Boligsosial handlingsplan 2012 - 2014 - Drammen kommune

drammen.kommune.no

Boligsosial handlingsplan 2012 - 2014 - Drammen kommune

Boligsosial handlingsplan 2012 - 2014


Innhold

Contents

Innhold s. 3

Oppsummering s. 4

Forutsetninger for boligsosialt arbeid s. 7

Vanskeligstilte på boligmarkedet s. 10

Flere skal eie s. 12

Færre bostedsløse s. 14

Alle kan bo s. 19

Boligtjenesten s. 21

Boligforvaltning s. 23

Tiltak og økonomiske konsekvenser s. 24

Vedlegg s. 26

Retningslinjer for tildeling av s. 27

kommunal bolig i Drammen s. 27

Forslag til nye retningslinjer for tildeling

av kommunale utleieboliger, maler for

vedtak om tildeling av bolig og

husleiekontrakt s. 27

”Vedtak om tildeling av kommunal bolig” s. 29

HUSLEIEKONTRAKT s. 30

Evalueringsrapport for forsøk med ”Boligskole” s. 35

Boligveileder til ungdom s. 39

Flytte hjemmefra? s. 39

Før du flytter s. 40

Når du flytter inn s. 41

Livet i bolig s. 42

Rapport fra arbeidsgruppe ”Oppfølging i bolig” s. 43

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 3 Innhold


1 Oppsummering

1.1 Hovedkonklusjoner

Drammen kommunes boligpolitikk består av to hovedsatsinger:

Boligsosialt utviklingsprogram:

• Boligløft ,vedtatt av bystyret i juni 2011

Boligsosial handlingsplan

• Temaplan for bolig, en oppfølging av Bystrategien

Dette dokumentet er forslag til boligsosial handlingsplan

og er en sentral del av det boligsosiale

utviklingsprogrammet.

Hovedmålet er at alle skal bo trygt og godt.

For å nå dette målet skal det arbeides innenfor tre

strategier:

1. Flere skal eie

2. Færre bostedsløse

3. Alle kan bo

I kapittel 4, 5 og 6 drøftes utfordringer i kommunens

boligsosiale arbeid og tabellene viser forslag

til tiltak. Tabellene med tiltak og de økonomiske

konsekvensene av tiltakene beskrives i kapittel 9.

Dersom tiltaket krever finansiering eller er av prinsipiell

karakter vil bystyret eller formannskapet, via

HSO-komiteen, få seg forelagt egen sak.

1. Flere skal eie

Tiltak

1.1 ”Leie til eie” prosjektet videreføres. Alle

leietakere i kommunale utleieboliger skal

få tilbud om bistand. Alle med eierpotensial

skal kunne kjøpe sin egen bolig.

1.2 Kommunale utleieboliger selges til takst

til leietakere som har potensial og ønske

om å kjøpe boligen de leier.

1.3 Startlån og Boligtilskudd brukes fleksibelt.

1.4 Det skal utredes og eventuelt prøves ut

modeller med: Delt eierskap

Leie med sparing

1.5 Det legges frem forslag til ny husleieberegning

i første halvår 2012.

Forslaget baseres på følgende forutsetninger:

- Husleien skal dekke alle kostnader til

boligen, inkludert vedlikehold som sikrer

god bygningsmessig standard

- I tråd med statlige boligpolitikk skal

det legges til rette for en subsidiering av

leietaker og ikke boligen

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 4 Kapittel 1: Oppsummering


2. Færre bostedsløse

Tiltak

2.1 Utprøving av ”Housing first” som metode

for at bostedsløse skal bo trygt og godt.

2.2 Det opprettes et depositumsfond til bruk

for vanskeligstilte på boligmarkedet.

2.3 BO 7 videreutvikles for å kunne møte behov

for akuttplasser og utleieboliger for rusavhengige

som har behov for bemannet bolig.

2.4 For å øke fleksibiliteten i forhold til midlertidige

og ordinære utleieboliger foreslås

det at rådmannen gis fullmakt til kjøp av

og salg av boliger innenfor en gitt, økt

ramme.

2.5 I planperioden utarbeides det rutiner for

boligsosial beredskap for barnefamilier som

står i fare for å bli , eller er bostedsløse.

2.6 I planperioden skal BOKART tas i bruk til

registrering av vanskeligstilte på boligmarkedet

og for registrering av hvilke tiltak

som er gjennomført for å bedre boligsituasjonen

2.7 I planperioden skal samarbeidsrutiner

med annen linje tjenesten videreutvikles

og etableres. Rutinene skal sikre god

overgang til bosetting etter utskriving fra

institusjon eller løslatelse fra fengsel

3. Alle kan bo

Tiltak

3.1 Boligskolen for unge etableres som et

informasjons- og opplæringstilbud til

unge som er i etableringsfasen og trenger

veiledning.

3.2 Tjenestetilbudet for psykisk syke og rusavhengige

videreutvikles for å sikre helhetlig

perspektiv og samordnet kartlegging av

oppfølgingsbehov i bolig.

3.3 Det søkes prosjektmidler for å prøve ut akutt

beredskap i forhold til oppfølging i bolig.

3.4 Det prøves ut modeller som kan mobilisere

leietaker til å delta i vedlikehold av egen

bolig

3.5 Brukere med særskilte behov tilbys boliger

med nødvendig avskjerming mot omgivelsene.

3.6 Det gjennomføres et utredningsarbeid for

målgruppen ungdom med sammensatte

hjelpebehov, hvor bolig er en sentral del

av dette. Formålet er å vurdere alternative

løsninger for å sikre et helhetlig tjenestetilbud

til målgruppen

Bystyret besluttet i mars 2010 å delta i et boligsosialt

utviklingsprogram i samarbeid med Husbanken

Sør. Programmet gjennomføres i perioden 2010 til

2014. I programperioden finansierer Husbanken det

vesentlige av kommunens boligsosiale utviklingsarbeid

og bidrar til økt boligsosial kompetanse i kommunen.

Utarbeidelse og gjennomføring av Boligsosial

handlingsplan inngår i utviklingsprogrammet.

Boligløftet ble vedtatt av bystyret i juni 2011, og

består av 10 konkrete tiltak. Dette er nærmere beskrevet

i kapittel 2.3

Boligtjenesten, som ble etablert som et delprosjekt

i utviklingsprogrammet, høsten 2011. Tjenesten koordinerer

og leder kommunens boligsosiale arbeid.

Prosjektleder har rådmannens fullmakter som virksomhetsleder

og rapporterer til helse- og sosialdirektør.

Boligtjenesten beskrives i kapittel 7.

Drammen Eiendom forvalter de kommunale utleieboligene

og inngår husleiekontrakter med leietakerne.

Dette innebærer også kjøp og salg av utleieboligene

og ansvaret for vedlikehold av bygninger og uteområder.

Kapittel 8 omhandler boligforvaltningen. Et

sentralt punkt i boligforvaltningen er fastsetting

av husleie i utleieboligene. Det vil før sommeren

bli fremmet egen sak om endring av modellen for

husleiefastsetting. Det vil bli foreslått å innføre

et prinsipp basert på at subsidiering av leien rettes

mot leietaker og ikke mot boligen, som dagens

modell gjør.

1.2 Boligsosialt arbeid

Arbeid, utdanning, helse og bolig regnes som de fire

grunnpilarene i velferdspolitikken. Boligpolitikken

er en integrert del av arbeidet mot fattigdom, og

det å bo trygt og godt øker innbyggernes velferd

og mulighet til å mestre eget liv. Det at flere har

forutsigbare boligforhold, og mestrer å opprettholde

disse, vil bedre folkehelsen i Drammen. Kommunens

boligsosiale arbeid handler om å sikre vanskeligstilte

på boligmarkedet en trygg boligsituasjon.

Opplevelsen av å bo trygt og godt er subjektiv. For

noen kan det være å ha en forutsigbar økonomi som

gjør at de kan betale sine utgifter til boligen, for

andre kan det være at de får den hjelpen de trenger

for å kunne klare å bo.

Innbyggere i Drammen har selv ansvar for å skaffe

bolig. Kommunen skal bistå de som har problemer

med å skaffe bolig på egen hånd og de som trenger

hjelp for å klare å bo i boligen. Det er nødvendig å

holde et langsiktig perspektiv når kommunen bistår

mennesker som har behov for det, til å kunne bo

trygt og godt. Mennesker kan være vanskeligstilt på

boligmarkedet i en kortere eller lengre periode.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 5 Kapittel 1: Oppsummering


Målet er at færrest mulig skal være langsiktig avhengig

av offentlige ytelser.

Noen trenger bistand til fysiske tilpasninger i boligen,

noen er avhengig av et tilrettelagt tjenestetilbud

for å kunne bo, noen trenger opplæring i det å

bo og noen har behov for et tilbud om å leie bolig

fordi de av ulike årsaker ikke kan få innpass i boligmarkedet.

Den boligsosiale handlingsplanen skal gi grunnlag

for beslutning om strategiske mål for kommunens

boligsosiale arbeid og foreslå tiltak for å nå disse

målene.

Forslag til mål og tiltak skal baseres på dokumentert

kunnskap om kommunens boligsosiale utfordringer.

De innbyggerne som er i målgruppen for denne

handlingsplanen er innbyggere som er vanskeligstilte

på boligmarkedet. I NOU 2011:15 ”Rom for alle”

brukes denne definisjonen på målgruppen:

Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som

ikke har mulighet til å skaffe seg og/ eller opprettholde

en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd.

En tilfredsstillende bosituasjon kjennetegnes ved at

man bor trygt og godt. Å bo godt innebærer å ha

en bolig som er tilpasset husholdets behov og økonomi.

Å bo trygt innebærer at husholdet har tilgang

til en fast bolig og ikke står i fare for å miste denne.

En utilfredsstillende bosituasjon kan kjennetegnes

ved at man bor i en uegnet bolig eller bomiljø, at

man står i fare for å miste boligen eller at man er

uten bolig.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 6 Kapittel 1: Oppsummering


2 Forutsetninger for boligsosialt arbeid

2.1 Relevant lovverk

Kommunens forpliktelser overfor vanskeligstilte og

bostedsløse er regulert i:

• Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

• Lov om folkehelsearbeid.

De to siste er nye fra 1.1.2012 og trådte i kraft i forbindelse

med gjennomføring av samhandlingsreformen,

som også har medført endringer i en del andre

lover og forskrifter. Kjernen i det nye lovverket er at

kommunens plikter i all hovedsak videreføres, men

pliktene er utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt.

Kommunen har dermed fått et tydeligere

og mer helhetlig ansvar samtidig med større frihet

til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med

lokale behov. De nye lovene pålegger kommunen

også et tydeligere og mer omfattende ansvar for å

drive forebyggende helsearbeid.

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

pålegger kommunen å medvirke til å

hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet (§15) og

forplikter kommunen på ansvaret for å tilby midlertidig

botilbud til den som ikke makter å skaffe seg

bolig selv (§27).

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-7

pålegger kommunen å medvirke til å skaffe boliger

til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser

på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning

og med hjelpe- og vernetiltak for dem som

trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller

av andre årsaker.

Formålsparagrafen i Lov om kommunale helse- og

omsorgstjenester har også direkte relevans til kommunens

boligsosiale arbeid:

”§1.1 Lovens formål

Lovens formål er særlig å:

1. forebygge, behandle og tilrettelegge for sykdom,

skade lidelse og nedsatt funksjonsevne

2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for

vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og

forebygge sosial problemer

3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og

bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt

tilværelse i fellesskap med andre

4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og likeverdig tjenestetilbud

5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig

for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet

er tilpasset den enkeltes behov

6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt

for den enkeltes integritet og verdighet og

7. bidra til at ressursene utbyttes best mulig”

Lovens § 3-1 omhandler kommunens overordnede

ansvar for helse- og omsorgstjenester:

”Kommunen skal sørge for at personer som oppholder

seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og

omsorgstjenester.

Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper,

herunder personer med somatisk eller psykisk

sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem,

sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.”

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 7 Kapittel 2: Forutsetninger for boligsosialt arbeid


2.2 Statlige føringer

Regjeringen satt i statsråd 21.05.10 ned et nytt offentlig

utvalg som skulle drøfte og gi tilrådinger om

hvordan sentrale oppgaver i den sosiale boligpolitikken

skal møtes i årene framover. Dette utvalget leverte

sin innstilling den 18. 8. 2011. NOU 2011: 15

Rom for alle – en sosial boligpolitikk for framtiden.

Boligutvalget innleder sin utredning med å slå fast

at å ha et sted å bo er en forutsetning for helse,

utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse og er således

den fjerde velferdspilaren. Alle trenger en bolig

og et hjem for å leve et verdig liv.

Utredningen oppsummerer med å peke på fire sentrale

punkter:

- Alle kan bo

- Flere kan eie

- Kommunene skal gjennomføre den boligsosiale

politikken og trenger handlingsrom

- Husbanken må forsterkes og videreutvikles

Det pekes på fem suksessfaktorer for godt boligsosialt

arbeid i kommunene:

- Samordning

- Forankring og eierskap

- Overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet

- Boligsosial kompetanse og

- Økonomiske ressurser

Utredningen har følgende hovedkonklusjoner:

• Bolig må, sammen med helse, utdanning og inntektssikring,

forankres som den fjerde av velferdspolitikkens

pilarer.

• Flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Leie-tileiemodeller

bør settes i system og benyttes i helhetlig

boligsosialt arbeid.

• Arbeidet for å bekjempe bostedsløshet må styrkes.

Barnefamilier og unge er prioriterte målgrupper.

• Kommunene er iverksettere og gjennomførere av

den sosiale boligpolitikken og et boligsosialt løft er

mulig dersom det blir lagt til rette for at kommunene

kan løse sine pålagte oppgaver.

• Den kommunale utleiesektoren bør i størst mulig

grad være et tilbud for en kortere periode.

• Forholdene på det private leiemarkedet må styrkes

og modeller for subsidiering av utleieselskaper

med utleie til sosiale formål bør utprøves.

2.3 Kommunale føringer

Drammen kommunes ambisjon knyttet til boligutvikling

er å stimulere til folketallsvekst, samtidig som

viktige miljøkvaliteter, natur- og kulturlandskap tas

vare på og foredles. Det skal etableres en variert

boligmasse av høy kvalitet i gode bomiljøer.

Det er en viktig utfordring å kunne legge til rette for

at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få tilgang

til egnet bolig, uavhengig av økonomiske, fysiske,

helsemessige og sosiale forutsetninger

(Kommuneplan 2007 – 2018 ).

Bystyret besluttet i mars 2010 å søke Husbanken om

deltakelse i prosjekt BASIS – Boligsosialt utviklingsprogram.

Det er laget en intensjonsavtale mellom

Husbanken region SØR og Drammen kommune om et

samarbeid ut året 2014.

Formålet med det boligsosiale utviklingsprogrammet

er å:

• Forebygge og bekjempe bostedsløshet

• Opparbeide økt boligsosial kompetanse i kommunen

• Oppnå en mer hensiktsmessig disponering av den

kommunale boligmassen

• Utvikle metoder knyttet til botrening for relevante

målgrupper

• Bedre utnyttelse av Husbankens virkemidler slik

at flest mulig får anledning til å anskaffe seg egen

bolig

Utviklingsprogrammet skal i første fase prioritere følgende:

• Utarbeide ny boligsosial handlingsplan for

Drammen kommune

• Utrede et tilbud om boligskole for ungdom i

alderen 17 til 23 år.

