Drammen - KS

ks.no

Drammen - KS

Kommunerapport

ASSS-NETTVERKET 2009

Rapporteringsåret 2008

Drammen


Innhold

0. Sammendrag/hovedpunkter............................................................................................ 5

1. Regnskapsanalyse............................................................................................................. 9

1.1. Formål og datagrunnlag ......................................................................................................... 9

1.2. Driftsinntektene.................................................................................................................... 10

1.2.1. Inntektssammensetning 2008 ...................................................................................... 10

1.2.2. Nominell vekst i frie inntekter 2006-2008 .................................................................. 11

1.3. Driftsutgiftene...................................................................................................................... 12

1.3.1. Nominell vekst i lønnsutgiftene i 2007 og 2008 ......................................................... 12

1.4. Brutto driftsresultat (før avskrivninger)............................................................................... 13

1.5. Renter og avdrag.................................................................................................................. 14

1.6. Netto driftsresultat ............................................................................................................... 16

1.6.1. Handlingsrom.............................................................................................................. 17

1.7. Investeringer og finansieringsbehov .................................................................................... 19

2. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon.................................................... 25

2.1. Beregnet utgiftsbehov .......................................................................................................... 25

2.1.1. Nærmere om beregnet utgiftsbehov ............................................................................ 25

2.2. Utgiftsbehovet fremover ...................................................................................................... 27

2.3. Ressursbruk.......................................................................................................................... 33

2.3.1. Kort om datagrunnlag og analyseopplegg................................................................... 33

2.3.2. Sektorene innenfor inntektssystemet........................................................................... 33

2.3.3. Sektorene utenfor inntektssystemet............................................................................. 34

2.3.4. Alle anvendelser.......................................................................................................... 35

2.4. Vedlegg til kap 2.................................................................................................................. 38

3. Tjenesteområder i ASSS-nettverkene .......................................................................... 44

3.1. Grunnskole........................................................................................................................... 45

3.2. Barnehage ............................................................................................................................ 47

3.3. Barnevern............................................................................................................................. 49

3.4. Kultur................................................................................................................................... 51

3.5. Kommunehelse .................................................................................................................... 53

3.6. Pleie og omsorg.................................................................................................................... 55

3.7. Sosialtjeneste........................................................................................................................ 59

3.8. Byggesak.............................................................................................................................. 61

3


0. Sammendrag/hovedpunkter

0.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2006-2008

Hovedtrekkene i utviklingen i Drammen kommunes økonomi 2006-2008 kan leses ut av figur

0.a og tabell 0.

Figur 0.a Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt

8

6

4

2

0

‐2

‐4

‐6

‐8

‐10

‐12

‐14

‐16

‐18

‐20

‐22

1,8

0,0

3,7 3,2 3,84,3

‐1,0 ‐0,6‐0,8

‐1,8

‐2,4

‐5,5

3,4

1,1

0,1

‐15,2

‐16,5

‐17,9

‐11,3

‐14,0

‐16,0

Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før

lån

Vi ser av figur 0.a at brutto driftsresultat i Drammen gikk opp fra 0,0 prosent av

driftsinntektene i 2007 til 3,7 prosent i 2008. I 2008 hadde Drammen et brutto driftsresultat på

118 mill kroner. Økningen i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene økte mindre enn

driftsinntektene.

Renteinntekter inkludert utbytte økte i forhold til driftsinntektene fra 2006 til 2008. I 2008

hadde Drammen renteinntekter inkludert utbytte på 136 mill kroner. Dette utgjorde 4,3

prosent av driftsinntektene, mens renteinntekter inkludert utbytte utgjorde 3,2 prosent av

driftsinntektene i 2006.

Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk klart opp i forhold til

driftsinntektene fra 2006 og 2007 til 2008. I 2008 var renteutgiftene på 175 mill kroner noe

som utgjorde 5,5 prosent av driftsinntektene. I 2006 utgjorde renteutgiftene 1,0 prosent av

driftsinntektene.

Drammen hadde netto avdrag på 77 mill kroner i 2008. Dette utgjorde 2,4 prosent av

driftsinntektene. Netto avdrag har økt sammenliknet med 2006 og 2007. I 2006 utgjorde netto

avdrag 0,6 prosent av driftsinntektene.

Netto driftsresultat gikk ned både i 2007 og 2008. I 2008 hadde Drammen et netto

driftsresultat på 2 mill kroner, noe som tilsvarer 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2007 var

netto driftsresultat på 32 mill kroner eller 1,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2006 til 2007

gikk netto driftsresultat ned fra 3,4 prosent til 1,1 prosent.

Nedgangen i netto driftsresultat i 2008 skyltes at netto renteutgifter og avdrag økte, mens det

at driftsutgiftene økte mindre enn inntektene trakk i motsatt retning. Nedgangen i netto

driftsresultat i 2007 skyldtes hovedsakelig at driftsutgiftene økte mer enn inntektene.

Drammens netto investeringsutgifter var noe lavere i forhold til inntektene i 2008 enn i 2007,

men høyere enn i 2006. I 2008 hadde Drammen netto investeringsutgifter på 527 mill kroner.

2006

2007

2008

5


Dette utgjorde 16,5 prosent av driftsinntektene i 2008, mens Drammen netto

investeringsutgifter var på 15,2 prosent i 2006.

I 2008 hadde Drammen et underskudd før lån på -447 mill kroner eller 14,0 prosent av

driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap

påvirker netto lånegjeld. Underskudd før lån gikk ned i forhold til inntektene fra 2007 til

2008, men var høyere enn i 2006. I 2007 hadde Drammen et underskudd før lån på -446 mill

kroner eller 16,0 prosent.

Nedgangen i underskudd før lån i forhold til inntektene i 2008 skyldtes både at driftsutgiftene

økte mindre enn driftsinntektene og at netto investeringsutgiftene gikk ned i forhold til

inntektene, mens økte renteutgifter trakk i motsatt retning.

Tabell 0. Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering

2006 2007 2008 2006/07 2007/08

1000 kr 1000 kr 1000 kr

Vekst i

pst

Vekst i

pst

Drift

1. Driftsinntekter 2 536 200 2 795 151 3 189 758 10,2 14,1

2. Driftsutgifter (ekskl avskri) 2 490 279 2 795 604 3 071 290 12,3 9,9

3. Bto driftsresultat (1-2) 45 921 -453 118 468

4. Renteinntekter 81 114 105 573 136 031 30,2 28,9

5. Renteutgifter 26 024 49 817 175 143 91,4 251,6

6. Nto avdrag 15 619 23 484 77 437 50,4 229,7

7. Nto driftsresultat (3+4-5-6) 85 392 31 819 1 919

Investeringer

8. Bto investeringsutg 439 235 652 207 578 903 48,5 -11,2

9. Tilskudd, refusjon, salg 52 826 150 930 52 119 185,7 -65,5

10. Overskudd før lån (3+4-5-8+9) -285 398 -445 974 -447 428

Figur 0.a og tabell 0 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I

Drammen ga premieavviket isolert sett et finansieringsbehov på 18 mill kroner i 2006, 60 mill

kroner i 2007 og 120 mill kroner i 2008.

0.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSSkommunene

(ekskl Oslo) 2006-2008

I kapittel 0.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Drammen kommunes økonomi. I dette

kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Drammen kommunes

økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene.

Figur 0.b viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Drammen og de

øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Drammen

enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de

andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at

Drammen har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene.

Figur 0.b viser at Drammen hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSSkommunene

i både 2006, 2007 og 2008. I 2006 var brutto driftsresultat i Drammen 7,1

prosentenheter lavere enn i de andre ASSS-kommunene. Drammen hadde imidlertid en

gunstigere utvikling i brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene fra 2006 til 2008,

6


slik at i 2008 var forskjellen redusert til 1,2 prosent. Dermed var brutto driftsresultat i 2008

om lag 40 mill kroner lavere i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Figur 0.b Avvik mellom Drammen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo).

Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt

6

4

2

0

‐2

‐4

‐6

‐8

‐10

‐12

‐14

‐7,1‐6,8

‐1,2

‐1,5

‐0,9‐0,6

2,72,5 2,92,6

0,8 0,8

‐2,9‐2,7

‐0,3

‐6,2

‐7,2

‐2,0

‐11,4

‐12,9

Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før

lån

‐3,0

2006

2007

2008

Figur 0.b viser videre at Drammen hadde en økning i renteinntektene fra 2006 til 2008

sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene. I 2006 var renteinntektene i Drammen 1,5

prosentenheter lavere enn i de andre ASSS-kommunene, mens forskjellen var redusert til 0,6

prosentenheter i 2008. Dermed var renteinntektene i 2008 om lag 20 mill kroner lavere i

Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Renteutgifter mv har økt mer fra 2006 til 2008 i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene.

I 2006 var renteutgiftene i Drammen 2,7 prosentenheter lavere enn i de øvrige ASSSkommunene,

mens forskjellen var redusert til 0,8 prosentenheter i 2008. Dermed var

renteutgifter mv i 2008 om lag 25 mill kroner lavere i Drammen enn i de øvrige ASSSkommunene.

Netto avdrag i Drammen var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2006 var netto

avdrag i Drammen 2,9 prosentenheter lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fra 2006 til

2008 hadde Drammen en litt mindre gunstig utvikling i netto avdrag enn de øvrige ASSSkommunene,

slik at forskjellen i netto avdrag ble redusert til 0,8 prosentenheter i 2008.

Dermed var netto avdrag i 2008 om lag 25 mill kroner lavere i Drammen enn i de øvrige

ASSS-kommunene.

Drammen hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i både 2006,

2007 og 2008. Netto driftsresultat i Drammen var 2,9 prosentenheter lavere enn i de øvrige

ASSS-kommunene i 2006. Drammen hadde imidlertid en noe gunstigere utvikling i netto

driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene, slik at forskjellen var redusert til 0,3

prosentenheter i 2008. Dermed var netto driftsresultat i 2008 om lag 10 mill kroner lavere i

Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Drammen hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i både

2006, 2007 og 2008. Fra 2006 til 2008 har netto investeringsutgifter økt mindre i Drammen

enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2006 var netto investeringsutgifter i Drammen 7,2

prosentenheter høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2008 var forskjellen redusert til

7


2,0 prosentenheter. Dermed var netto investeringsutgifter i 2008 om lag 65 mill kroner høyere

i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Drammen hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i både 2006,

2007 og 2008. Fra 2006 til 2008 økte underskudd før lån klart mindre i Drammen enn i de

øvrige ASSS-kommunene. Dette skyldes både at Drammen har hatt lavere vekst i netto

investeringsutgifter og sterkere utvikling i brutto driftsresultat enn de øvrige ASSSkommunene.

I 2006 var underskuddet før lån i Drammen 12,9 prosentenheter høyere enn i de

øvrige ASSS-kommunene. I 2008 var underskudd før lån 3,0 prosentenheter høyere i

Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dermed var underskudd før lån i 2008 om lag

95 mill kroner høyere i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Premieavviket ga Drammen et finansieringsbehov i 2008 som isolert sett var 54 mill kroner

høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 0.b. I 2006 og 2007

medførte premieavviket i Drammen isolert sett henholdsvis 17 mill kroner lavere og 21 mill

kroner høyere finansieringsbehov enn i de øvrige ASSS-kommunene.

8


1. Regnskapsanalyse

1.1. Formål og datagrunnlag

I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Drammen kommunes regnskaper i perioden

2006 til 2008. Utviklingen i Drammen sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSSsamarbeidet

og kommunene i alt. Analysen omfatter Drammen som konsern. Konsernet

omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til

Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Drammen i 2008 er

Drammen eiendom KF, Drammen parkering KF, Drammen barnehager kommunalt,

Glitrevannverket IKS (49 prosent) 1 , Drammensbadet KF, Drammensregionens brannvesen

IKS, Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (33,8 prosent), Drammen

interkommunale havnevesen, Buskerud kommunerevisjon IKS (17 prosent), Søndre Buskerud

110-sentral IKS (30,3 prosent) og Legevakta i Drammensregionen IKS (61 prosent). Det

mangler data fra Drammen drift KF, Drammen kjøkken KF, Kommunenes opplæringskontor

og Vestviken 110 IKS.

Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Drammen

kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og

kommunene i alt. Regnskapsanalysen er analysen konsentrert om størrelser målt i forhold til

driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene

anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som

skiller utviklingen i Drammen fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som

er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle

utviklingen i kommuneøkonomien i Norge.

Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Drammen

innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Drammen

sammenliknes med seg selv, er Drammen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSSkommunene.

Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Drammen

med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre

kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger

gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad,

Bærum, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt,

der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette

skyldes at både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo

også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk

innvirkning på gjennomsnittsberegningene.

Alle data er hentet fra KOSTRA, med unntak av tallene for selskapsskatt som er hentet fra

den beregningstekniske dokumentasjonen for Inntektssystemet for kommunene (Grønt hefte).

Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene 04949 og 04952. For å få

sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de

overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2006 til 2008 som inngår i tallene

for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data

fra 417 kommuner.

1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel.

9


1.2. Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt

og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av

regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er

lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige

inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at

inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

1.2.1. Inntektssammensetning 2008

Når man ser på kommunenes inntekter er det vanlig å gjøre et skille mellom frie inntekter og

andre inntekter. Som frie inntekter regnes kommunenes skatteinntekter og rammetilskudd.

Disse inntektene kalles frie fordi kommunene kan disponere dem fritt innenfor gjeldende

lover og regler. Frie inntekter skiller seg således fra statlige tilskudd som er øremerket til

bestemte formål, og fra refusjoner og brukerbetaling som er vederlag for tjenester utført av

kommunen.

Når vi fordeler Drammen kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter

utgjorde de frie inntektene i Drammen 54,7 prosent i 2008. Dette var lavere enn i de øvrige

ASSS-kommunene, som igjen var lavere enn i andre kommuner. I de øvrige ASSSkommunene

var andelen 57,0 prosent, mens andelen i andre kommuner var på 59,5 prosent.

Det er rammetilskuddet som trekker opp andelen frie inntekter i andre kommuner.

Figur 1. Andel skatteinntekter*) og frie inntekter. 2008

65

60

57,0

54,7

55

49,1

50 45,2

45

39,0

40

35

30

25

20

15

10

5

0

59,5

Drammen Øvrige ASSS Andre komm

Skatt

Frie inntekter

*) Skatt på formue og inntekt, eiendomsskatt, andre direkte og indirekte skatter og selskapsskatt (som i

regnskapet føres som en del av rammetilskuddet)

Drammen kommune hadde klart lavere andel av inntektene fra skatt inkludert selskapsskatt og

eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, men Drammen hadde klart høyere

skatteandel enn andre kommuner. I Drammen utgjorde skattene 45,2 prosent av de samlede

inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatten 49,1 prosent, mens skatten

utgjorde 39,0 prosent i andre kommuner. Drammen hadde ikke eiendomsskatt. I de øvrige

ASSS- kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,4 prosent av driftsinntektene og 4,9 prosent

av skatteinntektene. Tilsvarende tall for de andre kommunene var henholdsvis 2,8 og 7,1

prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner

inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

10


Drammen kommune hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige

ASSS-kommunene, men klart lavere andel enn andre kommuner. Rammetilskuddet utgjorde

9,5 prosent av inntektene i Drammen kommune, 7,9 prosent i de andre ASSS-kommunene og

20,5 prosent i andre kommuner.

1.2.2. Nominell vekst i frie inntekter 2006-2008

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Drammen i 2007 og

2008 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner.

Figur 2. Nominell vekst i frie inntekter. Prosent. 2007 og 2008

9 8,5

8

7

6,3 6,2

6

5 4,5

4

4,1

2007

3

2,8 2008

2

1

0

Drammen Øvrige ASSS Andre komm

Figur 2 viser at Drammen hadde høyere vekst i frie inntekter enn de øvrige ASSSkommunene

i både 2007 og 2008. I 2008 økte de frie inntekter i Drammen med 8,5 prosent,

mens veksten var på 6,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og på 6,2 prosent i andre

kommuner. Når vi sammenlikner veksten i frie inntekter i Drammen med resten av landet bør

vi også ta i betraktning forskjeller i befolkningsvekst og endringer i utgiftsbehov per

innbygger. I kapittel 2.1 har vi anslått at Drammen hadde en utvikling i samlet utgiftsbehov

som var 1,4 prosent høyere enn landsgjennomsnittet i 2008 og 0,5 prosent høyere i 2007.

Prisveksten for kommunal tjenesteyting klart høyere i 2008 enn i 2007. For 2008 er

prisveksten for kommunal tjenesteyting (deflatoren) anslått til 6,4 prosent. Dette ga Drammen

en realvekst i de frie inntektene på om lag 2,0 prosent i 2008 2 . For 2007 er deflatoren anslått

til 4,4 prosent, noe som ga Drammen en realvekst i frie inntekter på om lag 0,1 prosent.

Tabell 1 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Drammen, i de øvrige ASSSkommunene

og i andre kommuner i 2007 og 2008. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på

hva som gjorde inntektsveksten i Drammen forskjellig fra de andre kommunene.

2 Da er det ikke tatt hensyn til funksjonsfordelingsendringer, endringer i differensiert arbeidsgiveravgift etc

11


Tabell 1. Nominell vekst i frie inntekter. Prosent. 2007 og 2008

Drammen Øvrige ASSS Andre

2007 2008 2007 2008 2007 2008

Frie inntekter 4,5 8,5 4,1 6,3 2,8 6,2

Skatt 0,7 6,8 3,0 6,1 1,7 5,1

Innt/formue 0,7 6,2 3,6 7,2 0,6 4,2

Eiendom - - -4,8 7,3 20,0 12,2

Selskap 0,4 16,4 0,0 -11,4 0,0 17,8

Skatt ekskl selsk 0,7 6,2 3,1 7,2 1,8 4,7

Rammetilsk 30,8 17,5 12,1 8,0 5,1 8,2

Vi ser at i 2008 hadde Drammen noe sterkere vekst i skatteinntektene enn de øvrige ASSSkommunene

og andre kommuner. Det var hovedsakelig sterk vekst i selskapsskatt som ga

Drammen sterkere samlet skattevekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde

svakere vekst i skatt på inntekt og formue enn de øvrige ASSS-kommunene. Andre

kommuner hadde relativt sterk vekst i både selskapsskatt og eiendomsskatt, mens relativ svak

vekst i skatt på inntekt og formue gjorde at den samlede skatteveksten ble lavere i andre

kommuner. Drammen haddde også sterkere vekst i rammetilskudd enn de øvrige kommunene.

