Årets internasjonale optometrist Hans Bjørn Bakketeig - Norges ...

optikerne.info

Årets internasjonale optometrist Hans Bjørn Bakketeig - Norges ...

Nr 5 august 2012

Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap

www.optikeren.org

Årets internasjonale

optometrist

Hans Bjørn Bakketeig


CV / HW / AIRN / PA / 120222 / NO

Det er overraskende

mange som sover med

kontaktlinsene på.

Nesten 1 av 2. 1

For disse bør du velge Air Optix ® Night & DAy ® AquA.

• FDA-godkjent for kontinuerlig bruk i opptil 30 døgn*

• Høyere Dk/t (175) enn noen av de andre myke

kontaktlinsene på markedet

• Foretrukket blant optikere når de skal anbefale et

merke til brukere som sover med kontaktlinsene på 2

Forskjellen er som natt og dag

*Ikke alle kan bruke kontaktlinser kontinuerlig i 30 døgn

Fotnot: 1. Brukerundersøkelse kontaktlinser, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Finland, Danmark. N=1800. Juni 2010. Prosent av de spurte sier at de minst

én gang i måneden sover eller sovner eller tar en lur med kontaktlinsene på. 2. Undersøkelse blant 203 amerikanske optikere, CIBA VISION data on file, 2011.

CIBA VISION Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Stora Åvägen 25, S-436 34 Askim, www.cibavision.no


Innhold august 2012

Nyheter

International Optometrist of the Year 2012............................................ 6

Advancing Optometry Worldwide........................................................... 10

Lommelegen anbefaler kontaktlinser..................................................... 12

Briller kjøpt på Internett “kan være farlige å bruke”.............................. 12

I kø for øyehjelp....................................................................................... 14

Derfor får de tidlig fødte dårlig syn......................................................... 16

ADHD og syn........................................................................................... 16

Kaffe er bra!............................................................................................. 18

Økt risiko ved døgnbruk.......................................................................... 20

Ikke forstyrr!............................................................................................. 20

Jo større desto bedre?............................................................................ 22

Noen eldre bilførere distraheres oftere................................................... 24

Selvkjørende bil for alle – også blinde.................................................... 26

Tom Winger ny sjef for BBGR i Skandinavia ......................................... 47

Artikler

Ny behandling gir håp for RP-rammede................................................ 28

Kvalitetsregister over arvelige netthinnesykdommer............................ 30

Bruk av toriske kontaktlinser i hverdagen.............................................. 32

Brillemote: Personlig design, naturlige materialer og farger i flyt......... 36

Hovednyheten i dette nummeret av Optikeren er at optiker Hans

Bjørn Bakketeig fra Os utenfor Bergen nylig ble kåret av WCO til

“International Optometrist of the Year 2012”. Foto: Magne Helland

6

Faste spalter

Leder: ”Ditt første OPTIKEREN?”........................................................... 4

Aktivitetskalender.................................................................................... 5

Synsrelatert humor: … type bestilling.................................................... 18

Språkspalte: Korreksjon av astigmatisme med sylindereller

cylinderglass?.................................................................................. 22

SJOVS, Vol. 5, Nr. 1 (2012)...................................................................... 39

Nytt fra NOF............................................................................................. 40

OPTIKEREN beklager!............................................................................. 40

Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 41

Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 41

Nytt fra HiBu: Merk deg 15.!................................................................... 42

Litt om forskning..................................................................................... 43

Bransjenytt............................................................................................... 44

Bokanmeldelse: Bruk av telefon og Internett blant

blinde og svaksynte................................................................................ 49

Bokanmeldelse: “Visual Perception”...................................................... 50

Optos kasus: Hva er dette (5-2012)? ..................................................... 55

Presidenten i World Council of Optometry (WCO), vår egen

Tone Garaas-Maurdalen, under åpningstalen på WCOs konferanse

“Advancing Optometry Worldwide” i Chicago i slutten av juni.

Foto: Anne Norvik Jervell

10

Forsidebilde:

Årets internasjonale optometristHans Bjørn Bakketeig. Klodens gladeste og

viktigste optometrist i 2012 – kåret av World Council of Optometry til “International

Optometrist of the Year 2012”. Foto: Magne Helland

På NOFs nettsider har det tidligere i år vært en rekke oppslag

relatert til trafikk og syn. I dette nummeret av Optikeren er et par av

nyhetsoppslagene relatert til samme tema. I neste nummer følger vi

opp med mer stoff om det nye skjemaet for førerkortsaker.

Foto: Magne Helland

24

Optikeren 5/2012 3


Ansvarlig utgiver:

Norges Optikerforbund (NOF)

Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo

Telefon: 23 35 54 50

E-post: synsinfo@optikerforbund.no

www.optikerne.no

Optikerens internettog

e-postadresse:

www.optikeren.org

redaksjonen@optikerforbund.no

Redaksjon:

Magne Helland (Redaktør)

Telefon: 975 62 124

E-post: magne@optikerforbund.no

Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær)

E-post: inger@lewi.no

Annonsesalg:

Inger Consult v/Inger Lewandowski

Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943

E-post: inger@lewi.no

Redaksjonskomité:

Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,

Tone Garaas-Maurdalen,

Therese Backe Martiniussen,

Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg,

Inger Lewandowski og

Magne Helland

Grafisk Formgivning:

Pagina AS, www.pagina.no

Trykk:

Aktiv Trykk AS

Opplag:

2200

ISSN 0333-1598

Planlagt utgivelse:

7 nr. pr år

Nr. Materiell/ Utg. dato

Ann.frist

6/2012 20.09.2012 20.10.2012

7/2012 15.11.2012 14.12.2012

1/2013 10.01.2013 11.02.2013

Veiledning til artikkelforfattere:

Se www.optikeren.org - For forfattere

Optikeren legges i sin helhet ut på

www.optikeren.org.

Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg

er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis

ikke av redaksjonen og NOF.

NOFs internasjonale medlemskap:

“Ditt første OPTIKEREN?”

Jeg har omtalt gamle nummer av Optikeren

også i tidligere ledere. Fagets historikk

er viktig, og Optikeren gjenspeiler

i stor grad hva som skjer. Dette gjelder

ikke minst fagets og bransjens utvikling.

Når fikk du “Ditt første OPTIKEREN”?

Husker du noe av innholdet? Hva var hovedoppslaget?

Hvilket oppslag vil være

sentralt for fagets historikk om 10, 20 eller

50 år?

Ja, til og med et helt “rykende ferskt”

nummer av Optikeren, og spesielt et som

kommer ut i august, vil for enkelte bli

“Ditt første OPTIKEREN”. Dette nummeret

kommer ut samtidig med at 74 forventningsfulle

unge optikerstudenter får

sin aller første introduksjon til optikerutdanningen

ved Høgskolen i Buskerud

på Kongsberg. Disse 74 har alle takket

ja til studieplass blant rundt 150 kvalifiserte

primærsøkere som ble tilbudt plass

i bachelorstudiet på Institutt for optometri

og synsvitenskap. I løpet av de første

studieukene får de også en introduksjon

til faget og bransjen. Norges Optikerforbund

har lang tradisjon for å informere

de nye kandidatene. Både skolen og NOF

gjør sitt for at de skal føle seg velkommen.

Dette er fremtidige kollegaer, og de

fleste vil forhåpentligvis fullføre utdanningen.

Om tre år vil et stort flertall være

autoriserte optikere. Mange vil etter hvert

også ta etter- og videreutdanninger fram

til både master- og doktorgrader.

“Mitt første OPTIKEREN” husker jeg

godt. Det er faktisk sammenfallende med

Optikerens aller første “prøvenummer”.

Det kom ut tidlig i 1980. Jeg har fortsatt

bladet arkivert i en hylle på kontoret. Her

står det sammen med samtlige utgivelser.

Jeg var nettopp nyutdannet og fikk være

“studentmedlem”. Formelt ble studentmedlemskap

innført først i 1981. På den

tiden var det krav om svenneprøve for å

bli fullverdig medlem i NOF. En kunne

imidlertid opprettholde et studentmedlemskap

i fem år! Med videre studier i

London midt på 1980-tallet var dette

midt i blinken for meg.

Mest fremtredende i dette første

“prøvenummeret” var nok Svein Hommerstads

leder om “Hvorfor et norsk optikertidsskrift?”

Her skrev han:

Dersom vi skal nå målet, et levende organ

for optikk og optometri, trenger vi en langt

større gruppe å samarbeide med enn disse

fire. (Fire personer omtalt tidligere i lederen

som skulle utgjøre en redaksjonskomité

– red. bemerkning). Vi oppfordrer alle

medlemmer av Norges Optikerforbund, til å

komme med bidrag.

Dette er en oppfordring som fortsatt

gjelder. Alt av innspill i form av artikler,

kasuistikker, leserbrev osv. ønskes alltid

velkommen. Denne høsten håper vi også

på innspill fra alle våre lesere. Via Norges

Optikerforbunds nettsider vil det bli lagt

ut en leserundersøkelse for 2012. Her kan

du si din mening om bladet – og komme

med forslag til forbedringer!

Hva er så mest fremtredende og minneverdig

i dette nummeret av Optikeren?

Svaret her vil selvfølgelig være avhengig

av øynene som ser, og hver enkelt lesers

faglige spesialområder og interesser. Men

vårt første nyhetsoppslag på side 6 vil nok

mange merke seg. Tidligere i år kåret verdens

optikerorganisasjon, World Council

of Optometry, optiker Hans Bjørn Bakketeig

til årets internasjonale optometrist.

Dette er virkelig stort. På samme måte

som tilsvarende tildeling til Svein Hommerstad

i 1989 nå inngår i norsk og internasjonal

optikerhistorikk, vil Bakketeigs

utmerkelse bli husket i fremtiden.

Optikeren ønsker hver enkelt av de

74 nye optikerstudentene velkommen til

faget og bransjen, og GRATULERER optiker

Hans Bjørn Bakketeig som “International

Optometrist of the Year 2012”!

Magne Helland

Redaktør


Aktivitetskalender

Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.

Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund.

no dersom du kjenner til relevante arrangementer

som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er

velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert

på oversikten.

