Næravisa - Høgskulen i Volda

NA
Næravisa
Herskapelig
Gjestehus
Hos ekteparet Rekkedal på
Sæbø, kan du spise husmannskost
i fornemme
omgivelser. Kultursugne
tilreisende fra hele verden
har latt seg lokke.
Midten
Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 4 fredag 10. mars 2006. Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS
UTDATERTE
Kan miste ferja
Pendlarar til Volda
fryktar Lauvstad-ferja
forsvinn.
Side 5
AMBULANSER
Samira får
flyktningguide
Etter å ha lest forrige
Næravisa, bestemte
Irene Løvoll seg for å
bli Samiras guide.
Side 15
Nytt timestopp
Vestlandsrådet planlegger
å lage rute fra
Trondheim til
Kristiansand. Volda
blir knutepunkt.
Side 4
Det finnes ingen regler for utskifting av ambulanser i Norge.
– To av tre biler ved Volda sjukehus burde vært byttet ut, sier
leder for ambulanseavdelingen, Roar Gjerde. SIDE 3
Foto: Ingvild Myklebust
SPORT: VTI-håndball skal trene med landslaget - Side 14

2
NA
Næravisa
Livsnødvendig
Ved Volda sjukehus har man tre
ambulanser. Kun én av disse
bilene følger de vage anbefalingene
som finnes om utskiftning av
gamle biler. De to andre ambulansene
kan være trafikkfeller. Den
ene ambulansen er sju år gammel
og har gått over 250 000 kilometer.
Det er 100 000 kilometer mer
enn anbefalt. Ambulansekyndige
sier at denne distansen kan ganges
med tre, slik at den reelle distansen
denne ambulansen har tilbakelagt
er 750 000 kilometer. Dette
fordi mye ekstrautstyr gjør at
ambulanser veier mye mer enn
vanlige personbiler. Når en også
utfordrer bilens yteevne i forhold
til fart og bremser, kan farlige
situasjoner fort oppstå.
Ville du satt din gravide kone eller
din hjerteinfarktrammede far i en
ambulanse som på grunn av slitasjen
den har blitt utsatt for tilsvarer
en 24 år gammel personbil?
Når dette av og til skjer på enfeltsveier
der man har en fjellvegg på
ene siden av veien og en dyp fjord
på den andre siden, kan vi takke
dyktige ambulansesjåfører for at
ingen uhell har skjedd.
Dette dreier seg om penger og prioriteringer.
Vi mener ikke at man
skal prioritere nye ambulanser
foran viktig medisinsk utstyr.
Men, har Helse Sunnmøre virkelig
ikke mulighet til å ta seg råd til en
slik livsnødvendighet? Politiet
skifter ut bilene sine hver gang en
politibil passerer 150 000 kilometer.
Gjør det samme med ambulansene!
DD
PFU
Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ
som behandlar klager mot pressa i pressetiske
spørsmål. Organet vurderer klager på
trykt presse, radio, fjernsyn og internett på
bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten.
Næravisa arbeider etter desse reglane. Den
som kjenner seg råka av urettvis omtale
vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen.
For meir informasjon om PFU, sjå
www. presse.no, eller ring tlf. 22 40 50 40.
ILLUSTRASJON: TUVA SYNNEVÅG
Det er en utbredt oppfatning
at å ta avstand
fra enhver ideologi, er å
stille seg nøytral til virkeligheten.
Dagens aviser
blir oppfattet som objektive
fordi de ikke lenger har
partibindinger. Tar de ikke
likevel et standpunkt?
Moderne medias selvforståelse
bygger i
stor grad på idealet om
den borgerlige offentlighet,
en offentlighet som
dyrker den ”nøytrale”
form for diskusjon.
Historisk sett bestod denne
offentligheten av menn
som eide eiendom, og som
i stor grad delte et felles
sett av grunnverdier.
Arbeiderklassen var utelukket.
Det er klart det er
lett å gi inntrykk av at man
har en objektiv offentlig
samtale dersom alle som
deltar i den er enige. Først
LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 10. mars 2006
Nøytralitetens retorikk
da arbeiderklassen ble en
del av offentligheten ble
dette vanskelig. Deltagerne
delte ikke lenger samme
grunnsyn.
Partiavisene ble et resultat
av denne utviklingen.
Disse avisene stod for,
og forsvarte, et standpunkt
som ikke ga inntrykk av å
være objektivt fundert.
Dermed var det rom for
motforestillinger. I dag har
medieeierne stor strukturell
makt over medieoffentligheten.
Under dekke
av å gi et objektivt bilde
av virkeligheten, legger
denne lille gruppen med
mennesker sterke føringer
for hvordan vi skal forstå
verden rundt oss.
Alternative synsvinkler
står i fare for å bli overdøyvet
av en stor og støyende
mediemaskin.
Min påstand er at den
borgerlige offentlighet
bare eksisterer på
bekostning av andres taushet.
Det finnes ikke en
nøytral tilnærming til virkeligheten.
Medieeierne
har også interesser. De vil
tjene penger. På oss. Ved å
forholde seg tilsynelatende
objektive usynliggjør de
sitt eget budskap og gjør
seg selv uangripelige. Men
budskapet er der: Vi gir
deg virkeligheten. Still
ikke spørsmål ved det!
Konsumer.
INGRID O. L. HAGERUP
ingrid.hagerup@student.hivolda.no
Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Vaktsjef: Daniel Drageset
Redaksjonen: Ragnhild Bakke, Målfrid Bordvik, Øystein Eian, Håvard Fossum, Maiken Nøtsund Fotland,
Birthe Johanne Fredheim Finstad, Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup, Rebecca Shirin Jafari, Hanne Løvik
Kirknes, Ellinor Rørvik Lothe, Kjartan Tresselt Melheim, Ingvild Myklebust, Frøy Katrine Myrhol, Rannveig
Mølmen Nergården, Liv Jorunn Nyhagen, Embrik Larsgard Rudningen, Monica Linn Rysjedal, Øivind Rånes, Jenny
Sandvig, Sissel Iren Skjerdal, Ragnhild Elisabet Stenvaagnes, Monique Watne, Kia Cecilie Wigdahl.
TA KONTAKT: Tipstelefon: 70 07 51 89, tipsfaks: 70 07 51 55, epost: redaksjon@student.hivolda.no.
Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i
Volda. Kjem ut eineller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar
i Ørsta ogVolda.
LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS,
Ålesund. OPPLAG: 1500.

Næravisa - fredag 10. mars 2006 NYHENDE
3
Slår ambulanse-alarm
TRANGT OM PLASSEN: Det er ikke mye albuerom for Roar Gjerde i de eldste ambulansene. (Foto: Ingvild Myklebust)
– Har sympati
– To av tre ambulanser bør skiftes
ut.
Det mener lederen for ambulanseavdelingen
ved sykehuset i Volda, Roar
Gjerde (35).
MAIKEN NØTSUND
FOTLAND
maiken2004@hotmail.com
Søndag ettermiddag havarerte en
ambulanse i Aust-Agder under et
akuttoppdrag. Nå mener Roar
Gjerde at to av tre Volda-ambulanser
ikke holder mål.
– Vi har ikke hatt noen dramatiske
hendelser, men to av bilene burde
absolutt ha vært skiftet ut, sier han
til Næravisa.
For gamle biler
For mens det er strenge regler for
utskifting av politibiler, finnes det
ingen slike regler for ambulanser.
Gjerde mener imidlertid at ambulansene
bør byttes ut når de har
kjørt 250 000 kilometer eller er
mer enn fem år gamle. En av
bilene, en syv år gammel
Volkswagen Caravelle, har kjørt
mer enn 250 000 kilometer. Dette
er et tall som ifølge Gjerde kan tredobles
på grunn av belastningen
bilene utsettes for. Ambulansen tilsvarer
med andre ord en 24 år gammel
personbil. Den andre bilen er ti
år, dobbelt så gammel som anbefalt
utskiftingsalder. Til sammenligning
skal sivile politibiler skiftes ut etter
at telleren har passert 150 000
kilometer.
Ingen regler for utskifting
– Det finnes absolutt ingen regler
for utskifting av ambulanser, og det
gjør det ekstra vanskelig for oss,
sier leder for akuttavdelingen ved
sykehuset i Volda, Rune Heggedal
(46).
Han mener at det tvert i mot burde
være ekstra strenge regler for
ambulanser.
Leder i Ambulansepersonellets
yrkesorganisasjon (AMPY), Irene
Skaget (32) er helt enig.
Hun etterlyser også engasjement på
nasjonalt plan, og mener at Helseog
omsorgsdepartementet burde ta
tak i problemet.
– Strengere retningslinjer på toppen
hindrer at kontrollen flyter ut lenger
ned i systemet, synes hun.
Mangler penger
Regelmessig vedlikehold til tross,
ekstrautstyr og høyhastighetskjøring
gjør sitt til at bilene slites fort.
- Jeg er ikke i tvil om at en utskifting
hadde bedret sikkerheten og
komforten både for personell og
pasienter, sier Roar Gjerde.
Foreløpig må han se langt etter nye
biler. Sykehuset mangler penger, og
det er kamp om midlene.
– Vi må konkurrere med andre
avdelinger som også trenger nytt
utstyr, sier leder for sykehusets
akuttavdeling, Rune Heggedal.
Det er en problemstilling Irene
Skaget er lei av.
– Penger er bestandig et argument,
men det er på tide at helseforetakene
prioriterer utrykningskjøretøy,
sier hun.
Ambulansetjenesten i Volda:
- Består av tre biler
- Den nyeste er to år gammel
- Den eldste er ti år gammel
- Har 1780 utrykninger i året
- Kjører 74 000 km årlig
- En ny ambulanse vil koste 1,4
millioner kroner
Lensmann i Ørsta Guttorm Hagen
(Arkivfoto)
– Jeg forstår godt at sjåførene vil
ha nye biler, sier lensmann i Ørsta
Guttorm Hagen. Selv har han akkurat
skiftet ut en ti år gammel politibil.
– Det var jo ikke så kjekt på slutten,
men jeg ser at betjentene lyser
opp når de får kjøre en ny bil. Det
er jo tross alt en arbeidsplass, sier
han.
Skiftende veiforhold og kjøring på
både gårds- og riksvei krever ekstra
god bilstandard, mener han.
– Vi sliter jo alle med knappe
bevilgninger, men det burde være
klarere retningslinjer for både
brannbiler, politibiler og ambulanser,
sier han.
Venter på svar
– Vi har søkt om innvesteringsrammer
fra Helse Midt-Norge, men vet
ikke hvor mye vi får, sier administrerende
direktør i Helse
Sunnmøre, Astrid Eidsvik.
Søknaden behandles i april, og så
er det opp til Volda sjukehus å
bestemme hvilke avdelinger som
stikker av med den største potten.
Selv tror ikke Eidsvik at et regelverk
for utskifting av ambulanser
ville hatt noe å si for prioriteringene.
– Det blir gjort en totalvurdering
når vi skal skifte ut utstyret vårt,
sier hun.
En ny ambulanse koster sykehuset
1,4 millioner kroner, og selv om
pengene blir bevilget vil ikke bilen
være klar med det første.

