre egenskaper? 

Da trenger du en tråd med et metallurgisk 

ikke-korroderende yttersjikt. Det hevder i 

hvert fall Anomet Products i Shrewsbury, 

Massachusetts, USA. Ingeniør Robert Gallant 

påpeker at industrien og laboratorier 

noen ganger trenger en metallisk leder 

som kan arbeide i temperaturer opp til 

1250 grader C i korrosivt miljø. Du kan 

velge kjernemateriale som stål, kobber, 

niob, titan, molybden og så videre mens 

yttersjiktet for eksempel kan være gull, 

sølv, platina, palladium og andre. Se mer 

på www.anometproducts.com. SB 


NVE ønsker seg mer vann 

Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, anbefaler 

Olje- og energidepartementet å godkjenne Hydros ønske 

om å øke reguleringshøyden i Gravdalsvannet i Luster 

kommune. Den anbefalte reguleringshøyden er på 30 

meter, som er 4,4 meter over dagens nivå. For å nå den 

nye høyden må det bygges en ny dam. AJS 

Fortell om mulighetene framfor 

Konserndirektør Berit Svendsen i Telenor savner fl ere ingeniører 

som forteller om hvilke muligheter som fi nnes. Hun mener deltakerne 

på årets Lerchendalkonferanse var altfor pessimistiske. 

TEKST MARTHA STALSBERG FOTO TOVE HELLEM 

TRONDHEIM: Europeiske IKT-kolleger er mye mer optimistiske. 

– Jeg skjønner ikke hvorfor en må være utlending 

for å se mulighetene, sier Berit Svendsen. 

Tema på årets Lerchendalkonferanse som ble arrangert 

i Trondheim nylig var Vårt levebrød i 2025 

– handling i dag. En etter en entret de talerstolen; 

politikere, konsernsjefer, forskningsledere og investeringsdirektører. 

Noen var nøkterne optimister 

som skrøt av høy produktivitet og suksessprodukter. 

Andre svartmalte norsk næringspolitikk, mangel på 

Fou-satsning, og manglende evne til å ta grep for å 

hindre avindustrialisering. 

Konserndirektør i Telenor Berit Svendsen er optimist 

både på vegne av egen bedrift og softwaremarkedet 

generelt. – Vi har lyktes. Vi er en av de største 

mobiloperatører i verden. Vi trengte kun seks uker 

på å få djuice på markedet i Ukraina. Norge kan bli 

best i en trådløs fremtid, vi er allerede langt fremme 

og mulighetene er enorme, hevder Svendsen som 

brukte hele sin taletid på årets Lerchendalkonferanse 

til å sette fokus på muligheter, fremfor problemer. 

– Selvsagt må vi satse på forskning, men vi som 

jobber med telekom må forske på anvendelse og ikke 

grunnteknologi. I dag kan vi gjete sauer med mobiltelefon 

og radiomerke frysevarer. Vi kan sjekke at 

frysedisken holder rett temperatur og programmere 

vaskemaskinen til å vaske klær når stømmen er billigst. 

Mulighetene innenfor telekom er enorme, vi 

har bare sett begynnelsen, understreker Svendsen. 

– Jeg savner fl ere ingeniører som forteller om 

hvilke muligheter som fi nnes. Det er en ingeniørs 

plikt å fortelle verden om hvilke enorme muligheter 

som fi nnes. Jeg synes forsamlingen er altfor pessimistisk. 

Hvis vi skal lykkes i å rekruttere ungdom 

til teknologiske fag, må vi fokusere på det hav av 

muligheter som fi nnes, ungdommen ønsker suksess, 

ikke problemer, understreker Svendsen.

egrensningene 

Seiler under falskt fl agg 

– Årets Lerchendalkonferanse seiler under falskt 

fl agg. Konferansens skjulte agenda er en bekymring 

for norsk avindustrialisering, mener økonomiredaktør 

Ola Storeng i Aftenposten. Selv deler han ikke 

denne bekymringen: – Man kan ikke sette likhetstegn 

mellom norsk industri og norsk verdiskaping. 

Det skapes her et inntrykk av at norsk industri er 

viktig for landets verdiskaping, men er den egentlig 

det? 

Storeng mente tema som hvordan ta vare på arbeidskraften, 

takling av eldrebølgen og essensielle 

spørsmål som om verdens rikeste land egentlig 

trenger å bli rikere, burde vært aktuelle for konferansen. 

– Det er en kjensgjerning at nordmenn og kanskje 

spesielt ingeniører misliker tjenestesamfunnet. Vi 

vil gjerne se for oss et konkret produkt som Norge 

skal leve av og satse på i fremtiden, men jeg tror 

vi må begynne å tenke i andre baner. Trender viser 

paradoksalt nok at økt verdiskaping medfører færre 

arbeidsplasser i industrien. Å øke verdiskapingen 

er ikke det samme som å redde industrien, vi må 

nå vende blikket mot tjenesteytende næring, mener 

Storeng. • 

LERCHENDALKONFERANSEN 

Lerchendalkonferansen er et årlig arrangement som 

samler ledende beslutningstakere for næringsliv, 

forskning, utdanning, politikk, forvaltning, virkemiddelapparat 

og organisasjonsliv. Deltakerne representerer 

både innsikt i utfordringene for innovasjon og 

verdiskaping, samt mulighetene til å gjøre noe med 

dem. Arrangører er Tekna, NTNU, Norges forskningråd 

og Sintef. 

VARMEBEHANDLING TØRKING LUFTTEKNIKK LUFTAVFUKTING VANNTEKNIKK PUMPER 

AG gjør godt vann bedre 

I Norge er vi kresne på drikkevannet. Godt 

råvann finner du nesten over alt, og det kan 

ofte drikkes direkte. Det er ikke uten grunn at vi 

forventer at vannet vårt skal smake godt og 

være "rent". For oss som har vann som fag er 

dette en utfordring. 

Bra for anleggsbransjen 

Anleggsbransjen har reagert positivt på at Mesta ble utskilt fra Statens 

vegvesen. Prisene på oppdrag er redusert med 30 prosent. Det er også 

større konkurranse om drift og vedlikehold, sier Trond Johannesen i 

Maskinentreprenørenes Forbund. VN 

Snart koker 

det i Bjørvika 

Den første, store anbudsinnbydelsen for veiprosjektet 

i Bjørvika, er sendt på internasjonalt anbud. Dette er 

Sørenga-entreprisen, den antatt største av tre store entrepriser. 

Vegvesenet ønsker oppstart allerede til sommeren. 

Det forutsetter godkjennelse i Stortinget tidlig i 

vår. Prosjektleder Svein Røed understreker overfor TU 

at vi neppe har ekspertise innenlands på alle delene 

av Sørenga-entreprisen. Bygging av slissevegger er et 

eksempel der vi må hente inn utenlandske aktører. 

Det ligger fl ere store utfordringer i Sørenga-entreprisen. 

En betongtunnel på 150 meter skal forbinde 

Ekebergtunnelen med den kommende senketunnelen. 

På østsiden av Bispevika blir det ramper for avkjøring og 

nye kryss. I tillegg kommer det av- og påkjøringsramper 

under bakken samt utvidelse av eksisterende ramper 

i Ekebergtunnelen. Det må også bygges midlertidig 

havnevei og omkjøring på Mosseveien. Samtidig skal 

det bygges bru og betongtunnel for fremtidig av- og 

påkjøring til Mosseveien. Østfoldbanen må dessuten 

legges om i en lengde på 600 meter. Entreprenører fra 

Tyskland, Nederland og Frankrike har god kompetanse 

på bygging av senketunneler. Røed ser for seg et samarbeid 

mellom norske og utenlandske entreprenører på 

kontraktene. Det kan enten være snakk om kompaniskap 

eller norske underleverandører. LH 

Alfsen og Gunderson AS er en ledende leverandør 

av teknologi for alle typer vannbehandling 

- med spesiell kompetanse innen 

filtrering, desinfisering og pumpeteknikk. 

Alfsen og Gunderson AS 

Tlf.: 22 70 77 00 Fax. 22 70 77 01 

www.ag.no 

Visste du at... 

det ble igangsatt 50% fl ere boligprosjekter 

i november i fjor enn året før. 

BYGG 

Norconsult overtar 

ByggOffi ce 

Norconsult Informasjonssystemer overtar 

alle aksjene i ByggOffi ce AS. Med dette 

oppkjøpet forsterker de sin posisjon som 

den ledende leverandøren av IT-løsninger 

til det norske bygg- og anleggsmarkedet. 

Selskapet har nå 75 ansatte og forventer i 

2005 en omsetning på 70 milllioner kroner. 

Norconsult Informasjonssystemer AS er 

et heleid datterselskap av Norconsult AS, 

som igjen er landets ledende rådgivermiljø 

innen bygg- og anleggsbransjen med 920 

medarbeidere. ALA 

STYRKER POSISJONEN: Daglig leder Torstein 

Fjelldal, ByggOffi ce (til venstre) og adm.dir. 

Bård Hernes, Norconsult. 

Ja til mudring 

i Bjørvika 

Statens forurensningstilsyn (SFT) har gitt tillatelse 

til mudring i forbindelse med bygging 

av den nye senketunnelen. Sedimentene i 

Bjørvika og Bispevika er sterkt forurenset av 

både tungmetaller og organiske miljøgifter. 

SFT krever at mudringen skal gjennomføres 

med utstyr som både reduserer oppvirvling av 

forurenset sediment, og som er optimal når 

det gjelder vanninnhold for videre håndtering. 

Statens vegvesen må dokumentere at sedimentene 

er rene, og overvåke vannmassene 

både under mudringen og ved tildekkingen av 

sedimentene. ALA 

TEKNISK UKEBLAD 0205 

9

AKTUELT 

Verdens høyeste 

bygning 

Burj Dubai Tower skal bli verdens høyeste 

bygning. Grunnarbeidene på det 800 meter 

høye tårnet er allerede i gang. Det skal 

bygges i stål, betong, aluminium og glass, 

blir på 160 etasjer og får et areal på en halv 

million kvadratmeter. Bygget kommer til å 

strekke seg 300 meter høyere enn verdens 

nåværende høyeste hus, Taiwan TFC 101building, 

som er 509 meter høyt. Samsung 

Corporation og belgiske Besix skal bygge 

tårnet som skal være ferdig i november 

2008. ALA 

Mandal 

brannsikres 

Sentrum i Norges sørligste by Mandal blir 

nå brannsikret med et vanntåkesystem. 

Det er det lille fi rmaet VME, Water Mist 

Engineering AS i Nodeland, Kristiansand, 

som har fått oppdraget. VME har selv utviklet 

systemet Fog Tube som skal brukes. 

Det består av rør med spesielle kutt i røret 

som danner vanntåke. Kostnad for brannsikring 

pr. hus er inntil 20.000 kroner. AJS 

KURS VED NTNU 

Hent ny kunnskap 

der den skapes 


www.ntnu.no/videre 

PIL+TBL = Sant? 

Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) har tatt initiativ til et møte 

med Prosessindustriens Landsforening (PIL) for å se om det er grunnlag 

for forhandlinger som kan føre frem til én industriorganisasjon. Det 

er styringsstruktur, organisering og ikke minst bransjearbeidet som 

vurderes i forhold til en eventuell ny landsforening. ALA 

Norsk sensasjon 

mot fett i blodet 

Omacor® er det første omega-3-baserte 

legemidlet i verden. Det reseptbelagte 

legemidlet er blitt godkjent av FDA, det 

amerikanske mat- og legemiddeltilsynet. 

Det kan foreskrives til pasienter som lider 

av hyperglyceridemi (høyt fettinnhold i 

blodet). At denne hjertemedisinen er godkjent 

for salg i USA, betyr et marked på 

rundt 30 millioner pasienter for Pronova 

Biocare. Selskapet åpnet nylig sitt nye 

produksjonsanlegg i Sandefjord, for denne 

medisinen. Pronova er verdensledende 

innen utvikling og produksjon av omega-3 

fettsyrer. 

Den norske medisinen er enestående: 

FDA konkluderte med at det ikke fi nnes 

terapeutiske behandlinger tilsvarende 

Omacor®. Pronova har inngått en avtale 

med farmasiselskapet Reliant Pharmaceuticals 

Inc om markedsføring og 

distribusjon i USA. Dette selskapet er 

blant de ti største i markedsføring og salg 

av hjerte- og kar-legemidler i USA. SB 

FRA HAVET: Det norske preparatet mot for 

høyt fettinnhold i blodet er basert på norske 

fettsyrer av type omega-3, ikke minst fra havet. 

FOTO: NOAA 

SAMFUNNSØKONOMISK PROSJEKTVURDERING 

7,5 studiepoeng 

En innføring i bruk av nytte-kostnadsanalyse som hjelpemiddel til å vurdere 

den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til større investeringsprosjekter. 

Delvis nettbasert videreutdanningskurs ved NTNU i Trondheim. 

1. samling: 9.-11. mars 2005 

2. samling: 25.-27. mai 2005 

Telefon: 73 59 66 39 / 73 59 66 43 

E-post: videre@adm.ntnu.no 

Slamkoking 

Den norske miljøteknologibedriften 

Cambi AS skal levere anlegg for slambehandling 

i Belgia, Polen og Australia 

Samlet utgjør kontraktene i overkant 

av 200 millioner kroner. 

TEKST OG FOTO ODDVAR LIND 

Bedriften forhandler også om levering av et større anlegg for 

behandling av våtorganisk avfall i Verdal i Nord-Trøndelag. Får 

Cambi kontraktene, er det et gjennombrudd for teknologien, 

konstaterer Per Lillebø som er daglig leder og største aksjonær. 

Asker-bedriften har 16 ansatte, men må utvide i året som 

kommer. 

Enormt marked 

Det er et stort marked for slambehandling og behandling av 

biologisk nedbrytbart materiale internasjonalt. Cambi-teknologi 

er blant de ledende i verden, og tekniske problem knyttet til prosessen 

er nå ryddet av veien, forsikrer Lillebø. I dag fi nnes det 

velfungerende anlegg både i Dublin, Aberdeen og Fredricia. 

– Hydrolyseanlegget produserer 50 prosent mer biogass enn 

tradisjonelle anlegg for slambehandling. Samtidig er tankvolumet 

for prosessen en tredel av tradisjonelle anlegg, og sluttproduktet 

kan brukes til jordforbedring. Det er et produkt som er 

sterilisert og luktfritt. 

Norskutviklet teknologi 

Cambis hydrolyseteknologi er utviklet i Norge. – Vår fi losofi har 

vært å utvikle prosjektene teknologisk i Norge før vi lanserer 

teknologien internasjonalt. Dette tar som regel fl ere år, men

TORE HAGEN AS 

Kaffebønner uten koffein 

Et vitenskapelig gjennombrudd i USA kan bane vei for dyrking av koffeinfrie kaffebønner, skriver 

svenske Forskning & Framsteg. Kjemikerne har genmanipulert en bakterie slik at den kun 

overlever ved å spise teofyllin, et stoff som dannes når koffein brytes ned. Bakteriene dyrkes 

sammen med et antibiotikum som er dødelig for dem. Men tilgang på teofyllin aktiverer et gen 

som gjør dem motstandsdyktige mot antibiotikumet. LH 

for 200 millioner 

VIKTIGE: Kontrakter i Australia og Polen er viktige brohoder inn i 

store markeder, mener både sivilingeniør Odd Egil Solheim (t.v.) 

og siviløkonom Per Lillebø. Her med en illustrasjon av et Cambianlegg 

i Fredricia i Danmark. 

nå opplever vi at vi blir akseptert i det internasjonale 

markedet, understreker direktøren. 

I Brisbane i Australia har myndighetene regnet 

ut at anlegget vil føre til en økt elektrisitetsproduksjon 

tilsvarende 475.000 australske dollar i året, 

dvs. rundt 2,5 millioner kroner. Det skyldes at vår 

teknologi produserer langt mer metangass enn tradisjonelle 

utråtningsanlegg. • 

DOSERINGSPUMPER 

FOR ALLE ANVENDELSER; 

fra laboratorie- til prosesspumper. 

FOR MAKSIMAL SIKKERHET; 

doseringsnøyaktighet og 

vedlikeholdsfri drift. 

TERMISK HYDROLYSE 

Termisk hydrolyse betyr at avfallet eller slammet 

kokes under høyt trykk og høy temperatur, mellom 

160-180 grader. Energirike deler fra cellene 

frigjøres og løsningen blir en fordobling av mengden 

biogass i forhold til tradisjonelle løsninger. Biogassen 

kan brukes til produksjon av kraft og varme. 

Samlet gir dette mer energi enn det som brukes i 

hydrolyseprosessen, og det gir reduserte kostnader 

til avløpsrensning. Sluttproduktet er desinfi sert. 

Hauketovn. 11 • 1266 Oslo • Tlf. 22 61 14 80 • Fax 22 75 47 81 • E-post: firmapost@flyindustri.no • www.flyindustri.no 

VISSTE DU AT... 

det var på Verdensutstillingen i Berlin i 1879 

at den første elektriske bane ble bygget av 

Werner von Siemens. Banen hadde strømskinne 

i midten mellom skinnene, men uansett 

er prinsippet det samme som idag. ALA 

ENERGI 

HØYDEDRAG: Skallhalsen vindpark i Vadsø 

kommune skal bygges av Statkraft med en 

installert effekt på 40 til 65 MW. Vindparken 

plasseres på et høydedrag ved Skallhalsen. 

ILL: STATKRAFT 

250 millioner til 

vindkraft 

Kjøllefjord Vindpark, Skallhalsen Vindpark 

og Valsneset Vindmøllepark får til 

sammen 250 millioner kroner i støtte av 

Enova. Samlet vil de tre utbyggingene gi en 

kraftproduksjon på 430 GWh pr. år. Totalt 

vil utbyggingene koste rundt en milliard 

kroner. Enova utlyste en ny investeringsstøtteordning 

for vindkraft med søknadsfrist 

15. november i fjor og mottok i alt 

syv søknader. Søknadene representerte 

en kraftproduksjon på 1,2 TWh pr. år. 

Totale investeringer for søknadene er 3,3 

milliarder kroner og søkt støttebeløp var i 

overkant av 800 millioner. 

— Vi har lagt vekt på å støtte prosjekter 

som gir mest fornybar energiproduksjon 

pr tildelt støttekrone, sier Enova-direktør 

Eli Arnstad i en pressemelding. KAS 

Kvalitetsprodukter 

gjennom mer enn 50 år 


11

AKTUELT 

PRODUKSJON 

TBL er forsiktig 

optimist 

TBLs nye konjukturrapport er overveiende 

positiv. Norske teknologibedrifter venter 

en økt omsetning på rundt 8 prosent i 

2005. – Veksten kommer vesentlig i små 

og mellomstore bedrifter, sier direktør 

Karl Nysterud. TBL venter ingen økning i 

sysselsettingen. – Vi skal huske på at veksten 

kommer etter fl ere år med ekstremt 

lavt vekst. TBLs medlemsbedrifter har nå 

rundt 115. 000 ansatte. TBLs prognoser 

viser at antall ansatte kommer til å forbli 

på dette nivået. – Vi opplever en sterk produktivitetsvekst. 

Bedriftene øker investeringer 

i maskiner og utstyr, noe som igjen 

gir økt produktivitet. Dette sikrer norsk 

industris konkurranseevne, sammen med 

en kronekurs som holdes stabil i forhold til 

dollar og euro, sier Nysterud. AJS 

BEKYMRET: – Fallet i investeringene på sokkelen 

i 2006–07 må kompenseres med økt 

eksport. Vi må ha lav rente og stabil valuta, sier 

Karl Nysterud. 

Høyeste 

fastlandseksport 

noensinne 

På grunn av stor eksport fra prosessindustrien, 

ble det ny eksportrekord for 

Fastlands-Norge i 2004. Eksporten endte 

på 225,9 milliarder kroner for tradisjonelle 

varer. Dette er en økning på tolv prosent 

sammenlignet med 2003. Eksporten i fjor 

er nesten ti milliarder kroner over rekordnivået 

fra 2001 på 216,3 mrd kr. Det er tall 

fra Statistisk sentralbyrå som viser dette. 

ALA 


Beduintelt for tusener 

Den splitter nye motorsportbanen utenfor Bahrains hovedstad 

Manama, har et tak laget av glassfi berduk impregnert med polytetrafl 

uoretylen-plast og syntetisk gummi. Stoffene har også tidligere vært 

brukt i værutsatte duktak, men ikke i en ørken der sol og vind opptrer 

som fl yvende sandpapir. SB 

Varslingssystem for tsunamier 

FN vil at Statens kartverk skal bidra i et verdensomspennende 

fremtidig varslingssystem for fl odbølger. 

TEKST ODD R. VALMOT 

FN-organet International Oceanographic Commission 

har spurt Statens kartverk om å bidra i et verdensomspennende 

fremtidig varslingssystem for fl odbølger. Et 

viktig element i varslingssystemet vil være overvåkning 

av havnivået. 

Statens kartverk tok for mange år siden initiativ til opprettelsen 

av et europeisk nettverk for tidevannsmålere 

som kontinuerlig viser vannstanden. European Sea Level 

Service – ESEAS, som nettverket heter, har i dag 170 

målestasjoner rundt om i Europa. Hovedkontoret er på 

Hønefoss. ESEAS er koblet til det verdensomspennende 

målesystemet; Global Sea Level Observing System. 30 av 

de europeiske målerne er koblet til GPS, som overvåker 

om landmassen ved målepunktet beveger seg opp eller 

ned. Til sammen har alle målestasjonene generert et meget 

detaljert datagrunnlag for havnivået over hele verden. 

Dette materialet kan brukes til å konstruere matematiske 

modeller for hvordan en tsunami brer seg ut. 

Seismisk varsling 

Et globalt tidligvarslingssystem trenger fl ere sensordata 

enn bare havnivået. Ved å koble sammen fl ere eksisterende 

sensorsystemer vil det være mulig å bygge et effektivt 

system. Den første indikasjonen på at en tsunami kan 

ha oppstått, vil komme fra seismiske 

data. Jordskjelv er en god første indikator, 

men behøver ikke resultere i 

en tsunami. Det bestemmer styrken 

VIL VARSLE: Bente Lilja Bye er direktør 

i den europeiske organisasjonen for 

overvåkning av havnivået, ESEAS. 

FOTO: KARTVERKET 

Kjøper kompetanse 

Ignis ASA kjøper innmaten i det danske teknologiselskapet 

NKT Integration A/S for 35 millioner danske kroner. 

Kjøpet tilfører Ignis ASA et etablert kundegrunnlag med 

stort potensial. I tillegg får de med kommersialiserte 

produkter, 20 høyt kvalifi serte nøkkelansatte samt unik 

FoU- og produksjonskompetanse ved fabrikken i Birkerød 

utenfor København. Mulighetene åpnes for nye produkter 

og en posisjonering høyere opp i verdikjeden. 

