Næravisa - Høgskulen i Volda

Næravisa
Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 21 fredag 17.10.2003 Gratis
«Et nålestikk gjennom selve
manndommen: Nei takk!»
Kommentar side 2
Storordre til Scana
STOR KONTRAKT. Scana Volda har fått i havn en USIKKERT FØR JUL. På tross av kontrakten blir det
kontrakt på 35 millioner kroner. Bedriften skal produsere permitteringer i produksjonsavdelingen før jul. Dette fordi
framdriftsanlegg til tre båter i Iran. Det betyr at Scana Volda arbeidet med den store ordren ikke kan begynne før om en
har fått to ordrer på til sammen 50 millioner kroner på to uker. måned eller to. Full aktivitet blir det derfor først etter nyttår.
Nå blir det få permitteringer etter jul. SIDE 3
Stort
lønnsgap
ØKNING. Lønnsforskjellen
mellom kvinner og menn er
stadig økende i Volda og
Ørsta. Fremdeles finner man
flertallet av kvinner i nedre del
av lønnsstigen.
IKKE VERDSATT.
– Jobben vår verdsettes ikke
nok, sier Gro Egset. Hun er
ansatt i barnehage og er en av
mange kvinner i lavtlønnede
stillinger.
SIDE 4
På spillerjakt
IKKE VIKTIG? – Vi lønnes altfor lavt i forhold til den jobben vi gjør, sier barnehageansatt Gro Egset. Her sammen med
barnehagebarnet Gabriel.(Foto: Elin Harstad Iversen)
Foto: Jarle Fredagsvik.
NYE SPILLERE. Voldatrener
Lars Arne Nilsen
(t.v.) ønsker seg både
Langevågs Kim Bjørge og
Skarbøviks Johnny Nærbø
neste sesong.
SIDE 15

2
Næravisa
Lokalavis for Volda og Ørsta
Prisen på omsorg
Veien mot likestilling går utforbakke.
Menn tjener i gjennomsnitt
97 000 kroner mer enn kvinner, en
økning på 12 000 kroner bare siden
i fjor. I tillegg har menn dobbelt
så stor formue. Dessuten tjener
20 prosent av menn over 400
000 årlig, mot 4 prosent av kvinner.
Inntektsfrontens Topp 20 i våre
to kommuner inneholder én Voldakvinne
– og én Ørstakvinne. De
to er omkranset av menn på alle
kanter. På formuetoppen ligger rikeste
kvinne helt nede på 20.plass
i Volda, mens Ørsta kan smykke
seg med bronse til kvinnene.
Ørstas tredje rikeste er nemlig
hunnkjønn, og ikke bare dét – hele
to kvinner til er blant de 20 rikeste.
Ikke verst! Eller?
LEIAR/KOMMENTAR
Næravisa - fredag 17.10.2003
Forklaringene ligger blant annet
i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet
– et marked hvor menn innehar
de fleste lederstillingene og kvinner
jobber deltid. Det går ut over
både karrieremuligheter og pensjonspoeng.
Man må heller ikke
glemme det ubestridte faktum at
kvinner velger lavtlønnsyrker. Eller
skal vi kalle en spade for en
spade? Kvinner velger lavstatusyrker.
Der finner vi lærere, sykepleiere,
barnehagepersonale,
hjemmesykepleiere og ansatte i
eldreomsorgen.
Ill: Nils Axle Kanten
Er det mannens ansvar?
Hvor viktig er ikke den jobben
som lærere gjør? Lærere er de som
i stor grad tar seg av barna våre i
oppveksten. Disse første årene ute
i den store verden former barna
på måter som nettopp lærerne har
best oversikt over. De oppdrar,
trøster, gir kunnskap, oppmuntrer
og blir glad i barna våre. Er ikke
dét verdt mer enn 300 000 kroner i
året?
Alle som har ligget i en sykehusseng
vet hvor mye sykepleiernes
jobb betyr. De kommer med vann
når man er tørst og en hånd når
man trenger trøst. Når legene haster
av gårde står det alltid en sykepleier
tilbake, klar til å hjelpe til
med det man måtte ønske. Et smil
kan være verdt uendelig mye mer
enn fagkunnskap til tider. Likevel
er prisen på smilet satt himmelvidt
fra legens kloke ord.
Hva som er viktig i livet er et
spørsmål som er vanskelig å skape
enighet om. Allikevel bør det synes
opplagt at arbeid med medmennesker
skal høyt opp på listen.
Det er viktigere å hjelpe et
barn som blir mobbet enn å kjøpe
aksjer. Det er viktigere å gi en som
ikke klarer toalettbesøk uten hjelp
en følelse av verdighet enn å lage
god reklamefilm.
Det er mange områder i livet
menn er dårlig på. Konfliktløsning
er ett felt, featurejournalistikk
et annet og prevensjon
det tredje.
Likevel jobber nå australske og
engelske forskere på spreng
for å skyve prevensjonsansvaret
over på mannen. I sterile laboratorier
snakkes det høyt om p-
sprøyter for menn, p-piller for
menn og implantasjoner under
huden. Alt for å drepe krigerne
våre før kampløpet mot forgjettede
egg starter.
Min første reaksjon er naturligvis
frykt. Intens frykt.
Omtrent slik Gummi-Tarzan følte
det da han gikk og ventet på å få
en meterlang BCG-vaksine banket
gjennom armen sin med slegge.
Et nålestikk gjennom selve manndommen:
Nei takk! Ikke bare skal
vi være følsomme, ta pappapermisjon,
tørke støv og bruke
kondom. Nei, snart skal vi også
begynne å kødde med vår mannlige
hydraulikk. Der går grensen.
Heldigvis er ikke ting alltid
så ille som de høres ut som.
Det fikk jo både Gummi-Tarzan og
undertegnede selv også erfare, da
BCG-vaksinen endelig stirret oss
i hvitøyet en gang på ungdomsskolen.
P-sprøyten finnes jo allerede
i dag. For kvinner vel å merke.
Den settes rett i rumpa og hindrer
uønsket graviditet for den neste
tremåneders perioden.
Men alle mannfolk som har
kommet seg unna
kondomets klamme klør, vet jo at
den andre partnerens overgivelse
til p-pillene medfører en del bivirkninger.
Slik er det med p-produktene
for menn også: Kviser, mindre
sexlyst, vektøkning, beinskjørhet,
migrene, nedstemthet,
eksem, kløe, dårlig kolesterol,
væsking fra brystvortene, nedsatt
hørsel og i verste fall blodpropp.
Kort sagt dårlige nyheter for den
mannlige garde, som fra før av er
truet av hjerte- og karsykdommer,
ryggplager, ølmage og håravfall. I
tillegg går det ikke an å reversere
p-sprøytens effekt. Dersom vi virkelig
skulle slite med en eller flere
av bivirkningene, vil de forfølge
oss hele tremåneders perioden ut.
Det er ikke for mye forlangt å
kreve at vi menn også viser
ansvarlighet med bruk av prevensjon.
Men gjør vi det i praksis?
Eller er det bare jeg som mister
piffen som en lekk ballong når ordet
kondom ødelegger idyllen i
kosebingen? Tvilsomt.
Sex-spaltist Åsa Rytter Evensen
er faktisk enig med meg.
Hun mener at med alle de gode
prevensjonsmidlene som finnes
for kvinner i dag, er det
bortkastede penger å forske fram
en p-sprøyte for menn. Om ikke
hennes syn er forenlig med en
gjennomsnitts norsk kvinne, mener
hun i hvert fall at prevensjon
ikke er mannens ansvar.
Ikke fordi menn bør få lure seg
unna, ikke fordi kvinnen synes
det er morsomt, men først og
fremst fordi uansvarlighet rammer
kvinnen hardest. Fortsatt er kvinnen
det gravide kjønn. Heldigvis.
Dessuten tror jeg ikke et sekund
på at kvinner har tiltro
til menn på akkurat dette området.
Ville dere kvinner egentlig hoppet
i seng med en mann som på forhånd
lovet at han hadde tatt p-
sprøyta si? Yeah, right...
Pressens faglege utval (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.
Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten.
Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen.
For meir informasjon om PFU, se www.presse.no eller ring tlf. 22 40 50 40.
JARLE
FREDAGSVIK
Så gi omsorgsarbeiderne den status
og betaling som de gjør seg
fortjent til – hver eneste dag.
Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson
Redaktør: Kari Spets
Vaktsjef: Hanna Norberg
Tipstelefon: 70 07 51 89
Tipsfaks: 70 07 51 55
E-post: neravis@student.hivolda.no
Nærnett: nernett.hivolda.no
Utgjeve av avisstudentane ved
Høgskulen i Volda.
Trykk: Sunnmørsposten, Ålesund
Opplag: 1500

