Mortepumpen nr. 2 2011 - Stavanger kommune

stavanger.kommune.no

Mortepumpen nr. 2 2011 - Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 2/2011

35. ÅRGANG


På redaktørkrakken:

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

Utgitt av:

Stavanger kommune

Oppvekst og levekår

Redaktør:

Stein Hugo Kjelby

sthugokj@online.no

Redaksjonskomité:

Helga Laake

hlaake@online.no

Halvor Ingebrethsen

halvor.ingebrethsen@lyse.net

Gerd Borgenvik

gebo80@msn.com

Mette Bagge

mette_bagge@yahoo.no

Stein Hugo Kjelby

sthugokj@online.no

Redaksjonens adresse:

«Mortepumpen»

Olav Kyrresgt. 23

Servicetorget

Postboks 8001

4068 Stavanger

Anne Grethe Thesen Godal

anne-grete.thesen.godal@stavanger.

kommune.no

Tlf. 51 91 26 68

Bladet kommer ut 4 ganger pr. år

og sendes fritt til alle over 67 år i

Stavanger kommune

Neste nummer kommer ut

22. september 2011

Stoff må være i redaksjonen

18. august 2011

Forsidebilde: Blomstrende Kannik

sommeren 2010. Foto: Stein Hugo Kjelby

Opplag: 11.000 eksemplarer

Layout:

Grafica Hundsnes

Trykk:

Gunnarshaug AS

Internett:

www.stavanger.kommune.no/

mortepumpen

Frivillighet, hverdagens

pulsslag

Det er ikke så veldig lenge siden vi feiret 17. mai.

Hva er 17. mai uten korps? Tamt. Uken før kunne

vi lese et stort oppslag i Stavanger Aftenblad om

at korpsbevegelsen er på vikende front. På noen år

har medlemstallet sunket til nesten det halve. Vel

etablerte og kjente korps mangler aspiranter – der er

ingen nyrekruttering.

Et unntak er Storhaug skolekorps kunne vi lese

18. mai, men på landsplan er imidlertid oppslutningen

om korpsene dårlig.

Korpsarbeid er som oftest basert på frivillig arbeid,

der nærmest hele familien er involvert for å skaffe

driftsmidler til korpset.

Det er heller ikke bare korpsene som er avhengig av

frivillige ildsjeler for å få arbeidet til å gå rundt. Det

meste av tiltakene som drives på fritiden, både for

voksne og barn, gjøres av frivillige.

Er vi i ferd med å miste gløden, vi frivillige, og

hvorfor? Er det «tidsånden» som gjør frivillig arbeid

uinteressant. Er det andre kjekkere ting å finne på

som kun jeg har glede av?

Det er ikke bare korps som merker nedgang i tilslutning.

Aktiviteter av ulike slag, for alle aldersgrupper,

merker synkende engasjement.

Til høsten er det valg, både politiske og kirkelige.

Begge sliten med å få nok kandidater til å stille til

valget. Ikke minst sliter de lokale menigheter med å

få kandidater til de nye menighetsrådene.

Der kan være mange grunner til at folks syn på frivillig

engasjement dabber av. Tidene forandrer seg og

fritiden kan utnyttes nesten uten å gå ut av hjemmet.

Vår teknologiske utvikling har sørget for det, og frivillig

engasjement uten for hjemmet er blitt et ork.

Men den som engasjerer seg, tar et bevisst ansvar

for å gjøre noe for andre. Det arbeidet er samfunnsbyggende

og bidrar til glede og hjelp for andre, men

også til glede for en selv. «Uten frivillighet stopper

Norge». Det frivillige arbeidet er derfor det livgivende

pulsslag i hverdagen.

Redaksjonen ønsker leserne en riktig god sommer.


Jenz Zetlitz

– «Glædens muntre sanger» (1761–1821)

Av: Gerd Borgenvik

BYPROFILEN

Vanligvis er ikke drikkeviser noe en forbinder

med det å være prest, men Jens Zetlitz

klarte det uten å falle i unåde hos sine soknebarn.

Går vi til kildene, møter vi en person

som var foregangsmann på så mange områder.

Han var åpen for alt det nye i tiden og

var bl.a. med i miljøet som kjempet fram den

nye grunnloven i 1814.

Jens Zetlitz ble født i Stavanger den 26. januar

1761. Faren døde året etter, og moren giftet seg

på nytt med apoteker Andreas Bosse i Stavanger.

Moren døde i 1773 og stefaren i 1776, før

Jens hadde fullført skolegang og studier, så han

må ha opplevd mye sorg i sine unge år.

Etter teologistudier i København ble han ansatt

som personlig kappelan hos presten Jens Bull

på Jæren. Der forelsket han seg i den yngste

prestedatteren, Maren Elisabeth (av Kiellandslekten),

og de giftet seg året etter.

Tre barn ble født på Lye, og det fjerde etter at

han i året 1800 kom til Vikedal som sokneprest.

Året etter at de kom til Vikedal mistet han sin

kjære Elisa – som han kalte henne – i barselseng.

Det var en sorg han aldri kom over, noe

han også har satt ord på i et av diktene sine:

«Høit mellem Thules vilde, mørke fjelde,

en sanger gikk med lyren i sin haand.

Dybt bøiet av sin dybe kummers velde,

med vemod i den før så muntre aand.

Fra forhen kraftig rige strengeleg

kun sjelden, ak, og mat en tone steg,»

Likevel giftet han

seg allerede året etter

med rikmannsdatteren

Christiane Sofie Fasting

von Krogh.

De fikk tre barn

sammen, men med fire

stebarn i tillegg, ble

det nok for mye for

prestekone nummer to.

Det varte ikke lenge

før Zetlitz måtte sende

fra seg de fire barna

fra første ekteskap til

sin svigerinne Johanne

Det fins ikke noe bilde av

Jens Zetlitz. Derfor har denne

silhuetten, som muligens

fremstiller ham, blitt brukt.

Margrethe Kielland i Stavanger, og der vokste

de opp.

Etter 11 år i Vikedal overtok Zetlitz som sokneprest

i Kvitseid, antakelig av økonomiske grunner.

Han hadde lenge klaget over dårlig økonomi

og hadde stor gjeld til sin svoger Gabriel i

Stavanger. I Kvitseid ble han til sin død i 1821.

DIKTEREN. Zetlitz debuterte med diktsamlingen

POESIER i 1789. Poesien hans var svært

populær på 1800-tallet, og han ble kalt «Glædens

muntre sanger».

Senere fulgte blant annet «Sange for den norske

bondestand» og «Psalmer» (1795), «Prædikener

og Leilighedstaler» (1822), og i 1825 kom hans

«Samlede digte».

3


Av visene hans er det en som har levd videre og

fortsatt blir sunget i muntre lag, og det er «Mine

længsler». Den begynner slik:

«Hvor saare lidet vil der til for lykkelig at være.

Et muntert sind, en piges smil, en ven som gjør

dig ære,

en hytte som dig skjule kan, sundt brød og

kildens klare vand,

så megen visdom at du vil og bruger denne

lære.”

Spørsmålet er om vi som lever i dag kan ha

noen nytte og glede av Zetlitz’ forfatterskap.

Kanskje bør vi vente til jubileumsåret er over

før vi gjør oss opp en mening om det. Kultursjef

Rolf Norås har lovet at i løpet av 2011 skal

folk få anledning til å lære mer om presten og

dikteren Jens Zetlitz.

PRESTEN. Jens Zetlitz lot til å være godt likt i

Vikedal. Riktignok var han ingen stortaler, men

han var enkel og folkelig. Hans liv og virke fant

sted samtidig som den haugianske vekkelsen

gikk over landet, men noen haugianer ble han

ikke, så noe populær i de kretsene ble han nok

aldri. En prest som både drakk vin med bønder

og fiskere og forfattet drikkeviser!

Zetlitz var sønn av opplysningstiden og kjempet

for at alle skulle ha mulighet til å skaffe seg

lærdom og utdanne seg. Med det for øyet startet

han en en pengeinnsamling i Vikedal, og i 1803

dannet han et leseselskap som senere utviklet

seg til et bibliotek for almuen.

Ved siden av prestegjerningen og leseselskapet

var Zetlitz opptatt med diktingen sin, og av den

grunn ble han gjerne omtalt som dikterpresten.

Av salmene hans er det bare en som har fått plass

i Norsk Salmebok, og det første verset lyder slik:

«Halleluja, Vår Gud er stor, det må alt liv

bekjenne.

I alt som øynes på vår jord, hans skapermakt

erkjenne.

Ja, selve himlens stjernehær hans banner er!

Hans makt er uten ende!”

Starten på Jens Zetlitz-jubilet fant sted i Domkirken

på dikterens 250-års dag, og oppslutningen

var overveldende. I forsamlingen var det

mange «lyse» hoder å se, så det er tydelig at

navnet Zetlitz først og fremst appellerer til den

eldre del av Stavangers befolkning.

Desto gledeligere er det da å høre at en klasse

på St. Olav videregående har valgt Jens Zetlitz

som prosjekt dette året. Det er å håpe at andre

skoler gjør det samme, slik at interessen for dikterpresten

kan føres videre til nye generasjoner.

På arrangementet i Domkirken deltok undervisningsminister

Tora Aasland og domprost Berit

Andersen (iført prestekjole med pipekrage), og

et kor framførte Zetlitz-sanger.

Deretter var det fakkeltog med rødkledde vektere

i spissen. Første stans var ved Det Stavangerske

Klubselskap, der en kvartett sang, og en

vekter sto utenfor og kåserte. Det lange toget

fortsatte videre opp Jens Zetlitz gate der vi ble

møtt med hornmusikk og fødselsdagssang til

ære for jubilanten, og i veikanten stor to flammejonglører

og viste sine kunster.

Toget endte på Ledaal der det var mer sang og

polonese rundt trærne i parken. Til slutt var det

servering av betasuppe med nogå attåt på låven.

Et flott tiltak av Stavanger kommune!

Dagen derpå kunne alle som hadde lyst og

anledning møte på biblioteket og høre kirkehistoriker

Torstein Jørgensen fortelle om Zetlitz i

sin samtid. Også der var tilstrømmingen stor,

og det skulle tyde på at interessen for Zetlitz

fortsatt er levende.

Jubilanten ville nok ha gledet seg stort over det

som skjer i Stavanger, eller for å sitere prosjektleder

Galta: «Han ville ha blitt enormt glad, for

han lengtet etter anerkjennelse. Han sitter nok

oppe i himmelen og gleder seg over et godt

ettermæle.»

4


Østen Østenson Mortvedt

– og om opphavet til navnet på «Mortepumpå»

Av: Gunnar A. Skadberg

BYPUMPEN PÅ TORGET

Den 8. desember 1955 hedret Hotel Atlantic

den gamle offentlige brønnen som stod på

torget i Stavanger fram til 1867, ved å oppkalle

en restaurant etter pumpen ved denne brønnen.

Seinere har Stavangers informasjonsblad for

pensjonister valgt Mortepumpen, et kjent og

kjært Stavanger-symbol, som navn og logo.

Den gamle, offentlige brønnen på Torget som

etter hvert ble navngitt «Mortvedt-pumpen»

som ble forenklet til «Mortepumpå», har en

historie som i alle fall går tilbake til 1600-tallet.

På 1630-tallet ble nemlig plassen foran brønnen

steinsatt, og i 1637 hadde denne brønnen fått

nytt lokk.

I 1701 hører vi at bybrønnen ble utstyrt med

pumpe, og dette året ble det også vedtatt å reparere

brønnhuset slik at det kom tak over selve

brønnen. Bare tutene fra de to pumpene stakk

deretter fram fra overbygningen slik en kan se

det på Henry Imslands tegning fra 1961. Der

har Imsland også fått med at dette var den mest

populære møteplassen for byens tjenestejenter

som sørget for å utveksle nyheter og sladder om

byens mennesker og forhold mens de fylte sine

bøtter og spann med livgivende drikkevann for

liten og stor. Dessuten var kvaliteten på vatnet

så god at noen valgte å gå like til Torget etter

vann til kaffen, selv om de hadde andre alternativer.

I 1845 var pumpeverket til forfall, og brønnen

hadde sterkt behov for rensing og renovering.

Det ble derfor satt i gang utbedringer av brønnen

– og utvidelse av byens viktigste vannreservoar

ved branner, og på denne tiden: byens

eneste offentlige brønn.

Etter avsluttende utbedringer i 1846 hadde

brønnen fått en diameter på ca. 6 meter og en

dybde på drygt 3 meter, noe som innebar at

brønnen rommet 85 000 liter vann. Dette var

nødvendig for å tilfredsstille behovet til byens

5


sentrumsinnvånere samt til mannskaper på

besøkende seilskuter. Kostnadsoverskridelsene

ble store, noe som førte til offentlig refs for

den ansvarlige byråkrat, branninspektør Isaach

Feldthus. 600 spesidaler var den gang mye for

å sikre byen skikkelig vannforsyning, mente

bystyrerepresentantene.

Men folk som brukte brønnen var fornøyd,

og på formiddagstid var den byens viktigste

møteplass. Og i en vise som ble sunget omkring

1900, het det:

«Rundt Mortapompå stod di,

grein di, lo di,

fra Mortapompå drog di

te Stra´en hjem med nytt».

I januar 1866 stod byens nye vannverk ferdig

med vannledningsnett fra Mosvatnet. Deretter

ble Mortvedt-pumpen fjernet. Allerede i

1867 ble den erstattet av fontenen som ble gitt

byen i gave fra det engelske firmaet som hadde

fått oppdraget med å legge vanneledningsnett

fra Mosvatnet til Øvre- og Nedre Strandgate,

Pedersgate, Kirkegate, Øvre- og Nedre Holmegate,

Østervåg, Verksgate og Breigate. Fontenen

er nå plassert foran Rosenkildehuset etter

å ha tilbrakt en ambulerende tilværelse med

stoppesteder blant annet ved Den Kombinerede

Indretning og i Johannesparken.

Byen hadde for øvrig hatt en eldre Mortepumpe.

Den stod plassert på Pottemakerstranden,

stranden som strakte seg fra Zetlitz-almenningen

bort til Solandsbryggen i nordenden av

Østervåg. Navnet på stranden var gammelt på

folkemunne og skrev seg fra 1600-tallet da

pottemaker Hans Jakobsen Rode (fra Finnøy)

bodde her før han døde i 1664. Han var gift med

Mette Pedersdatter (død 1679), og ekteparet

hadde i alle fall to døtre: Lucia som var gift med

skomaker Jokum Mortensen Røptke og Christenze

som var gift med smed Willum Jakobsen.

Lucia og Jokum bygde hus som nærmeste nabo

til hennes foreldre på Pottemakerstranden.

«Hans Rode» eller «Hans potmaker» svor sin

borgered i Stavanger i 1638. I referatene fra

bytinget hører vi at han ble valgt til julevakt

samme år. Referatene forteller også at han ga 2

våger kjøtt «til låns» til Frantz bartskjær, men

pengene bartskjæren skyldte, måtte Hans Rodes

arvinger kreve inn. Det har nok gått nedover-

6


akke med pottemakeren mot slutten av livet, for

vi hører at byens kemner måtte kreve ham både

for rytterskatt og gårdsskatt i årene før han døde.

Opp av den gamle Pottemakerstranden lå Fisketorget

på 1700-tallet, og der var det bygd en

brønn med pumpe. Ved siden av lå «Mortebakken»

der mortefiskerne tok i land seifisken de

hadde glibet i Børrevigå. Brønnen fikk derfor

navn etter fisken. I 1791 var brønnen sprukket

og i dårlig befatning. Det ble derfor gravd ut

en ny brønn på tomten ved siden som tilhørte

skipsbyggmester Anders Jakobsen Sømme

(1750-1805) og hans kone Malena Kristina

Holm (1756-1816). «Mortepumpen» på Pottemakerstranden

ble fjernet etter Storabra´en i

1860. Fra dette året kom også navnet Pottemakerstranden

ut av bruk.

ØSTEN ØSTENSON MORTVEDT

Det hersket en tid den misoppfatning at navnet

på bypumpen på Torget også hadde noe med

seifisken mort å gjøre. Men etter hvert er det

blitt klart for de fleste at navnet har sit opphav

i eieren av bygården Torvet 5 fra 1813: Østen

Østensen Mortvedt.

Østen Mortvedt ble født i Skånevikstrand i

Etne i 1776 (født 17.03 og døpt 16.09) som

sønn av gårdbrukerparet Østen Larsen Digernes

Mortvedt (1727-1813) og Herborg Johannesdatter

Mortvedt (1732-1792).

Østen ble konfirmert i Skånevik i 1791. Han

arbeidet deretter i hjembygda i mange år, men

i 1802 flyttet han, 25 år gammel, til Stavanger,

med sin formue på 5 hardt oppsparte riskdaler

i lommen. Han drev først en liten handel noen

år før han fikk ansettelse som «gesell» og

siden kontorist hos Gabriel Schanche Kielland

i handelshuset «Jacob Kielland & Søn». Agent

Kielland hadde samme holdning til sine ansatte

som Hans Nielsen Hauge og John Haugvaldstad.

Oppdaget de ressursrike og talentfulle

arbeidere blant sine ansatte, lærte de dem opp

og stimulerte dem til å starte med selvstendig

næringsvirksomhet.

Den 22. august 1812 (tinglyst skjøte 25.01.1813)

fikk Østen Mortvedt således låne hele 2000

riksdaler av sin arbeidsgiver, for å kunne kjøpe

den sentrale eiendommen Torvet 5 av enkefru

Martha Sørensdatter Gundersen. Eiendommen

bestod av to bygninger og to brannummer

(447a og b), og dermed ble både huset og pumpen

ved huset navngitt etter den nye eieren.

I 1815 bar Østen Mortvedt yrkesbenevnelsen

«Contoir-Betient».

Mortvedt drev nå handelsvirksomhet fra eget

hus, men først i 1844 sikret han seg borgerskap

som kjøpmann i Stavanger. I 1833 kjøpte han

Egenesløkke litra D (ved Sandvigen, Bjergsted)

av Arnoldus Christianus Rosenkilde (en yngre

bror av Peder Valentin Rosenkilde). Der sikret

Mortvedt matauk til sitt hushold på Torvet samtidig

som han selvsagt fikk utnytte noe av sin

kompetanse som jordbruker fra hjemmegården

i Skånevik. I noen år drev Mortvedt eget skipsverft

på sin eiendom i Sandviken. Først i 1869

solgte Østens datter og svigersønn denne løkken

videre til skjoldabuen Tollef Tollefsen og

timebuen Peder Paulsen. Rosenberg Mekaniske

Verksted ble anlagt på denne løkken i 1896.

Østen Mortvedt investerte for øvrig penger

også i andre eiendommer og var innehaver av

Nedre Strandgate 85, 89 og 91.

Østen Mortvedt må ha vært en respektert mann

i bysamfunnet, for i 1834 ble han utnevnt til

Stavangers kemner, og fra 1841 til 1845 var

han byens overformynder. Han opparbeidet seg

etter hvert en stor formue, og i 1841 ser vi at

han ga 5 spd. til «trængende Brandlidte» etter

en brann samme år i Trondheim. Da han døde,

etterlot han seg en formue på 40 000 spesidaler.

OM FAMILIEN MORTVEDT

Østen Mortvedt giftet seg 2. juli 1815 med

hillevågsjenta Karen Rasmussen, født i 1783

som datter av Rasmus Rasmussen Hillevåg

(1731-1803), opprinnelig fra Nord-Varhaug,

og Elen Torgiersdatter Omdal (1746-1796) fra

Egersund.

Som vi ser var det bare Elen Margrethe som

ble gift og etterlot seg arvinger. Hun ble enearving

etter moren (som døde 61 år gammel

3. mai 1844) og faren (som døde 76 år gammel,

3. april 1854.) Det året faren døde, fikk

7


Ekteparet fikk disse barna:

1) Helene Karine (1815-1841), døpt i Domkirken

1. oktober 1815. Fadderne hennes kom

fra familiene Kielland, Schiøtz og Zetlitz.

2) Elen Margrethe, født 1816, gift 23.03-

1854 med handelsmann Torgils Gundersen

Sørhus.

3) Laurine Marie (1819-1827).

4) Rachel Uldrike (1823-1825).

Ellen Margrethe

Østensdatter

Mortvedt

Gundersen.

Elen Margrethe borgerskap som handlende i

Stavanger. Hennes og mannen, Torgils´ sønn,

Østen d.y. (født 4.08.-1859), tok etternavnet

Mortvedt. Han var bankbokholder i Stavanger

Sparekasse i 35 år, etter først å ha arbeidet i

Stavanger Kreditbank som en tid leide lokaler

i hans barndomshjem på Torget. Siden ble han

hovedbokholder i Stavanger Sparekasse. Hver

dag kom han kjørende til byen i sin gigg fra

Revheim, der han hadde kjøpt seg et gårdsbuk.

Han forlot giggen i Kleiva og gikk ned til sitt

arbeidssted i byen. Etter kontortid ventet igjen

drengen på ham med giggen i Kleiva (like nedenfor

nåværende Folkets Hus).

Østen Mortvedt d.y. ble gift i 1891 med den ti år

yngre Amalie Spilling fra Nedre Audnedal, men

allerede i 1887 hadde Østen Mortvedt d.y. kjøpt

utmarken til bruk 11 på Revheim, der han og kona

etter hvert anla sitt flotte bruk «Gimle». Men i

begynnelsen av sitt samliv bodde de sammen

med Østens foreldre i Torvet 5, der deres to eldste

barn, Magnhild (f. 1892) og Torgils (f. 1894)

kom til verden. I «Stavangeren’s nekrolog over

Østen Mortvedt (Gundersen) for 25.07-1925 står

det blant annet: «Gimle Gaard i Malde vil altid

staa som et minde om hvad dyktighed og interesse

kan utrette. Av den lyngmark der var herute

for ca. 30 aar siden har Mortvedt, skjønt bygut,

8

Gimle gård – sett fra vest.


Torgils

Gundersen

Sørhus

– handelsmann

i Stavanger.

skapt et av de smukkeste gaardsbruk paa disse

kanter. Han var ogsaa saa vidt erindres en tid

medlem av Haaland herredsstyre og var ellers en

mand med mange interesser. Men hovedinteressene

hans var delt mellem hans daglige arbeide

i banken og jorddyrkingen.» Ekteparet Østen og

Amalie Mortvedt fikk sju barn, hvorav seks vokste

opp, og i dag bor noen av deres etterkommere

fortsatt på og ved Gimle gård.

TORGILS GUNDERSEN SØRHUS

Torgils Gundersen Sørhus ble født på gården

Sørhus i Skjold i 1817. Han var sønn av gårdbruker

og «forligelseskommissær» Gunder Torson

(født i Åm i Vats i 1781 og død på Sørhus

i 1855) og Marta Torgilsdatter (født på Våga

i Imsland i 1785 og død på Sørhus i 1863.)

Torgils var seminarist fra Stord da han flyttet

til Stavanger i 1853. Året etter ble han altså

gift med Elen Margrethe Mortvedt, og han fikk

borgerbrev som handelsmann i Stavanger. Han

døde i Mortvedthuset i 1911 da han var 94 år

gammel.

OM MORTVEDT-HUSET

Vi vet at enkefru Anna Sophie Heussner (enke

etter oberst Christian Friedrich Heussner, regimentsjef

for Rogaland infanteriregiment nr 8,

1758-1761) bodde i det huset som siden fikk navn

etter Mortvedt. Huset ble i 1784 solgt til fyrforvalter

Henrich Petersen von Fyren på Kvitsøy.

Omkring 1800 solgte han sin eiendom ved Torget

til konsumpsjonsbetjent Aamund Gundersen,

og det var hans enke, Martha, som i 1813 solgte

huset videre til Østen Mortvedt. Aamund hadde

tidligere vært sjømann. Han var født på husmannsplassen

Høneland under Ødemotland i Hå

ca. 1757, og han var sønn av Gunnar Omundsen

Høneland fra Holen under Bjorland og Maren

Larsdatter Ytre Salte. Martha Sørensdatter var

født ca. 1760. Aamund og Martha ble gift i Stavanger

Domkirke 22. mai 1783. I 1801 hadde de

sønnen Gunder på 18 som var døpt 16.11-1783

og matros i 1801 – og datteren Christina (Stine)

Maria på 12 år, døpt 12.08.-1789, og disse barna

vokste altså opp på Torget i Stavanger, der husmannssønnen

fra Hå hadde kjøpt seg hus.

Elen Margrethe og Torgils bygde om sitt hus

på Torget i senempirestil, men det gikk nedover

med forretningene. Fra 1865 leide Gundersens

ut lokaler til den nyopprettede Stavanger Kreditbank,

som siden fikk lokaler i «Matstovo»

eller BUL-huset på hjørnet av Kirkegata og

Øvre Holmegate, der for øvrig også Post-og

Telegrafkontoret fikk plass fram til det nye

posthuset stod klart i Kiellandhagen i 1910.

I 1865 ble det også opprettet et bibliotek i

Mortvedt-husets andre etasje. Carl Lous skriver

i sin cicerone fra 1868: «Lige overfor Sømandsskolen

har Du til høire (Mortvedt-huset) Byens

Athenæum der stiftedes i 1865 og tæller 123

Medlemmer, som betale en aarlig Kontingent af

3 Spd., dog er for Søfolk, som er i Fart, denne

nedsat til 1 Spd. aarlig. Fremmede, der lade sit

Navn indskrive i den udlagte Protokol ved et

Medlem, have fri Adgang i 14 Dage. Bibliotekhet

tæller 600 Bind og i Læseværelset findes

udlagt 7 aviser, 7 illustrerede Blade og 12 Tidsskrifter.

I samme Bygnings første Etage findes Kreditbanken

der traadte i Virksomhed den 15de

Januar 1865 med Aktiekapital af 250 000 Spd.,

hvoraf til 1868 er indbetalt 87 095 Spd. I 1867

udgjorde den samlede Omsætning 8.682.861

Spd. 73 Sk. og Reserve fondet 4000 Spd.

