Medlemsskriv 1/2013 - Landbruk Nord

landbruknord.no

Medlemsskriv 1/2013 - Landbruk Nord

Medlemsskriv nr nr 2 1/2013 /2012

Velkommen til landbruksmessa i Balsfjord 29.-30.6.13

Landbrukshelga i Troms 7.—15.9.2013

Bruk av arbeidsutstyr

Russiske praktikanter klar til å arbeide på norske gårder fra høsten

2013!

Et vellykket gjenlegg, sparer deg for bryderi senere!

Snøåting med sand og kalk

Sur jord – effekt av kalking og kalkings-metoder

GOD SOMMER!


Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013

Innhold:

Velkommen til Landbruksmessa 2013 3

Landbruksuka i Troms 7. og 15. september 2013 6

Landbruk Nord arrangerte kurs for avløsere 7

Bruk av arbeidsutstyr 8

Russiske praktikanter klar til å arbeide på Norske gårder fra høsten

2013! 10

Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v nytt fra 1.1.2013 12

Lønnstariffer 1.4.2013 14

Et vellykket gjenlegg, sparer deg for bryderi senere! 15

Snøåting med sand og kalk 17

Patentkali, kan gi et nyttig svoveltilskudd i økologisk

planteproduksjon

Sur jord—effekt av kalking og kalkingmetoder 20

Markvandring i kulturlandskapet 22

19

Tatt fra Krogstad mot Kvannfjell i Fjellbygda i

Balsfjord kommune.

Utgiveradresse:

Landbruk Nord, postboks 113,

9059 Storsteinnes

post@landbruknord.no

Tlf.: 77 72 25 40

Trykk:Lyngsalpan Vekst AS

Følg oss på facebook!

Potetsetting på Tennskjær i Lenvik

kommune

Redaktør:

Unni Furumo

Forsidefoto: Natalia Nemytova

Bildet er tatt fra Tennskjær i Lenvik

kommune mot Ansnes i Balsfjord kommune.

Baksidefoto: Natalia Nemytova

Øvrige foto: Landbruk Nord

Opplag: 750

2


Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2013

Velkommen til landbruksmessa 2013

på Storsteinnes i Balsfjord kommune

29.-30.6.2013

Landbruksmessa i Balsfjord blir arrangeres 29. juni til 30. juni 2013 på Storsteinnes i

Balsfjord kommune. Landbruksmessa er en stor fagmesse for landbruket i hele

Nord - Norge. Vi håper du setter av tid til en eller flere fagprater på messa, samt trivelig

småprat med nære og fjerne.

Unni Furumo

Traktorutstilling fra landbruksmessa 2011

Noe av utstillingen til Eik senteret fra landbruksmessa

2011

Landbruksmessa i Balsfjord er bygd opp som en

fagmesse for landbruket. I de senere år er denne

også tilpasset til å være en familiemesse, hvor vi

har tilrettelagt for aktiviteter for barn, kan nevne,

legobygging og høyhopping. I tillegg har vi satset

mye på dyr, det å kunne presentere ulike dyreslag

har vært et svært populært innsalg. Vi satser

på ulike oppvisninger bl.a hester, samt

gjeterhundoppvisning.

Høyhopping synes Oda S. Furumo er gøy

på landbruksmessa

Fra gjeterhundoppvisningen på landbruksmessa i

2011

3


Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013

Fiskå Mølle har såvaren du trenger

Balsfjord – 922 24 319

Risøyhamn – 76 11 53 90

Harstad – 907 73 917

Frøblanding nr. 1

80 % Timotei Noreng

20 % Engsvingel Norild

Frøblanding nr. 3

40 % Timotei Noreng

25 % Timotei Lidar

20 % Engsvingel Norild

15 % Engrapp Monopoly

Frøblanding nr. 4

40 % Timotei Lidar

20 % Timotei Grindstad

20 % Engsvingel Norild

10 % Engrapp Monopoly

10 % Rødkløver Reipo

Frøblanding nr. 5

30 % Timotei Noreng

20 % Timotei Lidar

15 % Engsvingel Norild

15 % Engrapp Monopoly

5 % Rødsvingel Leik

10 % Rødkløver Reipo

5 % Hvitkløver Norstar

Surfôr og høy. En hardfør og svært vintersterk blanding uten kløver.

Inneholder bl.a. Noreng, vår mest vintersterke timoteisort. Spesielt

godt egnet for Nord-Norge og fjellstrøk i Sør-Norge.

Surfôr, beite og høy. En svært anvendelig blanding uten kløver for

nordlige strøk, samt utsatte fjellbygder i Midt- og Sør-Norge. Inneholder

nordnorske og vintersterke sorter av timotei og engsvingel. Innslag

av engrapp fyller ut engbunnen og gjør blandingen også godt

egnet til beiting. Kan også erstatte frøblanding nr. 7.

Surfôr (evt. beite). En sørnorsk blanding tilpasset kyststrøk i Nordland/Troms

med lang vekstsesong. Består av vintersterke sorter som

gir store avlinger i både 1. – og 2. slått. I år tilsatt 10 % Reipo rødkløver.

Surfôr og beite (evt. høy). En god og mye brukt blanding med kløver

for utsatte fjellområder og nordlige strøk. En bred sammensetning,

bestående av vinterherdige sorter, gir muligheter ved ønske om langvarig

eng. Innslag av engrapp og hvitkøver gjør den godt egnet til

beiting. Kløveren gir generelt kvalitetsøkning av fôret. En liten andel

hardfør rødsvingel, sikrer varigheten av enga ved tørre og skrinne

forhold.

Frøblandinger – Grønnfôr, Grønngjødsling, Fangvekster

Frøblanding nr. 40

40 % Bygg Brage

40 % Grønnfôrert Bohatyr/Javlo

10 % Sommervikker Aneto/Nitra

10 % Italiensk raigr.Macho Meritra

Økonomiblanding, bygg m/ raigras

Blandingene bør høstes senest to uker etter at kornet skyter. Korn og

belgvekster utfyller hverandre godt som fôr. Ert er en god forgrøde,

og konkurrerer godt mot ugras. Italiensk bladrikt raigras gir vekst

videre utover høsten.

