04.04.2014 Views

Boligsosial handlingsplan 2012 - 2014 - Drammen kommune

Boligsosial handlingsplan 2012 - 2014 - Drammen kommune

Boligsosial handlingsplan 2012 - 2014 - Drammen kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong> - <strong>2014</strong>


Innhold<br />

Contents<br />

Innhold s. 3<br />

Oppsummering s. 4<br />

Forutsetninger for boligsosialt arbeid s. 7<br />

Vanskeligstilte på boligmarkedet s. 10<br />

Flere skal eie s. 12<br />

Færre bostedsløse s. 14<br />

Alle kan bo s. 19<br />

Boligtjenesten s. 21<br />

Boligforvaltning s. 23<br />

Tiltak og økonomiske konsekvenser s. 24<br />

Vedlegg s. 26<br />

Retningslinjer for tildeling av s. 27<br />

kommunal bolig i <strong>Drammen</strong> s. 27<br />

Forslag til nye retningslinjer for tildeling<br />

av kommunale utleieboliger, maler for<br />

vedtak om tildeling av bolig og<br />

husleiekontrakt s. 27<br />

”Vedtak om tildeling av kommunal bolig” s. 29<br />

HUSLEIEKONTRAKT s. 30<br />

Evalueringsrapport for forsøk med ”Boligskole” s. 35<br />

Boligveileder til ungdom s. 39<br />

Flytte hjemmefra? s. 39<br />

Før du flytter s. 40<br />

Når du flytter inn s. 41<br />

Livet i bolig s. 42<br />

Rapport fra arbeidsgruppe ”Oppfølging i bolig” s. 43<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 3 Innhold


1 Oppsummering<br />

1.1 Hovedkonklusjoner<br />

<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong>s boligpolitikk består av to hovedsatsinger:<br />

• <strong>Boligsosial</strong>t utviklingsprogram:<br />

• Boligløft ,vedtatt av bystyret i juni 2011<br />

• <strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong><br />

• Temaplan for bolig, en oppfølging av Bystrategien<br />

Dette dokumentet er forslag til boligsosial <strong>handlingsplan</strong><br />

og er en sentral del av det boligsosiale<br />

utviklingsprogrammet.<br />

Hovedmålet er at alle skal bo trygt og godt.<br />

For å nå dette målet skal det arbeides innenfor tre<br />

strategier:<br />

1. Flere skal eie<br />

2. Færre bostedsløse<br />

3. Alle kan bo<br />

I kapittel 4, 5 og 6 drøftes utfordringer i <strong>kommune</strong>ns<br />

boligsosiale arbeid og tabellene viser forslag<br />

til tiltak. Tabellene med tiltak og de økonomiske<br />

konsekvensene av tiltakene beskrives i kapittel 9.<br />

Dersom tiltaket krever finansiering eller er av prinsipiell<br />

karakter vil bystyret eller formannskapet, via<br />

HSO-komiteen, få seg forelagt egen sak.<br />

1. Flere skal eie<br />

Tiltak<br />

1.1 ”Leie til eie” prosjektet videreføres. Alle<br />

leietakere i kommunale utleieboliger skal<br />

få tilbud om bistand. Alle med eierpotensial<br />

skal kunne kjøpe sin egen bolig.<br />

1.2 Kommunale utleieboliger selges til takst<br />

til leietakere som har potensial og ønske<br />

om å kjøpe boligen de leier.<br />

1.3 Startlån og Boligtilskudd brukes fleksibelt.<br />

1.4 Det skal utredes og eventuelt prøves ut<br />

modeller med: Delt eierskap<br />

Leie med sparing<br />

1.5 Det legges frem forslag til ny husleieberegning<br />

i første halvår <strong>2012</strong>.<br />

Forslaget baseres på følgende forutsetninger:<br />

- Husleien skal dekke alle kostnader til<br />

boligen, inkludert vedlikehold som sikrer<br />

god bygningsmessig standard<br />

- I tråd med statlige boligpolitikk skal<br />

det legges til rette for en subsidiering av<br />

leietaker og ikke boligen<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 4 Kapittel 1: Oppsummering


2. Færre bostedsløse<br />

Tiltak<br />

2.1 Utprøving av ”Housing first” som metode<br />

for at bostedsløse skal bo trygt og godt.<br />

2.2 Det opprettes et depositumsfond til bruk<br />

for vanskeligstilte på boligmarkedet.<br />

2.3 BO 7 videreutvikles for å kunne møte behov<br />

for akuttplasser og utleieboliger for rusavhengige<br />

som har behov for bemannet bolig.<br />

2.4 For å øke fleksibiliteten i forhold til midlertidige<br />

og ordinære utleieboliger foreslås<br />

det at rådmannen gis fullmakt til kjøp av<br />

og salg av boliger innenfor en gitt, økt<br />

ramme.<br />

2.5 I planperioden utarbeides det rutiner for<br />

boligsosial beredskap for barnefamilier som<br />

står i fare for å bli , eller er bostedsløse.<br />

2.6 I planperioden skal BOKART tas i bruk til<br />

registrering av vanskeligstilte på boligmarkedet<br />

og for registrering av hvilke tiltak<br />

som er gjennomført for å bedre boligsituasjonen<br />

2.7 I planperioden skal samarbeidsrutiner<br />

med annen linje tjenesten videreutvikles<br />

og etableres. Rutinene skal sikre god<br />

overgang til bosetting etter utskriving fra<br />

institusjon eller løslatelse fra fengsel<br />

3. Alle kan bo<br />

Tiltak<br />

3.1 Boligskolen for unge etableres som et<br />

informasjons- og opplæringstilbud til<br />

unge som er i etableringsfasen og trenger<br />

veiledning.<br />

3.2 Tjenestetilbudet for psykisk syke og rusavhengige<br />

videreutvikles for å sikre helhetlig<br />

perspektiv og samordnet kartlegging av<br />

oppfølgingsbehov i bolig.<br />

3.3 Det søkes prosjektmidler for å prøve ut akutt<br />

beredskap i forhold til oppfølging i bolig.<br />

3.4 Det prøves ut modeller som kan mobilisere<br />

leietaker til å delta i vedlikehold av egen<br />

bolig<br />

3.5 Brukere med særskilte behov tilbys boliger<br />

med nødvendig avskjerming mot omgivelsene.<br />

3.6 Det gjennomføres et utredningsarbeid for<br />

målgruppen ungdom med sammensatte<br />

hjelpebehov, hvor bolig er en sentral del<br />

av dette. Formålet er å vurdere alternative<br />

løsninger for å sikre et helhetlig tjenestetilbud<br />

til målgruppen<br />

Bystyret besluttet i mars 2010 å delta i et boligsosialt<br />

utviklingsprogram i samarbeid med Husbanken<br />

Sør. Programmet gjennomføres i perioden 2010 til<br />

<strong>2014</strong>. I programperioden finansierer Husbanken det<br />

vesentlige av <strong>kommune</strong>ns boligsosiale utviklingsarbeid<br />

og bidrar til økt boligsosial kompetanse i <strong>kommune</strong>n.<br />

Utarbeidelse og gjennomføring av <strong>Boligsosial</strong><br />

<strong>handlingsplan</strong> inngår i utviklingsprogrammet.<br />

Boligløftet ble vedtatt av bystyret i juni 2011, og<br />

består av 10 konkrete tiltak. Dette er nærmere beskrevet<br />

i kapittel 2.3<br />

Boligtjenesten, som ble etablert som et delprosjekt<br />

i utviklingsprogrammet, høsten 2011. Tjenesten koordinerer<br />

og leder <strong>kommune</strong>ns boligsosiale arbeid.<br />

Prosjektleder har rådmannens fullmakter som virksomhetsleder<br />

og rapporterer til helse- og sosialdirektør.<br />

Boligtjenesten beskrives i kapittel 7.<br />

<strong>Drammen</strong> Eiendom forvalter de kommunale utleieboligene<br />

og inngår husleiekontrakter med leietakerne.<br />

Dette innebærer også kjøp og salg av utleieboligene<br />

og ansvaret for vedlikehold av bygninger og uteområder.<br />

Kapittel 8 omhandler boligforvaltningen. Et<br />

sentralt punkt i boligforvaltningen er fastsetting<br />

av husleie i utleieboligene. Det vil før sommeren<br />

bli fremmet egen sak om endring av modellen for<br />

husleiefastsetting. Det vil bli foreslått å innføre<br />

et prinsipp basert på at subsidiering av leien rettes<br />

mot leietaker og ikke mot boligen, som dagens<br />

modell gjør.<br />

1.2 <strong>Boligsosial</strong>t arbeid<br />

Arbeid, utdanning, helse og bolig regnes som de fire<br />

grunnpilarene i velferdspolitikken. Boligpolitikken<br />

er en integrert del av arbeidet mot fattigdom, og<br />

det å bo trygt og godt øker innbyggernes velferd<br />

og mulighet til å mestre eget liv. Det at flere har<br />

forutsigbare boligforhold, og mestrer å opprettholde<br />

disse, vil bedre folkehelsen i <strong>Drammen</strong>. Kommunens<br />

boligsosiale arbeid handler om å sikre vanskeligstilte<br />

på boligmarkedet en trygg boligsituasjon.<br />

Opplevelsen av å bo trygt og godt er subjektiv. For<br />

noen kan det være å ha en forutsigbar økonomi som<br />

gjør at de kan betale sine utgifter til boligen, for<br />

andre kan det være at de får den hjelpen de trenger<br />

for å kunne klare å bo.<br />

Innbyggere i <strong>Drammen</strong> har selv ansvar for å skaffe<br />

bolig. Kommunen skal bistå de som har problemer<br />

med å skaffe bolig på egen hånd og de som trenger<br />

hjelp for å klare å bo i boligen. Det er nødvendig å<br />

holde et langsiktig perspektiv når <strong>kommune</strong>n bistår<br />

mennesker som har behov for det, til å kunne bo<br />

trygt og godt. Mennesker kan være vanskeligstilt på<br />

boligmarkedet i en kortere eller lengre periode.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 5 Kapittel 1: Oppsummering


Målet er at færrest mulig skal være langsiktig avhengig<br />

av offentlige ytelser.<br />

Noen trenger bistand til fysiske tilpasninger i boligen,<br />

noen er avhengig av et tilrettelagt tjenestetilbud<br />

for å kunne bo, noen trenger opplæring i det å<br />

bo og noen har behov for et tilbud om å leie bolig<br />

fordi de av ulike årsaker ikke kan få innpass i boligmarkedet.<br />

Den boligsosiale <strong>handlingsplan</strong>en skal gi grunnlag<br />

for beslutning om strategiske mål for <strong>kommune</strong>ns<br />

boligsosiale arbeid og foreslå tiltak for å nå disse<br />

målene.<br />

Forslag til mål og tiltak skal baseres på dokumentert<br />

kunnskap om <strong>kommune</strong>ns boligsosiale utfordringer.<br />

De innbyggerne som er i målgruppen for denne<br />

<strong>handlingsplan</strong>en er innbyggere som er vanskeligstilte<br />

på boligmarkedet. I NOU 2011:15 ”Rom for alle”<br />

brukes denne definisjonen på målgruppen:<br />

Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som<br />

ikke har mulighet til å skaffe seg og/ eller opprettholde<br />

en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd.<br />

En tilfredsstillende bosituasjon kjennetegnes ved at<br />

man bor trygt og godt. Å bo godt innebærer å ha<br />

en bolig som er tilpasset husholdets behov og økonomi.<br />

Å bo trygt innebærer at husholdet har tilgang<br />

til en fast bolig og ikke står i fare for å miste denne.<br />

En utilfredsstillende bosituasjon kan kjennetegnes<br />

ved at man bor i en uegnet bolig eller bomiljø, at<br />

man står i fare for å miste boligen eller at man er<br />

uten bolig.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 6 Kapittel 1: Oppsummering


2 Forutsetninger for boligsosialt arbeid<br />

2.1 Relevant lovverk<br />

Kommunens forpliktelser overfor vanskeligstilte og<br />

bostedsløse er regulert i:<br />

• Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen<br />

• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester<br />

• Lov om folkehelsearbeid.<br />

De to siste er nye fra 1.1.<strong>2012</strong> og trådte i kraft i forbindelse<br />

med gjennomføring av samhandlingsreformen,<br />

som også har medført endringer i en del andre<br />

lover og forskrifter. Kjernen i det nye lovverket er at<br />

<strong>kommune</strong>ns plikter i all hovedsak videreføres, men<br />

pliktene er utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt.<br />

Kommunen har dermed fått et tydeligere<br />

og mer helhetlig ansvar samtidig med større frihet<br />

til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med<br />

lokale behov. De nye lovene pålegger <strong>kommune</strong>n<br />

også et tydeligere og mer omfattende ansvar for å<br />

drive forebyggende helsearbeid.<br />

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen<br />

pålegger <strong>kommune</strong>n å medvirke til å<br />

hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet (§15) og<br />

forplikter <strong>kommune</strong>n på ansvaret for å tilby midlertidig<br />

botilbud til den som ikke makter å skaffe seg<br />

bolig selv (§27).<br />

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-7<br />

pålegger <strong>kommune</strong>n å medvirke til å skaffe boliger<br />

til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser<br />

på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning<br />

og med hjelpe- og vernetiltak for dem som<br />

trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller<br />

av andre årsaker.<br />

Formålsparagrafen i Lov om kommunale helse- og<br />

omsorgstjenester har også direkte relevans til <strong>kommune</strong>ns<br />

boligsosiale arbeid:<br />

”§1.1 Lovens formål<br />

Lovens formål er særlig å:<br />

1. forebygge, behandle og tilrettelegge for sykdom,<br />

skade lidelse og nedsatt funksjonsevne<br />

2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for<br />

vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og<br />

forebygge sosial problemer<br />

3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og<br />

bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt<br />

tilværelse i fellesskap med andre<br />

4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og likeverdig tjenestetilbud<br />

5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig<br />

for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet<br />

er tilpasset den enkeltes behov<br />

6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt<br />

for den enkeltes integritet og verdighet og<br />

7. bidra til at ressursene utbyttes best mulig”<br />

Lovens § 3-1 omhandler <strong>kommune</strong>ns overordnede<br />

ansvar for helse- og omsorgstjenester:<br />

”Kommunen skal sørge for at personer som oppholder<br />

seg i <strong>kommune</strong>n, tilbys nødvendige helse- og<br />

omsorgstjenester.<br />

Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper,<br />

herunder personer med somatisk eller psykisk<br />

sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem,<br />

sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.”<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 7 Kapittel 2: Forutsetninger for boligsosialt arbeid


2.2 Statlige føringer<br />

Regjeringen satt i statsråd 21.05.10 ned et nytt offentlig<br />

utvalg som skulle drøfte og gi tilrådinger om<br />

hvordan sentrale oppgaver i den sosiale boligpolitikken<br />

skal møtes i årene framover. Dette utvalget leverte<br />

sin innstilling den 18. 8. 2011. NOU 2011: 15<br />

Rom for alle – en sosial boligpolitikk for framtiden.<br />

Boligutvalget innleder sin utredning med å slå fast<br />

at å ha et sted å bo er en forutsetning for helse,<br />

utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse og er således<br />

den fjerde velferdspilaren. Alle trenger en bolig<br />

og et hjem for å leve et verdig liv.<br />

Utredningen oppsummerer med å peke på fire sentrale<br />

punkter:<br />

- Alle kan bo<br />

- Flere kan eie<br />

- Kommunene skal gjennomføre den boligsosiale<br />

politikken og trenger handlingsrom<br />

- Husbanken må forsterkes og videreutvikles<br />

Det pekes på fem suksessfaktorer for godt boligsosialt<br />

arbeid i <strong>kommune</strong>ne:<br />

- Samordning<br />

- Forankring og eierskap<br />

- Overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet<br />

- <strong>Boligsosial</strong> kompetanse og<br />

- Økonomiske ressurser<br />

Utredningen har følgende hovedkonklusjoner:<br />

• Bolig må, sammen med helse, utdanning og inntektssikring,<br />

forankres som den fjerde av velferdspolitikkens<br />

pilarer.<br />

• Flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Leie-tileiemodeller<br />

bør settes i system og benyttes i helhetlig<br />

boligsosialt arbeid.<br />

• Arbeidet for å bekjempe bostedsløshet må styrkes.<br />

Barnefamilier og unge er prioriterte målgrupper.<br />

• Kommunene er iverksettere og gjennomførere av<br />

den sosiale boligpolitikken og et boligsosialt løft er<br />

mulig dersom det blir lagt til rette for at <strong>kommune</strong>ne<br />

kan løse sine pålagte oppgaver.<br />

• Den kommunale utleiesektoren bør i størst mulig<br />

grad være et tilbud for en kortere periode.<br />

• Forholdene på det private leiemarkedet må styrkes<br />

og modeller for subsidiering av utleieselskaper<br />

med utleie til sosiale formål bør utprøves.<br />

2.3 Kommunale føringer<br />

<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong>s ambisjon knyttet til boligutvikling<br />

er å stimulere til folketallsvekst, samtidig som<br />

viktige miljøkvaliteter, natur- og kulturlandskap tas<br />

vare på og foredles. Det skal etableres en variert<br />

boligmasse av høy kvalitet i gode bomiljøer.<br />

Det er en viktig utfordring å kunne legge til rette for<br />

at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få tilgang<br />

til egnet bolig, uavhengig av økonomiske, fysiske,<br />

helsemessige og sosiale forutsetninger<br />

(Kommuneplan 2007 – 2018 ).<br />

Bystyret besluttet i mars 2010 å søke Husbanken om<br />

deltakelse i prosjekt BASIS – <strong>Boligsosial</strong>t utviklingsprogram.<br />

