Publikum - hvem, hva, hvorfor? Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur ...

Rapport
Folk er ikke så oppfatt av om det er et ekte Skrik eller en reproduksjon – bare en måte
å vise kunsten ute i bybildet. (Kvinne 21 år)
Sette kunsten i en sammenheng
Det kom mange innspill på ønsker om hvordan en ønsker at kunsten skal presenteres. I
gruppen finner vi flere representanter for gruppen som selv opplever å ha mangelfull
kunnskap om kunst, men med et sterkt behov for å forstå det de skal se. De ønsker seg mer
forklaringer på kunsten som vises frem. Enten i form av tekstplakater, lyd, film, presentasjon
av kunstneren eller andre som kjenner arbeidene. Gjerne også noe interaktivt.
I tillegg ønsker denne gruppen at kunsten settes inn i en større sammenheng, enten historisk
eller tematisk.
Jeg liker at man kan koble kunsten til en epoke. Nasjonalromantikk og sånne ting.
Hvis det kunne blitt koblet sammen, enten som kort info eller noe interaktivt, så ville
det sikkert blitt veldig allright. Å sette bildene inn i en kontekst. Syk pike og alt det
der. Det er sikkert masse som kan sies om den tiden. (Kvinne 29 år)
En av informantene har synspunkter på hvordan utstillinger presenteres. Hun påpeker at
mens kunstnerens navn bare er kjent blant noen få (kultureliten) vil kunstens tema kunne
være allmenngyldig (alle). Kunstnerens navn vekker dermed ikke hennes interesse, mens en
tematikk hun er interessert i ville kunne gjort det.
Det å følge en tematikk du er interessert i. For eksempel hvis noen er syke i familien…
jeg vet ikke hvilken tematikk de har på Nasjonalgalleriet. Hadde jeg visst noe om det
kunne jeg kanskje tenkt at det var spennende. Et navn (Giacometti) sier ikke meg så
mye. Hvis du ikke vet noe om det fra før. (Kvinne 29 år)
Skolens rolle
Informantene vi har snakket med er representanter for en gruppe personer som skulle ønske
de hadde fått mer kunnskap om billedkunst da de gikk på skolen. Skolebesøkenes intensjon
om å gi barna en innføring i hvordan kunst betraktes samt vise dem hva den kunstrelaterte
atferd består i har ikke bestandig virket etter intensjonen. De sammenlikner kunnskapen de
har om nasjonalarven innen billedkunst med kunnskapen de har om nasjonalarven innen
litteratur. Konklusjonen fra dette er at skuespill skrevet av Ibsen eller bøker skrevet av
Hamsun oppleves som langt mer kjent og tilgjengelig ettersom de har hatt så mye om det på
skolen. Samtidig kjenner flere på at de burde kunnet mer om dette.
Skolens rolle som formidler av kunnskap om kunst, fremstår som essensiell i den forstand at
den når alle i en alder der vi formes og utvikles mye. Skolebesøkene har derfor potensiale til å
øke kjennskap, kunstkompetanse og interesse dersom det gjøres riktig. Skolebesøkene har
også potensiale til å skape barrierer dersom de gjennomføres feil. Samtalene i fokusgruppen
ga oss eksempler på det.
Myndighetene har gjennom de siste tiårene hatt et økt fokus på skolens rolle som
tilrettelegger for tilegnelse av kulturell kompetanse. Innføringen av Den kulturelle
skolesekken, som har fått allokert økonomiske midler over statsbudsjettet siden 2001, er et
85