Frøblanding nr. 41

45 % Bygg Brage

40 % Grønnfôrert Bohatyr/Javlo

15 % Sommervikker Aneto/Nitra

Frøblanding nr. 42

45 % Havre Belinda/Akseli

40 % Grønnfôrert Bohatyr/Javlo

15 % Sommervikker Aneto/Nitra

Økonomiblanding, bygg u/ raigras

Grønnfôrblanding som gir en høsting. Kan også gjerne brukes som

dekkvekst siden den ikke inneholder raigras.

Økonomiblanding, havre u/ raigras

Lik frøblanding nr. 41, men med havre i stedet for bygg. Fraværet av

snerp kan være positivt i fôringssammenheng, og havre gir økt fleksibilitet

i forhold til høstetidspunkt. Akseli er en bladrik og tidlig havresort.




Italiensk (toårig) raigras, Mondora, Westerwoldsk (ettårig) raigras, Bartigra

Bygg Brage og Edel og Havre Belinda

Timotei Nordeng

4


Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2013

Småplukk

Markdager og fagdager:

Rådgiveravdelinga i Landbruk Nord

planlegger å arrangere markdager og

markvandringer i grovfôr, potet, bær og

grønnsaker i løpet av sesongen.

Vi har søkt om midler – men ikke fått

avklaring på dette når medlemsskrivet går i

trykken.

Følg derfor med på hjemmesida

www.landbruknord.no Vi kommer også til å

sende ut e-post med aktuell info jevnlig

gjennom sommeren.

Stilling ledig:

Landbruk Nord har ledig vikariat i 100%

stilling som beredskapsavløser i Balsfjord.

Stillingen er ledig fra d.d.

Ta kontakt med oss for nærmere info.

Telefon: 77 72 25 40. e-post:

post@landbruknord.no

Anne-Kariin: 46 62 87 15

Kirsti: 92 65 70 84

"Kyrne har god tid, men

det har ikke jeg"

Med PRO får du tilgang på kompetent

rådgiving og effektive løsninger for alt innen

bank og forsikring - på ett sted. Hverdagen blir

enklere og du kan bruke mer tid på å skape

verdier på gården.

Kontakt oss gjerne på 02245@snn.no eller

besøk oss på snn.no/pro for å avtale møte

med en av våre rådgivere.

Bank. Forsikring. Og deg.

5


Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013

Landbruksuka i Troms 7. - 15.9.2013

Landbrukshelga er et spennende og veletablert kurskonsept som er utviklet og eies av

Studieforbundet næring og samfunn (SNS). Landbrukshelga er en samling av aktuelle

etterutdanningskurs for bønder, lagt til et hotell en felles helg. Kursene kjøres separat, men

pauser, måltider og sosiale aktiviteter på kvelden er felles. Det er også et Landbrukstorg på

kursstedet der medl.org og andre landbruksrelaterte samarbeidspartnere har stand med

informasjon og smaksprøver.

Anne-Kariin Staff

Første gang Landbrukshelga ble arrangert i

Troms var under Landbruksdagan i

september 2012. Her ble det gjennomført

kurs i eierskifte, førstehjelp, bonden som

byggherre og unge bønder. Det var til

sammen 36 kursdeltakere med på hele

helga.

Arrangementet ble en suksess og vi har

planer om å gjenta suksessen til høsten.

SNS jobber nå med planlegging av årets

landbrukshelg i Troms som vil bli

7. og 8. september 2013.

Vi oppfordrer bønder til å sette av denne

helga allerede nå slik at du kan være med på

dette.

Det vil bli sendt ut mer informasjon så snart

vi kan.

Følg med på hjemmesiden og facebooksiden

vår:

www.landbruknord.no og

https://www.facebook.com/pages/Landbruk-

Nord/289602994480174

Landbruksuka i Troms vil i år bli arrangert i tiden 7-15.9.2013.

Studieforbundet Næring og Samfunn planlegger Landbrukshelga (kurshelg) 7-8.september.

Det vil bli markedsdag på Storsteinnes lørdag 14. september. Flere lokale bondelag vil i

samarbeid med sin skole – arrangere landbruksspillet med 10. klassinger.

Vi oppfordrer faglag, kommuner, organisasjoner til å legge møter og andre arrangementer

til denne uka. Så lenge det er ei positiv vinkling på landbruket er det nesten ingen

begrensinger på type arrangement.

6


Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2013

Landbruk Nord arrangerte kurs for avløsere

19.2.2013

Elleve avløsere fra Nordreisa, Lyngen, Balsfjord og Sørreisa møtte til kurs tidlig en

tirsdagsmorgen. Kaffe og kaker ble servert slik at ingen startet på det faglige påfyllet med

tom mage.

Anne-Kariin Staff

Foto: Leif Arne Stensland

Kurs for avløserne.

Landbruk Nord fortalte om sin organisasjon og

om avløsers rettigheter og plikter i sitt arbeidsforhold.

Det er viktig at avløsere vet om sine

rettigheter og plikter slik at alle vet hva som

gjelder. Innbetaling av skattetrekk, innmelding i

offentlige registre og pensjonsordninger er det

Landbruk Nord som tar seg av, og det er viktig

at avløseren ser sammenhengen.

TINE v/Bjørnar Svendsen hadde forelesing om

melketeknikk og melkehygiene. Viktig med fullt

fokus på at det skal leveres råvarer av beste

kvalitet. Hvis det slurves her – merkes det med

en gang i pengeboka til bonden – bonden er

avhengig av at avløseres forstår viktigheten av

dette.

Etter en enkel lunsj startet Rachel Daughdrill fra

Balsfjord veterinærkontor med sitt foredrag.

Hun tok for seg enkel sykdomslære hos ku og

geit. Når er kua og geita mest sårbar for sykdommer,

hvilke sykdommer er det, hva kan vi

gjøre for å forebygge og når skal vi ringe

dyrlegen? Dette var temaet som ble snakket

om.

Tilbakemeldinger fra kursdeltakerne var at de

fornøyd med kurset. Vi håper også at bøndene

blir fornøyde når avløseren får ny kunnskap.

Landbruk Nord tar sikte på å arrangere flere

kurs framover og vil gjerne ha tips om hvilke

temaer som kan være aktuelle.

7


Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013

Bruk av arbeidsutstyr

Det er flere av våre medlemmer som tar i bruk og som bruker minilastere og andre

maskiner i drifta som det stilles spesielle krav til når det gjelder sertifisering og krav til

dokumentert kompetanse.

