SAN omfatter følgende organisasjoner:

- SAN -
Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i NAVO
SAN omfatter følgende organisasjoner:
Arkitektenes Fagforbund, Den Norske Jordmorforening, Norges Farmaceutiske Forening, Norges Ingeniørorganisasjon, Norges Juristforbund, Norsk Forskerforbund,
Naturviterforbundet, Norsk Psykologforening, Tekna – Tekninsk-naturvitenskapelig forening, Siviløkonomene, Overordnede Funksjonærers Forening i AS Vinmonopolet,
Samfunnsviternes Fagforening, Samfunnsøkonomenes Fagforening
Det kongelige Helse- og omsorgsdepartementet
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo
Vår ref:#73586/1 Deres ref:200403215/-TOG Oslo, 21. april 2005
Saksbehandler: Gry Andersen. Tlf 22 05 35 30 gry.andersen@nito.no
Innspill til mål- og rammedokument for evaluering av sykehusreformen som
innholdsreform fra SAN (Sammenslutningen av Akademikerorganisasjoner i
NAVO)
En reform innen en så stor samfunnssektor som spesialisthelsetjenesten må forventes å ha et
langsiktig perspektiv, men må også være rettet inn mot å løse eventuelle feil og mangler i en
eksisterende ordning. En reform bør derfor ha til hensikt å møte framtidig behov for
helsetjenester og å gi myndighetene de nødvendige verktøy for å sikre at utviklingen går i en
ønsket retning og følger opp de overordnede helsepolitiske målene.
Framtidens spesialisthelsetjeneste må betjene en befolkning der demografien er i endring og der
dette vil ha en direkte innvirkning på de forventninger og utfordringer som tjenestene må møte.
Med flere eldre, flere pasienter med komplekse sykdomsbilder og stadig mer avanserte
behandlingstilbud, er det enorme utfordringer en står ovenfor. Spesialisthelsetjenesten skal
følge med i utviklingen av ny medisinsk kunnskap, nye metoder og økte krav til kvalitet og
spesialisering. Samtidig skal en ivareta pasienter med et mer og mer komplekst sykdomsbilde.
Spesialisthelsetjenesten skal følge en faglig, forskningsmessig, teknologisk og metodisk
utvikling og samtidig samhandle med andre aktører. Primærhelsetjenestens rolle som
koordinator og samhandlingsaktør blir derfor stadig mer viktig for at spesialisthelsetjenesten
skal lykkes i å yte en god tjeneste.
En evaluering av reformen må derfor sees i lys av disse utfordringene og må ikke begrenses til
politiske mål og krav om økonomistyring. Selv om det gjennomføres evaluering av
sykehusreformen som en organisasjonsreform mener SAN at en rekke av de vurderingene som
går under funksjonalitet og prosess styrer sykehusreformen som innholdsreform, og at
evalueringene må sees i nær sammenheng.
____________________________________________________________________________________________
SAN - Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i NAVO Tlf: 2205 3500 Besøksadresse:
c/o NITO Faks: 2217 2480 Lakkegata 3
Postboks 9100, Grønland e-post: gry.andersen@nito.no Grønland
0133 OSLO 0133 Oslo

I en evaluering av sykehusreformen som innholdsreform mener SAN at følgende momenter må
vektlegges:
• Samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten
• Tilgjengelighet av spesialisthelsetjenestene og prioritering av tjenestetilbud for de
enkelte pasientgrupper
• Har en etter reformen de nødvendige virkemidlene for å følge opp de overordnede
helsepolitiske målene? Er det en riktig balanse mellom tilgjengelighet, behov og
kvalitet?
SAN har valgt å stille opp en rekke konkrete spørsmål som vi mener er viktig å ha med i den
evalueringen som nå skal gjennomføres:
Generell del
• Hva var forventningene til sykehusreformen?
• Hva var de kritiske innvendingene til sykehusreformen?
• Hva styrer valgene og prioriteringene etter at sykehusreformen ble gjennomført?
• Understøtter valgene de overordnede helsepolitiske prinspippene og/eller kravene til
økonomisk styring?
• Har sykehusreformen hatt gode nok økonomisk insitament til å støtte opp
innholdsmålene?
• Er det blitt mer helse for hver krone og hvordan måles dette?
• Har reformen så langt lykkes i å få til en klarere ansvars- og rollefordeling?
• Sykehusreformen er en ansvarsreform, men har styrene og ledelsene i regionale
helseforetak og helseforetak myndighet og mulighet til å ta ansvar?
• Er det fokus på detaljstyring med kortsiktige mål og lite forutsigbarhet eller fokus på
strategi og langsiktige mål?
• Departementet har presisert at det er et krav om forutsigbarhet i forhold til private
aktører. Tilbys den samme forutsigbarheten til de regionale helseforetakene og det
enkelte foretak?
• Møter reformen de utfordringer en kan forvente fra de øvrige aktørene i helse- og
omsorgssektorene og den generelle samfunnsutviklingen? Hva disse utfordringene
består i bør utredes.
Har sykehusreformen ført til bedre tilgjengeligheten for pasientene?
• Har man mekanismer som reagerer og sikrer at alle har en likeverdig tilgang til
tjenestene?
• Har sykehusreformen ført til bedre samhandling med primærhelsetjenesten?
• Hvordan fungerer samarbeidet mellom helseregionene og internt i regionene? Er det
insitamenter som understøtter samarbeid eller blir det konkurrerende virksomheter?
• Hva er fornuftig funksjonsfordeling med hensyn til kvalitet, tilgjengelighet og
økonomi?
• Behandles de riktige pasientene til rett tid i forhold til de prioriterte helsepolitiske
målene?
• Er det de riktige tjenestene som tilbys når det gjelder tilgjengelighet og volum?
• Er det mulig å prioritere mellom pasientgrupper når det samtidig opereres med en
behandlingsgaranti?
2

