NÃ¦ravisa - HÃ¸gskulen i Volda

More documents

Recommendations

Info

10 NYHENDE Næravisa - Fredag 21.02.2003 Positive til skrot Når Vartdal Gjenvinning i sommer utvider anlegget sitt til å bli det største mellom Bergen og Trondheim møter dette ingen lokale protester. Da Fagutvalget for utbygging og miljø (FUM) i Ørsta behandla saken var det bred politisk enighet. ESPEN ØDEGÅRD Ørsta kommune har sammen med Statens Forurensingstilsyn (SFT) gitt de nødvendige tillatelser til utbyggingen. Dette medfører at Vartdal Gjenvinning får sette opp sin nye defragmenteringsmaskin. Denne maskinen tar ut jern og andre metaller fra avfallet som kommer inn til anlegget, og lar dette gå videre til gjenvinning. Gjenvinning er positivt - Vi har ikke engasjert oss særlig i saken, men jeg er positiv til at noen gjør denne jobben. Gjenvinning er viktig for miljøvernsaken, og ett sted må jo et slikt anlegg ligge. Det har ligget der i mange år, og er ikke kjent som noen stor miljøsynder fra før, sier Geir Helge Nilsen. Han er for tida eneste fungerende styremedlem i Volda og Ørsta Naturvernforbund. Ørsta kommune har i følge Merethe Qvenild Loe ikke mottatt noen protester fra naboene da de behandla saken. Jan Magne Dahle, gruppeleder for SV i kommunestyret i Ørsta, mener utvidelsen av anlegget er positivt for regionen, og at gjenvinning generelt er positivt for miljøet. Støyisolering Gunnar Olsen, markedssjef i Vartdal Gjenvinning, er svært godt fornøyd med den framtidige utvidelsen. - Heller ikke vi har mottatt noen naboklager. Vi har faktisk bare fått positive tilbakemeldinger selv fra de nærmeste naboene, sier han. Olsen opplyser at bedriften må forholde seg til strenge støyforskrifter, og bedriften har derfor brukt 2 millioner kroner på lydisolering av den kommen-de maskinparken. 300 meter unna skal desibelnivået ikke overstige 70. Dette tilsvarer omtrent en normal samtale. Forurensing regner Olsen med å unngå som en følge av GJENVINNING: Anlegget i Vartdal vil i framtida motta enda mer skrot som vil gå til gjenvinning. FORNØYD: Gunnar Olsen, markedssjef i Vartdal Gjenvinning, er glad for at de kan øke kapasiteten. Bedriften har heller ikke mottatt noen naboklager. (Alle foto: Espen Ødegård) oljeskillere som finnes i bakken over store deler av anlegget. Disse fanger opp de siste restene av olja og hindrer den i å renne ned i grunnen, og videre ut i fjorden. Anlegget er dessuten dekka av et 20 centimeter tjukt betongdekke. - Vi er pålagt å hindre at vi forurenser, og det må vi klare å innfri, sier Olsen. Selskapet skal ta i mot biler, sykler, kjølevarer og elektronikkvarer til gjenvinning, og regner med å fordoble avfallsmengden de håndterer i løpet av de kommende to - tre årene. Antall ansatte er også forventa å øke fra dagens fire til ti. odegae@student.hivolda.no Ny kraft i gamle bygder Optimister: Administrerende direktør i Småkraft AS, Rein Husebø og grunneier Knut Steinsvik på befaring i Steinsvik. (Foto: Fredrik Ljone Holst) På Volda Turisthotell presenterte selskapet Småkraft i går et prosjekt som kan gi nytt liv til norske bygder. I samarbeid med fem grunneiere planlegger Småkraft å bygge et lite kraftverk i Steinsvik innerst i Dalsfjorden. Med seg hadde de statssekretær i Landbruksdepartementet Leif Helge Kongshaug. FREDRIK LJONE HOLST Det kraftverket som planlegges bygget i Dalsfjorden er et resultat