Unni Furumo

Bestemmelsene om bruk av arbeidsutstyr

finnes i følgende forskrift:

FOR 2011-12-06 nr 1357: Forskrift om utførelse

av arbeid, bruk av arbeidsutstyr

og tilhørende tekniske krav (forskrift om

utførelse av arbeid)

http://www.lovdata.no/for/sf/ad/xd-20111206-

1357.html

Sertifisert opplæring:

§ 10-3. Arbeidsutstyr underlagt krav om

sertifisert sikkerhetsopplæring

Dokumentert sikkerhetsopplæring i henhold

til § 10-2 skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring

for følgende arbeidsutstyr:






Bro- og traverskraner, dersom bruken

medfører fare for skade på liv eller helse.

Tårnkraner, mobilkraner, portalkraner.

Kraner med større kapasitet enn 2 tm

montert på lastebil eller lastebilhenger .

Løfte- og stablevogn for gods med

permanent førerplass på vognen.

Masseforflyttingsmaskiner med større

effekt enn 15 kW (20,4 hk).

Svar: Minilaster er en masseforflyttningsmaskin.

Så hvis den har en motorstørrelse

større en 15 kW så skal den som anvender

maskinen ha sertifisert opplæring,

maskinførerbevis, for hjullaster. Kravet

gjelder både avløser og bonden selv. Det

er ingen unntak for landbruket. De samme

kravene gjelder også for truck, teleskoplaster,

gravemaskin, dumper og veiskrape,

men ikke for traktor med frontlaster.

På tilsvarende utstyr under 15 kW holder

det med dokumentert opplæring. Den

opplæringen kan bonden gi selv hvis han

har nødvendig kunnskap.

§ 10-1. Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring

for arbeidsutstyr som krever særlig

forsiktighet ved bruk

Når arbeidsgiver etter en risikovurdering

finner at arbeidsutstyret krever særlig

forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes

arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring

etter § 10-2.

Dokumentert sikkerhetsopplæring kan gis av

arbeidsgiver eller andre som er kompetent til

det.

§ 10-2. Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring

ved bruk av arbeidsutstyr

Den som skal bruke arbeidsutstyr som nevnt

i § 10-1 og § 10-3, skal ha praktisk og

teoretisk opplæring som gir kunnskaper om

oppbygging, betjening, bruksegenskaper og

bruksområde, samt vedlikehold og kontroll.

Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav

som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter

og i bruksanvisning.

Det skal utstedes dokumentasjon på at

praktisk og teoretisk opplæring er gitt i

henhold til denne forskriften.

Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring

skal være tilgjengelig for verneombudet

og vises myndighetene på forlangende.

Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstaker til å

utføre arbeid med aktuelle arbeidsutstyr

innenfor det området det er gitt opplæring i.

Demonstrasjon og prøving i forbindelse med

reparasjon er unntatt fra kravet om

dokumentert opplæring.

EØS-borger skal søke Arbeidstilsynet om

tillatelse til å bruke arbeidsutstyr som nevnt i

§ 10-3.

8


Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2013

Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig

kontroll

§ 13-1. Arbeidsutstyr med krav om

sakkyndig kontroll

Arbeidsgiver skal sørge for at følgende arbeidsutstyr

underlegges sakkyndig kontroll

utført av sakkyndig virksomhet:

Arbeidsutstyr for løfting av hengende

last.

Løfteredskap.

Løfte- og stablevogn for gods.

Masseforflyttingsmaskiner med større

effekt enn 15 kW (20,4 hk).







Arbeidsutstyr på bergingsvogner.

Arbeidsutstyr med arbeidsplattform

eller kurv som er konstruert for å løfte

eller transportere personer, og som

styres fra plattformen eller kurven.

Hengestillas.

Klatrestillas for høyder over 3 meter.

Studio- og scenerigger.

Byggeplassheiser og trallebaner.

§ 13-2. Tidspunkt for sakkyndig kontroll

Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr som

nevnt i § 13-1 skal utføres:





Hver 12. måned.

Når arbeidsutstyret ikke har vært i bruk

de siste 6 måneder og det kan

medføre fare for liv eller helse når det

skal tas i bruk igjen.

Når det på grunn av miljøet arbeidsutstyret

er plassert i, er påkrevd med

hyppigere kontroll.

Når arbeidsutstyret har vært utsatt for

betydelig overbelastning, og etter større

reparasjoner eller ombygginger.

Sakkyndig kontroll kan utføres med lengre

tidsintervaller når det kan dokumenteres at

det ikke medfører fare for liv eller helse og

den sakkyndige finner det fullt forsvarlig.

Svar: Minilaster med motor over 15 kW

må ha årlig sertifisering.

Hvem har ansvar for at sertifisering og

sertifisert opplæring er gjennomført?

Svar: Landbruk Nord er avløserens

arbeidsgiver og er ansvarlig for å påse at

slike ting er i orden, men det er

gårdbrukeren som har ansvar for det

fysiske arbeidsmiljøet på gården. Så i

praksis må Landbruk Nord stille krav om

at gårdbrukeren har sertifisert sitt utstyr

og at han kun benytter personell som har

fått rett opplæring til å betjene utstyret.

Landbrukstjenestene må ha rutiner for å

forsikre seg om at bonden følger opp

dette kravet.

De samme kravene som ligger i lovverket

ligger også i KSL. Et relevant krav fra

Landbrukstjenestene kan være at bonden

skal oppfylle kravene til HMS i KSLsystemet

for å kunne benytte seg av

avløser gjennom Landbruk Nord.

Bonden må gjøres oppmerksom på at det

samme lovkravene gjelder om han

ansetter arbeidshjelp selv.

Hvis uhellet er ute er det to ting

arbeidstilsynet er særlig interesserte i:

var utstyret i orden og hadde brukeren

tilstrekkelig opplæring.

SØRG FOR AT DETTE ER OK!

Hvem sertifiserer og gir opplæring?

Svar: SGS, Samarbeidsgruppen for

Sertifiseringsorganer har landsdekkende

register over sertifiserte opplæringsvirksomheter

og sertifiserte sakkyndige

virksomheter.

Se nettsiden http://sert555.no

Denne artikkelen er skrevet av:

Ola Fiskvik

HMS-rådgiver landbruk

Landbrukets HMS tjeneste

Mobil: 911 42 052

Bedriftshelsetjenestens navn: HMS Senteret

Stjørdal

E-post: ola.fiskvik@lhms.no

www.lhms.no

9


Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013

Russiske praktikanter klar til å arbeide på

Norske gårder fra høsten 2013!

