Roar Pettersen

’Learning outcomes ~ en fremmed fugl eller gammel (didaktisk) kjenning’ 

Bakgrunn/kontekst 

Bologna-prosessens fokus på nasjonale 

kvalifikasjonsrammeverk 

Transparens og kompatibilitet 

Tydelige progresjons- og nivåbeskrivelse 

Hvordan et gitt studieprogram samsvarer 

med andre, tilsvarende program nasjonalt 

og i andre land 

Roar C. Pettersen. Ålesund, 17. okt, 2008: Om ”learning oucomes”

IBologna-prossesen tildeles ”learning outcomes” en nøkkelrolle 

(f.o.m. 2005) 

”There are two themes that link all the action lines: a focus on 

learners, and a focus on learning outcomes. 

If the Bologna Process is to be successful, … all countries need to 

use leaning outcomes as a basis for their national qualification 

frameworks …”(Bologna Process Stocktaking 2007:3). 

1. På den ene siden faller dette sammen med en ’main stream’ 

interesse for studenters læring – i pedagogikk, utdanning og 

opplæring (jf. Biesta, 2004: ’the age of learning’). 

2. Innebærer et bestemt perspektiv på utvikling og utforming 

av læreplaner, trass i begrepets mangetydige beskrivelser og 

definisjoner ”The black matter of the Bologna Process” 

(Lindberg-Sand 2008).

Praktisk-pedagogiske implikasjoner 

”meta-curricular framework” 

Læreplan 

•Fagplan 

•Studieplan 

Høgere utdanning 

Learningoutcomes 

Sluttkompetanse 

•Bachelor 

•Master 

•PhD 

Learningoutcomes: del–kompetanser 

? 

intended learningoutcomes 

measurable learningoutcomes 

3

Læreplanens ulike ’ansikter' 

Ideenes læreplan 

Sentrale myndigheter, 

interessenter og aktører 

Institusjonsperspektiv 

”Legitim” 

”Illegitim” 

”Skjult” 

”Null” 

Lærerperspektivet 

Formell læreplan 

f eks 

Rammeplan/Studieplan 

Oppfattet læreplan 

f eks 

(formell) Fagplan 

Undervisningsplan 

Operasjonalisert læreplan 

Plan for praktisk undervisning 

”bottom up” 

Studentperspektivet 

Den erfarte læreplan 

Studentenes læreprosesser og læringsutbytte 

Med fokus på dokumentert læringsutbytte


Bologna-prosessen som ”superaktør” 

Læringsutbytte som nøkkel! 






f eks 



f eks 


”Legitim” 


”Skjult” 

”Null” 









Med fokus på dokumentert læringsutbytte







f eks 


Læreplanen som 

dokument 


f eks 


”Legitim” 


”Skjult” 

”Null” 


Utfordring #1 



Med fokus på dokumentert læringsutbytte 



i. Hva forstår vi med læringsutbytte? 

ii. Hvordan formulerer/skriver Den erfarte vi læreplan læringsutbytte? 


Studentperspektivet iii. Hvordan skal studentenes læringsutbytte dokumenteres?

Learning outcomes –ulike nivåer 

3 

2 

3. Intended LO, a curricular concept: 

descriptions of what students are supposed 

to show that they master at the end of a 

module or program as a result of formal 

learning processes; a special kind of 

learning objectives 

2. LO as descriptions of qualifications 

acquired both formal, non-formal and 

informal learning processes. 

1 

1. LO as phenomenon, continuously 

created and acquired through all kinds of 

learning processes, intended and 

unintended, formal and informal 

necessary context giving meaning to 2 & 3. 

