Næravisa - Høgskulen i Volda

NA
Næravisa
Lite å hente
Professor Jørgen Amdam (biletet) i Møreforsking
trur ikkje det er mykje pengar å spare på å slå
saman kommunene på Søre Sunnmøre.
- Kommunane er så tyna økonomisk sett at det
ikkje er pengar å hente, seier Amdam.
SIDE 4
(Foto: Anders Aanes)
Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 20 fredag 29. oktober 2004. Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS
Vaksinekrise
Annerledes
(Foto: Linda Thommesen)
I Bjørkedal har barneskolen
blitt forandra fra i fjor.
– Forskjellen er at vi får
sjoko-melk i år, sier elevene,
mens de voksne er mer opptatt
av pedagogiske strukturendringer.
MIDTEN
Lunsjtest
( Foto: Linda Thommesen)
De ansatte i Ørsta er fornøyde
med kantinen sin, selv om
den ikke kan måle seg mot
testvinner Tussas kantine i
Hovdebygda.
SIDE 8 og 9
STOR PÅGANG: Økende reisefeber blant voldinger
og studenter skaper problemer for helsestasjonen
i Volda.- Reisevaksinasjon opptar en
mye større del av jobben vår enn det som er
budsjettert, sier helsesøster Ellen Engeset (til
høyre).
(Foto. Johan Fredrik Getz)
LITE KUNNSKAP: - Det hadde hjulpet mye
hvis folk flest visste hvor omfattende reisevaksine
er. Vi opplever at folk ringer dagen før de
skal reise. Du bør bestille time til vaksinasjon
to-tre måneder i forveien, sier helsesøster Palma
Kristin Håvik (til venstre).
SIDE 3
Nye kondomautomater er nærmest umulig å få tak i - side 10

2
NA
Næravisa
Økt samarbeid
LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 29. oktober 2004
Næravisa skriver i dag om reiselystne
studenter som skaper
problemer for Helsestasjonen
i Volda. Helsestasjonen har
rett og slett ikke kapasitet til å
sette reisevaksiner på alle studentene
som skal ut og reise.
Studentene må ta sin del av
skylden for dette. Hadde avtaler
vært gjort i god tid, ville
problemene løst seg selv.
Likevel kan det virke som om
kommunen og næringslivet i
Volda ikke alltid er klar over
hva de har med å gjøre nemlig
nærmere 2900 studenter.
Dette viste seg også ved studiestart,
da Apotek1 gikk tom
for angrepiller. Selvsagt vil
etterspørselen øke når en
horde studenter invaderer
Volda. Forbruket av angrepiller
per person var sannsynligvis
ikke noe høyere her enn i
Oslo i denne perioden.
Næravisa håper at samspillet
mellom næringsliv og kommune
og studentene vil bli
bedre. En god start vil være at
Høgskulen i Volda og
Helsestasjonen sammen løser
utenlandsstudentenes vaksinasjonsproblemer.
PFU
Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ
som behandlar klager mot pressa i pressetiske
spørsmål. Organet vurderer klager på
trykt presse, radio, fjernsyn og internett på
bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten.
Næravisa arbeider etter desse reglane. Den
som kjenner seg råka av urettvis omtale
vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen.
For meir informasjon om PFU, sjå
www. presse.no, eller ring tlf. 22 40 50 40.
A-ha, Henning Berg,
Herborg Kråkevik og
Petter Solberg. De har alle gitt
oss livshistorien sin denne høsten.
Og de har alle fått massive
oppslag i mediene.
Det er ingen hemmelighet at
det eksisterer et tett samspill
mellom medier og kjendiser.
Krangling i A-ha og SMSkrig
på landslaget er godt stoff.
Biografiutgivelser er en vinnvinn-
situasjon. Avisene får
sine kioskveltere i form av
kjente ansikter. Kjendisene får
reklamert for boka si. Men
hvorfor finner kjendisene seg i
at enkeltepisoder ofte dras ut
av sammenheng og gjøres til
hovedoppslag? Biter de det i
seg i visshet om at noe må man
ofre for å oppnå suksess? I så
fall er det ganske tydelig at
hovedhensikten bak biografiene
er en helt annen enn å fortelle
en viktig historie. Det er rett og
rimelig at man vil at boka skal
selge, problemet oppstår når
pengene er grunnen til at boka
eksisterer i det hele tatt.
Illustrasjon: Julian Vargas
Det er boka mi
Alle mennesker liker å
snakke om seg selv, og
alle liker at folk lytter til det de
forteller. Men når du skal snakke
om deg selv til hele Norge,
burde krava til historien høynes
et par hakk. Og dersom grunnen
til å gi ut en biografi ene
og alene er å tjene penger,
burde man kanskje revurdere
bokplanene.
Det blir for mye av det gode
for oss vanlige folk. Ikke
nok med at vi skal høre kjendisene
på radio, se dem på TV og
lese om dem i avisa. Selve hensikten
med alt oppstyret er å få
oss til å kjøpe ei bok så vi kan
lese enda mer om den samme
kjendisen.
Det er fristende å foreslå at
det skulle vært aldersgrense
på biografier. Og da mener
jeg ikke aldersgrense for å lese
dem, men aldersgrense for å
skrive dem. Jeg kan godt
skjønne at Edvard Munch,
Knut Hamsun og Gro Harlem
Brundtland har gjort seg fortjent
til en livsskildring, men
det er noe annet med rallykjørere
som så vidt har flytta
hjemmefra.
Sorry, Petter Solberg. Jeg
syns det er kjempefint at du
vinner Rally-VM. Og Henning
Berg: Tro for all del ikke at jeg
setter spørsmålstegn ved dine
fotballprestasjoner. Men før
dere går til det skrittet å gi ut
en biografi bør dere ha en mer
lesverdig grunn enn det å tjene
mer penger.
