Miljørapport 06.indd - UMB

umb.no

Miljørapport 06.indd - UMB

MILJØRAPPORT FOR 2005

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP


LEDER

I dagens samfunn er bærekraft et uttrykk

som nå nevnes i flere sammenhenger. I

følge Brundtlands-rapporten , hviler bærekraftighet

på tre søyler: økonomi, miljøhensyn

og sosiale forhold. Universitetet

for miljø- og biovitenskap (UMB) mener

at vår miljøsatsing har gitt et positivt

bidrag til disse tre faktorene. Denne rapporten

er den første miljørapporten etter

et år som universitet.

UMBs investeringer på miljøsiden de

siste årene har vært målrettet, og i tillegg

til god miljøeffekt, gitt en besparelse på

driftsbudsjettet på flere millioner kroner

årlig. Det er særlig investeringer i vann/

avløp og energireduserende tiltak som har

gitt store, positive utslag.

UMBs bevisste satsing på å redusere

uheldig miljøpåvirkning, har siden 1998

resultert i reduserte utslipp til nærmiljøet,

mindre restavfall, redusert energiforbruk,

økt antall miljøsertifiserte leverandører

og større oppmerksomhet mot

UMBs miljøprestasjoner på driftssiden.

Universitetets tradisjon og satsing på

miljørelaterte forskningsprosjekter har i

flere år gitt resultater som kommer samfunnet

til nytte. I tillegg utdanner UMB

kandidater som har med seg en god miljøballast

når de trer ut i arbeidslivet.

Fra og med 1. januar 2005 fikk tidligere

Norges landbrukshøgskole universitetsstatus,

og det nye navnet framhever

meget sterkt at miljøspørsmål dominerer

universitetets virksomhet. Med det nye

navnet viser universitetet at ”Det grønne

universitet” ønsker å framstå som en miljøinstitusjon

også i framtiden, og at dette

skal gi seg uttrykk i høye prestasjoner

både når det gjelder undervisning, forskning

og hvordan vi forvalter vår virksomhet.

På styremøte i 2005, besluttet Universitetsstyret

at ”Universitetet skal bruke

miljøvennlig kretsløpsteknologi ved

modernisering og rehabilitering av bygninger

og anlegg”. Dette anses å være et

positivt og framtidsrettet tiltak som med

tiden vil få store positive konsekvenser for

UMBs påvirkning på det ytre miljøet. Det

vil også være en viktig synliggjøring av

den samfunnsmessige nytteverdien av

UMBs forskning, og at vi makter å

omgjøre egen forskning til konkrete,

praktiske tiltak til miljøets beste.

UMB merker med glede at innføringen

av et miljøledelsessystem for bevaring

av det ytre miljøet fungerer etter hensikten.

UMBs ledelse er fornøyd med det

gode arbeidet enhetene gjør i forhold til

UMBs og miljø-målsetninger. Som Universitetet

for miljø- og biovitenskap skal

UMB fortsette å vise at vi har miljøspørsmål

som et sentralt område, og utvikle oss

videre som miljøinstitusjon i tråd med

tradisjoner, miljøstrategi og tidens behov.

Mai 2005

Nils Dugstad

Administrerende direktør


INNHOLD

Leder ................................................................................................................................... 3

Innledning .......................................................................................................................... 7

Virksomheten ................................................................................................................................. 7

Miljø- og ressursforhold ....................................................................................................9

Ressursstrøm Inn – Ut .................................................................................................................9

Miljøpolitikk og målsetning ..........................................................................................................9

Miljøstyring ....................................................................................................................................9

Betydelige miljøforhold ved UMB .............................................................................................. 10

Resultater ...........................................................................................................................11

Energi .............................................................................................................................................11

Avfall ..............................................................................................................................................13

Innkjøp ..........................................................................................................................................15

Transport ....................................................................................................................................... 18

Utslipp .......................................................................................................................................... 19

Kretsløpsteknologi ....................................................................................................................... 19

Vannforbruk og avløp ..................................................................................................................22

Økonomi .......................................................................................................................... 23

Forskning og kandidatutdanning ...................................................................................24

Miljøforskning ..............................................................................................................................24

Undervisning ................................................................................................................................ 25

UMBs miljøpolitikk .............................................................................................................. 25

Miljøindikatorer UMB .....................................................................................................27

Foto forside: Edelpix. Side 2: Håkon Sparre. Side 6: Knut Werner Alsén. Rapporten er trykket på resirkulert, Svanemerket papir.

Grafisk Produksjon: Spekter Reklamebyrå as, www.spekter.com


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

MILJØRAPPORT FOR 2005


Miljørapport for 2005

INNLEDNING

Denne miljørapporten er UMBs første

fra et år som universitet. Den dekker

enkeltresultater og trender, og tar for seg

flere av områdene hvor Universitetet for

miljø- og biovitenskap påvirker det ytre

miljø. Alle rapportene viser at universitetet

i hovedsak gjør forbedringer på de

områdene som UMB mener er betydelige,

og som det derfor er gjort tiltak mot.

Også denne rapporten viser derfor

omverdenen at UMB har vært i stand til

å leve opp til egne og andres forventninger.

Miljø har i mange ti-år vært et faglig

satsingsområde ved UMB, og institusjonens

forskning gir jevnlig større og mindre

bidrag for at samfunnet skal bli mer

bærekraftig. I tillegg har nå miljøsertifiseringen

dokumentert at UMB har et

system som også kan bidra til å redusere

universitetets driftsmessig negative miljøaspekter

på det ytre miljø.

Samtidig er det viktig at miljøledelsessystemet

bidrar til å øke fokus på

UMBs positive miljøpåvirkning (bl.a.

resultater fra forskning og utvikling), og

være en pådriver for å ta dette i bruk i

eget hus.

VIRKSOMHETEN

Universitetet for miljø- og biovitenskap

(UMB) har et nasjonalt ansvar for høyere

utdanning og forskning innen sitt fagfelt.