I 2007 hadde Drammen svakere skattevekst enn både de andre ASSS-kommunene og andre

kommuner. Drammen hadde svakere vekst i skatt fra inntekt og formue enn de øvrige ASSSkommunene,

mens andre kommuner hadde sterk vekst i eiendomsskatt med en økning på

nesten 20 prosent i 2007. Når Drammen likevel kom ut med høyere vekst i frie inntekter enn

de øvrige kommunene, skyldtes dette at Drammen hadde forholdsvis sterk vekst i

rammetilskuddet.

Når vi ser veksten i frie inntekter i 2007 og 2008 under ett hadde Drammen en vekst i frie

inntekter på 13,4 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 10,7 prosent og andre kommuner 9,2

prosent. I samme periode har prisstigningen (deflatoren) vært på 11,1 prosent.

1.3. Driftsutgiftene

1.3.1. Nominell vekst i lønnsutgiftene i 2007 og 2008

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om lønnsutgiftene. Lønnsutgiftene utgjør en

vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode

sammenlikninger av utviklingen i lønnsutgiftene kommene imellom. Veksten i lønnsutgifter

eksklusiv sosiale utgifter gir en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene

imellom, mens veksten i lønnsutgifter inklusiv sosiale utgifter viser hvordan aktivitetsveksten

slår ut i regnskapet. Det er først og fremst forskjeller i pensjonsutgiftene som gir avvik

mellom lønnsvekst inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter.

Figur 3 viser veksten i lønnsutgiftene eksklusiv sosiale utgifter i 2007 og 2008. Vi ser at i

2008 var lønnsutgiftsveksten i Drammen lavere enn i de øvrige kommunene, mens Drammen

i 2007 hadde om lag lik lønnsutgiftsvekst som de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige

ASSS-kommunene hadde igjen høyere lønnsutgiftsvekst enn andre kommuner.

Lønnsutgiftene i Drammen økte med 7,9 prosent i 2008 og med 9,2 prosent i 2007. I de øvrige

ASSS-kommunene økte lønnsutgiftene med 11,7 prosent i 2008 og med 9,4 prosent i 2007,

mens lønnsutgiftene i andre kommuner økte med 9,8 prosent i 2008 og 7,9 prosent i 2007.

12


For kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til

6,7 prosent i 2008 og 4,8 prosent i 2007. Basert på disse forutsetningene kan vi anslå at

Drammen har hatt en årsverksvekst på om lag 1 prosent i 2008 og på om lag 4 prosent i 2007.

For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 4 ½ prosent i både 2008 og

2007. Årsverksveksten i andre kommuner kan anslås til 3 prosent i både 2008 og 2007.

Figur 3 Nominell vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter.) Prosent. 2007 og 2008

13

12

11,7

11

10 9,2 9,4

9,8

9

8

7,9

7,9

7

6

2007

5

4

2008

3

2

1

0

Drammen Øvrige ASSS Andre komm

Når vi ser på veksten i 2007 og 2008 under ett hadde Drammen svakere vekst i lønnsutgiftene

enn de øvrige kommuner. Drammen hadde en vekst i lønnsutgiftene i 2007 og 2008 under ett

på 17,9 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 22,3 prosent, mens andre kommuner hadde en

vekst på 18,5 prosent. I samme periode kan årsverksveksten i Drammen anslås til 5 ½ prosent,

i de øvrige ASSS-kommunene til 9 ½ prosent og i andre kommuner til 6 prosent.

1.4. Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto

driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si

overskudd på årets drift før renter og avdrag.

Brutto driftsresultat i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene

fremgår av figur 4. Vi ser at brutto driftsresultat viste en generell nedgang både fra 2006 til

2007 og fra 2007 til 2008. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer

enn inntektene.

Drammen hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige kommunene i både 2006, 2007 og

2008. I 2008 var brutto driftsresultat i Drammen 3,7 prosent, mens brutto driftsresultat i de

øvrige ASSS-kommunen var på 4,9 prosent og i andre kommuner på 4,7 prosent.

13


Figur 4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

0

‐1

1,8

0,0

3,7

8,9

6,8

Drammen Øvrige ASSS Andre komm

4,9

8,0

5,7

4,7

2006

2007

2008

Vi ser at Drammen hadde økning i brutto driftsresultat i 2008, mens de øvrige ASSSkommunene

og andre kommuner hadde nedgang. Dette bør ses i sammenheng med at

Drammen hadde høyere vekst i frie inntekter enn de øvrige kommunene og lavere

lønnsutgiftsvekst. Endringene i brutto driftsresultat vil også være påvirket av forhold som

utviklingen i sosiale lønnskostnader, utviklingen i andre overføringer og utviklingen i kjøp av

varer og tjenester.

Brutto driftsresultat i Drammen viste nedgang fra 2006 til 2007 på samme måte som for de

øvrige kommunene.

Brutto driftsresultat er påvirket av det såkalte premieavviket. Premieavviket viser forskjellen

mellom netto pensjonskostnad og innbetalt pensjonspremie. I følge regnskapsforskriften skal

netto pensjonskostnad benyttes ved beregningen av brutto og netto driftsresultat. Dette gjøres

på den måten at innbetalt pensjonspremie blir korrigert med premieavviket. Dersom innbetalt

premie er høyere enn netto pensjonskostnad vil premieavviket være negativt. Et negativt

premieavvik innebærer en tilsvarende reduksjon i driftsutgiftene, noe som igjen bidrar til en

like stor økning i brutto og netto driftsresultat. Det motsatte vil være tilfelle når netto

pensjonskostnad er høyere enn innbetalt premie. Et negativt premieavvik vil isolert sett

redusere kommunenes likviditet (øke finansieringsbehovet), mens et positivt premieavvik

isolert sett vil gi økt likviditet (redusere finansieringsbehovet).

I vår regnskapsanalyse fanger vi opp premieavviket når vi beregner kommunens

finansieringsbehov i figur 9 og tabell 5. Drammen hadde et negativt premieavvik som tilsvarte

-3,7 prosent av driftsinntektene i 2008, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde

gjennomsnittlig premieavvik på -2,0 prosent og andre kommuner -1,3 prosent. I 2006 og 2007

var premieavviket i Drammen på henholdsvis -0,7 og -2,1 prosent.

1.5. Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Drammen sammenliknet med de øvrige

ASSS-kommunene og andre kommuner.

Figur 5 viser netto renteinntekter og avdrag i prosent av driftsinntektene. Dersom kommunene

kommer ut med et positivt tall er kommunenes renteinntekter og utbytte større enn

14


kommunenes renteutgifter og avdragsutbetalinger. Da har kommunene netto inntekter fra

finanstransaksjoner. Dersom tallene i figuren er negative betyr det at kommunene har netto

utgifter fra finanstransaksjoner.

Vi ser at det har vært en generell økning i netto renteutgifter og avdrag fra 2006 til 2008.

Figur 5. Netto renteinntekter og avdrag

3

2

1

0

‐1

‐2

‐3

‐4

‐5

‐6

1,6

1,2

‐3,7

‐2,6

‐2,9

‐2,8

Drammen Øvrige ASSS Andre komm

‐4,6

‐4,0

‐5,3

2006

2007

2008

Figur 5 viser at Drammen hadde lavere netto renteutgifter og avdrag enn de øvrige

kommunene i både 2006, 2007 og 2008. I 2006 og 2007 hadde Drammen netto inntekter fra

renter fratrukket avdrag. Vi ser også fra 2007 til 2008 har netto renteutgifter økt klart sterkere

i Drammen enn i de øvrige kommunene.

I 2008 hadde Drammen netto renteutgifter og avdrag tilsvarende 3,7 prosent av

driftsinntektene. Dette var en økning fra 2006 da Drammen hadde netto inntekter fra renter

fratrukket avdrag på 1,6 prosent. De øvrige ASSS-konsernene hadde netto renteutgifter og

avdrag som tilsvarte 4,6 prosent av driftsinntektene i 2008 og 2,6 prosent i 2006, mens netto

renteutgifter og avdrag i andre kommuner var på 5,3 prosent i 2008 og 2,8 prosent i 2006.

Vi vil bruke tabell 3 til å se nærmere på hvordan avdrag og netto renteutgifter har endret seg i

perioden 2006 til 2008. Tabellen viser utviklingen i renteinntekter, renteutgifter og netto

avdrag hver for seg. Renteinntekter er også inkludert utbytte. Svingninger i renteinntektene

kan således skyldes svingninger i utbytte.

15


Tabell 3 Renteinntekter, renteutgifter, avdrag og avskrivninger. 2006-08. Prosent av driftsinntekt

(Inntekt positivt tall / utgift negativt tall)

Drammen Øvrige ASSS Andre komm

2006 2007 2008 2006 2007 2008 2006 2007 2008

Nto

renter/avdrag 1,6 1,2 -3,7 -2,6 -2,9 -4,6 -2,8 -4,0 -5,3

Nto renter 2,2 2,0 -1,2 0,9 0,5 -1,4 0,3 -0,9 -2,2

Renteinnt 3,2 3,8 4,3 4,7 4,7 4,9 3,1 3,5 3,3

Renteutg -1,0 -1,8 -5,5 -3,8 -4,2 -6,3 -2,8 -4,4 -5,6

Avdrag -0,6 -0,8 -2,4 -3,5 -3,4 -3,2 -3,1 -3,1 -3,1

Avskr -5,3 -5,4 -5,6 -4,0 -4,2 -4,2 -4,0 -4,1 -4,0

Tabellen viser at økningen i netto renteutgifter og avdrag i forhold til inntektene i Drammen i

2008 primært skyldtes økte renteutgifter. Også i de øvrige kommunene skyldtes økningen i

netto renteutgifter og avdrag hovedsakelig økte renteutgifter. Tabellen viser videre at det

særlig var relativt lave netto avdrag som gjorde at Drammen hadde lavere netto renteutgifter

og avdrag enn kommunene for øvrig..

Tabell 3 inneholder også en linje for avskrivninger. Nivået på avskrivningene i Drammen var

klart høyere enn avskrivningene i kommunene for øvrig. I 2008 utgjorde avskrivningene i

Drammen 5,6 prosent av driftsinntektene, mens avskrivningene i de øvrige ASSSkommunene

og i andre kommuner var på henholdsvis 4,2 og 4,0 prosent.

1.6. Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi

kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat 3 beskrevet i

kapittel 1.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således

overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter.

Figur 6 viser utviklingen i netto driftsresultat i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og

andre kommuner i perioden 2006-2008. Vi ser at det har vært en generell nedgang i netto

driftsresultat fra 2006 til 2007 og videre fra 2007 til 2008.

3 De to siste avsnittene i kap 1.4 viser se hvordan premieavviket påvirker brutto og netto driftsresultat.

16


Figur 6. Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. 2006-08

7

6

5

4

3

2

1

0

‐1

‐2

6,2

5,2

3,9

3,4

1,7

1,1

0,3

0,1

‐0,6

Drammen Øvrige ASSS Andre komm

2006

2007

2008

Drammen hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i både 2006,

2007 og 2008. I 2006 og 2007 hadde Drammen også lavere netto driftsresultat enn andre

kommuner. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2006 til 2008 var mindre i Drammen enn i de

øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner. Nedgangen i netto driftsresultat i Drammen

fra 2007 til 2008 skyldes hovedsakelig økte nettorenteutgifter og avdrag, mens nedgangen fra

2006 til 2007 hovedsakelig skyldtes at driftsutgiftene økte mer enn inntektene.

Drammen hadde netto driftsresultat i 2008 tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. Dette

var klart lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn i andre kommuner. De

øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 0,3 prosent, mens tilsvarende tall for

andre kommuner var på -0,6 prosent.

1.6.1. Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og

med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av

investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være

påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av

bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket

av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd.

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke

avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva

kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 4 . Dermed kan

også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 5 .

Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter.

Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette

4 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i

forhold til gjenanskaffelsepris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker

KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag.

5 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for

eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort

sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om

endringen påvirker netto driftsresultat.

17


året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Regjeringen har foreslått at momsrefusjonen

av investeringsutgiftene etter hvert skal føres i investeringsregnskapet.

I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter

at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig

underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et

bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for

at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet.

Tabell 4. Handlingsrom. Drammen kommune

Drammen

2006 2007 2008

Nto drres 3,4 1,1 0,1

Bruk/avsetn bundne fonds -0,5 0,3 0,5

Dekn tidl års over/undersk 0,0 0,0 0,0

Avvik avdrag/avskrivn -4,7 -4,5 -3,1

Investeringsmoms -0,9 -3,1 -2,2

Handlingsrom -2,8 -6,2 -4,8

Vi ser at Drammen hadde et negativt handlingsrom i både 2006, 2007 og 2008. I 2008 var

handlingsrommet på -4,8 prosent av driftsinntektene. Fra 2007 til 2008 gikk handlingsrommet

i Drammen opp med 2,9 prosentenheter. Dette skyldtes hovedsakelig at forskjellen mellom

avskrivninger og avdrag var redusert. I 2007 hadde Drammen et handlingsrom tilsvarende

-6,2 prosent av driftsinntektene, mens handlingsrommet var på -2,8 prosent i 2006.

Figur 7 viser handlingsrom i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Vi

ser at Drammen hadde lavere handlingsrom enn de øvrige kommunene i både 2006, 2007 og

2008. Også de øvrige ASSS-kommunene hadde negativt handlingsrom i 2008, mens andre

kommuner hadde negativt handlingsrom i 2007 og 2008.

Drammen hadde i 2008 et handlingsrom på -4,8 prosent, i de øvrige ASSS-konsernene var

handlingsrommet på -1,8 prosent, mens andre kommuner hadde handlingsrom på –3,5

prosent. Det relativt lave handlingsrommet i Drammen sammenliknet med de øvrige

kommunene, skyldes hovedsakelig at Drammen hadde større avvik mellom avskrivninger og

avdrag enn de øvrige kommunene.

18


Figur 7 Handlingsrom. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. 2006-2008

4

3

2

1

0

‐1

‐2

‐3

‐4

‐5

‐6

‐7

‐2,8

‐6,2

‐4,8

3,1

0,8

Drammen Øvrige ASSS Andre komm

‐1,8

1,9

‐1,4

‐3,5

2006

2007

2008

Det var en generell nedgang i handlingsrommet fra 2006 til 2007 og videre fra 2007 til 2008.

Handlingsrommet i Drammen gikk opp fra 2007 til 2008. Når Drammen hadde en gunstigere

utvikling i handlingsrommet fra 2007 til 2008 enn de øvrige kommunene skyldtes det

hovedsakelig at netto driftsresultat gikk mindre ned og at forskjellen mellom avskrivninger og

avdrag ble mer redusert i Drammen enn i de øvrige kommunene

1.7. Investeringer og finansieringsbehov

(1)

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 8 viser brutto

investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Drammen, de øvrige ASSS-kommunene

og andre kommuner i perioden 2006 til 2008.

Figur 8 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter. 2006-2008

26

23,3

24

22

20 18,1

17,3

18

16,6

15,7

16

13,4

13,413,5

14

12,5

12

10

8

6

4

2

0

Drammen Øvrige ASSS Andre komm

2006

2007

2008

Vi ser at investeringsutgiftene i Drammen var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og

andre kommuner i både 2006, 2007 og 2008. I 2008 tilsvarte investeringsutgiftene i Drammen

19


18,1 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var

investeringsutgiftene på henholdsvis 16,6 og 13,5 prosent av driftsinntektene.

Figur 8b viser hvordan investeringsutgiftene i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre

kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

Figur 8b. Brutto investeringsutgifter. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner.

Konsern. Prosent av driftsinntekt.

24

22

20

18

16

14

12

10

8

6

4

2

0

Drammen

2006

Drammen

2007

Drammen

2008

Øvrige ASSS

2008

Andre

komm 2008

Annet

Næring

Admin

Kultur

Barnehage

Bolig

Samferdsel

Pleie/omsorg

VAR

Grunnskole

Vi ser at det var særlig innenfor kultur at Drammen hadde høye investeringer sammenliknet

med de øvrige ASSS-kommunene i 2008. Drammen hadde lavest investeringer sammenliknet

med de øvrige ASSS-kommunene innenfor barnehager og næringsformål. De øvrige ASSSkommunene

hadde noe høyere investeringer enn resten av kommunene innenfor barnehager,

samferdsels- og næringsformål, mens det ikke var noen funksjoner der de øvrige ASSSkommunene

hadde klart lavere investeringer enn resten av kommunene.

Drammen hadde en investeringsøkning fra 2007 til 2008 på -5,2 prosentenheter i forhold til

driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene var investeringsveksten på 1,5 prosentenheter,

mens andre kommuner hadde en økning i investeringene på 0,1 prosentenheter i forhold til

driftsinntektene. I Drammen var det i 2008 beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole. I

de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor samferdsels- og

næringsformål, mens andre kommuner hadde beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole

og kultur.

(2)

Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil

kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye

kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte

som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye

investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer

og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto

driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den

annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har

behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.

20


I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av

finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker

isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa.

Finansieringsbehovet i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem

av figur 9. Det har vært en generell økning i finansieringsbehovet fra 2006 til 2008.

Figur 9 Finansieringsbehov i prosent av inntekt. 2006-2008

0

‐2

‐4

‐3,2

‐6

‐4,6

‐8

‐10

‐9,3 ‐9,4

‐12

‐14 ‐12,6

‐12,8

‐16

‐18

‐16,2

‐20 ‐18,9

‐22

‐20,2

Drammen Øvrige ASSS Andre komm

2006

2007

2008

Finansieringsbehovet i Drammen var høyere enn i de øvrige kommunene i både 2006, 2007

og 2008. I 2008 hadde Drammen et finansieringsbehov på 20,2 prosent av driftsinntektene,

mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene var på

henholdsvis 16,2 og 12,8 prosent. Finansieringsbehovet økte mindre i Drammen fra 2007 til

2008 enn i de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner.

I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når

finansieringsbehovet var høyere i Drammen i 2008 enn i de øvrige ASSS-kommunene,

skyldtes dette hovedsakelig at Drammen hadde større negativt premieavvik og høyere

investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene. Når resten av kommunene hadde lavere

finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette hovedsakelig at de øvrige

ASSS-kommunene hadde høyere investeringsutgifter enn resten av kommunene.

Økningen i finansieringsbehovet i Drammen fra 2007 til 2008 skyldtes summen av lavere

investeringsinntekter, økt premieavvik og lavere netto driftsresultat, mens lavere

investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Når finansieringsbehovet økte mindre i Drammen

fra 2007 til 2008 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette hovedsakelig at

investeringsutgiftene gikk ned i forhold til inntektene i Drammen mens de øvrige ASSSkommunene

hadde økning.

