Næravisa - Høgskulen i Volda

NA
Næravisa
Advarer
eldre sjåfører
Kjørelærer Trond Aarseth i Volda opplever
stadig at eldre sjåfører i Ørsta og Volda
ikke er oppmerksomme nok. - Trafikkbildet
er mye mer komplisert nå enn for 40 år
siden. Oppdater kunnskapene deres, sier
han.
Side 3
(Foto: Birgitte W.
Salomonsen)
Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 15 onsdag 13. oktober 2004. Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS
- Redd skolen vår
FRYKTER ULYKKE: På Dalsfjord skule renner regnvann
inn i skolebygningen og langs veggene. - Vi frykter
at betongelementene på veggene skal sprenges ut av vannet
og falle i hodet på elevene, sier leder i Lauvstad
grendalag, Robert Welsvik.
(Foto: Marthe Skaar)
SAMLET MOT KOMMUNEN: Nå har grendalagene i
området samlet seg for å presse kommunen til å ta affære.
- Situasjonen er prekær. Noe må gjøres, sier leder i
Dalsfjord grendalag, Anne Louise Hjelle.
Side 5
(Foto: Guro B. Haug)
Utsmykker torget
Kunstnerne Mari Røysamb og
Arne Ingvaldsen konkurrerer
mot hverandre om å få utsmykke
torget i Volda sentrum.
- Kommunen ønsker friske ideer
og nye innfallsvinkler fra oss,
sier Ingvaldsen.
Side 11
(Foto: Marthe Skaar)
Tvilling-boom
Det fødes langt flere tvillinger
på Volda sjukehus enn ellers i
landet. - Å ha tvillinger er en
kunst, sier Ingunn Brautaseth,
en av initiativtagerne til
nyoppstartede Ørsta tvillingklubb.
Midten
- Ungdom i 13-årsalder
salderen en drikk
ikker i Volda og Ørsta - side 8

2
NA
Næravisa
Positiv torgsatsing
Statens utsmykkingsfond
har i år gitt 1,5 millioner kroner
til utsmykking av kommunale
og fylkeskommunale
uterom. Fondet legger
vekt på at kunst skaper kulturell
selvforståelse og identitet.
Kulturelle impulser er
alltid positivt for et tettsted.
Derfor er det hyggelig at
Volda kommune er i gang
med å konkretisere planene
om å utsmykke torget i sentrum.
At slike prosjekter blir
prioritert viser at kommunen
bryr seg om innbyggerne
sine.
Et tradisjonelt utetorg er
opprinnelsen til moderne
handel. Det er synd at sentrumsaktivitet
og handel i
stadig større grad konsentreres
innendørs på upersonlige
kjøpesentre.
Volda sentrum har en fin
beliggenhet, og er allerede
et hyggelig sted å oppholde
seg. Men utearealet har
fortsatt et stort potensial. At
kunstnere nå har blitt invitert
til å utsmykke torgområdet
kan ikke betegnes som
annet enn veldig positivt for
Voldas innbyggere.
PFU
Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ
som behandlar klager mot pressa i pressetiske
spørsmål. Organet vurderer klager på
trykt presse, radio, fjernsyn og internett på
bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten.
Næravisa arbeider etter desse reglane. Den
som kjenner seg råka av urettvis omtale
vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen.
For meir informasjon om PFU, sjå
www. presse.no, eller ring tlf. 22 40 50 40.
LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - onsdag 13. oktober 2004
Religiøs nevrose
eligion er den betrengte
”Rkreaturs hjertesukk, en
hjerteløs verdens sinn og en
åndeløs tilstands ånd. Den er
folkets opium,” sa Karl Marx.
Han mente religion og gudstro
ikke er annet enn tomme illusjoner.
Men er den så meningsløs,
troen på Gud?
Religiøsitet er allmennmenneskelig
og religionene
har vært vevet inn i verdigrunnlaget
til alle samfunn til alle
tider. Vi kan aldri få et helhetlig
menneskebilde uten at de ulike
måtene mennesket er religiøst
på, er med. Er det da rett å si at
religion ikke er annet enn en
kollektiv nevrose hele menneskeheten
lider av?
Kanskje. For selv om religion
handler om menneskets
forhold til det hinsidige,
dreier den seg også alltid om
det dennesidige. Religion handler
om menneskets forhold til
livet, til seg selv og til andre.
Tro har fått mennesket til å se
meninga med livet, men også til
å føre andre i døden. Religion
har båret i seg budskap om toleranse
og nestekjærlighet, men
også oppfordret til forakt av
andres liv og leven. Kristnes
korstog mot muslimer, kristne
misjonærers overgrep mot ”primitive”
og kristnes hets av
homofile er eksempler bare
innenfor én religion.
er i statsbudsjettet for
Det 2005 foreslått en kraftig
økning i støtten til Reform av
trosopplæring i Den norske
kirke. Med styrking og videreføring
av tidligere års bevilgninger,
vil de årlige utgiftene til
trosopplæring i Den norske
kirke være på 55 millioner kroner.
Selv tror jeg vi har bruk for
økt trosopplæring, men bare på
visse betingelser.
Det er viktig i et ansvarlig
samfunn å bevisstgjøre
folket om at én religion ikke står
over en annen, og at ens egne
(Illustrasjon: Are Edvardsen)
overbevisninger ikke gir rett til
fordømmelse av andres. Jeg
mener vi har grunn til å tro at
Den norske kirke ikke er best
skikket til å ta på seg et slikt
mandat. Til det er den for partisk
i forhold til sitt eget guds- og
livssyn. Vi får bare håpe at millionbeløpene
staten satser på økt
trosopplæring i kirken, blir noe
annet enn gla’kristen gospelsang
og kirke-Bamsemums med ensidig
fokus på evangeliene og
gudesønnen Jesus. Jeg vil tro landet
har bruk for økt satsing på
trosopplæring bare om det fokuseres
på nødvendigheten av solidarisk
og tolerant livssyn og tro.
AV LINDA THOMMESEN
thomml@student.hivolda.no
Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, redaktør: Stig Nilsson vaktsjef: Ingunn Andersen
Redaksjonen: Trine Andreassen, Marie G. Aubert, Tone Fridén, Johan F. Getz, Guro B. Haug, Marthe Skaar,
Iselin S. Møller, Birgitte W. Salomonsen, Eli Sandberg, Anders Sandbu, Linda Thommesen, Ken Wasenius-
Nilsen, Keth Øren, Anders Aanes. TA KONTAKT: Tipstelefon: 70 07 51 89, tipsfaks: 70 07 51 55, epost:
neravis@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling for
Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår.
Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda,
ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

Næravisa - onsdag 13. oktober 2004 NYHENDE
SIDE 3
- Farlige
eldre på
veiene
Kjørelærer Trond Aarseth i Volda erfarer
hver uke at eldre sjåfører ikke er
oppmerksomme nok når de er ute og
kjører på veiene i Ørsta og i Volda. Nå
advarer han og retter samtidig en
pekefinger mot eldre sjåfører.
