Bergenseren nr. 5/06

8 

Et stort forskningsprosjekt 

skal hjelpe oppdrettere 

å få torsken til å vokse seg større. 

5 

INFORMASJONSAVIS FRA BERGEN KOMMUNE NOVEMBER 2006 

Datarock mener 

støtten de får fra 

det offentlige 

i Bergen er 

unik i verdenssammenheng.12 

& STRIL 

Sotra-striler 

klarer å bore 

oljebrønner 

der andre 

må gi opp. 

Hva skal vi leve av 

10 

i fremtiden? 

Spesialutgave 

om nærings utvikling 

i Bergensregionen 

For å møte den økende konkurransen 

mellom regioner, inviterer Bergen 

nå andre kommuner i Bergensregionen 

til et svært omfattende samarbeid 

om nærings utvikling. 

DISTRIBUERES I 

ALLE KOMMUNER 

I HORDALAND 

FOTO: HELGE SKODVIN

2 

BERGENSEREN NOVEMBER 2006 

SPESIALUTGAVE AV BERGENSEREN 

Dette er en spesialutgave av Bergen kommunes informasjonsavis, Bergenseren. Avisen gis ut til alle hus stander 

og virksomheter i samtlige kommuner i Hordaland. For å forsterke det lokale preget, har vi laget en egen avis 

til mange av kommunene, der ordføreren i en innledende tekst kan presentere sine tanker om næringsutvikling 

i regionen. Avisen gis ut med navnene Bergenser & stril, Bergenser & harding og Bergenser & sunnhordlending. 

Den spenstige 

Bergensregionen 

Det er viktige strategiske veivalg som er 

gjort i arbeidet med Bergen kommunes 

nye strategiske næringsplan. Hovedspørsmålet 

har vært: Klarer vi å forme en 

by region som kan bli et inter nasjonalt 

kraftsenter som stimulerer og tar vare 

på kunnskap og talenter, som tiltrekker 

seg mennesker med initiativ og pågangsmot, 

og som skaper positive synergier? 

Bergensregionen er rik på aktører, 

organisasjoner og kommuner som 

arbeider med positive målsettinger. 

Nå må både blikket og ambisjonsnivået 

løftes. 

Vi trenger å posisjonere oss sterkere 

og tydeligere i den økende konkurransen 

om oppmerksomhet og aktiviteter. Vi 

må tre inn på hverandres arenaer; vi må 

dele kunnskap. Vi må utfordre og stille 

krav. Det er svært viktig at vi erklærer 

våre nasjonale og inter nasjonale ambisjoner 

på en markert og tydelig måte. 

Dette må baseres på en synliggjøring av 

den kompetansen vi har i regionen. Vi 

må vise frem områdene hvor vi er sterke 

og ledende. Dette krever en sterkere 

regional samordning. Derfor er jeg glad 

for at kom munene i regionen har takket 

ja til en felles innsats for fremtidens 

næringsutvikling. Min ambisjon med 

denne næringsplanen har vært å gjøre 

den til en regional utviklingsplan for 

verdiskaping. Samtidig ønsker jeg 

handling. 

Jeg utfordrer derfor hele regionen 

til et konkret og forpliktende samarbeid 

– slik at vi sammen kan sikte mot den 

spenstige Bergensregionen, full av 

livskraft og opp levelse! 

Bergen kommune ønsker å bidra til 

å skape entusiasme for den fremtidige 

utviklingen av Bergensregionen. Dette 

ønsker vi blant annet å gjøre ved å 

distribuere denne informasjons avisen 

til hele regionen. Jeg håper at du i avisen 

fi nner nyttig informasjon om hvilke 

næringer som er ledende i regionen 

i dag, og ikke minst hva vi skal satse på 

i fremtiden. 

Henning Warloe 

BYRÅDSLEDER, BERGEN KOMMUNE 

FOTO: ODDMUND LUNDE 

20 spørsmål 

HVOR GODT KJENNER DU REGIONEN? 

1) Hvor lang er Hordalands lengste fjord? 

2) Hvor mange fylker har fl ere innbyggere enn 

Hordaland? 

3) Hvor stor prosentandel av landets 

industriansatte jobber på Vestlandet? 

4) Har Hordaland en høyere eller lavere andel av 

befolkningen med utdanning på universitetsog 

høyskolenivå enn landsgjennomsnittet? 

5) Hvor stor prosentandel av kirsebærene i 

Norge produseres i Hordaland? 

6) Hvor mange tonn laks produserer oppdretts 

anleggene i Hordaland årlig? 

7) Hvilken kommune i Hordaland er størst 

målt i areal? 

8) Hvilken kommune i Hordaland er minst 

målt i areal? 

9) Hvor mange øyer (både i sjø og ferskvann) 

fi nnes det i Hordaland? 

10) Hva heter Hordalands største øy? 

11) Hva heter fylkets høyeste fjell? 

12) Hvor lang er Hordalands lengste tunnel? 

13) Hva er den offi sielle fylkesblomsten 

i Hordaland? 

14) Hva er den offi sielle fylkesfuglen 

i Hordaland? 

15) Hva er den offi sielle fylkessteinen 

i Hordaland? 

16) Hvor stor andel av sjømatproduksjonen 

i Norge skjer på Vestlandet? 

17) Hva er den mest besøkte turist attraksjonen 

i Hordaland? 

18) Hvor mange personer økte folketallet 

i Hordaland med i 2005? 

19) Hvilken kommune i Hordaland har fl est 

fi ske b åt e r ? 

20) Hvilken kommune i Hordaland har færrest 

innbyggere? 

9: 9 127 øyer (6 482 i sjø og 2 645 

i ferskvann) 

10: Osterøy 

11: Hardangerjøkulen (1863 meter høyt) 

12: Folgefonntunnelen er 11 150 meter 

13: Kusymra 

14: Kvitryggspretten 

15: Koronitt 

16: Cirka halvparten 

17: Vøringsfossen i Eidfjord med 655 000 

besøkende i perioden mai-august. 

18: 4 268 personer. Dette er den høyeste 

veksten på svært mange år. Mesteparten 

av økningen kom i Bergen og 

nabokommunene. 

19: Bømlo (131 båter) 

20: Modalen kommune 

Kilde: www.hordaland.no 

1: Hardangerfjorden er 179 kilometer lang 

og dermed landets nest lengste 

2: To - Oslo har ca. 533 000 innbyggere og 

Akershus har ca. 497 000 innbyggere 

(Hordaland har 450 000 innbyggere) 

3: 33 prosent 

4: Høyere 

5: Hordaland er det viktigste fruktfylket 

i Norge, og produserer 70 prosent av 

kirsebærene 

6: 95 395 tonn laks (tall fra 2004). Mer enn 

80 prosent av produksjonen går til 

eksport, særlig til Danmark, Frankrike, 

Japan og Tyskland 

7: Voss kommune, som er 1815,6 

kvadrat kilometer 

8: Fedje kommune, som er 

9,4 kvadratkilometer 

Wel 

to ”Busin 

Bergen kommune ønsker at 

kommunene i Bergensregionen 

sammen skal etablere et regionalt 

selskap for nærings utvikling. 

Selskapet bærer foreløpig navnet 

”Business Region Bergen”. 

TEKST: ENDRE HOVLAND 

Dette er et av de viktigste 

til takene i den 

strategiske næringsplanen 

som bystyret 

i Bergen nylig har vedtatt. 

Planens intensjon er at aktørene i 

regionen samler sine ressurser i en 

felles innsats for å skape en slagkraftig 

region. Politikerne i Bergen 

har altså tatt initiativet til en 

vesentlig kursendring i arbeidet 

med næringsutvikling, nemlig at 

nærings utviklingen går fra å være 

kommunal til å bli regional. 

Møter global konkurranse 

En av årsakene til at politikerne 

ønsker en slik kursendring, er først 

og fremst den stadig økende nasjonale 

og internasjonale konkurranse 

mellom regioner. For å øke muligheten 

for å lykkes i det internasjonale 

markedet, må bedriftene i den 

enkelte region samarbeide. Utvik- 

Svar på 20 spørsmål

ome 

ess Region Bergen” 

NOVEMBER 2006 BERGENSEREN 3 

lingen av nye produkter og bedrifter 

gjøres dessuten i økende grad i samarbeid 

med forsknings- og utdanningsmiljøene 

(FoU-miljøene). Planen 

legger derfor også opp til bedre 

samhandling mellom næringslivet 

og FoU-miljøene. 

Når regionen står mer samlet, vil 

man også stå bedre rustet til å påvirke 

dem som tar beslutninger som 

påvirker Bergens regionen. 

E 

N 

S 

S 

R 

E 

G 

2007 

I 

O 

N 

B 

E 

Postkortene på disse sidene 

er hentet fra brosjyren 

Hordalandsprogrammet 

2006 utgitt av Hordaland 

fylkeskommune. 

Satser på innovasjon og 

kreativitet 

Regioner og næringer som ikke er 

kontinuerlig opptatt av forskning og 

innovasjon, forventes å stagnere i 

den globale økonomien. Byregioner 

som er tolerante, mangfoldige og 

åpne for kreativitet, forventes å 

være de mest attraktive. Næringsplanen 

foreslår derfor at Bergensregionen 

satser på innovasjon og 

entreprenørskap og på kultur- og 

opplevelsesnæringene. I tillegg er 

det naturlig å satse på regionens 

naturgitte fortrinn innen hav-, kystog 

energinæringene. 

Innen alle disse områdene skal 

det de kommende årene utvikles 

ny kompetanse, nye allianser 

mellom aktører i bransjen, og 

regionen skal satse på å markedsføre 

seg selv og påvirke dem som 

har innvirkning på levevilkårene i 

Bergensregionen. 

Servicekontor for 

næringslivet 

Opprettelsen av ”Business Region 

Bergen” er viktig for å få disse 

tingene til. Selskapet skal blant 

annet være et regionalt service- og 

veiledningskontor for nærings livet 

og drive en overordnet markedsføring 

av Bergensregionen. 

