Layout 1 (Page 2) - Høgskulen i Volda

hivolda.no

Layout 1 (Page 2) - Høgskulen i Volda

NA

Næravisa


Kanskje lokalaviser ikke ønsker å omtale saker som kan

bli ”vanskelige” i ettertid, fordi journalisten føler for stor

lojalitet til sine kilder.

Leder, side 2

Folkehøyskolekos

Håndarbeid er en viktig del av folkehøyskolelivet.

Marte Dybvik (bildet, t.v.) og

Gro Elisabeth Engeseth Brautaset hekler

hver dag. side 8 og 9

Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 14 fredag 5. oktober 2007 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS

Volda kan få

politiskole

side 3

Stillstand

i sentrum

Byggmester Bjørn Paulen bygger

øverst i Bratteberg-feltet

mens sentrumsutviklingen i

Volda ligger på is

side 6 og 7

Vi er òg på nett:

http://nernett.hivolda.no


2

NA

Næravisa meiner

Leiar - kommentar Næravisa — fredag 5. oktober 2007

Er du på trykk?

Onsdag denne uka skrev Dagbladets

nettredaksjon om debatten

som igjen blusser opp om at

mediene oppfattes som venstrevridde.

Dagens Næringslivs kommentator

Kjetil Wiedswang mener dette synet

på medier skyldes at det å være kritisk

til makt, og dem som sitter med

den, er noe som ligger i journalistikkens

vesen. Sant nok. Det vil alltid

være lettere å søke makteliten for å

finne saker, for det er også herfra det

stort sett blir skapt ringvirkninger

etter avsløringer.

Samtidig er det vanskelig for lokalavisjournalister

å ta opp kontroversielle

spørsmål med eliten i nærmiljøet.

Som lokalavis må man forholde

seg til at man senere må snakke med

de samme folkene om andre saker

også. Da kan det være et dårlig taktisk

grep å skjelle dem ut etter noter

den ene uka, og be dem om råd den

neste. Her må det skilles mellom sak

og person, privatliv og yrkesliv.

Kanskje møtes skribent og utskjelt i

andre arenaer, for eksempel på foreldremøter

eller i koret. For de store

riksmediene er det enklere med stor

tilgang på nye kilder. De profesjonelle

kildene som ofte figurerer i mediene

er vant til presset, og setter seg

ikke på bakbeina og nekter å uttale

seg bare fordi en avis har skrevet

stygt om dem tidligere. Stort sett.

Kanskje lokalaviser ikke ønsker å

omtale saker som kan bli ”vanskelige”

i ettertid, fordi journalisten føler

for stor lojalitet til sine kilder, eller

vet at kilden må brukes igjen. Men

som journalist skal man ikke glemme

sin fremste plikt, og den er ovenfor

leserne. Uten dere blir ikke nyhetene

til, og uten deres engasjement er det

ikke vært mulig å fungere som det

kontrollorganet pressen skal være.

Illustrasjon: Lars Anders Bolsø Vestad

Idol er lavmål

Det kilte i hele kroppen da

årets Idol startet igjen i september.

Det var ingen frydefull

opplevelse, snarere en klam

følelse som når du er fyllesyk og

sårt trenger en vifte. Ja, jeg har

sett på Idol, men jeg ser ikke på

Idol. Fra avstand registrerer jeg

bare at dette lavkulturkonseptet

har slått voldsomt an i store deler

av den vestlige verden. Idol er

blitt fjernsynets Tine melk; du

bare “må” ha det. Gutter og jenter,

det er ikke bra for dere. Dere

blir tjukke. I hodet.

Det er med skrekk jeg registrerer

at 63 millioner stemmer

ble talt opp under finaleavstemmingen

i fjorårets

«American Idol». Det er nesten ti

millioner flere stemmer enn hvilken

som helst amerikansk president

har fått noensinne. Ronald

Reagan fikk for eksempel 54, 5

millioner stemmer ved presidentvalget

i 1984. «Do the math»,

som de sier der borte.

At dette fascinerer hamburgerfolket

noe voldsomt,

burde ikke være noen bombe.

Men jeg liker å tro at det kulturelle

gangsynet er noe bedre her

hjemme. At den norske utgaven

av Idol i fjor hadde 643.000

seere i snitt, og at det norske folk

stemte over 3,8 millioner ganger,

får meg på andre tanker.

Det er ingen tvil om at denne

talentkonkurransen, som

Idol visstnok skal være, har fostret

en og annen dyktig musiker.

De færreste er uenige i at Kurt

Nilsen har noe å komme med.

For mange er det å slå gjennom

som musiker den største drømmen

i livet. Et ørlite knippe kommer

seg gjennom nåløyet i Idol,

men for de fleste ender opplevelsen

med skuffelse. Som

Næravisa tidligere har skrevet på

lederplass, det er

oppsiktsvekkende at en talentkonkurranse

latterliggjør unge

deltakere når regjeringen har

brukt millioner på kampanjer

mot mobbing.

Jeg antar at disse ungdommene

sjøl har valgt å stille opp i

konkurransen, men de fortjener

likevel ikke å bli hundset med.

At mange av deltakerne melder

seg på Idol bare for å sikre seg

15 minutter med berømmelse,

har vi sett flere ganger. Jeg bryr

meg lite om hva motivasjonen

deres er.

Det som opprører meg er at vi

for femte året på rad benker

oss foran skjermen for å se dette

syltynne, fordummende programmet.

Idol er ikke virkelighet, slik

mange ser ut til å tro. Deltakerne

har ett minutt på seg til å vise

hva de kan, eller i mange tilfeller,

ikke kan. Så skal en godt

betalt firerbande synse fritt om

prestasjonen. Skal det virkelig

ikke mer til for å underholde

oss? Hvor i huleste er karismaen?

“Nå kommer Idolsirkuset til

et sted nær deg”, hører vi i TV2-

reklamen. Jeg er ”videre”.

ØYSTEIN EIAN

oystein.eian@hivolda.no

PFU

Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ

som behandlar klager mot pressa i presseetiske

spørsmål. Organet vurderer klager på

trykt presse, radio, fjernsyn og internett på

bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten.

Næravisa arbeider etter desse reglane. Den

som kjenner seg råka av urettvis omtale,

vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen.

For meir informasjon om PFU sjå

www.presse.no, eller ring tlf. 22 40 50 40.

Ansvarleg redaktør: Vidar Eikrem, Redaktør: Martin Gustafson

Redaksjonen: Marthe Berge, Line Brustad, Øystein Eian, Andreas Nilsen Ervik, Håvard Fossum, Martin Gustafson,

Sigbjørn Høidalen, Hilde Staalesen Lilleøren, Katarina Lunde, Marianne Melgård, Ingvild Myklebust,

Sissel Iren Skjerdal, Sverre Øvrelid Steen, Veronika Olsen Søum, Lars Anders Bolsø Vestad

TA KONTAKT: Tipstelefon: 70 07 51 89, tipsfaks: 70 07 51 55, epost: redaksjon@hivolda.no. Nærnett: nett@hivolda.no

UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i

veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda.

LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund.

OPPLAG: 1500.


Næravisa — fredag 5. oktober 2007 3

Kan bli rektor ved

”Politihøgskulen i Volda

Volda er ett av

alternativene til

Norges tredje

politihøyskole,

bekrefter rektor

Jørgen Amdam.

SVERRE Ø. STEEN

steens@hivolda.no

ANDREAS ERVIK

ervika@hivolda.no

Amdam forteller at Høgskolen i

Volda er en reell mulighet, på

lik linje med Bergen og

Stavanger.

– Det er et ønske om å ha politihøyskolen

i distriktet, for å

kunne takle utfordringene som

finnes der. Derfor har Volda fått

forespørsel, forklarer Amdam.

Politiet trenger en ny undervisningsinstitusjon

fordi både

Politihøgskolen i Bodø og i

Oslo har underkapasitet.

Senterpartiet uttalte tidligere i

høst at den nye høyskolen skal

etableres på Vestlandet.

Uformelt initiativ

Personalleder i Sunnmøre politidistrikt,

Hans-Eirik Pettersen,

har hatt en uformell samtale

med Jørgen Amdam.

– Jeg ringte for å informere

Høgskulen i Volda om at de bør

se på mulighetene for å få eventuell

ny politihøyskole dit, forklarer

Pettersen. Han fremhever

fagkompetansen i Volda som et

fortrinn, og da spesielt fagene

innenfor samfunnskunnskap.

Ketil Jarl Halse er dekan i

samfunnskunnskap ved

Høgskulen. Ifølge ham har skolen

en basiskompetanse som vil

kunne benyttes av politiet.

– Vi har sosialfag som er nært

knyttet til politiets arbeid.

Eksempler på dette er krimforebyggende

arbeid, spesialpedagogikk

og rusmiddelforebygging,

opplyser Halse. Det eneste

skolen mangler er det rent politifaglige.

Distriktskompetanse

Stavanger er en sterk kandidat,

og det er kanskje de som har

jobbet lengst med muligheten.

– Hva kan så Volda tilby som de

ikke kan?