AV BIRGITTE W. SALO-
MONSEN
salomb@student.hivolda.no
- Vi har nå fått den første generasjonen
eldre sjåfører på veiene, og
det er grunn til å minne dem på at
trafikkbildet er mye mer komplisert
nå enn da de tok lappen for 40-50
år siden, påpeker sjåførlærer Trond
Aarseth.
- 40 års erfaring i trafikken er
ikke alltid nok.
- Himmelvid forskjell
- Yngre, uerfarne sjåfører er selvsagt
heller ikke sikre nok. Men det
er faktisk himmelvid forskjell på
kravene som stilles til de unge i
dag før de får sertifikatet og de
krav som ble stilt før i tiden.
Aarseth peker på at vi alle med
alderen begynner å reagere tregere,
i tillegg får vi gjerne dårligere syn
og hørsel. I trafikken kan dette få
alvorlige følger, og det må hver
enkelt sjåfør ta ansvar for.
Liten interesse
- Det er mange eldre som hadde
hatt godt av å friske opp kjøreferdighetene
sine. Disse burde ta
ansvar og melde seg på oppfriskningskurs,
sier kjørelæreren.
– Det er litt merkelig, men i
nabokommunene til Volda og
Ørsta har vi overfylte kurs for
dem over 65 år, mens her i bygdene
må Friundervisningen kansellere
de samme kursene på
grunn av for liten interesse.
Sniker seg unna
Det er jo noen eldre sjåfører som
nekter å gi seg, fordi de ikke innser
at de utgjør en trussel for
andre. Hva kan gjøres for å få
disse til å slutte å kjøre bil?
- Det er jo en annen gruppe enn
de jeg ønsker skal friske opp
kunnskapene sine. Jeg har hørt
rykte om at eldre har fått fornyet
lappen ved å be en lege som ikke
kjenner dem godt om å skrive ut
ADVARER: Kjørelærer Trond Aarseth advarer mot eldre sjåfører. (Foto: Birgitte W. Salomonsen)
attesten de trenger for å kunne fortsette
som bilførere.
– Det kan ofte være vanskelig for
legene å nekte en pasient å fornye
sertifikatet, men her kan vi sjåførlærere
være til hjelp. Legene kan
faktisk be oss om å ta en testtime
med pasienten i tvilstilfeller. Så gir
vi en anbefaling om hva som er
best i den enkeltes tilfelle.
BAKGRUNN
Over 130 000 sjåfører på norske veier er over 75 år, og andelen eldre
bilister vil fortsette å øke. Folkeuniversitetet tilbyr sponsede kurs til
eldre sjåfører i Ørsta og Volda. Deltagerne får frisket opp kunnskapen
gjennom diskusjon, og det er ingen teoretiske tester eller risiko for å
miste førerkortet. Mens kursene er fulle i naboregionene, må de avlyses
i Ørsta og i Volda på grunn av manglende interesse fra målgruppen.
Astrid (65) vil på trafikkurs for eldre
- Det er 40 år siden jeg fikk sertifikatet. Siden den gang har
mye skjedd i trafikken og jeg føler for å friske opp på kunnskapene,
sier Astrid Moene. Sammen med tre venninner har
hun meldt seg på trafikkurs for dem over 65 år.
KLAR: Astrid Moene ønsker å få med seg flere eldre på trafikkurs.
(Foto: Birgitte W. Salomonsen)
Den erfarne sjåføren har sett sin del
av skademeldinger etter 25 år i forsikringsbransjen,
og har ikke selv
lyst til å bidra til flere.
- Siden jeg tok sertifikatet har det
kommet mange nye skilt og nye
regler, det er viktig at vi oppdaterer
kunnskapene våre hele tiden.
Verre etter fylte 50
Astrid Moene har satt seg inn i
temaet bilkjøring og eldre.
– Statistikken viser at sjåfører
mellom 40 og 50 år er minst utsatt
for ulykker, men etter fylte 50 år
vises en økning i ulykkesstatistikken
år for år, opplyser hun.
Litt usikre
Det var litt tilfeldig at hun meldte
seg på kurset til Friundervisningen.
- Tre venninner og jeg bestemte
oss for å melde oss på trafikkkurs
etter en diskusjon vi hadde om trafikkregler.
Vi oppdaget at vi var litt
usikre, og fant ut at ”65+”-kurset
var et godt tilbud for oss.
Få påmeldte
Kurset venninnegjengen meldte seg
på ble avlyst fordi det var for få
påmeldte.
- Det er vanskelig å si hvorfor så
få av oss i målgruppen har vist
interesse, men det kan jo hende de
synes 700 kroner er mye penger å
betale for kurset. Det kan også
være at folk som har kjørt i 30-40
år føler seg sikre fordi de har så
mye erfaring.
Kansellert
Trafikkurset 65 + ble kansellert
fordi det var liten interesse i målgruppen.
Men venninnene i Ørsta
har ikke gitt helt opp.
– Neida, vi står fortsatt på liste
over interesserte. Hvis flere melder
sin interesse, kan det hende at de
starter opp kurset, sier en håpefull
Astrid Moene.

4
Nyhende Næravisa - Onsdag 13.oktober 2004
Jobber
mot
bygdeisolasjon
- Kommuner som Ørsta og Volda
trenger støtte for å kunne gi hjelp til
psykisk lidende når det trengs, konkluderer
generalsekretæren i Mental
Helse, Einfrid Halvorsen.
AV LINDA THOMMESEN
thommel@student.hivolda.no
- For folk i distriktene og på mindre
steder, kan det være vanskelig å
søke hjelp fordi ”alle kjenner alle”.
Tabuene omkring psykiske lidelser
er mange, og nettopp bygdenes
”alle kjenner alle” kan være en
sperre, sier Halvorsen. Hun mener
isolasjon og ensomhet på bygdene
ofte blir resultatet.
Verdensdagen for psykisk
helse
Under parolen ”En meningsfull
hverdag” ble Verdensdagen for psykisk
helse markert i Ørsta/Volda
Mental Helse tirsdag.
Generalsekretær i foreningen,
Einfrid Halvorsen, snakket med
Næravisa om psykisk helse i distriktene.
PSYKISK HELSE I DISTRIKTENE: Generalsekretær Einfrid Halvorsen i Mental Helse (foto: Mental helse).
Mange trenger hjelp
Det er i statsbudsjettet foreslått å gi
50 millioner kroner ekstra til storbyene
i forbindelse med økt støtte
til psykiatrien. Småsteder ute i distriktene
nevnes ikke konkret.
- Det er klart at også distriktene
har spesielle behov i spørsmål om
psykisk helsevern. Distriktene må
ikke nedprioriteres i forhold til
storbyene. Mange sliter landet
rundt, poengterer Halvorsen.
- Mange venter på hjelp, men
terskelen for å få hjelp for en psykisk
lidelse er ofte altfor høy.
