Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger

I slutten av hekkesesongen kan en opptelling bli påvirket av at heiloer som
har fullfgrt hekkingen og forflyttet seg fra hekkeplassen, fortsatt kan oppfgre
seg som om de hadde unger i nærheten (hevde «skinnrevir>), Steiniger 1959).
De sikreste inventeringsresultatene oppnHs i juni mAned, idet heiloen pA
Jæren hovedsakelig klekker rundt minedsskiftet mai/juni. (Klekningsdato
konstatert for 20 reir i 1972 og 1973 (egne obs.). Den tidligste klekkingen
var 19. mai 1972.) P.g.a. omrHdcnes stØrrelse mitte en noye seg med bare en
gjennomgang pr. omride for hver sesong (med et par unntak). Men jeg er
temmelig sikker pa at dette gir brukbart resultat SA sant tellingen utfgres i
ungeperioden. En bekreftelse pa det er resultatet av en telling utfort 31. mai
1973 av Steinar EldØy og Thorleif Thorsen. De gjennomgikk uavhengig av
hverandre et omride hvor jeg fra en maineds studium kjente antall hekkende
par. Av 23 sikrc par var det bare 4-5 par som unngikk oppmerksomhet, og 2
av disse hadde reir med egg. Dette mH betraktes som overraskende bra, tatt i
betraktning at vrerforholdene var temmelig ugunstige med tildels svært
redusert sikt.
En mi regne med at de tellingene som er blitt utfort i mai (under rugeperioden)
kan ha gitt for beskjedent resultat. På dcn annen side vil julitellingene
kunne omfatte fugl med uskinnrevir-adferdn. OmrAde 16 ble i
1968 for ovrig gjennomghtt bHde 1. mai og l. juli med samme resultat (16
par). Imidlertid er det aller meste av feltarbeidet ulfØrt i juni, og alt4 i
ungeperioden.
Bare de færreste observatgrene klarte å ga gjennom hele sitt omrHde pA en
dag. Vanligvis var 2-4 besØk nØdvcndig for å dekke alle deler av omddet
skikkelig. Det ble overlatt til hver enkelt ii vurdere hvordan ruten skulle legges
opp for at omradet skulle bli best mulig dekket. Dette var lettest å avgjøre i
felt, og spesielle retningslinjer var vanskelig ii gi. De innleverte kartene gir
inntrykk av at de aller fleste har dekket sine omriider tilfredsstillende.
PH steder med særlig tett bestand kunne det av og til være vanskelig i
holde de forskjellige par fra hverandre i det fuglene fulgte etter observatØren
og kom inn i hverandres territorier.
Selv om starre nØyaktighet ved under~kelsen av hestandstarrelsen ville ha
vart Ønskelig, tror jeg likevel at i overkant av 200 par ph det indre av Jæren
er noenlunde realistisk. Jeg vil anta at bestanden i hvert fall ikke vesentlig
overstiger 250 par.
Utbredelsen i resten av Rogoland.
I litteraturen er det ikke nevnt noen hekkeforekomster på øyene i Rogaland
siden slutten av forrige drhundre. 1 1971 ryktes det at heiloen skulle hekke pli
Karmoy. Meningen var H f& i stand en opptelling allerede samme Aret. Det lot
C
Fig. 2. Hekkende (revirindikerende) par pi Jteren 1968-71. - Breeding (lerritoryindicating)
pairs on Jmen 1968-71. A 1968 A 1969 0 1970 1971.