Næravisa - fredag 17.10.2003 NYHENDE
3
35 millioners kontrakt til Scana Volda:
FEIRER. Sigurd Nybø (t.v.) og Svein Flåskjær koser seg med kake under feiringen av den nye kontrakten. (Foto: Heidi Ertzeid.)
Dempet kakefeiring
I går feiret alle ved
Scana Volda neste års
kontrakt på 35 millioner
. Men situasjonen
fram mot jul la en
demper på kakelunsjen.
HEIDI ERTZEID
Scana Volda har fått i havn en ordre
verdt 35 millioner kroner i Iran.
Bedriften skal levere framdriftsanlegg
til tre båter. Etter en høst pre-
get av usikkerhet, kan de ansatte
endelig puste lettere. Med denne
kontrakten i boks blir det full aktivitet
fra nyttår til sommerferien.
- Det er lettere stemning nå. Vi
har levd i uvisse en stund, sier
Svein Flåskjær, som jobber i produksjonen.
- Hvis man kan begrense permitteringene,
så er jo det kjempegreier,
mener kollega Leif Finnøy.
Permitteringer likevel
Likevel er ikke stemningen i taket
da ledelsen spanderer kake for å
feire den store kontrakten. Fram
mot nyttår ser det fremdeles dårlig
ut.
-10-20 personer må regne med
å bli permittert fra midten av november
til januar, sier produksjonssjef
Asbjørn Hallberg.
Først er det folk på maskinering
som står for tur, deretter det
samme antallet på montering. Det
tar nemlig tid før Scana Volda kan
begynne å produsere framdriftsanleggene
som skal til Iran. Først
må ingeniørene lage tegninger og
materiale må bestilles. Det kan ta
opptil to måneder. Fram til da er
det ikke nok å gjøre for alle.
Skjær i sjøen?
Administrerende direktør Kristian
Sætre smiler likevel bredt. Han
forteller at flere kontrakter kan
være på vei.
- Jeg har tro på at trenden vil
snu. Den svekkede kronen har
hjulpet oss, sier Sætre
Nå håper han det ikke kommer
noen skjær i sjøen i forhold til Iran.
- Handelsrestriksjoner kan bli
et problem, sier Sætre.
- Dere har ikke betenkeligheter
med å levere varer til et
land som Iran?
- Nei. Ikke mer enn at vi har
undersøkt med eksportrådet og
UD om det foreløpig er noen
handelsrestriksjoner. Det er det
ikke, sier Sætre.
ertzeh@student.hivolda.no
Volda sjukehus må kutte
Lengre pasientkøer og
lengre avstander til
sykehustilbud kan bli
resultatet av at Helse
Midt-Norge må spare
ytterligere 200 millioner
kroner neste år.
ESPEN ØDEGÅRD
I regjeringas forslag til statsbudsjett
får Helse Midt-Norge 200
millioner kroner mindre å bruke
neste år. Onsdag avholdt styret i
toppledelsen og direktørene i
helseforetakene et krisemøte.
- Dessverre kan konsekvensen
bli at pasientene må stå lenger
på venteliste, og at de må reise
lenger for å få behandling, sier
Astrid Eidsvik, direktør i Helse
Sunnmøre. Hun mener at kuttene
vil merkes for pasientene, men
synes ikke at tilbudet vil bli uforsvarlig
for pasientene.
40 millioner
Det er enda ikke bestemt hvor
mye av kuttet på 200 millioner kroner
Helse Sunnmøre må ta, men
dersom den vanlige fordelingsnøkkelen
brukes vil kuttet her bli
et sted mellom 35 og 40 millioner
kroner. Fra før har Helse Sunnmøre
måtte spare inn 70 millioner
på neste budsjett.
Nå kan ikke Eidsvik love at alle
avdelinger ved sjukehuset i Volda
vil bli spart. Heller ikke de ansatte
er freda.
Krevende arbeid
- Jeg kan ikke utelukke at avdelinger
ved sjukehusene i Volda
og Ålesund blir lagt ned, for å
sentraliseres. Vi må forholde oss
til rammene vi får, og det er ikke
sikkert at vi kan ha alle avdelinger
på begge sjukehusene. Det kan
heller ikke utelukkes at ansatte må
gå, understreker Eidsvik.
Direktøren mener det er alt for
tidlig å vurdere hvilke avdelinger
som kan være aktuelle for nedlegging.
5. november skal Helse
Midt-Norge holde styremøte. Da
vil Helse Sunnmøre få vite hvor
mye de må kutte.
- Det vil bli et særdeles krevende
arbeid når dette kuttet
kommer i tillegg til den tidligere
nedskjæringa på 70 millioner kroner,
sier Eidsvik.
odegae@student.hivolda.no
KUTT: Avdelinger på Volda
sjukehus står i fare for å bli lagt
ned når Helse Sunnmøre må
spare penger. (Foto: Fredrik
Ljone Holst)

4 NYHENDE
Næravisa - fredag 17.10.2003
Lønnsgapet øker
i Volda og Ørsta
Lønnsgapet mellom
kvinner og menn blir
stadig større i Volda og
Ørsta . – Et resultat av
gammel tankegang og
kvinners egne valg,
mener personalsjef i
Volda kommune Unni
Brenk Rønning.
ELIN HARSTAD IVERSEN
Inntektstoppen i kommunene gir
sin klare tale. Blant de 20 med høyest
inntekt er 19 menn og én
kvinne. Dette gjelder både i Ørsta
og Volda. Helt nederst på lønnsstigen
finner man de fleste kvinnene.
Personalsjef Unni Brenk
Rønning i Volda kommune tror det
er flere grunner til skjevheten.
– Menn vurderes høyere
– Først og fremst skyldes forskjellene
at mange kvinner jobber deltid,
og at de ofte er ansatt i lavere
stillinger i offentlig sektor, sier
Rønning. Men hun ser ikke bort
fra at lønnsforskjellen også er et
resultat av gammeldags tankegang
hos arbeidsgivere.
– Jeg ser ikke bort fra at det
finnes arbeidsgivere som vurderer
en mann høyere enn ei kvinne.
Dette er det nok tilfeller av også
her i Volda. Vi er dessverre ikke
bedre enn andre når det gjelder
lønnsforskjeller mellom kvinner
og menn, sier hun.
Eget ansvar
Rønning mener også det kan være
kvinners egen skyld at de havner
i lavtlønnsyrker.
– Mange kvinner ønsker å bli
der de er, de ønsker å jobbe deltid
og gjør ikke noe for å rykke oppover,
sier Rønning. Hun mener
denne tendensen er selvforsterkende.
Når mannen i familien
tjener best, er det naturlig at
det er kvinnen som søker permisjon
eller går ned i stilling for å
være hjemme med små barn.
– Dessuten ser du jo at lønna daler
når det kommer flere kvinner i
typiske mannsyrker. Jeg snakket
en gang med en mannlig lege som
spøkte med at ”nå er det blitt så
mange kvinnelige leger, så nå varer
det vel ikke lenge før lønnsnivået
faller”, sier Unni Brenk
Rønning. Hun mener både fagforeningene
og arbeidsgiverne har
et stort ansvar i å rette opp det
økende lønnsgapet.
iversel@student.hivolda.no
– Vi blir ikke
nok verdsatt
– Arbeid med barn
verdsettes ikke nok,
mener Gro Egset. Hun
jobber i barnehage og
ligger lavt på lønnsstigen.
ELIN HARSTAD IVERSEN
Gro Egset jobber deltid i Røysmarka
barnehage i Volda. Her har
hun hatt sitt virke i 18 år.
– Jeg er vel det som kalles
barnehagetante, sier Egset litt ironisk
og ser bort på kollegene sine
i barnehagen. De er alle kvinner.
– Viktig jobb
– Hvorfor har du valgt en slik
jobb?
– Først og fremst fordi det er
utrolig viktig å jobbe med barn.
Jeg mener vi ikke verdsettes nok i
forhold til den jobben vi gjør.
Barna, er de ikke framtida vår da?
Er det ikke den generasjonen som
skal ta seg av oss om noen tiår?
Er det ikke de som skal prøve å
rette opp de store skjevhetene
som fortsatt finnes i samfunnet
vårt i dag? spør Gro Egset.
Ikke enkelt
Egset har inntrykk av at menn blir
LAV LØNN. – Jobben vår
verdsettes ikke nok, mener
barnehageansatt Gro Egset. Her
sammen med barnehagebarna
Steffen (til venstre) og Gabriel.
(Foto: Elin Harstad Iversen)
høyere ansett i arbeidslivet enn
kvinner.
– Tror du det kan være litt
kvinnenes egen skyld at de havner
i såkalte lavtlønnsyrker?
– Det er jo det vi stadig vekk
får høre hvis vi uttrykker misnøye
med lønna. Hver gang vi prøver å
karre til oss litt mer, er svaret:
”Finn deg noe annet da, hvis du
vil tjene mer”. Men for alle er det
faktisk ikke så enkelt. Og hva om
alle tenkte slik? Da hadde det ikke
vært mange igjen til å jobbe i barnehager,
sier Egset. Hun trives i
jobben sin og ønsker seg ikke noe
annet. Bare litt høyere lønn.
Kvinner er taperne
Gro Egset hører til en typisk
gruppe av lavtlønnede kvinner.
De jobber ofte deltid, i lavere stillinger
i helse- og omsorgssektoren
eller skolesektoren. Deltidsansatte
kvinner med lav inntekt
er ikke bare taperne i arbeidslivet,
men også når pensjonspengene
deles ut.
– Jeg valgte å jobbe deltid for
å få mer tid sammen med barna
mine, sier Egset. I det siste har hun
begynt å tenke på pensjonisttilværelsen.
– Akkurat der tror jeg menn er
mer bevisste fra starten av. Jeg
tror også de er mer opptatt av
høyere lønn fordi det gir status.
Jeg er redd det tar lang tid å rette
opp lønnsgapet, avslutter Gro
Egset.
iversel@student.hivolda.no