Og hva gjør dere om 20 år,
hvis dere føler at dere virkelig
må fortelle? Kommer det
en oppfølger da? Jeg bare lurer,
ettersom det da mest sannsynlig
ikke er kjendisstatus som
avgjør om boka selger.
Av INGUNN ANDERSEN
anderin@student.hivolda.no
Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, vaktsjef: Ken Wasenius-Nilsen
Redaksjonen: Ingunn Andersen, Trine Andreassen, Marie G. Aubert, Borghild Berge, Tone Fridén, Johan F.
Getz, Guro B. Haug, Marthe Skaar, Ken Wasenius-Nilsen, Iselin S. Møller, Jørgen R. Nesje, Birgitte W.
Salomonsen, Eli Sandberg, Anders Sandbu, Linda Thommesen, Keth Øren, Anders Aanes.TA KONTAKT:
Tipstelefon: 70 07 51 89, tipsfaks: 70 07 51 55, epost: redaksjon@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no
UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i
veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT:
Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPP-
LAG: 1500.

Næravisa - fredag 29. oktober 2004 NYHENDE
3
- Sprenger helsestasjonen
Reiselystne voldinger
og studenter
er i ferd med å
sprenge kapasiteten
til
Helsestasjonen i
Volda.
Av MARIE AUBERT
auberm@student.hivolda.no
- For to år siden utgjorde reisevaksinasjon
omtrent 10 prosent av jobben
vår. Nå fyller reisevaksinasjon
en stilling på 50 prosent, sier Anne
Skrede, leder for helsestasjonen.
Hun mener kommunen ikke har
budsjettert med å bruke så mye
penger på reisevaksinering.
- På større steder er det ofte egne
vaksinasjonskontor, mens vi må
kombinere reisevaksine med de
andre oppgavene våre. Det går
utover for eksempel trefftidene til
barneskolene og oppfølgingen av
flyktninger, sier Skrede.
Folk reiser til stadig fjernere reisemål,
og det krever flere vaksiner.
- Høgskulen i Volda ønsker nå å
ha ti prosent av studentene sine i
utlandet til en hver tid. I dag er
andelen på tre prosent. Mange drar
til land som krever mange vaksiner,
som India og Kenya. Dermed blir
trykket ekstra stort for oss, og det
har vi ikke ressurser til, sier
Skrede.
OVERBELASTET: Stor økning i reisevaksiner overbelaster helsestasjonen i Volda, forteller Palma Kristin Håvik, Ellen Engeset og Anne Skrede.
(Foto: Johan Fredrik Getz)
”Kan sette sprøyta selv”
- Kan jeg ikke bare få med meg ei
sprøyte, så kan jeg sette den selv?
foreslo en mann som ringte helsestasjonen
et par dager før en utenlandsreise.
Kunnskapen om reisevaksiner har
ikke økt med reiselysten, mener
helsesøstrene på helsestasjonen. De
har måttet avvise folk som tar kontakt
for seint.
- Det hadde hjulpet oss mye hvis
folk flest visste hvor omfattende
reisevaksinering kan være. Mange
tror det holder å ringe dagen før de
skal reise og få et lite sprøytestikk,
og så blir de sinte når vi ikke får
presset dem inn i timeplanen. Men
å fullvaksinere noen på ei uke er
rett og slett umulig, sier helsesøstrene
Ellen Engeset og Palma
Kristin Håvik.
Helsesøstrene setter helst av tre
kvarter til å kartlegge hva slags
vaksiner hver enkelt trenger. De
mener at den som skal på langtur
bør bestille time to-tre måneder i
forveien. Mange vaksiner skal tas
flere ganger, eller med flere ukers
mellomrom. Flere land krever at du
har vaksinasjonskort før du slipper
inn i landet.
- Da må du vite hva slags vaksiner
du har fra før og hvilke som må
tas på nytt. I tillegg må du ta hensyn
til hvor i et land du skal oppholde
deg. Det er stor forskjell på
en jungelsafari og et storbyopphold,
sier Ellen Engeset.
Kostbart
Også blant eldre har reiselysten økt
de siste par årene. Det kan by på
ekstra utfordringer.
- Siden vaksineringen i norsk
skole kom i gang rundt 1950, er det
mange eldre som mangler grunnvaksiner.
Dermed må vi vaksinere
for eksempel mot difteri, stivkrampe
og polio, sier Palma Kristin
Håvik.
Vaksiner er også langt mer kostbare
enn mange regner med. En enkelt
vaksine kan komme opp mot 400
kroner.
- Folk blir ofte forskrekket når de
må ut med et par tusen kroner i reisevaksiner.
Men det kan beskytte
mot smittsomme sykdommer, og da
er investeringen verdt pengene, sier
Håvik.
Samarbeid
Helsestasjonen håper nå å få til et
økonomisk samarbeid med
Høgskulen i Volda når store studentgrupper
skal ut på tur.
- Fortsetter denne økningen, kan
det skje at vi må avvise enda flere.
I fremtiden må det vurderes om noe
av reisevaksinasjonen kan overføres
til for eksempel legesenteret. Men
først og fremst ønsker vi at folk
skal bestille time til vaksinering i
god nok tid, sier Anne Skrede.
Matias ble avvist
BARE ET LITE STIKK?: Å vaksinere seg før en utenlandsreise kan innebære
langt mer enn ei sprøyte. (Foto: Johan Fredrik Getz)
Klar over
problemet
Høgskulen i Volda er
åpne for et samarbeid
med helsestasjonen
om reisevaksine.
- Vi oppfordrer studenter som vil
studere i utlandet til å ta reisevaksi-
nen i hjemkomnmunen sin, sier
Cecilie Wilhelmsen, internasjonal
koordinator ved Høgskulen i Volda.
Høgskolen skal ha et møte med
helsestasjonen i slutten av november
om koordineringen av reisevaksine
blant studenter.