Selgerens morselskap, NKT Holding A/S, investerer 

Intech bygger på Balkan 

Konsulentfi rmaet Intech AS på Billingstad i Asker skal lede 

utbyggingen av et avansert kommunikasjonsnett for det 

nasjonale kraftselskapet i Serbia og Montenegro. Samlet 

er utbyggingen kostnadsberegnet til 260 millioner kroner 

MÅLER TETT: ESEAS har 170 vannstandsmålere, hvorav 25 i 

Norge. De røde er rene vannstandsmålere mens de blå (30 stk) 

også er utstyrt med kontinuerlig GPS-måling. 

på skjelvet og eventuelle forkastninger. Om det oppstår 

en bølge, vil det indikeres av et nettverk av trykkmålere 

som ligger på stort havdyp. Når en eventuell tsunami 

treffer den første landbaserte havnivåstasjonen, er det 

mulig å validere modeller for videre utbredelse som et 

ledd i varslingssystemet. 

Varslingssystemet vil både være viktig for varsling av 

tsunamier, samt kunne forhindre unødvendige og svært 

kostbare evakueringer. – I dag er alle målestasjonene våre 

montert på land, men vi ønsker havmonterte stasjoner, 

f. eks. på oljeplattformer. De kan gi oss viktig tilleggsinformasjon, 

sier Lilja Bye. • 

samtidig 10 millioner danske kroner i Ignis ASA gjennom 

en rettet emisjon og blir Ignis’ tredje største aksjonær. 

Emisjonen skal etter planen vedtas i ekstraordinær generalforsamling 

i Ignis ASA 31. januar 2005. 

Ignis forserer med dette veien mot markedet med ett til 

to år. Samtidig åpnes muligheten for utviklingen av nye 

produkter, og en attraktiv posisjon høyere opp i verdikjeden 

for selskapets fi beroptiske bredbåndskomponenter for det 

internasjonale markedet. FH 

som fi nansieres av European Bank for Reconstruction and 

Development (EBRD) og European Investment Bank (EIB). 

Intechs andel av dette er på 10 millioner kroner. FH 

FOTO: 3M

Visste du at 

IKT-bedriftene i Norge regner manglende FoU-satsing som et større problem enn både lønnskostnader 

og utforutsigbare rammebetingelser. 62 prosent av IKT-bedriftene vil investere mer i 

utlandet enn i Norge. De fl este bedriftene er positive til markedsutsiktene i 2005, men forventningene 

er noe dempet i forhold til for et halvt år siden. 

Tall fra NHOs økonomibarometer 

Astronomisk jubel 

Jubelen sto høyt i taket 

på Norsk Romsenter 

forrige fredag. Romsonden 

Huygens – med 

norsk teknologi – kronet 

ESAs verk med suksess. 

TEKST ATLE ABELSEN 

Med «rom-minister» Børge Brende applauderende 

til stede, kunne de fl este 

notabiliteter innen norsk romindustri 

la seg begeistre av de første bildene og 

rapportene om vellykkede vitenskapelige 

data. – Dette er en stor dag for norsk 

og europeisk romindustri, konstaterer 

Brende overfor tu.no. Avdelingsdirektør 

Bo Andersen ved Romsenteret er like 

overveldet: – Dette er den største opplevelsen 

jeg har hatt på jobben, ved siden av 

månelandingen i 1969 og oppskytningen 

av solobservatoriet SOHO i 1995. 

Norsk deltakelse 

Andersen bekrefter at Huygens representerer 

en solid revansj og opptur for 

europeisk romindustri etter fi askoen Beagle 

2. Den romsonden gikk tapt et sted 

under landingen på Mars 1. juledag 2003. 

– Huygens demonstrerer viktigheten av 

profesjonalitet i alle ledd under slike prosjekter. 

Beagle var ikke et ESA-prosjekt, 

understreker han. Både Kongsberg De- 

ISBLOKK Titans overfl ate fotografert av Huygens 

rett etter landing. De steinliknende objektene er 

sannsynligvis isblokker (vannis). Blokkene med 

størrelse 15 og 4 cm ligger 85 cm fra Huygens. 

Overfl aten består av en blanding av is av vann og 

hydrokarboner. Det ser ut til at steinen merket 4 

har blitt rugget fram og tilbake. Det kan indikere 

at den ligger i noe som kan ha vært et elveleie. 

FOTO: ESA 

fence & Aerospace og Det Norske Veritas, 

har levert utstyr og ekspertise til uttesting 

og prosedyrer til Huygens og moderskipet 

Cassini. Kongsberg har gjennomtestet og 

installert blant annet viktig data- og radioutstyr 

som sørget for kommunikasjonen 

mellom Huygens og Cassini. • 

Les mer på tu.no – søk på «Huygens» 

DATA/TELE 

Overtar fi rberkompetanse 

Agder Energi Montasje har overtatt FiberConnect AS og har 

dermed styrket sin kompetanse og kapasitet innen fi beroptiske 

anlegg. - FiberConnect har på kort tid klart å etablere seg som en 

totalleverandør av fi berbasert infrastruktur. Selskapets ansatte har 

lang og solid bakgrunn fra det norske fi bermiljøet. Kjøpet vil tilføre 

vår telesatsning både kompetanse og kapasitet i en tid med fulle 

ordrebøker, sier administrerende direktør Carl-Fredrik Lehland 

i Agder Energi Montasje. Tallet på bredbåndsselskaper har nå 

passert 160 i Norge, og tallet stiger. Utenfor de store byene tar nå 

kommuner, kraftselskaper og bedrifter initiativ for å få bredbånd 

frem til fl est mulig fi rmaer og privatpersoner. Slike satsinger fører 

til prosjekter på mellom 20 og 100 millioner kroner. - Selv om vi 

i FiberConnect på kort tid har lyktes med å etablere oss som en 

aktør i et presset marked, vil Agder Energis fi nansielle styrke og 

mannskapsstørrelse bidra til at vi sammen kan ta prosjekter på en 

helt annen skala og kompleksitet enn det vi kunne klare på egen 

hånd, sier teknisk sjef Knut Ove Fidje i FiberConnect. FH 

Bedrifts-IP fra Telenor 

Telenor har nå lansert sitt 

tilbud om IP-telefoni for 

større virksomheter og 

offentlig forvaltning med 

internt datanett. IP-telefoni 

innebærer at telefoni 

foregår over datanettet. 

Telefonitjenester kan 

derfor integreres 

med epost og meldingstjenester, 

eller 

felles katalogtjenester 

avhengig av mottakers tilgjengelighet. 

Med IP-telefoni kan man også enkelt sette 

opp konferanser som i tillegg til tale, også kan inneholde video og 

deling av informasjon ved hjelp av dokumenter og presentasjoner. 

– Vår løsning, som er utviklet i samarbeid med Alcatel Norge, gir 

fullverdig talekvalitet både ved interntrafi kk og ut mot det offentlige 

telefoninettet, sier divisjonsdirektør Anders Hauglie-Hanssen i 

Telenor divisjon Bedriftsmarked. FH 

www.ndie.no 

www.ndie.no 

Konsulenttjenester siden 1990. 

Konsulenter innen de fleste tekniske disipliner. 

Vi forsyner store og små bedrifter i Norge med ekstra 

bemanning i perioder der oppdragsmengden er stor. 

Sivilingeniører, ingeniører og tekniske tegnere 

NB! Ny adresse og nytt telefonnr fra 01.07.2004 

Grenseveien 91, 0663 OSLO 

Telefon 40 00 21 56 Telefaks 22 19 50 17 

FOTO: CISCO 


13

AKTUELT 

Skreddersydde 

motorstyringer 

OEM Automatic A/S kan nå levere 

motorstyringer til DC-motorer fra fi nske 

Electromen Oy. De tilbyr et stort spekter 

med standardiserte produkter, som er lagerført 

for rask levering. De har dessuten 

en organisasjon som er så fl eksibel at du 

raskt kan få kundespesifi serte produkter. 

Motorstyringene for DC-motorer omfatter 

stepmotorstyring, PWM- kontroll, posisjoneringselektronikk 

og servokontroll samt 

DC/AC-omformere for motorer. SB 

Messer 2005 

Utdrag 

Norsk-Tysk 

Handelskammer 

Oslo 

tlf. 22 12 82 45 

messemuenchen@ 

handelskammer.no 

www. 

handelskammer.no 

h Kun fagbesøkere 

*ufi approved event 

FKM approved 

Forbehold om 

endringer 

Per 4. 1. 2005 


25.02.–28.02.2005 

10.03.–16.03.2005 

12.04.–14.04.2005 

25.04.–29.04.2005 

31.05.–03.06.2005 

13.06.–15.06.2005 

13.06.–16.06.2005 

Tørker luften effektivt 

Munters har lansert to supersmale dråpeutskillere 

for lavt trykk. Dråpeutskilleren DF 3800 

er 65-70 mm tykk og har fl eksibel fronthastighet 

mellom 1 og 4 m/s. DF 4800 er 97 mm tykk, 

men har høy utskillingsgrad ved fronthastig- 

Messe München International. 

Deres port til verdensmarkedet. 

I nye Messe München 

INHORGENTA EUROPE 2005*h 32. internasjonale fagmesse for ur, smykker, edelstener, 

perler og teknologi 

I.H.M. 2005* 57. internasjonale håndverksmesse 

SEMICON EUROPA 2005 

29. internasjonale årsutstilling for halvlederprodukter, 

-stoffer og -tjenester i Europa 

IFAT* 

14. internasjonale fagmesse for vann, spillvann, avfall 

og resirkulering 

TRANSPORT LOGISTIC 2005* 

10. internasjonale fagmesse for logistikk, telematikk, 

trafikk 

FIBERCOMMh Internasjonal fagmesse og kongress for optisk 

informasjons- og kommunikasjonsteknologi 

LASER 2005. WORLD OF PHOTONICS*h 

17. internasjonale fagmesse og internasjonal kongress 

Internasjonal 

14.03.–17.03.2005 ISPO CHINAh Shanghai, Kina 

15.03.–17.03.2005 ELECTRONICA & 

PRODUCTRONICA CHINA 2005h 

Shanghai, Kina 

24.04.–29.04.2005 AUTO SHANGHAI 2005 Shanghai, Kina 

heter inntil 7 m/s. Dråpeutskillerne er laget i 

rustfritt stål og aluminium. De er dimensjonert 

for å holde regn, tåkedis og større mengder 

luftfuktighet fra å trenge inn i bygninger eller 

marine ventilasjonssystemer. SB 

Sliping uten støv 

Støvet fra sliping av betonggulv har man 

tradisjonelt tatt opp med støvsugere. Hver 

gang disse tømmes, stanser slipearbeidet. 

Dessuten forårsaker støvet store helse- og 

miljøskader. Svenske Dustcontrol har løst 

problemet: Vibrasjonsfri slipemaskin med 

sugekappe, fl ertrinns syklon og effektiv 

støvhåndtering via slanger og sekker. Når 

gulvene er ferdig slipt, belegges de med 

egnet lakk som for eksempel epoksy. Men 

moderne plan- og fi nsliping gir så fi ne gulv at 

fl ere og fl ere byggherrer foretrekker en sterk 

epoksylakk. Dette gir et gulv som er lett å 

vedlikeholde. SB 

STØVFRI: Du får mer miljøvennlig 

gulvsliping med vibrasjonsfri slipemaskin 

med sugekappe, fl ertrinns 

syklon og effektiv støvhåndtering via 

slanger og sekker. 

03.07.–05.07.2005 

03.07.–05.07.2005 

12.09.–17.09.2005 

20.09.–22.09.2005 

02.10.–04.10.2005 

10.10.–12.10.2005 

24.10.–28.10.2005 

15.11.–18.11.2005 

ISPO – Sommer*h 63. internasjonale fagmesse 

for sportsartikler og sportsmote 

ISPOVISION*h 

Internasjonal fagmesse for sportstyle og fashion – 

inspirert av sport 

DRINKTEC 2005* Verdens ledende messe 

for drikke- og liquid food-teknologi 

MATERIALICA 2005h 8. internasjonale fagmesse for materialanvendelse, 

overflater og Product Engeneering med kongressen 

MATERIALS WEEK 

GOLF EUROPE 2005*h 13. internasjonale fagmesse for golfsport 

EXPO REAL 2005h 8. internasjonale fagmesse for fast eiendom 

til næringsbygg 

SYSTEMS 2005*h IT.Media.Communications 

PRODUCTRONICA* 

16. internasjonale fagmesse for elektronikkproduksjon 

25.04.–29.04.2005 ELECTRONIC AMERICASh Sao Paulo, Brasil 

17.05.–19.05.2005 BAKERY CHINA 2005h Shanghai, Kina 

September 2005 Enviro-Pro/TECOMEX 2005h Mexico City 

13.10.–16.10.2005 ELECTRONIC ASIA*h Honkong, Kina 

17.11.–20.11.2005 BAUCON YAPEX Antalya, Tyrkia

Akustikk døgnet rundt 

Et fi rma innen akustikk og støy er etablert i Halden. Dette styrker særlig tilbudet til næringslivet i 

Østfold. Samarbeidspartnere og kunder av VTN-Akustikk er arkitekter, bygg- og anleggsbransjen, 

industribedrifter og offentlige etater. VTN-Akustikk er først ute i Norge med et webbasert system for 

håndtering av støyberegninger. Dette reduserer kostnadene og gir tilgang døgnet rundt. LH 

Lynkjapp 

demping 

General Motors’ avanserte støtdempersystem 

Magnetic Ride Control (MRC) 

bruker magnetisk (rheostatisk) væske 

for å skape støtdempere med verdens 

raskeste reaksjonsevne. Det avanserte 

støtdempersystemet MRC er utviklet for 

å sikre ekstremt presise kjøreegenskaper 

i situasjoner som krever plutselige 

unnamanøvrer i høy hastighet. MRC ble 

utviklet i GMs laboratorier. Det ble lansert 

i 2001 i Cadillac Seville STS. Senere er 

det kommet i siste generasjon Corvette 

og luksusroadsteren Cadillac XLR. Når 

systemet nå er blitt tilgjengelig i Cadillac 

SRX, er det første gang MRC kommer i en 

versjon med fi rehjulsdrift. SB 

TILPASSER: Jernpartikler i syntetisk støtdemperolje 

gjør at kjøretøyet kontinuerlig tilpasser 

dempingen til veien og førerens signaler. Setter 

du strøm på en rheostatisk olje, forandrer du 

viskositeten. FOTO CADILLAC 

Asimo 

løper 

I tillegg til å bygge 

biler og motorsykler har 

Honda spesialisert seg 

på å lage roboter. For fi re 

år siden viste selskapet 

den svært menneskeliknende 

Asimo som kunne 

gå. Nå har de utviklet 

en Asimo som kan løpe 

med en hastighet på 3 

kilometer i timen. Den 

nye utgaven er 130 cm 

høy, veier 54 kilo og har 

hele 34 bevegelige ledd. 

Roboten kan vri og bøye 

midjen for å opprettholde 

balansen mens 

den løper. Hastigheten 

ved gange er økt fra 1,6 

til 2,5 km/h. ORV 

Håndleddstøtte i superplast 

Om du ramler på glatta og tar deg for med en hånd, er det fort gjort å få brist 

i småbeina inne i håndledd og hånd. Før måtte slike brister plastres, gipses 

og stives av etter alle kunstens regler. Nå holder det at legekontoret ordner 

røntgen og deretter setter på en plastfi kstur og vips: Du er i sving igjen. Etter 

noen uker har bristene grodd og alt er fryd og gammen, ifølge GE Materials. 

De har utviklet det nye polykarbonat-materialet i støtten. Materialet som kort 

kalles PC har høyere tetthet/stivhet. Det er av samme type som det du fi nner 

for eksempel i frontlyktene i nye biler. SB 

Ledig annonseplass 

i Teknisk Ukeblad! 

Ring 23 19 93 00 


15

REPORTASJE 


Fremtidsforskningen spår 

2015: 

TEKNOFR 

SONER 

Fremtidens informasjons- og kommunikasjonsteknologi 

vil gi oss en bedre helse, et lengre liv, mer trygghet og 

all den underholdning vi kan tenke oss. Men vil det gjøre 

oss lykkeligere? Vil dagens barn og unge snart kreve 

teknofrie soner? 

TEKST ODD RICHARD VALMOT 

orv@tekblad.no 

FOTO VILHELM THILESEN

IE 


17

REPORTASJE 

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 20 

2015: TEKNOFRIE SONER 

VIL RYDDE 

Det er ikke lett, verken for bedriftsledere, teknologer eller forskere, 

å skaffe seg oversikt over den norske IKT-forskningen. Forskningsrådets 

innsats er i dag spredt på et dusin små programmer og som 

innslag i mange andre satsinger. Det nye store programmet VERDIKT, 

får et årlig budsjett på minimum 100 millioner kroner, skal samle 

trådene og være et slagskip for norsk IKT. Det dekker aktiviteter som 

spenner fra klassisk grunnforskning til innovasjon og skal styrke 

samarbeidet mellom næringslivet og universitetene. VERDIKT skal 

også brukes til å internasjonalisere norsk IKT-forskning – og ikke 

minst gjøre våre hoser enda grønnere i EU. Foresightprosjektet UT- 

SIKT skal sørge for at programmet blir fremtidsrettet og nyskapende. 


SCENARIO 1 eKonsum 

Vi fråtser i IKT og nye tjenester. 

Verden blir mer og mer virtuell. 

NORGE FORTSATT I UFØRE 

Mens Norge bruker ca.1,8 prosent av BNP på FoU, satser Sverige 

imponerende 4.3 prosent. Norge ligger stadig under gjennomsnittet 

i OECD, til tross for at bevilgningene har økt de siste årene. 

Særlig innenfor EU har det skjedd en opptrapping av forskningsinnsatsen, 

og Norge klarer ikke å henge med. Samtidig erklærer 

7 av 10 norske bedriftsledere at Norge må satse på eksport av 

kunnskap fremfor varer. 93 prosent anser at landet har gode 

forutsetninger for å utvikle kunnskapsintensive tjenester. En sterk 

økning i IKT-forskningen kan dermed bidra til å få Norge ut av 

uføret og skape grunnlag for mer kunnskapsbasert verdiskaping 

i næringslivet.

SCENARIO 2 Pessimisme 

Vi er mettet på IT. Teknologien er usynlig 

og overalt. Samfunnet minner mer og 

mer om det Orwell har beskrevet, men 

det meste er gjort i god mening. 

DET ENESTE SIKRE man kan si om fremtiden er 

at informasjons- og kommunikasjonsteknologien 

i stadig større grad vil prege hverdagen vår. Men 

er det mulig å si noe om i hvilken grad den vil 

endre måten vi lever på ti år fram i tid? 

Både raskere datamaskiner og mer trådløs 

kommunikasjon vil helt sikkert komme. I tillegg 

vil vi sannsynligvis få smartere biler, kjøleskap 

med innholdsliste blir allemannseie og 

fl ate skjermer fi ns overalt. Men vil det gi fl ere 

arbeidsplasser? Vil enkelte industrier bli borte 

for alltid? 

Noen ting er enkle å forutse, og da er det også 

lettere å peke på konsekvensene. Andre ting er 

nesten umulig å spå. Ser vi ti år bakover, ser vi 

monumentale endringer som fullstendig har forandret 

hverdagen vår. I 1995 hadde de færreste 

tilgang til internett og mobiltelefoner var for de 

få. Ti år senere formidler enkelte barneskoler i 

Norge all informasjon elektronisk til foresatte. 

Papir er ut. 

Og hvem skulle tro at SMS skulle prege en hel 

ungdomsgenerasjon på så kort tid? Men går det 

an å si noe mer konkret om utviklingstrekkene? 

Teknisk Ukeblad presenterer her tre scenarier 

som foresight-studier i Norges forskningsråd 

har resultert i. 

Trendene forsterkes 

Selv om de tre scenariene er svært forskjellige, er 

det lett å kjenne igjen trekk fra dagens samfunn. 

Hver for seg representerer de forsterkninger av 

trender som allerede gjør seg sterkt gjeldende i 

samfunnet. – Av erfaring vet vi at prognoser som 

har sett ti år frem nesten alltid har bommet på 

målet. Derfor kan prognoser gjøre mer skade enn 

nytte. Ved å tvinge folk til å tenke gjennom fl ere 

ulike utviklingsbaner, tror vi at vi kan skape en 

bedre forståelse for de mulighetene og truslene 

fremtiden byr på, sier Hilde Erlandsen, prosjektleder 

i UTSIKT og seniorrådgiver i Norges forskningsråds 

divisjon for store satsinger. – Vi kan 

bruke scenariene til å utvikle strategiske ideer og 

SCENARIO 3 Norsk blåmandag 

Store, tradisjonelle industriaktører er konkurs. 

Politikerne satser på å realisere kunnskaps - 

samfunnet etter årelange og uforpliktende 

festtaler. 

14 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 

langsiktige planer som holder vann under fl ere 

forhold, presiserer hun. 

I alt har 45 personer med allsidig bakgrunn og 

kompetanse vært engasjert i fremtidsprosjektet 

UTSIKT –Utviklingsmuligheter og strategivalg 

for IKT. Det har tatt for seg hvordan 2015 ser ut 

og hvilke veier som kan føres dit. 

eKonsum 

I 2015 har ti nye oljesmurte år gjort Norge til 

verdens rikeste land. En bunnsolid nasjonal- og 

privatøkonomi har gjort oss til avanserte konsumenter 

som nyter alle godene den digitale utviklingen 

kaster av seg. Det er ikke så vanskelig å 

tenke seg en verden hvor vi tar for oss enda mer 

underholdning i form av høyoppløselige fi lmer, 

superrealistiske spill, musikk i alle slags formater 

samtidig som alt er tilgjengelig over alt. Dette er 

jo en fortsettelse av en utvikling vi er inne i. 

I denne varianten av gamlelandet står brukeren 

i sentrum; en bruker som både er aktiv 

og apatisk, men som samtidig bestemmer utviklingsretningen. 

Kunden har alltid rett, med 

andre ord. 

De fl este brukerne vil, som i dag, ta for seg av 

det de får servert i markedet, men mange vil også 

være krevende og avanserte brukere. 

– I scenariet «eKonsum» fråtser vi i IKT og nye 

tjenester. Verden blir mer og mer virtuell. Noen 

vil like det, andre ikke. Det kan høres negativt ut 

at vi vil bruke så mye kompetanse og ressurser 

på kortsiktig konsum. Samtidig er imidlertid 

kombinasjonen av et stort marked og en masse 

innovatører et godt utgangspunkt for forskere 

og selskaper som vil utvikle nye grensesnitt og 

bruksmønstre. Norge kan i enda større grad bli et 

land hvor store selskaper prøver ut sine produkter. 