– Vår styrke er at vi kan gi erfaringer

som sentrumsnære strøk

ikke kan, mener Halse. Han

fremhever oppgaver som redningstjenste

i krisesituasjoner,

naturskader, ulykker og leteaksjoner.

– Og hva med fjellskred, eller

når Åkernesrenna faller? Dette

er kompetanse man ikke får i

større byer, sier Halse. Han

påpeker også at en utdanning i

distriktet vil gjøre det lettere å

rekruttere polititjenestemenn til

de mindre lokalkontorene.

Bakgrunn

• Politiet sliter med

bemanningen, spesielt på

Vestlandet

• I dag er det bare en politiutdanning

i Norge. Politihøyskolen

ligger i Oslo,

med en avdeling i Bodø

• Senterpartiet uttalte i

august at de vil gå inn for å

etablere en politihøyskole

på Vestlandet

• Interessen for å få politiutdanning

til Volda er stor

blant ledelsen ved Høgskulen

i Volda

BESTEMT: Høgskulen, her

representert ved rektor

Jørgen Amdam, vil jobbe for å

få politiutdanning til Volda.

Foto: Målfrid Bordvik

Fortsatt på idéstadiet

Det er derimot ingen utsikter til

etablering med det første.

– En politihøyskole i Volda er

fremdeles på idéplanet, og

beslutningsprosessen vil ta fra

to til tre år, tror Amdam.

– Dette er ikke noe vi i

Sunnmøre Politidistrikt kan

avgjøre, det er en politisk

beslutning. Dermed er det opp

til Høgskulen i Volda å arbeide

videre med dette, slår personalleder

Pettersen fast.

På et ledermøte ved Høgskulen

i Volda var det en stor

interesse for dette blant samtlige

dekaner. Ketil Jarl Halse poengterer

at Høgskulen nå må brette

ut det de er gode på.

– Vi har høyt, kompetent faglig

miljø og mener det er nyttig

å koble politiutdanningen til

andre utdanninger, sier han.

Halse mener den vil kunne

knyttes til utdanninger som

sosialfag, journalistikk og informasjonsarbeid.

– Det vil være bra for studentene,

både i formelt og uformelt

samarbeid, avslutter han.

Brannstiftere kreves for fire millioner kroner

De to mennene i 20-årene som satte fyr

på trelastlageret til Coop Byggmix i

Volda, må trolig betale rundt fire millioner

kroner i erstatning.

MARTIN GUSTAFSON

gustafso@hivolda.no

Det er foreløpig ikke klart hvor

store verdier som gikk tapt i

brannen 10. august, men Rune

Urke ved Coop Nord-Sunn i

Volda forteller at det kommer til

å bli lagt fram krav om erstatning.

Regress

– Gjensidige vil gå til regress

mot to som har tilstått å ha tent

på trelastlageret.

Forsikringsselskapet vil altså

kreve å få dekket det de har lagt

ut i denne saken, et beløp på

rundt fire millioner kroner, sier

Urke.

Nytt lager

Han forteller også at et nytt trelastlager

er på trappene.

– Vi driver på, men vil ikke

bygge det nye lageret på branntomta.

Dette bygget vil bli satt

opp i sammenheng med hovedlageret

vårt på Rotset, avslutter

han.

FÅR SVI PÅ PUNGEN: Mennene i 20-årene har tilstått at de satte fyr på trelastlageret til Coop

Byggmix i fylla. Nå må de trolig punge ut for fyllestuntet.

Foto: Øystein Eian


4

Næravisa — fredag 5. oktober 2007

TRONER PÅ NORGESTOPPEN: Rasmus Aarflot (t.v.), Liisa Mänd, Magnus Werenskjold og Nikolai B. Engeset tilhører kullet som gikk ut med landets beste kommunegjennomsnitt

på eksamen i norsk, engelsk og matte i 2005/2006.

Foto: Øystein Eian

Best i landet

Elevene som gikk

ut fra Volda ungdomsskule

i fjor

vår, fikk landets

beste snittresultat

i fagene norsk,

engelsk og matte.

KJARTAN T. MELHEIM

kjartan.melheim@gmail.com

Rektor ved Volda ungdomsskule,

Kai Raaberg, er godt fornøyd

med det fine resultatet til elevene

som gikk ut i fjor vår. Han

tror likevel at det er tilfeldig at

skolen hans gjorde det så bra.

Små kull

– Jeg tror en av grunnene er at

elevkullene varierer. Noen kull

er rett og slett bedre enn andre.

Våre kull er så små at når noen

elever gjør en veldig bra eksamen,

gir det store utslag.

Avgangselevene i Volda fikk i

fjor karakteren 3,9 i gjennomsnitt

i fagene matematikk, norsk

og engelsk. Dermed gikk de til

topps i nettavisa vg.no sin skolekåring.

Tidligere rektor ved skolen,

Terje Kjøde, mener at det er helt

selvsagt at Volda hevder seg

godt i en slik kåring. Selv om

han sluttet ved skolen i 2005,

har han beholdt kontakten med

gamleskolen.

– I Volda er det mange elever

som kommer fra hjem med velfylte

bokhyller. De fleste elevene

har foreldre som er godt

utdannet og som jobber ved

sykehuset eller ved høyskolen.

Kjøde mener videre at det slår

positivt ut for ungdomsskolen at

de har et bra læringsmiljø.

Dyktige lærere

– Vi har ikke gått i fella og oppløst

det gamle klassesystemet

for å være såkalt moderne. Det

tror jeg har slått positivt ut for

Volda sin del, forteller Kjøde.

Han tror også at dyktige lærere

er en viktig grunn til resultatet.

– Ved Volda ungdomsskule

kan lærerne være faglige autoriteter

og ikke papirfunksjonærer,

sier han. Både den nye og

den gamle rektoren er enig i at

skoleresultater ikke betyr alt her

i verden.

Store forskjeller

– All forskning viser at barn av

akademikerforeldre er flinkere

til å innordne seg skolesystemet

enn andre. Dette gjør at de får

høyere karakterer. Det betyr

ikke at de er glupere. Folk som

ikke er så flinke på skolen, pleier

å klare seg like godt i samfunnet,

sier Raaberg.

– Ikke så overraskende

Uten blygsel konstaterer

Rasmus

(17), Liisa (17),

Magnus (17) og

Nikolai (16) at

deres kull fikk det

beste snittresultatet

i landet.

– Det føles veldig deilig. Det er

egentlig ganske naturlig at vi

ble nummer en, sier de spøkefullt,

og slår fast:

– Vi ble rett og slett best!

Jevnt gode

Vennegjengen, som nå går

andreåret på allmennlinja ved

Volda vidaregåande skule, tror

det er flere grunner til at nettopp

deres kull gjorde det

såpass godt.

– Vi var jevnt gode i alle fag.

Der andre fikk 3,5 i snitt i norsk

og 4,5 i matte, fikk vi fire i snitt

på begge, sier Nikolai B.

Engeset.

– Jeg tror det har noe med

undervisningsformen å gjøre, og

det at vi har fått nye bøker, sier

Liisa Mänd

Å skape glede

Lærerne får også skryt.

– Vi har hatt hyggelige og

kjekke lærere som kan å motivere,

sier Mänd.

– Hvor viktig har det vært?

– Det er viktig at lærerne ikke

er for seriøse, og at de klarer å

skape glede rundt et fag som for

eksempel matte, mener hun.

Ørsta havnet på 69. plass

Mens Volda kommune kan

glede seg over førsteplassen,

havner Ørsta helt nede på 69.

plass. Den nytilsatte rektoren

ved Ørsta ungdomsskole,

Marianne Ørskog, ville i går

ikke snakke med Næravisa om

det dårlige resultatet til skolen.

Ørsta Ungdomsskule fikk

bare 3,37 i gjennomsnittskarakter.

Årsaken til resultatet

kan være et dårlig forhold

mellom ledelsen og lærerne.

Næravisa kjenner til at det i

lengre tid har vært sterk misnøye

til ledelsen blant lærerne

ved skolen. I løpet av to år har

nesten hele den administrative

staben ved skolen blitt skiftet

ut.

Lokallagslederen for

Utdanningsforbundet i Ørsta,

Geir Oddekalv, er forbauset

over at det er så stor forskjell

mellom skolene i Ørsta og

Volda.

– Når vi gjennomfører prøver

i lesing og regning på barneskolene

her i Ørsta, kommer

vi som regel jevnt ut med barneskolene

i Volda, forteller

han.


Næravisa — fredag 5. oktober 2007 5

Protesterer mot

ekspropriasjon

– Ein kan ikkje ekspropriere seg ut av

inngåtte avtaler, seier grunneigar

Malvin Kile. Grunneigarane på Reset

håpar kommunestyret avviser forslaget

om å ta grunn til Volda Skisenter.

SISSEL IREN SKJERDAL

Sissel.skjerdal@hivolda.no

Etter nærare tretti år med forhandlingar

mellom Volda

Skisenter, Volda kommune og

grunneigarar har kommunen no

føreslege å ekspropriere grunnen

som skisenteret brukar dersom

grunneigarane på Reset

ikkje avstår grunnen frivillig.