Næravisa - fredag 17.10.2003 NYHENDE
5
-Skolen truet
Kravet om å kutte ned
på spesialundervisning
er et forsøk på å ta
enda flere penger fra
skolene, mener rektor
Terje Kjøde ved Volda
ungdomsskule.
HEDDA LUNDER BREDVOLD
Volda ungdomsskule har fire færre
undervisningstimer per klasse
enn for fem-seks år siden på
grunn av stram kommuneøkonomi.
Det betyr færre lærere
og større klasser.
– Det er krevende å ha det slik.
Å kutte ned på spesialundervisningen
vil gjøre situasjonen
enda verre, sier Kjøde.
Politisk bløff
I Næravisa onsdag uttalte skolesjef
i Ørsta, Einar Muren, at Pedagogisk
Psykologisk Tjeneste
(PPT) må begrense spesialundervisningen
til å gjelde bare
ytterst få elever i Volda og Ørsta.
Kuttene skulle gi mer penger til å
styrke den ordinære undervisningen,
ifølge Muren.
Rektor Terje Kjøde er av en
annen oppfatning. Å kutte i
spesialundervisningen er et skjult
sparetiltak som staten ønsker,
mener han.
– De innsparte pengene kommer
nok ikke skolen til gode. For
hvordan skal vi bevise at vi har
behov for flere ressurser i den ordinære
undervisningen om
spesialundervisningen først blir
kuttet? spør Kjøde i et brev han
nylig sendte til utdannings- og
forskningsdepartementet.
Ikke for mange
Sju prosent av elevene på Volda
ungdomsskule har spesialundervisning
i dag. I Volda kommune
totalt ligger tallet på 8,1.
Kjøde mener det ikke er for mange.
– Men tror du ikke at flere har
fått behov for spesialundervisning
med færre lærere?
– Til en viss grad. Det finnes
sikkert noen elever som ikke
hadde hatt spesialundervisning
om vi hadde hatt flere penger til å
styrke den vanlige undervisningen,
men det får vi ikke, sier Kjøde.
Skolesjefen i Volda var ikke
tilgjengelig for kommentar før
Næarvisa gikk i trykken i går.
bredvh@student.hivolda.no
UENIG: Rektor Terje Kjøde på Volda videregående skole mener han
har det krevende nok som han har det. Om spesialundervisningen
forsvinner blir det verre. (Foto: Hedda Lunder Bredvold)
- Jentene kan gå
-Det overordnede målet er at unger bør gå mest
mulig, sier kultursjefen i Volda, Karin Bekken.
Hun mener foreldrene kan ha en tendens til å
bekymre seg for mye.
KAN TA TID: Thea Cathrin Håskjold (8) og Sigrid Warhus Håskjold (7) får ikke skoleskyss med det
første. (Foto: Elin Harstad Iversen)
HEIDI ERTZEID
Karin Heggen synes argumentene
for skoleskyss til Sigrid Warhus
Håskjold og Thea Cathrin
Håskjold ikke er gode nok.
–I følge kommunens retningslinjer
er det sjelden tredjeklassinger
får skoleskyss. Det kreves
spesielle skyssbehov, noe jeg
mener ikke var til stede i dette tilfellet,
sier hun.
–Er det ikke litt merkelig at
vanlige folk og kommunen vurderer
dette forskjellig?
–Nei, det synes jeg ikke. Foreldre
er subjektive. I kommunen
må man vurdere på et bredere
grunnlag. Vi har dessverre ikke
økonomi til å gi skyss til alle som
måtte ha behov for det, sier Bekken.
Vil klage
Svein Richard Håskjold, far til Sigrid
Warhus Håskjold, er oppgitt
over kultursjefens reaksjon.
–Det er vanskelig å skjønne
at en mørk, smal og svingete vei
ikke skal gi rett til skyss for 7- og
8-åringer, sier han.
De to foreldreparene har nå
bestemt seg for å klage på avslaget,
men det kan by på problemer.
I og med en omorganisering i
Volda kommune, legges nemlig
utvalget saken var oppe i ned. Fra
nå av skal saker som har med skoleskyss
å gjøre vurderes av driftsstyret.
Dette styret velges først
30. oktober.
–De kan ikke vente en avgjørelse
før i november, sier Eldar
Dale, tidligere leder for Skule- og
Kulturutvalet.
–Jeg skal besøke Skolekontoret
hver dag, helt til vi får et
svar, sier Svein Richard Håskjold.
ertzeh@student.hivolda.no
Dette er saken:
- To familier fra
Håskjold fikk avslag
på søknaden om
skoleskyss i
vinterhalvåret til sine
to tredjeklassinger.
- Veien fra Håskjold til
Mork skole er smal,
svingete og har
fartsgrense 80. Med
vintermørket og snøen
blir skoleveien enda
farligere, mener
foreldrene.
- Mens første- og
andreklassinger har
rett på skyss på
denne strekningen, er
tredjeklassingene for
gamle til å få
skoleskyss, i følge
kommunens
retningslinjer.

6 Næravisa - fredag 17.10.2003
Det er du som vet hva som
skjer i Ørsta og Volda.
Tips Næravisa!
Kristin Jansen Siri Handeland Fredrik Ljone Holst Kari Spets
Jarle Fredagsvik Heidi Ertzeid Elin Harstad Iversen Espen Ødegård
Hedda Lunder Bredvold Hanna Norberg Hilde Kristin Strand
Epost:neravis@student.hivolda.no
Telefon:70 07 51 89
Fax: 70 07 51 55

Næravisa - fredag 17.10.2003 NYHENDE
7
Mindre penger til
Volda og Ørsta
RÅDMANN:
Jarle B.
Krumsvik
(Arkivfoto)
Både Ørsta og Volda
vil få mindre å rutte
med dersom forslaget
til nytt inntektssystem
for kommunene får
gjennomslag.
ESPEN ØDEGÅRD
Ørsta kan tape 2 millioner kroner,
Volda 1,8 millioner kroner.
Et utvalg regjeringa har satt ned
ønsker å endre systemet for hvor
mye kommunene skal få i overfø-
ringer fra staten. Et av forslagene
går ut på at selskapsskatten, altså
den skatten bedriftene betaler,
skal gå tilbake til kommunene. I
tillegg ønsker utvalget å forandre
hvor mye av det innbyggerne betaler
i skatt kommunen skal sitte
igjen med. I realiteten vil mange
bykommuner med store selskaper
tjene på ordninga. Landkommuner
med mange bønder og fiskere vil
få mindre inntekter.
Ikke dramatisk
Forslaget skal etter hvert ut på
høring, og vil først begynne å
gjelde fra 2006.
Per Hovden, rådmann i Ørsta, synes
ikke det er veldig dramatisk
dersom Ørsta skulle få to millioner
kroner mindre å rutte med.
- Det ville ikke være noen tragedie
slik sett, men det er klart det
ville vært bedre om vi hadde fått
disse pengene. Jeg tar denne saken
med stor ro, sier Hovden. I
følge rådmannen er Ørsta kommune
vant til endringer i overføringer
fra staten og å tilpasse økonomien
sin deretter.
Hovden mener forslaget om selskapsskatt
ikke må ses løsrevet
fra hele gjennomgangen av
inntektssystemet for kommunene,
og tror at forslaget kan bli vesentlig
endra før det blir vedtatt.
Annet resultat
- Dessuten kommer utvalget til å
fremme mange andre forslag. Jeg
vil ikke gruble over tall som ligger
så langt fram i tid. Resultatet kan
bli et helt annet enn de talla som
så langt er tatt ut av forslaget,
understreker Hovden.
Heller ikke Jarle Krumsvik, administrasjonssjef
i Volda kommune,
synes forslaget er dramatisk for
Volda.
- For oss vil det nye forslaget om
selskapsskatt slå negativt ut. Å
tape 1,8 millioner kroner vil ikke
være hyggelig, men det blir ingen
katastrofe for oss, sier Krumsvik.
odegae@student.hivolda.no
Kondomet
får
konkurranse
I følgje australske
forskarar er p-sprøyta
for menn på veg.
HILDE KRISTIN STRAND
Australske forskarar har utvikla eit
nytt prevensjonsmiddel for menn.
P-sprøyta for menn skal vera 100
prosent effektiv og ikkje gi alvorlege
biverknader. Prevensjonsmiddelet
inneheld ulike hormon,
og verkar ved at ein set eit
implantat under huda. Dette vert
skifta kvar fjerde månad. I tillegg
må ein ta sprøyter kvar tredje
månad.
Skal stogga
sædproduksjon
Poenget med p-sprøyta er at sædproduksjonen
skal stoggast, samstundes
som potensen skal
haldast oppe. 55 australske menn
fekk denne behandlinga i eit år.
Ingen av deira partnarar vart gravide.
Skepsis i Noreg
I den norske forskingsmiljøet vert
sprøyta tatt i mot med skepsis.
Fleire norske legar meiner at metoden
er testa på for få personar.
- Sædproduksjonen vert undertrykt
ved ei slik behandling, og
dette kan gi biverknader ein enno
ikkje veit noko om, seier forskar
Seline Knüttel-Gustavsen i Statens
legemiddelverk.
MENN SIN TUR:- Det er på tide at menn tek ansvar for prevensjonsbruken, meiner studentane Mari Johansen (t.v) og Hilde Nilsson.
- På tide at menn tek ansvar for prevensjon
Mari Johansen (24) og
Hilde Nilsson (22)
synest det er på tide at
menn tek ansvar på
prevensjonsfronten.
HILDE KRISTIN STRAND
- På tide, er dei to studentane sin
første reaksjon då Næravisa fortel
om det nye prevensjonsmiddelet.
Men dei trur ikkje p-sprøyta
er eit prevensjonsmiddel for alle.
- Det passar vel best for menn
i fast forhold, og som i tillegg er
opne for nye ting, trur Hilde.
- Menn er gjerne redde for
spermen sin, det er vel eit litt sårt
område, legg Mari til.
Dela på biverknadane
Dei to studentane trur det kjem til
å ta lang tid før det nye
prevensjonsmiddelet kjem på
marknaden. Men dersom p-
sprøyta kjem til Noreg, synest dei
menn bør bruka henne og ta sin
del av biverknadane.
- Både p-sprøyte og p-pillar
for kvinner har biverknader, så p-
sprøyta for menn kjem nok òg til å
ha det. Men det er greitt at begge
kjønn får biverknadane, seier
Mari Johansen og Hilde Nilsson.
- Har gode metodar
Helsesøster i Volda, Ellen Andenes,
trur p-sprøyte for menn ligg
langt fram i tid.
- Utvikling av prevensjonsmiddel
plar ta tid. Men det er kjekt
at menn får litt meir å velja i, seier
helsesøstera.
Andenes meiner ein allereie
har gode prevensjonsmetodar.
- Det spørs kor populær p-
sprøyta vert, implantatet må ein
til lege for å få sett inn. Ein har til
dømes ein p-stav for kvinner som
er lite i bruk, fordi ein har andre
gode prevensjonsmetodar.
- Er det på tide at menn tek
meir ansvar?
- Dersom menn brukar kondom,
tek dei ansvar, seier Ellen Andenes.
stranhi@student.hivolda.no

