En ny kunnskapsstatus om fosterhjem - Fafo

Elisabeth Backe-Hansen, Tine Egelund og Toril Havik
2010

Bakgrunn (kapittel 1)
• Kunnskapsstatusen er et viktig delprosjekt i
programmet, som danner grunnlaget for videre
spissing av problemstillingene for de andre
delprosjektene
• Den bygger på to tidligere forskningsoversikter som
ble gjennomført av Socialforskningsinstituttet i
København i 2003 og 2009 (Egelund & Hestbæk, 2003
og Egelund et al., 2009)

Innhold (kapittel 1)
• Dekker forskning fra 1980 til og med 2009
• Publisert på norsk, svensk, dansk og engelsk, om de
nordiske landene og europeiske land
• Dekker i alt 11 viktige temaer
• Hovedresultatene fra 1980 til og med 2008
oppsummeres kort
• Ny litteratur fra 2009 presenteres mer utfyllende der
den finnes
• Hver kapittel avsluttes med en oppsummering av
viktige forskningsbehov framover

Noen av inklusjonskriteriene
(kapittel 1)
• Grunnkriteriet for de nye søkene var publikasjoner fra
2009 som var basert på empiriske primærstudier fra de
nordiske landene og Europa, hvis de var publisert på
engelsk
• Vi inkluderte dog noen systematiske oversikter
• Publikasjonene ble inkludert uansett metode, men
måtte tilfredsstille alminnelige, metodiske krav
• Behandlingsforskning (inklusive programmer mv.) ble
ekskludert, likeledes forskning om fosterbarn med
funksjonsnedsettelser

Metode (kapittel 1)
• Til sammen 792 treff i de vanligste nordiske og
engelskspråklige databasene
• Forfatterne screenet treffene på grunnlag av abstracts
• Tvilstilfeller ble inkludert og lest i fulltekst før de
eventuelt ble forkastet
• Sammenlagt ble 29 nye publikasjoner inkludert
• Disse ble referert relativt detaljert av forfatterne

Fosterbarns sosiale
bakgrunn (kapittel 2)
• 1980 - 2002
• Enslige forsørgere (mødre)
• Lav utdanning, utenfor arbeidsliv, trygdeytelser
• Yngre ved første fødsel, og flere barn
• Oftere vært plassert utenfor hjemmet
• Psykiske vansker, rusproblematikk, overdødelighet
• 2003 – 2008
• De samme funnene
• Egelund m.fl: Ingen særlig endringer over 4 års forløp
• 2009: Ingen nye studier
6

Fosterbarns sosiale
bakgrunn (kapittel 2)
• Forskningsbehov framover:
- Graden av marginalisering og sosial eksklusjon blant
foreldre til fosterhjemsplassert barn og ungdom er meget
godt dokumentert
- Utfordringene har likeledes vært kjent gjennom år:
hvordan avhjelpe, hvordan støtte, hvordan og når
intervenere

Effekter av fosterhjemsplassering
(kapittel 3)
• 1980-2002
- Vanskelig å finne metodisk sterke nok studier
- Plasserte barn og unge har uforholdsmessig mange problemer
sammenliknet med andre i løpet av plasseringen
- Tendensen den samme for de som har vært plassert uansett valg av
utfallsmål
• 2003-2008
- Det generelle bildet stemmer fortsatt godt over ens
- Unge plassert på grunn av antisosial atferd klarte seg spesielt dårlig
- Effektene kompenserer ikke godt nok
- Det mangler stadig forskning av høy metodisk kvalitet om effekter og
om barn og unges syn

Effekter av fosterhjemsplassering
(kapittel 3)
• Publikasjoner fra 2009
- To nye studier knyttet til spesielle kvaliteter ved fosterhjemstilbud,
en norsk og en svensk
• Forskningsbehov framover
- Forskning som kontrollerer for seleksjonseffekter på en metodisk
holdbar måte
- Forskning som analyserer systematisk betingelser for vellykte
plasseringer
- Forskning som analyserer systematisk betydningen av trygge
tilknytningspersoner for fosterbarns tilpasning i voksen alder
- En begrepsmessig avklaring av hva gode eller ønskede effekter av en
fosterhjemsplassering skal være

Slektsplasseringer (kapittel 4)
• 2009
- 6 artikler: 5 britiske og 1 spansk
- 1 rapport: dansk
- 1 metastudie (Campbell): i hovedsak med utgangspunkt i
amerikanske studier

Slektsplasseringer (kapittel 4)
• 2003-2008 2009
- Som regel til mors slekt, særlig mormor +
- Lavutdannet, dårlig råd, helse, bolig +
- Barna mindre omfattende problemer ?
- Barna klarer seg bedre, eller like bra ?
- Sjeldnere utilsiktet flytting +?x
- Komplekse familierelasjoner +
- Mindre oppfølging og støtte +?x

Slektsplasseringer (kapittel 4)
• Forskningsbehov framover
- Hvorfor får slektsfosterforeldre annen og dårligere oppfølging enn
andre fosterforeldre?
- Hva bør kjennetegne god oppfølging av slekt?
- Har slektsplasserte barn mindre omfattende vansker?
- Kommer slektsplasserte barn ”bedre” ut?