UMB ble etablert som vitenskapelig høgskole

i 1897. Fra 1. januar 2005 er UMB

etablert som universitet, og er landets

største biologiske forsknings- og utdanningsmiljø,

med spesiell fokus på tverrfaglighet

og problemløsning. UMBs campus

består av ærverdige, gamle bygninger

i et av Norges største og vakreste nyklassisistiske

hageanlegg.

Hovedtyngden av studentene ved

UMB gjennomfører et femårig studium

på universitetsnivå. UMB tilbyr 14

bachelorprogram, 8 femårige masterprogram

og flere kortere studier. For studenter

med bachelorgrad har UMB 27 toårige

masterprogram gjennom lokalt

opptak, samt praktisk-pedagogisk utdan-

7


Miljørapport for 2005

ning, etter- og videreutdanning og kurs i

enkeltemner. For noen av programmene

gjennomføres første studieår ved en statlig

høgskole. UMB har et omfattende

samarbeid med institusjoner i inn- og

utland. UMB har et eget institutt for internasjonale

miljø- og utviklings-studier,

Noragric. Der tilbys ett bachelorprogram,

to mastergradsprogrammer og ett Ph.D.-

program på engelsk spesielt rettet mot

studenter fra u-land. UMB er en av institusjonene

som utgjør samarbeidsorganisasjonen

NOVA - Nordic Veterinary,

Forestry and Agricultural University.

UMB har et tett samarbeid med andre

forskningsinstitusjoner i Ås-miljøet: Institutt

for akvakulturforskning (Akvaforsk),

Senter for jordfaglig miljøforskning (Jordforsk),

Norsk institutt for næringsmiddelforskning

(Matforsk), Norsk institutt for

jord- og skogkartlegging (NIJOS), Norsk

institutt for skogforskning (Skogforsk) og

Norsk institutt for planteforskning (Planteforsk).

Nøkkeltall UMB

Universitetet for miljø- og biovitenskap

er underlagt Kunnskapsdepartementet

(KD). UMB har ca. 2.800 studenter og

utdanner årlig ca. 500 kandidater og driver

forskning innen en rekke fagområder.

I 2005 ble det avlagt 49 doktorgrader

ved vårt lærested. Av de omtrent 870

ansatte var det ca. 440 vitenskapelige årsverk.

UMB er organisert i 8 institutter og

5 sentre/avdelinger. UMB har et totalbudsjett

på ca. 500 million kr/år. Av dette

er 1/3 finansiert av eksterne kilder. UMB

holder til 30 km sør for Oslo i Ås kommune.

UMB har 171 bygninger med til

sammen ca. 150.000 m 2 gulvflate. Parkanalegg

m/1.400 plantearter og veier

utgjør 550 dekar. Universitetet driver eget

gårdsbruk på 2.400 dekar med et stort og

allsidig husdyrhold. Dyrene benyttes i

ulike typer forsøk. Flere institutter har

egne forsøksarealer. Skogen utgjør 1.800

dekar og samlet areal er ca. 6.000 dekar.

8


Miljørapport for 2005

MILJØ- OG RESSURSFORHOLD

RESSURSSTRØM INN – UT

UMBs påvirkning på det ytre miljø kan enkelt illustreres slik:

Studenter, menneskelige ressurser,

energi, materiell/utstyr, varer og

tjenester, rent vann, luft,

informasjon

Utslipp, avfall, forskningsresultater,

samfunnsopplysning og kompetanse,

kandidater

MILJØPOLITIKK OG MÅLSETNING

UMB skal gjennom sin virksomhet bidra

til å sikre livsgrunnlaget til dagens og

framtidens generasjoner. Dette skal gjenspeiles

og dokumenteres i drift, forskning,

undervisning og etterutdanning.

Det legges vekt på å fremme en bedriftskultur

som tar hensyn til det indre og ytre

miljø, hvor mangler avdekkes og raskt

rettes opp, og hvor individuelle bidrag til

fellesskapets og miljøets beste verdsettes

og stimuleres. UMB forplikter seg til å

bidra til at virksomheten ikke forårsaker

skader på liv og helse, eller på det indre

eller ytre miljø. UMB forplikter seg også

til å overholde egne krav, samt lover og

forskrifter. UMB vil kontinuerlig arbeide

for å forbedre alle vesentlige miljøaspekter.

UMB har som overordnet mål å ta miljøhensyn

i all sin aktivitet som omfatter

drift, forskning og undervisning. UMB

skal redusere sine utslipp til jord, vann og

luft, og være et forbilde for andre universiteter

og høyskoler hva gjelder arbeid for

det ytre miljøet. UMB skal også arbeide for

å fremme miljømessig forståelse hos studenter

og ansatte, samt i lokalsamfunnet.

MILJØSTYRING

I september 2000 vedtok styret ”Miljøstrategi

for NLH”. Dermed er UMB den

9


Miljørapport for 2005

første høyere undervisningsinstitusjonen

i Norge med en miljøstrategi. Skal en

strategi bli mer enn bare ord, kreves det

innsats fra alle – både ledelse, ansatte og

studenter. For å etablere et verktøy ble

UMB derfor sommeren 2003 sertifisert

etter NS-EN ISO 14001 miljøstyringsstandard.

Dette betyr at UMB har forpliktet

seg blant annet å stadig forbedre sin

miljøinnsats. UMB skal lage årlige miljøhandlingsplaner,

og resultatene skal måles

i form av indikatorer og dokumenteres i

en miljørapport med miljøregnskap. Sertifiseringen

innebærer at UMBs miljøinnsats

vil bli gått etter i sømmene av et

eksternt sertifiseringsorgan hvert tredje

år, med oppfølgingsrevisjon hvert år.

For Universitetet sentralt er det utarbeidet

en miljøhåndbok med tilhørende

felles rutiner og andre miljødokumenter.

Tilsvarende har enhetene laget sin lokale

miljøhåndbok i tillegg til at de synliggjør

egne satsingsområder ut fra hvordan

enheten påvirker det ytre miljøet. Den

sentrale miljøhåndboken beskriver hele

miljøledelsessystemet, og har henvisninger

til interne og eksterne miljødokumenter.

