Mortepumpen nr. 3 2007 - Stavanger kommune

Utfordring
– Slekts- og historieforskning fra lokale miljøer er ikke noen tørr og kjedelig beskjeftigelse.
Det er et springbrett til andre aktiviteter så som studie av gamle tingbøker og andre offentlige
skrifter, samt gjennomgang av utallige privatarkiver som er overlatt til Statsarkivet og
Byarkivet. I disse dager skrives det mye om Stavangers historie. Og for vår selvfølelse er
det viktig å vite om våre forfedres liv og arbeid og de eventuelle feil vi mener de gjorde sammen
med det de gjorde riktig. Dette kan fortelle oss hva vi bør gjøre og ikke gjøre. Se bare
på hva Gamle Stavanger er blitt til, minner han oss om. Han sier det samme som Jan C. W.
Ivarson uttalte i Mortepumpens første nummer dette året, at «Vi må ikke bli historieløse.»
Musikalsk familiebakgrunn
Men Bjørn Samuelsen har også en annen stor lidenskap: musikk. Helt fra han var i 8–10 års
alderen har han vært opptatt av klassisk musikk med fast plass de første årene for kr. 1,00
på Stavanger byorkesters konserter i teateret, på «hydlå», som bakerste tilskuerplass ble
kalt. Og ståplass! – Jeg kommer fra en musikalsk familie. Min far, Anton Samuelsen, var en
drivende kraft i byens musikkliv som dirigent for en lang rekke kor og musikkorps gjennom
over 40 år. Min spesielle interesse for klassisk musikk må jeg tilskrive den store påvirkning
fra min eldre bror, Arne. Han var, og er, en talentfull pianist og er den yngste musikklærer
som noen gang er uteksaminert her i landet. Han har holdt tre konserter her i Stavanger,
men det har vært pianoundervisning som har vært hans hovedgeskjeft hele tiden.
– Har du et ønske for fremtiden?
– Når det gjelder det arbeidet jeg holder på med nå, så er mitt håp og ønske at Statsarkivet
vil overta materialet jeg har samlet. Og gjøre det tilgjengelig for interesserte brukere
i fremtiden.
Og vi kan slå fast, ut
fra den innføring som er
gitt oss i denne samtalen,
ved det vi fikk se av all
dokumentasjon hjemme
hos ham, og via uttalelser
fra personer som
har fått innsikt i arbeidet,
at det knapt finnes noe
liknende noe sted, verken
her i vårt eget land
eller utenfor vårt lands
grenser. Måtte arkivene i
Stavanger, og de kommunale
myndigheter her,
kjenne sin besøkelsestid
for å bevare og utnytte
dette fantastiske forskerarbeidet.
Ved siden av hyllemeter med LP-plater, viser Bjørn Samuelsens interesse
for musikk igjen med reoler inneholdende ca. 1.200 CDer.
(En mulig interessant artikkel om det senere, ligger fristende nær.)
16