Fosterbarns fysiske og
psykiske helse (kapittel 5)
• 1980-2002
- Spredt og mangelfull forskning
- De få studiene som fantes, viste at barna både hadde dårligere helse
og mottok færre helsetjenester enn barn de kunne sammenliknes med
- Framhevet som et særlig underdekket område
• 2003-2008
- Plasserte barn dårligere fysisk helse
- Høyere forekomst av psykiske problemer og risikoatferd, samt høyere
dødelighet
- Plasseringen greier ikke å kompensere for forskjellene i fysisk og
psykisk helse
- Spesielt for barn fra særlig utsatte familier?

Fosterbarns fysiske og
psykiske helse (kapittel 5)
• 2009
- Tre nye studier: en dansk, en norsk og en britisk, samtlige om
emosjonell og/eller psykisk helse blant fosterbarn og andre plasserte
barn og unge
- Den norske studien løfter fram familierelaterte årsaker til plassering
er viktige indikatorer på mentale helseproblemer for barnas del
- Tidligere forskning om mental helseproblemer underbygges
• Forskningsbehov framover
- For lite kunnskap om variasjonene blant fosterbarn når det gjelder
mental helse
- For lite kunnskap om variasjonene blant fosterbarn også når det
gjelder fysisk helse

Plasserte barns skolegang (kapittel 6)
•Overordnet gjennom samtlige år:
sviktende læring og sviktende
utdanning
•Egen presentasjon av delprosjektet
”Sammen for læring”

Plasserte barn og unge
med minoritetsbakgrunn (kap. 7)
• 1980-2002
- Store kunnskapshull på området, ikke minst i de nordiske landene
- Dog visste man at barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn var
overrepresenterte blant de som ble plassert, særlig i institusjon
- Noe forskning viste at saksbehandlingen i forhold til familier med
minoritetsbakgrunn ble opplevd som vanskelig å håndtere
• 2003-2008
- Mer nordisk forskning, ikke bare britisk
- Fortsatt overrepresentasjon av innvandrere, særlig fra Afrika og Asia, men
ikke av etterkommere
- Enslige, umyndige asylsøkere en ny og viktig gruppe
- Det er snakk om et problematisk ”kulturmøte”
- Barna oppfatter plasseringsstedet som et ”majoritetssted”
- Man lever neppe opp til intensjonene i FNs barnekonvensjon

Plasserte barn og unge
med minoritetsbakgrunn (kap. 7)
• 2009
- Vi fant ingen aktuelle publikasjoner fra 2009
• Forskningsbehov framover
- Den nyere forskningen konkretiserer og nyanserer viktige
problemstillinger, for det første knyttet til betydningen av sosial
bakgrunn for etniske minoritetsfamilier og om ”kulturmøtene”
- Mer varierte metodiske tilnærmingsmåter etterlyses, nå er det
primært gjennomført kvalitative studier
- Nytt område: betydningen av kultur, etnisk tilhørighet og språk for
plasserte barn og unge og deres familier
- Betydningen av kjønn løftes også fram

Kontakt med familie,
slekt og nettverk (kapittel 8)
• 1980-2002
- Eldre, primært britiske studier fant positive effekter av
kontakt
- Kontakt førte til bedre tilpasning på plasseringsstedet,
færre utilsiktede flyttinger, samt flere og raskere
tilbakeføringer
- Forskningens konklusjon var dog at metodiske vansker
umuliggjorde sikre konklusjoner

Kontakt med familie,
slekt og nettverk (kapittel 8)
• Viktige temaer i forskningen 1980-2002
- Barna er knyttet til foreldrene, om enn til tider
ambivalent (”blodets bånd”), de har behov for at
plasseringsstedet aksepterer deres foreldre, og de har
behov for kontakt med søsken og annen nær slekt
- Foreldrene ønsker mer kontakt, og i sitt eget hjem
- Fosterforeldrene er generelt positive, men erkjenner
samtidig vansker som oppstår

