15.04.2014 Views

Kiellandfamiliens lystgård på Egenæs - Museum Stavanger

Kiellandfamiliens lystgård på Egenæs - Museum Stavanger

Kiellandfamiliens lystgård på Egenæs - Museum Stavanger

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

10

Ledaal sett fra syd. (TT)


KIELLANDFAMILIENS LYSTGÅRD PÅ EGENÆS

Ove Magnus Bore

Kunsthistoriker.

Tidl. direktør ved Stavanger Museum

11

Ledaals historie er fortellingen om Kiellandfamilien i Stavanger - en historie

om et av landets fremste handelshus, om makt og posisjon, om rikdom og

klasseskille, om fargerike personligheter, men ikke minst om en perle i norsk

bygningskunst: den vakre, rødkalkede hovedbygningen i hollandsk teglstein.

Mer enn noe annet ga Ledaal og livet her ute Alexander Kielland inspirasjon

til hans diktning. I hans romaner kjenner man igjen trekk både fra eiendommen

og medlemmer av Kiellandfamilien, men ikke minst fra det livet og den

atmosfæren som preget Ledaal på hans tid. Alexander Kielland var oldebarn

til Ledaals byggherre, Gabriel Scanche Kielland. Selv bodde han aldri på

Ledaal, men var likevel en fast gjest i huset både til hverdag og fest. Med hans

skarpe iaktagelsesevne var det neppe noen som kjente Ledaal bedre enn ham.

Ledaal ligger på Eiganes - eller Egenæs som det den gang hette - i et av byens

sentrumsnære boligområder. Men da huset ble reist, var her store åpne marker

hvor husdyrene beitet. Området ble i 1607 gitt til byens borgere som mønstringsplass.

På 1630-tallet fikk byen sin første borgervæbning - et militært

korps som skulle forsvare byen mot fiendtlige angrep. Borgervæbningen eksisterte

helt fram til 1881. På Egenæsmarken kunne korpset trene på sine militære

ferdigheter. Men mest ble området brukt til beitemark for borgerskapets

husdyr.

I 1769 foreslo Stavangers byfogd, Søren Schiøtz, at området skulle deles opp i

løkker og festes bort til byens borgere. Festeavgiftene ville gi byen en betydelig

ekstrainntekt. En av de første som benyttet seg av denne muligheten, var

Jacob Jansen Kielland. I 1771 festet han løkken B1 som gikk under navnet

Canaan. Det var her Ledaal seinere ble bygget. Tre år etter fikk han feste på


12

Premierleutenant Jens Bull Arentz

kart over Egenæsløkkene, 183o.


to tilgrensende løkker, C1 og D1 og deretter også løkke nr. 7. De to første

kalte han ”det steenige og det lykkelige Arabien” og den siste ”Ørkenen”

På Canaan bygde han et lite tømret bolighus med ark. Huset skulle brukes

som sommerbolig og ”asylum” som han selv uttrykte det - tilfluktssted for

familien i tilfelle byhuset skulle bli utsatt for brann. I tillegg til hovedhuset

bygde han løe med stall, vognskjul og fjøs. Årene etter kom det til et materialhus,

eldhus og lysthus. Hagen ble anlagt etter tegninger av gartneren

Christian Kalbus. Omfattende rydningsarbeid ble satt i gang. Store mengder

krutt ble brukt til å sprenge stein som i neste omgang ble brukt i steingjerder

og husgrunner. De første årene ble det plantet rundt 150 trær, mest kastanje

og lind.

13

Jacob Kielland var på dette tidspunktet en meget velstående borger. Man må

gjøre regning med at hovedhuset på lyststedet hans på Egenæs var rikt

utstyrt selv om det var beskjedent i størrelse. Stavanger Museum har i sine

samlinger en dobbel rokokkodør som trolig stammer fra dette huset. Det er

også mulig at enkelte av ytterdørene på Ledaal stammer fra det gamle lyststedet.

Kiellands bolighus lå på Straen i Nedre Strandgate 9.

Axeliane og Jacob Kielland.

Foto: ukjent

Stavanger Museums fotosamling

(daguerreotypi)

På slutten av 1700-tallet hadde både embetsmenn og byborgere etablert et

sterkt engasjement i utviklingen av landbruket. Kielland handlet i opplysningstidens

ånd. De første årene produserte han høy og dyrket både havre,

bygg og hvete, hadde seks kyr og en hest. Produksjonen økte i takt med at

større deler av eiendommen ble dyrket, og besetningen ble fordoblet på ti år.

Men noe stort omfang fikk jordbruksvirksomheten aldri. Og noen særlig økonomisk

betydning for Kielland hadde den neppe.