I denne handlingsplanen er etableringen av en Boligskole

for ungdom ett av tiltakene som foreslås

gjennomført. Ved behandling av denne handlingsplanen

avsluttes derfor første fase i BASIS Drammen.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 8 Kapittel 2: Forutsetninger for boligsosialt arbeid


Boligløft 2011

Ved bystyrets behandling av revidert økonomiplan

i juni 2011 ble det vedtatt å gjennomføre

et boligløft som del av det boligsosiale handlingsprogrammet.

Dette boligløftet består av 10

punkter:

1. Utvide investeringsrammen til Drammen

Eiendom til kjøp av boliger til 60 mill kr under

forutsetning av at Drammen Eiendom også selger

boliger til leietakere til ”markedspris.

2. Leietakere, som har økonomisk mulighet

til det, gis tilbud om å kjøpe den kommunale

boligen de leier. Dette gjelder i første rekke

leietakere i borettslagsleiligheter. 550 av de

kommunale boligene er i borettslag. Leietakerne

gis veiledning og oppfølging av ”boligteamet”

3. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å fastsette

vilkår for startlån og tildeling av etableringstilskudd

4. Det legges til rette for å øke tjenestetilbudet

i form av bo-oppfølgning og bo-veiledning etter

kartlegging. Kostnader i denne forbindelse vil bli

vurdert i 2. tertial 2011.

5. Det settes av 15 mill. kroner til opprusting av

kommunale boliger med akutt behov for vedlikehold

6. Styrke informasjon og veiledning slik at leietakere

i større omfang selv kan ta ansvaret for

ordinært vedlikehold av boligen.

7. Det søkes Husbanken om utvidet ramme til

kjøp av boliger, tilskudd til etablering og til kjøp

av utleieboliger.

8. Det legges til rette for utvidet samarbeid med

private utleiere og boligbyggelag.

9. Det legges til rette for å øke samarbeid med

banker om finansiering av boligkjøp

10. Strakstiltakene gjennomføres i perioden

1.06.2011 til 31.12.2012

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 9 Kapittel 2: Forutsetninger for boligsosialt arbeid


3 Vanskeligstilte på boligmarkedet

De innbyggerne som er i målgruppen for denne handlingsplanen

er innbyggere som er vanskeligstilte på

boligmarkedet. I NOU 2011:15 ”Rom for alle” brukes

denne definisjonen på målgruppen:

Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som

ikke har mulighet til å skaffe seg og/ eller opprettholde

en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd.

Drammen kommune legger den samme definisjonen

tilgrunn for boligsosial handlingsplan, hvor vanskeligstilte

på boligmarkedet er målgruppen for planen.

En tilfredsstillende bosituasjon kjennetegnes ved at

man bor trygt og godt. Å bo godt innebærer å ha en

bolig som er tilpasset husholdets behov og økonomi.

Å bo trygt innebærer at husholdet har tilgang til en

fast bolig og ikke står i fare for å miste denne.

En utilfredsstillende bosituasjon kan kjennetegnes

ved at man bor i en uegnet bolig eller bomiljø, at

man står i fare for å miste boligen eller at man er

uten bolig.

Folkehelseprofilen viser at Drammen har mange levekårsutfordringer

i form av mange arbeidsledige,

mange med lav inntekt, mange med grunnskole som

høyeste utdanning og høyt frafall i videregående

skole sammenlignet med landsgjennomsnittet.

3.1 Folkehelseprofil

Analyser av hvem som er vanskeligstilt på boligmarkedet

(NOU 2011:15) viser at aleneboende er overrepresentert.

Det er først og fremst yngre aleneboende

som bidrar til den totale overrepresentasjonen. Andre

grupper som er overrepresentert er innvandrere

og innbyggere som har ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet.

Drammen hadde en innvandrerandel

på 22,6 % per 31.12.2010.

(Kilde: ssb)

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 10 Kapittel 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet


3.2 Boligsosiale indikatorer

Husbanken, i samarbeid med forskningsinstitusjonene

NOVA, NIBR, FaFo, SSB og Asplan Viak, utviklet

i 2010 en modell som viser de enkelte kommuners

utfordringer knyttet til boligsosialt arbeid.

Figuren under viser resultat på de indikatorer som er

relevante for kommunens boligsosiale arbeid:

Modellen viser at Drammens utfordringer i forhold

til boligsosialt arbeid i er knyttet til andel fattige,

andel bostedsløse, begjærte utkastelser og tvangssalg.

Det er lave boligpriser ved kjøp, men forholdsvis

høye husleier ved leie.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 11 Kapittel 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet


4 Flere skal eie

4.1 Status og behov for endring for at

flere skal kunne eie egen bolig

Som de boligsosiale indikatorene viser er boligprisene

i Drammen er relativt lave sett i forhold til

andre storbykommuner, nærliggende kommuner og

landsgjennomsnittet.

Drammen har mange kommunale utleieboliger sett

i forhold til andre storbykommuner, men har også

levekår som tilsier at behovet for dette kan være

større i Drammen enn for eksempel Sandnes.

4.2 Tiltak for at flere skal kunne eie

egen bolig

Fastsetting av husleie

I dag fastsettes husleiene i de kommunale utleieboligene

etter en modell som ikke tar hensyn til de faktiske kostnadene

ved å ha et boligtilbud. Husleien fastsettes skjematisk

ut fra boligens størrelse og standard, med et tak

som er knyttet til maksimalsatser i den statlige bostøtteordning.

Ut fra en målsetting om at alle skal kunne bo

trygt og godt, må husleien fastsettes ut fra et prinsipp

om at det er personen og ikke boligen som bør subsidi-

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 12 Kapittel 4 Flere skal eie


eres i forhold til fastsetting av husleie. Ved at leieprisene

i kommunale utleieboliger er lavere enn leieprisene

i markedet, er subsidieringen i dag knyttet til boligen.

Det legges frem egen sak for bystyret i løpet av våren,

med forslag til ny modell for husleiefastsetting. Nye modeller

vil innebære en økning av dagens husleie og vil

kunne innebære at leietaker må gis en individuell subsidiering.

Det er en forutsetning at leien skal dekke kostnadene ved

drift og vedlikehold av boligen og boligens uteområder.

Økte leieinntekter skal ikke føre til økt fortjeneste.

Beregningen viser at med en kostnadsdekkende leie vil

husleieøkningene variere fra 0,- til nær kr. 5000,- per måned,

med en gjennomsnittlig leieøkning på ca. kr.2100,-

pr mnd. Høyeste leie vil være omkring. 12 200,-.

En omlegging av husleiemodellen vil måtte gjennomføres

over en lengre tidsperiode og følge husleielovens regler

om endringer i leienivå for det enkelte leieforhold.

Husbanken gir i dag individuell subsidiering av bolig utgifter,

som statlig bostøtte. Bostøtten har maksimalbeløp

for stønadsberegning. En økning i husleiene vil ikke

nødvendigvis gi en tilsvarende økning i utbetalt statlig

bostøtte.

Denne fleksibiliteten prøves ut i ”leie til eie” ved:

- Utvidet definisjon av hva som regnes som fast inntekt

- Skreddersydde lånetilbud i forhold til:

o Vilkår om fast rente på 5 eller 10 år

o Utvidet lånetid

o Avdragfri periode

o Skjønnsmessig vurdering av kostnader til

livsopphold, basert på faktisk forbruk

- Utvidet bruk av boligtilskudd og størrelsen på dette i

forhold til lånesum

Større romslighet ved beregning av lån og tilskudd og

tett individuell veiledning har vært nødvendig for å få

flere inn på boligmarkedet. Det har også vært nødvendig

å legge til rette for tett økonomisk oppfølging etter

boligkjøpet. Dette er nødvendig bistand for å hjelpe

nye boligeiere med å lykkes i å håndtere en stram økonomisk

situasjon. Som et resultat av dette arbeidet har

utbetalingene til Startlån har økt betydelig i 2011.

Startlån og boligtilskudd

Startlån og boligstilskudd er statlig finansierte virkemidler.

Startlån er en låneordning for de som sliter med

å etablere seg på boligmarkedet eller har vanskeligheter

med å bli boende i boligen sin. Det er kommunen som

forvalter Startlån av midler som Husbanken har gitt.

Aktuelle målgrupper for Startlån er:

- unge i etableringsfasen

- barnefamilier

- enslige forsørgere

- personer med nedsett funksjonsevne

- flyktninger

- personer med oppholdsløyve på humanitært grunnlag

- andre økonomisk vanskeligstilte husstander

Bystyret har bevilget en årlig ramme på låneopptak på

80 millioner i Startlån. Denne lånerammen vurderes som

tilstrekkelig og foreslås videreført på samme nivå.

Det har vært en utfordring at Startlån ikke nådde ut til

målgruppene i tilstrekkelig grad. I Boligløftet som ble

vedtatt av Bystyret i juni 2011 ble det besluttet å starte

et arbeid for at flere av de som leier kommunal utleiebolig

skal kunne eie og bystyret gav rådmannen fullmakt

til å prøve ut fleksible bruk av Startlån og Boligtilskudd.

Prosjektet ”leie til eie” startet opp i juni 2011.

Boligtilskudd til etablering i egen bolig er behovsprøvd

i forhold til økonomisk situasjon. Bare de aller mest

vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Hvor

mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov,

husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige

støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Flere

vil ha behov for å supplere et eventuelt Startlån med

et boligtilskudd for å kunne ha mulighet til å kunne

kjøpe sin egen bolig. Drammen kommune hadde i 2011

en ramme på 4 mill til boligtilskudd. Denne rammen er

økt til ca 8 millioner kroner i 2012. En utvidet og mer

fleksibel bruk av boligtilskuddet vil kunne hjelpe flere

til å kunne eie sin egen bolig. Det er Husbanken som

finansierer boligtilskuddet, og kommunen som forvalter

tildelingen av tilskuddet.

4.3 Styringsparametere som vil vise om

vi er på rett vei

Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i arbeidet

med å bidra til at stadig flere eier egen bolig er hvor mange

av de kommunale leietakerne som har fått veiledning,

hvor mange av disse som innvilges Startlån og Boligtilskudd

og hvor mange som kjøper sin egen bolig.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 13 Kapittel 4 Flere skal eie


5 Færre bostedsløse

5.1 Status og behov for endring i

satsingen mot bostedsløshet

Bostedsløse

Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer

egen eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller

midlertidige boalternativ, samt personer som ikke

har noe ordnet oppholdssted for kommende natt. Til

de bostedsløse regnes således personer som bor på

hospits e.l. døgnovernattingsteder, og de som er i

behandlingsinstitusjoner eller fengsel og som ikke

har noe bosted ved en utskrivelse/ løslatelse. Som

bostedsløs regnes også de personer som bor midlertidig

hos slektninger, venner eller bekjente.

Antallet bostedsløse har holdt seg stabilt de siste

årene. Det var 87 bostedsløse i Drammen ved siste

registrering i desember 2011. Den siste statlige

registreringen ble gjennomført i 2008 og viste 85

bostedsløse i Drammen. Alle registrerte bostedsløse

som er uten tak over hodet og søker hjelp, får tilbud

om midlertidig bosted. Grafen under viser resultat

av registrering i desember 2011.

Drammen kommune gjennomførte en registrering av

bostedsløse i andre uke i desember 2011 (1 . Registreringen

viste at det i denne uken var 87 bostedsløse

i Drammen. 13 av husstandene var bosatt i midlertidig

bolig og i disse husstandene var det 5 barn

under 18 år og 2 hjemmeboende barn over 18 år. Det

var for øvrig ingen av de andre bostedsløse som har

daglig ansvar for barn under 18 år.

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen,

§§ 15 og 27 pålegger kommunen å medvirke

til å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet

(§15) og forplikter kommunen på ansvaret for å tilby

midlertidig botilbud til den som ikke makter å skaffe

seg bolig selv (§27).

Bostedsløse som oppsøker kommunen for å få hjelp

henvender seg til NAV eller til Senter for rusforebygging,

som har forvaltningsansvar for midlertidige

boliger. Det er også personer som registreres som

bostedsløse, men som ikke henvender seg til kommunen

eller NAV for å få hjelp.

1) Registreringen

er gjort manuelt

og har feilkilder.

Den er basert på

den kjennskapen

tjenestene har om

behovet. Det kan

være flere som

er definert som

bostedsløs men

som ikke har søkt

hjelp.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 14 Kapittel 5 Færre bostedsløse


Ikke alle bostedsløse henvender seg til NAV for å

søke om midlertidig bolig. Den største gruppen bostedsløse

bor hos familie eller venner men er usikker

på hvor lenge de får lov til dette. Hvis de er usikker

på om de får lov til dette utover de nærmeste 2-3

måneder regnes de som bostedsløse, selv om de ikke

har søkt midlertidig bolig. Noen velger selv å ikke

bo et fast sted.

bodde lenger enn 3 måneder. Dette er en bedring

fra 2010 hvor 15 % av de som bodde i midlertidig

bolig bodde der lenger enn 3 måneder. (85 % bodde

kortere enn 3 måneder)

Midlertidige boliger

Midlertidig boliger skiller seg fra ordinære utleieboliger

ved at de er botilbud der det ikke inngås

husleiekontrakter. Midlertidig botilbud omfatter botilbud

der man kan oppholde seg hele døgnet (for

eksempel pensjonater, hospits eller campinghytter).

Det fattes vedtak om tildeling av midlertidig bolig

og vedtaket gis for 14. dager av gangen, men vedtaket

kan forlenges dersom det ikke har vært mulig å

finne annen bolig i perioden. Det betales ikke husleie

i den midlertidige boligen.

Drammen kommune har 10 boliger som benyttes som

midlertidig bolig. To av disse er familieleiligheter og

4 av disse er forbeholdt rusavhengige.

Det har, i løpet av 2011, vært en sterk økning i utgifter

til midlertidige boliger.

Det kan se ut som om andelen kommunale boliger

som benyttes til midlertidige boliger er for lav. Det

har derfor vært nødvendig å benytte hotell og hospits

for å imøtekomme innbyggeres rettighet til

midlertidig bolig. Det er vanskelig å finne egnede

boliger til de som er midlertidig bosatt og de blir

boende for lenge i den midlertidige boligen. Dette

skaper en propp i forhold til tilfanget på midlertidige

boliger.

I 2011 hadde 76 husstander opphold i midlertidig

bolig, hvor oppholdene i gjennomsnitt ble gitt for

14 dager hver gang.

Grafen under viser hvor stor andel av de som har fått

midlertidig bolig som bor kortere enn 3 måneder i

boligen. Det er et mål at ingen skal være bosatt i

midlertidig bolig i mer enn 3 måneder. I 2011 bodde

92 % kortere enn 3 måneder i boligen. De resterende

8 % i 2011 har fått forlengelser på sine vedtak og

De fleste av personene som henvender seg til NAV

og oppgir bostedsløshet som problem, er unge i alderen

18 -24 år (enslige menn og personer med rus

og/eller psykiske problemer), samt store barnefamilier.

Kommunen har nå doblet antallet midlertidige

boliger til familier og disponerer nå to boliger til

familier, som i store deler av tiden har vært bebodd.

I februar 2011 ble Natthjemmet avviklet og BO7

startet opp. BO7 har hatt fullt belegg i hele perioden

og det har vært større behov for disse tilpassede

boligene enn det har vært mulig å etterkomme.

Fra høsten 2011 er derfor tilbudet ved BO7 gradvis

utvidet ved at kommunale utleieboliger i nabooppgangen

frigjøres fra andre leietakere og innlemmes

i BO7. Antallet boliger økes ved dette fra 12 til 27

boliger. Boligene disponeres som ordinære utleieboliger

eller midlertidige boliger etter behov. En av

boligene vil bli brukt til akuttplasser.

