ÃƒÂ…rsmelding 2009 - Fjell kommune

Fjell kommune 

Årsmelding 2009 

Styring, engasjement, tillit og service

Kva skal årsmeldinga fortelje deg: 

kva vi planla å gjere i 2009. 

kvifor dette var viktig å gjere. 

kva det kosta. 

korleis vi finansierte dette. 

kva resultat vi har oppnådd. 

Oppgåvene til kommunen 

1. For det første skal vi syte for at innbyggjarane i kommunen har det så godt som 

mogleg innanfor ramma av den norske velferdsstaten. 

2. For det andre skal vi syte for at lokaldemokratiske avgjerder blir handsama effektivt 

og i tråd med intensjonane til kommune styret. 

3. For det tredje skal vi fungere som ein skule for demokratisk leiarskap, der politiske 

representantar lærer det politiske handverket og kvalifiserer seg vidare for posisjonar 

i fylkesting og Storting. 

Fjell kommunestyre er samansett av ordførar, varaordførar og 43 representantar frå 

åtte ulike politiske parti Hovudoppgåva er å vedta alle strategisk viktige saker for 

kommunen, som overordna planar, budsjett og økonomiske saker, interkommunale 

samanslutningar o.l. Kommunestyret har 8 - 10 møte i året. Sakslistene vert lagt ut på 

internettsidene til kommunen, og møta vert haldne for opne dører. I tillegg har Radio 

Sotra direkte sending og opptak frå kvart møte. Kommunestyret har lagt det daglege 

politiske ansvaret for drifta av kommunen til tre politiske komitear, kvar med elleve 

medlemer. Komiteane deler på ansvar og arbeid etter type oppgåver. 

Hovudoppgåva til kommunestyret er å 

gjere vedtak i alle strate gisk viktige saker 

Dei valde representantane blir støtta i arbeidet av råd mannen og 1397 kommu nalt tilsette 

(oktober 2009), som gir råd og set i verk kommunestyret sine vedtak. 

Kvart år i desember gjennomgår kommunes tyret den kommunale drifta og vedtek 

årsbudsjett, økonomi plan, handlings program og plan program for dei komande åra. 

Alle desse dokumenta har vore ute på offentleg høring før ved taket, slik at den einskilde 

innbyggjar kan koma med innspel. 

Kvart år vert det utarbeidd ei årsmelding (som den du no held i handa). 

Årsmeldinga er rådmannen sin rapport til kommune styret om korleis han har klart å 

styre i høve til dei rammene som kommunestyret har vedteke.

Ågotnes 

Straume 

Fjell kommune 

Fjell kommune er eit moderne og pulserande øysamfunn rett vestom 

Bergen, med nesten 21850 innbyggjarar. Etter storleik har kommunen 

ei av dei yngste befolkningane i landet; over 30% av er 

under 20 år. Befolkninga har eit gjennomgåande høgt utdanningsnivå. 

Kommunen har stor innflytting, og positiv flyttebalanse kvart år 

i nemnte periode. Men kommunen har også relativt stor utflytting, 

primært grunna bustadsmasse som ikkje er godt nok differensiert 

i høve bustadbehov i ulike livsfasar. Kommunen har ein aktiv 

bustad politikk for å bøta på dette. 

Arealet på 147 km² er fordelt på nordre delen av Store Sotra, 

Bildøyna, Litlesotra og meir enn 500 store og små øyar, holmar og 

skjer. Kommunen har fastlandssamband til Bergen, stor til flytting 

og eit ekspansivt næringsliv bygt på olje, teknologi og service. 

Kystbasen CCB og Ågotnes Industriområde er det viktigaste 

senteret i Vest-Noreg for service og forsyningstenester til oljeverksemder 

i Nordsjøen. 

Naturen i Fjell er forma av ver og vind. Lyngheiar og svaberg, 

blenkjande vatn og ope hav byr på gode opplevingar. Purpur og 

nyansar av grått, raudt og blått er sentralt i dei visuelle intrykka. 

Historia fortel om eit strevsamt liv her ute ved havet, prega av 

handlekraft og religiøs nøysemd. Bergensarane kalla folket for 

havstrilar. Strilane var dristige, handlekraftige og uthaldande. Den 

gamle strilekulturen er i dag eit stykke vestlandsk kulturhistorie 

av stor verdi. 

Dei kommunale tilboda er der folk bur. Vi har i dag 18 grunnskular, 

kulturskule, vaksenopplæring og vidaregåande skule. Våre to tusen 

barn under seks år kan velja mellom 11 kommunale og 25 private 

heildags- og korttidsbarnehagar. Helse- og omsorgs tilbodet 

omfattar to store legesenter og moderne, lettstelte bustader for 

den som treng hjelp til det daglege. Eit mangfaldig foreinings- og 

kulturliv med idrettsanlegg, symjebasseng og fotballbaner, 

lokale kulturbygg, kystkultursenter og tre kyrkjer - legg til rette for 

kultur elle møtestader og sosiale nettverk. 

1

Innhald 

Viktige hendingar 2009 3 

Økonomiske nøkkeltal 2003 - 2009 4 

Operative nøkkeltal 2003 - 2009 4 

Utvikling sektorar 2004 - 2009 4 

Ordførar 2009 5 

Måla til kommunen 5 

Organisasjon 7 

Politiske utval 2007-11 8 

Ungdomens kommunestyre 9 

Rådmannen 10 

Økonomi 2009 13 

Revisjonserklæring 25 

Tenestene i kommunen 27 

• Skulesjefen 29 

• Omsorgssjefen 33 

• Helsesjefen 37 

• NAV Fjell 41 

• Sosialsjefen 45 

• Barnehagesjefen 49 

Stab- og støtteeingar 53 

• Servicetorgsjefen 55 

• Plan- og utbyggingssjefen 57 

• Eigedomssjefen 61 

• Økonomisjefen 65 

• Personalsjefen 67 

• IKT-sjefen 69 

Selskap og stiftingar 70 

• FjellVAR 71 

• Gode Sirklar AS 72 

• Øvrige kommunale selskap og stiftingar 73 

KOSTRA og utvalde demografiske nøkkeltal 74 

Arbeidstakarorganisasjonane i Fjell 87 

Arbeidsmiljøprisen 88 

Likestilling 89 

Beredskap og tryggleik 93 

Utfordringar i tida som kjem (ordførar) 94 

Utfordringar i tida som kjem (rådmann) 95 

Summary in English 96 

2 

Utelys ved Tranevågen ungdomsskule, Ågotnes

Viktige hendingar 2009 

1. halvår 

FEBRUAR 

- Fjell seniorsenter på Sartor Storsenter kom i dagleg drift 

MARS 

- Kemneren i Fjell, Sund og Øygarden - samanslåing og nye lokale 

- Grunnarbeidet for den nye paviljongen ved sjukeheimen starta. 

- Fjell kommune feiarar at sotrasambandet er kome med i NTP 

- Konferansen Mangfald i fritid og frivillig arbeid blir arrangert i Fjell kulturhus 

- Kulturskuleveka startar i Fjell kulturskule. 

APRIL 

- Russarstegen Opp - Elevar ved Fjell Ungdomsskule arrangerer det første motbakkeløpet 

på Sotra. 

- Regjeringa la fram sitt syn på val av løysing for Sotrasambandet. 

MAI 

- Bjorøy barnehage offisielt opna 

JUNI 

- Kvednatundagane blir arrangert, på fjerde året. 

- Ferieklubben 2009 opnar. 

- Arealdelen i den nye kommuneplanen sendt på offentleg høring 

- Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen opna terapibygget på 

Straume 

- Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen presenterte stortings melding 

nr. 47 (08-09) (samhandlingsreforma) i Fjell rådhus. 

2. halvår 

JULI 

- Kranselag på ny ungdomsskule på Ågotnes 

- Den kommunale kriseleiinga (KKL) hadde sitt første møte i samband med 

influensa A (H1N1) 

AUGUST 

- Overtaking byggjesteg 2 ( tilbygg adm.fløy og undervisningsfløy ) Knappskog 

skule 

- Skulestart grunnskulen i Fjell kommune. 

- Ordførar Lars Lie sender brev til alle førstegongsveljarane i kommunen. 

- Delegasjon frå Fjell kommune vitjar Polen og Tyskland. 

.SEPTEMBER 

- Fjell kommune heidra med andreplass i tevlinga Årets nynorskkommune i 2009. 

- Nytt ventilasjonsanlegg heist på plass i rådhuset. 

- Rundt 60 vaskerenner vart monterte i skulane i samband med utbrotet av 

influensa A (H1N1) 

- Vallokala opna i samband med stortingsvalet 2009. 

- Stort folkemøte arrangert i samband med høyringa av arealdelen til kommuneplanen 

i kultursalen. 

- Komitè for drift godkjenn at Sotra Dagtilbod og Blombakkane Bustad vert samlokalisert. 

- Komite for plan og utvikling godkjenner utbyggingsavtale mellom Fjell kommune 

og Altus Eiendom for delområde BB1 (Ankerhaugen) på Straume. 

- SeniorSurf dagen gjennomført i lokala til Fjell Frivilligsentral/biblioteket på 

Sartor Storsenter 

- Ståstedskonferansen 2009 arrangert. 

OKTOBER 

- Verdsdagen for psykisk helse markerast i Fjell Kulturhus 

- Overtaking Knappskog skule - komplett ( ombygging eksisterande skule) 

- Komite for finans og forvaltning godkjenner låneopptak på vel 108 millionar 

kroner til prosjektet Distriktspsykiatrisk senter på Straume (Øyane DPS). 

- Komite for finans og forvaltning tilrår at Franzefoss får utvida konsesjon for 

borekaksanlegget på Eide. 

- Stiftinga Langøy kystkultursenter får hundre tusen kroner i ekstramidlar i 2009. 

- Komitè for drift vedtok å fordela 2,5 millionar kroner til kvalitetsforbetring av 

skuleanlegga i Fjell. 

- Komitè for drift vedtok at administrasjonen skal arbeida vidare med planane om 

ny fleirbrukshall i Straume idrettspark. 

- 18 deltakarar sette seg på skulebenken for å ta coaching-studiet. 

- Bøssebærarane i Fjell samla inn 408.360 kr. under TV-aksjonen for CARE Noreg. 

- Fjell kommune blir godkjent som eit lokalsamfunn med MOT. 

- Utgreiinga «Betre saman» om oppfølging av samhandlingsrefornma i region vest 

ferdig. 

- Formannskapet vedtok å leggja framlegget til planprogram for kommunedelplan 

for Bildøyna 2009-2021 ut til offentleg ettersyn. 

- Skanska Norge AS er tildelt totalentreprisen for Øyane DPS (Distriktspsykiatriske 

senter) i Fjell. 

- Fjell folkeboksamling opnar utstillinga Undrande og skapande. 

- Oppstart av vaksinasjon mot Influensa A (H1N1) for risikogrupper og helsepersonell. 

- Fjell kommune vert med i omdømeprosjektet til KS. 

NOVEMBER 

- Personalsjef Harald Rød og kona Irene møtte HM Kong Harald 5 etter han hadde 

fått utdelt Kongens fortenestemedalje i gull. 

- Nytt brød lanserast i samband med prosjektet Samarbeid gir sunn mat i barnehagane 

i Fjell. 

- Frivilligprisen 2009 tildelt Anders Mongstad 

- prosjektet «Betre saman» presentert i komite for drift og komite for finans og 

forvaltning. 

- Formannskapet går inn for å godkjenna plankart med føresegner og retningsliner 

for to delprosjekt knytt til Sotrasambandet. 

- Fylkesutvalet Innstiller på 30 mill. til vegutbetring Storskaret - Arefjordpollen 

- Sotrafestivalen for korps gjennomførast. 

- Massevaksinasjonen startar influensa A (H1N1) – svineinfluensa 

- HKH Kronprinsesse Mette Marit vitjar den kommunale ungdomsklubben på 

Straume. 

- Kommunestyret vedtek kommunedelplananefor nytt samband Kolltveit-Sund og 

Kolltveit - Ågotnes. 

- Prosjekt Betre saman vedteke av Fjell kommunestyre. 

- Best i Vest: NAV fjell har fått på plass heile 22 deltakarar i kvalitetsprogrammet 

KVP. 

- Sotra Brannvern 30 år 

DESEMBER 

- Formannskapet i Fjell vedtok å gå inn som medeigar i selskapet Sambandet Vest 

AS. 

- Fylkesmannen fremja motsegn til reguleringsplanen for Straume Sjøfront. 

- Opning av NAV-fjell 

- Formannskapet vedtok at Fjell kommune går saman med kommunane Askøy, 

Sund og Øygarden om å etablera Regionrådet Vest. 

- For første gong vedtok kommunestyret eit Fjell-budsjettet med ei ramme på over 

ein milliard kroner. 

- Siste vaksinasjonsdag – Influensa A (h1n1) Svineinfluensa 

- Norges Vel si medalje med diplom for 30 års lang og tru teneste tildelt to tilsette 

hos servicetorgsjefen og seks tilsette hos skulesjefen. 

- Psykiatribustad, Psykiatrisk dagsenter og Psykiatrisk team fekk Arbeidsmiljøprisen 

2009 i Fjell. 

3

Økonomiske nøkkeltal 2003 - 2009 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Brutto driftsinntekter i alt 585.305 663.796 688.203 782.588 849.993 931.942 1.013.632 

Brutto driftsutgifter i alt 575.096 647.871 685.952 773.298 845.682 951.098 1.020.105 

Brutto driftsresultat 10.209 15.925 2.251 9.290 4.311 -19.156 -6.473 

Finansinntekter 41.382 29.563 32.830 34.735 35.151 44.736 56.287 

Finansutgifter 33.028 27.269 19.792 31.351 45.246 56.205 48.743 

Avskrivingar 16.573 17.912 21.792 24.676 26.008 27.231 29.361 

Netto driftsresultat 35.136 36.131 37.081 37.350 20.224 -3.394 30.432 

Investeringsutgifter 96.212 129.143 81.200 65.327 144.983 153.334 218.319 

Investeringsinntekter 130.976 70.105 12.781 11.458 8.010 11.951 21.725 

Finanstansaksjonar 82.581 39.409 117.019 79.276 37.647 53.990 87.241 

Anleggsmidlar 1.143.574 1.270.302 1.381.829 1.496.015 1.677.107 1.942.457 2.173.194 

Omløpsmidlar 330.298 311.482 406.670 455.440 495.419 442.446 514.362 

Eigenkapital 544.797 583.670 594.338 590.842 608.326 634.105 627.569 

Langsiktig gjeld 834.087 890.712 1.102.479 1.245.834 1.443.701 1.576.829 1.859.697 

Pensjonsforpliktingar 454.794 521.093 585.013 676.604 736.570 818.652 912.831 

Kortsiktig gjeld 94.988 107.402 91.681 114.780 120.499 173.969 200.290 

Arbeidskapital 235.310 204.081 314.988 340.660 374.920 268.477 314.072 

Endring i arbeidskapital 32.646 -31.229 110.907 25.672 34.260 -106.443 45.595 

Vekst i inntekter i tusen kr. 9.397 78.491 24.407 94.385 67.405 81.949 81.690 

Vekst i inntekter i % 2 % 13 % 4 % 14 % 9 % 10 % 9 % 

Vekst i utgiftene i tusen kr. -2.667 72.775 38.081 87.346 72.384 105.416 69.007 

Vekst i utgiftene i % -0 % 13 % 6 % 13 % 9 % 12 % 7 % 

Brutto driftsresultat i % av inntektene 2 % 2 % 0 % 1 % 1 % -2 % -1 % 

Kapitalutgifter i % av inntektene 13 % 18 % 12 % 8 % 17 % 16 % 21 % 

Netto driftsresultat i % av inntektene 6 % 5 % 5 % 5 % 2 % -0 % 3 % 

Operative nøkkeltal 2003 - 2009 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Folketal 1. januar 19294 19613 20043 20392 20791 21207 21507 

Fødte 291 298 275 282 277 325 292 

Døde 104 105 97 110 109 106 120 

Fødselsoverskott 187 193 178 172 168 219 172 

Innvandring 96 102 107 135 150 154 189 

Utvandring 50 73 41 29 29 50 57 

Innflytting (innenlandsk) 1090 1128 1128 1119 1206 1016 1024 

Utflytting (innenlandsk) 1024 903 1018 1007 1081 1039 1011 

Nettoflytting inkl. inn- og utvandring 112 254 176 218 246 81 145 

Folkevekst 299 447 349 399 416 300 316 

Folketal ved utg. av fjerde kvartal 19593 20060 20392 20791 21207 21507 21823 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Sysselsette personar busett i kommunen 9539 9609 9831 10088 10614 11106 11290 

Personar som pendlar inn i kommunen 2969 2918 3311 3621 4022 4534 4589 

Personar som pendlar ut av kommunen 5583 5645 5703 5825 6014 6215 6285 

Sysselsette personar med arbeidsstad i kommunen 6925 6882 7439 7884 8622 9425 9594 

Utvikling sektorar 2004 - 2009 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 

SKULESJEFEN Budsjett 190.645 194.922 214.571 230.614 254.321 272.298 

Rekneskap 190.217 194.497 213.907 230.675 254.288 269.529 

% endring 2% 10% 8% 10% 6% 

BARNEHAGESJEFEN Budsjett 6.425 3.269 5.637 6.970 7.340 2.068 

Rekneskap 4.987 3.021 4.545 5.924 6.332 2.068 

% endring -39% 50% 30% 7% -67% 

SOSIALSJEFEN Budsjett 25.425 35.762 38.657 41.416 47.099 53.796 

Rekneskap 23.566 34.166 37.976 41.408 47.436 53.843 

% endring 45% 11% 9% 15% 14% 

HELSESJEFEN Budsjett 19.462 20.061 21.205 26.093 28.049 40.648 

Rekneskap 17.842 18.372 20.477 26.213 27.964 40.506 

% endring 3% 11% 28% 7% 45% 

OMSORGSSJEFEN Budsjett 89.798 89.985 96.868 108.130 118.480 127.043 

Rekneskap 86.770 88.904 95.673 108.110 119.313 121.980 

% endring 2% 8% 13% 10% 2% 

4 

Vintermorgon ved Straumsundet 

(mellom Bildøyna og Straume)

Ordførar 2009 

Frå ordføraren sin ståstad var 2009 både 

eit jobbe- og venteår i høve til dei store 

og viktige sakene kommunen arbeider 

med. Regjeringa og statens vegmynde 

har gitt oss avklaringar i høve til løysing 

når det gjeld det nye fastlandssambandet. 

Saman har vi arbeida med å finne løysningar 

som Bergen kommune kunne 

akseptere i høve til kvar brua skulle 

koma i land. Sølv om desse disku sjonane 

har skapt mykje frustrasjon i dei politiske 

miljøa lokalt, er det viktig å leggje 

til rette for eit akseptabelt planarbeid i 

begge kommunane. Det har og vert eit 

aktivt år i høve til dei store private planarbeida 

på Straume, Straume sjøfront 

og på Bildøyna. Sjølv om det kanskje 

ikkje er så mykje som har vore synleg av 

dette arbeidet, har ein arbeidd heile tida 

med å finne dei rette løysningane i høve 

til regionale og statlege mynde. I denne 

samanhengen er det særskilt arbeidet 

opp mot fylkesmannen som har hatt 

størst merksemd. 

Innskjerpingane i plan- og byggelovgjevinga 

og arbeidet med å få på 

plass ein ny kommuneplan har og skapt 

mykje debatt. Staten sin strikte haldning 

til utbygginga langs strandsona har ført 

til at Fjell kommune no blir høvla under 

same reiskap som dei tettast bygde 

kystlinene kring Oslo fjorden. Noko vi 

i Fjell meiner er ei urimelig samankopling. 

Når fokus hjå fylkes mannen er 

så sterkt på verne delen går dette ut over 

ønska vekst lokalt, og hindrar ein fruktbar 

dialog om korleis ein kan få til begge 

mål settingane samstundes. 

Den politiske fleirtalskonstellasjonen 

har lagt veldig mykje energi inn i arbeidet 

med eldreomsorga. Både politisk og 

administrativt har ein gjort eit godt 

stykkje arbeid for å vidareføre utviklinga 

av Straume som eit regionalt senter for 

helseog omsorgstenester. På dette 

feltet har ein lukkast med å få til samarbeidet 

lokalt, og mot regionale og 

statlege mynde. Fjell ligg i forkant når 

det gjeld implementeringa av intensjonane 

i samhandlingsreforma. 2009 

var året for opninga av eit stort senter 

for terapi og rehabilitering som vil bli 

ein hjørnestein i utviklinga av regionens 

helseog omsorgstilbod. Vi lukkast og å 

kome i gang med bygginga av ein eigen 

sjukeheimspaviljong, som vil fungera 

som ein satellitt i høve til Haukeland 

sjukehus. I samhandlingskonseptet har 

ein fått til eit godt og nært samarbeid 

med nabokommunane Askøy, Sund 

og Øygarden. Dette samarbeidet vil vi 

fortsette med i høve til utviklinga av det 

distriktspsykiatriske sentret på Straume. 

Der bygget venteleg er ferdigstilt sumaren 

2011. Oppgåveoverføringa frå Helseregion 

Vest til Kommuneregion Vest 

vil ha stor merksemd i tida som kjem. 

Alle kommunane i regionen skal der ha 

ei viktig rolle i utviklinga av tenestetilbodet. 

Dei vellukka grepa kommunane 

i regionen har teke innafor helseog 

omsorgstenestene har ein og tenkt å 

føra vidare til andre tenesteområde. 

Innafor skuleområdet har ein fleire 

større prosjekt under oppføring, mellom 

anna ny ungdomsskule på Ågotnes, 

opninga av Knappskog nye skule og 

utvidinga av skulane på Hjelteryggen 

og Brattholmen. Vi er og inne i ein 

større prosess der vi gjer eit grundig 

arbeid i høve til samarbeidet med den 

tredje sektor, det friviljuge ungdoms og 

organisasjons arbeidet. Samtalene har i 

2009 vore konsentrert kring utnyttinga 

av ressursane i Straume idrettspark, på 

Skålevika og på Ågotnes. 2009 er og eit 

år der NAV-reforma for fullt blei merkbar 

for Fjell kommune. NAV Fjell blei ved teke 

lokalisert i rådhuset på Straume, og eg 

vil i den samanheng rosa råd mannen og 

administrasjonen som har klart å holde 

den drifta i gong i ombyggings- og 

flytte perioden. 

Måla til kommunen 

Fjell kommune har arbeidd aktivt over mange år, både politisk og administrativt, 

med å bygge og synleggjere eigen identitet og plattform. Arbeidet har vore 

rotfesta i den tradisjonelle kulturen - strilekulturen, og ein har søkt å kombinere 

nøysemd og handlekraft med utviklingstrekk i det moderne samfunnet som 

Fjell er ein del av. Som eit resultat av dette har kommunestyret (januar 2004) 

formulert mål for kommuneorganisasjonen som vist nedanfor: 

Mål for organisasjonen Fjell kommune: 

Engasjement Fjell kommune skal vere ein engasjerande og motiverande organisasjon å 

arbeide i, både for politikarar og tilsette. 

Tillit 

Fjell kommune skal vere ein organisasjon som er basert på tillit både 

internt og i høve innbyggjarar, brukarar og andre. 

Styring 

Fjell kommune skal vere ein rasjonell og effektiv organisasjon, med 

klåre ansvarstilhøve, tydeleg oppgåvedeling og korte kommandoliner 

Service 

Fjell kommune skal vere ein organisasjon som har ord på seg for å yta 

god service. 

5

6 

Fiskefartøy på Liaskjæret

Organisasjon 

Kommunestyret 

Kontrollutval 

Formannskapet 

Andre nemnder, 

råd og utval 

Kommunale 

selskap og 

stiftingar 

Komtié for drift 

Komité for 

finans og 

forvaltning 

Komité for plan 

og utvikling 

Sotra brannvern 

IKS 

Stab- og støttefunskjonar 

Rådmannen 

Driftsfunksjonar 

Fjell VAR a/s 

Plan og 

utbyggingssjefen 

Verneteneste og 

arbeidstakarorg. 

Skulesjefen 

Gode Sirklar a/s 

Personalsjefen 

Tryggleik og 

beredskap 

Omsorgssjefen 

Økonomisjefen 

Barnehagesjefen 

Fjell kommunale 

pensjonskasse 

Servicetorgsjefen 

Helsesjefen 

Andre stiftingar 

Eigedomssjefen 

Sosialsjefen 

IKT-sjefen 

Kommunestyret 2007 - 2011 

Varaordførar Georg Indrevik Fremskrittspartiet Medlem Marianne Sandahl Bjorøy Arbeiderpartiet Medlem Jan Utkilen Sotralista 

Medlem Gerd O. Lie Fremskrittspartiet Medlem Kjartan Algerøy Arbeiderpartiet Medlem Anita Heggholmen Sotralista 

Medlem Lars-Oskar Lie Fremskrittspartiet Medlem Ranveig Hjørdis Frøyland Arbeiderpartiet Medlem Jan Erik Dale Sotralista 

Medlem Vidar Arnesen Fremskrittspartiet Medlem Gunnar Hannisdal Arbeiderpartiet Medlem Kristoffer Lie Sotralista 

Medlem Anita Garlid Johannessen Fremskrittspartiet Medlem Åse Engesæth Arbeiderpartiet Medlem Elna Nybakk Sotralista 

Medlem Tore Lønøy Fremskrittspartiet Medlem Shahnaz Fadaie Arbeiderpartiet Medlem Jørund Dahl Sotralista 

Medlem Daniel-Victor Sandvik Fremskrittspartiet Medlem Jan Arne Karlsen Arbeiderpartiet 

Medlem Geir Magne Bergtun Fremskrittspartiet Medlem Leif Håkon Arefjord Arbeiderpartiet Medlem Inge Ree Kristeleg Folkeparti 

Medlem Øyvind Herland Fremskrittspartiet Medlem Alexandra Vik Arbeiderpartiet Medlem Anders Fjell Kristeleg Folkeparti 

Medlem Janne Monsen Fremskrittspartiet Medlem Karoline Husa Kristeleg Folkeparti 

Medlem Alf Johan Eliussen Fremskrittspartiet Ordførar Lars Olai Lie Høgre Medlem Bjørnar Fjellhaug Kristeleg Folkeparti 

Medlem Hilde Bjørkmann Fremskrittspartiet Medlem Jan Arthur Nilssen Høgre Medlem Gro Heidi Skoge Kristeleg Folkeparti 

Medlem Glenn Øystein Bjærum Fremskrittspartiet Medlem Eli Årdal Berland Høgre 

Medlem Bjarne Torleif Ekren Fremskrittspartiet Medlem Gunnar Buvik Høgre Medlem Anne Mette Lie Sosialistisk Venstreparti 

Medlem Birte Marie Rine Young Fremskrittspartiet Medlem Else Marie Johnsen Aase Høgre 

Medlem Kirsten Syljeset Høgre Medlem Jorunn S. Gjersvik Senterpartiet 

Medlem Kjell Rune Garlid Høgre 

Medlem Tore Magne Turøy Venstre 

Tal møter og saker i kommunestryet, formannskapet og komiteane 2005-2009 

Kommunestyre Formannskapet Komite for plan og utvikling Komite for finans og forvaltning Komite for drift 

År møte saker møte saker møte saker møte saker møte saker 

2005 9 134 2 4 19 430 13 131 13 104 

2006 11 132 2 5 19 573 15 174 15 109 

2007 11 133 3 5 14 405 11 129 10 97 

2008 9 132 24 100 14 416 12 115 9 90 

2009 8 114 15 60 16 450 12 93 11 103 

Kjelde: Fjell kommune/politisk sekretariat 

7

Politiske utval 2007-11 

Formannskapet 2007 - 2011 Komite for drift (KD) 2007 - 2011 

Lars Olai Lie, leiar 

Høgre 

Vidar Arnesen, leiar 

Framstegspartiet 

Georg Indrevik, nestleiar 


Inge Ree 

Kristeleg Folkeparti 

Bjørnar Fjellhaug, nestleiar 

Kristeleg folkeparti 

Tore Lønøy 


Marianne Sandahl Bjorøy 

Arbeidarpartiet 

Birte Marie Rine Young 


Marianne Sandahl Bjorøy 


Birte Marie Rine Young 


Anita Heggholmen 

Sotralista 

Tore Magne Turøy 

Venstre 

Anne Mette Lie 

Sosialistisk Venstreparti 

Elna Nybakk 

Sotralista 

Anita Garlid Johannessen 


Gerd O. Lie 


Gunnar Hannisdal 


Eli Årdal Berland 

Høgre 

Anita Garlid Johannessen 


Gunnar Buvik 

Høgre 

Komite for finans og forvaltning (KFF) 2007 - 2011 Komite for plan og utvikling (KPU) 2007 - 2011 

Inge Ree, leiar 

Kristeleg folkeparti 

Daniel-Victor Sandvik, leiar 


Øyvind Herland, nestleiar 


Tore Magne Turøy 

Venstre 

Lars Oskar Lie, nestleiar 


Else M. Johnsen Aase 

Høgre 

Kjell Rune Garlid 

Høgre 

Gerd O Lie 


Geir Magne Bergtun 


Anne Hestnes 


Jan Arne Karlsen 


Hilde Bjørkmann 


Jorunn Småbrekke Gjersvik 

Senterpartiet 

Jan Arthur Nilssen 

Høgre 

Ranveig Hjørdis Frøiland 


Glenn Øystein Bjærum 


Janne Monsen 


Karoline Husa 

Kristeleg Folkeparti 

Kirsten Syljeset 

Høgre 

Jørund Dahl 

Sotralista 

Kjartan Algrøy 


Jan Erik Dale 

Sotralista 

8

Ungdomens kommunestyre 

Frå venstre: Silje Helen Sundal Lockert, Mohammed Sarmadawy, Torstein Haugen Turøy, leiar Joachim Kaland Jansen (i midten), Oda Haugane, Gunn-Elin Natland Bjerkan, 

Henriette Nordtveit. 

Det er 10 medlemer i UKS, og dei tre som ikkje var til stades då biletet vart tatt var: Charlotte E. Brunstøl, Johannes Lie og Silje Kaalaas. 

Foto: Lasse Bolstad 

9

Rådmannen 

Medan 2008 var det mest krevjande styringsåret 

sidan tusenårsskiftet, kan 2009 seiast å vera eit av 

dei beste åra for Fjell kommune i nyare tid. Ei slik 

vurdering er gjort på grunnlag av økonomiske 

resultat, tenestelevering og mange merkedagar, 

men også sett i høve til måten organisasjonen møtte 

store utfordringar på. 

Brutto driftsresultat vart i 2009 -6,5 mill, eller 0,8 

mill betre enn budsjettert. Netto driftsresultat vart 

30,4 mill, mot budsjettert i 0. Desse resultata representerte 

ei klår forbetring i høve til året før, der tala 

var høvesvis -19,2 mill og -3,4 mill. 

Overskotet og resultatforbetringa i høve budsjettet 

på 30,4 mill er samansett av eit netto mindreforbruk 

på drift (12,5 mill), mindreinntekter frå skatt og 

rammetilskot (-11,7 mill) og netto meirinntekter frå 

finans (29,9 mill). 

Alle sektorar i kommunen leverte sterke økonomiske 

resultat i 2009. Dette er heilt i tråd med tradisjon og 

forventningar om god budsjettdisiplin. 

Mindreinntekter frå skatt og rammetilskot skuldast 

at dei frie inntektene vart budsjettert opp med om 

lag same sum i løpet av året. Skatteinntektene var 

høge og langt over opphavleg budsjett fram mot 

oktober. Dei tre siste månadene av året vart veksten 

negativ samanlikna med skatteinngangen året før. 

Store finanstap frå 2008 kom då til syne i skatterekneskapen 

for etterskotspliktige ytarar. Desse utslaga 

var ekstraordinære for 2009. 

Finansrekneskapen forklarer nær heile overskotet i 

2009. Renteutgifter og avdrag utgjorde 49 mill, medan 

finansinntektene var på 56,3 mill. Aksje utbytet frå 

BKK har vore veksande dei siste ti åra og var i 2009 

kome opp i 22,8 mill. Samstundes auka verdien av 

det langsiktige kapitalfondet med 26,7 mill. 

Inntektene frå finans var historisk høge og må mellom 

anna sjåast i samanheng med kommunestyret 

sine strategisk gode grep. 

Fjell kommunestyre reduserte risikoen på finanssida 

monaleg ved at heile kommunen sin forvalta aksjeportefølje 

på 80 mill vart realisert ved inngangen til 

2008. Fjell kommune unngjekk dermed tap på det 

dramatiske fallet i aksjemarknaden dette året. I 2009 

vart midlane igjen gradvis plasserte i aksjar. Fjell har 

alltid hatt ein langsiktig, men forsiktig strategi for 

forvaltninga av kapitalfondet. Meir enn noko anna 

har dette bidrege til gode årsresultat og oppbygginga 

av disposisjonsfondet dei siste sju åra. 

Bokførte pensjonsutgifter har over år hatt større 

avvik frå faktisk innbetalte pensjonspremiar. Premieavviket 

i 2008 var på heile 34,9 mill, noko som råka 

likviditeten hardt utan at det kom fram i driftsresultatet. 

I 2009 trakk premieavviket andre vegen, 

med 7,7 mill. Summen av amortisert premieavvik er 

no på 5 mill. Desse tala vert heller ikkje kjende før 

heilt mot slutten av året. 

Fjell kommune har sidan 1970-talet bygd ut tenestetilbodet 

stein på stein og ved løpande påbyggingar. 

Dei fleste skulane er bygde med mange byggjesteg 

og Straume helsesenter har til dømes 5 byggjesteg. 

Dei siste par-tre åra har Fjell kommunestyre forsert 

utbyggingstakten og vedteke bygging av heilt nye og 

fullverdige skular, barnehagar og helsebygg. Dette 

har ført til ein monaleg vekst i investeringstakten og 

i kommunen si langsiktige lånegjeld. Investeringsutgiftene 

var 145,0 mill i 2007, 153,3 mill i 2008 og 

218,3 mill i 2009. Dermed får kommunen sine innbyggjarar 

betre tenester mykje raskare enn før, men 

samstundes vert driftsbudsjettet meir pressa i ein 

periode. Dette fortel mykje om Fjell kommune sine 

ambisjonar. Forseringa av investeringar må til ein 

viss grad også sjåast i samanheng med finanskrisa 

og uroa i byggjemarknaden. 

Langsiktig lånegjeld (eksklusiv pensjonsf orpliktingar) 

er gått opp frå 369,6 mill i 2004 til 946,9 mill i 2009. 

Gjeld pr innbyggjar er på same tid gått opp frå kr 

18.480 til kr 43.388. Gjelda i prosent av inntektene 

er auka frå 55,7% til 93,4%. Delar av gjelda er knytt 

opp mot særs langsiktige leigeavtalar med til dømes 

Helse Vest/Helse Bergen, og om lag 70 mill er ordinære 

etableringslån. Gjeldsgraden er likevel høg og vil 

veksa også i 2010. Så store låneopptak som Fjell 

har gjort dei siste 5-6 åra kan berre gjennomførast 

i avgrensa tidsperiodar. På kort sikt vil det vera eit 

mål å stabilisera gjeldsgraden for deretter å redusera 

han ned mot 60-70%. Situasjonen er førebels ikkje 

urovekkjande. For å redusera risikoen på rentesida, 

er 600 mill av gjelda bunde på langsiktige avtalar og 

gunstige vilkår. Fjell kommune har dermed ikkje nytt 

særleg godt av det ekstremt låge rentenivået i 2009, 

men har heller nytta høvet til å gardera seg mot ein 

renteoppgang som er venta i løpet av nokre år. 

Fjell kommune har solide fond. Disposisjonsfondet 

er ved utgangen av 2009 på i alt 175,4 mill. Årets 

rekne skapsmessige mindreforbruk (netto driftsresultat 

pluss sum avsetningar) på 37,1 mill kan tilleggjast 

disposisjonsfondet, som då vil utgjera 212,5 

mill. Ubundne kapitalfond er på same tid 132,7 mill. 

Rådmannen vil på dette grunnlaget slå fast at Fjell 

kommune har ein rimeleg robust økonomi, med høg 

gjeld, men også med solide fond. Drifta er effektiv 

og under god styring, men omfanget av tenester 

er større enn driftsinntektene skulle tilseia og til 

ein viss grad basert på finanssida sine høge bidrag. 

Dette er bevisste val som er gjort med bakgrunn i ein 

vekstkommune sine behov og med tanke på innbyggjarane 

sin velferd. Fjell har over mange år halde fast 

på sin langsiktige strategi om å spara i gode år og 

bruka av reservane i magre tider for på den måten å 

halda tenesteleveringa på eit stabilt, høgt nivå. 

Delar av Fjell kommune si verksemd er lagt til eigne 

selskap og stiftingar. Dette gjeld FjellVAR (vatn, 

avlaup og renovasjon), Fjell bustadstifting (alle 

bustader og nye barnehagar), Sotra Brannvern IKS 

(samarbeid med Sund kommune), Fjell kommunale 

Pensjonskasse, Gode Sirklar (næring, tettstad og 

kultur – samarbeid med Sund og Øygarden kommunar), 

Fjell festning (historisk), Galleri Haganes og 

Langøy Kystkultursenter. FjellVAR og Gode Sirklar er 

utførleg presenterte i denne årsmeldinga. Selskapa 

legg elles fram eigne rekneskap og årsmeldingar. 

10

Fjell kommune si drift har i 2009 vore gjennomført 

godt innanfor budsjett og i tråd med vedtekne handlingsplanar. 

Tenesteproduksjonen har vore høg og 

stabil. Det kan ikkje meldast om uventa hendingar 

eller større avvik. Turnover var særs låg, medan sjukefråveret 

var høgt, over 9%. Det vart sett inn fleire 

nye tiltak, i tillegg til dei løpande tiltaka innanfor 

IA-avtalen. Sjukefråveret var historisk høgt 1. kvartal 

2009 (11%), men er i 2010 redusert til 8,7% for same 

tidsrom. 

Kommunen har elles ikkje vore involvert i store 

negative samfunnsmessige hendingar som har 

kravd innsats frå kriseleiinga. 

Det har i 2009 vore gjort mykje godt arbeid for 

å betra likestillinga, men med unnatak av leiarlønningar 

og løn for ufaglærte, er det noko att til full 

likeløn mellom kjønna i organisasjonen. Utviklinga i 

2009 har også på dette området vore positiv. 

KOSTRA-tal, kvalitetskommuneprogrammet 

og andre arenaer der Fjell kommune vert samanlikna 

med andre kommunar, syner at vi leverer 

kostnads effektive tenester av høg kvalitet. Brukarundersøkingar, 

som vert gjennomførte jamleg for 

alle hovudtenester, stadfester dette. Det er i årsmeldinga 

gjort greie for utvikling og resultat for alle 

stabs- og tenesteeiningar. 

Av spesielle hendingar kan nemnast at Straume 

terapisenter vart opna for drift i juni og heile Knappskog 

skule i august 2009. Nytt NAV-kontor opna 

dørene i Fjell rådhus i november etter omfattande 

ombygging av to fulle etasjar. Samstundes med at 

NAV flytta inn i rådhuset, flytta heimetenestene, 

eigedomsavdelinga og psykiatrisk team ut og over til 

andre lokale. Utbyggings- og omstillings prosessane 

vedkom fleire hundre medarbeidarar direkte, men 

normal tenesteproduksjon gjekk utan opphøyr og 

tap av effektivitet. Dette fortel mykje om kompetanse 

og vilje til nytenking hjå dei tilsette. 

I samband med regjeringa si krisepakke fekk Fjell 

overført vel 14 mill til vedlikehald og ombygging. 

Kommunestyret løfta denne summen til over 70 mill 

og prioriterte 9 prosjekt. I tillegg kjem ombygging av 

skular innanfor den rentefrie skulepakka. 

Fjell kommune gjennomførte med stort hell vaksineringa 

i samband med influensapandemien 

hausten 2009. Dei fleste avdelingar i kommunen 

bidrog, saman med frivillige frå Sivilforsvaret og 

Raude Krossen. 46% av folket let seg vaksinera. 