Welcome to Business Region 

Bergen! heter det altså fra nå av, når 

verdens businesskvinner og -menn 

kommer til Bergensregionen for å 

knytte kontakter. 

Les Strategisk Næringsplan for Bergen 2006-2009 – Bergensregionen mot 2020 

W www.bergen.kommune.no 

(Velg Nyheter i menyen til venstre, deretter Bergenseren, 

deretter Viktige planer under Bergenseren nr. 4. Velg så Næringsplan.) 

I 

S 

U 

B 

N 

E 

G 

R 

Dette er Strategisk Næringsplan 

■ Strategisk Næringsplan for Bergensregionen ble 

vedtatt av bystyret i Bergen 18. september i år. 

■ Planen tar initiativ til et svært omfattende 

samarbeid om næringsutvikling blant kommunene 

i Bergensregionen. 

■ Den peker også ut fremtidige satsingsområder for 

næringsutvikling i regionen 

■ Planen er utarbeidet i en åpen prosess med bred 

deltakelse fra lokalt næringsliv, kulturnæringene, 

forsknings- og utdanningsmiljøene, nettverksorganisasjoner 

og Regionrådet Bergen og 

Omland, der politisk og administrativ ledelse fra 

elleve kommuner er representert. 

■ Planen foreslår en rekke konkrete tiltak, og disse 

blir nå satt ut i livet (se side 7). 

 

 

 

 

 

SATSER PÅ SAMARBEID: 

Strategisk Næringsplan 

for Bergen 2006-2009 – 

Bergensregionen mot 

2020 er utarbeidet i nært 

samarbeid med mange av 

aktørene i Bergensregionen.

4 


Bergensregionen – e 

Du bor i en av de 

mest ressursrike 

regionene i Europa. 

Dette gjør at 

Bergensregionen er 

en av 76 byregioner 

som offi sielt er 

klassifi siert som 

europeisk megaby! 


Det EU-støttede forskningsprogrammet 

European Spatial 

Planning Oberservation 

Network står bak klassiÞseringen 

av megabyene (Metropolitan 

European Growth Areas). 

Megabyene er byområder av 

internasjonal betydning innen 

følgende områder: næringsliv, 

transport, universitet, beslutningstaking, 

administrasjon og turisme. 

14 europeiske megabyer har internasjonal 

betydning på alle 

disse områdene. Bergensregionen 

regnes for å være viktig innen 

transport, universitet og næringsliv. 

Bergensregionen har en rekke 

naturgitte fortrinn som har bidratt 

til at regionen spesielt har 

utviklet næringer innen for 

eksempel energi, reiseliv, Þskeri 

og oppdrett og skipsfart. Regionen 

er Norges viktigste eskportregion, 

og regionen har dessuten 

en rekke kompetansemiljøer som 

er verdensledende innen sine fagområder. 

Her er noen av særtrekkene 

ved næringslivet i regionen: 

Energi 

OLJE OG GASS 

Hordaland er energifylke nummer 

én i Norge. Regionen har stor 

verdiskaping knyttet til oljeog 

gassutvinning, og innen mange 

fagfelt har regionen bygget opp 

kompetanse som ligger i verdenstoppen, 

blant annet innen produksjon, 

drift og vedlikehold 

av installasjoner på oljeog gassfeltene. 

Også innen utforsking, 

forskning, geofysikk, geologi 

og undervannsteknologi har 

Bergens miljøet bygget opp kompetanse 

som blir etterspurt over 

hele verden. 

Rundt 20 000* personer i fylket 

har i dag sitt faste arbeid knyttet 

til oljeog gassaktivitetene på 

norsk sokkel, og hvert år kommer 

produksjonsverdien fra disse 

aktivitetene i Bergensregionen 

opp i over 200 milliarder kroner. 

80 prosent av råoljen som 

Norge eksporterer, hentes fra 

kysten utenfor Hordaland. Forsyningsbasene 

på Mongstad og 

på Ågotnes på Sotra er viktige 

for å holde aktiviteten på sokkelen 

i gang. To råoljeterminalar er 

plassert i Bergensregionen, på 

Sture i Øygarden og Mongstad 

i Nordhordland. På Mongstad 

Þnnes også det største oljerafÞneriet 

i landet. Naturgass fra det 

store Trollfeltet føres dessuten i 

land til Kollsnes i Øygarden og 

videreføres gjennom rørledninger 

til Europa. 

Flere større oljeselskap har 

kontor i Bergen, og mange store 

oljeog gassfelt er administrert 

herfra. I Sunnhordland, med 

Stord som tyngdepunkt, Þnnes 

en rekke virksomheter som bygger 

og utruster oljeog gassinstallasjoner 

både til havs og på 

land. 

VANNKRAFT 

Utenom i tørrår er Hordaland det 

fylket i landet som produserer 

mest vannkraft. Kraftstasjonen i 

Eidfjord er den nest største kraftstasjonen 

i landet. 

Forskning og 

utdanning 

Bergen har mange institusjoner 

som driver forskning på høyt 

internasjonalt nivå. Universitetet 

i Bergen har tre forskningsinstitusjoner 

som Norges forskningsråd 

har utnevnt til sentre for 

fremragende forskning. Byen har 

også Nord-Europas beste miljø 

for forskning innen marin virksomhet. 

Bergensregionen har 

blant annet ledende kompetansemiljøer 

innen havforskning, 

miljø- og klimaforskning og 

petroleumsog undervannsteknologi. 

For eksempel er Havforskningsinstituttet 

med om lag 

650 ansatte det største marine 

forskningsmiljøet i Norge og er 

også internasjonalt ledende på en 

rekke av sine forskningsområder. 

Bergen er også en av Skandinavias 

mest populære studentbyer 

med rundt 30.000 studenter. 

Det er i stor grad samsvar mellom 

hvilke varer og tjenester som 

produseres i regionen og hvilke 

fagmiljøer og forskningsinstitusjoner 

som Þnnes her. Bergens 

lange tradisjon som handelsby er 

for eksempel grunnlag for at Norge 

har lagt sin nasjonalt viktigste 

handelshøyskole, Norges Handelshøyskole 

(NHH), til Bergen. 

Over 20 000 mennesker i regionen 

jobber innen undervisning 

og forskning. 

Fiske og oppdrett 

Bergensregionen er et internasjonalt 

kraftsenter for Þskeri, 

akvakultur og sjømat. Hordaland 

er blant annet Norges viktigste 

fylke innen Þskeoppdrett. Regionen 

er dessuten verdensledende 

innen fôrindustri. Austevoll er 

den største Þskeri- og oppdrettskommunen, 

mens Bergen er et 

viktig senter for handel med Þsk. 

Fangstvirksomheten er nest størst 

i Norge, og noen av landets 

viktigste aktører innen foredling 

og eksport beÞnner seg i Bergensregionen. 

Forvaltning av Þskeressursene 

skjer dessuten fra 

Bergen, gjennom Fiskeridirektoratet. 

Rundt 6 000 personer jobber i 

marin sektor i Bergensregionen.


n europeisk megaby 

METROPOLITIAN EUROPEAN GROWTH AREA 

er byområder med internasjonal betydning innen enkelte områder. 

Reiseliv 

Hordaland er det nest mest populære 

reisemålet i landet i sommarhalvåret. 

Turismen er spesielt viktig 

for Bergen, Voss og Hardanger - 

området. Bergen er inngangsport 

til fjordriket, med korte avstander 

til blant annet Bjørnefjorden, 

Osterfjord og Hardangerfjorden. 

Spesielt Hardangerfjorden med 

fruktbygdene Ulvik og Ullensvang 

er en stor turist attraksjon. Den 

mest besøkte turistattraksjonen 

i regionen er Vøringsfossen i 

Eidfjord. Voss har dessuten et 

omfattende aktivitetstilbud med 

Ekstrem sportveko som et årlig 

høydepunkt. 

Samtlige store hotellkjeder er 

representert i Bergensregionen, 

og rundt 14000 personer jobber 

innen reiseliv i regionen. 

Media 

Regionen har vekstkraftige og 

sterke næringer innen informasjons- 

og kommunikasjonsteknologi 

(IKT) og media. TV2s 

hovedkontor ligger i Bergen, og 

regionen har også spesialkompetanse 

innen Þlmproduksjon, 

fjernsynsproduksjon og multimediaprodukter. 

Som følge av 

Bergens posisjon som viktig 

Þskeriby, er byen også senter for 

den norske Þskeripressen. Rundt 

3000 ansatte jobber i mediabedrifter 

i regionen. 

Industri 

Hordaland er det nest største 

industrifylket i landet med rundt 

25 000 personer sysselsatt. De 

ßeste industrivirksomhetene har 

lange tradisjoner på eksportmarkedet, 

og produktene varierer fra 

strikkevarer til de største oljeplattformene 

i verden. Blant annet 

har regionen ledende selskap 

innen elektronikk og satelittkommunikasjon. 

Viktige industriområder 

er Askøy, Bergen, Fusa, 

Husnes, Meland, Mongstad, Os, 

Odda, Stord og Øygarden. 

Kultur 

Bergen er landets mest levende 

kulturby. Spesielt miljøene innen 

musikk, Þlm, dans og billedkunst 

preger byens kulturliv. 

Byen har et av Nordens mest 

anerkjente populærmusikkmiljø 

som ofte omtales som Bergensbølgen. 

Byen har også en rekke 

festivaler, med Festpillene som 

den internasjonalt mest kjente. 

Andre deler av Bergensregionen 

har også et rikt og variert kulturtilbud. 

Mange spennende museer 

og kulturarrangementer som 

Hardanger Musikkfestival, Vossa 

Jazz, Mostraspelet, Rosendal 

Musikkfestival, Hardingtonar og 

Håkonarspela er gode eksempler. 

Rundt 3500 personer i regionen 

har sitt hovedvirke knyttet til 

kultur. 

Maritimt 

Bergensregionen har landets 

eneste komplette maritime miljø. 

Kunnskapen fra dette miljøet er 

viktig for regionens evne til å 

være verdensledende innen oljeog 

gassnæringene. 