21


Tabell 5 Finansieringsbehov Prosent av inntekt 2006-2008

Drammen Øvrige ASSS Andre komm

2006 2007 2008 2006 2007 2008 2006 2007 2008

Fin.behov -12,6 -18,9 -20,2 -3,2 -9,3 -16,2 -4,6 -9,4 -12,8

Nto driftsres 3,4 1,1 0,1 6,2 3,9 0,3 5,2 1,7 -0,6

Investutgift -17,3 -23,3 -18,1 -13,4 -15,7 -16,6 -12,5 -13,4 -13,5

Investinntekt 2,1 5,4 1,6 5,3 3,9 2,1 3,2 3,0 2,6

Premieavvik -0,7 -2,1 -3,7 -1,4 -1,4 -2,0 -0,5 -0,8 -1,3

Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld.

Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag 6

og premieavvik ved beregning av overskudd før lån.

Tabell 5b Overskudd før lån Prosent av inntekt 2006-2008

Drammen Øvrige ASSS Andre komm

2006 2007 2008 2006 2007 2008 2006 2007 2008

Oversk før

lån -11,3 -16,0 -14,0 1,7 -4,5 -11,0 -1,1 -5,5 -8,5

Nto driftsres 3,4 1,1 0,1 6,2 3,9 0,3 5,2 1,7 -0,6

Investutgift -17,3 -23,3 -18,1 -13,5 -16,0 -18,7 -12,5 -13,4 -13,5

Investinntekt 2,1 5,4 1,6 5,4 4,2 4,2 3,2 3,0 2,6

Nto avdrag 0,6 0,8 2,4 3,5 3,4 3,2 3,1 3,1 3,1

Vi ser at Drammen hadde et underskudd før lån tilsvarende -14,0 prosent av driftsinntektene i

2008. Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene som hadde underskudd før lån på

-11,0 prosent og klart høyere enn i andre kommuner som hadde underskudd på -8,5 prosent.

(3)

I figur 10 ser vi hvor stort netto bruk av lån 7 har vært i Drammen, de øvrige ASSS-komunene

og i andre kommuner i perioden 2006 til 2008.

6 I tabell 5b er netto avdrag trukket fra ved beregning av netto driftsresultat. Derfor legger vi til netto avdrag

igjen i en egen linje. Netto avdrag blir nullet ut når vi legger sammen netto driftresultat og netto avdrag

7 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) – Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) – Utlån

(520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) – Kjøp av aksjer og andeler (529))

22


Figur 10. Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt. 2006-2008

20

18

16

14

12

10

8

6

4

2

0

17,8

17,3

12,3

8,9

8,3 8,68,7

7,8

5,6

Drammen Øvrige ASSS Andre komm

2006

2007

2008

Vi ser at Drammen hadde klart høyere netto bruk av lån enn de øvrige kommunene i både

2006, 2007 og 2008. I 2008 utgjorde netto bruk av lån 17,8 prosent av driftsinntektene i

Drammen. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var netto låneopptak

henholdsvis på 8,9 og 8,7 prosent.

Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto

anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller

likviditeten. Dette fremgår av tabell 5c.

Tabell 5c Netto anskaffelse av midler Prosent av inntekt 2006-2008

Drammen Øvrige ASSS Andre komm

2006 2007 2008 2006 2007 2008 2006 2007 2008

Nto anskaffelse

av midler -0,2 -1,6 -2,3 2,3 -1,0 -7,3 3,2 -0,8 -4,1

Finans.behov -12,6 -18,9 -20,2 -3,2 -9,3 -16,2 -4,6 -9,4 -12,8

Nto bruk av lån 12,3 17,3 17,8 5,6 8,3 8,9 7,8 8,6 8,7

Vi ser at Drammen i 2008 hadde en nedgang i midler. I 2008 tilsvarte bruk av midler 2,3

prosent av driftsinntektene i Drammen. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner

var det bruk av midler på henholdsvis på 7,3 og 4,1 prosent.

(4)

Til slutt ser vi på utviklingen i netto lånegjeld. Kommuner med høyere netto lånegjeld enn

kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og renteutgifter. Kommuner med høy

netto lånegjeld kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med

lav gjeld. Høy gjeld vil således isolert sett ha negativ effekt på dagens tjenestetilbud, mens lav

gjeld har positiv effekt på tjenestetilbudet.

Utviklingen i netto lånegjeld sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse

over tid. Dersom en kommune har økende netto lånegjeld i forhold til driftsinntektene,

indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til

23


inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Økende gjeld muliggjør isolert sett høyere

tjenestetilbud i dag på bekostning av fremtiden, mens redusert gjeld innebærer lavere

tjenestetilbud i dag til fordel for fremtiden.

Vi ser av figur 11 at Drammen hadde klart høyere netto lånegjeld enn de øvrige ASSSkommunene

i både 2006, 2007 og 2008 og høyere enn andre kommuner i 2007 og 2008.

Drammens netto lånegjeld har økt fra 64 prosent av inntektene i 2006 til 81 prosent i 2008.

Også de øvrige ASSS-kommunene hadde en klar økning i lånegjelden i forhold til

driftsinntektene fra 2007 til 2008. I de øvrige ASSS-kommunene var netto lånegjeld på 65

prosent i 2008. Andre kommuner har bare hatt en ubetydelig økning i netto gjeld i forhold til

inntektene i perioden. I 2008 hadde andre kommuner netto lånegjeld på 67 prosent.

Figur 11 Netto lånegjeld. Prosent av driftsinntekt. 2006-2008

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

81

73

64

65

65

67 67

58

56

Drammen Øvrige ASSS Andre komm

2006

2007

2008

24


2. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon.

I dette kapitlet ser vi først på beregnet utgiftsbehov i Drammen sammenliknet med

landsgjennomsnittet. Her tar vi utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Deretter

ser vi på kommunens ressursbruk (dvs netto driftutgifter), og sammenstiller ressursbruken

innenfor ulike sektorer med beregnet utgiftsbehov.

2.1. Beregnet utgiftsbehov

2.1.1. Nærmere om beregnet utgiftsbehov

Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning,

sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i

inntektssystemet blir kommunene kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov

per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale

velferdsoppgaver. I praksis vil dette være grunnskole og helse- og sosialsektoren. I tillegg

utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og

miljøvern.

Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.

Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal

gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som de

ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt

kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt

beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke

påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne

aldersgruppen.

Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen

for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10

betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere

enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet

utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den

enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen.

Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i

kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i

forhold til landsgjennomsnittet.

I analysen forutsetter vi at de beregnede forskjellene i utgiftsbehov (kostnadsnøklene) også gir

en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. Det var ventet at det ville

komme forslag om endringer i kostnadsnøklene i kommuneproposisjonen for 2009. I stedet

legges det nå opp til å bruke eksisterende kostnadsnøkkel frem til og med 2010.

Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise

kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet (samt for de enkelte

kriteriene). For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt

selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for den enkelte kommune. Dette har

vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik summen av sektornøkler. Det er

viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. For hver sektor har vi tatt

utgangspunkt i et beregnet utgiftsbehov som vi har satt lik gjennomsnittlig netto driftsutgift

per innbygger på landsbasis. Dette gir en noe annen vekting av sektornøklene enn det som

brukes i inntektssystemet.

25


2.1.1 Beregnet utgiftsbehov i Drammen kommune

Figur 12 viser samlet og sektorvis beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen basert på

kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden 2006-2009. Figuren viser både innenfor

hvilke sektorer Drammen har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger og utviklingen i

utgiftsbehov per innbygger over tid. Størrelsen på utgiftsbehovet er angitt som en indeksverdi

der landsgjennomsnittet er 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et

annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis

kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet..

Figur 12. Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen kommune (justert) fordelt på

sektorer. 2006, 2007, 2008 og 2009

1,25

1,20

1,15

1,10

1,05

1,00

0,95

0,90

2006

2007

2008

2009

Landet

0,85

0,80

0,75

0,70

I alt Adm Gr.skole Pleie/oms Prim.helse Sos.hjelp Barnevern

Vi ser av figur 12 viser at beregnet utgiftsbehov per innbygger for Drammen ligger under

landsgjennomsnittet. Drammens kostnadsindeks for beregnet utgiftsbehov var på 94,5 prosent

av landsgjennomsnittet i 2008 og er på 94,7 prosent i 2009. Sammenliknet med

landsgjennomsnittet har Drammen høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor

sosialhjelpstjenester og lavest utgiftsbehov innenfor grunnskole. Fra 2008 til 2009 var det

størst relativ økning i utgiftsbehov per innbygger innenfor sosialhjelpsutgifter og grunnskole.

Drammen har klart høyere beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet innenfor

sosialhjelpstjenester. Beregnet utgiftsbehov per innbygger for sosialhjelp var på 123,2 prosent

av landsgjennomsnittet i 2008 og på 124,1 prosent av landsgjennomsnittet i 2009. Det er først

og fremst høy andel innvandrere og høy andel skilte og separerte som gir Drammen høyt

beregnet utgiftsbehov til sosialhjelpstjenester. Drammens kostnadsindeks for

sosialhjelpstjenester har vært noe stigende de siste årene. Økningen i kostnadsindeksen fra

2008 til 2009 skyldes hovedsakelig at andel innvandrere har gått opp i forhold til

landsgjennomsnittet.

Beregnet utgiftsbehov per innbygger til grunnskole var på 82,6 prosent av

landsgjennomsnittet i 2008 og er på 83,4 prosent i 2009. Det er først og fremst lav andel

innbyggere 6 – 15 år som gir Drammen lavt beregnet utgiftsbehov til grunnskole. Drammens

kostnadsindeks for grunnskole har vært økende de siste årene. Økningen fra 2008 til 2009

skyldes hovedsakelig at andel innbygger 6 – 15 år har gått opp i forhold til

landsgjennomsnittet.

Drammens utgiftsbehov per innbygger for pleie og omsorg ligger litt under

landsgjennomsnittet. Beregnet utgiftsbehov per innbygger for pleie og omsorg var på 98,6

prosent av landsgjennomsnittet i 2008 og på 98,7 prosent av landsgjennomsnittet i 2009.

26


Beregnet utgiftsbehov per innbygger for barnevern var på 112,2 prosent av

landsgjennomsnittet i 2008 og er på 111,8 prosent i 2009. Det er først og fremst høy andel

skilte og separerte som gir Drammen høyt beregnet utgiftsbehov til barnevern. Beregnet

utgiftsbehov per innbygger til barnevern har de siste årene vært synkende sammenliknet med

landsgjennomsnittet. Nedgangen skyldes hovedsakelig at Drammen har hatt nedgang i andel

skilte og separerte per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet.

Utvikling utgiftsbehov over tid

Tabell x viser hvor stor mye mer/mindre beregnet utgiftsbehov har økt årlig over tid i

Drammen kommune sammenliknet med landsgjennomsnittet i perioden 2006 til 2009.

Tabell x Utvikling i utgiftsbehov i Drammen sett i forhold til landsgjennomsnittet. Prosentvis

vekst

Endring ift landsgj.sn 2006 2007 2008 2009

Befolkning 0,3 0,8 1,2 0,6

Utgiftsbehov per innb 0,1 -0,3 0,2 0,2

Sum 0,4 0,5 1,4 0,8

Vi ser at folketallet i Drammen har økt mer enn landsgjennomsnittet alle årene. Dette bidrar

isolert sett til at Drammen har hatt sterkere vekst i utgiftsbehovet enn landsgjennomsnittet.

Effekten av sterk befolkningsvekst i Drammen har blitt forsterket av at utgiftsbehovet per

innbygger har økt i forhold til landsgjennomsnittet. Unntaket var i 2007 da Drammen hadde

nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Når vi ser de 4 årene under ett har veksten i

utgiftsbehov i Drammen vært om lag 3,2 prosent sterkere enn landsgjennomsnittet.

2.2. Utgiftsbehovet fremover

I figur 12 og i tabell x har vi sett utgiftsbehov per innbygger og utviklingen i utgiftsbehov i

perioden 2006 til 2009. Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og

befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å undersøke innenfor hvilke sektorer

Drammen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Videre ser vi på om det er

sektorer der Drammen vil ha større eller mindre utfordringer enn de andre ASSS-kommunene

og resten av kommunene.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og fremskrivninger fra SSB. Vi bruker det

såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Dersom Drammen ut fra sin kunnskap

om kommunen har valgt å legge andre forutsetninger til grunn i egne befolkningsprognoser,

vil kommunens egne prognoser trolig gi et riktigere bilde av forventet befolkningsutvikling i

kommunen enn det vi har lagt til grunn i dette kapitlet. Men siden vi sammenlikner forventet

utvikling i Drammen med andre kommuner, er vi avhengig av å legge samme forutsetninger

til grunn for alle kommuner.

Figur 13 viser veksten i samlet befolkning i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og resten

av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2009 = 100.

27


Figur 13 Utvikling i folketall i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet 2003-

2015. Indekser. 2009 = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM (2010-2015)

112

110

108

106

104

102

100

98

Drammen

Øvrige ASSS

Resten av landet

96

94

92

90

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Vi ser at fra 2003 til 2009 hadde Drammen om lag samme vekst i folketallet som de øvrige

ASSS-kommunene. Også i perioden frem til 2015 forventes det at Drammen har om lag

samme vekst som de øvrige ASSS-kommunene. Resten av landet hadde klart svakere vekst

enn Drammen og de øvrige ASSS-kommunene fra 2003 og frem til 2009, og forventes også å

ha klart lavere vekst enn Drammen og ASSS-kommunene frem til 2015. Drammen forventes

å ha en befolkningsvekst på 10 prosent frem til 2015, de øvrige ASSS-kommunene forventes

å ha en befolkningsvekst på 10 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 4 ½

prosent. For Drammen tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag 6 000 personer

eller om lag 1 000 per år. Fra 2003 til 2009 økte folketallet i Drammen med om lag 5 000

personer eller om lag 830 per år.

I figur 14 ser vi på befolkningsutviklingen i Drammen innenfor aldersgruppene 0 – 5 år, 6 –

16 år og over 66 år.

28


Figur 14 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene 0 – 5 år, 6 – 15 år og over

66 år. 2003-2015. Indekser. 2009 = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM (2010-2015)

118

116

114

112

110

108

106

104

102

100

98

96

94

92

90

88

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

0-5 år

6-15 år

Over 66 år

Vi ser at det frem mot 2015 kan forventes en forholdsvis sterk vekst i innenfor alle de nevnte

aldersgruppene.

Antall personer over 66 år forventes å øke med 17 ½ prosent frem til 2015. Dette tilsvarer om

lag 1 500 personer eller om lag 240 per år. Fra 2003 til 2009 gikk antall personer over 66 år

opp med om lag 180 personer. Det forventes således en langt sterkere vekst i denne

aldersgruppen enn det vi har sett de siste årene.

Antall barn 0 – 5 år har økt kraftig fra 2003 til 2009 og forventes å fortsette veksten frem til

2015. Antall barn 0 – 5 år forventes å øke med 13 ½ prosent fra 2009 til 2015. Dette tilsvarer

om lag 650 barn eller om lag 110 per år. Fra 2003 til 2009 ble det om lag 500 flere barn i

aldersgruppen 0 – 5 år i Drammen.

Antall barn i aldersgruppen 6 – 15 år forventes å øke med om lag 13 ½ prosent frem mot

2015. Dette tilsvarer om lag 980 barn eller om lag 160 per år. Fra 2003 til 2009 økte antall

barn i aldersgruppen 6 – 15 år med om lag 470.

I figur 15 har vi splittet aldersgruppen over 66 år i gruppene 67 – 79 år, 80 – 89 år og over 89

år.

29


Figur 15 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene 67 – 79 år, 80 – 89 år og

over 89 år. 2003-2015. Indekser. 2009 = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM (2010-

2015)

130

125

120

115

110

105

100

67-79 år

80-89 år

Over 89 år

95

90

85

80

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene.

Gruppen 67 – 79 år har endret seg lite fra 2003 til 2009, men vil øke kraftig frem mot 2015.

Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 29 prosent frem til 2015. Dette tilsvarer

om lag 1 500 personer eller om lag 260 per år. Fra 2003 til 2009 gikk antall personer 67 - 79

år opp med om lag 50 personer.

Gruppen over 89 år har vist sterk vekst fra 2003 til 2009 og det forventes fortsatt sterk vekst

frem mot 2015. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 19 prosent frem til 2015.

Dette tilsvarer om lag 90 personer eller om lag 15 per år. Fra 2003 til 2009 økte antall

personer over 89 år med om lag 90 personer.

Antall innbyggere i gruppen 80 – 89 år har endret seg lite fra 2003 til 2009, og forventes å gå

ned frem mot 2015. Antall personer i aldersgruppen forventes å gå ned med 7 ½ prosent frem

til 2015. Dette tilsvarer om lag 180 personer. Fra 2003 til 2009 gikk antall personer over 89 år

opp med om lag 50 personer.

Vi har valgt aldersgruppen 6 – 15 år som eksempel på en aldersgruppe der Drammen har

relativt sterk vekst sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet.

30


Figur 16 Utvikling i folketall 6 – 15 år i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av

landet 2003-2015. Indekser. 2009 = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM (2010-2015)

114

112

110

108

106

104

102

Drammen

Øvrige ASSS

Resten av landet

100

98

96

94

92

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Vi ser at mens det forventes en vekst i antall personer 6 – 15 år i Drammen på 13 ½ prosent

frem til 2015, er forventet vekst i de øvrige ASSS-kommunene på 7 ½ prosent, mens det i

resten av kommunene er forventet en nedgang på 2 prosent. Også fra 2003 til 2009 hadde

Drammen sterkere vekst i antall innbyggere 6 – 15 år enn resten av kommunene.

I figur 18 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2015 påvirker

utgiftsbehovet i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet.

Vi har fulgt TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av

den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene,

slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Det er videre forutsatt at utgiftene til

barnehager følger aldersgruppen 0 – 5 år.

I TBUs rapport fra april 2009 er det beregnet brutto driftsutgift per innbygger i de ulike

aldersgruppene i 2009. Ved å bruke disse ”satsene” per innbygger og videreføre disse på

anslagene for befolkningsutviklingen fremover, kan vi beregne demografikostnadene for hver

kommune 8 . Demografikostnaden viser hvor mye brutto driftsutgifter til nasjonale

velferdstjenester må øke i årene fremover gitt at kommunen viderefører standard og

dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2009 og forutsatt at

produktiviteten er konstant. Med nasjonale velferdstjenester menes barnehager og de tjenester

som inngår i de kommunale kostnadsnøklene.