4
NYHENDE Næravisa - fredag 10. mars 2006
Sprengte kapasiteten - lover bedring
Enkelte bussavganger har vært fullstappet
i høst. Fra mai i år får
Timeekspressen flere og hyppigere
avganger.
JENNY SANDVIG
jennysandvig@hotmail.com
Hvis vi skal få folk til å reise kollektivt,
er vi nødt til å forbedre tilbudet,
sier Magne Vinje, prosjektleder
for Timeekspressen i Møre og
Romsdal fylkeskommune. I høst
har folk måttet stå på flere busser.
- Vi vil få hyppigere avganger, for
et par busser er sprengt kapasitetsmessig,
sier Vinje, som lover sitteplass
til alle fremover.
Vi skal tette hull i timetabellen i
helger og på kveldstid. Vi må og
vurdere om vi skal legge ruta om
Eiksundsambandet når det åpner,
sier Vinje.
Fornøyde passasjerer
Busspassasjerene er godt fornøyd
med Timeekspressen. En undersøkelse
fra fylkeskommunen viser at
over 60 prosent er fornøyd med tilbudet.
Under tre prosent er misfornøyd.
Jeg tar bussen mest mellom Ørsta
og Volda, noen ganger til Ålesund,
sier Trude Fløy Johnsen (23). Selv
om hun ikke reiser mye, ser hun
klare fordeler for pendlere.
At den går hver time er et stort
pluss, supplerer Eva Godø (22)
som skal med samme buss til Ålesund.
Kaffe på bussen
Bussjåfør Tor Yksnøy er ikke i tvil
om hvorfor kollektivtilbudet slår
an.
Du kan la oss ta jobben med å
kjøre deg til jobb. Det er bare å
lene seg tilbake med en kopp kaffe
eller te, sier han før han kjører bussen
ut fra Volda rutebilstasjon.
Smittende buss-suksess
Vestlandsrådet ønsker rute fra Sunnmøre til Kristiansand
NY LANGRUTE PÅ TRAPPENE: Hvis samferdselsgruppa i Vestlandsrådet får det som de vil, blir det timeekspress fra Sunnmøre til Kristiansand. (Foto: Jenny Sandvig)
Trondheim - Ørsta
- Volda - Bergen
Kristiansand. Slik
kan den nye ruta
til Timeekspressen
se ut.
JENNY SANDVIG
jennysandvig@hotmail.com
Timeekspressen i Møre og
Romsdal går så det suser. Nå stopper
bussen i Volda, men snart kan
bussen gå hver time fra Trondheim
til Kristiansand.
- Vi jobber med en sammenhengende
timeekspress fra Trondheim
til Kristiansand. Erfaringene fra
Timeekspressen i Møre og
Romsdal er jo meget gode, sier
Gunnar Eiterjord, samferdselssjef i
Rogaland og leder av samferdselsgruppa
i Vestlandsrådet.
Ser til Møre
For etter knapt ett år i drift er
Timeekspressen Møre og Romsdal
en formidabel suksess. Siden starten
i mai har passasjertallet økt
med 100 prosent, over tre ganger
målet på 30 prosent.
Samferdselssjef Arild Fuglseth i
Møre og Romsdal forklarer suksessen
slik:
- Timeekspressen er et kvalitetsprodukt
som konkurrer med privatbilen
på reisetid. Og fordi bussen går
hver time trenger du ikke gå rundt
med timetabell.
Nå har andre fylker henvendt seg
til Møre og Romsdal for å lære av
erfaringene herfra. En timeekspress
langs hele vestlandskysten er på
vei.
Politikerne avgjør i juni
- Politikerne skal ta stilling til forslaget
i juni. Ved klarsignal vil vi
først samordne bussruter og takster
mellom fylkene, og samkjøre fergeavgangene.
På lengre sikt vil vi ha
en felles timeekspress, sånn som
den dere har i Møre og Romsdal,
sier Eiterjord. Han mener nøkkelen
til vestlandssuksess er hyppige
avganger.
- Timefrekvens må til hvis bussen
skal bli oppfattet som en reell konkurrent
til bilen. Det er jo nettopp
det som er årsaken til suksessen i
Møre og Romsdal, konkluderer
han.
Med færre bussbytter og samkjørte
fergeoverganger vil reisetiden med
buss på Vestlandet bli redusert.
VIL GJØRE SOM MØRINGENE:
Samferdselssjef i Rogaland,
Gunnar Eiterjord.

Næravisa - fredag 10. mars 2006 REPORTASJE
5
-Ikkje flytt ferja vår!
DAGPENDLARAR: F.v Solveig Tømmerbakk, Anne-Lise Hånes, Vigdis Reite, Solgunn Sæterås, Magni Balsnes, Randi Sætre, Kristin Lillenes og Cesilie Welsvik er imot at ferja til Volda vert
lagt ned. (Foto: Ingvild Myklebust)
Talen er klar frå dagpendlarane på
Lauvstad-ferja. Når Eiksund -
sambandet opnar vil kanskje dagens
ferjetilbod vere historie.
INGVILD MYKLEBUST
imyklebust@gmail.com
– Ei nedlegging av ferja vil vere
med på å avfolke utkantane. Eg kan
ikkje lenger bu på Lauvstad om
ferja forsvinn, seier Magni Balsnes.
Damene rundt henne nikkar gjenkjennande.
Dei er alle dagpendlarar
til Volda, og er heilt avhengige
av dagens ferjetilbod.
– Volda er vårt kommunesenter, og
vi er avhengige av å ha tilgang til
Vanylven er delt i fjordkryssingsdebatten
Ordførar Jan Helgøy byd inn til
samferdselsmøte i Vanylven.
(Foto: Sigve Slagnes, Synste Møre)
tenestene der, både når det gjeld
helse og skule, forklarer Solgunn
Sæterås.
Ordførar i Vanylven, Jan Helgøy, understrekar at det er fleire ulike forslag til
fjordkryssing.
– Eg trur ikkje Volda kommune vil
gå med på at strekninga vert nedlagt.
Samstundes vil det vere opp
til vegvesenet å vurdere kva som er
økonomisk lønnsamt, seier
Helgøy.
Lauvstad – ferja har vore oppe til
diskusjon i fleire avisinnlegg.
Tidlegare har eit av forslaga vore å
la den gå til Mork i staden for til
Volda. Det mest ekstreme alternativet
for folket på Lauvstad vil likevel
vere om ferjeleiet vert flytta til
– Dyrt
I samband med opninga av
Eiksundsambandet neste år, er
fjordkryssingsdebatten eit viktig
tema. Ulike forslag ligg føre. Det
dagpendlarane frå Lauvstad reagerar
sterkast på, er forslaget om å
køyre via det nye Eiksundsambandet
for å kome seg til Volda.
Det vil spesielt ramme dei som er
busette på Lauvstad og Dravlaus. I
verste fall må dei først køyre over
kommunegrensa til Korsfur i
Vanylven, deretter ta ferje til Eika,
og derifrå køyre via tunnelen for å
kome seg til Volda.
– Dersom vi må køyre om
Eiksundsambandet vil det kanskje
ta ein time å kome seg til Volda.
For ikkje å snakke om kor dyrt det
vil verte med både ferje- og bompengar,
seier Randi Sætre.
kommunegrensa mellom Volda og
Vanylven. Vanylven vil gjerne
knyte seg på Eiksundsambandet.
– For å stoppe fråflyttinga frå kommunen
er det viktig at vi får tilgang
til den store arbeidsmarknaden, forklarer
Helgøy.
Farlege konsekvensar
Damene fryktar samstundes kva
konsekvensar ei ferjenedlegging
kan få for utrykkingskøyretøy.
– Huset vil nok vere brent til grunnen
før redninga kjem seg rundt
fjorden, spøker ei av dei med alvor
i stemma.
Det har vore føreslått å setje opp
hurtigbåt for pendlarar på dagens
ferjestrekning. Balsnes meiner det
ikkje kan erstatte ferjetilbodet.
– Ei pendlarrute vil ikkje vere eit
godt nok tilbod. Vi vil også ha tilgang
til det kulturelle som skjer i
Volda elles i døgnet.
– Kina-reise
Dei fire trur også at fleire vil svikte
handelsnæringa i Volda og heller
fare mot Ulsteinvik.
– Det vil verte reine Kina-reisa å
kome seg til Volda om ferja vert
flytta, seier Vigdis Reite. Ho peikar
samstundes på at skuleelevar og
arbeidstakarar er avhengige av å
kome seg direkte til Volda sentrum.
– Ferja er halve livet vårt, vi har
ikkje råd til å miste den, avsluttar
Solgunn Sæterås.
Avhengige av ferja
Kristin Lillenes frå Lauvstad og
Cesilie Welsvik frå Velsvika går
begge på skule i Ørsta.
– Vi er avhengige av ferja, ikkje
berre for å kome oss på skule, men
også for å kunne delta på det som
skjer i Volda og Ørsta.
Begge kan tenkje seg å busetje seg
i heimbygdene i framtida, men dei
fryktar at ei nedlegging av ferja vil
gjere det vanskeleg.
Ulike forslag
I Vanylven er det grovt sett to ulike
alternativ i synet på fjordkryssing.
– Eit av dei er å byggje flytebru frå
Bjørlykke til Årvik. Målet med det
er å få til eit meir ferjefritt samband
frå Florø til Ålesund, seier
Helgøy.
Det andre alternativet er å satse på
ferjesamband, og det er her forslaget
om Korsfur – Eika kjem inn i
biletet. Sist saka var oppe til diskusjon
delte kommunestyret seg på
midten. Dersom flytebrua kjem, vil
det truleg føre med seg at ferjeforslaget
til Eika vert lagt vekk.
– Vanylvingane er også opptekne
av at ein på ein best mogleg måte
kan kome seg til Volda, spesielt
med tanke på sjukehuset, understrekar
Helgøy.
13.mars inviterar ordføraren til
samferdselsmøte i Vanylven.
Vegvesenet sin distriktssjef Kirsti
Slotsvik er ei av dei som vil vere til
stades.
– På møtet vil vi mellom anna
drøfte fjordkryssing. Det er viktig
at vi står samla om eit alternativ. Vi
må vite kva vi vil, før vi kan få det
gjennomført, avsluttar Helgøy.