Personene som får tilbud om akuttplass, får ikke

vedtak på oppholdet. Tilbudet regnes ikke som midlertidig

bolig, da de kun får tilgang til en plass å

sove. En akuttplass kan kun tilbys inntil tre dager.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 15 Kapittel 5 Færre bostedsløse


Etterspørsel etter kommunale utleieboliger

Etterspørselen etter kommunale utleieboliger varierer

fra år til år og har vært synkende fra 2010 til

2011:

Flere har fått tildelt kommunale utleiebolig i 2011

enn i 2010:

De fleste av de avslagene som blir gitt på søknader

om kommunale bolig er avslag om bytte av bolig.

Det er færre nye søkere, som ikke allerede har kommunal

utleiebolig, som har fått avslag om kommunal

utleiebolig i 2011 enn i 2010:

Bosetting av flyktninger

Bystyret vedtok i behandlingen av budsjett og økonomiplan

2010-2013 en årlig bosetting på 100

flyktninger i perioden 2010 til 2013. Etter vedtak i

økonomiplan for 2011 skal 20 av disse være enslige

mindreårige og 5 av disse igjen kan være under 15 år.

Det ble i alt bosatt 118 flyktninger i 2011 hvor 18 av

disse var enslige mindreårige.

Flyktninger som skal bosettes seg i en kommune er

som regel vanskeligstilte på boligmarkedet blant annet

fordi de ikke oppholder seg i kommunen i utgangspunktet.

De har derfor ofte behov for starthjelp

fra kommunen når de kommer flyttende til

kommuner. Andre årsaker til at de kan være vanskeligstilte

kan være at de har lav inntekt i forhold til

familiestørrelsen eller at de mangler kompetanse i

forhold til å mestre markedet.

Ungdom - en særlig utsatt gruppe

Det var i andre uke i desember 2011 registrert 29 bostedsløse

unge under 25 år. 5 av disse hadde vedtak

om midlertidig bolig. Ungdom er den gruppen som

øker mest av alle bostedsløse. Disse ungdommene

har ofte store og sammensatte utfordringer i forhold

til å finne bolig, mestre å bo i denne, å gjennomføre

utdanning, å mestre et arbeidsforhold, ta vare på

egen helse og rusavhengighet. Dersom disse utfordringene

møtes på en god måte vil dette være en av

de viktigste tiltakene for på bekjempe og forebygge

bostedsløshet i Drammen.

5.2 Tiltak for å hindre bostedsløshet

Kommunale utleieboliger og gjennomstrømningen

i disse

Kommunale utleieboliger er ikke et rettighetsstyrt

tilbud men er ett av de viktigste virkemidlene kommunen

har til å bistå innbyggere som akutt eller

langvarig er vanskeligstilte på boligmarkedet.

Drammen kommune har i alt 1125 boliger til formålet.

Av disse er1033 kommunalt eide boliger. De

øvrige er boliger kommunen leier av private og fremleier

til vanskeligstilte.

Boligløftet som ble vedtatt av Bystyret, med en investeringsramme

på 45 millioner til kjøp av utleieboliger,

har ført til at det har vært en økning i

antallet utleieboliger det siste året.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 16 Kapittel 5 Færre bostedsløse


2008 2009 2010 2011

Kommunalt eide boliger 1023 1022 1016 1033

Kommunalt innleide boliger 83 85 85 92

Sum disponible boliger til utleie 1116 1107 1101 1125

Om lag 23 % av de 1033 kommunale utleieboligene

er tilpassede boliger med bemanning (omsorgsboliger)

for leietakere som har store hjelpebehov.

Beboere med dette bolig- og tjenestebehovet regnes

i denne sammenheng ikke som vanskeligstilt på

boligmarkedet, og behov styrket innsats for denne

gruppen vurderes årlig i forbindelser med økonomiplanarbeidet.

Beboerne som leier de resterende boligene (77 %)

som kommunen disponerer til utleieformål er i målgruppen

”vanskeligstilte på boligmarkedet”.

Leietakere i kommunale utleieboliger skal, i henhold

til Husleieloven, ha en leiekontrakt på en periode på

minimum 3 år. Det er mulig å gi kortere kontrakt en

gang dersom dette er hensiktsmessig og nødvendig

for eksempel for å kartlegge boevne og behov for

tjenester.

Kontor for tjenestetildeling har forvaltningsansvaret

for tildeling av kommunale utleieboliger og fatter

vedtak om tildeling. Drammen Eiendom har ansvar for

husleiekontrakter, som inngås etter at vedtak om bolig

er fattet. Søknader om kommunale utleieboliger

vurderes av et tverrfaglig team. Tildelingen er basert

på administrativt vedtatte retningslinjer for tildeling

av boliger og beslutningsmyndigheten er tillagt ”Boligtjenesten”.

Boligtjenesten ble opprettet fra september

2011 for tydeligere ledelse og bedre samordning

av kommunens boligsosiale arbeid.

Leieboere i kommunale boliger får, i henhold til Husleieloven,

leiekontrakt på 3 år. Ca 30 % av leietakerne

i de kommunale utleieboligene bor i tilpassede

boliger, mange med fast bemanning. Disse har varige

leieforhold. For de øvrige beboere kan leiekontrakten

søkes fornyet. Grafen under viser gjennomstrømningen

i de kommunale utleieboligene:

Det er for lite systematisk oppfølging og veiledning

av beboere i kommunale utleieboliger i kontraktsperioden

i forhold til om det skjer endring i

inntektsforhold og andre forhold som gjør at de

kan ha mulighet til å eie sin egen bolig. Det er

også behov for å sikre at disse forhold vurderes ved

søknad om kontraktsfornyelse.

Kommunale garantier og tilskudd til depostium

De høye prisene på leiemarkedet, gjør at mange er

økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette

gjelder i særlig grad unge. Det er nødvendig å

prøve ut en større fleksibilitet i forhold til bruk av

Startlån og etableringstilskudd og andre tilskuddsordninger

(garantier og depositum) til unge spesielt.

Drammen kommune har i dag ingen praksis

med å gi garanti eller lån til depositum.

Tabellen under viser antallet garantier for depositum

som er gitt i 2010 og 2011:

Bolig først – en mulig strategi

”Housing first” er et relativt nytt konsept i arbeidet

med bosetting og bistand til bostedsløse. Husbanken

har igangsatt et arbeid for å vurdere utprøving

av et slikt konsept i et utvalg kommuner i Norge.

Modellen ”Housing first”, skiller seg på vesentlige

punkter fra tidligere arbeid med bostedsløshet i

Norge. Den er basert på ordinær bolig integrert i

et vanlig bomiljø og standard husleiekontrakt også

for de (aller) mest vanskeligstilte. Den skiller bolig

og tjenester slik at boforholdet ikke er avhengig

av ”mottagelighet” for tjenester, og er basert

på at boevne ikke skal vurderes før bolig tilbys.

Modellen bygger på skadereduksjon heller enn rehabiliteringsmål.

Den forutsetter omfattende og

koordinerte tjenester. Verdivalg som dette utfordrer

tjenestene som opplever at boligsosialt arbeid

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 17 Kapittel 5 Færre bostedsløse


er vanskelig på grunn av enkelte innbyggergruppers

valg av livsførsel og måte å bo på. Dette skal likevel

ikke utelukke vurdering av nye arbeidsmetoder og

Drammen stiller seg positive til å delta i et eventuelt

statlig initiert utviklingsarbeid knyttet til dette.

Det er arbeidsformer internasjonalt, og særlig i byer

med store innbyggergrupper med sammensatte behov,

som har gode erfaringer med å sette bolig som

forutsetning for behandling og oppfølging. Det hevdes

at evne til samfunnsdeltakelse og reduksjon av

eget rusbruk, fordrer tilgang til egen bolig i et godt

bomiljø.

5.3 Styringsparametere som vil vise

om vi er på rett vei

Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i

arbeidet i arbeidet med å hindre bostedsløshet er

registrering av antall bostedsløse, antall personer

i midlertidig bolig og hvor lenge de blir boende i

midlertidig bolig og bruk av kommunale garantier

for depositum.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 18 Kapittel 5 Færre bostedsløse


6 Alle kan bo

2) Prosjekt gjennomført

i perioden

2008 – 2010, hvor

målgruppen var

unge sosialhjelpmottakere

mellom 18

og 25 år

6.1 Status og behov for endring

Som tidligere vist er en av utfordringene til Drammen,

ifølge de utarbeidede boligsosiale indikatorene,

antall utkastelser. Fra 2010 til 2011 har det vært

en nedgang i både antall begjæringer om utkastelser,

og antall gjennomførte utkastelser.

Nåværende organisering av oppfølging i bolig oppfattes

som lite koordinert, byråkratisk og sendrektig

i forhold til kartlegging. Noen boligsøkere kommer

inn i en runddans ved at de kastes ut av nåværende

bolig og denne må erstattes med ny bopel.

Oppfølging i bolig er i stor grad integrert i andre

helse-, sosial- og omsorgstjenester. Bosatte som

ikke har tjenester etter enkeltvedtak med hjemmel i

kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven eller

barnevernsloven har ikke organisert oppfølging.

Behovet for boligoppfølging kan være like stort for

bosatte i denne gruppen.

Midlertidig bosatte har ingen direkte oppfølging i

boligen. Særlig vanskelig er det å komme i posisjon

for oppfølging til bosatte som vurderes til å være i

behov av overnevnte tjenester, men som selv ikke

ønsker disse tjenestene.

6.2 Tiltak for at flere mestrer det å bo

Tjenester i bolig

Enkelte leietakere kommer opp i situasjoner som

gjør at de får problemer med å bo. Det kan være problemer

av økonomisk eller av sosial art. Det er viktig

med en god og koordinert kartlegging av behovet

for tjenester før innflytting i boligen og et tjenestetilbud

som møter behovet. Det er i tillegg behov

for en akutt ”beredskap” som kan gi rask hjelp når

leieboere som til vanlig ikke har oppfølging i bolig,

eller har liten oppfølging i bolig, har akutt behov

for hjelp.

Boligskole for unge

Prosjekt 18- 24 2 pekte på at for ca. 15 % av ungdommene

var det å kunne ha egen bolig en forutsetning

for å kunne nyttiggjøre seg av andre tiltak på vei

mot arbeid og det å klare seg selv. Men bolig alene

er ikke tilstrekkelig. Ungdommer med lite nettverk

og få ressurspersoner rundt seg trenger hjelp i den

første etableringsfasen og er avhengig av skreddersydd

oppfølging også i det å meste å bo alene.

Bystyret besluttet derfor at arbeidet i boligsosialt

utviklingsprogram skulle vurdere etablering av en

Boligskole for unge.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 19 Kapittel 6 Alle kan bo


De primære målene med Boligskolen var å utarbeide

et kompetansetilbud/ kurstilbud til unge i forhold til

det å finne bolig og å mestre å bo i denne, samt å

utvikle god informasjon til ungdom om det samme.

Det er derfor gjennomført en pilot med forsøk på

gjennomføring av Boligskole. Boligskolen foreslås

etablert som ordinært driftstiltak fra 2012 og tilbudet

vil styrke ungdom sin kompetanse i det å bo.

Det anslås at ca. 30 av ungdommene i tillegg har

oppfølgingsbehov i varierende grad. For noen av

disse vil et adekvat oppfølgingstilbud være nødvendig

for å sikre varig boevne. 3 Disse ungdommene,

med store og sammensatte behov, vil ha behov for

et tilbud som omfatter både bolig, oppfølging i bolig,

helsetjenester og målrettede tilbud i forhold til

utdanning og arbeid.

Prosjekt Bolighelse og etablering av FACT 4 team

Det pågår pr 2011 ulike prosjekter for å sikre brukere

med dobbeltdiagnoser, relatert til rusbruk og psykisk

helsesvikt, i tilrettelagte boliger. Opprettelse av

FACT 5 team og Bolighelseprosjekt 6 er viktige elementer

i dette.

• FACT team genererer ingen nye tilrettelagte boliger,

da arbeidsmetoden beregner at folk bor spredt

og i ordinære boliger. FACT team kan bidra til større

stabilitet rundt boforhold.

• Bolighelseprosjektet er under utredning og er

tenkt å være et interkommunalt tilbud til 8- 10 brukere

med store hjelpebehov knyttet til atferdsproblematikk.

De avsatte midlene til FACT-team benyttes til å etablere

teamet. Det er søkt om prosjektmidler til FACTteam

i samarbeid med Vestre Viken HF.

Samarbeid med private aktører og frivillige organisasjoner

De fleste er innom leiemarkedet i løpet av livet, men

for en kortere periode før de blir boligeiere. 80 %

av norske husstander eier sin egen bolig. Mange har

også vært utleiere i kortere eller lengre perioder. Da

langtidsleie er lite økonomisk gunstig, er det liten

etterspørsel etter slike boliger. Derfor er det få som

driver kommersiell utleievirksomhet i Norge, og heller

ikke i Drammen. Det private utleietilbudet består

hovedsakelig av privatpersoner som leier ut del

av egen bolig eller en ekstra bolig. Dette er boliger

som raskt kan trekkes inn og ut av markedet. En

del personer blir boende langvarig og ufrivilling på

det private leiemarkedet, og kan ha problemer med

å finne egnet bolig. Små og dårlige boliger, korte

kontrakter og stigende husleier skaper problemer for

mange. På landsbasis er det gjort beregninger som

viser at det er ca 90 000 vanskeligstilte på det private

leiemarkedet.

Flere av de som er vanskeligstilte på boligmarkedet

og søker en kommunal bolig kommer fra en privat

utleiebolig. De private utleieboligene er gjennomgående

små og av dårlig kvalitet. For personer som

blir boende langvarig og ufrivillig på leiemarkedet er

disse problemene av særlig betydning. En dårlig og

dyr bolig kan forsterke en vanskelig livssituasjon og

føre til marginalisering.

Selv om det er et mål at flest mulig skal kunne eie

sin egen bolig vil det å leie kunne være den mest

hensiktsmessige boformen for noen. Det kan gjelde

for personer som ikke vil eller bør ta risikoen ved

boligkjøp. Det samme kan gjelde for personer som

ikke vil bruke en stor del av inntekten på sparing.

Både høy risiko og høy sparerate kan være særlig

økonomisk belastende for personer med svak økonomi.

Folk kan også ha andre grunner til å velge å

leie fremfor å eie.

I den sosiale boligpolitikken representerer frivillige

organisasjoner også tjenesteytere, både gjennom å

skaffe boliger og yte tjenester til personer som har

behov for oppfølging. Frivillige aktører kan yte både

lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester. Skal en frivilling

organisasjon utføre lovpålagte tjenester på

vegne av kommunen, skal ytelsen være avtalebasert.

Ved å trekke inn ressurser og kompetanser som ligger

hos andreaktører, kan dette bidra til å avlaste

kommunens arbeid på det boligsosiale området.

Et eksempel på slikt boligsosialt tilbud er tilbudet

”FRI” og ”FRI Ung”som Kirkens Bymisjon har utviklet.

Tiltaket er både en metode for oppfølging og

boligtilbud. Prosjektet og metoden et utviklet for

personer som soner i fengsel slik at de kan få et

adekvat/tilrettelagt varig bolig og tjenestetilbud etter

løslatelse. Slike tiltak kan være supplement til

kommunens tjenesteproduksjon.