- Jeg kan ikke ennå si om det er
aktuelt for oss å støtte helsestasjonen
økonomisk. Det er først og
fremst kommunens ansvar. Men vi
er klare over problemet, og åpne
for et samarbeid, sier Cecilie
Wilhelmsen.
Voldastudent Matias Nordahl Carlsen
utsatte vaksinasjonen til uka før han
skulle til Afrika. Han fikk ikke vaksinert
seg på helsestasjonen i Volda.
Av MARIE AUBERT
auberm@student.hivolda.no
Matias Nordahl Carlsen har nettopp
vært på to ukers ferie i Kenya og
Tanzania. Begge landene krever
vaksinekort for den som skal inn i
landet. Som mange andre var han
seint ute med å vaksinere seg.
- Siden jeg har reist mye og tatt
mange vaksiner før, trodde jeg alt
var greit. Men rett før jeg skulle
reise, fant jeg ikke vaksinasjonskortet
mitt. Dermed trengte jeg vaksine
mot gul feber for å få et nytt, sier
Matias.
Helsestasjonen i Volda hadde
ikke tid eller kapasitet til å gi vaksinen
da Matias ringte. Han endte
til slutt med å dra til Ørsta for å få
vaksinert seg.
- I Ørsta fikk jeg komme til med
en gang, sier Matias.
AVVIST: Matias Nordahl Carlsen
var seint ute med å vaksinere seg,
og ble avvist på helsestasjonen i
Volda. (Foto: Marie Aubert)

4
Kommunesamanslåing på Søre Sunnmøre:
NYHENDE Næravisa - fredag 29. oktober 2004
- Ikkje noka gullgruve
- Den som trur at
ein vil spare mykje
pengar på kommunesamanslåing,
må tru om igjen,
meiner professor
Jørgen Amdam i
Møreforsking.
Av ANDERS AANES
aanesa@student.hivolda.no
Ifølgje professor Jørgen Amdam og
Møreforsking kan ein ikkje vente at
det vil føre til store innsparingar å
slå saman kommunane.
- Dei som trur at dette vil vere ei
gullgruve med tanke på effektivisering,
tek feil, seier Amdam.
Stiller likt
- Å slå saman kommunane for å
spare pengar er ikkje ein god nok
grunn, meiner Amdam.
Kommunane er i dag så tyna økonomisk
sett, at det ikkje vil vere så
mykje meir å spare.
– Det er også eit inntrykk blant
folk at nokre kommunar er så
mykje fattigare enn andre. Nokre er
sjølvsagt litt betre stilte, slik som
Ulstein, men på det jamne så stiller
ein ganske likt, seier Amdam.
Bergen- og Ålesundsregionane.
Men det er mange hinder på vegen,
meiner Amdam.
- Det er til dømes dette med
lokalaviser. Ein kan ikkje ha fem
lokalaviser på Søre Sunnmøre slik
det er i dag, seier Amdam.
Amdam meiner problemet er at
avisene betyr svært mykje for identiteten
til folk, særleg dei eldre. For
dei yngre har dei vidaregåande skulane
særleg mykje å seie for identiteten,
og med ei samanslåing bør
ein ha ein skule i Volda/Ørsta for at
det ikkje skal verte sløsing med
ressursar.
Opne armar
- Dersom ein storkommune skal
fungere, er det avgjerande at ein
har ein inkluderande politikk, seier
Amdam.
Det tyder at ein må ha armslag til
å slå saman lokalavisene.
– Det er viktig at vi har høgare
ambisjonar i regionen vår enn det
vi har i dag. Eiksundsambandet er
noko som vil endre mykje på kommunikasjonen
i regionen vår, og ein
storkommune vil gjere at ein vil stå
meir samla mot andre regionar.
IKKJE GULLGRUVE: Jørgen
Amdam og Møreforsking konkluderer
med at pengeinnsparing ikkje
bør vere einaste grunnen til å slå
saman kommunane på Søre
Sunnmøre. (Foto; Anders Aanes)
Samla
- Det beste argumentet for å slå
saman kommunane, er difor å
kunne framstå som ein samla region
som kan konkurrere med
Lite frammøte
Det var glissent mellom stolrekkjene på
folkemøtet om kommunesamanslåing i
Austefjorden onsdag.
Av ANDERS AANES
aanesa@student.hivolda.no
- Oppmøtet var labert, konstaterer
Helge Hamre.
Hamre sit i grendalaget i
Austefjorden og var deltakar på
møtet. Han trur det dårlege frammøtet
kan kome av sein annonsering.
- Eg trur ikkje det har noko med
politisk engasjement å gjere. Folk
her er svært interesserte i politikk,
men folk på bygdene må få melding
om slike møte i god tid, seier
Hamre.
FAKTA: Kommunesamanslåing
Han legg til at det også var vanskeleg
å kome seg fram i Austefjorden
denne kvelden, fordi ein
veg vert ombygd. Men Hamre vedgår
at det også er mogleg at temaet
ikkje engasjerer heile bygda.
Hamre synest det er fint å få oversyn
over kva alternativ som finst til
éin storkommune, og at det er bra
at ein har seriøs forsking på området.
- Det er viktig for bygdene å vise
velvilje og opne armar for å få folk
til å busetja seg i distrikta, seier
Hamre.
Volda kommune er pålagt å presentere reelle alternativ til kommunesamanslåing
på Søre Sunnmøre. Møreforsking har difor utarbeidd ein rapport
om kommunestrukturen på Søre Sunnmøre. Professor Jørgen Amdam frå
Møreforsking dreg no rundt i dei ulike kommunedelsentra for å informere
om fordelar og ulemper ved kommunesamanslåing. Møreforsking
har kome fram til at det vil vere mest fleksibelt å etablere éin storkommune
med størst mogleg delegering til basiskommunane.
– Regionkommunen vil ha den reelle makta sett frå utsida, medan basiskommunen
vil vere å rekne for bydelar, seier Amdam.