av kreativ tenking når det gjelder utnyttelse av utmarksareal. I stedet for å kjøpe fallrettigheter til utbygging, satser Småkraft på et samarbeid der grunneierne beholder rettighetene og får en del av overskuddet fra produksjonen. Dermed kan grunneierne få en fast inntektsstrøm i fremtiden i stedet for en engangsutbetaling slik tilfellet er i dag. – Det vi kan tilby grunneiere er total finanisering av utbygging og drift, samt en jevn inntektsstrøm, sier Rein Husebø, administrerende direktør i Småkraft. Når samarbeidsavtalen går ut etter 40 år, står det grunneierne fritt å inngå ny avtale eller kjøpe ut Småkraft. Første i Norge Prosjektet i Steinsvik er det første i sitt slag i Norge, men Husebø ser et stort potensial for mindre kraftverk. – På landsbasis ser vi utbyggingsmuligheter som tilsvarer rundt tolv prosent av den samlede strømproduksjonen i Norge i dag, sier Husebø og legger til at Nordvest-landet er spesielt godt egnet. – Her er det høye fjell og det regner mye, noe som gjør distriktet ideelt for småkraftverk. Regjeringen positiv Til stede på gårsdagens pressekonferanse var statssekretær i Landbruksdepartementet Leif Helge Kongshaug. Han kunne fortelle at et av departementets satsingsområder for fremtiden er nettopp utvikling av utmarksnæring. – Vi må bare innse at landbruk er en presset næring, sier Kongshaug, og Regjeringen ønsker å legge forholdene til rette for at gårdbrukere kan utvikle ulike former for binæring. holstf@student.hivolda.no
Næravisa - Fredag 21.02.2003 NYHENDE 11 Tussa tar straumen Viss Tussa vil, kan både hus og arbeidsplassar bli mørklagde for å spara straum. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) garanterer at det ikkje skal gå utover liv og helse. SIRI HANDELAND Det er i all hovudsak private hushald som blir ramma ved ei eventuell straumrasjonering. Men også næringsliv, handel og industri står i faresona. NVE garanterer at rasjoneringa ikkje skal gå ut over liv og helse. Sjukehus og offentlege institusjonar vil difor bli skåna. Lokal leverandør avgjer Nils Martin Espegren, senioringeniør ved NVE, seier at det er opp til kvar enkelt straumleverandør å avgjera kven som skal få fritak ettersom dei kjenner dei lokale forholda best. Men også dei lokale verksemdene skal bli tatt med på råd, blir det opplyst frå Tussa. - Rasjoneringa vil i første omgang bli ei kvoteregulering av straumen, til dømes per veke, men det kan også bli snakk om tvangsutkopling, opplyser Nils Martin Espegren, senioringeniør ved NVE. Straffesanksjonar på overforbruk Ei kvoteregulering av straum vil fungera ved at kvar husstand får tildelt ein viss kvote med straum kvar veke, og dersom dei går utover dette, vil følgja bli tvangsutkopling eller ein vesentleg høgare straumpris på overforbruket. Kritisk til kvoteregulering Arve Hovdenak, seksjonsleiar for Nettforvaltninga i Tussa, seier at storleiken på rasjoneringspålegget avgjer kor mange timar folk vil bli utan straum. Han kan ikkje på nåverande tidspunkt sei noko om kor stor ei slik kvote vil bli. Hovdenak stiller seg kritisk til ei kvoteregulering. - Eit system med kvoteregulering vil bli svært arbeidskrevjande, både for oss og for kundane ettersom me då treng hyppigare avlesingar, kanskje kvar einaste veke, seier Hovdenak i ein kommentar til Næravisa. handes@student.hivolda.no TUNGVINT: Det blir litt meir tungvint, seier