BAP-tiltaket: Eit førebyggande tiltak i Rauma og Molde

hivolda.no

BAP-tiltaket: Eit førebyggande tiltak i Rauma og Molde

BAPP – hva er det?

Et forebyggende gruppeprogram

for barn av foreldre med psykiske

problemer og/eller rusproblemer


GRUPPEPROGRAMMET COPP:

TRIMBOS INSTITUTT

• Nederlandsk gruppeprogram

• ”gjøre og snakkegrupper”

• Oversatt av Herbert Jansen, Levanger i 2003

• Skriftlig materiell

• Spill

• Videoer

• COPYRIGHT BUP Familieenhet Sykehuset

Levanger og Organisasjonen ”Voksne for Barn”


BAPP OMFANG

• Fra ca 2003-2006

2006 –ca 140 barn har tatt

imot tilbudet

• Ca 10 barn har sluttet

• 16 kommuner har forankret Bapp

modellen

• En tredjedel av barna blir henvist videre til

BUP

• Nettverk av ca 40 gruppeledere i Bapp


SAMARBEID MELLOM 2.LINJE

TJENESTEN OG KOMMUNENE

• 1-22 dagers opplæringskurs

• Veileder fra 2.linjetjenesten (veilede

gruppeledere i barnegruppe og foreldregruppe)

over 10 samlinger. Bisittere fra kommunen.

• Kommunene overtar neste gruppe med veiledere

sittende i gruppen.

BAPP-koordinator

på 3 besøk k til gruppene

• Veiledning før f r hver samling.


SAMARBEID MELLOM

2.LINJETJENESTEN OG KOMMUNENE

• Bapp-koordinator

har hovedansvar for alle

kommunene og rekruttering

• Veiledning ift rekruttering, gruppelederskap, co-

lederskap, , gruppedynamikk og

opplæringsprogrammet

• Midtveisevaluering

• Alle kommunene er inne til evaluering en gang

pr. gruppe

• Kvalitetskontroll

• Besøk k av Bapp-koordinator

• Nettverkssamlinger 2 ganger i året


MÅLSETTING MED

GRUPPEPROGRAMMET

• Forebygge alvorlige psykiske problemer

hos barn som følge f

av psykiske problem

eller rusproblem hos en eller begge

foreldrene


DELMÅL L MED

GRUPPEPROGRAMMET

• Bryte isolasjon ved å gi gjenkjennelse og gjøre det klart at

de ikke er eneste barn som har psykisk syk eller

rusavhengig far eller mor

• Forbedre et reelt syn påp

seg selv og påp

faren/moren ved:

• Å gi informasjon om sykdommen, og medfølgende

symptomer

• Å gi informasjon om følgene f

for barna

• Å gi innsikt i egne ressurser og i ressursene til faren/moren

• Øke kompetanse ved…

• Å lære ferdigheter for å takle negative reaksjoner fra

omgivelsene

• Å lære ferdigheter for å bruke nettverk og eventuelt for å få

et større nettverk

• Å lære

å være selvstendig

• Å lære

å kjenne igjen sine egne følelser f

og sette ord påp

følelser

• Å lære

å takle følelser f

av skam, skyld og sinne


PROGRAMMETS STRUKTUR

• 8 samlinger som varer 1,5 time.

• 2 foreldresamlinger

• 1 gjensynssamling

• Fast struktur, intervju og lytting

• Gruppelederne forbereder og evaluerer 0,5 time

før r og etter

• Alle samlingene starter med uken som har vært, v

alle barna forteller fra uken

• Barnet i fokus


PROGRAMMETS STRUKTUR

Målet er:

• Oppvarming – bli vant med gruppen

• Øke kontakt mellom barna

• Lederne får f r innsikt i hva barna er opptatt

av

• Å snakke om artige ting

• Å snakke om hjemmesituasjonen sammen

med andre


GRUPPENS EGENART

• ”Gjøre og snakkegruppe” er en

forebyggende gruppe, ikke en

terapigruppe

• Det er en lukket gruppe – fast antall – 10

møter

• 2-33 gruppeledere

• Gruppens størrelse

– 6 stk minimum 4


GRUPPENS EGENART

• Strukturerte oppgaver – prat og leiking

• Arbeidsmappe tilbarnet

• Lokale legges i barnets nærmiljn

rmiljø –

helsestasjon, ungdomsklubb, mental helse

etc.