GLISSENT: Det var glissent mellom stolrekkjene i Austefjorden onsdag.
- Annonseringa kom for seint, meiner Helge Hamre i grendalaget. (Foto:
Anders Aanes)
Kan bli fusjon
Administrerende direktør i
Fjord1, Olav Smørdal, er ikke
fremmed for tanken om en fusjon
med HSD. En eventuell sammenslåing
vil gi et stort rederi som
kan stå sterkt i fremtidige anbudsrunder.
Problemstillingen har blitt
aktuell etter at Fjord1 vant kampen
om å drive to av Norges største
ferjesamband i Hordaland og
Rogaland. HSD på sin side fikk
nylig tilslaget på å drifte ferjesambandet
Volda-Folkestad.
Smørdal sier til NRK at det ikke
foreligger noen konkrete planer
om en fusjon, men at det er en
naturlig tanke.
JFG
Mann siktet for fiskerisvindel
Politiet har tatt ut siktelse mot en
tidligere leder for en fiskeribedrift
på Sunnmøre. Siktelsen gjelder
dokumentforfalskning og økonomisk
svindel. Politiet sier til NRK
at svindelen skal dreie seg om
flere hundre tusen kroner.
Mannen skal, i følge politiadvokat
Yngve Skovly, delvis ha tilstått.
Dette melder Radio Volda.
KWN

Næravisa - fredag 29. oktober 2004 REPORTASJE
5
TOPPSKÅR: Lekker servering på
Tussa. (Foto: Linda Thommesen).
Tussa best i test
Næravisa har
sett på ulike
kantiner i området.
Hos Tussa i
Hovdebygda serveres
den
lekreste maten
til den laveste
prisen.
Av LINDA THOMMESEN
thomml@student.hivolda.no
og BIRGITTE W.
SALOMONSEN
salomb@student.hivolda.no
Kantinen på Tussa i Hovdebygda
gir en følelse av harmoni og velvære.
Her er lokalene lyse og
moderne, utsikten upåklagelig og
mange varer gratis.
Lekkert og billig
- Her får du god formiddagsmat
eller lunsj for under tjue kroner,
sier kantineansvarlig Anne
Elisabeth Vatne på Tussa. Hun
heller opp en kopp gratis kaffe til
en av de ansatte i kraftselskapet.
- Vi selger ferdig oppskjærte
brødskiver til en krone stykke, og
en pappasjett pålegg koster firefem
kroner. Dermed får du et lekkert
smørbrød til cirka seks kroner,
legger hun til.
bud om god og billig mat på jobben.
Et blikk rundt i kantinen gir
da også inntrykk av fornøyde folk.
Anne Elisabeth Vatne forteller at
de ser enda mer fornøyde ut når
hun av og til steker karbonader.
- Det er populært når karbonadelukten
brer seg, og folk setter
tydelig pris på serveringen her.
Fredagsvaflene tilbyr vi gratis, og
de går unna i en fei, smiler Vatne.
Kantinen på Tussa skal ikke være
et overskuddsprosjekt.
- Nei, det er vel heller slik at
bedriften sponser kantinen til en
viss grad, forklarer økonomiansvarlig
for kantinedriften, Arild
Lystad.
Kommunal kantine
Rådhuskantinen i Ørsta har langt
dårligere utvalg, men de ansatte
er ikke misfornøyde.
- Det er kanskje ikke så mye
å kjøpe her, faktisk bare
yoghurt og horn med ost og
skinke, sier Oddveig Vartdal
Lid. Hun og de andre lunsjerne
rundt bordet legger kvikt til
at de synes tilbudet er greit.
- Vi betaler 70 kroner i måneden
for kaffe og te, inkludert fredagsvafler,
forklarer Anna
Mjånes.
Sosialt, men dyrt
Mange studenter kommenterer
de høye prisene på maten i kantina
på Høgskulen i Volda.
- Joda, det er ganske fint og
sosialt her. Men det er dyrt, sier
student Solfrid Moen og skuer ut
over kantinen på Høgskulen i
Volda. I dag spiser hun hamburger,
og er litt flau for det.
- Det er jo ikke sånn mat vi på
idrettslinjen skal spise, ler hun.
Solfrid har bare handlet her en
gang før, men ville handlet oftere
om det var billigere. Hun får støtte
av medstudentene rundt bordet.
- Dagens middag er grei i forhold
til pris, mens prisene ellers i kantinen
er for høye. Baksten er ikke
engang god, påpeker Lars Andrè
Grytten og Jan Tore Tellefsen.
BILLIG OG LEKKERT: Mye godt og billig pålegg i kantina på Tussa.
Små asjetter med alt fra reker til potetsalat til tre-fire kroner. (Foto:
Linda Thommesen).
Fakta: Priser i kantinene
En kopp kaffe Nystekt vaffelplate Yoghurt
Tussa Gratis Gratis 4 kr
Rådhuset
i Ørsta 3 kr 5 kr 3,50 kr
Karbonadehit
Det er tydelig at Tussa legger
vekt på at de ansatte skal ha til-
DYR MAT: Studentene Lars Andrè Grytten (fra venstre), Solfrid
Moen og Jan Tore Tellefsen betaler dyrt for kantinematen på høgskolen
(Foto: Linda Thommesen).
Høgskulen
i Volda 7 kr 10 kr 7 kr

6
REPORTASJE Næravisa - fredag 29. oktober 2004
Fruktfriminutt, sjokolad
I sommer ble Bjørkedalen skule forvandlet til Bjørkedalen nærskule.
Med navneendringen fulgte nye læremetoder for lærerne og en endret
skolehverdag for elevene.
LINDA THOMMESSEN
thomml@student.hivolda.no
og BIRGITTE W.
SALOMONSEN
salomb@student.hivolda.no
- Alt er blitt hvitt, før var det
gult. Og så er dørene blitt turkise,
for alt ble malt her i sommer,
forklarer Karina (10).