Rike og teknologilystne forbrukere er ideelle i 

en slik sammenheng, sier Hilde Erlandsen. 

Til tross for at utviklingen kan høres egoistisk 

og passifi serende ut, er det liten kritikk fra 

samfunnsengasjerte personer. De som i sin tid 

brukte mye energi på å kritisere innføringen av 

fargefjernsyn og liberaliseringen av kringkasting, 

holder stilt, selv om det kanskje denne gangen 

hadde vært behov for debatt rundt verdien av 

slike fremskritt og passifi seringen av folk. 

Faren med denne utviklingen er at den kan 

bidra til nye sosiale skiller i samfunnet. Vi får 

på den ene siden de som først og fremst bruker 

IKT til underholdning og spill, og på den andre 

de som ser IKT som et redskap til kreativitet og 

til å skaffe seg innfl ytelse. Så har vi gruppen av 

mennesker som har falt av lasset og som ikke 

kan eller vil bruke IKT. Som i dag vil EU påvirke 

utviklingen kraftig. En stor del av de pengene 

Norge bruker til forskning går allerede til EU, og 

det er EU-samarbeidet som bestemmer kursen. 

Derfor vil det påvirke oss kraftig om EUs fokus 

skifter fra å være opptatt av kunnskap og teknologi, 

som de er i dag, til å konsentrere seg om å 

integrere alle de nye landene. 

En annen fare er at rike og likegyldige politikere 

blir enda mer uinteressert i IKT-forskning. 

Hvorfor skal vi bruke masse penger på å opprettholde 

grunnleggende kompetanse når vi likevel 

kan kjøpe resultatene? 

Problemer og pessimisme 

Et annet og ganske realistisk scenario er at vi 

beveger oss mot en mer skeptisk holdning til 

IKT. I scenariet «Utakt» er vi i 2015 mettet på IKT. 

Teknologien er overalt, inne i veggene, i klærne. 

Mange føler at det har gått for langt. Samfunnet 

minner mer og mer om det Orwell har beskrevet, 

men det meste er gjort i god mening. De store 

teknologiene som bio-, nano- og IKT har konvergert. 

Det produseres enorme mengder informasjon 

som utnyttes på en lang rekke områder og 

som myndigheter og internasjonale selskaper 

utnytter. Folk føler seg overvåket. 

– Dette er jo ikke så forskjelling fra det mange 

føler i dag. Selv om det meste av informasjonen 

som produseres i helsesektoren, fra overvåkningskameraer 

og all annen elektronisk infrastruktur, 

brukes i beste mening, er det ikke 


19

REPORTASJE 

De tre IKT-scenariene 

fi nnes på Forskningsrådets 

hjemmesider 

for fremtidstenkning, 

www.forskningsradet. 

no/foresight 

UTSIKT-SCENARIENE ER KLARE: Nå begynner 

strategidiskusjonen om norsk IKT-forskning, 

sier Hilde Erlandsen. 


NORSK BLÅMANDAG: 

Tradisjonell industri 

avgår ved døden og det 

blir sjeldnere å se noen 

utrette fysisk arbeid. 

FOTO: TU-ARKIV 

så vanskelig å tenke seg at dette vil ha en helt annen 

dimensjon om ti år, sier Hilde Erlandsen. 

I dette scenariet lider samarbeidet mellom land 

og regioner. Verden preges av rivalisering mellom 

USA, Europa og Asia. Mistenksomhet fører til at 

teknologiutviklingen går saktere, og det er vanskelig 

å få gehør for universelle standarder. Det er de store 

internasjonale organisasjonene og selskaper som 

Microsoft som styrer utviklingen. De har rykket inn 

i vakuumet etter det oppsmuldrede samarbeidet, og 

de trekker til seg talentene på bekostning av universiteter 

og høgskoler. 

IKT har fått et syndebukkstempel. IKT er fellesnevneren 

blant de konvergerte teknologiene og får 

skylden for alt det vonde som er skjedd. 

Men bildet er ikke entydig svart. Selv om samfunnet 

skulle utvikle seg slik, oppstår det situasjoner 

som kan utnyttes. Internasjonale organisasjoner og 

selskaper representerer gode muligheter for driftige 

mennesker med nye visjoner og talenter. Det åpner 

seg også store nye markeder for alt som har med sikkerhet 

å gjøre. Spesielt innen EU vil sikkerhet være 

prioritert og kan bli et nytt stort marked for norske 

bedrifter og for visjonære forskere. 

Den nye tid 

Scenariet «Spirit of the New ERA» åpner med en 

skikkelig norsk blåmandag. Industriens andel 

av verdiskapingen i samfunnet er i tilbakegang. 

Hele 50 milliarder kroner tas fra oljefondet for å 

skape et fundament for ny vekst basert på utdanning 

og forskning. 

I løpet av de neste par årene ferdigstilles den digitale 

infrastrukturen som er nødvendig for å realisere 

den nye visjonen. Alle norske borgere får tilgang til 

bredbånd og kan knyttes sammen i et stort kunnskapsnettverk. 

Denne utviklingen gjør også noe med 

holdningene. Folk med kunnskaper får høyere status, 

og skoleverket endrer seg i positiv retning. Samtidig 

faller mange utenfor. De med vilje og evne til endring 

og læring, får de fl este samfunnsgodene, og vi får et 

samfunn der fl ere må klare seg selv. 

Når industrien forvitrer til fordel for et kunnskapsbasert 

næringsliv, fl ytter også mange kreative 

og talentfulle mennesker med. Det er høy aktivitet i 

forskning og utvikling, og det oppstår fundamentalt 

nye næringer som står for en stadig større del av sysselsettingen 

og verdiskapingen. Fundamentet legges 

for en ny kraftig vekstperiode. 

EU lykkes i visjonen om å bli verdens ledende 

kunnskapsøkonomi innen 2010, og Norge nyter godt 

av den tette koblingen til EU. 

Nettopp fordi samfunnsendringene skjer så raskt, 

fi nnes det også motkrefter og spenninger. Det akademiske 

liv preges av konfl ikter. Mange er skeptiske 

til de store endringene og til de etiske og politiske 

konsekvensene av at teknologiene konvergerer. Selv 

om politikerne har vært i førersetet for endringer 

gjennom store bevilgninger til kunnskapsoppbygging, 

tenker de fortsatt tradisjonelt og er med på å 

bremse utviklingen. 

På tross av aktiv satsing på utdanning, blir det 

mangel på kompetanse i Norge. Vi blir nødt til å 

snu på fl isa og skaffe oss fl est mulig kompetente 

utlendinger. I denne situasjonen får UDI en ny rolle, 

nemlig å hente nok høyt utdannede mennesker til 

Norge. • 

Les også siste ord 

Vi må gjøre noe med norsk IKT-forskning. 

2015:

TEKNOFRIE SONER 

KLASSESKILLER: I fremtiden vil ikke klasseskillet 

være mellom fattig og rik, men mellom de med 

utdanning og de uten. Kunnskap blir nøkkelen til 

suksess og vilje til læring og evne til endring blir 

avgjørende. I scenarie tre får vi et samfunn der 

fl ere må klare seg selv. FOTO: NTNU INFO 

ODD R. VALMOT 


KOMMENTAR 

Norge trenger 

gode råd 

Det er lett å være etterpåklok, men de 

som skal fatte beslutninger som påvirker 

fremtiden, bør helst utvise klokskapen på 

forhånd. Norske politikere vet like lite om 

fremtiden som ethvert opplyst menneske 

ellers i Norge. Derfor trenger de gode råd. 

Og derfor blir det Norges forskningsråd 

som på mange måter bestemmer i hvilken 

retning samfunnet skal gå. De kanaliserer 

våre felles skattepenger til faglige 

satsingsområder - til det som skal bli 

markeder, arbeidsplasser og livskvalitet 

om noen år. Derfor har de også behov for 

å forstå fremtiden ut fra noe mer enn en 

fremskrivning av fortiden. 

Metoden de benytter er foresight, eller 

fremtidstenkning som det kalles på norsk. 

I stedet for prognoser er dette en dialogbasert 

arbeidsform hvor det er et poeng 

å tøye våre forestillinger om hva som kan 

skje. Scenarier beskriver fl ere muligheter 

enn prognoser og gjør det til et poeng å 

sette opp kontraster. Usikkerhet er ikke en 

fi ende som hindrer et godt resultat, men 

noe vi kan lære av og som må bygges inn 

i scenariene. Og nettopp usikkerhet er et 

viktig punkt innen IKT. Området preges av 

komplekse utviklingstrekk, noe som har 

sammenheng med at den teknologiske utviklingen 

går i ekspressfart, samtidig som 

samfunnet tar i bruk teknologien på måter 

som er vanskelig å forutse. IKT angår 

alle og er selve livsnerven i det moderne 

samfunnet. 


21

Firehjulstrekk 

vinner terreng 

Firehjulsdrevne biler, såkalt SUV, Sports Utility 

Vehicle, tar store markedsandeler. Det fi nnes fl ere 

forskjellige fremdriftssystemer på markedet, men 

færreste er egnet for terrengkjøring. Derimot sikrer 

de fremkommeligheten på veier som blir stadig 

dårligere brøytet. 

TEKST ANDERS J. STEENSEN/STEIN BEKKEVOLD 

ajs@tekblad.no/sb@tekblad.no 

Salget av biler med fi rehjulstrekk har eksplodert. SUVbølgen 

som har ridd USA i mange år, har nådd Ola nordmann. 

Nå er det langt fl ere enn rike bønder, håndverkere 

og beboere i Holmenkollåsen som sitter hevet over den 

øvrige trafi kken. 

Det fi nnes fl ere forskjellige systemer for fi rehjulstrekk 

avhengig er i bruk. De aller fl este er tohjulsdrevne med 

automatisk innkopling av et ekstra hjulpar ved behov. Ikke 

rart, siden 99 prosent av disse bilene aldri kjøres utenfor allfarvei. 

Men med en lang vinter, er fi rehjulstrekk å foretrekke 

for å sikre fremkommelighet i vårt kuperte land. 

Variabel kopling 

De fl este SUV-er er utstyrt med trekk på en aksel med Haldex- 

eller Torsen- differensial eller varianter av disse. Differensialen 

sørger for å fordele drivkraften mellom akslene dersom 

hastigheten mellom akslene blir forskjellig. Dvs. at normalt 

driver bilen på en aksel, vanligvis forakslingen, mens bakakselen 

koples inn når bilen begynner å spinne. 

Biler med en slik løsing har vanligvis ingen differensialsperrer. 

Tidligere var dette en mekanisk løsing, mens i dag har 

elektronikken helt overtatt styringen av inn og utkopling 

av fi rehjulstrekken. Fordelen er at bilen bruker mindre 

drivstoff når det trekker bare på to hjul. Biler med denne 

løsningen er ikke beregnet på å kjøre i terreng, selv om det 

kan se slik ut. 

Kontinuerlig fi rehjulstrekk 

Subaru personbiler har konstant fi rehjulstrekk. Fabrikken 

bruker tradisjonelle løsninger. Drivverket består av 

en motor, girkasse, senterdifferensial, for- og bakaksel. 

Også de første Audi Quattroene hadde en slik løsning. 

Senterdifferensialen sørger for at for- og bakakselen kan 

gå med forskjellige hastigheter. Dette er viktig når bilene 

svinger. Toyotas Landcruiser-serie og Land Rovers modeller 

har også denne typen fi rehjulstrekk. De har i tillegg 

muligheten for å sperre senterdifferensialen, noe som er 

viktig for å sikre fremkommelighet i bratt terreng og ved 

store snømengder. Men Land Rover advarer eierne mot å 

sperre senterdifferensialen ved kjøring på landevei. Det 

gir unødvendig store påkjenninger i drivverket. Toyota og 

Land Rover har i likhet med Subaru, sine største modeller 

også høy og lav utveksling på drivakslingene i senterdifferensialen. 

• 


22 

INNSIKT 

ELEKTRONISK STYRT FIREHJULSTREKK 

HALDEX 

ELEKTRONISK STYRT 

4WD-KOPLING (Haldex) 

er verdens xxx mest avanserte automatiske innkobling av fi rhjulstrekk. Systemet er svensk.

Volvo og VW er fl ittige brukere av denne oljetrykkdrevne fl erlamellkoblingen. 

ÅRETS SUV: Land Rover Discovery 3 er kåret til årets SUV av 

biljournalister. Bilen har luftfjæring, kontinuerlig fi rhjulstrekk, 

elektronisk styrt fremdriftskontroll, Terrain response, når 

bilen kjøres i terreng. I motsetning til de aller fl este andre 

SUV-ere er denne laget for å brukes i svært ulent terreng. 

FOTO: LAND ROVER 

Firehjulstrekk – forkortet til 4WD – 

er mer effektivt fordi traksjonsarbeidet 

fordeles på fi re håndfl atestore kontaktfl 

ater snarere enn på to. 

Haldex øker 

Den svenske 4WD Haldexkoblingen (se egen tegning) øker i popularitet. En av årsakene til 

Haldex’ suksess er at de tidlig kunne overføre større dreiemoment enn oljefriksjonskoblinger 

av Fergusontype. Honda har en egenutviklet fl erlamellkobling i sin CR-V. Høymomentkoblinger 

trengs med den nye generasjonen høymoments dieselmotorer med direkte høytrykksinjisering 

og fl ere innsprøytninger pr arbeidsslag. Disse har + 200 Nm dreiemoment 

selv i 1,5-1,8 liters motorer. Et konkurrerende (mekanisk) system er det torsjonsfølende 

TorSen-systemet som bl.a. Audi benytter. De moderne systemene gir automatisk innkobling 

av fi rehjulstrekk. De gamle var avhengig av at du selv la inn 4WD og evt. lavserie, reduksjonsgir. 

Svært høy utveksling gir her økt trekkraft på hjulene. Enkelte moderne 4WD-biler 

har fortsatt mulighet til å legge inn lavserie. Dette skjer i økt grad elektrisk via elektronisk 

styring. Biler med lavserie kalles gjerne «terrengvogner». 


23

REPORTASJE 

Danmarks nye opera 

15. januar åpnet den nye operaen i København. En gave til 

det danske folk fra Danmarks rikeste mann. Prosjektet er 

endret mange ganger underveis, og giveren har vært sterkt 

inne fra første stund. 

TEKST OG FOTO NILS G. INDAHL 

KØBENHAVN: Operaen ligger på Dokøen på den 

tidligere orlogsbasen Holmen, et par steinkast fra 

Fristaden Christiania. Bygningen er godt plassert 

- midt imot Amalienborg, dronningens residens, 

og godt synbar fra hovedkvarteret til A P Møller, 

som har betalt hele prosjektet av egen lomme. 

15.januar ble huset tatt i bruk. Ni dager senere 

skal det være premiere på Verdis opera Aida. Hovedscenen 

har plass til 1716 sittende tilskuere. 

Dagen etter settes den første ballettforestillingen 

opp på studiescenen som har plass til 250 tilskuere. 

Den store fl eksibiliteten er et kjennetegn ved 

de moderne tekniske løsningene ved operaen. 

100 nyansatte 

Nikolaj Jensen har bakgrunn som arkitekt, men 

har vært teknisk sjef ved Det Kongelige Teater i 


ti år. Operaen er det siste tilskuddet blant konsernets 

bygninger, som også omfatter den gamle 

teaterbygningen på Kongens Nytorv fra 1874 og 

et nytt Skuespilhus som er under oppføring i Nyhavn, 

midt imot Operaen. Teknisk avdeling har 

hittil hatt 300 ansatte. På grunn av Operaen skal 

80 – 100 nye mennesker ansettes i disse dager. 

– Kravet til teknisk viten er blitt mye større enn 

tidligere. Også vår måte å samarbeide på er blitt 

annerledes. Vi har gitt alle ansatte generell etterutdannelse 

for å lære det nye huset å kjenne. Dessuten 

har vi gjennomført lederutvikling for cirka 100 

mellomledere fordi vi føler at det er et allment 

behov for en kompetanseheving, sier Jensen. 

Da Mærsk McKinney Møller offentliggjorde at 

han ville bygge Operaen i 2000, tok Mærsk-fondet 

kontakt med Det Kongelige Teater for å høre 

hvilke ønsker de hadde for den nye bygningen. 

– Vi gikk igjennom de tekniske anleggene og 

fortalte hva vi gjerne ville ha. Det er ikke langt 

fra at alle ønskene er blitt oppfylt. Vi besøkte også 

teatre rundt om i verden i samarbeid med fi rmaet 

Theatre Planning and Technology fra London. Vi 

var blant annet på Covent Garden for å se hvordan 

de gjorde tingene der. 

– Løsningene ligger helt i toppen av det vi 

kan forvente. Alt det tekniske er av første klasse. 

Mange kritiske anmeldelser er foretatt uten at 

anmelderen har vært inne for å se bygningen. 

Går de innenfor, går det opp for folk at det er et 

fantastisk sted med en fantastisk beliggenhet, 

sier Nikolaj Jensen. 

Operaens samlede areal er på 41.000 kvadratmeter 

fordelt på 14 etasjer. Fem er underjordiske. 

I tillegg til hovedscenen har Operaen en blackbox-scene 

med 200 – 250 tilskuere for mer eksperimenterende 

forestillinger. Huset har over 

1000 rom og inkluderer en stor orkesterprøvesal 

og fem andre store prøvesaler. 

Dyr drift 

Midt imot operaen – der hvor Oslobåten tidligere 

la til i Nyhavn – er nå et nytt skuespillhus under 

oppføring. Også det skal drives av konsernet De

Kongelige Teater når det står ferdig i 2008. I 

kjelleren er det parkeringshus for operaens 

gjester. De blir fraktet over havneløpet i båt 

eller på den planlagte gang- og sykkelbroen. 

For å drive alle de nye bygningene må den 

danske stat øke de årlige bevilgningene med 

over 50 prosent fra 2005. Det utgjør 100 millioner 

mer, pluss 40 millioner fra København 

kommune årlig. Forutsetningen er at det blir 

solgt 13.0000 – 15.0000 fl ere billetter. En 

kveld i operaen koster cirka 1 million kroner, 

noe som utgjør 800-900 kroner per sete. 

– I dag forventes vi å produsere 220 – 230 

forestillinger om året. I fremtiden skal vi produsere 

300 – 340 fl ere forestillinger per år i 

operaen. To tredeler er opera og en tredel ballett 

– på den gamle scenen var det omvendt, 

sier Nikolaj Jensen. 

En delegasjon fra Oslos nye opera har også 

vært på besøk. Nikolaj Jensen har følgende råd 

til de norske operabyggerne: 

– Man skal passe på å ikke ta bort ting som 

kan stoppe mulighetene for fremtidig utvikling. 

Det er viktig at basisinstallasjoner og 

konstruksjoner er i orden. Det omfatter både 

måten man rigger til scenen på og hvordan 

man frakter kulissene rundt. 

Oslo-delegasjon 

En gruppe på 18 mennesker fra Prosjekt Nytt 

Operahus var på en fi re timers befaring. Blant 

dem var to arkitekter, bygningsingeniører, 

VVS-folk, elektroingeniører og vedlikeholdsfolk. 

– Vi har lenge ønsket å få adgang til operaen 

i København, men det har ikke vært mulig før 

nå på grunn av den høye sikkerheten rundt 

prosjektet, forteller prosjekteringsleder Per 

Jørgen Østensen i Statsbygg. 

Han tror personlig at Operaen i Oslo blir vel 

så fl ott, men understreker at det er de tekniske 

løsningene delegasjonen har studert. 

– Vi snakket med en operasanger som har 

prøvesunget i den store salen. Det er betryggende 

for oss som har samme akustikk og 

har brukt samme konsulent. Dette er salen 

vi har sammenlignet med hele veien, med 

samme dataverktøy og fysiske modeller, sier 

Østensen. 

– Vi kommer også til å ha fi re sceneheiser 

i Oslo, selv om våre blir hydrauliske og ikke 

elektriske. Vi får en større hastighet på forfl ytningene. 

Dessuten har vi sett at vår rengjøringsløsning 

– med en kurv som kjører på en 

skinne utenpå bygget – fungerer utmerket. Vi 

tror alt skal bli rent med en vogn, sier han. 

Østensen har også sett eksempler på løsninger 

han ikke vil kopiere: 

– Vi har sett på ventilasjonsdysene, blant 

annet i prøvesalene. Vi vil nok velge en mer dif- 

FASADEN BLE ENDRET: Operaens fasade skulle vært 

helt åpen, men etter ønske fra Marsk ble den forsynt med 

buede stålbånd. En gang- og sykkelbro skal forbinde 

operaen med det nye skuespilhuset i Nyhavn i 2008. 

fus fordeling av luften enn de har gjort. Vi har 

dessuten studert materiell og lyssetting i selve 

storsalen. Vi ønsker å ha en litt annen tone. På 

veggene i storsalen har de valgt veldig glatte 

fl ater. Vi kommer nok ikke til å velge fullt så 

blanke fl ater, sier Per Jørgen Østensen. • 

Les mer 

om operaen i Oslo i neste nummer 

av Teknisk Ukeblad.

REPORTASJE 

Store 

tekniske krav 

En operaforestilling er et komplisert 

prosjekt hvor opptil 230 mennesker er 

involvert bak scenen. Stadig større krav 

stilles til det tekniske utstyret. 

– Vi har ikke så mange faglige skillelinjer 

mellom det tekniske og det kunstneriske 

lenger, sier Nikolaj Jensen, teknisk 

sjef ved Det Kongelige Teater. 

Scenesjefen og operasjefen sitter i dag i 

samme rom . – Vi arbeider meget intenst 

sammen under hele forløpet. Målet er å 

få en så god ressursutnyttelse som mulig. 

Kanskje medvirker det også til bedre 

kunst? sier Jensen. 

På den store scenen er det montert 

fi re heiser på 4 ganger 16 meter. De kan 

bevege seg synkront fem meter opp og 

ned over scenen. 

Seks felter – inkludert hovedscenen 

– er bygd som moduler på hjul (scenevogner 

på 4 x 16 meter) som drives mekanisk 

og i nødstilfelle kan betjenes manuelt. 

Vognene kan kjøres direkte inn på øvingsscenen 

som ligger ved siden av hovedscenen. 

To sidescener og en bakscene er 

skjult for publikum, men er like store som 

hovedscenen. 

Et spesielt konstruert ballettgulv 

oppbevares under scenegulvet og hentes 

frem mekanisk når balletten skal opptre. 

– Vi har dessuten et samleareal bak 

scenen hvor vi kan samle ting og kjøre 

dem over i det andre hjørnet hvis vi vil. Moderne 

scenografi innebærer veldig tunge 

installasjoner på opptil ti meter. De kan vi 

håndtere i den nye operaen, understreker 

Nicolaj Jensen. 