Mia Krüger til tvangsutkopling av straumen om natta (foto: Siri Handeland) - Har oss sjølve å takka . Dersom Ingeborg Krüger (1 år) vaknar og treng bleieskift midt på natta må mora, Mia, snart finna fram stearinlyset. I alle fall dersom NVE får viljen sin og gjer alvor av tvangsmessig utkopling av straumen. - Det er klart at det blir litt meir tungvint, seier småbarnsmor Mia Krüger om den varsla straumrasjoneringa. – Då må eg varma opp drikke til Ingeborg om kvelden og ha det på ein termos, seier ho. Ho legg til at dersom det blir kaldare om nettene, og straumen blir fråkopla, må ho ta Ingeborg inn i senga si, og dermed blir det dårlegare søvn. - Kanskje har me nordmenn berre oss sjølv å takka, vedgår ho. Ørsta vil kutte rektorstilling i Volda Ørsta kommune har vedtatt en sammenslåing av administrasjonen av voksenopplæringen i Volda og Ørsta. Administrasjonen skal flyttes til Ørsta. En rektorstilling skal kuttes. Voksenopplæringen i Volda protesterer. KATHARINA DALE HÅKONSEN – Det er grovt overtramp og urettferdig at andre kommuner skal bestemme over oss, sier Sylvi Maria Kornberg, rektor på Voksenopplæringen i Volda. Ikke tid til ferie – Vi har fått lite informasjon fra Volda kommune om sammenslåingen. Vi har lest om det i avisene. Det har gjort elevene og lærerne veldig usikre, sier Kornberg. Mange av elevene trenger spesiell oppfølging også utenfor skoleværelset. – Jeg har fulle dager. Min jobb består av mye mer enn administrativt arbeid. De medmenneskelige oppgavene er svært viktige. Noen av elevene er psykisk utviklingshemmede, og noen har psykiatriske sykdommer. Det er viktig å ta seg tid til å snakke med dem, forteller rektor på Voksenopplæringen i Volda. Hun legger også til at hun bistår lærerne med pedagogisk rådgivning. – Jeg vet ikke hvordan rektoren på Ørsta opplæringssenter skal få tid til alt. Jeg har nesten ikke tid til ferie, sier Sylvi Maria Kornberg OVERTRAMP: - Det er urettferdig at andre kommuner skal bestemme over oss, sier Sylvi Maria Kornberg (foto: Fredrik Ljone Holst) Allerede vedtatt Kommunestyret i Ørsta er av en annen oppfattning. De har allerede vedtatt at administrasjonen av voksenopplæringen skal samlokaliseres og flyttes til Ørsta. – Men selve undervisningen vil fortsette i både Volda og Ørsta, sier Einar Muren, skolesjefen i Ørsta kommune. – Det er naturlig at administrasjonen blir her i Ørsta. Administrasjonen av Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) er tross alt blitt plassert i Volda. Vi har også egnede lokaler, forteller Muren. hakonk@student.hivolda.no Volda avgjør i mars – Ørsta kommune kan ikke bestemme over oss. De kan ønske hva de vil, men ingenting er bestemt ennå, sier Karin Heggen, skolesjef i Volda kommune. Saken skal drøftes i kommunestyret i mars. Voksenopplæringen i Volda leier lokaler i Hamna 20. I fjor inngikk de en ny leiekontrakt på 10 år. Det fins ingen oppsigelsesklausul. I praksis vil dette si at Volda kommune har bundet seg økonomisk ni år frem i tid. Lokalet egner seg ikke til fremleie.
Page 1 and 2: Næravisa Kommentar side 2 Språkr
Page 3 and 4: Næravisa - Fredag 21.02.2003 NYHEN
Page 9: Næravisa - Fredag 21.02.2003 REPOR
Page 13 and 14: Næravisa - Fredag 21.02.2003 KULTU
Page 15 and 16: Næravisa - Tirsdag 24.09.2002 REPO

NÃ¦ravisa - HÃ¸gskulen i Volda

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?