27.03.2014 Views

Hovedrapport 2007 - KS

Hovedrapport 2007 - KS

Hovedrapport 2007 - KS

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Rapporteringsåret 2006<br />

1


Innledning<br />

ASSS er et nettverk for de 10 største kommunene i landet: Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad,<br />

Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Samarbeidet mellom kommunene<br />

skal bidra til effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet i den enkelte kommune, bl.a. gjennom<br />

læring og kompetanseutvikling. Hovedfokus har vært utvikling og analyse av styringsdata på<br />

aggregert nivå, derav navnet ASSS som står for ”Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende<br />

Storkommuner.” Høsten 2004 ble det besluttet å videreføre og utvide ASSS-samarbeidet og <strong>KS</strong> ble<br />

valgt som faglig samarbeidspartner.<br />

ASSS – samarbeidet har følgende struktur:<br />

Styringsgruppen<br />

(Rådmenn)<br />

Programkomitéen<br />

Effektiviserings<br />

nettverkene<br />

Makrogruppa Arbeidsgrupper Ad hoc-grupper<br />

Samarbeidet styres av Programkomiteens representanter fra hver kommune og <strong>KS</strong>. Programkomitéen<br />

er utøvende organ på vegne av Styringsgruppen, som møtes årlig i september og legger føringer for<br />

innholdet i samarbeidet.<br />

Medlemmer i Programkomitéen er:<br />

Bergen<br />

Elin Karlsen (leder)<br />

Rune Henden<br />

Oslo<br />

Paul Aavik<br />

Greetje Refvem<br />

Fredrikstad Anne Skau Sandnes Torunn S Nilsen<br />

Bærum Randi W. Brekke Stavanger Kjersti Lothe Dahl<br />

Drammen Roar Paulsen Trondheim Hans Ole Rolfsen<br />

Kristiansand Terje Fjellvang Tromsø Stig Jensen<br />

<strong>KS</strong><br />

Trude Andresen<br />

Rune Bye<br />

Utvidelsen i 2004 innebærer at det drives nettverksarbeid på de største tjenesteområdene etter<br />

mønster av <strong>KS</strong> EffektiviseringsNettverkene. Disse tjenesteområdene er skole, pleie og omsorg,<br />

barnehage, sosial, barnevern, kultur, kommunehelse og byggesak. I nettverkene fokuseres det på<br />

effektivisering gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid.<br />

Årlig utarbeider <strong>KS</strong> på oppdrag fra ASSS en hovedrapport med kortversjon og kommune-rapporter<br />

for hver av kommune. Rapportene er inndelt i tre hovedområder:<br />

1. Finans- og regnskapsanalyser basert på kommune- og konsernregnskap.<br />

2. Behovs- og produksjonsanalyser basert på indikatorene fra Inntektssystemet og Teknisk<br />

beregningsutvalg (TBU).<br />

3. Benchmarking – styringsindikatorer på ressursbruk og kvalitet valgt av tjenestenettverkene<br />

Trond Hjelmervik Hansen, Jan Aarak og Margareth Belling er ansvarlige for arbeidet med<br />

rapportene.<br />

2


Innhold<br />

1 Regnskapsanalyse ............................................................................................................................................................4<br />

Sammendrag .....................................................................................................................................................................4<br />

1.0 Formål og datagrunnlag ..............................................................................................................................................5<br />

1.1. Inntektssammensetning og inntektsvekst 2006..........................................................................................................6<br />

1.2. Utgiftsvekst 2006.......................................................................................................................................................9<br />

1.3. Brutto driftsresultat (før avskrivninger) 2006 ..........................................................................................................10<br />

1.4. Renter og avdrag 2006.............................................................................................................................................11<br />

1.5. Netto driftsresultat 2006 ..........................................................................................................................................12<br />

1.5.1 Handlingsrom.....................................................................................................................................................13<br />

1.6 Investeringer og finansieringsbehov .........................................................................................................................14<br />

2. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon. ..................................................................................................18<br />

2.1 Beregnet utgiftsbehov og ressursbruk 2006..............................................................................................................18<br />

2.1.1 Definisjoner og forutsetninger ...........................................................................................................................18<br />

2.1.2 Sektorer som omfattes av inntektssystemet samlet sett......................................................................................20<br />

2.1.3 Grunnskole.........................................................................................................................................................21<br />

2.1.4 Pleie og omsorg..................................................................................................................................................23<br />

2.1.5 Helsetjenester.....................................................................................................................................................24<br />

2.1.6 Sosialtjenester ....................................................................................................................................................25<br />

2.1.7 Barnevern...........................................................................................................................................................26<br />

2.2 Beregnet utgiftsbehov, produksjon og ressursbruk 2005 ..........................................................................................27<br />

2.2.1 Definisjoner og forutsetninger ...........................................................................................................................27<br />

2.2.2 Grunnskole.........................................................................................................................................................28<br />

2.2.3 Pleie og omsorg..................................................................................................................................................29<br />

2.2.4 Helsetjenester.....................................................................................................................................................30<br />

2.2.5 Sosialtjenester ....................................................................................................................................................31<br />

2.2.6 Barnevern...........................................................................................................................................................32<br />

3. Tjenesteområder i ASSS-nettverkene .........................................................................................................................34<br />

3.1 Innledning .................................................................................................................................................................34<br />

3.2 Grunnskole................................................................................................................................................................35<br />

3.3. Barnehage ................................................................................................................................................................42<br />

3.4 Barnevern..................................................................................................................................................................48<br />

3.5 Byggesak...................................................................................................................................................................55<br />

3.6 Kultur........................................................................................................................................................................60<br />

3.7 Kommunehelse .........................................................................................................................................................67<br />

3.8 Pleie og omsorg ........................................................................................................................................................72<br />

3.9 Sosialtjeneste ............................................................................................................................................................79<br />

3


1 Regnskapsanalyse<br />

Sammendrag<br />

ASSS-kommunene omfatter Norges 10 mest folkerike kommuner: Fredrikstad, Bærum, Oslo,<br />

Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Til sammen bor om<br />

lag 1/3 av Norges befolkning i disse kommunene.<br />

ASSS-kommunene har hatt klart sterkere befolkningsvekst de siste årene enn resten av kommunene.<br />

Fra 2001 til <strong>2007</strong> hadde ASSS-kommunene utenom Oslo en befolkningsvekst på 6,8 prosent, Oslo<br />

hadde en befolkningsvekst på 7,8 prosent, mens befolkningsveksten i resten av landet var på 2,5<br />

prosent. Blant ASSS-kommunene var det sterkest befolkningsvekst i Sandnes med 12,4 prosent,<br />

mens Fredrikstad hadde lavest vekst i folketallet med 4,8 prosent.<br />

Når vi ser på befolkningsutviklingen i to av de viktigste aldersgruppene for den kommunale<br />

tjenesteytingen, er det særlig i aldersgruppen 6-15 år at befolkningsveksten i ASSS-kommunene har<br />

vært sterkere enn i resten av landet, mens det var et mer variert bilde i aldersgruppen 80 år og over.<br />

Fra 2001 til <strong>2007</strong> var det Fredrikstad som hadde sterkest økning i aldersgruppen 6-15 år med 10,8<br />

prosent, mens det var lavest vekst i Bergen med 3,6 prosent. Det er Bærum som har hatt sterkest<br />

vekst i antall i innbyggere 80 år og over i denne perioden med hele 38,2 prosent, mens Oslo har hatt<br />

en svak nedgang på 0,3 prosent.<br />

I 2006 var netto driftsresultat i ASSS-kommunene høyere enn i resten av kommunene. Når vi bare<br />

ser på kommunekassene var netto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo på 5,8 prosent, i<br />

Oslo var netto driftsresultat på 8,0 prosent, mens resten av kommunene hadde netto driftsresultat på<br />

5,0 prosent. Det var Bærum som hadde høyest netto driftsresultat med 10,2 prosent, mens<br />

Kristiansand hadde lavest med 1,6 prosent.<br />

Forskjellen i netto driftsresultat mellom ASSS-kommunekassene og resten av kommunene har<br />

sammenheng med at ASSS-kommunekassene hadde noe lavere rente- og avdragsbelastning enn<br />

resten av kommunene. Når vi ser på ASSS-kommunene er det forholdsvis stor forskjell mellom<br />

rente- og avdragsbelastningen i konsernene (dvs. inklusiv kommunale foretak mv.) og<br />

kommunekassene. Når rente- og avdragsbelastningen er høyere i konsernene enn i kommunekassene,<br />

skyldes dette blant annet at en del kommuner har latt egne kommunale foretak ta seg av den<br />

kommunale eiendomsforvaltningen.<br />

Selv om ASSS-kommunene hadde høyere netto driftsresultat enn resten av kommunene, har<br />

forskjellen blitt mindre fra 2005 til 2006. Mens netto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo<br />

var 2,2 prosentenheter høyere enn i resten av kommunene i 2005, var forskjellen redusert til 0,8<br />

prosent i 2006. Forskjellen i netto driftsresultat mellom Oslo og resten av kommunene økte fra 0,6<br />

prosentenheter i 2005 til 3,0 prosentenheter i 2006.<br />

ASSS-kommunene utenom Oslo og resten av kommunene hadde om lag lik vekst i frie inntekter fra<br />

2005 til 2006 med henholdsvis 11,5 og 11,7 prosent, mens veksten i Oslo var på 14,2 prosent. ASSSkommunene<br />

hadde fordel av sterkere skattevekst inklusiv selskapsskatt enn resten av kommunene.<br />

På den annen side hadde resten av kommunene, som har en større andel rammetilskudd enn ASSSkommunene,<br />

fordel av at veksten i rammetilskuddet eksklusiv selskapsskatt var høyere enn veksten i<br />

skatteinntektene. Selskapsskatten viste isolert sett klart sterkest nedgang i ASSS-kommunene.<br />

4


Blant ASSS-kommunene var det Sandnes som hadde sterkest vekst i frie inntekter med 14,4 prosent,<br />

mens veksten i frie inntekter var lavest i Kristiansand med 9,9 prosent. Den høye inntektsveksten i<br />

Sandnes har sammenheng med at kommunen hadde klart sterkere vekst både når det gjelder skatt på<br />

inntekt og formue og selskapsskatt enn de andre kommunene. Den relativt svake inntektsveksten i<br />

Kristiansand skyldtes sterk nedgang i selskapsskatten.<br />

Når vi ser på konsernene hadde ASSS-kommunene utenom Oslo om lag samme økning i<br />

lønnsutgiftene eksklusiv sosiale utgifter som resten av kommunene med henholdsvis 6,5 og 6,3<br />

prosent, mens lønnsutgiftsveksten i Oslo var noe lavere med 5,5 prosent. Blant ASSS-kommunene<br />

var det størst lønnsutgiftsvekst eksklusiv sosiale utgifter i Fredrikstad og Trondheim med 8,2<br />

prosent, mens det var svakest lønnsutgiftsvekst i Bærum med 5,2 prosent.<br />

Når netto driftsresultatet har utviklet seg svakere i ASSS-kommunene enn i resten av kommunene, så<br />

skyldes dette verken svakere inntektsvekst, lønnsvekst eller sterkere økning i renter og avdrag. En<br />

årsak er at de sosiale (lønns)utgiftene inkludert pensjonsutgifter økte mer i ASSS-kommunene enn i<br />

andre kommuner. I noen av ASSS-kommunene ble netto driftsresultat i 2006 dessuten påvirket av<br />

erstatninger til tidligere barnevernsbarn.<br />

Investeringene i ASSS-konsernene eksklusiv Oslo var noe høyere enn i andre kommuner. I ASSSkonsernene<br />

utgjorde investeringene 13,7 prosent av inntektene, mens investeringene i andre<br />

kommuner var på 11,6 prosent. I Oslo utgjorde investeringene 11,2 prosent. Blant ASSS-konsernene<br />

var det Kristiansand som hadde de høyeste investeringene med 21,5 prosent, mens<br />

investeringsutgiftene var lavest i Bergen med 7,5 prosent.<br />

Finansieringsbehovet i ASSS-konsernene utenom Oslo var om lag det samme i både 2005 og 2006.<br />

Dette skyldes at virkningen av høyere netto driftsresultat i 2006 ble motvirket av høyere<br />

investeringsutgifter. Finansieringsbehovet i ASSS-konsernene utenom Oslo var om lag det samme<br />

som i resten av kommunene, dvs. henholdsvis 3,7 og 3,8 prosent av driftsinntektene. Oslo hadde et<br />

finansieringsoverskudd på 4,8 prosent. Drammen hadde størst finansieringsbehov med 12,6 prosent,<br />

mens Kristiansand hadde et finansieringsoverskudd på 11,6 prosent. Finansieringsoverskuddet i<br />

Kristiansand må ses i sammenheng med store investeringsinntekter i forbindelse med etableringen av<br />

Kristiansand Boligselskap KF.<br />

I ASSS-konsernene utenom Oslo var netto lånegjeld 49 prosent av driftsinntektene, mens resten av<br />

kommunene hadde netto lånegjeld på 78 prosent. I konsernet Oslo var netto lånegjeld på 31 prosent.<br />

Av ASSS-konsernene var det Tromsø som hadde høyest netto lånegjeld med 110 prosent, mens<br />

Sandnes og Trondheim hadde lavest netto lånegjeld med 30 prosent.<br />

1.0 Formål og datagrunnlag<br />

I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av ASSS-kommunes regnskaper i 2006 med vekt på<br />

sammenlikning mellom ASSS-kommunene. Tallene for ASSS-kommunene samlet sammenliknes<br />

også med de andre kommunene. Analysen omfatter både kommune(kasse)ne og kommunene som<br />

konsern. Konsernene omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i<br />

konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. Med særbedrift menes enheter organisert etter<br />

Kommuneloven §§ 11 og 27, samt kapittel 11 og I<strong>KS</strong> organisert etter lov om I<strong>KS</strong> 1 .<br />

Hensikten med analysen er både å få frem likheter og forskjeller mellom ASSS-kommunene, og i<br />

hvilken grad ASSS-kommunene som gruppe atskiller seg fra de andre kommunene. Fokus er primært<br />

1 I kommunerapportene fremgår det hvilke særbedrifter som inngår i konsernstatistikken for hver enkelt kommune.<br />

5


ettet mot hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet<br />

mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Det legges liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i<br />

kommuneøkonomien i Norge.<br />

I dette kapitlet er fokus satt på 2006 og på sammenlikning på tvers mellom ASSS-kommunene. I<br />

tillegg er det laget egne kommunerapporter med analyser for hver kommune der vi ser nærmere på<br />

utviklingen i perioden 2004 til 2006. I de kommunevise analysene har vi også en noe mer detaljert<br />

utgifts- og inntektsinndeling enn vi har i dette kapitlet.<br />

Siden dette kapitlet er en regnskapsanalyse, er analysen konsentrert om størrelser målt i forhold til<br />

driftsinntektene. Dette betyr at alle størrelser er målt i forhold til driftsinntektene i den enkelte<br />

kommune. I og med at driftsinntektene varierer kommunene imellom, kan en analyse av data målt<br />

som prosent av driftsinntektene gi andre svar enn analyser der data måles per innbygger. Fokus i<br />

dette kapitlet er således rettet mot økonomistyringen. Vi ser nærmere på forskjeller i ressursbruk per<br />

innbygger i kapittel 2 om behovsanalyser etc.<br />

De 10 ASSS-kommunene omfatter om lag 1/3 av befolkningen i Norge. For å unngå at ASSSkommunene<br />

sammenliknes med seg selv, er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner.<br />

Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. ASSSkommunene<br />

omfatter Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger,<br />

Bergen, Trondheim og Tromsø. I figurene er det satt opp tall for hver enkelt ASSS-kommune, tall<br />

for sum ASSS-kommunene eksklusiv Oslo og tall for sum andre kommuner. Oslo er utelatt fra<br />

sumtallene for ASSS-kommunene fordi Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre<br />

kommunene siden Oslo også har fylkeskommunale oppgaver.<br />

Alle data er hentet fra KOSTRA med unntak av tallene for selskapsskatt som er hentet fra den<br />

beregningstekniske dokumentasjonen for Inntektssystemet for kommunene (Grønt hefte).<br />

Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 06398, 06397, 04949 og 04952. For å få<br />

sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte<br />

KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2004 til 2006 som inngår i tallene for<br />

landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Data for andre kommuner bygger på 400 kommuner.<br />

1.1. Inntektssammensetning og inntektsvekst 2006<br />

I dette kapitlet om inntektssammensetning og inntektsvekst har vi konsentrert oss om kommunenes<br />

skatteinntekter og frie inntekter (skatt pluss rammetilskudd). Årsaken til dette er at kommunenes<br />

øvrige inntekter i større eller mindre grad vil være påvirket av spesielle forhold i den enkelte<br />

kommune. Det er foretatt en mer detaljerte gjennomgang av utgiftsveksten i kapitlene for de enkelte<br />

kommunene.<br />

I dette kapitlet ser vi på hvor stor andel av inntektene som kommer fra skatt og hvor stor andel av<br />

inntektene som består av frie inntekter. Frie inntekter er summen av skatt og rammetilskudd.<br />

Andelene er basert på kommunekassenes regnskap.<br />

Skatteinntektene består hovedsakelig av skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt og selskapsskatt.<br />

Skatteandelene går frem av figur 1. Vi har latt selskapsskatten inngå som en del av kommunenes<br />

skatteinntekter, selv om selskapsskatten rent teknisk utbetales gjennom rammetilskuddet 2 .<br />

Kommunal selskapsskatt ble gjeninnført i regnskapsåret 2005.<br />

2 I og med at vi har tatt med selskapsskatt i skatteinntektene, mens selskapsskatten rent teknisk utbetales gjennom<br />

rammetilskuddet, gjør at denne grupperingen ikke er direkte sammenlignbar med inndelingen i nøkkeltall i KOSTRA. Vi<br />

vil ha en noe høyere andel skatt og en noe lavere andel rammetilskudd<br />

6


Figur 1 Skatteinntekter (inkl selskapsskatt) og frie inntekter. Andel av driftsinntekter. 2006<br />

65<br />

60<br />

55<br />

50<br />

45<br />

Pst. av dr.inntekt<br />

40<br />

35<br />

30<br />

25<br />

20<br />

15<br />

10<br />

5<br />

Skatt<br />

Frie inntekter<br />

0<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim<br />

Tromsø<br />

ASSS<br />

unnt Oslo<br />

Oslo<br />

Andre<br />

Figur 1 viser at skatteinntektene gjennomgående utgjorde en større andel av driftsinntektene i ASSSkommunene<br />

enn i de andre kommunene. I ASSS-kommunene (ekskl Oslo) var skatteandelen på 54,1<br />

prosent, i Oslo var den på 61,9 prosent og i de andre kommunene var skatteandelen på 42,8 prosent.<br />

Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom høy skatteandel og høye skatteinntekter per innbygger.<br />

Forskjeller i skatteandel kan også være påvirket av forskjeller i andre inntekter. Eksempelvis vil to<br />

kommuner med like høye skatteinntekter per innbygger få forskjellig skatteandel dersom den ene<br />

kommunen får mer i rammetilskudd enn den andre. Forskjeller i rammetilskudd kan skyldes<br />

forskjeller i beregnet utgiftsbehov. En kommune med et høyt beregnet utgiftsbehov vil motta mer i<br />

rammetilskudd enn en kommune med et lavt beregnet utgiftsbehov. Alt annet likt vil derfor<br />

kommuner med lavt utgiftsbehov ha høyere skatteandel enn kommuner med høyt utgiftsbehov.<br />

Det er klare forskjeller i skatteandel ASSS-kommunene imellom. I tillegg til Oslo var skatteandelen<br />

høyest i Bærum og Stavanger med skatteandeler på henholdsvis 64,6 og 64,0 prosent. Blant ASSSkommunene<br />

var skatteandelen lavest i Tromsø og Fredrikstad med henholdsvis 44,7 prosent og 46,2<br />

prosent.<br />

Kommunene har mulighet til å øke skatteandelen ved å innkreve eiendomsskatt fra innbyggerne. I<br />

ASSS-kommunene eksklusiv Oslo utgjorde eiendomsskatten 2,7 prosent av driftsinntektene og 5,0<br />

prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for de andre kommunene var henholdsvis 2,4 og 5,6<br />

prosent.<br />

Blant ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten størst andel av skatteinntektene i Fredrikstad<br />

med 12,6 prosent og i Kristiansand med 8,4 prosent. Det var ikke eiendomsskatt i Bærum, Oslo,<br />

Drammen og Sandnes.<br />

Figur 1 viser også hvor stor andel av kommunenes driftsinntekter som utgjøres av frie inntekter.<br />

Andel frie inntekter fremkommer ved å ta andel skatteinntekter og plusse på andel rammetilskudd.<br />

Rammetilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter og beregnet utgiftsbehov per innbygger.<br />

Noen kommuner tildeles også regionalpolitiske tilskudd gjennom inntektssystemet. Vi ser at andel<br />

frie inntekter varierte klart mindre kommunene imellom enn skatteandelene. I ASSS-kommunene<br />

7


(ekskl Oslo) var andelen frie inntekter 62,1 prosent, i Oslo var den på 61,1 prosent og i de andre<br />

kommunene var andelen frie inntekter på 63,4 prosent.<br />

Andel frie inntekter vil også være påvirket av omfanget av andre inntekter i de enkelte kommuner.<br />

Det er rammetilskuddet som gjør at andel frie inntekter utgjør vel så stor andel i de andre<br />

kommunene som i ASSS-kommunene. I tillegg til skatteutjevningen og utgiftsutjevningen, består<br />

rammetilskuddet også av skjønnstilskudd, regionaltilskudd og Nord-Norge tilskudd. Dette er tilskudd<br />

som i liten grad tilfaller ASSS-kommunene. Figur 1 viser også at for Bærum, Stavanger og Oslo<br />

utgjorde frie inntekter en noe lavere andel av driftsinntektene enn andel skatteinntekter. Dette<br />

skyldes at vi har gruppert selskapsskatten som skatteinntekt. Selskapsskatten utbetales imidlertid<br />

gjennom rammetilskuddet, og når vi i denne oppstillingen får negativt rammetilskudd, skyldes dette<br />

at selskapsskatten var større enn det samlede rammetilskuddet for disse kommunene.<br />

Figur 2 Prosentvis vekst i skatteinntekter (inkl selskapsskatt) og frie inntekter. 2005-2006<br />

Prosentvis vekst<br />

19<br />

18<br />

17<br />

16<br />

15<br />

14<br />

13<br />

12<br />

11<br />

10<br />

9<br />

8<br />

7<br />

6<br />

5<br />

4<br />

3<br />

2<br />

1<br />

0<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim<br />

Tromsø<br />

ASSS<br />

unnt Oslo<br />

Oslo<br />

Andre<br />

Skatt<br />

Frie inntekter<br />

Figur 2 viser veksten i skatteinntekter og frie inntekter fra 2005 til 2006. Vi ser at skatteveksten i<br />

ASSS-kommunene gjennomgående var høyere enn i de andre kommunene. I ASSS-kommunene<br />

(ekskl Oslo) økte skatteinntektene med 11,0 prosent, i Oslo var økningen på 12,8 prosent og i de<br />

andre kommunene økte skatteinntektene med 10,1 prosent. I tillegg til Oslo var det sterkest<br />

skattevekst i Sandnes med 18,4 prosent og Stavanger med 17,9 prosent. Blant ASSS-kommunene var<br />

det Fredrikstad og Kristiansand som hadde lavest skattevekst med henholdsvis 7,0 og 7,2 prosent.<br />

Den lave skatteveksten i Kristiansand har sammenheng med at kommunen hadde klar nedgang i<br />

selskapsskatten<br />

Vi får et riktigere bilde av inntektsveksten når vi ser på utviklingen i frie inntekter. Figur 2 at viser at<br />

veksten i frie inntekter var om lag den samme i ASSS-kommunene (ekskl Oslo) som i andre<br />

kommuner, mens veksten i Oslo var høyere enn gjennomsnittet. I ASSS-kommunene (ekskl Oslo)<br />

økte de frie inntektene med 11,5 prosent, i de andre kommunene var økningen 11,7 prosent, mens<br />

Oslo hadde en økning på 14,2 prosent. I tillegg til Oslo var det Sandnes som hadde sterkest<br />

inntektsvekst blant ASSS-kommunene med 14,4 prosent. Inntektsveksten var lavest i Kristiansand<br />

med 9,9 prosent, Bergen med 10,2 prosent og Fredrikstad med 10,6 prosent.<br />

8


1.2. Utgiftsvekst 2006<br />

I dette kapitlet konsentrerer vi oss om veksten i lønnsutgifter eksklusiv sosiale utgifter. Årsaken til<br />

dette er at dette er at lønnsvekst eksklusiv sosiale utgifter både er en god indikator for<br />

aktivitetsutviklingen og en indikator som er sammenliknbar mellom kommunene. I og med at<br />

lønnsveksten kan være påvirket av selskapsdannelse, organisasjonsendringer etc. ser vi på<br />

lønnsveksten i både kommunekasser og konsern. Ved å holde sosiale utgifter utenfor får vi skrelt<br />

vekk forskjeller som skyldes ulik utvikling i premieavvik og arbeidsgiveravgift.<br />

Det er foretatt en mer detaljert gjennomgang av utgiftssammensetning og utgiftsvekst i<br />

kommunerapportene.<br />

Figur 3 Prosentvis vekst i lønnsutgifter (ekskl sosiale utgifter). Kommunekasse og konsern. 2006<br />

9<br />

8<br />

7<br />

6<br />

5<br />

Prosentvis vekst<br />

4<br />

3<br />

2<br />

1<br />

0<br />

-1<br />

K-kasse<br />

Konsern<br />

-2<br />

-3<br />

-4<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim<br />

Tromsø<br />

ASSS<br />

unnt Oslo<br />

Oslo<br />

Andre<br />

Vi ser av figur 3 at lønnsveksten i ASSS-kommunekassene eksklusiv Oslo var litt lavere enn i de<br />

andre kommunene, mens når vi ser på konsernene var det litt høyere vekst i ASSS-kommunene. I<br />