LINKER: 

Ørestadsselskabet 

http://www.orestad.dk 

DRs multimediehus 

http://www.dr.dk/drbyen 

Company Park 

http://www.companypark.dk/oest 

KLP Ejendomme 

http://www.klp-ejendomme.dk 

NCC 

http://www.ncc.dk 

26 TEKNISK UKEBLAD 0105 

KONGELIG UTSYN: Fra operaens terrasse ser vi 

over mot Amalienborg, dronningens residens. Men 

også A P Møllers hovedkvarter har utsyn direkte til 

den nye operaen. 

Møller med i hver 

eneste detalj 

Kulturministeren rettet seg 

opp i stolen. Danmarks rikeste 

mann, Mærsk McKinney Møller 

var på telefonen. 

TEKST OG FOTO NILS G. INDAHL 

Kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen husker godt 

3. februar 2000. Herr Møller – som han kalles – fi kk 

komme inn med det samme. Han hadde kjøpt en 

tomt på et nedlagt orlogsverft, og nå ønsket han å 

bygge et konserthus eller lignende. 

Det ble en opera til 2, 5 milliarder danske kroner. 

Det var dobbelt så mye som opprinnelig planlagt 

av A. P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers 

Fond til almene Formaal. Herr Møller ville at 

Henning Larsens Tegnestue skulle stå for arbeidet. 

Larsen mente det ville ta fem år. 

– Fire år, svarte Møller. Og slik ble det. 

Ti modeller 

Henning Larsen hadde allerede laget en plan for Københavns 

havneinnløp. Ideen var at bygningene midt 

imot Amalienborg og Nyhavn skulle fullføre aksen 

fra Marmorkirken og slottsplassen ut mot vannet. 

Ti kostbare modeller ble bygd. En fullskalamodell 

av glassfasaden ble bygd i Frihavnen. Larsen forestilte 

seg en åpen fasade med glass fra gulv til loft, 

slik at foyeren kunne bli en del av havnerommet: en 

åpen konkylie mot vannet. 

Den 17. oktober var arkitekten på ferie på Malta. 

Mærsk-fondet hasteinnkalte til pressekonferanse 

for å presentere den endelige modellen. Det gikk 

et sus gjennom salen da fasaden ble avslørt. Hva 

hadde skjedd med Henning Larsens første skisser? 

Den gjennomsiktige glassfronten var nå erstattet av 

buede stålbånd, eller brødristeren som den skulle bli 

kalt på folkemunne. 

– Det er blitt arbeidet med fl ere modeller, og dette 

er den byggherren ønsker, svarte prosjektlederen 

Hanne Alrø diplomatisk. Det ble hennes jobb å 

koordinere 1000 håndverkere, 40 arkitekter – og 

kontakten til Mærsk-fondet. 

24 karats bladgull 

Da diskusjonen gikk som høyest, ringte herr Møller 

til sin favorittkunstner Per Arnoldi. Han ble ansatt 

som kunsterisk rådgiver. Arnoldi har utformet 

sceneteppet, stolene og den grafi ske profi len. Alt i 

bygget skulle godkjennes av skipsrederen personlig: 

Fasadestein, toaletter og takrenner. 

Taket ble belagt med 24 karats bladgull. For som 

Mærsk-fondets underdirektør Bo Wildfang uttrykker 

det til den danske Weekendavisen: – Teater har noe 

med gull å gjøre synes herr Møller. •

Vinkuvøse 

Enkelte nordmenns interesse for vin 

er nesten ubeskrivelig. De boltrer seg i 

vinblader, vinbøker, vinkurs og de legger 

ferien til vindistrikter. Da må jo Gorenjes 

nye vinsenter være en gavepakke. For bare 

11.595 kroner får de et lekkert klimakammer 

for de fl ytende lekkerbiskenene. 

Alternativet er å 

grave ut en underkjeller for 

å få et perfekt miljø, men 

skapet er jo mye billigere, 

og fl askene kan stå i stua. 

Vinsenteret rommer 52 

fl asker fordelt på syv uttrekkbare 

skuffer. Her får 

vinen konstant temperatur, 

som kan reguleres mellom 

5 og 15 grader. Glassdøren 

beskytter mot UV-stråler og inneholder en 

lufttett lukkemekanisme som gir konstant 

luftfuktighet. Kompressoren er spesielt 

vibrasjonsdempet så dråpene skal får ro til 

modningen. Når du vil glede deg over dine 

fl ytende investeringer, kan du tenne et 

indre lys som skinner på fl askene. 

Kort-kort 

27 SNADDER 

TEKST ODD RICHARD VALMOT 


Vi slutter aldri å ergre oss over alle de 

ulike fl ashkort-formatene som er dukket 

opp. Det har jo selvfølgelig å gjøre med 

«not inventet here» og hvem som skal 

betale lisenspenger til hvem, men verden 

hadde vært et mye bedre sted med bare 

ett format. Så hva gjør man med en så ond 

verden? Jo, da bruker man en multikortleser. 

Før var det fi re, fem defi nisjoner på 

multi. Nå er tallet kommet opp i 16, og det 

blir sikkert verre også. Sandbergs USB 

2.0 16in1 Card Reader AluLine leser 16 

formater og dekker alt det vi har hørt om 

så langt. Selv om den strutter av lesespor, 

er den liten nok til å få plass i en liten 

lomme. Trenger du en slik, koster den 299 

kroner hos www.sandberg.it eller www. 

computercity.no. 

Utrolig lekker 

Apple slutter ikke å overaske: Mac mini er en hakeslepper. 

Her har Steve Jobs og Co puttet en komplett Mac 

inn i en lekker boks som måler skarve 16,5 x 16,5 x 5 cm. 

Det eneste som bryter den stilige aluminiumsfronten er 

sprekken til DVD-ROM/CD-RW-enheten. Likevel er det 

prisen som imponerer mest. Du får hele stasen fra 4490, 

og det vil nok imponere utallige iPod-brukere. Her er 

overgangsprisen svært lav. Det er bare å sjalte ut PC-en 

og koble til tastaturet, musen, skjermen og nettverket til 

mini-en og trykke på knappen. Så åpenbares det et grensesnitt 

som kan fremkalle vellyst. I tillegg til en masse 

annen programvare som dekker de fl este behov, har Apple 

lagt ved iLife 05 som håndterer musikk, bilder og video på 

en måte som vil gjøre alle PC-brukere misunnelige. På 

baksiden av miniboksen er det to porter for USB 2.0, en 

Rått blir råere 

Den er norsk, den er helt rå, og nå blir den enda råere. 

Er du hjemmekinoentusiast, er norskproduserte Action 

model one kommet i en ny mk III utgave. Det er tredje 

gangen projectiondesign i Fredrikstad gjør en teknisk oppgradering 

av denne plattformen. Utgaven har fått den nye 

speilbrikken som Texas Instruments har kalt HD2+DC3. 

Den har samme oppløsning som tidligere, nemlig 1280 

ganger 720, det vil si HDTV, men den har vesentlig bedre 

data. Enkelt forklart består den av nesten en million små 

speil som kan vris individuelt, men i den nye utgaven står 

de enda tettere, har mindre hengsler og i tillegg er alt som 

ikke er dekket av speilene enda mer lysabsorberende. I 

mk III er kontrastnivået økt fra 3000 til 1 til 4000 til 1. Det 

er hva man på engelsk kaller mind boggling og gjør at du 

kan få en kinokveld uten sammenlikning. Hvis du lurer på 

To må det være 

for FireWire, for Ethernet, modem, lyd og digital skjerm. 

For de som lever i den analoge verden følger det med 

overgang til VGA. Den billigste versjonen har 256 MB RAM, 

40 GB harddisk og en 1,25 GHz Power PC G4 prosessor, 

men du kan fi kse på spec-en når du bestiller den på www. 

apple.no. Da kan du også legge til trådløst nettverk og 

Bluetooth. 

To lag, altså. På DVD-en vet du. For hvorfor skal du la deg avspise med bare 4,7 

GB når du kan få plass til 8,5 GB? Det er jo ikke mening i slikt.Nå har jo de aller 

fl este PC-er allerede en DVD-stasjon, og i mange tilfeller er det en brenner 

også. Derfor er det kanskje ikke så dumt å satse på en ekstern variant. Da kan 

du fl ytte den mellom fl ere maskiner også. Plextors nye variant er akkurat det; 

— PX-716UF er en lekker oval sak. U-en står for USB 2.0 og F-en for FireWire. 

Begge deler altså. Brenneren lar deg heller ikke i formatstikken. Den kan 

brenne både CD-er og DVD-er i pluss- og minusformat. Fort går det også. CD-er 

går unna med 48X og DVD-er i ett lag med hele 16X. På toppen av dette får du 

med all programvare du måtte trenge til slike formål og litt til. 1995 pluss litt til 

fi nansministeren er hva du må ut med for denne optiske perlen. Importører er 

Actebis og EET. 

hva du skal med så mye kontrast, tenk på følgende; på 

fi lm er mørke scener helt vesentlig. Det er om kvelden alle 

de skumle typene sniker seg rundt, og de har du ikke mye 

glede av hvis projektoren ikke har et bra kontrastforhold. 

Har du ikke en slik, blir den din til en fabrikkpris (bare for 

Norge!) på 49.900 kroner. Har du allerede oppgradert til en 

mk II, kan du går videre til III for bare 6000 kroner. Sjekk ut: 

www.projectiondesign.com. 


27

Nettguiden 

Oppsøk disse adressene 

og se hva som tilbys av 

produkter og tjenester. 

Reserve, plast 

og membra til gamle 

lysbrytere/motorvernbrytere. 


Tlf. 74 07 05 67 Mob. 98 65 89 68 

www.balar.no 

Norges største e-varehus for teknikere 

og tekniske innkjøpere 

www.rsonline.no 

http://www.spacecentre.no/ 

www.romsenter.no/ 

Ingeniører rekrutterer ingeniører 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mareva AS 

Tlf.: 32 28 66 00 

Fax: 32 28 66 11 

e-mail: 

post@mareva.no 

www.mareva.no 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

www.norconsult.no 

Total Heat Tracing System Supplier 

Tel: +47.66.81.79.90 

email: ehafsmo@tycothermal.com 

web: www.tycothermal.com 

http://www.elvita.no

ENERGI 

OFFSHORE 

SPESIALBILAG TIL TEKNISK UKEBLAD 0205 

FOTO: NORSK HYDRO

ENERGI OFFSHORE 30 TEKNISK UKEBLAD 0205 

Samarbeider 

med russerne 

Eivind Reiten har på vegne av Hydro 

undertegnet en intensjonsavtale 

med det russiske gasselskapet OAO 

Gazproms direktør Alexey Miller. 

Avtalen gjelder samarbeid på en 

rekke gassprosjekter knyttet til det 

store Shtokman-feltet i Barentshavet. 

Samarbeidet skal bygge på de 

erfaringer Hydro har med utbygging 

av gassfelt som Ormen Lange og 

studier vedrørende LNG-løsninger. 

I 2003 utviklet Hydro en løsning for 

Shtokman-feltet basert på Ormen 

Lange-løsningen. Foreløpige anslag 

viste en kostnadsreduksjon på 30 

prosent sammenliknet med tidligere 

utbyggingsforslag. AJS 

25 nye 

Petromaksprosjekter 

I alt 74 søknader om bevilgninger 

er behandlet av styringsgruppen for 

oljeforskningsprogrammet Petromaks. 

25 prosjekter fi kk antatt sine 

søknader, og til sammen 44,3 millioner 

kroner ble bevilget. – Vi hadde 

veldig mange kvalifi serte søknader. 

Det er tydelig at interessen for 

forskning og utvikling i oljeindustrien 

er stigende, sier direktør Eva 

Halland i Oljedirektoratet. Hun sitter 

som medlem i styringsgruppen. De 

25 nye prosjektene er fordelt på 13 

innovasjonsprosjekter (BIP), åtte 

kompetanseprosjekter (KMB), ett 

forskerprosjekt (FP) og tre forprosjekter. 

AJS 

PEX-kabel til Ormen Lange 

Et 420 kV PEX sjøkabelsystem skal forbinde prosessanlegget 

til Ormen Lange på øya Gossen i Aukra kommune med 

Statnetts transformatorstasjon i Fræna. Nexans har fått en 

kontrakt verdt over 120 millioner kroner for å produsere og 

Vilje til Alfheim 

Lille julaften mottok Olje- og energidepartementet 

Plan for utbygging og drift 

(PUD) for Vilje-utbyggingen. Operatøren 

Norsk Hydro skal bygge ut med en 

undervannsløsning knyttet opp mot 

Marathon Oils Alfheim-utbygging. Vilje 

ble tidligere omtalt som Klegg og ble 

funnet i september 2003. Produksjonen 

skal ifølge planen starte i 2007. 

Det utvinnbare volumet fra Vilje er 

UAVHENGIG OLJELABORATORIUM 

Unngå maskinhavari....... 

Bruk Cotax oljeanalyse 

Postboks 173, 3251 Larvik 

Tlf. 33 19 25 20 – Fax: 33 18 27 28 – www.cotax.no 

DIN PARTNER INNEN TILSTANDSKONTROLL! 

anslått til om lag 50 millioner fat olje. 

På topp vil feltet produsere 35.0000 fat 

olje daglig. 

– Olje- og energidepartementet regner 

med å få forslag til fl ere nye utbyggingsprosjekter 

i løpet av kort tid. Til 

sammen kan disse prosjektene utløse 

investeringer på 25 milliarder kroner. 

Vilje er ett av disse prosjektene. De nye 

prosjektene illustrerer at norsk sokkel 

Prøv en annonse 

i Teknisk Ukeblad. 

Ring 23 19 93 00 

FLYTENDE 

PROPANFABRIKK: 

Sanha-feltet utenfor 

Angola har verdens 

første fl ytende 

LPG-produksjon. 

FOTO: ABS 

Første fl ytende LPG-produksjon til Chevron Texaco 

Oljeselskapet Chevron Texaco har installert verdens første 

fl ytende produksjonsenhet for våtgass. Produksjonslekteren 

skal brukes på Sanha-feltet utenfor kysten av Angola. 

installere verdens første 420 kV sjøkabel med PEX-isolasjon 

(kryssbundet polyetylen). Kunde er Statnett. Kablene skal 

leveres høsten 2006. KAS 

Prosessanlegget er levert av japanske Ishikawajima Harima 

Heavy Industries.Produksjonskapasiteten er på 6000 m 3 

daglig. Lagerkapasiteten er 135.000 m 3 . AJS 

fortsatt har mye å by på, sier olje- og 

energiminister Thorhild Widvey. 

– Vilje er et foregangsprosjekt som 

viser hvordan vi raskt kan utvikle små 

funn i områder med eksisterende 

infrastruktur. Prosjektet vil være et 

viktig bidrag til å øke verdiskapingen 

i dette området på norsk sokkel, sier 

Lars Christian Alsvik, leder av sektoren 

Utforskning i Olje & Energi i Hydro. AJS

Fra land til sjø 

Med økt etterspørsel etter LNG, 

og dermed også økte priser, er det 

lønnsomt å investere i dieselmotordrift 

for LNG-tankere. Basert på teknologi 

opprinnelig utviklet og installert på 

Gasnors LNG-anlegg på Ryvarden, 

har Hamworthy Gas AS i Moss klart å 

selge åtte anlegg for å omgjøre avkokt 

naturgass til LNG om bord på skip. 

Ordren har en samlet verdi på rundt 500 

millioner kroner. Skipene skal bygges 

ved tre verft i Sør-Korea, fi re ved Daewoo, 

to ved Hyundai og to ved Samsung. 

Disse åtte skipene blir de første i verden 

Elektroniske kart for losene 

EGET KARTSYSTEM: Heretter har losene 

med seg sitt eget kartsystem om bord. De er 

ikke avhengige av at skipets egne kart- og 

navigasjonssystemer er oppdatert. 

Kystverket har inngått en avtale med 

Tønsberg-fi rmaet Maris om å kjøpe 270 

bærbare PC-er med programvare for 

Nye helikoptre forsinket 

Norsk Helikopter får sin første Sikorsky S-92 maskin i slutten av januar. Den neste 

maskinen kommer tre til fi re uker senere. Markedssjef Geir Tynning opplyser at 

begge de to helikoptrene, som skal operere på Tampen-feltene, blir satt i drift før 

påske. S-92 er en ny maskin for sivilt bruk. Den har plass til fl ere passasjerer og 

bedre komfort enn dagens Super-Puma-maskiner. AJS 

med saktegående dieselmotorer som 

fremdriftsmaskineri for LNG-tankere. 

Båtene som skal leveres mellom april 

og august til neste år, skal gå i rute 

mellom Persiabukta og Storbritannia. 

Moderne skipsdieselmotorer er langt 

mer energieffektive enn de tradisjonelle 

dampturbinanleggene. I tillegg kreves 

mindre vedlikehold. Hamworthy regner 

med at det er mulig å spare inntil 30 

millioner kroner årlig ved å bruke 

dieselmotorer kombinert med å kjøle 

ned og lage ny LNG av avkoket fra LNGtankene. 

AJS 

elektroniske kart installert. De første 

100 systemene skal være levert innen 

1. februar. Dette blir første gang et 

losvesen får tilgang på fullt ut bærbare 

elektroniske kartsystemer. Programvaren 

er etter den internasjonale ECDISstandarden 

(Electronic Chart Display 

And Information Systems) defi nert 

av IMO. Sammen med datamaskinen 

følger også et abonnement på Statens 

Kartverk - Sjø, for automatisk oppdatering 

av de elektroniske sjøkartene. 

I tillegg er PC-en utstyrt med trådløs 

forbindelse til AIS-systemet om bord. 

(Automatic Identifi cation System) som 

viser skip i nærheten med kurs og fart. 

Alle skip er pålagt å ha et AIS-system 

om bord. AJS 

ENKELT KJØLEANLEGG: Nedkjølingen 

av naturgass gjøres ved 

en lukket krets med nitrogen som 

trekker varme fra den avkokte 

naturgassen helt ned til – 163 0 C. 

Ankerkjetting 

En av Europa´s største 

grossister av anker og 

kjetting med mer enn 

9000 tonn på lager. 

www.sotra.net 

Tel,: (+47) 56 32 68 50 

Fax: (+47) 56 32 68 60 Vindenes, 5363 Aagotnes, Norway 

BOLTSVEISING 

Små sveiseapparater 

for isolasjonsstifter og 

mindre bolter. 

Stål, rustfritt stål, 

aluminium m.m. 

Større apparater for 

bolter opptil 30 mm Ø. 

Automatiske 

boltsveisesystemer. 

Bordmodeller. 

Salg, utleie, service. 

Be om utførlig informasjon! 

LM DAHL 

LM DAHL INGENIØRFIRMA AS 

HOVEDGÅRDSVEIEN 9, 1397 NESØYA 

TLF. 66 98 25 95. FAX. 66 98 25 96 


31 

ENERGI OFFSHORE


«Folks innstilling til 

arbeidet er endret til 

at det er vi på land 

som skal hjelpe de 

der ute til å få opp 

mer olje. Langt 

fl ere er opptatt av 

tilstanden der hvor 

selve verdiskapingen 

foregår.» 

TROND–ERIK JOHANSEN, 

DIREKTØR CONOCOPHILLIPS 

SIKRERE PLANLEGGING: – Ved 

å bruke prosessimulatoren kan vi 

planlegge vedlikholdoperasjoner og 

dag til dag operasjoner på en langt 

sikrere måte, forteller Lars- 

Christian Dahl og Thor Cranner. 

Styrer oljeprodu 

ConocoPhillips er første oljeselskap 

som tar i bruk et digitalt 

landbasert operasjonssenter på 

norsk sokkel. Før anlegget er 

offi sielt åpnet, har investeringen 

betalt seg ned fl ere ganger. 

TEKST OG FOTO ANDERS J. STEENSEN 

ajs@tekblad.no 

TANANGER: Oppfordringen fra ConocoPhillips’ nye sjef 

Trond-Erik Johansen er helt klar: Gå i gang, det er ingen 

grunn til å vente. Etter to års bruk av Onshore Drilling 

Center for boreoperasjoner, går ConocoPhillips et steg 

videre med sitt Onshore Operation Center, OOC. Her 

tar oljeselskapet i bruk bredbåndsteknologi for driften 

av hele Ekofi sk-området. Johansen har selv vært pådriveren 

for å få gjennomført denne videreutviklingen av 

organisasjonen. 

– Dette handler ikke bare om teknologi. Vel så viktig 

er de organisatoriske endringene. Vi kan bringe 

virksomheten til havs mye nærmere virksomheten 

på land, og sammen finne de beste løsningene på 

utfordringene vi står overfor, forteller Johansen. 

Bemanningen i OOC er døgnkontinuerlig med en 

treskiftsordning. 

Bredbånd 

Erfaringene fra bruk av operasjonssentre i forbindelse 

med bore- og brønnoperasjoner var så gode at ledelsen 

i ConocoPhillips ønsket å videreføre konseptet også for 

generell plattformdrift. – Vi fi kk de tekniske mulighetene 

da det fi beroptiske nettverket mellom Norge og 

Storbritannia ble lagt. Da fi kk vi bredbåndsforbindelse 

til plattformen og helt nye muligheter til å dele data i 

sann tid. Mulighetene for E-drift, dvs. elektronisk drift, 

overvåking og fjernstyring, lå åpne. Dermed var det bare 

å sette i gang, understreker den nye sjefen for selskapets 

virksomheter i Norge. 

Så langt har ConocoPhillips investert 65 millioner 

kroner for å etablere Onshore Operation Center. Dette 

inkluder en del bygningsmessige endringer, samt utstyr 

og programvare. Før senteret er offi sielt åpnet, har Johansen 

og hans medarbeidere beregnet at de har spart 

3,5 ganger det investerte beløpet. – Dette er de dokumenterbare 

innsparingene, sier Johansen. 

Forbedres kontinuerlig 

De store gevinstene ligger i arbeidsrutiner som er kraftig 

forbedret. Land og sjø er brakt nærmere hverandre 

og forståelsen av hva som gir verdiskaping blir en annen 

i hele organisasjonen. 

Johansen var meget bevisst i valget av personer som

ksjonen fra land 

INGEN NØLING: – Jeg kan ikke se noen 

grunn til å nøle med å innføre et landbasert 

operasjonssenter. Dette er sikrere, 

lønnsomt og gir en bedre organisasjon, 

sier ConocoPhillips nye sjef, Trond-Erik 

Johansen. 

skulle gjennomføre oppgavene. Han fi kk erfarne 

plattformsjefer til å sitte i E-driftsenteret for å 

bringe folkene på land og i havet sammen. Dette 

var folk som nøt respekt i hele organisasjonen, og 

som dermed kunne bidra til at hele prosessen ble 

vellykket. 

– Målet er å få til en kontinuerlig forbedring av 

våre arbeidsprosesser. Den nye teknologien virker 

som en katalysator for å få dette til. Etter hvert som 

vi får mer erfaring i å utnytte teknologien, er jeg 

sikker på at vi kommer mye lenger, sier Johansen. 

