Stavangerskolen 2010 - Stavanger kommune

Stavangerskolen 2010 

Innhold, kvalitet og utfordringer 

Kvalitets- og utviklingsmelding 2010

Stavangerskolen 2010 

Innhold, kvalitet og utfordringer 

Kvalitets- og utviklingsmelding 2010

Innhold 

Innledning........................................................................................................................................................................................5 

Skoleeierprisen 2009......................................................................................................................................................................... 7 

Elever, foreldre og ansatte i skole og SFO.............................................................................................................9 

Vi drar Lassa sammen...................................................................................................................................................................... 16 

Informasjon på Buøy........................................................................................................................................................................ 18 

”Frøken Gjennomsnitt”................................................................................................................................................................... 19 

Elevenes læringsmiljø...........................................................................................................................................................20 

Trivsel på Revheim........................................................................................................................................................................... 26 

Sjøen som grunnlag for mestring og trivsel...................................................................................................................................... 28 

Lesing og skriving...................................................................................................................................................................29 

Lesing på Teinå................................................................................................................................................................................36 

Regning...........................................................................................................................................................................................38 

Regn med Hafrsfjord........................................................................................................................................................................44 

Engelsk og andre fremmedspråk...............................................................................................................................46 

Engelsk på Hinna.............................................................................................................................................................................50 

Skolefritidstilbudet.................................................................................................................................................................53 

Skolefritid på Lunde skole................................................................................................................................................................ 55

Innledning 

Allerede høsten 2008 fattet bystyret vedtak om at 

Kvalitets- og utviklingsmelding for Stavangerskolen 

skulle legges fram for politisk behandling hvert år. 

Etter dette har Stortinget vedtatt at alle kommuner 

skal legge fram en årlig tilstandsmelding om kvalitet 

i grunnskoleopplæringen, jf. Stortingsmelding nr. 31 

(2007–2008) Kvalitet i skolen. Rådmannen har vært 

opptatt av at vår melding ikke bare skal være en 

tilstandsrapport, men også presentere utfordringer som 

viser utviklingsretning og hva som videre må prioriteres 

for å bli ”god, bedre, best”. 

Hovedkapitlene i Kvalitets- og utviklingsmelding for 

Stavangerskolen 2010 bygger på et enstemmig vedtak i 

kommunalstyret for oppvekst den 9.2.2010, sak 15/10. 

I årets melding er Hjem-skole samarbeid integrert i 

flere av kapitlene ved blant annet bruk av resultater fra 

foreldreundersøkelsene. Kapitlene i årets melding er: 

• Elever, foreldre og ansatte i skole og SFO 

• Elevenes læringsmiljø 

• Lesing og skriving 

• Regning 

• Engelsk og andre fremmedspråk 

• Skolefritidstilbudet 

Skolens hovedoppdrag er elevenes danning og læring. 

Danning betyr at elevene lærer å ta ansvar for seg selv og 

andre og lærer å bli kritiske og kompetente. Læring krever 

både arbeid, innsats og vilje. Dette er tydelig poengtert 

i Stavanger kommunes Kvalitetsplan 2007–2011, God, 

bedre, best. For mange elever er læringsprosesser både 

omstendelige, tidkrevende og vanskelige, mens andre 

lærer det samme i en fei. For læreren er det ingen 

trylleformler som kan benyttes i elevenes læringsarbeide, 

det er ingen ”hokus-pokus-simsalabim” og så har alle 

lært. Det er derfor avgjørende viktig å ha stor tillit til 

det arbeidet som skjer i klasserommet, og det store 

mangfoldet av elever som skal ivaretas. Læreren skal 

møte oppdraget med faglig dyktighet, pedagogisk 

kunnskap, profesjonell trygghet, engasjement og høye 

ambisjoner for elevenes læring. Skoleeier må derfor være 

opptatt av lærernes kompetanseutvikling, muligheter 

for å få veiledning i arbeidet og tilbakemeldinger på 

utført arbeid. 

Skoleeier har ansvar for å prioritere oppgaver i skolen 

innenfor et lokalt handlingsrom slik at læring skjer. Videre 

har skoleeier et ansvar for å etterspørre resultater og 

eventuelt sette inn aktuelle nye tiltak. 

Skoleeier er bystyret/kommunalstyret for oppvekst, som 

igjen delegerer ansvaret for opplæringen til rådmannen 

ved direktør, skolesjef og rektor. Rektor er skoleeiers 

representant på den enkelte skole og er derfor en del 

av skoleeierfunksjonen i kommunen. De fleste skoler i 

Stavanger kommune har nå en egen ledergruppe, og i 

praksis blir det ledergruppa som får delegert skoleeiers 

ansvar for å følge opp arbeidet med at læring skjer. For 

rådmannen er det derfor viktig å utvikle kompetente og 

handlekraftige ledergrupper. 

Elevenes læring og danning er også avhengig av et 

godt og konstruktiv samarbeid med de foresatte. Rollen 

som foreldre kan være både krevende og utfordrende. 

Ansvarsdelingen mellom hjem og skole kan til tider være 

vanskelig å klarlegge. Det er derfor viktig at skolen og 

foreldrene samarbeider om elvenes læring og klargjør 

hvem som har ansvar for hva. Kommunalt foreldreutvalg 

har i en årrekke skolert foreldrerepresentantene i 

Foreldrenes arbeidsutvalg i tillegg til at de ofte deltar på 

foreldremøter der roller og ansvar blir tatt opp som tema. 

Rådmannens budskap i denne innledningen er at det 

er mange aktører som skal og må samhandle i arbeidet 

med elevenes læring. Samarbeidet må videreutvikles, 

kompetanse må bygges opp og veiledning må gis. 

Stortingsmelding nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen 

fremhever viktigheten av at både skoleeier og den 

enkelte skole utvikler en kultur for læring. Dette krever 

at skoleeier har et system for å innhente data om skolene. 

Samtidig må den enkelte skole ha kunnskap om sterke 

og svake sider ved sin egen virksomhet og vite om hvilke 

5

tiltak som kan føre til forbedring. Rådmannen er opptatt 

av at den gode utviklingsdialogen må ta utgangspunkt 

i fakta og resultater mer enn synsing og tro. 

For å utvikle kvalitet er det avgjørende at nasjonale 

data blir kombinert med innsikt i lokale forhold fra 

egne brukerundersøkelser, ressursdialoger og egne 

observasjoner. Dette gjelder fra klasserommet via 

rådmannens stab til bystyret. Rådmannen er derfor svært 

godt fornøyd med systemet Responsen og Dialogen, der 

alle skolene mottar skolens egen ”kvalitetsmelding” med 

presentasjon av alle skolens resultater. Videre får bystyret 

og kommunalstyret for oppvekst alle resultater presentert 

i egne saker og/eller i Kvalitets- og utviklingsmelding for 

Stavangerskolen. Gjennom dette systematiske arbeidet 

ivaretas både opplæringslovens krav om systematisk 

oppfølging av skolene og kravet til at skoleeiere skal gi 

innsyn i skolenes resultater og utvikling. 

Å motta Skoleeierprisen for 2009 i januar 2010 var både 

en glede og en stor motivasjon i det videre arbeidet 

med å utvikle Stavangerskolen til en enda bedre skole. 

Vi mener det er viktig å sette seg nye mål og ikke 

”hvile på laurbærene.” Helhetlig og systematisk arbeid 

med å følge opp skolene er viktig og avgjørende for 

elevenes læringsresultater. I arbeidet med å bli bedre – 

og best på noen områder – må vi videreutvikle og dyrke 

dialogen mellom administrasjonen og skolene våre, med 

fagforeningene, med foreldrene og elevene og også 

andre kommuner. Til sist er det viktig å dele med alle 

andre det vi selv mener vi har lykkes med. 

6

Skoleeierprisen 2009 

Stavanger kommune vant Skoleeierprisen 2009. Kunnskaps.minister 

Kristin Halvorsen delte ut prisen under 

Skoletinget 18. januar. Sørum kommune kom på 

andreplass. 

Skoleeierprisen ble opprettet av KS og daværende 

Utdannings- og forskningsdepartementet og første 

gang utdelt i 2003. Formålet med prisen er å stimulere 

kommuner og fylkeskommuner til å drive et aktivt 

systematisk arbeid for å utvikle kvaliteten i sitt skole.tilbud. 

Kriteriene for prisen har vært utformet noe forskjellig fra 

år til år, men hovedtemaene har hele tiden vært pedagogisk 

utvikling, fysisk og psykososialt miljø, opp.følging 

og evaluering, rekruttering og utvikling av ansatte og 

ledere. Prisen består av et pengebeløp og et grafisk trykk. 

Juryen ga følgende uttalelse om søkerne til Skoleeierprisen 

2009: 

Søknadene er omfattende og dokumenterer at det 

foregår mye godt utviklingsarbeid hos søkerne. Juryen 

har nominert 2 prisvinnere. Juryen mener disse utmerker 

seg ved at de i sine søknader dokumenterer resultater 

for perioden 2005–2008, og viser en positiv utvikling 

fra planleggings- og aktivitetsfokus over til målrettet 

resultatvurdering og refleksjon. Begge involverer 

aktivt elever, foresatte, ansatte, ledelse og politikere i 

utviklingsarbeidet. 

Juryens uttale til 1. pris (Stavanger kommune): 

Skoleeier dokumenterer målrettet og helhetlig 

utviklingsarbeid gjennom hele perioden. Skoleeier er 

tydelig og klar i prioriteringene, med fokus på elevens 

læring og danning. Kommunen har stor grad av 

delegasjon, skolene er selvstyrte enheter med driftsstyre. 

Åpenhet om resultater og systematisk kvalitetssikring 

preger hele organisasjonen. Skoleeier følger opp 

skolenes resultater aktivt og systematisk gjennom 

verktøyet Responsen og dialogen, som knyttes opp mot 

opplæringslovens § 13–10. Alle resultater blir drøftet 

med elever, foresatte og ansatte på skolenivå, før vedtak 

om utviklings- og oppfølgingstiltak fattes i driftsstyrene. 

Skolesjef Eli Gundersen får overrakt Skoleeierprisen 

av kunnskapsminister Kristin Halvorsen. 

Juryen har særlig merket seg arbeidet med å utvikle et 

bedre arbeidsmiljø for elevene og det gode samarbeidet 

med det kommunale foreldreutvalget (KFU). Skoleeier 

tilrettelegger praktisk og økonomisk for målrettet 

kompetanseutvikling i alle ledd i organisasjonen. Juryen 

har særlig merket seg KFUs skolering. Veilednings- og 

rekrutteringspolitikken holder også god kvalitet. 

Juryen mener at denne søkeren har dokumentert fremragende 

arbeid og resultater på kriterium 2 1 . Juryen 

mener også at denne søkeren viser utmerket arbeid 

og gode resultater innen de øvrige kriteriene. Videre 

opplever juryen at denne skoleeieren utmerker seg ved 

å ha stor grad av egenvurdering og refleksjon rundt 

arbeidet, noe som gir seg utslag i tydelige prioriteringer 

og dokumenterte resultater over tid. 

1 Kriterium 2: Systematisk oppfølging av skolenes vurderingsog 

utviklingsarbeid med konkrete tilbakemeldinger og lokale 

prioriteringer. 

7

Elever, foreldre og ansatte 

i skole og SFO 

FAKTA: 

• Stavanger har 14.800 elever på 41 grunnskoler 

• 80 prosent av de foresatte svarer på de årlige foreldreundersøkelsene 

• 1660 lærere og 840 assistenter, fagarbeidere, miljøterapeuter og skolekonsulenter er tilsatt i skole og SFO 

VISJON: 

• Skolen gir et likeverdig opplæringstilbud til alle, uavhengig av evner og forutsetning, der læring er basert 

på elev.aktivitet. 

• Skolen samarbeider med elever og foreldre om elevenes læringsprosesser. 

• Skolen er en inspirerende arbeidsplass hvor lærerne samarbeider og stimuleres til utviklingsarbeid. 

• SFO er et fritidstilbud som gir elevene tilsyn og omsorg der det legges til rette for lek, kulturog 

fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alders- og funksjonsnivå hos barnet. 

Stavanger kommunes kvalitetsplaner for skole og SFO 

Stavanger har 41 offentlige grunnskoler med til sammen 

14.800 elever. Figuren under viser antall elever på hvert 

årstrinn skoleåret 2009–2010. Elevene er fordelt på 

tjueseks barneskoler, ti ungdomsskoler og fem 1–10 

skoler. I tillegg har Stavanger kommune Lundsvågen 

naturskole, Johannes Læringssenter, Lenden skole og 

ressurssenter og Stavanger kulturskole. Den minste 

skolen, Åmøy, har 33 elever, mens Kannik skole er størst 

med 574 elever. 

Fremskrivingstallene viser at Stavanger kommune kan 

vente en svak vekst på om lag 200 elever på barnetrinnet 

i perioden 2010–2015, mens ungdomstrinnet vil få en 

tilsvarende elevtallsnedgang. 

I Kvalitets- og utviklingsmeldingen 2009 framgikk det 

at rundt 1900 elever i Stavangerskolen har et annet 

morsmål enn norsk. Dette tilsvarer 12,8 prosent av 

elevmassen. Totalt gis det undervisning i 39 ulike språk. 

Mens det for noen år siden var en del foresatte som valgte 

nynorsk som opplæringsmål for sine barn, er det i dag 

kun i overkant av 30 elever i Stavanger som har nynorsk 

som hovedmål. Nylund skole har en nynorskklasse på 7. 

trinn og Våland skole har en nynorskklasse på 3. trinn. I 

tillegg er det 6 enkeltelever på ungdomstrinnet som har 

valgt nynorsk som hovedmål. 

Fig.1 Antall elever pr. årstrinn i Stavanger, skoleåret 2009–10 

ELEVER 

Gjennomsnittlig elevtall pr. skole i Stavanger er rundt 

350. Mens skoler som Auglend, Jåtten og Gautesete har 

i overkant av 500 elever, er det en rekke skoler som har 

et relativt lavt elevtall. Åmøy og Vassøy skole har færre 

enn 100 elever. Roaldsøy har 150 elever og seks andre 

skoler har et elevtall rundt 250. Dagens skolestruktur, 

med flere mindre enheter, reduserer muligheten for 

optimal, økonomisk stordriftsfordel. 

Alle grunnskoleelever på 7. og 10. trinn gjennomfører 

hver vår Utdanningsdirektoratets Elevundersøkelse. 

Undersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av trivsel 

på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de 

opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de 

er med elevmedvirkning på skolen og med det fysiske 

læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om 

forekomst av mobbing på skolen. 

I kapittelet Elevenes læringsmiljø vil resultater fra elev- og 

foreldreundersøkelsene bli brukt for å belyse områdene 

inkludering og mestring, det vil si elevenes trivsel på 

skolen, opplevelse av mobbing og læringsutbytte. 

9

Resultater fra Elevundersøkelsen i 2009 viser at elevene i 

Stavanger er motiverte for skole, interesserte i å lære og 

har et godt forhold til sine lærere. Figur 2 viser elevenes 

interesse for å lære på en skala fra 1 til 5, der 5 er størst 

interesse. 

Som det fremgår av figuren, oppgir elevene i Stavanger 

å være noe mer motivert for skole enn gjennomsnittet 

regionalt og nasjonalt. Spredningen skolene i mellom 

varierer fra 3,9 til 4,6 på 7. trinnet og fra 3,7 til 4,3 på 

ungdomstrinnet. En sammenligning av de gjennomsnittlige 

resultatene for storbykommunene viser kun små 

variasjoner på dette området. 

Stavanger kommune gjennomfører årlig bruker– 

undersøkelser blant foresatte med barn i skolefritids– 

ordningen og foreldre med elever på 3., 6. og 9. trinn. 

Brukerundersøkelsene gir de foresatte anledning til å 

gi uttrykk for hvilke erfaringer de har med Stavanger 

kommunes skoletilbud. Tilbakemeldingene fra 

brukerundersøkelsene er viktige for å kartlegge kvaliteten 

på skoletilbudet generelt og på den enkelte skole spesielt. 

Resultatene fra foreldreundersøkelsene er hvert år 

gjenstand for politisk behandling og drøftinger på den 

enkelte skole – med foresatte og i skolenes driftsstyrer. 

Foresatte som svarer på spørreskjemaene, bidrar 

med viktige innspill til en stadig pågående debatt om 

stavangerelevenes opplæringstilbud og innhold og 

kvalitet i skolefritidstilbudet. 

Både skoleeier, ansatte og foreldre ser i dag stor verdi i 

foresattes tilbakemeldinger via foreldreundersøkelsene. 

Skolene har blitt flinke til å følge opp resultatene både 

internt, i dialog med FAU og gjennom saker til driftsstyret. 

10 

Fig.2 Elevenes motivasjon for læring, Elevundersøkelsen 2009 

FORELDRE 

I Stavanger kommunes Kvalitetsplan for skole – God, 

bedre, best! slås det innledningsvis fast at Stavangerskolen 

skal preges av et konstruktivt og godt samarbeid mellom 

elever, foreldre, lærere, skolens ledelse og andre berørte 

parter. Undersøkelser viser at foreldre som støtter 

elevenes læring og som fremmer positive holdninger til 

skolen, bidrar til sitt barns faglige og sosiale utvikling. 

I Kvalitets- og utviklingsmeldingen 2009 ble det i kapittelet 

Hjem-skole samarbeid redegjort for foresattes mulighet 

til medinnflytelse på ulike arenaer i skolesamfunnet. For 

skolen er det viktig å tilrettelegge for en åpen dialog 

og stor grad av medvirkning for at hjemmet skal kunne 

bidra konstruktivt til elevens læringsutbytte. Skolen skal 

forholde seg til forskjellige barn og ulike foresatte, og 

samarbeidet må derfor tilpasses. Samtidig er det viktig 

at lærere og skolens ledelse tydelig kommuniserer hvilket 

ansvar skolen har, og hva de foresatte har ansvar for. Og 

hvordan vi sammen kan nå vårt felles mål; best mulig 

trivsel, mestring og måloppnåelse for eleven. 

En av utfordringene som ble beskrevet i forrige 

kvalitetsmelding, var rekruttering og skolering av foresatte 

som representanter i ulike rådsorgan. FAU ved Lassa skole 

beskriver i dette kapittelet hvordan de arbeider med å 

profilere FAU og motivere til foreldredeltakelse og økt 

foreldreengasjement ved sin skole. 

Mens 52 prosent av de foresatte returnerte ferdig utfylt 

svarskjema i 2003, responderte hele 80 prosent av de 

foresatte høsten 2009. Totalt ga foresatte til 4700 elever 

tilbakemelding på sine barns opplærings- og SFO-tilbud 

skoleåret 2009–2010. Denne svarprosenten er svært 

høy i forhold til andre kommuner som gjennomfører 

brukerundersøkelser innen grunnskoleområdet. En 

årsaksforklaring er at skolene etter hvert er gode til å 

informere om undersøkelsene i forkant via ukeplaner 

og på skolenes hjemmesider. Skolene tilbakemelder 

også resultater fra alle brukerundersøkelser via FAU, på 

foreldremøter og via hjemmesidene. 

Resultatene fra de siste års foreldrekartlegginger viser 

at de foresatte generelt sett gir uttrykk for høy grad 

av tilfredshet med sine barns opplærings- og SFOtilbud. 

I det følgende presenteres noen resultater fra 

foreldreundersøkelsen angående elevenes opp.læringstilbud. 

Foresattes tilfredshet med SFO-tilbudet blir omtalt 

i kapittelet Skolefritidstilbudet. 

Figur 3 viser foresattes tilfredshet for indikatorområdene 

Samarbeid hjem – skole og Lærers rolle de tre siste 

årene. Av figuren fremgår det at foresattes tilfredshet 

for Stavanger samlet ligger rett under målsetting på 

henholdsvis 75 og 80 Basispoeng 1 . 

Indikatoren Samarbeid hjem – skole er satt sammen 

av foresattes svar på spørsmål om i hvilken grad de 

opplever skolen bidrar til et godt samarbeid i forhold 

til å gi generell informasjon om skolen, informere om 

1 Basispoeng: Stavanger kommune legger resultater fra ulike brukerundersøkelser 

og kartlegginger inn i sitt balanserte mål.styringssystem. 

Alle resultater omregnes til såkalte Basispoeng, skala 1–100.

arnets situasjon på skolen, gi beskjeder, meldinger 

og annen nyttig informasjon på skolens hjemmesider. 

Resultatet høsten 2009 viste en gjennomsnittlig grad 

av tilfredshet for dette indikatorområdet tilsvarende 73 

Basispoeng. På skolenivå varierte foresattes tilfredshet 

fra 62 til 82 poeng 

Lærers rolle er bygd opp rundt spørsmål som omhandler 

lærernes relasjonelle forhold til elevene, samt i hvor 

stor grad de foresatte opplever at lærerne gir barnet 

utfordringer som det mestrer og nødvendig hjelp og 

veiledning. I 2009 var gjennomsnittlig skåre for Stavanger 

79 Basispoeng, mens gjennomsnittlige verdier på 

skolenivå varierte fra 66 til 88 poeng. 

Fig. 4 Resultater fra foreldreundersøkelsen 2007–2009 

(Basispoeng) 

Resultater fra foreldreundersøkelser, både i Stavanger 

og nasjonalt, viser at grad av foresattetilfredshet synker 

gradvis jo høyere klassetrinn eleven tilhører. Figur 5 

illustrerer dette forholdet. Foresatte med barn på 3. 

trinn gir høyest skåre på samtlige indikatorområder, mens 

foreldre med barn på 9. trinn, gir lavest skåre. Unntaket 

er for indikatorområdet Trivsel, som skåres jevnt med 

foresatte med barn på 6. trinn. 

