Layout 1 (Page 1) - Høgskulen i Volda

hivolda.no

Layout 1 (Page 1) - Høgskulen i Volda

NA

Næravisa

Gjenbruk

i Ørsta

Bli ny for

under hundrelappen!

Side 7-11

“Regjeringen må

enten gi elevene sunnere

skolemat eller

erkjenne at slaget er

tapt.

Leder, side 2

Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 5 Fredag 11. april 2008 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS

Ti år uten svar

Sukkerfri

kantine

Skolekantinene vil fortsatt

selge brus, selv om

regjeringa vil ha

sukkeret ut.

Side 12

Rapport om

InnOvata:

– Det vil bli en vesentlig

utfordring å finansiere

driften av anlegget.

Side 5

KFUM Volda

satser på gull

Med amerikansk trenerhjelp

håper laget på å nå

helt opp i NM.

Side 13

Siden 1998 har Lauvstad helselag kjempet for omsorgsboliger

på hjemplassen. Nå får kommunen to år på seg til å komme med

et tilbud – hvis ikke forsvinner tilbudet om gratis tomt.

Vi er òg på nett:

http://nernett.hivolda.no

Side 3


2

NA

Næravisa meiner

Skolemat

Skolematordningen i Norge har i

flere år vært gjenstand for en evigvarende

diskusjon. Det har lenge

vært snakk om å innføre gratis

skolemat for alle landets elever –

et tilbud som både svenske og finske

skoleelever har benyttet seg av

i flere år allerede. Det blir sett på

som sannsynlig at en slik ordning

ikke bare vil gi barna mer energi,

men også bedre betingelsene for et

godt læringsmiljø. Likevel ser det

ut til at tilbudet om gratis skolemat

fremdeles er langt utenfor rekkevidde

i Norge, da regjeringen

mener kostnadene vil bli for store.

Landets skolebarn sitter da igjen

med en matpakkeordning som i

internasjonal sammenheng blir sett

på som totalt avleggs. Men de norske

skoleelevene har likevel et

alternativ til matpakkene. Stadig

flere av dagens elever dropper mat

hjemmefra og kjøper heller maten

sin i skolens kantine – der maten

er kjent for å være både usunn og

overpriset. Resultatet er at kostholdet

til de norske skoleelevene bare

blir dårligere. Ifølge Sosial- og

helsedirektoratet drikker en tredjedel

av norsk ungdom mellom 16

og 24 år brus eller sukkerholdig

saft hver dag, og kun halvparten

av ungdommene spiser frukt og

grønt daglig. Politikerne er nå

redde for utviklingen, og oppfordrer

skolene til å innføre sukkerfrie

kantiner. Dette er det ikke alle

som liker, på grunn av den grunn

at sukkerholdige kantiner er gode

penger. Det er nå regjeringen må

ta et valg: enten må de avse noen

av oljekronene våre til å gi skoleelevene

sunnere og billigere skolemat,

eller så må de erkjenne at slaget

mot elevenes dårlige kosthold

er tapt.

PFU

Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ

som behandlar klager mot pressa i presseetiske

spørsmål. Organet vurderer klager på

trykt presse, radio, fjernsyn og internett på

bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten.

Næravisa arbeider etter desse reglane. Den

som kjenner seg råka av urettvis omtale,

vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen.

For meir informasjon om PFU sjå

www.presse.no, eller ring tlf. 22 40 50 40.

Leiar - kommentar Næravisa — fredag 11. april 2008

Min heterofile far

g har ein far. Då eg var liten var ikkje det å seie at to mødrer er like bra vedtok Frankrike å ikkje likestille

Ehan verdas sterkaste. På stovegolvet

som mor og far, det same som å seie homofile og lesbiske partnarskap med

stod Pappa på alle fire og leika

bjørn, medan eg klatra på kjemperyggen

og skulle leggje han i bakken. Det

gjekk sjølvsagt ikkje. For Pappa var

verdas sterkaste. Då eg var seks, drog

at far er unyttig? Og er ikkje det å seie

at to fedrar er like bra som mor og far,

det same som å seie at mor er unyttig?

Eg har vanskeleg for å tru at nokon

verkeleg meiner dette.

det heterofile ekteskapet, heller ikkje

å gi desse gruppene adopsjonsrett

eller kunstig befruktning. I Noreg,

derimot, har ei grundig utgreiing og

konsekvensanalyse vore fråverande.

han meg med i bassenget og lærte

Ei lang rekkje høringsinstansar til den

meg krål. Eg tvinga hovudet under et som er merkeleg er at Anniken nye ekteskapslova har gitt massiv kritikk

av førebuingane og saks-behand-

vatn og slengde hendene rundt som i D Huitfeldt, som skal vere barnas

ein visp, heilt til eg måtte opp og supe

luft. Frå eg var sju til 20 har Pappa

følgt meg på frykteleg mange fotballkampar.

Mamma var med èin gong.

Då sat ho seg i bilen og sovna.

forsvarar, ivrar for at samfunnet skal

kunne ta vekk kontakten mellom barnet

og mora eller faren. Kunne Pappa,

med like godt resultat, vore bytta ut

med ei dame? Eg klarer ikkje tru det.

linga. Deriblant er bioteknologinemnda,

barne-, ungdoms- og familiedirektoratet,

justis- og politidepartementet

og mange kristne organisasjonar.

Anniken Hutifeldt legg det døve øyret

Kva viss eg i tillegg hadde hyppig til. Kanskje ideologi går framfor forsking

og resultat?

kkje eit vondt ord om Mamma, kontakt med nabopappaen eller den

Imen det var flott å ha ein far som koselige mannen i gata bortanfor,

lærte meg å spikre hytte og kaste kunne desse mannevenene erstatta lik saka ligg an no, ser det ut til at

stein. I dag er eg 25. Det er framleis Pappa? Eg meiner svaret er openbart. Sekteskapslova

får fleirtal på

fint å ha Pappa.

I

avisa les eg at barne- og likestillingsminister

Anniken Huitfeldt

vender seg til motstandarar av den

nye ekteskapslova og seier at dei vil

skifte meining viss dei berre får litt tid

på seg. Huitfeldt meiner at denne

typen folk berre treng å bli vant til

ting som er nytt og annleis.

E

g har aldri kasta stein etter ein

homofil. Heller ikkje vist finger,

eller tenkt at homofile og lesbiske vil

eg for all del ikkje ha noko med å

gjere. Eg har homofile bekjentskap,

og blir gjerne ven med fleire. Så det

er ikkje framandfrykt eller homohat

som gjer at eg er imot kjønnsnøytral

ekteskapslov. Viss det er her Anniken

Huitfeldt trur problemet ligg, så har

ho misforstått noko vesentleg. For er

V

i er alle imot diskriminering.

Men er det diskriminering når vi

forskjellsbehandlar noko på grunn av

ulikt utgangspunkt? Å kalle ein spade

for ein spade er i denne saka nok til å

bli stempla som kjønnsrasist, homofob

eller intolerant. Viss vi skal snakke

om diskriminering, så er det vel

heller av barna. Skal ikkje barn ha rett

til å kjenne foreldra sine og få omsorg

av dei? I staden blir diskrimineringsslagord

brukt til dei homofile (altså

dei vaksne) sin fordel. Vaksne skal

kunne stokke rundt på barn etter sine

eigeninteresser.

F

rankrike vedtok i 2006 å ikkje innføre

kjønnsnøytrale ekteskap. Før

vedtaket vart saka grundig behandla. I

tillegg var barneperspektivet i hovudfokus.

Med det som utgangspunkt

Stortinget. Eg synes det er rart at staten

skal framelske morlause og farlause

familiar, der barnet berre kjenner

ein av foreldra. I dei vaksnes

namn vil det tydelegvis skje. Men

Anniken Huitfeldt; du rakk aldri å

stele min Pappa. Du hadde uansett

ikkje klart det. Pappa er framleis

verdas sterkaste.

ANDERS

MYKLEBUST

Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Redaktør: Hege Varsi

Redaksjonen: Tiril Johansen Gudevold, Jon Robin Halle, Anita Haugland, Anita Lien, Mats Løvstad, Johan Ingar Melle,

Anders Myklebust, Eirik Røe, Kristin Norvik Skeide, Dag Slettebø, Mona Nestegard Stensvold, Per Straume, Torstein S.