UMBs miljøledelsessystem skal

være en del av UMBs ordinære ledelsessystem,

og miljøarbeid skal være en del

av det daglige arbeidet til alle ansatte ved

UMB. Erfaringene fra Grønn Stat viser at

systematisk miljøarbeid sparer både miljøet

og pengesekken.

BETYDELIGE MILJØFORHOLD VED

UMB

En omfattende kartlegging som ble foretatt

i 1998-1999, viste at UMBs virksomhet

generer miljøbelastninger innenfor

hovedområdene: energi, avfall, utslipp,

innkjøp, transport og vannforbruk. UMBs

drift påvirker det ytre miljø innenfor disse

områdene både direkte og indirekte, og

det er miljø- og økonomigevinster å hente

ved tiltak innen:

• energiforbruk

• vannforbruk

• avløpskontroll

• avrenning til Årungen

• transport, inkl. varetransport, intern

transport og reiser

• avfallsminimering og gjenvinningsordninger

• innkjøpsordninger og krav til leverandører

• luftforurensning, særlig KFK-gasser,

CO 2

og ammoniakk

• forbruk av plantevernmidler

• forbruk og handtering av kjemikalier i

laboratorier

• papirforbruk

• PCB

Disse områdene er ikke statiske, og vil i

varierende grad være en del av den årlige

handlingsplanen i form av delmål innenfor

de enkelte hovedområder.

10


Miljørapport for 2005

RESULTATER

Ved UMB har det blitt valgt ut en rekke

miljøområder og indikatorer på basis av

målsetninger innenfor universitetets

hovedområder. For disse har UMB etter

hvert begynt å få ganske god statistikk,

men for de fleste av indikatorene har universitetet

valgt å kun vise trenden for de

siste fire årene. For de fleste av våre miljøområder,

så gjelder det at volumet ofte er

et resultat av aktivitet, dvs. at høyt volum

indikerer høy aktivitet. Hovedtrenden for

resultatene er i all hovedsak positiv, og

bekrefter at strategien for å nå flere av

institusjonens miljømål har vært riktig.

Det forventes at denne framgangen fortsetter

også i årene som kommer. Nedenfor

presenterer UMB resultatene for universitetets

miljøområder innefor noen

utvalgte indikatorer. Diagrammene viser

oppnådde resultater for det siste året,

sammen med foregående år for å vise

trenden i utviklingen.

ENERGI

Hovedmål 2005: Redusert totalforbruk med 5 %

Resultat: Økt total forbruk med 1,7 %

Energiforbruket ved UMB er høyt, og det

arbeides systematisk for å redusere dette.

Forbruket hadde lenge en nedadgående

tendens. Denne ble brutt i 2002, vesentlig

på grunn av et stort, nytt bygg på 7.500

m 2 . For 2003 og 2004 greide UMB igjen

å komme inn i en nedad-gående tendens,

og universitetet var optimistiske mhp

2005. Alle tall er graddags-korrigerte.

Den svake økningen (1,7 %) i forbruket

for 2005 har sammenheng med bl.a.

økning av oppvarmet areal - dvs. mer

areal er tatt i bruk enn året før. Dette

sammen med at det ikke har vært avsatt

midler til ENØK-investeringer, har gjort

at målet om 5 % reduksjon ikke er oppnådd.

Den vesentligste reduksjonen har kommet

på el-forbruket, mens biopellets har

økt en del. Ser vi på energiforbruket pr.

årsverk, så er økningen her kun på 0,8 %.

Dette KAN vi lese på den måten at en del

av det økte energiforbruket også skyldes

økt aktivitet.

Tidligere har UMB deltatt med 10 bygg

i et ENØK--nettverk med de fire universitetene.

Dette ble avsluttet i 2003, men

erfaringene fra dette prosjektet som har

11


Miljørapport for 2005

1000 MWh

40.000

30.000

20.000

10.000

0

Energiforbruk UMB

2005

2004

2003

2002

B Olje Biopellets Totalt

pågått over flere år, vil UMB bruke når vi

planlegger ENØK-tiltak i den videre drift

av bygningsmassen.

Ett av de mest effektive tiltakene som

brukes for å få ned energiforbruket, er

Sentral driftskontroll. Ved hjelp av denne

datastyres temperaturen i en del bygninger

fra kontoret til UMBs automasjonselektriker.

Anlegget gjør det mulig å fjernavlese

målerne i bygningene, samtidig

som bygningene holdes under konstant

oppsyn.

Et annet virkemiddel er energioppfølging.

Her benyttes ukentlig manuell

måleravlesning for å fange opp uregelmessigheter,

og det er gjort tiltak for å

senke nattetemperaturen og regulering

av radiatorpumper. Videre har det i flere

KWh

45.000

40.000

35.000

30.000

25.000

20.000

15.000

10.000

5.000

0

Energiforbruk / årsverk

2005 2004 2003 2002

12


Miljørapport for 2005

bygninger vært satset på ENØK-analyse

med fokusering på utbedringstiltak og

rehabilitering. I Aud Max/Samfunnet og

GG-hallen har de installerte CO 2

-følerne,

som starter og stopper ventilasjonsanlegget

etter behov, ført til store besparelser

begge steder. Dette er forsamlings- og

idrettslokaler med store volum og svært

varierende bruk gjennom døgnet/uken,

noe som umuliggjør kvalitetsmessig og

økonomisk optimalt resultat med tradisjonelle

ventilasjonsløsninger.

AVFALL

Hovedmål 2005: Reduksjon av restavfallsmengden med 5 % av totalen

Resultat: Reduksjon av restavfallsmengden med 12 % av totalen

UMB har siden 1997 arbeidet intenst

med å bedre gjenvinningen av avfallet vi

genererer. Resultatet for de fire siste

årene er satt opp nedenfor. Ved UMBs

egen miljøstasjon, skilles det mellom

metaller, glass, dekk, batterier, treverk,

papir, farlig avfall, EE-avfall og plast, og

flere av disse områdene er delt opp i mer

enn en type avfall. Flere av avfallstypene/-

materialene vil variere fra år til år, alt

etter som det eksempelvis er gjennomført

større vedlikeholdsprosjekter, nybygg

eller opprydding i gamle kjemikalier.