Regionen har særlig tyngde 

innen skipsfart, skipsutstyr og 

skipsverft. Bergen har en av 

Nordens største shippingßåter, 

og noen av hovedaktørene i internasjonal 

shipping opererer 

herfra. Regionen er blant annet 

dominerende i det globale markedet 

for transport av kjemikalier. 

Marinebasen i Bergen er 

dessuten Nordens størte marinebase. 

Rundt 20 000 personer jobber i 

maritim sektor i Bergensregionen. 

HAVN 

Bergen og omland havnedistrikt 

(inklusiv Sture og Mongstad) 

står for 55 prosent av all godsmengde 

over havn i Norge. Bergen 

havn tar dessuten imot mer 

enn 200 000 cruisepassasjerer 

hver sommer og er en av Nord- 

Europas mest besøkte cruisehavner. 

Finans 

Bergensregionen har Norges nest 

største Þnansmiljø. Regionen har 

ledende Þnanskompetanse innen 

shipping, Þskeri og havbruk, 

handel, energi, kapitalforvaltning, 

eiendom, informasjonsteknologi 

(IKT), internasjonale betalingstjenester 

samt forskning og utdanning. 

Rundt 5300 ansatte jobber med 

Þnans i Bergensregionen. 

Bergensregionen 

■ Bergen og nabokommunene utgjør et felles bolig-, arbeidsog 

servicemarked og har næringsliv med interesser på 

tvers av kommunegrensene. 

■ Medregnet de omkringliggende kommunene blir samlet 

folketall mellom 350 000 og 400 000, avhengig av hvor 

langt regionen strekkes. 

■ I denne avisen har vi en vid bruk av Bergensregionbegrepet. 

Avisen er distribuert i hele Hordaland. 

KILDER 

Strategisk Næringsplan for Bergen 2006-2009 – Bergensregionen mot 2020 

Hordaland fylkeskommunes nettsider, www.hordaland.no 

Brosjyren ”Byen e’ Bergen” 

Hordaland Olje og Gass’ nettsider, www.holga.no 

Hordalands Reiselivs nettsider, www.visithordaland.no 

Vestlandskonferansens nettsider, www.vestlandskonferansen.no 

Diverse foredrag 

*) Tallene som oppgis i denne artikkelen, kan overlappe 

hverandre – 1 person kan dermed være registrert i fl ere 

forskjellige kategorier samtidig.

6 


Ny verksemd som gir folk opplevingar knytta til havet, kan bli 

løysinga for Bergensregionen i tida framover. Det nye Vilvite-senteret 

i Bergen treffer såleis blink når det opnar dørene neste år. 

TEKST: ELISABETH FARSTAD OG ENDRE HOVLAND 

Om du har planar om 

å gje folk havopplevingarer, 

er 

det altså berre å 

hoppe i det (ikkje havet). Planane 

går nemleg rett inn i alle dei tre 

overordna satsingsområda for 

Bergensregionen i framtida. 

Regionen skal satse på fornying 

og entreprenørskap (sjå side 8), 

hav-, kystog energinæringene 

(sjå side 10) og næring knytta til 

kultur og oppleveling (sjå side 

12). Om det nye produktet ditt i 

tillegg er grunna på kunnskap 

og kreativitet, har du treft så 

midt i blinken som det går an. 

Forsking, utdanning og kunstnarleg 

kreativitet er nemleg 

stikkord som blir særs viktig i 

utvikling av næringsvirksemda i 

Bergensregionen i framtida. 

Bor din eigen oljebrønn 

Slik passer satsinga på Bergen 

Vitensenter AS som hand i hanske 

med satsingsområda i næringsplanen: 

her er innovasjon, her er 

hav og energi, og her er opplevingar 

i stort monn. Når det 

nye Vilvite-senteret opnar neste 

år, kan du mellom anna lage oljefelt 

og bore din eigen oljebrønn. 

Her kan du spele Tetris – det 

første pc-spelet, som nærast er 

fødd på nytt – og lage ditt eige 

oljefelt. Medan du lager det, lærer 

du litt om korleis olja blir til. Er 

du dyktig, kan du få tjukke lag av 

dei tre laga som trengst for at olja 

skal samla seg, slik at du kan 

hente han opp. 

Så kjem pengane 

Så stig du i gradane – opp ein 

etasje. Der kan du bruke eit anna 

spel for å bore oljefeltet ditt og få 

opp di eigen olje. Er du dyktig 

med Tetris og klarar å holde 

tunga beint i munnen og styre 

boringa di, vil du tene mange 

pengar på olja du hentar opp. 

Vi bør vel leggje til at dette 

skjer i fantasien. Det tek ganske 

mange år å lage olje frå naturen 

si side. Og du får ikkje faktiske 

pengar. Du får poeng. Men du 

speler på ulike interaktive spel 

som gjer at du kan oppleve korleis 

det går til – og kvifor ein 

ikkje kan Þnne olje alle plassar. 

Dessutan kan du og lære at det 

er mange folk i Noreg som er 

ßinke til å leite fram og bore olje. 

Kan hende er dette framtida for 

deg? 

Du opplever naturvitskapen 

Vilvite ligg i Bergen og skal ha 

tre berande element: hav, energi 

og vér. Desse områda er viktige 

for heile Vestlandet, og du må 

kunne mykje naturvitskap for å 

forstå og utvikle dei. I tillegg 

kjem installasjonar om korleis 

kroppen fungerar, korleis døgnrytmen 

varierar med årstidene, 

og andre utstillingar som kan 

skiftast ut. 

Vilvite skal bli ein stad der du 

kan leve med og oppleve naturvitskapen 

og teknologien, heller 

enn å lese om dei i bøkene. Her 

skal du lære gjennom opplevinga, 

gjennom å gjere eit stykke 

arbeid, og gjennom å undra deg. 

Du skal verte freista til å lære 

meir, og bli ein naturvitar eller 

teknolog etter at du har studert. 

Kan hende får du og idear som 

gjer at du blir ein naturvitskapleg 

gründer? 

Her 

fram 

Vilvite-senteret 

■ Bergen Vitensenter AS vart stifta 1. september 2005 

på bakgrunn av eit bidrag på 100 millionar kroner frå 

Norsk Hydro i høve til selskapets 100-årsjubileum. 

■ Vilvite fekk namnet sitt i mai 2006. 

■ Bergen kommune eig 28 prosent av Vilvite – Bergen 

Vitensenter AS, medan Hordaland fylkeskommune, 

Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og 

Bergen Næringsråd eig 18 prosent kvar. 

■ Vilvite skal ha eit areal på 2700 kvadratmeter, og 

1700 av desse skal vere utstillingsområde. 

■ Senteret opnar neste år. 

■ Vilvite skal dekkje sentrale deler av naturvitskapen 

med installasjonar knytt til fysikk, matematikk, kjemi 

og biologi, og human biologi, miljø og resirkulering. 

Forankringa i Noreg og på Vestlandet gjer at 

senteret skal ha vér, hav og energi som berande 

element. 

S AT S I N G S O M R Å D E N R . 1 

Innovasjon og entreprenørskap

De viktigste tiltakene 


I første omgang skal Bergensregionen sette i gang 

følgende tiltak for å utvikle fremtidige arbeids - 

plasser i regionen: 

er 

ida 

vår 

Satse på kompetanseutvikling 

Bergensregionen skal sikre regionale forsknings- og utdanningsmiljø 

(FoU) gode rammevilkår for samarbeid med det regionale næringslivet 

ved å: 

• Videreutvikle vertskapsrollen for FoU-miljø av inter nasjonal klasse 

• Øke samarbeidet mellom FoU-miljøene, næringsliv og offentlig 

sektor 

Gjøre Bergensregionen til gründerregionen 

Bergensregionen skal være Norges fremste region for gründere 

og entreprenører ved å: 

• Legge forholdene til rette for gründere gjennom kurs 

og utdanning og gi start-hjelp 

• Skape en årlig internasjonal konferanse om gründer utvikling og 

entreprenørskap 

• Bygge opp en felles utviklingsarena for studenter, forskere, 

gründere og bedrifter i regionen 

Etablere regionalt selskap for næringsutvikling 

Bergensregionen skal etablere ”Business Region Bergen”, som skal 

være et regionalt selskap for næringsutvikling. Selskapet skal: 

• Være et regionalt service- og veiledningskontor for næringslivet 

• Ha en overordnet merkevarebygging og markedsføring av Bergensregionen 

og tiltrekke ny næringsvirksomhet til regionen 

• Etablere arrangementskontor 

• Sette i gang næringspolitiske tiltak i samarbeid med kommunene, 

nettverksorganisasjonene og andre aktører 

Utvikle regionale kraftsentre 

Regionale faglige kraftsentre skal videreutvikles. Disse sentrene bør 

også utvikles til opplevelsessentre for barn og unge innen de ulike 

fagområdene. I Bergen skal det satses på: 

• høyteknologisenter og forskningspark på Marineholmen 

• kraftsenter for kulturnæringen på USF Verftet/Nøstet 

• marin forskning og opplevelse på Nordnes 

Også Lyngheisenteret i Lindås, BKKs visningssenter på Dale og 

marine kompetansesentre i Austevoll og Masfjorden foreslås 

videreutviklet. 

BOR DIN EIGEN OLJEBRØNN: Når det 

nye Vilvite-senteret opnar neste år, kan 

du mellom anna lage oljefelt og bore din 

eigen oljebrønn ved å spele Tetris på denne 

installasjonen. ILLUSTRASJON: EXPOLOGY / CMR 


Hav-, kystog energinæringene 

Finne regionens identitet 

Næringsplanen ønsker å kartlegge hva som gjør Bergensregionen til 

den mest interessante og attraktive region for reiseliv, næringsliv, 

kulturnæring og rekruttering til forskning og utdanning ved å: 

• Kartlegge Bergens og regionens identitet 

• Videreutvikle Ruteutviklingsforum og ruteutviklingsfond ved 

Bergen Airport Flesland 

• Finne de mest internasjonalt konkurransedyktige nærings- og 

forskningsmiljøene i Hordaland 


Kultur- og opplevelsesnæringene 

Si din mening om næringsutviklingen 

1) Hva mener du regionen bør satse på i fremtiden? 