ASSS-kommunekassene eksklusiv Oslo økte lønnsutgiftene med 5,6 prosent, mens økningen i de<br />

andre kommunekassene var på 6,0 prosent. Veksten i ASSS-kommunekassene er påvirket av at<br />

Drammen har lagt barnehagedriften til et eget kommunalt selskap. I ASSS-konsernene eksklusiv<br />

Oslo økte lønnsutgiftene med 6,5 prosent, mens økningen i de andre konsernene var på 6,3 prosent.<br />

Oslo hadde en lønnsvekst på 5,9 prosent når vi ser på kommunekassen og 5,5 prosent i konsernet.<br />

Blant ASSS-konsernene var det Bærum, Drammen og Bergen som hadde lavest lønnsvekst.<br />

Konsernet Bærum hadde en lønnsvekst på 5,2 prosent, konsernet Drammen hadde 5,3 og konsernet<br />

Bergen hadde en vekst på 5,4 prosent. Lønnsutgiftene økte mest i konsernene Fredrikstad og<br />

Trondheim med 8,2 prosent. Den store forskjellen i vekst i lønnsutgiftene mellom Trondheim<br />

kommunekasse og konsern skyldes feil i konserntallene for 2005.<br />

9


1.3. Brutto driftsresultat (før avskrivninger) 2006<br />

I dette kapitlet ser vi på brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed<br />

forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og<br />

avdrag.<br />

Figur 4 Brutto driftsresultat før avskrivninger. Prosent av driftsinntekt. Kommunekasse og konsern.<br />

2006<br />

Pst. av dr.innt<br />

K-kasse<br />

Konsern<br />

14<br />

13<br />

12<br />

11<br />

10<br />

9<br />

8<br />

7<br />

6<br />

5<br />

4<br />

3<br />

2<br />

1<br />

0<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim<br />

Tromsø<br />

ASSS<br />

unnt Oslo<br />

Oslo<br />

Andre<br />

Figur 4 viser at brutto driftsresultat i ASSS-konsernene utenom Oslo var litt høyere enn i de andre<br />

kommunene, mens brutto driftsresultat i konsernet Oslo var klart høyere. Brutto driftsresultat i<br />

ASSS-konsernene utenom Oslo var på 8,5 prosent av driftsinntektene, i Oslo var det på 13,6 prosent<br />

og i de andre konsernene var brutto driftsresultat på 8,0 prosent. Brutto driftsresultat er<br />

gjennomgående høyere for konsernene enn kommunekassene. Dette må ses i sammenheng med at<br />

mye av investeringene er lagt til kommuneforetakene. Høyere rente og avdragsbelastning i<br />

konsernene enn i kommunekassene kan dermed tilsi at brutto driftsresultat i konsernene bør være noe<br />

høyere enn i kommunekassene.<br />

Vi så i kapittel 1.1 at ASSS-kommunene hadde om lag samme vekst i frie inntekter som de andre<br />

kommunene, samtidig som vi i kapittel 1.2 så at veksten i lønnsutgifter eksklusiv sosiale utgifter var<br />

noe sterkere. Dette gjør at vi kan forvente at brutto driftsresultat i ASSS-kommunene i 2005 til 2006<br />

endrer seg lite i forhold til andre kommuner. I ASSS-konsernene har brutto driftsresultat økt fra 8,4<br />

til 8,5 prosent av driftsinntektene fra 2005 til 2006. I de andre kommunekassene økte brutto<br />

driftsresultat fra 5,9 prosent til 8,0 prosent. Dette viser at mens brutto driftsresultat i ASSSkommunene<br />

var 2,5 prosentenheter høyere enn i de andre kommunene i 2005, var forskjellen<br />

redusert til 0,5 prosentenhet i 2006. Når ASSS-kommunene hadde svakere utvikling i brutto<br />

driftsresultat enn andre kommuner må det således ha andre årsaker. Blant annet hadde ASSSkommunene<br />

noe sterkere vekst i lønnsutgiftene enn andre kommuner når vi tar med sosiale utgifter.<br />

De ASSS-konsernene utenom Oslo som hadde høyest brutto driftsresultat var Bærum med 14,0<br />

prosent, Tromsø med 11,5 prosent og Fredrikstad med begge 11,2 prosent. Lavest bruttodriftsresultat<br />

finner vi i Drammen med 1,8 prosent og Kristiansand med 5,9 prosent. Forhold som beskriver<br />

utvikingen i brutto driftsresultat i den enkelte kommune er drøftet nærmere i kommunerapportene.<br />

10


1.4. Renter og avdrag 2006<br />

I dette kapitlet sammenlikner vi på netto renter og avdrag i ASSS-kommunene.<br />

Figur 5 viser netto renteinntekter og avdrag i prosent av driftsinntektene. Dersom kommunene<br />

kommer ut med et positivt tall er kommunenes renteinntekter og utbytte større enn kommunenes<br />

renteutgifter og avdragsutbetalinger. Da har kommunene netto inntekter fra finanstransaksjoner.<br />

Dersom tallene i figuren er negative betyr det at kommunene har netto utgifter fra<br />

finanstransaksjoner.<br />

Figur 5 Netto renteinntekter (inkl utbytte) fratrukket avdrag. Prosent av driftsinntekt. Kommunekasse<br />

og konsern. 2006<br />

2<br />

1<br />

0<br />

-1<br />

Pst. av dr.innt<br />

-2<br />

-3<br />

-4<br />

-5<br />

-6<br />

-7<br />

K-kasse<br />

Konsern<br />

-8<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim<br />

Tromsø<br />

ASSS<br />

unnt Oslo<br />

Oslo<br />

Andre<br />

Figur 5 viser at det var små forskjeller mellom ASSS-kommunene utenom Oslo og andre kommuner<br />

med hensyn til rente- og avdragsbelastningen, mens rente- og avdragsbelastningen var klart mindre i<br />

Oslo. Netto renteutgifter og avdrag er gjennomgående noe høyere for konsernene enn for<br />

kommunekassene. Det er større forskjell mellom kommunekasser og konsern i ASSS-kommunene<br />

enn i andre kommuner, noe som trolig skyldes at ASSS-kommunene har etablert kommunale<br />

eiendomsforetak etc. i større grad enn andre kommuner.<br />

I ASSS-konsernene utenom Oslo utgjorde netto renteutgifter og avdrag 2,4 prosent av<br />

driftsinntektene, mens tilsvarende tall for andre kommuner var 2,7 prosent. I konsernet Oslo hadde<br />

netto renteinntekter fratrukket avdrag tilsvarende 0,1 prosent av inntektene.<br />

Tromsø er den av ASSS-konsernene som hadde størst rente- og avdragsbelastning med 7,2 prosent<br />

av driftsinntektene. Deretter følger Fredrikstad med 5,2 prosent, Bærum med 3,8 prosent og<br />

Kristiansand med 3,2 prosent. Konsernene Drammen og Sandnes hadde høyere netto renteinntekter<br />

inkludert utbytte enn avdrag, slik at disse kommunene hadde netto inntekter fra finanstransaksjoner.<br />

Drammen hadde netto renteinntekter fratrukket avdrag på 1,6 prosent, mens Sandnes hadde netto<br />

inntekter på 0,1 prosent av driftsinntektene.<br />

11


1.5. Netto driftsresultat 2006<br />

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer<br />

frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 1.3 og<br />

trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift<br />

fratrukket avdrag og netto renteutgifter.<br />

Figur 6 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. Kommunekasse og konsern. 2006<br />

14<br />

13<br />

12<br />

11<br />

10<br />

Pst. av dr.inntekt<br />

9<br />

8<br />

7<br />

6<br />

5<br />

4<br />

3<br />

2<br />

1<br />

0<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim<br />

Tromsø<br />

ASSS<br />

unnt Oslo<br />

Oslo<br />

Andre<br />

K-kasse<br />

Konsern<br />

Figur 6 viser netto driftsresultat i 2006. Vi ser at det er klart mindre forskjeller i netto driftsresultat<br />

mellom kommunekasser og konsern enn i brutto driftsresultat (se figur 4). Dette skyldes at rente- og<br />

avdragsbelastningen gjennomgående var høyere i konsernene enn i kommunekassene.<br />

Vi ser at netto driftsresultat i ASSS-kommunene var noe høyere enn i andre kommuner. Netto<br />

driftsresultat i ASSS-kommunekassene utenom Oslo var på 5,8 prosent av driftsinntektene, i Oslo<br />

var netto driftsresultat på 8,0 prosent og i andre kommuner var netto driftsresultat på 5,0 prosent. På<br />

samme måte som for brutto driftsresultat opplevde ASSS-kommunene svakere bedring i netto<br />

driftsresultat fra 2005 til 2006 enn andre kommuner. I ASSS-kommunene utenom Oslo økte netto<br />

driftsresultat fra 5,2 prosent i 2005 til 5,8 prosent i 2006, mens i andre kommuner økte netto<br />

driftsresultat fra 3,0 til 5,0 prosent. I Oslo økte netto driftsresultat fra 3,6 til 8,0 prosent.<br />

I tillegg til Oslo hadde Bærum og Trondheim de høyeste netto driftsresultatene blant ASSSkommunekassene<br />

med henholdsvis 10,2 og 7,1 prosent. Lavest var netto driftsresultat i Kristiansand<br />

med 1,6 prosent, fulgt av Drammen med 3,3 prosent og Tromsø med 3.7 prosent.<br />

I tillegg til Oslo var det størst økning i netto driftsresultat fra 2005 til 2006 i Drammen, Tromsø,<br />

Trondheim og Sandnes. Alle disse kommunene hadde sterkere vekst i frie inntekter enn<br />

gjennomsnittet.<br />

Det var nedgang i netto driftsresultat fra 2005 til 2006 i Stavanger, Kristiansand og Bergen. Bergen<br />

og Kristiansand hadde lavest vekst i frie inntekter blant ASSS-kommunene. I Stavanger må<br />

nedgangen i netto driftsresultat ses i sammenheng med erstatninger til tidligere barnehjemsbarn.<br />

12


1.5.1 Handlingsrom<br />

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at<br />

netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og<br />

avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om<br />

kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som<br />

kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må<br />

dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at<br />

det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I tillegg er netto<br />

driftsresultat påvirket av moms-refusjonen av investeringsutgifter.<br />

I tabell 6.1 har vi definert kommunenes handlingsrom som det kommunene sitter igjen med etter at<br />

vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig<br />

underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre<br />

mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi justert for avviket mellom den enkelte kommunes momsrefusjon<br />

fra investeringer og gjennomsnittlig moms-refusjon på landsbasis. Dette har vi gjort for å<br />

unngå at svingninger i investeringene fra år til år skal gi tilfeldige utslag i handlingsrommet.<br />

Figur 6.1 Handlingsrom. Prosent av driftsinntekt. Kommunekasse og konsern. 2006<br />

11<br />

10<br />

9<br />

8<br />

7<br />

6<br />

5<br />

4<br />

K-kasse<br />

Konsern<br />

3<br />

2<br />

1<br />

0<br />

-1<br />

-2<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim<br />

Tromsø<br />

ASSS<br />

unnt Oslo<br />

Oslo<br />

Andre<br />

Vi ser av figur 4.1 at handlingsrommet var størst i Bærum, Sandnes og Trondheim. Det var også<br />

disse kommunene som hadde minst avvik mellom handlingsrom og netto driftsresultat. Det var<br />

lavest handlingsrom i Drammen, Kristiansand og Tromsø. Det var størst forskjell mellom<br />

handlingsrom og netto driftsresultat i Fredrikstad, Drammen og Stavanger. I Fredrikstad er det<br />

inndekning av tidligere underskudd som er den viktigste forklaringen på forskjellen mellom<br />

handlingsrom og netto driftsresultat, mens den viktigste forklaringen i Drammen og Stavanger var<br />

høyere avskrivninger enn avdrag.<br />

I Oslo og Drammen var det klart større forskjell mellom handlingsrom og netto driftsresultat i<br />

konsernet enn i kommunekassen. Dette skyldes at forskjellene i avskrivninger mellom konsernet og<br />

kommunekassen var klart større enn forskjellene i avdrag.<br />

13


1.6 Investeringer og finansieringsbehov<br />

(1)<br />

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene.<br />

Figur 7 Brutto investeringsutgifter. Prosent av driftsinntekt. Kommunekasse og konsern. 2005<br />

Pst. av dr.inntekt<br />

22<br />

21<br />

20<br />

19<br />

18<br />

17<br />

16<br />

15<br />

14<br />

13<br />

12<br />

11<br />

10<br />

9<br />

8<br />

7<br />

6<br />

5<br />

4<br />

3<br />

2<br />

1<br />

0<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim<br />

Tromsø<br />

ASSS<br />

unnt Oslo<br />

Oslo<br />

Andre<br />

K-kasse<br />

Konsern<br />

Investeringsutgiftene i ASSS-konsernene utenom Oslo var noe høyere enn i andre kommuner. I<br />

ASSS-konsernene utgjorde investeringene 13,7 prosent av driftsinntektene, mens tilsvarende tall i<br />

andre kommuner var på 11,6 prosent. Dersom vi bare ser på kommunekassene var det små forskjeller<br />

mellom ASSS-kommunene og andre kommuner. I Oslo var det stor forskjell på investeringen i<br />

kommunekassen og i konsernet. I kommunekassen utgjorde investeringsutgiftene 4,4 prosent av<br />

inntektene, mens i konsernet er investeringene på 11,2 prosent. Det var også klar forskjell mellom<br />

investeringsnivået i henholdsvis kommunekasse og konsern også i Drammen, Kristiansand, Bergen<br />

og Tromsø.<br />

Blant ASSS-konsernene var investeringsutgiftene høyest i Kristiansand, Trondheim og Drammen<br />

med henholdsvis 21,5, 17,4 og 17,3 prosent av driftsutgiftene. Investeringsutgiftene var lavest i<br />

Bergen med 7,5 prosent av driftsinntektene.<br />

(2)<br />

Finansieringsbehovet gir uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne<br />

finansiere investeringene 3 . Finansieringsbehovet er således forskjellen mellom netto<br />

investeringsutgifter og netto driftsresultat. Netto investeringsutgifter er brutto investeringsutgifter<br />

fratrukket investeringsinntekter. Når netto investeringsutgifter er større enn netto driftsresultat<br />

oppstår det et finansieringsbehov. På samme måte som for de andre indikatorene er<br />

finansieringsbehovet målt i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt<br />

finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov.<br />

Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større<br />

enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre<br />

at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det<br />

hele tatt.<br />

3 Dette er et annet begrep enn det finansieringsbehovet som fremgår av KOSTRA-oppstillingen av regnskapene<br />

14


I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, er det ved beregningen av<br />

finansieringsbehovet også tatt hensyn til premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett<br />

kommunens finansieringsbehov og vice versa.<br />

Figur 8 Finansieringsbehov (for bruk av fonds og lån). Prosent av driftsinntekt. Kommunekasse og<br />

konsern. 2006<br />

Pst. av dr.inntekt<br />

18<br />

16<br />

14<br />

12<br />

10<br />

8<br />

6<br />

4<br />

2<br />

0<br />

-2<br />

-4<br />

-6<br />

-8<br />

-10<br />

-12<br />

-14<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim<br />

Tromsø<br />

ASSS<br />

unnt Oslo<br />

Oslo<br />

Andre<br />

K-kasse<br />

Konsern<br />

Figur 8 viser at finansieringsbehovet i ASSS-kommunene utenom Oslo er om lag det samme som i<br />

andre kommuner. ASSS-konsernene utenom Oslo hadde et finansieringsbehov på 3,7 prosent av<br />

driftsinntektene, mens de andre kommunene hadde et finansieringsbehov på 3,8 prosent. Konsernet<br />

Oslo et finansieringsoverskudd på 4,8 prosent. Den viktigste forklaringen på<br />

finansieringsoverskuddet i konsernet Oslo er det høye netto driftsresultatet.<br />

Blant ASSS-kommunene var finansieringsbehovet størst i Drammen, Tromsø og Trondheim, der<br />

finansieringsbehovet i konsernene var på henholdsvis 12,6, 11,1 og 10,7 prosent av driftsinntektene.<br />

Dette bør ses i sammenheng med at investeringsnivået i disse kommunene også var relativt høyt.<br />

Lavest finansieringsbehov var det i Kristiansand og Bergen. Konsernet Kristiansand hadde et<br />

finansieringsoverskudd på 11,2 prosent av driftsinntektene. Den viktigste forklaringen på dette er<br />

høye investeringsinntekter i forbindelse med etableringen av Kristiansand Boligselskap KF. I disse<br />

kommunene var netto driftsresultatet større enn investeringsutgiftene fratrukket<br />

investeringsinntekter. Det lave finansieringsbehovet i Stavanger og Bærum bør således ses i<br />

sammenheng med at disse kommunene hadde relativt høye netto driftsresultater.<br />

15


(3)<br />

I figur 9 ser vi på netto låneopptak i ASSS-kommunene. Netto låneopptak er forskjellen mellom<br />

kommunens bruk av lån og utlån, samt forskjellen mellom salg og kjøp av aksjer og andeler.<br />

Figur 9 Netto bruk av lån. Prosent av driftsinntekt. Kommunekasse og konsern. 2005<br />

Pst. av dr.innt<br />

16<br />

14<br />

12<br />

10<br />

8<br />

6<br />

4<br />

2<br />

0<br />

-2<br />

-4<br />

-6<br />

-8<br />

-10<br />

-12<br />

K-kasse<br />

Konsern<br />

-14<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim<br />

Tromsø<br />

ASSS<br />

unnt Oslo<br />

Oslo<br />

Andre<br />

I følge figur 9 var det noe mindre netto bruk av lån i ASSS-kommunene utenom Oslo enn i andre<br />

kommuner. I ASSS-konsernene utenom Oslo utgjorde netto bruk av lån 5,9 prosent av<br />

driftsinntektene, mens netto lån var på 7,2 prosent i andre kommuner. I konsernet Oslo var netto bruk<br />

av lån 6,7 prosent.<br />

Blant ASSS-konsernene var netto bruk av lån klart høyest i Tromsø og Drammen med henholdsvis<br />

14,2 og 12,3 prosent av driftsinntektene. Vi ser at netto låneopptak i Kristiansand var negativt<br />

tilsvarende -7,0 prosent av driftsinntektene.<br />

16


(4)<br />

Til slutt ser vi på utviklingen i netto lånegjeld. Kommuner med høyere netto lånegjeld enn<br />

kommunene for øvrig vil normalt også ha høyere netto avdrag og renteutgifter. Kommuner med høy<br />

netto lånegjeld kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med lav<br />

gjeld. Høy gjeld vil således isolert sett ha negativ effekt på dagens tjenestetilbud, mens lav gjeld har<br />

positiv effekt på tjenestetilbudet.<br />

Figur 10A Netto lånegjeld i pst av driftsinntekt. 2006. Kommunekasse og konsern<br />

120<br />

110<br />

100<br />

90<br />

80<br />

70<br />

60<br />

50<br />

40<br />

30<br />

20<br />

K-kasse<br />

Konsern<br />

10<br />

0<br />

-10<br />

-20<br />

-30<br />

-40<br />

Fredrik-stad<br />

Bærum<br />

Drammen<br />

Kristian-sand<br />

Sandnes<br />

Stavanger<br />

Bergen<br />

Trond-heim<br />

Tromsø<br />

ASSS unnt Oslo<br />

Oslo<br />

Andre<br />

Vi ser av figur 10A at ASSS-kommunene har lavere netto lånegjeld enn andre kommuner. Figuren<br />

viser også at netto lånegjeld som regel utgjør større andel av inntektene i konsernene enn i<br />

kommunekassene.<br />

Blant ASSS-konsernene var netto lånegjeld klart størst i Tromsø med 110 prosent av<br />

driftsinntektene. I tillegg til Oslo var det lavest netto lånegjeld i Sandnes og Trondheim med 30<br />

prosent, Stavanger med 32 prosent og Bergen med 34 prosent av driftsinntektene.<br />

Det var størst forskjell mellom netto lånegjeld i kommunekasse og konsern i Oslo, Drammen og<br />

Sandnes. I alle disse kommunene hadde kommunekassen netto finansformue, slik at det var<br />

kommuneforetakene som sto for lånegjelden. I Fredrikstad, Trondheim og Bærum var det<br />

ubetydelige forskjeller mellom andel lånegjeld i kommunekasse og konsern.<br />

17


2. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon.<br />

2.1 Beregnet utgiftsbehov og ressursbruk 2006<br />

Innledningsvis i dette kapitelet ser vi på beregnet utgiftsbehov i ASSS-kommunene. Videre i kapitlet<br />

ser vi på kommunenes ressursbruk, og sammenstiller ressursbruken med kommunenes beregnede<br />

utgiftsbehov og utgiftspotensial. Analysen omfatter bare de sektorene som inngår i<br />

utgiftsutjevningen i inntektssystemet (grunnskole, helse- og sosialsektoren, administrasjon, landbruk<br />

og miljøvern).<br />

I de kommunevise rapportene ser vi på alle sektorer i den enkelte kommune. I denne rapporten ser vi<br />

på en og en sektor og viser i hvilken grad utgiftsbehov, utgiftspotensial og ressursbruk varierer<br />

ASSS-kommunene imellom.<br />

2.1.1 Definisjoner og forutsetninger<br />

Beregnet utgiftsbehov<br />

Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder befolkningssammensetning,<br />

geografisk struktur og størrelse. Det medfører at det er store variasjoner mellom kommunene i hvilke<br />

behov innbyggerne har for kommunale tjenester, og hvor mye det koster å produsere en enhet av<br />

tjenestene. I en kommune med en høy andel innbyggere i alderen 6-15 år vil for eksempel behovet<br />

for grunnskoletjenester være høyere enn i en kommune med en lav andel innbyggere i denne<br />

aldersgruppen. Gjennom utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene få full kompensasjon<br />

for variasjoner i beregnet utgiftsbehov per innbygger.<br />

Kommunenes utgiftsbehov til kommunal tjenesteproduksjon beregnes med utgangspunkt i en<br />

kostnadsnøkkel bestående av objektive kriterier med tilhørende vekter. Med objektive kriterier<br />

menes her kriterier som kommunene selv ikke kan påvirke (i hvert fall ikke på kort sikt). Et<br />

eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 80 år og over. En høy andel innbyggere 80 år og<br />

over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet<br />

ikke påvirkes av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen.<br />

Kostnadsnøkkelen er bygd opp av ulike delkostnadsnøkler som representerer de ulike sektorene som<br />

omfattes av utgiftsutjevningen. Som nevnt over omfatter utgiftsutjevningen i inntektssystemet i dag:<br />

grunnskole, helse- og sosialtjenester, administrasjon, landbruk og miljøvern.<br />

Den enkelte kommunes beregnede utgiftsbehov vil være avhengig av befolkningssammensetning,<br />

sosiale forhold, bosettingsmønster og kommunestørrelse. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov<br />

kommunene imellom synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for<br />

landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at<br />

kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn<br />

landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet<br />

utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte<br />

kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om andel<br />

innbyggere over 80 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet.<br />

Gjennom den beregningstekniske dokumentasjonen for inntektssystemet (”Grønt hefte”) vises<br />

kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet (samt for de<br />

enkelte kriteriene). I denne dokumentasjonen synliggjøres imidlertid ikke beregnet utgiftsbehov for<br />

de enkelte sektorer. I og med at kostnadsnøkkelen er bygget opp av delnøkler for de enkelte<br />

sektorene, er det også mulig å beregne sektorvise kostnadsindekser. For å få frem beregnet<br />

18


utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene har vi derfor selv foretatt beregninger av sektorvise<br />

kostnadsindekser for den enkelte kommune.<br />

Beregnet utgiftspotensial<br />

I og med at det er inntektsforskjeller kommunene imellom, vil det også være forskjeller kommunene<br />

imellom når det gjelder hvor høye utgifter de kan ha. Inntektsforskjellene skyldes at skatteinntektene<br />

ikke utjevnes fullt ut og at det er variasjoner kommunene imellom når det gjelder eiendomsskatt,<br />

skjønnstilskudd, regionaltilskudd og Nord-Norge-tilskudd. Det sier seg selv at kommuner med<br />

inntekter over gjennomsnittet også kan ha høyere utgifter enn gjennomsnittet og vice versa.<br />

Forskjeller i inntektsnivå beskrives best gjennom såkalte korrigerte inntekter. En kommunes<br />

korrigerte inntekt er kommunens nivå på frie inntekter når det er korrigert for forskjeller i beregnet<br />

utgiftsbehov. Kommunaldepartementet utarbeider årlig indekser for korrigert inntekt for alle<br />

kommuner. For Oslo kan det være forskjell mellom indeksene for korrigert inntekt for kommunen og<br />

fylkeskommunen. Vi bruker et vektet gjennomsnitt av disse indeksene.<br />

For å synliggjøre at kommuner med ulik inntekt også har ulike utgiftsmuligheter, har vi derfor anslått<br />

et potensielt utgiftsnivå for den enkelte kommunes samlede netto driftsutgifter innenfor de sektorene<br />

som omfattes av inntektssystemet samlet sett og for sektorene hver for seg. Det potensielle<br />

utgiftsnivået viser hvilket utgiftsnivå kommunen kan ha innenfor disse sektorer, gitt at kommunens<br />

prioriteringer sammenfaller med beregnet utgiftsbehov for hver sektor. I prinsippet kan ikke en<br />

kommune ha utgifter som overstiger utgiftspotensialet innenfor en sektor, uten at dette vil ha sitt<br />

motstykke i lavere utgifter enn det utgiftspotensialet tilsier innenfor andre sektorer. Forskjeller<br />

mellom kommunens samlede netto driftsutgifter til tjenestene som omfattes av inntektssystemet og<br />

det samlede potensielle utgiftsnivået for de samme sektorene, kan skyldes forskjeller i bruk av frie<br />

inntekter til tjenester som ikke omfattes av inntektssystemet (f.eks barnehager), forskjeller i rente- og<br />

avdragsbelastning, forskjeller i netto driftsresultat etc.<br />

Netto driftsutgifter<br />

Vi har konstruert indekser for netto driftsutgifter på samme måte som for beregnet utgiftsbehov. Det<br />

vil si at en indeks for netto driftsutgifter på 1,0 er lik landsgjennomsnittet, mens en indeks på 1,1/0,9<br />

betyr at utgiftsnivået per innbygger ligger 10 prosent over/under landsgjennomsnittet.<br />