6
Seniorsurfing
I Volda er mange
tilknyttet internett
via bredbånd.
- Flere eldre bør
bruke nettet, sier
Else Klepp (75).
RAGNHILD BAKKE
(tekst og foto)
ragnhildbakke@yahoo.com
NYHENDE Næravisa - fredag 10 mars 2006
prøve ut nye ting og mener at internett
kan brukes til så mangt.
– Jeg leser en del nettaviser, skriver
e-post, kikker på forskjellige feriesteder,
betaler regninger og så
snakker jeg med barnebarn via
internett, sier hun.
Over gjennomsnittet
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser
at Volda ligger sju prosentpoeng
over gjennomsnittet for alle landets
kommuner når det gjelder antall
husholdninger som er tilknyttet
bredbåndsinternett. 44,2 prosent av
husholdningene i Volda har bredbåndsabonnement,
mens gjennomsnittet
for alle kommunene i Norge
er på 37,2 prosent.
I Møre og Romsdal er det kun
kommunene Sunndal (49,2 prosent)
og Sykkylven (47 prosent) som har
større prosentvis andel av husholdninger
med bredbåndstilknytning.
God tilgang
Tussa har den største markedsandelen
av bredbåndsabonnenter i
Volda. Administrerende direktør i
Tussa Telit AS, Ivar Driveklepp,
mener at noe av årsaken til det
høye tallet for bredbåndsabonnenter
i Volda, er at tilgangen har vært
god lenge.
– Vi har bygget ut i store deler av
kommunen og har nå en høy
dekningsgrad, sier Driveklepp.
Denne utbyggingen startet allerede
høsten 2003 og mange hadde tilgang
allerede første halvdel av
2004. Folk har dermed hatt tilbudet
lenge og når man har tilgang til
bredbånd, er det enkelt å skaffe seg
det.
- Hvem er det som skaffer seg bredbånd?
Pensjonisten Else Klepp fra Volda
fikk installert bredbånd for et par år
siden. Hun synes det er viktig å
Blyfri elektronikk
– Det er fortsatt flest folk under 55
år som skaffer seg bredbånd, men
vi ser en klar vridning. Nå er det
flere i aldresgruppa over 55 år som
får bredbånd.
- Ikke vrient
Else Klepp synes ikke det er vrient
å bruke datamaskina som verktøy
og mener flere på hennes alder
burde benytte seg av internett.
Opplæringa i bruken av internett
fikk hun for noen år siden, i regi av
den tidligere voksenopplæringa i
Volda. Nå bruker hun nettet daglig.
– De har jo internett på Fjordsyn
sjukeheim også, bemerker Else
Klepp med et smil.
– Det er bra, for da slipper jeg å
slutte med internett den dagen jeg
havner der.
GREPA TAR GREP
– Vi er nesten blyfrie, sier Tore
Olav Halsen, produktansvarlig hos
komfyrprodusenten Helkama
Grepa.
– Vi vil prøve å unngå å selge produkter
med bly. Med unntak av bly
i et lampeglass er alt i orden i dag.
Halsen kan fortelle at de har holdt
på et års tid med omgjøringene.
– Dette er en viktig forskrift, siden
avfallshaugene øker. Samtidig går
det fint an å få frem produktene
uten miljøgifter, fordi det ikke
påvirker kvaliteten noe særlig. Jeg
tror ikke forbrukerne merker noen
forskjell, sier Halsen.
Han er ikke overrasket over at
ingen har hørt om vedtaket.
- Det er først og fremst produsentene
som bør vite om dette. Vi har
sendt ut et skriv til de som leverer
materiell til oss, og med unntak av
en er alle blyfrie nå.
Lite informasjon: Daglig leder ved Expert i Ørsta, Odd Magne Vinjevoll, har fått lite informasjon om den nye forskriften. (Foto: Frøy Katrine Myrhol)
Fra 1. juli skal mange elektroniske produkter bli blyfrie. Den norske forskriften
kom i fjor, men ikke alle i bransjen vet om det.
SNART BLYFRITT: Hos Tore Olav
Halsen på Helkama Grepa.
FAKTA:
FRØY KATRINE MYRHOL
myrhol@student.hivolda.no
– Det har vi fått lite informasjon
om, sier Odd Magne Vinjevoll,
daglig leder ved Expert i Ørsta.
Han har hørt snakk om blyfri elektronikk,
men er ikke klar over forskriften
som skal iverksettes fra 1.
juli i år.
Vinjevoll er forundret over at butikken
ikke har fått mer informasjon,
siden dette vil berøre mange av
deres produkter. Han synes myndighetene
og butikkjeden burde
vært flinkere med informasjonsarbeidet.
RANNVEIG MØLMEN NERGÅRDEN
nergaard@student.hivolda.no
Ukjent forskrift
– Vi vet ikke helt hva som vil skje,
sier Vinjevoll, og viser til konsekvensene
av forskriften. Han håper
at ElektronikkForbundet, som er
interesseorganisajonen deres, eller
ledelsen i Expert-kjeden tar seg av
dette. Hans Kvammen, som er
medeier i Euronics i Volda, vet heller
ikke om forskriften og konsekvensene
av den.
– Vi har ikke gjort noe i forhold til
dette. Kjeden vår må ta seg av det,
sier han.
Kvammen synes det er mange lover
og paragrafer å forholde seg til, og
at det kan være vanskelig å orientere
seg i all informasjonen.
Produsentansvar
Jostein Nyhammer, medlemskonsulent
i Elektronikkbransjen forteller
at ansvaret ligger hos produsentene.
– Importørene kan i grunnen ikke
gjøre annet enn å stole på at varene
de kjøper er i henhold til loven.
Dette er i prinsippet et produsentansvar,
sier han.
I likhet med Expert i Ørsta og
Euronics i Volda må dermed kundene
ha tillit til at produsentene
leverer lovlige produkter, og at innkjøpssjefene
i kjedene har en form
for kontroll.
Nyhammer mener likevel at butikkene
bør ha kjennskap til at elektronikken
skal bli blyfri. Han forteller
at de har sendt ut informasjonsskriv
til alle medlemmene.
– Dette bør de være kjent med, sier
han. Nyhammer legger til at det vil
komme mer informasjon når de
siste justeringene i forskriften er
ferdige.
Informasjonen kommer
Produktsjef i Euronics, Terje
Gudmundsen, kan fortelle at de
fleste produktene allerede er blyfrie.
I tillegg skal butikkene deres
få nærmere informasjon om forskriften
i begynnelsen av juni. Da
er det en måned til vedtaket trer i
kraft.
Det har ikke lykkes Næravisa å få
en kommentar fra Expert sentralt.
EUs RoHS- forskrift:
Utarbeidet i 2002. Forbyr kadmium,
bly, kvikksølv, seksverdig
krom, polybromerte bifenyler
( PBB) og polybromerte
difenyletere (PBDE) i visse
elektriske og elektroniske produkter
(EE-produkter) fra
01.07.06.
Forbudet omfatter store og små
husholdningsapparater, IT- og
teleutstyr, forbrukerutstyr (brunevarer),
belysning, elektrisk
og elektronisk verktøy, leketøy,
fritids- og sportsutstyr og salgsautomater.
Forskriften ble vedtatt i Norge
24. januar 2005.

