Næravisa - Høgskulen i Volda

hivolda.no

Næravisa - Høgskulen i Volda

Næravisa

Kommentar side 2

Språkrådets siste møte:

Halv seier til Oslo?

Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 5 Fredag 21.02.2003 Gratis

Margreth Olin

til Festspela

13-åringer i Volda

prøver rusmidler

Filmskaparen Margreth

Olin blir festspelkunstnar

under Dei Nynorske Festspela

2003 i Volda og Ørsta.

– Eg gler meg, seier

Olin til Næravisa.

Side 13

Petter Bjørdal

(Ap) ordførerkandidat

Etter det Næravisa får

opplyst blir Petter

Bjørdal Aps kandidat til

ordførervalget i Ørsta.

Han trakk sitt kandidatur

i høst, men ifølge

sentrale kilder stiller

politikeren likevel til

valg til høsten.

Side 3

UNG RUS. Det blir stadig lettere

å få tak i rusmidler i Volda. Ungdom

helt ned i 13-årsalderen ruser

seg, og noen har eksperimentert

med medisiner og alkohol.

Foreldre er urolige og vil nå gå til

kamp mot den skremmende utviklingen.

ØKT TILGANG. - Tilgangen på

rus er økende, sier miljøterapeut

ved Volda ungdomsskule Dagmund

Evebø. Politibetjent i Volda,

Øystein Sørheim, avfeier at det er

et rusproblem blant ungdommen i

bygda.

Side 6 og 7

Gigant våkner

Det koster 800 millioner

kroner og tar flere tiår å

planlegge, men mandag

starter endelig utbygginga

av Eiksundsambandet.

I begivenhetenes

sentrum står Knut

Nærø og Volda Maskin

AS.

Side 4 og 5

Hva skjer i timene før teppet går opp på ”Which Witch”? Vi var med da Tonje

Folkestad Hva skjer (19) i timene ble forvandlet før teppet fra skoleelev går opp til på biskopens ”Which søster. Witch”? Vi Side 8 og 9

fulgte Tonje Folkestad på premieredagen.

Nedtelling til premiere


2

LEDER/KOMMENTAR

Næravisa - Fredag 21.02. 2003

Næravisa

Lokalavis for Volda og Ørsta

assivt politi

ilgangen på rusmidler blir

tadig større. Det bekymrer

oreldre og ansatte ved Volda

ngdomsskule. Det bekymrer

gså ungdommen selv.

iljøterapeut Dagmund

vebø kan fortelle at ungdom

ar eksperimentert med

egemedikamenter kombinert

ed alkohol for å oppnå rus.

å lensmannskontoret i Volda

itter politibetjent Øystein

ørheim og sier at det ikke .

innes noe rusproblem

en påtroppende lensmannen

Ørsta, Per Otto Myklebust,

er et voksende narkoproblem

sin nye arbeidskommune.

år ble virkeligheten så

orskjellig i de to naboommunene?

Ungdom forlytter

seg og narkolangerne

jør det samme. Er man

ysgjerrig nok, får man tak i

et man vil ha både i Volda

g i Ørsta.

olitibetjenten i Volda sier

t stoffmisbruket er vanskelig

oppdage. Det har han

ikkert rett i. Og problemet

jelder nok ikke veldig

ange. Men her er evnen til

se problemer bedre enn å

ukke øynene. At politiet i

olda viser en passiv holdning

il at ungdom doper seg er

kremmende.

ngdommelig nysgjerrighet

g utforskertrang overlever

åde kampanjer og oppysende

brosjyrer. Og det er

eller ikke nysgjerrigheten i

eg selv politiet skal ta

verken på. Et målrettet

atsingsområde for politiet

å være å spore opp de som

ormidler narkotika. Det

rever at politiet i Volda tar

en ungdommen som

ekymrer seg på alvor.

nart har også Volda

ommune fått eget ungdomsåd.

Det virker som om rådet

år en viktig oppgave i å

ormidle den virkeligheten

om er usynlig på lensmannsontoret

i Volda. Det er ikke

verraskende at autoriteter

g tenåringer kommer på

ollisjonskurs. I hvert fall ikke

år førstnevnte ikke gidder å

ærme seg de unge.

Et språk for alle

D

I

slutten av forrige uke møt-

tes Norsk Språkråd på Ivar

Aasen-instituttet til det som trolig

var deres siste årsmøte. Som

en del av en større endringsprosess

i norsk språkforvaltning

blir Språkrådet til neste år erstattet

av et nytt organ, og de

regjeringsoppnevnte språkrøkterne

tildeles nye roller. De skal ikke

lenger styre det norske språk ved

dekret og fortelle oss andre om

alle feilene vi begår og hvor utilstrekkelige

norskkunnskapene

våre er. I fremtiden er det selve

språkbruken som skal komme i

fokus. For å holde det norske språket

i hevd er det viktig at vi bevisstgjøres

i den daglige bruken av

språket. Ved siden av den trusselen

en stadig mer omfattende

anglifiseringen av dagligspråket

utgjør, blir kampen mellom nynorsk-

og bokmålsfolket underordnet.

Selv samnorsken er, etter

lang tids sykeleie, offisielt lagt

død slik at det kan fokuseres på

de to høyst levende målformene

vi har.

et Språkrådet som sist fredag

vedtok å nedlegge seg

selv har opp gjennom årene møtt

mye kritikk for en del av sine forslag.

Likevel kan det være liten tvil

om at dets arbeid med å forvalte

det norske språket har vært uvurderlig.

Arven Rådet etterlot seg

etter møtet på Ivar Aasen-instituttet

blir forhåpentligvis et godt

fundament å bygge videre på for

dets arvtager. Et av de stadig tilbakevendende

argumentene mot

Språkrådet har vært at det har vært

for fjernt fra normal dagligtale og

at dets beslutninger kun har vært

av akademisk verdi. Dette gjelder

så absolutt ikke vedtakene som

ble truffet forrige uke.

F

or bokmålens del var det en

lang og tydeligvis fånyttes

kamp som ble avsluttet. Midt i nynorskens

høyborg valgte man å

ta de konservative bokmålsformene

”syv”, ”tyve” og

”tredve” inn i varmen igjen. Etter

over et halvt århundres offisielt

fravær, var det nettopp det at disse

formene fortsatt er i daglig bruk i

en ikke ubetydelig del av befolkningen

som var argumentet for at

de igjen skulle tillates. Riktignok

er vedtaket bare en halvveis anerkjennelse

av gjengs bruk. Det

gis nemlig ikke anledning til å gå

tilbake til den gamle tellemåten og

si ”syv-og-tyve” – altså å sette

entallet foran titallet – enda dette

er den formen som trolig benyttes

av flertallet av de som fortsatt

sier ”tyve”. Med andre ord kun

en halv seier for Oslo vest.

H

Næravisa

va gjelder nynorsken, gjaldt

saken denne gang dens redning

og svøpe; klammeformene.

Puristene vil ha dem vekk for å

kunne rendyrke nynorsken, mens

de mest liberale vil sidestille dem

med hovedformene for å gjøre

målformen mer vidtfavnende. Å

fjerne klammeformene ville innebære

en innsnevring som på sikt

kunne ført til at færre folk valgte å

benytte nynorsk. På den annen

side ville en sidestilling av klammeformene

med hovedformen

utvanne nynorsken og svekke

dens posisjon som målnorm. Dermed

valgte man å opprettholde

status quo, med motvillig bifall fra

begge leire. Om puristene ikke er

fornøyde, er det grunn til å tro at

et stort antall skoleelever på det

sentrale Østland puster lettet ut

over at sidemålskarakteren ikke

ble ofret på det språklige høyalter.

Ytterligere en halv seier til Oslo?

S

Illustrasjon: Jøgga

elv om Språkrådets arvtager

utvilsomt vil bli utsatt for kritikk

av selvoppnevnte besserwissere

og andre som føler seg

overkjørt, er det liten tvil om at de

står foran en viktig oppgave om

det norske språket skal bestå i en

verden der mellom ti og tyve (sic!)

språk forsvinner hvert år. Da

Grunnlovsforsamlingen avsluttet

sitt arbeid på Eidsvoll i 1814, garanterte

delegatene den nye nasjonen

ved å forankre den i selve

det norske grunnfjellet. La oss

håpe at språket står seg like lenge.

Fredrik

Ljone

Holst

holstf@student.hivolda.no

! Pressens faglege utval (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

! Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten.

! Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjon

Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson

Redaktør: Paul Bjerke

Vaktsjef: Hedda Lunder Bredvold

Tipstelefon: 70 07 51 89

E-post: neravis@student.hivolda.no

Utgjeve av avisstudentene ved

Høgskulen i Volda.

Trykk: Aarflots Prenteverk, Volda


Næravisa - Fredag 21.02.2003 NYHENDE

3

ps ordførerkandidat klar

ommunestyrerepresentant Petter Bjørdal (46) blir etter det Næravisa erfarer offentliggjort som

rbeiderpartiets kandidat til ordførervalget i Ørsta i dag. Han trakk sitt kandidatur i høst, men nå

ar han ombestemt seg, opplyser sentrale politiske kilder.

EIDI ERTZEID

et har vært knyttet spenning til

m Arbeiderpartiet skulle stille

andidat til ordførervalget. Etter at

etter Bjørdal trakk sitt kandidaur

i høst, har nominasjonsomiteen

jobbet hardt for å skaffe

n ny kandidat. Flere kvinner har

litt spurt, bant annet Ingebjørg

Ellingvåg Knutsen og Bente

Vatne. Men ingen av disse takket

ja.

ertzeh@student.hivolda.no

Ingen kommentar

I følge Næravisas kilder stiller Petter

Bjørdal likevel.

Da Næravisa konfronterte

Bjørdal med påstandene over telefon,

ville han verken avkrefte elirsti

Dale fra Venstre er i ensomt selskap. Hun blir trolig den eneste kvinnelige kandidaten i Ørstas

irekte ordførervalg. Det skremmer ikke henne.

EIDI ERTZEID

Flere sier jeg er tøff som tør stille,

en jeg skjønner ikke helt hvoror.

For meg er det en utfordring,

kke noe å grue seg til, sier hun.

Tidligere er det bare to kviner

som har stilt opp som ordførerandidater

i Ørsta. Ingen av disse

ant frem. Statistisk Sentralbyrå

pplyser at kun et fåtall av komunene

på Sunnmøre har hatt

vinnelig ordfører.

ange menn

em menn er klare som Dales motandidater.

Både Høyre, Fremkrittspartiet,

Senterpartiet og Soialistisk

Venstreparti har valgt

annlige kandidater. KrF sliter fortatt

med å finne en potensiell ordører.

Gruppeleder i Arbeiderpartiet,

rynjulf Skurtveit, bekrefter at nå

ar også de kommet i havn med en

ann.

– Selv om jeg er eneste kvinne,

åper jeg å bli vurdert på grunnag

av erfaring og politiske standunkt,

sier Kirsti Dale.

ndrede holdninger?

ale tror at Ørsta kommune kan

ære klar for å ta det store steget.

- For åtte år siden ville ikke en

vinnelig kandidat ha hatt en

janse, men holdningene har enret

seg, hevder hun.

Hun tror at sunnmøringene ser

ennesket heller enn kjønn i dag.

ertzeh@student.hivolda.no

ler bekrefte opplysningene.

- Arbeiderpartiet skal ha partimøte

fredag, hvor kandidaten skal

offentliggjøres. Før det kan jeg ikke

si noe.