2) Hva kjennetegner regionen, og hvordan bør vi markedsføre oss som region? 

Innspillene dine vil bli brakt videre til dem som skal jobbe videre med næringsutviklingen i regionen. 

Husk å oppgi navn og hvilken kommune du bor i. 

Send svar på e-post til 

bergenseren@bergen.kommune.no 

eller til 

Bergen kommune, Seksjon informasjon, 

Postboks 7700, 5020 Bergen. 

Merk konvolutten med ”Bergensregionen”.

8 


Gjør butikk av forskning 

Sarsia Innovation AS er et innovasjonsselskap i Bergen som skal utvikle og 

fi nansiere forskingsbaserte ideer med sikte på å utvikle nye virksomheter. 

Selskapet arbeider særlig overfor forskningsmiljø ved Universitetet i 

Bergen og Høgskolen i Bergen. Målet er å gjøre veien fra akademisk idé 

til kommersiell suksess enklere. Sarsia Innovationt har bygget opp en 

betydelig kapital og er nå rådgiver for ca 700 millioner kroner. 

W www.sarsia.no 

Fremragende forskere i Bergen 

Universitetet i Bergen har tre forskningsinstitusjoner 

som Norges forskningsråd har utnevnt til sentre for 

fremragende forskning. De tre sentrene er Senter for 

middelalderstudier, Bjerknessenteret for klimaforskning 

og Senter for integrert petroleumsforsikning. 

W www.uib.no/cms 

W www.bjerknes.uib.no 

W www.uib.no/cipr 

Gjør torsken til d 

Dess færre torsk på Vestlandet som fi nner ut at det går mot vinter nå, 

dess bedre er fremtiden for oppdrettsnæringen. 

TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND 

Disse har du hatt kjempegod 

vekst på, sier doktorgradsstipendiat 

og forsker Cathrine 

Kristoffersen fra Havforsknings 

instituttet mellom et kakk, en 

måling, og enda noen kakk i hodene på 

noen av de hundre tusen torskene som 

svømmer i oppdrettsanlegget ved Otteråneset 

i Austevoll kommune. 

Torskebonden Kåre Sandtorv nikker 

fornøyd, vel vitende om at beliggenheten 

er ideell for torskeoppdrett. 200 meter rett 

ned og god strøm i vannet gjør at torsken 

trives og vokser seg stadig nærmere 

et matfat nær deg. Oppdrettsnæringen 

drømmer nå om et nytt Þskeeventyr der 

den norske torsken gjør like stor internasjonal 

suksess som laksen har gjort de 

siste tiårene. 

Stort forskningsprosjekt 

Det er imidlertid ett stort skjær i sjøen for 

Sandtorv og de andre torskeoppdretterne; 

at torsken skulle Þnne på å bli kjønnsmoden 

litt i tidligste laget. Det vil føre til 

dårligere vekst og økt dødelighet – ikke 

store Þne torskeÞleter som Europa ønsker 

å sette tennene i. Derfor pågår det nå et 

storstilt forskningsprosjekt langs hele 

Vestlandskysten der man undersøker om 

det er mulig å utsette kjønnsmodningen 

hos torsken. Løsningen ligger i å bruke 

kunstig lyssetting, men hvor, når, hvordan 

og hvor mye lys må torsken ha? Forskerne 

ved Havforskingsinstituttet i Bergen har 

gått sammen med ti oppdrettere, de Þre 

fylkeskommunene langs Vestlandskysten, 

Innovasjon Norge og Norsk Sjømatsenter 

om det Þreårige prosjektet som ble påbegynt 

i fjor. Fra Hordaland er det med 

oppdrettere fra Austevoll, Fitjar og Kvam. 

Ingen forskning – ingen laks 

Det gjør de vel vitende om at det ikke hadde 

eksistert lakseoppdrett i dag, hadde det 

ikke vært for den omfattende forskningsinnsatsen 

som er lagt ned ved Havforskingsinstituttet 

siden 80-tallet. Her 

har forskningsmiljøene i Bergensregionen 

vært verdensledende. 

– Torskeoppdrett i stor skala vil heller 

ikke bli en realitet uten sterk forskningssatsing, 

tror Kristoffersen. 

– Vi har gjort mange viktige funn allerede. 

Blant annet har vi funnet ut hvordan 

vi holder melatonin-nivået nede, noe som 

er viktig for å utsette kjønnsmodningen. 

Modningen blir imidlertid utsatt langt 

mindre enn vi hadde forventet. Der står 

vi i dag – nå gjelder det å Þnne ut hva vi 

ikke forstår, forteller hun. 

I mellomtiden lar torskeoppdretterne 

lyset skinne på torsken i håp om at ryktet 

om at det er vinter og slett ikke sol og

Skuleelevar inngår partnerskap 

Gjennom Gode Sirklar AS har Sund, Fjell og Øygarden gått opp nye vegar for å tilføra regionen forskingsbasert 

kunnskap og kompetanse på internasjonalt nivå til næringsutvikling, nyskaping og utvikling av 

eksisterande verksemder. Mellom anna har Gode Sirklar starta eit samarbeid med skule og næringsliv 

hausten 2005. Alle 8.klassene i dei tre kommunane har inngått ein partnerskapsavtale med 

næringslivet i regionen. Elevane får undervising i bedriftene, og bedriftene underviser elevane 

på skulen. Målsetjinga er å gjere realfaget meir tilgjengeleg for elevane. 

W www.godesirklar.no 

n nye laksen 

1 

SATSINGSOMRÅDE 

Innovasjon og 

entreprenørskap* 


Bergensregionen har, gjennom et sterkt 

forsknings- og utdanningsmiljø (FoU) 

og næringsliv som på enkelte områder er 

verdensledende, en unik mulighet til å skape nye 

virksomheter med internasjonal vekst. 

sommer der oppe, ikke sprer seg ned til 

torsken. Så lenge torsken fortsatt tror 

det er juli, er det heller ingen biologiske 

klokker som forteller den at kjønnsmodning 

kanskje hadde vært på sin plass 

snart. Det betyr større Þsk, ßere fornøyde 

kunder, og mer penger i kassen til oppdretterne. 

Unikt samarbeid 

– Noe av det Þne med dette prosjektet, er 

at oppdretterne har gått sammen om å dele 

kunnskap istedenfor at alle sitter på hver 

FORSKNING ER 

I MANGE TILFELLER 

AVGJØRENDE FOR 

UTVIKLING AV 

NYE NÆRINGER. 

sin holme og prøver seg frem. Dessuten 

er det viktig for oss forskere å få direkte 

kontakt med oppdretterne – det er de som 

har kunnskap om hvordan Þsken oppfører 

seg. Det blir en vinn-vinn-situasjon for 

alle, påpeker Kristoffersen. 

Selv om interessen for torskeoppdrett 

har kommet i bølger, tror hun i likhet med 

mange andre at torskeoppdretten denne 

gang har kommet for å bli. Eksporten av 

torsk har økt kraftig hittil i år. Men kan 

den virkelig bli den nye laksen? I følge 

Strategisk Næringsplan for Bergen 2006- 

2009 – Bergensregionen mot 2020 er en 

av de viktigste forutsetningene for å 

lykkes med å utvikle fremtidens næringer 

at forskningsmiljøene og næringene samarbeider 

tett slik som i dette prosjektet. 

– Et nytt lakseeventyr? 

Fiskeoppdretter Kåre Sandtorv smaker 

på ordene. Han har vært med siden laksen 

gjorde sine aller første oppdrettssprell. 

– Jeg ser gode muligheter og håper å utvide 

virksomheten. Jeg synes det er interessant 

å bale med Þsk og er rett og slett 

nysgjerrig på om det er liv laga for torskeoppdrett. 

Det er vel gründerånden som 

ligger nedgravd i meg, sier Sandtorv. 

Det er som kjent (utenfor alle byers 

grenser) gode striler med pågangsmot som 

bringer verden fremover. 

W www.imr.no 

W http://lystorsk.imr.no 

+• Bergensregionen har blant annet ledende kompetansemiljøer 

innen havforskning, bioteknologi, 

klimaforskning, økonomi, petroleumsteknologi, 

kunstutdanning og design. 

• Forskningsinstitusjonene ligger i kort avstand til 

hverandre, noe som innbyr til samarbeid. 

• Bergensregionen har ledende grupper innen 

marine og maritime næringer. 

• Bergensregionen har et kultur- og opplevelsestilbud 

som gjør regionen attraktiv. 

÷• FoU-miljøer er i mange tilfeller spredt. 

• Miljøene for etablererveiledning er spredt, og det 

er ufullstendig infrastruktur og støtteapparat for 

kommersialisering. 

• For liten del av risikokapitalen kanaliseres inn 

i nyskapende virksomheter. 

• Det er for lite samspill mellom kompetansemiljø, 

kreative miljø, næringsliv og offentlig sektor. 

Utfordringer 

• Utnyttelsen av forskning og kompetanse på tvers 

av fagområder kan utvikles. 

• Bergensregionen kan utnytte mulighetene som 

ligger i et enda bedre samspill mellom forskning, 

politikk og næringsliv. 

• Regionen kan utvikle samspillet med kultur- og 

opplevelsesnæringene. 

*) Innovasjon og entreprenørskap innbefatter både nyskaping 

i eksisterende bedrifter og etablering av nye bedrifter. 

SE TORSKEN: Cathrine 

Kristoffersen fra Havforskningsinstituttet 

og oppdretter Kåre 

Sandtorv sjekker torskens 

størrelse på oppdrettsanlegget 

hans på Austevoll. 

Havforskningsinstituttet 

■ Havforskningsinstituttet driver forskning innen marine 

ressurser, marint miljø og havbruk. 

■ Instituttet har om lag 650 ansatte. 

■ Dette er det største marine forskningsmiljøet i Norge, 

og instituttet er også internasjonalt ledende innen en 

rekke av sine forskningsområder. 