6.3 Styringsparametere som vil vise

om vi er på rett vei

Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i

arbeidet i arbeidet med at flere skal mestre å bo

kan være hvor mange som ikke klarer å beholde sine

boliger og som selv er skyld i at de blir kastet ut

av boligen, ungdoms opplevelse av om Boligskolen

hjelper dem i etableringsfasen, andelen fattige og

antall deltakere i FACT satsingen

3) Vedlagt ligger evalueringsrapport

for

piloten ”Boligskole”

4) FACT betyr Flexible

assertive community

treatment team og

er et fleksibelt oppsøkende

behandlingsteam

5) FACT team er organisert

i tverrfaglige

team med psykiater,

psykolog, sosialarbeidere,

sykepleiere og

rehabiliteringspersonell

som arbeidet i

forhold til en definert

gruppe pasienter.

Teamet skal gi all

den psykiatriske behandlingen

og sosial

støtten pasienten

trenger. Teamet

gir tjenester der

pasienten befinner

seg. Teamet holder

også kontakt med

pasienter som ikke

samarbeider. I Drammen

er FACT team

under etablering

6) Bolighelseprosjektet

er et samarbeidsprosjekt

mellom

kommunene Drammen,

Lier, Røyken,

Hurum, Nedre Eiker,

Øvre Eiker, Svelvik,

Sande og Sykehuset

Buskerud psykiatriske

klinikk om etablering

av et helhetlig bo- og

behandlingstilbud

til mennesker med alvorlig

psykisk sykdom

i kombinasjon med

rus og vold.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 20 Kapittel 6 Alle kan bo


7 Boligtjenesten

Det er foretatt en analyse av styrker og svakheter

ved dagens modell for organisering av boligsosialt

arbeid hvor konklusjonen er at det boligsosiale arbeidet

er for fragmentert og utydelig ledet. Bildet

under illustrerer hvordan dette ble opplevd.

Slik kommunens boligtjenester var organisert bidro

ikke dette til å hjelpe flere til å bo trygt og godt,

samtidig som disse enhetene forvalter kommunens

samlede virkemidler for å bidra til at alle skal bo

trygt og godt.

I løpet av tidlig høst 2011 ble det derfor igangsatt

et prosjektarbeid for å prøve ut en annen organiseringsmodell,

som del av arbeidet i boligsosialt utviklingsprogram.

I prosjektet er de kommunale tjenestene knyttet til

bolig faglig ledet av en felles leder, leder av Boligtjenesten.

Stillingen ligger i stab til HSO-direktøren

og er delegert rådmannens myndighet innenfor virkeområdet.

Det er rekruttert egen leder til tjenesten. Boligtjenesten

har ca.20 årsverk hvor medarbeidere som

arbeider med boligsosialt arbeid i ulike kommunale

virksomheter, i NAV og i Drammen Eiendom KF, er

flyttet til Boligtjenesten. Det er søkt eksterne midler

(Husbanken og Fylkesmannen) til lederstillingen og

til styrking av akutt oppfølgingstjeneste.

Boligtjenesten er prosjektorganisert i matrise for en

periode på 3 år og er iverksatt for å styrke koordinering

av det boligsosiale arbeidet og den boligsosiale

kompetansen i kommunen.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 21 Kapittel 7 Boligtjenesten


Boligtjenesten vil i prosjektperioden ivareta oppgaver

som:

• Tildeling av kommunale utleieboliger

• Tildeling og vurdering av midlertidige boliger

• Ansvar for husleiekontrakter og husleie

• Ansvar for gjennomføring av tverrfaglig saksbehandling

i tildelingsprosessen

• Startlån og bostøtte og øvrige økonomiske virkemidler

• Ambulant boveiledning, operativ og med tverrfaglig

kompetanse (økonomi, sosialfaglig etc..)

• Ansvar for styringsinformasjon om boligsosialt

arbeid

• Kartlegging av boevne og veiledningsbehov

• Drift av ”Boligskolen”

• Utarbeide bestillinger til Drammen Eiendom KF

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 22 Kapittel 7 Boligtjenesten


8 Boligforvaltning

Drammen Eiendom forvalter 1033 kommunale utleieboliger.

Disse har en samlet bokført verdi på 290

millioner kroner. Markedsverdien er anslått til 600 til

700 millioner kroner.

For å øke fleksibiliteten i forhold til midlertidige bolige

og ordinære utleieboliger foreslås det at rådmannen

gis fullmakt til å kjøpe og selge boliger

innenfor en ramme på 20 millioner kroner.

Via Boligløftet økes både kjøp og salg av kommunale

utleieboliger. Investeringsrammen er, via Boligløftet,

økt med 60 millioner og i 2011 ble det kjøpt 23

nye boliger for til sammen 37 millioner kroner. 15

tidligere leietakere av kommunale boliger har til nå

kjøpt sine boliger. Total salgssum er 13,7 millioner

kroner. Inntektene av salget brukes til reinvestering

i nye boliger. 15 millioner kroner skal brukes til vedlikehold

og oppgradering av kommunale utleieboliger

og deres uteområder.

I dag praktiseres det en modell hvor boligene og

ikke leietakere subsidieres. I 2011 ble de kommunale

utleieboligene subsidiert med 5.7 millioner kroner.

Dette er en gjennomsnittlig subsidiering per bolig

på ca 5 200 i året. Den statlige boligpolitikken legger

opp til en ordning hvor det er personen og ikke

boligen som subsidieres. Det legges derfor opp til en

ny modell for fastsetting av husleie hvor leietaker

og ikke boligen subsidieres. Dette vil også være et

virkemiddel for at flere skal kunne eie sin egen bolig.

Dette står omtalt i kapittel 4.2.

Kostnader til drift og vedlikehold av de kommunale

utleieboligene bør finansieres av leieinntekter. De

kommunale utleieboligene skal vedlikeholdes og ha

en forsvarlig standard på bygg og uteområde.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 23 Kapittel 8 Boligforvaltning


9 Tiltak og økonomiske konsekvenser

I tabellene under er de administrative og økonomiske

konsekvensene for å nå de sentrale målene skissert.

Det forutsettes at tiltak som medfører behov

for styrkede rammer blir gjenstand fremlagt bystyret

i egen sak.

9.1 Flere skal eie

Tiltak

Leie til eie prosjektet videreføres

Alle leietakere i kommunale utleieboliger skal få tilbud om

bistand. Alle med eierpotensial skal kunne kjøpe sin bolig.

Kommunale utleieboliger selges til takst til leietakere som

har potensial og ønske om å kjøpe den boligen de leier.

Startlån og Boligtilskudd brukes fleksibelt

Det legges frem forslag til ny husleieberegning i første

halvår 2012.

Forslaget baseres på følgende forutsetninger:

- Husleien skal dekke alle kostnader til boligen, inkludert

vedlikehold som sikrer god bygningsmessig standard

- I tråd med statlige boligpolitikk skal det legges til

rette for en subsidiering av leietaker og ikke boligen

Det skal utredes og eventuelt prøves ut modeller med:

- Delt eierskap

- Leie med sparing

Økonomiske konsekvenser

Prosjektet finansieres gjennom boligsosialt utviklingsprogram

(”Leie til eie” prosjektet)

Ikke behov for finansiering

Startlån og Etableringstilskudd finansieres av statlige

(Husbank) midler.

Utprøvingen innebærer økt risiko for Drammen

Kommune, noe kommunen er villig til.

Det forutsettes at husleiemodellen finansieres ved

en omprioritering innenfor gjeldende økonomiske

rammer hvor subsidier går til boligen skal brukes

til subsidiering av leietaker

Utviklingsarbeidet skal gjennomføres i samarbeid

mellom Drammen Eiendom og Boligtjenesten via

leie til eie prosjektet.

Arbeidet finansieres innenfor rammene av boligsosialt

utviklingsprogram

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 24 Kapittel 9 Tiltak og økonomiske konsekvenser


9.2 Færre bostedsløse

Tiltak

Drammen kommune tar initiativ til samarbeid med

Husbanken om utprøving av ”Housing first” som

metode for at bostedsløse skal bo trygt og godt

Det opprettes et depositumsfond til bruk for vanskeligstilte

på boligmarkedet

BO7 videreutvikles for å kunne møte behov for

akuttplasser og utleieboliger for rusavhengige som

har behov for bemannet bolig

For å øke fleksibiliteten i forhold til kjøp og salg

av midlertidige og ordinære utleieboliger foreslås

det at rådmannen gis fullmakt til kjøp av og salg av

boliger innenfor en gitt, økt ramme

I planperioden skal det utarbeides rutiner for boligsosial

beredskap for barnefamilier som står i fare for

å bli, eller er, bostedsløse.

I planperioden skal BOKART tas i bruk til registrering

av vanskeligstilte på boligmarkedet og for

registrering av hvilke tiltak som er gjennomført for

å bedre boligsituasjonen

I planperioden skal samarbeidsrutiner med annen

linje tjenesten videreutvikles og etableres. Rutinene

skal sikre god overgang til bosetting etter utskriving

fra institusjon eller løslatelse fra fengsel

Økonomiske konsekvenser

Det søkes prosjektmidler til utprøving av metoden

Fondet bør være på 1 mill kroner, noe som vil kunne

hjelpe om lag 50 personer. Tiltaket krever finansiering,

og vil bli fremlagt for bystyret.

Finansieres innenfor vedtatt ramme

For å sikre økt fleksibilitet til kjøp og salg bør rammen

økes med ca 20 millioner kroner.

Rådmannen vil komme tilbake med konkret forslag om

ramme i 1. tertial 2012.

Tiltaket vil ikke medføre økte kostnader men vil

forutsette at oppgaven prioriteres i NAV og i Boligtjenesten.

Ingen økonomisk konsekvens

Forutsetter at oppgaven prioriteres av Boligtjenesten

Tiltaket vil ikke medføre økte kostnader men vil

forutsette at oppgaven prioriteres av NAV og Boligtjenesten

9.3 Alle kan bo

Tiltak

Økonomiske konsekvenser

Boligskolen for unge etableres som et informasjonsog

opplæringstilbud til ungdom som er i etableringsfasen

og trenger veiledning

Det gjennomføres et utredningsarbeid for målgruppen

ungdom med sammensatte hjelpebehov, hvor

bolig er en sentral del av dette. Formålet er å vurdere

alternative løsninger for å sikre et helhetlig tjenestetilbud

til målgruppen.

Det søkes prosjektmidler for å prøve ut akutt beredskap

i forhold til oppfølging i bolig

Tjenestetilbudet for psykisk syke og rusavhengige videreutvikles

for å sikre helhetlig perspektiv og samordnet

kartlegging av oppfølgingsbehov i bolig

Det prøves ut modeller som kan mobilisere leietakere

til å delta i vedlikehold i egen bolig

Brukere med særskilte behov tilbys boliger med nødvendig

avskjerming i mot omgivelsene

Tiltaket har ingen direkte økonomisk konsekvens.

Det forutsettes at oppgaven prioriteres av Boligtjenesten

og av samarbeidende virksomheter.

Arbeidet gjennomføres i handlingsplanperioden og resultatet

legges frem ved rullering av planen.

Beregnet å ha en årlig kostnad på 1.6 mill kr.

I handlingsplanperioden søkes tiltaket finansiert av eksterne

prosjektmidler fra Fylkesmannen.

Tiltaket vil ikke medføre økte kostnader men vil forutsette

at oppgaven prioriteres av Senter for rusforebygging

og av Omsorgstiltakene.

Behov for styrking av oppfølgingstjenester og stasjonær

bemanning vurderes i årlige budsjettbehandlinger.

Tiltaket gjennomføres innenfor de økonomiske rammene

for boligsosialt utviklingsprogram

Finansieres innenfor den investeringsrammen rådmannen

har til rådighet for å øke fleksibiliteten i kjøp og

salg av boliger

Det forutsettes at handlingsplanen rulleres i 2014, i forbindelse med at Boligsosialt utviklingsprogram

avsluttes og evalueres.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 25 Kapittel 9 Tiltak og økonomiske konsekvenser


10 Vedlegg

Vedlegg 1: Forslag til nye retningslinjer for tildeling av kommunale utleieboliger,

maler for vedtak om tildeling av bolig og husleiekontrakt

Vedlegg 2:

Vedlegg 3:

Vedlegg 4:

Evalueringsrapport for forsøk med ”Boligskole”

Boligveileder til ungdom

Rapport fra arbeidsgruppe ”Oppfølging i bolig”

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 26 Vedlegg


1 Forslag til nye retningslinjer for tildeling av

kommunale utleieboliger, maler for vedtak om

tildeling av bolig og husleiekontrakt

Retningslinjer for tildeling av

kommunal bolig i Drammen

Drammen kommunes holdning er at det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe egnet bolig, men kommunen kan i

en del tilfeller tilby kommunal utleiebolig til prioriterte grupper.

1. Vilkår for å kunne få tildelt kommunal bolig

Kommunale boliger i Drammen kommune kan tildeles søker som oppfyller følgende vilkår:

a) Søker må på grunn av økonomiske, helsemessige eller sosiale forhold anses helt ute av stand til selv å skaffe egnet

bolig.

b) Søker må ha minst 3 års botid i Drammen kommune. Det kan gjøres unntak fra kravet om botid for nyankomne

flyktninger og for andre når særlige grunner tilsier det.

c) Søker må være fylt 18 år på tidspunktet for vedtak om tildeling. Det kan gjøres unntak for kravet til alder dersom

søker har daglig omsorg for barn.

Dersom søker ikke har tilstrekkelig boevne, herunder evne til å håndtere sin egen økonomi, eller dersom det er tvil

om søkers boevne, kan det stilles krav om at det inngås avtale om en nærmere spesifisert hjelpetiltaksplan før vedtak

om tildeling av bolig fattes. Hjelpetiltak kan bestå i avtale med NAV om betalingsordning for husleie, boligveiledning

i boligen, etc.

2.Prioriteringer

Dersom kommunen ikke har bolig tilgjengelig for alle som fyller vilkårene i punkt 1 for tildeling, gjelder følgende

prioriteringer:

1. Bostedsløse

a) Barnefamilier

b) Flyktninger

c) Løslatte fra fengsel og utskrevne fra behandlingsinstitusjon

2. Barnefamilier

3. Økonomisk, helsemessig og sosial situasjon

3.Svar på søknad

Dersom søker oppfyller vilkårene for tildeling av kommunal bolig i punkt 1, og det er bolig tilgjengelig for tildeling,

skal det fattes vedtak om tildeling. Eventuell avtale om hjelpetiltaksplan skal inngås før vedtaket fattes.

Dersom søker oppfyller vilkårene for tildeling av kommunal bolig i punkt 1, men uten at kommunen har bolig tilgjengelig

for tildeling, skal det gis foreløpig svar på søknaden. Svaret skal opplyse om at søker oppfyller vilkårene, og vil

bli oppført på venteliste for tildeling av kommunal bolig. Når det blir bolig tilgjengelig for søkeren, skal det – etter

at avtale om hjelpetiltak evt er inngått - fattes vedtak om tildeling, dersom vilkårene fortsatt er oppfylt.

Dersom søker ikke oppfyller vilkårene for tildeling av kommunal bolig, skal det fattes vedtak om at søknaden er avslått.

Vedtaket skal opplyse om begrunnelsen for avslaget og om adgangen til å klage.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 27 Vedlegg 1


4. Tildelingsperiode

Kommunal bolig tildeles for en periode på 3 år. Kommunal bolig kan tildeles for en kortere periode enn 3 år etter

reglene i husleieloven § 11-1.