8 PORTRETT
Næravisa - fredag 17.10.2003
Ein eventyrleg
apekatt
Han har vore på toppen av Mount Everest.
Nesten. Men han er ikkje bitter. Ola Einang
(57) går ikkje til fjells for å nå toppen.
SIRI HANDELAND (TEKST)
HEDDA L. BREDVOLD (FOTO)
- Du, eg er ikkje begeistra for dette,
seier Ola Einang når Næravisa
møter han.
- Eg vil så gjerne laga eit
portrettintervju med deg sidan du
har vore på Mount Everest.
- Nei, nå har det vore så masse,
seier han avvisande.
- Det er typisk, seier kona
Bente Halse. – Han vil ikkje framheva
seg sjølv.
Ola Einang prøver så godt han
kan å dyssa ned bragdene sine.
Heder og ære er
ikkje noko for
den nøkterne
friluftsmannen.
Han vil berre gå
i fjellet og nyta
n a t u r -
opplevinga i
fred og ro.
Farleg leik
Allereie som liten gut hadde
Einang sterk tiltrekningskraft til
høgder. Blant fjord og fjell utanfor
Ålesund slengte han seg i trer og
klatra opp på hustak.
- Dersom eg hadde fått eit liv
til ville det vore synd å ikkje levd
slik eg har gjort, men eg er usikker
på om eg ville overlevd då, vedgår
Einang.
- Eg har falt ned frå utruleg
mange tre. Det kjekkaste me gjorde
var å klatra opp hushjørnet og
banka på vindauga til folk, men
eg byrjar å føla meg for vaksen til
det nå, smiler han lurt.
Ute i naturen klarar han derimot
ikkje å skjula den barnlege
gleda si.
- Høyrer du? spør han medan
me går oppover i skogen bak
høgskulen.
- Njaa.
- Nei, du høyrte det ikkje. Lytt,
seier han. Einang lyttar fascinert
til elvebruset som om det skulle
vera første gongen.
Sirkus
Me er på veg oppover i skogen.
Fotografen vil ha nokre spreke
bilde.
- Eg vil ikkje ha noko sirkus,
seier Einang bestemt.
Men det tar ikkje lang tid før
han heiser seg oppover trestamma
og svingar den vesle
kroppen som ein apekatt. Sirkuset
er i gong.
- Folk
burde klatra
meir i tre.
Det er mykje
«Det er
fantastisk å
springa nedover
ei steinur.»
betre enn å
klatra i ein
klatrevegg,
tilrår han på
veg oppover
trestamma.
- Eg kunne tenkt meg å slengt
meg i den greina der, seier han
medan han peikar bort på greina.
– Men eg trur ikkje ho held meg.
I staden for balanserer han på
taket av eit skur. Like elegant som
ein linedansar.
Me ruslar ned att og tilbake til
kontoret
hans i eit
forrykande
tempo.
Stein P.
Aasheim
visste kva
h a n
«Folk burda
klatra meir i
tre.»
snakka om då han fortalde at
Einang er ein racer i nedoverbakkane.
- For nokre år sidan var det
ikkje mange som klarte å følgja
meg i nedoverbakkane. Det er fantastisk
å springa nedover ei
steinur, smiler han.
- Omsorgsfull
Einang har tilbrakt store deler av
livet sitt i naturen. Då han på 1970-
talet dreiv Fjellkvann Natur- og
Friluftslivskule budde han i lange
periodar i telt. Om sommaren var
han på breen. Om vinteren heldt
han skredkurs. Innimellom kurs og
opplæring dreiv han med padling
og segling. Men det var ikkje
berre fysikken som fekk Arne
Næss til å be Einang med på Everest-ekspedisjonen
i 1985.
- Ola Einang er alltid i godt
humør og bidrar alltid til felles
beste, skriv Arne Næss i boka
”Draumen om Everest” .
Hos Einang kjem alltid sine
eigne behov i siste rekke.
- Han er ein tøffing, men også
utruleg varm, omsorgsfull og
omsynsfull, seier kona Bente
Hasle om mannen sin.
Toppen ikkje målet
Einang var nær ved å bli blant dei
første nordmennene på toppen av
Mount Everest. Turlaget hans
hadde nådd sydtoppen. Det var
berre eggen og eit lite stykke bortover
som stod att. Men vêrgudane
var ikkje på norsk side.
- Vinden var enorm. Det var
berre ein ting å gjera. Me måtte
snu.
Det blei Einang
sin einaste sjanse til
å nå toppen. Seinare
sette gardiainfeksjon
han ut av spel. Som
den einaste i ekspedisjonen
måtte han
reisa heim utan å ha
nådd toppen.
- Er du bitter?
- Nei. Dersom eg hadde blitt
liggjande sjuk i leiren heile tida
ville eg kanskje vore det, men eg
var på sydtoppen. Det var berre
eggen og litt bortover som gjensto
før toppen ville vera nådd.
For Einang var ikkje det målet.
- Å gjera det berre for å gjera
det og å vera der for opplevinga
er to vidt forskjellige ting. For meg
var det viktigast å vera der, seier
Einang overtydande.
- Men det må då vera eit blodslit
berre for å vera der.
- Men sjå
då, seier han og
peikar på eit
bilde av Mount
Everest. Det
glødar i augo til
Einang medan han blar ivrig i
boka.
- Det er mange som seier at
turen er det viktigaste, men for Ola
stemmer det nok, seier Stein P.
Aasheim, som også var med på
Everest-ekspedisjonen i 1985.
- Vanskeleg å la vera
I 1994 fekk Einang tilbodet om ein
ny ekspedisjon til Mount Everest.
- Først sa eg nei, så ja, nei, ja
og så nei.
Året etter hadde kameratane
frå Everest-ekspedisjonen planlagd
ein jubileumsekspedisjon.
Det var berre ei hake ved det.
Kona Bente var gravid og dei
hadde ei dotter saman på to år.
- Men du reiste likevel?
- Det var litt ille, kanskje, seier
han og ler litt, men blir brått alvorleg.
– Det var veldig vanskeleg å
la vera. Everest er høgt, tungt og
slitsamt. Dragnag-Ri er elegant,
stilig og eit nydeleg fjell, seier han,
medan han lagar ein trekant med
hendene sine for å illustrera forma
til Dragnag-Ri.
Men det var kona som til slutt
overtydde han om å delta på ekspedisjonen.
- Eg syntest det var viktig at
han reiste. Deltakarane av Everest-ekspedisjonen
hadde eit heilt
spesielt kameratskap, og eg tykte
dei skulle reisa saman ein gong
«Eg vil ikkje ha
noko sirkus.»
til, seier ho.
Høgskulelektoren i friluftsliv
er så ofte ute i naturen som han
kan. Men 57-åringen er innstilt på
at hans dagar i Himalaya er talde.
- Eg har tenkt på Mount Everest,
men etter å ha rusla rundt på
skulen i så mange år er eg ikkje i
form til det.
Einang
er ein tålmodig
mann,
men nå er
han lei av
Næravisa. På skrivepulten ventar
ein stor papirstabel på han. Eg
strekkjer bort handa for å takka
for praten. Einang gir meg eit hardt
og fast handtrykk.
- Og du, lov meg at det ikkje blir
gitt så stor plass i avisa, seier han
med bedande augo.
handes@student.hivolda.no
OLA EINANG
(f.1946)
Sivil status: Gift med Bente
Born: Karoline (10) og Mari (8)
Yrke: Høgskulelektor i friluftsliv
Bustad: Bjørneset på Folkestad,
Volda
Store ekspedisjonar: Numbur
1979, Mount Everest 1985 og
Dragnag-Ri 1995 (alle fjell i
Himalaya)
Interesser: Friluftsliv, klatring
og segling. Han held også breog
skredkurs.
Starta Sunnmøre Alpine
Redningsvesen på 1970-talet
President i Norske Tindevegledere

Næravisa - fredag 17.10.2003
PORTRETT 9
KLATREMUS.- Fleire burde klatra i tre, synest Ola Einang. Han klatrar gjerne trass i sine 57 år, men toppen er ikkje nødvendigvis målet for den tidlegare eventyraren.