(Etter Lindberg-Sand 2008) 

7

Learning outcomes –ulike nivåer 

3. Intended LO, a curricular concept: 

descriptions of what students are supposed 

to show that they master at the end of a 

module or program as a result of formal 

learning processes; a special kind of learning 

objectives 

= … is a written statement of what the successful student/learner 

is expected to be able to do at the end of the module/course unit, 

or qualification (Stephen Adams: Using Learning Outcomes) 1) 

1) 

FORSLAG TIL NASJONALT RAMMEVERK 

FOR KVALIFIKASJONER I HØYERE UTDANNING 

Arbeidsgruppe, 2007 

8

EKSEMPEL, en generell formel for ’learning outcomes’ 

As a result of … X … you will be able to: ……………………………………. 

For eksempel, dagens læringsutbytte: 

As a result of “dagens seminar” you will be able to: 

• state what is meant by a learning outcome 

• give reasons why learning outcomes are valuable in course design 

• use learning outcomes when planning and writing you course curriculum 

•have a view as to whether you think they better enable you 

to describe to students what they are expected to learn from your course. 

Utfordringer til lærere/utdanningsinstitusjoner 

(bearbeidet etter Jenkins & Unwin):

EKSEMPEL, en generell formel for ’learning outcomes’ 

As a result of … X … you will be able to: ……………………………………. 

For eksempel, dagens læringsutbytte: 

As a result of “dagens seminar” you will be able to: 

• state what is meant by a learning outcome 

• give reasons why learning outcomes are valuable in course design 

• use learning outcomes when planning and writing you course curriculum 

•have a view as to whether you think they better enable you 

to describe to students what they are expected to learn from your course. 

M.a.o.: Det vi til vanlig kjenner som læremål/læringsmål … 

og tips om hvordan vi bør arbeide med ’learning outcomes’ 

havner svært ofte her … 

Utfordringer til lærere/utdanningsinstitusjoner 

(bearbeidet etter Jenkins & Unwin):

Benjamin S Bloom 

(1913-1999) 

(1956) 

+ Krathwohl et al.,1965 

+ Simpson, 1972 

+ Krathwohl & Anderson, 2001 (rev)

Blooms taxonomi - 

http://web.odu.edu/educ/llschult/blooms_taxonomy. 

Blooms htm taxonomi - 

http://web.odu.edu/educ/llschult/blooms_taxonomy. 

MÅLNIVÅER, Kunnskapsområdet 

htm 

• Remembering: can the student 

recall or remember the 

information? 

• Remembering: Understanding: can canthe thestudent 

recall student or explain remember ideas theor 

information? 

concepts? 

• Understanding: Applying: can thecan student the use 

student the information explainin ideas a new or way? 

• concepts? Analysing: can the student 

• Applying: distinguishcan between the student the different use 

the parts? information in a new way? 

• Analysing: Evaluating: can canthe student 

distinguish justify a stand between or decision? the different 

• parts? Creating: can the student 

• Evaluating: create new product can theor student point of 

justify view? a stand or decision? 

• Creating: can the student 

create new product or point of 

view? 

View? view?

knowledge & understanding 

Recalling 

important 

information 

Kunnskap 

define 

repeat 

record 

list 

recall 

name 

relate 

underline 

Explaining 

important 

information 

Forståelse 

translate 

restate 

discuss 

describe 

recognize 

explain 

express 

identify 

locate 

report 

review 

tell 

Solving closedended 

problems 

Anvendelse 

interpret 

apply 

employ 

use 

demonstrate 

dramatize 

practise 

illustrate 

operate 

schedule 

sketch 

Intellectual 

Intellectual 

skills 

skills 

> > Increasing level of cognitive complexity > > 

Knowledge & understanding 

Solving openended 

problems 

Analyse 

distinguish 

analyse 

differentiate 

appraise 

calculate 

experiment 

test 

compare 

contrast 

criticize 

inspect 

debate 

question 

relate 

solve 

examine 

categorize 

Creating 

‘unique’ 

answers to 

problems 

Syntese 

compose 

plan 

propose 

design 

formulate 

arrange 

assemble 

collect 

construct 

create 

set up 

organize 

manage 

prepare 

Making critical 

judgments 

based on a 

sound 

knowledge 

base 

Evaluering 

judge 

appraise 

evaluate 

rate 

compare 

revise 

assess 

estimate

Kompetansebegrepet (jf. kvalifikasjoner) 