Fig. 3 Resultater fra foreldreundersøkelsen 2007–2009 

(Basispoeng ) 

Indikatorområdet Elevens kompetanse består av spørsmål 

om i hvilken grad de foresatte opplever at skolen 

stimulerer elevenes lærelyst, gir elevene faglig utbytte 

og utvikler barnas samarbeidsevner. Av figur 4 fremgår 

det at grad av foresattetilfredshet innfrir målkravet som 

er satt til 70 Basispoeng i treårs perioden 2007–2009. 

Foreldreundersøkelsen inneholder også et spørsmål 

om foresattes opplevelse av arbeidsro i deres barns 

klasse. Arbeidsro er det området som skåres lavest på 

foreldreundersøkelsen. Resultatet høsten 2009 viser 

imidlertid en positiv utvikling i forhold til tidligere år. 

Fig. 5 Resultater fra foreldreundersøkelsen 2009 per klasse trinn 

(Basispoeng) 

Stavanger kommune har gjennomført årlige foreldreundersøkelser 

siden slutten av 1990-tallet. Foresatte som 

besvarte undersøkelsen i 2009, gjennomførte tilsvarende 

spørreundersøkelse tre år tidligere. Foresatte med barn 

på 3. og 6. trinn i 2006 hadde barn på 6. og 9. trinn 

høsten 2009. 

11

Erfaringsmessig ville det være grunn til å anta at foresatte 

med barn på 3. og 6. trinn i 2006, ville gi uttrykk 

for lavere tilfredshet på foreldreundersøkelsen tre år 

etter, når barna gikk i 6. og 9. klasse. Imidlertid viser 

resultatene, slik de fremkommer i figur 6, at foresatte 

med barn på 6. trinn høsten 2009 gir uttrykk for omtrent 

like høy tilfredshet med sine barns opplæringstilbud som 

det de gjorde tre år tidligere. Foresatte med barn på 9. 

trinn høsten 2009 skårer indikatorområdene Trivsel og 

Arbeidsro litt høyere enn tilfellet var da barna gikk i 6. 

klasse, mens Lærers rolle og Elevens kompetanse skårer 

noe lavere. Indikatoren Samarbeid hjem – skole holder 

seg på samme nivå i begge foreldregruppene. 

ANSATTE 

I Stavangerskolen arbeider 1660 pedagoger og i overkant 

av 800 ikke-pedagogisk ansatte. 

Lærerne i Stavangerskolen har et relativt høyt utdannelsesnivå 

og blir lønnet etter utdanningens omfang. Det 

er en tendens til at flere unge lærere enn tidligere tar en 

mastergrad før de starter arbeidet i skolen. Det er derfor 

grunn til å anta at lektorgruppen vil øke de neste årene. 

Tabell 1 viser lærernes fordeling på utdannelsesnivå. 

Utdannelse 

Antall 

Lærer (3 år – 180 studiepoeng, inkl. morsmålslærere) 229 

Adjunkt (4 år – 240 studiepoeng) 620 

Adjunkt med tilleggsutdannelse (5år – 300 st.poeng) 643 

Lektor (hovedfag eller masterutdannelse) 19 

Lektor med tilleggsutdannelse 98 

”Lærer” uten godkjent utdannelse 51 

Totalt 1660 

Tab. 1 Stavangerlærernes utdannelsesnivå 

I tillegg til 42 rektorer har Stavangerskolen 83 under.visnings.inspektører/avdelingsledere 

samt 29 SFO-ledere. 

I sak Styrket skoleledelse har admini.stra.sjonsutvalget 

vedtatt at fra 01.08.2010 skal funk.sjons.tittelen 

avdelingsleder brukes i stedet for undervis.nings.inspektør. 

Avdelingslederne skal ha linjeansvar og lede læringsarbeidet 

på gitte årstrinn på skolen. Avdelings.lederne blir 

de ansattes nærmeste leder slik SFO-leder er nærmeste 

leder for ansatte i SFO. I saken ble det også vedtatt at 

det skal utarbeides en plan for kompetanseheving av 

skolelederne. 

12 

Fig. 6 Resultater fra foreldreundersøkelsen i 2006 og 2009 

(Basispoeng) 

Resultatene fra foreldreundersøkelsene i 2006 og 2009 

indikerer at de foresatte opplever at skolene på en 

rekke områder opprettholder og videreutvikler et godt 

opplæringstilbud for deres barn gjennom skoleløpet. 

Når indikatorene Lærers rolle og Elevens kompetanse 

skårer lavere blant foresatte med barn på 9. trinn, skyldes 

dette blant annet foresattes økte forventninger til lærer 

som fagperson og til elevenes fagkunnskaper. Dette 

skjer samtidig som elevene utvikler økt selvstendighet 

gjennom ungdomsskolen. For mange foresatte fører 

dette til mindre kjennskap til og oversikt over sine barns 

lekser og faglige arbeid. 

Buøy skole skriver i dette kapittelet om hvordan skolen 

bevisst har prioritert å gi de foresatte god informasjon 

om skolen generelt og om faglige prestasjoner spesielt – 

og om hvordan dette kan være med på å øke foresattes 

tilfredshet med barnas opplæringstilbud. 

Stavanger kommune har finansiert to kompetansegivende 

studieprogram i skoleutvikling og ledelse for lærere som 

ønsker lederstilling i grunnskolen. Den siste rektorskolen 

som Stavanger kommune gjennomførte i samarbeid 

med Universitetet i Oslo, ble avsluttet våren 2010. 

Det er tydelig at både rektorskolen som ble avsluttet 

i 2005, og den siste rektorskolen, bærer frukter. Av 

det siste kullet studenter har 18 allerede blitt tilsatt i 

inspektørstillinger og 2 i rektorstillinger. I tillegg til å være 

et rekrutteringsfremmende tiltak bidrar rektorskolen 

til å fremme kompetansen i skoleledergruppen. I sak 

om styrket skoleledelse foreslås det å igangsette ny 

rektorskole i 2011. 

I tillegg til å undervise innehar mange lærere ulike viktige 

funksjoner i skolen. Alle elever har en kontaktlærer. 

Lærerne kan også være IKT-ansvarlige, rådgivere/ 

sosiallærere eller skolebibliotekarer. Alle skoler har 

en kontaktlærer for elevrådet samt lærere som bidrar 

inn i en plan- eller utviklingsgruppe. Lærere kan også

være kulturkontakter, ledere av ressursteam, trinn- og 

teamledere. 

I Kvalitets og utviklingsmeldingen 2009 ble rekruttering 

og kompetanseheving av lærere beskrevet som en 

utfordring. Årets søkermasse til hovedtilsettingen av 

lærere viser 260 søkere med godkjent lærerkompetanse 

medregnet studenter som avla eksamen våren 2010. 

Det har lenge vært vanskelig å få tak i realfagslærere 

og lærere med spansk og spesialpedagogikk. Det kan 

nå se ut som om det er flere søkere med studiepoeng 

i matematikk enn tidligere, men det oppleves at også 

engelsk kan være en utfordring å få dekket. 

Miljøarbeidere i skolen har treårig høyskole og kan være 

barnevernspedagoger, sosionomer eller vernepleiere. 

Miljøpersonalet arbeider både med enkeltelever og med 

å legge til rette for elevenes trivsel og et kvalitativt godt 

læringsmiljø i skole og SFO. De fleste fagarbeiderne 

er barne- og ungdomsarbeidere, men det finnes også 

noen omsorgsarbeidere. Den største gruppen av ikkepedagogisk 

personale er assistenter i skole og SFO. For 

at flest mulig ansatte skal få mulighet til fulle stillinger, 

er det mange av disse som arbeider både i skole og SFO. 

Skolefritidsordningen har et stort innslag av ansatte uten 

formell utdanning. Forskning viser at de ansattes samlede 

kompetanse er avgjørende for skolefritidstilbudet. 

Stavanger kommune gjennomførte vinteren 2007/08 

en kursrekke for alle SFO-ansatte som tok sikte på å 

høyne de ansattes kvalifikasjoner i det å arbeide med 

barn – både i forhold til omsorg og tilsyn, dialog med 

foresatte og utvikling av innhold og aktivitetstilbud i 

skolefritidstilbudet. 

Det har vært et klart ønske om å redusere antall 

deltidsstillinger i Stavanger kommune. Dette har blant 

annet ført til at det i skoleåret 2009–2010 bare var 

4 skolefritidsordninger som ikke tilbød de ansatte 

kombinerte stillinger i skole og SFO. 

Videre nevnes at 15 lærlinger og 3 praksisstudenter har 

arbeidet i SFO skoleåret 2009–2010. 

Skolekonsulentene har en viktig rolle i skolesamfunnet 

både internt på skolen og utad. Å ha merkantilt ansatte 

med høy kompetanse bidrar til å gjøre skoleledernes og 

SFO-ledernes arbeidssituasjon enklere. 

MEDARBEIDERTILFREDSHET 

Medarbeiderundersøkelsen 2009 viser at ansatte i 

Stavangerskolen trives fortsatt godt både i skole og 

SFO. Videre viser resultatene at ansatte er engasjerte 

og stolte av arbeidsplassen sin, mens indikatoren 

arbeidsomfang viser fortsatt skårer under akseptabelt 

nivå. En partssammensatt arbeidsgruppe nedsatt av 

rådmannen har foreslått at det igangsettes et arbeid 

for å se på årsaker og muligheter for å kunne bedre 

ansattes opplevelse av for stort arbeidsomfang i forhold 

til tid til disposisjon. 

Fig. 7 Resultater fra medarbeiderkartleggingen,grunnskole– 

området (Basispoeng) 

UTFORDRINGER OG PLANLAGTE TILTAK 

Det er en utfordring å kunne gi alle ansatte i Stavangerskolen 

nødvendig kompetanseheving. Strategiplan – 

kompetanseutvikling i Stavangerskolen 2009 – 2012 viser 

at behovet er stort for videreutdanning av lærere. Det 

nasjonale systemet for videreutdanning av lærere knyttet 

til Kompetanse for kvalitet, strategi for videreutdanning 

av lærere videreføres og videreutvikles i 2010. Mens 

Stavanger fikk 26 studieplasser i 2009, har 52 lærere fått 

tilbud om studieplass gjennom det nasjonale systemet 

i 2010. Det er varslet en opptrapping i omfang også 

neste år. Det forventes at kommunen dekker halvparten 

kostnadene ved frikjøp fra undervisning for lærerne som 

får tildelt studieplass. 

Den nasjonale ordningen gir stramme rammer for 

hvilke fag som skal prioriteres selv om ordningen er 

litt mer fleksibel angående fagområder enn forrige 

år. Stavangerskolen har for eksempel behov for 

Fordeling Snitt 

Kompetanse: Mann Kvinne Antall Årsverk % 

i % stilling i % 

Pedagogisk utdanning 2 23 25 17,9 8,1 % 71,4 % 

Fagbrev 10 73 83 39,4 17,7 % 47,4 % 

Assistent mv 80 257 337 164,2 74,2 % 48,7 % 

SUM 92 353 445 221,5 100,0 % 49,8 % 

%-fordeling 20,7 79,3 100,0 

Tab 2. Ansatte og utdanningsbakgrunn, SFO høsten 2009 (Grunnskolens informasjonssystem) 

13

videreutdanning innen flere ulike områder innen det 

spesialpedagogiske feltet, blant annet alternativ og 

støttende kommunikasjon. 

Når elevene får flere undervisningstimer på de laveste 

trinnene, påvirker det oppholdstidene i SFO. For å kunne 

gi ansatte i SFO hele stillinger, må ansatte arbeide 

både i skoledelen og i SFO. Det stiller store krav til at 

kompetansen kan brukes begge steder, og det blir en 

utfordring å kunne legge til rette for samarbeid med 

lærerne. 

Systemet med veiledning av nyutdannede bør utvikles 

videre til å gjelde alle lærere og alle ansatte som arbeider 

med barn med særskilte behov. 

Våren 2010 vedtok kommunalstyret for oppvekst åtte 

ulike tiltak for å videreutvikle samarbeidet mellom 

foresatte og skole, jfr. sak 25/10 Tiltak for styrking 

av samarbeidet mellom hjem og skole. Hjem-skole 

samarbeid vil blant annet bli tema i et planlagt 

kompetansehevingsprogram for skoleledere, og utgjøre 

en del av programmet for veiledning av nyutdannede 

lærere. Stavanger kommune har inngått et samarbeid 

med Universitetet i Stavanger (UiS) om et program for 

utdanning av veiledere. Hjem-skole samarbeid inngår 

her som et element i skoleringen av veiledere og også 

som en del av selve veiledningen. 

Stavanger kommune har utviklet program for Foreldreskole, 

et kursopplegg for foresatte med barn som 

skal begynne i 1. klasse eller som skal begynne på 

ungdomsskolen. Foreldreskolen ble satt i gang høsten 

2009 og skal evalueres i 2011. 

Minst to ganger i året skal kontaktlærer ha en planlagt 

og forberedt samtale med de foresatte. En slik samtale 

kalles utviklingssamtale. For å få samarbeidet og 

kommunikasjonen mellom hjem og skole til å fungere, 

trenger skolen økt kompetanse i samarbeid, konfliktløsning 

og kommunikasjon. Foreldreutvalget for grunnopplæringen 

har utarbeidet et godt opplegg for foreldresamtalen. 

Noen av våre skoler har også god erfaring med 

strukturert gjennomføring av slike samtaler. Råd.mannen 

vil ta initiativ til et utviklingsprosjekt for å samle slike 

opplegg og utvikle en ”Stavangermal” for utviklingssamtalen. 

Som en del av satsingen på tidlig innsats, har regjeringen 

bestemt at elever på 1.–4. trinn skal få tilbud om ukentlig 

leksehjelp. Til sammen på de 4 trinnene skal leksehjelpen 

utgjøre 8 timer pr. uke. Tilbudet organiseres utenom det 

ordinære opplæringstilbudet. Det vil være frivillig for 

den enkelte elev å delta på leksehjelpen. Likevel vil det 

være et hovedmål, i samarbeid med hjemmet, å sikre 

at de elevene som har størst behov for hjelp, deltar i 

opplegget. 

Ingen andre faktorer har større innvirkning på elevers 

motivasjon enn foreldrenes forventninger til skoleprestasjoner. 

Foreldrenes involvering i skolearbeidet vil 

derfor være svært viktig selv om elevene får hjelp med 

leksene på skolen. Rådmannen vil også presisere at god 

oppfølging og tydelige tilbakemeldinger fra lærerne er 

tilsvarende viktig. 

Mange foreldre føler seg usikre i foreldrerollen. Å støtte 

foreldrene i deres omsorgsrolle og styrke samspillet 

mellom foreldre og barn, kan forebygge utvikling av 

14

vansker på et senere tidspunkt. Universitetet i Oslo har 

utarbeidet et program for foreldreveiledning som har 

fokus på relasjoner og samspill, er ressursorientert og 

bygger på en bevisstgjørende metodikk. 

Foreldreveiledningsprogrammet er foreløpig gjennomført 

i flere barnehager i Stavanger. Rådmannen vil sette i verk 

et forsøk med tilsvarende program i én eller to skoler 

med oppstart høsten 2010. 

I Stortingsmelding nr. 16 (2007–2008) påpekes det at 

skolen, i stedet for å gi barn og unge like muligheter, 

har bidratt til å sementere forskjellene i samfunnet. En 

av årsakene til dette kan være at skolen har for lave 

forventninger til elevene, og at skolen er for utydelig 

når den kommuniserer krav og forventninger til elever 

og foreldre. 

Noen skoler, også i Stavanger, har søkt å møte denne 

utfordringen ved å inngå skriftlige avtaler med 

foreldre om rettigheter og plikter, om rolleavklaring 

og om gjensidige forventninger. Kommunalstyret for 

oppvekst har våren 2009 bedt rådmannen innarbeide 

forpliktende samarbeidsavtaler som en generell ordning 

i Stavangerskolen, forsøksvis fra skoleåret 2010–2011. 

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet diverse materiell 

som kan brukes som verktøy for en styrket dialog mellom 

hjem og skole. I dette materiellet finnes også forslag 

til en samarbeidsavtale. Materiellet og de avtaler som 

allerede er utviklet på våre skoler, kan danne grunnlag 

for utvikling av en felles mal for en slik samarbeidsavtale. 

Stavangerskolen har et godt utbygget system med 

rådsorgan. Flere skoler uttrykker imidlertid bekymring 

for rekrutteringen til skolens rådsorganer, ikke minst når 

det gjelder foreldre. Både skolene selv og foreldrenes 

organer må kjenne ansvar for å motivere til deltakelse. 

Kommunalt foreldreutvalg (Kfu) har vist et stort 

engasjement i denne forbindelse. Rådmannen ser at 

det vil være naturlig å samarbeide med Kfu om flere av 

tiltakene som tenkes iverksatt i tiden framover. 

Likeså vurderer rådmannen at det kan være behov å 

revitalisere skolemiljøutvalgene. Når det nå er utarbeidet 

et lokalt system for internkontroll av elevenes skolemiljø, 

blir det enda viktigere at skolemiljøutvalgene kan ivareta 

sin oppgave i planlegging, gjennomføring og kontroll av 

skolens helsefremmende og forebyggende tiltak. 

Forskning viser at kompetanse i lærerpersonalet påvirker 

elevenes læringsresultater. Tilstrekkelig fagkompetanse, 

både på barne- og ungdomstrinnet, er avgjørende for 

elevenes faglige utvikling. Den økonomiske tildelingen til 

skolene skjer etter elevtall. Små skoler vil derfor ha mindre 

mulighet til å tilsette et mangfold av faglærere. For små 

skoler er det en utfordring å ha tilstrekkelig antall tilsatte 

med spisskompetanse. Erfaring tilsier at barnetrinnsskoler 

med minst to paralleller og ungdomsskoler med fire 

paralleller eller mer, gir muligheter for å ansette et 

lærerpersonale med bred, faglig kompetanse. 

15

Vi drar Lassa sammen 

Lassa skole ble tatt i bruk i 1997 og er en av de siste 

nybygde skolene i Stavanger. Skolen har for tiden rundt 

370 elever. Et godt samarbeid gir en god skole. Dialog 

og kommunikasjon er viktige stikkord for elever, foresatte 

og ansatte ved Lassa skole. 

Ved Lassa skole er både elever, foreldre og ansatte 

opptatt av å sikre og styrke skolen kvalitativt. Vi har 

gleden av en skole som gjennom årene har nytt godt 

av et stabilt miljø og gode pedagogiske resultater. Det 

ønsker vi å legge til rette for også i årene som kommer. 

Skal vi klare det, er vi nødt til å se skolen som en felles 

utfordring og et samarbeid partene ovenfor imellom. 

En god skole, slik vi ser det, krever en bestemt miks av 

mennesker, egenskaper og tiltak. 

Skolens grunnmur er en dyktig ledelse og et tilsvarende 

personale. Ved Lassa har vi også definert eleven selv, 

foreldre og hjem-skole samarbeidet som strategisk for 

å nå målene våre. Nettopp derfor er vi avhengige av 

engasjerte foresatte på alle plan i skolen – fra den enkelte 

klasse, via FAU og til driftsstyret. 

Med utgangspunkt i dette er vi også opptatt av at skolen 

skal ha et best mulig planverk virksomheten kan styres 

og evalueres ut fra. ”God-bedre-best”, kommunens 

kvalitetsplan, er ett viktig dokument i dette arbeidet. 

Vår egenutviklede plan et annet. Med utgangspunkt 

i et tidsperspektiv fra 2009–2011 tok FAU i samarbeid 

med rektor og skolens personale for et par år siden 

initiativ til å utvikle planen som er operativ og konkret i 

formen, og som derfor er et rent arbeidsdokument for 

både skoleledelse og ansatte. 

Planen er dynamisk og kan justeres i henhold til skolens 

behov. Her finnes informasjon om skolen, enten du er elev 

og foresatt eller blant personalet. Den fokuserer dessuten 

skolens fokusområder som er selve bærebjelkene i vår 

virksomhet. Blant stikkordene her er tilpasset opplæring, 

lesing og skriving, regning, digital og sosial kompetanse, 

fysisk aktivitet, Lassa Teknolab og sist, men ikke minst, 

16

temaet ”Vi i verden” som har et internasjonalt sosialt og 

økologisk aspekt. Disse temaene er aktuelle ved mange 

skoler. Når vi har jobbet videre med dem i vår egen plan, 

er det for å sikre et engasjement hos målgruppene, samt 

kunne skreddersy de tiltak vi ønsker å iverksette enten 

på de enkelte trinn eller for skolen som helhet. 

I planprosessen har dialog i seg selv vært en av mål.settingene. 

Det har vi fått til både internt i foresattgruppen, i 

forholdet mellom foreldre og skole og i skolens personale. 

Målet med planen er at den skal brukes aktivt av alle 

som har en relasjon til Lassa! 

Dialogen mellom hjem og skole er avhengig av gode 

kommunikasjonskanaler. Ved siden av ranselpost og de 

tradisjonelle måtene informasjon gis på, brukes skolens 

nettsider aktivt både av rektor, personalet og av de 

foreldre som er engasjert i ulike fora og utvalg. 

En annen nøkkel til det å engasjere, er kompetansebygging 

hos foreldre som på ett eller annet vis deltar i ulikt arbeid 

i skolens regi, enten det er på klassenivå eller i andre 

organer ved skolen. Nye foresatte i slike funksjoner gis 

hver høst et enkelt minikurs med nyttig og verdifull 

informasjon som setter dem i stand til å gjøre en best 

mulig jobb. 

Ikke noe av dette hadde vært mulig uten et velfungerende 

FAU ved skolen. Det er her foresattes engasjement samles 

og organiseres. FAU ved Lassa har god erfaring med å 

engasjere foreldre i forhold til de emner de selv kan tenke 

seg å engasjere seg i, det være seg informasjon, helse, 

utemiljø eller arrangement for å ha nevnt de viktigste 

områdene utvalget arbeider innen. 

Ved Lassa skole er vi underveis. Det å fokusere dialog 

og kommunikasjon er et viktig virkemiddel for å nå 

skolens mål om at man også i framtiden kan gi bydel 

og nærmiljø det beste skoletilbud som finnes til barn og 

unge i nærmiljøet! 