Bedre og raskere 

I operasjonssenteret er hele veggen dekket av 

store dataskjermer. Via fi berkabelen kan bemanningen 

i senteret hente inn informasjon fra alle 

installasjonenes instrumenter. Rommet ligner på 

romfartsorganisasjonen Nasas operasjonssenter 

i Houston. Også videokameraer for å vise tilstanden 

ute på feltet, er montert og bildene vises på 

skjermene. Videosystemet brukes også for daglige 

videokonferanser mellom plattformorganisasjonen 

og land. – Hovedgevinstene her er mye raskere og 

bedre beslutninger, forteller Johansen. 

Han påpeker at en av de store gevinstene ligger i 

logistikken, ved at det nå sendes riktig utstyr ut til 

riktig tid. Mye transport og ventetid er redusert, og 

arbeid på plattformene kommer i gang tidligere og 

mer effektivt. 

Sett i gang 

Samspillet mellom land og hav innebærer at de fl este 

arbeidsoppgaver planlegges bedre. Hver formiddag 

avholdes fellesmøter med operasjonsledelsen på land 

og på havet. Møtene omhandler dagens gjøremål, samt 

planlegging av vedlikeholdet fremover i tid. – Den største 

fordelen er effekten vi har her på landorganisasjonen. 

Folks innstilling til arbeidet er endret til at det er 

vi på land som skal hjelpe de der ute til å få opp mer 

olje. Langt fl ere er opptatt av tilstanden der hvor selve 

verdiskapingen foregår, understreker Johansen. 

Han mener at alle oljeselskaper vil tjene på E-drift. 

– De er ikke nødvendig med lange utredninger for å 

gjennomføre dette. Teknologien er der. Sett i gang, 

oppfordrer han. 

Positivt for sikkerheten 

Integrert i hele OOC fi nnes en prosessimulator fra 

Kongsberg Maritime. Denne brukes til å optimalisere 

driften av Ekofi sk. Prosessingeniør Lars-Christian Dahl 

og tidligere plattformsjef Thor Cranner arbeider med 

denne for å se på de forskjellige alternativer som fi nnes 

for å prosessere olje og gass i forbindelse med vedlikehold 

på plattformene. – Nå kan vi hente data rett 

inn fra produksjonsprosessen. Dermed er det enklere 

å fi nne den optimale løsningen under de forskjellige 

driftsforholdene, sier de. 

– OOC brukes fl ittig og har gitt oss nye muligheter 

til å planlegge og gjennomføre nye bore- og brønnoperasjoner, 

forteller senior rådgiver Jarle Pedersen. • 

KONTROLL- 

SENTER 

Denne illustrasjonen viser både 

Onshore Drilling Center (i bakgrunnen) 

og Onshore Operation 

Center. Et viktig element er møterommene 

hvor beslutninger 

kan fattes raskt og effektivt. 

ILL CONOCOPHILLIPS 

«Dette handler ikke 

bare om teknologi. 

Vel så viktig er de 

organisatoriske 

endringene. Vi kan 

bringe virksomheten 

til havs mye nærmere 

virksomheten 

på land og sammen 

fi nne de beste 

løsningene på de 

utfordringene vi står 

overfor.» 

TROND–ERIK JOHANSEN, 

DIREKTØR CONOCOPHILLIPS 


33 

ENERGI OFFSHORE


Første på ti år 

Første spadetak i byggingen av Uleberg kraftstasjon ved Evje ble tatt i begynnelsen 

av januar. Det er Agder Energis første nye kraftverk på ti år. Kraftverket 

bygges i nedre del av Skjerkavassdraget. Installert effekt blir 9,4 MW og årlig 

middelproduksjon omlag 38 GWh. 

Svensker 

uten strøm 

Ti dager etter stormen Gunda 

mangler fortsatt 20.000 husstander 

i Sør-Sverige strøm. I følge Sydkraft 

kan det ta inntil 3–4 uker til før de 

siste får strømmen tilbake. Flere 

familier har evakuert hjemmene 

sine på grunn av strømutfallet. Også 

mange bedrifter er rammet. Sveriges 

Radio melder at det er mangel 

på strømaggregater, og at mange 

av de aggregatene som er satt i drift 

ikke fungerer. 

Det er hovedsakelig trær som har 

falt ned over linjene som har forårsaket 

kaoset. Det er tatt inn mannskaper 

fra hele Sverige, Finland og 

Norge for å rydde linjetraseene og 

montere nye linjer. 

Under stormen var fl ere enn 

200.000 husstander berørt av 

strømutkoplingene. Blant annet 

ble kjernekraftverkene Barsebäck 

og Ringhals stengt ned fordi store 

mengder sjøvann drev inn over 

høyspentanleggene utendørs. Svenske 

myndigheter mener at stormen 

forårsaket større trefall enn den 

hittil verste stormen, 1969, hvor 37 

millioner m 3 med skog gikk tapt. 

Minst 11 personer er omkommet i 

eller som følge av stormens herjinger, 

hvorav fi re skogsarbeidere som 

holdt på med opprydding. AJS 

Bygger eget bølgek 

Skipsreder Fred. Olsen har utviklet et nytt bølgekraftkonsept: en 

halvt nedsenkbar plattform i plastmaterialer. Den kan produsere 

2,5 MW. Målet er en energipris på 22 øre pr. kWh. Den første kan 

komme i drift i år. 

TEKST OG FOTO ANDERS J. STEENSEN 

ajs@tekblad.no 

BREVIK: 18 måneder har det tatt Fred. Olsen å utvikle 

bølgekraftkonseptet. – Jeg fi kk ideen under en tur 

i Skottland for sju–åtte år siden. Da stod jeg og så 

utover havet mot en borerigg vi bygget der. Det slo 

meg at det måtte være mulig å utnytte den energien 

som fi nnes i bølgene, forteller skipsrederen og industrimannen. 

Etter en rekke mer eller mindre mislykkede forsøk, 

strandet idéutviklingen inntil en feriedag på Kanariøyene 

for halvannet år siden. – Da la jeg noen oljefat på 

vannet for å se på bølgebevegelsene. Selve bevegelsen 

ble vist på en vannsøyle. Dette måtte det være mulig 

å utnytte. Ideen om å utvikle elektrisk energi fra bølger 

slo på nytt rot. Da kontaktet jeg Hans Øigarden, 

og vi satte i gang utviklingen av vårt bølgekraftverk, 

Investeringene blir på rundt 65 millioner kroner. Kristiansand Energiverk ervervet 

fallrettighetene på 60-tallet, men utbyggingsplanene ble først konkretisert i 2002. 

Konsesjonen ble gitt 15. oktober i fjor og kraftverket settes i drift våren 2006. FH 

forteller Fred. Olsen. 

Han har fått noe prosjektstøtte fra Enova, men hovedsakelig 

har han betalt dette av egen lomme. – Jeg 

tenkte at det var nødvendig å komme i gang. Konseptet 

er testet i Sintefs bølgelaboratorium med en 

modell i skala 1:20. Vi har bygget en prøverigg i skala 

1:3 som skal testes på havet. Det bør gi oss nok data 

til å vurdere videre fremdrift, understreker den ellers 

så mediesky rederen. Han har allerede levert inn en 

konsesjonssøknad på et fullskala bølgekraftverk plassert 

vest av Karmøy. Søknaden ligger til behandling i 

NVE. Sannsynligvis vil det ble gitt tillatelse før sommeren. 

Fred. Olsen regner med at et nytt kraftverk 

kan komme på plass innen årets utgang. 

2,5 MW 

Selve bølgekraftverket består av en halvt nedsenkbar

kraftverk 

Skogsholm fornøyd 

Samferdselminister Torild Skogsholm gleder seg over at norske 

verft dro i land kontrakten om bygging av fem gassferjer. – Dette 

oppdraget er viktig for utviklingen av verftsnæringen og det skipsteknologiske 

miljøet i Norge og er med på å skape sysselsettingen i 

industrien, sier hun. Det er Aker Yards som har inngått en 

rigg på 36x 36 meter. Riggen skal lages i glassfi berarmert 

plast. I stedet for boreinnretning, er riggen utstyrt 

med 21 “egg”, fl ytelegemer som følger bølgebevegelsene. 

Hvert av disse eggene, Fred Olsen kaller dem for 

sine kinderegg, er montert på en stang som igjen er 

koplet til en hydraulisk sylinder. 

Den energien som pumpes i de 21 hydrauliske sylinderne 

samles i et system med en hydraulisk motor. 

Motoren er koplet i til en tradisjonell generator. 

Maksimum effekt fra systemet er foreløpig beregnet til 

2,52 MW, nok til å forsyne rundt 600 husstander med 

strøm. Det er mulig å kople fl ere rigger sammen til et 

større kraftverk. Foreløpige beregninger viser at prisen 

på strøm kan komme ned mot 22 øre pr. kilowattime fra 

bølgekraftverket. Dette er langt lavere enn for dagens 

vindturbiner. 

Buldra 

Prøveriggen ble nylig tatt ut av hallen i Brevik og vist 

frem for første gang under dåpen ved Brevik Construction. 

Gudmor var olje- og energiminister Thorhild 

Widvey, og riggen ble døpt Buldra. 

– Dette er et viktig bidrag til regjeringens mål om 

å nå 12 TWh kraft fra fornybare energikilder innen 

2010. Hittil har vi konsentrert oss om småkraftverk, 

vindenergi og bioenergi. Bølgeenergi kommer som et 

godt supplement, sier Widvey. 

Buldra skal fl yttes ut fjorden og forankres utenfor 

Jomfruland. Her varierer bølgehøyden mellom en og 

to meter i signifi kant bølgehøyde de aller fl este dager i 

året. Fred. Olsen planlegger også å fl ytte Buldra kysten 

rundt for å kartlegge hvor det vil være de beste forholdene 

for hans teknologi. 

– Men først og fremst skal vi bruke Buldra til å måle 

hvor store effekter vi kan få ut av kraftverket. Selv om 

fl ytelegemene er kun 1/3 størrelse i forhold til de planlagte 

kraftverkene, vil det gi en god pekepinn på hva vi 

kan få ut av systemet, sier prosjektleder Tore Gulli. 

Ny norsk industri 

Buldra ble bygget ved Brevik Construction, tidligere 

Trosvik Mekaniske Verksted, i dag en del av Aker Yards. 

Fred. Olsen har valgt glassfi berarmert plast fordi det 

vil bli billigere enn med stål. – Jeg tror dette kan skape 

grunnlaget for en ny norsk industri. Det er mange her i 

landet som kan bidra til å bygge en plattform, og norsk 

industri har mulighetene her til å opparbeide seg et 

fortrinn, mener Olsen. Han legger særlig vekt på norsk 

industris evne til å sammenstille kompliserte anlegg 

effektivt som et fortrinn fremfor konkurrentlandene. 

Fred. Olsen har allerede satt i gang arbeid med Det 

Norske Veritas for å klassifi sere riggene. Det må gjøres 

med tanke på å få forsikret en plattform. En oppklaring 

vedrørende register for plattformen vil også være avgjørende 

for hvorvidt Olsen akter å videreføre prosjektet 

fra Norge. Han har uansett fått en avklaring, og det er 

at Widvey ikke kommer til å legge grunnrente på et 

eventuelt overskudd ved kraftproduksjonen fra Buldraklassen 

kraftverk. 

I Fred. Olsen termer er typebetegnelsen på kraftverket 

FO3.– Vi etablerte det som siden er blitt norsk 

skipsfart, vi innledet riggnæringen i Norge og nå er vi 

først ute med bølgekraftverk, som vi håper blir en ny 

æra for vårt selskap, sier Fred Olsen om sitt prosjekt og 

om dets typebetegnelse. 

NYVINNING: Sivilingeniør Hans Øigarden har konstruert bølgekraftverket 

Buldra, olje- og energiminister Thorhild Widvey døpte 

plattformen, mens Fred. Olsen har betalt og eier konseptet. 

intensjonsavtale, Letter of intent, med Fjord1 om bygging av fem 

gassdrevne ferjer som skal trafi kkere sambandet over Boknfjorden 

og Bjørnafjorden. Kontrakten har en verdi på rundt 1,2 milliarder kroner.Bruk 

av naturgass som drivstoff for ferjer inngår i regjeringens 

plan for å redusere klimagassutslippene i Norge. AJS 

FO3 

• Det første fullskala bølgekraftverket 

skal bygges i år. 

• Plattformen bygges i komposittmaterialet 

GRP. Levetiden 

er min. 15 år. 

• Kapasiteten pr. plattform vil 

være 2,52 MW, det tilsvarer 

strøm til 600 husstander. 

• Målet er å levere strøm til 22 

øre kilowattimen 

• Følgende har samarbeidet 

med Fred Olsen om å utvikle 

FO3: Brevik Engineering, 

ABB, FReCo, Dsc Engineering, 

Det NorskeVeritas, 

Marintek/Sintef, Brdr. Aa, 

Heimdals Plastindustri, NT- 

NUog Universitetet i Oslo. 

ENKELT PRINSIPP: De oransje eggene 

beveger seg opp og ned i forhold til 

plattformens bølgebevegelser. Dette 

skaper elektrisk energi. Foreløpig er 

enheten tradisjonelt forankret. Fred 

Olsen vurderer andre forankringsteknikker 

som strekkestag. 


35 

ENERGI OFFSHORE


Tror på lønnsom 

klimateknologi 

100 MILLIONER: Bjørn-Erik Haugan skal lede arbeidet med å fi nne klimateknologi som det offentlige skal satse på. 

Gassnova skal først og fremst støtte teknologi som nærmer seg kommersialisering. 

24. januar åpner Norges første gassteknologisenter, 

Gassnova, i Porsgrunn. Med 100 millioner kroner på bok, 

kan senterets første sjef, Bjørn-Erik Haugan, smile bredt 

TEKST OG FOTO RAGNA KRONSTAD 

rk@tekblad.no 

– Hvis vi forutsetter at kostnadene på CO 2 -utslipp 

vil øke i de store markedene , vil det være 

lønnsomt å investere i teknologi som håndterer 

CO 2 , sier Bjørn-Erik Haugan. Han tiltrådte som 

direktør for forvaltningsorganet Gassnova like 

før jul. Bjørn-Erik Haugan har lang fartstid fra 

energisektoren. Han er utdannet sivilingeniør i 

teknisk fysikk og har blant annet utviklet gass- 

og vannturbiner for Kværner og GE. Han har 

også sittet i programstyret for energisektoren 

i Forskningsrådet. Gassnova åpnes offi sielt 24. 

januar. Senteret skal forvalte offentlige midler 

som støtter utvikling av teknologi som kan 

håndtere CO 2 i forbindelse med kraftproduksjon 

ved gasskraftverk. Midlene som skal deles 

ut kommer fra et teknologifond – Vi vil få 100 

millioner kroner i avkastning fra dette fondet, 

sier Haugan. 

Uten stab 

Ennå er det ikke klart hvem som skal fylle lo- 

kale til Gassnova i Porsgrunn. – Vi vil være en 

stab på 6–7 personer. Det som er viktig for meg 

er å hente inn folk som både har erfaring fra 

teknologiutvikling og som har bygget ut store 

anlegg, men det er også viktig med erfaring fra 

økonomisk evaluering av prosjekter, sier Haugan. 

Han sier at et viktig kriterium for å få støtte 

til teknologiutvikling fra Gassnova, er nettopp 

det å kunne vise til kommersialiseringspotensial. 

– Teknologien må allerede være testet ut i 

mindre skala, og så må man ha gjort seg noen 

tanker om kommersialisering, sier han. 

Gassnova vil først og fremst støtte teknologi 

som er kommet i demonstrasjonsfasen 

og hvor det er aktuelt å bygge pilotanlegg. 

Forskningsrådet vil fortsatt ta seg av utviklingen 

på et tidligere stadium. Gassnovas og 

Forskningsrådets program for klimateknologi 

skal koordineres, og ved en del av prosjektene 

skal de to offentlige forvaltningsorganene 

samarbeide. At Gassnova er opprettet som 

et eget organ fremfor å underordnes Forskningsrådet, 

tror Haugan er en fordel: – Vi vil 

være nærmere kommersialisering. 

Satser på fl ere hester 

Haugan tror også det er taktisk riktig å fordele 

midlene på fl ere prosjekter over en lengre 

tidsperiode enn å bruke alt på et CO 2 -fritt 

gasskraftverk. – Vi kan ikke i dag se hvilken 

teknologi som blir mest lønnsom i fremtiden. 

Det vil alltid være en videreutvikling og vi vil 

oppleve fl ere generasjonsskifter. 

Haugan mener at når industrien selv må 

bære store deler av kostnadene ved teknologiutviklingen, 

vil det også fungere som en test 

for å se om eierne tør å satse. 

Det første Haugan vil ta fatt på, er å ta kontakt 

med de store forskningsinstitusjonene, 

som Sintef, for høre hva slags ideer og teknologier 

de har. Han vil også ta kontakt med de viktigste 

industriaktørene og leverandørene, som 

Aker Kværner, Hydro, Statoil og Stakraft, for å 

kartlegge nærmere hvor de er i utviklingsfasen 

og når det eventuelt vil kunne være aktuelt å 

støtte prosjekter. 

Markedet for CO 2 -teknologi henger sammen 

med prisen på CO 2 . Men Haugan tror at vår 

opplevelse av klimatrusselen vil få prisene til 

å gå opp på sikt. – Da vil det lønne seg å sitte 

på teknologien. Han vil imidlertid ikke avsløre 

overfor Teknisk Ukeblad hvilken teknologi han 

har mest tro på: – Vi har sterke teknologimiljøer 

i leverandørindustrien og i oljeindustrien, 

sier han. •

En viktig forutsetning 

for internasjonalisering 

er internasjonal interesse 

og investeringsvilje 

fra de utenlandske 

oljeselskapene. 

Technor har med sin erfaring fra de ekstreme forholdene i offshore industrien satt strenge krav til 

seg selv og sine produkter. Dette gjelder ikke minst utvelgelse av material og teknisk utførelse. I dag 

besitter Technor en meget høy teknisk kompetanse og erfaring innen brann, gass og Ex teknologi. 

INERGEN BRANN- 

SLUKKESYSTEM 

EEx d PC ISIS 900 

M/TASTATUR EEx ed GASSVARSLINGS- 

VOGN TN 2000-4 

ON-/OFFSHOREKABEL 

Technor – din komplette leverandør som tar din sikkerhet på alvor! 

mail@technor.no www.technor.no 

KRONIKK 

HARALD KARLSSON 

STYRELEDER TBL OFFSHORE 

Offshoreindustrien 

må gå internasjonalt 

NORSK leverandørindustri blir stadig mer global. 

Den eksporterer årlig for over 30 milliarder kroner. 

For å være konkurransedyktig hjemme, må denne 

industrien være konkurransedyktig ute og omvendt. 

Hvilke utviklingsalternativer har så norske leverandører? 

Ser man for seg et triangel, kan hjørnene i 

trekanten utgjøre ytterpunktene i utfallsrommet: 

1. Norske leverandører øker sin internasjonale verdiskaping 

i Norge med basis i et vedvarende og aktivt 

hjemmemarked. 

2. Norske leverandører taper terreng internasjonalt 

på grunn av økte kostnader og manglende innovasjonsevne 

og klamrer seg til et fallende og til dels 

beskyttet hjemmemarked. 

3. Norske og utenlandske oljeselskaper investerer 

sine letemidler i andre konkurrerende markeder. 

Det norske markedet tørker ut i mangel på investeringsvillige 

aktører. De norske hovedleverandørene 

har behov for nærhet til hovedmarkedene og fl ytter 

også ut. Taperne blir den store underskogen av leverandører 

og tjenesteytere som ikke har økonomi 

eller anledning til å fl ytte ut. 

HITTIL er det selskaper som Total, Shell, BP, ConnocoPhillips 

og Exxon som har vært i stand til å ta med 

seg norske leverandører til sine prosjekter i utlandet. 

Det skyldes at de har vært i Norge over lengre tid, blitt 

kjent med norske leverandører og forskningsmiljøer, 

og ikke minst, at de har hatt operatøroppgaver ute i 

den store verden. 

BÅDE Hydro og Statoil har frem til nå hatt avgjørende 

betydning for utvikling av en kompetent og 

kostnadseffektiv leverandørindustri. Det knytter seg 

stor spenning til om de fortsatt velger å utvikle den 

norske leverandørindustrien. Begge selskaper har 

internasjonalisering som sitt fremste mål. I 2004 

hadde de på letesiden større letebudsjetter ute enn 

hjemme. Begge vet at det ligger tunge forpliktelser 

om lokalt innhold i de fl este internasjonale markeder, 

og begge har liten internasjonal operatørerfaring. 

Samlet vil disse faktorene bidra til et ønske om 

å involvere seg i og skape nye allianser med internasjonale 

leverandørklynger. Både Statoil og Hydro har 

gjennom KonKraft uttalt at de verdsetter og ønsker å 

videreutvikle den norske leverandørindustrien. 

ETTER den famøse Kristin- og Snøhvit-historien har det 

skjedd mange positive ting. Partene har blitt enige gjennom 

KonKraft-samarbeidet at før strategiske beslutninger 

tas om konseptvalg og innkjøpsstrategier, skal 

oljeselskapene og leverandørene sette seg sammen for å 

diskutere erfaringer og tiltak som kan gi gode løsninger 

og kostnadseffektivitet. TBL har fremhevet betydningen 

av at prosjekter blir planlagt og gjennomført på en slik 

måte at norske leverandører får løst ut sin kompetansebaserte 

konkurransekraft, blant annet når det gjelder 

design som integrert del av en byggeprosess (EPC), en 

metodikk som ble standard for offshore-prosjekter fra 

og med Njord i 1995. Heri ligger en av de mest sentrale 

utfordringer for den norske offshore-klyngen. 


37

Verdens femte 

største 

IT-selskapet Symantec synes Veritas 

Software ser riktig så lekkert ut og vil 

kjøpe hele stasen for 13,5 milliarder dollar 

i aksjer. Det vil gjøre Symantec til verdens 

femte største programvareselskap. Begge 

selskapene driver med sikkerhetskopiering. 

Oppkjøpet skal godkjennes av 

amerikanske myndigheter og vil ikke trå i 

kraft før til sommeren. Begge selskapene 

har 13 ansatte i Norge. ORV 

Fusjonerer 

Alfsen og Gunderson AS (AG) kjøpte i 2001 

aksjemajoriteten i Caspar Hansen AS (CH) 

og har senere overtatt resten av aksjene. 

Nå integreres Caspar Hansen i AGs 

avdeling Luftteknikk. Den vil bli ledet av 

siviling. Jan Gannefors. Nåværende daglig 

leder i Caspar Hansen AS vil tiltre som 

viseadm. direktør i AG AS, og blir involvert i 

markedsarbeid og videre utvikling av virksomhetsområdene. 

