Styrevedtak nr 3/2012 - KS

STYREVEDTAK
27.04.2012
Vedtak fra Hovedstyrets møte i april 2012
Dette er et nyhetsbrev med vedtak fra Hovedstyret i KS.
Mandat for forhandlingene ved Hovedtariffoppgjøret
Hovedtariffavtalen (HTA) er under revisjon for en ny periode fra 1. mai 2012 og KS gjennomfører
sentrale lønnsforhandlinger for ansatte i stillinger omfattet av HTA kapittel 4. Dette gjelder over
370 000 ansatte i stillinger bl.a. innenfor pleie og omsorg og undervisning. 37 000 ansatte har lokal
lønnsdannelse og omfattes kun av avtalerevisjonen, ikke av sentralt avtalte lønnsendringer.
Hovedtariffoppgjøret ble innledet med utveksling av overordnede krav den 29. mars.
Vedtak:
Hovedstyret gir administrasjonen fullmakt til å forhandle ved hovedtariffrevisjonen pr.1.5.2012 etter
følgende hovedlinjer:
- Hovedtariffoppgjøret 2012 gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som tar hensyn til
kommuneøkonomien, situasjonen i konkurranseutsatt næringsliv og kommunesektorens
utfordringer.
- Oppgjøret må ta hensyn til kommunenes konkurranseevne i arbeidsmarkedet og tiltak som
avtales må baseres på at arbeidskraftutfordringene varierer fra en kommune til en annen, fra
fylke til fylke, mellom ulike yrkesgrupper og over tid.
- Den økonomiske rammen i tariffoppgjøret disponeres slik at den ivaretar balansen mellom
sentrale tiltak og tilstrekkelig avsetning til lokale forhandlinger. Oppgjøret skal stimulere til
kvalitet, innovasjon og innsats og gi positive bidrag for å gjøre kommunesektoren til
attraktive arbeidsplasser. Hensynet til likelønn og medlemmenes behov for å drive en aktiv
lokal lønns- og arbeidsgiverpolitikk skal ivaretas.
- For arbeidstakere som skal følge forhandlingsbestemmelsene i Hovedtariffavtalens kapittel 5
og for ledere som skal følge forhandlingsbestemmelsene i kapittel 3.4, gjennomføres
lønnsforhandlingene i sin helhet lokalt.
- Sentral generell særavtale (SFS 1701) for konkurranseutsatte bedrifter reforhandles og
sluttføres parallelt med hovedtarifforhandlingene. Det tas utgangspunkt i den økonomiske
rammen som tariffoppgjøret for øvrig. Det skal arbeides for at det på sikt etableres egen
hovedtariffavtale for bedriftsmedlemmene med åpning for alternative pensjonsordninger.
- Hovedstyrets vedtak om hovedlinjer for oppgjøret offentliggjøres.
KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON
www.ks.no/styrevedtak

Til barnas beste - ny lovgivning for barnehagene
Kunnskapsdepartementet har sendt på høring utredningen fra Barnehagelovutvalget (NOU 2012:1 Til
barnas beste – ny lovgivning for barnehagene), med høringsfrist 4. mai. Målet for Øie-utvalgets
utredning har vært å gjennomgå barnehageloven med forskrifter for å vurdere om regelverket som
styringsverktøy er godt nok tilpasset dagens og fremtidens barnehagesektor. Pga de mange store
endringene sektoren har vært gjennom de siste årene – først og fremst makspris for foreldrebetaling,
lovfesting av rett til plass og overgang til rammefinansiering – har utvalget satt som mål å utarbeide
forslag til en helt ny barnehagelov, og ikke bare gjøre endringer i den eksisterende.
Hovedstyret gir administrasjonen fullmakt til å utforme og sende et høringssvar, som forelegges AU
før oversendelse, basert på følgende prinsipper:
Vedtak:
KS mener at lokal handlefrihet er nødvendig for å utvikle gode barnehager.
KS mener at kommunene fortsatt skal ha ansvaret for tilsyn av egne og ikke-kommunale barnehager.
KS mener at det både i et kort- og langsiktig perspektiv er urealistisk å skape forventninger om at
barnehage kan bli gratis for alle barn i den aktuelle aldersgruppen.