Morten Helliesen 

Driftsstyreleder og FAU-medlem 

FAU-organisering ved Lassa skole 

Ved Lassa skole velges to foreldrerepresentanter fra 

hver klasse inn i Foreldrenes arbeidsutvalg. FAU har en 

ledergruppe på 5 til 7 representanter, hvor rollene som 

FAU-leder, driftsstyrerepresentanter og kasserer blir valgt 

periodevis. Møteleder- og sekretæroppgavene går på 

omgang blant ledergruppemedlemmene. 

I tillegg til ledergruppen består FAU av forskjellige 

arbeidsgrupper som har fokus på ulike oppgaver. Hver 

gruppe har en hovedkontakt som også er medlem av 

ledergruppen. FAU-medlemmene velger en gruppe som 

de ønsker å ta del i. I tillegg kan andre foreldre, lærere 

og/eller elever delta for spesifikke tiltak og begrensede 

perioder. Ansvarsområdene endres over tid og etter 

behov. Oppfølging og gjennomføring av aktiviteter 

avhenger av prioritering, interesse og ledige ressurser. 

FAU – 

ledergruppe 

bestående av 5–7 

representanter 

Informasjon 

Koordinere 

informasjon mellom 

arbeidsgruppene, 

oppdatere 

retningslinjer og 

årskalender, 

oppdatere lister over 

FAU-repr. og 

foreldrekontaktlister 

org. opplæring, 

vedlikeholde 

hjemmesider 

Utemiljø 

Skoledugnader, 

lekeområde, 

trygghetsvakt, 

flagging, 

trafikksikkerhet 

SFOsamarbeid 

Være kontaktledd 

mellom FAU og 

SFO og hjelpe SFO 

med å utvikle 

innhold og rutiner 

der dette er mulig og 

ønskelig. 

Helse 

Førstehjelp, 

kosthold, fysisk 

fostring, 

antimobbetiltak, 

helsesøsterkontakt, 

brannsikring, 

HMS-uke. 

Arrangement 

FAU initierer 

følgende 

arrangementer: 

bruktmarked og 

kafe, karneval, 

7. klasseturnering . 

17

Informasjon på Buøy 

Buøy skole er en kombinert skole med rundt 225 elever 

på 1.–10. trinn. De siste årene har vi spesielt fokusert 

på foresatte behov for og nytte av god informasjon om 

skolen generelt og om deres barns opplæringstilbud og 

faglige prestasjoner spesielt. Vi mener å se at økt fokus 

på læringsresultater og prioritert satsing på informasjon 

bidrar til å øke foresattes tilfredshet. 

Buøy skole er ikke nødvendigvis fornøyd med resultatene 

fra foreldreundersøkelsen. Vi ønsker å nå ennå lenger, 

men det er gledelig å se at satsingen gir positive utslag, 

både hos foreldre og elever. 

Skolen har utarbeidet en plan for å bedre læringsresultatene, 

særlig i leseog regneferdigheter. Planen, 

som ble satt ut i livet tidlig i 2009, inneholder tiltak for det 

pedagogiske innholdet i undervisningen, klasseledelse 

og samarbeid med foreldre. 

Dømt etter resultatene på de nasjonale prøvene har Buøy 

skoles plan hatt positiv effekt på læringsresultatene, 

til dels betydelig. Vi har også grunn til å tro at den 

positive utviklingen for indikatorene trivsel og arbeidsro i 

foreldreundersøkelsen fra 2006 til 2009 har sammenheng 

med denne satsningen. 

I tillegg til faglig fokus har Buøy de siste årene satset 

på informasjon. En betydelig satsing på skolens 

hjemmesider, Buøykalenderen og kvalitetssikring av 

utviklingssamtalene er ledd i denne satsingen. 

på Buøy er i dag godt forberedte, og innholdet er rettet 

framover. Underveis- og framovervurdering er med andre 

ord sentrale begrep. 

Figuren under viser Buøy skoles resultater blant foreldre 

med elever født i 1995. I 2006 gikk elevene i 6.klasse, 

mens de høsten 2009 var 9.klassinger. Som det fremgår 

av figuren er de foresatte minst like godt tilfreds med 

sine barns skoletilbud høsten 2009 som de var da 

barna gikk i 6.klasse. Resultatene viser at de foresatte 

opplevde bedret trivsel hos sine barn og mindre uro i 

timene i 2009 i forhold til tre år tidligere. For de øvrige 

indikatorområdene er det kun mindre endringer i grad 

av tilfredshet blant de foresatte. 

Hjemmesidene våre brukes til generell informasjon fra 

skolen. Målet er at all informasjon fra skolen skal være 

tilgjengelig og lett å finne på skolens hjemmeside. 

Ved begynnelsen av forrige skoleår sendte skolen ut 

Buøykalenderen 2009–10 med generell informasjon 

om skolen og skoleåret. Kalenderen inneholdt også 

et kalendarium med viktige begivenheter gjennom 

skoleåret. Buøykalenderen har blitt godt mottatt, og 

Foreldrerådet for Grunnskolen (FUG) la kalenderen 

ut på sine hjemmesider som eksempel på god 

foreldreinformasjon. 

Satsingen på informasjon omfatter også informasjon 

om den enkelte elev. Skolen har hatt en gjennomgang 

av innhold i, organisering og gjennomføring av 

utviklingssamtalene (foreldrekonferansene). Samtalene 

Buøy skole – foreldretilfredshet 2006 og 2009 (Basispoeng) 

Arne Kristian Espedal 

rektor 

18

”Frøken Gjennomsnitt” 

Gjennomsnittsalderen blant lærerne i Stavanger kommune 

er 44,9 år. ”Gjennomsnittslæreren” er en kvinne 

med 5 års høyere utdanning – tilsvarende adjunkt med 

opp.rykk. Utdanningen har hun i hovedsak tatt som 

student ved en lærerhøyskole. 

Til å representere ”gjennomsnittslæreren” i Stavanger har 

vi funnet fram til Torunn Hole, som for tiden underviser 

ved Nylund skole. Torunn er adjunkt med opprykk og 

fyller 45 år i oktober måned. 

Navn: Torunn Hole 

Født: 3. oktober 1965 

Sivilstand: Gift, 3 barn 

Stilling: Lærer 

Utdanning: Adjunkt med opprykk bestående av årsenhet 

i samfunnsfag fra Bergen Lærerhøyskole, 2-årig 

allmenn.lærerutdanning fra Stavanger Lærerhøyskole, 

grunnfag psykologi og grunnfag i historie fra universitetet 

i Trondheim. 

Torunn begynte i sin første lærerstilling høsten 1990. De 

første årene var hun ansatt ved ulike skoler i Aust-Agder, 

før hun kom til Rogaland og fikk lærerjobb i Klepp og 

senere Stavanger kommune. 

I august 1997 startet Torunn som lærer ved Nylund 

skole, og har vært der siden. For det meste har hun 

undervist elever på 5.–7. årstrinn. Torunn har nynorsk 

som hovedmål og underviste nynorskklasser fra hun 

startet som lærer og fram til juni 2008. Imidlertid ser 

nynorskklassene snart ut til å være en saga blott på 

Nylund skole. 

Forrige skoleår var Torunn kontaktlærer i 3. klasse. 

Klassen har 19 elever fra åtte nasjoner. Klassen er preget 

av den levekårssonen den ligger i. Den har mye inn- og 

utflytting, og stort sprik med hensyn til faglige og sosiale 

ferdigheter. 

I følge Torunn var overgangen fra å undervise de eldste 

elevene på 7. trinnet til å bli lærer på småskoletrinnet, 

stor. Mens 7. klassingene gjerne slang med leppa og 

småbannet fordi de ikke skulle vise at de satte pris på 

deg, fikk hun som 3. klasselærer kommentarer som ”jeg 

elsker deg” fra en liten følsom gutt. 

Torunn liker å jobbe med klasser som byr på litt 

utfordringer, enten det er faglig eller sosialt. For henne 

er det viktig at elevene får vite at de går på skolen for å 

lære. Lærerne må formidle dette på en slik måte at ingen 

elever får en nederlagsfølelse, men i stedet opplever at 

de alle har områder de er ”flinke” på. Torunn er også 

opptatt av at læreren skal være en tydelig leder. Læreren 

skal være forutsigbar og stille krav til elevene, som er 

tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger. 

I tillegg til å være kontaktlærer, er Torunn verneombud 

for det pedagogiske personalet ved Nylund skole. Hun 

er også medlem av skolemiljøutvalget som ansattes 

representant. 

Torunn er oppvokst på Klepp, halvt jærbu / halvt ”innante” 

i følge henne selv. Hun er gift med en telemarking som 

er oppvokst i Nederland og har tre barn på 17, 15 og 

11 år. Torunn har for tiden ikke tid til noen hobby, fordi 

hun syr på en bunad til konfirmanten, fungerer som 

transportbyrå til håndball- og fotballkamper, og som 

taxi for de eldste jentene i helgene. 

19

Elevenes læringsmiljø 

FAKTA: 

• Over 85 prosent av elevene i Stavanger oppgir at de trives godt eller svært godt på skolen. 

• Foresattes vurdering av elevenes læringsmiljø skåres over kommunens målsetting. 

• Resultatene på indikatorene som måler elevenes opplevelse av faglig mestring og utfordringer, . 

er markert bedre i Stavanger enn i landet sett under ett. 

NASJONAL MÅLSETTING: 

• Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. 

Læreplanverket Kunnskapsløftet fremhever at opplæringen 

skal fremme elevenes allsidige utvikling og deres 

kunnskaper og ferdigheter. Skolen skal ha ambisjoner på 

elevenes vegne, gi dem utfordringer og mål å strekke seg 

etter. Samtidig skal skolen ta hensyn til elevenes ulike 

forutsetninger og progresjon, slik at alle kan oppleve 

gleden ved å mestre og nå sine mål. Sammen med 

skolens ledelse skal lærer fremme et godt læringsmiljø 

for alle. Læringsplakaten 1 inneholder elleve punkter som 

forklarer hvordan opplæringen i skolen skal foregå 

Skolen skal: 

• gi alle elever like muligheter til å utvikle sine 

evner og talenter individuelt og i samarbeid 

med andre 

• stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og 

nysgjerrighet 

• stimulere elevene til å utvikle egne 

læringsstrategier og evne til kritisk tenkning 

• stimulere elevene i deres personlige utvikling og 

identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell 

kompetanse og evne til demokratiforståelse og 

demokratisk deltakelse 

• legge til rette for elevmedvirkning og for at 

elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av 

utdanning og fremtidig arbeid 

• fremme tilpasset opplæring og varierte 

arbeidsmåter 

• stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte 

lærers kompetanse 

• bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere 

og som forbilder for barn og unge 

• sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og 

læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring 

• legge til rette for samarbeid med hjemmet og 

sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen 

• legge til rette for at lokalsamfunnet blir 

involvert i opplæringen på en meningsfylt måte 

1 Læringsplakaten har status som forskrift til Opplæringsloven 

20 

Som det fremgår av punktene i Læringsplakaten, er det 

et nasjonalt mål at alle elever inkluderes i et fellesskap 

der de trives og ikke utsettes for mobbing. Videre ønsker 

myndighetene at alle elever skal oppleve mestring og få 

framgang i læringen. For å få til dette må hver enkelt 

elev få utfordringer som er tilpasset sitt nivå. Elevene 

må også motta faglige tilbakemeldinger som fremmer 

videre læring og utvikling. 

I Stortingsmelding nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen 

satte regjeringen opp noen indikatorer som skal brukes 

for å vurdere måloppnåelse innen området inkludering og 

mestring. Grad av måloppnåelse for hver av indikatorene 

vurderes gjennom resultater fra Elevundersøkelsen som 

gjennomføres årlig blant alle landets 7.- og 10. klassinger. 

Indikatorene som benyttes er: 

• Andel elever som trives på skolen 

• Andel elever som blir mobbet 

• Andel som sier at de får nok utfordringer 

• Andel som oppgir at opplæringen er tilpasset 

deres nivå 

• Andel elever som får gode faglige 

tilbakemeldinger 

I tillegg til Elevundersøkelsen benytter Stavanger 

kommune også resultater fra den kommunale 

foreldreundersøkelsen, som gjennomføres årlig blant 

foresatte med elever på 3., 6. og 9. trinn, i vurderingen 

av blant annet forhold som trivsel, fravær av mobbing 

og læringsutbytte. 

TRIVSEL OG FRAVÆR AV MOBBING 

1500 elever på 7. trinn og 1250 10. klassinger i Stavanger 

svarte på Elevundersøkelsen våren 2009. Dette gir en 

svarprosent på henholdsvis 95 og 89 prosent. Figur 1 

viser hvor stor andel av elevene på henholdsvis 7. og 

10. trinn som oppgir at de trives godt eller svært godt 

på skolen i Stavanger, Rogaland og nasjonalt i perioden 

2007 til 2009.

Andelen elever som oppgir å bli mobbet en til flere ganger 

i uken, har hatt en stigning på 7. trinn de siste tre år, mens 

den har gått ned på 10. trinn. Utviklingen på 10. trinn er 

positiv og motsatt utviklingen i Rogaland og landet for 

øvrig. På 7. trinn er det en tendens til økt rapportering av 

mobbing både lokalt og nasjonalt. Selv om det er et lite 

antall elever som rapporterer om mobbing en eller flere 

ganger i uken – om lag 80 av nærmere 1500 elever på 7. 

trinn og rundt 50 av om lag 1250 elever på 10. trinn – er 

det viktig å ta problemet på alvor. 

En sammenligning av storbyenes resultater for 

indikatorområdet Fravær av mobbing viser en spredning 

i resultater fra 4,5 til 4,7 på en skala fra 1 til 5, der 5 er 

best. Figur 3 viser at Stavanger og Drammen har lavest 

elevtilfredshet blant 7. klassingene, mens Stavanger, 

sammen med tre andre storbyer, oppnår høyest 

elevtilfredshet blant elevene på 10. trinnet. 

Fig.1 Andel elever som oppgir at de trives godt/svært godt på 

skolen 

5 

7.trinn 

10.trinn 

4,6 4,5 4,6 4,6 4,6 4,6 4,6 4,6 4,7 4,7 4,7 4,7 

4,5 4,5 

Figuren viser at trivselen blant elevene i Stavanger er 

høy. På 7. trinn synes trivselen blant stavangerelevene å 

ha gått litt ned de siste tre årene. Likevel ligger andelen 

elever i Stavanger som trives godt eller svært godt, 

fremdeles høyere enn snittet i Rogaland og på nivå 

med landsgjennomsnittet. På 10. trinn synes trivselen 

å være både relativt sett høy og stigende. Hvis man 

sammenligner barnetrinn og ungdomstrinn, ser man at 

barnetrinnselevene jevnt over gir noe høyere skåre enn 

ungdomsskoleelevene. 

7.trinn 

4 

3 

2 

1 

Sandnes 

Trondheim 

Bergen 

Tromsø 

Oslo 

Bærum 

Fredrikstad 

Drammen 

Kristiansand 

Stavanger 

Fig.3 Fravær av mobbing, resultater fra Elevundersøkelsen 2009 

(skala 1–5) 

Skolene i Stavanger arbeider systematisk og kontinuerlig 

for å forebygge og forhindre mobbing. Flere skoler 

benytter anerkjente programmer som Zero, Zippys 

venner og Respekt i arbeidet for bedre skolemiljø. 

Alle skoler har fått melding om å benytte tiltak som, 

ut fra forskningsbasert vurdering, kan vise til gode 

resultater. Skolene er pålagt å ha en egen plan/tiltak 

for å hindre mobbing og prosedyrer for oppfølgende 

tiltak når mobbing oppdages. Skolemiljøutvalgene ved 

den enkelte skole har arbeid mot mobbing som et av 

sine hovedansvarsområder. 

Fig 2 Andel elever på 7. og 10. trinn som oppgir å bli mobbet 

en eller flere ganger i uken. 

10.trinn 

Stavanger kommune er også opptatt av de foresattes 

opplevelse av sine barns opplæringstilbud. Figur 4 viser 

at samlet skåre på indikatoren Trivsel i 2009 utgjorde 

nærmere 82 Basispoeng. Resultatet ligger 2 poeng over 

målsetningen på 80 og rundt 1 poeng over resultatet 

de to foregående årene. 30 av 41 skoler skåret over 

målsettingen (mot 28 av 41 i 2008), mens 11 skoler 

skåret like under målsetting. Over halvparten av skolene 

som skåret under målsetting, var rene ungdomsskoler 

eller skoler med ungdomstrinn. Tendensen til at trivselen 

synker noe blant ungdommene viser seg altså både i 

elevundersøkelsen og i foreldreundersøkelsen. 

21

70 

60 

50 

58 

54 55 

51 

47 47 

40 

30 

20 

10 

0 

Stavanger 7. 

trinn 

Rogaland 7. 

trinn 

Nasjonalt 7. 

trinn 


10. trinn 

Rogaland 

10. trinn 

Nasjonalt 

10. trinn 

22 

Fig 4. Elevenes trivsel, resultat fra foreldreundersøkelsen 

2007–2009 (Basispoeng). 

MESTRING 

Sentrale prinsipper i opplæringen er likeverd, inkludering 

og tilpasset opplæring. Disse tre prinsippene er blant 

annet omtalt i St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for 

læring på side 85: 

Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er 

overordnede prinsipper i skolen. Det betyr at opp– 

læringen må være tilgjengelig for alle, og at alle skal få 

gode muligheter for læring, mestring og utvikling. Elever 

og lærlinger er ulike, og derfor har de ulike behov og 

forutsetninger. Et likt tilbud for alle gir ikke et likeverdig 

tilbud. For å gi et likeverdig tilbud, må skolen gi en variert 

og differensiert opplæring. 

Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til en 

positiv læring og utvikling for den enkelte elev, både 

sosialt og faglig. Forskning viser at det er en nær 

sammenheng mellom skolens læringsmiljø og elevenes 

faglige prestasjoner. Samtidig som et godt læringsmiljø 

bidrar til gode skolefaglige prestasjoner og god sosial 

kompetanse, vil motiverte og velfungerende elever også 

bidra til å opprettholde et godt læringsmiljø. 

Det er viktig at elevene inkluderes i gode faglige 

læringsmiljø. Det er ikke slik at jo mer individualisert 

undervisningen er, desto mer tilpasset er den. Tvert 

imot, det er viktig at eleven ikke opplever å være alene 

i læringen. 

Det er et mål at alle elever skal oppleve framgang og 

mestring i skolearbeidet. For å få faglig fremgang må 

elevene bli møtt med positive og høye forventninger. 

Lærerne må kunne formidle til elevene hva de trenger 

å jobbe mer med for å bli bedre i fagene. 

I Elevundersøkelsen svarer elevene blant annet på om 

de får nok utfordringer, om opplæringen er tilpasset 

deres nivå og om de får gode faglige tilbakemeldinger. 

Våren 2009 oppgav rundt 58 prosent av 7. klassingene 

og 51 prosent av 10. klassingene at lærerne i mange 

eller i de fleste fag fortalte dem hva de burde gjøre for 

å bli bedre i fagene. 

Fig.5 Andel elever som oppgir at lærerne forteller dem hva de bør 

gjøre for å bli bedre i fagene i mange /de fleste fag. 

Utdanningsdirektoratet ønsker å styrke den faglige 

veiledningen i norsk skole. Direktoratet har nylig 

fastsatt en forskrift om vurdering som setter tydeligere 

krav til tilbakemeldinger underveis i skoleåret. Gausel, 

Tjensvoll og Skeie skoler har deltatt i statlige prosjektog 

nettverksarbeid med målsetting om å styrke 

vurderingspraksis. 

I forbindelse med analysen av resultater fra Elevundersøkelsen 

2009 har Oxford Research utarbeidet 

en stianalyse for de norske myndighetene. Analysen 

viser hvordan ulike faktorer av betydning for elevenes 

lærings.miljø direkte og indirekte påvirker hverandre. 

I figur 6 gis det et bilde av de ulike faktorene. Pilene 

illustrerer grad av påvirkning. Jo mer markert en pil er, 

jo større er sammenhengen mellom to faktorer. 

Resultatene fra denne analysen viser blant annet en sterk 

og positiv sammenheng mellom bruk av arbeidsplaner 

og elevenes relasjon til lærerne. Denne sammenhengen 

er indirekte ved at bruk av arbeidsplaner øker elevenes 

opplevelse av å få hjelp og støtte. Samtidig gir planene 

elevene kunnskap om mål og krav. Dette gir igjen økt 

opplevelse av en tilpasset opplæring og bedre relasjon 

til lærerne. 

.24 

Støtte og 

hjelp 

.36 

.18 

.21 

Bruk av 

.35 

Arbeidsplan 

.21 

.34 

Kunnskap 

om mål 

.12 

.10 

Tilpassing 

.10 

Medbestemmelse 

Relasjon 

til lærerne 

.15 

.12 

.10 

.10 

.50 

.19 

Motivasjon 

.48 

Innsats 

.11 

.20 

Karakterer 

Fig 6. Stianalyse – resultater fra Elevundersøkelsen, Oxford Research 

Figur 6 viser også at tilpassing av opplæringen og 

gode relasjoner mellom elever og lærere øker elevenes 

motivasjon. Elevenes motivasjon, interesse for fagene og 

lyst til å lære, har positiv effekt på elevenes innsats og 

utholdenhet. Innsats, opplevelsen av tilpasset opplæring 

og motivasjon har igjen en positiv og direkte effekt på 

elevenes karakterer.

Analysen viser at bruk av skriftlige arbeidsplaner, for 

eksempel ukeplaner, kan ha en rekke positive effekter 

når de kombineres med faglig veiledning. Arbeidsplaner 

kan blant annet øke elevens kunnskap om mål og krav 

til skolearbeidet. De kan også bidra til å øke elevenes 

opplevelse av undervisningen som tilpasset, ved at 

de blant annet kan gi lærerne større anledning til å 

støtte og hjelpe elevene. Analysen viser at elever på 

alle prestasjonsnivåer tjener på å bruke skriftlige planer. 