Udbyttet blev sat til 10%.»

I 1870 gikk Gundersens konkurs, men deres

sønn Østen Mortvedt d.y. var i stand til å løse ut

9


konkursboet for 5600 spesidaler 31. mai 1870

(tinglyst 2.06.1870). I 1875 leide Handelsforeningen

de tre største værelsene i første etasje

for 160 spd. per år. (før hadde foreningen leid

lokaler i Samuel Olsens «Hotel du Nord» på

Domkirkeplassen). I 1888 fikk «Rogaland Folkeblad»

leie lokaler til redaksjonen sin i første

etasje hos Mortvedt. Året etter ble dette bladet

til «Stavanger Avis» med Alex ander L. Kielland

som redaktør og Oddmund Vik som redaksjonssekretær,

og denne avisens redaksjon holdt

fortsatt til i første etasje av Mortvedt-huset, der

Vik overtok som redaktør etter Kielland i 1890.

Fra sitt kontor ville Kielland framstå som en

«Svøbe for Byen», noe han erklærte i sin debut

som avisredaktør, og ex-forfatteren fant mye i

hjembyen han kunne svinge sin pisk over i det

året han satt på redaktørkrakken (1889-1890).

Fra 1912 fikk Stavanger Indremisjonsforening

leie det gamle Mortvedt-huset til hotelvirksomhet.

Framsynte indremisjonsfolk og kjøpmenn

som Rasmus Sand, Sigv. Øgreid og Nic. Wesnes

var initiativtakere. Leieforholdet fortsatte

til etter andre verdenskrig. Bestyrerinner var

Martha Brekke som etter kort tid ble avløst

av Marie Seglem, som holdt ut i denne stillingen

like fram til 1938 da Kristine Robberstad

overtok. Fra 1942 innehadde Selma Bratland

bestyrerstillingen fram til 1950 da Olga Hersvik

overtok.

På 1900-tallet forvaltet firmaet «Torvet 5 A/S»

Mortvedt-huset i Torget 5. Men 31. desember

1926 (tinglyst 9.03-1927) kjøpte Østen og

Amalie Mortvedts seks barn familieeiendommen

tilbake for 102 000 kroner. Barna var Gun-

10


om sine erindringer fra Mortvedt-huset til

Rogalands Avis. Han forteller at Ingeborg

Endresen var enke etter en lege som hadde

reist til Syden og som hadde vært privatlege

for Christian Bjelland. (Trolig Edvin Bernhard

Endresen, født i Loshavn i Vanse i 1872, men

vokst opp i Verksgate 15 i Stavanger som sønn

av stavangerborger og skipper Endre Endresen

og fru Amanda Wilhelmine fra Loshavn.)

Marie Seglem

– bestyrer av

Indremisjonshotellet

1913–1938.

hild, (1899-1980) og gift med John Oftedal på

Madla, Magnhild, født i 1892 og ugift, Torgils

(1894-1996) og gift med Inger Forsand; dette

ekteparet overtok Gimle, Astrid, født i 1898

og gift med direktør Johan Torbjørnsen i Oslo,

Eldbjørg, født i 1901 og gift med Lars Holte,

Øystein (1903-1998), gift med Serina Grannes.

I 1945 (16.10) ble det etter Landssviksforordningens

§36 tatt beslag i Johan Torbjørnsens

sjettepart i eiendommen til fordel for den norske

stat. Det var for øvrig høyesterettsdommer

Kluge, selv en ivrig motstandsmann, som formelt

utførte denne handlingen på vegne av det

offentlige.

Firmaet R.(asmus) Malde leide også lokaler i

kjelleren i Mortvedt-huset før det ble revet til

fordel for Torgterrassen i 1963. Under huset ble

det da funnet rester etter byens eldste bolighus.

Under en arkelologisk undersøkelse ved denne

hustomten høsten 2004, kom det for dagen en

brønn eller, etter lukten å dømme, kanskje heller

en latrine. Lukten hadde altså «overlevd»

fra 1200-tallet! Golvet til Mortvedt-huset ble

også funnet ved denne anledningen, og trappen

etter et eldre hus som ikke var datert da dette

funnet stod omtalt i Stavanger Aftenblad 18.

september 2004.

I 1905 flyttet familien Ilstad inn i Mortvedthuset.

I 1964 fortalte sønnen i huset, O. Ilstad,

I 1905 bodde frøknene Fisher i andre etasje i

Torvet 5, der de hadde etablert en lesesal og

drev med utlån av bøker til «Læseforeningen

for Kvinder», som en fortsettelse av det

«Atheneum» som vi hørte ble opprettet i huset

i 1865. I huset bodde også kandidat Smedsrud

som hadde sitt kontor der. På loftet leide Sara

Løyning (Roth) hybel. Loftet var for øvrig

lekeplass og et «eventyrrike» for ungene på

regnfulle dager, for der oppe fantes mange slags

gamle pulter og andre spennende remedier fra

fordum« skriver Ilstad.

I første etasje, på hjørnet mot Domkirken, holdt

urmaker Karl Svendsen til med sin forretning.

Baker Olsen på Holmen hadde også leid seg

rom for en filial i huset, før dette lokalet ble

overtatt av baker Eriksen. Kjøpmann Norem

leide både rom for butikk og lager (siden

overtatt av Maldes jernvareforretning). Det

norsk-amerikanske ekteparet Gilbertson (også

kalt Guldbrandsen) drev kafé i huset, og ut mot

Torget lå det en såkalt Londonerbasar, der alle

varene kostet 15 øre.

Rasmus Malde, bedre kjent som «Malden på

Torjå», ble født på bruk 44 på Madla 12.

desember 1865 som sønn av husmannssønnen

Rasmus Rasmussen og Dorte Johanna Olsdatter

fra Haga i Sola. Rasmus Malde overtok skjøtet

på bruk 44 på Madla av faren i 1887. I 1890

giftet han seg med Karen Olena Olsdatter fra

Madla (datter av Ola Olsen Bø og Hanna Taletta

Olausdatter Tasta på bruk 39 i Madla.) Rasmus

og Karen fikk barna Rakel Maria (1891),

Rasmus (1894), Olav (1896) mens de bodde på

Madla. I Stavanger ble Dagny født i 1899.

I 1898 flyttet familien Malde til byen, og Rasmus

Malde gikk inn som medeier i svogeren

11


MORTVEDT-HUSET I FOLKETELLINGENE.

I 1865 BODDE FØLGENDE MENNESKER

I TORVET 5 (BR. NR. 447):

1) Torgils Gundersen, handelsmann, 49 år,

født i Skjold.

2) Elen Margrethe, født Mortvedt, kone, 50 år,

født i Stavanger.

3) Grethe Svendsen, jomfru, tjener, 30 år,

født i Sandnes.

4) Østen Gundersen, sønn i huset, 7 år,

født i Stavanger.

5) Gabriel Gabrielsen, tjenestedreng, 25,

født i Lye.

6) Karine Hansdatter, tjenestepige, 19 år,

født i Stavanger.

7) Olene Gabrielsdatter, tjenestepige, 30 år,

født i Hå.

8) Martine Rein, jomfru, losjerende, 52 år,

født i Mandal.

9) Gunder Gundersen, husfader, handelsbetjent

for broren, 40 år, født i Skjold.

10) Lisbet Gundersen, født Stensdatter,

hans kone, 38 år, født i Skjold.

11) Gunder Gundersen, deres sønn, 4 år,

født i Stavanger.

12) Augustinus Gundersen, deres sønn, 2 år,

født i Stavanger.

13) Marta Olsdatter, barnepige, 11 år,

født i Skjold.

I 1875 BODDE FØLGENDE MENNESKER

I TORVET 5 (BR. NR. 447):

1) Torgils Gundersen, handelsborger,

født i Skjold i 1817.

2) Elen Margrethe, hans kone,

født i Stavanger i 1816.

3) Østen Mortvedt, sønn, født i Stavanger 1859.

(Østen har nå skiftet etternavn, som vi ser).

4) Martha, datter, født i Stavanger 1856.

5) Karine Helene Hanssen, husjomfru,

født i Stavanger i 1847.

6) Sofie Rasmusdatter, tjenestepige,

født i Askevold i 1834.

7) Marie Tønnessen, garnhandlerske,

født i Stavanger 1846.

8) Tollef Tollefsen, byggmester,

født i Helland i 1826.

9) Engeborg Tollefsen, hans kone,

født i Heskestad i 1818.

10) Emilie Tollefsen, datter, født i Stavanger

i 1859.

11) Enevald Tollefsen, skipstømmermann og

sønn, født i Stavanger i 1857.

12) Jesper Jespersen, løsarbeider,

født i Håland i 1852.

FOLKETELLINGEN FOR 1885, TORVET 5:

1) Torgils Gundersen, handelsborger,

født 1817 i Skjold.

2) Elen Margrethe Gundersen, hans kone,

født i Stavanger 1816.

3) Østen Mortvedt, deres sønn, bankassistent,

født i Stavanger i 1859.

4) Elen Kristine Jørgensen, tjenestepige,

født i Håland i 1868.

5) Fredrikke Marie Mosling, husbestyrer,

født i Namsos i 1862.

6) Anna Kverme, tjenestepige, født i Egersund

i 1867.

7) Gabriel Severin Aslagsen, handelsborger,

født i Stavanger i 1846.

8) Martha Marie Aslagsen, hans kone,

født i Stavanger i 1859.

9) Alfred Aslagsen, deres sønn,

født i Stavanger i 1882.

10) Trygve Aslagsen, deres sønn,

født i Stavanger i 1885.

11) Gunda Pedersen, tjenestepige,

født på Sand i 1865.

12) Gurine Gundersen, tjenestepige,

født i Stavanger i 1864.

13) Thomas Salomonsen Sola, handelsmann,

født i Håland i 1857.

14) Hanna Margrethe Johnsen, butikkjomfru,

født i Stavanger i 1864.

FOLKETELLINGEN FOR 1900, TORVET 5:

1) Ingeborg Endresen, understøttet av det

offentlige, enke, født i Stavanger i 1839.

2) Thea Endresen, datter, arbeider på ullvarefabrikk,

født i Stavanger i 1879.

3) Elise Enoksen, enke, driver strikkeforretning,

født i Ålesund i 1854.

4) Adolfa Enoksen, hennes datter,

født i Stavanger i 1885.

5) Torgerius Johnsen, skreddermester,

født i Egersund i 1836.

6) Serine Johnsen, hans kone,

født i Sjernarøy i 1857.

7) Jenny Johnsen, deres datter,

født i Stavanger i 1889.

12


Hans Elias Gudmestads jernvarehandel. Gudmestad

hadde drevet en jernhandel allerede fra

1896, men i 1898 gikk altså Rasmus Malde inn

som kompanjong, og fra 14. oktober 1899 holdt

jernhandelen til i Gudmestads nyinnkjøpte hus i

Prostebakken 3. I 1917 ble dette firmaet delt, og

Malde flyttet sin jernvarehandel til Mortvedthuset

i Torvet 5, der den vidgjetne jernhandelen

ble drevet videre i mange år. Firmaet eksisterte

siden som «Malde R. A/S» i Kirkegata 31 fram

til 2008 da også denne spesialforretningen dessverre

måtte si takk for seg.

«DIN MORTEPOMP!»

I 2001 oppstod det en morsom debatt i Stavanger

Aftenblad i kjølvannet av stoff om bypumpen

på Torget. Der ble det (26.01) av Ingunn

Alsåker henvist til H. Meltzers politinotiser

som refererte til en krangel der en stavangermann

hadde tent på alle plugger da han ble

kalt en «mortepomp»! Alsåker kunne også

referere til generalløytnant Pram fra Ministeriet

for Nærings- og Landhuusholdningen som tidlig

på 1800-tallet hadde skrevet: «En lille Fisk

som her kaldes Mort er her saa rigelig af at Folk

fra Nabobygderne kalder Stavangerne Mortepomper

derav at det er en svært vanlig Føde.» I

sin «En Stavangersk Cicerone» fra 1868 skriver

Carl Lous om byens torg: «Her har ’Mortepompningen’

floreret, som Du kan faa høre af

Bergenserne om. Requiescat in pace!»

Vår yngste datter har i flere år arbeidet i

hjemmesykepleien i Bergen, og utallige er de

episodene hvor brukere, i all gemyttlighet,

har kalt henne for «din Mortepumpe». Så hos

bergensere sitter beskrivelsen av stavangere

som mortepumper dypt og grunnfestet 150 år

etter at bergenseren Carl Lous refererte til dette

fenomenet i 1868.

I 1888 skrev Sigbjørn Obstfelder en morsom

parodi kalt «Heimskringla» (utgitt i 1889) i

anledning 10-års jubiléet for Studenterhjemmet

i hovedstaden, der Obstfelder bodde mens han

studerte. I denne trykksaken tok han for seg

historien til studenthjemmet, og han karikerte i

tillegg sine venner og professorer i sogestil à la

Snorre. Obstfelder skriver på denne tiden også

et spøkefullt portrett av seg selv som han kaller

«Helge litle hin mortepomper» – altså med

assosiasjonstråd til vannpumpen som stod ved

Mortvedt-huset på Torget i hjembyen og som

på denne tiden ble fjernet for alltid.

Jan Ivarson som hadde vært i marinen etter andre

verdenskrig, kunne, i ovennevnte avisfølje tong

i Stavanger Aftenblad, berette at «mortepumpe»

ble nyttet som oppnavn på marinesoldater

fra Stavanger på slutten av 1940-tallet, og en

bergenserinne bosatt på Madla kunne fortelle

at hun i sin ungdom hadde kalt stavangere for

«Stavanger mortepumper». En stavangerdame

skrev at hun ble kalt «Stavanger mortepumpa»

da hun besøkte Haugesund på 1920-tallet.

Navne bruken forteller i alle fall at pumpen

ved Mortvedt-huset må ha stått sterkt i folks

bevissthet og at «mortepumpe» på mange måter

må ha vært synonymt med å være «siddis» i

de 160 årene som gikk mellom 1850 og 2008.

Sånn går det når me må ta imod innvandrarar

fra Sunnhordland!

KILDER:

Stavanger 1814-1914

Stavanger 1914.

Stavanger Bystyres Forhandlinger 1844-1855

Bærheim, Anders: Notater til Dreyer-kalender.

Bendiksen, Sveinung: Skipsreder fra Etne ga navnet til

Mortvedthuset

Stavanger Aftenblad 27.12.-2008

Ilstad, O.: Grønn var min barndoms dal

Rogalands Avis 2. juli 1964.

Kielland, Axel: Stavanger Borgerbok

Stavanger 1935.

Kvam, Bjarne: Nytt liv på gammel grunn, Stavanger

Indremisjonsforening 1876-1951

Stavanger 1951

Gunnar, Wareberg: Notater til egne tegninger

(upublisert)

Statsarkivet i Stavanger.

Østrem, Nils Olav: Skjold gard og ætt.

Vindafjord kommune 1999.

Øydis Mortvedt Bakke: Private familieopplysninger.

Stavanger Aftenblad 26.01-2001 og 21.11-2005

Panteregister, byfogden i Stavanger. Statsarkivet i

Stavanger.

Folketellinger for Stavanger 1865, 1875, 1885 og

1900. Statsarkivet i Stavanger.

13


«Lekeplass for eldre»

NRK Lokalen hadde forleden et innslag hvor

Arnt Haldorsen i Hillevåg hadde sett et innslag

på svensk TV om «lekeplasser for eldre».

I tilknytning til dette innslaget var det også

et intervju med leder av Levekår i Stavanger

Kommune, Per A. Thorbjørnsen. Her uttalte

Thorbjørnsen sitat:

• Fantastisk idé.

• Utrolig bra initiativ.

• En godsak, ja nesten på grensen til en gladsak.

• Ja, dette må være mulig å tilrettelegge. Lekeplass

for andre enn bare barna er det kanskje

noe nytenkende over. Men dette synes jeg rett

og slett vi skal forsøke.

Sitat slutt.

«Nytenkingen» har nok Eldrerådet vært ute med

mye tidligere. I sak etter sak har Eldrerådet nå,

over tid, fremholdt at det må legges til rette for

slike aktiviteter for eldre. Dette må skje ikke

bare på torget i Hillevåg, men over alt hvor det

finnes lekeplasser i byen vår. Alle steder hvor

det etableres nye større boligområder, hører det

til lekeplasser og kvartalslekeplasser. Utviklingen

innenfor foreldrepermisjoner, barnehager

og skolesystemer med SFO, har medført at disse

for en stor del står ubenyttet, spesielt på formiddagen.

Dersom man ved planlegging av slike

plasser også hadde montert enkle trimapparater

som eldre kunne benytte seg av, ville plassene

sikkert vært tatt i bruk av pensjonister deler av

dagen. Dette ville igjen medføre bedre helse,

bedre trivsel og større muligheter for at den

enkelte ville kunne bo hjemme i sin egen bolig

i lenger tid. Moderat heving av aktivitetsnivået

for eldre, vil utvilsomt innvirke også økonomisk

for Stavanger Kommune, men fremfor alt vil

vi kunne få flere eldre som er mer selvhjulpne.

I Rogalands Avis 03. mars, kan vi lese at det

har vært kontakt mellom Selberg Arkitekter i

Trondheim og Stavanger Kommune v/Thorbjørnsen

og Sagen Helgø, i forbindelse med

et pilotprosjekt for å få til «mosjonsparker».

Eldrerådet kan tenke seg å ha en representant

med i det videre arbeidet om dette.

I tilknytning til dette, vil vi også henlede oppmerksomheten

på behovet for å kunne «ta en

pust i bakken» når man benytter seg av de

mange turområdene vi er så heldige å ha i byen

vår. Her må det nå «tas et tak» for å legge til

rette for varierte høyder på benker og stoler.

Eldre som ønsker å ta seg en tur, har behov for

å stoppe opp for en liten hvil av og til. Det er

derfor fortvilende å komme til en benk som er

så lav at man allerede før man setter seg ned,

vet at man må ha hjelp for å komme seg opp

igjen. Dette gjelder forøvrig alle benker som er

plassert rundt omkring i byen. Etter Eldrerådets

mening, er dette også i strid med prinsippene

om Universell Utforming og Lov om forbud

mot diskriminering på grunn av nedsatt

funksjonsevne.

14


Birgitte Grimstad konsert

på Eldres Hus

Takket være Den kulturelle spaserstokken

i Stavanger kommune hadde vi den 17.

mars besøk av Birgitte Grimstad på Eldres

Hus. Publikum strømmet på og stoler

måtte hentes fra kjeller og loft.

Birgitte Grimstad sang og spilte gitar

og det var en fin og stemningsfull konsert.

Hun sang bl.a. viser av Geir Tveitt,

Prøisen, Halfdan Rasmussens barnerim,

og «Kaffen er klar» av Benny Andersen.

Hun leste dikt og eventyr av HC Andersen

og stemmet i noen flotte norske stev. Hun

likte seg godt i Stavanger og vi håper at vi

kan få besøk av henne igjen.

15


SOLVANG

Fasjonale omsorgsboliger midt i sentrum

Solvang slik det så ut i 1920-årene.

Stavanger Handelsstands Forening er en gammel

og verdig institusjon, stiftet så langt tilbake

som i 1888. Understøttelsesforening som den

ble kalt den gang, hadde som formål å opprette

et aldershjem «for dem af vore ældre Standsfeller,

der ved svigtende Arbeidskraft eller Uheld

kommer ud av Stilling uden at have noget at ty

til.» Handelstanden var forutseende og hadde

virkelig omsorg for sine medlemmer.

Foreningen oppnådde målet i 1928 ved hjelp av

at arvingene til Racine donerte damehjemmet

«Solvang». Gamlehjemmet «Sommerlyst» på

Lagårdsveien ble gitt som gave. Dette ble siden

solgt og midlene brukt til å bygge «Solvang».

Styret i foreningen hadde i 1934 en halv million

på konto og besluttet å bygge et aldershjem

med plass til 40 beboere i Wesselsgt. 51. Bygget

ble innviet i oktober 1937.

Det var den gang. Etter en større omlegging og

ombygging i 1995, fremstår «Solvang» i dag

som en topp moderne bygning med 25 leiligheter

i størrelse 40 til 70 m 2 . Alle leilighetene har

te-kjøkken, stort soverom, praktisk bad og stue.

I husets røykesalong treffer Mortepumpen tre av

husets fornøyde beboere: Anne Karin Nedland

(94), Louise Storm Hansen (95) og Magda Løge

(95). Hvorfor valgte dere denne boformen på

eldre dager, spør vi og alle tre svarer nokså kontant:

Vi ville ikke være til belastning for familien.

Her på Solvang har vi det godt og så lenge

vi kan holde oss friske og rørlige får vi den hjelp

vi trenger. Anne Karin Nedland er den som har

bodd lengst. Hennes foreldre bodde også her på

sine gamle dager og hennes datter og svigersønn

er for lengst medlemmer i foreningen. Slekt følger

slekters gang på «Solvang».

16


Kravet for å kunne bo på «Solvang» er at de kan

klare seg selv. Solvang har som målsetning å

skape et alternativ til eldre som trenger moderat

hjelp i hverdagen.

Alle tre er imidlertid skjønt enige om at det

skulle vært litt mer aktivitet. Særlig på vintertid

kan dagene bli lange. Om sommeren er det

bedre. Da kan vi bruke den flotte hagen eller

sitte på tak-terrassen og ha utsikt over hele byen

og innover Ryfylke.

Tre fornøyde beboere. Fra venstre: Louise Storm

Hansen, Anne Karin Nedland og Magda Løge.

Bortsett fra Torbjørn Haraldsen, som er ansatt

som forvalter/alt mulig mann i 60% stilling,

har omsorgsboligen ingen fast ansatte, men

betjenes av kommunens hjemmetjenester. All

maten fås fra Tasta sykehjem og alle måltidene

serveres i husets flotte spisestue. Om ettermiddagene

samles de fleste i salongen for kaffekos

og drøs. Ved spesielle anledninger arrangeres

det samlinger for alle beboerne.

I tillegg til husleien betaler beboerne for kost,

telefon og renhold, hår og fotpleie. Ved sykdom

får de tjenester fra hjemmesykepleien og blir

de for dårlige, søkes det om sykehjemsplass.

Våre tre venninner har alle en eller annen tilknytning

til byens handelsstand og forteller at mange

i «gamle dager» fikk medlemskap i konfirmasjonsgave

og firma meldte inn sine ansatte. For

medlem må man være for å kunne få plass på

«Solvang». I nyere tid er det nå blitt slik at alle

kan søke om medlemskap. Selv uten å ha tilknytning

til handelsstanden. Prisen på medlemskapet

er kr. 1000.- for enslige og kr. 1500.- for ektepar.

I tillegg betales en årlig avgift på kr. 100.-. Torbjørn

Haraldsen mottar ca. 5-10 søknader pr år.

Selvfølgelig er også han medlem i foreningen,

men når inntakskravet er 67 år, må han nok vente

noen år til før han kan få egen leilighet! Foreningen

har nå 500 medlemmer og ventelisten på

rom varierer. Tildeling av plass skjer i samarbeid

med Stavanger kommune som disponere et viss

antall leiligheter.

Solvang anno 2011.

17


En trekkfugl vender tilbake

Av: Reidun Nydal

Jeg fikk ikke høstet inn mine siste vinterepler. Først kom stormen, så kom skarene av

trekkfugl som ville ruste seg opp til den lange ferden, sørover, østover, over fjell og hav.

De kunne jo ikke frakte med niste, så det var vel om å gjøre å få i seg så mye næring som

mulig foran den lange, årlige utferden. Men etterpå så marka her ut som en søppelhaug.

Men fugleinvasjonen ble i hvert fall den store utfordringen for Leonardo da Vinci, naboens

katt, i jakten på ferskt fuglekjøtt. Jeg kunne jo observere den smidige pusen stupe fra grein

til grein i ren og skjær henrykkelse. Men da den kom byksende mot meg ei gang med en

småfugl mellom tennene og ville inn i huset med sitt bytte, da var dagen ødelagt for meg.

Jeg bare smelte igjen døra foran truten på slyngelen. Den skjønte vel lite av mitt plutselige

sinne, men hva kunne jeg vel vente meg av et rovdyr?

Da jeg så flokkene ruste seg til vinterreisa og bre vingene i kunstferdige flymanøvrer opp mot

himmelvelvet, kjente jeg liksom en slags fornemmelse av fortid, av egne vinger som hadde ført

meg vidt og langt. For også jeg hadde hatt vinger ei gang, flyvertinnevinger, og jeg hadde til

og med fløyet rett over barndomshjemmet her flere ganger, tro det eller ei. Det var i ei tid da

SAS ennå hadde propellfly som Convair Metropolitan. De fraktet knapt mer enn noen dusin

passasjerer og kunne gå ganske lavt, noen hundre meter. På det vi kalte Melkeruta fra Bergen,

Stavanger og Krisiansand, kunne jeg for eksempel, når vi nærmet oss Dalaneområdet, gå inn i

cockpit og be kapteien navigere i retning av barndomshjemmet mitt. Da kunne det hende at vi

fløy så og si rett over huset. Og var mine foreldre i hagen, ville de se opp og vinke. For de visste

at ikke noe annet rutefly ville fly over huset deres, om ikke jeg var med. Det ble en epoke i mitt

liv, og da den var over, gikk den i glemselen. Men så, for tre måneder siden kom det en invitasjon

pr. e-post. Det var gått 50 år siden jeg hadde gått på flyvertinneskolen ved Oslo yrkesskole.

Det skulle feires. Ville jeg bli med?

Invitasjonen kom helt uventet. Jeg hadde vel knapt sett noen av mine gamle flyvertinnekollegaer

på 45 år, og forsto at vi ville være ganske ukjente for hverandre. Men jeg lot det stå

til, pakket kofferten og satte avgårde til Oslo, ikke med fly, men med tog. I et privat hjem

på Frogner ventet en større forsamling fremmede ansikter. Først trodde jeg at jeg måtte ha

kommet til feil adresse, og følte meg lettere forvirret. Men så kom navnene og så kom minnene.