Næravisa - fredag 10. mars 2006 NYHENDE
7
Stille om skredfare
SIKRER SEG: Even Hansen og Anders Ramsvik har med hver sin skredsøker - for sikkerhets skyld. (Foto: Jenny Sandvig)
Store mannskaper fra skredgruppa i Ørsta og Volda Røde Kors rykker ut ved skred. Men ingen melder
om skredfare på forhånd.
JENNY SANDVIG
jennysandvig@hotmail.com
INGRID O. L. HAGERUP
ingrid.hagerup@student.hivolda.no
De erfarne skikjørerne Even
Hansen (27) og Anders Ramsvik
(27) har med skredsøker og spade
når de setter utfor fjellsiden. Ikke
alle er like godt forberedt på skred
i Sunnmørsalpene. Men skredfaren
er reell.
– Skjer det en skredulykke rykker
en spesialisert skredgruppe ut, forteller
Roar Gjerde i hjelpekorpset i
Volda Røde Kors. Lavinehunder fra
Norske Redningshunder og Norsk
luftambulanse står også klare til å
redde liv.
– Ved store ulykker stiller dessuten
sivilforsvaret og Heimevernet opp.
Man skal føle seg trygg på fjellet,
sier Gjerde.
Sjekker skredfaren selv
Anders og Even har fritt utsyn over
Bondalen. Før de setter utfor sjekker
de snødybde for å vite hvor det
er trygt å kjøre.
– To lag skare og et lag nysnø på
toppen, konstaterer Even.
Det har falt mer enn 20 centimeter
snø de siste 48 timene. Det betyr
skredfare.
– En treer, anslår Anders og sikter
til skalaen for snøskredfare.
Skalatoppen er fem.
– I dag bør man ikke kjøre i helninger
over 35 grader, sier han.
Føre var
Guttene studerer friluftsliv ved
Høgskulen i Volda og vet hva de
prater om. Men ikke alle som ferdes
til fjells har hatt skredkurs som
pensum. Even etterlyser en varslingstjeneste
om skredfare.
– Det hadde helt klart vært en fordel.
Jeg vet de har en varslingstjeneste
for skred i alpene, sier han.
Melder ikke om skredfare
Røde Kors sin skredgruppe i Ørsta
og Volda har ingen plikt til å melde
om hvor stor snøskredfaren i er.
– Det er ikke vår oppgave å melde
om skredfare. Det må folk nesten
vurdere selv ut i fra værvarselet,
sier Jan Peder Hogge i beredskapsgruppen.
Han ber folk være oppmerksom
på vær og vind.
– Temperatursvingninger og store
snøfall kombinert med vind kan
være tegn på at skredfaren er
økende. Et godt tips er å holde seg
på fjellryggen. Skredfaren er større
i bratte fjellskråninger, sier Hogge.
Livsviktig kunnskap
Even oppfordrer også folk til å lære
om skred selv.
– Dyrt utstyr og varslingstjeneste
kan gi en falsk trygghet. Man må
ha kunnskap om snøskred selv, sier
han. Men selv med tre skredkurs på
samvittigheten, har Even fortsatt
mye å lære.
– Jeg kan enda ikke nok om skred,
sier han.
Fryktar nedgang i busettinga
Jørgen Amdam meiner ein må jobbe for å sikre eit godt fritidstilbod i Volda.
LIV JORUNN NYHAGEN
nyhagl@student.hivolda.no
Over 80 personar møtte opp på
Porse turisthotell tysdag kveld for å
diskutere utviklinga av Volda sentrum.
Dette var over det dobbelte
av kva arrangørane hadde forventa.
Professor Jørgen Amdam ved
Høgskulen i Volda var bedt inn for
å snakke om tettstadutvikling og
arealforvaltning. Amdam kom til
Volda for fyrste gong i 1973, og har
sett bygda vekse og forandre seg.
Knutepunkt
Amdam påpeika at rundkøyringa
ved høgskulen kjem til å bli den
mest sentrale staden i Volda når
tunnelen til Ørsta står ferdig.
Tunnelen er ein del av
Eiksundsambandet, og vil vere
medvirkande til at Volda blir eit
knutepunkt mellom Stryn og
Ulsteinvik. Utfordringa framover
blir å få trafikken til å svinge
innom Volda sentrum, i staden for å
berre køyre frå tunnel til tunnel.
– Slik det er no kan Volda og Ørsta
bli sett på som den fjerde byen i
Møre og Romsdal, seier Amdam.
– Når ein ser på kva funksjonar dei
to bygdene kan tilby, tilsvarar det
ein by på størrelse med
Kristiansund, fortsetter han.
Pensjonist-auke
Eit av spørsmåla som vart tatt opp
på møtet var korleis eldrebølgja vil
påverke busettinga. Andelen med
gamle over 67 år kjem til å stige
kraftig i åra framover.
– Spesielt på sørsida av
Voldsfjorden er det stor mangel på
unge kvinner som kan føre slekta
vidare, sa Jørgen Amdam med
bekymring i stemma.
– Ein må jobbe aktivt for å utvikle
eit bra fritidstilbod til dei unge, og
jobbe for å kombinere den urbane
byen med den fredelige landsbygda,
var ein av konklusjonane han
kom med.
INTERESSERTE: Jørgen Amdam
og Per Ernst Lundberg fulgte med
på kva folket meinte.

8
REPORTASJE Næravisa - fredag 10. mars 2006
God gamme
Margrete og Bjarne Rekkedal kan vise fram et g
glede at man forlater stedet med en klump i hje
REBECCA SHIRIN JAFARI
jafari@student.hivolda.no
Det startet med en orkan i 1992. Da fant
ekteparet Margrethe og Bjarne Rekkedal
ut at tømmerstua deres var råtten. Valget
var å rive eller restaurere. Resultatet ble
Rekkedal Gjestehus i Sæbø.
– Vi kunne ikke rive Iverstova, sier Bjarne.
– Det er jo barndomshjemmet til bestemoren
min.
Ekteparet Rekkedal har bygget opp tunet
som har en historie sporet tilbake for over
1000 år siden. Her kommer det gjester fra
hele verden for å spise tradisjonell norsk
mat, drikke god vin og få en kulturopplevelse
av de sjeldne.
– Vi har gjester fra hele verden, og forskjellige
mennesker hver gang. Den ene
dagen sitter det menn med Rolex-klokker
og Armani-dresser rundt bordet. Neste
dag har vi en venninnegjeng her, sier
Margrethe.
Tilbake til 1800-tallet
Tunet består av seks hus med ulik funksjon.
Iverstova er fra 1870, og står høyreist
øverst på tunet. Det slitte tregulvet, den
gamle peisen og de rosemalte sengene gir
følelsen av å ha reist i en tidsmaskin tilbake
til 1800-tallet.
– Her møter vi alltid gjestene med en liten
aperitiff og en omvisning, sier Bjarne stolt.
– Men middagen serverer vi i låven.
Forelsket på nytt
Bjarne og Margrethe forelsket seg på
videregående. Men i 1992 forelsket de seg
igjen, denne gangen i en gammel låve i
Volda.
– Vi hadde behov for å utvide tunet, og
fikk tips om den gamle låven, forteller
Bjarne.
– Da vi gikk inn låvedøra en mørk kveld
med lommelykt, var løpet kjørt. Den natta
satte vi oss ned for å tegne og måle om
prosjektet lot seg gjennomføre, sier
Margrethe.
– Folk rundt oss trodde jo vi var gærne.
Tenk å flytte en falleferdig låve fra Volda
og hit!
Og galskap kan man gjerne kalle det. Det
som var en falleferdig låve for tre år siden,
er nå et herskapelig bygg med flislagt mur,
varmekabler og spotlights i taket.
– Hadde vi visst hvor mye jobb det var
hadde vi kanskje tenkt oss om, sier
Bjarne.
– Men det er kona som kommer opp med
de villeste ideene. Hun er sjefen, sier han
med et flørtende blikk bort på kona.
Vinkjeller fra Italia
I kjelleren i den gamle låven skjuler det
seg en vinkjeller enhver ville blitt grønn av
misunnelse av å se. Lyset er dempet, temperaturen
er behagelig og vinen ligger
litervis rekke på rekke.
– Vi importerer bare vin fra Italia, sier
Margrethe.
– Ikke et vondt ord om vinmonopolet, men
vi vil gi gjestene våre noe helt spesielt.
”Silenzio. Il vino dorme” står det med sirlig
løkkeskrift på veggen i vinkjelleren. På
godt norsk betyr det
”Stille, vinen sover”.
– Men for å si det sånn, her sover ikke
vinen lenge av gangen, ler Bjarne.
Eksamen hver gang
– For å overleve en jobb som dette, må
man gå inn med hele seg selv for hvert
eneste selskap, sier Margrethe. – Det er
som å skulle opp til eksamen hele tiden.
Men skal man tro gjesteboken, så består
ekteparet Rekkedal hver eneste gang.
– Det er hyggelig når folk er fornøyde. Ofte
så får vi en god klem før gjestene går,
smiler Margrethe.
Det er ikke bare gjestene som har gode
minner fra gjestehuset. Bjarne er rask til å
svare på hva som er hans beste minne. –
Det var da vi hadde korpset for psykisk
utviklingshemmede her. Da de stilte seg
opp i låven for å spille, måtte både
Margrethe og jeg ut på kjøkkenet å tørke
tårer, forteller Bjarne. – Det var rørende.
Tilbake til 2006
Med de gamle låvehusene og bekken sildrende
gjennom tunet, er det lett å glemme
at kalenderen viser 2006. Men for en
stakket stund er det lov å drømme seg
bort til livet på 1800-tallet eller til en vingård
i Italia. Helt til livet innhenter en igjen,
og tiden fortsetter å gå.
DRIVER GJESTEHUS I SÆBØ: Gjester fra hele verden besøker tunet til Bjarn