Psykisk syke har krav på behandling
og oppfølging, og for at kommunene
skal kunne ta sitt ansvar, er
de helt avhengige av økonomisk
støtte. På småsteder kan terskelen
for å stå fram være ekstra høy på
grunn av tabuene og myten om at
”vi ikke må snakke om det”. Men
det er jo nettopp det vi må, om problemene
skal løses, forklarer
Halvorsen.
Åpenhet er nødvendig
- Hvis folk har brukket bein eller
ligger på sykehus av fysiske årsaker,
sender venner og bekjente gjerne
blomster og hilsner. Er man innlagt
med psykiske problemer, er det
langt mer sannsynlig å ikke høre
noe fra noen, sier Halvorsen.
- Det er som om det blir viktigere
å ikke markere at en vet noe
enn å vise åpenhet og støtte, forteller
hun videre.
- Samtidig betyr det så mye for
dem som sliter, at vi tør å bry oss.
forklarer Halvorsen engasjert.
Psykisk helse koster
Statistikken er tydelig. Annenhver
nordmann har et familiemedlem
med psykiske problemer og hver
fjerde av oss kjenner til enhver tid
en psykisk sykdom på kroppen.
- Den foreslåtte ekstra-milliarden
statsbudsjettet legger opp til for
psykiatrien er et absolutt minimum.
Forebygging og oppfølging av syke
koster, men de samfunnsøkonomiske
konsekvensene og ikke minst de
menneskelige lidelsene gjør det
nødvendig å prioritere psykisk helsevern,
påpeker Halvorsen.
- Norge bør påkoste seg et verdig
psykisk helsevern. Kommuner som
Volda og Ørsta trenger god økonomisk
støtte for å kunne satse, for å
kunne ta psykisk syke på alvor og
gi dem solid behandling og oppfølging,
konkluderer Einfrid
Halvorsen.
FAKTA:
Barriere å søkje hjelp
- og menn bit tenna saman
- Det er eit godt stykke igjen for at det
ikkje skal vere ei barriere for folk å
søkje profesjonell hjelp, seier psykolog
Vidar Myklebust. Menn bit ofte heller
tenna saman.
AV ANDERS AANES
aanesa@student.hivolda.no
- Nokre er nok framleis litt redd for
at folk skal sjå at dei har søkt profesjonell
hjelp, og at ein går til
psykolog, seier Myklebust. Bygda
er nok meir gjennomsiktig enn
byen, trur han.
Når det er sagt, synest Myklebust
at det òg har vore framsteg dei siste
generasjonane på dette punktet.
Sterk/svak
- Ein kan seie at det som skal til for
å søkje hjelp, er ei erkjenning av at
ein har eit problem, og at ein tillet
seg sjølv å vere svak, seier
Myklebust. Det er viktig å ikkje
bagatellisere problemet sitt, meiner
han.
- Jenter tillet seg i større grad
enn gutar å vere svak. Gutane tenderer
mot å rømme vekk frå problema
sine, bite tenna saman, eller ty
til rusmiddel, seier Myklebust.
Difor er det ein høgare prosentdel
av kvinner som søkjer hjelp.
På sin plass
- Alle har eit behov på dette området,
for det er heilt vanleg å slite
med psykiske problem, seier
Myklebust.
I dei siste oppdaterte lærebøkene
går det fram at ein tredel av oss har
ei eller anna psykisk liding, og 20
prosent av folketalet har behov for
hjelp.
– Alle kan sjølvsagt ikkje få
hjelp, då hadde vi stått overfor eit
stort kapasitetsproblem. Men inntrykket
mitt er at dei som søkjer
hjelp, treng det, og at dei har utsett
det ganske lenge før dei har tatt steget
å søkje hjelp, seier Vidar
Myklebust.
Mental Helse har i mer enn 25 år
kjempa for bedre psykisk helsevern.
Mental Helse er landets største
organisasjon for brukere, pårørende
og andre interesserte innen
psykisk helse.
Mental Helse arbeider for åpenhet
og nedbryting av tabuer og myter
knytta til det å være psykisk sjuk.
Mental Helse vil synliggjøre
hvordan psykisk sjuke opplever
stigmatisering, ikke bare på grunn
av diagnosen sin, men óg på
grunn av elendige materielle vilkår
og dårlige psykososiale forhold.
Trenger du noen å snakke med,
kontakt hjelpetelefonen: 810 30
030.
(Kilder: www.mentalhelse.no)

Næravisa - onsdag 13. oktober 2004 NYHENDE
5
- Skolen tåler
ikke mer
Betongelementene
på Dalsfjord skule
har begynt å bule
ut på grunn av
rennende vann.
- Noe må gjøres
nå. Bygningen
tåler ikke å vente
lenger sier lederne
i Lauvstad og
Dalsfjord grendalag.
Av MARTHE SKAAR
skaarm@student.hivolda.no
Dalsfjord skole er kledd med
betongelementer som smuldrer
vekk. På søndag hadde grendalagene
i området inkludert rektor og
to foreldrerepresentanter møte for å
diskutere den alvorlige situasjonen
på Dalsfjord skule.
- Vi har lenge jobbet for å bedre
forholdene på skolen, men til ingen
nytte. Nå er det tredje gangen vi
prøver et storoffensiv mot kommunen,
sier leder i Dalsfjord grendalag
Anne Louise Hjelle.
- Kommunen skulle ha gjennomført
en undersøkelse av problemene
på Dalsfjord skule før skolestart,
men dette er ikke blitt gjort, ifølge
leder i Lauvstad grendalag Robert
Welsvik. Derfor vil grendalagene
sende ut brev til Volda kommune
hvor de ber de ta tak i problemet.
Hvis ikke det hjelper vurderer de å
gå høyere opp i systemet.
- Dette har vært utsatt alt for
lenge, bygningen tåler ikke å vente
lenger, sier Hjelle.
Uten takutspring
- Skolen har flatt tak uten takutspring.
Dette gjør at vannet renner
ned langs veggen og inn bak
DRENERES IKKE BORT: - Vannet på taket dreneres ikke bort. Derfor er tak og vegger er vannskadet, sier Anne Louise Hjelle. (Foto: Marthe Skaar)
betongelementene. Når isoporen
blir våt, sprenges betongelementene
ut slik at de står i bue, sier Hjelle.
Betongelementene er kun punktfestet
med bolter som har forvitret.
Til vinteren, når vannet fryser til is,
kan situasjonen bli prekær.
- Jeg er redd isen skal sprenge ut
betongelementene slik at de ramler
ned. Hvis barna leker i nærheten
da, kan det oppstå en livsfarlig situasjon,
sier Welsvik.
Flatt tak
- De fire små avløpene på taket tetter
seg lett til med løv sånn at vannet
ikke blir drenert bort. Da blir
vannet liggende oppå taket og renner
ned langs veggene og inn i skolebygget,
sier Hjelle.
- Taket har vært et evig problem
siden skolen ble bygd for 30 år
siden. Problemene kommer ikke til
å forsvinne før det blir bygget et
nytt tak, sier Welsvik.