Dette vil seie at grunneigarane

vert tvinga til å avstå grunn mot

erstatning etter skjønn. Årsaka

er at Volda skisenter ikkje vil

godta den signerte avtala med

grunneigarane, sjølv om grunneigarane

har godteke alle krava

frå Volda kommune.

Bakgrunn for saka

Sommaraktivitet

Ei av årsakene til at Volda

Skisenter ikkje godtok den signerte

avtala frå grunneigarane,

er at leigeavtalen/framleigeavtalen

ikkje gjev opning for å organisere

tiltak ut over det som har

med vintersportsaktivitetar å

gjere, noko som dei meiner er

lite framtidsretta.

– Kravet om sommaraktivitetar

på området til skisenteret låg

ikkje inne i avtalen eller i forhandlingane.

Dette er noko som

har kome til i etterkant av forhandlingane,

seier Malvin Kile

oppgitt. Kile avviser at grunneigarane

er imot at skisenteret kan

drive sommaraktivitetar på

området.

– Slik vi ser det, så stengjer

ikkje avtalen for sommaridrett.

Vi har ikkje fått noko informasjon

om kva idrettar det er skisenteret

ser føre seg å drive her,

forklarer Kile.

Vil ikkje betale

Det er òg usemje om kva pris

skisenteret skal betale for å

leige det planlagde området.

– Hovudpunktet for oss grunneigarar,

er at arealet skisenteret

leiger har vorte dobla, utan at

leiga har endra seg. Vi grunneigarar

er eigentleg for skisenteret,

men vi meiner at retningslinene

må følgjast. Tek du til

dømes ut meir areal enn avtala,

så må ein nødvendigvis betale

for dette, seier Malvin Kile.

Han leiger ut 30 dekar til skisenteret

for tusen kroner i året.

Får skisenteret det som det vil,

må Kile leige ut 103 dekar, til

same prisen.

Manglar heimel

– Det kan ikkje vere slik at ein

først leiger litt, så litt til og litt

til, og så går til det skritt å ville

ta ifrå grunneigarane eigendomsretten,

sjølv om ein vert

tilbydd å leige endå meir areal,

skriv advokaten til grunneigarane,

Bjørn Kristian Hove i eit

brev til Volda kommune. Han

gjer i same brev Volda kommune

merksame på at dette er ein

politikk som ein er meir van

med frå regimer ein neppe vil

verte samanlinka med, og at ein

manglar heimel i oreigningslova.

Forventingar

Torsdag 18. oktober skal Volda

kommunestyre avgjere saka.

• Sidan 2005 har Volda kommune forhandla med grunneigarane

på Reset om leige av grunnen, slik at kommunen kan

drive framleige til Volda Skisenter.

Volda Skisenter har avvist to signerte avtaler frå grunneigarane.

– Vi har klare forventingar til

møtet, og det er at ekspropriering

ikkje vert gjort gjeldande.

Grunnen skal tilhøyre bøndene,

i staden for at Volda kommune

skal stå som grunneigar av

utmarka. Ein kan ikkje berre

ekspropiere seg ut av avtaler ein

har inngått, seier Kile om forhandlingane.

Leiaren for Volda Skisenter,

Jon Gunnar Bjørkedal, avsto frå

å kommentere saken til

Næravisa.

Skilting til besvær

FØLER SEG UTRYGGE: Skilt av denne typen skaper frykt hos turgåere.

Foto: Hilde S. Lilleøren

Turgåere føler seg uttrygge av skilting om pågående hjortejakt. – Slik

skilting skal ikke forekomme, sier Roger Nedreklepp i kommunen.

HILDE S. LILLEØREN

lillehil@hivolda.no

Ved en av turstiene bak industriområdet

ved flyplassen, står det

et skilt med påskriften

”Hjortjakt her”. Nedreklepp sier

han ikke kjenner til dette konkrete

tilfellet, men at skilting

om hjortejakten også tidligere år

har vært et problem.

- Slik skilting hører ingen steder

hjemme, og jeg misliker det

OVERRASKA: – Vi har gått med på alle krava til Volda kommune.

Difor kom forslaget om ekspropriering på Reset overraskande

på oss grunneigarar, seier Malvin Kile.

Foto: Ingvild Myklebust

sterkt. Jægerne er selv totalansvarlig

for sitt våpen, og naturen

skal selvsagt være åpen for alle.

Disse to månedene er ikke bare

hjortetid, men også den beste

sesongen for turgåing, og ingen

turgåere skal føle seg utrygge på

grunn av hjortejakten. Slik skilting

og advarsler om pågående

jakt er ikke juridisk ulovlig,

men det gir jo noen sterke signaler

som ikke bør forekomme,

sier han. Like fullt ser han helst

at turgåere bør ha i bakhodet at

det faktisk pågår jakt i hele

Volda for tiden.

- Det er viktig at turgåere også

oppfører seg normalt. Det vil si

at en ikke lager unødig mye

skrik og skrål som kan skremme

hjorten, sier han.

Nedreklepp lover å prøve å få

kontakt med jægere som setter

opp slike skilt.


Volda mest sentrum

6

Næravisa — fredag 5. oktober 2007

Ifølge lokalpolitikerne skal Volda være

det mest attraktive sentrumet på Søre

Sunnmøre. Professor Jørgen Amdam

mener kommunen ligger voldsomt på

etterskudd.

HILDE STAALESEN

LILLEØREN

lillehil@hivolda.no

SIGBJØRN HØIDALEN

Sigb-ho@online.no

Når Eiksundsambandet åpner i

februar neste år, blir indre og

ytre Søre Sunnmøre bundet tettere

sammen til ett arbeidsmarked.

Da vil flere bosette seg i

Volda og pendle til arbeid ute i

øyene, mener Volda-politikerne.

Tryllemiddelet er den nye sentrumsplanen,

som skal bli vedtatt

i juni neste år. Inntil da er

alt reguleringsarbeid lagt på is.

Volda sakker etter, slår professor

i samfunnsplanlegging

Jørgen Amdam fast.

– Det mest alvorlige er mangelen

på kulturhus, hotell, boliger

og tilrettelagte bustadtomter i

sentrum. Når det gjelder sentrumsutvikling

ligger Volda

langt bak både Ørsta og særlig

Ulstein, mener han.

Tomtetrøbbel

Steinar Høydal og hans familie

så etter tomt i Volda sentrum i

ett års tid før de endelig fant en

på Klepp. Det var etter mye

egeninnsats.

– Etter å ha stått på i lang tid

og ringt rundt, fant jeg endelig

noe gjennom kommunen. Det

var ikke lett. Tomtene som tidligere

har vært til salgs, har som

regel ligget langt fra sentrum,

sier Høydal.

Er du ute etter en fiks ferdig

bolig i Volda sentrum, er det

ikke bare enkelt det heller. Sist

Næravisa sjekket, hadde Møre

Eiendom én bolig annonsert,

men denne var allerede solgt.

Bruker lang tid

Hos Scana Volda forteller økonomi-

og personalansvarlig

Janicke Driveklepp om vanskeligheter

med å skaffe bolig til

nyansatte i bedriften.

– Det har kommet en del nyansatte

fra Oslo de siste årene. Det

er ikke lett å skaffe dem bolig,

spesielt de som har med seg

familie. Vi bruker lang tid på å

finne steder å bo. Familiene må

gjerne bo både ett og to steder

midlertidig før de får noe langvarig,

sier Driveklepp.

Hun forteller at bedriften flere

ganger har hatt annonser i avisene

hvor de søker om bolig til

salgs, men uten å få noe

respons.

– Det er vanskelig å kjøpe

bolig her i området. Hvis det

først er noe til salgs, er det ofte

langt vekke fra sentrum, sier

hun.

Tomter in spe

For et par uker siden fortalte Per

Heltne fra planetaten i kommunen

at det for øyeblikket ikke

finnes en eneste salgsklar tomt i

sentrum.

Nye tomter er imidlertid under

planlegging. Ordfører Ragnhild

Aarflot Kalland forsikrer at

kommunen nå er i full gang

med nye tomteprosjekter.

– I Brattebergområdet planlegger

vi et kommunalt boligfelt

med cirka 40 nye tomter til eneboliger.

I tillegg vil det i

Urbakkfoten og på Håmyra bli

privat regulerte felt med henholdsvis

30 og 15 nye eneboligtomter.

Disse siste krever imidlertid

at det bygges vei, og det

kan derfor ta noe tid før de er

klare for salg, sier hun.

Tomteåret 2009

Kommunalteknisk sjef Asbjørn

Aasebø i Volda kommune forteller

at tomtene i Bratteberg nå

blir planlagt i detalj.

– Etter planene starter opparbeidingen

neste år, slik at tomtene

mest sannsynlig står klare i

2009. Deler av arealet kan imidlertid

vere ferdig allerede neste

år, tror Aasebø.

Arbeidet som må gjøres, er

blant annet å bygge vei samt

vann- og avløpsanlegg.

– I Urbakkfoten og på Håmyra

er det opp til de private interessentene

når det blir byggeklart.

