Drammen - KS

ks.no

Drammen - KS

Innledning

ASSS er et nettverk for de 10 største kommunene i landet: Bergen, Bærum, Drammen,

Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Samarbeidet

mellom kommunene skal bidra til effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet i den enkelte

kommune, bl.a. gjennom læring og kompetanseutvikling. Hovedfokus har vært utvikling og

analyse av styringsdata på aggregert nivå, derav navnet ASSS som står for ”Aggregerte

Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner.” Høsten 2004 ble det besluttet å videreføre

og utvide ASSS-samarbeidet og KS ble valgt som faglig samarbeidspartner.

ASSS – samarbeidet har følgende struktur:

Styringsgruppen

(Rådmenn)

Programkomitéen

Effektiviserings

nettverkene

Makrogruppa Arbeidsgrupper Ad hoc-grupper

Samarbeidet styres av Programkomiteens representanter fra hver kommune og KS.

Programkomitéen er utøvende organ på vegne av Styringsgruppen, som møtes årlig i

september og legger føringer for innholdet i samarbeidet.

Medlemmer i Programkomitéen er:

Bergen

Elin Karlsen (leder)

Rune Henden

Oslo

Paul Aavik

Greetje Refvem

Fredrikstad Anne Skau Sandnes Torunn S Nilsen

Bærum Randi W. Brekke Stavanger Kjersti Lothe Dahl

Drammen Roar Paulsen Trondheim Hans Ole Rolfsen

Kristiansand Terje Fjellvang Tromsø Stig Jensen

KS

Trude Andresen

Rune Bye

Utvidelsen i 2004 innebærer at det drives nettverksarbeid på de største tjenesteområdene etter

mønster av KS EffektiviseringsNettverkene. Disse tjenesteområdene er skole, pleie og

omsorg, barnehage, sosial, barnevern, kultur, kommunehelse og byggesak. I nettverkene

fokuseres det på effektivisering gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid.

Årlig utarbeider KS på oppdrag fra ASSS en hovedrapport med kortversjon og kommunerapporter

for hver av kommune. Rapportene er inndelt i tre hovedområder:

1. Finans- og regnskapsanalyser basert på kommune- og konsernregnskap.

2. Behovs- og produksjonsanalyser basert på indikatorene fra Inntektssystemet og

Teknisk beregningsutvalg (TBU).

3. Benchmarking – styringsindikatorer på ressursbruk og kvalitet valgt av

tjenestenettverkene

Trond Hjelmervik Hansen, Jan Aarak og Margareth Belling er ansvarlige for arbeidet med

rapportene.

2


Innhold

Sammendrag / hovedpunkter...................................................................................................... 4

1. Regnskapsanalyse................................................................................................................... 5

1.0 Formål og datagrunnlag ................................................................................................... 5

1.1 Driftsinntektene................................................................................................................ 6

1.1.1 Inntektssammensetning 2006 .................................................................................... 6

1.1.2 Nominell vekst i frie inntekter 2004-2006 ................................................................ 7

1.2 Driftsutgiftene .................................................................................................................. 8

1.2.1 Nominell vekst i lønnsutgiftene i 2005 og 2006 ....................................................... 8

1.3 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ........................................................................... 9

1.4 Renter- og avdrag ........................................................................................................... 10

1.5 Netto driftsresultat.......................................................................................................... 12

1.5.1 Handlingsrom .......................................................................................................... 12

1.6 Investeringer og finansieringsbehov .............................................................................. 14

2. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon. ............................................................. 18

2.1 Beregnet utgiftsbehov .................................................................................................... 18

2.1.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov ........................................................................ 18

2.1.1 Beregnet utgiftsbehov i Drammen kommune ......................................................... 19

2.2 Ressursbruk .................................................................................................................... 22

2.3 Tjenesteproduksjon ........................................................................................................ 25

2.3.1 Nærmere om produksjonsindeksene ....................................................................... 25

2.3.2 Produksjonsindekser for Drammen i 2004 og 2005................................................ 26

2.3.3 Sammenstilling av rammebetingelser, ressursbruk og produksjon i Drammen i

2005.................................................................................................................................. 27

3. Tjenesteprofil per sektor....................................................................................................... 30

3.1 Innledning....................................................................................................................... 30

3.2 Grunnskole ..................................................................................................................... 31

3.3 Barnehage....................................................................................................................... 32

3.4 Barnevern ....................................................................................................................... 34

3.5 Byggesak ........................................................................................................................ 35

3.6 Kultur ............................................................................................................................. 37

3.7 Kommunehelse............................................................................................................... 38

3.8 Pleie og omsorg.............................................................................................................. 40

3.9 Sosialtjenesten................................................................................................................ 42

4. Vedlegg ................................................................................................................................ 44

4.1 Vedlegg 1 Produksjonsindekser og kostnadsvekter ....................................................... 44

4.2 Vedlegg 2 Dekomponering av produksjonsindeksene ................................................... 45

4.3 Vedlegg 3 Ressursbruk administrasjon .......................................................................... 46

4.4 Vedlegg 4 Brukerundersøkelser, skole........................................................................... 47

3


Sammendrag / hovedpunkter

I 2006 var netto driftsresultat i Drammen kommunekasse 3,3 prosent. Når vi tar med

særbedriftene var også netto driftsresultat i konsernet Drammen 3,4 prosent. Dette var lavere

enn i de øvrige ASSS-konsernene og andre kommuner som hadde netto driftsresultat på

henholdsvis 6,2 og 5,2 prosent. Vi har beregnet at handlingsrommet i konsernet Drammen var

på -1,2 prosent, det vil si vesentlig lavere enn netto driftsresultat. Dette skyldes først og fremst

avvik mellom avdrag og avskrivninger.

Drammen hadde sterkere vekst i frie inntekter i 2006 enn de øvrige ASSS-kommunene og

andre kommuner. I Drammen økte frie inntekter med 12,9 prosent, mens økningen i de øvrige

ASSS-kommunene og andre kommuner var på henholdsvis 11,5 og 11,7 prosent. Det var

særlig vekst i selskapsskatt og rammetilskudd som bidro til at Drammen hadde sterkere vekst

i frie inntekter enn landsgjennomsnittet.

Drammen hadde svakere vekst i lønnsutgiftene eksklusiv sosiale utgifter enn de øvrige ASSSkommunene

og andre kommuner. I konsernet Drammen økte lønnsutgiftene med 5,3 prosent i

2006, mens økningen i de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var på henholdsvis

6,6 og 6,3 prosent.

Drammen hadde klart lavere netto utgifter til renter og avdrag enn de øvrige ASSSkommunene

og andre kommuner. Konsernet Drammen hadde netto renteinntekter fratrukket

avdrag på 1,6 prosent av inntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner

hadde netto renteutgifter og avdrag på henholdsvis 2,6 og 2,7 prosent.

Konsernet Drammen hadde klart høyere investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene

og andre kommuner i både 2005 og 2006. Konsernet Drammen hadde investeringsutgifter på

17,3 prosent av driftsinntektene i 2006, mens investeringsutgiftene i de øvrige ASSSkommunene

og andre kommuner var på henholdsvis 13,5 og 11,6 prosent.

Konsernet Drammen hadde høyere netto lånegjeld enn de øvrige ASSS-kommunene og lavere

enn andre kommuner. Lånegjelden økte som andel av inntektene i 2006. Konsernet Drammen

hadde netto lånegjeld tilsvarende 64 prosent av inntektene i 2006, mens tilsvarende tall for de

øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var på henholdsvis 48 og 78 prosent.

Drammen hadde lavere beregnet utgiftbehov per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2006

var utgiftsbehovet i Drammen 95 prosent av landsgjennomsnittet. I forhold til de andre

kommunene hadde Drammen høyest utgiftsbehov innenfor sosialhjelp og barnevern, og lavest

utgiftsbehov innenfor grunnskole. Korrigerte inntekter i Drammen utgjorde om lag 92 prosent

av gjennomsnittet. Når nivået på korrigerte inntekter i Drammen var lavere enn

gjennomsnittet, ga dette isolert sett kommunen et utgiftspotensial som var lavere enn beregnet

utgiftsbehov.

Når vi tar hensyn til forskjeller i beregnet utgiftsbehov i 2006 var det sosialhjelp og pleie og

omsorg som ble høyest prioritert med hensyn til ressursbruk, mens helsetjenester ble lavest

prioritert. Ressursbruken var høyere enn beregnet utgiftsbehov innenfor sosialhjelp og pleie

og omsorg, noe som isolert sett tilsier at tjenestetilbudet innenfor disse sektorene var høyere

enn landsgjennomsnittet.

4


1. Regnskapsanalyse

1.0 Formål og datagrunnlag

I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Drammen kommunes regnskaper i perioden

2004 til 2006. Utviklingen i Drammen sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSSsamarbeidet

og kommunene i alt. Analysen omfatter både Drammen kommune(kasse) og

Drammen som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i

konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i

konserntallene for Drammen i 2006 er Drammen Drift KB, Drammen Eiendom KB,

Glitrevannverket IKS 1 , Kommunenes Opplæringskontor, Drammensregionens Brannvesen

IKS, Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS, Buskerud Kommunerevisjon IKS,

Legevakta i Drammensregionen IKS, Søndre Buskerud 110-sentral IKS, Drammen

Konkurranse KF og Drammen Barnehager KF 2 .

Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Drammen

kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene

i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser

på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet

mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i

Drammen fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til

forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i

kommuneøkonomien i Norge.

Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Drammen

innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Drammen

sammenliknes med seg selv, er Drammen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSSkommunene.

Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Drammen

med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre

kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger

gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad,

Bærum, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt,

der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette

skyldes at både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo

også har fylkeskommunale oppgaver, og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk

innvirkning på gjennomsnittsberegningene.

Alle data er hentet fra KOSTRA, med unntak av tallene for selskapsskatt som er hentet fra

den beregningstekniske dokumentasjonen for Inntektssystemet for kommunene (Grønt hefte).

Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene 06398, 06397, 04949 og

04952. For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data

til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2004 til 2006 som inngår i

tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på

data fra 400 kommuner.

1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel.

2 Det er noen forskjeller i hvilke særbedrifter som inngår i konsernet Drammen i 2005 og 2006. I 2005 inngår

også Drammensregionens Interkommunale Havnevesen , mens Drammen Konkurranse KF og Drammen

Barnehager KF bare var med i 2006.

5


1.1 Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt

og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av

regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er

lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige

inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at

inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

1.1.1 Inntektssammensetning 2006

Når man ser på kommunenes inntekter er det vanlig å gjøre et skille mellom frie inntekter og

andre inntekter. Som frie inntekter regnes kommunenes skatteinntekter og rammetilskudd.

Disse inntektene kalles frie fordi kommunene kan disponere dem fritt innenfor gjeldende

lover og regler. Frie inntekter skiller seg således fra statlige tilskudd som er øremerket til

bestemte formål, og fra refusjoner og brukerbetaling som er vederlag for tjenester utført av

kommunen.

Når vi fordeler Drammen kommunekasses inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter

utgjorde de frie inntektene i Drammen 63,8 prosent i 2006. Dette var noe høyere enn i de

øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen

62,0 prosent, mens andelen i andre kommuner var på 63,4 prosent. Det er rammetilskuddet

som trekker opp andelen frie inntekter i andre kommuner.

Figur 1. Andel skatteinntekter*) og frie inntekter. 2006

65

60

55

50

45

Pst. av dr.inntekt

40

35

30

25

20

15

10

5

Skatt

Frie inntekter

0

Drammen

komm

Drammen

konsern

Øvrige

ASSS

komm

Øvrige

ASSS

konsern

Andre

komm

Andre

konsern

*) Skatt på formue og inntekt, eiendomsskatt, andre direkte og indirekte skatter og selskapsskatt (som i

regnskapet føres som en del av rammetilskuddet)

Drammen kommunekasse hadde noe høyere andel av inntektene fra skatt inkludert

selskapsskatt og eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, som igjen hadde klart

6


høyere skatteandel enn andre kommuner. I Drammen utgjorde skattene 55,6 prosent av de

samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatten 54,1 prosent, mens

skatten utgjorde 42,8 prosent i andre kommuner. Drammen hadde ikke inntekter fra

eiendomskatt. I de øvrige ASSS- kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,9 prosent av

driftsinntektene og 5,3 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for de andre kommunene

var henholdsvis 2,4 og 5,6 prosent.

Rammetilskuddet utgjorde 8,2 prosent av inntektene i Drammen i 2006. Dette var om lag det

samme som i de øvrige ASSS-kommunene, men klart lavere enn i andre kommuner. I de

andre ASSS-kommunene utgjorde rammetilskuddet 7,9 prosent og i andre kommuner 20,6

prosent.

Størrelsen på skatteinntektene og rammetilskuddet er uavhengig av om vi ser på regnskapene

for kommunekassene eller konsernene. I og med at konsernstatistikken tar med inntekter som

kommer i tillegg til inntektene i kommunekassenes regnskap, vil dette isolert sett medføre at

andel skatt og rammetilskudd blir lavere i konsernregnskapene enn i kommunekassen. På den

annen side vil transaksjoner mellom kommunekasse og kommuneforetak isolert sett redusere

konsernets inntekter i forhold til kommunekassen. Overføringer fra kommuneforetakene til

kommunekassen inntektsføres i kommunekassens inntekter, men når vi ser på konsernet under

ett blir slike transaksjoner regnet som interne overføringer som skal elimineres.

1.1.2 Nominell vekst i frie inntekter 2004-2006

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Drammen i 2005 og

2006 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner.

