Sterna, bind 7 nr 8 (PDF-fil) - Museum Stavanger

museumstavanger.no

Sterna, bind 7 nr 8 (PDF-fil) - Museum Stavanger

STERNA


STERNA

Tidsskrift utgitt av

Stavanger Museum og

Norsk ornitologisk forening.

Bind 7, hefte 8 November 1967

RINGAND, AYTHYA COLLARIS -

NY ART FOR NOREG

Av Alv Ottar Folkesfnd.

Den 28. desember 1966 var eg ein tur til Hareid og såg då

nokre ender i råka frå innlaupselva til Grimstadvatnet, av dci

også tre som hcldt i lag og såg ut til å vere same art. Eg hadde

ikkje hove til å undcrsgke dei nxrare, men på langt hald gjennom

kikkert 8x35, såg det ut til å vere bergender, Aythya ~r~arila,

6, 9 og juv. 8. januar 1967 såg eg tre ender i råka, tydlegvis

dei same.

12. februar var eg på gjennomreise og stogga nokre timar. Dei

tre endene låg også no i råka, og p3. 4-500 m hald fekk eg sjå

litt på dei gjennom teleskop 40x og såg då tydleg at d hadde

svart rygg. Dette passa ikkje med bergand, men etter som det var

dårleg lys og eg rekna med at det kunne vere overgang frå sommardrakt

til praktdrakt, tenkte eg ikkje stØrre over det då.

Frå 2. mars var eg på Hareid for å ta fugleobservasjonar, serleg

i Grimstadvatnct. Dci tre cndene låg der framleis, men no

var vatnet isfritt ovcr eit stort parti, og endene låg mykje nxrare.


Gjennom teleskop 40x fekk eg studere dei på ca. 300 m hald.

Det var då iaugefaIIande at 6 var svart med lysegrå kroppssider,

fargefordeling som hos toppand, men utan topp, og eg fatta mistanke

om at det kunne vcre ein sjeldnare fugl. Med kikkerten

fekk eg lure meg nxrare, og på cit par hundre meters hald kunne

eg notere kjennetcikn på dei tre fuglane. Dei to synte seg å vere

bergender, ? og juv. 6 ; for den vaksne d noterte eg: Svart hovud,

rygg, stjert og gump, kroppssider grå, framtil ovst mot kanten

av brystet eit litc, men iaugcfallande kvitt felt, også lysare langs

gvrekantcn av sida. Augo morkorange, litt kvitt rundt nebbrota,

nebb mgrkgrått med lyst band over spissen.

Det var tydleg nok at det var ein 6 av ein Aythya- art, men

ved gjennomsyn av Euro/~as Fl~gl~ (dansk utgåve) vart det klart

at nokon av dei europeiskc artane kunne det ikkje vere. Under

lista over tilfeldige gjester stod oppfgrt og beskriven det som på

dansk vert kalla ohalstlndtroldando, Aythya collnris, og kjenne-

teikna pl dcn kunne stemme bra, men n~yaktigare notatar var

ngdvendig. Etter l ha sett opp kamuflasjetelt og lurt etter endene


eit par dagar, kunne eg 4. mars studere dei på 30-40 m hald

gjennom teleskop. Det var opphaldsver og overskya, sng på bakken

og ganske godt lys, og eg gjorde følgjande notatar:

d: Hovud svart med svak glans, avsett nakke, men ikkje

hengande topp som på toppand. Iris gulorange. Nebb inst mørkt

blågrått med smal, kvit kant langs nebbrota og eit breidt, kvitt

band over nebbet nær spissen; spissen og nebbnegl svarte. Nedst

på halsen ein centimeterbreid, rustbrun ring med litt lysare sjattering

i. Den var synleg berre på heilt nært hald og når fuglen

strekte halsen. Brystet svart, rygg svart, stjert og undergump

svartbrune. Venger svarte med grått vengespeil. Sider og buk

perlegrå, lysare langs givrekanten og eit kvitt felt i vinkelen mellom

venger og bryst. På undersida svake, mørke flekkar her og

der (kanskje berre av skite vatn). Bein grå med svartgrå svømmehud.

Ved å samanlikne skisser og notatar gjort på staden av forf.

og Arne Ola Grimstad med plansje og beskrivelse i The Watrrfozol

of the World (Delacour & Scott) vart vi sikre på at det var ein

ad. 8 av Aythya collaris, på engelsk Ring-necked Duck. Alle

dei artstypiske kjenneteikn var tydleg å sjå. Dei to andre derimot

var som alt nemnt bergender.

Den 3. mars heldt collaris-8 seg mykje for seg sjølv og flaug

eit par gonger bortover vatnet frå dei andre. Den letta forbausande

lett til å vere Aythya-art, på grasandvis ved å slå

vengene i vatnet ein gong, og flaug godt, men på Aythya-vis

like over vatnet. Lange stunder låg han eit lite stykke frå dei

andre og sov medan dei furasjerte ivrig, oftast like ved iskanten.

4. mars studerte eg endene ein times tid fra kl. 10 til 11. Stort

sett heile denne tida furasjerte dei flittig, berre avbrote av korte

fj#rpussingar. Dei heldt seg langs iskanten på 0,5-1 m djupt vatn,

dukka i ca. 15 sek. og var oppe 5-10 sek. mellom kvar dukking,

gjennomsnitt nacrare 10 sek. Dette var mykje kortarc dukketid

enn for kvinand (B~rcephala clattguln), som og furasjerte i same

området. Oftast dukka dei samtidig, i alle høve collaris-d og

bergand-$). Det såg ut til at dei for det meste åt plantef~de som

røter og vassplanter. Når dei var oppe mellom to dukkingar,

symde dei med stjerten i vatnet, under kvile og pussing løfta dei

stjerten opp. Collaris-d låg høgare på vatnet enn bergendene.


Det såg ut til at han oppvarta bergand-!? i det han stadig heldt

seg tett saman med henne og symde etter medan han utfgrde

drikkergrsler.

Det var mildvcr med regn og sterk sgrleg vind dei f~lgjande

dagane, og isen gjekk av vatnet 5.-6. mars. Etter dette kom

endene heilt inn på grunt vatn mot vegetasjonsområda, der dei

for det meste heldt seg nokså nxr land. Det var tydleg at dei

sgkte å halda seg nær songsvanene (C. cygntrs) som heldt til i

vatnet, både under dukking og kvile, og om svanene flytta seg

frå det vanlege furasjcringsområdet, fglgde endcne med. Dcrimot

såg det ikkjc ut til at dei brydde seg nok0 om stokkendene (Attas

plntj~rhyncbos) eller kvinendene som var i vatnet. Om det kom

folk i nærlcikcn, symdc dei unna til 100-1 50 m, men merkeleg

nok såg det ikkje ut til at dei reagerte stqrre på at vi fjerna oss

åpenlyst etter å ha lege i kamuflasje.

Under andeteljinga 12. mars såg eg ikkje endene i Grimstadvatnet

oin morgenen. Til mi store overrasking fann eg dei liggande

i Hjgrungdalsvatnet d% eg kom dit, saman med tre songsvancr og


ein del kvinender og stokkender. Mellom dei to vatna ligg Melshorn,

655 m høgt, og rundt fjellet er distansen minst 7-8 km.

13. mars var endene ikkje å sjå, men 14. mars var collaris-d

atter i Grimstadvatnet, men no åleine, og over eit langt stprrc

område enn då han var saman med bergendene. Same staden var

han framleis å sjå l j., 16. og 20. mars.

Etter dette var det lenge fgr eg såg ringanda att. Den

8. april var eg ein tur til Hjgrungdalsvatnet, der nokre gutar

frå Hjgrungavåg bestemt meinte dei hadde sett han, og rett nok

fann eg han liggandc og dukke saman med cit kvinandpar.

Eg hadde ikkje høve til å vitja Hjarungdalsvatnet i tida framover,

og eg såg ikkje collaris-d att f ~ 24. r april. Då låg han like

ved land i Grimstadvatnet kl. 5 om morgonen. Han hcldt seg i

vatnet heile dagen, like ved eller inne i vegetasjonsfelta. Stundom

viste han signalhandlingar når der var andre ender i nærleiken.

Det bestod i at han la hovudet ned mot ryggen med nebbet

peikande opp og stjerten lgfta, og så kasta han hovudet framover.

Dette vart repetert fleire gonger.

Om morgoncn 25. april var collaris-d framleis i vatnet, der

han først heldt lag med stokkand- d d inne mellom vegetasjonen,

seinare saman med brunnakkar (Anas penelope) og krikkender

(Anas crecca). Denne morgoncn var der og eit par toppender

(Ayfbya friliglrla) i vatnet, tydlegvis eit par på trekk som

hadde kome om natta. Dei verka svart sky og heldt seg lenger

ute på vatnet, men seinare på fgrcmiddagen hadde collaris-d slege

lag med dei, og dei var saman resten av dagen. Etter kvart kom

dei og inn i vegetasjonsområda og dukka for det meste flittig. Av

stor interesse var det å sjå at collaris- d straks kurtiserte f ~rligaln-Q

og fglgde tett etter henne heile dagen, medan han jaga f~lig~la-d

så snart han kom i nærleiken. Eg observerte ein gong at fuligirln- d

gjorde utfall mot collaris-8 då denne pussa seg, men collnris gjekk

straks til motåtak og jaga filligala-d langt bort og var svzrt

aggressiv like etterpå. Det kunne synest merkeleg at frrliguln-d'

var den vikande part, etter som han tydlegvis var para med

fzclignla-9 og collaris-8 var ein tanke mindre, endå om han hadde

lenger nebb og større hovud.

Toppand og ringand er svart nzrståande arter, men det

hgyrer til unntaka at dei matest. Det var difor interessant å sjå


at dcr ctter alt å dgmc ikkjc cr scrlcgc artsbarrierar, i alle hgvc

ikkjc når enkeltindivid kjcn~ i kontakt med den andre arten, og

cttcr alt å dgmc vil dci kunne bastardere spontant ute i naturen,

dcr dci mgtest.

Dei tre cndenc var 1 sjl saman heilt til det morkna, collaris-d

oftast tctt inntil frrliytrla-Q, frrliytila-d litt frå, etter som

collaris-d stadig jaga han. Neste morgon var imidlertid ingen

av endene å sjå i vatnet, og cg observerte dei heller ikkje seinare,

så ein må nok gi ut frå at toppendcne har trekt vidare same

natta og at collaris-d har slcgc lag med dci. I denne samanheng

ville det ha vorc av intcrcssc å få konstatert om collaris-8 verkeleg

var i stand til å fortrcngc f~rliyrrla-$ som partnar og pare seg

med frrliyrrla-9 sjglv, men dette vart det då ikkje sjanse til å

fglgjc mcd i.

Heile den tida vi var klar over at det var ei ringand, var

det sterk vind og dårleg vcr, og det var difor uråd å få gode

fotos av endene. Dcn cinastc gongen vi kom dei på godt hald,

låg collaris-d og sov for scg sjglv eit stykke bortpi, og dct vart

berre bergcndcnc vi fckk fotografcrc. Vi kom likevel på så pass

nxrt hald at vi gjennom 400 mm tclcobjcktiv fckk fotografi som

tydleg nok viscr kva art det var. På den måten lukkast det oss

å skaffe positivt bevis for observasjonen, og vi kan såleis forc

denne vakre og interessante fuglcn opp i vår fauna. (Pi grunnlag

av skisser, notatar og fotografi har Namnekomiticn godkjent

observasjonen, ikkjc minst avdi dr. Ralph S. Palmer, kjend

ornitolog vcd New York State Muscum, Albany, også fekk sjå

bilcta og utdrag av notatanc og kunne fastslå at identifikasjonen

var korrekt. Rc-d.) .

Signalhandling hos Aylhya callaris d, observert 24. april flcire gonger

når der var andre cndcr i området (Stokkender, brunnakke og kvinand).


Aytbyu collaris er cin amcrikansk art som rugar i det sentrale

Nord-Amerika. I Europa har han tidlegare vorte funnen sjeldsynt

i England, Nederland og Belgia.

Ringanda står så nær toppanda at ein fgrst trudde det var

same art. Den held til i ferskvatn inne i landet og er alle stader

sjeldsynt langs kysten, både langs Stillehavet og langs Atlanteren.

Den likar best sumpar og små dammar og er sjeldnare å finne i

vatn med stor, open vassflate enn dei fleste andre Aythya. Den

cr livleg, og dukkar godt og djupt (40 fot). Den ligg heller hggt

på vatnet, lcttar lett og flyr fort med ein vislande lyd. Fgda

består av 4/5 vegetabilier.

Tidlegare har ein funne fleire amerikanske fugleartar langs

vestkysten av Noreg, og ein må nok rekne med at det frå tid til

anna kjem inn fuglar frå Amerika over havet, kanskje oftare enn

funn hittil tyder på. Mest nærliggande er det å tru at dette er

fugl på trekket som har komc ut over havet og blitt tatt av storm

og uver og fgrt austover, sj@lv om det ofte kan vere vanskeleg

å bevise det. Klassiske eksempler vinddrivne fuglar har vi

likevel i gråtrost som vart driven frå Europa til Grgnland, og

viper som vart drivne frå Europa til Labrador etter å ha blitt

overraska av storm på trekket.

Når det gjeld ringanda i Grimstadvatnet er det såleis mest

nærliggande å tru at fuglen har blitt fgrt av uver over Atlanteren,

kanskje på hausttrekket 1966, men ein kan vel heller ikkje sjå

bort frå at den kan ha kome tilfeldig til Grgnland eller Island

og fglgt trekkfugl derifrå til Europa. Rett nok kan ein finne

ringanda i zoologiske hagar i Europa, men den Cf som heldt

til i Grimstadvatnet, hadde ikkje nok0 som kunne tyde på at det

var ein forvilla fugl. Han var minst like sky som dei andre, nok0

Arne Ola Grimstad kan bekrefta etter forsgk på å skaffa foto

av han.

Om observasjonen påi Harcid cr eit eincståande tilfelle, nok0

dei få observasjonane elles i Europa kan tyde på, er vanskeleg å

uttale seg om, men vi kan ikkjc sjå bort frå at arten i felt kan

vere svzrt vanskeleg å skilje frå dei andre Aythya-artane om

ein ikkje har dei på nært hald og i kikkert med stor auke. Serleg

gjeld dette 9 og ungfugl, og eventuelle slengarar av denne fuglearten

kan såleis vere lette å oversjå.


SUMMARY: THE RING-NECKED DUCK,

AYTHYA COLLARIS, FOUND IN NORWAY

During the winter 1966-67 a Cf individual of the Ring-necked

Duck was secn, mostly in the company of a juv. ~3' and an ad. 9 of

Ayfbya irtari/a, on the lakes Grimstadvatnet and Hj~rungdalsvatnct in

Hareid, Co. Mgre & Romsdal, northcrn West-Norway. The bird was

seen from December 28th 1966 til1 April 25th 1967. Dctailed ficld

description was taken on the spot, sketches made and photos taken. The

identification has been confirmed by Dr. Ralph S. Palmer, New York

State Museum. Albanv. N.Y.

The birds seemed ;o accompany the Whmper Swans and ignored

completely the Mallards and Goldeneyes that winter in somc numbers

at the lakes.

On April 21th the Ringneck joined a pair of Ayfhya fvligttla, chasing

away the drake and staying close to the duck. Next day they wcre,

however, gone.

This is the first record in Norway of this North American species.

FOR RINGMERKERE

Ved flere anledninger har Stavanger Museum fått klage over

at ringmerkere har arbeidet på lokaliteter som andre merkere har

som sitt område, og hvor disse siste tildels driver systematiske

unders~kelser med b1.a. kontroll av egglegging og ungenes vekst.

Vi må inntrengende henstille til merkerne å innhente grunneierens

tillatelse så slike kollisjoner kan unngås, samtidig som en

derved oppnår at sjeldne fugler (stgrre rovfugler og andre) ikkc

blir un~dig forstyrret.

Samtidig minner vi om at de utfylte merkelistene mi sendes

merkesentralen snarest mulig etter 1. januar 1968.


KORSNEBBNOTATER

FRA NORDMARKA I SURNADAL

Av Fitin Heggset

En fin solskinnsdag i februar 1960 kom jeg gående over

Hamrane i Surnadal på leting etter korsnebb. Jeg hadde jo sett

denne fuglen mange ganger, men aldri funnet rede. Nå hørte jeg

den synge igjen og fikk pye på en hann som satt i en grønn furutopp

og sang til sin make, som i nabotreet var ivrig opptatt med

redebyggingen. Jeg klatret opp og fant et nettopp påbegynt rede,

bestående av ca. 10 tprre furukvister og litt skjegglav. Dette var

den 14. februar.