Skolen og grendalagene ønsker
seg et mønetak med utspring og
trevegger. De mener dette vil stoppe
både vannlekkasjen og forhindre
at vann renner langs veggen og bak
betongen
- Flate tak hører ikke hjemme på
Sunnmøre, sier Welsvik.
Smuldrer opp
For en del år siden løsnet en stor
betongklump fra det ene hjørnet på
skolen og ramlet ned.
- Dette skyldtes frostsprengning
og vannlekasje, og beviser vel hvor
alvorlig situasjonen er sier Hjelle.
I 1996 la kommunen ny takpapp.
I følge Hjelle nytter det ikke å
legge ny papp på taket eller lappe.
– Det hjelper en liten stund, men
så begynner det å lekke, sier hun.
Derfor krever de nå at kommunen
må bygge nytt tak.
- Vi har prøvd alle kanaler for å
vise hvor prekær situasjonen er.
Dette er en hastesak, understreker
Hjelle.
- Det må bygges nytt tak og vegger
før betongen detter ned i hodet
på folk.
Ingen konkrete planer
Kommunen har ingen konkrete planer for Dalsfjord
skule, men håper å få den med i neste års budsjett.
BULER: Betongelementene på Dalsfjord skole buler ut på grunn av vann
som renner langs veggene. (Foto: Marthe Skaar)
- Jeg vet det er et problem ved
skolen, men det trengs en
grundig teknisk analyse før vi
kan komme med noen konkrete
planer, sier leder ved
eiendomsavdelingen Knut
Innselset. Hvorvidt det blir
gjort noe ved skolen kommer
ann på hvor mye penger det er i
neste års budsjett til utbedring av
skoler.
- Skulle vært forbudt
Innselset har ikke noe godt svar på
hvorfor ikke kommunen har tatt
dette problemet ved roten og bygget
nytt tak, isteden for å ta til
takke med halvgode løsninger. Men
han er helt enig med grendalagene
nær skolen i at det aldri skulle blitt
lagt flatt tak på skolen.
- Nei, det skulle vært forbudt. I dag
blir det ikke lagt flate tak på skolene
her i området.

Dobbelt o
6
REPORTASJE Næravisa - onsdag 13. oktober 2004
En leke og ikke to! Alle tvillingforeldres store skrekk.
– Vi kjøper to av alt for å slippe krangel, sier tvillingmamma Gunvor Svenslie.
Av MARTHE SKAAR
skaarm@student.hivolda.no
- Hvis vi ikke kjøper like klær og leker til dem,
blir det krangel. Så vi må kjøpe dobbelt opp av
alt, sier Gunvor Svenslie. Hun er mor til tvillingene
Iver og Erik (2 ½), og vet altfor godt hvor
mye krangel én brannbil kan skape.
- Fargen må også være den samme, noe annet
blir ikke akseptert. Når barna blir større og jeg
kan forklare at ikke alt må være likt, kan vi
kjøpe forskjellige ting til dem, sier Svenslie. Men
hun vet at de kanskje vil foretrekke å ha det
samme en god stund fremover. Svigermoren hennes,
som er enegget tvilling, likte å kle seg likt
som søsteren sin til langt opp i tenårene.
Identitet
Når to personer er så like, blir de lett sett på som
ett av omgivelsene.
- Jeg bruker alltid navn når jeg snakker til
dem, og sier ikke tvillingene, sier Sigrun
Rekkedal, mamma til Eirik og Sondre (4).
- Siden jeg er så konsekvent på det selv, er
også andre nøye på å ikke omtale dem som tvillingene.
De er ikke én person, men Eirik og
Sondre, sier Rekkedal. For folk som ikke kjenner
dem, blir de imidlertid lett tvillingene.
- De er jo så like i sinn og skinn, så det er lett
at de blir behandlet likt.
- Det blir lett for at folk spør: ”hvordan går det
med tvillingene?”, sier Ingunn Brautaseth, mor
til Maren og Emma (13 måneder).
Mamma, mamma!
- Er dere tvillinger? spør mamma Sigrun
Rekkedal de to guttene sine.
- Nei, svarer Sondre som er mer opptatt av
brannbilen han leker med. Sondre vet tydelig at
han er bare Sondre og ikke tvilling. Og tvillinger
trenger som alle andre barn individuell oppmerksomhet.
- Mamma, er det lyd på den? spør Sondre.
- Mamma, se på helikopteret, sier Eirik.
- Det blir fort mye mamma, mamma, mamma,
sier Rekkedal. Guttene er ikke spesielt glad i å
vente på tur, og sloss om å få mest mulig oppmerksomhet.
Eirik gir Sondre politihelikopteret han leker med.
- Du må trykke der Sondre, sier Eirik og peker
på knappen oppå helikopteret.
- Uuul, sier helikopteret.
- Nå er du også politi!, sier Eirik og får Sondre
til å smile.
- Det er utrolig å se på den omsorgen de gir
hverandre, sier Rekkedal. De er veldig flinke til å
få med seg den andre og passer på hverandre.
- Å ha en tvillingbror betyr at en aldri er alene
og det må gi en veldig god trygghet.
Lokale tvillinger samler seg
- De siste fem-ti årene har det kommet mange tvillingpar
i Ørsta og Volda. Derfor syntes vi det var på
tide å starte opp en tvillingklubb, sier Ingunn
Brautaseth.
Ørsta tvillingklubb hadde sitt
første treff på lørdag 9. oktober
med litt over tretti deltakere.
- Jeg har hørt om at det er så
mange tvillingpar her i området,
men jeg har ikke møtt så
mange av dem før, sier Ingunn
Brautaseth. Tvillingklubben
blir startet opp for at tvillingforeldre
skal få utveksle erfaringer
og for at barna skal få
leke med hverandre.
Kunst
- Før var det veldig spesielt å
ha tvillinger, de få som hadde
det visste om hverandre, sier
Brautaseth. Nå har det blitt så
mange tvillingpar i området at
de syntes det var på tide å starte
en tvillingklubb.
- Det er en kunst å ha tvillinger.
Man må få dem til å
være sultne samtidig, sove
samtidig og så videre. Hvis
ikke vil det jo gå i ett! sier
Brautaseth. Nå kan tvillingforeldre
få tips fra andre klubber
for å få en lettere hverdag.
Over:
LEKENDE TVILLINGER:
Tvillingene Maren og Emma (14
måneder) skulle gjerne hatt to gule
plastkopper å leke med.
Til venstre:
LEK I OVNEN: Iver og Erik (2
1/2) Vasslie Hansen koser seg i
hverandres selskap på lekekjøkkenet.
Til høyre:
ALDRI ALENE: -Å ha en lillebror
betyr at du aldri må være alene og
det må gi en veldig trygghet, sier
Rekkedal. Her leker sønnene hennes
Eirik og Sondre Rekkedal
Ombakk (4) med biler.
(Alle foto: Marthe Skaar).

Næravisa - onsdag 13. oktober 2004 REPORTASJE
7
pp av alt
Tvillingboom på Volda sjukehus
Det er blitt født flere tvillinger enn det som er
normalt på landsbasis ved Volda sjukehus.