Kontakt med familie,
slekt og nettverk (kapittel 8)
• 2003-2008
- En relativt stor gruppe barn ser sjelden/aldri sine foreldre, særlig
mister de kontakten med far
- Det er hyppigere kontakt når barnet eller ungdommen er
slektsplassert
- Det er oftere kontakt med mormor enn farmor
- Barn og unge ønsker stadig samvær med sine søsken
• 2009
- 1 svensk artikkel om ungdom, som viste at de fleste hadde kontakt
med foreldre og søsken, oftere hvis de var i institusjon, og at det
varierte hvor mye kontakt de ønsket
- 1 svensk og en norsk artikkel om ”foreldreskap på avstand”

Kontakt med familie,
slekt og nettverk (kapittel 8)
• Forskningsbehov framover
- Hva slags betydning har kontakt med foreldre, søsken,
besteforeldre, øvrig slekt og nettverk for barn som er i
fosterhjem?
- Hva påvirker samarbeidet mellom foreldre og
fosterforeldre, både i kortvarige og langvarige plasseringer?

Synspunkter fra barna
og ungdommene (kapittel 9)
• 1980-2002
- Undersøkelsene var tematisk spredt, stort sett snakk om mindre,
kvalitative studier
- Man studerte ofte foreldre og barns syn på egen deltakelse i og makt
over plasseringsprosessen, og fant at dette skjedde i for liten grad
• 2003-2008
- Det ble bare gjennomført et mindre antall studier siden 2003, på tross
av den generelle interessen for å studere barn og unges deltakelse
- Dog betydelig overensstemmelse om implikasjonene av et
”brukerperspektiv” på fosterhjemsarbeidet
- Studiene peker samlet på at barn opplever relasjoner som sentrale
- Videre påpekes at et godt plasseringsforløp krever sammenheng i livet

Synspunkter fra barna
og ungdommene (kapittel 9)
• 2009
- Vi fant ingen nye artikler fra 2009 som tilfredsstilte våre
inklusjonskriterier
• Forskningsbehov framover
- Det er ikke tvil om at studier av barn og unges egne erfaringer med og
refleksjoner over fosterhjemsplasseringer er et forsømt område, selv om
de har kunnskaper om plasseringsprosessen som ingen andre har, og
selv om de er de eneste som kan redegjøre for hvordan plasseringen
virker på dem. Slik forskning trengs også for å motvirke det
systemperspektivet som blir svært dominerende
- Kunnskapen om barn og unges syn på slektsplasseringer er spesielt
sparsom

Stabilitet og ustabilitet
i plasseringer (kapittel 10)
• Definisjon av utilsiktet flytting presenteres og
diskuteres senere på seminaret
• De viktigste forskningsresultatene:
- Det er større ustabilitet blant tenåringsplasseringene, særlig hvis
ungdommene har atferdsvansker
- Årsakene er sammensatte, og man må ta hensyn til kjennetegn ved
barna, ved fosterfamiliene, ved foreldrene og ved barneverntjenesten
• Forskningsbehov framover:
- Det er behov for økt kunnskap om samspillet mellom beskyttende
faktorer og risikofaktorer, både på individnivå, samhandlingsnivå og
organisasjonsnivå

Utflytting
og ettervern (kapittel 11)
• Generelt vet vi at unge som mottar ettervernstiltak
klarer seg bedre som unge voksne enn de som ikke
mottar slike tiltak
• Tidligere fosterbarn klarer seg best, men dette skyldes
sannsynligvis seleksjon til tiltaket, ettersom unge fra
forsterkede fosterhjem klarer seg vesentlig dårligere
• Den viktigste informasjonskilden er fortsatt NOVAs
ettervernsrapport: Bakketeig, E. & Backe-Hansen, E.
(2008) (red.) Forskningskunnskap om ettervernet.
Oslo: NOVA, rapport nr. 17/08.