Den 21. februar var redeskålen blitt utformet, og den 27. var

redet ferdigbygget, innvendig foret med skjegglav, fint, tort

gress, noen få fjar og litt hestetagl. Den 3. mars flgy hunnen av

da jeg klatret opp, og i redet lå det 4 egg. Hunnen var meget

aggressiv mens jeg oppholdt meg i treet, men jeg var ikke fpr

kommet ned, fpr den igjen lå og ruget. Redet lå i en furu ca. 7 m

over bakken og i en avstand av ca. 20 cm fra stammen. Det var

godt beskyttet ovenfra. - Det var altså gått l5 dager fra byggingen

tok til og til første egget ble lagt.

Den 2. april samme fr fant jeg et rede med 4 flygedyktige

unger, og ca. 300 m ifra den 9. april et rede med 3 halvt flygedyktige

unger.

Også i sesongen 1961 fant jeg rede, omkring 1. april, med et

sundfrosset egg Bare en hannfugl var å se i nxrheten.

Ingen av de forannevnte korsnebbene ble artsbestemt, da jeg

dengang ikke kjente dem godt nok til å identifisere dem i det fri.

Imidlertid skjøt min bror vinteren 1961 et par som ble sendt til

Videnskapssclskapets museum i Trondheim, og disse viste seg å

vare furukorsnebb, Lo.viu pytyopsittacus.

Den 15. januar 1961 s3 jeg 3 båndkorsnebb, Loxia lescopfera,

i en bjgrk på de samme lokaliteter. Denne arten hadde jeg også sett

ca. 1 måned tidligere, et par. Den 6. november 1966 så jeg båndkorsnebb

igjen, 2 6 d og 2 ??. Jeg traff på fuglene i en hassel i

Gartlia på Glærem, og dc var meget tillitsfulle.


Den 22. april 1962 fant jeg et furukorsnebbrede i Stordalen på

Nordmarka. Det lå i toppcn av en 8-9 m hgy furu og inneholdt

4 egg. Dagcn ctter enda et rede med 4 egg, i Fjcllslettet. Dette li

langt ute på en av de nederste grenene, ca. 4,5 m over bakken. Det

var meget vanskelig å se, for på grenene var det mye gammelt

sk jcgglav.

I 1963 fant jeg et rede på Hamrane den 22. april med 4 flygedyktige

ungcr, som ble ringmerket. Det var det eneste redefunnet

av furukorsnebb det året.

1964 var et særdeles godt år for furukorsnebb på diss- trakter.

Og det sikkert som fglgc av et meget rikt kongleår, som igjen

kom av en uvanlig fin sommer i 1963.

Dette året, 1964, fant jcg et furukorsnebbrede under bygging

den 7. mars. Den 26. mars var dct 3 egg i redet, og senere merket

jeg to ungcr her. Redet lå langt ute på en furugren, ca. 8 m over

bakken. - Den 26. mars fant jeg et rede med 2 egg i Fjellslettet,

men da jeg kom tilbake noen få dager senere, var det bare eggeskallene

igjen.

Rcde av furukorsncbb i Stordalen på Nordmarka 22. mars 1962. -

Nest of Losia pyf yojsittacirs.


Senere funn i 1964: Den 4. april fant jeg et redc med 4 halvt

flygeferdige unger p3 Sandsteinen. Dette redet lå ca.4 m over bakken,

ute på en gren, og var megct lett å oppdage. - Samme dato

et rede med 4 unger i Velterhaugskaret. Den 5. april fant jeg et

redc ved Ådalsmyra med 3 unger. Begge disse siste redene lå hbyt

oppe i noen store furutrzr, anslagsvis ca. 15 m over bakken, og

langt ute på grenene. - Den 7. april fant jeg i Breimyråsen et

rede med 3 egg. Da jeg ca. 14 dager senere kom tilbake for å ringmerke

ungene, lå eggene der fremdeles, kalde og våte. Jeg tok kullet

med hjem og har det i oppbevaring. Eggene målte henholdsvis

25,O-16,0, 25,O-17,O og 23,s-16,s mm. Redet målte innvendig

68 mm, utvendig 145 mm, med dybde 50 mm.

Den 17. april fant jeg på Svartåsmyra et rcde som jeg mener er

av grankorsnebb, Losia ctirvirostra, men jeg er ikke helt sikker.

Hunnen flgy av, men satte seg så langt borte at det ikke var

mulig å artsbestemme den. I redet var klekkingen igang, men

senere fant jeg ungene dde, bare 1-2 dggn gamle, og dessuten

1 egg som in5ite 22,O-15,s mm (ligger nxrmcst gjennomsnittet

for grankorsnebb, men Kar1 også vzre et lite egg av furukorsnebb).

Den 6. mai fant jeg så det siste rcde av furukorsnebb for sesongen

1964. Det inneholdt 5 egg som var sterkt ruget. Målene var

25-17,23-17, 23-17,23-17 og 23,s-17,s mm. Redet målte

innvendig 72 mm, utvendig 160 mm, dybde 52 mm. Dette rcdet

lå i toppen av en 5,s m hqy furu og var megct lett å få dyc på

nedenfra. Redet ble senere plyndret, uvisst av hvem eller hva.

I 1965 fant jeg ikke korsnebbreder og horte bare en gang ctpartre

fugler i flukt. - Den 12. april 1966 fant jeg så i Trokjolen et

furukorsnebbrede med i egg; den 23. april var kullet gket til 4.

Hunnen var meget lite sky. Jeg plystret til den mens jeg sto på

bakken, og enten dette virket på fuglen eller ikke, så kom jeg den

på 3/4 m avstand. Den 30. april lå det 4 nesten nyklekte unger i

rcdet, og 7. mai ble de ringmerkct. Det var da kommet antydning

til fjxrkledning på vingene. Eggene målte 22,9-16,4, 23 ,O-] 6,7,

23,O-16,9 og 23,s-17,l mm.

Et annet rede ble funnet 12. april 1966. Det var forlatt, og

inneholdt 4 sundfrosne egg som satt fast i redematerialet. Ingen

fugl var å s2, så arten ble ikke fastslått. Eggene målte 21,7-16,0,

21,l-16,5, 21,s-16,O og 21,s-16,O mm (grankorsnebb?).


Rent generelt kan en si, etter de erfaringer jeg har gjort, at

furukorsnebben velger trar som står i ly for vaer og vind, her

nesten alltid i den delen av åsen som vender mot ost. Bestandig

har den myr eller annet åpent lende rundt eller i narheten av

redet. Jeg har aldri funnet korsnebbrede inne i tykkeste skogen.

Er redet ~lasscrt ved stammen, ligger det som oftest h~yt oppe i

treet. Bygges det ute på grenene, har jeg funnet det fra 3 4 til

15 m over bakken. Men alltid ligger det slik at ett eller annet

dekker redet og den rugende fuglen sett ovenfra.

Av fuglenes opptreden kan en ganske lett se om furukorsnebben

har rede i nxrheten. Treffer en p3 dem i flokker, er det enten

ungfugl eller eldre fugler p3 streif etter fgde. Treffer en derimot

på dem parvis, i ferd med å plukke konglefrp i a11 stillhet, har de

sikkert valgt seg en redeplass i nærheten.

Vinteren 1964 opptrådte furukorsnebben i store flokker, ofte

bare hanner eller hunner i flokken. En dag så jeg således ca. 20 99

i ett og samme tre, men bare 2 d d. Min kamerat derimot så en

flokk med omtrent like mange d d, ingen Q?. Ellers pleier flokkene

å vxrc sammensatt av begge kjgnn.

SUMMARY

The author dcscribes various nests of crossbills, in some cascs definitely

stated as Losia pytyofisittarirs, found 1960-66 in the area of Surnadal

(63" n.lat., 8" 20' e.long) in Co. MZre & Romsdal. Nests with eggs or

young were found in the perid March-May (fiytyopsittacus) and 3

nest under construction once also in February ( 1960, species?).


OBSERVASJONER FRA HARDANGERVIDDA

SOMRENE 1965-66

Av Gltnnar Langhelle

Observasjonene fra 1965 er kun gjort under en dagstur som

T. Scrck-Hanssen og jeg foretok den 28. juli. Ruten vår var da

slik: Dyranut-Bjoreidalen over Høgehz-Langvasshallet-Hel-

lehalsen-Nybu-Dyranut.

Observasjonene fra 1966 er gjort i tidsrommene 24. juni - 1.

juli og 29. juli - 3. august. I den fgrste perioden ble områdene

Bjoreidalen, Tinnh~lens vestside og Langavatn med de innen-

for liggende myrene undersøkt, mens det i den andre perioden

var Bjoreidalen, H~gehz, Langvasshallet, Langavatn og området

nord for Sandhaug. Den fgrste turen var kombinert med en

ekskursjon som Bergens-avdelingen av NOF hadde til Bjoreidalen

24.-26. juni. Meningen med ekskursjonen var å gi deltagerne

anledning til å se rovfugl og ugler, men dette slo ikke til da

gnagerbestanden ikke hadde noe toppår, kun et oppgangsir.

De vanligste fuglene i de områdene vi undersgkte, var slike

som heipiplerke, steinskvett, gråtrost, lappspurv (rundt Langavatn

ca. 50 stk.), myrsnipe, enkeltbekkasin og heilo (7 reder

funnet).

S t j e r t a n d , Atras acwta. - T. Serck-Hanssen og jeg så 28. juli

(1965) 2 99 like NW for Langavatn. De slo fglge med 6 stokkender

som var oppskremt like fgr.

B r u n n a k k e, Attas pettelope. - På en liten holme helt NW

i Langavatn 4 B B og 2 O?.

L i r y p e, Lagoplrs iagoptis. - 29. og 3 1. juli 1966 WNW i

Bjoreidalen henholdsvis en 9 med 8 unger og et par med 12-1 5

unger. Et par ogsi på NW-siden av Langavatn 29. juni.

F j e 1 1 r y p e, Lagoptis ~ttrrtrrs. - Et par observert 27. og 28.

juni på W-siden av Nuten.


T r a n e , Grtrs grtts. - Den 28. juli 1965 skremte Serck-

Hanssen og jeg opp et par ved NW-kanten av Langavatn. De

flgy mot nord til Bjoreidalen, hvor de ble hort senere på dagen.

Den 25. juni 1966 mQtte Bergens-avdelingen et par med 1

unge i Bjoreidalen. De ble sett 1 km NE for Gruvo seter. Dagen

etter ble redet med rester av eggeskall funnet på myrene etpar

hundre meter sgr for Miklastglen (3 km SW for Dyranut).

Under det andre besgket i de trakter, 1. august 1966, ble et

tranepar sett på en liten myr oppe i fjellsiden på Høgehz. Noen

unge ble ikke funnet, men tranencs adferd tydet på at det lå

en unge og trykket der et sted.

En kjentmann vi kom i snakk med i Bjoreidalen, kunne fortelle

at tidlig på våren ble tranene vanligvis sett i traktene omkring

Maurset, og etterhvert trakk de så oppover i Bjoreidalen

og videre serover til de om hosten var i traktene ved Sandhaug.

S a n d l o , Charadritrs hiatictrla, ble sett ved et par anledninger,

et par således 28.-30. juni 1966 ved demningen i Tinnholen,

hvor de sannsynligvis ruget. Et enkelt individ ble også sett inne

på myrene innenfor Langavatn 1. august 1966.

G l u t t s n i p c , Trirtga nebularia, så vi fgrste gang i Bjorcidalen

3 1. juli 1966. Den fl~y serover mot Hggehz, helt taus.

Andre gangen var 1. august inne i Langvasshallet, en fugl som

flgy opp fra en stillestående myrpytt og forsvant bak en morenehaug.

F j z r e p l y t t , Cnlidris irraritima, ble sett ved flere anledninger

både i 1965 og 1966. Av alle observasjonene vil jeg bare

nevne to fra den 28. juli 1965: Oppe ved Hogehz ved noen småvann

som 1 i vel 1300 m hgyde rett N for Langvasshallet, mgttc

Scrck-Hanssen og jeg et par med flyvedyktige unger (minst 2).

Et par med to unger ble også observert på gstsiden av samme

fjellet ved et lite vann.


T e m m i n c k s n i p e , Calidris temmirrckii, syntes å vzre svzrt

alminnelig i traktene omkring Langavatn og ved Tinnhglen.

Ved en taksering rundt Langavatn den 29. juni 1966 konstaterte

Th. Fantoft og jeg i alt 8 par.

Dcn 30. juni 1966 fant vi en temmincksnipc på rede med 4 egg

ved Tinnhølveien. Fuglen lå O,5m fra veien og lot seg rolig

fotografere fra bil. Hvis en av oss gikk ut av bilen, flpy den opp

på veien og forsøkte i avlede vår oppmerksomhet fra redet.

S v p m m e s n i p e , Phalaropzts lobattrs. - Denne morsomme og

tillitsfulle fuglen fikk jeg rikelig anledning til å iaktta i 1966.

I 1965 så Serck-Hanssen og jeg den 28. juli en ? i en liten pytt

inne i myrene i Langvasshallet. Den fløy opp da jeg var 3 4 m

ifra henne. Den 29. juni 1966 så Fantoft og jeg i alt 7 svgmmesniper,

2 88 og 5 ?Q, i samme strfikct. Tre av dem var så litc

sky at jeg kunne fotografere dem samtidig på 1 m hold uten

noen som helst form for kamuflasje.

F j c l l e r k e , Ercrrrojbila aljestris, var ikke så sjelden på Hardangervidda

som jeg tidligere hadde antatt. SSlcdes kan nevnes at

ved Dyranut ble I voksne individer sett, og ved fugletakseringen

på strekningen Tinnh~len- rundt Langavatn- og tilbakc igjen,

ble i alt 7 voksne fugl sett.

Under Bergens-avdelingens ekskursjon til Bjoreidalen fant

deltagerne et rede med 5 egg på Nuten, og selv fant jeg en nesten

flyvedyktig ungc ved Dyranut samme dag, 25. juni 1966.

S n g s p u r v , Plectro~betzas nivalis, så vi mest til i traktene

rundt Sandhaug, hvor vi 2. august 1966 også fant en flyvcdyktig

unge.

SUMMARY

Information is given on the occurrcncc of some species inhabicing the

high mountain plain of Hardangervidda (lat. ca. 60' 20' N.) in south

central Norway, in several cases with details on brceding.


OBSERVASJONER PÅ

INDRE FINNMARKSVIDDA

I Stcrrta bd. 7 s. 207-216 har Knut Hove gitt en oversikt over

de fuglearter som en gruppe på 5 zoologistudenter observerte på

en undersgkelsestur til området omkring Øvre Anarjokka sommeren

1961.

Jeg kan nevne noen få arter i tillegg til disse:

Et par silender, Mergtis serrutor, ble sett 21. juni 1961 ved

Anarjokka, nedenfor det undersgkte område. En laksand, Merglis

rrterganscr, ble sett 22. juni 1961 i elva ovenfor Helligskogen.

I mitt P.M. av januar 1962, inntatt i Naturvernrådets innstilling

om natur- og nasjonalparker, sier jeg b1.a. at det i furuskogene

i de nedre delene av området finnes østlige arter av småfugl,

som sidensvans, konglebit og duetrost. Opplysningen om

duetrost, Ttirdt~s viscivortis, skyldes en observasjon jeg g jorde 23.

juni 1961, da to duetroster ble hprt og sett i flukt i Svaltangen,

rute 30-3 1 i Hoves kart, altså i utkanten av det under~kte område.

En trepiplerke, Anthtrs trivialis, ble observert samme dag og i

samme trakt som duetrosten.

Om et par av de artene Hovc nevner, kan jeg gi f~lgcnde tilleggsopplysninger:

Et reir med G friske egg av sjgorre, Melanittn ftrsca, ble funnet

23. juni 1961 ved et vatn vest for Rusafjellet (nordvestre hjørne

av rute l), altså i utkanten av det undersgkte område. En sangsvane,

Cygtzris cygntts, ble sett samme dag i samme trakt. Den

kom flygende vestfra og slo seg ned i nevnte vatn.

SUMMARY

The author gives additional information on the bird fauna of the

Anarjokka district in Co. Finnmark, in the extreme NE of Norway

(sec aiso Sterna 7 p. 207).


RINGMERKINGSRESULTATER

FOR SANDLgPER

Av Anne-Marie Grintelartd

Sandlpperen (Croccthia alba) er en høyarktisk rugefugl som

passerer Norge under trekket. Om h~sten finner vi den på Jæren,

tildels i stort antall, og gjerne blandet med polarsnipe og myrsnipe.

I motsetning til det som er oppgitt i våre håndbøker, er den

iakttatt på Revtangen også om våren, og Bernhoft-Osa (1914)

mener at den antagelig forekommer der hvert år i mai/juni.

I 1953 laget Holgerscn ( 1953) en oversikt over ringmerkingsresultatene

av vadere på Revtangen. Det var da merket i 590 sandlgpere

og antall gjenfunn var 3 1. Til og med høsten 1966 er det

merket 2430 sandlgpere i Norge, alle ved Ornitologisk stasjon på

Revtangen. Antall gjenfunn er 61 hvilket svarer til en gjenfangstprosent

på 2,s.