8 Jfr vedleggstabell 5

31


Figur 18. Demografikostnader 2009 – 2015 i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og resten av

landet. Indekser. 2009 = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM

112

111

110

109

108

107

106

105

Drammen

Øvrige ASSS

Resten av landet

104

103

102

101

100

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Frem til 2015 tilsier befolkningsutviklingen at brutto driftsutgifter i Drammen må øke med

om lag 11 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2009. Dette er mer

enn i de andre ASSS-kommunene som må ha en økning på 9 prosent og vesentlig sterkere enn

resten av landet som må ha en økning på 3 ½ prosent.

I tabell x2 har vi anslått hva dette vil utgjøre i 2009-kroner.

Tabell x2 Demografikostnader i Drammen 2010 – 2015 fordelt på aldersgrupper. 2009-

kroner. 1000 kr

2010 2011 2012 2013 2014 2015

0-5 år 15 900 13 100 9 000 8 100 9 400 3 300

6-15 år 18 400 14 000 25 200 23 900 17 800 33 200

16-66 år 5 600 5 400 3 300 3 600 3 000 2 800

67-79 år 4 200 7 900 18 300 17 600 22 400 19 000

80-89 år 1 000 -9 600 -5 700 -12 000 -6 700 -3 900

Over 89 år 800 9 400 6 100 12 300 2 900 4 500

Sum 46 000 40 200 56 200 53 400 48 800 58 800

Vi ser at i følge disse beregningene vil Drammen i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med

om lag 51 mill kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med

landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2009. Fra 2009 til 2015 innebærer dette

en økning i driftsutgiftene på om lag 300 mill kroner, hvorav om lag 88 mill kroner kan

henføres til aldersgruppen over 66 år, om lag 132 mill kroner til aldersgruppen 6 – 15 år og

om lag 59 mill kroner til aldersgruppen 0 – 5 år.

32


TBU presiserer at beregningene for kommunesektoren knyttet til den demografiske

utviklingen må betraktes mer som grove anslag enn som eksakte svar. Vi vil understreke at

dette gjelder i enda større grad for de kommunevise beregningene som gjøres i dette kapitlet.

2.3. Ressursbruk

2.3.1. Kort om datagrunnlag og analyseopplegg

I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Drammen sammenliknet med landsgjennomsnittet. I

alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Drammen avviker fra

landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si

grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. I

tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Drammen og

landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler og anslått innslag av

minoritetsspråklige. Vi har også trukket ut pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle

sektorer.

Resultatene av analysene vises i figurer som viser avviket mellom netto driftsutgifter

(eksklusiv avskrivninger) i Drammen og landsgjennomsnittet målt i kroner per innbygger, der

det er korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er

KOSTRA-tall for kommunekonsern.

I tabell 19 har vi i tillegg korrigert for forskjell i disponibel inntekt i Drammen og

landsgjennomsnittet etter at vi har tatt hensyn til alle forholdene nevnt foran.

Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og

føringsfeil og av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

2.3.2. Sektorene innenfor inntektssystemet

Ressursbruk i forhold til landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet

utgiftsbehov etc

Her sammenlikner vi netto driftsutgifter per innbygger i Drammen med landsgjennomsnittet

korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, private/statlige skoler, minoritetsspråklige,

pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dersom Drammen har høyere utgifter per innbygger

enn landsgjennomsnittet innenfor en sektor, indikerer dette at Drammen har bedre

tjenestetilbud enn landsgjennomsnittet innenfor denne sektoren og vice versa.

Vi ser av figur 17 at Drammen kommunes netto driftsutgifter til sektorene innenfor

inntektssystemet i 2008 var om lag 810 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet

korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette tilsvarer et mindreforbruk i forhold

til landsgjennomsnittet på 49 mill kroner noe som tilsvarer 3,4 prosent. Dette indikerer isolert

sett at Drammen hadde et noe svakere tjenestetilbud enn landsgjennomsnittet når vi ser på

sektorene innenfor inntektssystemet under ett.

33


Figur 17. Drammen. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for

forskjeller i beregnet utgiftsbehov, statlige/private skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og

arbeidsgiveravgift. Sektorene innenfor inntektssystemet. Kr per innbygger. 2006-2008

600

400

200

0

‐200

‐400

‐600

‐800

‐1 000

‐1 200

‐1 400

Sum IS

Grunn

skole

Pleie og

oms

Komm

helse

Sosial

tjeneste

Barne

vern

Admin

2006

2007

2008

Det er innenfor administrasjon at netto driftsutgifter var høyest i forhold til beregnet

utgiftsbehov. Administrasjon hadde i 2008 et merforbruk i forhold til landsgjennomsnittet på

om lag 560 kroner per innbygger, noe som tilsvarte 34 mill kroner eller 21,3 prosent.

Drammen hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor

grunnskole og pleie og omsorg. Grunnskole hadde i 2008 et mindreforbruk i forhold til

landsgjennomsnittet på om lag 950 kroner per innbygger, noe som tilsvarte 57 mill kroner

eller 13,2 prosent. Pleie og omsorg hadde et mindreforbruk i forhold til landsgjennomsnittet

på om lag 440 kroner per innbygger. Dette tilsvarte 27 mill kroner eller 4,6 prosent.

Drammens netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet gikk opp i forhold til

landsgjennomsnittet fra 2007 til 2008. Økningen i 2007 kom først og fremst innenfor

administrasjon, mens pleie og omsorg hadde klar nedgang i forhold til landsgjennomsnittet.

2.3.3. Sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Drammens ressursbruk på sektorene utenfor inntektssystemet. På

landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 90 prosent og sektorene utenfor

inntektssystemet 10 prosent av de samlede netto driftsutgiftene.

Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i

beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor

inntektssystemet. Derimot har vi også for disse sektorene korrigert for forskjeller i

pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Drammen fremgår av figur 17B

34


Figur 17B. Drammen. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert

for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Sektorene utenfor inntektssystemet. Kr per

innbygger. 2006-2008

600

500

400

300

200

100

0

‐100

2006

2007

‐200

2008

‐300

‐400

‐500

Sum

andre

sekt

Bhage VAR Fys.

planl

Kultur Kirke

Sam

ferds

Bolig Næring Brann

og

ulykke

Inter

komm

Ikke

komm

ansv

Vi ser av figur 17B at Drammens netto driftsutgifter på sektorene utenfor inntektssystemet i

2008 var om lag 150 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte

om lag 9 mill kroner eller 5,3 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde

Drammen nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2007 til 2008.

Dette skyldtes primært reduserte netto driftsutgifter til næringsformål og barnehager, mens

netto driftsutgifter til kultur viste en kraftig økning.

Drammen hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor kultur og

samferdselsformål. Drammens netto driftsutgifter til kultur var om lag 550 kroner høyere per

innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte 33 mill kroner.

Drammen hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR,

ikke-kommunale ansvarsområder, næringsformål og barnehager. Drammens netto

driftsutgifter til VAR var om lag 300 kroner lavere enn landsgjennomsnittet per innbygger,

noe som tilsvarte 18 mill kroner.

2.3.4. Alle anvendelser

Ressursbruk sett i sammenheng med Drammens inntektsgrunnlag

Forskjeller i inntektsgrunnlaget kommunene imellom vil nødvendigvis medføre at den

samlede ressursanvendelsen må variere kommunene imellom. I dette kapittelet ønsker vi på

den ene side å få frem hvordan forskjeller i inntektsgrunnlag øker/begrenser kommunenes

muligheter til å gi et tjenestetilbud på samme nivå som landsgjennomsnittet, og på den annen

side å frem forskjeller i prioriteringen kommunene imellom når vi tar utgangspunkt i den

enkelte kommunes inntektsgrunnlag.

For å få frem dette foretar vi her en mer helhetlig analyse av kommunenes økonomi enn i

forrige kapittel. Det betyr at vi i tillegg til å se på netto driftsutgifter også ser på forskjeller

netto avdrag og renteutgifter og netto driftsresultat. Den enkelte kommunes disponible

inntekter vil per definisjon bli anvendt enten til netto driftsutgifter, netto avdrag og

35


enteutgifter eller bli avsatt som netto driftsresultat. Som en følge av at vi har tatt ut

pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift utgår også premieavviket. Dette slår direkte ut i netto

driftsresultat, slik i dette kapitlet er også netto driftsresultat korrigert for forskjeller i

pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

Kommuner som har høyere disponible inntekter enn landsgjennomsnittet kan i sum anvende

mer ressurser enn landsgjennomsnittet, mens kommuner med lavere inntekter enn

landsgjennomsnittet nødvendigvis vil ha lavere samlet ressursanvendelse enn

landsgjennomsnittet. Resultatene for Drammen fremgår av fig 18.

Fig 18. Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Drammen

kommune. Kr per innbygger.

1 000

500

0

‐500

‐1 000

‐1 500

‐2 000

‐2 500

‐3 000

‐3 500

‐4 000

‐4 500

Disp innt

Sum ISsekt

ekskl

adm

Admin

Sum Nto rente

andre sekt avdrag

Nto drift

res

2006

2007

2008

Fig 18 viser at Drammen hadde lavere disponibelt inntektsgrunnlag enn landsgjennomsnittet.

I 2008 var forskjellen på om lag 2 420 kroner per innbygger eller samlet sett om lag 145 mill

kroner. Definert på denne måten hadde Drammen et disponibelt inntektsgrunnlag i 2008 som

var på 91,8 prosent av landsgjennomsnittet.

Når Drammen i 2008 hadde 2 420 kroner mindre til anvendelse per innbygger enn

landsgjennomsnittet, så kom dette til uttrykk gjennom lavt netto driftsresultat og lave utgifter

til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsresultat i Drammen var om lag

1 210 kroner per innbygger lavere enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte 73 mill kroner..

Det var først og fremst innenfor administrasjon at Drammen hadde høye netto driftsutgifter

sammenliknet med landsgjennomsnittet i 2008.

Drammen hadde en kraftig økning i disponible inntekter sammenliknet med

landsgjennomsnittet i 2008. Samtidig har netto renteutgifter og avdrag gått opp i forhold til

landsgjennomsnittet.

Til slutt skal vi se på avvik mellom ressursbruken i Drammen og landsgjennomsnittet, der

landsgjennomsnittet er korrigert til inntektsnivået i Drammen 9 . Tallene er justert for

forskjeller i utgiftsbehov. I dette opplegget vil summen av kolonnene for avvik bli lik null, det

9 Det er en svakhet ved dette opplegget at vi ikke korrigerer for at de ulike anvendelsene kan ha forskjellige

inntektselastisiteter, det vil si at noen anvendelser kan være mer følsomme for inntektsforskjeller enn andre. Hvis

vi for eksempel får frem at en kommune med lave inntekter bruker en relativt stor andel av inntektene på

grunnskole, og det samtidig er slik at kommuner med lave inntekter generelt bruker en stor andel av inntektene

på grunnskole, vil vi ikke kunne skille mellom hvor mye av dette som skyldes at kommunen har lave inntekter

og hvor mye som skyldes kommunens prioriteringer (sett i forhold til andre kommuner på samme inntektsnivå).

36


vil si at et hvert merforbruk må ha sitt motstykke i et tilsvarende mindreforbruk. Resultatene

fremgår av tabell 19.

Tabell 19 Drammen kommune. Faktisk forbruk (eksklusiv sosiale lønnsutgifter) og avvik fra

landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc og inntektsgrunnlag. Kroner per

innbygger og 1000 kroner

Faktisk bruk 2006 2007 2008 2006 2007 2008

1000 kr 1000 kr 1000 kr Pr innb Pr innb Pr innb

Grunnskole 289 204 317 817 373 760 5 007 5 411 6 214

Pleie og oms 504 959 548 142 554 405 8 743 9 333 9 218

Kommhelse 40 930 53 546 76 230 709 912 1 267

Sosialtjenesten 136 089 137 721 132 089 2 356 2 345 2 196

Barnevern 60 146 64 829 70 366 1 041 1 104 1 170

Administrasjon 106 738 137 525 190 954 1 848 2 342 3 175

Andre sektorer 130 864 157 249 175 194 2 266 2 677 2 913

Renter / avdrag ‐39 874 ‐32 702 116 174 ‐690 ‐557 1 932

Netto drift 66 998 ‐28 054 ‐116 232 1 160 ‐478 ‐1 933

Avvik 2006 2007 2008 2006 2007 2008

1000 kr 1000 kr 1000 kr Pr innb Pr innb Pr innb

Grunnskole 8 507 1 279 ‐16 485 147 22 ‐274

Pleie og oms 91 169 96 011 21 795 1 578 1 635 362

Kommhelse ‐14 269 ‐6 233 4 350 ‐247 ‐106 72

Sosialtjenesten 28 344 31 465 12 684 491 536 211

Barnevern 4751 7 690 4 543 82 131 76

Administrasjon 6 053 25 191 47 687 105 429 793

Andre sektorer 33 951 36 031 22 501 588 613 374

Renter / avdrag ‐95 702 ‐119 762 ‐20 618 ‐1 657 ‐2 039 ‐343

Netto drift ‐62 803 ‐71 671 ‐76 457 ‐1 087 ‐1 220 ‐1 271

Sum avvik 0 0 0 0 0 0

Tabell 19 viser at når vi også korrigerer for forskjeller i inntektsgrunnlag, det vil si at vi tar

utgangspunkt i hva kommunen ”har råd til”, så hadde Drammen i 2008 høye netto

driftsutgifter til administrasjon, sektorene utenfor inntektssystemet og pleie og omsorg

sammenliknet med om ressursbruken hadde vært sammensatt på samme måte som

landsgjennomsnittet. Dette hadde først og fremst sitt motstykke i relativt sett lavt netto

driftsresultat.

37


2.4. Vedlegg til kap 2

I dette vedlegget gjøres det kort rede for hvordan vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov,

sosiale lønnsutgifter og beregnet disponibel inntekt.

Beregningene for Drammen går frem av vedleggstabell 1.

Vi tar utgangspunkt i data for netto driftsutgift per innbygger i Kostra. Disponibel inntekt

settes lik summen av alle netto driftsutgifter, renter og avdrag og netto driftsutgift.

Kolonnene for ukorrigert avvik viser forskjeller per innbygger mellom Drammen og

landsgjennomsnittet. Her er avskrivningene inkludert i beregningene av forskjeller i netto

driftsutgifter. Forskjellene i avskrivninger nulles ut i en egen linje i tabellen på samme måte

som ved beregning av netto driftsresultat. Utgiftene for administrasjon er eksklusiv

premieavvik, slik at også premieavviket fremgår i en egen linje i tabellen. Vi ser at Drammen

i 2008 brukte om lag 1 400 kroner mindre per innbygger på sektorene innenfor

inntektssystemet enn landsgjennomsnittet, og at disponibel inntekt i Drammen var om lag

2 800 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger.

I kolonnene for ”Etter fratrekk avskrivn” har vi, som tabellhodet sier, trukket fra

avskrivningene. Deretter har vi beregnet forskjellene mellom Drammen og

landsgjennomsnittet på nytt. Vi ser at forskjellen mellom Drammen og landsgjennomsnittet

endrer seg lite som følge av dette, slik at forskjellen fortsatt er om lag 1 400 kroner per

innbygger. Disponibel inntekt er uberørt av at avskrivningene trekkes ut.

I kolonnene for ”Etter korr utgiftsbehov”, har vi korrigert for at Drammen har lavere beregnet

utgiftsbehov per innbygger enn landsgjennomsnittet. Vi ser at da blir forskjellen mellom netto

driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet i 2008 redusert fra om lag 1 400 kroner

per innbygger til om lag 500 kroner per innbygger. Forskjellene i utgiftsbehovet har også

betydning for disponibel inntekt. Det relativt lave utgiftsbehovet i Drammen gjør at

forskjellen mellom disponibel inntekt i Drammen og landgjennomsnittet blir redusert fra om

lag 2 800 kroner per innbygger til om lag 1 900 kroner per innbygger.

Beregningene av forskjellene i utgiftsbehov fremgår av vedleggstabell 2.

Til slutt har vi trukket ut sosiale lønnsutgifter, det vil si arbeidsgiveravgift og

pensjonsinnskudd. Dette er utgifter som kan variere mye mellom kommunene, slik at vi vil få

et bedre sammenlikningsgrunnlag med hensyn til nivået på tjenestene når vi holder disse

utgiftene utenom. Uttrekket er gjort proporsjonalt med forholdet mellom netto og brutto

driftsutgifter innenfor hver sektor. Vi ser at dette i 2008 gir en netto nedgang i netto

driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet i Drammen sammenliknet med

landsgjennomsnittet, slik at forskjellen mellom Drammen og landsgjennomsnittet økes fra om

lag 500 kroner per innbygger til om lag 800 kroner per innbygger. Forskjellen i disponibel

inntekt øker til om lag 2 400 kroner per innbygger. Avviket i premieavviket er lagt til netto

driftsresultat, slik at forskjellen i netto driftsresultat går opp fra om lag 100 kroner per

innbygger i Drammens disfavør til om lag 1 200 kroner.

Beregningene av forskjellene i sosiale lønnskostnader fremgår av vedleggstabell 3.