10 KULTUR
Næravisa - fredag 17.10.2003
Rekordsalg av Kleiva
Blesten rundt boka
”Ingen reell fare” av
Rønnaug Kleiva har
ført til rekordsalg.
HEDDA LUNDER BREDVOLD
Rønnaug Kleiva fra Vartdal fikk en
knallstart på salget av sin første
og nye roman, ”Ingen reell fare”.
Saksøkeren som mente at Kleiva
hadde brukt privatlivet hennes til
romanstoff tapte på alle punkter i
rettssalen. Det Norske Samlaget
ble raskt utsolgt for opplaget på
Klokt frå
Kleiva
1900 eksemplarer. Etter en måned
måtte det suppleres med 1000 ekstra.
Aldri har opplaget til Kleiva
vært større.
I mediene
Kleivas forrige utgivelse, en
novellesamling med tittelen,
”Fangetjeneste”, hadde et opplag
på 1600. Salgssjef i Samlaget, Liv
Grønback, er ikke i tvil om at rettssaken
hadde en gunstig PR-effekt.
– I kjølvannet av rettssaken
har Rønnaug Kleiva blitt mye portrettert
i mediene. Mange har nok
fått med seg henne som person
og forfatter. Det bidro til at romanen
fikk fart på seg, sier hun.
Femdoblet i Volda
På Haugen Bok har de merket
hvordan forfatteren Kleiva har
blitt mer populær.
– Vi har solgt fem ganger så
mye av henne enn vanlig. Hun blir
nok i år blant de 20 mest solgte
hos oss. Det er tydelig at flere har
oppdaget henne som forfatter, sier
bokhandler Harald Haugen.
Mest folkelig
Forfatteren selv mener at det kan
være flere grunner til at boklageret
ble tømt så fort.
– ”Ingen reell fare” er den av
bøkene mine som er mest folkelig.
Det er lett å kjenne seg igjen i den.
Den forrige boka mi fikk god kritikk.
Det kan jo også hatt effekt,
sier Kleiva.
Alt oppstyret rundt henne har
hun opplevd som noe «uvirkelig».
– Plutselig var jeg i både radio
og aviser. Det trodde jeg aldri at
jeg skulle oppleve, sier Kleiva som
nå er i gang med ny diktsamling.
bredvh@student.hivolda.no
Ber om fartsgrense
Beboerne i Bakkevegen i Ørsta
ber kommunen om ny
fartsgrense og fartsdump.
Dagens fartsgrense på 50 km/
t mener de bør endres til 30
km/t, for å beskytte barna som
bor i området. I et brev med
nærmere 50 underskrifter påpeker
beboerne at vegen er
smal, uoversiktlig og preget av
trafikk i høy hastighet.
HLB
Dømt for kortmisbruk
En 26-åring fra Søre Sunnmøre
har fått en bedrageridom
for å gjentatte ganger ha brukt
et VISAkort uten at det var
penger på kontoen. Mannen
fikk en vilkårsdom på 35 dager
i fengsel. Sunnmøringen
skal ifølge retten ha brukt
VISAkortet sitt i en periode fra
april til november 2002, og han
skal ha fått ut varer for til
sammen 16.000 kroner. Mannen
sier han brukte kortet fordi
han trengte penger til mat.
Dette melder NRK Møre og
Romsdal.
HN
Ein mann som ikkje greier å
velja mellom kona og elskerinna.
Temaet i Ingen reell fare
er eldgammalt. Likevel har
Rønnaug Kleiva greidd å laga ei
historie som eg ikkje trur eg
har lese før.
Hovudpersonen er ein middelaldrande gift
mann som bur i ein tettstad på Vestlandet. Han
er psykiater, og ein dag er han vitne til at ei
kvinne får elektrosjokkbehandling. Det gjer
inntrykk, og når mannen ser kvinna igjen på ei
fergekai tek han kontakt. Etterkvart vert dei to
forelska i kvarandre, og blir kjærastar. Kvinna
bur på Austlandet og det er ikkje så ofte dei
har høve til å treffa kvarandre, men kjenslene
veks seg likevel sterke. Heime på Vestlandet
går kona og merkar at noko er gale, men ho
greier ikkje å få ektemannen sin til å snakka om
det. Elskarinna austpå stiller ingen krav. Ho
ber han ikkje om å skilja seg, men tilbyr seg
berre å vera kvinna hans i byen.
Dramatikken i klassiske utruskapsromanar er
ofte stor. Dette er ikkje tilfellet i Ingen reell
fare. Her er det meir den manglande handlinga
som er historia. Som lesar sit eg heile tida og
ventar på at noko skal skje. Ventar på at psykiateren
skal bryta ut av ekteskapen eller forholdet
til den andre kvinna. Ventar på at han
skal bryta saman. Men det skjer ikkje. Livet
går vidare. Han dreg til Oslo og elskar med
kvinna der. Dagen etter er han tilbake på Vestlandet
og et olivenbrød med kona og døtrene
sine. Han har sine kvaler, men vågar ikkje å ta
skrittet ut i det ukjende.
I Ingen reell fare er det mannen sjølv som
fortel. Alt som skjer vert skildra gjennom augo
hans. Kva dei to kvinnene tenkjer innst inne får vi ikkje vita noko om.
Dette er eit vellykka grep. Fokuset på mannen gjer at lesarane blir
skikkeleg kjend med han. Den eigentlege handlinga, eller mangelen
på handling, går føre seg inne i hovudet til psykiateren, og då er det
tvingande naudsynt å vita kva han tenkjer.
Språket i boka er enkelt og lågmælt. Det står godt til soga om ein
tafatt mann. Samstundes finn ein òg vakre skildringar om kjærleik.
For det er ikkje tvil om at mannen har funne meir enn ei elskarinne i
kvinna på Austlandet. Kjenslene mellom dei er sterke. ”Takk NAF
Veibok, for at eg kan vite at det er 500 km til henne. Elles sprang eg og
sprengde døra hennar. No.” Når kjærleiken vert omtalt så pass sterkt,
vert kontrasten til det tafatte, handlingslamma endå større.
Rønnaug Kleiva gjev ei god, og kanskje skremmande realistisk, skildring
av korleis livet artar seg når vi ikkje greier å velja.
VURDERT AV KRISTIN JANSEN
Sunnmøre-slagord
Hvordan skal Sunnmøre markedsføres
som turistmål? Dette
problemet ber Ålesund Reiselivslag
om hjelp til å løse. Utspillet
henger sammen med at
12 sunnmørskommuner i løpet
av året har gått sammen i
et felles reiselivslag. Målet er
å styrke profileringen av distriktet.
Reise-livssjef i Ålesund,
Terje Devold, er på jakt etter
en fellesnevner for alle kommunene.
– Slagordet må utformes
slik at alle kommuner på
Sunnmøre kan kjenne seg
igjen, sier Devold til NRK
Møre og Romsdal.
HN
Ny pris til Olin
Margreth Olins film ”Kroppen
min” har vunnet førsteprisen
under dokumentarfilmfestivalen
dokumentART i
Neubrandenburg i Tyskland.
Filmskaper Olin fra Stranda
kan dermed innkassere nesten
25.000 kroner. Det er ikke første
gang Margreth Olin har
mottatt en pris for sin film.
”Kroppen min” har blant annet
fått pris under en
dokumentarfilmfestival i Estland,
under kortfilmfestivalen
i Grimstad og Aamot-statuetten.
HN
Sendte sak i retur
Det er enda ikke klart om det
skal bygges omsorgsboliger
på Bastianmarka. Det Faste
Planutvalget (DFP) i Volda
sendte saken tilbake til administrasjonen
fordi de ikke var
fornøyd med adminstrasjonens
forslag. DFP ønsker at
man skal se nærmere på om
det finnes andre aktuelle tomter.
EØ