Rekruttering, matching
og veiledning (kapittel 12)
• Litteratur fra 2003 til 2009 ble gjennomgått
• Rekruttering
- To publikasjoner: en systematisk oversikt fra Sverige og en evaluering
av PRIDE
- Den systematiske oversikten bygger utelukkende på amerikanske
programmer, og konklusjonen er at det er behov for å utvikle et
standardisert instrument som bygger på svenske forhold
- Evalueringen av PRIDE konkluderer med at fosterforeldre og PRIDEledere
oppfatter opplæringen som nyttig og var tilfredse med
organiseringen av den, men at man ikke vet om opplæringen har
effekter mht. hvordan fosterforeldre håndterer oppgavene sine

Rekruttering, matching
og veiledning (kapittel 12)
• Matching
- Vi fant bare en britisk artikkel
- Utvikling av modell for prediksjon av vellykte plasseringer knyttet til
følgende betydningsfulle faktorer: fosterbarnas motivasjon for å forbli i
hjemmet, barnas prososiale kompetanse, nivå på atferdsproblemer,
fosterforeldrenes oppdragerkompetanse og nivå på tendens til
avvisning av fosterbarnet
- Praktiske implikasjoner: Bidra til å styrke barnas motivasjon for å bli i
et fosterhjem, at opplæringen av fosterforeldre hjelper dem til å
håndtere vanskelig atferd fra barnets side og holde fokus på barnets
gode egenskaper også når han eller hun oppfører seg dårlig, og
oppmuntre fosterforeldrenes følelse av forpliktelse

Rekruttering, matching
og veiledning (kapittel 12)
• Veiledning
- Vi fant i alt fire britiske artikler og en norsk rapport, som presenterte
forsøk i relativt liten skala
- Den norske rapporten: Evaluering av Helgerud ressurssenter
- Den viste at særlig fosterforeldrene men også barneverntjenesten var
fornøyd med tilbudet, særlig knyttet til tilgjengelighet, profesjonalitet
og følelsen av å bli behandlet som likeverdige
- De britiske modellene dreide seg om veiledning fra profesjonelle i
gruppe eller individuelt, og resultatene formidlet mye av det samme
som evalueringen av Helgerud ressurssenter

Rekruttering, matching
og veiledning (kapittel 12)
• Forskningsbehov framover
- Det trengs ytterligere forsknings- og utviklingsarbeid på disse svært
viktige områdene i fosterhjemsarbeidet
- Det er stort behov for vitenskapelig holdbare resultater om hva som
virker, som krever bedre metodiske tilnærmingsmåter enn det vi har
funnet så langt. Dette inkluderer målinger i forkant av forsøk
- Det trengs evaluering av tilnærmingsmåter i forhold til flere definerte
utfallsmål enn fosterforeldrenes og eventuelt barneverntjenestens
tilfredshet med tilbudet de har fått, for eksempel barnets og
ungdommens fungering i fosterhjemmet, deres grad av medvirkning
mv.

To konklusjoner (kapittel 13)
• Viktige områder er fortsatt underdekket
- Dette gjelder flere sentrale områder for fosterhjemsarbeidet, men
også kunnskap om variasjoner innen gruppa fosterbarn, om
mekanismer som påvirker ulike utfall, om forløp i plasseringsprosesser,
om barn og unges egen oppfatning og om betingelser for stabile
plasseringsforløp
• Betydningen av seleksjon til fosterhjemstiltaket må
undersøkes nærmere
- Uten analyser av hva seleksjon til fosterhjemstiltaket betyr, kan vi ikke
si noe om effekter fordi vi ikke vet nok om variasjonen innad i gruppa
fosterbarn og hva denne variasjonen har sammenheng med

Tre overordnete
problemstillinger (kapittel 13)
• Forskning knyttet til hensikten med
fosterhjemstiltaket
- En sentral konklusjon fra de tidligere oversiktene er at eksisterende
tilbud ikke i tilstrekkelig grad evner å modifisere fosterbarnas vansker
ved plassering. Framtidig forskning må innrettes slik at
fosterhjemstiltaket blir så godt egnet som mulig for den varierte gruppa
fosterbarn utgjør. Dette er helt i tråd med den internasjonale
forskningsfronten
• Behov for bedre systematisering av metodevalget
- Studiene vi har referert dekker hele spekteret av metodiske
tilnærmingsmåter, men vi trenger nå en nærmere analyse av hva slags
metoder som vil føre de ulike forskningsområdene framover

Tre overordnete
problemstillinger (kapittel 13)
• Behov for mer forskningsbasert utviklingsarbeid og
implementeringsforskning
- Etter hvert som kunnskapsgrunnlaget øker, er det behov for å omsette
resultatene i praksis som er anvendbar for barnevernet i sin
alminnelighet
- Her er det et poeng at amerikansk forskning primært fokuserer på
programutvikling, mens europeisk forskning er mer opptatt av
modellutvikling
- Derfor vil det være nyttig å etterspørre konklusjoner om tiltak og
virkemidler i forskningen framover, som i neste omgang kan danne
grunnlag for gode implementeringsprosesser i samarbeid med
praksisfeltet, inklusive
eksperimentelle tilnærmingsmåter og effektstudier