Departementsvise rapporter

Årsrapport 1999 

Del II: 

Departementsvise rapporter 

Norges 

forskningsråd

Copyright © Norges forskningsråd 2000 

Norges forskningsråd 

Postboks 2700 St. Hanshaugen 

0131 OSLO 

Telefon: 22 03 70 00 

Telefaks: 22 03 70 01 

Grønt nummer telefaks: 800 83 001 

Internett: bibliotek@forskningsradet.no 

X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; 

Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/ 

Trykk: Norges forskningsråd 

Opplag: 600 

Oslo, april 00 

ISBN 82-12-01414-2

Innholdsfortegnelse 

Del 1:Forskningspolitisk og administrativ rapport 

Del II: Departementsvise rapporter 

1. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet………………………………...3 

2. Nærings- og handelsdepartementet……………………………………………..40 

3. Olje- og energidepartementet…………………………………………………...77 

4. Fiskeridepartementet……………………………………………………………86 

5. Landbruksdepartementet………..………………….………………………….108 

6. Miljøverndepartementet..……………………………………………………...134 

7. Arbeids- og administrasjonsdepartementet……………………………………156 

8. Barne- og familiedepartementet……….………………………………………165 

9. Finansdepartementet…………………………………………………………...170 

10. Justisdepartementet……………...…………………………………………….178 

11. Kommunal- og regionaldepartementet………………………...………………180 

12. Kulturdepartementet……………………..…………………………………….190 

13. Samferdselsdepartementet…………………………………………...………...194 

14. Sosial- og helsedepartementet……….………………………………………...203 

15. Utenriksdepartementet…………………………………………………………221 

Del III: Områdevise rapporter 

Del IV: Forskningsinstituttene

1 Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet 

Kapittelet inneholder utkvitteringer av budsjettmessige føringer samt omtale av resultater for 

hvert fagområde. Videre omtales stabsområdene Strategi og Informasjon, og det gis en 

nærmere omtale av forskerrekruttering, internasjonalt samarbeid og spesielle midler. 

Tabell 1.1 gir en samlet oversikt over bevilgningene fra departementet, med et beregnet 

anslag for overføringer til 2000, mens tabell 1.2 viser bevilgede og kostnadsførte beløp per 

virkemiddel for den faglige bevilgningen over KUFs budsjett. Under hvert fagområde er 

virkemidlene mer spesifisert med bla bevilgede og kostnadsførte beløp per program. I avsnitt 

1.12 er det tatt inn nærmere spesifikasjon av spesielle midler til forskningsformål. 

En orientering om hvordan "beregnet forbruk av departementets finansiering" er framkommet 

og en oversikt over overføringer til 2000 per departement, er gitt i kapittel 1 del I. 

Tabell 1.1: Totalt budsjett. Fordeling etter fagområder, 1999. Mill. kroner. 

Disp. 1) 

Herav Forbruk Beregnet Overført 

Kap. Post budsjett fin.av totalt forbruk av til 2000 

totalt dept. dept.fin. 

285 52 Humanistisk forskning 105,8 86,0 101,7 83,8 2,1 

285 52 Samfunnsvitenskapelig forskning 331,6 76,0 282,3 69,9 6,2 

285 52 Medisinsk og helsefaglig forskning 165,7 103,0 151,6 101,7 1,3 

285 52 Naturvit. og teknologisk forskning 318,8 237,9 301,8 224,2 13,7 

285 52 Miljø og utviklingsforskning 107,7 43,0 99,6 40,3 2,7 

285 52 Rekruttering til bioprod.og foredling 100,9 18,5 100,0 18,1 0,4 

285 52 Strategiske fellesfunksjoner 64,0 35,9 57,4 33,6 2,4 

285 52 Informasjon 16,8 6,1 16,0 6,0 0,1 

285 52 Sum 1 211,4 606,4 1 110,3 577,5 28,9 

285 55 Administrasjon 181,3 164,5 168,5 152,8 11,7 

287 70 Tilskuddsbevilgninger 89,9 61,7 89,4 61,4 0,4 

Spesielle midler 200,6 43,5 152,1 28,6 14,9 

6XP .8) 

1) = Totalt for aktiviteter med KUF finansiering 

Kuf-r99.doc 3

Tabell 1.2: KUFs faglige bevilgning. Fordeling etter virkemidler. Bevilget og kostnadsført 

(totalt og herav departementet), 1999. Mill. kroner. 

Disp. Herav Forbruk Beregnet Overført 

9LUNHPLGGHO budsjett fin.av. totalt forbruk avtil 

totalt dept. dept.fin. 2 000 

Grunnforskningsprogrammer 183,9 105,6 179,6 102,2 3,4 

Handlingsrettede programmer 268,7 40,8 209,7 35,8 5,0 

Sum programmer 452,6 146,4 389,3 138,0 8,4 

Frie prosjekter 310,5 282,3 295,3 269,0 13,3 

Infrastruktur 309,9 110,6 292,5 103,9 6,7 

Diverse FoU-aktiviteter 120,2 59,3 113,2 53,3 6,0 

Felleskostnader 21,3 13,1 20,0 13,3 -0,2 

Disposisjonsfond -3,1 -5,3 -5,3 

Sum KUF 1 211,4 606,4 1 110,3 577,5 28,9 

1.1 Humanistisk forskning 

1.1.1 Utkvittering av føringer 

Stortingsproposisjon nr. 1 (1998 – 1999) anga følgende resultatmål for FoU bevilgningen til 

humanistisk forskning: 

• ”Bevilgningen til humanistisk forskning skal være på minst 85 mill. kroner. Fri prosjektstøtte 

forutsettes styrket i samsvar med Forskningsrådets planer. Det samme gjelder 

Program for kulturstudier, som er Forskningsrådets tyngste programsatsing innenfor 

humanistisk forskning. Øvrige grunnforskningsprogrammer videreføres. Innenfor 

bevilgningen skal det gis rom for oppstart av en særskilt satsing rettet mot profesjonsutdanningene 

ved statlige høgskoler.” 

Som en følge av at KUF-midlene til humaniora ble økt med 8 prosent eller til 86 mill. kroner i 

1999, ble det gitt en betydelig økning til fri prosjektstøtte innenfor humaniora, herunder fagkomiteene, 

vitenskapsstudier og Ibsenstudier. I tildelingen til fagkomiteene ble det lagt vekt 

på rekruttering, men også støtte til etablerte forskere. Veksten ble også benyttet til å øke 

rammen til Program for kulturstudier, som fortsatt er det viktigste og mest omfattende 

humanistiske grunnforskningsprogram. Deler av vekstrammen var øremerket to nye satsinger; 

Verdinett som er et samarbeid med Verdikommisjonen om å etablere et nettverk av forskere 

som arbeider med spørsmål om verdier og samfunnsetiske problemstillinger, og Kunnskapsutvikling 

i profesjonsutdanningen og profesjonsutøvelsen (KUPP) som har som et av sine 

siktemål å fremme forskning ved de statlige høgskolene. 

1.1.2 Virksomhetsoversikt og regnskapstall 

Innenfor humaniora ble det med generelle KUF-midler finansiert følgende programmer: 

Antikkprogammet, Etikkprogrammet, Program for kulturstudier, og Program for bibliotekforskning. 

Programmet Kjønn i endring har delt finansiering med samfunnsvitenskap, det 

samme har det nystartede KUPP. I tillegg gir fagområdet midler til IMER og SKIKT for å 

sikre humanistiske perspektiver innenfor disse samfunnsvitenskapelige programmene. 

4 

Kuf-r99.doc

Finansieringen skjer i hovedsak med KUF-midler. Rammen til grunnforskningsprogrammene 

utgjorde 30 prosent av de totale KUF-midler og ble noe redusert i forhold til 1998. 

Fri prosjektstøtte ble økt med 6,5 mill. kroner eller 17 prosent i forhold til 1998. Dette 

inkluderer en satsing på Vitenskapsstudier, som bl.a. skal se på vitenskapens rolle i samfunnet, 

og et større 10-årig prosjekt for utgivelse av en ny og komplett tekstkritisk utgave av 

Henrik Ibsens skrifter. Veksten til fagkomiteene alene var på 4,5 mill. kroner eller 12 prosent. 

Over halvparten av KUF-midlene benyttes nå til fri prosjektstøtte. 

Rammene til Infrastruktur består av bidrag til NSD og Humanistisk informasjonsteknologi 

(HIT)-senteret. Humanioras andel av rammene til NSD ble økt noe i 1999. Økningen i 

rammen til Diverse FoU kommer først og fremst av oppstart av Verdinett. 

Tabell 1.3: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført for humanistisk forskning. 1999. Mill. 

kroner og prosent. 

Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet 

+XPDQLVWLVN IRUVNQLQJ budsjett fin.av totalt totalt i forbruk avFinansierende 

totalt dept. prosent dept.fin. departement 

.DS SRVW 

IMER - Innvandring og storby 1,2 0,5 0,7 61,1 % 0,3 KUF 

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 0,5 0,5 0,5 100,5 % 0,5 KUF,KRD 

Program for bibliotekforskning 3,2 1,3 3,7 115,2 % 1,5 KUF 

Kjønn i endring 4,1 2,0 4,4 107,5 % 2,1 BFD,KUF 

Antikkprogrammet 4,2 4,0 4,9 117,0 % 4,7 KUF 

Internasjonale studier 0,9 0,3 0,8 91,1 % 0,3 KUF 

Forskning om etikk 5,1 5,4 5,5 109,1 % 5,9 KUF,UD 

KULT, Underprogram,utenr.pol.historie 0,5 0,1 0,5 100,0 % 0,1 KUF 

Profesjonsstudier 1,0 1,0 0,1 9,1 % 0,1 KUF 

Ruhrgas stip.prog.i historie 0,8 0,0 0,6 72,5 % 0,0 KUF 

Program for kulturstudier 16,1 11,5 15,0 93,2 % 10,7 KUF,KD 

Sum humanistisk grunnforskningsprog. 37,6 26,7 36,8 26,3 

Frie prosjekter 45,3 43,7 42,7 94,3 % 41,2 KUF 

Infrastruktur og grunnbevilgninger 3,3 2,9 3,3 100,3 % 2,9 KUF,NHD,UD 

Diverse FoU-aktiviteter 20,3 14,2 1 

18,2 89,5 % 12,7 KUF,LD,AAD,MD,SHD 

Sekretariater mv. 0,5 0,5 0,7 138,7 % 0,7 KUF 

Disposisjonsfond -1,2 -2,0 0,0 0,0 % 0,0 KUF 

Sum humanistisk forskning 105,8 86,0 101,7 83,8 

1 = KUF har i tillegg bevilget 0,65 mill.kr. under kap. 274.21 - spesielle midler 

Det relativt lave forbruket innenfor enkelte programmer skyldes oppsparte midler grunnet 

forsinkelser i oppstarten av programmene. Disse vil bli benyttet senere i programperioden. 

1.1.3 Resultater 

I avsnittene nedenfor følger oppnådde resultater innenfor de ulike virkemidlene. I de områdevise 

rapportene i del III er det gitt en mer utførlig rapport fra det enkelte program og aktivitet. 

Programmene bidrar vesentlig til rekruttering. Totalt ble det finansiert 38 doktorgradsårsverk 

over de humanistiske grunnforskningsprogrammene. Halvparten av disse var kvinner. Det er 

særlig Program for kulturstudier og Etikkprogrammet som bidrar med mest rekruttering. De 

Kuf-r99.doc 5

humanistiske programmene bidrar også til finansiering av en del samfunnsvitenskapelige 

doktorgrader, totalt 10 årsverk i 1999, særlig Kulturstudier og Etikkprogrammet. Rundt 75 

prosent av programmidlene går til universitetene, 12 prosent til de vitenskapelige høgskolene 

og 14 prosent til instituttene. 

Doktorgradsstipend er det viktigste virkemiddel innenfor fri prosjektstøtte også i 1999. Om 

lag 83 prosent av midlene ble benyttet til dr. gradsstipend og dette resulterte i 90 dr.gradsårsverk, 

hvor over halvparten var kvinner. I 1999 ble det satt i gang et særskilt tiltak innenfor 

fri prosjektstøtte for å øke støtten til etablerte forskere, og om lag ni prosent av midlene ble 

benyttet til dette. Dette ble gjort for å bidra til større samarbeidsprosjekter hvor det kan skapes 

et tettere samarbeid mellom rekrutter og etablerte forskere. I 1999 ble det under fri prosjektstøtte 

også fordelt midler til utenlandsopphold, større konferanser og 2,5 årsverk post 

doktorstipend. Rundt 76 prosent av midlene til fri prosjektstøtte går til universitetene, hvor 

Universitetet i Oslo mottar alene 40 prosent av midlene. De statlige høgskolene mottar ni 

prosent av midlene, mens instituttene fire prosent. 

I 1999 er det ferdigstilt fagnotater for de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene. 

Fagnotatene gir en beskrivelse av faget med hensyn til rekruttering, stillingssituasjon, 

forskningsprofil, svakt dekkede forskningsområder og behov for særskilte virkemidler. 

Notatene har vært på høring i fagmiljøene og har blitt godt mottatt. Fagnotatene vil blant 

annet bli fulgt opp gjennom den pågående reorganisering av fagkomiteesystemet og 

prioritering av virkemiddelprofilen innenfor fri prosjektstøtte, som også har vært viktige 

oppgaver i 1999. 

Det ble i 1999 gitt støtte til utgivelse av 39 nasjonale tidsskrifter, 28 humanistiske og 11 

samfunnsvitenskapelige. Kultur og samfunn deltar også i finansieringen av nordiske og 

samfunnsvitenskapelige tidsskrifter gjennom de nordiske samarbeidsnemndene. Også en 

rekke større forskningspublikasjoner; monografier og artikkelsamlinger mottok publiseringsmidler 

i 1999. En del av den øvrige støtten gikk til oversettelse, språkbearbeiding og 

trykningsstøtte i forbindelse med internasjonal publisering. 

Som en øremerket satsing ble det i 1999 etablert et Verdinettet for å få fram og ta i bruk 

pågående forskning om verdirelaterte spørsmål, og bygge nettverk mellom forskere som 

arbeider med verdier, etiske dilemmaer og spørsmål om livskvalitet. Det ble lyst ut midler 

innenfor følgende temaområder: grunnleggende verdispørsmål, livskvalitet, helse og mestring, 

religion og livssyn, marked og internasjonal rettferdighet. Midlene var åpne for forskere, 

journalister, informasjonsarbeidere, bedrifter, offentlige institusjoner og organisasjoner. 

Midlene til samisk forskning har i 1999 vært brukt til økt rekruttering og til generell 

stimulering av samisk forskning. Studentstipend er fortsatt et virkemiddel innenfor samisk. 

Rekrutteringsinnsatsen ligger imidlertid for tiden primært på doktorgradsnivå. En handlingsplan 

for Forskningsrådets satsing på samisk forskning vil være ferdig i løpet av våren 2000 og 

vil være rettet mot tiltak som kan synliggjøre samisk forskning i Forskningsrådets programmer, 

øke den samiske representasjonen i Forskningsrådets organer og styrke kontakten med 

Sametinget. Den vil også omfatte et eget samisk forskningsprogram og utarbeidelse av et 

opplegg for kartlegging av kunnskapsstatus på feltet. 

Høydepunkter 

Prosjektet NorKompLeks har utviklet et datalingvistisk leksikon for norsk som består av en 

maskinleselig ordliste med informasjon om oppslagsordenes bøyninger, uttale og grammatiske 

egenskaper. Med et slikt datalingvistisk leksikon har man et nødvendig grunnlag for 

6 

Kuf-r99.doc

praktisk bruk av språkteknologien, for eksempel til stavekontroll, orddelingsprogram, grammatikkontroll, 

avansert søking i tekst, maskinoversettelse, taleproduksjon, talegjenkjenning 

og hjelpeverktøy for skriveopplæring. Resultatene er allerede tatt i bruk ved Universitetet i 

Oslo i tilknytning til en spesiell ordklassegjenkjenner og til et korrekturlesingsprogram som er 

laget i EU-regi. Prosjektet har også vakt betydelig interesse i andre nordiske land, og det 

planlegges oppfølging for svensk og dansk. 

Prosjektet EU-kampens kulturelle dimensjon. En folkloristisk analyse av den norske EUmotstanden 

1972 og 1994 viser at argumentene i debatten spilte på identitet like mye som på 

politisk overbevisning, og historie ble et nøkkelord. Folkebevegelsen Nei til EU klarte å 

definere et skille mellom to betydninger av ”Norge”, som folk og som stat. Norge som folk 

fikk forrang i den allmenne forståelsen, og styrket dermed Nei til EUs posisjon som nasjonens 

/folkets representanter. Ja-sida ble sittende igjen med statsdelen av nasjonsbegrepet, og 

dermed med en ambivalens: Staten er del av samfunnet, men er den del av folket? Folket er en 

viktig kraft i norsk historie, og det ble skapt et skille mellom denne bevegende kraften på den 

ene side, og staten på den andre. Felles for argumentene var at de knyttet an til folks nære 

hverdag og forståelse av dem selv som del av et nasjonalt fellesskap, og at kulturelle faktorer 

spilte en vel så viktig rolle som politiske i debatten om EU. 

”Mot en kunnskapsbasert samfunnsmedisin”: Samfunnsmedisinere gir medisinsk-faglige råd 

til kommunen. Prosjektets funn viser så langt at kommunelegenes viktigste informasjonskilder 

som grunnlag for rådene, er rettskilder, andre typer oppslagsverk og kolleger. Vitenskapelig 

informasjon brukes relativt sjelden. De gjør ikke systematiske søk etter slik 

informasjon og spør seg ikke når de står i en problematisk situasjon om forskningsbasert 

informasjon burde innhentes, men bruker sitt skjønn for å ta en beslutning. Prosjektet viser 

imidlertid at kommunelegenes holdninger til bruk av forskningsbasert informasjon rent 

generelt er positiv, og at de gjerne bruker denne type informasjon hvis de har den for hånden. 

Referanseliste 

Program/ aktivitet Type rapport ISBN nr/ 

Ferdigstilles 

Mannsforskning i Norge - en forskningsoversikt - en 

litteraturliste 

82-12-01227-1/Oslo, januar 1999 

Konferanserapport: Sexing the self - seksualitet, 

kjønn og flertydighet 

82-12-01127-5/Oslo, april 1998 

Konferanserapport: Kjønn og arbeid - nye former for 

82-12-01303-0/Oslo, 

arbeidsliv 

april 1999 

Det urene Bok i skriftserie 82-7958-002-6 

Landskap, region og identitet – Debatter om det 

nordnorske 

Bok i skriftserie 82-7958-003-4 

Arbeidsinnvandring og familiegjenforening 1967- 

1980 – En oversikt med vekt på statistikk 


"Blikket": Kultur, fornuft og praksis Bok i skriftserie 82-7634-365-1 

Kulturforståelser i fagene Bok i skriftserie 82-7634-367-8 

Kulturperspektiver i fremmedspråkene Bok i skriftserie 82-7634-368-6 

Aesthetic Theory, Art and Popular Cultur Bok i skriftserie 82-7634-369-4 

Studier i kulturliv og kulturpolitikk Bok i skriftserie 82-7634-370-8 

Normalitet og identitetsmakt i Norge Bok 82-417-1112-3 

Ferrofolket ved fjorden Bok 82-7326-057-7 

Aspects of Audiovisual Popular Culture in Norway 

and Poland 

Bok 83-233-1248-6 

Tidsskrift for kirke, religion og samfunn, nr 1/1999: 

Temanummer om pluralisme og retradisjonalisering 

Tidsskrift ISSN 0802-0167 

Kuf-r99.doc 7

1.1 Samfunnsvitenskapelig forskning 


Stortingsproposisjon nr. 1 (1998 – 1999) anga følgende resultatmål for FoU bevilgningen til 

samfunnsvitenskapelig forskning: 

• Bevilgningen til samfunnsvitenskapelig forskning skal være minst 75 mill. kroner. Frie 

prosjekter skal fortsatt prioriteres og styrkes for å ivareta utviklingen av fagdisiplinene og 

for å gi rom for mer teoridrevet forskning. Støtte til pågående programmer videreføres. I 

tillegg bør det være rom for en viss styrking av grunnforskningsprogrammet Samfunnsmessige 

og kulturelle forutsetninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi 

(SKIKT), og oppstart av en særskilt satsing rettet mot profesjonsutdanningene ved de 

statlige høgskolene. Behovet for kompetanseoppbygging og rekruttering på prioriterte 

områder skal ivaretas både gjennom støtten til frie prosjekter og programmer. 

• Departementet vil styrke basisbevilgningen til de regionale forskningsinstituttene og til 

FNI med sikte på å utjevne forskjellen i basisbevilgningsnivå mellom og innenfor grupper 

av forskningsinstitutter. Departementet legger vekt på at arbeidet med instituttevaluering 

videreføres som et viktig ledd i å kvalitetssikre instituttenes faglige virksomhet. Forskningsrådets 

arbeid med å evaluere instituttene og å samle inn og kartlegge ensartede 

nøkkeltall for instituttene er vellykkede verktøy for å bringe fram nødvendig kunnskap 

som grunnlag for en styrket strategisk instituttpolitikk. 

KUF-midlene til samfunnsvitenskap ble økt til 76 mill. kroner eller med 8,6 prosent i 1999. 

Halvparten av vekstrammen var øremerket den samfunnsvitenskapelige delen av Kunnskapsutvikling 

i profesjonsutdanningen og profesjonsutøvelsen (KUPP) og Verdinett. Den øvrige 

veksten ble i hovedsak benyttet til en økning i rammen til fri prosjektstøtte. Også innenfor 

samfunnsvitenskap ble det lagt vekt på rekruttering og støtte til etablerte forskere og tiltak 

som stimulerer til internasjonalisering av norsk samfunnsforskning. SKIKT ble betydelig 

prioritert i 1999, en økning på 1,2 mill. kroner. De øvrige samfunnsvitenskapelige 

grunnforskningsprogrammene ble holdt på omtrent samme nivå som i 1998. 

I 1999 ble det gitt en økning på 20,6 mill. kroner i basisbevilgningene til den samfunnsvitenskapelige 

instituttsektoren, og da særlig de regionale instituttene. Veksten ble i all hovedsak 

benyttet til å etablere strategiske instituttprogram og noe til utjevning av grunnbevilgningene. 

Videre ble arbeidet med å kvalitetssikre instituttenes faglige virksomhet videreført ved at det 

ble satt i gang en instituttevaluering av en ny gruppe institutter (NOVA, ISF, NIBR og Fafo). 


Med generelle KUF-midler ble det finansiert 5 grunnforskningsprogrammer innenfor 

samfunnsvitenskap i 1999. Programmene Offentlig sektor i endring og ARENA hadde sin 

hovedfinansiering fra KUF. Programmet Kjønn i endring har delt finansiering med 

humaniora. Det samme har den nystartede satsingen KUPP. SKIKT har noe KUF-midler, men 

får i hovedsak sin finansiering fra andre departementer. Rammen til grunnforskningsprogrammene 

utgjorde 27 prosent av KUF-midlene i 1999 og dette er omtrent den samme andel som i 

1998. Det ble anvendt KUF-midler innenfor åtte handlingsrettede programmer i 1999. 

Programmene finansieres i hovedsak med spesielle midler, men også med KUF-midler for å 

sikre rekruttering, og langsiktige og kompetansebyggende perspektiver. Rammen til de 

handlingsrettede programmene utgjorde 11 prosent av KUF-midlene i 1999 og ble redusert 

med 12 prosent i forhold til 1997. Det er det nye Velferdsprogrammet, som utgjør en 

8 

Kuf-r99.doc

videreføring av Barn, ungdom og familie og Velferd og samfunn, som mottar mindre KUFmidler 

i 1999. 

Fri prosjektstøtte ble betydelig styrket i 1999 innenfor samfunnsvitenskap. Rammene til fri 

prosjektstøtte ble økt med 3,6 mill. kroner, eller med 14 prosent. Dette inkluderer en egen 

satsing på Vitenskapsstudier, slik som referert under humaniora. Veksten til fagkomiteene 

alene var på 3,1 mill. kroner. 

Generelle KUF-midler til infrastruktur går i første rekke til grunnbevilgning til Norsk 

samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), men også til et strategisk universitetsprogram om 

barneforskning ved NTNU. Forskningsrådets basisbevilgning til NSD utgjorde 8 mill. kroner 

i 1999 og er på samme nivå som tidligere år. 

KUF finansierer 12 institutter i regionene, de utenrikspolitiske instituttene PRIO, FNI og 

CICERO, samt ISF og Fafo. Som grunnlag for tildelingene har Forskningsrådet innhentet 

faglige uttalelser fra eksterne konsulenter og fra to basisbevilgningsutvalg, et for de utenrikspolitiske 

og et for de øvrige instituttene. Rammen for basisbevilgningen til de regionale 

instituttene økte med 15 mill. kroner, og Forskningsrådet har fulgt opp Stortingets forutsetning 

om at økningen i hovedsak skulle gå til strategiske instituttprogram (SIP). Ti av instituttene 

ble tildelt et strategisk instituttprogram hver, og de resterende to instituttene kom med 

revidert forslag ved utgangen av året. De øremerkede midlene til samarbeidsprosjekter ved de 

utenrikspolitiske instituttene utgjorde 1,9 mill. kroner. Midlene er fordelt på fem samarbeidsprosjekter. 

Innenfor rammen var det øremerket 2,5 mill. kroner til Europaforskning ved 

NUPI, PRIO og FNI. Den samlede bevilgningen fra KUF til instituttsektoren i 1999 utgjorde 

61,8 mill. kroner. Av dette ble det bevilget 42,1 mill. kroner til grunnbevilgning og 19,6 mill. 

kroner til strategiske instituttprogrammer. 

Tabell 1.4: Bevilget 1999. Instituttbevilgning fra KUF. Fordeling etter institutter og 

finansieringstyper (grunnbevilgninger, strategiske instituttprogrammer og andre 

infrastrukturtiltak), samt antall SIP’er. 1 000 kroner. 

Strategisk program Andre 

Institutt Grunnbev. Beløp Antall infrastruk.tiltak 

Agderforskning 2 443 800 1 

Finnmarksforskning 1 033 400 1 400 

Møreforskning 2 826 800 1 

Nordlandsforskning 2 669 800 1 

Nord-Trøndelagsforskn 1 427 400 

NORUT-Samfunnsforskn 1 535 1200 1 

Rogalandsforskning 2 337 1200 2 

Telemarksforskn. Bø 1292 800 1 

Telemarksforskn. Notodden 6 26 800 1 

Vestlandsforskning 1 798 800 1 

Østfoldforskning 2 321 800 1 

Østlandsforskning 1 854 800 2 

NUPI 750 1 440 

CICERO 4 951 397 

FNI 3 600 1650 2 763 

PRIO 6 328 900 1 200 

ISF 6 139 500 1 

FAFO 2 120 850 2 

Sum 45 299 13 850 20 2 600 

Kuf-r99.doc 9

Tabell 1.5: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført for samfunnsvitenskapelig forskning. 

1999. Mill. kroner og prosent. 


6DPIXQQVYLWHQVNDSHOLJ IRUVNQLQJ budsjett fin.av totalt totalt i forbruk avFinansierende 


.DS SRVW 

Informasjons- og kommunikasjonstekn. 11,3 2,5 11,8 104,55 % 2,6 KUF,SD,NHD, AAD 

Kjønn i endring 3,3 2,0 3,6 107,48 % 2,1 BFD,KUF 

Offentlig sektor i endring 16,5 7,0 16,3 98,40 % 6,9 KUF,AAD 

Profesjonsstudier 2,0 2,0 0,2 9,14 % 0,2 KUF 

Ruhrgas stip.prog.i rettsvitenskap 1,2 0,0 1,4 116,12 % 0,0 KUF 

Ruhrgas programøkonomi 1,3 0,0 1,7 126,02 % 0,0 KUF 

ARENA 8,7 7,8 8,3 95,31 % 7,4 KUF,AAD,UD 

Sum samfunnsvit. grunnforskningsprog. 44,4 21,4 43,2 19,3 

Næring, finans og marked 10,2 0,5 8,8 85,94 % 0,4 KUF,NHD,AAD,FIN 

Økonomisk kriminalitet 3,1 0,5 3,4 109,98 % 0,5 KUF,FIN,JD 

Kompetanse, utdanning og verdiskapning 17,3 0,5 1 

15,7 91,08 % 0,5 KUF,NHD 

Lokal transportpolitikk (LOKTRA) 9,9 0,7 7,8 78,75 % 0,6 KUF,MD,SD 

Kommuneloven 8,7 1,0 10,0 115,15 % 1,2 KUF,MD,KRD,SHD 

IMER - Innvandring og storby 13,7 1,8 8,7 63,33 % 1,1 KUF,KRD 

Sysselsetting og arbeidsmarked 13,4 1,4 9,5 70,63 % 1,0 KUF,NHD,KRD,FIN,AAD 

Forskning om vold 0,9 0,1 0,4 40,71 % 0,0 KUF,JD 

Kunnskapsgrunnl.for næring og innovasjon 0,1 0,1 0,0 6,79 % 0,0 KUF 

PETROPOL 7,8 0,1 7,1 91,41 % 0,1 KUF,OED 

Velferdsprogrammet 58,1 2,6 2 

31,2 53,66 % 1,4 KUF,AAD,BFD,SHD 

Sum handlingsrettede program. 143,1 9,2 102,5 6,8 

Frie prosjekter 30,1 29,1 27,3 90,73 % 26,4 KUF 

Infrastruktur/grunnbevilgninger 90,8 9,6 90,2 99,30 % 9,6 KUF,NHD,UD,SD,MD,BF 

Diverse FoU-aktiviteter 24,6 9,5 3 

10 

Kuf-r99.doc 

18,4 74,67 % 7,1 KUF,LD,AAD,MD,SHD 

Sekretariater mv 0,5 0,5 0,7 138,65 % 0,7 KUF 

Disposisjonsfond -1,9 -3,3 0,0 0,00 % 0,0 KUF 

6XP NDS SRVW 

.DS SRVW 

Instituttbevilgninger 

Grunnbevilgninger 68,0 45,3 68,0 100,00 % 45,3 KUF,NHD,UD 

Strategiske programmer 21,9 16,5 21,4 97,62 % 16,1 KUF,MD,NHD,SD 

6XP NDS 

727$/7 

SRVW 

1 

= KUF har i tillegg bevilget 9,0 mill.kr. under kap. 228.21 - spesielle midler 

2 


3 


Det lave forbruket innenfor IMER skyldes etterslep fra begynnelsen av programperioden og 

midlene vil bli brukt senere i programperioden. Velferdsprogrammet startet opp i 1999 og 

igangsettingen av prosjekter har tatt lengre tid en forventet. Det lave forbruket innenfor 

Diverse FoU er blant annet knyttet til Maktutredningen, hvor Forskningsrådet kun har et 

administrativt ansvar og hvor Forskningsrådet har anslått forbruket for høyt. Videre er 

prosjektene John Hopkins-prosjektet og Norsk landbrukshistorie noe forsinket, og hvor 

Forskningsrådet også har mottatt inntekter som er tiltenkt kommende år. Publiserings-

virksomheten har også relativt store overføringer, noe som blant annet skyldes forsinkelser i 

forlagene som utgir bøkene. 



rapportene i del III er det gitt en mer utførlig rapport fra det enkelte program og aktivitet. 

Programmene med KUF-finansiering bidrar vesentlig til rekruttering. Totalt ble det finansiert 

64 dr.gradsårsverk over disse programmene og ca. halvparten er kvinner. Dette er mer enn 

den rekrutteringsinnsatsen som gjøres over fri prosjektstøtte. Dette viser at behovet for 

kompetanseoppbygging og rekruttering på prioriterte områder blir ivaretatt gjennom støtten til 

programmer, og at dette gjøres også i stor grad med sektormidler. Rundt 40 prosent av 

programmidlene går til universitetene, 9 prosent til høgskolene og 54 prosent til instituttsektoren. 

Det er særlig de handlingsrettede programmene som er rettet mot instituttsektoren. 

Innenfor fri prosjektstøtte ble 84 prosent av midlene til fagkomiteene benyttet til doktorgradsstipend 

i 1999. Dette resulterte i 57 dr.gradsårsverk. Dette er en viss vekst i forhold til 1998. 

Litt under halvparten er kvinner. Kvinneandelen er svakest i økonomi, rettsvitenskap og 

statsvitenskap. Også i 1999 var andelen av midlene som gikk til FoU-prosjekter lav. Som 

referert under humaniora er det også innenfor samfunnsvitenskap vært arbeidet med ferdigstillelse 

av fagnotatene for de enkelte fag. 

Prosjektmidlene under fri prosjektstøtte i samfunnsvitenskap går i hovedsak til de fire 

universitetene, totalt 64 prosent. Universitetet i Oslo mottar 32 prosent, Universitetet i Bergen 

14 prosent, Universitetet i Tromsø 4 prosent og NTNU 14 prosent. Dette mønsteret reflekterer 

størrelsen på institusjonene og deres ansvar for grunnforskning og disiplinutvikling. Instituttsektoren 

mottar hele 18 prosent av midlene innenfor fri prosjektstøtte som er 7 prosentpoeng 

mindre enn i 1998. De statlige høgskolene mottar12 prosent av bevilgningen. 

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) har hatt en omfattende virksomhet på et 

bredt spekter av områder i 1999, både for samfunnsforskning og andre fagområder. Som ledd 

i arbeidet med det nasjonale system for forskningsdokumentasjon, skal det legges inn data fra 

hele Forskningsrådet i forskningsdatabasen. Det nasjonale systemet for forskningsdokumentasjon 

skal dekke UoH-sektoren, forskningsinstituttene og all forskning ellers som utføres med 

offentlig støtte. Høsten 1999 gjennomførte NSD en parallellundersøkelse til Eurobarometeret 

med hovedtema bioteknologi. Tilsvarende er gjennomført i 1993 og 96, og de tre undersøkelsene 

gir et verdifullt datatilfang for forskere. Et annen større oppgave har vært et samarbeid 

med Stortinget om bedre database og biografisk informasjon fram mot 100-årsjubileet i 2005. 

NSD regner med å åpne NESSTAR, et internettbasert servicesystem som inngangsport til de 

europeiske dataarkivenes datasamlinger, våren 2000. 

Basisbevilgningene til forskingsinstituttene er basert på nøkkeltall fra virksomheten og data 

fra instituttevalueringen. For 1999 har Forskningsrådet, i nær dialog med de regionale 

instituttene utviklet kriterier og beregningsmodell som har gjort det mulig å utjevne forskjeller 

mellom disse instituttene og å premiere kvalitet i forskningen. I 1999 ble det avsluttet syv 

strategiske instituttprogram ved instituttene. 

Høydepunkter 

Under programmet LOKTRA er det utført en studie av de omfattende veiutbygginger i Oslo og 

Bergen. I Bergensregionen har framkommeligheten på veiene blitt mye bedre både i og 

Kuf-r99.doc 11

utenfor rushtidene. Målinger på 1990-tallet tyder på at framkommeligheten i ikke har økt. 

Men utenom rushtidene og ”motstrøms” i rushtidene har framkommeligheten blitt klart bedre. 

Nytten av å ha bil har dermed økt også i Oslo-regionen. I begge byene har forbedringene for 

biltrafikken vært større enn for busstrafikken. Veiutbyggingen har altså svekket kollektivtrafikkens 

konkurranseevne i forhold til bilen. Det ble beregnet at spredningen av bosettingen 

i de to regionene har hatt liten effekt på bilhold og bilbruk. Den mer omfattende spredningen 

av arbeidsplassene ser ut til å ha hatt langt større betydning for trafikkutviklingen. 

En studie av levekår og sosial integrasjon viser at det ikke er noen tendens til svekket sosial 

integrasjon i samfunnet. Det motsatte er snarere tilfellet, og det har sammenheng med at 

familie- og vennskapsbånd er styrket. Dette «kompenserer» for en svekket tradisjonell kjernefamilie. 

Bedre utdanning og tilknytning til arbeidslivet spiller en viktig rolle, spesielt for 

kvinner. 

1.3 Medisinsk og helsefaglig forskning 


Det er i St. prp. nr. 1 (1998-1999) gitt følgende føringer til medisinsk og helsefaglig 

forskning: 

• Bevilgningen til medisinsk og helsefaglig forskning skal være på minst 103 mill. kroner 

• Forskningsrådet skal styrke frie prosjekter. 

• Styrking av grunnforskningsprogrammet Celle- og genteknologi 

• Styrking av grunnforskningsdelen av Mental helse, øvrige programmer videreføres. 

• Prioritere tiltak som bidrar til å rekruttere flere medisinere til forskning. 

• Midler til forskning relatert til EUs biomedisinprogram inngår i bevilgningen. 

Forskningsrådet har fulgt opp disse føringene: 

• Bevilgning fra KUF til medisinsk og helsefaglig forskning i 1999 var på totalt 103 mill. 

kroner. 

• Bevilgningen til frittstående prosjekter ble økt med 5 mill. kroner i 1999. Internasjonalt 

forskningssamarbeid er blitt høyt prioritert, både ved tildeling av utenlandsstipend og ved 

finansiering av gjesteforskere. 

• Grunnforskningsprogrammet Celle- og genteknologi fikk i 1999 økt sitt budsjett med 

1 mill. kroner. Støtte til andre programmer er videreført. 

• Andelen medisinere blant rekruttene ligger på samme nivå som i 1998 (36 prosent), mens 

andelen medisinere blant postdoktorstipendiatene har falt ytterligere, fra 42 prosent til 32 

prosent. Også fra de andre profesjonsstudiene (odontologi og psykologi) er forskerrekrutteringen 

dårlig. For å motvirke den uheldige tendensen har MH satt i gang flere tiltak for å 

gjøre studentstipendordningen mer attraktiv. De nye ordningene ble gjort kjent gjennom 

en egen informasjonsbrosjyre. Virkningen av tiltakene var tydelig i 1999 da det ble 

innvilget 3-4 ganger så mange nye søknader som året før. 

• Forskningsrådet har støttet norske miljøer som er relevante for støtte fra EU forskning og 

har tildelt posisjoneringsmidler til fakultetene. 


Av bevilgningen gikk 10,2 mill. kroner til grunnforskningsprogrammer, 13,5 mill. kroner til 

handlingsrettede programmer, 12,2 mill. kroner til strategiske programmer og 65,3 mill. 

kroner til frie prosjekter. 

12 

Kuf-r99.doc

Tabell 1.6: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført for medisinsk og helsefaglig forskning. 



0HGLVLQVN RJ KHOVHIDJOLJ IRUVNQLQJ budsjett fin.av. totalt totalt i forbruk av Finansierende 


.DS SRVW 

Celle- og genteknologi 10,2 10,2 9,5 92,88 % 9,5 KUF 

Sum grunnforskningsprogrammer 10,2 10,2 9,5 9,5 

Informasjonsteknologi 12,9 3,5 11,8 91,57 % 3,2 KUF,NHD,SHD 

Miljøforurensning og helse 6,3 1,5 5,8 92,49 % 1,4 KUF,MD,SHD,SD,LD 

Helsetjenesteforskning 13,8 4,0 12,9 93,61 % 3,7 KUF,SHD,FIN 

Forebyggende helsearbeid 8,2 1,8 5,3 64,29 % 1,2 KUF,SHD 

Mental helse 25,2 2,7 16,3 64,78 % 1,7 KUF,SHD 

Sum handlingsrettede programmer 66,3 13,5 52,0 11,2 

Sum programmer 76,5 23,7 61,5 20,7 

Studentstipend 1,1 1,0 3,4 320,51 % 3,2 KUF 

Forskerutveksling 1) 1,3 1,2 3,5 265,44 % 3,2 KUF 

Basal medisinsk forskning I 22,9 21,4 21,8 95,48 % 20,4 KUF,SHD 

Basal medisinsk forskning II 12,8 12,2 12,9 100,43 % 12,3 KUF,SHD 

Klinisk medisin 17,7 15,8 18,4 103,66 % 16,4 KUF,SHD 

Samfunn og helsefag 12,2 12,2 11,0 89,95 % 10,9 KUF 

Psykologiske basaldisipliner 1,5 1,5 1,9 127,51 % 1,9 KUF 

Sum frie prosjekter 69,5 65,3 72,9 68,3 

Klinisk medisin (MH-gruppe 4 ) 1,8 2,1 1,7 99,24 % 2,1 KUF 

Miljøstøtte 6,7 6,8 6,4 95,60 % 6,5 KUF 

Miljøstøtte - Kvinners helse 0,8 0,8 0,8 100,00 % 0,8 KUF 

Medisinsk teknologi 1,0 0,5 1,0 100,00 % 0,5 KUF 

Toppforskning 4,3 2,0 3,0 69,58 % 1,4 KUF 

Sum strategiske programmer 14,6 12,2 13,0 11,3 

Kontingenter (NOS-M, EMRC, ESF) 0,4 0,4 0,2 61,79 % 0,2 KUF 

Medisinsk og helsefaglig formidling 1,2 1,1 0,9 78,61 % 0,9 KUF 

Planlegging/ utredning/ evaluering 1,4 0,2 1,1 80,84 % 0,2 KUF,SHD 

Øvrige stimuleringstiltak og nettverksb. 2,2 0,2 1,9 86,63 % 0,2 KUF,SHD 

6XP GLYHUVH )R8 DNWLYLWHWHU 5,2 1,9 4,2 1,4 

6XP PHGLVLQ RJ KHOVH 

*) Forskerutveksling inngår i både frie prosjekter og programmer 

De handlingsrettede programmene Mental helse og forebyggende helsearbeid er samfinansiert 

med SHD og fikk endret sitt budsjettgrunnlag sent på året, i tillegg til at flere stipendiater 

trakk seg på et sent tidspunkt. Derfor er det et noe lavt forbruk for disse to programmene. 

Frie prosjekter utgjør størsteparten av departementets bevilgning. Det ble introduserte et nytt 

”virkemiddel” i 1999 med å lansere sommerstipend for studenter i medisin, odontologi og 

psykologi (profesjonsutdanningene) som ville prøve seg på forskning i sommerjobb. 

Ordningen administreres av fakultetene selv, og interessen for stipendene viste seg å være 

meget stor. Innen medisinsk og helsefaglig forskning ble det finansiert i alt 45 sommerstipend 

i 1999 og omfanget vil øke i år 2000. 

Innen medisin og helsefaglig forskning ble det gitt større rammebevilgninger til etablerte 

forskergrupper som er i forskningsfronten internasjonalt og som vurderes ved internasjonal 

peer review. Dette gis som Miljøstøtte – strategisk satsing mot universitetene. Totalt hadde 

elleve grupper slik finansiering i 1999, totalt 6,7 mill. kroner. 

Kuf-r99.doc 13

I grunnforskningsprogrammet Celle- og genteknologi er det spesielt fokusert på molekylære 

årsaker til sykdom. Programmets hovedmål er å er å høyne kompetansen i celle- og 

genteknologi og bedre innsikt i basale biologiske mekanismer. 

Fem av de handlingsrettede programmer innenfor medisinsk og helsefaglig forskning var 

samfinansiert av KUF og andre sektordepartementer. 


I avsnittene nedenfor beskrives kort resultater innenfor de ulike virkemidlene. I de 

områdevise rapportene i del III gis en mer utførlig rapport. 

Innenfor medisinsk og helsefaglig forskning prioriteres internasjonalt forskningssamarbeid, 

og antall direkte bevilgede gjesteforskerstipend økte i 1999. 

Koblingen mellom grunnforskning og anvendt forskning i forhold til viktige helseproblemer 

ivaretas bl.a. gjennom flere handlingsrettede programmer. Blant disse delfinansierte KUF 

følgende programmer: IT i medisin og helsetjeneste, Miljøforurensing og helse, Helsetjenesteforskning/helseøkonomi, 

Forebyggende helsearbeid, Mental helse. Området har arbeidet 

aktivt med nettverksbygging i regi av programmene gjennom konferanser, møter og konkrete 

prosjektsamarbeid. 

Toppforskningsprogrammet som tar sikte på å gi yngre fremragende forskere gode arbeidsvilkår 

startet med finansiering av tre basalforskere i 1998. En av disse forskerne mottok 

Jahreprisen for yngre forskere i 1999 og har også markert seg innenfor EU forskning. 

Satsningen utvides med nye kandidater i år 2000. 

Forskningsrådet har prioritert konsentrasjon og større rammebevilgninger til gode forskningsmiljøer. 

Totalt 11 forskningsmiljøer fikk en årlig rammebevilgning på 0,8 mill. kroner etter 

internasjonal vurdering (”miljøstøtte”). 

Høydepunkter 

Regulering av celledeling er et sentralt problem i kreftforskning. Før en celle kan dele seg og 

bli til to celler, må alt arvestoff (DNA) kopieres. Denne prosessen, DNA replikasjon, er en 

sentral og nødvendig prosess for all cellevekst som man ikke vet hvordan er regulert. Forskere 

ved Radiumhospitalet har oppdaget to proteiner som har motsatt virkning: DnaA er en gasspedal 

for replikasjonen, mens SeqA er en brems. For første gang har man funnet fram til et 

protein som er en negativ regulator av DNA replikasjon. Resultatene er publisert i prestisjetunge 

vitenskapelige tidsskrifter. 

Kartlegging av trinn i signalveier som fører til celledeling har betydning for forståelsen av 

kreftutvikling. I kreftceller fungerer nettopp slike signalveier på en ukontrollert eller irregulær 

måte. Forskere ved Universitetet i Tromsø har arbeidet med rollene til diacylglycerol og ulike 

protein kinaser som kan styre celledelinger. Gruppen har ved hjelp av disse stoffene kunnet 

omdanne kreftceller til normale celler igjen. Resultatene har framkommet ved at gruppen på 

en meget fruktbar måte har kombinert bruken av moderne genteknologiske teknikker med mer 

klassiske cellebiologiske teknikker. 

Blokkering av et signalsystem i hvite blodlegemer bedrer immunfunksjonen ved HIV infeksjon. 

HIV- pasienter som får behandling, blir aldri helt kvitt HIV viruset. Infeksjonen blomstrer 

raskt opp om behandlingen stopper eller viruset blir resistent. En forskergruppe ved 

14 

Kuf-r99.doc

Universitetet i Oslo arbeider med å utvikle immunstimulerende terapi som vil kunne bedre 

immunsvaret hos pasientgrupper med immunsvikt. Håpet er at immunsystemet selv kan kvitte 

seg helt med HIV viruset om pasienten får styrket immunforsvaret. Etablering av slike 

terapiformer kan også bidra til å redusere kompliserende infeksjoner og sykelighet og gi økt 

livskvalitet hos pasienter med immunsvikt. Prosjektet har i tillegg til et stort antall 

publikasjoner gitt opphav til tre patentsøknader. 



Ferdigstilles 

Strategisk satsning- MH-gruppen i Tromsø Evaluering ISBN 82-12-01345-6 

Medisin og helse Handlingsplan ISBN: 82-12-01232-8 

Medisin og helse Prosjektkatalog ISBN: 82-12-01298-0 

Det nasjonale utvalg for uredelighet i forskning Årsrapport 98 

Norsk 

ISBN: 82-12-01272-7 

Det nasjonale utvalg for uredelighet i forskning Årsrapport 98 

Engelsk 

ISBN: 82-12-01356-1 

IT i medisin og helsetjeneste Egenvurdering ISBN: 82-12-01313-8 

1.4 Miljø og utviklingsforskning 


St. prp. nr. 1 (1998-99) og KUFs tildelingsbrev har gitt følgende resultatmål for 1999: 

• Prioritert støtte til frie prosjekter skal ivareta bredde og kvalitet i disiplinutviklingen. 

• Eksisterende programmer videreføres, herunder satsingen på klima- og ozonspørsmål og 

polarforskning/Arktisk lys og varme som ble betydelig styrket i budsjettet for 1998. 

Endelig ramme til forskning innen miljø og utvikling ble satt til 43 mill. kroner, d.v.s. en 

vekst på 1,2 mill. kroner (2,9 prosent) fra 1998. Innenfor denne rammen ble departementets 

føringer fulgt opp slik: 

Frie prosjekter fikk en tildeling på 25 mill. kroner, dvs. en vekst på 1,3 mill. kroner fra 1998. 

Forskningsprogrammet for klima- og ozonspørsmål og polarforskning/Arktisk lys og varme er 

videreført på samme nivå som i 1998. 


Med utgangspunkt i Forskningsrådets Strategisk plan for miljø og utviklingsforskning (1996) 

er det utarbeidet Handlingsplan for Miljø og utvikling – Tid for tiltak 1999 – 2001. Planen ble 

godkjent av hovedstyret 14.04.99 og det er lagt ned et betydelig arbeid i å sikre en god oppfølging 

av planen. 

Av KUFs bevilgning til forskning innen miljø og utvikling i 1999 gikk 31 prosent til 

forskningsprogrammer, 58 prosent til frie prosjekter, 5 prosent til infrastrukturtiltak og 6 

prosent til diverse FoU. 

Bevilgningen til forskningsprogrammene er på samme nivå som i 1998, mens bevilgningen til 

frie prosjekter har hatt en mindre vekst på 1,3 mill. kroner i forhold til 1998. Andelen KUFmidler 

som gikk til frie prosjekter utgjorde 62 prosent i 1999 mot 57 prosent i 1998. Innenfor 

virkemiddelet infrastruktur gikk midlene i 1999 til miljøstøtte som er en strategisk satsing 

rettet mot universitetene. Støtten gis i form av tidsbegrensete programsatsinger. Miljøstøtteordningen 

vil fra år 2000 inngå som del av støtteordningen Frie prosjekter. 

Kuf-r99.doc 15

Tabell 1.7: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført for miljø- og utviklingsforskning. 



0LOM¡ RJ XWYLNOLQJVIRUVNQLQJ budsjett fin.av totalt totalt i forbruk avFinansierende 


.DS SRVW 

Biologisk mangfold 15,9 1,0 17,1 107,63 % 1,1 KUF,LD,MD,UD,FID 

Klima- og ozonspørsmål 19,4 3,0 17,7 91,40 % 2,7 KUF,LD,MD, 

Sum grunnforskningsprogrammer 35,3 4,0 34,9 3,8 

Et bærekraftig samfunn (PROSUS) 5,0 5,0 5,0 100,00 % 5,0 KUF 

Polarforskning/Arktisk lys og varme 12,4 3,5 12,7 102,53 % 3,6 KUF,MD 

Tvungen migrasjon, ressurskonf. og utvikling. 6,2 0,5 5,4 87,45 % 0,4 KUF,UD 

U-landsrelatert fiskeriforskning 10,6 0,5 7,2 67,96 % 0,3 KUF, UD 

Sum handlingsrettede programmer 34,2 9,5 30,3 9,4 

Totalt programmer 69,5 13,5 65,2 13,2 

Stipend/ rektrutteringsprogram for miljø og utvikling 11,6 11,0 11,7 101,45 % 11,2 KUF 

Frittstående prosjekter MU 11,9 10,0 9,8 82,41 % 8,2 KUF 

Demografi/befolkningsspørsmål 2,7 2,5 2,8 105,54 % 2,6 KUF 

Miljørett 1,5 1,0 1,3 87,01 % 0,9 KUF 

Utviklingsøkonomi 0,5 0,5 0,5 100,00 % 0,5 KUF 

Sum frie prosjekter 28,2 25,0 26,2 23,4 

Miljøstøtte 2,4 2,0 1,9 79,37 % 1,6 KUF 

Informasjon/ formidling/ publisering 1,4 0,6 1,2 86,37 % 0,5 KUF,MD 

Planlegging/ utredning/ evaluering 1,9 0,5 1,5 75,13 % 0,4 KUF,MD 

Stimuleringstiltak og nettverksbygging 4,3 1,4 3,6 84,44 % 1,2 KUF,MD,UD,OED 

Sum diverse FoU-aktiviteter 7,6 2,5 6,3 2,1 

6XP PLOM¡ RJ XWYLNOLQJ 

Som det framgår av tabellen viser regnskapstallene et tilfredsstillende forbruk innenfor de 

fleste aktiviteter. Programmet U-landsrelatert fiskeriforskning har et noe lavt forbruk som 

skyldes at programmet har overført midler til avslutningsaktiviteter i 2001. 



kapitlene i del III er det i tillegg tatt med mål og aktivitetsrapporter. 

Hovedtyngden av KUF-midlene ble i 1999 kanalisert som støtte til virkemidlet frie prosjekter 

med formål å ivareta bredde og kvalitet i disiplinutviklingen og rekruttering til områder med 

særlige behov. 

Samlet kan 40 prosent av den frie KUF-finansierte forskningen i 1999 klassifiseres som 

miljøforskning, mens ca. 28 prosent er utviklingsforskning og ca. 32 prosent ligger i 

skjæringsfeltet miljø og utvikling. Det er imidlertid variasjoner mellom de forskjellige 

aktivitetene. 

Av KUFs prosjektmidler under frie prosjekter går en drøy halvpart (54 prosent) til de fire 

universitetene. I 1999 mottok Universitetet i Oslo 30 prosent, Universitetet i Bergen 14 

prosent, NTNU 4,4 prosent og Universitetet i Tromsø 5,7 prosent. Institusjonsfordelingen er 

forholdsvis stabil over år. Den reflekterer størrelsen på institusjonene og deres ansvar for 

grunnforskning og disiplinutvikling innen MUs felt. Forskningsinstituttene mottok 31,7 

16 

Kuf-r99.doc

prosent av midlene. Dette gjenspeiler at en betydelig del av miljø og utviklingsforskningen 

utføres i instituttsektoren, særlig gjelder det naturvitenskapelig miljøforskning. Andre høyere 

læresteder mottok 11,5 prosent av KUFs prosjektmidler. En prosent av midlene gikk til de 

statlige høgskolene. 

Forskningsrådets samarbeidsutvalg for klimaforskning fortsatte i 1999 sitt arbeid knyttet til 

tiltak for økt samordning, målrettethet og langsiktighet i klimaforskningen. En foreløpig 

rapport fra utvalgets arbeid ble oversendt departementet i juni. Rapporten forventes ferdigstilt 

sommeren 2000. 

Forskningsrådet har i 1999 avgitt flere høringsuttalelser knyttet til polarspørsmål. bl.a. om 

NOU 1999:21 Lov om miljøvern på Svalbard og om forslag til utredningsplan for nye 

verneområder. 

Innen programmet Biologisk mangfold programmet er det identifisert og beskrevet et titalls 

nye arter lav fra Afrika. Lav er indikatorer for mange miljøfaktorer, fra luftkvalitet til 

økosystemalder og suksesjonstadium, og gir verdifull viten som er viktig for forvaltningen av 

truede økosystemer i Øst Afrika. 

ProSus har hatt koordinatoransvaret for EU-prosjektet ”Sustainable Communities in Europe: 

A Cross-National Assessment of the Implementation of Agenda 21 at the Local Level of 

Governance”. Nettverket har hatt to konferanser i 1999, en i Venezia, Italia og en i Umeå, 

Sverige. Prosjektet er et såkalt ”concerted action”, der hensikten er å sammenfatte resultater 

fra eksisterende forskningstiltak med hensyn til et felles problem. Alle landene har i løpet av 

1999 ferdigstilt oppdaterte landrapporter, som er publisert i en egen bok. 

Høydepunkter 

Menneskerelaterte miljøgifter viser blant annet at persistente organiske miljøgifter ( POPs) 

avsettes og akkumuleres i arktiske strøk langt fra forurensingskilder. En stor del av den årlige 

avsetningen i nordområdene skjer i snøen, og det antas at snøen også spiller en stor rolle for 

tilføringen av POPs til disse områdene. På grunn av den betydelig større overflaten av et snøkrystall 

sammenlignet med en regndråpe, har snø mye større evne til å samle opp og binde 

miljøgifter fra luft enn regn har. Store snøfall vil dermed kunne føre til økt nedfall av miljøskadelige 

kjemikalier. Kjemikalier absorberer til iskrystallenes overflate framfor å løses, og 

dette gjør at snø har andre egenskaper for utvasking og miljøtransport enn regn. For å kunne 

beskrive livsløpet til POPs i arktiske strøk må man altså forstå interaksjonen mellom 

organiske kjemikalier og snø/is. Det er derfor nødvendig å undersøke fordelingen av POPs i 

snø. For å gjennomføre en slik analyse trenger man snøprøver fra områder uten forurensningskilder 

(bakgrunnsområder). Det er av den grunn behov for store mengder prøver for analyse, 

og spesielle konstruksjoner for prøveinnsamling er blitt utviklet til dette formålet gjennom 

prosjektet ”Snow Surface Area and Snow Pack Behaviour of Persistant Organic Pollutants”. 

Prosjektet Methodological aspects of assessing nutrition security - Examples from Mali, som 

er utført ved Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo, handler om kosthold, 

ernæring og forhold som påvirker dette i et fattig land i Afrika. For de aller yngste barna er 

morsmelk den aller viktigste maten for at de skal kunne vokse opp. I prosjektet er den 

økonomiske verdien av morsmelk vurdert, og man har kommet fram til at i Mali vil brutto 

nasjonalproduktet øke med over 5 prosent hvis morsmelk inkluderes i beregningene. Et annet 

problem er å registrere kostholdet. I Mali er det vanlig å spise fra fellesfat og det er i en slik 

situasjon vanskelig å bestemme hva folk spiser. I dette arbeidet er det utviklet to enkle mål på 

inntak av mat, nemlig matvarebredde (antallet matvarer spist) og kostholdsvariasjon (antall 

Kuf-r99.doc 17

matvaregrupper). Disse to målene viser seg å være til god hjelp for å identifisere sårbare 

grupper i et samfunn. Type mat er også viktig for ernæringen til folk. Ville vekster og grønne 

blad er funnet å være viktige kilder til næringsstoffer i dette området. Uten å næringsbestemme 

disse matvarene hadde det ikke vært mulig å vurdere den ernæringsmessige 

kvaliteten på kostholdet i området. Dette blir ofte oversett i ernæringsstudier i fattige land. 



Miljø og utvikling Handlingsplan for 

Miljø og utvikling 

1.5 Naturvitenskapelig og teknologisk forskning 

18 

Kuf-r99.doc 

Ferdigstilles 

ISBN 82-12-01317-0 Mai 1999 


I St. prp. nr. 1 (1998-99) la KUF inn føringer for naturvitenskapelig og teknologisk forskning 

som er fulgt opp som følger: 

• bevilgningen til naturvitenskapelig og teknologisk forskning skal være på minst på 206 

mill. kroner 

• grunnleggende marin forskning skal styrkes med 5 mill. kroner 

• rammen for Kjerne- og partikkelprogrammet skal økes med 0,85 mill. kroner til LEP 

(CERN) til 11,25 mill. kroner. 

• Satsing på vitenskapelig utstyr forutsettes å være på minst 10 mill. kroner 

• Frittstående prosjekter skal prioriteres 

• alle grunnforskningsprogram skal videreføres 

• tiltak for å øke kvinneandelen i rekrutteringen skal vektlegges 


Den samlede bevilgning til naturvitenskapelig og teknologisk forskning for 1999 ble på 206 

mill. kroner. 

Kvinnerekruttering ble bl.a. fulgt opp ved at prosjektet ”Jenter og data ved NTNU”, som 

startet i 1998, ble videreført i 1999. Hensikten med prosjektet er å bedre den nasjonale rekrutteringen 

av kvinner til IT-studier i UoH-sektoren. I den forbindelse ble det arrangert en 

konferanse/kurs, Jenter og matematikk, handling bak ordene, av NTNU i 1999. Målgruppen 

for kurset var lærere og lærerutdannere og hensikten var å presentere hvordan matematikkfaget 

kan tilrettelegges slik at det engasjerer så vel gutter som jenter. 

Alle grunnforskningsprogrammene med finansiering fra KUF ble videreført i 1999 med en 

samlet økonomisk ramme på 41,25 mill. kroner; mot 39,8 mill. kroner i 1998. Dette medførte 

at programmene Materialforskning, Romforskning og samarbeidet med BF og MU om 

programmet Marine ressurser og miljø ble videreført i henhold til vedtatt programplaner. 

Bevilgningen til kjerne- og partikkelfysikk ble på 11,25 mill. kroner, en økning på 0,85 mill. 

kroner i forhold til 1998 til dekning av det norske bidraget til forlengelse av LEP ved CERN. 

Følgeforskningen tilknyttet ESRF ble ivaretatt innen Materialforskningsprogrammet og 

tilknyttet ESA, EISCAT og NOT i Romforskningsprogrammet. Følgeforskning mot alle de 

nevnte organisasjonene/laboratoriene ble holdt på samme nivå som tidligere år.

Det ble avsatt et mindre beløp til forprosjekter innen to nye programmer – Beregningsorientert 

matematikk i anvendelser og Katalyse og organisk syntetisk kjemi. I førstnevnte 

program var fokus i 1999 primært på prosjekter knyttet til matematisk modellering av marine 

systemer som var et ledd i styrkingen av den grunnleggende marine forskningen. 

Programmene Beregningsorientert matematikk i anvendelser og Katalyse og syntetisk 

organisk kjemi er i oppstartsfasen og hadde i 1999 midler til forprosjekter. Det lave forbruket 

skyldes at prosjektene ikke er kommet i full drift. I tillegg er innen programmet Katalyse og 

syntetisk organisk kjemi avsatt midler til en organisk kjemisk database. 

Materialforskningsprogrammet ble formelt avsluttet i 1999, men noen av stipendiatene har 

ikke avsluttet sine prosjekter. Overforbruket i 1999 dekkes inn med bevilgning i 2000. 

Romforskningsprogrammet ble formelt avsluttet, men en del av aktivitetene som ikke er 

avsluttet overføres til det nye programmet Romforskning II. Det lave forbruket skyldes sen 

tilsetting av stipendiater. 

Budsjett for 1999 til frie prosjekter er på 110,3 mill. kroner. Dette er en økning på 6 mill. 

kroner (5,7 prosent) fra 1998. Forpliktelser for 1999 omfattet 280 prosjekter og beløp seg til 

79,3 mill. kroner. Det ble mottatt omtrent samme antall søknader, vel 280 søknader, til et 

samlet beløp på 134,4 mill. kroner. 

Av rammen for nye bevilgninger på 31 mill. kroner. var 24,9 mill. kroner fordelt til fagene. 

Innvilgelsesprosent i forhold til søkt beløp var 23 prosent, men målt i forhold til antall 

søknader var den 10 prosent høyere. Innvilgelsen blir dermed på samme nivå som for 1998, 

men litt lavere enn for 1997. Dette er en indikator på at konkurransen om prosjektbevilgning 

er minst like skarp som i tidligere år. Videre ble 6,1 mill. kroner fordelt til utenlandsopphold i 

tilknytning til forskningstermin. Dette svarer til en innvilgelse på nær 34 prosent, som dermed 

er ca. 10 prosent høyere enn frie prosjekter ellers. Fordelingen synliggjør den høye prioritering 

av støtte til forskningstermin og departementets føring om å tilgodese etablerte forskere. 

Budsjettet til 21 strategiske universitetsprogram var på om lag 30,5 mill. kroner mot 26,7 mill. 

kroner i 1998. Innenfor naturvitenskapelig og teknologisk forskning ble det i 1999 finansiert 

40 strategiske universitetsprogram ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene med et 

samlet budsjett på om lag 66,8 mill. kroner (inkl. NHD og OED). Av i alt åtte nye strategiske 

universitetsprogram ble fem finansiert med midler fra KUF. 

Virkemidlet Diverse FoU-aktiviteter hadde et budsjett på om lag 14 mill. kroner og følgende 

aktiviteter ble støttet: Internasjonale kontingenter som omfattet EISCAT, ODP, NOT og IOC, 

UNESCO, Program for brukerrettet formidling, nordisk og nasjonal publisering, evalueringer 

og nettverkstiltak som omfattet NOS-N og posisjonseringsmidler for EUs 5. rammeprogram. 

Overskridelsen av budsjettet til Kontingenter skyldes høyere dollarkurs enn forventet på 

kontingenten til ”Ocean Drilling Program”. Overskridelsen vil bli dekket med bevilgning i 

2000. 

Det høye forbruket på Stimuleringstiltak og nettverksbygging skyldes akkumulert overbudsjettering 

til strakstiltak innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Underskuddet 

vil bli dekket ved framtidige bevilgninger. 

Kuf-r99.doc 19

Tabell 1.8: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført for naturvitenskapelig og teknologisk 

forskning. 1999. Mill. kroner og prosent. 

1DWXUYLWHQVNDSHOLJ RJ Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet 

WHNQRORJLVN IRUVNQLQJ budsjett fin.av totalt totalt i forbruk av Finansierende 


.DS SRVW 

Marin forskning 6,0 6,0 6,0 100,00 % 6,0 KUF 

Katalyse og organisk synt.kjemi 2,0 2,0 0,9 45,43 % 0,9 KUF 

Materialforskning 8,1 8,0 8,3 102,06 % 8,2 KUF 

Beregningsorientert matematikk 2,5 2,5 1,9 74,81 % 1,9 KUF 

Romforskning 13,7 11,5 10,5 76,72 % 8,8 KUF 

Kjerne- og partikkelfysikk 12,5 11,3 17,5 140,00 % 15,8 KUF 

Sum programmer 44,8 41,3 45,1 41,5 

Generelle programmer 0,2 0,0 0,1 81,20 % 0,0 KUF 

Stipend 81,0 72,1 74,4 91,88 % 66,2 KUF 

Prosjekt- og miljøstøtte 38,3 38,0 35,1 91,52 % 34,8 KUF 

Andre frie prosjekter 0,6 0,2 0,4 74,03 % 0,1 KUF 

Frie prosjekter 119,9 110,3 109,9 101,2 

Strategiske universitetsprogrammer 78,7 30,5 67,5 85,69 % 26,1 KUF, NHD, OED 

Tungt utstyr 49,3 41,9 48,2 97,78 % 41,0 KUF 

Sum infrastruktur 128,0 72,4 115,7 67,1 

Kontingenter 9,3 8,5 10,0 107,29 % 9,2 KUF 

Informasjon/ formidling/ publisering 5,3 2,7 2,8 53,68 % 1,4 KUF 

Planlegging/ utredning/ evaluering 5,0 1,7 4,6 91,09 % 1,6 KUF,NHD 

Stimuleringstiltak og nettverksbygging 6,3 1,0 13,6 216,74 % 2,3 KUF, NHD,OED 


Disposisjonsfond 0,0 0,0 0,0 0,00 % 0,0 NHD 

6XP QDWXUYLWHQVNDS RJ WHNQRORJL 


I dette avsnittet er det på aggregert nivå gitt en oversikt over resultater fra virksomheten i 

1999. For en mer utførlig og detaljert oversikt vises det til områdets årsrapport i del III. 

Materialforskning, Romforskning og Kjerne- og partikkelforskning rapporterer om til sammen 

11 avlagte doktorgrader, herav to kvinner, mot syv i 1998. Det er rapportert 277 

vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter med referee mot 202 i 1998. 

Totalt er det i 1999 avlagt 300 doktorgrader (herav 91 kvinner) i Norge innenfor matematisknaturvitenskapelige 

og teknologiske fag. Av disse var 88 finansiert av Forskningsrådet, 

Område for naturvitenskap og teknologi. Tilsvarende tall for 1998 var 331, (86 kvinner) totalt 

hvorav 105 var finansiert av Forskningsrådet. Frie prosjekter finansierte i 1999 67 post 

doktorander. 

Forskningsrådet finansierte til sammen 40 strategiske universitetsprogram innenfor 

naturvitenskapelig og teknologisk forskning i 1999 hvorav 21 med midler fra KUF. Disse 21 

programmene støttet til sammen 10 post doktorstipendiater og 40 doktorgradsstipendiater. 

Syv kandidater disputerte i 1999, hvorav 2 var kvinner. Det er rapportert om 405 artikler 

publisert i internasjonale tidsskrifter med referee. 

20 

Kuf-r99.doc

Høydepunkter 

Biodiversitet – Populasjonsbiologiske prosesser hos moser, NTNU: Mosene har en viktig 

økologisk funksjon i mange naturtyper f.eks. i myr og skog, og mange av de sjeldne 

moseartene i vår flora består av populasjoner som er truet og sårbare. For at vi skal ha et best 

mulig vitenskapelig grunnlag for å ta vare på mangfoldet av moser trenges mer kunnskap om 

de naturlige prosesser som regulerer deres forekomst og levevis. For å møte disse 

utfordringene ønsker man å bringe fram ny og grunnleggende innsikt i mosenes 

populasjonbiologi. 

De viktigste resultatene fra populasjonsbiologiske forskning på moser er: 

• moser kan spre seg ved etablering langs skogsbilveier og ved snauhogst, og kan overleve i 

vann over lang tid og spres med vassdrag. 

• moser viser genetiske tilpasninger på liten romlig skala, og det finnes genetiske begrensninger 

på mosers evne til å vokse optimalt i ulike miljø. 

Utvalgte mosearter har blitt studert både i felt og på laboratoriet. Resultater har betydelig 

nyhetsverdi, ikke bare innenfor moseforskning, men også innen evolusjonsbiologi og økologi 

generelt. Om lag 35 artikler er publisert i internasjonale tidsskrift. Arbeidet har vært et samarbeidstiltak 

mellom forskere ved de botaniske miljøene ved Fakultet for kjemi og biologi og 

Vitenskapsmuseet. Det faglige arbeidet i prosjektet ligger innenfor fagområdet biodiversitet 

(biologisk mangfold) og har vært et strategisk ledd i satsningen på forskning og utdanning i 

dette området ved NTNU. 

Romforskningsprogrammet – Universitetet i Tromsø. Lysende nattskyer er et fenomen som er 

lite undersøkt og forstått. Vanskeligheten ligger vesentlig i at det er problematisk å foreta 

målinger i de lagene der fenomenet oppstår. Den midlere atmosfære er for høyt oppe til å 

kunne nås med fly og ballonger og ligger for lavt for målinger fra satellitt. Fenomenet kan 

derfor vanskelig studeres med store og kostbare raketter. Ved Universitetet i Tromsø er det 

utviklet små, rimelige, ett-trinns raketter som både kan dekke alle faser av fenomenet samt de 

sesongmessige og årsmessige variasjonene. Vellykkete oppskytninger fra Andøya og 

Svalbard har nylig gitt nye data til studiet av fenomenet og gir klare tegn på bølgestrukturer i 

ionisasjonen i de aktuelle lagene. 

Materialforskningsprogrammet: Perovskittene er en gruppe smarte materialer som kommer til 

å prege fremtiden. De sprø materialene kan blant annet løse problemet med de farlige NOxforbindelsene 

som dannes i industriprosesser. Perovskittene er oppkalt etter et mineral som 

forekommer i naturen. Selve mineralet har ikke noen industriell anvendelse, men det har en 

spesiell struktur som finnes igjen i alle de materialene som klassifiseres som perovskitter. Det 

typiske ved strukturen er at to ulike metallatomer og tre oksygenatomer bindes krystallinsk i 

et gitter. Det er god grunn til å tro at oksygengjennomtrengelige membraner av perovskitt kan 

bli kommersialisert om noen år. Det vil i så fall innebære et viktig fremskritt for både den 

norske og den internasjonale gass- og prosessteknologien. Perovskittmembranene kan bidra til 

å redusere eller fjerne de forurensende utslippene av nitrogenoksider, som er biprodukter ved 

flere industrielle prosesser. Årsaken til dette forurensingsproblemet er at vanlig luft 

inneholder ca 80 prosent nitrogen som omdannes til nitrogenoksid (NOx) ved industrielle 

forbrenningsprosesser. Perovskittmembraner kan brukes til å separere oksygen fra luft, slik at 

prosessene kan mates med ren oksygen i stedet for luft slik at forbrenningen ikke produserer 

nitrogenoksider. Forbrenningen blir mer energieffektiv, og teknologien kan dermed også bidra 

til å redusere de globale CO2-utslippene. 

Kuf-r99.doc 21

1.6 Forskerrekruttering rettet mot fiskeri-, havbruks- og 

landbrukssektoren 


I St. prp. nr. 1 (1998-99) var det fastsatt som resultatmål for 1999 at minst 18,5 mill. kroner 

av KUFs bevilgning til Forskningsrådet skulle brukes til forskerrekruttering innenfor bioproduksjon 

og foredling. Det var ikke gitt noen ytterligere føringer knyttet til bevilgningen. 

Forskningsrådet har i henhold til dette i 1999 brukt 18,5 mill. kroner til forskerrekruttering 

rettet mot fiskeri-, havbruks- og landbrukssektoren. 


Av bevilgningen er 4,1 mill. kroner benyttet til delfinansiering av forskningsprogrammene 

Marine ressurser og miljø (2,0 mill. kroner) og Markedsforskning (2,1 mill. kroner) med 

spesiell vekt på å sikre langsiktig kompetanseutvikling gjennom forskerrekruttering. Av 

rammen på 18,5 mill. kroner er 10,0 mill. kroner benyttet til forskerrekruttering rettet mot 

fiskeri- og havbrukssektoren og 8,5 mill. kroner til forskerrekruttering rettet mot landbrukssektoren. 

Tabell 1.9: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført til forskerrekruttering rettet mot 

fiskeri- og landbrukssektoren. 1999. Mill. kroner og prosent. 

)RUVNHUUHNUXWWHULQJ UHWWHW PRW Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet 

ILVNHUL RJ ODQGEUXNVVHNWRUHQ budsjett fin.av totalt totalt i forbruk av Finansierende 


.DS SRVW 

Marine ressurser og miljø 11,4 2,0 10,1 88,74 % 1,8 KUF,FID 

Markedsforskning 8,5 2,1 10,5 122,64 % 2,6 KUF, FID, LD 

Stipend 17,5 9,1 16,3 93,57 % 8,6 KUF, LD 

Strategiske programmer 63,6 5,3 63,1 99,27 % 5,2 KUF, FID, LD, Jord.avt. 

6XP ILVNHUL RJ ODQGEUXN 


Fra og med 1998 er det ikke tildelt nye, frie doktorgradsstipend og for 1999 er nye 

bevilgninger til forskerrekruttering kun gitt innenfor forskningsprogrammene og innenfor 

strategiske programmer. Tilsvarende vil være tilfellet innenfor den nye programstruktur som 

iverksettes fra år 2000. 

Innenfor forskerrekruttering rettet mot fiskeri- og landbrukssektoren er det i 1999 finansiert i 

alt 181 årsverk doktorgradsstipend, fordelt med 83 årsverk innen fiskeri- og havbrukssektoren 

og 98 årsverk innen landbrukssektoren. Av dette finansierte KUF i alt 52,2 årsverk 

doktorgradsstipend fordelt med 29,2 årsverk rettet mot fiskeri- og havbrukssektoren og 23,0 

årsverk rettet mot landbrukssektoren. Kvinneandelen var 37 prosent innenfor fiskeri- og 

havbrukssektoren mens den innen landbrukssektoren var 62 prosent. Samlet for sektorene sett 

under ett var kvinneandelen i 1999 50 prosent. Kvinneandelen for doktorgradsstipendiater 

innenfor området har vært økende de siste årene. 

1.7 Strategiske fellefunksjoner 


I St. prp. nr. 1 (1998-99) og tildelingsbrev fra KUF for budsjetterminen 1999 er følgende 

føringer/resultatmål for 1999 rettet mot Strategis ansvarsområde: 

22 

Kuf-r99.doc

Fortsette arbeidet med å styrke faktagrunnlaget for norsk forskningspolitikk. 

Fortsette arbeidet med å styrke rådgivnings- og møteplassfunksjonen. 

Fortsatt legge til rette for og å styrke utbyttet av norsk innsats i internasjonalt 

forskningssamarbeid. 

• Videreføre arbeidet i de tre etiske komiteene, med særlig vekt på styrke utadrettet 

virksomhet. 

• Redegjøre for oppfølging av handlingsplanen for likestilling. 

Indikatorrapporten ”Det norske forskningssystemet – statistikk og indikatorer 1999” ble 

utgitt. SAKI er et samarbeidsprosjekt mellom FD, Statistisk sentral Byrå og Forskningsrådet, 

og belyser sammenhenger mellom kunnskapsinvesteringer og økonomisk utvikling. Arbeidet 

har vært viktig for Hervikutvalgets arbeid. Forskningsrådets interne arbeid med statistikk- og 

analyse er styrket for å forbedre faktagrunnlaget for Rådets egen virksomhet. 

Det er i 1999 gjennomført en kraftig utvidelse av STRs forskningspolitiske seminarvirksomhet, 

for å heve nivået på den forskningspolitiske debatten og for å utfylle en del av 

Forskningsrådets møteplassfunksjon. 

I 1999 er det utført et omfattende kartleggings- og analysearbeid som grunnlag for en revisjon 

av Forskningsrådets internasjonale strategi. En tiltakspakke vil bli foreslått i begynnelsen av 

år 2000. Det er avtalt ny ordning for fordeling av statsstipend under kulturavtalene som vil gi 

bedre utnyttelse av midlene. 

Bevilgningene til de forskningsetiske komiteene/The Standing Committee on Responsibility 

and Ethics in Science (SCRES) ble videreført på samme nivå som for 1998. Det er opprettet 

et sekretariat for Teknologirådet som er samlokalisert med de etiske komiteene. 

”Handlingsplan for likestilling i FoU-sektoren” ble behandlet av Forskningsrådets hovedstyre 

i juni 1998 og formelt vedtatt i juni 1999. Handlingsplanen er et ledd i Forskningsrådets 

ansvar for å koordinere, overvåke og gi råd når det gjelder likestilling i forskningssystemet. 

Handlingsplanen er anbefalt brukt i Rådets områder i forbindelse med årsrapportering og 

budsjettarbeid. Jf. nærmere omtale om likestilling i kapittel 10 i årsrapportens del I. 


De generelle midlene fra departementene til strategiske fellesfunksjoner går til finansiering av 

basisbevilgninger til forskningspolitiske institutter, støtte til de nasjonale forskningsetiske 

komiteer, KILDEN, EU ForskningsInfo, internasjonale stipend og diverse utviklingsprosjekter 

knyttet til forskningsdokumentasjon og kunnskapsgrunnlaget. 

I tillegg til midler over KUFs budsjett finansieres aktivitetene over følgende andre 

departementers budsjetter: NHD (3,5 mill. kroner), FID (1,3), LD (0,5), MD (0,3) og FIN 

(0,3). Internasjonal stipendseksjon mottar også midler fra bla Nordisk ministerråd, Norad og 

Universitetet i Bergen. Teknologirådet finansieres med spesielle midler over KUFs budsjett 

(for 1999 også med midler over FIDs budsjett). Jf. tabell 1.10 på neste side og tabell 1.21 og 

1.22 under avsnitt 1.12 Spesielle midler. 

Kuf-r99.doc 23

Tabell 1.10: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført, 1999. Mill. kroner og prosent. 


budsjett fin.av totalt totalt i forbruk avFinansierende 


+DQGOLQJVUHWWHGH SURJUDPPHU 

Internasjonal stipendseksjon (IS) 16,2 6,5 14,4 89 % 5,8 KUF 

Sum Handlingsrettede programmer 

,QIUDVWUXNWXU 

16,2 6,5 14,4 5,8 

Grunnbevilgning til NIFU 4,6 4,6 4,6 100 % 4,6 KUF 

Strategiske instituttprogrammer STEP 1,0 0,0 1,0 100 % 0,0 NHD 

Strategiske instituttprogrammer NIFU 1,6 1,6 1,6 100 % 1,6 KUF 

Sum infrastruktur 

'LYHUH )R8 DNWLYLWHWHU 

7,2 6,2 7,2 6,2 

Kontingenter (ESF) 0,9 0,7 0,8 91 % 0,6 KUF 

Planlegging/ utredning/ evaluering 17,4 9,0 15,1 87 % 7,9 KUF,NHD,FID,LD,MD,FIN 

Stimuleringstiltak og nettverksbygging 1,6 1,5 1,2 78 % 1,1 KUF 


'LVSRVLVMRQVIRQG 0,5 0,0 0,0 0 % 0,0 KUF 

)HOOHVNRVWQDGHU 

Kvinneforskningssekretariatet (SKF) 1,8 1,6 1,5 85 % 1,4 KUF 

Kilden 3,4 2,1 3,4 100 % 2,1 KUF 

Forskningsetiske komiteer/SCRES 2) 5,3 3,9 5,3 100 % 3,9 KUF, NHD, FID, LD 

Teknologirådet 1) 5,0 0,0 3,5 70 % 0,0 

EU-ForskningsInfo 4,4 4,0 4,4 100 % 4,0 KUF 

Sum sekretariater 19,8 11,5 18,0 11,3 

Diverse 0,5 0,6 0,6 121 % 0,7 KUF 

Sum felleskostnader 20,3 12,1 18,6 11,9 

6XP VWUDWHJLVNH IHOOHVIXQNVMRQHU 

1) KUFs bevilgning på 4,5 mill. kroner er bevilget over kap. 287.55 - spesielle midler. Teknologirådet finansieres i tillegg 

med midler over FIDs budsjett. 

2) Bevilgningen til SCRES ("International Council of Scientific Unions") utgjør 0,558 mill kroner. 

Som det framgår av tabellen, viser regnskapstallene at beregnet forbruk av KUFs midler er ca. 

94 prosent av bevilgningen i 1999. Det lave forbruket knyttet til Teknologirådet, som finansieres 

over kap. 287.55, skyldes at organiseringen ble avklart sent på året og at føringene fra 

KUF først kom i juli. Jf. også tabell 1.21 og 1.22 under avsnitt 1.12 Spesielle midler. 

Grunnbevilgningen til NIFU utgjorde 4,6 mill. kroner og 1,6 mill. kroner gikk til to strategiske 

program. Disse programmene er Kvalitet i forskning, som ble avsluttet i 1999, og 

Resultater av norsk forskning. STEP mottar 1,0 mill. kroner til et strategisk program, 

Structure and flows of knowledge in Norwegian industry. 


Forskningspolitisk analyse 

Det er i samarbeide med fagområdene utarbeidet en plan for Forskningsrådets oppfølging av 

Forskningsmeldingen (St. meld. nr. 39 - Forskning ved et tidsskille). Tiltakene er nå innarbeidet 

i områdene og stabenes arbeidsprogrammer for år 2000. 

Forskningsrådet har i 1999 hatt et eget prosjekt med sikte på å utarbeide et overordnet rammenotat 

for internasjonalt forskningssamarbeid. I denne forbindelsen er det arbeidet fram et 

underlag, inkludert analysemateriale, som belyser utfordringene forbundet med internasjonalisering 

av norsk forskning og hvorfor dette er viktig. Det framgår at norsk forskning ikke i 

tilstrekkelig grad er fokusert på de utfordringer som økt internasjonalisering og globalisering 

24 

Kuf-r99.doc

epresenterer. Arbeidet er munnet ut i en rekke forslag om konkrete tiltak som vil bli forelagt 

hovedstyret primo år 2000. 

Endrede rammebetingelser og utarbeidelse av nye delstrategier og handlingsplaner gjør det 

nødvendig med en ny strategi for Forskningsrådet (FFF-2001) som skal være ferdig i juni 

2001. Det forberedende arbeid ble startet i 1999. 

Kunnskapsgrunnlaget 

Indikatorrapporten. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med NIFU, STEP og SSB. Rapporten 

er den andre i rekken av en ny serie som Rådet gir ut hvert annet år med sikte på å formidle 

aktuell kunnskap vedr. norsk forskning og innovasjon. Den nye rapporten presenterer bl.a. et 

bredere faktagrunnlag om innovasjon enn tidligere. Nytt er også en presentasjon av resultater 

bl.a. vedr. den norske befolkningens forhold til FoU. Gjennom åtte ”fokusartikler” er det satt 

søkelys på sentrale forskningspolitiske diskusjonstema. 

Forskningsrådet startet våren 1999 et statistikk- og analyseprosjekt. Prosjektet har som mål å 

forbedre og utvide statistikkgrunnlaget for forskningsdata i Forskningsrådet. Et resultat av 

prosjektet vil være en publikasjon som vil inneholde sentral forskningsrådsstatistikk og 

analyser som går ut over hva som presenteres i årsrapporten. 

Kvalitet i forskningen 

Forskningsrådet har i 1999 påbegynt arbeidet med å følge opp Forskningsmeldingens forslag 

om opprettelse av Sentre for fremragende forskning (SFF) i Norge. Det er utarbeidet materiale 

bl.a. vedr. kvalitetsbegrepet og SSF-ordninger i utlandet. Forskningsrådets endelige tilråding 

til KUF vil foreligge i juni 2000. 

NIFU har etter oppdrag fra Forskningsrådet gjennomgått samtlige instituttevalueringer i 

perioden 1995-99. Gjennomgangen gir et samlet uttrykk for kvaliteten ved instituttforskningen, 

slik den er vurdert av evalueringskomiteene. Den viser at det er store variasjoner 

innen de enkelte institutter. Publisering og svak forskningsledelse er identifisert som 

gjennomgående problemområder. 

Basisbevilgninger til forskningspolitiske institutter 

I det strategiske programmet ved NIFU, Resultater av norsk forskning, har fokus vært 

forståelse og ny anvendelse av resultatdata fra norsk forskningsvirksomhet bl.a. bibliometriske 

data samt nøkkeldata fra instituttsektoren. Det andre strategiske programmet, 

Kvalitet i forskning, har så langt resultert i fem NIFU-rapporter, inkludert 1 doktorgradsavhandling 

og åtte artikler/skrifter i tillegg til at det er holdt en rekke innledninger/foredrag på 

grunnlag av arbeidet. Generelt har det bidratt til en generell kunnskapsbedring innenfor det 

aktuelle feltet – ikke minst for NIFU selv. 

STEP har gjennom sitt strategiske program bygget opp kompetanse som gjør at de nå er en 

viktig aktør i OECDs statistikkarbeid. 

De forskningsetiske komiteene, Teknologirådet og SCRES 

De forskningsetiske komiteene (NEM, NENT og NESH) har vært synlige i den offentlige 

debatt ved artikler og andre publikasjoner i dagspresse og forskjellige fagtidsskrift. De 

Forskningsetiskekomiteer har i 1999 avholdt felles arrangementer bl.a. åpent møte om 

”Overvekt og helse – hva med forskningsetikken” og høring om etiske spørsmål knyttet til 

kloning av høytstående virveldyr. Dessuten har de enkelte komiteer hatt egne aktiviteter, for 

eksempel: Europarådets arbeid for opprettelse av forskningsetiske komiteer i de baltiske land, 

Kuf-r99.doc 25

problemer med oppdragsforskning ved Gardermoen flyplass, verdiworkshop om norske 

fiskerier for år 2020 og forskning om seksualitet. NESH har utvikling en forskningsetisk 

sjekkliste for oppdragskontrakter. For detaljer henvises det til komiteenes årsrapporter. 

Teknologirådet ble etablert i 1999 og har fått status som randsone til Forskningsrådet. De var 

lite synlige i etableringsåret fordi tiden har blitt brukt til å etablere rådet og planlegge 

aktiviteter for 2000. 

KILDEN 

KILDEN er et senter for dokumentasjon om kvinne- og kjønnsforskning som i løpet av 1999 

ble etablert som en randsone utenfor Forskningsrådet. KILDENs forskerbase er en viktig 

hjørnestein for framtidige aktiviteter, og databasen inneholder informasjon om relevante 

forskningsprosjekter og -miljøer i forhold til kvinne-/kjønnsforskning og likestilling. 

KILDEN er samlokalisert med Likestillingssenteret og har etablert et samarbeid med 

kvinnebasen der. 

Internasjonale stipend 

Det er i 1999 inngått en avtale om at statsstipend under kulturavtalene skal fordeles etter en 

pool-ordning. Dette vil rasjonalisere driften, og man forventer høyere kvalitet hos søkerne. 

Avtalen gjennomføres fra og med det akademiske år 2000/2001. Innen rammen av 28 kulturavtaler 

ble det i 1999 utvekslet i alt 290 studenter, forskere og kunstnere til og fra Norge; 

fordelt på statsstipend, sommerstipend og spesialistopphold. Det ble gitt fire stipend til 

nordmenn for masterstudier ved College of Europe; hhv. Brugge og Natolin. 19 prosjekter ble 

tildelt støtte under Aurora programmet som ble opprettet i 1999 for å initiere til flere felles 

norsk-franske forskningsprosjekter. Under et tilsvarende program med Storbritannia (British 

Council) fikk 24 prosjekter bevilgning. Fra 1998 til 1999 gikk det totale antallet innvilgninger 

ned med 76; fra 413 til 337. 

EU ForskningsInfo 

Den største utfordringen i 1999 har vært å informere om de nye mulighetene i 5RP. Det er 

bl.a. produsert faktaark for alle programmene 5RP og 5 nyhetsbrev. Stadig mer av informasjonen 

distribueres via www, på det meste har EU ForskningsInfos www-sider hatt mer enn 

6000 oppslag i uka. Rollen som NCP (nasjonalt kontaktpunkt) for de enkelte programmene 

vært spesielt viktig i dette første året av 5RP for å skaffe nødvendig detaljkunnskap om de 

enkelte programmene. Samarbeidet med nordiske søsterkontorer er også nyttig for å utveksle 

erfaringer om hvordan man løser disse oppgavene. 



Ferdigstilles 

Utvikling av ”guidelines” for evaluering av 

næringstiltak. Rapport fra EVA-seminar nr. IV. 

Seminarrapport 82-12-01237-9 

Det norske forsknings- og innovasjonssystemet 

– statistikk og indikatorer 

Indikatorrapport 82-12-01346-4 

Handlingsplan for likestilling i FoU-sektoren Handlingsplan 82-12-01368-5 

Kvalitet i norsk forskning, En oversikt over Rapport 82-12-01361-8 

begreper, metoder og virkemidler 

Mot grenseløs forskningspolitikk? Om nye 

utfordringer knyttet til internasjonalisering og 

globalisering av forskning og teknologi. 

Om norsk deltakelse i internasjonalt 

forskningssamarbeid. Noen hovedtrekk. 

26 

Delrapport 1 82-12-01376-6 

Delrapport 2 82-12-01377-4 

Kuf-r99.doc

1.8 Informasjon 


Informasjonsvirksomheten i Forskningsrådet omfatter et bredt spekter av tiltak som i tillegg 

til de oppgaver som utføres av stabsområdet Informasjon, også utføres av områder, programmer 

og egne sekretariater. Stabsområdet Informasjon har ansvar for den generelle informasjonsvirksomheten 

fra og om Forskningsrådet, for å utforme Rådets informasjonspolitikk, og 

for å utvikle standarder og hjelpemidler for informasjonsarbeid i Forskningsrådet, inkludert 

nettbasert informasjon. Informasjon driver derfor en omfattende rådgivning overfor områder 

og programmer. Informasjon har et medansvar for gjennomføringen av Forskningsrådets store 

markeringer som forskningspolitiske konferanser, Forskningsrådsdagen og årsmiddag med 

Regjeringen, og styrer de allmennrettede formidlingsaktivitetene Forskningsdagene og 

Nysgjerrigper. Disse er nærmere omtalt under årsrapportens del I, kapitel 12 om Forskningsformidling. 

Tabell 1.11 Generelle midler. Bevilget og kostnadsført, 1999. Mill. kroner og prosent. 


budsjett fin.av totalt totalt i forbruk av Finansierende 


Generell informasjon 7,6 0,9 6,9 90 % 0,8 KUF,NHD,FID,LD,MD 

Særskilte tiltak/markeringer 2,5 0,0 2,6 101 % 0,0 

Forskningsdagene 2,0 1,3 1,8 92 % 1,2 KUF 

Nysgjerrigper 4,6 3,9 4,8 103 % 4,0 KUF 

Sum informasjon 16,8 6,1 16,0 6,0 

Som det framgår av tabellen, er det bevilget 2,5 mill. kroner til særskilte tiltak og markeringer. 

Beløpet omfatter kostnader til Forskningsrådets priser, Forskningsrådsdagen o.a. og er 

finansiert med midler over disposisjonsfondet. Forbruket utgjør totalt sett over 95 % av det 

bevilgede beløp. 


Utbygging av samfunns- og mediekontakten 

Mediekontakten omfatter både forskningspolitiske saker, innlegg i den politisk debatt og 

formidling av forskningsresultater - særlig knyttet til større konferanser. Antall registrerte 

presseklipp om Forskningsrådet har økt fra ca. 2000 i 1998 til ca. 2400 i 1999. Samtidig som 

det har vært langt flere medieoppslag, har spredningen – det vil si potensielle lesere – økt med 

over 30 prosent. Selv om utvalget av presseklipp også omfatter andres omtale av Forskningsrådet, 

har egne initiativ – blant annet i form av en lang rekke kronikker og debattinnlegg - fått 

god respons. I tillegg har minst to saker fra hvert nummer av bladet ”Forskning” blitt sitert i 

mediene. I løpet av 1999 er det utarbeidet et grunnlag for en enda mer systematisk og bedre 

koordinert medie- og samfunnskontakt for årene framover. 

Internett 

Forskningsrådet lanserte nytt eksternt nettsted ved årsskiftet 1998-99. Det har i løpet av 1999 

vært en markant økning av oppslag på nettstedet, til 1,2 mill. oppslag på årsbasis. Informasjon 

har i løpet av året utarbeidet et nytt og bedre publiseringsverktøy for Forskningsrådets 

programmer, og 80 programmer har nå egne nettsider. 

Utviklingen og utbredelsen av Internett går så raskt at det er viktig med en fortløpende 

vurdering av løsningene. Forskningsrådet har i 1999 startet arbeidet med å få etablert et felles 

Kuf-r99.doc 27

allmennrettet nettsted for forskning, forskning.no, og det er gjennomført et forprosjekt for å 

skape et idégrunnlag og en grunnstruktur for oppbyggingen av nettstedet. Utbyggingen er 

basert på intern samordning i Forskningsrådet, men det vil også bli forsøkt etablert samarbeidsformer 

med resten av forsknings-Norge om det nye nettstedet. Databasen med gode 

eksempler fra norsk forskning, som allerede er under arbeid, vil bli knyttet til den videre 

utvikling av forskning.no. I 1999 har derfor arbeidet med databasen vært konsentrert om å 

finne fram til flere eksempler og kvalitetssikre disse. Rådets eget nettsted, forskningsradet.no, 

opprettholdes, men videreutvikles og samordnes med det nye nettstedet. 

Intern informasjon 

Intranettet Ekko som ble etablert våren 1998, ble evaluert våren1999, og brukerne har sagt seg 

meget fornøyd med tjenesten. Statistikken over bruk viser at nettstedet er godt besøkt og 

antallet søk har stabilisert seg på ca. 3000 i uka. Nettstedet utvikles fortløpende, og flere ITbaserte 

funksjoner og hjelpemidler blir nå integrert i et praktisk og brukervennlig web-sted 

med utgangspunkt i Ekko. 

Samarbeid med UoH-sektoren 

I nært samarbeid med forskningsmiljøene startet i 1999 arbeidet med et stort tospråklig 

spesialnummer av Tell’Us, som skal presenteres under Verdensutstillingen Expo i Hannover i 

år 2000. Det har også vært kontakt mellom Forskningsrådet og ulike forskningsmiljøer om 

fellestiltak i forhold til å få forskningstema på den politiske dagsordenen. 

Forskning og Tell’Us 

Det kom ut to nummer Tell’Us i 1999, mens bladet Forskning kom med 7 nummer. Nettversjonen 

av Forskning ble lansert i juni, og i løpet av året ble samtlige tidligere utgaver av 

Forskning lagt på Internett. Oppslagene har på Forskning hatt en stigning gjennom året. 

Redaksjonelt har det vært en mål å utvide stofftilfanget, både for å gjøre bladet mer interessant 

og leservennlig, og for å få saker fra Forskning omtalt i mediene. Målet om minst to 

saker fra hvert nummer i mediene er nådd, og både tilbakemelding fra leserne og antall 

debattinnlegg som redaksjonen mottar, bekrefter at den redaksjonelle innsatsen gir uttelling i 

mer fornøyde lesere. 

1.9 Forskerrekruttering 

Det vises til omtale av forskerrekruttering i kapittel 7 i årsrapportens del I. 

Forskningsrådet finansierte i 1999 totalt 1 386 årsverk doktorgradsstipend. Dette er en 

nedgang 49 årsverk eller 3 prosent i forhold til 1998. Av dette er det beregnet at KUF 

finansierte hhv. 646 årsverk i 1999 og 660 årsverk i 1998, jf. tabell 1.12a og b. Innenfor 

programmer/aktiviteter som samfinansieres av flere departementer, baserer KUFs andel seg 

på et kvalifisert anslag eller en andel tilsvarende KUFs finansieringsandel av den aktuelle 

aktiviteten. 

Det er kun samfunnsvitenskap og medisin og helse som har hatt en økning i doktorgradstipendiene. 

Innen miljø og utvikling og rekruttering rettet mot fiskeri- og landbrukssektoren har 

nivået hold seg stabilt, mens både humanistisk forskning og naturvitenskapelig og teknologisk 

forskning har hatt en nedgang på ca. åtte prosent for begge. Det er bekymringsfullt at forskerrekrutteringen 

viser en stagnasjon eller nedgang innen de fleste fagområdene. Innsatsen for 

økt forskerrekruttering må intensiveres skal man nå målsettingen i Forskningsmeldingen om 

en økning på i alt 900 nye rekrutteringsstillinger per år i løpet av en femårsperiode. 

28 

Kuf-r99.doc

Samlet er det fortsatt overvekt av mannlige stipendiater (58 prosent), men det er imidlertid 

variasjoner mellom fagene. Den humanistiske og medisinske og helsefaglige forskningen har 

den høyeste kvinneandelen, mens den naturvitenskapelige og teknologiske har den laveste. 

Det kan være noe variasjon over årene innen de ulike fag, men totalt sett har det holdt seg 

stabilt, jf. tabell 1.13. Fra 1998 til 1999 har det vært en viss økning i kvinneandelen. 

Tabell 1.12a: Doktorgradsstipend. Fordeling på fagområder og virkemidler, 1999. Årsverk. 

BF IE Hum 

Område 

Samf MH MU NT Totalt 

9LUNHPLGGHO 

Programmer 13 38 17 26 4 14 111 

Frittstående prosjekter 25 85 62 96 33 178 478 

Infrastruktur 14 0 4 0 0 31 49 

Diverse FoU 0 2 6 0 0 0 8 

6XP 52 0 125 88 122 37 222 646 

Tabell 1.12b: Doktorgradsstipend. Fordeling på fagområder og virkemidler, 1998. Årsverk. 

BF IE Hum 

Område 


9LUNHPLGGHO 

Programmer 15 39 15 28 8 27 132 

Frittstående prosjekter 33 93 55 83 31 190 485 

Infrastruktur 5 0 4 0 0 25 34 

Diverse FoU 0 4 6 0 0 0 9 

6XP 53 0 136 79 111 39 241 660 

Tabell 1.13: Andel kvinner av doktorgradsstipendiater. 1995-1999. Prosent. 

Andel kvinner 

1996 1997 1998 1999 

BF 39 % 43 % 45 % 48 % 

IE 

Hum 52 % 55 % 56 % 52 % 

Samf 41 % 44 % 47 % 47 % 

MH 58 % 54 % 52 % 58 % 

MU 51 % 39 % 38 % 41 % 

NT 23 % 26 % 26 % 25 % 

Gjennomsnitt 40 % 40 % 40 % 42 % 

Forskningsrådet finansierte totalt 195 årsverk postdoktorstipend i 1999 mot 173 årsverk i 

1998. Av dette er KUFs finansierte stipend beregnet til hhv. 113 årsverk i 1999 mot 101 

årsverk i 1998. Noe av nedgangen i doktorgradsstipend skyldes at det er foretatt en bevisst 

dreining mot post doktorstipend, og det er her en øking på 12 årsverk i 1999 i forhold til 1998. 

Andelen kvinner er kommet opp på omtrent samme nivå som for doktorgradsstipendiater. 

Variasjonene mellom fagområdene er imidlertid betydelig med høyest kvinneandel for den 

humanistiske forskningen, 81 prosent i 1999, og lavest for den naturvitenskapelige og 

teknologiske forskningen, 28 prosent i 1999. Variasjonene i kvinneandelene kan være store 

fra år til år pga. at det innen enkelte fagområder er få doktorgradskandidater. Forskning innen 

landbruks- og fiskerisektoren hadde ingen postdoktorstipendiater finansiert av KUF. 

Kuf-r99.doc 29

Tabell 1.14a: Postdoktorstipend. Fordeling på fagområder og virkemidler. 1999. Årsverk. 

BF IE Hum 

Område 


9LUNHPLGGHO 

Programmer 2 1 5 2 11 20 

Frittstående prosjekter 3 1 29 4 49 84 

Infrastruktur 0 0 0 0 7 7 

Diverse FoU 1 0 0 0 0 1 

6XP 0 0 5 2 34 5 67 113 

Tabell 1.14b: Postdoktorstipend. Fordeling på fagområder og virkemidler. 1998. Årsverk. 

BF IE Hum 

Område 


9LUNHPLGGHO 

Programmer 2 0 6 1 10 19 

Frittstående prosjekter 2 1 30 4 39 77 

Infrastruktur 0 0 0 0 4 4 

Diverse FoU 1 0 0 0 0 1 

6XP 0 0 4 2 36 5 54 101 

1.10 Internasjonalt forskningssamarbeid 

Internasjonalt samarbeid er også omtalt i Del 1, kap. 6, samt i de områdevise rapportene. 

Forskningsrådets bevilgninger til internasjonalt forskningssamarbeid er eksempelvis særskilte 

stipend, forprosjektmidler og internasjonale tiltak finansert via nasjonale forskningsprogrammer 

og rammebevilgninger til miljøene. Dette er bl.a. midler til forskerutdanning i utlandet, 

gjesteforskere og utenlandsopphold for å støtte oppunder det personbaserte samarbeidet. 

Forskningsrådet finansierer også norsk deltakelse i en rekke internasjonale organisasjoner og 

programmer for forskningssamarbeid, eks. EU, ESF, Halden reaktoren, EISCAT, NOT, 

grunnforskningsorganisasjonene CERN, EMBL/EMBO/EMBC, ESRF, IARC og ESAs 

vitenskapsprogram. 

Forskningsrådets totale bevilgninger til internasjonalt forskningssamarbeidet er høyere i 1999 

enn i 1998 1 . Veksten har vært sterkest til personbasert samarbeid utenom internasjonale 

programmer, en økning på 3 prosent fra 1998 til 1999 

1.10.1 EU-forskning 

Det femte rammeprogrammet for forskning og teknologiutvikling i Europa (5RP) ble vedtatt 

22.12.98, og de første utlysningene kom i –99. Det totale budsjettet for rammeprogrammet er 

14,96 mrd. euro (inkl. Joint Research Centre og Euratom) dvs. ca. 120 mrd. kroner. En videreføring 

av EØS-avtalen sikrer norsk deltagelse også i femte rammeprogram. Medlemskapet 

forplikter Norge til en samlet kontingent på ca. 2,1 mrd. kroner fordelt over fire år, dette 

utgjør omlag 1,8 prosent av programmets totalkostnad. 

Status for 5. RP. 