7. september

Kursus i syntræning (Danmark)

steen-saust@ksi-int.dk

20.-21. september

ProVista Seminaret 2012 (Synsfunksjoner og synstesting)

(Voksenåsen kurs- og konferansehotell, Oslo)

www.provista.no/Seminar.aspx

24. september

Optos: Bakre segment (Ultra-Wide Field Imaging of

Central and Peripheral Retinal Disease: What Do You

See and What Does it Mean?) v/ professor Sherry

Bass (3 EU-poeng) (Oslo)

www.optos.com/no/

4.-5. oktober

SILMO ACADEMY 2012 (Paris, Frankrike)

www.silmoparis.com

Essilor informerer:

Visioffice med eyecode

• Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder».

• En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter.

«Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi

produsere glassene».

• Måler individuell avstand fra øyets

rotasjonspunkt til glasset.

8. oktober (oppstartsdato)

Synergonomi för optiker (7,5 sp) (Linnèuniversitetet,

Kalmar Växjö, Sverige)

http://lnu.se/utbildning/kurser/4OP001

10. -13. oktober

EVER 2012 (European Association for Vision and Eye

Research) (Nice, Frankrike)

www.ever.be/news.php

24.-27. oktober

American Academy of Optometry 2012

(Phoenix, Arizona)

www.aaopt.org

25. november

Eyecare 3000 (Queen Elizabeth II

Conference Centre, London)

www.eyecare3000london.com

4.-5. desember

SMS Stroke med syn - syn med stroke (København)

www.ibos.dk

Crizal Forte UV

Crizal Sun UV

• Essilor innfører ny standard

på UV-beskyttelse.

• Brilleglass uten UV-stråling

fra baksiden.

Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera

Topcon setter standarden for øyebunnsundersøkelser

– scanning av både fremre og bakre segment.

Vi gir deg 100 000,-

for ditt gamle funduskamera!

6. desember

Kongsberg Vision Meeting (Kongsberg, HiBu/IFOS)

cvri.hibu.no/cvri/KVM_2012.html

26.-28. april 2013

NOF Landsmøte, SI Generalforsamling

og Fagkonferanse (Bergen)

www.optikerne.no (informasjon kommer)

For mer informasjon, og en mer komplett liste med

aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs

Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten

finner du også aktive hyperlinker til arrangørene

med komplett informasjon om programdetaljer,

påmelding osv.

Essilor Norge AS

Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg.

Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no

3D OCT-2000

599 000

– 100 000

= 499 000


Nyheter

International Optometrist

of the Year 2012

Mange institusjoner og nasjonale optikerforeninger kårer “årets

optiker”, noe hver enkelt prisvinner helt sikkert har fortjent. “International

Optometrist of the Year”, eller “årets internasjonale optiker”, kåres

imidlertid kun av World Council of Optometry (WCO). At en norsk

optiker ble tildelt denne utmerkelsen for 2012 er langt større enn hva

mange tror. Vi gratulerer Hans Bjørn Bakketeig.

Tekst og foto: Magne Helland

Optiker Hans Bjørn Bakketeig har blitt

omtalt og presentert flere ganger for

norske optikerkollegaer. Sist gjennom

en “profil” i Optikeren 3-2010 (side 16-

19), da primært opp mot sitt faglige engasjement

for svaksynte i Moldova og

tildelingen av Norges Optikerforbunds

samfunnspris. Litt omtale av arbeidet i

Moldova og hva som har skjedd de siste

årene kommer vi også inn på denne gangen.

Dette internasjonale veldedighetsarbeidet

var nemlig sentralt da verdens

optikerforening, World Council of Optometry,

kåret han til “årets internasjonale

optiker” for 2012. Denne gangen har vi

imidlertid hovedfokus på personen og

klodens optiker i 2012!

En regnfylt sommerdag tar jeg turen

over til Bergen. Med i håndbagasjen

er flere utskrifter fra Optikeren og flere

nylige internettnyheter, både fra NOFs

og WCOs nettsider. Fellesnevneren for

disse utskriftene er tidligere og nytt stoff

om optikerkollega Hans Bjørn Bakketeig

og WCOs utmerkelse “årets internasjonale

optiker”. Jeg kan ikke annet enn å

bli mektig imponert. Spesielt oppslaget i

Optikeren 3-2010 om “Anonym i Norge

– heltestatus i Moldova” vitner om en

optiker med et stort og internasjonalt engasjement

og sterk interesse for å hjelpe

andre.

USA-turen og prisoverrekkelsen

i Chicago

Hans Bjørn, du har nylig vært både i Moldova

og i Chicago i USA, og er nå noen dager

på jobb igjen før du igjen blir opptatt. Fortell

meg først litt om turen til USA.

- Alt rundt utmerkelsen var ukjent

inntil Anne Norvik Jervell ringte 17. april.

Jeg var litt opptatt med en student fra

Tambartun som hospiterte hos meg noen

dager. Men da jeg skulle ut et lite ærend,

tok jeg meg tid til å ringe tilbake.

Hvorfor ønsker lederen av Norges

Optikerforbund å snakke med meg? Har

jeg glemt å betale medlemskontingenten

for 2012? Da Anne fortalte meg at jeg var

kåret til “International Optometrist of the

Year” av WCO, ble jeg helt overveldet. Jeg

tenkte ja, ja – dette var voldsomt. Jeg måtte

ta en timeout og kjørte til siden. Tårene

begynte å trille. Da jeg kom tilbake på

kontoret, så studenten med en gang at

noe hadde skjedd. Men jeg hadde lovet

Anne at nyheten ikke kunne lekke ut før

overrekkelsen i USA. Å holde på hemmeligheten

etter dette var vanskelig, blant

annet i forhold til øyelege Jan Askvik som

har støttet meg veldig i dette arbeidet og

selv bidradd i rikelig mon – men jeg kunne

ikke fortelle ham om dette riktig enda.

- Turen over til Chicago og WCOmøte

og kongress i slutten av juni var min

aller første USA-tur. Ekstra hyggelig at

kona, Ingunn, hadde anledning til å være

med. Jeg fikk til og med med meg et par

blues-konserter!

- Selve WCO-deltagelsen var veldig

spesiell. Jeg kjente ingen. Kom tidlig på

formiddagen ned for å se på en posterutstilling.

Kun ukjente ansikter og mennesker.

Optikerkollegaer fra 25 forskjellige

land. Jeg var helt anonym. Så dukket

Hans Bjørn Bakketeig er svært takknemlig

ovenfor sin arbeidsgiver gjennom mange år –

NAV HMS Hordaland. Uten deres positive innstilling

og omfattende donasjoner av gammelt

utstyr og materiell hadde arbeidet i Moldova

vanskelig latt seg gjøre.

6 Optikeren 5/2012


Nyheter

Tone og Anne opp. Endelig noen kjente. I

forkant av selve prisoverrekkelsen holdt

professor Kovin Naidoo, Global Programs

Director for International Centre for Eyecare

Education (ICEE) to faglige innlegg. Begge

med tematikk opp mot humanitært hjelpearbeid.

Etter dette ble jeg presentert og

prisen overrakt av WCO-president Tone

Garaas-Maurdalen. Så fikk jeg noen minutter

til å takke. Jeg liker vanligvis ikke

manus, men jeg var redd for å bli satt ut.

Jeg følte det gikk veldig fint. 150-200 optikere

fra hele verden satt i salen, asiater,

afrikanere, europeere, folk fra USA, Australia

osv. De reiste seg og gav meg stående

applaus. Det var en stor opplevelse.

Klokken fire visste ingen hvem jeg var.

Klokken seks ville alle snakke med meg

og ta bilder sammen med meg. Fra å være

anonym til å være en av de mest sentrale

på hele kongressen. Det ble utveksling av

visittkort, og flere lurte på om jeg kunne

komme til deres land for å holde foredrag

og hjelpe til. En dame ville ha meg til India!

- Et par sentrale fra WCO-ledelsen i

Storbritannia og Tone og Anne inviterte

oss ut på kvelden. For meg og Ingunn ble

dette en dag og aften vi aldri vil glemme.

Dette var mye større enn hva jeg på forhånd

hadde trodd! Det var en kjempehappening

– rett og slett.

Det faglige på den årlige

WCO-konferansen

Hva med det faglige, Hans Bjørn? Jeg vet at

det på slike amerikanske optometrikongresser

pleier å være gode og fyldige faglige program.

Fikk du med deg noe av dette?

- Ja, absolutt! Flere veldig relevante

foredrag og parallellsesjoner. For meg var

det flere relevante innlegg opp mot synsrehabilitering

og humanitært arbeid. Frivillig

optometristarbeid og prosjekter ute

i den store verden er det faktisk en god

del av. Et par innlegg dreide seg også om

etablering og kvalitetssikring av utdanningsprogrammer.

Dette både opp mot

optiker- og optometriutdanning, men

også for synshelsetjenester generelt. Veldig

mye som var nyttig for meg og mitt

arbeid.

- Nå får jeg kanskje også med meg Kovin

Naidoo og indirekte både Optometry

Giving Sight (OGS) og WCO i arbeidet

i Moldova. Det er veldig tungt å arbeide

nærmest alene hele tiden. Tror kanskje et

formelt samarbeid med OGS vil styrke

vårt arbeid i Moldova ytterligere. Riktignok

har vi jobbet med å få etablert en god

Her er beviset! Sort på hvitt: “International Optometrist of the Year 2012 – Presented to Hans Bjørn

Bakketeig in recognition of his outstanding contribution to the development of the profession and

eye and vision care worldwide”.

myndighetskontakt hele tiden, men med

OGS og WCO i ryggen kommer vi helt

sikkert enda lenger. Det er virkelig et stort

potensial for forbedringer av situasjonen

til befolkningen i Moldova, ikke minst for

blinde og svaksynte.

Optikerfamilien Bakketeig

Jeg har møtt flere “Bakketeiger” opp gjennom

årene. Dette både som underviser på Høgskolen

og i NOF-sammenheng. I flere år var

jeg også kollega med Leiv S. Bakketeig – lege

og professor i epidemiologi. Han var i en lang

periode ansatt som professor II på Høgskolen

i Buskerud (HiBu). Hva har familien betydd

for ditt arbeid i Moldova, og hvor mange optikere

er det egentlig blant Bakketeigene?