Figur 7 viser andel elever på 10. trinn som svarer at de 

får nok utfordringer i mange eller i de fleste fag. Dette 

spørsmålet stilles kun til elever på 10. trinn. Som det 

framgår av figuren skårer stavangerelevene klart mer 

positivt enn gjennomsnittet for fylket og for nasjonalt 

på dette spørsmålet de tre siste årene. 

vurdere i hvilken grad de opplever at lærer bryr seg om 

det enkelte barn, skaper et godt og trivelig klassemiljø, 

gir barnet utfordringer som det mestrer, og gir barnet 

nødvendig hjelp og veiledning. Videre blir de foresatte 

bedt om å gi sin vurdering av i hvor stor grad skolen 

stimulerer barnets interesse for å lære, gir barnet best 

mulig faglig utbytte og bidrar til å utvikle barnets 

samarbeidsevner. 

Resultatene fra disse spørsmålene er samlet i indikatorområdene 

Lærers rolle og Elevens kompetanse. Som 

det går fram av figur 9, er det kun mindre endringer i 

foresattetilfredshet i treårsperioden fra 2007 til 2009. 

Resultatene ligger over målsetting for indikatoren Elevens 

kompetanse, mens området Lærers rolle skåres rett under 

målsetting. 

Fig. 7 Andel elever på 10. trinn som oppgir at de får nok 

utfordringer i mange/de fleste fag. 

Spørsmålet om i hvilken grad elevene opplever at 

undervisningen er tilpasset deres nivå, stilles også kun 

til 10. klassingene. Figur 8 viser andel elever på 10. trinn 

som opplever at undervisningen er tilpasset deres nivå i 

mange eller de fleste fag. Stavangerskolene oppnår høy 

grad av elevtilfredshet på dette spørsmålet sammenlignet 

med resultatene for Rogaland og nasjonalt. Når det 

gjelder faktisk oppnådde resultater vises det i denne 

Kvalitets- og utviklingsmeldingen til kapitlene Lesing og 

skriving, Regning og Engelsk og andre fremmedspråk. 

Fig.9 Resultater fra foreldreundersøkelsen 2007–2009 omregnet 

til Basispoeng 

En videre analyse av resultatene viser at grad av foreldretilfredshet 

synker jo eldre elevene blir. Mens foresatte 

med barn på 3. trinn (2009) ga en gjennom.snittlig skåre 

tilsvarende 84 Basispoeng på indikatoren Lærers rolle, 

sank foreldretilfredsheten til 79 poeng blant foresatte 

med elever på 6. trinn og til 73 poeng blant foreldre 

med barn på 9. trinn. Indikatoren Elevens kompetanse 

viser samme tendens – fra 76 Basispoeng blant foresatte 

med barn på 3. trinn til 66 poeng blant foresatte til 9. 

klassinger. 

En mulig årsaksforklaring er at foresatte med barn på 

de laveste trinnene er mer opptatt av elevens sosiale 

utvikling, samhandling og relasjoner til medelever, 

mens forventning til faglig kompetanse blir langt mer 

framtredende på de øverste trinnene. 

Fig.8 Andel elever på 10. trinn som synes at opplæringen er 

tilpasset deres nivå i mange/de fleste fag. 

Læringsmiljø og elevkompetanse inngår også som 

elementer i Stavanger kommunes foreldreundersøkelse. 

I spørreskjemaet blir de foresatte blant annet bedt om å 

UTFORDRINGER 

For å sikre at alle elever får en grunnopplæring som ruster 

dem for framtiden og for å hindre frafall i videregående 

opplæring, vil rådmannen fortsatt legge stor vekt på å 

styrke elevenes læringsutbytte. Grunnskolen har blant 

annet et stort ansvar for å gi elevene god opplæring i de 

grunnleggende ferdighetene. I de siste årene har dette 

resultert i økt fokus på tidlig innsats, forsterket opplæring 

23

på 1.–4. trinn og økning i timetall på småskoletrinnet. 

Fra høsten 2010 innføres også leksehjelpsordning med 

en halv time pr. dag for 1.–4. klasse. 

Videre vil Stavanger kommune fortsatt prioritere etterog 

videreutdanningstilbud i lesing og regning, både for 

lærere på barne- og ungdomstrinnet. 

Alle elever har etter opplæringsloven, kapittel 9a, en 

individuell rett til et fysisk og psykososialt læringsmiljø 

som fremmer helse, trivsel og læring. Kapittelet omtales 

også som elevenes arbeidsmiljølov. Et godt og inkluderende 

læringsmiljø bidrar til en positiv læring og 

utvikling for den enkelte elev og skal samtidig sikre eleven 

en skolehverdag som fremmer helse og trivsel. 

Stavanger kommune utarbeidet i 2009 systematiske 

rutiner og retningslinjer til bruk for skolene i det praktiske 

arbeidet for å forebygge mobbing og å etablere positive 

miljøfaktorer i skolemiljøet. I tillegg har Stavanger 

kommune utarbeidet ”verktøy” skolene kan bruke i 

dette arbeidet etter mal fra Utdanningsdirektoratet. 

I desember 2009 lanserte Utdanningsdirektoratet en 

femårig satsing på elevenes læringsmiljø. Satsningen 

Bedre læringsmiljø (2009–2014) inneholder nettbasert 

veiledning og materiell som skoler, kommuner og fylkeskommuner 

kan bruke i arbeidet med å sikre elevenes rett 

til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø. 

Det overordnede målet med Bedre læringsmiljø er at alle 

elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø 

som fremmer deres helse, trivsel og læring. Delmål 

for satsningen er at alle kommuner, fylkeskommuner 

og skoleledere skal ha et forsvarlig system som sikrer 

elevenes rettigheter etter opplæringsloven kapittel 9a. 

Fylkesmannen i Rogaland har allerede varslet oppstart 

av tilsyn i forhold til opplæringslovens kapittel 9a. For 

Stavangers del vil tilsynet trolig bli lagt til 2011. 

Rådmannen vil se til at utarbeidede planer, rutiner 

og prosedyrene i antimobbearbeidet følges opp ute 

på skolene. Det vil derfor bli lagt fram egen sak for 

oppvekststyret som redegjør nærmere for antimobbearbeidet 

i Stavanger kommune. 

RESULTATER 

Datafangst Målsettinger 2007–2011 Resultat ved siste måling 

Elevundersøkelsen 

7. trinn 


10. trinn 

Foreldreundersøkelsen 

Fravær av mobbing 90 Basispoeng 

Trivsel 80 Basispoeng 

Tilpasset opplæring 70 Basispoeng 

Fravær av mobbing 90 Basispoeng 


Tilpasset opplæring 70 Basispoeng 

Elevenes kompetanse 70 Basispoeng 


88 Basispoeng 

83 Basispoeng 

78 Basispoeng 

92 Basispoeng 

80 Basispoeng 

66 Basispoeng 

71 Basispoeng 

82 Basispoeng 

25

Trivsel på Revheim 

Revheim skole er en ungdomsskole som ligger på 

Revheim i Madla bydel. Vi mottar elever fra barneskolene 

Hafrsfjord og Sunde. Skolen har for tiden rundt 360 

elever fordelt på 8.–10. trinn. 

Skolen vår ble rehabilitert i 1998–1999 og er meget 

godt utstyrt med hjelpemidler. Vi har egen svømmehall 

med 12,5 meters basseng og et flott ute.anlegg 

bestående av fotballbane med kunstgress, basketballbane, 

håndballbane og muligheter for friidrettsaktiviteter. 

100 

80 

84 

80 

90 

92 

64 

Revheim 


målsetting 

60 

40 

41 

på dette. Men, det jevnlige arbeidet i den enkelte klasse 

i skolehverdagen er gjerne det aller viktigste. 

20 

0 

Trivsel Fravær av mobbing Fysisk miljø 

Elevtilfredshet 10. trinn våren 2009 (Basispoeng) 

Trivsel 

Resultatene fra Elevundersøkelsen på 10. trinn viser at 

elevene ved Revheim skole gir uttrykk for at de trives 

svært godt. Det er ingen tvil om at mye av grunnlaget 

legges i de mange hjem. I tillegg skjer det mye godt 

arbeid på barneskolene som avgir elever til skolen vår. 

Overgangen til ungdomsskolen på Revheim kan for en del 

elever virke stor og skremmende. Både foresatte og skole 

bruker derfor en del tid og engasjement på at overgangen 

skal bli best mulig for den enkelte elev. De siste årene 

har foreldrekontaktene på barneskolene, sammen med 

Revheim skole, arrangert en aktivitetsdag/ettermiddag 

for våre kommende 8. klassinger med utgangspunkt i de 

nye, sammensatte klassene. Her knyttes nye kontakter og 

vennskapsbånd både mellom elever, foresatte og skolen. 

I tillegg møtes de nye klassene i skolens regi en dag like 

før ferien. Vår målsetting og erfaring er at oppstarten 

i august ufarliggjøres, og ”ventetiden” i sommerferien 

for både elev og foresatt blir noe å glede seg til i stedet 

for det motsatte. 

Arbeidet med å etablere og videreutvikle et godt 

læringsmiljø fortsetter ved skolestart om høsten. Dette 

gjøres på noe forskjellig vis fra klasse til klasse, alt etter 

hva behovet i den enkelte gruppen måtte være. Bli-kjenttur 

eller felles aktiviteter/konserter kan være eksempler 

Elevene ved Revheim skole blir gitt stor tillit i hverdagen. 

Skolen er preget av åpenhet og gir elevene utstrakte 

muligheter til å benytte skolebygg og uteområder i 

sin helhet, uten at alt må være voksenstyrt og strengt 

overvåket til enhver tid. Elevene tar dette ansvaret på 

alvor, og benytter seg av åpne klasserom, bibliotek, 

kantine og datarom på en skikkelig måte uten hærverk 

eller unødig uorden. Vi opplever dermed at skolen får 

et ”voksent” preg og dette forsterker positive bånd 

mellom voksne og elever. Når våre elever møter opp 

lenge før skoledagen starter, for å sitte i klasserommet 

og forberede seg til skoledagen som kommer, tar vi dette 

som et tydelig tegn på at både trivsel og motivasjon 

absolutt er til stede blant elevene. En god læringskultur 

og et godt læringsmiljø er sterkt etablert på Revheim. 

Motivasjon 

Elever ved skolen vår tilbakemelder at lærere som er 

svært engasjert i faget sitt, påvirker elevene mest positivt 

i retning av et godt læringsmiljø. Lærernes entusiasme 

smitter gjerne over på elevene. Jo tryggere en lærer er i 

faget sitt, jo bedre blir undervisningen også med tanke 

på varierte arbeidsmetoder og faglige tilbakemeldinger 

til elevene. 

Lærerne må ha en evne til alltid å se det positive arbeidet 

eleven faktisk utfører, for slik å motivere eleven videre 

i sitt læringsarbeid. Positiv vurdering motiverer elevene 

til å fortsette å yte i sitt skolearbeid. Parallelt med et 

slikt faglig fokus er elevene opptatt av at lærerne skal 

ta hensyn til andre forhold knyttet til den enkelte elev. I 

en hektisk hverdag setter de pris på at lærerne praktisk 

26

klarer å legge til rette for å ta prøver på ny ved sykdom 

eller lignende – etter personlige avtaler med den enkelte. 

Elevene våre opplever at de har mange slike lærere ved 

Revheim skole. 

Elevenes foresatte har også et sterkt engasjement med 

tanke på at deres barn skal lære mest mulig på skolen. 

Dette for at de skal klare seg best mulig senere i livet. Våre 

elever føler et positivt læringstrykk fra både foresatte og 

skole. Et slikt samsvarende syn på viktigheten av læring 

fra både foresatte og Revheim skole er av unik betydning 

som grunnlag for samarbeid mellom hjem og skole. 

Fysisk miljø 

Skolebygget på Revheim må sies å være av det gamle 

slaget med tanke på utforming og struktur. Det er 

likevel ikke til hinder for at bygget blir benyttet på en 

hensiktsmessig og fornuftig måte, noe som gjør at 

elevene faktisk opplever de fysiske forholdene som gode. 

Formen på bygget innvendig gjør at elevene blir spredt 

på et stort område og dermed får godt med areal og 

mulighet for fred og ro dersom man ønsker å trekke seg 

tilbake. Kombinert med store og flotte uteområder i form 

av fotballbaner etc., skaper det fysiske miljøet en følelse 

av lite gnisninger elevene i mellom. Et stort areal er en av 

flere grunner til at mobbing er et lite utbredt fenomen. 

for å holde standarden høy. En slik standard er lett 

forenlig med kravet skolen stiller til disiplin i form av 

hilsing og høflighet overfor medelever og voksne. 

Struktur og rammer skaper trygghet som favner videre 

enn de fysiske forholdene i seg selv. Skolen er i sin helhet 

opptatt av aktivt å benytte nærmiljøet både med tanke 

på aktiviteter og skolefag. Revheim skole kan videre 

skilte med oppdaterte lærebøker og godt utstyrte 

klasserom. Med prosjektører i klasserommene og en 

stor og lett tilgjengelig pc-park ligger alt til rette for 

varierte læringsmetoder. Biblioteket som er åpent hele 

dagen med egen ansatt, yter gode tjenester som også 

blir oppfattet som et sosialpedagogisk tilbud, og som 

er tilgjengelig etter skoletid. Skolen har flere saler som 

benyttes systematisk innen både kroppsøvingsfag og 

dans/musikk, samtidig som skolens eget svømmebasseng 

bidrar til positive opplevelser også utenom den ordinære 

skoledagen. I storefri arrangerer elevene en gang i blant 

turneringer, blant annet i volleyball, som avsluttes med 

en vennligsinnet kamp mot skolens ansatte. Elevene 

finner heller ingen grunn til misnøye med de sanitære 

forholdene som føyer seg inn i rekken av fysiske rammer 

som legger til rette for at skolen blir en god læringsarena. 

Ingar Lee 

rektor 

Revheim skole har ord på seg for å være en 

ryddig skole, noe som har en signaleffekt på 

andre områder som trivsel og dannelse. 

Undervisningspersonell, sammen med 

dyktige renholdere, jobber sammen 

27

Sjøen som grunnlag for mestring og trivsel 

Vardenes skole er en skole med rundt 350 elever på 

1.–7. trinn. Skolen er for tiden under rehabilitering og 

forventes ferdigstilt innen januar 2011. 

Vi som arbeider ved Vardenes, er spesielt opptatt av at 

våre elever skal utvikle basiskompetanse som omfatter 

de grunnleggende ferdighetene, strategier for læring og 

forståelse og evne til samarbeid med andre. Vi bestreber 

oss derfor på å legge til rette for en opplæring som i størst 

mulig grad er tilpasset det enkelte barns forutsetninger 

for å lære, faglig og sosialt. I teksten nedenfor har vi 

trukket fram bruk av sjøen som læringsarena, og hvordan 

vi fokuserer på bruk av ulike læringsstiler i opplæringen. 

SJØEN OG BÅTPROSJEKTET ”DUSÅ.” 

For åtte år siden kjøpte Vardenes skole inn fem robåter. 

I hver båt er det plass til at fire elever kan ro samtidig. 

Alle som har prøvd å ro sammen med en annen, vet at 

det krever samarbeid. Utfordringen blir ikke mindre når 

det er fire elever som skal dra årene samtidig, og med 

samme styrke. 

En av målsettingene med vårt båtprosjekt er at elevene 

skal få positive læringsopplevelser utenfor klasserommet. 

De skal arbeide med oppgaver de mestrer, kunne ta 

ansvar og bli selvstendige. 

Kvelden før undervisningen tar til, setter lærerne garn i 

sjøen. Spenningen er stor blant elevene når garnet skal 

trekkes neste formiddag. Fisk og krabbe behandles og 

foredles ved sjøen. Ved siden av gleden og opplevelsen, 

får elevene med seg mye lærdom. Skolen har laget en 

tverrfaglig plan for hva elevene skal lære i løpet av syv 

år. Forskjellige fagområder innen miljølære, naturfag, 

heimkunnskap, fysisk aktivitet, kulturhistorie og sjøvett 

blir her satt i sin naturlige sammenheng. Fangsten gir 

også grunnlag for matematikk på mange nivå. Her kan 

raskt nevnes – telling, addisjon, subtraksjon, statistikk, 

veiing og måling og systematisering. Det er kun fantasien 

som setter en stopper. Tilbake i klasserommet danner 

opplevelsen grunnlag for ulike oppgaver i norsk og 

regning. 

LÆRINGSSTILER 

Elever tilegner seg læring på forskjellige måter. Dette 

forsøker lærerne ved Vardenes å ta hensyn til både i 

planlegging og gjennomføring av undervisningen. 

Forhold knyttet til lys, lyd, temperatur, sittestilling og 

behov for bevegelse, vurderes. Gjennom observasjon 

og kartlegging finner lærerne ut om eleven er visuelt, 

auditivt, taktilt eller kinestetisk sterk. 

Elevene får deretter kjennskap til hvordan de best tilegner 

seg nytt og vanskelig stoff. De kan dermed ta hensyn til 

det når de arbeider. 

Gjennom flere år har personalet opparbeidet kompetanse, 

utarbeidet undervisningsmateriell og planlagt prosjekter 

som ivaretar ulike læringsstiler. Lærerne varierer 

arbeidsmåter, læringsmiljø og læremidler. Når vi de siste 

årene har planlagt rehabilitering av skolen vår, har vi 

derfor lagt stor vekt på fleksibilitet og sammenheng 

mellom pedagogikk og læringsmiljø. 

Anne-Bente Fosse 

rektor 

28

Lesing og skriving 

FAKTA: 

• Stavangerelevene har gode resultater på de nasjonale lesekartleggingsprøvene 

• Stavanger har bedre resultater på de nasjonale leseprøvene på 5. og 8. trinn enn gjennomsnittet nasjonalt 

• Stavanger har høyere gjennomsnittlige eksamensresultater i norsk hovedmål skriftlig enn landsgjennomsnittet 

MÅLSETTING: 

• Elevene i Stavangerskolen skal gjennom det tiårige skoleløpet utvikle funksjonelle leseog 

skriveferdigheter – leseog skrivelyst. 

Stavanger kommunes kvalitetsplan for skole – God, bedre, best! 

Læreplanverket for Kunnskapsløftet løfter fram leseog 

skriveferdigheter som en av fem grunnleggende 

ferdigheter som skal integreres i alle fag i opplæringen. 

Det å utvikle den enkelte elevs leseog skrivelyst og legge 

grunnlag for gode leseog skrivevaner, er et sentralt 

område for opplæringen gjennom hele skoleløpet. 

Lesekompetanse består av både ordavkoding og 

forståelse. Når den tekniske delen av avkodingen 

foregår sikkert og uanstrengt, kan fokuset rettes 

over til innholdssiden – det å forstå teksten, hente ut 

informasjon fra lest tekst og knytte informasjonen til 

tidligere kunnskap og erfaringer. Begge deler må fungere 

dersom eleven skal få god lesekompetanse. 

Etter vedtak fra de folkevalgte våren 2007 gjennomføres 

det nå kartlegginger av elevenes leseferdigheter på alle 

årstrinn i Stavanger. 

Lesing og skriving bygger på en grunnleggende språk- og 

tekstkompetanse. Gjennom lesing og skriving kan barn 

tidlig lære å uttrykke egne tanker, få ny kunnskap om den 

verden de lever i og utvikle et redskap som istandsetter 

dem til å stå fram med egne meninger og vurderinger. 

Lesing og skriving er både en kommunikasjonsform og 

samtidig en metode for å lære. Lesing og skriving gir 

også en kulturell kompetanse – en bakgrunn for å kunne 

forstå seg selv og samfunnet. 

I Stavanger kommunes Plan for kvalitet 2007–2011, God, 

bedre, best! utgjør satsning på utvikling av elevenes 

leseog skriveopplæring et av fire fokusområder. I 

planen står det at foresatte må få kunnskap om at felles 

innsats er viktig for å bidra til at elevene uvikler gode 

lesevaner og glede ved å lese. Skolene er flinke til å få 

til et godt samarbeid med de foresatte om den første 

leseopplæringen. Bakerst i dette kapittelet skriver Teinå 

skole litt om hvordan skolen har forsøkt å involvere de 

foresatte til elever på mellomtrinnet i læringsarbeidet. 

KARTLEGGINGSPRØVER 

Utdanningsdirektoratets lesekartleggingsprøver som 

benyttes på 2., 3., 7. og 9. årstrinn, er standardisert ut 

fra at 80 prosent av elevsvarene skal skåre bedre enn et 

gitt nivå kalt kritisk grense. Kartleggingsprøvene i lesing 

er ment å avdekke svake lesere, men sier ikke noe om 

hvor gode de beste leserne er. Testresultatene kan derfor 

ikke sees på som en skåre for klassen/skolen. 

Lesekartlegging på 2. trinn gjennomføres nasjonalt 

i mai måned hvert år. Kartleggingen består av ulike 

delprøver som til sammen kartlegger grunnleggende 

forutsetninger for utvikling av leseferdighet. 

Leseprøven ble revidert i 2008 som følge av at den 

formelle leseog skriveopplæringen ble flyttet ned 

til 1. årstrinn ved innføring av læreplanreformen 

Kunnskapsløftet. 

Resultatene fra lesekartlegging blant 2. klassingene i 

Stavanger våren 2008 og våren 2009 viser at de fleste 

elevene har utviklet leseferdigheter tilsvarende det som 

forventes av elevene på dette trinnet. Figur 1 viser at 84 

prosent av elevsvarene skåret over kritisk grense våren 

2008. Andelen elevsvar over kritisk grense steg til 88 

blant 2. klassingene våren 2009. 

91 prosent av svarene fra jenter skåret over kritisk grense, 

mens tilsvarende prosentandel blant gutter var 85. 