Etter KS’ mening må barnehageeier ha den nødvendige fleksibilitet til å kunne ta beslutninger om
barnehagens interne organisering mht personale. Det bør av den grunn ikke innføres et fast
forholdstall mellom voksne og barn.
Det bør være nok å stille krav om tilstrekkelig pedagogisk kompetanse til at barnehagen kan drives til
beste for barn og foreldre i tråd med lov og rammeplan. Det vil ikke være hensiktsmessig å fastsette
verken et bestemt forholdstall mellom pedagoger og barn eller en bestemt prosentandel pedagoger
av barnehagens totale bemanning.
KS mener det bør være adgang til å samordne styrerressursen i barnehagene der dette er
hensiktsmessig. Annen relevant høyskole- eller universitetsutdanning bør dessuten kunne kvalifisere
for stilling som styrer eller administrativ leder i barnehagen.
Etter KS’ mening vil det være en fordel å kunne inkludere personer med annen relevant
utdanningsbakgrunn enn førskolelærer i barnehagens pedagogiske bemanning.
KS mener at det ikke bør innføres krav om en bestemt prosentandel barne- og ungdomsarbeidere i
barnehagen.
KS mener at dagens dispensasjonsadgang fra normen for pedagogisk bemanning og fra
utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder bør beholdes inntil videre. Spørsmålene om
dispensasjon bør ellers ses i sammenheng med hvilke kompetansekrav som skal være knyttet til
ledelse i barnehagesektoren.
KS mener at private barnehager ikke fritt skal kunne bestemme opptakskrets og opptakskriterier med
den følge at barn med lovfestet rett til plass ikke nødvendigvis gis prioritet. I stedet bør det i
lov/forskrift tas inn en bestemmelse om at også de private barnehagene skal prioritere barn med rett
til plass ved opptak. Også funksjonshemmede barn med rett til plass etter dagens regler bør gis slik
prioritet.
Ved pålegg om opptak av barn med rett til plass i private barnehager må de økonomiske tilskudd fra
stat/kommune være lik for kommunale og private barnehager.
KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON
www.ks.no/styrevedtak

NOU 2012:2 - Utenfor og innenfor
Europautredningen «Utenfor og innenfor», Norges avtaler med EU, NOU 2012:2 ble lagt frem
17. januar 2012. Utenriksdepartementet har sendt utredningen på høring med høringsfrist
6. mai 2012. KS var representert i referansegruppen til utvalget og ga to skriftlige innspill til utvalgets
arbeid, et om EØS-avtalens innvirkning av kommunesektoren generelt og et om offentlige
anskaffelser. Regjeringen skal på bakgrunn av utredningen og høringen utarbeide en Melding til
Stortinget som ventes fremlagt høsten 2012.
KS vil i høringssvaret fremheve:
1. Statlige myndigheter bør mer inngående analysere det nasjonale handlingsrommet og
tilpasning til nasjonale behov, ved gjennomføring av EU/EØS-regler i norsk rett.
2. Kommunesektoren må selv bidra til bevisstgjøring og kunnskap om hvordan EØS er bygget
opp og virkningene lokalt og regionalt, for å kunne tilpasse og utnytte handlingsrom i
regelverket på en god måte. Nasjonalt nivå må legge til rette for at kommuner og
fylkeskommuner kan bygge opp slik kompetanse, og at statsforvaltningen selv har kunnskap
om betydningen av EØS-avtalen på lokalt og regionalt nivå.
3. I nasjonale lovgivningsprosesser sier Regjeringen (Meld. St. 12 (2011-2012)) at det er viktig å
sikre og synliggjøre gode avveininger mellom hensynet til nasjonal regulering og hensynet til
lokaldemokratiet, samt at det skal legges opp til en reell medvirkning fra kommunesektoren.
En slik tilnærming må også legges til grunn når det gjelder implementering og tilpasning av
EØS-regelverket.
4. Det må foretas en gjennomgang av hvilke regler for offentlige anskaffelser som er viktige for
å ivareta målene om effektiv ressursbruk og likebehandling av leverandørene. De totale
kostnadene knyttet til anskaffelsesprosessene må gjennomgås.
5. Kommunenes behov for kontroll med utgifter må ivaretas ved etablering av nasjonale rutiner
for gjennomføring av EU-regelverk, slik det er blitt synliggjort ved forskrift om rett til
helsetjenester i andre EØS-land.