å kvinnelige kandidater

Ikke lenger åpent valg?

Petter Bjørdalen sitter sin andre

periode i kommunestyret. I denne

perioden er han fast medlem i formannskapet.

Flere Næravisa har

snakket med mener Bjørdal har en

politisk tyngde som skiller han ut

som ordførerkandidat. Den påståtte

helomvendingen fra Bjørdal

kan dermed føre til at ordførervalget

blir mindre åpent.

KLAR TIL DYST: Venstres Kirsti Dale kan bli Ørstas første kvinnelige ordfører. (Foto: Fredrik Ljone

Holst)

unstsnø reddar Ørsta Skisenter

rsta Skisenter kan

akka kunstsnøen for

rets publikumsrekord.

ette opplyser styreforann

Svein Silseth.

IRI HANDELAND

kisenteret har ikkje eksakte tal å

isa til, men i følgje Silseth har

rsta Skisenter rekord. Han viser

il at omsetninga har vore

esentleg høgare, og besøket i

anlegget er større enn på same tid

i fjor.

- Utan kunstsnøen ville me nok

hatt visse problem, innrømmer

Silseth.

- Kvifor har de vald å satsa på

kunstsnø?

- Etter fleire år med lite snø i

nedre delar av anlegget, har me nå

lagt kunstsnø i desse delane av

hovudtraséen.

Kunstsnøen blei lagt i romjula

og første veka i januar. Det er i alt

produsert ei lengd på 700 meter

med snø og ei breidd på 80 meter.

Ikkje fare for skadar

Silseth ser kun på kunstsnøen som

eit positivt tilskot.

- Det er positivt for dei som driv

aktivt, fordi forholda blir betre.

Snøen blir fastare og meir slitesterk.

Silseth avviser at faren for

skadar blir større som følgje av

kunstsnøen, jamvel om underlaget

kan bli noko hardare.

Populær kveldskjøring

Bondalseidet har nå lys til topps i

bakken, og Silseth trekk også dette

fram som ei årsak til suksessen,

fordi kveldskjøringa har hatt stor

auke. I tillegg meiner han at heimesida

deira har gjort marknadsføringa

betre.

handes@student.hivolda.no

Trolig 24 nye

arbeidsplasser i Volda

Firmaet Telefax Rekvisita Norge

håper å starte opp i Volda rundt

påsketider, skriver Møre-Nytt.

– Etableringen er ikke endelig

bestemt, men vi arbeider systematisk

for å komme i gang i

Volda, forteller daglig leder Jonny

Nilsen.

Telenors opplysningstjeneste i

Volda ble lagt ned i desember 2002,

og 24 av de tidligere Telenor-ansatte

har sagt seg interessert i å jobbe

i Telefax Rekvisita.

HN

Kjent animatør i Volda

Den kjente animatøren og multikunstneren

Dave King fra tegneseriekanalen

Cartoon Network

besøker for tiden Høgskulen i

Volda. Han skal i to dager samarbeide

med animasjonselevene

ved skolen. Dave King er kjent

for blan annet «The Power Puff

Girls»

KS

Møre-Nytt og Møre ned

i opplag

Både Møre-Nytt og avisa Møre

opplevde nedgang i avistallene

for 2003. Møre-Nytt solgte 77

færre aviser per dag i fjor og endte

på et opplag på 5.246 aviser.

Avisa Møre hadde 3.863 daglige

lesere i fjor. Det er 39 færre enn i

2001. Øvrige aviser: Vikebladet/

Vestposten 4.782 (-154), Sunnmørsposten

36.608 (-1.704), Vestlandsnytt

5. 403 (- 48).

JF

En av ti fikk gebyr i

trafikkontroll

Én bil ble avskiltet og elleve bilførere

fikk gebyr, da Statens Vegvesen

vinket til side 123 biler i en

trafikkontroll mandag.

Kontrollen ble i hovedsak

foretatt i Volda, men også biler i

Ørsta ble inspisert for mangler.

- De vanligste manglene vi

avdekker er slitte dekk, problemer

med lys, og vindu som gir

dårlig sikt, sier Knut Gunnar

Skjærvik, fra Ørsta Trafikkstasjon.

AS

Stor aktivitet i VTI-fotball

Ni lag i aldersbestemte klasser i

VTI-fotball er så langt påmeldt til

neste fotballsesong. Fristen går

ut 1. mars, og antall lag er ventet

å stige til rundt 24-25 lag.

I fjor hadde yngres avdeling i

fotballgruppa i Volda Turn- og

Idrettslag (VTI), 26 påmeldte lag

til seriespillet. Dette var det høyeste

antallet i hele Sunnmøre

Fotballkrets.


Brukbar plassering i

Noregscuprennet

Bodil Ryste (23) staka seg inn til

28. plass på 5 km klassisk i

Noregscuprennet i Stryn på

laurdag. På søndag blei ho nr.14

på 10 km skøyting etter eit bra

løp, men eit fall kort tid før mål

krevde for mange sekund.

- Eg er brukbart fornøgd, men

hadde håpa på litt betre, seier Bodil

Ryste til Næravisa.

SH


4 NYHENDE

Næravisa - Fredag 21.02.2003

Kontrakt til Volda Maskin

Når byggingen av det

nye Eiksund-sambandet

starter på mandag, er

Volda Maskin med fra

første spatak. Lauvstad-firmaet

vant et av

anbudene som er tildelt

i første fase, og har

dermed sikret full

sysselsetting ut oktober.

FREDRIK LJONE HOLST

RIGGPLASS: Riggplass, en kunstig øy og

anleggskai skal Volda Maskin ha ansvaret

for.

Det er en fornøyd Jon Grebstad i

Volda Maskin som tar i mot oss

på et gravemaskinbelte på Spinneri-tomten

i Volda. For tiden er

firmaet, der han er daglig leder, i

gang med å bygge parkeringsplass

på den nye tomten til SparMat, de

skal utvide broen i Anders Vassbotn-vegen

og de har folk i sving

på Osestrand. På mandag er det oppstart

for Lauvsund-firmaets nyeste

prosjekt. Som et ledd i Eiksundutbyggingen

er Volda Maskin tildelt

en kontrakt på 4,2 millioner kroner for

bygging av riggplass og en kunstig

øy ved landfestet på Eiksundsiden.

I tillegg skal det bygges en

anleggskai som vil bli brukt under

hele byggeperioden.

Best av åtte

Volda Maskin vant anbudet i konkurranse

med syv andre entreprenører,

noen lokale og de fleste

spredd rundt ellers i fylket.

– Det er bra at de har delt opp

anbudet i mindre kontrakter, slik

at også små og mellomstore aktører

har en mulighet til å være med,

sier Grebstad. Dersom de hadde

valgt å gå for en totalløsning ville det

bare vært de store entreprenørselskapene

som hadde hatt mulighet

til å være med.

At han vant anbudet fordi han

hadde lavest pris mener Grebstad

bare er et tegn på at han har den

smarteste løsningen. Lønnsomheten

er han ikke bekymret for.

– Nei, vi har tjent penger

siden starten i 1990, så vi

gjør vel det denne gangen også.

Nye anbud til høsten

Til høsten er det nye

anbudsrunder, blant annet

på veiforbindelsen på

Ørstasiden, og Volda Maskin

blir nok å finne blant

søkerne der også.

– Foreløpig er vi fullt

sysselsatt frem til oktober,

og det er vi fornøyd

med, sier Grebstad og

legger til at det en stund

så ut til å bli vanskelig å

finne nok jobb ut året. I

den siste tiden har det

vært mange permitteringer

og nedskjæringer i distriktet,

og Grebstad har fått mange forespørsler

om jobb, men for de ni

ansatte i Volda Maskin ser altså

fremtiden lys ut.

holstf@student.hivolda.no

FORNØYD: Jon Grebstad i Volda

Maskin er fornøyd med den nye

kontrakten.

(Alle foto: Fredrik Ljone Holst)

fredrik@uwc.net

- Arbeidsmarkedet blir styrket

Eiksundsambandet vil

gi et friere og bedre

arbeidsmarked på Søre

Sunnmøre, tror

næringssjefene i Ørsta og

Volda, Olav Aambøe og

Per Ernst Lundberg.

- Det er viktig at vi

utnytter markedspotensialet

i nærområdet

vårt. På sikt kan vi kanskje

dempe noe av trafikken

mot Moa, selv

om dette blir meget

vanskelig, presiserer

han.

JARLE FREDAGSVIK

- Eiksundsambandet er positivt for

hele region søre Sunnmøre. Den

viktigste forskjellen blir nok vårt

nye felles arbeidsmarked, bestående

av industrien og verftene i

Hareid og Ulstein, administrasjonen

og offentlige etater i Volda og

variert industri i Ørsta, sier Voldas

næringssjef Per Ernst Lundberg.

I det lengste håper han friere

transport og kommunikasjon vil

demme opp for handelslekkasje

mot Moa og Ålesund.

Bedre flyt

Lundbergs kollega i

Ørsta, Olav Aambøe,

spår et styrket arbeidsmarked

i regionen.

- Kvalitativ arbeidskraft

vil flyte lettere mellom

regionssentrene, og

det er udelt positivt, mener

næringssjefen i Ørsta.

Andre viktige momenter er i følge

Aambøe at regionssamholdet styrkes,

fritidstilbudet blir mer variert og

at Hovden flyplass kan øke sitt

belegg.

I gang: Erling Pilskog fra Ørsta (t.v) og Dagfinn Rotevatn fra Volda er blant de

lokale som allerede er sysselsatt med Eiksundprosjektet.

Han tror imidlertid ikke at

Eiksundsambandet vil gi mange

arbeidsoppdrag til regionen.

- Det blir nok enkelte små-

oppdrag, men noen utstrakt sysselsetting

er det nok ikke snakk

om.

fredaj@student.hivolda.no


Næravisa - Fredag 21.02.2003

NYHENDE 5

- Stort å

være i gang

Knut Nærø skal mandag

offisielt åpne

anleggsarbeidet. Han har

drømt om prosjektet

siden den forsiktige

oppstarten i 1978.

JARLE FREDAGSVIK

- Det er stort at det endelig er i

gang, sier Knut Nærø til Næravisa.

Han er direktør for bompengeselskapet

Eiksundsambandet AS

og er veldig optimistisk med tanke

på akkurat den biten.

- Jeg vil hevde den påstand

at de 160 millionene vil være nedbetalt

allerede om ti år, sa han på

pressekonferansen tirsdag ettermiddag.

Slår Nærøs spådommer til, vil

bompengeringen være en saga

blott fem år tidligere enn statens

beregninger.

fredaj@student.hivolda.no

SLIK:Prosjektleder Oddbjørn Pladsen viste nok en gang fram planene for Eiksundsambandet på en pressekonferanse tirsdag formiddag.

Det tok flere tiår å

finansiere, men mandag

formiddag skal det

første spadetaket

endelig tas for det

gigantiske Eiksundsambandet.

JARLE FREDAGSVIK

Statens vegvesen presenterte

prosjektet for pressen tirsdag formiddag.

Befolkningen i Ørsta og

Volda vil først merke forskjellen

Endelig Eiksundsamband

når anleggsarbeidet ved Steinnesstranda

tar til mot slutten av

året. Det er dette arbeidet Volda

Maskin AS skal ta seg av.

Forhåpentligvis blir det mer

bruk for lokal arbeidskraft når prosjektet

skrider fram mot 2007.