Det står
blokkfløyte
på timeplanen,
men
elevene i
storskolen har fått spørsmål
om hva som er forskjellen på
skolen i år i forhold til i fjor.
Bjørkedal skule ble overtatt av
foreldrene i sommer, og i følge
de voksne er det pedagogiske
opplegget endret en del.
Montessori-pedagogikk er delvis
innført ved grendeskolen.
Forskjellen er sjokomelk
- Jo, vi har hørt litt om
Montessori, men jeg tror ikke
vi skal ha det i år, undrer Ida
Maria (12).
- I alle fall har ikke jeg sett
noe til det.
Diskusjonen settes i gang,
og plutselig kommer de andre
elevene på hva som har skjedd
siden i vår.
- Vi får sjokolademelk i år.
Det er forskjellen, påstår
Karina.
Hun og de andre i klassen
har ulike oppfatninger om
endringene skolen har
gjennomført.
- Vi har ikke friminutt sånn
som før, sier Sondre (12).
- Vi begynner klokka ni og
har ikke
“Jeg tror ikke vi skal ha
Montessori i år”
fornøyd med dèt.
pause før
elleve, legger
han til,
og virker
ikke helt
Fruktfriminutt
Sondre har rett i at det er
færre pauser enn før, men han
glemmer i farten at de har fått
fruktfriminutt før storefri.
Fruktfriminutt
betyr at elevene
tar en
pause og får
servert oppskjært
frukt. Daniel (10),
Karina, Ida Maria (12) og
Sondre gomler på gulerøtter
og eplebiter før de tar blokkfløytene
fatt.
Naturlig rytme
- Det stemmer at vi har en
lengre formiddagsøkt uten
“Vi sitter på gangen
for å få arbeidsro”
friminutt, sier rektor Karl-
Anders Helset.
- Da er nemlig barna mer
mottakelige for lærdom og
generelt mer våkne. Så serverer
vi jo frukt i titida, og sliter
på ingen måte ungene ut. Vi
har en behagelig, naturlig
rytme, poengterer Helset.
Han legger til at de også
har innført tjue minutter fysisk
aktivitet hver dag, og at elevene
kan være på skolen fra
åtte til fire.
Arbeidsro på gulvet
Ute i gangen finner vi beviset
på at barna sjøl finner en
naturlig rytme i skoledagen.
- Vi sitter her ute for å få
arbeidsro, forklarer Tiril (8 ½ ).
Sammen med bestevennen
Nikolai (8 ½)
og venninnen
Linda Marie (9
½) har hun
norsktime på
gulvet under knaggrekkene.
Det fnises og tøyses blant fargeblyanter
og lesebøker. De
tre ser i allefall ut til å ha funnet
en fin arbeidsform,
Montessori eller ei.
Fornøyd forelder
Mora til Tiril og Sondre, Hilde-
Bjørg Løvset, merker endringene
på skolen på en annen måte
enn barna selv.
- Motivasjonen til barna har
økt, og særlig Sondre trives
bedre. Han har alltid likt seg på
skolen, men trivselen har helt
klart økt etter at pedagogikken
ble endret.
Løvset påpeker at lærerne er
flinke til å få alle barna med
både i lek og læring, på barnas
egne premisser og forutsetninger.
- Det blir jo konflikter og krangling
mellom barna her på skolen
også, men alt blir løst på en
positiv og rolig måte. Lærerne
motiverer til samhold og ansvar
på en naturlig måte.
PÅ GANGEN: Å sitte på gangen
er ikke hva det engang var.
Linda Marie, Tiril og Nikolai har
norsktime (Foto: Linda
Thommesen).
FAKTA: Montessori-pedagogikken
Grunntanken er å ta barn på alvor ved å vurdere
dem som individer som skal ha en reell rolle i samfunnet.
Barn skal utvikle selvtillit og tro på seg selv.
Undervisningen tilrettelegges individuelt og er
basert på det enkelte barns egne initiativer.
Læreren er veileder og inspirator og står ikke ved
et kateter og underviser.
Maria Montessori
Barn skal respekteres og lære seg å respektere omverdenen – ikke
bare andre mennesker, men miljøet og hele naturen omkring seg. Et
særtrekk ved en Montessoriskole eller barnehage er den ro som preger
arbeidet.
Italienske Maria Montessori er grunnlegger av pedagogikken, og har
hatt betydning for utviklingen av moderne skoler/barnehager.
PUSTEROM: Lærer Kristin Mari Årøen forbereder fruktfriminutt
(Foto: Linda Thommesen).

Næravisa - fredag 29. oktober 2004 REPORTASJE
7
emelk og turkise dører
ENDRINGER OG
UNDRINGER: Daniel (bildet
lengst til venstre), Ida
Maria, Karina og Sondre
prøver å sette ord på hva
som har endra seg på
Bjørkedal skule fra i fjor
(Foto: Linda Thommesen).

8
REPORTASJE Næravisa - fredag 29. oktober 2004
Lærere med for
Mange av lærerne ved Høgskulen i Volda (HVO) er
også forfattere, og har gitt ut bøker på store forlag.
Av ANDERS SANDBU
anders.sandbu@student.hivolda.no
Svein Brurås underviser i journalistikk
og presseetikk ved
Høgskulen i Volda, og har blant
annet bakgrunn som journalist i
NRK Radio.
Hans bok ”Etikk
for journalister”
er gitt ut på
Fagbokforlaget.
På slutten av
80-tallet fikk han
gitt ut to reportasjebøker,
noe
som ble begynnelsen
på hans forfatterskap
Ingen av disse ble imidlertid
store kommersielle suksesser,
noe som ifølge Brurås heller
ikke er særlig vanlig. Han nevner
at fagbøker vanligvis ikke
selger særlig mer enn femseks
tusen eksemplarer.