Det er laget en intensjonsavtale mellom<br />

Husbanken region SØR og <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> om et<br />

samarbeid ut året <strong>2014</strong>.<br />

Formålet med det boligsosiale utviklingsprogrammet<br />

er å:<br />

• Forebygge og bekjempe bostedsløshet<br />

• Opparbeide økt boligsosial kompetanse i <strong>kommune</strong>n<br />

• Oppnå en mer hensiktsmessig disponering av den<br />

kommunale boligmassen<br />

• Utvikle metoder knyttet til botrening for relevante<br />

målgrupper<br />

• Bedre utnyttelse av Husbankens virkemidler slik<br />

at flest mulig får anledning til å anskaffe seg egen<br />

bolig<br />

Utviklingsprogrammet skal i første fase prioritere følgende:<br />

• Utarbeide ny boligsosial <strong>handlingsplan</strong> for<br />

<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong><br />

• Utrede et tilbud om boligskole for ungdom i<br />

alderen 17 til 23 år.<br />

I denne <strong>handlingsplan</strong>en er etableringen av en Boligskole<br />

for ungdom ett av tiltakene som foreslås<br />

gjennomført. Ved behandling av denne <strong>handlingsplan</strong>en<br />

avsluttes derfor første fase i BASIS <strong>Drammen</strong>.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 8 Kapittel 2: Forutsetninger for boligsosialt arbeid


Boligløft 2011<br />

Ved bystyrets behandling av revidert økonomiplan<br />

i juni 2011 ble det vedtatt å gjennomføre<br />

et boligløft som del av det boligsosiale handlingsprogrammet.<br />

Dette boligløftet består av 10<br />

punkter:<br />

1. Utvide investeringsrammen til <strong>Drammen</strong><br />

Eiendom til kjøp av boliger til 60 mill kr under<br />

forutsetning av at <strong>Drammen</strong> Eiendom også selger<br />

boliger til leietakere til ”markedspris.<br />

2. Leietakere, som har økonomisk mulighet<br />

til det, gis tilbud om å kjøpe den kommunale<br />

boligen de leier. Dette gjelder i første rekke<br />

leietakere i borettslagsleiligheter. 550 av de<br />

kommunale boligene er i borettslag. Leietakerne<br />

gis veiledning og oppfølging av ”boligteamet”<br />

3. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å fastsette<br />

vilkår for startlån og tildeling av etableringstilskudd<br />

4. Det legges til rette for å øke tjenestetilbudet<br />

i form av bo-oppfølgning og bo-veiledning etter<br />

kartlegging. Kostnader i denne forbindelse vil bli<br />

vurdert i 2. tertial 2011.<br />

5. Det settes av 15 mill. kroner til opprusting av<br />

kommunale boliger med akutt behov for vedlikehold<br />

6. Styrke informasjon og veiledning slik at leietakere<br />

i større omfang selv kan ta ansvaret for<br />

ordinært vedlikehold av boligen.<br />

7. Det søkes Husbanken om utvidet ramme til<br />

kjøp av boliger, tilskudd til etablering og til kjøp<br />

av utleieboliger.<br />

8. Det legges til rette for utvidet samarbeid med<br />

private utleiere og boligbyggelag.<br />

9. Det legges til rette for å øke samarbeid med<br />

banker om finansiering av boligkjøp<br />

10. Strakstiltakene gjennomføres i perioden<br />

1.06.2011 til 31.12.<strong>2012</strong><br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 9 Kapittel 2: Forutsetninger for boligsosialt arbeid


3 Vanskeligstilte på boligmarkedet<br />

De innbyggerne som er i målgruppen for denne <strong>handlingsplan</strong>en<br />

er innbyggere som er vanskeligstilte på<br />

boligmarkedet. I NOU 2011:15 ”Rom for alle” brukes<br />

denne definisjonen på målgruppen:<br />

Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som<br />

ikke har mulighet til å skaffe seg og/ eller opprettholde<br />

en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd.<br />

<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> legger den samme definisjonen<br />

tilgrunn for boligsosial <strong>handlingsplan</strong>, hvor vanskeligstilte<br />

på boligmarkedet er målgruppen for planen.<br />

En tilfredsstillende bosituasjon kjennetegnes ved at<br />

man bor trygt og godt. Å bo godt innebærer å ha en<br />

bolig som er tilpasset husholdets behov og økonomi.<br />

Å bo trygt innebærer at husholdet har tilgang til en<br />

fast bolig og ikke står i fare for å miste denne.<br />

En utilfredsstillende bosituasjon kan kjennetegnes<br />

ved at man bor i en uegnet bolig eller bomiljø, at<br />

man står i fare for å miste boligen eller at man er<br />

uten bolig.<br />

Folkehelseprofilen viser at <strong>Drammen</strong> har mange levekårsutfordringer<br />

i form av mange arbeidsledige,<br />

mange med lav inntekt, mange med grunnskole som<br />

høyeste utdanning og høyt frafall i videregående<br />

skole sammenlignet med landsgjennomsnittet.<br />

3.1 Folkehelseprofil<br />

Analyser av hvem som er vanskeligstilt på boligmarkedet<br />

(NOU 2011:15) viser at aleneboende er overrepresentert.<br />

Det er først og fremst yngre aleneboende<br />

som bidrar til den totale overrepresentasjonen. Andre<br />

grupper som er overrepresentert er innvandrere<br />

og innbyggere som har ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet.<br />

<strong>Drammen</strong> hadde en innvandrerandel<br />

på 22,6 % per 31.12.2010.<br />

(Kilde: ssb)<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 10 Kapittel 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet


3.2 <strong>Boligsosial</strong>e indikatorer<br />

Husbanken, i samarbeid med forskningsinstitusjonene<br />

NOVA, NIBR, FaFo, SSB og Asplan Viak, utviklet<br />

i 2010 en modell som viser de enkelte <strong>kommune</strong>rs<br />

utfordringer knyttet til boligsosialt arbeid.<br />

Figuren under viser resultat på de indikatorer som er<br />

relevante for <strong>kommune</strong>ns boligsosiale arbeid:<br />

Modellen viser at <strong>Drammen</strong>s utfordringer i forhold<br />

til boligsosialt arbeid i er knyttet til andel fattige,<br />

andel bostedsløse, begjærte utkastelser og tvangssalg.<br />

Det er lave boligpriser ved kjøp, men forholdsvis<br />

høye husleier ved leie.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 11 Kapittel 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet


4 Flere skal eie<br />

4.1 Status og behov for endring for at<br />

flere skal kunne eie egen bolig<br />

Som de boligsosiale indikatorene viser er boligprisene<br />

i <strong>Drammen</strong> er relativt lave sett i forhold til<br />

andre storby<strong>kommune</strong>r, nærliggende <strong>kommune</strong>r og<br />

landsgjennomsnittet.<br />

<strong>Drammen</strong> har mange kommunale utleieboliger sett<br />

i forhold til andre storby<strong>kommune</strong>r, men har også<br />

levekår som tilsier at behovet for dette kan være<br />

større i <strong>Drammen</strong> enn for eksempel Sandnes.<br />

4.2 Tiltak for at flere skal kunne eie<br />

egen bolig<br />

Fastsetting av husleie<br />

I dag fastsettes husleiene i de kommunale utleieboligene<br />

etter en modell som ikke tar hensyn til de faktiske kostnadene<br />

ved å ha et boligtilbud. Husleien fastsettes skjematisk<br />

ut fra boligens størrelse og standard, med et tak<br />

som er knyttet til maksimalsatser i den statlige bostøtteordning.<br />

Ut fra en målsetting om at alle skal kunne bo<br />

trygt og godt, må husleien fastsettes ut fra et prinsipp<br />

om at det er personen og ikke boligen som bør subsidi-<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 12 Kapittel 4 Flere skal eie


eres i forhold til fastsetting av husleie. Ved at leieprisene<br />

i kommunale utleieboliger er lavere enn leieprisene<br />

i markedet, er subsidieringen i dag knyttet til boligen.<br />

Det legges frem egen sak for bystyret i løpet av våren,<br />

med forslag til ny modell for husleiefastsetting. Nye modeller<br />

vil innebære en økning av dagens husleie og vil<br />

kunne innebære at leietaker må gis en individuell subsidiering.<br />

Det er en forutsetning at leien skal dekke kostnadene ved<br />

drift og vedlikehold av boligen og boligens uteområder.<br />

Økte leieinntekter skal ikke føre til økt fortjeneste.<br />

Beregningen viser at med en kostnadsdekkende leie vil<br />

husleieøkningene variere fra 0,- til nær kr. 5000,- per måned,<br />

med en gjennomsnittlig leieøkning på ca. kr.2100,-<br />

pr mnd. Høyeste leie vil være omkring. 12 200,-.<br />

En omlegging av husleiemodellen vil måtte gjennomføres<br />

over en lengre tidsperiode og følge husleielovens regler<br />

om endringer i leienivå for det enkelte leieforhold.<br />

Husbanken gir i dag individuell subsidiering av bolig utgifter,<br />

som statlig bostøtte. Bostøtten har maksimalbeløp<br />

for stønadsberegning. En økning i husleiene vil ikke<br />

nødvendigvis gi en tilsvarende økning i utbetalt statlig<br />

bostøtte.<br />

Denne fleksibiliteten prøves ut i ”leie til eie” ved:<br />

- Utvidet definisjon av hva som regnes som fast inntekt<br />

- Skreddersydde lånetilbud i forhold til:<br />

o Vilkår om fast rente på 5 eller 10 år<br />

o Utvidet lånetid<br />

o Avdragfri periode<br />

o Skjønnsmessig vurdering av kostnader til<br />

livsopphold, basert på faktisk forbruk<br />

- Utvidet bruk av boligtilskudd og størrelsen på dette i<br />

forhold til lånesum<br />

Større romslighet ved beregning av lån og tilskudd og<br />

tett individuell veiledning har vært nødvendig for å få<br />

flere inn på boligmarkedet. Det har også vært nødvendig<br />

å legge til rette for tett økonomisk oppfølging etter<br />

boligkjøpet. Dette er nødvendig bistand for å hjelpe<br />

nye boligeiere med å lykkes i å håndtere en stram økonomisk<br />

situasjon. Som et resultat av dette arbeidet har<br />

utbetalingene til Startlån har økt betydelig i 2011.<br />

Startlån og boligtilskudd<br />

Startlån og boligstilskudd er statlig finansierte virkemidler.<br />

Startlån er en låneordning for de som sliter med<br />

å etablere seg på boligmarkedet eller har vanskeligheter<br />

med å bli boende i boligen sin. Det er <strong>kommune</strong>n som<br />

forvalter Startlån av midler som Husbanken har gitt.<br />

Aktuelle målgrupper for Startlån er:<br />

- unge i etableringsfasen<br />

- barnefamilier<br />

- enslige forsørgere<br />

- personer med nedsett funksjonsevne<br />

- flyktninger<br />

- personer med oppholdsløyve på humanitært grunnlag<br />

- andre økonomisk vanskeligstilte husstander<br />

Bystyret har bevilget en årlig ramme på låneopptak på<br />

80 millioner i Startlån. Denne lånerammen vurderes som<br />

tilstrekkelig og foreslås videreført på samme nivå.<br />

Det har vært en utfordring at Startlån ikke nådde ut til<br />

målgruppene i tilstrekkelig grad. I Boligløftet som ble<br />

vedtatt av Bystyret i juni 2011 ble det besluttet å starte<br />

et arbeid for at flere av de som leier kommunal utleiebolig<br />

skal kunne eie og bystyret gav rådmannen fullmakt<br />

til å prøve ut fleksible bruk av Startlån og Boligtilskudd.<br />

Prosjektet ”leie til eie” startet opp i juni 2011.<br />

Boligtilskudd til etablering i egen bolig er behovsprøvd<br />

i forhold til økonomisk situasjon. Bare de aller mest<br />

vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Hvor<br />

mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov,<br />

husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige<br />

støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Flere<br />

vil ha behov for å supplere et eventuelt Startlån med<br />

et boligtilskudd for å kunne ha mulighet til å kunne<br />

kjøpe sin egen bolig. <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> hadde i 2011<br />

en ramme på 4 mill til boligtilskudd. Denne rammen er<br />

økt til ca 8 millioner kroner i <strong>2012</strong>. En utvidet og mer<br />

fleksibel bruk av boligtilskuddet vil kunne hjelpe flere<br />

til å kunne eie sin egen bolig. Det er Husbanken som<br />

finansierer boligtilskuddet, og <strong>kommune</strong>n som forvalter<br />

tildelingen av tilskuddet.<br />

4.3 Styringsparametere som vil vise om<br />

vi er på rett vei<br />

Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i arbeidet<br />

med å bidra til at stadig flere eier egen bolig er hvor mange<br />

av de kommunale leietakerne som har fått veiledning,<br />

hvor mange av disse som innvilges Startlån og Boligtilskudd<br />

og hvor mange som kjøper sin egen bolig.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 13 Kapittel 4 Flere skal eie


5 Færre bostedsløse<br />

5.1 Status og behov for endring i<br />

satsingen mot bostedsløshet<br />

Bostedsløse<br />

Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer<br />

egen eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller<br />

midlertidige boalternativ, samt personer som ikke<br />

har noe ordnet oppholdssted for kommende natt. Til<br />

de bostedsløse regnes således personer som bor på<br />

hospits e.l. døgnovernattingsteder, og de som er i<br />

behandlingsinstitusjoner eller fengsel og som ikke<br />

har noe bosted ved en utskrivelse/ løslatelse. Som<br />

bostedsløs regnes også de personer som bor midlertidig<br />

hos slektninger, venner eller bekjente.<br />

Antallet bostedsløse har holdt seg stabilt de siste<br />

årene. Det var 87 bostedsløse i <strong>Drammen</strong> ved siste<br />

registrering i desember 2011. Den siste statlige<br />

registreringen ble gjennomført i 2008 og viste 85<br />

bostedsløse i <strong>Drammen</strong>. Alle registrerte bostedsløse<br />

som er uten tak over hodet og søker hjelp, får tilbud<br />

om midlertidig bosted. Grafen under viser resultat<br />

av registrering i desember 2011.<br />

<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> gjennomførte en registrering av<br />

bostedsløse i andre uke i desember 2011 (1 . Registreringen<br />

viste at det i denne uken var 87 bostedsløse<br />

i <strong>Drammen</strong>. 13 av husstandene var bosatt i midlertidig<br />

bolig og i disse husstandene var det 5 barn<br />

under 18 år og 2 hjemmeboende barn over 18 år. Det<br />

var for øvrig ingen av de andre bostedsløse som har<br />

daglig ansvar for barn under 18 år.<br />

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen,<br />

§§ 15 og 27 pålegger <strong>kommune</strong>n å medvirke<br />

til å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet<br />

(§15) og forplikter <strong>kommune</strong>n på ansvaret for å tilby<br />

midlertidig botilbud til den som ikke makter å skaffe<br />

seg bolig selv (§27).<br />

Bostedsløse som oppsøker <strong>kommune</strong>n for å få hjelp<br />

henvender seg til NAV eller til Senter for rusforebygging,<br />

som har forvaltningsansvar for midlertidige<br />

boliger. Det er også personer som registreres som<br />

bostedsløse, men som ikke henvender seg til <strong>kommune</strong>n<br />

eller NAV for å få hjelp.<br />

1) Registreringen<br />

er gjort manuelt<br />

og har feilkilder.<br />

Den er basert på<br />

den kjennskapen<br />

tjenestene har om<br />

behovet. Det kan<br />

være flere som<br />

er definert som<br />

bostedsløs men<br />

som ikke har søkt<br />

hjelp.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 14 Kapittel 5 Færre bostedsløse


Ikke alle bostedsløse henvender seg til NAV for å<br />

søke om midlertidig bolig. Den største gruppen bostedsløse<br />

bor hos familie eller venner men er usikker<br />

på hvor lenge de får lov til dette. Hvis de er usikker<br />

på om de får lov til dette utover de nærmeste 2-3<br />

måneder regnes de som bostedsløse, selv om de ikke<br />

har søkt midlertidig bolig. Noen velger selv å ikke<br />

bo et fast sted.<br />

bodde lenger enn 3 måneder. Dette er en bedring<br />

fra 2010 hvor 15 % av de som bodde i midlertidig<br />

bolig bodde der lenger enn 3 måneder. (85 % bodde<br />

kortere enn 3 måneder)<br />

Midlertidige boliger<br />

Midlertidig boliger skiller seg fra ordinære utleieboliger<br />

ved at de er botilbud der det ikke inngås<br />

husleiekontrakter. Midlertidig botilbud omfatter botilbud<br />

der man kan oppholde seg hele døgnet (for<br />

eksempel pensjonater, hospits eller campinghytter).<br />

Det fattes vedtak om tildeling av midlertidig bolig<br />

og vedtaket gis for 14. dager av gangen, men vedtaket<br />

kan forlenges dersom det ikke har vært mulig å<br />

finne annen bolig i perioden. Det betales ikke husleie<br />

i den midlertidige boligen.<br />

<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> har 10 boliger som benyttes som<br />

midlertidig bolig. To av disse er familieleiligheter og<br />

4 av disse er forbeholdt rusavhengige.<br />

Det har, i løpet av 2011, vært en sterk økning i utgifter<br />

til midlertidige boliger.<br />

Det kan se ut som om andelen kommunale boliger<br />

som benyttes til midlertidige boliger er for lav. Det<br />

har derfor vært nødvendig å benytte hotell og hospits<br />

for å imøtekomme innbyggeres rettighet til<br />

midlertidig bolig. Det er vanskelig å finne egnede<br />

boliger til de som er midlertidig bosatt og de blir<br />

boende for lenge i den midlertidige boligen. Dette<br />

skaper en propp i forhold til tilfanget på midlertidige<br />

boliger.<br />

I 2011 hadde 76 husstander opphold i midlertidig<br />

bolig, hvor oppholdene i gjennomsnitt ble gitt for<br />

14 dager hver gang.<br />

Grafen under viser hvor stor andel av de som har fått<br />

midlertidig bolig som bor kortere enn 3 måneder i<br />

boligen. Det er et mål at ingen skal være bosatt i<br />

midlertidig bolig i mer enn 3 måneder. I 2011 bodde<br />

92 % kortere enn 3 måneder i boligen. De resterende<br />

8 % i 2011 har fått forlengelser på sine vedtak og<br />

De fleste av personene som henvender seg til NAV<br />

og oppgir bostedsløshet som problem, er unge i alderen<br />

18 -24 år (enslige menn og personer med rus<br />

og/eller psykiske problemer), samt store barnefamilier.<br />

Kommunen har nå doblet antallet midlertidige<br />

boliger til familier og disponerer nå to boliger til<br />

familier, som i store deler av tiden har vært bebodd.<br />

I februar 2011 ble Natthjemmet avviklet og BO7<br />

startet opp. BO7 har hatt fullt belegg i hele perioden<br />

og det har vært større behov for disse tilpassede<br />

boligene enn det har vært mulig å etterkomme.<br />

Fra høsten 2011 er derfor tilbudet ved BO7 gradvis<br />

utvidet ved at kommunale utleieboliger i nabooppgangen<br />

frigjøres fra andre leietakere og innlemmes<br />

i BO7. Antallet boliger økes ved dette fra 12 til 27<br />

boliger. Boligene disponeres som ordinære utleieboliger<br />

eller midlertidige boliger etter behov. En av<br />

boligene vil bli brukt til akuttplasser.<br />

Personene som får tilbud om akuttplass, får ikke<br />

vedtak på oppholdet. Tilbudet regnes ikke som midlertidig<br />

bolig, da de kun får tilgang til en plass å<br />

sove. En akuttplass kan kun tilbys inntil tre dager.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 15 Kapittel 5 Færre bostedsløse