Landbruk Nord fortsetter prosjektet med praktikanter fra Arkhangelsk landbruksskole i

Russland. Vi har i denne forbindelse intensjonsavtale med Høyskolen i Nord Trøndelag

(HINT) og Arkhangelsk Tenknikum landbruksskole. Vi har fått finansiering fra

Fylkesmannen i Troms, Fylkesmannen i Finnmark og Barentssekreteriatet.

Unni Furumo

Statusen pr. i dag er at vi har fire praktikanter

som er ferdig med sitt studie i Arkhangelsk

juni 2013. Disse fire praktikantene er klar for

å komme til Norge. Søknader og andre

formaliteter er ordnet.

Tidsrammen for når praktikantene er i Norge

er litt vanskelig å si eksakt, men vi håper

søknadene går greit gjennom i UDI og da

antar vi at praktikantene kan være på plass i

Norge høsten 2013.

Vi startet prosessen i fjor med å fornye

samarbeidsavtalene samt å få finansiering av

prosjektet på plass. I mars 2013 var vi i

Arkhangelsk og formaliserte dette. I tillegg

fikk vi møte elever i 2. og 3 klasse som er

motiverte til å gjennomføre et praksisår i

Norge. Det var positiv tilbakemelding fra

elevene.

Foto: Kirsti Skog

Signering av intensjonsavtalen er

gjennomført.

Vi fikk pratet litt om bakgrunnen for

prosjektet , samt Landbruk Nord og elevene

sine forventninger til praksisoppholdet i

norsk landbruk.

Vi har flere verter som har meldt sin

interesse for å være med på prosjektet, disse

er prioritert først og vil om kort tid bli

kontaktet av Unni eller Kirsti.

Siden praktikantene etter all sannsynlighet

kommer til høsten, vil dette være en tid på

året hvor bonden er ferdig med slåtta og har

mere disponible krefter til opplæring i

arbeidsoppgaver praktikanten skal

gjennomføre i løpet av et år.

Praksisen skal følge både årstider og vise en

del av mangfoldet på gårdene, det er mange

arbeidsprosesser som skal håndteres og

beherskes av praktikanten i løpet av

perioden.

Foto: Unni Furumo

To av elevene som har bestemt seg for å komme til Norge.

10


Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2013

Foto: Unni Furumo

Her får vi møte 3. klasse på Arkhangelsk landbruksskole. Mange flott og motiverte elever som stilte

mange spørsmål ang. praksisopphold i Norge.

I tillegg skal det tilrettelegges for språkopplæring.

I denne sammenheng er det

svært viktig at praktikanten i den første

tiden integreres i familien og lokalmiljøet.

Begge deler er viktig i forhold til hvor fort

praktikanten lærer norsk språk og kultur.

Dette er viktig for at praktikanten skal trives

og dermed gjøre en god jobb for deg som

bonde og arbeidsleder.

Norsk - Russisk samarbeid. Fra venstre ser vi: Nedzad Zdralovic fra Fylkesmannen i Finnmark,

Viserektor fra Arkhangelsk, Unni Furumo, Morten Furunes, Aleksander Smirnov og Kirsti Skog.

11


Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013

Tilskudd til avløsning ved sykdom mv.

nytt fra 1.1.2013:

GRADERT UTTAK AV FORELDREPENGER

Som et resultat av fjorårets jordbruksoppgjør har gårdbrukere samme rett som andre

foreldre til å dele opp foreldrepermisjon.

Kirsti Skog

For barn født etter 01.01.2013 er det nå

mulig å benytte gradert uttak av

foreldrepenger. Det må benyttes samme

graderte uttak som det som er godkjent av

NAV og foreldrepenger må tas ut innen tre

år etter fødselen.

Retten til tilskudd til avløsning ved fødsel er

knyttet til søkeren i det tidsrom hun eller han

mottar foreldrepenger etter folketrygdloven.

Det kreves at søker har vært i arbeid på

landbruksforetaket i minst 6 av de siste 10

månedene før fødselen.

Før avløsning ved svangerskap/fødsel

starter må det avtales om det skal være

100% dagsats i 47 uker, eller 80% dagsats i

57 uker. Det må avtales samme %-andel

som er avtalt med NAV for utbetaling av

foreldrepenger.

Moren og faren kan søke om tilskudd til

avløsning i de uker den enkelte mottar

foreldrepenger.

Den som søker må ha foreldrepermisjon og

motta foreldrepenger for den perioden det

søkes tilskudd for.

Engangsstønad likestilles med

foreldrepenger ved søknad om tilskudd til

avløsning. Moren får utbetalt

engangsstønaden, og kan søke om tilskudd

i 35 uker.

Faren til barnet kan søke om tilskudd til

avløsning i 14 dager i forbindelse med

fødselen, dersom moren ikke benytter

ordningen disse ukene. Faren kan altså få

tilskudd både i 14 dager i forbindelse med

fødselen og 12 uker (eller mer) senere i

permisjonsperioden.

Utgiftene til avløser må dokumenteres før

det kan søkes om tilskudd. Søknad må være

sendt til landbrukskontoret senest

3 måneder etter siste dag som gir rett til

tilskudd.

Stålkonstruksjoner = Rimelige totalløsninger

Stål som bygningsmateriale er karakterisert ved lav vekt i forhold til styrke og stivhet. Konstruksjoner i stål har i den senere tid

fått økt anvendelse og kan i mange tilfeller bidra til rimelige totalløsninger.

Stålkonstruksjoner gir høy effektivitet under produksjon, transport og montasje. Bedre sveisbarhet og nye og forbedrede

sveisemetoder har effektivisert og forbedret produksjonen. Utviklingen har gått mot ferdige stålkomponenter som enkelt og raskt

med bolteforbinelser blir montert på byggeplassen. Stadig flere utnytter stålets utrolige konstruksjonsegenskaper og gunstige

pris i forhold til øvrige materialer. Det er ingen tilfeldighet at dette materialet har blitt et viktig bygningsmateriale for landbruket.

Dersom du har byggeplaner, og ønsker informasjon om noen av våre produkter, ta kontakt og vi sender deg den informasjon

som du ønsker. Har du spørsmål er du alltid velkommen til å ringe til oss, gjerne på kveldstid fram til kl. 22.00.