Figur 2. Nominell vekst i frie inntekter. Prosent. 2005 og 2006

14

12

Pst.vis vekst

10

8

6

4

2

2005

2006

0

Drammen

komm

Øvrige

ASSS

komm

Andre

komm

Figur 2 viser at Drammen hadde noe høyere vekst i frie inntekter enn de øvrige ASSSkommunene

i 2006. I 2005 hadde Drammen lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene,

men høyere vekst enn andre kommuner. I 2006 økte de frie inntekter i Drammen med 12,9

7


prosent, mens veksten var på 11,5 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og på 11,7 prosent i

andre kommuner.

Tabell 1 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Drammen, i de øvrige ASSSkommunene

og i andre kommuner i 2005 og 2006. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på

hva som gjorde inntektsveksten i Drammen forskjellig fra de andre kommunene.

Tabell 1. Nominell vekst i frie inntekter. Prosent. 2005 og 2006

Drammen Øvrige ASSS Andre

2005 2006 2005 2006 2005 2006

Frie inntekter 6,0 12,9 7,6 11,5 4,6 11,7

Skatt 17,4 11,3 14,4 11,0 8,9 10,1

Innt/formue 10,9 11,4 5,0 13,2 3,7 10,6

Eiendom - - 12,6 9,4 25,6 15,0

Selskap - 8,9 - -11,9 - -3,2

Skatt ekskl selsk 10,9 11,4 5,4 13,0 4,7 10,6

Rammetilsk -39,1 25,3 -24,3 14,6 -3,6 15,3

Når Drammen hadde noe sterkere vekst i frie inntekter enn kommunene for øvrig i 2006,

hadde dette sammenheng med at kommunen hadde sterkere vekst i selskapsskatten og

sterkere vekst i rammetilskuddet enn kommunesektoren for øvrig. I 2006 hadde Drammen en

økning i skatt inklusiv selskapsskatt på 11,3 prosent, mens skatteveksten i de øvrige ASSSkommunene

og andre kommuner var på henholdsvis 11,0 og 10,1 prosent.

Når vi ser veksten i frie inntekter i 2005 og 2006 under ett har Drammen hatt om lag samme

vekst som de øvrige ASSS-kommunene og sterkere vekst enn andre kommuner.

1.2 Driftsutgiftene

1.2.1 Nominell vekst i lønnsutgiftene i 2005 og 2006

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om lønnsutgiftene. Lønnsutgiftene utgjør en

vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode

sammenlikninger av utviklingen i lønnsutgiftene kommunene imellom. Veksten i

lønnsutgifter eksklusiv sosiale utgifter gir en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten

kommunene imellom, mens veksten i lønnsutgifter inklusiv sosiale utgifter viser hvordan

aktivitetsveksten slår ut i regnskapet. Det er først og fremst forskjeller i pensjonsutgiftene som

gir avvik mellom lønnsvekst i inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter.

I og med at tallene for kommunekassene kan være påvirket av oppretting/avvikling av

kommunale foretak, ser vi både på tall for kommunekassene og konsernene. Konserntallene

gir trolig det beste bildet på forskjeller i aktivitetsutviklingen kommunene imellom

Figur 3 viser veksten i lønnsutgiftene eksklusiv sosiale utgifter i 2005 og 2006. Vi ser at

lønnsveksten i Drammen var svakere enn i kommunene for øvrig i både 2005 og 2006.

Nedgangen i lønnsutgiftene i Drammen kommunekasse i 2006 skyldtes etableringen av

selskapet Drammen Barnehager KF. Mens lønnsutgiftene i konsernet Drammen økte med 3,0

8


prosent i 2005 og med 5,3 prosent i 2006, økte lønnsutgiftene i de øvrige ASSS-konsernene

med 4,7 prosent i 2005 og 6,6 prosent i 2006. I andre kommuner økte lønnsutgiftene med 4,3

prosent i 2005 og 6,3 prosent i 2006.

Figur 3 Nominell vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter.) Prosent. 2005 og 2006

7

6

5

4

Pst. av dr.inntekt

3

2

1

0

-1

-2

-3

2005

2006

-4

Drammen

komm

Drammen

konsern

Øvrige

ASSSkomm

Øvrige

ASSSkonsern

Andre

komm

Andre

konsern

Drammen hadde også lavere vekst enn kommunene for øvrig når vi ser på lønn inklusiv

sosiale utgifter. I 2006 hadde Drammen noe lavere økning i sosiale utgifter enn de øvrige

ASSS-kommunene, mens vekst i sosial utgifter var noe høyere enn i andre kommer..

Vi kan oppsummere med at konsernet Drammen i 2005 og 2006 har hatt noe svakere

aktivitetsvekst målt gjennom lønnsutgiftene eksklusiv sosiale utgifter enn kommunene for

øvrig.

1.3 Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto

driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si

overskudd på årets drift før renter og avdrag.

Brutto driftsresultat i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene

fremgår av figur 4. Vi ser at det var små forskjeller mellom brutto driftsresultat i konsernet

Drammen og kommunekassen. Brutto driftsresultat i Drammen har økt fra å være negativt i

2004 og 2005 til å bli positivt i 2006. Brutto driftsresultat i Drammen var imidlertid klart

lavere enn i kommunene for øvrig. I konsernet Drammen var brutto driftsresultat på 1,8

prosent i 2006, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner

var på henholdsvis 8,9 og 8,0 prosent.

9


Figur 4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

9

8

7

6

5

Pst. av dr.inntekt

4

3

2

1

0

-1

2004

2005

2006

-2

-3

-4

-5

Drammen

komm

Drammen

konsern

Øvrige

ASSSkomm

Øvrige

ASSSkonsern

Andre

komm

Andre

konsern

Utviklingen i brutto driftsresultat i Drammen kan til en viss grad knyttes opp mot den relativt

lave veksten i lønnsutgiftene.

1.4 Renter- og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Drammen sammenliknet med de øvrige

ASSS-kommunene og andre kommuner.

Figur 5 viser netto renteinntekter og avdrag i prosent av driftsinntektene. Dersom kommunene

kommer ut med et positivt tall er kommunenes renteinntekter og utbytte er større enn

kommunenes renteutgifter og avdragsutbetalinger. Da har kommunene netto inntekter fra

finanstransaksjoner. Dersom tallene i figuren er negative betyr det at kommunene har netto

utgifter fra finanstransaksjoner.

Figur 5. Netto renteinntekter og avdrag

10


Pst. av dr.inntekt

9

8

7

6

5

4

3

2

1

0

-1

-2

-3

-4

Drammen

komm

Drammen

konsern

Øvrige

ASSSkomm

Øvrige

ASSSkonsern

Andre

komm

Andre

konsern

2004

2005

2006

Figur 6 viser at Drammen kommunekasse og konsern gjennomgående har hatt netto inntekter

fra renter fratrukket avdrag, mens kommunene for øvrig har hatt netto utgifter. I 2006 hadde

Drammen kommunekasse netto inntekter fra renter fratrukket avdrag på 1,8 prosent av

driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunekassene hadde netto utgifter til renter og avdrag

på 1,7 prosent, mens andre kommunekasser hadde netto utgifter på 2,5 prosent av

driftsinntektene. Det er små forskjeller i netto utgifter til renter og avdrag mellom konsernet

Drammen og kommunekassen. Når vi ser på Drammen som konsern var netto inntekter fra

renter fratrukket avdrag i 2006 på 1,6 prosent. De øvrige ASSS-konsernene og de andre

konsernene hadde netto utgifter på henholdsvis 2,6 og 2,7 prosent..

Vi vil bruke tabell 3 til å se nærmere på hvordan avdrag og netto renteutgifter har endret seg i

perioden 2004 til 2006. Tabellen viser utviklingen i renteinntekter, renteutgifter og netto

avdrag hver for seg. Renteinntekter er også inkludert utbytte. Svingninger i renteinntektene

kan således skyldes svingninger i utbytte.

Tabell 3 Renteinntekter, renteutgifter, avdrag og avskrivninger. 2004-06. Prosent av

driftsinntekt (Inntekt positivt tall / utgift negativt tall)

Drammen komm Drammen kons Øvrige ASSS-komm Øvrige ASSS-kons Andre komm Andre kons

2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006

Nto renter/avdr 9,0 1,7 1,8 8,9 1,7 1,6 -2,1 -2,1 -1,7 -3,2 -3,1 -2,6 -2,9 -2,3 -2,5 -3,2 -2,6 -2,7

Nto renter 9,0 2,1 2,4 9,0 2,2 2,2 1,0 1,1 1,3 0,5 0,6 0,9 0,0 0,6 0,4 -0,1 0,5 0,3

Renteinnt 9,5 2,4 3,2 9,5 2,6 3,2 4,5 4,8 4,8 4,3 4,6 4,7 2,8 3,1 3,1 2,7 3,1 3,1

Renteutg -0,4 -0,3 -0,8 -0,5 -0,5 -1,0 -3,5 -3,7 -3,5 -3,8 -4,0 -3,8 -2,7 -2,5 -2,7 -2,8 -2,6 -2,8

Avdrag -0,1 -0,4 -0,6 -0,2 -0,5 -0,6 -3,1 -3,2 -3,0 -3,7 -3,7 -3,5 -3,0 -2,9 -3,0 -3,1 -3,0 -3,1

Avskr -1,7 -1,8 -3,3 -4,3 -4,3 -5,3 -3,4 -3,4 -3,4 -4,2 -4,2 -4,0 -3,8 -4,4 -3,8 -3,9 -4,2 -4,0

Tabellen viser at både lave renteutgifter og lave avdrag gjør at Drammen kommer ut med

netto inntekter fra renter fratrukket avdrag.

Tabell 3 inneholder også en linje for avskrivninger. Vi ser at det er store forskjeller mellom

avskrivningene i konsernet Drammen og i Drammen kommunekasse. Nivået på

avskrivningene i konsernet Drammen lå klart over avskrivningene i kommunene for øvrig. I

11


2006 utgjorde avskrivningene i konsernet Drammen 5,3 prosent av driftsinntektene, mens

avskrivningene i de øvrige ASSS-konsernene og i andre konsern var på 4,0 prosent.

1.5 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi

kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i

kapittel 1.3 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således

overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter.

Figur 6 viser utviklingen i netto driftsresultat i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og

andre kommuner i perioden 2004-2006.

Figur 6. Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. 2004-06

7

6

5

Pst. av dr.inntekt

4

3

2

2004

2005

2006

1

0

Drammen

komm

Drammen

konsern

Øvrige

ASSSkomm

Øvrige

ASSSkonsern

Andre

komm

Andre

konsern

Selv om netto driftsresultat i Drammen viste en klar økning fra 2005 til 2006, er netto

driftsresultatet i Drammen i 2006 likevel klart lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og

andre kommuner. Netto driftsresultat i Drammen kommunekasse i 2006 var på 3,3 prosent,

mens konsernet Drammen hadde netto driftsresultat på 3,4 prosent. De øvrige ASSSkommunene

og ASSS-konsernene hadde netto driftsresultat på henholdsvis 6,0 og 6,2

prosent, mens tilsvarende tall for andre kommuner og konsern var på henholdsvis 5,0 og 5,2

prosent.

1.5.1 Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og

med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av

investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være

påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av

bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket

av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd.

12


Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke

avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva

kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 3 . Dermed kan

også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 4 .

Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter.

Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette

året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. På tilsvarende måte vil en kommune

som har lave investeringer få tilsvarende lavere refusjon og driftsresultat. Dermed vil

svingninger i investeringene fra år til år også gi svingninger i handlefriheten.

I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter

at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig

underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et

bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi justert for avviket mellom den enkelte

kommunes moms-refusjon fra investeringer og gjennomsnittlig moms-refusjon på landsbasis.

Dette har vi gjort for å unngå at svingninger i investeringene fra år til år skal gi tilfeldige

utslag i handlingsrommet.

Tabell 4. Handlingsrom. Drammen kommunekasse og konsern

Drammen kommune

Drammen konsern

2004 2005 2006 2004 2005 2006

Nto drres 4,2 0,6 3,3 4,7 1,3 3,4

Bruk/avsetn bundne fonds -0,3 -1,3 -0,5 -0,3 -1,2 -0,5

Dekn tidl års underskudd -2,2 0,0 0,0 -2,1 0,0 0,0

Avvik avdrag/avskrivn -1,7 -1,5 -2,7 -4,2 -3,9 -4,7

Lav/høy invest.moms 1,1 1,0 0,5 1,1 0,5 0,7

Handlingsrom 1,2 -1,1 0,7 -0,8 -3,2 -1,2

Vi ser at Drammen fikk en bedring i handlingsrommet i 2006. Økningen i handlingsrom fra

2005 til 2006 skyldtes høyere netto driftsresultat og lavere netto avsetninger til bundne fonds.

For Drammen var det forholdsvis stor forskjell mellom handlingsrom og netto driftsresultat.

Dette skyldes at avskrivningene er klart høyere enn avdragene, noe som innebærer at de reelle

kapitalkostnadene ikke fanges fullt opp i netto driftsresultat.

Figur 7 viser handlingsrom i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Vi

ser at Drammen hadde klart mindre handlingsrom enn kommunene for øvrig i 2005 og 2006,

mens konsernet Drammen har hatt negativt handlingsrom både 2004, 2005 og 2006.

3 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i

forhold til gjenanskaffelsepris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker

KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag.

4 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for

eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort

sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om

endringen påvirker netto driftsresultat.

13


Figur 7 Handlingsrom. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner

5

4

3

2

Pst av dr.inntekt

1

0

2004

2005

2006

-1

-2

-3

-4

Drammen komm

Drammen

konsern

Øvrige ASSSkomm

Øvrige ASSSkonsern

Andre komm

Andre konsern

1.6 Investeringer og finansieringsbehov

(1)

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 8 viser brutto

investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Drammen, de øvrige ASSS-kommunene

og andre kommuner i perioden 2004 til 2006.