omfatter og integrerer de ulike målområdene 

Holdninger 

Kompetanse 

Metakognisjon 

Kunnskaper 

Ferdigheter 

14

Kompetansebeskrivelser som integrering av 

ulike kunnskapsdimensjoner og målområder 

Kompetanse og kunnskapsformer 

K 

Kunnskaper 

Ferdigheter 

Holdninger 

Metakognisjon 

Anvende 

Ha et organisert 

verdisystem 

Skape 

Vurdere 

Ekspertutøvelse 

Kunne utføre selvstendig 

Forstå 

Memorere 

Kunnskapsmål 

Verdsette – 

være forpliktet 

på 

Reagere på 

Være 

oppmerksom 

på 

Kunne utføre under 

under veiledning 

Ha sett utført 

Ferdighetsmål 

Holdningsmål

Ideen om ’learning outcomes’ 

Ł en ny versjon av mål-middel pedagogikken 

Ł forankret i Tyler-rasjonalen med læremål som overordnet kategori? 

(Jf. målstyring [management by objectives] og norsk læreplanpraksis 

fra 1980-årene d.d [L93, L06]) 

(1949)

Ideen om ’learning outcomes’ 

Ł en ny versjon av mål-middel pedagogikken 

Ł forankret i Tyler-rasjonalen med læremål som overordnet kategori? 

Re-vitalisering av 

Tyler-Bloom rasjonalen?? 

(Jf. målstyring [management by objectives] og norsk læreplanpraksis 

fra 1980-årene d.d [L93, L06]) 

I hvilken grad og hvor detaljert 

1. Hvilke mål skal skolen/utdanningen søke ånå ? 

2. Hvilke erfaringer og opplevelser kan tenkes åføre studenter/ 

elever fram til disse målene? 

3. Hvordan kan disse erfaringene/opplevelsene 

organiseres på en effektiv måte? 

4. Hvordan kan man vurdere om de oppstilte målene er nådd? 

Britt Ulstrup Engelsen,

u 

Læreplanprosess 

1 Mål og målpresisering 

v 

Atferdsmål 

5 Vurdering 

4 Organisering innhold 

og læringserfaringer 

2 Valg av læringserfaringer 

3 Valg av innhold 

Overordnet 

• Målnedbryting 

–(Ytre observerbar) atferd 

–Angi betingelser 

–Angi krav/kriterier 

for måloppnåelse/prestasjon 

Delmål 

Aktivitet 

Arbeidsmål 

Revisjon 

Tilbakekobling 

Kontroll

Som alternativ til (fortsatt en gyldig observasjon/beskrivelse?) 

Litt satt på spissen kan vi si at universitetet har hatt en 

tendens til å møte studentene med følgende krav gjennom 

studietiden: ”Vi vil ikke si noe særlig om hva vi venter av 

deg. Vi gir en undervisning som vi tror kan være relevant. 

Men til slutt skal vi iallfall undersøke meget nøye i hvilken 

grad du har nådd de mål vi ikke har presisert” 

G. Handal & J. Osnes (1970): 

I: Universitetsstudier under debatt 

19

Kritikk av Tyler-Bloom-rasjonalen 

[Elliot Eisner (1969/1985)/ Lawrence Stenhouse (1975)] 

Atferdsmål 

(Undervisningsmål) 

Student 

Innhold+uv.metode=middel 

Mål 

8 

Problemløsningsmål 

+ 

Kriterier 

Student Oppgave Resultat 

Ekspressive mål/resultater 

Student Aktivitet, Resultat 

rik på 

muligheter

Structure of the Observed Learning Outcome 

(Biggs & Collis 1982) 

SOLO Taksonomi 

Huske: 

Gjenkjenne, 

gjengi, 

identifisere, 

utføre enkle 

prosedyrer, etc. 