Savner felles

markedsføring

Professor i samfunnsplanlegging Jørgen Amdam etterlyser sterkere markedsføring

av Eiksundsambandet.

– Kommunene på Søre

Sunnmøre burde gå sammen for

å markere med fynd og klem at

med Eikesundtunnelen starter

en ny tid. Det interessante er

hvordan Søre Sunnmøre som

region styrker seg i forhold til

Oslo, ikke hvordan hver enkelt

kommune får nye muligheter,

mener professor Jørgen Amdam.

Han er skuffet over det som

har kommet ut av regionsamarbeidet

så langt.

– Hvordan tror du Eiksundsambandet

vil virke inn på flyttemønsteret

mellom Volda,

Ørsta og øy-kommunene?

– I dag er det litt netto utpendling

fra Volda og Ørsta til

Ulstein, og en voldsom pendling

mellom Volda og Ørsta. Jeg er

usikker på hvordan Eiksundsambandet

påvirke dette. Bompengene

vil fortsatt være en barriere,

svarer Amdam og fortsetter:

– Like fullt vil Sør Sunnmøre

blir styrket som region. Indre og

ytre strøk utfyller hverandre på

en veldig god måte.

SENTRUMSPROVINSEN: Størst byggeaktivitet i Volda sentrum

finner vi øverst i Bratteberg-feltet, der byggmester Bjørn

Paulen bygger to tomannsboliger for Mesterhus.


Næravisa — fredag 5. oktober 2007 7

sfjernt

VISJON I PRAKSIS: Det nye hotellet og kulturhuset i Ulsteinvik som stod ferdig i sommar.

Foto: Ingvild Aursøy Måseide / Vikebladet

Rivande vekst

i Ulsteinvik by

Ulstein opna i sommar eit kulturhus til 50 millionar kroner

og neste veke står den nye kinoen klar. Øy-kommunen har

ikkje tenkt å misse innbyggjarar gjennom Eiksundtunnelen.

SIGBJØRN HØIDALEN

Sigb-ho@online.no

Sjølv om Volda og Ørsta er større

i talet på innbyggjarar, er det

Ulstein som har byen på Søre

Sunnmøre. Senteret Ulsteinvik

med sine drygt 5000 innbyggjarar

fekk bystatus i år 2000, og

det stoppa ikkje der.

– Det er ein utrulig stor investeringslyst

her ute, fortel ordførar

Hannelore Måseide (Ap) i

Ulstein.

– I sentrum er det no 120 leiligheiter

under bygging.

Bystruktur

Ulstein har satsa medvite på å

utvikle ein byliknande struktur,

i senteret omkransa av dei store

industriverksemdene Ulstein

verft, Kleven verft og Rolls

Royce. Det gamle hotellet ovanfor

Ulsteinvik er gjort om til

folkehøgskule, og i sommar

opna eit nytt kombinert hotell

og kulturhus nede i sjøkanten.

– Fredag neste veke opnar me

den nye kinoen, som er ein del

av kulturhuset. Utomhus er

arbeidet i gong med å lage ein

kulturallmenning, for å auke

trivselen i sentrum, held ordføraren

fram.

I tillegg til bystrukturen er ho

oppteken av godt utbygde kommunale

tenester.

– Undersøkingar syner at for

familiar som skal etablere seg,

betyr gode barnehagar og skular

veldig mykje. Me har full barnehagedekning

og held på for

fullt med å modernisere skulebygga.

Og rett utanfor

Ulsteinvik kan me tilby bustadtomter

ved sjøen med eigen båtplass,

reklamerer Måseide.

Konkurransen

– Det blir ikkje enkelt for Volda

og Ørsta å dra innbyggjarar frå

Ulstein, Hannelore Måseide?

– Eg vil sei at me heller konkurrerer

med Ålesund. Med

Eiksundsambandet blir heile

Søre Sunnmøre styrka som region,

poengterer ho.

– Me må sjølvsagt prøve å

gjere oss så lekre me kan. I

Ulstein kan folk arbeide og bu

ved sjøen og ha rask tilgong til

skigåing og fjellturar inne på

fastlandet.

– Kva med utelivet?

– Me har no fleire utestader,

eit jazzmiljø og særs mange

aktive frivillige foreiningar, svarar

Ulstein-ordføraren.

Ørsta manglar næringsareal

Ørsta kommune skulle hatt ein sentrumsplan ferdig

for fire år sidan, men først no er dei klare til å

setje i gong. Rådmann Per Hovden seier det særlig

er mangel på areal for dei som vil drive med

handel.

– Eg har inntrykk av at ein del sit på gjerdet

fram til Eiksundtunnelen opnar. Når den tid kjem

trur eg areala frå Ose til Hovdebygda, mot grensa

til Volda, blir veldig attraktive. Difor gjeld å kome

i gong med å regulere arealet, seier Hovden.

Eigedomssjef Svein Silseth fortel at mykje er på

trappene i Ørsta når det gjeld bustadtomter.

– På Øvre Mo skal 70-80 tomter stå byggjeklare

til sommaren neste år. Vidare er det 100 nye tomter

på gong i Rystemarka, opp mot flyplassen.

Akkurat no er det lite ledig, men om få år er

Ørsta veldig godt posisjonert, meiner Silseth.


8

Næravisa — fredag 5. oktober 2007

Ikke bare fo

94 ungdommer fra alle kanter av landet skal

leve og fungere sammen i ni måneder. Det er

som en stor familie, skal vi tro elevene ved

Møre Folkehøgskule.

TEKST: VERONIKA SØUM

soeum@hivolda

FOTO: KATARINA LUNDE

lundeka@hivolda.no

PYNT: Ei kinesisk dukke lyser opp i klasserommet

til Kina- Midtens rike.

Klokka er fem over halv ni torsdag

morgen. Ei jente kommer

løpende i blå pyjamas, og forter

seg inn døra til morgensamlinga.

Der inne er det visning av

bilder fra en tur Adventura

Afrika har vært på.

– Så har vi en sang vi synes

passer til anledninga, sier Eline

Scheie Karlsaune. På leretet

vises teksten til sangen “Hei

Knut” av Lillebjørn Nilsen, med

lånt melodi fra “Hey Jude” av

The Beatles. Allsangen akkompagneres

av tverrfløyte- og pianospilling.

Grunnen til låtvalget

viser seg å være en lærer som

har bursdag. Knut Olav Festø

har fått bursdagshatt på hodet,

og mot slutten av sangen går

han fram til ei av jentene som

holder morgensamlinga, og

begynner å danse med henne.

Jentene har bakt kake, og et

hjemmelagd dikt blir lest opp til

full applaus.

Rektor Odd Steinvåg avslutter

morgensamlingen med å ønske

alle en god høstferie.

Soveposevask

For det er høstferieatmosfære i

lufta. Folkehøyskolen preges av

pakkelystne elever som gleder

seg til å komme hjem, eventuelt

gruer seg.

– Å, nå begynner jeg snart å

gråte, er det ei som sier.

I korridorene vaskes det, våtdrakter

og soveposer henger til

lufting, og vaskerommet er fullt

av tørka tøy klart til å pakkes.

Fjell og safari

Men det er ikke helt høsteferie

enda, undervisning er også en

viktig del av folkehøyskolelivet.

De som går Adventura Afrika

skal lære om rasisme. Lærer

Knut har funnet et innlegg i

Sunnmørsposten som han mener

er rasistisk, og han ønsker at

elevene skal gå igjennom innlegget

i forhold til loven. Hvis

det viser seg å være rasistisk,

skal de lage et brev og legge det

fram for politiet.

Klassen består av 21 jenter,

men bare to gutter. Ifølge rektor

Odd er de andre klassene mer

jevne i fordeling av kjønnene.

– Jeg bruker å si at jentene er

mye mer dristige enn gutter når

det gjelder valg, sier han. I

februar drar Afrikalinja til

Afrika på en seksukers studietur.

Der skal de blant annet bo

og arbeide i et barnehjem,

dykke i det Indiske hav og oppleve

fjelliv og safari i

Swaziland.

Rottesang

I det ene hjørnet av hesteskoen,

sitter Gro Elisabeth

Engeseth Brautaset og Marthe

Dybvik og hekler. Håndarbeid

ser ut til å være et nøkkelord for

å beskrive livet på skolen. I

kinaklassen er det fullt av strikkepinner

og heklenåler, til tross

for at det er like mange gutter

som jenter i rommet. De ser på

bilder fra en hyttetur, den eneste

hytteturen de har vært på så

langt. Det er mange grillbilder

med pølser og pinnebrød.

– Du kan se at pølsene blir

mer og mer ferdige fra bilde til

bilde, kommenterer en. Så kommer

sovebildene, og flere av

elevene kommer med jamrelyder.

– Morratryner!

Etter bildevisningen setter de

på ei kinesisk poplåt som heter

Rotter elsker ris. Og den hører

de visstnok på hver dag.

– Det er egentlig bare tre som

elsker den sangen, resten holder

på å bli sprø av den, forteller

en.