Det fødes dobbelt så mange
tvillinger enn landsgjennomsnittet
på Volda sjukehus.
- Hittil i år er det blitt født
6 tvillingpar ved Volda sjukehus,
men vi venter flere
tvillingfødsler nå så det
kommer til å bli rundt 10-12
til sammen, sier Bernt Narve
Skurtveit ved fødeavdelingen.
Det normale er én prosent
tvillingfødsler i året, i
Volda skulle det da vært 4-5
tvillingfødsler.
Kunne vært flere
- Og enda har vi sendt en del
til Trondheim og Ålesund,
sier Skurtveit. Fordi det ikke
er barneavdeling på Volda
sjukehus må alle fødsler før
uke 35 sendes til andre sykehus.
Hadde sykehuset hatt
barneavdeling, ville det blitt
født enda flere tvillinger her.
- Det har vært født litt flere
tvillinger i Møre og Romsdal
enn i andre fylker.
Kunstig befruktning
Skurtveit er usikker på hvorfor
det blir født så mange
tvillinger på Volda sjukehus.
- Kunstig befruktning har
resultert i at det fødes flere
tvillinger nå enn tidligere,
sier Skurtveit. Når kvinner
føder barn i høy alder, øker
også sjansen for at det blir
tvillinger. Andre faktorer
som arv, overvekt og at
kvinnen har født flere barn
tidligere kan også øke sjansen
for tvillingfødsel.

8
NYHENDE Næravisa - Onsdag 13. oktober 2004
- Foreldre har ikke
kontroll
- Ungdom i Ørsta
og Volda drikker
helt ned i trettenårsalderen.
Foreldrene har
ikke kontroll, sier
Maria, Elna og
Erlend. I neste uke
skal de tre være
ungdomsrepresentanter
på
Ungdomskonferan
se mot rus.
AV MARIE AUBERT
auberm@student.hivolda.no
- Når jeg er ute i Ørsta i helgene,
ser jeg fulle trettenåringer på bensinstasjonen
og på gata. Det er urovekkende,
sier Maria Vassbotn (18).
Sammen med Elna Knutsen Berg
og Erlend Røed Myklebust (15)
skal hun representere ungdomsrådene
i Ørsta og Volda på
Ungdomskonferanse mot rus i
Geiranger 19. oktober. Konferansen
skal drøfte utvikling av en ansvarlig
ruskultur i nærmiljøene.
Helt ærlig tror jeg det er vanskelig
å få gjort noe med at ungdom drikker.
Den kulturen står sterkt. Men
man kan prøve å hindre at de
begynner tidlig, sier Maria.
Jentene er først
Ungdomsrepresentantene er enige
om at det ofte er jentene som
begynner å drikke først.
- Det er fordi jentene får eldre
kjærester som skaffer dem alkohol,
sier Erlend.
Mange yngre ungdommer prøver å
få innpass i en gjeng ved å drikke
og røyke tidlig. De eldre ungdommene
kan få de yngre med på det
meste, mener Elna.
- Det er også en del foreldre
som kjøper alkohol til barna sine.
På den måten tror de at de har kontroll
på hva barna drikker, og ikke
kommer borti hjemmebrent, sier
Maria.
Hun tror metanolsakene i media det
siste året har skremt vekk mange
fra ulovlig sprit.
- Derimot tror jeg hasj har blitt
en større utfordring. Flere prøver
hasj, og mange tester også ut sterkere
ting, sier Maria Vassbotn.
Foreldre må stille opp
Elna Knutsen Berg jobber på den
alkoholfrie ungdomsklubben i
Volda. Hun savner flere gode rusfrie
ungdomstilbud.
- Når det ikke er flere gode tilbud
for ungdom i kommunen, blir
festing og fyll det morsomste, sier
Elna.
KONFERANSE: Maria Vassbotn, Elna Knutsen Berg og Erlend Røed Myklebust drar på Ungdomskonferanse mot rus i neste uke. (Foto: Eli Sandberg)
Hun mener foreldrene må stille opp
hvis de vil gi ungene sine et alternativ.
- Klubben Burk, som vi hadde på
lørdager, fungerte godt før den ble
nedlagt. Men da vi prøvde å starte
den opp igjen var det ingen foreldre
som ville engasjere seg.
Nødvendig
På Ungdomskonferansen mot rus er
det 270 påmeldte, og arrangementet
skal åpnes av justisminister Odd
Einar Dørum. Unge fra mange
kommuner skal også fortelle om
russituasjonen i nærmiljøene sine.
Maria, Elna og Erlend synes det er
viktig at ungdom får fortelle selv
på konferansen.
Førtiåringer kan ikke sitte og snakke
for seg selv om hva ungdommer
gjør. Det er jo vi som vet hvordan
situasjonen er, mener Erlend.
Om rusforebygging nytter, får vi jo
se etter hvert. Men det er helt sikkert
at arbeidet er nødvendig, sier
de tre ungdomsrepresentantene.
Tips Næravisa!
Tlf: 70075189
redaksjon@student.hivolda.no
Tips Nærnett
Send MMS til 1986,
kodeord:Volda

Næravisa - onsdag 13. oktober 2004 SPORT
9
Vinn og forsvinn
- Volda vinn på heimebane, men rykker ned
Måndag vann Volda 2 – 0 over Viking
2, men dette skippertaket kjem nok for
seint til å berge plassen i 2. divisjon.
Dessutan burde dei ha vunne med fleire
mål.
AV ANDERS AANES
aanesa@student.hivolda.no
– Vi er ikkje fornøgd, seier trenar
Lars Arne Nilsen.
Men han er nøgd med at moralen
framleis er god, sjølv om laget i
praksis har rykke ned frå 2. divisjon.
Berre i teorien kan dei no
berge plassen sin.
Volda har heile sesongen slite
med å skåre mål og har ikkje
klart å vere effektive nok framfor
kassa. Laget har tapt mange
jamne kampar med berre eitt
mål, og det er dette som har
gjort at dei er i ferd med å rykke
ned frå 2. divisjon. Det same
fekk vi sjå på måndag då Viking
2, eit reint juniorlag, var i
Volda.
Godt spel
Volda var gode til å bygge opp
angrepa, men klarte ikkje å sette
ballen i mål. Kantspelarane kom
seg fint rundt på vingen, men i
den avsluttande fasen blei det
heile for nølande. Riktig nok
hadde banens beste, Johnny
Nerbø, fleire headingar på mål, i
tillegg til ein kjempesjanse der
ballen gjekk i stolpen. Og i det
41. minutt klarte endeleg Kjell
Frode Ervik å sette ballen i nota,
etter mykje klabb og babb.
Viking var stort sett ufarlege
gjennom heile kampen, sjølv om
dei hadde ein del skot på mål som
målmann Tore Sørheim rydda fint
opp i. Alt i alt burde Volda ha leia 3
– 0 etter første omgang.
IKKJE
RIKTIG:
Ei observant
vakt
såg at
målet ikkje
var riktig
stilt inn
under 1.
omgang.