Næravisa - fredag 10. mars 2006 REPORTASJE
9
l gjestfrihet
jestehus med en atmosfære så varm og full av
rtet og en visshet om at man kommer tilbake.
STILLHET I TALIENSK VINKJELLER: Margrethe Rekkedal og ektemannen importerer kun vin fra Italia.
(Foto:Ragnild Elisabet Stenvaagnes)
e og Margrete Rekkedal for å få norsk mat og italiensk vin.
(Foto: Ragnhild Elisabet Stenvaagnes)
HERSKAPELIG LÅVE: Stearinlys og spotlight kaster et romantisk lys over fliser og bord i låven til Rekkedal.
(Foto: Ragnhild Elisabet Stenvaagnes)

10
NYHENDE Næravisa - fredag 10. mars 2006
Brennevinet brer seg
Ingen alkoholdebatt i Ørsta og Volda
Volda og Ørsta
kommuner delar
ut skjenkeløyve
som aldri før. KrF
etterlyser alkoholdebatt.
SISSEL IREN SKJERDAL
MÅLFRID BORDVIK
MONIQUE WATNE
redaksjon@student.hivolda.no
Sidan år 2000 har sju utestadar i
Ørsta og Volda fått løyve til å servere
brennevin. Det siste løyvet
vart gjeve til Viva Volda på formannskapsmøtet
måndag. I tillegg
har åtte nye serveringsstadar fått
løyve til å selje øl og vin sidan
2000.
Volda hadde ikkje øl-servering før
1982, men etter tusenårsskiftet har
kommunen fått ei bølgje av utestadar
som tilbyr alkohol. I 1998 byrja
Volda å selje øl i butikk som den
tredje siste kommunen i landet.
Same året kom Vinmonopolet til
Ørsta, heile 76 år etter at landets
første vinmonopol vart opna i dei
største byane i Noreg.
– Alkohol er tabu
– Den stadig auka tilgangen på
alkohol er eit av dei største problema
i Noreg, seier Gerd Botn Brattli
frå Kristeleg Folkeparti. KrF var
det einaste partiet i formannskapet
som røysta imot at Viva Volda skulle
få utvida skjenkeløyve. Brattli
meiner det er tabu å seie at alkohol
er eit problem, og etterlyser meir
FLEIRE SKJENKELØYVE: Talet på stader som serverer alkohol har auka kraftig sidan 2000. (Foto: Målfrid Bordvik)
debatt.
– Det verkar sidrumpa å tenkje
edruskapspolitikk, men det er ikkje
snakk om sur motvilje frå KrF,
hevdar Brattli.
– Vi tykkjer det er viktig å vere
med å seie stopp, seier Brattli og
viser til at Legeforeininga i ein ny
rapport åtvarar mot auka alkoholbruk.
Difor vil ho avgrense talet på
stadar der ein har alkoholservering.
– Kunne ikkje avslå
– Tida med dei valdsame og høglydte
skjenkedebattane er over,
seier Gunnar Strøm frå Sosialistisk
Venstreparti.
– Vi har høyrt alle argumenta til
KrF før, difor brukar vi ikkje tid på
dette i formannskapet, fortel han.
– Vi kunne ikkje sagt nei til Viva
Volda no. Då ville vi fått ei rettssak
på nakken som vi ville ha tapt på
grunn av forskjellsbehandling, forklarar
Strøm. Han trur ikkje at
dette vedtaket vil ha noko å seie for
bruken av brennevin i Volda.
– Utan merknadar frå lensmann og
helseavdelinga, har eg ingen innvendingar.
Då må vi fatte politisk
vedtak, seier Gunnhild Humberset
frå Arbeidarpartiet. Dette løyvet
vart gjeve fordi det er knytt opp til
matservering, fortel ho.
Fulle treningssalar
Det er framleis
stor pågang ved
treningssentera i
Ørsta og Volda.
SISSEL SKJERDAL
sissel.skjerdal@student.hivolda.no
Sjølv om vinterveret endeleg har
kome, er det mange som vil trene
på treningssentera i kommunane.
– Aktiviteten ved treningssenteret
er stor, fortel Vivian Dalebø ved
Trening Volda, og viser til at gruppetimane
ved senteret er fulle kvar
dag
Venteliste
Ved treningssenteret er særleg saltimane
populære blant trimmarane.
– Det er smekkfulle lister på saltimane.
Der må ein skrive seg opp to
dagar i førevegen, fortel Stine
Rustbergard (21). Ho legg til at det
er mogeleg å kome til sjølv om ein
står på venteliste dersom ein møter
opp før timen tek til.
– Då kan ein få plass dersom
nokon har melde avbod, forklarar
Rustbergard
Nyttårsforsett som nyttar
– Sidan det er jamnt med folk, så
må det tyde på at dei som har hatt
nyttårforsett er flinke til å halde
dei, meiner Berit Flø Johnsen ved
Trico treningssenter i Ørsta. Ho
trur at ein av dei viktigaste årsakene
til at folk går på treningssenteret,
er at dei ser at det nyttar å
trene.
– Det pleier vere mange dei første
månadene, då skal alle trene, trur
Janne Helen Strømmen (23). Sjølv
synest Strømmen at det går fint å
halde nyttårsforsettet om trening.
– Eg trenar fire gongar i veka, så
får vi sjå kor lenge eg held ut, smiler
Strømmen.
PUMPAR JERN: Dei trenande gjer jernet på styrketreninga. (Foto: Sissel Skjerdal)

Næravisa - fredag 10. mars 2006 NYHENDE
11
Ønsker seg kreative
mattelærere
KIA CECILIE WIGDAHL
wigdahl@student.hivolda.no
En ny undersøkelse fra Norsk
matematikkråd viser at kunnskapsnivået
i matematikk er for dårlig
hos elever ved høyere utdanninger.
En av forklaringene som pekes på
er mangelen på gode mattelærere i
grunnskolen.
Rektor ved Volda ungdomsskole,
Torbjørn Skogsrød, er godt fornøyd
med skolens matematikklærere.
Han er likevel redd for at det vil
mangle gode matematikklærere i
fremtiden.
– Matte er et lite populært yrkesvalg.
Når lærere ikke kan faget
skikkelig, kan man ikke forvente at
elevene skal kunne det, mener han.
– Jeg ser en tendens til at elevene
ved skolen ikke liker matte. Det
virker som det er populært å si at
man ikke liker faget.
– Kjedelig
– Matte er kjedelig, bekrefter en
gjeng 10.klassinger ved Volda ungdomsskule.
Marte Svoren synes hun mestrer
matte godt, men sier likevel at det
er uinteressant å regne med tall.
Renate Humberset mener at faget
kan være vanskelig, og at det er en
del hun ikke skjønner.
– Ofte føler jeg at læreren ikke kan
forklare godt nok det jeg lurer på,
påpeker hun.
Plan på hyllen
Bare Ørjan H. Nyland er sikker på
at han skal fordype seg i matte på
videregående.
– Jeg skal bli ingeniør, og da
trenger man matte, forteller han.
Arkitektdrømmen til Ida Standal
ble lagt på hyllen fordi det krevde
for mye matte.
Tiendeklassingene er enige om at
gode lærere er en forutsetning for
at matte kan bli morsomt.
– Mattelæreren bør være kreativ,
mener Standal.
Matteprosjekt
Rektor Skogsrød ser på grunnskolen
som en viktig arena for å heve
den generelle realfagskompetansen.
– Stikkordet er tilpasset opplæring.
Det er viktig at elevene føler de
mestrer faget. Vi må skape interesse,
sier han.
Selv planlegger han konkrete tiltak
for å bedre statusen til faget.
Til høsten starter nemlig et matematikkprosjekt
ved ungdomsskolen
i Volda.
– Jeg kan ikke si så mye om prosjektet
foreløpig, men vi sikter på å
sette nytt fokus på matematikken,
forteller Skogsrød.
Gode prognoser
Skogsrød håper at fremtiden bringer
flere gode lærerkrefter i matematikk.
Arne Topphol, 1. amanuensis i
matematikk ved Høgskulen i Volda
gir gode prognoser.
– Jeg er rimelig godt fornøyd med
antall lærerstudenter som fordyper
seg i matte, sammenliknet med
andre lærerutdanninger, sier han.
Kun seks av de 18 lærerhøyskolene
i Norge tilbyr fordypning i matematikk
utover det helt elementære.
Høgskulen i Volda er en av disse.
– Bør prioriteres
Topphol mener likevel at det nå er
en generell økning av lærerstudenter
og ferdigutdannede lærere som
spesialiserer seg i faget.
– Heldigvis er det stor fokus både
politisk og i media for å bedre statusen
til matematikkfaget, sier han.
Foran fra venstre:Renate
Humberset, Ida Standal,
Marte Svoren og Ørjan H.
Nyland
(Foto: Ragnhild Elisabet
Stenvaagnes)
Norsk ungdom er for dårlig i matematikk, viser en fersk undersøkelse.
– Kreative mattelærere kan motivere mer, mener tiendeklassinger i Volda.
Vil at barna skal leke seg til kunnskap
En ny rammeplan krever matte i barnehagen.
- Jeg ønsker ikke en skolebarnehage, sier Rune
Humberset, styrer i Trollsletta barnehage i Volda.
KIA CECILIE WIGDAHL
wigdahl@student.hivolda.no
Statistikk viser at nordmenns realfagskompetanse
er dårligere enn i
andre land. Kunnskapsminister
Øystein Djupedal har stått i spissen
for en ny rammeplan for barnehager,
der matematikk skal bli et eget
fagområde. Rammeplanen trer i
kraft fra 1.august.
Med dette ønsker han å stimulere
til interesse for realfag så tidlig
som mulig.
Rune Humberset mener at dette
virker fjernt.
– Nå ligger føringene for at barnehagen
i større grad blir en ”miniskole”.
Jeg mener leken skal være
viktigst, sier han.
Kunnskapsskille
Humberset understreker at barna
bør lære om tallbegreper og
mengdebegreper i en naturlig
sammenheng, og ikke i et fastlåst
undervisningssystem.
– De som jobber i barnehage har
alltid vært bevisst på begreper om
størrelser og form. Det som er viktig
er å spinne videre på interesse
for disse begrepene som ungene
viser, forteller han. Humberset
medgir at for mye bevisstgjøring
rundt matematikkrelaterte begreper
i tidlig alder kan føre til at kunnskapsskillet
mellom barna blir synlig
tidligere enn nødvendig.
Mangler ressurser
Han mener at et godt tiltak for å
bedre den generelle realfagskompetansen
er et tettere samarbeid
mellom barnehagen og skolen. God
kommunikasjon er viktig for å kartlegge
hvilke matematikkunnskaper
barna bør ha når de begynner på
skolen. Likevel mener Humberset
at det er problematisk å drive systematisk
undervisning når det er så
LEKER MENS DE KAN: Snart skal ungene i Trollsletta få matteundervisningi
barnheagen.
(Foto: Kia Cecilie Wigdahl)
stort aldersspenn på barna i barnehagen.
– Slik det er nå så har vi ikke ressurser
til dette. Da må i så fall
grunnbemanningen øke. Uansett
har jeg ikke noe ønske om en skolebarnehage,
sier Humberset.