Throndsen, Ingvild Rindahl Ødegaard, Iselin Nevstad Øvrelid, Ingvild Sættem Beltesbrekke, Pernille V. Dvergedal, Maria

Lindberg, Signe Malene Kalvehagen, Kristin Bøe

TA KONTAKT: Tipstelefon: 70 07 51 89, tipsfaks: 70 07 51 55, epost: redaksjon@hivolda.no. Nærnett: nett@hivolda.no

UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i

veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda.

LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Edda Trykk Nordvest AS, Ålesund.

OPPLAG: 1500.


Næravisa — fredag 11.april

3

Tomt på vent i fire år

I ti år har Lauvstad helselag ventet på

klarsignal fra Volda kommune om

utbygging av omsorgsboliger. Tilbudet

om gratis tomt gjelder bare i to år til.

INGVILD RINDAHL

ØDEGAARD

oingvild@hivolda.no

– Vi kan ikke lenger sitte på gjerdet

og vente uten å få vite om det

er politisk vilje til å gjennomføre

dette, sier leder for Lauvstad helselag,

Turid Espenakk. I 2004

kjøpte laget en tomt på Lauvstad

for 100.000 kroner som ble øremerket

omsorgsboliger. Planen

var å overrekke tomten vederlagsfritt

til kommunen dersom

det ble gitt grønt lys for utbygging,

men Espenakk venter ennå

på et endelig svar.

– Vi har hatt en fin dialog med

kommunen i flere år, men vi

trenger noe mer enn valgløfter.

Derfor har vi gitt kommunen en

frist på to år på å legge fram konkrete

planer. Skjer det ingenting,

trekker vi tilbake tilbudet om

gratis tomt.

Død kapital

Helselaget kontaktet den daværende

helse- og sosialsjefen

allerede i 1998 med tilbud om å

kjøpe tomt, og Espenakk synes

det er rart at kommunen ikke har

benyttet seg av tilbudet ennå.

– Jeg kan ikke sitte og se på at en

så attraktiv tomt blir stående

ubrukt. Den ligger sentralt til

med gangavstand til fergekaia og

butikken. Vann- og kloakkrør er

allerede tilrettelagt, og vi har fått

beskjed om at tomten er lett å

planere ut for bygging. Så lenge

den ikke blir brukt, representerer

den død kapital for oss. Hun er

overbevist om at behovet er der,

selv om mange tidligere har hevdet

at de eldre selv ønsker å dra

til Volda.

– Når du har familie og venner

her, så vil det være en belastning

for de eldre å komme til Volda,

hvor de kanskje ender opp alene

uten pårørende. Mange vil nok

oppleve det som å bli røsket opp

med rota.

Prisdobling

Prisen på et eventuelt byggeprosjekt

er ikke blitt diskutert grundig,

men allerede i 2005 ble det

lagt ut på anbud.

– Vi hadde en anbudsrunde høsten

2005, og vinneren skisserte

opp et forslag til hvordan byggingen

kunne løses. Vi fikk et

prisanslag på 10 millioner, men

det var den gang. Jeg regner med

at prisen er doblet med dagens

nivå, forteller Espenakk. Det

planlagte bygget har plass til 14

beboere, med et samlet areal på

593 kvadratmeter, og hun er stolt

over alt helselaget har fått til.

– Men det betyr lite hvis ikke

kommunen gir grønt lys, sier

hun.

Forståelig

Administrasjonssjefen i Volda

kommune, Jarle B. Krumsvik, er

enig i at tomten er eksklusiv, og

forstår godt Espenakks frustrasjon.

– Jeg skjønner godt at de er utålmodige.

Dette er en sak som har

vært debattert i lokalmiljøet i

mange år, og det er forståelig at

de nå har satt en frist. Krumsvik

synes fristen på to år er rimelig,

og er fornøyd med å ha fått

såpass god tid. Han stiller seg

derimot uforstående til helselagets

anklage om mangel på svar.

– Dette har verken inngått i kommuneøkonomien

eller kommuneplanen

de siste årene, og det

har de fått beskjed om. Vi har

stadige planer som endres hele

tiden, men nå har vi en statlig tilskuddsordning

i ryggen, og

håper på omsorgsboliger på

Lauvstad i overskuelig fremtid.

TOM TOMT: Turid Espenakk ser for seg nye omsorgsboliger på denne tomten.

– For tidlig å snakke om boliger

Konstituert pleie-og omsorgssjef

i Volda kommune, Svein Berg

Rusten, mener det er for tidlig å

snakke om omsorgsboliger på

Lauvstad, men utelukker ikke at

behovet er tilstede.

– Det har vært gjort tidligere

vedtak om å bygge der, noe som

jo betyr at kommunen forstår

behovet, men foreløpig kan jeg

ikke si mer.

Ikke diskutert

Rusten har ikke lest brevet som

helselaget sendte til kommunen i

forrige uke, men er orientert om

saken.

– Temaet har ikke kommet opp i

administrasjonen ennå, og har

dermed heller ikke blitt diskutert.

Det er vanskelig for meg å

komme med uttalelser når dette

ikke har blitt snakket om på forhånd.

– Hva synes du om at Lauvstad

helselag har kommet med denne

fristen?

– Som sagt vil jeg vente med å

kommentere dette nærmere til

saken har blitt diskutert i pleieog

omsorgssektoren.

Forståelig reaksjon

– Forstår du situasjonen til helselaget?

– Jeg vet at de har gjort et grundig

forarbeid, og selvfølgelig

skjønner jeg at de vil ha lokalisert

omsorgsboliger i nærmiljøet

sitt. At de ønsker et tydeligere

svar fra oss, er også forståelig.

FOR TIDLIG: Svein Berg Rusten lover ingenting.


4

InnOvata-saken

Næravisa — fredag 11. april 2008

FRAMTIDEN: Egget vil bli et landemerke i Volda sentrum hvis InnOvata blir realisert.

Foto: Kolbein Halkjelsvik, Næravisa arkiv

Egg på egne bein

Egget er den unike delen av InnOvata-prosjeket.

EIRIK RØE

roeeirik@hivolda.no

KRISTIN VIDHAMMER

vidkrist@hivolda.no

Egget er planlagt solgt til en

investor. Driften av Egget vil legges

i et eget driftsselskap.

Det er lagt til grunn at de årlige

driftsinntektene vil øke gradvis,

og prosjektet vil først gå med

overskudd etter fire år. Egget

Eigedom AS har skaffet rundt 10

millioner kroner fra privat

næringsliv og det offentlige, som

skal finansiere de første årene

med underskudd.

I en rapport fra oktober 2006

redegjøres det for de regionale

virkningene av kulturhusprosjektet

InnOvata. Rapporten er

utarbeidet av SNF (Samfunns og

næringslivsforskning) på oppdrag

fra Nordvestkompetanse

Eigedom AS.

Inntektene til Egget skal komme

som følge av arrangement og

utleie. Utleieinntekten fra hovedsalen

baserer seg på at kunstnere

eller ensembler leier salen i en

periode, for å øve inn et repertoar

og holde konserter. Rapporten

Dette er Egget

● Egget er selve identitetsmerket for InnOvata-prosjektet.

● Egget skal bestå av Eggsalen, Konkylien (klangkammeret)

og Kilden.

● Eggsalen er en konsertsal for akustisk musikk, som skal

romme 300 personer ved maksimal utnyttelse.

● Kilden består av et innendørs varmtvannsbasseng med høytalere

under vann. Det skal også inkludere massasjerom og

forfriskningsbar.

tar utgangspunkt i en årsplan for

aktiviteten i Egget. Her er det

anslått mer enn 132 arrangementer

i løpet av kalenderåret, hvor

hovedparten har mer enn 200

deltakere. De samlede årlige billettinntektene

fra publikum

anslås til i underkant av ni millioner

kroner.

– Attraktivt og spesielt

Magnar Åm er sentral i utformingen

av Egget. Han sitter også

som styremedlem i Egget

Eigedom AS. Åm forteller at det

er styret som har utformet inntektskalkylene,

og mener disse er

realistiske.

– Vi er trygge på inntektspotensialet

i prosjektet. Vi har tatt høyde

for at det tar tid å bygge opp aktiviteten,

og regner med et overskudd

først etter fire års drift.

Åm presiserer at beregningene

som rapporten bygger på, ble

gjort noen år tilbake, og at tallene

nå er justert til dagens prisnivå.