Den tidligste merkedatoen for disse funnene er 20. august, og

51 fugl er merket i tiden 20. august til 20. september. Den seneste

merkedatoen er 4. oktober, og bare en av fuglene er merket i

denne måneden.

Tabell I. Levetid etter merkingen.

Time I>cfweerr ringing and recovery.

Antall fugl

levetid etter merking

37 0-1

--

år (years)

11 1-2 -D-

4 2-3

I 3 4 -D-

Spgrsmålet om aldersfordeling må utelates, men jeg har i tabell

I satt opp en oversikt over hvor lenge fuglcne har levet etter at de

ble merket. Av fuglene i fgrste gruppe er 27 funnet i samme

kalenderår.

Trykker med bidrag fra A/S Norsk Varekrigsforsikrings Fond ved

Stavanger Museum.


(Hvorvidt disse fuglene er hjemtro eller ikke er det selvsagt

umulig å si noe om, og sålenge merkingen ikke foregir i rugeområdene,

er sjansen til noensinne å kunne si noe om det, nxrmest

teoretisk.)

En av fuglene er kommet ut i olje, 37 fugl er skutt, ellers er

det ikke oppgitt noen dødsårsak. Skytingen er her ialt årsak til

ca. 60 % av våre gjenfunn, dvs. den pker tallet p3 gjenfunn

tilsvarende. Imidlertid er ikke fuglene like utsatt alle steder, f.eks.

fra England er 2 av 8 fugl meldt skutt og fra Nederland O av 4.

Jeg vil gjgrc spesielt oppmerksom på at alle funn fra De

britiske gyer er fra selve England.

Tabell I1 viser samtlige funn fordelt på land og måned. Det

fremgår at sandlgperen er en fugl som sprer seg over et stort område,

og hele 26 funn er aenkeltfunn~.

Tab. 11. Gjenfunn fordelt på land og mlned.

Rerourrirs Per tnortth itt different rotrntries.

Ialt

1 2 3 4 5 6 7 8 9101112vr.land

Grgnland

Danmark

Tyskland

Nederland

Belgia

Storbritannia

Frankrike

Spania

I'ortugal

Italia

Marokko

Algerie

Senegal

Kanarigyene

Ialt pr. mnd. 8 5 2 2 4 1 l 1141067 61

På kartet er samtlige funn tegnet inn (6 av dem ved hjelp

av piler), og beliggenheten er stort sett den samme som i 1953

(Holgerseni953). Det nye er to funn fra Grpnland i rugetiden

og to funn fra Italia.


Sandlgperen passerer Jæren i august/oktober, og antallet er

størst fra slutten av august til slutten av september. Det tidligste

funnet er fra Frankrike nær grensen mot Belgia. Det er det eneste

funnet fra august, men datoen er 31., så det var nare på. Fuglen

er merket 23. august samme år og har brukt kort tid på vei sydover.

September er den måned fra hvilken vi har flest gjenfunn. Vi

har enkeltfunn fra Vest-Jylland og England, og vi har hele 9

funn fra Frankrike. Disse er fra området ved Kanalen og fra

Gironde. Fra samme måned har vi dessuten funn fra Portugal

og to funn fra Nord-Afrika.

Det er en av fuglene fra Gironde som har den påviselige fartsrekord,

den er merket 9. september, funnet 15. september, og

avstanden er ca. 1600 km i luftlinje. Den enc av fuglene fra

Nord-Afrika, Algerie, er merket 23. august og funnet 9. september,

og siden avstanden her er ca. 2600 km mi en vel si at den

ligger i klasse med den ovenfor. Den andre er merket 24. august

og funnet 30. september, og selv om den ikke kan konkurrere

med disse to, er den likevel tidlig ute.

I oktober er funnene enda mer spredt. Et nytt funn fra Vest-

Jylland og et noe lenger syd på trekkveien fra gya Juist (Tyskland)

i De Nordfriesiske Øyer. Tre funn fra England, alle fra

gstkysten. Oktoberfunnet fra Nord-Italia viser at en del av fuglene,

antagelig en liten del, tar en gstlig trekkvei, og er som nevnt

fgr et virkelig njdt funn. Geografisk må funnet f n Kanarigyene,

Teneriffa, regnes som et Afrika-funn, og selv om den ikke er

merket samme år, mi vi, etter det vi vet om passeringen av Revtangen,

kunne si at denne fuglen har nådd sitt fjern- vinterkvarter

forholdsvis fort. Det sydligste funnet av sandl@per er fra

Dakar i Senegal. Fuglen er merket 29. august og funnet 2. oktober,

og når avstanden denne gangen er ca. 5000 km, kan vi regne

den blandt de tre abestea. Vi godtar jo at gjennomsnittshastigheten

har lov å minske når distansen fiker.

Det siste oktoberfunnet er fra traktene ved Madrid og ligger

således enn så lenge utenfor alfarvei. Smnrnenholdt med novemberfunnet

fra Valencia kan en tenke seg at det foreligger en innlandstrekkvei

over Spania fra Biscaya mot sydest. Men fuglen

ved Madrid kan ha fulgt en av de store vannveiene østover fra


Portugal og fuglen fra Valencia kan ha kommet hele veien rundt

kysten.

Som en kuriositet kan nevnes at to av oktoberfunnene fra

England er utvillinger,, de er merket og funnet samme dag og

sted. Holgersen ( 19 5 3 ) omtaler fenomenet hos polarsnipe og

kråke, selv fant jeg det hos viper da jeg arbeidet med dem i 1966,

så det er altså ikke enestående.

Det er ingen funn fra Frankrike hverken i oktober eller november,

hvilket utvilsomt betyr at funnene fra september markerer

en gjennomtrekkstopp.

I november har vi det siste funnet fra Danmark, også dette

fra Vest-Jylland. Denne fuglen er merket 19. september og funnet

8. november, noe som skulle tyde på at endel av fuglene slår seg

til her en tid på vei sydover. (Kanskje har den blitt tilbake fordi

den var syk; den er funnet død.) De fire siste novemberfunnene

er fra Portugal. Antagelig har vi her ogs5 en gjennomtrekkstopp,

om enn i mindre målestokk.

I desember har vi funn fra England, Nederland og Belgia og

tre funn fra Frankrikes kanalområde. Dessuten to funn fra Nord-

Afrika, henholdsvis Marokko og Algerie. Det siste er nokså langt

mot gst, slik at en kan tenke seg at fuglen er kommet dit over

Italia.

Hverken i november eller desember er det funn fra England.

Heller ikke i Frankrike er det noe januarfunn (men to av tre

desemberfunn er fra slutten av mineden), derimot er det nytt

funn fra Belgia. Videre fra Spania og Portugal og fra Marokko

er det to. Det siste januarfunnet er fra Sylt (Tyskland), men

det er bare ringen og sier intet om overvintring.

I februar er det funn fra Belgia, fra Gironde (siste funn herfra

var i september, det er denne fuglen som har levd lengst

etter merkingen) og fra Bretagne. Dette er den eneste mellom

kanalområdet og Gironde. I februar er det også to funn fra England,

ett av dem det eneste fra Vest-England.

Hverken fra Afrika eller Pyreneerhalvgya er det funn senere

enn i januar.

Det foreligger bare to marsfunn, begge er fra Nederland, og

fra samme område er det også et aprilfunn. I april er det dessuten

funn fra Gironde.

365


Med 61 funn ialt er det forsåvidt uventet at 4 av dem er fra

mai. To fra Frankrike, det ene helt i syd og det eneste fra dette

områdct, det andre fra kanalområdet. Et fra England, og sist

men ikke minst et fra Sicilia som understreker denne trekkveien

og forteller at den også brukes om våren.

I mai og juni passerer som nevnt noen av fuglene Jæren, og i

juni og juli har vi gjenfunn fra Grgnland nxr Daneborg. Den ene

er merket 2. september 1911 og fanget i nett 10. juni 1916, nettet

var imidlertid satt opp av en dansk ekspedisjon og fuglen kom

sikkert levende ut av det. Den andre er merket 13. september

1961 og skutt 1 i. juli 1964. Begge h~rer til dem som har levet

lengst etter merkingen.

I sin helhet må en si at fuglene i meget stor grad holder seg til

kystområdene, det foreligger få virkelige innlandsfunn.

SAMMENDRAG

En av trekkveiene går fra Jxren til Vest-Jylland og sydover langs den

kontinentale kysten til omridet ved Gibraltar, derfra over til Afrika og

videre sydover i Afrika, sikkert også her langs kysten. Endel, antakelig

en litcn del, av fuglene byer gstover fra denne ruten forholdsvis langt

nord og drar over Italia til Nord-Afrika. Muligens trekker noen syd-ostover

fra Biscaya over innlandet til Middelhavet.

En annen trekkvei går fra Jxren direkte over Nordsj*n til England

og etter min mening trekker de fleste av disse fuglene videre sydover.

Funncne fra England om hpsten sammenholdt med mangelen på funn i

november/desember viser at England ikke kan vare noe viktig vinterkvarter.

\'i finner langs den fgrste veien tre adskilte vinterkvarterer. Det ene

utgjores av kystområdene i Nederland, Belgia og Nord-Frankrike, det

andre er Portugal og det tredje Afrika. Det siste kan deles i et Middelhavsområde

og vestkysten.

I Europa må vi dessuten regne med spredt overvintring langs kysten,

f.eks. ved Biscaya og ved Gironde, og en kan heller ikke utelukke dc

sydligste deler av Middelliavskysten.

Trekket ser ut til å foregi i tre bglger. Den forste er representert ved

septemberfunn i Nord-Afrika og oktoberfunn lenger syd. Deretter kommer

det en stgrrr bglge som er årsak til gjennomtrekkstoppen i Frankrike

i september og til novcmberfunnene fra Portugal. Endel av de siste fug-


lene blir sikkert igjen langs trckkveicn, men noen av dem flyr til Afrika.

Den siste gruppen bruker lang tid og kommer ikke til Nordsjgomridet

for i desember. Fuglene som trekker over England blander seg antagelig

med de to siste gruppene.

De foreliggende vårfunn tyder på at fuglene bruker samme vei tilbake.

Det er fastslått ved to funn at rugeområdet for endel av fuglene er

Grgnhnd, men mangel pi funn fra andre omr3der betyr ikke i dette tilfelle

at rugeområdet bare er Grpnland.

SUMMARY:

On the migration of Sanderlings

(Crocethia alba) ringcd in Norway.

The material for this survey consists of 61 recoveries from a total of

2430 birds ringed, i.e. 2.1 70.

All the birds were trapped and ringed at Stavanger Museum's bird

obscrvatory at Revtangen (1 8O 41' N - 5 O 30' E), Jzren, SW-Norway.

On their autumn migration these birds passed Revtangcn in August-

October, with the bulk from the end of August to the end of September.

Nothing can be said about their exact age, but in Tab. I is shown how

many years the birds have lived after ringing. Shooting accounts for the

death of 37 birds, one is found aoiledw, and for the rest no information

is given.

In Tab. I1 all the recoveries are distributed on countries and months,

and on the map they are a11 drawn singularly.

One of the migration routes from Jaeren goes to Juthnd, follows the

European continental coastlinc to the rcgions around Gibraltar from

where it goes on to N- and W-Afrika. So far the southernmost recovery

is from Dakar. Somewhere along the northern part of this route some

of the birds take off south-east to Italy and to N-Africa. It is possible

that there is another south-eastern deflcction from Biscaya crossing the

inland (Spain) to the Mediterranean.

There is also a route from Jxren direct to the British Islcs, crossing the

North Sea. (All recoveries from the British Isles are from England). The

autumn rccovcries from this area combined with the lack of recoverics in

November-December and only one rccovery in Januaq indicatc that

most of the birds continue their migration farther south. At any rate

England is not an important winter-quarter.

Very near England, however, along the coast of the Netherlands,

Belgium and N-France we find what seems to be a limited winter-quar-


ter. Probably the birds to a small extent are wintering along the Atlantic

part of France (Gironde), and we have January recoveries from Biscaya

and Portugal. As a whole Africa is an important winter-quarter but wc

shall remembcr that the area in which the recoveries were made is very

extensive.

The migration secms to take place in threc waves. The first wave

reaches N-Africa in September and W-Africa in October. The crushtop~

in Francc in September rcprescnts the second wavc. Some of the

birds in this wavc will certainly stay behind along the route, but I

believe it is the same wave which accounts for the small November top

in Portugal. The third wave consists of birds which do not reach their

North Sea wintering area before December. The birds from England will

probably be among the two latest groups.

Spring recoverics indicate no difference in the migration routes.

Two recoveries in June and July establish Greenland as the breeding

area for some of our migratory Sanderling guests.

LITTERATUR

B e r n h o f t - O s a, A . , 1954: Noen vårobservasjoner av polarbper,

Crorcthia albu (Pall.) p3 Jaeren. - Stav. Mus. Arb. 1953: 125-

126.

H o l g e r s e n , H . , 19 53: Banding shorebirds in Southern Norway.

- Bird Bandittg 24: 147-1 53.


SIEDLUNGSDICHTE-KONTROLLEN

IN NORWEGEN

Von Giinfher A. J. Schtttidt

Auf Studienreisen durch Norwegen versuchen wir seit 19 55,

einigermassen exakte Anhaltspunktc uber die Haufigkeit und die

Biotop-Anspruche einzelner Vogelarten zu gewinnen. Diese Untersuchungen

sollen nicht dem Erfassen der Individuenzahl der Vogel

eines grossen Areals dienen. Sie sind vielmehr dazu gedacht, intraund

interspczifisch Biotop-Abhingigkeiten durch Zahlen zu ermitteln

und zu belegen und somit - zusatzlich zur einfachen

Beobachtungstatigkeit - durch gleichzeitigc Biotop-Analysen

angeborenen Biotop-AuslGsern auf die Spur zu kommen. Dafur

habe ich seit 1948 in Schlcswig-Holstein eine Methode zur schnellen

Bestandsaufnahmc erprobt, die auch in Norwegen von uns

venvendet wurdc. Man konnte sic eine akritische kart~gra~hische

Momentaufnahme als Gruppenarbeit (teamwork) B bezeichncn.

Wesentliche Reglemente sind dafur:

Ein moglichst einheitlicher Biotop, zum Beispiel reiner Birkenwald

oder Mischwald (eventuell in Anteilen 50 % : 50 %), von

moglichst genau 10 ha Grosse oder einem Mehrfachen davon

(20 resp. 30 ha) sind auszuwahlen. Dadurch erreiclien wir ein

besseres Erkennen der Biotop-Anspruche einzelner Species, zugleich

eine einfachc Umrcchnung auf - gegebenenfalls - 1 ha

oder 1 qkm.

Eine gute Detailkarte zur Kontrolle der Lage, Grosse und Beschaffenheit

des untersuchten Abschnittes ist notwcndig hinzuzuziehen.

Einfache Grundlinien, zum Beispiel Wegc, Bache und

Berghange, wcrden als ubcrsichtliche Grenzcn und Vermessungsstrecken,

ferncr als Hilfen zur Orientierung - eventuell unter

Einbeziehen dcs Sonnenstandes - grundlich genutzt.

Aufteilung des Gebietes unter 3 oder 3-mal 2 versiertc Beobachter,

die im Verlaufe eines Tages nach einem Zeitplan ein -

oder zweimal jc ein Drittel und danach die bciden anderen Drittel

langsam, eventuell in Serpentinen, durchwandern. Das Ende der


Kontrolle im Nachbarbezirk muss abgewartet werden. Jeder horbare

und sichtbare Vogel ist zu identifizieren, auf seine lokale

Bindung und seinen Brutanspruch zu prufen und damit in eine

Extrakarte cinzutragen. Abkurzungen der Artnamen und uber

das Vcrhaltcn der Vogel erleichtern die Ubersicht und das Uneil.

Verdacht auf Doppelzahlung und Rand-Effekt werden durch

Linienf uhrungcn besonders markiert (vgl. Anhang).

In einer Diskussion der beteiligten Beobachter ist abschliesscnd

nach den angefertigten Vogelkarten die Kongruenz der Individuen,

Paare und Rcviere festzulegen. Endgiiltige Zahlen an Brutpaaren

je Specics resp. pro ha sind kntisch abzustimmen, fraglichc

Falle gemcinsam nachzukontrollieren.

Nach dieser Methode konnen in unbckannten Gebieten Brutvogelbestinde

mehr oder wcniger emomentan,, das heisst auch

zur selben Zeit im sclbcn Jahr mit demselben Team an mehreren,

wcit voneinander entfernten Orten nahezu hundertprozentig erfasst

werden.

Wer sollen drei Ergebnisse aus Norwcgen dargelegt werden.

Leider waren nicht in allen Fallen dieselben Beobachter beteiligt.