De første store utlysningsrundene for programmene i 5. rammeprogram ble gjennomført i 

1999. Ca. 800 norske søkere er registrert, og om lag 200 av disse har ført frem til godkjente 

prosjekter, hvorav ca. 40 har koordinator fra Norge. Også i 1999 ble det innvilget midler til 

11 Inkluderer også midler fra andre departement, eks. EUREKA, COST, ESA, samt tiltak for å styrke 

internasjonaliseringsgraden innen næringsrettet forskning. 

30 

Kuf-r99.doc

posisjoneringstiltak til en rekke bedrifter og forskningsmiljøer, som har bidratt til den høye 

norske aktiviteten. 

Fra norsk side har vi spesielt god deltakelse innenfor miljø-, marin- og olje/gass-forskningen. 

På disse områdene har norske deltakere hevdet seg godt tidligere også, men statistikken for 

1999 antyder at den norske deltakelsen på disse områdene er blitt enda bedre enn i 4. 

rammeprogram. 

Tabell 1.15: 5.rammeprogram (ekskl. mobilitetsdelen av IHP-programmet*) fordelt på 

program. Totalt i EU og med norske deltagere. 1999. Antall. 

Totalt i EU Med norske deltakere 

Program Søknader Prosjekter Søknader Prosjekter Koordinator 

LIFE 1792 307 175 44 9 

IST 2519 555 167 40 6 

GROWTH 1081 358 115 42 8 

Energi 791 191 60 16 4 

Miljø 951 165 181 41 10 

INCO 873 187 30 11 4 

Innovasjon / SME 44 21 3 3 0 

Craft 148 56 8 2 0 

680 8199 1840 739 199 41 

* IHP = Improving Human Potential 

Totalt i EU er suksessraten (dvs. forholdet mellom antall søknader 2 og antall innvilgede 

prosjekter 3 ) i gjennomsnitt på om lag 22,5 prosent. For søknader med norske deltakere er 

suksessraten godt over dette og ligger på 27 prosent. Alle program ligger over gjennomsnittlig 

suksessrate. Høyest suksessrate finner vi på programmene Innovasjon, Growth og INCO. 

Tabell 1.16: Suksessrate for søknader til 5RP. Fordelt etter program. Gjennomsnitt og for 

norske søknader. 

Søknader 

Program Gj. snitt Norske 

LIFE 17,1 25,1 

IST 22,0 24,0 

GROWTH 33,1 36,5 

Energi 24,1 26,7 

Miljø 17,4 22,7 

INCO 21,4 36,7 

Innovasjon/SME 47,7 100,0 

Craft 37,8 25,0 

Aktiviteten i mobilitetsdelen av IHP-programmet er av en helt annen karakter enn det øvrige 

(svært mye dreier seg om individuelle stipend). Fra norsk side har vi fått god uttelling 

innenfor Research Infrastructures (ble kalt LSF-Large Scale Facility i 4.rammeprogram). 

2 Søknader (proposals) = søknader som er mottatt til fristen og som tilfredsstiller krav (eligible) 

3 Prosjekter (projects funded) = søknader som får bevilgning. 

Kuf-r99.doc 31

Tabell 1.17: 5.rammeprogram (kun mobilitetsdelen av IHP-programmet). Norsk deltakelse. 

Totalt i EU og med norske deltagere. 1999. 

32 

Totalt i EU Med norske deltakere 

Søknader Prosjekter Søknader Prosjekter 

(RTN) 

4 norske 

TRAINING NETWORK 1792 

koordinatorer 

Marie* Individual 1031 420 2 1 

Curie 

Industrial 

Training site 

256 0 0 

LSF (SARI) 228 143 15 9 

* Prosjekter = antall bevilgede stipender 

Intern organisering i Forskningsrådet 

Det etablerte koordineringsorganet EU Forum bidrar til erfaringsutveksling mellom koordinatorene 

og generell informasjonsflyt om EU-forskning i Forskningsrådet. Som eksempel kan 

nevnes at våren –99, da de norske delegatene ble utestengt fra komitemøtene pga. at 

forlengelsen av EØS-avtalen dro noe ut i tid, ble det ekstra viktig å dele den informasjonen 

som hver enkelt hadde fått. Det har også vært nyttig å samtale om endringene i programkomiteenes 

arbeidsmåte ved overgangen fra 4RP til 5RP. Koordinatorene er også norske 

delegater til programkomiteene i EU. Dette, sammen med plasseringen av EU ForskningsInfo 

i Forskningsrådet, gjør at vi i Norge har gode forutsetninger for å få et samlet overblikk over 

programvirksomheten og til å følge opp aktivitetene i de norske forskningsmiljøene. 

Annet 

Norsk deltagelse i EUs strålevernprogram (Nuclear Fission Safety) hører innunder Euratomavtalen. 

I og med at Norge er ikke fullt medlem av programmet, må dette finansieres 

nasjonalt. Norske forskere deltar imidlertid på prosjektbasis. 

Det var ved utgangen av 1999 ingen norske nasjonale eksperter engasjert i EU-kommisjonens 

DG Forskning. 

1.10.2 Multilaterale organisasjoner og programmer 

God internasjonal kunnskap om utviklingen innen forskning og forskningspolitikk er en viktig 

forutsetning for at Forskningsrådet skal kunne yte forskningspolitisk rådgivning. Slik kompetanse 

og innsikt bygges bl.a. opp ved deltakelse i sentrale forskningspolitiske organer, 

eksempelvis i EUs og OECDs forsknings-, program- og fagkomiteer, Nordisk forskningspolitisk 

råd osv. Deltakelse i slike organer er også viktig for å sikre norsk medinnflytelse i 

prosesser og beslutninger. 

Det formaliserte multinasjonale forskningssamarbeidet legger en ramme for mye av 

forskningssamarbeidet i Europa. Dette gjør det mulig for norske forskere å delta i brede og til 

dels ressurskrevende samarbeidsprosjekter. Dertil har utviklingen innenfor disse samarbeidsordningene 

innvirkning både på norske forskningspolitiske vurderinger og på hvordan vi 

planlegger, gjennomfører og følger opp forskningen. Oppstarten av EUs femte rammeprogram 

var særlig viktig i 1999. 

Kultur og samfunn 

Kultur og samfunn har i 1999 økt oppmerksomheten mot internasjonalt samarbeid både når 

det gjelder deltakelse i forskningssamarbeid og internt i KS arbeid. I nye programmer og 

forskningsinitiativ er det lagt særlig vekt på å integrere det internasjonale samarbeidet , bl.a. 

på grunnlag av et særskilt policy-notat. 

Kuf-r99.doc

Samlet sett er den største delen av det internasjonale forskningssamarbeidet knyttet til 

bevilgninger gjennom det personbaserte samarbeidet, og omfatter bl.a. utenlandsopphold, 

reisestøtte og støtte til utenlandske gjesteforskere i Norge. Enkelte programmer har 

tyngdepunkter mot internasjonalt samarbeid i sine aktiviteter. Gjennom programmenes 

seminarer og konferanser er det lagt vekt på å ha internasjonalt kjente forelesere og deltakere. 

På denne måten får arrangementene en viktig nettverksfunksjon mot det internasjonale 

forskersamfunnet. 

Det er også lagt vekt på den komparative forskningen gjennom koblinger til programmer i 

andre land og gjennom å fremme forslag om økt samarbeid om forskningsdata innenfor 

internasjonale organisasjoner. De nordiske land har i samarbeid med det britiske forskningsrådet 

ESRC organisert en serie forskerseminarer som knytter sammen pågående forskning. 

Både i humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning har det vært økende interesse for 

deltakelse i det organiserte internasjonale samarbeidet. 

European Science Foundation (ESF) arbeider med en viss omlegging og igangsetting av nye 

aktiviteter og virkemidler. KS vedtok i 1999 å delta i et felles opplegg mellom medlemsorganisasjonene 

hvor forskere i flere land sammen kan sende søknader til de nasjonale 

forskningsrådene som så vil samordne faglige vurderinger og søknadsbehandling. I 1999 har 

en deltatt i åtte programmer: 

Det nordiske forskningsrådssamarbeidet innenfor humaniora og samfunnsvitenskap (NOS-H 

og NOS-S) er reorganisert, men antall medlemmer halveres fra ti til fem. Nemndenes fremste 

oppgave skal være å tildele støtte til nordiske forskningsprosjekter, men de kan også ta opp 

saker av fag- og forskningspolitisk karakter. Nemndene skal holde ett fellesmøte årlig for å 

drøfte saker av felles interesse. De to publiseringsnemndene NOP-H og NOP-S er fra år 2000 

slått sammen til én felles nemnd. I tillegg er det vedtatt å ha faste årlige møter mellom 

ledelsen av de nordiske forskningsrådene fra år 2000. 

Medisin og helse 

En ny strategiplan for det internasjonale samarbeidet er utarbeidet der bl.a. plan for internasjonalisering 

nå skal innarbeides i alle nye programplaner. MH ønsker bedre synergieffekt 

mellom nasjonale program og EUs forskningsprogram. I tillegg til forskerutveksling deltar 

MH i de organiserte internasjonale samarbeidstiltak (EU, EMBL, ESF/EMRC, NOS-M, 

WHO/IARC, COST, INSERM med mer). 

MH har hatt informasjonsmøter om program og søknadsprosess i EUs ”Quality of Life- 

Programme” i alle universitetsbyene for å stimulere til økt deltakelse. I første søknadsrunde 

sommeren 1999 var det ca 75 søkere fra de medisinske og helsefaglige universitetsmiljøene. 

Innvilgelsesprosenten ble ca 23 prosent for disse, noe som er atskillig bedre enn for programmet 

generelt. Det var spesielt innenfor neuroscience/brain at norske koordinatorer gjorde det 

bra. De medisinske fakultetene har fått egne rammer for posisjoneringsmidler i 1999, mens 

andre relevante fakultet/institusjoner har kunne søke om tilskudd. Foreløpig savner en større 

aktivitet fra miljøer som driver mer anvendt forskning. 

IARC. Norges andel av IARCs budsjett er fortsatt i henhold til tidligere inngått avtale, men 

for neste periode vil det bli en reell reduksjon i konkret beløp fordi to nye stater, Argentina og 

Brasil, ble opptatt i organisasjonen. Dette betyr selvsagt også en faglig forbedring ved at Sør 

Amerika dermed blir representert for første gang. IARC fortsetter for øvrig sitt forsknings- og 

informasjonsarbeid om kreft; særlig fokusert på studier av utbredelse, årsakssammenheng og 

Kuf-r99.doc 33

forebyggelse. Ved sin plass i Verdens Helseorganisasjon (WHO), har instituttet både nytte av 

globale oversikter, og kan bidra med kunnskap til helsepolitiske beslutninger. Norske 

institusjoner (som Kreftregisteret, DNK, Radiumhospitalet, Helsetilsynet, Folkehelsa) og 

enkeltforskere deltar i dette arbeidet. Det er norsk medlemsskap i Det vitenskapelige Råd, og i 

Styret. Norske forskere legger i økende grad lengre studieopphold, sabbatsår, til IARC, 

bl.a. for å kunne utnytte det store epidemiologiske materiale som samles der. 

Miljø og utvikling 

Miljø og utviklings totale bevilgninger til internasjonalt samarbeid var i 1999 på 33,6 mill. 

kroner. Av dette gikk om lag 29 mill. kroner til formalisert internasjonalt samarbeid 

(internasjonale programmer og institusjonelt samarbeid) og 4,8 mill. kroner til personbasert 

samarbeid. Total bevilgning i 1999 er om lag på samme nivå som for 1998. 

En betydelig del av Miljø og utviklings internasjonale samarbeid finansieres over Kirke-, 

utdannings- og forskningsdepartementets bevilgning til miljø og utviklingsforskning. Det 

gjelder særlig under virkemidlene Frie prosjekter og Diverse FoU. En stor del av det 

personbaserte samarbeidet (forskerutdanning i utlandet, gjesteforskere og utenlandsopphold) 

finansieres over virkemiddelet frie prosjekter. Kontingenter og andre bidrag til norsk 

deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer dekkes over Diverse FoU, herunder 5,0 

mill. kroner som kontingent til IIASA – International Institute for Applied Systems Analysis. 

Som ledd i arbeidet med å øke sitt engasjement innen internasjonalt forskningssamarbeid har 

Miljø og utvikling utarbeidet forslag til Utenriksdepartementet om stipendordning for 

forskningsopphold for norske forskere ved internasjonale landbruksforskningsinstitusjoner. 

Ordningen trer i kraft med virkning fra 2000. 

Naturvitenskap og teknologi 

NT har hatt ansvaret for følgeforskning knyttet til det norske medlemskapet i CERN, ESAs 

obligatoriske vitenskapsprogram, EMBL og ESRF, for de tre sistnevnte inngår følgeforskningen 

som en del av den ordinære programvirksomheten. Følgeforskningen knyttet til CERN 

ble fra 1999 organisert i et mindre antall prosjekt som alle er relatert til den forskning som 

foregår eller vil foregå på CERN i fremtiden. Prosjektene representerer således strategiske 

satsinger. En engasjert kontaktperson har arbeidet for at norsk industri skal komme i et bedre 

inngrep med CERN når det gjelder levering av varer og tjenester. 

Følgeforskning knyttet til EISCAT og NOT har vært sett i sammenheng med følgeforskning 

knyttet til ESA siden de vitenskapelige problemstillingene er sammenfallende. Denne 

forskningen har vært ivaretatt av ROMFORSK-programmet. Det betyr at den teoretiske og 

eksperimentelle virksomheten under programmet kan knyttes opp mot satellitter (ESA), mot 

bakkeinfrastruktur, som utnytter Norges geografiske beliggenhet (Andøya Rakettskytefelt, 

Svalbard og EISCAT), samt andre internasjonale samarbeidsprosjekter, som det nordiske 

teleskopet NOT på Kanariøyene. En ny EISCAT radar har vært under bygging på Svalbard i 

1999 og den påbegynte oppgraderingen av utstyret ved NOT teleskopet på Kanariøyene har 

vært videreført. Det betyr at dette programmet må prioritere mellom forskning som bruker 

norsk/nordisk infrastruktur og kostbare installasjoner på den ene siden og langsiktige og 

kostbare internasjonale eksperimenter på den annen side. 

Materialforskningsprogrammet har finansiert den norske forskningsaktiviteten ved ESRF. 

Programmet har tatt initiativ til prosjektet ANSY, anvendelse av synkrotronstråling i 

34 

Kuf-r99.doc

industriell forskning. Materialforskningsprogrammet har også gitt støtte til reiser og til 

forskningsprosjekt som utnytter ESRF for på denne måten stimulere til økt norsk utnyttelse og 

bruk av ESRF. 

Tabell 1.18: Norsk deltagelse i organisert internasjonalt forskningssamarbeid. 1999. 

Antall Totalt ant. Antall Støtte i % av Antall Antall 

stip/forskere prosjekt nordmenn kontingent kontrakter i publikasjoner 

støttet av støttet ansatt i norsk og artikler 

PROGRAM programmet organisasj. næringsliv 

CERN 9 9 21 20,3 1 185 

ESA 1) 1 12 11 14 60 131 

ESRF 1(7) 13 1 100 0 57 

EISCAT 3) 2 5 16 75 5 28 

NOT 1 4 0 32 1 5 

ODP 5 10 Ikke relevant 50 Ikke relevant 20 

1) Antall kontrakter relateres til alle ESAs programmer mens de øvrige opplysningene er relatert til 

vitenskapsprogrammet. 

2) Antall i parentes omfatter støtte til forskere som har oppholdt seg ved ESRF, antall publikasjoner er relatert 

til hele Materialforskningsprogrammet. 

3) Antall kontrakter dekker større investeringer, ikke småinnkjøp eller investeringer under kr. 50 000. 

1.10.3 Bilaterale kulturavtaler og andre internasjonale stipendprogram 

Hovedbegrunnelsen for å inngå bilaterale avtaler er at de skal bidra til resultater for norsk 

forskning og forskningsbasert næringsliv som ikke kan oppnås nasjonalt eller via andre 

internasjonale samarbeidstiltak. For kulturavtalene er også behovene i avtalelandet viktig. 

Forskningsrådet har operatøransvar for om lag 50 samarbeidsavtaler (inkl. kulturavtaler) med 

land eller institusjoner. Det ble ikke inngått nye bilaterale avtaler i 1999. 

Forskningsrådet administrerer utveksling av studenter, forskere og kulturarbeidere innen 

rammen av 28 kulturavtaler mellom Norge og andre land samt studenter og forskere innen 

andre internasjonale stipendprogram. 

Tabell 1.19: Internasjonale utvekslinger i 1998 og 1999. Antall. 

Program 1998 1999 

Kulturavtalene: Korttidsopphold til/fra Norge 84 47 

Kulturavtalene: Statsstipend til/fra Norge 189 159 

Kulturavtalene: Sommerstipend til/fra Norge 107 84 

College of Europe 5 4 

Samarbeidsprogram med British Council 1) 28 24 

Samarbeidsprogram med Frankrike, 

Aurora programmet 1) 19 

Nordisk Ministerråds nettverksprogram for 89 27 

Baltikum og Nordvest-Russland 1) 

Stipendprogram for Sentral- og Øst-Europa 59 72 

___________________________________________________________________________ 

1) Antall prosjekt 

Tabellen over viser antall utvekslinger i 1999 sammenlignet med 1998. Stipend under 

kulturavtalene fastsettes i kvoter på måneder/uker og utvekslingen i antall personer er i 

hovedsak basert på gjensidighet. For de andre stipendprogrammene vil det årlige stipendiatvolum 

variere etter oppholdenes varighet og stipendenes størrelse. Samarbeidsprogrammet 

med Frankrike, Aurora programmet, ble introdusert i 1999 for å støtte opp under forskningssamarbeidet 

mellom de to landene, foreløpig for en prøveperiode på tre år. Nordisk 

Kuf-r99.doc 35

Ministerråds program ble i 1999 lagt om fra et stipendprogram til et nettverksprogram 

bestående av (minst) to institusjoner fra to ulike nordiske land og en institusjon fra 

nærområdene. 

Budsjettet for utvekslingsprogrammene var i 1999 på tilnærmet samme nivå som i 1998 men 

med en økning i støtten fra Nordisk Ministerråd til forskerutdanningskurs for forskere fra 

nærområdene i regi av Nordisk Forskerudanningsakadmi (NorFa). 

1.11 Vitenskapelig utstyr 

1.11.1 Utkvittering av budsjettmessige føringer 

KUF forutsatte at minst 25 mill. kroner skulle avsettes til vitenskapelig utstyr i 1999. I tillegg 

ble det avsatt 10 mill. kroner til vitenskapelig utstyr fra NTs budsjett. Noe av budsjettøkingen 

over KUFs budsjett ble også benyttet til vitenskapelig utstyr. Totalt ble det satt av 41,9 mill. 

kroner til vitenskapelig utstyr i 1999. 


I 1999 ble 41,9 mill. kroner fordelt som direkte bevilgning til vitenskapelig utstyr. 

Utstyrsutvalget videreførte sitt arbeid i 1999 med samme rutiner og prosedyrer som i de 

foregående år. Prosedyrene forutsetter bl.a. at institusjonene fremmer sine søknader i prioritert 

rekkefølge overfor institusjonene. For de statlige høgskolene ble det nedsatt en egen komite til 

å prioritere søknadene før behandling i utstyrsutvalget. Arbeidet i 1999 var hovedsakelig 

innrettet mot behandling av søknader for 2000. 

I 1999 var det i alt 41,9 mill. kroner til disposisjon for avansert vitenskapelig utstyr. Til 

bevilgningene for 1998 var det knyttet forpliktelser for 1999 på i alt 11,1 mill. kroner, slik at 

det var 30,8 mill. kroner til nye prosjekter og drift av utvalget. Midlene gitt til 30 nye 

prosjekter. 

Tabell 1.20: Antall nye prosjekter. Innvilget 1999. Forpliktelser 2000. Mill. kroner. 

Institusjon Antall nye Sum 1999* Forpl. 2000 

prosjekter (1000 kr) (1000 kr) 

Norges landbrukshøgskole 2 3 630 0 

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 7 10 960 5 510 

Norges veterinærhøgskole 1 1 960 0 

Statlige høgskoler 2 1 750 0 

Universitetet i Bergen 4 6 400 1 860 

Universitetet i Oslo 8 11 820 2 670 

Universitetet i Tromsø 6 3 990 1 360 

Arkitekthøgskolen 0 900 0 

Drift 0 500 0 

Sum 30 41 910 11 400 

1.12 Spesielle midler 

Program for kompetanse, utdanning og verdiskaping 

Programmet skal frambringe kunnskap som belyser forholdet mellom utdanning og samfunn, 

med særlig vektlegging av sammenhengen mellom utdanning, opplæring og verdiskaping i 

arbeidslivet. Innen programmet finansieres det per i dag 17 doktorgradsstipendiater. Høsten 

36 

Kuf-r99.doc

1999 ble det avholdt to forskerseminar, der hensikten var å belyse og diskutere og bygge 

nettverk. 

Publiseringen fra prosjektene har i 1999 tatt seg opp og betegnes som god, selv om en del av 

prosjektene ennå er i en tidlig fase. Flere av prosjektmedarbeiderne er også aktive på 

formidlingssiden i hovedsak i form av foredrag og innlegg på brukerkonferanser og seminar, 

intervju og kronikker. 

En rekke av prosjektene er fremdeles i en tidlig fase. Noen resultater kan derimot rapporteres. 

• I et prosjekt har en studert betydningen av karakterer for utbytte i arbeidsmarkedet blant 

hovedfagskandidater uteksaminert fra universiteter og høgskoler mellom 1981 og 1996. 

Analysen skiller mellom kandidater i ni utdanningsgrupper. Hovedkonklusjonen er at 

betydningen av karakterer er liten. Unntaket fra dette er jurister og kandidater fra Norges 

handelshøyskole, hvor de som oppnår de beste karakterene også har en tendens til å oppnå 

de høyeste inntektene. Blant ingeniører og arkitekter fra Norges tekniske høyskole er det 

en tendens til at middels karakterer gir de høyeste inntektene. 

• Et delresultat fra prosjektet ”Høyere utdanning, rekruttering, finansiering og resultater” 

viser at det er en sterk tendens til at juridiske kandidater med spesielt juridisk bakgrunn, 

oppnår de beste karakterene. Karakterforskjellene øker utover i studentkarrieren – de er 

minst tidlig i studiet. Et slikt mønster finnes ikke blant ingeniører og arkitekter fra Norges 

tekniske høyskole, hvor klassebakgrunn har liten betydning for karakterer. Prosjektet 

antyder at disse mønstrene kan forklares med at studenter med privilegert bakgrunn i 

størst grad behersker jusens vage og uformelle sider. 

Evaluering av Reform 97 

Hovedspørsmålene for evalueringen er i hvilken grad reformen gjennomføres i tråd med mål 

og intensjoner, og hvordan skolen kan forbedres og videreutvikles. I løpet av 1999 er det 

utarbeidet en programplan som definerer tre hovedtemaer for evalueringen: 1) Læreplanverket, 

fag og praktisk pedagogisk virksomhet, 2) Samarbeid, ledelse, oppvekst, læringsmiljø 

og læringsresultat, 3) Enhetsskolen, likeverd og kulturelt mangfold. I samsvar med Stortingets 

ønske ble det også lyst ut midler til evaluering av KRL-faget. Det er bevilget midler til 15 

prosjekter innenfor programmets hovedtemaer. Koordineringsansvar innenfor evalueringens 

tre hovedtemaer er lagt til henholdsvis UV-fakultetet ved UiO, Pedagogisk institutt ved 

NTNU og Nordlandsforskning sammen med Høgskolen i Hedmark. 

Samlet er 30 mill. kroner av programmets totale budsjett bundet opp til forskningsprosjekter 

som er vedtatt igangsatt. Det er satt av 4,8 mill. kroner til å dekke andre felter, i hovedsak 

evaluering av L 97 samisk og foreldre-hjem-samarbeidet. 


Rapportnavn Type rapport ISBN nr/ferdigstilles 

Kunnskapsstatus Reform 97 Kunnskapsstatus 

Evaluering av høgskolereformen 

Evalueringen har hatt en budsjettramme på 6,5 mill. kroner. Det er i alt utarbeidet 18 

arbeidsrapporter og 10 delrapporter. I tillegg er det utarbeidet en sluttrapport som gir en 

samlet framstilling av evalueringen. 

Reorganiseringen av høgskolene har skapt større og sterkere faglige miljøer gjennom 

organisatoriske koblinger av ulike utdanninger. I de tilfeller der utdanninger, organisasjonskultur 

og tradisjoner er svært ulike, har det vært vanskelig å oppdage stordriftsfordeler. I 

tillegg har de nasjonale rammeplanene i profesjonsutdanningene, med sine krav til enhetlige 

Kuf-r99.doc 37

utdanningsløp, vanskeliggjort samarbeid om undervisning og etablering av nye 

studiekombinasjoner ved den enkelte høgskole. 

Et annet hovedformål var å bygge opp en kompetent administrasjon. Sett fra statens og 

departementets side har administrasjonen ved høgskolene blitt klart mer profesjonell enn før 

reformen. Dette synet ble også delt av den faglige og administrative ledelsen ved høgskolene. 

Fagpersonalet, derimot, ga et relativt negativt bilde av administrasjonen sammenlignet med 

før reformen. Det ble hevdet at saksbehandlingen var mer omstendelig enn tidligere, at de 

måtte forholde seg til et mer formelt byråkratisk system, og at de ikke hadde fått noen 

avlastning i administrative saker. I tillegg var det et utbredt ønske blant fagpersonalet at en del 

av de oppgaver som ble lagt til fellesadministrasjonen, burde flyttes til avdelingsnivået. De to 

administrative funksjonene som departementet eksplisitt ga uttrykk for skulle styrkes – 

bibliotek- og IT-tjenester – var imidlertid det store flertall nå tilfreds med. 

Et tredje hovedmål med reformen var å redusere driftsutgiftene i høgskolesektoren. De antatte 

stordriftsfordelene ble innregnet i de årlige budsjettene. Målsettingen om lavere kostnad per 

student ble dermed nådd, men i hovedsak på grunnlag av andre forhold enn dem som ble lagt 

til grunn for reformen. Administrasjonskostnadene er imidlertid ikke blitt lavere, men har 

antakeligvis økt. Dette skyldes for en stor del statens generelle krav til all offentlig forvaltning 

om økt kvalitet og profesjonalitet i administrativt arbeid, innføring av et stadig mer detaljert 

statlig regelverk, delegering av arbeidsoppgaver fra departement til høgskoler, og innføring av 

valgte styringsorganer på institusjons- og avdelingsnivå med krav til omfattende 

saksforberedelse fra administrasjonens side. I tillegg er samhandlingskostnadene antakeligvis 

større enn i det gamle systemet på grunn av en mer kompleks organisasjonsstruktur. 

SMB-Kompetanse 

SMB-Kompetanse var i 1999 i sitt tredje driftsår. Det har blitt etablert 128 nye SMBprosjekter 

med tilsvarende antall høyt utdannede kandidater hvor et stort omfang av faglige 

veiledere fra statlige høyskoler har vært involvert. 61 prosent av bedriftene er lokalisert 

innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I henhold til en intern undersøkelse oppgir nå 80 

prosent av bedriftene at kandidaten har blitt tilbudt fast ansettelse etter prosjektperioden. 

SMB-Kompetanse vil bli midtveisevaluert av Møreforskning første halvår 2000. 

”Pilotprosjektet” SMB-Høyskole startet opp høsten 1999 som en videreutvikling av BROs 

høyskolesatsing. I alt 18 prosjekter ble innvilget støtte for 1999 og 2000. Prosjektene er 

utformet av høgskolene selv og favner meget bredt; nettverkssamarbeid med næringslivet, 

næringsrettede studentprosjekter, nye bedriftsrettede studier og undervisningsopplegg. 

Satsingen er institusjonelt orientert for å stimulere høgskolenes næringsrettede tiltak og mer 

aktiv bruk av den enkelte utdanningsinstitusjon som lokal kunnskapsressurs. Det har blitt gitt 

økonomiske incentiver på ca. 0,2 mill. kroner per prosjekt. Det har blitt lagt vekt på å 

innhente erfaringer fra pilotprosjektet med tanke på len mer omfattende virksomhet fra og 

med 2001. 

Tungregning 

Det ble bevilget 22 mill. kroner til videreføring av aktivitetene innen tungregning – 

Tungregning II. Følgende aktiviteter kan rapporteres for 1999: 

• Det er gjennomført en søknadsrunde for etablering av et nytt nasjonalt prosjekt for drift av 

tungregneinfrastruktur i perioden 2000-2003. Et konsortium ledet av NTNU ble etter en 

omfattende vurdering i programstyret valgt til å gjennomføre prosjektet. 

• Om lag 120 forskningsprosjekter har fått tildelt regnetid på programmets tungregneressurser. 

38 

Kuf-r99.doc

• Det er inngått kontrakter som viderefører alle driftsprosjektene fram til 1. april 2000. 

1999 var et oppstartår for programmet hvor mye av programstyrets innsats har gått med til å 

etablere den framtidige tungregneinfrastruktur i Norge. Imidlertid anses mulighetene som 

gode for å nå de mål som er satt opp for programmet. Programmets betydning og nytteverdi 

for norske forskere innen beregningsvitenskap er udiskutabel. Dette kommer tydelig fram i 

bruken av de tungregneressurser programmet finansierer. 

Tabell 1.21 viser inntekter fra departementet utover bevilgningen til forskningsprogrammer 

og instituttbevilgninger, mens tabell 1.22 viser bevilgede og kostnadsførte beløp per program. 

Tabell 1.21: Inntekter, 1999. 1 000 kroner. 

,QQWHNWHU 3URJUDP DNWLYLWHW %HYLOJHW 

Kap. 274 , post 21 IE Brobygging næringsliv/forskning 1 000 

Kap. 228 , post 21 KS Evaluering av reform 97 5 500 

Kap. 274 , post 21 KS Evaluering av høgskolereformen 650 

Kap. 228 , post 21 KS Kompetanse, utdanning og verdiskapning 9 000 

Kap. 243 , post 01 KS Velferdsprogrammet 500 

Kap. 243 , post 75 KS Spesialpedagogisk forskning 300 

Kap. 281 , post 01 NT Tungregning II 22 000 

Kap. 287 , post 55 STR Teknologirådet 4 500 

7RWDOW 

Tabell:1.22: Bevilget og kostnadsført, 1999. 1 000 kroner og prosent. 

Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregn. 

Om- budsjett fin.av totalt totalt i forbr.av Finansierende 

råde totalt dept. prosent dept.fin. departement 

Brobygging næringsliv/forskning IE 84 558 

Evaluering av reform 97 KS 8 000 

Evaluering av høgskolereformen KS 1 308 

Kompetanse, utdanning og verdiskapning KS 17 280 

Velferdsprogrammet KS 58 092 

Spesialpedagogisk forskning KS 2 031 

Tungregning II NT 24 288 

Teknologirådet STR 5 000 

6XP 

1 000 

5 500 

650 

9 000 

500 

300 

22 000 

4 500 

1) KUF har i tillegg bevilget 0,5 mill.kr. under kap. 285.52 - generelle midler 



3 

1 

2 

81 855 

1 761 

929 

15 738 

31 171 

1 547 

15 572 

3 500 

96,80 % 968 

22,02 % 1 211 

71,09 % 462 

91,08 % 8 197 

53,66 % 268 

76,18 % 229 

64,11 % 14 105 

70,00 % 3 150 

KUF,NHD,KRD 

KUF 

KUF 

KUF,NHD 

KUF,AAD,BFD,SHD 

KUF 

KUF 

KUF,FID 

Kuf-r99.doc 39

2 Nærings- og handelsdepartementet 

2.1 NHDs hovedprioriteringer og føringer 

Avsnitt 2 gir en oversikt over hovedprioriteringer og føringer i St.prp.nr. 1 for 1998-99 og 

NHDs tildelingsbrev av 02.02.99. Forskningsrådets oppfølging av NHDs hovedprioriteringer 

og føringer fremgår av avsnitt 2.3-2.7. 

Hovedformålet med NHDs bevilgning til Forskningsrådet er å bidra til økt verdiskapning og 

bedre konkurranseevne i næringslivet. Bevilgningen skal også bidra til å utvikle fagmiljøer 

med høy vitenskapelig kompetanse, utløse prosjekter i næringslivet med høy risiko og utløse 

finansiering fra næringslivet. Bevilgningen skal videre bidra til økt innovasjon ved at flere 

bedrifter får en FoU-basert utvikling og stimulere til nyetableringer med basis i FoU. 

NHDs hovedprioriteringer for 1999 er knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, 

næringsrettet bioteknologi og internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid. Videre 

prioriterer NHD forskning, kompetanseutvikling og innovasjonssamarbeid i mindre bedrifter, 

samt næringsutvikling relatert til helsesektoren. 

Figur 2.1 viser Forskningsrådets totale bevilgninger fra NHD over kapitel 920 etter 

virkemidler. For øvrig vises det til figur 2.2, som viser Forskningsrådets bevilgninger fra 

NHD (NOE) i perioden 1993-99. Bevilgningene over NHDs budsjett utgjør 36 prosent av 

Forskningsrådets totale midler i 1999. 

Figur 2.1: Forskningsrådets bevilgninger til næringsrettet FoU over NHDs budsjett etter 

virkemidler, revidert budsjett 1998 og budsjett 1999. Mill. kroner 

40 

Nhd-r99.doc

Figur 2.2: Forskningsrådets bevilgninger fra NHD, 1993-99. Korrigert for OED-relaterte 

FoU-aktiviteter, 1993-96. Mill. 1999-kroner 

1000 

800 

600 

400 

200 

0 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

Grunnbevilgninger 

Strategiske programmer 

Brukerstyrt forskning 

Nasjonale forvaltningsoppgaver 

Revidert budsjett 

1998 

Budsjett 1999 

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 

Tabell 2.1 gir en samlet oversikt over Forskningsrådets bevilgninger fra NHD etter NHDs 

budsjettinndeling i 1999. 

Tabell 2.1: Totalt budsjett etter virkemiddel og sektor, 1999. Mill. kroner 

Nhd-r99.doc 41




920 50.1 Grunnbevilgninger 150,8 90,0 152,8 92,0 -2,0 

920 50.2 Strategiske programmer 336,9 213,0 311,7 194,0 19,0 

920 50.3.1 Leverandørind. til energisektoren 79,3 20,9 72,6 19,4 1,6 

920 50.3.2 Teknologi og vareproduserede ind 186,1 142,6 170,1 133,0 9,6 

920 50.3.3 Maritim virksomhet 53,3 35,1 54,2 35,7 -0,6 

920 50.3.4 Prosessindustrien 93,0 93,7 96,1 96,8 -3,1 

920 50.3.5 Bygg- og anleggssektoren 33,6 32,2 32,5 31,1 1,1 

920 50.3.6 Bio- og næringsmiddelindustri 82,0 29,2 72,9 30,4 -1,2 

920 50.3.7 Tjenestesektoren 93,2 46,8 88,3 44,4 2,4 

920 50.3.8 Bransjeuavhengige tiltak 229,9 101,9 233,5 99,7 2,2 

920 50.4 Nasjonale forvaltningsoppgaver 4,6 3,8 6,4 5,3 -1,5 

Sum totalt 1 342,7 809,3 1 290,9 781,9 27,4 


6XP 1+' 

I samsvar med prioriteringer og budsjettmessige føringer anført i St.prp.nr. 1 (1998-99) og i 

NHDs tildelingsbrev har Forskningsrådet for øvrig: 

• Avsatt 39,0 mill. kroner til Program for nasjonale informasjonsnettverk (NINprogrammet). 

• Avsatt 20 mill. kroner ekstra til satsingen på mikroteknologi, fordelt med 5 mill. kroner 

over brukerstyrt forskning og 15 mill. kroner til programvirksomhet og utstyr innenfor 

posten strategiske programmer. 

• Avsatt 25,0 mill. kroner til drift av Halden-reaktoren. 

• Avsatt 6,0 mill. kroner til Reiseliv-programmet. 

• Avsatt 26,0 mill. kroner til Program for brobygging mellom forskning og næringsliv 

(BRO) og tilknyttede aktiviteter 

• Avsatt 3,0 mill. kroner til Fransk-norsk stiftelse (FNS). 

• Videreført programmene FAKTA, Næring, finans og marked, Arbeidsmarked og 

sysselsetting og Utdanning, kompetanse og verdiskapning på samme nivå som i 1998. 

• Avsatt 2,0 mill. kroner til SKIKT og 0,8 mill. kroner til Regionalforskningsprogrammet. 

• Foretatt en opptrapping av antall doktorgradsstipend innenfor informasjons- og 

kommunikasjonsteknologi (IKT), knyttet til både strategiske og brukerstyrte programmer. 

• Disponert om lag 250 mill. kroner av NHDs bevilgning innenfor den brukerstyrte 

forskningen til informasjonsteknolog (IKT) 

• Avsatt midler innenfor brukerstyrt forskning på egne avsetninger som ikke har blitt 

disponert/allokert ut på prosjekter før etter den 1. juni 1999, i tråd med NHDs ønske å få 

økt Forskningsrådet budsjettmessige fleksibilitet under denne budsjettposten. 

2.2 Årsrapport 1999 etter virkemidler og NHD-sektorer 

Årsrapport for budsjettpostene ”Grunnbevilgninger” og ”Strategiske program” (kap 920.50.1- 

50.2) vil fremgå av avsnitt 2.3. Årsrapport for budsjettposten ”Brukerstyrt forskning” (kap 

920.50.3) vil fremgå av avsnitt 2.4. Tilsvarende inneholder avsnitt 2.5 årsrapportering i 

forhold til budsjettposten ”Nasjonale forvaltningsoppgaver” (kap 920.50.4). Avsnitt 2.6 gir en 

tilsvarende rapportering for de midler Forskningsrådets mottar som spesielle midler fra NHD., 

dvs midler over andre kapitler enn ka. 920.50. 

42 

Nhd-r99.doc

I 1999 ble Forskningsrådet pålagt forvaltningsansvaret for ”Tilskudd til 

høyhastighetskommunikasjon” (HØYKOM) som ble bevilget over kapitel 926.71 ”Spesielle 

IT-tiltak”. Etter avtale med departementet vil HØYKOM avgi egen, separat årsrapport til 

departementet, ordningen er derfor ikke tatt med i Forskningsrådets ordinære årsrapport. 

2.3 Grunnbevilgninger og strategiske programmer 

Nærmere omtale av den strategiske forskningen finnes i Forskningsrådet årsrapport 1999 – 

Del III i rapporten fra Naturvitenskap og teknologi. Jf. også Del IV av årsrapporten om de 

teknisk-industrielle instituttene. 

2.3.1 Virksomhetsoversikt 

Forskningsrådets budsjett til grunnbevilgninger og strategiske program økte 

med 30 mill. kroner til 303 mill. kroner i 1999. Snøskredsforskning ble flyttet fra Nasjonale 

forvaltningsoppgaver til Strategisk forskning med samme bevilgning som i 1998, 2,8 mill. 

kroner. Bevilgningen til Fransk-norsk stiftelse ble overført fra kap./post 924.70 Internasjonalt 

samarbeid ble overført fra kap./post 920.50.3 Brukerstyrt forskning, Bransjeuavhengige 

tiltak; bevilgningen ble videreført med 3 mill. kroner. 

Grunnbevilgninger 

Bevilgningene til grunnbevilgninger ble redusert med 2 mill. kroner i forhold til 1998. 

Nhd-r99.doc 43

Tabell 2.2: Grunnbevilgninger 1997-1999 etter institusjon. Totalt og herav andel finansiert 

med midler fra NHD. 1000 kroner 

1997 1998 1999 

Teknisk-industrielle institutter: 

Chr. Michelsen Research (CMR) 5 800 5 800 2 800 

Institutt for energiteknikk (IFE) 9 000 9 000 9 000 

Norges byggforskningsinstitutt (NBI) 4 700 4 700 4 700 

Norges Geotekniske Institutt (NGI) 7 300 7 300 7 300 

NORSAR 1 500 1 500 1 500 

Norsk marinteknisk forskningsinstitutt (MARINTEK) 4 500 4 500 4 500 

Norsk Regnesentral (NR) 3 200 3 200 3 200 

NORUT 2 700 2 700 2 700 

Rogalandsforskning (RF) 5 000 4 600 4 600 

SINTEF 34 700 34 700 33 000 

SINTEF Energiforskning 4 500 4 500 6 000 

SINTEF Petroleumsforskning 4 500 4 500 4 500 

TEL-TEK 600 800 1 000 

Finansiert med omprioriteringer og inndragninger -4 200 -2 200 -2 000 

Sum teknisk-industrielle institutter 

Samfunnsfaglige institutter: 

83 800 85 600 82 800 

Transportøkonomisk institutt (TØI) 3 000 3 100 3 100 

SNF 3 200 3 300 4 100 

Sum samfunnsfaglige institutter 6 200 6 400 7 200 

Sum grunnbevilgninger i alt 90 000 92 000 90 000 

Strategiske instituttprogram 

Strategiske instituttprogram (SIP) utgjør sammen med grunnbevilgningen instituttenes 

basisbevilgninger og ble redusert med 0,5 mill. kroner til 138,5 mill. kroner i 1999. 

Tabell 2.3: Strategiske instituttprogram etter institusjon, 1000 kr 

1998 1999 

Antall Bevilgning Antall Bevilgning 

Teknisk-industrielle institutter: 

Chr. Michelsen Research (CMR) 1 2 000 1 2 000 

Institutt for energiteknikk (IFE) 8 18 200 8 20 200 

IFE Haldenprosjektet 1 25 000 1 25 000 

IFE Kjeller - Nukleær virksomhet 1 38 000 1 35 000 

IKU Petroleumsforskning 3 8 750 4 12 700 

Norsk marinteknisk forskningsinstitutt (MARINTEK) 1 5 000 1 5 000 

Norges byggforskningsinstitutt (NBI) 1 2 000 1 2 000 

Norges Geotekniske Institutt (NGI) 2 5 500 4 8 500 

NORSAR 1 1 300 2 4 900 

NORUT 3 5 200 2 5 100 

Norsk Regnesentral (NR) 3 5 005 3 4 700 

Rogalandsforskning (RF) 3 8 679 4 8 780 

SINTEF 11 40 563 10 38 350 

SINTEF Energiforskning 4 7 503 4 5 711 

TEL-TEK 1 1 250 1 1 250 

Program for miljøovervåking 1 150 0 0 

Finansiert med omprioriteringer og inndragninger -4 200 -9 541 

Sum teknisk-industrielle institutter (alle midler) 45 169 900 47 169 650 

herav finansiert med andre midler enn fra NHD 32 900 33 150 

Sum teknisk-industrielle institutter m/NHD-midler 

Samfunnsvitenskaplige institutter : 

45 137 000 47 136 500 

Transportøkonomisk institutt (TØI) 2 1 000 2 1 000 

SNF 1 1 000 1 1 000 

Samfunnsvitenskaplige institutter m/NHD-midler 3 2 000 3 2 000 

Sum bevilgning m/NHD-midler til strategisk instituttprog. 48 139 000 50 138 500 

44 

Nhd-r99.doc

Av midlene til basisbevilgninger til de samfunnsvitenskapelige instituttene på 9,2 mill. kroner 

til SNF og TØI var 7,2 mill. kroner grunnbevilgning, mens 2 mill. kroner var bevilgninger til 

strategiske instituttprogrammer (SIP) Se tabell 2.2 og tabell 2.3. 

Strategiske nettverksprogrammer 

Bevilgningen til strategiske nettverksprogrammer ble videreført med 16 mill. kroner fra 1998 

og omfattet programmene: 

• Distribuerte IT-systemer med en ramme på 8 mill. kroner, som i 1998 

• Bioteknologi med en ramme på 8 mill. kroner, også det samme som i 1998 

Strategiske universitetsprogrammer 

Strategiske program skal bidra til å bygge opp fremragende forskergrupper rundt kompetente 

forskningsledere for å utvikle ny kunnskap på områder som vil være viktig for næringslivet, 

forvaltningen og samfunnet ellers i fremtiden. Forskningsrådet finansierte i 1999 i alt 40 

strategiske universitetsprogram; en økning på fem fra 1998. 

Tabell 2.4: Bevilgninger til Strategiske universitetsprogrammer 1999 etter institusjon. Totalt 

og herav andel finansiert med midler fra NHD. 1000 kroner 

1998 1999 

Antall Bevilgn. Antall Bevilgn. 

Universitetet i Bergen 8 17 210 9 15 400 

Universitetet i Oslo 10 18 460 11 19 690 

Universitetet i Tromsø 4 7 500 5 7 910 

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 13 22 360 15 26 725 

Finansiert med omprioriteringer og inndragninger -6 470 -2 941 

Sum 35 59 060 40 66 784 

herav finansiert av andre midler enn fra NHD 30 700 34 067 

Sum bevilgning m/NHD-midler 35 28 360 40 32 717 

Mikroteknologisatsingen 

Mikroteknologisatsingen følges dels opp gjennom strategiske institutt- og universitetsprogram 

og dels med en egen avsetning til utstyr og instrumenter. Bevilgningen på 15 mill. kroner var 

ny fra 1999. 

Nhd-r99.doc 45

Resultater 

Tabell 2.5 gir en samlet oversikt over utvalgte resultater knyttet til strategisk forskning og 

infrastruktur. For øvrig vises det til nærmere omtale nedenfor. 

Tabell 2.5: Utvalgte resultater knyttet til strategisk forskning og infrastruktur, 1997-99 

1997 1998 1999 

Antall vitenskapelige artikler i tidsskrifter med referee 110 154 201 

Foredrag på internasjonale konferanser 185 184 230 

Antall nye produkter 5 3 12 

Antall patenter/lisenser 1) 

2 5 3 

Antall postdoktorstipend 9 13 29 

Antall doktorgradsstipend 99 98 118 

Antall avlagte doktorgrader 19 33 28 

Oppdragsforskning (mill. kroner) 217 199 211 

Finansiering fra næringslivet (mill. kroner) 

1) Ekskl. IFE, Halden 

6 10 11 

Resultater: Grunnbevilgninger 

De teknisk-industrielle instituttene med grunnbevilgning fra Forskningsrådet utførte i 1998 til 

sammen 3008 årsverk samtidig som de hadde en total omsetning på ca. 2,6 milliarder kroner. 

Ca. 10.000 prosjekter ble bearbeidet av instituttene. Forskningsrådet basisbevilgninger 

(summen av grunnbevilgning og bevilgning til strategiske program) utgjorde i snitt ca. 9 

prosent av totalomsetningen Den øvrige omsetningen ble stort sett tjent inn ved 

oppdragsforskning for næringslivet (47 prosent), offentlig forvaltning (10 prosent) og 

utenlandske oppdragsgivere (19 prosent). 

I løpet av 1998 avsluttet 328 (17 prosent av totalt antall UoH-ansatte) forskere sin virksomhet 

i instituttene. Av disse tok 167 (51 prosent) arbeid i næringslivet, mens 23 gikk til 

universiteter og høgskoler. 14 gikk til offentlig virksomhet, 18 til andre forskningsinstitutter 

og 42 til utlandet. Det ble rekruttert 364 nye forskere. Av disse var 73 nyutdannet, 76 kom fra 

UoH-systemet, 55 kom fra utlandet og 95 kom fra næringslivet. For oppdaterte tall for 1999 

vises det til ”Årsrapport 1999: Teknisk-industrielle institutter”. 

Det er satt opp resultatindikatorer for instituttene i St.prp. nr. 1 (1997-98), side 62. I 

nedenstående tabell er resultater 1998 holdt opp mot disse indikatorene. Tilsvarende som 

tidligere avventer resultater 1999 ”Årsrapport 1999: Teknisk-industrielle institutter” (denne 

vil først foreligge på et senere tidspunkt og vil bli oversendt departementet når den foreligger 

- ca. medio mai). 

Tallene er gjennomsnittstall for alle instituttene: 

Resultatindikatorer Mål for 1998 Resultat i 1998 

Egenkapital Minst 30% av totalkapitalen 48% 

Driftsresultat Minst 3,1% av totale inntekter 2,5% 

Andel UoH-ansatte med doktorgrad 25% 30% 

Mobilitet av forskere fra instituttene 10%, herav 5% til næringslivet 17% herav 9% til næringsliv 

Alle målene for 1998, bortsett fra driftsresultatet, er oppnådd. SINTEF stod for nærmere 

tredjeparten av driftsresultatet, mens det for to institutter var driftsresultatet negativt. 

Instituttene har redusert bemanningen med 83 årsverk i forhold til 1997. Det har vært en 

betydelig forskermobilitet (vel 260 forskere) mellom instituttene og næringslivet, og 

instituttene har fått fornyet sin forskerstab i det ca. 17 prosent av UoH-staben er nytilsatte. Det 

46 

Nhd-r99.doc

vil kreves betydelige investeringer i kompetanseutvikling av de nytilsatte før de blir 100 

prosent effektive forskere. 

Instituttene har lagt ned mye arbeid for å øke doktorgradsandelen blant forskerne, og øke 

samarbeidet med universitetene gjennom bl.a. veiledning av doktorgradsstipendiater i 

strategiske instituttprogram og samarbeid i fellesprosjekter. Forskningsrådets basisbevilgning 

til de tekninsk-industrielle instituttene utgjør om lag 10 prosent av instituttenes samlede 

omsetning. 

Resultater: Strategisk programmer 

Målet med strategiske program er utvikling av ny kunnskap på områder som vil være viktig 

for næringslivet, forvaltningen og samfunnet ellers i fremtiden. Strategiske program vil også 

være et viktig redskap for å knytte sammen forskningsgrupper ved universitetene og 

forskningsinstituttene. Prosjektperioden er 3-5 år. 

Nhd-r99.doc 47

De strategiske program omfatter: 

• Strategiske instituttprogram (SIP) som sammen med grunnbevilgningen utgjør 

instituttenes basisbevilgninger 

• Strategiske universitetsprogram (SUP) som skal bidra til å bygge opp forskergrupper 

rundt kompetente forskningsledere for å styrke høyt kvalifiserte forskere ved 

universitetene som arbeider i den internasjonale forskningsfronten, eller satse på utvikling 

av et fagområde som er nytt for universitetet og som det er behov for i næringslivet eller 

forvaltningen 

• Nettverksprogram med mål å sette fokus på områder som det er viktig at norske 

forskningsmiljøer holder godt internasjonalt nivå, og på områder som er viktig også for 

fremtidig næringsutvikling 

NT-området finansierte i alt 87 strategiske program i 1999, fordelt med 40 program ved 

universitetene og de vitenskapelige høgskolene og 47 program ved de teknisk-industrielle 

instituttene. I 1999 finansierte disse strategiske programmene i alt 136 dr.gradsstipendiater. 

Nettverksprogrammene Bioteknologi og Distribuerte IT-systemer finansierte til sammen 28 

doktorgradsstipendiater. 

Det er satt aggregerte resultatmål for de strategiske program i St.prp. nr. 1 (1998-99), side 89 

(Nærings- og handelsdepartementet). Tabellen nedenfor viser mål og resultater for 1999 fra 

SIP, SUP og strategiske nettverksprogram finansiert over NHD og OEDs budsjett, 

henholdsvis136,5 og 33,15 mill. kroner : 

Resultatindikatorer Mål for 1999 Resultat totalt i 1999 

Antall doktorgradsstipend 

(herav NHD) (herav NHD) 

130 174 doktorgradsstipend 

Antall postdoktorstipend 14 45 postdoktorstipend 

Samarbeid mellom Samarbeid i minst 82%, dvs. 9 av 11 nye stratetiske 

forskningsinstitutt og 70% av nye program 

universitet (SIP/SUP) programmer 

Publikasjoner i 

Minst 300 Til sammen 431, herav 201 

internasjonale tidsskrifter 

artikler 

eller konferansebidrag 

m/referee (SIP/SUP) og 230 

internasjonale konferansebidrag 

Andel nye strategiske 

universitetsprogram til 

miljø i aktivt inngrep med 

næringslivet 

Minst 50% 70%, dvs. 2 av 3 nye SUP 

Måltallene som er satt for resultatindikatorene i er oppfylt. Måltallene indikerer at den 

”akademiske” del av produksjonen i programmene slik som finansiering av 

doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater samt internasjonal publisering ligger på et 

høyt nivå. Kvinneandelen av doktorgradsstipendiater er ca. 22 prosent og gjenspeiler den 

generelle rekrutteringssituasjonen av kvinner til fag innen naturvitenskap og teknologi. 

Det er gjennomgående et godt samarbeid mellom forskningsinstitutter og universitetsmiljøene 

i gjennomføring av programmene som har interesse for næringslivet. Forskningsinstituttenes 

nære kontakt med næringslivet illustreres ved at forskergrupper som arbeider med et 

strategisk instituttprogram har en oppdragsinntjening i 1999 som tilsvarer 23 prosent av årets 

bevilgning til programmet fra Forskningsrådet. 

48 

Nhd-r99.doc

2.3.3 Høydepunkter 

• Fra Bioteknologiprogrammet: I et prosjektet arbeides det med enzymer (epimeraser) som 

kan modifisere egenskapene til den industrielt viktige polymeren (polysakkaridet) alginat. 

Alginat fremstilles i dag kommersielt ved høsting av tang og tare fra havet, og det er bygd 

opp en betydelig industri i Norge rundt dette produktet. Prosjektgruppen har tidligere 

oppdaget og patentert at det i en bestemt alginat-produserende bakterie (Azotobacter 

vinelandii) finnes flere forskjellige enzymer som på ulik måte modifiserer alginaters 

struktur. På denne måten kan en komme frem til en rekke ulike alginatstrukturer for bruk i 

matvarer, medisin osv. En har oppdaget at det er mulig å bruke genteknologiske metoder 

for å endre enzymene slik at de får nye egenskaper i forhold til de som finnes i naturen. 

Noen av disse egenskapene forventes også å kunne utnyttes industrielt. I samarbeid med et 

nederlandsk miljø er det utviklet en prosess for produksjon av meget rene enzym i så store 

kvanta at det kan brukes til å kartlegge enzymenes fysiske (romlige) struktur. Denne 

informasjon forventes å bli svært viktig for å forstå sammenhengen mellom struktur og 

egenskaper til enzymene, og dette vil kunne gi grunnlag for å lage en helt ny generasjon 

enzymvarianter med forbedrede eller nye egenskaper. 

• Fra et strategisk instituttprogram: Numeriske beregninger i anvendt matematikk (NAM), 

SINTEF Anvendt matematikk og Universitetet i Oslo: Prosjektet har som overordnet mål å 

gjøre storskala numeriske beregninger tilgjengelig for et vidt spekter av industrielle 

anvendelser. Dette innebærer: 

• utvikling av moderne og effektive metoder for numeriske beregninger og dermed tilby 

ulike byggesteiner og prototyper for et variert antall industrielle applikasjoner. 

• realisering av en fleksibel teknologi som vil gjøre numerisk beregninger attraktive som 

et eksperimentelt verktøy, både for næringslivet og innen forskning og utvikling. 

• tilby en stabil basis for kommersielle produkter og tjenester relatert til numeriske 

beregninger. 

Det er ikke et mål å utvikle ferdige produkter til salg, men heller å forberede og 

tilrettelegge for videre utvikling av prototyper til produkter. Som en konsekvens av dette 

er to av de utviklede programvarebibliotekene kommersialisert gjennom knoppskytingen 

Numerical Objects A/S. Etter en betydelig metodeutvikling og bygging av 

programvarebibliotek i prosjektets startfase, er det utviklet modeller og prototyper for et 

bredt spekter applikasjoner, for eksempel beregninger av grunnvann, terrengmodellering 

og optimalisering av skogsdrift. 

2.4 Brukerstyrt forskning 

Avsnitt 2.4 inneholder årsrapportering 1999 for Forskningsrådets bevilgning over kapitel/post 

920.50.3 ”Brukerstyrt forskning”. 

2.4.1 Sektoranalyse på aggregert nivå 

Nedenfor følger en stikkordsmessig oppsummering av enkelte sentrale trekk ved 

nåsituasjonen mht forskning og innovasjon i norsk næringsliv: 

• Variasjon og mangfold er et viktig stikkord; forskning, innovasjon og økonomisk vekst er 

ikke bare konsentrert om et fåtall høyteknologiske næringer, men med betydelig variasjon 

både mellom foretak med samme næringstilhørighet og mellom næringer. 

• Samarbeid og interaksjon mellom ulike deler av forsknings- og innovasjonssystemet 

Nhd-r99.doc 49

fremstår som stadig viktigere som grunnlag for innovasjon. 

• Norge har en lavere mobilitet av personer med høyere utdanning mellom ulike deler av 

innovasjonssystemet enn hva som er tilfelle i de øvrige nordiske land - og forflytninger 

skjer i hovedsak innenfor forskningssektoren og i liten grad over til næringslivet. 

• Næringslivet i økende grad kjøper FoU-tjenester fra andre, spesielt fra andre foretak og fra 

utlandet. 

• Utlandet blir stadig viktigere for norsk FoU, både ved at utlandet står for en stadig større 

andel av næringslivets innkjøpte FoU-tjenester og ved at en stadig større andel av totale 

FoU-utgifter både finansieres fra og utføres i utlandet. 

• Norsk næringsliv ikke står seg særlig godt i en internasjonal sammenlikning mht 

forskning og innovasjon. 

• Det er en klar sammenheng (over tid) mellom innovasjon, lønnsomhet og vekst. 

Sektoranalyse etter NHD-sektorer fremgår av del III av Forskningsrådets årsrapport 1999 (IEs 

årsrapport, avsnitt 5). I tillegg er nåsituasjonen innenfor forsknings- og innovasjonssystemet 

knyttet til næringsrettet FoU nærmere beskrevet i Forskningsrådets indikatorrapport Det 

norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer 1999. 

2.4.2 Resultatindikatorer på aggregert nivå 

I NHDs tildelingsbrev for 1999 er det angitt en del oppfølgingskriterier for NHDs 

bevilgninger til brukerstyrt forskning over kap 920, post 50.3: 

• Totalt økonomisk omfang av prosjektene og andel finansiering fra næringslivet 

• Antall bedrifter som er med i prosjektene som kontraktspartnere og/eller 

samarbeidspartnere, samt andel små og mellomstore bedrifter (SMB) 

• Antall samarbeidsrelasjoner 

• Antall prosjekter med miljørelevans 

• Antall doktorgrader 

• Antall bedrifter som innfører ny avansert teknologi i tilknytning til prosjektene 

• Teknologisk og kommersiell risikoprofil 

• Fordeling av prosjekter etter addisjonalitet 

I tillegg forutsetter NHD at Forskningsrådet rapporterer: 

• Fylkesvis fordeling av midlene 

• Antall nyetableringer som resultat av prosjektene 

• Antall innovasjoner som resultat av prosjektene 

Tabell 2.6 gir en samlet oversikt over noen oppnådde vitenskapelige resultater knyttet til 

brukerstyrt forskning i 1999. Tabell 2.7 gir en tilsvarende oversikt over oppnådde industrielle 

resultater knyttet til brukerstyrt forskning. For øvrig vises det til avsnitt 2.4.2.1 – 2.4.2.7, som 

gir en mer detaljert (aggregert) dokumentasjon i forhold til enkelte av de kriterier som NHD 

har satt. Det vises også til årsrapportene fra hvert enkelt område i Forskningsrådet (del II) 

samt til Forskningsrådets ”Årsrapport 1999 Forskningspolitisk og administrativ rapport” (del 

I). 

Resultatdokumentasjon etter NHD-sektorer fremgår av avsnitt 2.3.4. 

50 

Nhd-r99.doc

Tabell 2.6: Innrapporterte vitenskapelige resultater i FoU-prosjekter knyttet til brukerstyrt 

forskning. 1999 

NHD-sektor 

Vitenskapelige 

artikler i 

tidskrifter 

m/referee 

Artikler i 

andre 

vitensk. og 

faglige 

tidskrifter 

Utgitte 

bøker o.l 

Publliserte 

foredrag fra 

internasj. 

konferans. 

Øvrige 

rapp./foredrag 

fra 

vitenskap. og 

faglige møter 

Avlagte 

dr.grader 

1999 

Leverandørind. til energisektoren 44 30 1 69 178 7 

IT- og vareprod.industri 33 57 7 180 335 2 

Maritim virksomhet 3 3 69 4 

Prosessindustrien 101 20 6 113 425 20 

Bygg- og anleggsektoren 4 21 10 8 163 3 

Bio- og næringsmiddelindustrien 79 26 12 32 181 4 

Sektor for tjenesteyting 11 23 6 24 81 1 

Bransjeuavheng.tiltak 36 40 20 50 203 5 

ÃÃÃ Ã 

ÃÃÃ Ã 

Tabell 2.7: Innrapporterte industrielle resultater i FoU-prosjekter 1) knyttet til brukerstyrt 

forskning, 1999 

NHD-sektorer 

Oppnådde prosj.resultater 

Nye og Regist. Inngåtte 

Antall nye og/eller forbedrede 

Ny virksomhet 

Nye Ny forretn. 

Innføring ny teknologi 

Bedrifter Bedrifter 

forbedr. patenter lisens- foretak virksomh. som deltar som ikke 

metoder, 

modeller, 

avtaler 

Produkter Prosesser Tjenester 

etablert i eksist. 

bedrifter 

aktivt 

i prosj. 

deltar 

aktivt i 

prototyper prosjekt. 

Lev.ind. til energisekt. 87 13 10 56 20 23 1 20 22 7 

IT- og vareprod.ind. 133 36 7 89 72 18 5 20 52 62 

Maritim virksomhet 47 9 47 29 14 3 3 18 1 

Prosessindustrien 166 30 7 49 23 27 2 11 22 4 

Bygg- og anleggsekt. 108 2 91 17 21 3 1 19 55 

Bio- og næringsmid.ind. 43 18 1 15 11 6 1 10 

Sektor for tjenesteyting 44 2 13 28 15 1 8 24 34 

Bransjeuavheng.tiltak 22 28 30 30 2 13 70 19 

ÃÃ 

ÃÃ 

 

 

1) Omfatter kun områdene Bioproduksjon og foredling (BF) og Industri og energi (IE). 

2) Data forefinnes ikke for 1998 

3) Data ikke splittet i 1998 

2.4.2.1 Ekstern finansiering 

Tabell 2.8 viser omfang av ekstern finansiering av Forskningsrådets NHD-finansierte 

brukerstyrte programmer. Data på dette punkt forefinnes kun for Område for Bioproduksjon 

og foredling (BF) og for Område for Industri og energi (IE). Disse 2 områder står for øvrig 

som mottaker av ca. 92 prosent av de midler NHD bevilger over kapitel/post 920.50.3 

”Brukerstyrt forskning”. 

Som tabell 2.8 viser, har program hvor NHD bidrar med finansiering, en total økonomisk 

ramme på i overkant av 1,8 milliarder kroner, hvorav ca. 1,1 milliarder kroner (60 prosent) 

blir finansiert med midler fra næringslivet i form av egeninnsats og/eller som kontantbidrag. 

Nhd-r99.doc 51 

 

Ã

Tabell 2.8: Totaltrammen innenfor brukerstyrte program fordelt på finansieringskilde. Mill. 

kroner. 

Finansieringskilde 

Beløp i mill. kroner Prosentvis fordeling 

1998 1999 1998 1999 

Norges forskningsråd 748,6 704,3 38,4 % 38,4 % 

Private midler 1 166,9 1 105,9 59,8 % 60,3 % 

Andre offentlige midler 35,7 23,3 1,8 % 1,3 % 

ÃÃ Ã Ã ÃÈ ÃÈ 

Hver ”NFR-krone” utløser m.a.o. ca. 1,6 kroner fra næringslivet, i form av egeninnsats og i 

form av kontantbidrag. Jfr tabell 2.9 hvor totalaktiviteten innenfor de brukerstyrte program er 

fordelt ned på de enkelte sektorer innenfor NHDs budsjettstruktur for 1999. 

Tabell 2.9: Totalrammen innenfor de brukerstyrte program 1) fordelt på sektor og på 

finansieringskilde 1999. Mill. kroner. 

Totale NFR 

NHD/OED-sektorinndeling prosjekt- NFR- Midler fra i % Fra 

kostnader midler (2) 

herav finansiert med Spesifikasjon av andre kilder 

Næringslivet 

andre av I form av Fra andre andre 

1999 kilder total- egen- private offentlige 

kostn. innsats kilder kilder 

Lev.ind. til energisektoren 220,7 72,6 148,2 32,9 % 94,5 49,5 4,2 

IT- og vareprod.industri 498,6 170,1 328,5 34,1 % 301,9 23,6 3,0 

Maritim virksomhet 178,2 54,2 124,0 30,4 % 94,3 25,3 4,4 

Prosessindustrien 316,7 96,1 220,6 30,3 % 212,5 7,3 0,8 

Bygg- og anleggsektoren 98,8 32,5 66,4 32,8 % 55,8 6,2 4,3 

Bio- og næringsmiddelindustri 129,8 74,1 55,7 57,1 % 55,6 0,1 

Sektor for tjenesteyting 137,1 66,8 70,3 48,7 % 55,4 11,7 3,2 

Bransjeuavhengige tiltak 253,6 138,0 115,7 54,4 % 89,6 22,8 3,4 

ÃÃ Ã Ã ÃÈ 

1) Omfatter kun Område for Bioproduksjon og foredling (BF) og Område for Industri og energi (IE) 

2) Inkluderer en del private midler som går via NFR 

I forhold til NFRs bevilgning har ”næringslivets bidrag” vært spesielt vært høy innenfor 

programmene PROSMAT og OFFSHORE 2010. 

2.4.2.2 Næringslivets innkjøp av FoU fra norske FoU-miljøer 

Som det fremgår av tabell 2.10, genererte Forskningsrådets brukerstyrte programmer i alt om 

ca. 547 mill. kroner i innkjøpte FoU-tjenester fra institutt- og UoH-sektoren i 1999, mot ca. 

568 mill. kroner i 1998. Samarbeidsrelasjoner mellom næringsliv og forskningsmiljøer knyttet 

til Forskningsrådets brukerstyrte programmer fremgår for øvrig av figur 2.4. 

Tabell 2.10: Innkjøp av FoU fra norske FoU-miljøer over Forskningsrådets brukerstyrte 

programmer 1) , 1998-99. Mill. kroner 

Midler fra NFR Innkjøp av FoU % av NFR 

NHD-sektorinndeling 

1998 1999 1998 1999 

1998 1999 

Lev.ind. til energisektoren 62,8 72,6 57,8 64,5 92 % 89 % 

IT- og vareprod.industri 193,8 170,1 101,7 103,8 52 % 61 % 

Maritim virksomhet 54,1 54,2 40,3 36,1 74 % 67 % 

Prosessindustrien 113,9 96,1 185,0 169,5 162 % 176 % 

Bygg- og anleggsektoren 51,8 32,5 39,6 23,5 76 % 72 % 

Bio- og næringsmiddelindustri 74,9 74,1 58,0 57,1 77 % 77 % 

Sektor for tjenesteyting 61,5 66,8 24,5 32,5 40 % 49 % 

Bransjeuavhengige tiltak 135,8 138,0 61,5 59,5 45 % 43 % 

ÃÃ ÃÈ ÃÈ 

52 

Nhd-r99.doc

Midlene fra Forskningsrådet bidrar m.a.o i betydelig grad til å øke aktiviteten også innenfor 

institutt- og UoH-sektoren. Innenfor PROSMAT-programmet (Prosessindustrien) utgjør 

næringslivets innkjøp av FoU-tjenester fra institutt- og UoH-sektoren 176 prosent av NFRmidlene 

i programmet. Også innen Leverandørindustrien til energisektoren er størrelsen på 

FoU-innkjøpet betydelig. 

2.4.2.3 Antall bedrifter 

Nærmere 1000 norske bedrifter deltok i ett eller flere av Forskningsrådets brukerstyrte FoUprosjekter 

i 1999 ; enten som kontraktspartnere og/eller som samarbeidspartnere. 55 av disse 

bedriftene (eller 55 prosent) var en SMB-bedrift. Blant de bedrifter som deltok som 

kontraktspartnere, var SMB-andelen 63 prosent. Blant de som bare deltok som 

samarbeidspartnere, var SMB-andelen 49 prosent. Jfr. tabell 2.11. 

Tabell 2.11: Antall norske bedrifter som deltar i FoU-prosjekter innenfor Forskningsrådets 

brukerstyrte programmer, 1999. 1) 

Totalt Kontrakts- Samarb.antall 

Kontrakts- Samarb.- partnere partnere 

deltagere partnere partnere 

SMB-bedrifter 2) 

herav som 

546 283 263 63 % 49 % 

Øvrige bedrifter 443 167 276 37 % 51 % 

Sum norske bedrifter i alt 989 450 539 100 % 100 % 

Bedrifter som er nye som k.partner for NFR 95 

1) Omfatter kun Bioproduksjon og foredling (BF) og Industri og energi (IE) 

2) Her definert som bedrift som har færre enn 100 ansatte 

Antall %-vis fordeling 

Av de norske bedriftene som deltok i ett eller flere av Forskningsrådets brukerstyrte FoUprosjekter 

i 1999, var 95 eller om lag hver 5. bedrift ny som kontraktspartner for 

Forskningsrådet 1999. 

2.4.2.4 Samarbeidsrelasjoner 

Figur 2.4 viser antall nettverk (samarbeidsrelasjoner) innenfor Forskningsrådets brukerstyrte 

FoU-prosjekter etter ulike typer av samarbeidsrelasjoner. Grunnlaget for oversikten er 

program- og prosjektporteføljen i områdene Industri og energi (IE) og Kultur og samfunn 

(KS) med finansiering fra NHD over post 50.3 Brukerstyrt forskning. For øvrige områder i 

Forskningsrådet finnes foreløpig ikke slike data. 

Figur 2.4: Antall nettverk/samarbeidsrelasjoner innenfor Forskningsrådets brukerstyrte FoUprosjekter 

etter kategori, 1999. 

Norsk bedrift/andre typer samarbeidspartnere 

Norsk bedrift/utenlandsk bedrift 

Norsk bedrift/utenlandsk FoU-miljø 

Flere norske bedrifter 

Norsk bedrift/norsk UoH-miljø 

Norsk bedrift/norsk FoU-institutt 

0 100 200 300 400 

Nhd-r99.doc 53

Figur 2.5 viser fordelingen av de brukerstyrte FoU-prosjektene etter deltakerkategori for 3 av 

områdene i Forskningsrådet, BF, IE og KS. Disse 3 områdene står som mottaker av 98 

prosent av bevilgningen over kapitel/post 920.50.3. 

Totalt ble det registert i alt 1800 deltakere innenfor ett eller flere av de brukerstyrte FoUprosjektene 

i 1999. 1089 av disse var norske bedrifter, mens 150 var utenlandske bedrifter og/ 

eller FoU-miljøer . Resten var norske prosjektdeltagere innenfor institutt- og UoH-sektoren 

foruten organisasjoner og lignende 

Figur 2.5: Prosjektdeltakere innenfor Forskningsrådets brukerstyrte prosjekter etter kategori, 

1999. Antall 

2.4.2.5 Doktorgrader - forskerutdanning 

Som det fremgår av tabell 2.12, ble det i alt finansiert 363 doktorgradsstipendiater innenfor 

Forskningsrådets brukerstyrte programmer i 1999. Disse utførte i alt 284,4 FoU-årsverk. 

Tabell 2.12: Antall doktorgradsstipendiater og FoU-årsverk finansiert over Forskningsrådets 

brukerstyrte programmer, 1999. 

Antall Utførte Antall 

NHD-sektorinndeling dr.grads- FoU-årsverk avlagte 

stip. 1999 dr.grader 

1999 

Leverandørindustrien til energisektoren 47 31,8 7 

IT- og vareprod.industri 54 42,2 2 

Maritim virksomhet 7 5,1 4 

Prosessindustrien 94 81,4 20 

Bygg- og anleggsektoren 18 11,9 3 

Bio- og næringsmiddelindustrien 58 39,4 4 

Sektor for tjenesteyting 18 15,3 1 

Bransjeuavhengige tiltak 67 57,3 5 

ÃÃ 

46 doktorgrader ble avlagt i 1999, hvorav 20 var doktorgrader finansiert over PROSMATprogrammet. 

54 

Nhd-r99.doc 

Norske bedrifter 

Norske FoU-institutter 

Norske universiteter 

Norske høgskoler 

Øvrige norske deltakere 

Utenlandske deltakere

2.4.2.6 Andre oppfølgingskriterier 

Når det gjelder fylkesvis fordeling av Forskningsrådets midler, vises det til del I av 

Forskningsrådets årsrapport, samt årsrapporter fra de enkelte områdene (del III). 

Hva angår fordelingen av Forskningsrådets brukerstyrte prosjektportefølje etter teknologisk 

og kommersiell risiko samt etter addisjonalitet, foreligger det i dag foreløpig kun informasjon 

om dette innenfor Område for Industri og energi. Det vises derfor til nærmere omtale i del III 

av Forskningsrådets årsrapport (IEs årsrapport 1999, avsnitt 4.2). 

2.4.3 Årsrapport 1999 etter NHD-sektorer 

Avsnitt 2.4.3 gir årsrapportering for brukerstyrt forskning (kap 920, post 50.3) etter NHDsektorer. 

Avsnittet gir en resultatdokumentasjon og resultatvurdering i forhold til angitte 

resultatmål i NHDs tildelingsbrev av 02.02.99, samt en kort omtale av enkelt 

forskningsresultater av særlig interesse. Avsnittet gir i tillegg en oversikt over 

Forskningsrådets oppfølging av sektorspesifikke føringer i St.prp.nr. 1 for 1998-99 og NHDs 

tildelingsbrev. Sektoranalyse etter NHD-sektorer fremgår av del III av Forskningsrådets 

årsrapport (IEs årsrapport 1999, avsnitt 5). Del III av Forskningsrådets årsrapport (IEs 

årsrapport 1999, avsnitt 5) gir i tillegg flere eksempler på forskningsresultater av særlig 

interesse. 

2.4.3.1 Leverandørindustrien til energisektoren 

Virksomhetsoversikt 

NYTEK-programmet støtter utvikling av produkter og tjenester rettet mot nye fornybare 

energikilder og effektiv energiteknologi. For mange aktører er de viktigste markedene utenom 

Norge. De brukerstyrte programmene RESERVE og UTBYGG ble i 1999 erstattet av 

OFFSHORE 2010. Hovedmålet til Offshore 2010 er å utvikle teknologi, prosesser og 

produkter som muliggjør brønnstrømsbehandling nærmest mulig kilden, som åpner 

muligheten for flerfase transport i rørledninger over store avstander og som gir mulighet for 

sluttprosessering på land når dette er kostnadsoptimalt. I NATURGASS-programmet har man 

fokusert på utviklingen av nye gassrelaterte produkter samt teknologiutvikling for nye 

gasskonverterings-prosesser. I økende grad vektlegges prosjekter som kan bidra til økt 

anvendelse av naturgass i Norge. 

Resultater 

Innen effektiv energiteknologi og nye fornybare energikilder har flere bedrifter oppnådd 

betydelige resultater. Aitos/Energos, Jøtul og ScanWafer er slike eksempler. Norske bedrifter 

og FoU-miljøer deltar også aktivt med Forskningsråd-støtte i flere internasjonale 

samarbeidsprosjekter, hovedsakelig i regi av IEA (International Energy Agency). Denne 

deltakelsen gir svært nyttige nettverk for senere internasjonalt samarbeid og deltakelse i blant 

annet EU-prosjekter. Den internasjonale fokuseringen ved SINTEF har dessuten resultert i en 

kontrakt med BP om et betydelig FoU-prosjekt vedrørende bruk av solceller i bygninger. 

OFFSHORE 2010 startet opp i 1999. Gjennom programmet skal Norge bli ledende på de 

sentrale oppgavene, som vil være å utvikle ny teknologi og bygge opp kompetanse innen 

nedihulls- og undervannsprosessering og flerfasetransport, samt nyskaping og 

kommersialisering i små og mellomstore bedrifter. Av de nye prosjektene som ble godkjent i 

1999 er 38 prosent mot nedihullsaktiviter, 28 prosent mot undervannsprosessering, 19 prosent 

mot langtransport av brønnstrøm og 15 prosent rene SMB-tiltak . 

Nhd-r99.doc 55

I to av prosjektene i NATURGASS-programmet er det startet opp nye pilotanlegg for 

prosessering og konvertering av naturgass. Programmet har år 2000 som siste år, og flere 

prosjekter er avsluttet eller er nær avslutning, med gode resultater. En betydelig del av 

aktiviteten er rettet mot utvikling av ulike gassprosesser, og forskningsaktiviteten her utføres i 

nært samarbeid med universiteter og institutter. 

Viktige resultater for 1999 (gjelder programmene samlet, selv om finansieringen også 

kommer fra OED): 

• 6 dr.grads kandidater har disputert i løpet av året, mens ytterligere 2 har levert sine 

oppgaver 

• Rundt 70 SMB-bedrifter har deltatt aktivt i programmene i 1999. 

• 14 bedrifter har vært involvert i EU-finansierte prosjekter 

• 2 nye bedrifter er etablert i tilknytning til prosjekter i sektoren 

• 56 nye produkter er utviklet 

• 20 nye eller forbedrete prosesser er ferdigstilt 

• 13 patenter er registrert 

• 44 artikler er publisert i vitenskapelige tidsskrifter med referee 

Høydepunkter 

- ScanWafer AS ble etablert i 1995 og produserer silisium-skiver for solcelleindustrien. 

Bedriften har investert omlag 70 mill. kroner i produksjonsutstyr, har 45 ansatte. Hele 

produksjonskapasiteten for 2000 var allerede solgt ved årsskiftet. I tillegg til ScanWafer 

AS er også Elkem ASA og Solar Silicon AS aktivt med i FoU-prosjekter, og det er nylig 

startet opp et 4-års program ved NTNU som skal resultere i minimum 5 dr.grader knyttet 

til solcellesilisium. 

- Natech AS har et prosjekt hvor hovedmålet bruk av frekvensomformere for tilførsel av 

elektrisk kraft til undervannsutstyr . Ved hjelp av denne teknologien er det ikke nødvendig 

å trykkkompensere krafttilførselen . Prosjektet gir vesentlige kostnadsbesparelser for 

dyptvanns applikasjoner . 

2.4.3.2 IT-næringen og vareproduserende industri 


Innenfor sektorens programmer har det i 1998 vært aktivitet i 250 FoU-prosjekter (inkludert 

forprosjekter). Forskningsrådets bidrag, dvs utbetalinger, var på 170,7 mill. kroner. 

Forskningsrådets bidrag utløste 328,5 mill. kroner fra industrien selv. Hver krone fra 

Forskningsrådet utløste m.a.o. 1,9 kroner fra industrien selv. 

Innen sektoren har det vært en betydelig økning i spredningstiltakene. I VARP-programmet 

er det som eksempel iverksatt foravirksomhet, temadager, bedriftsbesøksprogram og 

prosjektkopling som gir prosjektporteføljen en verdifull tilleggsdimensjon. Teknologisk 

Institutt (TI) har vært instrumentell i denne koplingen og har gjennom dette kunne sikre seg et 

mye bedre markedsinngrep og kontakt med forskningsfronten enn tidligere. 

Innenfor nasjonalt prioriterte miljøutfordringer som avfallshåndtering, støy, overvåking og 

vann- og avløpsløsninger er det lagt vekt på systemutviklingsprosjekter. Nærmere 55 mill. 

kroner er benyttet innenfor 70 prosjekter rettet inn mot miljøinnsatsområder. Nye aktiviteter 

56 

Nhd-r99.doc

har også i stor grad vektlagt tverrfaglighet og reflektert dreiningen i næringslivets 

miljøutfordringer. 

Resultater 

Innenfor de programmene som retter seg mot sektoren er det finansiert 31 dr. gradskandidater 

i 1999. Ut i fra det foreliggende materialet kan det rapporteres om 5 nyetablering basert på 

prosjektresultatene i sektoren. Det har blitt lagt avgjørende vekt på å utvikle koalisjoner 

mellom bedriftene og vitenskapelige miljøer for å sikre faglig kvalitet. Av de 250 prosjekter 

som hadde finansiering i 1999 var det kun 73 prosjekter som kun hadde 1 deltaker og i dette 

inkluderes 28 EU forprosjekter. I gjennomsnitt er det 4 deltakere i hvert prosjekt. I sektorens 

programmer har vi registrert 110 prosjekter med internasjonale samarbeidspartnere (45 

prosent av porteføljen). Innsatsen mot programvare/multimedia er øket med 8 millioner 

kroner i forhold til 1998. Innenfor IKT-satsingen har Forskningsrådet identifisert hhv. 

Mikroteknologi og Digital kommunikasjon som kandidater til nøkkelområder. Gjennom 

programmene er det startet opp nye prosjekter innenfor området mikroteknologi på minst 5 

millioner kroner. Gjennom de prosjekter som er initiert innenfor klimateknologisk forskning 

mener vi at potensiell utslippsreduksjon som kan utløses ved å ta utviklet teknologi i bruk kan 

estimeres til 3-4 millioner tonn CO2. 

Som et ledd i den fremtidsrettede miljøsatsingen er det i løpet av året gjennomført et 

strategisk kartleggingsprosjekt rettet mot næringsliv, forskning og forvaltning satt inn i et 

internasjonalt perspektiv. 

Sektorens programmer synes å fylle et behov i markedet. Kontraktspartner for 

Forskningsrådet har vært en SMB-bedrift i 107 av prosjektene. Blant de 364 

bedriftsdeltakerne i porteføljen er 85 bedrifter med mindre enn 20 ansatte. Nærmere 60 

prosent av samtlige bedriftsdeltakere har < 100 ansatte. Sektorens programmer har en klar 

SMB-profil Et betydelig antall bedrifter har tatt i bruk nyutviklet teknologi, mange av disse er 

SMB-bedrifter. 

Vektlegging av addisjonalitet og samarbeid med FoU-institusjoner har i 1999 bidratt til 

realisering av større og mer forskningstunge prosjekter. Gjennom sine brukerstyrte aktiviteter 

har Forskningsrådet medvirket til etablering av prosjektkonsortier, der institutter/universitet 

spiller en viktig rolle i gjennomføringen. Aktiviteten innen sektoren er derfor en viktig 

bidragsyter til utvikling av nasjonal infrastruktur og sikrer relevans i den forskningen som 

utføres der. Prosjektporteføljen i 1999 har utløst en FoU-innsats i industrien på nesten det 

dobbelte av Forskningsrådets bevilgning. En generelt meget stram budsjettsituasjon har 

imidlertid ført til at en rekke gode prosjektideer ikke har kunnet bli iverksatt. 

Mange av sektorens SMB-bedrifter har en svak kapitalbase og har dessuten ofte også 

knapphet på FoU-ressurser. Forskningsrådets støtte virker derfor utløsende på realiseringen av 

prosjektene. Virkemiddelet ”brukerstyrt forskning” synes hensiktsmessig for sektoren og har 

stor nytteeffekt når det rettes inn mot det som i stort er en vesentlig utfordring for bedriftene i 

sektoren, nemlig å styrke evnen til produktinnovasjon og rask fremtaking av nye generasjoner 

av produkter. Virkemidlet har særlig betydning ved at den gir bedriftene mulighet til å satse 

på noe mer langsiktig FoU i en situasjon med knapp tilgang på FoU-personell og der løpende 

produktutvikling legger stort press på å bruken av FoU-ressurser. Et bredere spekter av 

virkemidler som også kan ivareta de tverrfaglige prosjektene og som kan styrke 

Forskningsrådets pro-aktive rolle i forhold til næringslivet på miljøområdet. 

Nhd-r99.doc 57

Tilgangen på FoU-kompetanse innenfor flere bransjer sektoren synes kritisk og effekten kan 

bli vesentlig større om tilgangen på FoU-kompetanse kan bli bedret. Brukerstyrt forskning 

kan derfor ikke sees isolert fra andre virkemidler. Det er behov for å styrke innsatsen innenfor 

strategisk teknologiforskning og i grunnleggende forskning for å sikre et høyt nasjonalt 

kompetansenivå på vitale og sentrale teknologi- og fagområder. 

I forhold til ressursinnsatsen vurderes resultatoppnåelsen som tilfredsstillende. Den 

langsiktige effekten av de offentlige midlene vurderes som god. Reduserte budsjetter for 

brukerstyrt forskning har derfor en negativ signaleffekt og konsekvensen for Forskningsrådet 

er redusert handlingsfrihet for nye initiativ. Forskningsrådets støtte til prosjekter i store 

bedrifter bidrar til en mer effektiv utnyttelse av egne FoU-ressurser ved at teknologisk risiko 

for fremtidig produktutvikling reduseres vesentlig. For de små og høyinnovative bedriftene 

som preger store deler av sektoren har den brukerstyrte forskningen avgjørende betydning for 

at forskningsbaserte ideer kan videreutvikles langt nok til at det kan fremskaffes tilstrekkelig 

kapital for en industrialisering. Markedet er i stor grad internasjonalt. Forskningsrådets arbeid 

med programmene innenfor sektoren har ført til god søknadsinngang og høy prosjektkvalitet. 

Forskningsrådets tilgang på gode prosjekter overskrider budsjettet. En proaktiv arbeidsform 

innebærer at Forskningsrådets administrasjon bidrar vesentlig i å ”foredle” prosjektene. 

Høydepunkter 

• Miljøovervåkningssystem – støy: Prosjektet har utviklet et avansert støyovervåknings- og 

modelleringssystem for Forsvaret og er gjennomført av Norsonic og SINTEF Tele og 

Data. Prosjektet er støttet av NORMIL. Ved hjelp av avansert datateknologi og akustisk 

utstyr er systemet i stand til å registrere og identifisere støy i større geografiske områder. 

Et viktig element i systemet er operatørens mulighet til å drive aktivitetsplanlegging mhp. 

støy gjennom sanntidsmodellering av kilder og spredning. Systemet er det første i sitt slag 

på markedet og har bidratt til å løfte Norsonic fra å være sensorprodusent til å bli en 

systemleverandør. Utgangspunktet for satsingen var SFTs strenge konsesjonskrav ved 

Forsvarets nye anlegg på Rena i kombinasjon med SINTEFs kunnskap om bruk av 

neurale nettverk til behandling av store datamengder. 

• Plastdetektor: TOMRA har i samarbeid med SINTEF arbeidet videre med utvikling av 

teknologi for plasttypegjenkjenning i automater. Arbeidet har resultert i en kompakt optisk 

enhet produsert ved hjelp av billig CD-teknologi. Kommende generasjoner automater som 

også sorterer plast etter type, baseres på prosjektene innen plastdeteksjon. Både de nye 

automatene med mottak av bokser og flasker er basert på prosjektresultater fra PROGIT 

og forløpere. Bedriften Autosort, som er støttet av NORMIL, har basert sine løsninger for 

sortering av plastfraksjoner i søppel på den teknologien som er utviklet ved SINTEF. 

2.4.3.3 Maritim sektor 


Ved bruk av midlene er det tilstrebet verdikjede- og klyngeprosjekter, men også felles 

prosjekter for å gi bransjeløft. Aktivitetene har vært jevnt fordelt på fire FoU-områder: 

sjøtransport, skipsdrift, skipsbygging og utstyrsindustri. Dessuten har det vært enkeltprosjekter 

innenfor elektronisk maritim infrastruktur / nettverk, i et nært samarbeid mellom 

programmene MARITIM, NIN og LOGITRANS. På sjøtransport/logistikk er aktivitetene 

knyttet til temaer som: globale allianser mellom norsk industri og rederier, innovative 

transportkjeder, IKT i transportkjeden, ”virtuell” fleksibel opplæring i logistikk i nettverk 

58 

Nhd-r99.doc

med norske og utenlandske universiteter og høgskoler. På skipsdrift fokuseres det på bruken 

av IKT i teknisk drift, operasjon og befraktning, samt opplæring, og tar dessuten opp 

problemstillingene rundt fremtidig bemanning under overskriften ”fremtidens medarbeider”. 

Det kjøres en egen maritim miljøsatsing med hovedmål å gjøre miljø til et 

konkurransefortrinn. Aktivitetene omfatter temaer som økt miljøkunnskap som grunnlag for 

innspill til internasjonalt regelverk; miljøledelse, kostnadseffektiv teknologi og miljøtiltak, 

ikke minst på eksisterende skip. Innen skipsbygging er en temasatsing igang, hvis 

hovedinnhold er bruk av IKT i samhandlingen mellom alle aktørene som er involvert i 

byggingen av et skip. Området skipsutstyr har vært dominert av prosjekter fra enkeltbedrifter, 

men bransjen har lykkes å initiere metodeprosjekter av felles interesse for ulike bedrifter. Her 

nevnes spesielt rasjonell konstruksjon og produksjon, og standardisering av grensesnitt 

(kobling mellom ulike utstyr). Sammen med programmet NIN har MARITIM støttet et større 

prosjekt Norsk Maritim Geodata Demonstrator. Målet er å gjenvinne det internasjonale 

initiativet på produksjon, distribusjon, autorisasjon og bruk av elektroniske sjøkart (ECDIS). 

Resultater 

Utkvittering av budsjettmessige føringer (mål i parentes) 

• 3 (4) doktorgradskandidater disputerte, mens ingen (1 ) nye ble igangsatt. 

• 76 % (75) av totale prosjektkostnader ble finansiert av næringslivet. 

• 143 (120) bedrifter deltok, hvorav 58 SMBer. 10 (5) bedrifter var nye kontraktspartnere. 

• 67 prosent (60) av støtten gikk til samarbeidprosjekter bedrift-forskningsmiljø, mer enn 70 

% (70) til samarbeidsprosjekter mellom bedrifter. 

• Forpliktende internasjonalt samarbeid er oppnådd i 8 (4) prosjekter. 50 % av 

prosjektporteføljen har internasjonalt samarbeid i en eller annen form. 

Total omsetning var 178 mill. kroner inkl. overføringer. Av disse var Norges Rederiforbunds 

bidrag ca. 11 mill. kroner i fellesmidler, bevilget gjennom Forskningsrådet. Støtteintensiteten 

til prosjektene var 30 prosent i snitt. 20 prosent av utbetalingene var innkjøpte FoU-tjenester. 

Høydepunkter 

• ENISYS -prosjektet nevnes fordi det har ledet til nye og unike samarbeidskonstellasjoner i 

maritim sektor rundt visjonen Et nytt sjøbasert intermodalt transportsystem Vest-Norge – 

Kontinentet, under mottoet: ”mer transport over fra vei til sjø”. Her deltar fire prosessindustribedrifter, 

to oljeselskaper og to rederier. I tilknytning til ENISYS har tre norske 

verft gjennom prosjektet LOGISHIP innledet et nært samarbeid med de samme lasteierne 

for å utvikle skreddersydde skipskonsepter for denne sjøkorridoren. I samarbeid med SND 

er det dessuten etablert et prosjekt INTERBARGE hvis mål er å utvikle et nytt konsept for 

lektere på Europas indre vannveier. Disse tre prosjektene utgjør et logisk hele som er 

nødvendig for å realisere hele transportsystem konseptet. Videre mobiliseres det for EUprosjekter 

med tilknytning både til ENISYS og INTERBARGE. Ingenting av dette vil ha 

funnet sted uten gjennom proaktive initiativer så vel fra programmets side som fra det 

omfattende nettverk som programmet har etablert. 

2.4.3.4 Prosessindustrien 


Forskningsrådets bevilgning til prosessindustrisektoren har i 1999 i sin helhet blitt benyttet til 

videreføring av PROSMAT 2000. Dette programmet skal bidra til en FoU-basert 

meromsetning på 10 mrd kroner, samt en kostnadsreduksjon på 1,5 mrd kroner pr. år fram til 

år 2006. I tillegg skal en rekke generelle og spesifikke resultatmål tilfredsstilles. 

Nhd-r99.doc 59

Programmet omfattet 81 prosjekter med en total budsjettramme på 315 mill. kroner. 

Forskningsrådets støtte var 93,5 mill. kroner (ca. 30 prosent), som tilsvarer en reduksjon på 17 

prosent i forhold til 1998 og 22 prosent i forhold til 1997. Næringslivet bidro med ca. 220 

mill. kroner og reduserte sin egenfinansiering med 15 prosent i forhold til året før. Dette 

medførte at innkjøpt FoU gikk ned med 19 mill. kroner til 169 mill. kroner, som omtrent 

tilsvarer reduksjonen i Forskningsrådets bevilgning. Samtidig økte næringslivet sin 

finansieringsandel både av totalkostnadene og av den bedriftseksterne FoU i prosjektene i 

forhold til tidligere år. Dette indikerer at næringslivet har tatt et økende ansvar for den 

bedriftseksterne forskningen, men ikke har sett seg i stand til å kompensere for nedgangen i 

de offentlige bevilgninger i 1999. 

Programstyret la vekt på så langt som mulig å skjerme igangsatte prosjekter, spesielt de med 

høyt forskningsinnhold, mot dramatiske nedskjæringer. Den betydelige budsjettreduksjonen 

fikk allikevel følger for flere av enkeltprosjektene, særlig de av langsiktig karakter, ved at 

disse har måttet redusere ambisjonsnivået eller forskyve målene og utnyttelsen av resultatene i 

tid. Programmets handlefrihet når det gjaldt å sette i gang nye prosjekter ble videre sterkt 

beskåret, noe som har umuliggjort støtte til flere nye og lovende prosjekter. 

Programstyret foretok i 1999 en vurdering av erfaringene med PROSMAT. Det ble påpekt at 

Forskningsrådets støtte til PROSMAT har vært utløsende for industriens store engasjement 

innen prosessområdet. Videre ble konseptet med brukerstyrt forskning, slik det brukes innen 

PROSMAT, ansett å ha fungert etter hensikten på en robust og effektiv måte. Dette har bidratt 

til et vellykket samhandlingsmønster med klare mål og strategier, som har ført til at en del av 

de involverte FoU-miljøene har utviklet seg til å bli kompetansemiljøer i verdensklasse. 

Resultater 

PROSMAT omfattet i 1999 totalt 81 FoU-prosjekter, derav 1 Eureka-hovedprosjekt, 3 

Eureka- og 5 EU-forprosjekter. 28 prosjekter ble avsluttet og 16 nye igangsatt. Til sammen 

135 bedrifter deltok som aktivt i prosjektene hvorav 109 var tilknyttet prosessindustrien og 26 

bedrifter var fra andre bransjer, som IT og mekanisk industri. 32 av bedriftene kommer under 

kategorien SMB og 10 av disse var nye aktører i 1999. 4 bedrifter deltok for første gang i 

FoU-prosjekter, noe som er i overkant av resultatmålet. 55 prosent av Forskningsrådets midler 

gikk til nyskapingsprosjekter og nærmere 80 prosent til prosjekter som skal bidra til økt 

videreforedling. Ulike miljøaspekter sto sentralt i 19 prosjekter, og totalt gikk 22 prosent av 

midlene til forskning som forventes å bidra til vesentlige miljøforbedringer. Dette er i tråd 

med resultatmålet. Andel prosjekter som bygger opp kompetanse i FoU-miljøene eller 

etablerer nettverk av verdi for andre enn de deltakende bedrifter, var også i henhold til målet 

på 90 prosent. Internasjonalt samarbeid i ulike former sto videre sentralt i 38 prosjekter. Flere 

av disse er koordinert med større EU- og COST-prosjekter, både når det gjelder forskning og 

doktorgradsutdannelse. 

Det er rapportert 30 patenter og 7 lisenskontrakter i løpet av 1999. Det er videre publisert over 

100 artikler i internasjonale tidsskrifter og holdt mer enn 110 foredrag ved internasjonale 

konferanser. Det er meldt at prosjektene har bidratt til etablering av 2 nye foretak og 11 nye 

forretningsområder, samt til en rekke nye eller forbedrede produkter (49); prosesser eller 

tjenester (50) og metoder, modeller eller prototyper (150). Totalt sett utgjør disse resultatene 

en betydelig økning i forhold til tidligere år, noe som er en naturlig følge av at PROSMAT var 

inne i sitt fjerde år i 1999, og dermed mer enn halvveis i programperioden på 6 år. 

60 

Nhd-r99.doc

I 1999 ble det utført forskning ved FoU-institusjoner og universiteter (98 prosent norske) for 

over 169 mill. kr. Næringslivets egenfinansiering av bedriftsekstern FoU blir da på 45 

prosent. Programmet finansierte 94 dr. kandidater (19 kvinner), som utgjorde 81 årsverk. 19 

kandidater (9 kvinner) ble uteksaminert i 1999. Omfanget av dr.grads utdannelsen var dermed 

i henhold til resultatmålet. 

Programmet har fortsatt vært utløsende for et allsidig og langsiktig kompetanseoppbyggende 

samarbeid mellom prosessindustrien, FoU-miljøene og UoH-sektoren, samt for etablering av 

nettverkssamarbeid mellom bedrifter og for spredning av forskningsresultater til videreforedlingsbedrifter 

i Norge. Addisjonaliteten var betydelig i mer enn 95 prosent av 

prosjektene og tilfredsstilte dermed resultatmålet. 

I 1999 gikk ca. 15 prosent av PROSMAT-midlene til delprogrammet innen treforedling. Den 

vellykkede flyttingen av PFI til Trondheim, med samlokalisering med NTNU, utgjør et viktig 

momentum mhp. den fremtidige FoU innen området. Staben har fått utvikle seg gjennom 

deltagelse i en rekke spennende prosjekter i samarbeid med bedriftene i bransjen. Deltagelse i 

internasjonalt samarbeid, både med forskningsmiljøer og bedrifter i Norden og gjennom 

COST, har økt. Forprosjekter til EU og Eureka er også støttet. Medarbeidere ved PFI har 

oppnådd flere priser for fremragende forskningsarbeid på internasjonale konferanser. Sammen 

med bransjen har PROSMAT bidratt med betydelige midler til innkjøp av nytt og moderne 

utstyr til instituttet. Samlet sett har etableringen i Trondheim vært et betydelig løft for 

bransjen, som den vil kunne høste av i mange år fremover. 

Nærmere 60 prosent av midlene gikk til prosjekter knyttet til fremstilling, videreforedling og 

utvikling av anvendelser for lettmetaller, ferrolegeringer, plast- og keramiske materialer. I 

mange av disse prosjektene sto utvikling av mer miljøvennlige prosesser og reduksjon av 

utslipp sentralt. I andre prosjekter ble det lagt vekt på å utvide anvendelsesområdet for lette 

materialer, spesielt innen transportsektoren. Prosessoptimalisering og energiøkonomisering 

utgjorde også en viktig målsetting i mange av prosjektene. Relativt mange av prosjektene er 

basert på nettverksbygging og samarbeid mellom flere bedrifter og likeledes på kompetanseoverføring 

fra FoU-miljøene til industrideltagerne, hvorav mange hører til blant SMB. 

Fin- og spesialkjemikalieområdet har videreført flere prosjekter i bedrifter, som er etablert 

med bidrag fra KAPBIO. Den industrielle infrastruktur innenfor dette feltet er i rask vekst, 

noe som gjenspeiles i tilfanget av nye søknader innenfor feltet. Pga. reduserte bevilgninger 

har man vært nødt til å avslå flere meget gode prosjekter, spesielt innenfor den etablerte 

finkjemikalieindustri. Budsjettreduksjon har ført til at midler allokert til bioteknologiprosjekter 

er redusert fra kr. 25 mill. i 1998 til kr. 20 mill. i 1999. Flere av prosjektene 

innenfor denne sektoren har hatt en meget positiv utvikling i løpet av det siste året. Dette har 

ført til at flere av de nyetablerte bedriftene har fått en sterk verdiøkning. KAPBIO ble 

avsluttet i 1999 og erstattes av det nye programmet MEDKAP. 

PROSMAT har dermed i 1999 nådd de oppsatte resultatmål innenfor de gjeldende 

budsjettrammer. Som en konsekvens av reduserte bevilgninger, har programmet imidlertid i 

vesentlig mindre grad enn ønskelig hatt mulighet til å bidra til igangsetting av nye innovative 

og fremtidsrettede prosjekter. Dette rammer oppbygging av ny kompetanse, kompetanseoverføring 

til bedriftene og etablering av nye nettverk, og har til syvende og sist en negativ 

innvirkning på den nasjonale prosessindustriens utviklingsmuligheter og konkurranseevne. 

Høydepunkter 

- Kommersiell utnyttelse av antistoffbibliotekAffitech AS, UiO, Universitetet i Heidelberg: 

Den økte kunnskapen om den genetiske basis for antistoffer har gjort det mulig å 

Nhd-r99.doc 61

62 

skreddersy antistoffer etter hvilken bruk de er tiltenkt. Ved å anvende antistoffbibliotek 

kan et stort antall antistoffer på kort tid gjennomgås for å isolere det antistoff som er mest 

effektivt. Affitech AS ble etablert etter medvirkning av KAPBIO i 1996 og er fundert på 

antistoffbiblioteker med basis i bakterieviruset P4. Bedriften er i dag en av 5 selskap i 

verden som er i stand til å gjennomføre alle trinn i en såkalt in vitro seleksjon av 

antistoffer. Teknologien vil bli sentral i forbindelse med utvikling av fremtidige 

terapeutiske legemidler og diagnostika. 

- Medikament for behandling av kreft i munnhule, svelg og spiserør. PhotoCure AS, Norsk 

Hydro, Det norske Radiumhospital, UiO: Bedriften utvikler ALA-etere til medikament for 

behandling av kreft og hudsykdommer. Medikamentet benyttes i fotodynamisk terapi hvor 

pasienten først gis et medikament som fører til akkumulering av lyssensitivt stoff i syke 

celler. Deretter belyses området som skal behandles og en fotokjemisk reaksjon oppstår 

som dreper cellen. Medikamentets effekt på hudkreft er dokumentert og et produktet er 

under registrering. Denne delen er støttet av SND. Den delen Forskningsrådet støtter, 

gjelder behandling av kreft i munnhule, svelg og spiserør. Det norske Radiumhospital har 

testet medikamentet på pasienter med disse kreftformene. Leger fra sykehuset har 

undersøkt ca. 20.000 kinesere hvorav 85 pasienter hadde spiserørskreft og 800 hadde 

forstadier til kreft. Pasientene med spiserørskreft er nå behandlet med et tilsynelatende 

godt resultat. Resultatene ovenfor har medført at selskapets verdi har steget fra 80 mill. 

kroner i 1996 til 1,5 mrd kroner ved årsskiftet 1999/2000. 

- Beslutnings-, informasjons- og styresystemer for prosessindustrien. Prediktor, Computas, 

Wille, Norsk Hydro, Elkem, Eramet, Skretting, NTNU/SINTEF: Nye styrings- og 

beslutningsstøttesystemer for prosessindustrien er utviklet i klyngesamarbeid mellom 

flere mindre IKT-bedrifter og prosessindustrien. Prosjektet er samfinansiert med PROGIT 

og har vært avgjørende for at Prediktor utvikler seg fra å være en ren tjeneste-leverandør 

til å bli leverandør av produkter så vel som tjenester. Gjennom prosjektet er det også 

opprettet et utviklingslaboratorium ved NTNU/SINTEF. Et dr. grads arbeid har vært en 

integrert del av prosjektet. Det er allerede fastslått av produktene basert på 

prosjektresultatene har en god aksept i markedet, og potensialet vurderes som stort. 