Komponisten Åm sier han ble

kontaktet av blant andre Kolbein

Halkjelsvik og Helge Hamsaas,

som inviterte han med i prosjektet.

Åm understreker at Egget er

mer enn en vanlig konsertsal.

– Med alle sine funksjoner skal

Egget framstå som et opplevelsessenter.

Konseptet skal framstå

så attraktivt og spesielt som

mulig.

I rapporten understrekes det at

Egget er et spesielt prosjekt, og

at det derfor er vanskelig å finne

et velegnet sammenligningsgrunnlag.

Videre heter det at

aktiviteten i bygget vil bli en

utfordring, ”fordi man økonomisk

er avhengig av betydelig

etterspørsel mot arrangement

hvor det i utgangspunktet ikke er

et stort erfaringsmateriale å trekke

på”. Hovedparten av driftsinntektene

er imidlertid forutsatt

å komme fra publikumsbesøk til

forskjellige konserter eller arrangement.

Åm forteller om en planlagt differensiering

i billettkostnader.

– Lokale aktører skal få rimelige

leiebetingelser. Egget vil også

trekke besøkende fra andre deler

av landet, så vel som fra utlandet.

I den sammenhengen vil det

bli viktig å oppgradere det eksisterende

hotellet.

Hotellet

Volda turisthotell er i dag et selvstendig

AS, finansiert av private

interesser. Det er realistisk at

hotellet, gjennom utviklingen av

InnOvata, vil bli drevet av en

hotellkjede, noe som kan gi fordeler

med hensyn til markedsføring.

Ifølge rapporten fra SNF er

det kurs- og konferansevirksomhet

som vil utgjøre flest romdøgn.

Etter det Næravisa kjenner til var

representanter for hotellkjeden

Rica på befaring i Volda denne

uka.

Egget Eigedom AS har 14

aksjonærer, med like stor

andel aksjer. Samlet aksjekapital

utgjør kroner

140.000.

Følgende har aksjekapital i

selskapet:

Eiendomsutvikling Inter AS

Stjerneteltet AS (Torbjørn

Urke)

Høgskulen i Volda

Kolbein Halkjelsvik

Helge Hamsaas

Bjørn Skogen

Martin Brænne

Magnar Åm

Ottar M. Skare

Per Oddvar Hildre

Tine Berg Nordahl

Oddbjørn Nes

Grete Røys Halkjelsvik

Jon Røys Halkjelsvik

Styret

Leder:

Nils Martin Romestrand

Styremedlemmer:

Magnar Åm

Kolbein Halkjelsvik

Hallvar Vassvik

Jacob Kjøde jr.

Tine Berg Nordahl


InnOvata-saken

Næravisa — fredag 11.april 2008 5

USIKRE INNTEKTER

Så langt er det

planlagt 1100 kulturstoler

i Volda.

Nå skal prosjektnemnda

vurdere

om disse kan fylles

opp.

Til sammenligning har

Bjørnsonhuset i Molde 772 stoler,

Olavshallen i Trondheim

1170 stoler og Sjøborg kulturhus

i Ulstein 468 stoler.

Arrangementsinntekter

Kultur- og bookingsjef Vibeke

Kotte Titlestad i Bjørnsonhuset

sier at de i fjor hadde 26.500

publikumsbesøk fordelt på vel

80 arrangement. Dette betyr at

de har hatt ett til to arrangement

i uken med et gjennomsnittlig

besøk på 320 personer.

Molde har seks hoteller og et

innbyggerantall på 24.000.

Konserthuset Egget anslår for

sin del å få besøk av 34.000

personer i et normalår, fordelt

på 130 arrangementer. Dette

betyr to til tre arrangement i

uken og med et gjennomsnittlig

besøk på 250 personer. Egget

har 300 stoler.

Spørsmålet er om det finnes

marked til også å fylle opp 800

stoler i Voldasalen i kulturhuset.

I rapporten fra Senter for samfunns-

og næringslivforskning

(SNF) heter det Ӂ finansiere

selve driften av anlegget kan bli

en vesentlig utfordring for

InnOvata. En profesjonell drift

er imidlertid helt nødvendig om

en skal klare å opptre profesjonelt

i et marked hvor gode referanser

om vellykkede arrange-

ment er helt avgjørende”.

Parkering

Parkeringavgift i Volda kan bli

nødvendig om ikke skattebetalerne

skal ta regningen for nytt

parkeringshus.

Kostnadene knyttet til bygging

av parkeringshus/anlegg er

beregnet til 23 millioner. I anbudet

fra Nordvestkompetanse

Eigedom (NKE) er det foreslått

at Volda Kommune skal betale

alle de årlige leieutgiftene på 1,7

millioner pr. år. Alternativt kan

parkeringsanlegget halveres.

NKE har foreslått at leiekostnadene

kan finansieres gjennom

Nytt anbud

Politikerne tror

det går mot ny

anbudsrunde.

Ordfører Ragnhild Aarflot

Kalland (Sp) sier hun ikke vet

hvorfor det bare kom et tilbud:

– Det har jeg ingen formening

ORDFØRER: Ragnhild Aarflot Kalland leder prosjektnemnda.

USIKKERT: Det bør ikke bli for mange tomme stoler hvis InnOvata skal lønne seg.

betalingsparkering håndtert av et

parkeringsselskap.

I kommunestyrepapirene 31.

januar skriver Jarle B. Krumsvik

at ”betaling knytt til parkering er

eit omstridt tema i Volda.” ...

”Innføring av betalingsparkering

i tilknytning til kulturhuset må

difor truleg sjåast i samanheng

med innføring av betalingsparkering

i heile Volda sentrum”.

Dette er saken

Volda kommune har i realiteten

bare én tomt å plassere kulturhusprosjektet

på, dersom de

skal oppnå sambrukseffekt med

om. Vi lyste ut anbudet på ordinær

måte. Noen ganger kommer

det inn flere anbud, andre ganger

ikke.

Siden prosjektet og kostnadene

nå må reduseres, tror Aarflot

Kalland at prosjektet må ut på

nytt anbud. Administrasjonssjef

Jarle B. Krumsvik sier det

samme.

– Man kan bare forhandle seg

frem til mindre vesentlige

endringer før prosjektet må ut på

nytt anbud etter reglene, sier han.

Advokat i Næringslivets

Hovedorganisasjon (NHO),

Arnhild Dordi Gjønnes, har

offentlige anskaffelser som

arbeidsfelt. Hun bekrefter

reglene.

Foretrekker gata

Kristiansund Privatparkering AS

drifter parkeringshuset Storkaia

Parkering i Kristiansund.

Parkeringshuset kostet 25 millioner

å bygge og har 120 parkeringsplasser

i indre by i

Kristiansund. Daglig leder i selskapet,

Kåre Grønning, sier at de

har mye ledig kapasitet og at

lønnsomheten ikke er god. Ifølge

Grønning oppnådde de 570.000

kroner i parkeringsinntekter i

2007. Timeprisen er den samme

som på gata.

– Det er en høyere terskel for

folk å kjøre inn i et parkeringshus

enn å parkere på gata.

dagens hotel og konserthuset

Egget.

● Etter at kommunen tapte

saken i KOFA måtte prosjektet

legges ut på anbud. Eneste tilbyder

var NKE.

– Om man endrer et prosjekt

vesentlig vil det være ulovlig

anskaffelse om kommunen ikke

legger prosjektet ut på nytt

anbud, sier hun.

– En kommune kan dessuten

avvise et anbud når det bare er en

tilbyder, fordi det da ikke har

vært reell konkurranse, sier

Gjønnes.

Medlemmene i den politiske

prosjektnemnda mener prosjektet

må ut på nytt anbud. Både

Gunnar Strøm (SV) og Bjarte

Humberset (V) mener at det er

sannsynlig. Ola Rangsæter (H)

sier at prosjektnemnda ikke har

konkludert, men at det er godt

mulig. -Vi ønsker i allefall ikke å

skjerme NKE, sier han.

Kristiansund mangler parkeringsplasser.

På spørsmål om

han tror det vil være økonomi i å

bygge parkeringshus i Volda,

som ikke har innført parkeringsavgift,

svarer han:

– Det vil ikke være økonomi i

dette, bare glem det. Det vil ikke

engang være selvfinansierende,

og vil ikke kunne betjene kapitalkostnader

og andre kostnader

knyttet til parkeringsanlegget,

sier han.

Betaler hotellgjester?