En etter en av dem dukket opp av glemselen. Vi hadde vært som trekkfuglene, fløyet

høyt og lavt, krysset kontinenter. Nå hadde vi funnet tilbake til hverandre, til våre historier,

våre skjebner som spente vidt. De var blitt til kunstferdige flymanøvrer i fantasien og virkelighetens

verden.Vi hadde på en måte funnet tilbake til et fellesskap. For også vi hadde

en gang virkelig hatt vinger. Og siden, som i skrivende stund, skjønner jeg det: jeg var og

forblir: en trekkfugl.

18


p

p

p

p p

På streiftog i Østen – 5

Nye reisemål – Malaysia og Singapore

p

Tekst og foto: Gerd Borgenvik

p

Etter en deilig sommer i Norge var vi klare til å ta fatt på vårt andre år i Hong Kong. Denne

gangen kom vi til noe som var kjent. Leiligheten i Mong Yan Church stod som vi hadde

forlatt den. I etasjen over kamperte det kinesiske presteparet Dong, og barnehagen var i full

aktivitet sammen med sine flinke lærere. Vi trivdes, samtidig som vi fortsatt så fram til å

gjøre flere dykk i Østens spennende land.

av de mange koselige restaurantene i byen. Da

vi vinket på kelneren den først kvelden, viste det

seg at vi hadde vekslet til feil valuta. Jeg vet ikke

hva vi hadde ventet oss, men kelneren smilte og

sa vennlig: «You come back and pay when you

have changed to malaysian money.» – Hvordan

kunne han vite at vi var til å stole på?

Det første som bød seg, var en reise til Malaysia,

og reisen kunne dessuten kombineres med et

besøk i Singapore. Billetter ble bestilt, og etter

tre og en halv time landet vi på den store flyplassen

i Singapore. Her byttet vi over til et mindre

fly, og etter en time var vi ved reisens mål, øya

Penang utenfor vestkysten av Malaysia.

Hotellet, som inngikk i reisen, overgikk alle

våre forventninger. Fra verandaen i tiende

etasje hadde vi utsikt til et nydelig beplantet

område, og mellom palmene kunne vi skimte

havet som lå og glitret i solskinnet.

Frokosten inntok vi på LA VERANDA, en stor

terrasse ved svømmebassenget. Under bordet vårt

ruslet en haleløs katt, en rase som jeg trodde hørte

hjemme på øya Man, hvis det da ikke fantes en

annen forklaring på den manglende kroppsdelen!

Deretter fulgte noen late dager ved svømmebassenget,

og når kvelden kom, gikk vi for å teste en

En «øya-rundt-tur» hørte selvsagt med. I bussen

var det ingen stressende guide som lirte av seg

en innlært lekse. Vi fikk ro til å nyte landskapet,

og vi hadde mange stopp underveis, blant annet

ved en fabrikk der vi fikk følge gangen i hvordan

batikk ble til.

Vi fikk demonstrert gummitapping, og hvordan

krydder blir framstilt for salg.

Et sted var det et gartneri som dyrket de små

bonsaitrærne som er så populære i Østen, og vi

besøkte en park med eksotiske fugler som alle

var til salgs.

Landskapet var frodig. Der var papaya, kokospalmer,

ananas, brødfrukttrær og alle slags

krydderplanter, men en spasertur mellom palmene

fristet oss ikke, siden guiden kunne fortelle

at det var her giftslangene holdt til.

Disse fikk vi for øvrig stifte nærmere bekjentskap

med i Slangetempelet, der grønne giftslanger

snodde seg rundt og oppå alteret. I et annet

19


Fra Penang hotell. Kan man ha det bedre?

rom holdt baby-slangene til, og i et tredje rom

var det anledning til å la seg fotografere med

slanger rundt halsen. Det fristet ikke!

Turen gikk videre gjennom provinshovedstaden

Georgetown, med verdens tredje lengste bro, og

deretter tilbake til hotellet.

SINGAPORE. På tilbaketuren stanset vi i Singapore.

Det viste seg å være en vakker by med

brede avenyer og en overdådighet av blomstrende

busker og trær. Skyskraperne var minst

Kurs i framstilling av batikk.

like mange som i Hong Kong, men her var de

fordelt over et større område, monumentale

kunstverk i glass og betong. Kom ikke og si at

ikke skyskrapere kan være vakre!

Hotellet lå i et bedre strøk, og vi benyttet ettermiddagen

til en spasertur i Goodwood Hill,

området bak hotellet. Der lå de gamle kolonipalassene

på rekke og rad, alle omgitt av store

parkanlegg. Mørkhudede boyer stelte plener og

blomsterbed, men beboerne så vi ingenting til.

Det eneste som manglet i bildet var den engel-

Vegetasjonen var overdådig. Her er kakaobønner.

20


Slangetemplet.

ske overklassen i tropeklær, henslengt i liggestoler

og med pjolterglass innen rekkevidde.

Den tid er forbi, og eiendommene er overtatt av

rike foretningsmenn.

Goodwood Hill med flotte hus fra kolonitiden.

Da kvelden kom, var det «night-safari» med en

guide som hadde store problemer med matematikken.

Hun måtte telle oss fire ganger for å forsikre

seg med om at alle var med. Vi byttet over til et

lite tog med panoramavinduer og fortsatte inn i

viltreservoaret, der guiden foret oss med skumle

utsagn, som: «Pass dere for flodhesten så den

ikke setter seg på dere. Den veier 2,5 tonn, dere

vil bli helt flatklemte, og innvollene vil tyte ut!»

Eller: «Pass godt på barna så de ikke blir spist av

tigrene.» Det resulterte i at en liten gutt nektet å

forlate toget da vi var tilbake ved utgangspunktet!

Ellers var kvelden en stor opplevelse. Reservatet

har ca. 1200 dyr fordelt på 110 arter. Dyretråkkene

var opplyst av sterke lamper, så vi fikk

anledning til å studere dyrene i deres rette miljø.

Et sted så vi et dyr med hale i hver ende. Slik

så det i hvert fall ut. Det var maurslukeren, en

underlig skapning. Vår Herre må ha hatt både

fantasi og humor under skaperprosessen! Neste

dag var avsatt til en sightseeingtur i områder

av byen som vi ikke hadde sett. Størst inntrykk

gjorde den gamle bydelen med SRI MARIAM-

MAN-moskeen, der alt var holdt i gammel stil.

I en smykkefabrikk var veggene pyntet med store

bilder laget av ren smykkestein. Det var fugler og

drager som beveget seg og rørte på øynene når vi

klappet i hendene. Vi ventet nesten at de skulle

forlate veggene og komme oss i møte.

Omvisningen sluttet i en botanisk hage som har

den største orkidesamlingen i verden.

Singapore med østens høyeste hotell.

Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute for

denne gang, og det bar tilbake til Hong Kong og

oppgavene der.

21


Mortepumpen er klar over at dette tidligere har vært referert i Aftenbladet. Imidlertid syntes vi det

var en så spesiell anledning, at vi også tenkte på dem av våre lesere som ikke hadde fått det med seg.

Derfor en liten prat med de to som har sittet på «den grønne gren».

Til middag i Buckingham Palace

Tekst: Halvor Ingebrethsen.

Foto: Privat

Representanter fra ESU – English Speaking

Union spiste middag med Prince Phillip

Dette opplevde altså Anna-Jorunn Mossige og

Kirsten Hinna fra Stavanger, som medlemmer

av English Speaking Union, forkortet som

ESU. Men før vi går videre, må vi få vite hva

forkortelsen står for og hvilken oppgave den

har til helt vanlige personer?

Og de forteller:

– Dette er en verdensomspennende organisasjon

som har sitt hovedsete i London. Formålet

er å fremme forståelse internasjonalt

gjennom det engelske språk. HRH Prins Phillip,

altså hertugen av Edinburgh har uttalt følgende:

– Jeg tror at English-Speaking Union

spiller en viktig rolle for å opprette fred og forståelse

rundt i verden ved å hjelpe mennesker

å kommunisere på et felles språk. Hurtig og

enkel kommunikasjon er av største betydning

for å oppnå løsninger i konfliktsituasjoner. Og

det spiller også en viktig rolle i økonomisk og

sosial utvikling.

ESU, et møtested for amerikanske soldater

Å intervjue to samtidig kan by på litt problemer,

hvem som oppfatter spørsmålet først, og hvilke

eventuelle tilleggsopplysninger den andre sitter

med. Vi har derfor valgt et kompromiss hvor den

som er raskest svarer, og den andre kan utfylle

svaret uten at det henvises til den ene eller den

andre. Vi spør i alle fall hva som var årsaken til

at denne organisasjonen ble startet?

Og vi får til svar at ESU ble opprettet i 1918

som et møtested for amerikanske soldater, en

anglo-amerikansk forening. Fra omkring 1970

årene ble andre land invitert til å slutte seg til.

Organisasjonens høye beskytter er dronning Elisabeth,

og hertug Phillip av Edinburg er organisasjonens

President. Naturlig nok er hovedsetet

i London, holder til i Dartmouth House, en stor

og veldrevet organisasjon. – Noen store firma

er viktige sponsorer. Ellers er det mye frivillig

arbeid rundt om i avdelingene for å samle inn

penger til eksempelvis stipend for ungdom som

derved kan få mulighet til å studere i andre

engelsktalende land.

22


Internationalt engasjement

– ESU har avdelinger over hele verden. Spesielt

i de østeuropeiske landene. Disse har ivret etter

å bli medlemmer i de siste årene. I år tas Malta

og Island opp som nye medlemsland, forteller

de videre. Vi forstår det internasjonale aspektet

og dette inspirerer også til at stadig flere blir

med i organisasjonen. Foreningen i Stavanger

møtes ca. 6 ganger i året. Men etter den publisiteten

som oppsto etter at Stavanger Aftenblad

hadde presentert «prosjektet», med bl.a. «audiensen»

i Buckingham Palace, kan de fortelle at

de har merket stor interesse og flere nye medlemmer

er kommet til. – Vi trenger tilskudd av

nye medlemmer, presiserer de begge. Alderen

nå er fra 66 til over 90 år. Over 50 land er tilsluttet

ESU. Stavangeravdelingen består p.t. av

15 medlemmer og de to er samstemte i at de

svært gjerne tar i mot nye medlemmer. Det sier

seg vel kanskje selv at den største utbredelsen

av medlemmer finner man nettopp i England.

Men veksten er oppmuntrende, både nasjonalt

og internasjonalt, forstår vi.

Anna-Jorunns og Kirstens bunader vakte selvsagt stor

oppmerksomhet på slottet.

Eneste ESU-forening i landet

Ja, vi er faktisk det. Vi forsøker å stimulere bruken

av det engelsk språk ved for eksempel å lese

engelske bøker oss imellom med derpåfølgende

diskusjon, forteller de. Vi forstår også at det er

en reiseglad gjeng og i løpet av de siste årene

har de klart å sende engelsk- og dramalærere

til Shakespeare Globe for en ukes opphold ved

å studere Shakespeare og teateroppsettinger

der. – Vi har fått flotte, entusiastiske tilbakemeldinger

fra deltakerne. På St.Olav IB har vi

formidlet «speaking competition» blant elever

hvor de får anledning til å reise til London for

å delta i konkurranser blant elever fra mange

andre land, forteller de to.

Temmelig lik kjønnsfordeling

Vi er interessert i tilslutning fra begge kjønn.

Hvordan er den, montro? Til dette svarer de

at ved internasjonale sammenkomster er det

like mange menn som kvinner. Og her som i

andre sammenhenger, er det som oftest menn

som er ledere. Men både Norge og Danmark er

«hederlige» unntak. Her er det kvinnene som

styrer, og de to virker litt skadefro og stolte av

nettopp det, da.

Deltakelse på internasjonale kongresser og

jubileer. Middag på Buckingham slott

Mange medlemmer har deltatt på internasjonale

kongresser og jubileer både i London og Edinburg.

De synes det er veldig inspirerende og

spennende å få møte folk fra så mange forskjellige

land. Vi forstår at dette også fører med seg

episoder som det ikke alle av oss får oppleve,

selv om vi er med på aldri så mange kongresser,

møter og jubileer. Men disse to, Anna-Jorunn

Mossige og Kirsten Hinna, ble altså invitert til

middag på Buckingham Palace i forbindelse

med at prins Phillip, altså hertugen av Edinburg,

hadde vært president i organisasjonen i over 50

år. – Han har hatt en uvurdelig betydning for

23


jo være presis når man skal i slottsbesøk!!! Både

Anna-Jorunn og Kirsten lever fortsatt i håpet om

at den hjelpsomme dørvakten også hjalp de «forliste»

passasjerene med en ny drosje!

Omvisning og middag

Da de to Stavangerfruene ankom slottet ble de

servert velkomstdrink i White Drawing Room

og i The Music Room. Veien gikk videre til

dronningens Picture Gallery for å bese kunst

og for å bli servert middag. Salen var dekket

med nydelige bord og merket med dronningens

emblem: ER. Selv om vi «undersotter» av den

norske tronen, ikke riktig kan gjøre rede for

hva som ble servert i hverdagslig tale, så sto det

følgende på menykortet:

HRM Prins Phillip.

organisasjonen og stiller ofte opp på internasjonale

møter, understreker de begge. Imidlertid

opplevde de en litt spesiell ankomst til slottet og

vi tar med litt av hovedinnholdet i en, for oss

«menige» i den kongelige omkrets, noe uvanlig

opplevelse. De hadde nemlig en avtale med

dørvakten på det hotellet hvor de bodde, at når

de kom skulle det stå klar en drosje for å bringe

dem til slottet i god tid. Men ingen drosje sto

klar. Den ansvarlige dørvakten, som akkurat da

fremsto som noe «uforsvarlig», ordnet det på sin

måte: Han stoppet en drosje med passasjerer i

og forlangte at disse gikk ut av drosjen. Dermed

fikk «prinsessene» fra Stavanger overta drosjen

og nådde slottet og hertugen til riktig tid. Man må

«Tartlet of soft poached quails eggs and langgoustine

tails – Filet of beef Victoria – Tian of

white chocolate and rubarb.» God appetitt!!

Sier vi.

Det ble holdt mange taler. Medlemmene i English

Speaking Union, fikk sikkert brynet seg på

det engelske språk. Våre to fikk seg i alle fall en

overveldende opplevelse. Og så har de til slutt

et tips til dem som måtte besøke London, med

eller uten medlemskort i ESU:

– Ta en tur til kirken St. Martins in the Field,

ved Trafalgar Square. Der kan man få en stille

stund midt på dagen med en liten konsert. Også

om kvelden er det ofte fine konserter. Og i crypten

er det en deilig kafeteria som serverer skikkelig

engelsk mat, anbefaler våre to intervjuobjekter,

Anna-Jorunn Mossige og Kirsten Hinna.

Postpensjonistene i Stavanger styresammensetning etter valgene

på årsmøtet i mars 2011.

Etter valgene på årsmøtet består styret av følgende personer:

Leder

gudmund Buøen

Nestleder

signe Holmgren

Sekretær

bjørn Solbjørg

Kasserer/redaktør Trygve Rødland

Styremedlem Eva Hessen

Varamedlemmer Hanne Elise Brigtsen og Karin Olsen

Rådgiver

gunleif Eriksen

24


Aktiv vår på Bergeland Bydelssenter

Bergeland Bydelssenter har hatt aktivitetstilbud

til pensjonister i over 30 år, noe som

ble feiret med storslått jubileum fjor høst.

Aktivitetene har variert og noen av tilbudene

har forsvunnet. Men vi har jobbet med å opprettholde

og utvide tilbudet vårt. Senteret

har også prøvd å finne nye alternativ, som vi

trodde det kunne bli interesse for. Dette har

resultert i spennende kurs og aktiviteter som

kan glede «ferske» pensjonister, så vel som

dem som har vært ferdig med arbeidslivet i

lenger tid.

Vi har nå kommet godt i gang med «Glasshuset»,

der det jobbes med glasskunst av

forskjellig slag. Alt fra fat, skåler, figurer og

uro – det er vel bare fantasien som setter

begrensninger – og resultatene er flotte!

Spikkekurs, er noe helt nytt på Bergeland

Bydelssenter. Det spikkes fantastiske og

kunstneriske figurer. Kurset varer i 3 timer,

med en liten lunsjpause. De har det veldig

kjekt og trivselen er så stor, at deltakerne ikke

alltid kommer seg ut av dørene når kurset

egentlig skulle vært slutt.

Ellers fortsetter ”Rank og Glad” med stadig nye

deltakere. Dette er et treningsopplegg som

passer for alle. Det inneholder elementer fra

både Yoga og Pilates og gir en veldig bra

trening for blant annet indre muskulatur og

balanse. De som har prøvd «Rank og Glad» er

veldig fornøyde, både de som er førtidspensjonerte

og de som nærmer seg 90 år. Alle anbefales

å prøve dette, kanskje spesielt menn…

Videre har vi startet opp med «Å, var jeg en

sangfugl»-timen som flyr. En pianist og en

gitarist leder oss gjennom en time med allsang

av kjære og kjente sanger. Vi vil prøve

å få til dette fast, hver første torsdag i måneden.

Ellers har vi en plan og et ønske om Turgruppe,

annen hver tirsdag i oddetallsuker.

Dette er noen av de nye aktivitetene som

Bergeland Bydelssenter kan by på, men vi

har fortsatt de fleste «gode og gamle» på programmet.

Personalet er heldige som får ta del

i dagen til alle som benytter seg av senteret.

Noen eldre kunne vært ensomme og mye

alene, men hos oss treffes de til sosialt fellesskap

og glede. Det er meningsfullt å kunne

gi mening til andre.

25


Inntrykk fra Kina 2 – Midtens rike

Tekst og foto: Mette Bagge

Når en bor i et land i 2 år

blir det til at en reiser litt

omkring. Riktignok tilbrakte

jeg sommer og nyttårsferier

hjemme i Norge, men

det ble da anledning til å se

litt mer av landet likevel.

Å reise i Kina er ikke bare

enkelt.

Kina er et populært reisemål

for oss i vesten for tiden.

Mange har vært på rundreiser

og sett de kjente turistmålene

i Beijing, Shanghai, Xi’an.

Selvsagt hadde jeg også lyst

til å se disse kjente stedene da

jeg var engelsklærer i landet i

2004-2006. Men det var ikke

riktig så enkelt som jeg hadde

tenkt meg. Å reise i Kina har

sine vanskeligheter, ikke minst

for en fremmed, ettersom det

er dårlig med engelskkunnskaper

svært mange steder. På reisebyrået

i vår «lille» by på vel

en million innbyggere, snakket

ingen engelsk, bortsett fra

kjæresten til den ene som var

innom av og til.

Mange slags transport i Kina. Denne er bare til lokalt bruk.

Så lenge en reiser med fly er det

greit, bortsett fra at flyene ikke

så helt sjelden skifter avganger

og utganger. Det annonseres

både på engelsk og kinesisk,

men det er mye annonsering

og mye surr på store flyplasser,

så en skal passe godt på.

Vanlige folk reiser sjelden med

fly. Jeg spurt i alle klassene

mine om noen hadde fløyet.

Det var det ingen av de godt og

vel 300 studentene mine som

hadde. Hadde noen vært på en

flyplass? Ja, av alle var det en

som en gang hadde vært med

å følge en slektning til flyplassen!

Visst er det kinesere som

reiser med fly, flere og flere.

For det store flertallet er det

ennå utenfor horisonten. De

reiser med tog eller buss, helst

tog, for det er billigst. Men det

tar tid.

Hvert semester spurte jeg studentene

mine hvordan reisen

hjemmefra hadde vært. «Forferdelig»

var et ikke uvanlig

svar. Mange kom fra småsteder

langt unna. De hadde reist

på overfylte tog i 2-3 døgn,

med trillebag og plastposer,

kanskje delt på en sitteplass.

Jeg så for meg elevene mine i

Tanzania, når de kom til skolen

med kofferten på hodet,

26


Fra gågaten i feriebyen Yangshuo.

kurv i hånden og pute under

armen. Det er gått 30 år siden

den gangen, men for mange

unge i Kina er ikke reisen lettere

enn den var i Tanzania

på 1970-tallet. Derfor var det

også strevsomt når de skulle

ut å lete etter jobb som det var

vanlig at de fikk gjøre i løpet

av siste skolesemester.

Ferier og besøk hos familien

Det har ikke vært vanlig i Kina

å reise på ferie. Det var det jo

heller ikke her i landet bare

for et par generasjoner siden,

men det har vi nesten glemt.

Etter at Mao var død, da en

skulle prøve å få landet på

fote igjen etter økonomisk nedgang,

ville den politiske tenkeren

Deng Xiaoping stimulere

økonomien bl.a. ved å få folk

til å reise, og til å kjøpe suvenirer

og presanger til familien

hjemme. Det var stor aktivitet

på kjøpsentrene når fest- og

feriedager nærmet seg. Alle i

offentlige stillinger har nå tre

ferier i året: tre dagers vårferie

i forbindelse med 1. mai, tre

dagers høstferie i forbindelse

med nasjonaldagen 1. oktober

og tre dager i forbindelse med

den kinesiske nyttårsfeiringen;

dessuten noen enkeltfridager

på tradisjonelle festdager. Skolene

har lengre ferie ved nyttår,

ca 1mnd, og, i motsetning til

vanlige arbeidere, sommerferie,

ca 2 måneder.

I ferien vil alle som kan, reise.

Mange studenter har riktignok

ikke råd. Selv om prisene er

meget beskjedne etter norsk

målestokk, er det foreldre som

sier til ungdommene sine: «Bli

heller der du er og les, ikke

bruk penger på hjemreise».

Foreldrene spinker og sparer

for å kunne gi et barn utdannelse,

det er familiens håp om

bedre kår i framtiden. Men

det må være ganske sårt å få

en slik beskjed for mange av

disse unge som lengter hjem.

Når jeg spurte de som skulle på

ferie, hva de gledet seg til, var

svaret nokså unisont: «Treffe

familien og spise mors mat!»

Og øynene strålte!

Kampen for reisetilværelsen

Når masser av mennesker skal

ut og reise på samme tid, kan

det bli ganske fullt, som vi vet

fra ferietrafikken her hjemme.

Og vi som hører til den eldre

garde, husker overfylte påsketog

og båter fylt med sommergjester

og bagasje. Det

27


Gammel byport i Namjing.

Kafé langs Lielva.

er ingenting mot en kinesisk

togreise på de mest trafikkerte

tidspunktene. Togene er lange

og desto flere blir det som leirer

seg på jernbanen for etter hvert

å ta seg fram til perrongen. Alle

jernbanestasjoner jeg har vært

på, er i minst to etasjer. Først

må en gjennom sikkerhetskontroll

nede. Så må en opp trapper

med sin bagasje. Noen ganger

er der rulletrapper, men det er

slett ikke sikkert at de fungerer.

Så er det å vente, se på numrene

på tavla, heldigvis er det vanlige

tall for oss vestfra, ikke bare

kinesiske, og passe på når rett

tog kommer. Og så åpnes portene,

for ikke å si slusene, og folk

trenger seg fram for å komme

gjennom, bortover gangen, ned

trapper, ut på perrongen og så

prøve å finne rett vogn. Det kan

være en nervepirrende affære.

En av mine forgjengere skal ha

opplevd at hun bokstavelig talt

ikke hadde bena på gulvet fra

porten ble åpner til hun kom på

perrongen! Hun ble rett og slett

ført av sted av menneskemassen.

En lærte seg til å reise med

lite bagasje.

28

Jeg glemmer ikke første togturen

min, fra Nanjing via

Shanghai til Xinyu lenger vest

hvor jeg skulle undervise, en

tur på nesten et døgn med det

vi pleier å kalle et somletog.

Høflig, som amerikanere oftest

er, prøvde min unge, amerikanske

kollega å hjelpe meg

med den ene kofferten. Men

han hadde to selv også, og rulletrappene

fungerte ikke. Han

så rent takknemmelig ut da jeg

sa at her var det best hver tok

sitt. Toget var forsinket. Jeg

syntes vi satt i evigheter og

ventet. Og så var det å komme

seg nedover trapper igjen med

den tunge bagasjen, ville dette

gå bra? Men da vi vel var kommet

på plass, var slitet snart

glemt.

Det kan være deilig å kjøre

tog

Om Amity, den kristne organisasjonen

vi skulle arbeide for,

ikke hadde råd til å la oss fly,

spanderte de i alle fall sovevogn.

Og vi to pluss et ektepar

som hadde et par års «fartstid»

i landet, delte en romslig kupe

med fire gode, oppredde køyer.

Der satt vi i ro og fred, pratet,

leste og småsov, hadde med

oss «instant» nudler som alle

andre, og de erfarne hadde med

små pulverkaffepakninger,

teposer, pappbeger og kjeks.

På alle kinesiske tog, stasjoner

og flyplasser er kan en finne

varmtvannstank med kokende

vann. Vi fikk også den service

som en får på selv de enkleste

overnattingssteder: en diger

termos med kokende vann

brakt inn. Dermed kunne vi

få både te og kaffe, og et godt

måltid ved å helle varmtvann

i nudleboksen. Det er faktisk

riktig så god mat, selv om det

visst ikke er det sunneste en

kan få i seg. Jammen sov vi

riktig godt om natten alle fire

også. Jeg synes ennå jeg kjenner

spenningen i magen når jeg

minnes da vi våknet om morgenen,

lyset sivet inn og vi så

det flate jordbrukslandskapet

og nærmet oss bestemmelsesstedet.

Der ble vi vel mottatt,

og bagasjen ble tatt hånd om

av hjelpende hender.