12

Tlf. 400 555 53 • Telefax 21 91 00 00 • staalbygg@yahoo.no


Avlingsverdi

Avlingsverdi er summen av avlingsmengde og avlingskvalitet.

Valg av gjødseltype påvirker avlingsverdien

og dermed totaløkonomien på gården.

Aktuelle gjødseltyper til gras, enten alene eller i kombinasjon med husdyrgjødsel:

• YaraMila ® Fullgjødsel ® 25-2-6

• YaraMila ® Fullgjødsel ® 22-2-12

• OPTI-NK 22-0-12 (3S + Se)

• OPTI-NS 27-0-0 (4S)

• Høyt svovelinnhold som er viktig for avlingsnivå og

kvalitet

• Balansegjødsling med kalium, kalsium, magnesium

og bor for optimal avling og god dyrehelse

• Ikke mer fosfor enn nødvendig. P-innhold godt

tilpasset grasdyrking

Med mineralgjødsel fra Yara får du gjødsel med

balansert innhold av næringstoffer, tilpasset norsk

landbruk. Du er sikret høy leveringsdyktighet,

produktkvalitet og gode spredeegenskaper.

Yara er eneste produsent med klimagaranti, og

garanterer mindre enn 3,6 kg CO 2

-ekv. pr. kg N.

Kontakt din forhandler av Yara-gjødsel.

Scan kode med smarttelefon for

mer informasjon om mineralgjødsel

og avlingsverdi og Yaras øvrige

gjødselsortiment.

www.yara.no


Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013

Lønnstariffer, minstelønnssatser

Fra 1.april 2013.

Kirsti Skog

Uten agronomutdanning.

Med agronomutdanning.

Timelønn/25%

helg

Daglønn Årslønn Timelønn/ 25%

helg

16-17 år 96,90,-/24,23 726,75 188.955,-

17-18 år 99,40/24,85 745,50 193./830,-

Daglønn Årslønn

Nybegynner 18 125,30/31,33 939,75 244.335,- 133,30/33,33 999,75 259.935,-

1 års praksis 127,65/31,91 957,38 248.917,50 135,65/33,91

264.517,50-

1.017,38

2 års praksis 130,15,-/32,54 976,13 253.792,50 138,15,-/34,54

269.392,50

1.036,13

4 års praksis 138,65/34,66 1.035,88 270.367,50 146,95/36,74

286.552,50

-

1.102,13

6 års praksis 144,-/36,- 1.080,- 280.800,- 152,-/38,- 1.140,- 296.400,-

8 års praksis 148,95/37,24 1.117,13 290.452,50 156,95/39,24

Ferie og innhøstingshjelp: Timelønn Daglønn:

16 – 17 år 85,90 644,25

17 – 18 år 88,90 666,75

1.177,13

306.052,50

Arbeid på lørdager – helge/ helligdagstillegg

Helgetillegget utbetales fra lørdag kl. 13.00 og alle søndager/ helligdager kl. 24.00 med

25 % tillegg pr. arbeidet time. Mellom kl. 1300 og 2400 jul- og nyttårsaften. Mellom kl. 0000

og 2400 på bevegelige helligdager og 1. mai og 17. mai.

Delt dag: kr. 2,50 pr. time

Avløsere:

Den alminnelige arbeidstid pr. uke er 37,5 timer, 1 dag er 7,5 timer, pr. mnd. 162,5 timer.

Arbeidstida skal være effektiv, matpauser og kjøring kommer utenom.

Utenlandsk arbeidskraft:

Lønningsdager

Lønningsdag er den 15. i. hver måned, og vi må ha timelistene innen den 5. i hver mnd før

lønnskjøring. Vi må ha kontonummer! Og skattekort! Og gjerne e-post adresse.

Alle avløsere som blir lønnet gjennom Landbruk Nord er forsikret for yrkesskade og

ansvar.

14


Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2013

Et vellykket gjenlegg, sparer deg for bryderi

senere!

Det er viktig å legge et godt grunnlag for ei ny eng. God pløying og riktig jordarbeiding må gjøres til

rett tid. Pløyer man om våren, er det om å gjøre å være ute så snart det er lagelig for kjøring på

jordet. Er det mye ugras i enga som skal pløyes, burde man kanskje ha brakket (helst i fjor høst!) før

pløying.

Ellen Reiersen

Brakking

Har man mye kveke,

høymuggel og andre ugras i

enga, kan brakking være en god

start på et godt gjenlegg.

Brakking kan gjøres hele

sesongen, men plantene må

være i god vekst, og helst 10-20

cm langt. Det vil si at

behandlinga må skje så tidlig på

høsten at brakkingsmiddelet får

tid til å virke før plantene

avslutter veksten for vinteren.

Kveka må ha 3-4 velutviklede

blad. Bruk et glyfosat-produkt

og sprøyt helst ved temperatur

over 15 grader. Oppholdsvær i

noen timer etter sprøyting er

viktig. Virkning sees etter 1-2

uker, avhengig av temperatur,

dosering og ugrasart. Dosering

mot kveke: 300-400 ml/daa, mot

tofrøbladet rotugras økes

mengden 60-100 %. Beitedyr

skal ikke slippes på behandlet

areal! Ally kan brukes i blanding

med glyfosat for ekstra god

virkning mot mange flerårige

ugras. Ally kan kjøpes

Off Label, (kontakt Landbruk

Nord).

Jordarbeiding

God pløying er alfa og omega.

Bruk litt tid på riktig innstilling av

plogen slik at du får snudd

veltene skikkelig. Dårlig pløying

kan aldri rettes opp med

slodding og harving!

Slodding og harving skal jevne

overflata og lage såbed.

Harving, såing og tromling skal

helst gjøres på samme dag, slik

at man får utnytta fuktigheta i

jorda.

Riktig gjødsling

Jordprøver og gjødslingsplan er

et godt utgangspunkt for riktig

gjødsling til gjenlegg.

Foto. Natalia Nemytova

Bergum gård i Aursfjord i Balsfjord kommune, 28.5.2013.

De fleste bruker husdyrgjødsel

til gjenlegg, og med god grunn.

Husdyrgjødsla tilfører jorda

humus og gjør også at jorda

ikke blir så fort sur.