- Når det gjelder optikerfamilien Bakketeig,

så er denne etter hvert blitt ganske

stor. Først ut var min far som tok svenneprøven

på Kongsberg da han var passert

60. Min eldste bror, Leiv, er som du har

nevnt professor. Ikke innen optikk, men

han underviste norske optikere gjennom

Optikeren 5/2012 7


Nyheter

FAKTA – Hans Bjørn Bakketeig

Født: 1956

Utdannet optoteknikk (TOS): 1979

Utdannet optometri (KIH): 1981

Utdannet kontaktlinsespesialist: (KIH) 1982

Jobbet i privat optometrisk praksis (H. Bakketeig AS – nå Interoptik): 1982-1987

Jobbet i offentlig optometrisk praksis (NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland): 1987-

I perioder rådgiver for Norges Blindeforbund (Vestlandet og sentralt) ifm. kurs,

informasjon osv.

Engasjert i organisasjonen Hjelp Moldova (www.hjelp-moldova.no) fra 2000

Leder av Hjelp Moldova fra 2008

(Hjelp Moldova er en uavhengig humanitær hjelpeorganisasjon)

Gift med: Ingunn

Tre barn: Karina (1984), Håvard (1988) og Hanna (1995)

Siste leste ikke-fagbok: … husker ikke! Tiden strekker ikke til!

Favorittmusikk: blues og jazz (aktiv i Os bluesklubb)

Hobbyer: 1) leder av og involvering i Hjelp Moldova, 2) blues og jazz

FAKTA – WCOs internasjonale optikerutmerkelse

Innstiftet av: International Optometric and Optical League (IOOL) – forløperen til WCO

Innstiftelsesår: 1988

Betegnelse: International Optometrist of the Year

Hovedkriterium: Tildeles en optometrist som har vist fremragende bidrag til profesjonen

og samfunnet i sin helhet.

Deles ut årlig dersom verdige kandidater

Ikke delt ut hvert år (pga. ikke foreslåtte eller verdige kandidater)

Nominasjon baseres på innspill fra nasjonale optikerforbund

Nominerte vurderes av et eget WCO panel

Dersom en nominert kandidat støttes av 2/3 styremedlemmene i WCO – blir utmerkelsen

tildelt

Tildelt Svein Hommerstad i 1989

Tildelt Hans Bjørn Bakketeig for 2012

(De to norske tildelingene er de eneste til optikere i de nordiske landene)

flere årskull i både statistikk og epidemiologi.

Min andre bror, Per Tore, er gift

med Linda, og de er begge optikere. Også

sønnene deres, Kjell Tore og Andreas er

optikere. Andreas er i tillegg gift med en

optiker, Anette. Og så er det meg.

- Og da må jeg først og fremst rose

kona mi, Ingunn. Uten hennes støtte og

forståelse hadde mitt humanitære engasjement

ikke vært mulig. Hun har tatt

seg av barn, hus og heim når jeg er vekk,

og hjelper ellers til med skriving av søknader,

utarbeide foredrag, web og annet.

For å nå fram er god dokumentasjon viktig.

Vi må kunne vise til konkrete resultater

og synliggjøre hvor mye et enkelt

hjelpemiddel kan bety for mennesker

med synssvekkelser. Myndighetspersoner,

politikere og byråkrater har lettere

for å gi oss støtte når de kan se bilder, tall

og grafer som viser at rehabiliteringsarbeid

virkelig kan heve enkeltpersoners

livskvalitet. Mine tre barn synes også at

det jeg driver med er veldig hyggelig og

spennende, og to av dem har også vært

med til Moldova en gang.

Det videre arbeidet i Moldova

Hva nå Hans Bjørn, hva er dine planer fremover

og tror du denne utmerkelsen vil påvirke

prosessen i Moldova?

- Konkrete planer – det har vi, men

hva som skjer på noe lenger sikt er vanskelig

å si. Mye styres av tilfeldigheter her

i livet, og det var helt tilfeldig at jeg begynte

å arbeide i Moldova. Vanligvis blir

det 4-5 turer i året, og den 5. september

reiser jeg ned igjen, denne gangen med

en stortingsrepresentant fra Norge. Der

møter jeg ofte helseministeren, og andre

ganger også sosialministeren. Vi informerer

om at vi kommer ned og er åpne for

samtaler og å gi informasjon. Ønsker de

å møte oss er det de som tar kontakt. Vi

verken ønsker eller trenger å presse oss

på. Det vi har gjort gjennom Hjelp Moldova

viser at vi er en seriøs organisasjon.

- Sist jeg var nedover i juni fikk jeg

en telefon fra en sentral myndighetsperson

som ønsker en 40 timers modul om

synsrehabilitering som en permanent

ordning. De vil formalisere programmet

og ha det inn som en del av oftalmologutdanningen

på universitetet. Så her har

det skjedd en del siden forrige gang jeg

snakket med Optikeren. Riktignok er det

fortsatt kun snakk om et begrenset program,

og foreløpig kun for øyeleger, men

det som er fint nå er at myndighetene

og det medisinske fakultetet ser ut til å

erkjenne at dette er et viktig område å

satse på. Sist nevnte jeg også at en øyelege

holdt på med en doktorgrad. Tatiana

Ghidirimschi avslutter nå sitt doktorgradsarbeid

relatert til synsrehabilitering

og disputerer til høsten. To forelesninger

er godkjent.

- Et annet område hvor det ser ut til

å skje noe nå, er forbedring av lokalitetene

for klinikken vi har etablert – det

nasjonale kompetansesenteret for synshemma.

Her har vi så langt kun hatt ett

rom til disposisjon. Det vi har jobbet oss

fram til, ser med andre ord ut til å være

etablert og varig. Etter hvert vil vi trolig

få mer plass. Dette også fordi de ønsker å

benytte vår klinikk i forbindelse med utdanning

og opplæring.

- Om utmerkelsen som årets internasjonale

optometrist vil kunne påvirke, er

ikke så godt å si. Vi har jobbet en del med

er å få laget en dokumentar om Moldova-arbeidet.

Vår dyktige informasjonsansvarlige

for www.hjelp-moldova.no, Kåre

Ness, har vært primus motor for dette.

Vi har hatt en freelance-journalist med på

flere turer til Moldova, men om dette blir

noe av, gjenstår å se. Men min utmerkelse

vil kanskje ha en positiv effekt?

Hans Bjørn Bakketeig har gjort en

utrolig innsats for å hjelpe vanskeligstilte

mennesker og samtidig fremme optometrien

internasjonalt. Avslutningsvis i talen

på kongressen i Chicago sa Hans Bjørn:

“Optometry has given me a lot of challenges,

good experiences and happy moments both in

my daily work in Norway and in Moldova.

I am proud to be an optometrist! Thank you

very much!”

Vi kan alle være stolte av å være optometrister,

men enda stoltere bør vi være

av vår kollega Hans Bjørn Bakketeig.

Som WCOs “International Optometrist

of the Year 2012” er han nå i en meget

liten og eksklusiv gruppe. Totalt er det

kun 20 personer som har mottatt denne

utmerkelsen. Noen kjente navn fra listen

over prisvinnere er professorene Henry

Hofsletter, Irvin M Borish, Tony Cullen og

Willard Bleything, og optometristene Tom

Little og Svein Hommerstad. NOF, SI og

Optikeren stiller seg i rekken av gratulanter!

8 Optikeren 5/2012


AIR OPTIX ® motvirker best

dannelse av belegg.

Det har vi belegg for å si.

CV/HW/AIRG/PA/120702/NO

AIR OPTIX® månedslinser er

utviklet for å gi enestående

komfort fra morgen til kveld.

Hele måneden. Derfor er

de produsert med vår unike

TriComfort TM -teknologi, som

bevarer fukt, har høy oksygengjennomtrengelighet

og motvirker dannelse av belegg. 1-3

Bevarer fukt

Motvirker belegg

Puster

Takket være plasmabehandlet overflate blir linsens

overflate slett og glatt og motvirker dermed at lipider

fra f. eks. sminke, hudkrem og tårefilm fester seg på linsen.

Faktum er at alle AIR OPTIX® månedslinser motvirker

dannelse av belegg bedre enn noen annen kontaktlinse

på markedet † . I tillegg gjør overflatebehandlingen at

fuktvinkelen blir lavere, noe som bidrar til bedre

gjenfukting og høyere komfort.

Hver gang kundene dine setter inn et par AIR OPTIX®

månedslinser, kan du stole på at TriComfort TM -teknologien

holder øynene sunne og friske hele dagen, uansett

synsfeil og livsstil. AIR OPTIX® månedslinser finnes for

døgnkontinuerlig bruk eller dagsbruk. De finnes for

myopi, hyperopi, astigmatisme og presbyopi gjennom

AIR OPTIX® AQUA Multifocal, det siste medlemmet

i AIR OPTIX®-familien.

4.5 2-ukerslinser

4.0

3.8

3.5

3.0

2.5

2.0

1.5

1.0

0.5

0

ACUVUE®

ADVANCE®

Utmerket motstand mot beleggdannelse 4

2.8

ACUVUE®

OASYS®

1.6

Lipidabsorbering etter bruk

1.3

Månedslinser

Mindre lipidbelegg

0.3 †† 0.09 ‡

PureVision® Biofinity® AIR OPTIX®

NIGHT & DAY®

AQUA

AIR OPTIX®

AQUA

Ved linsebruk i henhold til produsentens anbefalinger. AOSEPT® PLUS® brukes for rengjøring og desinfeksjon.

Angitte verdier er medianverdier.

AIR OPTIX® – Finnes for myopi, hyperopi, astigmatisme og presbyopi.

Referanser:

1. Nash W, Gabriel M, Mowrey-McKee M. A comparison of various silicone hydrogel lenses; lipid and protein deposition as a result of daily wear. Optom Vis Sci. 2010;87: E-abstract 105110.

2. In vitro measurement of contact angles on unworn lenses; significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, 2009.

3. In vitro measurements compared to high water content (>50%) hydrogel lenses; significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, 2008.