Disse to ingeniørbedriftene 

har forskjellig spesialkompetanse 

innen industriell luftteknikk. Det betyr at 

kundene nå får en hovedsamarbeidspartner 

innen luft-, fi lter- og pulverteknikk 

som kan påta seg komplette installasjoner 

av prosessanlegg og utstyr. AG-gruppen 

hadde i 2004 en omsetning på 156 millioner 

kroner og 61 ansatte. ALA 


38 

Prøv en annonse i Teknisk Ukeblad, 

ring 23 19 93 00 

NYHETER 

PRODUKTER 

Kraftig batterisag 

Milwaukee Elektroverktøy introduserer en teknologi 

som øker yteevnen for større batteridrevne 

verktøy. Milwaukees V28 batteriteknologi gjør at 

tidligere kabeldrevne maskiner kan bli batteridrevne. 

Med batteritype V28 litium-ion får verktøyene 

dobbelt så mye energi – med lavere vekt 

enn med et 18-volts batteri. Samtidig beholdes 

ytelsen gjennom hele driftstiden. Dette batteriet 

og det nye ladesystemet er et teknologisk 

gjennombrudd, hevder produsenten. Aldri 

før har litium-ionebatterier, som hovedsakelig 

brukes i mobiltelefoni og 

digitale kameraer, klart å håndtere 

så mye strøm som nå. 

Den nye teknikken sies å gi batteridrevne 

verktøy en kapasitet på linje med 

kabeldrevne. Det du får på kjøpet, er fl eksibiliteten til de 

batteridrevne. De nye batteriene driver bl.a. sabelsag, 

sirkelsag, slagbormaskin og muttertrekker, alle beregnet 

på daglig profesjonell bruk. SB 

Bedre kontakt 

Tyco Electronics’ nye elastomere STAX LD-kontakter sies 

å levere markedets beste elektriske ytelse, pålitelighet 

og varighet. De har bedre ledeevne og linjekonsistens for 

tettere kontaktavstander. Samtidig kreves mindre defl eksjonskraft. 

Derfor er de spesielt egnet for mindre, tettere 

tilkoblinger med tynnere kretskort. Typisk motstand er 

0,035 ohm pr. tilkobling – med kretsblokker på 0,5 millimeter 

bredde og 1,0 mm pitch, og med typisk kortavstand 

2,5 millimeter. Motstanden har ifølge Tyco vært stabil i en 

utvidet livstidstest, inkludert termisk syklus med fuktighet 

og ulike gasser. Konnektorene viser inntil tjue prosent reduksjon 

i defl eksjonskraft sammenlignet med de tidligere. 

Driftstemperaturen ligger på -40 til 125 grader C. 

Rettsbeskyttelse av nye produkter, 

produktnavn og firmanavn 

HÅMSØ PATENTBYRÅ ANS 

Vågsg. 43, Pb. 171, 4302 Sandnes 

Telefon: 51 66 20 20 

Telefax: 51 66 18 96 

E-mail: patent@hamso.no 

www.patent.no 

Medlem av: 

Norske Patentingeniørers Forening 

Norske Sivilingeniørers Forening 

Den Norske Advokatforening 

Patent, Varemerke, Design, Domenenavn, 

IP Due Diligence og Strategiske tjenester 

Teknisk og juridisk rådgivning innenfor 

alle immaterialrettslige områder. 

Zacco Norway AS 

Tlf.: 22 91 04 00 

www.zacco.no 

KRAFT NOK: Med ny 

batteriteknikk type V28 

litium-ion får Milwaukeeverktøyene 

dobbelt så mye 

energi – med lavere vekt enn 

med et 18-volts batteri. Samtidig beholdes 

ytelsen gjennom hele driftstiden. 

EFFEKTIVE: En ny familie 

elastomere konnektorer 

fra Tyco sies 

å ha bedre ledeevne og 

linjekonsistens for tettere 

kontaktavstander. 

Samtidig kreves mindre 

defl eksjonskraft. 

Kontaktene kan håndtere både analoge og digitale signaler. 

Dermed er disse elastomere enhetene effektive ved 

høye signalhastigheter, samtidig som de gir få signalforstyrrelser 

ved høye frekvenser. Ved å bruke et redundant 

kontaktsystem kan et enkelt STAX LD element bære både 

analoge og digitale signaler på samme konnektor. SB

FOTO: STERIA 

FJERNSTYRING: Ellen Kvindesland er 

kundeansvarlig for Telenor og Forsvaret, 

men er for tiden stasjonert i London hos 

Steria UK. 

Mange muligheter i Steria 

I fjor ansatte Steria 50 nye rådgivere. I år planlegges en ytterligere økning på 60 hoder, 

i første rekke IT-folk. 

TEKST FINN HALVORSEN 

fi nn@tekblad.no 

– I løpet av de siste 15 månedene har vi fått mer enn 50 

nye kunder, forteller kommunikasjonsdirektør Anders 

Lindgren. – Spesielt innen IT- og virksomhetsrådgivning 

har vi hatt stor suksess og fått mange strategisk 

viktige oppdragsgivere. Spennvidden er stor; vi snakker 

om alt fra mindre konsulentoppdrag til store, langsiktige 

avtaler. Oppdragsgiverne er alt fra offentlige etater, 

bank og forsikring til store bedrifter og ikke fullt så store 

bedrifter, sier Lindgren 

– Alle disse avtalene, sammen med vår eksisterende 

kundeportefølje med Skatteetaten, Tollvesenet, Telenor 

og Politiet som de største kundene, utgjør et solid 

vekstgrunnlag fremover. 

Erfarne og nyutdannede 

Steria søker i denne omgang etter en kombinasjon 

av erfarne seniorrådgivere og konsulenter, systemarkitekter 

og systemutviklere og hele 20 nyutdannede. 

Tjenestetilbudet dekker hele verdikjeden fra planlegging 

til bygging og forvaltning av IT-løsninger. De er en 

tverrfaglig partner for sine kunder. Det betyr også at det 

åpner seg muligheter for folk som ikke nødvendigvis 

har IT-bakgrunn.Ett eksempel i så måte er Ellen Kvindesland, 

kundeansvarlig for Forsvaret og Telenor, for 

tiden utestasjonert på ett års prosjekt hos Steria UK som 

Business Consultant. Hun er utdannet diplomøkonom 

(Bachelor of Business Administration) og Master of 

Management (MM) fra Handelshøgskolen BI. I løpet 

av et drøyt år har hun bygget opp Forsvaret til å bli 

en av Sterias storkunder innenfor konsulenttjenester. 

Hun har mer enn 15 års erfaring fra ledelse innenfor 

IT-utviklings og konsulentvirksomhet – både mot privat 

og offentlig sektor. 

Byggingeniør i Singapore 

I en annen kategori, både faglig og geografi sk, fi nner 

vi Ole Jakob Skjelten. Han befi nner seg for tiden i Singapore 

hvor han jobber med sikkerhetsløsninger og 

nettverk på et prosjekt for Statsbygg.Skjelten er sivilingeniør 

med spesialisering i betong, et område han selv 

betegner som drepende kjedelig. 

– Det fi ne med Steria er at du kan ha to parallelle karrierer, 

enten ledelsesorientert eller som fagspesialist. 

Begge er like respekterte. Det er nok grunnen til at vi 

besitter den råeste kompetansen i markedet på mange 

områder, sier han.• 

JOBB 

REDAKSJONELT 

Rigmor Sæthre tlf 23 19 93 40 

rs@tekblad.no 

ANNONSER 

Papir 

Lizzie V.Nilsen tlf 23 19 93 37 

Andreas M. Kalve tlf 23 19 93 16 

stilling@tekblad.no 

faks 23 19 93 03 

Internett 

Svein Grande tlf 23 19 93 14 

svein@tekblad.no 


39 

NY JOBB MED TEKNISK UKEBLAD - WWW.TU.NO/JOBB

NY JOBB MED TEKNISK UKEBLAD - WWW.TU.NO/JOBB 


En verden av muligheter 

Vi har for tiden følgende ledige stillinger: 

Serviceingeniør, papir og metall 

Arbeidssted Oslo, frist: 31.januar (NO 1226 ) 

Salgsingeniør, kraftsystemer 

Arbeidssted Oslo, frist: 31.januar (NO 1271 ) 

Prosjektingeniør, kraftsystemer 

Arbeidssted Oslo, frist: 31.januar (NO 1240) 

Seniorforsker, kommunikasjon 

Arbeidssted Billingstad, frist: 31.januar (NO 1267 ) 

Mer om stillingene på: 

www.abb.no/muligheter • tlf. 03500 

 

ABB AS er en del av den verdensomspennende ABBgruppen 

med hovedkontor i Sveits. ABB tilbyr kraft- og 

automasjonsprodukter, i tillegg til bransje-spesifikke 

produkter, løsninger og tjenester - til energiverk, 

konsumentindustrien, prosess- og olje/gassindustrien. 

ABB-gruppen har 103 000 ansatte i ca. 100 land. ABB 

AS i Norge har ca. 1900 ansatte og en omsetning på 

rundt fem milliarder kroner. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

www.reinelinjer.no rl0529

Visuell Design 

Hålogalandssykehuset HF 

har føl gen de stilling ledig: 

STOKMARKNES 

Bioingeniør 

KK. lab.- og blodbank 

1/1 stilling, vikariat med tiltredelse snarest tom. 31.08.05. 

Mulighet til forlengelse. St.nr. 315-0197. Stillingen innebærer turnusarbeid 

og rullering mellom de ulike arbeidsstasjonene. 

Event. spørsmål kan rettes til avd.leder Torgeir Sævik, tlf. 75 42 47 53 

eller personalsjef Synnøve Orvik, tlf. 75 42 41 40. 

Lønn etter gjeldende overenskomst. 

På www.hhf.no og www.jobbnor.no fi nner du fullstendig utlysingstekst samt 

elektronisk søknadsskjema, som vi oppfordrer til å bruke. Bekreftede attester, norsk 

autorisasjon samt referanser sendes pr. post til Personalseksjonen, Håloglandssykehuset 

Stokmarknes, 8452 Stokmarknes. Merkes tydelig med søkerens navn samt stillingsnummer. 

Søknadsfrist: 18. februar 2005. 

Hålogalandssykehuset er et røykfritt sykehus! 

Sande kommune 

Sande kommune er en landlig kystkommune med ca. 

7.600 innbyggere og ligger i nordre Vestfold med kort 

avstand og gode kommunikasjoner til Drammen, Oslo, 

Tønsberg og øvrige Vestfold. 

Virksomhetsleder – Kommunalteknikk 

Stillingen som virksomhetsleder kommunalteknikk er ledig. 

Stillingen er tillagt fullt personal-, økonomi- og faglig ansvar for 

virksomheten og rapporterer til rådmannen. Virksomheten 

kommunalteknikk omfatter hovedområdene vei, vann, avløp, 

forurensningssaker, samt park- og uteanlegg. Kommunen står foran 

store utbyggingsoppgaver innenfor vann og avløp. 

Vi søker leder med relevant siv.ing.utdanning, eller tilsvarende og 

med kompetanse og interesse for ledelse samt erfaring fra offentlig 

virksomhet. 

Vi tilbyr: Lønn etter avtale, fleksitid, pensjonsordning i KLP. For 

øvrig gjelder de til enhver tid fastsatte lønns- og arbeidsvilkår i 

overensstemmelse med gjeldende overenskomster og reglementer. 

Nærmere opplysninger v/henvendelse rådmann Jan M. Gregersen 

eller personalsjef Anne Kristin Lysell, tlf. 33 78 70 00. Søknad med 

kopi av attester og vitnemål sendes Sande kommune, rådmannen, 

Postboks 300, 3071 Sande innen 05.02.05. 

JOBB 

NETTUTGAVEN 

23 19 93 37 

svein.grande@tekblad.no 

PAPIRUTGAVEN 

23 19 93 14 

Lizzie.nilsen@tekblad.no 

Gjør som 70% av norske 

bedrifter som søker 

etter ingeniører 

bruk Teknisk Ukeblad 

Med stillingsannonse på 

de gule sidene når du over 

81.000 ledere for 

industri og næringsliv 

WWW.TU.NO/JOBB 

CICERO ev 

STILLINGENE FINNER DU PÅ 


41 


NY JOBB MED TEKNISK UKEBLAD - WWW.TU.NO/JOBB 42 TEKNISK UKEBLAD 0205 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Region Nord søker: 

Produksjonssjef 

Produksjon Vedlikehold Miljø 

Personalledelse 

Se www.statkraft.com 

for fullstendig utlysning. 

Søknadsfrist 1. februar 2005. 

CICERO jn 

Stilling i Eramet Norway AS 

Erametkonsernets virksomhet er konsentrert om gruvedrift og 

metallurgisk industri. Konsernet er en stor internasjonal aktør 

innenfor tre forretningsområder: Spesialstål, Mangan og Nikkel. 

Eramet Norway AS er en del av Eramets manganvirksomhet, med 

smelteverk i Sauda og Porsgrunn samt en utviklingsgruppe i 

Trondheim. 

Eramet Norway AS er verdens ledende produsent av raffinerte 

manganlegeringer. Eramet Norway AS representerer ca. 1/3 av mangandivisjonens 

samlede produksjon. Bedriftens 460 ansatte omsatte 

for ca. 2,9 mrd. NOK i 2004. 

Ved vår utviklingsgruppe i Trondheim søker vi etter: 

Siv.ing. / Dr. ing. / metallurgi / kjemi. 

Faglige kvalifikasjoner: 

• Bakgrunn fra metallurgi / kjemi på siv.ing./ dr.ing. nivå. 

• Minimum 2-3 års erfaring. 

• Dokumentert evne til strukturert, selvstendig arbeid. 

• Gode samarbeidsevner. 

• Prosjektledererfaring 

• God språkkunnskaper i norsk og engelsk. 

Arbeidsområde: 

• Hovedarbeidsområde vil være innen FoU med arbeidssted 

Trondheim. 

• Arbeidet vil i hovedsak være prosjektarbeid og 

prosjektledelse i nært samarbeid med Eramets egne ansatte, 

eksterne bedrifter og FoU-institusjoner som Sintef, NTNU, 

m.fl. 

• FoU-prosjektene spenner fra fundamental prosessforståelse 

til konkrete forbedringstiltak i drift. 

Noe reisevirksomhet må påregnes. 

Vi tilbyr: 

Gode faglige utviklingsmuligheter. 

Et godt arbeidsmiljø. 

Konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår. 

For nærmere opplysninger kontakt; 

Industrial Manager Knut Mørk tlf:918 67 308 eller 

Dr. ing. Stein Wasbø tlf:917 48 186. 

Skriftlig søknad med kopi av vitnemål og attester sendes: 

Eramet Norway AS 

V/ Sverre M. Sivertsen 

P.O.Box 243, 4201 Sauda 

Eller via mail: sverre-magnus.sivertsen@eramet-mn-no.com 

Søknadsfrist; 4. februar 2005

NITTEDAL KOMMUNE 

Som nabokommune til Oslo er Nittedal kommune utsatt for stort utbyggingspress og sterk 

befolkningsvekst. Samtidig ønsker vi å opprettholde «den grønne bygda» og legge grunnlag for en 

bærekraftig forvaltning av arealer og naturressurser. Vi søker: 

Leder oppmåling (1 års vikariat) 

Teknisk seksjon har ansvar for kommunens arealplanlegging, byggesaksbehandling, oppmåling og 

kartverk, kommunalteknisk drift og brannvesen, og er organisert i 5 tjenester under felles ledelse. 

Seksjonen har stor aktivitet og vektlegger utviklingsarbeid og kvalitetsstyring i et tverrfaglig miljø. Vi 

har en utstrakt bruk av kartdata blant saksbehandlerne ved seksjonen. Vi benytter programvare fra 

Norkart og Leica, Sokkia totalstasjon og Leica sanntids GPS-utstyr. 

Snarlig tiltredelse. Opplysninger om stillingen fåes ved henv. til teknisk sjef Rune Lund tlf 67 05 91 70 

eller leder oppmåling Sigmund B. Skard tlf 67 05 91 54. Se fullstendig utlysning på: 

www.jobbdirekte.no/nittedal 

Søknadsfrist: 11. februar 

Velkommen som søker! 

Kontakt oss 

så skal vi fortelle hvorfor også 

du skal sette 

din stillingsannonse 


NETTUTGAVEN 

23 19 93 37 


PAPIRUTGAVEN 

23 19 93 14 


JOBB 


43 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


VAR 

Oppegård kommune er nabokommune til Oslo, beliggende i 

Follo på østsiden av Oslofjorden. Kommunen har ca. 23 000 

innbyggere, trivelige bomiljøer, varierte kultur- og fritidstilbud 

samt et allsidig næringsliv. Besøk oss på: 

www.oppegard.kommune.no 

Virksomhet VAR har ansvaret for vann, avløp og renovasjon og er 

en av de tekniske virksomheter i Oppegård kommune. 

Virksomheten har 15 ansatte og er lokalisert på driftsstasjonen på 

Sofiemyr. 

Virksomhet VAR har 2 ledige stillinger som: 

Ingeniør vann/avløp 

Stillingens ansvars- og arbeidsområde: 

• driftsplanlegging/oppfølging/tilrettelegging for egen arbeidsstyrke 

• planlegging / utredning av vann- og avløpsanlegg 

• behandling av tilbud / anbud / kontrakter 

• oppfølging av anlegg 

• saksbehandling erstatningssaker 

• oppfølging/tilsyn av sanitærinstallasjoner 

Ønskede kvalifikasjoner: 

• ingeniørutdanning fra høyskole, teknisk fagskole eller annen tilsvarende 

va-kompetanse, 

• relevant erfaring fra tilsvarende arbeid 

• god muntlig og skriftlig fremstillingsevne 

• evne til å arbeide selvstendig og i samarbeid med andre, det vil 

bli en del kontakt mot private grunneiere. 

• generell datakunnskap, kommunen bruker blant annet VGinnsyn 

og ledningsprogrammet GEMINI. 

Ingeniør avfall 

Stillingens ansvars- og arbeidsområde: 

• oppfølging av avfallsplanen 

• generell saksbehandling innen fagområdet 

• kontaktperson mot Follo Ren (interkommunalt avfallsselskap) 

• prosjekter innenfor gjenbruk og returpunkter 

• oppfølging/tilsyn med næringsavfall 

Ønskede kvalifikasjoner: 

• ingeniørutdanning fra høyskole, teknisk fagskole eller annen tilsvarende 

avfallskompetanse, 

• relevant erfaring fra tilsvarende arbeid 

• god muntlig og skriftlig fremstillingsevne 

• evne til å arbeide selvstendig og i samarbeid med andre, det vil 

bli en del kontakt mot kommunens grunneiere. 

• generell datakunnskap, kommunen bruker blant annet VGinnsyn 

og ledningsprogrammet GEMINI. 

Vi kan bl.a. tilby: 

Trivelig arbeidsmiljø, fleksitidsordning, kjøregodtgjørelse etter 

statens satser 

Ansettelsen skjer etter gjeldende lover og tariffavtaler. 

Lønn: Etter avtale 

Nærmere opplysninger om stillingen kan fåes ved henvendelse til 

virksomhetsleder Einar Olav Jystad, VAR, tlf.: 66 81 51 31 eller 

918 80 4 93. 

Søknad med CV og kopi av vitnemål og attester sendes 

Oppegård kommune, Virksomhet VAR, Postboks 510, 

1411 Kolbotn innen 15.02.2005. 

Konvolutten merkes VAR. Kvinner oppfordres til å søke. 

JOBB 

NETTUTGAVEN 

23 19 93 37 


PAPIRUTGAVEN 

23 19 93 14 


Gjør som alle andre 

70% av norske bedrifter som 

søker etter ingeniører bruker 

Teknisk Ukeblad 

WWW.TU.NO/JOBB

Statens vegvesen er ein moderne etat som har ansvar for planlegging, 

bygging, drift og vedlikehald av riks- og fylkesvegane og 

tilhøyrande riksvegferjesamband. Vi har òg ansvar for tilsyn med 

trafikantar og kjøretøy. Trafikksikring og miljø er viktige satsingsområde 

i arbeidet vårt. Etaten har stor breidde i arbeidsoppgåvene 

og vi ønskjer oss medarbeidarar med ulik utdanning og erfaring. 

Overingeniør geoteknikk 

Ved Statens vegvesen, Region vest er det ledig 

stilling som overingeniør – vikar geoteknikk. 

Stillinga er løna etter lønssteg 47–53, kr. 334.600 til 

kr. 372.000 pr. år, alt etter praksis og utdanning. For 

meir info sjå www.finn.no/finn.jobb kode 4978889. 

Du kan og få meir info ved å kontakta Gunhild 

Vangsnes i tlf. 55 51 68 34/950 88 609. 

Merk søknad med stillingsnr. 3-004-05 og send den 

på e-post vedlagt CV til: endre.grutle@vegvesen.no 

innan søknadsfristen 31.01.05. 

Søknad kan også sendast pr. post (sjå finn/jobb) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

FLEKKEFJORD 

KOMMUNE 

LEDIG STILLING 

Flekkefjord kommune ønsker å videreutvikle 

sine tjenester i forhold til brukerne, 

innbyggerne og egen organisasjon og har 

derfor besluttet å lyse ut følgende 

nyoppretted stilling: 

• 

Leder for kommunens bygg- og 

eiendomsforvaltning 

- 100 % fast stilling 

Søknadsfrist 9. februar 2005. 

Nærmere opplysninger om stillingene 

kontakt rådmann Svein Hermansen eller 

personalsjef Kirsten Mauland. 

Fullstendig utlysning se vår hjemmeside: 

www.flekkefjord.kommune.no 

telefon 38 32 80 00 - 

post@flekkefjord.kommune.no - 

www.flekkefjord.kommune.no 


45 



Ahlsell er en av Nordens ledende grossister innen el, vvs, 

va, kulde, verktøy, industri,olje og gass . I Norge omsetter 

vi for ca 3,6 milliarder pr. år. Totalt vil konsernet omsette 

for nesten 13 milliarder i Norden. Vi er representert på 55 

steder i landet. Konsernet har et godt økonomisk fundament 

og våre eiere har uttrykt klare ambisjoner om å vokse 

ytterligere, i Norge. 

Fagansvarlig for 

geoprodukter 

Vi søker Fagansvarlig 

til vår Geopro avdeling. 

Geopro markedsfører 

geosyntetiske produkter 

og løsninger for bygg og 

anleggssektoren. 

Arbeidsoppgaver: 

Videreutvikle avdelingen 

teknisk og profilere 

avdelingen i markedet. 

Leverandøransvar ligger 

også under stillingen. 

Vår Geopro avdeling 

består i dag av 9 personer 

og inngår i VA-teamet. 

