Dermatologi lynkurs for allmennleger pdf
Dermatologi lynkurs for allmennleger pdf
Dermatologi lynkurs for allmennleger pdf
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
<strong>Dermatologi</strong> <strong>lynkurs</strong> <strong>for</strong> <br />
<strong>allmennleger</strong> <br />
Allmennmedisinsk <strong>for</strong>um <br />
16.02.11
I dag snakke om <br />
• Diagnos:kk og enkel terapi av hyppigste <br />
Neoplasier <br />
• Enkelte moment ved andre hyppige <br />
hudlidelser; acne, atopisk eksem, kroniske sår
<strong>Dermatologi</strong> <br />
EDer ANAMNESE og klinisk undersøking – <br />
bestem deg <strong>for</strong> om hud<strong>for</strong>andringen ligg <br />
innan<strong>for</strong>: <br />
• Neoplasi – malingt melanom/ basaliom/ SCC <br />
eller <strong>for</strong>stadier :l SCC <br />
• Infeksjon – bakteriell/ viral/ sopp <br />
• Anna hudsjukdom – eksem/ allergi/ <br />
medikament/ autoimmun/ arvelig
Hyppigste maligne hudlidelser: <br />
• Malingt melanom <br />
• Spinocellulært karsinom med sine <strong>for</strong>stadier <br />
Bowens sjukdom og Ak:nisk keratose (solar <br />
keratose) <br />
• Basaliom
NEOPLASI <br />
• Korleis s:ller eg reD diagnose? <br />
– ANAMNESE <br />
– Inspeksjon + Dermatoskopi <br />
– Ta og føl – spesielt ved mistanke solare keratoser <br />
– Eksisjon eller biopsi
Dermatoskopisk bilde (A) av et malingt melanom slik det ses <br />
med det nakne øyet (B). Legg merke :l flere fargenyanser, <br />
radiale streker, perifere svarte flekker og klumper og et blåhviD <br />
slør.
Dermatoskopi <br />
• Redskap som gjer det enklare å skille benigne <br />
og maligne lesjoner: <br />
– Benigne lesjoner: regelmessig neDverk/ globes <br />
som blir svakere ut mot pereferien <br />
– Maligne lesjoner: obs uregelmessig mønster, <br />
mange farger, regresjonsfarge, streaks, doDs,
BEHANDLINGS ALTERNATIVER <br />
1. Enkelte benigne hudlesjoner: <br />
– Seborrhoisk Vorte: <br />
• Shaving <br />
• CureDage m <strong>for</strong> eksempel skarp skje <br />
• Kryo <br />
– Virus Vorte: <br />
• Vortemiddel(Verucid), <br />
• Kryo – o_e gjentaD <br />
• Canthacur + <br />
Hydrocolloidplate (Duoderm) <br />
• (Imiquimod (Aldara))???. <br />
– Intradermal nevus: <br />
• Eksisjon eller shaving?
Shaving:
2. Maligne hudlesjoner <br />
– Mistanke Malignt Melanom <br />
• Snarest mulig eksisjon med <br />
Sikkerhetsrand 2-‐5mm, evt <br />
Henvisning med RASK vurdering <br />
– Mistanke SCC <br />
• Eksisjon med sikkerhetsrand 2-‐5 mm <br />
• Evt. biopsi og dereDer eksisjon
Stansebiopsi:
Biopsi – de langerske linjer
Subkutan sutur
– Mistanke Basaliom <br />
• Eksisjon med sikkerhetsrand <br />
(3-‐5 mm) <br />
• Biopsi – spør eDer type og <br />
infiltrasjonsdybde – dereDer: <br />
– Eksisjon <br />
– kryoterapi <br />
– PDT (ikkje dersom dypere enn 2mm, ikkje v skleroserende/ morfea) <br />
– Medikamentell (Aldara, andre?) <br />
– Mistanke Solar Keratose <br />
• Som regel biopsi – spør eDer dysplasigrad – dereDer: <br />
– Kryoterapi <br />
– PDT <br />
– Medikamentell (Aldara, Solaraze)
Kryo <br />
• Vevsskaden avhenger av applikasjons:d og <strong>for</strong>m, raskt gjentaDe nedkjølinger <br />
aukar effekten. Bindevev, brusk og ben skades ikkje-‐ god metode på øyrer, nase <br />
og øyelokk <br />
• Obs varsemd hjå pasienter med kuldeur:caria, kryoglomulinemi, <br />
kryofibrinogenemi, ak:v autoimmun sjukdom, Raynaud sjukdom, trombocytopeni <br />
– Obs <strong>for</strong>sik3g mellom fingre og over neglrot <br />
– Obs distale ektremiteter hos eldre <br />
• Info &l pas: <br />
– Smerte og hevelse <br />
– Blemme, evt blødning, skurve som normalt <strong>for</strong>svinn innan 7-‐10 dager <br />
– fare <strong>for</strong> varig hypopigmentering/ hyperpigmentering (spes ved kryo av SK og basaliom) <br />
– Infeksjonsrisiko liten, skade hudnerver sjelden <br />
• Noter gjerne <br />
– fryse:d: sek. <br />
– Tine:d: sek. <br />
– Halo: mm <br />
I eit karrikt område (:l dømes leppe) kreves det betydelig lenger fryse:d <strong>for</strong> å oppnå en :ne:d på <br />
30 sek enn på mindre karrikt område av kroppen (:l dømes rygg). <br />
Frys heller li= kort første gang <strong>for</strong> å sjå virkning/ bivirkning og gjenta behandlingen om den <br />
ikkje var effek:v.