11

12 

Anja Sletten og Lena Lundgaard - industriområdet på Ågotnes

Økonomi 2009 

Hovudoversikt drift 

Hovudoversikt investeringar 

Rekneskap 2009 Rev. Budsjett 2009 Rekneskap 2008 

Driftsinntekter 

Brukarbetalingar 39 342 40 432 35 830 

Andre sal- og leigeinntektar 26 890 28 185 21 420 

Overføringar med krav til motyting 195 683 153 390 182 750 

Rammetilskot 170 603 178 660 137 630 

Andre statlege overføringar 112 938 121 456 113 610 

Andre overføringer 245 180 271 

Skatt på inntekt og formue 467 931 471 608 440 430 

Eigendomsskatt - 

Sum driftsinntekter 1 013 632 993 911 931 942 

Driftsutgifter 

Lønnsutgifter 543 413 540 449 495 843 

Sosiale utgifter 137 064 145 762 128 831 

Kjøp av varer og tenester som inngår i tenesteproduksjon 120 296 109 673 112 756 

Kjøp av tenester som erstattar tenesteproduksjon 66 238 61 942 66 207 

Overføringar 123 733 113 733 120 229 

Avskrivningar 29 361 29 600 27 231 

Fordelte utgifter - 

Sum driftsutgifter 1 020 105 1 001 159 951 098 

Brutto driftsresultat -6 473 -7 248 -19 156 

Finansinntekter 

Renteinntekter, utbytte og eigaruttak 56 287 33 848 44 736 

Mottekne avdrag på utlån - 

Sum eksterne finansinntekter 56 287 33 848 44 736 

Finansutgifter 

Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter 29 743 37 200 38 205 

Avdragsutgifter 19 000 19 000 18 000 

Utlån - 

Sum eksterne finansutgifter 48 743 56 200 56 205 

-7 462 

Resultat eksterne finanstransaksjonar 7 544 -22 352 -11 470 

Motpost avskrivingar 29 361 29 600 27 231 

Netto driftsresultat 30 432 - -3 394 

Bruk av netto driftsresultat 

Bruk av tidlegare års regneskap med mindreforbruk - - - 

Bruk av disposisjonsfond 1 546 32 090 

Bruk av bundne fond 8 129 18 688 

Bruk av likviditetsreserve - 

Sum bruk av avsetningar 9 675 - 50 778 

Overført til investeringsrekneskapen - - - 

Dekning av tidlegare års regnskap med merforbruk - - - 

Avsetningar til disposisjonsfond 516 22 665 

Avsetningar til bundne fond 2 515 24 719 

Avsetningar til likviditetsreserven - 

Sum avsetningar 3 031 - 47 384 

Rekneskap 2009 Budsjett 2009 Rekneskap 2008 Rekneskap 2007 

Investeringsinntekter 

Sal av driftsmidlar og fast eigedom 267 4 220 3 328 

Andre salsinntekter - 

Overføringar med krav til motyting 17 297 14 355 7 731 4 381 

Statlege overføringar - 

Andre overføringar 300 

Renteinntekter, utbytte og eieruttak 4 162 - 

Sum investeringsinntekter 21 726 14 355 11 951 8 010 

Investeringsutgifter 

Lønnsutgifter 2 516 1 826 1 948 

Sosiale utgifter 735 448 166 

Kjøp av varer og ten. som inngår i t.produksjon 177 323 176 533 120 939 116 065 

Kjøp av tenester som erstatter t.produksjon - 

Overføringar 37 720 2 247 30 099 26 803 

Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 26 22 - 

Fordelte utgifter - 

Sum investeringsutgifter 218 320 178 780 153 334 144 983 

Finanstransaksjonar 

Avdragsutgifter 5 535 5 454 13 100 

Utlån 18 076 20 000 33 374 14 542 

Kjøp av aksjar og andelar 187 15 162 222 

Dekning av tidlegare års udekte 63 443 - 

Avsetningar til ubundne investeringsfond 9 782 

Avsetningar til bundne fond - 

Avsetningar til likviditetsreserve - 

Sum finansieringstransaksjonar 87 241 20 000 53 990 37 647 

Sum finansieringsbehov 283 835 184 425 195 373 174 619 

Dekt slik: 

Bruk av lån 208 268 184 425 111 296 139 341 

Mottekne avdrag på utlån 22 330 9 348 12 704 

Sal av aksjar og andelar 5 400 160 

Bruk av tidlegare års udisponert - 

Overføringar frå driftsrekneskapen - 

Bruk av disposisjonsfond - 

Bruk av ubundne investeringsfond 6 000 5 886 22 414 

Bruk av bundne fond - 

Bruk av likviditetsreserve - 

Sum finansiering 236 598 184 425 131 930 174 619 

Udekt/udisponert 47 237 - 63 443 - 

Rekneskapsmessig mer/mindreforbruk 37 076 - - 

13

Driftsrekneskapen 

Oversyn driftsinntekter 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Tabellen viser at Fjell kommune har eit positivt netto driftsresultat for 2009 på 30,4 mill. Resultatet er 33,8 mill høgare enn i 2008. Brutto 

driftsresultat vart styrkt med om lag 12,7 mill i høve 2008. Driftsinntektene auka med 81,7 mill. medan driftsutgiftene auka med 69 mill. 

Hovudårsaka til auken i driftsutgiftene skuldast auka løns- og pensjonskostnader. 

% endring 

08 - 09 

+ Driftsinntekter 585 305 663 796 688 203 782 588 849 993 931 942 1 013 632 8,77% 

- Driftsutg. (inkl. avskr.) 575 096 647 871 685 952 773 298 845 673 951 098 1 020 105 7,26% 

= Brutto driftsresultat 10 209 15 925 2 251 9 290 4 320 -19 156 -6 473 66,21% 

+ Finansinntekter 41 382 29 563 32 830 34 735 35 151 44 736 56 287 25,82% 

- Finansutgifter 33 028 27 269 19 792 31 351 45 246 56 205 48 743 -13,28% 

+ Motpost avskrivingar 16 573 17 912 21 792 24 676 26 008 27 231 29 361 7,82% 

= Netto driftsresultat 35 136 36 131 37 081 37 350 20 232 -3 394 30 432 996,64% 

Brukt slik: 

+ Sum bruk av avsetn. 1 643 962 4 725 1 844 5 088 50 778 9 675 

- Avset. til fond/likv. res. 36 779 37 093 41 805 39 194 25 320 47 384 3 031 

Rekneskapsmessig meir/ 

mindreforbruk 

Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 2004-2009 

6,00 % 

5,00 % 

5,44 % 5,39 % 

- - - - - - 37 076 

4,77 % 

Driftsutgifter 

1.200.000 

1.000.000 

800.000 

600.000 

400.000 

200.000 

647.871 

685.952 

773.298 

845.673 

951.098 

1.020.105 

- 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Driftsutgiftene auka med 69,0 mill i høve 2008. Dei siste 5 åra har driftsutgiftene auka med 334,1 mill. Auken frå 2008 kan i hovudsak 

forklarast med: 

• Løn og sosiale utgifter auka med 55,8 mill 

• Energikostnader auka med 3,8 mill 

• Tilskot auka med om lag 3,0 mill 

4,00 % 

3,00 % 

2,00 % 

2,38 % 

3,00 % 

Fordeling av brutto driftsutgifter per sektor 

PLAN- OG 

UTBYGGINGSSJEFEN 

2 % 

EIGEDOMSSJEFEN 

10 % 

STAB 

7 % 

SERVICETORGSJEFEN 

13 % 

1,00 % 

0,00 % 

-0,36 % 

OMSORGSSJEFEN 

15 % 

-1,00 % 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Departementet tilrår at netto driftsresultat bør vere på minst 3 % av driftsinntektene. Det oppnådde resultatet i 2009 er i samsvar med 

departementet sine tilrådingar, noko som er ei styrking i høve 2008 då resultatet låg langt under tilrådingane. 

HELSESJEFEN 

5 % 

SOSIALSJEFEN 

7 % 

SKULESJEFEN 

32 % 

Driftsinntekter 

1.200.000 

BARNEHAGESJEFEN 

9 % 

1.000.000 

800.000 

600.000 

663.796 688.203 

782.588 

849.993 

931.942 

1.013.632 

Fordeling av netto driftsutgifter per sektor 

PLAN- OG 

UTBYGGINGSSJEFEN 

1 % 

EIGEDOMSSJEFEN 

10 % 

PERSONALSJEFEN ØKONOMISJEFEN 

1 % 1 % 

IKT-SJEFEN 

1 % 

SERVICETORGSJEFEN 

7 % 

400.000 

200.000 

- 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 

OMSORGSSJEFEN 

19 % 

SKULESJEFEN 

43 % 

Driftsinntektene auka med 81,7 mill frå 2008 til 2009. Dei siste 5 åra har driftsinntektene auka med 325,4 mill. Auken frå 2008 kan i 

hovudsak forklarast med skatt og rammetilskot som auka med 60,5 mill. og meirverdiavgiftskompensasjon som auka med 10,5 mill. Andre 

inntekter har auka med til saman om lag 10 mill. 

SOSIALSJEFEN 

9 % 

HELSESJEFEN 

6 % 

BARNEHAGESJEFEN 

0,3 % 

14

Finansrekneskapen 

Finansrekneskap 

Finansutgiftene inneheld renteutgifter og avdragsutgifter på låneporteføljen til kommunen. Finansutgiftene vart redusert med 7,5 mill frå 

2008 til 2009. Reduksjonen skuldast i hovudsak redusert lånerente. Finansinntektene inneheld renteinntekter, kursvinstar og aksjeutbytte. 

Samla utgjer finansinntektene 56,3 mill. Finansinntektene auka med 11,5 mill i høve 2008. Auken skuldast auka kursvinstar frå det 

langsiktige kapitalfondet samt auka aksjeutbytte frå BKK. 

Resultat finanstransaksjonar 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Finansutgifter 

Renteutgifter -8,9 mill -9,8 mill -16,4 mill -30,3 mill -38,2 mill -29,7 mill 

Avdragsutgifter -18,4 mill -10,0 mill -15,0 mill -15,0 mill -18,0 mill -19,0 mill 

Finansinntekter 

Renteinntekter 4,4 mill 3,3 mill 5,9 mill 9,7 mill 10,0 mill 6,7 mill 

Kursvinstar 17,0 mill 22,8 mill 16,9 mill 11,1 mill 17,5 mill 26,7 mill 

Aksjeutbytte 8,2 mill 6,7 mill 11,9 mill 14,3 mill 17,2 mill 22,8 mill 

15.000 

10.000 

5.000 

2.294 

13.038 

3.384 

7.544 

Investeringsrekneskapen 

Tabell Investeringsrekneskapen 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 

% endring 

08 - 09 

+ Investeringsutgifter 129 143 81 200 65 327 144 983 153 334 218 319 42,38% 

- Investeringsinntekter 70 105 12 781 11 458 8 010 11 951 21 725 81,78% 

+ Sum finansieringstransaksjonar 39 409 117 019 79 276 37 647 53 990 87 241 61,59% 

= Sum finansieringsbehov 129 113 185 438 133 145 174 619 195 373 283 835 45,28% 

Dekt slik: 

Bruk av lån 19 323 158 003 81 748 139 341 111 296 208 268 87,13% 

Mottatte avdrag på lån 18 607 10 437 9 268 12 704 9 348 22 330 138,87% 

Sal av aksjar og andelar - - 4 327 160 5 400 

Bruk av tidlegare års udisponert - - - - - 

Overføringar fra driftsregnskapen - - 200 - - 

Bruk av disposisjonsfond - - 20 591 - - 

Bruk av ubundne investeringsfond 7 315 4 997 5 488 22 414 5 886 6 000 

Bruk av bundne fond - - 11 523 - - 

Bruk av likviditetsreserve - - - - - 

Sum finansieringstransaksjonar 45 245 173 438 133 145 174 619 131 930 236 598 

Udekt/udisponert 129 067 12 000 - - 63 443 47 237 

- 

-5.000 

-10.000 

-15.000 

I 2007 og 2008 hadde Fjell kommune underskot på netto finans. Dette skuldast auka lånerente og høgare lånegjeld. 2008 var eit spesielt 

krevjande år for finanssida, med omsyn til utviklinga i rente- og aksjemarknaden. I 2009 har dette snudd, rentekostnaden har gått ned og 

avkastninga frå det langsiktige kapitalfondet har vore god. 

Tabell Gjeld og utlån 

-10.095 

-11.469 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Dei største investeringsprosjekta i 2009: 

• Tranevågen ungdomssskule 

61,4 mill 

• Straume terapisenter 

34,2 mill 

• Knappskog skule 

23,7 mill 

• Sjukeheimspaviljong 

16,3 mill 

• Nav-reform 

12,4 mill 

Utviklinga av Investeringsutgiftane 2004-2009 

250.000 

218.319 

Lånegjeld pr. 1.1.2009 758 176 535 

Nye lån 2009 193 225 000 

Nytt startlån 2009 20 000 000 

Avdrag startlån 2009 -5 534 891 

Avdrag 2009 -19 000 000 

Lånegjeld 31.12.2009 946 866 644 

200.000 

150.000 

129.143 

144.983 

153.334 

Langsiktig gjeld er per 31.12.2009 er 946,8 mill. Inklusiv pensjonsforpliktingar på 912,8 mill utgjer langsiktig gjeld 1.859,7 mill. Dette er 

ein auke på om lag 283 mill i høve til 2008. Av dette utgjer auka pensjonsforpliktingar om lag 94 mill. 

Ordinære lån til investeringsføremål og vidare utlån utgjorde ved utgangen av 2009: 946,8 mill, ein auke på om lag 188,7 mill samanlikna 

med 2008. Kommunen sine avdragsutgifter var i 2009 på 19 mill, ei auke på 1 mill i høve til 2008. 

Fjell kommune har over fleire år teke opp startlån/etableringslån i Husbanken til vidare utlån. I 2009 vart det teke opp lån med 20 mill. til 

dette formålet. Gjeld til husbanken som vedkjem desse låna, utgjorde ved utgangen av året 76,8 mill, ein auke på 13,9 mill. kroner. 

100.000 

50.000 

81.200 

65.327 

Utvikling langsiktig gjeld 

- 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 

2.000.000 

1.859.697 

1.800.000 

1.600.000 

1.400.000 

1.200.000 

1.102.479 

1.245.834 

1.443.701 

1.576.829 

Totale investeringar i 2009 var på om lag 218 mill. kroner medan det i 2008 var investert for om lag 153 mill. Investeringane fører på sikt 

med seg auka driftsutgifter, og auka avdrag og renter på lån. 

1.000.000 

890.712 

800.000 

600.000 

400.000 

200.000 

- 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Forklaring: Grafen viser utviklinga i langsiktig gjeld inklusiv pensjonsforpliktingar i perioden 2004-2009. Tal i heile tusen. 

Fjell kommune har rentesikra deler av låneportefølja. 

15

Balanserekneskapen 

Balanserekneskapen (forts.) 

Note Regnskap 2009 Regnskap 2008 

EIGENDELAR 

Anleggsmiddel 2.173.194.458 1.942.456.568 

Herav: 

Faste eigedomar og anlegg 1.054.243.818 881.674.883 

Utstyr, maskiner og transportmiddel 22.104.719 23.789.143 

Utlån 164.448.389 168.702.381 

Aksjer og andeler 11 131.506.649 131.319.253 

Pensjonsmiddel 8 800.890.883 736.970.907 

Omløpsmiddel 7 514.361.748 442.446.482 

Herav: 

Kortsiktige fordringar 64.070.083 65.042.914 

Premieavvik 73.290.756 78.192.500 

Aksjer og andeler 16 283.519.008 276.821.557 

Sertifikat - - 

Obligasjonar - - 

Kasse, postgiro, bankinnskudd 93.481.901 22.389.511 

SUM EIGENDELAR 2.687.556.206 2.384.903.049 

EIGENKAPITAL OG GJELD 

Eigenkapital 13 627.569.145 634.104.961 

Herav: 

Disposisjonsfond 175.368.600 176.398.391 

Bundne driftsfond 15 9.783.818 15.397.968 

Ubundne investeringsfond 132.676.898 134.011.679 

Bundne investeringsfond 7.290.417 7.290.417 

Endring i regnskapsprinsipp som påvirkar AK Drift 3.076.000 3.076.000 

Endring i regnskapsprinsipp som påvirkar AK Invest - - 

Regnskapsmessig mindreforbruk 37.076.051 - 

Regnskapsmessig meirforbruk - - 

Udisponert i inv.regnskap - - 

Udekket i inv.regnskap -47.237.267 -63.442.564 

Likviditetsreserve - -5.533.899 

Kapitalkonto 309.534.628 366.906.969 

Langsiktig gjeld 18 1.859.697.315 1.576.828.635 

Herav: 

Pensjonsforpliktelser 13 912.830.671 818.652.100 

Ihendehavarobligasjonslån - - 

Sertifikatlån - 170.000.000 

Andre lån 946.866.644 588.176.535 

Kortsiktig gjeld 7 200.289.746 173.969.454 

Herav: 

Kassekredittlån - - 

Anna kortsiktig gjeld 182.178.174 163.617.966 

Premieavvik 18.111.572 10.351.488 

SUM EIGENKAPITAL OG GJELD 2.687.556.206 2.384.903.049 

MEMORIAKONTI 

Memoriakonto 6.236.607 1.279.040 

Herav: 

Ubrukte lånemiddel 6.236.607 1.279.040 

Andre memoriakonti - - 

Motkonto til memoriakontiene -6.236.607 -1.279.040 

Endringar i balanserekneskapen 2004-2009 

Pensjonsforpliktelse 

34 % 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Anlegsmidlar 1 270 302 1 381 829 1 496 015 1 677 107 1 942 457 2 173 194 

Omløpsmidlar 311 482 406 670 455 440 495 419 442 446 514 362 

Sum Eiendeler 1 581 784 1 788 498 1 951 455 2 172 526 2 384 903 2 687 556 

Eigenkapital 583 670 594 338 590 842 608 326 634 105 627 569 

Langsiktig gjeld eks. pensjon 369 619 517 466 569 230 707 130 758 177 946 866 

Pensjonsforpliktelse 521 093 585 013 676 604 736 570 818 652 912 831 

Kortsiktig gjeld 107 402 91 681 114 780 120 499 173 969 200 290 

Sum Gjeld og Eigenkapital 1 581 784 1 788 498 1 951 455 2 172 526 2 384 903 2 687 556 

Eiendeler pr. innbyggar 81 89 96 104 112 123 

Langsiktig gjeld pr. innb. 19 26 28 34 36 43 

Balansen gir eit samla oversyn over kommunen sine eigedelar, gjeldspostar og eigenkapital. Eigedelane består av anleggsmiddel og 

omløpsmiddel. Fjell kommune sitt langsiktig kapitalfond, som vert forvalta av DNB og Carnegie, er plassert under omløpsmidlar med 283,5 

mill. kroner. Under anleggsmidlar er aksjar bokført med 131,5 mill. Dette gjeld i hovudsak BKK-aksjar med 93,8 mill. 

På passivasida i balansen har vi under eigenkapital fondsmidlar med totalt 325 mill. kroner. Av disse er 17 mill bundne drifts- og 

investeringsfond. Totale fondsmidlar er redusert med 8 mill i høve til 2008. Dette er før overskott 2009 er sett av til fond. Den langsiktige 

gjelda inklusive pensjonsforpliktingar har auka med om lag 282,8 mill. det siste året. Av dette skuldast låneopptak 213,2 mill. Nøkkeltal og 

forklaringar til balansen er omtala i eigne notar. 

Fordeling av gjeld og eigenkapital 2009 

Kortsiktig gjeld 

7 % 

Eigenkapital 

23 % 

Langsiktig gjeld 

eks. pensjon 

36 % 

Forklaring: grafen over viser fordeling av gjeld og eigenkapital i 2009. Eigenkapitalgraden (eigenkapital/totalkapital) er 

redusert frå 26,1 i 2008 til 23,4 i 2009. 

Utviklinga av arbeidskapital og likviditet 2004-2009 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Arbeidskapital 204 081 314 988 340 660 374 920 268 477 314 072 

Endring i arbeidskapital -31 229 110 907 25 672 34 260 -106 443 45 595 

16

Balanserekneskapen (forts.) Visualisering av investeringsprosjekta i 2009 

Lånegjeld 

100,00 % 

90,00 % 

80,00 % 

70,00 % 

60,00 % 

50,00 % 

40,00 % 

30,00 % 

20,00 % 

10,00 % 

0,00 % 

93,41 % 

83,19 % 81,35 % 

75,19 % 

72,74 % 

55,68 % 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Tranevågen ungdomsskule på Ågotnes 

Forklaring: lånegjeld i % av driftsinntektene 2004-2009 

Fjell kommune har hatt høge investeringsutgifter dei siste åra, noko som har resultert i lånegjeld på ca 947 mill. kroner ved utgangen av 

2009. Langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene bør normalt vere under 60%. Dette fordi ordinære renter og avdrag skal finansierast 

av driftsinntektene. Som det går fram av tabellen over har lånegjelda auka sidan 2004. Dersom ein skulle oppnådd målsetjinga om at 

langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene maksimalt skal vere 60 %, måtte gjelda i 2009 vore redusert med 340 mill. Som det går 

fram av tabellen over, har lånegjelda i % av driftsinntektene vore høgare enn 60 % sidan 2005. 

Straume terapisenter 

Rentescenario 

9 

8 

30 % 50 % 70 % 90 % 

9 

8 

7 

7 

6 

6 

5 

4 

3 

5 

4 

3 

Knappskog skule 

2 

1 

2 

1 

0 

2008 2009 2010 2011 2012 2013 

0 

Ovanståande tabell viser venta utvikling i Noregs bank si styringsrente. 

Noregs bank si styringsrente er renta som bankane får på sine innskot. Utlånsrenta 

frå Noregs bank til bankane er høgare. Skilnadene mellom 3 mnd Nibor rente og 

Noregs bank si styringsrente utgjer om lag 50-90 pkt. Den stipla linja utgjer 

Noregs Bank si prognose for renteutviklinga framover. Det er klart at det vil vera 

ein stigande rentemarknad dei næraste åra. Kor raskt renta vil stige vil avhengige 

av fleire faktorar, til dømes utviklinga i den internasjonale økonomien etter finanskrisa. 

Ut viklinga i styrings- og utlånsrentene til dei andre sentralbankane vil ha stor 

innverknad på den norske renteutviklinga. 

Dersom ein legg til grunn den stipla linja i tabellen, vil dette medføre renteutgifter 

for Fjell Kommune i 2010 om lag 41 mill. Dersom renta vert 1% høgare enn venta 

vil ein få ein rentekostnad på om lag 45 mill. Dersom ein får ei rente som er 1% 

lågare enn venta vil ein få ein rentekostnad som er 38 millionar. 

Sjukeheimspaviljonen på Straume 

NAV-reform 

17

Notar 

Generelt 

Fjell kommune fører rekneskapen i høve til ”Forskrift om årsrekneskap og årsberetning (for kommunar og fylkeskommunar)”, 

fastsett av Kommunal- og arbeidsdepartementet 15.12.00 med heimel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommunar 

og fylkeskommunar (kommunelova) § 48 nr. 6. 

Anordning 

Rekneskapen vert ført etter anordningsprinsippet. Det vil seia at alle kjende utgifter og inntekter skal takast med i løyvingsrekneskapen 

for vedkomande år, anten dei er betalte eller ikkje, når rekneskapen vert avslutta. 

Med unntak av mindre renteinntekter for etableringslån, vert også renteutgifter og –inntekter førte etter anordningsprinsippet. 

Dette inneber at påløpte, ikkje forfalne renter vert utgiftsførte mot at eit tilsvarande beløp vert avsett i balansen. 

Bruttoprinsippet 

Alle utgifter og inntekter vert budsjettert og rekneskapsført brutto. Det skal såleis ikkje gjerast frådrag for tilhøyrande 

inntekter til utgiftspostane, og heller ikkje inntektspostane skal framstå med frådrag for eventuelle utgiftspostar. 

Tilskot til private 

Etter budsjett- og rekneskapsføresegnene er det ikkje høve for kommunen til å ta opp lån for å finansiera tilskot til private. 

Det er heller ikkje lovleg å nytta kapitalinntekter frå til dømes sal av eigedom eller kontantuttak frå verksemder (kraftlag 

o.a.) til å byggja private anlegg. Kommunen kan ta opp lån til vidare utlån til private barnehagar og andre kommunale 

føremål. 

Kyrkja 

Kyrkja er frå 1997 skilt ut som eige selskap under leiing av soknerådet. Kommunen sine utgifter til kyrkja er ført på tenestene 

3900 kyrkjeleg administrasjon, samla sum er 9,7 mill. kroner i 2009. Kyrkja har ein samarbeidsavtale med kommunen 

som regulerer tenesteomfanget når det gjeld lønskøyring, rekneskapsføring, betalingsformidling, innkrevjing og 

rådgjeving, og tekniske tenester. Utgifter/inntekter knytt til desse tenestene er ikkje ført eksplisitt i rekneskapen, men er 

stipulert til kr 200.000. 

Vatn/avlaup/renovasjon 

Desse tenestene er frå og med 2003 skilde ut som eige aksjeselskap, FjellVAR AS. FjellVAR AS har ein betalingsavtale med 

kommunen tenester knytt til mellom anna rekneskapsføring, betalingsformidling og fakturering. 

Inventar og utstyr 

Ved føring av inventar og utstyr er GKRS nr. 4 lagt til grunn slik at berre beløp knytt til enkelt-prosjekt over kr 100.000 er 

ført i investeringsrekneskapet. 

Vedlikehald / nybygg 

Ved føring av vedlikehald/ombygging/rehabilitering er ”Forskrift om årsrekneskap og årsberetning for kommunar og fylkeskommunar” 

av 15.12.2000 lagt til grunn. Det vil seie at vedlikehaldsutgifter er utgiftsførte i driftsrekneskapen, medan 

påkostingar er utgiftsførte i investeringsrekneskapen og aktivert i balansen. Kommunestyret har ved budsjetthandsaminga 

for 2009 lagt til grunn at påkostingar og nybygg skal førast i investeringsrekneskapen. Dette er følgd opp. 

Periodisering 

Ved periodisering av inntekter og utgifter er ”Forskrift om årsrekneskap og årsberetning” av 15.12.2000 lagt til grunn. 

Utlån og fordringar 

Utlån og fordringar er gjennomgått og vurdert for tap. Kr. 72.412 er utgiftsført i rekneskapen som tap på krav. 

Kostnadsførte avdrag på lån i driftsrekneskapen 

Det er i 2009 betalt 19 mill. kroner i avdrag på lån i driftsrekneskapen. Avdraga er rekna etter minimums-metoden, skissert 

i boka ”Kommuneregnskapet” av Sunde. Dersom tilrådd metode hadde blitt lagt til grunn (sum årets avskrivingar/bokført 

verdi anleggsmidlar x sum langsiktig gjeld), ville avdraga i 2009 vore om lag 9 mill høgare. Avdraga betalt i 2009 er såleis 

ikkje i samsvar med kapitalslitet. 

Disponering av årsoverskot 

Overskotet frå driftsrekneskapen i 2009 er på 30,4 mill. kroner. Kommunestyret vedtek disponering av overskot. 

Note 2 - Investeringar 

Investeringsrekneskapen inneheld opplysningar om utgifter til investeringar, kjøp av aksjar og andelar, utlån til andre, inntekter 

frå til dømes sal av eigedom, opplåning og andre finanstransaksjonar. Frå og med 2001 vart renter og avdrag knytt til 

etableringslån ført her, mot tidlegare i driftsrekneskapen. Tabellen ovanfor viser budsjett og faktisk forbruk for investeringar 

i bygg og anlegg. Det er ikkje alltid ein naturleg og direkte samanheng mellom budsjett og forbruk på investeringssida, 

slik ein finn det for drifta. Utbygging går gjerne over fleire år, og det økonomiske løpet er vanskeleg å fastslå på førehand. I 

skjema 2 i rekneskapen kjem samanhengen over tid fram, jf. note 23. 

I 2000 vart det for første gong ført avskrivingar i rekneskapen. Avskrivingsgrunnlaget baserer seg på ein gjennomgang av 

rekneskapane frå 1950 og fram til i dag. Avskrivingstida varierer mellom 5 og 50 år, i høve statlege forskrifter. Samla verdi for 

faste eigedomar, anlegg og utstyr per 31.12.2009 er 1.076,3 mill., ein auke på 170,8 mill. frå i fjor. 

Avskrivingsbeløpet for 2009 er 29,4 mill. I rekneskapen er dette ført som ei utgift med tilsvarande motpost før netto driftsresultat. 

Beløpet er meint som ei synleggjering av ein kostnad (kapitalslitet). Kommunar fører avdrag som ei utgift i driftsrekneskapen. 

I 2009 er det betalt 5,5 mill. i avdrag, som er utgiftsført i investeringsrekneskapen. Av dette gjeld 3,0 mill. ekstraordinære 

avdrag på husbankmidlar (startlån), jfr Kommunelova § 50 nr 7c. 

Note 3 - Den økonomiske utviklinga – budsjett kontra rekneskap 

Nettoavvik drift 12 508 921 

Netto finanstransaksjonar 29 895 867 

Avvik frie inntekter -11 734 026 

Avvik avskrivingar -238 652 

Sum 30 432 110 

Brutto driftsresultat i 2009 var negativt med 6,5 mill. Netto driftsresultat vart positivt med 30,4 mill. Ut frå ei vurdering om sunn 

økonomisk drift, bør Fjell kommune ha eit netto driftsresultat som tilsvarar 3 % av driftsinntektene. Årets resultat tilfredsstiller 

desse krava. Resultatforbetringa i høve revidert budsjett er 30,4 mill. 

Note 4 - Økonomiske nøkkeltal 2003 - 2009 

2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 

Vekst i inntekter i mill. kroner 81,7 81,9 67,5 94,4 24,4 78,5 9,4 

Vekst i inntekter i % 8,8 % 9,6 % 8,6 % 13,7 % 3,7 % 13,4 % 1,6 % 

Vekst i utgiftene, mill kroner 69,0 105,4 72,4 87,40 38,1 72,7 -2,6 

Vekst i utgiftene, % 7,3 % 12,5 % 9,4 % 12,7 % 5,9 % 12,7 % -0,4 % 

Brutto driftsresultat i % av inntektene -0,6 % -2,1 % 0,50% 1,2 % 0,3 % 2,4 % 1,8 % 

Kapitalutgifter i % av inntektene 4,8 % 6,0 % 5,3 % 4,0 % 2,9 % 4,1 % 5,6 % 

Netto driftsresultat i % av inntektene 3,0 % -0,36% 2,40% 4,8 % 5,4 % 5,5 % 6,0 % 

Langsiktig gjeld (eks pensjonsforp.) per innb. 43 388 35 408 33 395 27 379 25 818 18 480 19 300 

langsiktig gjeld i % av inntektene 93,4 % 81,4 % 83,2 % 72,7 % 75,2 % 55,7 % 64,8 % 

Fond i % av inntektene 32,1 % 35,7 % 40,3 % 42,8 % 47,9 % 44,8 % 46,5 % 

Gj.snittleg nedbetalingstid for gjeld, tal år 49,8 42,1 47,1 37,9 51,8 20,1 22,9 

Likvid grad 1; Oml.midlar/korts. gjeld 2,6 2,5 4,1 4,0 4,4 2,9 3,5 

Skattedekningsgrad; Skatteinntekt/driftsutg 45,9 46,3 48,7 49,4 50,4 50,2 51,2 

Eigenkapitalgrad; EK*100/TK 23,4 26,1 28,0 30,3 33,2 39,4 37,1 

Inntektene i 2009 voks med 81,7 mill. medan utgiftene voks med 69 mill, dvs at inntektene voks med 12,7 mill meir enn 

utgiftene. 

Inntektsveksten frå 2008 til 2009 skuldast hovudsakleg meirinntekter knytt til dei frie inntektene og mva-kompensasjon 

grunna store investeringar i 2009. 

Veksten i utgiftene skuldast i hovudsak auka løns- og pensjonsutgifter, arbeidsgjevaravgift og energikostnader. 

Finansutgiftene er redusert grunna lågare renteutgifter. 

Langsiktig gjeld per innbyggjar har auka, og skuldast nytt låneopptak på 213,2 mill. i 2009. Gjennomsnittleg nedbetalingstid 

for gjeld er auka til 49,8 år. 

18

Note 5 - Skatt og rammetilskot (frie inntekter) 

Inntektssystemet er slik at staten fastset eit samla budsjettmål for skatt og rammetilskot (dei frie inntektene). Dersom skatteveksten 

vert større enn føresett, vert det inntektsutjamnande tilskotet redusert tilsvarande. Dette skjer fortløpande gjennom 

året, og siste avrekning vert gjort i februar året etter sjølve inntektsåret. Stortinget ser kommunesektoren under eitt 

og kan velja å la kommunane få behalde ein eventuell meirskatt. Ein legg her gjennomsnittleg vekst til grunn og utjamnar i 

høve til dette. Kommunar med skatteinngang utover landsgjennomsnittet får eit tilsvarande trekk i rammeoverføringa. 

Note 6 - Rekneskap per sektor 

Det er ikkje vesentlege avvik mellom budsjett og rekneskap for kvar sektor. Innsparing på Omsorgssjefen sitt område skuldast 

utsetjing av oppstart av ny sjukeheimspaviljong. Nettobudsjett på paviljongen var på 5,2 mill. 

Note 7 - Endring i arbeidskapital 

Rekneskap 2009 Revidert budsjett Avvik 

Rammetilskot 170 602 633 178 660 000 -8 057 367 

Skatt 467 931 340 471 608 000 -3 676 660 

Sum 638 533 973 650 268 000 -11 734 027 

Regnskap 2009 Buds(end) 2009 Avvik(per.) Avvik i %(per.) 

1 RÅDMANN -631 322 667 -643 491 000 -12 168 333 1,9 % 

2 PERSONALSJEFEN 7 989 616 9 299 000 1 309 384 14,1 % 

3 ØKONOMISJEFEN 5 502 504 5 830 000 327 496 5,6 % 

4 IKT-SJEFEN 9 322 583 9 627 000 304 417 3,2 % 

5 SERVICETORGSJEFEN 44 941 484 45 033 000 91 516 0,2 % 

6 SKULESJEFEN 269 529 206 272 298 000 2 768 794 1,0 % 

7 BARNEHAGESJEFEN 2 068 000 2 068 000 0 0,0 % 

8 SOSIALSJEFEN 53 843 290 53 796 000 -47 290 -0,1 % 

9 NAV 1 543 776 - -1 543 776 0,0 % 

10 HELSESJEFEN 40 505 921 40 648 000 142 079 0,3 % 

11 OMSORGSSJEFEN 121 979 642 127 043 000 5 063 358 4,0 % 

12 PLAN- OG UTBYGGINGSSJEFEN 8 233 422 10 256 000 2 022 578 19,7 % 

13 EIGEDOMSSJEFEN 65 863 225 67 593 000 1 729 775 2,6 % 

Balanserekneskapen 31/12/2009 31/12/2008 Endring 

2.1 Omløpsmidlar 514 362 442 446 71 916 

2.3 Kortsiktig gjeld 200 290 173 969 26 321 

Arbeidskapital 314 072 268 477 45 595 

Drifts- og investeringsrekneskapet år 2009 Beløp Sum 

ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT 

+ Sum driftsinntekter 1 013 631 

- Sum driftsutgifter 1 020 105 

+ Eksterne finansinntekter 56 286 

- Eksterne finansutgifter 48 742 

+ Motpost avskrivingar (990) 29 361 

Sum driftsrekneskapen 30 431 30 431 

ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING 

+ Sum inntekter 21 725 

- Sum utgifter 218 319 

Eksterne finansutgifter 

- Avdragsutgifter 5 534 

- Utlån 18 076 

- Kjøp av aksjar og andelar 187 

Eksterne finansinntekter 

+ Bruk av lån 208 267 

+ Mottekne avdrag på utlån 22 330 

+ Sal av aksjar og andelar - 

Sum investeringsrekneskapen 10 206 10 206 

Endring ubrukte lånemidlar (auke +/reduksjon-) 4 958 

Endring i rekneskapsprinsipp som påverkar AK 0 

Endring arb.kap jf drifts- og inv.rekneskap 45 595 

Sum endring arbeidskapital jf balansen 45 595 

Note 8 - Pensjon 

Premieavvik (inkl. arb.gjev.avg.) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Årets premieavvik SPK -1 609 2 158 2 325 869 556 -2 030 -3 899 90 

Årets premieavvik KLP 9 260 1 144 642 -4 490 551 1 190 2 547 790 

Årets premieavvik FKP 9 023 20 212 36 258 -8 561 

Sum årets premieavvik 7 652 3 302 2 968 -3 620 10 130 19 372 34 905 -7 681 

Sum amortisering 510 730 928 687 1 362 2 654 4 981 

Sum verknad i rekneskapen 7 652 2 792 2 238 -4 548 9 443 18 010 32 251 -12 662 

Årets netto pensjonskostnad (F § 13-1 bokstav C) KLP SPK FKP SUM 2009 

Årets pensjonsopptjening, nåverdi 4 233 300 18 301 048 31 005 439 53 539 787 

Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 4 393 501 15 419 313 26 702 772 46 515 586 

Forventet avkastning på pensjonsmidlene 4 188 946 12 863 456 22 385 411 39 437 813 

Administrasjonskostnader 292 997 503 491 1 112 755 1 909 243 

Sum amortisert premieavvik 510 806 -95 178 -3 079 988 -2 664 360 

Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) 4 730 852 21 360 396 36 435 555 62 526 803 

Årets pensjonspremie til betaling (inkl. adm.) 5 423 229 21 440 149 28 931 628 55 795 006 

Årets premieavvik 692 377 79 753 -7 503 927 -6 731 797 

Balanse 31.12.09 (F § 13-1 bokstav E) Pensjons poster Arbeidsgjevaravgift Sum 2009 

Brutto påløpt forpliktelse 898 997 621 126 758 665 1 025 756 286 

Pensjonsmidler 800 890 883 112 925 615 913 816 498 

Netto pensjonsforpliktelse 98 106 738 13 833 050 111 939 788 

Årets premieavvik -6 731 797 -949 183 -7 680 980 

Amortisert premieavvik 4 365 336 615 512 4 980 848 

Verknad årets rekneskap -11 097 133 -1 564 696 -12 661 829 

Beregningsforutsetninger 31.12.2009 (F § 13-1 bokstav E) KLP SPK FKP 

Forventet avskastning på pensjonsmidler (F § 13-5 bokstav F) 6,50% 5,85% 6,50% 

Diskonteringsrente (F § 13-5 bokstav E) 5,50% 5,50% 5,50% 

Forventet årlig lønnsvekst (F § 13-5 bokstav B) 3,79% 3,79% 3,79% 

Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F § 13-5 bokstav D) 3,79% 3,79% 3,79% 

Aldersgruppe 

Frivillig avgang i 2009 i % 

%-vis del 

under 20 år 20% 

20-23 år 8% 

24-25 år 6% 

26-30 år 6%, - 0,4% pr år over 25 år 

31-45 år 4%, - 0,2% pr år over 30 år 

46-50 år 1%, - 0,1% pr år over 45 år 

over 50 år 0% 

Uttaksdel pr aldresgruppe i AFP-felles 

Kommunal pensjonsordn. 

Aldersgruppe 

Uttaksdel 

62 år 20,00% 

63 år 30,00% 

64 år 40,00% 

65 år 50,00% 

66 år 60,00% 

Tal personar i ordningane: KLP SPK FKP 

Tal aktive 108 473 965 

Tal pensjonistar 33 273 

Tal oppsatte 21 1078 

Sum Løn 32 133 672 263 818 033 

Gjennomsnittlig lønn 297 534 276 249 

Gjennomsnittlig alder på aktive 43,14 43,55 

Reglane for føring av pensjonskostnader vart endra frå rekneskapsåret 2002. Tidlegare vart faktisk pensjonspremie utgiftsført 

i rekneskapen, medan det etter dei nye reglane skal reknast ut ein netto pensjonskostnad ut frå kva som er normalpremie 

over tid. Netto pensjonskostnad er i større grad basert meir stabile føresetnader om lønsvekst, avkastning på 

pensjonsmidlar, m.m. enn storleiken på årets premie. Argumentet er basert på at man då vil få eit jamnare nivå på pensjonspremien. 

Dei nye reglane fører til at det vil vera forskjell mellom den betalte pensjonspremien og netto pensjonskostnad som skal 

visast som ei utgift i rekneskapen. Denne forskjellen vert kalla premieavvik og dette avviket skal handterast slik at det berre 

er netto pensjonskostnad som vert belasta resultatet, medan premieavviket står oppført som ei kortsiktig gjeld / kortsiktig 

fordring i balansen. 