Vi lar netto driftsutgifter beskrive ressursbruken av to grunner. Netto driftsutgifter viser bruken av<br />

kommunenes frie inntekter, og gjenspeiler dermed de kommunale prioriteringene. Netto driftsutgifter<br />

er også grunnlaget for fastsettelsen av beregnet utgiftsbehov i inntektssystemet. Dermed blir<br />

indeksene for beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter jevnførbare. Vi har latt være å ta med<br />

administrasjonsutgiftene i denne oversikten, da tallene for administrasjon trolig er sterkt påvirket av<br />

føringsforskjeller. Administrasjonsutgiftene i den enkelte kommune er behandlet i eget vedlegg i<br />

kommunerapportene.<br />

Det er viktig å merke seg at vi har brukt netto driftsutgifter fra konserntallene i KOSTRA. Dette har<br />

vi gjort for å gjøre tallene mer sammenliknbare mellom kommuner som har egne eiendomsselskap<br />

etc. og kommuner som ikke har det.<br />

Forutsetninger<br />

Det er flere forutsetninger som må være oppfylt for at beregningsresultatene skal gi god informasjon.<br />

For det første må det beregnede utgiftsbehovet gi en god beskrivelse av forskjeller i utgiftsbehov i<br />

virkeligheten. Inntektssystemutvalget foreslo i NOU 2005:18 endringer i kostnadsnøkkelen i<br />

inntektssystemet. Utvalgets vurdering var at deres forslag til ny kostnadsnøkkel for kommunene i<br />

19


større grad fanget opp de faktiske variasjoner i utgiftsbehov kommunene imellom. Vi har likevel i<br />

denne rapporten valgt å ta utgangspunkt i dagens nøkkel da det er den det utgiftsutjevnende<br />

tilskuddet i rammetilskuddet fordeles etter.<br />

For det andre må det være en ensartet regnskapsføring kommunene imellom. Netto driftsutgifter må<br />

være sammenliknbare kommunene imellom. Ulik føring av for eksempel husleie gjør det vanskelig å<br />

bedømme om forskjeller i ressursbruk skyldes forskjeller i husleie eller forskjeller i prioritering eller<br />

effektivitet. Dette kan være vanskelig nok å bedømme når vi vet om føringsforskjellene, men i<br />

mange tilfeller vil vi ikke være klar over eventuelle forskjeller i regnskapsføringen.<br />

Analysene viser ressursbruken i kommunene i forhold til kostnadsnøklene i inntektssystemet. På den<br />

måten vil vi få frem hvilke sektorer kommunene bruker relativt mye på i forhold til beregnet<br />

utgiftsbehov og utgiftspotensial, og hvilke sektorer kommunene bruker relativt lite på.<br />

Kommunene står fullstendig fritt til å prioritere annerledes enn det som beregnet utgiftsbehov tilsier.<br />

Det er nettopp derfor kommunene mottar rammetilskudd uten statlige føringer på prioriteringen.<br />

Formålet med denne analysen er først og fremst å synliggjøre den kommunale prioriteringen, slik at<br />

vi får frem informasjon som kan gjøre det lettere for kommunen å vurdere om det er samsvar mellom<br />

ønsket prioritering og faktisk ressursbruk. Det er imidlertid samtidig viktig å være bevisst på de<br />

mulige feilkildene som ligger i analysen.<br />

2.1.2 Sektorer som omfattes av inntektssystemet samlet sett<br />

Først ser vi på sektorene som omfattes av inntektssystemet samlet. Dette gjelder grunnskole, pleie og<br />

omsorg, helsetjenester, sosialhjelp og barnevern. Vi har utelatt administrasjon pga. store feilkilder.<br />

Den første søylen for hver kommune i figur 11 viser indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per<br />

innbygger. Den andre søylen viser tilsvarende indeksverdi for beregnet utgiftspotensial per<br />

innbygger. Kommuner med korrigert inntekt over landsgjennomsnittet vil ha høyere beregnet<br />

utgiftspotensial enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Den tredje søylen viser indeksverdien for<br />

netto driftsutgift per innbygger. For alle størrelser er indeksverdien for landsgjennomsnittet lik 1.<br />

20


Figur 11 Sektorer omfattet av inntektssystemet*). Beregnet utgiftsbehov, utgiftspotensial og netto<br />

driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2006<br />

1,10<br />

1,05<br />

1,00<br />

0,95<br />

0,90<br />

0,85<br />

Utgbehov<br />

Utgpotens<br />

Drutgift<br />

Landsgjsn<br />

0,80<br />

0,75<br />

0,70<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Oslo Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim<br />

Tromsø<br />

*) Unntatt administrasjon<br />

Vi ser av figur 11 at med unntak av Fredrikstad hadde alle ASSS-kommunene lavere beregnet<br />

utgiftsbehov per innbygger enn landsgjennomsnittet når vi ser på sektorene som omfattes av<br />

inntektssystemet under ett. Beregnet utgiftsbehov per innbygger var høyest i Fredrikstad med 101<br />

prosent av landsgjennomsnittet og lavest i Tromsø med 84 prosent. Når vi justerer for forskjeller i<br />

korrigert inntekt ser vi at utgiftspotensialet var størst i Bærum med 107 prosent og lavest i Sandnes<br />

med 84 prosent.<br />

Trondheim, Kristiansand og Tromsø hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet<br />

utgiftspotensial, mens Bærum og Stavanger hadde lavest nivå på driftsutgiftene i forhold til<br />

utgiftspotensialet. Dette indikerer at når vi tar hensyn til forskjeller i inntektsgrunnlag var sektorene<br />

innenfor inntektssystemet er høyest prioritert i Trondheim, Kristiansand og Tromsø og lavest<br />

prioritert i Bærum og Stavanger.<br />

Tromsø, Oslo og Trondheim hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov,<br />

mens Drammen, Fredrikstad og Sandnes hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet.<br />

Dette indikerer isolert sett at når vi tar hensyn til forskjeller i beregnet utgiftsbehov var det høyest<br />

ressursbruk innenfor sektorene som omfattes av inntektssystemet i Tromsø, Oslo og Trondheim og<br />

lavest i Drammen, Fredrikstad og Sandnes.<br />

2.1.3 Grunnskole<br />

I dette kapitlet ser vi på grunnskolen. Den første kolonnen for hver kommune i figur 12 viser<br />

indeksverdien for beregnet utgiftsbehov til grunnskole per innbygger. Den andre søylen viser<br />

tilsvarende indeksverdi for beregnet utgiftspotensial per innbygger. Kommuner med korrigert inntekt<br />

over landsgjennomsnittet vil ha høyere beregnet utgiftspotensial enn beregnet utgiftsbehov og vice<br />

21


versa. Den tredje kolonnen viser indeksverdien for netto driftsutgift til grunnskole per innbygger. For<br />

alle størrelser er indeksverdien for landsgjennomsnittet lik 1 4 .<br />

Figur 12 Grunnskole. Beregnet utgiftsbehov, utgiftspotensial og netto driftsutgift per innbygger.<br />

Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2006<br />

1,10<br />

1,05<br />

1,00<br />

0,95<br />

0,90<br />

0,85<br />

0,80<br />

Utgbehov<br />

Utgpotens<br />

Drutgift<br />

Landsgjsn<br />

0,75<br />

0,70<br />

0,65<br />

0,60<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Oslo Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim<br />

Tromsø<br />

Vi ser av figur 12 at beregnet utgiftsbehov per innbygger var høyest i Sandnes med 103 prosent av<br />

landsgjennomsnittet og lavest i Oslo med 72 prosent. Når vi justerer for forskjeller i korrigert inntekt<br />

ser vi at utgiftspotensialet var størst i Tromsø med 109 prosent og lavest i Drammen med 74 prosent.<br />

Kristiansand, Oslo og Trondheim hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet<br />

utgiftspotensial, mens Bærum og Stavanger hadde lavest nivå på driftsutgiftene i forhold til<br />

utgiftspotensialet. Dette indikerer at når vi tar hensyn til forskjeller i inntektsgrunnlag var<br />

grunnskolen høyest prioritert i Kristiansand, Oslo og Trondheim og lavest prioritert i Bærum og<br />

Stavanger.<br />

Oslo og Kristiansand hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov, mens<br />

Drammen, Fredrikstad og Stavanger hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet.<br />

Dette indikerer isolert sett at når vi tar hensyn til forskjeller i beregnet utgiftsbehov var det høyest<br />

ressursbruk innenfor grunnskolen i Oslo og Kristiansand og lavest i Drammen, Fredrikstad og<br />

Stavanger.<br />

4 Figuren er ikke korrigert for variasjoner i antall elever i private og statlige skoler. For de fleste kommunene har dette<br />

liten betydning. Det vises for øvrig til beregninger av effekten av dette i de enkelte kommunerapportene<br />

22


2.1.4 Pleie og omsorg<br />

I dette kapitlet ser vi på pleie og omsorg. Den første søylen for hver kommune i figur 13 viser<br />

indeksverdien for beregnet utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger. Den andre søylen viser<br />

tilsvarende indeksverdi for beregnet utgiftspotensial per innbygger. Kommuner med korrigert inntekt<br />

over landsgjennomsnittet vil ha høyere beregnet utgiftspotensial enn beregnet utgiftsbehov og vice<br />

versa. Den tredje søylen viser indeksverdien for netto driftsutgift til pleie og omsorg per innbygger.<br />

For alle størrelser er indeksverdien for landsgjennomsnittet lik 1.<br />

Figur 13 Pleie og omsorg. Beregnet utgiftsbehov, utgiftspotensial og netto driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn<br />

= 1 År 2006<br />

1,05<br />

1,00<br />

0,95<br />

0,90<br />

0,85<br />

0,80<br />

0,75<br />

0,70<br />

Utgbehov<br />

Utgpotens<br />

Drutgift<br />

Landsgjsn<br />

priotitet<br />

0,65<br />

0,60<br />

0,55<br />

0,50<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Oslo Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim<br />

Tromsø<br />

Vi ser av figur 13 at beregnet utgiftsbehov per innbygger var høyest i Fredrikstad med 104 prosent<br />

av landsgjennomsnittet og lavest i Tromsø med 62 prosent. Når vi justerer for forskjeller i korrigert<br />

inntekt ser vi at utgiftspotensialet var størst i Bærum med 105 prosent og lavest i Tromsø og Sandnes<br />

med henholdsvis 67 og 68 prosent.<br />

Tromsø, Drammen og Trondheim hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet<br />

utgiftspotensial, mens Bærum, Fredrikstad og Oslo hadde lavest nivå på driftsutgiftene i forhold til<br />

utgiftspotensialet. Dette indikerer at når vi tar hensyn til forskjeller i inntektsgrunnlag var pleie og<br />

omsorg høyest prioritert i Tromsø, Drammen og Trondheim og lavest prioritert i Bærum, Fredrikstad<br />

og Oslo.<br />

Tromsø, Bergen, Stavanger og Trondheim hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet<br />

utgiftsbehov, mens Fredrikstad hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet. Dette<br />

indikerer isolert sett at når vi tar hensyn til forskjeller i beregnet utgiftsbehov var det høyest<br />

ressursbruk innenfor pleie og omsorg i Tromsø, Bergen, Stavanger og Trondheim og lavest i<br />

Fredrikstad.<br />

23


2.1.5 Helsetjenester<br />

I dette kapitlet ser vi på helsetjenester. Den første søylen for hver kommune i figur 14 viser<br />

indeksverdien for beregnet utgiftsbehov til kommunehelse per innbygger. Den andre søylen viser<br />

tilsvarende indeksverdi for beregnet utgiftspotensial per innbygger. Kommuner med korrigert inntekt<br />

over landsgjennomsnittet vil ha høyere beregnet utgiftspotensial enn beregnet utgiftsbehov og vice<br />

versa. Den tredje søylen viser indeksverdien for netto driftsutgift til helsetjenester per innbygger. For<br />

alle størrelser er indeksverdien for landsgjennomsnittet lik 1.<br />

Figur 14 Helsetjenester. Beregnet utgiftsbehov, utgiftspotensial og netto driftsutgift per innbygger.<br />

Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2006<br />

1,15<br />

1,10<br />

1,05<br />

1,00<br />

0,95<br />

0,90<br />

0,85<br />

0,80<br />

0,75<br />

Utgbehov<br />

Utgpotens<br />

Drutgift<br />

Landsgjsn<br />

0,70<br />

0,65<br />

0,60<br />

0,55<br />

0,50<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Oslo Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim<br />

Tromsø<br />

Vi ser av figur 14 at beregnet utgiftsbehov per innbygger var høyest i Sandnes med 104 prosent av<br />

landsgjennomsnittet og lavest i Oslo med 97 prosent. Når vi justerer for forskjeller i korrigert inntekt<br />

ser vi at utgiftspotensialet var størst i Bærum med 111 prosent og lavest i Drammen med 90 prosent.<br />

Kristiansand hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftspotensial, mens Drammen<br />

hadde lavest nivå på driftsutgiftene i forhold til utgiftspotensialet. Dette indikerer at når vi tar hensyn<br />

til forskjeller i inntektsgrunnlag var helsetjenester høyest prioritert i Kristiansand og lavest prioritert i<br />

Drammen.<br />

Oslo og Kristiansand hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov, mens<br />

Drammen hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet. Dette indikerer isolert sett at<br />

når vi tar hensyn til forskjeller i beregnet utgiftsbehov var det høyest ressursbruk innenfor<br />

helsetjenester i Oslo og Kristiansand og lavest i Drammen.<br />

24


2.1.6 Sosialtjenester<br />

I dette kapitlet ser vi på økonomisk sosialhjelp, sosialkontortjenester, tiltak til rusmiddelmisbrukere.<br />

I det følgende brukes sosialtjenester som samlebetegnelse. Den første søylen for hver kommune i<br />

figur 15 viser indeksverdien for beregnet utgiftsbehov til sosialtjenester per innbygger. Den andre<br />

søylen viser tilsvarende indeksverdi for beregnet utgiftspotensial per innbygger. Kommuner med<br />

korrigert inntekt over landsgjennomsnittet vil ha høyere beregnet utgiftspotensial enn beregnet<br />

utgiftsbehov og vice versa. Den tredje søylen viser indeksverdien for netto driftsutgift til sosialhjelp<br />

per innbygger. For alle størrelser er indeksverdien for landsgjennomsnittet lik 1.<br />

Figur 15 Sosialtjenester. Beregnet utgiftsbehov, utgiftspotensial og netto driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn =<br />

1 År 2006<br />

1,80<br />

1,70<br />

1,60<br />

1,50<br />

1,40<br />

1,30<br />

1,20<br />

1,10<br />

1,00<br />

Utgbehov<br />

Utgpotens<br />

Drutgift<br />

Landsgjsn<br />

0,90<br />

0,80<br />

0,70<br />

0,60<br />

0,50<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Oslo Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim<br />

Tromsø<br />

Vi ser av figur 15 at beregnet utgiftsbehov per innbygger var høyest i Oslo med 160 prosent av<br />

landsgjennomsnittet og lavest i Tromsø med 101 prosent. Når vi justerer for forskjeller i korrigert<br />

inntekt ser vi at utgiftspotensialet var størst i Oslo med 169 prosent og lavest i Sandnes med 95<br />

prosent.<br />

Kristiansand, Fredrikstad, Trondheim og Drammen hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til<br />

beregnet utgiftspotensial, mens Sandnes, Bærum og Tromsø hadde lavest nivå på driftsutgiftene i<br />

forhold til utgiftspotensialet. Dette indikerer at når vi tar hensyn til forskjeller i inntektsgrunnlag var<br />

sosialtjenester høyest prioritert i Kristiansand, Fredrikstad, Trondheim og Drammen og lavest<br />

prioritert i Sandnes, Bærum og Tromsø.<br />

Kristiansand, Fredrikstad og Trondheim hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet<br />

utgiftsbehov, mens Sandnes hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet. Dette<br />

indikerer isolert sett at når vi tar hensyn til forskjeller i beregnet utgiftsbehov var det høyest<br />

ressursbruk innenfor sosialtjenester mv. i Kristiansand, Fredrikstad og Trondheim og lavest i<br />

Sandnes.<br />

25


2.1.7 Barnevern<br />

I dette kapitlet ser vi på barnevern. Den første søylen for hver kommune i figur 16 viser<br />

indeksverdien for beregnet utgiftsbehov til barnevern per innbygger. Den andre søylen viser<br />

tilsvarende indeksverdi for beregnet utgiftspotensial per innbygger. Kommuner med korrigert inntekt<br />

over landsgjennomsnittet vil ha høyere beregnet utgiftspotensial enn beregnet utgiftsbehov og vice<br />

versa. Den tredje søylen viser indeksverdien for netto driftsutgift til barnevern per innbygger. For<br />

alle størrelser er indeksverdien for landsgjennomsnittet lik 1.<br />

Figur 16 Barnevern. Beregnet utgiftsbehov, utgiftspotensial og netto driftsutgift per innbygger.<br />

Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2006<br />

1,6<br />

1,5<br />

1,4<br />

1,3<br />

1,2<br />

1,1<br />

Utgbehov<br />

Utgpotens<br />

Drutgif t<br />

Landsgjsn<br />

1,0<br />

0,9<br />

0,8<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Oslo Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trond-heim Tromsø<br />

Vi ser av figur 16 at beregnet utgiftsbehov per innbygger var høyest i Drammen med 114 prosent av<br />

landsgjennomsnittet og lavest i Bergen og Bærum med 100 prosent. Når vi justerer for forskjeller i<br />

korrigert inntekt ser vi at utgiftspotensialet var størst i Oslo med 112 prosent og lavest i Sandnes med<br />

94 prosent.<br />

Oslo og Trondheim hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftspotensial, mens<br />

Tromsø og Bærum hadde lavest nivå på driftsutgiftene i forhold til utgiftspotensialet. Dette indikerer<br />

at når vi tar hensyn til forskjeller i inntektsgrunnlag var barnevern høyest prioritert i Oslo og<br />

Trondheim og lavest prioritert i Tromsø og Bærum.<br />

Oslo og Trondheim hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov, mens<br />

Tromsø, Kristiansand og Drammen hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet. Dette<br />

indikerer isolert sett at når vi tar hensyn til forskjeller i beregnet utgiftsbehov var det høyest<br />

ressursbruk innenfor barnevern i Oslo og Trondheim og lavest i Tromsø, Kristiansand og Drammen.<br />

Tallene for Oslo er påvirket av at Oslo har en annen organisering av barnevernet, herunder at<br />

kommunen fortsatt har ansvaret for institusjonsbarnevernet.<br />

26


2.2 Beregnet utgiftsbehov, produksjon og ressursbruk 2005<br />

I dette kapitlet sammenstiller vi beregnet utgiftsbehov, produksjon og ressursbruk. Som mål for<br />

tjenesteproduksjonen bruker vi produksjonsindeksene som beregnes av Teknisk beregningsutvalg for<br />

kommunal og fylkeskommunal økonomi. I og med at produksjonsindeksene ikke foreligger for 2006<br />

ennå, ser vi i dette kapitlet på data for 2005.<br />

2.2.1 Definisjoner og forutsetninger<br />

Beregnet utgiftsbehov inngår på samme måte som i kapittel 2.1. Siden vi her ser på 2005-data kan<br />

indeksverdiene avvike i forhold til kapittel 2.1 som er basert på 2006-data. I dette kapitlet ser vi<br />

dessuten på brutto driftsutgifter i 2005, mens vi ser på netto driftsutgifter i kapittel 2.1. I begge<br />

kapitlene ser vi på driftsutgiftene i konsernene, det vil si kommunekassen pluss kommunale foretak<br />

mv.<br />

Produksjonsindekser<br />

Produksjonsindeksen er et samlemål for kommunenes tjenesteproduksjon basert på<br />

produksjonsindikatorer for de ulike sektorer. Den produksjonsindeksen som beregnes er basert på<br />

delindekser for barnehage, grunnskole, primærhelsetjeneste, pleie og omsorg, barnevern og<br />

sosialkontortjenester.<br />

En produksjonsindeks skal ideelt sett fange opp alle relevante kvantitets- og kvalitetsaspekter ved<br />

tjenestene. For de fleste kommunale tjenestene er det mulig å måle kvantitet på en rimelig<br />

god måte, mens kvalitet er vanskeligere å måle.<br />

I kommunerapportene er det gjengitt en oversikt over oppbyggingen av de ulike<br />

produksjonsindeksene i 2005.<br />

Økonomiske rammebetingelser.<br />

Som mål for økonomiske rammebetingelser bruker vi korrigert inntekt (jfr. kap 2.2). Alt annet likt<br />

kan kommuner med høye inntekter ”ha råd til” høyere produksjon av tjenester enn kommuner med<br />

lave inntekter. Forskjeller i de økonomiske rammebetingelsene skyldes forskjeller i skattegrunnlag,<br />

skjønnstilskudd og regionalpolitiske tilskudd. Staten demper forskjellene i skattegrunnlag gjennom<br />

inntektsutjevningen i inntektssystemet. Forskjeller i de økonomiske rammebetingelsene er således i<br />

hovedsak avhengig av statens politikk, men den enkelte kommune har også mulighet til å påvirke de<br />

økonomiske rammebetingelsene for egen kommune, for eksempel gjennom bruk av eiendomsskatt.<br />

Prioritering av ressursbruken.<br />

Hvor stor produksjonen er innenfor en gitt sektor er påvirket av hvor mye ressurser sektoren får til<br />

disposisjon i forhold til utgiftsbehovet. Vi får et mål på prioriteringen, der vi også tar hensyn til hva<br />

kommunen ”har råd til”, når vi ser på forholdet mellom brutto driftsutgifter og utgiftspotensialet.<br />

Dersom en kommune har større utgifter til en sektor enn utgiftspotensialet tilsier, er denne sektoren<br />

prioritert ressursmessig og vice versa 5 . Prioriteringen vil være påvirket av lokale politiske valg i den<br />

enkelte kommune.<br />

5 Dersom en kommune med korrigert inntekt = 110 prosent av gjennomsnittet har utgifter lik 110 prosent av<br />

gjennomsnittet, er prioriteringen lik (110/110) = 1,0. Dersom en kommune som har korrigert inntekt lik 100 prosent av<br />

gjennomsnittet har utgifter lik 110 prosent av gjennomsnittet, er prioriteringen lik: (110/100) = 1,1.<br />

27


Produksjonsevne.<br />

Volumet på tjenestene vil også være avhengig av hvor mye produksjon kommunen får ut av<br />

ressursene. En kommunes relative produksjonsevne måles ved å sammenlikne produksjonsindeksen<br />

med forholdet mellom netto driftsutgifter og beregnet utgiftsbehov 6 . Dersom produksjonsindeksen er<br />

høyere enn forholdet mellom netto driftsutgifter og beregnet utgiftsbehov blir den relative<br />

produksjonsevnen større enn 1. Den relative produksjonsevnen vil i stor grad være avhengig av<br />

administrative forhold.<br />

Oppsummering<br />

Denne dekomponeringen av produksjonsindeksene gjør det mulig for oss å se i hvilken grad en<br />

høy/lav produksjonsindeks skyldes høye/lave inntekter, sterk/svak prioritering og/eller god/dårlig<br />

produksjonsevne.<br />

Det vises til at den sammenstillingen vi gjør i dette kapitlet kan være utsatt for store feilkilder. All<br />

produksjon blir ikke målt, det kan være forskjell i kvalitet som ikke fanges opp, det kan være<br />

regnskapsmessige forhold som slår ulikt ut og det er grenser for hvor godt kostnadsnøklene i<br />

inntektssystemet fanger opp forskjeller i utgiftsbehovet kommunene imellom.<br />

ASSS-kommunene mener kvaliteten på produksjonsindeksene bør forbedres og vil ta initiativ til<br />

dette.<br />

2.2.2 Grunnskole<br />

Kryssene i figur 17 gjengir produksjonsindeksene som er hentet fra Teknisk beregningsutvalg for<br />

kommunal og fylkeskommunal økonomi. Den første søylen for hver kommune viser forskjeller i<br />

rammebetingelser, det vil si forskjeller i korrigert inntekt. Den andre søylen viser forskjeller i<br />

prioritering når det tas hensyn til at rammebetingelsene varierer kommunene imellom. Den tredje<br />

søylen viser produksjonsevnen. Dersom vi multipliserer indeksene for rammebetingelser, prioritering<br />

og produksjonsevne kommer vi frem til produksjonsindeksene. For alle størrelser er indeksverdien<br />

for landsgjennomsnittet lik 1.<br />

6 Dette betyr at dersom det ligger inne stordriftsfordeler eller spredtbygdulemper i kostnadsnøkkelen, tas dette med i<br />

beregningen av produksjonsevnen. Dvs en kommune med stordriftsfordeler får bare høy produksjonsevne dersom<br />

produksjonen er høyere enn stordriftsfordelen tilsier.<br />

28


Figur 17 Grunnskole. Rammebetingelser, prioritering, produksjonsevne og produksjon. Indeks:<br />

Landsgj.sn = 1 År 2005<br />

1,20<br />

1,15<br />

1,10<br />

1,05<br />

1,00<br />

0,95<br />

0,90<br />

0,85<br />

Rammebet<br />

Prioritering<br />

Rel. prod.evne<br />

Prodindeks<br />

Landsgjsn<br />

0,80<br />

0,75<br />

0,70<br />

0,65<br />

0,60<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Oslo Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø<br />