Dersom det er åpenbart at søker vil ha et langvarig behov for kommunal bolig, kan kommunal bolig tildeles for

en lengre periode enn 3 år.

Dersom søker ved utløpet av tildelingsperioden fortsatt oppfyller vilkårene for å få tildelt kommunal bolig i

kommunen, skal vedtaket om tildeling av bolig fornyes.

5. Leiekontrakt

Det skal inngås leiekontrakt mellom utleier og leietager for leieperioden. Leiekontrakten skal være tidsbegrenset,

og leieperioden skal ikke være lengre enn tildelingsperioden, jf punkt 4.

Det skal i leiekontrakten henvises til tildelingsvedtaket, herunder eventuell hjelpetiltaksplan. Tildelingsvedtaket

og eventuell hjelpetiltaksplan skal følge som vedlegg til leiekontrakten. Det skal i leiekontrakten presiseres at

leieforholdet opphører dersom vilkårene for tildeling av kommunal bolig ikke lenger er oppfylt eller dersom forutsetningene

for tildelingen vesentlig endres eller dersom inngått avtale om hjelpetiltak vesentlig misligholdes

av leietager.

6. Vedtak

Vedtak om tildeling av kommunal bolig skal opplyse om:

a) grunnlaget for tildelingen, jf punkt 1 a) til c)

b) om det er inngått avtale om hjelpetiltaksplan etter punkt 1

c) tildelingsperiode

d) søkerens plikt til å opplyse kommunen straks forutsetningene for tildelingen endrer seg

e) at retten til leie av bolig i henhold til vedtaket faller bort, dersom forholdene endrer seg på en måte som gjør

at søker ikke lenger oppfyller vilkårene for tildeling

f) klageadgang og klagefrist

7. Klage

Vedtak vedrørende tildeling av kommunal bolig kan påklages til Drammen kommunale klagenemnd.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 28 Vedlegg 1


”Vedtak om tildeling av kommunal bolig”

1. Vedtak

Drammen kommune har behandlet din søknad om tildeling av kommunal bolig, og har kommet til at du oppfyller

vilkårene for tildeling. På denne bakgrunn er det fattet følgende vedtak:

... får tilsagn om leie av kommunal bolig i Drammen.

Tilsagnet gjelder … (nærmere spesifikasjon av type bolig, beliggenhet mv.)

2. Begrunnelse

Etter lov om sosiale tjenester skal sosialtjenesten medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan

ivareta sine interesser på boligmarkedet.

Tilsagn om leie av kommunal bolig er gitt på grunnlag av din ….helsemessige/sosiale/økonomiske situasjon.

Begrunnelsen spesifiseres.

3. Vilkår for tildeling

Vedtaket er gitt på vilkår av at … oppfyller vedlagte avtale om hjelpetiltak.

Vedtaket er fattet under forutsetning av at det inngås leiekontrakt mellom Drammen kommune som utleier og

… som leietager. Leiekontrakt må være inngått senest innen tre måneder fra dette vedtaket er fattet, hvis ikke

faller vedtaket bort.

4. Tildelingsperiode

Vedtaket gjelder tilsagn om leie av kommunal bolig for en periode av tre år.

Tildelingsperioden begynner å løpe på samme tidspunkt som leieperioden, slik den er fastsatt i leiekontrakten.

5. Søkers opplysningsplikt

… plikter straks å opplyse kommunen dersom forutsetningene for tildelingen endrer seg. Opplysningsplikten

gjelder særlig endringer mht de helsemessige/sosiale/økonomiske forhold som ligger til grunn for tilsagnet om

leie av kommunal bolig.

6. Endrede forhold i tildelingsperioden

Foreliggende vedtak om tildeling av kommunal bolig faller bort dersom forutsetningene for tildelingen ikke

lenger er til stede eller vesentlig endres. Tilsvarende faller vedtaket bort dersom søker/leietager vesentlig misligholder

inngått avtale om hjelpetiltak.

7. Klage

Vedtaket kan påklages. Klagen skal være skriftlig.

Klageinstans er Drammen kommunale klagenemnd. Klagen sendes imidlertid til Kontoret for tjenestetildeling.

Klagefristen er 3 uker. Fristen regnes fra det tidspunkt du mottok underretning om vedtaket, jf forvaltningsloven

§ 29.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 29 Vedlegg 1


HUSLEIEKONTRAKT

Kontrakt nr :

For eiendommen :

DK-nummer :

Utleier :

Leier :

Fødselsnummer :

Leier :

Fødselsnummer :

1. LEIEFORHOLDET

1.1 Leieforholdet gjelder

A. Beboelsesrom:

Leiearealet er m².

Antall rom er .

B. Ytre rom:.

1.2 Husstand

Kontrakten omfatter følgende husstandsmedlemmer:

Navn Personnummer Slektsforhold

1.3. Husleien (jfr punktene 3.2, 3.3)

Leie

= Samlet husleie pr. måned kr

1.4 Leieforholdets varighet (jfr punkt 2.2, 7.1, 7.2)

Boligen stilles til leiers disposisjon den

Leieforholdet er tidsbestemt og opphører uten oppsigelse den .

1.5 Regulering av husleie/egenandel

Neste indeksregulering av husleie (jfr punkt 3.3):

1.6 Særskilte vilkår

Ingen

2. OVERTAKELSE

2.1 Overlevering av boligen

Boligen skal stilles til leierens disposisjon ryddet, rengjort og i den stand den var ved besiktigelsen

2.2 Overtakelse av boligen

Leier overtar boligen fra den dato som er nevnt i punkt 1.4.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 30 Vedlegg 1


3. LEIERENS BETALINGSPLIKT

3.1 Betaling av husleie.

Leier betaler uten løpedager husleien den 20. i hver måned. Husleien betales til kemneren i Drammen. Plikt

til å betale husleie begynner fra overtakelse, jfr pkt 1.5 og punkt 2.2

Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrente i henhold til lov av 17. des. 1976 nr 100, om renter ved forsinket

betaling.

Ved fakturering med papirfaktura påløper et gebyr etter gjeldende satser. Fakturering med elek-tronisk faktura

eller betaling med direktebelastning av konto er gebyrfri.

3.2 Leiens størrelse

Den månedlige husleie ved overtakelse er fastsatt i punkt 1.3.

Leier samtykker i at Drammen Eiendom KF kan ta transport i innvilget bostøtte til dekning av husleierestanser

og til dekning av andre utgifter/restanser som har sammenheng med leieforholdet (jfr. pkt. 7.2, 7.3).

3.3 Indeksregulering av den avtalte leie

Husleiebeløpet som er nevnt i punkt 1.4 kan indeksreguleres i takt med endringen i den offisielle konsumprisindeksen.

Indeksreguleringen gjennomføres tidligst som nevnt i punkt 1.5. Senere kan leien indeksreguleres hver gang

leieforholdet har vart ett kalenderår siden forrige leiefastsetting. Indeksregulering skjer på grunnlag av den

siste måneds indeks som er kjent på avtaletidspunktet og reguleringstids-punktet. Indeksregulering settes i

verk uten ytterligere varsel til leieren.

Dersom leien blir endret uten hjemmel i denne bestemmelsen kan indeksregulering etter bestemmelsen her

først kreves ett år etter at leien ble endret.

3.4 Tilpassing til gjengs leie

Har leieforholdet vart i minst to år og seks måneder uten annen endring enn den som er nevnt i punkt 3.3,

kan begge parter uten oppsigelse av leieforholdet kreve at leien blir satt til gjengs leie.

Endringen settes i verk seks måneder etter at det er satt frem skriftlig krav om den.

3.5 Utgifter ved forbruk av energi og vann i boligen

Leier bestiller strømabonnement for boligen i eget navn. I eiendommer med kollektivt strøm-abonnement skal

leier betale for eget strømforbruk i tillegg til husleie. Til dekning av disse utgiftene skal leier betale et månedlig

á-konto-beløp fastsatt av utleier. Ved årsskifte utarbeider utleier en spesifisert oversikt over de utgifter til strøm

som i løpet av året har påløpt boligen. Det samme gjelder utleiers utgifter til vann og avløp når disse utgiftene

skal betales etter målt forbruk. Utgiftene avregnes mot á-konto-innbetalingene. Overskytende beløp refunderes.

Skyldig beløp innbetales som anvist av utleier.

3.6 Andre betalingsforpliktelser.

Evt. abonnementsutgifter til kabel-TV tilknyttet boligen inngår ikke i leieavtalen, men skal betales direkte til

kabelselskap/operatør.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 31 Vedlegg 1


4. UTLEIERS PLIKTER I LEIETIDEN

4.1 Plikt til å stille boligen til leiers disposisjon

Utleier skal i leietiden stille boligen til leierens disposisjon i samsvar med leieavtalen.

Utleier skal påse at det til enhver tid er vanlig ro og orden i eiendommen.

4.2 Utleiers vedlikeholdsplikt

Utleieren skal i leietiden holde boligen og eiendommen forøvrig i samme stand som ved over-leveringen av

boligen til leieren. Utleierens vedlikeholdsplikt omfatter likevel ikke innretninger leieren plikter å vedlikeholde,

jfr punkt 5.5

5. LEIERENS BRUK AV BOLIGEN

5.1 Leierens bruk

Boligen skal kun benyttes til beboelse.

5.2 Leierens aktsomhetsplikt ved bruk. Meldeplikt ved skade.

Leieren plikter å behandle leiligheten og eiendommen ellers med tilbørlig aktsomhet. De må erstatte all skade

som skyldes dem selv, deres husstand eller andre som de har gitt adgang til leilig-heten eller uten skjellig grunn

til eiendommen forøvrig. Leieren svarer også for skader ved frost som skyldes dem selv eller noen som de selv

er ansvarlig for.

Oppdager leieren skade på boligen eller eiendommen forøvrig skal utleieren underrettes så snart som mulig.

5.3 Husorden

Leieren skal følge de ordensregler som gjelder for eiendommen og rimelige pålegg som gis for å opprettholde

god husorden.

5.4 Husdyr

Husdyrhold er bare tillatt etter utleiers skriftlige samtykke. Skriftlig søknad sendes til Drammen Eiendom KF.

Tillatelse blir bare gitt når særlige behov foreligger.

5.5 Leiers plikt til vedlikehold.

Leieren skal på egen bekostning innenfor leiligheten vedlikeholde låser, nøkler, glassruter, vann-kraner, servanter,

vannklosettskåler med sete, lokk og sisterne, varmtvannsbeholdere, elektriske komfyrer, lampekupler,

elektriske kontakter, brytere og sikringer, samt foreta oppstaking av avløpsrør til egen vannlås. Leieren er selv

ansvarlig for at brannvarsler til enhver tid fungerer. Pulverapparatet skal snus minimum 4 ganger pr år og skal ha

service hvert 10. år. Likeså skal leier vedlikeholde ledninger og innretninger som de har anbrakt. Alt arbeid som

leier plikter å utføre skal de foreta uten ugrunnet opphold og på en slik måte som er håndverksmessig forsvarlig.

Utbedring av skade på boligen som følge av innbrudd e.l. påhviler leier.

Leieren skal for egen kostnad holde vedlike utearealer som tilhører boligen, jfr punkt 1.1.

Leier av bolig er pliktig til å utføre gressklipping, snømåking og renhold av fellesarealer innvendig og utvendig

på de bosteder hvor dette ikke inngår i vaktmestertjeneste. Parkering av bil, tilhenger campingvogn eller lignende

er ikke tillatt på fellesarealer uten skriftlig samtykke fra utleier.

Leier av bolig i borettslag er pliktig til å delta i dugnader og vaktmesterfunksjoner fastsatt av borettslaget

for dets beboere.

5.6 Leierens plikt til å gi utleier adgang til boligen.

Leieren plikter å gi utleierens representant adgang til boligen i den utstrekning det trengs for tilsyn og for

å gjennomføre pliktig vedlikehold eller andre arbeider som er nødvendige for å hindre skade på boligen eller

eiendommen forøvrig.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 32 Vedlegg 1


5.7 Leierens adgang til å gjennomføre forandringer

Leieren kan ikke uten utleierens skriftlige samtykke foreta forandringer i boligen eller på eien-dommen forøvrig.

Leieren kan med utleierens godkjenning gjennomføre endringer som er nødvendige på grunn av leierens

eller husstandsmedlemmers funksjonshemming. Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn.

Leier kan ikke foreta oppussing, tapetsering og lignende uten utleiers samtykke. Leier må ikke uten utleiers

samtykke sette opp antenner, markiser o.l. på eiendommen eller forandre leiligheten, så som å anbringe fast

gulvbelegg, fjerne, flytte eller bytte ovner eller lignende.

Framføring av kabel-TV og oppsett av parabolantenne kan kun skje etter utleiers skriftlige sam-tykke.

6. FREMLEIE. OPPTAK AV ANDRE HUSSTANDSMEDLEMMER.

OVERFØRING AV LEIEFORHOLDET TIL ANDRE.

6.1 Adgang til fremleie

Leieren har ikke adgang til å fremleie eller på annen måte overlate sin bruksrett til andre, med mindre annet

følger av ufravikelige lovbestemmelser.

6.2 Opptak av husstandsmedlemmer

Opptak av personer i husstanden krever godkjenning fra utleier. Godkjenning kan bare nektes dersom forhold

med tilknytning til boligens formål eller vedkommende person tilsier det.

6.3 Overføring av leieforholdet til andre

Leieren har ikke adgang til å overføre sine rettigheter eller plikter etter leieavtalen til andre uten skriftlig

samtykke fra utleieren, med mindre annet følger av ufravikelige lovbestemmelser.

7. LEIEFORHOLDETS VARIGHET OG OPPHØR

7.1 Leieforholdets varighet.

Leieforholdet er opprettet utfra spesielle boligbehov, jfr tildelingsvedtaket. Leieforholdet opphører når det

konkrete boligbehovet ifølge tildelingsvedtaket opphører eller forutsetningene endres vesentlig.

7.2 Leieforholdets oppsigelse, heving og opphør.

I den avtalte leieperioden kan begge parter si opp leieforholdet. Oppsigelsesfristen er tre måneder til opphør

ved utløpet av en kalendermåned.

Gjør leier vesentlig brudd på leieavtalen og husordensreglene, kan utleieren heve avtalen, og leier plikter da

å flytte ut av leiligheten.

Når leietiden er ute, skal leier levere leiligheten med tilbehør tilbake til utleier rengjort og i samme stand

som ved overtakelse, bortsett fra forringelse som følge av elde, alminnelig slitasje og mangler som påhviler

utleieren å rette opp.

Hvis ikke annet er avtalt, må leier ikke fjerne fast inventar, ledninger o.l. som de har satt opp, med mindre

de setter leiligheten i samme stand som da de overtok den. Utleieren har rett til slikt inventar uten vederlag

med det unntak som følger av husleielovens § 10-5. Likeså har utleieren rett til låser som leier har satt inn og

latt være tilbake, samt alle nøkler til låsene. Mangler som leier ikke har utbedret kan utleieren utbedre på leiers

bekostning.

Samtlige nøkler leveres til Drammen Eiendom KF i løpet av oppsigelsesperioden og senest ved oppsigelsestidens

utløp. Overholdes ikke fristen vil husleie påløpe frem til den dagen nøklene tilbakeleveres.

Hensatte gjenstander i leiligheten og eiendommen forøvrig anses som forlatt og blir kastet av utleier. Kostnadene

til dette dekkes av leier, jfr husleieloven § 10-4.