4. Nash W, Gabriel M,Mowrey-McKee M. A comparison of various silicone hydrogel lenses; lipid and protein deposition as a result of daily wear. Optom Vis Sci. 2010;87:E-abstract 105110.

† Compared to Biofinity,® PureVision,® ACUVUE® OASYS,® ACUVUE® ADVANCE® and Avaira® contact lenses.

†† Alle forskjeller mellom AIR OPTIX® NIGHT & DAY AQUA kontaktlinser og andre merker er statistisk kontrollert. p


Nyheter

Advancing Optometry

Worldwide

Dette var tittelen på WCOs konferanse i Chicago i slutten av juni.

Representanter fra optometri fra hele 22 land deltok. Hovedtema for

konferansen var optometrien som en viktig tilbyder av øyehelse og

hvordan profesjonen kan utvikles rundt om i verden til det beste

for verdens befolkning.

Tekst og foto: Anne Norvik Jervell

Høydepunktet på konferansen

Konferansens høydepunkt, i hvert fall

sett med norske øyne, var tildelingen av

utmerkelsen International Optometrist of

the Year 2012, til Hans Bjørn Bakketeig

fra lille Os i Norge. Etter at han ble tildelt

NOFs Samfunnspris i 2010 for sitt enorme

arbeid for befolkningen i Moldova,

bestemte NOFs styre å nominere han til

optometriens gjeveste utmerkelse. Juryen

lot seg imponere og da prisen ble delt ut

under konferansens åpningsseanse, var

hele salen rørt over takketalen til Hans

Bjørn. Talen lyste av engasjement for folket

i Moldova, men også en stolthet over

det å være optiker og hva han har fått til.

Og, Hans Bjørn har fått til mye! Du kan

lese mer om Hans Bjørn og hans enorme

arbeid på side 6.

Medlemskap i internasjonale

organisasjoner

Norge er medlem i ulike internasjonale

organisasjoner – Nordisk Optiker Råd

(NOR), European Council for Optometry

and Optics (ECOO) og World Council

of Optometry (WCO). For utviklingen

av optometrien i Norge har internasjonalt

engasjement vært vesentlige. WCO

arbeider for at optometrien skal få bred

internasjonal anerkjennelse og det er

naturlig nok også viktig for profesjonen

i Norge.

Konferansen ga en unik mulighet

til å overvære et utvalg av sesjoner som

sammenligner lands ulike måter å tilby

optometri på og høre om utfordringer og

suksesshistorier fra u- og i-land. Det var

paralleller med rent klinisk rettede foredrag

om glaukom, syn relatert til aldring

og diabetes og også gode muligheter for

å knytte kontakter med kollegaer fra hele

verden.

Hvem kan kalle seg

optometrist

Anerkjennelsen av optometrien, utdannelsen

som tilbys og dermed de faglige

kvalifikasjonene til optikerne er ulik

rundt om i verden. Derfor har det vært

viktig for WCO å enes om hva som er

minimumskravet for kompetanse for å

kunne kalle seg en optometrist og har

vedtatt følgende:

”The competencies required for individuals

to be able to call themselves optometrist are

broad competencies of dispensing, refracting,

prescribing and detection of disease/abnormality”.

Dette vil øke både befolkningen og

de ulike landenes styresmakters tillit til

profesjonen sa WCO-president Tone

Garaas-Maurdalen i sin åpningstale for

konferansen.

Det at World Health Organisation,

WHO, fornyet samarbeidsavtalen med

WCO, er også med på å vise verden at

optometri er viktig for å sikre nødvendig

øyehelse til verdens befolkningen. WCO

er dermed også optometriens felles talerør

til ulike land i hele verden.

Foredrag om globale

synsutfordringer

Ulike foredragsholdere snakket om og

diskuterte ulike situasjoner, utfordringer

og løsninger for optometrien i de ulike

deler av verden. Det er globalt sett mangel

på kvalifisert øyehelsepersonell og

mangel av riktig briller som er årsaken til

at 670 millioner mennesker er blinde eller

svaksynte og dermed ikke kan bidra

med sin arbeidskraft. Internasjonalt har

optometrien et ansvar for at mennesker i

hele verden får mulighetene til å se, hevdet

Peter Ackland, CEO for International

Agency for the Prevention of Blindness

(IAPB). Han sa at hele 10% av verdens

befolkning, har et synsproblem kun fordi

de ikke har tilgang til en skikkelig synsundersøkelse

og korreksjon. Dette gir et

stort tap av arbeidskraft. Han ønsker at

flere optikere rundt om i verden engasjerer

seg i deres arbeid.

Professor Kovin Naidoo (International

Center for Eyecare and Education

(ICEE)), sa i sitt innlegg at å utvikle og

bygge gode utdannelsesinstitusjoner og

skape karrieremuligheter, vil utvikle og

styrke optometrien i flere deler av verden.

I tråd med WCO sine tanker mener han

at man må øke antallet optikere globalt

samtidig som vi øker kompetansen til de

som allerede praktiserer faget. Dr Luigi

Bilotto (ICEE) snakket om viktigheten av,

og utfordringer rundt, det å bygge opp

utdannelse i land uten verken optometri

eller oftalmologi. Mangel på lærerkrefter

er vesentlig, og også Bilotto ønsker at

kompetente optikere skal gjøre en innsats

for å bygge opp utdanningsinstitusjoner

og klinikker i land med behov. Men han

la ikke skjul på at utenlandsopphold for

slike prosjekter ikke alltid er lett.

Det ble stadig nevnt at å bygge opp

optometri i land som ikke kan tilby noen

form for øyehelsetjeneste må gjøres i

samarbeid med landenes helsemyndigheter

for å kunne gi nødvendig varig og

bærekraftig synshjelp. Vesentlig er det

også parallelt å etablere helsesentre hvor

ferdigutdannede optikere kan tilby sin

kompetanse.

Clive Miller (CEO, Optometry Giving

Sight) benyttet anledningen til å takke

landene, inkludert Norge, som har bidratt

økonomisk til etablering av skoler

og klinikker rundt om i Afrika, Asia og

Latin-Amerika. Han viste at det nytter

å hjelpe ved å vise bilder fra blant annet

10 Optikeren 5/2012


Nyheter

Fra prisutdelingen: Ingunn Bakketeig, president i WCO Tone Garaas-Maurdalen og Hans Bjørn Bakketeig.

optometriskolen i Malawi som bransjen i

Norge har vært med å bygge opp hovedsakelig

gjennom Optometry Giving Sight

som søker mer engasjement for å kunne

hjelpe enda flere.

Mangel på øyehelsepersonell

og samhandling

Ofte tenker man at unødvendig blindhet

og svaksynthet som følge av mangel på

øyehelsepersonell og synskorrigerende

midler kun eksisterer i utviklingsland. Dr

Pete Kehoe var en av foredragsholderne

som satte fokus på samarbeid mellom

profesjonene innen synsfagfeltet for å

unngå unødvendig blindhet. Også i vestlige

land, og dermed også Norge, får ikke

alle optimal synshjelp fordi ikke helsesystemet

er utnyttet best mulig. Vi vet at

vi vil få en enorm økning i antall eldre i

befolkningen og ekstrem økning i livsstilsrelaterte

synsproblemer. Samhandling

blir viktig for å unngå unødvendig

synstap mente Dr Kehoe.

Må ta ansvar

Dr Lee Ball holdt et tankevekkende foredrag

rundt den ekstreme økningen av

tilfeller diabetes man har sett i USA (1,9

millioner nye tilfeller årlig) og hvordan

optikerne bør være med i oppfølging av

denne gruppen. Han mente at optikere

som førstelinje helsepersonell også må ta

et ansvar for å forbygge diabetes, ved å

snakke med pasienter som er i risikogruppen

for å utvikle sykdommen. Diabetes

har store helsemessige konsekvenser for

hele kroppen, ikke bare øynene. Han

mente at situasjonen er så alvorlig at om

man ikke får snudd trenden med stadig

økende antall med type-2 diabetes, kan

et hardt prøvet amerikansk helsesystem

bryte helt sammen. Han oppfordret oss til

å være med å gjøre en forskjell, for pasientene

våre og for samfunnet – det har

vi en unik mulighet og plikt til. Det ble

hevdet at amerikanere går mye oftere til

optikeren enn til sin fastlege og vår rolle

som førstelinjehelsepersonell er derfor

ekstra viktig også nettopp i forebygging

av ulike sykdommer.

Konferansen bød også på en omvisning

på imponerende Illinois Colleges of

Optometry etterfulgt av valget mellom

en forelesning om synsrelaterte neurologiske

sykdommer eller praktiske øvelser

på skolens velutstyrte lab, med dyktige

undervisere.

Du kan bidra

WCO er altså offisielt anerkjent av WHO

som en viktig samarbeidspartner for å

takle verdens store problem rundt unødvendig

blindhet og svaksynthet. I alle

deler av verden ser man nå at optikeren

er en uutnyttet resurs for å nå målet om

å redusere tallet på unødvendig blinde

og svaksynte til et minimum. Ønsker du

nye utfordringer finnes det mange muligheter

for å bidra med egen kompetanse,

enten i form av arbeid på øyeklinikker

rundt om i verden eller som lærer på en

nyetablert skole for optikere. Vi formidler

gjerne kontakt.

Treffes vi i Malaga i 2013

Neste års møte vil arrangeres parallelt

med European Academy of Optometry

and Optics og European Council of

Optometry and Optics sine arrangementer

i Malaga 18.-21. april 2013. Dette blir

dager spekket med optometri og her vil

norske optikere sammen med kollegaer

fra hele verden ha mulighet til å la seg

inspirere på ulike måter. Kan anbefales.

Optikeren 5/2012 11


Nyheter

Lommelegen anbefaler

kontaktlinser

Sjøgrens syndrom kan gi store problemer for den som har det.

En kvinne på 49 spør Lommelegen om råd. Øyelege Rim N. Alme

informerer blant annet om bandasjelinser.

Tekst: Hans Torvald Haugo

Briller kjøpt på Internett

”kan være farlige for

brukerne”

Den britiske forbrukerportalen

Which? mener at billige briller

kjøpt på Internett kan være farlige

for brukernes øyne.