Dadurch konnte eventuell die Einheitlichkeit und Kritikfestig

keit der Bestandsaufnahmen beeintrachtigt werden:

1. R~~sIvoidctt, nordostlich Femundsenden, auf 62" 5-6'N/12 '5-6'E.

Sudcxponierter Hang nordlich der Strasse nach Schweden. Relativ

lichte Zonen-Gliederung von Nadelwald bei 75 5 m (Kiefer :

Fichte = 9 : 1) uber Mischwald bci 825 m bis zum Birkenwald

bei 930 m, einschliesslich Bachfurchen, Schotterrinnen und

Steinbriiche.

15. VII. 1958, 6.00-12.00 h, 3-mal 1 Beobachter auf 600 mal

3 50 m. R. Pauly, G. A. J. Schrnidt & U. Schroeter.

2. Skaidi, westlich der Abzweigung Hammerfest : 70°25'N/

24*29'E.

Sudexponierter Hang, besonders nordlich des Autoweges. Reiner,

zumeist lichter Birkenwald mit cinzelnen kleinen Wciden

(Salix-) Inscln an sumpfigen Stellen, mit kleinen Bachrinnen

und zwci waldumschlossenen Hofen. Ein Stcinbruch vorhanden.

Uppige Flussufer-Vegetation.

19. VII, 1964, 15.30-20.00 h, 3-mal 2 Beobachter auf 600 mal


310 m. B. Aschmann, H. Hansen, G. A. J. Schmidt, W. Sudhaus

u.a.

3. Bjgrnelvdaleit, sudlich Kirkenes, auf 69'37-3 8'N/29"5 8'E.

Westexponierte Talseite, ostlich der Strasse nach Svanvik, nach

E du~h 50-60 m hohen Hang geschutzt. Alterer Birken-

Kiefern-Wald (ca. 70 : 30 76) mit vielen sumpfigen und zum

Teil nassen Stellen. Vielfach Juniperus-Unterwuchs und sehr

dichtes Weidengestrupp. Welliges Gelande.

1. VII. 1964, 8.00-12.00 h, 8 Beobachter in Kette uber 1000

mal 100 m. - B. Aschmann, H. Hansen J. Klinker, G. A. J.

Schmidt u.a.

Alle drei Gebiete wurden wegen ihres Vogelreichtums ausgewahlt.

Sic stellen somit relativ optimale Verhaltnisse dar. Die Zahlen

bedeuten die Anzahl der Paare pro 10 ha:

Corvirs c. corttis

P. pica

Pcrisore~ts infaz~stus

Sttrrnrrs viilgaris

Cardtrelis f lammea

Cardtrrlis spinirs

Fr. montifringilla

Fringilla coelebs

P. pyrrhrla

Emheriza schomicltts

Alotacilla alba

Arr lhzrs pratensis

Anthtrs t rivialis

Partis major

Parus ntontantrs

Parzrs cinct ia

Pari~s cristaf lis

~Mirscicapa striata

Ficedula hypolettca

Pbylloscopirs frochilirs

Phylloscopirs borealis

Sylvia borin

Rpstvolden Skaidi Bjgrnelvdalen

Kicfer-Birke Birke Birkc-Kiefer


Ttrrdtrs pilaris

Ttrrdtrs z~isrii~oriis

Ttr rdtrs kbilontclos

Ttrrdtrs iliacrrs

Ttrrdtrs torqirat~s

Orrtantbc ocnantbc

Ltrscinia svecica

Pb. pbocdcxrtrs

Prrrnella rtiodtrlaris

Cuctdrrs cattorrrs

Dcttdrocopos ~ttajor

Gbr citlitirrr passerittrr ttt

Tet rao trrogalltrs

Lyrtrrtrs t etri.\-

L. lagopxs

Summa Paarc

Summa Species

4

2

0-1

1-2

1-2

7

-

4

1-2

O- 1

0-1

1 - Weibchen

1- Wcibchcn

1-2

61-74

2 6

2-3

1-2

1-2

1-2

1 Rand

-

3

1

-

-

i Rand

In cinzclncn, vertretbarcn Flllen sind asolide~ singende Mlnnchen als

uPaarc~ gezlhlt. Flugge, selbstindige Jungvogei wiirden nicht mit

bcrechnct.

Diskussion.

Fringilla nrortlifringilln: Die Abundanz 20 Paardl0 ha von

Bjgrnelvdalen uberstieg alle unscrc bishcrigen Erfahrungen in

Norwcgen. Dic Haufigkeit und das v~rhaltnismassi~ starke

Rcvicrverhalten dicscr Vogclart bewegtcn uns ubcrhaupt erst zur

Bcstandsaufnahme an dicser Stelle. Der Biotop zcigtc idcalc Zuge

(vgl. Nr. 3 oben). Grossflachigcr gesehcn, fillt sonst der Bergfinkcnbcstand

allgcmein zahlenmissig ab. Der Mischwald von

Rgstvoldcn wcist noch 5 Paarc/lO ha auf, reiner Birkcnwald bci

Skaidi 2-3 Paare/iO ha. Das cntspricht den Angaben finnischer

Bcobachtcr fur Riume von 1 qkm.

Biotopschcma-Hinwcise: Mischwald mit oft wcscntlich dominicrcndcr

Birkc. Altcre, dichtc und untcrwuchsrciche Wald-

Vegctation mit gunstigcm Inscktenlebcn uber mchr oder weniger

sumpfigcm Boden. Oft an Bach- und Flussufern. Kicfcrn undloder

Fichtcn, oft dcn Mischwald uberragcnd, bestimmen die Sicherheit


von Sing- resp. Rcvierwarten und Schlafplatzen, vermutlich auch

gerade bei mangelhafter Belaubung (Fruhling, Kahlfrass). Kennzeichend

also Schutz-, Nahrungs- und Nistplatz-Faktoren (Flech

ten!) Bei Bjørnelvdalen moglicherweise unter dem Schutz der

folgenden Art (Kolonie) .

Ttrrdrrs pilaris: Von den 19 Paaren/10 ha in Bjfirnelvdalen bildeten

13 eincn lockeren Zus3mmenschluss. Dennoch gab es heftige

Revier-Streitigkeiten. Zur Bczeichnung aKolonie, fehlte es an

Geschlossenheit, sodass nur von cinem Ubcrgang dazu gcsprochen

werden konnte. Immcrhin gelangt diese Vogelart auch in Norwegen

durch Zusammenhalt zu wirksamen Attacken gegen Corviden,

Accipitres, Striges und Lariden. Rundum zeigten sich mehr

oder wcniger aasoziale> Paare, deren Abundanz von 5 Paaren/lO

ha im Mischwald auf etwa 3 Paare/10 ha im Birkenwald abnahm.

Biotopschema-Hinweise: Altere Baumbestinde. Knorriger

Mischwald, oft mit dominierendem Nadelholz auf hohcr gelegenem,

trockcnerem Boden, der wenig oder kaum Unterwuchs aufweist.

Oft oKolonien~ in lichteren, Einzelpaare in dichteren Biotopen.

Schlafplatze auch in nicderem Wacholder. Biotop-Anspruche

in mancher Hinsicht ahnlich der vorhergehenden Art.

Ph~~llosco~rrs trochilus: Bjørnelvdalen mit 9 Paaren/tO ha erinnert

an meine hochsten Abundanz-Werte in Schleswig-Holstein

(1953-1962):

Gebuschwald, mit stark wuchcrndem Gras 10 Paare/lO ha

Bruchwald, mit Grasbulten (2.T. Rand-Effekt) 7-9 Paare/lO ha

Friedhof, mit Pflege der Bodenbedeckung 11 Paare/i O ha

Im Abschnitt Bjørnelvdalen erwies sich der iltere, hohere Baumbestand

mit reichem Untcrwuchs stellenweise als ungunstig. Die

niedrigcren Hangwalder von Rostvolden und Skaidi waren lichter

und besassen offeneren, grasigen Boden. Somit 13 -14 Paareil O ha!

Biotopxhcma-Hinwcise: Jungerer Laubwald oder auch Mischwald

mit stellenweise (stark) dominierender Birke, bevonugt an

offeneren Bodenflachen in lichteren Bestanden an sanft geneigten

Hingen. Hoherer, wirrer Grasbewuchs (Nistplatz!). Teilwcise

vermehrt an Wasserlaufen (Insektennahrung!).


Ocnattthc octtattthc: Bci grossen Blockfeldern im Wald von Rpstvolden

7 Paare/iO ha, mehr in Laubwald-Anteil. Mittcn im Birkcnwald

bei Skaidi in Steinblock-Bezirken mit 2-3 Paaren/lO ha,

aber nur in sehr lichter Vegetation alterer Baumbestandc, nahc

den Hofen. Deutlichcr Rand-Effekt zur Felszone bei R~stvolden

(vgl. Anthus pratensis und Turdus torquatus). Der Wald von

Bjfirnelvdalen zu gcschlossen (Fehlanzeigc) .

Ttrrdtts iliacits: Bei dominierendem Laubwald in Bjprnelvdalcn 6

Paardl0 ha, bei dominierendem Nadelholz bei Røstvolden am

Hang 1-2 Paare/i~ ha. Im reinen Birkenwald von Skaidi 2-3

Paare/lO ha. Mehr als bei T. pilaris dichtere Vegetation und reichlichcr

Unterwuchs ( Juniperus) bevorzugt.

Cardltelis flamtt~ea: An Punkten mit altcren, hoheren Baumen im

reinen Birkenwald von Skaidi nickten - bei 4-5 Paaren/l O ha -

wieder einmal mehrere Paare fast zu einer aKolonie~ zusammen

(4 Paare) eine auch sonst in Norwegen wohl nicht seltene Erschcinung.

Rundum kann die Art dabci of weithin fehlcn! Bci

Einstreuung von Nadelholz, wie im Bjprnelvdal mit 2 Paaren/lO

ha, oft nur in Birkenanteilen. Nistplatze in alteren Birken (Flechten!).

Im Mischwald mit vorwicgend Nadelholz bci Røstvolden

nicht beobachtct.

Phoeiticunis pboeaic~irtis: Bei R~stvoldcn ein rciches Hohlenangebot

in morschen und durch Steinschlag zersplitterten alteren

Baumen. Darum 4 Paare/lO ha. Nistplatz-Faktoren entscheiden.

Keine Auswahl dann zwischen Laub- und Nadelholz? Vgl. hicrzu

Parus major, P. montanus, P. cinctus, P. cristatus, Muscicapa striata,

Ficedula hypoleuca, Dendrocopos major und Glaucidium

passerinum!

Lzcscinia svccica: In Bjørnclvdalcn mit 3 Paaren/iO ha an kleinen

Hangen von verwachsenen Bachrindern, sogar bei eingemischtem

Nadelholz (Kiefern). Bei Skaidi mit 1-2 Paaren/lO ha nur in

kleinen nassen Salix-Inseln des reinen Birkenwaldcs, zusammen

mit Emberiza schoeniclus. Insgesamt drangt sich ein Vergleich mit

1-3 Paaren/iO ha bei Luscinia luscinia und 2-4 Paarenil0 ha bci

Erithacus rubccula im Bruchwald Schleswig-Holsteins auf.


Phyllosco~tts borealis: In uppigster Vegctation am Fluss bci Skaidi,

in sehr gunstigem Biotop ein relativ schweigsamer, brutverdachtigcr

Vogel (weit westlicher Punkt).

Pyrrhtila pyrrhttla: Rufe bei Skaidi in rcinem Birkenwald! Sonst

weitgehend an sudlicher gelegenen Nadelwald gebundcn mit stellcnweisem

Vordringen in anschliesscnde Birkenzonen-Abschnitte.

Birkcrt~uald: Besonderc Bindungen an dicsen Biotop bci Carduelis

flammea, Phylloscopus trochilus, Ph. borealis, Luscinia svecica

und eventuell Turdus iliacus.

Nadclwald: Dcutliche Vorliebe bei Carduelis spinus, Turdus viscivorus,

Tetrao urogallus und eventuell Turdus philomelos.

Menschliche Siedbrrig: Bei Skaidi und in Bjprnelvdalen entscheidend

beteiligt im Vorkommen von Corvus c. cornix, Pica pica,

Sturnus vulgaris, teilweise Motacilla alba, Oenanthe oenanthe und

Phoenicurus phoenicurus.

Transgressive Species: Die 10-ha-Abschnitte reichen nicht aus fur

Corvus c. cornix, P. pica, Perisoreus infaustus, Sturnus vulgaris,

Cuculus canorus, eventuell auch fur Carduelis flammea und Turdus

pilaris. Nahrungsfluge, gerade auch fur die Nestlinge, werden

somit utransgressiv~ durchgefuhrt.

Faunistische Hinweisc: Das Fehlen einiger Arten von R~stvoldcn

bei Skaidi bzw. in Bjgrnelvdalen bemht auf sudlicher gelegenen

Vcrbreitungsgrenzen, zum Beispiel bei Carduelis spinus, Fringilla

coelebs, Parus cristatus und Glaucidium passcrinum. Das betrifft

bis zu einem gewissen Gnde auch Perisoreus infaustus (Skaidi),

Sturnus vulgaris (Bjgrnelvdalen), Pyrrhula pyrrhula, Parus major,

Turdus viscivorus (Skaidi) und Lyrurus tetrix.

SAMMENDRAG

På grunnlag av takseringer utfort i 3 områder, Femundstraktene i

!$r-Trondelag, Skaidi og Bj~rnelvdalen i Finnmark, gir forf. en oversikt

over en del arten frekvens med kommentarer om biotopvalg 0.3.


HEKKING AV HAVSULE, SULA BASSANA,

I NORD-NORGE

Av Einar Br~rtt

Zoologisk avdeling, Tromw Museum, Troms~.

Troms~ Museum fikk i juni 1962 en gledelig melding fra hrer

Odd Solhaug i Syltefjord om at noen havsuler hadde tilhold på

Syltefjordstauren, og at det så ut til at de lå på reir. Nyheten ble

omtalt i museets årsberetning (Christiansen 1963), men hekking

ble ikke bekreftet før museet igjen fikk melding i februar 1964,

denne gang fra Leonhard Jensen, Syltefjord, om at havsulene begynte

å hekke allerede i 1961, og at kolonien i 1963 talte 30 voksne

fugl.

Sommeren 1964 ble hekking ytterligere bekreftet ved tre uavhengige

bespk, av en gruppe fra Sveriges fcltbiologiske ungdomsforening,

av en ekspedisjon fra Tromsg Museum og av meg selv.

Senere har jeg bespkt kolonien ogd i 1966 og 1967 som et ledd i

en regional undersgkelse av norske fuglefjell og har således hatt

anledning til i fglge den videre utvikling av kolonien.

I juni 1967 kom det videre melding fra Per Roness, Nordmjele

via Øystein Olsen, Bleik, at havsulen også hadde begynt å hekke

pi en holme utenfor Nordmjele på Andgya. Jeg bespkte lokaliteten

3 1. august og skal i den foreliggende artikkel behandle denne

nordlige ekspansjon av havsulen og gi en beskrivelse av de nyetablerte

kolonier.

Jeg vil få takke de ovenfor navngitte personer for opplysninger

og hjelp. Undersakelsen er foretatt med stgtte fra Norges almenvitenskapelige

forskningsråd og Norsk Varekrigsforsikrings fond.

Syltefjordett

Havsulekolonien befinner seg her på toppen av en ca. 40 m hpy

staur med nor vertikale sider og ca. 100 m i omkrets. Havsulene

finnes p2 den siden som vender ut mot sj~en der de har slått seg

ned på kanten av den flate toppen og på brede hyller under denne.

Stauren er lokalisert 70' 3 I' N 30" 17' E (UD 989324) mot den

vestre ende av fuglefjellet som strekker seg over ca. 3 km av kyst-


linjen på nordsiden av den ytre dcl av Syltcfjordcn (fra UD

985323 til VD 003337). Se fig. 1. Kartreferanser gitt etter UTM

(Univcrsal Transversal Mercator Grid, sone 36).

Fuglefjellet som helhet cr dominert av krykkje (Rissa tridactyla)

som her har sin stgrste enkeltforekomst i Norge med ca.

250-300 000 par (preliminart resultat av taks~ringcn i 1964). Det

er for gvrig minst 12 000 par lomvi (Urin aalgc), minst 1100 par

alke (Alca torda), ca. 200 par lunde (Frafcrcttla arcfica) og ca.

20 par polarlomvi (Uria lorrrvio) (Brun upubl.). Fuglefjellet starter

mange steder bare et par meter over sjgen og strekker s:g helt

opp til fjellkanten mot innlandsplatået i ca. 120 m hgydc. Kystlinjen

der fuglefjellet befinner seg, består for det meste av vcrtikalc

aflåg~ avbrudt av enkelte delvis bcgrodde kampesteinsurer.

Ute i sjgen, såvidt avskåret fra land, ligger flere storre stcinblokker

eller staurer som likeledes er tett besatt med krykkje, men den

hgye stauren som havsulene har valgt, er dog landfast.

På stauren sammen med havsulene hekker krykkje og lomvi

(fig. 2). Lomvien finnes iszr nxr toppen og dct cr Gledes forst

og fremst disse som hittil har mittct vike plassen for havsulene.