Erfaring og bakgrunn: 

Søker må ha solid 

teknisk og faglig kompetanse. 

Gode data og 

engelskkunnskaper er 

nødvendig 

Søknad med relevante 

papirer sendes til: 

AS Bergens Rørhandel 

Postboks 7255, 5020 

Bergen eller e-post: 

geirs@rorhandel.no 

Høgskolen i Narvik utdanner 

master i teknologi, bachelor 

i ingeniørfag, sykepleie- og 

yrkesfag. 

HØGSKOLEN 

I NARVIK 

Lodve Langes gt. 2, 

Postboks 386, 8505 Narvik. 

Telefon: 769 66 000 

Telefaks: 769 66 810 

Postmottak@hin.no 

www.hin.no 


Personlige egenskaper 

som sosial kompetanse 

og relasjonsbyggende 

evner vil bli tillagt stor 

vekt. 

Kontaktperson: 

Dersom du har spørsmål 

knyttet til stillingen, ta 

kontakt med Produkt- og 

Markedssjef VA Geir 

Sørensen på telefon: 

55 94 48 84 eller på 

mobil: 91 33 02 18 

Tekniske spørsmål kan 

rettes til Odd A. Myhre 

på telefon: 

63 94 87 52 eller på 

mobil: 91 33 61 61 

Søknadsfrist: 

07.02.2005 

Ved Høgskolen i Narvik, Institutt for bygnings-, drifts- og konstruk sjons teknologi, 

er det ledig en fast stilling for dr.ing/sivilingeniør som 

førsteamanuensis/ 

første lektor/høgskolelektor 

innen kommunalteknikk/samfunnsteknikk 

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til studiekoordinator Erling Reinslett, 

tlf. 76 96 61 02, e-post Erling.Reinslett@hin.no eller instituttleder Svein Ove Hareide, 

tlf. 76 96 61 16 e-post Svein.Ove.Hareide@hin.no Se også http://www.hin.no/bygg 

Dokumentasjon av utdanning og yrkespraksis, samt særtrykk av publikasjoner, 

eventuelt andre opplysninger om eller dokumentasjon av annet arbeid som kan 

være av betydning for vurdering av søkerens kompetanse, sendes i fi re eksemplarer til 

Høgskolen i Narvik, boks 385, 8505 Narvik. Søknad med CV sendes elektronisk 

via www.jobbnor.no. Søknadsfrist: 11. februar 2005. 

Se fullstendig annonsetekst i Norsk lys ings blad 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

CICERO ev 

Kontakt oss 

så skal vi fortelle hvorfor også 

du skal sette 

din stillingsannonse 


NETTUTGAVEN 

23 19 93 37 


PAPIRUTGAVEN 

23 19 93 14 


21. januar 2005, www.hin.no og www.jobbnor.no JOBB


47 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


NITO gratulerer 

85 ÅR 

Sverre Didriksen 

Gimsrødvn. 88 

1786 Halden, 26. januar 

Anker Holmen 

Andreas Nilsensv. 5 

3040 Drammen, 29. januar 

Ingebrigt Rønsberg 

Persaunevegen 29 

7045 Trondheim, 30. januar 

Erling Berg 

Tårnvn. 5 

1415 Oppegård, 31. januar 

80 ÅR 

Wilhelm Anders Hansen 

Øvre Måsan 41 

1385 Asker, 27. januar 

Iver Vingsnes 

6876 Skjolden, 31. januar 

75 ÅR 

Sverre Horvei 

Hageveien 107 

5268 Haukeland, 24. januar 

Anders Hammerseth 

Kvalvik 

6940 Eikefjord, 27. januar 

Knut Ferdinand Granerud 

Bondibråten 29 

1387 Asker, 28. januar 

Karl Inge Alstad 

Finstadlia 112 

1475 Finstadjordet, 29. januar 

Ivar Eide 

Sævollen 14 

6006 Ålesund, 30. januar 

Kåre B. Sivertsen 

Slåttevegen 15 

2618 Lillehammer, 30. januar 

Einar Torsvik 

Landingsvn.42 

0767 Oslo, 31. januar 

70 ÅR 

Terje Fidjeland 

Svalevegen 6 

4626 Kristiansand s, 24. januar 

Per Hansen 

Almåsveien 6 

5109 Hylkje, 24. januar 

Johnny Henriksen 

Holtevn. 37 C 

1410 Kolbotn, 24. januar

Roar Kleppe 

Breviksvegen 39 

3942 Porsgrunn, 25. januar 

Tore Digranes 

5460 Husnes, 28. januar 

Dagfi nn Unsgård 

Geitrudvn. 23 

2611 Lillehammer, 29. januar 

Torbjørn Vendshol 

Torsgt. 3 A 


Odny Debernard 

Langsetvn.20 


Gunnar Lislebø 

Skogliv. 20 A 

3122 Tønsberg, 31. januar 

60 ÅR 

Jan Erik Karlsen 

Gjerløwsveien 13 

1621 Gressvik, 25. januar 

Dagfi nn Johan Nedal 

Olav Kyrresv. 29 

3960 Stathelle, 25. januar 

Kåre Sigve Abrahamsen 

Varhaugvegen 9 

4120 Tau, 26. januar 

Simon Kildal 

Sollivegen 8 

3400 Lier, 26. januar 

Nina Ørnlund 

Hinnavågen 44 

4018 Stavanger, 27. januar 

Egil Bø 

Grindhaugvn. 77 

5259 Hjellestad, 28. januar 

Else Hovdahl 

Lillegårdsbakken 33 

7013 Trondheim, 28. januar 

Leif Kjørsvik 

Tingsaker Terrasse 14 

4790 Lillesand, 28. januar 

Odd Lindtveit 

Sørbybakken 9 

1739 Borgenhaugen, 29. januar 

Inger Pritzier Sætre 

Markvn. 21 

3221 Sandefjord, 29. januar 

Alf M. Thorshaug 

Syrev. 185 

4280 Skudeneshavn, 29. januar 

Thor O Bie 

Seljevn. 16 

2022 Gjerdrum, 31. januar 

Skagerak Energi AS er en ledende aktør innen energiforsyningen i Norge. Selskapet er 

organisert som et konsern med kjernevirksomhetene samlet i de heleide datterselskapene 

Skagerak Kraft AS og Skagerak Nett AS. Konsernet har ca 700 ansatte, omsetter for ca 

2 milliarder årlig og eies 66,62% av Statkraft SF og 33,38% av kommunene i Grenland. 

Konsernets hovedkontor ligger i Porsgrunn. 

Skagerak Kraft AS har ansvaret for konsernets kraftproduksjon og engrosomsetning. 

Selskapet har en årlig middelproduksjon på ca 5 TWh fordelt på en rekke hel- og deleide 

kraftverk over store deler av Sør-Norge. I tillegg forvalter selskapet en relativt stor fysisk 

og finansiell kraftportefølje. Selskapet har ca 100 ansatte organisert i fire seksjoner. 

Hovedkontoret ligger i Porsgrunn. 

Dyktige medarbeidere til utfordrende stillinger 

Markedsseksjonen i Skagerak Kraft AS står overfor mange spennende utfordringer i tida 

framover og har som mål å ytterligere forsterke sin kompetanse innenfor kraftforvaltning. 

Seksjonen består av 8 personer med høy faglig kompetanse (dr.ing., dr.oecon., siv.ing., og 

siv.øk.), og nye medarbeidere vil inngå i et ungt og dynamisk arbeidsmiljø. Vi legger vekt på 

gode samarbeidsevner og sosiale egenskaper både i og utenfor jobb. Seksjonen samarbeider 

nært med de andre selskapene i Statkraftalliansen og det er gode muligheter til 

faglig og personlig utvikling. Vi tilbyr gode lønns-, pensjons-, og personalforsikrings- 

ordninger. Vi ønsker nå å knytte til oss følgende forsterkninger: 

Kraftmarkedsanalytiker 

Vi ønsker å forsterke vårt miljø for markedsanalyse og krafthandel og søker derfor etter en 

entusiastisk person med bakgrunn innenfor økonomi/kraftfinans. 

Arbeids- og ansvarsområde 

Arbeidsoppgavene vil omfatte løpende analyse av produksjons-, forbruks-, og ressursfor- 

hold i det nordiske kraftmarkedet, prisprognosering på kort og lang sikt, samt terminhandel 

på den nordiske kraftbørsen. Stillingen vil dessuten innebære aktiv deltagelse i planleggingen 

av selskapets langsiktige vannressursforvaltning, samt anvendelse og oppfølging 

av selskapets risikosystem. Etter behov kan stillingen også omfatte involvering i investeringsanalyser 

og lønnsomhetskalkyler for prosjekter som selskapet måtte engasjere seg i. 

Kvalifikasjonskrav 

• Høyere relevant utdanning (siv.ing., siv.øk., eller tilsvarende). 

• Praksis er ønskelig, men entusiasme og interesse for fagfeltet er viktigere. 

• Gode kunnskaper innen IT. 

Produksjonsplanlegger 

Til forsterkning for vårt produksjonsplanleggingsmiljø søker vi etter en person med relevant 

teknisk naturfaglig bakgrunn, for eksempel innen hydrologi, energi, fysikk, el. 

Arbeids- og ansvarsområde 

Overordnet arbeidsoppgave vil være optimalisering av selskapets fysiske kraftproduksjon 

under hensyntagen til hydrologiske forhold og markedsforventninger. Dette vil innebære 

prognosering av tilsig og ressursutvikling, optimalisering av produksjonsplaner, og salg av 

kraftproduksjon i det nordiske elspotmarkedet. Stillingen vil i tillegg ha hovedansvar for 

oppfølging av selskapets hydrologiske og produksjonsmessige datagrunnlag, samt for 

oppfølging og videreutvikling av selskapets modellsystemer og tidsseriedatabase. 

Kvalifikasjonskrav 

• Høyere relevant utdanning (siv.ing./siv.øk./cand.scient. innen energi, hydrologi, fysikk, 

matem. e.l.) 

• Praksis er ønskelig, men entusiasme og interesse for fagfeltet er viktigere. 

• Kompetanse innen IT/database/programmering. 

Nærmere opplysninger om stillingene får du ved å kontakte markedssjef Trond Rinde 

(35 93 57 23, trond.rinde@skagerakenergi.no) eller energidirektør Kjetil Mikelborg 

(35 93 55 62, kjetil.mikelborg@skagerakenergi.no). 

Se også Skageraks hjemmeside: www.skagerakenergi.no. 

Skriftlig søknad merket ”Marked” sendes: 

Skagerak Kraft AS, personalavdelingen, 

Postboks 80, 3901 Porsgrunn. 

Søknadsfrist: 1. februar 2005 


49 



JOBB 

NETTUTGAVEN 

23 19 93 37 


PAPIRUTGAVEN 

23 19 93 14 



• Størst spredning i rett målgruppe 

• Best profilering 

• Best respons 

Hvor da? Teknisk Ukeblad! 

STILLINGENE FINNER DU PÅ 

WWW.TU.NO/JOBB 

Jan Holmberg 

Furulyveien 8 A 

1673 Kråkerøy, 31. januar 

Finn Helge Røe 

Nomevegen 24 A 

3733 Skien, 31. januar 

Jo Peder Svarlien 

7863 Overhalla, 31. januar 

50 ÅR 

Hallgeir Karlsen 

Fredensborgveien 121 

8005 Bodø, 24. januar 

Jan Kåre Larsen 

Mølnholtet 11 

9414 Harstad, 24. januar 

Roar Sve 

Ekornveien 38 

7560 Vikhammer, 24. januar 

Jan Petter Aasene 

Olav Nygards Vei 131 


Tone Grethe Isaksætre 

Nesveien 18 B 

1394 Nesbru, 25. januar 

Jan Olaf Krohg 

Leirfi velveien 89 

1346 Gjettum, 25. januar 

Gunnar Ueland 

Hellmyrveien 7 A 

8011 Bodø, 25. januar 

Geir Romberg 

Amund Tvetens veg 97 

3944 Porsgrunn, 26. januar 

Irena Szpinda 

Bjørnemyrveien 29 

1415 Oppegård, 26. januar 

Stig Håvard Eriksen 

Soljøy 

1730 Ise, 27. januar 

Tore Hermansen 

Smørblomstveien 26 

9100 Kvaløysletta, 27. januar 

Per Morten Sievers 

Fougstads Gate 45 


Ingrid Bråstad 

Gaupeveien 8 

4844 Arendal, 29. januar 

Hallstein Helland 

Myrdalskogen 411 

5117 Ulset, 29. januar


51 


Ole Andreas Holm 

Fergeveien 9 

9020 Tromsdalen, 29. januar 

NY JOBB MED TEKNISK UKEBLAD - WWW.TU.NO/JOBB 52 TEKNISK UKEBLAD 0205 

Dag Selland 

Haraldstunet 7 

5515 Haugesund, 30. januar 

Jan-Steinar Stedøy 

Hengslev. 44 

3611 Kongsberg, 30. januar 

Astrid Vedde 

Hogane 2 A 

6800 Førde, 30. januar 

Svein Karl Øverland 

Gauselkneiken 19 

4032 Stavanger, 30. januar

TEKNA gratulerer 

90 ÅR 

Sivilingeniør 

Ole Wilhelm Lund 

Askim, 31. januar 

85 ÅR 


Magne Haukøy 

Rykkinn, 27. januar 

Jordskiftekand. 

Anders Haakenstad 

Hamar, 29. januar 


Einar Egaas 

Paradis, 31. januar 

80 ÅR 


Per M. Bjørnson 

Stabekk, 27. januar 


Finn Olesen 

Steinkjer, 31. januar 

60 ÅR 


Vidar Westrheim 

Jernbaneverket Region Vest 

Bergen, 24. januar 

Overingeniør 

Tom Rune Stokstad 

Borregaard Industrier Ltd. 

Sarpsborg, 27. januar 

Høgskolelektor 

Aage Kollen 

Høgskolen i Østfold 

Sarpsborg, 28. januar 

50 ÅR 

Senior design for test engineer 

Knut Johansen 

Tandberg 

Lysaker, 24. januar 

Senioringeniør 

Heidi Meyer Midtun 

Jernbaneverket Region Nord 

Trondheim, 24. januar 


Tor John Rødsås 

Advanced Production and Loading AS 

Kolbjørnsvik/Arendal, 27. januar 

Sjefi ngeniør 

Venche Høines Johnsen 

Norsk Hydro ASA 

Oslo, 29. januar 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mangler 

du ledere? 

Med stillingsannonse 

på de 

gule sidene når 

du over 81.000 

ledere for 

industri og 

næringsliv 

NETTUTGAVEN 

23 19 93 37 


PAPIRUTGAVEN 

23 19 93 14 


JOBB 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


53 



54 TEKNISK UKEBLAD 0205

55 

Debattinnlegg bør være på maksimum 1500 tegn. 

Send manus til redaksjonen@tekblad.no. 

Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte 

ned innlegg. Debattinnlegg honoreres ikke. Alle 

rettigheter til formidling av Teknisk Ukeblads 

artikler og notiser både i trykt og elektronisk form, 

tilhører Ingeniørforlaget AS. 

Busser 

på avveie 

SIKKERHET Oftere enn noen gang 

kan vi lese om busser som har kjørt 

av veien på glatt føre, hendelser som 

får mange transportfagfolk til å undres 

på om anbudstrollet har skjøvet sikkerheten 

helt ut på sidelinja i de enkelte 

busselskapene. En ting er at det 

er glatte veier, det har det jo alltid vært 

på vinterstid. En helt annen ting er om 

busselskapene overhodet tar høyde for 

at det kan være glatte kjøreforhold på 

enkelte vinterdager. Det er derfor på 

tide at noen stiller følgende kritiske 

spørsmål: 

– Er bussene som benyttes hensiktsmessig 

bygget og utstyrt for norske 

vinterforhold? 

– Benyttes tilgjengelige hjelpemidler 

som skal sikre godt veigrep og redusere 

risiko for glidning og avkjøring 

på glatt føre? 

– Er vedlikehold av bremser og antiblokkeringssystemer 

tilstrekkelig til å 

sikre at de virker optimalt? 

– Har busselskapenes ledelse og sjåfører 

tilstrekkelige kunnskaper og øvelse 

når det gjelder å minimalisere risiko 

for ulykker og etterfølgende konsekvenser 

under glatte kjøreforhold? 

– Tar kjøretidene og rutetabellene tilstrekkelig 

hensyn til glatte veibaner ? 

Dette handler også om samfunnssikkerhet 

og må tas alvorlig. 

Håkon Libak 

AGENDA 

DEBATT 

EU-programmer 

og norske erfaringer 

EU-SAMARBEID 10-årsmarkeringen for EU-avstemningen 

og EØS-avtalen har gitt anledning for refl eksjon. 

En sak er regelverket vi har adoptert direkte, et 

annet forhold er det omfattende programsamarbeidet 

Norge har med EU. Totalt betaler Norge nesten 

tre milliarder kroner i året fra 2004 i kontingent til 

EØS-fond og EU-programdeltakelse. 

Norge har deltatt i ulike typer EU-programaktiviteter 

de siste 14 årene. Forskningsprogrammene 

er de største. Norsk kontingent for å delta i 6. rammeprogram 

er på rundt 525 millioner kroner i 2005, 

ifølge statsbudsjettet. 

Utover forskningsprogrammene kan norske miljøer 

delta i fl erårige programmer innenfor utdanning, 

ungdom, skole, yrkesopplæring, energi, miljø, 

IKT, folkehelse, kultur, medier, arbeidsliv, transport, 

småbedrifter. 

Sammen med Island og Liechtenstein har Norge 

lansert de såkalte EØS-fondene. Da Norge forhandlet 

med EU om utvidelsen av EØS parallelt med EUutvidelsen, 

krevde EU at Norge gravde dypere i lommeboka. 

Om lag 10 milliarder kroner skal brukes 

til prosjekter i EUs nye medlemsland (pluss Hellas, 

Spania, Portugal) fra 2004 til 2009. Norge yter 

oppimot 95 prosent av midlene. Prosjektene under 

denne ordningen skal styres fra mottakerlandene, 

men norske private og offentlige virksomheter oppmuntres 

til å delta. 

Hva er erfaringene så langt med deltakelsen i programsamarbeidet? 

Lykkes norske miljøer? Svaret må 

vel være: Bare til en viss grad. De fl este norske virksomheter 

er uvant med denne måten å samarbeide 

på enn tilsvarende virksomheter i «gamle» EU-land. 

Dette kan f. eks. skyldes at vi ikke har adgang til de 

store pengene og de mest synlige prosjektene (eks. 

strukturfondene). Vi kan ikke se at den nye brua og 

byfornyelsen er fi nansiert med EU-penger. EU-pro- 

Teknisk sprøyt 

TEKNAKURS Jeg viser til den fremragende serien 

«Teknisk Sprøyt» TU hadde i perioden 1998-2000, 

forfattet av Martin Ystenes. Det var en god serie, med 

fokus på vitenskapelige feil og etablerte «sannheter». 

Jeg er imidlertid også opptatt av en trend som har 

vokst seg sterkere i løpet av de 20 siste årene – okkultisme 

og overtro (også godt hjulpet av mediene, 

med løssalgsavisene i spissen). 

Overraskelsen var derfor stor da jeg så en invitasjon 

til en ny foredragsserie kalt «Astrologi og lederskap» 

en ny serie foredrag i regi av Lederforum 

grammer oppfattes fortsatt som litt fremmedartet. 

Viljen til å dele kunnskap og erfaringer er ikke alltid 

til stede. Vi mangler kultur for samarbeidsprosjekter 

eller å arbeide i nettverk. Det gjelder både innenfor 

og utenfor landets grenser. 

Norge har også manglet en forskningspolitikk som 

i større grad tar høyde for deltakelsen i internasjonalt 

forskningsarbeid. Vi ser nå en økende koordinering 

fra Forskningsrådet mot europeisk FoU-politikk som 

på sikt vil gi økt uttelling. Utviklingen av et europeisk 

forskningsområde og et eventuelt europeisk 

forskningsråd vil tvinge frem en ytterligere koordinering. 

EUs FoU-programmer kritiseres ofte for å være 

lite tilgjengelig for de mindre virksomhetene. For de 

som søker prosjektledelse er søknadsprosessen ofte 

lang og kostbar, evalueringen tidkrevende og mange 

får avslag. Rapporteringskravene for prosjektene har 

også økt i takt med strengere fi nansielle prosedyrer 

for å unngå misbruk 

Dette til tross; de norske virksomhetene som tidligere 

har deltatt i EUs forskningsprogrammer, har 

i hovedsak hatt gode erfaringer. Deltakerne har lagt 

vekt på verdien av nettverk, fi nansiering og kompetansetilførsel, 

viser en evaluering som STEP-gruppen 

nylig gjennomførte for Nærings- og handelsdepartementet. 

Virksomhetene deler både risiko og kostnader 

i prosjektene og bygger nettverk som også har 

en markedsverdi. De fl este nevner at formaliteter og 

prosedyrer bør forbedres. Men aller viktigst er behovet 

for økt nasjonal samfi nansiering av EU-prosjekter 

og koordinering mot nasjonale FoU-programmer. 

Dette er en utfordring for norske myndigheter. 

Øyvind L. Laderud 

Seniorrådgiver 

Euro Info Center, Agderforskning 

iTekna! Det betyr at okkultismebølgen nå har nådd 

inn i ledelsen av Tekna. Jeg regner med at dette vil 

resultere i en slags reaksjon fra våkne Tekna-medlemmer, 

men det hadde vært veldig interessant om 

TU også kunne bringe dette på banen. Jeg har fått 

greie på at Martin Ystenes vurderer å skrive et eller 

annet på dette. 

Alf G. Melbye 

Forskningsleder 

Sintef 


55

AGENDA 

BØKER 

Gedigent om 

jernbanen Til jernbanens 

store jubileum 

i Norge utkom 

et omfattende 

praktverk i to bind. 

Bind 1, som ser 

på tiden fra 1854 

til 1940, heter Nye 

spor og nye muligheter, 

og er skrevet 

av Trond Bergh. Han er forskningsleder 

ved Senter for næringslivshistorie på BI. 

Bind 2, som dekker perioden fra 1940 til i 

dag, heter Nye tider og gamle spor. Den er 

skrevet av Jon Gulowsen og Helge Ryggvik. 

Gulowsen er professor i arbeidssosiologi 

ved Høgskolen i Bodø. Ryggvik er dr. phil. 

og historiker. Bøkene oppholder seg svært 

mye ved drift og forutsetninger, og mindre 

ved jernbanens tekniske utvikling. En 

teknisk orientert leser vil savne dybdestoff 

som biografi er over hvem som bygget hva, 

hvorfor de bygget der de bygget, tekniske 

hindre etc. Svært mange av de jernbanestrekningene 

var tekniske mesterverk for 

sin tid. Alt i alt er imidlertid de to bøkene 

akkurat det praktverk jernbanebygging og 

–drift i Norge fortjener. Det hører hjemme 

i bokhyllene og på nattbordet til mange 

jernbaneinteresserte her i landet. 