Byjordbruket må sees som et tidsfenomen som vi kjenner fra flere av de større

byene i Norge hvor velstående byborgere etablerte sine landsted eller lyststeder,

som det gjerne kalles, i byens bymark. I motsetning til bøndenes jordbruk

i de bynære strøkene var borgerskapets byjordbruk mer for en bigesjeft

å regne.

Jacob Kielland var grunnlegger av handelshuset Jacob Kielland som ti dager

før hans død i 1788 fikk navnet Jacob Kielland & Søn. Han var født i Sokndal i

Dør. Trolig fra Canaan. (SM)


1726 som sønn av kjøpmann Jan Jacobsen Kielland. Etter flere års utdannelse

i England og Holland flyttet han til Stavanger i 1751. Han hadde sin bolig ved

torget og styrte sin virksomhet derfra. Virksomheten omfattet både skipsrederi,

sildefiske, sagbruk og trelasteksport. Ved Jacob Kiellands død var firmaet

Jacob Kielland & Søn det fremste i distriktet.

14

Etter hans død overtok sønnen, Gabriel Scanche Kielland, firmaet. Han var 28

år gammel og viste seg å være et fremragende forretningstalent. Han bygde

firmaet videre til å bli et av landets rikeste.

Gabriel Scanche Kielland fikk innvilget varig feste på alle de fire løkkene i

1791. Eiendommen var på 680 mål og ble i årene 1805 - 1818 utvidet med 393

mål på Våland.

Gabriel fortsatte farens rydningsarbeid. Lyststedet som faren hadde bygd, var

for lite representativt for den nye bedriftslederen. Han besluttet derfor å rive

bygningene og bygge alt opp på nytt. I 1799 startet arbeidene med det Ledaal

som vi kjenner i dag.

Navnet Ledaal komponerte Kielland selv. Så lenge han levde, var det kun ham

selv og hustruen som kjente betydningen. Et storslått selskap på Ledaal eller

en flott gave ble utlovt til den som kunne knekke koden. Men ingen klarte det.

Løsningen fant man i hans etterlatte papirer. Det viste seg at navnet var

sammensatt av siste bokstav i hans eget og hustruens navn: Gabriel Scanche

Kielland og Johanna Margaretha Bull.

Nedre Strandgt. 9. (BiS)

Gabriel Scanche Kielland var en fargerik personlighet. Han deltok i byens

offentlige liv både som formann for borgerrepresentasjonen og som kommandant

for borgervæbningen. Han innehadde flere ærestitler. I 1802 ble han tildelt

tittelen premierløytnant i den dansknorske armé. Året etter ble han

utnevnt til kongelig agent med justisråds rang. Og i 1809 ble han utnevnt til

ridder av Dannebrog.

Hans forretningsforbindelser og sosiale omgangskrets omfattet mange av de

fremste patrisierfamiliene i Norge som Anker, Collett, Løvenskiold, Cappelen

og Aall. I tillegg passet han på å skaffe seg innpass hos sentrale sivile embets-


15

“Fra Stavanger” Ledaal i bakgrunnen til venstre.

Maleri av Thomas Fearnley 1829. (AmS)


menn. Han pleiet sine forbindelser og gjorde Ledaal til et sentrum for det

selskapelige liv i Stavanger.

16

I tillegg til sitt forretningstalent hadde Kielland også et sterkt samfunnsengasjement

og inntok en patriarkalsk posisjon i bysamfunnet. Dette gjorde

han ikke bare gjennom sine politiske posisjoner i byens styre og stell, men

også gjennom økonomisk og praktisk arbeid for å sikre borgernes velferd.

Under kornmangelen de første årene av 1800-tallet kjøpte han korn og mel til

befolkningen i hele amtet. For dette mottok han ved kongelig resolusjon i

1803 gullmedalje for edel dåd. Det sies at han var som en konge i Stavanger.

Kavalerværelset. (SS)

Hoffagenten, som han yndet å kalle seg, hadde mange interesser utover det

forretningsmessige og syslet både med genealogi, numismatikk og etnografi.

De siste årene av sitt liv var han opptatt av arbeidet med å skaffe Norge et

eget handelsflagg. Han tillegges en stor del av æren for at dette lyktes i 1821 -

samme år som han døde. Han var gift med prestedatteren Johanna

Margaretha Bull fra Lye. Sammen fikk de fire barn: Axeliane Christina, Jens,

Jacob og Jonas.