Spekulasjo
nane svirra
blant
dei lokale
om Volda
kunne ha
fått fleire
mål om
buret var
på rett
plass før
kampstart.
(Foto:
Anders
Aanes)
Punktering
Andre omgang
blei prega av at
Volda ikkje klarte
å punktere kampen,
Dette skjedde
først då Knut
Olav Aarsnes
klinka inn ballen
på halvvolley på
overtid. Det blei
mykje fram og
tilbake i heile
omgangen, lufta
begynte å gå ut
av spelarane, og
laget var småstressa.
– Det var ein
heilt grei kamp,
og vi har spelt
mykje betre kampar,
seier trenar
Nilsen etter kampen.
Laget har
ikkje vore gode
nok i den avsluttande
fasen denne
sesongen, konkluderer
han.
BALLGUTAR:
Desse tre gutane
på 11 år har
berre eitt lag i
hjartet, nemleg
Volda. Måndag
var dei ballgutar
og ivrige supporterar
på Volda
stadion. Dei
synest Volda spelte
godt i dag,
men dei skulle
hatt fleire mål,
seier dei. Frå
venstre: Sondre
Evebø, Jonas
Krøvel, og Runar
Gjelsvik. (Foto:
Anders Aanes)
MÅLSKÅRARAR: Knut Olav Aarsnes og Kjell Frode Ervik synest det var herleg å skåre mål og
vinne, trass i at Volda mest sannsynleg rykkjer ned frå 2. divisjon. (Foto: Anders Aanes)
- Ein må stå på
Johnny Nerbø var fornøgd med kampen.
– Det er viktig å prestere, sjølv om vi i
praksis har rykka ned. Ein må stå på,
og målet er sjølvsagt å rykke opp
igjen i 2. divisjon. Vi får sjå kva for
mannskap vi har neste år, seier han.
Målskårar Knut Olav Aarsnes
synest det var deilig å få satt inn
kula på overtid.
– Ja, det var eit herleg mål, seier han.
Volda 2 kjemper om
kretsmesterskapet
Volda 2 kjemper med Giske om
kretsmestertittelen i Sunnmøre
fotballkrets. Volda vant avdeling
B i herrenes sjette divisjon og
rykker dermed opp i femte divisjon.
Giske vant sjette divisjon
avdeling A. For å kåre en kretsmester
skal lagene spille to kamper
mot hverandre. Volda 2 må
spille første kamp på bortebane.
Kampen spilles førstkommende
søndag klokka 16.00 på
Giskebana. Avgjørelsen faller på
hjemmebane i returkampen på
Volda stadion lørdag 23. oktober.
GBH

10
NYHENDE Næravisa - onsdag 13. oktober 2004
Kritisk til
økt bistand
Fakta om bistand
- I regjeringas forslag til nytt statsbudsjett
for 2005, ligger ønske om å offisielt bevilge
16,62 milliarder kroner til verdens fattige
(16 624,1 millioner).
- Hjelp til verdens fattige over statsbudsjettet
vil for 2005 utgjøre 0,95 prosent av
bruttonasjonalinntekt (BNI) dersom regjeringas
forslag vedtas.
- Statlige bistandsutgifter øker med 0,01
prosent i forhold til 2004 om regjeringa får
gjennomslag.
- Regjeringa har som mål å trappe opp
bistanden til 1prosent av BNI på sikt.
Regjeringa foreslår å øke overføringene
til utviklingshjelp neste år. - Vi hjelper
ikkje fattige ved å halde fram med å
pøse ut pengar på feil måte, sier Rune
Hovde i FrP Ørsta.
AV LINDA THOMMESEN
thomml@student.hivolda.no
Hovde er gruppeleder for FrP i kommunestyret
i Ørsta.
- Stønaden som Norge har gitt
gjennom åra har kanskje vore velmeint,
men spørsmålet er om
ikkje pengane burde vore brukte
på ein betre og meir effektiv
måte, poengterer Hovde.
- Historiene om bistandsmidlar
som går til anna enn det dei var
meinte til, er mange og ofte altfor
sanne, forklarer Hovde videre.
Enorme tragedier
- Hvordan er verdens fattige vårt
felles ansvar?
- At FrP ønskjer å hjelpe dei
som verkeleg treng det i vårt eige
land før vi skal redde resten av
verda, burde ikkje kome som ei
overrasking på nokon, mener
Hovde.
- Det er ei skam at så mange lever
og døyr under uverdige forhold i
verda i dag. Kvart eit barn som døyr
er i seg sjølv ein enorm tragedie,
men vi må berre innsjå at vi, trass i
alt som er blitt løyvd av midlar,
ikkje har klart å unngå at dette skjer,
påpeker Hovde.
- Spørsmålet er om vi unngår
fleire slike tragedier ved å løyve
stadig meir pengar, eller om vi må
bruke den rikdomen vi har på ein
annan måte. Ved å gjere utviklingslanda
meir sjølvhjelpte, og
ikkje minst å opne for friare handel
med dei varene dei kan produsere,
vil vi sannsynlegvis kunne
berge mange liv både no og i
framtida, hevder Rune Hovde
videre.
”Klientifisert” verden
- Mindre enn èn prosent av Norges
bruttonasjonalinntekt (BNI) går til
utviklingshjelp. Er det generøst?
- Vi kan ikkje ”klientifisere”
heile verda og gjere fattige
avhengige av milde gåver frå eit
lite oljeland høgt oppe i nord. Eg
kan likevel ikkje seie at FrP vil
kome med absolutte krav om kutt
i u-hjelpa for å støtte forslaget til
nytt statsbudsjett. Derimot ønskjer
vi at vi skal ta oss råd til å hjelpe
dei som verkeleg treng det i vårt
eige land. Pengane finst nemleg
tilgjengelege, avslutter Rune
Hovde.
OM BISTAND: Rune Hovde (FrP) mener fattige i Norge må prioriteres. (Foto: Linda Thommesen)
Medmenneskelighet, et personlig ansvar
SOLIDARITET: ”Som brødre og søstre har vi ansvar”, sier Irma
Norderval i Amnesty International Volda. (Foto: Linda Thommesen)
Frivillig engasjement
er like nødvendig
som statlige støtteordninger
i hjelp til
verdens fattige. Det
vet Volda Røde Kors
og Amnesty International
Volda alt om.
Av LINDA THOMMESEN
thomml@student.hivolda.no
”Et rikt menneske må prøve å realisere
sitt rettferdighetskrav”. Slik
oppsummerer Arnulf Øverland solidaritetstanken.
Gir vi som rik
nasjon nok til verdens fattige?
Aldri nok
- Vi kan vel kanskje aldri få gitt
nok, og derfor er det så viktig at
det vi mestrer å gi, kommer fram
dit det skal, sier Irma Norderval.
Hun er gruppekontakt for
Amnesty International i Volda, og
mener hjelp i første omgang må
være hjelp til selvhjelp.