Næravisa - fredag 17.10.2003 KULTUR
11
Barna feira seg sjølve
Dei små var både på og
framfor scenen då Redd
Barna gjorde stas på
basarbarna i Ørsta
kulturhus onsdag
kveld.
KRISTIN JANSEN
- Eg har ikkje sagt hei til dykk
enno. Hei, seier kveldens konferansier
Arne Ola Grimstad.
- Hei, svarar barna frå benkene
i kinosalen.
- Nei, det var for dårleg! HEI,
sa eg.
- HEEI, brølar barnerøystane
på ekte barnevis.
Fleire av dei reiser seg opp i
stolane for å få nok luft i lungene,
for denne kvelden er det lov til å
vera liten og ivrig.
Gjekk i tog
Det er i samband med den internasjonale
barnedagen at Redd
Barna i Ørsta har stelt i stand ein
heilaften med song, spel, dans og
dokketeater. For ein halvtime
sidan gjekk barn og foreldre i tog
gjennom gatene med Ørsta skulemusikk
i spissen. No sit dei i kinosalen
og let seg riva med av seks
jenter frå Ungdomslaget. Kledd i
gule t-skjorter og stakkeliknande
skjørt dansar dei folkedans i ein
forrykande fart.
- Desse borna er fantastisk
flinke. Det er som om det boblar
Vamp attende til Ørsta
Vamp vitja Ørsta for eit
år sidan, og fekk strålande
kritikkar. Søndag
er haugesundsgruppa
tilbake på kulturhuset.
HILDE KRISTIN STRAND
Vamp er ute på turné igjen. Fem
plassar på nordvestlandet vert
vitja denne veka, og søndag er
Ørsta siste stoppestad. Så vert
det nokre dagars pause før bandet
fer vidare nordover.
KONSENTRASJON. Barna i klasse 2b på Vikebygda skule greidde å hugsa tekstane til alle dei tre songane dei song. (Begge
foto: Kristin Jansen)
inni meg når eg ser alt dei klarer å
få til, seier lokalleiaren og primusmotor
i Redd Barna, Anne Lise
Ørstavik.
Spente songarar
På benkane rett framføre scena sit
klasse 2b frå Vikemarka skule. I
Allsidig viserock
Vamp består av fire allsidige
menn; Torbjørn Økland (gitar,
mandolin, bouzoki, trompet), Øyvind
Staveland (fiolin, bratsj,
trekkspel, fløyter, noko song),
Calle Apeland (bass, gitar,
keyboards) og Vidar Johnsen
(song, gitar). Musikken fell innunder
sjangeren viserock, med
element frå både norsk og irsk folkemusikk.
Gruppa vart danna i
1991, og første plata, ”God morgen,
søster” kom ut i 1993. Deretter
gjekk det slag i slag, med ny
plate både i 1994 og deretter om
følgje konferansieren er dei kjende
for si stemmeprakt. No kviskrar
barna til kvarandre og vrir seg i
stolane. Det er vanskeleg å sitja
stille, for snart skal dei fram og
synga.
- Eg ser at de er veldig spente,
og no skal de få sleppa til, seier
Arne Ola Grimstad og ser ned på
sjuåringane.
Barna stormar fram og stiller
seg på rekkje. Læraren hjelper til
slik at dei står tett saman bak
mikrofonane. Og så set dei i gang
med ein kraft som berre sjuåringar
kan mobilisera.
Lopper i blodet
- Eg skal berre spasera litt, seier ei
lita jente i rosa kjole på benken
bak meg.
TAKTFAST. Ørsta skulemusikk
gjekk framfor toget.
lag annakvart år. Siste plata,
”Månemannen” kom ut i 2002.
Gruppa har fått fleire prisar, mellom
anna tre Spellemannsprisar, i
1993, 95 og 97.
- Litt bortskjemde
Frontfigur Øyvind Staveland har
uttalt at Vamp nok er litt
bortskjemde. Gruppa er van med
å få gode kritikkar, og
musikkmeldarane sine seksarar
har hagla når platene har kome ut.
Etter fjorårets konsert i Ørsta
skulle Vamp vidare på vestlandsturne.
”Gled dykk vestlendingar”,
- Ja, men ikkje så langt, svarar far
hennar.
Kinosalen i Ørsta begynner å
likna på ein skulegard i storefri.
Sjølv om ungane på scena er
flinke, er det grenser for kor lenge
publikum orkar å sitja stille. Heilt
fremst spring tre gutar om kapp
med kvarandre. Nokre jenter i
femårsalderen sklir på rekkverket.
Musikken frå scena blandar seg
med småbarnskrik og latter.
Så er det slutt. Anne Lise
Ørstavik stiller seg opp med to
bøsser i utgangsdøra. Ho er sliten,
men mest glad.
- Eg syns det er så flott at vi
greidde å samla så mange. Det er
viktig å gjera litt stas på alle dei
flinke basarbarna i Ørsta, seier ho
jansek@student.hivolda.no
Øyvind Staveland er frontfigur i
Vamp. (Faksimile)
skreiv Sunnmørsposten då. Søndag
får dei som gjekk glipp av den
konserten ein ny sjanse.
stranhi@student.hivolda.no
Kulturmidler fra
næringslivet
Volda skulekorps får nye instrumenter
og uniformer i 50-
årspresang fra Næringslivets
kulturfond. Korpset har fått 50
000 av potten som er på 200
000 kroner. 50 000 går også til
KFUMs planlagte sandvolleyballbane.
Ungdomsklubben
får 75 000 kroner og
organisasjonen MOT får 25
000 kroner.
HLB
Flere bøssebærere
Både i Volda og Ørsta har for
få meldt seg som bøssebærere
i forbindelse med TV-aksjonen
til inntekt for Redd Barna søndag.
I Ørsta trengs det 75 flere
bøssebærere, melder Radio
Volda.
KS
200.000 til
kompetansesenter
Fylkeskulturutvalget har vedtatt
å bevilge 200.000 kroner
til fase 3 av arbeidet med
Kompetansesenter Nordvest
Volda. –Planene for kompetansesenteret
er veldig interessante.
Vi ser positivt på
å være med i utviklingsfasen
av prosjektet, sier assisterende
fylkeskommunesjef,
Nils Gunnar Solli. Tidligere
denne måneden vedtok også
Volda kommune å bidra med
475.000 kroner til prosjektet.
JF

12 REPORTASJE
Næravisa - fredag 17.10.2003
Andre
GAMLE TRAVERE. Odd Humberset (t.v.) følger med, mens Atle Humberset tester ut gamle kunstner ved dreiebenken.

Næravisa - fredag 17.10.2003
REPORTASJE 13
tider
Da brødrene Odd (76) og Atle Humberset (70) begynte
på Volda Mekaniske i 1940-årene, var permitteringer
et ikke-ord og gutta på gølvet stod side om side med
ledelsen.
Odd og Atle Humberset stemplet inn på
Volda Mekaniske for mer enn 50 år siden.
Da var det ikke mye som lignet på dagens
Scana Volda.
Brødrene begynte som lærlinger i et lite
verksted. I trebygget nede ved havna ble
båtmotorer produsert og reparert. Også båtene
selv kunne få en overhaling.
Det er noe ganske annet som møter oss
i dag nede på kaia. Scana Volda har gått fra
å være et lite båtverksted til å bli en moderne
industribedrift. Brødrene Odd og
Atle Humberset
har vært med på
hele utviklingen.
«Det forekom aldri at
Fra bånn
- Motorene ble
produsert helt fra
bånn. Vi smidde til
og med vårt eget
dreiestål, forteller
Odd Humberset.
-Vi fikk en tegning og en jernbit og så
skulle vi lage deler ut i fra det. I dag programmerer
man inn de fleste delene og maskinene
gjør jobben, utfyller lillebroren Atle
Humberset.
De viser fram en helautomatisk maskin
som brukes på Scana Volda i dag. Den
programmeres og går av seg selv hele natta.
Morgenen etter ligger delene til motor, gir
eller propell klar. Disse var blitt mer og mer
vanlige da brødrene pensjonerte seg for
elleve og sju år siden.
-Likte dere å jobbe med slike maskiner?
- Nei, nei. Gi meg en manuell dreiebenk,
utbryter Atle Humberset med et smil.
Mens dagens arbeidere på Scana Volda
for det meste har spesialiserte jobber, fikk
brødrene Humberset være med på hele produksjonsprosessen.
-Vi måtte gjøre alt. Vi var både i smia og
ved dreiebenken, sier Atle Humberset.
noen ble permittert,
for å si det sånn.»
Tøffe tider
Det tok på å være med i alle ledd.
-Jobben var tyngre på den tiden, med
flere løft og lengre arbeidsdager, forteller
Odd Humberset.
I teorien jobbet brødrene fra sju om
morgenen til fem om ettermiddagen, men
det ble ofte både to og tre timer overtid.
Lørdagene var det heller ikke fri.
-I middagspausen mellom ett og to
trengte vi ofte en lur på gressbakken utenfor
fabrikken, minnes Odd Humberset.
Det var ikke snakk om å pensjonere seg
ved fyllte 65 år. Generasjonen over
Humberset-brødrene jobbet minst ti år til.
Trygge tider
Arbeidsdagen var hard, men arbeidsplassene
var trygge. Etter krigen skulle nemlig
fiskefjorden i Norge bygges opp igjen. Det
var derfor mer enn nok å gjøre til enhver
tid.
- Det forekom aldri at noen ble permittert,
for å si det sånn, sier Odd Humberset
med et smil.
-Ikke før på slutten
av 1980-tallet ble det et
kjent fenomen på Volda
Mekaniske, påpeker Atle
Humberset.
Det var heller ikke det
samme skillet mellom ledelsen
og gutta på golvet
som i dag.
-Det var ikke noe der
oppe eller her nede den gangen, sier Atle
Humberset.
-Lurte vi på noe løp vi opp til ledelsen,
eller de kom ned. Ingeniørene måtte for
eksempel jobbe et år i produksjonen for i
det hele tatt å få eksamen. Slik ble vi mer på
likefot, fortsetter broren.
Odd Humberset
Gir ikke slipp
Selv om brødrene stemplet ut av Scana
Volda for henholdsvis elleve og sju år siden,
er de godt kjent i miljøet ennå. De er
høyt og lavt for å vise Næravisa automatiske
maskiner og gamle dreiebenker. Propeller
og motorer. Akslinger og hvitmetall.
Pensjonistene forteller ivrig om hvordan
gir er bygget opp og hvor ulike løse deler
hører hjemme.
Odd Humberset innrømmer at han er
en del innom Scana Volda fremdeles. For å
slå av en prat og høre om de har fått inn
noen nye ordrer.
-Savner dere jobben på Scana Volda?
-Nei, sier brødrene i kor.
-Det er nok med 50 år. Nå må de yngre
få slippe til, smiler Odd Humberset.
Men å gi helt slipp på Scana Volda virker
det ikke som noen av dem har tenkt å
gjøre.
TEKST: HEIDI ERTZEID
FOTO: HANNA NORBERG
RULLINGS OG MINNER. Atle Humberset er tilbake på sin tidligere arbeidsplass.
Scana Volda 90 år
Startet i 1913 som reparasjonsverksted med båtslipp.
Er kjent for Voldamotoren, som ble produsert fram til 1960.
Fra slutten av 1960-tallet begynte Volda mekaniske med
gir- og propellproduksjon i tillegg til motorer.
Scana kjøpte opp Volda Mekaniske i 1998.
Kristian Sætre er administrerande direktør
Scana Volda har i dag 130 ansatte.