Vi ser av figur 17 at produksjonen av grunnskoletjenester var lavere enn landsgjennomsnittet i alle<br />

ASSS-kommunene. Produksjonen var høyest i Tromsø med 99 prosent. Produksjonen i Tromsø<br />

trekkes opp av rammebetingelsene på 108 prosent, men trekkes ned av prioriteringen på 95 prosent<br />

og produksjonsevnen på 97 prosent. Produksjonen var lavest i Bergen med 86 prosent. Produksjonen<br />

i Bergen trekkes noe opp av rammebetingelsene på 101 prosent, men trekkes ned av<br />

produksjonsevnen på 88 prosent og prioriteringen på 97 prosent.<br />

Prioriteringen av grunnskole var høyest i Drammen 7 , Kristiansand og Oslo, mens Bærum, Tromsø og<br />

Bergen prioriterte grunnskole lavest. Produksjonsevnen innenfor grunnskole var høyest i Sandnes,<br />

Tromsø og Fredrikstad og var lavest i Drammen, Oslo og Kristiansand. Alle ASSS-kommunene<br />

hadde lavere produksjonsevne innenfor grunnskole enn landsgjennomsnittet.<br />

2.2.3 Pleie og omsorg<br />

Kryssene i figur 18 gjengir produksjonsindeksene som er hentet fra Teknisk beregningsutvalg for<br />

kommunal og fylkeskommunal økonomi. Den første søylen for hver kommune viser forskjeller i<br />

rammebetingelser, det vil si forskjeller i korrigert inntekt. Den andre søylen viser forskjeller i<br />

prioritering når det tas hensyn til at rammebetingelsene varierer kommunene imellom. Den tredje<br />

søylen viser produksjonsevnen. Dersom vi multipliserer indeksene for rammebetingelser, prioritering<br />

og produksjonsevne kommer vi frem til produksjonsindeksene. For alle størrelser er indeksverdien<br />

for landsgjennomsnittet lik 1.<br />

7 Tallet for driftsutgifter i Drammen er trolig for høyt.<br />

29


Figur 18 Pleie og omsorg. Rammebetingelser, prioritering, produksjonsevne og produksjon. Indeks:<br />

Landsgj.sn = 1 År 2005<br />

1,25<br />

1,20<br />

1,15<br />

1,10<br />

1,05<br />

1,00<br />

0,95<br />

0,90<br />

0,85<br />

Rammebet<br />

Prioritering<br />

Rel. prod.evne<br />

Prodindeks<br />

Landsgjsn<br />

0,80<br />

0,75<br />

0,70<br />

0,65<br />

0,60<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Oslo Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø<br />

Vi ser av figur 18 at produksjonen av pleie- og omsorgstjenester var høyest i Tromsø med 108<br />

prosent. Produksjonen i Tromsø trekkes opp av prioriteringen på 121 prosent og rammebetingelsene<br />

på 108 prosent, men trekkes ned av produksjonsevnen på 82 prosent. Produksjonen var lavest i<br />

Sandnes med 87 prosent. Produksjonen i Sandnes trekkes opp av prioriteringen på 110 prosent, men<br />

trekkes ned av produksjonsevnen på 85 prosent og rammebetingelsene på 94 prosent.<br />

Prioriteringen av pleie- og omsorg var høyest i Tromsø, Drammen og Sandnes, mens Bærum,<br />

Fredrikstad og Kristiansand prioriterte pleie og omsorg lavest. Produksjonsevnen innenfor pleie og<br />

omsorg var høyest i Kristiansand, Trondheim og Fredrikstad og var lavest i Tromsø, Sandnes og<br />

Drammen.<br />

2.2.4 Helsetjenester<br />

Kryssene i figur 19 gjengir produksjonsindeksene som er hentet fra Teknisk beregningsutvalg for<br />

kommunal og fylkeskommunal økonomi. Den første søylen for hver kommune viser forskjeller i<br />

rammebetingelser, det vil si forskjeller i korrigert inntekt. Den andre søylen viser forskjeller i<br />

prioritering når det tas hensyn til at rammebetingelsene varierer kommunene imellom. Den tredje<br />

søylen viser produksjonsevnen. Dersom vi multipliserer indeksene for rammebetingelser, prioritering<br />

og produksjonsevne kommer vi frem til produksjonsindeksene. For alle størrelser er indeksverdien<br />

for landsgjennomsnittet lik 1.<br />

30


Figur 19 Helsetjenester. Rammebetingelser, prioritering, produksjonsevne og produksjon. Indeks:<br />

Landsgj.sn = 1 År 2005<br />

1,4<br />

1,3<br />

1,2<br />

1,1<br />

1,0<br />

0,9<br />

Rammebet<br />

Prioritering<br />

Rel. prod.evne<br />

Prodindeks<br />

Landsgjsn<br />

0,8<br />

0,7<br />

0,6<br />

0,5<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Oslo Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø<br />

Vi ser av figur 19 at produksjonen av helsetjenester var høyest i Drammen med 117 prosent.<br />

Produksjonen i Drammen trekkes opp av produksjonsevnen på 135 prosent, men trekkes ned av<br />

prioriteringen på 95 prosent og rammebetingelsene på 92 prosent. Produksjonen var lavest i Sandnes<br />

med 76 prosent. Produksjonen i Sandnes trekkes opp av produksjonsevnen på 106 prosent, men<br />

trekkes ned av prioriteringen på 77 prosent og rammebetingelsene på 94 prosent.<br />

Prioriteringen av helsetjenester var høyest i Oslo, Drammen og Trondheim, mens Stavanger,<br />

Sandnes og Fredrikstad prioriterte helsetjenester lavest. Alle ASSS-kommunene prioriterte<br />

helsetjenester lavere enn landsgjennomsnittet. Produksjonsevnen innenfor helsetjenester var høyest i<br />

Drammen, Fredrikstad og Tromsø og var lavest i Trondheim, Oslo og Sandnes.<br />

2.2.5 Sosialtjenester<br />

Kryssene i figur 20 gjengir produksjonsindeksene som er hentet fra Teknisk beregningsutvalg for<br />

kommunal og fylkeskommunal økonomi. Den første søylen for hver kommune viser forskjeller i<br />

rammebetingelser, det vil si forskjeller i korrigert inntekt. Den andre søylen viser forskjeller i<br />

prioritering når det tas hensyn til at rammebetingelsene varierer kommunene imellom. Den tredje<br />

søylen viser produksjonsevnen. Dersom vi multipliserer indeksene for rammebetingelser, prioritering<br />

og produksjonsevne kommer vi frem til produksjonsindeksene. For alle størrelser er indeksverdien<br />

for landsgjennomsnittet lik 1.<br />

31


Figur 20 Sosialtjenesterp mv. Rammebetingelser, prioritering, produksjonsevne og produksjon.<br />

Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2005<br />

1,3<br />

1,2<br />

1,1<br />

1,0<br />

0,9<br />

0,8<br />

Rammebet<br />

Prioritering<br />

Rel. prod.evne<br />

Prodindeks<br />

Landsgjsn<br />

0,7<br />

0,6<br />

0,5<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Oslo Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø<br />

Vi ser av figur 20 at produksjonen av sosialtjenester var høyest i Fredrikstad med 126 prosent.<br />

Produksjonen i Fredrikstad trekkes opp av prioriteringen på 126 prosent og produksjonsevnen på 104<br />

prosent, men trekkes ned av rammebetingelsene på 96 prosent. Produksjonen var lavest i Sandnes<br />

med 80 prosent. Produksjonen i Sandnes trekkes opp av produksjonsevnen på 115 prosent, men<br />

trekkes ned av prioriteringen på 74 prosent og rammebetingelsene på 94 prosent.<br />

Prioriteringen av sosialtjenester var høyest i Kristiansand, Fredrikstad og Trondheim, mens Sandnes,<br />

Tromsø og Stavanger prioriterte sosialtjenester lavest. Produksjonsevnen innenfor sosialtjenester var<br />

høyest i Drammen, Sandnes og Bergen og lavest i Bærum, Kristiansand og Trondheim.<br />

2.2.6 Barnevern<br />

Kryssene i figur 21 gjengir produksjonsindeksene som er hentet fra Teknisk beregningsutvalg for<br />

kommunal og fylkeskommunal økonomi. Den første søylen for hver kommune viser forskjeller i<br />

rammebetingelser, det vil si forskjeller i korrigert inntekt. Den andre søylen viser forskjeller i<br />

prioritering når det tas hensyn til at rammebetingelsene varierer kommunene imellom. Den tredje<br />

søylen viser produksjonsevnen. Dersom vi multipliserer indeksene for rammebetingelser, prioritering<br />

og produksjonsevne kommer vi frem til produksjonsindeksene. For alle størrelser er indeksverdien<br />

for landsgjennomsnittet lik 1.<br />

32


Figur 21 Barnevern. Rammebetingelser, prioritering, produksjonsevne og produksjon. Indeks:<br />

Landsgj.sn = 1 År 2005<br />

1,5<br />

1,4<br />

1,3<br />

1,2<br />

1,1<br />

1,0<br />

0,9<br />

Rammebet<br />

Prioritering<br />

Rel. prod.evne<br />

Prodindeks<br />

Landsgjsn<br />

0,8<br />

0,7<br />

0,6<br />

0,5<br />

Fredrikstad<br />

Bærum Oslo Drammen Kristiansand<br />

Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø<br />

Vi ser av figur 2 at produksjonen av barneverntjenester var høyest i Drammen med 122 prosent.<br />

Produksjonen i Drammen trekkes opp av produksjonsevnen på 131 prosent og prioriteringen på 101<br />

prosent, men trekkes ned av rammebetingelsene på 92 prosent. Produksjonen var lavest i Bærum<br />

med 69 prosent. Produksjonen i Bærum trekkes opp av rammebetingelsene på 109 prosent og<br />

prioriteringen på 103 prosent, men trekkes ned av produksjonsevnen på 62 prosent.<br />

Prioriteringen av barneverntjenester var høyest i Trondheim, Fredrikstad og Bergen, mens Tromsø,<br />

Drammen og Bærum prioriterte barneverntjenester lavest. Produksjonsevnen innenfor<br />

barneverntjenester var høyest i Drammen, Fredrikstad og Stavanger og var lavest i Bærum,<br />

Trondheim og Kristiansand.<br />

33


3. Tjenesteområder i ASSS-nettverkene<br />

Ressursinnsats<br />

Kostnader<br />

Kostnader<br />

pr.<br />

pr.<br />

tjeneste<br />

tjeneste<br />

som<br />

som<br />

produseres<br />

produseres<br />

Målt kvalitet<br />

Saksbehandlingstider,<br />

Saksbehandlingstider,<br />

brukerresultater<br />

brukerresultater<br />

Pris<br />

Hva<br />

Hva<br />

brukeren<br />

brukeren<br />

betaler<br />

betaler<br />

Effektiviseringsnettverk<br />

Dekningsgrader<br />

Tilgjengelighet<br />

Tilgjengelighet<br />

til<br />

til<br />

tjenester<br />

tjenester<br />

Opplevd kvalitet<br />

Brukernes<br />

Brukernes<br />

vurderinger<br />

vurderinger<br />

av<br />

av<br />

tjenesten<br />

tjenesten<br />

Opplevd kvalitet<br />

Medarbeidertilfredshet<br />

Medarbeidertilfredshet<br />

3.1 Innledning<br />

I det følgende presenteres utvalgte styringsindikatorer for hvert tjenesteområde som er<br />

representert i ASSS-nettverket. Indikatorene presenteres for siste 3 år der datagrunnlag er<br />

tilgjengelig innen denne tidsserien. Datagrunnlag er hentet fra revidert KOSTRA-publisering<br />

15.6.07 og for grunnskolens brukerundersøkelser og eksamensresultater er data hentet fra<br />

skoleporten i juni 07. I tillegg er det for noen områder benyttet manuelt rapporterte data fra<br />

kommunene til <strong>KS</strong>. Dette gjelder bl.a sykefravær, som programkomiteen har bedt om å ta inn<br />

i tjenesteprofilen for samtlige områder.<br />

I kommunerapporten er opplevd kvalitet en del av kvalitetsindikatorene i tjenesteprofilen.<br />

Kommunene som har gjennomført brukerundersøkelser og spørreundersøkelser for<br />

medarbeidertilfredshet, har ikke nødvendigvis benyttet samme undersøkelser og<br />

gjennomføringen har skjedd med ulik hyppighet og metoder. Vi har derfor valgt å ikke<br />

presentere disse undersøkelsene i denne rapporten. Unntaket er gjennomførte elev-, foreldreog<br />

lærerundersøkelsene i grunnskolen. Disse har benyttet samme undersøkelse.<br />

Under hver tabell har vi kort beskrevet resultatene og pekt på eventuelle praksisforskjeller,<br />

mulige feilkilder og sammenhenger på tvers av sektorer der det er naturlig.<br />

I KOSTRA presenteres beløp i løpende kroner. Det betyr at en økning i netto eller brutto<br />

driftsutgifter per enhet, ikke nødvendigvis er uttrykk for økt prioritering eller produksjon av<br />

tjenesten. Det er først når økningen er høyere enn lønns- og prisveksten i perioden at vi kan<br />

se en eventuell økt prioritering. Tilsvarende kan en reduksjon være en større reell reduksjon<br />

enn tidsserien gir uttrykk for. Andre viktige forhold å være klar over, er at enhetskostnad<br />

består av to elementer (teller og nevner), der teller er brutto eller netto utgift til en tjeneste og<br />

nevner som oftest er antall brukere eller antall innbyggere totalt eller innen en gitt<br />

aldersgruppe.<br />

En økning av enhetskostnader kan derfor skyldes ulike kombinasjoner av at teller øker eller at<br />

nevner blir mindre. Er det uttrykk for økt prioritering når kommunen bruker mer penger til<br />

færre? Et eksempel kan være tilbud av fysioterapi: Antall årsverk fysioterapeuter er konstant,<br />

men det gis tilbud til færre innbyggere. Her kan de som får, få mer enn tidligere eller hver<br />

34


fysioterapeut produserer mindre enn før. Det siste er opplagt ikke bra og man kan se på tiltak<br />

for å øke produksjonen per årsverk. At terskelen for å få hjelp blir høyere og at det gis mer til<br />

de som får, kan være positivt (i hvert fall for de som får…).<br />

Kapittelet er ment å gi en oversikt over utviklingen over tid i kommunene og hvorvidt denne<br />

går i samme retning. Dette vil gi grunnlag for undring og utgangspunkt for læringssamarbeid<br />

i nettverket.<br />

3.2 Grunnskole<br />

Netto driftsutgifter pr. elev i grunnskolen i 2004 - 2006<br />

Netto driftsutgifter funksjon 202 + 214 pr. elev 04 - 06<br />

50 000<br />

40 000<br />

30 000<br />

20 000<br />

10 000<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Netto driftsutgifter 202+214 pr. elev 468 474 505 448 460 478 461 468 516 423 435 461 491 517 540 459 472 508 455 474 507 426 445 473 445 462 490 452 480 515<br />

Tidsserien viser vekst i netto driftsutgifter til KOSTRA-funksjon 202 Grunnskole og 214<br />

Spesialskoler i samtlige kommuner i perioden 2004-2006. Kostnader til funksjon 215<br />

"Skolefritidsordning", funksjon 222 "Skolelokaler og skyss" og funksjon 383 "Kommunale<br />

musikk- og kulturskoler ble bevisst valgt ut av ASSS skolenettverket og er derfor ikke med i<br />

denne rapporten. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering av ”basisvirksomheten”<br />

på denne sektoren (bruken av ubundne midler) i forhold til andre sektorer.<br />

For flere av kommunene kan det se ut til å være en vekst utover lønns- og prisvekst. Lærerlønn<br />

er kostnadsdriveren for denne styringsindikatoren og normalt er det samvariasjon<br />

mellom netto driftsutgifter og ”voksentetthet”. Kristiansand er fortsatt unntaket her. Kristiansand,<br />

Stavanger, Bergen og Tromsø ser ut til å ha en jevn vekst i perioden på ca. 10 %.<br />

Stavanger opplyser at elevtallsutviklingen har vært relativt stabil i 2004, -05 og -06 og det har<br />

også utviklingen i antall årsverk vært. Lønnsveksten har vært på rundt 10 % i denne perioden<br />

og dette er resultat av at politikerne i Stavanger har prioritert skoleområdet. Drammen har<br />

lavest kostnader per elev i nettverket men <strong>KS</strong> sitt arbeid med finans- og behovsanalysene har<br />

vist at regnskapspraksis for hva som er ført i kommuneregnskapet og konsernregnskapet ser ut<br />

å ha variert i perioden.<br />

35


Andel elever (%) i grunnskolen som får spesialundervisning 04 - 06<br />

7,0<br />

6,0<br />

5,0<br />

4,0<br />

3,0<br />

2,0<br />

1,0<br />

Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning i prosent 04 - 06<br />

0,0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Andel elever 4,5 4,5 5,1 4,1 3,9 3,8 5,7 5,7 5,5 6,8 6,4 7,0 4,9 5,1 5,1 6,6 6,9 6,9 4,6 4,5 4,5 5,5 5,2 5,3 4,4 4,2 3,7 3,2 3,5 4,5<br />

Tidsseriene over og under viser at Bærum, Trondheim, Stavanger og Tromsø har lavest<br />

dekningsgrad og Stavanger, Bærum og Tromsø høyest antall årstimer pr. elev som får spesialundervisning.<br />

Stavanger har bekrefta at dette er resultat av en bevisst praksis i undervisningen<br />

med stor grad av tilpasset opplæring (TPO) der de fleste elevene den hjelp de trenger i den<br />

ordinære undervisningen. Stavanger gir bare elever med svært store hjelpebehov nødvendig<br />

spesialundervisning og har derfor et høyt tall på gjennomsnittlig årstimer pr. elev til spesialundervisning.<br />

Bærum og Tromsø har tilsvarende praksis, men i Tromsø kan det se ut som om<br />

de i ferd med å reversere tidligere utvikling på dette området. Fredrikstad har tilsvarende<br />

utvikling som Tromsø.<br />

300<br />

Årstimer pr. elev med spesialundervisning 04 - 06<br />

250<br />

200<br />

150<br />

100<br />

50<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Årstimer pr. elev 236 219 161 191 199 174 135 128 107 79 85 66 140 152 96 157 161 130 224 227 192 136 140 105 136 190 126 283 269 185<br />

Undervisningstimer i KOSTRA er fra 2006 i klokketimer, mens de i årene 2005 og tidligere<br />

er i 45 minutters timer. Det betyr at de ikke kan sammenliknes og at det bli brudd i tidsserien.<br />

Stavanger skiller seg i 06 mest ut med lavest dekningsgrad og høyest antall årstimer og har<br />

bekrefta at dette et utslag av bevisst satsing på TPO”. De fleste kommunene har uttrykt en<br />

målsetning om å nærme seg praksis i Bærum, Stavanger og Tromsø. Oslo har en sak om dette<br />

som skal opp for byrådet som vil legge føringer for hvordan de skal håndtere dette videre.<br />

Saken bygger på en omfattende undersøkelse av effekten av ulik praksis på dette området og<br />

de mener det nå kan dokumenteres at høy andel spesialundervisning gir lavere læringsutbytte<br />

og trivsel. Erfaringer fra nettverket har tydelig vist at sterkt lederfokus på TPO for alle elever<br />

og endret praksis for tildeling/bruk av spesialundervisning er hovedutfordring for de fleste.<br />

36


Årsverk pr. elev (voksentetthet) i 2004 – 06.<br />

0,100<br />

0,090<br />

0,080<br />

0,070<br />

0,060<br />

0,050<br />

0,040<br />

0,030<br />

0,020<br />

0,010<br />

0,000<br />

Årsverk pr. elev (voksentetthet) 2004 - 06<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Voksentetthet 0,08 0,08 0,08 0,07 0,07 0,07 0,08 0,08 0,08 0,07 0,07 0,07 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,09 0,08 0,08 0,08 0,07 0,07 0,07 0,07 0,08 0,07 0,08 0,08 0,08<br />

Bærum, Drammen og Bergen har lavest voksentetthet og Sandnes, Stavanger og Tromsø<br />

ligger høyest i nettverket. Med unntak av Kristiansand og Oslo i 06 er dette samme profilen<br />

som for netto driftsutgifter pr. elev. Normalt skal det også være lik profil her, men det kan<br />

være lokale forhold som forklarer event. forskjeller. Det krever lokalkunnskap og må<br />

forklares av kommunen selv. Stavanger har høy voksentetthet på grunn av små nynorskgrupper,<br />

små grupper med minoritetsspråklige elever, små grupper på skoler med forsterket<br />

avdeling og små grupper ved spesialavdelingene. Videre har Stavanger noen skoler med<br />

relativt få elever og dermed små grupper. Under er det vist tidsserier for undervisningsårsverk<br />

pr elev og andel lærerårsverk med godkjent utdanning.<br />

0,090<br />

Undervisningsrelatert årsverk pr. elev (voksentetthet) 2004 - 06<br />

0,080<br />

0,070<br />

0,060<br />

0,050<br />

0,040<br />

0,030<br />

0,020<br />

0,010<br />

0,000<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Undervisningsrelatert 0,078 0,075 0,076 0,072 0,070 0,071 0,078 0,076 0,076 0,071 0,069 0,069 0,075 0,076 0,075 0,078 0,078 0,080 0,078 0,079 0,079 0,068 0,068 0,069 0,071 0,074 0,071 0,079 0,078 0,079<br />

100<br />

90<br />

80<br />

70<br />

60<br />

50<br />

40<br />

30<br />

20<br />

10<br />

0<br />

Andel lærerårsverk med godkjent utdanning 2004 - 06<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Godkjent utdanning 99,9 99,9 99,2 96,7 96,8 96,5 96,4 96,5 96,2 95,7 95,3 94,9 99,9 99,8 99,7 97,9 98,2 99,1 98,1 97,4 96,9 99,6 99,8 99,5 98,1 97,6 97,2 98,8 99,6 99,7<br />

37


Målt kvalitet - Læringsutbytte:<br />

Leseferdighet 2. trinn 2006/07<br />

Lesetest 2. trinn - andel elever over kritisk grense i 2006/07<br />

100,0 %<br />

95,0 %<br />

95,6 %<br />

94,0 %<br />

93,6 % 93,7 %<br />

92,3 % 91,9 %<br />

91,7 %<br />

93,1 %<br />

90,0 %<br />

85,0 %<br />

80,0 %<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Snitt lesetest 07 - prøve 1 og 2<br />

Her ser det ut til å være små ulikheter og bare 8 kommuner har levert data fra lesetester 06/07.<br />

Karakterer, skriftlig eksamen hovedmål - 10. trinn våren 06<br />

6<br />

5<br />

Eksamen hovedmål, skriftlig 10. trinn 2005 - 06<br />

4<br />

3<br />

2<br />

1<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Hovedmål S 10.tr 3,5 3,3 3,5 3,9 3,7 4 3,6 3,6 3,8 3,9 3,6 3,8 3,6 3,8 3,6 3,8 3,6 3,6 3,6 3,8 3,7 3,8 3,9 3,8 3,7 3,7 3,8 3,9 3,6<br />

Bærum, Oslo, Drammen, Stavanger, Bergen har resultat over snitt i norsk hovedmål 06.<br />

Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes og Tromsø har resultat under snitt i 06.<br />

38


Karakterer, skriftlig eksamen engelsk - 10. trinn våren 2006<br />

6<br />

Eksamen engelsk, skriftlig 10. trinn 2005 - 06<br />

5<br />

4<br />

3<br />

2<br />

1<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Engelsk S 10. tr 3,5 3,7 3,6 3,9 4,1 4,1 3,6 3,6 3,8 3,5 3,8 3,6 3,4 3,5 3,6 3,5 3,7 3,7 3,9 3,9 3,8 3,7 3,8 3,8 3,9 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8<br />

Bærum har resultat over snitt på engelsk skriftlig eksamen i 06, Fredrikstad, Drammen og<br />

Kristiansand har resultat under snitt i 06.<br />

Karakterer, skriftlig eksamen matematikk - 10. trinn<br />

6<br />

5<br />

Eksamen matematikk, skriflig 10. trinn 2005 - 06<br />

4<br />

3<br />

2<br />

1<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Matte S 10. tr 3,2 3 3 3,6 3,6 3,5 3,2 3,4 3,2 3,1 3,4 3 3,1 3,1 3,1 3,3 2,9 3,2 3,3 3,3 3,4 3,3 3,1 3,1 3,3 3,1 3,3 2,8 2,5 3<br />

Bærum, Stavanger og Trondheim har resultat over snitt på skriftlig eksamen i matematikk i<br />

06, Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Bergen og Tromsø har resultat under snitt i 06. Hva<br />

har skjedd i Drammen, Sandnes og Tromsø i denne perioden?<br />

Andel fravær for ansatte av totalt antall årsverk, grunnskole 2006<br />

10,00 %<br />

8,00 %<br />

Sykefavær i grunnskolen 2006.<br />

10,00 %<br />

8,00 %<br />

6,00 %<br />

6,00 %<br />

4,00 %<br />

4,00 %<br />

2,00 %<br />

2,00 %<br />

0,00 %<br />

Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø<br />

Sykefravær 06<br />

Snitt ASSS<br />

0,00 %<br />

Drammen, Sandnes, Kristiansand og spesielt Stavanger har lavest fravær i 06.<br />