- Det er så mye mer enn bare reine
penger vi kan gi. Vi kan vise solidaritet
og kjøpe produkter fra land der
folk har det vanskelig. Det forutsetter
at myndighetene våre er villige til å
importere varene deres, for på den
måten kan vi bidra til økt hjelp til
selvhjelp. Jeg er redd reine overføringer
ikke alltid kommer fram dit
det trengs mest, forteller Norderval.
Menneskelig ansvar
- Er mislykka utviklingsprosjekter i
seg selv et argument mot at rike
land som Norge skal bruke av sin
rikdom for å hjelpe mennesker i
nød?
- Verdens fattige er vårt felles
ansvar. Som brødre og søstre bør
vår medmenneskelighet også
omfatte solidaritet med de som
lever i nød andre steder i verden,
påpeker Norderval videre.
Frivillig innsats
- Røde Kors sitt mandat er å avdekke,
hindre og lindre nød på tvers av
nasjonalitet, hudfarge og religion.
Vi representerer humanitet på tvers
av grenser og politikk, sier Odd
Martin Velsvik. Han er leder i
Volda Røde Kors.
- Mange sunnmøringer er nok
innstilte på å yte en innsats for verdens
fattige. Jeg håper vi i Røde
Kors kan fange opp noe av dette
engasjementet, avslutter han.
VOLDA RØDE KORS: Leder Odd
Martin Velsvik. (Foto:Linda Thommesen)

Næravisa - onsdag 13. oktober 2004 NYHENDE
11
Konkurrerer om
å utsmykke torget
Volda kommune
har invitert skulptørene
og installasjonskunstnerne
Mari Røysamb og
Arne Ingvaldsen til
å delta i en konkurranse
om utsmykkinga
av torget i
Volda sentrum.
AV GURO B. HAUG
haugg@student.hivolda.no
Mandag var de to kunstnerne fra
Oslo og Bergen for første gang i
Volda for å se på torget.
- Dette er et spennende prosjekt.
Det er positivt at kommunen ønsker
utspill fra andre allerede så tidlig i
planleggingsprosessen, sier Mari
Røysamb.
- Vi kan gi dette prosjektet et
blikk utenifra, sier Arne Ingvaldsen.
Liv Dysthe Sønderland, kunstnerisk
konsulent i utsmykningsnemnda
som skal planlegge utsmykkinga
av torget, er veldig fornøyd med å
knytte Røysamb og Ingvaldsen til
prosjektet:
- Disse to er noe av det beste vi
kunne fått tak i. Begge to har både
arkitekt- og kunstutdannelse.
Dessuten har de erfaring med å
jobbe utendørs.
Video
Selv om kunstnerne står relativt fritt
i utforminga av sine ideer, har
utsmykkingsnemnda lagt enkelte
føringer.
- Vi ønsker at kunsten på torget skal
være i endring. Derfor vil vi at det på
en eller annen måte skal være en
skjerm eller en flate som viser video
på torget, sier representant for Volda
kommune, Torgeir Stensø.
KONKURRENTER: Arne Ingvaldsen og Mari Røysamb deltar i en konkurranse om å utsmykke torget i Volda (Foto: Guro Berntsen Haug).
- Med mulighet for å vise video
kan vi også slippe til andre kunstnere
senere. Vi håper vi kan få
med mer lokale kunstnere og unge
kunstnere, sier Sønderland.
Stensø forteller også at kommunen
ønsker å knytte sammen kirka
og sjøen gjennom torget. Torget
skal trekke i tråder og knyte sammen
Volda sentrum til én enhet.
- Vi skal ikke lage én skulptur,
men tenke mer helhetlig i utsmykkinga
av torget, sier Ingvaldsen.
- Slik som torget ligger er det
flere viktige arkitekturiske monumenter
å ta hensyn til, fortsetter
han.
Men kunstnerne ønsker ikke å si
noe mer konkret om planene for
utsmykkinga.
- Vi står fritt i utforminga av ideene
våre og ønsker ikke å skape forventninger
verken hos oss selv eller
andre, sier Røysamb.
- Dette er en prosess som akkurat
har begynt. Ting åpenbarer seg
underveis, og vi vet ikke hvordan
sluttresultatet blir. Det er derfor det
gir så stor glede å jobbe med kunst,
sier Ingvaldsen.
Samlingsplass
- Vi ønsker at torget skal bli en uformell
samlingsplass. Det ligger
mange muligheter i at plassen er et
senter i kommunen, sier Stensø
- I tillegg til at torget skal være en
markedsplass for salg av torgvarer,
ønsker vi å lage en scene for kulturformidling
her.
Kommunen samarbeider også
med Statens Vegvesen om utforminga
av Volda sentrum.
- Det vil fortsatt være biltrafikk
gjennom Volda sentrum, men ikke
på selve torget, sier Stensø.
Økonomisk støtte
Volda kommune har fått støtte både
fra Møre og Romsdal fylke og staten
til utviklinga av torget.
- Vi har fått 50.000 kroner fra fylket
og 50.000 kroner fra det statlige
Utsmykkingssfondet. Disse pengene
skal gå til planlegginga av torget,
sier Stensø.
Stensø mener at det er spesielt at
de har fått støtte til utsmykking av et
uteområde fra Utsmykkingsfondet.
- Volda kommune er i en vanskelig
økonomisk situasjon. At vi får
støtte til planleggingsarbeidet fra
Utsmykkingsfondet betyr at de også
vil følge opp i selve realiseringen av
prosjektet. Det gir oss muligheter,
sier Stensø.
Kunstnerne har fått frist til 6.
desember med å levere idéskisser.
Disse blir så vurdert av utsmykkingsnemnda
som skal utarbeide et
forslag som deretter skal opp til
politisk behandling.
Volda manglar økonomisjef
Volda kommune har enno ikkje økonomisjef
i arbeid. Administrasjonssjef
Jarle B. Krumsvik vedgår at rekrutteringsprosessen
kom i gong for seint.
Av ANDERS AANES
aanesa@student.hivolda.no
Etter at økonomikonsulent Ronald
Hagen gjekk av med pensjon i
byrjinga av juli, har Volda kommune
vore utan kyndig økonomisk
fagkompetanse.
– Vi kom nok for seint i gong med
rekrutteringsprosessen og det har
vore eit sakn å ikkje ha økonomisk
kompetanse på bygget, seier administrasjonssjef
Jarle B. Krumsvik.
Stillinga har vore lyst ut to gongar,
og søknadsfristen gjekk ut 10.
september, men først denne veka
blir det avgjort kven som får jobben.
Og stillinga trer mest sannsynleg
ikkje i kraft før på nyåret.
Dialog
Krumsvik seier at dei denne veka
har vore i dialog med Olav Torsett i
Bergen kommune, som er interessert
i jobben som økonomisjef. Han
har fått ei veke på å bestemme om
han vil ha jobben eller ikkje. Når
han vil begynne i jobben er meir
usikkert, ettersom han er i ein
annan jobb no, og oppseiingstida
då vanlegvis er tre månader.
Ikkje attraktivt
- Det er nok eit arbeid som ikkje er
altfor attraktivt. Det er dystre tider
med nedskjeringar i kommuneøkonomien.