Figur 8 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter. 2004-2006

18

16

14

Pst. av dr.inntekt

12

10

8

6

4

2

2004

2005

2006

0

Drammen

komm

Drammen

konsern

Øvrige

ASSSkomm

Øvrige

ASSSkonsern

Andre

komm

Andre

konsern

Vi ser at investeringsutgiftene i konsernet Drammen i 2005 og 2006 var klart høyere enn i

kommunene for øvrig. I 2006 tilsvarte investeringsutgiftene i konsernet Drammen 17,3

14


prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-konsernene og andre konsern var

investeringsutgiftene på henholdsvis 13,5 og 11,6 prosent.

(2)

Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil

kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye

kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte

som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye

investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer

og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto

driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den

annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har

behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.

I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av

finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker

isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa.

Finansieringsbehovet i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem

av figur 9.

Figur 9 Finansieringsbehov i prosent av inntekt. 2004-2006

Pst av dr.inntekt

0

-1

-2

-3

-4

-5

-6

-7

-8

-9

-10

-11

-12

-13

Drammen

komm

Drammen

konsern

Øvrige

ASSSkomm

Øvrige

ASSSkonsern

Andre

komm

Andre

konsern

2004

2005

2006

Vi ser at finansieringsbehovet i konsernet Drammen økte kraftig fra 2005 til 2006 og var

betydelig høyere enn i kommunene for øvrig. I 2006 hadde konsernet Drammen et

finansieringsbehov på 12,6 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige

ASSS-kommunene og de andre kommunene var på henholdsvis 3,2 og 3,8 prosent.

I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at det var

reduserte investeringsinntekter som gjorde at finansieringsbehovet i konsernet Drammen økte

fra 2005 til 2006. Det er høye investeringsutgifter som er den viktigste årsaken til at konsernet

Drammen har større finansieringsbehov enn kommunene for øvrig, men også relativt lavt

15


netto driftsresultat, lave investeringsinntekter og negativt premieavvik trekker i samme

retning.

Tabell 5 Finansieringsbehov Prosent av inntekt 2004-2006

Drammen kommune Drammen konsern Øvrig ASSS-komm Øvrige ASSS-kons Andre komm Andre kons

2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006

Fin.behov -3,7 -2,9 -6,6 -5,2 -1,3 -12,6 -8,0 -3,8 -2,3 -8,3 -4,0 -3,2 -9,7 -5,5 -4,2 -9,1 -5,2 -3,8

Nto driftsres 4,2 0,6 3,3 4,7 1,3 3,4 2,3 5,5 6,0 2,6 5,8 6,2 1,9 3,0 5,0 2,1 3,3 5,2

Investutgift -8,4 -9,9 -10,0 -11,6 -15,9 -17,3 -12,1 -11,5 -11,9 -13,4 -12,3 -13,5 -14,4 -11,9 -11,9 -13,8 -11,8 -11,6

Investinntekt 1,3 6,8 0,7 2,5 13,7 2,1 2,7 3,2 5,0 3,4 3,4 5,4 3,2 3,0 3,1 3,0 2,8 3,0

Premieavvik -0,9 -0,4 -0,6 -0,9 -0,4 -0,7 -0,8 -0,9 -1,4 -0,8 -0,9 -1,4 -0,4 0,4 -0,5 -0,4 0,4 -0,4

(3)

I figur 10 ser vi hvor stort netto låneopptak har vært i Drammen, de øvrige ASSS-komunene

og i andre kommuner i perioden 2004 til 2006.

Figur 10. Netto låneopptak i prosent av driftsinntekt. 2004-2006

13

12

11

10

Pst. av dr.inntekt

9

8

7

6

5

4

3

2

1

0

Drammen

komm

Drammen

konsern

Øvrige

ASSSkomm

Øvrige

ASSSkonsern

Andre

komm

Andre

konsern

2004

2005

2006

Vi ser at netto låneopptak i Drammen var klart høyere i 2006 enn i 2005 og at Drammen

hadde klart høyere netto låneopptak i 2006 enn kommunene for øvrig. I 2006 utgjorde netto

låneopptak i konsernet Drammen 12,3 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSSkonsernene

og andre konsernkommuner var låneopptaket på henholdsvis 5,6 og 7,2 prosent.

(4)

Til slutt ser vi på utviklingen i netto lånegjeld. Kommuner med høyere netto lånegjeld enn

kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og renteutgifter. Kommuner med høy

netto lånegjeld kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med

lav gjeld. Høy gjeld vil således isolert sett ha negativ effekt på dagens tjenestetilbud, mens lav

gjeld har positiv effekt på tjenestetilbudet.

16


Utviklingen i netto lånegjeld sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse

over tid. Dersom en kommune har økende netto lånegjeld i forhold til driftsinntektene,

indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til

inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Økende gjeld muliggjør isolert sett høyere

tjenestetilbud i dag på bekostning av fremtiden, mens redusert gjeld innebærer lavere

tjenestetilbud i dag til fordel for fremtiden.

Vi ser av figur 12 at konsernet Drammen i 2006 hadde høyere netto lånegjeld enn de øvrige

ASSS-kommunene, men noe lavere enn andre kommuner. Drammen kommunekasse hadde

positiv netto finansformue (dvs negativ netto lånegjeld). Både i konsernet Drammen og

kommunekassen har netto lånegjeld økt fra 2005 til 2006. Konsernet Drammen hadde en netto

lånegjeld som tilsvarte 64 prosent av driftsinntektene i 2006. I de øvrige ASSS-konsernene

var netto lånegjeld på 48 prosent, mens andre konsern hadde netto lånegjeld på 78 prosent.

Det var således store forskjeller i netto lånegjeld mellom Drammen kommunekasse og

konsern uten at det samtidig var særlig forskjell i netto renter og avdrag (se fig 5).

Figur 12 Netto lånegjeld. Prosent av driftsinntekt. 2004-2006

80

70

60

50

Pst av dr.innt

40

30

20

10

0

2004

2005

2006

-10

-20

Drammen

komm

Drammen

konsern

Øvrige

ASSS-komm

Øvrige

ASSSkonsern

Andre komm

Andre

konsern

17


2. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon.

I dette kapitlet ser vi først på beregnet utgiftsbehov i Drammen sammenliknet med

landsgjennomsnittet. Her tar vi utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Deretter

ser vi på kommunens ressursbruk (dvs netto utgifter), og sammenstiller ressursbruken

innenfor ulike sektorer med beregnet utgiftsbehov. Til slutt ser vi på kommunens produksjon

innenfor de ulike sektorer med utgangspunkt i produksjonsindeksene som er utarbeidet av

Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU).

2.1 Beregnet utgiftsbehov

2.1.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov

Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning,

sosiale forhold og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet blir kommunene

kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen

omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. I praksis vil dette være

grunnskolen og helse- og sosialsektoren. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet

utgiftsbehov til administrasjon.

Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.

Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal

gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som de

ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt

kriterium er andel innbyggere 80 år og over. En høy andel innbyggere 80 år og over gir høyt

beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke

påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne

aldersgruppen.

Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen

for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10

betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere

enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet

utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den

enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen.

Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i

kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 80 år øker eller avtar i

forhold til landsgjennomsnittet.

I analysen forutsetter vi at de beregnede forskjellene i utgiftsbehov (kostnadsnøklene) også gir

en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. Inntektssystemutvalget (NOU

2005:18) har foreslått endringer i samtlige kostnadsnøkler i inntektssystemet. Dette utvalget la

til grunn at de foreslåtte endringene i kostnadsnøklene vil gi bedre uttrykk for forskjeller i

beregnet utgiftsbehov enn det som fremgår av dagens kostnadsnøkkel. Vi har likevel valgt å

bruke dagens kostnadsnøkkel i analysene. Fordelen med å bruke dagens kostnadsnøkkel er at

det er denne nøkkelen rammetilskuddet faktisk har blitt fordelt etter i de årene vi ser på.

Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise

kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet (samt for de enkelte

kriteriene). For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi her foretatt

beregninger av sektorvise kostnadsindekser for den enkelte kommune. Dette kan vi gjøre fordi

18


kostnadsnøkkelen er bygget opp av delnøkler for de enkelte sektorene. Det er viktig å være

klar over at oppsplittingen i sektornøkler kan gi varierende kvalitet på sektornøklene i de ulike

sektorene.

I Grønt hefte er kostnadsindeksene delvis beregnet per innbygger ved inngangen av året før

regnskapsåret og delvis per innbygger ved inngangen av regnskapsåret. Vi har justert

kostnadsindeksene i inntektssystemet slik at alle kostnadsindeksene måles i forhold til

innbyggertallet per 1. januar i regnskapsåret. Dette er gjort på en slik måte at

omfordelingsvirkningen av de justerte kostnadsindeksene er nøyaktig lik den faktiske

omfordelingen som foretas gjennom inntektssystemet.

Forskjellene i beregnet utgiftsbehov som fremgår av dette kapitlet er dermed identisk med de

forskjellene i beregnet utgiftsbehov som det kompenseres for gjennom inntektssystemet.

2.1.1 Beregnet utgiftsbehov i Drammen kommune

Figur 13 viser samlet og sektorvis beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen basert på

kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Endringer i beregnet utgiftsbehov viser endringer

relativt til landsgjennomsnittet. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger behøver ikke å

bety at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. En kommune kan isolert sett få nedgang i

beregnet utgiftsbehov per innbygger dersom volumet på utgiftsbehovet i kommunen øker

mindre enn veksten på landsbasis, eller dersom kommunen isolert sett har sterkere samlet

befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet.

Figur 13. Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen kommune (justert) fordelt på

sektorer. 2004, 2005 og 2006

1,30

1,25

1,20

1,15

1,10

1,05

1,00

0,95

2004

2005

2006

Landsgj.sn

0,90

0,85

0,80

0,75

0,70

Totalt Admin Gr.skole Pleie/oms Prim.helse Sos.hjelp Barnevern

Figur 13 viser at beregnet utgiftsbehov per innbygger for Drammen ligger under

landsgjennomsnittet. Drammens kostnadsindeks for beregnet utgiftsbehov var på 0,954 i

19


2004, 0,946 i 2005 og 2006. Kostnadsindeksen for Drammen gikk dermed ned med 0,8

prosentenheter fra 2004 til 2005 og var uendret fra 2005 til 2006. Det har vært sterkest fall i

kostnadsindeksen for sosialhjelp..

Det er først og fremst lavt beregnet utgiftsbehov til grunnskole og administrasjonsom som

trekker den samlede kostnadsindeksen for Drammen ned i forhold til landsgjennomsnittet. I

2006 var beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor grunnskole på 81 prosent av

landsgjennomsnittet. Drammen hadde høyere beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet

når det gjelder sosialhjelp og barnevern med henholdsvis 124 og 114 prosent.

Innbyggertallet i Drammen økte med 1,07 prosent fra 2005 5 til 2006, mens folkeveksten på

landsbasis var på 0,73 prosent. Når vi både tar hensyn til forskjellen i befolkningsvekst og

nedgangen i kostnadsindeksen, tilsier dette at veksten i det samlede utgiftsbehovet i Drammen

i 2006 var om lag 0,36 prosentenheter høyere enn for landsgjennomsnittet.

Fra 2006 til 2007 økte antall innbyggere i Drammen med 1,68 prosent, mens økningen på

landsbasis var på 0,88 prosent. Når vi tar hensyn til hvordan befolkningsveksten i Drammen

fordeler seg på ulike aldersgrupper får vi en ”vektet” befolkningsvekst på 1,20 prosent 6 .

Formålet med å ”vekte” befolkningsveksten er å få fram bedre anslag på veksten i det

kommunale utgiftsbehovet fra 2006 til 2007, enn om vi bare tar utgangspunkt i den rene

befolkningsveksten.

Figur 14 viser befolkningsutviklingen fra 2001 til 2007 i Drammen, de øvrige ASSSkommunene

og resten av landet for befolkningen i alt, samt fordelt på aldersgruppene 6-15 år

og 80 år og over. Av figur 14B ser vi at Drammen har hatt om lag samme befolkningsvekst

som de øvrige ASSS-kommunene, og at befolkningsveksten i ASSS-kommunene har vært

klart sterkere enn i resten av landet. Vi ser av figur 14A at innbyggere i aldersgruppen 6-15 år

og over 79 år økte sterkere enn befolkningen i alt fra 2001 til 2007. Vi ser av figur 14C at

veksten i antall innbyggere 6-15 år i Drammen har økt klart sterkere i 2006 og 2007 enn i de

øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 14D viser at økningen i antall

innbyggerne over 79 år har økt mindre i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene og

landet for øvrig. Befolkningsutviklingen i Drammen tilsier isolert sett økt ressursbehov i

grunnskolen i 2007.

5 Alle innbyggertall er per 01.01

6 Vektingen er baser på den forenklede kostnadsnøkkelen som Teknisk beregningsutvalg for kommunal og

fylkeskommunal økonomi (TBU) bruker i beregninger av hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den

demografiske utviklingen.

20


Tabell 14A Drammen

Tabell 14B Alle innbyggere

108

108

107

107

106

106

105

105

104

Alle innb

6-15 år

Over 79 år

104

Drammen

Øvrige ASSS

Resten av landet

103

103

102

102

101

101

100

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

100

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Tabell 14C Innbyggere 6-15 år

Tabell 14D Innbyggere over 79 år

108

115

114

107

113

112

106

111

105

104

103

Drammen

Øvrige ASSS

Resten av landet

110

109

108

107

106

105

Drammen

Øvrige ASSS

Resten av landet

102

104

103

101

102

101

100

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

100

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

21


2.2 Ressursbruk

I dette kapitlet ser vi på netto driftsutgifter per innbygger innenfor de ulike sektorene. Vi

sammenlikner Drammen med landsgjennomsnittet og sammenstiller netto driftsutgifter med

beregnet utgiftsbehov. Dette gjør vi ved å konstruere indekser for utgiftene på samme måte

som for utgiftsbehovet. Det vil si at en indeks for netto driftsutgifter på 1,0 er lik

landsgjennomsnittet, mens en indeks på 1,10/0,90 betyr at utgiftsnivået per innbygger ligger

10 prosent over/under landsgjennomsnittet. I KOSTRA er regnskapstallene regnet per

innbygger ved utgangen av regnskapsåret. For å at regnskapstallene skal være

sammenliknbare med tallene for beregnet utgiftsbehov, har vi brukt innbyggertall ved

inngangen av regnskapsåret.