Ifglge opplysninger fra Leonhard Jensen (pers. medd.) var det

to par til stede det fgrste året ( 1961 ), men bare det ene av parene

hekket. I 1962 var det i alt i 1 voksnc og minst tre hekkende par

(trc unger observert). I 1963 talte kolonien hele 30 voksne. I

1964 kom ekspedisjonen fra Tromsg Muscun~ til ca. 40 fugl

(Christiansen 1965), men det er uklart hvorvidt så mange ble sett

sittende pl stauren samtidig. Ved mitt besgk 6. august var de:

bare 24 voksnc til stede på stauren (ca. kl. 2000) og minst seks

reir med unger (Brun 1965). Det foreligger ingen tall fra 1965,

men i 1966 besgkte jeg Syltefjorden igjen 22.-25. juli. Det var

ikke mulig å se alle havsulene samtidig fra et og samme faste utgangspunkt,

men synkrone opptellinger fra begge sider dvel som

ovenfra fjellet bak stauren kl. 1600 den 23. juli ga som resultat

5 1 voksne individer. Det var imidlertid ikke mulig å se mer enn ni

reir med unger, og selv om enkclte reir midt inne i flokken muligens

ikke var synlige, må det likevel vxrc cn sxrlig stor andel

ikke-hekkende fugl i kolonien.

I 1967 var vi innom Syltefjorden to ganger, 2. juli og 13.-14.

juli med Tromsg Museums forskningsfartpy F/F tAsteriass. En


Fig. 1. Beliggenheten av de nye havsulekolonier ved Nordmjcle (A) og

Syltefjorden (B) i forhold til havsulens utbredelse (C). - The new

Cat~tiet colonies at Nordrrijelr, Aridoya (A) utid Syltefjorden (B) irr

relation to zuorlil distribrrtion (C).

3 78


detaljert kartlegging og opptelling av stauren 14. juli ga som resultat

13 reir, dvs. hekkende par, og det var 53 voksne individer til

stede kl. 0900.

Nordnz jcle, And~ya

Havsulene har her slått seg til på en lav holme, Skarvbaren

(navnet på kartet) eller Skarvklakken (navnet som er brukt lo-

kalt), på 69'

10' N 15" 41' E (WS 267722) ca. 2 km rett nord

for Nordmjele på Andpya i Vesterålen (fig. 1). Holmen er bare

ca. 150 m lang og ca. 50 m bred og hayden er knapt 8 m. Det var

overhodet ikke noe gress eller jordsmonn, bare nakent fjell og

guano, og den eneste form for vegetasjon var lav.

På holmen hekker det anslagsvis 100 toppskarv (Phalacrocorax

aristotelis), ca. 20 par gråmåke (Lartts argentatus) og enkelte par

svartbak (Lurtis tnarinrrs). Anslaget beror på antall egg som leier

å bli samlet fra holmen av stedets grunneiere. Havsulene har aldri

tidligere blitt sett her, og da holmen hvert ar bespkes av lokale

eggsankere, kan man gå ut fra som sikkert at 1967 er fprste året

havsulene har hekket. Det ble den 18. mai tatt havsuleegg fra tre

reir. Det ble hevdet at når havsulene nå en gang fprst var skremt

av reirene, ville måsene ha tatt eggene hvis ikke eggsankerne

hadde tatt dem. Jeg hprte om denne havsulekoloniens triste

skjebne ved et bespk på Bleikspya 10. juni og ba Øystein Olsen

underspke om havsulene var skremt bort for godt eller om de

ville legge egg på nytt. Heldigvis viste det seg at havsulene ikke

skydde stedet så lett; ved et besøk av Olsen 29. juli var det i alt

fire par hekkende havsuler, tre reir med små unger og ett reir med

egg (Olsen in litt.). Da ungen i det nye reir var på stprrelse med

de andre to, må man gå ut fra at eggleggingen har foregått omtrent

samtidig med omleggingen i de opprinnelige reir.

Selv bespkte jeg kolonien 31. august. Det reir som 29. juli

hadde hatt et egg var nå tomt, men i de tre andre var det hvitdunetc

unger som var pa det siste stadium fpr de mister den hvite

dundrakt (fig. 3). Ungene ble ringmerket (på hpyre ben) med

Stav. Mus. ringer no. 21 1916-18. Reirmaterialet var tarestilker

liksom i skarvereirene som for pvrig lå inntil bare 1 m fra havsulereirene.

Tre av reirene, medregnet det som var tomt 3 l. august, lå

samlet med ca. 5 m mellomrom like ved kanten av holmen, mcns


Fig. 2. Havsulcne på Syltefjordstaurcn sammen med lomvi og krykkje. -

Gnttttcfs ett /hr Syltrfjor(1 Slack ivitb Gtlil/rmots arid Kittitvakes.

Foto E. Brun.

Fig. 3. En av harsulcungcne p3 Skarvklakken utenfor Nordmjcle 31. aug.

67. - Onr of tbcGanrtcf chirks ott Skari~klakkrvt off Norriin jcle, Andoya.

Foto E. Brun.


det fjerde reir som var nytt etter 18. mai, lå ca. 20 m fra sjgen.

Samtlige reir 13 ca. 4 m over h~yvannsmerket. Det ble sett i alt syv

voksne havsuler. De var påfallende sky og lettet alle så nxr som en

fgr vi landet på holmen. Etter en del ventetid ca. 50 m fra reirene,

begynte to av havsulene å kretse over (fig. 4) før de etter en halv

time våget å lande ved sine unger (fig. 5).

Diskusjon

Hvor kotrrnter bavsulctre fra?

De to nord-norske kolonier er de eneste havsulekolonier nord

for polarsirkelen og således verdens nordligste. Havsulens utbredelse

(jfr. fig. 1 ) er først og fremst på De britiske øyer der 65 %

av verdens totale bestand hekket i 1939 (Fisher & Vevers 1943).

Det var den gang i alt 22 kjente kolonier. Gjentatte takseringer

senere har vist at havsulebestandene de aller fleste steder er i vekst,

og dette populasjonstrykk resulterte i neste tiårsperiode i ikke

mindre enn ni nye kolonier bare på østsiden av Atlanterhavet

(Fisher & Vevers 195 1). Det kan neppe vxre tvil om at de fgrste

havsulene på Runde utenfor Ålesund kom vestfra fra De britiske

gyer hvilket også ringmerkingsfunn tyder på (Haftorn 19 5 8).

Distansen over sjø-n fra den nzrmeste koloni på Shetland er bare

400 km. Det var derimot forbausende at havsulens neste framsteg

i Norge skulle bli helt oppe på Øst- innmark når det presumptivt

skulle være mange velegnede hekkebiotoper på den over 1500 km

lange kyststrekning mellom Runde og Syltefjord.

Uten gjenfunn fra ringmerking blir dette problem noe spekulativt,

men det kan i et hvert fall sies at det er sannsyrrlig at de

nord-norske havsuler kommer fra det samme overskudd som har

kolonisert Runde. Det har vist seg at kolonien på Runde har vokst

raskere enn naturlig tilvekst skulle tilsi, i et hvert fall de forste

årene fgr de fgrste ungene kunne begynne å gjøre seg gjeldende

som rugefugl. Det tar ifølge Nelson (1966) 5-6 år før havsulene

vanligvis begynner å hekke, hvilket betyr at det i det minste de

fgrste årene har foregått en nykoloniscring. Det samme er tilfelle

i Syltefjorden, der egenveksten ikke ville være særlig merkbar før

tidligst i 1968, men hvor det likevel har foreg3tt en rask vekst.


, > ,

, ^ I .

I.

". ,

.,; . ?,$G!,' . .

T,,,! ' l

* '

'_ : $ q.,,. . . ' , .

. ,

. .

* '. I ' ,,

Fig. 4. Ilavsulc i flukt, Skarvklakkcn 1967. - Gurrrrrt or? the. mfing,

SX.ur~~klukk~*rr / 967. Foto E. Brun.

. ,

Fig. f. Dununge og

vokscn havsule pi

Skarvklakkcn 3 1. aug.

67. - Ncstling ai111

arlrilt Gutrnc.f ut Skuriqklukkrn.

Foto E. Brun.


Det foregår derfor et tilsig av nye individer utenfra, og fremtidige

gjenfunn av merkede havsuler vil sannsynligvis bekrefte at tilsiget

kommer fra De britiske gyer.

Hvilke faktorer er avgj~rende for hvor havsrrle~te etablerer seg?

Ved etablering av nye kolonier når en populasjon er i stadig

vekst, har man en enestående anledning til å underspkc hvilke

preferanser og toleranser arten har, og hvilke krav den setter til

hekkebiotopet. Plasseringen av de nye havsulekolonier tyder på at

nxringsforholdene i sjpcn ikke bare er viktigst som begrensende

faktor for en gitt populasjons vekst (\Vynne-Edwards 1962), men

at det også er avgjørende for hvor de f~rste individer i en ny populasjon

etablerer scg. Når havsulcn har valgt å slå seg ned i

fuglefjellet i Syltefjorden, har det sannsynligvis sammenheng med

de rike forekomster av lodde (Mallofrrs villostrs), som om våren

og sommeren s~ker inn fra Barentshavet isor til kysten av Øst-

Finnmark. Etter det man vet om havsulens fgde lenger sgr, spiser

den iszr fisk som makrell (Scorrtber scotnber), sild (Clupea

hnrcrrytrs) og sil (Am~~~odjifes spp.) (Nelson 1966). Disse har alle

til felles et pelagisk levesett liksom lodda, og uten at det foreligger

noe bcvis for det, er det likevel nxrliggende å tro at lodde utgjgr

en vesentlig del av havsulens fode i Syltefjordkolonien.

Beliggenheten av den tredje norske koloni utenfor Nordmjcle

er hgyst interessant. Biotopvalget er helt atypisk for havsulen

som er kjent for å hekke på utilgjengelige Øyer, helst på hyller i

vertikale fjellpartier, og bare når fuglene får vxrc uforstyrret vil

kolonicn kunne spre seg ovcr fjellkanten til flate platåcr (Witherby

et al. 1958). Nordmjelekolonien er igjen etter min mening ct

eksempel på at nxringsforholdene i sjgcn er mer avgjorende enn

kravene til hekkebiotopet. Det er opplagt at Vesterålen representerer

et godt nxringsområde med rikelig tilgang p3 fode for havsulen,

og det er mulig at det er de siste irs forekomster av gytende

sild som har virket sxrlig attraktivt. Det nxrmestc fuglefjell til

Nordmjele er Bleikspya, ca. 15 km langs kysten nordover, men

når havsulen ikke har slått seg til der, er det sannsynligvis fordi

det her ikke er meget fast fjell å legge reirene på, men vesentlig

gress og urtebevokste bakker samt steinrgyser som gir ideelle hekkeforhold

for lunden, men er dårlig egnet for havsulen. Den store


konsentrerte koloni av toppskarv på Skarvklakken har sannsynligvis

virket stimulerende på havsulen og vil forhåpentligvis bli

fredet mot eggsamling slik at den videre utvikling kan studeres

uten menneskelig inngrep.

Konklirsjon

Den første innvandring av havsule til Runde i 1946 har i 1961

og 1967 blitt fulgt av etablering av to nord-norske kolonier henholdsvis

i Syltefjord, Øst-Finnmark og på Nordmjele, Andgya.

Havsulene kommer på alle tre stedene antagelig fra det samme

overskudd eller populasjonstrykk i den stadig voksende britiske

bestand, da det øyensynlig stadig skjer en nykolonisering. Dette

er szrlig igynefallende i koloniens fprste år hvor det ikke skulle

vare noen egentilvekst av hekkefugl, da ungene tar 5-6 år fpr de

begynner 3 reprodusere. De noringsrike farvann på kysten av

Nord-Norge antas å kunne gi velegnede biotopforhold på en

mengde lokaliteter. Biotopvalget for de to nyc havsulekoloniene

tyder på at naringsforholdene i sigen er den viktigste faktor ved

valg av ny hekkeplass, og at havsulcne ikke setter så store krav til

hekkebiotopet som tidligere antatt.

SUMMARY

BREEDING OF GANNET, SULA BASSANA,

IN NORTH NORWAY

In June 1962 Troms@ Museum was informed that a number of Ganncts

werc apparently nesting on a stack in the 3 km continuous bird

cliff at Syltefjord in enst Finnmark. After the 1963 scason this was confirmed

by local fishermen who statcd that the site was first occupied in

1961. During the summer of 1964 the author visited the site and made

similar visits in 1966 and 1967. In addition, a further new Gannet colony

whicli was reported from Nordmjele, Andflya in Nordland, was visited

by thc author in Aug. 1967 and breeding was confirmcd.

The colony at Syltefjord occupies ledges near the rop of a ca. 40 m

high stack which, though attached to the mainland, has vcrtical sides

making the colony inacccssible. Kittiwakes and Guillemots also breed on

the stack, the latter compcting with the Gannets for nesting sites.


According to local information two pairs, of which one bred, were

present in 1961. In 1962 at least three pairs nested and 11 adults were

seen, increasing to 30 adults in 1963. At the author's visit on Aug. 6th

1964 only 24 adults and six nests with young werc seen. On July 23th

1966 there were 51 adults and nine nests; on July 14th 1967, 53 adults

and 13 nests were counted.

The colony at Nordmjele, And~ya is situated on a small rocky islet 2

km from the coast. The islet is ca. 150 m long and 50 m wide reaching

an elevation of only 8 m, The vegetation consisted solely of lichens.

Apart from the Gannets there is 3 fairly dense colony of ca. 100 pairs of

Shags, ca. 20 pairs of Hcrring Gulls and a few pairs of Great Blackbacked

Gulls. Three Gannet nests were discovered by locals when gathering

gull and shag eggs on May 18th. The practice of annual egg harvesting

on the islet establishes that Gannets first bred there in 1967. Although

their eggs were taken, the birds relaid and were evidently joined

by a fourth pair, as local visitors found one egg and thrce very young

chicks on -. Julv 29th. On Aua. 31st when the author visited the site.

w

only three half-grown young were found; the egg seen on July 29th having

disappeared. The nests were situated ca. 4 m above sea-level. Nine

adults were seen, all exceptionally timid.

As the only examples north of the Arctic Circle these new Gannet

colonies are of considerable interest. It is tentatively suggested that the

birds orginate from the same, probably British, source as those which are

believed to have established the first Norwegian Gannet colony on

Runde, near Alesund. The rapid increase of the Rundc colony, and the

numbers for the first years at Syltefjord, indicate that in some seasons

new individuals must join the colonies.

The factors governing the establishment of these two new colonies are

discussed. Capelin are believed to be the major source of food in the Syltefjord

colony. The atypic colony at Nordmjele shows that the Gannet is

less specific in choice of habitat then hitherto believed.

LITTERATUR

B r u n , E . , 1965: Polarlomvien, Uria lom via (L.), som rugefugl i

Norge. - Sterna 6: 229-250.

C h r i s t i a n s e n , B . 0 . , 1963: Zoologisk avdeling. - Tromsp Mils.

Årsb. 1962: 30-34.

Fisher, J. & H. G. Vevers, 1943: The breeding distribution,

history and population of the North Atlantic Gannet b la barsana.

-j. Aninr. Ecol. 12: 173-213.


Fishcr, J.&H.G. Vevers, 1911: Thepresent populationof the

North Athntic Gannct (Stria bassatta). - Pror. 10th lat. Congr.

Uppsala 1910: 463-467.

H 3 f t O r n , S . , 191 8: Populasjonsendrinper, spcsielc geognfiskc forskyvninger,

i den norske avifauna de siste 100 år, - Sterna 3:

101-1 37.

N c l s on , J. 13. , 1966: The brecding biology of the Gamet Strla bassana

on the Bass Rock, Scotland. - Ibis 108: 1 84-626.

W i t h e r b y , H . F . et al., 1918: The handtook of British birds.

vol 4. Eighth impr. - London (H. F. & G. Withcrby Ltd.) 471 s.

W y n n c - E d w a r d s , V. C . , 1962: Anitnal dispersion in relation to

social behaviour. - Edinburgh & London (Oliver & Boyd) 613 s.


RØDSTRUPESANGER, NY ART FOR NORGE, OG

NOEN ANDRE EKSEMPLER PÅ FORLENGET

VÅRTREKK

Av Gttttrtar Lid.

En rgdstrupesanger, Sylvia cantillarts (Pallas), ble 14. mai 1966

fanget i mistnett på Akerøya ornitologiske stasjon, Hvaler (59'

02' N, 10' 53' Ø). Denne art er tidligere ikke funnet i Norge,

og ifglge litteraturen heller ikke i noen av de andre nordiske land.

Eksemplaret ble straks bestemt til en adult d. Senere undersgkelser

viste at fuglen hadde store testikler og si ut til å vxre i

god kondisjon. Følgende mål ble tatt på den levende fuglen:

Vinge 60,s mm, hale 55,O mm, nebb/skalle 11,s mm, ncbbifjær

9,O mm, tars 19,O mm og vekt 9,s gram. Den oppbevares nå

skinnlagt på Zoologisk Museum, Oslo (44/66 - J. 88 1 1 ).