- Hva tror du er grunnen til at
såpass mange lærere ved høgskolen
får gitt ut bøker på
anerkjente forlag?
- Når det gjelder journalistikkfaget,
har det inntil nylig
manglet relevante bøker. Bare
for 10 år siden var det veldig få
bøker i faget, så dagens generasjon
lærere må gi ut, sier
Brurås.
Han mener at bøkene som
utgis på HVO i dag holder et
høyt faglig nivå.
- Hva gjorde at du fikk lyst til å
skrive?
- Jeg følte rett og slett at det
var et behov for bøker i etikk,
som jo er mitt spesialområde.
Hans bok om etikk for journalister
slo da også an, og ble
umiddelbart pensum for journalistikkstudenter
landet over.
- Et slit å skrive
- Hva er det beste og det verste
med å skrive bøker?
- Å skrive bøker er generelt
et slit, og bøkene blir fort veldig
lange. Det er dessuten et stort
arbeid å samle alt materialet.
Under selve bearbeidingen av
“Under selve bearbeidingen av
stoffet, pleier jeg å grave meg
ned under jorda noen måneder.”
Presseetiker Svein Brurås
stoffet, pleier jeg å grave meg
ned under jorda noen måneder,
sier Brurås.
Han mener det beste med å
skrive bøker, er når man får
oversikt over stoffet og endelig
sitter med et ryddig produkt i
hendene.
Hans neste prosjekt blir en
forskningsbasert bok om
Orderudsaken. I den forbindelse,
kommer han til å samarbeide
med professor Helge
Østby og Lars Arve Røssland
ved Universitetet i Bergen. Boka
vil trolig bli gitt ut neste høst.
- Har du noen gang blitt refusert?
- Nei, jeg har ikke det. Jeg
sender da heller ikke manus
rundt omkring. Det er ofte andre
enn meg som tar initiativet til
manuset, sier Brurås.
- En del av høgskolens
forpliktelser
Ketil Jarl Halse
underviser i radiojournalistikk
ved
HVO.
- Å gi ut fagbøker,
er en del av høgskolens
forpliktelser.
Jeg synes
det er hyggelig at det er såpass
mange forfattere blant de ansatte
her. Det er dessuten bra for
skolen at det ikke bare gis ut
bøker på små forlag, men også
bøker som er kommersielt interessante,
sier Halse.
Han ser
“Jeg tror mange av dem sitter
inne med mye stoff som
kan resultere i bøker og som
burde vært gitt ut, men de
velger å ikke realisere dette.”
Språkviter Jon Peder Vestad
KRITISK: Ketil Jarl Halse, lærer i radiojournalistikk ved HVO, stiller
seg kritisk til dagens masseproduksjon av bøker. (Foto: Anders
Sandbu)
ikke poenget
i at alle
på død og
liv skal gi ut
noe og stiller
seg kritisk
til
dagens
masseproduksjon
av
bøker.
Overveldende
- Produksjonen er overveldende,
og man kan jo begynne
å lure på om alle forfattere
egentlig har så mye å bidra
med. Bøker er stort sett for tjukke,
mener han.
Han presiserer at han selv
egentlig har publisert veldig lite,
og ser ikke på seg selv som
noen forfatter. En bok om norsk
kringkastingshistorie er det imidlertid
blitt, utgitt på Samlaget.
Han peker på flere vanskeligheter
når det gjelder å skrive
bøker.
- Den største utfordringen for
en forfatter, er å følge en rød
tråd, ha en sammenheng og
ikke minst å sørge for at man
har god dekning for det man
skriver.
- Når kan man egentlig vite at
man vet nok? filosoferer Halse,
og påpeker at det var en lettelse
da boka hans var ferdig.
Språkrøkterne
Næravisa møter Jon Peder
Vestad og Helge Sandøy i kantinen
på HVO.
Vestad er stipendiat i mediespråk
og har gitt ut bok om
dette på Samlaget.
Sandøy er professor i nordisk
språkvitenskap ved Ivar Aaseninstituttet.
Vestad og Sandøy mener at
flere lærere godt kunne ha gitt
ut bøker.
- Det er synd at mange lærere
GIR UT BØKER: Terje Aarset, Svein Brurås og Jon Peder Vestad ved Høgskul
har så høy terskel for å gi ut
noe. Jeg tror mange av dem sitter
inne med mye stoff som kan
resultere i bøker og som burde
vært gitt ut, men de velger å
ikke realisere dette, sier Vestad.
De to mener det kan være
flere grunner til dette.
- Frykt for å bli kritisert av kollegene
har nok sitt å si for at
ikke flere lærere gir ut bøker på
anerkjente forlag. Mange er for
forsiktige, og henger seg opp i
detaljer, mener Sandøy.
Aasen-forvalteren
- Det gir større prestisje å gi ut
bøker på store forlag. Dessuten
har forlagene større distribusjonsapparat
enn det høgskolene
kan tilby, sier Aarset.
Han har arbeidet med Ivar
Aasen-materiale siden tidlig 90-
tall og i alt gitt ut 12 bøker om

Næravisa - fredag 29. oktober 2004 REPORTASJE
9
fatter i magen
en i Volda, har alle gitt ut bøker på større forlag. Brurås mener kvaliteten på det som publiserers ved høgskolen holder et jevnt høyt nivå. (Foto: Anders Sandbu)
Aasen. Han har imidlertid ikke
vært alene om dette meget
omfattende arbeidet. Høsten
1991 kom han i kontakt med
Jarle Bondevik fra Sogndal og
Oddvar Nes fra Volda, og disse
tre har samarbeidet om Aasenproduksjonen
siden den gang.
Nynorske sangtekster
Av bøkene sine, er han mest
stolt av Norsk Ordbok og boka
”Stafset: Minder fra
Forfædrene”. Sistnevnte bok
skulle egentlig gis ut i 1912,
men ble liggende i 70 år. Dette
er en bok om slåtter og salmer
fra Sunnmøre, og har ifølge
“Det er en voldsom jobb å lage disse
bøkene. Arbeidet tar mye av fritiden,
og det blir en del kveldsarbeid.”