VOLLEYVINNER: Egypt vant såvidt over Afrika i volleyball.

Flaks

Ved siden av å høre på poplåter,

lærer de som går Kina- Midtens

rike geografi, kinesisk og mytologi.

Det er mye teori som står

på timeplanen.

– Kinalinja er ei mer teoretisk

linje enn de andre, vi lærer mye

om kinesisk språk og kultur,

forteller Heidi Jor. De har akkurat

begynt å samle inn penger til

barneskolen Håp som de skal

besøke.

– Vi har panta flasker, for folk

drikker så mye brus her, sier

Mariann Johnsen.

– Hvis vi kjøper flakslodd for

de 400 kronene vi har samla så

langt, er vi på god vei, ler

Joachim Holsen.

Striptease

Heidi, Joachim og Mariann trives

godt på Møre

Folkehøgskule, til tross for at

den store peisestua er for kald.

– Og så er det ikke tv her, sier

Joachim.

Peisestua er fylt av trebenker

med dragehoder og djupe sofaer.

På veggene henger det portretter

av trauste menn, på bordet

står en lysestake med den

norske løva på. I hjørnet ved

scena står et rosemalt skap, og

bakgrunnen på scena viser et

flott landskapsmaleri.

Scena blir benytta til elevkvelder

annenhver lørdag.

– Sist gang var det stripping

og voksing av armhuler, forteller

Heidi. Da var det animasjonslinja

som sto for underholdninga.

– Da vi som går kinalinja

arrangerte, var det menn i

tights. Animasjon ville gjerne

overgå oss, forklarer Joachim.

– Det er høye krav til

Adventure Egypt som skal ha

neste gang, sier Mariann.

Mobilpynt

Mariann valgte Møre folkehøyskole

fordi det er den eneste

skolen i landet som har kinalinja.

– Pappa har reist mye til Kina,

men jeg har aldri fått være med.

Og på denne linja skal vi reise

til Kina og være borte i seks

uker.

Joachim er sammen med

Mariann, og valgte derfor folkehøyskole

for å gjøre noe helt

annet og få være med henne.

Heidi likte så godt svarbrevet

skolen sendte da hun fikk vite at

hun hadde fått plass.

– Jeg søkte flere folkehøyskoler,

men brevet fra Møre var så

jovialt, med masse bilder og

mobilanheng. Det virka trygt å

komme hit.

Vinkekrampe

Ingen av dem angrer på at de

begynte, selv om de synes det

var litt vanskelig å dra hjemmefra.

– Da jeg kjørte nedover og så

Ørsta nærme seg, tenkte jeg -

vil jeg det her? Men etter at jeg

kom fram og fikk snakka med

andre på skolen, var det ikke

noe problem, sier Heidi.

– Første dagen var det jævlig å

være her. Da mamma skulle

kjøre begynte jeg å grine masse,

sikkert fordi jeg var redd for å

gi slipp på alt hjemme. Men

dagen etterpå var det helt fint,

forteller Mariann.

– Jeg hadde krampe i smileog

vinkemuskelen, men det var

ikke trist å dra hjemmefra, sier

Joachim.

De tre kinaelevene sier at det

er et spesielt samfunn på skolen.

Mariann forteller at det er en fin

gjengmentalitet, og at alle er

velkomne til å snakke med alle.

– Det er jo en frivillig skole,

og det merkes, sier hun.

– Også er det et nettverk av

folk som blir som en stor familie,

fortsetter Heidi.

Animasjon sitter inne og ser på

det de har klart å produsere så

langt i høst. Adventure Vatn er

ute og padler. På sandvolleyballbanen

ute er det full kamp.

– 14- 13 og settball til Afrika,

roper en lærer. Det er Afrika

mot Egypt, og kampen ender

med vill jubel til Egypt.


Næravisa — fredag 5. oktober 2007 9

lkegøyskoleFakta om Møre Folkehøgskule

• Møre Folkehøgskule har fem linjer. De er Kina –

Midtens rike, Animasjon og friluftslinjene

Adventura Afrika, Adventura Vatn og Adventura

Egypt.

• 94 elever går på skolen, rundt 70 prosent er jenter,

og 30 prosent er gutter.

• Skolen ble starta i 1899.

KAKETID: Gro Helene

Lerflaten og Eline Scheie

Karlsaune gjør stas på lærer

og bursdagsbarn Knut Festø.

SOM EN STOR FAMILIE: Joachim Holsen, Heidi Jor og Mariann Johnsen føler at de har blitt en del av en stor og ny familie på Møre Folkehøgskule.


10

Næravisa — fredag 5. oktober 2007

Skamløs ska på R

Åtte musikkstudenter

planla å

starte et Beach

Boys-band, men

endte opp med å

spille rask punkreggae.

Møt

fjorårets Bandstand-vinnere

-

Skam.

MARIANNE L. LARVOLL.

MELGÅRD

melgaard@hivolda.no

Skabandet Skam ble opprinnelig

trommet sammen i forkant av

fjorårets Studentbandkveld (aka

Bandstand), og feirer dermed

ettårs-jubileum i disse dager.

Vant i fjor

Den improviserte og improviserende

gruppen musikere gikk

hen og vant Beste Band-prisen,

i tillegg til Publikumsprisen

under Veka samme år.

Bandet består av Øystein

Skattebu (tekst og trommer),

Sigve Grønbeck Kristoffersen

(bass), Jonathan Leon Evang

Fishel (tangenter), Øyvind

Hessen (vokal og trompet), Ole

Martinus Breivik (trombone),

Øyvind Krøvel (trompet), Ingrid

Sæbø (saksofon og vokal) og

Marius Myrvold (gitar).

DOKFILM -07: Skam rocker Samfunnshuset foran et jublende publikum.

Glad-ska

Næravisas utsendte traff tre

representanter for gruppa for en

prat om bandets fremtrinn, fortrinn

og fremtid. Øystein, Sigve

og Jonathan stilte opp i kantina

på Berte Kanutte, med skjelvende

hender og dagens

syvende kopp kaffe.

– Hvem tok initiativ til å starte

bandet?

– Det var vel meg, sier Sigve.

– Det var så mye bandsnakk

og planer, uten at noen ting

skjedde.

– Men det begynte jo bare som

fyllevrøvl da, bryter Øystein

inn.

– Vi skulle i utgangspunktet

være et Beach Boys-band.

Hehe.

–Hvordan vil dere beskrive

sounden deres?

– Det er jo ska, da, sier Sigve.

– Gøyal ska. Glad-ska.Vårt

ska-begrep er vel litt flytende.

–Hvordan vil dere beskrive

sjangeren ska?

– Det er vel en slags rask reggae,

med punk-elementer,

mener Jonathan.

– Kompen er på en måte offbeat

– er det ikke sånn man sier

det?

– Ja... jo, nikker Øystein enig,

og slurper litt mer kaffe.

Ettårs-jubileum

– Når startet Skam?

– For et år siden, omtrent?

Øystein klør seg i hodet.

– Vi øvde jo i utgangspunktet

til Bandstand i fjor. Så vi har

vel ett års-jubileum i disse

dager.

– Hvor mye tid og krefter legger

dere i bandet?

– Det har vært ganske useriøst

en stund, sier Sigve.

– Det var variert mye når vi

øver, og hvor mange som stiller

opp. På konserter har det vært

litt tilfeldig....

– Det er nok forskjeller på

hvor mange øl som er lov å ha

innabords under konserter, sier

Jonathan.

– Så vi har vel landet på et

snitt på 9. Hehe. Vi må jo olje

maskineriet.

– Vi tar øvinger og konserter

mer på alvor nå, avbryter

Øystein.

– Så nå følger alle med når vi

starter en låt, og forstår når den

skal avsluttes. Vi stiller forberedte

og fulltallige.

– Så nå er det nye boller på

gang, sier Jonathan.

– Vi kan også presentere nye

låter, som Peacecorps

Assassination, som er under

innspilling.

– Planlegger dere å gi ut

plate?

– Ja, du kan jo skrive at vi er i

studio... Vi skal lage en demo

og sende til konsertsteder, forteller

Sigve.

Kaarstads verstinger?

– Og hvor kommer navnet

Skam fra?

– Det er så mange ska-band

med så utrolig dårlige navn,

som inneholder ’ska’, sier

Sigve. Så det er vel litt derfor,

hehe.

– Vi har vel egentlig vært mer

skamløse?, sier Jonathan.

– De minst seriøse studentene

på musikklinja kanskje, sier

Øystein.

– Kaarstads store Skam.

– Hva er deres beste Skamminne?

– Konserten under Dokfilmfestivalen

var legendarisk, sier

Øystein.

– De måtte stoppe folk i døra

som ikke kom inn. Og det var i

den store salen på

Samfunnshuset.

– Da vi var ferdige, skrek de

Foto: Janne Helen Juliussen

etter mer, sier Jonathan.

– Og vi hørte de fortsatte å

skrike, helt ned til backstageområdet

i undersetasjen.

– Jeg ble faktisk gjenkjent på

en pub i Oslo, forteller Sigve

med et skjevt smil.