På humusrik jord (myrjord) bør

en likevel være ekstra obs på at

en ikke kjører mens jorda er for

vårt, dette kan gi tett jord.

Vurder å bruke møkk på slike

jordarter først etter 1. slåtten.

Da har det tørket skikkelig opp,

og jorda tåler det tunge

utstyret bedre.

Bruker man husdyrgjødsel til

gjenlegget, vil N-virkninga bli

bedre jo raskere gjødsla

moldes ned. Et plantedekke

som snus, vil frigjøre næring

som gjenlegget kan dra nytte

av. En kan derfor gjødsle litt

svakere til gjenlegg enn man

ville gjort til eng.

Kalk

Ei sur jord er et dårlig utgangspunkt

for et nytt gjenlegg. Er pH

nede på rundt 5,0, bør en bruke

opp til 800 kg grovdolomitt pr

daa for å få pH opp i 6,0-6,5

(avhengig av jordart).

Dette vil være en grei verdi for

enga. Da taes næringsstoffene

lettere opp av plantene og jorda

får en bedre struktur som igjen

fører til økt rotutvikling og en

sterkere plante. I gjenlegg kan

en også ha ut større mengder

enn på eng, hvor 300 kg pr daa

kan være passe.

Kalk helst før såing, eller oppå

gjenlegget etter såing. Nedpløyd

kalk får småplantene

vanskelig tak i – men gjerne

begge deler hvis veldig surt!!

Såing

Ved innkjøp av såfrø bør vi

velge sorter som er hardføre

nok for vårt område. Skal enga

beites, er det greit å velge en av

beitefrøblandingene som er i

handelen. Timoteien tåler som

kjent ikke hyppige slåtter eller

kraftig nedbeiting, og da er det

fint med arter som kan ta over

når timoteien går ut. Engrapp og

engkvein er slike arter.

15


Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013

Foto. Natalia Nemytova

Kvammenneset i Målselv kommune

Bruk ellers nok frø! Mange

gjenlegg har vært mislykka fordi

man har brukt for lite frø.

2,0-3,0 kg grasfrøblanding eller

ren timotei pr daa kan være

passe. For lite såfrø gir økt

problemer med ugras. En

tommelfingerregel sier at

sådybda skal være grasfrøets

diameter x 10. Det vil si for

timotei 1,0 cm, engrapp 0 - 1

cm, og engsvingel 1 - 2 cm. I ei

blanding med disse, havner vi

derfor på 1,0 cm. Sår man for

dypt risikerer man sein spiring,

eller at frøene ikke spirer i det

hele tatt, og sår man for grunt,

risikerer man uttørking av

frøene. Og dermed er det fritt

fram for ugraset. Såing etter

slått, innen månedsskiftet juli/

august minsker ofte ugrasproblemet,

og enga får kommet

godt i gang før høsten og

vinteren. I områder med stabile

vintre, er det en del som lykkes

godt med sein høstsåing. Men

da må man så så seint at frøene

ikke rekker å spire i det hele tatt

før våren etter. Sår man ei

blanding med rødkløver og/eller

engrapp, er vårsåing eneste

alternativ. Antagelig er det bare

rein timotei som bør anbefales

ved høstsåing. Ei god tromling

hører til, ellers blir kontakten

mellom jord og frø dårlig.

Dekkvekst

Dekkvekst kan være greit å

bruke hvis man vil ha ei god

avling allerede i gjenleggsåret.

Brukes det dekkvekst, bør

gjenlegget høstes innen midten

av august, så enga får tid til å

komme seg igjen før vinteren.

Bruk av dekkvekst kan gi noe

mindre avling i årene etter, man

får vurdere hva som er viktigst i

hvert enkelt tilfelle. På bæresvak

myr kan det være greit å

ikke bruke dekkvekst, da faren

for mekaniske skader ved høsting

vil øke.Har man småfe, bør

gjenlegg med dekkvekst høstes

så tidlig at ikke grønnfôrblandinga/

kornet blir for grovt slik at

dyra vraker fôret. For å unngå

problem med snerp må bygg

høstes før skyting – mens akset

enda ligger i bladslira. Det vil si

innen begynnende skyting.

10-15 kg bygg, havre eller

grønnfôrblanding kan være

passe mengde som dekkvekst.

Økoblanding egner seg ikke

som dekkvekst, da den inneholder

raigras. Brukes det

havre, så er den noe seinere

enn byggen, men noe mindre

næringskrevende, er nøysom

og tåler dårlig jordstruktur og

sur jord bedre. Dekkveksten

såes først, og ca 2-4 cm dypt.

Grasfrøene såes på tvers etterpå

(kryssåing).

Skal dekk-veksten ha en misjon

i forhold til ugrastyning og avlingsmengde,

må man opp mot

15 kg frø pr daa. Det viktige er å

høste tidlig, slik at engvekstene

får etablert seg skikkelig før vinteren.

Ugraskamp

Vårsåing må ofte kombineres

med ugrassprøyting. Følg med

det nysådde gjenlegget, er det

grassfrøene som spirer, eller er

det ugras som vassarve og høymole

som kommer opp?

Veldig mye vassarve kan kvele

gjenlegget helt. Da må man

enten sprøyte, eller en kan

prøve å slå gjenlegget for å få

bort arven. Dette krever kanskje

noe is i magen… Var det mye

høymuggel på jordet før

pløying, vil der sannsynligvis

være en del frø som spirer, og

jordstengler som har kommet

opp til overflata som gir nye

planter. Kveka formerer seg

også ved underjordiske

utløpere. Så følg med, følg med!

Våronna er full gang, ta gjerne

kontakt med oss om du ønsker

tips om såfrø og annet i

forbindelse med gjenlegg eller

ved andre spørsmål.

Lykke til!

16


Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2013

Snøåting med sand og kalk

I samarbeid med Bioforsk Nord Holt og Midtre Hålogaland Landbrukstjenester har vi lagt ut

to felt med to typer åtingsmidler i Balsfjord kommune i vår. Feltene er anlagt ved kysten og

på innlandet.

Kristin Sørensen

I april/mai i år var det fine forhold for avtining

av snø og is på jordene. Mildt gråvær

perforerte isen og ‘porøs’ tele slapp smeltevatnet

ned i jorda. Lite nattefrost hindret

tilfrysing og ny isdannelse på jordene.