39


Opplevd kvalitet, elev-, foreldre- og lærerundersøkelsen 06<br />

Elevtilfredshet: Motiverende lærere, Trivsel og Opplevd læringstrykk<br />

Resultatene fra elev- og foreldreundersøkelsene gir også i år svært like resultat på de valgte<br />

styringsindikatorene. Her er det viktig å ikke overtolke resultatene, forskjeller i resultat på 0,1<br />

skal man være forsiktig med å bruke som beslutningsgrunnlag for strategiske endringer uten å<br />

støtte seg på annen dokumentasjon. I tillegg er det ulikt hvor stor svarprosent som ligger bak<br />

disse resultatene. Endelige resultat ble tatt ut etter 1. mai 07 for bruk i denne rapporten.<br />

Undersøkelsene er revidert, har ny skala fra 1 – 5 istedenfor 1 – 4 som i 05 og mange<br />

spørsmål er endret. Ottar Bruhn i Fredrikstad har revidert spørsmålene bak dimensjonene<br />

Motiverende lærere, Trivsel og Læringstrykk i elevundersøkelsen og her er små endringer.<br />

5,0<br />

4,0<br />

3,0<br />

2,0<br />

1,0<br />

4,3 4,3 4,3 4,3<br />

4,4<br />

4,3<br />

3,9 3,8 3,9 3,9 3,9 3,9<br />

3,7 3,7 3,7 3,7 3,8<br />

3,6<br />

Elevundersøkelse 07 for 7. trinn<br />

4,4 4,4 4,3 4,2<br />

4,0<br />

3,8<br />

4,0<br />

3,8 3,8<br />

3,6<br />

3,7<br />

3,6<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Motiverende lærere Trivsel Læringstrykk<br />

Stavanger og Bergen utmerker seg på 7.trinn med høyest gjennomsnittsscore på motiverende<br />

lærere, trivsel og læringstrykk. Ellers er det veldig likt med høy score for alle kommunene på<br />

trivsel, men noe lavere score på motiverende lærere og lavest på læringstrykk på mellomtrinnet.<br />

<strong>KS</strong> har utfordret kommunene på om det er de nye/endra spørsmålsformuleringer som<br />

gir høyere score på motiverende lærere i 06 i forhold til 05? Stavanger mener at det er<br />

sannsynlig at endringene gir endringer i scoren. Når de generelt oppnår høyere score, kan en<br />

forklaring være at resultat fra Elevundersøkelsen over flere år har vært brukt i egen BMS.<br />

5,0<br />

4,0<br />

3,0<br />

2,0<br />

1,0<br />

Elevundersøkelse 07 for 10. trinn<br />

4,3 4,2 4,3 4,3 4,3<br />

4,1<br />

4,3 4,2 4,2 4,2<br />

3,6 3,7<br />

3,5 3,5 3,6 3,7 3,7 3,8<br />

3,6<br />

3,7<br />

3,5 3,6 3,7<br />

3,6<br />

3,6 3,7 3,6<br />

3,5 3,5 3,5<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Motivasjon Trivsel Læringstrykk<br />

Drammen har også i år høyeste gjennomsnittsscore på 10.trinn, ellers er det veldig likt med<br />

høy score for alle kommunene på trivsel på 10. trinn og lavest på motivasjon. Fredrikstad ble i<br />

vår utfordret på å sette inn tiltak som kunne gi effekt før 1. mai, resultatet ble at de økte<br />

scoren fram til undersøkelsen ble avslutta 1. mai 07. Ble det satt inn strategiske tiltak?<br />

40


Foreldreundersøkelsen, tilfredshet med dialog og medvirkning<br />

Foreldreundersøkelsen har i 07 bare spørsmål på dimensjonen Dialog og medvirkning.<br />

5,0<br />

4,0<br />

3,0<br />

2,0<br />

1,0<br />

3,2 3,1 3,1 3,1 3,2 3,2<br />

3,1 3,0<br />

2,8 2,7<br />

Foreldreundersøkelse 07 for 7. og 10. trinn<br />

3,1<br />

2,9 2,8 3,1<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Dialog og medvirkning, mellomtrinn<br />

Dialog og medvirkning, ungdomstrinn<br />

Sandnes utmerker seg med høyeste gjennomsnittsscore på foreldredialog og medvirkning<br />

foreldre. De viser til langsiktig strategi på god skole-hjem relasjon, forsøk med driftsstyrer er<br />

igangsatt samt at det avholdes månedlige møter mellom KFU og kommunaldirektør.Bærum,<br />

Stavanger og Trondheim har egne foreldreundersøkelser som ikke hadde de spørsmålsformuleringene<br />

som nettverket valgte som styringsindikatorer på opplevd kvalitet.<br />

Fredrikstad, Oslo og Tromsø fikk bedre score da undersøkelsen ble avsluttet enn det kunne se<br />

ut til ved inngangen til april. Generelt er det lav score for alle kommunene og resultatene viser<br />

nok at alle kommunene har en klar utfordring på dette området.<br />

NB! Ulikhetene på elev- og foreldretilfredshet er små så man bør være forsiktig med å<br />

overtolke resultatene.<br />

Lærerundersøkelsen - tilfredshet<br />

Det er ennå svært få svar fra de fleste kommunene – <strong>KS</strong> har derfor valgt å ikke presentere<br />

grafer. Det ble i vår startet en prosess i nettverket med å velge ut de spørsmålene som<br />

”speiler” elev og foreldreundersøkelsene. Det blir også tema på høstsamlingen.<br />

Medarbeidertrivselsundersøkelse - tilfredshet<br />

Få kommuner har gjennomført dette på bedrekommune i 06.<br />

ASSS Programkomiteen ønsker dette som styringsindikator i Tjenesteprofilen for alle<br />

tjenester etter hvert. Det er ennå ikke avklart om/hvordan de kommunene som har egne<br />

undersøkelser skal presentere sine resultat i ASSS-profilene.<br />

41


3.3. Barnehage<br />

Andel barn 1-2 år m barnehageplass av alle barn 1-2 år i prosent 2004-06<br />

100,0<br />

90,0<br />

80,0<br />

70,0<br />

60,0<br />

50,0<br />

40,0<br />

30,0<br />

20,0<br />

10,0<br />

0,0<br />

Andel barn 1-2 år med barnehageplass i 2004-06, i prosent<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Andel barn 1-2 år med barnehageplass 42,0 45,9 54,5 56,3 58,5 64,8 53,4 58,7 61,6 47,5 53,2 55,0 54,2 59,0 69,6 32,8 36,1 46,9 51,3 53,5 64,3 41,4 46,7 50,1 54,0 59,0 75,9 53,7 70,7 82,7<br />

Tidsseriene over/under viser at det har skjedd en enorm utbygging av barnehageplasser<br />

spesielt for de yngste barna i denne perioden. Kristiansand, Trondheim og Tromsø har hatt en<br />

økning for den yngste brukergruppa på over 10 % fra 2005. Nettverkssamlingen i mai i<br />

Trondheim bekrefta at denne trenden vil fortsette gjennom hele 07 og kanskje et stykke ut i<br />

08. Denne tidsserien viser at det kan være et stykke igjen til full barnehagedekning, spesielt i<br />

Fredrikstad, Drammen, Sandnes og Bergen.<br />

Andel barn 3-5 år m barnehageplass av alle barn 3-5 år i prosent 2004-06<br />

100,0<br />

90,0<br />

80,0<br />

70,0<br />

60,0<br />

50,0<br />

40,0<br />

30,0<br />

20,0<br />

10,0<br />

0,0<br />

Andel barn 3-5 år med barnehageplass i 2004-06, i prosent<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Andel barn 3-5 år med barnehageplass 82,1 86,9 90,2 92,4 93,7 93,4 85,9 87,9 89,3 87,3 88,4 88,4 92,4 94,2 97,4 77,4 81,1 84,5 91,3 92,1 95,4 82,2 87,3 89,1 90,6 93,1 96,9 85,5 92,8 96,0<br />

42


Netto driftsutgifter til barnehagesektoren pr innbygger 1-5 år, 2004-06<br />

20000<br />

Netto driftsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 1-5 år<br />

2004 - 06 i 1000 kr<br />

15000<br />

10000<br />

5000<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

8586 6889 7136 9908 9853 12697 16680 20711 19715 11412 10849 12122 12186 11275 10911 9564 7729 9090 14250 12447 10181 13549 15754 14841 7558 8292 9767 11279 11994 9103<br />

For ASSS kommunene ser det ikke ut til å være en klar trend i denne perioden, bortsett fra at<br />

det er store endringer. Er det utbygging av midlertidige barnehager som gir økning i utgifter<br />

fra 2005 – 06 for Bærum, Drammen og Trondheim? På nettverkssamlingen i mai var det stor<br />

usikkerhet om effekten av at disse investeringene ble ført som driftsutgifter. Stor økning i<br />

antall plasser gjennom hele året kan også medføre at nøkkeltallene ikke er sammenlignbare,<br />

spesielt i de kommunene der det er tatt i bruk et stort antall nye plasser rett før nyttår (Tromsø<br />

i 05).<br />

Andel barn (0-5 år) fra språklige og kulturelle minoriteter i % av alle barn<br />

med barnehageplass i 2004 – 06<br />

25,0<br />

20,0<br />

Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i % av alle barn<br />

i Barnehage 2004 - 06<br />

15,0<br />

10,0<br />

5,0<br />

0,0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

4,6 5,7 7,5 5,2 5,5 6,2 18,2 18,9 20,3 18,6 19,8 19,4 7,8 8,5 7,5 5,6 6,5 5,7 6,9 6,9 7,3 4,9 4,2 5,4 5,5 5,7 5,5 2,1 2,7 3,2<br />

Tidsserien viser at det er Drammen og Oslo som har de største utfordringene men som<br />

kanskje også i størst grad har lykkes i å gi barna frå disse gruppene et barnehagetilbud, se<br />

neste figur.<br />

43


Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i % av alle<br />

innvandrerbarn (0-5 år) i 2004 – 06<br />

60,0<br />

50,0<br />

Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i % av alle<br />

innvandrebarn 0-5 år i 2004 - 06<br />

40,0<br />

30,0<br />

20,0<br />

10,0<br />

0,0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

26,7 30,5 38,0 38,6 39,3 42,7 37,0 40,6 44,2 48,8 52,6 49,4 47,8 53,0 46,8 34,7 42,7 37,2 39,2 39,4 39,9 34,4 31,2 37,6 49,5 52,3 51,8 27,3 37,7 50,8<br />

Det er imponerende at Drammen har klart å gi en så stor andel av disse barna et barnehagetilbud.<br />

Tidsserien viser likevel at dette kan være et av hovedutfordringsområdene for alle<br />

ASSS-kommunene. Barnehagetilbudet viser seg å være en svært viktig arena for å lære norsk.<br />

Det er et viktig grunnlag for opplevelsen av mestring/å lykkes på svært mange områder senere<br />

i livet.<br />

Korr. brutto driftsutgifter til komm. barnehager pr korr. oppholdstime (kr)<br />

50<br />

40<br />

Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager<br />

per korrigert oppholdstime (kr) i 2004 - 06<br />

30<br />

20<br />

10<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

41 41 45 35 34 37 42 42 41 35 33 1 42 41 41 37 38 41 39 40 41 43 43 44 36 36 36 41 30 35<br />

Figuren viser økning i Fredrikstad, Bærum, Sandnes, Stavanger og Bergen i perioden 2004-<br />

06. De andre har hatt en reduksjon/stabil utvikling. Drammen må korrigere egne data for 06.<br />

Det er også knyttet usikkerhet til om effekten av en stor økning i antall plasser gjennom hele<br />

året kan medføre at nøkkeltallene ikke blir helt sammenlignbare, spesielt i de kommunene der<br />

det er tatt i bruk et stort antall nye plasser rett før nyttår (Tromsø i 05).<br />

I en normal driftssituasjon er kanskje denne indikatoren (sammen med de 3 neste) av de beste<br />

styringsindikatorene på et så komplisert tjenesteområde som barnehage.<br />

44


Korr. brutto dr.utg. (f 201) pr korr. oppholdstime i kom BH (kr), 04-06<br />

40<br />

Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale<br />

barnehager (kr) i 2004 - 06.<br />

30<br />

20<br />

10<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

31 31 34 28 27 30 32 34 36 28 28 0 31 31 31 29 30 32 29 29 30 31 33 34 28 29 28 29 22 29<br />

Også denne figuren viser økning i Fredrikstad, Bærum, Oslo, Sandnes og Bergen i perioden<br />

2004-2006. De andre har hatt en liten endring/stabil utvikling. Drammen må også her se på<br />

rapporteringen i 06. Fredrikstad, Sandnes og Bergen bør se nærmere på årsakene til kostnadsnivået<br />

sitt da de ikke har en dekningsgrad for barn under/over 3 år, andel barn fra språklige<br />

eller kulturelle minoriteter eller antall oppholdstimer pr. årsverk (voksentetthet) som skulle<br />

tilsi et slikt nivå pr oppholdstime.<br />

Korr. oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager i 2004-06<br />

17500<br />

15000<br />

12500<br />

10000<br />

7500<br />

5000<br />

2500<br />

Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk til basisvirksomhet<br />

i kommunale barnehager i 2004 - 06.<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

13675 13399 13496 13704 13782 13273 12915 12989 12875 14529 15117 14255 13339 13722 13560 12525 12828 13106 12619 12465 12567 12883 12911 12935 13765 13697 13478 12240 13165 14443<br />

Tidsserien viser at Drammen og Tromsø har minst voksentetthet i sitt barnehagetilbud og det<br />

kan også se ut som om det er en sammenheng med lave driftsutgifter pr oppholdstime, spesielt<br />

i Drammen. Også for denne indikatoren kan det være usikkerhet om en stor økning i antall<br />

plasser gjennom hele året kan medføre at nøkkeltallene ikke blir helt sammenlignbare.<br />

45


Korrigerte oppholdstimer per årsverk i private barnehager i 2004 - 06<br />

17500<br />

15000<br />

12500<br />

10000<br />

7500<br />

5000<br />

2500<br />

Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk til basisvirksomhet<br />

i private barnehager i 2004 - 06.<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

14252 14345 14289 13434 13932 13417 13957 13953 13614 14821 14889 14939 14541 13760 14254 13885 12981 14552 13733 13775 14078 13960 14028 13619 13780 13164 13758 13540 13797 13594<br />

Tidsserien over viser at de private barnehagene i de fleste kommunene kan ha et noe høyere<br />

nivå på antall oppholdstimer pr. årsverk (lavere voksentetthet) enn de kommunale. Unntakene<br />

er Trondheim i 2005 og Bærum og Tromsø i 2006.<br />

Andel ansatte med førskolelærerutdanning i 2004 - 06<br />

45,0<br />

40,0<br />

35,0<br />

30,0<br />

25,0<br />

20,0<br />

15,0<br />

10,0<br />

5,0<br />

Andel ansatte med førskolelærerutdanning i 2004 - 06<br />

0,0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

34,9 35,3 34,2 29,2 27,8 28,9 30,1 31,0 29,2 37,6 33,7 35,4 35,9 36,3 36,3 36,3 34,9 35,0 34,7 34,2 32,7 40,8 41,0 41,2 42,6 41,5 41,4 36,7 37,2 33,9<br />

Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes, Bergen og Trondheim ligger også høyest på andel ansatte<br />

med forskolelærerutdanning, annen pedagogisk utdanning eller fagutdanning. Om dette er<br />

resultat av en bevisst satsing, lett tilgang på kompetent arbeidskraft eller begge deler er ikke<br />

avklart i netttverket. Dette ser også i stor grad ut til å påvirke lønns-/kostnadsnivået.<br />

46


Andel ansatte med førskolelærer-, annen ped.- eller fagutd. i 2004 – 06.<br />

80,0<br />

70,0<br />

60,0<br />

50,0<br />

40,0<br />

30,0<br />

20,0<br />

10,0<br />

Andel ansatte med førskolelærerutd, annen ped.utd- eller fagutd i 2004 - 06<br />

0,0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

0,0 0,0 64,7 0,0 0,0 41,2 0,0 0,0 44,8 0,0 0,0 51,5 0,0 0,0 71,5 0,0 0,0 61,3 0,0 0,0 52,6 0,0 0,0 65,9 0,0 0,0 67,3 0,0 0,0 47,2<br />

Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene i 2004 - 06.<br />

0,200<br />

0,150<br />

Årsverk pr. barn til basisvirksomhet i private barnehager<br />

korrigert for alder 2004-06<br />

0,100<br />

0,050<br />

0,000<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

0,133 0,135 0,141 0,152 0,149 0,159 0,152 0,152 0,156 0,133 0,135 0,139 0,125 0,137 0,137 0,132 0,147 0,137 0,143 0,145 0,147 0,145 0,147 0,154 0,145 0,156 0,152 0,154 0,152 0,156<br />

BLDep har satt en målsetting på 20 % menn i barnehagene, tidsserien over viser at ASSS –<br />

kommunene nærmer seg dette målet i noe ulik takt. Stor etablering av nye barnehageplasser<br />

har for noen kommuner ført til en nedgang i andelen menn fra 05 til 06.<br />

47


Sykefravær for barnehagetjenesten i 2006<br />

15,0<br />

12,5<br />

10,0<br />

7,5<br />

12,6<br />

Sykefravær, manuell rapportering for 2006<br />

12,3<br />

11,6<br />

9,5<br />

9,4<br />

8,8 8,4<br />

7,8<br />

10,5<br />

13,1<br />

10,4<br />

15,0<br />

12,5<br />

10,0<br />

7,5<br />

5,0<br />

5,0<br />

2,5<br />

2,5<br />

0,0<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt<br />

ASSS<br />

Sykefravær<br />

Snitt ASSS-kommuner<br />

ASSS Programkomiteen ønsket denne som styringsindikator på målt kvalitet for alle tjenesteområdene.<br />

Flere av kommunene bruker dette aktivt som en styringsindikator gjennom året.<br />

Til tross for stort fokus på området har flere opplevd en økning i sykefravær i 2006 uten at de<br />

kan finne noen konkret årsak. Kanskje stor nyetablering og mange nye medarbeidere i barnehagene<br />

kan gi økt sykefravær inntil de nye medarbeiderne er blitt ”immune” mot de ulike<br />

barnesykdommene som også rammer nye barn (og foreldre) i barnehagene.<br />

0,0<br />

3.4 Barnevern<br />

Levekårsindeks i 2006<br />

10,0<br />

9,0<br />

8,0<br />

7,0<br />

6,0<br />

5,0<br />

4,0<br />

3,0<br />

2,0<br />

1,0<br />

0,0<br />

7,6<br />

2,6<br />

6,1<br />

7<br />

7,1<br />

3,9<br />

Levekår 2006. Totalindeks<br />

4,9<br />

5,6 5,6<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ<br />

Levekårsindikator 2006<br />

Snitt ASSS-kommuner<br />

6,1<br />

10,0<br />

9,0<br />

8,0<br />

7,0<br />

6,0<br />

5,0<br />

4,0<br />

3,0<br />

2,0<br />

1,0<br />

0,0<br />

Fredrikstad, Drammen og Kristiansand kan se ut til å ha størst behov for barnevernstjenester<br />

dersom man bare vurderer ut frå levekårsindeksen. <strong>KS</strong> Behovsanalyse viser at Drammen,<br />

Fredrikstad og Oslo har høyest utgiftsbehov og Bærum, Bergen, Sandnes og Trondheim har<br />

lavest beregnet utgiftsbehov (på nivå med landssnittet).<br />

48


Andel barn 0 – 17 år av totalbefolkningen<br />

30<br />

Andel barn 0-17 år av totalbefolkning<br />

25<br />

20<br />

15<br />

10<br />

5<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

22,4 22,6 22,6 25,5 25,5 25,5 19,9 20,1 20,1 21,9 21,8 21,8 24,4 24,4 24,3 27,2 27,0 26,7 24,2 24,1 23,9 23,3 23,1 22,8 22,8 22,7 22,5 24,8 24,7 24,5<br />

Ser man bare på andelen barn 0 -17 år av befolkningen i tillegg til levekårsindikatoren kan det<br />

synes som om Kristiansand har størst behov, men iflg. <strong>KS</strong> behovsanalyse ligger Kristiansand<br />

midt på sammenlignet med ASSS.<br />

Netto driftsutgifter pr. innbygger 0-17 år, barneverntjenesten 04 - 06<br />

8 000<br />

7 000<br />

6 000<br />

5 000<br />

4 000<br />

3 000<br />

2 000<br />

1 000<br />

0<br />

Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten<br />

(manuell rapportering for Oslo og Stavanger i 06)<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

5679 5444 5443 3202 3774 4121 7524 7650 8290 4837 4554 5265 3977 4281 4216 3462 3925 4078 4479 4736 4561 4855 5226 5304 5722 6151 6205 4051 4231 3978<br />

Figurene viser utviklingen i netto driftsutgifter til KOSTRA-funksjon 244 Barneverntjeneste,<br />

251 Barneverntiltak i familien og 252 Barneverntiltak utenfor familien i perioden 2004-2006.<br />

Tidsserien er basert på KOSTRA pr. 15.06.07 korrigert med grunnlag i manuell ASSSrapportering<br />

fra Stavanger og Oslo til tallene pr. 15.03.07.<br />

Oslos finansieringsordning for barnevernet – kommunen betaler full pris også for plassering i<br />

institusjon, mens man ellers kun betaler en mindre egenandel til staten – gjør at samlet<br />

utgiftsnivå for Oslo ikke kan sammenlignes med de øvrige kommunene. Beregninger viser at<br />

Oslo kommune har følgende utgiftsnivå korrigert for finansieringsordningen: 2004 = kr<br />

5 201,-, 2005 = kr 5 468,- og 2006 = kr 5 392,-. Dette gir fortsatt et høyt utgiftsnivå for Oslo,<br />

men ikke vesentlig avvikende fra de øvrige kommunene.<br />

Fredrikstad, Drammen og Bergen men spesielt Oslo og Trondheim bruker mest ressurser på<br />

barnevern i forhold til denne aldergruppen. Av disse er det bare Drammen som ikke bruker<br />

49


mer enn beregnet behov i forhold til <strong>KS</strong> sin behovsanalyse. Trondheim og Oslo har også<br />

ansvaret for det statlige barnevernet. Oslo har vist tallene med/uten - men Trondheims tall er<br />

bare for den delen som hører til det kommunale barnevernet.<br />

Netto driftsutgifter pr. barn i barnevernet i 2004 - 2006<br />

150 000<br />

125 000<br />

Netto driftsutgifter (f 244, 251 og 252) pr. barn i barnevernet<br />

(manuell rapportering for Oslo og Stavanger i 06)<br />

100 000<br />

75 000<br />

50 000<br />

25 000<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

9150 9389 1043 9989 1063 1106 1005 1039 9608 7578 7333 8066 1046 1036 9964 7529 8482 8827 7880 8115 7856 1098 1132 1082 1222 1259 1180 8777 9060 8100<br />

Figuren viser netto driftsutgifter til KOSTRA-funksjon 244, 251 og 252 i samtlige kommuner<br />

i perioden 2004-2006. Denne sammenstillingen bygger på KOSTRA tallene pr. 15.06. men er<br />

korrigert med grunnnlag i manuell rapportering til <strong>KS</strong> fra Stavanger og Oslo.<br />

Nye tall for Oslo pr. 28.08.<strong>2007</strong> er: 2004 = kr 101 557,-, 2005 = kr 105 065 og 2006 = kr<br />

97 079,-.<br />

Trondheim og Bergen har høyest nettodriftsutgifter pr barn, der begge kommunene ser ut til å<br />

ha forbruk som ligger godt over beregnet behov<br />

Andel barn med undersøkelse ift. Innbyggere 0 – 17 år, 2004 - 06<br />

4,0<br />

3,5<br />

3,0<br />

2,5<br />

2,0<br />

1,5<br />

1,0<br />

0,5<br />

Andel Barn med undersøkelse ift antall innb. 0-17 år i prosent<br />

0,0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

2,9 2,5 2,4 1,5 1,5 1,8 2,4 2,5 2,8 3,1 3,1 3,6 1,8 1,9 2,1 2,4 2,4 2,6 2,0 2,0 2,3 1,6 1,8 1,9 1,9 2,0 2,1 2,3 1,9 2,4<br />

Det kan se ut som det er samvariasjon mellom indikatoren andel barn med undersøkelse i<br />

forhold til innbyggere og behovsindikatoren levekår. Dessuten kan det se ut som om mange<br />

50


undersøkelser fører til mange tiltak og mange undersøkelser fører til lave kostnader pr. barn<br />

og omvendt.<br />

Andel barn med barnevernstiltak ift. Innbyggere 0 – 17 år, 2004 - 06<br />

5,0<br />

4,5<br />

4,0<br />

3,5<br />

3,0<br />

2,5<br />

2,0<br />

1,5<br />

1,0<br />

0,5<br />

Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år<br />

0,0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

4,1 4,2 3,6 2,5 2,6 2,6 3,8 3,8 4,0 4,5 4,3 4,7 3,0 3,1 3,2 3,2 3,1 2,9 4,4 4,3 3,9 3,7 3,7 3,9 3,7 3,9 4,1 3,6 3,8 3,9<br />

Også for styringsindikatoren andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere kan det<br />

se ut som om det er en samvariasjon med behovsindikatoren levekår. Dessuten kan det se ut<br />

som om mange undersøkelser fører til høy andel barn med tiltak og høy andel barn med tiltak<br />

fører til lave kostnader pr. barn og omvendt. <strong>KS</strong> behovsanalyse viser at det er Drammen som<br />

har høyest beregnet behov i forhold til kommunene Fredrikstad, Oslo, Bergen og Trondheim.<br />

Tidsserien viser tydelig endringene i Fredrikstad, Sandnes og Stavanger som er resultatet av<br />

en valgt strategi. Hva med utviklingen i Drammen, Bergen, Trondheim og Tromsø i forhold<br />

til beregnet behov?<br />

Andel barn med tiltak i/utenfor familien i løpet av året i % av alle med<br />

tiltak i perioden 2004-06.<br />

100,0 %<br />

Andel barn med tiltak innenfor/utenfor familien i løpet av året i % av alle med tiltak<br />