Etterspørsel etter kommunale utleieboliger<br />

Etterspørselen etter kommunale utleieboliger varierer<br />

fra år til år og har vært synkende fra 2010 til<br />

2011:<br />

Flere har fått tildelt kommunale utleiebolig i 2011<br />

enn i 2010:<br />

De fleste av de avslagene som blir gitt på søknader<br />

om kommunale bolig er avslag om bytte av bolig.<br />

Det er færre nye søkere, som ikke allerede har kommunal<br />

utleiebolig, som har fått avslag om kommunal<br />

utleiebolig i 2011 enn i 2010:<br />

Bosetting av flyktninger<br />

Bystyret vedtok i behandlingen av budsjett og økonomiplan<br />

2010-2013 en årlig bosetting på 100<br />

flyktninger i perioden 2010 til 2013. Etter vedtak i<br />

økonomiplan for 2011 skal 20 av disse være enslige<br />

mindreårige og 5 av disse igjen kan være under 15 år.<br />

Det ble i alt bosatt 118 flyktninger i 2011 hvor 18 av<br />

disse var enslige mindreårige.<br />

Flyktninger som skal bosettes seg i en <strong>kommune</strong> er<br />

som regel vanskeligstilte på boligmarkedet blant annet<br />

fordi de ikke oppholder seg i <strong>kommune</strong>n i utgangspunktet.<br />

De har derfor ofte behov for starthjelp<br />

fra <strong>kommune</strong>n når de kommer flyttende til<br />

<strong>kommune</strong>r. Andre årsaker til at de kan være vanskeligstilte<br />

kan være at de har lav inntekt i forhold til<br />

familiestørrelsen eller at de mangler kompetanse i<br />

forhold til å mestre markedet.<br />

Ungdom - en særlig utsatt gruppe<br />

Det var i andre uke i desember 2011 registrert 29 bostedsløse<br />

unge under 25 år. 5 av disse hadde vedtak<br />

om midlertidig bolig. Ungdom er den gruppen som<br />

øker mest av alle bostedsløse. Disse ungdommene<br />

har ofte store og sammensatte utfordringer i forhold<br />

til å finne bolig, mestre å bo i denne, å gjennomføre<br />

utdanning, å mestre et arbeidsforhold, ta vare på<br />

egen helse og rusavhengighet. Dersom disse utfordringene<br />

møtes på en god måte vil dette være en av<br />

de viktigste tiltakene for på bekjempe og forebygge<br />

bostedsløshet i <strong>Drammen</strong>.<br />

5.2 Tiltak for å hindre bostedsløshet<br />

Kommunale utleieboliger og gjennomstrømningen<br />

i disse<br />

Kommunale utleieboliger er ikke et rettighetsstyrt<br />

tilbud men er ett av de viktigste virkemidlene <strong>kommune</strong>n<br />

har til å bistå innbyggere som akutt eller<br />

langvarig er vanskeligstilte på boligmarkedet.<br />

<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> har i alt 1125 boliger til formålet.<br />

Av disse er1033 kommunalt eide boliger. De<br />

øvrige er boliger <strong>kommune</strong>n leier av private og fremleier<br />

til vanskeligstilte.<br />

Boligløftet som ble vedtatt av Bystyret, med en investeringsramme<br />

på 45 millioner til kjøp av utleieboliger,<br />

har ført til at det har vært en økning i<br />

antallet utleieboliger det siste året.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 16 Kapittel 5 Færre bostedsløse


2008 2009 2010 2011<br />

Kommunalt eide boliger 1023 1022 1016 1033<br />

Kommunalt innleide boliger 83 85 85 92<br />

Sum disponible boliger til utleie 1116 1107 1101 1125<br />

Om lag 23 % av de 1033 kommunale utleieboligene<br />

er tilpassede boliger med bemanning (omsorgsboliger)<br />

for leietakere som har store hjelpebehov.<br />

Beboere med dette bolig- og tjenestebehovet regnes<br />

i denne sammenheng ikke som vanskeligstilt på<br />

boligmarkedet, og behov styrket innsats for denne<br />

gruppen vurderes årlig i forbindelser med økonomiplanarbeidet.<br />

Beboerne som leier de resterende boligene (77 %)<br />

som <strong>kommune</strong>n disponerer til utleieformål er i målgruppen<br />

”vanskeligstilte på boligmarkedet”.<br />

Leietakere i kommunale utleieboliger skal, i henhold<br />

til Husleieloven, ha en leiekontrakt på en periode på<br />

minimum 3 år. Det er mulig å gi kortere kontrakt en<br />

gang dersom dette er hensiktsmessig og nødvendig<br />

for eksempel for å kartlegge boevne og behov for<br />

tjenester.<br />

Kontor for tjenestetildeling har forvaltningsansvaret<br />

for tildeling av kommunale utleieboliger og fatter<br />

vedtak om tildeling. <strong>Drammen</strong> Eiendom har ansvar for<br />

husleiekontrakter, som inngås etter at vedtak om bolig<br />

er fattet. Søknader om kommunale utleieboliger<br />

vurderes av et tverrfaglig team. Tildelingen er basert<br />

på administrativt vedtatte retningslinjer for tildeling<br />

av boliger og beslutningsmyndigheten er tillagt ”Boligtjenesten”.<br />

Boligtjenesten ble opprettet fra september<br />

2011 for tydeligere ledelse og bedre samordning<br />

av <strong>kommune</strong>ns boligsosiale arbeid.<br />

Leieboere i kommunale boliger får, i henhold til Husleieloven,<br />

leiekontrakt på 3 år. Ca 30 % av leietakerne<br />

i de kommunale utleieboligene bor i tilpassede<br />

boliger, mange med fast bemanning. Disse har varige<br />

leieforhold. For de øvrige beboere kan leiekontrakten<br />

søkes fornyet. Grafen under viser gjennomstrømningen<br />

i de kommunale utleieboligene:<br />

Det er for lite systematisk oppfølging og veiledning<br />

av beboere i kommunale utleieboliger i kontraktsperioden<br />

i forhold til om det skjer endring i<br />

inntektsforhold og andre forhold som gjør at de<br />

kan ha mulighet til å eie sin egen bolig. Det er<br />

også behov for å sikre at disse forhold vurderes ved<br />

søknad om kontraktsfornyelse.<br />

Kommunale garantier og tilskudd til depostium<br />

De høye prisene på leiemarkedet, gjør at mange er<br />

økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette<br />

gjelder i særlig grad unge. Det er nødvendig å<br />

prøve ut en større fleksibilitet i forhold til bruk av<br />

Startlån og etableringstilskudd og andre tilskuddsordninger<br />

(garantier og depositum) til unge spesielt.<br />

<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> har i dag ingen praksis<br />

med å gi garanti eller lån til depositum.<br />

Tabellen under viser antallet garantier for depositum<br />

som er gitt i 2010 og 2011:<br />

Bolig først – en mulig strategi<br />

”Housing first” er et relativt nytt konsept i arbeidet<br />

med bosetting og bistand til bostedsløse. Husbanken<br />

har igangsatt et arbeid for å vurdere utprøving<br />

av et slikt konsept i et utvalg <strong>kommune</strong>r i Norge.<br />

Modellen ”Housing first”, skiller seg på vesentlige<br />

punkter fra tidligere arbeid med bostedsløshet i<br />

Norge. Den er basert på ordinær bolig integrert i<br />

et vanlig bomiljø og standard husleiekontrakt også<br />

for de (aller) mest vanskeligstilte. Den skiller bolig<br />

og tjenester slik at boforholdet ikke er avhengig<br />

av ”mottagelighet” for tjenester, og er basert<br />

på at boevne ikke skal vurderes før bolig tilbys.<br />

Modellen bygger på skadereduksjon heller enn rehabiliteringsmål.<br />

Den forutsetter omfattende og<br />

koordinerte tjenester. Verdivalg som dette utfordrer<br />

tjenestene som opplever at boligsosialt arbeid<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 17 Kapittel 5 Færre bostedsløse


er vanskelig på grunn av enkelte innbyggergruppers<br />

valg av livsførsel og måte å bo på. Dette skal likevel<br />

ikke utelukke vurdering av nye arbeidsmetoder og<br />

<strong>Drammen</strong> stiller seg positive til å delta i et eventuelt<br />

statlig initiert utviklingsarbeid knyttet til dette.<br />

Det er arbeidsformer internasjonalt, og særlig i byer<br />

med store innbyggergrupper med sammensatte behov,<br />

som har gode erfaringer med å sette bolig som<br />

forutsetning for behandling og oppfølging. Det hevdes<br />

at evne til samfunnsdeltakelse og reduksjon av<br />

eget rusbruk, fordrer tilgang til egen bolig i et godt<br />

bomiljø.<br />

5.3 Styringsparametere som vil vise<br />

om vi er på rett vei<br />

Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i<br />

arbeidet i arbeidet med å hindre bostedsløshet er<br />

registrering av antall bostedsløse, antall personer<br />

i midlertidig bolig og hvor lenge de blir boende i<br />

midlertidig bolig og bruk av kommunale garantier<br />

for depositum.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 18 Kapittel 5 Færre bostedsløse


6 Alle kan bo<br />

2) Prosjekt gjennomført<br />

i perioden<br />

2008 – 2010, hvor<br />

målgruppen var<br />

unge sosialhjelpmottakere<br />

mellom 18<br />

og 25 år<br />

6.1 Status og behov for endring<br />

Som tidligere vist er en av utfordringene til <strong>Drammen</strong>,<br />

ifølge de utarbeidede boligsosiale indikatorene,<br />

antall utkastelser. Fra 2010 til 2011 har det vært<br />

en nedgang i både antall begjæringer om utkastelser,<br />

og antall gjennomførte utkastelser.<br />

Nåværende organisering av oppfølging i bolig oppfattes<br />

som lite koordinert, byråkratisk og sendrektig<br />

i forhold til kartlegging. Noen boligsøkere kommer<br />

inn i en runddans ved at de kastes ut av nåværende<br />

bolig og denne må erstattes med ny bopel.<br />

Oppfølging i bolig er i stor grad integrert i andre<br />

helse-, sosial- og omsorgstjenester. Bosatte som<br />

ikke har tjenester etter enkeltvedtak med hjemmel i<br />

<strong>kommune</strong>helsetjenesteloven, sosialtjenesteloven eller<br />

barnevernsloven har ikke organisert oppfølging.<br />

Behovet for boligoppfølging kan være like stort for<br />

bosatte i denne gruppen.<br />

Midlertidig bosatte har ingen direkte oppfølging i<br />

boligen. Særlig vanskelig er det å komme i posisjon<br />

for oppfølging til bosatte som vurderes til å være i<br />

behov av overnevnte tjenester, men som selv ikke<br />

ønsker disse tjenestene.<br />

6.2 Tiltak for at flere mestrer det å bo<br />

Tjenester i bolig<br />

Enkelte leietakere kommer opp i situasjoner som<br />

gjør at de får problemer med å bo. Det kan være problemer<br />

av økonomisk eller av sosial art. Det er viktig<br />

med en god og koordinert kartlegging av behovet<br />

for tjenester før innflytting i boligen og et tjenestetilbud<br />

som møter behovet. Det er i tillegg behov<br />

for en akutt ”beredskap” som kan gi rask hjelp når<br />

leieboere som til vanlig ikke har oppfølging i bolig,<br />

eller har liten oppfølging i bolig, har akutt behov<br />

for hjelp.<br />

Boligskole for unge<br />

Prosjekt 18- 24 2 pekte på at for ca. 15 % av ungdommene<br />

var det å kunne ha egen bolig en forutsetning<br />

for å kunne nyttiggjøre seg av andre tiltak på vei<br />

mot arbeid og det å klare seg selv. Men bolig alene<br />

er ikke tilstrekkelig. Ungdommer med lite nettverk<br />

og få ressurspersoner rundt seg trenger hjelp i den<br />

første etableringsfasen og er avhengig av skreddersydd<br />

oppfølging også i det å meste å bo alene.<br />

Bystyret besluttet derfor at arbeidet i boligsosialt<br />

utviklingsprogram skulle vurdere etablering av en<br />

Boligskole for unge.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 19 Kapittel 6 Alle kan bo


De primære målene med Boligskolen var å utarbeide<br />

et kompetansetilbud/ kurstilbud til unge i forhold til<br />

det å finne bolig og å mestre å bo i denne, samt å<br />

utvikle god informasjon til ungdom om det samme.<br />

Det er derfor gjennomført en pilot med forsøk på<br />

gjennomføring av Boligskole. Boligskolen foreslås<br />

etablert som ordinært driftstiltak fra <strong>2012</strong> og tilbudet<br />

vil styrke ungdom sin kompetanse i det å bo.<br />

Det anslås at ca. 30 av ungdommene i tillegg har<br />

oppfølgingsbehov i varierende grad. For noen av<br />

disse vil et adekvat oppfølgingstilbud være nødvendig<br />

for å sikre varig boevne. 3 Disse ungdommene,<br />

med store og sammensatte behov, vil ha behov for<br />

et tilbud som omfatter både bolig, oppfølging i bolig,<br />

helsetjenester og målrettede tilbud i forhold til<br />

utdanning og arbeid.<br />

Prosjekt Bolighelse og etablering av FACT 4 team<br />

Det pågår pr 2011 ulike prosjekter for å sikre brukere<br />

med dobbeltdiagnoser, relatert til rusbruk og psykisk<br />

helsesvikt, i tilrettelagte boliger. Opprettelse av<br />

FACT 5 team og Bolighelseprosjekt 6 er viktige elementer<br />

i dette.<br />

• FACT team genererer ingen nye tilrettelagte boliger,<br />

da arbeidsmetoden beregner at folk bor spredt<br />

og i ordinære boliger. FACT team kan bidra til større<br />

stabilitet rundt boforhold.<br />

• Bolighelseprosjektet er under utredning og er<br />

tenkt å være et interkommunalt tilbud til 8- 10 brukere<br />

med store hjelpebehov knyttet til atferdsproblematikk.<br />

De avsatte midlene til FACT-team benyttes til å etablere<br />

teamet. Det er søkt om prosjektmidler til FACTteam<br />

i samarbeid med Vestre Viken HF.<br />

Samarbeid med private aktører og frivillige organisasjoner<br />

De fleste er innom leiemarkedet i løpet av livet, men<br />

for en kortere periode før de blir boligeiere. 80 %<br />

av norske husstander eier sin egen bolig. Mange har<br />

også vært utleiere i kortere eller lengre perioder. Da<br />

langtidsleie er lite økonomisk gunstig, er det liten<br />

etterspørsel etter slike boliger. Derfor er det få som<br />

driver kommersiell utleievirksomhet i Norge, og heller<br />

ikke i <strong>Drammen</strong>. Det private utleietilbudet består<br />

hovedsakelig av privatpersoner som leier ut del<br />

av egen bolig eller en ekstra bolig. Dette er boliger<br />

som raskt kan trekkes inn og ut av markedet. En<br />

del personer blir boende langvarig og ufrivilling på<br />

det private leiemarkedet, og kan ha problemer med<br />

å finne egnet bolig. Små og dårlige boliger, korte<br />

kontrakter og stigende husleier skaper problemer for<br />

mange. På landsbasis er det gjort beregninger som<br />

viser at det er ca 90 000 vanskeligstilte på det private<br />

leiemarkedet.<br />

Flere av de som er vanskeligstilte på boligmarkedet<br />

og søker en kommunal bolig kommer fra en privat<br />

utleiebolig. De private utleieboligene er gjennomgående<br />

små og av dårlig kvalitet. For personer som<br />

blir boende langvarig og ufrivillig på leiemarkedet er<br />

disse problemene av særlig betydning. En dårlig og<br />

dyr bolig kan forsterke en vanskelig livssituasjon og<br />

føre til marginalisering.<br />

Selv om det er et mål at flest mulig skal kunne eie<br />

sin egen bolig vil det å leie kunne være den mest<br />

hensiktsmessige boformen for noen. Det kan gjelde<br />

for personer som ikke vil eller bør ta risikoen ved<br />

boligkjøp. Det samme kan gjelde for personer som<br />

ikke vil bruke en stor del av inntekten på sparing.<br />

Både høy risiko og høy sparerate kan være særlig<br />

økonomisk belastende for personer med svak økonomi.<br />

Folk kan også ha andre grunner til å velge å<br />

leie fremfor å eie.<br />

I den sosiale boligpolitikken representerer frivillige<br />

organisasjoner også tjenesteytere, både gjennom å<br />

skaffe boliger og yte tjenester til personer som har<br />

behov for oppfølging. Frivillige aktører kan yte både<br />

lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester. Skal en frivilling<br />