■ Hovedvirksomheten ligger i Bergen, med en avdeling 

i Tromsø og forskningsstasjoner i Matre i Masfjorden, 

Austevoll og Flødevigen i Arendal. 

■ Instituttet disponerer også fi re større forskningsfartøyer 

og har blant annet en feltstasjon på Tjeldstø 

i Øygarden og en fi sketeller i Guddalselven, som 

renner ut i midtre Hardangerfjorden. 

MÅL: BERGENSREGIONEN SKAL 

VÆRE BLANT DE FREMSTE REGIONER 

PÅ NYSKAPING INNEN DE NÆRINGS- 

OMRÅDENE HVOR REGIONEN HAR 

STOR KUNNSKAP OG NATURGITTE 

FORTRINN.

10 


Trådløse nett til havs 

Ved Universitetet i Bergen utvikler 

man nå teknologi for trådløse 

nettverk for cruiseskip, boreplattformer, 

fi skebåter og ferger. 

Prosjektet er et samarbeid mellom 

fl ere forskjellige aktører. 

Nordsjøen fortsatt viktig 

Sjølv om oljeproduksjonen etterkvart avtar frå dei tørste felta i 

Nordsjøen, vil det likevel verta petroleumsaktivitetar i Hordaland 

i mange tiår framover. Trollfeltet i Nordsjøen skal produsera gass 

dei neste 50 åra, og samstundes vil teknologiske nyvinningar gjera 

det mogeleg å få ut endå meir olje frå eksisterande oljefelt, og 

dermed vert levetida til desse felta forlenga. Det kjem til å gje 

grunnlag for nyskaping, utvikling og ny verdiskaping i regionen. 

Ja til flatøsters, 

nei til berggylte 

Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter 

foreslår at det satses på torsk, 

kveite, hummer (landbasert), kamskjell 

(havbeite), fl atøsters (bildet) og blåskjell. 

Programmet foreslår at det ikke satses på 

fl ekksteinbit, berggylte, hyse og sei. 

FOTO: STEIN MORTENSEN 

Omtrent slik begynner 

eventyret om det 

Sotra-baserte selskapet 

Ability Groups 

(AGR) utvikling av ny teknologi 

for oljeboring. Riserless Mud 

Recovery (RMR) er navnet på 

teknologien som vekker stadig 

større internasjonal oppsikt. Den 

nye teknologien gir oljeselskapene 

bedre kontroll over boreprosessen 

og gjør det mulig å 

bore under svært vanskelige 

grunnforhold. Svært enkelt forklart 

innebærer RMR at borevæske 

og kaks fra havbunnen 

pumpes tilbake til oljeriggen, 

slik at man unngår miljøskadelige 

utslipp. Vanligvis dumpes den 

brukte borevæsken og avfallet 

fra boringen på havbunnen. Ved 

å benytte RMR, kan oljeselskapene 

dermed bore i mer sårbare 

miljøer med strengere miljøreguleringer 

enn tidligere. 

Totalsummen for oljeselskapene 

er ßere boremuligheter, 

store tidsbesparelser og ßere tjente 

millioner. Millionene ruller også 

inn til Sotra-strilene som borer 

brønner over hele verden. Fra 

Aserbajdsjan til Mexico-gulfen. 

Fra Australia til Russland. Utviklingen 

går i en voldsom fart. 

For tiden holder selskapet på med 

åtte anlegg, og antall operatører 

som jobber på anleggene må Þredobles. 

Har fått ekspertsenter 

Dette eventyret stopper imidlertid 

ikke der; det kan nesten gjøres 

så stort som man vil. For den 

nye boreteknologien er bare en 

liten del av AGRs virksomhet. 

Selskapet begynte som et enkeltmannsforetak 

på 80-tallet, men 

har kjøpt opp andre selskaper i 

en voldsom fart. Totalt 1300 ansatte 

jobber nå på kontorer over 

hele verden. Og skal man gjøre 

undervannseventyret på Sotra 

riktig stort, så kan man tenke på 

at AGR igjen bare er en av mange 

aktører i regionen som lykkes 

med å Þnne verdensledende 

teknologiske løsninger som kan 

brukes under vannoverßaten. 

Bergensregionen har faktisk et 

av verdens sterkeste fagmiljøer 

innen undervannsteknologi, og 

bedriftene i Hordaland opererer 

i alle de viktigste undervanns- 

ILLUSTRASJON: AGR ASA 

Undervannseventyret 

fra Sotra 

Det var en gang noen glupe hoder 

på en øy langt borte fra byen, 

som gjerne ville hjelpe oljeselskapene 

å spare millioner av kroner. 

TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND

Høyteknologi gir bedre samarbeid 

Epsis AS er et høyteknologiselskap som springer ut fra universitetsmiljøet i Bergen. Selskapet leverer 

innovative løsninger til oljeog gassindustrien. Selskapet fra Bergen satser på såkalte Integrerte Operasjoner, 

som legger til rette for bedre samarbeid mellom oljeselskapenes ansatte på land og dem som jobber ute 

på selve anleggene. Ved at alle har tilgang til den samme forståelige informasjonen, kan man ta bedre 

beslutninger og jobbe mer effektivt. Nylig inngikk Epsis en avtale med oljeselskapet Chevron om 

å levere et programvaresystem til aktiviteter i Nord-Amerika og Storbritannia. Programmet 

er spesialdesignet for bruk i operasjonssentre og medfører bruk av avansert 3D-visualisering. 

områdene i verden. På Sotra er 

det derfor etablert et eget nasjonalt 

ekspertsenter, Norwegian 

Centre of Expertise Subsea, som 

skal videreutvikle næringene. 

Senteret eies og drives av industrien 

selvog har nær tilknytning 

til forsknings- og utdanningsmiljøene 

i Bergen. Formålet er 

å øke antall sysselsatte, øke 

eksporten og få ßere bedrifter til 

å gå sammen om å få kontrakter. 

Ekspertsenteret for undervannsteknologi 

er kanskje også et av 

de første eks emplene på at næringsutviklingen 

går fra å være 

kommunal til å bli regional. Da 

Bergen kommune ga økonomisk 

støtte til senteret, var det nemlig 

første gang kommunen støttet 

et nær ings tiltak utenfor egne 

kommunegrenser. 

Gjorde som Askeladden 

Når eventyrsjangeren først er i 

bruk, tar det sjelden lang tid før 

Askeladden dukker opp – denne 

optimistiske og nysgjerrige Þguren 

som gikk ut i verden for å 

søke lykken. Lykken vant han 

med et løsningsorientert blikk og 

ved å bruke det han hadde – kort 

sagt ved å beherske improvisasjonens 

kunst. Det er også noe 

askeladdensk over AGRs utvikling 

av ny boreteknologi. 

– Det hele begynte med at noen 

av folkene som jobber ute på 

anleggene mente at det var mulig 

å forhindre at hullene falt sammen 

ved å pumpe alt slammet opp til 

oljeriggen. Andre steder i verden 

hadde man allerede hatt prosjekter 

i milliardklassen for å forsøke 

å få dette til – uten tellende resultater, 

forteller utviklings- og 

konstruksjonsleder Nils Lennart 

Rolland i AGR Subsea. 

– De var imidlertid gode striler 

som var fast bestemt på at dette 

skulle de Þnne en løsning på, 

forteller han. 

En løsning fant de også. Noen 

små justeringer ble gjort av dem 

som hadde større forstand på 

matematikken bak teknologien, 

og vips var et lite stykke norsk 

oljeeventyr innledet. 

Lys fremtid 

– Det neste som skjedde, var at vi 

Þkk kontakt med oljeselskapet 

BP, som hadde problemer med 

boring i Baku i Aserbajdsjan. 

BERGENSREGIONEN 

HAR ET AV VERDENS 

STERKESTE FAGMILJØER 

INNEN UNDERVANNS- 

TEKNOLOGI OG ET 

EGET NASJONALT 

EKSPERTSENTER SOM 

SKAL VIDEREUTVIKLE 

NÆRINGENE. 

Borehullene bare forsvant, og et 

annet oljeselskap hadde allerede 

stukket fra området fordi det var 

umulig å bore der. Vi laget et 

anlegg til dem på tre uker og 

klarte å gjennomføre jobben. 

Dermed var vi i gang, og siden 

da har vi jobbet med å utvikle 

produktet videre, forteller Rolland. 

Nå har selskapet innledet et 

omfattende samarbeidsprosjekt 

med BP og Shell for å Þnne løsninger 

som gjør at man kan bore 

på dypere vann enn tidligere. 

Hittil har dessuten teknologien 

bare vært brukt til å bore topphull; 

i fremtiden kan sannsynligvis 

hele boreprosessen foregå 

med teknologien. 

Snipp, snapp, men ikke snute. 

For dette eventyret er langt fra 

ute. 

2 


Hav-, kystog 

energinæringene 


Innenfor maritim og marin virksomhet og 

petroleums næringen er Bergensregionen 

internasjonalt ledende, og forutsetningene for 

ytterligere vekst og verdiskaping er gode. 

+• Bergensregionen har ledende kompetansemiljøer innen 

havforskning, miljø- og klimaforskning og petroleumsog 

undervannsteknologi. 

• Regionen er blant Europas ledende energiprodusenter. 

Drifts- og vedlikeholdsmiljøet innen petroleumsvirksomheten 

er sterkt. 

• Regionen har et komplett maritimt miljø med verdensledende 

virksomheter. 

• Regionen har en sterk posisjon innen salg, forvaltning, 

forskning, service og fi nans knyttet til fi skeri- og 

havbruksnæringen. 

• Kultur- og opplevelsestilbudet gjør regionen attraktiv. 

÷• Kompetansemiljøene knyttet til petroleum er noe 

spredt. 

• Regionen har et manglende teknologisk utdanningsmiljø. 

• Det er for lite samhandling mellom kompetanse miljøene 

og næringslivet. 

• Tilgangen på arbeidskraft er begrenset innen noen 

av kompetanseområdene. 

Utfordringer 

• Regionen kan videreutvikle og styrke den petroleumsbaserte 

leverandørindustrien. 