Nettverkssamarbeidet vil bli videreført. 

- Skreddersydd mekanisk masse. Norske Skog, Rygene-Smith og Thommesen, Fritzøe Fiber, 

PFI, NTNU: Avis og magasinpapir er den norske treforedlingsindustriens viktigste 

produktgruppe. Ny kunnskap om hvilke strukturelle egenskaper fibrene i treet skal ha for 

å gi optimale trykkpapiregenskaper er tatt frem ved PFI. Forskningsmessig ligger PFI nå 

helt i front internasjonalt innen mekanisk masse og bildebehandling. En dr. stipendiat er 

utdannet gjennom prosjektet. Helt nye metoder for måling av fibrenes 

tverrsnittsdimensjoner har bidratt til ny kunnskap om hvordan fiberegenskapene varierer i 

norsk gran og hvordan prosessen kan endres for å frembringe fibre med de rette 

egenskapene. Dette har bidratt til installasjon av ny raffinør i en av bedriftene. Den nye 

raffinøren har ført til en reduksjon i forbruket av elektrisk energi på 15-20 prosent ved 

denne produksjonslinjen samtidig som papiregenskapene blir opprettholdt eller forbedret. 

Nhd-r99.doc

2.4.3.5 Bygg- og anleggssektoren 


Programmet har i 99 omfattet i alt har 64 prosjekter, hvorav 52 med resultatrapportering. To 

prosjekter har avvik i planene og to andre ble avbrutt. 27 prosjekter ble overført med midler 

fra 1998 og 37 nye kom til i 1999. Budsjettreduksjon ved inngangen til året medførte kutt 

både i nye prosjekters størrelse og antall, og har ikke gitt grunnlag for å forvente økt FoU 

innsats i næringen. 16 dr. grads stipendiater har vært knyttet til programmet hvorav 4 er 

tilkommet i 1999. 

NHDs tildeling har vært benyttet til prosjekter etablert av forskningskompetente bedrifter, og 

samarbeide med disse og SMB og FoU-institusjonene. Totalt forbruk i programmet ble i 99 

kr. 98 840’. Forskningsrådet finansierte 33 prosent, hvorav 72 prosent ble anvendt til innkjøp 

av FoU tjenester. Totalt har 204 bedrifter og organisasjoner vært prosjekt deltakere, hvorav 7 

nye i 1999, og med en andel SMB på 10 prosent. Det har vært 48 forskjellige 

kontraktspartnere hvorav 29 bedrifter, 5 FoU-institusjoner, 3 statlige og kommunale etater, og 

11 bransjeorganisasjoner,10 var SMB. 

Resultater 

Av 52 prosjekter i 1999 er 46 evaluert med følgende resultat: 

Industrielle 

resultater 

Antall ferdigstilte nyheter 

produkt prosess tjeneste 

Enheter tatt i 

bruk resultatet 

Etablerte 

foretak 

Patenter 

registrert 

Lisens - 

kontrakter 

1997 27 22 - 111 1 2 2 

1998 50 15 18 347 2 4 2 

1999 91 17 21 74 3 2 0 

Vitenskapelige Vitenskapelige art. Bøker Foredrag Div. Formidlingstiltak mot 

resultater m .referee andre 

intern. konf. rapport. allmennheten brukere 

Oppslag 

massem. 

1997 20 157 2 83 - - - - 

1998 16 70 19 80 245 62 208 116 

1999 4 21 10 8 163 120 19 50 

Evalueringen viser nedgang i resultater som kan tilskrives færre og mindre prosjekter, og at 

nye prosjekter er i flertall. Fra andre resultater kan det konkluderes med at: 

• Miljøhensyn synes nå ivaretatt i prosjektene for alle faser i BA-prosessen og dens aktører. 

• BA-næringens internasjonale engasjement har vært begrenset. Interessen for EUs 5. 

rammeprogram og annen internasjonalt FoU er beskjeden. En søknad har vunnet frem i 

EU programmet, og en søknad til EUREKA har fått styrets tilslutning. 

• Resultatformidlingen fra programmet blir ivaretatt gjennom bransjeorganisasjonenes 

systematiske organisering av kurs og konferanser. 

• SMB andelen i BA-forskningen er lavere enn næringens store andel SMB skulle tilsi. 

Dette bør vurderes hvordan man best kan øke denne andel. 

• BA prosjektene preges av tradisjonen med utviklingsforskning. Ofte er nærmest hele eller 

store deler av verdikjeder og bransjer med, og ofte representerer offentlige etater 

sluttbrukerne. 

• Det er registrert at BA-prosjektene har lavere teknologisk risikoprofil enn andre program 

og kan karakteriseres ved de mange små utviklingsskritt over tid. 

• Samfunnsresultatene er ofte høyere enn bedrifts resultatene fordi alle får den samme 

kunnskap. 

Nhd-r99.doc 63

• Forretningskoalisjoner og strategiske allianser er sjeldnere enn i andre program. 

Den store engasjement ved innsendelse av skisse forslag, og interessen for utviklings - 

programmet ØKOBYGG, peker på stor vilje til og behov for utvikling i næringen generelt. 

Den lave vilje til å konkurrere basert på teknologiske fortrinn og å gjennomføre prosjekt med 

høy risiko peker på begrensede mulighetene for å høste av FoU innsatsen. Dette kan antas 

blant annet å skyldes de barrierer vanlig brukte kontraheringsformer, og det store omfang av 

forskrifter, standard bestemmelser, og offentlige etaters byggenormer er, for de som ønsker å 

være pioner i næringen. 

Høydepunkter 

Prosjektene har vært preget av mange små resultater, men dannelsen av tre nye selskap bør 

nevnes: 

• Det nettbaserte selskap Prosjektnett som et resultat av Samspillprosjektet, skal 

kommunisere byggesaksdokumentasjon i sin helhet over nettet. 

• Selmer Construction Singapore Ltd. og oppnåelse av en tunnelkontrakt i Singapore som 

en følge av prosjektet: Økt BA-eksport gjennom norsk-asiatisk samarbeide. 

• MPU Enterprise A/S i prosjektet Selmers FoU plan 199-2001, et selskap som skal bygge 

en lettbetong lekter for å løfte overbygningene av oljeplattformer som skal fjernes. 

2.4.3.6 Bioteknologi og næringsmiddelindustri 


Programmet Bioteknologi omfatter grunnleggende forskning innenfor bioteknologi i 

landbruket og marin bioteknologi, samt anvendt brukerstyrt forskning innenfor de samme 

områder med sikte på bedre plante-, fiske- og dyrehelse, bedre diagnostiske metoder og 

behandling, nye produkter og forbedret prosessteknikk både innen landbruk, fiskeri og 

havbruk. Forskningen skal opprettholdes på et faglig, kvalitativt høyt, internasjonalt nivå 

innenfor områder som er viktige for primærnæringene og avledet næringsvirksomhet. 12 av 

prosjektene innenfor programmet er i 1999 tilknyttet ulike EU-prosjekter. Innenfor 

delprogrammet for brukerstyrte prosjekter er det i 1999 finansiert 19 prosjekter hvorav tre 

avsluttes i 1999. Industriens egeninnsats i de brukerstyrte prosjektene utgjør 73,5 prosent av 

de totale kostnadene. 47 prosent av prosjektene har en SMB bedrift som eier. Det er etablert et 

betydelig nettverk mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner. 

Programmet Næringsmiddelindustri har som mål å bidra til økt verdiskapning og 

konkurranseevne innen næringsmiddelindustrien ved å utvikle en markedsrettet, lønnsom 

produksjon og distribusjon av matvarer med riktig kvalitet. Programmet hadde i 1999 seks 

prioriterte temaområder. Forvaltningsrettet forskning finansiert med midler fra Statens 

næringsmiddeltilsyn (SNT) utgjorde et sjuende temaområde. I samsvar med handlingsplanen 

utgjorde brukerstyrte prosjekter 60 prosent av porteføljen. Den brukerstyrte forskningen 

omfatter industriprosjekter for enkeltbedrifter, samarbeidende bedrifter og for hele bransjer. 

Programmet har også i 1999 arbeidet for å stimulere til økt aktivitet for SMB-sektoren. 

Samarbeidet med SND er styrket, og SNDs regionale apparat brukes i økende grad som en 

ressurs i søknadsvurdering og for samfinansiering for å sikre at innovasjonskjeden ivaretas for 

den enkelte bedrift. Programmet har mottatt søknader om støtte til brukerstyrte prosjekter fra 

fiskeindustri, landbruksbasert industri og den sektoruavhengige næringsmiddelindustrien. 

Programmet inkluderer derfor hele bredden av næringsmiddelindustrien i Norge. 

64 

Nhd-r99.doc

For Næringsmiddelindustriprogrammet utgjorde NHD-bevilgningen 26,5 prosent av det 

samlede disponible budsjettet. Den forholdsvis lave kostnadsføringen (i underkant av 80 

prosent) skyldes hovedsakelig følgende tre forhold; 

• Satsingen på forvaltningens forsknings- og kunnskapsbehov knyttet til forbrukertrygghet 

og matvarekvalitet finansiert av SNT hadde store ikke-aktiviserte beløp ved utgangen av 

1999 

• Midler avsatt til forprosjektstøtte for EU-finansiering og Eureka-prosjekter ble ikke 

disponert fullt ut 

• Forholdsvis store udisponerte beløp av bevilgninger til brukerstyrte prosjekter. 

I Program for kapitalisering av bioteknolog (KAPBIO) har aktiviteten vært konsentrert om 12 

prosjekter i 1999. Til tross for begrensninger i ressursene har programmet støttet 6 nye 

prosjekter.. Det forventes at 4 av disse vil bli videreført av MEDKAP i år 2000. 

Programarbeidet er gjennomført prosjektorientert med noe oppsøkende virksomhet. Inn under 

den praktiske iverksettelse av aktiviteter for å nå programmets mål, har programledelsen 

arbeidet med søknader sammen med søkere, samt arbeidet sammen med prosjektlederne med 

planlegging, informasjonsarbeid, industrikontakter og patentvurderinger. 

Resultater 

Program for bioteknologi 

Prosjektene innenfor programmet har også i 1999 generert en betydelig mengde resultater. 

Det er avsluttet et prosjekt med hovedmål å bidra til å utvikle en bedrifts produktspekter av 

kuldetilpassede marine enzymer. To patentsøknader er innlevert, og en ny produksjonsprosess 

er utviklet. Videre er grunnlaget lagt for økt foredlingsgrad, kostnadsreduksjon og 

meromsetning. Prosjektet har styrket og bidratt til nettverksbygging FoU-enheter og bedrifter 

imellom samt styrket prosjektdeltakerne kompetansemessig. Et prosjekt om bioteknologiske 

metoder i identitets- og avstamningskontrollen av hest har gitt interessant og viktig 

informasjon om populasjonsgenetiske problemstillinger rundt norske hesteraser. 

Datamaterialet kaster lys over opphav til norske raser. Prosjektet har bidratt til reduserte 

kostnader og styrket sikkerheten og kvalitetssikringen ved implementering av DNA-teknologi 

i identitets- og avstamningskontrollen. Med basis i tidligere forskningsresultater har en bedrift 

videreført arbeidet med å framstille astaxantin (fargestoff brukt i fôr ved oppdrett av laks) i 

industriell målestokk fra gjær. Oppdrettsnæringen er i dag avhengig av én leverandør hvor 

norsk oppdrettsnæring representerer 70 prosent av markedet. Prosjektet rapporterer om god 

framdrift og interessante resultater. 

Utvikling av nye produkter for et internasjonalt marked har vært en del av målsettingen i flere 

prosjekter, og resultatene viser at målet er nådd i betydelig grad. Biotec ASA sitt prosjekt 

"Psykrofile marine enzymer", Norsvins prosjekt "Nye forbedrede bioteknikker for å fremme 

eksport, import og innenlands distribusjon av avlsmateriale av svin" og FMC Biopolymers 

prosjekt "Bioteknologisk skreddersøm av alginater med anvendelsestekniske fortrinn" er alle 

eksempler på vellykkede prosjekter i så måte. 

Program for næringsmiddelindustri 

Ved utgangen av 1999 er det avsluttet to større bransjeutviklingsprogram innenfor 

programmet. Norconserv og Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt har gjennom 

denne satsingen vært i stand til å bygge opp og holde ved like kompetanse som har vært 

nødvendig for å løse problemstillinger som krever FoU-innsats i industrien. 

Kompetansebyggingen har skjedd på relativt bred front. 

Nhd-r99.doc 65

De fleste brukerstyrte prosjekter som støttes av programmet er samarbeidsprosjekter mellom 

en eller flere bedrifter og ett eller flere FoU-miljø. Programmet har fremmet samarbeid som et 

viktig kriterium for støtte. I prosjektet om økt konkurransekraft for den norske baker- og 

møllebransjen samarbeider hele møllebransjen og store deler av bakerbransjen med 

MATFORSK for å bedre kvaliteten på bakerprodukter i det norske markedet. Det skal 

framskaffes grunnleggende kunnskap om kritiske faktorer ved råstoff og prosesser, og det 

inngår doktorgradsutdanning i prosjektet. Prosjektet er også et eksempel på et nært og godt 

samarbeid med SND som støtter et mer utviklingspreget delprosjekt. Problemstillingen er 

meget aktuell for denne bransjen på grunn av stort tap av markedsandeler til utenlandske 

produkter. Målsettingen er å redusere importøkningen med 50 prosent over en 3-5 års periode. 

Dette tilsvarer en verdi på ca. 250 mill. kroner pr. år. 

I et prosjekt om pre-rigor filetering av laks samarbeider Bremnes Fryseri med forskere på 

Norges landbrukshøgskole om å utvikle en prosess der oppdrettslaks fileteres raskt etter 

slakting. Den nyutviklede prosessen gir meget god kvalitet og høy pris på produktene som i 

første rekke går til Japan. Markedet forventes å bli mangedoblet i løpet av få år. Prosessen vil 

gi helt nye muligheter for økt verdiskaping og sysselsetting i Norge fordi prosessering må skje 

raskt etter slakting. 

Program for kapitalisering av bioteknolog (KAPBIO) 

Av den prosjektportefølje programmet hadde ved inngangen til 1999 er to prosjekter blitt 

videreført som ordinære brukerstyrte prosjekter i PROSMAT. For år 2000 er utsiktene 

imidlertid svært bekymringsfulle da PROSMAT har begrensede muligheter til å absorbere 

prosjekter fra KAPBIO i noe særlig større omfang enn det som har vært tilfelle hittil. 

Programmet har i 1999 ført til: 

• 2 nye selskaper 

• 4 nye patentsøknader 

Programmet har utløst kr. 30 mill. i private investert kapital i de nyetablerte bedriftene. 

Et høydepunkt har vært: 

- Lauras AS UiO, Forskningsparken i Oslo: Bedriften er etablert på basis av immunmodulerende 

terapi til behandling av HIV og andre immunsviktsykdommer. Prosjektet har 

innhentet tilstrekkelig med egenkapital fra investormarkedet til at det kan videreføres i 

PROSMAT. 

2.4.3.7 Tjenestesektoren 


Virksomheten omfatter aktiviteten innen TYIN-programmet og LOGITRANS-programmet og 

er konsentrert innen 4 satsingsområder: 

• Læring, organisasjon og samarbeid. I tillegg til det svært omfattende KUNNE-prosjektet 

er det her etablert to betydelige prosjekter som fokuserer på intellektuell kapital. Innen 

disse er det godt samarbeid mellom FoU-miljøer i Norge og internasjonalt. 

• Nye handels- og distribusjonsformer, inkludert elektronisk forretningsdrift. Det er i 1999 

kommet i gang to store prosjekter med fremtredende aktører fra norsk varehandel. Her er 

det fokus på organisasjonsutvikling for økt produktivitet og nye logistikkløsninger hvor 

state of the art IKT tas i bruk. 

• Nettbaserte tjenester. Tre omfattende prosjekter innen nettbasert læring (e-læring) er godt 

etablert i løpet av året. To er rettet mot bedriftsintern læring og ett mot skolesektoren. I 

alle tre er det skjæringspunktet mellom pedagogikk og teknologi som står i fokus. For 

66 

Nhd-r99.doc

øvrig føres aktiviteten innen mobile nettbaserte tjenester og tjenester basert på geodata / 

geografisk IT videre. 

• Logistikk og transporttjenester. Det er satt fokus på logistikk i industri generelt og enkelte 

bransjer spesielt (sjømatindustien) for å styrke markedstilgang og øke effektiviteten.- For 

lastebilnæringen og speditørnæringen er det utviklet metoder for strategivalg for slike 

tjenesteytende virksomheter. – Varetransport i byer skal bedres og det er gjennomført 

prosjekter som konkret tar for seg forsyningskjeden til og i 

kjøpesentra/butikkonsentrasjoner samt en mer overordnet tilnærming for utvikling av City 

Logistics. – Som bidrag til mer effektiv intermodal transport er det utviklet et 

modellverktøy og gjennomført analyse-case med havners rolle i transportkorridorer 

overfor utlandet. – Anvendelse av avansert informasjons- og kommunikasjonsteknologi 

(IKT) både innen gods- og persontransport har hatt bred plass i årets aktivitet. 

De aller fleste prosjektene er nettverks-/kunnskapsbaserte klynge prosjekter med mange 

deltagende aktører som representerer brukere (offentlige og private), leverandørbedrifter og 

FoU miljøer. På denne måten etableres varige samarbeidsrelasjoner og det er lettere for 

mindre bedrifter uten FoU-erfaring å delta. Også resultatspredningen blir mer effektiv i slike 

prosjekter. 

Resultater 

Først en kort oppsummering av resultater relatert til fastsatte aktivitetsmål for 1999 (mål i 

parantes): 

• 14 doktorgrader er i gang. 2 har fullført. (15 / 3) 

• Aktiviteten innen 4 etablerte satseområder er videreført, se avsnitt 2. (3) 

• Som følge av støtte til søknader innen EUs 5.rammeprogram er 6 prosjekter (IST 

programmet / tjenester) med norske aktører i gang. (5). 

• En ny bedrift er etablert som følge av aktiviteten og 8 nye forretningsområder er etablert i 

eksisterende bedrifter. Dessuten rapporteres til sammen 56 ferdigstilte nye/forbedrede 

produkter, prosesser eller tjenester. (20 bedrifter skal ha satt etterprøvbare mål for 

verdiskaping). 

Resultatene av satsingen på tjenesteyting over flere år begynner nå å vise seg. Dette gjelder 

resultater som allerede har materialisert seg, men i enda større grad det resultatpotensialet som 

ligger i pågående prosjektaktivitet. Her er det viktig i tillegg til kvantifiserbare resultater av 

typen ovenfor også å få med det betydelige potensialet som ligger i den nettverksbygging 

(både næringsliv og FoU-miljøer nasjonalt og internasjonalt) og kompetanseskaping som er 

en følge av prosjektene. 

Eksisterende virkemidler er tilfredsstillende i forhold til betydelige deler av virksomheten 

innen området. Den ekstreme dynamikk som hersker innen deler av sektoren krever imidlertid 

nytenkning / nye virkemidler for å bli en betydelig bidragsyter i nyskapingsprosessen, ref 

”Internett /multimediaselskaper”. 

Høydepunkter 

- DYNAMAP prosjektet: Her er det utviklet programvare for å bygge og visualisere 

terrengmodeller for svært store områder. Bl.a. er det etablert en terrengmodell som 

omfatter hele Norge. Teknologien gir muligheter for å legge både kartdata, fly og 

satellittbilder på terrenget. Programvaren har vist seg så effektiv at det på en standard PC 

er mulig å bevege seg interaktivt rundt i terrenget. Deler av denne teknologien vil bl.a. bli 

tatt i bruk for værpresentasjon (NRK,CNN++) i løpet av år 2000. Teknologien har et stort 

Nhd-r99.doc 67

68 

brukspotensiale innen både forskning, næringsliv og offentlig forvaltning. For miljø og 

klimarelaterte studier er topografien en viktig faktor når prosesser som påvirker klimaet 

skal analyseres. Andre bruksområder er for plassering av kommunikasjons-basestasjoner, 

for forsikringsbransjen ved bestemmelse av risikoutsatte områder og for bygg og 

anleggsbransjen ved planlegging av infrastruktur som veier og jernbane etc. Prosjektet 

utføres av SINTEF Anvendt matematikk i nært samarbeid med et ti-talls bedrifter som tar 

i bruk teknologien på forskjellige områder 

- Effektivisering av sjømatindustriens logistikk: Eksport av fisk og fiskeprodukter har en 

verdi rundt 30 mrd kroner. Siktemålet er å øke dette betydelig i årene fremover. Kampen 

om markedstilgang og kvalitetsprodukter er imidlertid sterk. Et viktig konkurranseelement 

i fiskerinæringens utvikling er dens leveransekvalitet. I prosjektet deltar 5 store 

fiskeindustribedrifter med respektive datterselskaper som til sammen dekker nærmere 20 

prosent av landets eksportverdi for fisk. Fokus i prosjektet har vært identifisering og 

iverksetting av forbedringstiltak innen logistikk i den enkelte bedrift. En tiltaksorientert 

dokumentasjon av prosjektresultater skal spres til næringen for øvrig gjennom 

Fiskerinæringens Landsforening. Prosjektet blir presentert på en internasjonal konferanse i 

løpet av år 2000. Prosjektet er et samarbeid mellom bedrifter, næringsorganisasjon, 

VINN-Narvik, SINTEF og Handelshøyskolen BI. 

Program for reiselivsforskning 

Programmet skal utvikle og formidle kunnskap om reiselivsrelatert virksomhet med sikte på 

at kunnskapen skal gi grunnlag for økt lønnsomhet og verdiskapning i reiselivsnæringene og 

belyse betydningen av samfunnsmessige, kulturelle og miljømessige forhold. Programmet 

finansierer totalt 30 prosjekter, hvorav tre er nettverksprosjekter. Programmet har i 1999 

prioritert prosjekter hvor bedrifter i reiselivsnæringen er involvert, både i prosjektteamet og i 

finansiering av prosjektene. Fire av prosjektene som er innvilget, er bedriftsmedvirkende 

prosjekter. 

Program for IT i medisin og helsetjenesteforskning 

IT i medisin og helsetjeneste hadde i 1999 et totalt budsjett på 11,3 mill. Av disse kom 5.8 

mill. fra NHD, og i tillegg 3,5 mill. fra KUF, og 2 mill. fra SHD. Programmet finansierte i alt 

26 prosjekter, herav 17 doktorgradsstipend og 2 postdoktorstipend. Det var tre 

doktorgradsstipendiater som fullførte i 1999. 

En egenvurdering av programmet IT i medisin og helsetjeneste ble foretatt høsten 1998 og ble 

sluttført i februar 1999. Egenvurderingen ble presentert for NHD og SHD på et møte i juni 

1999. Egenvurderingen viste at programmet har bidratt til en betydelig kompetanseheving i og 

med at innenfor de 47 prosjekter som programmet har gitt støtte til er 19 doktorgradsstipend, 

det har vært en betydelig vitenskapelig produksjon knyttet til prosjektene, og det har vært søkt 

om 13 patenter. Støtten fra programmet har utløst nye midler, både nasjonalt og internasjonalt 

(EU’s 4. rammeprogram), samt bidratt til tverrfaglig samarbeid i helsesektoren. Satsingen på 

IKT i medisin og helsetjeneste er besluttet videreført for en ny periode. For å styrke 

samarbeidet mellom akademia og mer anvendt forskning innenfor nettbaserte tjenester og 

telemedisin har programmet besluttet å arrangere en workshop med deltakere fra hele landet 

med dette tema første halvår 2000. 

Teknologi og metoder for minimal invasiv kirurgi og kateterintervensjon. Prosjektet 

”Teknologi og metoder for minimal invasiv kirurgi og kateterintervensjon” utgjør en del av et 

Nhd-r99.doc

større forsknings- og utviklingsprogram hvor man utvikler systemer og programvare som skal 

hjelpe kirurger til å styre sine instrumenter inn i kroppen og operere gjennom så små åpninger 

som mulig. Prosjektet har spilt en viktig rolle for oppbyggingen av fagmiljøet innen 

ultralydveiledet kirurgi, og har i tillegg finansiert en dr.ing. stipendiat. De viktigste 

forskningsresultatene skal nå industrialiseres gjennom knoppskytingsfirma MISON AS 

(etablert 1998). Stipendiaten har i prosjektperioden utviklet viktige og grunnleggende 

komponenter i navigasjonssystemet SonoWandTM som nå industrialiseres. De viktigste 

resultatene knytter seg til utvikling av en effektiv og robust metode for stereoskopisk 

fremstilling (Virtual Reality) av medisinske 3D data. Stipendiaten har lykkes i å gjøre 

metoden rask nok til å fremstille ultralydbilder interaktivt på en relativt rimelig datamaskin. 

Denne teknikken forventes å få stor betydning for brukervennligheten til navigasjonssystemet, 

og vil øke den kommersielle verdien av det ferdige produkt. Teknikken har vakt internasjonalt 

oppsikt, og den har hatt stor betydning for forskningsformidlingen fra miljøet. 

2.4.3.8 Teknologioverføring – 

Innovasjons- og teknologinettverk 


Program for brobygging mellom næringsliv og forskning (BRO) tar spesielt opp de 

ovennevnte utfordringene ved å stimulere til og legge til rette for utvikling av varig samarbeid 

mellom ulike FoU-miljøer- og bedrifter med begrenset FoU-kompetanse og liten FoUerfaring. 

I hovedsak er dette SMB. BROs strategi er primært å bygge broer som skaper tillit, 

dialog og prosjektsamarbeid mellom bedrifter og universiteter, høyskoler, 

forskningsinstitutter og forskningsparker. I tillegg er programmet opptatt av å utvikle et tett 

samarbeid mot virkemiddelapparatet for øvrig, for eksempel SNDs distriktsapparat og NHO. 

BROs hovedoppgave er å teste ut ulike samarbeidsmekanismer og –metoder som kan 

stimulere langt flere bedrifter til systematisk utviklingsarbeid. Det legges stor vekt på en 

regional forankring og organisering av den operative innsatsen. 

Hovedaktiviteten i BRO har i 1999 bestått av følgende prosjekter;: 

• TEFT (Teknologiformidling fra forskningsinstitutter til SMB) 

• FORNY (Forskningsbasert nyskaping – dvs. kommersialisering av forskningsbaserte 

idéer) 

• REGINN (Regional innovasjon). 

• SMB-Kompetanse (Rekruttering av personer med høyere utdanning til SMB) 

• SMB-Høgskole ( Et pilotprosjekt for å stimulere statlige høgskoler til næringsrettet 

samarbeid) 

• SMB-Innovasjon (Forskningsrådets regionale samarbeid med SNDs distriktskontorer) 

• FIIN (Samarbeid med NHOs landsforeningene for å oppnå ”Utvikling og fornyelse i den 

enkelte bedrift” 

• EU-Innovasjon (Det norske ”Innovation Relay Centre” innen EUs Innovation 

Programme) 

Programmet Bedriftsutvikling 2000 (BU 2000) fokuserer på bedriftsintern og 

bedriftsovergripende organisasjonsutvikling med stor vekt på å utnytte samarbeid mellom 

ansatte og ledelse som et konkurransefortrinn. Programmet har utviklingsnettverk både som 

forskningstema og arbeidsform. Det legges spesiell vekt på å få bedrifter og forskningsmiljø 

med samme regionale forankring til å samvirke i prosjektene gjennom programmets ”modul”struktur, 

slik at nasjonale forskningsressurser bistår der det er mest hensiktsmessig. I 

Nhd-r99.doc 69

programmets siste fase vektlegges vitenskapelig publisering, samt resultatspredning gjennom 

kontaktvirksomhet og utvikling av undervisningsopplegg på universiteter og høyskoler. 

Programmet Nasjonale informasjonsnettverk (NIN) er opptatt av informasjon som en sentral 

strategisk ressurs både i næringsliv og forvaltning. Programmet stimulerer til utnyttelse av de 

mulighetene moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) gir til effektiv 

informasjonsformidling. NIN har nå vært operativ i fire år, og konseptet vekker fortsatt stor 

interesse i næringsliv og offentlig forvaltning. Den hurtige IKT-utviklingen som har skjedd i 

arbeids- og samfunnsliv i denne perioden har ytterligere aktualisert NIN-konseptet. Særlig 

gjelder at etablering og synliggjøring av informasjonsnettverk åpner for nye former for 

samvirke mellom bedrifter, mellom bedrifter og forvaltningen og også i forhold til nye måter 

å organisere slikt samarbeid. NIN finansieres over flere NHD-sektorer. Det foregår også et 

betydelig samarbeid med de brukerstyrte programmene TYIN, PROGIT, MARITIM, 

LOGITRANS og BA i Forskningsrådet samt BIT-programmet i SND. 

Resultater 

I forhold til de mål som var satt opp i tildelingsbrevet for sektoren for 1999 kan følgende 

oppsummeres: 

Mål i følge tildelingsbrev 1999: Resultat 1999: 

Etablere minimum 300 nye bedriftsprosjekter 335 nye bedriftsprosjekter er etablert innenfor BRO- 

innenfor BROs portefølje. 

programmet totalt 

Gjennomføre minimum 120 teknologiprosjekter i Det ble igangsatt 132 teknologi prosjekter i TEFT i 1999, 

SMB 

175 i 1998 og 200 i 1997.Nedgangen skyldes først og fremst 

redusert budsjett i 1999. 

Iverksette til sammen 15 REGINN prosjekter. 14 prosjekter har vært operative i REGINN i 1999. 

Ytterligere 3 prosjekter ble initiert mot slutten av året.. 

Rekruttere minimum 125 høyt utdannede Det er rekruttert 128 høyt utdannede personer til tilsvarende 

personer til utviklingsprosjekter i SMB. antall SMB i 1999, mot 119 i 1998 og 107 i 1997. 10 

høgskoler og 1 universitet er direkte involvert i SMB- 

Kompetanse. 

Behandle 330 nye ideer fra FoU-miljøer for 300 ideer er behandlet. Tilsvarende tall for 1998 var 310. 

kommersialisering samt gjennomføre 60 58 kommersialiseringer er gjennomført i 1999, herav 27 

kommersialiseringer . 

etableringer og 31 lisensieringer. Tilsvarende tall for 1998 

var 50. 

90% av prosjektporteføljen skal være SMB. Til sammen er ca. 98% av BRO-bedriftene SMB, mens ca. 

40% av NIN-bedriftene er SMB. 

NIN skal prioritere satsing på IT-basert 

fjernundervisning, telependling, regionale 

nettverk og nettverk i helsesektoren og elmedisin 

Dette er konsekvent gjennomført. 

80 bedrifter skal ha deltatt og 4 

Mellom 70 og 80 bedrifter har deltatt med større 

utviklingskoalisjoner skal ha blitt etablert i forskerengasjement i egen bedrift, anslagsvis 200 har deltatt i 

programmet BU 2000. 

erfaringsutveksling og resultatspredning. 5 nettverk av 

bedrifter og forskningsinstitusjoner inngår i utviklingskoalisjoner 

Innenfor BRO-programmet har i 1999 blitt igangsatt i alt 335 prosjekter, hvorav 331 SMBbedrifter 

på tvers av en rekke bransjer har vært prosjektdeltagere eller samarbeidspartnere på 

ulike måter. Alle prosjektene har oppfylt sine resultatmål når det gjelder antall bedrifter og 

utviklingsprosjekter rekruttert til programmet. Hovedtyngden av bedriftene har tidligere ingen 

eller meget begrenset FoU-erfaring eller FoU-kompetanse. Totalt har 48 FoU-miljøer vært 

involvert i 1999. BROs resultater må ses over tid - med hensyn til å analysere endret atferd i 

både bedrifter og FoU-miljøer. Holdningsskapende arbeid er nødvendig for å motivere til slikt 

samarbeid, og erfaringer viser at innovasjonskultur må stimuleres via tilpassede incentiver. 

70 

Nhd-r99.doc

Gjennom regional forankring og organisering blir regionale FoU-miljøer langt mer synlige og 

attraktive samarbeidspartnere for SMB i distriktene. 

Programmet BU 2000 er i 1999 evaluert av en internasjonal benchmarkinggruppe. Gruppen 

berømmet konseptet med hvordan forskning og partsbasert bedriftsutvikling har blitt koplet 

sammen som innovativt i europeisk sammenheng. Evalueringen viste blant annet at nesten 

100 prosent av de spurte deltakerbedriftene mente at prosjektet hadde bidratt positivt til deres 

konkurranseevne, halvparten kunne kvantifisere sine gevinster, og 86 prosent ville delta i et 

nytt, liknende program. 

NIN-programmet kan på noen områder vise til konkrete resultater, mens resultatet på andre 

områder er oppstarting av informasjonsnettverk hvor samarbeidsrelasjonene utbygges mellom 

deltakere som har omforente mål. Av i alt 58 prosjekter i 1999 var 21 demonstratorer og 26 

forprosjekter for nye demonstratorer eller støtteprosjekter. 13 av de 21 omfatter 

nettverksbasert samspill mellom aktører fra både offentlig og privat sektor. I en rekke tilfeller 

har NIN gått sammen med andre programmer i Forskningsrådet om å samfinansiere 

prosjekter. Ved utgangen av 1999 har til sammen ca. 210 deltagere vært involvert i NIN i 

aktiviteter på en rekke områder. Av disse er om lag 130 bedrifter, hvorav 50 SMB. Blant de 

øvrige var det 45 offentlige aktører, 20 organisasjoner, 10 FoU-institutter og 5 UoH. Som det 

framgår er målet om å øke antall bedrifter som deltar i NIN til 110 nådd. Målet på 25 nettverk 

vil ikke bli nådd. Slik det nå ser ut kan NIN nå 22 nettverk innen de rammer som en nå har. 

Høydepunkter 

• I samarbeid med SINTEF Materialteknologi har en SMB gjennom TEFT fått utviklet en 

metode for gjenvinning av materialer i brukte PDC-borekroner hvor resultatet ble et 

forslag til metode for knusing av borekroner og gjenvinning av wolframkarbid som er en 

begrenset råvare. Denne gjenvinningen er lønnsom for de involverte bedriftene. 

• REGINN -prosjektet i Rogaland dreier seg om ”`Matproduksjon i en energibasert 

synergikilde" et samarbeid mellom flere regionale FoU-institusjoner, bedrifter og 

fylkeskommunen. Prosjektets mål er å gjennomføre konkrete utviklingsprosjekter hvor 

naturgass og spillvarme utnyttes i marin næringsmiddelproduksjon /oppdrett. Dette 

inkluderer bygging av et klimakontrollert anlegg for alge og skjellyngel produksjon på 

Kårstø samt å finne organisatoriske løsninger for bedre kobling mellom FoU-kompetanse 

og næringsliv. 

• BU2000: En nedleggingstruet teknologibedrift fikk assistanse av forskere fra 

Rogalandsforskning til å involvere alle de 90 ansatte i å definere og følge opp tiltak for å 

forbedre arbeidsmiljøet og forenkle arbeidsprosessene. Investeringen i prosessen på 1 

mill. kr. gav en avkastning på 3 mill. kr. pr. år i sparte kostnader, og bedriften går nå med 

overskudd. Prosessen som forskerne bidro med bygger på en kombinasjon av 

partssamarbeidet mellom LO og NHO, totalkvalitetsledelse og aksjonsforskning, og den 

egner seg bl.a. til utvikling av bedriftens strategi. Det er mange liknende prosjekter i 

programmet, som har involvert over 3000 ansatte i design av organisatoriske 

innovasjoner. 

• NIN: ”IntraMed –telemedisinske løsninger i et helse-intranett”: Nettverket involverer til 

nå Regionsykehuset i Tromsø, 11 andre sykehus i Nord-Norge, 30 legekontorer, 2 

psykiatriske sykehus og 4 desentraliserte psykiatriske poliklinikker. Det inngår i en større 

satsing, NorTelemed. Det produseres i hovedsak to typer resultater. 

- Et fysisk og logisk nett med telemedisinske løsninger og relevant informasjon. 

- Kunnskap, erfaringer og nye problemstillinger som genereres i prosjektet. 

Denne typen resultater vil ha nasjonal og internasjonal verdi for leverandører i 

helsevesenet. 

Nhd-r99.doc 71

2.4.3.9 Teknologioverføring – 

Andre bransjeuavhengige tiltak 

Program for Faktagrunnlaget for nærings- og teknologipolitikken (FAKTA) 

FAKTA-programmet hadde i 1999 en prosjektportefølje på 9 forskningsprosjekter. I tillegg 

har det vært utviklet et samarbeid med BRO hvor det er tilknyttet 2 forskningsprosjekter som 

administrativt er lagt til FAKTA. Programmets profil har i 1999 støttet godt opp under 

regjeringens uttrykte ønsker om økt fokus på småbedrifter, entreprenørskap/intraprenørskap 

og regionale problemstillinger knyttet til kunnskapsgrunnlaget. 

Resultatene fra forskningsprosjektene under FAKTA-programmet begynner nå å komme i 

form av rapporter, vitenskapelige artikler, seminarer etc. I 1999 har programmet produsert 24 

vitenskapelige artikler/rapporter og det har vært igangsatt 21 formidlingstiltak totalt både i 

regi av prosjektene selv og i Forskningsrådet. Programmet vil i de siste årene legge ytterligere 

vekt på formidlingssiden. 2 doktorgradsstudenter arbeider med prosjekter i tilknytning til 

programmet. 

Program for regional utvikling 

Programmet skal frambringe ny forskningsbasert kunnskap om regionale utviklings- og 

omstillingsprosesser. Hovedtyngden av arbeidet i 1999 har vært knyttet til oppbygging av 

programmets prosjektportefølje. To dr grader er tilknyttet prosjektene. Samlet sett er det for 

tidlig å oppsummerer resultater fra programmet. De fleste av prosjektene er i startfasen og er i 

gang med datainnsamling. 

Program for kompetanse, utdanning og verdiskaping 

Programmet skal frembringe kunnskap som belyser forholdet mellom utdanning og samfunn, 

med særlig vektlegging av sammenhengen mellom utdanning/- opplæring og verdiskaping i 

arbeidslivet. Virkemiddelprofilen i programmet er i hovedsak FoU prosjekt, men innenfor 

disse delfinansieres en rekke doktorgradsstipend. Dette har resultert i at programmet pr i dag 

til sammen har 17 doktorgradskandidater i prosjektporteføljen. Publiseringen fra prosjektene 

har i 1999 tatt seg opp og betegnes som god, selv om en del av prosjektene ennå er i en tidlig 

fase. 

• Et delprosjekt har undersøkt om lønnsforskjeller tilsvarer produktivitetsforskjeller. 

Resultatene viser at lønnsforskjeller knyttet til utdanning og kjønn stort sett tilsvarer 

produktivitetsforskjellene. Arbeidere med kort erfaring synes å ha en lønn som er lavere 

enn deres produktivitet, mens de med lengre erfaring synes ”overbetalt” i forhold til sin 

produktivitet. 

Program for Sysselsetting og arbeidsmarked 

Forskningsprogrammet skal øke den forskningsbaserte kunnskapen om hvordan oppnå vekst i 

sysselsettingen og reduksjon i arbeidsledigheten.. Prosjektene viser stor aktivitet når det 

gjelder både brukerrettet og vitenskapelig publisering. 

• Et prosjekt ser på hvorfor yrker med kvinnedominans betaler mindre enn yrker der 

flertallet er menn. Foreløpige analyser viser at kvinners gjennomtrekk gjennom bedriftene 

er mindre følsomt overfor lønn enn menns gjennomtrekk. Dette gjør at konkurransen 

mellom arbeidsgiverne om kvinnedominert arbeidskraft, blir mindre enn konkurransen om 

72 

Nhd-r99.doc

mannsdominerte yrkesgrupper. Lavere grad av konkurranse i arbeidsmarkedet gir 

arbeidsgiverne et insentiv til å betale kvinnedominerte yrker dårligere. 

Program for Næring, finans og marked 

Forskningsprogrammet tar utgangspunkt i to hovedtrender som preger næringsutviklingen: 

Den ene dreier seg om betydningen av kunnskap og innovasjoner for verdiskapning og vekst, 

den andre om internasjonalisering og globalisering. Det har i 1999 pågått 10 prosjekter i 

programmet med aktiv deltakelse fra 11 norske forskningsmiljøer. I tillegg er det opprettet et 

nettverk for innovasjonsstudier, med deltakelse fra norske og utenlandske forskere. Det er 

publisert/akseptert for publisering 10 artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee. Videre 

er det utgitt 1 artikkel i en antologi, 36 rapporter/konferansepapers og 7 

populærvitenskapelige artikler. 

• En kartlegging av eierstrukturen på Oslo Børs 1989-97 viser at den største eieren i 

gjennomsnitt eier 28 prosent av selskapet. Den største eieren er vanligvis for liten til å 

kunne kontrollere selskapet, og dermed er nødt til å samarbeid med andre eiere. Norske 

industrielle selskaper dominerer blant de store eierne. 

Program for samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for informasjons- og 

kommunikasjonsteknologi (SKIKT-programmet) 

SIKT-programmet fokuser på samspillet mellom teknologi og menneske, både teknologiens 

betydning for sosial og kulturell endring og sosio-kulturelle forholds betydning for 

teknologiens utforming. Ved utgangen av 1999 besto programmet av 10 FoU-prosjekter, to 

strategiske universitetsprogram ved henholdsvis UiO og NTNU og 17 dr gradsprosjekter 

hvorav 4 var finansiert innenfor rammen av strategiske programmer. For begge de strategiske 

instituttprogrammene er formålet å legge til rette for en langsiktig innsats innenfor forskning 

og undervisning på området ved de to universitetene. Satsningen innenfor SUPen ved NTNU 

er så langt preget av stipendiatprosjekter. Det er et gjennomgående funn i flere av prosjektene 

at bruk av IKT stiller større krav til sosial kontakt og stedlig samhandling enn det mange 

synes å anta. Det strategiske instituttprogrammet ved UiO har finansiert et program for 

beslutningsstøtte som både gir klinikere vurderingsstøtte og som også kan brukes til å 

klargjøre og forbedre relevant vurderingskompetanse og formidle denne til personer under 

opplæring ved hjelp av internett. Hovedresultatet av prosjektet er et omfattende web-system 

for nevropsykologer. Det skal i vårsemesteret 2000 brukes i undervisningen på embetsstudiet 

i psykologi ved Universitet i Oslo. 

Program for næringsrettet idéutvikling fra medisinsk forskning 

Bevilgningen over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til satsingen Næringsrettet 

idéutvikling fra medisinsk forskning var på 2,295 mill. kroner for 1999. Dette var ca. 0,7 mill. 

kroner mindre enn det som ble bevilget i 1998. Bevilgningen er langt mindre enn behovet til 

gode prosjekter. Programstyret for Næringsrettet idéutvikling fra medisinsk forskning arbeidet 

i 1999 med planleggingen av en konferanse om næringsutvikling fra medisinsk forskning. 

Konferansen vil bli holdt 3 mai 2000. Konferansetittelen er Medisinsk forskning. Fra idé til 

marked. Det ble gitt bevilgning til syv prosjekter i 1999. 

I år 2000 vil det bli en sammenslåing av programmene Næringsrettet idéutvikling fra 

medisinsk forskning og KAPBIO til ett program; Næringsrettet idéutvikling og kapitalisering 

fra medisinsk forskning – MEDKAP-programmet . 

• Ny overflatebehandling for forbedring av feste av titan til ben. Prosjektet hadde to 

hovedproblemstillinger. Den ene var å kartlegge betydningen av biomaterialers 

Nhd-r99.doc 73

74 

overflatestruktur og morfologi for ben og bencellers respons på materialet, og ut fra disse 

erfaringene optimalisere mikrostruktur, og den andre var å studere effekten av kjemiske 

overflatemodifikasjoner (på implantater) av titan. Titan er et anerkjent materiale til bruk 

som benimplantat. Ved kjemisk modifisering av implantatoverflaten vil en forbedre de 

kliniske effekter som bedret retensjon, redusert tilhelingstid og lengre levetid for 

implantatet. Det er et sterkt behov for forbedring av dagens implantater/proteser på disse 

områdene. Et produkt med de nevnte egenskaper vil derfor ha et stort markedspotensial 

både som dentalt implantat og som ortopedisk protese. Den modifiserte overflaten vil 

kunne benyttes som overflate på tannimplantater i stedet for titanoksid som benyttes i dag, 

og vil kunne utvide muligheten for bruk av titan som protesemateriale innen ortopedien. 

Dette vil være et stort fremskritt fra dagens dominerende stålproteser, og vil også kunne gi 

et produkt som kan overflødiggjøre bruk av bensement. Patentsøknad ble innlevert 

23.12.1998 via Awapatent i Sverige. 

Øvrige poster med bevilgninger over budsjettpost ”andre bransjeuavhengige tiltak” 

NHD delfinansierer enkelte aktiviteter som stabsområdet Strategi har ansvaret for å 

gjennomføre. Disse er i 1999 strategiske instituttprogram ved STEP-gruppen, diverse FoUstatistikk, 

samt deler av bevilgningen til De nasjonale forskningsetiske komiteer. I tillegg 

delfinansierer departementet kostnader knyttet til Forskningsrådets generelle 

informasjonsvirksomhet. Aktivitetene er nærmere omtalt i Forskningsrådets årsrapport 1999 

til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 

2.5 Nasjonale forvaltningsoppgaver 

Nasjonale forvaltningsoppgaver omfatter kombinert lager og deponi for lav- og middels 

radioaktivt avfall i Himdalen. Bevilgningen var på 3,8 mill. kroner; mot 5,1 mill. kroner i 

1998. 

Himdalen-anlegget ble påbegynt våren 1997 og overlevert til IFE den 24. september 1998. 

Flytting av avfallet til Himdalen startet i mars 1999, og i løpet av året er i alt 630 beholdere 

blitt transportert til deponiet uten uhell av noen art. 

2.6 Økonomi og regnskap 

NHDs bevilgning til Forskningsrådet for 1999 er på i alt 809 mill. kroner. Deler av midlene 

inngår i finansieringen av FoU-aktiviteter som er samfinansiert med andre departementer. 

Totalt disponibelt budsjett for alle de FoU-aktiviteter hvor NHD bidrar med finansiering, 

beløper seg til 1343 mill. kroner i 1999, mot 1403,2 mill. kroner i 1998. Av dette utgjør 

NHDs bevilgning over kapitel 920.50 60 prosent i 1999, mot 59 prosent i 1998. 

Tabell 2.1.a i avsnitt 2.1 gir en samlet oversikt over bevilgningen fra NHD, med et beregnet 

anslag for overføringer til 1999, mens tabell 2.1.b viser bevilgede og kostnadsførte beløp pr. 

program/aktivitet og pr. resultatområde (sektor) for NHDs bevilgninger over kapitel/post 

920.50. En orientering om hvordan «beregnet forbruk av departementets finansiering» er 

framkommet samt oversikt over overføringer til år 2000 pr. departement, er gitt i kapittel 1 i 

del I. I avsnitt 2.7 i dette kapitel er det tatt inn nærmere spesifikasjon av NHDs spesielle 

midler. 

Tabell 2.13 viser at Forskningsrådet nå har etablert oppfølgingsrutiner som har bidratt til at de 

budsjettmessige overføringene nå må kunne anses til å være på et akseptabelt nivå, spesielt 

innen de FoU-aktiviteter hvor NHD bidrar med finansiering. NHDs andel av overføringene 

fra 1999 til 2000 ligger på 28 millioner kroner, hvilket bare utgjør 3 prosent av NHDs 

Nhd-r99.doc

evilgning for 1999. I 1997 og 1998 var NHDs andel av overføringene på hhv. 56,4 mill. 

kroner (7 prosent) og 4,7 millioner kroner (0,6 prosent). 

Forskningsrådet har de siste år hatt fokus på å få overføringene ned. Av tiltak som har blitt 

gjennomført kan blant annet nevnes følgende: 

• bevisst bruk av overbevilgning i flere program og i flere aktiviteter. 

• at man har fått midlene tidligere disponert ut på prosjekter også innen brukerstyrt 

forskning hvor man ikke opererer med former for faste søknadsfrister. 

• en tettere og hyppigere oppfølgning, spesielt innen brukerstyrt forskning. 

• inndragninger og omprioriteringer av midler fra aktiviteter med lavere fremdrift enn 

forventet til aktiviteter med god fremdrift. 

Disse tiltak har nå fått full effekt. Innenfor de enkelte budsjettposter (virkemidler og sektorer) 

kan likevel nevnes: 

Grunnbevilgninger og strategiske program (post 50.1 og post 50.2) 

• Overskridelsene av budsjettene til Grunnbevilgninger og Strategiske instituttprogram 

skyldes i hovedsak et høyere aktivitetsnivå enn forventet og vil bli dekket av tilsagn gitt 

for år 2000. 

• Det høye forbruket på Stimuleringstiltak og nettverksbygging skyldes akkumulert 

overbudsjettering til ”strakstiltak” innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. 

”Overskridelsen” vil bli dekket av tilsagn gitt for år 2000. 

• Grunnleggende bioteknologi og Distribuerte IT-systemer har lavt forbruk, bl.a. p.g.a. sen 

tilsetting av stipendiater. Begge programmene har relativt store ”ikke aktiviserte midler”. 

Disse midlene vil imidlertid gå til å dekke framtidige kontraktsforpliktelser. 

• Utstyr mikroteknologi lave forbruk har sammenheng med at det p.g.a. EØS-reglene om 

offentlige anbud, har tatt relativt lang tid fra bevilgningen ble gitt, til innkjøp av utstyr har 

blitt foretatt 

Brukerstyrt forskning (post 50.3). 

Innenfor brukerstyrt forskning kan de fleste program fremvise meget tilfredsstillende 

fremdrift ; mange med ”forbruksprosenter” på 90 prosent eller mer. I program hvor forbruket 

har vært høyere enn hva disse program reelt isolert sett har hatt til disposisjon i 1999, er dette 

skjedd med hjemel i programmenes gitte for år 2000. Det høye forbruket har blitt muliggjort 

ved at disse programmene alle har gjort bevisst bruk av ”overbevilgninger” i 1999. Ubrukte 

midler på prosjektnivå, er gjennomgående trukket inn, slik at de fleste overbevilgninger ved 

inngangen til år 2000 har blitt nullstilt. 

Nasjonale forvaltningsoppgaver (post 50.4) 

Overskridelsen innenfor Nasjonale forvaltningsoppgaver skyldes et høyere aktivitetsnivå enn 

forventet knyttet til IFEs avfallslager i Himdalen. Overskridelsen vil bli dekket ved gitte 

tilsagn for år 2000. 

Nhd-r99.doc 75

Tabell 2.13: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført, totalt og herav NHD, 1999. Mill. kr. 

Disp. Int. Herav Forbruk Forbruk Beregnet 

Om- budsjett om- fin.av totalt totalt i orbruk av Finansierende 

råde totalt prior. dept. prosent dept.fin. departement 

Grunnbevilgninger, samfunnsvit.inst. KS 68,0 7,2 68,0 100,00 % 7,2 NHD,KUF,UD 

Grunnbevilgninger, teknisk-ind. inst. NT 82,8 82,8 84,8 102,42 % 84,8 NHD 

Sum 

6WUDWHJLVNH SURJUDPPHU 

150,8 0,0 90,0 152,8 92,0 

Strategiske progr.,samfunnsvit.inst. KS 21,9 2,0 21,4 97,62 % 2,0 NHD,KUF,MD,SD 

Stimuleringstiltak og nettverksbygging NT 6,3 2,1 13,6 216,74 % 4,6 NHD,KUF,OED 

Grunnleggende bioteknologi NT 13,5 8,0 10,0 73,81 % 5,9 NHD 

Distribuerte IT-systemer NT 13,5 8,0 7,8 57,66 % 4,6 NHD 

Andre infrastrukturtiltak NT 9,3 7,3 7,2 77,53 % 5,7 NHD 

Strategiske universitetsprogrammer NT 78,7 32,7 67,5 85,69 % 28,0 KUF, NHD, OED 

Strategiske instituttprogrammer NT 173,0 136,5 175,8 101,64 % 138,7 NHD, OED 

Planlegging/ utredning/ evaluering NT 5,0 1,1 4,6 91,09 % 1,0 NHD,KUF 

Utstyr mikroteknologi NT 15,0 15,0 3,3 22,23 % 3,3 NHD 

Norsk Synkrotronforskning AS NT 0,6 0,3 0,5 87,44 % 0,2 NHD 

Disposisjonsfond NT 0,0 0,0 0,0 0,00 % 0,0 NHD,KUF 

Sum 

1DVMRQDOH IRUYDOWQLQJVRSSJDYHU 

336,9 0,0 213,0 311,7 194,0 

Nasjonale forvaltningsoppgaver NT 4,6 3,8 6,4 138,94 % 5,3 NHD 

Sum 

/HYHUDQG¡ULQGXVWUL WLO HQHUJLVHNWRUHQ 

4,6 0,0 3,8 6,4 5,3 

Naturgass - varer, tjenester og prosesser IE 14,9 -0,7 5,3 14,2 95,05 % 5,0 NHD,OED 

Effektive fornybare energikilder IE 27,8 -0,6 5,4 21,4 77,22 % 4,2 NHD,OED 

Ny brønnstrømstekn./ SMB-nyskapning IE 36,4 10,0 36,9 101,58 % 10,2 NHD,OED 

Frittstående prosjekter IE 0,2 0,2 0,2 0,0 0,00 % 0,0 

Sum 

,7 Q ULQJHQ RJ YDUHSURGXVHUHQGH LQG 

79,3 -1,1 20,9 72,6 19,4 

Brukerstyrt prosjekt gen.tiltak IE 9,9 5,1 6,5 1 

7,9 80,30 % 5,2 NHD 

Miljøteknologi - Normil 2000 IE 14,7 -0,4 12,6 14,8 100,58 % 12,6 NHD 

Produktivitet 2005 IE 15,4 15,2 13,4 86,50 % 13,1 NHD 

IT-industrien/grafisk industri IE 87,5 0,0 73,9 82,2 93,92 % 69,4 NHD,SD,SHD 

Program for klimateknologi IE 26,0 2,5 20,5 79,02 % 2,0 NHD,OED,MD 

Program for vareproduserende industri IE 32,6 32,0 31,3 95,86 % 30,7 NHD 

Sum 

0DULWLP VHNWRU 

186,1 4,6 142,6 170,1 133,0 

Maritim virksomhet IE 53,3 -1,9 35,1 54,2 101,72 % 35,7 NHD, FID 

Sum 

3URVHVVLQGXVWULHQ 

53,3 -1,9 35,1 54,2 35,7 

PROSMAT 2000 IE 93,0 93,7 96,1 103,33 % 96,8 NHD 

Sum 

%\JJ RJ DQOHJJVVHNWRUHQ 

93,0 0,0 93,7 96,1 96,8 

Program for byggog anleggsnæring IE 33,6 2,2 32,2 32,5 96,65 % 31,1 NHD,KRD 

Sum 

%LR RJ Q ULQJVPLGGHOLQGXVWULHQ 

33,6 2,2 32,2 32,5 31,1 

Bioteknologi BF 25,1 11,0 25,7 102,24 % 11,2 NHD,FID,LD 

Næringsmiddelindustri BF 55,5 14,7 44,3 79,74 % 11,7 NHD,FID,LD 

Kapitalisering av bioteknologi IE 1,4 3,5 2,9 212,60 % 7,4 NHD 

Sum 82,0 0,0 29,2 72,9 30,4 

76 

Nhd-r99.doc 

fortsettes neste side

fortsatt fra forrige side 

Disp. Int. Herav Forbruk Forbruk Beregnet 

Om- budsjett om- fin.av totalt totalt i orbruk av Finansierende 

råde totalt prior. dept. prosent dept.fin. departement 

7MHQHVWHVHNWRUHQ 

Logistikk i transportsektoren IE 17,0 3,0 16,2 94,97 % 2,8 NHD,FID,SD 

Tjenesteyting/Infostruktur IE 52,9 32,0 2 

50,6 95,66 % 30,6 NHD,SD,SHD 

Reiselivsforskning KS 10,3 6,0 9,7 93,70 % 5,6 NHD,LD 

Informasjonsteknologi MH 12,9 5,9 11,8 91,57 % 5,4 NHD,KUF,SHD 

Sum 

%UDQVMHXDYKHQJLJH WLOWDN 

,QQRYDVMRQV RJ WHNQRORJLQHWWYHUN 

93,2 0,0 46,8 88,3 44,4 

Brobyggig mellom næringsliv og forskning IE 84,6 -1,3 24,7 81,9 96,80 % 23,9 NHD,KUF,KRD 

Bedriftsutvikling 2000 IE 8,8 5,9 11,4 129,73 % 7,7 NHD 

Nasjonale informasjonsnettverk IE 40,1 39,0 39,0 97,36 % 38,0 NHD,AAD,KRD,SD 

Generelle brukerstyrte prosjekter IE -12,4 -3,5 1,3 0,0 0,00 % 0,0 NHD 

Bedriftsutvikling 2000 

$QGUH EUDQVMHXDYKHQJLJH WLOWDN 

KS 3,7 3,7 3,7 100,00 % 3,7 NHD 

Faktagrunnlag nær/tekn.politikk IE 4,8 0,9 4,9 4,8 99,75 % 4,9 NHD 

Kompetanse, utdanning og verdiskapning KS 17,3 1,6 15,7 91,08 % 1,5 NHD,KUF 

Næring, finans og marked KS 10,2 3,8 8,8 85,94 % 3,3 NHD,KUF,AAD,FIN 

Regional utvikling KS 6,4 0,6 4,7 73,40 % 0,4 NHD,LD,MD,FIN,KRD,SD 

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi KS 11,8 2,0 12,3 104,37 % 2,1 NHD,KUF,AAD,SD 

Sysselsetting og arbeidsmarked KS 13,4 1,0 9,5 70,63 % 0,7 NHD,KUF,KRD,FIN,AAD 

Næringsrettet ideutv.fra med. forskning MH 2,1 2,3 2,3 108,57 % 2,5 NHD 

Grunnforurensing MU 2,6 0,5 3,9 150,53 % 0,8 NHD,MD 

Fransk-norsk Stiftelse NT 5,0 3,0 5,0 100,00 % 3,0 NHD 

Informasjon INF 16,8 4,1 16,0 95,29 % 3,9 KUF, NHD, FID, LD, MD 

Strategiske instituttprogrammer STEP STR 1,0 1,0 1,0 100,00 % 1,0 NHD 

De nasjonale forskningsetiske komiteer STR 5,3 0,5 5,3 99,92 % 0,5 NHD,KUF,FID,LD 

FoU-statistikk - NIFU STR 6,2 0,5 5,9 95,93 % 0,5 NHD,KUF,FID,LD,MD 

FoU-statistikk - SSB STR 0,5 0,5 0,5 100,00 % 0,5 NHD 

Innovasjonsstatistikk, STEP STR 2,0 1,0 2,0 100,00 % 1,0 NHD,KUF 

Sum 229,9 -3,9 101,9 233,5 99,7 

6XP EUXNHUVW\UW IRUVNQLQJ 850,4 0,0 502,5 820,0 490,6 

6XP WRWDOW 

1 = NHD har i tillegg bevilget 1,2 mill.kr. - uspesifiserte spesielle midler 

2 = NHD har i tillegg bevilget 7,7 mill.kr. under kap. 924.70 - spesielle midler 

2.7 Spesielle midler 

NHDs bevilgning under denne post er øremerket følgende aktiviteter: 

• Forskningsrådets virksomhet i Sørøst-Asia 

• INFO 2000 

• PROMISE 

Forskningsrådets innsats i Sørøst-Asia i 1999 har vært konsentrert om virksomheten til en 

regional forsknings- og teknologiutsending, som er plassert i Singapore. Stillingen, som blir 

finansiert av Forskningsrådet, NHD og norske bedrifter i Singapore i fellesskap, ble opprettet 

i 1997. Et av de viktigste resultatene som ble oppnådd i 1999, er etableringen av en bilateral 

samarbeidsavtale innen maritim virksomhet. Videre har en rekke norske bedrifter innen BAnæringen 

i 1999 etablert seg i Singapore. I tillegg til teknologiutsendingen i Singapore, har 

Nhd-r99.doc 77

Forskningsrådet dessuten inngått en MoU (Memorandum of Understanding) med 

”Direktoratet for Anvendt Teknisk forskning" i Indonesia. 

INFO 2000 er et EU-program hvor formålet å stimulere etterspørselen og øke kvaliteten av 

kunnskapsnivået om elektroniske produkter og tjenester. Programmet ble initiert fra Næringsog 

handelsdepartementet (NHD) for å følge opp programmets intensjon på nasjonalt nivå og 

informere om aktivitetene i EU programmet. Det innebærer å utløse det nasjonale potensialet 

innen multimedia og internett for å skape en bærekraftig næring. 

I 1999 har aktivitetene i INFO 2000 vært fokusert på å stimulere til internasjonalisering og 

profesjonalisering av norsk multimediabransje, formidle resultater fra prosjekter innen EU og 

Norge innenfor norsk INFO 2000, bidra til økt aktivitet og prosjekter innenfor programmets 

rammer og følge opp EUs arbeid for en videreføring av INFO 2000. 

PROMISE (Promoting of Information Society in Europe) ble besluttet igangsatt av EUs 

Ministerråd 2.12 1997. PROMISE går over 5 år (fra 1998 til 2002). Programmets mål er å 

stimulere utviklingen av informasjonssamfunnet i Europa. Det nasjonale PROMISE-arbeidet i 

Norge startet opp våren 1999. 

Tabell 2.14 nedenfor gir en oversikt over bevilgninger (budsjett) samt forbruk for disse 

aktiviteter i 1999. 

Tabell 2.14: Spesielle midler. Bevilget og kostnadsført, totalt og herav andel NHD, 1999. 

Mill. kroner. 




Virksomhet i Sør-Øst Asia IE 9 866 1 200 

1 

7 922 80,30 % 964 NHD 

Tjenesteyting/infostruktur IE 52 924 7 717 

2 

50 627 95,66 % 7 382 NHD,SD,SHD 

6XP 

1 = NHD har i tillegg bevilget 1,44 mill.kr. under kap. 920.50.3.2 - generelle midler 

2 = NHD har i tillegg bevilget 31,95 mill.kr. under kap. 920.50.3.7 - generelle midler 

Aktivitetene i INFO 2000 og PROMISE viser begge underdekning i forhold til NHDs reelle 

tilsagn for 1999; noe som bl.a. skyldes en del uklarheter rundt bevilgningene fra NHD på 

disse postene.. Forholdet er nå avklart. Underdekningen vil bli dekket ved tilsagn for 2000 

samt ved tilføring av midler fra andre budsjettposter. 

78 

Nhd-r99.doc

3 Olje- og energidepartementet 

3.1 Utkvitteringer av føringer 

Budsjettet for 1999 utgjorde 157,0 mill. kroner over kap 1830, post 50 inkl. videreføring av 

tilsagnsfullmakt på 20,0 mill. kroner. 

Departementets prioriteringer for 1999 var knyttet til langsiktig og grunnleggende forskning, 

utvikling av ny miljøvennlig teknologi, nye fornybare energikilder, økt FoU-aktivitet i små og 

mellomstore bedrifter og økt innovasjon og nyskapning i næringslivet. 

Departementet fastsatte i tildelingsbrevet en fordeling av midlene mellom virkemidler 

(strategisk og brukerstyrt forskning) og mellom sektorer (petroleum og energi), og ga 

Forskningsrådet anledning til å omdisponere inntil 3 mill. kroner mellom virkemidler og 2 

mill. kroner mellom sektorer. Forskningsrådet trengte ikke å omdisponere noe av 

bevilgningen i 1999, men kuttet i Revidert nasjonalbudsjett på Brukerstyrt forskning fordelte 

seg med 4,1 mill. kroner på Petroleumssektoren og 0,9 mill. kroner på Energi- og 

vassdragssektoren. 

Innen den brukerstyrte forskningen forutsatte departementet at midlene innen 

petroleumsforskning skulle brukes til programmene Offshore, Naturgass, Petropol og 

Klimatek og innen energi- og vassdragsforskning til programmene Nytek, Effekt og Samram. 

Forskningsrådet disponerte bevilgningen til sektorer og virkemidler i samsvar med 

departementet fordeling og har ellers fulgt opp de føringene som departementet la i 

tildelingsbrevet. En nærmere dokumentasjon av dette følger nedenfor. 

3.2 Strategiske programmer ved forskningsinstitutter og universiteter 

Nærmere omtale av den strategiske forskningen finnes i Forskningsrådet årsrapport 1999 – 

Del III i rapporten fra Naturvitenskap og teknologi. Jf. også Del IV av årsrapporten om de 

teknisk-industrielle instituttene. 


Den strategiske forskningen omfatter de strategiske nettverksprogrammene Kjemisk 

konvertering av naturgass, Grunnleggende energiforskning og PetroForsk, strategiske 

instituttprogrammer og strategiske universitetsprogrammer. Innen petroleumsforskning ble 

det finansiert 11 strategiske instituttprogram (SIP) og et strategisk universitetsprogram 

(samfinansiert med NHD), og innen energisektoren ble det finansiert fem strategisk 

instituttprogram og et strategisk universitetsprogram (SUP). 

De strategiske instituttprogrammene utgjør en del av basisbevilgningene til de tekniskindustrielle 

instituttene og hadde en samlet ramme for begge sektorer på 33,15 mill. kroner. 

Oed-r99.doc 77

Tabell 3.1: Oversikt over bevilgninger til strategiske institutt- og universitetsprogram 1998 og 

1999 fordelt på institusjon (1 000 kroner) 

Institusjon 1998 1999 

Christian Michelsen Research 2 000 2 000 

Norsk regnesentral 1 405 100 

NORSAR 1 300 1 300 

Rogalandsforskning 3 000 3 350 

SINTEF 2 000 

SINTEF Petroleumsforskning 8 750 10 700 

SINTEF Energiforskning 3 503 5 711 

Institutt for energiteknikk 14 000 8 000 

NTNU 2 000 700 

UiO 1 300 

Totalt relevant for OED 35 958 35 161 

Overbudsjettering 1) 1 058 11 

Finansiert av OED 34 900 35 150 

1) Dekkes inn ved inndragninger fra prosjekter samt framtidige bevilgninger 


Aggregerte resultater 

For de strategiske programmene er det satt opp følgende aggregerte resultatmål for 

nettverksprogram, SIP og SUP finansiert av NHD og OED. 

Tabell 3.2: Resultater av strategiske programmer 1999 

Resultatindikatorer Mål for 1999 Resultat totalt i 1999 Herav resultat for OED 

Antall doktorgradsstipend 130 174 doktorgradsstipend 58 doktorgradsstipend 

Antall postdoktorstipend 14 45 postdoktorstipend 14 postdoktorstipend 

Samarbeid mellom Samarbeid i minst 82%, dvs. i 9 av 11 nye 100% 

forskningsinstitutt og 70% av nye 

strategiske program 

universitet (SIP/SUP) programmer 

Publikasjoner i 

Minst 300 Til sammen 431, herav 201 Til 103, herav 33 artikler 

internasjonale tidsskrifter 

artikler m/referee (SIP/SUP) m/referee (SIP/SUP) og 

eller konferansebidrag 

og 230 internasjonale 70 internasjonale 

konferansebidrag 

konferansebidrag. 

Andel nye strategiske 

universitetsprogram til 

miljø i aktivt inngrep med 

næringslivet 

Minst 50% 70%, dvs. 2 av 3 nye SUP Ingen nye SUP 

Måltallene som er satt for resultatindikatorene er oppfylt. Måltallene indikerer at den 

”akademiske” del av produksjonen i programmene slik som finansiering av 

doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater samt internasjonal publisering ligger på et 

høyt nivå. Kvinneandelen av doktorgradsstipendiater er ca. 22 prosent og gjenspeiler den 

generelle rekrutteringssituasjonen av kvinner til fag innen naturvitenskap og teknologi. 

Det er gjennomgående et godt samarbeid mellom forskningsinstitutter og universitetsmiljøene 

i gjennomføring av programmene som har interesse for næringslivet. Forskningsinstituttenes 

nære kontakt med næringslivet illustreres ved at forskergrupper som arbeider med et 

strategisk instituttprogram har oppdragsinntekter i 1999 som tilsvarer 23 prosent av årets 

bevilgning til programmet fra Forskningsrådet. 

Høydepunkter 

Ved NTNU Institutt for materialteknologi og elektrokjemi ser man på ny teknologi hvor man 

benytter en faststoff elektrolytt, såkalt PEM- eller SPE - vannelektrolyse (PEM = proton 

78 

Oed-r99.doc

exchange membrane, SPE=solid polymer elektrolyte). Her kan man oppnå betydelige 

reduksjon av spesifikke produksjonskostnader per hydrogenenhet. Problemet er imidlertid at 

man må benytte dyre edelmetaller som katalysatorer, noe som medfører høye 

materialkostnader. Arbeidet i prosjektet har således gått ut på å redusere nødvendig mengde 

katalysator (edelmetaller) og samtidig bevare energieffektiviteten, eventuelt også forbedre 

den. Det er oppnådd en betydelig reduksjon i edelmetall kostnadene sammenliknet resultater 

fra andre laboratorier, uten nevneverdig dårligere energieffektivitet. Beste resultat er observert 

i det såkalte Wenet programmet i Japan, som har oppnådd, ved en gitt produksjonstetthet, et 

spesifikt energiforbruk på ca. 3.4 kWh/Nm 3 H2, mens man ved Inst. for materialteknologi og 

elektrokjemi kan vise til et spesifikt energiforbruk på ca. 3.6 kWh/Nm 3 H2, som er litt høyere, 

men hvor en har benyttet mindre katalysatormengder og rimeligere katalysatorer, ca. 5-10 

prosent av materialkostnadene sammenliknet med japanerne. Ved konvensjonell alkalisk 

elektrolyse har man et spesifikt energiforbruk på rundt 4.1 kWh/Nm 3 H2, men da med en 3-4 

ganger så lav produksjonstetthet sammenliknet med PEM systemet. 

3.3 Brukerstyrt forskning 

For nærmere omtale av den brukerstyrte forskningen vises det til Del III i Forskningsrådets 

årsrapport 1999. Omtalen av Samram finnes i rapporten til Miljø og utvikling, Petropol er 

omtalt rapporten til Kultur- og samfunn og øvrige brukerstyrt forskning er omtalt i rapporten 

til Industri- og energi. 

3.3.1 Petroleumsforskning 


De brukerstyrte programmene Reserve ogUtbygg ble i 1999 erstattet av Offshore 2010. 

Budsjettet for Offshore 2010 var i 1999 26,7 mill. fra OED, og 10 mill. fra NHD. Av de 

prosjektene fra Reserve og Utbygg som ble videreført i Offshore 2010 ble 80 prosent avsluttet 

i 1999. Hovedmålet til Offshore 2010 er å utvikle teknologi, prosesser og produkter som 

muliggjør brønnstrømsbehandling nærmest mulig kilden, som åpner muligheten for flerfase 

transport i rørledninger over store avstander og som gir mulighet for sluttprosessering på land 

når dette er kostnadsoptimalt. Gjennom programmet skal Norge bli ledende på de valgte 

områdene. De sentrale oppgavene vil da være å utvikle ny teknologi og 

kompetanseoppbygging innen nedihulls- og undervannsprosessering og flerfasetransport, 

samt nyskaping og kommersialisering i små og mellomstore bedrifter. 

Naturgass-programmet hadde budsjettramme 8,4 mill. fra OED og 6 mill. fra NHD i 1999. 

Programmet har vært fokusert på utviklingen av nye gassrelaterte produkter samt 

teknologiutvikling for nye gasskonverteringsprosesser. Det er økt interesse for og prioritering 

av tiltak som kan føre til økt anvendelse av naturgass i Norge. 

Petropol (1996 – 2000) hadde en budsjettramme på 5,7 mill. kroner i 1999. Programmet skal 

utforske hvilke krav internasjonaliseringen stiller til industrien, hvilke omstillingsbehov som 

reises, omfang, form og tempo i internasjonaliseringen, og mulige samfunnsøkonomiske og 

politiske følger. 

Resultater 

I Offshore 2010 har man i 1999 gjennom totalt 60 prosjekt bidratt til å nå målet i programmet. 

Dette inkluderer også prosjekter fra Reserve og Utbygg. Av de nye prosjektene som ble 

godkjent har 38 prosent vært rettet mot nedihullsaktiviter, 28 prosent mot 

Oed-r99.doc 79

undervannsprosessering, 19 prosent mot langtransport av brønnstrøm og 15 prosent rene 

SMB-tiltak. Programmet støttet også næringslivet med forprosjekt midler til søknadsskriving 

mot 5. rammeprogram i EU. Tilbakemeldingen er at dette er et effektivt virkemiddel . 

I Naturgass-programmet har det vært aktiviteter i 21 prosjekter i 1999. I to av prosjektene er 

det startet opp nye pilotanlegg. År 2000 er programmets siste år, og flere prosjekter er 

avsluttet eller er nær avslutning, med gode resultater. En betydelig del av aktiviteten er rettet 

mot utvikling av ulike gassprosesser, og forskningsaktiviteten her utføres i nært samarbeid 

med universiteter og institutter. 

Viktige resultater oppnådd innenfor Offshore- og Naturgass- programmene i 1999: 

• 6 doktorgradskandidater har disputert i løpet av året. (I alt 33 studenter har vært finansiert 

av programmene) 

• 20 SMB-bedrifter har deltatt aktivt i sektorens programmer i 1999. 

• 11 bedrifter har vært involvert i EU-finansierte prosjekter 

• 2 nye bedrifter har blitt etablert i tilknytning til programmenes prosjekter 

• 33 nye produkter er utviklet 

• 13 nye eller forbedrede prosesser har blitt ferdigstilt 


• 38 artikler er publisert i vitenskapelige tidsskrifter med referee, i tillegg til at det også har 

blitt registrert en rekke andre publikasjoner og presentasjoner. 

I Petropol var det i 1999 24 prosjekter i gang, hvorav 14 ble avsluttet i løpet av året. 

Programmet har tre hovedtema for forskningen: Grunnlagsproblematikk - begrepsavklaring, 

metodeproblemer, Utfordringer knyttet til internasjonalisering og Behov for omstilling i 

Norge. I 1999 ble det gjennomført prosjekter innenfor alle tre hovedtema, med hovedvekt på 

temaer knyttet til internasjonalisering. Fem doktorgradsstipendiater har vært knyttet til 

prosjektene. 

Høydepunkter 

Følgende resultater kan trekkes frem fra forskningen i 1999: 

• Drops Offshore er et lite teknologiselskap som utvikler en data basert simulerings- og 

optimaliseringsverktøy for boreprosessen med hensyn på å redusere kostnadene i 

forbindelse med boreoperasjonene. 

• Natech AS har et prosjekt hvor hovedmålet er bruk av frekvensomformere for tilførsel av 

elektrisk kraft til undervannsutstyr. Ved hjelp av denne teknologien er det ikke nødvendig 

å trykkkompensere krafttilførselen. Prosjektet gir vesentlige kostnadsbesparelser for 

dypvanns applikasjoner. 

• Fremo har i samarbeid med SINTEF Energiforskning utviklet en ny gassbrenner, som 

med en enkel og rimelig konstruksjon har oppnådd et NOx utslipp på 14 ppm. Det ansees 

mulig å oppnå prosjektets endelig mål på 10 ppm ved noe endret geometri. Det er økende 

etterpørsel etter slike lav-NOx brennere på det europeiske markedet. 

• Kongsberg Offshore (KOS) har i samarbeid med CMR utviklet modeller og algoritmer for 

beregning av tetthet i gasstrømmer basert på ultralyd målere. Resultatene er så lovende at 

metoden trolig kan erstatte separate tetthetsmålinger, og gi KOS' målere et betydelig 

konkurransefortrinn. 

• En studie av norske leverandørbedrifters markedsorientering viser at noe under halvparten 

har omsetning både i Norge og i utlandet, men bare en av fem har mer enn 20 prosent av 

80 

Oed-r99.doc

omsetningen utenfor norsk sokkel. Bedrifter som tilbyr spesialiserte og marint baserte 

tjenester, samt spesialisert utstyr, er sterkest orientert mot internasjonale markeder. 

Graden av internasjonalisering øker med bedriftens størrelse og med FoU-intensiteten i 

dens virksomhet. Samlet hadde det petroleumsrettede næringslivet en omsetning i utlandet 

på 22-24 mrd. kroner i 1997, mot vel 15 mrd. kroner i 1995. Om lag halvparten er eksport 

i tradisjonell forstand; det øvrige er salg gjennom produserende datterselskap i utlandet. 

Det meste av utenlandssalget går til Nordsjøen utenom Norge, samt til Nord- 

Amerika/Mexico-gulfen eller Sørøst-Asia. Andelen til Nord-Amerika øker, mens andelen 

til Nordsjøen utenom Norge avtar, sammenliknet med fordelingen midt på 1990-tallet. 

3.3.2 Energi- og vassdragsforskning 


Brukerstyrt forskning innen Energi- og vassdragssektoren omfatter programmene Effekt og 

Nytek. Samlet budsjett for de to førstnevnte programmene var 60,6 mill. for 1999, inkludert 

8,5 mill. fra OED over kapitel 1825, post 21 «Energiøkonomisering - Spesielle utgifter». Av 

det samlede budsjettet kom 6 mill. fra NHD. 

Effekt-programmet har vært rettet mot elektrisitetsprodusenter, -distributører og 

leverandørindustrien til elektrisitetssektoren, og prioriterer kraftutveksling, netteffektivisering 

og kraftmiljø/sikkerhet. Budsjettet for 1999 var 33 mill. kroner fra OED, og 0,5 mill. kroner 

fra SHD. Totalt forskningsbudsjett for de vel 60 prosjektene i Effekt-programmet var 110 

mill., slik at Forskningsrådets bidrag dermed utgjorde ca. 35 prosent av finansieringen. 

Nytek-programmet støtter utvikling av produkter og tjenester rettet mot nye fornybare 

energikilder og effektiv energiteknologi. For mange aktører er de viktigste markedene utenfor 

Norge. Budsjettet for 1999 var 21,1 mill. fra OED (derav 8,5 mill. over OEDs kapitel 1825, 

post 21). 

Samram-programmet hadde et budsjett for 1999 på 9,1 mill. kroner hvorav 7,7 mill. kroner fra 

OED. 

Resultater 

En rekke prosjekter i 1999 har bidratt fra ulike synsvinkler og fagfelt til analyser og bedret 

forståelse for ulike sider av deregulering av kraftsektoren i Norge og Norden. Dette gjelder 

forhold omkring kraftomsetning, effektprising, netteffektivisering, strukturendringer, bransjeog 

bedriftsstrategier osv. Resultatene har i sterk grad bidratt til en mer opplyst offentlig debatt 

og dermed utvikling av politikk og rammebetingelser i Norge, Norden og også internasjonalt. 

Flere konkrete prosjekter har rettet seg mot sluttbrukertiltak og har dokumentert gode 

resultater i form av analyser omkring potensialer samt konkrete erfaringer. Sesongvariable 

nettariffer og direkte styring av energiforbruk er utprøvd med gode resultater. Innen 

kraftkrevende industri viser resultatene at mer enn 600 MW kan frigjøres med god 

tilgjengelighet og med kostnader som er lavere enn avbruddskostnadene. For alminnelig 

forsyning har det fremkommet effektpotensialer i boliger, yrkesbygg og varmekabler på til 

sammen 4000 MW. 

Innen effektiv energitknologi og nye fornybare energikilder har flere bedrifter oppnådd 

betydelige resultater. Aitos/Energos, Jøtul og ScanWafer er slike eksempler. Norske bedrifter 

og FoU-miljøer deltar også aktivt med Forskningsrådstøtte i flere internasjonale 

Oed-r99.doc 81

samarbeidsprosjekter, hovedsakelig i regi av IEA (International Energy Agency). Denne 

deltakelsen gir svært nyttige nettverk for senere internasjonalt samarbeid og deltakelse i 

bl.a. EU-prosjekter. Den internasjonale fokuseringen ved SINTEF har dessuten resultert i en 

kontrakt med BP om et betydelig FoU-prosjekt vedrørende bruk av solceller i bygninger. 

Noen viktige resultater som har blitt oppnådd gjennom prosjektene i sektorens programmer i 

1999: 

• 2 dr.grads kandidater har disputert i løpet av 1999, mens ytterliger 2 har levert sine 

oppgaver (i alt 42 dr.grads kandidater har vært tilknyttet programmene) 

• Over 100 SMB-bedrifter har deltatt aktivt i sektorens programmer i 1999. 

• 10 bedrifter har fått støtte for søknad om deltagelse i EU-programmer 

• 38 nye produkter har blitt utviklet 

• 21 nye eller forbedrede prosesser har blitt ferdigstilt 


• 29 artikler er publisert i vitenskapelige tidsskrifter med referee (i tillegg en rekke andre 

publikasjoner og presentasjoner) 

I prosjektet Energi og miljøkonsekvenser av sammensmeltingen av kraftmarkedet i Nord- 

Europa (SAMRAM) er det påvist at el-prisene har sunket og ulønnsomme investeringer er 

unngått på grunn av liberaliseringen av krafftmarkedet. Men det påvises også at 

miljøvirkningene så langt har vært negative. Det skyldes at produksjonen har økt på grunn av 

de lavere prisene. Den fulle gevinsten av liberaliseringen får man først når og hvis 

miljøvirkningene reguleres og kostnadsføres på linje med andre kostnader av kraftproduksjon. 

Høydepunkter 

Følgende resultater kan trekkes frem fra forskningen i 1999: 

• Sesongvariable nettariffer er utprøvd med effektbesparelser på mellom 3 og 5 prosent, 

mens aktiv styring av varmtvannbeholdere i boliger har resultert i 5 prosent 

effektreduksjoner uten at brukerne er berørt. Det er forventet at nettinvesteringer kan 

utsettes i 10 år i de områdene hvor styringsteknologien er testet ut. 

• Firmaet Barnard AS har i samarbeide med Statnett utviklet video som sensor og bruk av 

digital bildeanalyse for fjernovervåking av kraftledninger som har vakt nasjonal og 

internasjonal interesse. Teknikken gjør det mulig for ledningseiere i utsatt fjellterreng å 

kunne bli varslet og få bilder av hendelser på ledningen. Teknologien er også tatt i bruk i 

”Rein-prosjektet” til overvåking av dyr. 

• ScanWafer AS ble etablert i 1995 og produserer silisium-skiver for solcelleindustrien. 

Bedriften har investert omlag 70 mill.kr i produksjonsutstyr, har 45 ansatte. Hele 

produksjonskapasiteten for 2000 var allerede solgt ved årsskiftet. I tillegg til ScanWafer er 

også Elkem ASA og Solar Silicon AS aktivt med i FoU-prosjekter, og det er nylig startet 

opp et 4 års program ved NTNU som skal resultere i minimum 5 dr.grader knyttet til 

solcellesilisium. 

82 

Oed-r99.doc

3.3 Regnskapstall 


anslag for overføringer til 2000, mens tabell 3.4 viser bevilgede og kostnadsførte beløp per 

program for generelle midler til forskningsformål. I avsnitt 3.6 er det tatt inn nærmere 

spesifikasjon av spesielle midler til forskningsformål. 

En orientering om hvordan "beregnet forbruk av departementetes finansiering" er framkommet 

og en oversikt over overføringer til 2000 per departement, er gitt i kapittel 1 del I. 

Tabell 3.3: OED totalt bevilget og kostnadsført. Fordeling etter finansieringstype og 

virkemidler 1999. Mill. kroner. 




1830 50.1 Strategiske programmer 283,1 57,9 264,1 50,5 7,4 

Brukerstyrt forskning 

1830 50.2 Petroleumssektoren 85,1 40,8 78,8 39,9 0,9 

1830 50.2 Energi- og vassdragssektoren 68,9 53,3 68,3 56,2 -2,9 

Sum brukerstyrt forskning 154,0 94,1 147,1 96,0 -1,9 


Sum totalt 475,5 162,8 441,9 154,6 8,2 

Tabell: 3.4:OED generelle midler. Bevilget og kostnadsført (totalt og for departementet) 

1999. Mill. kroner. 


Om budsjett fin.av totalt totalt i forbruk av Finansierende 

råde totalt dept. prosent dept.fin. Departement 

Energiforskningsprogram NT 13,4 10,3 8,9 66,31 % 6,8 OED 

Grl. Petroleumsforskning NT 11,1 8,0 7,6 69,04 % 5,5 OED 

Kjemisk konvertering av naturgass NT 4,4 4,0 2,8 62,99 % 2,5 OED 

Strategiske instituttprogram NT 173,0 33,2 175,8 101,64 % 33,7 OED,NHD 

Strategiske universitetsprogrammer NT 78,7 2,0 67,5 85,69 % 1,7 OED,KUF,NHD 

Europeisk samarbeid NT 2,5 0,5 1,5 60,67 % 0,3 OED,KUF, NHD 

Sum 283,1 57,9 264,1 50,5 

Brukerstyrt forskning: 

Petroleumssektoren 

Petroleumsforskning (PETROPOL) KS 7,8 5,1 7,1 91,41 % 4,7 OED,KUF 

Naturgass – varer, tjenester og prosesser IE 14,9 7,5 14,2 95,05 % 7,1 OED,NHD 

Program for klimateknologi IE 26,0 2,5 20,5 79,02 % 2,0 OED,NHD,MD 

Ny brønnstrømstekn./SMB-nyskapning IE 36,4 25,7 36,9 101,58 % 26,1 OED,NHD 

Delsum 85,1 40,8 78,8 39,9 

Energi- og vassdragssektoren 

Kraftutveksling/nettmonopoler IE 33,5 33,0 35,2 105,02 % 34,7 OED,SHD 

Effektive fornybare energikilder IE 27,8 12,6 1 

21,4 77,22 % 9,7 OED,NHD 

Samf.messige rammebet.-energi MU 7,6 7,7 11,6 153,15 % 11,8 OED,MD,FIN 

Delsum 68,9 53,3 68,3 56,2 

Sum brukerstyrt forskning 154,0 94,1 147,1 96,0 

Sum totalt 437,1 152,0 411,2 146,6 

1) OED er har i tillegg bevilget 8,5 mill. kroner under kap. 1825.21 Spesielle midler 

Oed-r99.doc 83

Kommentarer til regnskapet 

Energiforskningsprogrammet og Grunnleggende petroleumsforskning har lavt forbruk p.g.a. 

senere oppstart av en del prosjekter enn forventet bl.a tar det lang tid å få tilsatt stipendiater. 

Programmet Kjemisk konvertering av naturgass blir avsluttet i løpet av 1.halvår 2000. Det 

lave forbruket i 1999 skyldes bl.a. at to stipendiater har trukket seg. 

Overskridelsen av budsjettet til Strategiske instituttprogram skyldes høyere aktivitetsnivå enn 

forvente. Underskuddet vil bli dekket inn ved framtidige bevilgninger. 

Europeisk samarbeid er posisjoneringsmidler knyttet til EUs 5. rammeprogram. 

Overforbruket i forhold budsjettrammen i Ny brønnstrømstekn./SMB-nyskapning (Offshoreprogrammet) 

har sammenheng med den gode fremdriften og vil bli dekket med de tilsagn 

programmet har for år 2000. 

Nytek-programmet har – selv om fremdriften isolert sett må sies å ha vært tilfredsstillende - 

hatt et noe lavere forbruk enn forventet i 1999. Alle midler i programmet var allokert ut på 

prosjekt ved utgangen av 1999, men programmet hadde ikke foretatt noen form for 

overbevilgning, noe som anses som en viktig årsak til at ikke alle midler var forbrukt. 

Ubrukte midler forventes imidlertid å ha blitt forbrukt i løpet av 1. tertial 2000. 

Fremdriften i Effekt-programmet har vært meget tilfredsstillende og har ligget foran plan. 

Overforbruket i forhold til programmets budsjettramme for 1999, vil bli dekket av de tilsagn 

programmet har for år 2000. 

Programmet Samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler for norsk energi- og 

miljøpolitikk hadde i 1999 bevilgning fra OED (7,7 mill. kroner), MD (1 mill. kroner) og FIN 

(0,4 mill. kroner). Programmet har et forbruk på 153 prosent som skyldes en forsert fremdrift 

i flere prosjekter. 

3.5 Referanseliste 


Ferdigstilles 


miljø og utvikling 

ISBN 82-12-01317-0 Mai 1999 

3.6 Spesielle midler til forskningsformål 

Bevilgning fra OED over kap./post 1825.21 på 8,5 mill. kroner er øremerket Nytekprogrammet. 

Dette programmet får også midler over OEDs kapitel 1830. For omtale av 

Nytek-programmet henvises det derfor til avsnitt over. 

Tabell 3.5: Inntekter. Fordeling etter kapittel og post, 1999. 1 000 kroner. 

Inntekter Program/aktivitet Bevilget 

Kap. 1825 21 IE Effektive fornybare energikilder 8 500 

Kap. 1800 21 MU Forurensning - kilder, spredning og effekter 2 000 

Kap. 1800 21 MU Kontingenter 196 

Kap. 1800 21 MU Stimulerings-/nettverksbygging 100 

Totalt 10 796 

84 

Oed-r99.doc

Tabell 3.6: Bevilget og kostnadsført (totalt og herav departementet), 1999. 1 000 kroner. 



råde totalt dept. prosent dep.fin. departement 

Effektive fornybare energikilder IE 27 757 8 500 1 

21 434 77,22 % 6 564 OED,NHD 

Forurensning-kilder,spredning og effekter MU 2 000 2 000 1 132 56,60 % 1 132 OED 

Kontingenter MU 5 196 196 5 254 101,10 % 198 OED,MD 

Stimulerings-/nettverksbygging MU 3 435 100 2 912 84,78 % 85 OED,KUF,MD,UD 

Sum 38 388 10 796 30 732 7 979 

1) 

OED har i tillegg bevilget 12,6 mill. kroner under kap. 1830.50.12.2 Generelle midler 

Oed-r99.doc 85

4 Fiskeridepartementet 


De overordnede politiske målene og utfordringene innen sektoren er beskrevet i St. meld. nr. 

51 (1997-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring og St. meld. nr. 48 (1994-95) 

Havbruk – en drivkraft i norsk kystnæring. I St. meld. nr. 46 (1996-97) Havner og 

infrastruktur for sjøtransport er det redegjort for de overordnede politiske målene og 

utfordringene for kystforvaltningen. Norges forskningsråds oppgave er å bidra til at 

Regjeringens sektorpolitiske mål blir nådd og at Rådets forskningsmidler brukes slik at de 

bidrar til å imøtekomme utfordringene innenfor de ulike deler av sektoren. 

Det overordnede målet for marin forskning og utvikling finansiert over Fiskeridepartementets 

budsjett er å utvikle kunnskap for å ivareta og utløse verdiskapingspotensialet i fiskeri- og 

havbruksnæringen. Fiskeridepartementets strategiplan FoU innen fiskeri og havbruk, havner 

og infrastruktur for sjøtransport inneholder mål for forskningen og overordnede prioriteringer 

av områder og tema. Planen ble utgitt i desember 1998 og er førende for Forskningsrådets 

prioriteringer innen sektoren i årene framover. Den ressurs- og miljørettede forskningen skal 

sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser 

og sjøområder. Havbruksforskningen skal bidra til å styrke eksisterende næringsvirksomhet, 

åpne nye muligheter for næringsutvikling og til å sikre en bærekraftig forvaltning. Den 

markeds- og industrirettede forskningen skal bidra til å styrke lønnsomheten og konkurranseevnen 

gjennom markedsorientert omstilling og industriell utvikling. Forskning og utvikling 

innen havner og infrastruktur for sjøtransport skal medvirke til et bedre beslutningsunderlag 

for tiltak i sektoren og skal bidra til utvikling av teknologi, organisering og rammebetingelser. 

For 1999 har strategiplanen vært førende i den grad det har vært mulig ut fra tidspunktet for 

planens utgivelse. Fiskeridepartementets bevilgning til Norges forskningsråd har i 1999 for 

øvrig vært disponert i henhold til Forskningsrådets hovedsatsinger Næringsrettet forskning og 

utvikling og Marin forskning og spesielt til den store satsingen Et hav av muligheter - 

verdiskaping basert på marine ressurser. 

Det ble gitt en del spesielle føringer i St. prp. nr. 1 (1998-99) og i departementets tildelingsbrev 

av 13. januar 1999. Nedenfor er det redegjort for Forskningsrådets oppfølging av 

føringene. Redegjørelsen er disponert i henhold til tildelingsbrevet. 

4.1.1 Administrative styringssignaler og prioriteringer 

Mål- og resultatoppfølging 

Departementet legger i tildelingsbrevet vekt på arbeidet med mål- og resultatoppfølging. I 

forbindelse med arbeidet med å etablere en ordning med Mål- og resultatstyring (MRS) for 

Forskningsrådet har Rådet samarbeidet med Fiskeridepartementet om utarbeiding av et 

hensiktsmessig MRS-opplegg for Forskningsrådets rapportering til Fiskeridepartementet. 

Dette reflekterer departementets ansvarsområder og Forskningsrådets rolle i forhold til 

departement, forvaltning, forskning og næringsliv. 

86 

Fid-r99.doc

Kontakt og dialog med fiskeri- og havbruksnæringen 

Fiskeridepartementet legger i tildelingsbrevet vekt på at Norges forskningsråd har god kontakt 

og dialog med fiskeri- og havbruksnæringen. Forskningsrådet har i 1999 hatt løpende kontakt 

med næringen i mange sentrale spørsmål. Av aktiviteter kan nevnes avslutningen av arbeidet 

med ny virkemiddelbruk og programstruktur i Bioproduksjon og foredling fra 2000 og 

arbeidet med utredning av en lovpålagt FoU-avgift. Det har vært møter med havbruksnæringen 

ved Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF) med sikte på å komme fram til økt 

satsing på infeksiøs pankreasnekrose (IPN). Dette bidro til en økt satsing fra Forskningsrådets 

side innen feltet. 

Forskningsrådet arrangerte Forum for landbruksforskning og Forum for fiskeri- og 

havbruksforskning for første gang våren 1999 som arena for systematisk drøfting av de to 

sektorenes FoU-behov og -prioriteringer med ledelsen for næringenes organisasjoner, de 

sentrale FoU-institusjoner og forvaltningen. Den politiske ledelsen fra departementene deltok 

også i foraene. 

Forskningsrådet har hatt stand sammen med SND på messen Aqua-Nor 99 i Trondheim og 

har deltatt på ulike typer møter i næringens organisasjoner. Representanter fra næringen er 

medlemmer i programstyrer i Forskningsrådet. I tillegg kommer den brede kontakten som 

skapes gjennom de mange FoU-prosjekter som næringen på ulike måter deltar i, og 

bedriftsbesøk, foredrag og annen løpende, uformell kontakt med næringen. 

Flere av forskningsprogrammene har i 1999 arrangert seminarer der fiskeri- og havbruksnæringen 

har vært en sentral målgruppe. Som eksempler kan nevnes programmet Produksjon 

av laksefisk som har bidratt til seminar om Vannbehov og vannkvalitet under intensiv 

smoltproduksjon i Bergen, samt seminaret Kan laks lide – om fiskeoppdrettets etikk som ble 

arrangert av Filosofisk institutt, Universitetet i Oslo. Programmet Fiske- og dyrehelse har 

avholdt Fiske- og dyrehelsemøtet 1999 i Tromsø og med ca. 250 forskere og representanter 

fra forvaltning og næring. Programmene Marin ressursforvaltning og Marine ressurser og 

miljø avholdt sin avslutningskonferanse i november med deltakelse av representanter fra 

fiskeri- og havbruksnæringen. Programmet Teknologiutvikling i fiskerisektoren arrangerte i 

oktober 1999 sin avslutningskonferanse under temaet Bærekraftighet i fiskerisektoren med 

god representasjon fra mange interessegrupperinger innen fiskerisektoren. 

En samlet oversikt over informasjons- og formidlingsaktiviteter i regi av de enkelte 

forskningsprogrammer er beskrevet i Årsrapport 1999, del III BF, kap. 2.1-2.17. 

Samarbeidet med SND 

Fiskeridepartementet understreker betydningen av at samarbeidet mellom Norges forskningsråd 

og SND blir utviklet videre. Kontaktgruppen for oppfølging av samarbeidsavtalen mellom 

Forskningsrådet og SND fortsatte sin virksomhet i 1999. 

For å gjøre virkemiddeltilbudet fra Forskningsrådet og SND til små og mellomstore bedrifter 

mer oversiktlig og lettere tilgjengelig, er SMB-innovasjon etablert. Dette innebærer at 

Forskningsrådet innenfor en sentral avtale etablerer samarbeid med SNDs distriktskontorer. 

Rådets saksbehandlere har videreutviklet kontakten med SNDs distriktskontorer gjennom 

besøk og prosjektvurderinger. Samarbeidsavtalen legger opp til at SND skal ha observatører i 

flere av Forskningsrådets programstyrer. Ordningen er videreført i 1999. Det er utpekt 

kontaktpersoner på saksbehandlernivå knyttet til Forskningsrådets programmer og satsinger. 

Fid-r99.doc 87

Satsingen Næringsutvikling for marine arter i oppdrett (NUMARIO) gjennomføres i et 

samarbeid mellom Forskningsrådet og SND med sikte på å fremme lønnsom næringsutvikling 

innen kveite, skjell og steinbit. SND har sekretariatsfunksjonen. Søknader behandles av 

henholdsvis Forskningsrådet eller SND avhengig av søknadens forskningsmessige karakter. 

Samarbeidet har fungert godt og blir utviklet videre. Forskningsrådet og SND har anbefalt 

departementet å videreføre satsingen ut over den nåværende perioden. 

4.1.2 Forskningspolitiske og –faglige prioriteringer 

Overordnede prioriteringer for FoU i 1999 

Fiskeridepartementets overordnede prioriteringer av FoU i 1999 er gitt i St. prp. nr. 1 (1998- 

1999) og i tildelingsbrevet. De økte midlene til marin forskning og utvikling er en oppfølging 

av Forskningsrådets forslag til stor satsing og ses i sammenheng med økte midler til marin 

forskning over budsjettet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Landbruksdepartementet. 

Forskning rettet mot utvikling av markedskunnskap, produkt- og prosessutvikling 

og bedre totalutnyttelse av råstoffet, blant annet gjennom marin bioteknologi, skal 

være prioritert i styrkingen av marin forskning og utvikling. 

I 1999 har Forskningsrådet lagt vekt på forskning som har vært rettet mot utvikling av 

markedskunnskap, blant annet gjennom programmet Markedsforskning. Videre har 

Forskningsrådet lagt vekt på forskning som har bidratt til produkt- og prosessutvikling. Dette 

har vært gjort både gjennom instituttprosjekter, brukerstyrte prosjekter og strategiske 

programmer. Sentralt i denne satsingen står programmene Næringsmiddelindustri og 

Nyskaping og miljørettet næringsutvikling. Forskning på marin bioteknologi og på bedre 

utnyttelse av biprodukter har blitt videreført og prioritert i 1999. Marin bioteknologi har vært 

prioritert som et eget delprogram innenfor forskningsprogrammet Bioteknologi. 

Det vises til omtale av aktiviteter og resultater fra de enkelte forskningsprogrammene i 

henholdsvis kap. 4.2 og 4.3, samt i Årsrapport 1999, del III BF. 

Ressursforskning 

Arbeidet med en bestandsberegningsmodell for norsk-arktisk torsk har i henhold til føringen i 

tildelingsbrevet fra Fiskeridepartementet vært gitt prioritet og tett oppfølging gjennom 

prosjektet FLEKSIBEST. Prosjektet er en del av et større strategisk program ved 

Havforskningsinstituttet som er støttet fra Forskningsrådet. 

Arbeidet med metodeutvikling for effektiv overvåking av de marine ressursene og miljøet blir 

nå prioritert, blant annet gjennom et strategisk program som startet i 1999 ved 

Havforskningsinstituttet og et brukerstyrt prosjekt ved NUI AS i Bergen. 

Innenfor rammen av programmet Marin ressursforvaltning har det i 1999 vært gjennomført 

telletokt for vågehval på 1/6 av bestandsområdet. 

Men bakgrunn i forskningsavtalen mellom Norge og Grønland har Forskningsrådet også i 

1999 støttet arbeidet ved Møreforsking innen forskning på blåkveite ved Sydøst-Grønland. 

88 

Fid-r99.doc

Havbruksforskning 

Innsatsen innen lakseforskningen utgjorde i 1999 ca. 50 prosent av Forskningsrådets totale 

innsats innen havbruk. Dette er omtrent samme andel som for 1998 og 1997. 

Forskningsrådet er opptatt av en god og effektiv utnyttelse av havbruksstasjonene og andre 

sentrale institusjoner innen havbruksforskningen, for eksempel innen fiskehelseforskningen. 

Gjennom kommunikasjon med miljøene ønsker Forskningsrådet å bidra til økt samarbeid og 

arbeidsdeling. Det samme søker en å oppnå ved tildeling av FoU-bevilgninger hvor samarbeid 

og arbeidsdeling mellom flere institusjoner er en forutsetning. Eksempler på dette er blant 

annet forskning innen kvalitet og marked på laks, forskning innen kveiteyngel og forskning 

innen ILA. 

I programmet Marine arter i oppdrett er innsats rettet inn mot oppdrett av kveite, skjell og 

steinbit prioritert. De samme artene er sentrale i NUMARIO. I Forskningsrådet er det 

programstyret for Marine arter i oppdrett som vurderer og fatter beslutning om 

prosjektsøknader til NUMARIO. Dette er en ordning som innebærer at det blir synergi mellom 

pågående virksomhet i programmet med aktivitet som settes i gang i NUMARIO. I et 

samarbeid mellom Forskningsrådet ved Marine arter i oppdrett, NUMARIO og Eksportutvalget 

for fisk (EFF) er det satt i gang et prosjekt med sikte på å øke Eksportutvalgets 

innsats rettet mot nye oppdrettsarter. 

Havbeiteproblematikken ble videreført i 1999 innenfor programmet Marine arter i oppdrett. 

Aktivitet som skulle hindre at allerede utsatt materiale går tapt er prioritert. Aktiviteten i 1999 

dreide seg om hummer, og var en oppfølging av Kvitsøyprosjektet. Strategien for videreføring 

av havbeiteproblemstillinger legges inn i programmet Havbruk – produksjon av akvatiske 

organismer som settes i gang i år 2000. 

Øvrig næringsrettet forskning 

Arbeidet med forskning rettet mot utnyttelse av marine biprodukter er fulgt opp i 1999. 