Liste opp: 

beskrive, 

kombinere, 

summere opp, 

utføre beregninger 

Forstå: 

sammenlikne, 

forklare, 

sammenhenger, 

analysere, 

relatere, 

anvende 

Skape (create): 

Generalisere, 

overføre og 

anvende i nye 

kontekster 

£ £ £ £ 

* 

Pre– 

strukturell 

Uni– 

strukturell 

Multi– 

strukturell 

Relasjonell 

Utvidet 

abstraksjon 

Kvantitativ fase 

Kvalitativ fase

Fag- og profesjonsspesifikke ferdigheter 

DOES 

Action 

SHOWS HOW 

(performance) 

KNOWS HOW 

(competence) 

KNOWS 

(kunnskap) 

Millers pyramide







f eks 



dokument 


f eks 


”Legitim” 


”Skjult” 

”Null” 


Utfordring #1 







ii. Hvordan formulerer/skriver Den erfarte vi læreplan læringsutbytte? 


Studentperspektivet iii. Hvordan skal studentenes læringsutbytte dokumenteres?






”Legitim” 


”Skjult” 

”Null” 




f eks 



f eks 





praksis 





”bottom up”




”Legitim” 


”Skjult” 

”Null” 



f eks 


Utfordring #2 



ii. Hvordan formulerer/skriver vi læringsutbytte? 

ii. 


f eks 


Hvordan skal studentenes læringsutbytte dokumenteres? 






Den ”egentlige”læreplanen 

= den ’skulte læreplanen’? 




Jf. formal, non-formal and 

informal learning ”bottom up” processes.






f eks 




ii. Hvordan formulerer/skriver vi læringsutbytte? 

ii. 

Utfordring #2 


f eks 


Hvordan skal studentenes læringsutbytte dokumenteres? 

”Legitim” 


”Skjult” 

”Null” 





Strategiske studenter ? 

• Cueseeking 

• Cueconscious 


• Cuedeaf 

Den erfarte *) læreplan 




*) jf. Miller & Parlett, 1974: Up to the mark: a study of the examination game

Typiske anvisninger om læreplanutvikling 

og anvendelse av læringsutbytte (learning outcome) 

–fra ulike universiteter og universitetspedagoger (www) 

Competency: A general statement detailing the desired knowledge and 

skills of student graduating from our course or program. 

Objective: A very general statement about the larger goals of the 

course or program. 

Outcome: A very specific statement that describes exactly what a 

student will be able to do in some measurable way. 

R.W. Hartel and E.A. Foegeding (2004) Learning: Objectives, Competencies, or Outcomes? 

http://www.blackwell-synergy.com/doi/pdf/10.1111/j.1541-4329.2004.tb00047.x?cookieSet=1

Writing Assessable Learning Outcomes 

Learning outcomes refer to what a student will be able to know, 

understand and/or do at the end of a learning unit. Learning 

outcomes are written for 4 areas of learning: 

• Knowledge (1) • Knowledge and understanding (2) 

Start these learning outcomes by saying: 

“Having (successfully) completed this unit, you will be able 

to demonstrate knowledge and understanding of …. “ 

[sic: jf. Blooom] 

• Cognitive Skills (3) 

• Subject Specific Skills (3) 

• Skills: experimental, mathematical, 

design, practical 

• Problem solving 

• Key Skills (4) • Communication, teamwork etc. 

(U o Southampton) (Gareth Jones, Imperial College London)

Cognitive Skills 

This is what you expect students to do with the content: 

describe, compare, evaluate, apply etc. These always start 

with a verb that will guide how you assess –(jf Bloom). 

Subject Specific Skills 

(Not all units will have this set of learning outcomes) relates 

to manipulation skills and professional skills that a 

graduate of such a programme needs. 

For motor skills, use verbs like: co-ordinates, balances, 

operates, handles (with confidence/skilfully), expresses, 

performs, calibrates, rotates etc. 