Grønning tror heller ikke at

mange hotellgjester er villig til å

betale for parkering.

– Skal hotellgjestene være villig

til å betale for å parkering, fordrer

det egentlig at det er parkeringsavgift

i hele Volda, sier

Grønning.

● Det er Eiendomsutvikling

Inter AS (EUI) og NKE som

har skaffet seg tomterettighetene.

● Det er få alternative tomter i

Volda sentrum.

Prosjektnemnda

Foto: Dag Slettebø

Ragnhild Aarflot Kalland

(leder) – Sp

Arild Iversen – KrF

Roald Espset – FrP

Gunnar Strøm – SV

Jan Henning Egset – Ap

Bjarte Humberset – V

Ola Rangsæter – H

Sekretær er kultur- og næringsjef

Gunnar Andenes.

Nemnda skal gå gjennom prosjektet

med formål å redusere

kostnadene og vurdere potensialet

for inntekter i prosjektet.

Nemnda skal også forhandle

med tilbyderen NKE.


6

Næravisa — fredag 11. april 2008

FORSKJELLIGE PLANER: Silje Skudal (t.v.), Astrid Lundvik Velsvik og Annette Reite har forskjellige planer for framtiden.

Frist for høyere utdanning går snart ut

Foto: Kristine N. Skeide

Et viktig valg

Fristen for å søke høyere utdanning

nærmer seg. Mange er usikre, og de

siste dagene før 15. april er hektiske

både for elever og rådgivere ved Volda

videregående skole.

MATS LØVSTAD

lmats@hivolda.no

KRISTINE N. SKEIDE

skeidek@hivolda.no

For de som enda ikke vil ta fatt

på høyere utdanning, finnes det

flere alternativer. Både reise, folkehøgskole

og jobb er vanlige

valg.

– Det er vanskelig å bestemme

seg. Jeg har søkt på flere folkehøyskoler,

men vurderer også å

jobbe et år, sier Annette Reite

(18). Venninnen, Silje Skudal

(18) har planen klar for neste år.

– Jeg skal gå helse, terapi og

livsstil på en folkehøyskole i

Bergen. Det skal bli godt å

komme seg litt bort å gjøre noe

helt nytt. Dessuten blir det godt å

slippe å tenke på karakterer, sier

hun.

Valgets kvaler

Med godt over to tusen studiemuligheter

på Samordna opptak,

har elevene mange valgmuligheter.

Avgangselev ved Volda

videregående skole, Elling Ruud

Øye (18), blir etter alt å dømme

student fra og med kommende

høst.

– Jeg har søkt kybernetikk ved

NTNU i Trondheim, og håper

jeg kommer inn der.

Ruud Øye kan fortelle at han

ikke har benyttet seg av rådgivingstjenesten,

men heller gått til

verks med å finne frem i jungelen

av tilbud selv.

– Tilbudet om rådgivning er jo

der, så det er bare snakk om å

bruke det for de som ønsker.

Blir i bygda

De fleste elevene ved skolen velger

å søke på studieplasser andre

steder i landet, selv om

Høgskulen i Volda er et nært

alternativ. Årsaken er som regel

mangel på ønsket studium, eller

et ønske om å flytte til en ny

plass. Astrid Lundvik Velsvik

(19) er en av få avgangselever

som skal studere i Volda.

– Jeg trives godt her, og studietilbudet

ved Høgskulen passer meg

bra, så da var det et greit valg.

Bruk mulighetene

Elever som ennå ikke har

bestemt seg, kan få hjelp og veiledning

hos rådgiver Randi

Kalland. Hennes råd er å fullt ut

benytte muligheten til å søke om

ti forskjellige studier, spesielt om

man er usikker.

– Da har du frem til 1.juli mulighet

til å omprioritere fritt hva du

mest ønsker å studere. På den

måten kjøper du deg litt ekstra

tid, forklarer hun.

Næravisa spurte flere av elevene

ved Volda videregående om

behovet for rådgivning i

sammenheng med skolevalg.

Elevene svarte at det er bra å ha

en slik tjeneste ved skolen, men

mange har funnet svar på egen

hånd. Randi Kalland bekrefter

denne trenden.

– Det er fortsatt mange som

kommer innom, men det er tydelig

at ungdommen har blitt mer

selvstendig på dette området.

Særlig på internett ligger mye

informasjon som er raskt tilgjengelig.

Min rolle blir mer å

peke på alle de mulighetene finnes,

avslutter hun.

GIR RÅD: Randi Kalland forsøker å veilede elevene gjennom jungelen av studietilbud.

Foto: Mats Løvstad


Næravisa — fredag 11.april 2008 7

Gammelt nytt

Noen kjøper stadig nye klær, andre sverger til gjenbruk. Velger du det siste, kan du få en helt ny stil

for under hundrelappen. s. 8 -11


8

Lommebøker: 30 kr

Ny vår

Næravisa — fredag 11. april 2008

Loppemarkeder og bruktbutikker kan være skattekister

for de motebevisste. NMS gjenbruk i Ørsta er ikke noe

unntak. Næravisa har plukket ut vårgarderoben for deg.

JULIE STRAND OFFERDAL

offerdal@hivolda.no

MARIA LINDBERG

lindberg@hivolda.no

Blomstrete rød kjole: 100 Kr

Gul blazer med skinn på albuene: 50 kr

Blå vest: 30 kr

Skjorte: 30 kr

På Norsk Misjonselskaps (NMS)

gjenbruksbutikk i Ørsta er både

hyller, stativer og gulv fulle av

skatter fra svunne tider. Klær,

sko, vesker, kjøkkenutstyr, sengetøy,

bøker og møbler er å finne i

de to etasjene av butikken.

– Vi får mye besøk fra studenter

og andre unge som er på jakt

etter gamle klær de kan bruke,

sier Kari Kvistad, som er butikkansvarlig

på NMS.

Stort utvalg

I motsetning til second hand,

third hand og vintage-butikker i

de store byene, har NMS gjenbruk

mange spennende varer og

er ikke utplukket. Plaggene er i

tillegg billige – kjoler til rundt

hundrelappen og vesker og sko

nede i 30 kroner. Dette er også

forskjellig fra butikker ellers i

landet, hvor bruktklær ofte prises

etter hvor unike eller moteriktige

de er, og kan være mye dyrere

enn nye klær.

Rutete skjørt: 50 kr

70-tall

I NMS-butikken finnes klær fra

alle tidsepoker. Denne våren er

det 70-tallsstilen som er mest

aktuell, og Næravisa plukket

fram mange plagg som kan få

nytt liv i tiden fremover. Alle

klærne på bildet er å finne i

butikken.

Kjole med skinnbelte: 100 kr

Brune mokkasiner: 40 kr

Brun veske med kort reim: 40 kr

Sorte pensko med semssket skinn: 40 kr

Bukse i cordfløyel: 30 kr

Brun veske med lang reim: 40 kr

Sort platåsko: 40 kr

FAKTA:

Brukte klær

Second hand er det

samme som bruktklær,

og beskriver klær som

er brukte og levert inn

til en butikk for å selges

på nytt.

Third hand betyr at

klærne er brukte, og så

sydd om av profesjonelle

designere eller

amatører.

Vintage kalles også

årgangsklær og forbindes

med antikke plagg

som er veldig verdifulle.

Mange designere

etterligner vintageklærne,

og lager nye

produksjoner av eldre

plagg

Kilde: henne.no


Næravisa — fredag 11. april 2008 9

i gamle klær

Ina: Blomstrete kjole fra NMS gjenbruk i Ørsta

Sigrid: Blomstrete skjorte og rutete skjørt med matchende blazer fra NMS gjenbruk i Ørsta.

Vesker fra NMS gjenbruk i Ørsta. Sko og solbriller: privat.


10

Næravisa — fredag 11. april 2008

UTVAL: Linnea har både spanske flamencokjoler, hattar frå oldemora og mange plagg frå Fretex i rommet med klede.

Særmerka bruktstil

Linnea (18) har

funne ut at brukte

klede er perfekt

for å finne sin

eigen stil. I skapet

har ho klede frå

bruktbutikkar i

Noreg og

Australia, frå tanter,

bestemødre,

oldemødre og venner.