Nå er det slik i Kina at du kan

ikke bestille billetter lang tid

på forhånd, vanligvis bare 2-3

dager før på tog og 4 dager på

buss. I tilknytning til feriene var

det en ukes forsalg. Vi som var

utenlandslærere hadde råd til å

ta fly, og det kunne du bestille

i god tid. Men hvor mye hjalp

det når vi ikke riktig visste når

ferien skulle begynne? Det var

altså slik at vår- og høstferien

var på 5 dagen pluss en helg,

sju deilige dager til sammen.

Imidlertid måtte de to ekstra

dagene tas igjen, enten før eller

etter uken med fri. Folk har

rett på to fridager per uke i

Kina som her, men ikke nødvendigvis

i helgen. Kontorer

og banker er åpne, fabrikker

og tungtrafikk går søndag som

hverdag. Så det var ikke overraskende

at vi skulle undervise

en helg ettersom vi hadde fri

to ekstra hverdager. Spørsmålet

var bare: hvilken helg? Tja,

det skulle vi få vite. Når? Når

beskjeden kom. Beskjeden kom

hver gang meget sent, og jeg

fant aldri ut hvor den kom fra.

Det var nervepirrende noen

ganger. Ville vi få billetter til

en ønsket reise? Det gikk som

regel bra.

Langturer alene

Bare en gang holdt turen på å

strande. Jeg skulle få reise til

en konferanse i Beijing, og det

enkleste var å reise med tog

fra byen jeg bodde i. Det gikk

riktignok hurtigtog fra provinshovedstaden

to timers busstur

borte, men det gikk ikke an

å kjøpe billett på en stasjon

til tog fra en annen. I Xinyu

kunne jeg altså ikke kjøpe billett

fra Nanchang til Beijing,

bare fra Xinyu. Jeg tok med

Klesvask i Yangshuo.

meg min søte stundenthjelper,

Anne, og dro til jernbanestasjonen.

På det tidspunktet var

jeg blitt ganske flink til å kjøpe

bussbilletter både til provinshovedstaden

og til Changsha

i Hunan hvor jeg av og til

dro på besøk. Og jeg kunne

kjenne igjen tegnene og finne

rett buss. Men tog var verre.

Vi stilte oss i køen, men fikk

beskjed om å komme igjen

neste dag. Neste dag: nei, det

toget var fullt. Jeg ble temmelig

skuffet, hadde gledet meg

På sykkeltur langs Lielva.

til turen. Det var ikke hverdagskost

å komme til Beijing. Hva

skjedde? Jeg sukket til min

flinke, unge kollega, Connie.

Connie hadde en onkel som er

ingeniør og satt litt høyt oppe

i systemet. Hun ringte. Hm, sa

onkel. Dagen etter fikk jeg billetten

i hånden.

Glad og fornøyd og litt spent

gikk jeg på toget om ettermiddagen.

Var blitt vant til å reise

uten å kunne si stort på det vanskelige

kinesiske språket. Inn i

29


Kveldsol ved Lielva.

kupeen kom så to svære, godt

voksne kinesiske herremenn,

sikkert forretningsmenn. Noen

tror at alle kinesere er små,

men det er slett ikke tilfellet.

De nordfra kan være ganske

høye og kraftige. De leste sine

aviser, jeg min bok. Det var

fredelig. Men jeg var ikke så

høy i hatten da kvelden kom

og en av dem trakk gardinet

for vinduet og gikk bort og

låste døra. Imidlertid klatret

de begge opp i overkøyene,

bukser ble brettet pent sammen

og jakker hengt på knagger, og

snart durte det jevnt fra oven.

Nest morgen, i den sedvanlige

morgentravelheten på toget, så

jeg en av dem stå i undetrøye

og bukseseler og pusse tenner

ute på vaskerommet.

Folk var utrolig hjelpsomme.

Flere ganger besøkte jeg bibelskolen

i Changsha noen timer

vestover med buss. Det var ikke

akkurat verdens mest strøkne

landevei, men det tok bare fire

timer, mens toget tok fem. En

gang jeg skulle kjøpe billett til

hjemreisen, sa damen bak luken

30

noe jeg, nær sagt naturligvis,

ikke forsto. Jeg prøvde igjen,

visste hvordan jeg skulle si «En

billett til Xinyu kl. 14». Men

damen ristet på hodet og prøvde

tydeligvis å forklare noe. Takk

og pris for mobiltelefoner! Jeg

viste henne min, slo nummeret

til vår snille kollega Owen,

som hadde ansvar for oss tre

utlendinger på college. Damen

fikk så telefonen, og etter en

kort samtale kunne Owen forklare

meg på telefonen at bussen

var innstilt den dagen, men

jeg skulle få være med en buss

til provinshovedstaden en time

senere, fram til avtaksveien

til Xinyu. Der ble jeg hentet.

Damen ropte på noen, og en

annen dame i uniform kom og

fulgte meg til et venterom, ga

meg et krus med varmt vann, og

ga tydelig tegn om at jeg ikke

skulle gå noe sted. Kvart på tre

kom hun tilbake og fulgte meg

på rett buss!

Tross alle viderverdigheter kom

jeg meg rundt en god del, særlig

i følge med andre engelsklærere.

Den siste høstferien vår

var som en drøm: besøk i den

lille byen Yangshuo ikke langt

fra den berømte byen Guillin

sør i Kina. Det er feriemål både

for turister og kinesere, og lett

å bestille overnatting. Vi var

tre som reiste med buss eller

tog til Changsha i Hunan, og

så med fly til Guillin, som ligger

i et veldig spesielt landskap

med de rene «sukkertopper» av

noen fjell overalt. Der møtte vi

et par andre lærere som kom

sydfra, og så bar det med buss

til Yangshuo, en utrolig koselig

liten by. Den gamle bydelen har

en lang, lang gågate der en kan

rusle og se på livet og et rikholdig

vareutvalg og nyte ferien.

Aller finest var det den dagen

vi leiet sykler og dro ut på

landet. Vi arbeidet i travle byer

med trafikk, tuting av biler,

høyttaler fra kjøpsentrene og

bygningsbråk. Langs den store

Lielva var det så stille, så stille.

Vi syklet langs elva og gulnende

rismarker og hørte fuglene

synge! Da vi var kommet så

langt at vi ikke hadde sett hus,

på lenge, så vi plutselig et skilt:

Country Cafe. Jammen var det

en liten kafe med parasoller

over bord ute på plenen og pannekaker

på menyen.

I lange perioder i de to årene

dro jeg ikke lenger enn opp i

åsen bak høyskolen en gang

i blant, og til kirken syd i

byen om søndagen. Men jammen

kom jeg både til Bejing,

Shanghai og Xi’an og mange

andre steder, ettersom tiden

gikk. Når jeg tenker tilbake,

synes jeg at jeg har sett og

opplevd utrolig mye, og selv

de strevsomme reisene er blitt

gode minner.


Ellinor Sæbø tildelt kongens

fortjenestemedalje i sølv

Tildelingen ble foretatt av ordfører Leif Johan Sevland på

en tilstelning i Formannskapssalen onsdag 16. mars.

Ellinor Sæbø var ansatt ved Stavanger kinomatografer

i 47 år som utgjør det meste av hennes yrkesaktive liv.

Hun ble pensjonert som sjefkontrollør.

Ellinor Sæbø har gjennom hele sitt liv vært et samfunnsinteressert

menneske. Hun er utadvent og kontaktskapende.

Etter at hun ble pensjonist har hun i alle år

vært engasjert i velferdstiltak for eldre.

I en alder av 90 år er hun fremdeles engasjert i Eldreomsorgen og steller selv sitt hus

og hage.

Ellinor Sæbø var i 1988 med å starte Eldreråd i Stavanger kommune, før dette ble

lovbestemt. Hun var medlem av Eldrerådet i 20 år, de siste år som nestleder.

Ellinor Sæbø startet og ledet Eldres kafe og kultursenter i Kulturhuset i 10 år, fra 1987

til 1997.

Hun var i 25 år de ansattes representant i Stavanger kommunes kinostyre, og var i 9 år

leder av Kino og teaters landsutvalgs kontor i Oslo.

Ellinor Sæbø var også med å starte Norsk kommuneforbunds pensjonistforening, nå

Fagforbundets pensjonistforening, hvor hun var leder i 15 år, og var medlem av Norsk

kommuneforbunds landsutvalg for pensjonister i flere år.

Ellinor Sæbø har mottatt en rekke hederstegn:

I 1975 tildelt gullmerke med diplom fra Norsk Kommuneforbund for lang og fortjenestefull

virksomhet.

Fått Kommunenes sentralforbunds hederstegn i 1990.

Kåret til «Årets pensjonist» i Stavanger i 1996.

Mottatt «Tranmels» LO’s høyeste pris.

31


Der ingen skulle tru,…

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Sissel Sivertsen

Ja, vi kjenner TV programmet om at «der ingen kunne bu». For gjesten vår

i dag har vi sett og hørt på skjermen fra og om et sted hvor vi kanskje trodde at ingen,

få i allefall,… kunne bu.

En av dem fraktet til og med et tre til øya og

plantet det i håp om at andre vekster kunne slå

rot, i likhet med de familiene som etter hvert

gjorde nettopp det. Fordi de elsket øya og gjør

det fremdeles i stadig sterkere grad. Nå har

andre vekster slått rot der, og treet som ble

plantet har vokset seg stort og vitner om hvem

av vekstene som først inntok øya. «Olga», kaller

innbyggerne pioneren som slo røtter i sin tid

og som nå er pioneren av det som vokser der.

Sølvi Sivertsen med barnebarn en sommerdag på

Givær.

Sølvi Sivertsen fra Buøy møtte vi for noen år

siden, på øya Givær i et av Oddbjørn Bruasets

programer om en fantastisk øy med en befolkning

på «hele» 18 personer. Den ligger utenfor

Bodø og det er faktisk befolkningen med det

beskjedne antall innbyggere som har bygget

opp samfunnet der. Og som fortsetter med å

gjøre det på mange vis. Øya var for eksempel

uten vekst da de første beboerne slo seg til der.

Sølvi fra Hundvåg

Vi har truffet denne Sølvi på besøk hos sin far

som nå bor på Hundvåg. Sølvi vokste opp på

Buøy, som er en del av poststedet Hundvåg,

4085. Vi må vokte oss vel for hvem som bor

hvor, her. Selv om alle bor på samme øy, er det

ennå «noe» igjen av det som i sin tid var grensen

mellom de to geografiske stedene. Sølvi, er

nå gift og har familie på Givær, og fremdeles

heter Sivertsen. Vi registrerte at hun som gift

fortsatt har beholdt pikenavnet sitt. Da dette

ble nevnt repliserte hun: – Nei, jeg fant meg

en mann som også het Sivertsen, Jostein. Og

da syntes jeg dette var så praktisk og samtidig

riktig, Navnet har aldri vært noe problem når

jeg forklarer hvorfor pikenavnet mitt også ble

familienavnet.

Et lite punktum i verden

Givær omtales i brosjyrene som «et lite punktum

i verden». Det er Bodøs vestligste utpost

med fast bosetting, ca. 25 km rett vest av Sentrumsterminalen

i Bodø. Det sies at «her kan

du vaske sjela di noen dager for så å vende

hjem igjen til byen med nye krefter til den

32


Givær, idyll i havgapet.

såkalte daglige drift». Og går vi inn på nettet,

via Google, finner vi en flott omtale av øyas

merkverdigheter, ført i pennen av entusiastiske

ungdommer som er stolte og glade over å være

privilegert til å bo på et slikt sted.

Men så over til «der ingen skulle tru at nokon

kunne bu». Og vi lar Sølvi fortelle videre hvordan

det virkelig er å bo nettopp her.

– På Givær er det p.t. 18 fastboende i tillegg til

6 – 7 kyr. Der folket bor heter det Gardsøya.

Men kyrne er på naboøya om sommeren. Dette

er vel det eneste stedet i landet hvor man må i

robåt for å melke dem. Øvrige forsyninger som

vi trenger må vi få fra fastlandet. Men ferskvann

får vi fra havet via et avsaltingsanlegg hvor vi

har hele Vestfjorden å ta av.

Givær er et av de få stedene langs kysten hvor

ærfugl betraktes som et husdyr. Her passer de

godt på fuglene og samler både egg og dun.

Reirplassene legges helt inn til hus og naust

eller i såkalte «e-hus» som øyfolket har bygget.

Hver vår legges det tørr, knust tang her og det

gjør det lettere å samle inn duna, som senere

skal bli dundyner, fra reiret etter at ruginga

er over. I den tida da egglegginga foregår må

fuglen ha mest mulig ro. Da ferdes de med

varsomhet og hunder og/eller katter er da ikke

velkomne. Det finnes også feriemuligheter i en

hytte med kokemuligheter, strøm og vann. Men

den leies ikke ut i eggleggingsperioden. Skolen

på øya, ble nedlagt i år 2000 og kan leies ut.

Har bodd på øya i 33 år

Sølvi Sivertsen kom selv til øya i 1978 som

såkalt «fiskerbonde» sammen med mannen

Jostein. De driver et lite småbruk samtidig

som fiske også er en del av arbeidsdagen. De

begynte med en ku og fire sauer. Arbeidet med

dyr deles likt med naboen: Den ene kona går en

33


tilbake fra 9 om morgenen til halv 6 om ettermiddagen,

på grunn av båtforbindelsen.

Også sommerblomstene trives på Givær.

dag i fjøset. Neste dag går den andre. Fjøsfellesskap,

altså. Og når kyrne sommerstid skal

flyttes over til øya som er beite for dem, så ror

de tobeinte, mens kyrne, som er dyktige svømmere,

følger etter i kjølvannet. – Etter hvert så

sa vi fra oss kyrne og gikk over til høner. Nå

har jeg 6 høner på utedoen, forteller Sølvi og

legger til at disse også får delta i 17. mai feiringen.

–Da knytter vi maisløyfer rundt halsen på

dem. Og på den måten får også disse være med

å feire nasjonaldagen. Dager tilbringes også

i barnehagen på naboøya med 6 barn hvorav

Sølvi har med seg tre og som fraktes fram og

Mange aktiviteter

Om andre aktivitetene på øya forteller hun at

annen hver uke har de misjonsforening. Det er

misjonsbasar hvert år den 3. juli, og den yngste

deltakeren er 25 og den eldste 74 år. – Så

aldersspredningen er stor. De som har småbarn

og babyer, tar vi med oss slik at også disse

kan få oppleve en skikkelig tradisjonell basar,

forteller hun ledsaget av en hjertelig latter og

legger til at det kan være opptil 150 mennesker

på disse kveldene hvor også beboere på andre

øyer setter kursen mot Givær ved denne begivenheten.

Og de som på denne måten kommer

til øya, blir innkvartert på gårdene til neste dag.

Noen ligger på madrasser og andre finner plass

i uthus og telt. Snakk om gjestfrihet og fellesskap!!!!

Neste dag er det fiskedag. Da drar de

ut i båter for å fiske torsk. Og så samles de på

brygga og inntar et stort måltid i sammen. – Til

og med godt norsk flatbrød er med i menyen og

middagen inntas på brygga så sant været tillater

det. Selv de som til vanlig ikke liker fisk,

synes det smaker godt, nettopp den dagen. Deretter

blir forsamlingen invitert til kaffe og kaker

på gårdene rundt på øya, og stemningen er stor.

Givær ensomt ut mot havet.

34


Vi er enige i at fjøset har beskjedne dimensjoner.

Neste dag, før hver drar hver til sitt, så spises

det frokost sammen med de respektive verter.

Så samles alle til gudstjeneste. Og prest får de

på besøk omtrent fem ganger i løpet av året.

Etter gudstjenesten, som avholdes i bedehuset,

ryddes salen og langbordene kommer frem og

det dekkes til middag. Til dessert er det fast at

det serveres rabarbragrøt fra egen husholdning.

Senere på ettermiddagen er det kaffeservering

«med nogot attåt» før det hele blir avsluttet

med et nytt møte som ender med auksjon. Etter

det blir det møte og kaffe igjen, med utlodning

til slutt. Om kvelden kommer det så båt ut for

å bringe befolkningen til der de hører hjemme.

Mest friske folk

Sølvi Sivertsen er utdannet hjelpepleier og har

mange oppgaver i den anledning, men hun legger

til at det for det meste er friske folk som p.t.

bor på Givær. Hun setter stor pris på det gode

forholdet naboene har til hverandre med pass av

både mennesker og dyr. De skiftes for eksempel

om å passe hverandres sauer og utfører naboenes

gjøremål når noen er syke eller på annen

måte er hindret fra å utføre dagens plikter. Det

kan nok trenges når det er sauer og kyr som skal

ha sitt daglige stell. – Så er det en som lever

bare av gårdsdriften sin, har fire kyr og seks

sauer og derved betraktes som «storbonde» her

ute forteller intervjuobjektet med et smil.

Invitasjon

Vi ser at nå begynner våre tilmålte spalter i

bladet å fylles. Og «Giværingen» har nok ennå

mer å berette fra stedet hvor hun bor. Men vi

gir plass til en siste replikk fra hennes side: Eg

håbe dokker så lese dette forstår at me har det

veldig godt her på Givær. Dokker e velkomne

te å se koss me har det… sjøl om någen trur

at her går de’kje an å bu. For det gjørr det

verkeligt.

35


Vår første kvinnelige domprost

Tekst: Mette Bagge

Domprosten fra Bergen har gode minner fra Stavanger – både som barn og voksen. Annen

Påskedag hadde domprost Berit M. Andersen sin avskjedsgudstjeneste i Domkirken etter

10 år i Stavanger. I slutten av mai flyttet hun hjem til Bergen. Mortepumpen hadde en

avskjedsprat med henne før hun dro.

En dame med hatt.

Foto: Mette Bagge.

«Hun tar sine hatter og går» sto det i Stavanger

Aftenblad for et års tid siden. Det var da biskop

Pettersen ble innsatt, og domprost Berit Margrethe

Andersen ikke lenger var fungerende biskop.

Hun hadde allerede nådd vanlig pensjonsalder,

og mange trodde nok hun ville gå av. Men Berit

Andersen er en klok og erfaren prest. Hun tenkte

det kunne være uheldig at to toppstillinger skulle

besettes på en gang, og ble et år til. Hattene var et

tema da hun kom til byen; ikke så mange damer

bruker hatt lenger, men Berit har mange utgaver.

Det er imidlertid langt fra det viktigste ved

henne. Hun var landets 8. kvinnelige prest og

første kvinnelige domprost, har fungert i tjeneste

siden 1970. Hun elsker gudstjenesten, har vært

en ansvarsfull kirkearbeider, en omsorgsfull og

kreativ sjelesørger og en leder som har hatt sine

medarbeiders vel i tankene.

Barndom under og etter krigen

Lille Berit ble født i 1941 i Trondheim der

faren hadde fått jobb på NTH etter endt ingeniørutdannelse.

Men det var krig. Faren ble

arrestert av tyskerne i 1943, og etter en tid

sendt i Tyskland. Berit har et fargelagt barnebilde

som ble sendt til faren i fangeleiren. Det

er stemplet Sachsenhausen. Moren flyttet til

sine svigerforeldre i Bergen da mannen ble tatt.

Der bodde de, tre generasjoner i andre etasje og

på kvisten i et trehus i Skivebakken, en liten

gate som klatrer oppover langs fjellsiden ikke

langt fra Domkirken. Første etasje var utleid,

og i kjelleren var det butikk. Slik var boligsituasjonen

den gang. Nå eier vår pensjonerte

domprost hele huset alene. Og enda lurer hun

på hvordan hun skal få plass til alle bøkene når

hun flytter hjem igjen!

De bodde i Skivebakken til hun var 10 år. Da

var faren for lengst kommet tilbake og hun

hadde fått to søstre.

– Husker du da din far kom tilbake fra Tyskland?

– Ja, bilder fra den dagen sitter spikret i minnet.

Jeg ser for meg den stappfulle jernbaneperrongen,

mor i sin fineste sommerkjole, alle flaggene.

En snill mann løftet meg opp så jeg skulle

få se. Og så kom pappa, så tynn, så tynn, men

i fin dress. Han var kommet med De hvite bussene,

hadde fått 3 uker i Sverige til «å fete seg

opp» litt og få ordentlige klær, men det hadde

ikke hjulpet så svært.

36


På besøk hos slektninger på Buøy. Berit ca. 4 år, til høyre.

Krigen gjorde noe med vår familie» sier hun. Det

har hun forstått mer ettersom årene har gått. De

ble sterkt knyttet til besteforeldrene. Bestefaren

var baker og Berit har arvet sansen for godt bakverk,

både eget og andres. Bestemoren var en

driftig forretningskvinne, som etter hvert overtok

fiskehandelen i kjelleren. Men krigen preget

også hennes far, som den jo gjorde med alle som

var rammet av tyskernes hardhendte metoder.

«Far var av de som klarte seg godt. Han fikk

verken rusproblemer eller nerveproblemer. Men

han kunne i blant få et uforklarlig sinne over

småting». Moren har fortalt at han ble en strengere

far enn han var da Berit var ganske liten.

Likevel tenker hun alltid på ham som en god far.

Flink pike, men prest?

Som skolejente var Berit beskjeden og sjenert.

Hvordan fikk hun ideen å bli prest? Familien

var «helt alminnelig», ikke spesielt kirkelig

aktiv, selv om moren ba kveldsbønn med barna.

Men alle barna i gaten gikk på søndagsskolen.

Berit likte seg i Domkirken. Der hersket en god

stillhet. Det står et skilt på døren i våpenhuset at

en skal være stille når en går inn i Guds hus. Det

var høytidelig, en annerledes følelse enn alle

andre steder. Det var mye fint å se på. Det er en

gave til barn, mener hun, at de får sansen for det

hellige. En gang tenkte hun: tenkt om jeg kunne

få gå innenfor alterringen! Den gangen var den

plassen så absolutt forbeholdt presten. Allerede

som konfirmant bestemte hun seg for at hun

ville bli prest. Det var ennå ingen kvinnelig

prester i vanlig tjeneste, men et par fungerte

som sykehusprester. Ingrid Bjerkås ble ordinert

til Norges første kvinnelige prest i mars 1961,

året etter at Berit tok artium.

Faren var betenkt da hun ville søke latinlinjen

med tanke på framtidige teologistudier. Han

37


Ordinanden sammen med biskop Per Lønning og Rose

Marie Køhn.

Foto sendt til faren i Sachsenhausen.

hadde ikke noe imot prester, men var redd at

hun her skulle gi seg inn på noe hun ikke ville

lykkes med. Studiet var langt, og utsiktene

svært usikre. Men hans medbroder i frimulerlosjen,

domprost Grahl-Nielsen sa: «Berit er

en klok pike. Hvis hun vil dette, skal du ikke

prøve å hindre henne». Han anbefalte henne

også å studere på Teologisk Fakultet på Universitetet.

I januar 1970 ble hun ordinert av

biskop Per Lønning. Hennes første tjeneste var

på Østlandet. Senere var hun sykehusprest på

Haraldsplass i Bergen. Etter nærmere 7 år som

sykehusprest ble hun kapellan og senere sokneprest

i Bergen.

Jeg er glad i barn og barnegudstjenester

– Du er jo av de som har så å si spesialisert

deg på sjelesorg, sier jeg, sykehuspresttjeneste,

kurs og vikariater på Institutt for Sjelesorg på

Modum, hvorfor fortsatte du som alminnelig

prest?

– Jeg er glad i arbeidet i menigheten. Målet med

videreutdannelse skal ikke være å komme bort

fra det vanlige prestearbeidet. Jeg lærte mye

på Haraldsplass. Hadde alltid selv vært frisk.

Nå møtte jeg mennesker rammet av sykdom,

både akutte innleggelser og langtidspasienter,

f.eks. revmatikere som kom igjen og igjen. De

viste meg tillit, brukte meg som prest. Jeg fikk

mer enn jeg ga. Men det ble også i lengden en

begrenset del av livet jeg fikk følge med i. Det

var særlig livets siste fase, det ble mange båreandakter.

Jeg savnet barnedåp og barnegudstjenester.

Jeg har alltid vært glad i barn, passet

barn i hele oppveksten. Fortsatt blir jeg invitert

med til å leke med min grandniese og hennes

dukker! Fordelen med sykehuspresttjenesten er

regelmessig arbeidstid. Men det fikk være. Nå

var det tid for noe mer.

Å være kvinnelig prest var ikke bare enkelt

Å bli den første kvinnelige presten i menighetstjeneste

i Bergen var ikke bare enkelt.

Daværende biskop, Thor With, var imot kvinnelige

prester og ville ikke gi henne kollas d.v.s

biskopens anbefalingsbrev. Hun hadde vært

forberedt på motstand.

– Jeg blir veldig målfokusert når det blir krise

rundt meg. Jeg kjente ikke da hvor vondt det

gjorde å måtte begynne uten biskopens anbefaling.

Den fikk jeg først to år senere da Per Lønning

ble biskop i Bjørgvin. Den dag i dag blir

jeg rørt når jeg tenker på hvor mye den støtten

han ga, betydde for meg.

38


Hun har opplevd motstanden mot kvinnelig

prester som en mistenkeliggjøring av egen tro

og eget kall. «Jeg er kvinne og har ikke valgt

mitt kjønn. Jeg har gitt avkall på mye for å

kunne bli prest og følge kallet. Gud ville jeg

skulle gjøre det. Jeg kan ikke være andre enn

meg selv.» Denne erfaringen har bidradd til at

hun går inn for at homofile i partnerskap skal

kunne få prestetjeneste.

– Er det forskjell på mannlige og kvinnelige

prester?

– I begynnelsen la folk merke til det ytre. Kvinnene

brøt med oppfatningen av presten som

embedsmann. Noen sa: «Dere kom nærmere

oss vanlige folk. Vi forbandt dere ikke med

øvrigheten». Vi fikk også tilbakemelding på at

vi ofte brukte andre eksempler når vi prekte,

mer opp til hverdagen. Ofte har kvinnene trukket

inn bibelmateriale som ikke mennene har

brukt så mye, for eksempel «kvinnelige» bilder,

og det gjorde forestillingen om Gud større og

rikere.