organisasjon utføre lovpålagte tjenester på<br />

vegne av <strong>kommune</strong>n, skal ytelsen være avtalebasert.<br />

Ved å trekke inn ressurser og kompetanser som ligger<br />

hos andreaktører, kan dette bidra til å avlaste<br />

<strong>kommune</strong>ns arbeid på det boligsosiale området.<br />

Et eksempel på slikt boligsosialt tilbud er tilbudet<br />

”FRI” og ”FRI Ung”som Kirkens Bymisjon har utviklet.<br />

Tiltaket er både en metode for oppfølging og<br />

boligtilbud. Prosjektet og metoden et utviklet for<br />

personer som soner i fengsel slik at de kan få et<br />

adekvat/tilrettelagt varig bolig og tjenestetilbud etter<br />

løslatelse. Slike tiltak kan være supplement til<br />

<strong>kommune</strong>ns tjenesteproduksjon.<br />

6.3 Styringsparametere som vil vise<br />

om vi er på rett vei<br />

Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i<br />

arbeidet i arbeidet med at flere skal mestre å bo<br />

kan være hvor mange som ikke klarer å beholde sine<br />

boliger og som selv er skyld i at de blir kastet ut<br />

av boligen, ungdoms opplevelse av om Boligskolen<br />

hjelper dem i etableringsfasen, andelen fattige og<br />

antall deltakere i FACT satsingen<br />

3) Vedlagt ligger evalueringsrapport<br />

for<br />

piloten ”Boligskole”<br />

4) FACT betyr Flexible<br />

assertive community<br />

treatment team og<br />

er et fleksibelt oppsøkende<br />

behandlingsteam<br />

5) FACT team er organisert<br />

i tverrfaglige<br />

team med psykiater,<br />

psykolog, sosialarbeidere,<br />

sykepleiere og<br />

rehabiliteringspersonell<br />

som arbeidet i<br />

forhold til en definert<br />

gruppe pasienter.<br />

Teamet skal gi all<br />

den psykiatriske behandlingen<br />

og sosial<br />

støtten pasienten<br />

trenger. Teamet<br />

gir tjenester der<br />

pasienten befinner<br />

seg. Teamet holder<br />

også kontakt med<br />

pasienter som ikke<br />

samarbeider. I <strong>Drammen</strong><br />

er FACT team<br />

under etablering<br />

6) Bolighelseprosjektet<br />

er et samarbeidsprosjekt<br />

mellom<br />

<strong>kommune</strong>ne <strong>Drammen</strong>,<br />

Lier, Røyken,<br />

Hurum, Nedre Eiker,<br />

Øvre Eiker, Svelvik,<br />

Sande og Sykehuset<br />

Buskerud psykiatriske<br />

klinikk om etablering<br />

av et helhetlig bo- og<br />

behandlingstilbud<br />

til mennesker med alvorlig<br />

psykisk sykdom<br />

i kombinasjon med<br />

rus og vold.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 20 Kapittel 6 Alle kan bo


7 Boligtjenesten<br />

Det er foretatt en analyse av styrker og svakheter<br />

ved dagens modell for organisering av boligsosialt<br />

arbeid hvor konklusjonen er at det boligsosiale arbeidet<br />

er for fragmentert og utydelig ledet. Bildet<br />

under illustrerer hvordan dette ble opplevd.<br />

Slik <strong>kommune</strong>ns boligtjenester var organisert bidro<br />

ikke dette til å hjelpe flere til å bo trygt og godt,<br />

samtidig som disse enhetene forvalter <strong>kommune</strong>ns<br />

samlede virkemidler for å bidra til at alle skal bo<br />

trygt og godt.<br />

I løpet av tidlig høst 2011 ble det derfor igangsatt<br />

et prosjektarbeid for å prøve ut en annen organiseringsmodell,<br />

som del av arbeidet i boligsosialt utviklingsprogram.<br />

I prosjektet er de kommunale tjenestene knyttet til<br />

bolig faglig ledet av en felles leder, leder av Boligtjenesten.<br />

Stillingen ligger i stab til HSO-direktøren<br />

og er delegert rådmannens myndighet innenfor virkeområdet.<br />

Det er rekruttert egen leder til tjenesten. Boligtjenesten<br />

har ca.20 årsverk hvor medarbeidere som<br />

arbeider med boligsosialt arbeid i ulike kommunale<br />

virksomheter, i NAV og i <strong>Drammen</strong> Eiendom KF, er<br />

flyttet til Boligtjenesten. Det er søkt eksterne midler<br />

(Husbanken og Fylkesmannen) til lederstillingen og<br />

til styrking av akutt oppfølgingstjeneste.<br />

Boligtjenesten er prosjektorganisert i matrise for en<br />

periode på 3 år og er iverksatt for å styrke koordinering<br />

av det boligsosiale arbeidet og den boligsosiale<br />

kompetansen i <strong>kommune</strong>n.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 21 Kapittel 7 Boligtjenesten


Boligtjenesten vil i prosjektperioden ivareta oppgaver<br />

som:<br />

• Tildeling av kommunale utleieboliger<br />

• Tildeling og vurdering av midlertidige boliger<br />

• Ansvar for husleiekontrakter og husleie<br />

• Ansvar for gjennomføring av tverrfaglig saksbehandling<br />

i tildelingsprosessen<br />

• Startlån og bostøtte og øvrige økonomiske virkemidler<br />

• Ambulant boveiledning, operativ og med tverrfaglig<br />

kompetanse (økonomi, sosialfaglig etc..)<br />

• Ansvar for styringsinformasjon om boligsosialt<br />

arbeid<br />

• Kartlegging av boevne og veiledningsbehov<br />

• Drift av ”Boligskolen”<br />

• Utarbeide bestillinger til <strong>Drammen</strong> Eiendom KF<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 22 Kapittel 7 Boligtjenesten


8 Boligforvaltning<br />

<strong>Drammen</strong> Eiendom forvalter 1033 kommunale utleieboliger.<br />

Disse har en samlet bokført verdi på 290<br />

millioner kroner. Markedsverdien er anslått til 600 til<br />

700 millioner kroner.<br />

For å øke fleksibiliteten i forhold til midlertidige bolige<br />

og ordinære utleieboliger foreslås det at rådmannen<br />

gis fullmakt til å kjøpe og selge boliger<br />

innenfor en ramme på 20 millioner kroner.<br />

Via Boligløftet økes både kjøp og salg av kommunale<br />

utleieboliger. Investeringsrammen er, via Boligløftet,<br />

økt med 60 millioner og i 2011 ble det kjøpt 23<br />

nye boliger for til sammen 37 millioner kroner. 15<br />

tidligere leietakere av kommunale boliger har til nå<br />

kjøpt sine boliger. Total salgssum er 13,7 millioner<br />

kroner. Inntektene av salget brukes til reinvestering<br />

i nye boliger. 15 millioner kroner skal brukes til vedlikehold<br />

og oppgradering av kommunale utleieboliger<br />

og deres uteområder.<br />

I dag praktiseres det en modell hvor boligene og<br />

ikke leietakere subsidieres. I 2011 ble de kommunale<br />

utleieboligene subsidiert med 5.7 millioner kroner.<br />

Dette er en gjennomsnittlig subsidiering per bolig<br />

på ca 5 200 i året. Den statlige boligpolitikken legger<br />

opp til en ordning hvor det er personen og ikke<br />

boligen som subsidieres. Det legges derfor opp til en<br />

ny modell for fastsetting av husleie hvor leietaker<br />

og ikke boligen subsidieres. Dette vil også være et<br />

virkemiddel for at flere skal kunne eie sin egen bolig.<br />

Dette står omtalt i kapittel 4.2.<br />

Kostnader til drift og vedlikehold av de kommunale<br />

utleieboligene bør finansieres av leieinntekter. De<br />

kommunale utleieboligene skal vedlikeholdes og ha<br />

en forsvarlig standard på bygg og uteområde.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 23 Kapittel 8 Boligforvaltning


9 Tiltak og økonomiske konsekvenser<br />

I tabellene under er de administrative og økonomiske<br />

konsekvensene for å nå de sentrale målene skissert.<br />

Det forutsettes at tiltak som medfører behov<br />

for styrkede rammer blir gjenstand fremlagt bystyret<br />

i egen sak.<br />

9.1 Flere skal eie<br />

Tiltak<br />

Leie til eie prosjektet videreføres<br />

Alle leietakere i kommunale utleieboliger skal få tilbud om<br />

bistand. Alle med eierpotensial skal kunne kjøpe sin bolig.<br />

Kommunale utleieboliger selges til takst til leietakere som<br />

har potensial og ønske om å kjøpe den boligen de leier.<br />

Startlån og Boligtilskudd brukes fleksibelt<br />

Det legges frem forslag til ny husleieberegning i første<br />

halvår <strong>2012</strong>.<br />

Forslaget baseres på følgende forutsetninger:<br />

- Husleien skal dekke alle kostnader til boligen, inkludert<br />

vedlikehold som sikrer god bygningsmessig standard<br />

- I tråd med statlige boligpolitikk skal det legges til<br />

rette for en subsidiering av leietaker og ikke boligen<br />

Det skal utredes og eventuelt prøves ut modeller med:<br />

- Delt eierskap<br />

- Leie med sparing<br />

Økonomiske konsekvenser<br />

Prosjektet finansieres gjennom boligsosialt utviklingsprogram<br />

(”Leie til eie” prosjektet)<br />

Ikke behov for finansiering<br />

Startlån og Etableringstilskudd finansieres av statlige<br />

(Husbank) midler.<br />

Utprøvingen innebærer økt risiko for <strong>Drammen</strong><br />

Kommune, noe <strong>kommune</strong>n er villig til.<br />

Det forutsettes at husleiemodellen finansieres ved<br />

en omprioritering innenfor gjeldende økonomiske<br />

rammer hvor subsidier går til boligen skal brukes<br />

til subsidiering av leietaker<br />

Utviklingsarbeidet skal gjennomføres i samarbeid<br />

mellom <strong>Drammen</strong> Eiendom og Boligtjenesten via<br />

leie til eie prosjektet.<br />

Arbeidet finansieres innenfor rammene av boligsosialt<br />

utviklingsprogram<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 24 Kapittel 9 Tiltak og økonomiske konsekvenser


9.2 Færre bostedsløse<br />

Tiltak<br />

<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> tar initiativ til samarbeid med<br />

Husbanken om utprøving av ”Housing first” som<br />

metode for at bostedsløse skal bo trygt og godt<br />

Det opprettes et depositumsfond til bruk for vanskeligstilte<br />

på boligmarkedet<br />

BO7 videreutvikles for å kunne møte behov for<br />

akuttplasser og utleieboliger for rusavhengige som<br />

har behov for bemannet bolig<br />

For å øke fleksibiliteten i forhold til kjøp og salg<br />

av midlertidige og ordinære utleieboliger foreslås<br />

det at rådmannen gis fullmakt til kjøp av og salg av<br />

boliger innenfor en gitt, økt ramme<br />

I planperioden skal det utarbeides rutiner for boligsosial<br />

beredskap for barnefamilier som står i fare for<br />

å bli, eller er, bostedsløse.<br />

I planperioden skal BOKART tas i bruk til registrering<br />

av vanskeligstilte på boligmarkedet og for<br />

registrering av hvilke tiltak som er gjennomført for<br />

å bedre boligsituasjonen<br />

I planperioden skal samarbeidsrutiner med annen<br />

linje tjenesten videreutvikles og etableres. Rutinene<br />

skal sikre god overgang til bosetting etter utskriving<br />

fra institusjon eller løslatelse fra fengsel<br />

Økonomiske konsekvenser<br />

Det søkes prosjektmidler til utprøving av metoden<br />

Fondet bør være på 1 mill kroner, noe som vil kunne<br />

hjelpe om lag 50 personer. Tiltaket krever finansiering,<br />

og vil bli fremlagt for bystyret.<br />

Finansieres innenfor vedtatt ramme<br />

For å sikre økt fleksibilitet til kjøp og salg bør rammen<br />

økes med ca 20 millioner kroner.<br />

Rådmannen vil komme tilbake med konkret forslag om<br />

ramme i 1. tertial <strong>2012</strong>.<br />

Tiltaket vil ikke medføre økte kostnader men vil<br />

forutsette at oppgaven prioriteres i NAV og i Boligtjenesten.<br />

Ingen økonomisk konsekvens<br />

Forutsetter at oppgaven prioriteres av Boligtjenesten<br />

Tiltaket vil ikke medføre økte kostnader men vil<br />

forutsette at oppgaven prioriteres av NAV og Boligtjenesten<br />

9.3 Alle kan bo<br />

Tiltak<br />

Økonomiske konsekvenser<br />

Boligskolen for unge etableres som et informasjonsog<br />

opplæringstilbud til ungdom som er i etableringsfasen<br />

og trenger veiledning<br />

Det gjennomføres et utredningsarbeid for målgruppen<br />

ungdom med sammensatte hjelpebehov, hvor<br />

bolig er en sentral del av dette. Formålet er å vurdere<br />

alternative løsninger for å sikre et helhetlig tjenestetilbud<br />

til målgruppen.<br />

Det søkes prosjektmidler for å prøve ut akutt beredskap<br />

i forhold til oppfølging i bolig<br />

Tjenestetilbudet for psykisk syke og rusavhengige videreutvikles<br />

for å sikre helhetlig perspektiv og samordnet<br />

kartlegging av oppfølgingsbehov i bolig<br />

Det prøves ut modeller som kan mobilisere leietakere<br />

til å delta i vedlikehold i egen bolig<br />

Brukere med særskilte behov tilbys boliger med nødvendig<br />

avskjerming i mot omgivelsene<br />

Tiltaket har ingen direkte økonomisk konsekvens.<br />

Det forutsettes at oppgaven prioriteres av Boligtjenesten<br />

og av samarbeidende virksomheter.<br />

Arbeidet gjennomføres i <strong>handlingsplan</strong>perioden og resultatet<br />

legges frem ved rullering av planen.<br />

Beregnet å ha en årlig kostnad på 1.6 mill kr.<br />

I <strong>handlingsplan</strong>perioden søkes tiltaket finansiert av eksterne<br />

prosjektmidler fra Fylkesmannen.<br />

Tiltaket vil ikke medføre økte kostnader men vil forutsette<br />

at oppgaven prioriteres av Senter for rusforebygging<br />

og av Omsorgstiltakene.<br />

Behov for styrking av oppfølgingstjenester og stasjonær<br />

bemanning vurderes i årlige budsjettbehandlinger.<br />

Tiltaket gjennomføres innenfor de økonomiske rammene<br />

for boligsosialt utviklingsprogram<br />

Finansieres innenfor den investeringsrammen rådmannen<br />

har til rådighet for å øke fleksibiliteten i kjøp og<br />

salg av boliger<br />

Det forutsettes at <strong>handlingsplan</strong>en rulleres i <strong>2014</strong>, i forbindelse med at <strong>Boligsosial</strong>t utviklingsprogram<br />

avsluttes og evalueres.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 25 Kapittel 9 Tiltak og økonomiske konsekvenser


10 Vedlegg<br />

Vedlegg 1: Forslag til nye retningslinjer for tildeling av kommunale utleieboliger,<br />

maler for vedtak om tildeling av bolig og husleiekontrakt<br />

Vedlegg 2:<br />

Vedlegg 3:<br />

Vedlegg 4:<br />

Evalueringsrapport for forsøk med ”Boligskole”<br />

Boligveileder til ungdom<br />

Rapport fra arbeidsgruppe ”Oppfølging i bolig”<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 26 Vedlegg


1 Forslag til nye retningslinjer for tildeling av<br />

kommunale utleieboliger, maler for vedtak om<br />

tildeling av bolig og husleiekontrakt<br />

Retningslinjer for tildeling av<br />

kommunal bolig i <strong>Drammen</strong><br />

<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong>s holdning er at det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe egnet bolig, men <strong>kommune</strong>n kan i<br />

en del tilfeller tilby kommunal utleiebolig til prioriterte grupper.<br />

1. Vilkår for å kunne få tildelt kommunal bolig<br />

Kommunale boliger i <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> kan tildeles søker som oppfyller følgende vilkår:<br />

a) Søker må på grunn av økonomiske, helsemessige eller sosiale forhold anses helt ute av stand til selv å skaffe egnet<br />

bolig.<br />

b) Søker må ha minst 3 års botid i <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong>. Det kan gjøres unntak fra kravet om botid for nyankomne<br />

flyktninger og for andre når særlige grunner tilsier det.<br />

c) Søker må være fylt 18 år på tidspunktet for vedtak om tildeling. Det kan gjøres unntak for kravet til alder dersom<br />

søker har daglig omsorg for barn.<br />

Dersom søker ikke har tilstrekkelig boevne, herunder evne til å håndtere sin egen økonomi, eller dersom det er tvil<br />

om søkers boevne, kan det stilles krav om at det inngås avtale om en nærmere spesifisert hjelpetiltaksplan før vedtak<br />

om tildeling av bolig fattes. Hjelpetiltak kan bestå i avtale med NAV om betalingsordning for husleie, boligveiledning<br />

i boligen, etc.<br />

2.Prioriteringer<br />

Dersom <strong>kommune</strong>n ikke har bolig tilgjengelig for alle som fyller vilkårene i punkt 1 for tildeling, gjelder følgende<br />

prioriteringer:<br />

1. Bostedsløse<br />

a) Barnefamilier<br />

b) Flyktninger<br />

c) Løslatte fra fengsel og utskrevne fra behandlingsinstitusjon<br />

2. Barnefamilier<br />

3. Økonomisk, helsemessig og sosial situasjon<br />

3.Svar på søknad<br />

Dersom søker oppfyller vilkårene for tildeling av kommunal bolig i punkt 1, og det er bolig tilgjengelig for tildeling,<br />

skal det fattes vedtak om tildeling. Eventuell avtale om hjelpetiltaksplan skal inngås før vedtaket fattes.<br />