Når leier skal flytte fra leiligheten, er denne pliktig til i oppsigelsestiden å gi andre leiesøkere anledning til

å besiktige leiligheten.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 33 Vedlegg 1


7.3 Tvungen fravikelse

Leieren vedtar at tvungen fravikelse kan kreves dersom leien ikke blir betalt, jfr lov om tvangsfull-byrdelse og

midlertidig sikring § 13-2 tredje ledd bokstav a).

Leieren vedtar at tvungen fravikelse kan kreves dersom boligen ikke fraflyttes når leietiden er løpt ut, jfr lov

om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring § 13-2 tredje ledd bokstav b).

Utleieren kan kreve leier for de omkostninger som utkastelse, søksmål og opprydding medfører.

8. TVISTER

I tvistesaker vedtar partene eiendommens verneting

9. ANDRE BESTEMMELSER

Erstatningsansvar omfatter ikke indirekte tap, jfr husleielovens § 2-14 siste ledd, husleielovens § 5-8 siste

ledd og husleielovens § 10-3 syvende ledd.

Et eksemplar av husordensreglene for eiendommen er overlevert til leieren. Leieren har gjort seg kjent med

disse ordensreglene og forplikter seg til å følge dem.

Leieren aksepterer at utleier fritas for taushetsplikt om leieforholdet ved mislighold av leiekontrakten eller

tilhørende husordensregler. Leietaker er kjent med at utleier vil kunne gi opplysninger om mislighold til andre

relevante virksomheter i kommunen.

For øvrig henvises til husleielovens bestemmelser.

Underskrevne utleier og leier er kjent med og vedtar alle punkter i denne leieavtalen, som er utferdiget

i 2 eksemplarer og hvor utleier og leier har hvert sitt eksemplar.

Drammen, den

Som utleier __________________________________________________ (Plass for stempel)

Som leier

____________________________________________________________

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 34 Vedlegg 1


2 Evalueringsrapport for forsøk med ”Boligskole”

Sluttrapport fra pilotprosjektet

Boligskole for ungdom

Boligsosial handlingsplan 2012-2014

35

Kapittel

November 2011


1. Sammendrag

Delprosjektet Boligskole for ungdom, som er en del

av Boligsosialt utviklingsprogram (BASIS) gjennomførte

i juni 2011 en pilot der deler av boligskolekonseptet

ble prøvd ut på en gruppe ungdom

i aldersgruppen 16-25 år. Deltakerne i piloten ble

rekruttert fra ulike virksomheter i kommunen som

yter tjenester til vanskeligstilt ungdom med forskjellig

bakgrunn og ståsted.

Boligskolepiloten ble planlagt og iverksatt av medlemmene

i prosjektgruppen , og en gruppe på 5 ungdommer

som brukerrepresentanter. Gjennomføringen

foregikk i samarbeid med ulike interne og eksterne

aktører som bidro med faglig innhold. Det ble gjennomført

tre kurskvelder der følgende moduler var

tema:

• Å skaffe bolig

• Hverdagsøkonomi

• Å bo

Det var færre av deltakerne som møtte enn det prosjektgruppen

hadde forventet, og bare to av rundt

20 påmeldte som gjennomførte hele kurset. Piloten

er evaluert av kursholderne , ungdommene som var

med på planleggingen og deltakerne, og tilbakemeldingene

er hovedsakelig positive. Prosjektgruppen

anbefaler at boligskolen settes i ordinær drift fra

01.01.12, og at ansvaret for planlegging og gjennomføring

forankres i Boligtjenesten.

2. Bakgrunn og mandat

Blant målgruppene som i første omgang ble definert

i det boligsosiale utviklingsprogrammet for Drammen

kommune var ungdom som mangler støtteapparat

og trenger botrening.

I den innledende fasen av utviklingsprogrammet ble

det etablert et delprosjekt som blant annet fikk følgende

mandat:

• Prosjektet skal definere begrepet ”Boligskole” for

unge mellom 16 og 25 år.

• Prosjektet skal utvikle en plan for etablering av

et boligskoletilbud i henhold til denne definisjonen

for unge mellom 16 og 25 år som er bosatt i Drammen,

og prøve ut tilbudet for et utvalg ungdom.

• Det skal legges til rette for implementering av

boligskole som et ordinært tilbud til ungdom i målgruppen

fra 2012.

3. Organisering

Arbeidet med Boligskolen har vært organisert som

et delprosjekt under Boligsosialt handlingsprogram.

Ansvaret for planlegging og gjennomføring av piloten

er lagt til en prosjektgruppe bestående av fagpersoner

fra ulike virksomheter som arbeider med

ungdom og boligspørsmål. Prosjektgruppen har hatt

følgende sammensetning:

• Senter for oppvekst - Betu Kajigi, Gudmund Rype,

Ranveig van der Meij

• Introduksjonssenteret - Anu Kubar,

• Senter for rusforebygging - Gro H. Fretland, Ronald

Pedersen, Harald Schønning-Lykke, Anja Tindvik

• NAV - Lene Gleisner, Thor Martinsen

• Omsorgstiltakene - Hilde Klemetsdal Pedersen

• Helsetjenesten - Torild Forslund Andersen

Drammen Eiendom KF - Rino Pettersen (tillitsvalgt)

Prosjektlederteamet har bestått av Glenny Jelstad

og Mari Rollag. Prosjektet er underlagt styringsgruppen

for BASIS under Helse- og sosialdirektøren.

4. Utvikling av innholdet i Boligskolen

Prosjektgruppen har i løpet av våren 2011 hatt regelmessige

møter der innholdet i boligskolen har

blitt utformet, og der det har blitt foretatt en del

avgrensninger og avklaringer. Begrepet boligskole er

ikke entydig definert, men det ble lagt til grunn at

boligskolen skal være et modulbasert opplæringstilbud

som skal sette vanskeligstilt ungdom i stand til

å skaffe seg egen bolig og klare ulike utfordringer

i hverdagen knyttet til det å bo. Det ble påpekt at

oppfølging i bolig og selve boligskolen burde holdes

fra hverandre. Boligskolen skal dreie seg om ren

kompetansebygging, emner som sorterer under ren

oppfølging hører inn under arbeidet med boligsosial

handlingsplan.

Det ble videre forutsatt at deltakere til boligskolepiloten

skulle rekrutteres blant ungdom som allerede

var i kontakt med tjenesteapparatet. Det ble

lagt opp til at ca 20 ungdommer skulle være med i

piloten. For å sikre brukermedvirkning ble det satt

ned en referansegruppe der ungdom fra den samme

målgruppen deltok i planleggingen av boligskolepiloten.

Prosjektgruppen skulle videre legge frem tildelingskriterier

for tilbud i Boligskole, kartlegge volum, utarbeide

innhold i Boligskolen og prøve ut dette i et

forsøk med Boligskole. Dette arbeidet skulle gjøres

i samarbeid med et utvalg ungdom i målgruppen.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 36 Vedlegg 2


Ut fra de vurderingene som ble gjort av ungdommens

kompetansebehov utviklet prosjektgruppen følgende

moduler som skulle inngå i boligskolen:

• Mens vi venter på bolig

• Å skaffe bolig

• Å bo

• Mat og helse

• Hverdagsøkonomi

• Nettverk og fritid

• Skole og jobb

Det ble enighet om å prøve ut tre moduler: Å skaffe

bolig (modul 2), Å bo (modul 3) og Hverdagsøkonomi

(modul 5), hver av dem estimert til tre timer.

Prosjektgruppen ble inndelt i tre arbeidsgrupper

som hadde ansvar for planlegging og gjennomføring

av hver sin modul.

5. Gjennomføring og evaluering av piloten

Boligskolepiloten ble gjennomført over tre kurskvelder

i juni måned, med ca en ukes intervall og tidsramme

fra kl 16.00 til kl 19.00. Kurset ble holdt på

Union Scene, og det ble servert mat til deltakerne før

opplæringen startet. Deltakerne ble plassert i en hestesko

for å oppnå dialog mellom kursdeltakere og de

eksterne og interne kursholderne. Alle fikk utdelt en

perm der de kunne samle utdelt materiale og gjøre

egne notater. På slutten av hver kveld ble det delt ut

et evalueringsskjema som skulle fylles ut og leveres

tilbake til kursansvarlige.

Første kurskveld: Å skaffe bolig (modul 2)

Det var åtte deltakere som møtte. Kvelden ble innledet

av ekstern kursholder fra Utleiemegleren. Det var også

lagt opp til en diskusjon knyttet til det å skaffe seg

egen bolig. Temaer som ble tatt opp var blant annet:

• Hvordan finner jeg fram i boligmarkedet (søke på

boligannonser, gå på visning…)?

• Hvordan sjekke at leiligheten er i orden, se etter

skader?

• Hva er et depositum og hva innebærer en kontrakt?

• Utleiers forventninger

Evaluering: Deltakerne mente de hadde fått god informasjon,

og at atmosfæren var avslappet. Noen tilbakemeldinger

gikk på at kursholderne virket litt dårlig

forberedt, noe som til dels kan ha sammenheng med

et sykdomsforfall blant arbeidsgruppens medlemmer.

Andre kurskveld: Hverdagsøkonomi (modul 5)

Tre deltakere møtte. Ekstern kursholder fra Sparebanken

øst snakket om kundeforhold i bank, bruk av bankkort

og kredittkort, lån til kjøp av bolig mv. Andre

temaer som ble berørt var blant annet:

• Tjenester og økonomisk rådgivning i NAV

• Hvordan setter jeg opp et enkelt budsjett?

• Hvordan betaler jeg regninger, og hvilke konsekvenser

får inkasso og betalingsanmerkninger?

• Hvordan bruker jeg nettbank, avtalegiro, kort eller

kontanter?

Evaluering: Tilbakemeldingene var overveiende positive;

informasjonen var god og nyttig, og kursholderne

var flinke, med unntak av PC-bruk. Deltakerne kunne

også tenkt seg en gjennomgang av det å sette opp

et budsjett. Tiden var litt knapp sett i forhold til de

mange problemstillingene som knyttet seg til temaet

for kvelden.

Tredje kurskveld: Å bo (modul 3)

Fire deltakere møtte. Brannvesenet innledet om brannsikkerhet,

og Drammen Eiendom gikk gjennom en del

temaer knyttet til det å ta vare på boligen; renhold,

vedlikehold og skader. Andre temaer som ble diskutert

var blant annet:

• Hvordan forholder vi oss til husordensregler, fellesoppgaver

og naboer?

• Hvordan leser jeg av strømmen og passer på energiforbruket?

Det var opprinnelig lagt opp til en sekvens der politiet

skulle snakke om sikkerhet, uønskede gjester mv, men

politiet meldte forfall. Kvelden var imidlertid godt fylt

opp av det øvrige programmet.

Kurset ble avsluttet med utdeling av kursbevis. Det var

bare to deltakere som gjennomførte alle tre modulene,

og disse fikk et fullverdig kursbevis. To av deltakerne

hadde gjennomført to moduler, og fikk et eget kursbevis

der dette fremgikk. Birgitte Simensen Berg fra

rådmannens informasjonsstab var til stede og intervjuet

og fotograferte de to ungdommene som fullførte

boligskolepiloten. Bildet og artikkelen ble publisert på

kommunens nettsider.

Evaluering: Både brannvesenet og Drammen Eiendom

fikk gode tilbakemeldinger på innhold og presentasjonsform.

Deltakerne mente at kursholderne burde

hatt bedre tid til å snakke om hvert tema, og det ble

for liten tid til diskusjon. Det kom også negative tilbakemeldinger

på at informasjonsmedarbeideren kom

inn midt i kurset og tok ut noen av deltakerne. Dette

stykket opp programmet på en uheldig måte.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 37 Vedlegg 2


6. Oppsummering og konklusjon

Ut fra de erfaringene som er gjort og tilbakemeldingene

som er mottatt, mener prosjektgruppen at det er

grunnlag for å videreføre ordningen med boligskole i

ordinær drift fra 01.01.12.

Den største utfordringen ved å gjennomføre et slikt

tiltak er å få ungdommene til å møte opp og gjennomføre

kurset. Erfaringene fra piloten viser at det

ikke var ideelt å legge tiltaket til juni måned, og at det

kan ha vært uheldig at kurset gikk på kveldstid over

flere uker. Dette gir liten kontinuitet for enkelte av

deltakerne, og noen faller lett ut. Det er behov for en

tett oppfølging av deltakerne, og det kan være gunstig

å legge opp til en varslingsrutine ved bruk av SMS rett

før kursstart. Det er også et spørsmål om det kan knyttes

sanksjoner til det at man ikke møter opp.

Tidsramme

Ved oppstart av den ordinære boligskolen bør kurset

etter prosjektgruppens mening legges til dagtid. Det

kan være en utfordring å få fri fra skole og jobb, men

det er allikevel mest hensiktsmessig både av hensyn til

fremmøte og praktisk avvikling for arrangørens del at

boligskolen holdes innenfor rammene av ordinær arbeidstid.

For ungdom som er i tiltak i regi av NAV vil

boligskolen kunne legges inn som en del av tiltaket.

Prosjektgruppen anbefaler at boligskolen gjennomføres

over to hele dager der samtlige moduler blir gjennomgått.

lojalt til, og at den pedagogisk ansvarlige sørger for

at dette blir ivaretatt. Denne personen bør ha gode

kommunikasjonsevner og erfaring med arbeid blant

ungdom. For øvrig anbefales fortsatt bruk av eksterne

kursholdere i kombinasjon med kommunens egne medarbeidere.

Veien videre

Videre planlegging og drift av boligskolen foreslås lagt

til Boligtjenesten. Dette er naturlig sett i forhold til

de oppgaver denne virksomheten er ment å ivareta.

Prosjektgruppen anbefaler at boligskolen gjennomføres

2-3 ganger per år. Rekruttering til boligskolen

skjer i samarbeid med de enkelte virksomhetene som

driver med oppfølging av ungdom. Det foreslås videre

at noen deltakere fra prosjektgruppen tas med i planleggingen

av det permanente boligskoletilbudet.

Faglig innhold og metode

Tilbakemeldingene fra deltakerne i piloten på det faglige

opplegget har vært overveiende positive. Selv om

det bare er tre moduler som er prøvd ut, vil det ut fra

helheten være ønskelig å videreføre alle de planlagte

modulene med noen små justeringer. For det første kan

modul 1 og 2 med fordel slås sammen. Det å vente på

bolig vil naturlig kunne ses i sammenheng med det å

skaffe bolig, det vil si forberedelsesstadiet, både praktisk

og mentalt. Modul 5 (Hverdagsøkonomi) viser seg

å være svært omfattende, og er dessuten ett av de

mest sentrale temaene. Vi anbefaler derfor at denne

modulen utvides og vies en større andel av tidsrammen

enn det som ble lagt inn i piloten.

I forberedelsesfasen ble det lagt til grunn at det skulle

ansettes en koordinator for boligskolen. Det kan være

ønskelig med en person som har det overordnede pedagogiske

ansvaret, og som kan sy sammen innholdet

på en hensiktsmessig måte for deltakerne, legge opp

til diskusjon om de ulike temaene og komme med innspill

til de øvrige kursholderne for å holde en rød tråd

i programmet. Det er viktig at boligskolen forankres i

et felles verdigrunnlag som alle aktører forholder seg

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 38 Vedlegg 2


3 Boligveileder til ungdom

Flytte hjemmefra?

For noen er det kort vei til drømmeboligen, for andre

kan det virke uoverkommelig.

Gjør deg noen tanker, ta runden, gjerne sammen

med oss.