De siste årene har UMB opplevd en

sterk økning av store og små byggeprosjekter,

og dette har resultert i to nye

avfallstyper (impregnert treverk og fyllmasse)

og en volumøkning for de fleste

av disse materialene. UMB har også fått

en svak økning av restavfallet, men i prosent

av totalen har resultatet blitt en betydelig

nedgang av dette.

Avfallstypene registreres som innveid

avfall av renovatør. Samtidig har renovatørens

bruk av s.k. ”Smart-containere” redusert

transportbehovet og bedret registrerings-mulighetene

for hvert enkelt institutt/avdeling.

Det jobbes kontinuerlig for

å oppnå en stadig bedre sortering av avfallet

i hensikt å øke gjenvinnings-prosenten.

Farlig avfall leveres, ved behov, inn fra

instituttene til en spesialcontainer for

slikt avfall ved UMBs miljøstasjon. Dette

leveres senere til godkjent mottak. Mengdene

som leveres er svært avhengige av

aktiviteten ved de enkelte instituttene, og

kan derfor variere ganske mye. En relativt

stor mengde farlig avfall må ses i

sammenheng med en mer sunn holdning

til behandling av slikt avfall ved

UMB, og at mange enheter for tiden er

bevisste mhp. å rydde opp i gamle kjemikalier.

13


Miljørapport for 2005

Avfall

800

700

600

500

400

300

200

100

0.000

2005

2004

2003

2002

Restavfall

Papp og papir

Glass

Treverk

Impregnert

treverk

Jern

Farlig avfall

Elektrisk avfall

Plast

Fyllmasse

1000 tonn

Totalt

Tonn

15.000

10.000

5.000

0.000

Farlig avfall

2005 2004 2003 2002

%

52

50

48

46

44

42

40

38

% Restavfall

2005 2004 2003 2002

14


Miljørapport for 2005

Andel restavfall

Andelen restavfall er god indikator på

hvor stor del av avfallet som går til gjenvinning.

Ved UMB ble det i fjor oppnådd

en reduksjon av restavfallet fra 49 % i

2004 til 43 % i fjor. Dette er betydelig

bedre enn forrige året, og skyldes bl.a.

samvittighetsfull avfallsbehandling blant

UMBs ansatte, og at universitetet forrige

året stengte miljø-stasjonen for utenforstående

som ofte brukte miljøstasjonen

på kveldstid. Universitetet er tilfreds med

dette resultatet, men målet videre må

være at UMB gjennom ytterligere forbedrede

fraksjoneringsrutiner reduserer det

FAKTISKE volumet av restavfallet.

INNKJØP

Hovedmål 2005: Redusert papirforbruk, økt andel resirkulert papir

Resultat: Redusert innkjøp av papir med over 20 %, andel resirkulert papir

usikkert

UMB har utviklet en anskaffelsesstrategi,

og på bakgrunn av den er det laget et

reglement for anskaffelser, begge er gjort

tilgjengelig på UMBs intranettside. Ved

store anskaffelser er det innført krav til å

gjennomføre en behovsverifisering / konsekvensanalyse

før innkjøpsprosessen

startes. Etter flere år med stigning i verdien

av innkjøpte varer og tjenester, har

UMB i 2005 fått et markert fall i denne

verdien. Om dette skyldes den nye ordningen

med behovsverifisering er usikkert,

men sannsynligvis har det vært flere

forhold som har spilt inn her.

UMBs rammeavtaler med leverandører

inneholder betingelser om miljø.

1000 kroner

340

320

300

280

260

240

220

Anskaffelser / årsverk

2005 2004 2003 2002

15


Miljørapport for 2005

Leverandøren skal kunne dokumentere

miljøtiltak i egen bedrift, rutiner for å

redusere miljøbelastningen i produksjon,

transport og avfallshåndtering, samt at

produktene tilfredsstiller miljøkrav i forhold

til anerkjente standarder. Leverandørene

skal også kunne legge frem miljøvaredeklarasjon

på forespørsel.

Universitetet for miljø- og biovitenskap

har deltatt i Program for elektronisk handel

i det offentlige siden pilotfasen startet

i mai 2000. UMB har implementert et

elektronisk bestillingsystem og er tilknyttet

den offenlige elektroniske markedsplassen.

Arbeidet med å få UMBs avtaleleverandører

tilknyttet markedsplassen har

vært høyt prioritert og har kommet godt i

gang. Prioriterte områder i 2005 har vært

kjemiske forbruksvarer, laboratorierekvisita,

kontor- og datarekvisita.

Erfaringene fra pilotperioden viser at

løsningen tilfredsstiller UMB’s behov for

et elektronisk bestillingsverktøy. Elektronisk

handel gir redusert ressursbruk ved

innkjøp, bedre tilgang på miljøinformasjon

om produkter og leverandører, og

større muligheter til å styre produktvalg.

En sammenstilling av lønnsomheten ved

bruk av elektronisk bestillingsverktøy,

viser at den direkte gevinsten for 2001 lå

på over 1mill. kroner. I tillegg kommer

indirekte gevinster som redusert tidsbruk,

redusert lagerhold og redusert kapitalbinding.

UMB er også kontrollmedlem i Materialretur

AS. Dette er en ordning som

finansieres ved at bedrifter som bruker

emballasje, betaler et vederlag for de ulike

typer emballasje de bruker til Materialretur,

som igjen fordeler pengene til de for-

1000 ark

10.000

9.000

8.000

7.000

6.000

5.000

4.000

3.000

2.000

1.000

Innkjøp kopipapir

2005 2004 2003 2002 2001

16


Miljørapport for 2005

skjellige materialselskapene som gjenvinner

dette. Som kontrollmedlem er UMB

forpliktet til å kontrollere at våre leverandører

betaler vederlag for eget bruk av

emballasje.