29

ambisjonsnivå om at minst 80 prosent av elevsvarene 

skal skåre over kritisk grense. 

Resultatene fordelt på kjønn viser at 87 prosent av 

svarene fra jenter og 80 prosent av svarene fra gutter 

skårer over kritisk grense. Av figur 3 framgår det at det 

har vært en liten økning i andel elevsvar over kritisk 

grense siden kartleggingen ble innført høsten 2007. 

Fig. 1 Lesekartlegging 2. trinn – andel elevsvar over kritisk grense 

30 

Figur 2 viser gjennomsnittlig andel elevsvar over kritisk 

grense ved hver av barnetrinnsskolene våren 2009. Som 

det fremgår av figuren er det liten forskjell i resultater 

skolene i mellom. Kun tre skoler har færre enn 80 prosent 

av elevsvarene over kritisk grense. Resultater fra skoler 

med kun en klasse på trinnet er unntatt offentlighet og 

er ikke tatt med i oversikten. 

Prosentandel elevsvar over kritisk grense 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

skoler 

Fig. 2 Lesekartlegging 2. trinn – prosentandel elevsvar over kritisk 

grense pr. skole 

Departementet har forskriftsfestet gjennomføring av 

lesekartlegging på 2. årstrinn. I likhet med flere av storbyene 

legger Stavanger inn resultater fra ulike kartlegginger 

på nettportalen Kartleggingsportalen.no. Dette gjør 

det mulig å sammenligne resultater byene i mellom. En 

sammenligning av gjennomsnittlige resultater for fem av 

storbyene viser en resultatspredning på 8 prosent. I Bærum 

skårer hele 92 prosent av elevsvarene over kritisk grense, 

mens tilsvarende prosentandel i Bergen er 84. 

Andel elevsvar 

over kritisk grense 

Kommune 

92 Bærum 

88 Stavanger 

87 Kristiansand 

86 Sandnes 

84 Bergen 

Tab.1 Leseresultater 2. trinn 2009 – utvalg storbyer 

Lesekartlegging på 7. trinn ble første gang gjennom.ført 

blant elevene i Stavanger i høsten 2007. Gjennom.snittlige 

resultater for Stavanger samlet viser at 86 

prosent av elevsvarene skåret bedre enn kritisk grense 

høsten 2009. Resultatet ligger over Stavanger kommunes 


grense 

Figur 4 viser gjennomsnittlig resultat fra lesekartleggingen 

på 7. trinn høsten 2009 pr. barnetrinnsskole. Som det 

fremgår av figuren, er det, med ett unntak, liten forskjell 

i resultater skolene i mellom. 


100 

80 

60 

40 

20 

0 

skoler 

Fig. 4 Lesekartlegging 7. trinn – prosentandel elever over kritisk 


Lesekartlegging på 9. trinnet har vært avholdt årlig 

i Stavangerskolen siden høsten 2006. Fra og med 2010 

vil denne kartleggingen bli erstattet av en ny, nasjonal 

leseprøve på 9. årstrinn. 

Man vil da kunne sammenligne den enkelte elevs resultat 

fra den nasjonale leseprøven på 8. trinn med elevens 

resultat på denne leseprøven og måle elevens utvikling 

i lesing i løpet av det første året på ungdomstrinnet. 

Gjennomsnittlige resultater på 9. trinn for Stavanger samlet 

høsten 2009 viser at 79 prosent av elevsvarene skåret 

bedre enn kritisk grense. 82 prosent av svarene fra jenter 

og 76 prosent av svarene fra gutter skåret over kritisk 

grense. I perioden 2006 – 2009 har de gjennomsnittlige 

leseresultatene blant 9. klassingene kun variert med ett 

prosentpoeng. Årlig har 78 til 79 prosent av elevsvarene 

skåret over kritisk grense. Resultatet ligger tett opp mot

Stavanger kommunes ambisjonsnivå om at minst 80 

prosent av elevsvarene skal skåre over kritisk grense. 

Figur 5 viser gjennomsnittlig resultat fra lesekartleggingen 

på 9. trinn høsten 2009 pr. skole. Som det fremgår 

av figuren, er det på dette årstrinnet større spredning 

skolene i mellom sammenlignet med resultatene fra 

lesekartleggingene på 2. og 7. trinn. 

høsten 2009. Sammenlignet med gjennomsnittet for 

Rogaland og nasjonalt har Stavanger en lavere andel 

elever som presterer på laveste mestringsnivå (nivå1). 

Fig. 6 Nasjonal leseprøve 5. trinn, høsten 2009 – prosentandel 

elever på mestringsnivå 1–3 



NASJONALE LESEPRØVER 

Nasjonale prøver i lesing på 5. og 8. trinn er avholdt 

årlig siden høsten 2007. Leseprøven har til hensikt å 

kart.legge om elevenes ferdigheter er i samsvar med 

læreplanens mål for grunnleggende leseferdighet etter 

henholdsvis fire og syv års grunnskoleopplæring. Videre 

skal kartleggingene av elevens læringsresultater, sammen 

med annen vurdering, danne grunnlag for iverksetting 

av forbedringstiltak både rettet mot den enkelte elev og 

på skoleog kommunalt nivå. 

Resultatene fra de nasjonale prøvene på 5. årstrinn er 

inndelt i tre mestringsnivåer. Elever på nivå 1 anses å ha 

svake leseferdigheter i forhold til hva som forventes på 

dette årstrinnet, mens elever på mestringsnivå 3 innehar 

høy lesekompetanse. På 8. trinn opereres det med 

fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 5 er høyeste 

kompetansenivå. 

Utdanningsdepartementet har, gjennom St.meld. nr.31 

(2007–2008) Kvalitet i skolen, innført konkrete mål for 

kvaliteten i grunnopplæringen. Departementet ønsker at 

målsettingene skal gi tydelige signaler om hvilke aspekter 

ved grunnopplæringen som bør prioriteres. 

Figur 7 viser gjennomsnittlig prosentandel elever på 

mestringsnivå 1 pr. skole høsten 2009. Den stiplede 

linjen illustrerer det nasjonale gjennomsnittet. Av figuren 

fremgår det at mens en av skolene kun har tre prosent av 

sine 5. klassinger på mestringsnivå 1, havner halvparten 

av elevene på dette mestringsnivået ved den skolen med 

dårligst resultat. 

Prosentandel elever på mestringsnivå 1 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

skoler 

Fig. 7 Nasjonal leseprøve 5. trinn – prosentandel elever på 

mestringsnivå 1 pr. skole 

Figur 8 viser resultatene fra den nasjonale leseprøven på 

8. årstrinn for Stavanger, Rogaland og nasjonalt høsten 

2009. Stavanger har omtrent like stor prosentandel elever 

på laveste mestringsnivå (nivå1) som gjennomsnittet for 

Rogaland og nasjonalt. Imidlertid er det langt flere elever 

i Stavanger som har høy lesekompetanse (nivå 4 og 5) 

i forhold til gjennomsnittet for Rogaland og nasjonalt. 

Nasjonale prøveresultater er en av indikatorene som 

nå blir benyttet til å vurdere grad av måloppnåelse. 

Utgangspunktet for vurderingen er andelen elever 

som presterer på laveste mestringsnivå i lesing ved de 

nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale 

gjennomsnittet. 

Figur 6 viser resultatene på den nasjonale leseprøven 

på 5. årstrinn for Stavanger, Rogaland og nasjonalt 

Fig. 8 Nasjonal leseprøve 8. trinn, høsten 2009 – prosentandel 


31

Også på 8. trinn er det ulikheter skolene i mellom. 

Mens en av skolene kun har 2 prosent av elevene på 

mestringsnivå 1, har en annen skole 18 prosent av 8. 

klassingene på dette mestringsnivået. 

Ved sammenligning av egne resultater er det mest 

relevant å se om gjennomsnittet for egen gruppe er 

blitt høyere eller lavere i forhold til tidligere år. Dette fordi 

poenggrensene for 2009 er fastsatt med utgangspunkt 

i at grenseverdiene på nasjonalt nivå skal gi tilnærmet 

samme gjennomsnitt og fordeling på nivåer som tidligere 

år. 

Av figur 9 fremgår det at de gjennomsnittlige verdier 

for Stavanger samlet varierer svært lite i treårs perioden 

2007 til 2009. Som nevnt innledningsvis er skalaen på 

5. trinn tredelt, mens skalaen på 8. trinn går fra 1 til 5. 

Fig. 10 Andel innbyggere over 16 år etter utdanningsnivå og 

bostedskommune, 2008 

Figur 11 viser gjennomsnittsverdiene på nasjonale 

leseprøvene høsten 2009 for hver av storbykommunene. 

Resultatene på 8. trinn viser at det er en forskjell på 

0,6 poeng mellom Bærum, som har høyeste skåre 

med 3,5 poeng, og Drammen og Fredrikstad som har 

gjennomsnittsverdier på 2,9 poeng. På 5. trinn har 

Fredrikstad og Sandnes laveste skåre med 1,9 poeng, 

mens Bærum har en gjennomsnittsverdi på hele 2,3 

poeng. 

Fig. 11 Nasjonal leseprøve 2009 – gjennomsnittsverdier 

storbykommunene 

I forrige års kvalitets- og utviklingsmelding ble prosentandel 

elever som deltar på de nasjonale prøvene, 

trukket fram som en faktor som kunne ha betydning 

for resultatene, både på skoleog kommunenivå. 

Fig. 9 Nasjonale leseprøver – gjennomsnittsverdier 2007–2009 

KS 1 utarbeider årlig en storbyrapport hvor data innen 

ulike kommunale tjenesteområder presenteres og 

sammenstilles. I rapporten for 2009 påpeker KS at det i 

tolkingen av både ressursinnsats og resultater innenfor 

skolesektoren kan være nyttig å ha med seg forskjeller 

i utdanningsnivå mellom kommunene. KS finner en 

sammenheng mellom resultater på nasjonale prøver 

og ulikheter i kommunenes utdanningsnivå, særlig for 

kommunene med høyest og lavest utdanningsnivå. KS 

konkluderer med at utdanningsnivå er en faktor som 

synes å slå inn i forhold til nasjonale prøveresultater. 

1 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon 

32 

Blant storbykommunene hadde Oslo i 2009 størst 

fritaksprosent på den nasjonale leseprøven på 5. trinn 

med 7 prosent, mens Bærum kun hadde 1,4 prosent. I 

Stavanger var 2,6 prosent av elevene fritatt deltakelse på 

nasjonal leseprøve. Samme tendens gjør seg gjeldene på 

8. trinn. Fritaksprosenten her varierer mellom 0,5 prosent 

(Bærum) og 3,2 prosent (Oslo). 

En forskningsanalyse 2 av resultater fra de nasjonale 

prøvene gjeldende for et utvalg av storbyene viser 

imidlertid at variasjonen i deltakerprosent kun har 

marginal innvirkning på resultatene. 

2 SØF rapport nr. 01/10, ”Prestasjonsforskjeller mellom skoler . 

og kommuner” Analyse av nasjonale prøver 2008 – 2009

EKSAMENSRESULTATER 

I Stavanger kommunes Plan for kvalitet 2007–2011 God, 

bedre best er også skriving oppført som satsingsområde. 

Skriving er en ferdighet som benyttes i alle fag. Utenom 

karakterene i norsk skriftlig har vi liten datafangst innen 

ferdigheten skriving. 

Elevene på 7. og 10. årstrinn besvarer årlig Utdannings– 

direktoratets Elevundersøkelse. I undersøkelsen blir 

elevene blant annet spurt om i hvor stor grad de er 

fornøyd med måten de arbeider på i ulike fag, herunder 

norsk hovedmål skriftlig. 75 prosent av 7. klassingene 

og 57 prosent av elevene på 10. trinn oppgir at de er 

svært fornøyd/fornøyd. Det er kun et par prosentpoengs 

forskjell mellom resultatene for Stavanger samlet og 

nasjonalt. 

I forhold til avgangskarakterene i norsk hovedmål skriftlig 

er det kun små endringer i karakterresultater nasjonalt og 

regionalt fra et år til et annet. På skolenivå vil det imidlertid 

ofte være større svingninger i karakterresultatene blant 

annet som følge av ulik elevsammensetning. 

4,5 

4 

3,5 

3 

3,9 

3,8 

standpunkt 

nasjonalt 

3,9 3,9 3,9 

3,6 

eksamen 


standpunkt 

3,7 

eksamen 

4 

3,9 

3,8 

standpunkt 

3,6 

3,4 

eksamen 

3,9 

3,8 

2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 

Fig. 12 Norsk hovedmål skriftlig – avgangskarakterer 10. trinn 

standpunkt 

3,6 

3,4 

Figur 12 viser avgangsresultater i norsk hovedmål skriftlig 

for Stavanger kommune og nasjonalt for perioden 

2006 til 2009. Som det fremgår av figuren, er det små 

forskjeller i karakterresultater mellom Stavanger og 

gjennomsnittet nasjonalt. Den største differansen er til 

eksamen våren 2006 og 2007, hvor de gjennomsnittlige 

karakterresultatene for Stavanger samlet var 0,3 poeng 

høyere enn landsgjennomsnittet. Våren 2008 ble det 

avholdt felles, skriftlig prøve i norsk hovedmål og sidemål. 

Denne ordningen ble endret til to eksamener våren 2009 

blant annet etter sterkt påtrykk fra administrasjonen og 

rektorer i Stavanger kommune. 

En sammenligning av eksamenskarakterene i norsk 

hovedmål skriftlig våren 2009 blant de største byene i 

Norge viser et spenn i karakterresultatene fra 3,3 til 3,7. 

Stavanger har et gjennomsnittlig karakterresultat over 

gjennomsnittet for storbyene. 

eksamen 

Fig.13 Norsk hovedmål skriftlig – eksamenskarakter våren 2009, 


KOMPETANSEUTVIKLING 

Leseopplæring er et prioritert område i Stavanger 

kommunes Kompetanseutviklingsplan 2009–12. Dette 

betyr at forholdsvis mange lærere får utviklet sin 

kom.pe.tanse innen området, og det brukes betydelige 

øko.nomiske midler både til videreutdanning 

(kompetanse.givende utdanning) og etterutdanning 

(ikke-kompetansegivende utdanning). 

Gjennom den nye, varige nasjonale kompetanse– 

utviklings.strategien Kompetanse for kvalitet gjennomførte 

12 lærere på barnetrinnet skoleåret 2009–10 studiet 

Lese opplæring 1. Studiet tilsvarer 30 studiepoeng og 

kommunen brukte 1,3 millioner kroner for at disse 

lærerne skulle få gjennomført studiet. Lærerne har fått 

tilegnet seg verdifull kompetanse som er nyttig for leseopplæringen 

ved den enkelte skole. Det er ønskelig at 

hver barneskole skal ha minimum en lærer med videreutdanning 

i leseopplæring. 

Skoleåret 2010–11 startet 13 nye lærere på studiet Lese– 

opplæring 1. Samtidig får 8 lærere som har gjennomført 

Leseopplæring 1, muligheten til å fortsette med Leseopplæring 

2. Disse lærerne vil etter endt studium være 

ressurspersoner i leseopplæring på sin skole. Til denne 

videreutdanningen benyttes rundt 2,2 millioner kroner 

skoleåret 2010–11. 

Etter søknad fikk Stavanger kommune tildelt kr 800 000,- 

av statlige midler til etterutdanning i leseopplæring. Over 

100 lærere på 5.–10. trinn fra 34 skoler gjennomførte 

forrige skoleår et 4 dagers kurs i leseopplæring i regi av 

Lesesenteret ved UiS. 

Stavanger kommune ønsker å kunne tilby et nytt, 

tilsvarende kurs for lærerne på 1.–4. trinn, men har 

foreløpig ikke lykkes med å få det til fordi Lesesenteret 

er et nasjonalt senter som skal betjene hele landet. 

Stavanger kommune ønsker også å få i stand en avtale 

med Lesesenteret om kurs i skriveopplæring for lærere. 

33

UTFORDRINGER 

Resultatene fra lesekartleggingene på 2., 7. og 9. trinn i 

2009 viser at elevene i Stavanger har gode leseferdigheter. 

Det er også en relativt liten spredning i resultater skolene 

i mellom. 

De nasjonale leseprøveresultatene høsten 2009 viser 

at færre elever på 5. og 8. trinn i Stavanger har svake 

leseferdigheter sammenlignet med gjennomsnittet 

nasjonalt. Imidlertid er det fremdeles forholdsvis 

store ulikheter mellom skoler i forhold til andel elever 

med dårlige leseferdigheter på disse prøvene. De 

nasjonale leseprøvene fokuserer i langt større grad enn 

lesekartleggingene på forståelse og tolking, refleksjon 

og vurdering av lest tekst. 

Stavangerskoler med svake leseresultater på den 

nasjonale leseprøven på 5. årstrinn høsten 2008, fikk 

i etterkant en særskilt oppfølging i form av kursing 

for hele personalet og veiledning fra PPT. De fleste av 

disse skolene forbedret sine resultater på de nasjonale 

leseprøvene året etter. Også skoler med svake resultater 

på de nasjonale leseprøvene i 2009 har fått tilbud om 

oppfølging i form av kursing og veiledning. 

I Stavanger kommune er det PPT som har faglig 

kompetanse i forhold til veiledning av skoler og lærere 

i lesing og utvikling av elevers leseferdigheter. PPT har 

svært mange ulike oppgaver som skal utføres for skoleog 

barnehageeier. Mangelfull kapasitet ved PPT medfører 

at de må prioritere, slik at skoler/lærere står på venteliste 

for å få veiledning. 

Når det gjelder vurdering av resultatoppnåelse på 

skolenivå er det naturlig at resultater varierer fra et år 

til et annet, blant annet som følge av ulike elev- og 

læreforutsetninger på de ulike årstrinn. Det som er viktig 

i denne sammenheng er at den enkelte skole bruker 

resultatene for å gi tilbakemelding på individnivå, og at 

resultatene samtidig inngår i skolens systemiske arbeid 

med å bedre opplæringstilbudet til elevene. 

Som nevnt innledningsvis bygger lesing og skriving på en 

grunnleggende språk- og tekstkompetanse. PP-tjenesten 

og Nasjonalt lesesenter er i denne sammenheng opptatt 

av elevenes språk- og begrepsbakgrunn som grunnlag 

for barnas leseog skriveutvikling. Elever med mangelfull 

begreps- og språkforståelse vil tidlig støte på vansker 

med innholdsforståelse i skrevne tekster. Samtidig er 

språk og begreper også viktig i forhold til utvikling av 

barns sosiale kompetanse. 

Språkløftet er et statlig initiert prosjekt med målsetting å 

fremme god språkutvikling i norsk og sosial kompetanse 

blant barn i barnehage- og skolealder. Prosjektet 

er rettet spesielt inn mot kommuner med høy andel 

minoritetsspråklige innbyggere. På skolesiden deltar 

samtlige elever på 1. og 2. trinn ved Storhaug skole og 

Kvernevik skole. Prosjektet fokuserer spesielt på språkog 

begrepsutvikling gjennom systematisk opplæring i 

språklig bevissthet. 

De foreløpige resultatene av Språkløftet viser at 

elevene har framgang på områdene språkforståelse 

og setningsproduksjon. Dette gjelder spesielt gruppen 

minoritetsspråklige barn, men også andre elever med 

svak skåre på tidligere kartlegginger, viser god framgang. 

Oppvekst og levekår ser at utvikling av språklig bevissthet 

og begrepsforståelse er viktig for elevenes læring og 

sosiale utvikling. Det vil derfor være ønskelig å utvide 

antall deltakende barnehager og skoler på sikt. 

RESULTATER: 


Lesekartlegging 

2. trinn 

7. trinn 

9. trinn 

Nasjonal leseprøve 

5. trinn 

8. trinn 


7. trinn 

10. trinn 

Prosentandel elevsvar over kritisk grense: 

90 

80 

80 

Over landsgjennomsnittet: 

Nasjonalt: 23,5 % på mestringsnivå 3 

Nasjonalt: 31,2 % på mestringsnivå 4–5 

Prosentandel elever som er fornøyd . 

med skolebiblioteket: 80 

Prosentandel elever som oppgir at . 

skolebiblioteket er tilgjengelig: 90 

Prosentandel elever over kritisk grense: 

88 

86 

79 

23,4 % av elevene på mestringsnivå 3 

35,9 % av elevene på mestringsnivå 4–5 

Svært fornøyd/fornøyd: 59 prosent 

Svært ofte/ofte: 71 prosent 

Eksamensresultater 

10. trinn 

4,0 norsk hovedmål skriftlig 3,6 (jenter 3,7 gutter 3,4) 

34

Lesing på Teinå 

Teinå skole er en skole med rundt 340 elever på 1.. 

–10. trinn. Skolen ligger i Tasta bydel og ble ferdigstilt 

til skolestart høsten 1997. 

Ved Teinå skole har begynneropplæringen i lesing 

gjennomgått en positiv utvikling de siste årene. Vi har 

blant annet satt inn flere ressurser på de laveste trinnene, 

lærerne har fått økt sin fagkunnskap, og vi har i dag en 

utstrakt erfaringsutveksling lærerne i mellom. 

36 

Likevel fikk vi oss en overraskelse høsten 2008 etter 

at 5. trinn hadde gjennomført nasjonal leseprøve. 

Forutsetningene for at resultatene skulle bli gode, 

var tydelig til stede. Elevgruppen hadde vært stabil, 

lærekreftene hadde vært i klassen i fire år, og 

lærerne arbeidet svært systematisk med leseog 

skriveopplæringen. Også de foresattes holdninger til 

skolen opplevde vi som positive og støttende. Likevel 

havnet en tredel av elevene på laveste mestringsnivå. 

Som figuren under viser, oppnådde Teinå skole en skåre 

under det nasjonale gjennomsnittet både i 2007 og 

2008. Dette var vi svært lite fornøyd med, og både 

skolens ledelse og ansatte brukte tid til å reflektere over 

resultatene. 