Samtidig trur eg at det er
ein svært utfordrande jobb som ein
kan bryne seg på, seier Krumsvik.
Mykje arbeid
Når ein manglar økonomisjef, fell
arbeidet på administrasjonssjefen, og
Krumsvik vedgår at det er svært
mykje arbeid. I tillegg til å vere øvste
sjef for heile organisasjonen, noko
som gjer at ein må ha ei hand med i
alle delar av systemet, har han også
ansvaret for alle sakene som skal
fram til politisk handsaming.
Krumsvik er jurist, og har ikkje noko
utdanning innan økonomi.
- Ikkje alvorleg
- Det er nok ikkje uvanleg at rådmannen
i ei mindre kommune tek på seg
ansvaret for økonomien for at kommunen
skal spare pengar, seier professor
i samfunnsplanlegging, Roar
Amdam. Han veit ikkje kva motivet i
Volda kommune er, men trur i alle
høve det ikkje vil ha konsekvensar
for arbeidet med økonomien
- Volda kommune er ikkje utan
økonomisk kompetanse, men manglar
arbeidskraft, i og med at ei stilling
ikkje er fylt. Problemet dei har, er å
omfordele arbeidsoppgåvene.

12
SISTE Næravisa - Onsdag 13. oktober 2004
4 på gata
Når var du på epleslang sist?
Jeanette Karlsen (22):
- Det er vel en sju-åtte år siden sist. Har
blitt tatt én gang, det skjedde ikke så
mye, men de ble sure.
Monica Sture (21):
- Husker ikke helt sikkert når jeg var på
slang sist. Jeg er blitt tatt, men vi rev oss
løs og sprang.
EPLETYVER: Joar og Eirik har funnet et lite epleparadis. (Foto: Guro Berntsen Haug)
Saftig ulovlig
Høst er epletid. Og med det dukker også epletyvene opp.
Karl-Erik Ølnes (59):
- Jeg har ikke vært på slang siden 1965.
Har ikke behov for å gå på slang nå. Jeg
ble aldri tatt, var nok lur nok til å unngå
det.
Tony Nyrud (13):
- Jeg har ikke vært på slang i år, men jeg
har planer. Har aldri blitt tatt. Mitt beste
råd for å unngå det er å gå rolig inn og
så rolig ut. Andre råd har jeg ikke.
Av GURO BERNTSEN HAUG
haugg@student.hivolda.no
– Epleslang er vel en tradisjon som
foregår på mørke høstkvelder, sier
lensmann i Volda, Rune Mørkedal.
Han kjenner ikke til at noen epletyver
har blitt anmeldt i Volda.
Epleplukking
- Det bør vel være lov å ta noen epler
når de bare henger det uten at noen
høster dem, bør det ikke? Det er jo
nesten som å plukke sopp i skogen. Vi
kan kalle det epleplukking, sier Eirik
Vaage (24).
Han og kameraten Joar Wæhle (23)
viser fram sitt eget lille epleparadis.
De kjøper nesten aldri epler på butikken.
- Det er mye lengre å gå til Rimi
enn det er å gå opp hit, sier Joar.
- Dessuten er det moro å klatre i
trærne.
Joar og Eirik har klatra opp i et tre og
knasker på hvert sitt eple.
- Det er mange forskjellige eplesorter
her. De smaker nydelig, sier Eirik.
- En dag skal vi lage eplekake til
dessert, lover Joar.
Spenning
For mange er det spenninga som driver
dem når de er på epleslang. Det
er jo strengt tatt ikke lov å forsyne seg
fra naboens epletre. De to studentene
gikk oftere på epleslang da de var
yngre.
- Vi ble oppdaga flere ganger, men
da sprang vi før vi ble tatt, sier Joar.
- Ja, vi var kjappe den gangen, husker
Eirik.
Det hender fortsatt at de forsyner seg
med et eple fra en hage, selv om det
ikke skjer så ofte lenger.
- Det er litt usselt å bli tatt for slang
når du blir eldre, mener Eirik.
- Men det lønner seg jo for en fattig
student, forklarer han.
Uoppdaga perle
- Sjekk der er det to epletrær til som
vi har oversett, utbryter Eirik og løper
ned for å smake på eplene.
Guttene undrer seg over at ingen
andre plukker eplene som henger på
disse trærne.
- Dette er en uoppdaga perle av en
offentlig eplehage, syns Eirik.
- Fins det epler på kommunal eiendom?
undrer kommunegartner Torgeir
Stensø. Han må tenke seg om før han
husker guttenes hemmelige epleparadis.
- Kommunens eiendom er alles
eiendom. Det er fint at noen kan ha
glede av eplene, sier Stensø. Han har
ingen motforestillinger mot at guttene
går på epleslang i kommunens eplehage.
- Vi er jo på en måte like mye kommunearbeidere
som småkriminelle når
vi plukker disse eplene, gliser Joar.
Bananslang
Det fins mange fristende frukter.
- En gang forsynte jeg meg fra naboens
morelltre, forteller Eirik angrende.
Om en uke reiser Joar til Sør-Afrika.
- Da skal jeg på bananslang, ler
han.
Svart på kvitt:
- Du MÅ levere den tilbake, sier
jeg og gjør meg streng.
– Ja, sier kameraten min unnvikende.
Det er søndag morgen
og det ligger en diger Diplom-
Is-Eskimonika i hardplast på
rommet hans.
– Har dere stjålet mye i fylla?
spør jeg venninnene mine seinere.
De ler godt og lenge og
begynner å ramse opp: Ei postkasse.
En stumtjener. En liter
motorolje. En 1, 80 meter høy
Ronald McDonald-figur. En tre
meter høy stige. Et hustelt. En
parkbenk. Et gulvteppe på et
utested (de bare rullet det sammen
og bar det ut). En dobbel
kaffemaskin. Og pakkevis med
aviser, selvfølgelig. Uten unntak
ubrukelige ting.
Det rare er at ingen stjelende
studenter tenker over at de
strengt tatt gjør noe ulovlig. Det
er mer som en slags utvidet
epleslang. Vi ser på oss selv
som snille, lovlydige mennesker
med stabile familierammer og
mange vekttall. Til daglig ville vi
ikke drømme om å ta med oss
for mange vekslepenger fra
butikken. Så hvilket instinkt er
det som driver oss til å rappe
handlevogner og dumpe dem i
Øyraelva hundre meter lenger
ned, straks klokka blir mer enn
fire natt til søndag?
Teorien min er at dette er
hevnen til de snille barna. Vi
som ikke gjorde nok rampestreker
som barn. Som trodde på at
hvis man spiste snø fikk man
mark i magen og at om man
badet rett etter å ha spist fikk
man krampe og sank til bunns.
Egentlig burde vi heller vende
tilbake til ”ring-på-og-stikk-av”
og å gjøre grimaser til vi ”blir
sånn” når vi føler for å være
uskikkelige. For ikke å snakke
om hvor gøy det kan være å ta
imot godteri av fremmede
menn…
Marie