ANITA HAUGLAND

hauglana@hivolda.no

Som lita likte Linnea godt å

pynte seg. Mora syns det var

heilt greitt at dottera hadde sin

eigen stil, sjølv om kreasjonane

til tider kunne være litt rare. Då

ho gjekk på barneskulen var det

eigentleg upopulært å gå i kjolar

og skjørt, men det brydde Linnea

seg lite om. Ho elska nemleg å

kle seg som ei prinsesse.

Engasjert ungdom

På ungdomsskulen var ho politisk

engasjert, og det var viktig å

finne sin eigen stil. For å skilje

seg ut var det perfekt å kjøpe

brukte klede, for då var det ingen

som kunne finne like plagg.

– Fordelen med brukte klede er

at du får ein individuell stil, og i

tillegg er det bra for miljøet,

seier Linnea.

Det var ein trend i venninnegjengen

å gå på brukthandel, og

derfor var det naturleg å ha

arbeidsveke på sorteringslageret

til Fretex i Oslo. Som løn fekk

ho plukke med seg omtrent alle

kleda ho ville.

Handlestader

Linnea fortel at ho ikkje kjøper

særleg mykje klede. Men når ho

handlar, er det stort sett brukt.

Nokre gonger tek ho turen til

brukthandelen i Ørsta, men utvalet

syns ho er litt lite.

– Fretex i Markveien i Oslo er

den beste butikken, seier Linnea.

På sorteringlageret til Fretex har

dei ein eigen kasse for ekstraordinære

plagg som går til Fretex i

Markeveien. Denne butikken er

ekstra dyr samanlikna med dei

andre i same kjeden, men her

finn du også dei mest spesielle

og kreative plagga.

Utlandet

Linnea tykkjer det er dyrt å

handle brukte klede i Noreg.

– I Australia kostar det nesten

ingenting å handle brukt, fordi

det stort sett er frivillige som

jobbar i bruktbutikkane.

Her i Noreg har arbeidarane i

Fretex løn for å stå i butikkane,

derfor blir kleda dyrare.

– Systera mi kjøpte denne brudekjolen

i Australia for tjue kroner,

seier Linnea, medan ho peiker på

ein kremkvit kjole med blonder.

Ho sjølv har handla seg ein kjole

for femten kroner.

Eit rom med klede

Linnea har ikkje skap til kleda på

soverommet sitt. Til gjengjeld

deler ho og resten av familien eit

rom med klede på loftet. Her

heng kjolar, hattar, skjørt, sko,

genserar og bukser. Fleire rader

med trådkorger er stappfulle

med plagg frå tanter, bestemødre,

oldemødre og venner, i tillegg

til deira eigne plagg. Det

heng fleire rader med kjolar

langs veggen.

– Me er altetande når det gjeld

klede, seier Linnea, det er sjeldan

me kastar noko her i huset.

Ho syner fram ein kjole i mørk

grøn med blomar i gull.

– Dette er favorittplagget, seier

Linnea, den er litt prinsesseaktig,

og minnar om ei filmstjerne

frå femtitalet.


Næravisa — fredag 11. april 2008 11

Ser,

men kjøper

sjelden

Martine Alm

Jespersen er en

av mange som

går for nytt

framfor brukt,

når hun skal

kjøpe klær. Hun

er gjerne med

venninnene på

bruktbutikker,

men kjøper sjelden

noe selv.

ANITA LIEN

lanita@hivolda.no

Klesskapet til Martine Alm

Jespersen bugner av klær,

men bare en genser, en

veske og et belte stammer

fra en bruktbutikk.

– Jeg er ikke fremmed for å

lete etter klær på bruktbutikker,

og er gjerne med venninner

dit, men jeg synes det

er vanskelig å finne noe, forteller

hun. Ofte er det vansker

med å finne riktig størrelse

som gjør at Martine

kommer tomhendt ut av

disse butikkene. Noen ganger

er brukte klær rett og slett

lite fristende.

– Det hender det lukter

møllkuler av klærne, og det

er ikke særlig innbydende,

sier Martine.

Aldri blitt brukt

Det eneste plagget Martine

har kjøpt brukt, en genser av

merket Sonia Rykiel, er

imidlertid aldri blitt tatt ut

av klesskapet.

– Jeg vet ikke hva jeg tenkte

da jeg kjøpte den.

Sannsynligvis ble jeg blendet

av merket, og så for meg

hva jeg kunne bruke sammen

med den.

Nå er det stort sett Hennes

& Mauritz og Zara som står

for klærne i Martines garderobe.

– Jeg handler ofte der, nå

som jeg er student. Det har

også blitt litt klær fra Paris

og Barcelona når jeg har

vært ut og reist. Hjemme i

Oslo bor jeg ved

Bogstadveien, og da handler

jeg klær der.

Stil, form og farge

Martine må innrømme at

hun ikke er spesielt miljøbevisst

når hun går på klesshopping.

– Nei, jeg tenker aldri på

miljøet når jeg kjøper klær.

Mange kleskjeder og moteblader

har begynt å fokusere

på økologiske klær, men for

meg er førsteinntrykket viktigst.

Deretter ser jeg på

form, farge og om plagget

sitter fint. Jeg vet ikke helt

hva som er min stil, for den

forandrer seg, men jeg liker

å kjøpe klær som er annerledes,

som skiller seg litt ut,

forteller hun. Som student

med et begrenset budsjett,

bruker ikke Martine så mye

penger på klær i måneden.

– Jeg tror jeg kan telle på to

hender antall plagg jeg har

kjøpt siden jeg flyttet til

Volda. Jeg har hatt noen

utskeielser på Cubus, men

det overstiger aldri 400-450

kroner i måneden, forteller

den klesinteresserte studenten.

Kastes ikke

Selv om Martine ikke tenker

miljø når hun handler nye

klær, havner aldri noe av det

gamle på søppeldynga.

– Jeg er kjemperedd for å

kaste ting. Jeg har mange

klær her som jeg aldri bruker,

men som jeg heller ikke

ønsker å kvitte meg med. På

loftet hjemme hos mamma,

er det også fullt, sier

Martine.

Hun forteller videre at de

gangene moren beordrer

opprydding på loftet, går de

gamle klærne til fettere og

kusiner. Resten havner på

loppemarked.

– Klærne havner i hvert fall

aldri i søpla, avslutter

Martine.

UBRUKT: Martine Alm Jespersen har bare kjøpt klær i bruktbutikk en gang. Den genseren har hun

aldri brukt.


12

Næravisa — fredag 11. april 2008

Går imot regjeringens oppfordring:

Ikke sukkerfri kantine

Bakgrunn:

Helse- og omsorgsdepartementet,

kunnskapsdepartementet

og kommunal- og regionaldepartementet

oppfordrer fylkeskommunene

til å bedre kostholdet

blant elever i den

videregående skole. Dette skal

skje ved å tilby elevene sunn

mat og tilgang til kaldt drikkevann,

samt å kvitte seg med

usunne varer i kantinene.

Bakgrunnen for tiltaket er å

forebygge overvekt, fedme,

type 2-diabetes og tannhelseproblemer

blant elevene.

Departementene håper også å

bedre læringsmiljøet ved skolene.

I dag drikker en tredjedel

av norsk ungdom mellom 16

og 24 år brus eller sukkerholdig

saft hver dag. Kun halvparten

av ungdommene spiser

frukt og grønt daglig.

Dette mener Sosial- og helsedirektoratet

om tilbudet i skolekantinene:

Bør ikke tilby:

Brus og saft

Snacks og godteri

Kaker, vafler og boller daglig.

UØNSKET: Kantinehyller som dette vil ikke regjeringen se. De ønsker sukkervarer ut av videregående skoler. Foto: M. Stensvold

Regjeringen vil fjerne brus og godteri fra skolekantinene.

De videregående skolene i Volda og Ørsta mener varene er

en nødvendig del av tilbudet.

MONA N. STENSVOLD

stensvol@hivolda.no

INGVILD SÆTTEM

BELTESBREKKE

beltesbr@hivolda.no

I kantina ved Ørsta vidaregåande

skule ligger sjokolade og brus

side om side med salat og melk.

Sukkervarene tar opp like mye

plass som de sunne varene. Slike

kantiner vil ikke statsrådene

Sylvia Brustad, Magnhild

Meltveit Kleppa og Bård Vegard

Solhjell se. De har sendt ut en

oppfordring til alle fylkeskommuner

om å bedre kostholdet i

den videregående skolen. Slik

vil statsrådene bedre elevenes

helse og læringsmiljøet på skolen.