Det er to alternative metodar å behandle premieavviket som står oppført i balansen. Den eine er å resultatføre avviket 

direkte året etter at det er oppstått. Den andre metoden er å føre 1/15 av premieavviket frå år 1 til utgift i år 2, m.v. I Fjell 

har vi vald å nedskrive beløpet med 1/15 del kvart år. Dette kan sjåast som «nedbetaling» av lån – kor lånet vart vel 7,6 mill 

lågare i 2009 slik at «avdraga» i åra framover vil bli redusert. 

19

Note 9 – Kommunalt garantiansvar pr. 31.12.09 

Nr Gitt overfor - namn Lånenr Beløp Utløper dato 

Den Norske Stats Husbank: 

1 Kanutten Barnehage 13.522.787.4 2 999 452 

2 Fjell Bustadstifting 13.511.300.9 3 763 987 



Kommunalbanken: 

5 Fjell Bustadstif. Solh.feltet omsorgsbustader 20020423 8 927 500 15/8/2034 

6 Fjell Bustadstif. Straumsfjellet oms.bustader 20020424 10 091 600 15/8/2034 

7 FjellVar AS 20080135 75 200 000 8/4/2033 

Nordea Bank Norge ASA: 

8 Sotra Brannvern 6516.05.26196 1 543 750 

9 Argos AS 6501.10.14719 250 000 

10 Sambygg AS 6502.10.28462 16 245 000 

11 Fjell Vatn og Avløp 6503.10.11428 85 000 000 

12 Fjell sokneråd 6516.81.71166 1 916 660 

Handelsbanken 

13 Kanutten Barnehage 9521.80.81739 668 750 1/11/2018 

Kommunekreditt Norge 

14 Fjell VAR AS (innfri. av gjeld til Fjell kommune) 9232 93 000 000 30/3/2033 

15 Fjell VAR AS (finansiert av nye investeringar) 10308 110 442 486 30/12/2035 

16 Fjell sokneråd 10826 700 000 

Sum garantiansvar 419 819 903 

Note 10 – Fordringar og gjeld til kommunale føretak, bedrifter og samarbeid 

jf. Kommuneloven §§ 11 og 27 

Kommunal virksomhet - navn: Fordringer Gjeld 

Fjell Bustadstifting 35 982 - 

Fjell VAR A/S 10 415 23 075 319 

Note 11 – Aksjar og andelar i varig eige 

Selskapets navn Balanseført verdi Eierandel i selskapet 

Biblioteksentralen A/L 1 200 4 aksjer 

BKK 93 835 000 2.794 aksjer 

Asvo 52 000 

Fjell VAR AS 10 000 000 100% 

Sambandet Sotra-Øygarden 350 000 

Straume Idrettspark 408 000 408 aksjar a kr 1000 

Sambygg 80 000 80 aksjar a kr 1000 

Business Region Bergen AS 36 000 36 aksjar a kr 1000 

Regionalt kompetanse og utv.senter 55 000 

Eigenkapitalinnskot KLP 1 434 625 

Eigenkapitalinnskot FKP 25 254 824 

SUM 131 506 649 

Note 12 – Oversyn over aksjeutbytte 2004 – 2009 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 

BKK 7 944 755 6 468 110 11 664 950 14 095 730 17 165 588 22 828 853 

Tide AS (HSD) 45 000 45 000 135 000 45 000 - - 

Sum 7 989 755 6 513 110 11 799 950 14 140 730 17 165 588 22 828 853 

Note 13 – Fond og likviditetsreserve 

Disposisjonsfond Beløp 

Beholdning 01.01.09 176 398 391 

Bruk av fondet i driftsrekneskapen -1 546 225 

Bruk av fondet i investeringsrekneskapen - 

Avsetninger til fondet 516 433 

Behaldning 31.12.09 175 368 599 

Bundne driftsfond Beløp 

Behaldning 01.01.09 15 397 968 

Bruk av fondene i driftsrekneskapen -8 128 857 

Bruk av fondene i investeringsrekneskapen 

Avsetninger til fonda 2 514 706 

Behaldning 31.12.09 9 783 817 

Ubundne investeringsfond Beløp 

Behaldning 01.01.09 134 011 679 

Bruk av fonda -6 000 000 

Avsetninger til fonda (Overført frå likviditetsreserven) 4 665 219 

Behaldning 31.12.09 132 676 898 

Bundne investeringsfond Beløp 

Behaldning 01.01.09 7 290 417 

Bruk av fonda - 

Avsetningar til fonda - 

Behaldning 31.12.09 7 290 417 

Note 14 – Feiefond 

Grunnlag 2009 

Feiefond 01.01.2009 -1 312 493,00 

Totale driftsutgifter 2009 2 406 436,00 

Fjell kommune sin andel av driftsutgiftene 78,37% 1 885 923,89 

Inntekter feiing 2009 2 245 477,00 

Feiefond 31.12.2009 -952 940 

Sotra brannvern IKS vart oppretta 01.01.2006 og har ansvar for feiing i Fjell og Sund kommunar. 

Note 15 – Skjønsmidlar barnehagar 

Teneste Kostra-funksjon: 201 FØRSKULE Regnskap 2003 Rekneskap 2009 

2010 OPPHALD BARNEHAGE 2 063 519 3 867 747 

2011 STØTTETILTAK TIL PRIVATE BARNEHAGAR 5 845 815 4 925 033 

2012 SKJØNSMIDLAR BARNEHAGAR - -3 221 821 

2013 KOMPETANSEOPPBYGGING 33 517 36 000 

Sum 7 942 851 5 606 958 

Bruk/avsetnad av bundne fond funksjon 201 2 335 893 

Sum 201 7 942 851 7 942 851 

Teneste 

Kostra-funksjon: 211 STYRKT BARNEHAGETILBOD 

2110 SPESIALUNDERVISNING BARNEHAGE 2 452 301 2 981 823 

2111 STYRKT TILBOD BARN I BARNEHAGE 929 620 152 450 

2112 SKJØNSMIDLAR FELLES SPESIALTILBOD 223 841 

Sum 3 381 921 3 358 115 

Bruk/avsetnad av bundne fond funksjon 211 23 806 

Sum 211 3 381 921 3 381 921 

Teneste 

Kostra-funksjon: 221 FØRSKOLELOKALE OG SKYSS 

2210 DRIFT/VEDLIKEHALD BARNEHAGAR 3 774 426 18 926 484 

2211 SKJØNSMIDLAR FØRSKULELOKALE OG SKYSS -11 153 633 

Sum 3 774 426 7 772 850 

Bruk av bundne fond funksjon 221 -3 998 424 

Sum 221 3 774 426 3 774 426 

20 

Totalsum 15 099 198 15 099 198

Note 16 – Kapitalfond 

2007 % 2008 % 2009 % 

Carnegie 

DnbNor 

Pengemarknad - - - - - - 

Obligasjonar 178 511 269 68,85% 193 537 309 70% 102 204 022 103 594 729 73% 

Pengemarkedsfond 0,00% 82 628 607 30% 1 277 373 16 193 657 6% 

Bank 0,00% 655 641 0,2 % 968 0% 

Aksjar 80 774 163 31,15% 0% 38 448 923 21 799 336 21% 

Sum 259 285 432 100% 276 821 557 100% 141 930 318 141 588 690 100% 

Fjell kommune sitt langsiktige kapitalfond, som var på kr 150.000.000, vart i 2005 omklassifisert og fordelt med kr 29.854.790 på 

disposisjonsfond/driftsfond og kr 120.145.209 på langsiktig kapitalfond. Total marknadsverdi for båe fonda er pr 31.12.09 kr 283.519.008. 

Verdiauken i 2009 er på kr 6.697.451 Kommunestyret i Fjell har vedteke at fondets opphavlege verdi skal oppretthaldast. Det er føreteke 

prisregulering i 2009 med 3,1 mill kroner. Denne reguleringa er ført separat på konto for prisreguleringsfond. Prisreguleringsfondet inngår i 

eigenkapitalen og står på passiva sida i balansen. 

Note 17 – Bevegelsar på kapitalkontoen 

Debet 

Kredit 

Kapitalkonto - 25990000 per 31.12.2009 - 366 906 969 

Sal av fast eigedom og anlegg 

Av- og nedskrivning av fast eigedom og anlegg 29 361 348 

Nedskriving av aksjar - 

Aktivering av fast eigedom og anlegg 200 245 859 

Sal av fast eigedom - 

Av- og nedskriving av utstyr, maskiner, transportmidlar - 

Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidlar - 

Sal av aksjar og andelar 

Nedskriving av aksjar og andelar - 

Kjøp av aksjar og andelar 187 396 

Oppskriving av aksjar og andelar 

Avdrag på utlån (mottekne avdrag) 22 330 179 

Nedskrivning på utlån - 

Utlån 18 076 187 

Bruk av midlar fra eksterne lån 208 267 433 

Avdrag på eksterne lån 24 534 890 

Urealisert valutatap - 

Urealisert valutagevinst - 

Arb.g.avg. av netto pensjonsforplikting 3 739 230 

Endring pensjonsforpliktingar 90 439 341 

Aktivering av pensjonsmidlar 63 919 976 

Prinsippendringar 10 199 118 

Sum kapitalkontoar 31.12.2009 309 534 628 

Sum 673 871 277 673 871 277 

Note 19 – Mva-kompensasjon investeringar fordelt pr. teneste 

MVA- komp på kjøp i inv.rekneskapen (kto 17280) Rekneskap 2009 

POLITISK VERKSEMD -1 896 

ADMINISTRATIV LEIING -2 238 

FELLESFUNKSJONAR I RÅDHUSET -349 484 

FORVALTNING AV KOMMUNALE BYGG OG EIGEDOMAR -3 500 

DRIFT AV ADM.BYGG -4 582 703 

OPPHALD BARNEHAGE -5 121 

UNDERVISNING -531 056 

VAKSENOPPLÆRING -10 114 

DRIFT/VEDLIKEHALD BARNEHAGAR -101 352 

NYBYGG SKULEANLEGG -284 075 

SKULEANLEGG -17 899 061 

NÆRMILJØTILTAK -30 854 

HELSESTASJON- OG SKULEHELSETENESTA -86 165 

PSYKIATRISKE TENESTER -3 390 

LEGETENESTE -3 646 

ERGO- OG FYSIOTERAPITENESTE -4 113 

SOSIALTENESTA -11 522 

BARNEVERNTENESTA -37 222 

PLEIE OG OMSORG I INSTITUSJON -27 665 

PLEIE OG OMSORG I HEIMEN -23 075 

DRIFT/VEDLIKEHALD HELSEINSTITUSJON -10 295 329 

INTRODUKSJONSORDNINGA 200 

PLANSAKBEHANDLING - REGULERING -564 

ANNA PLANSAKBEHANDLING -25 278 

KART OG OPPMÅLING -13 675 

TILRETTELEGGING OG STØTTE NÆRINGSLIV -938 

VEGAR OG GATER M.V. -791 941 

TRAFIKKSIKRING -526 731 

PARKAR, PLASSAR, TORG M.V. -111 041 

TRANSPORTSYSTEM FOR VATN -66 455 

FRILUFTSOMRÅDE -3 625 

BIBLIOTEKSTENESTA -2 393 

IDRETT -59 651 

KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG ANLEGG -11 530 

KULTUR -2 270 

Sum konto 17280 -35 909 473 

Note 18 – Langsiktig gjeld - rentescenario 

Selskap 

Beløp 

Nordea 291 918 439 

Kommunalbanken 576 478 862 

Husbanken 78 469 343 

Pensjonsforplikting KLP 63 264 011 

Pensjonsforplikting SPK 360 117 192 

Pensjonsforplikting FKP 475 616 418 

A.g.a av netto pensjonsforpl. 13 833 050 

Sum 1 859 697 315 

21

Note 20 – Oversyn over investeringsprosjekt (Skjema 2) 

Rådmannen 1000 Til gode 01.01.2009 Vedteke 2009 Brukt 2009 Til gode 31.12.2009 

Orgel Foldnes kyrkje og utsmykking -1 665 867 1 947 000 280 000 1 133 

Nye gravplassar planleggingsmidlar 300 000 300 000 - 

Foldnes kyrkje underetg. -428 000 428 000 - 

Sum rådmann -2 093 867 2 675 000 580 000 1 133 

IKT-sjefen 1120 Til gode 01.01.2009 Vedteke 2009 Brukt 2009 Til gode 31.12.2009 

IT-satsing 601 112 4 000 000 3 467 976 1 133 136 

Sum IKT-sjef 601 112 4 000 000 3 467 976 1 133 136 

Servicetorgsjefen 1130 Til gode 01.01.2009 Vedteke 2009 Brukt 2009 Til gode 31.12.2009 

Inventar/utstyr 1 438 396 520 132 918 264 

Vestk.festiv. rente og avdr.fritt lån 300 000 300 000 

Landro samfunnshus -1 000 000 -1 000 000 

Kobbeleia Grendalag - allakt.hus 100 000 100 000 

Hjelteryggen Allaktivitetshus 100 000 100 000 

Bingar 1 316 000 48 000 1 268 000 

Sum servicetorg 2 254 396 - 568 132 1 686 264 

Skulesjefen 2100 Til gode 01.01.2009 Vedteke 2009 Brukt 2009 Til gode 31.12.2009 

Instrument til elitekorps 35 602 35 602 

Kvalitetsforbetringsmidlar skular 6 145 009 3 492 895 2 652 114 

Sum skule 6 180 611 - 3 492 895 2 687 716 

Barnehagesjefen 2200 Til gode 01.01.2009 Vedteke 2009 Brukt 2009 Til gode 31.12.2009 

Barnehagar uteområde -216 000 216 000 - 

Sum barnehage -216 000 216 000 - - 

Plan og utbyggingssjefen 4000 Til gode 01.01.2009 Vedteke 2009 Brukt 2009 Til gode 31.12.2009 

Ågotnes nye skule inkl. vegdel 4 070 605 42 500 000 61 367 962 -14 797 357 

Knappskog skule Utviding -20 239 242 27 000 000 23 686 784 -16 926 026 

Fjell ungdomsskule -1 599 000 1 599 000 - - 

Algrøy skule -21 000 -21 000 

Eigedomssjefen 4300 Til gode 01.01.2009 Vedteke 2009 Brukt 2009 Til gode 31.12.2009 

Tomtekjøp-badestr/friluft 950 000 950 000 

Tomtekjøp 1 852 200 3 155 743 -1 303 543 

Tomtekjøp «Perler i Nordsjøløypa» 0 - 

Ombygging/Rehab.bygg -8 724 023 6 000 000 11 865 032 -14 589 055 

NAV-reform 10 000 000 12 398 154 -2 398 154 

Skulebruksplan 5 000 000 5 000 000 

Fjell Sjukeheim omb/rehab bygg 5 000 000 414 370 4 585 630 

Tilrettel. paviljong Skålevik skule 1 000 000 2 858 812 -1 858 812 

Aksjon inneklima -975 698 - -975 698 

Brannverntiltak 2 678 000 2 678 000 

Vass og avlaupsleidningar Knarrvika 1 495 165 1 750 000 -254 835 

Infrastrukturtiltak Knarrvika 1 014 007 1 604 412 -590 405 

Kommunale kaiar påkostnad 444 440 200 000 36 230 608 210 

Etablering av fortau i Snekkevika -576 477 1 506 448 -2 082 925 

Fjell kulturhus rehab. -330 000 330 000 - 

Trafikksikring/veglys 5 087 162 3 000 000 2 576 854 5 510 308 

Skilting -82 678 240 370 -323 048 

Rehab vegar -3 078 106 2 000 000 2 673 550 -3 751 656 

Hjelteryggtunnelen -11 834 840 10 700 000 -1 134 840 

Sjukeheimspaviljong - inkl. inventar 

& utstyr 

-4 379 982 16 250 000 16 267 951 -4 397 933 

P-plass Søre Fjell 16 798 -16 798 

Delfinansiering trafikksikring 5 000 000 5 000 000 

Rehab Bildøybakken -2 283 941 342 000 1 514 758 -3 456 699 

Rehab Bildøyhallen -891 000 984 000 93 000 

Aksjon kommunale busskur 500 000 500 000 

Opprusting kommunal veg 

Apalvågen 

1 500 000 1 500 000 

Fjell kyrkje - parkering -965 188 379 024 -1 344 212 

Sum eigedomssjef -15 100 959 62 306 000 59 258 504 -12 053 463 

Planl. Skålevik og Bratth. skular -47 000 -47 000 

Brattholmen skule mellombygget 211 183 -211 183 

Syltøy skule -274 000 -274 000 

Terapibass./bygg inkl. sansehage 6 166 391 18 379 000 34 171 476 -9 626 085 

Øyane DPS -777 468 108 299 000 7 203 044 100 318 488 

Sansehage sjukeheimen 750 000 - 750 000 

Straume helsesenter byggesteg 5 -13 246 339 5 000 000 70 309 -8 316 648 

P-Hus Fjell sjukeheim 5 000 000 5 000 000 

Skitnebotn avfallsplass 395 000 395 000 

Storskaret-Brattholmen 13 566 470 6 000 000 7 566 470 

Polleidet-Landro -1 534 995 -1 534 995 

Utarb. av reguleringsplaner/ 

VA-plan 

3 000 000 521 704 2 478 296 

Turveg Hjelteryggen Straume 1 500 000 1 500 000 

Plan rv 555 Straume-Knarvika 300 000 225 888 74 112 

Sum Plan- og utbygging -3 740 578 203 527 000 133 458 349 66 328 073 

22

Note 21 – Gebyrrekneskap 

Plansak - Resultat 2009 

DIREKTE DRIFTSUTGIFTER (variable) 

Sum utgifter plansak 3 610 946,60 

+ Neg premieavvik 41 744,30 

+ Arb.g.avgift av neg premieavvik 5 885,95 

+ Pos amortisert premieavvik 21 287,88 

+ Arb.g.avgift av pos amotisert premieavvik 3 001,59 

- Pos premieavvik 

- Arb.g.avgift av pos premieavvik - 

- Neg amortisert premieavvik 

- Arb.g.avgift av neg. amortisert premieavvik - 

Sum direkte driftsutgifter korrigert 3 682 866,32 

Byggesak - Resultat 2009 


Sum utgifter byggjesak 6 407 066,68 




+ Arb.g.avgift av pos amortisert premieavvik 5 422,82 






INDIREKTE DRIFTSUTGIFTER (fast påslag) 

Sum indirekte driftsutgifter plansak (sats 20%) 736 573,26 


Sum indirekte driftsutgifter byggjesak (sats 20 %) 1 307 400,04 

SUM UTGIFTER 4 419 439,58 


MERKNAD: FULL KOSTNADSDEKNING SKAL PER DEFINISJON UTGJERE 65 % AV TOTALE UTGIFTER PÅ PLANSAK, JF. VEDTAK I 

SAK KS-130/06. 

MERKNAD: FULL KOSTNADSDEKNING SKAL PER DEFINISJON UTGJERE 85% AV TOTALE UTGIFTER PÅ BYGGESAK, JF. VEDTAK I 

SAK KS-130/06. 

SUM GRUNNLAG UTGIFTER (Korrigert og justert, jf. KS-130/06) 

Sum utgifter korrigert og justert, jf. KS-130/06 (sats 65%) 2 872 635,73 



DIREKTE DRIFTSINNTEKTER (variable) 

Sum inntekter plansak 3 029 516,66 

Sum driftsinntekter korrigert 3 029 516,66 


Sum inntekter byggjesak 5 315 096,15 


KAPITALINNTEKTER (Renter på innskudd) 

Plansak - 

Sum kapitalinntekter - 

KAPITALINNTEKTER (Renter på innskot) 

Byggjesak - 


SUM INNTEKTER 3 029 516,66 


RESULTAT 156 880,93 



RESULTAT -1 352 644,07 

FOND - kto 25110020 

Inngåande balanse (IB) 01.01.2009 2 271 869,82 

Avsetnad til fond -156 880,93 

Bruk av fond 

Utgåande balanse (UB) 31.12.2009 2 114 988,89 

FOND - kto 25110022 

Inngåande balanse (IB) 01.01.2009 -686 043,14 

Avsetnad til fond 

Bruk av fond 1 352 644,07 

Utgåande balanse (UB) 31.12.2009 666 600,93 

23

Kart og oppmåling - Resultat 2009 


Sum utgifter kart og oppmåling 4 000 107,81 




+ Arb.g.avgift av pos amortisert premieavvik 2 387,29 







Sum indirekte driftsutgifter kart og oppmåling (sats 20%) 811 461,72 


MERKNAD: FULL KOSTNADSDEKNING SKAL PER DEFINISJON UTGJERE 85 % AV TOTALE UTGIFTER PÅ KART OG OPPMÅLING, JF. 

VEDTAK I SAK KS-130/06. 




Sum inntekter kart og oppmåling 3 258 830,48 


KAPITALINNTEKTER (Renter på innskudd) 

Kart og oppmåling - 




RESULTAT -879 624,28 

FOND - kto 25110023 

Inngåande balanse (IB) 01.01.2009 2 062 899,37 

Avsetnad til fond 

Bruk av fond 879 624,28 

Utgåande balanse (UB) 31.12.2009 2 942 523,65 

24

Revisjonserklæring 

25

Tenestene i kommunen 

Tranevågen ungdomsskule under bygging 27

Skulen i Fjell skal 

vera ein kvalitetsmedviten, 

endringsdyktig 

og lærande 

organisasjon 

Skulesjef 

Ellen Hansen 

28

Skulesjefen 

1. Innleing 

Skulesjefen er den største ein inga i kommunen. 

I 2009 hadde eininga 560 medarbeidarar fordelt på 

454 årsverk. 

Tenestene våre omfattar 17 grunnskular med SFO, 

kulturskule, PPT og vaksenopplæring. 

I tillegg vert det gitt særskilt tilrettelagte skuletilbod 

ved spesialavdelingane ved Hjelteryggen skule og 

Fjell Ungdomsskule, ved Gangstøgarden ressurssenter 

og i innføringsklassane for nye minoritetsspråklege 

elevar ved Foldnes og Ulveset skular. 

Ved Fjell vaksenopplæring vert det gjeve spesialundervisning, 

og norskopplæring, og fram til 

26.11.09 introduksjonsprogram for nye flyktningar. 

2. Tiltak frå HP – 2009 med status/resultatoppnåing 

1. Tilpassa opplæring, bygd på trivsel og tryggleik, 

skal prega heile skulen si verksemd. Det skal 

satsast særleg på lese- og skriveopplæring. I tillegg 

kjem realfag på 5.-7. trinn og på ungdomstrinnet. 

Status: I rute. Mellom anna er leseopplæringa i 1. 

og 2. klasse styrkt med ein ekstra leselærar 5 timar 

i veka. 

• Utvikling av tydelege vaksne i skulen. Særskilt 

skal læraren si rolle som klasseleiar vektleggjast. 

Kompetanseheving i klasseleiing gjennom kurs og 

nettverk skal vere gjennomført innan skulestart 

2010, i tråd med plan for implementering av program 

for klasseleiing. 

Status: I rute. Alle skular har innført program for 

klasse leiing (TSK). Halvparten av lærarane på barnetrinnet 

er kursa, resten februar 2010. Ungdomstrinnet 

har starta opp med Respekt (SAF) . 

• Skuleleiarar skal få auka kompetanse innan rettleiing 

og skulevandring innan utgangen av 2010. 

Status: Oppstart vår 2010. 

• Alle elevar på ungdomstrinnet skal ha ein partnarskapsbedrift 

og vera i gang med praksisnær undervisning. 

Heile perioden 

Status: Praksisnær undervisning er i god gjenge på 

skulane. 

• Alle barneskular skal vera i gang med samarbeidsprosjekt 

med lokalt næringsliv og praksisnær 

under visning. Heile perioden. 

Status: I rute, gode prosjekt i gang. 

2. Vurdering for læring skal ha fokus i heile skulen 

si verksemd. 

Alle skular i Fjell vert vurderte av eksterne skulevurderarar 

innan skulestart 2010. 

Status: I rute. seks skular vert vurderte i 2009. 

• Skuleeigar sitt ansvar for systematisk oppfølging 

og evaluering av skulane sitt arbeid skal styrkast. 

Skulane skal laga ei pedagogisk årsmelding ved 

slutten av kvart skuleår, der dei evaluerer eige 

arbeid i høve skulen sitt rammeverk, som til dømes 

læreplan og verksemdsplan. Oppstart skuleåret 

2008/2009. 

Status: Gjennomført. Årsmeldingar vert lagt fram 

for KD. 

• Alle lærarar skal ha gjennomført kompetanseheving 

innan elevvurdering innan utgangen av 

2009, i samband med ny vurderingsforskrift for 

skulen. 

Status: Gjennomført, alle lærarar har vore på kurs. 

3. Det skal satsast på å styrkja den faglege kompetansen, 

særleg innan lesing, skriving, realfag og 

praksisnær undervisning i heile grunnskulen. 

Lærarar på barne- og ungdomstrinnet skal få økonomisk 

støtte til å gjennom føra vidare utdanning 

innan realfag, lese- og skrive opplæring og 

spesial pedagogikk. 

Heile perioden. 

Status: I rute. 

• Nettverk innan ulike fagområde skal vidareførast. 

Status: I rute 

3. Budsjett og resultatutvikling 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Budsjett 190.645 194.922 214.571 230.614 254.321 272.298 

Rekneskap 190.217 194.497 213.907 230.675 254.288 269.529 

% vekst 2% 10% 8% 10% 6% 

Skulesjefen sin sektor hadde i 2009 ei auke på 6% i 

høve til 2008. Dette skuldast i hovudsak auka utgifter 

til løn i samband med at skuledagen vart utvida 

med 1 time pr veke for 5.-7. trinn skuleåret 2009 - 

2010. Den nye timen er nytta til fysisk aktivitet. 

Utgiftene er i hovudsak til løn. I tillegg kjem lønsauke 

i samband med lønsoppgjeret. Det var ikkje 

auke i elevtal eller klassetal i 2009, derfor er auken 

mindre enn den har vore dei siste åra. Overskotet på 

omlag 2,77 mill eller 1% viser at skulesektoren har 

vist god budsjettstyring også dette året. 

29

4. Arbeidsmiljø 

For elevane vert det gjennomført årlege målingar 

på arbeidsmiljø, som vert rapportert i utdanningsdirektoratet 

sin nettstad Skoleporten.no. Det vert 

gjennomført målingar både for 7. og 10. trinn. 

Tabellane viser samanlikning med resultata nasjonalt. 

Vi har vald ut resultata for trivsel, fysisk lærings miljø, 

mobbing og motivasjon som indikatorar for arbeidsmiljøet 

til elevane. Vi ser at elevane i Fjell ligg om lag 

på landsgjennomsnittet på dei fleste felta. Resultata 

frå 2009 viser framgang i høve 2008 på fleire felt, 

særleg innan fysisk læringsmiljø. 

Læringsmiljø 7. klasse 

Indikatorar og 

nøkkeltal 

2006-2007 2007-2008 2008-2009 

Trivsel 4,3 4,1 4,2 

Elevdemokrati 3,6 3,4 3,5 

Fysisk læringsmiljø 3,3 2,9 3,2 

Mobbing på skulen 1,4 1,5 1,4 

Motivasjon 4,3 4 4 

Kjelde: Skuleporten/utdanningsdirektoratet 

Læringsmiljø 10. klasse 

Indikatorar og 

nøkkeltal 

2006-2007 2007-2008 2008-2009 

Trivsel 4 4,1 4,1 

Elevdemokrati 2,9 2,8 2,8 

Fysisk læringsmiljø 2,6 2,5 2,8 

Mobbing på skulen 1,5 1,4 1,3 

Motivasjon 3,7 3,5 3,5 

Kjelde: Skuleporten/utdanningsdirektoratet 

5. Tilhøve til brukarane 

Elevane er skulane sine brukarar, og for å sjå på 

lærings utbytet deira vil vi kunne hente data frå SSB 

sin KOSTRA rapportering, under temaet grunnskuleopplæring 

- kvalitet. Her finn vi grunnskulepoeng, 

altså summen av alle karakterar på 10. trinn, samanlikna 

med regionsenterkommunar i Hordaland. 

I denne samanlikninga er det berre Bergen og Lindås 

som ligger høgre enn Fjell kommune. 

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 2009, regionsenterkommuner i Hordaland 

Fjell Bergen Stord Voss Os Askøy Lindås 

41 41 38 40 39 40 42 

Kjelde: SSB/KOSTRA 

6. Samarbeid, og viktigaste samarbeidspartar 2009 

Skulesektoren i Fjell har i 2009 starta opp to 

ulike pilot prosjekt i samarbeid med Utdanningsdirektoratet; 

Arbeidslivsfag og Statleg rettleiarkorps. 

Arbeidslivsfag er eit 4-årig pilotprosjekt for eit praktisk 

valfag på ungdomstrinnet. Faget er inspirert av 

praksisnær undervisning, som Fjell kommune har 

utvikla i lag med Sund, Øygarden og det interkom- 

munale selskapet Gode Sirklar. Skulesjefen, Ågotnes 

skule og Foldnes skule er med i pilotprosjektet Statleg 

rettleiarkorps. Prosjektet er i stor grad inspirert av 

mentorprosjektet som Fjell kommune har utvikla 

saman med NLA. Det rettar seg mot den einskilde 

skule for å utvikle skulen som lærande organisasjon 

og forbetre læringsmiljøet på skulen. 

Elles vil skulesjefen framheva samarbeidet med 

internt i kommunen, særleg i samband med satsinga 

på psykisk helse for born og unge. Samarbeidet har 

gitt skulane auka kompetanse på dette feltet, og 

skulen har også blitt ein arena der andre faggrupper 

kjem inn, til beste for elevane. 

7. Utfordringar i tida som kjem 

Opninga av Tranevågen ungdomsskule ved skulestart 

2010 vert ein viktig merkedag for skulen i Fjell. 

Ny skuleleiing er tilsett, og tilsette frå to ulike skular 

skal utforma ei felles plattform. Ikkje minst vert dette 

ein stor overgang for elevane, som skal finna seg 

til rette på den nye skulen. Men framfor alt ser alle 

fram til å ta den nye skulen i bruk, med fasilitetar 

både elevar og tilsette kan glede seg over og som vil 

gi eit godt læringsmiljø. 

Skulen i Fjell satsar mykje på felta lesing og klasseleiing. 

Alle skular skal implementera SOL (Systematisk 

Observasjon av Lesing), for å betra lesinga til 

elevane på alle trinn. Forsking viser at auka meistring 

på dette feltet har positive verknader også for 

åtferda til elevane. 

Alle skulane er også i startsfasen med klasseleiing, 

noko som krev stort fokus frå alle tilsette. Satsinga 

har allereie ført til gode tilbakemeldingar frå både 

lærarar, elevar og føresette. Utfordringa vert å 

vidare utvikla lærarrolla og arbeidet med læringsmiljøet 

i klassa midt i ein krevjande kvardag. 

I tillegg kjem satsinga på vidareutdanning for lærarar, 

som partane sentralt har avtalt. Fire lærarar har 

delvis permisjon med løn i 2009 for å ta vidareutdanning 

innan lesing og rådgjeving. Ordninga 

vert vidareført og utvida i åra framover. 

30

8. Arbeidslivsfag 

Som ein av fem kommunar i landet har Fjell kommune, 

i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og 

på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet sett i gang 

eit forsøk med eit nytt valfag på ungdomstrinnet: Arbeidslivsfag. 

Forsøket, som vil gå over fire år, starta 1. 

oktober 2009 med eit tilbod til alle elevar på 8 klassetrinn, 

både på Fjell ungdomsskule, Ågotnes skule og 

Ulveset skule. Fjell kommune er den einaste kommunen 

der alle ungdomsskulane er med på prosjektet. 

Formålet med faget er å bidra til å skape eit ungdomstrinn 

som tar betre omsyn til variasjon mellom 

elevane. Elevane sin faglige motivasjon skal styrkjast, 

samstundes som ein ivaretek utviklinga av grunnleggjande 

ferdigheiter. Faget er eit alternativ til andre 

framandspråk og norsk/samisk/engelsk fordjuping. 

Elevane skal jobbe praktisk med arbeidsoppgåver 

frå yrkesfaglege utdanningsprogram i vidaregåande 

opplæring, og i nært samarbeid med lokalt arbeidsliv. 

Arbeidslivsfag skal bidra til å byggje opp praktisk 

kompetanse som er naudsynt for å utvikla produkt 

og tenester i samfunnet. Faget skal hjelpa elevane 

til å forstå krav som vert stilt til yrkesutøving og til 

yrkesutøvarar. Mange elevar ønskjer og har behov 

for ein meir praktisk skulekvardag, og gjennom faget 

skal ungdom få praktisk trening og innsikt i korleis 

arbeidslivet fungerer. 

Det er sett ned ein nasjonal læreplangruppe med 

representantar frå dei fem kommunane som er i 

gang med arbeidslivsfag. I god tid før avslutning av 

forsøket i 2013 vil det bli vurdert om dette skal bli et 

obligatorisk fag for alle ungdomsskular i Noreg. 

Arbeidslivsfag: Restaurant- og matfag 

Foto: Fjell Ungdomsskule 

31

Fjell kommune skal i 

dialog med brukarane 

gje gode omsorgstenester 

tilpassa den einskilde 

sine behov 

Omsorgssjef 

Line Barmen 

32

Omsorgssjefen 

1. Innleiing 

Omsorgssjefen har i 2009 vidareført arbeidet med 

tenesteutvikling og kompetanseheving i avdelinga. 

Tiltaka er i tråd med kva den nye samhandlingsreforma 

legg opp til. Kommunane må leggje til rette 

for å kunne ta seg av nye oppgåver innan helse og 

omsorg, og omsorgsjefen vurderer at Fjell kommune 

er godt i gang med å førebu dei endringane ein ser 

føre seg i åra som kjem. 

Interkommunalt samarbeid og samarbeid med 

2. linjetenesta har vært høgt prioritert gjennom 

heile året. Det vert drøfta ulike moglegheiter for 

samarbeid for å bidra til fleksibel ressursbruk og betre 

tenester for brukarane. Intermediær avdeling på 

Straume er etablert og det vert arbeidd vidare med å 

etablere eit lokalmedisinsk senter. 

Arbeidsgjevarpolitikk er eit anna sentralt område. Ei 

arbeidsgruppe har arbeidd fram prøveprosjekt når 

det gjeld turnus og arbeidstidsordningar. Resultatet 

av arbeidet så langt er at det vert opna for større 

fleksibilitet i arbeidstid og høve til auke i stillingsstorleik. 

Arbeidsgruppa, som er nedsett frå fleire 

avdelingar, deltek i KS nettverk vedkomande turnus 

og arbeidstidsordningar. Tilbakemeldinga er at Fjell 

kommune ligg langt framme på dette området. 

Heimetenestene flytta i 2009 ut i nye lokale i samband 

med etablering av NAV i rådhuset. Positive og 

engasjerte tilsette gjennomførte flyttinga på ein god 

måte, samstundes som tenesteproduksjonen vart 

oppretthalden. Dei nye lokala i Lonavegen er godt 

tilpassa behova til heimetenestene og dei tilsette er 

godt nøgde. 

2. Tiltak frå HP 2009 med status/resultatoppnåing 

1. Vidareutvikla tenestetilbodet ved Fjell Sjukeheim 

• Etablera og drifta ei intermediær avdeling med 6 

plassar i den nye avdelinga. Prosjektet skal vera 

eit interkommunalt prosjekt saman med Helse 

Bergen. Oppstart 2010. 

Status: Prosjektet er etablert og i oppstartsfasen. 

2. Utvikla tenestetilbodet til utviklingshemma og 

funksjonshemma. 

• Utviding av lokale til Sotra dagtilbod. 2010. 

Status: Vedtak i KD 22.09.09, sak 58/09: Samlokalisering 

av Sotra dagtilbod i Blombakkane bustad 

2010. Under arbeid. 

• Arbeida for alternative arbeidsplassar for 

utviklings hemma gjennom kontakt med næringslivet. 

Heile planperioden. 

Status: Under arbeid.. 

3. Vurdera alternative turnus og arbeidstidsordningar 

innan omsorg. 

• Iverksetja prøveprosjekt med ulike løysingar innan 

området. Heile planperioden. 

Status: to prøveprosjekt om lengre vakter er sett i 

verk. Avtale om prøveprosjekt med timebank og 

betaling ved ekstra helger er vedteken. 

4. Vidareutvikla kompetanse innan omsorg. 

• Gjennomføra desentralisert sjukepleiarutdanning 

for hjelpepleiarar. 

Status: Pågår. 

• Vidareføra kontinuerleg vidareutdanning av helse 

og omsorgspersonell. 


5. Auka kvalitet for brukarane av omsorgstenesta. 

• Delta i Kvalitetskommuneprosjektet. Heile perioden. 

Status: Pågår 

• Gjennomføra brukarundersøkingar i 2008 og 

2010. 

Status: Brukarundersøkingar 2011 og 2013 

• Utarbeida ny handlingsplan for kvalitet i omsorgstenesta 

i Fjell i tråd med nasjonale planar, til dømes 

Demensplan 2015 og Omsorgsplan 2015. 

Status: ikkje starta 

6. Vidareutvikla organisering og aktivitetar for 

Hukommelses teamet og Team for lindrande 

behandling. 

Status: under arbeid 

7. Planleggja nytt senter med sjukeheimsstandard. 

Status: Rapport frå politisk prosjektgruppe er under 

ferdigstilling. Ny avdeling ved Fjell sjukeheim med 

14 nye plassar er etablert. Nye sjukeheimsplassar er 

under planlegging i nytt lokalmedisinsk senter. 

8. Det skal utarbeidast planar for nye omsorgsbustader 

til funksjonshemma brukarar. 2010. 

Status: Ikkje starta 

9. Planleggja utbygging av 3-4 nye husvære for 

utviklings hemma, jf. Helse-, sosial- og omsorgsplan. 

2010 

Status: under arbeid 


2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Budsjett 89.798 89.985 96.868 108.130 118.480 127.043 

Rekneskap 86.770 88.904 95.673 108.110 119.313 121.980 

% vekst 2% 8% 13% 10% 2% 

Omsorgsjefen er særs nøgd med god budsjettstyring 

i avdelinga i 2009. 

Rekneskapen syner eit overskot på vel 5 mill som i 

hovudsak skuldast utsett oppstart av ny sjukeheimspaviljong. 

Ut over dette leverar omsorgsjefen soleis eit rekneskap 

i balanse for 2009, og har i løpet av året tatt 

høgde for lønsoppgjør og tilsaman 3,5 årsverk som 

det ikkje var sett av budsjettmidlar til. 

33


Det er i 2009 gjennomført medarbeidarkartlegging 

i avdelinga. Ved samanlikning frå tidlegare undersøkingar 

er svara relativt stabile. Undersøkinga syner 

at dei tilsette trivst og har god samhandling med 

kollegaer. Gjennomgåande dårleg score går på løn 

og travle arbeidsvilkår. Det vert kontinuerleg arbeidd 

med desse punkta ved å sjå på driftsmessige og 

organisatoriske tilhøve. 

5. Tilhøvet til brukarane 

Det er i 2009 gjennomført brukarundersøking i 

avdelinga. Nytt i år er at det er gjennomført brukarundersøking 

for utviklingshemma. Her vart det 

i stor grad nytta intervjumetode, ikkje skjema, for 

utfylling. Det er ynskjeleg å jobbe vidare med korleis 

desse kartleggingane kan gjerast best mogleg for 

denne gruppa. Ut frå score ser ein at det er store avvik 

samanlikna med andre undersøkingar blant eldre 

– både på institusjon og heimebuande. 

6. Samarbeid og viktigaste samarbeidspartar 2009 

I 2009 har det vore stor aktivitet om interkommunalt 

samarbeid. Fjell, Sund, Øygarden og Askøy har saman 

med Helse Bergen gjennomført mange positive og 

utviklande møte, og satsinga vidare innan helse og 

omsorg skal vidareførast. 

Høgskulen i Bergen er ein aktør som omsorgssjefen 

er i stadig dialog med om kompetanseheving og 

ulike samarbeidsprosjekt. 

Elles har eigedomsavdeling, servicetorg, IKT og mange 

andre avdelingar vore sentrale samarbeidspartnarar 

i samband med nye lokale for heimetenesta. Alle 

avdelingar har gjort ein flott innsats for at dei ulike 

prosessane skulle fungere optimalt. 

Helse, sosial og omsorg samarbeider med sentrale 

felles oppgåver som kompetanseplan, ulike datasystem, 

KOSTRA-rapportering m.v. 