– En fyr kom bort, og spurte

om jeg var bassisten i Skam.

Skam-gjengen har fått sin første

smak av berømmelse, og er

sultne på mer.


Næravisa — fredag 5. oktober 2007 11

okken

GLEDER SEG: Camilla Auflem Vik ønsker velkommen til Bandstand på Rokken i kveld.

Frøken

Bandstand

Fredag 5. oktober inntas Rokken av student- og lokalband,

som skal kjempe om heder, ære og en egen, helaftens konsert.

Camilla Auflem Vik er Bandstand-sjefen i 2007.

MUSIKER: Sigve Kristoffersen både spiller og synger.

MARIANNE L. LARVOLL.

MELGÅRD

melgaard@hivolda.no

Camilla Auflem Vik er ansvarlig

for Bandstand, høsten -07, og

oppfordrer alle til å ta turen til

Rokken denne fredagen, 5.

oktober.

– Dørene åpner klokka ni, og

første band går på scena kvart

på ti, forteller hun.

– Folk må komme tidlig, og

skape stemning for de åtte

banda, som hver får spille i

femten minutter.

Stor bredde

Videre lover Auflem Vik bred

musikalsk spennvidde denne

kvelden.

– Med det varierte miljøet ved

Høgskulen og lokalmiljøet, blir

det noe som passer de aller fleste.

En jury vil kåre to priser; Beste

Band og Beste Show. Vinneren

for førstnevnte kategori får en

egen konsert på Rokken, mens

bandet som ble kåret Beste

Show vil varme opp.

20-årig tradisjon

Studentbandkvelden har vært en

tradisjon i over 20 år, hvor deltakerne

er stjerner for en kveld,

med sine medstudenter som

publikum. Under Veka i 2007

ble det avgjort at konkurransen

også skulle åpnes for lokale

band, og kvelden ble dermed

omdøpt til Bandstand.

Auflem Vik ser frem til de

mange mini-konsertene fredag,

og ønsker alle interesserte velkommen.

– Jeg gleder meg til fredag, er

stolt over bandene som har

meldt seg på, og sørger for en

super kveld. Jeg håper denne

tradisjonen vil vare i 20 år til!

Bandstand

Bandene som spiller i år

er:

• Cherry-cow, rock

• Lotu, metall

• Dry Martinis, funk

• Pro-lapse, rock

• Raillgjengen, neo-raill

• Nightvision, uklar

sjanger

• Skam, ska


12

Næravisa — fredag 5. oktober 2007

Folkemusikk i stå

Folkemusikken

blomstrer ikke i

Volda. Antallet

spelemannslag blir

bare færre og

færre, og flere har

blitt lagt ned den

siste tida. Hva

skjer?

VERONIKA SØUM

soeum@hivolda.no

For å finne et svar på dette, tok

vi en tur til Folkemusikkarkivet

i kjelleren på Høgskulen. Når vi

kommer inn, hører Frode

Følling Birkeland på seljefløyte

fra fylkeskappleiken i

Tresfjorden som ble holdt i

mars.

– Det var dessverre svært få

som deltok. Nedgangen har vært

sterk de siste 20 årene, forklarer

Birkeland, som holder styr på

arkivet. Han presiserer derimot

at de få som var med var veldig

dyktige. Oppmøtet på kappleiken

mener han er typisk for

interessa i fylket.

Den organiserte folkemusikken

har blitt betydelig mindre siden

åttitallet.

Gamle og få

Volda har to spelemannslag, det

ene er Halkjelsvika og det andre

Sunnmøre spelemannslag.

Begge lag sliter med for få og

for gamle medlemmer.

Birkeland er felespiller i begge

lag, og veit godt hvordan ståa

er.

– Tidligere har vi spilt inn cder

og hatt et høyt aktivitetsnivå,

men det hadde ikke fungert å

spille inn cd nå, forteller han.

– Jeg er kanskje for negativ nå,

men det er ingen grunn til å

rosemale, mener han.

INGEN ROSEMALER: Arkivar og felespiller Frode Birkeland ser ikke rosenrødt på folkemusikklivet i Volda.

Få proffe

Til tross for at spelemannslagtradisjonen

er i ferd med å pensjonere

seg, er det ikke noe å

utsette på nivået til dagens folkemusikk.

Møre og Romsdal

har fostra opp mange viktige og

dyktige folkemusikere.

Birkeland finner frem cder av

Annbjørg Lien fra Sula, og

Majorstuen. Sistnevnte er ei folkemusikkgruppe

med utspring

fra Norges Musikkhøgskole,

med blant andre Jorun Marie

Kvernberg fra Fræna i Romsdal

på fele.

– Folk er interessert når tilbudet

er godt, slik som Majorstuen

eller Annbjørg Lien. De kombinerer

folkemusikk med andre

instrumenter, og det synes jeg er

flott. Men å bare høre på felegnikking

er ikke noe særlig for

mange, sier han. Birkeland

mener det er stor forskjell på de

tradisjonelle spelemannslaga og

de moderne folkemusikerne.

– De profesjonelle utøverne

som Jorun Marie Kvernberg er

på et helt annet nivå. Så gode

som de er kan de muligens

virke litt ekskluderende. Det er

ikke mange som tør å spille

samtidig som Annbjørg Lien,

forklarer han. I dag er det derimot

et fåtall av profesjonelle

folkemusikere som holder til i

Ørsta og Volda.

Foto: Andreas Ervik

Ny bølge

– Folkemusikken har alltid vært

smal, men interessa er der. Her i

fylket var det ei folkemusikkbølge

for 15 – 20 år siden som

har skapt de unge musikerne

som står på scena i dag. Og

kanskje kan de være med å

inspirere til ei ny bølge snart.

– Må huke fatt i studentene

Det er oppfordringen

til Jan

Erik Skog, lederen

i Ålesund spelemannslag.

VERONIKA SØUM

soeum@hivolda.no

- I Volda blir det en viss

gjennomtrekk på grunn av skolegang.

Men en måte å etablere

et folkemusikkmiljø på er å

gripe fatt i studentene og lage

en kjerne med dem, oppfordrer

Jan Erik Skog. Han er leder for

Ålesund spelemannslag og forteller

om den store interessa

rundt folkemusikken i Ålesund.

– Det er noen ildsjeler som har

stått på over lang tid, og dette

har gitt grobunn for folkemusikkmiljøet

vi har i dag, sier

han.

I Ålesund danses, spilles og

synges det, og rekrutteringa er

bra.

– Vi er rundt 70 medlemmer i

laget, og femti av dem er aktive

utøvere, sier Skog.

Trenger unge forbilder

Skog har bare et sporadisk

kjennskap til folkemusikkmiljøet

i Volda, men han sier at det er

to vanskelige faser når det gjelder

å holde på interessa.

– Det første problemet er å få

de til å forsette etter 12-13-års

alderen. Da er det ikke tøft å

holde på med folkemusikk lenger.

Derfor trenger de 18-19

åringene som forbilder, men

disse flytter ofte hjemmefra i

den alderen. Utfordringen ligger

i å få tak i dem igjen hvis de

flytter tilbake seinere. Da kan

de være stabile bidragsytere i 20

år, mener Skog.

For mye moro

Dagens unge har et vell av aktivitetstilbud.

Skog forteller at det

er en stadig økende tendens til

at foreldra lar ungene prøve ut

et utall aktiviteter.

- Folk er ute og shopper når det

gjelder fritidssysler. Noen er

kanskje med å synge et år før de

finner ut at de vil prøve noe helt

annet.

Han mener den beste rekrutteringsalderen

er rundt fem og

seks år, og helst før idrettsskolen

tar dem.

- Det viktigste er å gi ungene

utfordringer slik at de ikke går

lei. Men unger i dag har en tendens

til å ville jobbe så lite som

mulig. Alt skal være leik og

moro.


Næravisa — fredag 5. oktober 2007 13

FOKUSERT: Visekaptein Silje Krumsvik på Volda/Ørsta, her i aksjon mot Træff 2 forrige helg, har ambisjoner om å ta steget opp i andredivisjon med laget sitt.

Foto: www.vti-handball.org/Ove Krumsvik

Sikter mot toppen

Satser millioner på førstedivisjonsspill

I fjor glapp opprykket

på målstreken.

Med et budsjett

på 1,2 millioner

er Volda/Ørsta

nå klare for å ta

steget opp i andredivisjon.

LARS ANDERS VESTAD

vestal@student.hivolda.no

Visekaptein Silje Krumsvik var

med på laget som tapte opprykkskampen

forrige sesong. Da

hadde Volda/Ørsta kjempet seg

fram til kvalikspill, men falt

gjennom mot mer stabile og

rutinerte lag fra andredivisjon.

Skal vi tro den talentfulle midtbacken,

så er mulighetene for

opprykk enda større i år.

– Jeg tror absolutt vi er i stand

til å klare det. Opprykk er en

overordnet målsetning for laget

vårt, og vi har fått mer kjøtt på

beina enn i fjor. Dessuten fikk

vi erfart hvordan det er å spille

kvalikkamper mot lag fra høyere

divisjoner, så vi skal være

godt rustet, sier hun til

Næravisa.