1. amanuensis i norsk språk, Terje Aarset
Aarset vært viktig i folkemusikkmiljøer
landet over.
Han har også avtale med
Samlaget om å gi ut en bok
bestående av klassiske,
nynorske sangtekster
som ”Mellom
bakkar og berg” og
”Det lyser i stille
grender”. Denne vil
trolig komme ut neste
år.
Til tross for et glødende
engasjement for skriving,
innrømmer han at all
skrivingen også har sine
baksider.
- Det er en voldsom jobb å
lage disse bøkene. Arbeidet
tar mye av fritiden, og det
blir en del kveldsarbeid. Skal
man lage slike bøker, må
man i det hele tatt være villig
til å inngå ganske store
offer, mener Aarset.

10
NYHENDE Næravisa - fredag 29. oktober 2004
Sak: KrFU vil ha kondomautomater på studenthjemmene for å minske bruken av angrepiller blant studenter.
Men slike automater er nærmest umulig å oppdrive i Norge.
Problematisk med
kondomautomater
– Jeg tror ikke det er noen i Norge som distribuerer kondomautomater lenger, sier Are Halkjelsvik,
hovedansvarlig for studentkroa i Volda.
Av INGUNN ANDERSEN
anderin@student.hivolda.no
og MARTHE SKAAR
skaarm@student.hivolda.no
– Dessverre vet jeg ikke hvor du
kan få kjøpt kondomautomater i
Norge. Tidligere var slike plassert
ut på en rekke steder, men på grunn
av høye vedlikeholdskostnader og
hyppig hærverk er det ikke så
mange igjen. Vi slutta med automatdistribusjon
fordi automatene
ble ødelagt og ramponert, sier
Cecilie i RFSU Norge.
- Det var det ikke lønnsomt for
RFSU å utplassere slike automater.
Ingen ansvarlige
I Volda finnes det også kondomautomater
på Porse turisthotell og Det
Grøne Treet, men verken Treet eller
Porse er sikre på hvem som har
plassert ut automatene. De har bare
gitt tillatelse til at de kan stå på
deres arealer og har ikke noe
ansvar for å fylle på maskinene.
- Jeg vet ikke hvem som eier
automatene våre, sier Audun
Lyshage i resepsjonen på Porse
turisthotell. Han forklarer at det er
forskjellige personer som har hatt
ansvar for automatene opp gjennom
årene.
Tirsdag gikk KrFU ut i media med
et ønske om å plassere kondomautomater
på studenthjemmene, for å
minske bruken av angrepiller.
- Denne saken er ny for meg. Vi
har enda ikke diskutert den problemstillinga,
sier Boligsjef i studentsamskipnaden,
Anne-Mari
Falkevik.
Are Halkjelsvik er usikker på om
Umulig å få tak i
Lyshage gav oss nummeret til firmaet
OC’s import og export AS i Skal man ha tak i kondomautoma-
Bygde om
Ræge kommune utenfor Stavanger, ter i Norge i dag kan løsningen
som står oppført som distributør av være å bygge om gamle automater,
kondomautomatene på Porse. slik Halkjelsvik gjorde på Kroa.
Forsøket vårt på å ringe dit gav Det kan imidlertid by på litt ekstraarbeid.
ingen resultater. Mobilnummeret er
ute av drift og ingen tar fasttelefonen.
I Danmark finnes det et nett-
for Durex-kondomer, som ikke sel-
- Automatene på Kroa er bygd
sted som skal formidle kondomauges
i Norge lenger, sier Halkjelsvik.
- Ikke noe rush
tomater av samme type som den
som står på Treet, men telefonnummeret
virker heller ikke her.
Han hadde store problemer med å
få kondomer til å passe inn i de
gamle automatene. RFSU leverer
kondomer i løse strips, men det
kommer an på typen av automater
om de kan brukes eller ikke.
Halkjelsvik fikk til slutt tak i et
parti med Durex-kondomer.
- Jeg måtte bygge om kondomautomatene
for å få de nye kondompakkene
til å passe. Men myntinnkastet
fikk jeg ikke endra, så kondomene
koster fortsatt 20 kroner,
sier Halkjelsvik.
Studentsamskipnaden i Volda har enda ikke tatt stilling til om det
blir aktuelt å kjøpe inn automater på studenthjemmene.
det finnes noe marked for kondomautomater.
– Jeg har ikke inntrykk av at det er
noe rush på de to automatene på
Kroa, sier Halkjelsvik Han fylte på
kondomautomatene for ett og et
halvt år siden. Halkjelsvik fylte opp
med 48 kondompakker. Dette tilsvarer
144 kondomer, ettersom det
er tre kondomer i hver pakke.
Automatene har ikke blitt fylt opp
siden dette, og har ennå ikke gått
tomme.
På Porse deler de oppfatninga om
at automatene er lite brukt, men
ettersom de ikke fyller på automatene
selv har de ikke tall på hvor
mange som benytter seg av tilbudet.
UTILGJENGLIG :
Det er vanskelig å
oppdrive kondomautomater
i
Norge. Løsningen
kan være å gjøre
som på Kroa: Der
bygget de om gamle
automater.
Studentene Jonas
Lundberg og Kai
Oskar Eidsvik studerer
de gamle
automatene. (Foto:
Marthe Skaar)
USIKKERT MARKED: Utestedene
som allerede har kondomautomater
i Volda er ikke sikre på om det
lenger er noe marked for dette.
(Foto: Marthe Skaar)

Næravisa - Fredag 29. oktober 2004 ANNONSE
11
Takk for oss!
Dette er vår siste utgave
av Næravisa for i år. Vi
takker for samarbeidet.