38


Vedleggstabell 1 Korreksjon for forskjeller i utgiftsbehov og sosiale lønnsutgifter mm

Ukorrigert avvik

Etter fratrekk avskrivn

2006 2007 2008 2006 2007 2008

Grunnskole ‐2 750 ‐2 792 ‐2 203 ‐2 675 ‐2 698 ‐2 138

Pleie og oms 53 403 ‐124 133 427 ‐103

Kommhelse ‐519 ‐341 ‐6 ‐524 ‐346 ‐8

Sosialtjeneste 654 734 606 657 738 609

Barnevern 93 168 185 88 164 180

Administr ‐816 ‐415 165 ‐832 ‐443 48

Sum IS ‐3 285 ‐2 242 ‐1 376 ‐3 153 ‐2 158 ‐1 412

Andre sektorer 621 728 857 325 347 331

Sum nto dr.utg ‐2 664 ‐1 514 ‐520 ‐2 828 ‐1 811 ‐1 081

Renter / avdrag ‐1 841 ‐2 307 ‐546 ‐1 841 ‐2 307 ‐546

Premieavvik 145 ‐436 ‐1 082 145 ‐436 ‐1 082

Netto drift ‐1 660 ‐919 ‐130 ‐1 660 ‐919 ‐130

Avskrivning 164 297 561 0 0 0

Disponibel innt ‐6 184 ‐5 473 ‐2 839 ‐6 184 ‐5 473 ‐2 839

Etter korr utgiftsbehov

Etter fratrekk sosiale lønnsutg

2006 2007 2008 2006 2007 2008

Grunnskole ‐1 423 ‐1 469 ‐1 096 ‐1 017 ‐1 174 ‐947

Pleie og oms 147 511 30 211 228 ‐441

Kommhelse ‐506 ‐329 9 ‐433 ‐293 ‐36

Sosialtjeneste 239 353 208 215 278 69

Barnevern ‐50 29 54 ‐74 ‐21 ‐11

Administr ‐629 ‐224 297 ‐266 44 558

Sum IS ‐2 222 ‐1 128 ‐497 ‐1 364 ‐938 ‐808

Andre sektorer 325 347 331 268 240 147

Sum nto dr.utg ‐1 897 ‐781 ‐166 ‐1 096 ‐698 ‐660

Renter / avdrag ‐1 841 ‐2 307 ‐546 ‐1 841 ‐2 307 ‐546

Premieavvik 145 ‐436 ‐1 082 0 0 0

Netto drift ‐1 660 ‐919 ‐130 ‐1 515 ‐1 354 ‐1 212

Avskrivning 0 0 0 0 0 0

Disponibel innt ‐5 254 ‐4 443 ‐1 924 ‐4 453 ‐4 359 ‐2 418

39


Vedleggstabell 2 Beregning av forskjeller i utgiftsbehov

Vekt

Indeks

Nto driftsutgifter per innb

2006 2007 208 2006 2007 2008

Grunnskole

Gjsn dr.utgift per innb 7 277 7 815 8 203

Innb. 6‐15 år 0,850 0,885 0,889 0,900 ‐712 ‐740 ‐699

Reisetid 0,048 0,684 0,686 0,686 ‐110 ‐118 ‐124

Sone 0,030 0,348 0,355 0,357 ‐142 ‐151 ‐158

Nabo 0,034 0,297 0,302 0,308 ‐174 ‐185 ‐193

Basistillegg 0,038 0,190 0,193 0,195 ‐224 ‐240 ‐251

Sum korr. IS grunnskole 1,000 0,813 0,817 0,826 ‐1 362 ‐1 434 ‐1 424

Statlige/frittstående 110 123 134

Minoritetsspåklige 82 248

Sum korr. grunnskole ‐1 253 ‐1 229 ‐1 042

Pleie og omsorg

Gjsn dr.utgift per innb 8 545 9 189 9 792

Innb. 16‐66 år 0,004 1,011 1,009 1,009 0 0 0

Innb. 67‐79 år 0,181 1,061 1,067 1,059 94 112 104

Innb. 80‐89 år 0,350 1,058 1,041 1,029 173 132 99

Innb. o/90 år 0,134 1,177 1,156 1,101 202 191 132

Dødelighet 0,070 1,046 1,043 1,055 28 28 38

Ikke‐gifte over 67 år 0,070 1,109 1,109 1,115 66 70 79

PU over 16 år 0,181 0,648 0,650 0,694 ‐545 ‐582 ‐541

PU under 16 år 0,010 0,632 0,613 0,541 ‐31 ‐35 ‐44

Sum korr. pleie og oms 1,000 0,998 0,991 0,986 ‐13 ‐84 ‐133

Kommunehelse

Gjsn dr.utgift per innb 1 159 1 222 1 320

Innb 0‐5 år 0,167 0,997 1,005 1,006 ‐1 1 1

Innb 6‐15 år 0,245 0,885 0,889 0,900 ‐33 ‐33 ‐32

Innb 16‐66 år 0,464 1,011 1,009 1,009 6 5 5

Innb 67‐79 år 0,089 1,061 1,067 1,059 6 7 7

Innb 80‐89 år 0,031 1,058 1,041 1,029 2 2 1

Innb > 90 år 0,004 1,177 1,156 1,101 1 1 1

Sum korr. komhelse 1,000 0,984 0,986 0,987 ‐18 ‐17 ‐17

Sosialtjenester

Gjsn dr.utgift per innb 1 723 1 682 1 726

Skilte og separerte 0,286 1,290 1,276 1,244 143 133 120

Arbeidsledige 0,128 1,212 1,156 1,267 47 34 59

Innvandrere 0,065 2,400 2,370 2,364 157 150 153

Urbanitetskriterium 0,521 1,080 1,078 1,076 72 69 69

Sum korr. sosialtjst 1,000 1,243 1,229 1,232 418 385 401

Barnevern

Gjsn dr.utgift per innb 977 990 1 055

Innb 0‐5 år 0,142 0,997 1,005 1,006 0 1 1

Innb 6‐15 år 0,208 0,885 0,889 0,900 ‐23 ‐23 ‐22

Innb 16‐66 år 0,080 1,011 1,009 1,009 1 1 1

Skilte 0,570 1,290 1,276 1,244 161 156 147

Sum korr. barnevern 1,000 1,142 1,135 1,120 138 134 126

Administrasjon

Gjsn dr.utgift per innb 2 316 2 517 2 867

Innb. 0‐5 år 0,075 0,997 1,005 1,006 ‐1 1 1

Innb. 6‐15 år 0,110 0,885 0,889 0,900 ‐29 ‐31 ‐32

Innb. 16‐66 år 0,582 1,011 1,009 1,009 14 13 15

Innb. 67‐79 år 0,092 1,061 1,067 1,059 13 16 16

Innb. 80‐89 år 0,031 1,058 1,041 1,029 4 3 3

Innb. o/90 år 0,005 1,177 1,156 1,101 2 2 1

Landbruk 0,031 0,087 0,088 0,093 ‐66 ‐71 ‐81

Basistillegg 0,075 0,190 0,193 0,195 ‐140 ‐152 ‐173

Sum korr. admin 1,000 0,913 0,913 0,913 ‐202 ‐219 ‐249

40


Vedleggstabell 3 Korreksjon av forskjeller i sosiale lønnsutgifter

Korr pensjonsinnnsk Korr arbgivavg Sum korr sos lønnsutg

2006 2007 2008 2006 2007 2008 2006 2007 2008

Grunnskole ‐209 ‐164 ‐70 ‐196 ‐130 ‐79 ‐405 ‐295 ‐149

Pleie og oms ‐79 151 358 15 131 113 ‐64 282 471

Kommhelse ‐39 ‐22 31 ‐35 ‐13 13 ‐74 ‐36 44

Sosialtjeneste 7 44 92 16 31 46 24 75 138

Barnevern 8 25 41 16 25 24 24 50 65

Administr ‐271 ‐201 ‐208 ‐92 ‐66 ‐52 ‐363 ‐267 ‐260

Sum IS ‐582 ‐168 246 ‐276 ‐22 65 ‐858 ‐190 310

Andre sektorer 17 57 119 40 50 65 57 107 184

Sum nto dr.utg ‐565 ‐111 364 ‐236 28 129 ‐801 ‐83 494

Renter / avdrag 0 0 0

Premieavvik 131 ‐372 ‐933 14 ‐23 11 145 ‐395 ‐923

Netto drift ‐131 372 933 ‐14 23 ‐11 ‐145 395 923

Avskrivning 0 0 0

Disponibel innt ‐565 ‐111 364 ‐236 28 129 ‐801 ‐83 494

Vedleggstabell 4 Sektor og funksjonsoversikt

Administrasjon

100 Politisk styring

110 Kontroll og revisjon

120 Administrasjon

121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen

130 Administrasjonslokaler

180 Diverse fellesutgifter

190 Interne serviceenheter

Grunnskole

202 Grunnskole

213 Voksenopplæring

214 Spesialskoler

215 Skolefritidstilbud

222 Skolelokaler

223 Skoleskyss

Pleie og omsorg

234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede

253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon

254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet

261 Botilbud i institusjon

262 Botilbud utenfor institusjon

Kommunehelse

232 Forebygging ‐ skole‐ og helsestasjonstjeneste

233 Forebyggende arbeid, helse og sosial

241 Diagnose, behandling, rehabilitering

Sosialhjelpstjenester

242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid

243 Tilbud til personer med rusproblemer

41


271 Sysselsetting

272 Arbeid for yrkes‐ og utviklingshemmede

273 Kommunale sysselsettingstiltak

275 Introduksjonsordningen

276 Kvalifiseringsordningen

281 Økonomisk sosialhjelp

282 Økonomisk hjelp til pensjonister mv

Barnevern

244 Barneverntjeneste

251 Barneverntiltak i familien

252 Barneverntiltak utenfor familien

Barnehager

201 Førskole

211 Styrket tilbud til førskolebarn

221 Førskolelokaler og skyss

VAR

340 Produksjon av vann

345 Distribusjon av vann

350 Avløpsrensing

353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann

354 Tømming av slamavskillere

355 Innsamling av forbruksavfall

357 Gjenvinning og sluttbehandling av avfall

Fysisk planlegging etc

300 Fysisk tilrettelegging og planlegging

301 Plansaksbehandling

302 Bygge‐ delings‐ og seksjoneringsarbeid

303 Kart og oppmåling

335 Rekreasjon i tettsted

360 Naturforvaltning og friluftsliv

365 Kulturminnevern

Kultur

231 Aktivitetstilbud barn og unge

370 Bibliotek

373 Kino

375 Muséer

377 Kunstformidling

380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg

381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg

383 Musikk‐ og kulturskoler

385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur‐ og

idrettsbygg

386 Kommunale kulturbygg

42


Kirke

390 Den norske kirke

392 Andre religiøse formål

393 Kirkegårder, gravlunder, krematorier

Samferdsel

330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak

333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold

334 Kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak

Bolig

265 Kommunalt disponerte boliger

283 Bistand til etabl. og opprettholdelse av egen

310 Boligbygging/boligutleie/boligfinansiering

315 Boligbygging og fysiske bimiljøtiltak

Næring

320 Kommunal næringsvirksomhet

325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet

329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling

Brann

338 Forebygging av branner og andre ulykker

339 Beredskap mot branner og andre ulykker

Interkomm

290 Interkommunale samarbeid ( § 27 ‐ samarbeid)

Ikke‐kommunalt ansvarsområde

285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt arbeidsområde

Premieavvik

170 Årets premieavvik

171 Amortisering av tidligere års premieavvik

Vedleggstabell 5 Beregningstekniske forutsetninger for demografikostnadene

Forenklet

k-nøkkel

Utg.behov

2009

Mill kr

Innb.tall

2009

Utgbeh

per innb

2009-kr

0-5 år 0,150 32 473 357 451 90 845

6-15 år 0,386 83 759 617 674 135 604

16-66 år 0,120 26 030 3 207 513 8 115

67-79 år 0,106 22 937 396 983 57 778

80-89 år 0,173 37 627 184 972 203 420

90 år + 0,065 14 175 34 659 408 973

1,000 217 000 4 799 252 45 215

43


3. Tjenesteområder i ASSS-nettverkene

Kapittelet om tjenesteområdene for ASSS-kommunene inneholder kommentarer knyttet til

utvalgte styringsindikatorer på overordnet nivå. Beløp presentert fra KOSTRA er i løpende

kroner, KOSTRA-data 2008, 15.6.09. Indikatorene som presenteres for de ulike

tjenesteområdene er indikatorer som ASSS-kommunene er blitt enige om å bruke.

Utgangspunkt for vurderingene under hver tjenesteprofil er den enkelte kommunes besvarelse

av utfordringsnotatet, drøftinger på samlingene og utvalgte nøkkeltall sett i forhold til de

øvrige kommunene i nettverket, og kommunens utvikling de siste tre årene. I tillegg har KS

sett prioritering av tjenesten, målt ved netto driftsutgifter per innbygger, i forhold til beregnet

utgiftsbehov, som tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.

Forklaring til tjenesteprofilene: Rød linje viser snittet for ASSS-kommunene, og er satt til

100. Nivået på søylene for hver indikator og kommunene viser derfor andelen i % av dette

snittet. Noe av hensikten med sammenstillingen er å se ressursinnsats og tilgjengelighet i

forhold til nivå på objektiv og opplevd kvalitet. Vi har utelatt å ta med brukerundersøkelsene i

profilene, ettersom disse er ulike i ulike kommuner, og ikke alle kommunene har gjennomført

brukerundersøkelser. For de kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelser, har

vi tatt disse med i tjenesteprofilene på de områder der fem eller flere kommuner har sendt inn

resultater.

For noen tjenester er det tatt med beregnet utgiftsbehov, og i profilen for hver kommune er

det på søylen beregnet andel utgiftsbehov i % av snitt behov ASSS.

KS har bedt kommunene om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk

i spørsmålet: ”Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?”. Kommunene i

ASSS-nettverket har blitt enige om at samtlige skal ha med det nevnte spørsmål i sine

medarbeiderundersøkelser, for på denne måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Dette

spørsmålet ble lagt inn i KS’ medarbeiderundersøkelser ved revisjon i 2008. Flere kommuner

har ikke grunnlag for å rapportere som ønsket for 2008. Det KS har fått meldt inn fra

kommunene når det gjelder medarbeidertilfredshet, varierer når det gjelder grunnlag for

rapportering. Hvordan en velger å beregne medarbeidertilfredshet er av stor betydning for

registrert resultatoppnåelse, både for den enkelte kommune isolert og for sammenligning med

de øvrige kommuner. Det er av stor betydning for registret resultatoppnåelse, slik dette også

kommer til uttrykk i tjenesteprofilene, hvordan denne er beregnet. Dette har igjen

konsekvenser for sammenlignbarhet. Det faktum at noen kommuner også har valgt å beregne

et snitt av et utvalg spørsmål gjør sammenligningen ytterligere problematisk.

Når kommunene og andre lesere av rapporten vurderer resultatene, anbefaler KS at tallene for

medarbeidertilfredshet ikke sammenliknes mellom kommunene, men kun innenfor

kommunen selv, over tid.

44


3.1. Grunnskole

Merknader til tjenesteprofilene

Tjenesteprofilene er noe endret i samsvar med beslutninger på vårsamlingen. En gjør

oppmerksom på at høyt score (høye søyler) for de fleste indikatorene betyr høy ressursbruk

eller gode resultater. Her har en imidlertid noen unntak. Høy søyle for sykefravær betyr høyt

fravær, og er således lite ønskelig. Når det gjelder indikatorene for gjennomsnittlig gruppestørrelse

betyr høye søyler store grupper, og altså lav ressursbruk. (En kunne her alternativt

brukt det omvendte tallet, og eksempelvis kalt den ”lærertetthet”, altså lærertetthet = 1 / gj.sn.

gruppestørrrelse. En hadde da fått en mer logisk sammenheng mellom indikatorene

driftsutgifter per elev og lærertetthet der høye søyler for begge betyr høy ressursinnsats. )

Indikatorene for utgiftsbehov (betegnet som ”behov" i profilen) er ikke kommentert for hver

kommune. For mer detaljer om disse, vises det til eget kapittel i hovedrapporten med

regnskaps- og finansanalyse.

Behovsindikatorene er beregnet ut fra kriterier i inntektssystemet, og for grunnskole er andel

innbyggere 6-15 den viktigste (vektet med 85%). Resten er i det vesentligste sammensatt av

kriterier som sier noe om reisetider, spredd bebyggelse etc., altså kriterier som sier noe om

mulighetene for stordriftsfordeler. Den sier noe om størrelsen på det totale utgiftsbehovet til

skole i forhold til andre tjenesteområder.

Behovsindikatoren og indikatoren for driftsutgift per elev er ikke direkte sammenlignbar. For

eksempel gir stor andel av befolkningen i skolepliktig alder høy behovsindeks, mens indikator

for driftsutgifter er beregnet per elev. En kan altså ikke si at lav behovsindikator og høy

indikator for driftsutgifter betyr en forholdsvis høy prioritering av skole, og omvendt. Skal en

vurdere i hvor stor grad skole er prioritert, finner en mer om dette i nevnte kapittel med

regnskaps- og finansanalyse.

Indikator

Drammen

Snittverdi i

nettverket

Utgiftsbehov 0,8264 0,9141

Netto driftsutgifter konsern, på KOSTRA-funksjon 202+214 pr.elev Kr. 45 628 Kr. 49 449

Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-10. (alle undervisningstimer) 14,4 14,5

Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-4. (alle undervisningstimer) 13,8 14,0

Andel elever med spesialundervisning 6,1% 5,9 %

Årstimer pr. elev til spesialundervisning 73 t/år 120 t/år

Sykefravær 08 6,4% 7,3%

Nasjonale prøver 5. trinn (prosentandel på mestringsnivå 2 og 3

summert, snitt alle fag) 73,7 77,9

Nasjonale prøver 8. trinn (prosentandel på mestringsnivå 3, 4 og 5

summert, snitt alle fag) 71,7 75,4

Eksamen (snitt norsk, matematikk og engelsk) 3,4 3,5

Læringsmiljø i 7. og 10. trinn i 08

• Trivsel

• Motivasjon

• Faglig veiledning

Medarbeidertilfredshet 2008

• Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?

(5 kommuner) 4,5 4,5

4,3

4,3

3,7

4,3

4,2

3,5

45


Tjenesteprofil Grunnskole - Drammen

140

Status tjeneste - grunnskole 2008. Snitt nettverk = 100

120

100

80

112 109

90 92

99

104 106

98

104

116

121

88

114 117

95 95

109

103 103 103 105

100

103 103

101

60

40

61

20

0

Behov Utg. pr. elev Gr.st. 1-10 Gr.st. 1-4 Andel Årstimer Syke- fravær NP 5tr NP 8tr Eksamen Trivsel Motivasjon Faglig Medarb.tilfr.

spes.underv spes.

veiledning

underv.

Drammen Snitt nettverk Høyest 97 nettverk

Kommentarer

Utgifter per elev ligger nå 8 % under snitt ASSS. Utgiftsveksten fra i fjor har vært noe høyere

enn snittet (9,6% mot 7,2 %).

Gjennomsnittlig gruppestørrelse ligger nær, men litt under snittet for nettverket, og dermed

har en lærertetthet nær, men litt over snittet. Dette gjelder både for grunnskolen samlet og for

småskolen (1.-4.).

Gruppestørrelsen for de yngste er noe lavere enn snittet for grunnskolen samlet, noe som

betyr høyere lærertetthet blant de yngste. Dette er i samsvar med det kommunen ønsker, og

kommunen regner med en videre utvikling i den retningen for å styrke tidlig innsats.

Andel spesialundervisningselever ligger 4 % over snittet for nettverket. Drammen kommune

har imidlertid redusert andelen fra 7% i 2006 til 6,1 % i 2008, og har altså fått til en motsatt

utvikling av hva som har vært trenden for de fleste kommunene ellers.

Årstimer per elev som får spes.uv. ligger 39% under snittet, en liten økning fra tidligere.