Måtte trekke lag

Etter tre seriekamper er

Volda/Ørsta, sammen med

Meldal, det eneste laget som er

ubeseiret. Stemningen i laget er

på topp, men Krumsvik forteller

at det var vanskeligere forhold

før sesongstart.

– Mange av de etablerte spillerne

trappet ned foran denne

sesongen, så det var litt manko

på folk. Dette førte til at vi

måtte trekke fjerdedivisjonslaget

vårt. Vi har også en lavere

snittalder på førstelaget i år,

men dette trenger ikke å slå

negativt ut, forteller hun.

Millionsatsing

Skal vi tro nestleder i klubben,

Bjørnar Osnes, så har det vært

en formidabel vekst i håndballmiljøet

i Volda og Ørsta de siste

tre årene.

– Antall aktive medlemmer i

klubben har faktisk økt fra 150

til cirka 300 spillere på tre år.

Dessuten har også budsjettet

vårt gått i været. For tre år siden

hadde vi en økonomisk ramme

på 400 000 kroner. I år har vi et

budsjett på 1,2 millioner, så det

er åpenbart at vi satser tyngre,

sier han.

Budsjettøkningen forklarer

Osnes med at klubben har jobbet

mer bevisst og målrettet inn

mot sponsormarkedet. Slik ståa

er nå, håver klubben inn 500

000 kroner i inntekter bare fra

sponsorene.

Skal opp i førstedivisjon

For tre år siden bestemte

Volda/Ørsta seg for å utvide

håndballsatsingen. En av målsetningene

som ble lansert, var

å få et lag opp i førstedivisjon

innen 2010-sesongen. Selv om

laget i dag “bare” spiller i tredjedivisjon,

tror Osnes det er

fullt mulig å få det til.

– Så godt som det jobbes

innad i klubben, så er det en

helt realistisk målsetning. Laget

kommer bare til å vokse seg

sterkere de neste årene. Det er

mange store talenter på 16- og

18-årslagene våre, og disse

kommer til å bli viktige brikker

for å nå målet, forteller han.

Det eneste problemet, ifølge

Osnes, er hallkapasiteten i

området.

– Det er for dårlig kvalitet på

hallene, i tillegg til at vi får for

lite treningstid. Der er det mye å

hente, avslutter han.


14

Næravisa — fredag 5. oktober 2007

Doktor Dyregod

–Vaksinér, gi

ormekur, kastrér

eller steriliser og

servér god mat.

Dette er tipsene

veterinær Siw

Røeggen Lødemel

gir til smådyreiere.

KATARINA LUNDE

lundeka@hivolda.no

FOTO: ANDREAS ERVIK

ervika@hivolda.no

Det er torsdag og vi er på besøk

hos Ørsta Volda Dyreklinikk. På

behandlingsbenken ligger den

syv år gamle, langhårete huskatten

Russ på rygg med beina i

været. Litt grå pels er barbert

vekk fra buken, og melkehvit

hud synliggjøres. Et lite snitt er

sydd igjen med tre sting.

– Mange tror at sterilisering er

et stort inngrep, men det trenger

det ikke være, sier veterinæren.

Russ har åpne øyne, men blikket

er tomt. Hun har mistet kontrollen

over kjevepartiet, og den

lille kroppen er stiv som en

stokk. Hadde det ikke vært for

SLITEN: Katten Russ er i ferd med å våkne etter sterilisering.

DULLER: Siw Røeggen Lødemel og de andre jentene på

Dyreklinikken liker å dulle med dyrene.

brystet som hever og senker seg

med jevne mellomrom, kunne

man trodd at katten hadde beve

get seg videre til ”den andre

siden”.

– Hun er i ferd med å våkne,

forsikrer Siw og stryker Russ på

hodet.

– Se, hun blinker når jeg tar

henne i øyekroken, det er slik

jeg merker det.

Kreft hos katter

Etter sterilisering blir kattene

liggende hos Dyreklinikken i et

par timer, før de kan fraktes

hjem. Resten av dagen vil de

sjangle rundt i antibiotikarus.

– Russ trenger en god natts

søvn, så vil hun nok være fin i

formen i morgen, forteller veterinæren.

Hun anbefaler alle katteeiere å

kastrere eller sterilisere kjæledyrene

sine når de er rundt seks

måneder gamle.

– Når det gjelder hunnkatter er

sterilisering absolutt å foretrekke

fremfor P-piller. Hele femti

prosent av katter som går på P-

piller får kreft i juret, utbryter

hun.

– Skulle du oppdage en klump

på katten din, bør du ta den til

dyrlege så fort som rå. Over

nitti prosent av tumorene på

katter er nemlig ondartede!

Riktig kosthold

I tillegg til veterinæren arbeider

fire assistenter på skift ved

Dyreklinikken.

– Felles for oss alle er at vi er

fryktelige glade i dyr. Vi duller

mye med dem, sier Siw.

Det er stort sett katter og hunder

med infeksjoner og bittsår som

trenger behandling. Men det

hender også at de får besøk av

andre smådyr som hamstere,

marsvin, fugler, ildere og rotter.

Mer eksotiske skapninger er det

lite av.

Ikke kom her med en slange, da

rygger jeg, ler Siw.

Det er imidlertid ikke bare

behandling som foregår på

Dyreklinikken, her selges også

utstyr og mat til smådyr.

Hyllene i butikken bugner over

av ulike produkter som skal

gjøre tilværelsen til Fido og pus

bedre.

– Riktig kosthold er viktig,

også for dyr, poengterer veterinæren:

– Katter, for eksempel, trenger

nok proteiner. Det billige tørrforet

man finner i dagligvarebutikker

inneholder for mye karbohydrater,

og boksmaten gir for

lite næring.

Skal vi tro veterinæren, er

Fedonkuren den perfekte diett

for Russ og andre pusekatter.

Tillit

Et fast innslag på Dyreklinikken

er Siws to år gamle hund,

Snorre. Han har forholdt seg

musestille gjennom hele besøket,

men nå våkner han til liv.

”Mamma” åpner buret og inviterer

ham inn i behandlingsrommet.

Det er tid for å klippe

negler, og Snorre hopper disiplinert

opp på behandlingsbenken.

Siw finner frem neglesaksen,

mens assistent Anita Bornstein

frister med godbiter. Snorre bryr

seg lite om at veterinæren klipper

neglene hans.

Oppmerksomheten vier han utelukkende

til glasskrukken med

hundesnop. Det er tydelig at

han har vært med på dette før.

– Det er helt essensielt å etablere

et tillitsforhold med

dyrene. De skal føle seg trygge

og velkomne. Da blir opplevelsen

her mindre traumatisk,

avslutter Lødemel.

Tips til

smådyreiere

• Vaksinér dyret en

gang i året. Da vil det

også få en grundig

helsesjekk.

• Invester i høykvalitetsfor.

• Har dyret ditt dårlig

ånde? Sjekk det

for tannstein.

• Kastrér hannkatter.

Katten blir roligere

og markerer ikke på

upassende steder.


Næravisa — fredag 5. oktober 2007 15

Det skjer i helga

I dag

Rust:

HEROES & ZEROS + CHASM

Konsert, pris kr 150

Rokken Scene

Bandstand kl. 21.00

Den store konkurransen for student- og lokalband.

Volda og Ørsta kyrkjeakademi:

Karl Anders Hovden forteller om dikter og bestefar Anders

Hovden. Ørstakoret synger kl 19.30, Ungdomshuset Ervingen i

Hovdebygda.

Volda filmteater:

Radiopiratene kl 19.00, 7 år, kr 60/75

The Bourne Ultimatium kl 22.00, 15 år, kr 75

Ørsta kino:

5 Løgner kl 19.30

The Bourne Ultimatum kl 22.00

LOVER STEMNING: Heroes & Zeros gleder seg til å spille på Rust i kveld

Foto: pressebilde

Lørdag

Lørdagskonsert i Volda kyrkje kl 12.00

Sultne på konsert

Heroes & Zeros lover stemningsfull musikk som dirrer i veggene

når de inntar scenen på Rust i kveld.

Volda filmteater :

Radiopiratene kl 14.00, 7 år, kr 60/75 0678

Ørsta kino:

Stardust kl17.00

Laurdagsdisko på KaiHuset klokka 20.00-24.00.

Søndag

MARTHE BERGE

marthe.berge@hivolda.no

Etter en lang festivalsommer på

utescener gleder bandet seg til å

høre musikken banke i veggene

inne på Rust.

– Det er herlig å endelig kunne

flytte instrumentene inn i et

lokale igjen. Vi har spilt ute i

hele sommer, og er klar for noe

nytt. Det er noe helt spesielt

med stemningen når musikken

sprer seg ut i en konsertsal, forteller

bassist i bandet, Lars

Løberg Tofte.

Dramatisk stemning

Bandet kom ut med platen

Strange Constellations i april,

og lover at de skal spille flere

av de nye sangen under konserten.

– Vi skal spille mye fra den nye

platen. Men vi kommer også til

å ta noen av de andre sangene

våre hvis stemningen er riktig,

sier han.