- På det meste vil rundt 150

personer være sysselsatt i bygginga.

Alle disse er nok ikke lokale,

men jeg vil tro at lokale entreprenører

vil bli innleid til en del

oppdrag. Eiksundsambandet vil

garantert skape ringvirkninger lokalt,

lover prosjektleder i Statens

vegvesen, Oddbjørn Pladsen.

nadsrammene?

- Samarbeidskommunene, bompengeringen

og staten dekker utgifter

tilsvarende 80 millioner kroner.

Dersom utgiftene blir større enn

dette skal staten betale regninga,

slår Pladsen fast.

Staten må betale

- Det gir folk større variasjon

og muligheter til jobbpendling ut

mot Ulsteinvik. I Volda har vi skolene

og sykehuset, mens industrien

hovedsakelig befinner seg i

Ulsteinvik. Det vil gi et større arbeidsmarked

som er lettere tilgjengelig,

tror volding og byggleder

på Steinnesstranda, Dagfinn

Rotevatn.

Prosjektets foreløpige kostnadsramme

er på 800 millioner

kroner.

- Hva skjer dersom Eiksundsambandet

overskrider kostfredaj@student.hivolda.no

Eiksundsambandet Riksveg

653 skal etter planen

stå ferdig i 2007 og vil gi

et fergefritt samband for

øykommunene Hareid,

Herøy, Sande og Ulstein.

Selskapet Eiksundsambandet

AS ble starta

allerede i 1978. I 1986 lå den

første hovedplanen klar,

men den endelige godkjenning

av reguleringsplan

for prosjektet kom

ikke før i februar 2000.

Prisen for prosjektet er

estimert til 800 millioner

kroner, hvorav 600 millioner

er statsstøtta. Det resterende

blir dekket av

kommunene i regionen (40

millioner) og bompengefinansiering

(160 millioner).

Eiksundsambandet består

av Eiksundbrua

(fra Eiksund til Eika), en

undersjøisk tunnel mellom

Eika

og Steinnes, tunneler fra

Knut Nærø har jobbet med

Eiksundsambandet i over 20 år,

mandag kan han endelig starte

anleggsarbeidet for gigantprosjektet.

(Alle foto: Jarle Fredagsvik)

Bakgrunn Eiksundsambandet

Sørheimstranda til

Hovdevatnet og gjennom

Åsen, samt to veger

i hver sin ende av

prosjektet.

Prosjektets totale veilengde

er på nær 15 kilometer,

hvorav 7,65 kilometer

går under vann, mens

Eiksundbrua er 405 meter

lang.

Statens Vegvesen står

som byggherre for prosjektet,

mens Volda Maskin AS

gikk seirende ut av det første

av mange anbudsrunder

fram mot 2007.

Eiksundsambandet AS tar

seg av bompengefinansieringa.

Nye anbudsrunder blir

utlyst kontinuerlig.

Eiksundbrua skal under

hammeren i mai 2003,

mens den undersjøiske

tunnelen mellom Eika og

Steinnesstranda blir utlyst

året etter.


6 Næravisa - Fredag 21.02.2003

UNGDOM & RUS

13-åringer prøver stoff

BEKYMRET: - Virkeligheten er annerledes enn foreldre tror, sier miljøterapeut ved Volda ungdomsskole

Dagmund Evebø. Foto: Elin Harstad Iversen

- Ikke noe rusproblem

- Jeg vil ikke si at det

er noe rusproblem

blant ungdom i Volda i

dag, sier politibetjent

Øystein Sørheim.

ELIN HARSTAD IVERSEN

- Jeg hører enkelte si det, men

vi i politiet har ikke fått dette dokumentert.

De som vet noe må

komme til oss med opplysninger.

- Hvordan vurderer du situasjonen

hvis dette er tilfelle?

- Da er det selvsagt urovekkende.

Vi må varsles hvis forholdene

er slik det ryktes om.

Svært unge Voldaungdommer

ruser seg,

sier miljøterapeut ved

Volda ungdomsskule

Dagmund Evebø. Samtidig

blir det stadig

lettere å få tak i rusmidler.

Foreldrene er

bekymret over utviklingen.

ELIN HARSTAD IVERSEN

- Tilgangen på rus er økende, sier

miljøterapeut Dagmund Evebø.

Han kan fortelle at mange 8.klassinger

har drukket alkohol en eller

flere ganger. Noen av dem har

også prøvd narkotiske stoffer og

andre rusmidler.

- Blant annet har noen prøvd

ut tabletter i kombinasjon med alkohol.

Jeg vet at medikamentet

retinol, som brukes av personer

med diagnosen ADHD, har vært

solgt til ungdommer som rusmiddel.

- Urolig

Det er også lett å få tak i hasj.

Ungdommene skaffer seg rusmidlene

både fra jevnaldrede og

eldre ungdommer som formidler.

- Elever har kommet til meg

med hasj som de har skaffet seg.

Dette er skremmende, sier Evebø.

Han tror det er et nettverk av

langere fra mer sentrale deler av

regionen som har nådd Volda, og

ser på utviklingen med stor uro:

- Foreldrene vet ikke nok om

problemet. Det er derfor viktig å

bevisstgjøre dem på situasjonen,

og at vi tenker forebyggende.

Informasjonskampanje

Evebø har i samarbeid med

foreldreutvalget ved ungdoms-

skolen satt i gang en

informasjonskampanje for foreldre,

lærere og elever. Første del

av kampanjen var et foreldremøte

om ungdom og rus som ble holdt

på skolen tirsdag kveld. Der deltok

representanter fra politiet,

barnevernet, helsesøster og SLT

(samordning av lokale tjenester).

- Senere vil vi ta det ned på

klassenivå og informere elevene,

forteller Evebø, som selv har barn

i ungdomsskolealder.

Må ta dem som formidler

- Overgangen fra barneskolen til

ungdomsskole er en brytningstid

som preges av nysgjerrighet.

Det er ikke mange i denne alderen

som har rusproblemer i Volda i

dag, men det er viktig å være klar

over at nysgjerrighet kan føre til

avhengighet senere. Vi må derfor

ta tak i dette på et tidlig tidspunkt

for å hindre at det utarter til noe

verre. Det er viktig å få tatt dem

som formidler alkohol og narkotika,

fastslår Dagmund Evebø.

Den lette tilgjengeligheten bekymrer

han mest.

Usynlig drikking

De som vil prøve rusmidler, begynner

ofte det første året på ungdomsskolen.

Etter det Næravisa

kjenner til, er den normale debutalderen

for alkohol i Volda 13 år,

altså åttende klasse. Aldersgruppa

13-16 år er lite synlige ute.

Drikkingen foregår ofte hjemme

hos ungdommene eller i leiligheter

som de får låne av kjente. I

mange miljøer blir det sett på som

tøft å ruse seg, og noen drikker

hver helg hvis de får tak i alkohol.

Det er en klar tendens til at de

som begynner å røyke også drikker

og prøver andre slags rusmidler.

elinhi@hotmail.com

VIKTIG: - Det er

viktig at foreldre

og ungdom

snakker sammen,

mener Ida

Worren (15) og

Kenneth Gjersdal

(14) ved

Volda ungdomsskule.

Foto: Elin

Harstad Iversen

Øystein Sørheim ved Volda lensmannskontor

representerer politiet

i den pågående informasjonskampanjen

om ungdom og rus i

Volda. Han påpeker at det ikke er

store rusproblemer i denne aldersgruppa,

men at det dreier seg om

å forebygge.

- Må komme til oss

- Vi må ikke mistenkeliggjøre ungdommen,

som stort sett er svært

positiv. Dette dreier seg om ytterst

få, sier Sørheim.

- Men debutalderen for rus i

Volda er svært lav, helt ned i 13

år?

Vanskelig å gjøre noe

- Hva kan gjøres med problemet?

- Jeg vil som sagt understreke

at det ikke er noe problem i dag.

Det dreier seg om mindre grupper

og ikke de store massene.

- Hvordan kan politiet gripe

inn mot rusbruken?

- Vi vet og hører at det har vært

fester. Men dette skjer i det

skjulte, på den private arena. Det

er vanskelig for oss å gripe inn

når rusbruken ikke foregår offentlig.

Berusede ungdommer i alderen

13-16 år ser vi ikke ute annet

enn natt til 1. og 16.mai, sier Sørheim.

elinhi@hotmail.com

- Viktig med fokus på ungdom og rus

Ida Worren og Kenneth

Gjersdal er elever ved

Volda ungdomsskule. -

Det er viktig at det

fokuseres på temaet

ungdom og rus, mener

ungdommene.

ELIN HARSTAD IVERSEN

- Mitt inntrykk er at det er blitt

mer bruk av rusmidler i Volda de

siste årene. Men det kommer mye

an på hvilken gjeng man tilhører

og hvem man går sammen med,

sier Ida Worren (15) i tiende

klasse.

Kenneth Gjersdal (14) går i niende

klasse og er med i elevrådet

ved skolen.

- Det er bra at det arrangeres

informasjonsmøte for foreldre om

dette temaet, sier han.

- Informasjon er positivt. Men

jeg tror det som kan forebygge

mest er at foreldre og ungdom prater

sammen, mener Ida.

Kenneth er enig i at det er viktig

med dialog hjemme.

elinhi@hotmail.com


Næravisa - Fredag 21.02.2003

NYHENDE

7

«Foreldrene vet ikke nok om problemet. Det

er derfor viktig å bevisstgjøre dem på situasjonen,

og at vi tenker forebyggende. »

Avdøde Oline Ulvestads lillesøster:

- Forventer

UNGDOM & RUS

Miljøterapeut Dagmund Evebø

ved Volda ungdomsskule.

forklaring

Fylkeslegen mener Volda kommune opptrådte kritikkverdig

da de plasserte avdøde Oline Ulvestad på Mork-boligene sist

sommer. Nå venter søsteren hennes Helga Vike (69) på en

forklaring fra kommunen.

JARLE FREDAGSVIK

- De har aldri gitt noen forklaring til meg,

sier Helga Vike.

Savnet etter storesøster Oline Ulvestad

er fortsatt stort. Den 20. juli i fjor ble hun

funnet død rett utenfor Volda sentrum. Det

var bare tre dager før hun egentlig skulle

overføres fra Mork-boligene til skjermet

avdeling på sykehjemmet. Oline Ulvestad

var senil dement og hennes pårørende

mente det var uforsvarlig å la henne bo i

egen leilighet.

- Vi var klar over at det ikke var sikkert

nok for Oline å bo der. Hun var senil og

burde ikke fått lov til å legg ut på tur på

egenhånd. Jeg mener kommunen burde tatt

mer hensyn til dette, sier Vike.

Støtte i ny rapport

Dette synet støttes nå av fylkeslege Egil

Storås i hans rapport om saken.

- Oline Ulvestad hadde behov for å ha

folk som kunne passe på henne i sin umiddelbare

nærhet, mener han.

- Vår konklusjon er at kommunen ikke

har oppfylt kravet om retten til nødvendig

helsehjelp. Nå har kommunen fram til 10.

mars til å komme med sin forklaring, sier

Storås til Næravisa.

Fylkeslegen stresser viktigheten av

kommunen rydder opp slik at slike tilfeller

ikke kan gjenta seg.

Kan gi sanksjoner

I rapporten heter det at Helsetilsynet i Møre

og Romsdal blir siste instans for å vurdere

om Volda kommune brutt kommunehelsetjenesteloven

i denne saken.