• Regionen kan ha fokus på kompetanse, forskning og 

utvikling, slik at næringene hevder seg internasjonalt 

også i fremtiden. 

• Regionen kan satse på nyskapende virksomhet ved 

anvendelse av naturgass og utvikling av alternative 

energikilder. 

• Gjennom teknologiske nyvinninger kan regionen 

forlenge petroleumsaktiviteten. 

• Regionen kan utnytte potensialet for samspill med 

kultur- og opplevelsesnæringene, for eksempel 

i forbindelse med internasjonalisering og profi lering. 


VÆRE VERDENSLEDENDE PÅ 

F ORSKNING, KOMPETANSE OG 

NÆRINGSVIRKSOMHETEN INNEN 

HAV, KYST OG ENERGI. 

SER ETTER NYE LØSNINGER: 

Utviklings- og konstruksjonsleder 

Nils Lennart Rolland i AGR 

Subsea samarbeider for tiden 

med BP og Shell om å fi nne 

løsninger som gjør at man 

kan bore på dypere vann enn 

tidligere. 

W www.agr.no 

W www.ncesubsea.no 

Se animasjonsvideo som viser hvordan RMR-teknologien fungerer. 

W http://agr.decign.net/rmr

12 


Kultur- og 

opplevelsesnæringene 

Hordaland vinner på kulturminner 

I oktober ble det klart at tre av sju nye pilotprosjekter i Riksantikvarens 

verdiskapingsprogram er delvis eller helt lagt 


3 

til Hordaland. De tre prosjektene er Perler i Nordsjøløypa, 

som er et samarbeid mellom Fjell, Sund og 

Øygarden kommuner, Odda – industrisamfunn i 

omstilling og Norsk Tradisjonsfi sk, som blant 

annet er representert i Sandviken i Bergen. 

Nordens beste kunstnermiljø 

USF Verftet i Bergen er et kraftsenter for kunst 

og kultur. Ingen andre steder i Norden fi nnes et 

så variert og bredt kunstnermiljø og kunstnerisk 

opplevelsestilbud. Rundt 300 personer har sitt 

daglige virke på USF. USF har i dag et areal på 

12 000 m 2 , og planene for utvidelse vil doble arealet. 

W www.usf.no 

I den vestlige verden er det økende fokus på 

næringer som gir opplevelse. Bergens regionen 

har et kreativt miljø innen kultur- og opplevelsesnæringene 

som har store forutsetninger for å skape 

vekst i regionen. 

+• Bergensregionen har kultur- og opplevelsesnæringer 

Selfma 

som gjør regionen attraktiv. 

• Regionen har lange kulturhistoriske tradisjoner og 

vakre natur omgivelser med fjorder som er kåret til 

verdens beste reisemål. 

• Bergen har én av Norges to kunsthøgskoler. 

• Bergen har et stort studentmiljø som er storbrukere 

av byens opplevelsestilbud. 

• Bergen er en kompakt by med godt samarbeid 

mellom ulike miljøer. 

÷• Store nivåforskjeller knyttet til kompetansen innen 

kultur- og opplevelsesnæringene begrenser verdiskapingen. 

• Bergensregionen utnytter ikke fullt ut kompetansen 

og kreativiteten som utvikles i utdanningsinstitusjonene, 

for eksempel innen design. 

• Det er ikke tilstrekkelig samspill innen kultur- og 

opplevelses næringene. Dessuten er det for lite 

samspill mellom disse næringene og andre næringer. 

• Bergensregionen mangler felles strategier for 

markedsføring av kultur- og opplevelsesnæringene, 

virkemidler rettet inn mot disse næringene og 

tilstrekkelige konferansefasiliteter og arenaer. 

Utfordringer 

• Kompetanseutvikling kan gi profesjonalisering av 

kultur- og opplevelsesnæringene. 

• Produktutvikling innen kultur- og opplevelsesnæringene 

kan økes og gi helårsopplevelser i 

Bergensregionen, deriblant tilbud til barnefamilier. 

• Det kan satses på nye regionale allianser innen 

kultur- og opplevelsesnæringene og økt samspill med 

andre næringer. 

• Det er nødvendig å gjennomføre en ny vurdering 

av Bergens regionens identitet for bedre å kunne 

markedsføre regionen. 

• Regionen kan øke profi leringen av kultur- og 

opplevelses næringene, og dette kan gi tilgang til nye 

markeder. 

• Infrastrukturen kan bedres og sikre økt tilgjengelighet 

til kvalitetsopplevelser i Bergensregionen. 


VÆRE DEN FREMSTE ARENA 

FOR KREATIVITET, NYSKAPING 

OG KVALITETSOPPLEVELSER. 

Når neste Bergensbølge kommer, 

er det artistene selv som tar 

bølgen. Bare spør Datarock! 


Det har vært stillere 

enn vanlig i det 

bergenske musikkmiljøet 

en stund nå. 

Den første Bergensbølgen har 

lagt seg, men før eller siden 

skyller en ny bølge av bergenske 

artister med internasjonalt 

potensial over oss. Datarock er 

kanskje første varsel om at noe 

nytt og stort noe er på gang. 

Datarockerne Fredrik Saroea og 

Ketil Mosnes har etter hvert spilt 

i så mange land at det best kan 

oppsummeres med følgende ord: 

Ørten! 

Hjelper bransjen 

De er imidlertid ikke bare et 

eksempel på at nye bergens-


Oppdag regionen med Sherpa! 

I sommer lanserte Hordaland Reiseliv, i samarbeid med en rekke andre 

aktører i regionen, en familie ekspedisjon og oppdagelsesreise gjennom 

syv baser i Hordaland. Satsingen bærer navnet Sherpa. En tur innom 

Sherpas nettsider gir mange gode ideer til opplevelser i regionen. Selv om 

vinteren er i anmarsj, kan mange av aktivitetene fortsatt gjennomføres. 

W www.visitsherpa.no 

W www.visithordaland.no 

Vil ha 400 000 flere reisende på Flesland 

Ruteutviklingsforum for Bergen Lufthavn, Flesland vil gjennom 

Ruteutviklingsprosjektet satse på å få en samlet økning på 

400.000 reisende over Flesland i perioden 2006-08. Man satser 

spesielt på å øke utenlandstrafi kken. Dette vil ha store positive 

ringvirkninger for hele Hordaland. Totalt sett er de økonomiske 

ringvirkningene anslått til å kunne bli 255 millioner kroner. 

e in Bergen 

baserte band slår gjennom internasjonalt; 

de er også et eksempel 

på den nye Bergensbølgen der 

artistene gjør det meste på egenhånd. 

Der man tidligere var 

avhengig av å ha store selskap i 

ryggen for å lykkes i utlandet, er 

i dag alt mulig takket være ny 

teknologi og nye distribusjonsmåter 

for musikk. Samtidig 

høster musikkmiljøet stadig 

mer av fruktene som følge av 

interesseorganisasjonen BRAKs 

(Bergens Rockaktører) arbeid de 

siste årene. BRAK har blant 

annet arbeidet for å styrke de 

forskjellige leddene i musikkmiljøet, 

og vi kan i dag snakke 

om at Bergen begynner å få 

en helhetlig infrastruktur for 

musikk. BRAK hjelper aktørene 

i musikkmiljøet ved å gjøre dem 

bevisst på egne rettigheter og 

tilskuddsordninger, samtidig som 

organisasjonen hjelper med prosjektbeskrivelser 

og organisering 

av egen virksomhet. 

– Vi ser at ßere starter sine 

egne plateselskap og gir ut seg 

selv. Vi prøver å hjelpe dem til å 

bygge sine egne nettverk. På 

mange måter ser vi konturene 

av en selvstendig bransje i Bergen 

nå, sier daglig leder Line 

Endresen i BRAK. 

Resultatet blir altså at ßere 

artister klarer seg selv og verdiskapingen 

innen musikk i større 

grad blir værende igjen i 

Bergen. 

STADIG FLERE 

ARTISTER I BERGEN 

KLARER SEG SELV, 

OG VERDISKAPINGEN 

INNEN MUSIKKLIVET 

BLIR I STØRRE GRAD 

VÆRENDE IGJEN 

I BYEN. 

FOTO: KNUT AASERUD 

Gjør alt selv 

Platecover, nettside, musikkvideo, 

management og booking 

– det er mange umusikalske utfordringer 

for den som vil skape 

et band verden har hørt om. 

– Vi gjør nesten alt selv, og det 

er derfor vi har kommet så langt. 

Ingen plateselskaper ville brukt 

like mye tid og penger på Datarock 

som vi har gjort, sier Fredrik 

Saroea i Datarock. 

Der egen kunnskap ikke har 

strukket til, har andre bergenske 

aktører hjulpet datarockerne. 

– Bergen har nok av dyktige 

folk, og byen er liten nok til at 

man kan orientere seg. Vi har 

vært heldige som har fått jobbe 

med rådyre folk som synes det er 

fett å jobbe med oss selv om de 

ikke har tjent mye penger på det. 

I musikkmiljøet i Bergen hjelper 

man hverandre, skryter Saroea, 

som selv har vært aktiv i mange 

deler av byens musikkmiljø. 

Blant annet har Datarocks 

eget plateselskap Young Aspiring 

Professionals gitt ut de bergenske 

artistene Quasimojo og Noxagt. 

Det første ubergenske datarockerne 

har foretatt seg, er at 

de nylig skaffet seg en britisk 

manager. 

– Men vi gir ikke fra oss 

rettighetene til Datarocks 

musikk, og vi skal fortsatt være 

involvert i alle sider av Datarock 

også i fremtiden, understreker 

Saroea. 

Skjønt litt hjelp er kanskje 

nødvendig når du akkurat har 

kommet hjem fra 23 utsolgte 

konserter i Storbritannia og på 

Island, har musikkvideoen din 

på MTV og er hovedtrekkplaster 

til en festival i Australia der 

10 000 billetter ble revet bort 

på to timer. Blant annet. 