– Når er stemningen riktig?

– Det merker vi på publikum

under konserten. Stemningen

blir ofte mer dramatisk ut over

konserten. Og da kan vi eksperimentere

litt på scenen. Det blir

en spesiell opplevelse for publikum.

– Hvilke forventninger har dere

til konserten?

– Vi håper at publikum er med!

Kanskje er det rom for å eksperimentere

litt på scenen. Men

det blir nok en veldig fin konsert,

og vi gleder oss veldig, sier

han.

Høstturne

Lillesandbandet har spilt konserter

siden 2005, og fikk kjempesuksess

allerede ved første

plateutgivelse. I fjor besøkte de

Volda, og nå gleder de seg til å

se om stemningen er like bra i

nabokommunen.

– Det var veldig kult å spille i

Volda. Vi er spent på å prøve

Ørsta denne gangen, og håper at

publikum er like ivrige her, forteller

han.

Bandet er ute på høstturne og

spiller femten konserter fra nord

til sør.

– Vi kom fra Molde i går, og der

koste vi oss veldig der. Senere

dra vi videre til Nord-Norge,

men først kommer vi altså

innom Ørsta. Vi er sultne på

konserter nå, så dette lover veldig

bra, ler Lars.

Volda filmteater:

Radiopiratene kl 17.00, 7 år, kr 60/75

Varg Veum - Bitre blomster kl 19.00, 11 år, kr 60/75

The Bourne Ultimatium kl 21.00, 15 år, kr 75

Ørsta kino:

Stardust kl 16.00

Varg Veum - Bitre blomster kl 19.00

The Bourne Ultimatium kl 21.00

Volda-ungdom får

nesten 10 000 kroner

Driftsstyret i Volda kommune

har bestemt at resten av årets

kulturmidler skal gå til

Telebygget ungdomshus. Det vil

si at ungdomsklubben i Volda

får 9500 kroner. Etter at regnskapet

for Ungdommens kulturmønstring

og 17. mai-feiringen

ble klart, sto det igjen litt over

9000 kroner av de 100 000 kronene

som ble satt av til kulturmidler

i 2007, skriver Nærnett.

Forelesning om rockog

ungdomskultur

I dag fra kl 12.15 til 14.00 holder

Gunnar Strøm en forelesning

om rock og ungdomskultur

i lille auditorium i Berte

Kanutte huset

Forelesningen er åpen for alle

Ansvarlig for emnet, Rolf

Werenskjold, oppforderer alle

til å komme. Foredraget er en

del av emnet Internasjonal

mediehistorie ved Høgskulen i

Volda

SPILLER PÅ ROKKEN: Skam spiller på Bandstand

fredag kveld.


TIPS

OSS!

redaksjon@hivolda.no

Tlf. 70 07 51 89

Næravisa

Vi er òg på nett

http://nernett.hivolda.no

Mot helg

Med øyet vendt innover

For noen år siden førte jeg nattbok,

hvor jeg skrev ned drømmene mine.

Det gjorde jeg for å huske dem, og samtidig

fordi jeg innbilte meg at jeg i drømme

hadde større selvinnsikt enn i våken

tilstand. Selvfølgelig måtte jeg tolke

drømmene for å få noen mening ut av

dem. Etter hvert ble jeg også svært god

til å forstå hvilke nyanserte følelser som

sprang ut av mitt underbevisste.

De drømmene jeg derimot fortsatt husker

er de som viste noe jeg ikke har opplevd

tidligere. Som for eksempel denne:

”Hodet mitt er blitt omgjort til et digert

øye. Dermed kan jeg se til alle kanter.

Jeg ser den haltende hesten, bilen som

raser forbi og trærne som danser i veikanten.

Med ett bykser et uhyre mot

meg, åpner kjeven, klar til å glefse. Jeg

smetter unna, og løper opp en fjellside.

Fra toppen ser jeg monsteret strekke en

gigantisk rød arm mot meg. Nå er jeg

nok fortapt, tenker jeg, før jeg får øye på

en fugl som svever over meg. Den slipper

en liten pinne i hendene mine. Først

tror jeg den er knyttet til en drage, men

det viser seg snart at den henger fast i en

sky. Jeg løftes opp, og flyter bort med

vinden.”

En vesentlig del av det å bli voksen er å

glemme drømmene sine. Både de man

har hatt om dagen, og de man fortsatt

har om natten. Enkelte skulle ønske de

slapp å sove, for det er bare bortkastet

tid. Påstanden om at man dør litt hver

eneste natt, har mange tilhengere. Men

sånn behøver det ikke å være. For samtidig

som natten er det nærmeste vi kommer

døden, mens vi fortsatt er i live, så

er den på langt nær så mørk som vi tror.

Når vi lukker øynene åpner vi ett digert

øye innover i sinnet. Hvor det finnes verdener

med farger vi aldri ellers vil se.

Andreas Ervik

Kongeveien til det ubevisste

Drømmer du om kapper,

tenner eller hender?

Om natten spiller

underbevisstheten teater

i drømmene.

MARTHE.BERGE

marthe.berge@hivolda.no

For noen er drømmer en forlengelse av

virkeligheten. En arena for utvikling av

nye ideer og bekjentskap. Ari og

Märtha, for eksempel, møttes i drømmene

allerede som barn. Andre vil nok

si at drømmer kun er en bearbeidelse av

det en allerede har opplevd. Eller et

hjertesukk for det som kunne vært så

inderlig mye bedre.

Bearbeider inntrykk

Det finnes utallige meninger om hva

drømmer er, og hvordan vi skal forstå

dem. Vitenskapen sier at drømmer kun

er en pekepinn for hva menneskene er

opptatt av i det daglige.

Førstelektor i psykologi ved Høgskulen

i Volda, Vidar Myklebust, gir oss en kort

innføring i drømmenes mystiske verden.

– Drømmer har samme funksjon som

lek har for barn. Det handler om å bearbeide

de inntrykkene vi får. Vi fortrenger

ting vi synes er vanskelige eller

skamfulle, og dette kommer gjerne frem

når vi drømmer, sier han.

– Om natten kan vi ikke sensurere tankene

våre. Vår viktigste kilde for å nå

det ubevisste området er drømmene, utdyper

Myklebust.

Kjønnsforskjeller

Interessant er det kanskje også at vi kan spore ulike mønstre

i menn og kvinners drømmer. Myklebust forteller at

menn ofte har en tendens til å oppnevne seg selv til helter

når de drømmer.

– Menn drømmer gjerne at de redder en kvinne i nød, sier

han.

Tyske forskere mener videre at kvinner gjerne drømmer

om shopping og mat. Og selvfølgelig følelser. Mennene,

derimot, drømmer lite om følelser, men mer om biler og

sex.

– Vi knytter gjerne drømmene opp mot symboler når vi

tolker. Hva kan disse symbolene fortelle?

– I dag bruker vi ikke symboler for å forstå drømmer.

Denne metoden står sterkt fra Freuds teorier, men er ikke

mye brukt i dag. Nå snakker vi heller om hva vi assosierer

med drømmene våre. Slik kan vi komme fram til spesielle

tema som går igjen livet, sier Myklebust.

Illustrasjon: Andreas Ervik

Kapper og tenner

Vitenskapen avkler drømmene mye av deres mystiske og

dramatiske vesen. Hilde Jønning er drømmetyder ved

Triangelen i Levanger, og mener vi kan forstå drømmene

gjennom symboler som opptrer i drømmene.

– Den siste drømmen jeg tydet handlet om kapper. Det

tolker jeg som at vedkommende har problemer med å

være selvstendig. Hvis kappen ikke sitter på, vil den falle

av. Den gjør som den vil, forklarer Jønning.

– De fleste mennesker drømmer om noe som er forbundet

med angst. Veldig mange har opplevd å drømme at de blir

jaget. Når du drømmer at du mister tennene, er det et tegn

på at du beskytter deg fra noe, du biter fra deg, sier hun.

Jønning mener symboler i drømmene er budskap som

underbevisstheten prøver å formidle til oss om natten.

– Vi har gjerne ikke kapasitet til å fordøye traumatiske

ting vi opplever om dagen. Sorg er den vanskeligste

følelsen å bearbeide, så det er noe som ofte går igjen i

drømmetydningen, avslutter Jønning.

? ??

– Hva er det siste

du drømte?

Anders Bremnes, Volda

– I natt drømte jeg at jeg kjørte

bil med Rune i klassen. Vi krasjet

og havnet i vannet. Heldigvis

fikk jeg opp vinduet.

Espen Birkeland Søvik,

Volda

– Da jeg var liten drømte jeg at

en heks kom og banket opp hele

familien min.

Hilde Ranheim, Volda

– Jeg drømte at jeg var i en

lavvo da en jordbombe plutselig

gikk av. Mange babyer fløt

rundt på noen planker. Og så

brakk snowboardet mitt.

Kari Stokke, Sæbø

– Jeg drømmer ofte at bremsene

på bilen ryker når jeg kjører ned

en bratt bakke.

More magazines by this user
Similar magazines