Kiellandfamiliens formue ble bygd opp i de gylne tider i de siste tiårene av

1700-tallet da Danmark-Norges nøytralitet under Napoleonskrigene ga store

inntekter fra internasjonal fraktfart. Det var en tid da handelspatriciatet i

Norge levde i rikdom og velstand og utviklet en levestandard og livsform av

europeisk karakter. Som så mange andre rikmannssønner fikk Gabriel sin

utdannelse i utlandet. I syv år studerte han ”de døde sprog”. Handelsfaget

lærte han av sin far.

Altanværelset. (SS)

Frankrike, Holland og England var toneangivende for stil og smak i dette nyrike

norske overklassemiljøet. Interiørene på Ledaal var preget av dette. Både

i møblement og interiør for øvrig er innflytelsen fra England dominerende. Og

hoffagenten selv var kledd i engelske klær. Det var en tid med en høyt utviklet

fremtidstro. En tid for rakrygget selvfølelse, for kulturopplevelse og ikke

minst et blomstrende selskapsliv. Midt i dette miljøet sto Gabriel Scanche

Kielland som en av de fremste i landet på tiden da Ledaal ble bygget.

Kielland hadde nære kontakter i København og hadde ved flere anledninger


Hagestuen. (SS)

17


“HAABETS HUS”

NR 3 NR 5 NR 7 NR 9

KIELLANDSVERVEN

ROSENKILDEHUSET

ØVRE STRANDGATE

NEDRE STRANDGATE

TORGET


LEDAAL

Jacob Kielland flyttet inn i Nedre Strandgate 9 i 1751 og bodde her

fram til sin død. I dette huset ble Gabriel Scanche Kielland født.

I 1783 flyttet Gabriel inn i såkalte “Haabets hus” som lå på hjørnet

av Nedre Strandgate og Torvet. Også Nedre Strandgate 3, 5, og 7 var

i Kiellandfamiliens eie, Det var i nr. 3 at Stavanger Museum holdt til

i årene 1877 - 1893, da den nye museumsbygningen åpnet.

Bildene hentet fra”STAVANGER Bilder fra en svunnen tid”. Dreyer forlag.


20

vært innom Den Kongelige Skydebane i Danmarks hovedstad. Denne bygningen

var tegnet av en nyutdannet dansk murersvenn, Hans Detlef Gimmerdal.

Via sine forretningsforbindelser fikk han kontakt med Gimmerdal og ga ham i

oppdrag å tegne et forslag til det nye lyststedet som skulle erstatte farens

gamle sommerhus. Gimmerdal knyttet til seg tre kolleger fra København og

startet arbeidet i 1799. Mursteinen hentet de fra Holland, sandsteinen fra

Bornholm og jern og messingutstyret fra Skottland. I 1800 ble snekker Niels

Juel anmodet om å komme fra København for å ta seg av husets innredning.

Spesielt var Kielland opptatt av at Juel måtte gjøre seg kjent med hvordan en

moderne trapp skulle bygges ”som gaar inden i Huset og i hvis Midte hænger

Løgter som i hver Etage oplyser Trappen.”

Den kongelige Skydebane i København. (Kb)

Ledaal var det første murhus som ble bygd i Stavanger etter middelalderen.

Sammenlignet med danske herregårder var det heller et beskjedent byggverk.

Men i Stavanger var Ledaal storslått - et pust fra Europa. Både i størrelse og

kvalitet overgikk det alt man hadde sett i byen tidligere. Og livet som ble levd

i Ledaals festsaler og tilhørende parkanlegg, må ha fortonet seg fjernt og

eventyraktig for folk flest. Mer tydelig kunne klasseskillet i den fattige småbyen

på terskelen til sildeeventyret vanskelig synliggjøres.

Det tok fire år å bygge hovedbygningen, og i 1803 sto den ferdig for bruk. Med

sin strenge symmetri, trekantgavl og tannsnittdekor både i gavl og gesims

framstår Ledaal som et tidlig eksempel på norsk empire. Men samtidig har

bygningen eldre trekk både fra nordeuropeisk barokk og rokokko.

Mot nord ble det samtidig bygd en stor låvebygning i mur med valmet saltak.

Låven var bygd i hesteskoform slik at den sammen med hovedbygningen dannet

et lukket gårdsrom. Bygningen inneholdt bl.a. fjøs med høylåve over, stall,

vognskjul og brønnrom. I tillegg bolig for gårdsbestyrer.

I 1863 ble Ledaal tatt i bruk som helårsbolig av kapteinløytnant Jacob

Kielland. I forbindelse med dette ble det lagt til et overbygd inngangsparti på

gårdssiden. Mot parken ble trekantgavlen smykket med akroterion og flaggstang.