Har sykehusreformen bidratt til bedre kvalitet på behandlingstilbudet?
• Hva er faglig forsvarlig og hva er faglig godt nok? Det er et mål at det skal tilbys en
faglig forsvarlig tjeneste, men samtidig er det et mål å være i front på høyspesialiserte
tjenester. Hvordan skal gapet mellom det som er faglig mulig og det som er økonomisk
realiserbart håndteres?
• Bruker man de riktige indikatorene til å vurdere effekten og kvaliteten av det arbeidet
som helseforetakene gjør? Hvilke kvalitetsindikatorer skal brukes i framtiden?
• Understøtter finansieringen av spesialisthelsetjenesten volum og inntjening framfor
kvalitet?
• Er det mulig å opprettholde kvalitet og faglig høy kompetanse med økt
arbeidsbelastning og reduserte midler og tid til kompetanseutvikling? Hvordan påvirker
dette effektiviteten og kvaliteten på helsetjenestene på kort og lang sikt?
• Har sykehusreformen medført at det er færre eller flere i administrasjon enn før
reformen?
• Er det blitt flere eller færre som jobber i behandlingskjeden etter sykehusreformen?
• Hva er primærhelsetjenestens erfaring og vurdering av kvaliteten og service fra
spesialisthelsetjenesten? Med hensyn til kvalitet og service både til
primærhelsetjenesten og den enkelte pasient.
• Det har vært mange endringer i forhold til sammenslåing av helseforetak og
funksjonsfordeling av tjenester etter innføringen av sykehusreformen. Hvordan har
funksjonsfordeling påvirket tilbudet med hensyn til kvalitet, tilgjengelighet og
effektivitet?
• Har sykehusreformen og økt satsning på private tilbydere av spesialisthelsetjeneste
medført en endring med hensyn til hvilke pasientgrupper som får tilbud og behandling?
• Har sykehusreformen og økt satsning på privat tilbydere av spesialisthelsetjeneste
medført en endring eller forskyvning av tjenestetilbud mellom offentlige og private
tilbydere? Hvis det er slik endring er dette i samsvar med de helsepolitiske målene og
innholdet i sykehusreformen?
• Hvordan skal en måle og verdsette kvalitetsindikatorer som ikke er enkle å kvantifisere,
som f.eks. service, respekt og omtanke?
Har sykehusreformen bidratt til økt innsats på pasientopplæring?
• Hvordan er samhandlingen med primærhelsetjenesten med hensyn til pasient- og
pårørendeopplæring?
• Det er viktig at evalueringen korrigerer for hva som er effekt av sykehusreformen og
hva som er resultat av andre satsninger, f.eks. stimuleringstiltak for å utvikle og fremme
nettbasert undervisning.
Har sykehusreformen bidratt til bedret faglig utvikling hos de ansatte?
• Ved en rekke helseforetak har det vært gjennomført nedbemanninger og/eller stadige
trusler om nedbemanning. Videre kan det synes som det er en økning i antall
midlertidige ansettelser. Hvordan påvirker dette muligheten til kompetanseutvikling
og/eller faglig vedlikehold?
• Er det mulig å opprettholde kvalitet og faglig høy kompetanse når arbeidsbelastningen
øker og det er en stadig uro i forhold til omorganiseringer og nedbemanning?
3

Har sykehusreformen bidratt til mer effektivisering?
• Er det riktig kapasitet på tilbudet fra spesialisthelsetjenesten?
• Er det riktig geografisk fordeling av kapasiteten?
• Har reformen bidratt til endringer i beslutningsprosesser om valg mellom kvalitet og
effektivitet?
Med vennlig hilsen
SAN
Lasse Breen (sign)
Leder SAN
4