80,0 %<br />

60,0 %<br />

40,0 %<br />

20,0 %<br />

0,0 %<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Utenfor familien 35,3 36,7 39,4 32,3 30,5 32,6 33,4 32,0 31,0 28,5 32,0 35,3 38,4 39,7 37,0 40,6 44,9 46,4 33,2 31,8 35,6 38,8 34,9 36,7 41,1 41,2 39,2 39,2 35,6 34,2<br />

Innenfor familien 64,7 63,3 60,6 67,7 69,5 67,4 66,6 68,0 69,0 71,5 68,0 64,7 61,6 60,3 63,0 59,4 55,1 53,6 66,8 68,2 64,4 61,2 65,1 63,3 58,9 58,8 60,8 60,8 64,4 65,8<br />

51


Tidsserien over er basert på KOSTRA pr. 15.06.07 og ser nå ut til å være rett for alle i ASSS.<br />

Denne tidsserien fanger opp balansen mellom tiltak innfor/utenfor egen familie og er en svært<br />

viktig indikator i forhold til de verdier ASSS-kommunene ønsker å legge til grunn for egen<br />

praksis i barnevernet. På samlingene høsten 06 og våren 07 var det klare målsettinger hos<br />

mange av kommunene om å vri innsatsen fra reparasjonstiltak utenfor hjemmet til kostnadseffektive<br />

tiltak innenfor egen familie og helst som forebyggende tiltak. Tidsserien under viser<br />

hvordan denne ”balansen” slår ut i fordelingen av netto driftsutgifter. Det ser ut som om det<br />

blir mindre ”omsorg” for hver krone som blir brukt til ”tunge” tiltak utenfor hjemmet. Det kan<br />

se ut som barnevernet bør adoptere ”LEON” prinsippet i Pleie- og omsorgstjenesten (Lavest<br />

Effektive Omsorgs Nivå).<br />

Andel nettoutgifter fordelt på funksjonsområdene 244, 251 og 252.<br />

100,0 %<br />

Andel nettoutgifter fordelt på funksjonsområdene 244, 251 og 252:<br />

(manuell rapportering for Oslo og Stavanger i 06)<br />

80,0 %<br />

60,0 %<br />

40,0 %<br />

20,0 %<br />

0,0 %<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

252 52,1 51,4 51,8 43,7 41,5 44,1 64,4 61,7 63,4 57,2 54,2 52,6 41,7 46,5 46,4 58,0 64,3 64,9 56,4 56,4 50 51,6 52,3 49,1 51,0 52,2 56,9 55,3 55,9 53,0<br />

251 12,2 13,6 14,3 17,6 17,0 17,1 13,8 16,0 15,7 17,0 21,0 19,5 8,4 13,8 13,6 16,6 9,3 9,2 13,4 14,4 15 15,9 17,3 18,9 11,4 11,6 16,1 19,6 21,0 20,6<br />

244 35,7 35,0 33,9 38,7 41,5 38,8 21,4 22,3 20,9 25,7 24,8 27,8 49,9 39,7 40,0 25,4 26,3 25,9 30,1 29,2 35 32,5 30,4 32,0 37,6 36,1 27,1 25,0 23,1 26,4<br />

For alle kommuner unntatt Oslo, gir denne figuren en god oversikt over ”balansen” i tilbudet<br />

mellom tiltak i og utenfor hjemmet + adm./forbyggende tiltak.<br />

Alle utgifter til 252 i Oslo er tatt med i grafen. Den gir det riktige bildet av fordelingene<br />

mellom KOSTRA-funksjonene for Oslo sin del, men det er ikke sammenlignbart med de<br />

andre kommunene, som altså har en annen finansieringsordning. Beregninger for Oslo, hvor<br />

utgiftene til institusjonsformål ut over egenandelen er tatt ut, gir følgende fordeling for Oslo<br />

for 2006: 244 = 32,6 %, 251 = 24,1 % og 252 = 43,2 %. Oslos andel til 251 er dermed høyere<br />

enn for de andre kommunene.<br />

52


Brutto driftsutgift pr. barn med tiltak eller undersøkelse (244).<br />

60 000<br />

50 000<br />

40 000<br />

30 000<br />

20 000<br />

10 000<br />

Brutto driftsutgift pr. barn med tiltak eller undersøkelse(244):<br />

(manuell rapportering for Oslo og Stavanger i 06)<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Brutto driftsutgift pr. barn (244) 3317334093 3676043903491194687232616 3272631900 199492104726110 5376243390 417972018023700 2666824392 2414428241364883460135051 4964648310343872525525082 26434<br />

Tidligere er det nemnt at mange av kommunene har målsettinger om å vri innsatsen fra<br />

reparasjonstiltak utenfor hjemmet til kostnadseffektive tiltak innenfor egen familie og helst<br />

som forebyggende tiltak. Tidsserien gir kanskje en indikasjon på i hvor stor grad kommunene<br />

satser på forbyggende barnevern og hvordan dette slår ut på brutto driftsutgifter pr. barn f 244.<br />

Bærum og Kristiansand er eksempel på dette og mener selv at dette gir gevinst i forhold til<br />

kvalitet i tilbudet og totalt lave kostnader. Tidsserien bygger på KOSTRA 15.06.07 og<br />

manuell rapportering fra Stavanger og Oslo.<br />

Brutto driftsutgift pr. barn med tiltak i opprinnelig familie (251)<br />

50 000<br />

Brutto driftsutgift pr. barn med tiltak i opprinnelig familie (251):<br />

(manuell rapportering for Oslo og Stavanger i 06)<br />

40 000<br />

30 000<br />

20 000<br />

10 000<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Brutto driftsutgift pr. barn i opprinnelig familie (251) 282 331 366 519 488 509 418 472 475 264 339 336 188 317 282 303 214 241 203 230 263 345 372 406 327 334 424 370 368 319<br />

Som nevnt over har mange av kommunene målsettinger om å vri innsatsen til kostnadseffektive<br />

tiltak innenfor egen familie. Tidsserien viser i hvor stor grad kommunene satser på<br />

tiltak i hjemmet og hvordan dette slår ut på brutto driftsutgifter pr. barn f 244. Bærum mener<br />

at dette gir gevinst i forhold til kvalitet i tilbudet og lave kostnader totalt. Sandnes og<br />

Stavanger har lavest kostnder her, men Sandnes har og lavest andel barn med slike tiltak.<br />

Tidsserien bygger på KOSTRA 15.06.07 og manuell rapportering fra Stavanger og Oslo.<br />

53


Brutto driftsutgift pr. barn med tiltak eller undersøkelse utenfor<br />

opprinnelig familie (252)<br />

350 000<br />

300 000<br />

250 000<br />

200 000<br />

150 000<br />

100 000<br />

50 000<br />

Brutto driftsutgift pr. barn utenfor opprinnelig familie<br />

(252)<br />

0<br />

Brutto driftsutgift pr. barn med tiltak utenfor opprinnelig familie(252):<br />

(manuell rapportering for Oslo og Stavanger i 06)<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

213 193 207 207 239 242 202 204 196 237 204 193 150 163 165 170 190 206 203 211 189 198 226 195 205 222 247 165 180 160<br />

291 362 680 698 595 069 802 476 454 963 006 545 583 918 441 248 973 357 919 078 122 294 307 156 950 780 606 525 185 230<br />

Tidserien viser brutto kostnader pr. barn med tiltak utenfor hjemmet. Trondheim har hatt en<br />

markant økning både på denne indikatoren og på den foregående med brutto kostnader pr barn<br />

med tiltak/undersøkelser i hjemmet. De er i gang med å finne årsaken til denne utviklingen.<br />

Bærum ligger også høyt på begge disse indikatorene men de ligger lavest på andel barn som<br />

har tiltak/undersøkelse. Effekten der er at det er få som får mye, men totalt så gir det lave<br />

kostnader. Tromsø skiller seg ut med lavest kostnader pr. barn!<br />

Tidsserien bygger på KOSTRA 15.06.07 og manuell rapportering fra Stavanger og Oslo.<br />

Sykefravær i barnevernet 2006<br />

20,0<br />

18,0<br />

15,0<br />

10,0<br />

9,7<br />

7,9<br />

5,0<br />

Sykefravær 2006<br />

9,3 8,7<br />

10,0 9,4<br />

6,3<br />

10,7<br />

20,0<br />

15,0<br />

10,0<br />

5,0<br />

0,0<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ<br />

Sykefravær<br />

Snitt ASSS<br />

ASSS Programkomiteen ønsket denne som styringsindikator på målt kvalitet for alle<br />

tjenesteområdene. Flere av kommunene bruker dette aktivt som en styringsindikator gjennom<br />

året. Stort fokus på området har for flere ført til reduksjon i sykefravær i 2006, Stavanger<br />

opplyser at de har halvert sykefraværet. Fredrikstad har vært i en omstillingsprosess og ser nå<br />

ut til å ha fått kontroll på utgiftsnivået. Kristiansand har rapportert felles for hele Helse- og<br />

omsorgssektoren (8,7 %) og derfor er den ikke lagt inn.<br />

0,0<br />

54


3.5 Byggesak<br />

Brutto driftsutg. pr. innb. fordelt på funk. 301, 302, 303, 335, 360 og 365<br />

KNRKBP 2006. 15.6 <strong>2007</strong>. Bruttoutgifter pr. innbygger fordelt på funksjon.<br />

1000<br />

800<br />

600<br />

400<br />

200<br />

0<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Kulturminnevern (funk. 365) 12 10 35 0 39 11 10 26 9 4<br />

Naturforvaltning og friluftsliv (funk. 360) 141 85 89 17 300 96 54 0 97 45<br />

Rekreasjon i tettsted (funk. 335) 147 138 129 377 359 206 246 162 116 97<br />

Kart og oppmåling (funk. 303) 132 126 81 232 144 116 142 126 100 178<br />

Bygge-, delesaksbeh. m.v.(funk. 302). 171 197 166 141 108 181 88 150 139 135<br />

Plansaksbehandling (funk. 301) 106 195 161 133 138 323 185 220 141 263<br />

Sammenstillingen over/under viser brutto driftsutgifter pr. innbygger til byggesaksbehandling<br />

(funksjon 302) i forhold til andre tjenester på områdene som tidligere ble rapportert sammen<br />

til KOSTRA, se presentasjon av tidsserien for hovedgruppene under resultatet for f302 i 2006.<br />

Tjenesteprofilene viser at det er nødvendig å se kostnadene i lys av flere styringsindikatorer<br />

for å mene noe kvalifisert om kommunene har lave eller høye kostnader. Det henger bla<br />

sammen med aktivitetsnivå, kompleksitet, planavklaring, balansen mellom meldinger/ett- /totrinns<br />

tiltak og kompetansen til entreprenør og konsulentbransjen.<br />

250<br />

200<br />

150<br />

100<br />

50<br />

171<br />

197<br />

166<br />

141<br />

Byggesak. 2006. 15.6 <strong>2007</strong><br />

181<br />

150<br />

108<br />

88<br />

139<br />

135<br />

250<br />

200<br />

150<br />

100<br />

50<br />

0<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

0<br />

Brutto driftsutgifter bygge-, delesaksbeh. m.v. pr. innbygger (funk. 302).<br />

Snitt ASSS<br />

55


Bruttoutgifter pr. innbygger fordelt på hovedfunksjoner. Kroner.<br />

1 000<br />

800<br />

600<br />

400<br />

200<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Brutto driftsutg. til kulturminner, natur og nærmiljø (funk.<br />

335, 360 og 365), innb.<br />

Brutto driftsutg. til fysisk tilrettelegging og planlegging (funk.<br />

301, 302 og 303), per innb.<br />

251 236 300 224 209 233 287 227 252 358 394 394 473 676 699 283 297 313 285 307 310 207 183 189 172 192 222 182 180 146<br />

398 408 409 475 473 517 517 401 409 451 468 506 320 401 390 506 547 619 410 442 415 427 451 495 438 395 381 539 600 576<br />

Er utviklingen for funksjon 301, 302 og 303 reell eller et resultat av bedre rapportering?<br />

Brutto gebyrinntekter pr. innbygger på funksjon 302<br />

250<br />

Byggesak 2006 - 15.6 <strong>2007</strong><br />

250<br />

200<br />

207 210<br />

202 210<br />

200<br />

150<br />

148<br />

156<br />

171 174 175<br />

165<br />

150<br />

100<br />

100<br />

50<br />

50<br />

0<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

0<br />

Brutto gebyrinntekter byggesak mm pr. innb. (funk. 302)<br />

Snitt ASSS<br />

Figuren viser nivå på brutto gebyrinntekter fra byggesaker mm pr innbygger i 2006.<br />

Nivåforskjell på kr. 50,- tilsvarer for en kommune med 70.000 innbyggere kr. 3.500.000,-.<br />

Tjenesteprofilene i kommunerapporten viser tydelig at også er nødvendig å vurdere gebyrinntektene<br />

i forhold til godkjent m2 BRA og antall meldinger/søknader for å vurdere nivået på<br />

styringsindikatoren over. Det er spesielt om byggeaktiviteten ligger over eller under snittet i<br />

ASSS som avgjør bruksverdien av denne indikatoren. For kommuner med byggeaktivitet i<br />

nærheten av gjennomsnitt vil denne indikatoren ha bruksverdi.<br />

56


Brutto gebyrinntekter pr godkjent m2 BRA på funksjon 302<br />

160<br />

140<br />

120<br />

100<br />

80<br />

60<br />

40<br />

20<br />

0<br />

Byggesak 2006 - 15.6 <strong>2007</strong><br />

141<br />

93<br />

79 78<br />

55<br />

67<br />

47<br />

51<br />

45<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

160<br />

140<br />

120<br />

100<br />

80<br />

60<br />

40<br />

20<br />

0<br />

Gebyrinntekter bygg og seksjonering pr. m2 BRA<br />

Snitt ASSS<br />

Figuren gir et pålitelig bilde av inntektsnivået i ASSS under forutsetning av at kommunene er<br />

a jour med rapporteringen av godkjente bygg i GAB i godkjenningsåret. Dette kan bli den<br />

beste styringsindikatoren for å følge med på utviklingen i inntektsnivået til byggesaksgebyrene<br />

i årene som kommer. Figuren viser at Bærum har prioritert rett når de har vedtatt i<br />

innføre en ny gebyrordning. Dessuten viser den at Drammen, Kristiansand, Sandnes og<br />

Stavanger kan ha et inntektspotensiale i å etablere full kostnadsdekning som eventuelt kan<br />

styrke kapasitet og kvalitet i byggesaksbehandlingen.<br />

Saksgebyr for oppføring av enebolig, jfr. PBL § 93 pkt. a<br />

25 000<br />

Saksgebyr for oppføring av enebolig, f.fr. PBL §93, pkt. a i kroner.<br />

20 000<br />

15 000<br />

10 000<br />

5 000<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

8780 9000 9200 21600 22800 22800 13040 13210 13450 10000 10000 10000 7500 8400 11000 9250 9160 11860 12950 12420 12630 8000 7500 10000 15490 14740 14740 10590 10930 11240<br />

Tidsserien viser nivå/endringer i saksgebyret for oppføring av enebolig i samtlige kommuner i<br />

perioden 2004-2006. Trondheim og Stavanger har hatt en liten reduksjon Pr. 15.03.07 var<br />

grunnlaget for indikatoren 120 m2 BRA, for <strong>2007</strong> skal kommunene rapportere inn indikatoren<br />

for en enebolig på 200 m2 BRA til SSB! ASSS kommunene mener at den endringen vil gi et<br />

helt annet og mer korrekt bilde av situasjonen mellom kommunene.<br />

57


Årsverk pr. søknad og melding (beregnet fra lønn) – funksjon 302<br />

0,030<br />

0,027<br />

0,025<br />

0,020<br />

0,020<br />

Byggesak. 2006. 15.6 <strong>2007</strong><br />

0,030<br />

0,025<br />

0,020<br />

0,015<br />

0,010<br />

0,005<br />

0,008<br />

0,013<br />

0,006<br />

0,008<br />

0,004<br />

0,010<br />

0,011<br />

0,011<br />

0,015<br />

0,010<br />

0,005<br />

0,000<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Årsverk pr. søknad og melding (beregna - kr. 600.000,-)<br />

Snitt ASSS<br />

0,000<br />

Dette er det nærmeste <strong>KS</strong> kommer styringsindikatoren som nettverket ønsket: ” Produsert<br />

vedtak pr. årsverk”. Antall vedtak er ikke rapportert i KOSTRA, men antall meldinger og<br />

søknader er rapportert i tillegg til at lønnskostnader på funksjon 302 er rapportert. Indikatoren<br />

over er beregnet ut frå en gjennomsnittlig årsverkskostnad på kr. 600.000,-. Nettverket ble<br />

utfordret på bruksverdien av denne indikatoren og svaret var at dette var en svært interessant<br />

styringsindikator, men at det fortsatt er store utfordringer på lik rapporteringspraksis. Det ble<br />

satt ned en arbeidsgruppe som samarbeider med SSB/leder i KOSTRA-gruppa for å heve<br />

kvaliteten på denne indikatoren for neste år. Indikatoren må derfor brukes med varsomhet.<br />

Brutto driftsutgifter til byggesaker pr. søknad og melding – funk 302<br />

25000<br />

22953<br />

25000<br />

20000<br />

15000<br />

10000<br />

5000<br />

Byggesak. 2006. 15.6 <strong>2007</strong><br />

14479<br />

9172<br />

8290<br />

7288<br />

5757<br />

6484 3890<br />

3006<br />

6882<br />

20000<br />

15000<br />

10000<br />

5000<br />

0<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Brutto driftsutg. til byggesaker mm per søknad og melding (funk. 302),<br />

Snitt ASSS<br />

Dette er det nærmeste <strong>KS</strong> kommer styringsindikatoren som nettverket ønsket: ” Kostnad pr.<br />

vedtak”. Antall vedtak er ikke rapportert i KOSTRA, men antall meldinger og søknader er<br />

rapportert i tillegg til brutto driftsutgifter som nå finnes på funksjon 302. Indikatoren over er<br />

nå presentert som KOSTRA-indikator på nivå 2, men fikk ikke status som kvalitetsindikator.<br />

Indikatoren ser ut til å ha samvariasjon med både bruttoinntekter pr godkjent m2BRA og<br />

årsverk pr søknad/melding og ser lovende ut som fremtidig styringsindikator. Nivået i Oslo<br />

påvirker snittet i den grad at snittet her får mindre bruksverdi enn for de andre indikatorene.<br />

Kommunene bør likevel kvalitetssikre rapporteringen før denne indikatoren brukes strategisk.<br />

0<br />

58


Brutto gebyrinntekter byggesak pr. søknad og melding – funk 302<br />

20000<br />

17824<br />

15000<br />

13643<br />

10000<br />

7562<br />

7440<br />

5291<br />

5000<br />

Byggesak. 2006. 15.6 <strong>2007</strong><br />

10381 9894<br />

5817<br />

7727<br />

5858<br />

20000<br />

15000<br />

10000<br />

5000<br />

0<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Brutto gebyrinntekter byggesak mm pr. søknad og melding (funk. 302)<br />

Snitt ASSS<br />

Dette var det nærmeste <strong>KS</strong> i vår kom styringsindikatoren som nettverket ønsket: ” Totale<br />

gebyrinntekter fordelt på antall m² BRA”. GAB-data er nå integrert med KOSTRA- pr<br />

15.06.07. <strong>KS</strong> har likevel valgt å ta med denne indikatoren i rapporten for å sjekke ut<br />

bruksverdien til begge indiktorene. Det ser ut å være full samvariasjon med disse to<br />

indikatoerne under forutsetning av at det er rapportert rett i KOSTRA og GAB. Nettverket bør<br />

ta et valg til høsten hvilken av indikatoerne som har størst bruksverdi i de nærmeste årene.<br />

0<br />

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker (kalenderdager).<br />

120<br />

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager)<br />

100<br />

80<br />

60<br />

40<br />

20<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

43 42 50 71 40 55 116 79 92 43 55 55 75 70 59 81 41 45 25 27 22 52 59 62 47 33 41 41 49 66<br />

Figuren over viser endringen i gjennomsnittlig saksbehandlingstid i samtlige kommuner i<br />

perioden 2004-2006. Utfordringen for kommunene må være å jevne ut de store ulikhetene og<br />

endringene både i og mellom kommunene. Det vil gi større forutsigbarhet for brukerne men<br />

krever at kommunene har en fleksibilitet i å håndtere eventuelt ”byggeboom” og brå endringer<br />

i etterspørselen.<br />

59


Sykefravær for byggesakstjenesten i 2006<br />

10,0<br />

Byggesak 2006, manuell rapportering<br />

9,2<br />

8,0<br />

8,6<br />

7,5<br />

6,0<br />

6,9<br />

6,3<br />

7,0<br />

5,0<br />

4,0<br />

4,0<br />

2,0<br />

1,9<br />

0,0<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

10,0<br />

8,0<br />

6,0<br />

4,0<br />

2,0<br />

0,0<br />

Sykefravær<br />

Snitt ASSS<br />

ASSS Programkomiteen ønsker denne som styringsindikator på målt kvalitet for alle<br />

tjenesteområdene. Flere av kommunene bruker dette aktivt som en styringsindikator gjennom<br />

året. Kristiansand har rapportert felles for hele Teknisk sektor (6,2 %) og derfor er resultatene<br />

ikke lagt inn.<br />

3.6 Kultur<br />

Netto driftsutgifter pr. innbygger til kultur i 2004 - 06<br />

3 000<br />

Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner<br />

2 500<br />

2 000<br />

1 500<br />

1 000<br />

500<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

965 829 947 1392 1316 1353 1008 1413 1420 1304 1380 1434 1448 1423 1551 1301 1294 1336 1704 1752 2824 1450 1337 1478 1161 1234 1282 1205 1527 1407<br />

KOSTRA-funksjonene 231 Aktivitetstilbud barn og unge, 370 Bibliotek, 373 Kino, 375<br />

Museer, 377 Kunstformidling, 380 Idrett, 383 Musikk og kulturskoler og 385 Andre<br />

Kulturaktiviteter<br />

60


Figuren over viser endring i netto driftsutgifter til kultur pr. innbygger i samtlige kommuner i<br />

perioden 2004-2006. For de fleste kommunene kan det se ut til å være noe økning i perioden.<br />

Fredrikstad, Bærum og Sandnes er uendret men Stavanger har en kraftig økning i 2006.<br />

Stavanger sin satsing på kultur fram mot 2008 gir dette bildet, det påvirker i stor grad snittet i<br />

ASSS. Stavangers høye utgifter i 2006 skyldes først og fremst en ekstraordinær overføring til<br />

investering av nytt konserthus I<strong>KS</strong> på kr 100 mill. Videre skyldes det Stavangers satsing på<br />

kulturhovedstad i 2008.<br />

2 900<br />

Netto drift til kultur pr. innbygger fordelt på:<br />

2 400<br />

1 900<br />

1 400<br />

900<br />

400<br />

-100<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Andre kulturaktiviteter 191 144 143 128 125 142 127 357 313 53 172 169 99 113 88 224 231 286 387 362 1328 81 47 72 96 49 55 217 206 188<br />

Kunstformidling 67 54 66 93 84 76 19 2 -2 137 134 141 296 223 257 78 47 53 234 256 276 151 156 156 192 213 239 93 310 148<br />

Muséer 40 41 48 4 4 4 72 80 82 55 60 69 73 107 158 57 58 55 67 69 74 206 218 230 9 14 40 44 50 54<br />

Idrett 262 247 301 546 515 511 240 438 448 474 395 412 292 268 294 326 315 323 391 426 522 558 440 502 352 399 381 359 394 367<br />

Musikk og kulturskoler 69 52 74 179 180 180 41 46 47 125 143 137 134 150 171 207 224 222 149 167 184 123 121 130 163 192 195 198 230 251<br />

Aktivitetstilbud barn og unge 128 109 126 169 157 164 297 283 333 246 207 203 296 322 347 183 196 182 213 199 172 137 171 200 159 171 183 173 211 183<br />

Kino 2 -16 -18 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 8 12 1 -11 0 0 -18 -18 -17 0 3 7 -45 -83 -22<br />

Folkebibliotek 206 197 207 273 252 277 211 207 198 213 268 303 259 239 237 219 212 213 274 274 269 213 201 204 190 192 181 167 209 238<br />

Tidsserien viser endringer i netto driftsutgifter pr. innbygger for hele kulturområdet i<br />

KOSTRA. Stavangers satsing på status som kulturhovedstad i 2008 gåt tydelig frem av<br />

figuren. Ulik prioritering av de ulike områdene går også klart frem av tidsserien. For Oslo vil<br />

deler av utgiftene innen kultursektoren ikke kunne splittes mellom kommune- og fylkesfunksjon.<br />

Det gjelder blant annet tilskudd til kunstformidling, som de ikke kan identifisere<br />

som ren kommune- eller fylkesrolle. For sammenlikning mellom kommuner eller fylker må<br />

derfor Oslo forbruk ses samlet under begge funksjoner. Dette gjelder også enkelte andre<br />

indikatorer innen kulturfeltet<br />

61


Netto driftsutgifter til Folkebibliotek pr. innbygger 2004 - 06.<br />

350<br />

300<br />

250<br />

200<br />

150<br />

100<br />

50<br />

Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

206 197 207 273 252 277 211 207 198 213 268 303 259 239 237 219 212 213 274 274 269 213 201 204 190 192 181 167 209 238<br />

Figurene viser endring i netto driftsutgifter til bibliotek pr. innbygger i samtlige kommuner i<br />

perioden 2004-2006. Fredrikstad og Bærum har et stabilt nivå, Oslo, Kristiansand, Sandnes,<br />

Stavanger, Bergen og Trondheim en reduksjon og Drammen og Tromsø en økning.<br />