• Fysisk rom for å leke og bevege seg


GRUPPENS EGENART

• Gruppeprosess er viktig! La barna fåf

spørre hverandre, og dele tanker

• Lederne er gruppemodeller, utfordrende

på egne følelser f

og opplevelser


FORELDRESAMLING

VIKTIGE MÅLM

• Å øke foreldrenes engasjement i og forståelse for

barnet og hans/hennes situasjon

• Å gi informasjon om hva barnet har lært l

i

gruppen, og hvorfor

• Å gi innsikt i hvilke følger f

det har for et barn at

mor eller far lider av en psykisk forstyrrelse eller

har et rusproblem, påp

en slik måte m

at de ikke blir

skyldiggjort


FORELDRESAMLING

VIKTIGE MÅLM

• Gjøre det mulig å snakke om ”å være en

utilstrekkelig forelder”

• Å gi innsikt i hvor viktig det er å gi barnet

tillatelse til å snakke med andre om sin

syke far eller mor

• Å gi innsikt i betydningen av at foreldre

søker støtte

tte

• Å gi innsikt i hva foreldrene kam gjøre i

relasjon til deres barn


FORELDRENES UTSAGN

• ”Barna gleder seg til å komme påp

Bapp-gruppa

etter hvert,

de er helt i 100!”

• ”Jeg og barnet mitt har fått f

bedre kontakt”

• ”Det har blitt mer åpenhet om at jeg har hatt problemer”

• ”Barnet mitt har blitt tøffere t

til å si ifra, men det er og

vanskelig”

• ”Barnet mitt forstår r mer av hva jeg sliter med”

• ”Jeg føler f

meg bedre selv, fordi jeg vet at barnet mitt

forstår r mer av mine problemer”

• ”Barnet mitt sier at det er artig påp

Bapp-gruppe

gruppe”

• ”Barnet mitt sier mer fra hjemme og påp

skolen”

• ”Vi har fått f

noe felles med Bapp-gruppa

– et bedre

samhold”


BARNAS EGNE SPØRSM

RSMÅL

• Hvorfor fikk mamma psykiske

problemer

• Kan pappa også bli syk, når n r mamma

er blitt det?

• Kan jeg bli psykisk syk?


REKRUTTERINGSPROSESS

• Informasjon og samarbeid

• Bruk av media


GJENNOMFØRING

• Anerkjennelse fra foresatte

• Trygghet gjennom åpenhet

• Miljøet i og rundt gruppa


RESSURSER

• PERSONELL

• 4 gruppeledere

• Utfyllende

kompetanse

• TIDSBRUK

• Informasjon/hjemm

ebesøk k i forkant

• Være tilgjengelig

• Forberedelser BAPP

-dagene


HVEM ER DISSE

BARNA?

Erfaringer sås

langt


REKRUTTERINGSVERDIER

• Hva tenker vi om psykiske problemer?

• Hvordan tenker vi om rusproblemer?

• Hvem er de menneskene vi møter m

med disse

problemene?

• Hva tenker de selv om sine egne problemer, og

hvordan dette påvirker p virker barna?

• Informere barna og snakke med dem

• Hvordan bryte skammen?

• Skape åpenhet og tillit er viktig i

rekrutteringsprosessen

• Fint å være 2 gruppeledere som er sammen om å

rekruttere


REKRUTTERINGSVERDIER

• Verdigrunnlaget i BAPP-modellen

er at en

møter mennesker i sitt miljø hvor de lever

• Viktig at det er kommunens eget

helsepersonell som kjenner familien som

foretar hjemmebesøk k og snakker med

familiene

• Viktig å snakke et språk k som gjør r at

familiene føler f

seg forstått, tt, sett og hørth

More magazines by this user
Similar magazines