- Hvorvidt Helsetilsynet skal kobles inn

i saken er ikke avklart ennå, sier Storås.

Helsetilsynet har myndighet til å sanksjonere

mot Volda kommune.

Det lyktes ikke Næravisa å komme i

kontakt med representanter fra Volda kommune

i går kveld.

Nærsynet på ny kanal

fredaj@student.hivolda.no

Nærsynet har skifta kanal. Dersom du

vil framleis vil følgja med, må du stilla

inn fjernsynet ditt på kanal 39. Tidlegare

låg nærsynet på kanal 43. Dersom

ein ser taket på Strøm-huset har

ein gode sjansar til å få inn kanalen.

- Ein stiller fjernsynet inn på manuelt

søk, og gjer det same som når

ein stiller inn andre kanalar for første

gong, seier Jan Ytrehorn.

Når ein kjem fram til rett kanal, vil

det liggja eit prøvebilete, anten med

fargestriper eller ei programoversikt.

(HKS)

NYANSATT: Per Otto Myklebust vil rette fokus mot narkotikamiljøet i Ørsta, når

han tiltrer som lensmann i kommunen. Foto: Jarle Fredagsvik.

Hard hånd mot narkomiljø

Som nyansatt lensmann i Ørsta, lover Per Otto Myklebust en

hard hånd mot det voksende narkotikamiljøet i Ørsta. – Det

er altfor mange ungdommer som finner dette miljøet spennende,

sier han.

JARLE FREDAGSVIK

Per Otto Myklebust (51) kommer fra jobben

som politiførstebetjent ved Herøy og

Sande lensmannskontor. Nå rettes fokus

inn mot jobben som lensmann i Ørsta. Det

første han vil gripe fatt i er forebyggende

arbeid mot narkotikamisbruk.

- Mitt inntrykk er at det blomstrer opp

med narkotika i Ørsta-området akkurat nå.

Det er en skremmende utvikling vi må jobbe

målretta mot i årene som kommer, sier

Myklebust.

Han presiserer at Ørsta lensmannskontor

også tidligere har jobbet godt på dette

området.

- Jeg synes det blir verre og verre for hvert

år. Det er ikke snakk om spesielt tunge miljøer,

men det er altfor mange ungdommer

som synes dette er spennende. Det leder

inn til en ond sirkel.

”Den onde sirkelen” Myklebust omtaler

innbefatter lovbrudd som tyveri, vold,

skadeverk og familietragedier. Tilfeller som

ofte kan spores tilbake til narkotikamiljøer.

Per Otto Myklebust har for øvrig tre

måneders oppsigelse fra sin tidligere jobb,

men håper å tiltre lensmannstillingen så fort

som mulig.

fredaj@student.hivolda.no

17 lokale innslag til fylkesmønstringa

Volda er mest representert med sine åtte

bidrag til Fylkesmønstringa 2003 som arrangeres

i Sykkylven 21.-23.mars.

Volda-ungdommer skal vise fram dans,

litteratur, tegninger, dikt og malerier.

Ørstas kommunemønstring sendte seks

bidrag videre, mens Vanylven stiller med

tre musikkbidrag. I alt 2390 ungdommer

har deltatt på årets mønstring, men kun

369 er igjen til fylkesmønstringa. (JF)

Følgende fra Volda og Ørsta

deltar i Fylkes-mønstringa

2003:

Volda:

Andrea Helset Engeset og Karen Klepp

Bjørdal, ”What’s Your Flava” (dans),

”Kaisas Orkester” (Kaisa Aglen, Stine

Bjordal, Håvard Festø, Siri Hovde, Maria

Halseth, Anne Marte Skaland og

Audun Havnen), ”Avstand” (litteratur),

Silje Lervik Aarflot, ”Kjenslar” (dans),

Inghild Lillebø, ”Tuorso” (tegning),

Thomas Flem Synnes, ”Kyrkjetårnet”

(tegning), Heidi Aglen, ”Katt” (maleri),

Kaisa Aglen, ”Dersom du” (utstilling),

Guro Aglen, ”Med spor i asfalten” (maleri/dikt).

Ørsta:

Ida E. Hjorthaug Aurstad, Ingvil Dagestad

Myklebust, Ingrid Grimstad Helset,

Ida Maria Buzon Ose, Kristine Overvår

Lianes, ”Fusion” (dans), Yngve Frøland,

Kay Are Urkegjerde, Jon Terje Tvergrov

Kalvatn, Henning Vatne Svoren, Vegard

Tvergrov, ”Secret Life” (musikk), Siri

Opsahl Haugen ”Northern Lad” (musikk),

Kristian Solem og Frank Ristesund

”Skuggen fra kjelleren” (film), Julian Vargas

”ingen tittel” (maleri), Eilev Mo, (datagrafikk).


Lang dags ferd

8 REPORTASJE

Næravisa - Fredag 21.02.2003

Tonje Folkestad (19) er A-menneske om morgenen og B-m

lange dager med forberedelser til premieren på ”Which W

– Hei. God morgen. Kom inn, sier

Tonje.

Hun viser oss inn i stua. Utsikten

strekker seg over fjorden.

Fullmånen hviler over Snøhornet

i sør. Klokken er kvart på åtte.

Seks liter vann

I dag går teppet opp på rockeoperaen

”Which Witch” som Volda

videregående skole har jobbet

med siden i høst. Mot et bakteppe

av heksebrenneri innleder unge

Maria Vittoria og biskop Daniel

von Fuchs et ulovlig kjærlighetsforhold.

Skandalen er et faktum.

Biskopens troverdighet står på

spill. Tonje spiller biskopens onde

søster som gjør alt for å redde familiens

ære. Men det ender i en

het tragedie.

Det er fortsatt elleve timer til

premieren. Foreldrene er bortreist.

Fellesfrokosten erstattes av en

rask brødskive ved kjøkkenbenken.

Matpakken er en yoghurt

og et eple. Den puttes i veska. Hun

fyller vannflasken før vi går.

– Dramalæreren har gitt oss

streng beskjed om å drikke mye.

Aller helst seks liter om dagen.

Det er veldig varmt på scenen.

Mange av kostymene er sydd i

ull. Tidligere år har flere av skuespillerne

besvimt på scenen. Jeg

håper ikke det skjer i år, sier Tonje

og drikker en slurk.

Venner tross alt

På Samfunnshuset i Volda er stemningen

en krysning mellom en

Fameepisode og et besøk i Vatikanet.

Dansende hekser og røde

kardinaler løper om hverandre.

Klare arier dominerer lydbildet.

Tonje skynder seg bak scenen og

skifter til kostymet:

– Jeg skal aldri synge i kirkekoret.

Denne kordrakten er utrolig

varm, sier hun.

Formiddagen går med til gjennomgang

av første akt. I pausen

leser hun replikker sammen med

bestevenninnen, Siri Haugen,

som spiller Maria Vittoria.

– I begynnelsen var det utfordrende

å være kjempesint på Siri

07:53: Familiefrokosten må vike for en kjapp brødskive

ved kjøkkenbenken.

fordi vi er veldig gode venninner,

men nå går det bra. Det er faktisk

bare gøy, sier Folkestad og gir

bestevenninnen en god klem.

Gamle kunster

Etter pausen er det generalprøve.

Men det ligner en vanlig gjennomgang.

De må stoppe opp til stadighet.

Mange skuespillere glemmer

replikkene. Temperaturen

øker. Nervene kommer til overflaten.

Det er bare tre timer til det

braker løs.

Hjemme hos Tonje Folkestad

er det stille. Bare viften fra ovnen

durer. Hun har en liten pause og

varmer seg en pizza.

– Jeg ble veldig overrasket da

jeg fikk rollen. Det er min første

store rolle, sier Tonje Folkestad.

Mens vi snakker sammen ar-

09:05: Morgentrim: Stemmen varmes opp med massasje og

sangøvelser


Næravisa - Fredag 21.02.2003

REPORTASJE 9

enneske om kvelden. Nå kommer det godt med. Det blir

tch”.

mot ondskap

18:25: Bare de siste detaljene

gjenstår før Tonje Folkestad er

klar for premieren.

Foto: Katharina Dale Håkonsen

18:11: Mindre enn en time til teppet går opp.

TEKST: KATHARINA DALE HÅKONSEN

hakonk@student.hivolda.no

beider hendene hennes flittig.

Hun fletter en remse som skal brukes

som hårbånd. På generalprøven

oppdaget hun at hodeplagget

måtte skiftes. Hun var

innom garnbutikken. Nå frisker

hun opp kunster fra håndarbeidstimene.

Ovnsklokken ringer. Pizzaen er

ferdig.

– Hvordan går det med nervene?

– Jeg er fortsatt avslappet, sier

Folkestad.

Hun spiser et par pizzastykker

og drikker et stort glass vann. Et

par minutter senere sitter vi i bilen

på vei til Samfunnshuset.

Backstage

I garderoben er det trangt og hektisk.

Både de mannlige og kvin-

nelige skuespillerne sminker seg.

Tonje Folkestad er i ferd med å bli

biskopens søster. Hun virker fortsatt

rolig. Plutselig piper mobiltelefonen.

Hun sjekker meldingen:

– Det var fra mamma. Hun ønsket

meg lykke til. Det trenger jeg

nå, innrømmer den unge skuespilleren.

17:16: Elevenes kreativitet kommer

til syne på mange områder. Her fletter

Tonje sitt eget hårbånd.

FOTO: FREDRIK LJONE HOLST

holstf@student.hivolda.no

Strålende fornøyd

– Jeg er veldig godt fornøyd, mange bra stemmer

og utmerket jobbet, sier Ole A. Sørlie. Han

er ”Which Witchs” regissør. Torsdag så han

forestillingen på Volda samfunnshus.

– De hadde gjort noen originale grep som

fungerte veldig bra. Det viktigste er de to sladrekjerringene.

De gjør det enda letter for publikum

å følge handlingen, sier Sørlie.

Han innrømmer at han var litt nervøs da

han skulle se oppsetningen.

– Det var det absolutt ingen grunn til, sier

Sørlie før han går bort og gratulerer skuespillerne.


10 NYHENDE Næravisa - Fredag 21.02.2003

Positive til

skrot

Når Vartdal Gjenvinning i sommer utvider anlegget

sitt til å bli det største mellom Bergen og

Trondheim møter dette ingen lokale protester.

Da Fagutvalget for utbygging og miljø (FUM) i

Ørsta behandla saken var det bred politisk enighet.

ESPEN ØDEGÅRD

Ørsta kommune har sammen med

Statens Forurensingstilsyn (SFT)

gitt de nødvendige tillatelser til utbyggingen.

Dette medfører at Vartdal

Gjenvinning får sette opp sin nye

defragmenteringsmaskin.

Denne maskinen tar ut jern

og andre metaller fra avfallet som

kommer inn til anlegget, og lar

dette gå videre til gjenvinning.

Gjenvinning er positivt

- Vi har ikke engasjert oss særlig

i saken, men

jeg er positiv

til at noen gjør

denne jobben.

Gjenvinning er

viktig for

miljøvernsaken,

og ett

sted må jo et

slikt anlegg

ligge. Det har

ligget der i

mange år, og er

ikke kjent som

noen stor miljøsynder fra før, sier Geir

Helge Nilsen. Han er for tida eneste

fungerende styremedlem i Volda og

Ørsta Naturvernforbund.