14 REPORTASJE
Næravisa - fredag 17.10.2003
Høyt henger de
Mens noen springer
rundt på bakken etter
en ball, velger medlemmene
i Volda og
Ørsta flyklubb å tilbringe
fritiden svevende
et sted mellom
fjord og fjell.
FREDRIK LJONE HOLST
Når vi møter Sigbjørn Tødenes på
rullebanen på Hovden flyplass en
søndag ettermiddag har han allerede
vært på dagstur til Oppdal.
Han er ett av de rundt førti medlemmene
i Volda/Ørsta flyklubb.
Av disse er det ti som flyr aktivt,
noen i mikrofly som Tødenes og
noen i klubbens Cessna 172.
Eget fly
Blant mikroflyverne er det noen
som har gått sammen om å kjøpe
fly, mens Sigbjørn Tødenes har
sitt eget.
Et mikrofly er som et hvilket som
helst annet småfly, bare mindre.
Totalvekten skal ikke overstige
450 kilo, inkludert drivstoff, pilot
og passasjer. Når så Næravisa ble
tatt med på en tur rundt
Rotsethornet og over Åmdalen,
var det nok ikke mange hektoene
å gå på. Et par millimeter plast var
alt som skilte oss fra 700 meter luft
over bakken. Det ble plutselig
veldig tydelig hvor mikroflyet får
navnet sitt fra. Når flymodellen i
tillegg heter Ikarus , skal det ikke
mye høydeskrekk til før man blir
litt bekymret (les legenden om
Ikaros i egen ramme). Da er det
greit å ha en erfaren pilot i setet
ved siden av.
Lærer andre å fly
I tillegg til at han har fløyet selv
siden 1996, har Tødenes også
vært instruktør de siste fire årene.
Etter at flyskolen på Hovden ble
lagt ned, måtte han finne seg en
klubb som drev undervisning for
å beholde instruktørsertifikatet.
Men han ville ikke helt gi slipp på
hjemmeklubben på Sunnmøre.
Derfor er Tødenes medlem i Oppdal
flyklubb i tillegg til Volda/Ørsta.
Og hvordan reiser man best
mellom de to klubbene om ikke
GOD UTSIKT. Det er lite som sperrer for utsikten når man sitter i cockpiten på et mikrofly. (Begge foto: Fredrik Ljone Holst)
med eget fly? Flyturen til Oppdal
tar omtrent halvannen time.
Tødenes skulle gjerne vært
enda mer i luften, men med tre barn
som skal passes og bare ett
passasjersete kan det bli vanskelig
å kombinere hobby og familie.
Sosialt
Selv om det er begrenset hvor
mange som kan dra på flytur
sammen når det bare er plass til to
om bord, er det ikke en ensom
hobby Tødenes har valgt seg.
– I klubben er det et godt sosialt
miljø, forklarer han, og trekker
særlig frem klubbkveldene
som en hyggelig anledning til å
treffe andre, enten de er flyvere
eller andre medlemmer. Og kanskje
blir de flere i klubben etter hvert.
Rundt i distriktet er det nemlig en
del som holder på å bygge egne
fly.
– Ett av dem er 95% ferdig,
forteller Tødenes.
Dermed kan det være duket for
mer trafikk på Hovden i fremtiden.
holstf@student.hivolda.no
MIKROFLY.
Sigbjørn Tødenes’
mikrofly lever opp til
betegnelsen. Når han
er ute og flyr med sitt
Ikarus C42b har han
bare plass til én
passasjer. Flyet er ett av
bare to eksemplarer i
Norge.
Legenden om Ikaros
Etter at Daidalos hadde begått
et mord i Aten, flyktet han og
sønnen Ikaros til Kreta der de
levde under beskyttelse av
Kong Minos. Men Minos
gjorde mer enn å beskytte dem,
han voktet dem så de ikke skulle
flykte videre.
Ettersom Minos kontrollerte
land og hav, bestemte Daidalos
seg for å rømme luftveien. Han
og Ikaros bygde vinger av fjær
og voks. Rett før de la av gårde,
advarte Daidalos sin sønn mot
å fly for lavt, for da ville vannet
tynge vingene. Fløy han for
høyt ville solen smelte voksen.
Etter at de hadde fløyet i flere
dager, tok Ikaros noen kraftige
tak og steg høyere på himmelen,
og til slutt smeltet voksen.
Vingene gikk i oppløsning og
Ikaros styrtet i havet.
Da liket av Ikaros ble skyllet i
land av bølgene, begravde
Daidalos ham på øya som i dag
heter Ikaria.
Havet der Ikaros styrtet bærer
også hans navn; Det Ikariske
Hav.

Næravisa - fredag 17.10.2003 SPORT
15
Nilsens ønskeliste klar
VTI-fotball ønsker
Langevågs
Kim Bjørge og
Skarbøviks
Johnny Nærbø i
midtforsvaret
neste sesong. Det
bekrefter Voldatrener
Lars Arne
Nilsen overfor
Næravisa.
JARLE FREDAGSVIK
- Dette er to klassespillere
som helt klart
ville styrket oss. Ettersom
begge to studerer i
Volda, er det naturlig at
vi forsøker å hente dem
til klubben, sier Nilsen.
Han presiserer at Volda
ennå ikke har kontaktet
spillernes respektive
klubber for å diskutere
en overgang, men at det
vil gjøres etter at 2. divisjon avsluttes
til helgen.
Svært aktuelle
Kim Bjørge har i år spilt midtstopper
for Langevåg i 2. divisjon,
mens Johnny Nærbø har spilt både
back og midtstopper på Skarbø-
Han har spilt et helt liv som midtstopper.
Først for Sandane, deretter
for Hødd og siden 1988 har
han ikledd seg Voldas grønne
spillertrøye.
– Er det nå helt sikkert at du
gir deg, Evebø?
– Ja, jeg kommer ikke til å
starte neste sesong med førstelagsspill
i tankene. Jeg skal holde
meg i form, men veldig mye skal
gå galt dersom jeg må spille førstelagsfotball
neste sesong, sier
Dagmund Evebø.
Samtlige kamper
Denne sesongen har midtstopperen
gjort et sensasjonelt comeback
– og har spilt samtlige Voldakamper
i år. Men han innrømmer
at det var tungt å gjenoppta oppkjøringen
til denne sesongen, etter
noen år som mosjonist.
ØNSKER: Trener Lars Arne Nilsen (t.v) ønsker spillere fra Langevåg og Skarbøvik til neste sesong. Til høyre leder
av VTI-styret, Jørund Fet. (Arkivfoto).
vik. Begge to er studenter ved
Høgskulen i Volda, og er i så måte
svært aktuelle for klubben.
På Voldas ønskeliste foran neste
sesong står også Christian
Malmo fra Stranda og Frank Rune
Slettevold som tidligere har spilt
for Fana. Disse to spillerne har allerede
fått sjansen til å vise seg
fram på Volda-treninger.
Vil til Volda
I tillegg har spillere både fra Ørsta
og Langevåg ytret ønske om å tjenestegjøre
for Volda i neste års 2.
divisjon.
Slutter som spiller – fortsetter som trener?
Dagmund Evebø (43)
kronet avskjedssesongen
sin med opprykk
for Volda.
Sunnmøres eldste
fotballspiller er dermed
historie – men
trenerkarrieren fortsetter.
JARLE FREDAGSVIK
– Det
var tungt
på vårparten,
men utover
høsten
synes jeg
det har gått
greit. Det er
likevel på
tide å la
noen spillere
for framtida
overta
nå, sier
Evebø.
Mer
arbeid
Fortsatt er
det uklart
om Evebø
fortsetter
trenerjobben
i tospann
med Lars
Arne Nilsen.
Men
lysten er
uansett til
stede.
– Det
LEGGER OPP: Sidan 1988 har Dagmund Evebø spilt
for Volda. Nå er det slutt. Men sannsynligvis fortsetter
han som assistenttrener for Volda.(Foto: Jarle
Fredagsvik)
kommer an på klubbens sportslige
tilbud til både trener og spillere. I
2. divisjon er det en helt annen
arbeidsmengde som kreves. Jeg
har fortsatt lysten og fortsetter
dersom jeg får tiden til å strekke
til, understreker han.
Dagmund Evebø har nå pålagt
seg selv to ukers fotballferie, før
han vil begynne forhandlinger
med VTI-styret angående neste
sesong.
fredaj@student.hivolda.no
Nilsen bedyrer imidlertid at egne
spillere skal prioriteres før nye
spillere hentes inn.
- Først skal vi få med oss spillerne
som har ført oss til 2. divisjon videre,
så skal vi begynne å forsterke
laget.
Vil beholde
trenerduo
Styret i VTI-fotballønsker
at Lars Arne
Nilsen skal fortsette.
ESPEN ØDEGÅRD
Styreleder Jørund Fet opplyser
til Næravisa at styret nå vil
se på hvordan man kan gjøre
det lettere for dagens trenerduo
å fortsette.
- Vi må gjøre det mulig for
vår trener å kunne bruke den
tiden på trenergjerningen som
er nødvendig i 2. divisjon, sier
Fet. Han opplyser at det kan
bli aktuelt å kjøpe treneren delvis
fri fra jobb. Fet håper at
trenerspørsmålet, og nye spillere
og sponsorer skal være
klart i løpet av en måneds tid.
- VTI-fotball har mye å
gjøre framover med å forberede
laget på 2. divisjon, sier
Fet. Et annet spørsmål fotballgruppa
må ta stilling til nå er
om de skal utnevne en lønna
daglig leder til å ta seg av de
administrative oppgavene. I
dag er arbeidet basert på frivillig
ulønna arbeid.
I følge Fet er Magne Jonny
Krumsvik en nærliggende kandidat
til jobben dersom
fotballgruppa blir enig.
Brannskader
taksert
IF skadeforsikring har taksert
de utvendige skadene
etter brannen i Ørsta søndag
til fire millioner. Dette melder
Radio Volda.
KS
Ny søknad
Kraftselskapet Småkraft AS
søker om ny vurdering av
kraftutbygging i Dalsfjorden.
Da Småkraft søkte forrige
gang, var Eid kommune i
Sogn og Fjordane med i
utbyggingsplanene. Protester
fra nabofylket satte en
stopper for utbygningen. Eid
kommune står utenfor den
nye søknaden som gjelder en
mindre omfattende utbygging
enn før.
HLB
Ingen oppsagt
Ingen ble oppsagt etter at
Mesta mistet kontrakten for
vedlikehold av veiene på
Søre Sunnmøre. De ansatte
som ble rammet er nå sysselsatt
på andre deler av
Sunnmøre hvor Mesta fortsatt
har arbeidskontrakter.
Situasjonen ble løst ved at
noen av de ansatte aksepterte
pensjonspakke. Det sier
distriktsleder i Mesta, Ingolf
Kleppe, til Radio Volda.
HLB
Enighet
Kvivsvegen
om
Et samlet fylkesting i Sogn og
Fjordane krever at
Kvivsvegen bygges. Nabofylket
ser helst at byggeplanene
kommer på dagsorden
mellom 2006 og 2009. Møre
og Romsdal fylkesting har
allerede reist et slikt krav.
Dermed er veien fra Austefjorden
mot Hornindal nærmere
realitet.
HLB
Farlige fuktskader
Forskere hevder at fuktighet i
hus påfører barn og unge like
mye luftveislidelser som passiv
røyking. Forskerne har avslørt
at risikoen for astma ble
firedoblet hos barn som
bodde i hus med vannskader,
melder Dagbladet.
KS