Innvendig ble festsalen delt inn i flere beboelsesrom.

Fra denne tiden ble Ledaaleiendommen drevet som et regulært gårdsbruk.


Ledaal fra sør/øs t. (SM)

21


22

“Ledaal”. Maleri av J.M.B. Sømme. (SM)


Ledaal sett fra nord/vest. Maleri av ukjent kunstner. (SM)

23


24

“Fra Ledaal, 1889”. Maleri av Eilif Peterssen. (TT)

“Fra fjøset”. Maleri av Eilif Peterssen. (SM)


“Ledaal sett fra baksiden”. Gouache av Lars Hertervig. 1870 - 80 - årene. (JK)

25


I sin samtid ble det regnet som et mønsterbruk som alltid var i forkant innenfor

det moderne landbruk. Blant annet ble den første slåmaskinen i Rogaland

innkjøpt til Ledaal. Og opp gjennom årene ble det gjort innvendige forandringer

i hovedhuset tilpasset ulike familiesituasjoner.

26

Parken var opprinnelig anlagt etter fransk mønster med en dominerende

midtakse med utsikt mot Våland. På 1860-tallet ble midtaksen fjernet og i

engelsk stil ble det anlagt stier som slynget seg mellom gressparseller med

blomstrende trær og busker. I forbindelse med restaureringen på 1940-tallet

fikk parken tilbake midtaksen og har i dag i hovedsak preg av fransk barokkpark.

Gabriel Schanche Kielland etablerte sitt familiegravsted

på fattigkirkegården i Kleven. I 1869 ble det

inngjerdet av en kraftig mur, tegnet av arkitekt

Conrad Fredrik von der Lippe. I 1838 ble gravstedet

flyttet til Ledaalparken. (SiS)

Etter Gabriel Scanche Kiellands død i 1821 overtok hans sønn, Jens Bull

Kielland, eiendommen og bodde der til sin død i 1833. Etter ham overtok brødrene,

og slik vandret eiendommen videre i Kiellandfamilien til Gustav A.

Arentz kjøpte den til fordel for Stavanger Museum i 1936. Den siste eieren var

byfogd Jonas Scanche Kielland.

Gårdsrommet. (HS)


Ledaal rom for rom

27

Ledaal er bygd i to etasjer. Bortsett fra

en liten vinkjeller mot øst er huset bygd

uten kjeller. Begge etasjer har en fremre

og bakre romsrekke henholdsvis mot

parken i sør og mot gårdsrommet i nord.

TRAPPEHALLEN

Fra inngangen på gårdssiden kommer

man først inn i et lite vindfang og så

videre inn i trappehallen. På golvet ligger

det steinheller. Om disse er opprinnelige,

vet man ikke. Da restaureringsarbeidene

startet i 1944, var rommet

delt i to med en provisorisk vegg

med Kiellandfamiliens kirkestoldører.

Det var også et lite spiskammers under

trappen. Både veggen og spiskammerset

ble fjernet og rommet innredet med

norske empiremøbler. Den opprinnelige

eikeådringen på dører og trappevange

ble overmalt. Den nyklassisistiske trappen

har rekkverk i imitert støpejern

laget av tre. Lampene som henger i

trappens midte, ble innkjøpt til den

plassen de henger, da huset var nytt.

Trappehallen. (SS)


INNKJØRSEL

VINDFANG

28

TOAL.

KOTT

BAKTRAPP

KJØKKEN-

MOTTAK

KAMMER-

PIKENS

VÆRELSE

KJØKKEN

TRAPPEHALLEN

GARDEROBE

GARDEROBE

TOALETT

KOTT

BAD

TOAL.

H.K.H. KRONPRINSENS

VÆRELSE

HAGESTUEN

H.M. KONGENS

VÆRELSE

BAD

GARDEROBE

PLAN 1. ETASJE

TOAL.

KJØKKEN

TELEFON

FORVÆRELSE

TRAPPEHALLEN

BIBLIOTEK

LAGER

FESTSALEN ALTANVÆRELSET BYSALEN

PLAN 2. ETASJE


Det gamle kjøkkenet. (TT)

29


30

Fra publikumsgarderoben. (TT)

Kammerpikens værelse. (TT)

KJØKKENET

Fra hallen fører det tre dører. Til høyre kommer man inn i det gamle kjøkkenet.

I dette området var ombygningene før restaureringen på 1940-tallet så

omfattende at grunnlaget for en antikvarisk korrekt tilbakeføring var umulig.