I 2009 er det registrert ein moderat auke i etterspurnad 

etter tenester innan omsorgssjefen sitt ansvarsområde. 

Det er etablert åtte nye korttidsplassar ved 

Fjell sjukeheim som på kort sikt vil ta av for behov 

for heildøgns pleie og omsorgstenester, men samstundes 

vil det vere behov for at ein held fram med 

planlegging av desse tenestene når ein ser på den 

demografiske utviklinga i kommunen. 

I samhandlingsreformen vert det lagt til grunn at 

den samla veksten i behov for helse og omsorgstenester 

i størst mogleg grad må finne si løysing i kommunane. 

Sentralt for å lukkast med dette vil være å 

byggje opp kompetanse i kvar kommune, vidareføre 

tiltak for å rekruttera nok fagfolk, og vidare gjennom 

regionale samarbeidstiltak. Omsorgssjefen vil nøye 

følgje handsaminga av stortingsmeldinga våren 

2010 for å følgje opp det som vert forventa at kommunane 

skal handtera av ulike oppgåver i åra som 

kjem. 

Innan gruppa vaksne utviklingshemma ser vi at det 

på kort sikt er mange som er i behov for bustad. 

Gjennom godt samarbeid med Fjell bustadstifting 

er det langt på veg lagt planar for korleis dette kan 

løysast for dei med det største behovet. Samstundes 

vil omsorgssjefen ha behov for ein del auka driftsmidlar 

om desse bustadene skal nyttast til denne 

brukargruppa. 

Velferdsteknologi er eit nytt område som det kjem 

til å bli satsa mykje på å utvikle i åra framover. Fjell 

kommune skal i regi av Sintef delta i eit prosjekt saman 

med andre kommunar innan området. Det er 

eit spennande felt som skal utviklast. Men også eit 

felt som skaper store etiske debatter når teknologi 

vert fremmja som erstatning for menneskeleg tenesteproduksjon. 

34

8. Kvednatunet på havrafting 

På Ågotnes i Fjell kommune ligg Kvednatunet. Tunet 

er organisert med ei dagavdeling og fire bufelleskap. 

Kvart bufelleskap har ti bustader. Kvednatunet har og 

ein sansehage. Den 19. august 2009 vart ei gruppe 

på 16 brukarar med på ei uvanleg utflukt. Med ein 

fart på over 100 kilometer i timen raste brukarane 

rundt i ein havraftingbåt ved øyane ved Angeltveit. 

Eldstemann ombord var 91 år gamal! 

Styrar på Kvednatunet, Morten Amundsen, seier at 

ut frå tilbakemeldingane var dette kort og godt ei 

fantastisk oppleving for bebuarane og brukarane. 

Dette er eitt av tiltaka som skal bidra til å nå vår 

målsetjing om at brukarane skal få leva livet med dei 

sjukdomane dei har. Dette gjeld både fysisk, psykisk, 

sosialt og åndeleg. I tilegg hadde brukarane ei flott 

stund med servering og sang og musikk i eit naust på 

Angeltveit, seier Amundsen. 

Selskapet Event1 sponsa heile opplegget med havrafting. 

Vèret var bra med god temperatur og frisk 

vind. Brukarane er nok godt kjent med sjøen og 

havet, men ein slik form for ekstremsport som dette 

har dei nok neppe vore med på før. 

Brukarar frå Kvednatunet skal på havrafting. 

35

Fjell kommune skal ha 

gode helsetenester når 

du treng det 

Helsesjef 

Terje Handal 

36

Helsesjefen 

1. Innleing 

Helsesjefen leier ei avdeling med 58 årsverk fordelt 

på 77 tilsette. Teneste- og ansvarsområdet er fysioog 

ergoterapitenesta med rehabilitering, helsestasjon 

for barn, unge og flyktningar, legetenesta 

med interkommunal legevakt, psykiatriske tenester 

med psykiatrisk team, dagsenter, bustader og kommuneoverlegen 

sine oppgåver innafor samfunnsmedisin, 

miljøretta helsevern og smittevern. 

I 2009 har vi hatt fokus på psykisk helse til barn og 

unge. Arbeidet er utført av eige fagteam for psykisk 

helse men har og inkludert mange av dei kommunale 

tenestene. 

I juni vart Straume terapisenter offisielt opna av 

Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen . 

Det vart ei flott opning med mykje folk i det nydelege 

sommarveret. Det vart mange gode ord frå stats 

råden. Han meinte dette kanskje var det beste 

kommunale anlegg i landet, og han berømma kommunen 

for satsinga som han meinte var heilt i tråd 

med samhandlingsreforma. Fjell har teke ansvar. 

Det er tenkt mange gode tankar når dette vart planlagt, 

sa Hansen. Senteret inneheld eit topp moderne 

terapibasseng, lokale for fysio-og ergoterpiteneste 

og kommunalt hjelpemiddel lager. 

Hausten 2009 vart det også gjennomført eit stort 

vaksinasjonsprogram i samband med Pandemisk 

influenza A (H1N1). Utvida kriseleiing i Fjell 

sette ned ei arbeidsgruppe på seks personar for å 

leia vaksinasjonsprogrammet. Vaksinasjonen var 

retta mot risikogrupper og helsepersonell starta 

opp i eit avgrensa omfang frå oktober via fastlegane. 

Masse vaksinasjonen for resten av befolkninga 

vart gjennomført i perioden 23. november 

– 18. desember og fire dagar i januar 2010. Vel 9900 

personar (46% av befolkninga) vaksinerte seg i Fjell. 

Tibakemeldingane syner at masse vaksinasjonen i Fjell 

vart gjennomført effektivt. 

Deltaking i arbeid kring planlegging av Øyane 

distriktspsykiatrisk senter var og sentralt i 2009. 

Samarbeid med nabokommunane Øygarden, Sund, 

Askøy og Helse-Bergen om etablering av ein felles 

Intermediær avdeling på Straume gjekk føre seg 

heile året. 

Planlegging av prosjekt «Jordmor-heim» starta 

opp. Dette er eit felles prosjekt mellom Helse Bergen 

og Fjell. 

2. Tiltak frå HP – 2008 med status/resultatoppnåing 

1. Følgje opp Handlingsplan/ opptrappingsplanen for 

psykisk helse 2006-2009 

• Bygge og sikre drift i nye bustader (bufellesskap III). 

2008. 

Status: Ikkje gjennomført. Erstatta med etablering av 

eige bu-team. 

2. Byggje terapibasseng og areal for fysioterapi/ 

ergoterapi og framtidig rehabiliteringseining på 

Straume. 

Status: Gjennomført (unntatt framtidig rehab.eining 

,som er under arbeid). 

• Etablere samarbeid/inngå avtalar med Øygarden, 

Sund, Askøy og Helse Bergen vedk. rehabiliteringseining 

2008. 

Status: Gjennomført 

3. Samarbeid med Helse Bergen om planlegging og 

utbygging av distriktspsykiatrisk senter, inkludert 

sjukehusavdeling. 2008-2010. 

• Etablere samarbeid på tvers av første og andrelinetenestene. 

Status: Under arbeid, styringsgruppe (kommune og 

Helse Bergen) etablert. Prinsippavtale vedteken i 

Fjell kommunestyre og i styret for Helse Bergen. 

4. Bidra til utvikling av nytt og eksisterande helsesenter 

på Ågotnes. 

Status: Oppføring av kontormodul for lege og vidare 

utviding av lokale for fylkeskommunal tannhelseteneste 

vedteke, og under oppføring i 2008. 

Dispensasjon for bygging av nytt helsesenter under 

arbeid. 

Helsesjefen viser elles til Helse-, sosial- og omsorgsplanen, 

som legg føringar på vidare arbeid. 

Viktig utfordring i 2009 vart arbeid med oppfølging av 

plan for psykisk helse, og spesielt tiltak retta mot barn 

og unge. Når det gjeld tiltak for barn og unge er det 

viktig med drøftingar med Helse Bergen om framtidig 

samarbeid på tvers av linjer. Vi vil ta initiativ 

til samarbeid med Helse Bergen, for å etablere eit 

barn/unge- og familiesenter i lokale som vert ledige 

i Straume helsesenter når vaksenpsykiatrien flyttar 

til nytt DPS-bygg i 2011. 


2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Budsjett 19.462 20.061 21.205 26.093 28.049 40.648 

Rekneskap 17.842 18.372 20.477 26.213 27.964 40.506 

% vekst 3% 11% 28% 7% 45% 

Helsesjefen har i 2009 balanse mellom budsjett 

og rekneskap. 1.1 mill. øyremerka psykiatrimidlar 

som stod på fond inngår i rekneskapet. 

Fokus på budsjett og rekneskapsutvikling samt god 

økonomistyring i dei ulike einingar er årsak til årets 

gode resultat. 

37


Tilbakemeldingar frå tenestestader viser generelt 

til godt arbeidsmiljø. Det har vore gjennomført 

medarbeidar undersøkingar med jamt over gode 

tilbakemeldingar. 

Nokre tilbakemeldingar viser til stort arbeidspress og 

til tider litt for mange oppgåver å utføre. Ein del av 

dette skuldast oppgåveflytting frå stat til kommune, 

utan at naudsynte ressursar følgjer med. 

Det er positive tilbakemeldingar på at avdelinga si 

satsing på opplæring og kompetanseheving gir gode 

verknader. 

5. Tilhøve til brukarane 

I 2009 har det vore gjennomført brukarundersøking 

på helse stasjonsverksemda i regi av SINTEF. 

Andre einingar gjennomfører brukarundersøkingar 

i 2010. 

På punktet «brukarar som er tilfreds med møtet med 

helsestasjonen» har vi ein utfordring med at vi ikkje 

har kontorpersonell dagleg til stades på stasjonen. 

Dette gjer at vi ikkje kan ta telefonar eller ta i mot 

brukarar som møter direkte på stasjonen. Når det 

gjeld punktet prosentdel brukarar som er tilfreds 

med informasjon om barnets problem og korleis 

dette kan møtast, ligg vi over landsgjennomsnittet. 

Ein av forklaringane til dette er at vi har hatt fokus 

på opplæring og kompetanse over tid. På dei andre 

spørsmåla ligg vi omtrent på landsgjennomsnittet. 

Kommune 

(n=29) 

Heile utvalget 

(n=2417) 

Brukarar som er nøgd med helsestasjonen (%) 90 94 

Brukarar som er nøgd med moglegheit for 

medverknad (%) 

Brukere som er nøgd med moglegheit for å få 

kontak med helsestasjonen utenom avtalt time 

Brukarar som er nøgd med informasjon om 

barnets problem og korleis det kan møtast 

86 91 

82 90 

88 83 

6. Samarbeid, og viktigaste samarbeidspartar 2009 

Dei kommunale einingane samarbeidar godt, og 

helsesjefen vil spesielt nemne det gode sam arbeidet 

i høve satsing på tiltak innan psykisk helse for 

barn og unge. Her deltek skule, barnehage, sosial, 

barnevern, PPT-tenesta, og helseavdelinga i nært 

samarbeid med Helse Bergen, representert ved 

BUP og DPS. Det har og vore godt samarbeid i nettverksgrupper 

mellom Helsesjefen og Helse Bergen 

representert ved vaksenpsykiatri (DPS) og barne og 

ungdomspsykiatrien (BUP). 

Helsesjefen vil og framheva positivt samarbeid med 

nabokommunar samt Helse Bergen ometablering av 

ny Intermediær avdeling på Straume. 

Samarbeid med ulike brukarorganisasjonar i samband 

med planlegging og drift ved nytt terapibasseng 

og tiltak innan psykisk helse, har vore godt 

og styrkt kvaliteten på planane. 


Det er ei stor utfordring å byggje ut tenestene i 

takt med auka folkevekst og innbyggarane sine 

behov og rett til gode helsetenester. I 2010 skal 

det arbeidast vidare med prøvedrift i Intermediær 

avdeling og planar for å etablere ein intermediær-/ 

rehabiliterings avdeling i evt. nytt bygg knytt til 

Straume terapisenter . 

Det vil også, saman med nabokommunane og Helse- 

Bergen bli arbeidd med å etablere ei felles avdeling 

innan palliativ behandling lokalisert til Askøy. 

Samarbeidet med Helse Bergen om bygging av nytt 

distriktspsykiatrisk senter inkludert senge avdeling, 

vil og ha fokus. Vidareutvikling av kommunen si 

satsing på tiltak innan psykisk helse for barn og 

unge og vidare etablering av eit felles barne- og 

familiesenter med BUP, blir ei spennande og viktig 

utfordring i åra som kjem. 

Nytt helsesenter på Ågotnes, med betre tilhøve for 

brukarane av legetenesta, og helsestasjon, vil vert 

aprioritert i arbeidet til Helsesjefen. 

Å behalde og rekruttere høgt kvalifisert arbeidskraft 

vert kanskje den aller største utfordringa i åra som 

kjem. Her må det satsast på gode tiltak som opplæring, 

kompetanseheving, velferdstiltak og rett 

løn. 

Vidareutvikling av samarbeid med høgskule og 

universitet og andre utdannings institusjonar, vert 

og viktig. 

38

8. Straume terapisenter 

I mai 2006 vedtok kommunestyret å byggje nytt 

terapi basseng ved sjukeheimen på Straume. 

Bygget skulle også ha integrert areal til ergo- og 

fysioterapitenester. 

Hovudmålsetjinga med terapisenteret er å gje brukarar 

optimal trening der det varme bassenget vil 

bidra til eit fullstendig tenestetilbod saman med 

ergo- og fysioterapitenesta. 

Bassenget skal fungera til opptrening i kommunal 

regi på dagtid og til utleige på ettermiddag og kveld 

/ helger. Alle areal er tilrettelagt for alle brukargrupper, 

anten ein er sterkt funksjonshemma, rask og 

frisk, ung eller gamal. 

Byggjearbeida starta september 2007, og i juni 2009 

sto eit nytt terapisenter på totalt 1.600 m2 over to 

etasjar klart for bruk. Bygget, som er knytt direkte 

til sjukeheimen med ein korridor, inneheld basseng 

med garderobar og dusjar, treningssal, kontor og 

behandlingsrom for ergo- og fysioterapitenesta. 

I tillegg er det funne plass for hjelpemiddelsentral i 

1. etasjen og utvendig sansehage for brukarane ved 

sjukeheimen. 

Bassenget på 8,5 x 12, 5 meter har rampe, trapp og 

bassengheis. Her er også massasje- / boblebad og 

motstraumsanlegg , og vatnet har ein temeperatur 

på ca. 33,9 grader. 

Den offisielle opninga av senteret blei gjort av helseog 

omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 26. juni. 

Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen og ordførar Lars Lie ved opninga av Straume terapisenter 

39

Vi gjev menneske 

moglegheiter 

Rune Jacobsen, 

sjef NAV Fjell 

40

NAV Fjell 

1. Innleiing 

I 2009 blei NAV-kontoret opna, og sosialtenesta i 

kommunen blei frå 26. november 2009 ei del av 

NAV-kontoret. Følgjande tenester blei overførte til 

NAV-kontoret frå kommunen: Økonomisk sosialhjelp, 

økonomisk råd og rettleiing, gjeldsarbeid og 

forvaltning, start-lån, tilskotsordningar, rustiltak 

og opp følging, omsorgsløn (overført frå omsorgssjefen), 

introduksjonsprogrammet for nyankomne 

flyktningar (overført frå skulesjefen) og vurdering av 

betalingsevne knytt til barnehageplass (overført frå 

barnehagesjefen). 

For sosialtenesta medførte dette at store deler 

av året blei prega av etablering av NAV-kontoret. 

Sosial kontoret flytta ut frå rådhuset i mai og til NAV 

Fjell arbeid og trygd på Sartor Stor senter. Der fekk 

kommunalt og statleg tilsette same opplæring og 

innføring i nye felles datasystem og felles virkemiddel. 

26. november 2009 flytta alle medarbeidarane 

tilbake til rådhuset, og NAV-kontoret blei offisielt 

opna 11.desember 2009. I våre nye lokale i rådhuset 

kjem det i gjennomsnitt 600 besøkande til NAVkontoret 

per veke. 

Som del av eit felles kontor har sosialtenesta fått 

utvida tilgang til statleg finansierte virkemiddel til 

brukarane, og nytt virke middel via kvalifiseringsprogrammet. 

Kvalifiseringsprogrammet er statens 

viktigaste satsing i kampen mot fattigdom, og programmet 

skal bidra til at personar som er eller kan 

bli avhengig av sosial stønad over lengre tid får arbeid 

og aktivitet gjennom tett og forpliktande oppfølging. 

Deltakarane får utbetalt ein skattepliktig 

stønad som erstatning for sosialhjelp. 


1. Dei kommunale tenestene i NAV skal fremja 

økonomisk og sosial tryggleik, betra levekåra for 

vanskelegstilte, bidra til auka likeverd og likestilling 

og førebyggja sosiale problem. 

• Finna rett inntektssikring for den enkelte som 

treng det 

• Ein skal unngå at sosialhjelpa blir langvarig. 

• Alle brukarar av økonomisk sosialhjelp skal få 

tilbod om gjeldsrådgjeving og gjeldsrådgjevingskurs 

• Det skal ikkje vere langtidsmottakarar (over 6 

mnd) av sosialhjelp i Fjell kommune 

Status: I 2009 var det om lag 460 personar som 

mottok økonomisk sosialhjelp frå sosialtenesta. Ca 

90 av desse var langtids mottakarar. Innføring av 

kvalifiseringsprogrammet, saman med innføring 

av prosjekt «rett yting», reknar vi med skal føre til 

at talet på langtidsmottakarar av økonomisk sosialhjelp 

over tid skal kunne bli redusert. Vi har og 

innført økonomisk rådgjeving som ein obligatorisk 

programdel for alle deltakarar i kvalifiseringsprogrammet. 

2. Dei kommunale tenestene i NAV skal bidra til at 

den enkelte kan leva og bu sjølvstendig, og ha 

eit aktivt og meiningsfylt tilvære i fellesskap med 

andre. 

• Vidareføra rusfrie dagtiltak for brukarar med 

problem knytt til rus og psykiatri 

• Oppfølging med heimebaserte tiltak for brukarar 

med dårleg buevne og bustadlause før, under og 

etter behandling/utskriving frå institusjon. 

• Tal på bustadlause skal vere 0. 

• Tal på hospitsbrukarar skal vere 0. 

Status: Vi har ca 150 registrerte rusmisbrukarar. 

Mellom 15 og 20 av desse er under tett oppfølging 

frå våre ruskonsulentar i samband med legemiddelassistert 

rusoppfølging (LAR). 

Vi har og eit dagtilbod til brukarane på Utsikten som 

er open 4 dagar i veka, som eit lavterskeltilbod til 

rusmisbrukarer. Dette tilbodet vil verte utvida i 

2010 til og å gjelde andre grupper som til dømes 

deltakarar i kvalifiseringsprogrammet. 

Når det gjeld bustadslause, er talet ved utgangen 

av 2009 på 20 personar. Nokre av dei omreisande, 

men alle som ynskjer tak over hovudet får det, sjølv 

om nokre av tilboda er av meir midlertidig karakter 

som campingplass, hospits og hotell. For å sikre 

meir permanente bustader, samarbeid vi med Fjell 

bustadstifting og nokre private aktørar. 

3. Kvalifiseringsprogrammet utgjer eit sentralt 

verkemiddel i realiseringa av NAV-reforma. 

Deltaking i programmet skal bidra til at personar 

som er eller kan bli avhengig av sosialstønad over 

lengre tid, kjem i arbeid og aktivitet gjennom tett 

og forpliktande bistand og oppfølging. 

• Alle unge vaksne brukarar av sosialstønad 

skal få tilbod om å søkja plass i kvalifiseringsprogrammet 

• NAV Fjell skal nå dei statlege måla for deltakarar 

i programmet 

4. Utvikle gruppetiltak som kan vera førstetiltak i 

kvalifiseringsprogrammet. 

Status: Vi starta kvalifiseringsprogrammet 26. 

november 2009. Ved utgangen av året hadde vi 

23 deltakarar i programmet. Vi fyller den statlige 

måltall kvoten og litt til. Vi er i gong med å utvikle 

nye lavterskeltilbod til denne gruppa. 

5. Introduksjonsordninga i Fjell kommune har som 

målgruppe nye flyktningar og personar med 

opphald på humanitært grunnlag. Hovudvekta 

skal liggja på norsk, samfunnskunnskap, og i 

tillegg grunnleggjande kvalifisering/førebuing til 

utdanning/yrkesliv. 

• Introduksjonsarbeidet i NAV skal sikre at 85% av 

deltakarane går ut i ordinært arbeid/ utdanning 

etter avslutta program. 

Status: Ved utgangen av 2009 har vi 26 deltakarar i 

programmet. 11 deltakarar gjekk ut av programmet 

i 2009, og av desse gjekk sju til arbeid/utdanning, 

tre til anna inntektssikring i NAV og ein flytta ut av 

kommunen. 

41


Å arbeide i førstelinja innan sosialt arbeid er 

utfordrande . Kontoret har i 2009 i tillegg vore gjennom 

mykje opplæring, store organisatoriske omstillingar 

og endringar i arbeidsmetodar. Med arbeidarane har 

fått mange nye statlege kollegaer, og at dei i tillegg 

har fått leiarar. 

Vi har i 2009 hatt ei eiga arbeidsgruppe som har arbeidd 

med å utvikle ein felles kultur mellom dei statlege 

og dei kommunale medarbeidarane. Vi har og 

hatt arbeidsgrupper som har arbeidd med organisering, 

rollar og metode. Alle NAV-tilsette har vore deltakarar 

i arbeidsgrupper i samband med etablering 

av nytt kontor. 

Flytting inn i nye lokale har og medført store 

endringar i dei fysiske arbeidsforholda ved at NAVkontoret 

har ei meir open kontor løysing. 

Desse tilhøva har stilt store krav til medarbeidarane, 

som har gjenn omført dette på ein glimrande måte. 


For å forbetra tenestekvaliteten i NAV Fjell og for 

å tilpassa tenestene til brukarane sine behov, skal 

NAV Fjell ha følgjande former for samhandling med 

brukarane : 

På individnivå: 

Nytte ein arbeidsmetodikk som er prega av aktiv 

brukarmedverknad, slik at den enkelte brukar i størst 

mogleg grad vert ansvarleggjort og gjevne sjansen 

til å medverke i si eiga sak. Aktivitetsplanar vert 

utarbeidd i samarbeid med brukar. 

På systemnivå: 

Gjennomføre årleg brukarundersøking etter mal frå 

NAV si brukarundersøking. Resultat av brukarundersøking 

skal gje grunnlag for utarbeiding av tiltaksplan 

for forbetring av tenestekvalitet. I juni gjennomførte 

vi ei brukarundersøking som vil danne grunnlag for 

samanlikning i åra framover, for å sjå utviklinga i 

brukarane sin oppleving av tenesteytinga. 

Etter førespurnad deltek vi i møte med brukarorganisasjonar, 

politiske utval, samarbeids partnarar 

for å gje informasjon og få tilbakemeldingar på 

teneste ytinga. 


NAV Fjell skal opplevast som ei samla eining der stat 

og kommune tek felles ansvar med brukarane sine 

behov som styrande. Vi skal syte for naudsynt koordinering 

innanfor kommunen og arbeids- og vel- 

ferdsforvaltninga og mot andre relevante tenester 

som brukaren treng. 

Samarbeid på tvers er heilt naudsynt for å gje dei 

beste tenestene til innbyggjarane i kommunen. Difor 

skal NAV Fjell inngå forpliktande samarbeidsavtalar 

med kommunale tenester og statlege spesialeiningar 

som er sentrale for å støtte opp om måla i 

reforma. Kontoret byrja i 2009 arbeidet med å inngå 

samarbeidsavtalar. 

Fylkesdirektør i NAV Anne Kverneland Bogsnes og ordførar Lars Lie opnar NAV-kontoret i Fjell 

42


NAV-leiar sin sektor har mange utfordringar, og i tida 

framover vert utvikling av NAV-kontoret ei prioritert 

oppgåve. Spesielt vil vi satse på internt felles tverrfagleg 

metode- og rutineutvikling for å sikre «rett 

hjelp til rett tid». Vi vil og satse på utvikling av felles 

rapportering, resultat- og styringssystem på tvers av 

stat og kommune i kontoret. 

Vi har i 2009 hatt litt lengre sakshandsamingstider 

enn vi er komfortable med. Vi har og hatt for mange 

restansar. Vi vil i tida framover prioritere arbeidet 

med å få ned sakshandsamingstida og talet på 

ubehandla søknader om økonomisk sosialhjelp. 

Vi vil og satse på å betre buevna til brukarar som fell 

ut av bustadmarknaden grunna samansette problem . 

Vi har og søkt direktoratet om prosjekt midlar til 

utvikling av rusfagleg oppfølgings metodikk. 

Vi ser og behov for å vidareutvikle lavterskeltilboda 

for å få aktivisert dei brukarane som ikkje er klar for 

arbeidsmarknaden og sjølvforsørging. 

Vi ser og at større tilgang til bustader framover vil 

bli nødvendig for å løyse problematikken rundt 

bustads lause. 

Nye NAV-lokale 

43

Fjell kommune skal 

vidareutvikla brukarorienterte 

tenester som 

gjev medverknad og 

ansvarskjensle 

Sosialsjef 

Tove Helleland 

44

Sosialsjefen 

1. Innleiing 

Sosialsjefen hadde i 2009 47 medarbeidarar fordelt 

på 41 årsverk. 

Tre av stillingane er løna av midlar frå staten. 

Ei stilling er knytt til ADL-teamet; trening i kvardagsmeistring 

for unge med samansette vanskar, 

funksjons nedsettjing som ikkje meistrar kvardagen 

sin sjølv og som treng praktisk bistand og opplæring 

for å ha høve til sjølvstende i eigen bustad. Dei 

to andre stillingane har vore knytt til prosjektet «frå 

midlertidig til varig bustad» 

Sosialsjefen gjev tenester i høve lov om sosiale 

tenester og etter lov om barneverntenester. 

Tenestene femner om ulike støttetiltak til barn, ungdom 

og vaksne i heim og institusjon. Hjelpetiltaka er 

mange og kan vera økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgjeving, 

bustøtte, tilskot og startlån, ulike metodisk 

buoppfølging samt individuelt tilpassa avlasting, 

støttekontakt og ulike fritidstiltak, familierettleiing, 

oppfølging av fosterheimar og adopsjon. 

Etablering av Nav har prega heile organisasjonen 

i 2009 og har prega fagutviklinga, kompetansevektlegginga 

og arbeidsmiljø, og tilrettelegginga for 

medarbeidarar. 

Dei tilsette ved sosialtenesta har deltatt i ulike 

arbeids grupper, kursing og flytta til Sartor senter 

under utbygginga av rådhuset. 

Både medarbeidarar og brukarar har vist stor 

forståing for situasjonen, som har vore avgjerande 

for at vi lykkast med å etablera Nav-Fjell den 26. 

november 2009. 

Eit anna hovudsatsing i 2009 har vore å vidareutvikla 

solide og faglege forankra tenester for brukarane . 

Brukarmedverknad og samhandling, både med den 

enkelte brukar og foreldre, pårørande og samarbeidspart 

har vore særs viktig. 

Kompetanseheving og utvikling av metodeverktøy 

samt nye datasystem har også vore viktig i året som 

gjekk. Til dømes har barneverntenesta i Fjell vore 

vert for alle kommunar som tilhøyrer Fagteamene i 

Bergen; Statens barnevern, i Hordaland fylke. Over 

400 barnevernstilsette har deltatt på og har starta 

på ei seminarrekkje der metodisk undersøking i 

barne vernsaker har vore tema. 


1. Betra buevna til brukarar som fell ut av bustadmarknaden 

grunna samansette problem. Styrking 

av behandling og ettervern av rusmisbrukarar. 

• Vidareføra rusfrie dagtiltak for brukarar med 

problem knytt til rus og psykiatri. Heile planperioden. 

• Oppfølging med heimebaserte tiltak for brukarar 

med dårleg buevne og bustadlause, før under og 

etter behandling/utskriving frå institusjon eller 

fengsel. 

Status: Utgår – overført til NAV-Fjell 

2. Tilpassa tenestetilbod for brukarar og pårørande 

innan tenesteområdet. 

• Utvikla fritidstiltak individuelt og overfor grupper. 

Status: Under arbeid 

• Vidareutvikla tverrfagleg samarbeid i tiltaksarbeidet 

og nytta individuell plan som verktøy. 

Status: Under arbeid. 

• Delta i Valdsprosjektet i regi av Barne- og 

likestillings departementet. 

Status: Pågår til våren 2010. 

• Implementera Kvello sin metode i kartlegging og 

avdekking av omsorgssvikt, knytt til undersøking 

i barneverntenesta. Implementering gjeld 

alle kommunane i Hordaland. Fjell kommune 

koordinerer dette. Målet er å utvikla rutinar, 

systematisere , undersøkingar i barnevernet. 

Oppstart januar 2010. 

Status: starta opp og er under arbeid 

3. Etablera ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) 

i samarbeid med NAV Stat innan utgangen av 

2009. 

Status: Etablert 26. nov 2009. 

4. SLT – Implementera samordning av lokale 

kriminalførebyggjande 

tiltak i kommunen og lokalt 

næringsliv. 

• Setja i gang kjernegruppe på ungdomsskulane. 


• Gjennomføre ulike tiltak ved Straume terminal. 



2009 var eit svært krevjande år med etterspurnad og 

auke i behov for tenester, og etablering av NAV, nye 

datasystem og flytte prosessar. 

Det har på bakgrunn av dette vore eit målretta 

arbeid på alle avdelingar med fokus på arbeidsmiljø, 

og tilrettelegging for medarbeidarar og kompetanseheving. 

Verksemdsplanar har vorte utarbeidde og attendemeldingar 

frå tilsette er gode. 

Å arbeide i 1. linjetenesta i kommunen er krevjande 

og utfordrande. Fleire oppgåver vert lagt til 

kommunen , dette utfordrar heile organisasjonen på 

samhandling og ny kompetanse. 

45


2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Budsjett 25.425 35.762 38.657 41.416 47.099 53.796 

Rekneskap 23.566 34.166 37.976 41.408 47.436 53.843 

% vekst 45% 11% 9% 15% 14% 

Sosialsjefen hadde eit meirforbruk på om lag 14% 

i 2009. I 2009 hadde barneverntenesta ei auke i 

utgifter knytt til plasserte barn samt auke i kostnad 

knytt til den einskilde plassering. Frå 32 barn pr. 


2008 var eit svært krevjande år med etterspurnad og 

auke i behov for tenester samt etablering av Nav, nye 

datasystem og flytteprosessar. 

Det har på bakgrunn av dette vore eit særleg 

målretta arbeid på alle avdelingar med fokus på 

31.12.08 til 40 barn pr. 31.12.09. Dette er tal som 

kan variere stort gjennom året, alt frå til dømes 

behov for kriseplass til oppheving av omsorgstiltak 

samt nye plasseringar. Fosterheimar krev frikjøp 

frå opphavleg arbeid, samt at eit auka tal barn har 

tilleggs vanskar som krev omfattande styrkingstiltak 

for å unngå utilsikta flytting. I tillegg har 

den kommunale eigendel knytt til institusjonsplasseringar 

auka frå 32.000 til 33.250 pr. månad 

arbeids miljø, tilrettelegging for medarbeidarar samt 

kompe tanseheving. 

Verksemdsplanar har vorte utarbeidde og attendemeldingar 

frå tilsette er gode. 

pr. barn. Barneverntenesta set i verk gruppetiltak til 

barn med behov for tilrettelagt oppfølging på fritid, 

noko som har medført auke i kostnader også på løn 

hjelpetiltak . 

Endringar i lovverket tilseier at barneverntenesta 

er pålagd å tilby barn med hjelpetiltak, som fyller 

18 år også oppfølging vidare , samt ettervern og 

omsorgstiltak til barn/ vaksne etter fylte 20 år, som 

har vore plassert institusjon. I desse sakene får ikkje 

kommunen økonomisk støtte frå Bufetat. 

Det å arbeide i 1. linjetenesta i kommunen er 

krevjande og utfordrande. Fleire og ulike oppgåver 

vert lagt til kommunen, dette utfordrar heile 

organisasjonen på nytenking og ny tileigna kompetanse 

samt samhandling. 


Brukarmedverknad er eit tema som alltid er like 

viktig for alle einingar hos Sosialsjefen. Vi prøver å 

ha eit særleg fokus på samarbeid med den enkelte 

brukar og pårørande. 

Individuell plan er ein viktig reiskap i dette arbeidet. 

Vi har også i 2009 lagt til rette for møte der brukarar/ 

pårørande har fått møte fagmiljø, politikarar og lagt 

fram synspunkt og ynskje. 

Utviklingstrekka syner at det er eit aukande behov 

for tenester knytt til familiar med særleg krevjande 

omsorgsoppgåver og der barn og ungdom blir utsett 

for vald og overgrep. 

Barneverntenesta hadde ein vekst på 78 nye meldingar 

i 2009. 

• 2001- 66 meldingar 




• 2009- 322 meldingar 

40 barn er plassert utanfor heimen i fosterheim/ 

institusjon i 2008. 155 barn hadde ved utgangen av 

2009 hjelpetiltak frå barnevern tenesta . Når det gjeld 

ulike avlastingstiltak heimla i Lov om sosiale tenester 

er det også auke i behov. Gullfjellbasen, som er ein 

avlasting for ungdom med adferdsproblem, merkar 

seg eit stort behov for denne tenesta. Sosialtenesta 

hadde også auke i tal søknader om økonomisk 

sosial hjelp, behov for bolig, gjeldsrådgjeving og 

anna oppfølging. Auke i tal arbeidslause/ permitterte 

arbeidstakarar var i 2009 sterkt aukande. 

Det vart også arrangert «Sommer i Fjell» i 2009. Dette 

er eit tilbod om fellesskap og spennande aktivitetartil 

ungdom i alder 13-18 år. Tiltaket var eit samarbeid 

mellom Fjell kommune, SLT-gruppa; samordning av 

lokale kriminalitetsforebyggjande tiltak, Sartor Storsenter 

og næringslivet 


Samhandling på tvers i kommunen er heilt naudsynt 

for å gje dei beste tenestene til innbyggjarane i Fjell 

kommune. 

Sosialsjefen skal syta for at offentlege organ ivaretek 

born og unge sine interesser og vidare syte for heilskaplege 

og koordinerte tenester for brukarane. 

Det er etablert samarbeid med Helse Vest og Helse 

Bergen, NAV, politi, statleg barnevernsmynde og 

frivillige organi sasjonar. Samarbeid med nabokommunar 

og fylket er viktig i åra som kjem. 


Sosialsjefen sin sektor vil ha mange utfordringar 

i åra som kjem, både med å gje «rett hjelp til rett 

tid» og tilpassa koordinerte tenester for den enkelte 

brukar og familie. Behova for kommunale tenester 

er aukande , og kommunen vil bli ein meir sentral 

leverandør for dei tenestene innbyggjarane har 

behov for. 

Det blir viktig at dei ulike tenestene arbeider målrette, 

fagleg, metodisk og nyskapande. 

Det å klare å ha ei stabil og bærekraftig grunnbemanning 

innafor Sosialsjefen sin sektor, vil vera eit 

hovudfokus i åra som kjem. Arbeidspresset er stort 

og samanlikna med stat er løna lågare. 

Vi ønskjer å knyta til oss erfarne arbeidstakarar som 

kan klare og vil stå i ein særs pressa og vanskeleg 

arbeidsdag. 

Tett samarbeid med Personalsjefen sin stab, om 

langtidsfrisk og prosjekt knytt til ulike tema rundt 

arbeidstakar/ arbeidssituasjon vil bli prioritert. 

Sosialsjefen har som mål å gje medarbeidarane ein 

spennande arbeidsdag der den enkelte opplever å få 

bruka seg sjølv som «reiskap», og gje gode tenester 

til brukarane, fagleg utvikling, kompetanse og trivsel 

skal vera innhaldet i kvardagen. 

46

8. Gruppetiltak i barneverntenesta 

Barneverntenesta i Fjell har i fleire år sett behov for 

å styrke sosial kompetanse til grupper av barn og 

unge. Sommaren 2009 starta barneverntenesta arbeidet 

med å utvikle gruppetiltak for barn og unge, i 

samarbeid med lokale ressurspersonar i kommunen. 

Tiltaka gjev barna høve til sosial trening i samspel 

med jamaldrande. 

Barneverntenesta har utvikla to gruppetiltak for jenter 

i alderen 9-16 år. 

Aktivitetar knytt til gruppetiltaka skjer i hovudsak 

ute i naturen, og nyttar dei moglegheiter dei ulike 

årstidar gjev. Fokuset skal vere endringsarbeid retta 

mot barn og unge med sosiale vanskar. Kvar gruppe 

er leia av ein fagperson, som skal sikre fagleg og 

målretta arbeid tilpassa det einskilde barn. Tiltaka 

legg vekt på tverrfagleg samhandling mellom ulike 

faginstansar kring barna. 

Det er planlagt oppstart av ei tilsvarande gruppe 

for gutar i løpet av vinteren 2010. Barneverntenesta 

vil fortløpande vurdere å utvide tilbodet om fritidsgruppetiltak. 

Erfaringar barneverntenesta har gjort seg så langt, 

viser at barn nyt godt av dei rammer og det innhaldet 

som er i slike gruppetiltak. Vi ser at barna 

får auka sjølvkjensle, kjensle av meistring og at dei 

lærer seg meir konstruktive måtar å ta kontakt med 

jamaldrande på. Kvart barn har ein sakshandsamar 

i barneverntenesta som har ansvar for å koordinere 

det faglege hjelpeapparatet kring barna og dei skal 

fortløpande vurdere nytteverdien av tiltaket kring 

det einskilde barn med tanke på innhald og lengde. 

Gruppetiltak for barn er ofte kombinert med rettleiing 

til foreldra. 

Elin Eliassen og Sandra Scharffscher arbeider med gruppetiltak for ungdom 

47


eit barnehagetilbod til 

alle som ønskjer det, 

med kostnadseffektiv 

drift, høg kvalitet og 

stort mangfald 

Barnehagesjef 

Margun Landro 

48

Barnehagesjefen 

1. Innleiing 

Barnehagesjefen hadde 210 medarbeidere fordelt 

på 186 årsverk i 2009, og ansvaret for 11 kommunale 

barnehagar. Tenestene er barnehagetilbod, 

støtte tiltak til funksjonshemma barn i barnehage, 

spesialpedagogisk hjelp til barn i førskulealder, og 

rettleiingsteam for private og kommunale barnehagar. 

Hovudmålsetjinga har utspring i barnehagereforma 

og ønskje om full barnehagedekning. Også hausten 

2009 oppnådde Fjell kommune målsetjinga om full 

barnehagedekning, og kunne tilby barnehageplass 

til alle som søkte plass innan fristen for hovudopptaket. 

Kostra-tal viser også at vi har ei barnehageteneste 

med kostnadseffektiv drift samanlikna med 

andre kommunar av om lag same storleik. Barnehagereforma 

har eit fokus på tal barnehageplassar, 

men i Fjell har vi også hatt merksemd på å utvikle 

kvaliteten og mangfaldet i tenesta. Dette har ført 

til eit mangfald i form av bl.a. realfagsbarnehage, 

kvelds- og nattopen barnehage, kulturbarnehage, 

friluftsbarnehage og barnehagar av ulik storleik. 

I høve til arbeidet med kvalitetsforbetrande tiltak 

i barnehagen, vil barnehagesjefen særleg nemne 

satsinga på psykisk helse hos små barn og tidleg 

innsats . Eit eige rettleiarteam (5 årsverk) tilbyr 

hjelp og rettleiing retta mot tilsette i kommunale 

og private barnehagar. Barnehagane kan ta 

kontakt med rettleiarteamet og få rettleiing og 

hjelp til pedagogiske utfordringar i barnehagekvardagen. 

Målsetjinga er å gje tidleg hjelp, slik at 

ein får auka kompetanse og meistring hos tilsette 

i høve til einskild barn, barnegruppe, struktur eller 

organisering . Rettleiarteamet er eitt av fleire tiltak i 

samband med satsing på psykisk helse hos småbarn, 

med fokus på førebyggjande tiltak og tidleg støtte 

til tilsette, barn og foreldre. Barnehagane kan også 

søkje råd og hjelp hos ei eiga helsesøster for barnehagane. 

Oppretting av ei stilling som helsesøster for 

barnehagar i samarbeid med helsesjefen, er også eit 

døme på denne satsinga. 