Dersom søker oppfyller vilkårene for tildeling av kommunal bolig i punkt 1, men uten at <strong>kommune</strong>n har bolig tilgjengelig<br />

for tildeling, skal det gis foreløpig svar på søknaden. Svaret skal opplyse om at søker oppfyller vilkårene, og vil<br />

bli oppført på venteliste for tildeling av kommunal bolig. Når det blir bolig tilgjengelig for søkeren, skal det – etter<br />

at avtale om hjelpetiltak evt er inngått - fattes vedtak om tildeling, dersom vilkårene fortsatt er oppfylt.<br />

Dersom søker ikke oppfyller vilkårene for tildeling av kommunal bolig, skal det fattes vedtak om at søknaden er avslått.<br />

Vedtaket skal opplyse om begrunnelsen for avslaget og om adgangen til å klage.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 27 Vedlegg 1


4. Tildelingsperiode<br />

Kommunal bolig tildeles for en periode på 3 år. Kommunal bolig kan tildeles for en kortere periode enn 3 år etter<br />

reglene i husleieloven § 11-1.<br />

Dersom det er åpenbart at søker vil ha et langvarig behov for kommunal bolig, kan kommunal bolig tildeles for<br />

en lengre periode enn 3 år.<br />

Dersom søker ved utløpet av tildelingsperioden fortsatt oppfyller vilkårene for å få tildelt kommunal bolig i<br />

<strong>kommune</strong>n, skal vedtaket om tildeling av bolig fornyes.<br />

5. Leiekontrakt<br />

Det skal inngås leiekontrakt mellom utleier og leietager for leieperioden. Leiekontrakten skal være tidsbegrenset,<br />

og leieperioden skal ikke være lengre enn tildelingsperioden, jf punkt 4.<br />

Det skal i leiekontrakten henvises til tildelingsvedtaket, herunder eventuell hjelpetiltaksplan. Tildelingsvedtaket<br />

og eventuell hjelpetiltaksplan skal følge som vedlegg til leiekontrakten. Det skal i leiekontrakten presiseres at<br />

leieforholdet opphører dersom vilkårene for tildeling av kommunal bolig ikke lenger er oppfylt eller dersom forutsetningene<br />

for tildelingen vesentlig endres eller dersom inngått avtale om hjelpetiltak vesentlig misligholdes<br />

av leietager.<br />

6. Vedtak<br />

Vedtak om tildeling av kommunal bolig skal opplyse om:<br />

a) grunnlaget for tildelingen, jf punkt 1 a) til c)<br />

b) om det er inngått avtale om hjelpetiltaksplan etter punkt 1<br />

c) tildelingsperiode<br />

d) søkerens plikt til å opplyse <strong>kommune</strong>n straks forutsetningene for tildelingen endrer seg<br />

e) at retten til leie av bolig i henhold til vedtaket faller bort, dersom forholdene endrer seg på en måte som gjør<br />

at søker ikke lenger oppfyller vilkårene for tildeling<br />

f) klageadgang og klagefrist<br />

7. Klage<br />

Vedtak vedrørende tildeling av kommunal bolig kan påklages til <strong>Drammen</strong> kommunale klagenemnd.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 28 Vedlegg 1


”Vedtak om tildeling av kommunal bolig”<br />

1. Vedtak<br />

<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> har behandlet din søknad om tildeling av kommunal bolig, og har kommet til at du oppfyller<br />

vilkårene for tildeling. På denne bakgrunn er det fattet følgende vedtak:<br />

... får tilsagn om leie av kommunal bolig i <strong>Drammen</strong>.<br />

Tilsagnet gjelder … (nærmere spesifikasjon av type bolig, beliggenhet mv.)<br />

2. Begrunnelse<br />

Etter lov om sosiale tjenester skal sosialtjenesten medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan<br />

ivareta sine interesser på boligmarkedet.<br />

Tilsagn om leie av kommunal bolig er gitt på grunnlag av din ….helsemessige/sosiale/økonomiske situasjon.<br />

Begrunnelsen spesifiseres.<br />

3. Vilkår for tildeling<br />

Vedtaket er gitt på vilkår av at … oppfyller vedlagte avtale om hjelpetiltak.<br />

Vedtaket er fattet under forutsetning av at det inngås leiekontrakt mellom <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> som utleier og<br />

… som leietager. Leiekontrakt må være inngått senest innen tre måneder fra dette vedtaket er fattet, hvis ikke<br />

faller vedtaket bort.<br />

4. Tildelingsperiode<br />

Vedtaket gjelder tilsagn om leie av kommunal bolig for en periode av tre år.<br />

Tildelingsperioden begynner å løpe på samme tidspunkt som leieperioden, slik den er fastsatt i leiekontrakten.<br />

5. Søkers opplysningsplikt<br />

… plikter straks å opplyse <strong>kommune</strong>n dersom forutsetningene for tildelingen endrer seg. Opplysningsplikten<br />

gjelder særlig endringer mht de helsemessige/sosiale/økonomiske forhold som ligger til grunn for tilsagnet om<br />

leie av kommunal bolig.<br />

6. Endrede forhold i tildelingsperioden<br />

Foreliggende vedtak om tildeling av kommunal bolig faller bort dersom forutsetningene for tildelingen ikke<br />

lenger er til stede eller vesentlig endres. Tilsvarende faller vedtaket bort dersom søker/leietager vesentlig misligholder<br />

inngått avtale om hjelpetiltak.<br />

7. Klage<br />

Vedtaket kan påklages. Klagen skal være skriftlig.<br />

Klageinstans er <strong>Drammen</strong> kommunale klagenemnd. Klagen sendes imidlertid til Kontoret for tjenestetildeling.<br />

Klagefristen er 3 uker. Fristen regnes fra det tidspunkt du mottok underretning om vedtaket, jf forvaltningsloven<br />

§ 29.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 29 Vedlegg 1


HUSLEIEKONTRAKT<br />

Kontrakt nr :<br />

For eiendommen :<br />

DK-nummer :<br />

Utleier :<br />

Leier :<br />

Fødselsnummer :<br />

Leier :<br />

Fødselsnummer :<br />

1. LEIEFORHOLDET<br />

1.1 Leieforholdet gjelder<br />

A. Beboelsesrom:<br />

Leiearealet er m².<br />

Antall rom er .<br />

B. Ytre rom:.<br />

1.2 Husstand<br />

Kontrakten omfatter følgende husstandsmedlemmer:<br />

Navn Personnummer Slektsforhold<br />

1.3. Husleien (jfr punktene 3.2, 3.3)<br />

Leie<br />

= Samlet husleie pr. måned kr<br />

1.4 Leieforholdets varighet (jfr punkt 2.2, 7.1, 7.2)<br />

Boligen stilles til leiers disposisjon den<br />

Leieforholdet er tidsbestemt og opphører uten oppsigelse den .<br />

1.5 Regulering av husleie/egenandel<br />

Neste indeksregulering av husleie (jfr punkt 3.3):<br />

1.6 Særskilte vilkår<br />

Ingen<br />

2. OVERTAKELSE<br />

2.1 Overlevering av boligen<br />

Boligen skal stilles til leierens disposisjon ryddet, rengjort og i den stand den var ved besiktigelsen<br />

2.2 Overtakelse av boligen<br />

Leier overtar boligen fra den dato som er nevnt i punkt 1.4.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 30 Vedlegg 1


3. LEIERENS BETALINGSPLIKT<br />

3.1 Betaling av husleie.<br />

Leier betaler uten løpedager husleien den 20. i hver måned. Husleien betales til kemneren i <strong>Drammen</strong>. Plikt<br />

til å betale husleie begynner fra overtakelse, jfr pkt 1.5 og punkt 2.2<br />

Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrente i henhold til lov av 17. des. 1976 nr 100, om renter ved forsinket<br />

betaling.<br />

Ved fakturering med papirfaktura påløper et gebyr etter gjeldende satser. Fakturering med elek-tronisk faktura<br />

eller betaling med direktebelastning av konto er gebyrfri.<br />

3.2 Leiens størrelse<br />

Den månedlige husleie ved overtakelse er fastsatt i punkt 1.3.<br />

Leier samtykker i at <strong>Drammen</strong> Eiendom KF kan ta transport i innvilget bostøtte til dekning av husleierestanser<br />

og til dekning av andre utgifter/restanser som har sammenheng med leieforholdet (jfr. pkt. 7.2, 7.3).<br />

3.3 Indeksregulering av den avtalte leie<br />

Husleiebeløpet som er nevnt i punkt 1.4 kan indeksreguleres i takt med endringen i den offisielle konsumprisindeksen.<br />

Indeksreguleringen gjennomføres tidligst som nevnt i punkt 1.5. Senere kan leien indeksreguleres hver gang<br />

leieforholdet har vart ett kalenderår siden forrige leiefastsetting. Indeksregulering skjer på grunnlag av den<br />

siste måneds indeks som er kjent på avtaletidspunktet og reguleringstids-punktet. Indeksregulering settes i<br />

verk uten ytterligere varsel til leieren.<br />

Dersom leien blir endret uten hjemmel i denne bestemmelsen kan indeksregulering etter bestemmelsen her<br />

først kreves ett år etter at leien ble endret.<br />

3.4 Tilpassing til gjengs leie<br />

Har leieforholdet vart i minst to år og seks måneder uten annen endring enn den som er nevnt i punkt 3.3,<br />

kan begge parter uten oppsigelse av leieforholdet kreve at leien blir satt til gjengs leie.<br />

Endringen settes i verk seks måneder etter at det er satt frem skriftlig krav om den.<br />

3.5 Utgifter ved forbruk av energi og vann i boligen<br />

Leier bestiller strømabonnement for boligen i eget navn. I eiendommer med kollektivt strøm-abonnement skal<br />

leier betale for eget strømforbruk i tillegg til husleie. Til dekning av disse utgiftene skal leier betale et månedlig<br />

á-konto-beløp fastsatt av utleier. Ved årsskifte utarbeider utleier en spesifisert oversikt over de utgifter til strøm<br />

som i løpet av året har påløpt boligen. Det samme gjelder utleiers utgifter til vann og avløp når disse utgiftene<br />

skal betales etter målt forbruk. Utgiftene avregnes mot á-konto-innbetalingene. Overskytende beløp refunderes.<br />

Skyldig beløp innbetales som anvist av utleier.<br />

3.6 Andre betalingsforpliktelser.<br />

Evt. abonnementsutgifter til kabel-TV tilknyttet boligen inngår ikke i leieavtalen, men skal betales direkte til<br />

kabelselskap/operatør.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 31 Vedlegg 1


4. UTLEIERS PLIKTER I LEIETIDEN<br />

4.1 Plikt til å stille boligen til leiers disposisjon<br />

Utleier skal i leietiden stille boligen til leierens disposisjon i samsvar med leieavtalen.<br />

Utleier skal påse at det til enhver tid er vanlig ro og orden i eiendommen.<br />

4.2 Utleiers vedlikeholdsplikt<br />

Utleieren skal i leietiden holde boligen og eiendommen forøvrig i samme stand som ved over-leveringen av<br />

boligen til leieren. Utleierens vedlikeholdsplikt omfatter likevel ikke innretninger leieren plikter å vedlikeholde,<br />

jfr punkt 5.5<br />

5. LEIERENS BRUK AV BOLIGEN<br />

5.1 Leierens bruk<br />

Boligen skal kun benyttes til beboelse.<br />

5.2 Leierens aktsomhetsplikt ved bruk. Meldeplikt ved skade.<br />

Leieren plikter å behandle leiligheten og eiendommen ellers med tilbørlig aktsomhet. De må erstatte all skade<br />

som skyldes dem selv, deres husstand eller andre som de har gitt adgang til leilig-heten eller uten skjellig grunn<br />

til eiendommen forøvrig. Leieren svarer også for skader ved frost som skyldes dem selv eller noen som de selv<br />

er ansvarlig for.<br />

Oppdager leieren skade på boligen eller eiendommen forøvrig skal utleieren underrettes så snart som mulig.<br />

5.3 Husorden<br />

Leieren skal følge de ordensregler som gjelder for eiendommen og rimelige pålegg som gis for å opprettholde<br />

god husorden.<br />

5.4 Husdyr<br />

Husdyrhold er bare tillatt etter utleiers skriftlige samtykke. Skriftlig søknad sendes til <strong>Drammen</strong> Eiendom KF.<br />

Tillatelse blir bare gitt når særlige behov foreligger.<br />

5.5 Leiers plikt til vedlikehold.<br />

Leieren skal på egen bekostning innenfor leiligheten vedlikeholde låser, nøkler, glassruter, vann-kraner, servanter,<br />

vannklosettskåler med sete, lokk og sisterne, varmtvannsbeholdere, elektriske komfyrer, lampekupler,<br />

elektriske kontakter, brytere og sikringer, samt foreta oppstaking av avløpsrør til egen vannlås. Leieren er selv<br />

ansvarlig for at brannvarsler til enhver tid fungerer. Pulverapparatet skal snus minimum 4 ganger pr år og skal ha<br />

service hvert 10. år. Likeså skal leier vedlikeholde ledninger og innretninger som de har anbrakt. Alt arbeid som<br />

leier plikter å utføre skal de foreta uten ugrunnet opphold og på en slik måte som er håndverksmessig forsvarlig.<br />

Utbedring av skade på boligen som følge av innbrudd e.l. påhviler leier.<br />

Leieren skal for egen kostnad holde vedlike utearealer som tilhører boligen, jfr punkt 1.1.<br />

Leier av bolig er pliktig til å utføre gressklipping, snømåking og renhold av fellesarealer innvendig og utvendig<br />

på de bosteder hvor dette ikke inngår i vaktmestertjeneste. Parkering av bil, tilhenger campingvogn eller lignende<br />

er ikke tillatt på fellesarealer uten skriftlig samtykke fra utleier.<br />

Leier av bolig i borettslag er pliktig til å delta i dugnader og vaktmesterfunksjoner fastsatt av borettslaget<br />

for dets beboere.<br />

5.6 Leierens plikt til å gi utleier adgang til boligen.<br />

Leieren plikter å gi utleierens representant adgang til boligen i den utstrekning det trengs for tilsyn og for<br />

å gjennomføre pliktig vedlikehold eller andre arbeider som er nødvendige for å hindre skade på boligen eller<br />

eiendommen forøvrig.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 32 Vedlegg 1


5.7 Leierens adgang til å gjennomføre forandringer<br />

Leieren kan ikke uten utleierens skriftlige samtykke foreta forandringer i boligen eller på eien-dommen forøvrig.<br />

Leieren kan med utleierens godkjenning gjennomføre endringer som er nødvendige på grunn av leierens<br />

eller husstandsmedlemmers funksjonshemming. Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn.<br />

Leier kan ikke foreta oppussing, tapetsering og lignende uten utleiers samtykke. Leier må ikke uten utleiers<br />

samtykke sette opp antenner, markiser o.l. på eiendommen eller forandre leiligheten, så som å anbringe fast<br />

gulvbelegg, fjerne, flytte eller bytte ovner eller lignende.<br />

Framføring av kabel-TV og oppsett av parabolantenne kan kun skje etter utleiers skriftlige sam-tykke.<br />

6. FREMLEIE. OPPTAK AV ANDRE HUSSTANDSMEDLEMMER.<br />

OVERFØRING AV LEIEFORHOLDET TIL ANDRE.<br />

6.1 Adgang til fremleie<br />

Leieren har ikke adgang til å fremleie eller på annen måte overlate sin bruksrett til andre, med mindre annet<br />

følger av ufravikelige lovbestemmelser.<br />

6.2 Opptak av husstandsmedlemmer<br />

Opptak av personer i husstanden krever godkjenning fra utleier. Godkjenning kan bare nektes dersom forhold<br />

med tilknytning til boligens formål eller vedkommende person tilsier det.<br />

6.3 Overføring av leieforholdet til andre<br />

Leieren har ikke adgang til å overføre sine rettigheter eller plikter etter leieavtalen til andre uten skriftlig<br />

samtykke fra utleieren, med mindre annet følger av ufravikelige lovbestemmelser.<br />

7. LEIEFORHOLDETS VARIGHET OG OPPHØR<br />

7.1 Leieforholdets varighet.<br />

Leieforholdet er opprettet utfra spesielle boligbehov, jfr tildelingsvedtaket. Leieforholdet opphører når det<br />

konkrete boligbehovet ifølge tildelingsvedtaket opphører eller forutsetningene endres vesentlig.<br />

7.2 Leieforholdets oppsigelse, heving og opphør.<br />

I den avtalte leieperioden kan begge parter si opp leieforholdet. Oppsigelsesfristen er tre måneder til opphør<br />

ved utløpet av en kalendermåned.<br />

Gjør leier vesentlig brudd på leieavtalen og husordensreglene, kan utleieren heve avtalen, og leier plikter da<br />

å flytte ut av leiligheten.<br />

Når leietiden er ute, skal leier levere leiligheten med tilbehør tilbake til utleier rengjort og i samme stand<br />

som ved overtakelse, bortsett fra forringelse som følge av elde, alminnelig slitasje og mangler som påhviler<br />

utleieren å rette opp.<br />

Hvis ikke annet er avtalt, må leier ikke fjerne fast inventar, ledninger o.l. som de har satt opp, med mindre<br />

de setter leiligheten i samme stand som da de overtok den. Utleieren har rett til slikt inventar uten vederlag<br />

med det unntak som følger av husleielovens § 10-5. Likeså har utleieren rett til låser som leier har satt inn og<br />

latt være tilbake, samt alle nøkler til låsene. Mangler som leier ikke har utbedret kan utleieren utbedre på leiers<br />

bekostning.<br />

Samtlige nøkler leveres til <strong>Drammen</strong> Eiendom KF i løpet av oppsigelsesperioden og senest ved oppsigelsestidens<br />

utløp. Overholdes ikke fristen vil husleie påløpe frem til den dagen nøklene tilbakeleveres.<br />

Hensatte gjenstander i leiligheten og eiendommen forøvrig anses som forlatt og blir kastet av utleier. Kostnadene<br />

til dette dekkes av leier, jfr husleieloven § 10-4.<br />

Når leier skal flytte fra leiligheten, er denne pliktig til i oppsigelsestiden å gi andre leiesøkere anledning til<br />

