Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

I prosjektet ”Bit for bit” utbygging i kystsonen – konsekvenser for natur og næring (Stokke m. fl.
2009) blir noen av de ovennevnte problemstillingene tatt opp, men fokuset er på
utbygginger generelt i kystsonen, med Tvedestrand og Hvaler som eksempler, der
summen av alle arealinngrep i kystsonen blir vurdert. Det ble gjennomført et for-prosjekt
av bit-for-bit-prosjektet i 2008-2009 (Stokke m. fl. 2009), som er etterfulgt av et
hovedprosjekt som planlegges avsluttet i september 2011. Disse prosjektene er utført av
UMB, NIBR, NIVA og Havforskningsinstituttet, og er finansiert av MD, DN, FKD og
FHF. Målsettingen er å bidra til økt kunnskapsgrunnlag for en helhetlig forvaltning og
planlegging som sikrer at utbygging og andre tiltak i kystsonen ikke forringer marint
biologisk mangfold og viktige gyte- og oppvekstområder.
I den foreliggende rapporten tar vi for oss kunnskapsstatus for planlegging og utvikling
av miljøvennlige småbåthavner. Dette arbeidet baserer seg på en god del av den generelle
kunnskapen som er kommet fram i bit-for-bit-prosjektene, men går i dybden på
problemstillinger knyttet til småbåthavner.
1.2 Målsetting
Prosjektets målsetning har vært å lage en kunnskapsstatus for Norge med hensyn til
planlegging og etablering av miljøvennlige småbåthavner, samt å vise eksempel på
tilsvarende arbeid i andre land. Vi ønsker også å gi noen eksempel fra dagens praksis med
hensyn til planlegging og utvikling av småbåthavner nasjonalt, samt gi oversikt over tiltak
og regelverk på et overordnet nivå (dvs. fylkesnivå) som er nødvendig for å sikre
helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige og verdiskapende småbåthavner. Med
miljøvennlig og verdiskapende småbåthavner mener vi småbåthavner som har en
plassering, utforming og drift som ikke forringer landskaps-, natur- og kulturverdier, og
som samtidig gir en merverdi gjennom tilrettelegging for flere bruksområder og for
stedsutvikling.
1.3 Metodikk
Rapporten er i hovedsak basert på innhenting av eksisterende informasjon fra rapporter,
litteratur og funn gjort via internettsøk.
Hovedfokus har vært på Oslofjorden og Skagerrak, men den er relevant også for øvrige
regioner i Norge. Eksempler fra andre land (Sverige, Alaska og Canada) er gitt der vi har
funnet slik informasjon. Det er ikke gjort forsøk på å gi en fullstendig oversikt over
erfaringer, men vi har hentet eksempler fra utvalgte områder.
Det fins ikke offisielle tall for antall småbåter i Norge. I Småbåtregisteret registreres data
om småbåter, som eiers bosted, båttype, båtens lengde og eventuelt motortype.
Problemet med Småbåtregisteret er at det baserer seg på frivillig registrering, noe få
båteiere er interessert i å gjøre. Flere bransjeforeninger (Kongelig Norsk båtforening,
Norsk båtforening og Norske Marinaer) har egne registre som det også er frivillig å
registrere seg i. I registrene til bransjeforeningene registres småbåthavnens navn og
lokalisering, kontaktinformasjon og antall båtplasser i havna. Vi har i dette arbeidet gjort
noen anslag på omfanget og bruken av småbåthavner ut fra slike registre, samt ut fra et
estimat for hvor mange båtforeninger og marinaer som fins i Norge, fordelt på ulike
områder.
7