Med utgangspunkt i de bygningsmessige sporene som likevel fantes, ble det

innredet et kjøkken med grue i datidens stil. I veggen inne i gruen kan man se

spor etter en bilegger som er et sikkert tegn på at det virkelig har vært en

grue på dette stedet. I golvet kan man se spor etter en kanal som er blitt tolket

som en trekkanal for en bakerovn. Trolig har det vært en kombinasjon av

en grue og bakerovn. Inventaret i kjøkkenet har stort sett tilhørt Ledaal.

KAMMERPIKENS VÆRELSE

Fra kjøkkenet mot vest finner man først et pikeværelse som i ettertid har fått

betegnelsen “Kammerpikens værelse”. Innenfor dette et rom for kjøkkenmottak

med matheis opp til kjøkkenet i etasjen over.


31

H. M. Kongens værelse. (TT)

GARDEROBENE

Går man så tilbake til trappehallen og gjennom rommet mot øst, går det en

dør inn i en avdeling med publikumsgarderober og toaletter. I det første rommet

lå golvet tidligere noe høyere for å gi plass til vinkjelleren under. Hva

dette rommet og naborommet opprinnelig har vært brukt til, vet man ikke.

Men frodig Louis Seize dekor med blomstergirlandre tyder på at det har vært

brukt som beboelsesrom.

NYTT

DE KONGELIGE VÆRELSENE

Den tredje døren fra trappehallen fører inn til hagestuen, med utgang mot

parken. I denne delen av bygningen ble det ved restaureringen på 1940-tallet

tilrettelagt beboelsesrom for kongefamilien. Mot øst finner man H. M. Kongens

soveværelse med garderobe og bad. Mot vest tilsvarende for H. K. H.

Kronprinsen. Møblementet i hagestuen og kongens værelse er holdt i rokokko,

mens kronprinsens værelse er møblert med norske og danske empiremøbler.

Den opprinnelige girlanderdekoren i disse rommene er i dag borte.

H.K.H. Kronprinsens værelse. (TT, AmS)


32

Bysalen. (TT)


Festsalen. (TT)

33


34

Forværelset. (TT)

FESTSALENE

Fra trappehallen i første etasje fører hovedtrappen opp til festlokalene i andre

etasje. Fra trappereposet kommer man mot venstre først inn i et lite forrom,

dekorert med lignende Louis Seize dekor som i første etasje. Fra forrommet

fører doble dører inn til altanværelset med utgang til en av landets eldste altaner.

Fra altanværelset fører tilsvarende dører inn til bysalen i øst og festsalen i

vest. Alle tre rom har samme veggdekor med store malte lerretsfelt over malt

brystningspanel. Feltene er rammet inn av trykte, franske blomsterborder. I

midten har feltene et pålimt kobberstikk med imitert, malt bilderamme.

Stikkene som er laget av den italienske kunstneren Luigi Agricoli, viser portretter

bl.a. av filosofer fra Rafaels store maleri i Vatikanet, ”Skolen i Athen”.

Alle de tre festsalene har fransk gardinoppheng som ble innkjøpt til Ledaal

rundt 1820. Bysalen er møblert i tidlig klassisisme, altanværelset med norske

og danske empiremøbler og festsalen med danske og tyske biedermeiermøbler.

Altanværelset. (TT)

I andre etasje var særlig vestfløyen sterkt ombygd. Dagens festsal var delt i to

rom med en tversgående skillevegg. Samtidig var den langsgående veggen

trukket lengre inn i rommet enn tilfellet er i dag. Ved restaureringen på 1940-

tallet ble skilleveggen fjernet og langveggen flyttet et stykke ut mot gårdsrommet

slik den opprinnelig hadde vært. Dermed fikk man en bredere festsal,

men et tilsvarende smalere rom mot gården. Her ble det anlagt et moderne

kjøkken.

Hoffdamens værelse. (TT)

BIBLIOTEKET

De øvrige rommene i denne etasjen var godt bevart. Den lille salen i det nordøstre

hjørnet ble innredet som bibliotek og minnerom for Alexander Kielland.

Opprinnelig var dette rommet delt i to soverom. I 1863 ble skilleveggen fjernet,

og rommet tatt i bruk som spisesal. Rommet er møblert med møbler i sen

biedermeier i tillegg til skrivebord og andre gjenstander som har tilhørt

Alexander Kielland.

Kavalerværelset. (TT)


Biblioteket. (TT)

35


36

Utstillingsrommet. (TT)

Utstillingsmonter. (TT)

LOFTET

I loftsetasjen ble nyere vegger fjernet på 1940-tallet, og det store midtrommet

gjort om til utstillingslokale. Her ble det laget montre for glass og porselen og

andre gjenstander med tilknytning til Ledaal og Kiellandfamilien. Rommene i

ytterfløyene ble innredet for H. M. Kongens tjenerskap.