Antall besøk i folkebibliotek pr. innbygger i 2004 - 06.<br />

10,0<br />

8,0<br />

6,0<br />

4,0<br />

2,0<br />

KOSTRA 2006. 15.6 07<br />

2,9<br />

6,2<br />

4,5<br />

5,8<br />

7,0<br />

4,1<br />

7,7<br />

7,3 6,9<br />

5,5<br />

10,0<br />

8,0<br />

6,0<br />

4,0<br />

2,0<br />

0,0<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ<br />

0,0<br />

Antall besøk pr. innbygger bibliotek<br />

Snitt ASSS<br />

Figuren viser en ny indikator i 06. Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø har flest<br />

besøk pr. innbygger.<br />

62


Utlån alle medier fra folkebibliotek pr. innbygger i 2004 - 06<br />

Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger<br />

8<br />

7<br />

6<br />

5<br />

4<br />

3<br />

2<br />

1<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

5,3 5,2 4,8 7,1 6,2 5,7 4,3 4,2 4,0 5,0 5,2 5,1 6,6 6,1 6,0 6,2 5,9 5,4 6,7 6,0 5,9 7,2 6,8 6,2 6,7 6,6 6,6 4,8 4,9 5,6<br />

Tidsserien viser utlån alle medier, Drammen og Tromsø har hatt en økning og de andre<br />

kommunene har hatt en mindre reduksjon. Trondheim har høyest utlån og høyest besøk men<br />

har lavest netto driftsutgifter pr innbygger i 06. Hva skyldes dette og hva kan de andre<br />

kommunene lære av Trondheim?<br />

Netto driftsutgifter til Idrett pr. innbygger i 2004 - 2006<br />

600<br />

500<br />

400<br />

300<br />

200<br />

100<br />

Netto driftsutgifter til idrett pr innbygger<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Idrett 262 247 301 546 515 511 240 438 448 474 395 412 292 268 294 326 315 323 391 426 522 558 440 502 352 399 381 359 394 367<br />

Figuren viser utviklingen i netto driftsutgifter til Idrett pr innbygger i ASSS-kommunene i<br />

perioden 2004-2006. Stavanger har en betydelig økning i denne perioden. Det ser ut til å<br />

være store variasjoner mellom kommunene men mindre endringer innad i de andre ASSSkommunene.<br />

Her kan ulik organisering med private/I<strong>KS</strong> sammen med ulik rapporteringspraksis<br />

være noe av årsaken til forskjellene. Nettverket har satt i verk et arbeid for ta i bruk<br />

anleggsregisteret til NIF for å få en mer presis indikator. Dessuten jobbes det i nettverket/-<br />

KOSTRA med en resultatindikator som kan si noe om tildelt treningstid i idrettsanlegg pr.<br />

innbygger. Kommunene har en utfordring i å etablere lik rapporteringspraksis til KOSTRA.<br />

63


Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge pr. innb. 6-18 år.<br />

2 500<br />

Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-18 år aktivitetstilbud for barn og unge<br />

2 000<br />

1 500<br />

1 000<br />

500<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

774 649 743 923 852 886 2295 2183 2579 1593 1336 1309 1645 1788 1918 938 1014 952 1240 1154 1011 822 1031 1212 979 1056 1138 977 1192 1041<br />

Figuren viser utviklingen i netto driftsutgifter til aldersgruppen 6 -18 år i de fleste ASSSkommuner<br />

i perioden 2004-2006. Drammen og Stavanger har en nedgang og Oslo,<br />

Kristiansand og Bergen en betydelig økning? Satsingen på dette området ser ut til å svært ulik<br />

til tross for at flere av kommunene har dette som satsingsområde. Bør kommunale satsinger i<br />

større grad gi målbare resultat? Eller er det andre sentrale faktorer som ikke kommer med i<br />

rapporteringen på denne indikatoren? Utgifter til barn og unge i Oslo omfatter også deler av<br />

Oslos rolle som fylke.<br />

Netto driftsutgifter til kulturskole pr. innbygger 6 - 18 år.<br />

2 000<br />

1 800<br />

1 600<br />

1 400<br />

1 200<br />

1 000<br />

800<br />

600<br />

400<br />

200<br />

0<br />

Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-18 år til musikk- og kulturskoler 2004 - 06<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Musikk og kulturskoler 6 - 18 år 243 186 273 942 972 998 1061 1229 1317 382 450 444 606 694 804 741 812 833 948 1081 1232 1614 1650 1841 1406 1737 1892 670 805 915<br />

Tidsserien over viser utviklingen i netto driftsutgifter til Kulturskole for aldersgruppen 6 - 18<br />

år i ASSS- kommunene i perioden 2004-2006. Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen,<br />

Trondheim og Tromsø har en betydelig økning. Tidsserien under viser ikke at dette kommer<br />

til uttrykk i andelen elever i aldersgruppen som får et tilbud, det ser derimot ut til å være en<br />

64


mindre andel barn og unge som får slike tilbud. I nettverket har det heller ikke kommet noen<br />

forklaring på denne trenden. Økning i tallet på barn og unge, mindre gruppetilbud og mer<br />

individuelle tilbud vil gi slike effekter. Det kan også være endring i organisatoriske forhold<br />

som kan gi en slik utvikling. Det har heller ikke kommet noen forklaring på hva slags tilbud<br />

elevene i Tromsø får der 1/3 av aldersgruppen er elever i kulturskolen uten at det ser ut til å<br />

påvirke nettokostnadene.<br />

Andel elever i kulturskoler av alle innbyggere 6 - 18 år.<br />

35<br />

30<br />

25<br />

20<br />

15<br />

10<br />

5<br />

Andel elever i musikk- og kulturskoler av alle 6-18 år<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

4,0 3,7 3,6 8,3 8,0 7,6 5,3 6,1 5,9 6,8 6,1 6,2 9,8 10,1 9,1 11,9 11,4 11,3 11,2 14,4 10,1 7,4 7,6 6,6 14,8 13,9 13,4 30,3 34,7 30,9<br />

Netto driftsutgifter til Kunstformidling pr. innbygger 2004 -06.<br />

350<br />

300<br />

250<br />

200<br />

150<br />

100<br />

50<br />

0<br />

Netto driftsutgifter pr. innbygger til kunstformidling 2004 - 06<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

Kunstformidling 67 54 66 93 84 76 19 2 -2 137 134 141 296 223 257 78 47 53 234 256 276 151 156 156 192 213 239 93 310 148<br />

Figuren viser utviklingen i netto driftsutgifter til Kunstformidling i ASSS- kommunene i<br />

perioden 2004-2006. Her er store ulikheter mellom kommunene, det er uklart om situasjonen<br />

er resultat av bevisste valg, av ulik rapporteringspraksis til KOSTRA eller andre forhold som<br />

ikke kommer fram av KOSTRA-rapporteringen. Tallene fra Oslo forklares med ”Deler av<br />

utgiftene innen kultursektoren kan ikke splittes mellom kommune- og fylkesfunksjon. Det<br />

gjelder blant annet tilskudd til kunstformidling, som ikke kan identifiseres som ren kommuneeller<br />

fylkesrolle. For sammenlikning mellom kommuner eller fylker må derfor Oslo forbruk<br />

ses samlet under begge funksjoner. Dette gjelder også enkelte andre indikatorer innen<br />

65


kulturfeltet.” Figuren over gir nok uttrykk for at flere kommune har en utfordring på<br />

kulturområdet med å få til korrekt rapportering til KOSTRA.<br />

Sykefravær i kultursektoren 2006<br />

9,0<br />

8,0<br />

7,0<br />

6,0<br />

5,0<br />

4,0<br />

3,0<br />

2,0<br />

1,0<br />

0,0<br />

8,2<br />

7,9<br />

KOSTRA 2006. 15.6 07<br />

7,3<br />

6,1<br />

5,7<br />

5,1<br />

4,6<br />

4,5<br />

1,2<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ<br />

Sykefravær<br />

Snitt ASSS<br />

9,0<br />

8,0<br />

7,0<br />

6,0<br />

5,0<br />

4,0<br />

3,0<br />

2,0<br />

1,0<br />

0,0<br />

ASSS Programkomiteen ønsker denne som styringsindikator på målt kvalitet for alle<br />

tjenesteområdene. Flere av kommunene bruker dette aktivt som en styringsindikator gjennom<br />

året. Oslo har ikke rapportert sykefravær.<br />

66


3.7 Kommunehelse<br />

Kommunehelse omfatter 3 KOSTRA-funksjoner:<br />

F232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste<br />

F233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern mm.)<br />

F241: Diagnose, behandling og re- /habilitering<br />

Ved presentasjon av fysioterapiårsverk og ergoterapiårsverk har vi valgt å inkludere årsverkene<br />

i Pleie- og omsorgstjenester i institusjoner (F253). Dette er gjort fordi disse yrkesgruppene<br />

gjerne jobber i en pool i kommunene som både betjener beboere i institusjoner og<br />

hjemmeboende og som fordeles etter behov.<br />

Brutto driftsutgifter per innbygger (tall i hele kroner)<br />

Brutto driftsutgifter per innbygger<br />

(Funksjon 232, 233 og 241)<br />

1 800<br />

1 600<br />

1 400<br />

1 200<br />

1 000<br />

800<br />

600<br />

400<br />

200<br />

0<br />

2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006<br />

Fre Fre Fre B ær Bær B ær Osl Osl Osl Dra Dra Dra Krs Krs Krs San San San Sta Sta Sta Ber Ber Ber Trh Trh Trh Tro Tro Tro<br />

1298 1337 1465 1734 1731 1765 1814 1663 1719 1410 1445 1504 1342 1462 1563 1254 1248 1300 1254 1275 1371 1388 1416 1517 143 3 1538 16 21 1529 1580 1638<br />

Figuren viser enhetskostnad per innbygger i kommunehelsetjenesten fra 2004 til 2006.<br />

Med unntak av Oslo har alle kommunene hatt en vekst i perioden, men bare Fredrikstad,<br />

Kristiansand og Trondheim ser ut til å ha en vekst utover lønns- og prisvekst. Bærum og Oslo<br />

har den høyeste kostnaden per innbygger. Tallene sier lite om hvordan tjenestene fordeles<br />

mellom innbyggerne: Gis det mye til få, eller litt til mange – og hva er i så fall konsekvensene<br />

av ulike fordelinger? Sandnes og Stavanger har vesentlig lavere kostnader per innbygger enn<br />

kommunene for øvrig. Befolkningssammensetning kan være noe av forklaringen.<br />

Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter<br />

Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter<br />

5<br />

4<br />

3<br />

2<br />

1<br />

0<br />

2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006<br />

Fre Fre Fre Bær Bær Bær Osl Osl Osl Dra Dra Dra Krs Krs Krs San San San Sta Sta Sta Ber Ber Ber Trh Trh Trh Tro Tro Tro<br />

4,3 4,3 4,2 4,9 4,5 4,5 3,8 3,4 3,4 3,5 4,5 2,8 4,2 4,4 4,3 3,6 3 4,5 4 4,1 3,9 3,8 4 3,9 4,4 4,3 4,2 4,7 4,5 4,4<br />

67


1 400<br />

1 300<br />

1 200<br />

1 100<br />

1 000<br />

900<br />

800<br />

700<br />

600<br />

500<br />

400<br />

300<br />

200<br />

100<br />

0<br />

Netto driftsutgifter per innbygger i kroner (F232+233+241)<br />

2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006<br />

Fre Fre Fre Bær Bær Bær Osl Osl Osl Dra Dra Dra Krs Krs Krs San San San Sta Sta Sta Ber Ber Ber Trh Trh Trh Tro Tro Tro<br />

1102 1107 1154 1293 1224 1287 1331 1193 1243 925 1222 828 1123 1213 1296 853 717 1142 1082 1086 1195 997 1033 1108 1075 1120 1136 1214 1234 1252<br />

Figurene viser en relativt stor forskjell i prioritering kommunene imellom og til dels store<br />

variasjoner fra ett år til et annet i flere av kommunene. En del av denne variasjonen skyldes<br />

ny praksis for regnskapsføring av inntekter knyttet til opptrappingsplan for psykisk helse og<br />

andre øremerkede midler. Indikatoren uttrykker kommunens prioritering av helsetjenester.<br />

Bildet ”forstyrres” imidlertid noe ved at store inntekter knyttet til psykisk helse inntektsføres.<br />

Dette er imidlertid ”reelle” kostnader og når opptrappingsplan til psykisk helse blir en del av<br />

rammetilskuddet vil dette trolig komme til uttrykk ved en relativt stor økning i netto<br />

driftsutgifter uten at området nødvendigvis styrkes.<br />

Netto driftsutgifter i helsestasjons- og skolehelsetjenesten per 10.000<br />

innbygger 0-20 år – F232 (tall i hele kroner)<br />

Netto driftsutgifter til forebygging helsestasjon- og skolehelsetjenesten per 10000 innbygger 0-20 år<br />

(Funksjon 232)<br />

1.400<br />

1.200<br />

1.000<br />

800<br />

600<br />

400<br />

200<br />

0<br />

2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006<br />

Fre Bær Osl Dra Krs San Sta Ber Trh Trø<br />

1.077 1.040 1.134 1.136 1.011 1.014 954 802 836 889 899 1.066 856 867 1.178 889 930 1.048 866 968 1.079 835 967 991 1.004 1.044 986 1.025 1.053 1.137<br />

Figuren viser at langt de fleste kommunene har en økt prioritering innen dette området.<br />

Økningen i Kristiansand skyldes endring i rapporterings- og føringspraksis, bl.a på midler til<br />

psykisk helse. Denne indikatoren bør ses i sammenheng med årsverk og brutto driftsutgifter<br />

knyttet til dette området for å kunne danne et bildet av hvorvidt dette er en reell økt satsing<br />

eller om det skyldes økt finansiering ved for eksempel ”psykiatrimidler” innen dette området<br />

– eller en kombinasjon.<br />

Andel nyfødte med hjemmebesøk innen 3.leveuke (% av antall nyfødte totalt)<br />

100<br />

90<br />

80<br />

70<br />

60<br />

50<br />

40<br />

30<br />

20<br />

10<br />

0<br />

Andel nyfødte med hjemmebesøk innen 3. leveuke<br />

2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006<br />

Fre Fre Fre Bær Bær Bær Osl Osl Osl Dra Dra Dra Krs Krs Krs San San San Sta Sta Sta Ber Ber Ber Trh Trh Trh Tro Tro Tro<br />

0 74 65 0 77 73 0 76 74 0 97 94 0 85 86 0 91 90 0 77 81 0 74 91 0 98 90 0 81 79<br />

68


Indikatoren viser at det er stor variasjon blant kommunene i nettverket, fra 65 % i Fredrikstad<br />

til 94% i Drammen. Dette er en indikator som er valgt ut for å si noe om kvalitet i tjenesten.<br />

De fleste kommunene mener et godt mål for dette ligger på rundt 90 %. Kristiansand, Bergen<br />

og Stavanger har hatt en økning fra 2005-2006. De øvrige kommunene en reduksjon.<br />

Det kan være en sammenheng mellom i hvor stor grad målgruppen benytter kommunal<br />

jordmortjeneste og tilbudet på helsestasjon i løpet av svangerskapet versus målgruppe som<br />

benytter fastlege eller privat jordmortjeneste og andel som får hjemmebesøk innen 3.leveuke.<br />

Videre har kommunikasjon mellom sykehusene og helsestasjonene stor betydning for gode<br />

måltall på dette området. De fleste kommuner jobber med å forbedre samarbeidet med<br />

sykehusene om informasjonsutveksling knyttet til fødsler og utskrivning.<br />

Årsverk av helsesøstre per 10.000 innbyggere 0-5 år og 0-20 år (F 232)<br />

70<br />

60<br />

50<br />

40<br />

30<br />

20<br />

10<br />

Årsverk av helsesøstre per 10.000 innbyggere 0-5 år<br />

Funksjon 232<br />

0<br />

2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006<br />

Fre Fre Fre Bær Bær Bær Osl Osl Osl Dra Dra Dra Krs Krs Krs San San San Sta Sta Sta Ber Ber Ber Trh Trh Trh Tro Tro Tro<br />

52 49,5 58,8 50,6 51,4 50,4 44,1 41,7 41,5 49,6 50,8 54,7 50,1 43,4 61,6 43,8 45 41,7 42,3 43,4 44,2 42,7 44,5 48,3 50,1 48,6 46,2 61,8 63,6 63,5<br />

20<br />

18<br />

16<br />

14<br />

12<br />

10<br />

8<br />

6<br />

4<br />

2<br />

0<br />

Årsverk av helsesøstre per 10.000 innbyggere 0-20 år<br />

Funksjon 232<br />

2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006<br />

Fre Bær Osl Dra Krs San Sta Ber Trh Trø<br />

14,20 13,22 15,43 14,79 14,80 14,36 15,29 14,55 14,55 14,79 14,91 16,07 13,66 11,73 16,57 12,76 13,10 12,22 12,51 12,64 13,06 12,49 12,86 13,82 14,70 14,25 13,50 18,11 18,51 18,27<br />

Indikatorene viser en økning av helsesøsterårsverk per 10.000 innbyggere mellom 0 og 5 år i<br />

om lag halvparten av kommunene i nettverket. Utviklingen i denne indikatoren kan være<br />

interessant å se i sammenheng med både brutto og netto driftsutgifter i funksjon 232. Det vil<br />

også kunne være interessant å se indikatoren i forhold til utviklingen av dekningsgrad for<br />

andre yrkesgrupper i tjenesten. Dette er et område der en del av kommunene har økt<br />

ressursinnsatsen til målrettet forebyggende arbeid innen psykisk helse, i tråd med<br />

opptrappingsplanen for psykisk helse. For noen av kommunene er også denne delen av<br />

helsetilbudet økt for denne aldersgruppen, uten at dette resulterer i økte helsesøsterårsverk, da<br />

andre yrkesgrupper gjerne er tatt inn i dette arbeidet.<br />

Fredrikstad og Kristiansand viser størst endring fra 2005 til 2006. Ifølge Kristiansand skyldes<br />

deres økning i stor grad endring i rapporteringspraksis i KOSTRA.<br />

69


Årsverk per 10.000 innbyggere i Forebyggende arbeid helse – (F 233 og 120)<br />

3<br />

Årsverk per 10.000 innbyggere<br />

Funksjon 120 og 233<br />

2<br />

1<br />

0<br />

2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006<br />

Fre Fre Fre B ær Bær Bær Osl Osl Osl Dra Dra Dra Krs Krs Krs San San San Sta Sta Sta Ber Ber Ber Trh Trh Trh Tro Tro Tro<br />

1,5 1,4 1 2 2,2 3 2,3 2 1,8 1,2 1,9 2,4 0,5 0,8 2,6 1,8 0,7 0,8 0,5 0,6 0,8 1 2,4 0,7 1 1,2 1 1,1 0,9 1,3<br />

Indikatoren viser at det er store variasjoner i nettverket når det gjelder denne dekningsgraden.<br />

• Diskusjon i nettverket tyder på at dette skyldes svært ulik praksis i kommunene for<br />

hvordan helseårsverk rapporteres på disse KOSTRA-funksjonene. Nettverket har derfor<br />

valgt å trekke denne ut av tjenesteprofilen. Dette er årsverk som er knyttet til<br />

kommuneoverlege, miljørettet helsevern m.m. og det er behov for bedre kvalitet og<br />

veiledning for hvilke årsverk som skal rapporteres på disse funksjonene.<br />

Årsverk av ergoterapeuter per 10.000 innbyggere<br />

6<br />

5<br />

Årsverk av ergoterapeuter per 10.000 innbyggere<br />

(kommunehelse + pleie og omsorg)<br />

4<br />

3<br />

2<br />

1<br />

0<br />

2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006<br />

Fre Fre Fre B ær Bær Bær Osl Osl Osl Dra Dra Dra Krs Krs Krs San San San Sta Sta Sta Ber Ber Ber Trh Trh Trh Tro Tro Tro<br />

1,2 1 1,3 3,6 3,7 4 3,1 2,9 3 1,9 1,9 2,1 1,5 0,5 1,6 1,7 1,9 2,2 2 3,3 3,1 3,1 3,3 2,1 4,9 5,3 3,4 5,4 5,3 5,2<br />

Dekningsgrad for ergoterapiårsverk varierer mye mellom kommunene. Dette er en<br />

yrkesgruppe som i stor grad bidrar til funksjonell fysisk tilrettelegging av bolig og andre<br />

hjelpemidler for brukergruppen. En høyere dekningsgrad av denne yrkesgruppen kan<br />

bidra til at flere hjelpetrengende vil bli mer selvhjulpne og dermed bidra både til økt<br />

livskvalitet og bedre utnyttelse av helsekronene i kommunene.<br />

70


Årsverk fysioterapeuter totalt og kommunalt tilsatte fysioterapeuter per<br />

10.000 innbyggere<br />

Årsverk fysioterapeuter per 10.000 innbyggere<br />

F 232+233+241+253<br />

13<br />

12<br />

11<br />

10<br />

9<br />

8<br />

7<br />

6<br />

5<br />

4<br />

3<br />

2<br />

1<br />

0<br />

2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006<br />

Fre Fre Fre Bær Bær Bær Osl Osl Osl Dra Dra Dra Krs Krs Krs San San San Sta Sta Sta Ber Ber Ber Trh Trh Trh Tro Tro Tro<br />

8,3 8,3 8,3 12,3 11,8 11,5 10,1 9,7 8,3 11,5 11,9 12,6 8,3 8 8,4 6,8 6,4 6,3 8,1 7,1 7,2 9,1 9 9,1 8,5 8,3 7,9 9,2 9,5 9,5<br />

5<br />

Årsverk kommunale fysioterapeuter per 10.000 innbyggere<br />

funksjon 232, 233,241 og 253<br />

4<br />

3<br />

2<br />

1<br />

0<br />

2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006<br />

Fre Fre Fre B ær Bær Bær Osl Osl Osl Dra Dra Dra Krs Krs Krs San San San Sta Sta Sta B er Ber B er Trh Trh Trh Tro Tro Tro<br />

2,1 2,1 2,2 5 4,3 3,9 3,3 3 2,7 2,8 3 2,7 2,7 2,5 2,7 3,1 2,8 2,8 4,1 3,2 3,2 3,7 3,4 3,4 3,7 3,5 3,1 4,4 4,9 4,8<br />

Indikatorene viser at de fleste kommuner har hatt en reduksjon i samlede fysioterapiårsverk<br />

per 10.000 innbyggere siste 3 år. Det er imidlertid stor spredning kommunene imellom når<br />

det gjelder dekning av fysioterapeuter per 10.000 innbyggere. Dekningen vil ha stor<br />

betydning for viktig forebyggende og rehabiliterende arbeid i kommunene. Når det gjelder de<br />

kommunalt ansatte fysioterapeutene, vil det kunne være av interesse å se på dekningen i<br />

forhold til en mer spisset brukergruppe enn hele befolkningen. Ettersom den største andelen<br />

av fysioterapiårsverk i kommunene er privatpraktiserende med kommunalt driftstilskudd, er<br />

det viktig at kommunen har et godt samarbeid med disse for best mulig utnyttelse av de<br />

samlede ressursene. For øvrig må en kunne diskutere konsekvenser av svært ulik<br />

dekningsgrad og hva som er ”forsvarlig” nivå på tjenesten. Dette bør ses i sammenheng med<br />

ergoterapitjenesten og dekningen av private fysioterapeuter med kommunale driftstilskudd.<br />

Nettverket har etter samlingen i Tromsø etablert en arbeidsgruppe med koordinator fra<br />

Fredrikstad for å jobbe videre med dette.<br />

71


Reservekapasitet fastleger<br />

120<br />

110<br />

100<br />

90<br />

80<br />

70<br />

60<br />

50<br />

40<br />

30<br />

20<br />

10<br />

0<br />

Reservekapasistet fastleger<br />

2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006<br />

Fre Fre Fre Bær Bær Bær Osl Osl Osl Dra Dra Dra Krs Krs Krs San San San Sta Sta Sta Ber Ber Ber Trh Trh Trh Tro Tro Tro<br />

104 107 104 120 121 120 115 113 111 101 106 102 119 115 115 101 100 98 103 103 103 105 104 103 103 100 101 109 100 104<br />

Indikatoren sier noe om den reelle valgmulighet innbyggerne har når det gjelder å bytte<br />

fastlege. Krav til dekning er 106%. Bærum, Oslo og Kristiansand ligger godt over dette<br />

nivået, mens Fredrikstad, Drammen, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø har<br />

lavere reservekapasitet. Tromsø kompenserer dette ved at alle fastlegene er i legesentre med<br />

minst tre hjemler. Dette gir en god og stabil legetjeneste - også ved fravær.<br />

3.8 Pleie og omsorg<br />

Netto driftsutgifter per innbygger<br />

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten<br />

11 000<br />

10 000<br />

9 000<br />

8 000<br />

7 000<br />

6 000<br />

5 000<br />

4 000<br />

3 000<br />

2 000<br />

1 000<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

PLO 9260 8886 9979 9061 9190 10071 9009 9122 9576 9776 9705 10851 8310 8653 9450 7174 7394 7459 7793 7901 9305 9892 9529 10538 8388 8413 9190 8014 8514 9193<br />

Figuren viser vekst i netto driftsutgifter i samtlige kommuner i perioden 2004-2006. For flere<br />

av kommunene ser dette ut til å være en vekst utover lønns- og prisvekst.<br />

Hvor stor andel av veksten som skyldes andre forhold enn lønns- og prisvekst, for eksempel<br />

relativt lavere egenbetalinger, økt bemanning, økning av antall mottakere til samme<br />

enhetskostnad m.m, er forhold den enkelte kommune kjenner til og kan vurdere.<br />