Årlig kopimengde

UMB er en institusjon med hovedaktiviteter

undervisning og forskning. Dette

medfører et stort forbruk av papir, ikke

minst når det gjelder kopiering!

UMB har de siste årene registrert en

svak nedgang i forbruket, men tallene

har vært vanskelige å kvalitetssikre.

F.o.m. 2003 har universitetet derfor gått

over til å registrere innkjøpt papir, noe

som kan gi variable tall fra år til år, men

samtidig gi en sikker tendens over noe

tid. Ved en institusjon som UMB, er

papirforbruket ofte en funksjon av aktiviteten,

og vi skal være stolte av at den øker!

Det er imidlertid et mål at universitetet

skal greie å redusere papirforbruket sett i

for hold til aktivitet.

Andel leverandører som er miljøsertifisert

Blant annet på grunn av en meget desentralisert

innkjøpsstruktur, har UMB

mye som i underkant av 3.000 leverandører.

Det er derfor vanskelig for institusjonen

å ha oversikt over hvilke av alle disse

som er miljøsertifiserte. UMB har imidlertid

ca. 50 leverandører som universitetet

har et kontraktsmessig forhold til, og

antall miljøsertifiserte leverandører av

disse har vært svakt økende de siste årene.

Til tross for en innsats for å få en bedre

oversikt over våre leverandører, er det nok

fremdeles store mørketall. En bedret oppfølging

og oversikt over UMBs leverandører,

vil være et kontinuerlig arbeid i årene

som kommer, og det forventes derfor at

andelen miljøsertifiserte leverandører vil

fortsette å øke de nærmeste årene.

Antall

15

10

5

0

Miljøsertifiserte leverandører

2005 2004 2003 2002

17


Miljørapport for 2005

TRANSPORT

Hovedmål 2005: Bedre muligheten for bruk av el-bil

Resultat: Forsinket ferdigstillelse, ferdig 2006

Tidligere er det igangsatt flere prosjekter

for å redusere transport på UMB rettet

både mot ansatte, studenter og innkjøpsansvarlige.

Fordi mange nå bestiller

direkte på internett, har det vært vanskelig

å få korrekte tall for vår reisevirksomhet.

For flyreiser, både innenlands og

utlands, har det vært stigning fram til år

2000, men volumet har siden sunket. For

2002 ser det ut til å ha vært en betydelig

nedgang i reiseaktiviteten, men tallene er

hentet fra reiseselskap, og det er usikkert

hvor mange som bestiller via internett.

Det er dessverre slik at det derfor er svært

vanskelig å framskaffe sikre tall på utviklingen

innenfor tjenestereiser. Dette er et

problem UMB deler med andre tilsvarende

institusjoner. For UMBs del så kan

vi imidlertid konstantere at kostnadene i

forbindelse med reiser ikke har gått ned,

men har hatt en svak økning. Universitetet

tar imidlertid foreløpig konsekvensen

av at det ikke er mulig å presentere kvalitetssikrede

tall på dette området akkurat

nå, og velger derfor å ikke presentere

disse tallene.

Antall km tjenestekjøring med privat

bil

Etter en nedadgående trend fram til

2003, ser det nå ut til at vi har en liten

stigning i bruken av bil på tjenestereiser.

Variasjon i aktivitetsnivå, sammen med

at mulighetene for bruk av video-konferanserommet

ble redusert som en følge

av at avtalen med Bioforsk ikke ble fornyet,

kan forklare noe av denne økningen.

Vi håper imidlertid nå på at vi skal

greie å stabilisere nivået på et lavere nivå

enn for 2001.

Km

670

660

650

640

630

620

610

Tjenestereiser (bil)/årsverk

2004 2003 2002 2001

18


Miljørapport for 2005

UTSLIPP

Hovedmål 2005: Innføring av kretsløpsteknologi for avløpssystemet ved UMB

Redusert CO 2

-utslipp gjennom tilrettelegging for el-bil

Økt renseevne av nitrogen (20 %) og fosfor (50 %) fra to av våre

bekker

Resultat: Styret vedtok innføring av kretsløpsteknologi høsten 2005

Tilrettelegging for el-bil forsinket med ett år

Utslipp av nitrogen og fosfor til Årungen fra to bekker redusert

til hhv. 43 % og 26,5 %

KRETSLØPSTEKNOLOGI

Ledere og forskere ved UMB har tidligere

lansert idéen om at institusjonen skal

være et kretsløpsuniversitet. Dette er bl.a.

tenkt gjennomført ved at kretsløpsteknologi

utviklet ved UMB, og prøvd her og

en rekke andre steder, blir satt i verk og

gjennomført for universitetets bygningsmasse.

Kretsløpsteknologi defineres som

teknikker og prosesser for lønnsom, lokal

behandling av avfall og avløp for vannsparing,

resirkulering av næringsstoffer

og vann samt energigjenvinning.

Resirkulering av næringsstoffer er

grunnlaget for å oppnå en bærekraftig

utvikling innen avløps- og avfallsbehandling

og matproduksjon. Å innføre kretsløpsteknologiske

vann-, avløps- og avfallsløsninger

ved UMB vil være i tråd med

universitets strategiske plan der det heter:

UMB skal gjennom utdanning og forskning

bidra til å sikre livsgrunnlaget til

dagens og fremtidens generasjoner. UMB

skal være i forskningsfronten innen sine kjerneområder

og aktivt stimulere til tverrvitenskaplig

forskning innen mat, natur og helse,

samt bruk av egne forskningsresultater i

egen drift”.

I 2005, vedtok UMBs styre at ”UMB

skal bruke miljøvennlig kretsløpsteknologi

ved modernisering og rehabilitering

av bygninger og anlegg”. Dette anses å

være et positivt og framtidsrettet vedtak,

og vil få stor betydning for den framtidige

driften av UMB. Dette vil også markere

Universitetet som en institusjon

som virkelig bidrar til bærekraftige løsninger

som en hel verden har behov for.

Forbruk av plantevernmidler

Forbruket av plantevernmidler varierer

fra år til år, alt etter hvordan blant annet

værforhold påvirker utviklingen av ugrasmengde

og angrep av sopp og insekter.