Forskningsrådet har i 1999 støttet prosjekter med sikte på å utvikle fiskeproteinkonsentrater 

med egenskaper som gir tilleggsverdi utover proteinverdien og å øke kunnskap om og 

utnyttelse av fiskehoder. Dette gjelder både fangstbehandling og utnyttelse av de enkelte 

bestanddeler i fiskehodet. Arbeidet er også knyttet til undersøkelser av hva markedet er 

interessert i. Når det gjelder bioteknologiske anvendelser, gjennomføres et prosjekt med sikte 

på å utnytte nukleotider fra fiskemelke til ernæringsformål. Innen oppdrettssektoren arbeides 

det med utnyttelse av fett og protein fra laksebiprodukt. Etter gjennomføring av et forprosjekt 

i 1999 blir det fra 2000 igangsatt et strategisk program innen utnyttelse av marine biprodukter 

med en total ramme på 22 mill. kroner over en periode på 5 år. Programmet er et samarbeid 

mellom SINTEF Fiskeri og havbruk og Fiskeriforskning. SINTEF Fiskeri og havbruk vil i 

hovedsak arbeide med problemstillinger innen bulkhåndtering, mens Fiskeriforskning vil 

arbeide med utnyttelse av høyere betalte anvendelser av råstoffet. Programmet vil samarbeide 

nært med RUBIN og ha god kontakt til næringsorganisasjoner og aktører innen 

biproduktsektoren. 

I tildelingsbrevet viser departementet til at markedsforskning er et prioritert felt innen 

departementets FoU-innsats og det forutsettes at innsats innen feltet prioriteres innenfor de 

relevante programmene i 1999. Markedsforskning har de seinere år hatt en stadig bredere 

plass i de ulike verdikjedeprogrammer. Dette gjelder forskning med siktemål å belyse 

utviklingstrekk, forbrukerpreferanser, distribusjonskanaler, markedsstrukturer og den del av 

den næringsrettede markedsforskningen som baseres på samfunnsøkonomi, produktivitet og 

internasjonal handel. I alt ble det bevilget ca. 16,0 mill. kroner til prosjekter innen 

markedsforskning i 1999, hvorav ca. 13,7 mill. kroner til fiskeri- og havbruksrettet forskning 

Fid-r99.doc 89

og 2,3 mill. kroner til sektorovergripende virksomheter. Ut over programmet 

Markedsforskning var det programmene Produksjon av laksefisk (4,1 mill. kroner), 

Næringsmiddelindustri (1,9 mill. kroner) og Kyst- og bygdeutvikling (1,3 mill. kroner) som 

hadde det største engasjementet innenfor markedsforskning. De største kontraktspartnere 

innen fiskeri- og havbruksrettet markedsforskning var også i 1999 Fiskeriforskning og SNF. 

Annet 

Bevilgningen til maritim forskning er i henhold til tildelingsbrevet økt fra 1,0 mill. kroner i 

1998 til 2,0 mill. kroner i 1999. Aktiviteter med relevans for Fiskeridepartementet har vært 

knyttet til strategier og rammebetingelser for intermodale godstransporter, studier av havnen 

som knutepunkt i logistikk/transportkjeder mot utlandet (analysemodeller, næringsrettslige 

aspekter knyttet til varestrømmer), effektivisering av sjømatindustriens logistikk - samt 

standardisering/anvendelse av IKT-infrastruktur. Det har videre vært arbeidet med sjø- og 

miljøsikkerhet i kystfarvann gjennom flere prosjekter. Det vises ellers til omtale i Årsrapport 

1999, del III IE. 

Fiskeridepartementet understreker i tildelingsbrevet at departementets midler til forskning om 

strålevern skal styrke den marine kunnskapen på feltet. Programmet Stråling og strålevern i 

Miljø og utvikling hadde i 1999 to relevante prosjekter på feltet med en samlet bevilgning i 

1999 på 1,1 mill. kroner. Prosjektene omhandler sårbarhetsvurdering og transport og 

bioakkumulering av radioaktive stoffer i næringskjeder i Barentshavet. Fiskeridepartementets 

bidrag til EUs strålevernprogram under 4. rammeprogram (Nuclear Fission Safety) er i 1999 

opprettholdt på samme nivå som i 1998, 0,7 mill. kroner. Prosjektet ARMARA (Radiological 

assessment of the consequences of contamination of Arctic waters) er særlig relevant for 

Fiskeridepartementet. Det vises ellers til nærmere omtale av programmene under 

resultatområdet Ressursforskning (kap. 4.2.1 og 4.3.1) og i Årsrapport 1999, del III MU. 

Programmet Biologisk mangfold er støttet med 0,5 mill. kroner i 1999 i henhold til 

Fiskeridepartementets tildelingsbrev. Midlene er brukt til studier om konsekvenser av 

introduksjonen av kongekrabbe. 

Bevilgningsrammen for strategiske programmer er økt i 1999 i forhold til 1998. Midlene er 

fordelt i henhold til de overordnede føringer fra Fiskeridepartementet. Det vises til omtalen av 

strategiske programmer under kap. 4.2.1 Virksomhetsoversikt og til Årsrapport 1999, del III 

BF kap. 5. 

Grunnbevilgningen til Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning A/S (Fiskeriforskning) 

har i 1999 hatt en ramme på 12,2 mill. kroner i henhold til føringen fra Fiskeridepartementet. 

Det vises ellers til omtale under kap 4.2.1 Virksomhetsoversikt, Årsrapport 1999 - Del III BF 

kap. 4 og Årsrapport 1999, del IV Primærnæringsinstituttene. 

Bevilgningen til SARS er i 1999 videreført på samme nivå som i 1998 i henhold til føringene 

fra Fiskeridepartementet (1,5 mill. kroner). 

Bidraget fra Fiskeridepartementet på 0,5 mill. kroner til Norsk teknologiråd er dekket 

innenfor rammen av bevilgningen til Forskningsrådet. 

Fiskeridepartementet legger i tildelingsbrevet til grunn at avsetningen til disposisjonsfond i 

1999 skal følge prioriteringene i tildelingsbrevet og St. prp. nr. 1 (1998-99). Når det gjelder 

90 

Fid-r99.doc

apportering for bruken av midlene for 1999 vises det til kap 4.2.1 Virksomhetsoversikt, 

underpunkt Diverse. 

4.2 Virksomhetsoversikt og regnskapstall 


I det etterfølgende er det gitt en kort samlet omtale av virksomheten i samsvar med den 

tabellariske regnskapsoversikten i tabell 4.3. Omtalen er så langt som mulig satt opp i samsvar 

med inndelingen i resultatområder i St. prp. nr. 1 (1998-1999) og Forskningsrådets 

budsjettstruktur. 

For utfyllende omtale av virksomheten innenfor forskningsprogrammene og de øvrige 

aktiviteter i 1999 vises det til en mer omfattende gjennomgang og beskrivelse i Årsrapport 

1999, del III BF, del III MU og del III IE. Det vises også til Årsrapport 1999, del IV 

Primærnæringsinstituttene. 

Ressursforskning 

Norsk kunnskap om og forvaltning av våre marine ressurser er forskningsbasert og respektert 

internasjonalt. Dette gir Norge en sterk posisjon i forhandlinger med andre land om kvoter og 

i internasjonale organer som har med forvaltningen av de globale marine ressursene å gjøre. 

Oppfølging av internasjonale avtaler setter krav til vitenskapelig oppfølging og 

dokumentasjon. Ressursforskning er en forutsetning for at fiskerinæringen kan drives etter 

prinsippet om bærekraftig bruk av ressursene. Moderne ressursforvaltning bygger på 

kunnskap om utbredelse, rekruttering, størrelse og innbyrdes avhengighet av marine 

bestander. Slik kunnskap danner grunnlag for beslutninger om biologisk forsvarlig uttak og 

fangst av kommersielle fiskebestander. Ressursforvaltningen må også ta hensyn til at 

fangstvolum og tid for fangst blir justert i forhold til etterspørsel og pris på produktene. 

Forskningsrådet har i 1999 organisert ressursforskningen i forskningsprogrammene Marin 

ressursforvaltning og Marine ressurser og miljø, Biologisk mangfold, EUs 

Strålevernprogram, Stråling og strålevern og Økotoksikologi. I tillegg har det vært fem 

strategiske programmer i gang i 1999. 

Programmet Marin ressursforvaltning har i 1999 hatt en bevilgning på 16,2 mill. kroner fra 

Fiskeridepartementet. På grunn av en overføring fra 1998 har total disponibel ramme i 1999 

vært 16,8 mill. kroner. Programmet har hatt som mål å utvikle beslutningsverktøy og 

premissgrunnlag for forvaltningen med sikte på en best mulig ressursforvaltning. Biologisk, 

økonomisk og annen kunnskap har vært sett i lys av forvaltningens behov for best mulig 

grunnlag for sine fiskeriforvaltningsbeslutninger og forhandlingsstrategier i forhold til andre 

land. Forskningen innen programmet har vært sterkt internasjonalt innrettet. 

Programmet Marine ressurser og miljø har vært et fellesprogram mellom områdene 

Bioproduksjon og foredling, Miljø og utvikling og Naturvitenskap og teknologi der 

Bioproduksjon og foredling har hatt det administrative ansvaret. Programmet har i 1999 hatt 

en total disponibel ramme på 24,3 mill. kroner, herav 11,3 mill. kroner fra Fiskeridepartementet. 

Programmets hovedmål har vært å styrke kunnskapen om de marine 

ressursene og øke forståelsen av miljøets betydning for livet i havet og produksjonen av 

marine ressurser i norske hav- og kystfarvann, samt øke grunnlaget for ny og bedre utnytting 

av marine ressurser. 

Fid-r99.doc 91

Programmene Marin ressursforvaltning og Marine ressurser og miljø avsluttes i 1999. 

Aktiviteten vil fra 2000 bli videreført i programmet Marine ressurser, miljø og forvaltning 

som er et fellesprogram mellom områdene Bioproduksjon og foredling, Miljø og utvikling og 

Naturvitenskap og teknologi der Bioproduksjon og foredling har det administrative ansvaret. 

Programmet Biologisk mangfold har som hovedmål å bedre kunnskapsgrunnlaget for 

bærekraftig bruk av biologiske ressurser og bevaring av naturens egenart og mangfold. 

Programmet vil også konsentrere seg om ikke-økonomiske arter. Kunnskapsmangelen knyttet 

til biologisk mangfold er enda større i havet enn på land. Programmet har i 1999 hatt en total 

disponibel ramme på 15,9 mill. kroner, herav 0,5 mill. kroner fra Fiskeridepartementet. 

EUs strålevernprogram under 4. rammeprogram (Nuclear Fission Safety) hører inn under 

Euratom-traktaten. Programmet har til hensikt å skaffe vitenskapelig kunnskap for objektivt å 

kunne vurdere effekter av radioaktiv stråling og utvikle metoder for å bedre beskyttelsen mot 

stråling. Norge har ikke fullt medlemskap i programmet, men har særavtale om deltakelse i to 

av programmets fem temaområder. Avtalen forutsetter at den norske deltakelsen finansieres 

nasjonalt og de norske deltakerne får etter søknad dekket sine utgifter fra Forskningsrådet. 

Fiskeridepartementets bevilgningsramme har vært 0,67 mill. kroner i 1999. Prosjektet 

ARMARA (Radiological assessment of the consequences of contamination of Arctic waters) 

er særlig relevant for Fiskeridepartementet. Prosjektets mål er å vurdere konsekvenser av 

radioaktiv forurensning av arktiske havområder. Prosjektet tar utgangspunkt i ulike 

radioaktive kilder som kan forurense marine miljøer og omfatter ulike nøkkelprosesser som 

påvirker mobilitet, transport, biotilgjengelighet og overføring i marine næringskjeder. 

Programmet Stråling og strålevern har i 1999 hatt en total disponibel ramme på 4,7 mill. 

kroner, herav 1,0 mill. kroner fra Fiskeridepartementet. Viktige mål for forskningsinnsatsen 

har vært å gi grunnlag for forskningsbasert overvåkning og muligheter for en kost/nytte 

vurdering av de tiltak som settes i verk. Det har vært stor bredde i forskningsinnsatsen og 

tverrfaglig samarbeid i utstrakt grad. 

Programmet Økotoksikologi har i 1999 hatt en total ramme på 10,2 mill. kroner, herav 1,5 

mill. kroner fra Fiskeridepartementet. Målsettingen med programmet har vært å øke 

kunnskapen om de sentrale prosesser i kretsløpet av miljøgiftige stoffer i naturen og deres 

virkningsmekanismer og økologiske effekter. Det har vært et mål å identifisere indikatorer for 

skade som kan overvåkes for å avsløre effekter av miljøgifter på et tidlig stadium og forbedre 

informasjonsverdien av overvåkningsparametre. 

Programmene Stråling og strålevern og Økotoksikologi blir fra 2000 en del av programmet 

Forurensninger: kilder, spredning og effekter. Programmet omfatter i tillegg effektdelen av 

programmet Nitrogen og bakkenært ozon (NOBOZ) og Grunnforurensninger (GRUF). 

De strategiske programmene innenfor resultatområdet har i 1999 vært: 

− Teori- og eksperimentbasert studie av rekruttering hos marin fisk ved Universitetet i 

Bergen har programperiode 01.03.95-28.02.01 og har hatt en bevilgning på 1,0 mill. 

kroner for 1999 fra Fiskeridepartementet. 

− Fangst og avlivingsmetoder for vågehval, sel og storvilt ved Norges Veterinærhøgskole 

har programperiode 01.01.97-31.12.00 og har hatt en total bevilgning på 1,0 mill. kroner 

for 1999, herav 0,7 mill. kroner fra Fiskeridepartementet. 

− Reproduksjon av torsk – effekter av naturlige og antropogene miljøfaktorer ved 

Havforskningsinstituttet har programperiode 01.01.97-31.12.01 og har hatt en bevilgning 

på 2,0 mill. kroner for 1999 fra Fiskeridepartementet. 

92 

Fid-r99.doc

− Stock assessment methods for precautionary fisheries management ved 

Havforskningsinstituttet har programperiode 01.01.99-31.12.03 og har hatt en bevilgning 


− Environmental influence on fish stocks ved Universitetet i Bergen har programperiode 

01.01.99-31.12.02 og har hatt en bevilgning på 0,8 mill. kroner for 1999 fra 

Fiskeridepartementet. 

Havbruksforskning 

Norsk havbruk kan vise til effektiv drift, god miljø- og helsetilstand og en stor produksjonsøkning 

på laks. Den gunstige situasjonen er basert på kunnskap framkommet gjennom 

forskning og utvikling. En vesentlig del av det økte globale behovet for proteiner vil i årene 

framover ifølge internasjonale organer måtte komme fra havbruk. Forskningsrådet har i 1999 

organisert havbruksforskningen i programmene Fiske- og dyrehelse, Produksjon av laksefisk 

og Marine arter i oppdrett. I tillegg har det vært fem strategiske programmer i gang i 1999. 

Programmet Fiske- og dyrehelse har i 1999 hatt en total disponibel ramme på 28,7 mill. 

kroner, herav 13,3 mill. kroner fra Fiskeridepartementet. Programmet har hatt som mål å bidra 

til å opprettholde, og på enkelte områder bedre helsestatusen innen norsk fiskeoppdrett og 

husdyrbruk. Videre har målet vært å redusere miljøeffekter ved å minimalisere medikamentforbruk 

og redusere smitteoverføringer, samt etablere ny kunnskap og utvikle eksisterende 

kompetanse angående aktuelle sykdommer, deres spredning og bekjempelse. 

Programmet Marine arter i oppdrett har i 1999 hatt en bevilgning på 23,2 mill. kroner fra 

Fiskeridepartementet. På grunn av en negativ overføring fra 1998 har total disponibel ramme i 

1999 vært 20,1 mill. kroner. Målet for programmet har vært å framskaffe kunnskapsgrunnlag 

for kommersielt, miljøvennlig oppdrett av kveite i Norge, framskaffe kunnskapsgrunnlag for 

kommersielt oppdrett av andre marine arter (fisk, skjell og andre organismer) i norske 

kystområder samt bidra til å utvikle faglig grunnlag for kultiveringstiltak i kombinasjon 

mellom oppdrett og fiskeri. 

Programmet Produksjon av laksefisk har i 1999 hatt en disponibel ramme på 24,5 mill. 

kroner, herav 18,8 mill. kroner i friske midler fra Fiskeridepartementet. Målet for programmet 

har vært å legge det kunnskapsmessige grunnlaget for utviklingen av en bærekraftig norsk 

lakseoppdrettsnæring der alle ledd i verdikjeden samvirker i en markedsstyrt utvikling som 

utnytter veksten i det internasjonale fiskekonsumet og det norske produksjonspotensialet. 

Programmene Fiske- og dyrehelse, Marine arter i oppdrett og Produksjon av laksefisk 

avsluttes i 1999. Aktiviteten vil fra 2000 bli videreført i programmet HAVBRUK – Produksjon 

av akvatiske organismer. 


− Avlsforskning på kveite ved AKVAFORSK har programperiode 01.01.96-31.12.00 og har 

hatt en bevilgning på 1,2 mill. kroner for 1999 fra Fiskeridepartementet. 

− Flekksteinbit – Immunforsvar og mottakelighet for smittsomme sykdommer ved 

Fiskeriforskning har programperiode 01.01.98-31.12.02 og har hatt en bevilgning på 1,8 

mill. kroner for 1999 fra Fiskeridepartementet. 

− Immunologiske mekanismer ved virale og bakterielle infeksjoner hos marin fisk ved 

Norges Fiskerihøgskole har programperiode 01.01.96-31.12.00 og har hatt en bevilgning 


Fid-r99.doc 93

− Prosesser og utstyr for marine arter i havbruksnæringen – PROMAR ved SINTEF Fiskeri 

og havbruk har programperiode 01.01.97-31.12.02 og har hatt en bevilgning på 2,5 mill. 


− Nutrition in larvae and juveniles of the Atlantic halibut ved Fiskeridirektoratets 

ernæringsinstitutt har programperiode 01.01.99-31.12.03 og har hatt en bevilgning på 1,6 

mill. kroner for 1999 fra Fiskeridepartementet. 

Teknologi 

Teknologivalg og teknologiutvikling er i stor grad bestemmende for all næringsutvikling. 

Bioteknologisk innsikt og bioteknologiske metoder har stor betydning for forståelsen av den 

biologiske produksjonen i havet og for utnyttelsen av marine ressurser. Forskningsrådet har 

utarbeidet en strategi hvor marin bioteknologi er en av hovedprioriteringene. Forskningsrådet 

har i 1999 organisert forskningen innenfor resultatområdet teknologi i programmene 

Bioteknologi og Teknologiutvikling i fiskerinæringen. MARITIM (sjøtransport og logistikk), 

LOGITRANS (logistikk, IT-anvendelser og transport) og NIN (Nasjonale 

informasjonsnettverk). I tillegg har det vært tre strategiske programmer i gang i 1999. 

Programmet Bioteknologi har i 1999 hatt en total disponibel ramme på 25,1 mill. kroner, 

herav 5,3 mill. kroner fra Fiskeridepartementet. Programmet har omfattet grunnleggende 

forskning innenfor bioteknologi i landbruket og marin bioteknologi, samt anvendt brukerstyrt 

forskning innenfor de samme områder med sikte på bedre plante-, fiske- og dyrehelse, bedre 

diagnostiske metoder og behandling, nye produkter og forbedret prosessteknikk både innen 

landbruk, fiskeri og havbruk. 

Programmet Teknologiutvikling i fiskerinæringen har i 1999 hatt en disponibel ramme på 18,6 

mill. kroner, herav 11,4 mill. kroner i friske midler fra Fiskeridepartementet. Programmets 

hovedmål har vært å fremme et lønnsomt og bærekraftig fiske gjennom teknologiutvikling 

samt å utvikle produkter og systemer som kan gi norsk leverandørindustri nye muligheter 

nasjonalt og internasjonalt. 

Programmene Bioteknologi og Teknologiutvikling i fiskerinæringen avsluttes i 1999. 

Aktiviteten fra programmet Bioteknologi vil fra 2000 bli videreført i et nytt program med 

samme navn. Aktiviteten fra programmet Teknologiutvikling i fiskerinæringen videreføres fra 

2000 i programmet Fiskeriteknologi. 

FoU-aktivitetene med relevans for Fiskeridepartementet i programmene MARITIM, 

LOGITRANS og NIN har i 1999 vært knyttet til kystforvaltningens ansvarsområde for havner 

og sjøtransport i varestrømskorridorer, samt logistikk i fiskerinæringen. Totalt støtteomfang i 

1999 til disse programmene var i underkant av 14 mill. kroner. Fiskeridepartementets bidrag 

var 2,0 mill. kroner fordelt med 1,0 mill. kroner til hvert av programmene MARITIM og 

LOGITRANS. Hovedfinansiører var Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet. 


− Marine fosfolipider, renframstilling og anvendelse ved Norges Fiskerihøgskole har 

programperiode 03.09.96-02.09.00 og har hatt en bevilgning på 0,4 mill. kroner for 1999 

fra Fiskeridepartementet. 

− Fiskeri 2010 – strategisk instituttprogram for fiskefartøyforskning ved SINTEF Fiskeri og 

havbruk har programperiode 01.01.97-31.12.00 og har hatt en bevilgning på 2,0 mill. 


94 

Fid-r99.doc

− Utvikling av fôrteknologi ved Norges landbrukshøgskole har programperiode 01.03.95- 

31.12.00 og har hatt en total bevilgning på 1,4 mill. kroner for 1999, herav 0,3 mill. 

kroner fra Fiskeridepartementet. 

Industri- og markedsrettet forskning 

Maten vi spiser spiller en avgjørende rolle for trivsel, velferd og helse for befolkningen som et 

hele. Samtidig er næringsmiddelsektoren en av de dominerende og sterkt eksportrettede 

industrielle sektorer i Norge. Det foregår betydelige forandringer i produkt- og distribusjonsformene 

for mat. Det skjer ikke minst store endringer i internasjonale rammevilkår for handel 

med matvarer som fører til større konkurranse, økte krav og bekymring knyttet til matvarekvalitet 

og matvaretrygghet, foruten større fokus på sammenhengen mellom mat og helse. 

Forskningsrådet har i 1999 organisert forskningen innenfor resultatområdet industri- og 

markedsrettet forskning i programmene Markedsforskning og Næringsmiddelindustri. I tillegg 

har det vært ett strategisk program i gang i Bioproduksjon og foredling i 1999. 

Programmet Markedsforskning har i 1999 hatt en total ramme på 8,5 mill. kroner, herav 3,9 

mill. kroner fra Fiskeridepartementet. Hovedmålet for programmet har vært å bygge opp og 

vedlikeholde grunnleggende markedsforskningskompetanse innenfor utvalgte områder som 

sees i sammenheng med problemstillinger i næringsliv og forvaltning. Valg av satsingsområder 

innenfor programmet har vært begrunnet ut fra behovet for å bygge opp og 

vedlikeholde kompetanse i de nasjonale forskningsmiljøene. 

Programmet Næringsmiddelindustri har i 1999 hatt en total ramme på 55,5 mill. kroner, herav 

13,3 mill. kroner fra Fiskeridepartementet. Hovedmålet med programmet har vært å bidra til 

økt verdiskapning og konkurranseevne innen næringsmiddelindustrien ved å utvikle en 

markedsrettet, lønnsom produksjon og distribusjon av matvarer med riktig kvalitet. 

Programmene Markedsforskning og Næringsmiddelindustri avsluttes i 1999. Aktiviteten fra 

programmet Markedsforskning vil fra 2000 bli videreført i programmet Marked og samfunn, 

mens aktiviteten fra programmet Næringsmiddelindustri videreføres i programmet 

Næringsmidler. 

Det strategiske programmet innenfor resultatområdet har i 1999 vært: 

− Teknologi for minimal prosessering og hygienisk områdestyring ved NORCONSERV har 

programperiode 01.01.98-31.12.02 og har hatt en total bevilgning på 2,0 mill. kroner for 

1999, herav 1,0 mill. kroner fra Fiskeridepartementet. 

Tiltak for nyskaping og næringsutvikling 

Nyskaping og næringsrettet forskning er sentral for å realisere verdiskapningen og 

vekstpotensialet i fiskeri- og havbruksnæringen. Det er viktig å fremme både egeninitiert 

forskning i bedriftene og næringens vilje og evne til å videreutvikle resultater fra 

grunnleggende forskning til verdiskaping i næring og industri. Forskningsrådet har i 1999 

organisert forskningen i programmet Nyskaping og miljørettet næringsutvikling. 

Programmet Nyskaping og miljørettet næringsutvikling har i 1999 hatt en total ramme på 19,8 

mill. kroner, herav 13,8 mill. kroner fra Fiskeridepartementet. Programmets mål har vært å 

styrke bedriftenes og virksomhetenes konkurranseevne gjennom støtte til forskning og 

utvikling som sikter mot produkt-, prosess- og markedsutvikling. Programmet har dekket hele 

Bioproduksjon og foredlings virkeområde innen fiskeri-, havbruks- og landbruksnæringen, 

samt bedrifter som leverer utstyr og tjenester til disse næringene. 

Fid-r99.doc 95

Programmet Nyskaping og miljørettet næringsutvikling avsluttes i 1999. Aktiviteten 

videreføres fra 2000 som brukerstyrt forskning innenfor de nye forskningsprogrammene som 

iverksettes i Bioproduksjon og foredling fra 2000. 

Samfunnsforskning 

Forvaltningen av marine ressurser krever innsikt i de samfunnsmessige konsekvensene og 

kartlegging av virkemidler som sikrer legitimitet for forvaltningsmessige beslutninger og mål. 

Det er viktig å styrke beslutningsgrunnlaget for samfunnsmessige disposisjoner i forhold til 

sysselsetting og bosetting, næringens struktur og virkningene av nasjonale og internasjonale 

rammebetingelser. Det er behov for kunnskap om livsvilkårene for kystbefolkningen og om 

betingelsene for at kystdistriktene skal fungere som gode og livskraftige samfunn. 

Forskningsrådet har i 1999 organisert denne forskningen i programmet Kyst- og 

bygdeutvikling. 

Programmet Kyst- og bygdeutvikling har i 1999 hatt en total ramme på 9,3 mill. kroner, herav 

4,0 mill. kroner fra Fiskeridepartementet. Hovedmålet med programmet har vært er å få økt 

kunnskap om forutsetninger og muligheter for utvikling av livskraftige bygder og regioner. 

Det har vært et viktig delmål å bidra til økt verdiskaping og til utvikling av positive 

miljøeffekter innen fiskeri-, havbruks-, jord- og skogbruksnæringen. 

Programmet Kyst- og bygdeutvikling avsluttes i 1999. Aktiviteten vil fra 2000 bli videreført i 

programmet Marked og samfunn. 

Forskerrekruttering 

Primærnæringene og den tilknyttede foredlingsindustri står overfor store utfordringer blant 

annet på grunn av endrede internasjonale rammebetingelser. Høyt kvalifisert personale er en 

forutsetning for å løse de utfordringene næringene står overfor. Vedlikehold og videreutvikling 

av forskningskompetansen i fagmiljøer og forskergrupper innen fiskeri- og 

havbrukssektoren har derfor høy prioritet. 

Forskningsrådet har i 1999 igangsatt en rekrutteringsundersøkelse som utføres av NIFU, og 

som vil gi et langt bedre grunnlag for å fastsette måltall for rekrutteringen i årene framover og 

bedre muligheter for å sette inn ressurser til forskerrekruttering der behovet er størst. 

Rekrutteringsundersøkelsen vil bli avsluttet i løpet av våren 2000. Foreløpige tall tyder på et 

betydelig rekrutteringsbehov innenfor fiskeri- og havbruksforskningen de kommende år. 

Forskerrekrutteringen rettet mot fiskeri- og havbrukssektoren har i 1999 i hovedsak funnet 

sted innenfor rammene av forskningsprogrammene eller innenfor de strategiske programmer. 

Forskerrekruttering som en del av et større forskningsprosjekt eller strategisk program gir 

erfaringsmessig bedre kvalitet i utdanningen for den enkelte stipendiat enn en tildeling av 

enkeltstående, frie stipend. Det å arbeide i et større miljø eller en forskergruppe er av stor 

verdi. Dette gjelder både doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater. 

Det ble i 1999 finansiert i alt 83 årsverk doktorgradsstipend innen fiskeri- og 

havbrukssektoren. Sju prosent av stipendene ble finansiert som frie stipend, 18 prosent over 

strategiske programmer og 75 prosent over de målrettede forskningsprogrammene. 

Kvinneandelen var 37 prosent. Området finansierte 8,4 årsverk postdoktorstipend innen 

fiskeri- og havbrukssektoren. Kvinneandelen var på 12 prosent. 

96 

Fid-r99.doc

Basisbevilgninger 

Innenfor Fiskeridepartementets ansvarsområde har Forskningsrådet basisbevilgningsansvar 

for kun ett institutt, Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning). 

Tabell 4.1 viser basisbevilgning gitt av Fiskeridepartementets midler til Fiskeriforskning. 

Beløpet under strategiske program gjelder den samlede bevilgning der instituttet er 

kontraktspartner. Dersom annen FoU-utførende institusjon deltar i gjennomføringen av 

programmet, vil en del av midlene bli overført dit. 

Tabell 4.1: Bevilgninger til instituttsektoren. Fordeling etter finansieringstyper 

(grunnbevilgninger, strategiske instituttprogrammer og andre infrastrukturtiltak), samt antall 

SIPer. Antall og 1 000 kroner. 

Grunn- Strategiske program 

Andre 

Institutt bevilgning Kroner Antall infrastruk.tiltak 

Fiskeriforskning 12 200 1 800 1 500 

Totalt 

1) Inkl. KUF-midler med en andel av ca. 9,2 prosent 

12 200 1 800 1 500 

Grunnbevilgningen til Fiskeriforskning var i 1999 på 12,2 mill. kroner. Grunnbevilgningen 

utgjorde ca. 14 prosent av instituttets totale inntekter og er disponert til egeninitiert forskning 

(46 prosent), nettverksbygging (21 prosent), kvalitetssikring (9 prosent), publisering og 

formidling (10 prosent) og veiledning og doktorgradsutdanning (14 prosent). 

Innen egeninitiert forskning er det prioritert forskning som sikrer kontinuitet og videreutvikling 

på instituttets faglige kjerneområder og forskning som støtter opp om instituttets 

strategiske satsinger. Innen økonomi- og markedsforskningen er det benyttet midler til 

støtteaktiviteter til det nasjonale forskningsprogrammet ”Bedriftsutvikling 2000” og til 

videreføring av satsingen på nye høstingsstrategier og fartøyøkonomi. Innen industrirettet 

forskning har det vært benyttet midler til utvikling av hurtigmetoder for påvisning av midd i 

saltfisk og fortsatt satsing på marinerte basisprodukter. Arbeidet med isolasjon av et gen fra 

haneskjell med mulig antibakteriell virkning er sluttført og under kommersialisering. Innen 

havbruksforskning har grunnbevilgningen vært benyttet til startfôring av marine fiskelarver 

og aktiviteter på oppdrett av kongekrabbe og kråkeboller. Fiskehelseforskningen har fokusert 

på virus med vekt på IPN. Innen ressursrelatert forskning er det arbeidet videre med 

forbedring av metoder for bestandsestimeringer og optimalisering av prøvetaking. 

Innen nettverksbygging har instituttet prioritert egenfinansiering av EU-prosjekter, arbeid 

med nye EU-søknader, deltakelse på nasjonale og internasjonale konferanser og 

representasjon i ICES og andre sentrale internasjonale ressursforvaltningsorganisasjoner. 

Innen kvalitetssikring er det fokusert på akkreditering av analyserutiner i laboratoriene og 

kvalitetssikring av innsamlede forskningsdata. Innen publisering og formidling er det benyttet 

midler til faglig publisering knyttet til brukerrettede prosjekter og til brukerrettet formidling 

gjennom foredragsvirksomhet og populærvitenskapelige artikler. En del midler er også 

benyttet til veiledning og doktorgradsutdanning. Ved utgangen av 1999 hadde 36 prosent av 

forskerstaben doktorgrad. Det er i 1999 benyttet midler til egenfinansiering av seks 

doktorgradsstipendiater. Videre er det benyttet midler til fem stipend for avslutning av 

doktorgradsarbeider. 

Det vises også til Årsrapport 1999, del III BF kap 4.1 samt Årsrapport 1999, del IV 


Fid-r99.doc 97

Forskningsrådet har lagt vekt på å kunne holde en betydelig innsats innenfor strategiske 

programmer i 1999. Det var avsatt i alt 19,7 mill. kroner til strategiske programmer rettet mot 

fiskeri- og havbrukssektoren fordelt med 17,8 mill. kroner fra Fiskeridepartementet, 1,8 mill. 

kroner fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og 0,1 mill. kroner fra Miljøverndepartementet. 

Det er tildelt strategiske programmer både til forskningsinstitutter og til forskningsmiljøer ved 

universiteter og vitenskapelige høgskoler. Formålet med de strategiske programmene er å 

skape forskningsmiljøer av høy kvalitet gjennom målrettet grunnleggende forskning, anvendt 

forskning og kompetanseoppbygging. Forskerutdanning skal være et sentralt element i de 

strategiske programmene. De strategiske programmene skal utvikle kompetanse innenfor 

prioriterte forskningsfelt og felt der det er behov for rekruttering, stimulere samarbeidet 

mellom forskningsmiljøer, styrke tverrfaglige aktiviteter samt etablere og videreutvikle 

faglige tyngdepunkt og hensiktsmessig arbeidsdeling mellom miljøene. 

Det har i 1999 vært gitt bevilgning til 14 strategiske programmer rettet mot fiskeri- og 

havbrukssektoren. Tre av disse programmene omhandler tverrfaglige tema som også er 

relevante for landbrukssektoren og programmene er derfor samfinansiert av Fiskeri- og 

Landbruksdepartementet. De 14 programmene fordeler seg faglig sett på resultatområdene 

Ressursforskning (5), Havbruksforskning (5), Teknologi (3) og Industri- og markedsrettet 

forskning (1). Programmene er omtalt under de enkelte resultatområder foran. Det har i 1999 

vært finansiert 15 årsverk doktorgradsstipend over de strategiske programmene. 

Følgende tre nye strategiske programmer ble igangsatt fra 1999 med finansiering fra 

Fiskeridepartementet: 

− Stock assessment methods for precautionary fisheries management (Metodikk for føre-var 

forvaltning av fiskebestander). Havforskningsinstituttet. Programperioden er 1999-2003 og total 

kostnadsramme 14,5 mill. kroner. 

− Environmental influence on fish stocks (Virkning av miljø på dynamikk i fiskebestander). 

Universitetet i Bergen. Programperioden er 1999-2002 og total kostnadsramme 7,3 mill. 

kroner. 

− Nutrition in larvae and juveniles of the Atlantic halibut. Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt. 

Programperioden er 1999-2003 og total kostnadsramme 9,2 mill. kroner. 

Programmene er nærmere omtalt i Årsrapport 1999, del III BF, kap 5.2. 

Andre infrastrukturtiltak 

Av Fiskeridepartementets generelle bevilgning til Forskningsrådet (post 50) er det bevilget 

1,5 mill. kroner til SARS-senteret i Bergen, 1,0 mill. kroner til et forprosjekt (samarbeid 

mellom SINTEF Fiskeri og havbruk og Fiskeriforskning) om Økt verdiskaping fra 

biprodukter og bifangst, 0,5 mill. kroner til investering i CTD-sonde i kystvaktfartøyet 

Aalesund og 0,1 mill. kroner til administrasjon av bevilgningen til strategiske programmer. 

Diverse 

Innenfor frittstående prosjekter ble det i 1999 bevilget 1,2 mill. kroner til NUI AS for bruk av 

Hugin som instrumentplattform for fiskeri- og marine overvåkingsformål. Forskningsrådet har 

forpliktet seg til å bevilge ytterligere 3,5 mill. kroner fordelt på årene 2000, 2001 og 2002. 

Prosjektet vil fra 2000 bli administrert av det nye programmet Marine ressurser, miljø og 

forvaltning. 

98 

Fid-r99.doc

Det ble i 1999 bevilget 1,2 mill. kroner av Fiskeridepartementets midler til planlegging, 

utredning og evaluering rettet mot fiskeri- og havbruksnæringen. Midlene har for en stor del 

vært benyttet til planlegging av de nye forskningsprogrammene som startes opp fra år 2000. 

Det er utarbeidet handlingsplaner og det har vært en omfattende prosess med evaluering og 

prioritering søknader om midler for programmenes første år. 

Forskningsrådet er opptatt av å forbedre faktagrunnlaget for sektoranalyser for fiskeri- og 

havbrukssektoren og det er avsatt 0,4 mill. kroner til dette arbeidet. 

Det ble bevilget 2,2 mill. kroner av Fiskeridepartementets midler til internasjonalt samarbeid 

og nettverksbygging. Det har blant annet vært bevilget midler til ulike internasjonale 

konferanser, posisjoneringsmidler for bedrifter til forprosjektstøtte rettet mot EU (0,7 mill. 

kroner), sekretariatet for Joint Global Ocean Flux Studies i Bergen (0,4 mill. kroner), 

ICES/GLOBEC-sekretariatet i København (0,1 mill. kroner) og samarbeidet mellom Norge 

og Grønland (0,7 mill. kroner). 

Det er i 1999 bevilget i alt 1,3 mill. kroner av disposisjonsfondet for Fiskeridepartementets 

midler. Beløpet er blant annet disponert til CTD-sonde i kystvaktfartøyet Aalesund 

(Havforskningsinstituttet), nasjonale og internasjonale konferanser, allmennrettede 

informasjonsaktiviteter, utarbeiding av statistikk over bruk av ressurser til havbruksforskning 

og noen mindre prosjektbevilgninger. 

Fiskeridepartementet har i 1999 delfinansiert arbeidet med diverse FoU-statistikk ved blant 

annet NIFU og bevilgningen til De nasjonale forskningsetiske komiteer som stabsområdet 

Strategi har ansvaret for å følge opp, samt en andel av kostnadene knyttet til Forskningsrådets 

generelle informasjonsvirksomhet. I tillegg har departementet delfinansiert Norsk 

teknologiråd med 0,5 mill. kroner i 1999. Det vises til nærmere omtale av disse aktivitetene 

under Årsrapport 1999, del II, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 

4.2.2 Regnskapstall 


anslag for overføringer til 2000. Tabell 4.3 viser bevilgede og kostnadsførte beløp per 

program for generelle midler til forskningsformål. I avsnitt 4.5 er det tatt inn nærmere 

spesifikasjon av spesielle midler til forskningsformål. 

En orientering om hvordan "beregnet forbruk " er framkommet og en oversikt over 

overføringer til 2000 per departement, er gitt i kapittel 1 del I. 

Tabell 4.2: Oversikt over bevilgningene fra Fiskeridepartementet 1999. Mill. kroner. 

Kap. Post Bevilgning 

Beregnet 

forbruk 

Overført 

til 2000 

1023 50 Tilskudd Norges Forskningsråd 181,0 167,4 13,6 

6XP 

Spesielle midler 4,0 4,0 0,0 

Tabell 4.2 viser et beregnet forbruk på 171,4 mill. kroner av den samlede bevilgningen fra 

Fiskeridepartementet for 1999. Sammenholdt med bevilgningen på 185,0 mill. kroner gir 

dette en overføring til 2000 av ikke kostnadsførte midler på 13,6 mill. kroner. 

Fid-r99.doc 99

Tabell 4.3: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført (totalt og herav departementet), 1999. 

Mill. kroner. 

Disp. Finans. Forbruk Forbruk Beregnet 

Om- budsjett av totalt totalt i forbruk Finansierende 

råde totalt FID prosent FID departement 

5HVVXUVIRUVNQLQJ 

Marin ressursforvaltning BF 16,8 16,2 15,7 93,65 % 15,2 FID 

Marine ressurser og miljø BF 11,4 11,3 10,1 88,74 % 10,0 FID,KUF 

Biologisk mangfold MU 15,9 0,5 17,1 107,63 % 0,5 FID,KUF,LD,MD,UD 

EU4 Strålevernprogram MU 2,0 0,7 4,0 201,09 % 1,3 FID,LD,MD,SHD,UD 

Strålevern MU 4,7 1,0 4,6 99,64 % 1,0 FID,LD,MD 

Økotoksikologi MU 10,2 1,5 9,3 91,42 % 1,4 FID, LD, MD 

Sum 31,1 29,4 

+DYEUXNVIRUVNQLQJ 

Fiske- og dyrehelse BF 28,7 13,3 25,5 88,81 % 11,8 FID, LD, Jord.avt. 

Marine arter i oppdrett BF 20,1 23,2 16,8 83,50 % 19,4 FID 

Produksjon av laksefisk BF 21,3 18,8 20,5 96,36 % 18,1 FID 

Sum 55,3 49,3 

7HNQRORJL 

Bioteknologi BF 25,1 5,3 25,7 102,24 % 5,4 FID,NHD,LD 

Teknologiutvikling i fiskerinæringen BF 18,6 11,4 14,9 80,45 % 9,1 FID 

Logistikk i transportsektoren IE 17,0 1,0 16,2 94,97 % 0,9 FID,NHD,SD 

Maritim virksomhet IE 53,3 1,0 54,2 101,72 % 1,0 FID,NHD 

Sum 18,7 16,5 

,QGXVWUL RJ PDUNHGVUHWWHW IRUVNQLQJ 

Markedsforskning BF 8,5 3,9 10,5 122,64 % 4,8 KUF, FID, LD 

Næringsmiddelindustri BF 55,5 13,3 44,3 79,74 % 10,6 FID, LD, NHD, Jord.avt. 

Sum 17,2 15,4 

7LOWDN IRU Q\VNDSQLQJ RJ Q ULQJVXWYLNOLQJ 

Nyskaping og miljørettet næringsutv. BF 19,8 13,8 19,1 96,27 % 13,3 FID, LD, Jord.avt. 

Sum 13,8 13,3 

6DPIXQQVIRUVNQLQJ 

Kyst- og bygdeutvikling BF 9,3 4,0 7,1 76,45 % 3,1 FID, LD, Jord.avt. 

Sum 4,0 3,1 

%DVLVEHYLOJQLQJ LQVWLWXWW 

Grunnbevilgninger BF 106,1 12,2 106,1 100,00 % 12,2 FID, LD 

Strategiske programmer BF 63,6 17,8 63,1 99,27 % 17,6 KUF, FID, LD, Jord.avt. 

Sum 30,0 29,8 

'LYHUVH 

Generelt prosjekt-/miljøstøtte BF 1,8 1,2 1,2 67,49 % 0,8 FID, LD 

Stimuleringstiltak og nettverksbygging BF 5,2 2,2 3,7 72,13 % 1,6 FID, LD 

Planlegging, utredning, evaluering BF 5,1 1,5 6,5 126,48 % 1,9 FID, LD 

Andre infrastrukturtiltak BF 5,8 3,1 7,4 126,81 % 4,5 FID, LD 

Disposisjonsfond BF 0,2 0,9 0,0 0,00 % 0,0 FID, LD 

Informasjon INF 16,8 0,9 16,0 95,29 % 0,9 FID,KUF,NHD,LD,MD 

De nasjonale forskningsetiske komiteer STR 5,3 0,4 5,3 99,92 % 0,4 FID,KUF,NHD,LD 

Teknologirådet STR 5,0 0,5 3,5 70,00 % 0,4 KUF,FID 

FoU-statistikk v/NIFU STR 6,2 0,4 5,9 95,93 % 0,4 FID,KUF,NHD,LD,MD 

Sum 11,0 10,7 

6XP WRWDOW 

Tabell 4.3 viser bevilgning og kostnadsføring fordelt på aktivitet. Som det framgår av 

tabellen, varierer forbruket (kostnadsføringen) mye fra aktivitet til aktivitet. Forbruket er 

lavest for de aktivitetene som ikke har bevilget ut alle disponible midler, har størst andel av 

prosjektporteføljen startet opp i 1999 og/eller har størst andel brukerstyrte prosjekter. Et annet 

forhold som forklarer lave forbrukstall er at alle programmene i Bioproduksjon og foredling 

som formelt ble avsluttet ved utgangen av 1999, har avsatt midler til avsluttende arbeid 

(formidling og evaluering) i 2000. Enkelte programmer har forbruk som ligger over 100 

100 

Fid-r99.doc

prosent. Overforbruket vil bli dekket av seinere års bevilgninger innenfor den totale 

finansieringsrammen for programmet. 

Følgende forhold forklarer forbrukstallene for noen av aktivitetene: 

- EUs Strålevernprogram (Nuclear Fission Safety) under 4. RP - forbruk 201,1 prosent. 

Norske forskere har til sammen fått tilslag for prosjekter for 19,4 mill. kroner fordelt over 

perioden 1996-1999. Bevilgningene fra FID, LD, MD, SHD og UD har i samme periode 

vært ca. 2,0 mill. kroner lavere. Overforbruket i 1999 må dekkes inn av kommende års 

bevilgninger. 

- Markedsforskning - forbruk 122,6 prosent. Med sikte på en rask oppbygging av 

kompetanse om markeder, markedsutvikling og markedsføring for primær- og 

sekundærproduksjon innen fiskeri, havbruks-, jordbruks- og skogproduksjon ble det 

foretatt overbudsjettering tidlig i programperioden, som var satt til 1996-2001. 

Merforbruket i 1999 vil bli dekket inn gjennom bevilgninger til programmet Marked og 

samfunn. 

- Teknologiutvikling i fiskerisektoren – forbruk 80,5 prosent. Programmet slet i 1997 og 

1998 med dårlig søkning til brukerstyrte prosjekter. Dette har bedret seg i 1999, men 

mange av de prosjektene som var nye i 1999 ble startet opp seint på året, med lav 

kostnadsføring og store overføringer som resultat. 

- Næringsmiddelindustri - forbruk 79,7 prosent. Kostnadsføringen er lav, men likevel 5,0 

prosent høyere enn året før. Programmet har 4,1 mill. kroner i ikke-aktiviserte midler, og 

forholdsvis store overføringer på brukerstyrte prosjekter, hovedsakelig finansiert av NHD. 

- Kyst- og bygdeutvikling - forbruk 76,5 prosent. Det lave forbruket skyldes at det er holdt 

igjen 1,1 mill. kroner av programrammen til dekning av prioriterte aktiviteter i det nye 

programmet Marked og samfunn. 

- Generelt prosjekt- og miljøstøtte - forbruk 67,5 prosent. Det lave forbruket skyldes at 

Hugin-bevilgningen til NUI AS bare er kostnadsført med 50 prosent. 

- Stimuleringstiltak og nettverksbygging - forbruk 72,1 prosent. Det lave forbruket skyldes 

hovedsakelig liten eller ingen kostnadsføring på bevilgningene av posisjoneringsmidler 

for EU-støtte til bedrifter. 

- Planlegging, utredning, evaluering - forbruk 126,5 prosent. Utgiftene forbundet med 

arbeidet i 1999 til programstyrene for de nye programmene fra 2000 ble betydelig større 

enn budsjettert. Overbudsjetteringen vil bli dekket innenfor rammen av bevilgningene til 

de nye programmene i 2000 og eventuelt 2001. 

- Andre infrastrukturtiltak - forbruk 126,8 prosent. Merforbruket skyldes at 

Fiskeridepartementets bevilgning for 2000 til SARS-senteret i Bergen ble kostnadsført 

allerede i 1999. 

- Teknologirådet - forbruk 70,0 prosent. Kostnadsføringen er lav fordi organiseringen av 

Teknologirådet ble avklart seint på året etter at føringene fra KUF først kom i juli. 

- Disposisjonsfondet har ved utgangen av 1999 en saldo på 0,9 mill. kroner. 

4.3 Resultater 

Dette kapitlet er i sin helhet disponert i forhold til Fiskeridepartementets resultatområder og 

gir eksempler på viktige og sentrale forskningsresultater framkommet i 1999. 

4.3.1 Ressursforskning 

Det er funnet en positiv sammenheng mellom rekruttering hos norsk-arktisk torsk og torskens 

levervekt. Total eggproduksjon er dessuten proporsjonal med den totale energimengden som 

er lagret i leveren til modne hunntorsk. Eggproduksjonen avhenger av tilgjengelig mat for 

torsken, spesielt mengde av lodde i Barentshavet. Total energimengde reflekterer dette bedre 

Fid-r99.doc 101

enn gytebestandens biomasse. Å erstatte gytebestandens biomasse med mer nøyaktige mål på 

reproduksjonspotensialet er essensielt for å få en bedre vitenskapelig basis for forvaltningen 

av torskebestanden og den totale energimengden er et slikt mål. 

Mulighetene for å lykkes ved bruk av områder som er helt stengt for fiskerier, avhenger av i 

hvor stor grad de sosio-økonomiske behovene i lokalsamfunnene passer med de økologiske 

kriteriene til et geografisk vern. Bioøkonomiske analyser viser at det økonomiske utbyttet av 

et fiskeri kan økes ved bruk av et grundig planlagt og godt kontrollert verneområde, men at 

mangel på samarbeid fra lokale fiskere raskt vil fjerne det mulige økonomiske utbyttet. 

Ved å studere effekt av erfaring på fødeatferd, er det vist at oppdrettstorsk har dårligere 

tilpasningsevne enn villtorsk i nye situasjoner. Oppdrettstorsk bruker lang tid på å lære 

hvordan de skal ta til seg mat når denne blir tilført på andre måter enn torsken er vant med fra 

oppdrett. Villtorsk som er fanget og brukt i forsøk, viser en mer fleksibel atferd og lærer 

raskere, bruker mindre tid per bytte og har høyest vekstrate. 

Det er utviklet et konsept for rutinemessig innsamling av data om plankton, hydrografi og 

havstrømmer. Ved bruk av nytt og moderne høyteknologisk optisk og akustisk utstyr, er det 

etablert en metode for automatisk innsamling og analyse av data over havstrømmer og 

planktonfordelinger. Metoden gir målinger som kan utnyttes til overvåking av samspillet 

mellom havklima og planktonproduksjon i norske farvann, og er i prinsippet tilgjengelig for 

bruk i forvaltningen. 

Det er gjennomført et prosjekt hvor det vises at Calanus finmarchius velger overvintringsdyp 

som minimaliserer dødelighetsrisikoen. Det er etablert en ny målemetode for algetoksiner i 

blåskjell som kan gjøre musetest unødvendig. Videre viser resultater at steinkobbe går over 

fra en beitestrategi basert på bunnfisk til pelagisk beiting når mer mobile stimer av pelagisk 

fisk blir tilgjengelig. 

Et prosjekt om taretrålingens betydning for fisk har resultert i en ny forskrift om forbud mot 

tråling på visse områder. Prosjektet har vist at snautråling påvirker artsmangfoldet. Det er 

utviklet en ny prototype-sensor for måling av lyssvekning og andre egenskaper knyttet til 

algemålinger. Utstyret vil bli industrialisert i nær framtid. Det er utviklet metoder som kan 

benyttes til å karakterisere konsentrasjon og fordeling av ulike substanser, optiske egenskaper 

under vann samt effekten av ulike lysforhold på algesamfunn, havets farge og primærproduksjon. 

I løpet av 1960-årene ble adulte, juvenile og larver av kongekrabbe overført fra områder i 

nærheten av Kamsjatka-halvøya til Barentshavet, i nærheten av Murmansk. Den russiske 

utsettingen har ført til at arten er på full fart vestover og sørover Norskekysten. Krabben er 

vert for en igle, som i sin tur overfører en blodparasitt som også infiserer fisk. Foreløpige 

resultater viser en overhyppighet av infisert torsk i Varangerfjorden sammenlignet med 

Havøysund i Vest-Finnmark, hvor kongekrabben ikke er så vanlig ennå. Dette prosjektet er et 

godt eksempel på uforutsette konsekvenser av introduksjoner. Det er imidlertid ennå for tidlig 

å trekke sikre konklusjoner om eventuell risiko for de arktiske fiskebestandene. 

Hovedkilden for radioaktiv forurensning av Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet og 

Polhavet er reprosesseringsanlegget Sellafield i England. Utslipp av radioaktive stoffer, 

spesielt partikler, var relativt høyt fram til 1980 årene og sedimentene utenfor anlegget i 

Irskesjøen ble betydelig forurenset. Utslippet ble vesentlig redusert utover 1980 årene. I dag 

remobiliseres imidlertid radioaktive stoffer fra tidligere forurensede sedimenter og 

102 

Fid-r99.doc

vannmasser med forhøyd innhold av plutonium er observert på vei inn i Nordsjøen. I 1994/95 

økte utslippet av technetium-99 fra Sellafield på grunn av installasjon av en ny prosess 

(EARP) og opptaket i alger og hummer langs Norskekysten har økt i perioden 1996-1999. 

Transporten av mobile radioaktive stoffer fra Irskesjøen med havstrømmene til Norskekysten 

har vært langt raskere enn antatt og opptaket har vært mer effektivt for skalldyr enn forventet. 

Fortsatt høyt utslipp forventes de nærmeste 5-10 år. Binding til sedimenter vil redusere 

vanntransport og opptak i fisk. For enkelte radioaktive stoffer kan sedimenter fungere som 

deponi, mens mobile stoffer transporteres i vannfasen. Ved endring i bindingsforhold kan 

kontaminerte sedimenter fungere som diffuse kilder i framtida. 

4.3.2 Havbruksforskning 

Basert på tidligere etablerte diagnostiske metoder er det ervervet en betydelig kunnskap om 

smittemekanismer og mulige naturlige reservoarer for ILA viruset. I områder med oppdrettsvirksomhet 

er det gjort ytterligere funn som styrker antakelsen om økt smittepress på ville 

laksefiskbestander. Det er utviklet forbedrede smittemodeller med lakselus, og de ulike 

lakselusstadienes svømmehastighet og deres sensitivitet for lys og salinitet er bedre kartlagt. 

Et bredt og godt samarbeid mellom de ulike miljøer som arbeider med lakselus nasjonalt og 

internasjonalt er etablert. Den nasjonale handlingsplanen mot lakselus bidrar nå til å skjerpe 

innsatsen for å bekjempe mengden lakselus i oppdrett. 

Innen arbeidet med kveiteyngelproduksjon er det oppnådd en overlevelse på ca. 50 prosent og 

en utvidet sesong for tilgang på startfôringsklare larver. Dette har bidratt til en metode for 

helårig produksjon av larver. Implementering av metoden har resultert i produksjon av 

350 000 yngel i et anlegg på Island. Det gjenstår imidlertid betydelig implementerings- og 

oppskaleringsarbeid før kveiteyngelproduksjonen i Norge kan bli helårig. Ved evaluering av 

faktorer som påvirker vekst og kjønnsmodning av kveite er det etablert kunnskap om effekt av 

lysstyring og avl. Ved spesielt å satse på kartlegging av faktorer og systemer som kan føre til 

økt veksthastighet, samt utvikling av kostnadseffektive fôr, har en i enkelte tilfeller oppnådd 

en produksjon fra 100 g til 5 kg innenfor en produksjonstid på 30 måneder, både industrielt og 

i forskningsinstitusjoner. Det er ennå for tidlig å si noe om hvilke faktorer som styrer 

spisekvalitet av kveite, men effekter av fett i fôr er kartlagt og det er igang arbeid som 

beskriver spisekvalitet og faktorer som påvirker denne. 

Kvalitetssikring av alle ledd i yngelproduksjonen i 1997 førte til høy yngelproduksjon av stort 

kamskjell i 1998, men det var helt nødvendig å anvende antibakterielle midler for å oppnå god 

overlevelse. Bruk av antibakterielle midler kunne ikke aksepteres og i 1999 ble det derfor 

igangsatt aktivitet med sikte på å komme fram til metoder der en unngår bruk av slike midler i 

produksjonen. Fokus er rettet mot vannkvalitet og aktiviteten inkluderer bruk av bakterielt 

modnet vann og av probiotika. Resultatene til nå er svært interessante, men endelige resultater 

vil ikke foreligge før i 2000. Det er etablert en metode for overlevelse og vekst av langtidslagret 

makrell der ulike fôringsregimer og fôrtyper har vært utprøvd. Ved hjelp av fôring er 

det oppnådd forbedret kvalitet av innsamlede kråkeboller og optimalisering av fôr til dette 

formål har vært fokusert. 

Det langsiktige og målrettede avlsarbeidet som er gjennomført for laksefisk i Norge gjennom 

de siste 30 årene står i en særstilling i internasjonal akvakultur. Dette arbeidet har resultert i 

stor avlsmessig framgang for økonomisk viktige egenskaper og gjør at dagens norske 

produsenter av laksefisk disponerer et fiskemateriale med langt høyere potensial for en 

biologisk effektiv produksjon enn tilfellet var tidligere. Dette representerer en svært viktig 

konkurransefordel i det internasjonale markedet. Økte krav til produktivitet og vannkvalitet 

har ført til at større merder er tatt i bruk på mer eksponerte lokaliteter. Resultatet er større grad 

Fid-r99.doc 103

av automatisering innen fôring og overvåking/kontroll. Dette har gitt en lavere fôrfaktor og 

dermed mindre utslipp av næringssalter og organisk stoff. 

Økende intensivering av settefiskproduksjonen har ført til høyere biomasse i karene, og 

utstrakt bruk av oksygenering for å spare på ferskvannsressursene. Det er vist at dette kan føre 

til uønsket opphoping av karbondioksyd i vannet, og at dette er mer skadelig for fisken enn 

tidligere antatt. Det er videre vist at høy vanntemperatur på egg og i yngelstadiet kan gi økt 

forekomst av ulike deformiteter. Dette kan ha vært en bieffekt av intensiveringen av 

produksjonen. 

Hos laks kan smoltifiseringstidspunktet styres med lys, men det er også vist at temperaturen 

har betydning for om laksen skal klare overgangen til sjøvann. Laksen kan smoltifisere på 

temperaturer ned til 3°C. Ekstremt høye og lave temperaturer i sjøvann lager også problemer 

for laksesmolten. Det er vist at en stor andel av laksen kan bli kjønnsmodne allerede i 

ferskvann på en størrelse på 11-16 cm. Kjønnsmodningen ser ut til å avhenge av fiskens 

størrelse i forhold til årstid, og både ulik daglengde og lysintensitet ser ut til å påvirke andelen 

modne fisk. Lysstyring blir nå brukt for å øke veksten og unngå uønsket kjønnsmodning. Ulik 

lysintensitet har betydning for hvor stor effekt en får på laksen, blant annet gir økt intensitet 

bedre vekst. Det er ikke funnet tegn på at lysbruken fører til fysiologisk stress hos fisken. 

Hos røye er tidlig kjønnsmodning en av flaskehalsene for videre utvikling av oppdrett. 

Hammerfestrøye blir tidligere moden enn Svalbardrøye. Veksten er like bra hos Svalbardrøye, 

noe som kan tyde på at den er bedre egnet i oppdrett enn Hammerfeststammen. Kjønnsmodningen 

fører til nedgang i slaktekvalitet utover høsten, og røya bør slaktes seinest i første 

halvdel av september for å unngå vesentlig kvalitetstap. 

Kjøling før slakting sikrer lavere og jevnere temperatur i fisken ved pakking. Dette gir jevnere 

produktkvalitet og behov for mindre is i transportkasser. Iskrystaller i vannet kan gi negativ 

effekt ved forårsaking av gjelleskader. Kombinasjon av levendekjøling og redusert stress gir 

seinere inntreden og lengst varighet av dødsstivhet, forbedrede tekstur- og sensoriske 

egenskaper. 

4.3.3 Teknologi 

Arbeidet med å finne ut om visse proteiner hos laks kan hemme formeringen av IPN- og ILAvirus 

har gitt lovende resultater som er viktige i arbeidet med å bekjempe disse farlige 

virussykdommene. Forskning på antibakterielle polypeptider i haneskjell, har vist at lysozymtype 

aktiviteten i haneskjell har gitt resultater som indikerer at man har avdekket et nytt 

antibakterielt forsvarssystem i skjell. Det vitenskapelige arbeidet konsentreres nå videre om et 

spesielt antibakterielt protein som er særlig interessant. 

Med basis i tidligere forskningsresultater har en bedrift videreført arbeidet med å framstille 

astaxantin (fargestoff brukt i fôr ved oppdrett av laks) i industriell målestokk fra gjær. 

Oppdrettsnæringen er i dag avhengig av én leverandør hvor norsk oppdrettsnæring 

representerer 70 prosent av markedet. Prosjektet rapporterer om god framdrift og interessante 

resultater. 

Økt utnyttelsesgrad og verdiskapning av norske ressurser har vært prioriterte aktiviteter i 

mange prosjekter. Gode eksempler er demonstrert i utnyttelse av fiskeavskjær og fiskeavfall, 

reduserte utslipp av marine algefiber fra tang og tare, mikroalgekulturer og larvekulturer i 

oppdrettsanlegg for kamskjell. Resultater oppnådd i prosjektene er meget positive og 

karakteriseres som meget vellykket både ressurs- og miljømessig. 

104 

Fid-r99.doc

Seleksjonsaktiviteten innen ulike fiskerier har pågått videre, og det rapporteres om positive 

framskritt både med sikte på å skille ut uønskede arter og med sikte på å skille ut yngel. Når 

det gjelder redskapsforskningen er det forsøk i gang med fleksibel skillerist for å gjøre det 

enklere å bruke seleksjonsrist i regulært fiske. Det er gjort meget gode erfaringer med den nye 

konstruksjonen med dragebrønn i banklinefartøyer både med hensyn til sikkerhet, arbeidsmiljø 

og sjøegenskaper. Når det gjelder fangstbehandling om bord er det gitt positive 

tilbakemeldinger om bruk av issørpe i kombinasjon med RSW for å redusere saltopptak i 

industrifisk til mel og olje. 

4.3.4 Industri- og markedsrettet forskning 

Satsingen innen markedsforskning har bidratt til rekrutteringsvekst og kompetanseutvikling 

ved de sentrale forskningsstedene. 

Ved utgangen av 1999 er det avsluttet to større bransjeutviklingsprogram. Norconserv og 

Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt har gjennom denne satsingen vært i stand 

til å bygge opp og holde ved like kompetanse som har vært nødvendig for å løse problemstillinger 

som krever FoU-innsats i industrien. 

Det er utviklet en prosess der oppdrettslaks fileteres raskt etter slakting. Den nyutviklede 

prosessen gir meget god kvalitet og høy pris på produktene som i første rekke går til Japan. 

Markedet forventes å bli mangedoblet i løpet av få år. Prosessen vil gi helt nye muligheter for 

økt verdiskaping og sysselsetting i Norge fordi prosessering må skje så raskt etter slakting. 

Det er videre utviklet en helt ny prosess for produksjon av torskerognkaviar. Teknologien er 

patentert. Prosessen utprøves og videreutvikles i løpet av første halvår 2000. Prosessen 

medfører bedre utnyttelse av råstoff, bedre kvalitet på produktet og mindre svinn. 

4.3.5 Tiltak for nyskaping og næringsutvikling 

Mills DA har utviklet en ny røykeprosess for fiskerogn som er patentert. Kostnadene ved 

modning og røyking av rogn er redusert vesentlig, og tiden for modning av produktet er 

redusert fra måneder til timer. Prosessen er testet i pilotskala, og installeres nå i full industriell 

skala. Leica Fiskeprodukter satser på catering-markedet der porsjonskontroll er viktig. Det er 

utviklet et ”lim” som kan binde fiskefileter sammen til hele blokker som deretter kuttes opp i 

passende porsjoner. Bindingen mellom fiskefiletene skjer ved hjelp av et naturlig 

forekommende og godkjent enzym. Fiskeprodukter framstilt etter denne metoden selges til 

flere flyselskap. 

Det er stor interesse for de etiske sidene ved avlivning av laks, og hvordan slakteprosessen 

virker inn på kvaliteten til fiskeproduktene. Det er utviklet en patentsøkt metode og utstyr for 

å bedøve laks ved hjelp av elektrisk strøm. Prøver av fisk, som er slaktet etter elektronarkose, 

viser at kvaliteten er god, og testkjøringer viser at metoden gir stor behandlingskapasitet. 

Markedsintroduksjon av produktet ble startet på Aqua-Nor i 1999. Det er utviklet metode og 

utstyr for superkjøling av laks med lavt kimtall. Prosessen bringer kjernetemperaturen i laksen 

ned mot 0 o C, og streng hygiene gjennom hele slakteprosessen gir kimtall på skinnet ned mot 

1000 enheter. Forskning og prosjektering har gått hånd i hånd og det er nå investert over 15 

mill. kroner i utstyr og anlegg for å ta i bruk resultater fra prosjektet. 

4.3.6 Samfunnsforskning 

Forskning viser at flere forhold ut over de rent bedriftsøkonomiske er avgjørende for en 

vellykket etablering og drift innen småskala matproduksjon. Livsfase har større betydning enn 

kjønnsforskjeller for hvilke strategier den enkelte velger ved start og utvikling av sitt foretak. Det 

Fid-r99.doc 105

er fremdeles mer legitimt for menn enn for kvinner å prioritere bedrift foran barn og familie, selv 

om dette mønsteret er i ferd med å utjevnes. 

Kundefokus og begrepet “markedsorientering” i fiskeindustrien i Finnmark har økt interessen for å 

integrere strategier for råstoffakkvisisjon, markedsstrategier og organisatoriske utviklingsstrategier. 

Innføring av systemer for kvalitetssikring i fiskeindustribedrifter har ikke økt andelen kvinner i 

lederstillinger eller økt kvinnelige ansattes innflytelse i organisasjonsutviklingen. Nye rutiner for 

kvalitetssikring har ført til strengere kontroll med arbeiderne og mindre fleksibilitet for den enkelte 

ansatte. 



Ferdigstilles 

Bioteknologi Programnotat 82-12-01268-9/mars 99 

Bioteknologi Handlingsplan 

2000-2004 

82-12-01286-7/april 99 

Fiskeriteknologi Handlingsplan 

2000-2004 

82 12 01287-5 /april 99 

Fiskeriteknologi Programnotat 82 12 01263-8 / mars 99 

Fisheries Technology Action Plan 

2000-2004 

82 12 01321-9 / July 99 

Havbruk Programplan 82-12-01261-1/april 1999 

Havbruk Handlingsplan 

2000-2004 

82-12-01288-3/april 1999 

Aquaculture – Production of Aquatic Organisms Action Plan 

2000-2004 

82-12-01322-7/juni 1999 

Marine ressurser, miljø og forvaltning Handlingsplan 

2000-2004 

82-12-01283-2/april 99 

Marine ressurser, miljø og forvaltning Programnotat 

2000-2004 

82-12-01260-3/mars 99 

Marine ressurser, miljø og forvaltning Action plan 

2000-2004 

82-12-0138-9/juni 99 

Næringsmidler Programnotat 82-12-01267-0/mars 99 

Næringsmidler Handlingsplan 

2000-2004 

82-12-01290-5/april 99 

Marked og samfunn Programnotat 82-21-01266-2/mars 99 

Marked og samfunn Handlingsplan 

2000-2004 

82-12-01282-4/april 99 

Teknologiutvikling i fiskerisektoren 95-99 Prosjektsammendrag/populærbrosjyre 

82 12 01311-1 / mai 99 

Kyst- og bygdeutvikling Prosjektkatalog 

m/publikasjonsliste 

82-12-01240-9/februar 1999 

Kyst- og bygdeutvikling Handlings- og 

formidlingsplan 

1999 

82-12-01269-7 / mars 1999 

Kyst- og bygdeutvikling 

Prosjekt kystfart. 82-12-01337-5 /september 1999 

Kysttokt førr folk og forskera 

Sluttrapport 

Fiskehelse og fiskesykdommer Bok 82-00-12718-4 /1999 

Kunnskapsstatus for produksjon av laksefisk Hefte 82-12-01369-3 /februar 2000 

Dyreliv i havet. Håndbok i norsk marin fauna Populærvitenskapelig 

bok 

82-908-2349-5/våren 99 



ISBN 82-12-01317-0 Mai 1999 

106 

Fid-r99.doc


Ferdigstilles 

Prosjektkatalog 1999. Bioproduksjon og 

foredling. 

Prosjektkatalog 82-12-01249-2 / februar 1999 

Fiskeri- og havbrukssektoren – 

Forskningsutfordringer og 

forskningsvirksomhet 

Sektoranalyse 82 12 01241-7 / feb 99 

Fiskeri-, havbruks- og landbrukssektoren Sektoranalyse – 82 1201244-1 / feb 99 

Utvalgt statistisk materiale for forskning, 

utvikling og utdanning 

statistikkdel 


Tabell 4.4 viser inntektene fra departementet fordelt på kapittel og post, mens tabell 4.5 viser 

bevilgede og kostnadsførte beløp PR. program. Tabellene viser kostnadsføring i samsvar med 

Fiskeridepartementets bevilgning. 



Kap. 1023 , post 71 BF Marin bioteknologi i Tromsø 4 000 

Sum 4 000 


Disp. Finans. Forbruk Forbruk Beregn. 


råde totalt FID prosent FID departement 

Marin bioteknologi i Tromsø BF 8 000 

6XP 

4 000 

8 000 

100,0 % 4 000 

FID,KRD 

4.5.1 Marin bioteknologi i Tromsø 

Marin bioteknologi i Tromsø (MABIT) er et næringsrettet forsknings- og industriutviklingsprogram. 

Programmet skal bidra til økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen og 

bioteknologisk industri ved å virke som aktiv pådriver og koordinator for styrking av FoU og 

industrielle aktiviteter innen marin bioteknologi i Tromsø-regionen. Hovedsatsingene i 

programmet skjer innenfor bioaktive stoffer, marine lipider, produkter for 

akvakultur/fiskehelse og utnyttelse av marine biprodukter. 1999 var MABIT-programmets 

første hele driftsår. Sekretariatsfunksjonen ivaretas av Forskningsparken i Tromsø AS. 

Både næring og FoU-miljøer har vist stor interesse for MABIT-programmet. Med relativt 

beskjeden støtte fra programmet er det igangsatt omfattende aktiviteter innen marin 

bioteknologi. Programmet har allerede gitt resultater i form av kommersialiserte produkter 

(kaldpresset omega 3-olje). På kort sikt ventes flere nye produkter og eventuelle 

bedriftsetableringer. En nærmere omtale av aktiviteten og resultater fra programmet i 1999 er 

gitt i Årsrapport 1999, del III BF, kapittel 2.5. 

Fid-r99.doc 107

5 Landbruksdepartementet 


Forskningsrådet disponerer midlene innenfor den økonomiske ramme som Stortinget har 

vedtatt og i henhold til føringer i St. prp. nr. 1 (1998-99). Satsingene skal ellers reflektere de 

nærings- og forvaltningsrettede målene i landbrukspolitikken, blant annet gitt i St. prp. nr. 67 

(1997-98) Jordbruksoppgjøret 1998. Forskningsrådets strategiplan Forskning for framtiden og 

Langtidsplan for landbruksforskningen (1996-2005) legges til grunn for den forskningspolitiske 

planlegging og prioritering. 

I tildelingsbrevet av 22. desember 1998 viser departementet til at St. meld. nr. 40 (1996-97) 

Matkvalitet og forbrukertrygghet, Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler 

(1998-2002) og St. meld. nr. 17 (1998-99) Verdiskaping og miljø – muligheter i 

skogsektoren gir viktig informasjon om behovet for ny kunnskap. Tildelingsbrevet gir i tillegg 

en del ytterligere føringer og anvisninger. Nedenfor er det redegjort for Forskningsrådets 

oppfølging av disse føringene. Redegjørelsen er disponert i samsvar med beskrivelsene i 

tildelingsbrevet. 

Matvarekvalitet og -trygghet: 

• Forskning, utvikling og kompetanseoppbygging rettet mot matvarekvalitet og 

matvaretrygghet skal styrkes. 

• Det er satt av 2,0 mill. kroner til forskning knyttet til verdiskaping basert på marine 

ressurser. Dette er en ny satsing i samarbeid med FID og KUF. 

• Det er satt av 1,5 mill. kroner til forskning på helse hos familiedyr. 

Økt matvarekvalitet og -trygghet er et prioritert mål, særlig innenfor programmene 

Næringsmiddelforskning og Bioteknologi, men også innenfor programmene Husdyr, Fiske- og 

dyrehelse, Klima- og ozonspørsmål, Nitrogen og bakkenært ozon (NOBOZ), Stråling og 

strålevern og Økotoksikologi. Det er videre bevilget vel 7,2 mill. kroner til fem strategiske 

programmer som faller innenfor satsingen. Moderne bioteknologiske metoder vinner stadig 

større terreng i diagnostikk av sykdommer i husdyr og i diagnostisering av plantesykdommer. 

Det siste området hvor moderne bioteknologi har vist sin anvendelighet er i påvisningen av 

uregelmessigheter med råvarene i foredlede produkter. 

Næringsmiddelprogrammet har ansvaret for den særskilte satsingen innenfor matvarekvalitet 

og forbrukertrygghet som finansieres gjennom midler fra Landbruksdepartementet til Statens 

næringsmiddeltilsyn. Denne satsingen har omfattet 14 prosjekter i 1999. I løpet av året er det 

startet opp seks prosjekter rettet mot problemstillinger innenfor feltet mat-helse. I denne 

satsingen samarbeider forskningsmiljøer innen næringsmiddelforskning med forskningsmiljøer 

innenfor ernæringsforskning, og aktiviteten koordineres av Forskningsrådet i et 

samarbeid mellom områdene Bioproduksjon og foredling og Medisin og helse. 

Scrapie-forskningen er ført videre i 1999 ved NVH og VI med en samlet bevilgning på 5,3 

mill. kroner. Programmet Fiske- og dyrehelse organiserer de øremerkede midlene på 2,0 mill. 

kroner til forskning på fiskesykdommer. Tilsvarende er det i henhold til øremerking brukt 1,5 

108 

Ld-r99.doc

mill. kroner i 1999 på tre prosjekter ved NVH og VI innenfor helse hos familiedyr; 

smittestoffer i fôr av animalske råvarer og ernæringsspørsmål. 

Drifts- og eierformer, produksjonssystemer og arealbruk: 

• Intensive og ekstensive driftsformer, langsiktig sikring av produksjonsgrunnlaget, sikring 

av fellesgoder og økologisk landbruk vil bli tillagt særlig vekt. 

• Utvikling av miljøvennlig teknologi og driftsformer 

• Det er satt av 1,4 mill. kroner til deltakelse i EUs strålevernprogram 

Innenfor forskningsprogrammene Planter og jord, Bioteknologi, Biologisk mangfold - 

dynamikk, trusler og forvaltning, Bruk og forvaltning av utmark, Bærekraftig produksjon og 

forbruk og Kulturlandskap er vesentlige deler av midlene brukt til forskning på driftsformer i 

jord- og husdyrbruket og på oppgaver knyttet til ressurs- og produksjonsgrunnlaget. I Planter 

og jord er miljøvennlige produksjonsformer og produktkvalitet viktige satsingsfelt, og ca. 

halvparten av prosjektene er miljømotiverte. En annen hovedsatsing i programmet er sikring 

av produksjonsgrunnlaget, blant annet gjennom forskning på miljøeffekter av plantevernmidler, 

kunnskap om tungmetaller og bruk av organisk avfall. Programmet Bioteknologi tar 

blant annet for seg miljø- og avfallsproblemer og råvarekvalitet. 

Videre er det bevilget vel 18,2 mill. kroner til 14 strategiske programmer som også faller 

innenfor satsingen. Fire av disse er nye i 1999. Blant annet kom programmet Driftsformer og 

skjøtsel i utvikling av landbrukets kulturlandskap ved Planteforsk i gang, med mål å styrke 

kompetansen knyttet til kulturlandskap. Planteforsk har i samarbeid med NISK og 

MATFORSK startet et program med mål å opprette et kompetansesenter for molekylær 

diagnostikk av skadegjørere på dyrkede vekster og skog. Siktemålet er å hindre innførsel av 

nye og farlige skadegjørere, skaffe produsenter den dokumentasjonen de trenger for å kunne 

eksportere friskt platemateriale og på lenger sikt bidra til å redusere bruk av kjemiske 

plantevernmidler. I samarbeid mellom NLH, NVH og Norsk Kjøtt startet programmet 

Utvikling og bruk av genkart i avlsprogram for fisk og storfe i 1999. Programmet har som mål 

å bygge opp nasjonal kompetanse om genetiske markører for ulike positive parametre (for 

eksempel sykdomsresistens). De to strategiske programmene Plantevern i økologisk landbruk 

og Dyrehelse i økologisk landbruk ved NORSØK ble videreført i 1999 innenfor en samlet 

bevilgning på 2,05 mill. kroner. I medhold av departementets øremerking er 1,4 mill. kroner 

nyttet til delfinansiering av den norske deltakelsen i EUs strålevernprogram. 

Verdiskaping basert på skog: 

• FoU-virksomhet hvor man ser hele produksjonskjeden i sammenheng, med særlig fokus 

på verdiskaping og videreforedling, skal prioriteres. Behov for styrking av samhandlingen 

mellom områdene BF, MU og IE. 

• Arbeidet for å styrke FoU-innsatsen og kompetansen i treindustrien må prioriteres i årene 

framover. 

Programmene Skog - miljø, industri og samfunn, Bruk og forvaltning av utmark og 

Kulturlandskap er utviklet videre i 1999, blant annet i form av samfinansiering av 

næringsrettede prosjekter. Tilsvarende har Forskningsrådet ved områdene Bioproduksjon og 

foredling og Industri og energi et løpende samarbeid i forbindelse med søknadsevalueringen 

innenfor verdikjeden skogbruk - treindustri - bygg og anlegg. I samarbeid med Skogbrukets 

og skogindustrienes forskningsforening (SSFF) er det utviklet et felles skogprogram, men på 

grunn av en større utredningsprosess vedrørende FoU for næringsrettet verdiskaping er 

programmet foreløpig ikke satt i verk. Det ble startet to nye strategiske programmer i 1999 

Ld-r99.doc 109

med en samlet bevilgning på 2,3 mill. kroner. Det ene programmet gjennomføres ved 

Universitetet i Tromsø og tar sikte på å styrke den nasjonale kompetansen innen 

grunnleggende forskning om klimatilpasning av skogstrær. Programmet Verdiskaping i 

distrikts-Norge basert på skog- og utmarksressurser har som mål å bygge opp kompetanse 

omkring lønnsom utnytting av skog- og utmarksressursene knyttet til småskala driftsteknikk 

og videreforedling av trevirke, og gjennomføres i samarbeid mellom NISK, NLH, Sveriges 

landbruksuniversitet og European Forest Institute. 

Av de 36 prosjektene innenfor programmet Skog - miljø, industri og samfunn i 1999 foregår 

halvparten i internasjonal samhandling eller samarbeid blant annet knyttet til EU/FAIR, 

EU/COST, samarbeidsprosjekter med Øst-Europa og Norden. Med bakgrunn i departementets 

anmodning i fjor prioriterte programmet samfunnsvitenskapelig forskning i 1998, og startet 

ytterligere ett nytt prosjekt i 1999 innenfor internasjonalisering. Programmet TTVFs 

hovedmål er å bidra til økt verdiskaping i norsk skogbruk og skogindustri. Samlet ressursinnsats 

i 1999 var ca. 12 mill. kroner, hvorav brukerfinansiering utgjorde ca. 7,5 mill. kroner. 

Næringsutvikling: 

• Økt vektlegging på forskning som bidrar til bedret konkurransekraft i landbruket gjennom 

markedsbaserte, kunnskapsintensive produkter 

• Det er satt av 1,0 mill. kroner til programmet NUMARIO. 

Forskingsrådet er for 1999 blant annet bedt om å videreføre satsingen på forskning for 

utvikling av ny alternativ landbruksbasert næringsutvikling. Satsingen på nyskaping skal i 

sterkere grad rettes mot SMB og småskalabedrifter. Programmet Nyskaping og næringsrettet 

miljøutvikling bevilget til sammen 19,1 mill. kroner, hvorav 5,9 mill. fra Landbruksdepartementet, 

til 54 prosjekter i 1999. 16 prosjekter var nye, og av disse var 13 ved SMBbedrifter. 

Flere av disse prosjektene er blitt realisert i nært samarbeid med Statens landbruksbank. 

Programmet Næringsutvikling for marine arter i oppdrett (NUMARIO) startet i 1997 

som en fellessatsing av Forskningsrådet og SND for å fremme lønnsom næringsutvikling i 

nye fiskearter og skjell i oppdrett. Også for 1999 er det bevilget 1,0 mill. kroner over 

Landbruksdepartementets budsjett til programmet. 

Livskraftige distrikter: 

• Samfunnsfaglig og humanistisk forskning prioriteres. Innsatsen bør knyttes til forskning 

på konkurransedyktig produksjon av varer og tjenester i bygder, produksjon og 

forvaltning av kollektive goder og vilkår for etablering og bosetting i bygdene. 

• Det er satt av 2,0 mill. kroner til et regionalt forskningsprogram i regi av KRD. 

• Det er satt av 3,0 mill. kroner til forskning om strukturendringer innenfor mottak og 

foredling av landbruksvarer. 

• Forskning på landbrukets multifunksjonelle rolle tillegges særlig vekt. 

Programmene Kyst- og bygdeutvikling, Markedsforskning og Levekår, utvikling og omstilling 

i landbruket er videreført i samme omfang som i 1998, med en samlet bevilgning fra 

Landbruksdepartementet på 15,0 mill. kroner. I tillegg har også programmene Planter og 

jord, Næringsmiddelindustri og Skog - miljø, industri og samfunn et visst innslag av 

næringsrettet samfunnsforsking. Det er i gang tre strategiske programmer på tema bygder i 

omstilling i 1999 med en samlet bevilgning på 4,5 mill. kroner. Av Landbruksdepartementets 

midler ble det videre avsatt 2,0 mill. kroner til delfinansiering av programmet Regional 

utvikling. I programmet Levekår, utvikling og omstilling i landbruket er det gjennomført 

110 

Ld-r99.doc

prosjekter om strukturendringer innenfor mottak og foredling av landbruksvarer tilsvarende 

Landbruksdepartementets øremerking av 3,0 mill. kroner i 1999. Når det gjelder forskning 

knyttet til landbrukets multifunksjonalitet, har dette et omfang i størrelsesorden 18-20 mill. 

kroner i 1999 innenfor departementets bevilgning. Dette er forskning som ofte inngår i 

prosjekter med delte målsetninger. Hoveddelen av denne forskningen ble i 1999 gjennomført 

innenfor programmene Planter og jord, Skog - miljø, industri og samfunn, Kyst- og 

bygdeutvikling, Reiseliv, Bruk og forvaltning av utmark og Kulturlandskap. 

Internasjonalt forskningssamarbeid: 

• Arbeidet med å stimulere de norske miljøene til å ta del i internasjonalt 

forskningssamarbeid bør føres videre og styrkes i 1999. 

Forskningsrådet har gitt støtte til forprosjektering og søknadsforberedelser til EUs 5. rammeprogram. 

Det er spesielt bedrifter innen havbruksnæringen/akvakultur og på næringsmiddelområdet 

som har engasjert seg, i tillegg til forskningsinstitusjonene. Det er EU-programmet 

Quality of Life and Management of Living Resources som er mest landbruksrelevant. Innen 

bioteknologi, jordbruk, skog og næringsmiddelfeltene er det innvilget prosjekter i 1999. Det 

ble i 1999 etablert et nytt ESF-program; Assessment of Impacts of Genetically Modified 

Plants, med norsk deltakelse. Hovedformålet med programmet er å bidra til et vitenskapelig 

grunnlag for risikovurdering knyttet til genmodifiserte planter. 

Det er fortsatt et stort engasjement innen COST fra norske forskningsmiljøer, spesielt innen 

landbruk, bioteknologi, næringsmiddelforskning og skogbruk. Det er ingen vesentlige 

endringer i 1999 i forhold til foregående år. Den generelle budsjettsituasjonen i COST 

medførte noe reduksjon i nettverksaktiviteten i 1999. Til tross for noe trangere rammer, har 

flere av de norske deltakerne utnyttet denne muligheten til å finne samarbeidspartnere til 

utvikling av EU-prosjekter. Forskningsrådet har oppfølgingsansvar for to av fagkomitéene i 

COST, det gjelder Technical Committee on Forests and Forestry Products og Technical 

Committee on Agriculture, Food Science and Biotechnology. 

Når det gjelder nordisk samarbeid har Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ) i 

1999 utredet nordisk forskning på følgende områder: Dyrevelferd, helse og etikk, Matvarekvalitet 

og sikkerhet, Økologisk landbruk og Cirkumpolare områder. Det er igangsatt fire nye 

prosjekter i 1999 og samlet nasjonal finansiering av nordiske prosjekter beløp seg til ca. 20 

mill. kroner. NKJ arbeider aktivt med å trekke Baltikum med i det nordiske samarbeidet. SNS 

(SamNordisk Skogforskning) finansierer 12-14 prosjekter hvert år og bidrar til en rekke 

nettverksaktiviteter som forskertreff, symposier og konferanser. Forskningsrådet bevilger ikke 

midler direkte til SNS-prosjektene, men gjennom blant annet basisfinansiering bidrar 

Forskningsrådet indirekte til dette samarbeidet. 



I det etterfølgende er det gitt en samlet omtale av virksomheten i 1999. Omtalen er så langt 

som mulig satt opp i samsvar med inndelingen i resultatområder i St. prp. nr. 1 (1998-99) og 

Forskningsrådets budsjettstruktur. En del av programvirksomheten omfatter aktiviteter som 

faglig faller inn under flere resultatområder. Særlig gjelder dette programmene Planter og 

jord, Bioteknologi og Næringsmiddelindustri. Omtalen er imidlertid gitt under det innsatsområde 

hvor hoveddelen av programmets aktivitet faglig hører hjemme. 

Ld-r99.doc 111

For utfyllende omtale av virksomheten innenfor forskningsprogrammene og de øvrige 

aktiviteter i 1999 vises det til en mer omfattende gjennomgang og beskrivelse i Årsrapport 

1999, del III for BF, MU og KS. Det vises også til Årsrapport 1999, del IV 


Forbruk, matvarekvalitet og -trygghet 

Forskningsrådet har i 1999 organisert forskningen i forskningsprogrammene Fiske- og 

dyrehelse, Husdyr og Næringsmiddelindustri, Klima- og ozonspørsmål, Nitrogen og 

bakkenært ozon (NOBOZ), Stråling og strålevern og Økotoksikologi. I tillegg har det vært 

fem strategiske programmer i gang i 1999. Flere prosjekter under programmene Planter og 

jord og Bioteknologi har også vært rettet mot problemstillinger innenfor Matvarekvalitet og 

trygghet, men omtales annet sted. 

Programmet Fiske- og dyrehelse har i 1999 hatt en total disponibel ramme på 28,7 mill. 

kroner, herav 10,6 mill. kroner fra Landbruksdepartementet og 2,0 mill. kroner over 

Jordbruksavtalen. Programmet har hatt som mål å bidra til å opprettholde, og på enkelte 

områder bedre helsestatusen innen norsk fiskeoppdrett og husdyrbruk. Videre har målet vært å 

redusere miljøeffekter ved å minimalisere medikamentforbruk og redusere smitteoverføringer, 

samt etablere ny kunnskap og utvikle eksisterende kompetanse angående aktuelle sykdommer, 

deres spredning og bekjempelse. 

Programmet Husdyr har i 1999 hatt en total disponibel ramme på 14,3 mill. kroner, herav 6,1 

mill. kroner fra Landbruksdepartementet og 5,8 mill. kroner over Jordbruksavtalen. 

Programmet har hatt som mål å bidra til en kostnadseffektiv produksjon av husdyrprodukter 

med riktig kvalitet. Viktige delmål har vært utvikling av kostnadseffektive fôrmidler, 

avlsforskning for bedre dyrehelse og produktkvalitet, utvikling av ressurs- og kostnadsbesparende 

produksjonssystemer, markedstilpassede sluttprodukter og økt kompetanse for å 

kunne forbedre husdyras miljø og velferd. 

Programmet Næringsmiddelindustri har i 1999 hatt en total ramme på 55,5 mill. kroner, herav 

6,9 mill. kroner fra Landbruksdepartementet og 7,9 mill kroner fra SNT til en spesiell satsing 

for å styrke den forvaltningsrettede forskningen innen matvarekvalitet og forbrukertrygghet. 

Hovedmålet med programmet har vært å bidra til økt verdiskaping og konkurranseevne innen 

næringsmiddelindustrien ved å utvikle en markedsrettet, lønnsom produksjon og distribusjon 

av matvarer med riktig kvalitet. 

Programmene Fiske- og dyrehelse, Husdyr og Næringsmiddelindustri avsluttes i 1999. 

Aktiviteten fra programmet Fiske- og dyrehelse (dyrehelsedelen) og programmet Husdyr vil 

fra 2000 bli videreført i programmet Planter, jord og husdyr. Aktiviteten fra programmet 

Næringsmiddelindustri videreføres i programmet Næringsmidler. 

Programmet Klima- og ozonspørsmål har i 1999 hatt en total ramme på 13,0 mill. kroner, 

hvorav 0,5 mill kroner fra Landbruksdepartementet. Målet for programmet er å øke innsikten i 

og kartlegge mekanismene for de prosesser som kan føre til endringer i jordas klima og 

stratosfærens ozonlag. Dette skal danne grunnlag for nasjonale tiltak og internasjonale 

forhandlinger for å redusere utslipp og minimalisere skadeomfanget av endringer i klima og 

ozonlag. 

Programmet Nitrogen og bakkenært ozon har i 1999 hatt en total ramme på 3,9 mill. kroner, 

hvorav 0,8 mill. kroner fra Landbruksdepartementet. Hovedmålet for programmet har vært å 

112 

Ld-r99.doc

øke kunnskapen omkring tilførsler, virkninger og kostnadseffektiv reduksjon av nitrogen og 

bakkenært ozon. 

Programmet Stråling og strålevern har i 1999 hatt en total disponibel ramme på 4,7 mill. 

kroner, herav 1,6 mill. kroner fra Landbruksdepartementet. Viktige mål for forskningsinnsatsen 

har vært å gi grunnlag for forskningsbasert overvåkning og muligheter for en 

kost/nytte vurdering av de tiltak som settes i verk. Det har vært stor bredde i forskningsinnsatsen 

og tverrfaglig samarbeid i utstrakt grad. 

Programmet Økotoksikologi har i 1999 hatt en bevilgningsramme på 10,2 mill. kroner, hvorav 

1,6 mill. kroner fra Landbruksdepartementet. Programmet er en direkte oppfølging av 

Strategisk plan for norsk miljøforskning og har som målsetting å øke kunnskapen om de 

sentrale prosesser i kretsløpet av miljøgiftige stoffer i naturen og deres virkningsmekanismer 

og økologiske effekter. Videre tas det sikte på å identifisere indikatorer for skade som kan 

overvåkes slik at effekter av miljøgifter kan påvises på et tidlig stadium. 

Programmene Nitrogen og bakkenært ozon (effektdelen), Stråling og strålevern og 

Økotoksikologi blir fra 2000 en del av programmet Forurensninger: kilder, spredning og 

effekter i Miljø og utvikling. Programmet viderefører i tillegg programmet 

Grunnforurensninger (GRUF). 


− Effektiv styring og sikring av produktkvalitet i næringsmiddel-, fôr- og prosessindustri 

ved Matforsk har programperiode 01.01.96-31.12.00 og har hatt en bevilgning på 1,0 mill. 

kroner for 1999 fra Landbruksdepartementet. 

− Risikoanalyse – dyre-, plante- og folkehelse ved Veterinærinstituttet har programperiode 

01.01.97- 30.06.01 og har hatt en bevilgning på 1,0 mill. kroner for 1999 fra 

Landbruksdepartementet. 

− Naturlig resistens ved Planteforsk har programperiode 01.01.97-31.12.01 og har hatt en 

bevilgning på 1,8 mill. kroner for 1999 fra Landbruksdepartementet. 

− Miljøvennlige driftsformer i landbruket ved Norges landbrukshøgskole har 


fra Landbruksdepartementet og 0,8 mill. kroner over Jordbruksavtalen. 

− Teknologi for minimal prosessering og hygienisk områdestyring ved NORCONSERV har 

programperiode 01.01.98-31.12.02 og har hatt en total bevilgning på 2,0 mill. kroner for 

1999, herav 1,0 mill. kroner fra Landbruksdepartementet. 

Verdiskaping basert på skog 

Forskningsrådet har i 1999 organisert satsingen i programmet Skog - miljø, industri og 

samfunn. I tillegg er det bevilget 8,0 mill. kroner til programmet Trevirke og treindustri – 

Verdiskaping og Foredling (TTVF) som er del av Landbruksdepartementets særskilte satsing 

på miljø- og næringstiltak i skogbruket (se egen omtale under kap. 5.5). Det har også vært 

seks strategiske programmer i gang i 1999. Flere prosjekter under programmene Bruk og 

forvaltning av utmark og Kulturlandskap har vært rettet mot problemstillinger innenfor 

satsingsområdet, men omtales annet sted. 

Programmet Skog - miljø, industri og samfunn har i 1999 hatt en bevilgning på 12,3 mill. 

kroner fra Landbruksdepartementet. På grunn av en negativ overføring fra 1998 har total 

disponibel ramme i 1999 vært 11,1 mill. kroner. Programmet har hatt som mål å utvikle 

Ld-r99.doc 113

kunnskap som bidrar til å tilpasse skogsektoren til markedets og samfunnets krav og fremmer 

økt verdiskaping innenfor rammene av en bærekraftig ressursforvaltning. Det har vært et mål 

å utvikle kompetanse som ligger på et høyt internasjonalt nivå. 

Programmet Skog - miljø, industri og samfunn avsluttes i 1999. Aktiviteten vil fra 2000 bli 

videreført i programmet Skog - ressurser og verdiskaping i Bioproduksjon og foredling. 


− Insekters rolle i skogen, mangfold og økologiske prosesser ved Norsk institutt for 

skogforskning har hatt programperiode 01.01.96-31.12.99 og en bevilgning på 1,0 mill. 


− Molekylære markører som indikatorer på stress ved Norsk institutt for skogforskning har 

programperiode 01.04.97- 31.03.01 og har hatt en bevilgning på 2,2 mill. kroner for 1999 

fra Landbruksdepartementet. 

− Planteproduksjon og samspill røtter/jord ved Norsk institutt for skogforskning har 



− Modellering av skogbruksproduksjon for økologisk og økonomisk forvaltning ved Norsk 

institutt for skogforskning har programperiode 01.01.98-31.12.02 og har hatt en 


− Verdiskaping i distrikts-Norge basert på skog- og utmarksressurser ved Norsk institutt for 

skogforskning har programperiode 01.01.99-31.12.02 og har hatt en bevilgning på 1,2 

mill. kroner for 1999 fra Landbruksdepartementet. 

− Molecular basis of climatic adaption in forest trees ved Universitetet i Tromsø har 



Ny næringsutvikling 

Forskningsrådet har i 1999 organisert forskningen i forskningsprogrammene Nyskaping og 

miljørettet næringsutvikling og Næringsutvikling for marine arter i oppdrett (NUMARIO), 

Reiselivsforskning. I tillegg har det vært fire strategiske programmer i gang i 1999. Innenfor 

programmet Bioteknologi har det vært i gang flere prosjekter blant annet rettet inn mot framstilling 

av nye fôrprodukter og utnyttelse av restprodukter og avfall. Innenfor programmet 

Næringsmiddelindustri har det vært en forholdsvis omfattende aktivitet rettet mot nye 

produkter og prosesser, med fokus på teknologi og kvalitet. Disse programmene omtales 

annet sted. 

Programmet Nyskaping og miljørettet næringsutvikling har i 1999 hatt en total ramme på 19,8 

mill. kroner, herav 6,0 mill. kroner fra Landbruksdepartementet. Programmets mål har vært å 

styrke bedriftenes og virksomhetenes konkurranseevne gjennom støtte til forskning og 

utvikling som sikter mot produkt-, prosess- og markedsutvikling. Programmet har dekket hele 

Forskningsrådets virkeområde innen fiskeri-, havbruks- og landbruksnæringen, samt bedrifter 

som leverer utstyr og tjenester til disse næringene. 

Programmet Nyskaping og miljørettet næringsutvikling avsluttes i 1999. Aktiviteten 

videreføres fra 2000 som brukerstyrt forskning innenfor de nye forskningsprogrammene som 

iverksettes fra 2000. 

Næringsutvikling for marine arter i oppdrett (NUMARIO) startet i 1997 og er et samarbeidsprogram 

mellom SND og Forskningsrådet. SND har sekretariatsfunksjonen. Målet for 

programmet er å fremme lønnsom næringsutvikling innenfor oppdrett av kveite, skjell og 

114 

Ld-r99.doc

steinbit. Prosjektene er for det aller meste brukerstyrte og implementering, kunnskapsspredning, 

markedsundersøkelser og fellestiltak er viktige elementer i programmet. 

Landbruksdepartementet bevilget 1,0 mill kroner til programmet i 1999. 

Programmet Reiselivsforskning har i 1999 hatt en total ramme på 10,3 mill. kroner, herav 1,0 

mill. kroner fra Landbruksdepartementet. Programmets mål er å utvikle og formidle kunnskap 

om reiselivsrelatert virksomhet med sikte på at kunnskapen skal gi grunnlag for økt 

lønnsomhet og verdiskaping i reiselivsnæringene og belyse betydningen av samfunnsmessige, 

kulturelle og miljømessige forhold. 


− Avfallsøkologi ved Jordforsk har programperiode 01.01.97-31.12.01 og har hatt en 


− Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel ved Planteforsk har 



− Plantevern i økologisk landbruk ved NORSØK har programperiode 01.01.98-31.12.02 og 

har hatt en bevilgning på 1,2 mill. kroner for 1999 fra Landbruksdepartementet. 

− Dyrehelse i økologisk landbruk ved NORSØK har programperiode 01.07.98-31.03.03 og 

har hatt en bevilgning på 0,9 mill. kroner for 1999 fra Landbruksdepartementet. 

Drifts- og eierformer, produksjonssystemer og arealbruk 

Forskningsrådet har i 1999 organisert forskningen i forskningsprogrammene Planter og jord 

og Bioteknologi, Biologisk mangfold - dynamikk, trusler og forvaltning, Bruk og forvaltning 

av utmark, Bærekraftig produksjon og forbruk og Kulturlandskap. I tillegg har det vært 14 

strategiske programmer i gang i 1999 innenfor dette resultatområdet. 

Programmet Planter og jord har i 1999 hatt en bevilgning på 13,4 mill. kroner fra 

Landbruksdepartementet og 4,54 mill. kroner over Jordbruksavtalen. På grunn av en negativ 

overføring fra 1998 har total disponibel ramme i 1999 vært 16,1 mill. kroner. Målet for 

programmet har vært er å bidra til en planteproduksjon (mat, fôr, pryd- og nytteplanter) som 

ivaretar krav til produktkvalitet, produktivitet og lønnsomhet samt hensynet til naturressurser, 

miljø, kulturlandskap, helse og livskvalitet, og som utnytter norske konkurransefordeler innen 

jord- og hagebruk. En betydelig del av forskningsaktiviteten innenfor programmet har vært 

rettet mot langsiktig sikring av produksjonsgrunnlaget. 

Programmet Bioteknologi har i 1999 hatt en total disponibel ramme på 25,1 mill. kroner, 

herav 12,0 mill. kroner fra Landbruksdepartementet. Programmet har omfattet grunnleggende 

forskning innenfor bioteknologi i landbruket og marin bioteknologi, samt anvendt brukerstyrt 

forskning innenfor de samme områder med sikte på bedre plante-, fiske- og dyrehelse, bedre 

diagnostiske metoder og behandling, nye produkter og forbedret prosessteknikk både innen 

landbruk, fiskeri og havbruk. 

Programmene Planter og jord og Bioteknologi avsluttes i 1999. Aktiviteten fra programmet 

Planter og jord vil fra 2000 bli videreført i programmet Planter, jord og husdyr. Aktiviteten 

fra programmet Bioteknologi vil fra 2000 bli videreført i et nytt program med samme navn. 

Programmet Bruk og forvaltning av utmark har i 1999 hatt en bevilgning på 2,4 mill. kroner 

fra Landbruksdepartementet og 2,5 mill. kroner fra Jordbruksavtalen. I tillegg kommer midler 

fra Miljøverndepartementet. På grunn av en negativ overføring fra 1998 har programmet hatt 

Ld-r99.doc 115

en total disponibel ramme på 4,3 mill. kroner i 1999. Programmet har hatt som hovedmål å 

styrke nasjonal kompetanse og gi kunnskap som støtter utviklingen av forvaltning av 

kulturmiljø og naturressurser. Det er en betydelig bredde i den faglige aktiviteten i 

programmet, som retter seg mot flere forvaltningsmyndigheters behov for økt forskningsbasert 

kunnskap. 

Programmet Biologisk mangfold har som hovedmål å bedre kunnskapsgrunnlaget for 

bærekraftig bruk av biologiske ressurser og bevaring av naturens egenart og mangfold. 

Programmet vil også konsentrere seg om ikke-økonomiske arter. Kunnskapsmangelen knyttet 

til biologisk mangfold er enda større i havet enn på land. Programmet har i 1999 hatt en total 

disponibel ramme på 15,9 mill. kroner, herav 0,5 mill. kroner fra Landbruksdepartementet. 

Programmet Bærekraftig produksjon og forbruk har i 1999 hatt en total disponibel ramme på 

9,5 mill. kroner, hvorav 0,5 mill. kroner fra Landbruksdepartementet. Programmets mål er å 

skape kunnskap om hvordan en kan få til bærekraftig produksjon og forbruk. 

Programmet Kulturlandskapsforskning har i 1999 hatt en total disponibel ramme på 10,0 mill. 

kroner hvorav 2,0 mill. kroner i ”friske” midler over Jordbruksavtalen. Programmets mål har 

vært å bedre kunnskapsgrunnlaget for en framtidsrettet bruk og forvaltning av kulturlandskapet 

og dets natur- og kulturverdier. 

Programmene Bruk og forvaltning av utmark og Kulturlandskapsforskning avsluttes i 1999 og 

videreføres fra 2000 i programmet Landskap i endring. 


− Utvikling av fôrteknologi ved Norges landbrukshøgskole har programperiode 01.03.95- 

31.12.00 og har hatt en total bevilgning på 1,4 mill. kroner for 1999, herav 1,08 mill. 

kroner fra Landbruksdepartementet. 

− Tapsbringende infeksjoner hos drøvtyggere ved Norges veterinærhøgskole har 



− Avlingsstabilitet på grasmark i Nord-Norge ved Planteforsk har programperiode 01.07.97- 

30.06.01 og har hatt en bevilgning på 1,5 mill. kroner for 1999 fra 


− Bærekraftig landbruk ved Jordforsk har programperiode 01.01.97-31.12.01 og har hatt en 


− Avfall og avrenning ved Jordforsk har programperiode 01.01.97-31.12.01 og har hatt en 


− Fangst og avlivingsmetoder for vågehval, sel og storvilt ved Norges Veterinærhøgskole 

har programperiode 01.01.97-31.12.00 og har hatt en total bevilgning på 1,0 mill. kroner 

for 1999, herav 0,3 mill. kroner fra Landbruksdepartementet. 

− Styring av kvaliteten på oppdrettsfisk rettet mot avlsmessige og ernæringsmessige tiltak 

ved Akvaforsk har hatt programperiode 01.01.98-31.12.99 og en bevilgning på 0,8 mill. 