Kvinner kan også lede

Hun var avholdt i menigheten i Bergen. Men da

hun kom i slutten av 50årene – og mange andre

begynner å lengte aldri så lite etter pensjonisttilværelsen

– fikk hun lyst på nye utfordringer.

Hun syntes mange kvinnelige prester var for

redde for lederskap. Hun hadde fått oppfordringer

til å søke prostestilling og nå søkte hun

domprostembedet i Stavanger – og fikk det. I

mai 2001 ble hun innsatt. Før skulle domprosten

være prestenes sjelesørger og sokneprest i

domkirken. Nå er sjelesorgoppgaven overlatt

til andre, og Domkirken har fått sin egen sokneprest.

Domprostrollen er etter hvert blitt mye

av en administrativ stilling samtidig som domprosten

er leder for prestene. Det betyr blant

annet å sørge for at prestene får sine rettmessige

fridager, noe som slett ikke har vært så enkelt

med et trangt vikarbudsjett. Domprosten er

også biskopens vikar. Det kom til å bli en større

del av oppgaven enn noen hadde forutsett, ettersom

biskop Baasland gikk ut av tjeneste 2009,

og hun måtte fungere som biskop i til sammen

nesten et år.

Fra ordinasjonen i Skedsmo kirke i 1970.

Fra Bergen til Stavanger

– Hvordan var det å komme hit til Stavanger?

– Det var jo spennende, men jeg hadde faktisk

en viss tilknytning til byen og gode minner fra

to besøk her i barndommen. Far hadde slekt på

Buøy, og hadde ofte vært her i oppveksten. Jeg

husker godt at vi reiste med nattruten «Sandnes”

og ble møtt på kaien i Stavanger. Så var

det ferge til Buøy, og videre til Bangavågen

hvor familien bodde i sjøkanten. Det var kjekt

å ro og fiske, dra til byen og gå på besøk til

familie på Byhaugen. En av dem hun traff på

disse turene, var mor til sangerinnen Ragnhild

Hadland.

Da Berit ble domprost i Stavanger, var faren blitt

enkemann. Han likte å komme på besøk til sin

barndoms ferieby, og være med henne i kirken.

Han hadde ikke, som moren, hatt noen uttalt

kristen tro da Berit vokste opp. Men han fikk så å

si en grunn til å gå i kirken da hun ble prest. Hun

er opptatt av at mange mennesker har en tro i det

stille og den skal vi ikke fornekte. Men det gledet

henne at faren etter hvert følte seg hjemme i

kirken og også gikk til nattverd.

39


– Hva tar du med deg av gode minner herfra?

– Det har vært interessant å få lov til å ha

medansvar for prester og menigheter i prostiet,

komme rundt og treffe kirkestaber og menighetsråd,

se mangfoldigheten i kirkelivet. Det

er et privilegium å få ha gudstjeneste i den

vakre Domkirken, med mange deltakere og rikt

musikkliv. Flott også å komme rundt i bispedømmet

ved forskjellige anledninger som for

eksempel kirkevigslinger. Jeg gleder meg også

over at jeg har fått være med på å puste nytt liv

i pilegrimstanken her vest, sammen med andre

ildsjeler. Stillhet, retreat og pilegrimsvandring

er noe jeg selv har hatt stor glede av og som

jeg tror har en viktig plass i kirkelivet. Mange

vil kanskje lettere kunne møte noe av dybden

i kristen tro gjennom stillhet og enkle bønnegudstjenester.

Det er slett ikke alltid mange

ord og store arrangementer som skal til for å

nå inn med det kristne budskapet. Nå har vi fått

Pilegrimsgården på Utstein, nær klosteret. Jeg

håper riktig mange vil finne veien dit.

– Og så har jeg trives i bymiljøet. Gå på torget

og handle, for eksempel, kjøpe blomster, egg

og grønnsaker hos koselige torghandlere. Ja,

Stavanger er en trivelig by. Synd jeg har hatt

begrenset tid til det rike kulturlivet.

Og så kommer pensjonisttilværelsen

Det blir nok litt av en overgang fra et hektisk

presteliv til tilværelsen som pensjonist. Men

det blir neppe å sitte med hendene i fanget. Det

gamle, koselige huset i Skivebakken krever

sitt. Hun ser fram til å ha mer tid til gjester, til

å lage koselige besøk, bake og lage god mat,

noe hun har hatt lite tid til, og så lese bøker. Vi

snakker om at det er viktig med visse rutiner

når en ikke lenger har et yrkesliv som legger

program for dagene. Hun ser fram til å gå turer,

kjenner godt til Bergen Turlag og vet at de har

hverdagsturer for pensjonister så vel som lengre

turer i helgene. Der er mye frivillig arbeid som

kan trenge hjelpere. Og så er det familien da, to

søstre med familier som bor i Bergen, og både

tantebarn og grandtantebarn. De har alltid hatt

en stor plass i hennes tanke og hjerte.

Med nattverd til kongen under bispevigslingen i 2010.

40


– Hva tenker du om alderdommen, å bli gammel

og kanskje hjelpeløs?

– Jeg håper jo at jeg skal få litt igjen fra det jeg

har gitt i fellesskapet med familien, at de skal

huske på sin gamle tante. Men jeg er klar over

at den yngre generasjon har det travelt og at en

ikke skal forvente for mye.

Det er viktig at vi er obs på de gamle. Menighetene

er flinke med pensjonisttreff og det er

mange aktiviteter for spreke pensjonister. Men

hva med dem som ikke kan komme ut? Kirkeskyss

må gjøres godt kjent. Det skal ikke være

vanskelig å be om det. Folk må også få vite at

prest og andre kan komme hjem. Det er ikke

bare når en ligger på det siste en skal kunne få

snakke med noen om sitt liv og sin tro eller få

nattverd hjemme.

– Men jeg tenker også at vi må regne med at vi

kan bli ensomme. Vi må nok innrette oss på å

være mer alene, finne noe å fylle dagene med,

glede seg over små ting, ikke forvente altfor

mye av andre.

– Noen ganger, kanskje mange, er det bare du

og Vår Herre. Men Han er der!

Mortepumpen takker for innsatsen gjennom 10 år i vår by,

og ønsker lykke til med pensjonistilværelsen.

Tro og tanke

I STORM OG STILLE

I Garmann & Worse begynner Kielland med en

skildring av havet: «Intet er så rommelig som havet,

intet så tålmodig. På sin brede rygg bærer den lik en

godslig elefant de små puslinger som bebor jorden,

og i sitt kjølige dyp eier det plass for all verdens

jammer. Det er ikke sant at havet er troløst, for det

har aldri lovet noe – »

Havet er lunefullt. Det har aldri lovet noe. Det fikk vi

til fulle bekreftet i begynnelsen av mars da tsunamien

traff Japans kyst, og flodbølgen rev med seg skip,

havner, biler og veier, og oversvømmet jordbruksland

og drepte mennesker. En av søndagstekstene

i januar var hentet fra Matteus evangeliet, der Jesus

stiller stormen på Genesaretsjøen. Den er også kjent

for å være lunefull. Sterke kastevinder kan sette sjøen

i kok i løpet av kort tid, slik at det gjelder å redde seg

til lands fortest mulig, som den dagen da Jesus og

disip lene befant seg i åpen båt på Genesaretsjøen.

Disiplene ble redde, mens Jesus lå rolig bak i båten

og sov, står det. I sin nød vendte de seg til ham

og ropte: «Herre, frels! Vi går under!» «Hvorfor

er dere redde? Så lite tro dere har,» svarte Jesus.

Deretter truet han vinden og sjøen, og det ble blikk

stille.

Vi mennesker har lite å stille opp med i møte med

naturens krefter. Verden har rykket oss nærmere

gjennom TV og aviser. Vi hører stadig om naturkatastrofer

som flom, tørke, jordskjelv og ras. Vi leser

Storm på Genesaretsjøen.

om krig, vold og ondskap og føler oss maktesløse.

Og hvor er Gud mitt oppi alt dette? Hvordan vil

fremtiden arte seg for våre barn og oss selv?

I Johannesevangeliet møter Jesus oss med disse

ordene: «Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg

dere. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.»

Det oppstår en indre ballanse der troen får slippe til,

en fred som jager angst og uro på dør.

«Min båt er så liten, og havet så stort, men Jesus

har grepet min hånd. Når han styrer båten, da går

det så bra på veien til himmelens land,» heter det i

barnesangen.

Frelsen er ikke noe som avhenger av oss selv, eller

av hvor stor tro vi har. Det som betyr noe, er at vi

har Jesus med i båten.

Han er med i storm og stille.

Gerd Borgenvik

41


En trist livshistorie – med en lykkelig utgang

Av: Kristian Grønn

Stedet er Grini og tidspunktet er høsten 1944.

To menn, den ene er min far og den andre er en

brakkekamerat. De sitter på køykanten og har

på en eller annen måte fått tak i noe tobakk,

nok til et pipestapp. De bruker pipen vekselvis.

Smak og virkning er himmelsk. Kameratskapet

og følelse av felles skjebne styrkes.

«Jeg skal fortelle deg min livshistorie Einar»

sier kameraten og fortsetter.

Jeg var ca. 2 måneder gammel, da jeg ble lagt

i en pappkartong og plassert på trappen til et

barnehjem. Den unge kvinnen var antakelig

kommet i en vanskelig situasjon og så ingen

mulighet til å beholde barnet. Hun håpet på at

snille mennesker på barnehjemmet ville ta seg

av guttebarnet. Jeg tilbrakte hele min barndom

og noe tid til her. «Hvem er min mor, hvor er

hun, lever hun. Jeg må vel også ha en far?»

Dette er spørsmål som har fulgt meg gjennom

livet. De samme tanker har nok fulgt min mor

også. Hvordan gikk det med gutten min, er

det tilgivelse for det jeg måtte gjøre den gang?

Det gikk mange år. Jeg fikk arbeid og et lite

bruk som attåtnæring, kone og tre kjekke

barn. Så en dag leser jeg i bygdeavisen et

intervju med en dame som straks fyller 80

år. Hun beretter om et godt liv med en snill

ektemann, flinke og gode barn. Men – hun

har i sinnet et åpent sår som aldri vil gro. Som

ung kvinne på 18 år ble hun gravid. Hun var

ikke i stand til å ta vare på guttebarnet og i

fortvilelse måtte hun sette barnet fra seg på en

barnehjemstrapp. «Han har vært i mine tanker

hele livet. Mitt høyeste ønske før jeg forlater

dette livet er å få møte ham hvis han lever».

Det var ikke vanskelig å forstå at denne gamle

kvinnen måtte være min mor. Jeg tok på meg

bestedressen, kjøpte en blomst og møtte opp

på hennes store dag. Denne ukjente mannen

som ville hilse på mor ble vel mottatt og vist

inn i stuen. Der var det stor stemning med

festkledde mennesker, mange blomster og

gaver. Stillheten senket seg da denne fremmede

mannen kom inn i stuen og gikk bort til

jubilanten. Et kort øyeblikk ble det utvekslet

øyekontakt. Så utbryter hun med gråtkvalt

stemme: «Er det deg, er du gutten min?»

Hva som videre hendte kan du Einar tenke deg.

Det ble mange tårer og mange lommetørkler

kom frem. Mor ville bare holde meg i hånden,

avbrutt av tårene som måtte tørkes. Det

ble et stort øyeblikk for oss alle. Vi ble en ny

stor familie. Det hører med til historien at vi i

mange år har bodd i samme bygd uten å vite

om hverandre. Mor fikk noen gode år etterpå

og jeg holdt henne i hånden da livet tok slutt.

Historien er gjenfortalt av min far.

42


Påskekonsert i Stavanger Domkirke

13. april 2011

Nok en gang hadde Stavanger Domkirke i samarbeid

med Eldrerådet i Stavanger stelt til

påskekonsert i Domkirken. Kirken var fylt til

siste plass av forventningsfulle pensjonister i

alle aldre. Fra byens sykehjem var der påmeldt

hele 250 personer, hvorav 58 var avhengig av

rullestol. Det ble etter hvert trangt forrest i

kirken ettersom alle rullestolene kom på plass.

Transport fra sykehjemmene til kirken ble også

denne gangen besørget av Rogaland Taxi.

Konserten ble innledet med et orgelpreludium

ved domorganist Ivan Sarajishvili. Varaordfører

Bjørg Tysdal Moe ønsket alle velkommen til

konserten. Etter fellessang fremførte Næringskoret

under ledelse av Helge-Jan Ingebretsen

Hellig, Hellig, Hellig, Ut i vår hage og Nocturne.

Elisabeth Barstad fremførte Vårsøg, Gabriels

Obo og Tambourin på fløyte, musikkstykker

som for mange var svært kjente og kjære. Etter

fellessang, var det tid for Domprost Berit Andersen.

Dette var siste gang hun stod i spissen for

disse konsertene sammen med Eldrerådet. Hun

slutter nå av for å gå inn i pensjonistenes rekker.

Eldrerådet vil takke Berit Andersen for den

entusiasme hun har vist for både påske- og julekonsertene

for pensjonistene i byen vår. Eldrerådets

leder Hilmar Egeli overrakte blomster og

ønsket henne lykke til som pensjonist når hun nå

drar tilbake til hjembyen Bergen.

Etter ny fellessang var det på nytt sang ved

Næringskoret før Ragnhild Hadland sang Ave

Maria og sammen med Elisabeth Barstad på

fløyte, Pie Jesu og Meine Seele hørt im sehen.

Hilmar Egeli hilste til slutt og ønsket alle en riktig

god påske før forsamlingen avsluttet med

Påskemorgen slukker sorgen.

Eldrerådet er svært glad for det gode samarbeidet

som er etablert med Stavanger Domkirke

i forbindelse med disse konsertene og

vil gjerne takke alle kirkens medarbeidere for

samarbeidet.

43


Vi må ikke glemme

Magnus Samuelsen

Den største sangeren fra Stavanger

i forrige århundre

Tekst: Øyvinn Håland.

Da siste århundre var omme, skulle det kåres den største

sangeren fra Rogaland. Bjørn Eidsvåg gikk av med seieren,

men det var Magnus Samuelsen som hadde den lengste

sangkarrieren – over 40 år.

vi ønsket skulle bli med. Jeg husker at jeg ringte

og foreslo tre sjømannsviser, og hyggelig var

det å se at alle var tatt med sammen med 17

andre sanger/viser.

Magnus kom til verden i 1905. Foreldrene hans

bodde først i et hus som stod der hotell Atlantic

står i dag. Men så flyttet de til et hus rett over

gamle Ynglingen ved Madlaveien. Her vokste

Magnus opp. Da han begynte på skolen, fikk

han frøken Valen til lærer, søster til Fartein

Valen. Det var ganske mye sang i klassene på

den tid, og da frøken Valen fikk høre Magnus

synge, ble hun imponert. Ja, hun satte så stor

pris på stemmen hans at hun tok han med rundt

i flere klasser og lot han synge for dem.

En skulle gjerne trodd at lokalradioen hadde

spilt noen av sangene til Samuelsen etter dette.

Jeg husker bare en sang av han i år 2000 i lokalradioen.

Men så i 2004 fikk vi høre flere av sjømannsangene

til Magnus Samuelsen. Forklaringen

var at Arne Bendiktsen ville gi ut en CD av

sangene til Samuelsen i 2005 – 100 årsdagen

for hans fødsel. Men det var vi i Rogaland som

skulle velge ut sanger til denne CD-en. Vi ble

oppfordret til å ringe lokalradioen med sanger

Magnus hadde mange søsken. I alt ble det 5

gutter og 5 jenter, og flere var musikere. Som

14 åring sang han gjerne på juletrefester, men

det var nok ikke da et ønske å bli sanger. Han

utdannet seg som typograf og arbeidet både i

Stavanger Aftenblad og Rogalands avis. Men så

kom skjebneåret 1929. De vanskelige 30-årene

var begynt, og han stod plutselig arbeidsledig.

Da var det at tanken kom om at kanskje kunne

han få gi ut noen plater med sjømannsvisene

han kunne. På den tid var et av de mest kjente

plateselskapene His Master Voice – HMV. Det

44


allarene arbeidet. Om kvelden samlet de seg i

arbeidsbrakker og mange var det som kom og

sang for Magnus. Han skrev ned teksten og lærte

melodien. På den måten kan en si at Magnus

Samuelsen gjorde et viktig arbeid med å samle

disse sangtekstene både når det gjaldt sjømannsviser

og rallarviser. En kan gjerne dele inn sangene

hans i 3 kategorier: 1. sjømannsviser, 2. rallarviser

og 3. sanger som mer gikk på hjemmet.

Med dette store salget av plater bedret økonomien

seg betraktelig. Han hadde også konserter

både her i byen og i flere byer i Norge. I og

med at han sang inn plater i København ble han

godt kjent i denne byen. Dette førte så til at han

hadde flere konserter her også.

Magnus Samuelsen og Hans Petter Hansen i studio.

var et amerikansk plateselskap som hadde et av

sine hovedkontor i København. Dette kontoret

hadde så en kontaktperson i de nordiske land.

Kontaktpersonen i Norge var en dame ved navn

Solveig Johansen som bodde i Oslo. Magnus

tok kontakt med henne og fikk avtalt en tid for

å prøvesynge. Da han hadde sunget for henne,

tok han om kvelden inn på utestedet Chat Noir.

En av gjestene her kjente Magnus, og han ble

oppfordret til å synge noen sanger. Innehaveren

av dette utestedet ble så imponert over

sangstemmen og sangene til Magnus at han tok

kontakt med Solveig Johansen og fortalte hvor

imponert han var.

Det gikk omtrent et år før innspilling i København.

Han sang 6 melodier og det viste seg at

sangene ble godt mottatt av publikum. Salget av

platene gikk utrolig godt både i Norge og andre

nordiske land. Ja, salget var så bra at etter en 3-4

uker måtte han til København igjen for å synge

nye melodier. I alt sang han 300 sanger inn på

plater for HMV. Magnus kunne mange sanger,

men etter en stund gikk han lens for nye sanger.

Nå var økonomien blitt så bra at han kunne reise

til sjømannskirker og sjømannshjem for å lære

nye sjømannsviser. Da reiste han til steder der

Symfoniorkesteret i Stavanger slet med økonomien

på den tid. Til sine tider var det kjente

musikere ute i Europa som symfoniorkesteret

gjerne ville invitere til Stavanger, men pengemangel

satte en stopper for det. Da kom de til

Magnus Samuelsen og spurte om han kunne

tenke seg å ha en konsert i Stavanger og la

symfoniorkesteret få noe av inntektene slik at

en musiker kunne inviteres. Magnus stilte opp

for symfoniorkesteret flere ganger.

I 1959 tok Arne Bendiksen kontakt med Magnus

Samuelsen. Som mange av oss eldre hadde Bendiksen

også vokst opp med Magnus sine sanger

og blitt glad i dem. Til nå var sangene til Magnus

sunget inn på 78 plater. Tallet 78 står for

antall omdreininger platen gjør pr minutt. Arne

Bendiksen foreslo å gå over til longplayingplater.

De var større i omkrets og flere sanger kunne

nå komme med på en plate, og slik ble det. Det

ble et godt samarbeid mellom Arne Bendiksen

og Magnus Samuelsen som varte i 20 år.

Magnus Samuelsen døde i 1987, – 82 år gammel.

Han hadde to barn, en datter og en sønn.

Sønnen Kåre gikk jeg sammen med på realskolen

i 3 år på St. Svithun skole på Storhaug.

I sine yngre dager var Kåre med i Stavanger

domkirkes guttekor. Da vi hadde siste dag før

juleferien på realskolen, hadde han med seg

blåseinstrumentet sitt og spilte noen sanger –

gjerne julesanger. I dag er begge barna hans

også døde, men barnebarn lever igjen.

45


Turgruppe under Skipper Worse og andre

Av: Oddvar Høiland

Det finnes flere titalls turgrupper i byen vår,

både uorganiserte og organiserte, for eksempel

gjennom Skipper Worse som administreres

fra Ledaal.

Felles for alle grupper er mosjon og det å

oppdage nye aktiviteter i nye områder i tillegg

til det gode fellesskapet med sosialt

samvær i bydelshus eller kafe.

Prøv en gang!

Innen helsesektoren uttales det til stadighet

at folk i alle aldre bør komme seg ut på tur

i friskt vær og avkobling, ikke minst gjelder

dette ungdom og pensjonister. Det finnes

muligheter over alt, dersom man undersøker.

Ingen bør si at dette ikke passer meg før de

har prøvd og de aktive bør forsøke å dra andre

med seg, bare en eneste gang, og først da kan

man bestemme seg.

Det er ingen plikt å bli med hver eneste uke,

man kommer når det passer, men svært mange

som ikke akkurat har «dagsformen», stiller til

sosialt samvær i kafeteriaen, da turen varer

ca. 1-1 ½ time, men mange «hopper» av etter

en halv time, sikkert for å få en ekstra kopp

kaffe eller en lengre prat med turvenner.

Bydeler bør samarbeide

For en tid siden hadde Stavanger Aftenblad

et innlegg fra leder av turgruppen på Skipper

Worse i Madla bydelshus, Aslaug Eik Olsen,

hun inviterer folk fra Hinna-Gauselområdet

til en tur til Madla-Hafrsfjord for å se de fantastiske

turmulighetene våre som kommunen

har tilrettelagt. Det skulle gledet oss meget

dersom en annen turgruppe kunne vært med

oss en gang. Dette for å høste felles erfaring

og kanskje også for å stimulere «de passive»

til en fornyelse av tilværelsen.

Våre turer er lagt opp til alle brukergrupper

og man behøver slett ikke å være pensjonist,

og i skoleferien, har man både barn og barnebarn

med oss til felles glede.

Her er turer i Madlamarkområdet:

Nr. 1:

Madla bydelshus-DH-Grannes-Hafrsfjord-

Møllebukta-Bydelshuset

Nr. 2:

Bydelshuset-Møllebukta-Skytebanen-Sandal-

Bydelshuset

Nr 3:

Bydelshuset-Haugtussa-Scankeholen-Trollskogen-Botanisk

hage-Bydelshuset

Nr 4:

Bydelshuset-Molkeholen-Stokkavannet-

Sandal-Vannverket-Bydelshuset

Nr 5:

Bydelshuset-Haugtussa-Skankeholen-

Ishallen-Molkeholen-Bydelshuset

Nr 6:

Bydelshuset-100meterskogen-Vannverket-

Gosen-Bydelshuset

Nr 7:

Bydelshuset-Madlalia-Grannes-Møllebukta-

DH-Bydelshuset

Nr 8:

Bydelshuset-DH-Ullrigg-Grannes-Grannesbakken-Bydelshuset

Nr 9:

Bydelshuset-Botanisk hage-Bydelshuset

Nr 10:

Bydelshuset-DH-Sørmarka-Tjensvoll-Bydelshuset

46


Dette er eksempel på våre turer, men vi er åpne

for nye forslag og dersom man tar alle turer i

omvendt rekkefølge, så blir det 20 turer.

Hos oss har vi ikke «sommerferie» og dersom

bydelshuset er stengt, har vi start og innkomst

fra Madla Amfi sin hovedinngang med samvær

i kafeen, det er gøy, så heng dere på.

En annen sak er at dersom folk i alminnelighet

søker bedre helse, så snakk med legen

din om dette, for oss er det ingen tvil, skal vi

spare landet for sykehusplasser, så er svaret

frisk luft og rikelig med mosjon.

Like viktig er det å ta rehabilitering etter hofte/

kne-operasjoner alvorlig, også her stiller vår

turgruppe sterkt, da vi har flere som foretrekker

å rusle, i stedet for å haste av gårde.

For øvrig er jeg fullstendig uenig i SeniorForbundets

syn på sykepleierutdanningen i nr.

3-4 i Mortepupen fra 2010 da Forbundet nærmest

oppfordrer de unge til ikke å ta denne

utdannelse, bakgrunnen skal være at det er

hardt arbeide og dårlig betalt.

Dette er den rareste påstand noen kan komme

med, og jeg er slett ikke alene, da arbeidet

med mennesker er noe av det rikeste man kan

gjøre.

Enten det gjelder ulykker eller alder, så er

fellessituasjonen, at her skal man bygge opp

et menneske igjen, enten å følge opp en hofte/

kne-operert eller en som er skadet ved ulykke.

Det å se de første famlende skritt, eller den

første bevegelse av lillefingeren som resulterer

i at man om noen uker eller måneder, kan

hente sin egen kaffekopp, kaller noen for «et

under» og det er dette som mange sykepleiere

føler gir dem et rikere liv.

47


Dikt om hverdagens viderverdigheter

Et møte med Anne Karoline Rosenberg

Presentasjon og foto: Halvor Ingebrethsen

Hun vil ikke intervjues. Og hadde vi kalt henne for

«dikter», ville denne historien om henne aldri blitt

skrevet. Nå skal det heller ikke bli noen fortelling om

henne selv. Men om noe hun har vært opptatt av i hele

sitt voksne liv. Og er det fremdeles: Hun og mannen

Jan, inntil han døde, var begge genuint opptatt av

arbeidet som drives ved «Modum bads sjelesorgsinstitutt».

Etter mannens død, er fremdeles dette en

livsoppgave for henne å støtte dette arbeidet. Nettopp

det skal bare nevnes og understreke betydningen av å

være aktivt til stede i oppgaver man brenner for. Men

vi har også fått lov å fortelle litt om hennes andre

«lidenskap»: Å skrive dikt om situasjoner og tanker

hun opplever i det daglige liv.

Det meste av det hun har skrevet har hun nå, i et

begrenset opplag, beregnet på familien, fått samlet en

del av sin «produksjon» hvor vi finner små, personlige

dikt og vers om de aller fleste i hennes familie. Om

episoder og merkedager som derved har fått en forankret

plass i minnet hos den det gjelder. Alle «involverte»

har da også fått

hvert sitt eksemplar av

boken som er uten tittel.

Men som omslagsbilde

har hun valgt et skyggebilde

av hav, brenninger,

skyer og sollyse strender.