Ørsta kommune har i følge

Merethe Qvenild Loe ikke mottatt

noen protester fra naboene

da de behandla saken. Jan Magne

Dahle, gruppeleder for SV i kommunestyret

i Ørsta, mener utvidelsen

av anlegget er positivt for

regionen, og at gjenvinning generelt

er positivt for miljøet.

Støyisolering

Gunnar Olsen, markedssjef i Vartdal

Gjenvinning, er svært godt

fornøyd med den framtidige utvidelsen.

- Heller ikke vi har mottatt

noen naboklager. Vi har faktisk

bare fått positive

tilbakemeldinger

selv fra de

nærmeste

naboene,

sier han.

Olsen

opplyser at

bedriften må

forholde seg

til strenge

støyforskrifter,

og

bedriften har derfor brukt 2 millioner

kroner på lydisolering av

den kommen-de maskinparken.

300 meter unna skal desibelnivået

ikke overstige 70. Dette tilsvarer

omtrent en normal samtale.

Forurensing regner Olsen med å

unngå som en følge av

GJENVINNING: Anlegget i Vartdal

vil i framtida motta enda mer skrot

som vil gå til gjenvinning.

FORNØYD: Gunnar Olsen, markedssjef i Vartdal Gjenvinning, er glad for at de kan øke kapasiteten.

Bedriften har heller ikke mottatt noen naboklager.

(Alle foto: Espen Ødegård)

oljeskillere som finnes i bakken

over store deler av anlegget.

Disse fanger opp de siste restene

av olja og hindrer den i å renne

ned i grunnen, og videre ut i fjorden.

Anlegget er dessuten dekka

av et 20 centimeter tjukt betongdekke.

- Vi er pålagt å hindre at vi

forurenser, og det må vi klare å

innfri, sier Olsen.

Selskapet skal ta i mot biler,

sykler, kjølevarer og elektronikkvarer

til gjenvinning, og regner

med å fordoble avfallsmengden

de håndterer i løpet av de kommende

to - tre årene. Antall ansatte

er også forventa å øke fra

dagens fire til ti.

odegae@student.hivolda.no

Ny kraft i gamle bygder

Optimister: Administrerende direktør i Småkraft AS, Rein Husebø

og grunneier Knut Steinsvik på befaring i Steinsvik.

(Foto: Fredrik Ljone Holst)

Volda Turisthotell

presenterte selskapet

Småkraft i går et prosjekt

som kan gi nytt

liv til norske bygder. I

samarbeid med fem

grunneiere planlegger

Småkraft å bygge et

lite kraftverk i Steinsvik

innerst i Dalsfjorden.

Med seg hadde

de statssekretær i

Landbruksdepartementet

Leif Helge Kongshaug.

FREDRIK LJONE HOLST

Det kraftverket som planlegges

bygget i Dalsfjorden er et resultat

av kreativ tenking når det gjelder

utnyttelse av utmarksareal. I stedet

for å kjøpe fallrettigheter til

utbygging, satser Småkraft på et

samarbeid der grunneierne beholder

rettighetene og får en del av

overskuddet fra produksjonen.

Dermed kan grunneierne få en fast

inntektsstrøm i fremtiden i stedet

for en engangsutbetaling slik tilfellet

er i dag.

– Det vi kan tilby grunneiere

er total finanisering av utbygging

og drift, samt en jevn inntektsstrøm,

sier Rein Husebø, administrerende

direktør i Småkraft. Når

samarbeidsavtalen går ut etter 40

år, står det grunneierne fritt å

inngå ny avtale eller kjøpe ut

Småkraft.

Første i Norge

Prosjektet i Steinsvik er det første

i sitt slag i Norge, men Husebø

ser et stort potensial for mindre

kraftverk.

– På landsbasis ser vi

utbyggingsmuligheter som tilsvarer

rundt tolv prosent av den

samlede strømproduksjonen i

Norge i dag, sier Husebø og legger

til at Nordvest-landet er spesielt

godt egnet.

– Her er det høye fjell og det

regner mye, noe som gjør distriktet

ideelt for småkraftverk.

Regjeringen positiv

Til stede på gårsdagens pressekonferanse

var statssekretær i

Landbruksdepartementet Leif

Helge Kongshaug. Han kunne

fortelle at et av departementets

satsingsområder for fremtiden er

nettopp utvikling av utmarksnæring.

– Vi må bare innse at landbruk

er en presset næring, sier

Kongshaug, og Regjeringen ønsker

å legge forholdene til rette

for at gårdbrukere kan utvikle

ulike former for binæring.

holstf@student.hivolda.no


Næravisa - Fredag 21.02.2003

NYHENDE 11

Tussa tar straumen

Viss Tussa vil, kan både

hus og arbeidsplassar

bli mørklagde for å

spara straum. Norges

Vassdrags- og Energidirektorat

(NVE)

garanterer at det ikkje

skal gå utover liv og

helse.

SIRI HANDELAND

Det er i all hovudsak private

hushald som blir ramma ved ei

eventuell straumrasjonering.

Men også næringsliv, handel og

industri står i faresona. NVE garanterer

at rasjoneringa ikkje skal

gå ut over liv og helse. Sjukehus

og offentlege institusjonar vil

difor bli skåna.

Lokal leverandør avgjer

Nils Martin Espegren, senioringeniør

ved NVE, seier at det er

opp til kvar enkelt straumleverandør

å avgjera kven som skal få fritak ettersom

dei kjenner dei lokale forholda

best. Men også dei lokale

verksemdene skal bli tatt med på råd,

blir det opplyst frå Tussa.

- Rasjoneringa vil i første omgang

bli ei kvoteregulering av

straumen, til dømes per veke,

men det kan også bli snakk om

tvangsutkopling, opplyser Nils

Martin Espegren, senioringeniør

ved NVE.

Straffesanksjonar på

overforbruk

Ei kvoteregulering av straum vil

fungera ved at kvar husstand får

tildelt ein viss kvote med straum

kvar veke, og dersom dei går utover

dette, vil følgja bli tvangsutkopling

eller ein vesentleg høgare

straumpris på overforbruket.

Kritisk til kvoteregulering

Arve Hovdenak, seksjonsleiar

for Nettforvaltninga i Tussa, seier at

storleiken på rasjoneringspålegget

avgjer kor mange timar folk vil bli utan

straum. Han kan ikkje på nåverande

tidspunkt sei noko om kor stor ei slik

kvote vil bli.

Hovdenak stiller seg kritisk til ei

kvoteregulering.

- Eit system med kvoteregulering

vil bli svært arbeidskrevjande,

både for oss og for kundane ettersom

me då treng hyppigare

avlesingar, kanskje kvar einaste veke,

seier Hovdenak i ein kommentar

til Næravisa.

handes@student.hivolda.no

TUNGVINT: Det blir litt meir

tungvint, seier Mia Krüger til

tvangsutkopling av straumen om

natta

(foto: Siri Handeland)

- Har oss sjølve å takka

.

Dersom Ingeborg Krüger (1

år) vaknar og treng bleieskift midt

på natta må mora, Mia, snart finna

fram stearinlyset. I alle fall dersom

NVE får viljen sin og gjer alvor

av tvangsmessig utkopling

av straumen.

- Det er klart at det blir litt meir

tungvint, seier småbarnsmor

Mia Krüger om den varsla

straumrasjoneringa.

– Då må eg varma opp drikke

til Ingeborg om kvelden og ha

det på ein termos, seier ho.

Ho legg til at dersom det blir

kaldare om nettene, og straumen

blir fråkopla, må ho ta Ingeborg

inn i senga si, og dermed blir det

dårlegare søvn.

- Kanskje har me nordmenn

berre oss sjølv å takka, vedgår

ho.

Ørsta vil kutte rektorstilling i Volda

Ørsta kommune har

vedtatt en sammenslåing

av administrasjonen

av voksenopplæringen

i Volda og

Ørsta. Administrasjonen

skal flyttes til

Ørsta. En rektorstilling

skal kuttes.

Voksenopplæringen i

Volda protesterer.

KATHARINA DALE HÅKONSEN

– Det er grovt overtramp og urettferdig

at andre kommuner skal

bestemme over oss, sier Sylvi

Maria Kornberg, rektor på Voksenopplæringen

i Volda.

Ikke tid til ferie

– Vi har fått lite informasjon

fra Volda kommune

om sammenslåingen.

Vi har lest om

det i avisene. Det har

gjort elevene og lærerne

veldig usikre,

sier Kornberg.

Mange av elevene

trenger spesiell oppfølging

også utenfor

skoleværelset.

– Jeg har fulle dager.

Min jobb består

av mye mer enn administrativt

arbeid. De

medmenneskelige oppgavene er

svært viktige. Noen av elevene

er psykisk utviklingshemmede,

og noen har psykiatriske sykdommer.

Det er viktig å ta seg tid til å

snakke med dem,

forteller rektor

på Voksenopplæringen

i Volda.

Hun legger

også til at hun

bistår lærerne

med pedagogisk

rådgivning.

– Jeg vet ikke

hvordan rektoren

på Ørsta opplæringssenter

skal få

tid til alt. Jeg har

nesten ikke tid til

ferie, sier Sylvi

Maria Kornberg

OVERTRAMP: - Det er

urettferdig at andre

kommuner skal bestemme

over oss, sier Sylvi Maria

Kornberg

(foto: Fredrik Ljone Holst)

Allerede vedtatt

Kommunestyret i Ørsta er av en

annen oppfattning. De har allerede

vedtatt at administrasjonen

av voksenopplæringen skal samlokaliseres

og flyttes til Ørsta.

– Men selve undervisningen

vil fortsette i både Volda og Ørsta,

sier Einar Muren, skolesjefen

i Ørsta kommune.

– Det er naturlig at administrasjonen

blir her i Ørsta. Administrasjonen

av Pedagogisk Psykologisk

Tjeneste (PPT) er tross

alt blitt plassert i Volda. Vi har

også egnede lokaler, forteller Muren.

hakonk@student.hivolda.no

Volda avgjør i

mars

– Ørsta kommune kan ikke

bestemme over oss. De kan

ønske hva de vil, men ingenting

er bestemt ennå, sier

Karin Heggen, skolesjef i

Volda kommune.

Saken skal drøftes i kommunestyret

i mars.

Voksenopplæringen i

Volda leier lokaler i Hamna 20.

I fjor inngikk de en ny leiekontrakt

på 10 år. Det fins ingen

oppsigelsesklausul. I praksis

vil dette si at Volda kommune

har bundet seg økonomisk ni

år frem i tid. Lokalet egner seg

ikke til fremleie.


12 REPORTASJE Næravisa - Fredag 21.02.2003

På oppdrag

i Irak

Onsdag tok Bernt Olav Winjevoll avskjed med

familien og satte kursen mot Irak. På oppdrag for

Røde Kors, skal han og to andre fra Ørsta kjøre

lastebiler med nødhjelpsutstyr i seks måneder.

ARILD STRØMMEN

Det er en overraskende avslappet

ørsting som sitter ved kjøkkenbordet

med kaffekoppen i

hånden dagen før avreise. Det er

ikke mange timer til Bernt Olav

Winjevoll flyr til Røde Kors-basen

i Nairobi, hvor han skal gjennomgå

en ukes kurs i alt fra sikkerhetsrutiner

til kulturell bevissthet.

Deretter blir han stasjonert

i Amman i Jordan, eller Damaskus

i Syria, og vil delta i pågående

hjelpearbeid inne i Irak.