Med denne veilederen ønsker Drammen kommune å

vise unge ”førstegangsflyttere” at det er flere ting

en kan tenke gjennom før en flytter hjemmefra, til

et liv i egen boligen. Hva den enkelte trenger for å

lykkes med dette, er vanskelig å forutse, selv for en

selv. Derfor er denne veilederen laget slik at hver

og en kan gå inn på utvalgte tema etter behov og

interesse. Veilederen tar utgangspunkt i livsområdene:

bolig, helse, økonomi, dagtid/arbeid/skole/aktivitet,

fritid og sosialt fellessakp/nettverk, og viser

hvordan disse områdene fletter seg inn i hverandre.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014 39 Vedlegg 3


Før du flytter

Boligsosial handlingsplan 2012-2014

40

Kapittel


Når du flytter inn

Boligsosial handlingsplan 2012-2014

41

Kapittel


Livet i bolig

Boligsosial handlingsplan 2012-2014

42

Kapittel


4 Rapport fra arbeidsgruppe ”Oppfølging i bolig”

Rapport fra arbeidsgruppe 1; Oppfølging i bolig

Drammen, 9. september 2011


Boligsosial handlingsplan 2012-2014

44

Kapittel


Innledning/ Plan forankring

Dette er rapport fra arbeidet i BASIS; Arbeidsgruppe

1, Oppfølging i bolig. I rapporten vil det foreligge

opprinnelig mandat og forankring samt hvem som

har deltatt i gruppen. Videre i innledningen er det

gitt en beskrivelse av en del sentrale begrep innen

boligsosial oppfølging. Det er satt opp en oversikt

over målgruppene av beboere og hva som kan være

kjennetegn for de ulike grupper av disse. Oversikten

er ikke uttømmende.

Det er gitt en kort oppsummering av status i det

boligsosiale arbeidet og hvilke utfordringer arbeidsgruppen

ser med nåværende ordning. Om det boligsosiale

arbeidet i Drammen skal lykkes avhenger

dette av relasjonen mellom brukere og hjelpere. Arbeidsgruppen

ser nødvendigheten av at det etableres

ulike former for brukermedvirkning i dette feltet.

De øvrige punktene i mandatet har fått hver sine avsnitt.

Det er foretatt en gjennomgang av seks andre

kommuners boligsosiale handlingsplaner

I siste del av rapporten ser vi på de overordnede

målsettingene for Boligsosial handlingsplan for

Drammen kommune og konsekvensene dette har for

oppfølging i bolig i form av forslag til videre arbeidsmetoder,

arbeidsdeling og tiltak. Til sist er det

gitt en kort oppsummering av hvilke oppgaver det

må arbeides videre med.

Arbeidsgruppen har vært i kontinuerlig aktivitet siden

oppstart desember 2010. Tre gruppemedlemmer

reiste til Oslo, Stovner i august2011 for å studere

ordningen med miljøvaktmester der.

Tilbakemeldingene fra deltakerne i arbeidsgruppen

er at det har vært et spennende samarbeid som har

gitt nettverk, innsikt og nye dimensjoner til det videre

boligsosiale arbeidet.

Mandat

Prosjektgruppens bestilling til arbeidegruppe 1:

”Oppfølging i bolig”

• Definer innholdet i begrepet ”oppfølging i bolig”

• Foreslå tiltak som vil sikre beboere god oppfølging

• Foreslå organisering av ansvar for oppfølging

• Utarbeid forslag til prosedyrer for oppfølging som

kan legges inn i EQS

• Foreslå metoder til bo trening for relevante målgrupper.

• Identifisere og foreslå tiltak som forebygger og

bekjemper bostedsløshet

• Foreslå verktøy som kan brukes for å kvalitetssikre

oppfølging av beboere. BOKART skal være blant disse

verktøyene som vurderes

Arbeidsgruppen skal legge til rette for brukermedvirkning

i arbeidet.

Forankring

Dette er rapport fra arbeidsgruppen som i BASIS i

perioden desember 2010 til september 2011 i forbindelse

med revisjon av Boligsosial handlingsplan

20122014 har utredet oppfølging i bolig for boligsosialt

vanskeligstilte..

Deltakere i arbeidsgruppen:

NAVN

VIRKSOMHET

Torhild Frøyland Senter for Oppvekst

Sissel Sundfør

Senter for Rusforebygging

Marit Eikstad Micaelsen Helsetjenesten (Flyktningehelsetjenesten)

Hilde Danielsen Hjemmetjenesten

Stømsø (Forebyggende

team)

Liv Busland

Werner Johannesssen

fram til april 2011

Gudrun Masdottir

Grethe Carlsen

Mette Blåmoli

Fatemeh Shewan

Unni Skretteberg Finsrud

Liv Elisabeth Havnerås

(leder)

Hjemmetjenesten

Strømsø

Hjemmetjenesten

Bragernes

Kontor for tjenestetildeling

Omsorgstiltakene

(Dagtilbudet psykisk

helse)

Introduksjonssenteret

NAV

Omsorgstiltakene

Sentrale begrep og definisjoner

Boligsosialt arbeid

beskrives som Helse- og sosialfaglig arbeid som retter

seg mot å øke enkeltindividers forutsetninger til selv

å mestre sitt boforhold (Rundskriv U – 10/2002:Boligsosialt

arbeid- bistand til å mestre et boforhold).

Det boligsosiale arbeidet involverer mange tjenesteområder

i Drammen kommune. Det praktiske arbeidet

på individnivå omfattes av mange ulike tilnærminger

og metoder. Boligsosialt arbeid retter seg også mot

nærmiljø og tiltak for grupper som for eksempel i

forbindelse med bofellesskap. På systemnivå handler

det boligsosiale arbeidet om å utvikle differensierte

bolig- og tjenestetilbud til mennesker som er

vanskeligstilte på boligmarkedet, hvor hensikten er å

motvirke bostedsløshet og legge til rette for at alle

skal ha en god og trygg bosituasjon.

Vanskeligstilte i boligmarkedet. NOU (2002:2),

Boligsosial handlingsplan 2012-2014

45

Kapittel


”Boligmarkedene og boligpolitikken”, omtaler de

vanskeligstilte på boligmarkedet som de som av en

eller annen grunn er uten bolig, lever med ustabile

boforhold eller har vanskeligheter med å bli boende

i bolig.

Booppfølging:

Det å mestre et boforhold forutsetter praktiske,

sosiale og kulturelle ferdigheter. Oppfølging i bolig

innebærer at individuelt tilpassede tiltak bidrar til

at den enkelte blir best mulig i stand til å ta ansvar

for sitt boforhold.

Individuell booppfølging: Målet med individuell

booppfølging er å fremme mestring i eget liv, knyttet

til forhold rundt det å bo for seg selv. Booppfølging

er et virkemiddel for å forebygge utkastelse,

isolasjon og ensomhet, og et virkemiddel for å

legge tilrette for mestring av praktiske ferdigheter

knyttet til det å bo i egen bolig .

Boligens status:

Det skilles mellom permanent og midlertidig bolig.

Sosialtjenesteloven (NAV loven) pålegger kommunene

å finne midlertidig husvære for de som

ikke klarer det selv. Lov om sosiale tjenester § 4-5.

Tjenesten vil være aktuell i akutte situasjoner,

for eksempel ved brann, utkastelse, familie eller

samlivsbrudd.

Opphold i midlertidig husvære skal ikke strekke seg

over lang tid. Kommunene skal, så vidt det er mulig,

iverksettes tiltak for å sikre permanent bolig til

de som trenger men ikke har klart å finne bolig på

egen hånd .

Arbeidsgruppen har konsentrert arbeidet om oppfølging

i permanent bolig

Sentrale element ved å mestre et boforhold:

Beboer må være i stand til å overholde forpliktelser

som gjelder både over offentlige og privatrettslige

retter og plikter og i praksis er husleieforhold,

ordensregler og økonomiske forpliktelser.

Beboer må ha bestemte ferdigheter innen det praktiske,

sosiale og kulturelle som innebærer

• å utføre praktiske gjøremål knyttet til boligen,

• forholde seg til fellesskapet på en slik måte at

ens handlinger ikke setter andres liv og helse i fare.

• betydningen av at beboer finner fram til gode

måter å forholde seg til naboer og nærmiljø på.

Kilde: Rundskriv U-10/2002

Målgrupper

Oppfølging i bolig i det boligsosiale arbeidet i

Drammen kommune retter seg mot mennesker som

er vanskeligstilte i boligmarkedet. Særlig utsatte

grupper er:

• Økonomisk vanskeligstilte

• Ungdom

• Rusavhengige

• Løslatte fra fengsel

• Personer med alvorlig psykisk helsesvikt

• Utviklingshemmede

• Flyktninger inkludert eldre flyktninger

• Eldre med fysiske og mentale funksjonstap

• Personer som har sammensatte helse og sosialproblemer

Utfordringer knyttet tilde ulike målgruppene

Gruppe

Økonomisk

vanskeligstilte

Utsatt ungdom

Eks. på utfordringer for den

enkelte beboer knyttet til

bosetting:

- Mangel på inntekt

- Skaffe inntektsgivende arbeid

- Hjelp med forvaltning av

økonomi.

- Kan være i ferd med å utvikle

psykisk helsesvikt eller andre

problemer som kan gjøre det

vanskelig å bo alene.

- Yngre enslige flyktninger

- Utviklingshemmede

- Falt ut av skolesystemet

- Gamblere

- Ungdom med stort omsorgsbehov

- Mestrer ikke å bo alene

- Mangler boferdigheter; renhold,

ordensregler, økonomi.

- Hjelp til å skaffe jobb, skole

etc. for å komme videre

- Manglende nærhet til ressurspersoner

- Uheldig å bo sammen med

utsatte grupper (dårlig bomiljø)

- Behov for beskyttelse

Boligsosial handlingsplan 2012-2014

46

Kapittel


Rusavhengige

Løslatte fra

fengsel

Personer med

psykisk helsesvikt

- Varierende alder,

- Varierende boererfaring,

- Ustabile i forhold til avtaler/

livsførsel,

- Flere har dualdiagnoser (rus/

psykiatri) og trippeldiagnoser,

(utviklingshemming /rus/psykiatri

)

- Trenger hjelp til å skaffe seg/

etablere seg i bolig,

- Trenger hjelp til å ivareta egen

bolig,

- Hjelp til økonomiforvaltning,

betale strøm og husleie,

- Mange samlere (når griper

man inn, når er nok, nok?)-

- Fysisk støy, konflikt med naboer,

tiltrekker seg andre,

- Ofte flere tidligere utkastelser

pga manglende betaling av

husleie og naboklager,

- Mangler nødvendig utstyr til

å få utført hjelp eks renholdsartikler.

Lovfestet rett til bolig

1. gruppe som er motiverte for

endringer i livet

2. gruppe som ikke er motiverte

for endringer

- Mange har sammensatte

problemer, en del er tidligere

rusavhengige.

-Mangler styrkende nettverk

- Varierende alder

- Ikke i stand til å skaffe seg

eller ivareta egen bolig.

- Behov for kommunal bolig for

å få en start eller for å bo trygt

- Hjelp til økonomiforvaltning,

betale strøm og husleie

- Hjelp til å ivareta bopel /egen

bolig

- Hjelp til å etablere seg i egen

eid bolig

- Bistand i å mestre omgivelsene,

- Bistand til mestre utrygghet

og endringer- Relasjonelle

problemer

Utviklings

hemmede

Flyktninger

Eldre Flyktninger

Personer med

sammensatte

helse og sosialproblem

Kjennetegnes ved:

- Varige boligbehov

- Fysisk tilretteleggelse

- Basebemannede bofellesskap

- Behov for tjenester i bolig

hele livet

- Trygghet

- Behov for hjelp å dekke primære

behov

- Kan være store familier

- Enslige mindreårige

- Religiøs overbevisning eks:

Riba (muslimer har i følge

religion ikke lov til å ta opp lån

med renter)

- Analfabetisme og funksjonell

analfabetisme (klarer ikke å

lære et annet alfabet)

- Kunnskap om å betjene en

bolig etter normer og klima i

Norge

- Traumer (fysiske og psykiske)

- Tidligere eldre og høyere

dødelighet

- Sykdommer som oppstår hyppigere

i noen etniske grupper

- Veiledning ved familiegjenforening

- Oppfølging av avtaler

- Tidligere eldre og høyere

dødelighet

Kjennetegnes ved at problemstillingene

er sammensatte fra

2 eller flere av disse beskrivelsene.

Eks Ung rusavhengig

flyktning.

Status i boligoppfølgingen

Tidligere boligsosiale planer har i liten grad omtalt

oppfølging i bolig som eget tema. Forsøk på å definere

oppfølging i bolig og beskrivelser av begrepet

i litteraturen favner vidt. Dette betyr i praksis at

oppfølging i bolig omhandler all den bistand det

vil være behov for i et løp fra en innbygger blir bostedsløs

eller står i fare for å bli bostedsløs, gjennom

søkeprosessen, til etablering i bolig, mestring

av boforholdet og fram til boforholdet avsluttes.

Søknad om bolig.

I dag søkes det kommunal bolig på eget skjema

som kan hentes ut fra kommunens nettsider.

Opplysninger i skjemaet er avgjørende for valg av

Boligsosial handlingsplan 2012-2014

47

Kapittel


hvilken virksomhet som gjennomfører videre kartlegging

og saksbehandling. Endelig saksbehandling og

vedtak om bolig blir gitt med hjemmel i kommunale

retningslinjer ved Kontor for Tjenestetildeling og

Samordning. Tildeling skjer etter prioritering i forhold

til behov og i forhold til tilgang til egnet bolig.

Utfordringer:

- Nåværende ordninger oppfattes som byråkratisk

og sendrektig i forhold til kartlegging. og medfører

at de virksomhetene som har ansvaret for tildelingen

ikke fult og helt har ansvaret for kartleggingen

fullført saksbehandling.

- Noen boligsøkere kommer inn i en runddans ved

at de kastes ut i nåværende bolig og denne må

erstattes med ny bopel.

- Det er for lite sirkulasjon i utleieboliger som gjør

at søkere med prekære behov må bosettes midlertidig.

Etablering i bolig og mestring av

boforhold.

Boligsøkere som etablerer seg i bolig kan ha enkelt

vedtak som gjelder:

• Rusforebygging

• Psykisk helsesvikt

• Utviklingshemming

• Fysiske og mentale funksjonstap

• Personer som har sammensatte helse og sosialproblemer

Enslige mindreårige flyktninger følges gjennom

tjenester fra Introduksjonssenteret og Senter for

oppvekst. Flyktninger har oppfølging gjennom

introduksjonsprogrammet tilsvarende 27 måneder.

Det er etablert et samarbeid mellom Nav Buskerud

og Kriminalomsorgen om oppfølging av løslatte fra

fengsel. Det er etablert samarbeidsavtale om boligsosial

t arbeid med de lokale NAV kontorene.

De bosatte følges opp gjennom tjenester fra en

eller flere av disse virksomhetene; Senter for

Rusforebygging, Omsorgstiltakene (tjenester til

utviklingshemmede og tjenester innen psykisk

helse), Introduksjonssenteret, og Hjemmetjenestene

Bragernes og Strømsø.