Vidare er programmet «Dei utrulege åra» ein del 

av denne satsinga. Dette programmet er retta mot 

dei tilsette i barnehagane. Målsetjinga med eit 

omfattande kursprogram er å hindre/førebyggje eller 

snu utagering og negativ åtferd hos barnehage barn. 

Heile personalet i 11 private og kommunale barnehagar 

har så langt delteke i programmet. Tilbakemeldingane 

frå personalet er gode, og positive , dei 

opplever at programmet fører til ei endring i barnegruppene. 

Programmet er ein del av eit forskningssamarbeid 

med Universitetet i Tromsø. 

I 2009 vart også Dinosaurskulen starta opp. 

Programmet rettar seg direkte mot dei eldste barna i 

barnehagen. Her lærer barna å forstå reglar og kvifor 

vi har dei, å forstå og kunne snakke om eigne og 

andre sine kjensler, å løysa problem og læra sinnemestring, 

å vera ein god ven og kunna samarbeida 

med andre både i barnehagen og heime. I denne 

satsinga er det lagt vekt på stor grad av tverrfagleg 

samarbeid mellom dei ulike fagavdelingane i Fjell. 

Både private og kommunale barnehagar og foreldre 

til barnehagebarna gjev gode tilbakemeldingar på 

denne satsinga. 

Utviklinga på barnehageområdet dei siste åra 

har også medført auka kompleksitet og faglege 

utfordringar . Det nye samfunnsmandatet som 

inneber at barnehagar vert definert som ein del av 

utdanningsløpet for barna, nye barnehagar med 

større personalgrupper, auka forventningar frå 

foreldre om skreddarsaum av barnehageplass er 

utfordringar som ein her kan nemne. For å hjelpe 

leiinga i den einskilde barnehage til å møte desse 

utfordringane er det i 2009 gjennomført vidareutdanning 

i leiing og pedagogisk utviklingsarbeid 

for styrarar og pedagogiske leiarar i barnehagane. 

Vidareutdanninga er tilbydd leiarar både i private og 

kommunale barnehagar. 


1. Tilby barnehageplass til dei av innbyggjarane som 

ønskjer det, i samsvar med ny barnehagelov og 

rett til barnehageplass. 

• Samarbeida med Fjell bustadstifting om bygging 

av 5 barnehagar. Heile perioden 

Status: Ågotnes, Leirstaden, Knappskog og Bjorøy 

barnehagar er fullført. Kubbedalen i 2011. 

• Samarbeida med private barnehagar om å vidareutvikle 

felles rutinar og felles møteplassar. Heile 

perioden. 

Status: Felles kurs-/ kompetansegruppe og 

samarbeids utval er oppretta. Styremøte gjennomført. 

• Utvikla modell for tilsyn i barnehagesektoren, i 

samarbeid med nabokommunane. 

Status: Arbeid pågår i regionalt arbeidsutval. 

2. Vidareutvikla kvaliteten på barnehagetilbodet. 

• Felles kursgruppe og felles opplæring for tilsette 

i kommunale og private barnehagar. Heile 

perioden . 

Status: Utført. 

• Gjennomføre regionalt realfagsprosjekt i barnehagane, 

i samarbeid med Høgskulen i Bergen og 

Gode Sirklar. Alle barnehagar. Heile perioden. 

Status: Felles kursing er gjennomført. 

• Gjennomføre vidareutdanning for førskulelærarar 

i realfag / teknologi / økologi. 


• Gjennomføre vidareutdanning for assistentar/ 

fagarbeidarar i læring, miljø, teknikk. 


• Tilby vidareutdanning for styrarar i pedagogisk 

leiing. 2008 – 2009. 

Status: Utført innan desember 2009. 

• Tilby vidareutdanning for pedagogiske leiarar i 

pedagogisk leiing og utviklingsarbeid. 2009 – 

2010. 

Status: Er starta opp og vert vidareførast i 2010. 

• Evaluering av kvelds-/ nattope barnehagetilbod. 

Jfr vedtak i KD 06.12.05. 2008. 


• Delta i KS sitt kvalitetskommuneprosjekt, i samarbeid 

med foreldre. 2008 - 2009. 


3. Tilby programmet «Dei utrulege åra» til personalet 

i barnehagane i Fjell. Styrkja kompetansen innan 

førebygging/ handtering av åtferdsproblem hjå 

små barn. (Samarbeid med Universitetet i Tromsø 

(UIT)). 

Status: Gjennomført i 11 barnehagar 

• Tilby «Dinosaurusskule» til barnehagar som har 

gjennomført skule- og barnehageprogrammet 

«Dei utrulege åra» Styrka barna sitt sjølvbilete 

og meistring av konfliktar, sjølvkontroll og sinne 

(samarbeid med UIT). 

Status: Gjennomført i Marihøna barnehage. 

• Oppdatera kompetanseutviklingsplanen for 

tilsette i private og kommunale barnehagar. 

Staus: Arbeidet vert starta opp i 2010. 

49

2. framhald - Tiltak frå HP 2009 med status/resultatoppnåing, 

1. Auka talet på menn i barnehagane. 

• Gjennomføra rekrutteringsprosjekt i samarbeid 

med fylkesmannen i Hordaland. Prosjektet er 

avslutta i 2007 men arbeidet held fram heile 

perioden . 

Status: Kontinuerleg fokus. Tiltaket går ut. 

2. Helsefremjande barnehagar. 

• Opprette helsegrupper med foreldre i dei største 

barnehagane, eit samarbeidsforum for å utvikle 

helsefremjande barnehagar. 2008 – 2009. 


• Delta i Modellkommuneprosjektet. Utvikla tiltak 

for tidleg hjelp til barn i familiar som slit med rus og 

psykisk helse. Dette vert gjort i samarbeid med andre 

fagavdelingar. 2009 – 2010. 

Status: Pågår, framhald i 2010. 

• Sunt kosthald i alle barnehagar. Samarbeid med 

HIB om forskingsprosjekt. 2009 – 2010. 

Status: Pågår, framhald i 2010. 

3. Gode miljøhaldningar startar med dei minste! 

• Innføre og lære barna kjeldesortering i barnehagane, 

i samarbeid med FjellVAR. 2008 – 2009. 



2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Budsjett 6.425 3.269 5.637 6.970 7.340 2.068 

Rekneskap 4.987 3.021 4.545 5.924 6.332 2.068 

% vekst -39% 50% 30% 7% -67% 


Barnehagesjefen gjennomfører medarbeidarkartlegging 

kvart andre år. Det vart gjennomført 

medarbeidarkartlegging i 2009. Kartleggingsverktøyet 

ein nyttar er eit elektronisk standardvektøy 

frå Kommunenes Sentralforbund / Kommuneforlaget. 

Verktøyet gjev høve til samanlikning med 

gjennomførte undersøkingar i heile kommunesektoren. 

Resultatet av slike undersøkingar skal 

alltid vera eit utgangspunkt for systematisk 

arbeid med arbeidsmiljøet i barnehagane. 

Tidsserien viser at barnehagesektoren har hatt god 

økonomisk styring i heile perioden. 

Auken i kostnader til barnehageføremål i perioden 

2005 -2008 skuldast løns-og prisvekt og utgifter til 

drift av nye barnehagar. For barnehagereforma er 

alle meirkostnader knytt til barnehagedrift tilbake 

Barnehagesjefen er godt nøgd med resultatet av 

undersøkinga. Resultatet viser område som det bør 

arbeidast vidare med og samstundes viser undersøkinga 

at dei tilsette gjer ei heilskapsvurdering av 

arbeidsmiljøet sitt som ligg over gjennomsnittet for 

kommunesektoren. 

frå 2003 og framover dekka av statlege øyremerka 

driftstilskot og skjønsmidlar. 

I 2009 er budsjett og rekneskap korrigert med 

skjønsmidlar i høve 2003-nivå, i tråd med sentrale 

føringar. 

Barnehage 

Snitt land 

Organisering av arbeidet 4,4 4,4 

Innhold i jobben 4,7 4,9 

Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,1 

Samarbeid og trivsel med kollegene 4,8 5 

Mobbing, diskriminering og varsling 4,5 4,7 

Nærmeste leder 4,5 4,5 

Medarbeidersamtale 4,6 4,7 

Overordnet ledelse 4,3 3,8 

Faglig og personlig utvikling 4,6 4,2 

Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 

3,6 3,8 

Stolthet over egen arbeidsplass 4,9 4,7 

Helhetsvurdering 4,6 4,5 

Snitt totalt: 4,4 4,4 


Barnehagesjefen gjennomfører brukarunder søkingar 

kvart andre år. Private barnehagar får også tilbod om 

å delta i denne kartlegginga. Siste kartlegging vart 

gjennomført i 2008 og neste kart legging vert gjennomført 

i 2010. Barnehagane brukar resultatet som 

utgangspunkt for utviklingsområde i eigen barnehage, 

i tett samarbeid med foreldre. Kartlegginga 

i 2008 viste at foreldre gav ei generell vurdering av 

kvaliteten i barnehagane som låg over gjennomsnittet 

for kommunesektoren. 


50 

Barnehagesjefen har i 2009 også hatt fokus på 

kvalitetsutvikling gjennom tverrfagleg samarbeid 

i barnehagesektoren og gjennom samarbeid med 

eksterne partar. Høgskolen i Bergen har vore ein god 

ekstern samarbeidspartnar for å auke kvaliteten og 

styrkje kompetansen hos dei tilsette i barnehagane. 

Likeeins har Gode Sirklar AS og Sintef vore gode 

samarbeids partnarar i høve til realfagsatsinga. Vidare 

har barnehagesjefen lagt vekt på å vidare utvikle eit 

godt samarbeid mellom private og kommunale 

barnehagar, med Servicetorgsjefen om samordna 

opptak, med barnehagemynda hos Rådmannen 

om kontroll og tilsyn, og med andre avdelingar 

knytt til program for å fremje god psykisk helse hos 

småbarn. Og sist, men ikkje minst, må ein nemne 

sam arbeidet med Fjell Bustadstifting som byggjer 

dei nye kommunale barnehagane og slik sett legg 

dei fysiske rammene for ein god barnehage kvardag 

både for store og små.


Barnehagesjefen ser også utfordringar for barnehagesektoren 

i tida framover. Kampen om arbeidskrafta 

vert framleis ein av dei store utfordringane. 

Særleg ser ein utfordringar knytt til rekruttering av 

fagpersonale til barnehagane. Kvalitetsutviklinga i 

barnehagane er avhengig av tilgang på kompetent 

arbeidskraft. Per i dag har alle kommunale barnehagar 

klart å rekruttere til ledige førskulelærarstillingar. 

Sjukefråværet i barnehagane vert også ei 

av dei store utfordringane i åra som kjem. Eit høgt 

fråvær av det faste personalet og høg vikarbruk er 

også ein trussel i høve til kvaliteten i barnehagane. 

Arbeidet knytt til dette området er godt i gang og 

barnehagesjefen har stor tru på at ein gjennom god 

samhandling med leiarar, tilsette, verneombod og 

tillitsvalde skal klare å snu den negative utviklinga 

knytt til sjukefråvær som vi har sett i 2009. 

Barnehagar med høg trivsel, godt omdømme som 

attraktive, spanande arbeidsplassar, må ha stort 

fokus for å møta utfordringane knytt til både reduksjon 

i sjukefråværet, rekruttering og for å halde på 

kompetent arbeidskraft. 

8. Dinosaurskulen 

Dinosaurskolen er eit av fleire tiltak under eit program 

(Dei utrolege åra) for å førebyggje og behandle 

adferdsproblem hos barn i aldersgruppa 0-12 år. 

Fjell kommune gjev i dag tilbod om eigne program 

for foreldre, skular, barnehagar og Dinosaurskule i 

klasseromet. Det siste starta opp i september 2009. 

Tiltaka under programmet ”Dei utrolege åra” er godt 

stetta av funn gjort av forskinga knytt til studium av 

adferdsvanskar hos born. I Noreg er det Universitetet 

i Tromsø som hjelper kommunane med iverksettinga, 

saman med Helsedirektoratet. Tiltaka er og skildra 

som ønska tiltak i Stortingsmelding nr. 16 (2003 

– 2004), og som tiltak i regjeringas strategiplan for 

barn og unges psykiske helse (2004) 

I Fjell blir tilbodet om Dinosaurskule gitt til barnehagar 

som har gjennomført skule-/ barnehageprogrammet. 

Målsettinga med tiltaket er å styrkje 

barns emosjonelle og sosiale kompetanse, og styrkje 

barns sjølvbilde og meistringsoppleving. Barna øver 

seg på å kjenne igjen og forstå følelsar hos seg sjølve 

og hos andre, og slik bli betre til å handtere problem 

og konfliktar. Dei lærar og korleis dei kan meistre 

sinne, korleis dei kan få kontroll over seg sjølv, og 

kva det vil seie å ta den andre sitt perspektiv. Øvingane 

skjer to gonger i veka og varar i nærmare ein 

time. Tilnærminga er praktisk, kor ein mellom anna 

nytter store handdukker, rollespill, samtalar kring 

små videosnuttar, og aktivitetar knytt til det aktuelle 

temaet. Følgjande tema trenar ein på i Fjell: 

Å lære reglar 

Å lære korleis du kan gjera ditt beste 

Å forstå og oppdage følelsar hos deg sjølv og andre 

Å løyse problem 

Å lære sinnemeistring 

Å lære å være venleg og korleis ein bør snakka med 

vener 

I Fjell er Marihøna barnehage medansvarlig i prosjektet. 

Det er til saman 19 førskolebarn, og 3 medarbeidarar 

med i Dinosaurskulen kvar gong. Pedagogisk 

leder Morten Haaland har eit særleg ansvar 

for å legge tilhøva godt til rette, og oppfølging mellom 

timane. Tilbudet i Marihøna barnehage er meint 

som et forebyggende tiltak, og ikke basert på at de 

har barn med spesielle atferdsvansker. 

Dinosaurskulebarna i Marihøna barnehage 

51

Stab- og støtteeingar 

Test ved Ågotnes 53


eit servicetorg til beste 

for innbyggjarar og andre 

som vender seg til 

kommunen 

Servicetorgsjef 

Lillian Torsvik 

54

Servicetorgsjefen 

1. Innleiing 

Servicetorgsjefen har totalt 60 medarbeidarar fordelt 

på 40,2 årsverk. I tillegg har vi tre kontorlærlingar. I 

2009 tok ein lærling fagprøven med godt resultat og 

to nye lærlingar vart tilsett. 

Tenestene som ligg til servicetorgsjefen si avdeling er 

generelle fellestenester (post, arkiv, telefon sentral, 

trykkeri), kundemottak, informasjon, sekretariat 

for politisk arbeid, forvaltning av alkohollova, saksbehandling 

innan kultur, idrett og friluftsliv, fellestenester 

for private og kommunale barnehagar, 

ungdoms klubbar, badevakter, bibliotek, frivilligsentral 

og kemneren for Fjell, Sund og Øygarden. 

Servicetorgsjefen oppfylte samla sett budsjettkravet 

for 2009 og rekneskapen for avdelinga viser ei netto 

utgift på kr. 44.901.484, dette er vel 90.000 lågare 

enn i 2008. 

Fjell folkeboksamling opplevde ei stor vasslekkasje 

påska 2009 som førte til store inventarskader og 

hundrevis av bøker måtte kasserast. I april vitja den 

kjende astrofysikaren Knut Jørgen Røed Ødegaard 

Fjell folkeboksamling i samband med temaveka om 

astronomi for born. Fjell frivilligsentral har starta 

opp med bytedagar for sportsutstyr og «Seniorsurf» 

for eldre. 

Stortingsvalet 2009 gjennomførte kommunen på 

ein god og effektiv måte. Felles kemnerkontor for 

Fjell, Sund og Øygarden vart etablert i februar 2009. 

Kontoret er samlokalisert med Skatt Vest, avd. Sotra . 

Skatteinngangen for Fjell i 2009 var 467,2 mill. 

inkludert inntektsutjamning på 9,8 mill. Dette er 

34,2 mill. meir enn i 2008. 

Fjell kommune vart saman med Stord kommune 

nominert til årets nynorskkommune 2009. Stord 

gjekk av med sigeren, men Fjell fekk heiderleg 

omtale . I oktober underteikna ordføraren ny 

samarbeids avtale med MOT og inngjekk avtale om 

Lokalsamfunn med MOT. Ny organisering av dei 

kommunale ungdomsklubbane vart gjennomført. 

HKH Kronprinsesse Mette Marit vitja ungdomsklubben 

på Straume 25. november. Innan kulturområdet 

vart det gjennomført fleire arrangement 

i samband med markering av Kulturminneåret 

og Nordsjøløypedagen. Det er laga turkart og 

skjøtsel plan, og saman med Sund, Øygarden 

og Gode Sirklar har vi vore vertskap for nettverksamlinga 

til Riksantikvaren innan verdiskapingsprogrammet 

for kulturminne. 


1. Vedlikehalda og utvikla Nordsjøløypa 

gjennom kommunen. 

Opparbeida og utvikla andre turvegar slik at 

ålmenta får tilgang til naturen, i einskilde område 

leggja til rette for funksjonshemma. 

• Inngå samarbeidsavtalar med frivillige lag og 

organisasjonar , skular og barnehagar om vedlikehald 

av løypene. Heile planperioden. 

Status: Det vert fortløpande arbeidd med tiltaket og 

vi er i drøftingar med lokale velforeiningar, beitelag, 

turlag, m.fl. Turløypekart er utarbeidd. 

2. Vidareføra bygdebokprosjektet. 

• Band 5 i bygdebokprosjektet hausten 2010. 

Prosjektet er planlagt fullført i 2012. 

Status: Arbeidet med band 5 er i god rute i høve 

framdriftsplanen. 

3. Modernisera kundemottak gjennom god service 

og informasjon til innbyggjarar, brukarar og 

politikarar . 

• Utvida tilbodet i biblioteklokala på Sartor senter til 

også å omfatta ein del informasjon og sakshandsaming 

som i dag vert utført på rådhuset. Heile 

planperioden. 

Status: Biblioteket skriv i dag ut saksdokument, 

politiske vedtak og formidlar kommunal informasjon 

frå kommunen si nettside. Dei tek ut skjema på nett, 

gjev rettleiing og hjelp ved elektronisk og manuell 

utfylling. 

• Vurdera sentralisering av fellestenester som 

telefon svar, postmottak og arkiv for ytre tenestestader. 


Status: Det er gjennomført sentralt postmottak og 

journalføring av dokument for PPT og Barnevern. 

Av ytre tenestestader har vi telefonsvar for desse 

teneste stadene: eigdomssjefen, heime tenestene, 

kemneren, biblioteket, psykiatrisk team og kulturskulen. 

4. Realisera ikkje-kostnadskrevjande tiltak i vedteken 

informasjons- og kommunikasjonsplan. Heile 

planperioden. 

Status: Det har vore arbeidd med å få på plass ein 

krise kommunikasjonsplan, saksframlegg med utkast 

til plan kjem til politisk handsaming i 2010. 

5. Restaurera og utvikla Gjerdet kulturminne gard 

til ressurs senter for gamle mat- og handverkstradisjonar 

(delprosjekt under verdi skapingsprosjekt 

«Perler i Nordsjøløypa») 2009-2010. 

• Etablera produksjonskjøken, kafèdrift og gardsbutikk. 

• Etablera kursverksemd innan mat og handverk. 

• Utvikla kultur- og naturopplevingar i samarbeid med 

Fjell festning. 

Status: Kursverksemd innan handverk er etablert 

i 2009. I sam arbeid med Fjell Ungdomsskule har vi 

gjennomført arrangementet «Russarstegen opp» 

og vi har gjennomført ulike arrangement i samband 

med kulturminnedagen og kulturminneåret. 


Fjell folkeboksamling vil vidareutvikla det regionale 

samarbeidet med Sund og Øygarden, og også utvikla 

eit bibliotekfagleg sam arbeid med Askøy. Saman 

med andre bibliotek i Bergensregionen vil Fjell folkeboksamling 

i 2010 vurdera nytt datasystem for registrering 

av bibliotekmateriale. 

Vi tek sikte på å starta opp arbeidet med arkivplan 

og delplan for idrett og friluftsliv i 2010. 

Sentral bordet er lagt til rette for telefonsvar for alle 

ytre tenestestader, men ytterlegare telefonsvar for 

fleire tenestestader må vurderast fortløpande i høve 

behov, kapasitet og ressursar. Vi vil ta initiativ til å 

utvikla det regionale samarbeidet innan kemnertenesta, 

kulturområdet og frivilligsentralar. 

Riksantikvaren sitt verdiskapingsprosjekt for kulturminne, 

der Fjell er med under prosjektet «Perler i 

Nordsjøløypa» går inn i siste prosjektåret i 2010. 

Utbetringsarbeid og istandsetjing av Gjerdet kulturminnegard 

skal intensiverast og det skal utarbeidast 

planar for framtidig organisering og drift. 

Vidare utvikling av dei kommunale ungdomsklubbane 

og implementering av Lokalsamfunn med 

MOT vert viktige opp gåver i tida som kjem. I tillegg 

vil oppfølging av kulturplanen og informasjons- og 

kommunikasjonsplanen gje nye og spannande utfordringar 

. 

55


tilby effektive plan- og 

utbyggings tenester med 

høg kvalitet og høgt 

service nivå 

Plan- og utbyggingssjef 

Willy Sørensen 

56

Plan- og utbyggingssjefen 

1. Innleiing 

Mange av tenestene til avdelinga er påverka av 

svingningar i konjunkturane. Konsekvensane av 

finans krisa var difor eit viktig spenningsmoment når 

kalenderen skifta frå 2008 til 2009. 

Fageining byggje- og delesak opplevde då også at 

bygge søknadene i større grad enn tidlegare gjaldt 

mindre prosjekt. Tal søknader var i periodar mindre 

enn vanleg, men nye lovkrav til energiløysingar 

ga ein sterk auke i nye søknader sommaren 2009. 

Det var også ein monaleg auke i tal dispensasjonssøknader, 

m.a knytt til endringar i kommunen sitt 

delegasjons-reglement. Tal frådelingar vart også 

rekordhøgt dette året. 

15 private reguleringsplanar vart slutthandsama 

i kommunestyret. Talet er som i eit normalår, men 

likevel særs stort for ein kommune av Fjell sin storleik . 

Arbeidet med dei store kommune delplanane og 

områdereguleringa av Straume sentrum haldt fram, 

sjølv om uklare tilhøve rundt nytt vegsamband mot 

Bergen gjorde planarbeidet krevjande. Innføringa av 

ny plan- og bygningslov medførte også auka krav til 

opplæring for fageining arealplan. 

2009 var året då Fjell fekk sin første Klima-, miljøog 

energiplan, som hausta mange lovord. Fageining 

samfunnsplan stod også bak Fjell kommune si 

årsmelding for 2008 som vart vurdert blant dei 

aller beste i landet, både når det gjaldt innhald og 

presentasjon . 

Den nye matrikkellova var ei av utfordringane for 

fageining kart og oppmåling. Likevel klarte dei å 

halde normal aktivitet inna for dei andre tenestene. 

Høgt aktivitetsnivå prega også fageining miljø og 

landbruk. Ein vil her særleg nemne arbeidet med 

Kommune delplan for landbruk, som vart utarbeidd 

i sam arbeid med Sund og Øygarden. 

For fageining byggprosjekt var kanskje den største 

hendinga då helseminister Bjarne Håkon Hansen 

opna det nye Terapisenteret. Arbeidet med den nye 

ungdomsskulen på Ågotnes gjekk også etter planen. 

Ein fekk også sluttført arbeidet med nye Knappskog 

skule, og planla nytt Distriktspsykiatritrisk senter på 

Straume saman med Helse Bergen. 


1. Redusera gjennomsnittleg sakshandsamingstid på 

alle tenester, samstundes som ein arbeider aktivt 

for å oppretthalda kvalitetsnivået og servicenivået 

på tenestene. 

Status: Nye lovkrav og endringar i delegasjon medførte 

ein sterk auke i enkelte sakstyper. Her klarte ein 

ikkje å unngå lengre handsamingstid enn ønskjeleg . 

Men for dei sakstypane der det er lovkrav til sakshandsamingstid, 

klarte ein utan unntak å halde 

lovkrava. Ein fekk også systemet med «Byggsøk» til å 

fungere tilfredstillande. 

2. Styrka det langsiktige planarbeidet. 

Status: Områdereguleringa for bymessig utvikling 

av Straume sentrum var krevjande. Ved årsskiftet 

2009/2010 var planmaterialet nærast klar til å verte 

presentert for politisk handsaming. På hausten vart 

kommunedelplanane for nye samband mellom 

grensa til Sund i sør og Ågotnes i nord vedteke, og 

ein fekk redusert omsynssona i høve nytt fastlandssamband, 

slik at restriksjonane for anna planlegging 

vart redusert. Planlegginga av nytt hovudsamband 

mellom Sotra og Bergen vart diverre vesentleg 

forseinka grunna nye premissar. Dette var ein sentral 

premiss i høve progresjon og innhald i andre viktige 

arealplanoppgåver internt i kommunen . 

3. Fremja landbruksproduksjon og kulturlandskapsverdiar 

i prioriterte område. 

Status: Ein lukkast godt i arbeidet med å få monaleg 

auke i den økonomiske støtta frå fylkesmannen og 

fylkeskommunen. Prosjektet «Landskap i drift» omhandlar 

m.a pleie av kulturlandskap og dyrehald 

etter tradisjonelle metodar. 

4. Oppdatera kart og geodata for å forenkla sakshandsaming 

og auka bruksverdien. 

Status: Kvaliteten i kartgrunnlaget er vesentleg 

betra , mellom anna gjennom nye skråfoto. 

5. Auka merksemd og ressursbruk i høve oppfølging 

av ulovleg bygge arbeid. 

Status: Kommunestyret sin strategi og prinsipp for 

sakshandsaminga og tiltaka har synt seg å vera 

vellukka . Ein har gjennomført ei rekkje tiltak i høve 

konkrete ulovlege byggearbeid, og har lukkast godt 

i høve ei smidig gjennomføring. 

• 5) Vidareutvikla Fjell kommune sitt arbeid med 

god byggeskikk. 

Status: Ein har diverre ikkje hatt høve til å prioritera 

utvikling av nytt materiale i 2009. 

6. Betra det visuelle inntrykket av kommunen med 

t.d. informasjonstavler og parkanlegg. 

Status: Dette er særleg relevant i samband med 

utviklinga av det nye regionsentret på Straume 

og i høve planlegginga av andre sentrale delar av 

kommunen . 

7. Auka vektlegging på estetikk i planlegging og 

gjennomføring av nye tiltak. 

Status: Dette handlingspunktet er m.a relatert til dei 

nye store vegprosjekta som er venta i samband med 

nytt hovudsamband mellom Sotra og Bergen og nye 

internvegar i den samanhengen. Av grunnar som er 

nemnt tidlegare, har ein ikkje kome i gang med konkrete 

prosjekt i 2009. 

Punktet er også meint å vere eit tiltakspunkt for å 

etablera eit tilsynsråd for god estetikk med deltaking 

frå ulike fagmiljø, i tillegg til politisk og administrativ 

deltaking. Per utgangen av 2009 var ein ikkje komen 

i gang med tiltak knytt til dette punktet. 

57


Utviklinga i arbeidet med nytt fastlandssamband 

mellom Sotra og Bergen er kanskje det som vil få 

størst betydning for arbeidet på avdelinga i tida som 

kjem. Eit så stort og avgjerande prosjekt vil ha stor 

betydning for aktiviteten i kommunen og regionen. 

Det vil såleis vere ein heilt sentral premiss for det 

vidare arbeidet med dei store areal- og vegplanane 

som ein er i gang med eller førebur. Det kan også 

få konsekvensar for privat og offentleg byggjeaktivitet, 

og andre sentrale faktorar som påverkar 

aktivitets nivå, arbeids oppgåver og arbeidsmåtar på 

avdelinga . 

Avdelinga har heile tida hatt høgt servicenivå i fokus . 

Å utvikla tenestene til å verte enda meir positivt 

kunde retta vil vere ei heilt sentral utfordring også i 

det vidare. Ein vil prioritera å ta i bruk dei mest moderne 

hjelpemiddel i alle fageininane i så stor grad 

som det er mogleg. Ein vil og søkje å finne ein enda 

betre balanse mellom den direkte kunderetta kontakten 

og sjølve sakshandsaminga. Ein vil også søkje 

å utvikla arbeidsmetodane slik at saks materialet 

som politikarane får til handsaming, skal verte endå 

betre enn det er i dag. 

Arbeidsmarknaden er særs utfordrande for mange 

av dei fagområda som avdelinga rekrutterer frå. 

Ei tilfredstillande bemanning, både i tal og i fagbakgrunn, 

vil framleis vere eit høgt prioritert 

satsingss felt. Ein vil prioritera å vidareutvikla 

samarbeidet og kontaktflaten med utdanningsinstitusjonar 

og andre fagmiljø i denne samanheng, 

og ein vil truleg også måtte sjå på alternative måtar 

å rekruttera på. 

58

Ankerhagen - bustadprosjekt på Straume 59


halda oppe ein god 

standard på kommunen 

sine bygg, anlegg, 

eigedomar og vegar 

Eigedomssjef 

Atle Justad 

60

Eigedomssjefen 

1. Innleiing 

Eigedomsjefen har totalt 90 medarbeidarar fordelt 

på 75,13 årsverk. 

Tenestene er: eigedomsforvaltning, kjøp og 

sal, utleige og innleige, reinhald og inneklima i 

kommunale bygg, forvaltning, drift, vedlikehald 

og utvikling av kommunale bygg og anlegg, drift 

og vedlikehald av det kommunale vegnettet og 

kommunale kaiar, samt trafikksikring. 

Staben hos Eigedomssjefen har i tillegg til generell 

merkantil støtte mellom anna ansvar for eigedomsforvaltning 

knytt til nabovarsel, kartforretningar, 

kjøp og sal av eigedom, taksering, kontraktar og 

husleige for inn- og utleige av bygg m.m 

Kommunale bygg 

• Fjell sjukeheim: Bygging av ny avdeling/ paviljong 

på 906 m2, universelt utforma med fysisk samband 

til sjukeheimen samt opparbeiding av 

uteareal. 

• Skålevik skule: Etablering av ny paviljong på 423 

m2, for å stetta krav om godkjenning etter forskrift 

om miljøretta helsevern i skular og barnehagar. 

• Fjell rådhus: Ombygging i samband med at 

kommune styret vedtok å tilby NAV lokale i rådhuset. 

• Hjelteryggen skule: Første større ombygging og 

tilrettelegging av bygget for å kunna ta imot 

tilmelde elevar med multifunksjonshemming. 

• Sørlibasen v/Fjell Ungdomsskule: Rehabilitering 

og tilpassing til bruk for elevar med spesielle 

behov. 

• Bildøybakken (tidlegare brannstasjon): Ferdigstilling 

av ny 2. etasje og innflytting av Eigedomssjefen 

si administrative eining. 

• Ågotnes helsesenter: Utbygging og ombygging 

inkl parkeringplassar. 

• Pandemi: Det blei montert 106 spritdispensarar 

i kommunen sine bygg. 57 vaskerenner vart installert 

på skulane. 

• Miljøretta helsevern: Rundt 70 større og mindre 

tiltak vart utført i 2009. Desse behova for tiltak 

var registrerte i løpet av 2008 og 2009. 

Tiltakspakken 

Kommunestyret vedtok i februar 2009 ein ambisiøs 

tiltakspakke for å motverka verknadene av finanskrisa. 

Dei statlege midlane, 14,355 mill kroner, 

vart supplerte med løyvingar av eigne kommunale 

midlar og dels fordelte på etablerte prosjekt. 

Vegar og trafikksikring 

Fjell kommune har reasfaltert ca 17000 m2 veg 

og etablert om lag 50 fartsdemparar. Snuplass på 

Straumsfjellet er asfaltert. Veglysanlegg er under 

utbygging i samsvar med kommunedelplan for 

trafikksikring. I 2009 vart det bygt totalt 99 veglyspunkt. 

Drift- og vedlikehald 

Av om lag 240 innmelde ønskje og behov frå brukarar 

og eige personell, utførte drifts- og vedlikehaldsseksjonen 

hjå Eigedomssjefen i 2009 om lag 238 

små og store oppgåver innan vedlikehald av Fjell 

kommune sine bygg og eigedommar, inkl pandemitiltaka. 

Av nye oppgåver må nemnast at Straume 

terapisenter m/terapibasseng vart overtatt av Eigedomssjefen 

og sett i drift i juni 2009 medan Knappskog 

skule vart overtatt og sett i drift i august 2009. 

Reinhald 

Reinhaldstenesta har i 2009 hatt fullt fokus på å 

halde oppe ei forsvarleg drift på alle tenestestader, 

inkludert dei nye tenestestadene som er oppretta i 

løpet av året. I 2009 har sju av reinhaldarane våre 

teke den teoretiske delen av fagbrevopplæring og 

alle har greidd eksamen. 

Samferdsle og trafikksikring 

Også i 2009 er det utført ei rekkje oppgraderingar 

på overvassystem og drens. Også 2009 hadde vi vêr 

utanom det vanlege. Mykje regn og ikkje minst store 

snømengder har i periodar halde seksjonen i alarmberedskap. 

Stab 

I 2009 har avdelinga hatt utvikling av kontrakts- og 

avtalemateriellet som ei særleg satsing. Vi har såleis 

fått på plass fagleg gode avtalar med dei fleste av 

dei eksterne leigetakarane våre, m.a. Helse Bergen, 

Hordaland fylkeskommune og NAV stat. 


1. Betre kommunikasjon og informasjon i høve til 

innbyggjarane og brukarane av kommunale bygg 

og anlegg. 

• Utvida bruk av datasystemet «helpdesk» og FDVsystemet 

”Jonathan” mellom anna med vedlikehalds- 

og leigemodul. Opplæring, implementering 

og utvikling for begge systema må halda fram i 

2009 og vidare. 

Status: Under arbeid; opplæring og implementering 

for det som gjeld «Jonathan» vert prioritert . 

2. Førebyggja og hindra at ulike typar rot og uheldige 

former for oppbevaring og lagring blir eit hinder 

for godt reinhald. 

• Gruppera og systematisera type rot/problem og 

gjennomføre kampanjar i aktuelle bygg, som ei 

vidareføring av inneklimaprosjektet. 2009 og 

vidare. 

Status: Starta, men arbeidet bør intensiverast. 

3. Etablera system for drift og vedlikehald av uteområda 

ved kommunale bygg og anlegg. 

• Utarbeiding av plan med prosjektstart i 2009. 

Status: Under arbeid. Området rundt helseog 

omsorgs institusjonane og P-huset på Straume/ 

Blombakkane er prioritert i 2009 

61


Dei mest sentrale utfordringane på kort og lang sikt 

innan Eigedomssjefen sine ansvarsområde vil vera at 

vi står for sikre og tevleføre leveransar. For å lukkast 

med dette må vi vera særleg dugande 

• i gjennomføring; vi held det vi lovar 

• i kommunikasjon med samarbeidspartar; vi brukar 

eigenprodusert «plakat» 

• i dokumentasjon; vi samanliknar oss med andre 

• i samhandling; vi samhandlar konstruktivt 

internt og eksternt 

• i budsjettstyring; vi held budsjettet og informerer 

om avvik. 

Fagleg vil vi leggja vekt på universell utforming, 

førebyggjande og verdibevarande vedlikehald/ 

reinhald, godt inneklima og ei systematisk betring 

og trygging av dei kommunale vegane. 

62

Nytt ventilasjonsanelgg for rådhuset - firt ned i åpning på taket via helikopter 

63

Fjell kommune skal føra 

ei ansvarleg økonomistyring 

med vekt på god 

finansiell likviditet og 

soliditet 

Økonomisjef 

Svend-Fredrik Untiedt 

64

Økonomisjefen 

1. Innleiing 

Økonomisjefen hadde i 2009 12 medarbeidarar 

fordelt på 11,5 årsverk. Økonomiavdelinga er ei 

stabsavdeling som gjev støtte til heile organisasjonen 

innanfor økonomiområdet. Oppgåvene femnar om 

økonomisk styring, finansforvaltning, rekneskap, 

rapportering, budsjettering, lønsutbetaling, fakturahandsaming 

og innkjøp. 

Skatteinngangen i 2009 vart 3,7 mill lågare enn 

budsjettert. I løpet av dei tre siste månadene av året 

falt skatteinngangen. Totalt vart skatteinngangen 

på 467,9 mill i 2009. 

Arbeid med årsrekneskap og budsjett var dei to største 

oppgåvene på økonomiavdelinga i 2009. Vidare 

hadde arbeidet med finansforvaltning også sterkt 

fokus. I januar 2008 vart heile aksjeporteføljen 

realisert. I februar 2009 gjekk ein gradvis inn igjen 

i aksjemarknaden. Ved utgangen av året var aksjeporteføljen 

på 60,2 mill. Obligasjonsporteføljen vart 

splitta i anleggsobligasjonar og omløpsobligasjonar, 

for å stabilisere delar av porteføljen. Vidare vart det 

gjort ytterlegare rentesikringar på deler av låneporteføljen. 

Økonomiavdelinga fakturerar og krev inn kommunale 

avgifter for Fjell Var AS. Avdelinga fører også 

rekneskap for Sotra Brannvern, Overformynderiet, 

Interkommunalt arkiv i Hordaland og Fjell sokneråd. 

2. Tiltak frå HP 2009 – med status/ resultatoppnåing 

1. Tett og kontinuerleg oppfølging av rekneskap og 

rapportering av budsjettavvik. Heile perioden. 

Status: Økonomisjefen har følgd opp økonomirapporteringa 

månadleg. Det vart rapportert til 

politiske organ gjennom 1. og 2. tertialrapport. 

Det gode økonomiske resultatet kan tilskrivast god 

finansiell forvaltning, samt god økonomisk styring i 

heile organisasjonen i 2009. 

2. Sikra god finansforvaltning. 

• Vurdera låneavtalar med tanke på eventuell 

anbods runde i 2009 

• Vurdera forvaltning av det langsiktige kapitalfondet 

i 2009 

• Bruk av rentesikringsinstrument. Vert vurdert i 

perioden 

Status: Det vart gjort refinansiering av lån i 2009. 

Vurdering av forvaltning av det langsiktige kapitalfondet 

vert å komma attende til i 2010/2011. 

Rente swappar vart nytta for å sikre deler av låneporteføljen. 

3. Fortløpande økonomiopplæring i heile organisasjonen. 

Heile perioden. 

Status: Det er nytta 0,3 årsverk i samband med 

grunnleggande økonomiopplæring i heile organisasjonen. 

Dette arbeidet vil bli vidareført i 2010. I 

tillegg er det gjeve økonomiopplæring til sektorane i 

samband med gjennomgang av tertialrapportane. 


1. 

Økonomisjefen vil satse vidare på brei økonomisk 

kompetanseoppbygging på høgt nivå. 

2. Økonomisjefen har fokus på å betre og vidareutvikle 

økonomiske styringssystem, til dømes 

likviditetssyrinssystem. 

3. 

Økonomisjefen vil vidareutvikle IKT løysingar for 

å betre manuelle prosessar. 

65

Personalavdelinga sin 

kompetanse og røynsle 

skal medverka til suksess 

for leiarar og medarbeidarar 

i Fjell 

Personalsjef 

Harald Rød 

66


1. Innleiing 

Personalsjefen utgjer ei stabsavdeling som skal yta 

tenester til heile organisasjonen. 

Det er ikkje tilsett personalmed arbeidarar 

i andre deler av organisasjonen. Arbeidsområdet 

har 8 medarbeidarar fordelt på 8 årsverk. 

Frikjøpte tillitsvalte er lønnsmessig organisert under 

personaleininga. 

Arbeidsområdet til personalsjefen er: utforming og 

iverksetjing av personalpolitiske tiltak, bedriftshelseteneste, 

attføring, verneteneste, utlysing og 

alt praktisk og formelt arbeid med tilsetjing . 

juridisk rådgjeving og sakshandsaming i 

personal saker, arbeid med reglement og rutinar, 

strategisk kompetanseutvikling og tverrfagleg 

opplæring i samarbeid med linje- og stabs - 

avdelingane, gje støtte og rådgjeving til leiarar i 

deira personalarbeid, tingingar med arbeidstakarorganisasjonane. 

Overformyndar er lagt inn under personal. 

2. Tiltak frå HP 2009 – med status / resultatoppnåing 

1. Utvikla ein tenleg lønsmodell tilpassa ulike 

arbeidstakar grupper. 