Temperaturen har ligget godt over 30 års

normalen i perioden fra midten av april til

midten av mai. Da var også de fleste jordene

i Midt-Troms avberra, og våronna startet

allerede midt i mai de tidligste stedene i

dette området.

Feltinfo ved anlegg

Ole Sørensen på Takvatn: Anlagt 27. april 2013. Snødybde 65 cm. Tele: 20 cm.

Ubetydelig islag.

Kjell Erik Sørum på Markenes: Anlagt 29. april 2013. Snødybde 45 cm. Tele: 38 cm. Islag:

ca 6 cm.

Mengder: kalk: 30 kg/daa, sand: 100 kg/daa. Kalken er av typen Agri Åte Ha (Franzefoss

Miljøkalk). Malt og granulert kalkstein fra Hamar, grålig på farge.

Miljøkalk, 30 kg/daa

Vassmo

Da feltet ble anlagt 29. april var snødybden

65 cm. 11 dager senere, den 10. mai var

snødybden nede i 40 cm. Rutene med sand

var nesten helt avtien, mens rutene med kalk

fremdeles hadde ca 30 cm snødekke.

2 dager senere, den 12. mai var rutene med

sand helt bare, mens rutene med kalk hadde

ca 15 cm snø. Ubehandlede ruter hadde 30

cm snø.

Pinsehelga kom med 20 grader og østavind,

og snøen på rutene med kalk var borte 15.

mai. 17. mai var også snøen på de ubehandlede

rutene borte.

Finsand, 100 kg/daa

Feltet ligger i svak helling, og smeltevatnet

rant bort fra rutene etter hvert som det tinte.

Oppsummert: rutene med sand var tint

ned 3 dager før kalkrutene og 5 dager før

ubehandlede ruter. Om dette vil ha virkning

på hvor fort veksten i enga kommer i gang

skal vi følge med på utover våren fram til og

med 1. slått.

17


Markenes

Feltet på Markenes hadde en snødybde på

45 cm og et islag på ca 6 cm ved anlegg. Rutene

med sand var helt avberra 8. mai, mens

rutene med kalk var fri for snø og is 10. mai.

Ubehandlede ruter var fri for snø og is

11. mai.

Praktisk erfaring fra Bardu

Stig Are Rydningen på Tune i Bardu kjørte ut

sand på 100 daa den 20. april. Mengde sand

var ca 100 kg/daa. Snødybden var ca 75 cm

og teledybden ca 15 cm. Under snøen var

det is på ca 15 cm tykkelse. Snøen var allerede

da forholdsvis tung og blaut, men

traktoren (med kjetting) greide akkurat å flyte

gjennom snøen i 4-5 km/t. Forsøk på

utkjøring av sand uka før var ikke mulig på

grunn av for mye snø. 12 dager etter

spredning, den 2. mai, var snø og is smeltet

bort der det var åtet. Rundt feltene var snødybden

20 cm inkludert islaget på 15 cm.

18. mai satte han tidligpotet på de tørreste

skiftene. Da var tela gått (9. mai) og det var

12 grader i sandjorda.

I år med dårligere tineforhold og kaldere netter

vil forskjellene i nedtiningshastighet mellom

de ulike behandlingene sannsynligvis

blitt mye større.

De siste 30 cm med snø/is (uten åtemidler)

tinte i løpet av 5 dager midt i mai.

Tidspunktet for å komme seg utpå med

traktor og spreder vil nok variere med

Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013

mengden snø og konsistensen på snøen.

Også tilgjengelig utstyr (hestekrefter,

hjulutrustning, tvillinghjul) vil ha en del å si for

framkommeligheten. Dersom tykke islag har

dannet seg tidlig på vinteren, bør nok dette

perforeres så tidlig som mulig på våren.

Kulturplantene tåler langvarig dekke av tykke

islag dårlig. Avhengig av opplagsnæring og

hvor godt herdet graset var ved innvintring,

ser det ut til at det går ei tålegrense ved ca 3

måneder under kompakt is. Dette gjelder for

nordlige sorter av timotei, som tåler isdekke

best. Engsvingel tåler is mindre godt og

kløver tåler det svært dårlig.

(kilde: Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt)

Den granulerte miljøkalken ser ut til å holde

konsistensen og smelte seg bra ned i snøen.

På isen derimot løste den seg opp og rant

avgårde med smeltevatnet, litt på samme

måte som Oddakalken.

Så langt…

…ser vi at 30 kg miljøkalk som åtingsmiddel

blir for lite til å få skikkelig fart på tininga. 40-

50 kg pr daa vil nok gi adskillig bedre effekt. I

løpet av de første 11 dagene fra feltet ble

anlagt og fram til mildværet satte inn for fullt

rundt 10. mai, hadde sandrutene smeltet ned

nesten all snøen (65 cm), mens rutene med

kalk bare lå 10 cm foran ubehandlede ruter

(hhv 30 og 40 cm snø igjen).

Åtingsfeltet på Vassmo 12. mai 2013

18


Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2013

Patentkali, kan gi et nyttig svoveltilskudd i

økologisk planteproduksjon.

I økologisk produksjon står en ofte overfor en utfordring i å få tilført nok næringsstoffer til plantene

for å få ei god avling. De fleste som driver økologisk i vårt område i dag, bruker det de har av husdyrgjødsel,

kanskje med noe tilskudd av Marihøne og Marihøne Pluss, som er tørket fjørfegjødsel.

Ellen Reiersen

Husdyrgjødsel tilfører jorda

organisk materiale og inneholder

viktige næringsstoffer

som plantene har nytte av, men

inneholder som regel lite svovel.

Det som er av svovel finnes i

flyktige forbindelser, som for

eksempel H 2 S. H 2 S fordufter lett

ut i lufta (og er noe av det som

lukter!). Svovel er imidlertid en

viktig bestanddel i protein, og

det vil si at det kan bli lite

protein i avlinga, hvis man

baserer seg på gjødsling med

bare husdyrgjødsel. Gjødslingsforsøk

Landbruk Nord/de

tidligere Forsøksringene, har

utført med ulike mengder

svovel, har også vist at svovel

gir helt klare utslag på

avlingsmengde.

Ved behov kan gjødselprodukter

(som fremgår av ei egen positivliste

i EU-forordninga) brukes

som et supplement til øvrige

gjødseltiltak i økologisk produksjon.