Vi ser på netto driftsutgifter av to grunner. Netto driftsutgifter viser bruken av kommunenes

frie inntekter, og gjenspeiler dermed de kommunale prioriteringene. Netto driftsutgifter er

også grunnlaget for fastsettelsen av beregnet utgiftsbehov. Dermed blir indeksene for beregnet

utgiftsbehov og netto driftsutgifter jevnførbare.

Tallene for netto driftsutgifter er ikke korrigert for forskjeller i sosiale utgifter

(arbeidsgiveravgift, pensjonspremier) og eventuelle føringsforskjeller med hensyn til

husleie/avskrivninger. Det er viktig å merke seg at vi har brukt netto driftsutgifter fra

konserntallene i KOSTRA. Dette har vi gjort for å gjøre tallene mer sammenliknbare mellom

kommuner som har egne eiendomsselskap etc og kommuner som ikke har det.

I og med at forskjeller i skatteinntektene kommunene imellom ikke utjevnes fullt ut i

inntektssystemet, vil det også være forskjeller kommunene imellom når det gjelder hvilket

utgiftsnivå de kan ligge på. Det sier seg selv at kommuner med inntekter over gjennomsnittet

også kan ha høyere utgifter enn gjennomsnittet og vice versa. Forskjeller i inntektsnivå

beskrives best gjennom såkalte korrigerte inntekter. En kommunes korrigerte inntekt er

kommunens nivå på frie inntekter når det er korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov.

Kommunaldepartementet utarbeider indekser for korrigert inntekt for alle kommuner.

For å synliggjøre at kommuner med ulik inntekt også har ulike utgiftsmuligheter, har vi derfor

anslått et potensielt utgiftsnivå for den enkelte kommunes samlede netto driftsutgifter

innenfor de sektorene som omfattes av inntektssystemet og for sektorene hver for seg. Både

korrigert inntekt og beregnet utgiftsnivå kan variere noe over tid. For å redusere utslag av

tilfeldige inntektssvingninger har vi brukt gjennomsnittlig korrigert inntekt for de 3 siste årene

(2004-2006).

Det potensielle utgiftsnivået viser hvilket utgiftsnivå kommunen kan ha innenfor ulike

sektorer, gitt at kommunens prioriteringer sammenfaller med beregnet utgiftsbehov for de

ulike sektorene. Forskjeller mellom kommunens samlede netto driftsutgifter til tjenestene som

omfattes av inntektssystemet og det potensielle utgiftsnivået, kan skyldes forskjeller i bruk av

frie inntekter til tjenester som ikke omfattes av inntektssystemet (f.eks barnehager), forskjeller

i rente- og avdragsbelastning, forskjeller i netto driftsresultat etc. I prinsippet kan ikke

kommunen ha utgifter som overstiger det potensielle utgiftsbehovet innenfor en sektor, uten at

dette enten vil ha sitt motstykke i høyere driftsutgifter enn utgiftspotensialet tilsier innenfor

sektorene som omfattes av inntektssystemet samlet sett, eller lavere utgifter enn det

utgiftspotensialet tilsier innenfor en annen sektor innenfor inntektssystemet.

22


Vi har latt være å ta med administrasjonsutgiftene i drøftingen i dette kapitlet, da tallene for

administrasjon trolig er sterkt påvirket av føringsforskjeller 7 . Vi viser til vedlegg 3 der vi ser

nærmere på administrasjonsutgiftene i Drammen. Ulike mål på administrasjonsutgiftene tyder

på at administrasjonsutgiftene i Drammen ligger på mellom 75 og 83 prosent av

landsgjennomsnittet per innbygger. Dette var lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger

som var på 91 prosent av landsgjennomsnittet og beregnet utgiftspotensial som var på 84

prosent.

I figur 15 ser vi på data for Drammen i 2006. Kolonnene for beregnet utgiftsbehov i 2006 er

de samme som vist i figur 12. Kolonnene for utgiftspotensialet fremkommer ved å

multiplisere beregnet utgiftsbehov med indeksen for korrigert inntekt. I perioden 2004-2006

var korrigert inntekt i Drammen 8,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet, derfor har

Drammen også et utgiftspotensial i 2006 som er på 8,3 prosent lavere enn beregnet

utgiftsbehov. Den tredje kolonnen viser faktiske netto driftsutgifter per innbygger i Drammen.

Linjen med trekantene viser landsgjennomsnittet som er 1,0.

7 Føringsforskjeller i administrasjon vil også ha innvirkning på de andre sektorene.

23


Figur 15 Drammen kommune. Beregnet utgiftsbehov, utgiftspotensial og ressursbruk per

innbygger. 2006. Indekser. Landsgjennomsnitt = 1,0

1,40

1,35

1,30

1,25

1,20

1,15

1,10

1,05

1,00

0,95

0,90

0,85

0,80

0,75

0,70

0,65

0,60

0,55

0,50

Totalt Gr.skole Pleie/oms Prim.helse Sos.hjelp Barnevern

Utg.behov

Utg.potensial

Driftsutg

Gj.snitt

Figur 15 viser at netto driftsutgifter per innbygger i Drammen innenfor sektorene som

omfattes av inntektssystemet 8 (totalt på figuren) var på om lag 90 prosent av

landsgjennomsnittet, mens beregnet utgiftsbehov var på om lag 95 prosent og beregnet

utgiftspotensial på om lag 87 prosent av landsgjennomsnittet. Dette indikerer isolert sett at

Drammen har større ressursbruk på sektorene som omfattes av inntektssystemet enn beregnet

utgiftspotensial tilsier. Dette kan ses i sammenhehg med at Drammen hadde relativ lavt brutto

driftsresultat.

Drammens netto driftsutgifter per innbygger til grunnskole var på 71 prosent av

landsgjennomsnittet, mens beregnet utgiftsbehov var på 81 prosent og utgiftspotensialet var

på 74 prosent. Drammens ressursbruk innenfor grunnskole lå dermed både under beregnet

utgiftsbehov og beregnet utgiftspotensial. Dersom vi korrgerer for at andel elever i private

og/eller statlige skoler er litt lavere enn landsgjennomsnittet, blir beregnet utgiftsbehov til

grunnskolen i Drammen økt til 83 prosent.

Drammens netto driftsutgifter til pleie og omsorg var om lag på nivå med beregnet

utgiftsbehov, men høyere enn beregnet utgiftspotensial. Her var netto driftsutgifter og

beregnet utgiftsbehov lik 100 prosent av landsgjennomsnittet, mens beregnet utgiftspotensial

var på 91 prosent.

8 Utenom administrasjon

24


Figur 15 viser videre at Drammen hadde relativt høye driftsutgifter innenfor sosialhjelp mv.

Drammens netto driftsutgifter til sosialhjelp lå på 135 prosent av landsgjennomsnittet, mens

beregnet utgiftsbehov lå på 124 prosent og utgiftspotensialet på 114 prosent.

Drammens ressursbruk innenfor barnevern lå under beregnet utgiftsbehov og men over

beregnet utgiftspotensial. Netto driftsutgifter per innbygger til barnevern var på 109 prosent

av landsgjennomsnittet, mens beregnet utgiftsbehov og utgiftspotensial var på hensholdsvis

114 og 104 prosent.

Drammens netto driftsutgifter til helsetjenester var bare på 61 prosent av gjennomsnittet,

mens beregnet utgiftsbehov og utgiftspotensial var på henholdsvis 98 og 90 prosent.

Oppsummert kan vi si at Drammen har noe høyere netto driftutgifter innenfor sektorene som

omfattes av inntektssystemet enn utgiftspotensialet isolert sett tilsier, men siden Drammen har

relativt lave korrigerte inntekter lå utgiftene likevel under beregnet utgiftsbehov. Det er

sosialhjelp og pleie og omsorg som trekker driftsutgiftene opp, mens kommunen har lave

utgifter til primærhelse og grunnskole.

2.3 Tjenesteproduksjon

I dette kapitlet ser vi nærmere på tjenesteproduksjonen i Drammen sammenliknet med

landsgjennomsnittet. Som mål for tjenesteproduksjonen bruker vi produksjonsindeksene som

beregnes av Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.

2.3.1 Nærmere om produksjonsindeksene

Produksjonsindeksen er et samlemål for kommunenes tjenesteproduksjon basert på

produksjonsindikatorer for de ulike sektorer. Den produksjonsindeksen som beregnes er

basert på delindekser for barnehage, grunnskole, primærhelsetjeneste, pleie og omsorg,

barnevern og sosialkontortjenester.

En produksjonsindeks skal ideelt sett fange opp alle relevante kvantitets- og kvalitetsaspekter

ved tjenestene. For de fleste kommunale tjenestene er det mulig å måle kvantitet på en rimelig

god måte, mens kvalitet er vanskeligere å måle. Dette har blant annet sammenheng med at

kvalitet i seg selv har mange aspekter, slik at det blir vanskelig å finne gode indikatorer for

alle de relevante aspektene. Dette innebærer ikke at det er umulig å finne relevante

kvalitetsindikatorer. For eksempel benyttes leke- og uteareal per barn som kvalitetsindikator

for barnehage og andel institusjonsplasser i enerom som kvalitetsindikator i pleie og omsorg.

I valget av indikatorer er det lagt til grunn at ressursinnsats ikke skal brukes som mål på

tjenesteproduksjonen. Det viktigste unntaket fra denne regelen er delindeksen for

primærhelsetjenester hvor produksjonen måles ved antall timer ytt av leger, fysioterapeuter og

helsesøstre. Indikatoren årstimer per elev i delindeksen for grunnskole kan betraktes som et

grensetilfelle.

Vedleggstabell 1 gir en oversikt over oppbyggingen av de ulike produksjonsindeksene i 2005.

Når verdien på produksjonsindeksene skal tolkes for den enkelte kommune, er det viktig å se

på hva produksjonsindeksene omfatter og hva de ikke omfatter. For eksempel er

produksjonsindeksen for pleie og omsorg i stor grad rettet inn mot innbyggere 80 år og over.

Dette betyr at kommuner som har en stor del av tilbudet innenfor pleie og omsorg rettet inn

mot andre aldersgrupper, kan få undervurdert tjenestetilbudet ved bruk av denne

produksjonsindeksen.

25


Det er også viktig å være klar over at produksjonsindeksene måler relativ og ikke absolutt

produksjon. Selv om en kommune får nedgang i produksjonsindeksen fra ett år til et annet,

kan volumet på produksjonen i kommunen likevel ha økt. Produksjonsindeksen i en

kommune vil vise nedgang dersom produksjonen i de andre kommunene har økt mer, og/eller

hvis befolkningsgruppen tjenesten er rettet mot viser sterkere vekst i denne kommunen enn i

de andre kommunene.

For eksempel vil to kommuner som har akkurat det samme tjenesteomfanget innenfor pleie og

omsorg to år på rad, få ulik utvikling i produksjonsindeksen dersom andel innbyggere over 80

år øker mer i den ene kommunen enn i den andre. Indeksverdiene for barnehagesektoren er

påvirket av at denne sektoren er under sterk utbygging. En kommune som i utgangspunktet

har full barnehagedekning vil dermed få redusert produksjonsindeksen fra et år til et annet når

barnehagedekningen i de andre kommunene øker. Produksjonsindeksen for barnehager har

dessuten den svakheten at den bare omfatter oppholdstiden i kommunale barnehager og

kommunal støtte til private. Indeksen omfatter således først og fremst kommunens bidrag til

tilbudet av barnehagetjenester, og kan ikke tas som uttrykk for barnehagetilbudet i

kommunen. Disse forholdene gjør det vanskelig å tolke både nivået på produksjonsindeksen

for barnehager og endringene i indeksen fra et år til et annet. Foreløpig omfattes

barnehagetilbudet heller ikke av utgiftsutjevningen i inntektssystemet, og vi har valgt å holde

barnehager utenfor denne analysen. Det samme gjelder produksjonsindeksene for teknisk

sektor.

2.3.2 Produksjonsindekser for Drammen i 2004 og 2005

I og med at produksjonsindeksene ikke foreligger for 2006 ennå, ser vi her på produksjonen i

Drammen i 2004 og 2005. Nivået på produksjonsindeksene fremgår av figur 16.

Figur 16. Drammen kommune Produksjonsindekser. Landsgjennomsnitt = 1.År 2004 og 2005

1,30

1,25

1,20

1,15

1,10

1,05

1,00

0,95

0,90

2004

2005

Landsgjsn

0,85

0,80

0,75

0,70

0,65

0,60

Totalt Gr.skole Pleie/oms Primhelse Sos.hjelp Barnevern

26


Figur 16 viser at tjenesteproduksjonen innenfor sektorene som omfattes av inntektssystemet i

Drammen var på 96 prosent av landsgjennomsnittet i 2004 og 94 prosent i 2005.

Produksjonsindeksene i 2005 var høyest innenfor barnevern, primærhelse og sosialhjelp, der

produksjonsindeksene lå på henholdsvis 122, 117 og 116 prosent av landsgjennomsnittet.

Produksjonsindeksen for grunnskole gikk ned fra 93 prosent av landsgjennomsnittet i 2004 til

89 prosent i 2005, mens produksjonsindeksen for pleie og omsorg gikk ned fra 91 prosent i

2004 til 89 prosent i 2005. Størst økning var det i produksjonsindeksen for sosialhjelp som

gikk opp fra 107 prosent av gjennomsnittet i 2004 til 116 prosent i 2005.