• Skapa ei meir forutsigbar lønsutvikling. Heile 

planperioden 

Status: Det er utvikla avtale om lønsmodell for 

rektorar og barne hagestyrarar. Det er og gjennomført 

ei gjennomgåande løns harmonisering for alle 

leiarar innan Hovedtariffavtalen Kap. 3.4.2 Leiarane 

for kvinnedominerte tenester er harmonisert med 

resten av denne gruppa. Resultatet av tinginga i 

2009 gav ein løns struktur i kap. 3 som vert nytta i 

tariffperioden. 

• Utvikle eit lønssytem for å kunne nytta resultatløn. 


Status: Det er gjort politisk vedtak om at individuell 

resultat løn ikkje er aktuell som lønsmodell i Fjell. Den 

individuelle vurderinga partane nyttar i tingingar er 

tenleg. 

2. Utvikla strategiske tiltak for eit velfungerande personalarbeid 

på alle plan i verksemda. 

• Gjennomføra seniortiltak i samsvar med vedtak. Heile 

planperioden 

Status: Seniorpolitisk handlingsplan er vedteken 

og vert fasa inn i tråd med budsjett og praktiske 

omsyn . 

• Vidareutvikla målretta førebyggande helsearbeid 

og andre tiltak i samsvar med plan for 

inkluderande arbeidsliv. Heile plan perioden. 

Status: Ledige timar i terapibasenget teke i bruk for 

tilsette med vurdert behov. 

• Vidareutvikla tiltak med bakgrunn i røynslene frå 

arbeidet med «Det gode arbeidsmiljøet». Heile 

planperioden. 

Status: Det har vore fokus på tenesteutvikling mellom 

anna innan reinhald, tenester knytt til psykisk 

helse og fysioterapi og omsorg/helse. Kollega baserte 

nettverk er i funksjon på fleire fagområde. 

• Gjennomføre opplæringstiltak for rutinar i 

personal arbeidet. «Frukostmøte». Heile planperioden. 

Status: Det er gjennomført ein serie med «frukostseminar» 

for leiarar også i 2009. 

3. Rekruttera og behalda kompetente medarbeidarar 

innan omsorgs sektoren og andre tenesteområde. 

• Etablere praksissamarbeid med vidaregåande 

skule vedkomande ny fagutdanning i helse-/ 

omsorgs sektoren. 2009 

Status: Kommunen har vore aktiv i utforminga av 

det nye «helsefagarbeidet». Det er teke inn lærlingar 

på dette fagområdet. 

• Medverka til utvikling av fleksible arbeidstidsordningar. 

Mellom anna gjennom utprøving av 

alternative turnusordningar. Heile planperioden. 

Status: Det er gjort avtale mellom partane om utprøving 

av nye arbeids tidsordningar for turnus på 

nokre tenestestader. Det er og gjort avtale om å 

prøva ut ordninga med «timebank». 

• Medverka til utarbeiding av individuelt tilpassa 

kompetanse utvikling for medarbeidarar som 

søkjer utfordringar. Heile planperioden. 

Status: Det er gjennomført coachingutdanning 

I, for ei ny gruppe. Fleire arbeidstakarar er under 

vidare utdanning eller tilleggs utdanning for å styrka 

kompetansen på ulike tenestefelt 

4. Gjennomføre strategisk kompetanseutvikling i 

heile organisasjonen. 

• Gjennomføre kompetansekartlegging i heile 

organisasjonen i tråd med ny hovudtariffavtale. 

Status: Kompetanse kartlegging og etablering av ein 

kompetansedatabase er gjennomført etter planen. 

• Utarbeide ny strategisk kompetanseplan. 2009 

Status: Ny strategisk kompetanseplan er utarbeidd 

og vedteken. 


Tiltak og breitt engasjement for å redusera sjukefråværet 

og auka nærveret. Det er forventningar til 

gode resultat av den fornya innsatsen på området. 

Det må framleis vera trykk på IA-arbeidet 

Utvikla det gode arbeidet med kompetansebygging 

på alle teneste område i kommunen. 

Ha fokus på arbeidet med å rekruttera og behalda 

kompetente medarbeidarar. 

System- og rutineutvikling når det gjeld HMT. I dette 

ligg også ei meir systematisk avvikshandsaming. 

67

Informasjons- og 

kommunikasjonsteknologi 

skal som 

verktøy medvirka til 

at Fjell kommune kan 

verta den mest veldrivne 

kommunen i landet 

IKT-sjef 

Kjell Fyllingen 

68

IKT-sjefen 

1. Innleiing 

IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) er 

vevd inn i all verksemd i kommunen, og er soleis eit 

føresetnad for effektiv levering av gode tenester til 

innbyggjarar og næringsliv. 

I 2009 har ein halde fram med konsolidering av 

infrastruktur og programvare parallelt med vidare 

utvikling av løysingar basert på samhandling og 

interkommunalt samarbeid. 

2. Tiltak frå HP 2009 – med status / resultatoppnåing 

1. Redusera unødig dataregistrering 

• Etablera elektronisk meldingsutveksling i helsesektoren: 

Sjukehus, legar, apotek m.fl. 2009 

Status: Gjennomført. Helsenett for meldingsutveksling 

er etablert. Ulike meldingstenester vert 

å etablera etter kvart som det vert utvikla ulike 

elektroniske tenester mellom aktørane. 

2. Modernisera telefontenesta 

• Etablera felles databasert telefonsentral (IPtelefoni 

) for heile kommunen. 2010 

Status: Gjennomført, med unntak Fjell Sjukeheim / 

Straume bu- og servicesenter 

3. Fjell kommune på nett 

• Etablera løysing for bruk av digital signatur på 

kommuneportal. 2009 

Status: Utsett som følgje av sentral utsetjing av 

nasjonal eID (Direk toratet for Forvaltning og IKT) 

4. Etablera verktøy for Individuell Plan og 

samhandling offentlege instansar og innbyggjar 

over nett. 2009 

Status: Gjennomført. 


Krav til samhandling aukar kompleksitet 

Offentleg sektor er i sterk utvikling med aukande krav 

til sam ordning av tenester på tvers av forvaltningsnivå 

og kommunegrenser. For å gje innbyggjarar og 

næringsliv i Fjell gode tenester har kommunen ambisjonar 

om å vera i front av denne utviklinga. Krav til 

samhandling aukar kompleksitet for informasjonsteknologien. 

For å kunna møta dette er det viktig 

å vidareutvikla interkommunale driftssamarbeid 

samt grad av informasjons utveksling mellom ulik 

programvare. 

Vegval for basis programvare 

Fjell kommune nyttar i høg grad programvare frå 

Microsoft (operativsystem, kontorstøtte, e-post). 

Program varen er frå 2003; Ein vil truleg måtte erstatta 

denne i løpet av får år, og dette kan innebera store 

kostnader for kommunen. Med utgangspunkt i at 

innbyggjarar og andre skal ha lik tilgang til offentleg 

informasjon, uavhengig av kva for program vare 

ein har valt, tilrår Fornyings- og administrasjonsdepartementet 

programvare som nyttar opne 

dokument standardar. Kommunen må i året som 

kjem gjera viktig vegval vedkomande oppgradering 

av programvare. 

Ein viser elles til «IKT-strategi Fjell kommune 2010- 

2013» for vidare skildring av IKT i Fjell. 

IKT-lærling Christer Krabbedal 

69

Selskap og stiftingar 

70 

Ågotnes Kai

FjellVAR 

Dagleg leiar Bjarne Ulvestad 

Fjell vatn, avløp og renovasjon AS (FjellVAR) vart stifta 

den 20.01.2003. Selskapet sitt vedtaksfesta formål er å stå for 

forvaltning , planlegging, utbygging og drift av vass- og avløpsanlegga 

i Fjell kommune, og anna verksemd knytt til desse 

områda . Selskapet skal vidare være ansvarleg for innsamling og 

gjenvinning av avfall. Verksemda vert driven frå Strume i Fjell 

kommune. Fjell kommune eig 100% av aksjane i selskapet. Fjell- 

VAR AS sin aktivitet vert fullt ut finansiert gjennom vass-, avløpsog 

renovasjonsgebyra. Selskapet skal vera ein utøvande reiskap for 

gjennomføring av Fjell kommune sin politikk for vatn, avlaup og 

renovasjonsteneste i kommunen. 

Fjell kommune har satsa mykje på kjeldesortering av avfall. 

Allereie på midten av 1990-talet starta Fjell VAR med heimekompostering 

av matavfall. For dei som ikkje har moglegheit for 

heime kompostering, har Fjell VAR innført ordning med sortering 

og henting av matavfall til sentralkompostering. I tillegg kjem 

sortering av papir og ikkje minst plast. Kvar husstand i Fjell har no 

tre spann og ein plastsekk å halde styr på. I tillegg skal også glas, 

metall og spesialavfall leverast til særskilde oppsamlingsplassar, 

eller til gjenbruksstasjonane på Straume eller Eide. 

Nokre av resultata i 2009 

2009 var selskapet sitt sjuande ordinære driftsår. Om lag to tredjedelar 

av innbyggjarane i Fjell kommune er no tilknytt offentlig 

vatn og avlaup. 

I løpet av 2009 er det gjennomført vidare utbygging av vatn- og 

avløpsanlegg for ca. 23,2 millionar kroner. 

I 2007 vart arbeidet med veg-, vatn- og avløpsanlegg frå Fjell til 

Ulveset starta opp, eit samarbeid med Statens vegvesen. Arbeidet 

er no fullført. 

I august 2008 vart anleggsarbeidet på Tellnes starta opp, der 

det vart lagt vass- og avløpsleidningar frå Skogestranda i Sund 

kommune , via Tellnes kai og opp til Tellnes næringspark, og 

avløps leidning frå næringsparken og ned til Tellnes kai. Arbeidet 

heldt fram i 2009. 

I tillegg til prosjekta som er opplista i kommunedelsplanen for 

vatn og avløp, vedtok kommunestyret at FjellVAR skulle ta ansvar 

for opprusting av infrastruktur i Knarrvika. Anleggsarbeid vart 

påbegynt i august 2008 og vart tatt i bruk sumaren 2009. 

I 2009 vart arbeidet med veg-, vatn- og avløp ved Storskaret starta 

opp, eit samarbeid med Statens vegvesen. Fjell VAR forventar at 

arbeidet blir ferdig stilt ved årskiftet 2010/2011. 

Utover dette er det starta opp planlegging på fleire anlegg som vil 

kome til utføring i 2010. 

71

Gode Sirklar AS 

Aktivitet på Gjerdet kulturminnegard 

Gode Sirklar er eit aksjeselskap, etablert og eigd av dei tre 

kommunane Sund, Fjell og Øygarden. Selskapet vart formelt skipa 

03.10.2005. Gode Sirklar skal leggja til rette for eit tettare samarbeid 

mellom dei tre kommunane som har tette band geografisk og 

kulturelt. I samband med etableringa av Region Vest i 2009, der 

også Askøy er med, er planen at Askøy og kjem inn på eigarsida 

i selskapet. 

Ideen bak selskapet er å gå opp nye vegar for å tilføra regionen 

forskingsbasert kunnskap og kompetanse på internasjonalt nivå 

til næringsutvikling, nyskaping og utvikling av eksisterande 

verksemder . Selskapet stimulerer og til å utvikla kultur som 

næring og til regional utvikling innanfor ei rekke andre område, og 

arbeidar etter følgande verdiar: 

• 

• 

• 

Tett på! 

Samskapande! 

Friskt! 

Kommunane eig og legg rammene, mens SINTEF har ansvar for 

utvikling og drift av selskapet gjennom ei partnarskapsavtale og 

ressursar frå kommunane. SINTEF tilfører selskapet forskings basert 

kompetanse frå eiga verksemd og andre kompetansemiljø. 

Verksemda er karakterisert av initiering og gjennomføring av 

utviklings prosjekt der også tredjepartar bidrar med finansiering. 

Skipinga av selskapet er ei erkjenning av at det er viktig at 

kommunane må investere for å få tilført kunnskap og kompetanse 

i internasjonal toppklasse. Dette gjeld både for å utvikle eigne 

tenester men og for å utvikle samfunnet og næringslivet i brei 

forstand. 

Ei av dei fremste utfordringane, i dei vel fire åra selskapet har 

drifta, har vore å få til ei lokal forankring av idear og aktivitet som 

genererast i prosjekt. I det vidare arbeidet er det viktig å skipa 

rørsle frå prosjekt til institusjon, slik at dei tankane og ideane som 

utviklast på kort sikt kan få ei langsiktig forankring i regionen. 

Ei anna utfordring har vore å få til ein god samanheng mellom 

utviklings arbeidet og dei demokratiske prosessane i kommunane. 

Korleis informasjon og vedtaksmynde bør strukturerast utan at 

det går ut over fleksibiliteten i utviklingsretta prosjekt på den eine 

sida, og kravet til forventa resultat, legitimitet og brei deltaking 

i samfunnsutforminga på den andre sida. Dette vil vere eit viktig 

mål i det vidare arbeidet. 

72

Øvrige kommunale selskap og stiftingar 

Sotra Brannvern IKS er eit interkommunalt selskap som 

ivaretek Fjell og Sund kommunar sitt ansvar etter 

Lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, 

eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets 

redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). 

Regionen dekkjer vel 27 000 innbyggjarar. 

Brannvernet har omlag 50 tilsette og 

det er brannstasjon på Ågotnes i Fjell og i 

Skogsskiftet i Sund. Administrasjonen 

er lokalisert til hovudbrannstasjonen på 

Ågotnes i Fjell kommune. 

Selskapet er etablert i høve til Lov av 29. januar 

1999 nr. 6 om interkommunale selskapet. Det er 

utarbeidd selskapsavtale for selskapet i tråd med 

krav i loven. 

Andre kommunale stiftingar: 

Aksjar og andelar i varig eige 

• 

• 

• 

Fjell pensjonskasse 

Langøy kystkultursenter 

Fjell bustadstifting 

Selskapets navn Bal. verdi Eigardel 

Biblioteksentralen A/L 1.200 4 aksjar 

BKK 93.835.000 2794 aksjar 

Asvo 52.000 

Fjell VAR AS 10.000.000 100% 

• Stiftinga Roald Tellnes Kunstsamling/Galleri 

Haganes 

- kunstsamling i lokale på 

Haganes. 

Sambandet Sotra-Øygarden 350.000 

Straume Idrettspark 408.000 408 aksjar a kr 

1000 

Sambygg 80.000 80 aksjar a kr 

1000 

Business Region Bergen AS 36.000 36 aksjar a kr 

1000 

Regionalt kompetanse og 

utv.senter 

55.000 

Eigenkapitalinnskot KLP 1.084.810 

Eigenkapitalinnskot FKP 10.254.824 

73

KOSTRA og utvalde demografiske nøkkeltal 

74 

Industriområdet på Ågotnes

KOSTRA – HOVUDTALA 

Alle kommunar er pålagt å føre rekneskapen etter KOSTRAstandard. KOSTRA 

(KOmmune-STat-RApportering) er eit nasjonalt datassystem som gjev 

styrings informasjon om kommunal verksemd. Data om kommunale tenester 

og bruk av ressursar på ulike tenesteområde vert registert og samanlikna for 

å gje relevante opplysningar til brukarar og andre, både nasjonalt og lokalt. 

Informasjonen skal tene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og 

også gje grunnlag for å vurdera om nasjonale mål vert oppfylt. KOSTRA gjev og 

kommunen høve til å samanlikna seg med andre kommunar eller til å samanlikna 

seg med seg sjølv over år. 

Dei aller fleste kommunane fører i dag kostnadene på riktige funksjonar i 

KOSTRA. Dette gjev gode føresetnader for samanlikningar mellom kommunane . 

Rekneskaps- og tenestedata vert i KOSTRA sett saman til nøkkeltal som mellom 

anna viser: 

• Prioriteringar – viser frie inntekter er fordelt til ulike føremål i kommunen. 

• Dekningsgrad – viser tenestetilbodet i høve til målgruppane for tilbodet. 

• Produktivitet/einingskostnad – viser kostnader/bruk av ressursar i høve 

til tenesteproduksjon. 

• Tenesteindikator – viser nøkkeltal som supplerer dei ovannemnde 

indikatorane . 

I dei påfølgjande tabellane er Fjell kommune samanlikna med regionsenterkommunar 

i Hordaland, Bergen, kommunegruppe 07 i KOSTRA-systemet 

(KG07) og alle kommunane i landet (AK). I kommunegruppe 07 er det i alt 34 

kommunar. Ein må vere merksam på at ulike måtar å organisere tilbodet på 

kan vere årsak til avvik mellom kommunane. Til dømes kan ei utskiljing av 

kommunal verksemd i kommunale føretak og A/S føre til slike ulikskapar i 

data grunnlaget. 

Nøkkeltal driftsutgifter og pensjonsplikter i kroner per innbyggjar 

70000 

60000 

50000 

40000 

30000 

20000 

10000 

0 

Brutto driftsutgifter i kroner 

per innbyggjar, konsern 

Netto driftsutgifter i kroner 


Pensjonsplikter i kroner 


Fjell Askøy Os Lindås Stord Bergen KG07 AK 

Nøkkeltal driftsresultat, rente og avdragsutg. i % av brutto driftsinntekt 

8 

6 

4 

2 

0 

-2 

-4 

Brutto driftsresultat i prosent av br. 

driftsinntekter, konsern 

Netto driftsresultat i prosent av br. 


Netto avdrag i prosent av br. 



Frie inntekter i kroner per innbyggjar 

Nøkkeltal konsern for administrasjon, styring og fellesutgifter 

35000 

34000 

33000 

32000 

31000 

30000 

29000 

28000 

27000 

26000 


4500 

4000 

3500 

3000 

2500 

2000 

1500 

1000 

Brutto driftsutgifter pr. innb. i kr., 

adm., styring og fellesutgifter, 

konsern 

500 

0 

Netto driftsutgifter til administrasjon 

og styring i kr. pr. innb., konsern 

Av dette: Lønnsutgifter pr. innb. i 

kr., adm., styring og fellesutgifter, 

konsern 


75

Netto lånegjeld i kroner per innbyggjar 

Langsiktig gjeld i % Av brutto driftsinntekter 

45000 

40000 

35000 

30000 

25000 

20000 

15000 

10000 

5000 

0 


250 

200 

150 

100 

50 

0 


Prioritering Fjell kommune KG07 AK 

Netto driftsutgifter i prosent 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Netto driftsutgifter grunnskuleopplæring (202, 214, 215, 222, 223) i prosent av samla netto driftsutg 44,1 43,4 44,8 43,7 46,1 45,9 44,5 43,1 34,5 28,5 

Netto driftsutgifter til grunnskule og SFO (202, 215, 222, 223) i prosent av samla netto driftsutg 44,1 43,4 44,8 43,7 46,1 45,9 44,5 43,1 34,4 28,2 

Netto driftsutgifter til grunnskule (202, 222, 223), i prosent av samla netto driftsutgifter 43,8 42,9 44,2 43,2 45,4 45 43,4 42,2 33,8 27,7 

Netto driftsutgifter til grunnskuleundervisning (202), i prosent av samla netto driftsutgifter 36,9 35,8 36,9 35,9 37,5 37,4 36,1 35,1 27,5 22 

Netto driftsutgifter til skulelokaler og skyss (222, 223), i prosent av samla netto driftsutgifter 6,9 7,1 7,2 7,3 8 7,6 7,4 7,1 6,3 5,7 

Netto driftsutgifter til spesialskular (214), i prosent av samla netto driftsutgifter 0 0 0 0 0 0 0 0 0,2 0,3 

Netto driftsutgifter til skulefritidsordningen (215), i prosent av samla netto driftsutgifter 0,3 0,5 0,7 0,5 0,7 0,9 1,1 0,9 0,6 0,5 

Netto driftsutgifter per innbyggjar 

Netto driftsutgifter til grunnskule (202, 222, 223), per innbyggjar 9170 9375 10280 10298 11312 12118 12996 13485 10863 10419 

Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), per innbyggjar 7724 7813 8596 8551 9331 10075 10788 11225 8852 8270 

Netto driftsutgifter til skulelokaler og skyss (222, 223), per innbyggjar 1446 1562 1683 1747 1981 2043 2207 2261 2011 2149 

Herav avskrivningar (222, 223) 266 268 278 396 440 436 508 515 455 399 

Netto driftsutgifter til spesialskular (214), per innbyggjar 0 0 0 0 0 0 0 0 51 124 

Netto driftsutgifter til skulefritidsordning (215), per innbyggjar 54 100 155 112 178 234 314 283 180 174 

Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskule (202, 214, 222, 223), per innbyggjar 9170 9375 10280 10298 11312 12118 12996 13485 10914 10542 

Netto driftsutgifter til grunnskuleopplæring (202, 214, 215, 222, 223), per innbyggjar 6-15 år 52419 53171 58369 58962 64806 71244 77556 81075 77819 84272 

Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskular (202, 214, 222, 223), per innbyggjar 6-15 år 52115 52611 57503 58330 63804 69892 75724 79409 76555 82902 

Netto driftsutgifter til grunnskule (202, 222, 223), per innbyggjar 6-15 år 52115 52611 57503 58330 63804 69892 75724 79409 76198 81930 

Netto driftsutgifter til grunnskuleundervisning (202), per innbyggjar 6-15 år 43899 43845 48087 48437 52631 58109 62862 66097 62089 65030 

Netto driftsutgifter til skulelokalar og skyss (222, 223), per innbyggjar 6-15 år 8216 8766 9417 9893 11173 11782 12862 13312 14109 16900 

Utgifter til skuleskyss (223), per innbyggjar 6-15 år 1183 1488 1469 1366 1383 1639 1319 1440 1617 1561 

Netto driftsutgifter til skulefritidsordning (215), per innbyggjar 6-9 år 693 1288 2076 1547 2563 3509 4833 4373 3272 3540 

Brutto investeringsutgifter til grunnskuleopplæring (202, 214, 215, 222, 223), per innbyggjar 792 1247 4570 2195 1078 1622 3002 4552 2082 1683 

MVA-kompensasjon drift, grunnskule per innbyggjar (kroner) .. .. 194 203 220 251 259 280 269 251 

MVA-kompensasjon investering, grunnskule per innbyggjar (kroner) .. .. 855 426 199 301 590 858 375 303 

Vaksenopplæring 

Netto driftsutgifter til vaksenopplæring (213), i prosent av samlede netto driftsutgiftar 0,7 0,8 0,8 1,3 0,9 0,8 0,5 0,4 0,2 0,4 

Netto driftsutgifter til vaksenopplæring (213), per innbyggjar 142 165 189 306 230 223 156 119 76 134 

Netto driftsutgifter til vaksenopplæring (213), per deltakar 31529 37602 43673 77857 68996 66690 45524 28631 16754 18280 

76

Fjell kommune KG07 AK 

Dekningsgrader 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Elevar i kommunens grunnskuler, i prosent av kommunens innbyggere 6-15 år 91,9 92,7 92,8 93,6 92,8 94,2 93,6 92,8 97 96,8 

Elevar i 1.-3. årstrinn i prosent av elever i 8.-10. årstrinn .. 146 131,6 131,4 127,1 123,8 112,9 106,2 94,9 93,2 

Elevar i grunnskulen som får særskilt norskopplæring, prosent 2 2,2 2,4 2,5 3,2 2,8 3,2 3,2 3,7 6,8 

Elevar i grunnskulen som får morsmålsopplæring, prosent 1,9 2,2 2,1 2,2 2,9 2,6 2,9 2,9 1,5 3,3 

Elevar som får morsmålsoppl ift elevar som får særskilt norskoppl, pst 98,4 97,3 88,9 91,6 91,9 93,8 91 91,7 40,9 48,6 

Elevar i grunnskulen som får spesialundervisning, prosent 5 4,9 4,7 5,4 6,4 7,3 8,9 8,4 6,7 7,6 

Timer spesialundervisning i prosent av tal lærartimar totalt .. 15,1 17 16 18,3 22,2 22,1 22,4 16,1 16,2 

Elevar ved spesialskular ift alle elevar i ordinær grunnskule, pst 0,2 0,3 0,4 0,3 0 0 0 0 0,1 0,3 

Elevar i spes.grupper og -skuler ift alle elever i grunn- og spesialsk, pst .. 0,4 0,6 0,5 0,5 0,5 1,3 1,3 0,9 1,1 

Elevar i grunnskulen som får skuleskyss, prosent 26,4 23,8 24,7 22,7 26,2 25,7 33,4 34,3 23 22,5 

Skulefritidsordninga 

Innbyggjarar 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent 37,2 38,2 40,9 43,1 48,4 55,5 61,8 63 60,4 59,5 

Innbyggjarar 6-9 år i kommunal SFO, prosent 37,2 38,2 40,9 43,1 48,4 55,5 61,2 62 57,3 57,5 

Elevar i kommunal og privat SFO med 100% plass, prosent .. .. .. .. 62,4 59 63,4 66 49,7 55,3 

Elevar i kommunal SFO med 100% plass, prosent .. .. .. .. 62,4 59 63,9 66,5 48,5 54,9 

Del av 6 åringar som fortsett i SFO andre året .. .. .. .. 94 90 97 94 97 95 

Tilsette i SFO med lærerutd, førskuleutd eller fagutd i barne- og ungdomsarbeidarfaget. .. .. .. .. 26 20 25 34 32 34 

Vaksenopplæring 

Innbyggjarar over 16 år i voksenopplæring på grunnskoleområdet 0,63 0,61 0,6 0,54 0,46 0,46 0,47 0,56 0,58 0,92 

Deltakarar i vaksenopplæringen som får grunnskuleopplæring, prosent 0 0 0 0 0 2,8 0 0 6,6 9,8 

Deltakarar i vaksenopplæring som får spesialundervisning, prosent 31 39,8 42,5 44,3 36,6 36,6 30,6 20,2 18,9 12,9 

Deltakarar i vaksenopplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar, prosent 69 60,2 57,5 57,1 63,4 60,6 69,4 79,8 74,6 77,2 


Produktivitet / einingskostnader 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskule (202, 222, 223), per elev 57941 57995 62614 63744 71214 75118 82193 87055 79016 82919 

Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskuleundervisning (202), per elev 48958 48397 52438 53064 59098 62425 68157 72430 64335 68112 

Lønnsutgifter til grunnskule (202, 222, 223), per elev .. 48859 52800 53410 58653 61137 68003 72642 62385 65728 

Korrigerte brutto driftsutgifter til skulelokaler og skyss (222, 223), per elev 8983 9597 10176 10680 12116 12693 14036 14625 14682 14806 

Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskulen 1471 1333 1410 1303 1556 1821 2137 1749 1442 1493 

Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskulen 1 196 320 268 358 286 300 363 616 736 

Leie av lokalar og grunn (222), per elev i grunnskulen .. 9 40 80 231 418 580 769 1255 536 

Driftsutgifter til skuleskyss (223), per elev som får skuleskyss 5369 6347 6547 6110 6161 6692 4879 4592 7167 7272 

Brutto driftsutgifter til spesialskuler (214), per elev 0 0 0 0 0 .. .. .. 399243 495988 

Korrigerte brutto driftsutgifter til grunn- og spesialskuler (202, 214, 222, 223) , per elev 57844 57855 62398 63500 71092 75118 82193 87055 78973 83798 

Korrigerte brutto driftsutgifter til skulefritidsordning (215), per komm. brukar 18896 19384 19712 18932 21469 22974 23896 22093 23163 23061 

Brutto driftsutgifter til skulefritidsordning (215), per komm. og priv. brukar 18991 19549 19712 18932 21472 23049 23852 21858 22229 22555 

Brutto driftsutgifter til vaksenopplæring (213), per deltakar 53276 56159 64788 104810 100895 95099 92320 71648 64775 67390 


Utdjupande tjenesteindikatorar 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Elevar per kommunal skule 178 183 187 188 193 192 203 201 239 211 

Elevar per årsverk 10,5 11,1 11,2 10,8 10,6 10,3 10 10 11,2 10,7 

Av dette elevar per undervisningsrelatert årsverk 12,3 12,6 12,8 12,3 12,3 11,8 11,9 11,9 12,9 12,2 

Gjennomsnittleg gruppestorleik, 1.til 7.årstrinn .. 13,1 13,2 13,2 13,2 12,6 12,2 12,8 13,9 13,2 

Gjennomsnittleg gruppestorleik, 8.til 10.årstrinn .. 14,3 14,3 13,9 13,6 13,6 12,5 14,6 15,6 14,8 

Tal elevar per datamaskin .. 9,2 8,5 5,8 5,1 3,7 4,4 3,9 3,5 3,2 

Overgang til vidaregåande skule .. .. .. .. 95,03 97,09 98,12 96,96 97,3 96,82 

Gjennomsnittlege grunnskulepoeng .. .. .. .. .. 38,8 42,01 40,52 .. .. 

77

Omsorg 


Prioritering pleie- og omsorgstenestene samla 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 20,2 19,6 20,2 20,4 21,4 22,2 23,2 21,8 31,2 34,2 

Institusjonar (f253+261) - del av netto driftsutgifter til plo .. .. .. .. 29 30 28 27 44 47 

Tenester til heimebuande (f254) - del av netto driftsutgifter til plo .. .. .. .. 58 57 61 61 50 48 

Aktivisering, støttetenester (f234) - del av netto driftsutgifter til plo .. .. .. .. 13 13 11 12 6 6 

Netto driftsutgifter pr. innbyggjar i kroner, pleie- og omsorgtenesta 4231 4274 4705 4865 5333 5975 6944 6950 10041 12848 

Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbyggjar 80 år og over 181797 178736 197679 204959 229582 259110 300503 301545 293483 285404 

Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbyggjar 67 år og over 57363 58416 64452 65349 70539 77353 89111 87675 90365 100469 

Brutto investeringsutgifter, pleie og omsorg pr innbyggjar 532 2568 341 246 122 2010 2594 2879 504 420 


Personell pleie- og omsorgstenestene samla 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Årsverk i brukerretta tenester m/ fagutdanning .. 72 74 74 77 77 76 77 74 72 

Årsverk i brukerretta tenester m/ fagutdanning frå videregående skule .. .. .. .. 40 41 40 .. .. .. 

Årsverk i brukerretta tenester m/ fagutdanning frå høgskule/universitet .. .. .. .. 36 36 36 .. .. .. 

Fråvær av totalt tal årsverk .. 15,9 11,3 12 9,2 12,3 13,1 12,4 12,3 11,4 

Legemeldt sjukefråvær av totalt tal kommunale årsverk i brukerretta teneste .. .. .. .. 7,7 10,3 10,9 .. .. .. 


Produktivitet / Einingskostnader pleie- og omsorgstenestene samla 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Bebuarar på institusjon eller mottakarar av kjernetenester per 1000 innb. 0-66 år .. .. .. .. .. 18 20 20 20 20 

Bebuarar på institusjon eller mottakarar av kjernetenester per 1000 innb. 67-79 år .. .. .. .. .. 104 90 89 94 107 

Bebuarar på institusjon eller mottakarar av kjernetenester per 1000 innb. 80 år og over .. .. .. .. .. 540 497 489 466 498 

Korrigerte brutto driftsutgifter per mottakar av kommunale pleie og omsorgsteneste .. .. .. .. .. 207176 233614 225852 273058 288282 

Lønsutgifter per kommunalt årsverk ekskl. fråvær, pleie og omsorg .. .. .. 428213 472705 498776 586726 609941 612535 585612 

Årsverk ekskl. fråvær i brukarretta tenester pr. mottakar .. .. .. .. .. 0,34 0,33 0,31 0,39 0,43 

Heimetenester Fjell kommune KG07 AK 

Prioritering 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Netto driftsutg. til kjernetenester til heimebuande per innbyggjar (justert f254) .. .. .. .. 3088 3423 4238 4270 5029 6130 

Avskrivningar, heimebaserte tenester, i prosent av netto driftsutg. 0 0,2 0,1 0,1 1 1 0,1 0,1 0,1 0,2 



Mottakarar av kjernetenester til heimebuande, per 1000 innb. 0-66 år .. .. .. .. .. 17 19 20 19 19 

Mottakarar av kjernetenester til heimebuande, per 1000 innb. 67-79 år. .. .. .. .. .. 91 84 81 77 87 

Mottakarar av kjernetenester til heimebuande, per 1000 innb. 80 år og over. .. .. .. .. .. 466 435 417 339 353 

Mottakarar av kjernetenester til heimebuande per 1000 innbyggere .. .. .. .. .. 31 32 32 35 40 

Tenestemottakarar utanfor institusjon som tek i mot minst to kjernetenester .. .. .. .. .. 35 34 30 25 31 

Tenestemottakarar utanfor institusjon som tek i mot både kjernetenester og støttetjenester .. .. .. .. .. 17 17 15 24 28 


Produktivitet/einingskostnader for heimetenester 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Korrigerte brutto driftsutg per mottakar av kjernetenester til heimebuande (i kroner) .. .. .. .. .. 117373 136628 131253 158536 168070 

Lønsutgifter per mottakar av kjernetenester til heimebuande (i kroner) .. .. .. .. .. 107737 126055 120919 148610 156238 

Brukarbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg 1,6 1,8 2,6 2,9 2,4 2,4 1,9 2 1,4 1,5 

Utdjupande tenesteindikatorar for heimetenester 


Utdjupande tenesteindikatorar for heimetenester 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Heimebuarar med høg timeinnsats .. .. .. .. .. .. 5,6 5 5,5 6,7 

Heimebuande som tek i mot kjernetenester, 67 år og over, med omfattande hjelpebehov .. .. .. .. .. .. 13,7 16,5 11,3 9,5 

System for brukarundersøking i heimetenesten .. .. Ja Ja Ja Ja Ja Ja .. .. 

Dekningsgrad bustader til pleie- og omsorgsformål 

Kommunalt eigde omsorgsbustader .. .. .. 93,9 94,2 94,2 94,2 94,2 74,6 70,8 

Innbyggjarar 80 år og over i bustad med heildøgns bemanning .. .. .. .. .. 8,2 7,2 8 6,4 4,3 

78


Prioritering institusjonar for eldre og funksjonshemma 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Netto driftsutgifter til pleie- og omsorg i institusjonar (funksjon 253) per innbyggjar .. .. .. .. 1534 1562 1777 1571 3878 5311 

Netto driftsutgifter institusjonslokalar (funksjon 261) per innbygger .. .. .. .. 190 234 165 282 508 692 

Netto driftsutgifter, institusjon (f253+f261) per innbyggjar 80 år og over 64980 65467 60551 62037 66027 77885 84052 80408 128207 133346 

Netto driftsutgifter per institusjonsplass .. .. .. .. .. 746784 759527 748981 693245 683202 

Avskrivningar, institusjon, i prosent av netto driftsutgifter, institusjon 8,1 8 8,5 8,4 8,3 7,1 8,1 9,3 4 3,6 

Plassar i institusjon i prosent av mottakarar av pleie- og omsorgstenester .. .. .. .. .. 7,2 7,3 7,1 17 20,9 


Dekningsgrader institusjonar for eldre og funksjonshemma 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Plassar i institusjon i prosent av innbyggjarar 80 år over .. 13 9,4 9,3 9,3 9,2 9,5 8,9 17,6 19 

Plassar i institusjon og heildøgnsbemanna bustad i prosent av bef. 80+ .. .. .. 27 28 25 25 25 27 29 

Bebuarar på institusjon under 67 år .. .. .. .. .. 40,7 53,1 11,5 14,3 12,9 

Innbyggjarar 67 år og over som bur på institusjon .. .. .. .. .. 2,3 2,3 2,7 5,4 6,2 

Bebuarar 80 år og over i institusjonar .. .. .. .. .. 41,9 38,3 69,2 67,5 71,4 

Innbyggjarar 67-79 år som bur på institusjon .. .. .. .. .. 1,3 0,6 0,8 1,8 2 

Innbyggjarar 80 år og over som bur på institusjon .. .. .. .. .. 7,4 6,2 7,2 12,8 14,6 


Utdjupande tenesteindikatorer for institusjonar 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Bebuarar på tidsavgrensa opphold .. .. .. .. .. 75,6 79 55,8 23,7 24,1 

Plassar avsett til tidsavgrensa opphold .. .. 11,1 26,7 26,7 26,7 26,7 26,7 14,8 14,2 

Plassar i skjerma eining for aldersdemente 16,4 16,4 22,2 22,2 22,2 22,2 22,2 22,2 21 22,9 

Plassar avsett til rehabilitering/habilitering .. .. 0 8,9 8,9 8,9 8,9 8,9 6 5,1 

Årsverk leger per 1000 plassar i institusjon 6,8 6,8 12,4 12,4 14,2 16,4 20 15,7 8,9 9,1 

Legetimar per veke per bebuar i sjukeheim .. .. .. .. .. 0,57 0,89 0,59 0,36 0,35 

Årsverk fysioterapeutar per 1000 plassar i institusjon .. 4,6 7,4 7,4 8,6 22,2 24,7 18,5 7,8 8,4 

Fysioterapitimar per veke per bebuar i sjukeheim .. .. .. .. .. 0,73 1,05 0,67 0,31 0,31 

Kommunale sjukeheimsplassar av kommunale institusjonsplassar 73,8 73,8 100 100 100 100 100 100 95,6 96,4 

Plasser i einerom i pleie- og omsorgsinstitusjonar 90,2 90,2 86,7 86,7 86,7 86,7 86,7 86,7 95,8 93,6 

Plassar i brukartilpassa einerom m/ eiga bad/wc .. .. 86,7 86,7 86,7 84,4 84,4 86,7 67,8 63,9 

System for brukarundersøking i institusjon .. .. Ja Ja Ja Ja Ja Ja .. .. 


Produktivitet/Einingskostnader kommunale institusjonar 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Kommunale institusjonsplassar av totalt tall institusjonsplassar .. .. 100 100 100 100 100 100 95,7 88,8 

Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, per kommunal plass 697951 726066 832653 812692 856500 983615 1109093 1104037 782809 805620 

Korrigerte brutto driftsutg., pleie i institusjon, per kommunal plass 486800 575049 624939 605808 642558 750212 877574 836574 698331 730038 

Korrigerte brutto driftsutg til drift av institusjon per kommunal plass 121414 151016 207714 206885 213942 233404 231519 267463 94042 59029 

Korr.bto.driftsutg, pleie, av korr.bto.driftsutg, institusjon 80 79,2 75,1 74,5 75 76,3 79,1 75,8 89,2 90,6 

Korrigerte brutto driftsutgifter (f.261) per rom i kommunale institusjonar 146534 158828 242333 256143 264881 288976 297667 343881 89894 80518 

Lønsutgiftar per institusjonsplass i kommunale institusjonar 545951 564016 628612 603788 656788 762288 878667 840370 462409 600381 

Brukarbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter 11,3 11,7 10,2 5,6 6,9 5,9 6,2 6,7 13,2 15,4 



Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetenester per innbyggjar (justert funksjon 234) .. .. .. .. 712 756 764 827 625 715 

Netto driftsutgifter til aktivisering pr. innbygger 67 år og over 5985 8074 9178 8366 9412 9781 9807 10436 5626 5591 

79

IPLOS - Utdjupande indikatorar basert på ny informasjon frå IPLOS Fjell kommune KG07 AK 

Bruksratar og brukarsamansetning 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Del av heimebuande brukarar som tek i mot kjernetenester, i aldersgruppa 0-66 år som har vesentleg hjelpebehov .. .. .. .. .. 17 17 15,2 14,5 16 

Del av heimebuande brukarar som tek i mot kjernetenester, i aldersgruppa 67-79 år som har vesentleg hjelpebehov .. .. .. .. .. 10,6 15,2 24,2 13,6 9,8 

Del av heimebuande brukarar som tek i mot kjernetenester, i aldersgruppa 80 år og over som har vesentleg hjelpebehov .. .. .. .. .. 11,8 13 12,9 15,8 9,9 

Brukarar (ekskl. brukarar med langtidsopphald på institusjon) som har individuell plan .. .. .. .. .. .. .. 17,4 11,6 10,9 

Brukarar (%) med noko/avgrensa hjelpebehov .. .. .. .. .. 50,9 48,4 42,9 45,2 45 

Del av alle brukarar som har vesentleg jelpebehov .. .. .. .. .. 20,5 20,4 22,1 21,7 22,4 

Gjennomsnittlig tal tildelte timar per veke som brukarar av praktisk bistand får .. .. .. .. .. 0,7 4,3 5,1 7,2 6,4 

Gjennomsnittlig tal tildelte timar per veke som brukarar av heimesjukepleie får .. .. .. .. .. 0,9 5,7 8,3 5 4,8 

Gjennomsnittlig tal tildelte timar i veka. Brukarar utanfor institusjon .. .. .. .. .. 1,9 8,2 8,8 8,3 8,1 

Brukarar i institusjon som har vesentleg hjelpebehov: Tidsavgrensa opphald. .. .. .. .. .. 47,7 51,6 55,2 43,4 39,9 

Brukarar i institusjon som har vesentleg hjelpebehov: Langtidsopphald .. .. .. .. .. 71,4 82,4 73,9 74,6 75 

Alenebuande tenestemottakarar utanfor institusjon som tek i mot både kjernetenester og støttetenester .. .. .. .. .. 24,8 25,7 26 39,2 40,4 


Barnehage 


Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 4,2 3,5 3,1 2,6 1,8 1,8 4,3 1,9 2,7 2,9 

Netto driftsutgifter til barnehagar per innbyggjar 879 770 711 631 438 475 1296 620 .. .. 