16
Ein dans
med
miniskjørt
SISTE
Dei er korte og delvis omstridde.
No er miniskjørt i alle fargar
attende i motebiletet.
Næravisa - fredag 17.10.2003
4 I KULDA
- Kva synest du
om miniskjørt?
SIRI
HANDE-
LAND
Eg var 17 år og hadde vore eit år i
Brasil. Bagasjen min var fullstappa
av skjørt som med nød og neppe
dekka rompa mi. Det eine tøystykket
mindre enn det andre blei
elegant vist fram for resten av familien.
Det var då eg klarte å vippa
min elles så sindige far av pinnen.
Hans yngste dotter rørte seg langt
ut på kanten av det sømmelege.
Men eg gav grundig blaffen.Eg
dansa meg gjennom
vidaregåande. I miniskjørt. På bordet.
Etterkvart har eg skjøna at
bruk av miniskjørt inneber nokre
allmenngyldige reglar. Dansing på
bordet inngår ikkje der. Heller ikkje
doble steg i trappa. Berre det å gå
rett framover er vanskeleg. Miniskjørt
har nemleg ein stygg tendens
til å siga oppover mot mageregionen.
Å stiga inn og ut av ein bil
krev også streng koordinasjon.
Størst hat er det med bilar som
berre har dører framme. Slike florerte
det av i Brasil. Då vertsforeldra
mine henta meg på skulen
var det eit slit å komma seg inni
baksetet utan at min norske bakende
blei blotta for augo til småkåte
brasilianarar. Slike bilar skulle
vore forbodne.
For eit par veker tilbake var eg
på fest. I miniskjørt. I sofaen låg
det ei kjempesvær pute som eg
fort la min elsk på. Den einaste
som kunne redda meg i sitjande
stilling var denne digre, raude
puta, som til og med matcha den
raude toppen min. Heile kvelden
sat eg og klappa på puta mi. Min
nye bestevenn.
I det sistehar miniskjørtet
igjen fått sin fortente posisjon. Nå
trippar kvar ei kvinne med respekt
for seg sjølv rundt i lårkorte skjørt.
Og me vil ha respekt tilbake. Av
mennene. For at me skal få bera
miniskjørta våre mest mogleg
bekymringslaust ta opp tinga når
me mistar dei på golvet, gå føre
oss i trappa, knyt skorne våre dersom
lissa lausnar. Og kjøp for all
del ikkje bil med to dører!
Ei opprydding i gamle bilde
viste forresten at min sindige far
hadde blitt vippa av pinnen av
miniskjørt før. Sommaren 1966. Av
mora mi.
handes@student.hivolda.no
Næravisa
tips oss om det som skjer i
Ørsta og Volda!
telefon: 70 07 51 89
neravis@student.hivolda.no
Masse å velja mellom
Den vesle tøybiten dukka opp for
alvor rundt 1960. Etter det har miniskjørtet
vore inne i motebiletet
med jamne mellomrom. I år finn ein
det i mange fargar og ulike
stofftypar. Kva med eit heilt kort
grønt med folder framme? Eller eit
litt lenger i lys cord?
- Alle skjørt som går over kneet
er miniskjørt, meiner Matiello.
Skjørt generelt er in i haust.
- Kvinner bør kle seg meir i
skjørt, det er fint og feminint. Miniskjørt
er kanskje finast på dei som
ikkje er så høge, har ein lange bein
vert det gjerne mykje hud og lite
skjørt, seier Eva Gjøsdal, butikk-
Kort mote
sjef hos Popin.
IN. Annbjørg Kobbevik brukar gjerne miniskjørt og poserer flott for Næravisa. (Foto: Hilde Kristin
Strand)
HILDE KRISTIN STRAND
Annbjørg Kobbevik plar gå i miniskjørt,
og poserer villeg i eit kortkort
grønt skjørt for Næravisa. Ho
er 17 år, og såleis i rett alder for
miniskjørtbruk, vil mange seia. Eller
kanskje ikkje?
- Alle kjøper miniskjørt, både
dei heilt unge og godt vaksne
damer. Det overraskar meg, seier
Mariann Matiello hos Vero Moda.
Sjølv er ho ferdig med miniskjørta.
- Eg hadde min periode då eg
var 18. Då hadde eg kort skjørt
både med og utan plissé, så eg er
litt lei av det, smiler ho.
Nærnett
nernett.hivolda.no
sport, nyhende og
kulturstoff kvar vekedag
telefon: 70 07 51 80
Neste utgåve av
Næravisa kjem
onsdag 22. oktober
Mange utfordringar
- No når det er så kaldt bør
einbruka ei litt tjukk strømpebukse
slik at ein ikkje får blærekatarr.
Og så må ein passa seg så
ein ikkje bøyer seg med rompa i
veret, og sitja med godt samla
bein, smiler Monica Welsvik og
Eva Gjøsdal hos Popin.
Det er med andre ord mykje å
passa på dersom ein bestemmer
seg for å erobra Volda i kort skjørt.
Men utfordringane stoppar tydelegvis
ikkje damene.
stranhi@student.hivolda.no
Radio Volda
FM 105,5
mån, tys, tors og fre: 0830 - 0900
tys og tors: 1600 - 1700
rvolda@student.hivolda.no
Ann-Helen Sunde (17):
- Eg har aldri vore nokon fan av
miniskjørt, men det er greitt så
lenge dei ikkje vert for korte.
Heidi Søvik (18):
Miniskjørt er heilt greitt så lenge
det ser anstendig ut. Dei må ikkje
vera for korte, men ikkje for lange
heller. Like over kneet er ei bra
lengde.
Eva Gjøsdal (31):
Eg synest miniskjørt er veldig
kult. Eg brukar det sjølv. Men eg
synest ikkje alle treng å gå i det
sjølv om det er moderne.
Kjetil Hagen (30):
Miniskjørt? Sexy det vel, så lenge
det er på jenter vel å merka.
Nærsynet
mån, tys og og tors:1200, 1530
og 1730
reprise: 1830
nersynet@student.hivolda.no