Det spesielt høye forbruket av ugrasmiddel

i 2002 er forårsaket av strengere ruti-

19


Miljørapport for 2005

Liter

200

150

100

50

0

Forbruk plantevernmidler

2005 2004 2003 2002

Ugrasmiddel

Soppmiddel

Vekstregulerende

middel

Insektmiddel

ner for forebygging av rovdyrangrep

(ulv). Dette resulterer derfor i omfattende

sprøyting av gras ved strømgjerder for å

sikre at disse er strømførende. Sett bort i

fra dette enkelttiltaket og væravhengige

tiltak, har trenden vært, og vil være, en

nedgang i forbruket av plantevernmidler.

En påvirkende faktor er at det benyttes

stadig mer lavdosemidler som i seg selv

tilsier mindre mengder, men også at det

brukes mer mekanisk ugrasbekjempelse

der det er mulig. Samtidig aksepteres en

høyere skadeterskel for ugrasmengder og

skadeangrep i planteproduksjonen. 260

dekar av jordbruksarealet drives etter

økologiske prinsipper. I Universitetets

parkanlegg benyttes plantevernmidler

bare unntaksvis.

CO 2

-utslipp

Som det framgår i avsnittet om energi,

benytter universitetet tre typer energiforsyning:

elektrisk kraft, biopellets og olje.

Det er et mål å redusere bruken av fossile

energikilder, og derved oppnå redusert

utslipp av CO 2

som et bidrag til bedring

av den globale miljøeffekten.

En bevisst satsing på fornybare ener-

Tonn

1000

800

600

400

200

0

Tonn CO 2

(fra olje)

2005 2004 2003 2002 2001

20


Miljørapport for 2005

gikilder, har ført til at oljeforbruket ved

UMB har gått betydelig ned de siste

årene. Dette har ført til at utslippet av

CO 2

fra fyringsolje i 2004 var under 10

% av utslippet for 1998. UMB har nå

kommet ned på et så lavt forbruk av

fyringsolje, at det bare er marginale

gevinster å hente på ytterligere forbruksreduserende

tiltak på oljefyren. UMB vil

derfor begynne et arbeide for å redusere

universitetets CO 2

- utslipp på andre

måter. Dette vil bety et fokus både på

ansattes transport til og fra arbeid, tjenestereiser,

samt UMBs kjøretøyer. Vi

har startet dette arbeidet med et prosjekt

med tilrettelegging for el-biler som

skulle vært ferdig i 2005. Dette har dessverre

blitt forsinket, men vil ferdigstilles

i 2006.

Avrenning til Årungen

Landbruk

Det blir årlig tilført fosfor og nitrogen til

Årungen fra landbruksarealene rundt,

deriblant også fra UMBs eiendommer. I

2001 ble det avsluttet et prosjekt i kommunal

regi som hadde til hensikt å redusere

avrenningen fra nedslagsfeltet til

Årungen. Dette prosjektet, hvor UMB var

en viktig bidragsyter, var svært vellykket,

og det er senere bygget videre på dette

arbeidet. Det arbeides nå med oppfølgningsprosjekter

i interkommunal regi som

forventes å ha ytterligere forbedringseffekt

på vannkvaliteten i Årungen.

Fangdammer

I to av nedløpsbekkene til Årungen har

UMB anlagt to fangdammer; en i Vollebekken

og en i Norderåsbekken. Fangdammene

er konstruerte våtmarker hvor

naturens selvrensningsprosess er forsøkt

optimalisert, og som her skal rense overflatevann

fra et nedslagsfelt på ca. 3.300

dekar. Storparten av dette feltet ligger på

UMBs eiendom. Fangdammene har først

en sedimentasjonsgrop hvor jordpartikler

og fosfor bunnfelles, videre et våtmarksfilter

for oppfanging av nitrogen.

Dammene vil først oppnå full effekt når

planter dekker våtmarksfilteret. I Norderåsbekken

er et slikt plantedekke fullt etablert,

mens vegetasjonen i dammen i

Vollebekken ennå ikke er fullt etablert

pga. bl.a. andefugler som vegeterer det

som skal bli plantedekke.

Det tas i sommerhalvåret regelmessige

prøver av vannet som renner inn og

ut av fangdammene, og analysene viser

en reduksjon av innholdet av både fosfor

og nitrogen 1 i begge dammer. Med full

effekt var det forventet 75 % oppfanging

av jordpartikler, ca. 50 % renseevne for

fosfor og ca. 20 % for nitrogen. Gjennomsnittstallene

for 2004 og 2005

viser:

1

Nitrogentallene i Vollebekken er usikre

21


Miljørapport for 2005

Næringsstoffer Lokasjon Renseeffekt 2005 Renseeffekt 2004

Nitrogen Dam Vollebekken Ikke signifikante tall Ikke signifikante tall

Nitrogen Dam Norderåsbekken -43 % -26 %

Fosfor Dam Vollebekken -11 % -12 %

Fosfor Dam Norderåsbekken -42 % -38 %

Forskjellen i renseeffekt for nitrogen i de

to dammene er markant. I Vollebekken

har det vært problemer med å få god effekt

av nitrogenrensingen pga. sterk beiting i

våtmarksfilteret fra andefugler. Samtidig

viser det seg også at dammen er for liten

til å få optimal sedimentasjonseffekt og

dermed heller ikke optimal fosforrensing.

Dammen i Norderåsbekken er en god del

større i forhold til nedslagsfeltet, der er det

ikke problemer med beitende andefugler.

Tallene har også vært ganske tilfredsstil-

lende, og resultatene viser at også at i forhold

til forventningene, er renseeffekten

en god del i overkant for nitrogen, mens

den er noe lavere for fosfor.

Rengjøring

Gjennom økende bruk av tørrmopping,

har DSA bidratt til å redusere kjemikalieutslippene

til avløp, samtidig som renholderne

gjennom økt bevisstgjøring de siste

årene, har økt andelen miljømerkede vaskemidler

betydelig. Dette er en trend vi

tror vil fortsette i årene som kommer.

