6 – Uten næringslivet kommer – Uten næringslivet kommer vi ingen vei med å utvikle ny miljøteknologi. resultatene fra undersøkelsen er svært positive og viser at mange bedrifter er samfunnsbevisste og omstillingsvillige, skriver Solheim i en epost til <strong>Arena</strong> Trøndelag. – Bedriftene opplever at nye miljøkrav ikke nødvendigvis er til skade for virksomheten, og undersøkelser viser at de mest miljøvennlige bedriftene også er de mest lønnsomme, hevder statsråden. Han påpeker også hvor viktig myndighetenes rammebetingelser er. VISSTE DU AT: vi ingen vei Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mener de mest miljøvennlige bedriftene også er de mest lønnsomme . – de er det viktigste redskapet vi har for å stimulere til miljøtiltak og for å vri utviklingen i retning av miljøvennlig teknologi og miljøvennlige produkter. det er viktig at bedriftene konkurrerer på like vilkår, og at alle tilpasser seg de virkemidler som innføres. det er derfor positivt at næringslivet selv etterlyser strengere krav. Solheim skriver videre at «en rekke lover, forskrifter, avgifter og andre tiltak regulerer bedrifters forhold til det ytre miljøet. Slike reguleringer har vært viktige for å stimulere til miljøtiltak. Undersøkelsen gir et godt grunnlag for et positivt samspill mellom næringslivet og miljøvernmyndighetene i tiden framover.» Man ved hjelp av såkalt CLN-teknologi får til over 90 prosent reduksjon av NOX-utslippene i gassturbiner med konvensjonelt forbrenningssystem? Det brukes en avansert innsprøyting av vanndamp for å redusere både NOX og CO 2 . Utslipp av NOX fra dieselmotorer kan reduseres med så mye som 50 prosent ved hjelp av membraner som skiller gassene . (Kilde: www .ecoxy .no – teknologibedrift i Trondheim) Miljø viktig, men bunnlinja fortsatt viktigst Miljø- og klimatiltak prioriteres mest når det kan gi bedre omdømme eller penger i kassen . Samtidig svarer trønderske bedrifter at de satser på miljø først og fremst fordi de vil ta samfunnsansvar . Er det egentlig noen motsetning i å svare politisk korrekt og samtidig drive god forretning? Vi spurte lise Haaland eriksen, sosialøkonom i Asplan Analyse, som har gjennomført miljøundersøkelsen som presenteres i denne utgaven av <strong>Arena</strong> Trøndelag. – Hvor dypt stikker egentlig trønderske bedrifters engasjement for miljø og klima? – Jeg leser svarene i undersøkelsen slik at bedriftene er reelt opptatt av miljø. Viktigheten av å tenke miljø i hverdagen varierer jo mellom bransjene. da er det et ganske bra resultat når rundt halvparten av alle bedrifter sier de satser på miljø. I tillegg scorer trøndersk næringsliv jevnt over bedre enn i en tilsvarende undersøkelse vi har gjennomført i rogaland (se også egen artikkel, red.anm.), sier Haaland. På klingende rogalandsk. – Det tar seg vel bedre ut å si at egen miljøsatsing handler mer om «samfunnsansvar» enn å styrke bunnlinja. Blir ikke en slik undersøkelse litt som å rope i skogen, du får de korrekt svarene slik tidsånden krever? – Å si at en ikke er opptatt av miljø i dag er vanskelig å tenke seg. derfor spør vi i dybden, konkrete spørsmål om bedriften faktisk har lagt om produksjonen, satser dere på nye forretningsopmråder? når vi borrer i problemstillingene finner vi substans. Miljøengasjementet vises også i praktisk handling, sier Haaland eriksen. det er tildels betydelige ulikheter i miljøengasjementet mellom bransjene. – At energibransjen scorer høyt i miljø- og klimatenking skulle vel bare mangle, mener Haaland eriksen. – det er vel så interessant å høre hva bedriftene svarer når vi ber dem se se tre år fremover. Her utmerker transportbransjen seg. de har ikke kommet langt nok i dag, men er den bransjen som i størst grad tror klima blir viktigere fremover. de forventer tydeligere krav om miljøvennlig transport fra sine kunder, og de forbereder seg på det. energi og landbruk har til felles at de lever av å foredle naturressurser. likevel havner de på hver sin ende av skalaen i undersøkelsen. energi ligger på topp i miljøengasjement, med landbruket tilsynelatende diltende et stykke etter. Tekst: Frank Jenssen Foto: Asplan Viak – Hvordan forklarer du at to næringer som begge lever så tett på naturen og miljøet kommer så ulikt ut i undersøkelsen? – det er ikke så lett å svare sikkert på. en forklaring kan være at myndighetene over lang tid har hatt et sterkt fokus på miljøvennlig energi og alternative energikilder. de sterke politiske forventningene til energibransjen har nok ikke vært like klart uttrykt overfor primærnæringene, tror Haaland eriksen. – Asplan konkluderer med at det er «flere som ser mulighetene enn som realiserer dem». Da er det vel mye annet enn miljø og klima som prioriteres høyere i hverdagen? – de fleste bedriftene ser at miljø blir viktigere, og de forventer nye rammebetingelser som gjør at de må tenke mer miljøvennlig. Men de svarer også at strengere regler må til for at de skal endre adferd. Vi tolker dette slik at bedriftene rett og slett forholder seg til de rammebetingelsene som gjelder. det betyr også at de sjelden vil løpe foran myndighetskravene, med mindre de ser åpenbare gevinster i form av omdømme og lønnsomhet. Så realistiske må vi nok være, mener lise Haaland eriksen. FAKTA • Undersøkelsen er besvart av 520 bedrifter fra <strong>hele</strong> Trøndelag • 31 prosent av bedriftene har tilholdssted i Nord-Trøndelag, 68 prosent i Sør-Trøndelag • Følgende bransjeinndeling er benyttet: • primærnæringene • industri • energi • bygg og anlegg • varehandel • hotell- og restaurantvirksomhet • transport • bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting • personlig tjenesteyting 7