Oppgaver uten grenser - KS

More documents

Recommendations

Info

I. Oppgaveekspansjonen og dens drivkrefter Endringer i kommunenes oppgaver etter kommunestrukturreformen i 1963 Den norske velferdskommunen har i dag et mye mer omfattende spekter av oppgaver enn for rundt 50 år siden. Da, i 1963, ble dagens kommunestruktur fastlagt gjennom at 744 kommuner ble til 454 gjennom utstrakte kommunesammenslåinger. Med noen små justeringer rundt en del av de mellomstore byene, har vi den samme kommunestrukturen i dag. Den første store reformen som skjedde på 1960-tallet var innføringen av obligatorisk 9-årig skole. Denne reformen var i seg selv et av hovedargumentene for kommunestrukturreformen i 1963: Mange kommuner var for små til å kunne drifte en egen ungdomsskole. Eldreomsorgen på begynnelsen 1960-tallet var fortsatt basert på familiepleie. Etter hvert er den gradvis blitt bygget ut med en omfattende og stadig mer avansert hjemmesykepleie og behandling i sykehjem. Og kommunal pleie og omsorg dreier seg ikke lenger bare om eldreomsorg, men i stor grad også om habilitering og rehabilitering av yngre mennesker med ulike typer medfødte eller ervervede funksjonshemninger og sykdommer. På slutten av 1980-tallet fikk kommunene overført ansvaret for de psykisk utviklingshemmede – som ble flyttet fra store sentralinstitusjoner til enten kommunale bofellesskap eller hjemmebasert omsorg. I dag er dette en stor virksomhet i de fleste kommuner. Den kommunale primærhelsetjenesten har også ekspandert gjennom fastlegesystemet som kommunene har ansvaret for, kommunal fysioterapitjeneste og – utover på 1990-tallet – en betydelig opprustning av kommunepsykiatrien. Sosialtjenesten, som ved inngangen til 1960-tallet fortsatt var et enkelt fattigvesen, har utviklet seg til et avansert hjelpeapparat som også inkluderer rusomsorg og boliger for vanskeligstilte. I dag er sosialtjenesten en del av den kommunale/statlige hybriden NAV. Barnevernet ble gradvis bygd ut fra 1970-tallet, og fikk spesielt et løft på begynnelsen av 1990-tallet, og har senere fortsatt å øke i antall ansatte. Utbyggingen av barnehager har strukket seg over et par generasjoner – fra den gang det var et tilbud til noen svært få til i dag – hvor det er tilnærmet full barnehagedekning. Fra midten av 1990-tallet startet utbyggingen av skolefritidsordningene – som i dag utgjør en betydelig virksomhet ute i kommunene. Og fra 1997 ble grunnskolen 10-årig. Mens kommunene på 1960-tallet hadde et bibliotektilbud og kanskje en kommunal kino, har tjenester og tilbud innenfor fritids- og kulturfeltet ekspandert betydelig. De fleste kommuner driver fritidsklubber eller et ungdomshus, mange har bygd større kulturhus, mange driver idrettshaller og noen til og med badeland. I løpet av de siste 10-15 årene har kulturskolene dukket opp som en ny og stor virksomhet. Kultur- og fritidsfeltet tilhører i stor grad det ”kommunale frihetsrommet”, og ekspansjonen i virksomheter har andre drivkrefter enn statlig styring og statlige reformer – med unntak av kulturskolene som nå er pålagt kommunene gjennom en pliktlov. Et viktig fellestrekk ved reformene hvor kommunene har fått store oppgaver fra staten, er at de har stått lenge på den politiske agendaen før de har blitt gjennomført. De har vært diskutert, planlagt og ofte gjennomført over lengre tid. Reformene har i stor grad vært innført ved bruk av øremerkede midler i en oppbyggingsfase, for deretter å bli ført inn i rammetilskuddet. Selve lanseringen av reformene har utvilsomt skapt forventninger blant borgere og brukere. De øremerkede midlene har gitt muligheter for å lage et godt tilbud. Men når man senere har gått fra øremerkede midler til å inkorporere midlene i rammetilskuddet, er 5