SKRÅKOTT

SKRÅKOTT

SKRÅKOTT

KOTT

BAD

BAD

BAKTRAPP

TRAPPEROM

LAGER

HOFFDAMENS

VÆRELSE

UTSTILLINGSLOFTET

KAVALERVÆRELSET

TJENERENS VÆRELSE

SKRÅKOTT

SKRÅKOTT

SKRÅKOTT

PLAN, LOFTET


Siste generasjon på Ledaal

Wibecke Kloster var datter av Jonas Scanche Kielland og vokste opp på

Ledaal. I 1967 utga hun boken ”Siste generasjon på Ledaal”. Boken er en sjarmerende

beretning om hvordan livet på Ledaal med tradisjoner, hverdag og

fest opplevdes gjennom barneøyne. Å skulle gi den praktfulle eiendommen fra

seg etter kontinuerlig eie og bruk i samme familie gjennom 130 år var forbundet

med mange minner og sterke følelser. Det kan passe med å avslutte denne

innledende beskrivelsen av Ledaal med Wibecke Klosters opplevelse av selskapet

som skulle markere slutten på Kiellandfamiliens tilhold på Ledaal:

37

Wibecke Kloster sammen med brødrene Thor og

Johan. Foto: ukjent. (p. e.)


38

Indianerlek i hagen. (GG)

”Den siste hagefesten på Ledaal ble holdt den 29. august 1930. Det var ikke

bare den siste hagefesten, men den siste festen overhodet i familiens regi. På

forsommeren var far død som den siste av våre foreldre. For siste gang var

våre tre søsken, mine svigerinner, nevøer og nieser sammen. Før det gamle

hjemmet ble oppløst, ville vi se hos oss våre og våre forfedres venner og de av

familien som kunne komme. Det ble 120 gjester. Med så mange innbudne var

det viktigere enn noensinne at vi også kunne være i hagen. Og som ved et

under ble det godt vær, gjennom varmt, stille, deilig sommervær. To mørke

punkter var det dessverre. Den verste skuffelsen var at Johan ikke kunne

være hjemme så lenge, men måtte reise før festen. Den annen at alle barna,

unntatt en, fikk diaré og lå syke i et virvar av selskapsforberedelser. Thor var

den selvfølgelige arrangør. Vi overlot med glede hele planleggingen til ham, og

han smittet oss med sin iver for at det skulle bli en fest etter gamle tradisjoner,

verdig våre foreldre og Ledaal. Ingen av oss kjente slektens historie

som ham. Særlig hadde han innforlivet seg i byggherrens tid og hans storslagne

gjestfrihet. En fest etter den oppskriften ville han gjerne at det skulle bli.

Denne kanskje selvoppgivende tillit til Thors evner som festarrangør ble meg

til stor hjelp selve aftenen. Jeg hadde gruet for det unektelig vemodige ved

det hele, og det måtte jo bli en tårefylt stund. Hvordan skulle jeg kunne stå på

mors vanlige plass foran plenen og ta imot gjestene? Da kom Thors overraskelse

nr. 1 og appellerte slik til min humoristiske sans at all sørgmodighet

forsvant. På hellen foran hagestuedøren sto nemlig en tykk mannsperson i

livré og ropte gjestenes navn på en bred og hjemlig dialekt. Både mannen og

idéen var fullstendig befriende.

Senere ved bordet kom overraskelse nr. 2 og hadde samme virkning. Jeg

hadde gruet meg særlig for talene som ville komme. Men da den første reiste

seg for å begynne, lød to skudd i haven. Etter beste mønster fra tippoldefars

tid lot Thor de to gamle saluttkanonene smelle løs foran hver taler. Det stimulerte

stemningen etter forventning. Da imidlertid Thor selv reiste seg for å

tale, var han sterkt beveget. Han slo pokalen med inskripsjonen ”Verten på

Ledaal”, og den gikk i stykker i hånden hans. Han var den siste verten på

Ledaal av slekten. Etter den lange bordscenen var det ennå deilig og varmt

ute. Fakler og kinesiske lykter ble tent og for en gangs skyld ble det virkelig

fest i hagen, en uforglemmelig deilig sommernatt.


Bysalen dekket til avskjedsfest 29. august 1930. (WE)

39


Kart over Ledaaleiendommen ca 1900 tegnet på grunnlag av

skisser fra ingeniør Johan Lorange Kielland og Tostrups bykart

fra 1860-årene.