Unik bergensk støtte 

Og hvis du nå tror at Bergens nye 

stjerner på den internasjonale 

musikkhimmelen allerede har 

blitt stinkende rike på suksessen, 

så er det et stykke fra sannheten. 

– Alt vi har tjent, reinvesterer 

vi i plateselskapet vårt. Turneen i 

Storbritannia og på Island hadde 

vi ikke kunnet reise på dersom 

vi ikke hadde fått økonomisk 

støtte fra Bergen kommune. Vi 

er et lite plateselskap og har ikke 

samme risikokapital som de store 

selskapene, forteller Saroea. 

– Støtten vi får i Bergen er 

unik i hele verden, påpeker han. 

Gjenytelsen er å være ambassadører 

for the Bergen sound. Da 

det prestisjetunge musikkmagasinet 

New Musikal Express nylig 

hadde en stor reportasje om 

Datarock, handlet reportasjen vel 

så mye om å presentere Bergen 

by. 

– Det er sjokkerende å se hvor 

godt Bergensartister klarer seg 

internasjonalt. Det er et salgspoeng 

i seg selv at du er fra 

Bergen, mener Saroea. 

Har vi nå et musikkmiljø som 

står på egne ben? 

– Vi har gode nok musikere og 

produsenter, og støtten fra det 

offentlige er som sagt god. Men 

det mangler fortsatt mye penger 

i de lokale selskapene, mener 

han. 

Noe som kan bli en realitet 

når neste Bergensbølge av selvstendige 

bergenske artister har 

skylt over Europa. 

W www.brak.no 

W www.datarock.no 

BRAK 

■ BRAK (Bergens Rockaktører) er en interesseorganisasjon 

for det rytmiske musikkmiljøet i Bergensregionen. 

■ BRAK driver landets første regionale kompetansesenter 

for rytmisk musikk. Målet er å skape bedre og mer stabile 

rammevilkår for alle som driver med musikk. 

■ Du kan kontakte BRAK dersom du for eksempel trenger 

hjelp til å søke penger, mangler øvingslokale, trenger 

platekontrakt, lurer på skatte- og momsregler eller vil 

vite hvilke politikere det kan lønne seg å snakke med. 

■ BRAK får driftstilskudd får Bergen kommune og Hordaland 

fylkeskommune, og i forslaget til statsbudsjett for neste år 

er BRAK inne som en fast post.

14 

VIKTIGE SAMARBEID I BERGENSREGIONEN 


Samarbeider om havnen 

Kommunene kan velge å samarbeide om å løse enkelte oppgaver. 

Da kan kommunene opprette interkommunale selskap eller å ha 

løsere interkommunale samarbeidsformer. For eksempel er Bergen 

og Omland havnevesen en interkommunal bedrift som består av 

medlemskommunene Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, 

Meland, Os, Radøy, Sund og Øygarden, samt Hordaland fylkeskommune. 

W www.bergenhavn.no 

Mange viktige nettverk 

Det eksisterer en rekke næringsrettede nettverksorganisasjoner i regionen. Disse 

jobber med rådgivning, lobbying, markedsføring og kompetanseutvikling og er også 

et interesseorgan for medlemsbedriftene. Bergen kommune deltar blant annet i 

følgende nettverks organisasjoner: Fiskeriforum Vest, Maritimt Forum Bergensregionen, 

Hordaland Olje og Gass (HOG), Bergen Reiselivslag, Utdanning i Bergen, 

Bergen Media By og Bergens Rockaktører (BRAK). Mange av disse mottar også 

støtte fra andre kommuner i regionen og fra Hordaland fylkeskommune. 

W www.fiskeriforum.no 

W www.maritimebergen.no 

W www.holga.no 

W www.visitbergen.com 

W www.utdanningibergen.no 

W www.bergenmediaby.no 

W www.brak.no 

Din stemme i Eu 

Visste du at Vestlandet er en kjendisregion i Brussel? 

TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND 

Brussel – byråkratenes 

by og europeernes 

hovedstad. Den som 

ikke er til stede her, 

er ikke tilstede der det skjer. Et 

sted for stramme slipsknuter og 

beslutninger. 

Mens landet Norge har sagt nei 

til den europeiske unionen, har 

regionene i Norge i det minste 

sagt hei til EU. For der det er 

politisk uenighet om det er lurt å 

være medlem, er det liten uenighet 

om at det er lurt å være til 

stede der det skjer. 

Siden EØS-avtalen ble innført, 

har over fem tusen rettsakter blitt 

innlemmet i den norske lovgivningen. 

Her gis regler om alt fra 

frakt av sirkusdyr til hvilket innhold 

som er tillatt i kosmetiske 

produkter. 

En stadig økende andel av 

Norges lover kommer fra EU, og 

det Þnnes fagområder der mesteparten 

av den norske lovgivningen 

kommer herfra. 

Kjendisregionen 

Her, langt fra bakkar og berg utmed 

havet, har også Vest-Norge 

funnet sin plass, i likhet med 

ßesteparten av de øvrige regionene 

i Europa. Nylig gikk Vest- 

Norges Brusselkontor fra å være 

et midlertidig prosjekt til å bli et 

representasjonskontor i permanent 

drift. Bergenseren Merete 

Mikkelsen er nyansatt direktør, 

og med seg på kontoret har hun 

prosjektmedarbeiderne Karen 

Marie Henne og Siri Hodneland. 

Bergensregionen har vært sentral 

i opprettelsen av kontoret – ßesteparten 

av medlemskommunene 

kommer fra området, og Bergen 

kommune var initiativtaker til 

samarbeidet. Kanskje ikke så rart 

for en by som oppfattes som 

Vestlandets hovedstad og som har 

en historie som Norges viktigste 

handelsforbindelse med Europa. 

Men så var det dette med Vestlandets 

kjendisstatus da. Hvis du 

stopper en tilfeldig eurokrat* på 

gaten i Brussel og spør om hva 

West-Norway lever av, får du 

ganske sikkert følgende stikkord 

i retur: 

Olje. Fisk. Ah, og de fantastiske 

fjordene! Regionen er på mange 

måter en bekreftelse av alle 

klisjeene om hva Norge er. 

– Akkurat der står vi i en særstilling 

– alle vet hva vi lever av. 

Det er få europeiske regioner 

som er så kjent som oss, sier direktør 

Merete Mikkelsen. 

Bygger nettverk 

Nettopp det er en stor fordel når 

bånd skal knyttes med noen av 

de 300 regionene som er på plass 

med egne kontor i EU-hovedstaden. 

Her gjelder det å få seg 

en lunsjavtale og bygge nettverk 

– og er du riktig heldig, så treffer 

du gjerne en statsminister eller 

en president i heisen og får lurt 

inn en tanke eller ti. 

– Nettverksbygging er viktig, 

og de uformelle møteplassene 

er nok viktigere her nede. Jeg 

slutter aldri å være Vest-Norges 

ambassadør. På mange måter 

er dette en livsstilsjobb, sier 

Mikkelsen. 

EU betyr noe for deg 

En av de viktigste oppgavene 

kontoret har, er å Þnne EU-midler 

som aktører på Vestlandet kan 

søke. Dessuten er andre regioner 

ofte på jakt etter samarbeidspartnere 

til prosjekter de har gående. 

– Selv om vi ikke er medlemmer 

av EU, gir EØS-avtalen oss 

på mange områder de samme 

mulighetene til å få midler som 

medlemslandene har. Det handler 

bare om å se mulighetene, sier 

Mikkelsen. 

Nå er naturligvis ikke EUmidler 

alltid det første en vestlandsk 

utkantbonde tenker på når 

han står opp om morgenen, men 

regionkontorene fra Norge er 

slett ikke de eneste kontorene i 

Brussel som må fortelle innbyggerne 

sine at EU faktisk kan bety 

noe for deres hverdag. Også folk 

som bor i medlemsland kan oppleve 

EU som fjernt. Mange europeere 

ser på unionen som en 

voldsom ßom av mer eller mindre 

uforståelige ord. Da gjelder 

det å sile ut – hva er viktig og 

hva er det ikke? Hva angår polske 

melkebønder, og hva angår bergenske 

oljebønder? 

Mye av det som vedtas av EUparlamentet 

får store konsekvenser 

for næringsliv, offentlig 

forvaltning og organisasjoner i 

Norge, og derfor er det en stor 

fordel at aktørene i regionen 

kjenner til hvilke prosesser som 

pågår i EU-systemet. 

Du kan påvirke 

– Mange tror at vi ikke har noen 

som helst påvirkningsmuligheter 

ettersom vi ikke er medlemmer 

av EU. Sannheten er imidlertid 

at alle kan komme med 

innspill – det gjelder bare å være 

tidlig ute, forteller Mikkelsen. 

For eksempel holder unionen 

nå på å utarbeide en såkalt 

grønnbok (grunnlagsdokument 

for politisk debatt som beskriver 

situasjonen innen et fagområde) 

for maritim og marin politikk. 

Denne vil blant annet berøre 

regler for arbeidsmiljø for Þskere. 

Ved å komme med innspill 

nå, kan norske aktører påvirke 

virkelighetsforståelsen som 

igjen vil være avgjørende når 

EU om noen år vedtar hvilken 

fremtidig politikk som skal føres 

innen dette området. 

– EU-systemet er ikke så lukket 

som mange tror. Her ønsker 

man innspill fra alle interesserte 

aktører. Dessuten er det et skiftende 

miljø her i Brussel. Den du 

ble kjent med i går, kan være reist 

i morgen. Dette forhindrer fastgrodde 

strukturer og er med på 

å opprettholde åpenheten i systemet, 

mener Mikkelsen. 

Jevnlig får hun besøk av delegasjoner 

fra Vestlandet som vil 

se nærmere på den egne lille 

verdenen som det europeiske 

byråkratiet i Brussel faktisk er. 

Her vet alle alt om Københavnskriteriene, 

Lisboa-strategien og 

Maastricht-traktaten. De kjenner 

sine Þre friheter, og de vet hva 

en DG er. EU-forfatning, overnasjonal 

og Eurobarometer… EUsjargongen 

kan mildt sagt være 

noe forvirrende for en vanlig 

innbygger i tredjelandet 

Norge. Da 

kan det være greit 

med en døråpner 

og en guide gjennom 

mylderet. 