12
NYHENDE Næravisa - fredag 10. mars 2006
Frykt øker fiskesalget
Redsel for fugleinfluensa
fører til
gode tider for fiskerinæringen.
RAGNHILD E.
STENVAAGNES
ragnhild.stenvaagnes@student.hivol
da.no
Salgsdirektør Jon Hallvard
Roaldnsnes i Pan Fish bekrefter en
formidabel økning.
– Etterspørsel av fisk har økt veldig,
og fugleinfluensaen påvirker
helt klart, sier han og forklarer at
Pan Fish avdelingen på Lauvstad
merker det ved at prisen har økt
betydelig.
Oppdrettsselskapet Bringsvor Laks
A/S på Sandshamn har også merket
den økte interessen for fisk.
– Fiskeeksporten tar seg opp i en
tid som ellers er preget av lav
omsetning, sier daglig leder Inge
Bringsvor som også mener at
fugleinfluensaen er en påvirkende
faktor.
E.coli-frykt påvirker
Roaldsnes i Pan Fish tror ikke frykten
for fugleviruset er eneste årsak
til at fisk er mer populært for tiden.
– Det er redusert tilgang på fisk nå,
og E.coli-bakterien i kjøttvarer
påvirker også markedet. Det gir
ikke stort utslag siden Norge er et
lite marked hos oss, men det gjør at
fiskenæringen befester seg mer
positivt i det norske markedet.
Positiv
– Vi har store forventninger for
2006, sier Roaldsnes som ikke tror
at markedet vil få en nedgang med
det første.
– Det kommer trekkfugler de neste
månedene, så om folk ikke blir lei
oppstyret rundt fugleinfluensaen, så
Åtvarar mot fugleinfluensa-hysteri:
tror jeg nok vi vil fortsette å merke
de gode tidene, sier han.
Selger mer fisk på kaia
– Jeg har solgt mer fisk enn vanlig
de siste ukene, sier den pensjonerte
fiskeren Johan Sætre.
Hobbyfiskeren ligger ofte til kai i
Volda med fiskebåten sin og forsyner
voldinger med fersk fisk.
– Etterspørselen har økt. Jeg har
inntrykk av at det er på grunn av
fugleinfluensaen og kjøttbakterien
som vi leser om i media nå, sier
Sætre.
–La katten leve
VETERINÆR I VOLDA: Olav Hauso åtvarar mot fugleinfluensa-hysteri. (Foto: Målfrid Bordvik)
– Ikkje bekymra
– Foreløpig treng du ikkje uroa deg
over at katten din kan smitte deg med
fugleinfluensa, seier Olav Hauso, veterinær
i Volda.
MÅLFRID BORDVIK
bordvik@student.hivolda.no
– Risikoen er til stades, men den
risikoen må vi leve med, seier
Hauso.
Han får støtte frå Jannicke Gram
frå Dyrebeskyttelsen i Noreg. Ho
understrekar at dette foreløpig er
ein fuglesjukdom, og at det berre er
få tilfelle der fugl har smitta katt.
Det er ikkje vist at viruset har smitta
frå katt til menneske.
Liten smittefare
Ho fortel at Dyrebeskyttelsen blir
kontakta av uroa katteeigarar som
spør kva dei skal gjere med katten
sin, og om dei må avlive den. Ho
svarar nei, og presiserer at smittefaren
er svært liten i Noreg.
– Vi skal ikkje sjå vekk i frå at
viruset kan kome hit, og ein bør
vere varsam og unngå å ta på sjuke
og døde fuglar, seier ho.
– Lev som normalt
– Kattar er i nærkontakt med fuglar
og risikerer difor å bli smitta, seier
Hauso som medgår at dette er ein
ubehageleg situasjon.
Men han understrekar at det foreløpig
dreiar seg om ein alvorleg dyresjukdom,
og at det skal mykje til
før det vil smitte til menneske.
Viruset er enno ikkje kome hit, og
dyrlegen oppfordrar til å la kattar
leve som normalt.
– Eg vil ikkje råde folk til å halde
katten inne. Det er ikkje eit bra katteliv
for ein som er vand til å gå
ute, meiner Hauso.
Utover dette har ikkje dyrlegen
spesielle råd til katteeigarar, anna
enn at ein bør vere merksam dersom
katten verkar febersjuk og har
nedsett allmenntilstand. Om ein
opplever dette bør ein kontakte
veterinær.
Massehysteri
Gram er kritisk til media som ho
meiner spelar på redselen til folk i
denne saka. Ho åtvarar mot eit slikt
massehysteri, og fryktar ein situasjon
der folk avlivar katten sin i
redsel.
– Folk treng informasjon om kor
liten smittefaren er. Du kan trygt
kose med pusen din, avslutta ho.
Janita Molvær
uroar seg ikkje
over at Gucci kan
få fugleinfluensa.
– Eg har ærleg talt ikkje tenkt på
det, seier Janita.
At katten hennar skulle bli smitta
tykkjer ho verkar lite sannsynleg.
– Dessutan er jo Gucci mest inne,
legg ho til.
Janita er opptatt av helsa til rasekatten
Gucci, som allereie er vaksinert
mot dei fleste sjukdommar.
Dersom smitten skulle bli påvist i
Volda ville ho ha blitt betenkt.
– Då ville eg nok ha halde han
inne, seier ho.
Enn så lenge går Gucci ut og inn
som han vil, og ho medgår at noko
anna ville bli vanskeleg.
– Han er ganske bortskjemt, seier
ho og fortel at han berre et den
dyraste kattematen og får all kosen
han vil ha.
Mattilsynet informerar:
- Risikoen for at personar i Noreg kan bli smitta av kattar er svært liten.
- Som ein generell forholdsregel vert det tilråda at ein alltid har god handhygiene etter kontakt med katteavføring
eller spytt frå kattar.
- Dersom katten dreg inn døde fuglar, bør desse kastast på vanleg måte i bosset. Bruk då eit papirhandkle
plastpose eller liknande når du handterer den døde fuglen, og vask hendene godt etterpå.
KOS: Gucci (4) og matmor Janita Molvær (25). (Foto: Målfrid Bordvik)