Kryo <br />
fryse:d vil avhenge bla av aparat. <br />
eksempel fryse:d ulike benigne hud<strong>for</strong>andringer: <br />
• Seborrhoisk vorte fryse:d ca 20-‐40 sek <br />
• Condyloma fryse:d 15-‐20 sek <br />
• Len:go senilis opp:nings:d 10-‐20 sek, halo <br />
1-‐2mm <br />
• Verruca vulgaris fryse:d ca20-‐30 sek, :ne:d <br />
15-‐45 sek, halo1-‐2mm. Obs <strong>for</strong>sik:g mellom <br />
fingre og over neglrot
Kryo ulike maligne hud<strong>for</strong>andringer <br />
(fryse:d vil avhenge av apparat) <br />
• Ak:nisk/ Solar keratose – primært mindre overfladiske <br />
med leDare atypi – opp:nings:d 20-‐45sek, halo 2mm <br />
• Basaliom – <br />
kan brukes på små <br />
overfladiske nodulære/ <br />
superficielle basaliom – <br />
cureDer evt først – <br />
fryse:d 45-‐60 sek, <br />
opp:nings:d 30-‐60 sek, <br />
halo 3-‐5mm – frys x 2 <br />
• HUGS KONTROLL ved 3 mnd, <br />
6 mnd og 12 mnd.
Enkelte momenter v acne behandling <br />
• Lokalbehandling – fleire alterna:v – o_e førstevalg feks. Skinoren, <br />
Dalacin(tolereres bra), Aberela, Differin, Panoxyl og Basiron (kan <br />
være lokalirriterende – test ut begrensa hudområde) <br />
• Systemisk behandling <br />
– Tetracycliner (husk lysømfintlighet) evt. erytromycin. Husk systemisk <br />
an:bio:ka må kombineres med lokale midler feks. Oxytetral + <br />
Skinoren + Differin. Må prøves i minimum 3 måneder før man kan <br />
vurdere Roaccutan. Dersom ikkje effekt eDer 3-‐4 måneder lite <br />
sannsynlig effekt ved videre behandling. <br />
– Diane – kan vere aktuelt spes ved høye androgener/ PCO – men obs <br />
økt fare VTE/ leverbivirkning – kun på godkjent indikasjon – <br />
prøveseponere 3-‐4 mnd e=er symptomfrihet -‐nokon meiner Yasmin/<br />
Yasminelle/ Yaz kan være alterna:v??? – men mulig økt risiko VTE <br />
også på desse??? <br />
– Roaccutan – v henvisning dokumenter bruk tetracyclin/erytromycin i <br />
kombinasjon med lokalbehandling i min 3 måneder + start gjerne m p-pille<br />
hos kvinnelige pasienter (teratogent).
Enkelte momenter v atopisk eksem <br />
• Vik:gst er SAMTALE med pasient/ pårørande, <br />
o_e stor uro kring allergi – <br />
men o_e er gene:kk, <br />
nedsaD barrierefunksjon, <br />
mikrobiell kolonisering <br />
og miljøfaktorer <br />
av større betydning.
Allergiutredning <br />
Aktuelt ved: <br />
• mykje eksem <br />
• andre atopiske manifestasjoner <br />
• manglande terapirespons <br />
• utsleD spes. lokalisert rundt munn hjå spedbarn. <br />
Allergitesten er ikkje fasitsvaret – somme :der vil allergitesten skape <br />
meir uro enn nyDe. Krever eliminasjon og evt. provokasjon. <br />
– Spedbarn: kumelk – <strong>for</strong>svinner o_est innen 3 års alder. Egg – <br />
<strong>for</strong>svinner o_est før skulealder. <br />
– Eldre barn: kumelk, egg, kveite, soya, peanøDer, fisk og <br />
lu_veisallergener. <br />
– Større barn/ voksne evt. også epicutantest.
Behandling atopisk eksem <br />
• Felles <strong>for</strong>ståelse – unngå triggerfaktorer <br />
• Symptoma:sk behandling ikkje kurerande <br />
• Compliance! <br />
• Bruk fuk:ghetskremer både <strong>for</strong>ebyggande og <br />
ved behandling. Eksempel: Locobase repair/ <br />
Locobase feitkrem/ A-‐derma/ Essex/ Decubal <br />
osv.
