Egg i eddik - Naturfag1

More documents

Recommendations

Info

eggene innimellom snudde seg i vannet kan være at gassutviklingen på ett sted økte mer enn et annet og endret oppdriften. I glass 2 forventet vi at karbondioksidgassen som ble dannet skulle fanges i en større gassansamling i ballongen, og at ballongen skulle få en større utbuling. Altså at trykket på innsiden skulle øke og presse ballongen utover. Til å begynne med så vi dette, men etter hvert begynte heller ballongen å bevege seg andre veien. Nå var trykket inni glasset lavere enn på utsiden og ballongen ble presset inn i glasset. I tillegg var skallet hardere og mindre enn de andre eggene som hadde ligget i samme løsning. Hvorfor er det slik? I et lignende forsøk på tv-programmet newton sine hjemmesider skriver de hva som skjer hvis man legger et ”nakent” egg på bordet i et døgn. ”Legg egget på bordet i et døgn. Da reagerer egget med lufta, og skallet blir hardt igjen. Kalsiumet som er igjen i egget har stjålet karbondioksiden i lufta tilbake!” (Stenmark, 07.08.07) Vår tanke er at kalsiumkarbonat til å begynne med reagerte med oksoniumionene og dannet blant annet karbondioksidgass og oppløste kalsiumioner. Skallmembranen har bitt delvis avdekket og løsningen som både inneholdt vann, <strong>eddik</strong>syre og kalsiumioner har diffundert gjennom hinnen. Da karbondioksidgassen ikke fikk diffundere fritt ut i lufta, slik som i de andre glassene, økte trykket, og konsentrasjonen av CO 2 . Med et så høyt overskudd av karbondioksid og økt trykk ble prosessen reversert og produksjon av kalsiumkarbonat begynte igjen. Her på det også nevnes at en slik reaksjon i all hovedsak skjer når kalsiumionene er løst i en basisk løsning. Da vil kalsiumionene reagere med karbondioksidgassen og danne fast kalsiumkarbonat. Hvis dette har skjedd kan vi regne med at kalsiumkarbonat er synlig som bunnfall, altså blakking av kalkvann. Dette gjorde vi ingen bevisste observasjoner på. Dette er tanker rundt hva som kan ha skjedd. Men hvorfor sank trykket mer enn utgangspunktet? Har det sivet noe gass ut da trykket var høyt? Da vi observerte at ballongen ble trukket inn i glasset så vi også en sprekk i egget. Det kan hende at disse to hendelsene er i sammenheng med hverandre. Stoffene på utsiden av egget kan også ha reagert med eggehviten som kom ut i væsken. I så fall kan disse reaksjonene også ha forekommet i de andre glassene, ved osmose. Hvis innholdet i egget har reagert med karbondioksid kan konsentrasjonen i glass 2 bidratt til økt produksjon. Andre elementer som til senere kan vurderes er om glassene i utgangspunktet var helt rene, hvis det har vært rester av oppvaskmiddel eller annet kan dette ha påvirket resultatet. <strong>Egg</strong>eskallene hadde også rosa stempling. Da skallet
eagerte så vi at dette ”stempelblekket” ble liggende på overflaten av skummet i noen av glassene. Stoffer i dette blekket kan også ha påvirket utfallet. Naturfagdidaktisk drøfting Resultatene for egg 1 og 3 stod til forventningene og er gode eksempler på hva vi ønsker elevene skal lære. De viser gode eksempler både for kjemiske og biologiske prosesser. Elevene får observere stoffer i ulike former, og se at de kan omdannes til andre stoffer. Aktiviteten er et enkelt observerbart bevis på osmose, både i form av farge, lukt og størrelse. Når det kommer tilleggsforsøket i glass 2 viser det en annen side ved prosessene. En idé er at de under riktige forhold kan reversere. Dette tilleggsforsøket er ikke noe vi nødvendigvis vil ta opp og gjennomføre med hele elevgruppene. Da vi leste framgangsmåtene og så at det skulle utvikles gass, fikk vi en idé om å prøve å samle gassen i en ballong. Dette er et eksempel på denne nysgjerrigper-spiren som vi ønsker hos elevene. Så hvis elever selv kommer opp med egne ideer og spørsmål vil vi åpne for at dette kan gjennomføres på elevens gruppe som et tilleggsforsøk, så lenge det ikke medføre økt risiko, og kan holdes innenfor relevante rammer av tid og teori. For at elevene skal få et best mulig utbytte av fagstoff og forsøk i praksis vil det være en fordel hvis elevene like i forkant har arbeidet med fagstoff og vet at aktiviteten er relatert til dette. ”Å tenke og å gjøre er like viktig!” (Hannisdal, Ringnes 2011:44) Når aktiviteten er gjennomført må den oppsummeres og læringsutbyttet sikres ved lærer hjelper elevene til å koble sammen observasjoner og teori. (Hannisdal, Ringnes 2011) Denne aktiviteten er gjennomført med utstyr som er kjent i dagliglivet og kan bidra til økt motivasjon og interesse for kjemifaget som ofte blir sett på med fremmedfrykt og som komplisert. Konklusjon Alt i alt er dette et enkelt forsøk som vi tror vil bidra til økt interesse og forståelse. Forsøket er enkelt å gjennomføre selv om en aldri har gjort det før, men for en lærer vil der være en fordel å kjenne til eventuelle feilkilder og mulighetene for ”mislykkede” forsøk (egget sprakk). Som tidligere nevnt kan størrelsen på glassene muligens påvirke resultatene, dette er noe vi vil endre på i senere forsøk. I denne
Page 1 and 2: 1. rapport Naturfag 1 2011-2012 The
Page 3 and 4: I det biologiske trinnet vil vi på
Page 5 and 6: - Legg et annet ”nakent” egg i
Page 7 and 8: Kl. 20:15 Tydelig skumlag i alle gl
Page 9: Vi la egg 1 i blåbærjuice og egg

Egg i eddik - Naturfag1

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template ?