Bokverket i to bind: Nye spor og nye 

muligheter og Nye tider og gamle spor 

er utgitt av Vigmostad & Bjørke AS i 

Bergen. ISBN 82-419-0331-6 SB 

Nytt om 

badeanlegg 

Ifølge Byggforsk er minst 75 prosent 

av bade- og svømmeanleggene i Norge 

over 25 år. Den store utfordringen er å 

utbedre og modernisere dem. De blir hele 

tiden utsatt for store fuktbelastninger, 

antall skader er urovekkende. Derfor må 

eierne stille spesifi kke krav til materialer, 

løsninger og utførelse. De ansvarlige for 

anleggene har nok lenge manglet oppdaterte 

byggtekniske anvisninger. Håndboka 

retter på dette, og er dermed et nødvendig 

(og praktisk) oppslagsverk. Anvisningene 

er for øvrig gyldige for alle bygg med høy 

fuktbelastning. Boka er godt illustrert og 

anviser tekniske løsninger for bygging, 

rehabilitering og systematisk drift og 

vedlikehold. SB 

Bade- og svømmeanlegg, Håndbok 52, 

Norges Byggforskningsinstitutt 


DVD for dårlig for kino 

Bildekvaliteten på DVD er for dårlig til å bli vist på kino. Det 

mener i hvert fall landets kinosjefer. – Vi skal ha konsertversjonene 

av fi lmene. Vi skal ikke være som en forstørret 

videoskjerm hjemme. For å bevare denne kvaliteten, er de 

store kinobyene blitt enige om å vise DVD, sier kinodirektør 

TEKNOPULS 

Professorat 

i musikkteknologi 

Teknologisk utvikling og musikalsk nyvinning har alltid hengt sammen. Nå skal Norge 

få sin første professor i musikkteknologi. 

– Musikkteknologi er bruk av teknologi til produksjon, opptak, lagring, distribusjon 

og utøvelse av musikk, forklarer førsteamanuensis Carl Haakon Waadeland ved 

NTNU. Søkere til stillingen må ha innsikt i teknologi som et instrument og verktøy for 

musikalsk virksomhet. Waadeland ser for seg at vedkommende kan ha bakgrunn fra 

elektroakustisk musikk, computermusikk eller komposisjon. 

Musikkteknologi påvirker alle våre lydlige omgivelser og dagens Hip hop-musikk 

ville aldri eksistert uten utvikling av musikkteknologi. 

— Ny musikkteknologi vil gi oss nye lydpaletter, sier Waadeland. I dag er det omtrent 

40 studenter ved NTNU som tar en bachelor i musikkteknologi ved NTNU. RK 

Kina forbyr populært PC-spill 

Et av verdens mest populære PC-spill er nå forbudt i Kina. Det er Sega-spillet Football Manager 2005 

som får rødt kort. Forbudet kommer ikke som følge av frykt for inaktivitet blant kinesiske barn, men av 

politiske årsaker. Football Manager 2005 har nemlig listet opp Taipei, Hong Kong og Tibet som selvstendige 

nasjoner og ikke som deler av folkerepublikken Kina. 

Forbudet kom ifølge det engelske teknologitidsskriftet T3 allerede før spillet var lansert på det kinesiske 

markedet. Spillet var likevel allerede i sirkulasjon ved hjelp av piratkopier lastet ned fra Internett. De 

som selger eller distribuerer spillet på annet vis, får bøter på opp til 3600 dollar. Sega skal nå samarbeide 

med kinesiske myndigheter om en kinesisk versjon av spillet. RK 

MATTENØTT 

i Oslo Ingeborg Moræus Hansen til NRK Kulturnytt. 

Konsekvensen for kinopublikummet er at de kan gå glipp av 

en del dokumentarer som bruker DVD-formatet på grunn av 

økonomiske hensyn. Å overføre fi lmer til 35 millimeter som 

er det vanlige kinoformatet koster opptil 400 000 kroner.RK 

MILEPÆL: En av musikkteknologiens 

milepæler har vært Roger 

Moogs synthesizer som for alvor 

ble kjent da Walter Carlos’ plate 

Switched on Bach komi 1968. 

Industriroboter 

resirkuleres 

En tysk gruppe som kaller 

seg Robotlab samler inn 

gamle industriroboter fra 

produksjonsbedrifter og 

reproprammerer dem til å 

utøve andre oppgaver i det 

offentlige rom. Noen spiller 

plater, andre maler og andre 

er satt til å danse. Kunstnerne 

som står bak det hele 

ser på det som et prosjekt for 

å forberede mennesker til 

den dagen roboten faktisk 

overtar i hverdagen vår, 

skriver Wired. RK 

Hvis man kastet tre vanlige terninger, hva er sannsynligheten for å få et par? Det vil si at 

minst to terninger må vise det samme. Sjekk fasiten på tu.no/matte 

Løsning på mattenøtten i TU 0105: Det er 10’10’10 = 1000 tallkombinasjoner og 25*25*25 = 15.625 bokstavkombinasjoner. 

Totalt gir dette 15.625*1000 = 15.625.000 kombinasjoner av svenske bilskilt.

Møter arrangert av 

Polyteknisk forening. 

Daglig oppdatert informasjon 

om møtene 

finner du på www. 

polyteknisk.no 

KALENDER 

Møter arrangert av Tekna Oslo. Alle arrangementer 

avholdes i Ingeniørenes hus, Kronprinsensgt. 

17, Oslo hvis ikke annet er oppgitt. Daglig 

oppdatert informasjon om møtene finner du på 

www. tekna.no/oslo 

JANUAR 

19.-22. Automässan, Göteborg (www.automassan.com) 

25. januar kl. 17.00-20.00: 

Limits to Growth – 30 år etter. Modellbaserte scenarier som grunnlag 

for fremtidstenkning. 30 år etter at rapporten «Limits to Growth» 

skapte internasjonal debatt om jordens bæreevne, tar professor 

Jørgen Randers, som var en av hovedforfatterne, oss med på en 

erkjennelsesreise. Randers vurderer modellbaserte scenarier som 

verktøy for fremtidstenkning. Bli med på dialog og gruppeoppgaver 

etter foredraget! PF Nettverk for fremtidstenkning 

25. januar kl. 1700-2100: 

Stiftelsesmøte: Forum for Arbeidssøk og Karriere 

For deg som trenger ny jobb og for deg som ønsker ny jobb 

Hva vil vi med forumet og hvordan kan det være til nytte? 

25. januar kl. 1900-2100: 

Etablering av kommunale vann- og avløpstjenester i Norge – branner, 

epidemier og teknologiske endringer v/historiker Tor Are Johansen. 

Teknologihistorisk gruppe 

26. Brannsikring, Rica Park Hotel, Stavanger 

(terje madsen@sweco.no) 

26.-27. Helsefremmende arbeidsplasser, Radisson SAS 

Scandinavia Hotel (www.kompetanseforum.com) 

27. januar kl. 16.00-18.00: 

Nullutslippsbilen – når, hvor og hva så? Er hydrogen framtidas 

drivstoff? For hvem? Er det da fritt frem for mer biltrafi kk? 

PF Samferdsel 

FEBRUAR 

01.-03. Elektronik/EP, Stockholm 

(www.stockholmsmassan.se/elektronik-ep) 

07.-08. Gemini brukerkonferanse 2005 (www.powelgemini.no) 

09.-11. Havbunnskartlegging og inspeksjon, Dr. Holms Hotel, 

Geilo (www.tekna.no\kurs) 

09.-12. Jobb og Utdanning, Lillestrøm (www.messe.no) 

14.-17. 3GSM World Congress, Cannes 

(www.gsmworldcongress.com) 

24.-27. BioFach, Nürnberg (www.biofach.de) 

MARS 

03.-13. Geneva International Motor Show, Genève 

(www.salon-auto.ch/) 

04.-13. Sjøen for alle, Lillestrøm (www.norboat.no) 

07.-10. Aluminum USA, Chicago (www.aluminumusa2005.com) 

08.-09. Web-IT Maritime 2005, Rica Parken Hotell, Ålesund 

(www.webitmaritime.com) 

08.-11. enertec, Leipzig (www.enertec-leipzig.de) 

08.-11. TerraTec, Leipzig (www.terratec-leipzig.de) 

08.-11. Scanbygg, Göteborg (www.scanbygg.se) 

10.-16. CeBIT, Hannover (www.cebit.de) 

13.-16. The 16th International Oil Field Chemistry Symposium, 

Dr. Holms Hotel, Geilo (www.tekna.no\intconf) 

15.-17. E-world - energy&water, Essen 

(www-e-world-2005.com) 

15.-19. Conexpo, Las Vegas (www.conexpoconagg.com) 

APRIL 

05.-07. Comdex Scandinavia, Gøteborg (www.comdex.se) 

05.-08. PA 2005, Lillestrøm (www.pa-messen.no) 

06.-09. Transportmessen, Herning 

(www.transportmessen.com) 

11.-15. Hannovermessen (www.hannovermesse.de) 

11.-15. Interkama, Hannover (www.hannovermesse.de) 

12.-14. Semincon Europa, München (www.semi.org) 

13.-14. Sectech, Oslo (www.sectech.nu/) 

17.-19. Double-Ended Ferries, Rica Seilet Hotel, Molde 

(www.tekna.no\intconf) 

21.-27. Interpack, Düsseldorf (www.interpack.de) 

25.-29. Elfack, Göteborg (www.elfack.com) 

25.-29. IFAT, München (www.messe-muenchen.de) 

26.-28. European Coatings Show, Nürnberg 

(www.european-coatings-show.de) 

MAI 

02.-05. OTC, Houston (www.otcnet.org) 

02.-06. Ligna+ Hannover (www.ligna.de) 

10.-12. Miljø & Teknikk Kommunalteknikk, Lillestrøm 

(www.kommunalteknikk05.no) 

23.-25. ICT 2005 Global Congress, Busan, Korea 

(www.ict2005.com/) 

25.-28. Stone+tec, Nürnberg (www.stone-tec.com) 

26.-28. NordCon, Jönköping (www.elmia.se/nordcon) 

31.05-03.06 Transport Logistic, München (www.transportlogistic.de) 

JUNI 

01.-04. Elmia Wood, Jönköping (www.elmia,se/wood) 

07.-10. Nor-Shipping, Lillestrøm (www.nor-ship.com) 

13.-15. FiberComm, München (www.fi bercomm.de) 

13.-16. Laser, München(www.laser.de) 

13.-19. aris Air Show (www.promosalons.com) 

AUGUST 

09.-12. Aqua Nor, Trondheim (www.nor-fi shing.no/messe) 

30.08-01.09 Elkraft&Energi, Hellerudsletta (www.scanexpo.no) 

31.08.-01.09 H2Expo, Hamburg (www.hamburg-messe.de) 

SEPTEMBER 

02.-07. Int. Funkausstellung (IFA), Berlin (www.ifa-berlin.de) 

06.-09. HI Industri, Herning (www.hi-messerne.dk/) 

06.-09. Offshore Europe, Aberdeen 

(www.offshore-europe.co.uk/) 

12.-15. Bioenergy in Wood Industry, Jyväskylä, Finland 

(www.fi nbioenergy.fi /) 

12.-17. Schweissen & Schneiden, Essen 

(www.schweissenuschneiden.de) 

14.-19. EMO Hannover (www.emo-hannover.de) 

20.-22. Materialica, München (www.materialica.de) 

20.-22. Næringslivets Kontaktmesse, Oslo 

(www.kontaktmesse.no) 

25.-29. 18th World Petroleum Congress, Johannesburg 

(www.world-petroleum.org) 

27.09-02.10 Bygg Reis Deg, Lillestrøm (www.byggreisdeg.no) 

OKTOBER 

04.-06. Elmia Nordic Rail, Jönköping 

(www.elmia.se/nordicrail/) 

05.-07. FinnSec, Helsingfors (www.fi nnexpo.fi ) 

10.-12. BioTechForum + ScanLab, Stockholm 

(www.stockholmsmassan.se) 

11.-15. CeMAT, Hannover (www.cemat.de/) 

13.-15. DanFish International, Ålborg (www.akkc.dk/) 

13.-18. Equip’ auto, Paris (www.equipauto.com) 

14.-19. Automechanika, Frankfurt (www.messefrankfurt.de) 

18.-20. Biotechnica, Hannover (www.messe.de) 

18.-21. Scanautomatic, Stockholm (www.scanautomatic.se 

18.-21. Tekniska Mässan, Stockholm (www.tekniskamassan.se/) 

21.-24. Europack, Lyon (www.europackonline.com) 

01.-03. februar kan 

du ta turen til Nordens 

største elektronikkmesse 

i Göteborg. 

09.-12. februar 

arrangeres Norges 

største utdanningsmesse 

for 15. gang. 

24.-27. februar 

forventes 30.000 

besøkende til Biofach 

2005 i Nürnberg. 


57


Vi som er opptatt av 

norsk IKT, kan ikke 

slå oss til ro med 

gamle begrunnelser 

for forskningen. 

SISTE ORD 

HILDE ERLANDSEN 

PROSJEKTLEDER UTSIKT, ETT AV FLERE SCENARIEPROSJEKTER I REGI AV FORSKNINGSRÅDET. 

Norsk IKT-forskning 

BARE de dumdristige kommer med spådommer om 

IKT-utviklingen. Sannheten er at prognosemakerne 

og sannsigerne tar feil når de uttaler seg om fremtiden. 

Ingen store teknologiske gjennombrudd de 

siste årene er blitt forutsagt av ekspertene. Internett 

kom som en overraskelse på alle – heller ikke Bill 

Gates skjønte til å begynne med omfanget av denne 

innovasjonen. Det er ikke lett, verken for offentlige 

eller private aktører, å vite hva man skal satse penger 

på og hvilken kompetanse det er klokt å utvikle. 

POENGET er ikke å forutsi fremtiden, men å forestille 

seg den. Man kan fange inn større deler av den reelle 

usikkerheten hvis man tegner fl ere, radikalt ulike 

bilder av hva som kan skje. Man kan skaffe seg et 

tryggere fundament for den strategiske tenkningen 

ved å ta hensyn til fl ere mulige utfall. 

I PROSJEKTET UTSIKT (Utviklingsmuligheter og 

strategivalg for IKT) har vi prøvd å gjøre nettopp 

det. Vi har sett på hvordan virkeligheten for norsk 

IKT-forskning kan komme til å arte seg i 2015. Vi 

har gjennomført en spennende scenarieprosess 

med ressurspersoner som – nota bene – har møtt 

med ubundet mandat. Arbeidet har resultert i tre 

scenarier - eKonsum, I utakt og Spirit of the New Era 

– som nå inngår i Forskningsrådets strategiutvikling. 

Scenariene er fritt tilgjengelige og kan benyttes av 

alle som er opptatt av norsk IKT! 

UTSIKT har tatt mål av seg til å si noe om hvordan 

Forskningsrådet bør innrette sin fremtidige satsing 

på IKT-forskning. Forskningsrådet skal organisere 

et nytt stort program, foreløpig kalt VERDIKT, som 

skal erstatte dagens fragmenterte virkemidler. Programmet 

skal ha et årlig budsjett på minimum 100 

millioner og har sin første utlysning til sommeren. 

Ikke alt vil høre naturlig hjemme i et stort program. 

Meningen er derfor at UTSIKT også skal brukes til 

å strukturere resten av IKT-feltet. 

IKT-SCENARIENE står ikke alene. Parallelt gjennomfører 

Forskningsrådet fremtidsprosjekter innenfor 

bioteknologi, avanserte materialer og energi. Et sce- 

narieprosjekt med fokus på norsk havbruk er allerede 

fullført. Prosjektene gir selvstendig innsikt, men vi 

håper også at det vil være mulig å se teknologiene 

i sammenheng og lære av kontrastene og likhetspunktene. 

Vi planlegger en lanseringskonferanse i 

mai (“Veivalg 21”) og en synteserapport. 

HER og nå er det IKT-utviklingen som er i brennpunktet. 

De tre scenariene viser at vi ikke kan slå oss 

til ro med tingenes tilstand i norsk IKT-forskning. 

Scenariene presser oss til å stille fl ere vanskelige 

spørsmål: Hva skjer når den grunnleggende infrastrukturen 

(bredbånd for alle, trygge transaksjoner 

osv.) forhåpentlig er på plass om noen få år? Vil vi 

da få et samfunn som først og fremst bruker IKT 

til enda mer underholdningspreget konsum? Vil 

vi kjøpe det vi ellers behøver av kompetanse i EU? 

Eller vil vi satse på norsk kompetanseutvikling og 

benytte IKT som brekkstang for økonomisk og kulturell 

vekst? Vil det bli oppfattet som en fordel eller 

en trussel når IKT ledsager oss overalt? 

DET fi nnes ingen sikre svar. Usikkerheten er stor, 

men vi kan gå ut fra at IKT påvirker våre liv frem mot 

2015. Vi som er opptatt av norsk IKT, kan ikke slå 

oss til ro med gamle begrunnelser for forskningen. 

Satsingen må ta utgangspunkt i den innsikt at IKT 

kommer til å være til stede i omtrent alle dimensjoner 

i livet. 

IKT handler altså ikke bare om klassisk kjerneteknologi, 

men om samspillet mellom teknologiske, 

kulturelle, sosiale og økonomiske faktorer. Nyskapende 

IKT er avhengig av en målbevisst, tverrfaglig 

forskningsinnsats. 

HVIS vi tar dette inn over oss, er innovasjonspotensialet 

nesten ufattelig stort.Vi må gjøre noe med norsk 

IKT-forskning – og det er bare å sette i gang!


Vi som er opptatt av 

norsk IKT, kan ikke 

slå oss til ro med 

gamle begrunnelser 

for forskningen. 

SISTE ORD 

HILDE ERLANDSEN 

PROSJEKTLEDER UTSIKT, ETT AV FLERE SCENARIEPROSJEKTER I REGI AV FORSKNINGSRÅDET. 

Norsk IKT-forskning 

BARE de dumdristige kommer med spådommer om 

IKT-utviklingen. Sannheten er at prognosemakerne 

og sannsigerne tar feil når de uttaler seg om fremtiden. 

Ingen store teknologiske gjennombrudd de 

siste årene er blitt forutsagt av ekspertene. Internett 

kom som en overraskelse på alle – heller ikke Bill 

Gates skjønte til å begynne med omfanget av denne 

innovasjonen. Det er ikke lett, verken for offentlige 

eller private aktører, å vite hva man skal satse penger 

på og hvilken kompetanse det er klokt å utvikle. 

POENGET er ikke å forutsi fremtiden, men å forestille 

seg den. Man kan fange inn større deler av den reelle 

usikkerheten hvis man tegner fl ere, radikalt ulike 

bilder av hva som kan skje. Man kan skaffe seg et 

tryggere fundament for den strategiske tenkningen 

ved å ta hensyn til fl ere mulige utfall. 

I PROSJEKTET UTSIKT (Utviklingsmuligheter og 

strategivalg for IKT) har vi prøvd å gjøre nettopp 

det. Vi har sett på hvordan virkeligheten for norsk 

IKT-forskning kan komme til å arte seg i 2015. Vi 

har gjennomført en spennende scenarieprosess 

med ressurspersoner som – nota bene – har møtt 

med ubundet mandat. Arbeidet har resultert i tre 

scenarier - eKonsum, I utakt og Spirit of the New Era 

– som nå inngår i Forskningsrådets strategiutvikling. 

Scenariene er fritt tilgjengelige og kan benyttes av 

alle som er opptatt av norsk IKT! 

UTSIKT har tatt mål av seg til å si noe om hvordan 

Forskningsrådet bør innrette sin fremtidige satsing 

på IKT-forskning. Forskningsrådet skal organisere 

et nytt stort program, foreløpig kalt VERDIKT, som 

skal erstatte dagens fragmenterte virkemidler. Programmet 

skal ha et årlig budsjett på minimum 100 

millioner og har sin første utlysning til sommeren. 

Ikke alt vil høre naturlig hjemme i et stort program. 

Meningen er derfor at UTSIKT også skal brukes til 

å strukturere resten av IKT-feltet. 

IKT-SCENARIENE står ikke alene. Parallelt gjennomfører 

Forskningsrådet fremtidsprosjekter innenfor 

bioteknologi, avanserte materialer og energi. Et sce- 

narieprosjekt med fokus på norsk havbruk er allerede 

fullført. Prosjektene gir selvstendig innsikt, men vi 

håper også at det vil være mulig å se teknologiene 

i sammenheng og lære av kontrastene og likhetspunktene. 

Vi planlegger en lanseringskonferanse i 

mai (“Veivalg 21”) og en synteserapport. 

HER og nå er det IKT-utviklingen som er i brennpunktet. 

De tre scenariene viser at vi ikke kan slå oss 

til ro med tingenes tilstand i norsk IKT-forskning. 

Scenariene presser oss til å stille fl ere vanskelige 

spørsmål: Hva skjer når den grunnleggende infrastrukturen 

(bredbånd for alle, trygge transaksjoner 

osv.) forhåpentlig er på plass om noen få år? Vil vi 

da få et samfunn som først og fremst bruker IKT 

til enda mer underholdningspreget konsum? Vil 

vi kjøpe det vi ellers behøver av kompetanse i EU? 

Eller vil vi satse på norsk kompetanseutvikling og 

benytte IKT som brekkstang for økonomisk og kulturell 

vekst? Vil det bli oppfattet som en fordel eller 

en trussel når IKT ledsager oss overalt? 

DET fi nnes ingen sikre svar. Usikkerheten er stor, 

men vi kan gå ut fra at IKT påvirker våre liv frem mot 

2015. Vi som er opptatt av norsk IKT, kan ikke slå 

oss til ro med gamle begrunnelser for forskningen. 

Satsingen må ta utgangspunkt i den innsikt at IKT 

kommer til å være til stede i omtrent alle dimensjoner 

i livet. 

IKT handler altså ikke bare om klassisk kjerneteknologi, 

men om samspillet mellom teknologiske, 

kulturelle, sosiale og økonomiske faktorer. Nyskapende 

IKT er avhengig av en målbevisst, tverrfaglig 

forskningsinnsats. 

HVIS vi tar dette inn over oss, er innovasjonspotensialet 

nesten ufattelig stort.Vi må gjøre noe med norsk 

IKT-forskning – og det er bare å sette i gang!

B-BLAD 

RETURADRESSE: TEKNISK UKEBLAD 

POSTBOKS 5844 , MAJORSTUEN, 0308 OSLO

Teknisk ukeblad 0205 - Norges forskningsråd

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Teknisk ukeblad 0205 - Norges forskningsråd

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?