Dette forutsetter at behovet

er dokumentert, og gjerne

vurdert i samråd med

rådgivningstjenesten.

Et slikt produkt er Patentkali,

tidligere kalt Kalimagnesia, som

kun består av kaliumsulfat og

mangnesiumsulfat. Denne

gjødsla inneholder 25 % kalium,

6 % magnesium, 17 % svovel,

og er klorfattig. Det anbefales å

bruke ca 10 kg pr daa på eng.

Da får man gitt 1,7-1,8 kg svovel

pr daa, som skal greie seg til de

vanligste grasartene. I tillegg til

svovelet, får man også gitt 2,5

kg kalium pr daa og 0,6 kg magnesium

pr daa. Patentkali selges

i 600 kg storsekk og 50 kg småsekk.

Ellers er patentkali en del brukt i

potet som ekstra kaliumgjødsling

ved lave

kaliumreserver i jorda (NB!

andre mengder!). Kalium i potet

er blant annet viktig i fotosyntesen,

osmosen og som

transportør av andre ioner rundt

i plantene. Dette har betydning

for avling, kvalitet og

smakelighet.

En fullstendig oversikt over

tillatte gjødslingsmidler

(og ensileringsmidler) i

økologisk produksjon, finner du

her:

http://www.debio.no/driftsmidler/

TROMS fylkeskommune

ROMSSA fylkkasuohkan

Informasjon om

Troms fylkeskommune

på: www.tromsfylke.no

Senja videregående skole/

Troms landbruksfaglige senter

Øke kompetansen i hele landbruksnæringa ved å tilby

tilrettelagte aktiviteter for læring i et brukerstyrt marked og

ved å være møteplass for alle med tilknytning til næringa.

Vi tilrettelegger for kurs, seminarer og etterutdanning for

voksne. Utdanningen gjennomføres i nært samarbeid med

andre aktører tilknyttet næringen.

For nærmere opplysninger kontakt:

Oddny: tlf 907 47 636, e-post: oddny.asbol@tromsfylke.no

Hanne: tlf 901 13 767, e-post: hanne.storteig@tromsfylke.no

Besøk også vår hjemmeside: www.fagsenter.no

frantz.no

19


Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013

Sur jord – effekt av kalking og kalkingsmetoder

Arnulf Hole

Hvorfor er kulturjorda sur?

Kalktilstanden i jorda avhenger av opphavsmaterialet,

jordas kulturtilstand og klimatiske

forhold. Kalkinnholdet i ulike mineraljordarter

varierer svært mye ut fra hvilke bergarter

som er opphav til jorda og hvor grovkorna

de er. I områder med kalkrik fjellgrunn er

jorda ofte lite sur. Det gjelder også for jord

av leirskifer- og fylittbergarter. Sandjord er

normalt fattigere på kalk enn leirjord. Myrjord

er som oftest sur.

Hva viser analyseresultatene?

Resultater av kjemiske jordanalyser fra

landsdelen som ble gjort i perioden 1975 -

79 viser en betydelig del av jorda i

landsdelen er svært sur (pH


Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2013

21


Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013

Markvandring i kulturlandskapet

til småkraftverket og Krogstadsætra i Nedre Bardu

Søndag 25. august 2013 kl 10.30 - 14.30

Vegforklaring: Ta av fra E6 rett nord for Setermoen (ved skolen) og følg Spongavegen over

brua. Ta nordover etter brua ca 2,5 km til Krogstad gård. Det er også skiltet fra E6 til

øvingsbane og Krogstad gård er første gård på høyre side etter øvingsbanen.

Vi parkerer ved gården til Bjørn Krogstad og går derifra. Det er lett å gå, men nesten bare

oppover ene veien Ta gjerne med hele familien!

På tur opp stopper vi ved småkraftverket. Bjørn Krogstad og en representant fra Fjellkraft

orienterer. Vi har forespurt Skog- og landskap om å orientere om vegetasjonstypene vi passerer

på veg opp til setra, beiteverdi for ulike beitedyr – og litt botanisering. Landbrukskontoret

i Bardu er forespurt om å orientere om SMIL og RMP.

Alle tar med mat og drikke selv. Muligheter for grilling.

Under følger en orientering om småkraftverket og setrene, av Bjørn Krogstad:

Krogstadsætra

Det var tre gårder som bygde seter på samme området i 1886. Det var seterstue, fjøs,

kokehus og løe på alle tre setrene, totalt 12 bygg. I 1913 ble de flytta lengre ned, antakelig

på grunn av at det kunne komme

tidlig med snø der de lå. Grunnmuren

ble stående igjen. Disse

grunnmurene er nå gravd frem og

merket med hvem som eide huset og

hva slags hus som sto der. Området

kalles gammelsetra.

På den nye plassen bygde de melkehus

med avkjølingskomme i tillegg til

de andre husene. I dag har den ene

setra bare seterhuset igjen, på den

andre setra står seterhuset, kokhus

og ei falleferdig løe, mens hos oss

står seterhus, fjøs, kokhus og melkehus. Vi har bygd om seterhuset til beboelig hytte, men

den gamle tømmerboligen med tak og gulv står urørt.

Kraftverket

Bygginga startet sommeren 2011. Ferdigstilt i 2012 og i full produksjon fra 2013. Det er en

høydeforskjell mellom dammen og kraftverket på 190 meter. Rørdiameter 1,0 meter. Rørlengde

er nesten 2 km. Røret ligger ikke i elva, men mye av den ligger nedgravd under veien

opp til dammen. Kraftverket kan produsere ca 10,5 Gwh (tilsvarer strøm til ca 500 husstander).

Kontaktpersoner: Bjørn Krogstad. Tlf: 906 03 447

Kristin Sørensen, Landbruk Nord. Tlf: 926 59 472 / 908 40 936

Vel møtt!

22


Ensil tar vare på fôrkvaliteten

og bedrer lønnsomheten!

Kjøp ensileringsmiddel i god til før slåtten og sikre grunnlaget

for en god fettprosent i melka til neste sesong!

Sukker er et av utgangspunktene for en god fettprosent i melka.

Ensil har gjennom forsøk gitt svært høye sukkernivåer i grovfôret.

Effekt av forskjellige ensileringsmidler på

innholdet av vannløselige karbohydrater/sukker

www.felleskjopet.no

More magazines by this user
Similar magazines