2.3.3 Sammenstilling av rammebetingelser, ressursbruk og produksjon i

Drammen i 2005.

I dette kapitlet ser vi nærmere på hvordan de økonomiske rammebetingelsene, den politiske

prioriteringen og kommunens produksjonsevne påvirker verdiene på de sektorvise

produksjonsindeksene.

Økonomiske rammebetingelser. Som mål for økonomiske rammebetingelser bruker vi

korrigert inntekt (jfr kap 2.2). Alt annet likt kan kommuner med høye inntekter ”ha råd til”

høyere produksjon av tjenester enn kommuner med lave inntekter. Forskjeller i de

økonomiske rammebetingelsene skyldes forskjeller i skattegrunnlag, skjønnstilskudd og

regionalpolitiske tilskudd. Staten demper forskjellene i skattegrunnlag gjennom

inntektsutjevningen i inntektssystemet. Forskjeller i de økonomiske rammebetingelsene er

således i hovedsak avhengig av statens politikk, men den enkelte kommune har også mulighet

til å påvirke de økonomiske rammebetingelsene for egen kommune, for eksempel gjennom

bruk av eiendomsskatt.

Prioritering av ressursbruken. Hvor stor produksjonen er innenfor en gitt sektor er påvirket

av hvor mye ressurser sektoren får til disposisjon i forhold til utgiftsbehovet. Vi får et mål på

prioriteringen, der vi også tar hensyn til hva kommunen ”har råd til”, når vi ser på forholdet

mellom netto driftsutgifter og utgiftspotensialet (jfr figur 14). Dersom en kommune har større

utgifter til en sektor enn utgiftspotensialet tilsier er denne sektoren prioritert ressursmessig og

vice versa. Prioriteringen vil være påvirket av lokale politiske valg i den enkelte kommune.

Siden vi her ser på produksjon har vi valgt å bruke brutto driftsutgifter, mens vi har brukt

netto driftsutgifter i avsnitt 2.2.

Produksjonsevne. Volumet på tjenestene vil også være avhengig av hvor mye produksjon

kommunen får ut av ressursene. En kommunes relative produksjonsevne måles ved å

sammenlikne produksjonsindeksen med forholdet mellom netto driftsutgifter og beregnet

utgiftsbehov. Dersom produksjonsindeksen er høyere enn forholdet mellom netto

driftsutgifter og beregnet utgiftsbehov blir den relative produksjonsevnen større enn 1. Den

relative produksjonsevnen vil i stor grad være avhengig av administrative forhold.

Denne dekomponeringen av produksjonsindeksene gjør det mulig for oss å se i hvilken grad

en høy/lav produksjonsindeks skyldes høye/lave inntekter, sterk/svak prioritering og/eller

god/dårlig produksjonsevne (jfr vedlegg 2).

27


Figur 17 Drammen kommune. Produksjonsindekser. Rammebetingelser, prioritering og

relativ produksjonsevne. Indekser. Landsgjennomsnittet = 1. År 2005

1,35

1,30

1,25

1,20

1,15

1,10

1,05

1,00

0,95

0,90

0,85

0,80

0,75

0,70

0,65

0,60

Gr.skole Pleie/oms Primhelse Sos.hjelp Barnevern

Rammebet

Ressursbruk

Rel. prod.evne

Prod.indeks

Gj.snitt

Figur 17 viser produksjonsindeksene innenfor ulike sektorer i Drammen i 2005. Korrigert

inntekt i Drammen ligger på om lag 92 prosent av landsgjennomsnittet, slik at de økonomiske

rammebetingelsene gir Drammen mulighet til en produksjonsindeks i gjennomsnitt på om lag

92 prosent.

Ut av figur 17 kan vi lese at produksjonsindeksen for grunnskolen ligger på 89 prosent av

landsgjennomsnittet. Dette er et nettoresultat av høy prioritering av ressurser og lav relativ

produksjonsevne. Prioriteringen av ressursbruk til grunnskole lå på om lag 118 prosent, mens

den relative produksjonsevnen bare var på 82 prosent. Dette peker i retning av at

grunnskoletilbudet i Drammen, slik det blir målt gjennom produksjonsindeksen, lå noe under

det rammebetingelsene ga grunnlag for selv om sektoren var prioritert ved ressurstildelingen.

Det er imidlertid stor usikkerhet rundt tallet for driftsutgifter for konsernet Drammen i 2005.

Trolig har manglende eliminering i konsernregnskapet ført til at tallet for driftsutgiftene er alt

for høyt i 2005. Som vi ser av figur 15 var driftsutgiftene til grunnskole klart lavere i 2006.

Dersom vi antar at tallet for driftsutgifter var for høyt i 2005, vil dette gi lavere prioritering og

høyere produksjonsevne enn det som fremgår av figur 17.

TBU benytter også en alternativ produksjonsindeks for grunnskole med fokus på

elevprestasjonene. Det tas utgangspunkt i standpunktkarakterer i norsk, engelsk og

matematikk for elever i 10. klasse. For å få fokus på skolens og kommunens bidrag til

læringsutbyttet, er karakterene korrigert for en rekke sosioøkonomiske faktorer som påvirker

28


elevprestasjonene 9 . Den alternative produksjonsindeksen for grunnskolen i Drammen var på

102 prosent i 2005. Dette tilsvarer en relativ produksjonsevne på 94 prosent. Den alternative

produksjonsindeksen peker dermed i retning av at Drammen kommune får noe mer ut av

ressursene innenfor grunnskolen.

I 2005 var produksjonen innenfor pleie og omsorg på 88 prosent av landsgjennomsnittet.

Drammens prioritering av ressursbruk til pleie og omsorg tilsvarte 111 prosent, mens den

relative produksjonsevne bare var på 87 prosent. Pleie og omsorg har således vært prioritert

ved ressurstildelingen, mens lav relativ produksjonsevne har medført at produksjonsindeksen

for pleie og omsorg likevel blir relativt lav.

Blant de sektorene vi ser på var det innenfor barnevern at Drammen hadde høyest produksjon

med 122 prosent av landsgjennomsnittet. Dette er resultat av høy relativ produksjonsevne.

Ressursbruken tilsvarte 101 prosent, mens den relative produksjonsevnen på 131 prosent.

Drammens produksjon innenfor sosialhjelp mv var på om lag 116 prosent av

landsgjennomsnittet. Dette er et resultat av både høy prioritering av ressurser og høy relativ

produksjonsevne. Prioriteringen av ressursbruk til sosialhjelp lå på om lag 106 prosent, mens

den relative produksjonsevnen var på 120 prosent.

Drammens produksjon innenfor kommunehelse mv var på om lag 117 prosent av

landsgjennomsnittet. Dette er et resultat av høy relativ produksjonsevne. Prioriteringen av

ressursbruk til sosialhjelp lå på om lag 95 prosent, mens den relative produksjonsevnen var på

135 prosent.

Oppsummert viser disse beregningene at Drammen bruker relativt mye ressurser sett i forhold

til de økonomiske rammebetingelsene på samtlige sektorer vi har sett på unntatt

kommunehelse. Den høye relative produksjonsevnen innenfor barnevernet gjorde at dette var

den sektoren som hadde høyest produksjon av disse sektorene. Lav relativ produksjonsevne

innenfor pleie og omsorg gjør at produksjonen innenfor denne sektoren ikke står i rimelig

forhold til ressursbruken, mens resultatet for grunnskolen er avhengig av hvilken

produksjonsindeks vi bruker for denne sektoren.

Avslutningsvis vil vi vise til at det er opp til den enkelte kommune å prioritere ressursbruken.

Formålet med disse beregningene er å få frem særtrekkene ved den enkelte kommune, og å gi

mulighet til å se i hvilken grad det er samsvar mellom faktisk prioritering, ressursbruk og

produksjon og de politiske prioriteringene. Beregningene får frem særtrekk og avvik i de

enkelte kommunene, men gir ikke svar på hva avvikene skyldes. Det er selvfølgelig svakheter

ved beregningene. All produksjon blir ikke målt, det kan være forskjell i kvalitet som ikke

fanges opp, det kan være regnskapsmessige forhold som slår ulikt ut og det er grenser for hvor

godt kostnadsnøklene i inntektssystemet fanger opp forskjeller i utgiftsbehovet kommunene

imellom. Likevel mener vi at beregningene bør kunne være et utgangspunkt for den enkelte

kommune for videre analyser av prioritering og bruk av kommunens ressurser.

9 Det er bl.a korrigert for foreldrenes inntekt, utdanningsnivå og hvorvidt de er gift, skilt, separert, samboere eller

enslige, samt elevkarakteristika som kjønn, adopsjons- og innvandrerstatus.

29


3. Tjenesteprofil per sektor

3.1 Innledning

Kapittelet inneholder kommentarer knyttet til utvalgte styringsindikatorer på overordnet nivå,

presentert i kommunens tjenesterapport. Beløp presentert fra KOSTRA er i løpende kroner.

Indikatorene som presenteres for de ulike tjenesteområdene er de indikatorene som

tjenestenettverkene ble enig på vårens nettverkssamling om å bruke.

Utgangspunkt for analysen under hver Tjenesteprofil er den enkelte kommunes besvarelse av

utfordringsnotatet, drøftinger på samlingene og innspill fra kommunen i etterkant av

samlingen. I tillegg har KS sett prioritering av tjenesten, målt ved netto driftsutgifter per

innbygger, i forhold til beregnet utgiftsbehov og beregnet utgiftspotensiale, som tar

utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.

Forklaring til tjenesteprofilene: Rød linje viser snittet for ASSS-kommunene og er satt til 100.

Nivået på søylene for hver indikator og kommune viser derfor andelen i % av dette snittet.

Noe av hensikten med sammenstillingen er å se ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til

nivå på objektiv og opplevd kvalitet. Vi gjør oppmerksom på at brukerundersøkelsene i

kommunene ikke nødvendigvis er de samme og det er resultatene fra sist gjennomførte

undersøkelse som er presentert (uavhengig av hvilket år dette var)

Når det gjelder kvalitet viser vedlagte eksempel noe av dilemmaet med å trekke konklusjoner

på grunnlag av tjenesteprofilene (hver ”+” angir inntil 10% høyere enn snittet og hver ”–”

angir inntil 10% lavere enn snittet i nettverket):

Samlet for Pleie og omsorg Institusjoner Hj.baserte tjenester

nto

driftsutg sykefravær fagutdannet enhetskostn Tilfredshet legetimer enhetskostn tilfredshet

Fredrikstad + + + - + - - ++

Oslo + ++ - + - ---- --- -

Bærum + - -- - - + + ++

Drammen ++ - - + + ++++ -- -

Kristiansand - -- ++ - + ---- --- +

Sandnes --- ---- + ++ --- +++

Stavanger - -- + + - +

Bergen + + - -- - +++ - +

Trondheim - ++ + -- --- +

Tromsø - +++ - ++ + --- +++ +

Generelt om hvorvidt det er sammenheng mellom kvalitet og ressursinnsats.

Tabellen over viser at 3 av kommunene som har et sykefravær lavere enn snittet i nettverket også har

andel fagutdannede som ligger over snittet. Tilsvarende har 3 av kommunene med sykefravær over

snittet en lavere andel fagutdannede. Imidlertid har to av kommunene høyere sykefravær og høyere

andel fagutdannede og to av kommunene har lavere sykefravær og lavere andel fagutdannede enn

snittet i nettverket.

Ser vi i tillegg på netto driftsutgifter knyttet opp mot sykefravær, viser denne oversikten at 3 av

kommunene med høyere netto driftsutgifter enn gjennomsnittet har høyere sykefravær enn snittet og 3

av kommunene med lavere netto driftsutgifter enn snittet også har lavere sykefravær. 2 av

kommunene med lavere netto driftsutgifter har høyere sykefravær og to har høyere netto driftsutgifter

men lavere sykefravær.

Dette gir mao ikke godt nok grunnlag for å si noe om sammenhenger mellom driftsutgifter og kvalitet.

Kommunene anbefales her å gjøre en grundigere analyse for å se på slike sammenhenger.

Elementer som da bør trekkes inn er ordinære lønnsutgifter vs sykevikar og sykelønnsrefusjoner.

Videre anbefales å se på andel årsverk i forhold til andel mottakere av tjenesten, delt inn i

pleietyngdekategorier. Det vil også være av interesse å se andel fagutdannede med

høyskole/universitetsutdanning og fagutdannede fra vgs. Den enkelte kommunes utvikling over tid, vil

muligens være en mer pålitelig kilde for å si noe om sammenhenger mellom ressursinnsats og kvalitet.

30


3.2 Grunnskole

Type indikator

Snittverdi i

nettverket 1)

Netto driftsutgifter på KOSTRA-funksjon 202+214 pr.elev i 06 Prioritering Kr. 49.979

Andel elever med spesialundervisning i 06 Dekningsgrad 5,1 %

Årstimer pr. elev til spesialundervisning i 06 Dekningsgrad 134 t/år

Dekningsgrad/ 0,082

Årsverk pr elev (voksentetthet) i 06

Målt kvalitet årsverk/elev

Leseferdigheter v/kartleggingstester i 2. trinn 06/07 –over kritisk grense Målt kvalitet 93,0 %

Avgangsprøver/eksamen 10. trinn 06 i 06

Matematikk skriftelig

Engelsk skriftlig

Norsk hovedmål skriftlig

Målt kvalitet

3,18

3,76

3,73

Sykefravær (i kommunale skoler) i 06 Målt kvalitet 7,34 %

Læringsmiljø i 7. og 10. trinn i 06/07 (for beskrivelse, se vedlegg ..)

Opplevd

• Motiverende lærere

kvalitet 3,71

• Læringstrykk

3,69

• Trivsel

4,29

Foreldresamarbeid i 7. og 10. trinn i 06/07 (for beskrivelse, se vedlegg.) Opplevd

• Dialog og Medvirkning

kvalitet 2,98

1)

Gjennomsnittsverdi for nettverket er ikke et veid gjennomsnitt - alle kommuner teller likt.