*) betegnelse på 

en som jobber 

i en EUinstitusjon. 

EØS-AVTALEN GIR OSS PÅ MANGE 

OMRÅDER DE SAMME MULIGHETENE 

TIL Å FÅ MIDLER SOM MEDLEMS- 

LANDENE HAR. DET HANDLER 

BARE OM Å SE MULIGHETENE. 

MERETE MIKKELSEN 

DIREKTØR, VEST-NORGES BRUSSELKONTOR 

VESTLANDET 

ER EN AV 300 

EUROPEISKE 

REGIONER SOM 

HAR EGET 

REPRESEN TASJONS- 

KONTOR 

I BRUSSEL. 

MIDT I SMØRØYET: Direktør 

Merete Mikkelsen i Vest-Norges 

Brusselkontor på vei til møte med 

andre regionskontor i Brussel. Vest- 

Norges kontor ligger sentralt plassert 

sammen med den norske EU-delegasjonen 

i bygget til høyre bare et 

steinkast fra Mikkelsens tidligere 

arbeidsgiver, Europakommisjonen 

(bygget til venstre), som har 24 000 

ansatte.

MØTEPLASS FOR REGIONER: 

NOVEMBER 2006 BERGENSEREN 

15 

Bergenscenarier 2020 skal gjøre 2+2 lik 5 

Strategisk Næringsplan er forankret i Bergenscenarier 2020, som er et 

unikt samarbeids prosjekt mellom private og offentlige aktører. Formålet 

med Bergenscenarier 2020 er å fremme verdiskaping i Bergen og 

Hordaland. Prosjektet viser hvordan Bergensregionen kan utvikle seg 

frem mot 2020. Det ene scenariet beskriver Bergensregionen som en 

spenstig region full av livskraft og opplevelse – en region hvor 2+2 blir 5. 

W www.bergenscenarier.no 

Hva driver regionrådene med? 

Kommunene i Hordaland har opprettet fl ere 

regionråd som arbeider for utvikling og samarbeid 

i den enkelte region: Regionrådet Bergen og 

Omland, Samarbeidsrådet for Sunnhordland, 

Regionrådet Nordhordland og Hardangerrådet. 

På rådenes nettsider får du informasjon om hva 

det satses på i din region. 

W www.bergensregionen.no 

W www.samarbeidsraadet-sunnhordland.no 

W www.nordhordland.net 

W www.hardangerraadet.no 

opa 

Vest-Norges Brusselkontor 

■ Vest-Norges Brusselkontor er ett av seks norske regionskontorer i Brussel. Kontoret har 

også et eget hjemmeapparat knyttet til fylkeskommunene. 

■ Kontoret har følgende medlemmer: Austrheim, Bergen, Eidfjord, Fedje, Fjell, Høyanger, 

Jondal, Kvam, Lindås, Meland, Sund, Ulvik, Øygarden og Ålesund kommuner, Hordaland, 

Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylkeskommuner og Norges Musikkorps Forbund. 

■ Kontorets hovedoppgaver er å synliggjøre regionen som samarbeidspartner for andre 

europeiske regioner, fange opp og formidle informasjon om 

det som skjer i EU, og fi nne EU-programmer hvor aktører 

i Vest-Norge kan søke om penger. 

■ Alle som ønsker kan abonnere på kontorets nyhetsbrev om 

hva som skjer i EU. Nyhetsbrevet kommer ut to ganger 

per måned. 

W www.west-norway.no 

W http://europa.eu 

HVORDAN ER EU ORGANISERT? 

W http://europa.eu/abc/panorama/howorganised/index_en.htm 

LÆR DEG EU-SJARGONGEN 

W http://europa.eu/abc/eurojargon/index_en.htm 

SISTE NYTT: De norske representasjonskontorene 

har hatt 

møte med den norske EU-delegasjonen 

for gjensidig utveksling 

av informasjon om aktuelle saker. 

Merete Mikkelsen diskuterer med 

Stein Mona (midten), direktør 

i Trøndelags Europakontor, og 

Knut Arne Sanden, leder av LOkontoret 

i Brussel. 

Merete Mikkelsen og prosjektmedarbeiderne 

Siri Hodneland og 

Karen Marie Henne (dekket) 

diskuterer under et evalueringsmøte 

der et hundretalls regioner 

evaluerer EUs regionsarrangement 

Open Days 2006.

16 


Stor 

nyskapingsdag 

i 2007 

For første gang samles kreftene som jobber for 

økt innovasjon og sterkere entreprenørskapskultur 

i hele Bergensregionen. 

ILLUSTRASJON: MARITIME COLOURS ILLUSTRASJON: SCANDINAVIAN SURFACE 

BERGEN KOMMUNE 

NOVEMBER 2006 

5 

LAY-OUT OG PRODUKSJON: Konvoi AS 

TRYKK: Mediatrykk AS 

OPPLAG: 220.000 

DISTRIBUSJON: Posten 

Distribuert til alle husstander 

og næringsvirksomheter 

i Hordland. 

MILJØMERKET 

241 

Trykksak 

Utgis av Bergen kommune, Seksjon informasjon 

Telefon: 05556 

E-post: bergenseren@bergen.kommune.no 

Avisen er laget i samarbeid med næringsseksjonen 

i Bergen kommune. 

ROBERT RASTAD 

ANSV. REDAKTØR 

robert.rastad@ 

bergen.kommune.no 

ENDRE HOVLAND 

REDAKTØR 

endre.hovland@ 


ELISABETH 

FARSTAD 

elisabeth.farstad@ 


KRISTIN HAUGE 

KLEMSDAL 

kristin.klemsdal@ 


ELLEN ØKLAND 

ellen.okland@ 


Stein Otabor er avbildet på forsiden. 

Redaksjonen avsluttet 20. november. 

599 

TORA SYNØVE RAUNDALEN 

tora synøve raundalen@ 


13 

mars 2007 blir det nemlig 

nyskaping i fokus når Grieghallen 

fylles med næringsliv, 

gründere, utdanningsinstitusjoner, 

studenter og forskere, offentlige 

aktører og ikke minst elever fra nærmere 

100 ungdoms bedrifter fra hele Hordaland. 

– Å samle slike krefter har vist seg å 

være svært viktig for økt verdiskaping 

andre steder i Europa, og det er derfor 

svært gledelig at så mange aktører i 

Bergensregionen nå står sammen om 

en slik entreprenørskapsdag, forteller 

prosjekt leder Hermund Haaland. 

Studentene samarbeider 

Siden i sommer har han jobbet på vegne 

av Bergen kommune for å planlegge 

arrangementet. Med på laget er nå om lag 

20 organisasjoner og virksomheter. En 

prosjektgruppe leter nå etter både suksesshistorier 

fra vekstbedrifter og foredragsholdere 

som kan inspirere til sterkere 

samarbeid mellom aktørene i Bergensregionen. 

Prosjektgruppen består av 

studenter fra Norges Handelshøyskole, 

Universitetet i Bergen og Handels høy - 

skolen BI og er slik sett et eksempel i seg 

NYSKAPENDE DESIGN: Her er eksempler på 

et knippe bedrifter i Hordaland som har vært 

nyskapende innen design: Maritime Colours som 

designer for maritim næring, Kari Traas sporty 

klesmote for jenter og Scandinavian Surface 

som designer mønstre for alle typer overlater. 

selv på samarbeid på tvers av utdannings - 

i nst it usjonene. 

Viser unge entreprenører 

– Det er spesielt kjekt å kunne vise frem 

600 elever fra videregående skoler som 

presenterer sine elevbedrifter gjennom 

NHOs Ungt Entreprenørskap, sier Haaland. 

Ung Entreprenørskaps fylkesmesse 

avholdes i Grieghallen samme dag, og 

kåringen av de beste elevbedriftene 

gjøres som en del av programmet på 

entreprenørskapsdagen. 

MER INFORMASJON: 

Entreprenørskapsdagen kommer til å lansere 

eget navn og nettsted i god tid før 13. mars, 

men inntil da kan prosjekt gruppen nåes ved 

å kontakt Hermund Haaland på e-post: 

hermund.haaland@bergen.kommune.no 

VELLUKKA GRÜNDAR NETTVERK 

Mange gründarar i Nordhordland har med utgangspunkt 

i eit lite lån på 200 000 kroner fått eit økonomisk 

grunnlag til å starte kvar si nye verksemd. 

TEKST: TORA SYNØVE RAUNDALEN 

Lånet fekk dei av Innovasjon Norge, og gründarane er organisert 

i små nettverksgrupper. Så mykje mot og slik sjølvtillit har 

denne vesle startkapitalen gjeve at dei seks deltakarane 

i ei av gruppene (alle kvinner)i fjor kunne syne til ei 

omsetnad på 9,6 millionar kroner. 

– Dei møtest til utveksling av råd og inspirasjon og 

har stor nytte av å vera knytt til kvarandre i eit slikt 

nettverk, fortel Ingeborg Sperrevik frå Innovasjon Norge. 

Ei driv med gardsmat, ei har gullsmedbedrift, ei er gartnar 

og driv blomsterforretning og ei driv ei cateringbedrift. 

Jorunn Sagstad har starta ei grafi sk bedrift, og ho understrekar 

at dei har mykje nytte av samarbeidet seg imellom. 

– Eg treng erfaringar dei andre har gjort seg, og idear, og dei 

treng både idear og tenester frå meg. Vi fann dessutan ut at 

fl eire av oss trong kunnskap om 

reglane som gjaldt ved overgang frå 

enkeltmannsføretak til aksje selskap. 

Da hyra vi inn ein førelesar til dei av 

oss som trong det same, seier ho. 

SATSAR PÅ BUNAD: 

Randi Sissel Hatland 

er med i nettverksgruppen 

og har 30 

damar som jobbar for 

seg med bunader 

og bunadssaum.

Bergenseren nr. 5/06 - Bergen kommune

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Bergenseren nr. 5/06 - Bergen kommune

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?