VANNFORBRUK OG AVLØP

Hovedmål 2005: Reduksjon i totalt vannforbruk på 5 %

Resultat: Reduksjon i totalt vannforbruk på 2 %

Vannforbruket for 2005 er det laveste

siden 1998, og har hatt en synkende tendens

siden 1999. Bortsett fra en mindre

vannmengde som tas ut fra Årungen til

irrigasjon og kjølesystem i veksthus, kjøpes

alt vann fra Ås kommune. I prisen

som betales pr. kubikkmeter, ligger også

inne kostnad til avløp og rensing. Samme

pris betales også for vann til husdyra, selv

om ikke dette havner i avløpsnettet, og er

derfor en dårlig ordning økonomisk sett.

Innkjøpt vann registreres gjennom en

hovedmåler og videre gjennom separate

målere i de fleste bygningene. Mistanke

22


Miljørapport for 2005

m

3

400.000

300.000

200.000

100.000

0

Vannforbruk ved UMB

2005 2004 2003 2002 2001

nen til å få rutiner og håndbøker på plass

for å bruke dette som en del av styringsverktøyet.

Det bør også kunne være en

impuls til engasjement blant alle ansatte

for å finne nye tiltak som kan redusere

negative miljøeffekter og institutters/

avdelingers driftsbudsjetter. Fokusering

på energiforbruk, innkjøp og vannforom

lekkasjer på nettet har resultert i et

intenst registreringsarbeid, sammen med

bruk av lytteutstyr. Gjennom dette arbeidet

har det de siste årene blitt oppdaget store

lekkasjer på vannrørene, hvilket igjen har

nødvendiggjort store investeringer. Disse

investeringene nyter vi nå god effekt av

gjennom store reduksjoner i forbruk, selv

om reduksjonen i forbruket ikke var så

stor i fjor som vi håpet. Det er imidlertid

trolig at det er mulig å redusere vannforbruket

ytterligere gjennom reparasjon og

utskifting av flere gamle vannledninger. I

årene framover vil løpende oppfølging av

vannforbruket med sikte på kontroll og

reduksjon av forbruket, være en viktig aktivitet

for VVS-avdelingen. Det er i hele tatt

behov for å bedre kartleggingen av vannforbruket

ved UMB, og det må søkes etter

enkeltårsaker som bidrar til høgt forbruk

ØKONOMI

Til tross for god vilje, er en av betingelsene

for å lykkes med miljøarbeidet at det

at det kan vises til at det er god økonomi i

dette. Det viser all erfaring, og slik er det

også med UMB. Et økonomisk positivt

resultat, gjør det lettere for både styret,

sentrale ledere og instituttledere å gå inn

for dette. Samtidig vil det øke motivasjo-

23


Miljørapport for 2005

bruk viser tydelig at det med relativt enkle

grep er mulig å styrke UMBs budsjett

med ikke uvesentlige tall. Til tross for økt

aktivitet og økt bygningsareal med ca. 7 %

de siste årene, så har universitetet maktet

å gjennomføre en sterk reduksjon av

vannforbruket og en svak reduksjon av

elektrisitetsforbruket. Gjennom miljørettede

tiltak har UMB faktisk, siden vi startet

opp med Grønn stat prosjektet i 1998,

maktet å redusere de årlige driftsutgiftene

med over 10millioner kroner! Dette

er svært motiverende både fra et økonomisk

og miljømessig perspektiv, og vil

være en pådriver for ytterligere innsats på

disse og andre områder.

FORSKNING OG KANDIDATUTDANNING

UMB utøver, gjennom sin forskning og

kandidatutdanning, en positiv påvirkning

på det ytre miljø, nasjonalt og internasjonalt.

Miljø er et av tre hovedsatsningsområder

i Universitetets strategiske plan, og

det må antas at UMB bidrar positivt til en

bærekraftig utvikling og miljøbevissthet

gjennom store deler av forsknings- og

utdanningsaktiviteten.

UMB ønsker å videreutvikle undervisning

og forskning særlig innenfor:

• De nye biovitenskapene, blant annet

gjennom satsingen på UMBs senter

for fremragende forskning (APC) og

Center for Integrative Genetics

(Cigene) i samarbeid med UMBs partnere

Akvaforsk og Norges veterinærhøgskole

• Matvitenskap og næringsmiddelrelatert

utdanning og forskning

• Landbruksrelatert utdanning og

forskning og ivaretakelse av det spesielle

sektoransvaret UMB har i den

nasjonale arbeidsdelingen

• Biologi og naturforvaltning i nasjonalt

og internasjonalt perspektiv

• Akvakultur og havbruksrelatert forskning

og utdanning

• Økonomi- og ressursforvaltning med

utdanning og forskning relatert til

den grønne sektor

• Næringsutvikling

• Landskapsarkitektur og arealdisponering

• Miljørelatert forskning og utdanning

MILJØFORSKNING

Miljøforskerne har samlet seg, og systematisert

forskningen i strategidokumentet

”Miljøforskning – et satsingsområde

24


Miljørapport for 2005

for UMB”. Miljøforskningen har vært

organisert i tre programmer: Miljø og

bioproduksjon, Miljø, landskap og klima,

Miljø og livskvalitet. Fem sentrale miljøforskere

har påtatt seg ansvar for programmene

og det er opprettet en hjemmeside

for miljøsatsingen (www.umb.

no/miljoforskumb/index.htm).

Miljøforskerne har vært aktive i å

skaffe finansiering til forskningsprosjektene.

UMB har fått innvilget tre store

prosjekter og et Strategisk universitetsprogram

fra Forskningsrådet med fokus

på miljø, klima og forurensingsproblematikk.

Miljøforskerne deltok i søknad

til Nordic Centres of Excellence, en ordning

for å fremme god forskning i Norden.

Det norske initiativet med navnet

CESAM, som betyr Centre for Ecosystem

Synthesis and Modelling, kom til

finalen. Miljøforskerne ved UMB har

deltatt med prosjekter og koordinering

under EUs 3., 4. og 5. rammeprogram,

og deltar med søknader til 6. rammeprogram.