Beredskapen er høy i påvente av

en mulig humanitær katastrofe. Til

tross for den spente situasjonen

er han verken redd eller foruroliget,

men tar det hele med stoisk

ro. Han har lang fartstid i Røde

Kors.

Trøstesløse ansikt

Winjevoll, som har vært i

transportbransjen i mange år, har

tatt på seg en rekke oppdrag i

katastrofeområder. I 1998 hentet

han et vogntog i Tiblisi i Georgia,

og kjørte det til Murmansk.

Han kom til unnsetning ved jordskjelvet

i Tyrkia i 1999, og har også

vært på oppdrag i Albania og

Kosovo. Da Winjevolls konvoi

kjørte inn i Kosovo første gang

ble de møtt av en strøm av

kosovoalbanere som var på vei

ut.

- Mange hadde hest og kjerre

som var fullastet med møbler og

andre eiendeler, og med ungene

sittende på toppen av lasset. De

så trøstesløse ut. Men heldigvis

fikk jeg på slutten av de tre månedene

jeg var der oppleve at de

kom tilbake igjen. Da var det helt

andre ansiktsuttrykk å se.

Massiv hjelpeoperasjon

Hvilke ansiktsuttrykk som møter

Winjevoll i Irak gjenstår å se. Behovet

for hjelp kan oppstå raskt

fordi infrastrukturen i Irak er sårbar

og nedslitt. Vannrenseanleggene

kan lett bryte

sammen, og millioner av sivile kan

plutselig stå uten mat, vann og

helsetilbud. Derfor forbereder

TIL IRAK: Bernt Olav Vinjevoll kjører nødhjelpsutstyr for Røde Kors (Foto: Arild Strømmen)

Norges Røde Kors en massiv

operasjon. Hittil har hjelpeorganisasjonen

klargjort 19 lastebiler,

80.000 tepper, 11 store vanntanker,

5 vannrensemaskiner,

120.000 jerrykanner, 21 lagerhaller,

600 familietelt og to generatorer.

Det nytter

Winjevoll skal frakte nødhjelpsutstyret

der det er behov. Han

skal kjøre i konvoier bestående

av mellom tre og tolv lastebiler, i

tillegg til en følgebil med konvoileder

og tolk. Sjåførene må være

disponible 24 timer i døgnet, og

kan komme til å kjøre 10-12 timer

daglig på dårlige veier. De er lønnet

under oppdraget slik at forpliktelser

hjemme kan bli overholdt.

- Men jeg ville nok ha tjent

mer hvis jeg holdt meg hjemme,

sier Winjevoll med et smil.

Det er ikke økonomiske hensyn

som får han til å forlate fredelige

Ørsta til fordel for krevende

forhold i Midt-Østen.

- Det er nok litt eventyrlyst

som driver meg, men mest det at

jeg har sett behovet, og at det

nytter å hjelpe, sier sjåføren fra

Ørsta.

stroma@student.hivolda.no

klare å ta ham. Dessuten er det

oljeressursene Bush vil ha, sier

Ali.

Amerikanere har han ikke noe

imot. Han liker demokrater, men

han liker ikke Bush. Håpet hans

er at FN og den europeiske delen

av NATO kan gjøre noe med situasjonen.

Søvnløse netter

Verken Ali eller Jaffar får sove om

UROLIGE: Abu Jaffar og

Aziz Ali får ikke sove om

natta. Familiene deres er

fortsatt i Irak.(Foto:

Hedda Lunder Bredvold)

natta. Begge har familie som er

igjen i Irak. Familien til Ali er en

annen enn den han hadde på 80-

tallet.

- Jeg mistet en kone og åtte

barn under krigen mot Iran, forteller

han.

Ali peker på en hevelse han

har i nakken. Han forteller at har

hatt en kule liggende under huden

siden han ble truffet under

krigshandlingene i 1987. Nå håper

både han og Jaffar på en framtid

i Ørsta sammen med familiene

sine.

bredvh@student.hivolda.no

Glade over engasjementet

Folk forstår alvoret av

et angrep på Irak. Det

mener de irakiske

flyktningene i Ørsta,

Aziz Ali og Abu Jaffar,

etter lørdagens store

demonstrasjon.

HEDDA LUNDER BREDVOLD

Blant 400 demonstranter i Ørsta

forrige lørdag var de irakiske flyktningene,

Aziz Ali og Abu Jaffar.

- At så mange møtte opp i

Ørsta betyr at folk skjønner at det

er fare for krig, og at folk forstår

hva det innebærer. Det gjør oss

glade, sier de.

Næravisa møter dem etter

norsktimen på Møre folkehøgskule.

Saddam eller Bush

En gang var Irak velstående. Etter

at Saddam ble president i 1979,

har det bare gått nedover. Ali og

Jaffar mener at et angrep på Irak

vil gjøre situasjonen enda verre.

- Hver dag flykter hundrevis

av mennesker ut av Irak.

Mange dør underveis. Saddam

stenger for de som flykter. Hvis

de blir der de er, blir de tatt av

bombene til Bush i stedet. Hva

blir bedre av det? spør Ali.

Begge legger vekt på at fredsengasjementet

på lørdag var på

tvers av kulturer og religioner

over hele verden. Selv er de Shiamuslimer.

- Ikke terrorist

- Demokrati kan det ikke bli i Irak

så lenge Saddam har makta. At

Saddam er terrorist er tull. Han er

en ny Hitler og han har altfor

mange ressurser til at Bush vil

STOPP: Aziz Ali er glad så mange ser alvoret av en krig i Irak.

Lørdag demonstrerte han og Abu Jaffar sammen med 400 andre i

Ørsta.(Foto: Katharina Dale Håkonsen)


Næravisa - Fredag 21.02.2003

KULTUR 13

Margreth Olin og Marie Takvam til

Dei Nynorske Festspela

Filmskaparen Margreth Olin (32) og forfattaren

Marie Takvam (76) besøker Volda og Ørsta

under Dei Nynorske Festspela som blir arrangert

i juni.

ELIN HARSTAD IVERSEN

- Margreth Olin blir festspelkunstnar,

medan Marie Takvam

blir festspeldiktar. Eg er stolt over

å ha desse to modige kvinnene

som frontfigurar på festivalen,

seier programansvarleg Janne

Karin Støylen ved Nynorsk

kultursentrum.

«Det å kome Heim»

Dei Nynorske Festspela 2003 vil

bli avvikla frå 25.-29.juni, med

rundt 50 ulike arrangement. Temaet

for festivalen blir truleg ”Det

å kome heim”, noko begge desse

kvinnene gjer. Margreth Olin er

fødd på Stranda på Sunnmøre, og

bur no på Notodden. Marie

Takvam vaks opp ved Hjørundfjorden,

men har levd det meste

av sitt vaksne liv i hovudstaden.

- Under Dei Nynorske

Festspela vil vi arrangere fleire

program knytt til Marie Takvam

sitt liv og forfattarskap. Ho kjem

hit så sant helsa er god. Det er litt

usikkert enno, seier Støylen.

Takvam har sidan 1952 gjeve ut

ei rekkje diktsamlingar, to romanar

og fleire barnebøker.

vere festspelkunstnar, og stas at

eg får vise alle filmane mine, seier

Olin oppglødd. Ho var student

ved Høgskulen i Volda frå 1992 til

1994. - Studietida i Volda var veldig

bra. Dokumentarstudiet vart

avgjerande for karrieren min, seier

Olin. Ho er no i gang med forarbeidet

til den fjerde dokumentarfilmen

sin, som skal vere ferdig i

løpet av året.

Dei Nynorske Festspela har

vore arrangert kvart år sidan starten

i 1992. Dei to siste åra har

Nynorsk Kultursentrum hatt ansvaret

for festivalen, som i fjor

hadde 5300 besøkande.

GLER SEG: Filmregissøren Margreth Olin (32) gler seg til å besøke Volda og Ørsta i juni.

Skuffa over at kongen ikkje kjem

Voldingane får ikkje

kongebesøk i år heller.

Det synes ordførar

Knut Bere er trist.

Han skulle gjerne ha

synt fram kommunen

til celebre gjestar.

KRISTIN JANSEN

Så var det avgjort. Volda er ikkje

blant dei kommunane som får

besøk når kongeparet kjem til

Møre og Romsdal i juni. Sjølv om

Volda ikkje har hatt besøk av ein

einaste regjerande monark i nyare

tid, bestemte slottet i samråd med

Fylkesmannen at det var bydene

kring Molde som skulle

prioriterast ved denne vitjinga.

Ordførar i Volda, Knut Bere, er

skuffa, men ikkje overraska over

avgjersla

- Eg synes det er leit at kongeparet

ikkje hadde høve til å

koma til Volda. Samstundes hadde

vi fått visse signal om at vårt

område låg litt for langt borte frå

der dei hadde planlagt å reise, så

eg er ikkje så veldig overraska,

seier ordføraren.

Ville synt frem kyrkja

Han håpar at kongeparet om ikkje

så altfor lenge vil koma attende

til fylket, og at det då passar betre

å besøka Volda. Bere har ei rekkje

forslag på kva som hadde

vore aktuelt å syna dei. Mellom

anna trur han det hadde vore interessant

for dronninga å få vitje

det sjukehuset ho opna i 1986.

Ordføraren ville også ha synt

fram Volda kyrkje og Høgskulen.

- For Kongen, som er svært

interessert i seiling, hadde eit

besøk hjå båtbyggjarane i

Bjørkedalen med prøvetur på fjorden

kanskje vorte eit høgdepunkt,

meiner Bere.

Aasentunet også skuffa

Ordføreren er ikkje den einaste

som er skuffa over at kongeparet

ikkje kjem til Volda. Også dei tilsette

på Aasentunet kunne tenkt

seg kongeleg besøk.

- Det å få kongeleg besøk

hadde betydd mykje for oss. Ei

slik vitjing stadfestar både for oss

sjølve og for andre at det vi driv

med er viktig og verd å leggja

merke til, seier informasjonsleiar

Torgeir Dimmen.

Håpar på Märtha

Aasentunet/ Nynorsk kultursenter

har prinsesse Märtha

Louise som sin høge beskyttar,

og det var ho som opna dei første

Nynorske Festspela i 1992.

Om ikkje kongeparet har høve til

å koma, håpar Dimmen at Prinsessa

kjem tilbake om ikkje så altfor

lenge.

jansek@student.hivolda.no

- Ei ære

Heilt sikkert er det at Margreth

Olin kjem. Dei prisløna

dokumentarfilmane hennar,

”Kroppen min”, ”Dei mjuke hendene”

og ”De 7 dødssyndene”

vil bli vist under festivalen. Olin

vil vere stades for å møte folk og

diskutere tema knytt til filmane.

- Eg gler meg veldig til å koma

til Volda igjen. Det er ei ære å få

Ny auke for

Haugen bok

Haugen bok sel stadig

meir. I januar auka

omsetnaden med heile

35 prosent i forhold til

i fjor.

KRISTIN JANSEN

Innehavar Harald Haugen har all

grunn til å vera nøgd med dei første

salstala frå 2003. Trass hardt

press frå pengesterke konkurrentar,

sel han stadig fleire bøker gjennom

nettbokhandelen sin.

Gode medarbeidere

- Eg gler meg sjølvsagt over dei

gode resultata. Takka vere gode

og dyktige medarbeidarar har vi

greidd å auke omsetnaden år for

år, seier Haugen stolt.

Den årlege omsetnaden vaks

frå 38 millionar i 2000 til 62

millionar i 2002.