Steroider <br />
• Bruk sterke nok steroider <br />
lenge nok <br />
Små barn <br />
– ansikt gr I-‐II <br />
– kropp gr II-‐III <br />
Større barn/ vaksne: <br />
– Ansikt gruppe I-‐II <br />
– Kropp <strong>for</strong> øvrig gruppe III <br />
– Hender og føDer gruppe III-‐IV <br />
– Rundt auge alterna:v <br />
Elidel/ Protopic
Kroniske sår <br />
• DIAGNOSTIKK! – Forsøk å s:ll e:ologisk <br />
diagnose! Eit kronisk sår er ikkje eit kronisk sår – <br />
Behandling vil avhenge av diagnosen. <br />
• Mekanisk/ Trykksår <br />
• Venøs <br />
• Arteriell <br />
• Arterovenøs <br />
• Nevropa:sk <br />
• VaskuliD <br />
• Malign <br />
• Andre
Diagnos:kk kroniske sår <br />
• Anamnese, :dligare sjukehistorie <br />
• Klinisk undersøking <br />
– Puls ATP og ADP, kapillær fylning, kappilær <br />
avbleiking <br />
– Varicer? <br />
– Hudstatus: tørr?/ eksem?/ sopp? <br />
– Studer sjølve såret <br />
– Knoppsonde – penetrasjon inn mot bein?
• Supplerande <br />
undersøkingar kroniske sår <br />
– Generell labstatus <br />
– Ankel/ arm index <br />
– Baktus <br />
– Kort nevrologisk unders. <br />
monifilament/ stemmegaffel <br />
– Evt. Biopsi <br />
– Evt. røntgen/ scin:grafi dersom sår inn mot ben <br />
(obs diabe:ske og arterielle fotsår!)
”enkel” tankegang v sårbehandling <br />
• Venøst sår tenk KOMPRESJON (obs AAI i <strong>for</strong>kant) <br />
• Arterielt sår tenk behov vurdering KARKIRURG? <br />
• Trykksår tenk TRYKKAVLASTNING <br />
• Nevropa:ske sår tenk SKOTØY <br />
• Diabetessår tenk OPTIMALISERING <br />
DIABETESBEHANDLING og SKOTØY <br />
• VaskuliD sår tenk BAKENFORLIGGANDE ÅRSAK?? <br />
– behandling reDes mot denne
Bakterier i sår: <br />
Kontaminert -‐ kolonisert -‐ kri:sk kolonisert -‐ <br />
infisert <br />
• Klassiske tegn på infeksjon: <br />
– Aukande erythema <br />
– Feber <br />
– Varme <br />
– Ødem/ hevelse <br />
– Smerte <br />
– Puss <br />
Eit teikn er ikkje diagnos?sk <strong>for</strong> <br />
infeksjon – men summen av <br />
fleire/ totalbildet vik?g! <br />
• Sekundære tegn <br />
– Forsinka :lheling <br />
– Fargeendring <br />
– Skjørt granulasjonsvev <br />
– Manglande <br />
granulasjonsvev <br />
– Aukande el unormal lukt <br />
– Aukande sekresjon <br />
– Aukande smerte
• Staphylococcer høyrer :l ”normalflora” i <br />
kroniske sår, o_e finner man også <br />
enterococcer, enterobacter, pseudomonas og <br />
andre. <br />
• Streptokokker gr. A behandles m an:bio:ka <br />
selv om ikkje klinisk infeksjon – da stor risiko <br />
erysipelas
Revisjon <br />
• Revider bort gule ”slafsete” nekroser, ikkje <br />
faste gule nekroser/ fibrinbelegg. <br />
• Forsik:g ved arterielle sår og diabetes sår – <br />
fare ødem – videre nekro:sering
KILDER <br />
• www.dermis.net <br />
• hDp://www.dermquest.com <br />
• hDp://dermatlas.med.jhmi.edu/derm/ <br />
• hDp://www.roc.se/mal_melanom/nyhetsbrev/<br />
dermatoskopi.<strong>pdf</strong> <br />
• Norsk dermatologisk selskap <br />
• hDp://www.onkologisk<strong>for</strong>um.org/melanom/<br />
melanom_veil_<strong>for</strong>s.html <br />
• Leo Pharma <br />
• www.lægehåndbogen.no <br />
• NEL <br />
• Ø. Vatne sine <strong>for</strong>edrag J
Tips: <br />
• Veileder diagnos:kk og behandling Malingt <br />
melanom: <br />
hDp://www.onkologisk<strong>for</strong>um.org/melanom/<br />
melanom_veil_<strong>for</strong>s.html <br />
•<br />
• Innføringshe_e dermatoskopi: <br />
hDp://www.roc.se/mal_melanom/<br />
nyhetsbrev/dermatoskopi.<strong>pdf</strong>
Change language