140

120

100

80

60

40

20

0

92

Utg. pr.

elev 06

108

136

136

50

Ressursbruk

143

93

110

98

102

Andel

spes.

underv.

06

Årst. spes.

underv.

06

Årsv. pr

elev 06

Lesetest

2. trinn

06/07

Eks.

norsk

10.trinn

06

Drammen Snitt nettverk Høyest nettverk

Status tjeneste - grunnskole. Snitt nettverk = 100

107 110 109

102

94 96

Målt kvalitet

(læringsutbytte mm)

Eks.

matte

10.tr. 06

Eks.

Engelsk

10.tr. 06

90

120

Sykefravær

06

103 102 104

103 100

104

Motiv

.lærere,

7/10.tr.07

Opplevd kvalitet

Trivsel Læringstr.

7/10.tr.07 7/10.tr 07

108

104

Dialog

foreldre,

7./10.

trinn 07

Drammen har lavest kostnader pr. elev, høyest andel elever med spesialundervisning lavest

snitt på årstimer pr. elev, årsverk pr elev er 7 % under snitt i ASSS. Resultatene av lesetest og

eksamen rett under snitt bortsett fra eksamen i norsk som er 2 % over snitt i 06. Sykefraværet

er 10 % under snitt, noe av det laveste i nettverket. Opplevd motivasjon fra lærerne, trivsel og

læringstrykk er høyest/høy i ASSS og foreldrenes trivsel med dialogen er 4 % over snitt.

31


Drammen legger stor vekt på elev- og foreldreundersøkelsen og vil at alle trinn fra 5. til 10.

skal ta den i bruk og bruker i tillegg lærerundersøkelsen. Resultatene blir offentliggjort og

skolenes mål i BMS er å være bedre enn landsgjennomsnittet.

En stor utfordring for Drammens er spesialundervisningen, andel elever som får og tildelingsprofilen.

Profilen som kommer fram i diagrammet over er ikke en ønsket profil, de ønsker

flere elever over på tilpasset undervisning og flere timer til de som har et dokumentert reelt

behov. Utfordringen for Drammen kan være å ”selge” dette budskapet til ansatte og foresatte.

Leseferdighet rapporteres fortløpende på BMS-”språk”, de gjennomfører lesetestene på alle

trinn den er laget for, men resultatene brukes ikke som styringsindikator i BMS.

KS behovsanalyse viser at Drammens netto driftsutgifter per innbygger til grunnskole var på

71 % av landsgjennomsnittet, mens beregnet utgiftsbehov var på 81 % og utgiftspotensialet

var på 74 %. Drammens ressursbruk innenfor grunnskole lå dermed både under beregnet

utgiftsbehov og beregnet utgiftspotensial. Dersom vi korrgerer for at andel elever i private

og/eller statlige skoler er litt lavere enn landsgjennomsnittet, blir beregnet utgiftsbehov til

grunnskolen i Drammen økt til 83 prosent.

3.3 Barnehage

Styringsindikatorer 2006

Type indikator

Snittverdi i

nettverket 1)

Andel barn 1-2 år med barnehageplass (% - dekningsgrad) Dekningsgrad 62, 5 %

Andel barn 3-5 år med barnehageplass (% - dekningsgrad) Dekningsgrad 92,1 %

Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år, barnehager Prioritet kr. 11.556

Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til

alle innvandrerbarn 0-5 år Dekningsgrad 43,8 %

Korrigerte brutto driftsutgifter F201 ordinær drift pr. korr. oppholdstime i

kommunale barnehager Produktivitet kr. 28 pr. t

Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f.201) i

kommunale barnehager Målt kvalitet 13.339 t

Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f.201) i private

barnehager Målt kvalitet 14.281 t

Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet Målt kvalitet 34,8 %

Andel ansatte med førskolelærerutd.eller fagutdanning som barne- og

ungdomsarb. Målt kvalitet 56,8 %

Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene Målt kvalitet 9,1 %

Sykefravær (i kommunale BH) Målt kvalitet 10,4 %

Indeks brukertilfredshet (i kommunale BH – NB! 3 kommuner)

Opplevd

kvalitet 79,6 %

Opplevd

Indeks medarbeidertilfredshet (i kommunale BH- NB! 2 komm.)

kvalitet 68,3 %

Gjennomsnittsverdi for nettverket er ikke et veid gjennomsnitt, dvs at alle kommuner teller likt)

32


175

150

125

100

75

50

25

88

DRAMMEN

Høyest kommune ASSS

132

75

171

Snitt ASSS

Lavest kommune ASSS

118

112

106 113

108 107

92

94 96

105

85 87

106

107

96

62

Ressursbruk

Status tjeneste - barnehage. Snitt nettverk = 100.

119

102

83

126

91

73 71 75

Målt kvalitet

72

135

75

126

106 103

97

95

Opplevd

kvalitet

0

Dekningsgrad Dekningsgrad Nettoutgifter pr

1-2 år (Ko+Pr) 3-5 år (Ko+Pr) innb. 1-5 år

(Ko+Pr)

Andel barn i BH

av alle

innvandrerbarn

0 - 5 år (Ko+Pr)

Korr.bruttoutg.

pr korr. opph.

time (f 201) i

kom BH (Ko)

Korr. opph.

timer pr årsverk

basisv. i kom

BH (Ko)

Korr. opph.

timer pr årsverk

basisv. i priv

BH (Pr)

Andel ansatte

m godkjent

førskolelærerutd.

(Ko+Pr)

Andel ansatte m

f.skolelærer-,

ped.- eller

fagutd. (Ko+Pr)

Andel menn,

basisvirksomhet

(Ko+Pr)

Sykefravær

(Ko)

Indeks brukertilfredshet

(Ko)

Indeks

medarbeidertilfredshet

(Ko)

Drammen har lav dekningsgrad for barn under 3 år, har ikke full økonomisk likebehandling

av private barnehager, har høyt/høyest antall oppholdstimer pr. årsverk både i kommunale/-

private barnehager - dvs. minst voksentetthet men har svært høy andel barn fra språklige

minoriteter i barnehagene. De tre første faktorene medfører lavere nettoutgifter per innbygger

men den fjerde vil oftest føre til høyere nettoutgifter. Andel menn og sykefravær er svært lavt.

Alle de kommunale og de fleste private barnehagene i Drammen kommune har gjennomført

kommunenes egne brukerundersøkelser. De private barnehagene fikk tilbud om å benytte den

samme. Etablering av et stort antall nye plasser er en usikkerhetsfaktor i 06.

Drammens utfodring er å sikre full barnehagedekning innen utgangen av 2007. De har en stor

gruppe innbyggere med innvandrerbakgrunn (17,5 %), i ASSS er det bare Oslo som har

høyere andel innvandrere. Drammen mangler data for korr. bruttoutgift pr korr. oppholdstime

(f 201) i kommunale BH i 06. Drammen kommune har organiserte alle kommunale barnehager

i kommunalt foretak fra 1.01.06 og har god dekning av førskolelærere. Ansatte med

annen pedagogisk utdannelse er under snittet og må ses i sammenheng med andel ansatte med

godkjent førskolelærerutdanning. Sykefraværet er lavest i nettverket – utfordringen blir å ta

vare på dette med så mange nytilsatte.

Drammen har et årlig utbyggingsbehov av barnehageplasser og må etablere ny tilskuddsmodell

for private barnehager som gir økonomisk likebehandling. Utfordringene er å øke

tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne, sikre barn med minoritetsspråklig bakgrunn

barnehageplass. Kapasitetsutnyttelse i private barnehager, rekruttering av menn, gjennomføring

av felles undersøkelser på bruker- og medarbeidertilfredshet er andre utfordringer.

Styringsindikatorene over får større verdi dersom de brukes i kommunens eget BMS-system/-

styringskort gjennom året. En ekstra utfordring for Drammen er å gi barn fra andre kommuner

barnehageplass.

33


3.4 Barnevern

Styringsindikatorer 2006

Type

indikator

Snittverdi i

nettverket 1)

Levekårsindikatorer – totalscore Behov? 5,7

Andel barn 0-17 år totalbefolkning Behov? 23,5 %

Netto driftsutgifter pr. innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Prioritet kr. 5.146,-

Andel netto driftsutgifter fordelt på funksjonsområdene

‣ til saksbehandling (244)

‣ til barn som bor i opprinnelige familie (251)

‣ Til barn som bor utenfor opprinnelig familie (252)

Prioritet 30,8 %

15,5 %

53,2 %

Andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år Dekningsgrad 2,4 %

Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år Dekningsgrad 3,7 %

Andel barn med tiltak i/utenfor familien

‣ Andel barn med tiltak innenfor familien i løpet av året.

Andel barn med tiltak utenfor familien i løpet av året.

Dekningsgrad 63,2 %

36,8 %

Brutto driftsutgifter pr. barn med tiltak eller undersøkelse

‣ Brutto driftsutgifter pr. barn (244)

‣ Brutto driftsutgifter pr. barn i opprinnelig familie (251)

Brutto driftsutg. pr. barn utenfor opprinnel. familie (252)

Produksjon kr. 33.422

kr. 36.248

kr. 200.427

Sykefravær (manuell rapportering fra kommunene til KS) Målt kvalitet 10,0 %

1) Gjennomsnittsverdi for nettverket er ikke et veid gjennomsnitt, dvs at alle kommuner teller likt)

180

160

140

120

100

80

60

40

20

0

180

161

Status tjeneste - barnevern. Snitt nettverk = 100.

135

150

140

130

141

150 128

133

114

126 124

124

109

122

128

126

102

102

93

90

93

96 97 99 93

78

Behov Ressurbruk og dekningsgrad I hjemmet Utenfor hjemmet

Levekår 2006 Andel barn 0-

17 år av

totalbefolkning

Netto

driftsutgifter pr

innb. 0-17 år

Andel barn

med undersøkelse

Andel barn

med barnevernstiltak

DRAMMEN Snitt ASSS Høyest kommune

Brutto

driftsutgift pr.

barn (244)

Andel netto

d.utg saksbehandling

(244)

Andel barn

med tiltak

innenfor fam. i

løpet av året i

% av alle

med tiltak

Brutto

driftsutgift pr.

barn i

opprinnelig

familie (251)

Andel

n.driftsutg. til

barn som bor

i opprinnelig

familie (251)

Andel barn

med tiltak

utenfor fam.i

løpet av året i

% av alle

med tiltak

Brutto

driftsutgift pr.

barn utenfor

opprinnelig

familie (252)

Andel n.d.utg.

til barn som

bor utenfor

opprinnelig

familie (252)

Sykefravær

Drammen har netto driftsutgift pr. innbygger 0-17 år er 2 % over enn snitt i ASSS. Antall barn

med tiltak er 28 % over snitt. De valgte indikatorene på tiltak i hjemmet ligger høyt bortsett

fra brutto driftsutg. pr. barn som er 7 under snitt, andel som får tiltak/ kostnad pr. barn/-andel

av nto.driftsutg til tiltak utenfor hjemmet er rett under snitt. Sykefravær er 7 % under snitt.

Lav andel utgifter til barn utenfor opprinnelig familie og høy andel av barn med tiltak i

familien er ønsket tiltaksprofil. Tjenesten har relativt sett høy andel undersøkelser, høy andel

med tiltak og lave utgiftene pr. barn. Spørsmålet er om terskelen er for lav i barnevernet i

34


Drammen? Når så mange får lite men totalt mye av ressursene - får de som virkelig har store

behov tilstrekkelig fokus? Barnevernet i Drammen har fokus på tjenestekvalitet, - gode

indikatorer og hvordan man kan få kvalitetsbegrepet mer inn i dagliglivet.

Utfordringene for Drammen kan være terskelen i barnevernet – sette mål og ta i bruk gode

styring/kvalitetsindikatorer i eget styringssytem med fokus på formål og utvikling. En annen

utfordring kan være å initiere en prosess på hva som er barnevernets egentlige oppgaver (vs.

”ytre tjenester”).

Levekårsindeksen indiker behov over snitt, men kommunen har færre innbyggere i aldersgruppen

0-17 år enn snitt. KS behovsanalyse viser at Drammens ressursbruk innenfor

barnevern lå under beregnet utgiftsbehov og men over beregnet utgiftspotensial. Netto

driftsutgifter per innbygger til barnevern var på 109 prosent av landsgjennomsnittet, mens

beregnet utgiftsbehov og utgiftspotensial var på hensholdsvis 114 og 104 prosent

3.5 Byggesak

Type indikator Snittverdi i

Styringsindikatorer 2006

nettverket 1)

Brutto driftsutgift pr. innbygger

- Brutto driftsutgifter per innbygger for KOSTRA-funksjon 302 Produksjon kr. 148

Totale gebyrinntekter. pr innb pr 15.06.07

- Totale gebyrinntekter på funksjon 302 Produksjon kr. 182

Totale gebyrinntekter. pr m² BRA fra 15.06.07

- Totale gebyrinntekter på funksjon 302 Produksjon kr. 73

Gebyr for enebolig

- 120 m2 BRA pe. 15.06.07 Inntekt kr. 12.692

Brutto driftsutgift pr. søknad og melding

- (ønsket pr. vedtak – er ikke rapporterti KOSTRA) Målt kvalitet kr. 8.820

Årsverk pr. søknad og melding (beregnet)

- (ønsket pr produsert vedtak – er ikke rapportert i KOSTRA) Målt kvalitet 0,012

Saksbehandlingstid Målt kvalitet 55 dager

Sykefravær Målt kvalitet 6,3 %

Brukertilfredshet – indeks 0 - 100

Opplevd

kvalitet 57

Medarbeidertilfredshet – indeks 1 - 100

Opplevd

kvalitet 68

1) Gjennomsnittsverdi for nettverket er ikke et veid gjennomsnitt, men alle kommuner teller likt

35


175

150

125

100

75

50

25

0

193

133

116

96

81

64

Ressursbruk

Brutto driftsutg.

til

byggesaker

mm pr innb f

302)

Brutto gebyrinntekter

byggesak

mm pr.

innb.(f 302)

Gebyrinntekter

bygg og

seksjonering

pr. m2 BRA

180

79

Saksbegyr

enebolig

108

Årsverk pr.

søknad og

melding

195

ASSS - Status tjeneste - Byggesak. Snitt nettverk = 100.