Tekst: Inger Lewandowski

Kontaktlinsekunnskap

Optikere som får henvist pasienter fra

øyelege med spørsmål om å tilpasse lindrende

bandasjelinser får gode muligheter

til å vise sin faglighet. Tilpasning hos

Sjøgrenspasienter kan være en utfordring

da pasientgruppen har sammensatte

problemer.

God anamnese, grundig undersøkelse

og fornuftig oppfølgning er spesielt

viktig for denne pasientgruppen. Optikerens

evne til å forstå det komplette kliniske

bildet og å formidle dette for pasienten

er ekstra viktig. Bandasjelinser vil

ha sine fordeler og ulemper. God informasjon

i forkant plasserer forventningen

på rett hylle. Dette er viktig! Det vil være

vanskelig å få godt resultat hos alle via de

standardprodukter en normalt benytter.

Optikerens kunnskap er pasientens fordel!

Når en mottar henvisning fra samarbeidende

helsepersonell er det ekstra

viktig å gi tilbakemeldinger, gjerne via

epikriser. Disse skal være nøkterne og

informative for å gi et inntrykk av valg i

forhold til kontaktlinsebruken. Ofte vil

det være naturlig å sende en epikrise når

endelig kontaktlinsebruk er valgt, eventuelt

at kontaktlinsebruk er oppgitt.

Mange muligheter – flere løsninger

Øyelege Rim N. Alme hos Lommelegen.

no gir ulike råd i forhold til Sjøgrenspasienten:

Ytterligere utredning hos øyelege,

gode øyedråper, gelebeskyttelse, øyesalve,

dekkende briller og eventuelt bandasjelinser.

Som hun korrekt beskriver

kan bandasjelinser forhindre uttørking.

Sammen med dette nevner hun Blephasteam

som en mulighet. Blephasteam

er en ”fuktbrille” som brukes for å øke

temperatur og fuktighet rundt øynene.

Teknikken gir noe av den samme effekten

som bruk av ”varm klut”.

Pasienten beskriver problemer med tørre

øyne over flere år og bruk av Artelac øyedråper

flere ganger om dagen. Øyelege

har sagt at det er nedsatt Schirmers test,

dårlig fordeling av tårevæsken over øyet

og nedsatt blunkefrekvens. Det er tatt ulike

prøver for å kunne sette diagnose på

Sjøgren, men tester indikerer ikke dette.

Dette er en av sykdommens utfordringer:

vanskeligheten med å sette diagnosen.

Det er ikke bare diagnosen som kan

være en utfordring i forhold til Sjøgren.

Oppfølgning av denne pasientgruppen

virker å være utfordrende også. Da symptomer

og plager endres, nytteverdien av

ulike tiltak varierer og pasientene søker

råd og hjelp hos flere, kreves det klar

kommunikasjon fra helsepersonellets

side. Optikere møter ofte disse pasientene

og bør avklare klart hva de kan og

ikke kan gjøre for den enkelte pasient.

Linker:

Lommelegen.no:

http://lommelegen.no/

legesvar/%C3%B8yeplager-vedsj%C3%B8grens-syndrom

Blephasteam:

http://www.blephasteam.com/home.htm

Norsk Helseinformatikk:

http://nhi.no/sykdommer/muskel-skjelett/

giktsykdommer/sjogrens-syndrom-3185.

html

15 av 36 briller som ble kjøpt av forskerne

fra 13 Intenett-tilbydere bestod ikke testen

som ble gjort av optikere. Av disse 15

var det 10 som ikke tilfredsstilte kravene i

British standard.

Brillene ble bestilt fra 13 populære Internettsider

i en enkel og tre komplekse

brillestyrker, inklusiv varifokale glass. Eksperter

fant at fire briller ”var spesielt bekymringsfulle”

mens fem av brillene med

varifokale glass fikk betegnelsen ”potensielt

farlige”. Ett par varifokale til en pris

av ca 680 kroner kjøpt hos Goggles4U

fikk karakteren ”ekstremt farlige”. Ekspertene

sa at gal styrke kombinert med

forskjellige høyder på de optiske sentrene

etter all sannsynlighet ville ha ført til hodepine

og vondt i øynene, i tillegg til at

brillene var utrygge å kjøre med.

I stedet for å spørre kundene om flere

målinger, ble det rapportert at Internettbutikkene

anslo hvor pupillene skulle

være, noe som, hvis det viste seg å være

feil, kunne være utrygt for brukeren ved

bilkjøring eller i trapper.

Av brillene med enkel styrke, fikk åtte

av ni ”godkjent” i testen, mens ett par

som hadde feil styrke, ikke bestod. Alle

de andre som ikke bestod testen, hadde

mer komplekse styrker i glassene. Forskerne

konkluderte med at det å kjøpe

enklere brillestyrker online synes å være

greit, mens de ville advare folk mot å

kjøpe briller med mer komplekse glass på

Internett.

Kilde: optometry.co.uk

12 Optikeren 5/2012


Impression ® EyeLT

Vi har gjort det umulige

mulig!

voice.as

Uten EyeLT

Med EyeLT:

opptil 25% bedre ytelse i nærdelen

Nye Impression ® EyeLT gir for

første gang mulighet for ulike

cylindriske data for avstand

og nær.

• Merkbare forbedringer ved alle

astigmatiske brillesedler

• Betydelige forbedringer i 23% av

alle ordre

• Unngå avvik i akseretning med

opp til 9°

• Unngå feil i cylinderverdi på

opptil 0,5D

FANTASTISK! JEG SER VIRKELIG BEDRE MED MINE

NYE PROGRESSIVE GLASS. ARBEIDET HAR BLITT

MYE MER MORO.

Bruk Impression ® Consulting Tool

for å overbevise kundene dine!

Eva Kracker, grafisk designer, Berlin


Nyheter

I kø for øyehjelp

Øyepoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold har ikke kapasitet til å gi

alle pasienter innkalling innen den fristen de selv har satt. 2400 står

i kø for øyehjelp. Pågangen av nye pasienter gir utfordringer, forteller

klinikksjef Per Olav Dale i en pressemelding. Sykehuset har meldt tre

avvik til Fylkeslegen, der manglende innkalling ved øyeavdelingen

kan ha ført til redusert syn for pasientene.

Tekst og foto: Hans Torvald Haugo

Alvorlig situasjon

Klinikksjef Dale sier at situasjonen er

svært beklagelig. Det jobbes for å øke

kapasiteten og å løse arbeidsoppgavene

på en mer effektiv måte ved avdelingen.

Ventelistene gjennomgås for å finne de

pasientene det haster mest med. - Vi ønsker

å starte kveldspoliklinikker hvor pasienter

med overskredet frist får vurdert

sin tilstand på nytt. I tillegg øker vi bemanningen

av både sykepleiere og leger

fremover, sier Dale.

Stopp i diabetesscreening

Sykehuset i Vestfold er et av få sykehus

som har tilbud om screening av diabetisk

netthinnesykdom. Inntak av nye diabetespasienter

uten reelt behandlingsbehov

stoppes fra nå av. Pasienter sykehuset

ikke tar i mot, må fortsette oppfølgning

hos øyelege eller fastlege.

Privatpraktiserende øyelege Hjalmar

Broch reagerer på dette i en oppfølgningsartikkel

i Tønsbergs Blad. Han

forteller avisen at det kun er få år siden

øyeavdelingen sterkt oppfordret alle privatpraktiserende

øyeleger i Vestfold til å

legge ned denne type pasientoppfølgning.

Øyeavdelingen ved sykehuset ønsket

å ta hånd om masseundersøkelsene

(screeningen) av denne pasientgruppen

selv.

Broch forteller at flere av øyelegene i

Vestfold fulgte denne oppfordringen, pasientene

ble overført til avdelingen. Etter

oppslaget i Tønsbergs Blad har Broch fått

henvendelser fra pasienter som forteller

at de har ventet opptil 3 år på en time

for diabetesundersøkelse i det offentlige

systemet. Pågangen av disse tyder på at

avdelingens kapasitetsutfordring ikke er

av ny dato.

Hjalmar Broch etterlyser bedre samarbeid

mellom øyeavdelingen og de

privatpraktiserende øyelegene. Han

sier også at optikerne er en viktig ressursgruppe,

som gjennom mange år har

skaffet seg betydelig kompetanse på øyehelse.

Broch poengterer også at optikere

har henvisningsrett til øyelege.

Optikere er en ressurs

Optiker BSc Erik Robertstad eier og driver

klinikk i Tønsberg. Han har hatt pasienter

som har måttet arbeide iherdig for

å få konsultasjon for diabetesoppfølgning

ved øyeavdelingen i byen. - Jeg vil starte

med å si at alle diabetikere uten diabetes

retinopati, burde kunne screenes utenfor

sykehuset. Det ville gi en umiddelbar effekt

slik at sykehuset kan følge opp de

pasientene som har diabetes retinopati,

og som også ofte har komplikasjoner, sier

Robertstad.

Har ikke øyelegene kapasitet, vil det

finnes optikere de kan samarbeide med

som har, fortsetter Robertstad. Han viser

til en slik modell i Harstad, der en øyelege

og optikere med funduskamera og

tilgang til diagnostiske medikamenter,

jobber innen en shared care-modell. Rent

faglig mener han at optikere som jevnlig

oppdaterer sin kunnskap vil kunne håndtere

et slikt samarbeid for flere pasientgrupper

enn bare diabetes.

Robertstad har god kunnskap om

det engelske systemet der optikere avlaster

øyelegene blant annet med screening

av diabetespasienter. I England har

helsepersonell med spesiell kompetanse

offentlige takster for å ta bilder og følge

opp diabetespasienter. Dette skjer i nettverk

der flere klinikere følger opp andres

vurderinger. Systemet er regnet som godt

og sikkert for pasienten. – Dette er et system

som ville fungert godt i et land som

Norge der både teknologien, kunnskapen

og viljen er på plass hos optikerne, sier

Robertstad.

Utfordringer i kø

Norge har et robust helsevesen. På grunn

av en økende andel eldre i befolkningen

vil fremtiden by på utfordringer, også

innen øyehelse. Anslag viser at andelen

mellom 71 og 75 år vil øke med 76% de

neste 18 årene. Det er i denne aldersgruppen

mange trenger helsehjelp i forhold til

AMD, katarakt og glaukom.