− Bærekraftig, intensiv produksjon av ferskvannsfisk ved Norges landbrukshøgskole har 



− Kontroll av patogene og andre kvalitetsforringende bakterier gjennom 

foredlingsprosessen ved Norges Veterinærhøgskole har programperiode 01.01.98- 



116 

Ld-r99.doc

− Sjukdommer hos marin oppdrettsfisk ved Veterinærinstituttet har programperiode 

01.01.98-30.06.02 og har hatt en bevilgning på 2,1 mill. kroner for 1999 fra 


− Driftsformer og skjøtsel i utvikling av landbrukets kulturlandskap ved Planteforsk har 



− Utvikling og bruk av genkart i avlsprogram for fisk og storfe ved Akvaforsk har 



− Molekylær diagnostikk av skadegjørere ved Planteforsk har programperiode 01.01.99- 



− Healthy cow – Dairy Cattle Records – A tool for improved animal health ved Norges 

landbrukshøgskole har programperiode 01.07.99-30.06.03 og har hatt en bevilgning på 1,0 

mill. kroner for 1999 fra Landbruksdepartementet. 

Livskraftige distrikter 

Forskningsrådet har i 1999 organisert forskningen i forskningsprogrammene Kyst- og 

bygdeutvikling og Markedsforskning, Levekår, utvikling og omstilling i landbruket og 

Regional utvikling. I tillegg har det vært tre strategiske programmer i gang i 1999 innenfor 

dette resultatområdet. 

Programmet Kyst- og bygdeutvikling har i 1999 hatt en total ramme på 9,3 mill. kroner, herav 

4,0 mill. kroner fra Landbruksdepartementet og 1,7 mill. kroner over Jordbruksavtalen. 

Hovedmålet med programmet har vært er å få økt kunnskap om forutsetninger og muligheter 

for utvikling av livskraftige bygder og regioner. Det har vært et viktig delmål å bidra til økt 

verdiskaping og til utvikling av positive miljøeffekter innen fiskeri-, havbruks-, jord- og 

skogbruksnæringen. 

Programmet Markedsforskning har i 1999 hatt en total ramme på 8,5 mill. kroner, herav 1,5 

mill. kroner fra Landbruksdepartementet. Hovedmålet for programmet har vært å bygge opp 

og vedlikeholde grunnleggende markedsforskningskompetanse innenfor utvalgte områder 

som sees i sammenheng med problemstillinger i næringsliv og forvaltning. Valg av 

satsingsområder innenfor programmet har vært begrunnet ut fra behovet for å bygge opp og 

vedlikeholde kompetanse i de nasjonale forskningsmiljøer. 

Programmene Kyst- og bygdeutvikling og Markedsforskning avsluttes i 1999. Aktiviteten fra 

programmene vil fra 2000 bli videreført i programmet Marked og samfunn. 

Programmet Levekår, utvikling og omstilling i landbruket hadde en total ramme på 12,6 mill. 

kroner i 1999, hvorav 9,0 mill. kroner fra Landbruksdepartementet og 0,5 mill. kroner over 

Jordbruksavtalen. Programmets hovedmål er å utvikle kunnskap innenfor feltene Levekår og 

inntekt, Fortrinnsanalyser, Prisdannelse og Maktforhold. 

Programmet Regional utvikling hadde en total ramme på 6,4 mill. kroner i 1999, hvorav 1,9 

mill. kroner fra Landbruksdepartementet. Programmet har som mål å frambringe ny 

forskningsbasert kunnskap om regionale utviklings- og omstillingsprosesser. 

Ld-r99.doc 117


− Interagro ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning har hatt programperiode 

01.03.95-31.12.99 og en bevilgning på 1,4 mill. kroner for 1999 fra 


− Agromanagement ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning har 



− Restrukturering av matsystemet (MATSYS) ved Senter for bygdeforskning har 



Frie prosjekter 

Primærnæringene og den tilknyttede foredlingsindustri står overfor store utfordringer blant 

annet på grunn av endrede internasjonale rammebetingelser. Høyt kvalifisert personale er en 

forutsetning for å løse de utfordringene næringene står overfor. Vedlikehold og videreutvikling 

av forskningskompetansen i fagmiljøer og forskergrupper innen landbrukssektoren 

har derfor høy prioritet. 

Forskningsrådet har i 1999 igangsatt en rekrutteringsundersøkelse som utføres av NIFU, og 

som vil gi et langt bedre grunnlag for å fastsette måltall for rekrutteringen i årene framover og 

bedre muligheter for å sette inn ressurser til forskerrekruttering der behovet er størst. 

Rekrutteringsundersøkelsen vil bli avsluttet i løpet av våren 2000. Foreløpige tall tyder på et 

betydelig rekrutteringsbehov innenfor landbruksforskningen de kommende år. 

Forskerrekrutteringen rettet mot landbrukssektoren har i 1999 i hovedsak funnet sted innenfor 

rammene av forskningsprogrammene eller innenfor de strategiske programmer. Forskerrekruttering 

som en del av et større forskningsprosjekt eller strategisk program gir 

erfaringsmessig bedre kvalitet i utdanningen for den enkelte stipendiat enn en tildeling av 

enkeltstående, frie stipend. Det å arbeide i et større miljø eller en forskergruppe er av stor 

verdi. Dette gjelder både doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater. 

Det ble i 1999 finansierte i alt 98 årsverk doktorgradsstipend innen landbrukssektoren. 15 

prosent av stipendene ble finansiert som ”frie” stipend, 23 prosent over strategiske 

programmer og 62 prosent over de målrettede forskningsprogrammene. Kvinneandelen var 62 

prosent. I 1999 ble det ikke finansierte postdoktorstipend innen landbrukssektoren. 

Innenfor prosjekt og miljøstøtte føres utgiftene knyttet til Landbruksdepartementets avtale 

med Norsk romsenter om midler til EMIR-2 mikronavigasjonsprogram med 0,2 mill. kroner i 

1999. I tillegg er det gitt bevilgningsmessig dekning (0,2 mill. kroner) for lønn til en forsker 

knyttet til NLH over denne posten. 

EUs Strålevernprogram i 4. rammeprogram (Nuclear Fission Safety) hører under Euratomtraktaten. 

Programmet har til hensikt å skaffe vitenskapelig kunnskap for objektivt å kunne 

vurdere effekter av radioaktiv stråling og utvikle metoder for å bedre beskyttelsen mot 

stråling. Norge har ikke fullt medlemskap i programmet, men har særavtale om deltakelse i to 

av programmets fem temaområder. Avtalen forutsetter at den norske deltakelsen finansieres 

nasjonalt og de norske deltakerne får etter søknad dekket sine utgifter fra Forskningsrådet. 


118 

Ld-r99.doc

perioden 1996-1999. Sentrale norske institusjoner som deltar er Statens strålevern, Institutt 

for energiteknikk og Norges landbrukshøgskole. Norge er representert innen radioøkologisk 

forskning, både akvatisk og terrestrisk og deltar videre innen strålemedisin, overvåkning og 

risikoanalyse. I tillegg kommer prosjekter relatert til økonomiske og samfunnspsykologiske 

effekter av frykt for stråling. Hovedmengden av de norske prosjektene er knyttet til 

forurensning fra atomanlegg i Russland og andre SUS-stater. For 1999 ble deltakelsen 

samfinansiert med midler fra SHD (1,0 mill. kroner), FID (0,7 mill. kroner), LD (1,3 mill. 

kroner), MD (0,8 mill. kroner) og UD (1,0 mill. kroner). 

Infrastrukturtiltak og instituttbevilgninger 

Postene omfatter Grunnbevilgninger, Strategiske programmer og Andre infrastrukturtiltak. Til 

sammen er det bevilget 132,4 mill. kroner til disse formålene i 1999 av midlene fra 


Tabell 5.1 viser bevilgninger gitt av Landbruksdepartementets midler til instituttsektoren. 

Beløpet under strategiske program gjelder den samlede bevilgning der instituttet er 

kontraktspartner. Dersom annen FoU-utførende institusjon deltar i gjennomføringen av 

programmet, vil en del av midlene bli overført dit. 

Tabell 5.1: Bevilgninger til instituttsektoren. Fordeling etter institutter og finansieringstyper 


SIPer. Antall og 1 000 kroner. 

Grunn- Strategiske program Andre 


Akvaforsk 10 300 2 950 2 2 000 

Jordforsk 3 200 2 050 3 

NILF 5 100 3 700 2 

NISK 23 000 8 442 5 

NORSØK 3 400 2 050 2 

Planteforsk 40 300 9 010 5 

Senter for bygdeforskning 1 800 800 1 

Veterinærinstituttet 6 825 3 130 2 

Totalt 93 925 32 132 22 2 000 

1) Ett strategisk program gjennomføres i samarbeid med annen FoU-institusjon. I tillegg er det bevilget 1 200 av FID-midler 

til et tredje program 

2) I tillegg er det bevilget 2 050 av MD-midler til de samme tre programmene 

3) Ett strategisk program gjennomføres i samarbeid med annen FoU-institusjon 

4) Begge strategiske program gjennomføres i samarbeid med annen FoU-institusjon 

5) Fire strategiske program gjennomføres i samarbeid med annen FoU-institusjon 

6) Ett strategisk program gjennomføres i samarbeid med annen FoU-institusjon 

7) Inkl. KUF-midler med en andel av ca. 8,4 prosent 

Grunnbevilgningene til instituttene gis som en rundsumbevilgning og benyttes til egeninitiert 

forskning og strategiske satsinger slik som vitenskapelig utstyr, nettverksbygging, 

kompetanseutvikling og faglig fornyelse, kvalitetssikring, publisering og formidling samt 

deltagelse i internasjonalt samarbeid, herunder EU-forskning. Instituttene styrer selv bruken 

av grunnbevilgningene og rapporterer om forbruk og oppnådde resultater som del av 

årsrapporteringen. 

Forskningsrådet har fordelt den totale bevilgningen til de enkelte landbruksforskningsinstituttene 

i samsvar med budsjettforslaget som ble oversendt til Landbruksdepartementet og 

som lå til grunn for departementets forslag i St. prp. nr. 1 (1998-99), bortsett fra at 2,5 mill. 

kroner er overført til virkemidlet strategiske programmer. Fordelingen av grunnbevilgningen 

for 1999 (post 51) går fram av tabell 5.1 ovenfor. 

Ld-r99.doc 119

En beskrivelse av aktiviteten ved de enkelte instituttene i 1999 er gitt i Årsrapport 1999, del 

IV Primærnæringsinstituttene. Det vises videre til Årsrapport 1999, del IV Samlerapport, der 

det er lagt vekt på nøkkeltall for økonomi og personalressurser, resultater av virksomheten og 

faglig utvikling i instituttsektoren. For nærmere omtale av landbruksforskningsinstituttene 

vises det også til Årsrapport 1999 , del III BF kap. 4. 

Forskningsrådet har lagt vekt på å kunne holde en betydelig innsats innenfor virkemiddelet 

Strategiske programmer i 1999. Det var avsatt i alt 40,6 mill. kroner til strategiske 

programmer rettet mot landbrukssektoren fordelt med 36,3 mill. kroner fra 

Landbruksdepartementet, 3,4 mill. kroner fra Kirke-, utdannings- og 

forskningsdepartementet, 0,8 mill. kroner over Jordbruksavtalen og 0,1 mill. kroner fra 

Miljøverndepartementet. 

Det er tildelt strategiske programmer både til forskningsinstitutter og til forskningsmiljøer ved 

universiteter og vitenskapelige høgskoler. Formålet med de strategiske programmene er å 

skape forskningsmiljøer av høy kvalitet gjennom målrettet grunnleggende forskning, anvendt 

forskning og kompetanseoppbygging. Forskerutdanning skal være et sentralt element i de 

strategiske programmene. De strategiske programmene skal utvikle kompetanse innenfor 

prioriterte forskningsfelt og felt der det er behov for rekruttering, stimulere samarbeidet 

mellom forskningsmiljøer, styrke tverrfaglige aktiviteter samt etablere og videreutvikle 

faglige tyngdepunkt og hensiktsmessig arbeidsdeling mellom miljøene. 

Det har i 1999 vært gitt bevilgning til 32 strategiske programmer rettet mot landbrukssektoren. 

Tre av disse programmene omhandler tverrfaglige tema som også er relevante for 

fiskeri- og havbrukssektoren og programmene er derfor samfinansiert av Fiskeri- og 

Landbruksdepartementet. De 32 programmene fordeler seg faglig sett på innsatsområdene 

Forbruk, matvarekvalitet og -trygghet (5), Verdiskaping basert på skog (6), Ny næringsutvikling 

(4), Drifts- og eierformer, produksjonssystemer og arealbruk (14) og Livskraftige 

distrikter (3). Programmene er omtalt under de enkelte innsatsområdene foran. Det har i 1999 

vært finansiert 23 årsverk doktorgradsstipend over de strategiske programmene. 

Følgende nye strategiske programmer ble igangsatt fra 1999 med finansiering fra 

Landbruksdepartementet: 

− Verdiskaping i distrikts-Norge basert på skog- og utmarksressurser. Norsk institutt for 

skogforskning (NISK). Programperioden er 1999-2002 og total kostnadsramme 5,0 mill. 

kroner. 

− Molecular basis of climatic adaption in forest trees (Klimatilpasning av skogstrær). 

Universitetet i Tromsø. Programperioden er 1999-2002 og total kostnadsramme 4,0 mill. 

kroner. 

− Driftsformer og skjøtsel i utvikling av landbrukets kulturlandskap. Planteforsk. 


− Utvikling og bruk av genkart i avlsprogram for fisk og storfe. Akvaforsk. 


− Molekylær diagnostikk av skadegjørere. Planteforsk. Programperioden er 1999-2003 og 

total kostnadsramme 10,7 mill. kroner. 

− Healthy cow – Dairy Cattle Records – A tool for improved animal health. Norges 

landbrukshøgskole. Programperioden er 1999-2003 og total kostnadsramme 7,2 mill. 

kroner. 

Programmene er nærmere omtalt i Årsrapport 1999, del III BF, kap 5.2. 

120 

Ld-r99.doc

Av Landbruksdepartementets instituttbevilgning (post 51) er det bevilget 2,0 mill. kroner til 

Akvaforsk til investeringsstøtte i forbindelse med tilbakekjøp av anlegget på Averøy, og 0,2 

mill. kroner til administrasjon av bevilgningen til strategiske programmer (utgifter vedrørende 

evaluering av søknader og møter i områdets basisbevilgningsutvalg). 

Av Landbruksdepartementets generelle bevilgning til forskningsformål (post 50) er det 

bevilget 0,1 mill. kroner i 1999 til det 5-årige professoratet i agroøkologi ved Norges 

landbrukshøgskole, som ble gitt som gave av Forskningsrådet i forbindelse med Landbrukshøgskolens 

100-års jubileum. Fra 2000 vil de årlige bevilgningene være 0,5 mill. kroner. 

Diverse FoU-oppgaver 

Det ble i 1999 bevilget 2,8 mill. kroner av Landbruksdepartementets midler til planlegging, 

utredning og evaluering rettet mot landbruksnæringen. I tillegg er det bevilget 0,6 mill. kroner 

over Jordbruksavtalen. Av den samlede bevilgningen på 3,4 mill. kroner har 0,8 mill. kroner 

vært disponert for arbeidet med instituttpolitikken og ca. 1,1 mill. kroner til planlegging av de 

nye forskningsprogrammene. Det er utarbeidet handlingsplaner og det har vært en omfattende 

prosess med evaluering og prioritering av søknader om midler for programmenes første år. 

Forskningsrådet nedsatte i april 1999 en komite til å evaluere de fem 

landbruksforskningsinstituttene NISK, NORSØK, Planteforsk, Senter for bygdeforskning og 

Veterinærinstituttet. Evalueringen er forutsatt gjennomført innen 15. april 2000. Det er 

bevilget 1,0 mill. kroner av disposisjonsfondet til arbeidet. 

Forskningsrådet er opptatt av å forbedre faktagrunnlaget for sektoranalyser for landbrukssektoren 

og det er avsatt vel 0,3 mill. kroner av disposisjonsfondet til dette arbeidet. 

Det ble bevilget 1,6 mill. kroner av Landbruksdepartementets midler til internasjonalt 

samarbeid og nettverksbygging. Det har blant annet vært bevilget midler til ulike 

internasjonale konferanser, posisjoneringsmidler som forprosjektstøtte rettet mot EU, diverse 

COST-aktiviteter og kontingenter, herunder NKJ og OECD-programmet Biological Resource 

Management og ESF-programmet Impacts of genetically modified plants. 

Det er i 1999 bevilget i alt 1,8 mill. kroner av disposisjonsfondet for Landbruksdepartementets 

midler. Beløpet er blant annet disponert til evaluering av landbruksinstituttene og til 

arbeid med faktagrunnlag samt internasjonale konferanser og noen mindre prosjektbevilgninger. 

Landbruksdepartementet delfinansierer diverse FoU-statistikk ved blant annet NIFU (0,7 mill. 

kroner) og bevilgningen til De nasjonale forskningsetiske komiteer (0,3 mill. kroner), samt en 

andel (0,3 mill. kroner) av kostnadene knyttet til Forskningsrådets generelle 

informasjonsvirksomhet. Det vises til nærmere omtale av disse aktivitetene under Årsrapport 

1999, del II, kap.1. 

5.2.2 Regnskapstall 


anslag for overføringer til 2000. Tabell 5.3 viser bevilgede og kostnadsførte beløp pr. program 

for generelle midler til forskningsformål. I avsnitt 5.5 er det tatt inn nærmere spesifikasjon av 

spesielle midler til forskningsformål. 

Ld-r99.doc 121

En orientering om hvordan "beregnet forbruk " er framkommet og en oversikt over 

overføringer til 2000 per departement, er gitt i Årsrapport 1999, del I kapittel 1. 

Tabell 5.2: Oversikt over bevilgningene fra Landbruksdepartementet 1999. Mill. kroner. 

Kap. Post Bevilgning 

Beregnet 

forbruk 

Overført 

til 2000 

1137 50 Tilskudd Norges Forskningsråd 105,1 101,8 3,3 

1137 51 Basisbev. til forskningsinstitutter 132,2 132,0 0,3 

Sum 237,3 233,8 3,5 

6XP 

122 

Spesielle midler 29,6 23,9 5,7 

Tabell 5.2 viser et beregnet forbruk på 257,7 mill. kroner av den samlede bevilgningen fra 

Landbruksdepartementet for 1999. Sammenholdt med bevilgningen på 266,9 mill. kroner gir 

dette en overføring til 2000 av ikke kostnadsførte midler på 9,3 mill. kroner. 

Tabell 5.3 viser bevilgning og kostnadsføring fordelt på aktivitet. Som det framgår av 

tabellen, varierer forbruket (kostnadsføringen) mye fra aktivitet til aktivitet. Forbruket er 

lavest for de aktivitetene som ikke har bevilget ut alle disponible midler, har størst andel av 

prosjektporteføljen startet opp i 1999 og/eller har størst andel brukerstyrte prosjekter. Et annet 

forhold som forklarer lave forbrukstall er at alle programmene som formelt ble avsluttet ved 

utgangen av 1999, har avsatt midler til avsluttende arbeid (formidling og evaluering) i 2000. 

Enkelte programmer har overforbruk som vil bli dekket av seinere års bevilgninger innenfor 

den totale finansieringsrammen for vedkommende program. 

Ld-r99.doc


Mill. kroner. 

Disp. Finans. Forbruk Forbruk eregnet 


råde totalt LD prosent LD departement 

3URJUDPPHU 

Nyskaping og miljørettet næringsutvikl. BF 19,8 6,0 19,1 96,3 % 5,7 FID, LD, Jord.avt. 

Næringsmiddelindustri BF 55,5 6,9 44,3 79,7 % 5,5 LD,FID,NHD, Jord.avt. 

Biologisk mangfold MU 15,9 0,5 17,1 107,6 % 0,5 LD,KUF,MD,UD,FID 

Klima- og ozonspørsmål MU 19,4 0,5 17,7 91,4 % 0,4 LD,KUF,MD 

Bærekraftig produk. og forbruk MU 9,5 0,5 6,9 72,2 % 0,4 LD,MD,FIN,BFD 

Reiseliv KS 10,3 1,0 9,7 93,7 % 0,9 LD,NHD 

Regional utvikling KS 6,4 1,9 4,7 73,4 % 1,4 LD,KRD,SD,MD,NHD,FIN 

Nitrogen og bakkenært ozon MU 3,9 0,8 4,3 110,4 % 0,9 LD,MD 

Næringsutvikling for marine arter i oppdr. BF 1,0 1,0 1,0 100,0 % 1,0 LD 

Markedsforskning BF 8,5 1,5 10,5 122,6 % 1,8 LD,KUF, FID 

Strålevern MU 4,7 1,6 4,6 99,6 % 1,6 LD,FID,MD 

Økotoksikologi MU 10,2 1,6 9,3 91,4 % 1,5 LD,FID,MD 

Bruk og forvaltning av utmark MU 4,3 2,4 7 

6,0 138,7 % 3,3 LD,MD 

Kyst- og bygdeutvikling BF 9,3 4,0 3 

7,1 76,5 % 3,1 LD,FID, Jord.avt. 

Husdyr BF 14,3 6,1 2 

13,3 92,8 % 5,7 LD, Jord.avt. 

Levekår, utvikling og omstiling i landbr. KS 12,6 9,0 6 

11,7 92,8 % 8,4 LD, AAD 

Fiske- og dyrehelse BF 28,7 10,6 1 

25,5 88,8 % 9,4 LD,FID, Jord.avt. 

Bioteknologi BF 25,1 12,0 25,7 102,2 % 12,3 LD,NHD,FID 

Skog - miljø, industri og samfunn BF 11,1 12,3 9,6 86,6 % 10,7 LD 

Planter og jord BF 16,1 13,4 4 

16,2 100,6 % 13,5 LD, Jord.avt. 

Sum 

)ULH SURVMHNWHU 

93,4 87,8 

Stipend BF 17,5 5,2 16,3 93,6 % 4,9 KUF, LD 

Prosjekt- og miljøstøtte BF 1,8 0,5 1,2 67,5 % 0,3 LD,FID 

Landbruk og agroindustri, fisk BF 0,0 0,0 0,0 100,0 % 0,0 LD 

EU4 Strålevernprogram MU 2,0 1,3 4,0 201,1 % 2,6 LD,FID,MD,SHD,UD 

Sum 

,QIUDVWUXNWXUWLOWDN 

7,0 7,8 

Strategiske programmer BF 63,6 0,1 5 

63,1 99,3 % 0,1 LD,KUF, FID, Jord.avt. 

Andre infrastrukturtiltak BF 5,8 0,1 7,4 126,8 % 0,1 LD,FID 

Sum 

'LYHUVH )R8 RSSJDYHU 

0,2 0,2 

Informasjon/formidling/publ. BF 0,2 0,0 0,1 79,9 % 0,0 LD 

Planlegging, utredning, evaluering BF 5,1 2,8 8 

6,5 126,5 % 3,7 FID, LD 

Stimuleringstiltak og nettverksbygging BF 5,2 1,6 3,7 72,1 % 1,1 LD,FID 

Disposisjonsfond BF 0,2 -1,1 0,0 0,0 % 0,0 LD,FID 

Informasjon INF 16,8 0,7 16,0 95,3 % 0,6 LD,KUF, NHD, FID, MD 

FoU-statistikk v/NIFU STR 6,2 0,3 5,9 95,9 % 0,2 LD,KUF, NHD, FID,MD 

De nasjonale forskningsetiske komiteer STR 5,3 0,3 5,3 99,9 % 0,3 LD,KUF, NHD, FID 

Sum 4,5 6,0 

Sum 105,1 101,8 

,QVWLWXWWEHYLOJQLQJHU 

Grunnbevilgninger BF 106,1 93,9 106,1 100,0 % 93,9 LD,FID 

Strategiske programmer BF 63,6 36,2 5 

63,1 99,3 % 35,9 LD,FID,KUF, Jord.avt. 

Andre infrastrukturtiltak BF 5,8 2,2 7,4 126,8 % 2,2 LD,FID 

Sum 132,2 132,0 

6XP WRWDOW 

1 LD har i till. bev. 2,0 mill.kr. under kap. 1150.77 - spes. m. 5 LD har i till. bev. 0,8 mill.kr. under kap. 1150.77 - spes. m. 




Ld-r99.doc 123

Følgende forhold forklarer forbrukstallene for noen av aktivitetene: 

- Bærekraftig produksjon og forbruk - forbruk 72,2 prosent 

Programstyret har bevisst styrt midler til fase II av programmet for å dekke opptak av nye 

prosjekter og for å kompensere for lavere departementstildelinger enn det som først var 

forventet. I tillegg er det forsinket framdrift i to større prosjekter. 

- EUs Strålevernprogram (Nuclear Fission Safety) under 4. RP - forbruk 201,1 prosent 


perioden 1996-1999. Bevilgningene fra FID, LD, MD, SHD og UD har i samme periode 

vært ca. 2,0 mill. kroner lavere. Overforbruket i 1999 må dekkes inn av kommende års 

bevilgninger. 

- Kyst- og bygdeutvikling - forbruk 76,5 prosent 

Det lave forbruket skyldes at det er holdt igjen 1,1 mill. kroner av programrammen til 

dekning av prioriterte aktiviteter i det nye programmet Marked og samfunn. 

- Markedsforskning - forbruk 122,6 prosent 

Med sikte på en rask oppbygging av kompetanse om markeder, markedsutvikling og 

markedsføring for primær- og sekundærproduksjon innen fiskeri, havbruks-, jordbruks- og 

skogproduksjon ble det foretatt overbudsjettering tidlig i programperioden, som var satt til 

1996-2001. Merforbruket i 1999 vil bli dekket inn gjennom bevilgninger til programmet 

Marked og samfunn. 

- Næringsmiddelindustri - forbruk 79,7 prosent 

Kostnadsføringen er lav, men likevel 5,0 prosent høyere enn året før. Programmet har 4,1 

mill. kroner i ikke-aktiviserte midler, og forholdsvis store overføringer på brukerstyrte 

prosjekter, hovedsakelig finansiert av NHD. 

- Regional utvikling - forbruk 73,4 prosent 

Forsinkelser i programetableringsfasen (oppstart 1998), særlig i forhold til å få i gang 

prosjekter. 

- Planlegging, utredning, evaluering - forbruk 126,5 prosent 

Utgiftene forbundet med arbeidet i 1999 til programstyrene for de nye programmene i 

Bioproduksjon og foredling fra 2000 ble betydelig større enn budsjettert. 

Overbudsjetteringen vil bli dekket innenfor rammen av bevilgningene til de nye 

programmene i 2000 og eventuelt 2001. 

- Stimuleringstiltak og nettverksbygging - forbruk 72,1 prosent 

Det lave forbruket skyldes hovedsakelig liten eller ingen kostnadsføring på bevilgningene 

av posisjoneringsmidler for EU-støtte til bedrifter. 

- Disposisjonsfondet 

Disposisjonsfondet hadde ved utgangen av 1999 en negativ saldo på 1,1 mill. kroner. 

Dette skyldes overbudsjettering innen den samfunnsvitenskapelige forskningen med 

Landbruksdepartementets midler. Beløpet vil bli dekket inn innenfor bevilgningsrammen 

til det nye programmet Marked og samfunn fra år 2000. 


I det etterfølgende er det gitt eksempler på resultater fra forskningen innenfor de enkelte 

innsatsområder i 1999. 

5.3.1 Forbruk, matvarekvalitet og –trygghet 

Analyser av prion-genet hos norske saueraser har vist at enkelte raser er mer mottakelige for 

scrapie enn andre og at enkelte genotyper gjør sauen mer mottakelig. Forskerne fant tegn på 

opptak av scrapiesmitte i tarmens immunvev kort tid etter smitte gjennom munnen. Slikt 

opptak ble også funnet hos dyr som i utgangspunktet skulle være motstandsdyktige genetisk. 

124 

Ld-r99.doc

Det er derfor mulig at ikke alle dyr som tar opp smitte blir syke. De oppnådde resultater er 

viktige som grunnlag for vurdering av smittebærerstatus. Kunnskap om mottakelighet, 

smitteopptak, utvikling av sykdommen og spredning utgjør også et viktig grunnlag for 

bekjempelsen. I studier på geit har en lykkes å etablere paratuberkulose etter poding gjennom 

munnen. Flere diagnostiske verktøy har vært sammenliknet og det har vist seg at de nye 

cellulær-immunologiske metodene er klart overlegne sammenliknet med de mer tradisjonelle 

serologiske testene. Funnene gir håp om raskere og sikrere påvisning av paratuberkulose, og 

kan gi grunnlag for en mer effektiv bekjempelse av sykdommen. Det er satt i gang 

eksperimentelle undersøkelser av paratuberkulose på storfe med bruk av norske isolater fra 

geit av bakterien. 

Arbeid innenfor kombinert kjøtt- og melkeproduksjon på geit har vist at man ved enkle 

omlegginger i geiteholdet kan øke lønnsomheten ved å bedre melkekvaliteten og framskaffe 

nye nisjeprodukter og dermed gjøre næringen mer robust. Forskning om effekter av 

ekspanderbehandling av kraftfôr har avdekket at ulike kornslag reagerer helt forskjellig på 

behandlingen - resultater som allerede er tatt i praktisk bruk. Arbeid innen velferd og 

reproduksjon hos rev har framskaffet viten om basale stressmekanismer, ikke minst om 

betydning av stress hos drektige dyr på avkommets seinere atferd, og har fått betydelig 

oppmerksomhet også fra humanmedisinske miljøer. Resultater fra forskning om virkning av 

mengde stivelse tilført tynntarmen på glukosestatus og N-balansen hos mjølkeku, har 

potensiell stor nytteverdi for en mer optimal sammensetning av fôr til melkeku og kan bidra 

til redusert utslipp av nitrogen til miljøet. Forskning om produksjonsintensitet og avlsmål for 

selvrekrutterende kjøttproduksjon indikerer at det foreligger et godt grunnlag for å utvikle to 

ulike avlsretninger, en for lette raser i ekstensiv drift og en for tyngre raser i intensiv drift. 

Forskning om genetisk diversitet i norske husdyrpopulasjoner/småfe har blant annet vist at 

gener/genotyper som gir økt mottakelighet overfor skrapesjuke også er til stede i de eldste 

norske sauerasene, og således ikke er introdusert gjennom import. 

I et prosjekt om optimale metoder for bestemmelse av harskning i næringsmidler arbeides det 

med å utvikle nye metoder for å bestemme tidlige stadier av harskning i næringsmidler med 

høyt innhold av flerumettet fett. Metodeutviklingen skjer med grunnlag i flere ulike 

prinsipper, og arbeidet har god framdrift. De metodene som brukes i dag gir først utslag når 

harskningen har kommet forholdsvis langt. De tradisjonelle metodene er derfor lite egnet både 

i industrien og i forvaltningen. I et prosjekt om økt konkurransekraft for den norske baker- og 

møllebransjen samarbeider hele møllebransjen og store deler av bakerbransjen med 

MATFORSK for å bedre kvaliteten på bakerprodukter i det norske markedet. Det skal 

framskaffes grunnleggende kunnskap om kritiske faktorer ved råstoff og prosesser. 

Problemstillingen er meget aktuell for denne bransjen på grunn av stort tap av markedsandeler 

til utenlandske produkter. 

5.3.2 Verdiskaping basert på skog 

Den siste tida har det vært økende oppmerksomhet knyttet til det døde trevirket i skogen og 

dets betydning for det biologiske mangfoldet, samt som karbonlager. Basert på et 

landsrepresentativt materiale på mer enn 45 000 trær er det utviklet modeller for mortalitet 

hos henholdsvis gran-, furu- og bjørketrær, samt for andre lauvtreslag. For samtlige treslag ble 

det påvist at dødeligheten økte med avtagende trediameter og økende tetthet i bestanden. 

Hastigheten for nedbryting varierer kraftig med den enkelte stokks nedbrytningsbetingelser. 

Direkte bakkekontakt, nordlig og østlige helling samt mark med frisk fuktighet ga den 

raskeste nedbrytningshastigheten. Granbarkbillen kan drepe trær i meget stort omfang og en 

blåvedsopp hjelper billene med å overvinne trærnes forsvar. Det er observert at grantrær som 

tidligere har fått et fåtall ikke-dødelige sår og infeksjoner i barken blir sterkere mot seinere, 

Ld-r99.doc 125

massive infeksjoner. Forsøk har vist at mislykkede billeangrep ikke svekker trærne, men tvert 

i mot mobiliserer trærnes forsvar slik at de blir vanskeligere å erobre. 

Et prosjekt innen kulturminnevern og skogbruksplanlegging har tatt sikte på å levere en 

prediksjonsmodell for hvor i skogen en kan forvente at det er konflikt mellom skogbruk og 

automatisk fredete kulturminner. Modellen er basert på data fra Ski kommune i Akershus. 

Modellen lyktes i stor grad å forutsi plasseringen av uregistrerte kulturminner på steder hvor 

det ikke tidligere var kjent at det fantes fornminner. Modellen er under ytterligere forbedring 

og suppleres med data fra en typisk skogregion (Grue i Hedmark). Det er definert og 

konstruert en modell for beskrivelse av den innvendige friskkvistsylinder i gammel gran på 

Østlandet ut fra egenskaper som registreres ved takst på stående skog. Ved å ta hensyn til 

denne sammenhengen under skuren oppnås økt teknisk skurutbytte og økte andeler bedre 

betalte trelastprodukter. Resultatene er tatt i bruk ved betydelige forsøksleveranser fra høsten 

1999. Resultatene kan få positiv økonomisk betydning for skognæringen. 

Et prosjekt om forbrukernes holdninger til skogbruket og til skogindustriens produkter har 

kartlagt og beskrevet styrker og svakheter for skogbasert industri og skogbaserte produkter i 

forhold til andre materialer som stål, aluminium, betong og gips og disse industrienes agering 

i miljøsammenheng. I Norden, Nederland, Storbritannia og Tyskland er det foretatt 

kvantitative undersøkelser av forbrukernes holdninger til skogbruket i Norden. Det relativt 

positive inntrykket av nordisk skogbruk ser ikke ut til å være særlig kunnskapsbasert. Utenom 

Norden har de fleste den oppfatning at det hogges like mye eller mer enn det som vokser til. 

Denne oppfatningen er mest utpreget hos yngre mennesker. 

Det er framskaffet en oversikt over småskala sagbruksvirksomhet i Norge. Disse brukene 

skjærer ca. 450 000 kubikkmeter tømmer årlig, furuandelen er på over 50 prosent, 

lauvtømmer utgjør ca. 10 prosent av råstoffet. Småsagbransjen synes å ha høyere kostnader 

pr. kubikkmeter skåret volum enn større trelastbedrifter. Imidlertid synes driftsresultatet ofte å 

være bedre enn for større bedrifter, noe som i sin helhet kan tilskrives høyere enhetspriser og 

høyere skurutbytte. Det er utarbeidet en regnemodell som kan være et hjelpeverktøy ved 

nyetablering av småskala sagbruksvirksomhet og ved budsjettering og kontroll av driften. 

Prosjektet "Vindu mot skogen" er avsluttet i 1999. I gjennomsnitt viste prosjektet et økt 

utbytte av vindusemner med tre prosentenheter. Med noen investeringer i produksjonsanlegget 

vil det være mulig å øke emneutbyttet med ca. fem prosentenheter. Utbytteøkningen 

er knyttet til bruk av bestandsdata og hensiktsmessig oppdeling av treet i de ulike sortimenter. 

Det økonomiske utbyttet for aktørene vil avhenge av volumet. Med en vellykket 

implementering er målet 20 000 kubikkmeter emnetømmer pr. år. Det økte utbyttet i form av 

redusert svinn vil i så fall utgjøre emner til ca. 20 000 vinduer. Prosjektet har også vist at det 

er mulig å få omsatt ny kunnskap til praktisk handling på kort tid. Prosjektet "Boks" er en 

videreføring av innsatsen i designkonkurransen "Tre uten grenser". Utvalgte produkter, 

herunder CD-hyller, er videreutviklet i form og tekniske løsninger og satt i produksjon og 

salg. Ideen om å nytte norsk lauvtre i oljet overflate er godt mottatt og vil bli utviklet videre. 

Aluminium fra jordsmonnet frigjøres av sur nedbør. Dette fører til økte mengder av 

aluminium i jordvannet hvor trærne har sitt næringsopptak. Studier med små planter har vist 

at aluminium setter seg på rotoverflaten og hindrer opptak av viktige næringsstoffer og 

hemmer rotveksten. Ut fra dette er det tidligere antatt at aluminium er giftig for trær og det 

har igjen medført frykt for at sur nedbør vil føre til storskala skogsdød i store deler av Europa. 

Det er nå undersøkt om denne giftige virkningen av aluminium også finnes i naturlig skog 

med voksne trær. Aluminium ble tilført - i varierende doser fra lav til høy - til en naturlig 

126 

Ld-r99.doc

granskog. Etter tre år med tilførsel av aluminium viser målinger at trærnes næringsopptak og 

helsetilstand ikke har endret seg. Dette indikerer at aluminium ikke er så giftig som antatt og 

at det sannsynligvis ikke utgjør en alvorlig trussel for norsk skog. 

5.3.3 Ny næringsutvikling 

Mange av prosjektene fra sektoren jord og planter er fra intensive kulturer, hagebruk og 

gartnerier. Det er utviklet en jordbærplante som gir bær allerede første året den plantes ut. 

Avlingen øker dermed med 25 prosent over plantens levetid på fire år. Behandling av plantene 

med varm, vannmettet luft har gitt gode resultater mot jordbærmidd og soppsykdommer som 

ellers bekjempes med kjemiske plantevernmidler. Det er vist at brukstiden for norske epler 

kan utvides til desember og januar ved å velge eplesorter med god lagringsevne og høyt og 

balansert mineralinnhold i eplene. En analysemetode som viser hvilke epler som tåler lang 

lagring er utviklet. Fruktdyrkere i Hardanger kan få en merinntekt på ca. 2,5 mill. kroner ved 

å dekke etterspørselen etter norske epler i desember og januar. 

I 1995 besluttet svin- og fjørfenæringene å synliggjøre satsingen på ”ren mat” ved frivillig å 

slutte å bruke fôrantibiotika. Alternative tilsetningsstoffer er undersøkt, og det er funnet at 

tilsetning av maursyre i flytende form i kombinasjon med planteekstraktet Sangrovit gir like 

god vekst hos gris som bruk av fôrantibiotika. Produktet er klargjort for industrialisering med 

tilhørende dokumentasjon og markedsføring. Det er også inngått avtaler om lisensproduksjon 

av tilsetningsmidlet. Tarmsykdommen nekrotiserende enteritt hos fjørfe ble tidligere holdt i 

sjakk med antibiotika. Norsk fjørfenæring har utviklet en vaksine som forebygger 

sykdommen. Prosjektet er utført i forkant av EUs forbud mot bruk av fôrantibiotika, og dette 

har gitt norsk fjørfenæring og -helseforskning et forsprang. 

Et prosjekt innen reiselivsforskningsprogrammet har fokusert på hvordan nasjonale turistorganisasjoners 

(NTO) markedsfokus og beslutningsatferd avhenger av tre aspekter ved 

organisasjonenes rammebetingelser: nemlig organisasjonenes inntektskilde (offentlig versus 

privat), hvem som eier eller kontrollerer organisasjonen (staten versus næringslivet) og hvilke 

prinsipper som legges til grunn for å fastlegge organisasjonens budsjettrammer (ytelse og 

måloppnåelse, aktiviteter eller faste årlige tilskudd). Undersøkelser viser at de ulike OECDlandene 

i liten grad benytter organisasjonenes markedsytelse som grunnlag for å fastlegge 

turistorganisasjonenes budsjetter. Budsjettene utgjøres i stor utstrekning av faste årlige 

tilskudd. Så vel eierskap som inntektskilde er i stor grad statlig. På grunnlag av de empiriske 

resultatene er det utarbeidet alternative prinsipper for å markedsorientere turistorganisasjonene. 

5.3.4 Drifts- og eierformer, produksjonssystemer og arealbruk 

En betydelig del av forskningen har vært rettet mot langsiktig sikring av produksjonsgrunnlaget 

og resultatene vil forbedre grunnlaget for kunnskapsbasert plantedyrking for 

eksempel ved bruk av gjødselplanlegging, prognoser og varslingstjeneste for et utvidet 

spekter av parametre. 

Det er vist at jorda har større evne til å forsyne plantene med kalium enn man tidligere har 

regnet med. I praktisk gjødselplanlegging har man tatt lite hensyn til jordas evne til å gi fra 

seg kalium, og det ser ut til at anbefalt K-gjødsling i en del tilfeller er for høy. Mineralbalansen 

i fôret kan også bedres ved å begrense kaliumgjødslingen. Det er funnet to naturlig 

forekommende sopper som dreper kålfluer svært effektivt. Kunnskap om dette kan brukes til å 

kontrollere angrep av kålflue både i konvensjonelt og økologisk landbruk. For økologisk 

dyrking kan det utvikles biologiske bekjempingsmidler der soppen spres for å hindre angrep 

Ld-r99.doc 127

av kålflue. Det er også funnet at økologisk drevet jord har større bestand av insektpatogene 

sopper enn konvensjonelt drevet jord. 

Enger med et stort mangfold av arter har større produktivitet og høyere næringsinnhold i 

jorda. Forskning dokumenterer at når allsidig landbruksdrift og beiting opphører, blir antall 

arter redusert og det fører til redusert produktivitet og næringskretsløp. Studier av sopprotsymbiosen 

(mykorrhiza) viser at områder uten mykorrhiza har lavest produktivitet og kvalitet. 

Direktesåing for å reparere vinterskadd eng har mange fordeler, men har ofte vist seg å være 

mislykket. Det er påvist stor produksjon av veksthemmende stoff i eng som er skadd av 

isdekke om vinteren. Veksthemmende forbindelser som er svært toksiske for unge planterøtter 

frigjøres når planter dør og brytes ned av mikroorganismer. Resultatene kan benyttes til å 

tilpasse metoder for reetablering av eng i henhold til årsaken til skaden. 

Det er utviklet metoder for reaktorkompostering av organisk avfall som gir redusert 

nitrogentap. Ved kompostering i et lukket system kan parametre som fuktighet og temperatur 

styres, noe som er avgjørende for sluttproduktenes kvalitet, blant annet når det gjelder innhold 

av eventuelle smittestoffer. Bladnematoden Aphelenchoides blastophthorus som er et 

særnorsk skadedyr, kan gi betydelige skader i jordbærdyrking. Det er vist at dyrkingstiltak 

kan bringe skaden ned på et akseptabelt nivå uten å benytte sprøytemidler. 

Arbeidet med å bruke moderne genteknologi i diagnostiseringen av plantepatogener og i 

studier av farlige plantepatogener har kommet et godt stykke videre. Studier av tørråtesoppen 

har vist at det finnes to kryssingstyper av soppen som kan krysse seg med hverandre og skape 

nye og mer virulente raser. Det molekylærbiologiske arbeidet har nå som hovedmål å 

kartlegge samspillet mellom patogen og vertsorganisme (potet). 

Kunnskaper om raser og samspill er viktig for valg av effektive bekjempingsstrategier. Den 

bioteknologiske forskningen i husdyrproduksjonen omfatter hovedsakelig kartlegging av 

gener som påvirker helse- og produksjonsegenskaper. Lokalisering av egenskaper som 

tvillingfødsel i storfe, melkemengde og mastitt til eksakte kromosomer er gjort. Kartlegging 

av mastitt har ikke vært gjort tidligere i verden. Resultatene har ført til at det konstruerte 

genkartet i Norsk Rødt Fe nå dekker så godt som hele storfegenomet og genkartet får stor 

betydning for det praktiske avlsarbeidet i storfe. Bruk av genkart i laks vil bistå tradisjonelle 

metoder i framtidige avlsprogrammer gjennom markørassistert seleksjon. Teknikken går ut på 

å sammenligne informasjon og bestemme sammenhengen mellom spesielle markørgener og 

gener for kvantitative egenskaper som sykdomsresistens og tilvekst. 

Arbeid med bioteknologiske metoder i identitets- og avstamningskontrollen av hest har gitt 

interessant og viktig informasjon om populasjonsgenetiske problemstillinger rundt norske 

hesteraser. Datamaterialet bidrar til å kaste lys over opphav til norske raser. Prosjektet har 

bidratt til reduserte kostnader og styrket sikkerheten og kvalitetssikringen ved implementering 

av DNA-teknologi i identitets- og avstamningskontrollen. 

Det er vist at vekstsesongen hos gran har forskjøvet seg gjennom vårt århundre, som respons 

på klimaforandringer de siste hundre år. Utover i dette århundre skyves vekstresponsen for 

gran mer og mer over mot junitemperaturer i stedet for maitemperaturer. Det har også 

framkommet andre resultater som er viktige for prognoser om skogens framtidige respons på 

klimaforandringer. 

I arbeidet med å skaffe kunnskap om produksjonsgrunnlaget og produksjonsverdien av 

utmarksbeite for sau og utvikle et bedre planleggingsverktøy for forvaltning og brukere, er det 

128 

Ld-r99.doc

etablert koblinger mellom databasene til Sauekontrollen, Organisert beitebruk og Leveranseregisteret 

for slakt. Dette er begynnelsen på en mer avansert modellering av sammenhengen 

mellom beitemiljø og produksjonsresultatet. Resultatene er blant de første vitenskapelige 

arbeider angående beitebruk på regionalt nivå. 

Det er funnet at fredede rovdyr står for 75-90 prosent av tap av tamrein i Nord-Trøndelag. I 

den økende gaupebestanden er det klart hanngaupa som tar mest sau. I tillegg til sau er rådyr 

et sentralt byttedyr for gaupa. Gaupa tar dobbelt så mange rådyr som det blir skutt under jakta. 

Mediene spiller en helt sentral rolle i rovdyrkonflikten og det er analysert hvilken rolle media 

har for meningsdannelsen i konflikten. Lokalavisene og riksavisene har tatt forskjellig side. 

Riksavisene har rovdyret i fokus, mens lokalavisene ser saken mer fra sauebøndenes side. 

Selv om aktørene i rovviltkonflikten står langt fra hverandre i synet på rovdyrene, ser samtlige 

aktører klart betydningen av å bevare en økologisk balanse i naturen for at den skal være en 

sunn ressurs og en produksjonsressurs. Uenigheten dreier seg om hvordan dette skal 

organiseres. 

Framtidsscenariet for det norske klimaet år 2030-2040, simulert ved hjelp av den regionale 

klimamodellen, viser at årsmiddeltemperaturen i Norge vil stige med 1,5-2ºC sammenlignet 

med perioden 1980-1990, med størst økning om vinteren. Årsnedbøren vil også øke med ca. 

10 prosent for landet sett under ett, med relativt størst økning om høsten. Denne type 

resultater kan danne grunnlag for studier av prediksjoner om effekter på både jordbruk og 

biologisk mangfold framover. 

5.3.5 Livskraftige distrikter 

Forskning viser at flere forhold ut over de rent bedriftsøkonomiske er avgjørende for en 

vellykket etablering og drift innen småskala matproduksjon. Livsfase har større betydning enn 

kjønnsforskjeller for hvilke strategier den enkelte velger ved start og utvikling av sitt foretak. Det 

er fremdeles mer legitimt for menn enn for kvinner å prioritere bedrift foran barn og familie, selv 

om dette mønsteret er i ferd med å utjevnes. I forhold til endringer i primærnæringer og avledet 

industri, viser forskningen at inntektene fra gårdbrukernes virksomhet utenom jordbruket stiger 

kraftig. Særlig gjelder dette kvinnenes arbeidsinntekt utenom bruket. Bedre kjennskap til 

markedene og større kunnskap om salg, distribusjon og markedsføring er det som i første rekke 

etterlyses blant etablerere innen småskala matproduksjon. Nettverket Norsk Gårdsmat har bidratt 

til å bedre situasjonen noe. 

Med fokus på korn- og melkeproduksjon viser modellanalyser at optimal utnytting av 

stordriftsfordeler vil medføre dramatiske endringer i landbrukspolitikken, mest innenfor 

kornproduksjonen. Kostnadene vil kunne reduseres med 30-40 prosent og antall bruk vil bli 

redusert med mellom 70 og 90 prosent. Disse kontroversielle resultatene ble formidlet blant 

annet i en aviskronikk som skapte debatt høsten 1999. 

Studier av sammenhenger mellom yrkeskombinasjonsorganisering og regional utvikling viser 

at rekrutteringsevne på lokalnivået ser ut til å være knyttet mer til forskjeller på lokalsamfunnsnivået 

enn på husholds- eller aktørnivået. Stedlige kulturelle faktorer som sosialt miljø 

og lokal identitetsskapning er grunnleggende faktorer som skaper forskjeller i rekrutteringsevne 

i ulike lokalsamfunn for å tiltrekke unge par som er i en tidlig etableringsfase. 

Når det gjelder endringer og omstillinger i det norske bosettingsmønsteret viser studier av 

ensidige industristeder at statlige forvaltningsorganer og politikere, ledelsen i omstillingsberørte 

foretak og lokale politikere er viktige omstillingsaktører. Felles for disse aktørgruppene 

er at de innehar maktposisjoner som kan brukes aktivt i omstillingsarbeidet. En 

Ld-r99.doc 129

fjerde type aktører kalles for aktører uten makt. Disse er de som arbeider i industribedriftene 

som omstilles, deres familier, og andre som har sitt lokale inntektsgrunnlag i å produsere 

varer og tjenester for lokalsamfunnet. Det rettes søkelys mot en spesiell gruppe maktesløse 

aktører, nemlig de unge som vokser opp på industristeder under omstilling. Svært mange av 

dem stilles overfor spørsmålet om de vil bli boende i lokalsamfunnet eller flytte. Deres svar 

vil påvirke stedets utvikling. Om de reiser, mister stedet viktig humankapital. Dermed vil de 

maktesløse aktørene likevel påvirke omstillingen. 



Ferdigstilles 

Bioteknologi Programnotat 82-12-01268-9/mars 99 

Bioteknologi Handlingsplan 

2000-2004 

82-12-01286-7/april 99 

Næringsmidler Programnotat 82-12-01267-0/mars 99 

Næringsmidler Handlingsplan 

2000-2004 

82-12-01290-5/april 99 

Marked og samfunn Programnotat 82-21-01266-2/mars 99 

Marked og samfunn Handlingsplan 82-12-01282-4/april 99 

130 

2000-2004 

Planteproduksjon og husdyrhold Programnotat 82-12-01264-6 / mars 1999 

Jord, planter og husdyr Handlingsplan 82-12-01289-1/april 1999 

Skognæringen Programnotat 82-12-01265-4 / mars 1999 

Skog - ressurser og verdiskaping Handlingsplan 82-12-01285-9/ april 1999 

Trevirke og treindustri – Verdiskaping og 

foredling (TTVF) 

Evaluering 

programmet 

1992-1999 

Skog - miljø, industri og samfunn Populærrapport. 

Skogbrukets 

Kursinstitutt. 

Kyst- og bygdeutvikling Prosjektkatalog 

m/publikasjonsliste 

Ld-r99.doc 

Teknologisk Institutt, Avdeling 

for Møbel og Treindustri / 1. juli 

1999 

82-12-01353-7/januar 2000 

82-12-01240-9/februar 1999 

Kyst- og bygdeutvikling Handlings- og 

formidlingsplan 

1999 

82-12-01269-7 / mars 1999 

Kyst- og bygdeutvikling 

Prosjekt kystfart. 82-12-01337-5 /september 1999 

Kysttokt førr folk og forskera 

Sluttrapport 

Husdyr Prosjektoversikt 82-12-01050-3 / februar 1999 

Landbrukssektoren – Forskningsutfordringer og Sektoranalyse 82 12 01242-5 / februar 1999 

forskningsvirksomhet 

Fiskeri-, havbruks- og landbrukssektoren 

Utvalgt statistisk materiale for forskning, 

utvikling og utdanning 

Samarbeidsavtalen mellom Norges 

forskningsråd og Statens landbruksbank 

Kunnskap for utvikling og omstilling i 

landbruket og den landbruksbaserte industri. 

Odd Jarl Borch og Egil Petter Stræte: Regionale 

perspektiver på strukturendringer innen mottak 

og foredling av landbruksvarer – 

kunnskapsstatus og forslag til videre forskning. 

NF-rapport 18/98. 

Odd Jarl Borch og Egil Petter Stræte (red.): 

Matvareindustrien mellom næring og politikk. 

Tano Aschehoug 1999. 

Prosjektkatalog 1999. Bioproduksjon og 

foredling. 

Sektoranalyse – 

statistikkdel 

82 1201244-1 / februar 1999 

Rutiner og 82 12 01243-3 / februar 1999 

prosedyrer 

Langtidsplan. 82-12-01248-4 / februar 1999 

Revidert versjon. 

Rapport ISBN 82-7321-367-6 

Bok ISBN 82-518-3834-7 

Prosjektkatalog 82-12-01249-2 / februar 1999




Tabell 5.4 viser inntektene fra departementet fordelt på kapittel og post. 

ISBN 82-12-01317-0 Mai 1999 



Kap. 1142 , post 71 BF Trevirke og treindustri, verdiskap. 8 000 

Kap. 1150 , post 77 BF Fiske- og dyrehelse 2 000 

Kap. 1150 , post 77 BF Husdyr 5 787 

Kap. 1150 , post 77 BF Kyst- og bygdeutvikling 1 685 

Kap. 1150 , post 77 BF Planter og jord 4 539 

Kap. 1150 , post 77 BF Strategiske instituttprogram 800 

Kap. 1150 , post 77 BF Planlegging/utredning/evaluering 625 

Kap. 1150 , post 77 KS Norsk landbrukshistorie 800 

Kap. 1150 , post 77 KS Levekår, utv. og omstilling i landbruket 473 

Kap. 1150 , post 77 MH Miljøforurensning 400 

Kap. 1150 , post 77 MU Kulturlandskap 2 000 

Kap. 

Totalt 

1150 , post 77 MU Bruk og forvaltning av utmark 2 500 

5.5.1 Jordbruksavtalen 

Over Jordbruksavtalen er det i 1999 bevilget 20,4 mill. kroner til prosjekter og rundsum 

bevilgninger til forskningsprogrammer og en bevilgning til ett strategisk program innenfor 

områdene Bioproduksjon og foredling og Miljø og utvikling. Disponeringen av disse midlene 

er beskrevet tidligere under omtalen av de enkelte programmene. 

I tillegg er det bevilget 0,4 mill. kroner til programmet Miljøforurensning og helse i 1999. 

Totalt disponibelt budsjett for dette programmet har i 1999 vært 6,3 mill. kroner. Programmet 

dekker et bredt område, der flere forvaltningsmyndigheter har behov for økt forskningsbasert 

kunnskap. Prosjektene har i 1999 blant annet omfattet forskning knyttet til helseskadelige 

kjemikalier, hormonlignende stoffer, helseeffekter av luftforurensninger, allergifremmende 

faktorer i miljøet og fremmedstoffer i mat og antibiotikaresistens. Jordbruksavtalemidlene har 

gått til et prosjekt som undersøker om soppgifter (mykotoksiner) på korn kan tenkes å gi et 

bidrag til for tidlig fødsel. Det vises til nærmere omtale av programmet i Årsrapport 1999 – 

Del III MH. 

Innenfor prosjektet Norsk landbrukshistorie ble det bevilget 0,8 mill. kroner til prosjektet over 

Jordbruksavtalen i 1999. Ambisjonen med firebinds-verket Norges landbrukshistorie til år 

2000 er å framstille historien om landbruket i Norge fra de eldste tider og fram til i dag. Det er 

valgt en åpen kulturhistorisk tilnærming som tar utgangspunkt i landbrukssamfunnet og i 

bygdekulturen. Totalbudsjettet for prosjektet er 8,0 mill. kroner fordelt over fire år fra 1998 til 

2001. I tillegg til midler fra Forskningsrådet finansieres prosjektet av flere viktige aktører i 

landbruket, både private og offentlige. I løpet av 1999 har alle forfatterne kommet i gang med 

skrivearbeidet og det har vært avholdt to seminarer i prosjektets regi. Det er også inngått 

utgivingsavtale med Det Norske Samlaget. 

5.5.2 Trevirke og treindustri – Verdiskaping og Foredling (TTVF) 

Programmet TTVF er del av Landbruksdepartementets særskilte satsing på miljø- og 

næringstiltak i skogbruket, og har siden 1996 vært administrert av Forskningsrådet. 

Ld-r99.doc 131

Programmets hovedmål er å bidra til økt verdiskaping i norsk skogbruk og skogindustri. 

Programmet prioriterer prosjekter som er bedriftsnære og som kan videreutvikle en 

stedstilpasset produksjon og prosjekter som utgjør et nettverk mellom forsknings- og 

utviklingsmiljøer, produsenter og eventuelt kunder. Prosjektene skal være brukerstyrte eller 

ha sterk brukermedvirkning og EØS-avtalens retningslinjer for omfanget av offentlig støtte til 

bedrifter følges. 

Samlet ressursinnsats i 1999 i de 46 prosjekter som var i gang med støtte av programmet 

TTVF var ca. 12 mill. kroner, hvorav brukerfinansiering utgjorde ca. 7,5 mill. kroner. 36 av 

prosjektene er ordinært brukerstyrte, mens 10 av prosjektene gjennomføres med FoU-miljøer 

som kontraktspartner, i samarbeid med bedrifter eller næringsorganisasjoner. Bevilgningen til 

bedrifter omfatter større foretak så vel som små virksomheter. I 1999 ble det igangsatt 23 nye 

prosjekter med en samlet bevilgning på ca. 6,9 mill. kroner. 17 prosjekter er avsluttet og 

sluttrapportert. Det ble arrangert to temamøter/informasjonsmøter i regi av programmet TTVF 

i 1999. Det ene møtet var et samarbeidsarrangement med Statens Landbruksbank og Statens 

nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Programmets informasjonsbrosjyre ble oppdatert i 

1999 og distribuert i ca. 9 000 eksemplarer. På oppdrag av Landbruksdepartementet og 

Forskningsrådet gjennomførte Teknologisk Institutt en evaluering av programmet i 1999. 

Når det gjelder konkrete resultater fra programmet i 1999 vises det til omtalen av resultater 

under kap. 5.3.2. Verdiskaping basert på skog. 

5.5.3 Regnskapstall – spesielle midler 

Tabell 5.5 viser bevilgede og kostnadsførte beløp per program. 


Disp. Finas. Forbruk Forbruk Beregn. 


råde totalt LD prosent LD departement 

Trevirke og treindustri, verdiskap. BF 10 611 8 000 4 951 46,7 % 3 733 LD 

Fiske- og dyrehelse BF 28 713 2 000 

1 

25 500 88,8 % 1 776 LD,FID 

Husdyr BF 14 321 5 787 

2 

13 294 92,8 % 5 371 LD 

Kyst- og bygdeutvikling BF 9 305 1 685 

3 

7 114 76,5 % 1 288 LD,FID 

Planter og jord BF 16 128 4 539 

4 

16 222 100,6 % 4 565 LD 

Strategiske instituttprogram BF 63 550 800 

5 

63 086 99,3 % 794 LD,KUF,FID 

Planlegging/utredning/evaluering BF 5 137 625 

8 

6 497 126,5 % 625 LD,FID 

Norsk landbrukshistorie KS 4 400 800 2 795 63,5 % 508 LD,KUF 

Levekår, utv. og omstilling i landbruke KS 12 649 473 

6 

11 739 92,8 % 438 LD,AAD 

Miljøforurensning og helse MH 6 263 400 5 793 92,5 % 370 LD,KUF,MD,SD,SHD 

Kulturlandskap MU 10 012 2 000 4 733 47,3 % 945 LD,MD 

Bruk og forvaltning av utmark 

6XP 

MU 4 321 2 500 

7 

5 992 138,7 % 3 467 LD,MD 

1 LD har i tillegg bevilget 10,6 mill.kr. under kap. 1137.50 - generelle midler 




5 LD har i tillegg bevilget 0,080 mill.kr. under kap. 1137.50 og 36,15 mill.kr. under kap. 1137.51 - generelle midler 




Jordbruksavtalemidlene finansierer for en stor del prosjekter under de samme programmene 

som mottar generelle midler fra Landbruksdepartement (kap. 1137, post 50 og post 51). Når 

det gjelder forklaringer til forbrukstallene for disse, vises det derfor til kap. 5.2.2 ovenfor. 

132 

Ld-r99.doc

For øvrig kan det gis følgende opplysninger til lave forbrukstall: 

- Norsk landbrukshistorie - forbruk 63,5 prosent 

Forsinket oppstart i 1998 som ennå ikke helt er tatt igjen. 

- Kulturlandskap - forbruk 47,3 prosent 

Programmet startet seint i 1998 og fikk en meget uheldig bevilgningsprofil ved at det ble 

bevilget 7,3 mill. kroner for 1998 og 4,0 mill. kroner for hvert av de påfølgende år. Det 

overføres derfor et betydelig udisponert beløp til 2000. 

Programmet Trevirke og treindustri - Verdiskaping og foredling (TTVF) har en forbruksprosent 

på 46,7. Det lave tallet skyldes hovedsakelig at det er avsatt midler (4,0 mill. kroner) 

som skal dekke framtidige forpliktelser (2000-2001) for igangsatte flerårige prosjekter. I 

tillegg ble flere nye brukerstyrte prosjekter startet opp seint i 1999, med store overføringer 

som resultat. 

Ld-r99.doc 133

6 Miljøverndepartementet 


Miljøverndepartementets resultatmål er beskrevet i St.prp.nr. 1 (1998-99). Disse er imidlertid 

ikke konkretisert spesielt mot forskning. MD har derfor i tildelingsbrevet beskrevet hovedmålet 

for det forskningsrelaterte arbeidet som å styrke kunnskapsgrunnlaget for et effektivt 

miljøvernarbeid og for en bærekraftig miljø- og ressursforvaltning og samfunnsutvikling. 

Departementet la i tildelingsbrevet opp til en mindre grad av spesifisering av tildelte midler 

over kapittel 1410 enn tidligere år. For post 50 ble midlene tildelt som rundsummer til grunnbevilgning 

og strategiske instituttprogram, og for post 51 Forskningsprogrammer tildeles 

midlene på resultatområde nivå. 

I henhold til departementets tildelingsbrev og føringer i St.prp.nr. 1 skal bevilgningen til 

forskningsprogrammer i hovedsak dekke igangværende forskning og nye forskningsprogrammer 

innenfor Miljøverndepartementets ansvarsområde, samt strategiske fellesfunksjoner 

i Forskningsrådet. Videre skal midlene fordeles på basis av 

Miljøverndepartementets styringsdialog med Forskningsrådet slik at prioriterte 

kunnskapsbehov i størst mulig grad dekkes. Forskningsrådet har fordelt midlene i henhold til 

departementets føringer. 

I tildelingsbrevet gjøres Forskningsrådet oppmerksom på at bevilgningen til programmet 

Biologisk mangfold skal sikre midler til studier av effekter på biologisk mangfold av klimaendringer, 

og forskning på langsiktige helse- og miljøvirkninger ved utsetting av genmodifiserte 

organismer. I 1999 gikk 2 mill. kroner til studier med relevans for miljøvirkninger 

ved utsetting av genmodifiserte organismer/introduksjon av fremmede arter. Videre gikk om 

lag 3 mill. kroner til studier på effekter av klimaendringer. I tillegg er det flere prosjekter 

innenfor programmet med relevans for effekter av klima, men som har hovedfokus på annet. 

Departementet forutsetter i tildelingsbrevet at Forskningsrådet ivaretar sitt selvstendige ansvar 

for forskning på miljøeffekter av næringsdrift basert på levende ressurser. I denne forbindelse 

fremgår det av brevet at MD ønsker at programmet Fiske- og dyrehelse inkluderer forskning 

på Gyrodactylus salaris. Innen nevnte program har aktiviteten i 1999 i særlig grad vært rettet 

inn mot parasitter som lakselus og Gyrodactylus, ILA-virus, IPN, marine oppdrettsarter samt 

immunologi og smitteoverføring og antimikrobielle midler. Av nye satsinger i 1999 kan 

nevnes to ettårige prosjekter på Gyrodactylus salaris innenfor området spredningsøkologi og 

årsakssammenheng ved variasjon i mottakelighet hos fisk, bl.a. støttet med øremerkede midler 

fra Miljøverndepartementet i 1998. 

I tildelingsbrevet forutsetter departementet et nært samarbeid med Forskningsrådet knyttet til 

departementets brukerbehov ved utforming av nye forskningsprogrammer, ved sammensetning 

av programstyrer og ved eventuelle endringer i den faglige profilen til programmene 

samt at programnotater skal forelegges departementet. Forskningsrådet har i løpet av 1999 

hatt et nært samarbeid med departementet om opprettelsen av nye programmer, bl.a. er det 

avholdt egne møter med relevante departementer for å diskutere utkast til programnotat. 

Departementet er blitt forelagt forslag til sammensetning av programstyrer og forslag til 

programnotater. 

134 

Md-r99.doc


Miljøverndepartementets generelle bevilgning til Forskningsrådet for 1999 beløp seg til totalt 

177,7 mill. kroner inkludert basisbevilgningene til miljøinstituttene. Tabell 6.2 på neste side 

viser hvordan bevilgningen fordeler seg på departementets 11 resultatområder. 

Bevilgningen ble fordelt som følger på Forskningsrådets virkemidler: 

• forskningsprogrammer 90,2 mill. kroner 

• infrastruktur 84,4 mill. kroner 

• diverse FoU 3,1 mill. kroner 

Programmer 

Bevilgningen fra MD til forskningsprogrammer i 1999 var på 90,2 mill. kroner dvs. vel 50 

prosent, som er noe lavere enn i 1998. 

Infrastruktur 

Fra og med 1997 ble basisbevilgningene til miljøinstituttene kanalisert gjennom Forskningsrådet. 

Basisbevilgningene består av grunnbevilgninger som for 1999 utgjorde 51,9 mill. 

kroner og strategiske instituttprogram som tilsvarte 27 mill. kroner samt 5 mill. kroner til 

brukerfinansiering av EU-prosjekter. Tabell 6.1 nedenfor viser hvordan grunnbevilgningen er 

fordelt på de enkelte institutt. I tillegg viser tabellen antallet strategiske instituttprogram 

fordelt per institutt samt beløpsstørrelse. 

Ved siden av basisbevilgningene mottok miljøinstituttene i alt 44 mill. kroner fra Forskningsrådets 

ulike programmer og lignende i 1999. Dette er om lag det samme som i 1998. 

Tabell 6.1: Bevilgninger til instituttsektoren. Fordeling etter institutter og finansieringstyper 


SIP’er. Antall og 1 000 kroner. 

Grunn- Strategiske program Andre 


NIBR 6 850 3 850 5 

NILU 8 055 3 100 4 3 535 

NINA 13 240 8 500 5 483 

NIKU 5 675 6 000 4 

NIVA 15 600 3 500 4 982 

JORDFORSK 2 190 2 050 3 

Totalt 51 610 27 000 25 5 000 

Diverse FoU 

For 1999 gikk 3,1 mill. kroner til forskningsstrategiske aktiviteter samt til formidling, nettverksbygging, 

evaluering og planlegging. 

MD delfinansierer diverse FoU-statistikk ved bla NIFU som stabsområdet Strategi har 

ansvaret for å følge opp, samt en andel av kostnadene knyttet til Forskningsrådets generelle 

informasjonsvirksomhet. Jf nærmere omtale av aktivitetene under årsrapporten til Kirke-, 

utdannings- og forskningsdepartementet. 

Md-r99.doc 135


anslag for overføringer til 2000, mens tabell 6.3 viser bevilgede og kostnadsførte beløp pr 

program for generelle midler til forskningsformål. I avsnitt 6.5 er det tatt inn nærmere spesifikasjon 

av spesielle midler til forskningsformål. 

En orientering om hvordan "beregnet forbruk av departementets finansiering" er framkommet 

og en oversikt over overføringer til 2000 pr departement, er gitt i kapittel 1 del I. 

Tabell 6.2: Totalt budsjett. Fordeling etter resultatområder, 1999. Mill. kroner. 




)RUVNQLQJVSURJUDPPHU 

1410 51 Vern og bruk av biologisk mangfold 20,2 15,1 23,1 17,0 -1,9 

1410 51 Kulturminner og kulturmiljøer 12,0 3,5 5,3 1,4 2,1 

1410 51 Hav- og vannforurensning 4,9 4,9 4,9 4,9 0,0 

1410 51 Helse- og miljøfarlige kjemikalier 21,1 10,4 19,8 9,6 0,7 

1410 51 Avfall og gjenvinning 2,6 2,9 3,9 4,4 -1,5 

1410 51 Klimaendringer, luftforurensninger og støy 56,9 36,0 54,2 32,1 3,9 

1410 51 Internasjonalt miljøvernsamarbeid 12,4 7,5 12,7 7,7 -0,2 

1410 51 Regional planlegging 48,3 5,6 41,4 4,7 0,9 

1410 51 Organisasjon og planlegging 40,0 7,9 35,0 6,1 1,9 

Sum forskningsprogrammer 218,5 93,8 200,4 87,8 5,9 

1410 50.1 Basisbev. til miljøinstituttene 92,9 83,9 92,8 83,8 0,1 

136 

Spesielle midler 14,3 9,3 15,4 10,1 -0,8 

6XP WRWDOW 

Som det fremgår av tabellene, viser regnskapstallene at kun 5,2 mill. kroner av 

departementets bevilgning ikke er forbrukt i 1999 og således overført til 2000. Tabell 6.3 på 

neste side viser en gjennomgående høy forbruksprosent innenfor de fleste aktiviteter. Enkelte 

aktiviteter har et forbruk som ligger over 100 prosent. Dette skyldes i hovedsak forsert 

fremdrift. 

Programmet Kulturlandskap har et lavt forbruk som skyldes at aktiviteten startet sent i 1998 

og fikk en meget uheldig bevilgningsprofil ved at det ble bevilget 7,3 mill. kroner for 1998 og 

4,0 mill. kroner for hvert av de påfølgende år. Aktiviteten har derfor samlet sett en betydelig 

overføring også til 2000. 

Md-r99.doc



Om- budsjett fin.av totalt totalt i forbruk av Finansierende 


9HUQ RJ EUXN DY ELRORJLVN PDQJIROG 

Bruk og forvaltning av utmark MU 4,3 2,5 6,0 138,68 % 3,4 MD,LD 

Biologisk mangfold MU 15,9 12,7 17,1 107,63 % 13,6 MD,KUF,FID,LD,UD 

Sum 

.XOWXUPLQQHU RJ NXOWXUPLOM¡HU 

20,2 15,1 23,1 17,0 

Kulturminner og miljø MU 2,0 1,5 0,6 29,94 % 0,4 MD 

Kulturlandskap MU 10,0 2,0 4,7 47,27 % 0,9 MD,LD 

Sum 

+DY RJ YDQQIRUXUHQVQLQJ 

12,0 3,5 5,3 1,4 

Marine ressurser og miljø MU 4,9 4,9 2 

4,9 100,00 % 4,9 MD 

Sum 

+HOVH RJ PLOM¡IDUOLJH NMHPLNDOLHU 

4,9 4,9 4,9 4,9 

Miljøforurensning og helse MH 6,3 2,0 5,8 92,49 % 1,8 MD,KUF,SHD,SD,LD 

Strålevern MU 4,7 2,0 4,6 99,64 % 2,0 MD,FID,LD 

Økotoksikologi MU 10,2 6,4 9,3 91,42 % 5,9 MD,FID, LD 

Sum 

$YIDOO RJ JMHQQYLQQLQJ 

21,1 10,4 19,8 9,6 

Grunnforurensing MU 2,6 2,9 3,9 150,53 % 4,4 MD,NHD 

Sum 2,6 2,9 3,9 4,4 

.OLPDHQGULQJHU OXIWIRUXUHQVQLQJ RJ VW¡\ 

Samf.messige rammebet.-energi MU 7,6 1,0 11,6 153,15 % 1,5 MD,OED,FIN 

Nitrogen og bakkenært ozon MU 3,9 3,4 4,3 110,39 % 3,8 MD,LD 

Endringer i klima og ozonlag MU 19,4 14,7 17,7 91,40 % 13,4 MD,KUF,LD 

Program for klimateknologi IE 26,0 16,9 20,5 79,02 % 13,4 MD,NHD, OED 

Sum 

,QWHUQDVMRQDO PLOM¡YHUQVDPDUEHLG 

56,9 36,0 54,2 32,1 

Polarforskning/Arktisk lys og varme MU 12,4 7,5 12,7 102,53 % 7,7 MD,KUF 

Sum 

5HJLRQDO SODQOHJJLQJ 

12,4 7,5 12,7 7,7 

Bolig og levekår KS 11,7 0,7 7,3 62,35 % 0,4 MD,KRD 

Kommuneloven KS 8,7 0,9 10,0 115,15 % 1,0 MD,KUF,KRD,SHD 

Lokal transportpolitikk og arealpolitikk KS 9,9 3,0 7,8 78,75 % 2,4 MD,KUF,SD 

Regional utvikling KS 6,4 0,5 4,7 73,40 % 0,4 MD,NHD,KRD,SD,LD,FIN 

Strategiske instituttprogram KS 11,6 0,5 11,6 100,00 % 0,5 MD,KUF,NHD,SD 

Sum 

2UJDQLVDVMRQ RJ ¡NRQRPL 

48,3 5,6 41,4 4,7 

Stimuleringstiltak og nettverksbygging MU 4,3 0,6 1 

3,6 84,44 % 0,5 MD,KUF,OED,UD 

Informasjon/ formidling/ publisering MU 1,4 0,7 1,2 86,37 % 0,6 MD,KUF 

Planlegging/ utredning/ evaluering MU 1,9 1,2 1,5 75,13 % 0,9 MD,KUF,UD 

Bærekraftig produksjon og forbruk MU 9,5 4,9 6,9 72,23 % 3,5 MD,LD,FIN,BFD 

Informasjon INF 16,8 0,3 16,0 95,29 % 0,3 MD,KUF,NHD, FID, LD 

FoU-statistikk v/NIFU STR 6,2 0,3 5,9 95,93 % 0,3 MD,KUF,NHD,FID, LD 

Sum 40,0 7,9 35,0 6,1 

Sum FoU-bevilgning 

1) Programmet administreres av BF 

0LOM¡LQVWLWXWWHQH 

218,5 93,8 200,4 87,8 

Strategiske programmer MU 32,0 32,0 32,0 100,00 % 32,0 MD 

Grunnbevilgninger MU 60,9 51,9 60,8 99,84 % 51,8 MD,UD 

Sum 92,9 83,9 92,8 83,8 

6XP WRWDOW 

1 

= MD har i tillegg bevilget 0,1 mill.kr. under kap. 1470.75 - spesielle midler 

2 

= Programmet administreres av BF 

Md-r99.doc 137


Ny handlingsplan 

Forskningsrådet vedtok i 1996 Strategisk plan for Miljø- og utviklingsforskning som grunnlag 

for Forskningsrådets samlede prioritering på feltet. Handlingsplan for miljø og utvikling - Tid 

for tiltak 1999-2004 er deretter utarbeidet og ble vedtatt av Hovedstyret i juni 1999. 

Handlingsplanen beskriver bl.a. MUs rolle i realiseringen av den strategiske planen og har til 

hensikt å: 

• Formulere prioriteringer for MUs egne aktiviteter og gi råd til aktører utenfor MU om 

norsk miljø- og utviklingsforskning. 

• Avklare ansvarsforhold innen miljø- og utviklingsforskningen, både innen og mellom tre 

ulike nivåer, dvs. Området for miljø og utvikling, Forskningsrådet og ”Forsknings- 

Norge”. 

Svalbardmelding 

Regjeringen framla høsten 1999 St.meld.nr. 9 Svalbard, der kapitlet om forskning bl.a. er 

basert på innspill fra Forskningsrådet. Den viktigste konklusjonen i Forskningsrådets innspill 

var at hovedutfordringen for forskningen på Svalbard nå er å legge til rette for at de betydelige 

investeringene i infrastruktur for forskningen som allerede er gjort kan utnyttes bedre. 

Det viktigste tiltaket for å utvikle den norske forskningsvirksomheten videre er å sikre tilstrekkelige 

bevilgninger til drift slik at de investeringene som er gjort i infrastruktur kan utnyttes 

fullt ut. Forskningsrådet har i 1999 avgitt flere høringsuttalelser knyttet til polarspørsmål, 

bl.a. om NOU 1999:21 Lov om miljøvern på Svalbard og om forslag til utredningsplan 

for nye verneområder på Svalbard 

Instituttevalueringer 

I 1999 evaluerte Forskningsrådet Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). I tillegg 

ble det laget en sammenlignende rapport om miljøinstituttene der evalueringskomitéen tok for 

seg NIKU, Norsk institutt for luftforsknings (NILU) som ble evaluert i 1997, Norsk institutt 

for vannforskning (NIVA) og Jordforsk som ble evaluert i 1998. Alle evalueringene har fulgt 

Miljø og utviklings vedtatte opplegg for evaluering som igjen baserer seg på resultatene fra 

instituttpolitikkprosjektet og Forskningsrådets evalueringshåndbok. Disse instituttene er alle 

evaluert av en felles komité og det ble lagt vekt på en evalueringsordning som gjorde det 

mulig å sammenligne instituttene på tvers. Resultatene av evalueringen fremgår av Rapporten 

”Evaluering av NILU, NIVA, Jordforsk og NIKU – En oppsummering”. 

Rapporten viser at samtlige institutter holder god vitenskapelig kvalitet. De erkjenner 

imidlertid alle behov for å øke den vitenskapelige publiseringen, noe komiteen er enig i. 

Samtidig påpeker evalueringskomitéen en del forbedringspunkter. Oppfølgingen har til nå 

foregått ved at instituttene selv har tatt tak i evalueringene og på en positiv måte startet en 

gjennomgang av egen organisasjon. 

EUs 5. rammeprogram for forskning 

Etter at søknadene fra første utlysningsrunde i 1999 innen Miljøprogrammet (Environment) er 

ferdigbehandlet, er resultatet oppløftende sett med norske øyne: blant de totalt 161 prosjekter 

som får støtte fra EU har 41 (25 prosent) av dem norsk deltakelse. Så langt i programmet 

tilflyter det norske forskningsmiljøer totalt 8,0 mill. Euro, eller rundt 66 mill. kroner. Norge 

gjør det best innenfor nøkkelaktivitetene Globale miljøendringer, klima og biologisk 

mangfold og Bærekraftige marine økosystemer (hhv. 5 og 12 prosent av bevilgningene til 

disse områdene). Norske prosjektdeltakere kommer først og fremst fra instituttsektoren og 

138 

Md-r99.doc

UoH-sektoren, og blant miljøinstituttene har både NILU og NIVA fått god uttelling. Et større 

engasjement og suksessoppnåelse for de øvrige miljøinstituttene er ønskelig. 

Nordisk Miljøforskningsprogram 

Nordisk Miljøforskningsprogram (1993-1997) ferdigstilte sin sluttrapport og egenevaluering 

(både i skandinavisk og engelsk versjon) i 1999. Programmet besto av tre tematiske satsinger: 

forskning om klimaendringer, miljøforskningssamarbeid i Østersjøområdet (Rigabuktprosjektet) 

og forskning om miljøpolitikkens samfunnsmessige forutsetninger. Nordisk 

Ministerråd allokerte totalt 133 mill. danske kroner til programmet, i tillegg kommer nasjonal 

finansiering i tilsvarende grad. Rapporten (TemaNord 1999:531 og 548) gir en fyldig omtale 

av oppnådde forskningsresultater, som anses både som kvalitetsmessig gode og miljømessig 

relevante. Programkomitéen framhever nytten av denne type nordisk forskningssamarbeid, og 

gir noen anbefalinger vedrørende organisering, styring og forskningsformidling. Forskningsrådet 

og Miljøverndepartementet har hele tiden deltatt som representanter i programkomitéen, 

der ledelsen har gått på omgang blant de nordiske medlemmene. 

Rapportering av forskningsresultatene nedenfor er organisert etter departementets 11 

resultatområder. Det vises også til årsrapportens del III (områdevise rapporter), som inneholder 

en mer fyldig presentasjon av programmenes resultater. 

6.3.1 Resultatområde 1: Vern og bruk av biologisk mangfold 

Under dette resultatområdet hadde følgende forskningsprogrammer støtte i 1999: Bevaring av 

biologisk mangfold og Bruk og forvaltning av kulturlandskap og utmark. 

Biologisk mangfold programmet er et grunnforskningsprogram og har en stor prosjektportefølje 

inkludert til sammen 14 doktorgradsstipendiater. 

Fra programmet er det kommet resultater innen populasjonsdynamikk, taxonomi og biogeografi 

herunder: 

• Det er beskrevet et titalls nye arter lav fra Afrika. Lav er indikatorer for mange miljøfaktorer, 

fra luftkvalitet til økosystemalder og suksesjonstadium, og gir verdifull viten 

som er viktig for forvaltningen av truede økosystemer i Øst Afrika. 

• Gjennom en revisjon av taksonomi og fylogeni hos pungreke er det oppdaget tre nye arter 

fra Japanhavet og muligens to nye fra islandske farvann. Dette er nok et eksempel på at 

det fortsatt finnes dyr i godt undersøkte havområder som er ukjente for vitenskapen. 

• Arbeidet med en utbredelseskatalog over norske sommerfugler ble påbegynt allerede i 

1986, og i denne perioden har alle større offentlige og private insektsamlinger i Norge blitt 

besøkt, og artsbestemmelsen har blitt kontrollert for alle funn som registreres i disse. 

Disse opplysninger er i dag samlet i en database som teller omkring 90.000 poster. 

• Ulike biogeografiske metoder viser mange forbindelseslinjer mellom den østasiatiske og 

nordamerikanske faunaen, noe som kan forklares med spredning over Beringstredet under 

siste istid, da Østasia og Nordamerika var forbundet med en landbro. Faunaen i Sørkina 

har derimot flere forbindelseslinjer med faunaen i Australia og Afrika og tyder på at den 

sørlige delen av Kina også utgjorde en del av Gondwanaland. 

• I en helhetlig analyse av de biologiske, juridiske og administrative mekanismene bak bioprospektering 

finnes en utregning av de inntektene Norge går glipp av årlig som følge av 

den berømte soppen på Hardangervidda (Tolypocladium inflatum Gams). Denne soppen 

danner i dag grunnlaget for produksjonen av den mest solgte medisinen til den sveitsiske 

giganten NOVARTIS. Med en juridisk regulert tilgang kunne Norge ha krevd en årlig 

fortjeneste på bortimot 200 mill. kr. 

Md-r99.doc 139

• Sammenligninger med en dansk, en svensk, en skotsk og en dansk elv viser at laksen i 

Nidelva i Trondheim har den høyeste genetiske diversiteten. Dette kan tyde på at de andre 

bestandene har gjennomgått en kraftig reduksjon i populasjonsstørrelse. 

• Matematiske modeller viser at dersom et tilstrekkelig antall oppdrettslaks rømmer, kan 

bestandsstørrelsen i en typisk villakselv totalt sett bli redusert. 

Programmet Bruk og forvaltning av kulturlandskap og utmark består av det tidligere 

Utmarksprogrammet samt den planlagte Kulturlandskapsforskningen. Fra og med 2000 er 

nevnte forskning innlemmet i det nye programmet Landskap i endring. 

Programmet er anvendt og brukerrettet, men har valgt å bruke midler også til forskerrekruttering 

med tanke på videre utvikling og sikring av fagområder. I alt har programmet syv 

doktorgradsstipendiater og en postdoktorstipendiat. Det er behov for flere postdoktorstipendiater. 

Av resultater fra programmet kan følgende nevnes: 

Hjortevilt: - Et sentralt miljømål er at hjorteviltbestandene skal opprettholde sin naturlige 

genetiske variasjon. Forskning på rein viser at bukkesegmentet, hvor mange bukker som er i 

flokken og hvordan disse er sammensatt ut fra alder med mer, er en viktig faktor. Variasjonen 

i reproduksjonssuksess mellom bukker er stor, der noen få suksessfulle bukker kan være far til 

en stor andel av kalvene. Dette peker både mot muligheten for relativ rask framgang i et 

eventuelt avlsarbeid på (tam)rein, og mot faren for innavl i populasjoner med begrenset 

størrelse hvor samme bukker blir benyttet til å bedekke simlene over flere år. En bevisst 

sammensetning av bukkesegmentet ved eventuell etablering av nye villreinstammer kan ha 

stor betydning for den effektive populasjonsstørrelse og dermed den framtidige genetiske 

variasjon i stammen. 

- Utvikling og bruk av en enkel simuleringsmodell, som inneholder de viktigste komponentene 

som inngår i bestandsforvaltningen av villrein, viser at stor variasjon, enten i produksjon, 

jaktuttak eller bestandsestimat, bidrar til å øke risikoen for at bestanden vokser til tettheter 

som gir overbeiting. For forvaltningen av stammene betyr dette at stor vektlegging av de 

økonomiske hensynene innebærer at risikoen for overbeiting øker. Det er også et nært forhold 

mellom presisjonen på bestands- og produksjonsestimater, og risiko. I store og uoversiktlige 

villreinområder (eks. Hardangervidda, Setesdal-Ryfylke) har det vist seg vanskelig å oppnå 

gode bestandsestimater, samtidig som jaktuttak og samarbeid mellom rettighetshaverne har 

vært mer variabelt enn i mindre områder. Dette viser at behovet for å redusere kravet til 

økonomisk optimalitet er størst i slike områder, samtidig som behovet for økt presisjon i 

datagrunnlaget for bestandsforvaltningen også er større. 

- For å teste effektene av menneskelig ferdsel på villreinens beitebruk er beitene undersøkt i 

områder på Hardangervidda og i Rondane. I begge områder finnes klare indikasjoner på at 

vinterbeiter som ligger tett inntil områder med mye ferdsel er lite beita, og at områder som 

ligger lengre unna er sterkt beita. Effektene er størst hos simler og kalver. Andre undersøkelser 

har vist tilsvarende resultater ved å teste effekter av fysiske inngrep som kraftledninger, 

veger og hytter. I sum betyr dette at inngrep eller forstyrrelser som forårsaker en 

omfordeling av reinen, og som medfører en nedbeiting med påfølgende produksjonstap, kan 

starte en selvforsterkende prosess. Over tid vil dette produksjonstapet kunne øke 

eksponensielt og i ytterste konsekvens medføre en total nedbeiting /ødeleggelse av lavbeitene. 

140 

Md-r99.doc

Denne prosessen kan bare stoppes eller reduseres ved at tettheten av rein reduseres, eller ved 

at årsaken til forstyrrelsen eller inngrepet reduseres/fjernes. 

Småvilt: For å vurdere effekten av jakt på lirype, som grunnlag for å optimalisere 

forvaltningsmodellen, er det nødvendig å vite om jaktdødelighet kommer i tillegg til naturlig 

dødelighet, eller om naturlig dødelighet reduseres som en respons på jakt. Foreløpige analyser 

viser at det ikke er noe som tyder på at naturlig dødelighet er lavere i en bestand som det har 

vært jaktet på i forhold til der det ikke har vært jakt. Det er en klar forskjell mellom ulike 

rypeterrenger med hensyn på hvor raskt jaktuttaket øker med økende jakttrykk. Terrengets 

topografi, vegetasjon, effektiviteten til jegerne, størrelsen på terrenget og/eller tettheten av 

rype kan være faktorer som påvirker dette forholdet. 

Terskelhøsting er den høstingsstrategien som teoretisk gir størst totalt utbytte over tid. Brukt 

på ryper vil en slik strategi gi mange år uten jakt og noen år med store uttak. Simulert over 50 

år, gir en strategi med konstant høstingsrate på 16 prosent et utbytte på 95 prosent 

sammenliknet med en terskelshøstingsstrategi. Dette er et bedre resultat enn simuleringer med 

en nyutviklet modell som baserer seg på bestandsstørrelsen om våren og antall år siden siste 

bunn i kyllingproduksjonen. En strategi med konstant høstingsrate vil også være langt enklere 

å benytte i praksis. 

Rovdyr: 

- Forskning for å undersøke tap av tamrein i to ulike områder i Nord-Trøndelag (særlig med 

gaupe og kongeørn), viser at det totale tapet kan være opp til 30 prosent, og at 75 – 90 prosent 

av tapet i disse områdene skyldtes fredede rovdyr. Hvilke rovdyr som er mest aktive varierer 

fra område til område og mellom årstidene. 

- Gaupebestanden i Norge har økt i løpet av 1990-årene og gaupa har spredt seg over større 

områder. Forskning i Hedmark har vist at i gjennomsnitt dreper en gaupe én sau hver 14. dag i 

beitesesongen, men det er store variasjoner, avhengig av alder og kjønn. Hanngauper dreper 

langt mer sau enn hunngauper. Henholdsvis 18 og 4 sauer pr. 100 døgn. Forskerne konkluderer 

med at det er mer riktig å snakke om «problemkjønn» enn «problemindivider» i 

sammenhengen gaupe og sau. 

- For å kunne si noe mer om gaupas viktigste byttedyr, er rådyr radiomerket. I løpet av studieperioden 

1995-1999 ble i overkant av 30 prosent av disse rådyrene drept av gaupe. Til 

sammenlikning ble 15 prosent av dyrene skutt under jakt. 

- Mediene spiller en helt sentral rolle i det vi kaller rovdyrkonflikten. Mediekjøret på rovdyrene 

er voldsomt, fokuseringen er påtakelig snever og den er krisefokusert. Mediene ser 

konflikten om rovdyrene som en stor mulighet til å sette by opp mot land . Forskerne har også 

analysert hvilken rolle media har for meningsdannelsen i konflikten. Her fant de at lokalavisene 

og riksavisene har tatt forskjellig side. Mens riksavisene har fortalt «eventyrhistorier» 

med rovdyret som «hovedperson», har lokalavisene sett saken mer fra sauebøndenes side. 

- Selv om aktørene står langt fra hverandre i synet på rovdyrene, har forskerne funnet at de 

verdimessig faktisk er ganske like. Også sauebønders, forskeres og forvalteres tanker om 

fremtiden og om det samfunnet de lever i er ganske like, selv om bøndene er mer 

nytteorientert. Alle aktørene ser veldig klart betydningen av å bevare en økologisk balanse i 

naturen for at den skal være en sunn ressurs og en produksjonsressurs. Uenigheten dreier seg 

om hvordan dette skal organiseres. Et tankevekkende funn i undersøkelsen er at bønder som 

lever i områder hvor det er mye rovdyr (Hedmark), er noe mindre negative til dem enn sine 

kolleger i områder der rovdyr ikke er noe problem (Rogaland). 

6.3.2 Resultatområde 2: Friluftsliv 

Under dette resultatområdet ble det i 1999 ikke bevilget midler. 

Md-r99.doc 141

Programmet Miljøbetinget livskvalitet som ble avsluttet i 1998 sorterte under dette resultatområdet. 

Resultater fra programmet ble formidlet på en sluttkonferanse med tittelen ”menneske, 

miljø og livskvalitet” i januar 1999. Konferansen rettet søkelyset mot sentrale utfordringer 

som: ”Fører grønne lunger i byer til mindre stress, og hva innebærer i så fall dette for byplanlegging? 

Bør friluftsliv bli et vanlig innslag i behandling av psykiske lidelser? Hva kreves av 

samfunnet og den enkelte for at miljøvern skal bli en del av hverdagen? Er livskvalitet et 

viktig hensyn i planlegging og arealdisponering?” Disse og en rekke andre spørsmål der 

menneske og miljø står i sentrum ble tatt opp i konferansens foredrag og presentasjoner. 

Programstyret for Miljøbetinget livskvalitet ønsket mot programperiodens slutt en kunnskapsoversikt 

over eksisterende forskning som belyser forholdet mellom endringer i vårt fysiske 

miljø og barns hverdagsliv. Dette forholdet ble belyst i en rapport som tar utgangspunkt i 

trafikkmiljøet, ”det grønne miljøet” og barns geografiske plassering i sitt nærmiljø. Rapporten 

konstaterer innledningsvis at vår kunnskap er tildels svært mangelfull om mange sider ved 

barns uteliv. Det påvises ganske oppsiktsvekkende at ingen forskere her i landet har arbeidet 

med problemstillinger som direkte angår hva miljørelaterte infrastrukturendringer har betydd 

for barns hverdagsliv. Dette reflekterer en klar tendens til å ta for gitt de fysiske og sosiale 

strukturene som samfunnet har lagt omkring barns hverdagsliv. Rapporten peker på mange 

utfordringer for videre forskning. 

Undersøkelser av Osloungdoms forståelse av og bruk av naturen, deres oppfatninger av 

miljøproblemer og deres aktiviteter i friluft i vid forstand viser blant annet følgende: Promiljøholdninger 

står generelt sterkt i ungdomspopulasjonen, det eneste mål som gis høyere 

prioritet er å hindre arbeidsledighet. Det kanskje mest overraskende resultatet i denne 

undersøkelsen var en positiv sammenheng mellom en konservativ orientering og promiljøholdninger. 

Medlemskap blant ungdommer med høyt miljøengasjement har lite 

sammenheng med sosial klasse. Derimot hadde det å være jente, å ha bakgrunn i humanistisk 

/sosiale mellomlag og foreldres og respondentens egen kulturelle kapital, klar sammenheng 

med det å slutte seg til en miljøorganisasjon. 

I tilknytning til programmets sluttkonferanse valgte programmet å støtte produksjon av en 

multivisjonsforestilling om snowboard. Dette er en uortodoks måte å formidle 

forskningsresultater på, og forestillingen var spektakulær og svært profesjonelt produsert. 

Forestillingen er planlagt satt opp som del av en utstilling v/Olav Christensen på Norsk 

Folkemuseum i år 2000. 

6.3.3 Resultatområde 3: Kulturminner og kulturmiljøer 

Under dette resultatområdet mottok forskningsprogrammene Kulturminner og miljø og 

Kulturlandskap støtte i 1999. 

Gjennom programmet Kulturminner og miljø, som nå er i avslutningsfasen, har det fremkommet 

viktige resultater for miljøforvaltningen. Mange av prosjektene belyser natur-kulturdimensjonen 

i forhold til opplevelse av kulturminnenes rolle i landskapet. De fleste 

prosjektene berører miljøvernets verdigrunnlag og kriterier. Spørreundersøkelser gjennomført 

i regi av flere av prosjektene undersøker sammenhengen mellom alder, kjønn, sosial situasjon 

og kulturell tilhørighet og forhold til det aktuelle geografiske område, som bakgrunn for opplevelse 

av landskapets betydning. Forholdet mellom den folkelige opplevelse av verdiene og 

forvaltningens forskningsbaserte verdsetting belyses. Særlig grundig er verdsettingsproblematikken 

belyst gjennom Rørosprosjektet, ”Rørosområdet – tverrfaglig historieforståelse 

og integrert forvaltning”. Dette prosjektet beskriver også konkret hvilke utfordringer 

142 

Md-r99.doc

forvaltningen står overfor i valget mellom hvilken oppfattelse av verdi forvaltningen skal la 

styre i et geografisk område hvor verneverdiene er så overlappende og komplekse. Prosjektet 

klargjør at det ikke er mulig å komme til et «omforent» syn på vernet og dermed en «omforent» 

metode å avgrense arealinteressene på. 

Miljøvernforvaltningen får innblikk i hvordan forskjellige befolkningsgrupper stiller seg til 

kulturlandskap og vern, bl.a. gjennom prosjektet ”Vernet om faste kulturminner i skjæringen 

mellom tradisjon og modernitet; kulturlandskap, religion, etnisitet og eksperter.” Undersøkelsene 

viser at det er en stor interesse for vern, men kunnskapen om samfunnets forvaltningsapparat 

er liten. Kulturminners verdi er sterkt forankret i lokale og regionale forhold. 

Nasjonal verdi tillegges liten betydning - mens tilknytningen til egne forfedre er viktig. 

Undersøkelsene viser at de gjenværende kulturminner er få i forhold til hva som opprinnelig 

var i studieområdet - og at det gjenværende utvalg ikke er tilfeldig. Kulturminneregistrene er 

ukomplette med hensyn til kulturminnetyper som er erkjent i senere tid. Det kan 

dokumenteres at forskere, forvaltere og befolkningen har helt ulike kulturminnebegrep. I 

befolkningen finnes en distinksjon mellom «offentlige» og «private» kulturminner. Det viser 

seg at vernet er betydelig sterkere knyttet til lokale forestillinger om verdi enn til det formelle 

vernet. I tillegg har den historiske del av dette tverrfaglige Tromsø-baserte prosjektet klarlagt 

hovedtrekk ved den bosetnings - og demografiske utviklingen i to undersøkelsesområder, som 

en bakgrunn for de kultur- og sosialhistoriske undersøkelsene. Prosjektet vil bidra til å belyse 

de kulturelle interaksjoner i fortid og nåtid i det flerkulturelle Nord-Norge og deres betydning 

for bevaringen av kulturminner tilhørende spesielt norsk, kvensk og samisk kultur. Denne 

type forståelse forventes å få betydning for utforming av fremtidig vernepolitikk i Norge. 

6.3.4 Resultatområde 4: Hav- og vannforurensning 

Under dette resultatområdet mottok forskningsprogrammet Marine ressurser og miljø 

(MAREMI) støtte i 1999. Programmet er et fellesprogram mellom Bioproduksjon og 

foredling, Miljø og utvikling og Naturvitenskap og teknologi, med førstnevnte som ansvarlig 

område. Programmet har bl.a. frambragt følgende: 

• Prosjektet ”Taretrålingens betydning for fisk”, Havforskningsinstituttet, (under delprogrammet 

Miljøtilstand i hav og kystfarvann) har gitt flere interessante resultater, bl.a. 

ser det ikke ut til at forekomsten av total mengde fisk påvirkes av slik tråling. En viss 

nedgang av stimgående torskefisk ble imidlertid registrert. Det advares mot snautråling, 

som kan påvirke artsmangfoldet. 

• Det er dessuten sluttrapportert fra et samarbeid mellom NINA og Havforskningsinstituttet 

innen bestandsinteraksjoner mellom 0-gruppe- sild og lunde. Resultatene er særlig knyttet 

til taksering og kartlegging ellers av beiteadferd, næringsvalg og aksjonsradius. Stimdynamikk 

og utbredelse av 0-gruppe-sild er også viktig oppnådd kunnskap, som vil bety 

bedre inndata i forvaltningsmodellene for sild. Et annet prosjekt ved Universitetet i 

Tromsø har studert predasjonsmekanismer som også fokuserer fugl og fisk, men nå 

hovedsakelig lodde og lomvi. Prosjektet har gitt ny kunnskap om hvordan fugl tilpasser 

seg fluktuasjoner i byttedyrbestand. 

MAREMI arrangerte i samarbeid med Marin ressursforvaltning (MARESS) et felles oppsummeringsmøte 

i november 1999, og programmets sluttrapport vil etter planen foreligge i 

mai 2000. MAREMI og MARESS erstattes i 2000 av det nye marine BF-programmet Marine 

ressurser, miljø og forvaltning (MARE), med samme finansieringsstruktur og interne samarbeid 

som i MAREMI. 

6.3.5 Resultatområde 5: Helse- og miljøfarlige kjemikalier 

Under dette resultatområdet hadde følgende forskningsprogrammer støtte i 1999: Strålevern, 

Økotoksikologi og Miljøforurensninger og helse. 

Md-r99.doc 143

Prosjektet ”Kartlegging av langtidseffekter av langvarig, subletal miljøgifteksponering 

gjennom maten; flergenerasjonsstudium av kålfly” under programmet Økotoksikologi viser at 

omsetningsstatistikken for plantevernmidler viser en tendens til økende bruk av soppmidler. 

To midler som er benyttet i disse forsøkene er ikke antatt å være skadelige for insekter. 

Forsøk har vist at små konsentrasjoner likevel kan gi effekt på lang sikt. Forsinket 

utvikling, økt dødelighet på et allerede sårbart stadium og endrete biokjemiske reaksjoner vil 

kunne få kritiske konsekvenser for vekst og overlevelse hos insektpopulasjoner. Dette vil 

være særlig uheldig når det gjelder sårbare og truede arter. Det er derfor viktig at det settes 

fokus på hvilken virkning disse har på insekter. 

Forsøkene i dette prosjektet har således vist at insektlarver som lever under kontinuerlig påvirkning 

fra soppmidler i føden kan få endret dødelighetsmønster, stoffskifte og veksthastighet. 

Det er også indikasjoner på at effekter kan finnes på senere livsstadier. 

Programmet Miljøforurensning og helse fokuserer på forskningsområder som er sentrale i 

Nasjonal handlingsplan for miljø og helse og European Science Foundation’s plan 

Environment and Health Research for Europe. Sistnevnte var en del av grunnlaget for 

London-deklarasjonen om miljø og helse som ble signert av helse- og miljøvernministre i 

Europa i 1999. I oktober arrangerte programstyret et forskerseminar der temaet "Svevestøv fra 

trafikk – helsevirkninger og tiltak" ble omhandlet, rettet mot både forskere og forvaltning. 

I prosjektet "Piggdekk og helse: Kan svevestøv generert ved veislitasje forårsake uønskede 

helseeffekter?" ved Folkehelsa undersøkes det ved hjelp av dyrkede lungeceller og forsøk 

med dyr om forskjellige mineraltyper som brukes i asfalt, utløser betennelseslignende 

reaksjoner i varierende grad. Prosjektet har vist at noen mineraltyper gir veldig kraftig 

reaksjon, mens andre typer gir relativt små utslag. Når mineralinnholdet er det samme, forårsaker 

små partikler sterkere effekter enn større partikler, men den forskjellen skyldes det 

langt større overflatearealet i små partikler. Når størrelsen er den samme, er mineralsammensetningen 

og/eller innholdet av enkelte tungmetaller avgjørende for effektene. 

Strålevern 

I hovedsak er prosjektene under Strålevern programmet i en fase hvor resultater først vil 

foreligge i 2000. 

6.3.6 Resultatområde 6: Avfall og gjenvinning 

Under dette resultatområdet mottok forskningsprogrammet Grunnforurensninger (GRUF) 

støtte i 1999. Som eksempel på resultat fra programmet kan det nevnes at Aquateam og NGI i 

samarbeide med SFT har utarbeidet et norsk verktøy for miljørisikovurdering av forurenset 

grunn: «Risikovurdering av forurenset grunn». 

I 1999 er det også utarbeidet et regneverktøy som skal bistå de som arbeider aktivt innen 

området i deres arbeid med å gjennomføre stedsspesifikke risikovurderinger. Miljøringen har 

ansvar for utgivelsen, og det har så langt vært gjennomført en rekke informasjonsmøter med 

demonstrasjon og opplæring. En engelsk versjon er under utarbeidelse og skal gjøres tilgjengelig 

innad i det europeiske samarbeidet på dette området. 