1. Rom for lagring av rotfrukter

2. Rom for arbeidskjerrer og redskaper med to

slipesteiner, en fin og en grov

3. Rom for landbruksmaskiner

4. Forpakterens hønsehus

5. Forpakterboligens kjøkken

6. Forpakterboligens dagligstue og spisestue kombinert

7. Vaskebod med ovn for koking av klær

8. Rullebod

9. To rom for vaskestamper

10. Verksted for guttene med høvel- og dreiebenk

11. Kull- og koksbod

12. Vannpumpe for fylling av vanntønner til husdyrene

13. Forrom til fjøsinngangen. Oppbevaring av redskaper.

Trapp opp til høyloftet

14. Torvbod

15. Forpakterens grisehus

16. Bokser til oppbevaring av formel for kyr

og mais for høns

17. Opprinnelig del av fjøset. Seinere avdelt og brukt til

kuttemaskin for kunepe og kålrabi

18. Kiellandfamiliens hønsehus

19. Vedbod for leieboerne i første etasje

20. Vanntrau for hestene

21. Ridestein til bestigning av hest. Asketre som tuntre

22. Opprinnelig del av stallen.

Seinere avskilt og brukt til drektige hester

23. Spilltau for ”Fernando”

Låvens og uthusets loftsetasje

24. Spilltau for ”Bella”

25. Spilltau for ”Blakken”

26. Salrom

27. Vognskjul

28. Kiellandfamiliens do

29. Tjenerskapets do

30. Forpakterbolig

31. Treskemaskin drevet fra hestegang i bakgården

32. Høyloft

33. Klokketårn

41


Det var fullt dagslys før de siste gjestene gikk. Jeg drev ennå en gang oppover

porten mot huset og stanset nedenfor plenen for å se og se og ta inn hver

eneste detalj. Jeg ville prente alt så fast at ikke en eneste ting gikk av minnet

så lenge jeg levet.”

42

Inventaret

Enkelte møbler og andre gjenstander som man i dag kan se på Ledaal, har

stått her fra huset ble bygd. Men store deler av det opprinnelige inventaret er

forsvunnet fra eiendommen gjennom arveskifter. Dagens inventar er derfor en

blanding av det opprinnelige, gjenstander fra Stavanger Museums samlinger

og gjenstander gitt av private.

Noen av gjenstandene fortjener en spesiell omtale:

Prosesjonslykten. (TT)

GYNGEHESTEN

I en scene fra Garman og Worse skildrer Alexander Kielland hvordan ungekonsulen,

Christian Fredrik og broren Richard, legasjonssekretæren, har søkt

tilflukt i vinkjelleren under et selskap. De har åpnet en nedstøvet flaske vin og

har funnet fram til den gamle stemningen mellom brødre fra lykkelige ungdomsår.

Ungekonsulen sitter og gynger på en gammel gyngehest mens den

ene gode historien etter den andre hentes fram. Vinkjelleren kjenner man

igjen fra Ledaal. Deler av denne ligger fremdeles under østfløyen. Og gyngehesten

hadde på Alexander Kiellands tid sitt faste tilholdssted under trappen.

Det er en vakker rosemalt hest fra ca. 1800.

Skipsbordet. (TT)

PROSESJONSLYKTEN

I taket i trappehallen henger fremdeles en underlig rund lykt i messing. Dette

er en prosesjonslykt beregnet for utvendig bruk. I forbindelse med selskaper

og begravelser ble den båret på en lang stang foran følget. Den er fra ca. 1750.

SKIPSBORDET

I hagestuen står et bord i beiset eik. I det ene hjørnet er det et lite kompass.

Trolig stammer bordet fra et skip. Kompasset har gitt kapteinen mulighet til å

kontrollere kursen selv under måltidet. Bordet har tilhørt Alexander Kielland.

Stolene rundt bordet og i rommet ellers er rokokkomøbler fra ca 1700 og

stammer fra Jacob Kiellands byhus.


Gyngehesten. (TT)

43


44

SERVISET

I kabinettskapet står utstilt deler av et porselensservise som Gabriel Scanche

Kielland bestilte fra Kina rundt 1800. Det har initialene til Kielland og hans

hustru. I forbindelse med at Ledaal ble tatt i bruk som kongebolig, ble det i

1955 laget et nytt servise med tilsvarende mønster til kongefamilien med H.

M. Kong Haakon VII's initialer. Serviset ble senere utvidet med H. M. Kong

Olav V's initialer. Serviset, som er laget på Egersunds Fajansefabrik, brukes i

forbindelse med kongebesøk.