6. KRDs rolle som samordningsdepartement for kommunesektoren i forhold til det løpende
EØS-arbeidet og fagdepartementene, bør styrkes ytterligere.
7. Beslutninger om deltakelse eller ikke i programmer bør tas etter politisk debatt om hva Norge
skal delta i. Beslutningene bør ikke tas internt i de enkelte fagdepartementene.
8. Gitt viktigheten av Interreg-samarbeidet for fylkeskommunene, bør det formaliseres som en
del av Norges relasjon til EU.
9. Fagpersoner i kommunesektoren kan trekkes mer inn i de mange forberedende komiteer og
arbeidsgrupper i regi av Europakommisjonen og EFTA, på områder hvor det er spesielt viktig
for kommunesektoren å delta.
10. Økt innsats på informasjonssiden om regelverket om offentlig støtte, i tillegg til økt
oppmerksomhet fra kommunens egne kontrollorganer – kontrollutvalg og revisjon – vil kunne
være et like effektivt virkemiddel som etablering av et nasjonalt kontrollorgan.
11. De EØS/norske finansieringsordningene kan gjøres mer forutsigbare med permanent
mulighet for strategisk erfaringsutveksling mellom lokale og regionale myndigheter i Europa.
KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON
www.ks.no/styrevedtak

Oppfølging av spørsmål knyttet til beredskap og klimatilpasning
Fylkesstyret i KS Rogaland har fremmet forslag for behandling i Hovedstyret på bakgrunn av de
utfordringene som kommunene på Vestlandet opplevde etter orkanen Dagmar:
1. Det må gjennomføres en analyse av hva som er minimum av forsvarlig telekommunikasjon
for kriseteamet i kommunen. KS må stille krav om minimum av telesamband som kan fungere
med strømbrudd over lengre tid.
2. Det er behov for avklaring av ansvar og mulighet for å pålegge økt sikring av løse
gjenstander.
3. Det er behov for mer kunnskap om alternative måter å behandle overflatevann. KS bør utrede
alternative løsninger.
4. KS må stille krav om økt analyse av rasfare langs samferdselsårene. Sikringstiltak må
fullfinansieres over Samferdselsbudsjettet.
5. Kommunens rolle i regulering av nedre grense for bygging må avklares.
6. Problemstillingene som har oppstått i forbindelse med forsikringsselskapenes nye praksis hvor
det kreves at kommunene skal dekke utgifter pga. kommunale vedtak må gjennomgås.”
Vedtak:
Innspillene fra KS Rogalands fylkesstyre om klima- og beredskapstiltak i kommunesektoren tas med i
KS’ oppfølging av og høringsinnspill til Stortingets behandling av stortingsmeldingene om
samfunnssikkerhet, flom og ras og klimatilpasning, når disse fremmes fra Regjeringen i løpet av
inneværende år.
Ansvar for løyvingar til FoU-verksemda
KS si FoU-ordning skal byggje opp under dei strategiar og prioriteringar som vert vedteke av KS sine
styrande organ. Målet er heile tida kvalitet og uhilda ekspertanalyser. Ein legg opp til variasjon
mellom store, mellomstore og små prosjekt – frå mindre undersøkingar/kartleggingar, via
verktøyutvikling til større utgreiingar og forskingsprosjekt.
Innspel til aktuelle forskingsprosjekt for det komande året kjem etter drøftingar i dei ulike områda i
KS, i fylkesstyre og rådmannsutval, og i Hovudstyret . Dette skjer i utgangspunktet parallelt med den
årlege planprosessen for å sikre at prosjekta bygger opp under KS sine mål og strategier. Alle innspel
skal ha ei vurdering av nytteverdi for KS, og framlegg til bruk for politisk og administrativ leiing i KS,
overfor sentrale styresmakter, media, parti og andre aktuelle miljø.
Vedtak:
- Hovudstyret skal ha strategisk diskusjon om påfølgande års FoU-prosjekter i oktober
- Hovudstyret fastset den økonomiske ramma og planen for dei årlege FoU-løyvingane i
desembermøtet
- Administrerande direktør har fullmakt til løyvingar for evt. nye prosjekt inntil kr. 0,5 mill.
(inkl. mva)
Vedtaksbeløpa indeksregulerast årleg.
KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON
www.ks.no/styrevedtak