Tips framtidige redaksjoner
Tlf: 70075189
redaksjon@student.hivolda.no
Tips Nærnett
Send MMS til 1986, kodeord:Volda

12
SISTE Næravisa - fredag 29. oktober 2004
4 på gata
Piggdekk eller
piggfrie dekk?
Dekkguten
Bjørn Helge Eliassen (48), Volda
- Jeg bruker piggdekk siden jeg pendler til Ålesund
hver dag. Piggfrie dekk gir ikke den
samme gode følelsen hvis man skulle havne på
glattisen.
Silje Helene Meum (25), Blaker i Sørum
- Jeg fikk nettopp høre at avgiften på piggdekk
skal økes i Oslo. Siden jeg snart skal flytte dit,
kjøpte jeg piggfrie dekk.
Bjarte Lillebø (18), Volda
- Jeg vet egentlig ikke helt, for dekkene mine er
så slitte. Kunne vært fint med nye dekk, men
jeg burde jo helst hatt ny bil, da.
Kjell Arne Dimmen (40), Ørsta
- Piggdekk. I storbyer der det saltes mye kan
piggfritt sikkert være greit, men her på
Vestlandet er det tryggest med pigger.
Svart på kvitt:
Å leggje om dekka på bilane våre
heime, vart alltid ei ubehageleg
overrasking kvart år. Det slo aldri
feil. Eg merka det på kroppen,
reint fysisk, at det snart var tid for
å leggje om dekk. At det snart var
tid for denne pinsla av ei mental
og fysisk utprøving.
Det første ein måtte gjere, var å
få tak i vinterhjula. For dei låg
innerst inne på garasjehemsen,
som eigentleg var eit sett med
lause plankar. Og for å få tak i
dei, måtte ein opp i høgda. Det
var greitt nok det, men når ein
bruker ein hundre år gammal gardintrapp
av tre, så er det litt mindre
greitt. Far min har nemleg eit
kjærleiksforhold til gamle ting av
tre.
Då dekka så endeleg var kome
ned, etter mange akrobatiske
DEKKGUT: Det har vore dekk og atter dekk for Inge Sunde i 24 år. Men no legg han ned bisnissen etter helga. (Foto:
Anders Aanes)
Det er høgsesong for dekkskifte. Inge Sunde (54) har knapt
tid til å ta seg ei brødskive mellom slaga, men etter helga er
det slutt.
AV ANDERS AANES
aanesa@student.hivolda.no
Når ein går inn i lokala til Dekkservice i
oktober får ein ei kjensle av at her er det
olje, snus og skjeggstubbar som råder.
Her er det solide karar, testosteron, og
maskulinitet. Pallar på pallar med dekk,
og midt blant alle desse dukkar ein liten
mann i raud kjeledress opp, blid som ei
sol. Trass i at han har jobba i eitt i heile
dag.
Triveleg
Inge Sunde har vore i dekkbisnissen i 24
år, men no skal han gje seg. Kvifor vil han
ikkje seie, men no skal han altså ”pensjonere”
seg og leggje ned heile
Dekkservice.
– Det beste med denne jobben har
vore alle dei trivelege kundane, seier han.
Sunde har også sett pris på variasjonen i
rørsler, var det tid for å løyse på
skruane. Å, desse skruane! Det
verkar som det er ein sint, liten
mann som sitt inne i sjølve hjulet
og held dei igjen, og når han
bestemmer seg for det, så slepp
han dei opp, og flirer godt.
Så er det å jekke opp bilen. Og
det eg lurer veldig på, er om jekkane
er laga for å vere ustabile.
Den jekken vi hadde var i alle fall
jobben; her er det alt frå trillebårhjul til
hjullastarhjul.
– Men det kan verte nok dekk når det
lir ut på natta i høgsesongen, vedgår han.
Prioritert
- Når eg går forbi ein bil, så kastar eg eit
blikk på dekka ja, seier Inge. Det har
berre vorte slik, seier han. Han trur at
mange ikkje er klar over kor slitne dekka
er.
– Dei kan vere bra på den synlege
sida, men fullstendig nedslitne på korden
på innsida, seier han. Men han meiner
likevel at folk generelt er svært opptekne
av at dekka skal vere skikkelege.
– Det er ikkje lite prioritert, og folk er
svært medvetne.
Pigg
Men no må du fortelje meg, kva er best,
pigg eller piggfrie dekk?
ikkje rare greiene, ganske langt
frå den typen jekk ein ser på
Formel 1-løp (hadde det vore så
enkelt!). Det var alltid eit faremoment
om den ganske rotne og
rustna bilen kom til å tåle den
fysiske prøva det var å halde seg
oppe med heile si vekt på ein liten
jernpole. Ein gong gjekk jekken
rett opp i førarsetet.
Når dekka så var på, var alt
- Nei, eg kan ikkje seie kva som er
best. På vanleg snøføre fungerer piggfritt
svært godt, men på våt is held det ikkje,
seier Inge. Naturleg nok er det då flest
som vel å køyre dekk med pigg, mykje på
grunn av dei skiftande vêrtilhøva her i fylket.
Altså ikkje noko fasitsvar på dette,
men Inge har nokre råd til dei som skal
skifte dekk.
- Det er viktig at mønsteret i dekka
peikar i køyreretninga, at ein skrur igjen
passeleg, og at ein sjekkar lufttrykket.
Dessutan er det på nye lettmetallfelgar
ofte ein liten senterring.
- Det er viktig at denne ringen ikkje sitt
igjen på navet. Dersom ein sett vinterdekka
opp på denne ringen, kan ein risikerer
at dekka ikkje sitt godt på.
såre vel. Men det er klart, då
sommardekka var lagra på hemsen,
og ein tur på gardintrappa frå
1890 var gjennomført, eg kunne
ikkje fatte kvifor vi ikkje gjorde
dette på ein verkstad.
Sutcliffe