Næravisa - fredag 10 mars 2006 KULTUR
13
Maler tankene sine
– Jeg maler det jeg ikke får satt ord
på, sier Monica Flakk Nordang. Hun
er antagelig den eneste 17-åringen
i Ørsta med eget atelier.
UTTRYKKSFULL KUNSTNER: Ørsta-kunstneren Monica Flakk Nordang (17) sier hun maler best når
hun er trist. (Foto: Frøy Katrine Myrhol)
FRØY KATRINE MYRHOL
myrhol@student.hivolda.no
Det begynte med at den unge
kunstneren og en venninne
drakk kaffe på Fugl Føniks i
Ørsta, og kom i snakk med eierne
der. Da de fikk vite at hun
tegnet og malte, fikk hun i oppdrag
å dekorere smuget som
ligger bak kaffebaren. Det ble
forvandlet til en italiensk bakgate,
og hun fikk et par rom over
kaffebaren til å bruke som atelier.
Ørstingen har malt og pusset
opp selv, med litt hjelp fra
moren sin. Atelieret er nå et
stemningsfullt, åpent rom med
hvite panelvegger. Det står en
liten reiseradio på gulvet.
– Jeg blir ofte inspirert av
musikken når jeg maler, og bruker
gjerne sangtitlene på mine
egne bilder, forteller hun.
Personlig kunst
Kunstneren maler stort sett
abstrakte bilder. Hun synes at
det kan være vanskelig å vise
dem frem til andre i blant.
- Bildene beskriver tilstanden
jeg er i når jeg maler. De fleste
leter etter figurer i motivet, og
forstår ikke hva jeg prøver å fortelle
hvis det ikke er fjell og
fjord. Hun tror grunnen til at
mange abstrakte bilder er dyre,
er nettopp fordi de er så personlige
for kunstneren. Selv har hun
solgt to bilder, men det er en
utfordring å sette en pris på
dem.
– Det er som å selge en del av
meg selv, sier den unge kunstneren.
– Jeg har ikke planer om å ha
en utstilling, da er det bedre at
folk tar kontakt med meg personlig.
Blå nyanser
Blått er fargen hun bruker mest i
maleriene, fordi den er enkel å
blande i forskjellige nyanser.
Bildet hun holder på med akkurat
nå, er i den fargen. Det er
snart ferdig.
– Ingen får se de uferdige maleriene
mine, sier Flakk Nordang.
– Å vise dem ville være det
samme som å ikke vise seg fra
sin beste side. Og så klarer jeg
ikke å bare holde på med én
ting om gangen, forteller hun.
Maler med svamp
I tillegg til maleriene blir både
postkort, smykker, vesker og
klær skapt i det lille atelieret.
– Jeg begynte å lage postkort
da jeg var på ferie sammen
med mormor. Vi skulle male
akvareller, og hun viste meg
hvordan jeg kunne bruke svamp
som maleredskap. Hun hadde
en hullete blondeduk som vi
brukte som mønster. En del av
postkortene har dette som
motiv.
Lite kunstmiljø
Kunstmiljøet i Ørsta er ikke
stort, og Monica Flakk Nordang
forteller at det kan være litt
ensomt å drive med kunst der.
– På en måte blir man veldig
selvstendig når man maler
alene, fordi man blir presset til å
være kreativ. Men mange jeg
kjenner som holder på med
kunst, har flyttet, så jeg vil nok
gjøre det samme.
Klar for FN på 72 timar
Stein Lied (50)
frå Volda er ein
del av Redd
Barna si beredskapsgruppe.
Han kan bli kalla
ut på svært kort
varsel.
MÅLFRID BORDVIK
bordvik@student.hivolda.no
– Enno er eg usikker på når eg
skal ut på oppdrag. Men eg har
sagt ja til å vere klar i løpet av
72 timar, fortel Lied som til vanleg
er leiar på Sunnmørsheimen
i Volda.
Som ein del av Redd Barna si
beredskapsgruppe stiller Lied
seg til disposisjon for å reise ut
på oppdrag. Det kan vere for
organisasjonen sjølv eller for FN
sin høgkommissær for flyktningar
som Redd Barna samarbeidar
med. Kvart oppdrag varer i
omlag tre månader, og føremålet
er å trygge ungdom sine rettar
og hindre overgrep.
Utfordring
Lied er budd på å reise ut i
neste katastrofesituasjon.
– Det blir absolutt ei utfordring.
Eg er førebudd på å måtte vere
fleksibel og tolmodig, seier han,
men understrekar at han ikkje
gruar seg.
– Det inneber jo ein viss risiko,
men desse organisasjonane har
god trening så vi set ikkje livet
på spel, seier Lied.
Grunnleggjande behov
– Det blir attende til røtene i
sosialt arbeid, fortel han.
Hovudoppgåva vår blir å kartlegge
kva flyktningane treng. Då
vil grunnleggjande behov som
mat, medisin og tak over hovudet
stå i fokus. På lengre sikt
skal vi tenkje på utvida velferd,
og då er skulegong for born viktig,
meiner han.
– Målet er å gjere det mest
mogleg menneskeleg å vere
flyktning i katastrofesituasjonar,
seier Lied.
Mange år på baken
Lang erfaring og brei kompetanse
innanfor sosialt arbeid, er forklaringa
Lied har på kvifor han
fekk denne jobben. Erfaringane
han får, både faglege og personlege,
vil han bringe med seg
tilbake til Sunnmørsheimen.
– Eg har vore lenge i ro på ein
stad, og gler meg til å reise og
møte nye kulturar, seier Lied,
som ser fram til å ta fatt på
arbeidet.
KLAR PÅ KORT VARSEL: Stein Lied ser fram til å ta fatt på arbeidet
for Redd Barna si beredskapsgruppe. (Foto: Maiken Nøtsund
Fotland)

14
SPORT Næravisa - fredag 10. mars 2006
Får håndballandslaget
som trenere
I HARDTRENING: Jentene ligger i hardtrening to måneder før landslagsspillerne kommer til Volda. – Jeg håper vi kan lære noen nye triks, sier Karina Dahle. (Foto: Kia Cecilie Wigdahl)
Voldas Jenter 15 - lag gleder seg til mai. Med god grunn.
MONIQUE WATNE
monique.watne@student.
hivolda.no
– Vi ble kjempeglade da vi hørte at
landslaget skulle komme, sier Mari
Aarflot. Jenter 15-laget er et av
lagene som får æren av å bli trent
av landslagsspillerne når de kommer
til Volda i begynnelsen av mai.
Klubbens Jenter 17-lag kommer
også til å få noen timer med proffspillerne,
som hovedsakelig kommer
til Volda for å trene.
Ikke første besøket
Selv om det muligens er første
besøket for mange av landslagsspillerne,
så har i alle fall landslagstrener
Marit Breivik vært her før.
– Breivik besøkte Volda i 2004, og
hun sa hun var veldig fornøyd med
det hun så, sier Arild Bakke, leder i
Volda Turn- og Idrottslag.
Bakke sier at landslagstrenerens
positive respons førte til at voldaklubben
etter dette møtet la inn
mye tid og krefter for å få henne
tilbake.
- Marit Breivik likte helt klart det
hun så, sier Ivar Øyen, administrator
for damelandslaget. Han bekrefter
at den iherdige innsatsen og iveren
fra lokallaget har mye av æren
Fotballjubel i klubbhuset
for at landslaget valgte å legge den
ordinære treningssamlingen til
Volda.
– Årlige treningssamlinger pleier
vanligvis å bli lagt til mer sentrale
steder. Det er mer økonomisk, sier
Øyen.
Mulige treningstips?
Jentene på 15 års- laget er storfornøyd
med å få selveste landslaget
hit til Volda.
– Jeg håper vi kan lære noen nye
triks og finter, sier Karina Dahle.
– Og muligens kan Marit Breivik
Kompisene
Nikolai, Sander,
Rasmus og Hans
vil helst se
Champions
League på storskjerm
i Volda
klubbhus.
KIA CECILIE WIGDAHL
wigdahl@student.hivolda.no
BARCELONAFANS:
Hans (t. v), Nikolai, Sander og
Rasmus så Barcelona mot Chelsea
på Volda klubbhus.
(Foto: Ragnhild E. Stenvaagnes)
lære treneren vår noen nye treningsmetoder,
skyter Mari Aarflot
inn.
Videre har jentene klare ønsker om
hvilke spillere de ønsker å se i
Voldahallen.
– Kjersti Beck, sier keeperne
Kristin Lothe og Lene Slettebakk.
Mari Aarflot og Karina Dahle har
derimot en annen oppfatning.
– Det må helt klart være Gro
Hammerseng og Isabel Blanco.
I alt kommer 16 landslagsspillere
til Volda i mai. Navnene blir offentliggjort
noen uker før treningssamlingen.
– Det er mye mer sosialt å se kamper
her på storskjerm enn hjemme,
sier Rasmus Aarflot (15). Det er
tirsdag kveld, og han er på Volda
klubbhus sammen med en gjeng
fotballkompiser. Barcelona spiller
mot Chelsea.
– Klart vi heier på Barcelona! kommer
det samstemt. Og selvfølgelig
vant Barcelona til slutt.
Om lag 30 fotballfans har funnet
veien til klubbhuset. Kafeteriaen
lokker med saft, kaffe, pizza og
pølser.
– Å vise kamper på storskjerm har
vist seg å være veldig populært,
forteller Ståle Mork, en av initiativtakerne.
– Ofte er det til og med jenter her!
Fremover kommer alle Champions
League og Royal League-rundene
til å bli vist på klubbhuset. Til
sommeren planlegger Volda Turnog
Idrottslag å vise både VM og
Tour De France.