HÅPAR: Forfattaren Marie

Takvam (76) håpar at helsa held,

slik at ho kjem seg til Dei

Nynorske Festspela. (Alle foto:

Promo)

iversel@student.hivolda.no

Satsar på breidda

- Målet vårt er ikkje å vere størst,

men å vere best. Vi prøver å vere

kreative og å gje eit endå betre

tilbod til kundane, seier Harald

Haugen. I løpet av dei fem første

vekene i år selde dei 6400 ulike

titlar. 4000 av desse vart seld i

berre eit eksemplar.

- Vi har alltid satsa på breidda,

seier Haugen.

Først på internett

Allereie i 1998 starta han bokhandel

på internett, som den aller første

i landet. Då andre bokhandlarar

kom på banen noko seinare,

hadde Haugen allereie fått ein

leiande posisjon på marknaden.

Blant konkurrentane til Haugen

bok i dag er mediekonsernet

Schibsted, som kan pøsa inn

enorme summar i marknadsføringa

si. Harald Haugen ser likevel

lyst på framtida.

- Det er ei stor utfordring men

eg har trua på at vi skal greie oss

i åra framover og, seier han.

jansek@student.hivolda.no


14 REPORTASJE Næravisa - Tirsdag 24.09.2002

«Ein ristar på hovudet, ein annan hevdar han ikkje er medlem»:

Kampen om å unngå val

GOD PLASS: Ledige stolar på KrF sitt årsmøte (Alle foto: Siri Handeland)

Medlemmene i Volda KrF går ikkje i korstog for

å stilla til val, verken til det nye styret eller til

haustens kommuneval. Årsmøtet tysdag blei ein

kamp for å få alle brikkar på plass i puslespelet.

For underteikna dreidde kampen seg om å

komma seg heim i tide til Friends.

SIRI HANDELAND

- Det er kjekt å sjå at så mange har

møtt fram, seier Arild Iversen, leiar

i Volda Krf, og eg snur meg forvirra

rundt og tel til 27 frammøtte.

Eg er på årsmøte i Krf, og synest

ikkje at 27 stk på eit årsmøte er

”mange”. Men det er tydeleg at

Iversen er litt meir smålåten enn

underteikna.

Eg har eit bord heilt for meg

sjølv, og det er i tillegg eit anna

som er heilt ledig. Det er ikkje

kamp om plassen på årsmøtet til

Krf. Det er heller ikkje kamp om å

få vera med i det nye styret. Ei å

stå på lista til kommunevalet til

hausten. Det er vel heller ein kamp

han får skrudd han av på rett vis,

og møtet er i gong.

Femten minutt for seint snik

tre damer seg inn, dei har forsove

seg til Krf sitt årsmøte. Eg føler at

kvelden kan bli lang. Kanskje så

lang at eg ikkje rekk Friends.

Engasjert talar

Fylkestingsrepresentant Svein

Atle Roseth er klar for kveldens

«Roseth blir så

engasjert på talarstolen

at brillene

ramlar i golvet»

politiske appell. Iversen presenterer

han som engasjert og

snakkar varmt om at fylket må stå

saman.

- Fylkesrepresentantane må

samla seg meir på tvers av partigrensene,

formanar han. - Berre

slik kan me nå fram med Møre og

Romsdal sine ynskje i Oslo, held

han fram.

Eg høyrer at Høgskulen i Volda

blir nemnt, og vaknar litt til live,

men seinkar fort skuldrene att.

- Eg blir så sliten av dette, roper

Roseth frå talarstolen.

Roseth blir så engasjert på

talarstolen at brillene ramlar i golvet.

- Eg trur eg må kjøpa meg ei

snor til desse brillene, seier han

medan han bøyer seg ned og

plukkar dei opp.

- Skal eg ta det som du Asbjørn

kanskje likar betre? spør

Roseth etterkvart.

- Kanskje det, kjem det frå Asbjørn

bak i salen.

Eg undrar meg over kva det er

Asbjørn likar. Det er kristendomsundervisninga

Asbjørn likar.

Friends kanskje må vika til fordel

for Krf i kveld. Etter ein snau halvtime

ber leiaren om at folk forsyner

seg ferdig, fordi Grethe vil ta

lappane ut på kjøkkenet før loddtrekkinga,

og dermed får eg svar

på svelespørsmålet mitt. Eg tykte

jo det var ei litt lita svele.

Utgått på dato

Loddtrekkinga går smertefritt for

seg, og eg pustar letta ut. Kanskje

kan eg rekka Friends likevel.

Loddtrekkinga går smertefritt for

seg, og eg pustar letta ut. Kanskje

kan eg rekka Friends likevel?

Klokka tikkar mot ni og me får beskjed

om at me nå skal ta for oss

den traurige delen av møtet. Petra

Humberset undrar seg om Iversen

har mista eit namn på vegen,

det manglar nemleg ein person på

lista til det nye styret.

«Medlemmene

diskuterer flittig. Eg

gjespar.»

Hovudpersonen sjølv er berre

glad til. Kasseraren opplyser om

at det er ein feil i rekneskapen, 46

003 skal vera 46 033. Deretter er

det duka for val av ny leiar, eit arbeid

som visstnok har vore

grenselaust vanskeleg. Ingen ville

Bibelen med liten b

Neste post på programmet er

utsendingar til fylkesmøtet. Skal

fylkesmøtet dekkast av lokallaget?

Volda Krf har høve til å senda

sju mandat til fylkesmøtet. Men

har dei råd til å senda så mange

dersom lokallaget må dekka det

sjølv? Medlemmene diskuterer flittig.

Eg gjespar. Etter forslag frå

«- KrF vil innføra

ølmonopol, høyrer eg

bak meg. Eg hevar

augebryna og rynkar

på nasen.»

salen blir saka sendt vidare til det

nye styret. Eg pustar letta ut,

klokka går. Leiar for Programnemnda,

Einar Børtveit, les opp

valprogrammet til haustens store

kamp.

- Krf vil innføra ølmonopol,

høyrer eg bak meg.

Eg hevar augebryna og rynkar

på nasen. Ein mobiltelefon ringer

og eit Krf-medlem fyk ut av lokalet.

- De skal vel lesa korrektur på

dette? kjem det frå eit medlem.

Det viser seg at Bibelen er

skriven med liten b. Eit anna med-

Ikkje svele

Etter at Roseth har måtta svara på

spørsmål frå salen, er det klart for

mat. Her er mykje å meska seg i

for ein student som ikkje har matbudsjettet

som høgaste prioritet.

NY LEIAR: Petra Humberseth meiner sjølv at ho er utgått

IVRIG TALAR: Svein Atle Roseth

for å unngå det.

Knut Sverre Nes og Reidulf

Botnen entrar scena med eit musikalsk

innslag. Nes drar opp

mobilen, for å forsikra seg om at

engasjerande. På veg opp til

talarstolen får Roseth auge på ei

kvinne i salen, og går bort og klemmer

henne. Roseth skravlar i veg

om at Krf må satsa i front, frå reparasjon

til førebygging. Han

«Loddtrekkinga går

smertefritt for seg, og

eg pustar letta ut.

Kanskje kan eg rekka

Friends likevel?»

Rundstykke med kvitost, skinke,

lappar, sjokoladekake, muffins og

nokre kaker som eg ikkje ein gong

veit namnet på. Eg snik til meg to

skiver med skinke. Sidan eg er i

Sveleland snappar eg til meg ei

svele også, sjølv om eg stussar

litt på om dette kan definerast som

ei svele. Eg trudde dei skulle vera

mykje større. Så kjem dei fram med

loddboka. Åh, nei, det hadde eg

gløymt heilt ut. Eg ser for meg at

ta på seg vervet, ingen, utanom

Petra Humberset. Ho hevdar sjølv

at ho er utgått på dato. Men som

ho sjølv hadde sagt då ho blei

spurt:

- Ein gjer som i butikkane i

dag, ein får berre eit nytt stempel.

Salen ler, og Petra raudmar.

Årsmøtet er usamde om det

skal vera fem eller seks styremedlemmer.

Ein person til trengs, difor

må førstemann på varalista rykka

opp. Dermed manglar dei den

fjerde varapersonen. Neglene

mine blir kortare og kortare. Ingen

i salen melder seg. Ein ristar på

hovudet, ein annan hevdar han

ikkje er medlem. Dei andre står

allereie på lista eller har tidlegare

sagt nei.

lem stiller seg spørjande til at

berre dei sju første boda er tatt

med i valprogrammet

- Me må ha med alle ti boda,

seier han.

Eilert Bøe, leiar for

nominasjonsnemnda, fortel om

det vanskelege arbeidet for å få

folk til å stilla opp på nominasjonslista.

Krf i Volda har førebels berre

13 namn. Eg prøver å svelgja ein

gjesp, men ein observant Krf-ar

ser det og smiler til meg. Eg trur

han også vil heim.

Fem minutt over halv elleve

set eg nøkkelen i døra til hybelen

min. Puh, rakk Friends akkurat.

handes@student.hivolda.no


Næravisa - Tirsdag 24.09.2002

REPORTASJE 15

Majestetisk fra

Madrugada

Ny og gammel

Madrugada i suggererende

samspill på

Rust i Ørsta tirsdag.

HEIDI ERTZEID

Det ryktes at Madrugada var

langt nede mellom det andre og

tredje albumet. Mottagelsen av

”The Nightly Disease” var ikke

overstrømmende, og innad i bandet

var det uenighet om retningen.

Dette førte til skifte av

trommis. Da «Grit» kom i oktober

i fjor, viste de fire guttene en mer

energisk, punkinspirert side av

seg selv. Men også tung, melankolsk

Madrugadaklang fikk plass.

Den siste skivas schizofreni

viste seg på Rust tirsdag. Likevel

var det som om de to veiene

møttes i et kryss.

Spice levde opp til

namnet sitt. Måltidet

på den nye kinesiske

restauranten i Volda

blei ei sterk oppleving

for ganen.

Gamle sanger om igjen

Overraskende nok var over

halvparten av låtene fra de to første

albumene. Mellom de nye og

utypiske låtene ”Seven seconds”

og ”Ready”, snek den gamle

sounden seg inn. Massive

”Strange Colour blue” fra debutskiva

gjorde seg godt skulder til

skulder med punkrocken.

«Heia Sivert!»

Vokalist Sivert Høyem briljerte

som vanlig på både nye og gamle

låter. Det gikk et sukk gjennom

forsamlingen da han sang ”Vocal”

fra ”Industrial silence”. Sigarett

og fyrstikk svingte i lufta under

den vakre balladen ”Majesty”.

Iveren toppet seg da en av

publikumerne skrek ”Heia Sivert”

for full hals.

«Got you»

Nesten før bandet var kommet seg

Hummar à la Spice var delikat tilreidd, men viste seg å vera ei

utfordring for ganen. (Foto: Arild Strømmen)

Ei utfordring for ganen

SIRI HANDELAND

Det var ingen som kom

stormande imot oss og ønskte

oss velkommen då me kom inn

døra denne måndagskvelden. Og

det kan ikkje ha vore fordi det var

så hektisk, det var nemleg svært

få bord som var opptatt.

Testpanelet til Næravisa valde

ut hummar med scampi à la Spice

og grilla and med bambusskot og

champignon. Begge rettane såg

svært så delikate ut, og her var

det absolutt plusspoeng for

Spice å henta. Den umiddelbare

reaksjonen min var positiv, men

etter å ha tugge og tugge for å få

maten ned, er det vel eit lite hint

om at både hummaren og anda

hadde tilbrakt litt for lang tid i

gryta.