Siden rfldstrupesangeren er ny for vår fauna, skal jeg gi en kort

beskrivelse av arten. Den er noe mindre enn en mpller (Sylvia

cttrrtica), og hannen har et iøynefallende rustrpdt bryst og en

tydelig hvit mustasjestripe (fig. 1). Nakke og ryggside er askegrå,

mens de ytre håndsvingfjxr er mgrkebrune. Rundt øynene

finnes en tydelig rodbrun ring. Hunnen og ungfuglen er noe

mattere og lysere av farge med lyst brunhvitt bryst, og mustasjestripen

er mindre iøynefallende. For naermere beskrivelse og fargeplansje

henvises til Peterson et al. (1958) eller Witherby et al.

(1948). Sangen ligner noe på tornsangerens (Sylvia comrtztitlis),

men er langsommere og mangler sistnevntes kraftige, harde toner.

Artens biotop er gjerne kratt og lave busker, ofte med spredte

trær innimellom.

Rodstrupesangeren er inndelt i tre raser. Nominatformen Sylvin

cantillatrs catttillatzs finnes i Portugal, Spania, SØ~-Frankrike,

Italia, Korsika og Sardinia, Sylvia cantillat~s albistriata er utbredt

fra Sgr- Jugoslavia, Hellas, Lille-Asia til Syria og Sylvia cantillarts

inornata i NV-Afrika fra Marokko til Tripoli (Vaurie 1959).

Jeg har prpvet å rasebestemme eksemplaret fra Aker~ya på grunn-

Mcddclclse nr. 2 fra Ornitologisk Stasjon, Akcrgya.


Den skin agte r~dstrupesanger fra Akergiya. Legg merke til den hv

mustasjestripen.

(The Subalpine Warbler (skinned) caught on Akeroya.)

Foto: L. Bryntesen.

lag av mål, vingeformel og draktbeskrivelse, men har ikke kunnet

fastsll annet enn at den tilhgrer enten albistriata eller caittillatts.

Arrdrc firnrr i NV-Eltroba

Rpdstrupesangcren cr registrert flere ganger tilfeldig i NV-

Europa (fig. 2). Således foreligger det en observasjon fra Svcits

(Haller 1954), fire funn fra Tyskland (Niethammer et al. 1964),

ett funn og in usikker observasjon fra Holland (Vwus et al.

1962). Fra England og Irland var det inntil 1963 kjent 20 observasjoner

og funn (Williamson 1964). Senere har det kommet til

tre nye funn, hvorav det sistc 8. sept. 1966 fra Calf of Man,

Irskcsjen (Harber ct al. 1961, Bennett in litt.). Bemerkelsesverdig

er det at England og Irland kan oppvise si mange funn i

forhold til mange andre land i NV-Europa, og av de britiske funn


stammer til og med ca. halvparten fra Skottland. Noe av forklaringen

på dette kan være den store fuglefangst for ringmerking

som drives på de mange fuglestasjoner på de britiske gyer. Det

Utbredelse av .dstrupcsanger og enkeltfunn i NV-Europa. Skraverte

arealer: Hekkeområdet, omtegnet etter Voous (1960). Trekanter:

Enkeltfunn.

(Distribution of the Subalpinc Warblcr and records in North Wcstcrn

Europc.

Hatched field: Breeding area, drawn from Voous ( 1960). Triangles:

Separate records.)


fremgår at de aller fleste funn av rpdstrupesangere er gjort pi

gyer og ved fyr. En av årsakene til dette kan vacre at de fleste

fuglestasjoner nettopp ligger på slike steder. På den annen side

må man regne med at fugl som har kommet ut over havstrekninger

gjerne vil sgke inn til Øyer og fyr som gir de nærmeste

rastemuligheter. Likeledes er det velkjent at lyset fra sterke fyr

kan virke tiltrekkende på natt-trekkende fugl. En slik agy-effekt,

er tidligere nevnt av flere forfattere (f.eks. Svardson 1953, Otterlind

1954). Videre er vegetasjonen på gyer og ved fyr ofte relativt

sparsom slik at sjansen til i oppdage sjeldenheter er stgrre

enn på vegetasjonsrikt fastland.

Av de 31 funn i NV-Europa er bare 8 gjort fpr 1951, men

hele 23 i tidsrommet 1951 til 1966. De mange funn av r~dstrupesanger

og andre s~rlige sjeldenheter de senere år kan ikke bare tillegges

klimaforbedringen over N-Europa de siste årtier. En viktig

faktor er naturligvis den store aktivitet innen feltornitologien nå

til dags, og likeledes bruken av de moderne fangstnett ved ringmerking.

De 31 funn ferdeler seg tidsmessig med 4 i april, 10 i

mai, 8 i juni, 1 i juli, 5 i september, 2 i oktober og 1 i november.

Mye tyder på at de fleste av de ovennevnte funn kan vare et

resultat av et forlenget vårtrekk.

For 24 av funnene finnes data om kjpnn, og av disse er hele 19

hanner. Forklaringen på at hanner ofte dominerer blant gjester

fra *r, kan ha sin årsak i et generelt overskudd på hanner (Otterlind

1954 s. 16). Hannene hos flere småfuglarter ankommer vanligvis

tidligere enn hunnene av samme art, og besetter sitt revir.

Når så hunnene kommer, tiltrekkes disse av de tilstedevzrende

syngende hanner. Dersom alle revir blir besatt, og det er et overskudd

av hanner, enten ved et naturlig overskudd eller på grunn

av polygamiforhold, f~rer dette ofte til at de sist ankommede

hanner blir fristet til å trekke videre. Dette medfgrer at de lett

havner nordenfor sitt vanlige hekkeområde.

Andrc ckserrrplcr På forlettget uårtrekk

I perioden 10.-2 1. mai 1966 ble det ogsi gjort flere andre

interessante observasjoner av fugl i Norge. Jeg skal her gi et kort

resyme av disse:


Ca. l O. ntai:

16. mai:

17. mai:

18. mai:

20. mai:

21. mai:

Nattergal (Ltrscinia l~tscinia) ble hgrt syngende i

Kvil, Gauldalen. Fuglen sang stadig til midten av

juni (Haftorn in litt.). Dette er nordligste observasjon

av denne for Norge sjeldne art.

R~dstrupesanger fanget på Aker~ya.

Tidlig om morgenen ble det skutt en tyrkerdue

(Sfreptopelia decaocfo) ad. O" på Akergya. Fuglen

var ringmerket 1. des. 1965 på Skagen, Danmark.

Den var ikke observert dagen fgr og hadde derfor

hgyst sannsynlig kommet over fra Skagen i Igpet av

natten.

Svart rgdstjert (Phocnicunrs ochrrrrtrs) Q observert

på Mo-utmarka, Tjgme (H. Baust Hansen og R.

Syvcrtsen pers. medd.). Den er en art med mer sgrlig

utbredelse, og er relativt sjelden her til lands.

Svart rpdstjert ad. P fanget og ringmerket på Aker-

PY3.

På Store-Fxrder, Oslofjorden, ble det observert en

sibirspurv (Etttbcriza aureola) ad. d. (Gunnarsen

h Michaelsen 1967). Denne art har sin utbredelse

fra Sentral-Russland og Sibir og gstover. Dessuten

finnes en liten bestand i Finland. I Norge er den tidligere

observert tilfeldig to-tre ganger.

Tyrkerdue observert på trekk på Store-Færder.

Samme sted ble en sotsnipe (Trittga erythropvs) sett

(U. Michaelsen pers. medd.). Sistnevnte art har en

mer gstlig utbredelse, og det foreligger bare få vårobservasjoner

i Sgr-Norge.

Jomfrutrane (Atjthropoidcs virgo) observert ved

Bransletta, Sgr-Varanger (Lid 1967). Denne art var

ny for Norge, og finnes hovedsakelig rugende fra

Sgr-Russlands stepperegion og gstover til Mongolia.

Splitterne (Sterna sattdvicettsis) ble sett ved Årnestangen,

Øyeren (Lid 1966).

I denne sammenheng kan også nevnes at det fra 9. mai-26.

juli ble gjort hele fem observasjoner av grasshoppesanger (Locttsfella

aaevia) i Norge, og 1966 ble betegnet som et arekordår, for


denne sørlige sanger (Nielsen 1966). Videre ble en svartstork

(Cicortia nigra) observert ved Vinstervann, Øst-Jotunheimen 9.

juli 1966. (Aastrup & Aagard-Hansen 1966). Dette er fbrstc

norske observasjon av svartstork i dette århundre. Også disse

fuglene kan ha kommet til landet i mai. Det fremgir for Bvrig

av aF3gelstationernas bokslut 1966% (Larsson 1967), at det også

i Sverige ble registrert flere sjeldne trekkgjester fra sgr og sprbst

i mai.

Diskrrsjoir

Arsaken til disse besgk av flere sørlige og ~stiige fuglearter i

midten av mai 1966 er ikke helt enkelt å forklare, men det er nzrliggende

å tro at de klimatiske forhold f$r og i perioden har hatt

en viktig betydning. Statsmeteorolog K. M. Aurtandc har velvilligst

gitt meg en kort oversikt over vind- og temperaturforhold

fra Sør-Europa til Skandinavia 5.-20. mai. Fra 5.-9. mai var

det N-NV.-lig vind med lave temperaturer ned til Alpene og

Jugoslavia. Den 10. mai startet en SØ.-lig vind og fram til 19. mai

holdt det seg en SSØ.-lig til @.-lig vind over Europa. Midt i perioden

var vindstyrken relativt sterk med for eksempel 50 knop på

Fanaråken 13. mai. Temperaturen i Skandinavia var fra 10.-20.

mai omtrent normal for årstiden, mens det i Mellom- og Sgr-

Europa var relativt hqye temperaturer. Tyskland hadde således

flere dager temperaturer rundt 25' C. Den 20. mai var den markante

spnnenvindsituasjonen ute av Skandinavia. Under hele

perioden lå et h~ytrykkscnter over Sentral- og Sør-Russland, og

bevirket tilstr~mnin~ av relativt varm luft mot nordvest. Slike

høytrykksituasjoner er tidligere blitt forbundet med et livlig

fugletrekk (Williamson & Butterfield 1954, Cornwallis 1957,

Dorst 1962 m.fl.). Lack (1960) mener derimot at dette har lite

eller intet 3 si for fugletrekket. Sammen med en rekke andre forfattere

(Rudebeck & Svardson 1946, Svardson 1953, Mascher

1955, Dorst 1962 m-fl.), peker han på temperaturen som den

viktigste faktor i forbindelse med vzrforhold og fugletrekk.

Otterlind (1954)d har inngående diskutert årsakene til forlenget

vårtrekk, og kommet til at temperaturstimulans antageligvis er

den viktigste faktor. Edclstam & Snellman ( 1953 ) har undersøkt

~;ierforholdene i tidsperioden rundt funnene av to rgdhodevarslere


(Latrius sertator) i Finland og Sverige. De konkluderer i begge tilfelle

med at relativt hpy temperatur etter en forutgående kald

periode trolig var årsaken til at fuglene ble funnet langt nord

for sitt utbredelsesområde. Ifglge Swanberg (1948 a) var det i

1945-1947 antagelig sammenheng mellom grashoppesangerens

opptreden ved Hornborgasjon og høy temperatur under vårtrekket.

Viiren kom sent i Nord-Europa i 1966. Selv langt ut i april

forekom kraftige snpfall, og gjennomsnittstemperaturen var under

det normale for årstiden, ofte med nattefrost. I denne kalde perioden

ble antagelig store skarer av trekkfugl holdt tilbake på Kontinentet.

En markant stigning av temperaturen i andre uke av mai

satte fart i trekket nordover, noe som utlpste stor trekkaktivitet

blant annet over Akergya og Store-Faerder i Oslofjorden. Dominerende

fugl på trekk var sangere og rgdstjert (Phoetriczrrris

phoerricurzrs), og bare av disse ble det fra 8.-16. mai på Akergya

fanget og merket henholdsvis 241 og 126 indvidcr.

Flere arter fikk nå trolig en stimulans til forlenget trekk, kan

hende som en direkte fglge av temperaturstigningen. Andre faktorer

som Otterlind (1954) nevner som mulige årsaker, kan tenkes

kombinert med temperaturstimulans, da saerlig overbefolkning på

det normale hekkestedet og induksjon (med induksjon menes at

individer av en art følger med fugler av en anncn, gjerne nacrstående

an). Ser vi på de tyrkerduer som opptrådte på trekk i den

omtalte periode, kan disse muligens komme fra et overbefolket

område i Danmark. Et eksempel på induksjon kan vaere jomfrutrana

i SØ~-Varanger som trolig har fulgt med vanlige traner

(Grrrs grws) på trekket nordover. Man regner for~vrig med at

induksjon hyppigst forekommer hos fugl som trekker i flokk.

Som fgr nevnt var ikke temperaturen over Skandinavia sacrlig

h~y i den omtalte periode. Men man må regne at det saerlig er temperaturen

på det sted fuglene starter fra som er utslagsgivende,

og i mindre grad temperaturen på ankomststedet. Dette passer da

og& bedre med vzrobservasjonene 10.-20. mai, da det var hgye

temperaturer helt opp til Tyskland. De omtalte fuglearter trekker

overveiende om natten, og man må gå ut fra at en fugl som har

startet på en trekketappe, vil fortsette denne til det blir så lyst

at den får synlig kontakt med bakken igjen.

393


Vinden er av Otterlind (1954) ikke nevnt som årsak til forlenget

vårtrekk, men det er sannsynlig at medvind vil kunne

vzre en medvirkende årsak til forlenget trekk, dette fordi vindhastigheten

vil komme som et tillegg til egenhastigheten. Videre

vil vindretningen påvirke trekkretningen, særlig ved stgrre vindstyrker,

og for fugl som trekker om natten. Betydning av vinddrift

er framhevet av flere forfattere (Swanberg 1948 b, Salomonsen

1953, Svardson 1953, Nfirrevang 1955 mfl.). Fra

10.-20. mai var det tildels frisk vind fra ~ sog t sgrgst, hvilket

derfor må antas å ha vrrt en medvirkende årsak til det forlengede

trekket til flere av de omtalte fuglearter.

Som en konklusjon vil jeg si at det ser ut til at de spesielle værforhold

over Nord-Europa foråret 1966, med sen og kald vår

påfulgt av temperaturstigning og sgr~stlig vind i midten av mai,

bevirket forlenget vårtrekk for flere s~rlige og sprqjstligc fuglearter.

SUMMARY

Subalpine Warbler (Silvia catttillatts) new to the Norwegian avifauna

and otlier examples of prolongcd spring migration.

A Subalpine Warbler (Sylvia castilkans) ad. @ was caught 14th of

May 1966 at Akerpya Bird Observatory, Hvaler (19' 02' N, 10' 53'

E). The author suggests, in this conncction, the possibility of prolonged

migration. The race fixation of the specimen has proved to be a difficult

task, but it undoubtedly bclongs either to S. rantillatrs allistriuta or

to the nominate race S. cat~tillatts cantillass. This is the first known obscr-

vation of this species to be made in Scandinavia, whereas it has been

recorded some 30 times in other parts of North Western Europe. Some

data concerning these records are included.

Other observations of presumed prolonged migration during the period

10th-~1st of May 1966 are also discussed. May 10th: a Nightingale

(Luscinia ltiscinia) at Kvil, Gausdal. 15th: a Danish ringed Collared

Dove (Sfreptopclia decaocto) ad. $ at Akerpya. A Black Redstart

(Pbortticrrri~s ocbrurris) ad. Q at Mo-utmarka, Tj~me. 16th: a Black

Redstart ad. Q Akergya, 17th: a Yellow-Breasted Bunting (Eitrberiza

arrrcola) ad. @ at Store-Fxrder in the outer Oslofjord. 18th: a Collared

Dove and a Spotted Redshank (Tritrga erythroprrs) at Store-

Forder. 20th: a Demoisellc Cranc (Antbropoidcs virgo) at Branslctta,

Spr-Varanger, Finnmark. 2lst: a Sandwich Tern (Sterna sandvicensis)


at Øyeren, Encbak. In May/July 1966 a Black Stork (Ciconia nigra) at

Vinstervann, Øst-Jotiinheimen, and five Grasshopper Warblers (Locustella

nartlia) were observed in different parts of the country north to

North-l'rgndelag. These birds may also have arrived during the abovc

mentioned period. In the author's opinion these records are due to particular

weather conditions during the period in question. In this connection

the relevant European temperature curves and wind charts have

been examined. The influence of wcather conditions upon bird migration

is discussed and special attention paid to prolonged migration.

The author has arrived at the conclusion that the cxtraordinarily late

and cold spring of 1966 in North Europe, which was followed in the

2nd week of May by a sudden increase of temperature and prevailing

south-eastern winds in all probability caused a prolonged migration of

the above-named southern and south-eastern species.