Utviklingen av ressursbruken på spesialundervisningsområdet er i samsvar med kommunens

målsettinger på området. Andel årstimer totalt til spesialundervisning har endret seg lite de

siste årene. Her ligger Drammen lavest i nettverket. Det oppfordres til at det videre arbeidet

på området blir sett i sammenheng med Midtlyngutvalgets innstilling.

Det oppfordres videre til at det fra kommunens side jobbes videre med å sette fokus på

læringsutbytte av spesialundervisningen sett i sammenheng med utbytte av den ordinære

undervisningen.

Sykefraværet ligger 12 % under snittet, og er blant de laveste i nettverket på 6,4%. Det er

klart redusert fra 2007.

Målingene av læringsutbytte viser resultater noe under snitt ASSS både for nasjonale prøver

og eksamen (fra 3% til 5 %). Bildet er omtrent det samme som i 2007.

Sammenligner en med seg selv har en i matematikk bedret eksamensresultatene noe de siste

årene. I engelsk ligger en omtrent på samme nivå, og i norsk har en nedgang. Nedgangen fra

2007 til 2008 henger trolig sammen med endring i eksamensformen (felles eksamen for

46


hovedmålet og sidemålet). For nasjonale prøver har en hatt en økning av andel elever på de

høyeste nivåene både for 5. og 8. årstrinn.

Elevundersøkelsen viser at tilfredsheten med trivsel på snittet for ASSS, og for dimensjonene

motivasjon og faglig veiledning ligger en 3% over snittet.

KS ser at Drammen kommune bruker resultater fra målingene i egen styringsdialog, og i eget

BMS-system. Det oppfordres til at det gode arbeidet blir videreført og videreutviklet.

En har tall fra for få kommuner til at sammenligningen på medarbeidertilfredshet har noen

særlig verdi. Drammen har gode og stabile resultater for generell medarbeidertilfredshet.

Tjenesteprofilen til Drammen viser en forholdsvis høy resultateffektivitet(resultater sett i lys

av ressursinnsats). Tar en med i vurderingen de gode resultatene fra elevundersøkelsen blir

dette tydeligere enn om en bare ser på resultater i form av læringsutbytte.

Forholdsvis lavt utdanningsnivå blant befolkningen i kommunen og høy andel

fremmedspråklige er med på å understreke denne konklusjonen.

3.2. Barnehage

Indikator

Drammen

2008

Snittverdi i

nettverket

Dekningsgrad 1-2 år (Ko+Pr) 68,5 % 74,8 %

Dekningsgrad 3-5 år (Ko+Pr) 93,4

95 %

Netto driftsutgifter, konsern ekskl sosiale utg per innbygger

1-5 år i kroner, barnehager Kr. 12 481,- kr. 14 810,-

Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i

barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år 61,6 % 51,1 %

Korrigerte brutto driftsutgifter (201), konsern ekskl sosiale

utg. kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Kr. 25,- kr. 28,-

Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet

13 198 t.

(f.201) i kommunale barnehager

14 081 timer

Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet

(f.201) i private barnehager 14 468 timer 13 842 t.

Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning

38 % 34,1 %

Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller

fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid 41,6 % 38,3 %

Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 8,1 % 9,5 %

Sykefravær 8,9 % 10,5 %

Brukertilfredshet

Skår 4,7 skår 5,0

Medarbeidertilfredshet

Skår 4,8 skår 4,6

47


Tjenesteprofil Barnehage - Drammen

150

125

100

75

FREDRIKSTAD

Snitt ASSS

Høyest kommune ASSS

89

117

104

98

83

153

Status tjeneste - barnehage. Snitt nettverk = 100.

134

127

124 125

112

107

112

106

106 103

109

99

98

99

97

155

98

103

107

50

25

0

Dekningsgr. Dekningsgr.

1-2 år (Ko+Pr) 3-5 år (Ko+Pr)

Nettoutg. pr

innb. 1-5 år

(Ko+Pr)

Andel barn BH Korr.br.utg. pr Korr. opph. Korr. opph. Andel ansatte Andel ansatte m Andel menn,

språkl./kult. min. korr. opph. time timer pr årsverk timer pr årsverk godkj. f.skolelærer-, basisv.

0-5år (Ko+Pr) (f 201) i kom basisv. i kom basisv. i priv Førsk./lærerutd. ped.- eller (Ko+Pr)

BH (Ko) BH (Ko) BH (Pr) (Ko+Pr) fagutd. (Ko+Pr)

Sykefravær

(Ko)

Bruker- tilfr.

(Ko)

Medarbeidertilfr.

(Ko)

En systematisk vurdering og fortolkning av tjenestene på bakgrunn av indikatorene

i tjenesteprofilen

o Drammen har en noe lavere dekning i forhold til 1-2 åringer enn resten av nettverkets

kommuner, men alle som søkte innen fristen i 2008 fikk tilbud om plass innen

utgangen av samme år. Grunnen til at dekningsgraden likevel er lav kan være en stor

andel ikke-vestlige innvandrere som benytter seg av kontantstøtten, samt sterk vekst i

0-5 åringer. Kommunen har en stor vekst i barnebefolkningen og vil fortsette å ha det

fram mot 2015, og antagelig videre framover. Fra 2009 til 2015 vil andelen 0-5 åringer

øke med 11, 5 %. Drammen vil fortsette å bygge ut nye barnehageplasser.

o Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer (f 201) i kommunale

barnehager har økt fra 23 kroner i fjor til 25,- i -08, men ligger likevel godt under

snittet. Det på tross av at Drammen har en høyere andel med førskoleutdanning og

annen fagutdanning enn snittet. Samtidig kan et høyt antall korrigerte oppholdstimer

per årsverk bidra til at utgiftene blir lavere.

o Antall korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager ligger høyest i

nettverket, og også i private barnehager ligger det høyt. Dette handler om

voksentetthet, og beskriver en lav voksentetthet i barnehagene i Drammen. De

kommunale barnehagene har en enda lavere voksentetthet enn de private. Samtidig

oppgir kommunen at pedagogtettheten ivaretas og at de oppfyller lovens norm.

o Drammen har en høyere andel ansatte med førskolelærer og annen pedagogisk

utdanning enn snittet. Likevel er 17 % av pedagogisk personale på dispensasjon, og

kommunen jobber aktivt for å rekruttere fagpersonell.

48


3.3. Barnevern

Tjenesteprofil Barnevern - Drammen

180

160

140

120

100

80

60

40

20

0

137

108 114

132

116

108

107

94

Behov Levekår Andel barn

0-17 år av

totalbefolkn

Nettoutg pr

innb. 0-17 år

129

139

Andel barn

unders.

133

104 100

Andel barn

Status tjeneste 08. 15.6 09 - barnevern. Snitt nettverk = 100.

109

Andel barn

90

140

Bruttoutg.

barnev. tiltak 0-5 år i tiltak pr. barn (244)

100

112

Andel barn

tiltak

105

124 120

114

83 83

Behov Ressursbruk og dekningsgrad I hjemmet Utenfor

Målt kvalitet

DRAMMEN Snitt ASSS Høyest kommune ASSS

av alle i tiltak

0-17

Bruttoutgift

pr. barn i

(251)

Andel tiltak

utenfor hj.av

Bruttoutgift

pr. barn

innenfor fam oppr familie innb 0-17 år utenfor oppr

familie (252)

145

95

113

108

92

Sykefravær Medarb tilfr. Brukertilfr.

Drammen har gitt KS en ryddig og god tilbakemelding på utfordringsnotat, og dette har vært

nyttig for KS ved vårt arbeid med tjenesterapporten.

Drammen kommune har sannsynligvis store behov for barneverntjenester sett ut fra behovsindikatoren

levekår som ligger 32 % over snitt i nettverket. Beregnet utgiftsnivå pr innbygger

på 8 % over snitt. Store behov kan gi høy brukerrate, men Drammen kommune ligger kun 4

% over snitt på indikatoren andel barn med barneverntiltak.

Andel barn i tiltak har de siste årene gått ned fra 4,7 % i 2006 til 4,0 % i 2008. Kommunen

oppgir at nedgangen i hovedsak er en bevisst nedprioritering av hjelpetiltak for å frigjøre

ressurser til tidlig intervensjon. KS ser at tjenesten samtidig har en økning i antall meldinger

og undersøkelser. I figuren ligger kommunen 29 % over snitt på andel barn med undersøkelser,

og dette er en kraftig økning fra året før. Kommunen oppgir at disse tallene er feil

pga omlegging til nytt datasystem, men at de riktige tallene også vil gi en klar økning av

undersøkelser. Denne økningen kan ifølge kommunen være et resultat av kommunens nulltoleranse

mot vold og et prosjektarbeid om dette temaet. Andel barn med tiltak i alderen

0-5 år ligger på snitt med nettverket. Slik KS oppfatter det har ikke kommunens arbeid med å

frigjøre ressurser til tidlig intervensjon foreløpig ikke gitt resultater i form av en høy andel

barn med tiltak i den yngste aldersgruppen.

Barneverntjenesten i Drammen er lavt bemannet både sett i forhold til resten av nettverket, og

i forhold til behovsindikatorene og andel barn med undersøkelse og tiltak. Det noe som underbygges

av KOSTRA-indikatoren ”barn med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk” hvor

Drammen ligger høyest i ASSS-nettverket. Kommunen har derfor relativt lave brutto driftsutgifter

til administrasjon (244) pr barn, 10 % under snitt i nettverket, til tross for en økning

de to siste årene. Denne økningen skyldes færre barn i tiltak.

Andel barn med tiltak i familien ligger på snitt med nettverket, dette er en liten nedgang fra

2007 og skyldes iflg kommunen nedprioriteringen av hjelpetiltak som nevnt overfor. Brutto

driftsutgifter pr barn i familien ble redusert med ca 18 % fra 2007, KS antar dette kan skyldes

en innstramming i bruk av private tiltak som kommunen iverksatte høsten 2007. Kommunen

selv sier at de tiltakene som er avsluttet er de med minst hjelpebehov, og at de gjenværende

49


arna har høyere hjelpebehov og behov for mer omfattende tiltak. Dette burde tilsi at brutto

driftsutgifter skulle øke, ikke reduseres slik som er tilfelle.

Drammen kommune ligger 5 % over snitt i nettverket på andel barn med tiltak utenfor hjemmet

i forhold til innbyggertallet, og bruttoutgiftene pr barn i denne gruppa ligger 14 % over

snitt og blant de høyeste i nettverket. Kommunen oppgir at disse høye kostnadene kan

forklares ved at mange fosterhjem blir forsterket, samt ”gråsonesaker” som det er vanskelig å

få overført til andre tjenester. Dette er imidlertid fenomener som andre kommuner også

rapporterer, så det alene kan ikke forklare de høye utgiftene til barn utenfor hjemmet.

Barneverntjenesten har et relativt lavt sykefravær, 17 % under snitt. Medarbeiderundersøkelsen

gir et resultatet litt under snitt for nettverket. Kommunen mener dette resultatet kommer

av en vanskelig ressurssituasjon. Kommunen gjennomførte brukerundersøkelse i 2008.

Det er kun en annen kommune i nettverket som har gjennomført undersøkelsen, og en

sammenligning mot snitt har således liten verdi. KS anbefaler i stedet kommunen å se eget

resultatet opp mot tidligere målinger, samt å vurdere resultatene opp mot egne målsettinger

for tilfredshet.

Kommunen er i en omstillingsfase hvor man ønsker å få fristilt ressurser til tidlig intervensjon

ved å nedprioritere hjelpetiltak til de med minst behov, samt har et prosjekt om vold som er

med på å generere nye meldinger og undersøkelsessaker. KS oppfordrer kommunen til å se

nærmere på om mål og tiltak støtter hverandre, samt om tjenesten er riktig bemannet for å

ivareta oppgavene.

Indikator

Type

indikator

Egen

kommune

Snittverdi i

nettverket 1)

Levekårsindikatorer – totalscore Behov 7 5,3

Andel barn 0-17 år av totalbefolkning Behov 21,7 % 23 %

Netto driftsutgifter pr. innbygger 0-17 år, barnevern Prioritet 5 191 kr. 4.856,-

Andel barn med undersøkelser i forhold til innbygg. 0-17 år Dekningsgrad 3,6 2,8 %

Andel barn med barnevernstiltak i forhold til

innbyggere 0-17 år Dekningsgrad 4 3,8 %

Andel barn 0-5 år med barneverntiltak Dekningsgrad 21,0 % 20,9 %

Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av

alle i tiltak 0-17 år. Dekningsgrad 64,5 % 64,3 %

Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i

% av antall barn 0-17 år Dekningsgrad 1,4 % 1,3 %

Brutto driftsutgifter, konsern ekskl sosiale utg, pr.

barn med tiltak eller undersøkelse

‣ Brutto driftsutgifter pr. barn (244)

‣ Brutto driftsutgifter pr. barn i opprinnelig

familie (251)

‣ Brutto driftsutg. pr. barn utenfor opprinnel.

familie (252)

Produksjon

28 321

29 191

250 473

kr. 31 358

kr. 35 279

kr. 219 223

Sykefravær (manuell rapportering fra kommunene til KS) Målt kvalitet 8,4 % 10,2 %

Medarbeidertilfredshet Målt kvalitet 4,0 4,2

Brukertilfredshet Målt kvalitet 3,6 3,9

50


3.4. Kultur

Styringsindikatorer 2008

Type

indikator

Verdi

Drammen

Snittverdi i

nettverket 1)

Netto driftsutgifter konsern ekskl sosiale utg. pr.

innbygger fordelt på:

Netto driftsutgifter pr. innbygger, kultur Prioritet Kr. 2 036 Kr. 1 578

Netto driftsutgifter pr. innbygger, bibliotek Prioritet Kr. 242 Kr. 174

Netto driftsutgifter pr. innbygger, idrett Prioritet Kr. 768 Kr. 497

(F380+381)

Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-20 år

Prioritet Kr. 934 Kr. 1 042

aktivitetstilbud for barn og unge

Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-20 år, Prioritet Kr. 649 Kr. 697

Musikk og kulturskoler

Netto driftsutgifter pr. innbygger,

Prioritet Kr. 220 Kr. 193

kunstformidling

Sykefravær Målt kvalitet 5,7 % 6,0 %

Antall besøk per innbygger (bibliotek) Målt kvalitet 5,3 5,7

Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Målt kvalitet 5,9 5,6

Andel elever i musikk- og kulturskoler av alle 6-20 år Dekningsgrad 5,2 % 9,2 %

Medarbeidertilfredshet (Bedrekommune.no) Opplevd kvalitet 4,6 4,6

1) Gjennomsnittsverdi for nettverket er ikke et veid gjennomsnitt, dvs at alle kommuner teller likt

200

180

160

140

120

100

80

60

40

20

0

Tjenesteprofil Kultur - Drammen

129

140

Netto kultur

pr. innb.

139

139

Netto bib. pr

innb.

154

154

Prioritering

Netto Idrett og

idrettsanlegg

pr. innb.

90

Netto

barn/unge

6-20år

181

93

Netto kultur

skole 6-20år

198

Status kultur 08. 15.6 09. Snitt nettverk = 100.

170 174

114

Netto

kunstform. pr.

innb.

148

95 92

Sykefr.

105

Målt kvalitet

Besøk pr.

innb. bibl.

125

Utlån per

innbygger

56

192

Andel innb.

6-20 år

kulturskoler

101

101

Opplevd

kvalitet

Medarbeidert..

DRAMMEN Snitt kommuner Høyest ASSS

Kommentarer:

Resultatet for 08 ved bruk av konserntall eksklusive sosiale kostnader viser betydelige endringer i

tjenesteprofilen til Drammen for de fleste indikatorene. Netto driftsutgifter pr. innbygger til kultur

totalt økte i kr med 41 %, det har ført til en økning fra 07 i forhold til snitt ASSS på 21 % og det var

nest høyest i ASSS etter Stavanger.

Netto driftsutgifter til bibliotek pr innbygger ble redusert i kr med 31 % fra 07, det førte til en

reduksjon i forhold til snitt på 44 %. Drammen prioriterer bibliotek høyest i ASSS og lå ca 20 % over

Bærum, Oslo og Kristiansand. Drammen prioriterer også idrett høyest i nettverket og netto

driftsutgifter pr innbygger økte i kr med 215 % fra 07, det førte til en økning i forhold til snitt ASSS på

51


41 i 08. Netto driftsutgifter pr innbygger 6 – 20 år til aktivitetstilbud økte både i kr og i forhold til snitt

med 22 % i 08. Netto drifts-utgifter pr innbygger 6 – 20 år til kulturskole økte i kr med 8,5 %, men

hadde likevel en reduksjon i forhold til snitt på 8 % i 08 pga større satsing i de andre ASSSkommunene.

Satsingen på biblioteket på Papirbredden førte i flere år til at Drammen lå høyest på netto driftsutgifter

til bibliotektjenester i ASSS. For KS ser det nå ut som Drammen har kvalitetssikret rapporteringen på

dette området da tjenesteprofilen for 08 fortsatt er høyest men viser et mye lavere og et mer naturlig

kostnads-nivå, sett i forhold til de andre ASSS-kommunene. Drammen opplyser at de spesielt har

”ryddet” i føringen av husleie og kapitalutgifter.

Drammen opplyser at tjenesteprofilen er et utslag av bevisst prioritering i kommunen, og at den

kraftige økningen på netto driftsutgifter pr innbygger i hovedsak skyldes kapitalkostnader. Drammen

har investert tungt i kulturbygg og –anlegg de siste årene. Kommunen viser også til at det har vært en

reell økning av netto driftsutgifter til Kultur pga en bevisst satsing på utvikling av bygningsmasse og

aktivitet på Union-området og økte tilskudd til de store profesjonelle aktørene.

Kvalitetsindikatorene på bibliotek forbedret resultat betydelig i 08, besøk (+32 %) og utlån (+25%)

noe som også har gitt betydelig utslag i tjenesteprofilen med økning på ca 20 % i forhold til snitt

ASSS fra 07. Bare Trondheim, Bærum og Tromsø har nå høyere utlån pr innbygger enn Drammen,

Bergen og Stavanger på 5,9. Medarbeidertilfredsheten (4,6) er rett over snitt (3 kommuner).

Sykefraværet har gått markert ned det siste året, fra 4,4 % i 2005, 5,1 % i 2006, 8,7 % i 2007 til 5,7 %

i 2008.

Tjenesteprofilen for Drammen viser at kommunen prioriterer kultur svært høyt og nærmer seg nivået i

Stavanger som ligger ca 40 % over nivået til gjennomsnittet for ASSS- kommunene.