Resultater nasjonal leseprøve 5. trinn 2007–2009 

Vi opplevde at en del av våre elever følte at overgangen 

mellom 4. og 5. trinn var stor. Mange elever syntes at 

gjennomføring av en 90 minutters leseprøve, var en 

svært lang økt. Prøvesituasjonen, der elever som nettopp 

har begynt i 5. klasse skal lese tekst på 24 sider, var også 

uvant. Vi så også at begrepsforståelse var vanskelig for 

enkelte elever. 

Skolen overholdt strengt de instrukser som var gitt fra 

direktoratet angående gjennomføring av prøvene. De 

nasjonale prøvene i lesing var annerledes enn de andre 

lesetestene elevene tidligere hadde hatt. Kanskje hadde 

elevene hatt for lite lesing av fagtekster? Kanskje skulle 

elevene oftere hatt leselekser innenfor naturfag, religion, 

livssyn og etikk og samfunnsfag? Elevene hadde jobbet 

daglig med lesesiesta siden oppstart av skoleåret. Men, 

dette var fortrinnsvis lesing av skjønnlitteratur. 

Vi innså at Teinå skole måtte ta tak. Målet vårt for 2009 

var at færre enn 20 prosent av elevene skulle havne 

på mestringsnivå 1. Vi inviterte PPT som støttespiller 

og samarbeidspartner i forhold til å bidra med gode 

ideer til lærerne. Representanter fra PPT hadde flere 

samlinger i personalet for å gi lærerne større kunnskap 

om leseutvikling hos barn. I tillegg har vi hatt stor nytte 

av to av våre lærere med mastergrad innenfor lesing. 

Våren i 4. klasse prioriterte vi å sette av mer undervisningstid 

til å lese varierte tekster. Elever fikk gjenfortelle; gjengi 

innhold i de tekster som ble brukt. Overfor lærerne 

understreket vi viktigheten av at fagtekstene ble benyttet 

i elevenes læringsprosesser. Det var ikke nok bare å lese 

tekstene. Videre ble det avholdt uketester med innslag 

av spørsmål fra flere fag. Allerede etablerte tiltak som 

lesekurs og lesesiesta, fortsatte som tidligere. Elever som 

strever med lesing, kartlegges med tester som Logos og 

6–16, for å få større innsikt i eventuelle spesifikke vansker 

hos eleven. Disse elevene retestes etter en periode med 

særskilt oppfølging. 

Teinå skole har tilsatt skolebibliotekar, og vi mener det er 

viktig med jevnlig bruk av skolens bibliotek for å stimulere 

leselysten. Bibliotekaren vår annonserte lesekonkurranse 

i sommerferien. Resultatet ble at elevene på Teinå 

skole samlet leste flere hundre tusen sider i løpet av 

sommerferien 2009. Skolen deltar også alltid i kåring 

av Årets bok. 

For å forberede elevene på de nasjonale prøvene på 5. 

trinnet, lot vi elever på 4. trinn prøve seg på fjorårets

nasjonale leseprøve, samtidig som de ble forklart 

hvordan prøvene er bygd opp. På foreldresamtalen i 

4. klasse viste vi foreldrene et eksemplar av nasjonal 

prøve i lesing. Lærerne snakker om hvilke krav som 

stilles, og vi oppfordrer foresatte til å gå inn og se på 

eksempeloppgaver både i lesing, regning og engelsk. 

Vi understreker også viktigheten av at også foreldrene 

oppmuntrer elevene til å lese ulike typer litteratur. Selv 

om elever har knekket lesekoden på skolen, er det øving 

som må gjøres hjemme. Mengdetreningen må foreldrene 

hjelpe barnet sitt med. 

Høsten 2009 oppnådde elevene på 5. trinnet på Teinå 

skole en gjennomsnittlig skåre på 2,2 poeng. Denne 

gang lå kun i overkant av 10 prosent av elevene våre 

på laveste mestringsnivå. Resultatet ligger godt over 

landsgjennomsnittet og er en klar bedring i forhold til 

våre resultater de to foregående årene. 

Vi gleder oss over fremgangen, men vet samtidig at vi 

ikke kan garantere at resultatene alltid vil være på 2009- 

nivå. Det er små mennesker vi jobber med. Disse er ulike 

fra år til år. Å kunne prestere krever et iherdig arbeid på 

alle nivå – fra de ansatte, av eleven og hjemme. 

På Teinå opplever vi at diskusjonen og prosessene i 

kollegiet er meningsfulle og skaper en bevisstgjøring 

hos lærerne. Plan for leseopplæring ved Teinå skole 

er nå revidert. Ettersom vi er en 1–10 skole, har det 

forekommet svært sterke meningsytringer for hvordan 

vi best kan utvikle elever med gode leseferdigheter. Å 

få samtlige lærere til å forstå at lesing er alles ansvar, er 

en stor utfordring. Derfor har vi brukt lang tid på denne 

prosessen. Mange fellesmøter skoleåret 2009–2010 er 

gått med til å utarbeide ny leseopplæringsplan. 

Teinå skole har utfordringer med elever på ungdomstrinnet 

som ikke leser med tilstrekkelig hastighet eller forståelse. 

Fra høsten 2010 vil organiseringen ved skolen bli endret 

for å fange opp enda flere som sliter med lesing. Et viktig 

tiltak er lesekurs som organiseres i bolker, på en mer 

systematisk måte enn i dag. 

Teinå skole har kun en parallell på barnetrinnet. Likevel 

har vi brukt forholdsvis mange ressurser på de laveste 

trinnene de siste årene. Og vi mener å oppleve at 

innsatsen nytter. 

Ønskedrømmen vil være at vi hadde så mange klasser på 

ungdomstrinnet at fagtimer kunne legges parallelt, for 

enklere å kunne trekke ut elever. Dette klarer vi pr dags 

dato ikke godt nok. Ledelsen ved Teinå skole opplever 

det som positivt at det settes sterkt fokus på lesing og 

skriving. Men, det krever innsats på alle nivåer for å 

opprettholde trykket som må til, for at vi ikke skal miste 

grepet og oppmerksomheten på lesingen. 

Gro Tøsdal 

rektor 

37

Regning 

FAKTA: 

• 2. klassingene i Stavanger skårer høyt på kartleggingsprøve i regning 

• Stavanger skårer bedre enn landsgjennomsnittet på de nasjonale regneprøvene 

• Stavanger har høyere karakter til eksamen i matematikk skriftlig enn landsgjennomsnittet 

MÅLSETTING: 

Elevene i Stavangerskolen skal gjennom arbeid i alle fag utvikle grunnleggende ferdigheter i regning, slik 

at de blir i stand til å mestre situasjoner og løse problemer i skolehverdagen og i praktiske og dagligdagse 

situasjoner. 

Stavanger kommunes kvalitetsplan for skole – God, bedre, best! 

Regning defineres som en av de fem grunnleggende 

ferdighetene i læreplanen for Kunnskapsløftet. Dette 

innebærer at regning skal integreres i alle fag. Elevene 

skal oppleve å få brukt og øvd regneferdighetene sine i 

arbeid med alle fagområder. Det settes dermed et skille 

mellom faget matematikk, som det sted der elevene 

lærer regneferdigheter, og regneferdigheter som betyr å 

kunne anvende sine matematiske kunnskaper i praktiske 

og dagligdagse situasjoner. 

I Stavanger kommunes Plan for kvalitet 2007–2011, 

God, bedre, best! er regning ført opp som et av fire 

fokusområder. Skolens oppgave er å sørge for at 

regneferdighetene faktisk tas i bruk i hvert eneste fag, 

ikke som enkeltstående tilfeller, men som en del av en 

helhetlig tenking rundt mennesket og fagene. 

Planen understreker betydningen av foresattes innsats 

og medvirkning for å bidra til at elevene utvikler gode 

ferdigheter. Samarbeidet hjem-skole på dette området er 

viktig og bør være synliggjort i skolenes planer. Hafrsfjord 

skole skriver i dette kapittelet litt om hvordan skolen 

inkluderer de foresatte i elevenes læringsarbeid. 

Hver vår gjennomføres det en nasjonal regnekartlegging 

blant alle landets 2. klassinger, mens det i september 

måned avholdes nasjonale regneprøver blant elevene 

på 5. og 8. trinn. Disse prøvene måler blant annet 

elevenes læringsutbytte etter henholdsvis fire og syv 

års skolegang. Fra og med skoleåret 2010–2011 vil det 

også bli avholdt nasjonal regneprøve blant alle landets 

9. klassinger. Dette for å kunne vurdere ungdomsskolens 

innvirkning på elevenes læringsresultater. 

KARTLEGGINGSPRØVE 

Utdanningsdirektoratets regnekartleggingsprøve som 

benyttes til kartlegging av elevenes regneferdigheter 

på 2. årstrinn, er standardisert ut fra at 80 prosent av 

elevsvarene skal skåre bedre enn et gitt nivå kalt kritisk 

grense. Kartleggingsprøven er ment å avdekke elever 

med svake regneferdigheter, men sier ikke noe om hvor 

gode de beste elevene er. Testresultatene kan derfor ikke 

sees på som en skåre for klassen/skolen. 

Regnekartlegging på 2. trinn gjennomføres nasjonalt 

i mai måned hvert år. Kartleggingen består av ulike 

delprøver som til sammen kartlegger grunnleggende 

forutsetninger for utvikling av regneferdighet. 

Regneprøven ble første gang gjennomført våren 2008. 

Kritisk grense ble da satt ved 36 poeng. I forkant 

av gjennomføringen våren 2009 valgte imidlertid 

Utdanningsdirektoratet å forskyve kritisk grense til 43 

poeng. Figur 1 viser prosentandel elever over kritisk 

grense for Stavanger samlet i 2008 og 2009. Ulike 

grenseverdier er en medvirkende årsak til at andel elever 

over kritisk grense utgjør 90,5 prosent våren 2008, mens 

andelen elever over kritisk grense i 2009 er 88,5. 

Resultatene fra regnekartleggingene viser at de fleste 

2. klassingene har regneferdigheter tilsvarende det som 

forventes av elevene på dette trinnet. Våren 2009 skåret 

10 prosent av guttene og 11 prosent av jentene under 

kritisk grense. 

38

Fig. 1 Regnekartlegging 2. trinn – prosentandel elevsvar over kritisk 

grense 

Figur 2 viser gjennomsnittlig andel elevsvar over kritisk 

grense ved hver av barnetrinnsskolene våren 2009. Som 

det fremgår av figuren, er det liten forskjell i resultater 

skolene i mellom. Tre av skolene har rett i underkant av 

80 prosent av elevene over kritisk grense. Resultater fra 

skoler med kun en gruppe/klasse på trinnet er unntatt 

offentlighet og er ikke tatt med i oversikten. 

Prosentandel elever 

over kritisk grense 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

skoler 

Fig. 2 Regnekartlegging 2. trinn – prosentandel elevsvar over kritisk 


Gjennomføring av regnekartlegging på 2. trinn er 

forskriftsfestet på samme måte som kartleggingsprøven 

i lesing. De fleste storbyene har registrert skolenes 

resultater fra regnekartleggingen på nettstedet 

Kartleggingsportalen.no. Dette gjør det mulig å 

sammenligne resultater byene i mellom. En sammenstilling 

av gjennomsnittlige resultater for syv av storbyene viser 

at det er en resultatspredning i forhold til andel elever 

over kritisk grense på 11 prosent. Figur 3 viser at 92 

prosent av elevene i Bærum skåret over kritisk grense, 

mens tilsvarende prosentandel i Fredrikstad var 82. Det 

skal i denne sammenheng bemerkes at Fredrikstad og 

Drammen kun har lagt inn resultatene for rundt 60 

prosent av sine elever, mens resultatene for de øvrige 

kommunenes baseres på mellom 90 og 99 prosent av 

årskullet. 

Fig. 3 Resultater fra regnekartlegging 2. trinn våren 2009 

NASJONALE REGNEPRØVER 

Nasjonale prøver i regning på 5. og 8. trinn avholdes 

i september måned. Hensikten med regneprøven er å 

kartlegge elevenes ferdighetsnivå i forhold til læreplanens 

mål for grunnleggende regneferdighet etter henholdsvis 

4 og 7 års grunnskoleopplæring. Videre skal elevenes 

læringsresultater, sammen med annen vurdering, danne 

grunnlag for iverksetting av eventuelle korrigerende 

tiltak både rettet mot den enkelte elev og på skoleog 

kommunalt nivå. 

Utdanningsdepartementet har, gjennom St.meld. nr.31 

(2007–2008) Kvalitet i skolen, innført konkrete mål for 

kvaliteten i grunnopplæringen. Departementet ønsker at 

målsettingene skal gi tydelige signaler om hvilke aspekter 

ved grunnopplæringen som bør prioriteres. 

Nasjonale prøveresultater er en av indikatorene som 

nå blir benyttet til å vurdere grad av måloppnåelse. 

Utgangspunktet for vurderingen er andelen elever som 

presterer på laveste mestringsnivå i regning ved de 

nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale 


Som for leseprøven er resultatene fra den nasjonale 

regneprøven på 5. årstrinn inndelt i tre mestringsnivå, 

mens det på 8. trinn opereres det med fem mestringsnivå. 

Figur 4 viser resultatene på den nasjonale regneprøven 

på 5. årstrinn for Stavanger, Rogaland og nasjonalt 

høsten 2009. Sammenlignet med gjennomsnittet for 

Rogaland og nasjonalt har Stavanger færre elever som 

presterer på laveste mestringsnivå (nivå1). Samtidig har 

Stavanger en høyere andel elever med gode regneferdigheter. 

39

Også på dette årstrinnet er det ulikheter stavangerskolene 

i mellom. Mens en av skolene ikke har noen elever på 

laveste mestringsnivå, har en annen skole 13 prosent av 

sine elever på mestringsnivå 1. Imidlertid er det kun tre 

av stavangerskolene som flere elever på mestringsnivå 

1 enn gjennomsnittet nasjonalt. 

Fig. 4 Nasjonal regneprøve 5. trinn, høsten 2009 – prosentandel 



mestringsnivå 1 pr. skole høsten 2009. Den stiplede 

linjen illustrerer det nasjonale gjennomsnittet. Rundt en 

tredel av stavangerskolene har en høyere andel elever 

på mestringsnivå 1 enn gjennomsnittet nasjonalt. Ved 

en av skolene havner kun 2,6 prosent av elevene på 

mestringsnivå 1, mens fire skoler har mer enn 40 prosent 

av sine elever på laveste mestringsnivå. 

Ved sammenligning av egne resultater er det mest 

relevant å se om gjennomsnittet for egen gruppe er blitt 

høyere eller lavere i forhold til tidligere år. Dette fordi 

poenggrensene for 2009 er fastsatt med utgangspunkt i at 

grenseverdiene på nasjonalt nivå skal gi tilnærmet samme 

gjennomsnitt og fordeling på nivåer som tidligere år. 

De gjennomsnittlige verdiene på de nasjonale regneprøvene 

på 5. og 8. trinn fra 2007 til 2009 viser at 

Stavanger skårer likt eller høyere enn gjennomsnittet 

nasjonalt. Skalaen på 5. trinn er tredelt, mens skalaen 

på 8. trinn går fra 1 til 5. 

Prosentandel elever på mestringsnivå 1 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

skoler 

Fig. 5 Nasjonal regneprøve 5. trinn – prosentandel elever på 


Figur 6 viser resultater fra den nasjonale regneprøven 

på 8. årstrinn for Stavanger samlet, Rogaland og 

nasjonalt høsten 2009. Stavanger har færre elever på 

de to laveste mestringsnivåene enn gjennomsnittet for 

Rogaland og nasjonalt. Samtidig har Stavanger flere 

elever på høyeste mestringsnivå. 

50 

Stavanger Rogaland Nasjonalt 

40 

41 

42 

41 

30 

20 

10 

0 

5 

6 

7 

15 

18 

23 

20 21 

20 

Mestringsnivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 Mestringsnivå 5 

Fig. 6 Nasjonal regneprøve 8. trinn, høsten 2009 – prosentandel 


16 

13 

12 

Fig.7 Nasjonale regneprøver – gjennomsnittsverdier 2007–2009 

Figur 8 viser gjennomsnittsverdiene på de nasjonale 

regneprøvene høsten 2009 for hver av storbykommunene. 

På 8. trinn er det 0,7 poeng i forskjell mellom Bærum, 

som har høyeste skåre med 3,6 poeng, og Fredrikstad 

som har 2,9 poeng. På 5. trinn har Fredrikstad laveste 

skåre med 1,9 poeng, mens Bærum oppnår et snitt på 

2,3 poeng. 

41

Også på de nasjonale regneprøvene er det varierende 

deltakerprosent kommunene i mellom. Oslo hadde i 

2009 størst fritaksprosent på 5. trinn med 6,1 prosent 

av årskullet, mens Kristiansand hadde fritatt 1 prosent 

av elevene. I Stavanger var 2,6 prosent av elevene fritatt. 

På 8. trinn er fritaksprosenten vesentlig mindre, fra 0 

til 2,8 prosent. 

Fig.10 Matematikk skriftlig – eksamenskarakter våren 2009 

Fig.8 Resultater fra nasjonal regneprøver 2009 

KARAKTERRESULTATER 

Figur 9 viser gjennomsnittsverdier til standpunkt og 

eksamen i matematikk skriftlig for Stavanger samlet 

og nasjonalt for perioden 2006 til 2009. Stavangers 

resultater ligger jevnt over noe høyere enn snittet 

nasjonalt. Unntaket er eksamensresultatet våren 2006, 

hvor avviket utgjorde hele 0,3 karakterpoeng. 

4 

3,8 

3,6 

3,4 

3,2 

3 

3,5 

3,4 

standpunkt 

3,1 

eksamen 

3,4 

3,5 3,5 

standpunkt 

3,3 

3,2 

eksamen 

3,5 3,5 

standpunkt 

3,3 

3,2 

eksamen 

3,6 

3,5 

2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 

Fig. 9 Matematikk – avgangskarakterer 10. trinn 

standpunkt 

nasjonalt 


3,5 

3,4 

Elevene på 7. og 10. årstrinn besvarer årlig Utdanningsdirektoratets 

elevundersøkelse. I undersøkelsen blir 

elevene blant annet spurt om i hvor stor grad de er 

fornøyd med måten de arbeider på i ulike fag, herunder 

matematikk. 77 prosent av 7. klassingene og 60 prosent 

av elevene på 10. trinn oppgir at de er svært fornøyd/ 

fornøyd. Det er kun et par prosentpoeng i forskjell 

mellom resultatene for Stavanger samlet og nasjonalt. 

En sammenligning av eksamenskarakterer i matematikk 

skriftlig våren 2009 blant de største byene i Norge viser 

et spenn i resultater fra 3,3 til 4,0. Stavanger skårer her 

tilsvarende gjennomsnittet for storbyene. 

eksamen 

UTFORDRINGER 

I Strategiplan for styrking av realfag og teknologi 2010 – 

2014 har Kunnskapsdepartementet satt følgende delmål 

for grunnopplæringen i perioden fram mot 2014: 

• Norske elever skal minst opp på det internasjonale 

gjennomsnittet i internasjonale 

undersøkelser i realfagene 

• Antall lærere med minst 30 studiepoeng i 

matematikk og naturfag på 1.–7. trinn og minst 

60 studiepoeng på ungdomstrinnet skal øke 

med minst 1000 i grunnskolen. 

Stavangers resultater fra regnekartleggingen på 2. trinn 

i 2008 og 2009 viser at elevene på dette årstrinnet har 

gode, grunnleggende regneferdigheter. Samtidig viser de 

nasjonale regneprøveresultatene at en lavere andel elever 

i Stavanger har svake regneferdigheter sammenlignet 

med gjennomsnittet nasjonalt. 

Mens det er en forholdsvis liten spredning i resultater 

mellom skolene på regnekartleggingen på 2. trinn, er 

det større ulikheter skolene i mellom på de nasjonale 

prøvene. Samtidig som det fortsatt vil være viktig å 

minske antall elever på laveste mestringsnivå på de 

nasjonale prøvene, vil det være av vesentlig betydning 

å bedre læringsresultatene ved skoler som gjentatte 

ganger skårer lavt på de nasjonale regneprøvene. 

PPT gir tilbud om veiledning i regning blant annet til 

skoler med dårlige resultater på nasjonale regneprøver. 

Kapasiteten for å veilede er imidlertid nå så sprengt at 

det er lange ventelister. 

Stavanger kommune har utarbeidet en Kompetanseutviklingsplan 

2009–2012, hvor regneopplæring er et av 

satsingsområdene. Det er en målsetting at alle lærerne 

som underviser i matematikk på ungdomstrinnet, skal 

ha minimum 60 studiepoeng i matematikk. Videre er 

det ønskelig at lærere på barnetrinnet kan få høynet sin 

kompetanse i matematikk/regneundervisning. 

42

Skoleåret 2009–2010 gjennomførte 26 lærere av totalt 

1500 lærere kompetansegivende videreutdanning i 

matematikk. Stavanger kommunes kostnader til dette 

utgjorde 2,1 millioner kroner. I samme periode fikk 

Stavanger kommune 500 000,- kr i statlige midler til 

etterutdanning i matematikk/regning. 105 lærere deltok 

forrige skoleår på ulike kursrekker i matematikk og 

regning. Kursene har vært fulltegnet og svært vellykkede. 

Det planlegges å arrangere tilsvarende kurs for lærere 

på ulike alderstrinn skoleåret 2010–11. 

Stavanger kommune har inngått avtale med TEKNA 1 om 

kjøp av ”matematikkryggsekker” for ungdomstrinnet. 

Ryggsekkene inneholder ulikt utstyr som kan brukes til 

praktisk matematikk ute. Gjennom TEKNA arrangeres 

det metodekurs, slik at lærerne skal kunne utnytte 

innholdet i ryggsekken på best mulig måte innenfor de 

ulike områdene i fagplanen for matematikk. Målsettingen 

er å stimulere elevene til utforskende aktiviteter og 

selvstendig tenkning. 