Key Skills (generic skills; personal, transferable skills) 

Which are: 

oral/written communication 

work in a team 

work independently 

appropriately use ICT 

research & critically evaluate information 

apply techniques, theories in a new context

Læringsutbytte og læreplannivåer 

• Top Level: “By the end of the degree, graduates should be able to …” – 

i.e. Dublin Descriptors type statements. 

• Intermediate Level: “At the end of the year, students should be able to …” 

• Module Level: “At the end of the module, students should be able to …”. 

This could be a long and detailed list. 

•For each level there should also be a set of AIMS, i.e. general purposes. 

What are we trying to achieve? 

•In contrast, Learning Outcomes are specific learning objectives.

Prosess, trinn-for-trinn (etter G Jones): 

Steps in Programme Design Based on Learning Outcomes 

• Aims -General Purposes 

• General Competences to be developed 

• Subject Specific Competences “““ 

• Define Structure in terms of Modules or Units 

• Define overall learning outcomes 

• Define individual module learning outcomes 

• Decide on content of each module (syllabus) 

• Decide how theycan be assessed 

• Monitor results obtained by students 

• Iterate above steps to improve! 

Nivå, hierarki (jf målnedbrytning og læreplannivå)

Eksempel (G Jones) 

1st Year Module on Business Mathematics & Statistics 

Aims (=hensikt/formål) 

•To develop an awareness of the scope and limitations of quantitative analysis 

•(6 other aims) 

Learning Outcomes: After completing themodule, students should be able to 

•Formulate, test and interpret hypotheses using suitable significance tests 

•Undertake regression and time series analysis to provide simple forecast data 

•Produce a statistical report 

•Analyse and present business data using appropriate packages 

•(5 other learning outcomes)

Emne/Kurs/Modul/Blokk 

Kompetansebeskrivelser 

Intensjon/overordnede mål 

1. Mål 

2. Mål 

3. Mål 

4. Mål 

5. Mål 

•Kunnskap og forståelse 

•Ferdighetsmål 

− kognitive 

− fagspesfikke 

− meta-kognitive/ 

generelle 

•Holdningsmål (?) 

1. LU 

2. LU 

3. LU 

4. LU 

5. LU 

6. LU 

7. LU 

8. LU 

UV-former − 

Læringssituasjoner 

Organisering 

Vurderingsformer/ 

Eksamen 

”constructive alignment” 

’relasjondidaktisk konsistens’ 

Vurderingskriterier 

(A ⎯⎯ F) 

33

A Process for the LEARNING OUTCOMES INITIATIVE at 

St. Edward's University 

1. The first thing that needs to be done is for faculty in each discipline 

to agree on the general learning outcomes expected of our students. 

So, faculty get together in discipline-specific groups to develop 

learning outcomes (that identify the knowledge and competencies 

students are expected to have, as well as the assessable learning products 

that will be used to document students' levels of learning). 

2. Next, still in discipline-specific groups, the faculty divide and sequence 

the learning outcomes by assigning them to specific courses. 

The faculty then know exactly what students are expected to learn 

in their own courses, as well as in courses taken before, concurrently, 

and/or after their own. 

3. Finally, from the learning outcomes identified through consensus, 

faculty members develop the more specific learning outcomes 

that define a course, and are included on the syllabus. 

4. forts

4. 

Of course, this process will likely take more than 

the two afternoons in August set aside for that purpose. 

So, realistically, the goals for those sessions are: 

A 

B 

C 

D 

for the faculty to get a good start on the process; 

for everyone to have a common understanding 

of the definition and format we'll be using for learning outcomes; 

for faculty in each discipline to draft an initial set of 

learning outcomes for each discipline; and 

for faculty to begin designing learning outcomes 

for their course syllabi.

I et nøtteskall ..? 

When someone asks your students what they learned 

in your course, 

what kinds of things 

would you like to overhear them say? 

…og er det de sier i tråd 

med dine og læreplanens intensjoner, 

målformuleringer og de presiserte læringsutbyttene 

for kurset, modulen, utdanningen??

Roar Pettersen

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?