Næravisa - fredag 10. mars 2006 KULTUR
15
– Jeg er så
glad!
NÆRAVISA
FORRIGE UKE:
Samira får ingen flyktning-guide.
Volda Røde Kors mangler
frivillige som kan stille
opp.
Faksimile Næravisa 3.3.2006
Endelig fikk Samira (28) flyktningguiden
hun så sårt trengte.
REBECCA SHIRIN JAFARI
jafari@student.hivolda.no
– Jeg gleder meg til å bli bedre
kjent med Samira, sier Irene
Løvoll (22). De to kvinnene møttes
for første gang onsdag kveld
hjemme hos Samira.
Gledelig møte
Samira smiler med hele ansiktet
idet hun ser Irene.
– Jeg er så glad jeg har fått en
flyktningguide, sier hun. På stotrende
norsk og engelsk prøver
de to kvinnene å kommunisere.
– Det første vi skal er å bli
ordentlig kjent med hverandre,
sier Irene.
– Senere vil jeg hjelpe Samira til
å bli bedre i norsk og introdusere
henne for andre nordmenn,
sier Irene.
Samira forstår ikke alt Irene
foreslår, men smiler uansett.
– Også kan vi gå på kafé sammen
og gå turer, sier Samira.
Har villet lenge
Irene Løvoll meldte seg som
flyktningguide for et år siden til
Norges Røde Kors, men fikk
beskjed om at Flyktningguiden
ikke fantes i Volda.
– Det må ha vært en misforståelse
mellom Norges Røde Kors
og Volda, for Flyktningguiden
var jo her, sier Irene.
– Men da jeg leste om Samira,
ville jeg prøve igjen. Dette er
noe jeg har ønsket lenge.
God kontakt
Selv om både Irene og Samira
var litt sjenerte i starten, tok det
ikke lang tid før kvinnene fikk
god kontakt. Irenes kunnskaper
om somalisk mat gjør stemningen
i den lille leiligheten desto
bedre.
- Jeg liker sambosa veldig godt,
sier Irene til Samira.
Overraskelsen brer seg i
Samiras ansikt og hun begynner
å le.
– Hvordan vet du hva sambosa
er? spør hun.
Irene forteller at hun vokste opp
med en somalisk familie som
nærmeste nabo, og at moren i
huset pleide å servere henne
sambosa, en somalisk smårett.
– Jeg kan lære deg flere retter,
sier Samira mens hun smiler fra
øre til øre.
Møtes igjen
Samira og Irene skal møtes
igjen neste fredag. Da håper de
å bli enda bedre kjent med
hverandre.
– Jeg gleder meg til Irene kan
hjelpe meg med språket, sier
Samira.
Irene tror det sosiale er veldig
viktig.
– Det er gjennom å praktisere
språket at man lærer best, sier
hun.
Samira og Irenes første møte
varer ikke så lenge ettersom det
er sent. Sønnen til Samira,
Sadak (10 mnd), må legge seg.
– Det er heldigvis ikke lenge til
vi sees neste gang, sier Samira.
Irene har allerede planer for
neste gang kvinnene skal
møtes. Idet hun kommer utenfor
døra forteller hun at hun vil
overraske Samira litt.
- Jeg kan faktisk den somaliske
nasjonalsangen, sier Irene.
– Men den skal jeg spare til
neste gang.
VENNINNER: Latteren satt løst da Irene og Samira møttes for første gang onsdag kveld. (Foto:
Rebecca Shirin Jafari)
Ørsta-jenter dansar på line
ØVING: Trude Dalene (f.t.v.) og hennar
venninner trenar kvar tirsdag og torsdag
(Foto: Liv Jorunn Nyhagen)
To gongar i veka blir
det dansa linedance i
ungdomshuset i
Åmdalen.
LIV JORUNN NYHAGEN
nyhagl@student.hivolda.no
Trude Dalene er ei av dei som satsar på
dansen. Damene var tidlegare medlem
av klubben Dusty Boots. Den vart nedlagt
då det vart for stort sprik i medlemmane
sine danseferdigheter.
- Vi kom til eit punkt der det vart vanskeleg
å kombinere nybegynnarar og aktive
konkurransedansarar på treningane våre.
Så vi bestemte oss for å satse på dei
mest erfarne dansarane, seier ho.
Mykje trening
- Ein treng ikkje dei store forkunnskapane
for å byrje å danse, men dersom
ein tenkjer på å konkurrere må ein ha
teknikken inne. Då held det ikkje med
berre ei kurshelg, forklarar ho. Mange
forbinder linedance med cowboyhattar og
boots, men dette er langt frå realiteten
på konkurransane.
- Vi dansar etter eit konsept som kallast
“ballroom”, og som liknar mykje på opplegget
bak “Skal vi danse” på TV. Det blir
konkurrert i 6 greiner, alt frå vals- til hiphop
inspirerte danseteknikkar.
Ny sport
Linedance er ein forholdsvis ny sport i
Noreg, men den er på frammarsj. Sjølv
har Dalene dansa aktivt i omlag tre år.
Ho synest dansesamlingane er kjekke og
sosiale, men etterlyser fleire menn.
- Det fins konkurranseklasser i pardans,
men til no har vi ikkje hatt mannlege
dansarar å ta med oss til stemna, seier
ho. Mange har meldt si interesse for å få
Dusty Boots-klubben opp å gå att, og
dersom meir enn ti seriøse deltakarar
melder seg, vil det bli vurdert å lage til
nye kurs i løpet av kort tid.

16
SISTE Næravisa - fredag 10. mars 2006
4 på gata
Har du en forsvarsteknikk?
Kamphaner
Randi Eikrem (36), Volda
– Jeg sier det jeg mener. Da får angriperen en
støkk. Hjelper ikke det, så stikker jeg av!
Vilde Dalebø Eliassen (8), Volda
– Når Thomas, broren min, angriper, så hyler jeg
og tar igjen!
Morten Åbø (22), fra Sauda, bor i Volda
- Det beste er vel å bare springe!
Jørn Persson (38), Volda.
– Humor kan brukes som forsvar til alt. Det, og en
hard sklitakling.
DISIPLINERTE: Selv om Vidar og Johannes mestrer kampidretten judo, vil de ikke bruke den utenfor treningen.
Noen har større grunn enn andre til å føle seg trygge. De som
trener judo kan kunsten å forsvare seg.
RAGNHILD E. STENVAAGNES
ragnhild.stenvaagnes@student.hivolda.no
– Jeg har fått litt bedre selvtillit. Judotreninga
har gjort meg tryggere på
meg selv, sier Johannes Strauss (12).
Han har trent denne kampidretten i
tre år. Vidar Lillebø (16) har holdt på
med judo i over fem år og er rutinert
innen idretten.
– Jeg har fortsatt treningen selv om
kompisene mine etter hvert har gitt
seg. Det er fordi sporten er så utrolig
gøy!
Utnytter andres kraft
Trener Roland Michael Ruiken beordrer
en gjeng, kledd i noe som kan
ligne på pyjamaser, til å rulle baklengs
saltoer. Gutter og jenter fra tolv
til seksten år ruller raskt og bestemt
over de mange mattene som dekker
gulvet i gymsalen ved Volda ungdomsskule.
Ukens andre trening er i
gang.
– Judo handler om å utnytte bevegelse
og kraft fra partneren.
Hemmeligheten er å fortsette bevegelsen
fra den andre slik at du får
kontrollen, forklarer Ruiken.
Teorien om at den sterkeste vinner,
avkrefter han raskt.
– Styrke alene virker ikke. Teknikk er
en viktig del for å mestre judo, forteller
han.
Roland flyttet fra Stuttgart i Tyskland
til Volda for syv år siden for å jobbe
her som lege. Han har selv trent judo
siden 1970.
– Jeg begynte med dette fordi jeg var
så svak og tynn. Legen min oppfordret
moren min til å sette meg i aktivitet
gjennom idrett, forteller han.
Forsvarsteknikk
– Vi lærer ikke noen angrepsteknikker
her. Dette er en ren forsvarssport, forteller
Johannes som er bestemt på å
fortsette lenge med idretten.
Han er fra Ålesund, men er kommet
til Volda for å trene sammen med
gruppen her.
– Vi samarbeider med Ålesund og
Ulstein. Vi trenger å trene sammen
med nye folk, sier treneren.
– Det er viktig å ikke vite på forhånd
hvordan partneren vil bevege seg.
Det blir både kjedelig og lite lærerikt
sier han.
Sloss ikke
Når man mestrer en kampidrett vil det
kanskje være fristende å vise dette
også utenfor treningstiden. Men det
vil ikke Johannes og Vidar utnytte.
– Man skal ikke bruke knepene man
lærer her mot andre. Man skal snakke
seg ut av situasjoner, ikke slåss, sier
Johannes med Vidars samtykke.
– Det ville bare ha vært greit i en situasjon
der det er absolutt siste utvei,
sier Johannes.
Uovervinnelig trener
At moren til Roland lykkes i å få en litt
mer robust sønn ved å sende ham på
judo-trening, er det ikke tvil om.
– Vi har en veldig flink trener, skryter
Johannes etter at treningen er ferdig.
– Og en stor en! Umulig å få han i
bakken, sier Vidar litt oppgitt.
Svart på kvitt:
Noen ganger er det spesielt
kjipt å være yngst i søskenflokken.
Den uskrevne regel
er at makten går ovenfra og
ned. En regel uten unntak.
Når jeg da befinner meg på
bunnen som nummer fire i
dette hierarkiet, en muskelløs
jente med tre overordnede
muskuløse brødre, så er
slaget tapt før det starter.
Okei, muskuløs var kanskje
å dra den litt langt når jeg nå
ser for meg brødrene mine,
men det får stå. Men tilbake
til min maktesløshet i barndommen.
En selvsagt regel i
vår verdensorden var at jeg
måtte lage popcorn for å få
se film sammen med de
andre. At filmen alltid hadde
spilt i en halvtime da jeg
kom logrende med en skål
full av hvitt gull med salt på,
ble aldri tatt opp på dagsorden
som et problem. Når det
ble delegert husarbeid fra
øverste hold, fikk jeg som
regel den indirekte beskjeden
av en bror eller tre:
”Søstern, mamma sier du
skal ....”. Jaja, har mamma
sagt det så får jeg vel gjøre
det da, tenkte jeg. Utnytting
av grov sort. Men hva gjør
man når man etter hvert innser
urettferdighetens tilstand?
Man må finne en forsvarsteknikk.
Ved mangel av
muskler og huggtenner,
måtte jeg bruke intellektet.
”Mamma, guttene driver å
kaster snøballer på bilene.
Ikke si det var jeg som sa
det!”. Ondt skal ondt fordrive.
-Søstern