Ved fortsatt satsing på ulike etterog videre.utdanningstilbud 

for lærere, entreprenørskap og undervisnings.opplegg 

som Teknolab og Nysgjerrigper, har 

Stavanger kommune som siktemål at lærere og skoler 

skal ta i bruk nye og kreative undervisningsmåter i 

matematikk og realfag som både fremmer interessen 

for og kompetansen i regning og realfag. 

1 Teknisk-naturvitenskaplig forening 

RESULTATER 


Regnekartlegging 

2. trinn 

Nasjonal regneprøve 

5. trinn 

8. trinn 

Eksamensresultater 

10. trinn 


80 




Prosentandel elever over kritisk grense 

88,5 



3,7 matematikk skriftlig 3,5 (jenter 3,6 gutter 3,5) 

43

Regn med Hafrsfjord 

Hafrsfjord skole er en skole med ca 400 elever på 1.–7. 

trinn. Skolen er for tiden under rehabilitering, og nytt 

skolebygg forventes ferdigstilt i januar 2011. 

I 2008 hadde ikke Hafrsfjord skole tilfredsstillende 

resultater på den nasjonale regneprøven. Høsten 2009 

var skolens samlede resultater veldig mye bedre, noe som 

fremgår av figuren under. Andel elever på mestringsnivå 

1 var redusert til 13 prosent, mens andel elever med 

gode regneferdigheter økte med hele 18 prosent fra 

2008 til høsten 2009. 

brukes på utviklingssamtalene mellom lærer, elev og 

foresatte. Et målark er et ark som konkretiserer hva mål 

en har satt seg for den enkelte elev, eller elevgruppens 

læring. Årsaken til at det blir utarbeidet slike ark er 

at en lettere skal kunne se til at den enkelte elev får 

tilpasset opplæring. Målarkene våre kalles ”Jeg kan” 

og skal være kjent for både elev og foreldre. Dette er 

ryggraden i vårt læringsarbeid. Målene er utarbeidet fra 

læreplanen Kunnskapsløftet. Gjennom året registreres 

elevens måloppnåelse ved å krysse av på ”Jeg kan”. 

Vi bruker målarkene til å bekrefte hvor eleven er i sitt 

læringsarbeid, og vi ser hvilke nye mål som skal jobbes 

mot. 

Elever som i basisfagene ikke oppnår kravene på ”Jeg kan,” 

eller som er under kritisk grense på kartleggingsprøver, 

skal ha egen Mål- og tiltaksplan. Fire ganger i året setter 

vi av tid til å evaluere og skrive slike planer. Hver plan 

gjelder i ett kvartal. Planen skal inneholde konkrete og 

målbare mål, arbeidsmåter, materiell og evaluering. 

Fig.13 Resultater fra nasjonal regneprøve 2008 og 2009 

I personalet har vi drøftet hva vi kan gjøre for å få et 

bedre resultat, og noe av dette er beskrevet nedenfor. Vi 

kan ikke si at det er utelukkende skolens fortjeneste at vi 

har hatt så stor framgang fra 2008 til 2009. Resultater 

på kartlegginger og prøver vil variere år om annet blant 

annet fordi elevgrunnlaget varierer, klasser har ulik 

størrelse og samarbeidet med foresatte kan også være 

varierende. 

SYSTEMARBEID 

Hafrsfjord skole har en handlingsplan med tydelige 

målsettinger. Planen gir oss føringene for hvordan vi 

skal drive arbeidet med matematikkfaget, og vi har angitt 

følgende kriterium for måloppnåelse – under 25 prosent 

av våre elever skal havne på mestringsnivå 1 på den 

nasjonale regneprøven på 5. trinn. 

Fra 2011 har vi som mål å bygge opp en innholdsrik 

samling med konkretiseringsmateriell, slik at alle 

klassetrinn kan drive med mattestasjoner. 

Våren 2009 ble det utarbeidet ”jeg kan-mål” i matematikk 

på alle årstrinn. Vi ønsker at både elever, foreldre og 

ansatte skal ha fokus på konkrete mål i læringsarbeidet. 

”Jeg kan-målene” er utgangspunkt for vurdering og 

I matematikk har vi fokus på grunnleggende ferdigheter 

og tallforståelse. Vi ønsker også at elevene har noe 

kunnskap om hvert tema i matematikken. For de eldste 

elevene er det slik at når klassen har tema brøk, lager 

vi mål for eleven som handler om brøk, men på et nivå 

som eleven har utbytte av. 

Målarkene er presentert for de foresatte på foreldremøter. 

Vi har også lagt ut målene i basisfagene på skolens 

hjemmeside. For oss er det viktig at elevenes foresatte 

kjenner til hva vi jobber med og har mulighet til å 

involvere seg i læringsarbeidet. Mål- og tiltaksplaner 

drøftes med de foresatte, og foreldre skriver under på 

hver plan. 

LÆRING I KLASSEROMMET 

Vi har hatt et godt samarbeid på det enkelte årstrinn 

dette skoleåret, og klassene har arbeidet systematisk med 

basisferdigheter, repetisjon og variasjon i undervisningen. 

Elevene har også brukt stoff fra flere læreverk i tillegg 

til læreverket vi har felles. Det er et godt læringsmiljø 

i klassene, elevene er trygge på hverandre og på de 

voksne. Vi opplever at elevene har matematikkglede! 

Flere av trinnene på skolen har fast rutine på å drive 

matematikkstasjoner, hvor elevene jobber med konkreter, 

halvkonkreter, data, spill og liknende. Vi tror at denne 

arbeidsformen engasjerer flere elever, og vi håper at våre 

44

elever skal oppleve at matematikk er kjekt! Vi har en 

del konkretiseringsmateriell, men som handlingsplanen 

viser, vil dette bli et utviklingsarbeid fra 2011 når vi får 

tatt rehabilitert skolebygg i bruk. 

Lærerne som er ansvarlige for matematikkundervisningen 

på 5. trinnet, har siden høsten 2008 naturlig nok 

vært spesielt opptatt av elevenes mestringsnivå i 

matematikk og resultater fra de nasjonale regneprøvene. 

I forkant av de nasjonale prøvene i 2009 har vi brukt 

Utdanningsdirektoratets prøveeksempler på nasjonale 

prøver. Vi ville at elevene skulle være godt forberedte 

på den digitale prøveformen og være kjent med 

flervalgsoppgaver. I tillegg har vi også snakket med 

elevene om at de skal ta seg god tid med besvarelsene 

og kontrollere sin besvarelse før innlevering. Vi opplever 

at mange elever gjerne syns det er viktigst ”å bli ferdig”. 

Elever som har vansker med lesing, har fått lesehjelp 

under regneprøven slik at de ble reelt testet i matematiske 

ferdigheter og ikke i lesing. 

VEIEN VIDERE 

Hafrsfjord skole vil ha et spesielt fokus på matematikk 

fra 2011. Vi vil da legge til rette for kompetanseheving 

for lærere, og vi vil bygge opp en samling med utstyr 

til stasjonsundervisning slik at elevene skal få gode 

muligheter til å utforske og praktisere matematikken 

og få gode ferdigheter og forståelse for faget. 

Grete Jensen 

rektor 

45

Engelsk og andre 

fremmedspråk 

FAKTA: 

• 8. klassingene i Stavanger skårer svært høyt på nasjonal engelskprøve høsten 2009 

• 80 prosent av elevene på ungdomstrinnet velger 2. fremmedspråk 

• Spansk er mest populært blant elevene som 2. fremmedspråk 

46 

Språkfagene i grunnskolen er både redskapsfag og 

dannelsesfag. Kommunikative ferdigheter og kulturell 

innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse og 

respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. 

Det engelske språket er i bruk overalt. I møte med 

mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, kommer 

vi ikke langt uten engelsk. Engelsk brukes i film, litteratur, 

sang, sport, handel, produkter, yrker og underholdning. 

Gjennom disse kanalene har mange engelske ord og 

uttrykk funnet veien til vårt eget språk. Når vi skal lete 

etter informasjon ut fra våre egne interesser eller i faglig 

sammenheng, skjer dette ofte på engelsk. I tillegg brukes 

det stadig mer engelsk i utdanning og arbeidsliv, i Norge 

så vel som i utlandet. 

For å klare oss i en verden der engelsk benyttes i 

internasjonal, mellommenneskelig kommunikasjon, er 

det nødvendig å mestre det engelske språket. Dette betyr 

å utvikle ordforråd og ferdigheter i å bruke språkets lyd-, 

grammatikk-, setnings- og tekstbyggingssystemer. Vi må 

kunne bruke disse for å lytte, snakke, lese og skrive og 

for å kunne tilpasse språket til et stadig voksende antall 

emner og kommunikasjonssituasjoner. 

Å lære engelsk og andre fremmedspråk kan også gi oss 

bedre innsikt i vårt morsmål og i andre språk. Kunnskap 

om engelsk og/eller andre fremmedspråk blir dermed 

en viktig del av vår personlige utvikling og et betydelig 

bidrag til tverrspråklighet. I tillegg til at vi lærer språket, 

bidrar språkfaget til innsikt i våre egne og andres 

levemåter, livssyn, verdier og kulturer. 

Hinna skole skriver i dette kapittelet litt om hvordan 

engelskopplæringen organiseres for skolens elever. Det 

framgår tydelig av teksten at skolen legger vekt på både 

elev- og foreldremedvirkning som grunnlag for vurdering 

og videre utvikling av elevens språklige ferdigheter. 

NASJONALE PRØVER I ENGELSK 

Samtidig med innføring av nasjonale prøver i lesing og 

regning ble også nasjonale prøver i engelsk forskriftsfestet 

gjennomført blant alle elever på 5. og 8. trinn. Formålet 

med nasjonal prøve i engelsk er å vurdere i hvilken grad 

skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i faget. 

Nasjonale prøveresultater i lesing og regning benyttes 

i dag som indikatorer i forhold til å vurdere grad av 

oppnådd kvalitet i grunnopplæringen. Utgangspunktet 

for vurderingen er andel elever som presterer på laveste 

mestringsnivå ved de nasjonale prøvene sammenlignet 

med det nasjonale gjennomsnittet. 

I de påfølgende avsnittene vil gjennomsnittlige 

prøveresultater i engelsk for Stavanger samlet bli 

sammenlignet med resultater for Rogaland og nasjonalt. 

Figur 1 viser gjennomsnittlige resultater på den 

nasjonale engelskprøven på 5. årstrinn høsten 

2009. Sammenlignet med gjennomsnittet for Rogaland 

og nasjonalt har Stavanger en lavere andel elever som 

presterer på laveste mestringsnivå (nivå1). 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

18 

22 

23 

53 

51 

Mestringsnivå 1 nivå 2 Mestringsnivå 3 

51 

28 

25 


Rogaland 

Nasjonalt 

Fig. 1 Nasjonal engelskprøve 5. trinn, høsten 2009 – andel elever 

på mestringsnivå 1–3 


mestringsnivå 1 pr. barnetrinnsskole høsten 2009. Den 

stiplede linjen illustrerer det nasjonale gjennomsnittet. 

Av figuren fremgår det at åtte av skolene har en høyere 

andel elever på mestringsnivå 1 enn det nasjonale 


24

60 

Prosentandel elever på 

mestringsnivå 1 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

skoler 

Fig. 2 Nasjonal engelskprøve 5. trinn – prosentandel elever på 


Figur 3 viser resultatene fra den nasjonale 

engelskprøven på 8. årstrinn for Stavanger, Rogaland 

og nasjonalt høsten 2009. Stavanger har langt færre elever 

på de to laveste mestringsnivåene enn gjennomsnittet for 

Rogaland og nasjonalt. Samtidig har hele 41 prosent av 

elevene i Stavanger høy kompetanse i engelsk lesing (nivå 

4 og 5), mens gjennomsnittet for Rogaland og nasjonalt 

ligger på henholdsvis 32 og 30 prosent. 

Også på 8. trinn er det resultatforskjeller skolene i 

mellom. Mens fem av skolene har under 5 prosent av 

elevene på mestringsnivå 1, har to av skolene henholdsvis 

15 og 25 prosent av elevkullet på mestringsnivå 1. 

45 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

7 

9 

10 

18 19 

14 

40 40 

37 

25 

21 

19 

15 


Rogaland 

Nasjonalt 


Fig. 3 Nasjonal engelskprøve 8. trinn, høsten 2009 – andel elever 

på mestringsnivå 1–5 

Ved sammenligning av egne resultater er det også på 

denne prøven mest relevant å se om gjennomsnittet 

for egen gruppe er blitt høyere eller lavere i forhold til 

tidligere år. 

10 

9 

Fig.4 Nasjonale engelskprøver – gjennomsnittsverdier 2007–2009 

Figur 5 viser gjennomsnittsverdiene på de nasjonale 

engelskprøvene høsten 2009 for hver av storbykommunene. 

Resultatene på 8. trinn viser at det er en 

forskjell på 0,6 poeng mellom Bærum og Drammen. 

På 5. trinn har Fredrikstad, Drammen og Kristiansand 

laveste skårer med 2,0 poeng, mens Bærum har en 

gjennomsnittsverdi på 2,3 poeng. 

De siste tre års gjennomsnittlige verdier på de nasjonale 

engelskprøvene på 5. og 8. trinn viser at elevene i 

Stavanger har gode engelskferdigheter sammenlignet 

med gjennomsnittet nasjonalt. Skalaen på 5. trinn er 

tredelt, mens skalaen på 8. trinn går fra 1 til 5. 

Fig. 5 Nasjonale engelskprøver 2009 – gjennomsnittsverdier storbykommunene 

47

KARAKTERRESULTATER 

Figur 6 viser at det kun er mindre endringer i avgangsresultatene 

for Stavanger samlet og nasjonalt fra et år til 

et annet. Laveste gjennomsnittlige eksamensresultat for 

Stavanger samlet finner vi våren 2006, hvor Stavanger 

oppnådde en snittkarakter på 3,6. Våren 2009 var det 

gjennomsnittlige eksamensresultatet for Stavanger 

samlet 3,9. Jentene skåret i snitt 0,2 karakterpoeng 

høyere enn guttene. 

4,5 

4 

3,5 

3,7 

nasjonalt 


3,9 

3,6 

3,5 

4 

3,9 

3,6 

4 

3,9 

3,8 

3,6 

4 

3,9 3,9 

3,8 3,8 

ANDRE FREMMEDSPRÅK 

På 8.årstrinn har elevene anledning til å velge et nytt 

fremmedspråk i tillegg til engelsk. I Stavanger gis det 

tilbud om språkopplæring i tysk, spansk og fransk. Elever 

som ikke velger et annet språkfag, kan velge fordypning i 

norsk eller engelsk. Det er også i gang en forsøksordning 

i enkelte kommuner med faget Arbeidsliv i stedet for 2. 

fremmedspråk/språklig fordypning. 

I Stavanger velger hele 80 prosent av elevene på 

ungdomstrinnet spansk, fransk eller tysk, mens 20 

prosent av elevene velger språklig fordypning i engelsk 

eller norsk. På landsbasis får 68 prosent av elevene 

opplæring i 2. fremmedspråk. 

3 

standpunkt 

eksamen 

standpunkt 

eksamen 

2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 

Fig. 6 Engelsk skriftlig – avgangskarakterer 10. trinn 

En sammenligning av eksamenskarakterene i engelsk 

skriftlig våren 2009 blant de største byene i Norge viser 

et spenn i resultatene fra 3,6 til 4,1. Stavangers resultat 

ligger over gjennomsnittet for storbyene. 

I kapittelet Lesing og skriving omtales ASSS-nettverkets 

hovedrapport 2009, hvor KS påpeker sammenhengen 

mellom ulikheter i utdanningsnivået i storbyene og 

resultater på de nasjonale prøvene. Samme tendens 

ser ut til å gjelde i forhold til karakterresultater. Figur 

7 viser at våren 2009 har Bærum kommune det beste 

eksamensresultatet i engelsk skriftlig, mens Fredrikstad 

og Drammen skårer lavest. 

standpunkt 

eksamen 

standpunkt 

eksamen 

I 2006 foretok Stavanger kommune en undersøkelse 

blant foresatte med elever på 6.årstrinn, for å kartlegge 

interessen for eventuelle opplæringstilbud i russisk, 

kinesisk eller arabisk som 2. fremmedspråk når elevene 

startet på 8. trinn. Kartleggingsresultatene viste at kun 

et svært begrenset antall foresatte hadde ønsker om 

språkopplæring i disse eller andre, nye fremmedspråk. 

Av figur 8 fremgår det at i underkant av 800 elever 

på ungdomstrinnet skoleåret 2009–2010 valgte norsk 

eller engelsk fordypning. Hele 3700 elever valgte et 2. 

fremmedspråk. 

Fig. 8 Antall elever med 2. fremmedspråk/språklig fordypning, 

Stavanger 2009–10 

Fig.7 Engelsk skriftlig – eksamenskarakter våren 2009, 


Spansk er det fremmedspråktilbudet som har hatt flest 

elever de siste årene. I forbindelse med innføringen 

av Kunnskapsløftet ga Stavanger kommune tilbud om 

videreutdanning i spansk (30 studiepoeng) for i underkant 

av 30 lærere. Halvparten av disse lærerne har i ettertid 

valgt å bygge på studiet med ytterligere 30 studiepoeng. 

48

Våren 2010 innledet Stavanger kommune, Sandnes 

kommune, Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland 

fylkeskommune samtaler med UiS om et mulig etterog 

videreutdanningstilbud for lærere i spansk, tysk og fransk. 

Dette for å opprettholde og utvikle fremmedspråklig 

kompetanse hos lærere i grunn- og videregående 

opplæring i regionen. 

Figur 9 viser avgangskarakterene i 2. fremmedspråk for 

elevene på 10. trinnet i Stavanger våren 2009. I og med at 

det kun er et fåtall av elevene som kommer opp til lokalt 

gitt eksamen (muntlig eksamen) i et av fremmedspråkene, 

vil resultatene kunne variere forholdsvis mye fra et år til 

neste. 

På ungdomstrinnet velger fire av fem elever 2. fremmed.språk. 

Spansk er svært populært, men det er samtidig 

mange elever som velger fransk eller tysk. Som 

nevnt innledningsvis, er det viktig at våre elever – i en 

inter.nasjonal hverdag – behersker engelsk og gjerne et 

eller flere andre fremmede språk. Elevene vil ha glede 

av sine språkkunnskaper i kommunikasjon med andre 

land og kulturer, både som privatpersoner, men også 

ved fremtidig yrkesutøvelse. 

Kunnskapsdepartementet har våren 2010 invitert 

kommuner og skoler til å delta i et toårig forsøk med 2. 

fremmedspråk på 6. og 7. trinn. Stavanger kommune har 

sendt søknad om at Storhaug skole får delta i forsøket 

og tilby franskundervisning 2 timer pr. uke til elever på 

6. og 7. trinn. Forsøket skal gi grunnlag for vurdering 

om en eventuell fremtidig timetallsutvidelse. 

Skoleeier er fremdeles åpen for å tilby flere fremmedspråk 

på ungdomstrinnet. Utvidet språktilbud er også drøftet 

med fylkeskommunen som vil kunne gi tilbud om videre 

språkopplæring ved en av skolene i fylket. 

Fig.9 Avgangskarakterer i 2. fremmedspråk, Stavanger våren 2009 

Våren 2010 gikk 10. klassinger med fransk som 2. fremmedspråk 

ved Ullandhaug skole til topps i konkur.ransen 

La concurs de la franchophonie, en konkurranse arrangert 

av det franske kultursenter og TV5Monde for elever i 

ungdoms- og videregående skole som lærer fransk. 

Det må også nevnes at en rekke av stavangerskolene 

har kontakt over landegrensene som deltakere i ett eller 

flere vennskapsby- eller EU-prosjekt. Dette ble beskrevet 

i Kvalitets- og utviklingsmeldingen 2008. 

UTFORDRINGER 

Resultatene fra de nasjonale prøvene i engelsk viser 

at elevene, spesielt på 8. trinnet, har svært gode 

engelskferdigheter i forhold til gjennomsnittet nasjonalt. 

Rådmannen mener at både ut fra et lærings- og 

danningsperspektiv, vil et utvidet språktilbud være 

positivt. I det internasjonale samfunnet er dette viktig. 

Rådmannen er opptatt av et utvidet språktilbud, både i 

forhold til miljø, bistandsarbeid og arbeidslivet generelt 

og mindre opptatt av ferie- og fritidsperspektivet. Dersom 

Stavanger kommune tilbyr et fjerde fremmedspråk, kan 

språktilbudet legges til en sentrumsnær skole, slik at 

tilbudet kan benyttes av elever ved andre ungdomsskoler 

i byen. Skoleskyss bør i så tilfelle være gratis. 

Å fokusere på språkfagene i skolen er viktig fordi disse 

fagene bidrar til innsikt i egen og andres levemåter, 

livssyn, verdier og kulturer. I en stadig mer internasjonal 

hverdag bør våre skoler, elever og ansatte derfor fortsatt 

oppmuntres til å opprette og opprettholde internasjonale 

kontakter. Administrasjonen har også knyttet kontakt 

med ”Greater Stavanger” og vil synliggjøre mulighetene 

til internasjonalt samarbeid vis a vis skolene. 

RESULTATER: 


Nasjonal engelskprøve 

5. trinn 

8. trinn 






49

Engelsk på Hinna 

Hinna skole er en skole med rundt 350 elever på 8.–10. 

trinn. Resultatene fra de nasjonale leseprøvene i engelsk 

viser at elever som starter opp i 8. trinn på Hinna skole 

har et godt grunnlag i engelsk fra barneskolen. Det 

danner et godt utgangspunkt for det videre arbeidet i 

ungdomsskolen. 