Vi forstår henne slik at

det er livet i sin mangfoldighet

hun gjerne vil ha

Anne Karoline Rosenberg.

sagt oss noe om.

Vi skal derfor ikke berøre de personlige diktene, men

vi har fått anledning til å presentere livssituasjoner,

hendelser og opplevelser vi vel alle er felles om. Både

de «alvorlige» og de som får oss til å nikke gjenkjennende

med et smil. La oss begynne med å trekke fram

mennesker som er store og viktige i egne øyne og som

sjelden trekker fram positive sider ved andres «gjøren

og laden». Les hva hun skrive om

«De Pr-kåte».

Eg è så trøtt av de PR-kåte,

Kor mange de dåre – det è meg ein gåte.

Montro, – è det medfødt eller finner de ut

det er med å smiska for lensmann og fut.

Men ka hadde skjedd om publiken svikte

Det ville jo vært det siste de likte.

For publikum det è den viktigste ting

Te sette ein PR-kåt rektigt i sving.

Hvis du hadde tenkt å få lagt inn et ord,

Så må du kje sitta ved same bord.

Ser du han for deg? Han går der å brese

Og smiske de «store» opp itte fjese.

Han har ikkje bruk for et spørsmålstegn.

Nei, symbolet hans è et utropstegn.

For hovedpersonen har svaret på alt

Og sørge for at han får det fortalt.

Mon tro om eg hadde fått dette te,

Eg begynne å lure litt på det.

Men vett du – eg tror eg lar det væra.

For eg hadde ein mann som fekk meg te `læra:

At «lykkelig den som i såtid sår»

Og ikkje enser kva fold han får –

Når høsten kommer.

«Formiddagstreff»,

er også en situasjon som er tatt på kornet. Flere av oss

har sikkert opplevet det samme når flere venner og

kjente benker seg rundt samme bord uten tanke for

dem som kanskje er her for første gang. Eller noen

som ville søke fellesskap, men ikke fant det, – selv på

et formiddagstreff som nettopp inviterer til fellesskap.

«Vi innbyr til hyggelig formiddagslag. Din menighet

ønsker velkommen».

Mon tro skal jeg våge meg dit bort i dag?

Jeg føler meg helst litt forkommen.

Så går jeg til kirken, jeg er jo litt spent. Tenk om jeg

litt omsorg fikk kjenne

Der møter jeg Kari, hun er jo en kjent. Jeg kanskje

kan sitte med henne?

Og salen den fylles. De smiler og ler. Så mange i dag

ville komme.

Rundt bordene fylles det flere og flere. Ved vårt bord

står stolene tomme.

«Undskyld, kan jeg låne den stolen litt?». Slik spør

nå en smilende kvinne.

«Vi har det så koselig, jeg er her titt, min vanlige

plass må jeg finne».

48


Og andakten holdes. Nå leses Guds ord. Vi synger

«Vær tro i det lille.»

Nå sitter de vel plassert – 10 rundt hvert bord,

– unntagen hos oss – det er ille!

«Undskyld, kan jeg låne den koppen, min venn?»

Slik spør noen smilende kvinner.

«Vi skal jo ha kaffe. Velkommen igjen». Og kopp

etter kopp nå forsvinner.

Jeg ser bort på Kari. Nå reiser hun seg.

Litt vennskap jeg kom for å finne.

Her er jeg en fremmed, de ser ikke meg. Og nå ser

jeg Kari forsvinne.

Jeg kjenner at jeg også helst nå vil gå. Jeg fellesskapet

kan glemme.

Her sitter jeg faktisk og føler meg nå. Mer ensom

enn da jeg var hjemme.

Så ble det en helt spesiell formiddag. Jeg valgte å

bli for å lære:

For mange som kanskje forsvant fra vårt lag, var

skuffelsen tung å bære.

Nå bitterhet, sårhet og sorg inntar meg. Til ingenting

godt kan det tjene.

Jo, kanskje at jeg en gang kan se deg, den dagen

du sitter alene.

«Nei mor, dette her hette matematikk.

Me regne med x og med y.

Det e ikkje vanlige kånelogikk,

Nei gå heller inn du – og sy.

Om kvelden går Åse og rydder sitt bord.

Med vemod hun minnes en sang.

Det var «Ingrid Sletten av Sildejord».

Slik går også Åse sin gang.

Hun finner sin lue fra studietid.

Det var som en fjern melodi.

Hun ligningen løste med letthet og flid.

Hun ante en ny harmoni.

Hvorfor lot jeg Peder få styre mitt liv?

Jeg mister min identitet.

Det er ikke nok med en nusselig viv.

Å skylde på uselviskhet.

Jeg valgte å styres, det er ikke rett.

Det ingen jo er til gavn.

Jeg er ikke Peder – det burde jeg sett.

Nei – ÅSE, – det er mitt navn.

Hun fant fram sin Bibel, det må være rett.

Hun leste og var ikke sen.

Her står det jo klart at to skal bli ett.

Men ikke at 2 skal bli 1.

Så til slutt faller vi for fremstillingen av, sikkert

mange ekteskaps interne forhold.

Identitet

Åse og Peder var lykkelig gift.

Nei, ingen betvilte vel det.

Og aldri så noen dem ute på vift.

De trivdes i hjemlivets fred.

Peder var fåmælt - kom sjeldent på glid

og Åse en søt liten viv.

Hun var helst fornøyd når hun bare fikk si:

«Han Peder e hele mitt liv».

Det er jo så lettvint når en mener alt.

For Åse var løsningen klar.

For ellers så må det vel kanskje gå galt

Om jeg også meninger har?

Når av og til tanker og undring kom på.

Ja, uro og usikkerhet,

Så slo hun det vekk, for hun tenkte som så:

«Hva mener vel Peder om det?»

Men så en dag sønnen med lekser kom hjem.

Hans tanke den gikk helt i ring.

«Kom Peder og hjelp ham. Finn blyanten frem.

For jeg kan jo slett ingenting?»

Å flytte

Så kom den dagen da hun måtte flytte fra huset sitt

på Tjensvold p.gr. av veireguleringer. Huset skulle

rives og hun fikk ny bolig i en av blokkene på Lassa.

Da skrev hun disse linjene som vi avslutter besøket

med, hos henne:

Hva skal jeg ta med meg når jeg nå skal flytte?

Når jeg nå med et hus skal en leilighet bytte.

Hva skal jeg beholde – og hva skal jeg kaste?

Nå gjelder det jammen om ikke å haste.

Det handler jo faktisk om et helt liv,

og da er det ikke bare «kast og hiv».

Men minnene skal ikke pakkes ned.

De bor i mitt hjerte – de lever jeg med.

Så selv om jeg ikke i huset mitt bor,

bor huset i meg med varige spor.

En gang skal vi alle for godt herfra flytte.

Da skal vi jorden med himmelen bytte.

Hva kan vi ta med oss?

Fra Guds ord vi vet:

Hans Nåde som varer i evighet.

49


Med sans for folkelig musikk

Ingebrigt Bjelland har utgitt bok med 64 melodier

Ingebrigt Bjelland er ryfylking, født i Imsland,

Vindafjord. Han har vært lektor ved Universitetet

i Stavanger. Av utdanning har han lærerskole,

skolemusikklærereksamen, pianolærereksamen

og musikk hovedfag. Han kan musikk!

Mortepumpen treffer han på Formiddagstreffet i

Madlamark kirke der han skal kåsere om sang og

musikktradisjoner i Rogaland. Han tar utgangspunkt

i sin oppvekst i en meget musikalsk familie

der musikkinteressen fulgte med morsmelken.

Faren var lærer og spilte fele og har skrevet

tekst og melodi til flere sanger. Moren fungerte

som organist i kirken og spilte kirkemusikk.

Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

Familien flyttet til Sauda da Ingebrigt var 11

år gammel. Etter vel gjennomført skolegang

tok han lærerskolen i Stavanger og spedde på

skolepengene på en spesiell måte. Han spiste

av og til middag på Solborg kafe. Der hadde de

et gammelt piano som han til tider klunket på.

Det slo godt an og tilbudet om gratis middag,

dessert og kaffe for tre timers spilling i uken,

kunne ikke avslås. Den gang kostet en middag

tre kroner erindrer han.

Etter lærerskolen flyttet han tilbake til Sauda

men ville gjerne utdanne seg videre til skolemusikklærer.

For å kunne det måtte han bli

bedre i pianospill. På skolen fikk han fri hver

mandag for å dra på pianoundervisning i Stavanger.

Den gang brukte rutebåten fire og en

halv time hver vei. Så for Ingebrigt ble det en

nitimers tur for en time pianoundervisning.

Det var da han tok hovedfag i musikk at interessen

for folkemusikk våknet for alvor. Hovedfagsoppgaven

besto blant annet i å samle inn og

systematisere gamle sanger fra distriktet. Han

dro rundt i «by og bygd» og samlet salmer, folkeviser,

kjærlighetskvad, skjemtesanger og bygdesanger.

Han så fort at her hadde han mye godt

stoff og lovet seg selv at dette skulle han arbeide

videre med når han en gang ble pensjonist. Dette

forteller Ingebrigt Bjelland som nå er 72 år. Fra

tidligere har han tre bokutgivelser bak seg.

Det han den gang lovet seg selv holdt han. Resultatet

er blitt en bok med 64 ulike sanger med

noter under tittelen «Folkeleg musikk i Rogaland».

I tillegg til boken er det spilt inn to CD plater

med alle melodiene. Til hver sang hører også

med en historie om sangens opphav. Han ble

også oppfordret til å utgi boken i USA for norske

miljøer som vil holde kontakt med gamlelandet.

Derfor er kommentarene også trykket på engelsk.

Med en feiende brudemarsj fra CD samlingen

avrundet Ingebrigt Bjelland sitt kåseri i Madlamark.

Interesserte kan få kjøpe bok og CD plater hos

Cantando musikkforlag AS og hos lokale bokhandlere.

Bok kr. 340.-.

CD plater kr. 195.-.

50


i

Informasjonssider

Innenfor de neste 29 sidene har

vi samlet det meste av nyttig

informasjon og annonser.

51


Samlet oversikt over foreninger, lag,

organisasjoner og menigheter som

driver arbeid for eldre i Stavanger

«Mortepumpen» presenterer en samlet oversikt over aktiviteter som foregår for eldre

i Stavanger. Vi håper den kan gi et visst bilde av aktivitetene og være en hjelp til de

som ønsker å delta på noen av dem. Oversikten er laget pr. 1. mars i år. Dersom leserne

finner feil, eller aktiviteter som ikke er tatt med, så gi oss i redaksjonen et vink.

Navn adresse tilbud dag tid

Bekkefaret Menighet Svend Foynsgt. 1 Formiddagstreff i kirken 1. og 3. tirsdag i mnd. 11.00–13.00

v/Arnhild 4019 Stavanger Dagstur juni

Smith-Øvland Tlf. 51 90 59 68/ Sommertreff Hver onsdag

Tlf. 51 90 59 60 22. juni–10. august 11.00–12.30

F festgudstjeneste Tirsdag i mai/juni og sept. 11.00

Bergeland Bydelssenter Jelsagt. 2 Kurs og aktivitetstilbud Mandag til torsdag 09.00–14.00

E-post: tlf. 51 53 52 67 Snekkerverksted div. Mandag til torsdag 09.00–14.00

bergeland.bydelssenter@ Fax 51 53 98 80 Håndarbeidgruppe Torsdag 10.00–14.00

stavanger.kommune.no 4012 Stavanger Trimgruppe Mandag 10.30–11.30

S svømming Mandag 15.45–16.45

S st. Svithun skole

R rank og glad

– Forebyggende

styrketrening Tirsdag 09.30–10.30

F frokost siste onsdag i hver mnd. 09.30

B bingo (partallsuker) Annenhver tirsdag 11.00–13.00

B bridge torsdag 15.00–19.00

T treskjæringsgruppe Hver onsdag 10.00–13.00

L litteraturgruppen Mandag (partall) 11.45–13.15

S sangtimen siste torsdag i mnd. 12.30–13.30

G glasskunst Tirsdag 10.30–13.30

O oljemaling gruppe Torsdag 10.00–13.00

B boccia Hver onsdag 10.30–13.30

Den Gamle Garde Ny Olavskleiv 16 Medlemsmøter Siste mandag i mnd. 11.00–13.00

v/Gundhild Melkevik 4008 Stavanger Foredrag

Fagforbundets fylkesstyre Folkets hus styremøter gjennom året

for pensjonister stavanger spesielle arrangementer for pensjonister

Felleskjøpets Senior- M medlemsmøter 3. mandag i mnd. 13.30–16.00

forening Ytre Eiganesvei 13 Foredrag osv.

v/Gerd Karin Fosså 4022 Stavanger Turer

Kaffekos

Frelsesarmeen Kongsgaten 50 Hjemmeforbundsmøte

Tlf. 51 56 41 70 for kvinner torsdag 17.30

G gudstjeneste Hver søndag 11.00

52


Navn adresse tilbud dag tid

Hafrsfjord menighet Revheimsveien 159 Vi over 60 3 samlinger pr. semester

T tlf. 51 93 92 50 S søndag 16.00

O onsdag 11.00

4043 Hafrsfjord Hafrsfjordsenteret

R revheimsv. 159

Hillevåg menighets Veumveien 55 vårtur/Dagstur

diakoniutvalg tlf. 51 90 53 59 Tur m/overnatting

Postboks 201

besøkstjeneste

4001 Stavanger Fest to ganger i året m.m.

60+ annenhver onsdag 11.00–13.00

Hinna Sanitetsforening Gamleveien 53 Hyggestund for eldre 2. tirsdag i mnd. 11.00–13.00

v/Borgny Opsahl tlf. 51 58 97 74 Bingo v/Vågedalen sykehjem

4018 Stavanger Sommertur

Hinnasenteret gamleveien 30B Kurs- og aktivitetstilbud Mandag t.o.m. fredag 08.00–14.00

Hårpleie mandag + onsdag timeavtale

4018 Stavanger Fotpleie onsdag + torsdag timeavtale

v/Anne Lise Kvernsmyr Tlf. 51 90 57 90 Middagsombringing Mandag, onsdag og fredag Bestilles

middag

mandag, onsdag og fredag

T turer

Hinnasenterets pensjonist- Gamleveien 30 B Medlemsmøter Onsdag 10.30–12.30

forening 4018 Stavanger Turer

v/Elisabeth Helland Tlf.priv. 51 57 54 31

Hundvåg menighet F formiddagstreff 1 gang pr.mnd 11.00–12.30

Hundvåg kirke tlf. 51 85 44 50

IMI – Kirken gustavs Wareberggt.15 IMI – treffet Andakt, 2 g. pr. mnd. 11.00–12.30

4021 Stavanger Annonseres i Stav. A. sang og musikk

Jernbanens Pensjonistlag M medlemsmøter Torsdag 16.00

Stavanger Distrikt nsb Hyggesamvær 1 g. pr. mnd. i Eldres Hus, Stavanger

v/Terje Haugland Boks 110 stikk innom Hver fredag i Stjernesalen, Stav. 10.00–13.00

Tlf. 51 48 33 07

4349 Bryne

Stavanger Forening av KABB Birkelandsgt. 12 Møte 2. tirsdag i mnd. 18.30–21.00

v/Wenche Torkelsen Sjøhusbakken 22

4028 Stavanger

Kampen menighet Seehusensgt. 47 Hyggetreff en onsdag i mnd 11.00

T tlf. 51 50 24 10 Åpen kirkestue Hver onsdag 11.00

L lørdagskaffe 2–3 i semesteret 16.00

J julelunsj romjulen 12.00

Påskelunsj Påskeaften 14.00

D dagstur våren

Kiwanis Club Stavanger Eiganesv. 95, møter. 2. hver onsdag 18.00

4009 Stavanger Busstur for sykehjemsbeboere

Kiwaniskonserten m/Stav. Symfoniorkester

53


Navn adresse tilbud dag tid

Lyse Energi A/s breiflåtveien 18 Temasamlinger 10.00–13.00

Pensjonistforeningen avd. O onsdagssamlinger

Stavanger «Seniorklubben» Dr. Eyesgt. 11 v/Senteret «Gamlingen»

v/Stein Hognestad 4019 Stavanger

T tlf. 51 52 81 32

Metodistkirken vaisenhusgt. 7 formiddagstreff 1. onsdag i mnd. 11.00–13.00

T tlf. 51 89 66 20 Hyggesamvær

Fax. 51 89 66 22

besøkstjeneste

B biltjeneste til gudstjeneste

Epost: stavanger@metodistkirken.no Kirkering/kvinneforening hver mandag 11.00–12.30

Madlamark menighet Madlamarkveien 135 Formiddagstreff Annen hver onsdag 11.00

4041 Hafrsfjord

T tlf. 51 59 93 50

Norsk Pensjonistforbund Kongsgt. 43 ta kontakt for å få telefonnr. og navn til de

Avd. Rogaland 4005 Stavanger forskjellige lokale avd. i din kommune.

Eldres Hus tlf. 51 53 62 00/ e-post: rogaland@pensjonistforbundet.no

474 45 363

Fagforbundets bakergt. 15 medlemsmøter 2. onsdag i mnd. 16.30

Pensjonistforening Tlf. 51 51 71 60 m/underholdning Adm. byggets kantine,

v/Magne Sjøthun tlf. 51 87 00 81 Kurs/Turer olav Kyrresgte. 23

Postpensjonistene i M medlemsmøter 4 ganger pr. år

Stavanger. Postboks 565, turer i inn- og utland

v/Gudmund Buøen 4003 Stavanger, Trimtur hver måned

«Kaffe og radl treff» i Stavanger og Sandnes hver måned

Rosenberg pensjonist- Postboks 106 medlemsmøte 1. torsdag i mnd. 10.00

forening 4086 Hundvåg trim/hyggetreff Man og torsdag 08.00

Rolf M. Amundsen Steingata 104C Turer/medlemsfest Kunngjøres på møter

4023 Stavanger

Aida Hillstad Husabøåkeren 4 Medlemsmøte 2. tirsdag i mnd. 10.00

4085 Hundvåg turer/medlemsfest Kunngjøres på møter 10.00

S.U.S. Pensjonistforening Eldres Hus, Kongsgt. 43 Medlemsmøte 1. onsdag i mnd. 17.00

Senior-Ynglingen rektor Berntsengt. 7 Formiddagstreff Annenhver torsdag 11.00–13.00

Stavanger KFUM/KFUK

for menn

v/kontaktutvalgets leder dronning Maudsgt. 7

Thor Eriksen

4044 Hafrsfjord

Skipper Worse AS Erling Skjalgssons allé 10 Aktivitetssenter Se under sentrene

4009 Stavanger

Daglig leder: tlf. 51 56 43 30

Lisbeth Vikse

e-post: resepsjon@skipper-worse.no

Hjemmeside: www.skipper-worse.no

Skipper Worse Ledaal Erling Skjalgssons allé 10 Åpningstid mandag t.o.m. fredag 08.00–15.30

Vertskapsleder: 4009 Stavanger Kafeteria mandag t.o.m. fredag 08.30–15.00

Gro Sørli Sikveland Tlf. 51 56 43 30 Frisør man., tirs., tors. og fre. 09.30–15.30

F fotpleie mandag t.o.m. fredag 09.00–15.30

E-post: resepsjon@skipper-worse.no

Kurs/aktivitetsgrupper

60+ Gratis treningstilbud

Skipper Worse

Middagsdistribusjon

Nina Jæger Innvær 51 56 43 44

e-post: nina.innvaer@skipper-worse.no

54


Navn adresse tilbud dag tid

Skipper Worse Madla Madla bydelshus Åpningstid mandag t.o.m. fredag 08.00–15.30

Vertskapsleder: Åsta Kongsmorsgt. 10 Kafeteria mandag t.o.m. fredag 08.30–15.00

Torhild Newermann 4044 Hafrsfjord Frisør man., tirs. og fre. 09.00–15.30

T tlf. 51 59 18 13 Fotpleie onsdag og torsdag 08.00–15.30

A aktivitetsgrupper

E-post: madla@skipper-worse.no

60+ Gratis treningstilbud

Skipper Worse Tasta Tasta Bydelshus Åpningstid mandag t.o.m. fredag 08.30–15.30

Vertskapsleder: eldfiskbakken 7 Kafeteria mandag t.o.m. fredag 09.00–15.00

Ingebjørg Nordbø Riskjell Postboks 5009 aktivitetsgrupper

4084 Stavanger 60+ Gratis treningstilbud

T tlf. 51 54 13 47

E-post: tasta@skipper-worse.no

Skipper Worse Ågesentunet Ågesenvn. 6 Åpningstid mandag t.o.m. fredag 08.00–15.30

Vertskapsleder: 4016 Stavanger Kafeteria mandag t.o.m. torsdag 08.30–15.00

Rita Schrøder tlf. 51 58 14 57 Frisør mandag t.o.m. torsdag 09.30–14.00

F fotpleie mandag 08.30–15.30

A aktivitetsgrupper

E-post: agesentunet@skipper-worse.no

60+ Gratis treningstilbud

Skipper Worse tlf. 51 56 42 48 Senior Reiser Tirsdag og fredag 10.00–13.00

Senior Reiser

Leder:

Sigrunn Brunvathne

E-post: reiser@skipper-worse.no

St. Johannes menighet Høgsfjordgt. 8 treffen Hver tirsdag i

v/soknediakon tlf. 51 89 00 80 partallsuker 11.00–13.00

Eva Tjemsland bibelgruppe Tirsdag i

oddetallsuker 10.30–12.30

B bønnesamling Hver fredag 10.00–11.00

B besøkstjeneste Etter avt. med soknediakon

Kirkeskyss

Hver søndag etter avtale

T trim tirsdag i

partallsuker 10.15–10.45

B bibelgruppe Tirsdag i

oddetallsuker 16.30–19.00

St. Petri menighet Klubbgt. 6 turer mai

v/Soknediakon tlf. 51 84 04 20 Eldretreff 3. tirsdag i mnd. 11.00–13.00

Tine Bertelsen fax 51 84 04 21 St. Petri menighetshus på Våland

R rektor Steens plass 7

B besøkstj./Samtaletilbud Etter avtale m/soknediakon

St. Svithun menighet St. Svithunsgt. 8 Eldretreff Kontakt menighetskontoret

v/Ingrid Huster jelsagt. 39 tlf. 51 51 70 20

Stavanger Helsesportlag Postboks 4033 medlemsmøter Siste onsdag i mnd. ann. i pressen

Leder: Grethe Bertelsen B bekkefaret bydelshus

Telefon: 51 67 39 04 4092 Stavanger Svømmetrening for barn og ungdom:

Nestleder: Rudolf Olufsen T tasta Helsesportbad Mandag 16.00–18.00

Telefon: 51 55 76 79 S svømmetrening for

V voksne:

T tasta Helsesportbad Mandag 18.00–21.00

T tasta Helsesportbad Torsdag 16.00–18.30

B boccia – Curling:

T tastahallen Mandag 19.00–22.00

L luftskyting:

B bU L’s lokaler Onsdag 17.00–20.00

Pistolskying cal. 22:

B bjergstedtunnelen Torsdag 18.00–20.00

Helsereise Solgården sept./okt. Påmelding til

S spania 14 dager grete Bertelsen

T tlf. 930 32 352

Stavanger Røde Kors Eiganesv. 95 fester for eldre fra institusjoner

v/Nina Elisabeth Molven 4009 Stavanger Fester for eldre hjemmeboende

B besøkstjeneste

T tilbud om følge til lege, tannlege, frisør

55


Navn adresse tilbud dag tid

Stavanger Sanitetsforenings Magnus Karlsonssgt. 15 21 leiligheter

Bo- og aktivitetssenter 4021 Stavanger Kafé mandag – lørdag 10.00–14.00

Senterleder tlf. 51 87 01 10 Morgenbad, voksne Onsdag 07.00–09.00

Greta Sønneland Reve Telefax 51 87 27 84 Voksne onsdag 13.30–15.30

greta@sanitetsforeningen.no Publikumsbading, voksne, barn Lørdag 09.30–13.30

F fotpleie og aromaterapi Anne Marie Are Dyrdal

T tlf. 51 87 39 40

F frisør anne Gro Berge

T tlf. 51 87 03 33

Utleie av selskapslokale/kurslokaler

Stavanger Senior Høyre Møteadresse: medlemsmøte Hver 3. mandag i mnd. 12.00

Leder: Per Olav Hanssen Worsegården turer

E-post: alexander Kiellandsgt 1.

poh@stavanger-partner.com

Håhammarbrautene 54 A

4045 Hafrsfjord

Sekretær Laila N. Husebø

Epost: i.n.huseboe@gmail.com

Statoil Seniorklubb «Stasen» c/o StatoilHydro Medlemsmøter 1. mandag i mnd.

st-FO 61224

4035 Stavanger

Stavanger Døvesenter Saudagt. 11 seniortreff i døves kirke 1. onsdag i mnd. 11.00–15.00

4012 Stavanger v/ Arnulf Pedersen

T tlf. 51 01 38 20 Tlf. 51 56 68 44

gunpeder@broadpark.no

HLF Stavanger bergjelandsgt. 46 Møtevirksomhet 2. og 4. tirsdag i mnd. 19.00

(Stavanger Hørselvernforening)

Sekretær Kirsten Knudsen mail: stavanger.horselvern@getmail.no

Stavanger kommunale Kongsgt. 43 servering av vafler/ Mandag – fredag 10.00–14.00

Pensjonistforening

rundstykker/kaffe

v/Kitty Janzon Møte i Eldres Hus 3. torsdag i mnd. 16.30

Stavangerlærernes Endrestøv. 4 medlemsmøte 8 pr. år 11.00 el. 18.00

pensjonistlag 4070 Randaberg Litteraturgruppe Hver onsdag 16.00–17.00

v/Astrid Røstad Håvarstein Tlf. 51 41 82 80 Trimgruppe Svømmehall

G gymsal

Hver onsdag 17.00–18.00

T turer

Stavanger Misjonsmenighet Knut Holms gate 8 Eldresenter annenhver torsdag 11.00–13.00

Misjonskirken tlf. 51 52 62 76 Hyggesamvær

Kaffe, turer, andakt

LOP Stavanger og omegn M medlemsmøter 6 ganger pr. år 11.00–13.00

lokallag turer våre møter avholdes i

v/Kjell Espedal tlf. 51 58 65 89 Bedriftsbesøk Frelsesarmens hus

B bruvikveien 20 Lengre turer sammen Kongsgt. 50

4017 Stavanger med LOP-lag

i Rogaland

Stavanger og omegn lokal- Birkelandsgt. 12 Medlemsmøter 3. tirsdag i mnd. 18.00–21.00

lag av Norges blindeforbund

v/Wenche Torkelsen

56


Navn adresse tilbud dag tid

Stavanger Røde Kors Eiganesveien 95 Fester for eldre fra institusjoner forskj. tider

T tlf. 51 52 38 50 Bussturer for eldre fra institusjoner

v/Nina Elisabeth Molven F fester for eldre fra private hjem

B bussturer for eldre fra private hjem

Stavanger Telepensjonistfor. Peer Gyntsvei 4

v/Berit Kopren 4019 Stavanger Medlemsmøter Siste mandag i hver måned 12.00

T tlf. 51 87 01 46 i Tjensvoll kirke

T turer

Stokka Kirke Chr. Skredsvigs vei 23 Tur 1 gang pr. år.