Leder i Norsk Øyelegeforening, Alexander

Skau forteller i et intervju i Ocular

Surgery News at øyelegekapasiteten er

sprengt slik den er nå. Det er ikke rom for

å håndtere et økende antall eldre.

Øyelegeforeningen har arbeidet med

tall og fakta som underbygger deres ønske

om flere øyeleger i tiden fremover.

De mener det er behov for styrket utdanningstakt.

Skau er sikker på at foreningens

innsats vil skape rom for mer

satsning på menneskelige ressurser og en

mer effektiv planlegging for å takle fremtidige

utfordringer.

Skau nevner ulike intravitreale injeksjoner

som en ny type behandling som

opptar mye av øyelegenes tid. Det har

vært en stor økning av denne typen behandling

de siste 5 årene. Denne trenden

vil fortsette. Nye behandlingsmetoder

opptar kapasitet og skaper ventetid for

andre pasientgrupper, sier Skau.

Skau nevner også optikere: Diskusjoner

på om deres rolle bør utvides utover

synsundersøkelse og forskrivning av briller

og kontaktlinser har pågått i årevis.

Selv om optikere kan kompensere for

mangelen på øyeleger i de kommende

årene, har øyeleger en forsiktig holdning

til delegering av medisinske oppgaver og

ansvar, forteller Skau i artikkelen.

- For øyeblikket har ikke optikere

lov til å gjøre medisinske undersøkelser,

glaukomoppfølging eller annet som tradisjonelt

gjøres av leger. Imidlertid har

optometristudiet endret seg. De blir mer

14 Optikeren 5/2012


Nyheter

og mer medisinsk utdannet. De ser på

Storbritannia og USA og ønsker å være

mer involvert i øyehelse. Det er grensen

der vi må møte dem til slutt, sier Skau.

Leder i Norges Optikerforbund, Anne

Jervell, mener det er på høy tid at aktørene

innen øyehelse setter seg ned og i

fellesskap ser på mulighetene for å bedre

øyepasientenes situasjon. - Det at optometri

og oftalmologi er to autonome fag

innen øyehelse, burde være en styrke og

ikke en ulempe i arbeidet med å forme

fremtidige samarbeidsformer som virkelig

er til nytte for pasientene, sier Jervell.

Hun ser ikke like dystert på fremtiden for

landets øyepasienter som Skau. – Myndighetene

har store muligheter til å påvirke

fremtidig pasienthåndtering i både

førstelinjen og spesialhelsetjenesten. Ved

å anerkjenne optikers kompetanse og

derved skape bedre klima for pasientnyttig

samarbeid på tvers av profesjoner,

har myndighetene gode muligheter for å

skape en god hverdag for flere med synsrelaterte

utfordringer, sier Jervell.

Situasjonen i Vestfold er ikke unik.

Myndighetene har selv sagt at det vil bli

utfordringer for helsevesenet når antall

eldre stiger. Det viktigste i denne sammenhengen

er at den store økningen i

antallet eldre ikke er skikkelig i gang. Utfordringene

i Vestfold og resten av landet

vil øke voldsomt på. Dagens situasjon er

mer et resultat av nye behandlingsmetoder

som opptar stor kapasitet ved øyeavdelingene.

Om noen år kan vi begynne å

regne ut antall eldre i tillegg til dette. Da

vil helsevesenet bli satt på prøve.

Optiker BSc Erik Robertstad har møtt mennesker som har hatt problemer med å komme videre i

behandlingssystemet etter at optiker har funnet årsaken til synsproblemene og henvist for utredning

og behandling av øyelege. Noen har fått synstap som følge av dette.

Optikeren 5/2012 15


Nyheter

Derfor får for tidlig fødte

dårlig syn

På nettstedet videnskap.dk er en dansk studie referert. Studien

viser at årsaken til nedsatt syn hos ekstremt tidlig fødte barn ofte

er hjerneskader.

Tekst: Therese Backe Martiniussen

Det er kjent at for tidlig fødte barn har

økt risiko for å få dårlig syn. Tidligere

har man trodd at det skyldes skader på

netthinnen. Carina Slidsborg fra øyeavdelingen

på Glostrup Hospital forteller at

deres undersøkelser viser at disse barna

ofte har nedsatt syn på grunn av en hjerneskade.

Hun har dette som en del av

sin doktorgradstudie i samarbeid med

Rigshospitalet. Resultatene er publisert i

det amerikanske tidsskriftet Archives of

Ophthalmology.

Ideen til studien fikk hun etter grundig

gjennomgang av litteratur med fokus

på studier av skader på netthinnen. Hjerneskader

ble ikke omtalt som en alternativ

forklaring. Øyeleger vurderer heller

ikke hjerneskade som årsak, med mindre

netthinneskader er utelukket.

262 for tidlig fødte barn ble undersøkt.

De ble født i perioden 2004-2006.

Barna ble kalt inn til en undersøkelse på

Glostrup Hospital. Foreldrene fylte ut

skjemaer om hvordan barna klarte seg

både motorisk, mentalt og i kommunikasjon

med andre. Et spedbarn regnes

som for tidlig født dersom det kommer til

verden mellom uke 23 og 28. Et normalt

svangerskap varer i 40 uker. For tidlig

fødte er i risikogruppen for å få mange alvorlige

lidelser slik som infeksjoner, hjerneblødninger,

lungeproblemer og også

netthinneskader.

Slidsborg kom frem til oppsiktsvekkende

resultater som blant annet viser

at hjerneskade er en viktig risiko. Både

netthinneskader og hjerneskader øker risikoen

for dårlig syn, forteller hun. Barna

kan godt ha begge problemer, men hjerneskader

virker å ha størst betydning.

Det var en del av foreldrene som

droppet ut av undersøkelsen. Syv av ni

ikke-deltagende barn hadde hjerneskade

som primær diagnose, ifølge det landsdekkende

synsregisteret. I pasientregisteret

var de ofte oppført med diagnoser

relatert til nevrologisk skade, sier Slidsborg.

Det er ikke noen landsomfattende

retningslinjer for hvordan for tidlig fødte

barn skal følges opp. Slidsborg etterlyser

et slikt system slik at barnet følges bedre

opp og klarer seg bedre når det kommer

i barnehage. Personalet bør kjenne til

barnets historikk slik at unormal adferd

og motoriske problemer kan fanges opp.

Slike barn vil for eksempel ofte kollidere

med ting. De vil ha problemer med å

finne en bestemt leke eller kjenne igjen

bokstaver.

– Slike barn faller i dag mellom alle

stoler. Mange vet ikke hva som fører til

problemene. Noen av dem risikerer å få

en feildiagnose eller at foreldre og myndigheter

flytter rundt på dem fordi man

ikke vet hva man skal gjøre, sier Slidsborg.

Barna bør følges opp av barnelege,

øyelege og nevropsykolog. I Skottland

har man gode erfaringer med slik oppfølging,

avslutter Slidsborg.

Kilde: www.videnskap.dk

ADHD og syn

Tekst: Therese Backe Martiniussen

En nylig publisert artikkel i New York

Times om ADHD har ført til at mange

psykiatere og psykologer uttaler seg om

bruken av Ritalin som behandling. I artikkelen

”Ritalin Gone Wrong,” foreslår

Dr. Sroufe muligheten for at Ritalin

ikke er en langsiktig løsning på problemet

ADHD. Ifølge Dr. Tod Davis, en adferdsoptometrist

og synsterapiekspert, er

denne vurderingen i stor grad nøyaktig.

”ADHD er en kompleks sak,” hevder

Dr. Davis. ”Tankegangen i Dr. Sroufes artikkel

er at vi ikke skal behandle et komplekst

problem så enkelt som å behandle

det med en pille. Det bør være andre tiltak

i tillegg. Dr. Sroufe nevner at bruken

av Ritalin har økt med en faktor på tjue

siden stoffet ble FDA-godkjent for 30 år

siden. Han setter spørsmålstegn ved om

forekomsten av sykdommen har økt så

mye. Bare av denne grunn er det grunn til

å tro at over-diagnostisering har skjedd,

sier han. På spørsmål om hvordan overdiagnose

kan ha oppstått, viser Dr. Davis

til synsproblemer som for eksempel konvergens

insuffisiens. ”Mange synsproblemer

kan føre til ADHD-lignende symptomer,

og konvergens insuffisiens er en

av dem” forteller Davis. Eksperter anslår

at et av 20 barn lider av konvergens insuffisiens.

Men en forskningsstudie utført i

2000 av forskere i San Diego, fant at barn

med ADHD hadde tre ganger høyere

forekomst av konvergens insuffisiens enn

det som var forventet hos barn som kom

inn fra gaten”, ifølge Dr. David B. Granet

av Shiley Eye Center.

Denne sammenhengen kan bety at

noen feildiagnoser av ADHD kan forekomme,

bemerker Dr. Davis, og anbefaler

en grundig synsundersøkelse hos en

kvalifisert optometrist for å få en ”second

opinion ” hvis barnet har blitt diagnostisert

med ADHD. Barnet kan ha et synsproblem

som er enkelt å korrigere, men

som kan gi ADHD-lignende symptomer.

Ifølge Centers for Disease Control and

Prevention, har 5,4 millioner barn i alderen

5-17 blitt diagnostisert med ADHD

siden 2007. Besøk DavisVisionTherapy.

com for mer informasjon, pasientskjemaene

og kontaktinformasjon.

Kilde: FreePressRelease.com

Foto: stock.xchng

16 Optikeren 5/2012


OPTI-FREE ® EverMoist ® er nå OPTI-FREE ® PureMoist ®

Nå finnes det en bedre måte å gi

16 timers fuktighet på. 1, 2

NyTT

NaVN!

OPTI-FREE ® PureMoist ® alt-i-ett desinfeksjonsvæske

· Med HydraGlyde ® Moisture Matrix, en banebrytende fuktgivende teknologi

utviklet for å holde dagens avanserte linser fuktige hele dagen.

· Fjerner proteinbelegg og reduserer lipidbelegg.