å besiktige leiligheten.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 33 Vedlegg 1


7.3 Tvungen fravikelse<br />

Leieren vedtar at tvungen fravikelse kan kreves dersom leien ikke blir betalt, jfr lov om tvangsfull-byrdelse og<br />

midlertidig sikring § 13-2 tredje ledd bokstav a).<br />

Leieren vedtar at tvungen fravikelse kan kreves dersom boligen ikke fraflyttes når leietiden er løpt ut, jfr lov<br />

om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring § 13-2 tredje ledd bokstav b).<br />

Utleieren kan kreve leier for de omkostninger som utkastelse, søksmål og opprydding medfører.<br />

8. TVISTER<br />

I tvistesaker vedtar partene eiendommens verneting<br />

9. ANDRE BESTEMMELSER<br />

Erstatningsansvar omfatter ikke indirekte tap, jfr husleielovens § 2-14 siste ledd, husleielovens § 5-8 siste<br />

ledd og husleielovens § 10-3 syvende ledd.<br />

Et eksemplar av husordensreglene for eiendommen er overlevert til leieren. Leieren har gjort seg kjent med<br />

disse ordensreglene og forplikter seg til å følge dem.<br />

Leieren aksepterer at utleier fritas for taushetsplikt om leieforholdet ved mislighold av leiekontrakten eller<br />

tilhørende husordensregler. Leietaker er kjent med at utleier vil kunne gi opplysninger om mislighold til andre<br />

relevante virksomheter i <strong>kommune</strong>n.<br />

For øvrig henvises til husleielovens bestemmelser.<br />

Underskrevne utleier og leier er kjent med og vedtar alle punkter i denne leieavtalen, som er utferdiget<br />

i 2 eksemplarer og hvor utleier og leier har hvert sitt eksemplar.<br />

<strong>Drammen</strong>, den<br />

Som utleier __________________________________________________ (Plass for stempel)<br />

Som leier<br />

____________________________________________________________<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 34 Vedlegg 1


2 Evalueringsrapport for forsøk med ”Boligskole”<br />

Sluttrapport fra pilotprosjektet<br />

Boligskole for ungdom<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />

35<br />

Kapittel<br />

November 2011


1. Sammendrag<br />

Delprosjektet Boligskole for ungdom, som er en del<br />

av <strong>Boligsosial</strong>t utviklingsprogram (BASIS) gjennomførte<br />

i juni 2011 en pilot der deler av boligskolekonseptet<br />

ble prøvd ut på en gruppe ungdom<br />

i aldersgruppen 16-25 år. Deltakerne i piloten ble<br />

rekruttert fra ulike virksomheter i <strong>kommune</strong>n som<br />

yter tjenester til vanskeligstilt ungdom med forskjellig<br />

bakgrunn og ståsted.<br />

Boligskolepiloten ble planlagt og iverksatt av medlemmene<br />

i prosjektgruppen , og en gruppe på 5 ungdommer<br />

som brukerrepresentanter. Gjennomføringen<br />

foregikk i samarbeid med ulike interne og eksterne<br />

aktører som bidro med faglig innhold. Det ble gjennomført<br />

tre kurskvelder der følgende moduler var<br />

tema:<br />

• Å skaffe bolig<br />

• Hverdagsøkonomi<br />

• Å bo<br />

Det var færre av deltakerne som møtte enn det prosjektgruppen<br />

hadde forventet, og bare to av rundt<br />

20 påmeldte som gjennomførte hele kurset. Piloten<br />

er evaluert av kursholderne , ungdommene som var<br />

med på planleggingen og deltakerne, og tilbakemeldingene<br />

er hovedsakelig positive. Prosjektgruppen<br />

anbefaler at boligskolen settes i ordinær drift fra<br />

01.01.12, og at ansvaret for planlegging og gjennomføring<br />

forankres i Boligtjenesten.<br />

2. Bakgrunn og mandat<br />

Blant målgruppene som i første omgang ble definert<br />

i det boligsosiale utviklingsprogrammet for <strong>Drammen</strong><br />

<strong>kommune</strong> var ungdom som mangler støtteapparat<br />

og trenger botrening.<br />

I den innledende fasen av utviklingsprogrammet ble<br />

det etablert et delprosjekt som blant annet fikk følgende<br />

mandat:<br />

• Prosjektet skal definere begrepet ”Boligskole” for<br />

unge mellom 16 og 25 år.<br />

• Prosjektet skal utvikle en plan for etablering av<br />

et boligskoletilbud i henhold til denne definisjonen<br />

for unge mellom 16 og 25 år som er bosatt i <strong>Drammen</strong>,<br />

og prøve ut tilbudet for et utvalg ungdom.<br />

• Det skal legges til rette for implementering av<br />

boligskole som et ordinært tilbud til ungdom i målgruppen<br />

fra <strong>2012</strong>.<br />

3. Organisering<br />

Arbeidet med Boligskolen har vært organisert som<br />

et delprosjekt under <strong>Boligsosial</strong>t handlingsprogram.<br />

Ansvaret for planlegging og gjennomføring av piloten<br />

er lagt til en prosjektgruppe bestående av fagpersoner<br />

fra ulike virksomheter som arbeider med<br />

ungdom og boligspørsmål. Prosjektgruppen har hatt<br />

følgende sammensetning:<br />

• Senter for oppvekst - Betu Kajigi, Gudmund Rype,<br />

Ranveig van der Meij<br />

• Introduksjonssenteret - Anu Kubar,<br />

• Senter for rusforebygging - Gro H. Fretland, Ronald<br />

Pedersen, Harald Schønning-Lykke, Anja Tindvik<br />

• NAV - Lene Gleisner, Thor Martinsen<br />

• Omsorgstiltakene - Hilde Klemetsdal Pedersen<br />

• Helsetjenesten - Torild Forslund Andersen<br />

• <strong>Drammen</strong> Eiendom KF - Rino Pettersen (tillitsvalgt)<br />

Prosjektlederteamet har bestått av Glenny Jelstad<br />

og Mari Rollag. Prosjektet er underlagt styringsgruppen<br />

for BASIS under Helse- og sosialdirektøren.<br />

4. Utvikling av innholdet i Boligskolen<br />

Prosjektgruppen har i løpet av våren 2011 hatt regelmessige<br />

møter der innholdet i boligskolen har<br />

blitt utformet, og der det har blitt foretatt en del<br />

avgrensninger og avklaringer. Begrepet boligskole er<br />

ikke entydig definert, men det ble lagt til grunn at<br />

boligskolen skal være et modulbasert opplæringstilbud<br />

som skal sette vanskeligstilt ungdom i stand til<br />

å skaffe seg egen bolig og klare ulike utfordringer<br />

i hverdagen knyttet til det å bo. Det ble påpekt at<br />

oppfølging i bolig og selve boligskolen burde holdes<br />

fra hverandre. Boligskolen skal dreie seg om ren<br />

kompetansebygging, emner som sorterer under ren<br />

oppfølging hører inn under arbeidet med boligsosial<br />

<strong>handlingsplan</strong>.<br />

Det ble videre forutsatt at deltakere til boligskolepiloten<br />

skulle rekrutteres blant ungdom som allerede<br />

var i kontakt med tjenesteapparatet. Det ble<br />

lagt opp til at ca 20 ungdommer skulle være med i<br />

piloten. For å sikre brukermedvirkning ble det satt<br />

ned en referansegruppe der ungdom fra den samme<br />

målgruppen deltok i planleggingen av boligskolepiloten.<br />

Prosjektgruppen skulle videre legge frem tildelingskriterier<br />

for tilbud i Boligskole, kartlegge volum, utarbeide<br />

innhold i Boligskolen og prøve ut dette i et<br />

forsøk med Boligskole. Dette arbeidet skulle gjøres<br />

i samarbeid med et utvalg ungdom i målgruppen.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 36 Vedlegg 2


Ut fra de vurderingene som ble gjort av ungdommens<br />

kompetansebehov utviklet prosjektgruppen følgende<br />

moduler som skulle inngå i boligskolen:<br />

• Mens vi venter på bolig<br />

• Å skaffe bolig<br />

• Å bo<br />

• Mat og helse<br />

• Hverdagsøkonomi<br />

• Nettverk og fritid<br />

• Skole og jobb<br />

Det ble enighet om å prøve ut tre moduler: Å skaffe<br />

bolig (modul 2), Å bo (modul 3) og Hverdagsøkonomi<br />

(modul 5), hver av dem estimert til tre timer.<br />

Prosjektgruppen ble inndelt i tre arbeidsgrupper<br />

som hadde ansvar for planlegging og gjennomføring<br />

av hver sin modul.<br />

5. Gjennomføring og evaluering av piloten<br />

Boligskolepiloten ble gjennomført over tre kurskvelder<br />

i juni måned, med ca en ukes intervall og tidsramme<br />

fra kl 16.00 til kl 19.00. Kurset ble holdt på<br />

Union Scene, og det ble servert mat til deltakerne før<br />

opplæringen startet. Deltakerne ble plassert i en hestesko<br />

for å oppnå dialog mellom kursdeltakere og de<br />

eksterne og interne kursholderne. Alle fikk utdelt en<br />

perm der de kunne samle utdelt materiale og gjøre<br />

egne notater. På slutten av hver kveld ble det delt ut<br />

et evalueringsskjema som skulle fylles ut og leveres<br />

tilbake til kursansvarlige.<br />

Første kurskveld: Å skaffe bolig (modul 2)<br />

Det var åtte deltakere som møtte. Kvelden ble innledet<br />

av ekstern kursholder fra Utleiemegleren. Det var også<br />

lagt opp til en diskusjon knyttet til det å skaffe seg<br />

egen bolig. Temaer som ble tatt opp var blant annet:<br />

• Hvordan finner jeg fram i boligmarkedet (søke på<br />

boligannonser, gå på visning…)?<br />

• Hvordan sjekke at leiligheten er i orden, se etter<br />

skader?<br />

• Hva er et depositum og hva innebærer en kontrakt?<br />

• Utleiers forventninger<br />

Evaluering: Deltakerne mente de hadde fått god informasjon,<br />

og at atmosfæren var avslappet. Noen tilbakemeldinger<br />

gikk på at kursholderne virket litt dårlig<br />

forberedt, noe som til dels kan ha sammenheng med<br />

et sykdomsforfall blant arbeidsgruppens medlemmer.<br />

Andre kurskveld: Hverdagsøkonomi (modul 5)<br />

Tre deltakere møtte. Ekstern kursholder fra Sparebanken<br />

øst snakket om kundeforhold i bank, bruk av bankkort<br />

og kredittkort, lån til kjøp av bolig mv. Andre<br />

temaer som ble berørt var blant annet:<br />

• Tjenester og økonomisk rådgivning i NAV<br />

• Hvordan setter jeg opp et enkelt budsjett?<br />

• Hvordan betaler jeg regninger, og hvilke konsekvenser<br />

får inkasso og betalingsanmerkninger?<br />

• Hvordan bruker jeg nettbank, avtalegiro, kort eller<br />

kontanter?<br />

Evaluering: Tilbakemeldingene var overveiende positive;<br />

informasjonen var god og nyttig, og kursholderne<br />

var flinke, med unntak av PC-bruk. Deltakerne kunne<br />

også tenkt seg en gjennomgang av det å sette opp<br />

et budsjett. Tiden var litt knapp sett i forhold til de<br />

mange problemstillingene som knyttet seg til temaet<br />

for kvelden.<br />

Tredje kurskveld: Å bo (modul 3)<br />

Fire deltakere møtte. Brannvesenet innledet om brannsikkerhet,<br />

og <strong>Drammen</strong> Eiendom gikk gjennom en del<br />

temaer knyttet til det å ta vare på boligen; renhold,<br />

vedlikehold og skader. Andre temaer som ble diskutert<br />

var blant annet:<br />

• Hvordan forholder vi oss til husordensregler, fellesoppgaver<br />

og naboer?<br />

• Hvordan leser jeg av strømmen og passer på energiforbruket?<br />

Det var opprinnelig lagt opp til en sekvens der politiet<br />

skulle snakke om sikkerhet, uønskede gjester mv, men<br />

politiet meldte forfall. Kvelden var imidlertid godt fylt<br />

opp av det øvrige programmet.<br />

Kurset ble avsluttet med utdeling av kursbevis. Det var<br />

bare to deltakere som gjennomførte alle tre modulene,<br />

og disse fikk et fullverdig kursbevis. To av deltakerne<br />

hadde gjennomført to moduler, og fikk et eget kursbevis<br />

der dette fremgikk. Birgitte Simensen Berg fra<br />

rådmannens informasjonsstab var til stede og intervjuet<br />

og fotograferte de to ungdommene som fullførte<br />

boligskolepiloten. Bildet og artikkelen ble publisert på<br />

<strong>kommune</strong>ns nettsider.<br />

Evaluering: Både brannvesenet og <strong>Drammen</strong> Eiendom<br />

fikk gode tilbakemeldinger på innhold og presentasjonsform.<br />

Deltakerne mente at kursholderne burde<br />

hatt bedre tid til å snakke om hvert tema, og det ble<br />

for liten tid til diskusjon. Det kom også negative tilbakemeldinger<br />

på at informasjonsmedarbeideren kom<br />

inn midt i kurset og tok ut noen av deltakerne. Dette<br />

stykket opp programmet på en uheldig måte.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 37 Vedlegg 2


6. Oppsummering og konklusjon<br />

Ut fra de erfaringene som er gjort og tilbakemeldingene<br />

som er mottatt, mener prosjektgruppen at det er<br />

grunnlag for å videreføre ordningen med boligskole i<br />

ordinær drift fra 01.01.12.<br />

Den største utfordringen ved å gjennomføre et slikt<br />

tiltak er å få ungdommene til å møte opp og gjennomføre<br />

kurset. Erfaringene fra piloten viser at det<br />

ikke var ideelt å legge tiltaket til juni måned, og at det<br />

kan ha vært uheldig at kurset gikk på kveldstid over<br />

flere uker. Dette gir liten kontinuitet for enkelte av<br />

deltakerne, og noen faller lett ut. Det er behov for en<br />

tett oppfølging av deltakerne, og det kan være gunstig<br />

å legge opp til en varslingsrutine ved bruk av SMS rett<br />

før kursstart. Det er også et spørsmål om det kan knyttes<br />

sanksjoner til det at man ikke møter opp.<br />

Tidsramme<br />

Ved oppstart av den ordinære boligskolen bør kurset<br />

etter prosjektgruppens mening legges til dagtid. Det<br />

kan være en utfordring å få fri fra skole og jobb, men<br />

det er allikevel mest hensiktsmessig både av hensyn til<br />

fremmøte og praktisk avvikling for arrangørens del at<br />

boligskolen holdes innenfor rammene av ordinær arbeidstid.<br />

For ungdom som er i tiltak i regi av NAV vil<br />

boligskolen kunne legges inn som en del av tiltaket.<br />

Prosjektgruppen anbefaler at boligskolen gjennomføres<br />

over to hele dager der samtlige moduler blir gjennomgått.<br />

lojalt til, og at den pedagogisk ansvarlige sørger for<br />

at dette blir ivaretatt. Denne personen bør ha gode<br />

kommunikasjonsevner og erfaring med arbeid blant<br />

ungdom. For øvrig anbefales fortsatt bruk av eksterne<br />

kursholdere i kombinasjon med <strong>kommune</strong>ns egne medarbeidere.<br />

Veien videre<br />

Videre planlegging og drift av boligskolen foreslås lagt<br />

til Boligtjenesten. Dette er naturlig sett i forhold til<br />

de oppgaver denne virksomheten er ment å ivareta.<br />

Prosjektgruppen anbefaler at boligskolen gjennomføres<br />

2-3 ganger per år. Rekruttering til boligskolen<br />

skjer i samarbeid med de enkelte virksomhetene som<br />

driver med oppfølging av ungdom. Det foreslås videre<br />

at noen deltakere fra prosjektgruppen tas med i planleggingen<br />

av det permanente boligskoletilbudet.<br />

Faglig innhold og metode<br />

Tilbakemeldingene fra deltakerne i piloten på det faglige<br />

opplegget har vært overveiende positive. Selv om<br />

det bare er tre moduler som er prøvd ut, vil det ut fra<br />

helheten være ønskelig å videreføre alle de planlagte<br />

modulene med noen små justeringer. For det første kan<br />

modul 1 og 2 med fordel slås sammen. Det å vente på<br />

bolig vil naturlig kunne ses i sammenheng med det å<br />

skaffe bolig, det vil si forberedelsesstadiet, både praktisk<br />

og mentalt. Modul 5 (Hverdagsøkonomi) viser seg<br />

å være svært omfattende, og er dessuten ett av de<br />

mest sentrale temaene. Vi anbefaler derfor at denne<br />

modulen utvides og vies en større andel av tidsrammen<br />

enn det som ble lagt inn i piloten.<br />

I forberedelsesfasen ble det lagt til grunn at det skulle<br />

ansettes en koordinator for boligskolen. Det kan være<br />

ønskelig med en person som har det overordnede pedagogiske<br />

ansvaret, og som kan sy sammen innholdet<br />

på en hensiktsmessig måte for deltakerne, legge opp<br />

til diskusjon om de ulike temaene og komme med innspill<br />

til de øvrige kursholderne for å holde en rød tråd<br />

i programmet. Det er viktig at boligskolen forankres i<br />

et felles verdigrunnlag som alle aktører forholder seg<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 38 Vedlegg 2


3 Boligveileder til ungdom<br />

Flytte hjemmefra?<br />

For noen er det kort vei til drømmeboligen, for andre<br />

kan det virke uoverkommelig.<br />

Gjør deg noen tanker, ta runden, gjerne sammen<br />

med oss.<br />

Med denne veilederen ønsker <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> å<br />

vise unge ”førstegangsflyttere” at det er flere ting<br />

en kan tenke gjennom før en flytter hjemmefra, til<br />

et liv i egen boligen. Hva den enkelte trenger for å<br />

lykkes med dette, er vanskelig å forutse, selv for en<br />

selv. Derfor er denne veilederen laget slik at hver<br />

og en kan gå inn på utvalgte tema etter behov og<br />

interesse. Veilederen tar utgangspunkt i livsområdene:<br />

bolig, helse, økonomi, dagtid/arbeid/skole/aktivitet,<br />

fritid og sosialt fellessakp/nettverk, og viser<br />

hvordan disse områdene fletter seg inn i hverandre.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 39 Vedlegg 3