Bibliotektjenesten har høyeste netto driftsutgifter og høyt utlån pr innbygger i nettverket. Kommunen

har klart høyeste netto driftsutgifter pr innbygger til Idrettsaktivitet/idrettsbygg og –anlegg i

nettverket. Samtidig ble de andre styringsindikatorene styrket i forhold til snitt ASSS og lå i 08 rundt

snittet. Dette gjelder ikke for dekningsgraden i kulturskolen som er uendret på 5,2 %, men pga flere

barn og unge har fått kulturskole-tilbud i de andre ASSS-kommunene viser profilen en reduksjon i

forhold til snitt ASSS.

Kommunen viser til at de satser på kulturfeltet, gjennom satsing på bibliotek og utvikling av Union –

området både når det gjelder aktivitet og bygningsmasse (Union Scene) .Kulturhuset Union Scene omfatter

også et nytt kulturhustilbud for ungdom (G60) med egne flotte fasiliteter når det gjelder øvingsrom,

scene og andre produksjonslokaler. Støtten til de store profesjonelle kulturaktørene har også økt

Beste praksis: Drammen sitt forslag til beste praksis på kulturområdet.

Drammensbiblioteket som har flyttet inn i nye lokaler og er samlokalisert med høgskolebibliotek og

fylkesbibliotek har flotte resultater når det gjelder besøk, utlån og arrangement. Bortsett fra en økning

i husleieutgifter driftes biblioteket med det samme antall årsverk og sammen ressurser forøvrig som

tidligere. Dette synliggjør kostnadseffektivitet.

Satsingen på Union Scene som kulturarena i et samspill mellom kommune, stat og fylkeskommune er

også erfaring som kan formidles til andre kommuner.

52


3.5. Kommunehelse

ASSS Styringsindikatorer Kommunehelse 2008 Type indikator Drammen

Snittverdi i

nettverket 1)

Behov Beregnet behov 0,9873 1,0000

Brutto driftsutgifter per innbygger (F232+233+241)

Produksjon/

enhetskostnad

1 541kr 1 570 kr.

Netto driftsutgifter i % av sum netto driftsutgifter Prioritering (i %) 4,6 % 4,20 %

Netto driftsutgifter per innbygger (F232+233+241) Prioritering (i kr.) 1 205 kr 1 148 kr

Netto driftsutgifter i helsestasjons- og

skolehelsetjenesten per innbygger 0-20 år (F232)

Prioritering 651 849 kr

Andel nyfødte med hjemmebesøk Dekn.grad/kvalitet 84 % 80 %

Antall helsesøsterårsverk per 10.000 innbyggere 0-5 år

Dekningsgrad

(F232)

53,4 årsverk 51,5 årsverk

Årsverk av ergoterapeuter per 10.000 innbyggere

F232+233+241+253)

Dekningsgrad 2,3 årsverk 3,6 årsverk

Årsverk av fysioterapeuter per 10.000 innbyggere

(F232+233+241+253)

Dekningsgrad 11,4 årsverk 8,8 årsverk

Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter per

10.000 innbyggere (F232+233+241+253)

Dekningsgrad 3,5 årsverk 3,3 årsverk

Reservekapasitet fastlege (106% er anbefalt nivå SHdir) Dekn.grad/kvalitet 103 % 105 %

Sykefravær (manuell rapportering fra 8 kom. til KS) Kvalitet 5,7 % 6,6 %

1) Gjennomsnittsverdi for nettverket viser et gjennomsnitt der alle kommuner teller likt

Tjenesteprofil Kommunehelse - Drammen

140

120

100

80

60

40

20

DRA Snitt ASSS Høyest ASSS

123

126

118

122

112

103

109

99

105

105

98

77

Behov

Kvalitet

Prioritering

120

130

130

104

64

Dekningsgrader

105

111

98

87

Kvalitet

0

Behov

Brto dr.utg

pr innb

Nto dr.utg.

pr. innb

Nto dr.utg i

% av sum

nto dr.utg

Nto dr.utg.

F232 per

innb 0-20 år

Andel

nyfødt m

hj.besøk e.

2 uker

Årsv helses.

per 10.000

innb 0-5 år

Årsv

ergoter per

10.000 innb

Årsv fysiot. i

alt pr 10.000

innb

Årsv komm.

tils. fysiot.

Pr 10.000

innb

Reservek.

fastlege

Sykefravær

Kommentarer:

Tjenesteprofilen for 2008 benytter konserntall ekskl. sosiale utgifter, og er betydelig endret fra 2007.

Kommunehelse i Drammen hadde som i 07 et beregnet utgiftsbehov 1 % under snitt ASSS mens

prioritering av helsetjenester, målt ved netto driftsutgifter per innbygger ble styrket med 44 % fra 07

og var 5 % over snitt ASSS (15 % under snitt i 07). KS er usikker på om dette gir et reelt av

situasjonen eller om det er et utslag av kvaliteten på konserntallene, spesielt i 07. Drammen kommune

viser til at de har endret regnskapsføring av ca 2,8 mill. kr som er flyttet fra funksjon 254 til funksjon

53


233 og funksjon 241 er økt med 1,6 mill. kr. Andel av netto driftsutgifter til kommunehelse i % av

samla netto driftsutgifter er økt fra 2,8 % i 06 til 4,6 % i 08. Brutto driftsutgifter målt pr innbygger

økte med 8,4 % i 08 og var 2 % under snitt. Inntektene pr. innb. ser ut til å være 21 % under snitt

ASSS, og kommunen har ikke avklart om dette er et resultat av føringspraksis (øremerka

midler/opptrappingsplan for psykisk helse) eller svakt fokus på inntekter. Kommunen opplyser at det

også er foretatt en mer korrekt regnskapsføring av inntektene, ved at de nå splittes på korrekte

funksjoner, mens de tidligere kun ble regnskapsført på ”hoved”funksjon.

I kapittel 2 viser befolkningsprognosene at det kan forventes en forholdsvis sterk vekst i

aldersgruppene 0 -5 år, 6 – 15 år og over 66 år (12 – 17 %) frem mot 2015.

Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste (Funksjon 232) pr. innbygger 0

– 20 år er redusert med 27 % fra 07. Sammenlignet med snitt ASSS er det en reduksjon fra 07 på 22 %

i 08. Drammen viser til at utgiftene for funksjon 232 har økt med ca 0,36 mill fra 2007 til 2008, og

antall innbyggere 0-20 år har økt med 351 innbyggere.

Andel nyfødte med hjemmebesøk innen 2 uker etter hjemkomst var i 2008 5 % høyere enn snittet, og

har hatt en økning fra 74 til 84 % fra 07. Drammen viser til at de i 08 hadde en økning i antall fødsler.

De har også klare ambisjoner om å øke andel tidlige hjemmebesøk etter omlegging av interne rutiner i

08.

Helsesøsterårsverk per 10.000 innbyggere 0-5 år hadde en mindre reduksjon på 3,4 % fra 07, det var 4

% over snittet i nettverket og det tilsvarer nivået på hjemmebesøk til nyfødte i forhold til snitt ASSS.

KS stilte spørsmål ved om satsingen på hjemmebesøk til nyfødte etter 2 uker har ført til konsekvenser

for andre brukergrupper. Kommunen viser til en omlegging innenfor det faste

helsestasjonsprogrammet:

De har fordelt faste besøk på helsestasjon mellom lege og helsesøster. Barn på 2 og 5 år er alle hos

lege. Drammen har målrettede tiltak overfor barn med ekstra behov hos helsesøster ved 10 og 18

mnd..

Kommunen har åpningstid på helsestasjon for ungdom litt under snitt, men her er det store

rapporterings-avvik fra flere kommuner. KS har bedt om tilbakemelding på om det er tatt i bruk andre

virkemiddel i tillegg til åpningstiden ved helsestasjon for ungdom som SMS, Internett. Kommunen

opplyser at alle helsesøstere kan nåes på mobiltelefon. På spørsmål fra KS om ønsket dekningsgrad av

helsesøsterårsverk i Drammen, kommunes vurdering av resultatene for helsestasjons- og

skolehelsetjenesten og hva som er korrekt ressursbruk har kommunen vist til at de har meldt behov for

3 årsverk for å løse utfordringer og oppgaver i skolehelsetjenesten på barneskolen.

Årsverk fysioterapeuter per 10.000 innbyggere er høyest i nettverket på 30 % over snitt (red 8 % fra

07) og 5 % høyere enn snitt når det gjelder dekning av kommunalt tilsatte fysioterapeuter (2,8 % red

fra 07).

KS stiller spørsmål om dette er en ønsket situasjon og hvilke konsekvenser den høye dekningsgraden

har på tilbudet til behandling, forebygging og rehabilitering f.eks i PLO. Det kan se ut som

ressursbruken totalt er tilstrekkelig til å dekke behovet, men at de høye kostnadene til

fysioterapitjenesten fører til at andre tjenester kan ha problemer med å dekke behovet.

Reservekapasitet for fastlege på 103 % er om lag uendret med 1 % økning fra 2006.

KS utfordret Drammen på kvalitetssikring av KOSTRA-rapporteringen av konserntall og årsverkstall

for kommunehelseområdet og stilte spørsmål ved om de store endringene var et resultat av en bevisst

omprioritering, eller om det var et utslag av overgangen til konserntall. Kommunen tok tak i dette

våren 09 og KOSTRA-tallene pr 15.06.09 gir nå et annet bilde enn de forløpige tallene fra mars 09.

KS har ikke data på brukertilfredshet eller medarbeidertilfredshet. Sykefraværet var på 5,7 %, det er

13 % under snitt og nest lavest i ASSS.

Beste praksis: Drammen sitt eget forslag til beste praksis i ASSS for 2008:

Helsestasjonene har et stort fokus på å nå hjem til alle nyfødte så tidlig som mulig. De har gode

rutiner for avviksregistrering, dersom de ikke når hjem innen 2 uker etter hjemkomst.

54


3.6. Pleie og omsorg

Data for kommunen presenteres først i tabell med verdier på indikatorer som er valgt ut til

tjenesteprofilene. Deretter presenteres tjenesteprofiler, hvor kommunens verdier på

indikatorene er indeksert og ses i forhold til gjennomsnitt ASSS. Nytt for rapporteringsåret

2008 er at det for pleie- og omsorgstjenester gis to tjenesteprofiler - en deling mellom brukere

under 67 år og brukere 67 år og eldre. Hver profil beskrives kort i forhold til gjennomsnitt

nettverk, med fokus på større avvik.

Deretter gir KS kommentarer på kommunens tjenesteprofiler. Viktigste basis for denne

gjennomgangen er tjenesteprofilene og helheten slik den fremkommer i Kostra 15.6.2009. I

tillegg baserer kommentarene seg delvis på ”Utfordringsnotat” som KS utarbeidet og sendte

kommunene våren 2009, og på de skriftlige tilbakemeldingene som kommunen har gitt på

dette notatet. De kommentarene som KS nå gir på tjenesteprofilene baseres derfor både på KS

sine egne funn og analyser, og på kommentarene fra kommunene.

Mer informasjon om datamaterialet og de utvalgte indikatorene finnes i ASSS hovedrapport,

del 3, under pleie- og omsorgstjenester. Der finnes også figurer med presentasjon av

enkeltindikatorer i tidsserier for ASSS-kommunene samlet.

3.6.1. Indikatorer

Tabell 1 Styringsindikatorer 2008, pleie- og omsorgstjenester Drammen

Indikatorer i tjenesteprofilene 2008

Gjennomsnitt

ASSS

Drammen

Tjenesteprofil innbyggere 0 - 66 år

Nettoutgift hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr innbygger

0-66 år. Konsern, ekskl. sosiale utgifter 2 648 3 539

Nettoutgift. hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr bruker 0-

66 år. Konsern, ekskl. sosiale utgifter 235 022 259 248

Gjennomsnitt bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere 0-67 år 1,75 1,66

Andel av beboere på institusjon som er under 67 år 11,60 % 17,40 %

Sykefravær (hele pleie- og omsorgstjenesten) 10,84 % 10,60 %

Andel årsverk med fagutdanning (hele pleie- og omsorgstjenesten) 70,70 % 71,00 %

Brukertilfredshet (gjennomsnitt pleie- og omsorgstjenesten) 3,33 3,40

Medarbeidertilfredshet (gjennomsnitt pleie- og omsorgstjenesten) 4,42 4,55

Tjenesteprofil innbyggere 67 år og eldre

Nettoutgift hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr

innbygger 67 år og eldre. Konsern, ekskl. sosiale utgifter 12 127 7 697

Andel hjemmeboende over 80 år som mottar hjemmetjenester 33,36 % 33,90 %

Nettoutgift hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr

bruker 67 år og eldre. Konsern, ekskl. sosiale utgifter. 74 002 48 830

Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon 13,55 % 12,50 %

Korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass i institusjon.

Konsern, ekskl. sosiale utgifter 676 155 706 959

Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon. Konsern, ekskl. sosiale

utgifter 697 724 707 224

Andel beboere på tidsbegrenset opphold 19,39 % 16,90 %

Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,39 0,53

Sykefravær (hele pleie- og omsorgstjenesten) 10,84 % 10,60 %

Andel årsverk med fagutdanning (hele pleie- og omsorgstjenesten) 70,70 % 71,00 %

55


Indikatorer i tjenesteprofilene 2008

Gjennomsnitt

ASSS

Drammen

Brukertilfredshet (gjennomsnitt pleie- og omsorgstjenesten) 3,33 3,40

Medarbeidertilfredshet (gjennomsnitt pleie- og omsorgstjenesten) 4,42 4,55

3.6.2. Tjenesteprofiler for Pleie- og omsorg - Drammen

Figur 1 Tjenesteprofil PLO Drammen 2008, innbyggere 0-66 år

ASSS - Status tjeneste 15.6 09. Pleie og omsorg under 67 år 2008. Snitt nettverk = 100

150

DRAMMEN

134

140

131

Høyest kommune

123

Snitt ASSS

120

110

110

102

107

100

80

60

40

20

0

134

Nettoutg.

hjemmetj.

pr.innb.0-67 år

110

Nettoutg.

hjemmetj.

pr.bruker 0-67 år

95

Gj.sn.bistandsbehov

mottakere

hj.tj. 0 - 67 år

150 98

100

102

103

Andel beboere

inst. under 67

Årsverk

fagutd.

Sykefravær

Brukertilfredshet

Medarbeidertilfredshet

Figurene viser tjenesteprofil 2008 for pleie- og omsorgstjenester for utvalgte/tilgjengelige

indikatorer.

Kilde: Kostra 2008, publisert 15.6.09, Iplos 2008.

Tall for kommunene er indeksert, dvs at kommunenes verdier ses i forhold til gjennomsnitt

for alle ASSS-kommunene. Gjennomsnitt ASSS = 100.

56


Figur 2 Tjenesteprofil PLO Drammen 2008, innbyggere 67 år og eldre

ASSS - Status tjeneste 15.6.09. Pleie og omsorg over 67 år 2008. Snitt nettverk = 100

136

133

135

140

129

124

122

134

116

120

100

DRAMMEN

Høyest kommune

123

110

102

Snitt ASSS

107

80

60

40

20

0

63

Nettoutg.

hjemmetj.

pr innb.67+

102

Andel 80+

som mottar

hjemmetj.

66

Nettoutg.

hjemmetj.

pr.bruker 67+

92 105 101 87 135 98 100 102

Andel innb.

80+ som bor

i institusjon

Korr.bto dr.utg.

pr. komm.

Inst.plass

Bto dr.utg. Andel

pr inst.plass beboere

tidsbegr. opph.

Legetimer pr.

uke pr.

beboer inst.

Årsverk

fagutd.

103

Sykefravær

Brukertilfredshet

Medarbeidertilfredshet

For brukere under 67 år har Drammen et registrert bistandsbehov som ligger 5 % lavere enn

gjennomsnitt ASSS, mens utgiftsnivået pr bruker ligger 10 % høyere enn snittet. Fremstilt

som utgift pr innbygger i målgruppa viser tjenesteprofilen at Drammen prioriteter

hjemmetjenester til yngre brukere høyt. Sett i forhold til gjennomsnitt ASSS bruker Drammen

en høy andel av institusjonsplassene på bruker under 67 år. Se dog kommentarer nedenfor.

For hjemmetjenester til innbyggere 67 år og eldre ligger har Drammen et utgiftsnivå pr

innbygger på 63 % av gjennomsnitt ASSS, mens ressursbruk pr bruker er på 66 % av snittet.

Blant innbyggere over 80 er andel som mottar hjemmetjenester omtrent som gjennomsnitt

ASSS, mens andel institusjonsbeboere er noe lavere. Institusjonsdekningen preges av et

utgiftsnivå omtrent som gjennomsnitt ASSS, høy andel korttidsplasser, og god legedekning.

3.6.3. Kommentarer

Drammen har gitt KS skriftlig tilbakemelding på utfordringsnotatet, og KS har benyttet disse

kommentarene i sitt arbeid med årets rapport.

For brukere under 67 år har Drammen kommune i sine kommentarer bemerket at registrerte

timer til brukere i boliger med heldøgns bemanning er registrert for høyt, og at riktig

timeregistrering ville plassert Drammen nærmere gjennomsnitt ASSS. For brukere over 67 år

melder kommunen om feil i registrerte timer for hjemmesykepleie. Disse feilene påvirker ikke

tjenesteprofilene som brukes i årets ASSS-rapporter.

57


Drammen har også opplyst om at Iplos-rapportene viser for lavt antall mottakere av

hjemmesykepleie, og dette påvirker indikatoren kroner pr bruker av hjemmetjenester 10 .

Tjenesteprofilene viser at prioriteringen av ressurser til hjemmetjenester er svært ulik for

innbyggere under 67 år og over 67 år. Fremstilt som kroner pr innbygger ligger Drammen

høyest av ASSS-kommunene for innbyggere under 67 år, og lavest for innbyggere over 67 år.

For hjemmeboende hjemmetjenestemottakere under 67 år er registrert bistandsbehov 5 %

lavere enn gjennomsnitt ASSS, mens utgiftsnivå pr bruker viser at Drammen ligger 10 høyere

enn gjennomsnittet. Det er altså avstand mellom registrert tjenestebehov og tildelte tjenester,

og når Drammen prioriterer denne brukergruppa høyt, så innebærer dette at de som mottar

tjenester mottar mer enn i andre kommuner.

Blant ASSS-kommunene har Drammen den høyeste andelen institusjonsplasser som bebos av

personer under 67 år. Drammen forklarer dette med at kommunen har tilrettelagte plasser for

yngre brukere med rus/psykiatri-problematikk, og disse er registrert som institusjonsplasser.