T tlf. 51 91 19 90 Formiddagstreff 2. onsdag i mnd. 11.00

Storebrand medlemsmøter Siste torsdag i mnd 13.30–15.30

Pensjonistforening B bedriftsbesøk Eldres Hus

Rogaland

Kurs

v/M.E. Pedersen boganessletta 50 Turer

Tlf.: 51 57 60 79

4020 Stavanger

Sunde menighet mjukhøyden 9 formiddagstreff Hver 14. dag 10.30–12.30

4048 Hafrsfjord Transport: sunde kirke, Sunde bedehus

Sunde kirke tlf. 51 59 46 00 Sunde kirke 51 59 46 05 Solheim bedehus

Sunde Bedehus sunde Bedehus: Roterer mellom de tre stedene

Solheim Bedehus 922 53 496

S solheim Bedehus:

928 28 423

T turer

Sunde Sanitetsforenings Sunde sykehjem, dagsenter Eldretreff Hver 2. onsdag i mnd. 17.00

Eldretreff revheimsveien 243 Fotpleie tlf.best. 51 41 57 79

v/Laura Fjelde tlf. priv. 51 59 08 03 Hårpleie tlf.best. 51 91 23 04 Tirs. og fredag

Tasta menighet fagerstølveien 9b Formiddagstreff 1. tirsdag i mnd. 11.00

Tasta kirke tlf. 51 54 51 80 Strikkekafé de tirsdager det ikke er

Postboks 201

formiddagstreff

4001 Stavanger Dagstur i juni

Tjensvoll menighet Tellusveien 43 formiddagstreff Andre og siste tirsdag. i mnd. 11.00–13.00

Tjensvoll kirke tlf. 51 59 96 60 Kirkeskyss ring prestekontoret før kl. 10.15

v/Torill Falch Postboks 201 besøkstjeneste Etter avtale

4001 Stavanger Dagstur mai

Åpen kirke Hver onsdag 19.00–20.30

Varden menighet egersundsgt. 11 Pensjonisttreff 3. torsdag i mnd. 11.00–13.30

T tlf. 51 91 71 40 se også menighetsbladet

F formiddagskurs 12 tirsdager høst/vinter 11.00–13.30

Paradisforeningen Siste tirsdag i mnd. 11.00–13.00

(eldre kvinner)

Velferdssenteret for Kongsgt. 43 Hyggesamvær Alle dager 10.00–14.00

kommunale pensjonister (Arken) med enkel servering Unntatt lørdag

Øyane Pensjonistlag Dorybakken 3a Torsdagsmøte 3. torsdag i mnd. 18.00–21.00

4085 Hundvåg

57


BERGELAND BYDELSSENTER

Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00

Jelsagt. 2, 4012 Stavanger

Tlf: 51 53 52 67 – Faks: 51 53 98 80

E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

1234

Aktiviteter våren 2011:

Mandager

Snekkerverksted

Trim

Litteraturgruppe (partallsuke)

Tirsdager

Treskjæringsgruppe

Bingo (partallsuke)

Onsdager

Boccia

Torsdager

Snekkerverksted

Håndarbeidsgruppe

Bridge

Kafeteria 10–13

Bli med på veldig hyggelige

grupper!

Kurs til høsten:

• Karveskurd mandag à 3 ganger

– start 22. august.

• Spikkekurs tirsdag à 8 ganger

– start 27. september.

Vi spikker artige, små figurer. Du må

kunne skrelle poteter.

• Oljemalingskurs torsdag à 10 ganger

– start 1. september.

• Treskjæringskurs onsdag à 10 ganger

– start 21. september.

• Glasskunst tirsdag à 5 ganger

– start 27. september.

Vi lager gjenstander av både

float(vindu)glass og kunstglass.

• Filting- / Tovekurs Vi lager lekre skjerf

m.m. (ta kontakt)

• Svømming mandag (på St. Svithun

skole)

• Rank og glad tirsdag

God styrketrening med elementer fra

Yoga og Pilates fra 50 år + Anbefales!

Sommeraktiviteter:

• 8. juni: Den årlige hatte-/hagetilstelningen

– grillfest med underholdning.

• 21. juni: Sommertur Skudesnes

– Vikinggarden

• 28. juni: Tur til Marøy

• 5. juli: Byvandring

• 12. juli Tur til Lindøy – ta med grillmat.

Velkommen!

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld,

turer o.l.

Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter

for informasjon/ brosjyre.

Vi har sommerstengt i uke 29-30-31

58


Menn – se her:

På Bergeland Bydelssenter har vi veldig mange kjekke brukere, som kommer på våre

ulike aktiviteter. Har du nylig blitt pensjonist, er dette kanskje noe for deg? Her er plass til

flere menn. Senteret tilbyr et flott og godt utstyrt verksted, boccia, bridge, bingo, trim,

turgruppe og mye mer. Ellers kan vi friste med nye kurs i Karveskurd og Spikking.

Vi har videre planer om en ny tema-/diskusjonsgruppe, som skal ta for seg ulike emner.

For eksempel historie, teknikkens utvikling og andre temaer som kan diskuteres. Gruppen vil

selv kunne forme hvordan og hva som skal være tema. Vi trenger dere – og dere oss?!

VERKSTEDET

Vi har et godt utstyrt verksted, som brukes av alt for få. Hver tirsdag treffes noen

kjekke menn til treskjæringsarbeid her. Dette er gamle kursdeltakere som nå utøver sin

kunst og sitt virke uten lærer. De har det alltid hyggelig. Skrøner, historier og diskusjoner

om aktuelle temaer er en selvsagt bit av disse treffene. Og det er kaffitåren og lefsene

til Gunn, også. De syns selv at det er for få deltakere her på tirsdagene, så ta deg en tur

for å hilse på! Alle hjertelig velkomne!

På onsdager har vi treskjæringskurs. Da har vi en dyktig lærer, Tor Anda, som underviser

nybegynnere – og også dem som har holdt på en stund. Her møtes en god og lattermild gjeng

som kanskje har like stort utbytte av den sosiale biten, som av selve treskjæringen?

! Vennskap på livstid blir knyttet her på verkstedet. Her er kreativiteten og arbeidslysten

på topp og det er vel bare fantasien som setter begrensninger… Vi har for tiden litt ledig

plass, til tross for at det er stor interesse blant deltakerne for å fortsette på neste kurs,

sesong etter sesong.

Bergeland Bydelssenter Tlf: 51 53 52 67

bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

Årsberetningen for 2010 og styret for 2011–2012

Telepensjonistenes Forening Stavanger

På årsmøtet for 2010, 28. februar 2011 ble følgende styre valgt:

Leder berit Kopren Peer Gynts vei 4, 4019 Stavanger

Nestleder/sekretær Hilde Gromstad

Ingebjørg Bore

Kasserer

bjørg Sørensen

Styremedlem

frida Dahlberg

Styremedlem

liv Margrethe Gilje

Varamedlem

rita Meihack

Revisor

Inger Gjerden

Revisor

olaf Bakkan

Pr. 31. desember 2010 var medlemstallet 100 medlemmer.

59


Incitagruppen har knyttet til seg Hjemmeomsorg AS.

Sammen tilbyr vi helhetlige helse- og omsorgtjenester

tilpasset etter behov. Vi er et supplement til offentlige og

kommunale tjenester, og et alternativ for enkeltpersoner.

Incita tilbyr spesialkompetanse

innen:

Rus

Rus / Psykiatri

Psykiatri

Sammensatte diagnoser

Psykisk utviklingshemming

Atferdsproblematikk

Sjeldne diagnoser

Barnevern

• Kriminalomsorg

Ønsker du eller dine

nærmeste hjelp med:

• Følge til lege, tannlege,

eller sykehus

• Sykepleier

Personlig stell og pleie

• Tilberedelser av måltider

• Tilsyn og avlastning for

pårørende

• Hjelp i hjemmet

• Handle

B I N D E S T R E K E N / S I M O N G A A R E . C O M

60

Rådgiver Lise Teigen

mob 948 28 260

Epost: lise@incita.no

www.incita.no

Daglig leder: Rita Ims

mob. 924 06 146

Epost: post@hjemmeomsorg.no

www.hjemmeomsorg.no


Referat fra årsmøtet for 2010

Lyse Energi AS – «Seniorklubben»

Styremedlemmer – komitémedlemmer 2011:

Leder stein Hognestad gjenvalgt

Nestleder Roald Wisted-Thu ikke på valg

Kasserer Agnar Hanssen ny

Sekretær Berit J. Asheim gjenvalgt

Styremedlem Jarl Rasmussen ikke på valg

Varamedlem Dagfinn Fossheim ikke på valg

Varamedlem Per Aanensen gjenvalgt

Maskin- og verkstedsansvarlig:

Per Aanensen

gjenvalgt

Fred Otto Bårdsen

gjenvalgt

Valg- og turkomité

Gro Lofthus

gjenvalgt som leder

Dagfinn Fossheim

gjenvalgt

Per Aanensen

gjenvalgt

Revisorer:

Else Olsen

gjenvalgt

Elsa Warland

ny

Øyane pensjonistklubb hadde årsmøte 17. februar 2011

Styret i 2011 er som følger:

Leder liv Jensen 51 54 94 92

Nestleder Øystein Ingvaldsen

Kasserer Mia Halvorsen

Hjelpekasserer Herdis Helgøy

Sekretær Bjørg Haaland

Styremedlem Aida Hillstad 51 54 87 89

Styremedlem Aslaug Torjussen

Varamedlem Otto Jensen

Varamedlem Leif Gordon

Valgkomité Leif Gordon

Valgkomité Ruth Arnøy

Revisor Brit Myklestad

GATEMAGASINET

Gir mening og arbeid

I salg i Stavanger og Sandnes : Kr 50,- (Halvparten går til selger)

61


SeniorForbundet

Arvereglene

Av: Alf Sivertsen

Seniorforbundet anbefaler at du skriver

testamenter

Mye penger går i feil lommer fordi vi ikke vet nok

om hvordan vi sikrer hverandre best mulig. Du

kan gjøre noe!

Du kan skrive testamenter

Vet du hvem som er dine arvinger? For å unngå

at eiendeler vil lande på feil hender etter din død,

er det viktig å vite hvem som er under arveloven

og vil arve deg.

Advokat Hjelp

Når du oppretter et testamente, kan det være en god

idé å kontakte en advokat som kan hjelpe deg å

formulere dine behov i forhold til arverettsreglene.

Notarius testamenter

Seniorforbundet anbefaler at du får råd fra en advokat.

Skriver du et testamente selv, er det en god idé

å ha testamentet godkjent av en notarius. Notarius

sikrer at du er den du sier du er, og at du er ved full

sans og samling når du utsteder testamentene.

Hvem arver?

Spesielt ugifte samboere bør være ekstra oppmerksomme.

De arver ikke hverandre direkte - uansett

samlivets lengde. Dette kommer som en overraskelse

for mange som har levd sammen lenge, og

anser seg selv som et ektepar med arverett.

Ektefelle og barn arver

Er du gift, men uten barn eller barnebarn arver

ektefelle alt hvis du ikke oppretter testamente.

Hvis den gjenlevende ektefellen dør uten å etterlate

en ny ektefelle og / eller barn skal eiendeler

deles likt mellom din slekt og din ektefelles familie.

Har du ingen arvinger i familien, – vil ektefellens

familie arve hele formuen.

Livsarvinger

Ektefelle, barn, barnebarn og oldebarn er det loven

fastsetter som obligatoriske arvinger. Det er ikke

mulig å testamentere sin arvinger arveløse. Du

kan allikevel disponere annerledes ved å gi et eller

flere av dine barn gaver mens du lever.

Gjeldsfelle

Arvinger må avgjøre om de vil ha privat- eller

offentlig skifte. La oss si at tante Lise er død og

etterlater seg en million. Men så viser det seg at hun

har tre millioner i gjeld. Da kan arvingene få seg et

sjokk, hvis de tar boet til privat skifte. Ved å skifte

boet privat påtar man seg nemlig både forpliktelsene

for gjelden i boet og rettighetene til verdiene. I

dette tilfelle altså en gjeld på to millioner.

Arveavgift er avgift på arv eller gave. Fribeløpet er inntil kroner 470 000. Gjelder for: 2011

Arveavgiften reguleres av arveavgiftsloven og satsene fastsettes hvert år av Stortinget.

* Ved arv fra tidligere forsørger trekkes det fra et helt grunnbeløp i folketrygden for hvert år arvingen mangler på å ha fylt 21 år.

** Folketrygdens grunnbeløp (G) kr 75 641.

62

Arveavgift Av de første kr 470 000 Av de neste kr 330 000 Av overskytende

Til hver av arvlaterens

barn, fosterbarn og foreldre

Intet 6 pst. 10 pst.

Til andre Intet. 8 pst. 15 pst

Standardfradrag

Fradrag for begravelsesomkostninger,

skifteomkostninger og utgifter til gravsted

37 821 kr

Fradrag for mindreårige arvinger*

75 641 kr

Det årlige fribeløpet Et halvt grunnbeløp i folketrygden (G)**


Spørsmålet om det vil være de gjeldende satsene

eller de gamle satsene som får anvendelse på arveavgiftsberegningen

reguleres av arveavgiftsloven

§ 9 – tiden for rådighetservervet.

For arveavgiftspliktige gaver går rådigheten over

gavemidlene over når giver med endelig virkning

har gitt fra seg rådigheten over gavemidlene.

Ved privat skifte er dødsfallstidspunktet avgjørende,

og ved offentlig skifte utlodningstidspunktet

(bobehandlingens avslutning).

SeniorForbundet

Helsereise til Thailand

Av: Alf Sivertsen og Helge Carlsen

I mange land er det dyrt å bruke helsetjenester.

Eller det kan være lange ventetider

på offentlige tjenester. En helsereise

til Thailand kan derfor være et meget

godt alternativ til hva en kan få i Norge

for mange.

I Thailand finnes noen av Asias beste og

fineste sykehus. Det er også lett å finne

meget gode tannleger. Plastisk kirurgi av

alle slag er tilgjengelig. Stadig flere tilreisende

fra hele verden kombinerer en ferie

til Thailand med å få utført tjenester som de

må vente lenge på, eller som er for dyre, i

hjemlandet.

Tannlege

Som vi vet kan et tannlegebesøk i Norge

koste ganske mye. Om du i Thailand kan få

utført et arbeid til mindre enn en fjerdedel

av prisen hjemme, vil du i mange tilfeller ha

finansiert en flott ferie.

Optiker

Et nytt par briller eller to vil kanskje ikke gi

besparelser som dekker turen, men om du

først er her og har anledning anbefaler jeg

å sjekke priser hos en lokal optiker. Finn

gjerne en som ikke ligger midt i de tetteste

turist områdene. Prisene er betydelig lavere

enn i Norge – med mindre du velger å gå til

de mest glamorøse kjøpesentrene. Men selv

der kan du være heldig.

Plastisk kirurgi

Plastisk kirurgi er et område der en finner

uvanlig god ekspertise i Thailand. En viktig

årsak til dette er et stort lokalt behov.

Kjønnsskifte operasjoner er meget populært.

Mange er også glad for å få større neser,

noe som ofte ansees som bedre enn lokale

originalmodeller.

Generelle helsetjenester

Ellers er generelle helsetjenester tilgjengelige.

For en pris som kan være lavere enn et

tilsvarende hotellrom kan du forvente nettopp

det; ditt eget værelse med TV, 24 timers

roomservice, eget bad og så videre.

Norske og internasjonale kunder

Enkelte sykehus spesialiserer seg på å ta

vare på internasjonale kunder. De beste er

antagelig Bangkok Hospital og Bumrungrad

Hospital, begge i Bangkok. Det finnes

mange andre med bra standard også.

I Chiangmai er Chiangmai Ram regnet som

det beste sykehuset. Et alternativ kan være

McCormick hospital for enklere behandling.

Thai massasje

Og om du allikevel har reist hit anbefaler jeg

et par timer med tradisjonell Thai massasje.

Husk også å tegne en reiseforsikring før

du drar.

63


SeniorForbundet

Tannreiser til Sverige, Ungarn og Slovakia

Synes du at det er dyrt å gå til tannlege i

Norge? Det er du ikke alene om. Men er

du villig til å reise litt, er det fullt mulig å

få rimelig tannbehandling andre steder.

Enten det er bleking av tenner, rotfylling,

krone eller bro, kan du finne billige tannleger

i utlandet som vil kunne gjøre jobben

like bra som våre norske tannleger.

Du trenger faktisk ikke å dra lenger enn til

vårt naboland, Sverige. Her er det mulig å

få reparert tennene til halvparten av det vi

normalt betaler i Norge. Andre drar lenger

sør i Europa og kombinerer tannbehandling

med ferie.

Tannturisme blir stadig mer populært. Det

er særlig Ungarn, Polen, Estland og Tyrkia

som er i vinden. Her koster tannbehandling

under det halve av hva det koster i Norge.

Men mange drar også til Sverige, Latvia,

Slovakia, Tsjekkia, Kroatia og Thailand. Vi

har snakket med

Mange steder forstår og snakkes det skandinavisk

og de fleste steder snakkes det

engelsk. Det finnes en rekke tilbud på private

klinikker i utlandet. I tillegg kan en

del større spa- og helsesentre tilby tannlegebehandlinger.

Vi i Seniorforbundet har

nå avtaler med tannleger i både Budapest,

Stockholm og Bratislava og kan være

behjelpelig med å formidle kontakt.

SeniorForbundet

Josephine kafé

Har byens rimeligste middag med koselig

betjening hver dag fra kl 10.00 til 16.00.

Mandag til fredag.

La Josephine bli ditt faste møtested!

Kaffe kr. 10,-, kakestykke kr 15,-. Middag

kr. 50,- bortsett fra torsdag hvor det er

komler med saltkjøtt og pølse til kr. 85,-.

Møtestedet for alle generasjoner.

64


SeniorForbundet

Sorg og sorgbearbeiding

Av: Alf Sivertsen

Hva er krise og sorg reaksjon?

Alle mennesker er utsatt for sorger og bekymringer

for deres liv. Dette skjer for eksempel hvis noen du

elsker veldig mye, blir syke og dør. Dersom et ekteskap

bryter sammen. Hvis du mister arbeid på grunn

av sykdom eller arbeidsledighet. Eller hvis du blir

utsatt for aggresjon eller vold.

Hvorfor man kommer i krise og sorg?

Reaksjonene varierer fra person til person og

avhenger av flere ting. Dels ved oppdragelse og

hvilken tilknytning du har og eller over det du

har tapt. For det andre, hvordan hadde du det på

tidspunktet for ulykken og miljøet.

Det skjer som regel at det i en periode at ikke kan

bruke sin fornuft. Men ved gode venner og familie,

får deg gjennom sorgen.

• Bli frigjort fra fortiden ved gradvis å forstå hva

man har tapt.

• Du finner et nytt liv, og kan se at fremtiden

tross alt, inneholder alternativer, selv ofte nye

muligheter.

En stor sorg eller ulykke, naturligvis, innebærer

alltid en radikal endring. Det vil aldri bli det

samme igjen. Noen får det gjennom sin sorg, men

andre går i seg selv og blir deprimert, redd og

kanskje truer med å ta sitt eget liv.

Det er viktig å utnytte sitt nettverk

Ved manglende hjelp utenfra kan kriser og sorg i

verste fall føre til langvarig sykefravær og kanskje

manglende evne til å vende tilbake til arbeid.

Det er svært viktig å ha noen å dele sorgen med.

Hvis du har gode venner, familie, arbeidskamerater

eller andre du stoler på, bør du snakke med

dem. Hvis du synes det er vanskelig å be om deres

hjelp eller mangler tillit til dem, prøv å oppsøke

lege eller andre profesjonelle hjelpere.

Hva du trenger i mange kriser og sorg er en slags

førstehjelp i form av en kjærlig arm og et sted der

det er plass til å rope ut. Gråting er viktig fordi den

spenner av kroppen og fjerner angst. Et sted der

det er forståelse for alle de skremmende og forvirrende

følelser, sorg vanligvis bringer, fortvilelse,

skyld, sinne, hevn, relieff og skam.

Derfor har vi behov for noen som kan lytte og

stille spørsmål, og ikke bare trøstende. Det er

ofte en lang og energi-krevende periode. Det er

vanskelig å håndtere både å gå på jobb mens du

arbeider med en alvorlig sorg eller krise.

Ting å huske?

På grunn av det energikrevende arbeid for å komme

gjennom krisen eller sorg, er det viktig å sove. Siden

det kan være vanskelig å finne hvile for første gang,

kan det være nødvendig med litt å sove på. For å

få tillit til å overvinne frykten for fremmede og det

nye, trenger du hjelp, så du tør å krysse grenser.

Det kan i denne sammenheng være en god idé å

ha mål. Senere følger oppmuntring og å knytte nye

bånd, få nytt innhold i livet eller nye interesser.

Det er umulig å sette tid på sorgen, og det er viktig

at du får den tiden det tar før du er klar til å gi slipp

og starte et nytt liv. For noen vil det ta flere år før

de er klare.

Hvem kan man søke hjelp fra?

Hvis du føler at du sitter fast, det kan ofte oversettes

til økende intern uro, rastløshet eller angst. Da

bør du kontakte legen for å få hjelp. Er det ikke en

hjelper, kan det skje at du handler mer voldelig

neste gang du blir utsatt for sorg eller krise, uten

å forstå hvorfor.

Det er naturlig å være trist

Det er godt noen ganger å tenke at det er like

naturlig å være trist om det å være lykkelig. Hvis

du er utsatt for noe hardt, er det faktisk sunnere å

være trist enn å late som ingenting.

I et samfunn der folk er opplært til å håndtere

encouragements som «du må se det går nok, du

bare starte på nytt, så glemmer du nok», er det

vanskelig å tørre å vise følelser som tør å gråte og

ikke minst tør be om hjelp.

Det er sjelden, belønnet å ha mot til å være svak,

men det er faktisk tilfelle når det gjelder sorg eller

krise.

Et nytt dyr kan mange ganger redusere savnet

og kan for mange være en god terapi.

65


SeniorForbundet

Tannhelse og forebygging

Av: Alf Sivertsen og Helge Carlsen

§ 1–3 (Omfanget av Den offentlige tannhelsetjenesten)

Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere

forebyggende tiltak for hele befolkningen.

Den skal gi et regelmessig og oppsøkende

tilbud til:

• a. Barn og ungdom fra fødsel til og med det

året de fyller 18 år

• b. Psykisk utviklingshemmede i og utenfor

institusjon

• c. Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i

institusjon og hjemmesykepleie

• d. Ungdom som fyller 19 eller 20 år i

behandlingsåret

• e. Andre grupper som det er fattet vedtak

om i fylkestinget

• I tillegg til de prioriterte oppgavene kan den

offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til

voksent betalende klientell.

• Risikogruppe tannhelsemessig.

Mye reparasjoner

• Fluorgenerasjonen:

• Fra 1970-årene og framover

• Fremtidsgenerasjonen:

• Fra 1990 og framover

• Flere eldre

• Andelen over 80 år øker

• Flere gjenværende tenner pr individ

• Mange går regelmessig til tannhelsekontroll

• Sykdom og medisiner

• Dårlig munnhygiene (30-40 %)

• Tobakksbruk

• Hyppig inntak av surt og søtt

• Lite bruk av fluor

• «Overplomberte» tenner

Forebyggende tiltak prioriteres foran

behandling

• Protesegenerasjonen:

• Færre med avtagbare tannerstatninger

• Fyllingsgenerasjonen:

66


Kom og

syng

med oss!

Om vi er pensjonister -

pensjonerer vi ikke stemmen.

Bli med på øvelser, konserter

og sosiale samvær.

Pensjonistkoret Sangbrødrene

er et 4-stemmig mannskor med

35 sangere i moden alder.

Koret har ingen sang- eller

opptaksprøver, sammen finner

vi din eventuelle plass i koret.

Vi har en allsidig dirigent:

sopranen Rannveig Skiri Mosbakk

- hun er høyt utdannet i

musikk og sang - med egen

solokarriere.

Sangbrødrenes repertoar består

av kjente og kjære viser, seriøs

korsang, svenske viser, Alf

Prøysen, folketoner og muntre

innslag.

Korets sosiale siktemål:

Vi ønsker å oppleves som gledespredere

blant godt voksne

mennesker som foretrekker

iørefallende gladsang.

Koret søker nye medlemmer.

Korerfaring er ikke noe krav.

Koret øver hver mandag fra

kl.17.00 - 19.00 i Bekkefaret

Bydelshus - stikk innom.