Det vil i tiden som kommer bli gjennomført en videre opplæring i bruken av verktøyet, og 

resultater av norske og utenlandske FoU prosjekter vil kunne bidra til å ytterligere forbedre 

verktøyet. En viktig faktor for at resultatene av dette samarbeidsprosjektet mellom GRUFprogrammet 

og SFT har blitt en suksess, har vært SFTs aktive bidrag i prosjektgjennomføring, 

implementering og finansiering. 

144 

Md-r99.doc

Et annet resultat fra programmet vedrører ”Biologisk behandling av PAH-forurenset grunn”. 

Ved Institutt for kjemi og bioteknologi ved Norges landbrukshøgskole har forskere kommet 

fram til en næringsløsning som har vist seg å stimulere bakterier som bryter ned kreosot. 

Disse produserer såpestoffer som er nødvendig for å løse kreosotforbindelsene i vann slik at 

bakteriene kan nedbryte disse helseskadelige stoffene. Dette er meget lovende resultater som 

kan vise seg å ha god effekt når forurenset grunn skal renses opp ved biologisk behandling. 

Man tar sikte på å infiltrere næringsløsningen i grunn forurenset med kreosot og andre 

hydrofobe organiske forurensninger for at disse skal fjernes av bakteriene. 

6.3.6 Resultatområde 7: Klimaendringer, luftforurensning og støy 

Under dette resultatområdet hadde følgende forskningsprogrammer støtte i 1999: Samfunnsmessige 

rammebetingelser for norsk energi- og miljøpolitikk (SAMRAM), Endringer i klima 

og ozonlag, Nitrogen og bakkenært ozon (NOBOZ) og Teknologi for reduksjon av klimagassutslipp 

(KLIMATEK). 

Under NOBOZ programmet har et prosjekt på studert Aluminiums virkning i skog. 

Aluminium er en vanlig bestanddel av jordsmonnet, som frigjøres fra jordsmonnet av sur 

nedbør. Dette fører til økte mengder av aluminium i jordvannet hvor trærne har sitt næringsopptak. 

Hittil har man antatt at aluminium er giftig for trær, fordi studier med småplanter har 

vist at aluminium setter seg på rotoverflaten og hindrer opptak av viktige næringsstoffer og 

hemmer rotveksten. Den antatte giftigheten av aluminium for trær har ført til frykt for at sur 

nedbør vil føre til storskala skogsdød i store deler av Europa. I prosjektet ”Aluminiums 

virkning i skog” undersøkes det om denne giftige virkningen av aluminium også finnes i 

naturlig skog med voksne trær. Aluminium er tilført - i varierende doser fra lav til høy - 

(ukentlig i vekstsesongen, gjennom et vanningsanlegg) til en naturlig granskog. Etter tre år 

med tilførsel av aluminium viser målinger at trærnes næringsopptak og helsetilstand ikke har 

endret seg. Dette indikerer at aluminium ikke er så giftig som antatt og at det sannsynligvis 

ikke utgjør en alvorlig trussel for norsk skog. 

Prosjektet Fleksibel energibruk i husholdningene, under SAMRAM programmet og som 

utføres ved Statistisk sentralbyrå studerer etterspørselen basert på et omfangsrikt mikro datamateriale 

for en rekke enkelthusholdninger i perioden 1974 til 1995, hvor de blant annet har 

fokusert på analyser av utviklingen i elektrisitetsforbruket over tid og fordelingseffekter av 

elektrisitetsavgift. Hovedkonklusjonen fra den førstnevnte analysen er at nær halvparten av 

veksten i elektrisitetsforbruket i årene 1976-93 skyldes at antall husholdninger har økt. Resten 

skyldes at gjennomsnittsforbruket pr. husholdning har økt, og resultatene viser at dette blant 

annet skyldes at flere har tatt i bruk tørketrommel og oppvaskmaskin og at husholdningenes 

realinntekt og boligareal har økt. De foreløpige resultatene fra fordelingsanalysen viser at økt 

elektrisitetsavgift er et lite treffsikkert virkemiddel for mål om inntektsfordeling fordi det ikke 

er en entydig sammenheng mellom husholdningens inntekt og elektrisitetsforbruk. Videre 

viser resultatene at høyinntektshusholdninger har størst mulighet for å vri seg unna en økt 

elektrisitetsavgift ved å erstatte elektrisitetsforbruk med andre energivarer, og at økt avgift 

dermed vil bidra til økt ulikhet i fordelingen av inntekt (sammenlignet med dagens situasjon). 

Under Forskningsprogram om Endringer i klima og ozonlag har RegClim-prosjektet kommet 

godt i gang med prognosearbeidet for framtidens klima i våre områder. Modeller av sirkulasjonen 

i atmosfæren og havet har blitt testet og verifisert og de første preliminære prognosene 

offentliggjort: 

• Framtidsscenariet for det norske klimaet år 2030-2040, simulert ved hjelp av den 

regionale klimamodellen, viser at årsmiddeltemperaturen i Norge vil stige med 1.5-2º 

Md-r99.doc 145

sammenlignet med perioden 1980-1990. Dette er i tråd med hva de globale modellene 

indikerer. Den største temperaturøkningen forventes om vinteren. 

• Årsnedbøren vil også øke for landet sett under ett, ca. 10 prosent, med relativt største 

økning om høsten og store regionale forskjeller. 

RegClim har videre frambrakt andre betydningsfulle forskningsresultater som etter hvert vil 

kunne bidra til økt presisjon i framtidsscenariene: 

• Man har funnet signifikant statistisk sammenheng mellom lufttrykket ved havoverflaten 

og havoverflatens temperatur på ene siden og lokale norske klimaparametere, som 

månedsverdier av temperaturer og nedbør, på andre siden. 

• Simuleringer med havmodeller viser store variasjoner i havstrømmene i de nordiske hav, 

spesielt på en tidskala på titalls år. 

• Store framskritt er gjort med realistiske beregninger av hvordan et økt partikkelinnhold i 

atmosfæren påvirker skyer og nedbør og dermed strålingsforholdene i atmosfæren (den 

såkalte indirekte strålingseffekten av aerosol). Såvel disse effektene, samt de direkte 

effektene av mer partikler i atmosfæren, preges av store regionale variasjoner. Arbeidet 

med beregninger av de regionale strålingseffektene av troposfærisk ozon er også påbegynt. 

Etter mønster av RegClim ble to nye større samarbeidsprosjekter igangsatt i 1999: 

• Paleoklimaprosjektet NORPAST, som har som mål å få en større forståelse for naturlige 

klimaendringer slik at scenariene for fremtidens klima kan hvile på reelle data om naturlig 

variabilitet. På sikt forventer en at det kan bli en tettere kopling mellom dette arbeidet og 

RegClim. 

• Ozon- og UV-prosjektet COZUV, som retter seg mot å kunne gi bedre prognoser for 

ozonlagstykkelse og UV-stråling enn det som er mulig i dag. Målinger utført som en del 

av dette prosjektet i løpet av vinteren 1998-99 viser at graden av ozonnedbrytning var 

mindre enn flere av de siste vintrene. Polarvirvelen var mye svakere enn normalt og dette 

førte til en mer effektiv utveksling av luftmasser mellom ozonfattige polare og ozonrikere 

midlere bredder. Dette blir bekreftet av målinger med ozonlidaren på Andøya (ALOMAR) 

og av modellberegninger. 

Klimaprogrammet arrangerte i april 1999 en sluttkonferanse om det avsluttede programmet 

Forskningsprogram om klima - og ozonspørsmål hvor en rekke av resultatene fra perioden 

1989-1998 ble presentert. Flere resultater fra dette programmet blir samlet i programmets 

sluttrapport. Denne rapporten blir et populærvitenskapelig hefte rettet mot forvaltning og 

allmennhet og vil være klar i løpet av første halvår 2000. 

Naturvitenskapelig klimaforskning stod for øvrig også i fokus på Samarbeidsutvalg for klimaforsknings 

årlige klimakonferanse. Her ble faktagrunnlaget for klimautviklingen behandlet 

gjennom presentasjon og diskusjon av forskningsresultater fra inn- og utland. Samarbeidsutvalget 

har for øvrig fortsatt sitt arbeid med forslag til tiltak for økt samordning, målrettethet 

og langsiktighet i den samlede norske klimaforskningen etter avgivelse av en foreløpig 

rapport i 1999. Neste rapport fra utvalget forventes å være ferdigbehandlet sommeren 2000. 

Teknologi for reduksjon av klimagassutslipp (KLIMATEK-programmet). 

Ved utgangen av 1999 (etter tre års drift) har KLIMATEK-programmet medvirket til igangsetting 

av totalt 33 prosjekter. Disse har hatt et samlet prosjektvolum på i alt 280 mill. kroner, 

hvorav KLIMATEK-programmets andel var 80 mill. kroner. Syv nye prosjekter ble startet opp 

i 1999, hovedsakelig innen offshore-/prosessindustrien. 

Følgende eksempler trekkes frem: 

146 

Md-r99.doc

• Sammen med Umoe og Statoil er installasjon av kombikraft på Gullfaks funnet miljømessig 

og kostnadsmessig attraktivt. 

• ABB og Statoil har vurdert bruk av elektrisk kraft fra land (HVDC-Light) for Troll A 

rekompresjon og dermed kunne unngå inntil 0,7 mill. tonn CO2 pr. år. 

• Sammen med Elkem er det startet opp et prosjekt for bruk av biopellets som reduksjonsmiddel 

i ferrolegeringsverkene. Biopellets, basert på rivningstrevirke og flis, er et 

alternativt biokarbon til trekull. 

KLIMATEK har i 1999 viet betydelig oppmerksomhet til prosjektene relatert til miljøvennlig 

og ”CO2-fri” gasskraft. Her har Norsk Hydro - sammen med internasjonale leverandører - 

kvalifisert sitt konsept for fremstilling og brenning av hydrogenrik gass. Aker Maritime’s 

konsept (oksygenbrenning) har i tillegg blitt etablert som et reelt teknologisk alternativ til 

dette. Tilsagn om medvirkning til videre utvikling av dette konseptet med inntil 30 prosent 

har industrien vurdert som for lavt. 

I 1999 har KLIMATEK-programmet blitt evaluert av ECON. Det er en klar konklusjon i 

ECON’s analyse at ambisjon om å stimulere flere teknologidemonstrasjoner vil være 

vanskelig å oppnå under de rådende økonomiske og miljømessige rammebetingelser som nå 

forefinnes. Industrien vurderer ofte den kommersielle risiko som for høy. Det har derfor vært 

en klar dreining mot forprosjekter hvor ulike konsepter for klimagassreduksjon blir vurdert 

teknisk og økonomisk. I lys av ovennevnte vurderes utviklingen som fornuftig og anbefales 

videreført med fokus på petroleumssektoren og prosessindustrien. 

6.3.7 Resultatområde 8: Internasjonalt miljøvernsamarbeid 

Under dette resultatområdet mottok forskningsprogrammet Arktisk lys og varme (ALV), 

Forskningsrådets viktigste enkeltstående polaraktivitet, støtte i 1999. ALV bestod i 1999 av 

30 prosjekter, hvorav fem av disse startet i 1999. Programmet finansierte i 1999 

11 doktorgradsstipendiater og tre postdoktorstipendiater. Programmet dekker et bredt fagspekter 

fra biologi til geofysikk. Programmet legger særlig vekt på tverrfaglig belysning av 

genuint arktiske fenomener, slik at koplingen mellom de faglige ytterpunktene står sentralt. 

Med utgangspunkt i de definerte hovedmålene kan følgende resultater presenteres: 

Naturlige og antropogene variasjoner i klima 

• Det er funnet at år til år variasjoner i varmeutveksling mellom hav og atmosfære i Norskehavet og 

Grønlandshavet, i motsetning til sesongmessige variasjoner, ikke følger mønsteret i den Nord- 

Atlantiske Oscillasjon (NAO). Derimot er de knyttet til en storstilt oscillasjon i trykkdifferansen 

øst – vest, mellom Grønland og området øst for Finnmark. Denne oscillasjonen, som ikke tidligere 

har vært omtalt, styrer retning og styrke på vinden til/fra isdekkede områder. Kaldluftsutbrudd gir 

stor transport av is sydover og stor nydannelse av is. Lavere trykk enn normalt over Grønland og 

høyere enn normalt øst for Finnmark kan føre til sjeldnere kaldluftsutbrudd og derfor minket 

isdekket areal, som igjen kan virke tilbake på klimaet. 

• Statistisk analyse av observerte temperatur data viser at temperaturøkningen på Svalbard 

fra 1960-tallet til i dag stort sett kan forklares ved endringer i den atmosfæriske sirkulasjon. 

Den kraftige temperatur-økningen som skjedde fra målingene startet i 1912 til 1940 

kan imidlertid ikke forklares på denne måten. En mulig forklaring på temperaturøkningen 

i denne perioden kan være knyttet til vekselvirkninger mellom atmosfære, is og hav. 

• Det har tidligere vært dokumentert en nedgang i totalt isdekket areal i arktiske havområder på 4-6 

prosent gjennom de siste 20 år. Helt ferske resultater fra Nansensenteret i Bergen viser imidlertid 

at den prosentvise reduksjon i mengden av flerårsis er langt større. 

Virkning av klima og stråling på organismer, populasjoner og interaksjoner mellom populasjoner. 

Md-r99.doc 147

• Episoder av nedising av tundraen under vintrene på Svalbard har blitt identifisert som en 

svært viktig forstyrrelsesfaktor som bestemmer bestandsdynamikken hos rein og jord- 

bunnsorganismer. Det at dødeligheten i bestander av rein øker kraftig gjennom 

"isvintrene" er velkjent, men nye resultater viser at tarmparasitter kan være en ekstra 

belastning i slike vintre, som bl. a. medfører at fostre i drektige reinsimler dør. Under et 

hydrologiprosjekt i ALV arbeides det nå med en modell som har til hensikt å forutsi under 

hvilke forhold slike isperioder inntreffer. Dette er et tema hvor det nå er tverrvitenskaplig 

samarbeid/kommunikasjon innenfor ALV og som kan gi stor faglig gevinst. 

• Isbjørnbinner i området Svalbard/Barentshavet har et årlig vandringsmønster, og viser 

tilhørighet til de samme områdene år etter år. Binnene har derfor et avgrenset leveområde 

("home range"). Undersøkelser viser at størrelsen på leveområdet varierer fra 184 km 2 til 

373 539 km 2 . Størrelse på leveområder viser et tydelig geografisk mønster, som forklarer 

ca. 65 prosent av den observerte variasjonen. Binner nær Svalbard har mindre 

leveområder enn binner som holder til på drivisen i Barentshavet. Den årlige gjentagelsen 

av vandringsmønsteret, og likheten mellom vandringsmønstre innen områder i forhold til 

variasjonen i vandringsmønstre mellom områder, viser at isbjørnbinner i den norske del av 

Arktis har utviklet ulike vandringsmønstre som trolig kan kobles til områdespesifikke 

strategier. 

Polarforskning er på nytt framhevet som et av Forskningsrådets satsingsområder, og er i budsjettforslag 

spilt inn som forslag til stor satsing. Forskningsrådet avga sin årlige statusrapport 

om norsk polarforskning til Det interdepartementale polarutvalget. 

Forskningsrådet arrangerte i august 1999, på vegne av KUF, en norsk-amerikansk forskningskonferanse 

på Svalbard (Longyearbyen og Ny-Ålesund) om hvordan de to landenes samarbeid 

om polarforskning kan styrkes. Om lag 50 amerikanske og norske forskere og 

forskningspolitikere drøftet mulig samarbeid innen klima, hav og biologi i polare strøk. 

Konferansen var en oppfølging av statsråd Jon Lilletuns besøk i USA i 1998. Den 

amerikanske delegasjonen var svært fornøyd og entusiastisk, og mente de så mange muligheter 

for amerikanske forskere til samarbeid og til å bruke Svalbard som forskningsutgangspunkt 

som supplement til Alaska. Rapport fra workshopen blir presentert i 2000, som 

også vil fungere som underlag for en mulig samarbeidsavtale innen polarforskning mellom 

Forskningsrådet og National Science Foundation i USA. 

Svalbard Science Forum (SSF), som ble etablert i 1998, hadde et fruktbart driftsår i 1999. 

Organisasjonen har drevet et utstrakt informasjons- og presentasjonsarbeid, og mener allerede 

å se gode resultater av dette. SSF har engasjert seg i arbeidet med å forbedre det datamessige 

og statistiske grunnlaget for omfanget av norsk og internasjonal polarforskning med tilknytning 

til Svalbard, som hittil har hatt en del mangler. Etableringen av SSF forventes å 

kunne bringe organiseringen av forskningen på Svalbard et langt skritt framover. SSF vil bli 

evaluert våren 2000, som grunnlag for eventuell videreføring ut over år 2000. 

Norsk polarforskning gjorde seg kvalitetsmessig godt bemerket i 1999, i og med at fem polarrelaterte 

artikler med norske (med)forfattere ble publisert i de prestisjefylte tidsskriftene 

Science eller Nature dette året. 

6.3.8 Resultatområde 9: Regional planlegging 

Under dette resultatområdet hadde følgende forskningsprogrammer støtte i 1999: 

Forskningsprogram om lokal transportpolitikk (LOKTRA), Kommuneloven, Bolig og levekår 

og Regional utvikling. 

148 

Md-r99.doc

Programmet Kommuneloven har nå 20 prosjekter i en portefølje som er bredt sammensatt og 

som også omfatter rettsvitenskapelig kompetanse, ved siden av statsvitenskap, økonomi og 

planfag. I løpet av 1999 har det kommet i gang aktivitet både om Møte- og 

dokumentoffentlighet og om Lokal Agenda 21. Fem prosjekter omfatter doktorgradsopplegg. 

Det er innslag av internasjonalt samarbeid i flere prosjekter, bl.a. gjennom komparative 

perspektiver, utenlandsopphold, forskernettverk. Konferansen ”Fra moderne nærdemokrati til 

statlig styring?” samlet brede grupper fra kommunesektoren, og kom i stand i samarbeid med 

Kommunenes Sentralforbunds lokaldemokratikonferanse. Programmet har samarbeid med 

andre aktuelle satsinger innenlands, og har i tillegg et internasjonalt perspektiv. 

Prosjektet ”Effektiv læring og demokratisk kontroll?” har studert kontroll- og tilsynsordningene 

i kommuner og fylkeskommuner. Resultater viser at kommunene i liten grad har 

lykkes med å utvikle kontrollarbeidet til noe vesentlig annet enn tradisjonell regnskapsrevisjon 

og regelkontroll. Forsøk på å bruke kontrollutvalgene i kommunene til å vurdere 

forholdet mellom ressurser, resultater og måloppnåelse, såkalt forvaltningsrevisjon, er fortsatt 

beskjeden. Kommuner som lykkes med å utvikle forvaltningsrevisjon, er kommuner som har 

samfunnsfaglig/juridisk kompetanse i revisjonen, og kommuner som har en egen 

avdeling/seksjon for forvaltningsrevisjon. Andre forhold som sammensetningen av kontrollutvalg 

og kommunestørrelse, ser ikke ut til å ha betydning. 

Programmet Lokal transport- og arealpolitikk (LOKTRA) hadde i 1999 en prosjektportefølje 

på 10 prosjekter fordelt på fem hovedtemaer: Sammenheng mellom transport og arealbruk, 

Analyser av markeder for arealbruk, person- og godstransport, Optimal transport- og arealpolitikk 

og metoder for transport- og arealplanlegging, Institusjonelle forhold og planprosesser 

og Virkemidler for arealbruk og transport i bestemte byregioner. De dominerende 

fagmiljøene er TØI og NIBR. Programmet har sluttrapportert i 1999 og presentert resultater 

på et møte med MD og SD. 

Resultater viser at det er et tett samspill, og vanskelig å skille mellom areal- og 

transportmarkedene gjennom bruken av areal til transportformål, tilgjengelighet som øker 

arealets attraktivitet og miljøeffekter av transport som kan redusere arealenes attraktivitet. 

Videre vil det med den kostnadsstruktur en har i bytrafikk, inklusive relevante ulykkes- og 

miljøkostnader ofte være nødvendig med en kombinasjon av kostnadsriktig prising, 

økonomiske lønnsomhetsvurderinger og byplanmessige grep for å oppnå samfunnsøkonomisk 

optimale løsninger i transport- og arealpolitikken. Det kan for eksempel være tale om 

totalforbud eller meget sterk begrensning av biltrafikk i deler av det eksisterende gatenettet 

for å skape trafikksikre og trivelige omgivelser. De transportøkonomiske konsekvenser av å 

skjerme sentrale byområder fra biltrafikk er ikke nødvendigvis så store. 

Siden midt på 1970-tallet har det vært bred politisk enighet om at den lokale areal- og 

transportpolitikken skal samordnes for å nå mål om å dempe veksten i transportmengde, og at 

flere skal reise kollektivt eller gå og sykle isteden for å bruke bil i byer og tettsteder. En 

gjennomgang av resultatene som er oppnådd på dette feltet viser at dagens transport- og 

arealpolitikk i byområdene, verken er samordnet, effektiv eller miljørettet. Den er heller ikke 

bærekraftig. Som samferdselsetatene har fastslått i forbindelse med Nasjonal transportplan 

2002 – 2011 beveger vi oss i gal retning. Forskerne fremholder at målet om å skape et 

bærekraftig samfunn glir lenger og lenger unna. Gjennomgangen av foreliggende 

forskningsmateriale og evalueringsstudier viser at svakheter i organisering og 

Md-r99.doc 149

virkemiddelbruk er viktige forklaringer på den manglende måloppnåelse. Det er heller ikke 

noen systematisk oppfølging av resultatene som oppnås underveis. 

Programmet Bolig og levekår har innvilget 22 prosjekter som dekker programmets tre hovedtemaer. 

Fordi det legges stor vekt på rekruttering og langsiktig kompetanseoppbygging 

omfatter ni prosjekter doktorgradsstudier. Prosjekter som innebærer samarbeid både innad i 

instituttene og mellom forskningsmiljøene er prioritert. 

De fleste prosjektene er kommet godt i gang. De er imidlertid for tidlig i prosessen til å 

rapportere annet enn resultater fra forprosjektene. 

• Foreløpige analyser i et prosjekt som studerer eldres flytte- og boligpreferanser viser at 

andelen av eldre som flytter, ikke har endret seg vesentlig på 90-tallet i studieområdene. 

Basert på intervjuene trekkes imidlertid en konklusjon om at det ikke er noen selvfølge at 

de eldre skal bo i samme bolig livet ut. Mange har også gjort forberedelser for å endre sin 

boligsituasjon. De avveininger som har med flytting å gjøre blir påvirket av hvordan de 

velger å bruke andre boligeiendommer, landsteder eller hytte. 

• Foreløpige studier i et prosjekt om miljøriktige boligområder tyder på at det er almen 

enighet om at det stadig økende boligarealet Norge har hatt per person, er en vesentlig 

årsak til det økte energiforbruket i boligsektoren. Arealeffektiv boligutvikling virker også 

å ha positiv betydning når det gjelder å ta vare på arealressurser, biologisk mangfold, 

bedre utnyttelse av infrastrukturen og bidra til redusert bilbruk. 

Hovedtyngden av arbeidet i programmet Regional utvikling har i 1999 vært knyttet til oppbygging 

av programmets prosjektportefølje. Under temastudier er det innvilget støtte til 17 

prosjekter i 12 forskningsmiljøer. To doktorgrader er tilknyttet prosjektene. Når det gjelder 

områdestudier er det bevilget midler til følgende fem områder: 1) Nord-Norge: Finnmark og 

Nord-Troms 2) Midt-Norge: Midt-Norge med fokus på Namdalen 3) Nordvestlandet: "Aksen" 

Indre Sogn – Nordfjord/Sunnmøre – Kristiansundområdet 4) Indre Østlandet: Sørlige 

Østerdalen og Glåmdalen og 5) Sørøstlandet: Østfold. 

I det følgende presenteres noen resultater fra forskningen. 

• Et prosjekt belyser sammenhenger mellom yrkeskombinasjonsorganisering og regional 

utvikling. Rekrutteringsevne på lokalt nivå ser ut til å være knyttet mer til forskjeller på 

lokalsamfunnsnivået enn på husholds- eller aktørnivået. Stedlige kulturelle faktorer som 

sosialt miljø og lokal identitetsskapning er grunnleggende faktorer som skaper forskjeller i 

rekrutteringsevne i ulike lokalsamfunn for å tiltrekke unge par som er i en tidlig 

etableringsfase. 

• Et prosjekt som har sin bakgrunn i det forrige programmet for Arbeidsmarkeds- og 

regionalforskning, viderefører studier om endringer og omstillinger i det norske 

bosettingsmønsteret. Studier av ensidige industristeder viser at statlige forvaltningsorganer 

og politikere, ledelsen i omstillingsberørte foretak og lokale politikere er viktige 

omstillingsaktører. Felles for disse aktørgruppene er at de innehar maktposisjoner som kan 

brukes aktivt i omstillingsarbeidet. En fjerde type aktører kalles for aktører uten makt. 

Disse er de som arbeider i industribedriftene som omstilles, deres familier, og andre som 

har sitt lokale inntektsgrunnlag i å produsere varer og tjenester for lokalsamfunnet. Det 

rettes søkelys mot en spesiell gruppe maktesløse aktører, nemlig de unge som vokser opp 

på industristeder under omstilling. Svært mange av dem stilles overfor spørsmålet om de 

vil bli boende i lokalsamfunnet eller flytte. Deres svar vil påvirke stedets utvikling. Om de 

reiser, mister stedet viktig human-kapital. Dermed vil de maktesløse aktørene likevel 

påvirke omstillingen. 

150 

Md-r99.doc

Strategisk instituttprogram ved TØI 

I 1999 ble det kanalisert midler fra MD, NHD og SD til fem strategiske instituttprogrammer 

ved TØI: 

• Prognoser for persontrafikken 

• Reisevaner – teori og metode 

• Nettverkstilknyttede transportmodeller 

• Føreradferdsmodeller 

• Trafikk, miljø og helse 

To av disse er avsluttet i 1999: 

• Prognoser for persontrafikken: Det er arbeidet med grunnlagsproblemer knyttet til 

prognoser generelt og adferdsprediksjon spesielt som representerer den vitenskapelig sett 

viktigste biten i et oppfølgings- og framtidsperspektiv. Dette er et initiativ som har 

definert en rekke kunnskapsmessige flaskehalser og grunnlagsproblemer. Arbeidet har 

generert en rekke eksterne publikasjoner, og både den nasjonale og internasjonale 

responsen tilsier at arbeidet bør føres videre. Dette initiativet representerer forskningsmessig 

ambisiøse, men også risikofylte målsettinger. Men det er samtidig helt nødvendig 

for arbeidet med bedre prognoser, dvs. prognoser som er av en slik kvalitet mht 

presisering av forutsetninger og kontroll av usikkerheter, at brukerne av prognosene ikke 

kan forkaste dem etter behag og uten at forskningen kan argumentere mot det. 

• Reisevaner – teori og metode: Formålet har vært å utvikle teorier og metoder knyttet til 

forståelse av befolkningens reiseaktivitet og reisevaner og endringer i disse. Hensikten har 

vært å videreutvikle kompetanse som danner grunnlag både for oppdrags- og forskningsrådsfinansierte 

prosjekter. Målet har også vært å sikre mulighet for internasjonal 

publisering på feltet. Dette har skjedd innenfor fire hovedtema: Metodeutvikling, kritisk 

evaluering av eksisterende reisevaneundersøkelser, Studier av endring i livsstil og 

utvikling av reisevaner som grunnlag for teoretisk arbeid, Studier av velferd og barrierer 

som grunnlag for utforming av transportpolitikk, Studier av ”bærekraftig” mobilitet- om 

hvilke muligheter og begrensninger som fins mht potensialet for endringer av transportmønstre. 

6.3.9 Resultatområde10: Kart og geodata 

Under dette resultatområdet hadde ingen forskningsaktiviteter støtte i 1999. 

6.3.10 Resultatområde 11: Organisasjon og økonomi 

Under dette resultatområde hadde programmet Bærekraftig produksjon samt Forskningsstrategiske 

funksjoner støtte i 1999. 

I og med at prosjektvirksomheten under Bærekraftig produksjon og forbruk først startet for 

fullt i andre halvår 1997, er det for tidlig å gi en sammenfattende vurdering av resultater. 

Nedenfor gis en nærmere presentasjon av første delrapport fra prosjektet "Forbrukernes rolle 

i miljøpolitiske suksesser" som gjennomføres ved Statens institutt for forbruksforskning 

(SIFO). 

Utgangspunktet for prosjektet er at forskningen på forbruk og miljø ofte har sett på det som 

har gått galt; på den manglende sammenheng mellom holdning og handling. I dette prosjektet 

har en derimot sett på det som faktisk gikk bra, i håp om å finne nye svar og innfallsvinkler. 

Formålet med prosjektet er å undersøke hvilke roller forbrukerne har spilt i det som er blitt 

definert som miljøpolitiske suksesser. I den første delrapporten har en sett på fosfatforbudet i 

tøyvaskemidler som ble innført ved forskrift i 1990. "Vaskemiddelaksjonen" eller "husmor- 

Md-r99.doc 151

aksjonen rundt Mjøsa" i 1972/73 har stått i fokus, da en anser den som sentral i utviklingen 

fram mot forbudet. 

Konflikten viser et interessant skille når det gjelder forståelsen av hvordan en kan forhindre 

forurensning. Skal vi fjerne problemet ved kilden eller kan vi rense oss vekk fra problemene. 

Utviklingen fram mot fosfatforbudet i tøyvaskemidler viser også det ideologiske skiftet i 

synet på interaksjonen mellom mennesket og naturen - fra det tradisjonelle naturvernet til 

miljøvernet. Mer direkte markerer prosessen fram til forbudet hvordan søkelyset i miljøsaker 

vendes fra industri og kommunale utslipp, til vårt daglige forbruk. Vårt eget forbruk 

forurenser. Hver enkelt forbruker får et betydelig medansvar for miljøødeleggelsene. På den 

ene siden kan dette være positivt: Det ga en "folkeliggjøring" av miljøvernet og kan ha vært 

en avgjørende årsak til miljøorganisasjonenes senere oppsving. På den annen side er det viktig 

å være klar over at forbrukeren ikke kan bære ansvaret for miljøproblemene alene. De kan 

bare løses i et forpliktende samspill mellom forbrukere, organisasjoner, næringsliv og 

myndigheter. 

6.3.11 Basisbevilgning til miljøinstituttene 

Miljøinstituttene mottok i 1999 51,61 mill. kroner i grunnbevilgning og 27 mill. kroner til 

strategiske instituttprogram fra Miljøverndepartementet. I tillegg kom 5 mill. kroner til 

brukerstøtte til EU-prosjekter. 

Miljøinstituttene hadde i 1999 25 strategiske instituttprogrammer (SIPer). Jf. tabell 6.1. 

(under avsnitt 6.2 Virksomhetsoversikt og regnskapstall) som viser hvordan 

grunnbevilgningene og de strategiske programmene fordeler seg på instituttene. Det er stor 

forskjell på de strategiske instituttprogrammene. Den gjennomsnittlige bevilgning er på 1,1 

mill. kr, men det finnes eksempler på SIPer med en årlig bevilgning fra 0,5 mill. kroner til 

2,75 mill. kr. Alle SIPene er imidlertid å se på som strategiske satsinger for det enkelte 

institutt. En strategisk satsing kan være å støtte en forskergruppe på 4 - 5 personer, og da kan 

selv et relativt beskjedent beløp være til hjelp for å heve kompetansen. 

Det var bare NILUs ”Oppbygging av analysekompetanse for organiske miljøgifter, med 

spesiell fokusering på arktiske strøk” som ble avsluttet i 1999. Det følgende er hentet fra 

rapporteringen: 

”Nye” komponenter 

Som en høyt prioritert del av arbeidet med det strategiske instituttprogrammet har 

analysemetoder for følgende ”nye” komponenter blitt utviklet: 

• Nitro-musk forbindelser og polysykliske musk forbindelser. Dette er kunstige luktstoffer 

som delvis anrikes i miljøet og som delvis har hormonforstyrrende egenskaper. 

• Polyklorerte alkaner (PCA eller klorparafiner). PCA erstatter PCB i noen sammenhenger. 

PCA er svært vanskelig å kvantifisere. De kortkjedede PCA er klassifisert som teratogene 

og karsinogene. 

• Bromerte flammehemmere (PBDE og PBB). Disse forbindelser er persistente og har et 

fortsatt økende forbruk, men det er veldig begrensete kunnskaper om både toksikologiske 

og økotoksikologiske egenskaper.” 

I tillegg viser rapporteringen til en rekke forbedringer av andre analysemetoder og prosedyrer. 

Det er laget en rekke publikasjoner i programmet. 

152 

Md-r99.doc

Midlene til støtte av brukerfinansieringen av EU-prosjekter utgjorde ca. 30 prosent av 

behovet. Alle EU-prosjektene er sentrale satsinger for instituttene og viktige for 

miljøforvaltningen. 

Når det gjelder rapportering fra instituttene vises det til egen rapport på dette. Rapporteringen 

på de enkelte strategiske instituttprogram er i tillegg samlet i eget hefte som også inneholder 

oversikt over EU-prosjekter. 



Ferdigstilles 

Miljø og utvikling Handlingsplan for miljø og ISBN 82-12-01317-0 /mai 

utvikling 

1999 

Miljø og utvikling Evaluering av NILU, 

NIVA, Jordforsk og 

NIKU – En 

oppsummering 

ISBN 82-12-01333-2 

/september 1999 

Miljø, makt og styring Sluttrapport Kommer mai 2000 

Tilførsler og virkninger av langtransporterte 

luftforurensninger (TVLF) 

Bok Kommer juni 2000 

Forskningsprogram om klima- og ozonspørsmål Sluttrapport Kommer juni 2000 

Terrestrisk økologisk forskningsprogram på Svalbard 

(TERRØK) 

Sluttrapport 

Svalbardtundraens 

økologi 

ISBN 82-7666-139-4 

/november 1999 

Miljøbetinget livskvalitet Sluttrapport Kommer april 2000 

Miljø og utvikling En oversikt med ISBN 82-12-01351-0 

vurdering av MUs 

deltakelse i 

internasjonale 

organisasjoner/ 

institusjoner / 

programmer 

/november 1999 

Programplan, hefte. ISBN 82-12-00826-6 

Kommunale beslutningsprosesser og statlig intervensjon 

– En vurdering av Kommunelovens og særlovenes 

betydning for utviklingen av kommunaldemokratiet og 

kommunalforvaltningen (”Kommuneloven”). 

Amnå & Montin (eds): Towards a New Concept of Local 

Self-Government? Recent Local Government Legislation 

in Comparative Perspective. 

Bok ISBN 82-7674-582-2. 

Utkommer på 

Fagbokforlaget i mai 

2000. 

Areal- og transportmarkeder i byer Synteserapport Kommer mars 2000 

Mer effektive institusjoner og bedre planlegging Synteserapport Kommer mars 2000 

Optimal transport- og arealbruk Synteserapport Kommer mars 2000 

Bruk og forvaltning av kulturlandskap og utmark Handlingsplan ISBN 82-12-01234-4/ 

Forskningsprogram om Forurensninger: kilder, spredning 

og effekter 

Landskap i endring – Bruk og forvaltning av 

kulturmiljø og naturressurser 

februar 1999 

Handlingsplan 2000-2005 ISBN 

Programplan ISBN 82-12-01251-4 

Marine ressurser, miljø og forvaltning (MARE) Handlingsplan ISBN 82-12-01283-2 april 

1999 

Md-r99.doc 153


Tabell 6.4 viser inntektene fra departementet fordelt på kapittel og post utover bevilgningen 

til forskningsprogrammer og instituttbevilgninger, mens tabell 6.5 viser bevilgede og kostnadsførte 

beløp pr program. Som det fremgår av tabellene viser regnskapstallene et gjennomgående 

høyt forbruk. 

154 

Md-r99.doc



Kap. 1410 , post 70 MU Stip.prog.for kvinnelige miljøvernforskere 3 200 

Kap. 1410 , post 72 MU IIASA kontingent 5 000 

Kap. 1470 , post 75 MU Stimulerings-/nettverksbygging 100 

Kap. 1470 , post 75 MU EU4 Strålevernprogram 811 

Kap. , post KS John Hopkins prosjektet 167 

Sum 9 277 





Stip.prog.for kvinnelige miljøvernforskere MU 3 031 

IIASA kontingent MU 5 196 

Stimulerings-/nettverksbygging MU 3 435 

EU4 Strålevernprogram MU 1 973 

John Hopkins prosjektet KS 700 

6XP 

3 200 

5 000 

100 

811 

167 

1 = MD har i tillegg bevilget 0,274 mill.kr. under kap. 1410.51 - generelle midler 

1 

3 073 

5 254 

2 912 

3 968 

167 

101,36 % 3 243 

101,10 % 5 055 

84,78 % 85 

201,09 % 1 630 

23,86 % 40 

MD 

MD,OED 

MD,KUF,UD,OED 

MD,FID,LD,SHD,UD 

MD,KUF,KD,SHD 

Stipendprogram for kvinnelige miljøvernforskere er et særtiltak for å øke rekrutteringen av 

kvinner til miljøvernforskningen. I 1999 bestod prosjektporteføljen av 11 doktorgradsstipend 

og ett postdoktorstipend, i alt åtte årsverk. Tre stipendiater disputerte i 1999. Etter at 

programmet fikk en positiv ekstern evaluering i 1997 ble det vedtatt å videreføre programmet 

for en ny 10-års periode. 

EUs 4. rammeprogram på Strålevern (Nuclear Fission Safety) hører under Euratom-traktaten. 

Norge har ikke fullt medlemskap i programmet, men har særavtale om deltakelse på prosjekttil-prosjekt-basis 

i to av programmets fem temaområder. Avtalen forutsetter at den norske deltakelsen 

finansieres nasjonalt. Norske forskere kan ikke være prosjektledere under 

programmet. De norske deltakerne får dekket sine utgifter etter søknad fra Forskningsrådet. 

Nedenfor følger beskrivelse av et prosjekt inkludert resultater. 

ARMARA Radiological assessment of the consequences of contamination of Arctic waters: 

modelling the key processes controlling radionuclide behaviour under extreme conditions. 

Prosjektets mål er å vurdere konsekvenser av radioaktiv forurensning av arktiske havområder. 

Prosjektet tar utgangspunkt i ulike radioaktive kilder som kan forurense marine miljøer og 

omfatter ulike nøkkelprosesser som påvirker mobilitet, transport, biotilgjengelighet og overføring 

i marine næringskjeder. Hovedkilden for radioaktiv forurensning av Nordsjøen, 

Norskehavet, Barentshavet og Polhavet er reprosesseringsanlegget Sellafield i England. 

Utslipp av radioaktive stoffer, spesielt partikler, var relativt høyt frem til 1980 årene og 

sedimentene utenfor anlegget i Irskesjøen ble betydelig forurenset. Utslippet ble vesentlig 

redusert utover 1980 årene. Idag remobiliseres imidlertid radioaktive stoffer fra tidligere 

forurensede sedimenter og vannmasser med forhøyd innhold av plutonium er observert på vei 

inn i Nordsjøen. 

I 1994/95 økte utslippet av technetium-99 fra Sellafield pga installasjon av en ny prosess 

(EARP). Opptaket av technetium-99 i spesielt alger og hummer langs Norskekysten har økt 

med en faktor 5-10 i perioden 1996 - 1999. Transporten av mobile radioaktive stoffer fra 

Irskesjøen med havstrømmene til Norskekysten har vært langt raskere enn antatt og opptaket 

Md-r99.doc 155

har vært mer effektivt for skalldyr enn forventet. Fortsatt høyt utslipp forventes de nærmeste 

5-10 år. 

Binding til sedimenter vil redusere vanntransport og opptak i fisk. For enkelte radioaktive 

stoffer kan sedimenter fungere som deponi (cesium-isotoper og plutonium i redusert form), 

mens mobile stoffer (technitium-99, plutonium i oksidert form) transporteres i vannfasen. Ved 

endring i bindingsforhold kan kontaminerte sedimenter fungere som diffuse kilder i 

fremtiden. 

Kunnskap om prosesser i sedimenter og vitring av radioaktive partikler er nødvendig for 

vurdering av langtidskonsekvenser av historiske utslipp og avsetninger fra anlegg (Sellafield 

og Dounray i England, La Hague i Frankrike) og for konsekvenser av dumpet radioaktivt 

materiale (Karahavet). I kystområder hvor forurensede ferskvannsedimenter kommer i 

kontakt med sjøvann kan også radioaktive stoffer mobiliseres. I tillegg kan forurensede 

sedimenter innefrosset i is (f. eks. fra Ob og Jenisej) transporteres over store avstander i 

Arktis før smelting og avsetting. 

The Johns Hopkins Comparative Nonprofit Project 

En surveyundersøkelse om frivillig innsats og pengegaver ble avsluttet sammen med et bokmanus 

med tittelen Frivillig innsats som utkommer på Fagbokforlaget våren 2000. Det ble 

videre gjennomført en undersøkelse av lokalforeninger, som er en kartlegging av alle 

lag/foreninger i alle kommuner i Hordaland. Undersøkelsen dekker et bredt spekter av lokale 

forhold som medlemsoppslutning, samarbeid med sentralleddet, med kommunen m.v. Med 

tilsvarende data fra 1980 kan vi gi et bilde av utviklingen av lokale lag. (Datainnhentingen 

avsluttes i mars 2000.) SSB avsluttet innhenting og bearbeiding av data etter den planen som 

var satt opp. Arbeidet med stiftelser og legater ble også avsluttet. 

International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA) er et forskningsinstitutt lokalisert 

i Laxenburg i Østerrike. IIASA driver global change relatert forskningsaktivitet blant annet 

knyttet til fagområdene økonomi, teknologi og samfunnsfag. Norge ble medlem av IIASA i 

1997, i første omgang for en treårsperiode. 

KUF og MD finansierer medlemskapet (5,0 mill. NOK) med 2,5 mill. kroner hver, ført over 

MDs budsjett. Miljø og utvikling ivaretar det norske medlemskapet på vegne av Forskningsrådet 

som nasjonal medlemsorganisasjon (NMO). MUs direktør er nasjonal representant i 

IIASAs styre (Council). 

IIASAs medlemmer er Østerrike, Finland, Japan, Nederland, Norge, Polen, Russland, 

Sverige, Ungarn og USA. I tillegg har noen medlemmer en assosiert status: Bulgaria, 

Kazakstahn, Slovakia, Ukraina. Ikke alle medlemmene betaler full kontingent, og noen har for 

tiden ikke midler til å betale med i det hele tatt. Dette bidrar til å redusere IIASAs budsjett 

kraftig. 

I 1999 hadde Norge ingen fast tilsatte ved IIASA. Fire norske stipendiater deltok imidlertid på 

IIASAs sommerskole YSSP. Både Norge, Finland og Sverige har uttrykt ønske om å få flere 

av sine forskere tilsatt ved IIASA. Siden Norge ble medlem i 1997 har vi kun hatt en norsk 

forsker ved instituttet, og vedkommende hadde et kortere opphold i 1999. Status pr mars 2000 

er at to norske stipendiater er tatt opp på IIASAs sommerprogram. I tillegg samarbeider noen 

norske forskere med forskerene ved IIASA på konkrete prosjekter. 

156 

Md-r99.doc

7 Arbeids- og administrasjonsdepartementet 


Midlene for 1999 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet er benyttet i tråd med 

programplanene for det enkelte program og i tråd med de forutsetninger som er gitt i 

tildelingsbrevene. 



bevilgede og kostnadsførte beløp per program. En orientering om hvordan "beregnet forbruk 

av departementets finansiering" er framkommet og en oversikt over overføringer til 2000 per 

departement, er gitt i kapittel 1 del I. 



Kap. 1500 21.2 KS ARENA 800 

Kap. 1500 21.2 KS Samf. og kult. forut. for info.tek. og kom.tek. (SKIKT) 750 

Kap. 1500 21.2 KS Offentlig sektor i endring 2.500 

Kap. 1500 21.2 KS Levekår, utv. og omstilling i landbruket 400 

Kap. 1500 21.2 KS Velferdsprogrammet 740 

Kap. 1500 21.2 KS Sysselsetting og arbeidsmarked 3.150 

Kap. 1500 21.2 KS Næring, finans og marked 1.000 

Kap. 1500 21.2 KS Maktutredningen 5.000 

Kap. IE Nasjonalt informasjonsnettverk 340 

Totalt 14.680 





ARENA KS 8.726 800 8.317 95,31 % 763 AAD,KUF,UD 

SKIKT KS 11.776 750 12.291 104,37 % 783 AAD,KUF,NHD,SD 

Offentlig sektor i endring KS 16.524 2.500 16.259 98,40 % 2.460 AAD,KUF 

Levekår, utv. og omstilling i landbruket KS 12.649 400 11.739 92,80 % 371 AAD,LD 

Velferdsprogrammet KS 58.093 740 31.171 53,66 % 397 AAD,KUF,BFD,SHD 

Sysselsetting og arbeidsmarked KS 13.415 3.150 9.475 70,63 % 2.225 AAD,KUF,NHD,FIN,KRD 

Næring, finans og marked KS 10.215 1.000 8.779 85,94 % 859 AAD,KUF,NHD,FIN 

Maktutredningen KS 8.291 5.000 6.611 79,73 % 3.986 AAD 

Nasjonalt informasjonsnettverk IE 40.066 340 39.010 97,36 % 331 AAD,NHD,KRD,SD 

Sum 179.756 14.680 143.651 12.175 

Som det fremgår av tabellene viser regnskapstallene at det er et relativt høyt forbruk på mange 

programmer. Velferdsprogrammet har derimot et lavt forbruk som skyldes at programmet var 

i planleggings- og oppstartsfasen i 1999. SKIKT har et lite overforbruk i 1999. 

Forskningsrådet har tillatt overforbruk på programmene innenfor det enkelte år så lenge 

forbruket holder seg innenfor totalrammen til programmet for hele perioden. 

Aad-r99.doc 156


ARENA 

ARENA er et flerfaglig grunnforskningsprogram om Europa, med hovedfokus på hvordan EU 

og andre europeiske ‘regimer’ påvirker nasjonalstatens viktigste funksjoner og institusjoner. 

Et hovedmål er å styrke norsk forskningskompetanse på endringsprosessene i Europa og bidra 

til at norske miljøer kan hevde seg i den internasjonale forskningsfronten når det gjelder 

teoretisk og empirisk forskning om effektene av et mer aktivt europeisk styringsnivå. 

Det er utarbeidet en omfattende statusrapport for programmets aktiviteter fra 1994 – 1999 

"Status og strategier for ARENA-programmet 2000 – 2003. I 1999 hadde ARENA i gang 38 

ulike prosjekter fordelt på tolv heltidsengasjerte forskere, fire forskere med driftsmidler fra 

ARENA, tre stipendiater med lønnsmidler fra andre institusjoner. De fleste prosjektene under 

ARENA ble i 1999 utført ved SentralARENA eller annet sted ved Universitetet i Oslo. 

Internasjonalt forskningssamarbeid gjennomsyrer alle prosjekter ved ARENA. Både ARENA 

som program og hver enkelt forsker deltar i internasjonalt forskningssamarbeid. Det ble 

dessuten sendt tre EU-søknader med deltakelse fra ARENA i 1999. 

Viktige konferanser i perioden har vært "Institutions and Europeanisation" i forbindelse med 

Professor Johan P. Olsens 60-årsdag og ARENAs årskonferanse "Nordic Contrasts - Norway, 

Finland and the EU". Det har vært en omfattende publisering i perioden. Det er utgitt fem 

bøker, 5 ARENA-Reports, og en rekke artikler og ARENA Reprints. I tillegg formidles det 

både via Internett, nyhetsbrev, artikler og kronikker i aviser. 

Faglig sett har ARENA i perioden utviklet noen samlende perspektiver på EUs utvikling som 

knytter an til etablerte teoriperspektiver i statsvitenskap og sosiologi. Programmet har bidratt 

til teorier som utforder perspektiver som antar at økt EU-integrasjon først og fremst, eller 

bare, kan ses som uttrykk for økt effektivitet eller funksjonalitet. Det er videre fokusert på 

sentrale empiriske områder og sektorer som påvirkes av EUs integrasjon og som er av stor 

betydning for Norge. ARENA har det siste året vektlagt EU-nivået sterkere enn tidligere. 

Spørsmålet i dag er i mindre grad om europeisk integrasjon spiller en rolle for nasjonalstatene 

i og nær til EU. Vi vet i dag at europeiske integrasjonsprosesser er omfattende, dynamiske og 

griper inn på stadig flere av nasjonalstatens områder. Spørsmålet i dag er hvordan det skjer, 

hvilke variasjoner som finnes mellom ulike institusjonelle sfærer, politikkområder og land, og 

hva som vil prege slike prosesser framover. 

Samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for informasjons- og 

kommunikasjonsteknologi (SKIKT) 

Programmet skal fokusere på samspillet mellom teknologi og menneske, både teknologiens 

betydning for sosial og kulturell endring og sosiokulturelle forholds betydning for teknologiens 

utforming. Programmet har fire hovedtemaer: Kunnskap, Verdier, Organisering og 

Demokrati. Ved utgangen av 1999 besto programmet av ti FoU prosjekter, to strategiske 

universitetsprogram (SUP) ved henholdsvis UiO og NTNU og 17 doktorgradsprosjekter 

hvorav fire var finansiert med midler fra strategiske universitetsprogram. 

Høsten 1999 ble det arrangert en temakonferanse for brukere med 170 deltagere. Det ble 

presentert prosjekter innen alle de fire hovedtemaene i programmet. Det er innledet et 

157 

Aad-r99.doc

samarbeide med Maktutredningen om arrangement av konferanser om IKT og demokrati. 

Forskere med midler fra SKIKT deltar i arbeidet med ”Nordisk forskerskole for interaktive 

medier”. 

For begge de strategiske programmene er formålet å legge til rette for en langsiktig innsats 

innenfor forskning og undervisning på området ved de to universitetene. Satsningen innenfor 

SUP’en ved NTNU er så langt preget av stipendiatprosjekter. Det er et gjennomgående funn i 

flere av prosjektene at bruk av IKT stiller større krav til sosial kontakt og stedlig samhandling 

enn det mange synes å anta. Det strategiske instituttprogrammet ved UiO har finansiert et 

program for beslutningsstøtte som både gir klinikere vurderingsstøtte og som også kan brukes 

til å klargjøre og forbedre relevant vurderingskompetanse og formidle denne til personer 

under opplæring ved hjelp av internett. Hovedresultatet av prosjektet er et omfattende websystem 

for nevropsykologer. Det skal i vårsemesteret 2000 brukes i undervisningen på 

embetsstudiet i psykologi ved Universitet i Oslo. 


• Et prosjekt ved Agderforskning som er rettet mot å studere taus kunnskap, viser at den 

tause kunnskapen lett kan komme i klemme når virksomheter ensidig fokuserer på IKT 

investeringer. Dette betegnes som ”kompetansefellen” og kan kaste lys over det såkalte 

”produktivitetsparadokset” med hensyn til IKT. Fordi bedrifter overser betydningen av 

taus kunnskap kan utnyttelsen av bedriftens kompetanse bli mindre, enn om den hadde tatt 

hensyn til den tause kunnskapen i sine IKT investeringer og -bruk. Prosjektet tyder på at 

taus kunnskap kan ivaretas ved investeringer i IKT ved fokusering på førstelinjen, 

organisatorisk overgang til prosessorganisering og teamtenkning, bruk av verdier som 

styringsinstrument og vektlegging av etiske prinsipper som respekt for den tause 

kunnskapen, verdighet overfor de som besitter taus kunnskap og ansvar for å ivareta den 

tause kunnskapen. 

• Et prosjekt om klinisk profesjonsutøvelse og teknologisk formidlet ekspertise har 

avdekket et tilsynelatende paradoks. Vanligvis har eksperter større kunnskaper enn ikkeeksperter, 

dvs. at eksperter har sin kunnskap bedre organisert og bruker mer effektive 

resonneringsstrategier. Derfor er det et paradoks at man i evalueringer ikke har klart å 

påvise noen systematisk forskjell i kvalitet på vurderingene til erfarne og mindre erfarne 

profesjonsutøvere. I tillegg til at vurderinger ikke bedres med erfaring, er det også godt 

dokumentert at profesjonsutøveres skjønnsmessige vurderinger (av gitte data) systematisk 

utkonkurreres av enkle formler og at profesjonsutøvere har liten innsikt både i egne 

vurderingsprosesser og egen vurderingskompetanse. Disse funnene er særdeles klare på 

mange kliniske områder, der det gjerne er knyttet stor usikkerhet både til data, kunnskap 

og vurderinger. Prosjektet har utviklet et IKT basert program for beslutningsstøtte som 

både gir klinikere vurderingsstøtte, og som kan brukes til å klargjøre og forbedre relevant 

vurderingskompetanse og formidle denne til personer under opplæring. 

• Prosjektet Internett skaper skuespillere i cyberspace er rettet mot å studere de såkalte 

”chatrommene” på internett. Denne virksomheten er i ferd med å skape en ny form for 

teater. Chatrommene gir deltakerne mulighet til å spille improviserte roller og ta frem nye 

sider av seg selv. Sosiologiske forskere sammenlikner ofte chatrommene på nettet med 

sosiale rom i det virkelige livet, men det er grunn til å være skeptisk til å trekke 

sammenlikningen mellom ”skravlerommene” og det virkelige samfunnet for langt. 

Årsaken er at chatdeltakerne pleier å ta på seg fiktive identiteter, og de spiller til dels ut 

roller og atferdsmønstre som det ikke er plass til i hverdagen. Dermed har chatrommene 

tatt et langt skritt i retning av teaterets verden, slik at deltakerne blir skuespillere i 

cyberspace istedenfor individer i et elektronisk samfunn. Det foregår en reell interaksjon 

mellom dem som improviserer sammen i chatrommene, men interaksjonen foregår i en 

virkelighetssfære som ikke er lik den alminnelige sosiale virkeligheten. 

Aad-r99.doc 158

Offentlig sektor i endring 

Offentlig sektor i endring skal å øke innsikten i hvordan offentlig sektor bidrar til 

verdiskapingen i samfunnet i bred forstand. I programmet er tre forskningstema prioritert: 

Organiseringen av offentlig sektor, Kvalitet og effektivitet i offentlig forvaltning og 

tjenesteproduksjon og Politisk styring og legitimitet. Virkemiddelprofilen i programmet er 

knyttet til FoU prosjekter, men innenfor disse delfinansieres en rekke doktorgradsstipender. 

Dette har resultert i at programmet per i dag til sammen har tolv doktorgradskandidater i 

prosjektporteføljen. Forskningen utføres i hovedsak i instituttsektoren og ved universitet og 

vitenskapelige høgskoler. Mange prosjektledere og medarbeidere har gode internasjonale 

faglige kontaktnett som de aktivt benytter i sitt forskningsarbeid. 


• I prosjektet Finanspolitisk tvangstrøye eller keiserens nye klær rettes det søkelys på om 

den norske budsjettreformen i 1997 kan ventes å bidra til et lavere utgiftsnivå og mindre 

oljekorrigert budsjettunderskudd. Konklusjonen er at i utgangspunktet er det ingen grunn 

til å tro at reformen vil ha noen direkte effekter på utfallet av budsjettprosessen. Bakgrunnen 

for denne slutningen er at nyere teori viser at rekkefølgen på avstemningene ikke 

er avgjørende for utfallet. Imidlertid kan reformen ha viktige indirekte effekter som leder 

til at ”helheten” i budsjettet ivaretas i større grad enn i dag. Reformen vil sannsynligvis 

føre til at stortingsflertallet styrker sin posisjon på bekostning av mindretallet. På sikt kan 

det tenkes at dette vil medføre at det dannes flere flertallsregjeringer enn det som er tilfelle 

i dag. Dermed kan de finanspolitiske problemene knyttet til at små grupper har stor 

innflytelse over budsjettarbeidet og styringsproblemene til mindretallsregjeringer – som 

både teori og empiri påviser – bli mindre. 

• I boken Kommunikativ ledelse – om styring av offentlige organisasjoner fokuseres det på 

at styringsoptimismen har fortatt seg og at markedet og det sivile samfunn - offentligheten 

- spiller en mer dominerende rolle. Autoritet og legitimitet må skapes på andre måter. 

Forfatterens tese er at den nødvendige legitimitetsbasis for lederskapet i stigende grad må 

etableres gjenom åpen kommunikasjon. Kommunikativ ledelse blir derfor viktigere. Med 

dette skal vi i følge boka mene at når vi har tillit til autoritetspersoner så er det fordi vi tror 

at de kan begrunne sine handlinger når de blir spurt. Begrepet kommunikativ ledelse 

betegner at autoritetspersoner må ha tillit hos de som skal ledes og at de får denne tilliten 

når de kan rettferdiggjøre sine beslutninger. Problemet med noen av de nye styringsteknikkene 

som innføres for å forbedre offentlig sektor i dag er at de heller bygger på 

prinsipper som reduserer eller unngår direkte kommunikasjon. Disse teknikkene bygger på 

tankegangen om at incentiver (materielle lokkemidler) og rettsregler (forbundet med 

sanksjoner) er de best egnede styringsmidler. Til grunn for dette managementkonseptet 

ligger begrepet om instrumentell rasjonalitet, dvs. at aktørene er rasjonelle når de velger 

de mest effektive midler for å realisere et gitt mål. Dette er utvilsomt et viktig aspekt ved 

rasjonalitet, men ofte blir det også viktig å spørre om de målene en har satt seg er riktige, 

og om effektive løsninger alltid er legitime. De kan være effektive, men likevel uriktige 

eller urettferdige. 

Levekår, utvikling og omstilling i landbruket 

Programmet skal belyse sentrale problemstillinger for norsk landbruk gjennom ny kunnskap 

på fire temaområder: Inntekt og levekår, Maktforhold, Fortrinnsanalyser og Prisdannelse. 

Etter gjennomføringen av et forprosjekt i 1998, inngår Strukturendringer i næringsmiddelindustrien 

som et nytt område under programmet. Tidlig i 1999 ble forprosjektet om struktur- 

159 

Aad-r99.doc

endringer i næringsmiddelindustrien avsluttet, først i form av en rapport om kunnskapsstatus 

og forskningsbehov, deretter en debattbok om temaet. En større brukerkonferanse om temaet 

ble arrangert i februar 2000. I løpet av våren ble det igangsatt ny forskning, som avsluttes i 

løpet av 2001. Denne satsingen er blitt koordinert med den nye programmet Marked og 

samfunn i BF, spesielt gjennom en felles forskningsleder for begge programmene. 

Det ble arrangert et forskerseminar om levekår og inntekt, og i samarbeid med programmet 

Kyst- og bygdeutvikling (BF) ble det arrangert et bruker seminar om makt, mat og marked. 

Mange av forskerne har deltatt i formidling underveis, både på konferanser, seminarer og med 

publiserte artikler; flere prosjekter planlegger publisering i internasjonale tidsskrifter. Det 

vesentligste av forskningen foregår i form av FoU-prosjekter; to doktorgradsstipendiater 

inngår i programmet. Forskningen foregår først og fremst i instituttsektoren. De aller fleste 

prosjektene er ikke avsluttet. 

I det følgende presenteres et resultat fra forskningen. 

• «Ikke-utnyttede stordriftsfordeler i norsk primærproduksjon av jordbruksvarer» er blant 

de første avsluttede prosjektene. Med fokus på korn- og melkeproduksjon viser 

modellanalysene at optimal utnytting av stordriftsfordeler vil medføre dramatiske 

endringer i landbrukspolitikken, mest innenfor kornproduksjonen. Kostnadene vil kunne 

reduseres med 30-40 prosent, og antall bruk vil bli redusert med mellom 70 og 90 prosent. 

Disse kontroversielle resultatene ble formidlet bl.a. i en aviskronikk som skapte debatt 

høsten 1999. 

Velferdsprogrammet - samfunn, familie og oppvekst 

Velferdsprogrammet ble igangsatt i 1999. Programmet skal videreføre velferdsforskningen i 

bred forstand etter at programmene Velferd og samfunn og Barn, ungdom og familie ble 

avsluttet i 1999. Programmet skal videreføre og videreutvikle barne- og familieforskningen og 

forskning om velferdssamfunnet. Programmet skal bidra med både grunnleggende, 

teoriutviklende og sektorovergripende forskning, og til forskningsbasert kunnskap som 

grunnlag for beslutninger og praksis. Programstyret startet sitt arbeid i februar 1999. Det ble 

valgt en svært åpen og bred utlysning for at forskningsmiljøene skulle ha mulighet til å 

påvirke utformingen av programmet. Programplanen ble godkjent av områdestyret i 

september 1999. Det vil bli utarbeidet flere utdypende notater innenfor enkelte temaområder 

(programdokumenter), bl.a. basert kunnskapsstatuser. Programdokumentene skal supplere og 

utdype programplanen. 

Det er engasjert en faglig leder for programmet som inngår i programmets sekretariat og har 

ansvar for faglig ledelse og koordinering av programmet. Det er dessuten engasjert ytterligere 

fire forskningsledere på deltid som bl.a. skal ha ansvar for nettverks- og formidlingstiltak 

innenfor deler av programmet. Nye prosjekter under Velferdsprogrammet igangsettes først i 

2000. Velferdsprogrammet overtar en rekke løpende prosjekter fra Velferd og samfunn og 

Barn, ungdom og familie. Oppstartsfasen har vært preget av at omfattende prosesser har 

foregått samtidig (utlysing av prosjektskisser- og søknader og arbeidet med programplanen). 

Den brede utlysingen med utstrakt bruk av eksterne fagkonsulenter innebar en meget 

omfattende faglig behandling. Sluttføring av søknadsbehandlingen ble noe forsinket. 

Barn, ungdom og familie ble avsluttet første halvår 1999. Programmets mål var å styrke 

kunnskapen om barn, ungdom og familiers levekår og livssituasjon. Delprogrammet 

Forskning om barnevern er knyttet til programmet. Som en del av samarbeidet mellom 

programmet og det britiske forskningsprogrammet Children 5 – 16, Population and Household 

Change ble det arrangert en felles forskersamling i Trondheim i september. Forskere fra 

Aad-r99.doc 160

programmet er invitert til å skrive kapitler i en serie bøker som planlegges ved Falmer Press i 

år 2000. I 1999 ble det besluttet å formidle forskningsresultater til barn og unge over internett. 

Et slikt initiativ er tatt av Barneombudet, og er støttet av programstyret. Avslutningskonferanse 

for programmet ble avholdt med ca. 350 deltakere. Brukersiden var spesielt godt 

representert. I forbindelse med konferansen ble antologien Oppvekst i barnets århundre – 

Historier om tvetydighet utgitt der flere av forskerne på programmet bidro. 

Velferd og samfunn ble avsluttet i første halvår 1999. Programmets mål har vært å initiere, 

støtte og formidle fra forskning om hvordan samfunnsforhold og velferdsordninger innenfor 

ulike sektorer og ut fra ulike perspektiver virker for levekår og livskvalitet blant ulike grupper 

i samfunnet. Programmet har vært inndelt i en rekke temaområder som tilsvarer 

forvaltningssektorer under SHD og BFD. I tillegg har det også vært noe sektorovergripende 

forskning. Tre områder har vært organisert med egne referansegrupper: Evaluering av 

velferdslover, Forskning for funksjonshemmede og Forskning om tatere. 

Det var lagt opp til at overgangen til Velferdsprogrammet skulle skje uten unødige avbrudd i 

forskningen og finansieringen. Som følge av økte rammer til forskning for funksjonshemmede, 

herunder den nye satsingen om livskvalitet for utviklingshemmede, ble det i 1999 

igangsatt ny forskning som nå inngår i Velferdsprogrammet. Aktiviteten i 1999 har vært 

konsentrert om programstyrets egenvurdering og forberedelsene av avslutningskonferansen. 

Konferansen ble arrangert i april med et faglig program hvor utvalgte deler av forskningen ble 

presentert, og hvor også utenlandske foredragsholdere deltok. Foredragene er utgitt i en egen 

konferanserapport. Programstyret avsluttet sitt arbeid i mai måned, og i juni godkjente 

områdestyret programstyrets egenvurdering. 


• En litteraturvitenskapelig studie av hvordan barn og barndom er framstilt i tekster skrevet 

for barn fra rundt århundreskiftet og i 1950-åra viser at den eksplosive framveksten av en 

egen, mangfoldig skriftkultur for barn var både uttrykk for og sterkt medvirkende til å 

etablere «barndom» i moderne forstand som et kulturelt tilrettelagt, institusjonalisert 

livsstadium i Norge. Radioens sterke gjennomslag og monopolstilling i 1950-åra medvirket 

til at det ble skapt en barnelitteratur som fikk en unik, samlende kraft, og som 

fortsatt har sterk innflytelse på oppfatningen av barn og barndom i Norge. Den nye 

barnelitteraturen bidro til å fristille barn som individer, og til å gi dem en kollektiv 

bevissthet om seg selv som en egenartet gruppe. 

• En studie av oppvekstvilkår for utenlandsadopterte barn og unge i Norge viser at de fleste 

utenlandsadopterte (75 prosent) klarer seg bra i det norske samfunnet. Siden mange av 

disse barna har hatt en svært vanskelig start på livet, er dette positive resultater. 

Forskningsresultatene viser imidlertid også at 25-30 prosent av de utenlandsadopterte får 

en del problemer knyttet til språk, læring, identitet og etnisitet. Ungdomsperioden synes å 

være en spesielt krevende tid for mange utenlandsadopterte og deres familier. Et av de 

viktigste funnene er at de utenlandsadopterte er en svært heterogen gruppe med større 

variasjoner enn hva som finnes blant norskfødte. 

• Undersøkelser av fedres nye rolle viser at fedre på den ene siden er mer aktive enn 

tidligere i barneomsorg, for eksempel ved å ta i bruk ulike former for permisjon ved 

fødsel. På den andre siden er det en økende andel fedre som ikke bor med barna sine. 

Dette skyldes at flere barn opplever at foreldre flytter fra hverandre, og at denne 

utviklingen har vært særlig sterk for barn født i samboerskap. Den nye rollen for fedre er 

altså både preget av økt nærhet, og av økt avstand gjennom foreldrebrudd. 

161 

Aad-r99.doc

Sysselsetting og arbeidsmarked 


sysselsettingen og reduksjon i arbeidsledigheten. Programmet prioriterer følgende 

forskningstemaer: Rammebetingelser for arbeidslivet og virksomhetenes sysselsettingsbeslutninger, 

Årsaker til lav sysselsetting og Lønnsstruktur og inntektsfordeling. Programmets 

prosjektportefølje omfatter 20 prosjekter som dekker alle de tre hovedtemaene, men har 

overvekt på tema 2. For å utvikle infrastrukturtiltak som flere av prosjektene vil kunne få 

nytte av, har programmet også deltatt i finansiering og tilrettelegging av en database for 

forløpsanalyser med utgangspunkt i tilpasninger til arbeidsmarkedet. 

Prosjektene er fordelt på 10 forskningsmiljøer. Prosjektene blir utført i instituttsektoren, med 

en viss konsentrasjon på tre institutter: Frischsenteret, ISF og SSB. Mange prosjekter har en 

betydelig internasjonal komponent og samarbeider aktivt med forskere fra utenlandske 

universitet og høgskoler bl.a. i Sverige, England, Frankrike og Tyskland. Gjennom forskningsopphold 

i utlandet, særlig i USA, har prosjektene også lagt til rette for komparative 

studier. Prosjektene viser stor aktivitet når det gjelder både brukerrettet og vitenskapelig 

publisering. Flere artikler er innsendt til vurdering i internasjonale tidsskrifter med referee og 

minst 9 artikler er publisert i 1999. I tillegg er det publisert flere rapporter og monografier. 

Programstyret har avholdt et programseminar april 1999 med temaet ”Arbeidsmarkedspolitikkens 

nye utfordringer” med innlegg fra Arbeidsmarkedsetaten og OECD. En internasjonalt 

workshop ”Transition in Youth” ble arrangert i september og samlet 50 deltakere, de 

fleste fra ulike europeiske land, men også noen fra Azerbajdsjan og Sør-Afrika. 








• Foreløpige beregninger fra folketellingen 1970 og 1980 viser bl.a. at enslige mødre hadde 

høyere yrkesdeltaking enn gifte mødre. Men mens gifte kvinners yrkesdeltaking økte i 

løpet av 1970-årene, skjedde det en tilsvarende reduksjon blant enslige mødre. I grove 

trekk synes svingningene i sysselsetting og arbeidsløshet blant eneforsørgere å være 

sterkere relatert til konjunkturforhold og variasjoner i etterspørsel etter arbeidskraft, enn 

til endringer i arbeidstilbudet som følge av endringer i stønadsreglene. 

• Fire prosjekter studerer innvandrernes situasjon på arbeidsmarkedet. Prosjektene er tidlig i 

prosessen men kan imidlertid redegjøre for noen foreløpige resultater. Et prosjekt 

undersøker arbeidsmarkedstilpasning blant innvandrere med høyere utdanning over en tre 

til fire års periode etter eksamen. Resultatene antyder at den relative andelen av 

arbeidsledige er fem ganger så høy blant innvandrere som blant dem som er uten 

innvandringsbakgrunn. Tallene tyder på at innvandrere som tar høyere utdanning er en 

svært selektert gruppe. 

Næring, finans og marked 


Den ene dreier seg om betydningen av kunnskap og innovasjoner for verdiskaping og vekst, 

den andre om internasjonalisering og globalisering. Programmets hovedtemaer er: 

Betydningen av kunnskap for innovasjon og næringsutvikling, Sammenhenger mellom 

verdiskaping i samfunnet og hvordan arbeids- og kapitalmarkedene og ulike immaterielle 

Aad-r99.doc 162

infrastrukturtiltak fungerer, Hva internasjonalisering og globalisering betyr for økonomisk 

vekst, næringsutvikling og effektiv ressursutnyttelse, for foretak og land, og Sammenhenger 

mellom ulike markedsforhold og offentlige reguleringer på den ene side, og økonomisk 

effektivitet i statisk og dynamisk forstand på den annen side. 

Det har i 1999 pågått ti prosjekter i programmet med aktiv deltakelse fra elleve norske 

forskningsmiljøer. I tillegg er det opprettet et nettverk for innovasjonsstudier, med deltakelse 

fra norske og utenlandske forskere. Prosjektenes fordeling på temaområder er god. 

Samfunnsøkonomi utgjør den faglige tyngden i programmet, men det er også prosjekter 

innenfor finansiell økonomi, industriell økonomi, organisasjonssosiologi og foretaksstrategi. I 

samtlige prosjekter utgjør internasjonalt samarbeid en viktig bestanddel. Dels er forskere fra 

utlandet ansatt på prosjektene, dels gjør de norske forskningsmiljøene bruk av og 

videreutvikler sine internasjonale nettverk på en mer uformell basis. 

Næring, finans og marked arrangerte høsten 1999 et meget vellykket seminar om Eierskap og 

makt i samarbeid med Makt- og demokratiutredningen og NHO. Seminaret hadde sesjoner 

om Nasjonale strategier for eierskap i Norge, Familiebedrifter og Statlig eierskap. Det ble 

også arrangert et programseminar om Globalisering i samarbeid med SNF i Bergen høsten 

1999. Det er publisert/akseptert for publisering ti artikler i vitenskapelige tidsskrifter med 

referee. Videre er det utgitt 1 artikkel i en antologi, 36 rapporter/konferansepapers og syv 


Nedenfor presenteres noe av forskningen i programmet. 

• En studie av internasjonalisering av innovasjon i norske og engelske flernasjonale 

selskaper viser at norske bedrifter er i en tidlig fase når det gjelder internasjonalisering av 

FoU sammenlignet med engelske bedrifter. Ser man på produksjon og salg er imidlertid 

norske bedrifter i like høy grad internasjonaliserte som engelske. Veksten i norske 

selskapers FoU-investeringer utenlands er forholdsvis lav, og skjer i hovedsak gjennom 

oppkjøp og fusjoner. De viktigste lokaliseringsfaktorene for FoU-aktivitet er 

(i) tilgjengeligheten av høyt kvalifiserte forskere, (ii) nivået på vitenskapelig og teknisk 

infrastruktur og (iii) nærhet til kunder og produksjonsenheter. 





• I et prosjekt studeres effekter av deregulering av det norske flymarkedet. Resultatene viser 

at selskapene har lettere for å samarbeide om den konkurranseparameteren som kan 

endres raskt (pris) enn den konkurranseparameteren som det tar lengre tid å endre 

(kapasitet og avgangstidspunkt). Dette er i tråd med den generelle litteraturen på 

kartellsamarbeid. 

Makt- og demokratiutredningen 

Makt- og demokratiutredingen er etablert for perioden 1998 – 2003, og ledes av en 

forskergruppe oppnevnt av Regjeringen, etter forslag fra Norges forskningsråd. 

Forskningsrådet kanaliserer bevilgningene til Maktutredningen og er bindeledd mellom 

departementet (AAD) og forskergruppen i forhold til budsjett, årsrapport og regnskap. I løpet 

av 1999 har Forskningsrådet bistått Maktutredningen med å få på plass et revidert 

langtidsbudsjett, samt utviklet administrative og økonomiske rutiner i forbindelse med 

prosjektbevilgninger, utbetalinger og drift av Maktutredningen. Det er også utvekslet 

informasjon og etablert kontakt og samarbeid mellom Maktutredningen og flere av 

Forskningsrådets forskningsprogrammer, gjennom samfinansiering av prosjekter og gjennom 

konferanse- og seminararrangementer. 

163 

Aad-r99.doc

Nasjonalt informasjonsnettverk (NIN-programmet) 

Innenfor NIN-programmet finansierer AAD, sammen med KRD og SD, prosjektet TITAN - 

Tactical Integration of Telematics Applications Across Intelligent Networks (1998-2000). 

Prosjektet er en del av et større EU-prosjekt som ledes av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. 

”TITAN” skal etablere informasjonsknutepunkt i alle kommuner i fylket for å sikre 

innbyggerne og næringsliv en enkel og effektiv tilgang til offentlige tjenester og 

saksbehandling. TITAN–tjenester er nå gjort tilgjengelige på Internett-adressen 

http://TITAN.verstforsk.no i fem kategorier, ”Åpen forvaltning, Areal og miljø, Kultur og 

reise, Kompetanse og råd, bygdeutvikling”. TITAN-prosjektet har gått som planlagt i 1999. 

TITAN-prosjektet blir avsluttet i år 2000. Det er derfor for tidlig å peke på konkrete resultater, 

men signaler fra alle berørte parter indikasjoner på at prosjektet har vært meget vellykket. 



Ferdigstilles 

Dag Harald Claes og Bent Sofus Tranøy ARENAs Bokserie Fagbokforlaget 

:Utenfor, annerledes og suveren? Norge under 

EØS-avtalen 

ISBN 82-7674-577-6 

Odd Jarl Borch og Egil Petter Stræte: Regionale 

perspektiver på strukturendringer innen mottak 

og foredling av landbruksvarer - 

kunnskapsstatus og forslag til videre forskning. 

NF-rapport 18/98. 

Rapport ISBN 82-7321-367-6 

Odd Jarl Borch og Egil Petter Stræte (red.): 

Matvareindustrien mellom næring og politikk. 

Tano Aschehoug 1999. 

Bok ISBN 82-518-3834-7 

An-Magritt Jensen, Elisabeth Backe-Hansen, Oslo: AdNotam ISBN 82-417-1048-8 

Harald Bache-Wiig og Kåre Heggen (red.): 

Oppvekst i barnets århundre. Historier om 

tvetydighet. 

Gyldendal 1999. 

Aad-r99.doc 164

8 Barne- og familiedepartementet 


Midlene for 1999 fra Barne- og familiedepartementet er benyttet i tråd med programplanene 

for det enkelte program og i tråd med de forutsetninger som er gitt i tildelingsbrevene. 








Kap. 857 , post 71 KS Velferdsprogrammet 3.750 

Kap. 854 , post 71 KS Velferdsprogrammet (Barnevern) 5.300 



Kap. 846 , post 70.1 KS Velferdsprogrammet 2.500 

Kap. , post Velferdsprogrammet 2.315 

Kap. , post KS Velferdsprogrammet 500 

Kap. 846 , post 70.1 KS Kjønn i endring 1.000 

Kap. , post KS European Centre for Social Welfare Policy and Research 130 


Kap. , post MH Arbeidsmiljø 750 

Kap. , post MU Bærekraftig produksjon og forbruk 1 700 

Totalt 20.095 




råde totalt dept. prosent dept.fin. Departement 

Velferdsprogrammet KS 58.093 16.365 31.171 53,66 % 8.781 BFD,KUF,AAD,SHD 

Kjønn i endring KS 7.415 1.000 7.970 107,48 % 1.075 BFD,KUF 

European Centre KS 130 130 130 100,00 % 130 BFD,KUF 

John Hopkins prosjektet KS 700 150 150 21,43 % 32 BFD,KUF,KD,MD,SHD 

Arbeidsmiljø MH 5.624 750 6.093 108,33 % 812 BFD,KRD,SHD 

Bærekraftig produksjon og forbruk MU 9.489 1.700 6.854 72,23 % 1.228 BFD,LD,MD,FIN 

Sum 81.451 20.095 52.368 12.058 


programmer. Velferdsprogrammet har derimot et lavt forbruk som skyldes at programmet var 

i planleggings- og oppstartsfasen i 1999. Kjønn i endring og Arbeidsmiljø har et lite overforbruk 

i 1999. Forskningsrådet har tillatt overforbruk på programmene innenfor det enkelte 

år så lenge forbruket holder seg innenfor totalrammen til programmet for hele perioden. John 

Hopkins prosjektet har lavt forbruk fordi mye av midlene har vært inntektsført i utakt med 

forbruket. 

165 

Bfd-r99.doc



Velferdsprogrammet ble igangsatt i 1999. Programmet skal videreføre velferdsforskningen i 

bred forstand etter at programmene Velferd og samfunn og Barn, ungdom og familie ble 

avsluttet i 1999. Programmet skal videreføre og videreutvikle barne- og familieforskningen og 

forskning om velferdssamfunnet. Programmet skal bidra med både grunnleggende, 

teoriutviklende og sektorovergripende forskning, og til forskningsbasert kunnskap som 

grunnlag for beslutninger og praksis. Programstyret startet sitt arbeid i februar 1999. Det ble 

valgt en svært åpen og bred utlysning for at forskningsmiljøene skulle ha mulighet til å 

påvirke utformingen av programmet. Programplanen ble godkjent av områdestyret i 

september 1999. Det vil bli utarbeidet flere utdypende notater innenfor enkelte temaområder 

(programdokumenter), bl.a. basert kunnskapsstatuser. Programdokumentene skal supplere og 

utdype programplanen. 

Det er engasjert en faglig leder for programmet som inngår i programmets sekretariat og har 

ansvar for faglig ledelse og koordinering av programmet. Det er dessuten engasjert ytterligere 

fire forskningsledere på deltid som bl.a. skal ha ansvar for nettverks- og formidlingstiltak 

innenfor deler av programmet. Nye prosjekter under Velferdsprogrammet igangsettes først i 

2000. Velferdsprogrammet overtar en rekke løpende prosjekter fra Velferd og samfunn og 

Barn, ungdom og familie. Oppstartsfasen har vært preget av at omfattende prosesser har 

foregått samtidig (utlysing av prosjektskisser- og søknader og arbeidet med programplanen). 

Den brede utlysingen med utstrakt bruk av eksterne fagkonsulenter innebar en meget 

omfattende faglig behandling. Sluttføring av søknadsbehandlingen ble noe forsinket. 

Barn, ungdom og familie ble avsluttet første halvår 1999. Programmets mål var å styrke 

kunnskapen om barn, ungdom og familiers levekår og livssituasjon. Delprogrammet 

Forskning om barnevern er knyttet til programmet. Som en del av samarbeidet mellom 

programmet og det britiske forskningsprogrammet Children 5 – 16, Population and Household 

Change ble det arrangert en felles forskersamling i Trondheim i september. Forskere fra 

programmet er invitert til å skrive kapitler i en serie bøker som planlegges ved Falmer Press i 

år 2000. I 1999 ble det besluttet å formidle forskningsresultater til barn og unge over internett. 

Et slikt initiativ er tatt av Barneombudet, og er støttet av programstyret. Avslutningskonferanse 

for programmet ble avholdt med ca. 350 deltakere. Brukersiden var spesielt godt 

representert. I forbindelse med konferansen ble antologien Oppvekst i barnets århundre – 

Historier om tvetydighet utgitt der flere av forskerne på programmet bidro. 

Delprogramet Forskning om barnevern (1997 – 2001) 

Delprogrammet har som mål å få økt innsikt om barnets situasjon i skjæringspunktet 

mellom familie og samfunn. Prioriterte områder for forskning er: Verdier og normative 

rammer for forståelse av barnevernet, Barnevernets dilemma, hva er barns beste 

og Problemskapende sammenhenger i barn og unges liv. Den største forskningsinnsatsen 

innenfor delprogrammet er rettet mot det tredje tema. Et kjernemiljø for 

delprogrammet er NOVA. 

Forskernettverket som er etablert, har holdt jevnlige fagmøter gjennom året. Her 

deltar også forskere som er finansiert gjennom delprogrammet Evaluering av 

velferdslovene (Velferd og samfunn) og dessuten noen forskere som har vært 

finansiert fra den tidligere barnevernsatsningen i Forskningsrådet. Høsten 1999 

finansierte programmet en konferanse ved Høgskolen i Agder om etiske spørsmål i 

forbindelse med barnevernforskning. 

Bfd-r99.doc 166

I det følgende presenteres noen resultater fra forskningen i Velferdsprogrammet. 

• En undersøkelse av rettsapparatets behandling av saker om seksuelle overgrep mot barn 

konkluderer med at det er svært få kjennsgjerninger som har betydning for utfallet i 

sakene. Disse er siktedes tilståelse, om siktede har tidligere anmeldelser og om saken ble 

etterforsket av en kvinne eller en mann. Undersøkelsen viser videre at rettsapparatet var 

lite egnet til å behandle saker med små barn (førskolebarn). Ni av ti saker med barn under 

seks år endte med henleggelse. Den viktigste grunnen var at barna ikke klarte å gi en klar 

og utvetydig framstilling av hva de hadde vært utsatt for og hvem som var overgriperen. 

• En litteraturvitenskapelig studie av hvordan barn og barndom er framstilt i tekster skrevet 

for barn fra rundt århundreskiftet og i 1950-åra viser at den eksplosive framveksten av en 

egen, mangfoldig skriftkultur for barn var både uttrykk for og sterkt medvirkende til å 

etablere «barndom» i moderne forstand som et kulturelt tilrettelagt, institusjonalisert 

livsstadium i Norge. Radioens sterke gjennomslag og monopolstilling i 1950-åra medvirket 

til at det ble skapt en barnelitteratur som fikk en unik, samlende kraft, og som 

fortsatt har sterk innflytelse på oppfatningen av barn og barndom i Norge. Den nye 

barnelitteraturen bidro til å fristille barn som individer, og til å gi dem en kollektiv 

bevissthet om seg selv som en egenartet gruppe. 

• En analyse av klientkarrierer i barnevernet i perioden 1990-1997 viser at risikoen for 

omsorgsovertakelse øker for aldersgruppen mellom 13-17 år, for barn i store byer, for 

barn av ugifte og separerte mødre og for barn av familier med lav inntekt. Videre viser det 

seg at mishandling gir størst risiko for omsorgsovertakelse, deretter omsorgssvikt og 

barnets adferdsavvik. Det er imidlertid ubetydelige forskjeller når det gjelder kjønn og 

etnisitet. Når det gjelder sjansen for å komme ut av omsorg er den størst for de eldste 

barna, for barn med hjelpebehov og adferdsavvik og for barn fra familier med høy inntekt. 

Det er ellers små forskjeller ut fra kjønn, kommunestørrelse, mors ekteskapelige status og 

etnisitet. 

• En studie av oppvekstvilkår for utenlandsadopterte barn og unge i Norge viser at de fleste 

utenlandsadopterte (75%) klarer seg bra i det norske samfunnet. Siden mange av disse 

barna har hatt en svært vanskelig start på livet, er dette positive resultater. Forskningsresultatene 

viser imidlertid også at 25-30% av de utenlandsadopterte får en del problemer 

knyttet til språk, læring, identitet og etnisitet. Ungdomsperioden synes å være en spesielt 

krevende tid for mange utenlandsadopterte og deres familier. Et av de viktigste funnene er 

at de utenlandsadopterte er en svært heterogen gruppe med større variasjoner enn hva som 

finnes blant norskfødte. 

• Undersøkelser av fedres nye rolle viser at fedre på den ene siden er mer aktive enn 

tidligere i barneomsorg, for eksempel ved å ta i bruk ulike former for permisjon ved 

fødsel. På den andre siden er det en økende andel fedre som ikke bor med barna sine. 

Dette skyldes at flere barn opplever at foreldre flytter fra hverandre, og at denne 

utviklingen har vært særlig sterk for barn født i samboerskap. Den nye rollen for fedre er 

altså både preget av økt nærhet, og av økt avstand gjennom foreldrebrudd. 

Kjønn i endring: institusjoner, normer, identiteter 

Programmet skal bidra til å reise og belyse nye og fruktbare problemstillinger innenfor feltet 

kvinne- og kjønnsforskning. Programmet konsentrerer forskningsvirksomheten rundt følgende 

temaområder: Nye former for arbeidsliv, n dividuelle rettigheter og institusjonelle 

normer Kjønn, tro og kulturkonflikter, Kulturell koding av kroppen, Seksualitet, kjønn og 

flertydighet og Feminisme som kritikk. I 1999 var programmet midtveis i programperioden, 

og om lag 30 prosjekter i full aktivitet. Det er nå en forholdsvis jevn fordeling av prosjekter 

under alle programmets temafelt, men med et tyngdepunkt av prosjekter under tema Nye 

former for arbeidsliv og tema Seksualitet, kjønn og flertydighet. Dr gradsstipend er høyt 

167 

Bfd-r99.doc

prioritert p.g.a. programmets målsettinger om kompetansebygging. Det er tildelt en del 

flerårig miljø- og nettverksstøtte til oppbygging av forskningsområder, FoU midler til 

etablerte forskere samt postdoktor stipend. Hovedandelen av prosjektene er knyttet til 

universitetene. Alle landets universitetssentre for kvinne- og kjønnsforskning er involvert med 

prosjekter i programmet. Prosjektene fordeler seg jevnt mellom samfunnsfag og humaniora. 

Programmet benytter flere virkemidler for å innfri målsettingen om å bidra til sterkere 

internasjonalisering av norsk kvinne- og kjønnsforskning. Programmet finansierer 

utenlandsopphold for alle dr gradsstipendiatene på programmet. Programmet bidrar også til 

internasjonalisering og kontaktbygging ved å invitere utenlandske innledere til den årlige 

programkonferansen. Våren 1999 arrangerte programmet sitt andre seminar for alle som har 

prosjekter under programmet, med særskilt fokus mot temaet "Feminisme som kritikk" - 

kjønnsforskningens rolle og ansvar som en kritisk forskningsaktør. Høsten 1999 arrangerte 

programmet, i samarbeid med Makt- og demokratiutredningen, temakonferanse nummer tre, 

med tittelen "Usynlige grenser - kjønn og makt". Konferansen rettet søkelyset mot 

maktstrukturer i sentrale samfunnsinstitusjoner og hvordan disse eventuelt har endret seg 

gjennom de siste tiårene. 

Mange av programmets prosjekter avsluttes i 2000. Det er derfor litt tidlig å kunne si noe om 

resultater. Et par nettverksprosjekter er sluttført, bl.a. "Kjønn og kyst"- prosjektet som ble 

koordinert fra Senter for kvinneforskning og kvinner i forskning (Kvinnforsk) ved 

universitetet i Tromsø. Miljøstøtten har bidratt til gjennomføring av seminarer som igjen har 

resultert i publikasjonen "Globale kyster - liv i endring, kjønn i spenning ", nr 1/1999 i 

Kvinnforsks skriftserie. Denne publikasjonen er også utgitt på engelsk og forelå til den store 

internasjonale konferansen Women’s Worlds som ble arrangert av nettopp Kvinnforsk og 

UiTø i juni 1999. - Programmet har i 1999 utgitt en større rapport fra temakonferansen som 

ble holdt høsten 1998, Kjønn og arbeid - nye former for arbeidsliv, samt to nummer av 

programmets Nyhetsbrev. 

European Centre for Social Welfare Policy and Research 

European Centre er et forskningssenter i Wien tilknyttet FN-systemet. Senteret arbeider 

gjennom programmer, nettverk og ulike faglige samlinger samtidig som det blir utviklet 

databaser på forskningsområdene. Tematisk passer EC godt til de aktivitetene KS har igang 

og er nå forankret i Velferdsprogrammet, men også andre faglige samarbeid vurderes. KS 

oppnevner en nasjonal kontaktperson som deltar i ECs møter. 

John Hopkins prosjektet 

En surveyundersøkelse om frivillig innsats og pengegaver ble avsluttet sammen med et 

bokmanus med tittelen Frivillig innsats som utkommer på Fagbokforlaget våren 2000. Det ble 



forhold som medlemsoppslutning, samarbeid med sentralleddet, med kommunen m.v. Med 

tilsvarende data fra 1980 kan vi gi et bilde av utviklingen av lokale lag. (Datainnhentingen 

avsluttes i mars 2000.) SSB avsluttet innhenting og bearbeiding av data etter den planen som 

var satt opp. Arbeidet med stiftelser og legater ble også avsluttet. 

Arbeidsmiljø 

Programmet skal bidra til å styrke forskning for bedring av arbeidsvilkårene i kvinnedominerte 

yrker. I tillegg til intervensjonsprosjekter knyttet til forebygging av belastninger 

med særlig fokus på kvinnearbeidsplasser, tar programmet også bl.a. opp spørsmål knyttet til 

arbeidsforhold for gravide. Eksempler på slike prosjekter er Arbeidsliv på kvinners vilkår - 

Bfd-r99.doc 168

Intervensjonsforsøk rettet mot kvinner i varehandel og offentlig omsorgsarbeid, Kjønn og 

emosjoner i frontlinjeyrker og Fysiologiske belastninger i tjenesteyrker. Programmet har 

finansiert 15 prosjekter, hvorav blant annet åtte dr gradsprosjekter, og to post doc prosjekter. 

Programmet gjennomførte en oppsummeringskonferanse for perioden 1994-98 i 1999. Det 

lagt fram tilgjengelige resultater og statusrapporter for forskningsfeltet. Programstyret 

avsluttet også arbeidet med et policynotat for virksomheten i perioden 1999-2000. 

• Prosjektet Pregnancy at Work ser nærmere på årsakene til høye sykemeldingsrater blant 

yrkeaktive kvinner og viser at sykemelding blant gravide er en indikator på arbeidsmiljøet. 

Arbeidsplasser som tilrettelegger arbeidsforholdene for gravide har langt lavere sykefravær 

enn andre, uansett egenskaper ved den enkeltes arbeidssituasjon. Prosjektet tyder 

på at arbeidsplassens evne til håndtering av arbeidskontrakter og arbeidsmiljøforhold er 

avgjørende. 

Bærekraftig produksjon og forbruk 

Prosjektvirksomheten under programmet startet først for fullt i andre halvår 1997, og det er 

derfor for tidlig å gi en sammenfattende vurdering av resultater. Nedenfor gis det imidlertid en 

nærmere presentasjon av første delrapport fra prosjektet "Forbrukernes rolle i miljøpolitiske 

suksesser". 

• Formålet med prosjektet er å undersøke hvilke roller forbrukerne har spilt i det som er blitt 

definert som miljøpolitiske suksesser. I den første delrapporten har en sett på fosfatforbudet 

i tøyvaskemidler som ble innført ved forskrift i 1990. "Vaskemiddelaksjonen" 

eller "husmoraksjonen rundt Mjøsa" i 1972/73 har stått i fokus, da en anser den som 

sentral i utviklingen fram mot forbudet. Konflikten viser et interessant skille når det 

gjelder forståelsen av hvordan en kan forhindre forurensning. Skal vi fjerne problemet ved 

kilden eller kan vi rense oss vekk fra problemene. Utviklingen fram mot fosfatforbudet i 

tøyvaskemidler viser også det ideologiske skiftet i synet på interaksjonen mellom 

mennesket og naturen - fra det tradisjonelle naturvernet til miljøvernet. Mer direkte 

markerer prosessen fram til forbudet hvordan søkelyset i miljøsaker vendes fra industri og 

kommunale utslipp, til vårt daglige forbruk. Vårt eget forbruk forurenser. Hver enkelt 

forbruker får et betydelig medansvar for miljøødeleggelsene. På den ene siden kan dette 

være positivt: Det ga en "folkeliggjøring" av miljøvernet og kan ha vært en avgjørende 

årsak til miljøorganisasjonenes senere oppsving. 



Ferdigstilles 

An-Magritt Jensen, Elisabeth Backe-Hansen, Oslo: AdNotam ISBN 82-417-1048-8 

Harald Bache-Wiig og Kåre Heggen (red.): 

Oppvekst i barnets århundre. Historier om 

tvetydighet. 

Gyldendal 1999. 

Monica Dalen og Barbro Sætersdal: Hvordan 3:99, Institutt for ISBN 82-90363-72-9 

går det på skolen? En analyse av 

spesialpedagogikk, 

utenlandsadopterte elevers skolekompetanse. Universitetet i 

Oslo. 

Mannsforskning i Norge - en forskningsoversikt 

- en litteraturliste 

82-12-01227-1/Oslo, januar 1999 

Konferanserapport: Sexing the self - seksualitet, 

kjønn og flertydighet 

82-12-01127-5/Oslo, april 1998 

Konferanserapport: Kjønn og arbeid - nye 

82-12-01303-0/Oslo, 

former for arbeidsliv 

april 1999 

169 

Bfd-r99.doc

9 Finansdepartementet 


Midlene for 1999 fra Finansdepartementet er benyttet i tråd med programplanene for det 

enkelte program og i tråd med de forutsetninger som er gitt i tildelingsbrevene. 








Kap. 1600 21 KS Sysselsetting og arbeidsmarked 525 

Kap. 1600 21 KS Næring, finans og marked 500 

Kap. 1600 21 KS Skatteøkonomisk forskning 2.850 

Kap. 1600 21 KS Økonomisk kriminalitet 1.000 

Kap. 1600 21 KS Regional utvikling 200 

Kap. MH Helseøkonomi/ htf 2 000 

Kap. MU SAMRAM 400 

Kap. MU Bærekraftig prod. og forbruk 200 

Kap. STR Kunnskapsgrunnlaget for FoU-pol. 300 

Totalt 7.975 





Sysselsetting og arbeidsmarked KS 13.415 525 9.475 70,63 % 371 FIN,KUF,NHD,AAD,KRD 

Næring, finans og marked KS 10.215 500 8.779 85,94 % 430 FIN,KUF,NHD,AAD 

Skatteøkonomisk forskning KS 3.119 2.850 2.968 95,17 % 2.712 FIN 

Økonomisk kriminalitet KS 3.078 1.000 3.385 109,98 % 1.100 FIN,KUF,JD 

Regional utvikling KS 6.379 200 4.683 73,40 % 147 FIN,NHD,KRD,LD,MD,SD 

Helseøkonomi/ htf MH 13.770 2.000 12.890 93,61 % 1.872 FIN,KUF,SHD 

SAMRAM MU 7.585 400 11.616 153,15 % 613 FIN,MD,OED 

Bærekraftig prod. og forbruk MU 9.489 200 6.854 72,23 % 144 FIN,LD,MD,BFD 

Kunnskapsgrunnlaget for FoU-pol. STR 5.465 300 3.852 70,48 % 211 FIN,KUF 

Sum 72.516 7.975 64.502 7.600 


programmer. Økonomisk kriminalitet og SAMRAM har et overforbruk i 1999. Forskningsrådet 

har tillatt overforbruk på programmene innenfor det enkelte år så lenge forbruket holder 

seg innenfor totalrammen til programmet for hele perioden. Enkelte programmer har fremdeles 

etterslep av midler som ble opparbeidet på grunn av forsinkelser i programetableringsfasen. 

Fin-r99.doc 170




sysselsettingen og reduksjon i arbeidsledigheten. Programmet prioriterer følgende forskningstemaer: 

Rammebetingelser for arbeidslivet og virksomhetenes sysselsettingsbeslutninger, 

Årsaker til lav sysselsetting og Lønnsstruktur og inntektsfordeling. Programmets prosjektportefølje 

omfatter 20 prosjekter som dekker alle de tre hovedtemaene, men har overvekt på 

tema 2. For å utvikle infrastrukturtiltak som flere av prosjektene vil kunne få nytte av, har 

programmet også deltatt i finansiering og tilrettelegging av en database for forløpsanalyser 

med utgangspunkt i tilpasninger til arbeidsmarkedet. 

Prosjektene er fordelt på ti forskningsmiljøer. Prosjektene blir utført i instituttsektoren, med 


betydelig internasjonal komponent og samarbeider aktivt med forskere fra utenlandske 

universitet og høgskoler bl.a. i Sverige, England, Frankrike og Tyskland. Gjennom 

forskningsopphold i utlandet, særlig i USA, har prosjektene også lagt til rette for komparative 



minst ni artikler er publisert i 1999. I tillegg er det publisert flere rapporter og monografier. 


nye utfordringer” med innlegg fra Arbeidsmarkedsetaten og OECD. En 

internasjonalt workshop ”Transition in Youth” ble arrangert i september og samlet 50 

deltakere, de fleste fra ulike europeiske land, men også noen fra Azerbajdsjan og Sør-Afrika. 








• Foreløpige beregninger fra folketellingene 1970 og 1980 viser bl.a. at enslige mødre 

hadde høyere yrkesdeltaking enn gifte mødre. Men mens gifte kvinners yrkesdeltaking 

økte i løpet av 1970-årene, skjedde det en tilsvarende reduksjon blant enslige mødre. I 

grove trekk synes svingningene i sysselsetting og arbeidsløshet blant eneforsørgere å være 





undersøker arbeidsmarkedsti0lpasning blant innvandrere med høyere utdanning over en 

tre til fire års periode etter eksamen. Resultatene antyder at den relative andelen av 




Næring, finans og marked 


Den ene dreier seg om betydningen av kunnskap og innovasjoner for verdiskaping og vekst, 

den andre om internasjonalisering og globalisering. Programmets hovedtemaer er: 

Betydningen av kunnskap for innovasjon og næringsutvikling, Sammenhenger mellom 

171 

Fin-r99.doc

verdiskaping i samfunnet og hvordan arbeids- og kapitalmarkedene og ulike immaterielle 

infrastrukturtiltak fungerer, Hva internasjonalisering og globalisering betyr for økonomisk 

vekst, næringsutvikling og effektiv ressursutnyttelse, for foretak og land, og Sammenhenger 

mellom ulike markedsforhold og offentlige reguleringer på den ene side, og økonomisk 

effektivitet i statisk og dynamisk forstand på den annen side. 

Det har i 1999 pågått ti prosjekter i programmet med aktiv deltakelse fra elleve norske 

forskningsmiljøer. I tillegg er det opprettet et nettverk for innovasjonsstudier, med deltakelse 

fra norske og utenlandske forskere. Prosjektenes fordeling på temaområder er god. 

Samfunnsøkonomi utgjør den faglige tyngden i programmet, men det er også prosjekter 

innenfor finansiell økonomi, industriell økonomi, organisasjonssosiologi og foretaksstrategi. I 

samtlige prosjekter utgjør internasjonalt samarbeid en viktig bestanddel. Dels er forskere fra 

utlandet ansatt på prosjektene, dels gjør de norske forskningsmiljøene bruk av og 

videreutvikler sine internasjonale nettverk på en mer uformell basis. 

Næring, finans og marked arrangerte høsten 1999 et meget vellykket seminar om Eierskap og 

makt i samarbeid med Makt- og demokratiutredningen og NHO. Seminaret hadde sesjoner om 

Nasjonale strategier for eierskap i Norge, Familiebedrifter og Statlig eierskap. Det ble også 

arrangert et programseminar om Globalisering i samarbeid med SNF i Bergen høsten 1999. 

Det er publisert/akseptert for publisering ti artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee. 

Videre er det utgitt 1 artikkel i en antologi, 36 rapporter/konferansepapers og syv populærvitenskapelige 

artikler. 


• En studie av internasjonalisering av innovasjon i norske og engelske flernasjonale 

selskaper viser at norske bedrifter er i en tidlig fase når det gjelder internasjonalisering av 

FoU sammenlignet med engelske bedrifter. Ser man på produksjon og salg er imidlertid 

norske bedrifter i like høy grad internasjonaliserte som engelske. Veksten i norske 

selskapers FoU-investeringer utenlands er forholdsvis lav, og skjer i hovedsak gjennom 

oppkjøp og fusjoner. De viktigste lokaliseringsfaktorene for FoU-aktivitet er 

(i) tilgjengeligheten av høyt kvalifiserte forskere, (ii) nivået på vitenskapelig og teknisk 

infrastruktur og (iii) nærhet til kunder og produksjonsenheter. 





• I et prosjekt studeres effekter av deregulering av det norske flymarkedet. Resultatene viser 

at selskapene har lettere for å samarbeide om den konkurranseparameteren som kan 

endres raskt (pris) enn den konkurranseparameteren som det tar lengre tid å endre 

(kapasitet og avgangstidspunkt). Dette er i tråd med den generelle litteraturen på 

kartellsamarbeid. 

Skatteøkonomi 

Programmet prioriterer forskning innenfor to hovedtema: Empirisk baserte analyser av 

fordelingsvirkninger av skatter på tvers av grupper og over livsløpet, og Regional beskatning 

og mobilitet. Det har pågått åtte prosjekter i regi av programmet i 1999. 

Forskningsprogrammet yter viktige bidrag til kompetanseoppbygging innenfor temaområdet. 

Det er et mål at programmet både skal engasjere seniorforskere og bidra til å styrke rekrutteringen 

på feltet. Det legges vekt på at stipendiater og en del av de øvrige prosjektmedarbeiderne 

følger doktorgradsutdanningen ved universitetene eller Norges Handelshøyskole. 

Et sentralt mål for programmet er å skape møteplasser for forskere og brukere av skatte- 

Fin-r99.doc 172

økonomisk forskning. Gjennom seminarvirksomheten i Skatteforum søker programstyret å 

bidra til utviklingen av et nettverk mellom forskerne på programmet, og mellom norske og 

utenlandske forskningsmiljøer. Skatteforum 1999 rettet oppmerksomheten mot bl.a. flat 

versus progressiv beskatning og økonomiske insentiver og pensjonsbeslutninger. 

En artikkel er publisert og to artikler er akseptert for publisering i vitenskapelige tidsskrifter 

med referee. Det er utgitt totalt 27 rapporter/konferansepapers, herunder seks i rapporter i 

rapportserien fra programmet. En doktorgrad avlagt i 1999, er blitt delfinansiert gjennom 

programmet. 