168

147

123

103

101 100

65 58

Målt kvalitet

Sakstid

byggesak

Sykefravær

06

Opplevd

kvalitet

Brutto driftsutg.

til byggeinntekter

Brutto gebyrsaker

mm byggesak

per søknad mm pr

og melding (f søknad og

302) melding (f

302)

Brukertilfredshet

Medar

beidertilfredshet

DRA Snitt ASSS Høyest ASSS

Brutto driftsutg. til byggesaker mm pr innb (funk302) og brutto gebyrinntekter byggesak mm

pr innb. (funk 302) kan tolkes som om Drammen driver rimelig og tar inn lite gebyrer. For

Drammen viser styringsindikatorene over at utgifter og inntekter pr innbygger, pr søknad og

melding eller pr. m2 BRA gir et varierende men mer entydig bilde av nivået på byggesak i

forhold til snitt ASSS. Utgiftene varier mellom 4 % og 35 % under snitt. Gebyrinntektene

varierer mellom 58 % og 81 % under snitt. Det kan også i Drammen være rimelig å anta at

kvaliteten på rapportering av søknader og meldinger er best. Her bør også rapporteringskvaliteten

få fokus. Årsverksinnsatsen pr. søknad og melding og sakstid indikerer at ressursinnsatsen

er på gjennomsnittet. Sykefraværet og saksbehandlingstiden er også på snitt i ASSS.

Profilen viser at kommunen bør se nærmere på om de hadde full kostnadsdekning i 06.

Usikkerhet om kvaliteten på rapportering av lønn på funksjon 302 tilsier at indikatoren som

viser årsverk pr søknad/melding ikke må overtolkes. Det kan være at full kostnadsdekning

kan gi Drammen handlingsrom til å styrke innsatsen på dette området. Byggeaktivitet over

snittet vil gi høy kostnad pr. innbygger men lave tall pr. m2 og pr søknad/melding.

Utfordringene for Drammen ser ut å knytte seg til selvkostprinsippet. Etter innføringen av

timeprising av tjenestene har kommunen i flere år slitt med å få dekket de faktiske og

beregnede kostnadene som skal henvises byggesaksbehandlingen. Profilen over kan tyde på at

det er et stykke igjen før kommunen har dekt selvkost. Kvaliteten på KOSTRA-rapporteringen

på utgiftssiden bør kvalitetssikres. Kommunen mangler fortsatt et logistikksystem som

fanger opp saker som nærmer seg frister og milepæler, eller saker som har vært innaktive en

stund og bør purres/faktureres. Har Drammen har en utfordring på tilsyn og lovlighetskontroll?

Kan selvkostprinsippet gi kommunen handlingsrom til å ta tak i utfordringene?

36


3.6 Kultur

Styringsindikatorer 2006

Type indikator

Snittverdi i

nettverket 1)

Netto driftsutgifter til kultursektoren per innbygger Prioritet Kr. 1.505

Netto driftsutgifter til bibliotek per innbygger Prioritet Kr. 233

Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Prioritet Kr. 406

Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge per innb. 6-20 år Prioritet Kr. 1.073

Netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 6-20 år Prioritet Kr. 877

Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Prioritet Kr. 157

Antall besøk per innbygger (bibliotek) Målt kvalitet 5,8

Utlån alle medier per innbygger (bibliotek) Målt kvalitet 5,5

Dekningsgrad/

Dekningsgrad (kulturskolen) av innbyggere 6 – 20 år

Målt kvalitet 9,9 %

Sykefravær Målt kvalitet 5,6 %

Indeks brukertilfredshet (ingen)

Opplevd

kvalitet

Indeks medarbeidertilfredshet (2 kommuner)

Opplevd

kvalitet 67

1) Gjennomsnittsverdi for nettverket er ikke et veid gjennomsnitt, dvs at alle kommuner teller likt

200

180

160

140

120

100

80

60

40

20

0

95

188

130

130

101

129

115

Ressursbruk

95

176

154

90

Status kultur 06, snitt nettverk = 100.

90

146

100

133

92

119

Målt kvalitet

N.driftsutg.- N.driftsutg. N.driftsutg. N.driftsutg. N.driftsutg. N.driftsutg. Sykefravær Besøk pr innb. Utlån alle Dekningsgrad Brukertilfredshetilfredshet

Medarbeider-

kultur pr innb. bibliotek pr idrett pr innb. akt.tilbud barn kulturskole kunstformidling

(bibliotek) medier pr innb. (kulturskolen)

innb.

og unge pr pr innb. 6-20 år

innb.6-20 år

pr innb.

(bibliotek)

79

Opplevd

kvalitet

DRAMMEN Snitt kommuner Høyest kommune

Profilen viser at Drammen har høyest satsing på bibliotek, bruker mye ressurser på aktivitetstilbud

til barn/unge men ligger noe under snitt ASSS på ressursbruk totalt, kulturskole og

kunstformidling. Resultatindikatorene viser at satsingen på bibliotek ikke gjenspeiler seg i

besøk/-utlån eller dekningsrad kulturskole i forhold til nivået på ressursbruk og snitt i ASSS.

Sykefravær er 10 % under snitt og blir brukt i månedlig rapportering i BMS.

37


KOSTRA-tallene på indikatoren tilbud barn /unge er korrekt, tallene er sjekket og ressursene

går stort sett direkte til aktiviteter. Drammens vil se nærmere på ressursbruken på tilbud til

barn og unge burde vært bedre og. Det samme gjelder for netto driftsutgifter til

kunstformidling der de scorer brukbart, men ser at ressursene innen kunstformidling ikke

dekker behovet som kunstnere kan forvente av en kultur kommune.

Drammen satser på bibliotek med høye netto driftsutgifter, men er lavt på utlån. De viser til at

at biblioteket også i noen grad er kulturhus, sosialt treffsted og varmestue. Kulturskolen har

ressursbruk under gjennomsnittet. De har ikke dans med som en aktivitet der, men har et

dansemiljø i byen med over 1000 aktører i private institusjoner. Det tilsvarer 10 % av

befolkningsgruppen 6 – 20 år. Utfordringen for Drammen kan være å sette fokus på at nivået

på resultatindikatorene står i stil til nivået på ressursbruken.

3.7 Kommunehelse

Indikator

Type indikator

Snittverdi i

nettverket 1)

Brutto driftsutgifter per innbygger (F232+233+241) Produksjon/ enhetskostnad 1.546 kr.

Netto driftsutgifter i % av sum netto driftsutgifter Prioritering (i %) 4,0%

Netto driftsutgifter per innbygger (F232+233+241) Prioritering (i kr.) 1.164 kr.

Netto driftsutgifter i helsestasjons- og skolehelsetjenesten per

innbygger 0-20 år (F232) Prioritering 1.050 kr.

Andel nyfødte med hjemmebesøk Dekningsgrad 82,3 %

Antall helsesøsterårsverk per 10.000 innbyggere 0-5 år (F232) Dekningsgrad 51,1 å.v.

Årsverk av ergoterapeuter per 10.000 innbyggere

(F232+233+241+253) Dekningsgrad 2,8 å.v.

Årsverk av fysioterapeuter per 10.000 innbyggere

(F232+233+241+253) Dekningsgrad 8,9 å.v.

Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter per 10.000

innbyggere (F232+233+241+253) Dekningsgrad 3,2 å.v.

Reservekapasitet fastlege 106% er anbefalt nivå fra ShDir Kvalitet 106 %

Sykefravær (manuell rapportering fra 8 kommuner til KS) Kvalitet 6,0 %

1) Gjennomsnittsverdi for nettverket er ikke et veid gjennomsnitt, dvs at alle kommuner teller likt

38


Dra 2006 Snitt ASSS Høyest

160

140

120

100

80

114 112

112 111 114

114

102

97

107

124

141

141

86

152

96

113

123

60

40

70

71

75

73

20

0

Brto dr.utg. pr

innb

Nto dr.utg i %

av sum nto

dr.utg.

Nto dr.utg pr

innb.

Nto dr.utg

F232 pr innb

0-20 år

Andel nyfødt

m. hj.besøk

Helsesøstre pr

10000 innb 0-

5år

Årsv ergoter.

pr 10000 innb

Årsv. fysioter.

pr 10000 innb.

Årsv komm

fysiot. pr

10000 innb

Reservekap.

fastlege

Sykefravær

Brutto driftsutgifter per innbyggger var på nivå med snittet i ASSS-nettverket i 2006, mens

netto driftsutgifter var 29% lavere enn snittet. Indikatorene viser god dekning av

helsesøsterårsverk og samlede årsverk fysioterapeuter, mens andelen ergoterapeuter ligger

25% under snittet i nettverket. Den relativt lave andelen kommunalt tilsatte fysioterapeuter gir

trolig Drammen utfordringer mhp samarbeid med privatpraktiserende fysioterapeuter med

kommunal driftsavtale om å dekke oppgaver overfor prioriterte brukergruppen, som ofte

ivaretas av de kommunalt tilsatte terapeutene.

Drammen ligger 7% over snittet på helsesøsterårsverk per 10000 innbyggere 0-5 år og er best

i nettverket når det gjelder hjemmebesøk hos nyfødte.

Kommunehelsetjenesten i Drammen har et beregnet utgiftsbehov på 98 % av

landsgjennomsnittet. Dette nivået har vært stabilt siste 3 år. Ser vi på Drammens prioritering

av helsetjenesten, målt ved netto driftsutgifter per innbygger, er denne svært lav (65% av

landsgjennomsnitt) i forhold til beregnet utgiftsbehov og utgiftspotensiale i kommunen på hhv

98 og 90% av landsgjennomsnittet. Behovet i Drammen ligger godt over landsgjennomsnittet

på sosialhjelp og kommunen bruker langt høyere utgifter innenfor pleie og omsorg, barnevern

og sosialhjelp enn beregnet utgiftsbehov tilsier. KS utfordrer kommunen på å vurdere

hvorvidt det kan være en sammenheng mellom relativt høyere utgifter innen pleie og omsorg,

barnevern og sosialhjelp og de relativt sett lavere utgiftene på kommunehelseområdet, sett i

forhold til beregnede utgiftsbehov for respektive områder. Vil en større satsing på behandling,

forebygging og rehabilitering i helsetjenester medføre et tilbud som på sikt bidrar til en mer

kostnadseffektiv tjeneste innen andre områder?

39


3.8 Pleie og omsorg

Indikator

Type

indikator

Snittverdi i

nettverket 1)

Netto driftsutgifter per innbygger Prioritering 9.561 kr.

Brutto driftsutgifter per mottaker i hjemmetjenesten 2) Produksjon 160.350 kr.

Korrigerte brutto driftsutgifter per hemmetjenestemottaker 2) Produksjon 151.466 kr.

Andel 80+ som mottar hjemmetjenester Dekningsgrad 34,9 %

Andel mottakere av hjemmetjenester som er under 67 år Bruksrater 32,5 %

Korrigerte brutto driftsutgifter per kommunal institusjonsplass 2) Produksjon 673.335 kr.

Brutto driftsutgifter per beboer (alle beboere) i institusjon 2) Produksjon 752.089 kr.

Andel innbyggere 80+ som bor i institusjon Dekningsgrad 13,9 %

Antall legetimer per uke per beboer i institusjon Kvalitet 0,34 timer

Andel årsverk med helsefaglig utdanning Kvalitet 69,3 %

Sykefravær (manuell rapportering fra kommunene til KS) Kvalitet 11,4 %

Brukertilfredshet for beboere i institusjon (resultat fra 7 kommuner)

Opplevd

kvalitet 81,0

(av100)

Brukertilfredshet i hjemmetjenesten (resultat fra 8 kommuner)

Opplevd

kvalitet

Medarbeidertilfredshet (resultat fra 3 kommuner)

Opplevd

kvalitet

1) Gjennomsnittsverdi for nettverket viser et gjennomsnitt der alle kommuner teller likt

2) Flere av kommunene har kommentert at det vil gi et riktigere bilde å bruke Brutto driftsutgifter,

fremfor korrigerte brutto driftsutgifter for hjemmetjenesten og institusjonene, da Brutto driftsutgifter

også tar hensyn til kjøp av plasser/tjenester og således dekker alle mottakere av tjenesten.

75,7 (av

100)

60,1 (av

100)

40


ASSS - Tjenesteprofil Pleie- og omsorg 2006. Snitt nettverk = 100.

140

120

100

80

60

40

20

0

113

113

DRAMMEN Snitt ASSS Høyest kommune

81

129 128 127

114

85

115 117

117

126

106

108

100 98

94

99 96

90

114

127

109 111

104

Nto driftsutg per Korr brto dr.utg

Bto dr.utg pr Andel 80+ somAndel mottakereKorr. brto dr.utg Brto dr.utg per Andel innb 80+ iLegetimer /uke/ Andel årsv med Sykefravær

Brukertilfredsh.

Brukertilfr.h.