Er du interessert - kontakt

Eyolf Gundersen,

leder 51 55 66 30 eller

Rannveig Skiri Mosbakk,

dirigent 94 35 36 88.

sangbrødrene

Julekonsert i Domkirken 2009

67


Eldres Hus, Kongsgt. 43

Kaféen er åpen

Mandag til lørdag: kl. 10.00 – 14.00, etter sommeren

ny åpningstid: kl. 11.00 – 15.00. Kafé

hvor byens pensjonister kan møtes. Kaféen har

byens flotteste utsikt over Breiavatnet.

Sommerstengt

Eldres Hus vil ha sommerstengt fra 27. juni–

6. august.

Meny:

Smørbrød,kaker og kaffe. Varmretter: vi serverer

karbonader, suppe og grøt. Frokostservering hver

første tirsdag i måneden.

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og

onsdag m/middagsservering. Mandag er det salt

torsk og onsdag er det kjøttkaker.

Rådgivningskontor:

Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 11.00 –

13.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr: radgivningskontoret@svg.stavanger.kommune.no

Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning

for pensjonister og hjelper til med utfylling av

skjemaer, søknader, testamenter, osv.

Rådgivningskontoret for hørselshemmede:

Åpningstider: Torsdag 10.00 – 12.00, nye

åpningstider i høst: 1. og 3. torsdag fra og med

1.september , kl. 11.00 -13.00. De gir råd og veiledning

om tilbud og rettigheter for personer med

nedsatt hørsel. (Rådgivningskontorene følger

skolens ferie)

Se vår maleriutstilling!

Paletten Malegruppe har utstilling i juni måned.

Internettkafé:

Hele uken i kafeens åpningstider er det PC’er

tilgjengelig for bruk i 2.etasje.

Dataklubb/Seniornett:

Velkommen til dataklubb på Eldres Hus. Vi har

rådgivning og innføring i bruk av PC onsdager

kl.11.00 – 12.00, fredager gir vi råd og innføring,

etter avtale.

Strikkekafé:

Velkommen til strikkekafe 9.juni, kl. 14.00–16.00,

Strikkekafe i høst, se oppslag på Eldres Hus. Ta

med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe!

68


Besøk av Engwall Pahr Iversen

10. juni kl. 12.00 får vi besøk av Engwall Pahr

Iversen som forteller om boken «Sangen fra

Hillevåg» som handler om oppvekst for ham og

broren Kjell Pahr Iversen i Hillevåg. Kjell Pahr

Iversen har illustrert boken.

Slektsgranskingskurs:

Kurs i slektsgransking for nybegynnere og øvede

starter igjen i høst. Det vil bli gitt informasjon

om hvordan en finner frem i arkivmateriale ved

Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og

informasjon i kirkebøker via internett. Kurset

ledes av frivillige med gode datakunnskaper som

kan gi støtte i forskjellige slektsprogrammer.

Spanskkurs

Vil du lære spansk? Vi har kurs som er beregnet

for nybegynnere som ønsker å lære praktiske og

nyttige fraser fra dagliglivet. Kurset går over 10

ganger a 2 timer.

Velkommen til vårt matkurs

På Eldres Hus har vi kurs i hvordan vi, på en

enkel og grei måte kan forberede og tilrettelegge

velsmakende matretter for oss selv og for gode

venner. Kurset vil gå over to kvelder. Hver kveld

vil vi i fellesskap presentere, og nyte en 5-retters

middag. Vi starter med kanapeer, går så over til

salater, forretter, hovedrett og dessert. Et eget

kurshefte er utarbeidet. Oppsatte menyer for hver

kveld blir presentert.

Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding

til kursene.

Frivillig arbeid

Kafe Breiavatnet (nytt navn) i Eldres Hus er

under omlegging og trenger hjelp i kafeen! Vi

trenger kjøkkenhjelp og hjelp til servering og

lignende. Kafeen skal etter sommeren ha åpent

fra kl.11.00-15.00 på hverdager. Ta kontakt med

Brit på tlf. 51507214 eller Magne 928 68 900 for

nærmere informasjon.

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup.

Lokalet har teleslynge.

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli

tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller

eldres.hus@stavanger.kommune.no

for nærmere opplysninger

Alle er velkommen til Eldres Hus!

69


W

skipper worse

HVA SKJER – SMAKSBITER

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57

AUGUST

Mandag 22. kl. 12.00 På «loffen» fra Lyefjell til Lofoten. Trine Selvikvåg viser bilder

og forteller fra turen som hun og en venninne gjennomførte

uten 1 krone

Mandag 29. kl. 12.00 Er det mulig å forebygge depresjon i eldre år?

Foredragsholder fra alderspsykiatrisk avdeling

SEPTEMBER

Månedens kunstner Kari Sømme

Torsdag 08. kl. 12.00 Allsang med Kai O. Kristensen

Mandag 12. kl. 12.00 Piemonte i Nord-Italia. Tor Albert Barstad viser bilder og

Mandag 19. kl. 12.00

forteller fra en flott tur

Lyktetennere og den første gatebelysning i Stavanger

ved Ove Østberg

Tasta: Tlf 51 54 13 47

AUGUST

Fredag 19. kl. 10.30 Oppstart av «Syng med oss»

Fredag 23. kl. 10.30 Foredrag om «Helse»

SEPTEMBER

Fredag 02. kl. 10.30 «Syng med oss»

Tirsdag 06. kl. 12.30 Mannekengoppvisning med høstens moter ved PM-mote

Fredag 09. kl. 10.30 Hjernen – forskjellen mellom menn og kvinner

ved Sverre Skjæveland

Tirsdag 13. kl. 12.30 Rogaland Naturvernforbund ved Erik Thoring

Fredag 16. kl. 10.30 «Syng med oss»

Madla: Tlf 51 59 18 13

JUNI

Onsdag 15. kl. 12.30 Kina – Beijing og Chengde. Tor Albert Barstad viser bilder

og forteller fra turen

AUGUST

Onsdag 17. kl. 12.30 32 dager som pilegrim mot Santiago de Compostela.

nils Christian Boye viser bilder og forteller fra en fantastisk tur

Onsdag 24. kl. 12.30 Se deg om med glede – kåseri ved Sverre Tørresdal

SEPTEMBER

Onsdag 07. kl. 12.30 Hamsund – menneske, forfatteren og nazisten ved Harald Figved

Onsdag 14. kl. 12.30 Konsert med «Sangbrødrene». Fri entré.

Onsdag 21. kl. 12.30 Foredrag om Lenden – barnas beste venn i byen

ved Karleif Lende

70


W

skipper worse

Ledaal: Tlf 51 56 43 30

man.–fre. kl. 08.00-14.00. Gjenbruksbutikk og Gavebod

man.–fre. kl. 08.00-15.00 Mini-bibliotek

AUGUST

Tirsdag 16. kl. 11.00 Oppstart «Syng med oss»

Tirsdag 23. kl. 13.00 Med buss til Lofoten og Hurtigruta tilbake. Tor Albert

barstad viser bilder og forteller fra turen.

Søndag 28. kl. 16.00 «Sanger til søndagskaffen»

Tirsdag 30. kl. 13.00 «Helsefordrag»

SEPTEMBER

Søndag 04. kl. 18.00 Belg, Blås & Komp. spiller opp til dans. Entré.

Tirsdag 06. kl. 13.00 «Et politi liv» ved Ingvald Auestad

Tirsdag 13. kl. 13.00 Bybane og kollektivløsninger ved leder av

bybanekontoret Georg Karl Gundersen

Søndag 25. kl. 16.00 «Sanger til søndagskaffen»

Forbehold om endringer

Fullstendig program fås ved henvendelse til S.W. sentrene

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

NYE AKTIVITETSGRUPPER

Ta kontakt med sentrene for utfyllende informasjon

om aktivitetsgruppene.

S.W. Ledaal, Erling Skjalgssons allé 10, 4009 Stavanger,

tlf. 51 56 43 30, e-post: resepsjon@skipper-worse.no

Snekkerverkstedet torsdag kl. 10.00

S.W. Tasta, Eldfiskbakken 7, 4028 Stavanger, tlf. 51 54 13 47,

e-post: tasta@skipper-worse.no

Engelsk diskusjonsgruppe Tirsdag medio september

(hver andre uke) kl. 10.30

Dataklubb – ta med bærbar pc Torsdag medio september

(hver andre uke) kl. 11.00

Strikkekafé tirsdag ultimo august kl. 09.30

S.W. Ågesentunet, Ågesenveien 6, 4026 Stavanger,

tlf. 51 58 14 57, e-post: agesentunet@skipper-worse.no

Litteraturgruppe (En gang i mnd.) Malegruppe

www.skipper@skipper-worse.no

W

skipper worse

hyggelige

lokaler til leie

SKIPPER WORSE

LEDAAL

51 56 43 30 og

SKIPPER WORSE

ÅGESENTUNET

51 58 14 57

Bryllup, konfirmasjon,

fødselsdager og

minnestund.

Vi bistår med råd

www.skipper-worse.no

71


W

skipper worse

SOMMERSTENGTE SENTRE

SKIPPER WORSE LEDAAL

F.o.m. mandag 11. juli

t.o.m. fredag 29. juli

SKIPPER WORSE MADLA

F.o.m. mandag 4. juli

t.o.m. fredag 29. juli

SKIPPER WORSE TASTA

F.o.m. mandag 4. juli

t.o.m. fredag 29. juli

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET

F.o.m. mandag 11. juli

t.o.m. fredag 29. juli

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

Sport

Vi inviterer kvinner og menn i

«moden alder» til å komme å trene med oss.

Vi disponerer sal A i Stavanger Idrettshall hver

tirsdag og torsdag fra kl. 09.00 til kl. 12.00.

Fra kl. 9 til 11 spiller vi badmington og bord -

tennis og fra kl. 11 til 12, har vi god trim for

alle våre musk ler. Det er morsomt og sosialt.

Kom å prøv deg!

Hallen har gode garderober med dusj.

Prisen på medlemskap er pr. i år kr. 200.-.

Kontaktpersoner:

Torunn Nordhus,

mobil: 906 68 898/51 53 33 47

Gerd Sivertsen,

mobil: 980 29 210/51 59 10 26

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SENIORREISER

«PER GYNT SPELET»

04. – 09. august

DANMARKSTUR

Vestkysten med Ringkøbing

19. – 23. september

JULEMARKED I KIEL

med Color Line seiling Kiel – Oslo

04. – 08. desember

Informasjon/påmelding tlf. 51 56 43 30

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SKIPPER WORSE

MIDDAGSDISTRIBUERING

Skipper Worse AS bringer middag hjem

på døren til de som ønsker eller trenger det.

Det er næringsrik og variert kost ut fra

valgfri meny. Du finner den på vår hjemmeside

www.skipper-worse.no

Ring 51 56 43 30 for spørsmål

eller bestilling, eller e-post til:

nina.innvaer@skipper-worse.no

72


W

skipper worse

SERVICETILBUD PÅ SENTRENE

SKIPPER WORSE LEDAAL

51 56 43 30

Frisør:

Mandag – tirsdag – torsdag – fredag

Hud- og fotterapi: Mandag – fredag

SKIPPER WORSE MADLA 51 59 18 13

Frisør:

Mandag – tirsdag – fredag kl 09.00 – 15.30

Fotpleie: Onsdag og torsdag kl. 08.00 – 14.30

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET

51 58 14 57

Frisør:

Mandag – fredag kl 09.30 – 14.00

Fotpleie: Mandag kl 09.00 – 14.00

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

dagsturer

Midtsommertur til Nodhagen, Bersagel

Torsdag 23. juni

Sirdal og Lysefjorden

– den klassiske rundturen

Torsdag 30. juni

Avaldsnes – der Norge ble til

Torsdag 8. september

Røssdalen og Forsand

– med nye Preikestolhytta

(Fottur / vandretur)

Torsdag 29. september

Salg av billetter på våre sentre:

Ledaal 51 56 43 30 – Madla 51 59 18 13

Tasta 51 54 13 47 – Ågesentunet 51 58 14 57

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

KURS

Høstens kurskatalog er lagt ut

på SW sentrene.

Kurstilbudet ligger også på vår

hjemmeside www.skipper-worse.no,

eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30

og vi sender deg katalogen i posten

W

skipper worse

60+

SOMMERSEMESTERET 2011

MANDAG 6. JUNI – FREDAG 26. AUGUST

Egen sommerplan finner du

på www.skipper-worse.no

med oversikt over gruppetimer

i bydelene og på Ledaal

60+ Treningsstudio på Ledaal.

Sommerplan kan også hentes på SW sentrene,

eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30

og vi sender deg planen.

www.skipper-worse.no

73


W

skipper worse

AKTIVITETSGRUPPER

Bli med i en eller flere av aktivitetsgruppene.

For utfyllende informasjon ta kontakt med senteret

eller gå inn på vår hjemmeside www.skipper@skipper-worse.no

S.W. Ledaal, Erling Skjalgssons allé 10, 4009 Stavanger, tlf. 51 56 43 30,

e-post: resepsjon@skipper-worse.no

Engelsk konversasjon mandag medio september kl. 10.0

New Amigos spansk torsdag medio september kl. 12.30

Diskusjonsgruppe mandag medio september (hver andre uke) kl. 10.00

Oljemaling torsdag medio september kl. 10.30

Billedvev tirsdag medio september kl. 09.30

Syglede fredag medio september kl. 10.00

Klubb F (Håndarbeidsgruppe) Torsdag medio august kl. 10.00

Fri forming (Håndarbeidsgruppe) Onsdag medio september kl. 10.00

Turgruppe onsdag medio august kl. 10.45

S.W. Tasta, Eldfiskbakken 7, 4028 Stavanger, tlf. 51 54 13 47,

e-post: tasta@skipper-worse.no

Malegruppe torsdag medio september kl. 10.00

Treskjæring tirsdag medio september kl. 10.00

Hverdagsprat om tro onsdag medio september (hver andre uke) kl. 12.00

Fri Forming (Håndarbeidsgruppe) Mandag primo august kl. 10.00

Turgruppe tirsdag primo august kl. 11.00

S.W. Ågesentunet, Ågesenveien 6, 4026 Stavanger, tlf. 51 58 14 57,

e-post: agesentunet@skipper-worse.no

Håndarbeidskafé tirsdag medio august kl. 11.00

Turgruppe torsdag medio august kl. 11.00

S.W. Madla, Åsta Kongsmorsgt. 20, 4044 Hafrsfjord, tlf. 51 59 18 13,

e-post: madla@skipper-worse.no

Fri Forming (Håndarbeidsgruppe) Tirsdag primo august kl. 10.30

Turgruppe onsdag ultimo august kl. 10.30

Med forbehold om endringer.

www.skipper-worse.no

74


ELDREDAGEN 1. oktober

Eldredagen som dette år faller på en lørdag vil denne gang bli feiret

med en stor gratis konsert i St. Petri kirken kl 12.00.

Tidligere stortingsrepresentant Inge Lønning vil holde talen for dagen,

og det vil bli flere kjente medvirkende.

Når det gjelder endelig program se annonse i byens aviser,

og oppslag på bydelshus og eldresentra.

PENSJONISTER OG ANDRE HJERTELIG VELKOMMEN

TIL KONSERT PÅ ELDREDAGEN.

Eldrerådet

Hendene

Hendene taler sitt språk uten ord,

men med alle rike nyanser

risser de varige, dype spor

i menneskets sinn og sanser.

Hender som foldes i stille bønn,

hender som stryker deg mildt over håret.

Hender som favner en elsket sønn

og tørker en blinkende tåre.

Hender som vinker glad mot en datter

og varsomt ta et barn i favn.

Hender som kan vende gråt til latter,

som stiller lengsel og minsker savn.

Hender i arbeid, i slit og strev

gir sterke linjer i livets vev.

Hender som trøster og lindrer smerte,

mens tankene går fra hjerte til hjerte.

Hender med omsorg, hender så varme

med trøst til den sørgende, brød til den

arme.

Hender i takk til en kjærlig skaper

som vinner for meg, der hvor jeg taper.

Av Reidun Norlemann Endresen

75


BRUK AV DATAMASKIN

KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET SOMMEREN 2011 OG HØSTEN,

VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER!

Seniorforbundet arrangerer datakurs for

personer over 50 år. Se vår hjemmeside:

www.seniorforbundet.no

Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange

godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt

fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er

ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle

skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet

enn både dine barn eller barnebarn. De

mest elementære ting blir gjennomgått. Det

finnes ingen unnskyldning for at de aller

voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør

det hele enkelt og lærer deg de viktigste

tingene slik at du fort er i gang på internett.

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og

vi hjelper hverandre.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser

på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår

de forskjellige søkemotorene og viser

hvordan man finner opplysningene på nettet.

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi

drar på byvandring med 3dimensjonale bilder.

Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail.

Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon

i sammen med MSN. Prat med dine nærmeste

og venner via internett med bilde og lyd.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved

gjennomgått kurs kan du selv betale regninger

og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen

du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre

jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har

kunnskap om nettbanken til Sparebank1,

Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs.

Vi kan se tilbake på en interessant høst/vinter

med kurs i datainnføring på Eldres Hus. Det

som har gledet oss mest har vært den interessen

og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt.

Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell

har kanskje også truffet bra.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har

hatt hittil i 2011 og vil ha forsette etter samme

modell for kursene sommeren, høsten og vinteren

2011.

Skulle du ellers ha behov for en privat time for

innføring i din datamaskin, enten hjemme eller

du tar den med deg til senteret om du bruker

en lap-top, kan dette arrangeres på forespørsel,

mot en godtgjørelse.

Vel møtt!

Ved gjennomført kurs får du Seniorforbundets

kursbevis som et synlig bevis på at du har gjennomgått

et av våre kurs.

Kurs 1

Begynnerkurs

Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om

hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer

og hvilken nytte du kan ha av den. Du lærer om

de bruksområdene maskinen kan anvendes på.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for

nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet

eller oppslag i Eldres Hus.

Kurs 2

For deg som har brukt datamaskinen litt

(forsettelse av kurs 1)

Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker

Internett. Du kan blant annet lese aviser fra alle

steder i landet – og utlandet. Finne informasjon

om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende

og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og

motta mail. Vi sender mail til hverandre mens

vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos

oss og vi vil kunne svare deg på problemer du

måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale

til slektsgransking eller andre

76


hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle

deg hvordan du med litt trening vil bestille

reise, samtale med banken, betale regninger via

din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling

og hvordan du organiserer din datamaskin.

Vi vil også se på facebook og Skype.

Kurs 3

Nettbankkurs

Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger

og overføre penger fra dine kontoer. 50

lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte

gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme.

Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1,

Fokus Bank, DNB Nor og Terrabankene.

Vi starter kurs så ofte som det er

nok deltakere. Startdato og tidspunkt fåes ved

henvendelse til Seniorforbundet eller oppslag

i Eldres Hus.

Kurs 4

Tekstbehandling (skriveprogram)

Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du

skal arkivere det du skriver eller utreder på en

grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til

venner og kjente hvor de måtte befinne seg på

kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i

filer. Hvordan du kan samle det du har samlet

i hendige mapper, og arkivere mappene med

navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for

nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet

eller oppslag i Eldres Hus.

Kurs 5

Innføring i bildebehandling Nedlasting av

data/musikk/filmer

Her får alle deltakerne på en enkel måte en god

innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt

bildebehandlingsprogram som hentes ned fra

Internett gratis. Du lærer overføring av bilder

fra ditt digitale kamera. Vi går gjennom teknikken

for nedlasting og brenning av data, musikk,

bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder

og går gjennom hvordan du skal kunne lage et

flott program med både tekste og musikk som

du kan brenne på en CD eller DVS.

Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære

eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør

den nye data/netteknologien for deg?

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

De som sender E-post til en stor del av nettverket

sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket

ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker

e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller

personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring

og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng

gjennom mange år.

Pris for alle kurs kr. 600,- Kursavgift må være

innbetalt ved kursstart. Kursene avholdes i

Eldres hus.

For påmelding eller mer informasjon

kontakt Seniorforbundet ved Helge Carlsen

Eldres Hus – Kongsgaten 43 – PB 592

4003 Stavanger. Telefon mobil 902 62 691

og 950 58 935

eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no

Kunnskap og venner:

I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at

de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det

av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har

tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt

med andre, for å skrive eller lese meldinger.

Vi har også inngått avtale med databutikk

i området med gunstige priser på datamaskiner

og program for våre medlemmer.

Vi har også inngått avtale om hjelp til våre

medlemmer ved kjøp via Seniorforbundet.

Henvend deg til Seniorforbundet for å få

utlevert rabattkupong til vår medlemspris.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort

som gir deg rett til å gå på datakurs.

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet i

Eldres Hus. En glimrende gave.

567

77


Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap

Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i

Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent

syn og fagkonsulent hørsel som

arbeider med tilrettelegging og formidling

av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til

personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel

at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede.

Formidling av hjelpemidler er i

samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap

må man:

• være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller

nedsatt hørsel hos en spesialist.

Ressurssenter Sansetap holder til på

Jo han nes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94

Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste

for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk

Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat

eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

Vi er tilstede på Eldres Hus i 3. etasje kl. 11.00–13.00 den første og

tredje torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon

47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post

horsel@johannesls.no

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til

på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen

Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få

hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre

pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål

og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

78


Eldrerådet oppfordrer!

KOMMUNEVALGET I SEPETEMBER 2011

I forbindelse med kommunevalget 2011, inviterer Eldrerådet i samarbeid med

Fellesutvalget for pensjonsitforeninger , til åpent debattmøte om eldrepolitikk i Stavanger.

MØTET HOLDES PÅ SKIPPER WORSE LEDAAL ONSDAG 31 AUGUST KL. 18.00.

Byens politiske partier er invitert til å holde innlegg. Til møtet blir

invitert representanter fra 45 ulike pensjonsitforeninger i Stavanger.

Det vil bli kulturinnslag og enkel bevertning.

PENSJONISTER OG ANDRE MØT TALLRIKT FRAM,

still spørsmål og gi kommentarer til partienes eldrepolitikk i Stavanger.

Rådgivningskontoret

for pensjonister

Eldres Hus, Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90

Vi kan gi deg råd og hjelp med mange

problemer. For eksempel:

– Arvespørsmål eller skrive testamente

– Overføring av hus og hytte til arvinger

– Andre problemer knyttet til hus og eiendom

– Finne fram til rett person eller kontor

som kan hjelpe deg med din sak,

– Sørge for at du får timeavtale hos rette

vedkommende

– Spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du

skal henvende deg?

– Problemer knyttet til selvangivelsen,

skattekortet, økonomien generelt.

– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass,

eller liknende tiltak.

– Utfylling av skjemaer og søknader eller

råd om utfylling av selvangivelse

– Også når du har behov for bare å snakke

om noe som plager deg.

– Vi tar oss av det meste, og hvis en av oss

ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til å

finne en som kan det!

Våre medarbeidere har lang livserfaring

og solid utdannelse og yrkesbakgrunn.

Vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister,

en revisor, en forsikringsmann og en

bankmann samt en økonom i reserve.

Alle våre rådgivere har taushetsplikt.

Rådgivningen er gratis og er et tilbud til

alle pensjonister. Ring og bestill time på

tlf. 51 50 78 90. Du kan også legge inn tlf.

beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan

sende oss en mail: radgivningskontoret@

svg.stavanger.kommune.no

Kontoret er åpent fra mandag–fredag.

Fra 1. november er åpningstiden 11.00–

13.00.

Rådgivningskontoret drives av Felles utvalget

for pensjonister med støtte fra Stavanger

kommune.

79


P O

E

P

.

P.

T A L T

P O R

T O

B

P OS T E N NOR G E

E

Returadresse:

«Mortepumpen»

Servicetorget

Olav Kyrresgt. 23,

Postboks 8001

4068 STAVANGER

P OS T E N NOR G E

P

.

P.

P O R

T O

B

E

T A L T

P OS T E N NOR G E

P

.

P.

T A L T

P

.

P.

P O R

T O

B

E

T A L T

P O R

T O

B

E

To om Prima Omsorg

Trenger du ekstra omsorg?

De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme til tross for

sykdom. Prima Omsorg tilbyr helse og omsorgstjenester hvor livskvalitet

og trygghet står i fokus. Vi inngår faste avtaler eller gir deg hjelp ved behov.

Du får faste personer å forholde deg til.

PERSONLIG HJELP

Dusj, stell, personlig pleie.

FØLGETJENSTER

Transport til lege/sykehus og annet.

SYKEPLEIETJENESTER

Stell og pleie ved sykdom.

ANDRE TJENESTER

Matlaging, innkjøp, stell i hjemmet,

sosialt samvær, og mye annet.

www.primaomsorg.no

Gudrun Haug

- Mariero,

Stavanger

Jeg bruker Prima

Omsorg til alt

mulig. Vi går på

kino, teater, kunstutstillinger,

følge til lege og frisør, gå turer,

shopping og kafébesøk. Hun

fra Prima Omsorg er en god

venninne. Hun får meg i godt

humør og øker min livskvalitet.

Det er veldig bra å ha én person

å forholde seg til.

Hartvig

Stangeland

- Ramsvik,

Stavanger

Jeg bruker Prima

Omsorg som min støttekontakt.

Vi går på kino, fotballkamper,

museum, kafébesøk og kjører

turer. Jeg kan alltid ta kontakt

med Prima Omsorg. Min

kontaktperson er alltid blid og

får meg til å tenke positivt.

Ta kontakt med vår avdeling i Rogaland på tlf 51 31 85 55

Oslo (hovedkontor) tlf 23 05 97 70

Asker og Bærum tlf 67 58 93 00

Follo tlf 64 93 22 60

Grenland tlf 35 57 09 00

Lillehammer tlf 47 81 48 00

Romerike 67 41 16 36

Vestfold tlf 33 45 93 33

Østfold tlf 69 27 00 00

Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as

More magazines by this user
Similar magazines