Før du flytter<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />

40<br />

Kapittel


Når du flytter inn<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />

41<br />

Kapittel


Livet i bolig<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />

42<br />

Kapittel


4 Rapport fra arbeidsgruppe ”Oppfølging i bolig”<br />

Rapport fra arbeidsgruppe 1; Oppfølging i bolig<br />

<strong>Drammen</strong>, 9. september 2011


<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />

44<br />

Kapittel


Innledning/ Plan forankring<br />

Dette er rapport fra arbeidet i BASIS; Arbeidsgruppe<br />

1, Oppfølging i bolig. I rapporten vil det foreligge<br />

opprinnelig mandat og forankring samt hvem som<br />

har deltatt i gruppen. Videre i innledningen er det<br />

gitt en beskrivelse av en del sentrale begrep innen<br />

boligsosial oppfølging. Det er satt opp en oversikt<br />

over målgruppene av beboere og hva som kan være<br />

kjennetegn for de ulike grupper av disse. Oversikten<br />

er ikke uttømmende.<br />

Det er gitt en kort oppsummering av status i det<br />

boligsosiale arbeidet og hvilke utfordringer arbeidsgruppen<br />

ser med nåværende ordning. Om det boligsosiale<br />

arbeidet i <strong>Drammen</strong> skal lykkes avhenger<br />

dette av relasjonen mellom brukere og hjelpere. Arbeidsgruppen<br />

ser nødvendigheten av at det etableres<br />

ulike former for brukermedvirkning i dette feltet.<br />

De øvrige punktene i mandatet har fått hver sine avsnitt.<br />

Det er foretatt en gjennomgang av seks andre<br />

<strong>kommune</strong>rs boligsosiale <strong>handlingsplan</strong>er<br />

I siste del av rapporten ser vi på de overordnede<br />

målsettingene for <strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> for<br />

<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> og konsekvensene dette har for<br />

oppfølging i bolig i form av forslag til videre arbeidsmetoder,<br />

arbeidsdeling og tiltak. Til sist er det<br />

gitt en kort oppsummering av hvilke oppgaver det<br />

må arbeides videre med.<br />

Arbeidsgruppen har vært i kontinuerlig aktivitet siden<br />

oppstart desember 2010. Tre gruppemedlemmer<br />

reiste til Oslo, Stovner i august2011 for å studere<br />

ordningen med miljøvaktmester der.<br />

Tilbakemeldingene fra deltakerne i arbeidsgruppen<br />

er at det har vært et spennende samarbeid som har<br />

gitt nettverk, innsikt og nye dimensjoner til det videre<br />

boligsosiale arbeidet.<br />

Mandat<br />

Prosjektgruppens bestilling til arbeidegruppe 1:<br />

”Oppfølging i bolig”<br />

• Definer innholdet i begrepet ”oppfølging i bolig”<br />

• Foreslå tiltak som vil sikre beboere god oppfølging<br />

• Foreslå organisering av ansvar for oppfølging<br />

• Utarbeid forslag til prosedyrer for oppfølging som<br />

kan legges inn i EQS<br />

• Foreslå metoder til bo trening for relevante målgrupper.<br />

• Identifisere og foreslå tiltak som forebygger og<br />

bekjemper bostedsløshet<br />

• Foreslå verktøy som kan brukes for å kvalitetssikre<br />

oppfølging av beboere. BOKART skal være blant disse<br />

verktøyene som vurderes<br />

Arbeidsgruppen skal legge til rette for brukermedvirkning<br />

i arbeidet.<br />

Forankring<br />

Dette er rapport fra arbeidsgruppen som i BASIS i<br />

perioden desember 2010 til september 2011 i forbindelse<br />

med revisjon av <strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong><br />

<strong>2012</strong> – <strong>2014</strong> har utredet oppfølging i bolig for boligsosialt<br />

vanskeligstilte..<br />

Deltakere i arbeidsgruppen:<br />

NAVN<br />

VIRKSOMHET<br />

Torhild Frøyland Senter for Oppvekst<br />

Sissel Sundfør<br />

Senter for Rusforebygging<br />

Marit Eikstad Micaelsen Helsetjenesten (Flyktningehelsetjenesten)<br />

Hilde Danielsen Hjemmetjenesten<br />

Stømsø (Forebyggende<br />

team)<br />

Liv Busland<br />

Werner Johannesssen<br />

fram til april 2011<br />

Gudrun Masdottir<br />

Grethe Carlsen<br />

Mette Blåmoli<br />

Fatemeh Shewan<br />

Unni Skretteberg Finsrud<br />

Liv Elisabeth Havnerås<br />

(leder)<br />

Hjemmetjenesten<br />

Strømsø<br />

Hjemmetjenesten<br />

Bragernes<br />

Kontor for tjenestetildeling<br />

Omsorgstiltakene<br />

(Dagtilbudet psykisk<br />

helse)<br />

Introduksjonssenteret<br />

NAV<br />

Omsorgstiltakene<br />

Sentrale begrep og definisjoner<br />

<strong>Boligsosial</strong>t arbeid<br />

beskrives som Helse- og sosialfaglig arbeid som retter<br />

seg mot å øke enkeltindividers forutsetninger til selv<br />

å mestre sitt boforhold (Rundskriv U – 10/2002:<strong>Boligsosial</strong>t<br />

arbeid- bistand til å mestre et boforhold).<br />

Det boligsosiale arbeidet involverer mange tjenesteområder<br />

i <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong>. Det praktiske arbeidet<br />

på individnivå omfattes av mange ulike tilnærminger<br />

og metoder. <strong>Boligsosial</strong>t arbeid retter seg også mot<br />

nærmiljø og tiltak for grupper som for eksempel i<br />

forbindelse med bofellesskap. På systemnivå handler<br />

det boligsosiale arbeidet om å utvikle differensierte<br />

bolig- og tjenestetilbud til mennesker som er<br />

vanskeligstilte på boligmarkedet, hvor hensikten er å<br />

motvirke bostedsløshet og legge til rette for at alle<br />

skal ha en god og trygg bosituasjon.<br />

Vanskeligstilte i boligmarkedet. NOU (2002:2),<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />

45<br />

Kapittel


”Boligmarkedene og boligpolitikken”, omtaler de<br />

vanskeligstilte på boligmarkedet som de som av en<br />

eller annen grunn er uten bolig, lever med ustabile<br />

boforhold eller har vanskeligheter med å bli boende<br />

i bolig.<br />

Booppfølging:<br />

Det å mestre et boforhold forutsetter praktiske,<br />

sosiale og kulturelle ferdigheter. Oppfølging i bolig<br />

innebærer at individuelt tilpassede tiltak bidrar til<br />

at den enkelte blir best mulig i stand til å ta ansvar<br />

for sitt boforhold.<br />

Individuell booppfølging: Målet med individuell<br />

booppfølging er å fremme mestring i eget liv, knyttet<br />

til forhold rundt det å bo for seg selv. Booppfølging<br />

er et virkemiddel for å forebygge utkastelse,<br />

isolasjon og ensomhet, og et virkemiddel for å<br />

legge tilrette for mestring av praktiske ferdigheter<br />

knyttet til det å bo i egen bolig .<br />

Boligens status:<br />

Det skilles mellom permanent og midlertidig bolig.<br />

Sosialtjenesteloven (NAV loven) pålegger <strong>kommune</strong>ne<br />

å finne midlertidig husvære for de som<br />

ikke klarer det selv. Lov om sosiale tjenester § 4-5.<br />

Tjenesten vil være aktuell i akutte situasjoner,<br />

for eksempel ved brann, utkastelse, familie eller<br />

samlivsbrudd.<br />

Opphold i midlertidig husvære skal ikke strekke seg<br />

over lang tid. Kommunene skal, så vidt det er mulig,<br />

iverksettes tiltak for å sikre permanent bolig til<br />

de som trenger men ikke har klart å finne bolig på<br />

egen hånd .<br />

Arbeidsgruppen har konsentrert arbeidet om oppfølging<br />

i permanent bolig<br />

Sentrale element ved å mestre et boforhold:<br />

Beboer må være i stand til å overholde forpliktelser<br />

som gjelder både over offentlige og privatrettslige<br />

retter og plikter og i praksis er husleieforhold,<br />

ordensregler og økonomiske forpliktelser.<br />

Beboer må ha bestemte ferdigheter innen det praktiske,<br />

sosiale og kulturelle som innebærer<br />

• å utføre praktiske gjøremål knyttet til boligen,<br />

• forholde seg til fellesskapet på en slik måte at<br />

ens handlinger ikke setter andres liv og helse i fare.<br />

• betydningen av at beboer finner fram til gode<br />

måter å forholde seg til naboer og nærmiljø på.<br />

Kilde: Rundskriv U-10/2002<br />

Målgrupper<br />

Oppfølging i bolig i det boligsosiale arbeidet i<br />

<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> retter seg mot mennesker som<br />

er vanskeligstilte i boligmarkedet. Særlig utsatte<br />

grupper er:<br />

• Økonomisk vanskeligstilte<br />

• Ungdom<br />

• Rusavhengige<br />

• Løslatte fra fengsel<br />

• Personer med alvorlig psykisk helsesvikt<br />

• Utviklingshemmede<br />

• Flyktninger inkludert eldre flyktninger<br />

• Eldre med fysiske og mentale funksjonstap<br />

• Personer som har sammensatte helse og sosialproblemer<br />

Utfordringer knyttet tilde ulike målgruppene<br />

Gruppe<br />

Økonomisk<br />

vanskeligstilte<br />

Utsatt ungdom<br />

Eks. på utfordringer for den<br />

enkelte beboer knyttet til<br />

bosetting:<br />

- Mangel på inntekt<br />

- Skaffe inntektsgivende arbeid<br />

- Hjelp med forvaltning av<br />

økonomi.<br />

- Kan være i ferd med å utvikle<br />

psykisk helsesvikt eller andre<br />

problemer som kan gjøre det<br />

vanskelig å bo alene.<br />

- Yngre enslige flyktninger<br />

- Utviklingshemmede<br />

- Falt ut av skolesystemet<br />

- Gamblere<br />

- Ungdom med stort omsorgsbehov<br />

- Mestrer ikke å bo alene<br />

- Mangler boferdigheter; renhold,<br />

ordensregler, økonomi.<br />

- Hjelp til å skaffe jobb, skole<br />

etc. for å komme videre<br />

- Manglende nærhet til ressurspersoner<br />

- Uheldig å bo sammen med<br />

utsatte grupper (dårlig bomiljø)<br />

- Behov for beskyttelse<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />

46<br />

Kapittel


Rusavhengige<br />

Løslatte fra<br />

fengsel<br />

Personer med<br />

psykisk helsesvikt<br />

- Varierende alder,<br />

- Varierende boererfaring,<br />

- Ustabile i forhold til avtaler/<br />

livsførsel,<br />

- Flere har dualdiagnoser (rus/<br />

psykiatri) og trippeldiagnoser,<br />

(utviklingshemming /rus/psykiatri<br />

)<br />

- Trenger hjelp til å skaffe seg/<br />

etablere seg i bolig,<br />

- Trenger hjelp til å ivareta egen<br />

bolig,<br />

- Hjelp til økonomiforvaltning,<br />

betale strøm og husleie,<br />

- Mange samlere (når griper<br />

man inn, når er nok, nok?)-<br />

- Fysisk støy, konflikt med naboer,<br />

tiltrekker seg andre,<br />

- Ofte flere tidligere utkastelser<br />

pga manglende betaling av<br />

husleie og naboklager,<br />

- Mangler nødvendig utstyr til<br />

å få utført hjelp eks renholdsartikler.<br />

Lovfestet rett til bolig<br />

1. gruppe som er motiverte for<br />

endringer i livet<br />

2. gruppe som ikke er motiverte<br />

for endringer<br />

- Mange har sammensatte<br />

problemer, en del er tidligere<br />

rusavhengige.<br />

-Mangler styrkende nettverk<br />

- Varierende alder<br />

- Ikke i stand til å skaffe seg<br />

eller ivareta egen bolig.<br />

- Behov for kommunal bolig for<br />

å få en start eller for å bo trygt<br />

- Hjelp til økonomiforvaltning,<br />

betale strøm og husleie<br />

- Hjelp til å ivareta bopel /egen<br />

bolig<br />

- Hjelp til å etablere seg i egen<br />

eid bolig<br />

- Bistand i å mestre omgivelsene,<br />

- Bistand til mestre utrygghet<br />

og endringer- Relasjonelle<br />

problemer<br />

Utviklings<br />

hemmede<br />

Flyktninger<br />

Eldre Flyktninger<br />

Personer med<br />

sammensatte<br />

helse og sosialproblem<br />

Kjennetegnes ved:<br />

- Varige boligbehov<br />

- Fysisk tilretteleggelse<br />

- Basebemannede bofellesskap<br />

- Behov for tjenester i bolig<br />

hele livet<br />

- Trygghet<br />

- Behov for hjelp å dekke primære<br />

behov<br />

- Kan være store familier<br />

- Enslige mindreårige<br />

- Religiøs overbevisning eks:<br />

Riba (muslimer har i følge<br />

religion ikke lov til å ta opp lån<br />

med renter)<br />

- Analfabetisme og funksjonell<br />

analfabetisme (klarer ikke å<br />

lære et annet alfabet)<br />

- Kunnskap om å betjene en<br />

bolig etter normer og klima i<br />

Norge<br />

- Traumer (fysiske og psykiske)<br />

- Tidligere eldre og høyere<br />

dødelighet<br />

- Sykdommer som oppstår hyppigere<br />

i noen etniske grupper<br />

- Veiledning ved familiegjenforening<br />

- Oppfølging av avtaler<br />

- Tidligere eldre og høyere<br />

dødelighet<br />

Kjennetegnes ved at problemstillingene<br />

er sammensatte fra<br />

2 eller flere av disse beskrivelsene.<br />

Eks Ung rusavhengig<br />

flyktning.<br />

Status i boligoppfølgingen<br />

Tidligere boligsosiale planer har i liten grad omtalt<br />

oppfølging i bolig som eget tema. Forsøk på å definere<br />

oppfølging i bolig og beskrivelser av begrepet<br />

i litteraturen favner vidt. Dette betyr i praksis at<br />

oppfølging i bolig omhandler all den bistand det<br />

vil være behov for i et løp fra en innbygger blir bostedsløs<br />

eller står i fare for å bli bostedsløs, gjennom<br />

søkeprosessen, til etablering i bolig, mestring<br />

av boforholdet og fram til boforholdet avsluttes.<br />

Søknad om bolig.<br />

I dag søkes det kommunal bolig på eget skjema<br />

som kan hentes ut fra <strong>kommune</strong>ns nettsider.<br />

Opplysninger i skjemaet er avgjørende for valg av<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />

47<br />

Kapittel


hvilken virksomhet som gjennomfører videre kartlegging<br />

og saksbehandling. Endelig saksbehandling og<br />

vedtak om bolig blir gitt med hjemmel i kommunale<br />

retningslinjer ved Kontor for Tjenestetildeling og<br />

Samordning. Tildeling skjer etter prioritering i forhold<br />

til behov og i forhold til tilgang til egnet bolig.<br />

Utfordringer:<br />

- Nåværende ordninger oppfattes som byråkratisk<br />

og sendrektig i forhold til kartlegging. og medfører<br />

at de virksomhetene som har ansvaret for tildelingen<br />

ikke fult og helt har ansvaret for kartleggingen<br />

fullført saksbehandling.<br />

- Noen boligsøkere kommer inn i en runddans ved<br />

at de kastes ut i nåværende bolig og denne må<br />

erstattes med ny bopel.<br />

- Det er for lite sirkulasjon i utleieboliger som gjør<br />

at søkere med prekære behov må bosettes midlertidig.<br />

Etablering i bolig og mestring av<br />

boforhold.<br />

Boligsøkere som etablerer seg i bolig kan ha enkelt<br />

vedtak som gjelder:<br />

• Rusforebygging<br />

• Psykisk helsesvikt<br />

• Utviklingshemming<br />

• Fysiske og mentale funksjonstap<br />

• Personer som har sammensatte helse og sosialproblemer<br />

Enslige mindreårige flyktninger følges gjennom<br />

tjenester fra Introduksjonssenteret og Senter for<br />

oppvekst. Flyktninger har oppfølging gjennom<br />

introduksjonsprogrammet tilsvarende 27 måneder.<br />

Det er etablert et samarbeid mellom Nav Buskerud<br />

og Kriminalomsorgen om oppfølging av løslatte fra<br />

fengsel. Det er etablert samarbeidsavtale om boligsosial<br />

t arbeid med de lokale NAV kontorene.<br />

De bosatte følges opp gjennom tjenester fra en<br />

eller flere av disse virksomhetene; Senter for<br />

Rusforebygging, Omsorgstiltakene (tjenester til<br />

utviklingshemmede og tjenester innen psykisk<br />

helse), Introduksjonssenteret, og Hjemmetjenestene<br />

Bragernes og Strømsø.<br />

Uavhengig av om den bosatte har hjelp fra andre<br />

instanser eller ikke, yter NAV tjenester innen<br />

økonomiforvaltning, og gjeldsrådgivning. Et tilbud<br />

som er lite kjent er frivillig trekk i ytelser. Tiltaket<br />

er regulert i folketrygdloven. Se vedlegg: Avtale<br />

om frivillig trekk av folketrygdytelser I henhold til<br />

folketrygdloven § 22-6<br />

Oppfølging i bolig kan ikke tallfestes da oppfølgingen<br />

blir gjort som en del av helse, sosial og<br />

omsorgstjenester. Det er heller ikke, per i dag,<br />

metodisk mulig å skille ut hvem som bor i bolig<br />

med og uten oppfølging, eller hvem som bor i kommunalbolig<br />

med oppfølging<br />

Utfordringer:<br />

• Oppfølging i bolig er i stor grad integrert i andre<br />

helse, sosial og omsorgstjenester og utgjør en betydelig<br />

del av tjenesteutførelsen, i tjenester med stor<br />

ressursknapphet.<br />

• Bosatte som ikke har tjenester etter enkeltvedtak<br />

med hjemmel i <strong>kommune</strong>helsetjenesteloven, sosialtjenesteloven<br />

eller barnevernsloven har ikke organisert<br />

oppfølging. Behovet for booppfølging kan være like<br />

stort for bosatte i denne gruppen.<br />

• Særlig vanskelig er det å komme i posisjon for oppfølging<br />

til bosatte som vurderes til å være i behov av<br />

overnevnte tjenester, men som selv ikke ønsker disse<br />

tjenestene.<br />

• Midlertidig bosatte har ingen direkte oppfølging i<br />

boligen.<br />

• Det er stort press på tjenester innen økonomiforvaltning<br />

Avslutning av leieforhold<br />

Leieforhold avsluttes på to måter:<br />

- Ved at leieforholdet sies opp på vanlig måte.<br />

- Ved at leieforholdet sies opp av <strong>Drammen</strong> Eiendom<br />

KS og det begjæres Namsmannen om utkastelse.<br />

Utkastelsen reguleres av Tvangsfullbyrdelsesloven<br />

§ 4-18. Eksempler på gyldig tvangsgrunnlag<br />

er, manglende innbetalt husleie, husbråk eller at<br />

leieavtalen er utgått.<br />

Tall på antall utkastelser per år i <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong><br />

blir oppgitt av annen arbeidsgruppe.<br />

Utfordringer:<br />

• Å redusere antallet utkastelser<br />

Tilretteleggelse av brukermedvirkning<br />

Gruppen har ved gjentatte anledninger drøftet hvordan<br />

det kan tilrettelegges for brukermedvirkning.<br />

<strong>Boligsosial</strong>t vanskeligstilte har ulike behov rettet<br />

mot det å bo. Disse behovene vil være knyttet til<br />

alder, livssituasjon, kompetanse, økonomi og helse.<br />

De sosialt vanskeligstilte må derfor ha anledning til<br />

å delta i medvirning innenfor et mangfold av medvirkningsmetoder.<br />

Hva sier beboerne selv om god oppfølging?<br />

I FAFO-rapporten ”Ikke bare, bare å bo” har Hansen<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />

48<br />

Kapittel


med flere (2007) intervjuet boligsosialt vanskeligstilte<br />

som har rusproblemer, ofte kombinert med<br />

psykiske lidelser, om blant annet booppfølging i<br />

hjemmet. Hjelpebehovet til informantene varierte<br />

mellom:<br />

• Hjelp til å søke kommunal bolig<br />

• Flytte til egen leilighet<br />

• Praktisk hjelp<br />

• Hjelp til matlaging<br />

• Hjelp til å få orden på økonomien og hjelp til<br />

økonomiforvaltning<br />

• Bistand til å søke hjelp hos andre hjelpetjenester<br />

• Hjelp til å skjerme seg og sette grenser for andre<br />

i egen bolig<br />

• Beboerne vektla at tjenestene var fleksible, i forhold<br />

til hva en utøvde av tjenester. At de var tilpasset<br />

brukerens behov. At en kunne ringe når en<br />

trengte hjelp og at tjenesteutøverne innga trygghet.<br />

De fleste framhevet støtten de får i samtalene med<br />

tjenesteutøveren som viktig.<br />

Metoder til bo trening for relevante målgrupper.<br />

Kommunen har prøvd ut ordninger med boligskole<br />

til blant annet ungdom og til flyktninger. I boligskolen<br />

for flyktninger har Introduksjonsenteret benytter<br />

seg av husbankens program Å bo”; Lytt, se<br />

og lær om å leie/kjøpe og vedlikeholde bolig på 10<br />

språk. ”Å bo” er en nettbasert informasjonsmodul<br />

hvor video, lyd, tekst og bilder kombineres og belyser<br />

temaer som spenner fra det å finne en bolig<br />

med tanke på leie eller kjøp, gå på visning, finansiere,<br />

kjøp eller leiekontrakt. I små rollespill er det<br />

presentasjoner av temaer som ulike boligtyper/areal<br />

og hvilke rom som er vanlige i Norge, samtaler om<br />

regler og normer i borettslag og nabolag, vedlikehold<br />

av bolig innvendig og utvendig, samt dugnad.<br />

Det er informasjon om HMS i forbindelse med bolig<br />

og kommunale avgifter. Det er også gjennomgang<br />

av egen økonomi i forbindelse med kjøp av bolig.<br />

Programmet er å finne på www.husbanken.no og som<br />

video. Det ligger også en del klipp ute på You Tube.<br />

Programmet kan også benyttes overfor andre grupper.<br />

Erfaring viser at programmet ikke er tilstrekkelig<br />

for alle. I tillegg til dette kurset må det legges inn<br />

praktiske øvelser med oppfølging.<br />

Boligskole for ungdom omtales av annen arbeidsgruppe.<br />

Gjennomgang av andre <strong>kommune</strong>rs boligsosiale<br />

<strong>handlingsplan</strong>er med fokus på gode ideer om boligoppfølging<br />

Arbeidsgruppen har gjennomgått boligsosiale<br />

<strong>handlingsplan</strong>er for 6 større norske <strong>kommune</strong>r.<br />

Disse <strong>kommune</strong>ne er Porsgrunn, Oslo, Kristiansand,<br />

Rana, Stavanger og Sandnes.<br />

Noen iverksatte tiltak i de ulike <strong>kommune</strong>ne:<br />

Porsgrunn har et program i planen som kalles hjelp<br />

til å bo eller bli boende i dette programmet videreføres<br />

et samarbeidsprosjekt med Skien <strong>kommune</strong><br />

kalt ”Færre utkastelser”.<br />

Oslo definerer de boligsosialt vanskeligstilte i<br />

kategorier etter oppfølgingsbehov. Oslo har innført<br />

miljøvaktmestertjeneste.<br />

Kristiansand har opprettet egne oppfølgingsstillinger<br />

som spesielt retter seg mot hjelp til å mestre<br />

livssituasjonen i egen bolig. Det vektlegges at<br />

medarbeidere i disse stillingene har høy kompetanse<br />

innen rusomsorg og psykisk helse.<br />

Rana <strong>kommune</strong> har styrket individrettet bistand,<br />

utvidet oppfølgingstilbudet ettermiddag og kveld,<br />

det arbeides med den enkeltes nettverk. Det er<br />

etablert åpne møteplasser.<br />

Stavanger <strong>kommune</strong> lager individuelle <strong>handlingsplan</strong>er<br />

for boligsosialt vanskeligstilte.<br />

Sandnes <strong>kommune</strong> er en <strong>kommune</strong> på størrelse med<br />

<strong>Drammen</strong>, men har større gruppe innbyggere i den<br />

unge befolkningen. I det boligsosiale arbeidet er<br />

det vektlagt å framskaffe nok boliger til de ulike<br />

gruppene av boligsosialt vanskeligstilte.<br />

Oppfølging i bolig i perioden<br />

<strong>2012</strong> - <strong>2014</strong><br />

Mål for <strong>Boligsosial</strong> Handlingsplan for perioden<br />

<strong>2012</strong> -<strong>2014</strong> er at:<br />

<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> skal legge forholdene til rette<br />

for at de som ikke klarer seg selv i egen bolig får<br />

tilstrekkelig hjelp til å mestre dagliglivet og bli boende<br />

i egen bolig.<br />

Antallet utkastelser fra kommunale utleieboliger<br />

skal halveres i <strong>handlingsplan</strong>perioden<br />

Brukeren, og brukerens behov for bistand, skal stå i<br />

fokus i det boligsosiale arbeidet. Det skal gjennomføres<br />

brukerundersøkelser for alle leietakere i kommunale<br />

boliger og brukertilfredsheten skal i skal i<br />

gjennomsnitt være på minimum 4,5 på en skala fra<br />

1 til 6 hvor 6 er best.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />

49<br />

Kapittel


Mål med boligoppfølging<br />

Det overordnede målet for boligsosial <strong>handlingsplan</strong><br />

<strong>2012</strong> – <strong>2014</strong> er:<br />

Kommunen skal bidra til at alle skal bo trygt og<br />

kunne ha sitt eget hjem<br />

Overordnet mål i boligoppfølgingen innebærer<br />

• at alle bor trygt ved at boforholdet er forutsigbart.<br />

• at beboerne mestrer sitt boforhold<br />

• at i <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> reduseres antallet utkastelse<br />

r til et minimum.<br />

Fig.1 Boligoppfølging etter funksjonsnivå.<br />

<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> deler de boligsosialt vanskeligstilte<br />

inn i tre grupper. Disse gruppene vil ha<br />

glidende overganger gruppene imellom.<br />

Gruppe 1 (grønn figur): Har behov for informasjon<br />

og støtte for å delta i det ordinære boligmarkedet.<br />

For noen vil det være behov for kommunal bolig en<br />

kortere periode.<br />

Gruppe 2 (Gul figur): Har behov for booppfølging<br />

med mål om å oppnå et høyere mestringsnivå<br />

(gruppe 1)<br />

Gruppe 3 (rød figur): Kjennetegnes ved at det er<br />

behov for booppfølging over lang tid.<br />

Behovet for oppfølging vil variere ut fra den enkelte<br />

beboer/ brukers behov uavhengig av hvilken<br />

gruppe av boligsosialt vanskeligstilte man tilhører.<br />

De fleste mennesker som er boligsosialt vanskeligstilte<br />

vil ha behov for hjelp til å skaffe bolig i det<br />

åpne markedet samt, økonomisk veiledning og råd<br />

veiledning om boligens funksjon, råd og veiledning<br />

i forhold til retter og plikter som leietaker eller<br />

boligeier. Gruppe 1 i figur 1<br />

Med bakgrunn i problemer med å mestre og bo vil<br />

andre brukere/beboere ha behov for en kommunal<br />

bolig over kortere eller lengre tid. Problemer med å<br />

mestre boforholdet kan være nært knyttet til helse<br />

eller sosial situasjon. Behovet for boligoppfølging<br />

har sammenheng med behovet for helse-, sosialog<br />

omsorgstjenester. Gruppe 2 i figur 1.<br />

En mindre gruppe sosialt vanskeligstilte vil ha<br />

behov for langvarige boforhold. Beboere/brukere i<br />

denne gruppen har en helsemessig og sosial situasjon<br />

som medfører store hjelpebehov og behov for<br />

stabilitet i boforholdet. Behovet for boligoppfølging<br />

har nær sammenheng med behovet for helse-,<br />

sosial- og omsorgstjenester. Gruppe 3 i figur 1.<br />

Målet oppnås ved å bygge på kunnskap og erfaring:<br />

• De enkelte beboere, innen alle tre grupper (se<br />

fig 1), nyttiggjør seg boopfølging ved at det legges<br />

tilrette for stabile boforhold. Dette oppnås ved<br />

tydelige leieavtaler og forutsigbarhet i oppfølging<br />

i forhold til leieavtale og i forholdet til å mestre<br />

boforholdet.<br />

• Gjennom stabile boforhold øker forutsigbarheten<br />

i tilværelsen. Ved tilrettelegging gjennom hjelp til<br />

å strukturere hverdagen, ordnet økonomi, praktiske<br />

gjøremål i boligen, tilfredsstillende ernæring, arbeids<br />

og fritidstiltak oppnår beboer økt mestring og<br />

økt selvfølelse i eget liv.<br />

• God oppfølging bidrar til reduksjon i gjennombrudd<br />

av psykisk sykdom, redusert rusaktivitet og<br />

mindre kriminalitet. Å bli kastet ut av boligen er en<br />

ekstrem reaksjon som er strengt lovregulert og som<br />

oppfattes som en krenkelse for de som er berørt.<br />

Mye tyder på at planmessig godt boligsosialt<br />

arbeid også er god <strong>kommune</strong>økonomi (Rundskriv<br />

U-10/2001, 5)<br />

• For å oppnå at beboer bor trygt og opplever mestring<br />

i egen hverdag er det en forutsetning at tjenestene<br />

er koordinerte. Godt koordinerte tjenester forringes<br />

og får konsekvenser for andre tjenester dersom<br />

disse ikke kan etableres. Et eksempel er at dersom<br />

en beboer som ønsker frivillig forvaltning må vente<br />

lenge på denne tjenesten, kan dette medføre at vedkommende<br />

mister boligen sin og andre hjelpetjenester<br />

får betydelig merarbeid.<br />

Tiltak i booppfølging som forebygger<br />

og bekjemper bostedsløshet<br />

Veivalg<br />

• Boligoppfølging må koordineres på lik linje med<br />

de øvrige oppfølgings tjenestene. Arbeidsgruppen<br />

foreslår derfor at det må utformes tiltak og tilrettelegges<br />

organisatorisk slik at booppfølging sidestilles<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />

50<br />

Kapittel


på lik linje med av øvrige hjelpetjenester.<br />

• Beboere som kommer inn under gruppe 1 følges<br />

opp av boligkoordinatorer. Ordningen med boligkoordinatorer<br />

videreføres som en fast ordning etter<br />

prøveperioden.<br />

• For beboere som faller inn under gruppe 2 og 3 i<br />

dagens ordning, videreføres. Deler av det ordinære<br />

hjelpeapparatet må styrkes.<br />

• Meningsfull aktivitet og sysselsetting må vektlegges<br />

for boligsosialt vanskeligstilte.<br />

nyttiggjøres i kartlegging i forbindelse med søknad<br />

og oppsigelsesprosedyrer. En utfordring i <strong>Drammen</strong><br />

<strong>kommune</strong> er at de mange ulike virksomheter som<br />

bidrar til booppfølging, dokumenterer i sine registrerings<br />

og dokumentasjonsverktøy. Disse programmene<br />

kommuniserer ikke med hverandre.<br />

Dette er en utfordring som må løses framover<br />

Tiltak<br />

• Videreføre og utvikle prøveprosjektet med boligkoordinatorer<br />

med særlig fokus på gruppe 1 og<br />

gruppe 2.<br />

• Det etableres tiltak rundt boligsosialt vanskeligstilte<br />

som ikke ønsker tjenester fra det ordinære<br />

hjelpeapparatet, men som viser tydelige behov for<br />

slik oppfølging.<br />

• Iverksette ordning med miljøvaktmestertjeneste<br />

for beboere/brukere i gruppe 2 og 3 og midlertidig<br />

bosatte. Se rapport fra studiebesøk til miljøvaktmesterordning<br />

i Oslo, vedlegg: Utflukt til Stovner senter<br />

14 og 16<br />

• Etablere arbeidstreningsarenaer for sosialt vanskeligstilte<br />

som faller utenfor Navs etablerte ordninger.<br />

• Det må etableres åpne møteplasser i bydelene<br />

• Styrke Senter for Rusforebygging med 3 årsverk<br />

• Styrke NAV <strong>Drammen</strong> i forhold til økonomiforvaltning<br />

med 1 årsverk<br />

• Styrke Omsorgstiltakene med oppfølging innen<br />

psykisk helse med 2 årsverk og miljøterapitjenesten<br />

til utviklingshemmede med 1 årsverk.<br />

Videre utfordringer<br />

• Booppfølgingsarbeidet favner vidt og er fragmentert<br />

dokumentert. Arbeidsgruppen vil foreslå at det<br />

etableres et kompetansemiljø i form av faglige fora<br />

og nettverk i samarbeid med Husbanken og Høgskolen<br />

i Buskerud for ø høste og fremme kompetanse.<br />

• Arbeidsgruppen har ikke utarbeid forslag til prosedyrer<br />

for oppfølging som kan legges inn i EQS.<br />

For å komme fram til hensiktsmessige prosedyrer må<br />

det strukturelle grunnlaget være etablert. Vi foreslår<br />

at prosedyreutvikling blir tillagt mandatet til<br />

ny boligavdeling. Det må også tas stilling til om<br />

prosedyrene skal legges inn i andre kvalitetsprogram<br />

da EQS ikke gjelder alle involverte virksomheter i<br />

<strong>kommune</strong>n.<br />

• Det IT- baserte verktøyet. BOKART er utprøvd av<br />

medlemmer i gruppen og det er foretatt en gjennomgang<br />

i arbeidsgruppen. Per i dag kan programmet<br />

Referanser<br />

Oslo <strong>kommune</strong> Helse og Velferdsetaten. 2005.<br />

Faghefte om boligsosialt arbeid Booppfølging og<br />

bomiljøarbeid.<br />

Hansen m.fl. 2007. Ikke bare, bare å bo. Oslo:<br />

FAFO-rapport<br />

NOU. 2002:2. Boligmarkedene og boligpolitikken<br />

Rundskriv U-10/2002. <strong>Boligsosial</strong>t arbeid- bistand<br />

til å mestre et boforhold. Det kongelige justis- og<br />

politidepartement, Det kongelige kommunal og<br />

regionaldepartement, Det kongelige sosialdepartement<br />

Thynnes Paul. 2004. <strong>Boligsosial</strong>t Arbeid. Oslo: Kommuneforlaget<br />

http://www.husbanken.no/boligsosialt-arbeid/<br />

boligsosial-planlegging/behov-for-tjenester-tilknyttet-bolig/<br />

Vedlegg<br />

• Avtale om frivillig trekk av folketrygdytelser<br />

I henhold til folketrygdloven § 22-6<br />

• Utflukt til Stovner Senter 14 og 16<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />

51<br />

Kapittel


Layout: Grafisk senter, <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> Foto: Bildebasen<br />

www.drammen.<strong>kommune</strong>.no<br />

Rådmannen<br />

Engene 1, 3008 <strong>Drammen</strong><br />

Telefon: 03008

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!