UNDERVISNING

UMB fagfelt tilsier at miljøprofilen ved

undervisning og forskning er, og har alltid

vært, høy. Miljøinnholdet i studiene

er tilstede i stor grad, både som egne

anvendte miljøkurs, og integrert i andre

generelle kurs. De fleste instituttene

fokuserer på kunnskap om registrering

og måling, metoder for å analysere og

forstå prosesser og systemer, forebygging

og hindring av miljøskader og miljøvennlig

produksjon. Kunnskap som

styrker kulturelt grunnlag, konsekvensvurdering,

systemanalyse og ressursfordeling

varierer i større grad.

UMBS MILJØPOLITIKK

UMBs miljøpolitikk beskriver de overordnede

prinsippene som gjelder for UMBs

miljøarbeid i en lengre tidsperiode, men

kan endres hvert år under ledelsens gjennomgang.

Miljøpolitikken er derfor i

prinsippet kun gyldig for inneværende

revisjonsperiode (1 år). Miljøpolitikkens

grunnlag er UMBs miljøstrategi, vedtatt i

Høgskolestyret 28. september 2000. Rektor,

direktører og ledere av avdelinger og

institutter har ansvaret for at miljøpolitikken

følges opp innenfor sine ansvarsområder.

Miljøpolitikken er tilgjengelig for allmennheten,

og formidles til våre leverandører

og samarbeidspartnere.

25


Miljørapport for 2005

MILJØPOLITIKK

Gjennom sin forskning og sin undervisning

skal UMB være et levende sentrum

for kunnskap om landbruk og forvaltning

av natur og miljø. UMB skal gjennom sin

virksomhet bidra til å sikre livsgrunnlaget

til dagens og framtidens generasjoner.

UMBs virksomhet skal ta ansvar for

miljøet. Dette skal gjenspeiles og dokumenteres

i drift, forskning, undervisning

og etterutdanning. UMBs øverste ledelse

har ansvaret for at miljøpolitikken integreres

i eksisterende styringssystem, og

at den etterleves og holdes ved like. Det

primære miljøansvaret ligger imidlertid

hos den enkelte under utøvelsen av sine

arbeidsoppgaver.

Personalet skal gjennom medvirkning,

kompetanseoppbygging og gode rutiner

motiveres til å følge UMBs miljøstrategi og

innarbeidede miljørutiner. Det legges vekt

på å fremme en bedriftskultur som tar

hensyn til det indre og ytre miljø, hvor

mangler avdekkes og raskt rettes opp, og

hvor individuelle bidrag til fellesskapets og

miljøets beste verdsettes og stimuleres.

Undervisning og forskning ved UMB

skal ha et fokus på miljø som gir studenter

og unge forskere en ballast som vil

bidra til å øke samfunnsinteressen for å

verne om miljøet.

UMBs virksomhet skal følge prinsippene

for bærekraftig utvikling. Det medfører

å:

• effektivisere ressursbruken og redusere

bruken av ikke fornybare ressurser

• redusere påvirkninger som kan skade

det biologiske mangfoldet

• søke tekniske løsninger som bidrar til

dette

For å kunne måle de kontinuerlige forbedringene,

er det opprettet miljøindikatorer

på områdene:

• energi

• avfall

• utslipp

• innkjøp

• transport

• vann

• forskning og undervisning

UMB forplikter seg til å bidra til at virksomheten

ikke forårsaker skader på liv og

helse, eller på det indre eller ytre miljø.

UMB forplikter seg også til å overholde

egne krav, samt aktuelle lover og forskrifter

gjennom en kontinuerlig forpliktelse

til samsvar med aktuelle lovbestemte krav

og andre krav som Universitetet pålegger

seg. UMB vil kontinuerlig arbeide for å

forbedre alle vesentlige miljøaspekter.

UMB skal stille krav til lokale myndigheter,

operatører og leverandører slik at

disse stimuleres til å miljøtilpasse egen

virksomhet, tjenester, produksjon og produkter.

UMBs miljøpolitikk, skal formidles til

allmennheten, ansatte og studenter via

UMBs ulike informasjonskanaler.

26


Miljørapport for 2005

MILJØINDIKATORER UMB

Hovedområde

Miljøindikator

Resultat

2005

Resultat

2004

Resultat

2003

Energi Energiforbruk pr m 2 252 kWh 247 kWh 251 kWh

Energiforbruk/årsverk 31.967 kWh 31.704 kWh 32.000 kWh

Andel fornybare energikilder 93,7 % 93,3 % 92,9 %

Avfall Mengde restavfall 298 tonn 293 tonn 280 tonn

Restavfallsmengde pr årsverk 341 kg 315 kg 321 kg

Mengde farlig avfall levert til 10.705 kg 2471 kg 1.862 kg

mottak

Andel restavfall 43 % 50,6 % 51,4 %

Utslipp Utslipp av CO 2

587 tonn 574 tonn 679 tonn

Utslipp av CO 2

/årsverk 672 kg 663 kg 780 kg

Forbruk av plantevernmidler 136 kg 155 kg 161 kg

Innkjøp Antall leveranser/fakturaer 28.000 23.909 24.163 fakturaer

fakturaer fakturaer

Antall miljøsertifiserte 13 leverandører 11 leverandører 10 leverandører

leverandører

Kopimengde (ant. kopier) 8.000.000 9.660.000 9.559.700

Andel miljømerkede

33 % 21 % 5 %

renholdsmidler

Transport Kjørte km/årsverk 637 km/årsverk 643 km/årsverk 635 km/årsverk

Antall flyreiser/årsverk (inn/

1,3 stk 2.3 stk

utland)

Antall videokonferanser 15 stk 0 stk 24 stk

Vann Vannforbruk pr m 2 1,50 m 3 1,53 m 3 1,98 m 3

Vannforbruk/årsverk 191 m 3 196 m 3 253 m 3

27


2408

2006

Spekter Reklamebyrå as, www.spekter.com Torbjørn Nielssen

More magazines by this user
Similar magazines