erfaringen fra store deler av kommunesektoren at kostnadene blir større enn de midlene som er lagt inn for å finansiere reformen. Dette setter enda større press på kommunens prioriteringer. Det kommunale handlingsrommet synes å være mer presset av underfinansierte reformer enn av statlige føringer på hvordan tjenestene skal utføres. <strong>KS</strong> har i mange sammenhenger påpekt en tendens til at nasjonale politikere skaper forventninger hos innbyggerne til et tjenestetilbud i kvalitet og omfang som de lokale politikere ikke er i stand til å levere. Dette kan i neste omgang svekke omdømmet til kommunens folkevalgte både blant stortingspolitikere, statlige byråkrater og hos innbyggerne. Manglende ”levering” kan lett gjøres til et spørsmål om kommunalpolitisk uansvarlighet, manglende evne til å kunne prioritere og til begrenset kompetanse. Det gjøres derimot ikke til et spørsmål om å ha tilstrekkelige ressurser som rekker til å opprettholde et anstendig tjenestetilbud i både omfang og kvalitet. Problemer/utfordringer som kommunen må/bør gjøre noe med: ”Når mye smått summerer seg opp til noe stort” Et viktig poeng i dette notatet er følgende: Det er ikke bare store reformer som legger press på kommunenes ressurser. Det er også en kontinuerlig utvikling i hvilke oppgaver det kommunale apparatet forventes å adressere. Smått og gradvis introduseres et ”problem” som kommunen forventes å gjøre noe med. Etter hvert senkes ofte også tersklene for hva som aksepteres av sykdom, plager, mistrivsel og utrygghet – slik at innslagspunktet for når kommunen forventes å sette inn ressurser senkes. En del av de oppgavene som defineres og som gradvis forstørres, kan i noen grad møtes av det apparatet som (delvis) finansieres gjennom statlig finansierte reformer (for eksempel barnevern og psykiatri), samtidig som det derigjennom kan bidra til at reformene blir enda mer underfinansierte. Noen utfordringer blir etter hvert møtt med ”lovbestemte individuelle rettigheter”, som krever store ressurser fra kommunene. Andre problemer tilhører det ”kommunale frihetsrommet”, men er allikevel av en slik karakter at både innbyggere, media og nasjonale politikere forventer at dette er noe kommunene ”må gjøre noe med”. Jeg skal i fortsettelsen presentere en lang og tidvis detaljert liste over fenomener/tilstander som var lite aktuelle for ca. en drøy generasjon siden (ca. 30-40 år siden), men som kommunene i dag forventes å ”ta tak i”: Det være seg å forebygge at problemet oppstår, forhindre at oppståtte problemer utvikler seg videre, eller motvirke problemets negative konsekvenser gjennom hjelpende, lindrende eller kompensatoriske tiltak. Et sentralt poeng er at problemforståelse er relativt, og at hva som oppfattes som et problem er sosialt konstruert. At et problem er sosialt konstruert betyr selvsagt ikke at det er en fiksjon. Men hva vi definerer som et problem er avhengig av grunnleggende verdier og tenkemåter i et samfunn (Fauske 1997). Likeledes er det avhengig av at noen har makt og mulighet til å sette det på dagsordenen (Rønning 1992). De verdimessige og moralske kontekster varierer. Det er altså ikke problemet i seg selv, men problemdefinisjonene som fører til at myndighetene må gjøre noe med problemet. Oppfatninger om hva en bør gjøre noe med endrer seg over tid, og det kan også variere geografisk. Det påfølgende er ingen uttømmende liste, og selv om den allerede er lang kan den sikkert gjøres lengre. På den andre siden kan det tenkes at enkelte problemer er trivielle og ikke betyr all verdens ressurser fra kommunenes side. Det er allikevel summen som er interessant. Det er ikke slik at alle kommuner vil måtte forholde seg til alle de problemer som blir nevnt i fortsettelsen. En del problemer er av en slik karakter at de fortsatt vil være ukjente for mange kommuner. Men de fleste kommuner av en viss størrelse vil måtte forholde seg til de aller 6
Page 1 and 2: Oppgaver uten grenser Om kommunenes
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse Innholdsfortegn
Page 5: Innledning Dette notatet inneholder
Page 9 and 10: - herunder grove seksuelle overgrep
Page 11 and 12: • M.fl. Medisinsk og psykologisk
Page 13 and 14: fengselsopphold. Dette er noe de ko
Page 15 and 16: trafikkskadde og muskelsyke vil ved
Page 17 and 18: muligheter på internett og via mob
Page 19 and 20: evegelse - og som i tillegg til ras
Page 21 and 22: Oslo 16 , Kristiansand 17 , Trondhe
Page 23 and 24: nemlig at kommunene står overfor p
Page 25 and 26: Enkelte ganger skjer dette i form a
Page 27 and 28: Tynset og Kautokeino er veldig fors
Page 29 and 30: tilbake i 1963. Dagens oppgavebilde
Page 31 and 32: dermed score politiske poeng i velg
Page 33 and 34: være ansatt i, bruker av eller int
Page 35: Carlsson, Y. (1995). Aksjonsplan Br

Oppgaver uten grenser - KS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?