Fredrikstad, Bærum, Drammen, Stavanger og Bergen ser ut til å ha en relativt høyere vekst i<br />

netto driftsutgifter fra 2005 til 2006 enn de øvrige kommunene. Sandnes har vesentlig lavere<br />

kostnader per innbygger enn kommunene for øvrig. Befolkningssammensetning kan være<br />

noe av forklaringen.<br />

Ser vi på beregnet utgiftsbehov, har Bærum den største økningen fra 2004 til 2005 og en<br />

beskjeden reduksjon i 2006, mens de øvrige kommunene ser ut til å ha en beskjeden<br />

reduksjon. Denne utviklingen gjenspeiles ikke direkte på kostnadssiden.<br />

72


Brutto driftsutgifter per mottaker i hjemmetjenesten<br />

200.000<br />

150.000<br />

100.000<br />

50.000<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

Fre Bær Osl Dra Krs San Sta Ber Trh Trø<br />

139402 143000 152739 167998 171058 180376 114384 117104 126002 126024 138302 136009 115237 114738 122085 162719 179356 192286 136961 157001 162139 148330 141391 155487 153568 156604 171591 174348 197829 204790<br />

Nivået på utgiftene til hjemmetjenestemottakere er svært avhengig av hvorvidt kommunene<br />

gir litt hjelp til mange, eller har en høyere terskel for tildeling av hjemmetjenester. I FOUprosjektet<br />

”Kostnadsbilder i pleie og omsorg” som ble sluttført våre <strong>2007</strong>, avdekkes at ca 30%<br />

av hjemmehjelpsmottakerne er under 67 år og står for ca 60% av kostnadene innenfor<br />

hjemmetjenesten. Dette betyr at en relativt liten andel går til eldreomsorg i de kommuner der<br />

mottakere under 67 år er høy og dette vil kunne påvirke enhetskostnaden i kommunene.<br />

Kristiansand er den kommunen i nettverket som har lavest gjennomsnittlige utgifter per<br />

hjemmetjenestemottaker, samtidig som denne gruppen utgjør størst andel av denne tjenesten<br />

blant kommunene i nettverket. Kommunen har altså relativt lave kostnader til denne<br />

brukergruppen, men også der er naturlig nok disse kostnadene vesentlig høyere enn til brukere<br />

over 67 år. For bedre oversikt over kostnader innen hjemmetjenesten til eldre (over 67 år)<br />

jobbes det nå med endringer i KOSTRA.<br />

Korrigerte brutto driftsutgifter per hjemmetjenestemottaker (i hele kroner)<br />

200.000<br />

150.000<br />

100.000<br />

50.000<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

Fre Bær Osl Dra Krs San Sta Ber Trh Trø<br />

139345 142707 151127 154478 155369 162479 102283 105877 112703 119849 126234 122596 114700 114127 121604 158007 177230 188541 135252 153484 157272 134886 128845 141565 147358 148378 161289 167111 188206 195483<br />

Korrigerte brutto driftsutgifter er økt med ca 5% i de fleste kommuner fra 2005 -2006.<br />

Unntaket er Drammen, som har en nedgang i produksjonskostnad.<br />

Sandnes og Tromsø bruker vesentlig mer per hjemmetjenestebruker enn de øvrige<br />

kommunene og Oslo, Drammen og Kristiansand vesentlig mindre. Dette kan ha sammenheng<br />

med kommunenes profil for tildeling av institusjonsplasser pleie- og omsorgstjenester.<br />

Hvorvidt Oslo, Drammen, Kristiansand og Bergen har færre ressurskrevende hjemmeboende<br />

brukere under 67 år som mottar hjemmetjenester enn de øvrige kommunene, kan også ha<br />

betydning for nivået på enhetskostnadene i hjemmetjenesten.<br />

73


Andel innbyggere over 80 år som mottar hjemmetjenester (tall i %)<br />

45,0<br />

40,0<br />

Andel innbyggere 80 år og over, som mottar hjemmetjenester<br />

35,0<br />

30,0<br />

25,0<br />

20,0<br />

15,0<br />

10,0<br />

5,0<br />

0,0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

Fre Bær Osl Dra Krs San Sta Ber Trh Trø<br />

37,7 36,8 35,8 29,6 29,3 29,9 33,3 34,5 33,7 35,2 33,1 34,9 34,2 35,3 35,8 40,7 38,1 36,8 31,8 32 32 35,4 36,5 37,5 33,7 32,9 32,7 39,7 40,1 39,6<br />

Fredrikstad, Oslo, Sandnes, Trondheim og Tromsø har en nedgang i andel innbyggere over 80<br />

år som mottar hjemmetjenester. De øvrige kommunene viser nokså stabil andel av<br />

innbyggere over 80 år som mottar hjemmetjeneste.<br />

Bærum, Stavanger og Trondheim har den laveste andelen innbyggere over 80 år som mottar<br />

hjemmetjenester. Indikatoren bør ses i sammenheng med praksis for tildeling av<br />

hjemmehjelpstjeneste, befolkningssammensetning, sosioøkonomiske og demografiske<br />

forhold.<br />

Andel mottakere av hjemmetjenester som er under 67 år (tall i %)<br />

45<br />

40<br />

Andel mottakere av hjemmetjeneste som er under 67 år<br />

35<br />

30<br />

25<br />

20<br />

15<br />

10<br />

5<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

Fre Bær Osl Dra Krs San Sta Ber Trh Trø<br />

27,9 28,7 34,4 30,7 31 32,2 23,7 26,2 27,7 27,4 29,1 31,9 36,5 39,2 41,2 33,9 33,9 35,7 28,1 23 32,2 26,3 28,8 30,5 27,3 29,9 30,3 28,7 28,4 28,4<br />

Enhetskostnadene til denne gruppen ligger langt over enhetskostnaden til eldre mottakere av<br />

tjenesten, da vi her snakker om helt ulike behov for tjenester. Tjenestemottakere i denne<br />

aldersgruppen representerer i stor grad brukere med til dels store funksjonshemninger. Denne<br />

indikatoren må derfor ses i sammenheng med netto driftsutgifter per hjemmetjenestemottaker.<br />

Kommuner med høyere andel mottakere under 67 år, vil naturlig kunne ha en høyere<br />

gjennomsnittlig enhetskostnad per mottaker, uten at denne gir et godt bilde av prioritering<br />

innenfor eldreomsorgen.<br />

74


Korrigerte brutto driftsutgifter per kommunal institusjonsplass<br />

800.000<br />

Korrigerte brutto driftsutgifter per kommunal institusjonsplass<br />

700.000<br />

600.000<br />

500.000<br />

400.000<br />

300.000<br />

200.000<br />

100.000<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

Fre Bær Osl Dra Krs San Sta Ber Trh Trø<br />

602262 589245 650105 646046 629920 671179 622158 550201 648613 679791 610100 711412 599723 612894 634677 667996 676538 765346 619775 620256 640555 689438 594333 624504 569697 563892 614283 722668 735100 772676<br />

Drammen, Sandnes og Tromsø bruker mest penger per institusjonsplass og sammen<br />

Trondheim ser disse kommunene ut til å ha den største økningen i produksjonskostnader fra<br />

2005. Bergen har, som eneste kommune i nettverket reduserte enhetskostnader til<br />

institusjonsplassene.<br />

Brutto driftsutgifter per institusjonsplass (inkl. kjøp av plasser)<br />

900.000<br />

Brutto driftsutgifter per beboer i institusjon<br />

800.000<br />

700.000<br />

600.000<br />

500.000<br />

400.000<br />

300.000<br />

200.000<br />

100.000<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

Fre Bær Osl Dra Krs San Sta Ber Trh Trø<br />

628.9 643.7 694.6 655.0 659.0 715.1 679.7 741.0 780.4 831.3 760.3 880.9 637.5 660.1 701.4 794.0 783.5 841.0 672.0 653.7 763.6 665.9 611.4 657.6 643.7 583.7 642.1 817.3 769.4 843.9<br />

Forhold som kan ha betydning for forskjellene i Korrigerte brutto driftsutgifter per kommunal<br />

plass og Brutto driftsutgifter per plass, og tilsvarende for hjemmetjenester kan være andel<br />

plasser/brukere i private (ikke-kommunale) institusjoner, regnskapsføring av utgifter til<br />

bygning, der private aktører drifter sykehjemmet, men kommunen eier og drifter bygningen(e)<br />

m.m.<br />

75


Andel innbyggere 80+ som bor i institusjon<br />

18<br />

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon<br />

16<br />

14<br />

12<br />

10<br />

8<br />

6<br />

4<br />

2<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

Fre Bær Osl Dra Krs San Sta Ber Trh Trø<br />

11,9 11,1 11,2 13,1 12,2 11,7 16,1 16,2 16,2 11,5 12,6 12,4 13,2 13,3 13,4 8,4 9,1 9,4 16,7 17,5 17,4 17,4 17,1 16,7 12,8 14,4 14,6 14,3 15,3 15,5<br />

Indikatoren bør ses i sammenheng med fordeling av innbyggere over 80 år som mottar hhv<br />

hjemmetjenester, institusjonstjenester og ingen kommunale pleie- og omsorgstjenester.<br />

Sandnes, Fredrikstad, Bærum og Drammen har lavest andel innbyggere over 80 år som<br />

mottar institusjonstjenester. Dette ser ikke ut til å påvirke kostnadsnivået per<br />

institusjonsplass.<br />

Antall legetimer per uke per beboer i institusjon<br />

0,8<br />

0,7<br />

Antall legetimer per uke per beboer i institusjon<br />

0,6<br />

0,5<br />

0,4<br />

0,3<br />

0,2<br />

0,1<br />

0,0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

Fre Bær Osl Dra Krs San Sta Ber Trh Trø<br />

0,36 0,34 0,33 0,35 0,37 0,37 0,19 0,25 0,23 0,39 0,35 0,76 0,23 0,24 0,21 0,27 0,28 0,24 0,32 0,3 0,34 0,2 0,25 0,42 0,29 0,26 0,27 0,3 0,29 0,27<br />

Drammen har vesentlig høyere dekning av legetimer i sykehjemmene enn de øvrige i<br />

nettverket. Ser vi resultater fra tidligere år, tyder dette på at Drammen har en feilrapportering<br />

av dette nøkkeltallet i 2006. For øvrig har Bergens fokus på å øke denne andelen, klart hatt<br />

betydning for 2006-resultatet. Det ser ikke ut til å være noen klar sammenheng mellom andel<br />

innbyggere over 80 år som mottar institusjonstjenester og legedekning i institusjoner.<br />

Andel årsverk med helsefaglig utdanning<br />

100<br />

90<br />

Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning<br />

80<br />

70<br />

60<br />

50<br />

40<br />

30<br />

20<br />

10<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

Fre Bær Osl Dra Krs San Sta Ber Trh Trø<br />

70 73 73 58 60 61 62 64 68 70 73 65 72 74 79 73 72 72 69 68 70 62 62 63 69 71 75 58 58 67<br />

76


Mange av kommunene melder om store utfordringer når det gjelder rekruttering av kvalifisert<br />

helsepersonell og flere av kommunene har iverksatt tiltak for rekruttering og utdanning av<br />

personell. Det er her ikke skilt på årsverk med høyskoleutdanning og utdanning fra<br />

videregående skole. Bærum kommune har lavest dekning av fagpersonell, mens Fredrikstad,<br />

Kristiansand og Trondheim ligger vesentlig bedre an på dette området. I disse kommunene<br />

ser det ut til at et godt samarbeid med høyskolene har bidratt til gode resultater.<br />

Sykefravær (manuelt rapportert fra kommunene til <strong>KS</strong>)<br />

16<br />

14<br />

Sykefravær, manuelt rapportert<br />

12<br />

10<br />

8<br />

6<br />

4<br />

2<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

Fre Bær Osl Dra Krs San Sta Ber Trh Trø<br />

12,7 11,8 12,3 12,2 11,5 11,3 13 11,33 9,7 8,1 8 7,9 9,8 11,7 12,7 14,5<br />

Sykefraværet er redusert i helse- og sosial sektor Kristiansand. Fravær for hele PLO var i<br />

2006 på 9,7 %. Bærum har også hatt en jevn reduksjon i sykefraværet siste år. Også Sandnes<br />

kan vise til positiv utvikling på dette område. Dette tyder på at aktive tiltak i disse<br />

kommunene for å redusere sykefraværet har hatt god effekt. Hvorvidt dette er tilfelle for de<br />

øvrige kommunene, vet vi ikke, da det bare foreligger tall for 2006.<br />

Fordeling av innbyggere over 80 år som mottar institusjonstjeneste,<br />

hjemmetjeneste eller som ikke er tjenestemottakere, i %.<br />

Fordeling av eldre 80 år + i %<br />

TRØ<br />

39,6<br />

15,4<br />

45<br />

TRD<br />

32,7<br />

14,5<br />

52,8<br />

BER<br />

37,5<br />

16,1<br />

46,4<br />

STA<br />

32<br />

17,4<br />

50,6<br />

SAN<br />

36,8<br />

9,4<br />

53,8<br />

KRS<br />

35,8<br />

13,4<br />

50,8<br />

DRA<br />

34,9<br />

12,4<br />

52,7<br />

OSL<br />

33,7<br />

16,2<br />

50,1<br />

BÆR<br />

29,9<br />

11,7<br />

58,4<br />

FRE<br />

35,8<br />

11,2<br />

53<br />

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %<br />

Hjemmetjeneste Institusjon Ikke tjeneste<br />

77


Andelen av innbyggere over 80 år som mottar institusjonstjeneste er lavest i Sandnes (9,4%)<br />

og høyest i Stavanger (17,4%).<br />

Tromsø har den høyest andelen av innbyggere over 80 år som som mottar hjemmetjenester og<br />

den laveste andelen som ikke mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester.<br />

Andel innbyggere over 80 år som ikke mottar kommunal pleie- og omsorgstjeneste ligger<br />

jevnt over høyere i ASSS-nettverket enn landsgjennomsnittet som for 2006 var ca 48 %.<br />

Bærum er den kommunen i nettverket som har den høyeste andelen av befolkningen som ikke<br />

mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester, med 58,4%, den laveste andelen som mottar<br />

hjemmetjenester og blant de som har en lav andel innbyggere over 80 år i institusjoner.<br />

Relevante spørsmål å stille seg vil være hvorvidt terskelen for å tildele kommunale pleie- og<br />

omsorgstjenester i kommunene er like i kommunene og hvorvidt kommunene har en god<br />

profil på omsorgstrappen, samt andre tilbud for denne aldersgruppen, som kan bidra til økt<br />

helse og trivsel. FOU-prosjektet ”Kostnadsbilder i pleie og omsorg” påpekte blant annet at<br />

terskelen for tildeling av pleie- og omsorgstjenester i Kristiansand var lav. Det vil være en<br />

utfordring å definere hva som er ”riktig” terskel for ulike tilbud i omsorgstrappen.<br />

78


3.9 Sosialtjeneste<br />

Levekårsindeks i 2006<br />

10,0<br />

9,0<br />

8,0<br />

7,0<br />

6,0<br />

5,0<br />

4,0<br />

3,0<br />

2,0<br />

1,0<br />

0,0<br />

7,6<br />

2,6<br />

6,1<br />

7<br />

7,1<br />

3,9<br />

Levekår 2006. Totalindeks<br />

5,6 5,6<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ<br />

4,9<br />

6,1<br />

10,0<br />

9,0<br />

8,0<br />

7,0<br />

6,0<br />

5,0<br />

4,0<br />

3,0<br />

2,0<br />

1,0<br />

0,0<br />

Levekårsindikator 2006<br />

Snitt ASSS-kommuner<br />

Netto driftsutgifter pr. innbygger 20-66 år, sosialtjenesten 2004 - 06<br />

5 000<br />

4 500<br />

4 000<br />

3 500<br />

3 000<br />

2 500<br />

2 000<br />

1 500<br />

1 000<br />

500<br />

0<br />

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (242, 243, 281, 273) pr. innbygger 20-66 år<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

456 396 395 307 247 254 485 469 446 365 338 362 394 349 375 197 192 168 314 293 275 391 347 333 346 311 357 251 209 194<br />

Figurene viser endring i netto driftsutgifter til KOSTRA-funksjonene 242,243, 281 og 273 i<br />

samtlige kommuner i perioden 2004-2006. For de fleste kommunene kan det se ut til å være<br />

en nedgang som sammen med lønns- og prisvekst representer en betydelig endring. Er det<br />

høykonjunkturen som gir endringer i behov? Kommunene ble utfordret på hva som er de<br />

viktigste kostnadsdriverne for denne styringsindikatoren og hvor stor andel av endringene<br />

skyldes lønns- og prisvekst, endring i behov, endring i bemanning, endring av terskel,<br />

feilrapportering, befolkningssammensetning og/eller andre forhold?<br />

Stavanger svarte at det ikke har vært noen vesentlig endring i bemanningen for sosialtjenesten<br />

de siste 3 årene, noen særlig endring av terskelen, men det ble i 2004 nedsatt en arbeidsgruppe<br />

av rådmannen der en av gevinstene har vært en mer lik praksis i forhold til terskel. Det har<br />

vært en reduksjon i klientutgiftene som følge av reduksjon i hospiteringsutgifter, innføringen<br />

av introduksjonsloven og et godt arbeidsmarked. Befolkningssammensetningen påvirker<br />

kostnadene. Når det gjelder sammenhengen mellom prioritet og resultat så har den ovenfor<br />

nevnte prosjektgruppe hatt som hovedmål å se på de virkemiddel som kan redusere<br />

sosialhjelpsutgiftene. Nettoutgifter til sosialtjenesten (funk 281 + 242 + 243) pr. innbygger<br />

79


20-66 år er en sammensatt indikator som sett fra ett perspektiv ”skjuler” hvor store<br />

personalressurser kommunen velger å bruke på kjerneoppgavene i sosialtjenesten (funk 242).<br />

Indikatoren viser at nettoutgiftene til sosialtjenesten pr. innbygger ligger under snittet for<br />

ASSS-kommunene. Dette er som forventet, ut fra samme resonnement som nevnt over.<br />

Andel sosialhjelpsmottagere 18 - 24 år av innbyggere 18 - 24 år.<br />

KOSTRA 2006. 15.6 07. Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere:<br />

12,0<br />

11,4<br />

10,0<br />

11,5<br />

10,5<br />

10,6 9,3<br />

8,0<br />

8,2<br />

6,0<br />

7,4<br />

6,5<br />

5,4<br />

6,0<br />

4,0<br />

2,0<br />

0,0<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ<br />

12,0<br />

10,0<br />

8,0<br />

6,0<br />

4,0<br />

2,0<br />

0,0<br />

Andel mottagere 18-24 år av innbyggere 18-24 år<br />

Snitt ASSS-kommuner<br />

Andel sosialhjelpsmottagere i 18 - 24 år forhold til alle mottagere.<br />

KOSTRA 2006 - 15.6 07.Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere:<br />

30,0<br />

28,9<br />

25,0<br />

24,3<br />

27,5 27,7 26,8<br />

30,0<br />

25,0<br />

20,0<br />

15,0<br />

10,0<br />

20,3<br />

18,3<br />

13,6<br />

22,1<br />

20,2<br />

20,0<br />

15,0<br />

10,0<br />

5,0<br />

5,0<br />

0,0<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ<br />

0,0<br />

Andel mottakere 18-24 år av alle mottakere<br />

Snitt ASSS-kommuner<br />

Dekningsgrad/nettoutgifter til sosialhjelp pr. innbygger er indikatorer sosialtjenesten bare i<br />

begrenset grad kan påvirke. Levekår generelt og arbeidsledighet spesielt er sannsynligvis de<br />

viktigste driverne for disse indikatorene. Selv om sosialhjelp er en skjønnsbasert ytelse, er det<br />

relativt objektive kriterier for når en person har rett til sosialhjelp. Med mindre kommunen<br />

iverksetter spesielle tiltak for å heve (eller senke) terskelen for å komme inn under<br />

sosialhjelpordningen, vil det derfor være egenskaper ved befolkningen, heller enn egenskaper<br />

ved sosialtjenesten, som forklarer resultatene på disse indikatorene<br />

80


Andel sosialhjelpsmottagere 20 - 66 år av innbyggere 20 - 66 år.<br />

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år<br />

7,0<br />

6,0<br />

5,0<br />

4,0<br />

3,0<br />

2,0<br />

1,0<br />

0,0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

6,7 6,2 5,7 3,6 3,4 3,2 5,9 5,6 5,4 6,0 5,9 5,7 6,5 5,9 5,4 3,4 3,3 3,0 5,1 4,9 4,2 5,8 5,9 5,2 5,4 5,2 5,0 4,8 4,3 4,1<br />

Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker.<br />

50 000<br />

Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker<br />

40 000<br />

30 000<br />

20 000<br />

10 000<br />

0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

449 463 455 334 387 422 461 477 477 331 360 384 412 387 371 340 333 284 384 379 386 456 410 420 386 377 392 283 296 272<br />

Det ble foreslått å supplere tjenesteprofilen med denne indikator for å vise hvor store ressurser<br />

kommunen bruker på funksjon 242 pr. sosialhjelpmottaker. Ved å sammenholde denne<br />

indikatoren med resultatindikatorene - målt og opplevd kvalitet - vil en kunne få indikasjoner<br />

på om, og i tilfelle hvordan ressursinnsatsen påvirker resultatene. Sammenligning av ASSSkommunenes<br />

profiler på dette området ville også kunne gi en pekepinne på om andel ansatte<br />

pr. sosialhjelpsmottakere har betydning for de resultatene man oppnår. Er det for eksempel<br />

mulig å spore noen systematisk sammenheng i kommunene mellom høy personalressurs pr.<br />

mottaker og kortere stønadstid/færre langtidsmottakere?<br />

Barnevernettverket har valgt en indikator som fanger opp denne dimensjonen, styringsindikatoren<br />

gir profilen et balansert bilde der bemanningsressursen også er med. Slik<br />

synliggjøres ”handlingsrommet” for forebyggende arbeid i tjenesteprofilen.<br />

81


Gjennomsnittlig stønadslengde for mottagere med sosialhjelp som<br />

hovedinntektskilde i mnd.<br />

7,0<br />

6,0<br />

5,0<br />

4,0<br />

3,0<br />

2,0<br />

1,0<br />

0,0<br />

KOSTRA 2006. 15.3 07<br />

6,4 6,2 6,0<br />

6,8 7,1 7,3<br />

5,6<br />

5,2 5,5<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ<br />

Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde<br />

Snitt ASSS-kommuner<br />

5,1<br />

7,0<br />

6,0<br />

5,0<br />

4,0<br />

3,0<br />

2,0<br />

1,0<br />

0,0<br />

Andel sosialhjelpsmottagere med stønad i 6 mnd eller mer<br />

50,0<br />

KOSTRA 2006. 15.6 07<br />

44,0 42,0 42,0<br />

45,0 47,0<br />

49,0<br />

50,0<br />

40,0<br />

30,0<br />

37,0<br />

33,0<br />

37,0<br />

31,0<br />

40,0<br />

30,0<br />

20,0<br />

20,0<br />

10,0<br />

10,0<br />

0,0<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ<br />

0,0<br />

Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer<br />

Snitt ASSS-kommuner<br />

De to store kostnadsdriverne og kvalitetsindikatorene gjennomsnittlig stønadslengde og andel<br />

sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 mnd eller mer kan gi indikasjoner på i hvilken grad<br />

tjenesten er virkningsfull, trygg og sikker. Det er imidlertid mange så vel strukturelle som<br />

utenforliggende forhold som kan påvirke utfallet her. Indikatorene kan, sett under ett, danne<br />

grunnlag for refleksjon og belyse sosialtjenestelovens intensjon om å bidra til ”hjelp til<br />

selvhjelp”. Gjennom å sette fokus på langtidsmottakerne og hovedinntektskildemottakerne av<br />

sosialhjelp vil en kunne skille ut tjenestens ressursbruk til de mer midlertidige hjelpebehov fra<br />

ressursbruk til brukergrupper med mer komplekse sammensatte hjelpebehov. Uansett er<br />

sosialhjelp i følge loven ment å være en midlertidig ytelse i påvente av mer varige<br />

inntektskilder og derfor er en høy andel langtidsmottakere god grunn til å reflektere over<br />

praksis. Indikerer tallene god kvalitet og effektivitet i tiltakskjeden, det vil si at det ytes rett<br />

tjeneste til rett mottaker?<br />

82


Andel sosialhjelpsmottagere med stønad i 6 mnd eller mer som har<br />

forsørgeransvar<br />

30,0<br />

25,0<br />

Andel sosialhjelpsmottakere med støtte i minst 6 måneder<br />

som har forsørgeransvar<br />

20,0<br />

15,0<br />

10,0<br />

5,0<br />

0,0<br />

04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06 04 05 06<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ<br />

25,6 25,0 27,7 26,1 24,5 28,4 24,9 24,6 26,0 21,7 25,0 25,7 26,0 18,7 20,5 18,6 17,4 17,7 16,2 15,5 18,4 17,5 20,2 19,7 22,2 19,8 20,7 19,0<br />

Denne ble bestilt spesielt fra SSB, da nettverket mente den var en sentral styringsindikator.<br />

Indikatoren føyer seg inn under argumentasjonen overfor, men fokuserer på brukere med<br />

forsørgeransvar og et hjelpebehov utover 6 måneder.<br />

Sykefravær i sosialtjenesten 2006<br />

12,0<br />

10,0<br />

8,0<br />

6,0<br />

4,0<br />

10,7<br />

9,1<br />

ASSS Sykefravær 2006<br />

7,9 8,1<br />

5,6<br />

8,2<br />

7,3<br />

12,0<br />

10,0<br />

8,0<br />

6,0<br />

4,0<br />

2,0<br />

2,0<br />

0,0<br />

FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ<br />

0,0<br />

Sykefravær<br />

Snitt ASSS<br />

ASSS Programkomiteen ønsker denne som styringsindikator på målt kvalitet for alle<br />

tjenesteområdene. Flere av kommunene bruker dette aktivt som en styringsindikator gjennom<br />

året. Kristiansand har rapportert felles for hele Helse- og omsorgssektoren (8,7 %). Derfor er<br />

den ikke lagt inn her. Oslo og Trondheim har ikke rapportert sykefravær for sosialtjenesten.<br />

83

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!