Brann i munnen

Servicen stod ikkje akkurat i

høgsetet på Spice. Med

hummaren som brann i halsen

blei dette etterkvart eit stort problem,

men etter nokre langdryge

og smertefulle minutt klarte me til

vår store glede å få påfyll i glasa.

Manglar intimitet

Lokalet har ikkje gjennomgått dei

store endringane etter at den

førre innehavaren sa takk for seg,

men dei kvitmåla veggene gjer

lokalet koselegare enn før, jamvel

om den heilt intime atmosfæren

er vanskeleg å finna. Og det

var ikkje akkurat ei kinesisk

kjensle ein fekk der det ljoma

gamle åttitals-balladar ut frå høgtalarane.

Satsar på studentane

Prismessig har Spice lagt seg på

eit forholdsvis høgt nivå. Men

innehavar Yunlin Zhan forsikra

oss om at studentprisar vil koma

så snart som mogleg, for det er

studentane han ynskjer å satsa

på. Forrettane ligg mellom 38 og

58 kr. Hovudrettane har eit spekter

frå 98 kr til 178 kr.

Spice har nok litt å gå på om

dei skal vinna hjarta til publikum,

men det er eit positivt alternativ

for ein student som lever på

Grandiosa.

handes@student.hivolda.no

av scenen etter

siste låt, lød

”mere”-ropene i

salen. Da man var

nesten blå i hendene,

begynte

rytmeslagene på

«Got you». De

mørke herrer kom

tilbake med tre låter

til. Deretter enda

to. De hadde oss.

Og vi hadde dem.

Det er uvisst

om Madrugada

velger å stå opp fra

den blå timen for

godt. På Rust virket

det som de ikke

trenger å flytte på

seg.

ertzeh@student.hivolda.no

Sjelefred til salgs

– Det er kunder her hele tiden.

Gerd Mek titter frem bak den overfylte

disken.

– Folk kommer helt fra øyene

ute i havgapet.

Koloni åpnet i Volda i november

2001 og selger alt fra såpekopper

med hjertemotiv til

tarotkort. I butikken finnes eksotiske

varer fra både Afrika og Indonesia

– samt diverse mer eller

mindre dekorative plastartikler

som kan kjøpes i hele Norge.

Innehaver Per Ove Haugland

konstaterer at butikken har gått

bra så langt.

– Men vi kunne ikke basert

oss kun på alternative varer, ikke

BRILJERTE:

BRILJERTE:

Madrugadas

Madrugadas

vokalist

Sivert

Sivert

Høyem

ga

Høyem

alt på Rust

ga

(Foto:

alt på Rust

Katharina (Foto: Katharina

Dale

Dale

Håkonsen) Håkonsen)

”Svarene du søker er allerede i deg” forteller en boktittel. Det lukter røkelse

borte hos kosebamsene. Og under plastblomster hviler Buddha

sammen med Jesus. I butikken Koloni i Volda kan man finne sjelefreden i et

virvar.

KARI SPETS

IKON: Madonna med barnet

her i Volda. Det er ikke marked for

det. Selv om Voldingene kjøper

mye røkelse.

Gerd bak disken opplyser at

helbredende steiner slår an hos

de yngre kundene. Hva med en

stein som gir lykke, glede, visdom

eller kjærlighet? Eller en som hjelper

mot treg mage? Eller alt på en

gang?

Og hjelper ikke dét, så finnes

både bekymringsdokker og

selvhjelpsbøker på Koloni. Samt

Buddha og Jesus. Ellers pleier

ganske enkelt skumbad, stearinlys

og sjokolade å fungere. Og

det har de også. Så kan man selv

avgjøre hvordan å finne roen.

Hvis det nå skulle være ønskelig.

spetsk@student.hivolda.no

EKSOTISK: Afrikansk maske

(Alle foto: Kari Spets)

MAGISK?: Stein mot hud kan gi lykke

PLAST: Varig blomstring


VEKAS VESLE

Næravisa

SISTE

Julesommar og

Næravisa - Fredag 21.02.2003

Hva synes du

om at det ikke er

snø?

Hilde

Kristin

Strand

Vår i februar

Skodda som kjem og vert

liggjande før vårsmyss får du

under skorne, seier mi gamle

farmor. Og skodda er rapportert,

i alle fall litt lenger sør på

Vestlandet. Så med andre ord:

alpinfantastane treng ikkje å

pakka saman utstyret for i år

enno. Og søndagsskuleborna

som sist helg måtte spela fotball

i staden for å ha akedag, får nok

nye sjansar. Men kva med oss

andre? Nokre av oss likar

faktisk at bakkane grønkar, at

fuglane syng, og ikkje minst at

varmen kjem tilbake. ”Vil ut og

sitte i sola”, sa kollega Hanna

ein dag.

Greitt nok at me har busett oss i

vinterlandet Norge. Men det gir

endå betre grunn til å nyta dei

få soldagane som er i

vinterhalvåret. Skia kan

overnatta i garasjen så lenge.

Og tenk berre på alle gruppene i

samfunnet som nyt godt av at

det faktisk er tørre vegar! Eg

skal berre kort nemna to av dei.

Legevakta: Det er ikkje så stor

fare for at gamle damer skal

detta på isen og bryta lårhalsen.

Og sjølv om det no er oppfunne

spesielle truser som skal verna

denne kroppsdelen, er det

likevel skummelt for dei å røra

seg utandørs på glatten. No

sparar helsevesenet pengar,

sidan venteromma ikkje er fylte

av gamle damer med øydelagd

lårhals.

Brøytebilmannskapa: No slepp

dei for det første å verta vekt

midt på natta fordi det har kome

noko som liknar på snøfnugg.

Og for det andre slepp dei å få

kjeft for dårleg brøyting. Buset

ein seg oppi bakkane i Volda, får

ein svi for det.

Brøytemannskapa er glade i å

tømma snøen øverst, dessverre.

No har eg kome meg på skulen

utan at halebeinet verker, og

med ei bukse som er tørr

nederst fleire dagar på rad.

Men ein svale åleine gir ingen

sommar. Det er eit anna gamalt

ordtak. Og eg er redd for at det

kan visa seg å verta rett. For sjølv

om fuglane kvitrar denne

februardagen, og sjølv om det

sist veke vart drukke utepils i

Molde, så spørs det om me gler

oss for tidleg. Kanskje det var lurt

at eg fekk ulltrøye hos mamma til

jul? Det er ikkje så lenge til

sommaren, hugs det.

Næravisa

tips oss om det som skjer i Ørsta

og Volda!

telefon: 70 07 51 89

0204avis@student.hivolda.no

påskevinter?

Snøklokkene er i ferd med å karra seg opp or jorda. Snøfonnene smeltar og

legg att grushaugar. Vegvesenet må ha gjort jobben sin, same kva folk har

sagt tidlegare i vinter. Barnehageborna har funne fram syklane, og folk sit

i solveggen. Men framleis er det berre februar!

HILDE KRISTIN STRAND

- Det er uvanleg at det er så lite

snø, fortel Sivert Heltne (80).

Det er òg tidleg at snøklokkene

er sprotne ut. Men attmed

husveggen til Sivert finn me dei,

tett i tett. På nedsida av huset må

dei få nokre soldagar til. Julesommar

og påskevinter snakka dei om i gamle

dagar. Då var det snøfritt rundt jul,

men snøen kom seinare, og det

vart ei kald, snøfylt påske.

- Mykje rognebær om hausten

gir ein snøfattig vinter, kan

Sivert fortelja.

Det har stemt til no i vinter,

men ein veit jo aldri. For det store

spørsmålet no er: vert det meir

snø?

Månen står i nord

- Eg trur nok det kan koma meir

snø i vinter, men ikkje så mykje.

Sola er så varm at han vert ikkje

liggjande så lenge, seier Sivert.

Men han fortel òg at mars kan

vera ein kald månad, så kanskje er

det for tidleg å gle seg?

Ein gamal mann i Ørsta

fortalde Sivert at dersom det ikkje

var snø den månaden månen står

i nord, vert det ikkje snø heile vinteren.

Dette hadde mannen lært

SNØKLOKKER: Attmed husveggen i

Granlida byrjar snøklokkene å koma fram.

av sin far. Denne vinteren var det

nordamåne i november. Den

månaden var snøfri, og sjølv om

det har vore eit par snøfall seinare,

meiner Sivert at dette

vêrmerket kan stemma.

- Eg trur nok folk trudde meir

på slike merke før i tida. Det fanst

ikkje så mykje vêrvarslingar.

Nokre hadde barometer, men det

dei ikkje visste var at barometeret

viste kanskje ein dag fram i tid.

Det var nok dei som brente seg

Nærnett

nernett.hivolda.no

sport, nyhende og

kulturstoff kvar vekedag

telefon: 70 07 51 80

LITE SNØ: Sivert Heltne har ikkje hatt mykje bruk for snømåka i

februar!

på å stola på barometeret som

steig, for så å gå ut og brøya høy.

Og så kom regnet, smiler Sivert.

Kva veg smeltar

isen?

Rotsethornet og

Rotevatnet er viktige

for å spå korleis vêret

vert. Dersom det kjem

skodde på Rotsethornet,

er dette eit dårleg

teikn. Då vert det regn.

- Dersom isen på

Rotevatnet løsnar mot

demningen, altså utover,

vert det

ein fin

sommar. Men dersom

isen driv

innover vert sommaren

dårleg. I

fjor sommar stemte

dette, fortel Sivert.

Då såg han at

isen dreiv mot

demningen. Og

ingen kan vel klaga

på den sommaren

som kom? Det

same skal gjelda

Neste utgåve av

Næravisa kjem fredag

28. februar.

Vatnevatnet i Ørsta.

Isen på Rotevatnet plar byrja

å smelta i februar eller mars månad.

Han har begynt å losna frå kantane,

har Sivert sett.

- Så dersom eg spør deg neste

veke om kva sommar me får, kan

du svara meg på det?

- Kanskje…

I mellomtida får me berre

venta. Og hugs å sjå mot månen.

For kjem det ring rundt han, vert

det snø.

stranhi@student.hivolda.no

TIDLEG VÅR: Nedanfor ungdomsskulen

blomstrar det i bakkane.

(Alle foto:Hilde Kristin Strand)

Radio Volda

FM 105,5

mån, tys, tors og fre: 0830-0900

tys og tors: 1600-1700

Selma Cero

Veldig greit. Det gjør ikke noe

at det er så varmt. Dessuten er

det så vanskelig å komme seg

på skolen når det er mye is.

Rolf Einar Ørstavik

Det er bra. Det er så fint med

sommer. Det er jo egentlig ikke

sommer nå, men man får jo følelsen

av det. Hvis det hadde

vært snø nå, hadde den bare

vært råtten likevel.

Hans Kvammen

– Næhei, det passer jo ikke til

årstiden akkurat. Men det er jo

snø på fjellet, selv om det selvfølgelig

burde vært mer snø.

Det er ikke godt å si om det

kommer mer. Joa, snøen kommer

nok.

Audhild Kleppe

- Det er fantastisk bra. Helt

topp. Nå er det vår. Og sånn er

det.

Nærsynet

mån, tys og og tors:1530 og 1730

tors: magasin 1740

reprise: 1930

nersynet@student.hivolda.no

More magazines by this user
Similar magazines