- herav avskrivningar (i prosent) 2,4 2,7 2,9 3,3 6,4 5,2 2,4 5,4 9,9 6,9 

MVA-kompensasjon drift, barnehagar per innbyggjar (kroner) .. .. 22 25 31 36 76 147 65 65 

MVA-kompensasjon investering, barnehagar per innbyggjar (kroner) .. .. 12 3 11 25 4 5 88 74 

Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbyggjar 37 25 60 19 54 126 22 24 493 513 

Netto driftsutgifter per innbyggjar 1-5 år i kroner, barnehagar 9954 9136 8600 7768 5600 6173 17098 8251 12675 17383 



Barn 1-5 år med barnehageplass 62,3 67 69,5 85,4 92,6 93,9 93,9 91,8 89,3 88,5 

Barn 0-5 år med barnehageplass 53,7 57,7 58,9 73,9 80,1 79,9 78,7 78,7 75,6 74,1 

Barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggjarar 0 år 2,1 5,1 1,9 6,4 10,9 2,4 4,5 5,4 3,9 4,4 

Barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggjarar 1-2 år 39 39 40,3 64,8 81,8 81,5 85,2 80,2 78,9 77,1 

Barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggjarar 3-5 år 77,6 84 87,1 98 99,3 101,8 99,3 99,7 96 96,2 

Plasser i åpen barnehage i forhold til innbyggjarar 0-5 år 0,8 3,1 6,1 6,2 5,5 7 6,9 8,7 2,3 1,9 

Barn i kommunale barnehagar i forhold til alle barn i barnehage 33,8 33,3 33,9 34,4 34,2 34,8 44,4 44,1 44,4 53,3 

Barn i barnehage med kommunalt driftstilskott i forhold til alle barn i barnehage 66,2 66,7 66,1 65,6 65,8 65,2 55,6 55,9 54,4 48,6 

Barn i barnehage utan kommunalt driftstilskot i forhold til alle barn i barnehage .. 0 0 .. 0 .. .. 0 2,8 1,9 

Barn i barnehage med opphaldstid 33 timar eller meir per veke 61,9 64,4 72 79,5 87,9 91,6 95,3 96,3 92,2 90,6 

Barn i barnehage med opphaldstid 32 timar eller mindre per veke 38,1 35,6 28 20,5 12,1 8,4 4,7 3,7 7,8 9,4 

Barn frå språklege og kulturelle minoritetar i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år 25 32,7 30,4 47,4 36,1 31,5 40,4 .. .. .. 

Minoritetsspråklege barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 

Barn frå språklege og kulturelle minoritetar med barnehageplass i forhold til alle barn med barnehageplass 0,9 1,4 1,5 1,9 1,7 1,8 2,6 3,2 5,5 9,3 

Barn 0 år i kommunale barnehagar i forhold til innbyggjarar 0 år 0 0,7 1 1,4 4,4 1 1,2 1,4 1,3 1,8 

Barn 1-2 år i kommunale barnehagar i forhold til innbyggjarar 1-2 år 10,1 11,5 11,4 19,7 25,1 29,4 39 35,2 32,9 39,3 

Barn 3-5 år i kommunale barnehagar i forhold til innbyggjarar 3-5 år 28,3 29,1 30,7 35,3 35,6 34,6 43,8 44,3 44 52,7 

Barn med opphaldstid 33 timar eller meir per veke i kommunal barnehage 79,3 82,4 81,9 85,6 91,5 94 95,2 96 91,7 89,7 

Barn med opphaldstid 32 timar eller mindre per veke i kommunal barnehage 20,7 17,6 18,1 14,4 8,5 6 4,8 4 8,3 10,3 

80


Produktivitet 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Korrigerte opphaldstimer per årsverk i kommunale barnehagar 11052 10824 11263 12789 12561 12826 12622 13158 11941 11485 

Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 97925 95443 94822 78252 101597 129761 133839 145909 133805 133266 

Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert opphaldstime (kr) 39 38 37 28 34 43 44 47 45 45 

Kommunale overføringar av driftsmidlar til private barnehagar per korrigert opphaldstime (kr) 3 3 4 3 5 4 8 6 9 10 


Utdjupande tenesteindikatorar 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Tilsette med førskulelærarutdanning 22,9 33,9 30,3 31,7 29,6 34,7 34,8 32,6 30,3 32,4 

Tilsette med anna pedagogisk utdanning .. .. .. .. 2,3 0,2 2,6 2,1 3,3 3,7 

Styrarar og pedagogiske leiarar med godkjent førskulelærarutdanning 64,5 95,5 87 82,5 78,9 86,6 91,5 87,2 78,5 83,9 

Styrarar med anna pedagogisk utdanning .. .. .. .. 2,4 .. 2,5 2,4 6,8 8,7 

Pedagogiske leiarar med anna pedagogisk utdanning .. .. .. .. 2,3 0,9 .. 3,8 5,9 5,1 

Assistentar med førskulelærerutd, fagutd, eller anna pedagogisk utdanning .. .. .. .. 18,9 15,4 26,1 17,5 21,9 24,2 

Tilsette menn til basisverksemd i barnehagane .. .. 7,6 11,4 9,4 8,4 7,8 7,2 6,6 8,1 


Prosentvis fordeling av utgifter på: 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Funksjon 201 - Opphald og stimulering 70,3 71,1 73 76,2 79 75,4 74,6 71,3 81,7 82,1 

Funksjon 211 - Tilrettelagte tiltak 21,2 18,3 17 14,3 12,2 13,9 14 11,9 9,3 9,5 

Funksjon 221 - Lokale og skyss 8,5 10,6 10,1 9,5 8,8 10,7 11,4 16,8 9 8,5 


Fordeling av finansiering for kommunale plassar: 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Opphaldsbetaling 29,2 27,8 26,9 28,3 21,5 19 16,8 18,5 17,6 16,3 

Statstilskott 88,1 44,5 64,2 56,4 57 48,7 46,2 52,2 54 53,4 

Kommunale driftsmidlar -17,3 27,6 8,9 15,2 21,6 32,2 37 29,3 28,3 30,3 


Funksjon 201 «Opphald og stimulering» 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert opphaldstime i kommunale barnehagar (kr) 28 27 27 22 27 32 32 34 37 37 

Tal barn korrigert for alder per årsverk til basisverksemd i kommunale barnehagar 7 6,8 6,8 7,8 6,9 6,7 6,8 6,5 6,4 6,3 

Tal barn korrigert for alder per årsverk til basisverksemd i private barnehagar .. .. 7,6 7,6 7 6,6 6,3 6,4 6,5 6,6 


Funksjon 211 «Tilrettelagte tiltak» 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Brutto driftsutgifter til styrka tilbod til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressursar, alle barnehager .. .. .. .. .. .. .. 100161 67140 55139 

Korrigerte brutto driftsutgifter til styrka tilbod til førskulebarn (f 211) per barn som får ekstra ressursar, komm. barnehagar .. .. .. .. .. .. .. 162181 90190 66435 

Barn som får ekstra ressursar til styrka tilbod til førskulebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Alle barnehagar .. .. .. .. .. .. .. 7,8 10,5 14,7 

Barn som får ekstra ressursar til styrka tilbod til førskulebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Kommunale barnehagar .. .. .. .. .. .. .. 10,7 13,7 18,8 

Korrigerte brutto driftsutg. per barn, ekskl. minoritetsspråklege, som får ekstra ressursar (f211) i komm. barnehage .. 328300 234444 211923 311286 2422000 859400 353848 293964 312387 

Barn, ekskl. minoritetsspråklege, som får ekstra ressursar, i forhold til alle barn i komm. barnehagar .. 5,3 6,9 5,3 4 0,7 2,2 4,9 4,1 4 

81


Funksjon 221 «Lokale, skyss» 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Utgifter til kommunale lokale og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) 8276 10107 9534 7456 8924 13836 15235 24458 12094 11265 

Leke- og opphaldsareal per barn i kommunale barnehagar (m2) 5,1 5,4 4,9 4,8 5,2 5,3 4,8 5,1 5,5 5,6 

Leke- og opphaldsareal per barn i private barnehagar (m2) .. .. 7 6,4 7,5 7,7 8 8,1 5,6 5,5 

Leke- og opphaldsareal per barn i barnehage (m2) .. .. .. .. 6,6 6,8 6,5 6,7 5,5 5,5 


Tilgjengeligheit 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Barnehagar med opningstid frå 0 inntil 6 timar per dag .. .. .. .. 4,5 0 0 0 0,3 0,4 

Barnehagar med opningstid frå 6 inntil 9 timar per dag .. .. .. .. 9,1 13,6 5,1 2,7 6,6 8,6 

Barnehagar med opningstid frå 9 inntil 10 timer per dag .. .. .. .. 70,5 65,9 66,7 64,9 40,8 60,1 

Barnehagar med opningstid 10 timer eller meir per dag .. .. .. .. 11,4 13,6 20,5 24,3 50,1 28,7 

Kommunehelse 



Netto driftsutgifter per innbyggjar i kroner, kommunehelsetenesta 596 895 934 850 921 1159 1275 1478 1539 1687 

Netto driftsutgifter i prosent av samla netto driftsutgifter 2,8 4,1 4 3,6 3,7 4,3 4,3 4,6 4,8 4,5 

Netto driftsutg til førebygging, helsestasjons- og skulehelsetenesta per innbyggjar 0-5 år .. .. 2570 2518 2141 2594 3022 4469 4766 5243 

Netto driftsutg til førebygging, helsestasjons- og skulehelsetenesta per innbyggjar 0-20 år 35 843 865 828 579 690 813 1179 1309 1467 

Netto driftsutgifter til førebyggjande arbeid, helse per innbyggjar 27 28 1 -3 16 18 22 22 93 104 

Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbyggjar 559 621 682 614 707 905 977 1060 1063 1190 

Brutto investeringsutgifter per innbyggjar 10 8 6 4 12 3 2 22 12 43 


Dekningsgrad 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Legeårsverk per 10 000 innbyggjar, kommunehelsetenesta .. .. 5,4 5,6 5,6 6,2 6,5 6,8 8,4 9,3 

Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggjar, kommunehelsetenesta .. .. 6,3 6,7 6,5 7,5 7,1 6,2 7,2 8,3 


Førebygging, helsestasjons- og skulehelsetenesta. Funksjon 232 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Nyføddte med heimebesøk innan to veker etter heimkomst .. .. .. 39 79 74 75 89 72 75 

Spedbarn som har fullført helseundersøking innan utg. av 8. leveveke 99 100 96 100 96 111 90 91 96 99 

Barn som har fullført helseundersøking ved 2-3 års alder .. .. 85 98 97 94 98 119 97 96 

Barn som har fullført helseundersøking ved 4 års alder .. .. .. 103 94 101 83 73 91 89 

Barn som har fullført helseundersøking innan utgangen av 1. skuletrinn .. .. 102 92 97 97 104 112 85 87 

Opningstid ved helsestasjon for ungdom. Sum timar per veke .. .. .. .. 2 6 6 6 .. .. 

Opningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggjarar 13-20 år .. .. .. .. 0,8 2,2 2,2 2,1 .. .. 

Årsverk i alt pr. 10 000 innbyggjarar 0-5 år. Funksjon 232 .. .. 55,8 56,5 69,4 85,9 114 111,1 95,7 94,6 

Årsverk av leger pr. 10 000 innbyggjarar 0-5 år. Funksjon 232 .. .. 4,7 4,8 5,1 5,6 5,6 8,8 5,3 5,7 

Årsverk av fysioterapeuter pr. 10 000 innb. 0-5 år. Funksjon 232 .. .. 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 5,3 5,5 

Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggjarar 0-5 år. Funksjon 232 .. .. 40,7 41,3 45,5 50,6 70,8 64,1 55,1 55,7 

Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte. Funksjon 232 36,2 34,5 33,6 36,4 35,5 36,1 46,2 51,4 44,5 46,9 


Førebyggjande arbeid, helse (miljøretta helsevern mm.). Funksjon 233 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Årsverk av leger pr. 10 000 innbyggjarar. Funksjon 120 og 233 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 0,5 0,4 0,3 0,4 0,5 


Diagnose, behandling og rehabilitering/ habilitering. Funksjon 241 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Årsverk av legar per 10 000 innbyggjarar. Funksjon 241 4,8 4,7 4,6 4,8 4,7 5,3 5,4 5,6 7,2 7,8 

Timar av kommunalt tilsette legar og turnuskandidatar .. .. 0 0 0 7,1 6,9 8,2 12,3 41,3 

Årsverk av fysioterapeutar per 10 000 innbyggjarar. Funksjon 241 5,3 5,7 5,9 6,3 6,2 6,9 6,4 5,6 6 6,9 

Timar av fysioterapeutar med fast løn og turnuskandidatar. Funksjon 241 48,8 41,8 39 36,2 36,2 41,6 43,5 56,7 35,4 35 

82


Institusjonar. Funksjon 253 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Legetimar per veke per bebuar i sjukeheim .. .. .. .. .. 0,57 0,89 0,59 0,36 0,35 

Fysioterapitimar per veke per bebuar i sjukeheim .. .. .. .. .. 0,73 1,05 0,67 0,31 0,31 

Årsverk legar per 1000 plassar i institusjon 6,8 6,8 12,4 12,4 14,2 16,4 20 15,7 8,9 9,1 

Årsverk fysioterapeutar per 1000 plassar i institusjon .. 4,6 7,4 7,4 8,6 22,2 24,7 18,5 7,8 8,4 


Produktivitet/Einingskostnader 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Brutto driftsutgifter per innbyggjar. Funksjon 232, 233 og 241 711 986 1040 1050 1171 1472 1645 1691 1791 2130 

Av dette: lønsutgiftar per innbyggjar. Funksjon 232, 233 og 241 276 507 535 558 675 895 1105 1087 982 1181 

Brutto driftsutgifter per innbyggjar 0 - 5 år. Helsestasjons- og skulehelsetenesta. .. .. 2758 3408 3223 3882 4336 4605 5277 5779 


Rehabilitering/ habilitering 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Årsverk av ergoterapeutar per 10 000 innbyggjarar (khelse+plo) .. .. 1 1 2,2 2,3 2 .. .. .. 

Årsverk av psykiatriske sjukepleiarar per 10 000 innbyggjarar (khelse+plo) .. .. 0 0 0,3 1,7 1,8 .. .. .. 

Årsverk til rehabilitering per 10 000 innbyggjarar (khelse + plo) .. .. 3,8 3,7 3,7 7,5 7,4 3,8 .. .. 

Personar med vidareutdanning i psykisk helsearbeid per 10 000 innbyggjarar (khelse og plo) .. .. 3 3,9 2,4 4,2 3,7 .. .. .. 

Årsverk av kommunale fysioterapeutar per 10 000 innbyggjarar. Funksjon 232, 233, 241 og 253. .. .. 2,7 2,6 2,4 3,4 3,3 3,5 2,8 3,8 

Årsverk av private fysioterapeutar per avtaleheimel .. .. .. .. .. .. 0,75 0,75 0,73 0,54 


Fastlegeregisteret 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Gjennomsnittleg listelengde .. .. 1624 1522 1549 1446 1370 .. .. .. 

Gjennomsnittleg listelengde korrigert for kommunale timar .. .. 1911 1795 1857 1747 1370 .. .. .. 

Tal opne fastlegelister .. .. 0 7 3 6 5 .. .. .. 

Reservekapasitet fastlege .. .. 100 103 101 104 106 .. .. .. 

Del kvinnelege legar .. .. 27 33 33 31 29 .. .. .. 

Pasientar på liste utan lege .. .. .. .. .. 0 .. .. .. .. 

Økonomisk sosialhjelp 



Netto driftsutgifter til sosialtjenesta per innbyggjar .. 1200 1032 817 1032 1042 973 873 1062 1668 

MVA-kompensasjon drift, sosialtjenesta per innbyggjar (kroner) .. .. 4 3 5 4 3 4 13 26 

MVA-kompensasjon investering, sosialtjenesta per innbyggjar (kroner) .. .. 0 0 0 0 0 1 3 3 

Netto driftsutgifter til sosialtjenesta i prosent av samla netto driftsutgifter .. 5,5 4,4 3,4 4,1 3,9 3,3 2,7 3,3 4,4 

Netto driftsutgifter til sosialtjenesta per innbyggjar 20-66 år .. 2013 1730 1371 1738 1752 1635 1457 1745 2705 

Netto driftsutgifter til råd, rettleiing og sos.førebyggjande arbeid per innb, 20-66 år 493 538 611 326 639 610 316 373 681 899 

Andel netto driftsutg. til råd, rettleiing og sosialt førebyggjande arbeid .. 26,7 35,3 23,8 36,8 34,8 19,3 25,6 39,1 33,2 

Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbyggjar 20-66 år 1320 1403 1159 1036 1099 1105 1225 1042 915 1390 

Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp .. 69,7 67 75,5 63,2 63,1 75 71,5 52,5 51,4 

Netto driftsutg. til tilbod til personar med rusprobl. per innbyggjar 20-66 år 54 72 -39 10 0 38 93 43 148 417 

Netto driftsutgifter til tilbod til personar med rusproblem .. 3,6 -2,3 0,7 0 2,2 5,7 2,9 8,5 15,4 

Brutto investeringsutgifter per innbyggjar .. 0 0 0 0 0 0 3 25 22 



Sosialhjelpsmottakere 511 537 472 486 478 448 482 460 282 305 

Del sosialhjelpsmottakarar i forhold til innbyggjarar 2,6 2,7 2,4 2,4 2,3 2,1 2,2 2,1 2 2,6 

Del sosialhjelpsmottakarar i forhold til innbyggjarar i alderen 20-66 år 4,5 4,6 3,9 4 3,9 3,6 3,8 3,5 3,3 4,2 

Del sosialhjelpsmottakarar i alderen 20-66 år, av innbyggjarane 20-66 år 4,2 4,3 3,7 3,6 3,6 3,3 3,5 3,3 3,1 3,9 

Årsverk i sosialtjenesta .. 15 13 15 13,6 15 14,6 15 8,62 13,51 

Årsverk i sosialtjenesta per 1000 innbyggjarar .. 0,76 0,65 0,74 0,65 0,71 0,68 0,69 0,62 1,16 

83



Brutto driftsutgifter per sosialhjelpsmottakar, i kroner .. 47313 49498 39492 53525 60801 55757 53296 62985 79513 

Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottakar 31519 33920 32570 30037 35954 38542 43272 40170 32062 38511 

Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten per mottakar .. 9985 14778 9724 18579 20569 14915 14967 26677 32826 

Lønsutgifter per sosialhjelpsmottakar, i kroner .. 9495 13733 8949 17345 18018 13666 13711 21870 25767 


Utdjupande tenesteindikatorar 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Samla stønadssum (bidrag + lån) 16065025 18360744 15411792 14209981 15247993 16710441 19009319 16805554 9109300 11560008 

Gjennomsnittleg utbetaling per stønadsmånad 7153 7122 6382 5354 5767 6420 7144 6840 6639 6675 

Gjennomsnittleg stønadslengde 4,3 4,8 5,1 5,4 5,5 5,8 5,5 5,3 4,7 3,9 

Gjennomsnittleg stønadslengde mottakarar 18-24 år .. .. .. .. 5,1 5,5 4,9 4,6 4,4 3,7 

Gjennomsnittleg stønadslengde mottakarar 25-66 år .. .. .. .. 5,7 5,9 5,7 5,6 4,9 4,1 

Sosialhjelpsmottakarar med stønad i 6 måneder eller meir .. 188 183 190 198 201 197 175 98 119 

Del sosialhjelpsmottakarar med stønad i 6 måneder eller meir .. .. .. .. 41 45 41 38 34 29 

Del av de statlig rettleiande utgiftane som inngår i den kommunale stønadsnorma for einslige mottakarar utan barn .. .. .. .. 80 100 100 100 95 96 

Del av sosialhjelpsmottakarar som har fått utarbeidd individuell plan .. .. .. .. .. 0,9 1,5 1,5 4,8 4,1 

Sosialhjelpsmottakarar som har fått oppnemnt koordinator for individuell plan .. .. .. .. .. 1,6 3,3 1,3 5,2 4,4 

Del mottakarar med sosialhjelp/introduksjonsstønad som hovudinntektskilde 50,9 52,1 55,5 51,2 50,6 50,2 52,5 54,3 44 48,3 

Har kommunen i løpet av det siste året gjennomført eiga brukarundersøking for sosialtjenesta (1=ja, 0=nei) .. .. .. .. Ja Nei Nei Nei .. .. 


Sosialtjenesta inkludert sysselsettingstiltak 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2009 

Netto driftsutgifter til sosialtjenesta inkludert funksjon 273 .. 23898 20760 16723 21620 22158 21018 19055 16745 21973 

- av dette driftsutgifter til funksjon 273 .. 364 70 57 163 63 93 0 1860 1769 

Netto driftsutgifter til kommunale sysselsettingstiltak per innbyggjar 20-66 år 80 31 6 5 13 5 7 0 218 237 

Lønsutgifter til sosialtjenesta inkludert funksjon 273 .. 5183 6491 4349 8291 8072 6594 6307 6708 8842 

Årsverk i sosialtjenesta inkludert stillingar til sysselsettingstiltak .. 15 13 15 13,6 15 14,6 15 9,93 14,8 

Barnevern 



Netto driftsutgifter til saman per innbyggjar (kr) 516 429 402 454 522 569 855 949 1121 1263 

MVA-kompensasjon drift, barnevern per innbyggjar (kroner) .. .. 1 2 1 1 1 1 9 13 

MVA-kompensasjon investering, barnevern per innbyggjar (kroner) .. .. 0 0 0 0 0 2 0 0 

Netto driftsutgifter per innbyggjar 0-17 år, barneverntenesta 1696 1404 1313 1496 1721 1909 2896 3272 4452 5525 

Netto driftsutgifter (f 244, 251 og 252) per barn i barnevernet 64630 45951 43777 42843 44310 43118 64266 79665 84201 92438 

Netto driftsutgifter til sakshandsaming (f. 244), prosent 39,6 39,2 45,5 37,8 32,2 34,5 36,7 35 32,8 34,3 

Netto driftsutgifter til barn som bur i sin opphavelege familie (funksjon 251), prosent 14 13,2 14,4 13,4 19,2 19,4 18 16 17,8 16,4 

Netto driftsutgifter til barn som bur utanfor sin opphavelege familie (funksjon 252), pst 46,3 47,6 40,1 48,8 48,6 46,1 45,3 49,1 49,4 49,4 



Barn med undersøking iht. tal innbyggjarar 0-17 år, prosent 1,5 2 2,2 2,2 2,4 2,6 2,8 2,6 3 3,3 

Barn med barneverntiltak iht. tal innbyggjarar 0-17 år 1,7 1,9 1,8 2,3 2,6 2,8 3,2 3 3,6 4,2 



Brutto driftsutgifter per barn (f.244) 26416 18426 19897 17134 14278 15050 25605 30085 29301 33961 

Barn med undersøking eller tiltak per årsverk 17,1 21,5 21,6 24 24,5 24,3 21,2 17,9 22,6 16,3 

Del undersøkingar som fører til tiltak, prosent (f.244) 52,5 50,5 58,3 59,8 64,4 46,8 56,2 74 49,5 49,7 

Brutto driftsutgifter per barn i opphaveleg familie (f.251) 19417 12120 12934 12034 16225 17135 21488 21776 30497 32450 

Brutto driftsutgifter per barn utanfor opphaveleg familie (f.252) 185923 223474 151955 199417 204071 210241 220763 269211 259849 249606 

Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år .. .. 1,3 1,5 1,4 1,7 2 2,2 6,3 3,8 

Undersøkelser med handsamingstid over tre månader, prosent .. .. .. .. 5,9 1,6 11,1 34,6 17 15,2 

System for brukerundersøkingar i barnevernstenesten .. .. .. .. 0 0 0 0 .. .. 

Nytta brukarundersøking siste år .. .. .. .. 0 0 0 0 .. .. 

Innført internkontroll i barnevernstjenesta .. .. .. .. 1 1 1 1 .. .. 

Barn med tiltak per 31.12. med utarbeida plan, prosent .. .. .. .. .. 12 89 84 64 71 

84

Utvalde demografiske nøkkeltal 

Utviklinga i folkesetnaden 1999 - 2009 

%-vis 

endring 

%-vis 

endring 

%-vis 

1999 2003 2007 2009 1999-2009 2007-2009 fordeling 09 

0 år 308 292 294 294 -5 0 1 

1-5 år 1724 1653 1633 1639 -5 0 8 

6-12 år 2178 2532 2592 2494 15 -4 11 

13-15 år 748 963 1085 1212 62 12 6 

16-19 år 1048 1048 1357 1375 31 1 6 

20-44 år 6854 7102 7406 7570 11 2 35 

45-66 år 3990 4588 5202 5509 38 6 25 

67-79 år 950 966 1149 1227 29 7 6 

80 år og eldre 378 469 489 503 33 3 2 

Sum 18178 19613 21207 21823 20 3 100 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

%-vis utvikling av folkesetnaden i grunnkrinsane 1999-2004 og 2004-2009 

5 

0 

37 

21,3 

Forklaring: data per 31.12 

Kjelde: SSB/Statistikkbanken 

17,1 

1999-2009 1999-2004 

14,4 15,1 

5,9 6,6 7,4 

Nord Indre Lillesotra og Bjorøyna Søre og ytre 

Forklaring: utvikling av folkesetnaden etter funksjonelle aldersgrupper 1995-2009. Data per 31.12 


Endringar i tal verksemder etter storleik regionsentra i Hordaland 2003-2009 

Fjell Askøy Os (Hord.) Stord Lindås Bergen 

i tal i % i tal i % i tal i % i tal i % i tal i % i tal i % 

Ingen ansatte 177 23 148 21 115 17 56 9 -25 -3 1115 10 

1-4 ansatte 122 46 99 47 85 13 93 40 29 15 634 16 

5-9 ansatte 64 54 32 37 27 31 20 20 21 26 228 14 

10-19 ansatte 43 48 9 12 12 17 8 11 21 36 192 18 

20-49 ansatte 28 54 21 55 16 59 19 40 11 24 184 25 

50-99 ansatte 1 8 2 25 2 25 -1 -8 -2 18 44 17 

100 - 249 ansatte 1 17 -1 -25 -2 -29 1 25 2 50 35 25 

250 ansatte og over 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 11 20 

I alt 436 33 310 27 255 24 196 17 57 5 2443 13 



Endringar i tal sysselsette, innpendling, utpendling og arbeidsstad 2001 - 2009 

2001 2009 Endring i tal Endring i % 

Sysselsatte personer bosatt i kommunen 9423 11290 1867 19,8 

Personer som pendler inn i kommunen 2639 4589 1950 73,9 

Personer som pendler ut av kommunen 5559 6285 726 13,1 

Sysselsate personer med arbeidssted i kommunen 6503 9594 3091 47,5 



Utviklinga i tal konkurser etter organisasjonsform 2006-2009 



2006 2007 2008 2009 

I alt 6 4 7 11 

Enkeltpersonforetak inkl. personlige konkurser 1 1 0 4 

Ansvarlig selskap 0 0 0 0 

Aksjeselskap (AS) 4 1 6 5 

Allment aksjeselskap (ASA) 0 0 0 0 

Selskap med begrenset ansvar (BA) 0 0 0 0 

Norskregistrert utanlandsk foretak (NUF) 1 2 1 2 

Andre 0 0 0 0 

Registrerte arbeidslause 2004-2009 etter aldersgruppe 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 

19 år og under 17 16 13 7 10 22 

20-24 år 80 61 30 27 43 60 

25-29 år 80 64 34 30 34 52 

30-34 år 63 64 36 29 28 49 

35-39 år 59 49 29 18 23 36 

40-44 år 40 41 32 16 24 26 

45-49 år 22 26 12 10 17 22 

50-54 år 23 22 11 6 10 20 

55-59 år 20 18 12 9 10 11 

60-64 år 15 16 17 11 14 16 

65-66 år 4 6 5 7 7 7 

67 år og over 2 0 0 0 0 0 

Sum alle 425 383 231 170 220 321 

Kjelde: SSB/statistikkbanken 

Utviklinga av tal sysselsette i utvalte næringar perioden 2004-2009 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Helse- og sosialtjenester 1542 1566 1589 1787 1857 1879 

Detaljhandel og reparasjon av varer 822 886 915 980 1035 1040 

Bygge- og anleggsvirksomhet 819 847 913 955 1042 1020 

Annen forretningsm. tjenesteyting 630 706 694 796 873 885 

Undervisning 656 666 703 678 676 717 

Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 673 690 650 669 682 666 

Utvinning av råolje og naturgass 598 502 533 528 523 599 

Agentur- og engroshandel 392 386 383 427 465 517 

Annen transportmiddelindustri 287 284 308 403 445 498 

Landtransport og rørtransport 313 304 334 323 342 354 


Forklaring: Data per 01.01 

Endringar i gjennomsnittlig kvadratmeterpris (kr) sjøleigarbustadar 2002-2009 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Einebustadar 11703 13681 14414 17034 18478 17898 18111 

Småhus 12267 13755 15962 17482 20148 18628 19003 

Blokkleiligheter 14474 16495 19794 22260 25386 22867 25815 

Forklaring: pris pr. kvadratmeter primære rom (P-ROM). Presis def. Finnes NS 3940 


85

86 

Industriområdet på Ågotnes

Arbeidstakarorganisasjonane i Fjell 

Rekneskapen for 2009 gjev eit godt bilete på den 

gode økonomistyringa av organisasjonen vår. God 

fordeling og plassering av fondsmidlar, til rett tid, 

i aksjar, obligasjonar og bankinnskot, saman med 

stram styring av utgiftene, gjev oss igjen eit solid 

overskot. 

Baksida av medaljen er at vi har måtta auka 

vakante stillingar frå 20 i 2008 til 30 i 2009. Vi er 

redd for at så mange stillingsvakansar er medverkande 

til eit alt for høgt sjukefråvær. Samstundes 

er det viktig å halda fram med å leita, 

saman med andre, etter gode løysingar, slik at vi 

som menneske/ arbeidstakarar kan ha og behalda 

ei god helse. 

Vi etterlyser igjen seniorpolitiske tiltak i 

organisasjonen vår, noko som vil redusera AFPuttaket, 

som er ei særs kostbar løysing for arbeidsgjevar. 

Fleire stader er det gjort grundige undersøkingar 

som viser at det er økonomisk lønsamt å 

dra nytte av seniorane sin kompetanse. Vi «misser» 

kompetanse og særs kvalifisert arbeidskraft når 

erfarne arbeidstakarar sluttar, samstundes som 

det vert vanskelegare å rekruttera nye. 

Kvalitetskommuneprosjektet, som vi er med i, 

har ei todelt målsetjing. Brukarane skal merka ei 

kvalitetsforbetring av tenestene, samstundes som 

sjukefråværet skal ned. Vi kom med i prosjektet i 

2008, men m.a. grunna ovanfornemde vakansar, 

så har dette prosjektarbeidet vorte nedprioritert i 

2009. Arbeidet med kvalitetskommuneprosjektet 

bør no prioriterast og sjåast i samanheng med 

KS sitt omdømeprosjekt som vi i 2009 kom med i. 

Samhandlinga mellom desse to prosjekta, vil gje 

gode rasjonaliserings-gevinstar, m.a. ved brukarog 

innbyggarundersøkingar. 

Fjell kommune var ein av dei få kommunane i landet 

som held fristen 01.04.2009 for kompetansekartlegginga, 

som vart vedteken i dei sentrale 

forhandlingane. 

Det er viktig at registreringa vert vidareført, slik at 

vi alle til ei kvar tid er ajourført med rett kompetanse 

i KOS-registeret vårt. 

Neste steg i dette arbeidet er drøftinga med 

arbeids gjevar om lønn sett i høve til kompetanse. 

Nokre av dei tillitsvalde: Mikal Tangen, Frode Instebø (no avdødd), Annlaug Sangolt, og hovudverneombod Roy Erik Hansen 

I samband med pandemien, svineinfluensaen, så 

viste det seg at dataregistreringa av kompetanse 

kom særs godt tilnytte, der ein lettvint kunne 

henta ut opplysningar om aktuelle personar som 

vart spurde om å vera i beredskap. 

Det var mange arbeidstakarar som gjorde ein 

flott innsats i samband med vaksineringa av Fjell 

kommune sine innbyggjarar. 

2009 har vore eit særs travelt år for dei som har 

hatt ansvar for etableringa av NAV-Fjell. Det har 

også fått konsekvensar for andre tenesteområde, 

som har flytta midlertidig eller permanent ut av 

rådhuset. Fjell rådhus har vore ein byggeplass store 

delar av året. Underetasjen og 2. etasje er heilt 

ombygd og framstår no som nye og smakfulle 

og forhåpentlegvis som gode og tenleg arbeidsplassar. 

Vi ønskjer dei statstilsette i NAV-Fjell 

velkomen til Fjell rådhus. 

For å nå målsetjinga vår om å vera den mest 

veldrevne kommunen i landet er vi avhengige av 

kompe tente og myndigjorte medarbeidarar og 

leiarar som er gode på samhandling og relasjonsbygging. 

Det er i møte med brukarane vi vert målt på kvaliteten 

i tenestene våre. 

HOVUDTILLITSVALDE I FJELL KOMMUNE 

NAMN 

FORBUND 

Mikal Tangen 

Frode Instebø 

Annlaug Sangolt 

Ragnhild Mjelstad 

Arne Jakob Nordvik 

Irene Walle 

Lars Sverre Hausnes 

Einar Lunde 

Eva Kristiansen 

Britt-Jorun Sæthre 

Johnny Eide 

Hege Verpe Nordvik 

Mona Beate Henriksen 

Heidi Robertson 

Olav Steffen Eide 

Turid Houge 

Roy Erik Hansen 

Utdanningsforbundet 

Fagforbundet 

Delta 

Utdanningsforbundet, barnehage 

Fagforbundet, avd. Helse 

Delta vara-htv 

Akademikerne 

Norges Ingeniørorganisasjon NITO 

Norgees Ergoterapeutforbund NETF 

Norsk Fysioterapiforbund NFF 

Norsk Skolelederforbund NSLF 

Den norske Jordmorforening 

Fellesorganisasjonen FO 

Norsk Sykepleierforbund NSF 

Musikernes Fellesorganisasjon MFO 

Norsk Lektorlag NL 

Hovudverneombod 

87

Arbeidsmiljøprisen 

Utdeling av arbeidsmiljøprisen 2009 i Foldnes kyrkje 

Psykiatribustad, Psykiatrisk dagsenter og Psykiatrisk team fekk 

Arbeidsmiljøprisen 2009 i Fjell. Prisen vart delt ut i samband med 

julekonserten for dei tilsette i Foldnes kyrkje 17.desember ved 

ordførar Lars Lie. 

Arbeidsmiljøutvalet har ved val av vinnar i år lagt særleg vekt på at 

kandidaten har gjennomført tiltak som har fremja eit godt psykososialt 

arbeidsmiljø, lagt til rette for fagleg og personleg utvikling 

og i tillegg kan reknast som førebyggjande for sjukefråværet. 

- Tiltaket har sett fysisk fostring og sosialt samkvem med leik 

og moro på timeplanen. I tillegg kan ein sjå at dei gjennomfører 

kompetanse heving knytt til motivering og meistring, noko 

som både kjem dei tilsette og brukarane til gode, sa Lie under 

utdelinga . 

Therese Helgesen tok imot prisen på vegne av Psykiatribustad og 

Psykiatrisk dagsenter, medan Elise Bergsagel tok imot prisen på 

vegne av Psykiatrisk team. 

88

Likestilling 

Innleiing 

Alle arbeidsgivarar må gjere greie for likestilling i årsmeldinga. Kommunane si opplysningsplikt 

følgjer av likestillingslova § 1a tredje ledd. Plikta er todelt. Kommunane 

må for det første gjere greie for tilstanden når det gjeld likestilling blant kommunen 

sine medarbeidarar. I tillegg må det gjerast greie for tiltak som er planlagt og sette 

i verk. 

Likestilling i 2009 

Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1999 publisert ein indeks om likestilling 

mellom kvinner og menn i kommunane. Den ti år gamle likestillingsindeksen er nå 

revidert, og fra 2009 publiserer SSB indeksen for kjønnslikestilling i kommunene. Den 

reviderte indeksen omfatter flere indikatorer enn tidligere og dekkjer dermed flere 

dimensjoner ved likestillingen mellom kvinner og menn. I tillegg er klassifiseringsmetoden 

endra. SSB grunngjev endringane med at ulikskapen mellom kommunane 

i den gamle indeksen kunne være svært liten, og ofte kunne tilfeldigheiter avgjerde 

kvar på ranglista den einskilde kommune hamna. No blir difor ikkje kommunene 

lengre frå nummer 1 (den mest likestilte kommunen) til nummer 430 (den minst 

likestilte kommunen). Kommunane blir gruppert i fire grupper, etter kor likestilte 

dei er: 

1 = den fjerdedelen med høgst skår (i 2009 gjeld dette 108 kommunar med skår som 

varierer frå 0,696-0,776) 

2 = den fjerdedelen med nest høgast skår (i 2009 gjeld dette 109 kommunar med 

skår som varierer frå 0,671-0,695) 

3 = den fjerdedelen med nest lågast skår (i 2009 gjeld dette 107 kommunar med 

skår som varierer frå 0,641-0,670 

4 = den fjerdedelen med lågast skår (i 2009 gjeld dette 106 kommunar med skår 

som varierer frå 0,538-0,640) 

SSB sin likestillingsindeks 2009 – regionsenterkommunar i Hordaland. 

Kommune Indeksscore Likestillingsgruppe 

Bergen 0,73 1 

Voss 0,692 2 

Fjell 0,675 2 

Os (Hord.) 0,671 2 

Askøy 0,665 3 

Stord 0,63 3 

Lindås 0,653 3 

Kjelde: SSB 

Frå å ligge på topp i Hordaland, og på 31 plass i landet i 2008, er Fjell kommune 

no plassert i gruppe 2 (nest høgst score). Utvidinga av variabelsetta er nok den 

vesentlege forklaringa på denne endringa. Av regionsenterkommunane er det berre 

Bergen som er i gruppa med høgast score på den nye likestillingsinndeksen. 

Kvinnedelen i organisasjonen Fjell kommune har auke noko frå 2008 til utgangen av 

2009 (3%). Ved måletidspunktet hadde kommunen 1318 kvinnelege tilsette (85,8%) 

mot 218 mannlege tilsette (14,2%). 

Medan kvinnedelen arbeidstakarar i kommunen er på 85,8 %, har kvinnene i snitt 

95,8 % av mennene si gjennomsnittsløn. Kvinnelege leiarar har og i snitt mindre i 

løn enn mennene, og skilnaden er størst mellom mannlege og kvinnelege fagleiarar 

(12%). Skilnaden er minst blant leiarane i rådmannen sitt leiarteam (4%). I dei andre 

gruppene har mennene meir i snittløn enn kvinnene, I gruppa pedagogisk personale 

er skilnaden 2%, I høgskule-/akademikargruppa er skilnaden 6% og i fagarbeidargruppa 

3%. Det er berre i gruppa ufaglærte at kvinnene har same snittløn som 

mennene . I alle gruppene, med unntak av rådmannens leairteam, betra lønnstilhøva 

seg for kvinnelege tilsette frå 2008 til utgangen av 2009. 