Pengene styrer

Avdelingsleder ved Ørsta vidaregåande

skule, Jon Langlo, har

liten tro på en sukkerfri kantine.

– Elevene vil ha disse varene,

sier han.

Langlo er redd elevene vil gå

andre steder for å få tak i de

samme varene, og dermed benytte

seg mindre av tilbudet i kantina.

– Hvis brusen går ut, vil elevene

òg gå ut. Jeg er enig i at vi ikke

burde tilby det, men da vil lite

eller ingenting bli solgt i kantina,

sier Langlo.

Det siste året har det blitt gjort

flere tiltak for å bedre kostholdet

blant elevene. De har fått kaldtvannsautomat

i gangen, og kantina

har blant annet satt ned prisene

på salat og grove brødvarer.

Begge deler

– Vi har valget mellom sunt og

usunt, sier elevrådsleder Ann

Lovise Valderhaug.

Hun mener det er positivt med

grønt og grovt i kantina, men er

enig med Langlo i at et sukkerforbud

ikke vil ha noe å si for

hva elevene spiser i skoletiden.

Det tar bare ett minutt å gå til

nærmeste matbutikk, forklarer

hun, og sier at elevrådet ikke

jobber aktivt for å endre medelevenes

matvaner.

– Det prates mye om sunn mat i

samfunnet. Går det ikke inn der,

hjelper det ikke om vi snakker

om det, sier Valderhaug.

Også sukker i Volda

I kantina ved Volda vidaregåande

skule har de sluttet å selge brus,

og sjokoladen har fått mindre

plass i hyllene. Men sukkerhungrige

elever kan likevel stille lysten

med muffins, sjokolademelk

eller en tur ned til brusautomatene

i kjelleren.

– Vi flyttet automatene vekk fra

kantina for å gjøre dem mindre

tilgjengelige, forklarer avdelingslederen

ved Volda vidaregåande

skule, Jørund Fet.

Han sier at salget har gått ned

etter flyttingen. Fet kunne godt

tenke seg å følge statsrådenes

oppfordring om å kvitte seg med

brusen, men vil gjerne ha støtte

fra elevene før han hiver ut automaten.

– Det er en sak vi kommer til å ta

opp med elevrådet til høsten, sier

avdelingslederen. Sist gang det

var oppe, ble det stemt imot fjerning

av automatene.

Bør tilby:

Grove brødvarer

Lettmargarin

Variert pålegg

Frukt og grønnsaker

Alle typer lettmelk

Juice og kaldt drikkevann

(Kilde: Sosial- og helsedirektoratet)

Trivselsfaktor

Regjeringens ønske er at det ikke

skal selges godteri, kaker og

snacks i kantinene. De vil i stedet

ha mer frukt, grønt og vann

inn i skolemåltidet. Jørund Fet

tror det er mulig å drive en sukkerfri

kantine, men ser ikke noe

negativt med litt sukker i skolehverdagen.

– Litt kos og hygge er også trivsel,

og med på å skape god helse,

sier han.

BEGGE DELER: Peter Jørgensen og Ann Lovise Valderhaug,

kan velge mellom usunne og sunne lunsjalternativer.

Foto: M. Stensvold


Næravisa — fredag 11. april 2008 13

VIL TIL TOPPS: Jonas Kvalen (15) strekk seg mot ballen i duell med Sigurd Festøy (16). Kristoffer Fure (15) følgjer med i bakgrunnen.

Grip etter gull

KFUM Volda kan ha sesongens høgdepunkt

til gode. I NM ligg det an til gull.

ANDERS MYKLEBUST

myklea@hivolda.no

NM går av stabelen neste helg

(18. til 20. april) for U19, og

siste helga i månaden (25. til 27.

april) for U16. I fjor tok Volda

sitt U16-lag eit uventa gull i

Noregsmeisterskapet, og har

ambisjonar om å gjere det igjen.

– Med U16 satsar vi på å vinne.

Vi er rangert som det beste laget,

fortel Olav Bøe Hunnes (15).

Han er ein av dei yngste på laget,

og spelar både på U16 og U19.

Ungt lag

Olav Bøe Hunnes er ikkje einas-

te ungguten som spelar på eit

høgare aldrestrinn. KFUM Volda

sitt U19-lag består av 9. og 10.

klassingar, bortsett frå to som

går 3. klasse vidaregåande. Dei

to frå 89 årgangen har vore viktig

for å skape god intensitet på

treningane, og laget føler seg no

godt budd til NM-deltaking.

– Vi har ambisjonar om å kome

blant dei fem beste med U19-

laget, seier Jon Sverre Aarseth

(19), som er ein av «veteranane»

på laget.

Amerikansk trenarhjelp

Hovudtrenar Jarle Bae har innhenta

trenarhjelp frå USA.

Amerikanaren Robert Kim er ein

erfaren trenar frå statane. I oktober

i fjor kom Kim for å trene

volleyballspelarane i Volda. No

er han attende for ein månad, og

skal utvikle talenta endå meir.

– Kva synest du om gutane?

– Dei er gode. Sidan eg var her i

haust har dei forbetra seg mykje.

Hjelpetrenar Ole Peder Dalen

fortel at Kim har mykje å tilføye

laget når det gjeld det tekniske.

– Han skjerpar teknikken til

gutane. I tillegg legg Kim vekt

på intensitet og innsats.

Vann Blindheimscup

Førre helg vann U19-laget

Blindheimscup, medan eit redusert

U16-lag tok sølv. KFUM

Volda har dermed vist gode takter

i forkant av dei komande

meisterskapa.

– Det kan bere langt, meiner Ole

Peder Dalen.

Uorganisert ungdom

må betale for

å spele fotball på

kunstgrasbana.

DAG SLETTEBØ

dagsle@hivolda.no

– Eg fattar ikkje at det går an å

vera så gnitne som VTI Fotball,

seier ein oppgitt Karl Andreas

Jahr (23). Han er ein av fleire

som har blitt jaga vekk frå kunstgraset

i Volda. Om du ikkje er

medlem i VTI fotball, lyt du

nemleg betale for å bruke kunstgraset.

For 500 kroner får ein

Betal eller forsvinn!

heile bana i éin time. Den ordninga

er ikkje Jahr interessert i.

– Dersom VTI skal bruke bana,

er det heilt greitt å bli bedne om

å gå. Men når dei ikkje skal

bruke den, og likevel jagar oss,

då reagerer eg, seier Jahr.

Beskjeden dei får når dei blir vist

vekk er ofte: ”de har ikkje rett til

å vere her”.

Leiar i VTI fotball, Lars Petter

Lillebø, seier at betaling er naudsynt

for å få til ei rettferdig fordeling

av utgiftene idrettslaget

har hatt i forbindelse med kunstgraset.

Han understrekar at det

ikkje er slitasje som er årsaka til

baneleiga:

– Bana er laga for å bli brukt, og

toler det.

Lillebø presiserer at VTI ikkje

vil ekskludere nokon, og vil gjerne

ha dei uorganiserte studentane

inn i idrettslaget. Han meiner

den differensierte treningskontingenten

er gunstig for dei

mindre aktive. Old boys betalar

berre 600 kroner året, medan

seniorspelarar betalar 2200 kroner

året.

Jahr håpar heller at kommunen

vil sette foten ned og få til ei ordning

der bana er open for alle,

når ikkje VTI nyttar den.

DYRT: Kunstgras er ikkje billeg, og VTI fotball vil at alle skal

vere med å dra lasset.


14

Næravisa — fredag 11. april 2008

Monolog som eksamen

Ingeborg Dyb

Waagen (48) er

snart ferdig med

sin bachelorgrad i

drama og teater

ved Høgskulen i

Volda. Hun går

opp til eksamen

med monologen

”Lilly Valentin”.

SIGNE MALENE

KALVEHAGEN

signe @hotmail.com

Lilly Valentin, som spilles av

Ingeborg, er ei litt usikker dame

som vil frigjøre seg fra hverdagslivet.

Ungene er blitt store, og nå

er det bare Lilly og mannen John

igjen i huset. Hun synes livet

hjemme er litt kjedelig, men når

ei venninne vil ha henne med på

sydentur til Hellas, forandrer

ting seg for Lilly.

Humor og vin

Gjennom en monolog forteller

Lilly hele historien fra barna

flytta ut, til hvordan hun endte

opp og ble i Hellas. Hun sitter på

en strand i sin strandstol, med

hatt, en flaske vin og et åpent

hjerte. Med en blanding av

humor og drama forteller

Ingeborg Lillys historie til publikum

som en form for eksamen.