· Gir komfort og fukt fra linsene settes inn til de tas ut.

· Inneholder desinfiseringsmidlene POLYQUAD ® og ALDOX ® med EDTA.

Stol på at linsene dine holder ut like lenge som du gjør.

Tlf. 32 77 11 33

1. Data on file, Alcon Research Ltd. 2. Lally J, Ketelson H, Borazjani R, et al. A new lens care solution provides moisture and comfort

with today’s CLs. Optician. 2011. Tilgjengelig på: http://business.highbeam.com/410120/article-1G1-252396346/new-lenscaresolution-provides-moisture-and-comfort.

Tilknyttet 1. juni 2011.

More moisture by design

CV/LC/OFPM/120615/NO


Nyheter

Kaffe er bra!

Tekst: Therese Backe Martiniussen

Synsrelatert humor

Forskere ved University of Tokyo, School

of Medicine har vist for første gang at

inntak av koffein i betydelig grad kan øke

øyets evne til å produsere tårer. Dette er

et funn som kan forbedre behandlingen

av tørt-øye-syndrom. Denne øyelidelsen

rammer rundt fire millioner mennesker

på 50 år og eldre i USA. For mange er

tørt-øye-syndrom bare ubehagelig og irriterende,

men for andre eskalerer det til

en synstruende sykdom. Alle de 78 deltakerne

i den nye studien produserte vesentlig

flere tårer etter inntak av koffein

enn etter å ha tatt en placebo. Studien er

tilgjengelig i Ophthalmology, Journal of

American Academy of Ophthalmology.

Tørt-øye-syndrom innebærer feilfunksjon

av tåreproduksjon, kvaliteten av

tårer, og/eller frekvensen av fordamping

fra overflaten av øyet. Alle kan oppleve

tørre øyne, men det er mer vanlig blant

kvinner. Symptomer kan inkludere sandfølelse,

kløe eller brennende fornemmelser

samt overdreven produksjon av slim.

Forskerteamet ved Reiko Arita, MD,

PhD, var motivert av en tidligere studie

som hadde vist en redusert risiko for tørt

øye i koffeinbrukere: 13 prosent av brukerne

hadde syndromet sammenlignet

med nesten 17 prosent av ikke-brukerne.

Teamet visste at koffein var egnet til å

stimulere tårekjertler, siden det er kjent

for å øke andre sekreter, som for eksempel

spytt og fordøyelsesenzymer. De visste

også at folk reagerer ulikt på koffein,

så i studien analyserte de deltakernes

DNA-prøver for to genetiske varianter

som spiller en viktige roller i koffeinmetabolismen.

Tåreproduksjonen viste seg

å være høyere i forsøkspersonene som

hadde de to genetiske variasjonene.

”Hvis dette bekreftes av andre studier,

bør våre funn på koffein være nyttig i

behandlingen av tørt-øye-syndrom,” sier

Dr. Arita.

Forsøkspersonene ble delt inn i to

grupper: en fikk koffein tabletter i den

første økten, og en placebo i den andre

økten, mens rekkefølgen ble reversert for

den andre gruppen. Tårevolumet ble målt

innen 45 minutter etter inntak av tablettene.

Alle økter fant sted mellom klokken

10 og middag, en tid på dagen da tåreproduksjonen

vanligvis er stabil. Ingen

pasienter visste om de fikk koffein eller

placebo. Alle avsto fra koffeinbruk for

seks dager før hver økt og brukte ingen

medikamenter under øktene. For å være

kvalifisert for studiet måtte pasientene

være fri for høyt blodtrykk, tørt-øye-syndrom,

allergier som påvirker øyet, grønn

stær og andre øyesykdommer og tilstander

som kan forstyrre tåreproduksjonen.

Tørre øyne kan være svært ubehagelig

og påvirker synet. Det er viktig å kontakte

øyehelsepersonell dersom man har

symptomer ettersom avanserte tilfeller

kan forårsake øyeskader og permanente

synsproblemer. Nåværende behandlingsalternativer

spenner fra enkle varme

kompresser, øyelokkvasking og kunstige

tårer til medisiner og punktale plugger.

Kilde: opoint.com

Foto: stock.xchng

18 Optikeren 5/2012


Solbeskyttelse: Ja

UV-blokkerende linser: Ja

Fornøyde kunder: Ja

Det er økt bevissthet rundt problemene med UV-stråling –

osonlaget svekkes – og derfor behøver vi UV-beskyttelse.

Akkurat som på huden akkumuleres UV-skadene i øyet

og kan føre til en mengde ulike tilstander som pinguecula,

pterygium og kortikal katarakt. 1

Også for

skjeve

hornhinner

Flere og flere kunder vil beskytte øynene sine 2 og det er her

du kan hjelpe til – ved å anbefale ACUVUE ® -linser. Det er det

eneste store linsemerket som blokkerer mer enn 98 % av

UVB-strålene og 85 % av UVA-strålene som standard for

hele sortimentet. 3

Derfor kan du gi kundene dine en optimal UV-beskyttelse,

hvor enn de befinner seg og uansett vær.

Kundene dine beskytter huden. Du kan hjelpe dem å beskytte øynene sine.

UV-blokkerende linser erstatter ikke UV-blokkerende solbriller ettersom de ikke dekker hele øyet og området rundt øyet.

1. A Special Issue: Ultraviolet Radiation and Its Effects on the Eye. Eye & Contact Lens (2011); 37(4): 167 – 272. 2. UV Consumer Insights Survey, November 2011, online questionnaire with 18-45 year-old soft CL wearers (UK, n=400; Poland, n=300) and CL considerers (Poland, n=302). 3. JJVC data on file 2011.

ACUVUE ® , SEE WHAT COULD BE ® , 1-DAY ACUVUE ® TruEye ® , 1-DAY ACUVUE ® MOIST ® , ACUVUE ® OASYS ® , ACUVUE ® ADVANCE ® , HYDRACLEAR ® og LACREON ® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2012.


Nyheter

Økt risiko ved døgnbruk

Tekst: Therese Backe Martiniussen

Ikke forstyrr!

Tekst: Gaute Mohn Jenssen

Selv om kontaktlinser kan være et attraktivt

og praktisk alternativ til briller, advarer

noen professorer ved University of South

Florida om en økt risiko for hornhinneinfeksjoner

ved bruk av kontaktlinser. Selv

om alle tre typer linser - engangs, daglig

og døgnlinser er FDA-godkjente hevder

professor og optiker Bruce Anderson at

bruk av langtidslinser kan føre til potensielle

medisinske spørsmål. Disse problemene,

sier han, kunne vært unngått dersom

brukerne er klar over de potensielle

komplikasjonene. Endagslinser er tryggest

å bruke fordi de blir kastet etter en

dags bruk og dette eliminerer risikoen for

å utvikle en hornhinneinfeksjon. ”Jeg er

imot øvrige linser,” sier han. ”Engangslinser

har lavest risiko på markedet”. Hvis

linser blir brukt for lenge kan kontaktlinsen

begrense mengden av oksygen som

når øynene, og kan muligens føre til en

hornhinneinfeksjon.

Dr. Charles Slonim, USF-professor

og øyelege, sier at studenter er mer utsatt

for å gjøre disse feilene på grunn av sine

stramme budsjetter og uvilje mot å kaste

noe som ”fremdeles fungerer.” Han sammenlignet

utløpsdatoen for en kontaktlinse

med en engangs barberhøvel. ”Folk

bruker ofte barberhøvler til et punkt der

de ikke kan brukes lenger - de kastes ut

når de skjærer deg,” sier han. ”Da vet du

de ikke lenger er gode. Du har ikke den

muligheten med linser. Når du kommer

til et punkt der det gjør vondt, kan

det være for sent”. Og komplikasjoner

oppstår, selv om det bare er hos en liten

brøkdel av linsebrukere.

Slonim forteller om en pasient som

behandles på Carol og Frank Morsani

Center for Advanced Healthcare. Hun

våknet opp en morgen med enorme

smerter i det venstre øyet etter å ha sovet

med sine døgnlinser. Linsene hindret

oksygen i å nå øynene hennes, hevder

Slonim. Pasienten utviklet blodkar som

vokste ifra det hvite i øyet og inn mot

sentrum. Hun trenger nå en hornhinnetransplantasjon.

”Selv om hennes syn

kan forbedres med transplantasjon, vil

det alltid være svekket,” forteller han.

Selv med oksygenpermeable linser er oksygennivået

som når øynene relativt lavt,

hevder professoren. ”Det er ingen tvil om

at de er trygge,” sier Slonim. ”Men hver

kveld du sover med dem på øyet, jo høyere

er risikoen for hornhinneinfeksjon.

Pass på at du følger produsentens og

optikerens anbefalinger, og kast linsene

etter angitt brukstid. Dersom linsen skal

settes på øyet igjen, skal den være rengjort

skikkelig. Dette er gode råd fra leverandørene.

De understreker at kontaktlinser

er helt trygt og en flott erstatning

for kirurgi eller briller, så lenge de brukes

med forsiktighet og stelles på riktig måte.

Kilde:

The Oracle, University of South Florida

En førerhundbruker i Sogn og Fjordane

falt over en murkant og havnet på sykehus

da en annen hund kom for å leke

med førerhunden. Det alvorligste er ikke

å bli forstyrret, men at det kan oppstå farlige

situasjoner når førerhunden og brukeren

mister konsentrasjonen.

Dette meldte TV2-nyhetene i følge

et nyhetsbrev fra Norges Blindeforbund

som kom i forbindelse med førhundens

dag 25. april.

Nedslående statistikk

90% av førerhundbrukerne opplever å bli

forstyrret av personer som henvender seg

til hunden når den er på jobb.

56% opplever å bli forstyrret minst en

gang i uka.

80% opplever at hunden blir forstyrret

eller angrepet av andre hunder.

100% mener at førerhunden er viktig

for å være aktiv.

Dette viser resultatene etter en spørreundersøkelse

utført av opinionsbyrået

Ipsos MMI.