Derved får Drammen høy verdi på denne indikatoren selv om kommunen ikke har høy andel

yngre beboere på plasser som er beregnet for eldre personer.

Dekningsgrader for tjenester til innbyggere over 80 år viser at Drammen gir hjemmetjenester

omtrent til samme andel som øvrige ASSS-kommuner, men den lave ressursprioriteringen gir

seg utslag i at kroner pr bruker er svært lav, og KS antar at dette innebærer færre timer/lavere

besøksfrekvens enn gjennomsnitt for ASSS-kommunene.

Institusjonsdekningen i Drammen er noe lavere enn gjennomsnittet for nettverket 11 , mens

kostnadsnivå pr kommunal institusjonsplass er noe over gjennomsnittet. I kommunal

sammenheng er det forholdsvis vanlig at lavt nivå på hjemmetjenester tilsier mer press på

institusjonstilbudet, alternativt at få plasser gir mer pleietrengende beboere/høyere kostnader

på institusjon. I Drammen er det lavt nivå på hjemmetjenester til eldre, uten at dette synes

kompensert gjennom vesentlig høyere volum (dekningsgrad) eller kostnadsnivå på

institusjoner.

KS har i tidligere ASSS-rapport og i utfordringsnotatet kommentert og spurt kommunen om

hvordan de selv vurderer tilbudet til eldre, og hvordan samspillet mellom hjemmetjenester og

institusjon fungerer. Det kunne også vært interessant å vite mer om kommunens omsorgstrapp

og differensiering av tilbudet, og hvorvidt den tydelige utgiftsprofilen og ulikhetene mellom

alderssegmentene er resultat av en villet politikk og prioriteringer. Drammen kommune har i

kommentarer til utfordringsnotatet besvart KS sine spørsmål med at kommunen mener at

andel korttidsplasser er formålstjenlig.

Kvalitetsindikatorene medarbeider- og brukertilfredshet viser at Drammen skårer litt høyere

enn gjennomsnitt ASSS på begge to. Kun tre kommuner gjennomførte brukerundersøkelse i

2008, og det gir derfor begrenset mening å sammenlikne med gjennomsnitt ASSS. KS

anbefaler i stedet kommunen å sammenlikne med tidligere målinger, samt å vurdere

resultatene opp mot egne målsettinger for tilfredshet.

10 En oppjustering av antall brukere ville gitt mindre ressursbruk pr bruker av hjemmetjenester. Sett i forhold til

gjennomsnitt ASSS ville Drammen da sannsynligvis fremstått med ytterligere lavere verdi enn gjennomsnittet.

11 Inkludert i denne beregningen er også de institusjonsplasser som er spesielt tilrettelagt for yngre beboere, jfr

kommentarer om andel institusjonsplasser som bebos av personer under 67 år. I og med at dekningsgrad

institusjon ser alle institusjonsplasser opp mot innbyggere over 80 år så er også disse plassene inkludert i

beregningen. Dersom Drammen hadde rapportert sine rus/psykiatriplasser som boliger i stedet for institusjoner

ville institusjonsdekningen i Drammen vært lavere.

58


3.7. Sosialtjeneste

Styringsindikatorer

Snittverdi i

Drammen nettverket

Utgiftsbehov 1,0483 1,0000

Levekårsindikatorer – totalscore 7 5,3

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (242, 243, 273 og 281)

pr. innbygger 18 – 66 år, konsern ekskl sosiale utgifter Kr 3 007,- Kr. 2 738,-

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (242, 243, 273 og 281)

25 - 66 år, konsern ekskl sosiale utgifter Kr 3 414,- Kr. 3 117,-

Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger 18-66

år, konsern ekskl sosiale utgifter Kr 1 494,- Kr. 1 400,-

Andel mottakere 18-24 år av befolkning 18-24 år 8,5 % 6,5 %

Andel mottakere 18-24 år av alle mottakere 23,4 % 21,6 %

Andel mottakere 20-66 av befolkning 20-66 4,5 % 3,8 %

Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker 18-66

år, konsern ekskl sosiale utgifter Kr. 37 445,- Kr 40 454,-

Gjennomsnittlig stønadslengde (mnd) for de med sosialhjelp som

hovedinntekt 6,9 mnd 5,9 mnd

Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 46 % 39,1 %

Sykefravær 8,1% 8,4 %

Brukertilfredshet 3,1 2,9

Medarbeidertilfredshet 4,3 4,2

Tjenesteprofil Sosialtjeneste - Drammen

140

120

100

80

105

134

132

137

110

144 142 145

110

107

132

140

108

Status sosialtjenesten 2008. Snitt nettverk= 100.

118

130

122

119

93

130

116 118

116 118

108

97 108 104

104

60

40

20

0

Behov

Levekårsindeks

DRAMMEN

Snitt kommuner

Høyest kommune

Nettoutgift

pr. innb. 18- pr. innb. 25-

66 år

Nettoutgift

66 år

Nettoutgift

til øk. pr

innb. 18-66

år

Andel

mottakere

18-24 år

Andel Andel

mottakere mottakere

18-24 år av 20-66 år

alle

Bruttoutg.

til øk pr.

mottaker

St. lengde

m s.hjelp

som

hovedinnt.

Andel mottakere

Sykefravær

stønad i 6

mnd +

Brukertilfredshet

Medar

beidertilfredshet

Kommentarer

Beregnet utgiftsbehov per innbygger for Drammen ligger litt over snittet for nettverket. Det er

først og fremst høy andel innvandrere og høy andel skilte og separerte som påvirker

Drammens utgiftsbehov til sosialhjelpstjenester.

59


Levekårsindeksen for Drammen er høy, 32 % over snittet og gir en pekepinn om utfordringer

for sosialtjenesten. Drammen oppgir forhold knyttet til folkehelsen, utdanningsnivå, grad av

tilknytning til arbeids- og boligmarked som utslagsgivende. Dette kan være med å påvirke

antall mottakere.

Nettodriftsutgifter pr innbygger har gått ned men er fortsatt høyere enn snittet. Det samme

gjelder netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp, og begge indikatorene har hatt en positiv

utvikling de tre siste årene. Nedgangen skyldes reduksjon i antall klienter. Nedgangen er

størst på aldersgruppen 25-66 år. Et generelt godt arbeidsmarked har mye å si her.

Drammen viser også til at fokus og innsats overfor unge sosialhjelpsmottakere har gitt

ønskede resultater, og i den sammenheng trekkes ”Prosjekt 18-24” frem som et eksempel på

”beste praksis”. Av alle prosjektets deltagere er så langt 80% veiledet over i arbeid eller

utdanning, og mer enn 60 % av disse er i arbeidsrettede tiltak – og kommunen har således

lykkes med å redusere antallet sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 18-24 år.

Drammen ligger høyest ihh snitt nettverk på indikatorene som viser stønadslengde og andel

med stønad i 6 mnd + (med 16 og 18% over snitt) Stønadslengden har imidlertid gått ned fra

foregående år. Hovedgrunnen til et noe høyere utgiftsnivå enn snittet skyldes i stor grad at

kommunen har en høyere andel mottakere over tid.

Drammen viser til at av alle stønadsmottakere i 2008 er hele 25,45 % ikke – norske

statsborgere. Av alle klienter med stønad over 6 mnd er 33 % ikke norske statsborgere. I

aldersgruppen 41-67 år er over 40 prosent av mottakere med stønad 6mnd + ikke - norske

statsborgere. I tillegg kommer brukere med rusproblematikk og mange ikke-vestlige

innvandrere med lave trygdeytelser. Disse forholdene peker på noen av utfordringene

Drammen har i forhold til å skulle møte denne målgruppens behov. Sosialtjenesten mangler

særskilt tilpassede tiltak rettet mot klienter med stønad i 6 mnd + , og i påvente av etablering

av NAV kontor har kommunen heller ikke mulighet for å iverksette kvalifiseringsprogram. En

sterkt voksende innvandrerbefolkning i kombinasjon med fravær av tiltak kan forklare

hvorfor Drammen ligger foruroligende høyt på indikatorene for stønadslengde.

Fordelingen av ressurser mellom de fire KOSTRA-funksjonene på sosialtjenesten viser at

dette varierer mellom kommunene. Tabellen under viser Drammens fordeling og

gjennomsnittlig fordeling i nettverket.

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten inkludert funksjon 273

fordelt mellom funksjonene 242, 281, 243 og 273 i 2008

F 242

F 281 F 243 Tilbud til

F 273 Kommunale

Råd og veiledning

Økonomisk personer med sysselsettingstiltak

sosialhjelp rusproblemer

Snitt nettverk 28 % 45 % 19 % 8 %

Drammen 41 % 42 % 17 % 0 %

Det understrekes at Drammen kommune ikke har kommunale sysselsettingstiltak og fører

således ikke på KOSTRA funksjon 273.

Sykefraværet i sosialtjenesten i Drammen har gått fra 9,0 i 2006, til 12,4% i 2007 og ligger på

8,1 for 2008. Drammen viser til at den positive utviklingen skyldes en omorganisering foretatt

i 2007. Forebyggende tiltak rettet mot det fysiske arbeidsmiljø ga positive utslag på

sykefraværsstatistikken allerede i første tertial 2008.

Både bruker- og medarbeidertilfredshet ligger høyest i nettverket, og Drammen viser til at de

er godt fornøyde kvaliteten på tjenesten og viser til at brukertilfredsheten nå også ligger over

60


målekartsnivå i Kommunen. Den positive utviklingen på medarbeidertilfredshet understøttes

også av det lave sykefravær.

3.8. Byggesak

Styringsindikatorer 2009 pr 15.06.09

Type

indikator

Snittverdi i

Drammen nettverket 1)

Søknader + meldinger pr 1000 innbyggere Behov 17,5 16,0

Brutto driftsutgift pr. innbygger for KOSTRA-funksjon 302 Produksjon Kr. 97 kr. 145

Totale gebyrinntekter. pr innbygger funksjon 302 Pr oduksjon Kr. 119 kr. 170

Totale gebyrinntekter. pr m² BRA på funksjon 302 Produksjon Kr. 70 Kr. 99

Saksgebyr for enebolig - 120 m2 BRA Inntekt Kr. 10.000 kr. 14.565

Årsverk pr. søknad og melding (beregnet) på funksjon 302

- (ønsket pr produsert vedtak – er ikke rapportert i KOSTRA)

Målt kvalitet

0,008 0,017

Brutto driftsutgift pr. søknad og melding på funksjon 302 Målt kvalitet Kr 5.573 kr. 11.082

Brutto gebyrinntekt pr. søknad og melding på funksjon Inntekt Kr. 5. 781 kr. 11. 084

Gjennomsnittlig Saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Målt kvalitet 48 dager

61 dager

Sykefravær Målt kvalitet 10,9 % 6,7 %

Brukertilfredshet (1 kommune/snitt land er 4,6 for 16 kommuner) 2) Opplevd kvalitet 3,1 3,1

Medarbeidertilfredshet (4 kommuner) 3) Opplevd kvalitet 4,5 4,4

1) Gjennomsnittsverdi for nettverket viser et gjennomsnitt der alle kommuner teller likt. Fredrikstad er ikke tatt

med i gjennomsnittsverdiene på styringsindikatorene der ”søknader + meldinger” inngår i teller/nemner pga

usikkerhet om effekten av avvikende rapporteringspraksis til SSB/KOSTRA

2) Resultatene fra brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser hentes fra kommunen es ulike

undersøkelser for 08, programkomiteen har valgt å ikke bruke data fra 2007

3 )

Vedtak fra programkomiteen om å få med medarbeidertilfredsheten ved ett felles spørsmål i kommunenes

medarbeiderundersøkelse: ”Samlet sett hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din ”

250

225

200

175

150

125

100

75

50

25

0

Tjenesteprofil Byggesak - Drammen

ASSS - Status tjeneste - Byggesak. Snitt nettverk = 100.

109

Behov

183

Søknader +

meldinger

pr 1000 innb

149 147

131

67 70 71 69

Produksjon

Brutto Utg.

til

bygges.pr

innb f 302)

Brutto

gebyrinntekter

bygges. pr.

Gebyrinntekter

bygg/seksj.

pr. m2

Inntekt

161

Saksgebyr

enebolig

213

235

Målt kvalitet Inntekt

49 50 52

Årsverk pr.

søknad og

melding

Brutto Utg.

til bygge

saker per

søknad og

innb.(f 302) melding (f

302)

173

Brutto

gebyr- innt.

Bygges. mm

pr søknad

og melding

(f 302)

78

196

Sakstid

byggesak

163

Målt kvalitet

163

Sykefravær

100

Brukertilfredshet

DRA

Snitt ASSS

Høyest ASSS

100 105

102

Opplevd

kvalitet

Medar

beidertilfredshet

Kommentarer:

61


Profilen er nesten uendret fra 07 selv om det for 08 er brukt konserntall eks. sosiale utgifter, bortsett

fra at totalt antall søknader + meldinger har økt i 08. Det har vært en reduksjon av søknader og økning

i meldinger i 2008.

Økningen i antall byggesaker i 08 har vært 23 % i forhold til snitt i ASSS-nettverket. Grad av

kompleksitet i den enkelte byggesak fører til at denne indikatoren ikke alene uttrykker ”behovet”.

Økningen i antall meldingssaker indikerer at kompleksitet og areal er mindre pr byggesak i 08. Brutto

driftsutg pr innbygger er redusert med 2 % i kr (konserntall), en reduksjon på 9 % i forhold til snitt

ASSS (07=bykassetall) og målt pr søknad/melding er brutto driftsutg red med 6% i kr (konserntall) og

med 18% i forhold til snitt ASSS (07=bykassetall) . Drammen sammen med Stavanger, Fredrikstad,

Kristiansand ser ut til å være i særklasse mest produktive med lavest årsverksinnsats- og lavest brutto

driftsutg pr søknad og melding.

Årsverksinnsatsen pr søknad og melding er red med 10% i kr i 08 (konserntall) og 19% i forhold til

snitt ASSS (07=bykassetall). Det har vært en reell økning i besatte årsverk i 08, men høyt sykefravær

og opplæring av nyansatte har ført til at årsverksinnsatsen i praksis har vært uendret. Økningen i antall

meldingssaker gir derfor en reduksjon på denne indikatoren. Det kan se ut som om byggesak i

Drammen er under stort press i forhold til saksbehandlingskapasitet, med fokus på å få behandlet

søknadene med så lite ressursinnsats og tidsbruk som mulig. Kommunen bekrefter denne vurderingen

og viser til at de har etablert en god og rasjonell saksbehandling og at det er på tilsyn og ulovlighetsoppfølging

de kutter inn. De profesjonelle søkerne har forbedringspotensiale i forhold til kvalitets-

av søknader m/vedlegg, men de store byggesakene fremmes av profesjonelle utbyggere som

sikring

vanligvis har gode rutiner på søknadsprosessen. Det gir en effektiv saksbehandling med lite tidsbruk

på ekstraarbeid og uklarheter.

I forhold til snitt ASSS har gebyrinntektene pr innbygger økt med 3%, men er redusert med 10% i kr.

Inntektene pr m2 BRA er red med 8% i forhold til snitt, men har økt med 15 % i kr. Målt pr søknad +

melding er inntektene red med 15% i forhold til snitt ASSS og red med 16% i kr i 08. Drammen

opplyser at byggesakene i 08 omfatter mange bygninger med store areal og at de er à jour med

GAB/Matrikkel registreringen. Dette samtidig som antall meldingssaker har økt gir en reduksjon på

alle inntektsindikatorene bortsett fra pr innbygger, men der har nok reduksjonen i byggesakene i de

andre ASSS-kommunene påvirket snittet i 08.

Drammen viser til at inntektsreduksjonen i forhold til søknader/meldinger kan skyldes at det har vært

en økning i meldinger som generer lavere inntekter pr sak. De viser også til at de kanskje ikke får

behandlet og fakturert sakene i samme tempo som de kommer inn, og i så måte øker ”ordrereserven”.

Da inntektene på byggesak i Drammen er knyttet til tidsbruk, vil en kunne forvente at inntektene er

sterkt knyttet til antall årsverk. Det spiller ingen rolle om man jobber på en tung sak, eller mange lette.

Har man jobbet 50 timer er inntekten det samme. Både kostnader og inntekter er svært lave i

Drammen i forhold til snitt ASSS, en heving av gebyrnivået kan gi tjenesten handlingsrom til å styrke

saksbehandling, tilsyn og ulovlighetskontroll.

Indikatorene på målt kvalitet – årsverk pr søknad/melding, bruttoutgifter og -gebyrinntekt pr

søknad/melding er nest lavest i nettverket. Saksbehandlingstid på 48 kalenderdager som i 07, men nå

22% under snitt ASSS. Det indikerer en rasjonell logistikk på saksgang og dokumentflyt. Drammen er

eneste kommune med data på brukertilfredshet (lav i forhold til snitt land). Sykefraværet har økt fra

9,2% i 06, 5,6% i 07 til 10,9% og høyest i nettverket i 08. Drammen viser til at langtidssykemeldinger

ikke er jobbrelatert og mener at korttidsfravær virker ikke til å være relatert til arbeidssituasjonen da

medarbeidertilfredsheten er god. Avdelingen har satt i gang flere tiltak for å redusere sykefraværet.

Kommunen anser ikke habilitetsoppfølging å være noe stort problem da medarbeidere ar klar over

problemstillingen og er flinke til å gi beskjed dersom de kan være innhabile. I tillegg blir sakene

kontrollert og signert av byggesakssjefen. Ulovlighetsoppfølging ivaretas gjennom samarbeid med

andre instanser. Tilsyn og ulovlighetsoppfølgingsarbeidet blir nedprioritert. Drammen vurderer å bli

med i et felles tilsynssamarbeid etablert av nabokommunene. Drammen ser ut å være blant de

kommunene i ASSS som får mest saksbehandling ut av minst ressursbruk. Gebyrinntektene ser ut som

de er tilpasset den svært lave ressursbruken, men noe økte gebyrer kan gi kommunen handlingsrom til

å styrke kapasitet og kvalitet i saksbehandlingen m fokus på tilsyn/ulovlighetsoppfølging?

62


Beste praksis: Drammen sitt eget forslag til beste praksis i ASSS for 2008? Stavanger

kommune har best praksis når det gjelder å tilpasse arbeidsformen til gjeldende lovverk.

63


Postadr.:

Besøksadr.:

Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo

Haakon VIIs gate 9, 0161 Oslo

Telefon: 24 13 26 00

Telefaks: 22832222

ks@ks.no

www.ks.no

64

More magazines by this user
Similar magazines