• I et prosjekt om lokal beskatningsfrihet har forskerne analysert sammenhengen mellom 

utflytting og de beløp norske kommuner benytter på servicetilbud overfor innbyggerne, 

samt nivået på kommunale avgifter og eiendomsskatt. Hypotesen var at landkommuner vil 

ha sterkere insentiver enn bykommuner til å motvirke fraflytting, slik at landkommuner 

sammenliknet med bykommuner vil reagere på netto utflytting gjennom (i) å øke utgiftene 

til servicetilbud som først og fremst de mest mobile blant innbyggerne drar nytte av 

(skole, barnehage og kultur), og (ii) senke eiendomsskatten og nivået på kommunale 

avgifter. Resultatene for de 210 kommunene som ble omfattet av analysen var i hovedsak 

i samsvar med hypotesen. 

• I en studie av intergenerasjonelle velferdsvirkninger av alternative pensjonsreformer vises 

det at en grunnleggende omlegging av tilleggspensjonen til en individualisert og fullt ut 

aktuarisk ordning vil gi betydelige gevinster sammenliknet med mer begrensede reformer 

innenfor dagens ordning for tilleggspensjon. En fullt ut aktuarisk pensjonsordning er 

karakterisert av at pensjonsytelsene blir bestemt av de innbetalte pensjonspremiene pluss 

påløpt avkasting, slik at den forventede nåverdien av strømmen av alle pensjonspremier 

og pensjonsutbetalinger er null for alle individer. Et fullstendig aktuarisk pensjonssystem 

er uaktuelt i Norge, siden et viktig delmål med folketrygden er å sikre alle en 

minimumsinntekt. Det norske pensjonssystemet kjennetegnes ved at det de siste 30 år har 

skjedd en gradvis oppjustering av minstepensjonen, mens verdien av rettigheter til 

tilleggspensjon har blitt nedjustert. Dette kan bryte med et annet delmål for folketrygden, 

å sørge for et pensjonsnivå som står i forhold til det lønnsnivået individet hadde i 

yrkeskarrieren. 

Forskningsprogrammet om økonomisk kriminalitet 

Kunnskapen som bygges opp skal kunne benyttes som støtte for utforming av regelverket og 

den økonomiske politikken, og for å bedre etterforskningen og andre tiltak som settes i verk 

mot økonomisk kriminalitet. Følgende tema vektlegges i programmet: Skatte- og avgiftsunndragelser, 

Regnskaps- og revisjonsområde, Finans- og verdipapirmarkedet, Datakriminalitet, 

Gråsoner mellom organisert og økonomisk kriminalitet - Hvitvasking av penger, 

Straffeforfølging og kontroll i forbindelse med økonomisk kriminalitet og Korrupsjon. 

Programmet har i 1999 bestått av seks hovedprosjekter med i alt elleve delprosjekter. De 

økonomiske studiene omfatter bl.a. innsidehandel, konkurs, regnskapsmanipulering og 

internprising i flernasjonale selskaper. I de rettslige studiene analyseres hvitvasking og 

legislative hensyn ved kriminalitetsbekjempelse. Innenfor kriminologi studeres fondsmeglerforetak 

og regulering av verdipapirmarkedet, samt organisert kriminalitet i et 

nettverksperspektiv. Det er ønskelig med mer forskning innenfor datakriminalitet, korrupsjon 

og organisert kriminalitet. Dekningen på de øvrige temaene i programmet er tilfredsstillende. 

Det er to doktorgradsstipendiater i programmet. De fleste prosjektene har vært presentert på 

internasjonale forskerseminarer, og det er utstrakt internasjonalt forskningssamarbeid innenfor 

173 

Fin-r99.doc

programmet. Det har blitt utgitt to artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med 

refereeordning. I tillegg er to artikler akseptert for publisering. Det er videre utgitt åtte artikler 

i andre vitenskapelige tidsskrifter og antologier, seks rapporter/arbeidsnotater, en bok og fem 



• I en studie har forskerne analysert konsekvensene av konkurs for topplederens personlige 

lønn og økonomi, basert på fullstendige ligningsoppgaver i Sverige. Resultatene viser at 

topplederes lønn og skattbar inntekt reduseres med (median) 40 prosent som følge av 

konkursen. Kun 35 prosent av topplederne blir spurt om å fortsette som ledere av 

selskaper som auksjoneres som ”going concern”. Disse resultatene betyr at konkurs 

innebærer en betydelig personlig kostnad for toppledelsen. Dette kan gi toppledere et 

insentiv til å benytte til dels ulovlige metoder for å utsette eller unngå konkurs. Eksempler 

på slike metoder kan være misligholdt regnskap og kontraktsstridig likvidering av aktiva 

for å generere kontantstrøm på kort sikt. 

• I et prosjekt er det utviklet en modell for insentiver til å foreta regnskapsmanipulasjon. 

Motivet bak regnskapsmanipulasjon kan være urettmessig økonomisk vinning i form av 

skattesnyteri og ønsket om å lure investor til å kjøpe overvurderte aksjer. Rapporten viser 

at så lenge det eksisterer balanserende insentiv til både å over- og underrapportere, vil 

omfanget av regnskapsmanipulasjon være avgrenset. Separasjon av regnskap og skatt gir 

insentiv til å underrapportere i skatteregnskapet og sannsynligvis til å overrapportere i 

finansregnskapet. I Norge har trolig insentivene til å villede kapitalmarkedet blitt styrket 

ettersom bindingen mellom det skattepliktige og det regnskapsmessige resultatet gradvis 

har blitt mindre. 

Regional utvikling 


omstillingsprosesser. Følgende fire tema er prioritert: Rammevilkår for næringsutvikling og 

konsekvenser for regional utvikling, Flytting, kommunikasjon og servicetilbud – funksjonelle 

regioner, Offentlig politikk for regional utvikling – konsekvenser, sammenlikning, 

samordning og Plan- og styringssystemet og regional utvikling. Programmet er organisert 

med tre forskjellige typer aktiviteter: tematiske forskningsprosjekt, territorielle områdestudier 

og nettverksbygging. 

Hovedtyngden av arbeidet i 1999 har vært knyttet til oppbygging av programmets prosjektportefølje. 

Under temastudier er innvilget støtte til 17 prosjekter i tolv forskningsmiljøer. To 

doktorgrader er tilknyttet prosjektene. Når det gjelder områdestudier er det bevilget midler til 

følgende fem områder: 1) Nord-Norge: Finnmark og Nord-Troms 2) Midt-Norge: Midt-Norge 

med fokus på Namdalen 3) Nordvestlandet: "Aksen" Indre Sogn – Nordfjord/Sunnmøre – 

Kristiansundområdet 4) Indre Østlandet: Sørlige Østerdalen og Glåmdalen og 5) Sørøstlandet: 

Østfold. De tematiske og områdevise studiene utfyller hverandre. Tanken bak områdestudiene 

er at de skal gi mulighet for å trekke sammen trådene fra samtlige tema og temastudier i lys av 

spesifikke områdekontekster, og fylle ut den generelle temakunnskapen med dypere studier av 

strukturer og prosesser i de utvalgte områdene. Utvalget av områder er gjort bl.a. med sikte på 

å skaffe inngående kunnskap om de nokså ulike rammebetingelser og regionale 

utviklingssituasjoner som preger distrikts-Norge. 

Programstyret har også startet spesielle nettverksaktiviteter for å sikre et tett samarbeid 

mellom de tematiske og områdevise studiene, og mellom forskere fra flere fagområder. Disse 

aktivitetene gjelder i første omgang samordning av dataproduksjon, etablering av faglige 

nettverk og rekrutteringsprogram for dr gradsstudenter. Programstyret legger vekt på utvikling 

Fin-r99.doc 174

av møteplasser og oppbygging av aktiv kontakt og dialog med brukere og forskere. 

Programmets brukerkontakter, bl.a. finansiører og andre sentrale brukere har vært invitert til 

møter for generell orientering og diskusjon om utvikling av prosjekter. Programstyret har for 

øvrig arrangert mindre arbeidsseminarer. Det legges vekt på stimulering av internasjonale 

kontakter og aktiviteter. I 1999 har programstyret knyttet kontakter til forskningsmiljøer i 

Sverige. Samlet sett er det for tidlig å oppsummerer resultater fra programmet. De fleste av 

prosjektene er i startfasen og er i gang med datainnsamling. 



utvikling. Rekrutteringsevne på lokalnivået ser ut til å være knyttet mer til forskjeller på 


sosialt miljø og lokal identitetsskapning, er grunnleggende faktorer som skaper forskjeller 

i rekrutteringsevne i ulike lokalsamfunn for å tiltrekke unge par som er i en tidlig 















Helseøkonomi 

Helseøkonomisatsingen i Program for helsetjenesteforskning er kommet godt i gang etter 

halvannet års drift. De to kompetansemiljøene HEB (Program for helseøkonomi i Bergen) og 

HERO (Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitet i Oslo) har rapportert halvårlig 

både skriftlig og muntlig for referansegruppen i helseøkonomi. Infrastrukturen er på plass, og 

fremdriften er god. Begge miljøer har ansatt forskere og stipendiater, en prosess som fortsatt 

pågår. Miljøene har knyttet kontakter internasjonalt, og det er etablert kontakt med 

eksisterende mindre helseøkonomimiljøer i Norge, bl.a. gjennom professor II–stillinger i 

miljøene. Både HEB og HERO har jevnlige seminarer og møteplasser, og den første nasjonale 

helseøkonomikonferansen ble arrangert i Bergen av HEB i mai 1999. Det er en målsetting at 

det etableres tette forbindelser til kliniske og epidemiologiske miljøer - noe begge miljøer 

arbeider med. I fellesskap har HEB og HERO påbegynt arbeidet med kartlegging av data som 

skal være tilgjengelige for helseøkonomiske formål og danne grunnlag for nye databaser. 

Samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler for norsk energi- og miljøpolitikk - 

SAMRAM 

SAMRAM skal bygge opp og vedlikeholde kunnskapsgrunnlaget for norsk politikk for en 

bærekraftig utvikling knyttet til produksjon og bruk av energi, i Norge og i et regionalt og 

globalt perspektiv. 


175 

Fin-r99.doc

• Prosjektet Energi og miljøkonsekvenser av sammensmeltingen av kraftmarkedet i Nord- 

Europa, under SAMRAM utforsker konsekvenser for miljø og samfunn av liberaliseringen 

av elmarkedene i Norden. Prosjektet har løpt over tre år og har flere delprosjekter. 

Forskerne finner at el-prisene har sunket og ulønnsomme investeringer er unngått på 

grunn av liberaliseringen. Men de finner også at miljøvirkningene så langt har vært 

negative. Det skyldes at produksjonen har økt på grunn av de lavere prisene. Den fulle 

gevinsten av liberaliseringen får man først når og hvis miljøvirkningene reguleres og 

kostnadsføres på linje med andre kostnader av kraftproduksjon. 

• Prosjektet Fleksibel energibruk i husholdningene, under SAMRAM, studerer etterspørselen 

basert på et omfangsrikt mikro datamateriale for en rekke enkelthusholdninger i perioden 

1974 til 1995, hvor de blant annet har fokusert på analyser av utviklingen i elektrisitetsforbruket 

over tid og fordelingseffekter av elektrisitetsavgift. Hovedkonklusjonen fra den 

førstnevnte analysen er at nær halvparten av veksten i elektrisitetsforbruket i årene 1976- 

93 skyldes at antall husholdninger har økt. Resten skyldes at gjennomsnittsforbruket pr 

husholdning har økt, og resultatene viser at dette blant annet skyldes at flere har tatt i bruk 

tørketrommel og oppvaskmaskin og at husholdningenes realinntekt og boligareal har økt. 

Bærekraftig produksjon og forbruk 

Prosjektvirksomheten under programmet startet først for fullt i andre halvår 1997, er det for 

tidlig å gi en sammenfattende vurdering av resultater. Nedenfor gis det imidlertid som 

eksempel på et resultat, og en nærmere presentasjon av første delrapport fra prosjektet 

Forbrukernes rolle i miljøpolitiske suksesser. 

I det følgende presenteres et resultat fra forskningen. 

• Formålet med prosjektet er å undersøke hvilke roller forbrukerne har spilt i det som er blitt 

definert som miljøpolitiske suksesser. I den første delrapporten har en sett på fosfatforbudet 

i tøyvaskemidler som ble innført ved forskrift i 1990. "Vaskemiddelaksjonen" 

eller "husmoraksjonen rundt Mjøsa" i 1972/73 har stått i fokus, da en anser den som 

sentral i utviklingen fram mot forbudet. Konflikten viser et interessant skille når det 

gjelder forståelsen av hvordan en kan forhindre forurensning. Skal vi fjerne problemet ved 

kilden eller kan vi rense oss vekk fra problemene. Utviklingen fram mot fosfatforbudet i 

tøyvaskemidler viser også det ideologiske skiftet i synet på interaksjonen mellom 

mennesket og naturen - fra det tradisjonelle naturvernet til miljøvernet. Mer direkte 

markerer prosessen fram til forbudet hvordan søkelyset i miljøsaker vendes fra industri og 

kommunale utslipp, til vårt daglige forbruk. Vårt eget forbruk forurenser. Hver enkelt 

forbruker får et betydelig medansvar for miljøødeleggelsene. På den ene siden kan dette 

være positivt: Det ga en "folkeliggjøring" av miljøvernet og kan ha vært en avgjørende 

årsak til miljøorganisasjonenes senere oppsving. 

Samarbeidsprosjektet om kunnskapsinvesteringer 

Prosjektet finansieres av FIN, SSB og Forskningsrådet. Prosjektet har i 1999 arbeidet med 4 

underprosjekter: FoU og Skatt ved SNF, Avkastning av personkapital ved ISF, Videreutvikling 

av analyseteknikker (for avkastningsberegninger) ved Møreforsking og Kunnskapsoverføringer 

ved utenlandsinvesteringer ved NUPI. Spesielt har arbeidet med skatteproblematikken 

vært et viktig grunnlag for – og er videreført av - FoU-utvalget (Hervik 

utvalget). Prosjektet arrangerer dessuten årlig en større forskerkonferanse med internasjonal 

deltakelse. Konferansen i 1999 bar tittelen Industrial R&D, Public Policy and Economic 

Development. Resultatene fra prosjektet inngår i utvikling av Forskningsrådets egne strategier 

og for forskningspolitisk rådgiving. 

Fin-r99.doc 176



Eilifsen, Knivsflå og Sættem: ”Earnings 

Manipulation: Cost of Capital versus Tax” 

SNF-rapport 36/99 

Ferdigstilles 

82-7296-987-4 

Karin S. Thorburn: ”Bankruptcy Auctions: Tidsskriftsartikkel Utkommer i Journal of Financial 

Costs, Debt Recovery and Firm Survival” 

Economics, 2000 

Klette, Møen og Griliches: ”Do Subsidies to Tidsskriftsartikkel Utkommer i Research Policy, 

R&D reduce Market Failures? 

Microeconometric Evaluation Studies” 

2000 

Skatteforum 1999 Programmets 

rapportserie nr. 55 

ISBN 82-12-01339-1 

A. Haufler og G. Schjelderup: ”Corporate Tax Tidsskriftsartikkel Utkommer i Oxford Economic 

Systems and Cross Country Profit Shifting” 

Papers, 2000 

De lokale omstillingsaktørene. En komparativ SNF-rapport nr. 82-491-003-4 

stedsanalyse av Jens Christian Hansen og Inga 

Lena Grønlund 

50/1999 

Mangfold gir muligheter. Om innvandrere på Artikkel i ISBN: 82-76744753 

det norske arbeidsmarkedet (i antologien Mot et 

bedre arbeidsliv – en IFIM antologi) 

bok/Antologi 

Moene, Karl Ove, Wallerstein, Michael: Social Artikkel i ISBN 0521624460 

democratic Labor Market Institutions: A 

Retrospective Analysis 

vitenskapelig bok 

177 

Fin-r99.doc

10 Justisdepartementet 


Midlene for 1999 fra Justisdepartementet er benyttet i tråd med programplanene for det 



Tabell 10.1 viser inntektene fra departementet fordelt på kapittel og post, mens tabell 10.2 

viser bevilgede og kostnadsførte beløp per program. En orientering om hvordan "beregnet 

forbruk av departementets finansiering" er framkommet og en oversikt over overføringer til 

2000 pr departement, er gitt i kapittel 1 del I. 


Program/aktivitet Bevilget 

, post KS Forskning om vold 500 

400 , post 11 KS Økonomisk kriminalitet 1.000 

Sum 1.500 





Forskning om vold KS 879 500 358 40,71 % 204 JD,KUF 

Økonomisk kriminalitet KS 3.078 1.000 3.385 109,98 % 1.100 JD,KUF,FIN 

Sum 3.957 1.500 3.743 1.303 

Som det fremgår av tabellene viser regnskapstallene at Økonomisk kriminalitet har et lite 

overforbruk i 1999. Forskningsrådet har tillatt overforbruk på programmene innenfor det 

enkelte år så lenge forbruket holder seg innenfor totalrammen til programmet for hele 

perioden. Forskning om vold kom først i gang sent i 1999 og resten av midlene vil bli brukt i 

2000. 


Forskning om vold 

Som et ledd i arbeidet med å få igangsatt en ny satsing på forskning om vold, ble det i 1999 

lagt fram en kunnskapsanalyse som beskriver kunnskapsstatus og som gir anbefalinger for 

videre kunnskaps- og forskningsbehov. Arbeidet ble finansiert av JD og BFD. I oktober 1999 

ble det vedtatt at en ny satsing på forskning om vold skal knyttes til Velferdsprogrammet. 

Planen er å lyse ut midler våren 2000 og oppnevne en rådgivende gruppe bestående av to til 

tre forskere og en til to brukere. 

Jd-r99.doc 178

Forskningsprogrammet om økonomisk kriminalitet 

Kunnskapen som bygges opp skal kunne benyttes som støtte for utforming av regelverket og 

den økonomiske politikken, og for å bedre etterforskningen og andre tiltak som settes i verk 

mot økonomisk kriminalitet. Følgende tema vektlegges i programmet: Skatte- og avgiftsunndragelser, 

Regnskaps- og revisjonsområde, Finans- og verdipapirmarkedet, Datakriminalitet, 

Gråsoner mellom organisert og økonomisk kriminalitet - Hvitvasking av penger, 

Straffeforfølging og kontroll i forbindelse med økonomisk kriminalitet og Korrupsjon. 

Programmet har i 1999 bestått av seks hovedprosjekter med i alt elleve delprosjekter. De 

økonomiske studiene omfatter bl.a. innsidehandel, konkurs, regnskapsmanipulering og 

internprising i flernasjonale selskaper. I de rettslige studiene analyseres hvitvasking og 

legislative hensyn ved kriminalitetsbekjempelse. Innenfor kriminologi studeres fondsmeglerforetak 

og regulering av verdipapirmarkedet, samt organisert kriminalitet i et 

nettverksperspektiv. Det er ønskelig med mer forskning innenfor datakriminalitet, korrupsjon 

og organisert kriminalitet. Dekningen på de øvrige temaene i programmet er tilfredsstillende. 

Det er to doktorgradsstipendiater i programmet. De fleste prosjektene har vært presentert på 

internasjonale forskerseminarer, og det er utstrakt internasjonalt forskningssamarbeid innenfor 

programmet. Det har blitt utgitt to artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med 

refereeordning. I tillegg er to artikler akseptert for publisering. Det er videre utgitt åtte artikler 

i andre vitenskapelige tidsskrifter og antologier, seks rapporter/arbeidsnotater, en bok og fem 



• I en studie har forskerne analysert konsekvensene av konkurs for topplederens personlige 

lønn og økonomi, basert på fullstendige ligningsoppgaver i Sverige. Resultatene viser at 

topplederes lønn og skattbar inntekt reduseres med (median) 40 prosent som følge av 

konkursen. Kun 35 prosent av topplederne blir spurt om å fortsette som ledere av 

selskaper som auksjoneres som ”going concern”. Disse resultatene betyr at konkurs 

innebærer en betydelig personlig kostnad for toppledelsen. Dette kan gi toppledere et 

insentiv til å benytte til dels ulovlige metoder for å utsette eller unngå konkurs. Eksempler 

på slike metoder kan være misligholdt regnskap og kontraktsstridig likvidering av aktiva 

for å generere kontantstrøm på kort sikt. 

• I et prosjekt er det utviklet en modell for insentiver til å foreta regnskapsmanipulasjon. 

Motivet bak regnskapsmanipulasjon kan være urettmessig økonomisk vinning i form av 

skattesnyteri og ønsket om å lure investor til å kjøpe overvurderte aksjer. Rapporten viser 

at så lenge det eksisterer balanserende insentiv til både å over- og underrapportere, vil 

omfanget av regnskapsmanipulasjon være avgrenset. Separasjon av regnskap og skatt gir 

insentiv til å underrapportere i skatteregnskapet og sannsynligvis til å overrapportere i 

finansregnskapet. I Norge har trolig insentivene til å villede kapitalmarkedet blitt styrket 

ettersom bindingen mellom det skattepliktige og det regnskapsmessige resultatet gradvis 

har blitt mindre. 


Program/ aktivitet Type rapport ISBN nr/Ferdigstilles 

Kristin Skjørten, Tore Bjørgo og Leif Petter 

Olaussen: Forskning om vold. 

ISBN 82-12-01304-9 

Eilifsen, Knivsflå og Sættem: ”Earnings 

Manipulation: Cost of Capital versus Tax” 

SNF-rapport 36/99 82-7296-987-4 

Karin S. Thorburn: ”Bankruptcy Auctions: Tidsskriftsartikkel Utkommer i Journal of Financial 

Costs, Debt Recovery and Firm Survival” 

Economics, 2000 

179 

Jd-r99.doc

Jd-r99.doc 180

11 Kommunal- og regionaldepartementet 


Midlene for 1999 fra Kommunal- og regionaldepartementet er benyttet i tråd med programplanene 

for det enkelte program og i tråd med de forutsetninger som er gitt i tildelingsbrevene. 


Tabell 11.1 viser inntektene fra departementet fordelt på kapittel og post, mens tabell 11.y 



2000 per departement, er gitt i kapittel 1 del I. 


Inntekter 

Forskningsprogrammer mm 


Kap. 551 , post 58 BF Marin bioteknologi i Tromsø 4.000 

Kap. 500 , post 21 IE Program for byggog anleggsnæring 1.300 

Kap. 581 , post 78 KS Bolig og levekår 4.000 

Kap. 521 , post 71 KS IMER 2.000 

Kap. 500 , post 21 KS IMER 1.500 

Kap. 500 , post 21 KS Regional utvikling 1.450 

Kap. 500 , post 21 KS Sysselsetting og arbeidsmarked 1.450 

Kap. 521 , post 71 KS Sysselsetting og arbeidsmarked 300 

Kap. 500 , post 21 KS Kommuneloven 2.500 

Kap. 536 , post 71 MH Arbeidsmiljø 2.500 

Programmer og tiltak for regional utvikling 

Kap. 500 , post 21 MH Inneklima og helse 1.900 

Kap. 552 , post 53 IE Nasjonalt informasjonsnettverk 430 

Kap. 552 , post 53 IE Brobygging næringsliv/forskning 51.500 

Totalt 74.830 




råde totalt dept. prosent dep.fin. departement 

Forskningsprogrammer med mer 

Marin bioteknologi i Tromsø BF 8.000 4.000 8.000 100,00 % 4.000 KRD,FID 

Program for byggog anleggsnæring IE 33.588 1.300 32.462 96,65 % 1.256 KRD,NHD 

Bolig og levekår KS 11.675 4.000 7.279 62,35 % 2.494 KRD,MD 

IMER KS 14.918 3.500 9.421 63,15 % 2.210 KRD,KUF 

Regional utvikling KS 6.379 1.450 4.683 73,40 % 1.064 KRD,NHD,LD,MD,FIN,SD 

Sysselsetting og arbeidsmarked KS 13.415 1.750 9.475 70,63 % 1.236 KRD,KUF,NHD,AAD,FIN 

Kommuneloven KS 8.720 2.500 10.041 115,15 % 2.879 KRD,KUF,MD,SHD 

Arbeidsmiljø MH 5.624 2.500 6.093 108,33 % 2.708 KRD,BFD,SHD 

Programmer og tiltak for regional utvikling 

Inneklima og helse MH 5.437 1.900 4.332 79,67 % 1.514 KRD,SHD 

Nasjonalt informasjonsnettverk IE 40.066 430 39.010 97,36 % 419 KRD,NHD,AAD,SD 

Brobygging næringsliv/forskning IE 84.558 51.500 81.855 96,80 % 49.854 KRD,KUF,NHD 

Sum 232.381 74.830 212.652 69.635 

180 

Krd-r99.doc


programmer. Kommuneloven og Arbeidsmiljø har et overforbruk i 1999. Forskningsrådet har 

tillatt overforbruk på programmene innenfor det enkelte år så lenge forbruket holder seg 

innenfor totalrammen til programmet for hele perioden. Enkelte programmer har fremdeles 

etterslep av midler som ble opparbeidet på grunn av forsinkelser i programetableringsfasen, 

noe som fører til relativt lavt forbruksnivå. Dette gjelder særlig Bolig å levekår og IMER. I 

henhold til de inngåtte prosjektkontrakter vil KRD-bevilgningen i MABITs regnskap bli 

fordelt med 2,7 mill. kroner på 1999 og resten (1,3 mill. kroner) på år 2000. Av 

likviditetsmessige årsaker er hele bevilgningen overført MABIT og kostnadsført i 

Forskningsrådets regnskap. 


11.3.1 Forskningsprogrammer 

Program for marin bioteknologi i Tromsø 

MABIT er et næringsrettet forsknings- og industriutviklingsprogram. Programmet skal bidra 

til økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen og bioteknologisk industri ved å virke som 

aktiv pådriver og koordinator for styrking av FoU og industrielle aktiviteter innenfor marin 

bioteknologi i Tromsø-regionen. Hovedsatsingene i programmet skjer innenfor bioaktive 

stoffer, marine lipider, produkter for akvakultur/fiskehelse og utnyttelse av marine 

biprodukter. 

Både næring og FoU-miljøer har vist stor interesse for MABIT-programmet. Med relativt 

beskjeden støtte fra programmet er det igangsatt omfattende aktiviteter innenfor marin 

bioteknologi. Programmet har allerede gitt resultater i form av kommersialiserte produkter 

(kaldpresset omega 3-olje). På kort sikt ventes flere nye produkter og eventuelle bedriftsetableringer. 

Andre aktiviteter, spesielt der en nytter rekombinant-teknologi, har noe mer 

langsiktig karakter. Minst fire patentsøknader ble i 1999 fremmet i tilknytning til MABITprosjekter. 

Midlene fra KRD har vært benyttet til nye satsinger i 1999 innenfor satsingsområdene 

Utnyttelse av marine biprodukter og Produkter for akvakultur og fiskehelse. Tromsø-miljøet 

har betydelig FoU-kompetanse her, og det finnes store, uutnyttede ressurser innenfor 

biprodukter. Flere av disse KRD-finansierte prosjektene vil fortsette i 2000. Samtlige 

prosjekter innenfor MABIT finansiert med midler fra KRD er startet i løpet av 1999 eller 

tidlig i 2000. Det er derfor begrenset med konkrete forskningsresultater fra disse prosjektene 

ennå. 

Innenfor satsingsområdet Utnyttelse av marine biprodukter er det av midlene fra KRD i 1999 

blant annet finansiert prosjekter som arbeider med utnyttelse av marine biprodukter til 

produksjon av gelatin, hydrolyserte fiskebiprodukter som vekststimulant til smågris og 

utvikling av DNA produksjon fra fiskemelke. Innenfor satsingsområdet Produkter for 

akvakultur og fiskehelse er det av midlene fra KRD i 1999 blant annet finansiert prosjekter 

som arbeider med utvikling av fiskevaksiner og utvikling av en metode for eggskilling i 

industriell produksjon av flekksteinbityngel. Det forventes interessante resultater fra alle disse 

prosjektene i tida framover. 

Krd-r99.doc 181

BA-programmet 

Bevilgningen til BA-programmet i 1999 var øremerket «OFFSAK»-delen i programmet og 

har vært rettet mot forskning og utvikling innenfor byggesaksbehandling. Hovedmålet for 

denne del av BA-programmet er å skape en mer rasjonell, forutsigelig og serviceinnstilt 

offentlig plan- og byggesaksbehandling, samt å bedre samarbeidsrelasjonene mellom byggog 

anleggsnæringen og myndighetene. Aktivitetene har gått som planlagt i 1999. 

Bolig og levekår 

Programmet skal bidra til å øke forståelsen for sammenhengene mellom bolig, boforhold og 

levekår, for boligmarkedets funksjonsmåte, effekter av offentlige inngrep og for ressurshusholdningen 

på kort og lang sikt. Prioriterte forskningstemaer er: Forskning om boligmarkedet, 

Forskning om boligpolitikk og Forskning om bolig, boforhold og omgivelsene. Arbeidet i 

1999 har vært preget av tilrettelegging av programmets prosjektportefølje. Det er innvilget 22 

prosjekter, som dekker alle de tre hovedtemaene. Fordi det legges stor vekt på rekruttering og 

langsiktig kompetanseoppbygging omfatter ni prosjekter dokotorgradsstudier. Prosjekter som 

innebærer samarbeid både innad i instituttene og mellom forskningsmiljøene har prioritet. 

Prosjektporteføljen er blitt ferdig etablert i løpet av 1999 og anses som tilfredsstillende 

innenfor de disponible budsjettrammene. En viktig grunn for en forholdsvis lang 

etableringsfase er at de mottatte prosjektforslagene viste seg å være av noe varierende 

relevans og kvalitet. Erfaringen har styrket erkjennelsen av at det er et stort behov for en 

samlet satsing på området. 

Mange av programmets prosjekter ble presentert og diskutert i et seminar om bostads- og 

urbanforskning i Gävle i 1999. I tillegg har programmet engasjert seg aktivt i og støttet 

gjennomføring av nordisk forskerseminar i regi av Nordisk samarbeidsgruppe for by- og 

boligforskning (NSBB) i Oslo i 1999 med Byggforsk og NIBR som hovedansvarlige 

arrangører. Det første programseminaret ble avholdt i september 1999 der alle prosjektene ble 

presentert og diskutert sammen med representanter fra sentrale brukere. 

De fleste prosjektene har kommet godt i gang. De er imidlertid for tidlig i prosessen til å 

rapportere annet enn resultater fra forprosjektene. 

• Foreløpige analyser i et prosjekt som studerer eldres flytte- og boligpreferanser viser at 

andelen av eldre som flytter, ikke har endret seg vesentlig på 90-tallet i studieområdene. 

Basert på intervjuene trekkes imidlertid en konklusjon om at det ikke er noen selvfølge at 

de eldre skal bo i samme bolig livet ut. Mange har også gjort forberedelser for å endre sin 

boligsituasjon. De avveininger som har med flytting å gjøre blir påvirket av hvordan de 

velger å bruke andre boligeiendommer, landsteder eller hytte. 

• Foreløpige studier i et prosjekt om miljøriktige boligområder tyder på at det er almen 

enighet om at det stadig økende boligarealet Norge har hatt per person, er en vesentlig 

årsak til det økte energiforbruket i boligsektoren. Arealeffektiv boligutvikling virker også 

å ha positiv betydning når det gjelder å ta vare på arealressurser, biologisk mangfold, 

bedre utnyttelse av infrastrukturen og bidra til redusert bilbruk. 

Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner - IMER 

IMER-programmet skal bidra til å øke den forskningsbaserte kunnskapen om den 

internasjonale migrasjonen til Norge, innvandringens konsekvenser for det norske samfunn og 

relasjonene mellom innvandrere og nordmenn. Prioriterte tematiske områder er 

Kommunikasjon og samhandling, Innvandring og storbyutvikling og Analyser av forløp. 

Kvinners og jenters situasjon skal synliggjøres. Programmets prioriterte områder er godt 

dekket i prosjektporteføljen, særlig mht samhandling og ungdom. Som ved hovedutlysningen 

182 

Krd-r99.doc

1998 mottok man heller ikke i 1999 søknader om forløpsstudier, og slike krevende og 

langvarige prosjekter krever nok andre ressurser og rammer enn det programmet rår over. 

I alt var 27 prosjekter i drift i 1999. Programmet finansierer fem doktorgradsprosjekter. Av 

øvrige virkemidler dominerer FoU-prosjekter klart. Samfunnsfagene dominerer IMERforskningen, 

men det gledelige innslaget av humaniora ble forsterket gjennom de siste 

bevilgningene. Programmet har som mål å bygge opp minst ett solid fagmiljø ved siden av 

IMER-Bergen, og både ISF og NIBR har flere store prosjekter. Programmet finansierer norsk 

aktivitet i det internasjonale bruker-forskernettverket Metropolis. Flere forskere har lagt inn 

utenlandsopphold og har gode kontakter i utlandet. IMER-Bergens seminar i Roma, Youth in 

the plural city, hadde god internasjonal deltakelse. 


• Prosjektet Etnisk atlas – kulturelle territorier blant etniske grupper i Bergen har undersøkt 

hvordan ulike grupper bruker det offentlige byrommet – Torgallmenningen i Bergen. 

Prosjektet har vist at etniske minoritetsgrupper bruker Torgallmenningen som et 

permanent møtested, og at de gjennom sin bruk av stedet har utviklet en sterk stedstilknytning, 

til forskjell fra majoritetsbefolkningens mer forbigående bruk av stedet. 

Prosjektet viser de forskjellige etniske ungdomsgruppenes faste lokalisering – kulturelle 

territorier – i rommet og at de har få relasjoner til hverandre. Prosjektet viste også at 

endringer i det fysiske byrommet førte til at flere kulturelle territorier gikk i oppløsning, 

hvorav noen ble reetablert. Prosjektets viktigste konklusjon er at de etniske ungdomsgruppenes 

bruk av byrommet, og deres sterke tilhørighet til små territorier i et avgrenset 

byrom, på en måte kompenserer for den fragmentering og ikke minst stedløshet som ofte 

framheves som samtidsdiagnose, kfr. globaliseringen. Samtidig peker prosjektet på at 

migrasjon får et sterkt og nærværende uttrykk overfor omverdenen nettopp i det offentlige 

byrommet. Prosjektet har gitt ny kunnskap om folks bruk av byen, noe som også vil være 

nyttig for byplanlegging og -utvikling. 

• To TV-program ble produsert av Universitetet i Bergen i 1999 med støtte fra IMERprogrammet. 

Asyl tar opp medienes bruk og representasjon av flyktninger og innvandrere i 

forhold til debattene om innvandringspolitikk, mens Cosmopolis handler om storbyen og 

hvordan storbyen som et innvandrertett område blir forstått og beskrevet. Begge 

programmene baserer seg på i hovedsak tidligere IMER-forskning. Asyl ble vist på NRK i 

november, mens Cosmopolis blir ferdigstilt i januar 2000 og vil da bli vist på NRK. 







med tre forskjellige typer aktiviteter: tematiske forskningsprosjekt, territorielle områdestudier 



Under temastudier er innvilget støtte til 17 prosjekter i tolv forskningsmiljøer. To 

doktorgrader er tilknyttet prosjektene. Når det gjelder områdestudier er det bevilget midler til 

følgende fem områder: 1) Nord-Norge: Finnmark og Nord-Troms 2) Midt-Norge: Midt-Norge 




Krd-r99.doc 183










av møteplasser og oppbygging av aktiv kontakt og dialog med brukere og forskere. 

Programmets brukerkontakter, bl.a. finansiører og andre sentrale brukere har vært invitert til 








utvikling. Rekrutteringsevne på lokalnivået ser ut til å være knyttet mer til forskjeller på 


sosialt miljø og lokal identitetsskapning er grunnleggende faktorer som skaper forskjeller i 

rekrutteringsevne i ulike lokalsamfunn for å tiltrekke unge par som er i en tidlig 













reiser, mister stedet viktig humankapital. Dermed vil de maktesløse aktørene likevel 




sysselsettingen og reduksjon i arbeidsledigheten. Programmet prioriterer følgende 

forskningstemaer: Rammebetingelser for arbeidslivet og virksomhetenes sysselsettingsbeslutninger, 

Årsaker til lav sysselsetting og Lønnsstruktur og inntektsfordeling. Programmets 

prosjektportefølje omfatter 20 prosjekter som dekker alle de tre hovedtemaene, men har 

overvekt på tema 2. For å utvikle infrastrukturtiltak som flere av prosjektene vil kunne få 

nytte av, har programmet også deltatt i finansiering og tilrettelegging av en database for 

forløpsanalyser med utgangspunkt i tilpasninger til arbeidsmarkedet. 

Prosjektene er fordelt på ti forskningsmiljøer. Prosjektene blir utført i instituttsektoren, med 


184 

Krd-r99.doc

etydelig internasjonal komponent og samarbeider aktivt med forskere fra utenlandske 

universitet og høgskoler bl.a. i Sverige, England, Frankrike og Tyskland. Gjennom 

forskningsopphold i utlandet, særlig i USA, har prosjektene også lagt til rette for komparative 



minst ni artikler er publisert i 1999. I tillegg er det publisert flere rapporter og monografier. 


nye utfordringer” med innlegg fra Arbeidsmarkedsetaten og OECD. En 

internasjonalt workshop ”Transition in Youth” ble arrangert i september og samlet 50 

deltakere, de fleste fra ulike europeiske land, men også noen fra Aserbajdsjan og Sør-Afrika. 


• Et hovedtema for programmet er å konkretisere hvordan lønnsstruktur og 

inntektsfordeling kan påvirke sysselsettingen. Flere prosjekter innenfor dette tema viser 

foreløpige resultater selv om det er relativt tidlig i prosjektene. Et prosjekt vil utvide 

forståelsen av hvilken betydning mobilitetskostnader har for lønnsdannelse og 

sysselsetting. Prosjektet har empirisk belegg bl.a. for at arbeidsledighetsnivået i 

økonomien har en direkte betydning for bedrifters sysselsettingsbeslutninger. 

• Et annet prosjekt som driver studier av substitusjonsmuligheter for ulike typer arbeidskraft 

i norske industrisektorer, viser at prisfølsomheten er sterkere for de med lav utdannelse 

enn for de med høy utdannelse. Basert på en case-studie i 19 bedrifter har et tredje 

prosjekt undersøkt belønningssystemer i ulike typer bedrifter. Det vises at ulike typer 

belønningssystemer virker samtidig i bedriftene. 







• Foreløpige beregninger fra folketellingene 1970 og 1980 viser bl.a. at enslige mødre 

hadde høyere yrkesdeltaking enn gifte mødre. Men mens gifte kvinners yrkesdeltaking 

økte i løpet av 1970-årene, skjedde det en tilsvarende reduksjon blant enslige mødre. I 

grove trekk synes svingningene i sysselsetting og arbeidsløshet blant eneforsørgere å være 





undersøker arbeidsmarkedstilpasning blant innvandrere med høyere utdanning over en tre 

til fire års periode etter eksamen. Resultatene antyder at den relative andelen av 




Kommuneloven 

Programmet skal kartlegge og analysere virkningene av den nye kommuneloven av 1993 for 

det kommunale og fylkeskommunale styringssystem, for den statlige styringen, og for 

innbyggerne, samt øke kunnskapen og forskningskompetansen på de aktuelle områdene som 

grunnlag for eventuell ny lovgivning, nye tiltak og endringsprosesser. Aktiviteten er inndelt i 

følgende temaer: Lokalsamfunn, borger, Beslutningsprosesser og -utfall, Arbeidstakere, 

profesjoner, likestilling, Mellomnivået: fylkeskommunen og fylkesmannen, Statlig tilpasning, 

stat – kommune, Møte- og dokumentoffentlighet, og Planforskning i Lokal Agenda 21perspektiv. 

Programmet har nå 20 prosjekter i gang, fordelt på de fleste temaene. I løpet av 

Krd-r99.doc 185

1999 har det kommet i gang aktivitet både om Møte- og dokumentoffentlighet og om Lokal 

Agenda 21. 

Programmets prosjektportefølje er bredt sammensatt, og omfatter nå også rettsvitenskapelig 

kompetanse, ved siden av statsvitenskap, økonomi og planfag. Fem prosjekter omfatter 

doktorgradsopplegg. Det er innslag av internasjonalt samarbeid i flere prosjekter, bl.a. 

gjennom komparative perspektiver, utenlandsopphold, forskernettverk. Konferansen Fra 

moderne nærdemokrati til statlig styring? samlet brede grupper fra kommunesektoren, og 

kom i stand i samarbeid med Kommunenes Sentralforbunds lokaldemokratikonferanse. 

Programmet er i ferd med å fullføre igangsetting av forskning. Programmet har samarbeid 

med andre aktuelle satsinger innenlands, og har et internasjonalt perspektiv. 

I det følgende presenteres et resultat fra forskningen under programmet. 

• Prosjektet Effektiv læring og demokratisk kontroll? har studert kontroll- og tilsynsordningene 

i kommuner og fylkeskommuner. Prosjektet har funnet at kommunene i liten 

grad har lykkes med å utvikle kontrollarbeidet til noe vesentlig annet enn tradisjonell 

regnskapsrevisjon og regelkontroll. Forsøk på å bruke kontrollutvalgene i kommunene til 

å vurdere forholdet mellom ressurser, resultater og måloppnåelse, såkalt forvaltningsrevisjon, 

er fortsatt beskjeden. Kommuner som lykkes med å utvikle forvaltningsrevisjon, 

er kommuner som har samfunnsfaglig/juridisk kompetanse i revisjonen, og kommuner 

som har en egen avdeling/seksjon for forvaltningsrevisjon. Andre forhold som sammensetningen 

av kontrollutvalg og kommunestørrelse, ser ikke ut til å ha betydning. 

Helse i arbeidslivet 

Programmet gjennomførte en oppsummeringskonferanse for perioden 1994-98 i januar 1999. 

Til konferansen ble det lagt fram en samling prosjektsammendrag som oppsummerte 

tilgjengelige resultater. Videre ble det lagt fram statusrapporter for forskningsfeltet 

vedrørende henholdsvis kjemisk-fysiske forhold og psykologiske, organisatoriske og sosiale 

faktorer i arbeid av betydning for helse. Programstyret avsluttet også arbeidet med et 

policynotat om virksomheten i perioden 1999-2000, som svar på departementets ønske om et 

programforslag. Grunnet en generell omstrukturering av programsatsingene innenfor Medisin 

og helse i 1999, ble det foreløpig ikke utarbeidet et eget programnotat for Helse i arbeidslivet 

for perioden etter 2000. 

• Prosjektet Synsbesvær og muskel-skjelettplager hos VDU-operatører har gjennomført 

ergonomiske intervensjoner knyttet til belysning, synsproblemer og muskelskjelettproblemer. 

Arbeidsplass, belysning og optometriske faktorer ble tilrettelagt, med 

undersøkelse før og etter endringene av henholdsvis intervensjonsgrupper og 

kontrollgruppe. Prosjektet viser statistisk signifikante forbedringer for 

intervensjonsgruppene i lys- og synsforhold, signifikant reduksjon av synsplager og 

blending og til dels signifikant reduksjon av muskelbelastningen på nakke og skulder og i 

tilknyttede skuldersmerter. Konklusjonen er at de utprøvde tiltakene har positive 

helseeffekter. 

• En intervensjonsprosess for arbeidsmiljøutvikling er prøvet ut i en rekke bedrifter. 

Prosjektet viser at individuell læring er en av de sterkeste forklaringsvariablene for helse i 

arbeidslivet, og at læringsklimaet og spesielle organisatoriske rammer er viktig for de 

ansattes trivsel og har en forebyggende effekt på helseplager. Positive effekter av 

iverksatte tiltak avhenger av vellykket implementering av tiltakene i bedriftenes 

virksomhet. 

• Det er gjennomført en sammenlignende undersøkelse av yrkesgruppens helseforhold 

basert på historiske data og data fra Legekårsundersøkelsen. Undersøkelsen viser bl.a. et 

186 

Krd-r99.doc

høyere (men mer sporadisk) forbruk av beroligende midler og sovemedisin blant mannlige 

leger, enn blant andre menn på samme utdannelsesnivå. 

11.3.2 Programmer og tiltak for regional utvikling 

Inneklima og helse 

Under programmet ble finansiert i alt 15 prosjekter i 1999. Det er prosjekter under alle 

definerte forskningsområder, men hovedtyngden av prosjektene er under forskningsområdet 

Epidemiologisk-klinisk inneklimaforskning. Programmet har i 1999 finansiert åtte 

doktorgradsstipender, ett postdoktorstipend og seks FoU-prosjekter (personell/drift/utstyr). 

Det ble gjennomførte en programkonferanse i desember 1999. Foruten prosjektpresentasjoner 

var det innlegg om bl.a. ”Mugg og ellergi” og ”Fukt – kunnskaper og kunnskapsbehov”. 

Første del av programperioden for Inneklima og helse gikk ut i 1999. På bakgrunn av at det 

innenfor programmet er kommet i gang en rekke tverr- og flerfaglige prosjekter, og at det er 

bygget opp faglige nettverk som ser ut til å ha lagt grunnen for et reelt samarbeid på tvers av 

faggrenser og disipliner i Norge, ble programperioden forlenget til utgangen av 2000. 

I det følgende presenteres et resultat fra forskningen under programmet. 

• I en studie av ulike miljøtiltak for å forbedre inneklimaet ble det funnet at inneklimaplager 

er hyppig blant kontoransatte, og at forekomsten er størst blant kvinner. Det ble for første 

gang vist i et full skala intervensjonsforsøk at hudplager ved dataskjermarbeid kan skyldes 

en kombinasjon av støv og statisk elektriske felt, og at plagene kan reduseres ved å fjerne 

det elektriske feltet. Det ble også vist at elektriske felt fra sidene av skjermenheten har 

betydning. Det ble funnet at det er mulig å forbedre neseplager ved intensiv støvsanering i 

et kontor med høyt støvnivå. Støvnivået i slike kontorer falt med omkring 1/3 etter 

tiltaket, mens det var en liten økning i kontrollgruppen. Nesepassasjen ble bedret hos 

personer med på forhånd nedsatt nesepassasje, spesielt hos allergikere, men også blant 

ikke-allergikere. Elektrostatiske luftfiltre ble satt inn i kontorer til personer med øvre og 

eller nedre luftveisplager, og hvor det var minimum 40 g/m 3 støv i luften. Tiltaket førte til 

en halvering av støvkonsentrasjonen i intervensjonsgruppen målt under vanlig arbeid, 

mens det var en minimal endring i kontrollgruppen. Jo mindre partiklene var, jo mer 

effektivt ble de fjernet. 


Innenfor NIN-programmet finansierer KRD, sammen med AAD og SD, prosjektet TITAN - 



NIN-programmet er faglig koordinator mot ”TITAN” for departementene. ”TITAN” skal 

etablere informasjonsknutepunkt i alle kommuner i fylket for å sikre innbyggerne og 

næringsliv enkel og effektiv tilgang til offentlige tjenester og saksbehandling. TITAN– 

tjenester er tilgjengelige på Internett-adressen http://TITAN.verstforsk.no i fem kategorier, 

”Open forvaltning, Areal og miljø, Kultur og reise, Kompetanse og råd, bygdeutvikling”. 

TITAN-prosjektet har gått som planlagt i 1999. 

Program for brobygging mellom næringsliv og forskning 

Hovedaktiviteten i BRO-programmet har i 1999 bestått av delprogrammene : 

• Teknologiformidling fra forskningsinstituttene til SMB (TEFT-programmet) 

• Nyskaping og kommersialisering fra FoU-miljøer (FORNY) 

• Regional innovasjon (REGINN) 

• Rekruttering av høyt utdannet personell til SMB og høgskolesamarbeid (SMB- 

Kompetanse) 

Krd-r99.doc 187

• Pilotprosjektet SMB-Høgskole (styrking av relasjoner mellom statlige høgskoler og 

næringslivet). 

I tillegg har BRO hatt prosjekter som SMB-Innovasjon (Forskningsrådets samarbeid med 

SNDs distriktskontorer), EU Innovasjon (det norske EU Innovation Relay Centre), samt 

FiiN-prosjektet (Forskningsrådets samarbeid med NHO for å rekruttere flere bedrifter til 

næringsrettet FoU) som har vært integrert i BRO i 1999. 

BRO-programmets hovedoppgave er å stimulere til utvikling av varig samarbeid mellom 

ulike FoU-miljøer- og bedrifter med begrenset FoU-kompetanse og liten FoU-erfaring. I 

hovedsak er dette SMB. BROs strategi er primært å bidra til utvikling av tillit, dialog og 

prosjektsamarbeid mellom bedrifter og universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og 

forskningsparker. I tillegg er programmet opptatt av å utvikle et tett samarbeid mot virkemiddelapparatet 

for øvrig, for eksempel SNDs distriktsapparat og NHO. I 1999 har BRO 

igangsatt i alt 335 prosjekter hvori ca. 331 SMB-bedrifter har deltatt som samarbeidspartnere. 

Totalt har 48 FoU-miljøer vært medspillere eller kontraktspartnere i disse prosjektene. 

TEFT startet i 1999 en ny femårsperiode. Til tross for reduserte budsjetter og færre fylker 

involvert er det lagt vekt på å styrke koplingen mellom TEFT og andre bedriftsrettede tiltak i 

SND-regi, mellom TEFT og andre brukerstyrte FoU-programmer, og i forhold til et 

internasjonalt samarbeid med EU-Innovasjon. I 1999 er 132 teknologiprosjekter initiert - 

herav er 38 fadderstipend i samarbeid med NT-programmet i Nord-Norge. Av bedriftene var 

84 prosent lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I tillegg til SINTEF, CMR, 

Rogalandsforskning og NORUT er nå også MATFORSK involvert i TEFT-konsortiet. Av 

bedriftene var 89 prosent SMB-bedrifter. Alle hadde under 200 ansatte. TEFT-konseptets 

særpreg, gjennom bruk av teknologiattachéer, som mellomledd mellom SMB og FoUinstitutt, 

er en bærebjelke også i den nye TEFT-perioden. Det legges nå vekt på å 

videreutvikle TEFT langs nye dimensjoner, slik at bedriftenes tilfredshet med tilbudet styrkes. 

FORNY har i 1999 vært preget av to forhold; planlegging av ”nye” FORNY fra år 2000 og en 

mest mulig stabil drift av de etablerte FORNY-prosjektene ut 1999. Innsatsen har som 

tidligere år vært konsentrert til seks regionale FORNY-operatører; FORNY Nord-Norge 

(NORUT og Forskningsparken i Tromsø), FORNY Midt-Norge (Leiv Eiriksson Nyfotek as), 

FORNY Vest Norge (CMR, RF, UiB) samt FORNY Øst (Kjeller, Ås og UiO/ Forskningsparken 

i Oslo). Det er behandlet ca. 300 forskningsbaserte idéer i 1999, hvorav 58 

kommersialiseringen er oppnådd - herav 31 lisensieringer og 27 nyetableringer. 

REGINN har vært operativt siden høsten 1997. Satsingen representerer en prosjektbasert 

strategi for å stimulere regionale innovasjonssystemer gjennom konkrete regionale 

innovasjonsprosjekter – definert i og av regionene selv. Initiativet retter seg mot tre 

”aktørtyper”; grupper av bedrifter i form av næringsmiljøer, klustre eller bransjer, akademiske 

miljøer og offentlige forvaltnings- og myndighetsorganer. Porteføljen var ved utgangen av 

1999 på 17 prosjekter. Det er fokusert på ulike læringsdimensjoner og -verktøy som 

følgeforskning, etablering av læringsarenaer og forskningsprosjekter som er iverksatt parallelt 

med den operative prosjektvirksomheten. I 1999 ble det i regi av STEP-gruppen avsluttet et 

REGINN-finansiert FoU-prosjekt om Læring, kunnskapsformer og barrierer i regionale 

innovasjonssystemer. Det er også startet opp et forskningsprosjekt i samarbeid med FAKTAprogrammet 

- i regi av Nordlandsforskning om ”Sosio-kulturelle faktorer bak innovasjon”. 

Prosjektet skal etter planen avsluttes høsten 2000. 

188 

Krd-r99.doc

SMB-Kompetanse (og pilotprosjektet SMB-Høyskole) utgjør BRO-programmets satsing 

innenfor høgskolesektoren. SMB-Kompetanse var i 1999 i sitt tredje driftsår. Det ble etablert 

128 nye SMB-prosjekter med tilsvarende antall høyt utdannede kandidater og et stort omfang 

av faglige veiledere fra statlige høyskoler. Av bedriftene er 61 prosent lokalisert innefor det 

distriktspolitiske virkeområdet. Prosjektledelsen er regionalisert til ni høyskoler og ett 

universitet, med flere andre høyskoler som medspillere. I henhold til en intern undersøkelse 

oppgir 80 prosent av bedriftene at kandidaten, eller en med tilsvarende utdanning, er tilbudt 

fast ansettelse etter prosjektperioden. Satsingen er basert på en tett dialog med 

høyskoleledelsen, slik at denne typen utadrettet virksomhet kan forankres institusjonelt i 

høyskolenes strategier og planer. SMB-kompetanse vil bli midtveisevaluert av Møreforskning 

første halvår 2000. 

Pilotprosjektet SMB-Høyskole startet opp høsten 1999 som en videreutvikling av BROs 

høyskolesatsing. I alt 18 prosjekter ble innvilget støtte for 1999 og 2000. Prosjektene er 

utformet av høgskolene selv og favner bredt; nettverkssamarbeid med næringslivet, 

næringsrettede studentprosjekter, nye bedriftsrettede studier og undervisningsopplegg. 

Satsingen er institusjonelt orientert for å stimulere høgskolenes næringsrettede tiltak og mer 

aktiv bruk av den enkelte utdanningsinstitusjon som lokal kunnskapsressurs. Det gis 

økonomiske incentiver på ca. 0,2 mill. kroner per prosjekt. 



Ferdigstilles 

Amnå & Montin (eds): Towards a New Concept Bok ISBN 82-7674-582-2. Utkommer 

of Local Self-Government? Recent Local 

Government Legislation in Comparative 

Perspective. 

på Fagbokforlaget i mai 2000. 

Multikulturalisme: Tribalisme – bløff – Kunnskapsstatus/ 82-7763-120-0 

kompromiss? Debatter om det flerkulturelle syntese av debatt 

Arbeidsinnvandring og familiegjenforening Oversikt og 82-7958-004-2 

1967-1980 

statistikk 

Etnisk atlas: En undersøkelse av kulturelt 

mangfold i det bergenske byrom 

Monografi april 2000 

Mangfold gir muligheter. Om innvandrere på Artikkel i ISBN: 82-76744753 

det norske arbeidsmarkedet (i antologien Mot et 

bedre arbeidsliv – en IFIM antologi) 

bok/Antologi 

Moene, Karl Ove, Wallerstein, Michael: Social Artikkel i ISBN 0521624460 

democratic Labor Market Institutions: A 

Retrospective Analysis 

vitenskapelig bok 

Amnå & Montin (eds): Towards a New Concept Bok ISBN 82-7674-582-2. Utkommer 

of Local Self-Government? Recent Local 

Government Legislation in Comparative 

Perspective. 

på Fagbokforlaget i mai 2000. 

De lokale omstillingsaktørene. En komparativ SNF-rapport nr. 82-491-003-4 



50/1999 

Byggesaksbehandling og boligbygging – en ECON- 

82-7645-361-9 

analyse av to storbyer av Erik Bruce og Jon Forskningsrapport 

Vatnaland 

67/99 

Krd-r99.doc 189

12 Kulturdepartementet 


Midlene for 1999 fra Kulturdepartementet er benyttet i tråd med programplanene for det 






2000 per departement, er gitt i kapittel 1 del I. 



Kap. 320 , post 79 KS Program for kulturstudier 1.923 


Kap. , post KS Idrett og samfunn (spillemidler) 7.000 

Totalt 9.263 





Program for kulturstudier KS 16.054 1.923 14.959 93,18 % 1.792 KD,KUF 

John Hopkins prosjektet KS 5.548 340 3.956 71,31 % 242 KD,KUF,MD,SHD,BFD 

Idrett og samfunn (spillemidler) KS 9.669 7.000 8.448 87,38 % 6.116 KD 

Sum 31.270 9.263 27.363 8.151 

Som det fremgår av tabellene viser regnskapstallene at det er et relativt høyt forbruk på Idrett 

og samfunn og på Kulturstudier. John Hopkins prosjektet har lavt forbruk fordi mye av 

midlene har vært inntektsført i utakt med forbruket. 


Program for kulturstudier 

Programmets mål er å stimulere til en kulturforskning som setter søkelys på aktuelle og 

sentrale spørsmål i norsk kultur- og samfunnsdebatt, og som gjennom aktiv dialog med 

relevante målgrupper kan bidra til økt forståelse for dagens kultursituasjon. De tematiske 

hovedsatsingene i programmet er kulturforståelser, kulturbrytning og kulturpolitikk. I 1999 

hadde programmet en portefølje på 22 prosjekter, bestående av drøyt 50 delprosjekter. 

Hovedtyngden av prosjektene er knyttet til temaene kulturforståelser og kulturbrytning, men 

samlet sett er den tematiske bredden i programmet likevel god. Enkelte prosjekter har hatt en 

meget positiv tilvekst av delprosjekter med finansiering fra andre kilder enn Kulturstudier. 

”Kultur- og språkkontakt” har for eksempel vokst fra syv til 15 delstudier. Dette viser at 

satsingen på nettverksprosjekter med felles infrastruktur har gitt positive ringvirkninger. 

190 

Kd-r99.doc

Virkemiddelbruken i programmet har i stor grad vært rettet mot rekruttering og mot 

finansiering av infrastruktur for forskernettverk i de større prosjektene. 

Flere prosjekter har etablert direkte forskningssamarbeid med utenlandske institusjoner. 

Forskere hatt fått finansiert opphold ved universiteter i USA og Europa. Utenlandske 

foredragsholdere har vært hyppig brukt på seminarer. I samarbeid med International Journal 

of Cultural Policy arrangerte programmet i november ”International Conference on Cultural 

Policy Research”. Konferansen var et vellykket initiativ for å etablere et internasjonalt 

forskernettverk innenfor kulturpolitikkforskning. Den hadde deltakere fra 17 land. 

Det har foregått aktiv formidling fra programmet i 1999. Opptredener i media og foredrag og 

innlegg på seminarer for ulike grupper har vært prosjektenes vanligste formidlingsform. Flere 

har innledet samarbeid om formidling med formidlingsinstitusjoner, blant annet om bokprosjekter 

og TV-produksjoner. I 1999 utkom det således åtte bøker i programmets skriftserie 

på Høyskoleforlaget, og i samarbeid med Norge 2000 og Gyldendal Forlag utlyste man en 

essaykonkurranse. Forprosjekt til tre TV-produksjoner er finansiert. Programmet er også en 

møteplass, og man arrangerte i fjor to store konferanser, ”Symbolsk makt i Norge” og 

”International Conference on Cultural Policy Research”, i tillegg til åtte seminarer i seminarrekken 

”Kulturforståelser” og informasjon via hjemmesider og nyhetsbrev. 


• Prosjektet Aspects of Audiovisual Popular Culture in Norway and Polen samlet 

forskernettverk fra de to landene til et seminar om forskning på populærkultur og 

kulturpolitikk. Resultatet er en engelskspråklig bok med samme tittel. 

• Et eksempel på et tilretteleggende prosjekt er Nyreligiøse ideer og praksisformer i Norge 

som har gjennomført en surveyundersøkelse om nye former for folkereligiøsitet. Det er 

publisert tre artikler. I samarbeid med Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste er 

materialet tilrettelagt for videre forskning. 

• Programmet kan også vise til undersøkelser som synliggjør kulturforskningens 

anvendelighet i en konkret samfunnsmessig sammenheng. En studie av tolking i rettssaker 

som involverer innvandrere (prosjektet Kultur- og språkkontakt) viser at språkproblemer 

og kvaliteten på tolkenes arbeid utgjør et rettssikkerhetsproblem i det flerkulturelle Norge. 

John Hopkins prosjektet 

En surveyundersøkelse om frivillig innsats og pengegaver ble avsluttet sammen med et 

bokmanus med tittelen Frivillig innsats som utkommer på Fagbokforlaget våren 2000. Det ble 



forhold som medlemsoppslutning, samarbeid med sentralleddet, med kommunen med videre. 

Med tilsvarende data fra 1980 kan vi gi et bilde av utviklingen av lokale lag. 

(Datainnhentingen avsluttes i mars 2000.) SSB avsluttet innhenting og bearbeiding av data 

etter den planen som var satt opp. Arbeidet med stiftelser og legater ble også avsluttet. 

Idrett, samfunn og frivillig organisering 

Programmet skal utvikle bedre kunnskap om idrettens omfang, betydning og betingelser i det 

norske samfunn, samt å bygge opp forskningsmiljøer med høy akademisk kompetanse på 

feltet og benytte idretten som temaområde for å belyse generelle trekk ved samfunnsutviklingen. 

Det har vært aktivitet i atten prosjekter, hvorav ett forprosjekt. Kompetanseoppbygging 

står sentralt, og programstyret har lagt vekt på å støtte rekruttering gjennom ti 

doktorgradsstipend og tre post doc. stipend. Prosjektene ligger innenfor fem prioriterte 

temaområder, med hovedtyngde innenfor Idrettens omfang, uttrykksformer og sosiokulturelle 

Kd-r99.doc 191

etydning og Det organiserte idrettslivet. Mer enn to tredeler av forskningsmidlene er 

kanalisert til disse to områdene. Innenfor temaområdet Idrettens kommersielle og næringsmessige 

betydning er det gitt støtte til to prosjekter, hvorav ett forprosjekt. Utfra den sterke 

kommersialiseringen i idretten ser programstyret det som viktig å styrke forskningen innenfor 

dette temaet. Rundt halvparten av prosjektene foregår ved Norges idrettshøgskole, som også 

ivaretar funksjonen som kjernemiljø for temaområdene Idrettens omfang, uttrykksformer og 

sosiokulturelle betydning og Det organiserte idrettslivet. Høgskolen i Telemark/ Telemarksforsking-Bø 

ivaretar kjernemiljøfunksjon for Idrettsanlegg og idrettsutøvelse og 

Idrettspolitikk. 

En institusjonsmessig konsentrasjon av prosjektstøtten har styrket oppbyggingen av 

forskningsmiljøer, og ved å definere kjernemiljøer har man oppnådd en sterkere forankring i 

institusjonene. Begge kjernemiljøene har vært aktive i nettverksbygging ved å arrangere 

seminarer og workshops. Norges idrettshøgskole gjennomførte bl.a. doktorgradskurset Sports 

and ethics og seminaret Football History and Culture med deltakelse fra Storbritannia og 

Norden. Telemarksmiljøet arrangerte en nordisk forskerkonferanse innenfor idrettsanlegg og 

idrettspolitikk. Programstyret har startet arbeidet med å planlegge en særskilt 

forskningsinnsats knyttet til doping. 

Nedenfor presenteres noen resultater fra prosjektene. 

• En panelundersøkelse om idrettslag viser bl.a. at en tredel av idrettslagene har utarbeidet 

handlingsplaner, og at disse i hovedsak er rettet mot tiltak for barn og unge. Idrettslagenes 

styrer bruker mest tid på å skaffe inntekter, men ønsker å bruke mer tid på forhold som 

direkte angår medlemmene. Den altoverveiende delen av arbeidet i idrettslaget utføres av 

frivillige. Om lag en tredjedel av lagene har folk som utfører arbeid mot betaling, men i de 

fleste tilfeller dreier det seg om relativt få arbeidstimer. De fleste idrettslagene har relativt 

liten omsetning, og det er ikke-kommersielle inntekter som medlemskontingenter og 

kommunale bidrag som er viktigst. Nesten halvparten av lagene har en form for 

sponsoravtale, men det er bare i et fåtall av lagene at dette utgjør noe vesentlig beløp. 

Undersøkelsen konkluderer også med at bildet som ofte presenteres i media om 

kommersialiserte og profesjonaliserte idrettslag, ikke stemmer. De fleste idrettslagene er 

små, ikke-kommersialiserte og ikke-profesjonaliserte lag. De lagene som er relativ mer 

kommersialiserte, er særidrettslagene, som også er mer konkurranseorientert. Og de som 

er mer profesjonaliserte, er de større fleridrettslagene. 

• Prosjektet Hva bidrar integrering i idrett med for funksjonshemmedes ’empowerment’ 

eller styringskompetanse? viser at det er delte oppfatninger blant funksjonshemmede om 

betydningen av hvordan integrering i ordinær idrett spiller inn på evnen til å styre og 

kontrollere egne liv. Enkelte vektlegger viktigheten av å få trene sammen med mennesker 

som har samme utgangspunkt som en selv, slik at forskjellene ikke blir for store. Andre 

hevder at det er deltakelse i ordinær idrett som har vært avgjørende for egen utvikling og 

aksept i nærmiljøet. Både alder og nivå synes å spille inn her. Eldre er mer forbeholdne til 

integrering enn yngre, mens alle er enige om at integrering er lettest på høyere nivå og 

mest utfordrende blant dem med større funksjonshemninger. På individplan kan idretten 

ha både positiv og negativ innflytelse på identitetsutviklingen hos personer med 

funksjonshemning. Idretten kan på den ene siden motvirke, men på den andre siden også 

forsterke påvirkningen av stereotyp tenkning, generalisering og overbeskyttelse. Sosial 

sammenlikning er en sentral mekanisme. Grad og type funksjonshemning, samt stadium i 

identitetsutviklingen ser ut til å være viktig for hvordan den sosiale sammenlikningen best 

tjener en positiv identitetsutvikling, noe det er viktig å ta hensyn til i integreringsprosessen. 

192 

Kd-r99.doc

• I prosjektet Fysisk aktivitet i den norske befolkningen - Norsk Monitor vises at motiver for 

å drive fysisk aktivitet, som "å ha det moro, fellesskap, spenning, oppnå bedre selvtillit, 

holde vekten nede, se godt ut, konkurrere", primært har fotfeste hos moderne materialister 

der tyngden av unge menn befinner seg. Motiver som "fysisk og mentalt velvære" og 

"stressreduksjon" har størst oppslutning blant moderne idealister, hvor vi finner de 

velutdannede og kultureliten. Blant tradisjonelle materialister, der eldre menn er 

overrepresentert, skårer motiver som "bygge opp etter sykdom og skade" og "føler at jeg 

bør trene" høyest. I gruppen tradisjonelle idealister, der religiøse og puritanske grupper er 

overrepresentert, framheves "forebygge helseskader" som et viktig motiv. Prosjektet har 

også sett på spenningen mellom motiver og verdier i prestasjonsidrett og masseidrett. 

Analysene viser at verdier som er knyttet til toppidrett, spiller en marginal rolle i 

masseidretten. 



Ferdigstilles 

Det urene Bok i skriftserie 82-7958-002-6 

Landskap, region og identitet – Debatter om det 

nordnorske 


Arbeidsinnvandring og familiegjenforening Bok i skriftserie 82-7634-004-2 

1967-1980 – En oversikt med vekt på statistikk 

"Blikket": Kultur, fornuft og praksis Bok i skriftserie 82-7634-365-1 

Kulturforståelser i fagene Bok i skriftserie 82-7634-367-8 

Kulturperspektiver i fremmedspråkene Bok i skriftserie 82-7634-368-6 

Aesthetic Theory, Art and Popular Cultur Bok i skriftserie 82-7634-369-4 

Studier i kulturliv og kulturpolitikk Bok i skriftserie 82-7634-370-8 

Normalitet og identitetsmakt i Norge Bok 82-417-1112-3 

Ferrofolket ved fjorden Bok 82-7326-057-7 

Aspects of Audiovisual Popular Culture in Bok 83-233-1248-6 

Norway and Poland 

Enjolras, Bernard: Democratic Voluntary 

Organisations Between State and Market. A 

Theoretical Perspective 

Enjolras, Bernard og Ørnulf Seippel: 

Frivillighet, kommersialisering. Utfordringer i 

norsk idrett 

ISF-rapport 99:10 82-7763-128-6 

ISF-rapport 99:9 82-7763-127-8 

Kd-r99.doc 193

13 Samferdselsdepartementet 


Midlene for 1999 fra Samferdselsdepartementet er benyttet i tråd med programplanene for det 

enkelte program og hovedsak i tråd med de forutsetninger som er gitt i tildelingsbrevene. I 

bevilgningsbrevet fra SD er det bedt om at ”forskningen bør omfatte problemstillinger knyttet 

til de økte muligheter for å dekke funksjonshemmedes behov for IKT tjenester som den 

teknologiske utvikling åpner for”. Dette er det tatt hensyn til i programmene Tyin og Progit, 

men har ikke vært mulig å innarbeide dette i prosjektporteføljen i Skikt i 1999. 



viser bevilgede og kostnadsførte beløp pr. program. En orientering om hvordan "beregnet 


2000 pr. departement, er gitt i kapittel 1 del I. 


Inntekter 

Transportforskning 


Kap. 1301 , post 21 IE Nasjonalt informasjonsnettverk 250 

Kap. , post IE Nasjonalt informasjonsnettverk 1.140 

Kap. 1301 , post 50 IE Logistikk i transportsektoren 10.000 

Kap. 1301 , post 50 KS Lokal transport og arealpolitikk 3.800 

Kap. 1301 , post 51 KS Regional utvikling 150 

Kap. 1301 , post 51 KS Strategisk instituttprogram v/TØI 1.900 

Kap. 1301 , post 50 MH Miljøforurensning og helse 300 

Telekommunikasjon 

Kap. 1301 , post 50 IE Tjenesteyting/Infostruktur 11.400 

Kap. 1301 , post 50 IE IT-industrien/grafisk industri 7.100 

Kap. 1301 , post 52 KS SKIKT 5.500 

Kap. 1301 , post 52 NT Grunnleggende teleforskning 11.000 

Totalt 52.540 





Transportforskning 

Nasjonalt informasjonsnettverk IE 40.066 1.390 39.010 97,36 % 1.353 SD,NHD,AAD,KRD 

Logistikk i transportsektoren IE 17.033 10.000 16.176 94,97 % 9.497 SD,NHD,FID 

Lokal transport og arealpolitikk KS 9.918 3.800 7.810 78,75 % 2.993 SD,KUF,MD 

Regional utvikling KS 6.379 150 4.683 73,40 % 110 SD,NHD,LD,MD,FIN,KRD 

Strat. instituttprogram blant annet v/TØI KS 11.600 1.900 11.600 100,00 % 1.900 SD,KUF,NHD,MD 

Miljøforurensning og helse MH 6.263 300 5.793 92,49 % 277 SD,KUF,MD,LD,SHD 

Telekommunikasjon 

Tjenesteyting/Infostruktur IE 52.924 11.400 50.627 95,66 % 10.905 SD,SHD,NHD 

IT-industrien/grafisk industri IE 87.511 7.100 82.195 93,92 % 6.669 SD,NHD,SHD 

SKIKT KS 11.776 5.500 12.291 104,37 % 5.740 SD,KUF,NHD,AAD 

Grunnleggende teleforskning NT 12.224 11.000 12.868 105,27 % 11.579 SD 

Sum 255.694 52.540 243.051 51.023 

194 

Sd-r99.doc

Som det fremgår av tabellen viser regnskapstallene at det er et relativt høyt forbruk på mange 

programmer. Skikt og Grunnleggende teleforskning har et lite overforbruk i 1999. Forskningsrådet 

har tillatt overforbruk på programmene innenfor det enkelte år så lenge forbruket holder 

seg innenfor totalrammen til programmet for hele perioden. Regional utvikling har fremdeles 

etterslep av midler som ble opparbeidet på grunn av forsinkelser i etableringsfasen, noe som 

fører til relativt lavt forbruksnivå. 


13.3.1 Transportforskning 


Innenfor NIN-programmet finansierer SD, sammen med KRD og AAD, prosjektet TITAN - 



NIN-programmet er faglig koordinator mot ”TITAN” for departementene. ”TITAN” skal 

etablere informasjonsknutepunkt i alle kommuner i fylket for å sikre innbyggerne og 

næringsliv enkel og effektiv tilgang til offentlige tjenester og saksbehandling. TITAN– 

tjenester er tilgjengelige på Internett-adressen http://TITAN.verstforsk.no i 5 kategorier, 

”Open forvaltning, Areal og miljø, Kultur og reise, Kompetanse og råd, bygdeutvikling”. 

TITAN-prosjektet har gått som planlagt i 1999. 

LOGITRANS 

Innenfor Program for logistikk, IT-anvendelser og transport (LOGITRANS) omfattet 

aktivitetene i 1999 målgrupper og aktører innenfor næringsliv og forvaltning. FoUaktivitetene 

i 1999 omfattet 18 hovedprosjekter, 5 forprosjekter foruten støtte til 3 EUposisjoneringsaktiviteter 

og 3 dr gradsstipend. Bevilgningene i 1999 fordelte seg innenfor 

følgende satsingsområder: 

• Miljøvennlige og effektive logistikk-og transportløsninger (34%) 

• IKT-baserte løsninger for trafikanter og reisende (5%) 

• Intermodale transporter, terminaler/knutepunkter (19%) 

• Infrastruktur og rammebetingelser (16%) 

• Horisontale (felles) IKT-relaterte temaer (13%) 

• Kompetanseutvikling/kunnskapsspredning (13%) 

Innenfor alle satsingsområdene er det lagt vekt på utvikle samarbeid- og nettverk mellom 

bedrifter, med (kontrakts-)forankring i organisasjon for bransje og næring. Majoriteten av 

prosjektene i programmet har hatt medvirkning fra FoU-institutt eller kompetansesenter. Mer 

enn 50 nærings-/forvaltningsenheter og 9 FoU- miljøer har deltatt aktivt i programmet i 1999. 

Fremdriften i LOGITRANS-programmet har vært tilfredsstillende i 1999. Følgende resultater 

har blitt oppnådd i LOGITRANS-programmet i 1999: 

• 18 nye/forbedrede metoder/modeller/prototyper har blitt ferdigstilt 

• 4 nye produkter, 17 nye prosesser og 1 nytt ”tjenesteprodukt” har blitt utviklet 

• 15 artikler har blitt publisert i vitenskapelige tidsskrifter og 1 bok har blitt utgitt 

• 1 nytt forretningsområde har blitt etablert i en eksisterende bedrift. 

• 5 bedrifter har tatt i bruk ny teknologi som følge av deltagelse i programmet 

Sd-r99.doc 195

Lokal transport- og arealpolitikk (LOKTRA) 

Programmet skal støtte forskning om virkemidler som kan bidra til å realisere mål knyttet til 

effektivitet, arealbruk, miljøforhold, trafikksikkerhet, kollektivtransport og opprettholdelse av 

et akseptabelt transporttilbud for grupper som ikke har adgang til personbil. Prosjektporteføljen 

i 1999 besto av 10 prosjekter. Prosjektene var fordelt på 5 hovedtema: Sammenheng 

mellom transport og arealbruk, Analyser av markeder for arealbruk, person- og godstransport, 

Optimal transport- og arealpolitikk og metoder for transport- og arealplanlegging, Institusjonelle 

forhold og planprosesser og Virkemidler for arealbruk og transport i bestemte 

byregioner. De dominerende fagmiljøene er TØI og NIBR. 

Resultater fra programmet er presentert i et fagmøte med ansatte i SD og MD samt de 

tilliggende etater. Arbeidet med sluttrapporteringen av programmet har pågått i hele 1999. Det 

er utarbeidet tre faglige rapporter som syntetiserer prosjektresultater og setter dem inn i en 

bredere faglig sammenheng. I tillegg er det under utarbeiding en populærvitenskapelig 

hovedrapport som skal utformes som en bred fremstilling av de viktigste resultatene fra 

programmet med vekt på transportpolitiske implikasjoner. Målgruppen er forvaltningen, 

politikere og allmennhet. 

Synteserapport 1 – Areal- og transportmarkeder i byer er utarbeidet av ECON og TØI. 

Det er et tett samspill mellom areal- og transportmarkedene gjennom bruken av areal til 

transportformål, tilgjengelighet som øker arealers attraktivitet og miljøeffekter av transport 

som kan redusere arealenes attraktivitet. Det er vanskelig, både analytisk og empirisk, å skille 

mellom de ulike effektene. Felles for areal- og transportmarkedene er at investeringsbeslutninger 

er knyttet til infrastruktur med svært lang levetid og betydelige faste kostnader, 

mens bruken av arealer og transportsystem kan tilpasses raskt med hurtige utslag i 

markedsprisene. Men prisene, særlig de fulle samfunnsøkonomiske kostnadene, er ikke alltid 

observerbare. 

Synteserapport 2 – Optimal transport- og arealbruk er utarbeidet av TØI og forskere ved 

Universitetet i Linköping. Den tar for seg teoretiske og praktiske implikasjoner av målet om å 

få til samfunnsøkonomisk optimale løsninger i transport- og arealpolitikken. Med den 

kostnadsstruktur en har i bytrafikk, inklusive relevante ulykkes- og miljøkostnader, vil det 

ofte være nødvendig med en kombinasjon av kostnadsriktig prising, økonomiske 

lønnsomhetsvurderinger og byplanmessige grep. Det kan for eksempel være tale om 

totalforbud eller meget sterk begrensning av biltrafikk i deler av det eksisterende gatenettet 

for å skape trafikksikre og trivelige omgivelser. De transportøkonomiske konsekvenser av å 

skjerme sentrale byområder fra biltrafikk er ikke nødvendigvis så store. Det er også 

karakteristisk for bytrafikk at de samfunnsmessige kostnadene det er tale om varierer meget 

sterkt med hensyn til hvor, når og hvordan en reiser eller gjennomfører transportene. Det er 

ikke alvorlige prinsipielle problemer ved å foreta samfunnsøkonomiske vurderinger av 

”pakkeløsninger” med en kombinasjon av ulike tiltak og virkemidler i transportsystemet, men 

det er en stor arbeidsmessig utfordring å finne fram til optimale sammensetninger av slike 

pakker. 

Synteserapport 3 – Mer effektive institusjoner og bedre planlegging er utarbeidet av Civitas, 

NIBR og TØI og tar for seg institusjonelle og organisatoriske forholds betydning for den 

lokale areal- og transportpolitikken i Norge. Siden midt på 1970-tallet har det vært bred 

politisk enighet om at den lokale areal- og transportpolitikken skal samordnes for å nå mål om 

å dempe veksten i transportmengde, og at flere skal reise kollektivt eller gå og sykle isteden 

for å bruke bil i byer og tettsteder. Målene kommer blant annet til uttrykk i rikspolitiske 

retningslinjer. En gjennomgang av resultatene som er oppnådd på dette feltet viser at dagens 

196 

Sd-r99.doc

transport- og arealpolitikk i byområdene, verken er samordnet, effektiv eller miljørettet. Den 

er heller ikke bærekraftig. Som samferdselsetatene har fastslått i forbindelse med Nasjonal 

transportplan 2002 – 2011 beveger vi oss i gal retning. Forskerne fremholder at målet om å 

skape et bærekraftig samfunn glir lenger og lenger unna. Gjennomgangen av foreliggende 

forskningsmateriale og evalueringsstudier viser at svakheter i organisering og 

virkemiddelbruk er viktige forklaringer på den manglende måloppnåelse. Det er heller ikke 

noen systematisk oppfølging av resultatene som oppnås underveis. 







med tre forskjellige typer aktiviteter: tematiske forskningsprosjekt, territoriale områdestudier 



Under temastudier er innvilget støtte til 17 prosjekter i 12 forskningsmiljøer. To dr 

grader er tilknyttet prosjektene. Når det gjelder områdestudier er det bevilget midler til 

følgende 5 områder: 1) Nord-Norge: Finnmark og Nord-Troms 2) Midt-Norge: Midt-Norge 













av møteplasser og oppbygging av aktiv kontakt og dialog med brukere og forskere. Programmets 

brukerkontakter, bl.a. finansiører og andre sentrale brukere har vært invitert til 








utvikling. Rekrutteringsevne på lokaltnivået ser ut til å være knyttet mer til forskjeller på 


sosialt miljø og lokal identitetsskapning, er grunnleggende faktorer som skaper forskjeller 

i rekrutteringsevne i ulike lokalsamfunn for å tiltrekke unge par som er i en tidlig 



regionalforskning, viderefører studier om endringer og omstillinger i det norske bo- 

Sd-r99.doc 197

settingsmønsteret. Studier av ensidige industristeder viser at statlige forvaltningsorganer 











Strategisk instituttprogram ved TØI 

I 1999 ble det kanalisert midler fra MD, NHD og SD til fem strategiske instituttprogrammer 

ved TØI: 

• Prognoser for persontrafikken 

• Reisevaner – teori og metode 

• Nettverkstilknyttede transportmodeller 

• Føreradferdsmodeller 

• Trafikk, miljø og helse 

To av disse er avsluttet i 1999: 

• Prognoser for persontrafikken: Det er arbeidet med grunnlagsproblemer knyttet til 

prognoser generelt og adferdsprediksjon spesielt som representerer den vitenskapelig sett 

viktigste biten i et oppfølgings- og framtidsperspektiv. Dette er et initiativ som har 

definert en rekke kunnskapsmessige flaskehalser og grunnlagsproblemer. Arbeidet har 

generert en rekke eksterne publikasjoner, og både den nasjonale og internasjonale 

responsen tilsier at arbeidet bør føres videre. Dette initiativet representerer forskningsmessig 

ambisiøse, men også risikofylte målsettinger. Men det er samtidig helt nødvendig 

for arbeidet med bedre prognoser, dvs prognoser som er av en slik kvalitet mht presisering 

av forutsetninger og kontroll av usikkerheter, at brukerne av prognosene ikke kan forkaste 

dem etter behag og uten at forskningen kan argumentere mot det. 

• Reisevaner – teori og metode: Formålet har vært å utvikle teorier og metoder knyttet til 

forståelse av befolkningens reiseaktivitet og reisevaner og endringer i disse. Hensikten har 

vært å videreutvikle kompetanse som danner grunnlag både for oppdrags- og forskningsrådsfinansierte 

prosjekter. Målet har også vært å sikre mulighet for internasjonal 

publisering på feltet. Dette har skjedd innenfor fire hovedtema: Metodeutvikling, kritisk 

evaluering av eksisterende reisevaneundersøkelser, Studier av endring i livsstil og 

utvikling av reisevaner som grunnlag for teoretisk arbeid, Studier av velferd og barrierer 

som grunnlag for utforming av transportpolitikk, Studier av ”bærekraftig” mobilitet- om 

hvilke muligheter og begrensninger som fins mht potensialet for endringer av 

transportmønstre. 

Miljøforurensning og helse 

Programmet fokuserer på forskningsområder som er sentrale i Nasjonal handlingsplan for 

miljø og helse, samt London-deklarasjonen om miljø og helse og Charter om transport, miljø 

og helse som begge ble undertegnet i 1999. Programmet hadde i 1999 prosjekter knyttet til bl 

a helseskadelige kjemikalier, hormonlignende stoffer, helseeffekter av luftforurensninger, f 

eks fra biltrafikk, allergifremmende faktorer i miljøet og støy som helseproblem. I oktober 

arrangerte programstyret et forskerseminar der temaet Svevestøv fra trafikk – helsevirkninger 

og tiltak ble omhandlet, rettet mot både forskere og forvaltning. 

198 

Sd-r99.doc

13.3.2 Telekommunikasjonsforskning 

PROGIT og TYIN 

Innenfor de næringsrettede og brukerstyrte FoU-programmene PROGIT og TYIN har SDs 

bevilgning bidratt til finansieringen av et trettitalls FoU-prosjekter. Innenfor denne prosjektporteføljen 

er det engasjert et titalls doktorgradskandidater. Innenfor totalporteføljen har 

derimot så mange som 37 doktorgradsstipendiater vært finansiert med midler over budsjettene 

til de to programmene 

Virksomheten innenfor Program for IT-industrien/grafisk industri (PROGIT) har vært rettet 

mot teknologisk FoU orientert mot telekommunikasjonsprodukter og -infrastruktur. Hovedtemaer 

i prosjektporteføljen i PROGIT har vært teknologisk konvergens, bredbåndskommunikasjon 

og distribusjon av multimedia kommunikasjonstjenester, satellittbasert 

kommunikasjonsteknologi og annen trådløs kommunikasjon. En utredning om norske 

næringsutviklingsmuligheter innenfor satellittkommunikasjon, med vurdering av tilhørende 

forskningsbehov og FoU-utfordringer, er fullført og ble presentert i et større seminar i februar 

2000. Universitetsstudiene på Kjeller, UNIK) har fått støtte til et doktorgradsprogram som 

fokuserer på de fundamentale endringene i infrastrukturen for telekommunikasjon som nå 

finner sted (FUCS: Future Communication Systems). Programmet gjennomføres i faglig og 

finansielt samarbeid med bedrifter og lokale forskningsmiljøer (FFI, Telenor FoU). De første 

stipendiatene er kommet i gang i 1999. 

Program for tjenesteyting/Infostruktur (TYIN) har vært rettet mot temaområdet »nettbasert 

tjenesteyting», med nettbasert læring (”e-læring”) som en hovedsatsing. Prosjektene omfatter 

både utvikling av teknologiske løsninger og evaluering av forsøksvirksomhet knyttet til nye 

typer undervisningstilbud, opplæringsverktøy og læringsformer. I løpet av 1999 er det også 

igangsatt et større knippe av prosjekter (”LAVA læring”) under en samlet koordinering, men 

med ulike hovedinnretninger (mot grunnskolen, høyere undervisning, opplæringsbehov i 

bedrifter og arbeidsliv). Prosjektene fokuserer på studentenes (elevenes) behov for tema- og 

prosjektbasert læring, samt læreres behov for tjenester som kan legge til rette for multimediabasert 

prosjektarbeid. Prosjektene utføres i et tverrfaglig (pedagogikk og IKT) FoUsamarbeid 

mellom innholdsleverandører, verktøyutviklere og nettoperatører. Teknologiske 

stikkord er Internett, bredbåndskommunikasjon (med utnyttelse av UNINETTs 

forskningsnett) og interaktive multimedia. I grenselandet mot e-læring ligger prosjekter 

orientert mot nye nettbaserte arbeids- og samarbeidsformer, med fokus på »web-baserte 

arbeidsomgivelser» og hvordan ny kommunikasjonsteknologi og -infrastruktur kan 

understøtte den mobile arbeidsplass og den mobile «kunnskapsarbeider». TYIN-programmet 

har dessuten også støttet prosjekter knyttet til nye nettbaserte informasjonstjenester, blant 

annet innenfor miljøovervåking og navigasjon. 

Fremdriften i PROGIT og TYIN har gått som planlagt i 1999. Ved utgangen av 1999 er alle 

SD-midler da også forbrukt. 

Følgende resultater er oppnådd innenfor prosjektporteføljen (inkl. prosjekter hvor NHD bidrar 

med finansiering): 

• 92 nye/forbedrede metoder/modeller/protyper har blitt ferdigstilt 

• 59 nye produkter , 31 nye prosesser og 16 nye tjenester er utviklet som følge av 

virksomheten i programmene 

• 23 patenter har blitt tatt ut og/eller registert 

• 4 lisensieringskontrakter har blitt inngått 

Sd-r99.doc 199

• 5 nye foretak er etablert, i tillegg etablering av 14 nye forretningsområder i allerede 

eksisterende bedrifter 

• 43 bedrifter har innført ny teknologi som følge av sin deltagelse i prosjektene 

• 26 artikler har blitt publisert i vitenskapelige tidsskrifter med referee, 35 i vitenskapelige 

tidsskrifter uten referee. 

• det er utgitt 5 bøker 

Samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for informasjons- og 

kommunikasjonsteknologi (SKIKT) 

Programmet skal fokusere på samspillet mellom teknologi og menneske, både teknologiens 

betydning for sosial og kulturell endring og sosiokulturelle forholds betydning for 

teknologiens utforming. Programmet har 4 hovedtemaer: Kunnskap, Verdier, Organisering og 

Demokrati. Ved utgangen av 1999 besto programmet av 10 FoU prosjekter, to strategiske 

universitetsprogram (SUP) ved henholdsvis UiO og NTNU og 17 dr gradsprosjekter hvorav 4 

var finansiert av SUP’ene. Høsten 1999 ble det arrangert en temakonferanse for brukere med 

170 deltagere. Det ble presentert prosjekter innen alle de fire hovedtemaene i programmet. 

Det er innledet et samarbeide med Maktutredningen om arrangement av konferanser om IKT 

og demokrati. Forskere med midler fra SKIKT deltar i arbeidet med ”Nordisk forskerskole for 

interaktive medier”. 

For begge de strategiske instituttprogrammene er formålet å legge til rette for en langsiktig 

innsats innenfor forskning og undervisning på området ved de to universitetene. Satsningen 

innenfor SUP’en ved NTNU er så langt preget av stipendiatprosjekter. Det er et gjennomgående 

funn i flere av prosjektene at bruk av IKT stiller større krav til sosial kontakt og 

stedlig samhandling enn det mange synes å anta. Det strategiske instituttprogrammet ved UiO 

har finansiert et program for beslutningsstøtte som både gir klinikere vurderingsstøtte og som 

også kan brukes til å klargjøre og forbedre relevant vurderingskompetanse og formidle denne 

til personer under opplæring ved hjelp av internett. Hovedresultatet av prosjektet er et 

omfattende web-system for nevropsykologer. Det skal i vårsemesteret 2000 brukes i 

undervisningen på embetsstudiet i psykologi ved Universitet i Oslo. 


• Et prosjekt ved Agderforskning som er rettet mot å studere taus kunnskap, viser at den 

tause kunnskapen lett kan komme i klemme når virksomheter ensidig fokuserer på IKT 

investeringer. Dette betegnes som ”kompetansefella” og kan kaste lys over det såkalte 

”produktivitets-paradokset” med hensyn til IKT. Fordi bedrifter overser betydningen av 

taus kunnskap kan utnyttelsen av bedriftens kompetanse bli mindre, enn om den hadde tatt 

hensyn til den tause kunnskapen i sine IKT investeringer og -bruk. Prosjektet tyder på at 

taus kunnskap kan ivaretas ved investeringer i IKT ved fokusering på førstelinjen, 

organisatorisk overgang til prosessorganisering og teamtenkning, bruk av verdier som 

styringsinstrument og vektlegging av etiske prinsipper som respekt for den tause 

kunnskapen, verdighet overfor de som besitter taus kunnskap og ansvar for å ivareta den 

tause kunnskapen. 

• Et prosjekt om klinisk profesjonsutøvlse og teknologisk formidlet ekspertise har avdekket 

et tilsynelatende paradoks. Vanligvis har eksperter større kunnskaper enn ikke-eksperter, 

dvs. at eksperter har sin kunnskap bedre organisert og bruker mer effektive 

resonneringsstrategier. Derfor er det et paradoks at man i evalueringer ikke har klart å 

påvise noen systematisk forskjell i kvalitet på vurderingene til erfarne og mindre erfarne 

profesjonsutøvre. I tillegg til at vurderinger ikke bedres med erfaring, er det også godt 

dokumentert at profesjonsutøveres skjønnsmessige vurderinger (av gitte data) systematisk 

utkonkurreres av enkle formler og at profesjonsutøvere har liten innsikt både i egne 

200 

Sd-r99.doc

vurderingsprosesser og egen vurderingskompetanse. Disse funnene er særdeles klare på 

mange kliniske områder, der det gjerne er knyttet stor usikkerhet både til data, kunnskap 

og vurderinger. Prosjektet har utviklet et IKT basert program for beslutningsstøtte som 

både gir klinikere vurderingsstøtte, og som kan brukes til å klargjøre og forbedre relevant 

vurderingskompetanse og formidle denne til personer under opplæring. 

• Prosjektet Internett skaper skuespillere i cyberspace er rettet mot å studere de såkalte 

”chatrommene” på internett. Denne virksomheten er i ferd med å skape en ny form for 

teater. Chatrommene gir deltakerne mulighet til å spille improviserte roller og ta frem nye 

sider av seg selv. Sosiologiske forskere sammenlikner ofte chatrommene på nettet med 

sosiale rom i det virkelige livet, men det er grunn til å være skeptisk til å trekke 

sammenlikningen mellom ”skravlerommene” og det virkelige samfunnet for langt. 

Årsaken er at chatdeltakerne pleier å ta på seg fiktive identiteter, og de spiller til dels ut 

roller og adferdsmønstre som det ikke er plass til i hverdagen. Dermed har chatrommene 

tatt et langt skritt i retning av teaterets verden, slik at deltakerne blir skuespillere i 

cyberspace istedenfor individer i et elektronisk samfunn. Det foregår en reell interaksjon 

mellom dem som improviserer sammen i chatrommene, men interaksjonen foregår i en 

virkelighetssfære som ikke er lik den alminnelige sosiale virkeligheten. 

Grunnleggende teleforskning 

Programmet skal bygge opp grunnleggende kompetanse på universitetene og i forskningsinstituttene 

for fremtidig nærings- og samfunnsutvikling relatert til fagområdet. Ved 

inngangen til 1999 finansierte programmet 6 FoU-prosjekter. De viktigste oppgavene i 1999 

har vært oppfølging av prosjekter og formidling av resultater. I tillegg til de 6 løpende FoUprosjektene, 

har programstyret hatt oppgaven med oppfølging av programmene Telecom 2005 

(SUP) og Telematikk 2005 (SIP). Bortsett fra en del forsinkelser i ansettelse av stipendiater 

har den faglige fremdriften i prosjektene stort sett vært i henhold til planene. Ved utgangen av 

1999 var 15 av de planlagte 16 stipendiatene tilsatt. 

Programmet arrangerte i juni sammen med DITS-programmet et 2-dagers seminar for 

deltakere i programmets prosjekter samt eksterne representanter fra bransjeindustrien. Den 

første dagen ble brukt til å presentere resultater for prosjektene. Den andre dagen til en 

overordnet presentasjon av de to programmene samt en paneldebatt med representanter fra 

Regjering, LO, industri og Forskningsrådet i panelet. 

De viktigste resultatene i Grunnleggende teleforskning er så langt: 

• Modell for et mobilt multimedia-system, og oversikt over ulike metoder for overføring av 

radiosignalene i et slikt system. Analyse av metoder for effektiv mobil mottak av 

radiosignaler. Kretser som realiserer deler av systemet er utviklet. 

• Prototyp som gjør det mulig å studere avlytningsfri optisk kommunikasjon. 

• Referansemodell for distribuerte teknologiuavhengige multimedia-applikasjoner, og 

eksperimenter med tjenestekvalitet for den nye internettprotokollen (IPv6). 

• Arkitektur og begrepsapparat som understøtter hvordan man på en enkel måte kan legge 

inn nye nettverkskomponenter (plug and play). Spesifikasjon av demonstratorfunksjonalitet. 

• Studie av metoder for robust talegjenkjenning, metode for modellering av uttalevariasjon, 

analyser av dialoger fra Trondheim Trafikkselskapsopplysningstjeneste og studie av 

eksisterende metodikk for dialoghåndtering. 

Sd-r99.doc 201



Ferdigstilles 

Areal- og transportmarkeder i byer Synteserapport Kommer mars 2000 

Optimal transport- og arealbruk Synteserapport Kommer mars 2000 

Mer effektive institusjoner og bedre planlegging Synteserapport Kommer mars 2000 

Demokrati og IKT TIK skriftserie 

1/99 

82-7986-000-2 

Verdiskaping ved bruk av informasjons- og SNF- rapport 82-7296-960-2 

kommunikasjonsteknologi. En kunnskapsstatus 10/99 

Informasjonsteknologi i ”Det norske hus”- SINTEF-rapport 82-14-01186-8 

bærebjelke eller trussel? 

De lokale omstillingsaktørene. En komparativ 



202 

STF38 A99510 

SNF-rapport nr. 

50/1999 

Sd-r99.doc 

82-491-003-4

14 Sosial- og helsedepartementet 


St.prp.nr. 1 (1998-99) angir følgende overordnede føringer for FoU bevilgningen: 

• FoU-tiltak knyttet til utforming og gjennomføring av politikken skal bidra til innovasjon 

og en mer målrettet bruk av de samlede ressursene, samt en systematisk og kritisk 

vurdering av hvordan etablerte ordninger virker. 

• FoU skal gi et kunnskapsbasert grunnlag for politikkutforming og reformarbeid og sikre 

langsiktig kompetanseoppbygning innenfor helse, sosialog trygdesektoren. 

• Flerfaglig og sektorovergripende FoU skal ivareta bredden i departementets oppgaver og 

utfordringer. 

Forskning og kunnskapsinnhenting er et av departementenes virkemidler når grunnlaget for 

reformarbeid og politikkutforming skal legges. Sosial- og helsedepartementet har de senere år 

i økende grad kanalisert forskningsmidler gjennom Forskningsrådet. Midlene blir forvaltet 

ved å støtte forskning som bidrar til forebyggende og helsefremmende tiltak, bedret 

diagnostikk og effektiv behandling, og gode helse- og sosialtjenester. Forskningen har et 

anvendt siktemål, og skal i et langsiktig perspektiv bidra til kompetanseoppbygging innenfor 

helse- og sosialsektoren. 

Enkeltresultatene fra forskningen må ses i en større sammenheng når helse- og sosialtjenester 

skal utformes. Kunnskap om hva som skaper helse- og sosiale problemer i dagens samfunn, 

hvilke forhold som fremmer folkehelsen og velferden, og hva som kan gi god sosialhjelp og 

gode og effektive behandlingstilbud, avhenger av en bred og flerfaglig tilnærming. 

Departementets sektorinteresser blir ivaretatt i en rekke programmer og satsinger innenfor 

flere områder i Forskningsrådet. For å kunne belyse en helhet, må man trekke inn forskning 

fra flere fagfelt. Eksempelvis er kunnskap fra både medisin, fysiologi, psykologi, teknologi, 

miljø og klima, samfunnsvitenskap og transport nødvendig når lidelsene astma og allergi skal 

belyses og helhetlige tiltak iverksettes. 

Tilbakemelding på departementets føringer i tildelingsbrevet på enkelttemaer er i noen grad 

tatt med under kapittel 14.3 om Resultater. For en mer utførlig tilbakemelding, henvises det til 

områdenes årsrapporter, del III, med beskrivelse av aktiviteten i de enkelte programmer. 



viser bevilgede og kostnadsførte beløp pr program. En orientering om hvordan "beregnet 



Shd-r99.doc 203


3URJUDP DNWLYLWHW %HYLOJHW 

Kap. 603 , post 21.2 MH Helse og kultur 1 200 

Kap. 614 , post 21 KS Velferdsprogrammet 2 500 

Kap. 614 , post 21 KS Stimulerings-/nettverksbygging, krigsbarneforskning 581 

Kap. 614 , post 21 MH Mental helse 750 

Kap. 614 , post 21 MH Rusmiddelforskning 2 450 

Kap. 670 , post 61.3 KS Velferdsprogrammet 3 000 

Kap. 670 , post 62 MH Helsetjenesteforskning 200 


Kap. 674 , post 21 IE IT for funksjonshemmede 1 372 

Kap. 674 , post 21 IE IT-industrien/grafisk industri 2 400 

Kap. 674 , post 21 IE Tjenesteyting/infostruktur 228 



Kap. 675 , post 21 KS Stimulerings-/nettverksbygging, aldersforskning 600 

Kap. 675 , post 21 MH Helsetjenesteforskning 950 

Kap. 701 , post 21 MH Anvendt klinisk forskning 6 500 

Kap. 701 , post 21 MH Alternativ medisin 2 250 

Kap. 701 , post 21 MH Helsetjenesteforskning 1 800 

Kap. 701 , post 21 MH Informasjonsteknologi 2 000 

Kap. 701 , post 21 MH Farmakologisk og farmasøytisk forskning 2 000 


Kap. 718 , post 21 KS Kommuneloven 400 

Kap. 718 , post 21 MH Helse og kultur 1 550 

Kap. 719 , post 21 IE Kraftutveksling/nettmonopoler 500 

Kap. 719 , post 21 MH Arbeidsmiljø 1 500 

Kap. 719 , post 21 MH Forebyggende helse 4 900 

Kap. 719 , post 21 MH Inneklima og helse 3 000 

Kap. 719 , post 21 MH Miljøforurensning og helse 1 000 

Kap. 719 , post 21 NT Drikkevannsforskning 3 000 

Kap. 719 , post 65 MU EU4 Strålevernprogram 1 000 

Kap. 719 , post 71 MH Forebyggende helse 1 500 

Kap. 730 , post 66 MH Gen.planlegging/utredn./evaluering 300 

Kap. 730 , post 67 MH Anvendt klinisk forskning 950 

Kap. 739 , post 21 KS Velferdsprogrammet 76 


Kap. 739 , post 21 MH Gen.planlegging/utredn./evaluering 250 

Kap. 739 , post 21 MH Konsensuskonferanseprogrammet 750 

Kap. 739 , post 65 MH Miljøforurensning og helse * 500 

Kap. 739 , post 65 MH Basal medisinsk forskning I * 1 000 

Kap. 739 , post 65 MH Basal medisinsk forskning II * 500 

Kap. 739 , post 65 MH Klinisk medisin * 1 000 


Kap. 743 , post 70 MH Mental helse 18 550 


7RWDOW 

*) Midler til kreftforskning 

204 

Shd-r99.doc



Om- budsjett fin.av. totalt totalt i forbr.av Finansierende 


IT for funksjonshemmede IE 4 372 1 372 

1 

598 13,68 % 188 SHD 

IT-industrien/grafisk industri IE 87 511 2 400 

1 

82 195 93,92 % 2 254 SHD,NHD,SD 

Kraftutveksling/nettmonopoler IE 33 548 500 35 230 105,02 % 525 SHD,OED 

Tjenesteyting/infostruktur IE 52 924 228 

1 

50 627 95,66 % 218 SHD,NHD,SD 

Velferdsprogrammet KS 58 092 19 226 31 171 53,66 % 10 316 SHD,KUF,AAD,BFD 

Kommuneloven KS 8 720 400 10 041 115,15 % 461 SHD,KUF,MD,KRD 

Stimulerings-/nettverksbygging KS 5 548 1 181 3 956 71,31 % 842 SHD,KUF,MD,KD,BFD 

Anvendt klinisk forskning MH 14 694 7 450 8 293 56,44 % 4 205 SHD 

Alternativ medisin MH 2 753 2 250 1 805 65,55 % 1 475 SHD 

Arbeidsmiljø MH 5 624 1 500 6 093 108,33 % 1 625 SHD,BFD,KRD 

Forebyggende helse MH 8 205 6 400 5 275 64,29 % 4 115 SHD,KUF 

Helse og kultur MH 6 537 2 750 6 670 102,02 % 2 806 SHD 

Helsetjenesteforskning MH 13 770 7 700 12 890 93,61 % 7 208 SHD,KUF,FIN 

Inneklima og helse MH 5 437 3 000 4 332 79,67 % 2 390 SHD,KRD 

Informasjonsteknologi MH 12 860 2 000 11 775 91,57 % 1 831 SHD,KUF,NHD 

Mental helse MH 25 175 19 300 16 309 64,78 % 12 503 SHD,KUF 

Miljøforurensning og helse MH 6 263 1 500 5 793 92,49 % 1 387 SHD,KUF,MD,LD,SD 

Rusmiddelforskning MH 4 910 2 450 4 334 88,27 % 2 163 SHD 

Basal medisinsk forskning I MH 22 873 1 000 21 840 95,48 % 955 SHD,KUF 

Basal medisinsk forskning II MH 12 841 500 12 897 100,43 % 502 SHD,KUF 

Klinisk medisin MH 17 725 1 000 18 374 103,66 % 1 037 SHD,KUF 

Farmakologisk og farmasøyt.forskn. MH 2 320 2 000 2 147 92,54 % 1 851 SHD 

Toppforskningsprogrammet MH 4 273 - 2 973 69,58 % - KUF 

Gen.planlegging/utredn./evaluering MH 1 407 550 1 137 80,84 % 445 SHD,KUF 

Konsensuskonferanseprogrammet MH 763 750 931 121,94 % 915 SHD 

Medisinsk teknologi MH 1 000 - 1 000 100,00 % - KUF 

Drikkevannsforskning NT 2 952 3 000 2 037 69,02 % 2 071 SHD 

EU4 Strålevernprogram MU 1 973 1 000 3 968 201,09 % 2 011 SHD,FID,LD,MD,UD 

6XP 

1) Enkelte aktiviteter innenfor "IT for funksjonshemmende" (IT-FUNK) er organisasjonsmessig plassert under "ITindustrien/grafisk 

industri" (PROGIT) og "Tjenesteyting/infostruktur (TJ-INFO). 