Authors address:

Zoologisk Museum,

Sarsgt. 1, Oslo 1.

LITTERATUR

C o r n w a l l i s , R. K. , 1917: The pattcrn of migration in 191 1 at

the east coast bird observatories. - Brit. Birds TO: 101-1 18.

D o r s t : J . , 1962: The Migrations of Birds. London (Heinemann). -

Edelstam, C. & Sncllman J., 1913: Vadrets betydelse for

upptrldandet av s9llsynta fågelgister. 1: De fennoskandiska fynden

av Lanirrs smator. - Vår Figelv. 12: 8-22.

476 s.

Gunnarsen, T. & Michaelsen, U., 1967: Sibirspurv i

ytre Oslofjord. - Sterna 7 s. 399.

H a l l e r , W. , 1914: Unsne Vogrl. Artenliste der Schwciieriscben

Avifatrna. - Aarau (Neue Aargauer Zeitung). 2 13 s.

H a r b e r , D . D. et al., 1961: Report on rare birds in Great Britain

in 1964. - Brit. Birds j8: 353-372.

L a c k, D. , 1960: The influence of weather on passerine migration. -

AlrR 77: 171-209.

L a r s s o n , E . (ed.), 1967: Figelstationernas bokslut 1966. -

Sveriges Natur 1 8: 15-1 9.

L i d , G. , 1966: Splitterne og dvergmåke observert ved Arnestangen,

Øyeren. - Farrna 19: 2 19.

L i d , G. , 1967: Jomfrutrane, en ny art for Norge. - Farrtta 20:

24-28.


M 3 s C h C r , J. W. , 1955: Vadrcts inverkan p3 vårstrackets forlopp

i Malardalen 195 3. - Vdr Fågdv. 14: 96-1 12.

N i e l s e n , T. , 1966: Gresshoppesangerens forekomst i Norge. -

Strrtra 7: 1 5 3-1 64.

Niethammer, G., Kramer, H. & Wolters, H E.,

1964: Die Vegd Dctttscl~latrds Arlenlisti.. - Frankfurt am Main

(Akadernische Verl.gesellsch.) 138 s.

Norrevang, -A., 1955: Rylens (Calidris alpina (L).) trzk i

Nordeuropa. - Dansk orn. Foren. Tidsskr. 49: 1849.

O t t e r 1 i n d , G . , 1954: Flyttning och utbredning-Vår Fågelv. 13:

1-31, 83-113, 147-167 og 245-261.

Peterson, R. T., Mountfort, G. R. & Hollom,

P. A . D . , 1958: Etrropas fåglar. (Svensk utgave.) - Uppsala

(Almquist & Wiksell). 325 s.

Rudebeck, G. & Svardson, G., 1946:Enrubbningiflyttfågelstricket

våren 1944. - Vår Fågelv. 5: 16-25.

S a l o m o n s e n , F . , 195 3: Ftrgletrtrkkef og dets gådm. - Kpbenhavn

(Munksgaard) 224 s.

S v a r d s o n , G . , 1953: Visible migration within Fenno-Scandia. -

Ibis 95: 181-211.

S w a n b e r g , P. 0. , 1948 3: Grnshoppsångare (Locristella n. naevia

BODD.) hkkande och icke hdckandc vid Hornborgasjon 1947. -

\'dr Fågelv. 7: 1 8-24.

S w a n b e r g , P. 0 . , 1948 b: Ringtrastar (Tardus toryttattis)

vinddrivna under vårflyttingen. - Vår Figelv. 7: 4546.

V a U r i e , C . , 1959: The Birrls of !/w Palcartic Fntina. Order Passeriformes.

- London (Witherby) 762 s.

V o o u s , K . H . , 1960: Atlas of Ettropean birds. - London (Nelson)

284 s.

1' o o u s , K. H. (cd.), 1962: Avifauna van Nederland. - Ardra 50:

1-103.

W i l l i a m s o n , K . , 1964: Iderttification for rit~gcrs 3. The GP~~IIS

Sylida. - B. T. O. Field Guide no. 9. Oxford (Holywell) 71 s.

Williamson, K. & Butterfield, A., 1954: The spring

migration of the Willow Warbler in 1952. - Brit. Birdr. 47:

177-197.

W i t h e r b y , H. F . (ed.), 1948: The I!attdl>ook of British Birds 2.

- London (Witherby) 35 2 s.

Aastrup, E. & Aagard-Hansen, E.,

i Jotunheimen. - Sterna 7: 193-194.

1966: Svartstork


72. Blåråke på Lisleby. - Den 24. august 1966 sig eg ei blåråke,

Coracias garrtrltrs, ved Elvebakke på Lisleby, Fredrikstad. Fuglen sat i

eit kratt av ungbjprk, og varsla i det eg kom forbi. Deretter sette den

seg i toppen av eit hgg[ tre, 60-70 m borte, men var sv;ert sky og

letta att og flaug bort di eg gjekk nxrarc.

Alv Offar ~ ~ , k ~ ~ f ~ J .

73. Hckkcndc ttpffckråke i Askcr. - Den 2. april 1967 fant Jan

Korsmo og Hans Christian Rogler et nesten ferdigbygget rede av ngttekråke,

Ntrcifraga caryocafaclcs, ved Asker skytebane. Den lå ca. 8 m

hgyt i et grantre ner stammen. Ved neste besgk, 9. april, fant de 3

egg der, sne på redekanten og ca. 1 m sne på bakken. En nottekrike

som åt hasselngtter ble sett av Rggler i området 19. april. Den 24.

april var 2 egg klekket, og 3. mai var ungene delvis fjaerkledt, mens

det tredje egget fremdeles var uklekket.

Da jeg skulle avlegge besgk ved redet 8. mai for 5 ringmerke ungene,

meddelte H. Chr. Rggler at redct var plyndret.

Hj. Mtitifhe-Kaas Ltrnd.

74. Ttrrteldtic i Dalane. - Den 14., 15. og 16. oktober 1966 blei ei

turteldue, Sfrepfopelia ttrrttir, iakttatt på Årstad i Sokndal. I slutten

av mai 1967 fant Torkel Ørsland ei turteldue liggende d2d på marka

ved en gjerdepåle. Fuglen ble innsprgytct med formalin og seinere oversendt

Stavanger Museum.

Ingvar Grasf veit.

71. Tornskate i Lillesand. - I Sfcrna 4 s. 43 (1964) skriver S.

Tvermyr om tornskate, Lanitrs colltrrio, ved Grimevann i Lillesand

kommune (tidl. V. Moland). Til dette kan jeg fpyc at tornskaten i de

senere år har vist seg ganske hyppig i terrenget rundt vannet og har

hekket hvert år. Et par kamerater av meg, S. Grimnes og S. Unanger,

og jeg har funnet ikke mindre enn 14 reder av tornskaten rundt Grimevann

i lgpet av de siste l0 årene.

I 1963 fant jeg også et rede i et felt med unggran pi Sandvar, ca. 2

km nord for tidligere Lillesand by.

Anders Grint nes.

76. Tornskatc i Verrari. - Om ettermiddagen den 12. mai 1967

observerte eg ein tornskate d i hagen heime på Verrastranda, Nord-

Trondelag. Han satt i toppen av ein solba.rbuske, og på avstand omlag

7 m og med kikkert 12x50 kunne eg tydeleg sjå den raudbrune ryggen,


den gr3 hetta og den kraftige augestripa. Dette lyt verc forste gongen

tornskata er sett i Verran.

Birger M. Bakken.

77. fiskeprn ved Karasjok. - Den 6. august 1966 sirkler en fiskegrn,

Patrdion /~aliaPtiis, i noen minutter over elva Geimejokka, ca. 12 km

WNW for Karasjok kirkested.

Ola Arne Aune.

78. Storjo i Varanger. - Den 31. juli 1966 så vi en storjo, Stercorariris

sktta, omtrent 1 km nord for Ekkergy, Finnmark. Stfirrelsen (som

en gråmåke), de hvite felter i vingene, det massive nebbct, halen uten

forlengete midcfjzr, og sammenligning med tyvjo som vi også så,

gjorde det lett å identifisere fuglen. Saarela. OIL Jar vinen.

79, Stort kjpttttrcisktrll. - Den 2 1. juni 1967 oppdaget jeg et reir av

kjwtmeis, Partis major, i en rugekasse som jeg har satt ut på Tasta utenfor

Stavanger. Jeg talte 20 egg i den. Fuglen ruget fast. Av ukjent

grunn forlot imidlertid fuglen reiret, og ved en senere undersøkelse vistc

det seg at reiret egentlig inneholdt 21 egg. De lå i ett lag på bunnen

av kassen under et tynt lag av hår, de pvrige lå i to lag over.

Det er sannsynlig at de 5 underste eggene er blitt lagt av en annen

kjgttmeis, uten at jeg ved observasjoner har kunnet vise dette.

80. Vaktrl På Ring, Hedttrark. - Den 18. juni 1967 hprte jeg en

vaktel, Cotrrrnis rotirrnis, på et av jordene på Lundc gård på Ring.

Den Igp unna da jcg forspkce å nxrme meg, men omsider fikk jeg skremt

den opp like foran fgttenc mine. Senere horte jeg den en tid daglig, den

roptc mest intenst utover kvelden og natten. aivind Ltr ndc.

81. Siradrlrrar~d i Vestfold. - P3 Robergmyrene i Stokke den 9. scptcmbcr

1964 ble vi oppmerksomme på fire ender som svømte omkring

p3 et lite tjern. Ved fgrste gyekast lignet fuglene stokkender, men var

dog noe mindre. Ved hjelp av kikkert (7x50 og 8x40 samt teleskop

20x30) kunne vi konstatere at det var fire snadderender, Anas slrepera,

vi hadde foran oss, 3 Cfd og 1 9. Viktigste kjennemerker var den

svarte akterenden og den gråaktige vatringen. Bestemmelsen ble ytterligere

bekreftet da fuglene flpy opp og både den hvite buk og det hvitc

vingespeil kunne sees. Terje Enge. Harald Morthinsen.


82. Myrrihe i Vihf jord. - Da Oslo-avdelingen av NOF den 16. mai

! 961 hadde sin årvisse ekskursjon til Vestfold, noterte vi hele 17 fuglearter.

Likevel var det ikke det store antall arter, men en d 4 fugl som

ble dagens clou. Under en høyspentledning fant vi en død myrrikse,

Porrana porzana. Nakken var brukket, og fuglen kunnc ikke ha ligget

der lenge, den var varm ennå. - Fuglen ble gitt til Zoologisk Museum,

Oslo.

Halvdan Mpller. Erling Stensrr~rl.

83. Svarthales~ove ced Bergen. - Om ettermiddagen den 2. mai

1967 ble jeg oppmerksom på 3 mellomstore vadere på en eng ved Kalandsvannets

gstsidc. Det viste seg å vare 2 99 og 1 av svarthalespove,

Limosa limosa. De ble iakttatt på et hold av ca. lo m, og samtlige feltkjennetegn,

både på sittende og flygende fugl, var lett synlige. - Noe

senere på kvelden ble observasjonen bekreftet av Gunnar Langhelle.

Helge Hafstad.

84. Sibirsptirv i ytre Oslofjord. - På en tur til Store Farder, Tjøme,

Vestfold, i tiden 16.-19. mai 1966 observerte vi en ad. (j' sibirspurv,

Emberiza airreola.

Tidlig pi morgenen den 17. mai iakttok vi pi gyas vestside en fugl

som for vår del var ukjent. Den hadde da tilhold i et tett kratt. Vi kunnc

studere fuglen meget godt, da det lyktes å f3 den ut av krattet og til

å sette seg i noen åpne busker. Selv om fuglcn var ganske sky, klarte vi å

komme pi en avstand av 8-10 m fra den. Observasjonsforholdene var

meget gunstige med sol og klar himmel.

Disse detaljer ble skrevet ned på stedet: Finkefugl på omtrentlig storrclse

med bokfink. Svart hode, mprkebrun nakke og rygg. Ryggen var

dog noe lysere, men med langsgående mprke streker. Den hadde ovcr

brystet et ipynefallende brunt bånd i kontrast til den gule strupen og

den gule buken. De to hvite vingebånd var meget tydelige. Flere ganger

harte vi lyden som kan gjengis som ztripp og et mykt triist. Etter 20

minutter flpy fuglen ovcr til den andre siden av pya. Den ble også iakttatt

senere pi dagen, men ikke de påf~lgende dager.

Arten tilhprer den sibirske faunatype og har på 1900-tallet bredt seg

fra N-Kusshnd vestover inn i Finnland. Funn i Skandinavia er meget

sparsomme. og fra Norge foreligger det en godkjent observasjon i

Nedalen ved Sylene i juli 1965 (Stertia 7: 195). Dessuten oppgir Haftorn

(Vårc firgler, 1966) en trolig sett i Skatval i august 1965 og en

muligens observert på Lista i september 195 i.

Tore Gtinnarsen.

Ulf Michaelsen.


85. Taffclrtrder i Østfold. - Under andetellinger den 16. april 1967

obscrvcrte vi 3 taffelender (2Cfd og 1 q), Ayll~ya ferina, i Fuglevik

pi Kråkergy. Fuglene ble iakttatt i kikkert en halv times tid på en avstand

av omlag 100 m. Leif Ment zeri. Bodvar Sottstad.

86. Strlfers and i Vadsp. - Den 10. april 1967 fant jeg p3 en båttur

at den vanligste fuglen i Vadsos havneområde var Stellers and, Polysticta

stelleri. Den ble iakttatt parvis, i smiflokker og i flokker opptil

250 fugl. I de stprre flokkene var det vel flest ungfugl, da det der bare

var ca. 10-25 y; voksne hanner. Fuglene var lite sky, og vi kom iblant

så nsr som ca. 20 m. Samlet antall var ca. 400.

Den lokalkjente båtfpreren. Chr. Hansen, fortalte at antallet av disse

fuglene (som han kalte


Die Schwanzspiesse waren bei fast allen gefundenen Mehlschwalben

ungleich lang. Nach der jeweils liingeren Scite gemessen, ergaben sich

dabei fur die 9 Miinnchcn 61.2-67.8 mm (ds. 64.7), bei den 5 Weibchen

61.4-66.0 mm (ds. 63.4). Englische Vogel messen so 57-63 mm.

Weitere Masse: Culmen,

Schnabel ab Nasenloch,

(in mm) Minnchen (8) 5.9-7.3 (6.7) 5.0-5.8 (5.5)

Weibchcn (5) 6.5-7.2 (6.9) 5.3-5.6 (5.5)

Tarsometatar~~s

Mittclzehe mit Kralle

Miinnchen (9) 10.6-12.7 (11.8) 11.6-1 5.2 (13.7)

Weibchen (5) 11.8-12.7 (12.1) 12.9-14.7 (13.7)

Mitteltehenkralle allgemein 4.7-5.9, ds. 5.0.

Bei den 5 Weibchen zeigte sich gegenuber den 9 Miinnchen ganz

deutlich, dasse die Untcrschwanzdecken unrcgelmiissig dunkel und verwaschen

gefleckt waren. Bei allen Mannchen trug diese Partie rcines

Weiss. Moglicherweise handelt es sich bei dieser Untcrscheidung um ein

bisher noch nicht beschriebenes Geschlechtsmerkmal!

Zu dcr Zeit, als wir die toten Mehlschwalben fanden, konnten wir

rundum nur sehr wenige lebende Vogel dieser Art beobachten. Nur in

einem Falle bemerkten wir Nestbau, Btutverdacht erst am 15. Juli 1960.

Die ubrigen Mehlschwalben trieben sich nur zur Insektenjagd umher.

Immerhin sahen wir am 14. Juli 1960 auf Bjornhollia/Rondane einen

diesjahrigen Jungvogel fliegen.

Giinthrr Schntidt, Kiel.

88. Spate Brtrten am Atnasjo. Die Mittcilung von J. Ovredal uber

spiites Bruten der Rauchschwalbe, Hinindo rristica, im Jahre 1965 im

Ovredal/Os veranlasst mich, meine iihnlichen Beobachtungen vom Jahre

1957 am Hof Brenn an der Atna, nahe dem Atnasjo, bekanntzugeben (cf.

Strrna 7, 1966, p. 150).

Am 4. September 1957 futterte ein Grauer Fliegcnschnappcr, M~rsricapa

striata, noch Junge unter dem Dache des Haupthauses. Nur ein

Altvogel war anwesend. Der Ausfall des Partners mag diescs Brutgeschiift

verzogert haben. Auch die Weisse Bachstelze, Motarilla alba, zog

untcr demselben Dach am 7. Sept. 1957 noch Junge auf, wahrcnd am 8.

Sept. 1957 noch zwci fast flugge junge Rauchschwalben auf cinem

Dachbalken in der Scheune des Hofes von einem Altvogel gefuttert

wurdcn. In diesem Zusammenhange ist erwiihnenswert, dass am 3. Sept.