Bruker det vi har lært

Stykket ”Lilly Valentin” er en del

av en eksamen i drama og teater.

I tillegg har studentene fått en

forskningsoppgave som går ut på

å skrive om samme temaet som

teaterstykker de har fremført.

Med hjelp fra sin regissør Toril

H. Ruderheim, har Ingeborg satt

sammen stykket og gått gjennom

det mange ganger for å gjøre det

EKSAMINAND: Med et glass vin og skinnende sol i Hellas, fortalte Ingeborg Dyb Waagen Lillys historie, basert på stykket

“Shirley Valentine”.

presentabelt for publikum.

– Vi fikk sjansen til å bruke det

meste vi har vært gjennom i

løpet av årene på skolebenken,

sier Ingeborg.

Oversatt til norsk

Toril og Ingeborg valgte å fremføre

”Shirley Valentine” fordi de

synes det er et veldig fint stykke.

Oppgaven ble å lage en oversettelse

til et norsk stykke. Fra

”Shirley Valentine” til den norske

versjonen ”Lilly Valentin”.

En drøm

Ingeborg valgte selv monolog

som eksamensform. Studentene

kunne velge mellom å lage og

fremføre et stykke, eller holde et

foredrag om temaet.

– Dette er liksom mitt Picassogrep.

Å gå drama og teater er

noe jeg alltid har drømt om, sier

en lattermild Lilly Valentin.

Bra feedback

– Jeg må takke publikum for at

stykket gikk så bra, sier

Ingeborg.

– Det gikk mye bedre enn forventa.

Hun forteller at det hjalp

veldig mye at det kom så mange

for å se stykket. For

feedbacken fra publikum er

svært betydningsfull.

– Jeg fikk jo ganske bra feedback,

og kunne vokse litt på det,

konkluderer en smilende og fornøyd

Ingeborg Dyb Waagen.

Rus(s)tet til fest

Avgangselevene ved Volda vidaregåande

skule forbereder seg til russefeiring.

Tirsdag stod alt fra lov og rett, til

førstehjelp på russens timeplan.

MATS LØVSTAD

lmats@hivolda.no

KRISTINE N. SKEIDE

skeidek@hivolda.no

Russestyret i samarbeid med

skoleledelsen stod bak informasjonsmøtet

hvor politi, vegvesen

og helsepersonell var representert.

Russekullet setter pris på tiltaket.

– Selv om vi visste mye av dette

fra før, er det fint å få en påminnelse,

sier Vegard Dalsbø

som selv er russ.

Farlig

I russetiden konsumeres det mye

alkohol, og helsesøster Ellen

Engset oppfordret alle til å ha et

fornuftig alkoholinntak også i

russetiden.

– Faren for å plukke opp smittsom

hjernehinnebetennelse, og

andre sykdommer, er lettere i

russetiden.

Engasjerte

Ambulansesjåfør Roar Gjerde

har jobbet med preventive tiltak

rundt russefeiring i flere år. Han

kunne fortelle flere historier fra

tidligere års feiringer, noen morsomme

og noen alvorlige.

– Når du våkner opp på sykehuset

med blå kjole og nettingtruse,

og har fått en ”hageslange light”

dyttet ned i halsen, er det ikke

like gøy lenger, forklarte han.

Det ble holdt et kurs om grunnleggende

førstehjelp der det ble

presisert at enkel kunnskap kan

være avgjørende hvis ulykken er

ute.

– Har dere gjort det dere kan, har

dere gjort mye, sa Gjerde.

Han benyttet også muligheten til

å skryte av de siste årenes russ,

som fikk honnør for å ha blitt

flinkere til å passe på hverandre.

Gjerde håper årets russ tar vare

på denne trenden.

På lag

Lovens lange arm hadde også

tatt turen. Politibetjent Pål Inge

Olsen ga klar beskjed om at russedressen

ikke gir grunnlag for

ansvarsfraskrivelse. Han håpet

videre at årets russefeiring skal

bli en bra opplevelse, for alle

parter.

– Dette skal være en kjekk tid

som dere har fortjent. Likevel vil

vi slå knallhardt ned på eventuelle

lovovertredelser, sier han. I

fjor innførte dagligvarebutikkene

kun salg av øl på boks i russeti-

den. Dette var en suksess ifølge

Olsen, som håper på lignende tiltak

i år. Han opplyste videre om

at politiet ønsker å gi russen rom

for en fin feiring og mante til

bruk av sunn fornuft.

DEMONSTRERER: Roar Gjerde lærer russen enkle tiltak,

som kan redde liv.


Næravisa — fredag 11. april 2008 15

Det skjer i

helga

Det syngende ekornet Alvin

og gjengen hans kan du se

på kino denne helgen.

I dag:

Rokken:

Konsert: Ungdomskulen

kl. 21.00

Volda Filmteater:

Kino: No Country for Old

Men kl. 22.00

Berte Kanutte-huset:

Konsert: Damekoret LYST –

All that jazz kl. 19.30

SØLVSTRUPER: Svanhild Hetle, Hilde Slettedal og Frida Løfoll øver på synginga si.

Ein annleis dag i kyrkja

Ørsta kulturhus:

Kino: Charlie Wilson’s War

kl. 22.00

Lørdag:

Ørsta Skisenter:

Kl. 09.30 – 15.00

På søndag er det

temagudsteneste i

Volda kyrkje. Det

er konfirmantane

si eiga gudsteneste.

Her skal dei fortelje

om kva dei har

drive med i konfirmantperioden,

og

framføre songar.

JOHAN INGAR MELLE

johan_melle@hotmail.com

Det er rundt 100 konfirmantar

frå Volda i år, og dei er blitt inndelte

i forskjellige aktivitetsgrupper.

Nokre har drive med

foto, andre med tensing, og

somme med hest. På temagudstenesta

søndag skal konfirmantane

fortelje om og vise fram det

dei har drive på med i aktivitetsgruppene.

Øver i lag

Konfirmantane Frida Løfoll og

Hilde Slettedal har begge valt

tensing som aktivitetsgruppe.

– Vi går på tensing frå før og

synest det er kjekt. Derfor var det

naturleg for oss å velje det som

aktivitet, forklarer Frida.

I tillegg til å fortelje om det dei

har gjort i konfirmanttida, skal

det også framførast fleire songar,

deriblant Velsignelsen. Saman

med medkonfirmanten Svanhild

Hetle, som har vore med i hestegruppa,

øver Hilde og Frida på

synginga. Dei tre jentene har trua

på at gudstenesta kjem til å gå

fint, og er ikkje så veldig nervøse.

– Det einaste er mikrofonane.

Det har av og til vore litt trøbbel

med at dei ikkje verkar slik dei

skal, så eg håpar at det ikkje

skjer på søndag, seier Svanhild.

Tradisjonell konfirmasjon

Jentene har aldri vore i tvil om at

det er kyrkjeleg konfirmasjon dei

KONFIRMANTSJEF: Bergit Sunde held styr på konfirmantane.

vil ha.

– Borgarleg konfirmasjon har

eigentleg aldri vore noko alternativ,

seier Svanhild, og får støtte

av dei to andre.

– Det er i kyrkja dei aller fleste

konfirmerer seg. Det er det som

er tradisjonen, og som kjennest

mest naturleg, meiner Frida.

Alle tre fortel at dei er spente og

gler seg til konfirmasjonen.

– Det er ein stor dag, og det blir

også spennande å få både gåver

og pengar, ler dei tre venninnene.

Fersk konfirmantlærar

Men det er ikkje berre konfirmantane

som er spente.

Kyrkjelydssekretær Bergit

Sunde (28) er ei av dei ansvarlege

for konfirmantundervisninga,

og dette er det første konfirmantkullet

ho jobbar med.

– Eg er eigentleg utdanna lærar

og van med å jobbe med litt

yngre born. Dette er nytt for meg

også, så det er spennande både

for meg og konfirmantane, fortel

Sunde. Ho meiner det er artig å

sjå korleis konfirmantundervisninga

har forandra seg sidan den

gongen ho sjølv var konfirmant.

– Eg er opphavleg frå Telemark,

så det finst vel nokre lokale variasjonar,

men eg hugsar at vi

hadde konfirmantundervisninga i

skuletida. Slik er det ikkje no. Vi

hadde også samtalegudsteneste

med utspørjing, fortel Sunde.