Uavhengig av om den bosatte har hjelp fra andre

instanser eller ikke, yter NAV tjenester innen

økonomiforvaltning, og gjeldsrådgivning. Et tilbud

som er lite kjent er frivillig trekk i ytelser. Tiltaket

er regulert i folketrygdloven. Se vedlegg: Avtale

om frivillig trekk av folketrygdytelser I henhold til

folketrygdloven § 22-6

Oppfølging i bolig kan ikke tallfestes da oppfølgingen

blir gjort som en del av helse, sosial og

omsorgstjenester. Det er heller ikke, per i dag,

metodisk mulig å skille ut hvem som bor i bolig

med og uten oppfølging, eller hvem som bor i kommunalbolig

med oppfølging

Utfordringer:

• Oppfølging i bolig er i stor grad integrert i andre

helse, sosial og omsorgstjenester og utgjør en betydelig

del av tjenesteutførelsen, i tjenester med stor

ressursknapphet.

• Bosatte som ikke har tjenester etter enkeltvedtak

med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven

eller barnevernsloven har ikke organisert

oppfølging. Behovet for booppfølging kan være like

stort for bosatte i denne gruppen.

• Særlig vanskelig er det å komme i posisjon for oppfølging

til bosatte som vurderes til å være i behov av

overnevnte tjenester, men som selv ikke ønsker disse

tjenestene.

• Midlertidig bosatte har ingen direkte oppfølging i

boligen.

• Det er stort press på tjenester innen økonomiforvaltning

Avslutning av leieforhold

Leieforhold avsluttes på to måter:

- Ved at leieforholdet sies opp på vanlig måte.

- Ved at leieforholdet sies opp av Drammen Eiendom

KS og det begjæres Namsmannen om utkastelse.

Utkastelsen reguleres av Tvangsfullbyrdelsesloven

§ 4-18. Eksempler på gyldig tvangsgrunnlag

er, manglende innbetalt husleie, husbråk eller at

leieavtalen er utgått.

Tall på antall utkastelser per år i Drammen kommune

blir oppgitt av annen arbeidsgruppe.

Utfordringer:

• Å redusere antallet utkastelser

Tilretteleggelse av brukermedvirkning

Gruppen har ved gjentatte anledninger drøftet hvordan

det kan tilrettelegges for brukermedvirkning.

Boligsosialt vanskeligstilte har ulike behov rettet

mot det å bo. Disse behovene vil være knyttet til

alder, livssituasjon, kompetanse, økonomi og helse.

De sosialt vanskeligstilte må derfor ha anledning til

å delta i medvirning innenfor et mangfold av medvirkningsmetoder.

Hva sier beboerne selv om god oppfølging?

I FAFO-rapporten ”Ikke bare, bare å bo” har Hansen

Boligsosial handlingsplan 2012-2014

48

Kapittel


med flere (2007) intervjuet boligsosialt vanskeligstilte

som har rusproblemer, ofte kombinert med

psykiske lidelser, om blant annet booppfølging i

hjemmet. Hjelpebehovet til informantene varierte

mellom:

• Hjelp til å søke kommunal bolig

• Flytte til egen leilighet

• Praktisk hjelp

• Hjelp til matlaging

• Hjelp til å få orden på økonomien og hjelp til

økonomiforvaltning

• Bistand til å søke hjelp hos andre hjelpetjenester

• Hjelp til å skjerme seg og sette grenser for andre

i egen bolig

• Beboerne vektla at tjenestene var fleksible, i forhold

til hva en utøvde av tjenester. At de var tilpasset

brukerens behov. At en kunne ringe når en

trengte hjelp og at tjenesteutøverne innga trygghet.

De fleste framhevet støtten de får i samtalene med

tjenesteutøveren som viktig.

Metoder til bo trening for relevante målgrupper.

Kommunen har prøvd ut ordninger med boligskole

til blant annet ungdom og til flyktninger. I boligskolen

for flyktninger har Introduksjonsenteret benytter

seg av husbankens program Å bo”; Lytt, se

og lær om å leie/kjøpe og vedlikeholde bolig på 10

språk. ”Å bo” er en nettbasert informasjonsmodul

hvor video, lyd, tekst og bilder kombineres og belyser

temaer som spenner fra det å finne en bolig

med tanke på leie eller kjøp, gå på visning, finansiere,

kjøp eller leiekontrakt. I små rollespill er det

presentasjoner av temaer som ulike boligtyper/areal

og hvilke rom som er vanlige i Norge, samtaler om

regler og normer i borettslag og nabolag, vedlikehold

av bolig innvendig og utvendig, samt dugnad.

Det er informasjon om HMS i forbindelse med bolig

og kommunale avgifter. Det er også gjennomgang

av egen økonomi i forbindelse med kjøp av bolig.

Programmet er å finne på www.husbanken.no og som

video. Det ligger også en del klipp ute på You Tube.

Programmet kan også benyttes overfor andre grupper.

Erfaring viser at programmet ikke er tilstrekkelig

for alle. I tillegg til dette kurset må det legges inn

praktiske øvelser med oppfølging.

Boligskole for ungdom omtales av annen arbeidsgruppe.

Gjennomgang av andre kommuners boligsosiale

handlingsplaner med fokus på gode ideer om boligoppfølging

Arbeidsgruppen har gjennomgått boligsosiale

handlingsplaner for 6 større norske kommuner.

Disse kommunene er Porsgrunn, Oslo, Kristiansand,

Rana, Stavanger og Sandnes.

Noen iverksatte tiltak i de ulike kommunene:

Porsgrunn har et program i planen som kalles hjelp

til å bo eller bli boende i dette programmet videreføres

et samarbeidsprosjekt med Skien kommune

kalt ”Færre utkastelser”.

Oslo definerer de boligsosialt vanskeligstilte i

kategorier etter oppfølgingsbehov. Oslo har innført

miljøvaktmestertjeneste.

Kristiansand har opprettet egne oppfølgingsstillinger

som spesielt retter seg mot hjelp til å mestre

livssituasjonen i egen bolig. Det vektlegges at

medarbeidere i disse stillingene har høy kompetanse

innen rusomsorg og psykisk helse.

Rana kommune har styrket individrettet bistand,

utvidet oppfølgingstilbudet ettermiddag og kveld,

det arbeides med den enkeltes nettverk. Det er

etablert åpne møteplasser.

Stavanger kommune lager individuelle handlingsplaner

for boligsosialt vanskeligstilte.

Sandnes kommune er en kommune på størrelse med

Drammen, men har større gruppe innbyggere i den

unge befolkningen. I det boligsosiale arbeidet er

det vektlagt å framskaffe nok boliger til de ulike

gruppene av boligsosialt vanskeligstilte.

Oppfølging i bolig i perioden

2012 - 2014

Mål for Boligsosial Handlingsplan for perioden

2012 -2014 er at:

Drammen kommune skal legge forholdene til rette

for at de som ikke klarer seg selv i egen bolig får

tilstrekkelig hjelp til å mestre dagliglivet og bli boende

i egen bolig.

Antallet utkastelser fra kommunale utleieboliger

skal halveres i handlingsplanperioden

Brukeren, og brukerens behov for bistand, skal stå i

fokus i det boligsosiale arbeidet. Det skal gjennomføres

brukerundersøkelser for alle leietakere i kommunale

boliger og brukertilfredsheten skal i skal i

gjennomsnitt være på minimum 4,5 på en skala fra

1 til 6 hvor 6 er best.

Boligsosial handlingsplan 2012-2014

49

Kapittel


Mål med boligoppfølging

Det overordnede målet for boligsosial handlingsplan

20122014 er:

Kommunen skal bidra til at alle skal bo trygt og

kunne ha sitt eget hjem

Overordnet mål i boligoppfølgingen innebærer

• at alle bor trygt ved at boforholdet er forutsigbart.

• at beboerne mestrer sitt boforhold

• at i Drammen kommune reduseres antallet utkastelse

r til et minimum.

Fig.1 Boligoppfølging etter funksjonsnivå.

Drammen kommune deler de boligsosialt vanskeligstilte

inn i tre grupper. Disse gruppene vil ha

glidende overganger gruppene imellom.

Gruppe 1 (grønn figur): Har behov for informasjon

og støtte for å delta i det ordinære boligmarkedet.

For noen vil det være behov for kommunal bolig en

kortere periode.

Gruppe 2 (Gul figur): Har behov for booppfølging

med mål om å oppnå et høyere mestringsnivå

(gruppe 1)

Gruppe 3 (rød figur): Kjennetegnes ved at det er

behov for booppfølging over lang tid.

Behovet for oppfølging vil variere ut fra den enkelte

beboer/ brukers behov uavhengig av hvilken

gruppe av boligsosialt vanskeligstilte man tilhører.

De fleste mennesker som er boligsosialt vanskeligstilte

vil ha behov for hjelp til å skaffe bolig i det

åpne markedet samt, økonomisk veiledning og råd

veiledning om boligens funksjon, råd og veiledning

i forhold til retter og plikter som leietaker eller

boligeier. Gruppe 1 i figur 1

Med bakgrunn i problemer med å mestre og bo vil

andre brukere/beboere ha behov for en kommunal

bolig over kortere eller lengre tid. Problemer med å

mestre boforholdet kan være nært knyttet til helse

eller sosial situasjon. Behovet for boligoppfølging

har sammenheng med behovet for helse-, sosialog

omsorgstjenester. Gruppe 2 i figur 1.

En mindre gruppe sosialt vanskeligstilte vil ha

behov for langvarige boforhold. Beboere/brukere i

denne gruppen har en helsemessig og sosial situasjon

som medfører store hjelpebehov og behov for

stabilitet i boforholdet. Behovet for boligoppfølging

har nær sammenheng med behovet for helse-,

sosial- og omsorgstjenester. Gruppe 3 i figur 1.

Målet oppnås ved å bygge på kunnskap og erfaring:

• De enkelte beboere, innen alle tre grupper (se

fig 1), nyttiggjør seg boopfølging ved at det legges

tilrette for stabile boforhold. Dette oppnås ved

tydelige leieavtaler og forutsigbarhet i oppfølging

i forhold til leieavtale og i forholdet til å mestre

boforholdet.

• Gjennom stabile boforhold øker forutsigbarheten

i tilværelsen. Ved tilrettelegging gjennom hjelp til

å strukturere hverdagen, ordnet økonomi, praktiske

gjøremål i boligen, tilfredsstillende ernæring, arbeids

og fritidstiltak oppnår beboer økt mestring og

økt selvfølelse i eget liv.

• God oppfølging bidrar til reduksjon i gjennombrudd

av psykisk sykdom, redusert rusaktivitet og

mindre kriminalitet. Å bli kastet ut av boligen er en

ekstrem reaksjon som er strengt lovregulert og som

oppfattes som en krenkelse for de som er berørt.

Mye tyder på at planmessig godt boligsosialt

arbeid også er god kommuneøkonomi (Rundskriv

U-10/2001, 5)

• For å oppnå at beboer bor trygt og opplever mestring

i egen hverdag er det en forutsetning at tjenestene

er koordinerte. Godt koordinerte tjenester forringes

og får konsekvenser for andre tjenester dersom

disse ikke kan etableres. Et eksempel er at dersom

en beboer som ønsker frivillig forvaltning må vente

lenge på denne tjenesten, kan dette medføre at vedkommende

mister boligen sin og andre hjelpetjenester

får betydelig merarbeid.

Tiltak i booppfølging som forebygger

og bekjemper bostedsløshet

Veivalg

• Boligoppfølging må koordineres på lik linje med

de øvrige oppfølgings tjenestene. Arbeidsgruppen

foreslår derfor at det må utformes tiltak og tilrettelegges

organisatorisk slik at booppfølging sidestilles

Boligsosial handlingsplan 2012-2014

50

Kapittel


på lik linje med av øvrige hjelpetjenester.

• Beboere som kommer inn under gruppe 1 følges

opp av boligkoordinatorer. Ordningen med boligkoordinatorer

videreføres som en fast ordning etter

prøveperioden.

• For beboere som faller inn under gruppe 2 og 3 i

dagens ordning, videreføres. Deler av det ordinære

hjelpeapparatet må styrkes.

• Meningsfull aktivitet og sysselsetting må vektlegges

for boligsosialt vanskeligstilte.

nyttiggjøres i kartlegging i forbindelse med søknad

og oppsigelsesprosedyrer. En utfordring i Drammen

kommune er at de mange ulike virksomheter som

bidrar til booppfølging, dokumenterer i sine registrerings

og dokumentasjonsverktøy. Disse programmene

kommuniserer ikke med hverandre.

Dette er en utfordring som må løses framover

Tiltak

• Videreføre og utvikle prøveprosjektet med boligkoordinatorer

med særlig fokus på gruppe 1 og

gruppe 2.

• Det etableres tiltak rundt boligsosialt vanskeligstilte

som ikke ønsker tjenester fra det ordinære

hjelpeapparatet, men som viser tydelige behov for

slik oppfølging.

• Iverksette ordning med miljøvaktmestertjeneste

for beboere/brukere i gruppe 2 og 3 og midlertidig

bosatte. Se rapport fra studiebesøk til miljøvaktmesterordning

i Oslo, vedlegg: Utflukt til Stovner senter

14 og 16

• Etablere arbeidstreningsarenaer for sosialt vanskeligstilte

som faller utenfor Navs etablerte ordninger.

• Det må etableres åpne møteplasser i bydelene

• Styrke Senter for Rusforebygging med 3 årsverk

• Styrke NAV Drammen i forhold til økonomiforvaltning

med 1 årsverk

• Styrke Omsorgstiltakene med oppfølging innen

psykisk helse med 2 årsverk og miljøterapitjenesten

til utviklingshemmede med 1 årsverk.

Videre utfordringer

• Booppfølgingsarbeidet favner vidt og er fragmentert

dokumentert. Arbeidsgruppen vil foreslå at det

etableres et kompetansemiljø i form av faglige fora

og nettverk i samarbeid med Husbanken og Høgskolen

i Buskerud for ø høste og fremme kompetanse.

• Arbeidsgruppen har ikke utarbeid forslag til prosedyrer

for oppfølging som kan legges inn i EQS.

For å komme fram til hensiktsmessige prosedyrer må

det strukturelle grunnlaget være etablert. Vi foreslår

at prosedyreutvikling blir tillagt mandatet til

ny boligavdeling. Det må også tas stilling til om

prosedyrene skal legges inn i andre kvalitetsprogram

da EQS ikke gjelder alle involverte virksomheter i

kommunen.

• Det IT- baserte verktøyet. BOKART er utprøvd av

medlemmer i gruppen og det er foretatt en gjennomgang

i arbeidsgruppen. Per i dag kan programmet

Referanser

Oslo kommune Helse og Velferdsetaten. 2005.

Faghefte om boligsosialt arbeid Booppfølging og

bomiljøarbeid.

Hansen m.fl. 2007. Ikke bare, bare å bo. Oslo:

FAFO-rapport

NOU. 2002:2. Boligmarkedene og boligpolitikken

Rundskriv U-10/2002. Boligsosialt arbeid- bistand

til å mestre et boforhold. Det kongelige justis- og

politidepartement, Det kongelige kommunal og

regionaldepartement, Det kongelige sosialdepartement

Thynnes Paul. 2004. Boligsosialt Arbeid. Oslo: Kommuneforlaget

http://www.husbanken.no/boligsosialt-arbeid/

boligsosial-planlegging/behov-for-tjenester-tilknyttet-bolig/

Vedlegg

• Avtale om frivillig trekk av folketrygdytelser

I henhold til folketrygdloven § 22-6

• Utflukt til Stovner Senter 14 og 16

Boligsosial handlingsplan 2012-2014

51

Kapittel


Layout: Grafisk senter, Drammen kommune Foto: Bildebasen

www.drammen.kommune.no

Rådmannen

Engene 1, 3008 Drammen

Telefon: 03008

More magazines by this user
Similar magazines