Som det fremgår av tabellene viser regnskapstallene at følgende programmer/satsinger har 

avvik der mindre enn 80 prosent av midlene er kostnadsført: 

• IT for funksjonshemmede 

Bevilgningen for oppstartsåret 1998 kom først i desember samme år. Strategi, handlingsplan 

og organisering av aktivitene ble godkjent av SHD og NHD i januar 1999. På grunn 

av sen oppstart, oppsto det en forskyvning i aktiviseringen av midlene, slik at SHDs 

bevilgning for 1998 (3 mill. kroner) først ble aktivisert i 1999. 

• Velferd og samfunn 

Det lave forbruket på det nye Velferdsprogrammet skyldes at programplanlegging, 

utlysning av midler og prioritering av nye prosjekter har tatt lengre tid enn forventet. 

• Anvendt klinisk 

har 2,7 mill. kr som ikke er aktivisert på prosjekter i 1999. Det er opprettet 

kompetansesentre i klinisk forskning ved universitetssykehusene i Oslo, Bergen, 

Trondheim og Tromsø i tråd med planene. Det har imidlertid tatt lengre tid enn forventet å 

få etablert sentrene og ansatt nøkkelpersoner og kompetente fagfolk ved 

kompetansesentrene. Når først sentrene er kommet i gang, vil det være store økonomiske 

bindinger i flere år. 

Shd-r99.doc 205

• Alternativ medisin 

Pga lav kvalitet på søknadene til programmet i 1999, var det kun to prosjekter som 

ble innvilget. Kun ett av disse ble startet opp. Programstyret arbeidet også med å opprette 

et kompetansemiljø i alternativ medisin, og ønsket av den grunn å ha midler tilgjengelige 

for dette formålet. 

• Forebyggende helsearbeid 

har ikke-aktiviserte midler på 2,2 mill. kroner. Programmet fikk stor økning i budsjettet 

fra SHD, og det var i tillegg mange spesifikke føringer knyttet til bevilgningen. 

Programstyret har arbeidet med å aktivisere midlene i henhold til føringene. Dette har 

imidlertid tatt tid og flere prosjekter kom sent i gang. Det er tatt høyde for noe overførte 

midler i budsjettet for år 2000. 

• Mental helse 

har 7,1 mill. kroner i ikke-aktiviserte midler. Dette er et program med stort budsjett og 

mange stipendiater. Budsjettet fra SHD økte kraftig i 1999 og bevilgningsbrevet kom sent 

(april). Programstyret hadde ikke tatt høyde for så stor vekst i den ordinære 

søknadsbehandlingen. Både behovet for en forsvarlig og kvalitetsmessig behandling og 

tiden det tar å tilsette doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater, forklarer noe av 

problemene med å aktivisere alle midlene. Programmet har mottatt mange gode søknader 

for 2000. Overførte midler vil benyttes til oppstart av nye prosjekter. 

• Drikkevannsprogrammet 

har hatt lavere forbruk enn forventet. Dette skyldes forsinkelser i FoU-prosjektene og 

innsparing på formidlingstiltak og drift av programmet. 


14.3.1 Tematisk redegjørelse 

Forskningsrådet er i tildelingsbrevet bedt om å rapportere på tvers av område – og 

programgrensene på følgende temaer; Kvinne- og kjønnsperspektiv på helse, Rehabilitering 

og Funksjonshemmede. 

Kvinne- og kjønnsperspektiv på helse 

Forskningsrådet er bedt om å ivareta kvinne- og kjønnsperspektivet på helse innenfor alle 

satsings- og programområder som omfattes av tildelingene fra departementet. MH har en egen 

(mindre) satsing på forskning om kvinners helse der to forskningsgrupper støttes med relativt 

store 3-årige rammebevilgninger (miljøstøtte). Det ene av de to prosjektene, Symptomer som 

kunnskapskilde – Hvordan kan vi utvikle medisinsk kunnskap om kvinners helse? er finansiert 

under programmet Helse og sykdom i kulturelt perspektiv. 

I seks av de andre programmene som departementet tildeler midler; Alternativ medisin, 

Forebyggende helse, Helse i arbeidslivet, Helsetjenesteforskning og Mental helse, pågår i alt 

25-30 forskningsprosjekter med spesifikk relevans for kvinners helse og/eller arbeidsliv. Flere 

prosjekter omhandler fibromyalgi og kroniske smerter samt osteoporose. Et stort prosjekt 

studerer arbeidsliv på kvinners vilkår. Av andre temaer nevnes risikoatferd (livsstilsfaktorer) 

og spiseforstyrrelser. Et prosjekt studerer omskjæring blant kvinnelige innvandrere. Også de 

to faggruppene innenfor klinisk medisin og samfunnsmedisin (ikke finansiert av SHD) har 

flere prosjekter med klar relevans for kvinners helse. 

206 

Shd-r99.doc

Rehabilitering 

Forskning om rehabilitering skal prioriteres innenfor relevante programmer. Departementet 

ber om samlet rapport fra rehabiliteringsrelevante prosjekter. Forskningen er hovedsakelig 

knyttet til programmene Helse i arbeidslivet og Helse og sykdom i kulturelt perspektiv. 

Rehabilitering i vid forstand er også temaer i andre programmer. 

• Helse i arbeidslivet: Prosjektet Fysisk trening og riktig kroppsbruk ser bl.a. på de 

forebyggende og rehabiliterende virkningene av fysisk trening. 

• Helse og sykdom i kulturelt perspektiv: Prosjektet Rehabilitering av ansatte med 

belastningslidelser er en klinisk kontrollert randomisert studie av effekten av 

prosessorienterte gruppesamlinger for læring og mestring av smerte for langtidssykemeldte. 

Prosjektet Anerkjennelse og verdsetting i møtet mellom helsevesenet og 

kvinner med kroniske muskelsmerter ser også på virkninger av behandlingsgrupper med 

bevegelsestrening, mens prosjektet Psykobiologiske mekanismer i muskelsmerter ser på en 

rekke virkningsmekanismer, bl.a. fysisk trening som rehabiliteringstiltak. 

• Anvendt klinisk forskning med prosjektet Oppmerksomhetsforstyrrelse ved ”visuelt 

neglekt”, der symptomene på synsbortfall undersøkes for å danne et bedre grunnlag for 

kartlegging og rehabilitering etter slag. 

• Rusmiddelforskning med prosjektene 1) Behandlingskjeder i rusvernet: Effekt og 

nytteverdi av tiltak fra førstelinjetjenesten; 2) Hvilken nytte? For hvem? Og til hvilken 

kostnad? – et prosjekt der bl a institusjoner med rehabiliteringsmålsetting er i fokus. 3) 

Yngre rusmisbrukeres rusmønstre og arbeidskarriere gjennom overgangen fra 

rehabilitering og arbeidstrening til deltakelse i arbeidslivet; 4) Evaluering av kostnadnytteeffekter 

i behandlingsopplegg og 5) Et møte mellom motsetninger: Tvang og 

frivillighet i behandling 

• Helsetjenesteforskning med prosjektet Levekår og forsørgelseskarrierer for personer med 

psykiske lidelser. En studie om bl a sannsynligheten for at personer med psykiske lidelser 

kommer tilbake til arbeidslivet eller uførepensjoneres. 

Funksjonshemmede 

Forskningsrådet er bedt om å bidra til at forskning om funksjonshemmede blir ivaretatt og 

styrket innenfor alle hovedområdene. I tillegg til aktiviteten i programmet IT for 

funksjonshemmede (se IE del III), ble den første perioden avsluttet i delprogrammet Forskning 

for funksjonshemmede (se KS del III). Hovedresultatene vil bli framlagt i en artikkelsamling i 

2000. Levekår for funksjonshemmede har vært et sentralt tema. Fra 1999 ble det igangsatt en 

rekke prosjekter om livskvalitet for utviklingshemmede. Forberedelsene til videre forskning 

om funksjonshemmede ble igangsatt under Velferdsprogrammet, herunder om 

funksjonshemming og aldring. 

I 1999 har det pågått seks prosjekter om funksjonshemmede i programmene Anvendt klinisk 

forskning, Helsetjenesteforskning, Mental helse og IT- programmet (se MH del III). Noen av 

prosjektene er rettet mot psykisk funksjonshemmede som epidemiologiske og nevrologiske 

aspekter ved mental retardasjon, psykisk funksjonshemmedes forhold til familie, arbeidsmarked, 

trygd og sosialhjelp, og et evalueringsprosjekt om HVPU-reformen. De to sistnevnte 

ble avsluttet i 1999. Et pilotprosjekt om en erfaringsdatabase for funksjonshemmede og 

kronisk syke ble igangsatt. 

14.3.2 Programvise redegjørelser 

I det etterfølgende er det gitt en orientering om programvise føringer og resultater i 1999. I 

tillegg vises det til en mer omfattende gjennomgang og beskrivelse av de enkelte 

Shd-r99.doc 207

programmene og aktivitetene i Årsrapport 1999 – Del III MH, Del III KS, Del III MU, Del 

III, NT og Del III IE. 

IT for funksjonshemmede (IT-FUNK) 

Målsettingen i IT-FUNK er å bidra til at funksjonshemmede får økt tilgjengelighet til ny 

teknologi og derigjennom også økt tilgjengelighet til samfunnet som sådan. IT-FUNK er en 

del av Regjeringens Handlingsplan for funksjonshemmede 1998-2001 og gjennomføres av 

Forskningsrådet etter oppdrag fra SHD og NHD. 

Strategi og organisering av satsingen ble godkjent av departementene i januar 1999. Hovedaktiviteter 

har vært informasjon, mobilisering og utvikling av nye prosjekter med interne og 

eksterne samarbeidspartnere. I alt 22 prosjekter som gjelder IT for funksjonshemmede ble 

gjennomført i 1999, inkludert prosjekter som startet i 1998. 16 prosjekter ble helt eller delvis 

finansiert av IT-FUNK (NHD/SHD), mens andre programmer i Forskningsrådet, bedrifter og 

forskningsmiljøer har bidratt med midler til øvrige prosjekter. Prosjektene fordelte seg med 

sju på språkteknologi, åtte på hjelpemidler for økt tilgjengelighet til IT-løsninger, fire på 

universell utforming, to på integrasjon i arbeidslivet og ett innen metodeutvikling. 

IT-FUNK-prosjektene har organisasjonsmessig vært knyttet opp til andre program i 

Forskningsrådet, herunder først og fremst Program for IT-industrien og grafisk industri 

(PROGIT) og Program for tjenesteyting og infostruktur (TYIN). Midlene fra NHD har gått til 

NIN-programmet og blitt anvendt der, men samtidig har det vært en nær kobling til disse og 

de IT-FUNK-prosjektene som har vært knyttet opp til PROGIT og TYIN. 

EFFEKT-programmet - 

Medisinske og biologiske virkninger av elektriske og magnetiske felt 

Programmet skal ivareta det offentliges satsing på brukerstyrt FoU innenfor energiforsyning. 

EFFEKT-programmet har tre hovedsatsingsområder: kraftutveksling; effektive nettmonopoler 

samt ytre miljø og sikkerhet. Aktiviteten i 1999 var i hovedsak knyttet til fire doktorgrads- 

/hovedfagsstudier. Kandidatene er knyttet til miljøene NTNU, UiB, Statens Strålevern og 

Statens Arbeidstilsyn. I tillegg har noen mindre aktiviteter ved UiO, Rikshospitalet og 

Kreftregisteret som støtter opp under oppbygging og vedlikehold av kompetanse, vært 

prioritert. Innenfor energiverksbransjen gjøres det en oppsummering av forskningen og den 

viten man har innenfor området EMF og helse. 


Programmet ble igangsatt i 1999, og skal videreføre velferdsforskningen i bred forstand etter 

at programmene Velferd og samfunn og Barn, ungdom og familie ble avsluttet i 1999. 

Programmet skal videreføre og videreutvikle barne- og familieforskningen og forskning om 

velferdssamfunnet. Programmet skal bidra med både grunnleggende, teoriutviklende og 

sektorovergripende forskning, og til forskningsbasert kunnskap som grunnlag for beslutninger 

og praksis. 

Programstyret startet sitt arbeid i februar 1999. Det ble valgt en svært åpen og bred utlysning 

for at forskningsmiljøene skulle ha mulighet til å påvirke utformingen av programmet. 

Programmet mottok senere 122 søknader. Programplanen ble godkjent av områdestyret i 

september 1999. 

Det er engasjert en faglig leder som inngår i programmets sekretariat og har ansvar for faglig 

ledelse og koordinering. Det er dessuten engasjert ytterligere fire forskningsledere på deltid 

som bl a skal ha ansvar for nettverks- og formidlingstiltak. Nye prosjekter under 

208 

Shd-r99.doc

Velferdsprogrammet igangsettes først i 2000. Velferdsprogrammet overtar en rekke løpende 

prosjekter fra Velferd og samfunn og Barn, ungdom og familie. Resultater herfra rapporteres 

under omtale av disse programmene nedenfor. Oppstartsfasen har vært preget av at 

omfattende prosesser har foregått samtidig, som utlysing av prosjektskisser- og søknader og 

arbeidet med programplanen. Den brede utlysingen med utstrakt bruk av eksterne 

fagkonsulenter innebar en meget omfattende faglig behandling. Sluttføring av 

søknadsbehandlingen ble noe forsinket. 

Velferd og samfunn ble avsluttet i første halvår 1999. Programmets mål har vært å initiere, 

støtte og formidle fra forskning om hvordan samfunnsforhold og velferdsordninger innenfor 

ulike sektorer og ut fra ulike perspektiver virker for levekår og livskvalitet blant ulike grupper 

i samfunnet. Programmet har vært inndelt i en rekke temaområder som tilsvarer 

forvaltningssektorer under SHD og BFD. I tillegg har det også vært noe sektorovergripende 

forskning. Tre områder har vært organisert med egne referansegrupper: Evaluering av 

velferdslover, Forskning for funksjonshemmede og Forskning om tatere. 

Det var lagt opp til at overgangen til Velferdsprogrammet skulle skje uten unødige avbrudd i 

forskningen og finansieringen. Som følge av økte rammer til forskning for 

funksjonshemmede, herunder den nye satsingen om livskvalitet for utviklingshemmede, ble 

det i 1999 igangsatt ny forskning som nå inngår i Velferdsprogrammet. Aktiviteten har vært 

konsentrert om programstyrets egenvurdering og forberedelsene av avslutningskonferansen. 

Konferansen ble arrangert i april med et faglig program hvor utvalgte deler av forskningen ble 

presentert, og hvor også utenlandske foredragsholdere deltok. Foredragene er utgitt i en egen 

konferanserapport. Programstyret avsluttet sitt arbeid i mai måned, og i juni godkjente 

områdestyret programstyrets egenvurdering. 

Høydepunkter 

• En undersøkelse av gjennomføringen av barnevernlovens bestemmelse om plassering og 

tilbakehold i institusjon av ungdom uten eget samtykke (§ 4-24) viser bl a at flertallet av 

ungdommene var i alderen 16-18 år. Jentene utgjorde vel 40 prosent - en overraskende 

høy andel. Hovedbegrunnelsene for plassering er kriminalitet, rus og andre forhold. Blant 

jentene forekom kriminalitet i ca 1/5 av tilfellene, mens for guttene var det omkring 70 

prosent. Mer enn 2/3 har hatt problematiske familieforhold. 

• En historisk studie av familiepolitikken viser bl a at mange argumenter knyttet til dagens 

debatt om kontantstøtten var i bruk på 30-tallet i diskusjonen om mødrelønn og 

barnetrygd. 

• En studie av levekår og sosial integrasjon viser at det ikke er noen tendens til svekket 

sosial integrasjon i samfunnet. Det motsatte er snarere tilfellet, og det har sammenheng 

med at familie- og vennskapsbånd er styrket. Dette «kompenserer» for en svekket 

tradisjonell kjernefamilie. Bedre utdanning og tilknytning til arbeidslivet spiller en viktig 

rolle, spesielt for kvinner. 

• Et hovedtema i forskningen har vært funksjonshemmedes levekår. Flere studier viser at 

levekårene har vært forholdsvis stabile, dog slik at funksjonshemmede har hatt en noe 

svakere inntektsbedring enn resten av befolkningen. Blant de 10 prosent med dårligst 

levekår, er vanskene mer knyttet til høye utgifter, enn til lav inntekt. Utdanningsforholdene 

er noe bedret. Funksjonshemmedes deltakelse i samfunnslivet gjennom 

organisasjoner er omtrent som for ikke-funksjonshemmede, f.eks. i politiske partier. 

Deltakelsen er naturlig nok lavere innenfor arbeidslivet, og i stedet er det 

funksjonshemmedes egne organisasjoner som er viktig for deltakelsen. 

• En av studiene om taterne fokuserer på myndighetene og Norsk misjon blant hjemløse. 

Det fremkommer at myndighetene var godt orientert om Misjonens arbeid med taterne, et 

Shd-r99.doc 209

210 

arbeid som Misjonen hadde stor frihet til å utforme. Et sentralt mål var assimilering av 

taterne, og det er mange eksempler på at dette foregikk på måter som er helt uakseptable i 

dag. Studien viser imidlertid at virkemidlene skapte en særomsorg for taterne som 

opprettholdt segregeringen. Det var snarere fra lokale vergeråd at motstand forekom, og 

da kunne Misjonen overprøve vergerådets vedtak. 

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av særskilte satsinger under Velferdsprogrammet. 

Aldersforskning 

På oppdrag fra SHD ble det ved utgangen av 1999 igangsatt et forprosjekt ved NOVA om 

kunnskapsstatus. Et hovedmål for forprosjektet er å belyse forskning innenfor 

samfunnsvitenskap og medisin, samt foreslå ny tverrfaglig forskning. Forslaget vil 

bl a bli sett i sammenheng med forskning om eldre, omsorgstjenester og funksjonshemmede 

under Velferdsprogrammet. Oppdraget fra SHD gjennomføres som et samarbeid mellom 

Medisin og helse og Kultur og samfunn. 

Krigsbarn 

På oppdrag fra SHD ble det gjennomført et forprosjekt om kunnskapsstatus og kunnskapsbehov. 

Underveis har det vært god kontakt med SHD/BFD og organisasjonene. Hoveddelen 

av arbeidet foregikk i perioden februar - mai. Det ble arrangert møte med organisasjonene i 

oktober 1999 og formidling på årsmøtet i Krigsbarnforbundet i februar 2000. I juni ble 

resultatene presentert på en pressekonferanse. De er senere mye referert i media og benyttet i 

regjeringens arbeid med krigsbarna. Ulike sider ved forskning om oppvekstvilkårene for 

krigsbarn er gjennomgått. I forslagene til ny forskning er hovedvekten lagt på slike 

problemstillinger. 

Kommuneloven 

Programmet skal kartlegge og analysere virkningene av den nye kommuneloven av 1993 for 

det kommunale og fylkeskommunale styringssystem, for den statlige styringen, og for 

innbyggerne, samt øke kunnskapen og forskningskompetansen på de aktuelle områdene som 

grunnlag for eventuell ny lovgivning, nye tiltak og endringsprosesser. 

Aktiviteten er inndelt i temaene: Lokalsamfunn, borger, Beslutningsprosesser og -utfall, 

Arbeidstakere, profesjoner, likestilling, Mellomnivået: fylkeskommunen og fylkesmannen, 

Statlig tilpasning, stat – kommune, Møte- og dokumentoffentlighet - åpenhet i kommunal 

forvaltning, og Planforskning i Lokal Agenda 21-perspektiv. Programmet har nå 20 prosjekter 

i gang, fordelt på de fleste temaene. I løpet av 1999 har det kommet i gang aktivitet både om 

møte- og dokumentoffentlighet og om Lokal Agenda 21. 

Programmets prosjektportefølje er bredt sammensatt, og omfatter nå også rettsvitenskapelig 

kompetanse, ved siden av statsvitenskap, økonomi og planfag. Fem prosjekter omfatter 

doktorgradsopplegg. Det er innslag av internasjonalt samarbeid i flere prosjekter, bl a 

gjennom komparative perspektiver, utenlandsopphold og forskernettverk. Konferansen Fra 

moderne nærdemokrati til statlig styring? i Tromsø i mai 1999 samlet brede grupper fra 

kommunesektoren, og kom i stand i samarbeid med Kommunenes Sentralforbunds 

lokaldemokratikonferanse. Aktiviteten i programmet vurderes som helhet å være god utfra 

kriterier som faglig kvalitet og relevans. Programmet har samarbeid med andre aktuelle 

satsinger innenlands, og har et internasjonalt perspektiv. 

Shd-r99.doc

Høydepunkter 

• Prosjektet Effektiv læring og demokratisk kontroll? har studert kontroll- og 

tilsynsordningene i kommuner og fylkeskommuner. Det er funnet at kommunene i liten 

grad har lykkes med å utvikle kontrollarbeidet til noe vesentlig annet enn tradisjonell 

regnskapsrevisjon og regelkontroll. Forsøk på å bruke kontrollutvalgene i kommunene til 

å vurdere forholdet mellom ressurser, resultater og måloppnåelse, såkalt 

forvaltningsrevisjon, er fortsatt beskjeden. Kommuner som lykkes med å utvikle 

forvaltningsrevisjon, er kommuner som har samfunnsfaglig og juridisk kompetanse i 

revisjonen, og kommuner som har en egen avdeling/seksjon for forvaltningsrevisjon. 

Andre forhold som sammensetningen av kontrollutvalg og kommunestørrelse, ser ikke ut 

til å ha betydning. Når det gjelder hvilke ønsker som gjør seg gjeldende for 

kontrollarbeidet, viser prosjektet et helt entydig bilde: Både politiske og administrative 

ledere og kommunerevisjonen ønsker å utvikle kontrollarbeidet utover regnskapsrevisjon. 

Kontrollutvalgene har klart å innta en uavhengig rolle i kommunene. Det ser ikke ut til at 

for eksempel administrasjonen har avgjørende innflytelse på kontrollutvalgets virksomhet. 

En sentral konklusjon fra prosjektet er at kontrollutvalgene har vært viktigst i forhold til å 

etterleve regler og rutiner, men at de i liten grad bidrar når det gjelder å effektivisere 

ressursbruken i kommunene. 

Anvendt klinisk forskning 

Innen dette programmet tas det sikte på å styrke industriuavhengig klinisk forskning ved 

norske universitetssykehus gjennom forskerinitierte prosjekter innenfor ulike kliniske 

fagområder. Det ble bevilget midler til opprettelse av kompetansesentre i klinisk forskning 

ved universitetssykehusene Ullevål, Haukeland og Regionsykehusene i Tromsø og 

Trondheim. Sentrene skal fungere som veilednings- og rådgivningssentra i klinisk forskning, 

epidemiologi og medisinsk statistikk. 

Etableringen av kompetansesentrene har vært en ressurskrevende oppgave både økonomisk 

og arbeidsmessig. Store forsinkelser i ansettelsen av nøkkelpersonell medførte problematiske 

budsjettforhold både for det enkelte kompetansesenter og for programmet. Stillingene ved 

sentrene skal være faste, noe som skal sikre stabilitet i forhold til fortsatt drift av sentrene etter 

endt prosjektperiode. Det er gjennomført kurs i biostatistikk og metode i regi av 

kompetansesentrene for å styrke metode- og statistikkgrunnlaget blant medisinske forskere. 

Høydepunkter 

• Blodpropper i små blodårer er svært ofte grunnen til hjerneslag. Ofte dannes blodproppene 

i hjertet, fraktes med blodstrømmen, og blokkerer de små årene i hjernen. Tidligere forsøk 

har vist at rask tilførsel av heparin (blodfortynnende medikament) kan virke gunstig på 

disse slagpasientene. Nye forsøk viser at bruk av acetylsalisylsyre (aspirin) kan ha en 

minst like gunstig effekt når en vurderer helbredelse, tilbakefall og død. Studien viser at 

behandling med heparin ikke er bedre enn acetylsalisylsyre mht å forhindre nye slag 

sammenlignet med acetylsalisylsyre. Mange sykehusavdelinger deltok i studien, noe som 

har ført til en mer systematisk og ensartet hjerneslagbehandling ved flere sykehus. 

Alternativ medisin 

Målsetting med programmet er å stimulere til forskning som vurderer effekt, eventuelt mangel 

på effekt, av alternativ medisinsk behandling. Samarbeid mellom utøvere av alternativ 

medisin og skolemedisin blir oppmuntret. Foruten prosjektstøtte, ble det satset på oppbygging 

av forskningskompetanse, veiledning og kurs. Det er besluttet å etablere et nasjonalt 

kompetansemiljø i alternativ medisin ved det medisinske fakultet ved UiTø med virkning fra 

august 2000. I 1999 disputerte første stipendiat som har vært støttet av programmet. 

Shd-r99.doc 211

Programmet har hatt en kurskoordinator, og det er laget en kursbrosjyre for å synliggjøre 

kurstilbudene for medlemmene i interesseforeningene i Norsk forskningsfond for alternativ 

medisin (NFAM). Det ble arrangert en stipendiat-/forskersamling med presentasjon av 

løpende prosjekter i februar 1999. 

212 

Shd-r99.doc

Helse i arbeidslivet 

Målsettingen er å fremme forskning for å bedre helsetilstanden blant ansatte i norske 

virksomheter bl a gjennom ny kunnskap om motivasjon, trivsel, yteevne og sykefravær, og 

om årsaker til og mekanismer for arbeidsrelaterte helseplager og forebygging av disse. 

Programmet har i samarbeid med NHO utredet kunnskapsstatus og forskningsbehov på 

området. I denne interimsperioden for programmet har styrking av intervensjonsdelen i 

forskningen blitt vektlagt, samt å avdekke mekanismer for smerteutvikling. 

Programmet mottok i 1999 få søknader på prioriterte områder som smerteforskning og 

sykefraværsforskning. Det ble arrangert en oppsummeringskonferanse for programperioden i 

januar 1999, der det ble lagt fram en samling prosjektsammendrag om tilgjengelige resultater. 

Videre ble det fremlagt statusrapporter for forskningsfeltene kjemisk-fysiske forhold og 

psykologiske, organisatoriske og sosiale faktorer i arbeid av betydning for helse. Et 

policynotat om planlagt virksomhet i perioden 1999-2000 ble utarbeidet. 

Høydepunkter 

• En intervensjonsprosess for arbeidsmiljøutvikling er prøvet ut i en rekke bedrifter. 

Prosjektet viser at individuell læring er en av de sterkeste forklaringsvariablene for helse i 

arbeidslivet, og at læringsklimaet og spesielle organisatoriske rammer er viktig for de 

ansattes trivsel og har en forebyggende effekt på helseplager. Positive effekter av 

iverksatte tiltak avhenger av vellykket implementering av tiltakene i bedriftenes 

virksomhet. 

Forebyggende helsearbeid 

Formålet er å utvikle vår kunnskapsbasis om virkemidlene i det helsefremmende og forebyggende 

arbeidet. Dette omfatter bl a tiltak som tar sikte på å endre forhold hos den enkelte, 

i det fysiske og sosiale miljøet eller i samfunnet på en slik måte at resultatet blir mindre 

sykdom og bedre helse. Programmet skal stimulere til forskning om forebygging av uønskede 

svangerskap og abort, psykososiale problemer og psykiske lidelser. Forskningstemaene mat, 

ernæring og helse er også sentrale, i likhet med forskning om årsaker til osteoporose, og 

virkemidler for å forebygge osteporotiske brudd samt nytte –kostnadsanalyser av ulike 

forebyggende og terapeutiske tiltak på dette feltet. 

Det har vært store tematiske variasjoner i søknadsmassen, men programmet har prosjekter på 

alle temaer der departementet har gitt føringer. Det ble våren 1999 avholdt et temamøte om 

intervensjonsforskning og en stipendiat/forskersamling ved UiTø med fokus på metode, 

prosjektpresentasjoner og institusjonsbesøk. Programmet utga utredningen Forskning om 

forebygging av uønskede svangerskap og abort. For ytterligere informasjon om oppfølging av 

føringer på enkelttemaer, se MH del III. 

Høydepunkter 

• Utvikling av helse og livsstil blant barn og unge er en del av en flernasjonal WHOundersøkelse. 

Hemil-senteret har ansvar for den internasjonale databanken, samt for de 

norske undersøkelsene i prosjektet. Analyser av trender fra 1983 til 1997 tyder på at den 

positive utviklingen i subjektiv helse og livsstil blant ungdom på 1980-tallet nå er snudd. 

Kjønnsforskjellene øker ved at det er en tendens til at jenter har en mer negativ utvikling 

enn gutter på flere områder. 

Shd-r99.doc 213

Helse og sykdom i kulturelt perspektiv 

Formålet er å klargjøre hvordan helse- og sykdomsrelevante forestillinger i befolkningen og 

innenfor helsetjenesten formes og påvirkes, slik at det helsefremmende og sykdomsforebyggende 

arbeidet kan innrettes på en best mulig måte. Satsingen har stor bredde og 

flerfaglig tilnærming. Kjønnsperspektivet i forskningen og fenomenet smerte og kroniske 

smertetilstander samt rehabiliteringsproblematikk, er sentrale temaer. Disse temaene er 

ivaretatt i prosjektsammensetningen. Foruten støtte til enkeltprosjekter, ble det gitt to større 

rammebevilgninger til forskningsmiljøer ved universitetene i Oslo og Bergen. Bruk av 

rammebevilgninger har vært vellykket, da de har utløst latente forskningsinteresser på feltet 

og gitt miljøene anledning til fellestiltak og faglig styrking. Det ble i 1999 ansatt en 

forskningsleder i hel stilling som, i tillegg til å bidra med bl a nettverksbygging og veiledning, 

skal drive egen forskning. 

Høydepunkter 

• Tverrfaglig rehabilitering av ca. 120 langtidsykemeldte pasienter med belastningslidelser 

var meget effektiv. Programmet med en spesialist i fysikalsk medisin, to fysioterapeuter 

og en psykolog viste at ca 80 prosent av pasientene var ute av trygdeytelser ved 12 

måneders oppfølging. Tilsvarende for kontrollgruppen var ca. 50 prosent. Det er beregnet 

at resultatet fra tverrfaglig rehabilitering gir en trygdeøkonomisk innsparing på vel 30 

millioner per år. 

• En annen del av prosjektet (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) bekrefter at bedre 

aerob kondisjon ikke er en nødvendig virkningsmekanisme i rehabilitering av 

belastningslidelser, men at gruppebasert trening i mestring, motivasjon og fysisk aktivitet 

gir best effekt på rehabilitering av belastningslidelser både hos menn og kvinner. 

Helsetjenesteforskning 

Formålet med programmet er å fremme forskning som utvikler og utvider kunnskapsgrunnlaget 

for å oppnå en bedre, mer effektiv og mer rettferdig helsetjeneste i Norge. Sentrale 

felt er organisering og styring av tjenestetilbud, ressursfordeling, prioritering og 

tilgjengelighet, samt utvikling av forskningsmetoder. Spesielle satsingsområder var 

helseøkonomi og helsetjenesteforskning innenfor psykisk helsearbeid. Departementet 

øremerket også midler til eldre og funksjonshemmede. 

Programmet har hatt en prosjektportefølje som favner svært vidt tematisk. Det har i 1999 vært 

arbeidet med en tematisk spissing av satsingen. Midler vil imidlertid være bundet opp i 

forpliktelser en tid fremover, slik at en snuoperasjon i denne retning vil ta noe tid. Temaene 

eldre og funksjonshemmede er dekket i pågående prosjekter. På feltet helsetjenesteforskning i 

det psykiske helsevern har det også i år vært vanskelig å få igangsatt kvalitativt god, 

tverrfaglig og ikke-klinisk forskning. Programmet har i 1999 ikke kunnet kanalisere alle 

øremerkede midler til kvalitativt gode nok prosjekter på dette feltet. Det har vært relativt få 

søknader, men søknadskvaliteten var bedret. For å intensivere innsatsen på feltet, skal 

programmet ansette forskningsleder. Det er også et mål å styrke noen større forskningsmiljøer 

på feltet gjennom større rammebevilgninger. 

Helseøkonomisatsingen er godt i gang etter halvannet års drift. De to kompetansemiljøene 

HEB (Program for helseøkonomi i Bergen) og HERO (Helseøkonomisk forskningsprogram 

ved Universitetet i Oslo) har rapportert halvårlig om virksomheten. Infrastrukturen i miljøene 

er på plass. Begge miljøer har ansatt forskere og stipendiater - en prosess som fremdeles 

pågår. Miljøene har knyttet kontakter internasjonalt, og det er etablert kontakt med 

eksisterende mindre helseøkonomimiljøer i Norge, bl a gjennom professor II–stillinger. Både 

HEB og HERO arrangerer jevnlige seminarer og møter. Den første nasjonale helseøkonomi- 

214 

Shd-r99.doc

konferansen ble arrangert i Bergen i mai 1999. I fellesskap har miljøene påbegynt et arbeid 

med å kartlegge data som skal være tilgjengelige for helseøkonomiske formål og danne 

grunnlag for nye databaser. 

Høydepunkter 

• Hva kjennetegner den politiske reformprosessen som startet i norsk sykehussektor på 

midten av 80-tallet med blant annet innsatsstyrt finansiering, ventetidsgaranti og 

sykepengefinansiering av sykehustjenester? Hvordan påvirker tiltakene virksomheten i en 

sykehuspost? Spørsmålene er drøftet i et avsluttet doktorgradsprosjekt ved UiTø om 

utilitarisme, helsereformer og den medisinske kultur. Resultatene tyder på at helsevesenets 

verdigrunnlag i liten grad reflekteres i reformene. Flere tiltak er utformet som om 

sykehuset var en privat bedrift som kjøper og selger varer i et marked. Dette har bidratt til 

at man har tapt blikket for selve hensikten med det offentliges engasjement, nemlig 

rettferdig fordeling. Helsearbeiderne synes i liten grad å la seg påvirke av tiltakene slik 

hensikten var. I stedet har tiltakene utilsiktede og uønskede virkninger, der noe av 

forklaringen er at tiltakene er på kollisjonskurs med profesjonelle normer og verdier. De 

er også basert på en feilaktig forståelse av hva som kjennetegner helsearbeiderens 

handlingsorientering og sykehuset som institusjon. Materialet illustrerer hvordan bruken 

av økonomiske incentiver kan komme til å bryte ned faglige og etiske normer - normer 

som dette virkemidlet er avhengig av for å kunne fungere. 

Inneklima og helse 

Målet med programmer er å oppnå innsikt i årsaksforhold og omfang av inneklimarelaterte 

helseproblemer som astma og allergi, samt etablere et godt grunnlag for å redusere 

inneklimarelaterte helseproblemer gjennom kunnskapsoverføring, rådgiving og effektive 

teknologiske tiltak. Det er igangsatt en rekke tverr- og flerfaglige prosjekter, samt etablert 

faglige nettverk med samarbeid på tvers av faggrenser og disipliner. 

Det er prosjekter på alle definerte forskningsområder i programmet. Hovedtyngden av 

prosjektene er på forskningsområdet epidemiologisk-klinisk inneklimaforskning. Behovet for 

økt forskning om fukt i bygninger og effekter på helse, var reflektert i søknadsmassen. På den 

årlige programkonferansen ble følgende temaer belyst: Inneklima og helse – hvem har bruk 

for våre resultater? Publisering, formidling og internasjonalisering – behov for en felles 

kultur? Inneklima og helseplager i kontormiljø. 

Høydepunkter 

• Allergiske reaksjoner i form av hudplager ved dataskjermarbeid kan skyldes en 

kombinasjon av støv og statisk elektriske felt. Plagene kan reduseres ved å fjerne det 

elektriske feltet. Elektriske felt fra sidene av skjermenheten har betydning, men tiltaket 

hadde ingen effekt når det var lite støv i luften. Det statisk elektriske feltet, og ikke 

lavfrekvente elektromagnetiske felt, hadde betydning. 

• Elektrostatiske luftfiltre førte til en halvering av støvkonsentrasjonen. Jo mindre partiklene 

var, jo mer effektivt ble de fjernet. 

Informasjonsteknologi i medisin og helsetjeneste 

Programmet skal ivareta grunnleggende forskning og kompetanseoppbygging innenfor 

fagområdet, industrirettet FoU samt helseforvaltningens behov. Nettverk, elektronisk 

samhandling og telemedisin, medisinske informasjonssystemer og elektronisk journal, 

planlegging og styringssystemer, bildesystemer, pasient- og publikumstjenester har vært 

sentrale FoU-oppgaver. 

Shd-r99.doc 215

Egenvurdering av programmet som ble foretatt høsten 1998, ble sluttført i februar 1999 og 

presentert for NHD og SHD. Den viste at programmet har bidratt til en betydelig kompetanseheving 

gjennom 19 doktorgradsprosjekter. Det ble i perioden søkt om 13 patenter. Støtten fra 

programmet har utløst nye midler, både nasjonalt og internasjonalt (EU’s 4. rammeprogram), 

samt bidratt til tverrfaglig samarbeid i helsesektoren. Programmet har gitt støtte til prosjektet 

Elektronisk informasjon til pasienter og pårørende ved Rikshospitalet på Gaustad. Prosjektet 

er ikke avsluttet grunnet forsinket innflytting ved sykehuset. Det har vært arbeidet for å styrke 

samarbeidet mellom akademia og anvendt forskning innenfor nettbaserte tjenester og 

telemedisin. 

Høydepunkter 

• Teknologi og metoder for minimal invasiv kirurgi og kateterintervensjon utgjør en del av 

et større forsknings- og utviklingsprogram hvor man utvikler systemer og programvare 

som skal hjelpe kirurger til å styre instrumenter inn i kroppen og operere gjennom så små 

åpninger som mulig. Prosjektet har spilt en viktig rolle for oppbyggingen av fagmiljøet 

innen ultralydveiledet kirurgi. De viktigste forskningsresultatene skal industrialiseres. 

• Det har vært arbeidet med nye MR teknikker til diagnostikk av blodpropp i lungene, 

diagnostikk av brystkreft og til planlegging av nevrokirurgiske operasjoner. Ved å følge 

passasje av kontrastmiddel gjennom lunge og bryst, får man informasjon om lokal 

blodgjennomstrømning i vevet. Det kan vise redusert blodgjennomstrømning ved 

blodpropp i lungene og økt blodgjennomstrømning i kreftsvulster sammenlignet med 

godartete svulster og normalt brystvev. For nevrokirurgi kartlegges de områder i hjernen 

som styrer bevegelse og språkfunksjoner for å unngå å skade disse under operasjon. 

Mental helse 

Formålet med programmer er å frembringe kunnskap om årsaker, diagnostisering, behandling 

og forebygging av psykiske lidelser. Programmet har en bred vinkling og omfatter biologiske, 

kliniske og atferdsrelaterte prosjekter. Departementets handlingsplan for psykisk helsevern er 

et viktig grunnlag for satsingen. Midler er øremerket følgende temaer: Klinisk 

behandlingsforskning, barn- og unges mentale helse, biologisk forskning, rettspsykiatri/rettspsykologi 

og spiseforstyrrelser med fokus på barn og unge. 

Med unntak av rettspsykiatri og rettspsykologi dekker programmet alle prioriterte områder. 

Programmet arrangerte den årlige nasjonale forskerkonferansen med god oppslutning fra 

miljøene. Det er også arrangert forskermøter innen barne- og ungdomspsykiatri med formål å 

øke antall og forbedre kvaliteten på prosjektsøknadene - noe som resulterte i betydelig flere 

søknader på dette feltet. Høsten 1999 ble det arrangert en to dagers forskerkonferanse med 

tittelen Clinical Neuroscience and Mental Health. 

Høydepunkter 

• Oppmerksomhetsproblemer kjennetegner gruppene schizofrene og ADHD-pasienter, men 

i ulik form. Ungdom med schizofreni har større problemer på tester i visuell hukommelse, 

mental fleksibilitet og psykomotorisk tempo, mens ungdom med ADHD har større 

problemer med tester i distraktabilitet, verbal hukommelse og læring. Ungdom med 

schizofreni kan profittere på kognitiv trening for å øve opp evnen til abstraksjon og 

hukommelse, mens slik trening er mer usikker hos ungdom med ADHD. Deres 

hovedproblem synes å være svekket impulskontroll, ikke kognisjon i seg selv. 

216 

Shd-r99.doc

Miljøforurensning og helse 

Formålet er å karakterisere human eksponering for miljøforurensning, påvise helsemessige 

virkninger av miljøforurensninger, bidra til risikovurdering av eksponeringer og gi 

forvaltningen et bedre beslutningsgrunnlag. Satsingen er viktig for Norges oppfølging av 

Helsinki-deklarasjonen og London-deklarasjonen om miljø og helse. 

Aktivitet er igangsatt innenfor de fleste av temaene som er prioritert i programnotatet og av de 

bevilgende instanser. Prosjektene i 1999 har omfattet forskning om helseskadelige 

kjemikalier, hormonlignende stoffer, helseeffekter av luftforurensninger, bl a fra biltrafikk, 

allergifremmende faktorer i miljøet, helseskadelige stoffer i mat, antibiotikaresistens og støy 

som helseproblem. 

For å stimulere til økt aktivitet i universitetsmiljøene, ble det arrangert to møter med programstyret 

og universitetsforskere. Flere av programmets forskere deltok på den internasjonale 

toksikologikongressen EUROTOX'99 med innlegg og postere. Det ble i oktober arrangert et 

forskerseminar med presentasjon av programmets prosjekter, og et seminar om temaet 

Svevestøv fra trafikk – helsevirkninger og tiltak. 

Høydepunkter 

• Et stort forbruk av antibiotika i humanmedisin, veterinærmedisin og landbruk er den 

viktigste årsaken til at man idag ser en urovekkende høy forekomst av bakterier som er 

motstandsdyktige mot antibiotika. I dette prosjektet har man tatt utgangspunkt i en 

kubesetning der det har vært problemer med jurbetennelse forårsaket av motstandsdyktige 

gule stafylokokker. Man har så undersøkt om dette ville føre til at det store 

antibiotikaforbruket til dyrene ville avspeiles i høy forekomst av motstandsdyktige 

normale tarmbakterier hos dyr og mennesker. Dette viste seg faktisk å være tilfelle, slik at 

man har avdekket overføring av genetiske faktorer som gir motstandsdyktighet mellom 

dyr og mennesker. 

Rusmiddelforskning 

Programmet strekker seg fra biomedisinsk grunnforskning til klinisk forskning, 

atferdsforskning og flere typer samfunnsvitenskapelig forskning. Programmet omfatter både 

forskning om rusmiddelbruk og rusmiddelkultur, forebygging og kontrollpolitikk samt 

behandling og omsorg. Et prioritert forskningsområde har vært behandlingsforskning med 

kostnad-nytte analyser, der to større prosjekter er igangsatt. 

Programmet er i avslutningsfasen av en femårsperiode. Det er igangsatt prosjekter innenfor et 

bredt felt med bl a intervensjonsstudier, studier med kulturhistorisk tilsnitt, epidemiologiske 

studier og longitudinelle prospektive studier. Konferansen Kostnader og nytteverdi av 

rusmiddelbehandling ble arrangert i juni med internasjonal deltakelse. 

Høydepunkter 

• I prosjektet Ungdom, livsstil, rusmidler følges ungdom fra tidlige tenår til unge voksne der 

bruken av alle rusmidler, fra sigaretter til heroin, blir belyst. Boka ”Bittersøtt” og en rekke 

artikler er publisert fra prosjektet. Blant funnene kan nevnes at tidlig alkoholdebut gir 

kraftig økt risiko for stort konsum og alkoholproblemer i sene tenår. Tyngre bruk av hasj 

er knyttet til psykososiale problemer og høyt forbruk av andre rusmidler. Sigaretter gir 

rask tilvenning, og lav debutalder er knyttet høy grad av avhengighet. Rundt en av tre 

ungdommer blir dagligrøykere. En betydelig gruppe (en av tre) prøver legemidler mot 

angst og sovemidler gjennom ungdomsårene. Mor er vanligste forsyningskilde. 

Alkoholproblemer kan være knyttet til seksuelle krenkelser i barne- og ungdomsårene. 

Shd-r99.doc 217

218 

Risikojakt (”sensation seeking”) er et viktig motiv bak utviklingen av rusmiddelbruk- og 

problemer. Rusmiddelbruk er knyttet til psykososiale problemer og fuktige miljøer, men 

er også forbindelser til vennskap, sosial integrasjon og selvstendighet. Rusmidler 

symboliserer brudd med barndommen og kan gi verdifulle opplevelser. Det er således en 

fundamental tvetydighet ved dem – både bitre og søte sider. 

Farmakologisk og farmasøytisk forskning 

Programmet skal finansiere farmakologi, farmakoterapi og farmasi. Forskningen er rettet mot 

utvikling og bruk av legemidler og forståelse av legemidlers virkning. Produsentuavhengig 

forskning i miljøer med faglige forpliktelser innenfor farmasi/farmakologi, er prioritert. 

I 1999 ble den første doktorgraden i Norge avlagt innenfor radiofarmasi med temaet utvikling 

av legemidler til påvisning av kreftgener i bildediagnostikk. Samarbeidet med departementet 

om fordeling av midlene, vurderes som svært fruktbart. Ved å knytte ordningen til 

Forskningsrådets søknadsbehandling oppnås en god kvalitetssikring av søknadene. Videre får 

man sett fordelingen av midlene i sammenheng med øvrig satsing på feltet i Forskningsrådet, 

og oppnår en større langsiktighet i satsingen. 

Konsensuskonferanseprogrammet 

Programmet skal bidra til å fremme god medisinsk praksis og riktige prioriteringer i 

helsevesenet. Utgangspunktet for en konferanse er at det foreligger faglig uenighet eller 

usikkerhet om verdien av et helsefaglig tiltak, at det representerer store samfunnsmessige 

omkostninger, berører store deler av befolkningen eller at det finnes få retningslinjer for 

hvordan det best håndteres i praksis. Konsensuskonferansen Behandling av depresjon i 

allmennpraksis ble avholdt i Oslo i november. Konsensusrapporten utgis i mars 2000. 

Rapporten fra forrige konferanse, Grenser for behandling av det for tidlig fødte barn, ble 

overrakt departementet på en pressekonferanse i mai 1999. 

Drikkevannsforskning 

Programmet er en del av den nasjonale satsingen Program for vannforsyning. Målsettingen er 

å oppgradere vannforsyningen i henhold til nasjonale målsettinger og internasjonale 

forpliktelser. De to andre delene i programmet er grunnvannsatsning og tilskudd til bygging 

av vannbehandlingsanlegg. Som ledd i den nasjonale satsingen skal programmet være rettet 

mot forskningsområder for bedring av drikkevannskvaliteten. Det er oppnevnt nytt 

programstyre fra 2000. Programkoordinator for Drikkevannsforskning mot år 2000 og 

administrativ leder for det svenske forskningsprogrammet VA-forsk, er observatører i styrene 

for de respektive programmene. 

Det har i 1999 vært arbeidet med planlegging av avslutningskonferansen for denne delen av 

forskningsprogrammet. Konferansen fant sted ved NTNU i januar 2000. Alle de 22 

prosjektene presenteres, og det skal publiseres bok i etterkant av konferansen. 

Definerte delmål for programmet er fire doktorgrader, tre postdoktorstipendiater og 50 

publikasjoner. Annen finansiering skal utgjøre 50 prosent av SHDs bevilgning. Programmet 

hadde ingen doktorgradskandidater eller postdoktorstipendiater i 1999. Programmet når 

hovedmålet, men vil ikke nå delmålene om antall doktorgrader og postdoktorstipendiater. 

Målet om antall publikasjoner er nådd. Programmets fremdrift er i henhold til 

handlingsplanen. 

Shd-r99.doc

Strålevernsprogrammet i EUs 4. rammeprogram (Nuclear Fission Safety) 

Programmet hører under Euratom-traktaten. Norge har ikke fullt medlemskap i programmet, 

men har særavtale om deltakelse på prosjekt-til-prosjekt-basis i to av programmets fem 

temaområder. Avtalen forutsetter at den norske deltakelsen finansieres nasjonalt. Norske 

forskere kan ikke være prosjektledere under programmet. De norske deltakerne får dekket 

sine utgifter etter søknad fra Forskningsrådet. 

Høydepunkter 

Variasjon i sårbarhet for radioaktiv forurensning i ulike økosystemer 

• I 1995 startet det EU finansierte prosjektet, SAVE (Spatially Analysis of Vulnerable 

Ecosystems). Målet var å utvikle en modell som tok hensyn til ulike økosystemers 

sårbarhet i Europa med hensyn til radioaktivt nedfall av cesium-137, slik at man skulle 

være bedre rustet for fremtidige ulykker. 

• Sårbare områder for radioaktiv forurensing vil være avhengig av om området som blir 

rammet er produksjonsområder eller ikke. Arealbrukskart brukes til å avgrense 

skogområder, dyrket mark og fjell for å identifisere hvilke områder som produserer ulike 

matvaregrupper. På denne måten vil man kunne beregne fluksen, total mengde av 

radioaktivt cesium, som blir tatt bort med avling fra et område per år. Det vil være en 

indikasjon på sårbarhet. 

• Det er viktig at man skiller mellom lang og kortsiktig dosebidrag for ulike matvaregrupper. 

Dosebidraget avhenger av hvor raskt konsentrasjonen avtar med årene for ulike produkter. 

Faktiske observasjoner etter Tsjernobyl ulykken viser at for Norges vedkommende, betyr bidraget 

fra naturprodukter, inklusiv sau som går på utmarksbeite, størstedelen av dosen av radioaktivt 

cesium til den norske befolkningen. I følge modellen er tradisjonelle landbruksprodukter som er 

basert på korn (inklusiv kraftfôrbasert husdyrhold), den største bidragsyteren til radioaktivt cesium 

til befolkningen de første årene etter et nedfall. Sauekjøtt derimot bidrar svært lite. På lang sikt (10 

år) vrir modellen seg slik at innvirkningen av naturprodukter får mer å si for dosebidraget til 

befolkningen. Sauekjøtt er fremdeles underestimert dersom modellen skal brukes for norske 

forhold. 

• En modell som skal dekke hele Europa, viser seg å bli for unøyaktig hvis ikke spesielle 

tilpasninger blir gjort for hvert enkelt land. I Norge kreves det spesielle tilpasninger. Det 

er derfor viktig at man kjenner til landbrukets driftsformer for at modellen kan brukes 

fornuftig. Dessuten er det viktig at analysen blir gjort for små områder av gangen siden 

storskalaanalyser ikke klarer å fange variasjonene som er så viktig for å identifisere 

radioøkologisk sårbare områder. 

14.3.3 Andre satsinger 

Kreftforskning 

Det ble i 1999 nedsatt en arbeidsgruppe bestående av forskere/fagfolk fra ulike områder av 

kreftforskningen. Gruppen utarbeidet en strategiplan for bruken av forskningsmidlene i den 

resterende del av perioden. Planen ble oversendt departementet i oktober 1999, og vil legges 

til grunn for bevilgninger i år 2000. 

Departementet bevilget 3 millioner til kreftforskning i 1999. I påvente av strategiplanen ble 

midlene i 1999 fordelt på eksisterende relevante forskningsprogram og faggrupper. Av den 

totale bevilgningen gikk 0,5 mill. til styrking av programmet Miljøforurensning og helse, og 

2,5 mill. til frie prosjekter. Totalt bevilget MH i 1999 8,3 mill. til 33 nye kreftprosjekter. 

Shd-r99.doc 219

Forprosjektet Medisinsk sterilisering og sammenhengen mellom eugenikk og 

humangenetikk 

Forskningsrådet mottok midler til forprosjektet i 1999. Det ble oppnevnt en referansegruppe 

for prosjektet og etablert kontrakter med forskere. Det ble avholdt to møter – ett med forskere 

og referansegruppe og ett der også representanter for de ulike brukerorganisasjonene møtte. 

Pga av lang saksbehandlingstid i Helsetilsynet og Datatilsynet samt andre forhold, har 

forprosjektet måttet utsettes til 2000. 

Nasjonal fagkonferanse om fødselsomsorgen i Norge 

Fagkonferansen med tittelen Stort og sikkert? Smått og godt? Hvor skal kvinner i Norge føde? 

ble arrangert i Bodø i november, som et samarbeidsprosjekt med Statens helsetilsyn. Sosialog 

helsedepartementet var oppdragsgiver. Det ble i etterkant utarbeidet en konferanserapport 

som er oversendt SHD. 

14.3.4 Områdenes prioriteringer og mål 

Mål og prioriteringer for områdene i Forskningsrådet er nedfelt i særskilte handlingsplaner. 

Nedenfor følger noen av de konkrete tiltak området for medisin og helse (MH) har skissert – 

og noen resultater for 1999. 

• En styrket forskerrekruttering 

Den medisinske og helsefaglige forskningen i Norge har store rekrutteringsproblemer, der 

først og fremst leger, men også tannleger og psykologer, velger andre karriereveier. Andelen 

medisinere blant rekruttene ligger på samme nivå som i 1998 (36 prosent), mens andelen 

medisinere blant postdoktorstipendiatene har falt ytterligere, fra 42 prosent til 32 prosent. MH 

jobber aktivt, i samarbeid med andre aktører, for å snu den negative utviklingen. Ordningen 

med sommerstipend og studentstipend er styrket for å fange studentenes interesse for 

forskning i begynnelsen av deres yrkeskarriere. De nye ordningene ble gjort kjent gjennom en 

egen informasjonsbrosjyre. I alt 39 nye søknader om studentstipend ble innvilget (de fleste for 

år 2000), hvilket er nesten fire ganger så mange nye søknader som ble innvilget årlig i 

perioden 1996-1998. MH finansierte i alt 45 sommerstipend (av 2 måneders varighet) i 1999 

og vil øke omfanget i år 2000. 

• Økt internasjonalisering i forskningen 

MH vil stimulere til internasjonalt samarbeid der for eksempel utenlandsopphold skal være en 

del av postdokprosjektene. Det oppmuntres også til utenlandsopphold i doktorgradsprosjektene. 

Antall bevilgede utenlandsstipend i 1999 økte i forhold til året før. Det samme 

gjelder gjesteforskerstipend, men det er fortsatt få seniore gjesteforskere som kommer til 

Norge. Medisin og helse vedtok høsten 1999 å innføre tre nye støtteformer for å styrke 

internasjonal forskerutveksling (gjesteforsker i 20 prosent stilling, etableringsstipend for 

utenlandske postdoktorer og ”repatrieringslønn” for postdoktorer som har utenlandsopphold 

siste året). 

• Konsentrasjon av midlene 

Som et ledd i å bidra til bedre rammebetingelser generelt, og også bidra til økt deltagelse på 

internasjonale konferanser, har MH gått inn for å fordoble driftsbevilgningene fra 25 000 til 

50 000 kroner til stipendiater under frie prosjekter og i enkelte av programmene fra og med 

1999. Det har også vært en økning i antall miljøstøtter og større rammetilskudd innenfor noen 

av programmene. 

220 

Shd-r99.doc



Ferdigstilles 

Konsensuskonferanseprogrammet 

Grenser for behandling av for tidlig fødte 

barn 

Rapport 82-12-01284-0 

Evaluering av MH-gruppen i Tromsø Rapport 82-12-01345-6 

Helse og sykdom i kulturelt perspektiv Programplan 82-12-01149-6 

Egenvurdering av forskningsprogrammet – 

IT i medisin og helsetjeneste 

Rapport 82-12-01313-8 

Økt vekt på kreftforskning 

Forslag til strategiplan for 1999-2003 

Rapport 82-12-01342-1 

Velferdsprogrammet – samfunn, familie, 

oppvekst 

Programplan 82-12-01352-9 

Amnå & Montin (eds): Towards a New Bok 82-7674-582-2 

Concept of Local Self-Government? Recent 

Utkommer på Fagbokforlaget, 

Local Government Legislation in 

Comparative Perspective. 

mai 2000. 

Hans-Tore Hansen (red.): Kunnskapsstatus SNF-rapport 82-7296-962-9 

for den nordiske trygdeforskningen på 

1990-tallet. 

12/99. 

Karen Christensen og Sturle Næss: SEFOS-rapport 82-7470-001-5 

Kunnskapsstatus om de offentlige 

omsorgstjenestene 

2/99. 

Fiendens barn? Kunnskapsstatus og Norges 82-12-01319-7 

kunnskapsbehov. 

forskningsråd 

1999 

Notater fra Velferd og samfunn og Barn, 

ungdom og familie om videre 

velferdsforskning 

Programplan 82-12-01352-9 

En hvitbok. Utvalgte offentlige dokumenter 

om krigsbarnsaken. 

Rapport 82-12-01338- 

Avslutningskonferansen. Foredragene. Rapport 82-12-01331-6 

Shd-r99.doc 221

15 Utenriksdepartementet 


Departementets tildelingsbrev for 1999 for utviklingsforskning tar utgangspunkt i flerårige 

avtaler inngått mellom departementet og Norges forskningsråd på ulike temaområder knyttet 

til utviklingsforskning. Bevilgede midler for 1999 er fordelt i henhold til inngåtte avtaler. 

Det ble i august 1999 undertegnet en Rammeavtale mellom Utenriksdepartementet og 

Forskningsrådet vedrørende samarbeid knyttet til norsk utviklingsforskning. Formålet med 

rammeavtalen er gjennom et styrket samarbeid UD-Forskningsrådet å bidra til langsiktig 

kunnskapsutvikling og kompetansebygging i Norge som kan tjene som grunnlag for 

departementets utforming av en integrert norsk sørpolitikk og håndtering av internasjonalt 

utviklingssamarbeid. 

For øvrige bevilgede midler fra departementet er disse fordelt i henhold til de enkelte 

tildelingsbrev. 


Utenriksdepartementets bevilgning til Forskningsrådet i 1999 var på til sammen vel 58,1 mill. 

kroner. Hovedtyngden av midlene var knyttet til bistands- og utviklingsrettede aktiviteter over 

programområde 03 (Utviklingshjelp), primært forankret i Området for miljø og utvikling. I 

tillegg finansierte departementet aktiviteter innenfor programområde 02 ( Utenriksformål, 

handel og skipsfart) med i alt 8,8 mill. kroner. Midlene gikk i hovedsak til Grunnbevilgning 

Europaprogrammet (7,5 mill. kroner) og EUs 4 rammeprogram Strålevern (1 mill. kroner), jf. 

tabell 15.1. 

Programmer 

Bevilgningen fra UD til forskningsprogrammer var i 1999 på 34 mill. kroner. Det er om lag 

på samme nivå som for 1998. 

Frie prosjekter 

Bevilgningen fra UD til virkemiddelet Frie prosjekter var i 1999 på 7,3 mill. kroner. Det er en 

nedgang på 2,4 mill. kroner. Nedgangen skyldes i hovedsak en øremerket bevilgning i 1998 

til Internasjonalt nettverk for barneforskning og Forskningsprogram om fattigdom på til 

sammen 1,8 mill. kroner. Bevilgningen ble ikke videreført i 1999. 

Infrastruktur 

Bevilgningen fra UD til Infrastruktur var i 1999 på 16,5 mill. kroner. Øremerket 

grunnbevilgning til CMI var som for 1998 på 9 mill. kroner. I tillegg omfatter virkemiddelet 

7,5 mill. kroner i grunnbevilgning til Europaprogrammet, som innebærer en økning på 1 mill. 

kroner. 

221 

Ud-r99.doc

Diverse FoU 

Bevilgningen fra UD til Diverse FoU var i 1999 på 0,35 mill. kroner. Bevilgningen er nyttet 

diverse planleggings-, utrednings- og nettverks tiltak. 


viser bevilgede og kostnadsførte beløp pr program. En orientering om hvordan "beregnet 





Kap. 100 , post 21 KS Grunnbevilgning Europaprogrammet 7 500 

Kap. 154 , post 72 MU Norske forskeres u-landspartnere 500 

Kap. 154 , post 72 MU Norske forskeres u-landspartnere/Utviklingsveier i Sør 500 

Kap. 158 , post 70 MU Stimulerings-/nettverksbygging 150 

Kap. 158 , post 70 MU Utviklingsveier i Sør 6 500 

Kap. 158 , post 70 MU Det multilaterale bistandssystem 1 500 

Kap. 158 , post 70 MU Det multilaterale systemet på utviklingsområdet 2 000 

Kap. 158 , post 70 MU Rekrutteringsstipend - NUFU 1 650 

Kap. 158 , post 70 MU Kvinnerettskompetanse 1 000 

Kap. 158 , post 70 MU Komp.bygg i antropologisk film 990 

Kap. 158 , post 70 MU Tvungen migrasjon, ressurskonflikt og utvikling 4 500 

Kap. 158 , post 70 MU U-landsrelatert fiskeriforskning 8 700 

Kap. 158 , post 70 MU Basisbevilgning Chr. Michelsens institutt (CMI) 9 000 

Kap. 158 , post 70 MU Biologisk mangfold 200 

Kap. 158 , post 70 MU Norsk utviklingshjelps historie 2 180 

Kap. 158 , post 70 MU Planlegging/utredning/evaluering 50 

Kap. , post KS ARENA 100 

Kap. , post KS Etikkprogrammet, human.fag 40 

Kap. , post KS Utredning 100 

Kap. , post MU Planlegging/utredning/evaluering 50 

Kap. , post MU Øst-Europa programmet 9 934 

Kap. , post MU EU4 Strålevernprogram 1 000 

Kap. 

Totalt 

, post MU Disposisjonsfond -10 

Som det fremgår av tabell 15.2 viser regnskapstallene for 1999 en gjennomgående høy 

forbruksprosent innenfor de fleste aktiviteter. Unntak er Norsk utviklingshjelps historie, 

Utviklingsveier i Sør og Det multilaterale bistandssystemet. 

Når det gjelder Norsk utviklingshjelps historie skyldes lavt forbruk i hovedsak forsinkelser i 

prosjektet. 

Lavt forbruk i programmet Utviklingsveier i Sør skyldes i hovedsak forsinket oppstart i 

prosjektene. De fleste startet i andre halvår 1999. 

Bevilgning og forbruk ved det avsluttede programmet Det multilaterale bistandssystemet som 

er noe lavt, må sees i sammenheng med bevilgning og høyt forbruk i det nye programmet Det 

multilaterale systemet på utviklingsområdet. 

Ud-r99.doc 222




Grunnbevilgning Europaprogrammet KS 7 500 7 500 7 500 100,00 % 7 500 UD 

Norske forskeres u-landspartnere MU 1 271 500 853 67,07 % 335 UD 

Utviklingsveier i Sør MU 7 391 7 000 4 795 64,87 % 4 541 UD 

Stimulerings-/nettverksbygging MU 3 435 150 2 912 84,78 % 127 

Biologisk mangfold MU 15 919 200 17 134 107,63 % 215 

Komp.bygg i antropologisk film MU 990 990 990 100,00 % 990 UD 

Kvinnerettskompetanse MU 1 000 1 000 1 000 100,00 % 1 000 UD 

Det multilaterale bistandssystem MU 2 290 1 500 1 548 67,59 % 1 014 UD 

Rekrutteringsstipend - NUFU MU 1 829 1 650 1 523 83,28 % 1 374 UD 

Det multilaterale systemet på utviklingsomr. MU 2 000 2 000 2 060 103,02 % 2 060 UD 

Norsk utviklingshjelps historie MU 3 203 2 180 2 154 67,24 % 1 466 UD 

Tvungen migrasjon, ressurskonflikt og utvikl. MU 6 208 4 500 5 429 87,45 % 3 935 UD,KUF 

U-landsrelatert fiskeriforskning MU 10 576 8 700 7 187 67,96 % 5 912 UD,KUF 

Basisbevilgning Chr. Michelsens institutt MU 9 000 9 000 9 000 100,00 % 9 000 UD 

ARENA KS 8 726 100 8 317 95,31 % 95 UD,KUF,AAD 

Etikkprogrammet, human.fag KS 5 086 40 5 547 109,07 % 44 KUF,UD 

Utredning KS 650 100 412 63,45 % 63 UD,KUF 

Planlegging/utredning/evaluering MU 1 948 100 1 463 75,13 % 75 

EU4 Strålevernprogram MU 1 973 1 000 3 968 201,09 % 2 011 

Øst-Europa programmet MU 10 227 9 934 9 254 90,48 % 8 989 UD 

Disposisjonsfond MU 28 -10 

0,00 % - UD 

6XP 


Rapporteringen av forskningsresultater nedenfor er organisert etter departementets 

programområder dvs programområde 03 Internasjonal bistand og programområde 02 

Utenriksforvaltning. 

15.3.1 Temaprogrammer innenfor bistandsfeltet (03) 

223 

Ud-r99.doc 

UD,KUF,MD,OED 

UD,KUF,FID,LD,MD 

UD,MD,KUF,OED 

UD,FID,LD,MD,SHD 

U-landsrelatert fiskeriforskning 

Prosjektene i programmet har i hovedsak en fremdrift som planlagt. Programstyret har i løpet 

av 1999 satset særskilt på formidling av forskningsresultater og oppfordret de enkelte 

prosjektene til å legge fram konkrete publiseringsplaner. Et av prosjektene har i denne 

sammenheng framstått som spesielt produktivt når det gjelder resultatformidling gjennom 

publikasjoner og presentasjoner, og har fått innvilget noen ekstra midler til formidlingstiltak i 

år 2000. Programmet holdt sin andre fagkonferanse i Tromsø i september der samtlige av de 

pågående prosjekter holdt presentasjoner. De skriftlige bidragene er samlet i en egen 

publikasjon. 

Prosjektene dekker et stort spekter disipliner innen natur- og samfunnsvitenskaplige 

fagområder, i trå med ønsket om tverrfaglighet i programmet for å oppnå faglige synergieffekter. 

Denne tverrfagligheten er naturlig nok betydligst i de større prosjektene enn i de 

mindre som ofte hovedsakelig består av doktorgradsforskning. 

Geografisk viser programmet en relativ sterk konsentrasjon om det afrikanske kontinentet, og 

det sørlige Afrika i særdeleshet. Grunnen til dette er bl.a. stor mangel på kunnskap om 

fiskerier i Afrika i forhold til Asia eller Søramerika.

Selv om de fleste prosjektene ennå ikke er i en fase hvor de har oppnådd publiserbare 

resultater, viser arbeidet så langt at mange av prosjektene vil kunne dekke viktige 

kunnskapsbehov i forvaltningen. Spesielt når det gjelder prosjektene som retter seg mot 

Namibia er det kommet fram viktig kunnskap som vil kunne ha betydning for forvaltningen 

av nøkkelressurser i namibisk fiskerinæring. Tilsvarende ser det ut til at arbeidet i Vietnam vil 

kunne ha betydning for en mer langsiktig kompetanseoppbygging, som vil bli viktig når 

NORAD nå engasjerer seg i Vietnams fiskerinæring. 

Prosjektet Description and quantification of the Benguela coastal circulation and upwelling 

and its impact on the biological productivity, recruitment and fish distribution presenterer en 

tredimensjonal biofysisk modell for hele Benguela oppstrømning området. Modellen 

representerer et nyttig verktøy for å få ny innsikt i de komplekse dynamiske prosesser mellom 

fysiske og biologiske systemer i naturen. En studie av økologisk tilpasning hos lysing (Hake) 

i Benguela oppstrømning systemet demonstrerer dette. 

Offentlig forvaltning i u-land 

Programmets funksjonsperiode utløp i 1998. Den faglige sluttrapporteringen forelå i 1999 i 

form av en samlet sluttrapport fra programstyret for forskningsprogrammene Stat, samfunn, 

demokrati og politisk endring i den 3.verden og Offentlig forvaltning i u-land. Sluttrapporten 

representerer en omfattende dokumentasjon av aktivitetene i programperioden og legger fram 

en rekke konklusjoner og anbefalinger. Programmet har utvidet perspektivet innen norsk 

utviklingsforskning, nye fag er trukket inn og utviklingsforskningens relevans og tilknytning 

til andre forskningstema er tydeliggjort. Sluttrapporten er oversendt departementet. 

Presentasjon av policy relevante funn fra programmet ble presentert på et miniseminar om 

godt styresett og demokrati i utviklingsland 25.11.99. Seminaret hadde stor oppslutning fra 

UD og NORAD. 

Prosjektet Tax evasion and fiscal corruption in developing countries. A study of the local 

government tax administration in Tanzanina viser blant annet at det nåværende skattesystem 

åpner for vide fullmakter hos lokale skattemyndigheter og skatteinnkrevere og fremmer 

korrupsjon. Det kan være flere grunner til dette: manglende forståelse av de finansielle, 

økonomiske og sosiale implikasjonene av systemet; strukturen i skattesystemet kan gjenspeile 

de lokale myndigheters desperate jakt på nye inntektskilder eller det kan også være at 

utformingen av et komplisert skattesystem et resultat av en bevisst strategi for å legge til rette 

for korrupsjon. 

Prosjektet A comparative study of decentralisation in Ghana, Tanzania, Zimbabwe and 

Botswana ser blant annet på hvilke aktører og hvilke interesser som er de drivende krefter bak 

desentralisering og mer spesifikt hvilken rolle giverlandene spiller. Et slående felles trekk for 

alle fire land er at desentralisering, og særlig politisk desentralisering, ikke er hovedmålet for 

regjeringenes desentraliseringspolitikk. Det er ikke ønsket om å gi lokale myndigheter 

autonomi, men snarere andre faktorer som å øke regjeringens legitimitet, redusere statlige 

utgifter og desentralisere ansvaret for økonomisk utvikling. Lærdommen som kan trekkes fra 

erfaringer med giverlandenes engasjement i slike spørsmål er at regjeringene ikke vil bli 

fortalt hvilken politikk som skal velges. 

Det multilaterale bistandssystemet 

Programmet ble formelt avsluttet i 1999, og de få gjenstående prosjektaktivitetene er overført 

til programmet Globalisering og marginalisering – Utviklingsveier i sør. Avslutningen av 

programmet ble markert ved en avsluttende programkonferanse i Oslo i oktober, som samtidig 

Ud-r99.doc 224

introduserte det nye programmet Det multilaterale systemet på utviklingsområdet. Foruten 

forskere fra de to programmene, var internasjonale størrelser som professor Louis Johan 

Emmerij og Dr. Paul Collier fra Verdensbanken til stede for å bidra med kommentarer og 

innspill til de forskjellige presentasjonene. 

Blant de mange presentasjonene fra forskernes side var også de endelige resultatene fra deres 

arbeid, som til dels var blitt publisert i anerkjente vitenskaplige tidsskrifter. Høydepunktet 

blant publikasjonene var kanskje likevel Helge Ole Bergesen og Leiv Lundes ”Dinosaurs or 

Dynamos – The united Nations and the World Bank at the turn of the century.” 

Programmet har lagt grunnlaget for forskning på et bredere perspektiv de neste fire-fem årene 

gjennom det nyopprettede programmet Det multilaterale systemet på utviklingsområdet. 

Det multilaterale systemet på utviklingsområdet 

Programmet ble etablert i 1998 og skal vare fram tom. 2004, men de første prosjektene, ni 

totalt, kom i realiteten ikke i gang før 1999. Den totale økonomiske rammen er på 30 mill. 

kroner. Programmet er i stor grad en videreføring av programmet Det multilaterale 

bistandssystemet, men vil se mer på hvordan systemet i sin helhet virker, uten nødvendigvis å 

ta utgangspunkt i hvordan de enkelte multilaterale organisasjoner fungerer. 

Den relativt ambisiøse og vide målsetningen ved programmet er kanskje grunnen til at ingen 

av prosjektene foreløpig framstår som naturlige tyngdepunkter i programmet. Det vurderes 

derfor å legge sterkere føringer i forbindelse med programmets andre utlysningsrunde. 

Som følge av den første tildeling av midler er det satt i gang syv prosjekter for til sammen 9 

mill. kroner. Disse er tilknyttet henholdsvis Universitetet i Oslo, Senter for utvikling og miljø 

(SUM), Chr. Michelsen institutt (CMI), Fridtjof Nansen institutt (FNI), Norsk utenrikspolitisk 

institutt (NUPI) og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning i Bergen (SNF). I 

forhold til det forrige ”multi”-programmet, legges det mer vekt på å skape sterke produktive 

fagmiljøer enn på individuell kompetansebygging gjennom doktor- og postdoktorstipendier. 

De oppstartede prosjektene er på et såpass tidlig stadium at det ikke har vært stilt 

forventninger om publikasjoner i løpet av 1999, men programstyret har allerede ved 

kontraktsinngåelse stilt krav om planer for publisering og formidling. 

Tvungen migrasjon, ressurskonflikter og utvikling 

Programmet har en fremdrift som planlagt og i alt 19 prosjekter har hatt støtte fra programmet 

i 1999. Det er gitt støtte til 9 doktorgradsstipend (herav 4 til kvinner) og 2 postdoktorstipend. 

Kunnskaps- og kompetanseoppbygging, bl.a. av tverrfaglig karakter, er et sentralt mål for 

programmet, og det er derfor positivt med så mange doktorgrads- og postdoktorstipend. 

Stipendiatene er rekruttert fra flere disipliner, med hovedvekt innen samfunnsvitenskap og 

juss. De fleste gjennomfører et eller flere feltarbeid eller har annet opphold i utlandet i løpet 

av stipendperioden, og det har også blitt gjort i 1999. Disputaser kan først forventes fra 

2000/2001. 

I mars 1999 ble det holdt et programseminar med bred deltakelse av forskere og brukere. 

Som ledd i omorganiseringen av programvirksomheten i området Miljø og utvikling ble 

programstyret nedlagt i 2. halvår 1999 og ansvaret for aktivitetene overført til programstyret 

for Globalisering og marginalisering - Utviklingsveier i Sør. 

Jfr et foreløpig resultat fra et pågående prosjekt: 

225 

Ud-r99.doc

Situasjonen til de nordlige muslimene er en lite kjent del av Sri Lankas etniske konflikt, som i 

hovedsak startet som en konflikt mellom tamiler og singalesere. De nordlige muslimenes 

historie viser hvor komplisert, altomfattende og mangefasettert en slik konflikt er. Studien 

”Internally Displaced and Receiving Communities in the South” tar utgangspunkt i et 

helhetlig perspektiv der samspillet mellom involverte aktører er viktig. Studien viser at 

målgruppe identifisering er viktig i hjelpearbeid. Ulike mennesker blant lokalbefolkning og 

flyktninger takler de endringer som skjer forskjellig. Lokalbefolkningen som ofte har vært 

”glemt” i flyktningstudier og bistandsarbeid er svært viktige aktører. På grunn av 

hjelpearbeidet ble lokalbefolkningen, som tok størsteparten av byrden i mottaksfasen, 

pasifisert da hjelpeorganisasjonene tok over arbeidet. Inntil nylig har heller ikke 

lokalbefolkningen vært integrert i planlegging og utviklingsprosjekter som har startet opp på 

grunn av flyktningene. Studien viser også at ankomst av flyktningene har både positive og 

negative konsekvenser for samfunn og miljø. Skolesystem og økonomisk utvikling er blant de 

positive endringsprosessene, mens manglende evne til å skape nye arbeidsplasser samt 

overbeskatning på fiskeressurser , ved og vann er mer problematisk. Det er ofte på grunn av 

knapphet på arbeid og ressurser at det skapes konflikter mellom flyktninger og 

lokalbefolkning. 

Globalisering og marginalisering. Fler og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør er 

fortsatt i startfasen av programperioden med lite å rapportere fra de nye prosjektene som er 

igangsatt. Programstyrets søknadsbehandling i 1999 resulterte i bevilgning til 19 nye 

prosjekter, hvorav 9 doktorgradsstipendiater, to postdoktor og to nettverksknutepunkt. Et 

knutepunkt på fattigdom gjennom CROP ved Universitetet i Bergen og et på forskning rundt 

vann ved Universitetet i Bergen. 

Det ble gitt støtte til et avslutningsstipend (dr. grad) ”Responding to Global Change: 

Vulnerability and Management of Local Agro-ecosystems”, med følgende resultater: 

Prosjektet har som hovedmål å identifisere hvordan lokale småbønders sårbarhet til 

klimaendringer, forørkning og tap av biologisk mangfold, kan reduseres. Foreløpige resultater 

viser at småbønder er involvert i flere økonomiske aktiviteter i tørke-perioder enn når 

avlingen er god. Indikatorer på husholdningers ”entitlement” og ressurstilgang bestemmer til 

en viss grad hvor sårbar husholdningen er i forhold til tørke. Den viktigste påvirkningsfaktoren 

for sårbarhet er imidlertid husholdningens evne til å igangsette alternative 

økonomiske aktiviteter når avlingen slår feil. Denne evnen er bare delvis relatert til 

indikatorer på ”entitlement”. Alternative økonomiske aktiviteter omfatter både formelle og 

uformelle økonomiske aktiviteter. Et mindretall småbønder har tilgang på den formelle sektor 

(gjennom lønn eller forretningsaktiviteter) og disse bøndene er generelt minst sårbare overfor 

tørke. De fleste husholdninger, derimot, har ikke tilgang til slike aktiviteter som ofte krever 

investeringer i form av formell utdanning, kunnskap eller kapital. Blant de fleste bønder er det 

derfor en oppblomstring av uformelle aktiviteter (for eksempel lån fra naboer og salg av 

kurver og andre produkter) i tørkeperioder. Aktiviteter utenfor den formelle økonomien stiller 

mindre krav til formelle kunnskaper eller penge-innvesteringer, og baserer seg ofte på 

transaksjoner mellom naboer og familie. De fleste slike aktiviteter er direkte eller indirekte 

avhengig av lokale ressurser i form av tre- og plantematerialer. Husholdninger er derfor 

sårbare ved nedgang i lokale plantearter (eller biologisk mangfold) fordi det betyr 

vanskeligere tilgang til uformelle økonomiske aktiviteter. Lokal offentlig forvaltning ved 

feltarbeidsområdene i Kitui, Kenya og Pare, Tanzania, har i liten grad verdsatt slike 

plantearter som produktiv ressurs. For å redusere sårbarhet til tørke og klimaendringer, samt 

reduksjon i lokale planteressurser, er det viktig å støtte uformelle aktiviteter. 

Ud-r99.doc 226

Biologisk mangfold 

Programmet vil bidra med kunnskap om biologisk mangfold i utviklingsland basert på et 

integrert miljø- og utviklingsperspektiv. Prosjektet Makrolavfloraen i lavtliggende 

fjellregnskoger i det østlige Tanzania og på Mauritius, har beskrevet et titalls nye arter lav fra 

Afrika. Lav er indikatorer for mange miljøfaktorer, fra luftkvalitet til økosystemalder og 

suksesjonstadium, og gir verdifull viten som er viktig for forvaltningen av truede økosystemer 

i Østafrika. Et annet prosjekt har identifisert en rekke nye arter fjærmygg i Chile. Det er å 

håpe at fjærmygg fremover vil bli brukt i miljørelaterte undersøkelser også i Chile. I et tredje 

prosjekt er det utviklet metoder for marine landskapsøkologiske undersøkelser basert på billig 

standard utstyr som gjør U-landsforvaltninger med små midler i stand følge med og gjøre 

egne undersøkelser. 

Antropologisk film, oppbygging av kompetanse ved Universitetet i Tromsø 

Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø har fått støtte for en femårsperiode 

for å gi utdannelse og bygge opp kompetansen innen antropologisk film, en 

spesialkompetanse i bruk av film i forskning og forskningsformidling. Programmet har også 

påtatt seg å bygge opp kompetansen i antropologisk film i den tredje verden og lager filmer 

fra den tredje verden. Programmets forsknings- og kompetanse/utviklingsvirksomhet hviler på 

et tverrfaglig og krysskulturelt nettverk som er bygget opp gjennom mange år blant annet 

gjennom Antropos og Mali prosjekter. Professor Lisbeth Holtedal er faglig ansvarlig for 

programmet. Tre doktorgradsstudenter lager film i tilknytning til doktorgradsarbeidene, og det 

er 27 hovedfagsstudenter på visuell antropologi som jobber med film som verktøy for 

etablering av antropologisk kunnskap og for formidlingsformål. Åtte av studentene kommer 

fra den tredje verden og en fra Øst Europa. 

Den totale rammestrukturen, inklusiv universitetets forpliktelser, er nå på plass. Dette skulle 

danne et godt utgangspunkt for den faglige aktiviteten som etableres i Tromsø rundt 

antropologisk film. Det opplyses imidlertid om store behov som vil melde seg fremover, både 

til videre drift av aktiviteten som er satt i gang og til fornying av utstyrsparken. Det er sendt 

en søknad til Forskningsrådet om utstyr. Det meldes om stor positiv vilje fra Universitetets 

side til å støtte opp om den etablerte aktiviteten fremover, men samtidig uttrykkes det 

bekymring for universitetets mulighet til å prioritere dette i tilstrekkelig grad innenfor trange 

rammer. Det varsles derfor at det i en overgangsfase kan bli aktuelt å søke ekstra midler for å 

opprettholde tilbudet, utover den kontraktsfestede perioden. En slik forlengelse må drøftes i 

forhold til Forskningsrådet/UD, men det er også aktuelt å trekke inn NORAD, i og med at 

dette er et tilbud til Mastergradsopplæring for studenter fra Sør. 

Stipendprogram for NUFU-tilknyttet forskningssamarbeid med u-land 

Stipendprogrammet er en aktivitet som er integrert i programmet Globalisering og 

marginalisering - Utviklingsveier i Sør. Programmet går mot slutten av nåværende 

avtaleperiode. Det har vært en del usikkerhet når det gjelder videreføringen av 

stipendprogrammet. Forskningsrådet anser programmet som nyttig og har fremmet forslag om 

videreføring. 

Det er i prosjektet ”Development of a youth culture? Changes in the comprehension of good 

life in Ngoundere, Nord-Kamerun.” oppnådd ny innsikt i hvordan unge mennesker i en 

polyetnisk by i Kamerun takler problemer i sin hverdag i en situasjon hvor folk har svært 

dårlig råd og det er høy arbeidsledighet. Prosjektet jobber med unge som representerer ni 

forskjellige etniske grupper, muslimer, kristne eller animister. De kulturelle forskjellene til 

tross, de lever liv som på mange måter er like med hensyn til utfordringer. De har dårlig 

økonomi slik at de har problemer med å etablere seg som respektable samfunnsmedlemmer og 

227 

Ud-r99.doc

som ektefolk med egne hushold. De to viktigste differensieringsmekanismene er kjønn og 

graden av utdannelse. Alle fellesskap er kjønnsbestemte. Og det kan virke som om det er 

kvinnene som går ut som tapere i den raske moderniseringsprosessen. Dette er tydelig om en 

ser på formell utdannelse. For menn er også valget mellom utdannelse og mer tradisjonelle 

tilpasninger avhengig av økonomi og religion. 

Bistandsrelevant kvinnerett 1999 

Avtalen som ble inngått i 1996 om oppbygging av kompetanse i bistandsrelevant kvinnerett 

ved Avdeling for kvinnerett ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo er videreført 

i 1999. Bevilgningen ble i 1999 brukt til doktorgrads- og studentstipend, deltids forskerstilling, 

studiereiser, konferanser og nettverksbygging samt utstyr og bøker. Til nå er det i alt 

gitt støtte til 5 studentstipend og 1 doktorgradsstipend. De frivillige studentavhandlingene er 

viktige i et fagstudium som ellers ikke gir forskningserfaring som del av det obligatoriske 

opplegget. Nedenfor gis noen foreløpige resultater fra det pågående doktorgradsprosjektet. 

Doktorgradsprosjekt tar utgangspunkt i problemstillinger knyttet til kvinner på flukt. De siste 

års forskning på feltet har både avdekket at kvinner og jenter utgjør en majoritet av verdens 

flyktningebefolkning, og at de nåværende beskyttelsesinstrumenter, herunder spesielt FNs 

Flyktningekonvensjon av 1951, tilsynelatende ikke gir disse kvinner den internasjonale 

beskyttelse de trenger. Samtidig har man innenfor menneskerettighetsfeltet i de siste årene sett 

en utvikling innenfor kvinners menneskerettigheter, i form av faktisk aksept for at kvinneundertrykkelse 

representerer krenkelser av kvinners menneskerettigheter, og i form av en 

gradvis utvikling av nødvendige rettslige instrumenter for å avhjelpe denne situasjonen. 

Koblingen til og vekselvirkningen med NORADs støtte til en ny fast førsteamanuensisstilling 

(fra høsten 1998) gir et bedre grunnlag for et langsiktig engasjement på feltet. 

Det er opprettet en bokserie – North –South Legal Perspectives Series – som et samarbeid 

mellom TANO Aschehoug og det sørafrikanske forlaget JUTA/ Mond Books. Formålet med 

serien er å publisere lærebøker, doktoravhandlinger og antologier som tar opp kvinne-, 

utviklings- og menneskerettighetsrelaterte problemstillinger i et nord-sør perspektiv. 

Bokserien er et ledd i samarbeidet med Det regionale undervisnings- og 

forskningsprogrammet ved University of Zimbabwe. Publiseringsstøtte for de afrikanske 

publikasjonene vil bli gitt av NORAD mens de norske arbeidene søkes finansiert gjennom 

programmet Bistandsrelevant kvinnerett. Det er kommet ut to bøker i serien det siste året. 

Støtte til norske forskeres u-landspartnere 

Målet med aktiviteten er å styrke samarbeidet mellom norske utviklingsforskere og forskere i 

utviklingsland. Bevilgningen brukes til å finansiere deltakelse fra forskere i u-land i norske 

forskningsprosjekter som gjennomføres og støttes av Norges forskningsråd. 

For perioden 1999-2001 er ansvaret - og bevilgningen - delt mellom programstyret for 

Utviklingsveier i Sør og områdets fagkomité. Hovedprosjektene som u-landspartnerne er 

tilknyttet har sin finansiering fra ulike utviklingsforskningsprogrammer (Tvungen migrasjon 

og U-landsrelatert fiskeriforskning i tillegg til Globalisering og marginalisering), men også 

Frie prosjekter og et prosjekt under Området for medisin og helse. Det er positivt at midlene i 

tråd med planen kan være med og styrke utviklingsforskningsprosjekter som har sin 

hovedfinansiering fra andre organ innen Forskningsrådet. Prosjektporteføljen gir flere 

eksempler på at samarbeid under u-landsbevilgningen, både mellom personer og institusjoner, 

gir uttelling, særlig når relasjonene varer over en tid. Ett eksempel på langvarig samarbeid 

finnes i prosjektet ” Control of schistosomiasis by local production and use of the soap berry 

Ud-r99.doc 228

Endod” . Det har tatt for seg ulike aspekter ved kamp mot sykdomsfremkallende parasitter i et 

u-land, gjennom studier av produksjon og bruk av såpebæret Endod i bekjempelse av 

sykdommen bilharzia i Etiopia. 

Prosjektet er et samarbeid mellom Ullevål Senter for U-landsmedisin, NORAGRIC, Institute 

of Pathobiology ved Addis Ababa University og Awassa College of Agriculture. 

Det har hvert år vært holdt flere større og mindre formidlingstiltak overfor befolkningen og 

offentlige institusjoner i prosjektområdet som en del av prosjektets populariseringstiltak. 

Prosjektet ble også presentert som et eksempel på erfaringer med formidling av forskningsresultater 

og forskningssamarbeid på den nasjonale konferansen om Bærekraftig utviklingforskningsens 

rolle som premissleverandør i november 1998. 

Norsk utviklingshjelps historie 

Programmet består i praksis av kun et prosjekt der målsetningen er å skrive et tre bind verk 

om norsk utviklingshjelps historie som etter planene skal ferdiggjøres i forbindelse med 50års 

jubileet for starten av norsk utviklingshjelp. Fire forfattere, hjulpet av to hovedfagsstudenter 

er i full gang med arbeidet, og de første utkastene til kapitler er allerede forelagt og 

diskutert i programstyret. 

Det er konstatert enkelte forsinkelser i arbeidet, som hovedsakelig har med NORADs flytting 

til nye lokaler i 1999. Som følge av dette forble et av de viktigste arkivene for forskerne 

stengt i flere måneder. 

Chr. Michelsens institutt (CMI) 

Chr. Michelsens institutt er et nasjonalt samfunnsfaglig senter for utviklingsforskning. FoU 

virksomheten er hovedsakelig knyttet opp mot følgende kjerneområder: ressursforvaltning, 

statlige reformer, menneskerettigheter, sosial endring og globalisering. 

På grunnlag av den positive evalueringen høsten 1997 som beskriver CMI som en faglig 

kompetent og endringsvillig organisasjon, ble grunnbevilgningen for 1998 økt til 9,0 mill. kr, 

noe den også var i 1999. CMI kom i løpet av 1999 godt i gang med to strategiske 

instituttprogrammer: 

• Produsenttjenster – kritisk faktor for utvikling og vekst 

• Urbanisering og utvikling i Afrika. 

Instituttet vil for 2000 ha en basisbevilgning på 9,0 mill. kroner som består av en 

grunnbevilgning og to strategiske instituttprogrammer. 

Det vises for øvrig til egen rapportering på forskningsinstituttene. 

Sentral- og Øst-Europa-programmet 

Programmet har som overordnet mål å bidra til institusjonssamarbeid mellom norske og 

østeuropeiske institusjoner innenfor forskning og høyere utdanning. Forskningsrådet har et 

særskilt ansvar for forskningssamarbeidet, og det rapporteres her kun fra 

forskningsprosjektene. 

For 1999 ble budsjettet kuttet med 3 mill. kroner. Programmet fikk imidlertid en 

tilsagnsfullmakt på 5 mill. kroner til utbetaling i 2000. 3 mill. kroner sto dermed til 

disposisjon for bruk i 1999. Disse ble etter søknad gitt til pågående prosjekter for å støtte opp 

under disse. Programmets strategi er så langt oppfylt, og etter at programmet i 1998 gikk inn 

for å styrke den medisinske forskningen knyttet til prosjektet er det nå en bedre balanse 

mellom de ulike fagområdene i programmet. 

229 

Ud-r99.doc

Programstyret og sekretariatet gjennomførte i 1998 studieturer til henholdsvis Baltikum, 

Arkhangelsk og St.Petersburg. Ved begynnelsen av 1999 var alle rapportene fra disse 

studieturene trykket. Erfaringene fra disse studieturene blir benyttet i den videre framdriften i 

programmet. 

I regi av programmet ble det i april 1999 i Forskningsrådet arrangert et miljøseminar. Det ble 

presentert resultater fra programmets miljørelaterte prosjekter. Presentasjonene fra seminaret 

er samlet og utgitt i egen rapport. Det var stor oppslutning om seminaret, og i et forsøk på å få 

til synergi med EUs femte rammeprogram og INCO-2 programmet var miljøseminaret og 

informasjonsmøtet med en representant fra DG XII i EU-kommisjonen lagt etter hverandre. 

Dette var nyttig fordi temaet for utlysning i INCO-2 programmet er relevant for den 

aktiviteten som foregår i det nasjonale programmet, særlig med hensyn til miljøforskning i 

Nord-områdene. 

Blant viktige resultater av programmet kan følgende to prosjekter nevnes: 

The Nansen Fellowship – Nansen Environmental and Remote Sensing Centre (NERSC) and 

Nansen International Environmental and Remote Sensing Centre (NIERSC) 

Gjennom programmet har senteret i St.Petersburg blitt støttet i sitt Ph.d. program. Der er 15 

Ph.D. studenter innenfor områdene fysikk, geofysikk, matematikk og økonomi, og prosjektet 

har god framdrift. Prosjektets hovedfokus er på Global Change Processes in High Northern 

Latitudes og dekker flere områder fra havis, elver, breer, permafrost og dypvann i Nordatlanteren, 

nordlige skogsområder, atmosfære, forurensing og sosio-økonomiske prosesser. 

Prosjektet har også maktet å trekke til seg midler fra andre internasjonale kilder. 

Environmental strategies in Russia and Latvia – Russian Academy of Science/University of 

Latvia and Norwegian Institute of Urban and Regional Research (NIBR) 

Forskningssamarbeidet mellom institusjonene startet allerede i 1995. I 1997 fikk prosjektet en 

større bevilgning fra programmet, og samarbeidet ble utvidet og flere forskere ble involvert. 

Prosjektet er delt inn i tre faser. Den første fasen fokuserer på lokale entreprenørers og 

offentlige myndigheters rolle i forhold til utvikling av miljøvennlige strategier. Resultat fra 

studiene vil tjene som grunnlag for etablering av en ny moderne og mer miljøvennlig lokal 

sektor. Flere forskere, både i Arkhangelsk og Latvia er involvert i prosjektet, og samarbeidet 

med NIBR ansees for å ha stor betydning for partnerne fra Øst-Europa. 

Fra prosjektet ”Nation-Building and Ethnic Integration in Post-Soviet Societies”, red. Pål 

Kolstø, er det nylig utgitt en bok. Boken undersøker forhold i Kazakstan og Latvia. I boken 

fokuseres det på nasjonsbygging og nasjonal identitet, som faktisk i mange tilfeller er mer 

politisk enn kulturell. 

Fra prosjektet ”Construction of offshore structures and transportation systems for Arctic 

Hydro Carbon fields development” er det utgitt en tekstbok. Dette prosjektet har også hatt 

finansiering fra Statoil. Begge bøkene foreligger på engelsk. 

Universitets- og forskningssamarbeid med land i Sørøst-Europa 

Forskningsrådet og Universitetsrådet ble i 1999 invitert av Utenriksdepartementet til å 

fremme et forslag til ny avtale rettet mot landene i Sørøst-Europa. Avtalen tar blant 

utgangspunkt i anbefalingene og prioriteringene i Stortingsmelding nr 13 (1999-2000). 

Forskningsrådet og Universitetsrådet har i sitt utkast foreslått å bygge et nytt program over 

Ud-r99.doc 230

samme modell som Sentral- og Øst-Europa programmet. Målet med programmet er å initiere, 

utvikle og finansiere samarbeid innen høyere utdanning og forskning mellom universiteter, 

høgskoler og forskningsinstitusjoner i sørØst-Europa og tilsvarende institusjoner i Norge. 

Programmets generelle formål vil være å bidra til omstrukturering med sikte på å trygge en 

demokratisk og økonomisk bærekraftig utvikling. 

Planlegging / utredning 

Departementet har bl.a. bidratt med støtte til Norsk forening for utviklingsforskning (NFU’s) 

årskonferanse i 1999. 

15.3.2 Program/aktiviteter støttet over 02-området 

ARENA 

ARENA er et flerfaglig grunnforskningsprogram om Europa, med hovedfokus på hvordan EU 

og andre europeiske ‘regimer’ påvirker nasjonalstatens viktigste funksjoner og institusjoner. 

Det er utarbeidet en omfattende statusrapport for programmets aktiviteter fra 1994 – 1999 

"Status og strategier for ARENA-programmet 2000 – 2003. I 1999 hadde ARENA i gang 38 

ulike prosjekter fordelt på 12 heltids engasjerte forskere, fire forskere med driftsmidler fra 

ARENA, tre stipendiater med lønnsmidler fra andre institusjoner, men med tilknytning til 

programmet. De fleste prosjektene under ARENA ble i 1999 utført ved SentralARENA eller 

annet sted ved Universitetet i Oslo. Internasjonalt forskningssamarbeid gjennomsyrer alle 

prosjekter ved ARENA. Både ARENA som program og hver enkelt forsker deltar i 

internasjonalt forskningssamarbeid. Det ble dessuten sendt tre EU-søknader med deltakelse 

fra ARENA i 1999. 

Viktige konferanser i perioden har vært "Institutions and Europeanisation" i forbindelse med 

Professor Johan P. Olsen’s 60-årsdag og ARENAs årskonferanse "Nordic Contrasts - 

Norway, Finland and the EU". Det har vært en omfattende publisering i perioden. Det er utgitt 

fem bøker, 5 ARENA-Reports, og en rekke artikler og ARENA Reprints. I tillegg formidles 

det både via Internett, nyhetsbrev, artikler og kronikker i aviser. 

ARENAs virksomhet har vært en aktiv bidragsyter til den internasjonale faglige debatten, og 

programmet var blant de første til framheve betydningen av europeisk integrasjon for 

nasjonale prosesser, og ved å satse på en tverrfaglig tilnærming, samt å inkludere normative 

problemstillinger i denne forskningen. 

Europaprogrammet 

Programmet skal styrke norsk europaforskning og kunnskapen i det norske samfunn om 

europeiske spørsmål. Arbeidsområdet er forskning og kompetanseoppbygging, og daglig 

analyseres de ulike europeiske lands innen- og utenrikspolitikk. Resultater formidles blant 

annet gjennom nyhetsbladet Fokus Europa, som kommer ut kvartalsvis. 

Utredning 

Forskningsrådet har i samarbeid med UD utarbeidet en rapport om Forskning om 

menneskerettigheter i Norge. Hensikten med rapporten var å gi et grunnlag for Regjeringens 

handlingsplan om arbeidet med menneskerettigheter. Rapporten gir en bred oversikt over 

aktuelle problemstillinger, pågående forskning, relevante forskere og forskningsmiljøer. Den 

gir også anbefalinger om videre forskningsinnsats. Rapporten er egnet som oppslag for aktuell 

forskning, den gir grunnlag for å etablere nettverk om menneskerettighetsforskning og gir 

også en omfattende oversikt over foreliggende litteratur. 

231 

Ud-r99.doc

EUs 4. rammeprogram på Strålevern 

EUs 4. rammeprogram på Strålevern (Nuclear Fission Safety) hører under Euratom-traktaten. 

Norge har ikke fullt medlemskap i programmet, men har særavtale om deltakelse på prosjekttil-prosjekt-basis 

i 2 av programmets 5 temaområder. Avtalen forutsetter at den norske deltakelsen 

finansieres nasjonalt. Norske forskere kan ikke være prosjektledere under 

programmet. De norske deltakerne får dekket sine utgifter etter søknad fra Forskningsrådet. 

Nedenfor følger beskrivelse av et prosjekt inkludert resultater. 

ARMARA Radiological assessment of the consequences of contamination of Arctic waters: 

modelling the key processes controlling radionuclide behaviour under extreme conditions. 

Prosjektets mål er å vurdere konsekvenser av radioaktiv forurensning av arktiske havområder. 

Prosjektet tar utgangspunkt i ulike radioaktive kilder som kan forurense marine miljøer og 

omfatter ulike nøkkelprosesser som påvirker mobilitet, transport, biotilgjengelighet og overføring 

i marine næringskjeder. Hovedkilden for radioaktiv forurensning av Nordsjøen, 

Norskehavet, Barentshavet og Polhavet er reprosesseringsanlegget Sellafield i England. 

Utslipp av radioaktive stoffer, spesielt partikler, var relativt høyt frem til 1980 årene og 

sedimentene utenfor anlegget i Irskesjøen ble betydelig forurenset. Utslippet ble vesentlig 

redusert utover 1980 årene. I dag remobiliseres imidlertid radioaktive stoffer fra tidligere 

forurensede sedimenter og vannmasser med forhøyd innhold av plutonium er observert på vei 

inn i Nordsjøen. 

I 1994/95 økte utslippet av technetium-99 fra Sellafield pga installasjon av en ny prosess 

(EARP). Opptaket av technetium-99 i spesielt alger og hummer langs Norskekysten har økt 

med en faktor 5-10 i perioden 1996 - 1999. Transporten av mobile radioaktive stoffer fra 

Irskesjøen med havstrømmene til Norskekysten har vært langt raskere enn antatt og opptaket 

har vært mer effektivt for skalldyr enn forventet. Fortsatt høyt utslipp forventes de nærmeste 

5-10 år. 

Binding til sedimenter vil redusere vanntransport og opptak i fisk. For enkelte radioaktive 

stoffer kan sedimenter fungere som deponi (cesium-isotoper og plutonium i redusert form), 

mens mobile stoffer (technitium-99, plutonium i oksidert form) transporteres i vannfasen. Ved 

endring i bindingsforhold kan kontaminerte sedimenter fungere som diffuse kilder i 

fremtiden. 

Kunnskap om prosesser i sedimenter og vitring av radioaktive partikler er nødvendig for 

vurdering av langtidskonsekvenser av historiske utslipp og avsetninger fra anlegg (Sellafield 

og Dounray i England, La Hague i Frankrike) og for konsekvenser av dumpet radioaktivt 

materiale (Karahavet). I kystområder hvor forurensede ferskvannsedimenter kommer i 

kontakt med sjøvann kan også radioaktive stoffer mobiliseres. I tillegg kan forurensede 

sedimenter innefrosset i is (f. eks. fra Ob og Jenisej) transporteres over store avstander i 

Arktis før smelting og avsetting. 



Ferdigstilles 

Miljø og utvikling Handlingsplan ISBN 82-12-01317-0 Mai 1999 

Globalisering og marginalisering. Flere- og 

tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør 

Handlingsplan ISBN 82-12-1323-5/juni 1999 

Offentlig forvaltning i u-land Sluttrapport 

Ud-r99.doc 232


Ferdigstilles 

Stat, samfunn, demokrati og politisk endring i 

den 3. verden 

Sluttrapport 

Det multilaterale bistandssystemet Sluttrapport 

” Dinosaurus or Dynamos?” The United Bok Earthscan 

Nationas and The World Bank at the Turn of the 

Centry. Bergesen and Lunde (Det multilaterale 

bistandssystemet) 

ISBN 1-85383-632-X 1999 

Det multilaterale systemet på utviklingsområdet Handlingsplan 

Dag Harald Claes og Bent Sofus Tranøy: ARENAs Bokserie Fagbokforlaget 

Utenfor, annerledes og suveren? Norge under 

EØS-avtalen 

ISBN 82-7674-577-6 

233 

Ud-r99.doc

ISBN 82-12-01414-2

Departementsvise rapporter - Norges forskningsråd

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Departementsvise rapporter - Norges forskningsråd

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?