Medarbeider-

innb.

per hj.tj.mottaker hj.tj.mottaker

mottar hj.tj.

av hj.tj. < 67 år per inst.plass

inst.beboer

institusjon

beboer i sykehj helsefagl utd (man.rapportert)

beboer i

hjemmetj.

tilfredshet

institusjon

Drammen er den kommunen i nettverket som prioriterer pleie- og omsorgstjenester høyest,

målt i netto driftsutgifter per innbygger. Dette kan ha sammenheng med kommunens profil for

tildeling av pleie- og omsorgstjenester, der de produserer relativt mye institusjonstjenester og

relativ lav andel hjemmetjenester. I forhold til snittet i nettverket, ser det ut til at beboere i

institusjon er mer fornøyd med tjenestetilbudet enn hjemmeboende pleie- og

omsorgsmottakere. Det kan se ut til å være en sammenheng mellom resssursinnsats og

tilfredshet for respektive områder. Den høye andelen legetimer per uke per beboer i

institusjon kan skyldes feilrapportering.

Måler vi kommunens prioritering av tjenesten, uttrykt ved netto driftsutgifter per innbygger

opp mot beregnet utgiftsbehov, ligger denne ca 5% høyere enn beregnet utgiftsbehov tilsier –

og vesentlig høyere enn beregnet utgiftspotensiale skulle tilsi. Drammen har svært lav

prioritering av kommunehelsetjenester i forhold til beregnet utgiftsbehov og det kan være en

sammenheng mellom satsingen på forebygging, rehabilitering og behandlertilbud og de

relativt høye kostnader innen pleie og omsorg. Det kan altså se ut til at Drammen har en

utfordring i forhold til å få en god profil på omsorgstrappa.

41


3.9 Sosialtjenesten

Styringsindikatorer 2006

Type indikator

Snittverdi i

nettverket 1)

Levekårsindikatorer – totalscore Behov? 5,7

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (242, 243, 273 og 281)

pr. innbygger 18 – 66 år Prioritering kr. 3.104

Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger 18-66 år Dekningsgrad kr. 1.624

Andel mottakere 18-24 år av befolkning 18-24 år Dekningsgrad 8,7 %

Andel mottakere 18-24 år av alle mottakere Dekningsgrad 23 %

Andel mottakere 20-66 av befolkning 20-66 (ønsker 18-66 år) Dekningsgrad 4,7 %

Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Produksjon kr. 38.684

Gjennomsnittlig stønadslengde (mnd) for de med sosialhjelp som

hovedinntekt Målt kvalitet 6,1 mnd

Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Målt kvalitet 40,7 %

Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 mnd+ med

Målt kvalitet

forsørgeransvar

22,8 %

Sykefravær Målt kvalitet 8,1 %

Brukertilfredshet (4 kommuner) Opplevd kvalitet 65,1

Medarbeidertilfredshet (2 kommuner) Opplevd kvalitet 65,4

1) Gjennomsnittsverdi for nettverket er ikke et veid gjennomsnitt, alle kommuner teller likt

42


140

120

100

80

60

40

20

0

124

Behov

135

114

142 142

124

132

133

Ressurbruk og dekningsgrad

Andel

mottakere

18-24 år av

befolkning

18-24 år

126 122 123

115

122

109

106

99

Andel

mottakere

18-24 år av

alle

mottakere

Status sosialtjenesten. Snitt nettverk= 100.

Levekårsindeks

innb. 18-66 Sosialhjelp

Nettoutgift pr. Nettoutgift øk.

DRAMMEN år 18-66 år

Snitt kommuner

Høyest kommune

Andel

mottakere

Bruttoutgifter

til øk sosialhj

Stønadslengde

m

20-66 år pr. mottaker s.hjelp som

hovedinntekt

111

120 124

112

Målt kvalitet

Andel mottakere

stønad i 6

mnd +

97

132

Andel mottakere

(6 06

Sykefravær

mnd+) m

forsørgeransvar

(05)

113

Opplevd

kvalitet

Brukertilfredshet

102

Medar

beidertilfredshet

I sosialtjenesten er det ikke entydig å finne samsvar mellom ressursinnsats og valgte

indikatorer for kvalitet. God praksis kan ved enkelte forhold føre til høye verdier på de valgte

kvalitetsindikatorene, men ved andre forhold kan god praksis gi lave verdier. Kvalitetsindikatorene

viser at Drammen har høy ressursbruk, andel mottakere er høyest i nettverket for

gruppene 18-24 år og 20–66 år og de har en økning i stønadslengde for 2006. Drammen har

sykefravær rett under snitt, egen brukerundersøkelse som måles opp mot tidligere år og

vurderer pr i dag å ta i bruk Bedrekommune.no.

Tjenesteprofilen viser at de har flest unge sosialhjelpsmottakere 18-24 år i ASSS, men

tjenesten har stort fokus på unge sosialhjelpsmottakere og det jobbes aktivt med å redusere

antallet. I 2006 var hele 23 % av klientene innen denne aldersgruppen, tallene for 1. tertial

viser en nedgang. Drammen jobber hele tiden aktivt og systematisk for å redusere antallet

med tiltak, rett ytelse og tettere individuell oppfølging.

KS behovsanalyse viser at Drammen hadde relativt høye driftsutgifter innenfor sosialhjelp

mv. Drammens netto driftsutgifter til sosialhjelp lå på 135 prosent av landsgjennomsnittet,

mens beregnet utgiftsbehov lå på 124 prosent og utgiftspotensialet på 114 prosent.

Utfordringer for Drammen kan være å se nærmere på behovet, forholdet mellom levekår, KS

behovsanalyse som viser beregnet behov, inntektskorrigert behov og faktisk behovsdekning/-

ressursbruk. Oppfølging av flyktninger som er ferdig med introduksjonsprogrammet og

inkludering av styringsindikatorer i BMS er også tema bør få fokus.

43


4. Vedlegg

4.1 Vedlegg 1 Produksjonsindekser og kostnadsvekter

Vedleggstabell 1 Produksjonsindekser Indikatorer og vekter. 2005

Sektor/Indikator

Vekt

Barnehage

Korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager i forhold til antall barn 0-5 år (alderskorrigert) 0,864

Antall m2 leke og uteareal per barn i kommunale barnehager 0,064

Kommunale overføringer til private barnehager per barn 0-5 år (alderskorrigert) 0,072

Grunnskole

Årstimer per elev 0,947

Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i kommunale SFO 0,0265

Andel av brukerne av kommunale SFO med oppholdstid 15 timer eller mer 0,0265

Primærhelsetjeneste

Antall timer per uke av leger per 10 000 innbyggere 0,405

Antall timer per uke av fysioterapeuter per 10 000 innbyggere 0,405

Antall timer per uke av helsesøstre per 10 000 innbyggere 0-6 år (f 232) 0,190

Pleie og omsorg

Andel av innbyggerne over 80 år som mottar hjemmetjenester 0,269

Andel av innbyggerne over 80 år med plass i institusjon 0,231

Andelen av institusjonsplasser som er i enerom 0,231

Andel brukere av hjemmetjeneste med både praktisk bistand og hjemmesykepleie 0,269

Barnevern

Andel barn 0-17 år omfattet av barnevernsundersøkelse 0,307

Andel barn 0-17 år omfattet av tiltak 0,693

Sosialkontortjenester

Andel innbyggere 20-66 år som mottar økonomisk sosialhjelp 0,500

Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned 0,500

Samlet indeks

Barnehager 0,129

Grunnskole 0,339

Primærhelsetjeneste 0,055

Pleie og omsorg 0,374

Barnevern 0,034

Sosialkontortjenester 0,069

Vedleggstabell 2 Kostnadsvekter inntektssystemet 2005

Kriterier

Samlet nøkkel

Sektornøkler

Grønt Sum Grunn Pleie Helse Sosial Barne Adm/

hefte sekt.nøkler skole omsorg tjeneste hjelp vern landbr

Basis 0,025 0,0248 0,0380 0,0748

Innb 0-5 år 0,023 0,0232 0,1671 0,1418 0,0749

Innb 6-15 år 0,307 0,3063 0,8500 0,2450 0,2082 0,1097

Innb 16-66 år 0,121 0,1207 0,0040 0,4641 0,0800 0,5817

Innb 67-79 år 0,085 0,0847 0,1810 0,0890 0,0922

Innb 80-89 år 0,133 0,1333 0,3502 0,0310 0,0311

Innb > 90 år 0,049 0,0493 0,1335 0,0040 0,0045

Urbanitet 0,042 0,0423 0,5210

Skilte 0,038 0,0386 0,2860 0,5701

Arbeidsledige 0,011 0,0104 0,1280

Reisetid 0,015 0,0154 0,0480

Sone 0,010 0,0096 0,0300

Nabokrets 0,011 0,0109 0,0340

Dødelighet 0,025 0,0254 0,0702

Ikke-gift 67+ 0,025 0,0254 0,0702

Innvandrere 0,005 0,0053 0,0650

PU > 16 år 0,066 0,0655 0,1809

PU < 16 år 0,004 0,0036 0,0099

Landbruk 0,005 0,0053 0,0310

Sum krit.vekt 1,000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0002 1,0000 1,0000 0,9999

Andel sekt.nøkkel 1,0000 0,3203 0,3621 0,0401 0,0812 0,0270 0,1693

44


4.2 Vedlegg 2 Dekomponering av produksjonsindeksene

Alle størrelser måles som indekser i forhold til landsgjennomsnitt

Økonomiske rammebetingelser

(1) Korrigert inntekt = KI

Prioritering av ressursbruk

(2) Netto driftsutgift / (Beregnet utgiftsbehov x Korrigert inntekt) = DU / (UB x KI)

Produksjonsevne

(3) Produksjonsindeks / (Netto driftsutgift / Beregnet utgiftsbehov) = PI / (DU / UB)

Dekomponert produksjonsindeks:

(4) PI = (1) x (2) x (3)

45


4.3 Vedlegg 3 Ressursbruk administrasjon

Det er vanskelig å sammenlikne ressursbruk innenfor administrasjon fordi førings- og

organisasjonsforskjeller kan gi betydelige utslag i tallene. Figuren nedenfor viser

administrasjonsutgiftene per innbygger i Drammen sammenliknet med landsgjennomsnittet

utenom Oslo. Oslo er utelatt fra landsgjennomsnittet både fordi det er vanskelig å skille ut den

fylkeskommunale administrasjonen og fordi føringsforskjeller i Oslo kan slå ut i

gjennomsnittstallene.

Vi har målt ressursbruken innenfor administrasjon på fire måter. Vi har sett på brutto og netto

driftsutgifter for både konsernet og kommunekassen. I våre beregninger har vi latt

administrasjonsutgiftene omfatte summen av funksjon 100 Politisk styring og kontrollorganer,

funksjon 102 Administrasjon og funksjon 103 Administrasjonslokaler.

Administrasjon. Beregnet utgiftsbehov, utgiftspotensial, brutto og netto driftsutgifter per

innbygger konsern og kommunekasse. 2006

1,00

0,95

0,90

0,85

0,80

0,75

0,70

0,65

Utg.behov

Utg.potens

Konsern bto

Konsern nto

Kasse bto

Kasse nto

0,60

0,55

0,50

Figuren viser at Drammens utgifter til administrasjon varierte fra 75 prosent av

landsgjennomsnittet om vi ser på netto driftsutgifter i kommunekassen til 83 prosent om vi ser

på brutto driftsutgifter i konsernet. Alle målene på administrasjonsutgifter lå under beregnet

utgiftsbehov per innbygger som var på 91 prosent av landsgjennomsnittet 10 og beregnet

utgiftspotensial som var på 84 prosent.

10 Beregnet utgiftsbehov og -potensial er sett i forhold til landsgjennomsnittet inklusiv Oslo

46


4.4 Vedlegg 4 Brukerundersøkelser, skole

I det følgende presenteres de ulike kvalitetsdimensjoner i opplevd kvalitet, med spørsmål som ligger til

grunn for hver dimensjon:

Motiverende lærere

Datakilde: elevinspektørene/elevundersøkelsen (de to siste spørsmålene bare på u.trinn)

7. trinn

• Er du interessert i å lære på skolen?

• Gjør du leksene dine?

• Hvor godt liker du skolearbeidet?

• Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene?

• Hvordan er oppgavene du får på skolen?

10. trinn- tillegg

• Prioriterer du å bruke tid på skolearbeidet (både arbeid i timene og lekser)?

• Får du nok utfordringer på skolen?

Læringstrykk

Ny dimensjon i elevundersøkelsen som måler elevenes opplevde grad av utfordring i skolen/tilpasset opplæring.

(de to siste spørsmålene brukes bare på ungdomstrinnet)

7. trinn:

• Er du interessert i å lære på skolen

• Synes du arbeidsinnsatsen din er god

• Følger du med og hører etter når læreren snakker

• Kommer lærerne presis til timene/læringsøktene?

• Må lærerne bruke mye tid på å få ro i klassen?

10. trinn - tillegg:

• Bruker du skriftlige planer (ukeplan, periodeplan, årsplan) i arbeidet med fagene?

• Vet du hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene? (Kompetansemålene står i læreplanen)

• Bruker du skriftelige planer i det faglige arbeidet?

• Kjenner du målene i de forskjellige fagene?

Trivsel – elever

Datakilde: elevinspektørene/elevundersøkelsen – standarddimensjonen på trivsel!

7. trinn:

• Trives du godt på skolen?

• Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din?

• Trives du sammen med lærerne dine?

• Hvor mange gode venner har du på skolen?

10. trinn- tillegg:

• Trives du i friminuttene/fritimene?

Foreldre – Dialog og medvirkning 7. trinn

• Jeg/vi opplever at lærerne viser stor interesse for mine/våre synspunkter om barnets læring og utvikling

• Jeg/vi diskuterer ofte med lærerne om måten det undervises på

• Jeg/vi har god mulighet for innflytelse på læringstilbudene til mitt/vårt barn

Foreldre – Dialog og medvirkning 10. trinn

• Jeg/vi har god mulighet for innflytelse på læringstilbudene til mitt/vårt barn

• Jeg/vi blir tatt på alvor dersom vi har behov for å henvende oss til skolen

• Jeg/vi kan raskt få et møte med kontaktlærer om vi ønsker det

47

More magazines by this user
Similar magazines