NATTSTOLEN

I kongens soveværelse står en nattstol kamuflert som kommode. Den ble kjøpt

av Gabriel Scanche Kielland rundt 1790 og har stått på Ledaal fra huset ble

bygd.

LEDAAL 1900

I trappeoppgangen henger et maleri av Eilef Petersen som viser Ledaal i 1900.

Foran huset sitter en kvinne med håndarbeid. Det har vært spekulert mye om

hvem dette kan være. Trolig er det byfogd Jonas Scanche Kiellands hustru,

Helene Christiane Kielland.

GOBELINET

Like ved maleriet henger en nederlandsk gobelin fra 1580-tallet. Teppet ble

brukt i familien Kielland som brudeteppe ved at brudeparet knelte på teppet

foran alteret under vielsen.

Nattstolen. (TT)


Gobelinet. (TT)

45


46

Stavanger sett fra Ledaal”. Maleri av Thomas Fearnley 1829. (AmS)


Serviset. (TT)

47


48

Gullmedaljen. (TT)

Ledaalpokalen. (TT)


Gabriel Scanche Kielland. Maleri av H. C. F. Hosenfeller 1787. (AmS)

49


HOFFAGENTEN

I altanværelset i andre etasje henger et portrett av husets byggherre, Gabriel

Schanche Kielland. Maleriet er malt i 1787 i Fredrikshald av kunstneren H. C.

F. Hosenfeller.

50

STAVANGER SETT FRA LEDAAL

I altanværelset henger også et maleri som viser utsikten fra bysalen mot byens

sentrum. Maleriet har tittelen ”Stavanger sett fra Ledaal” og er malt av

Thomas Fearnley i 1829. Et tilsvarende maleri av samme kunstner med utsikten

fra Bergeland mot Egenæs henger i samme rom. (s. 46+15+177)

FORTUNA

I festsalen står en figurovn støpt på Nes jernverk i 1822. Ovnen forestiller

Fortuna. Modellen er en romersk kopi av en gresk original i Feidias stil slik vi

kjenner den bl.a. fra karyatidene på Erecteion på Akropolis. Stroppen over

skulderen forteller at originalen har båret et pilekogger og har forestilt den

greske jaktgudinnen Artemis.

Kammerherren. Maleri fra 1826 av

ukjent kunstner. (AmS)

KAMMERHERREN

I det samme rommet henger et lite portrett av Jens Bull Kielland, Ledaals

andre eier. Han er avbildet i en svensk husaroffisersuniform som kostet hele

1000 riksdaler. Jens Bull Kielland var Gabriel Scanche Kiellands eldste sønn.

Han gjorde militær karriere først i den dansk-norske hær og seinere i den

svenske. Han tilhørte i mange år den nærmeste kretsen rundt kong Carl

Johan og ble utnevnt som kabinettskammerherre. I festsalen henger et portrett

av Carl Johan. Kobberstikket er en gave fra kongen. Trolig på grunn av

uoverensstemmelser med kongen flyttet Jens Bull Kielland tilbake til

Stavanger hvor han bodde på Ledaal til sin død i 1833.


Fortuna. (SS)

51


KONSOLLBORDET

I Bysalen står et forgylt konsollbord fra ca 1780 tegnet av arkitekt N. H. Jardin

og skåret av den danske billedhuggeren J. G. Grund. Bordet sto opprinnelig i

Kiellandfamiliens byhus.

52

KONGESENGEN

Kongens seng er en engelsk himmelseng fra ca 1760. Kronen er trolig laget i

Stavanger i første halvdel av 1800-tallet.

LEDAALPOKALEN

Blant glass og porselen som i dag står utstilt på loftet, kan særlig nevnes glasspokalen

med inngravert bilde av Ledaal. Pokalen er fra 1820 og viser parken

med hovedbygningen og deler av låven.

GULLMEDALJEN

I 1803 fikk Gabriel Scanche Kielland gullmedalje for edel dåd på grunn av sin

innsats for byens befolkning under kornmangelen i krigsårene tidlig på 1800-

tallet. Medaljen kan sees i utstillingen.

Konsollbordet. (TT)

KABINETTSKAPET

Kabinettskapet er norsk og laget i rokokko på begynnelsen av 1700-tallet.

Skapet er beregnet til oppbevaring av porselen og glass og brukes i dag til

deler av Kiellandfamiliens kinaporselen. Det er dekorert med små kulørte

papirblomster som er limt direkte på treverket og overmalt med gullmaling.

Teknikken er fransk og kalles découpuremetoden.

Kongesengen. (TT)


Kabinettskapet. ( HS)

53

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!