1957 an den UferbHumen des Vorma-Flusscs bei Eidsvoll etwas uber

100 Mauersegler, APlrs aptrs, auf der Nahtungssuche hin- und herjagtcn.


Aligemein crgibt sich, dass bei sogcnanntcn spaten Bruten derauf zu

achten ist, ob wirklich noch beide Partner am Ort beteiligt sind.

Andernfalls kann schr wohl der Verlust des eincn Elieteiles eine (relativ

spitc) Brut cxtrem verlingern. Oft ubcrstchen dann nur wenige der

ursprunglich geschlupften Jungen eine solche schwierige Siruation.

Gemiss einer freundlichen Nachricht durch eDct norske meteorologiske

Instituttv in Oslo lag die Durchschnittstempentur des Mai 1957

in Sornesset/Atnasjo (61' 53' N, 10' 09' E) mit 3.9' C urn 0.6', die

des Juni mit 7.8' C um 1.1' unter dem langjahrigen Durchschnitt der

Jahre 1901-1930 (Pokstua/Dovre urn 1.8'). Der entsprechendc Wert

fur den Juli 1957 crhob sich dort mit 12.0' C um 0.3' und der des

August 1957 mit 9.9' C um 0.4'

ubcr das Iangjihrige Mittel (Fokstua

um 0.6'). Nach relativ kiihlen Friihjahr hat auch hier am Atnasjo - wie

1957 in Mitteleuropa - ein verhaltnisrnissig warmer Sommer Auswirkungcn

auf die Brutwilligkeit der Vogel gezeitigt und wohl auch Zweitbruten

in grfisserer Zahl hervorgcrufen. Kalte Regenfalle, zum Teil mit

Schnec vermischt, griffen Anfang September 1957 am Atnjsjo sehr hart

in solchc Vorgange bei den drei genannten Vogelarten ein.

Giintber Scbmidt, Kiel.

89. Di~ergdykkerr i Rogaland. - Vinteren 1965-66 ble en dvergdykker,

Podiceps ruficollis, sett i Rekefjord av Jostein Omdahl. Fjorden

var tilfrossen, og fuglen holdt til like ved land.

En dvergdykker ble observert i Sletteb@vann like ved Egersund den

13. november 1966 av Alrik Nilsson.

90. Virttc~erlc apcd Brrgrn. - Den farste observasjon av vintererle,

Motacilla cittrrea, i Norge er fra Bergen og skriver seg fro 3. januar 1874.

I tidsrommet 1875-1962 er det vedBergen gjort 6vinter- ogvårobservasjoncr.

Dessuten ble det i juli 1923 observert et kull utflpyne unger.

(Jfr. N.O.T. 2:201-2 10 og Stcrna 5:223.)

Som nytt funn kan vi tilfpye at vi så et eksemplar ved et bekkeutlpp

på pstsiden av Kristianborgvannet i Fana 5. og 12. desember 1965.

Ottar Osalatid. Gunnar Langhrllc.

91. Vattnrikse irer1 Bergett. - Ved Kristianborgvannet så jeg 29.

og 30. desember 1964 og 16. januar 1965 en vannriksc, Ralitrs aqrraticrrs.

B1.a. så jeg den i flukt på ca. 4 m avstand og var til og med borti den

med foten for den flpy opp. Et lite stykke gstenfor, mellom Store og

Lille Tveitevann, er vannrikse sett også av et annet medlem av NOF,

Jens Konow.

Gtrnnar Lattghelle.


92. Liten fltresnapper i Dalane. - Den 29. september 1963 ringmerket

jeg en liten fluesnapper, Mrrscirapa parva, på Omdal i Sokndal. Tidligere

har jeg sett arten 1 gang her, nemlig 24. september 1962.

jostcin Ontdahl.

93. Myrhank og sivsptrrv på Lista o11r vinteren. - Myrhauken, Circtrs

ryancrrs, opptridte forholdsvis tallrik på Lista under hgsttrekket 1966.

B1.a. så jeg 28. september 6 stk. samtidig i området ved Slevdalsvannet.

Alle var brune med hvit halerot, altså hunner ellcr ungfugl. Det forholdsvis

milde vintervxret fristet også til ovcrvintring. Således så jeg

med jevne mellomrom 1 og 2 myrhauk, 9 eller juv., hele vinteren 1966-

67 i samme område. Dette er fprste gang jeg har konstatert overvintring

av denne art her på Lista. En Cf og en? observert den 3. april 1967 var

antagelig de fgrste forlgperne for vårtrekket, iallfall ble ingen hannfugl

sett i Igpet av vinteren.

Sivspurven, Emberiza schocniclrrs, hgrcr ogsi til dc mer uvanlige overvintrere

her. Vinteren 1966-67 var den imidlertid ofte å se. Stgrst antall

observerte jeg den 26. desember, da jeg så en flokk på 4 stk. Ellers

ble 1 og 2 individer sett hele vinteren igjennom. Kårc Olsen.

94. Toppdykker og stillits i Østfold. - Den 1. april 1965 observerte

jeg 2 toppdykkere, Podiceps crisfattrs, i Stikletjcrnct i (Bymark kommune,

det nåvxrende Marker i Østfold. Jeg har besgkt lokaliteten hvert 3r

siden fpr krigen, og i all den tid jeg kan huske tilbake, dvs. til 1946,

da jeg var 7 år gammel, har disse fugler ikke hatt tilhold i tjernet. Årene

195 8-6 1 var jeg i Canada, men sommcrcn 196 1 var det ingen toppdykkcre

å se. Jeg har bragt pi dct rene at dc ynglct i 1964, antagelig for

fgrste gang. De ble iakttatt av folk på stedet, men da andejakten gikk

inn den 21. august, ble de fleste av ungene skutt og etterlatt flytende

på vannet.

Jeg har et gammelt notat fra 1955 som jeg vil nevne med det samme.

I juni måned iakttok jeg to stillitser, Cardrrelis cardrreiis, sittende på en

telefontråd utenfor en hage i Gamlebyen, Fredrikstad. Reiret lå i et epletre

like innenfor gjerdet, men var synlig fra veien. Jeg fikk aldri undersgkt

dct nrrmere, for hagen tilhgrte obersten, og derfor holdt man seg

borte fra den.

Bigrtrrrlf Krisliatrseir.

95. Svartryggerle i Dalane. - Den 1. april 1966 så jeg i Rekcfjord,

Sokndal, en svartryggerle, Alofacilla alba yarrellii. Den hadde tiihold

i sjgkanten. Dct var kaldt, og den vanlige linerla var enn3 ikke kommet.

Josteitr Oindahl.


96. Dolti! rrigc*it


Av storleik og farge kom vi til at det måtte vere fjor av sivhauk, Circus

acrrrginosw.

Funnet på Runde var i Tinden, ved nedstigninga til Skarveurda. Trass

leiting fann vi ikkje fleire restar i den frodige vegetasjonen der, men dl

vi sommaren 1967 kom i snakk med Olav Johansen, frå Runde, kunne

han fortelja at han under ein ekskursjon med Volda Ixrarskole forst i

juni 1966 hadde funne ein daud rovfugl på fjellet over Skarveurda. Han

hadde nappa ut nokre fjgrer av fuglen, som var heilt i opplgysing. Resten

hadde han kasta utover fjellkanten, og det viste seg å verc på same staden

som vi haddc funne fjfirene. Det var ikkje vanskeleg å konstatcre at dei

mitte verc frå same fuglen. Han hadde dessutan eit par svingfjor og, m.a.

4. handsvingfjpr og 1. armsvingfjor, og ved samanlikning med materiale

i museene i Oslo og Stavanger vart identiteten bekrefta.

Alv Ottar Folkestad.

99. Sivhauk i nordre Ryfylke. - I mai 1967 ble det i Nedstrand i

Rogaland funnet en sivhauk, Circrrs arriigi?rostrs, som tydeligvis hadde

ligget d@ en stund. Den var helt råtten, men ble på anmodning sendt

Stavanger Museum av lensmann Kolbenstvedt, så identiteten kunne bli

helt sikkert fastslått. Den ene vingen er oppbevart på museet, mens

resten mltte kasseres.

Holgcr Holgerscn.

100. Aprilntrink i Nord-Trondelag. - De tidligste vårobservasjoner

av munk, Sylvia atricapilla, her i distriktet, Verran kommune, pleier

vxre fra sist i mai måned. Men den 20 april 1964 fikk Ixrcr Tor Larsen

og jeg om aftenen gye på en fugl som haddc satt seg opp for natten i en

glissen granbusk. Den satt og duppet, for det meste med hodet under

hpyre vinge, og på 2 m avstand kunne vi til vår forbauselse konstatcre

at det var en 9 av munk.

Sigitr tr nd Haldås.

101. Hcttrmåker drrrkrtcr kråke. - At måker med egg eller unger

kan vxre hissige, er kjent nok, men sjelden opplever man vel det jeg var

vitne til ved Borrevannet i Vestfold fgrst i juni 1965.

I Vassbinn i sgrenden av Borrevannet hekker det hvert år ganske

store kolonier med hettemåker, Larrrs ridibrrndrrs, og for flittige eggrpvere

som kråkene (Corvrrs c. coririx) er måkereirene fristende. På et

par sivoyer ikke langt fra vannkanten IS det 10-1 5 hettcmåker på egg,

og inn over denne lille kolonien kom det seilende en krike. En av måkene

reagerte straks da kråka kom for nxr reiret, den flpy opp med kurs rett

mot kråka og deiset til den med vingen så kråka kom ut av kurs. Like


etter lettet tre andre måker fra reiret, og dessuten kom det til et par

som hadde vsrt i luften ikkc langt unna. Kråka prgvdc 3 slippe vekk,

men de skrikende måkene nxrmest omringet: den og prgvde å presse den

ned mot vannflaten. Stadig kom det nye måker til, og i alt var det vel

10-1 5 av dem som hissig slo kråka lengre og lengre ned mot vannet

inntil den var helt skjult av måker. Etter kort tid hadde måkene klart

3 få kråka under vann, og ved stadig å fly ned mot den og oppå den

druknet de den i det grunne vannet. I et stort tre ikke langt unna satt

det 1-6 andre kriker, men de provde ikkc 5 komme til unnsetning. De

tok tvert om flukten da spetaklet var på det verste. Der kråka druknet,

var dct så grunt vann at den ikke sank fullstendig.

(Fra bladet vestf fold^, Tgnsberg, 9. juni 1965.)

Hans Chr. Alsvik.

102. FlocRs of term alighting on tbc sea. - In the morning of 12th

June 1965, while cravelling by the Coastal Express hurtigruten^)

through the narrow fjords south of Finnsnes (Co. Troms), wc came

across large numbcrs of tcrns. As far as specific identification was

possiblc, thcy werc all Arctic Terns, Stutra ~iaradisaca. The birds flew

north, low over the water in irregular flocks of 10 to 100 individuals.

The weather was sunny and rather cold, with a moderate northerly

breen.

To my astonishmcnt a complete flock of about 30 birds suddenly

alighted on the water of the fjord, where the birds remaincd passive for

one or two minutes beforc continuing their northward coursc. The same

behaviour was later shown by several other flocks; a few times only part

of a flock settled on the waters, but never I saw individual birds alight.

Within half an hour of observation several hundreds of terns were scen

swimming in this way. Of course it was impossible to ascertain if the

birds really were actively swimrning or merely floating; the last is perhaps

more ro bable. No particular behaviour of any bird was noted,

neither foraging, nor bathing or preening movements wcre observed.

No possible reason for this most unusual behaviour can be advanced.

In the limited literature at my disposal I have not found mention of

similar incidents. Terns are generally extremcly reluctant to alight on

the watcr for more than a fcw seconds. The only exception seems to be

bathing behaviour, in which the birds indulge cspccially frequently on

hot summer days. However, in any case along the Dutch sandy shores,

most tcrns normally bathe quite close to the shore-line, entering the

water by wading rather than by alighting on it from the air. Moreover,

as mentioncd above, no bathing or preening movcments were obscrved

in this case. As the fjords wcre quite narrow, and many of the $resident>


terns were in fact resting on rocky islets and on buoys, lack of suitable

pcrching places can neirher have been the reason.

Wiat Vader.

103. Gjerdesltrett hekker i frrglebolk. - I en av mine fugleholker

hekket sommeren 1967 et par gjerdesmett, Tr. troglodyfes. Holken var

av tre og plassert på et uthus. Av de 7 eggene ble det klekket 6 unger,

som l5 i reiret i 16 dager.

Sigbj,jprtr Rrpg.

SUMMARIES

72. Sight-record of a Coracias garrrrlss at Lisleby, Co Østfold, SE-

Norway, in August 1966.

73. Nesting Nrrcifraga caryocatactes in Asker near Oslo, 1967.

74. Observations of Streptojclia trrrtrir in Sokndal, Co. Rogaland. SW-

Norway, 1966-67.

75. More nesting records of Lanitrs collrrrio near Lillesand, Co. Aust-

Agder (sec also Sterrra 4 p. 43).

76. Sight record of a male Latrius collrrrio at Verran, Co. Nord-Trpndelag,

well north of the normal range of the species.

77. A Pandion halia?'trrs observed at Karasjok in Co. Finnmark, N-

Norway, in August 1966.

78. Stercoraritrs sktra seen at the Varangerfjord, Co. Finnmark, in July

1966.

79. In a nest box, 20 -i- 5 eggs of Parris tttajor were separated by a

layer of hairs and were obviously laid by two females (or more?).

80. Co. cotrrrni,~ seen and heard at Ring, Co. Hedmark, E-Norway,

in June 1967.

81. Sight record of 4 Anas strcpera at Stokke in Co. Vestfold, September

1964.

82. On a Porzana porratra found dead in Co. Vestfold, in May 1965.

83. Three Linrosa litnosa observed near Bergen. W-Norway, in May

1967.

84. On a male Etnlwriza atrreola observed on 17th May 1966 at Fxrdcr,

outer Oslofjord, SE-Norway.

85. Three Ayfhya feritra seen at KrSkergy, Co. Østfold. SE-Norway,

in April 1967.

86. On Polystirta stelleri being numerous in the harbour of Vadsp, Co.

Finnmark, in April 1967, in flocks totalling about 400 individuals.


87. Ved minedsskiftct juni-juli 1960 omkom i RondancAtnasjgomridet

mange småfugl som fglge av kraftig sngfall. 14 dgde

taksvaler ble samlet inn og milt. Målene viser stort sctt et tydelig

storre gjennomsnitt cnn oppgitt b1.a. for britiske fugl.

88. Sen hekking hos grå fluesnapper, linerle og låvesvale ved Atnasj+n

i september 1957.

89. Two new records of Podiceps rzificollis in Co. Rogaland.

90. hfofacilla cinerea seen in Deccmber 1965 in Fana near Bergen, W-

Norway.

9 1. Wintering Rall~rs aqzratictis ncar Bergen 1964-6 1.

92. A migrant hitiscicafia parva caught and ringed in Sokndal, Co.

Rogaland.

93. On wintcring of Circzis cyanetis and Emberiza schorrticltis at Lista,

Co. Vest-Agder, in the extremc south of Norway.

9.1. Breeding Podicrps cristafiis and C. cardrrelis in Co. Østfold, SE-

Norway.

95. Motarilla aiba yarrcllii observed on April 1, 1966, at Rekefjord,

Co. Rogaland.

96. First known nesting of Ezidrorrtias morirrelltis in the county of

Rogaland.

97.-99. New records of Circtis aertiginosus in the counties of Vestfold,

Mgre & Romsdal, and Rogaland, in 1964-67.

100. Early spring arrival (April 20, 1964) of Sylvia atrical~illa at

Verran, Co. Nord-Trgndelag.

101. On breeding Lartis ridiblindus drowning a Hooded Crow in Lake

Borrevann, Co. Vestfold.

102. Flokker av rgdncbbterner sett hvile pi sjgen ved Finnsnes i Troms.

103. On Tr. troglodyfes successfullp raising young in a wooden nest

bol.


I EUROPAS FUGLER

I

Norsk utgave vcd 'HoHolgcr Hokgersen

v;=$

-.. y

Fw f/W@i&'EQl?ie Europ~ f&r fm~ilt i en h%ndboL

a7 kmndnmiat, - 384 klin vhr fugkaes u&t&k m-

mer ug vitlrcs. - En km, konsis t& gir & vikzigrte trakk

ar fugbs up- Ikcvls, 'tilMdssaed og atfad og ikke il

fqhmma Wkuop og sang. - Ih'fngk funnet i Norge

cr i bka, og mad unt& av p m h fl +&nh

r er & w& a v U k - Fm br*rk i ad& hnd er fug-

&ENS savn sum rcgd gjmgut ogsi 8% m&, svensk, dai I

fislik, tysk, fransk, spa4 qg idaiuk, - hlkrnde wtgirr pi

ir eu+h s$k i whmn avor ~ao'ood +l-.

Red$- nv vedens frornae ~tnkdagg og fughalere. - .

TI DEIS

More magazines by this user
Similar magazines