Del kvinnelege tilsette i Fjell kommune - etter tilsettegruppe for perioden 2007 - 2009 

Rådmannens leiarteam 

Tenestestadsleiarar 

Fagleiarar 

Pedagogisk personale 

Høgskuleutdanna m/till.utd og akademikarar 

Høgskuleutdanna 

Fagarbeidarar 

Ufaglærte 

Kjelde: Fjell kommune 

Kjønnsdelt lønsstatistikk etter tilsettegruppe i Fjell kommune 2007-2009 

Kvinneandel tilsette 

Rådmannens leiarteam 

Tenestestadsleiarar 

Fagleiarar o.a. 

Pedagogisk personale 

Høgskuleutd. m/tilutd, akademik. 

Høgskuleutdanna 

Fagarbeidarar 

Ufaglærte 

2007 2008 2009 

Tal % kvinner Tal % kvinner Tal % kvinner 

K:5 

K: 5 

K: 5 

41,70% 

41,70% 

M:7 M: 7 M: 7 

K: 27 

K: 28 

K: 28 

54,00% 

56,00% 

M: 23 M: 22 M: 24 

K: 38 

K: 42 

K: 47 

66,70% 

63,60% 

M: 19 M: 24 M:21 

K: 290 

K: 291 

K: 297 

74,90% 

76,00% 

M: 97 M: 92 M:92 

K: 46 

K: 52 

K: 68 

66,70% 

76,50% 

M: 23 M: 16 M: 36 

K: 207 

K: 231 

K: 227 

88,50% 

86,80% 

M: 27 M: 35 M:22 

K: 338 

K: 367 

K: 359 

88,70% 

88,90% 

M: 43 M: 46 M:44 

K: 259 

K: 281 

K: 287 

92,50% 

90,90% 

M: 21 M: 28 M:35 

41,70% 

53,80% 

69,10% 

76,30% 

65,40% 

91,20% 

89,10% 

89,10% 

2007 2008 2009 

Tal % Tal % Tal % 

Kvinner 504.000 95% 540.000 96% 556.000 96% 

Menn 528.571 564.571 582.429 

Kvinner 431.444 94% 462.415 95% 482.039 96% 

Menn 457.394 488.273 501.761 

Kvinner 359.661 84% 382.579 84% 395.857 88% 

Menn 429.151 452.831 448.002 

Kvinner 358.813 97% 379.806 97% 394.867 98% 

Menn 368.788 392.061 404.141 

Kvinner 367.976 95% 389.520 91% 415.315 94% 

Menn 386.884 427.428 441.129 

Kvinner 319.235 95% 340.645 92% 349.978 94% 

Menn 360.720 369.813 370.868 

Kvinner 281.645 97% 306.714 94% 315.773 97% 

Menn 288.733 326998 326.389 

Kvinner 262.051 101% 278.986 100% 287.276 103% 

Menn 260.222 278.788 279.120 


89

For Fjell kommune vert ev. kjønnsmessige skeivfordelingar verte «skjult» i vår 

organisering – i rådmannen sine stabs- og støttefunksjonar har ein til dømes både 

den mannsdominerte driftsavdelinga og den kvinnedominerte reinhaldstenesta. 

Kjønnsdelt lønsstatistikk etter tenesteområde i Fjell kommune 2008-2009 

Rådmannen sine stabog 

støttefunksjonar 

Sosialsjef, Omsorgssjef, 

Helsesjef 

Skulesjef 

Barnehagesjef 


Tal 

Gj.snittl. 

inntekt 

2008 2009 

% kvinneløn 

av mannsløn 

Om vi ser på den kjønnsdelte arbeidstidsstatistikken, ser vi at tilhøva har betra seg 

for kvinnene det siste året. Framleis er det flest kvinner som arbeider deltid, men 

for første gong har delen kvinner som arbeider full stilling runda 40%. Ei utvikling 

som er i tråd med kommunens planarbeid. Tilsvarande nedgang hadde kommunen i 

gruppene som arbeider mindre enn 50%. 

Tal 

Gj.snittl. 

inntekt 

% kvinneløn 

av mannsløn 

Kvinner 142 327.218 86,10% 150 338.755 86,50% 

Menn 83 380.046 96 391.475 

Kvinner 445 321.867 86,40% 439 333.983 85,80% 

Menn 33 372.679 37 389.150 

Kvinner 507 352.483 89,10% 525 365.571 89,50% 

Menn 143 395.543 140 408.539 

Kvinner 203 312.121 105,60% 200 324.506 105,90% 

Menn 11 295.565 12 306.400 

Vi ser at skinadene er størst på tenesteområda til Sosialsjef, Omsorgssjef og Helsesjef. I 

barnehagesektoren er tilhøva motsatt, med kvinnelønn som høgst. Desse tala kan ein 

og nytte til å sjå på kjønnssamansetnaden innan sektorane. 

Som i 2008 var det også i 2009 kvinnene som hadde det høgste sjukefråværet i 

kommunen , og kvinnene var og oftast heime med sjuke born. I gruppa tilsette under 

30 år og i gruppene 30-50 år, er der flest kvinner som tar utdanningspermisjon, noko 

som er ei endring frå 2008, då det var flest menn som hadde utdanningspermisjon 

i gruppa tilsette under 30 år. I gruppa over 50 år er det %-vis like mange menn som 

kvinner som har fråvær grunna utdanning, noko som tilsvarar tala frå 2008. I gruppa 

som tek andre former for lønna permisjon enn foreldre- og utdanningspermisjon, er 

kjønnsforskjellene marginale i gruppa under 30 år, i gruppa 30-50 år er kvinnene i 

fleirtal, og mennene i fleirtal i gruppa over 50 år. 

Gjennomsnittleg fråværsdagsverk og -prosent fordelt på permisjonsgrunn, kjønn og alder i kommunen i 2009 

Eige sjukefråver 

Sjuke barn/barnepassar 

Foreldrepermisjon 

Utdanningspermisjon el.a 

Anna permisjon 

Forklaring: permisjonar gjeld lønna permisjonar. 


Kjønn Kvinner Menn 

Aldersgruppe - 30 år 30-50 år + 50 år - 30 år 30-50 år + 50 år 

N= 300 807 377 48 153 117 

Dagsverk fråvær 4367,1 14862,1 7295,9 264,7 1551,9 1755,9 

Gj. total fråvær i % 11,00% 10,30% 10,2% 3,70% 4,80% 7,50% 

Dagsverk fråvær 272,1 1060,9 51,3 18 128 1 


Dagsverk fråvær 798,1 818,5 0 27,8 59,8 0 


Dagsverk fråvær 93,3 222,8 21,6 2,6 21,4 9,6 


Dagsverk fråvær 58 284,6 175,6 8,9 41,1 106,4 


Tal på tilsette fordelt på stillingsprosent og kjønn i kommunen 

Kvinner 

Menn 

2007 2008 2009 2007 2008 2009 

0 – 24,99% 51 51 51 19 24 24 

25 – 49,99% 102 112 116 13 16 19 

50 – 74,99% 286 290 289 13 18 16 

75 – 99,99% 293 332 302 13 11 14 

100% 473 528 556 204 210 212 

Sum 1205 1313 1314 262 279 285 


Statistikk over permisjonsuttak spesifiserar kor stor del av menn og kvinner sitt 

fråvere som skuldast uttak av foreldrepermisjon 

Tal på tilsette fordelt på stillingsprosent, kjønn og alder i kommunen i 2009 

Kvinner 

Menn 

Under 30 år 30-50 år Over 50 år Under 30 år 30-50 år Over 50 år 

0 – 24,99% 12 (6,6%) 32 7 5 11 8 

25 – 49,99% 27 (14,8%) 48 41 5 4 10 

50 – 74,99% 37 (20,2%) 150 102 2 5 9 

75 – 99,99% 31 (16,9%) 174 97 2 8 4 

100% 76 (41,5%) 306 174 14 109 89 

Sum 183 710 421 28 137 120 


Handlingsplan for likestilling 

Allereie i 1980 oppretta Fjell kommune eit eige likestillingsutval. Kommunestyret endra 

hausten 2006 namnet på likestillingsutvalet til likestillings- og diskrimineringsutvalet 

i Fjell. I dag arbeider likestillings- og diskrimineringsutvalet for likestilling 

uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonshemming, språk, religion, legning og alder. 

Utvalet har om lag fem møte i året. Møta er opne for publikum. 

Likestillingsutvalet deler årleg ut ein likestillingspris. Likestillingsprisen har og fått 

nytt namn - Rivjernet - og utvida grunnlag for tildeling. Bak namnevalet ligg ein 

heider til dei som gjer noko ekstra og gjerne jobbar litt motstraums – dei som i lokalsamfunnet 

vårt iblant vert omtala som «eit skikkeleg rivjern». Det vart ikkje utdelt 

likestillingspris i 2009. 

Likestillings- og diskrimineringsutvalet sin viktigaste arbeidsreiskap er Handlingsplanen 

for likestilling i kommunen. Handlingsplanen skal utfylla Likestillingslova og 

såleis syta for at heile kommuneorganisasjonen har ei aktiv haldning til spørsmål om 

likestilling og diskriminering. Hovudrevisjon av planen, med fokus på å inkorporere 

dei nye endringane i likestillingslova, blei vedteken av Fjell kommunestyre i 2009. 

Handlingsplan for Likestilling vert evaluert og rullert årleg, og har tre hovudkategoriar 

av tiltak: tenesteyting, arbeidsgjevarpolitikk og politikk. I likestillingsplanen 

2009-2011 er desse sakane aktuelle: 

90

Tiltak Ansvarleg Resultatmål/Status 2009 

Fjell kommune skal, i samarbeid med 

partane i arbeidslivet, prioritere grupper 

av tilsette på ein slik måte at målet om 

likeløn mellom kvinner 

og menn kan nåast. I alle lokale 

lønsforhandlingar/lønsreguleringar skal 

ein aktivt arbeide for å redusere 

lønsforskjellar knytt til kjønn. 

Likelønsutviklinga knytt til kjønn skal 

årleg kartleggjast og rapporterast. 

Auke kompetansen til tilsette i kvinnedominerte 

yrke, med særleg fokus på 

lågtlønsgruppene. 

- leggje til rette for hospitering i høve til 

naudsynt praksis for fagbrev 




Sjå statistikk under 

overskrift 2. 

Likestillings- og 

diskriminerings utvalet 

vert årleg informert. 

Kor mange held på med 

fagbrev? Vi har ikkje 

eksakt kunnskap, men 

vi kan kanskje sjå på 

andelen ufaglærte, jf. 

overskrift 1 over. 

Tiltak Ansvarleg Resultatmål/Status 

Nye stillingar skal i størst mogleg grad 

lysast som heile stillingar. 

Forsterka fokus på tilsette sin førerett til 

større stilling, jf HTA og aml. Fast tilsette 

som ønskjer høgre stillingsprosent skal få 

det når tilsvarande stillingar vert ledige. 

Stillingsauke for tilsette i turnus, forutset 

fleksibilitet i arbeidstidsordningar. 

Tenestestader med deltidstilsette skal 

kartleggje dei tilsette sine ønskjer om 

større stillingsprosent årleg. 

Det skal utviklast kartleggingsverktøy til 

hjelp i arbeidet. 

Fjell kommune skal ha fokus på 

alternative arbeidstidsordningar som kan 

vere til hjelp i arbeidet med å få til auka 

stillingsprosentar for dei som ønskjer det. 

Rådmannen i 

stillingsgruppa 

Lokale 

tilsettingsutval 

Tenestestadsleiar 


Omsorgssjefen 

Statistikken viser at det 

er fleire som jobbar full 

tid no, auke år for år sidan 

2007. 

Kartleggjingsverktøyet 

vert lagt inn som ein del 

av internkontrollsystemet 

som vert kjøpt inn i 2010. 

Det pågår prøveprosjekt 

innan dette, er omtalt 

under personalsjefen i 

årsmeldinga. 


Auka andel av kvinnelege leiarar på 

avdelings- og tenestestadsnivå. 

Rekruttere fleire menn til stillingar i 

barnehage, barneskule og omsorgstenestene 

ved å 

- oppmode menn til å søke stillingar 

- særbehandle menn ved tilsetting i 

barnehagar/småskulesteget i tråd med 

føresegn til like-stillingslova 

- setje i gang tiltak for å få menn til å bli 

i stillingar 

- Kalle inn alle menn som søkjer til 

intervju 

Rekruttere framandspråklege til stillingar i 

Fjell kommune på alle nivå ved å: 

- sjå til at kvalifikasjonskrav ved 

stillings-utlysingar er saklege og ikkje 

diskriminerer eller ekskluderer kandidatar 

- Sjå til at krav til språk og erfaring er 

relevant i høve til stillinga 

- Kalle inn kandidatar frå underrepresenterte 

grupper til intervju 

Rådmannen 

Ansvarleg sjef 

Ansvarleg sjef 

Tilnærma lik 

representasjon 

Andel menn i barnehage: 

2007: 3,1% 

2008: 5,4% 

2009: 6,0% 

Tiltak: Nettverksgrupper 

for menn i barnehag 

Usikker på kor vi ligg an i 

høve til dette 


Alle nytilsette skal ha tilbod om fadder for 

å sikre at verksemda sine krav og tilsette 

sine behov vert teke i vare dei første 12 

vekene 

Gjennomføre årlege seniorsamtaler for 

alle tilsette over 55 år. Stimulere til fagleg 

oppdatering. 

Ansvarleg 

sjef/leiar 

Ansvarleg 

sjef/leiar 

Vert lagt inn i internkontrollen 

i samband 

med revisjon som er i 

gang no. 

Dette er ein del av 

internkontrollen – tema 

i frukostseminar i 

2009. Kor vidt det vert 

gjennom ført har vi ikkje 

tal på, dette skal og inn 

som ein del av «årsrapport» 

i internkontrollen 

frå og med 2010. 


Tilsette som er sjukmeldt skal få vurdert 

bedriftsintern attføring så raskt som 

mogleg og seinast innan 6 månader 

Sikre at føreretten til ny stilling vert 

ivareteke 

- i løpet av 2009 lage rutiner for å sikre 

at personar som ikkje kan gå attende til 

arbeidet sitt, får tilbod om aktuelle ledige 

stillingar 

Sørge for at tilsette kan vere i arbeid så 

langt som mogleg fram mot pensjonsalderen. 

- ta i bruk seniorpolitisk handlingsplan 

frå 2009 

- i løpet av 2010 vurdere korleis dei 

seniorpolitiske verkemidla slår ut, også 

sett i høve til likestillingsomsyn 

Finne rom for IA-plassar ved dei fleste 

tenestestader til menneske med redusert 

funksjonsevne. 

Finne språkpraksisplassar til 

framandspråklege med særskilt fokus på 

kvinner. 

Ansvarleg 

sjef/leiar 

Ansvarleg 

sjef/leiar 

Ansvarleg 

sjef/leiar 

Ansvarleg 

sjef/leiar 

Ansvarleg 

sjef/leiar 

I samband med dialogmøte 

2. 

Dette jobbar ein 

kontinuerleg med, med 

stillingsgruppa som 

verkty. 

Det er enno ikkje sett 

av budsjett til dei 

vesentlegaste delene 

av denne planen. Dette 

punktet vert difor utsett. 

Vi har ikkje tal på kor 

mange slike plassar som 

vert nytta, tenestestadene 

sjølve er i 

kontakt med NAV om 

dette. I løpet av 2010 

vil ein få på plass ein 

rapporterings modul 

knytt til internkontrollen 

slik at dette vil vi ha tal 

på frå 2010. 

Frå 26.11.2009 har 

NAV ansvaret også for 

introduksjonsordninga 

og denne arbeidstakargruppa. 

Vi har heller ikkje 

her tal på kor mange slike 

plassar som er nytta, men 

vi veit at både reinhald, 

skule og barnehage har 

personar på språkpraksis. 

91

Beredskap og tryggleik 

Beredskap og tryggleik - eit ekstraordinært beredskapsår 

Plan for beredskapsarbeid i 2009. Tidleg i 2009 vart det 

arbeidd med å vidareutvikla beredskapsplanen til Fjell kommune 

med Krisekommunikasjonsplan, førebuing til deltaking i Øving 

Hordaland og utvikling av beredskapsarbeidet internt i organisasjonen 

. Utviklinga av ein pandemisk influensa i Mexico skulle 

føra til at desse planane vart utsette, og at beredskaps arbeidet 

i kommunen i stor grad vart bunden opp av innsatsen knytt til 

pandemien . 

Pandemi og beredskap. 2009 var året då «pandemien» kom 

til Noreg. Fjell kommune fekk dei første varsla om den epidemiske 

influensaen A (H1N1) frå sentrale styresmakter i slutten av april. 

Særleg i førstninga var det knytta usikkerheit og fαremeldingar 

til korleis situasjonen kunne utvikla seg. Tidleg handterte Fjell 

kommune influensaen i samsvar med eigen smittevernplan, og 

den kommunale kriseleiinga følgde utviklinga fortløpande for å 

kunna oppfylla pålegg om tiltak frå statlege styresmakter. 

Førebyggjing og informasjon. Kommunen starta tidleg 

med førebyggjande tiltak mot smittespreiing. Det vart sett i verk ei 

rekke praktiske tiltak for å redusera smittespreiing. I kom munale 

bygg, der det var naudsynt, vart over hundre spritdispensarar 

monterte, og skular og barnehagar fekk monterte ekstra stålvaskar 

for handvask. Leiarar og tilsette vart informerte om fordelande 

med tiltaka på møte, intranettet og web-sida. I tillegg vart 

ei rekkje plakatar sette opp med oppmoding om smittevern for 

brukarar og tilsette. 

Ekstern bistand. Kommunen hadde tidleg møte med Sivilforsvaret, 

Sotra Røde Kors og Norske Sanitetskvinner for å avgjera 

moglegheiter for eventuell bistand ved seinare behov. 

Vaksinasjon. Tidleg på hausten fekk kommunane pålegg frå 

helsestyresmaktene om å gi tilbod om influensavaksine til risikogrupper. 

Dette arbeidet vart organisert av kommunelegen og 

smittevernlegen, og vart i praksis gjennomført av fastlegane. 

Knapphet på vaksine kombinert med stor pågang, førte til at det i 

korte perioder vart ventekøar på legekontora i kommunen. 

Massevaksinering. Seinare på hausten fekk kommunane 

igjen pålegg om å gi vaksinetilbod til alle innbyggjarane. Dette 

førte til den mest omfattande vaksinasjonsperioden i Fjell 

kommune og varte frå veke 48 t.o.m. veke 51. I desse vekene var 

tre vaksinasjons stader operative samstundes i kommunen, med 

åpnings tider tre dagar per veke - måndag og onsdag om ettermiddagen 

og heile fredagen. Vaksinasjonsstadene var i gymsalen 

på Ågotnes skule, kultursalen i Fjell rådhus og på Straume Helsestasjon. 

På vaksinasjons dagane var det dagleg femti personar 

som heldt på med arbeid knytt til gjennomføringa av masse - 

vaksin eringa – dei fleste frå eigen organisasjon, men vi hadde óg 

dagleg vakter frå Fjell Røde Kors. Sivilforsvaret tok del i oppstarten 

av massevaksineringa. 

I denne perioden vart det kontinuerleg informert både internt og 

eksternt om tiltaka. 

Siste datoen for den ekstraordinære vaksinasjonstilbodet var 18. 

desember, men massevaksinering heldt fram inn i 2010 gjennom 

den ordinære helsetenesta. Måten arbeidet med pandemien har 

vore organisert og gjennomført på, har gitt organisasjonen gode 

lærdommar på beredskapsområdet og synleggjort effekten av god 

samhandling. 

FylkesROS Hordaland. På slutten av året fekk Fjell kommune, 

på same vis som alle kommunane i Hordaland, oversendt 

FylkesROS Hordaland 2009. Dette dokumentet gir kommunen eit 

godt grunnlag for å gå vidare med eigne ROS-analyser (Risiko Og 

Sårbarheit sanalysar) i samsvar med ny plandel i Plan-og bygningslova 

og endringane i Sivilforsvarslova. 

Krisekommunikasjonsplan. I Fjell kommune vart det tilsett 

informasjonsrådgjevar i løpet av hausten. Stillinga var uvurderleg i 

samband med pandemiarbeidet, og informasjons rådgjevaren har 

hatt hovudansvaret for å utforma ny krise kommunika sjonsplan 

som går til politisk handsaming tidleg i 2010. 

Året 2009 var spenande og utfordrande på beredskapsområdet. 

93

Utfordringar i tida som kjem (ordførar) 

Fjell kommune er ein kommune i vekst og utvikling. 

I dei seinare åra har kommunen løfta tenesteproduksjonen 

gjennom ei rekke tunge investeringar. 

Vi går no inn i ei tid der vi må ha ei stødig hand om 

den økonomiske styringa, ikkje minst med bakgrunn 

i dei utviklingstrekka vi ser i vår lokale og globale 

marknad. Vi vil ikkje ha dei same moglegheitene 

til å realisere tunge og påkosta anlegg, om ikkje 

økonomien elles er i stand til å handtere slike løft. 

Ein sterk vekst i innbyggjartalet, utviklinga av 

Straume som regionalt sentrum, og nye krav til 

bemanning, gjev mellom anna utfordringar til det 

kommunale brannvernet. Desse utfordringane 

må løysast i nært samarbeid med Direktoratet for 

samfunn sikkerheit og beredskap. Gjennom ein 

god dialog og samhandling med Fylkesmannen og 

Bergen kommune , har eg tru på at dette kan løysast 

til det beste for alle partar. 

Reorganiseringa av skulene, der vi har skilt klart 

mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet, gjev 

oss ein anna utfordring. Bygginga av Tranevågen 

ungdom skule, og overføringa av elevane frå Ulveset 

og Ågotnes, gjev oss to reine ungdomsskular. 

Samtidig frigjer vi kapasitet på Ulveset og Ågotnes , 

som er to moderne skular. Med dagens krav til 

standard og innhald i skulen er det vanskeleg å sjå 

korleis ein kan oppretthalde dagens skule struktur. 

Når eg tek opp dette veit eg at dette er viktige 

spørsmål for dei mindre grendene. Dagens skulestruktur 

blei bygd i ei tid da kommunikasjonstilhøva 

var ein anna enn i dag. Eg er sikker på at vi ville ha 

levert ein betre skule til elevane i Fjell kommune om 

vi kunne ha konsentrert oss om færre einingar. Det er 

klart at vi og må diskutere grendene sine behov for 

møte plassar og samlingspunkt, om skulane skulle 

verta borte. At skulane vert overdregne til grendalag 

som aktivitets hus el. likn., ser eg som ei naturleg 

forlenging av denne diskusjonen. 

Klima, energi og miljøspørsmål vil verta meir 

aktuelle i tida som kjem, ikkje minst i høve til dei 

miljø- og klimaendringane ein ser globalt. Lokalt har 

vi vore opptekne av dei utfordringane vi ser på dette 

feltet. Moderniseringa av bustadmassen, med vekt 

på meir energieffektive bygg, energisparings tiltak 

i eksisterande bygg, endringar i måten avfall vert 

handterat på, vil få konsekvensar for innbyggjarane 

i tida som kjem. Når det gjeld Sotrasambandet gjeld 

det å få lagt til rette for kollektivfelt frå Straume til 

Sotrabrua, og samarbeide med Bergen kommune 

om det same på deira side av brua. 

For tida er der eit sterkt trykk i samhandlinga 

regionalt. I første omgang er det utviklinga av ein 

ny storhamn for bergensregionen, og etableringa av 

Regionråd vest, som står for tur. Begge diskusjonane 

synar at behovet for god samhandling i større 

utviklings oppgåver, vil verta meir sentralt i tida som 

kjem. 

Lars Lie 

94

Utfordringar i tida som kjem (rådmann) 

I kjølvatnet av finanskrisa i 2007/2008 slo som venta 

den realøkonomiske krisa inn over Europa i 2009/2010. 

Arbeidsløysa er vorten høg og stigande, den økonomiske 

veksten låg eller negativ og ei lammande gjeld 

vert flytta frå privat til offentleg sektor . Resultatet er 

låge renter, børsuro, pessimisme og eit sterkare trykk 

i retning av reduksjon i offentlege velferds tenester. 

Norge har med sin råvare-rikdom og politiske 

stabilitet eit langt betre utgangspunkt enn dei fleste 

andre land, men samstundes er vår «lille økonomi» 

påverka av den generelle, globale situasjonen i sterk 

grad. Norge har i kriseåra nytta meir av inntektene 

frå oljefondet enn handlingsregelen tilseier, og må 

i åra framover stramma til i offentleg sektor. Dette vil 

gå ut over veksten i kommune økonomien, tenestetilbodet 

og evna til ekspansjon. Til liks med andre 

vil Fjell kommune måtta møta denne røyndomen. 

Fjell har mange planar for utbygging av tilbodet 

til innbyggjarane – ny idrettshall, nye helseog 

omsorgstenester, ny infrastruktur, nye løysingar for 

brannordninga, men utfordringa vert mest truleg 

konsolidering og vern av allereide etablert kvalitet. 

For ein kommune som har opplevd samanhengande 

vekst i snart 40 år, vil ei innstramming over fleire år 

verta opplevd som vanskeleg. 

Det er elles i første rekkje to tilhøve som vil endra 

Fjell-samfunnet og kommunen dei neste 10 åra. Det 

er planlagt omfattande utbygging av veg samband og 

nye tettstader/regionsentra på Straume, Bildøyna og 

Ågotnes. Samstundes vil befolknings samansetjinga 

endra seg tydeleg. 

Staten har fastlagt at vegen frå Bergen, via Sotrasambandet 

og til Kolltveit skal klassifiserast som 

ny riksveg/stamveg. I samarbeid med kommunane 

i regionen har Statens Vegvesen også utarbeidd 

planar for nye vegar frå Ågotnes til Sund. Fjell 

kommune har vedteke kommunedelplanane for 

strekninga nord-sør, medan strekninga Kolltveit- 

Bergen er lagt på vent etter krav om fleire utgreiingar 

frå Bergen bystyre si side. Det er uvisst kor stor 

påverknad dette vil ha i høve opphavleg tidsplan 

for sambandet . Staten har førebels lagt inn 400 mill 

i NTP til finansiering , men den endelege finansieringsplanen 

vert ikkje vedteken før om nokre år. Total 

kostnadsramme for alle prosjekta kan fort koma opp 

i 6-7 mrd kroner. 

Det er vedteke kommunedelplan og planprogram 

for Straume. Planløysinga inneheld ei rekkje delprosjekt 

som samla sett vil omforma Straume frå 

handle senter og tettstad til eit fullverdig regionsenter 

med bymessig preg. Områdereguleringsplanen 

for Straume sentrum – som vil utløysa 

byggjeaktivitet – vil truleg verta vedteken hausten 

2010. Det er uvisst kor lenge Straume vil vera ein 

sydande byggjeplass. 

Kystbyen på Nordre Bildøyna har vekt stor 

merksemd . Dei neste åra vil gå med til planlegging, 

men utbygging av delprosjekt vil kunna koma i gang 

relativt raskt. 

Fjell har i meir enn 30 år vore ein barnerik vekstkommune, 

med få eldre og ein tredjedel av 

befolkninga under 19 år. Dersom ein ser bort frå 

folketals følgjene av utbygginga på Straume og 

Bildøy na, viser prognosane at talet på barn og 

unge 0-15 år vil vera stabilt frå 2009 og ti år fram. 

På den andre sida vil dei eldre årskulla fordoblast i 

same tidsrom. Dette vil få store konsekvensar for 

utviklinga av tenestetilbodet i kommunen. Fjell har 

ein god struktur og moderne bygningsmasse når det 

gjeld barnehagar og skular, og det vil neppe vera 

grunnlag for vidare utbygging på mellomlang sikt. 

Behovet for nye omsorgsbustader, sjukeheim og 

helse hus vil på den andre sida verta påtrengjande . 

Slik eg ser det, må Fjell kommune dei neste ti åra 

utvikla eit helseog omsorgstilbod som både gjev 

mykje større kapasitet , men også eit heilt nytt 

innhald saman likna med i dag. Samhandlingsreforma, 

det vil seia samspelet mellom kommunehelsetenesta 

og spesialist helsetenesta, vil kunna 

føra til omfattande endringar i tilbodet. Dette vil 

røra både ved finansieringa av kommunesektoren, 

organiseringa av tenestene og ikkje minst 

kommune strukturen i Norge. 

Saman med nabokommunane i region vest er 

Fjell komen langt i planlegginga av nye fysiske 

utbyggingar og i førebuinga til helsereform og 

befolknings endringar. Så får utviklinga i kommuneøkonomien 

avgjera kor mykje av planane som let seg 

realisera. 

Steinar Nesse 

95

Summary in English 

Introduction 

A mere fifteen minute drive west from Bergen, Norway’s 

second largest city, lies the municipality of 

Fjell, a pulsating, modern island community with 

some 22 000 inhabitants. The area, connected to the 

mainland by suspension bridge, is in rapid development 

as a residential and industrial hub around its 

well appointed centre at Straume. Its land area of 

147 square kilometres consists of the islands of Litle 

Sotra, Bildøyna, the northern part of Store Sotra and 

over five hundred smaller islands. A large number of 

people moving to the area provides a growing population, 

possibly attracted by an expansive business 

community based on oil, technology and service. 

The industrial area at Ågotnes, which includes Coast 

Centre Base, is western Norway’s foremost centre for 

supply and maintenance services to the oil and gas 

industry in the North Sea. 

Organisation 

The centre of local government and administration 

is at Straume, where the town hall is located. 

The principa l political bodies are the local council 

and its three major committees. The council has 

45 members , under the leadership of mayor Lars 

O Lie. The administration, consisting of eleven 

departments , is headed by rådmann Steinar Nesse. 

In 2009 Fjell took over shared responsibility with the 

state for NAV-Fjell. Fjell is responsible for compulsory 

age schooling (6–16 years), social care services, preschool 

services, primary health services, children’s 

social care services, cultural activities and local 

roads. The largest sectors in terms of net expenditure 

are schooling 6–16 years (43 %), social care (15 

%), property management, cleaning and roads (10 

%) and pre-schooling (9 %). In December 2009 

there were approximately 1 400 local government 

employees in Fjell. 

Economic Development 2009 

Whereas 2008 was the most demanding year since 

the turn of the millennium, 2009 is among the best 

of recent years for Fjell, based not only on financial 

results, services rendered and many notable events, 

but also in regard to the way the organisation has 

responded to major challenges. 

The gross deficit in 2009 was 6.5 million kroner, which 

is 0.8 million better than budget. The net surplus was 

30.4 million, compared with a budget figure of zero. 

These results are a substantial improvement on the 

previous year, when the corresponding figures were 

a gross deficit of 19.2 million and a net deficit of 3.4 

million. 

The surplus of 30.4 million over the budgeted figure 

is the result of a net reduction in expenditure (12.5 

million), a net reduction in tax income (-11.7 million ) 

and a net surplus of finance income (29.9 million). 

All sectors of local government had financially 

sound results in 2009, in keeping with tradition and 

expectations of good budget discipline. 

The reduced income from taxes and state 

contributions was a result of budget adjustment in 

the course of the year by approximately the same 

sum. Tax income until October was considerably 

higher than budgeted. However, tax income growth 

in the last quarter was negative in comparison with 

the previous year. Major financial losses in 2008 

became evident in the tax accounts for those paying 

in arrears, resulting in an exceptional effect in 2009. 

Accounts for financial activities provide the 

explanation for practically the entire surplus for 

2009. Interest and repayment accounted for 49 

million , while financial income was 56.3 million. 

Share dividends from BKK have increased over the 

last ten years, and in 2009 rising to 22.8 million. At 

the same time the value of the long-term capital 

fund increased to 26.7 million. Financial income 

was at a historically high level, and must be seen in 

a context of strategically good management by the 

local council. 

The council substantially reduced financial risk early 

in 2008 by realising its entire share portfolio of 80 

million. Thus Fjell avoided a loss as a result of the 

dramatic fall in the share market that year. In 2009 

funds were gradually re-invested in shares. Fjell 

has always had a cautious long-term strategy for 

its capital fund. This factor has above all contributed 

to satisfactory annual results and to the growth of 

retained surplus over the last seven years. 

Expenditure for pensions in the accounts has for 

some years deviated from actual pension premiums. 

In 2008 the deviation was as high as 34.9 million, 

which severely affected liquidity without appearing 

in the surplus/deficit figures. In 2009 the deviation 

erred in the opposite direction by 7.7 million. The 

sum of amortised premium deviation is now 5 

million . These figures were not available until late 

in the year. 

Fjell has since the 1970s built up its services in 

a gradual “stone on stone” fashion, adding as 

appropriate . Most schools have been extended stage 

by stage. Straume Health Centre has been built up 

in five stages. Over the last two or three years Fjell 

council has increased the rate of extension, approving 

the building of completely new schools, kindergartens 

and health care facilities. This has resulted in 

considerable growth in the rate of investment and of 

Fjell’s long-term debts. 

Investment expenses were 145.0 million in 2007, 

153.3 million in 2008 and 218.3 million in 2009. 

Inhabitants can enjoy an improvement of services at 

a greater rate than previously, which puts pressure 

on the expenditure budget for a period of time. This 

encapsulates the ambitions of Fjell, and an increased 

rate of investment must be seen in a context of the 

financial crisis and an unstable building market. 

Long-term debts (excluding pension commitments) 

have increased from 369.6 million in 2004 to 946.9 

million in 2009. Debt per inhabitant has increased in 

the same period from 18 480 to 43 388. Debt as a 

percentage of income has increased from 55.7 % to 

93.4 %. Parts of the debt are allocated to extremely 

long-term property leases, for instance with Helse 

Vest/Helse Bergen, and there are ordinary initial capital 

loans for approximately 70 million. Nevertheless 

the proportion of loan is high, and it is expected to 

increase further in 2010. Loaning at the rate incurred 

by Fjell over the last 5–6 years can only take place for 

limited periods. A short term aim is to stabilise the 

degree of lending, followed by a reduction to 60–70 

%. The situation is not disturbing as yet. In order to 

reduce risk on the side of interest rates, 600 million 

of the debts are tied in long-term agreements at 

advantageous terms. Fjell has thus not benefited 

greatly by the extremely low rates of interest in 

2009, but has rather taken the opportunity to stave 

off the detriments of the increased interest rates 

which can be expected in coming years. 

Fjell has solid funds. Retained surplus was at the end 

of 2009 at a level of 17.4 million. The year’s surplus 

of 37.1 million may be added to this, giving a sum 

of 212.5 million. Untied capital funds are 132.7 

million . 

Fjell is efficiently run and well managed, but the 

extent of services is nevertheless greater than 

income dictates, and is to a certain extent financed 

by the contributions from the financial side. This 

is a conscious decision, made on the basis of the 

needs of a growing community with the welfare of 

inhabitants in mind. Fjell has for many years kept to 

its long-term strategy of saving in good years and 

96

using its reserves in troubled times, thus retaining a 

stable high level of services. 

Some of the activities in Fjell are organised as 

independent companies and foundations. This 

applies to FjellVAR (water, sanitation and waste), 

Fjell bustadstifting (housing and new kinder gartens), 

Sotra Brannvern IKS (fire department, in collaboration 

with Sund), Fjell kommunale pensjons kasse 

(pension fund), Gode Sirklar (business , urbanisation 

and culture, in collaboration with Sund and Øygarden), 

Fjell festning (fortress from war occupation), 

Galleri Haganes (art gallery) and Langøy kystkultursenter 

(historical site with cultural activities). Fjell- 

VAR and Gode Sirklar present reports in Norwegian 

elsewhere in this document; the others provide 

annual reports and accounts to the local administration. 

The crisis package provided by the government 

provided Fjell with 14 million for maintenance and 

refurbishment. The council increased this sum to over 

70 million and gave high priority to nine projects. 

The interest-free school package for refurbishment 

of schools comes in addition to this funding. 

In 2009 Fjell has been run well within its budget 

and in accordance with approved plans. Production 

of services has been stable at a high level. There 

have been no major unexpected events or divergences. 

Staff turnover was particularly low, while 

absence from work due to illness was high ¬– over 

9 %. Several new measures have been taken to remedy 

this, in addition to existing measures in the IA 

(inclusive workplace) agreement. Sick leave was at 

a historical high in the first quarter of 2009 (11 %), 

but has already been reduced to 8.7 % for the same 

period in 2010. 

Future Prospects 

In the wake of the 2007–08 financial crisis Europe 

was affected by an economic crisis in 2009–10. 

Unemployment has risen and continues to rise, financial 

growth is low or negative and crippling debts 

have been transferred from the private sector to the 

public sector. The result is low rates of interest , instability 

in the stock exchange, pessimism and greater 

pressure to reduce public welfare services. With its 

wealth of natural resources and political stability 

Norway is far better situated than most other 

countries, but our “small economy” is nevertheless 

strongly influenced by the general global situation. 

In years of crisis Norway has used up more of its oil 

fund than the established rules dictate, and must 

consequently reduce public expenditure over the 

coming years. This will adversely affect growth in the 

local sector, public services and the ability to expand. 

Along with everyone else Fjell will have to tackle 

this reality. Fjell has many plans for developing its 

services for inhabitants – a new sports hall, new 

health and caring services, new infrastructure, new 

fire services – but the greatest challenge will most 

likely be consolidation and protection of the quality 

of already existing services. For a local authority that 

has experienced continuous growth over the past 

forty years, restrictions over a period of several years 

will be a difficult pill to swallow. 

There are two factors that will have a major effect 

on the inhabitants and administration of Fjell in 

the coming ten years. These are the planned major 

development of roads and urbanisation of Straume, 

Bildøyna and Ågotnes. The composition of the 

population will also change radically. 

The Norwegian state has determined that the road 

from Bergen to Kolltveit is to be classified as a new 

trunk road. In collaboration with the local authorities 

in the area the State Road authorities have developed 

plans for new roads from Ågotnes to Sund. Fjell has 

approved local plans for the stretch of road from 

north to south, while the stretch from Kolltveit to 

Bergen has been set aside awaiting further reports 

by the City of Bergen. It is not known to what extent 

this will affect the original time scale for the plans. 

The state has so far contributed 400 million to the 

National Transport Plan for financing , but the final 

financial plan will not be approved for some years 

yet. The total cost framework for all these projects 

can easily rise to six or seven thousand million 

kroner . 

A plan has been approved for Straume. It includes 

several sub-projects which seen as a whole will 

transform Straume from a shopping centre and 

residential area to a complete urban regional centre. 

The regulatory plan for Straume centre – which 

will give rise to building activity – will probably be 

approved in autumn 2010. Straume will become a 

busy building site for an indefinite period. 

Plans for a coastal town in northern Bildøyna have 

attracted considerable attention. Further planning 

will continue for several years, while certain subprojects 

will be carried out in the near future. 

For over thirty years Fjell has been a growth area 

with a high density of children, few older residents 

and a third of the population under 19 years of 

age. Disregarding population growth as a result of 

urbanisation of Straume and Bildøyna, forecasts 

indicate that the number of children aged 0–15 will 

be stable from 2009 to 2019. In the same period 

the number of older residents will double. This will 

have serious consequences for the development of 

services in the area. The structure of Fjell is good, 

and its school and pre-school buildings are modern, 

so there will be little need for building more of these 

in the medium term. On the other hand, the need for 

sheltered housing, nursing homes and health care 

facilities will increase dramatically. Fjell will over the 

coming ten years have to develop services in health 

and caring, not only to provide far greater capacity, 

but also to provide substantially different services 

from today. The recent collaboration reform, which 

applies to cooperation between local health services 

and specialist health services, will result in substantial 

changes to the services available, and this will 

in turn affect local authority financing, organisation 

of services and not least local authority structure in 

Norway. 

Alongside the neighbouring local authorities in the 

region, Fjell is well advanced in the planning of new 

buildings and preparation for health reform and 

population changes. It will be the development of 

local authority financing that determines to what 

extent it will be possible to realise these reforms. 

97

98 

Eigne notat

100

Prosjektleiing, ide og design og grafisk formgjeving: Kjell Anderlsand og Knut Helge Olsen Medarbeidarar økonomi: Svend-Fredrik Untiedt, Tore Solvang, Hilde Nordvik Eriksen og Ove Fugelsnes 

Foto: Fjell kommune v/ Kjell Andersland. Språkkonsulent: Gudveig Lillebø Engelsk oversetjing: Roger Martin 

101

Fjell kommune, 

Adr. postboks 184, 5342 Straume 

Org.nr.: 951996777 

Bankgiro: 6516 05 05200 

Bankgiro skatt: 6345 06 12466 

Postgiro: 0905 5786306 

www.fjell.kommune.no 

Tlf.: +47 55 09 60 00 

102

ÃƒÂ…rsmelding 2009 - Fjell kommune

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?