40 

37 

Hinna skole 

30 

31 30 

25 


samlet 

22 

20 

13 

14 

15 

10 

2 

7 

0 


Resultater fra nasjonal leseprøve i engelsk 8. trinn, 2009 

Det er vår erfaring at følgende elementer har betydning 

for fortsatt framgang og for de gode resultatene som 

oppnås i engelsk på Hinna skole: 

Læringsmiljø 

Et godt læringsmiljø er det viktigste utgangspunkt for å 

få elevene i posisjon for all læring. Det må skapes gode 

relasjoner mellom lærer og elever, og også et godt miljø 

elevene i mellom. Alle elever må bli møtt med respekt og 

aksept, og de må bli sett av lærerne. Dersom ikke dette 

ligger i bunn, er det nesten umulig å nå inn til eleven 

slik at han/hun er mottakelig for undervisning og selv å 

gå inn i en læringsprosess. 

Differensierte oppgaver 

Elevene befinner seg på ulikt nivå både faglig og 

modenhetsmessig og det er derfor viktig at de får 

ulike oppgaver å arbeide med. Differensierte oppgaver 

er derfor av stor viktighet. Elevene får velge tekster og 

oppgaver ut fra et felles tema, både ut fra interesse og 

faglig nivå. 

Egenvurdering 

Ved oppstart av et nytt kapitel i engelsk blir elevene bedt 

om å fylle ut skjemaet ”Target Profile” som omhandler 

de grunnleggende ferdigheter: Language skills, Writing 

skills, Reading skills, Oral skills, Listening skills, Digital 

skills og Calculating skills. 

Når elevene skal krysse av på det ene skjemaet (skala 

1–4), skal de ha følgende spørsmål i tankene: How can 

you improve your English? Fill in: (1) most important – 

(4) least important. Dessuten er det et tilleggsspørsmål 

i egen rubrikk rett etter svaret: What will this improve? 

Elevene foretar også en evaluering av den arbeidsperioden 

de nettopp har vært gjennom. Det er de grunnleggende 

ferdigheter som skal evalueres, og når eleven krysser 

av på dette skjemaet, skal de ha følgende spørsmål i 

bakhodet: How well did you reach your targets this 

period? Very well? Quite well? A bit? 

Disse ”Target Profiles” oppbevarer elevene i sin mappe/ 

portfolio mens faglærer har en kopi i sin perm. 

Skjemaene danner utgangspunkt både for elevsamtaler 

og foreldrekonferanser. Dermed blir både den enkelte 

elev og foresatte bevisstgjort på hva som skal til for videre 

læring. Vår erfaring er at dette har ført til at den enkelte 

elev er blitt mye mer bevisst i forhold til at han/hun selv 

må gjøre en aktiv innsats for at læring skal kunne skje. 

I elev-/fagsamtalen blir skjemaet en viktig del av 

egenvurderingen: Hvordan går det? Hva har du gjort? 

Satte du deg for mange/for høye mål osv. 

Vurdering for læring 

All vurdering skal fremme læring. Ved Hinna skole bruker 

vi egenvurdering også i forbindelse med evaluering av 

elevenes skriftlige arbeider. Vi erfarer at dette både 

fremmer engasjement og bevisstgjør våre elever. 

Når eleven får tilbake et skriftlig arbeid, følger det med 

et vurderingsskjema som læreren benytter til å krysse 

av hvor eleven befinner seg på de ulike områdene i 

engelsk skriftlig. 

50

SKJEMA FOR UNDERVEISVURDERING 

OG VEILEDNING 

Vurdering. I hvilken grad er kompetansemål nådd. 

Lav 1–2 Middels 3–4 Høy 5–6 

Relevant for oppgaven 

Kreativitet 

Innhold 

Reflektert 

Bruk av kilder 

Tydelig budskap 

Karakter: innhold 

Avsnitt 

Struktur 

Logisk oppbygning 

Tekstbindere 

Karakter: struktur 

Språk 

Ordforråd 

Rettskriving 

Flyt, variasjon og sammenheng 

Kjennskap og riktig bruk av idiomer 

Bøyning/tidsbruk av verb 

Samsvar 

Preposisjoner 

Adjektiv/adverb 

Setningsbygning 

Tegnsetting 

Karakter: språk 

Kommentar: 

Karakter totalt: 

Dato: 

Kvittering: 

Dato og signatur 

Elev: 

Foresatte: 

Skjema for underveisvurdering og veiledning 

Det står ikke karakterer på dette skjemaet. Eleven tar 

den rettede teksten og skjemaet med seg hjem for selv 

å vurdere lærerens tilbakemelding opp mot teksten som 

er levert. Når dette er gjort, leverer eleven et skriftlig 

begrunnet karakterforslag til faglæreren. Først da får 

eleven vite hvordan læreren har vurdert teksten, og 

hvilken karakter den har fått. Dette skjer i samtale og/eller 

skriftlig. Vår erfaring er at en slik refleksjonssløyfe fører til 

en ytterligere bevisstgjøring av den videre læringsprosess 

både hos eleven og elevens foresatte. 

Er det sprik mellom lærerens vurdering og elevens/ 

foresattes vurdering, fører dette til en videre dialog for 

å komme fram til en felles forståelse og hva eleven bør 

fokusere på i det videre arbeidet. Skjemaet inngår som 

en viktig del av underveisvurderingen og forteller eleven 

hvor han/hun befinner seg på vei mot sluttvurderingen 

vårsemesteret i 10. klasse. 

51

Mappe / portfolio 

Alle elevene har fått egen perm eller mappe som 

oppbevares på skolen. I denne permen samles skriftlige 

oppgaver av ulikt slag. Permen inneholder alle tekstene 

eleven har skrevet på skolen samt vurderingsskjemaet og 

den rettede teksten. Poenget er at eleven, når som helst 

og hvor ofte de vil, kan gjøre endringer/bearbeide disse 

tekstene. Eleven kan også velge å skrive en helt annen 

tekst i et forsøk på å forbedre sin skriftlige engelsk. Disse 

tekstene kan de så levere inn til ny vurdering, enten i 

papirutgave, på It’s Learning eller via e-post. Eleven blir 

i denne forbindelse bedt om å skrive et par linjer om hva 

de har jobbet spesielt med, for eksempel verbbøyning, 

adjektiv etc. 

Det er den enkelte elevs ansvar å gjøre dette. Elevene blir 

ikke purret på, men de er klar over at dersom de ønsker 

å bli bedre, må det skrivetrening til. Og den jobben har 

den enkelte elev selv ansvar for å gjøre. 

Foreldreengasjement 

Det er en kjensgjerning at foresatte på Hinna skole 

tar aktivt del i elevens læringsprosess. Mange har en 

bevisst og engasjert holdning til elevens læring og 

følger dem tett opp hjemme. For oss som skole er det 

av stor betydning at det er et godt samarbeidsklima 

mellom lærer og foreldre, og at elevens læring er et felles 

anliggende og skjer i en åpen og god dialog. 

Eksamensresultater i engelsk skriftlig 

Kenneth Hettervik 

rektor 

Helga Andersen Wikene 

faglærer 

52

Skolefritidstilbudet 

FAKTA: 

• Over 80 prosent av elevene på 1. og 2. trinn benytter SFO 

• Stavanger kommune gir et SFO-tilbud til funksjonshemmede elever fra 1.-10. trinn 

• Foreldreundersøkelsen viser at de foresatte generelt sett er godt fornøyd med SFO-tilbudet 

MÅLSETTING: 

SFO er et fritidstilbud som gir elevene tilsyn og omsorg der det legges til rette for lek, kulturog 

fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alders- og funksjonsnivå hos barnet. 

Stavanger kommunes kvalitetsplan for sfo – Fritid på skolen 

Stavanger kommune var med kvalitetsplanen Fritid på 

skolen 2007–2011 svært tidlig ute i forhold til å vedta 

en plan som fokuserte på kvalitet og innhold i skolefritidstilbudet. 

Dette kapittelet er for en stor del viet 

foresattes erfaringer med Stavangerskolenes SFOtilbud 

i forhold til fokusområdene omsorg, trygghet og 

aktivitetstilbud. I kvalitetsplanen står det at: 

I fritidstilbudet skal barna oppleve mestring 

i et miljø preget av omsorg. 

Tilsynet skal være så godt at de foresatte 

er trygge på at sikkerheten blir ivaretatt. 

I SFO skal barn få mulighet til leke-, kulturog 

fritidsaktiviteter. 

Skolefritidsordningen i Stavanger gir et tilbud til elever 

på 1.–4. trinn og til funksjonshemmede elever fra 1.– 

10. trinn. Kommunen er pålagt å gi funksjonshemmede 

elever et fritidstilbud ut barnetrinnet, men Stavanger 

har valgt å tilby et skolefritidstilbud for disse elevene 

også på ungdomstrinnet. I underkant av 50 elever på 

5.–10. trinn benyttet seg av et forsterket SFO-tilbud 

våren 2010, mens rundt 4100 elever deltok på skolenes 

ordinære SFO-tilbud. 84 prosent av 1. klassingene gikk 

på SFO, mens andelen elever fra 3. og 4. trinn utgjorde 

henholdsvis 71 og 40 prosent av årskullet. 

I Kvalitets- og utviklingsmeldingen 2008 fremgikk det 

at andel 1. klassinger i storbyene som benyttet SFO, 

varierte fra 96 prosent i Bærum til 71 prosent i Sandnes. 

I Stavanger hadde 87 prosent av elevene på 1. trinn plass 

i SFO. Videre fremgikk det at foreldrebetalingen varierte 

med inntil 500 kroner for hel plass – fra 1763 kroner i 

Stavanger til 2260 kroner i Fredrikstad. 

Høsten 2009 utgjorde fremdeles forskjellen i foreldrebetaling 

rundt 500 kroner – fra 1770 kroner i Oslo til 

2295 kroner i Kristiansand. Stavanger har i denne to 

års perioden hatt en økning i foreldrebetalingen på 137 

kroner pr. måned. Likevel viser figur 1 at Stavanger, 

høsten 2009, har lavere foreldrebetaling i SFO enn 

gjennomsnittet av storbyene. 

Når det gjelder bemanningsnormer og innhold i 

skolefritidstilbudet, viser tidligere kartlegginger store 

variasjoner mellom kommuner. I noen kommuner 

forutsetter deltakelse på flere av aktivitetstilbudene som 

arrangeres i regi av SFO, ekstra betaling. 

Fig.1 Månedlig foreldrebetaling for hel plass i SFO, høsten 2009 

(GSI-statistikk) 

Høsten 2009 ble foresatte med barn på SFO bedt om å 

tilbakemelde hvor fornøyde de var med tilbudet i forhold 

til størrelsen på den månedlige foreldrebetalingen. 

Resultatet tilsvarte 3,4 på en skala fra 1–6, hvor 6 betyr 

svært fornøyd. 

På bakgrunn av statlige vedtak igangsettes fra skoleåret 

2010–2011 et gratis tilbud om hjelp til skolearbeid for 

elever på 1.–4. trinn ved alle landets barneskoler. I 

Stavanger legges leksehjelptilbudet rett etter undervisningen, 

normalt en halv time pr. dag, fire dager i 

uken. Tilbudet er frivillig, men forpliktende å delta på 

for de elevene som er påmeldt. Leksehjelptilbudet er 

organisert utenom det ordinære opplæringstilbudet og 

utenom skolenes skolefritidstilbud. 

53

Stavanger gjennomfører som eneste kommune i landet, 

egne årlige foreldreundersøkelser blant foresatte med 

barn i SFO. Skolene er flinke til å promotere undersøkelsen 

og å benytte resultatene som grunnlag for korrigerende 

tiltak. Dette er trolig en sterk medvirkende årsak til at 

hele 82 prosent av de foresatte som mottok spørreskjema 

høsten 2009, returnerte ferdig utfylt skjema. 

Grad av foreldretilfredshet med SFO er generelt sett 

høy, selv om resultatene viser at det finnes til dels store 

ulikheter skolene i mellom. Figur 2 viser at det er kun 

mindre endringer fra et år til et annet pr. indikator 

på kommunenivå. Det er likevel en stigning i grad av 

foreldretilfredshet i perioden fra 2006 til 2009 på alle 

tre områdene. 

En analyse av resultatene viser at foresattes opplevelse 

av at barnet trives betyr klart mest for samlet 

vurdering av skolefritidsordningen. Videre er foresatte 

spesielt opptatt av det aktivitetstilbud som gis, samt 

samarbeidet mellom skolefritidsordningen og hjem. 

Figur 2 viser resultatene for Stavanger samlet for disse 

tre indikatorområdene. Som det framgår av figuren, 

skårer området Trivsel over målkravet hvert år. Grad av 

foresattetilfredshet har økt med rundt 4 Basispoeng 

fra 2006 til 2009. Indikatoren Aktivitetstilbud har hatt 

størst økning med hele 7 Basispoeng siden den første 

foreldreundersøkelsen i 2006. En medvirkende årsak 

er trolig at skolene har blitt flinkere til å orientere på 

foreldremøter om hvilke aktivitetstilbud som tilbys. 

Samtidig brukes skolenes hjemmesider i langt større 

grad nå enn tidligere til å orientere om de ulike tilbudene, 

både i tekst og bilder. 

Samarbeid med hjemmet er et prioritert område, både 

i forhold til å gi generell informasjon om SFO, men 

også oppfølging av det enkelte barn. Resultater fra 

foreldreundersøkelsen viser at en del foresatte savner 

en mer konkret tilbakemelding om sitt eget barns SFOhverdag, 

mens foreldrene er godt tilfredse med de 

ansattes imøtekommenhet, ivaretakelse av det enkelte 

barn på SFO og den generelle informasjonen om SFOtilbudet. 

For å imøtekomme foresattes ønske om bedre 

informasjon om det enkelte barn, har flere skoler 

innført primærkontakter på skolefritidsordningen. I alt 

benyttes dette ved 17 av 32 skoler. Elever med behov 

for oppfølging og elever på 1. trinn er særskilt prioritert. 

Samtidig blir det i større grad lagt opp til individuelle 

foreldresamtaler – enten i egne møter eller sammen 

med læreren i de ordinære konferansetimene. Ved flere 

skoler er det også valgt inn egen foreldrerepresentant 

med tilknytning til SFO til skolens FAU. 

UTFORDRINGER 

Resultatene fra foreldreundersøkelsene viser at 

Stavanger har et godt skolefritidstilbud til elevene. En 

hovedutfordring framover vil være å sikre god kvalitet 

i skolefritidstilbudet ved alle skolene i Stavanger. I 

denne sammenheng er det viktig at skolefritidstilbudet 

integreres i skolens planlegging og utgjør en del av 

skolens helhetstenkning. 

Kvalitet og innhold i den enkelte skoles skolefritidstilbud 

følges blant annet opp gjennom Responsen og Dialogen 

og på egne samlinger for SFO-ledere og rektorer. Videre 

følger rådmannen særskilt opp skoler som over tid 

oppnår lav skåre på foreldreundersøkelsen. Samtidig er 

skoleeier opptatt av å spre gode ideer og eksempler på 

god praksis skolene i mellom. 

Skal Stavanger kommune oppnå målsettingen om at 

skolefritidstilbudet skal være en arena for allmenndanning 

og læring, vil de ansattes samlede kompetanse være en av 

de viktigste suksessfaktorene. I og med at mange ansatte 

i SFO er uten formell utdanningsbakgrunn, er behovet for 

målrettet kompetanseheving stort. Budsjettmidler avsatt 

til dette formålet er imidlertid begrenset. I 2009 gikk 

15 assistenter tilknyttet skole og SFO opp til eksamen 

i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Utdanningen ble 

finansiert av Stavanger kommune. 

RESULTATER 

Datafangst Målsettinger 2007–2011 

Foreldre– 

undersøkelsen 

SFO 

75 BASIS-poeng på 

følgende indikatorer: 

•Helhetlig vurdering 

•Trivsel 

•Relasjon barn – voksen 

•Samarbeid med hjem 

•Aktivitetstilbud 

Resultat ved 

siste måling 

•77 Basispoeng 





Fig 2. Foresattetilfredshet SFO (Basispoeng) 

54

Skolefritid på Lunde skole 

Vi har hatt vår datter på SFO i snart 4 år, og kan 

bare si at hun og vi er strålende fornøyde med 

hele fritids ordningen! 

Det finnes mange ting vi setter stor pris på: 

• At de voksne som jobber der, er veldig 

hyggelige, både mot barn og foreldrene. 

• At vi alltid får beskjed / tilbakemeldinger, blir 

informert hvis det er noe med barnet vårt. 

• At ungene blir behandlet med respekt. 

• At ungene blir utfordret i henhold til å lære og 

å utvikle sosiale- og kunstneriske ferdigheter. 

• I de 4 årene har vi aldri hørt at det er ”kjedelig” 

på SFO. Det er kjekt. Og det er det hver dag. 

• Ledelsen med sitt team er enormt flinke til å 

ha kontroll på ungene, noe vi foreldre er glade 

for. Vi trenger ikke å bekymre oss. Vi vet at 

barnet har det godt. 

Dere må bare fortsette slik dere gjør det i dag! 

Hilsen fra en strålende fornøyd mor 

Christine Hensel 

Foreldrene ved Lunde skole har gitt skolefritidsordningen 

topp tilbakemeldinger de tre siste årene. Dette både 

varmer og gleder oss, og gir selvsagt stor motivasjon 

for å gjøre en god jobb. Samtidig er det viktig for oss å 

reflektere over hva det er som gjør at vi får slike resultater, 

og hvordan vi kan opprettholde disse. 

Helhetstenkning, der SFO er en naturlig integrert del 

av skolen, har alltid vært viktig for oss. Det gjelder 

sambruk av arealer, utnyttelse av ressurser, samarbeid 

og samhandling, ledelsestenkning, og ikke minst 

at de ansatte blir tilbudt hele stillinger. Personalet 

er ansatt ved Lunde skole, ikke bare SFO, og jobber 

fleksibelt både i skoledel og SFO. Det gjør at de ser 

elevene gjennom hele skoledagen. Det er tilrettelagt 

for samarbeidstid med lærerne for at våre elever skal få 

gode utviklingsmuligheter både i skoledel og fritidsdel. 

Vi registrerer at denne samarbeidstiden med fordel kan 

utvides. 

Lunde skole og SFO gir et særskilt tilrettelagt 

opplæringstilbud for elever i Hundvåg bydel, noe som gjør 

at vi har satset på godt kvalifiserte ansatte. De ansatte 

får videre utviklingsmuligheter gjennom veiledning og 

utfordringer. Dette har gitt oss et engasjert og stabilt 

personale. 

Kontakten med foreldrene og samarbeidet med dem, 

er avgjørende for å lykkes. Tilgjenglighet gjennom telefon.kontakt, 

meldinger og e-post, informasjon gjennom 

måneds.planer og hjemmeside, fleksibilitet og service 

til beste for barna og familien, samt positiv imøte.kommenhet 

i hente- og bringesituasjoner, er viktige faktorer 

som jevnlig må kvalitetssikres. 

Siden SFO åpner 1.august er møtet med SFO de nye 

elevenes og foreldrenes første møte med Lunde skole. Et 

godt førsteinntrykk har stor betydning for opprettelsen 

av trygghet og gode relasjoner, og det legges ned mange 

tanker og mye arbeid for at dette skal bli vellykket. Vi 

oppfordrer de nye elevene våre til å starte på SFO allerede 

1.august, og den første uken avsluttes med en stor fest. 

Etter hvert har innarbeidede aktiviteter blitt tradisjoner. 

Elevene gleder seg i flere år til å være med på overnattingsturen 

til Årdal som 4. klassinger. Opp.startfesten 

i august planlegges sammen med elevene før 

de går på sommerferie. Ellers er det 4. klasseklubb, fast 

påsketurnering, overnattinger og avslutningsturer. Vi 

har i tillegg gjennomført både Lunde SFOs sommer – og 

vinter olympiade. 

For oss er det viktig å holde på at SFO er barnets fritid. 

Vi følger fokusområdene i kvalitetsplanen for SFO: Lek, 

kulturaktiviteter, fritidsaktiviteter, idrett og friluft, omsorg 

og trygghet. Elevene gis alltid tre valg av aktiviteter: en 

styrt aktivitet (kunst & håndverk, musikk, dans etc.), en 

fysisk aktivitet og frilek. Elevene velger selv hva de vil 

gjøre. Alle aktivitetene har gode og forutsigbare rammer 

med faste rutiner for grupper, voksne, ulike rom og 

regler. 

Anne Lunde 

Rektor 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

Stavanger samlet Lunde Målkrav 

93 

96 

91 

91 

86 

81 

77 

76 

80 

75 75 74 

Helhetlig 

vurdering 

Trivsel 

Relasjon barn 

voksen 

Samarbeid 

hjem 

Aktivitetstilbud 

Foresattes tilfredshet med skolefritidstilbudet nov. 2009 

Tilrettelegging 

enkle måltider 

55

Fotografene 

Mens bildene i de to foregående kvalitets- og utviklingsmeldingene 

var tatt av en far på Teinå skole, en lærer 

på St. Svithun og en profesjonell fotograf, er det denne 

gang elever som har bidratt med ”øyeblikksbilder” fra 

Stavangerskolen. 

Idelin Arnesen, Magnus Østrem Nesse og Fredrik 

Bentzen er elever ved St. Svithun skole og i tillegg 

ivrige fotografer. Disse tre elevene fikk, på bakgrunn av 

kapittel.overskriftene i foreliggende melding, i oppdrag å 

illustrere årets kvalitetsmelding. Idelin, Magnus og Fredrik 

har i løpet av noen få skoledager bidratt med en rekke 

bilder av elever og ansatte i ulike situasjoner – alt fra 

småskoleeleven dypt konsentrert om sine regneoppgaver 

til livlige barn i utelek eller samlet til fellesmåltid på 

skolefritidsordningen. 

Takk til Idelin, Magnus og Fredrik. 

56

Layout/trykk: Impressmedia.no 

Oppvekst og levekår 

Ny Olavskleiv 6, 4008 Stavanger 

Telefon 04005. Faks 51 50 85 55 

www.stavanger.kommune.no

Stavangerskolen 2010 - Stavanger kommune

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?