Det kjekkaste med jobben synest

Sunde er å få bli kjend med konfirmantane,

og ho er stort sett

veldig fornøgd med årets kull.

– Det er ein veldig glad og

sprudlande gjeng med mykje

positiv energi, sjølv om dei ikkje

alltid er like flinke til å sitje i ro,

Volda Filmteater:

Alvin og gjengen kl. 14.00

Rokken:

Jazzklubben, konsert: Yagi

Brötzman Nilsen-Love

kl. 21.00

Disco kl. 23.30

Ørsta Kulturhus:

Konsert: Damekoret LYST –

All that jazz kl. 19.30

Rust:

Konsert: Rammsund kl. 22.00

Disco kl. 23.30

Søndag:

Ørsta Skisenter:

Kl. 09.30 – 15.00

Volda Filmteater:

Kino: Alvin og gjengen kl.

18.30

No Country for Old Men

kl. 21.00

Ørsta kulturhus:

Kino: Lange flate ballær 2

kl. 18.30

Varg Veum – Falne engler

kl. 21.00

På ein snurr

– Trekkfulglar er på veg frå Oslo til

Volda.

– Er det derfor Kalland er tilbake?


TIPS

OSS!

redaksjon@hivolda.no

Tlf. 70 07 51 89

Mot helg

Næravisa

Vi er òg på nett

http://nernett.hivolda.no

I selskap med redselen

Da jeg var liten, var jeg livredd for mørket. Jeg

gjemte meg under skittentøyet ved siden av vaskemaskinen

når jeg var alene hjemme, sov med

lyset på og nektet å gå ned i den skumle, mørke

kjelleren. Hadde senga mi vært av typen med

stort rom under, hadde jeg neppe vært i live i dag,

eller i hvert fall utviklet insomnia. Mamma var

den snille som lot meg sove i senga hennes de

kveldene jeg var ekstra redd. Pappa var den utfordrende

som gav meg en 50-lapp om jeg hentet

brus til ham fra kjelleren. Da løp jeg fort og passet

på å unngå de faste tidspunktene den grønne

mannen befant seg i trappa.

Å ha en fobi kan være svært dramatisk. Man går

rundt og er redd for noe som er totalt ulogisk,

som du ofte vet er ulogisk, men frykten er der

likevel. Selvfølgelig kan man søke hjelp, men det

er jo ikke så ille. Ikke egentlig. Ikke nok til å

gjøre noe med det. Selv om man til enhver tid

prøver å unngå for eksempel mørket, ikke tør å

gå til eller fra Leiteland om kvelden, og må sjekke

under senga etter monstre før man legger seg.

Det forverrer jo ikke livskvaliteten om du må tilbringe

natten i hytta til kompisen din eller sove

med lyset på. Blir det litt sent en kveld og man

må hjem, kan man jo bare løpe så fort at man får

blodsmak i munnen. Når du tenker over det, kan

det nesten være litt bra. Du er sosial, lærer deg å

sove under vanskelige omstendigheter og får ekstra

trening. Dessuten, bare tenk for en fantasi du

får! I teorien burde man omfavne fobier, de gjør

tilværelsen spennende og ikke minst underholdende

for de rundt deg. Hvor mange har vel ikke

fått en edderkopp trykt opp i trynet av en såkalt

venninne, som vet du hater edderkopper? Eller

blitt stengt inne i et mørkt rom av storebror som

er fullt klar over at du er mørkeredd. Om man ser

bort i fra de kortvarige panikkanfallene er det en

vinn/vinnsituasjon. Mer eller mindre. I tillegg er

jo en fobi bare et tegn på at du er i kontakt med

dine urinstinkter, og hvem vil vel ikke være det?

Mørkeredsel godtas ikke etter at man er 14 år. Jeg

har selvfølgelig vokst av meg min mørkeredsel.

Det har ikke gitt meg varige mén at jeg hadde en

alt for livlig fantasi, og kombinerte den med science

fiction og skrekkfilmer. Det ville jo vært

totalt irrasjonelt å gå rundt og være redd for å bli

overfalt av monstre når jeg er på vei hjem om

kvelden. I mørket. Helt alene. At jeg sover med

gardinene fratrukket, for å få inn gatelyset, er

mest for å våkne tidlig av deilig morgenlys. Og

når jeg spør om noen kan følge meg gjennom

skogen til veikrysset, er det fordi det er hyggelig

med litt selskap. Noe annet ville jo vært litt latterlig

etter fylte 22 år. Nei, mørkeredsel er noe

jeg absolutt ikke har.

ARACHNOFOBI: Frykt for krypdyr er en av de vanligste fobiene.

Irrasjonell frykt

Fobier er noe mange har, men få søker hjelp for. Det er noe som

burde endre seg, mener psykolog Vidar Myklebust (53).

PERNILLE DVERGEDAL

dvergeda@hivolda.no

En fobi er en irrasjonell, vedvarende

frykt for en spesiell situasjon, aktivitet

eller et objekt. En person med en

fobi vil prøve å unngå det han eller

hun er redd for, selv om andre personer

vurderer situasjonen som helt

ufarlig.

– Man skal være redd innimellom.

Det er et overlevelsesinstinkt. Alle er

født med evnen til å bli redd, men

noen mer enn andre. Hvis din fobi

ikke hindrer deg i å ha et godt liv kan

du leve med det, sier Vidar Myklebust

(53) som er leder for studentpsykologisk

tjeneste ved Høgskulen i Volda.

Gamle farer

Fobier er likevel ikke helt ulogiske og

mange mener det kan være en arv fra

våre forfedre.

– Vår hjerne er over 10 000 år gammel.

En gang i tiden var det viktig at

vi raskt registrerte det som var farlig.

Farer som å bli fanget uten mulighet

til å rømme, være ute i terrenget alene

og farlige dyr, sier Myklebust.

Lærer bort frykt

Når barn utvikler en fobi kan det være

foreldrenes frykt som har smittet over

på dem. Hopper mor opp på en stol

når hun ser en edderkopp, lærer barnet

at edderkopper er farlige.

– Det kan også komme av at man har

opplevd mer skremmende ting enn

andre, forteller Myklebust.

Selv om de fleste barn vokser av seg

redslene sine, har likevel Myklebust

noen råd til foreldre som bekymrer

seg for en potensiell fobi hos barnet

sitt. Han mener det er viktig å være

rolig selv, hjelpe med rasjonelle tanker

og ikke unngå oppmerksomhet

rundt frykten.

– Man må hjelpe dem å få kontroll.

Hvis frykten fører til unngåelse av

problemet, og de får fortsette med det,

kan fobien utvikle seg.

Få søker hjelp

Myklebust mener godt over 20 prosent

har en fobi i løpet av livet, men at

få søker hjelp fordi de bagatelliserer

frykten sin. Den mest behandlede

fobien er sosialfobi. Det kan komme

av at det er den vanskeligste fobien å

komme seg unna. Ofte blir den

behandlet med medisiner, men studentpsykologen

mener at samtaleterapi

kan gi like gode resultater og at

medisiner ofte brukes fordi det er lettvint.

For andre fobier er det ofte tilnærming

av objektet eller situasjonen

som er behandlingsmetoden.

– Det er viktig å tilbringe mye tid med

det du er redd for. Gjerne en hel dag.

Har du heisskrekk og går inn bare for

å kjøre den en gang, lærer du bare at

frykten forsvinner i det du kommer ut

av heisen. Selv har ikke Myklebust

noen fobier, men han er ikke spesielt

glad i høyder.

– Småredsler har vi alle, men det skal

litt til før man kaller det en fobi. En

fobi hindrer oss i å gjøre normale aktiviteter.

? ??

Har du en

fobi?

Anne Marit

Grønvold (21)

– Ja, flaggermus. De går etter

lyse ting og stuper ned, derfor er

jeg redd de skal klæsje meg i

ansiktet.

Eivind Ullaland

(31)

– Jeg har ingen fobi. Jeg er en

tøff mann.

Gunnar

Karstensen (29)

– Edderkopper er vel det nærmeste

jeg kommer. På grunn av

måten de går på.

Synnøve

Hjellestad (21)

– Jeg har litt mer høydeskrekk

nå enn før. Men det er ikke sånn

masse. Også har jeg litt klaustrofobi.