Liker klapping

Førerhunder liker som hunder flest å bli

klappet og klødd, men kanskje ikke når

de er i arbeid. Du må gjerne henvende

deg til førerhundbrukeren, men ikke til

en førerhund som er i arbeid. For å illustrere

dette alvorlige budskapet på en

humoristisk måte kan du klikke deg inn

på www.ikkeforstyrr.no å se på filmsnutten

som blindeforbundet har laget.

Informasjonsleder Kristin Ruud i

Norges Blindeforbund sier at man trenger

å nå ut til hele befolkningen med en

vennlig anmodning om å ta hensyn og

ikke forstyrre en førerhund som er i arbeid.

Og når førerhunden har selen på er

den i arbeid! Optikerens lesere bør være

spesielt opptatt av å bidra til å spre budskapet

samt å informere om den nevnte

filmsnutten.

Kilde: Norges Blindeforbund «nyhetsbrev.

blindeforbudnet.no»

Foto: Scandinavian Stock Photo

20 Optikeren 5/2012


Maksimalt syn for dine kunder

Minimal anstrengelse for deg

ACUVUE ® BRAND CONTACT LENSES FOR ASTIGMATISM

ACUVUE ® Contact Lenses for ASTIGMATISM er de eneste toriske linsene

med ASD-design (Accelerated Stabilisation Design). Designen sørger for

at linsene justeres hver gang man blinker, slik at man ser klart og tydelig

uansett hvordan hodet eller øynene beveger seg. 1,2 Kontaktlinsene er

dessuten lette å tilpasse. Du sparer tid og kundene dine oppnår større

skarphet og like godt syn som med briller. 3

Vi hjelper deg til fornøyde kunder.

Snakk med din ACUVUE ® Account Manager

hvis du vil vite mer.

1. Chamberlain P et al. Fluctuation In Visual Acuity During Soft Toric Contact Lens Wear. Optom Vis Sci 2011; 88: E534-538. 2. McIlraith R et al.

Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. Cont Lens Ant Eye 2010; 33:23-26. 3. Sulley A et al. A Multi-centre Study of

Astigmatic Non-users of Soft Toric Contact Lenses. BCLA Poster presentation 2011. ACUVUE ® ,1-DAY ACUVUE ® MOIST ® , ACUVUE ® OASYS ® ,

HYDRACLEAR ® , LACREON ® og SEE WHAT COULD BE ® er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2012.

KONTAKTLINSER FOR ASTIGMATISME, LETTE å TILPASSE


Nyheter

Jo større desto bedre?

Kjempeblekkspruten er den nålevende skapningen på jorda som har

de største øynene. De kan bli opptil 30 cm i diameter, omtrent på

størrelse med en solid middagstallerken.

Tekst: Gaute Mohn Jenssen

Hvorfor?

Forskere har undret seg over hvorfor

kjempeblekkspruten har så store øyne.

Ei gruppe biologer ved Duke University i

USA mener at de nå har svaret kan forskning.no

meddele.

Kjempeblekkspruten er et yndet måltid

for spermhvaler. Spermhvalen, som er

den største av tannhvalene, kan bli opptil

20 meter lang. De benytter seg av en raffinert

metode for å få seg en kjempeblekksprut

til middag.

Sonar

Spermhvalen jakter på kjempeblekkspruten

ved hjelp av ekkolokalisering. Hvalen

sender ut en fokusert stråle av høyfrekvente

klikkelyder og får informasjon

om hvor byttet befinner seg ved å lytte til

ekkoet som kommer tilbake. Da hjelper

det ikke så mye at blekkspruten lever på

store dyp, inntil 1000 meter, hvor det normalt

er vanskelig å bli sett på grunn av

lite lys. For å kunne bedre sine forsvarsmuligheter

mener de nevnte forskerne

at tannhvalenes finurlige jakt har drevet

evolusjonen mot dagens gigantøyne.

Kjempeblekkspruten er døv for hvalens

ekkolokalisering og har derfor bare synet

å stole på.

Misforhold og selvlysende alger

I forhold til kroppsstørrelsen er kjempeblekksprutens

øyne mye større enn hos

andre dyr. En sverdfisk er omtrent på

samme størrelse som blekkspruten, men

har øyne med en diameter på 7 – 8 cm. At

blekksprutens øyne har en diameter som

er opptil tre ganger så stor og et volum

som er ca. 27 ganger større har ytterligere

pirret forskernes nysgjerrighet.

Matematiske modeller som tar hensyn

til blant annet lysmengde og klarhet

i vannet på de store dypene hvor blekksprutene

oppholder seg, viser at de har et

ekstremt godt mørkesyn. I kjølvannet til

hvalene virvles det opp svakt selvlysende

alger. Selv om det svake lyset fra algene

både blir absorbert og spredd i vannet

før det når blekksprutens øyne kan lyset

ses av kjempeblekkspruten på opptil 120

meters avstand. Forskerne mener at dette

kan gi kjempeblekkspruten en sjanse til å

planlegge sin flukt.

Kilde:

forskning.no/artikler/2012/mars/316461/

print

Språkspalte

Korreksjon av

astigmatisme

med sylindereller

cylinderglass?

Når vi korrigerer astigmatisme bruker vi

et glass som bryter lyset mer i én retning

enn i en annen, og dette er i prinsippet

et glass som har sylinderform. På norsk

skrives ordet sylinderglass med s, men

stadig vekk så ser vi at det på norsk også

skrives cylinder, noe som kanskje skyldes

at mye av litteraturen vi forholder oss til

er på engelsk.

Videre viser et søk på internett at sylinder

gjerne forkortes til cyl når det gjelder

sylinderangivelser på brillesedler. Andre

angivelser på brilleseddelen er også

ofte basert på engelske ord, og eksempler

på dette er forkortelsen for sfærisk styrke,

sph, og angivelse av sylinderglassets akseretning,

axe eller axis. Det ser likevel ut

til å være større variasjon når det gjelder

disse angivelsene, for både sf og akse

forekommer stadig. Hva som er årsaken

til at disse forkortelsene bare delvis har

kommet seg gjennom fornorsking kjenner

jeg ikke til. For øvrig kan det bemerkes

at forkortelser av denne typen ord

egentlig skal ende med punktum, selv

om akkurat dette er sjelden å se på brillesedler.

Ettersom mange optometriske

begreper virker mystiske for publikum er

det uansett positivt å se at mange optometriske

bedrifter og kjeder forklarer på

internettsidene sine hva verdiene på brilleseddelen

betyr og hvordan brilleseddelen

skal leses.

For Optikerens språkspalte – send

gjerne inn kommentarer og innspill til redaksjonen@optikerforbund.no.

Ellen Svarverud, førsteamanuensis/optiker,

Høgskolen i Buskerud

Kjempeblekksprut som angriper en undervannsbåt

Foto: Yay Micro

22 Optikeren 5/2012


CV/GE/ABGE/PA/120801/NO

Vi bytter navn!

Alcon og CIBA VISION blir ett.

Vårt nye navn er Alcon.

Gjennom sammenslåingen av Alcon og CIBA VISION samles all vår kunnskap og erfaring i ett

globalt selskap. Vårt felles navn er Alcon.

Vi fortsetter å tilby markedets bredeste utvalg av kontaktlinser, linsevæsker og andre produkter

for alle aldre, synsfeil og behov. Sammenslåingen gir også større muligheter for å utvikle innovative

løsninger på morgendagens problemer.

Logoen til CIBA VISION kommer til å være på enkelte produkter i en overgangsperiode, men vi

er ett selskap fra og med nå. Sammen for syns skyld. Les mer på www.cibavision.no.

© 2012 Novartis


Nyheter

Noen eldre bilførere

distraheres oftere

Eldre bilførere som anslås å være i høyrisikogruppen på en

datasynstest, har oftere kjøreproblemer relatert til forstyrrelser i bilen,

slår en studie i Optometry and Vision Science fast.

Tekst: Inger Lewandowski

Eldre førere som har nedsatte resultater

på en ”Useful Field of View” (UFOV)-

test, gjør flere kjørefeil når de distraheres,

anslår studien som er ledet av Joanne

M. Wood ved Queensland University of

Technology, Australia.

Studien

Studien omfattet 92 bilførere med en

gjennomsnittsalder på 74 år, som deltok

i en UFOV-test på en datamaskin. ”Useful

Field of View” defineres som ”området

som en person kan få informasjon fra ved

et eneste blikk uten å bevege hodet eller

øyet”. Tidligere forskning viser at bilførere

med nedsatt UFOV er mer utsatt for

å ha problemer i kompliserte kjøresituasjoner

og har en økt ulykkesrisiko.

I studien deltok bilførerne etter

UFOV-testen i en tre runders kjøretest på

en avstengt bane. I to av rundene ble det

testet med syns- og lydforstyrrelser inne i

bilen. Disse bestod av enkle matteoppgaver

som ble presentert på en videoskjerm

eller i en høyttaler.

Resultater

Resultatene viste at bilførere som hadde

nedsatte resultater på UFOV-testen,

som oftest også hadde problemer med

kjøretesten i forhold til både syns- og

lydforstyrrelser. De brukte også lengre

tid på kjøretesten. Spesielt hadde bilførerne

som skåret lavere på ”selektiv

oppmerksomhet”-deltesten i UFOV-testen,

nedsatte resultater på kjøretesten når

de ble forstyrret.

Motsatt hadde eldre førere som gjorde

det bedre på den selektive oppmerksomhetstesten,

bedre resultater generelt

sett på kjøretesten, til tross for forstyrrelsene.

Forstyrrelser er ulykkesrisiko

Tidligere forskning har vist at UFOV-testen

er svært effektiv i å forutse ulykkesrisiko

blant eldre voksne, med eller uten

synsproblemer. Den nye studien antyder

at forstyrrelser er en viktig årsak til kjøreproblemer

og ulykkesrisiko.

”Våre resultater har viktige konsekvenser

for utformingen av bilhjelpemidler,

som GPS og mobiltelefoner”, skriver

dr. Wood og hennes medforfattere. ”Effekten

av forstyrrelser blir verre når kjøreomgivelsene

blir mer komplekse. ”

Forskerne mener at eldre førere med

dårligere resultater på UFOV-testen bør

advares mot risikoen for økte kjørefeil –

og kanskje spesielt anbefales å minimere

forstyrrelsene når de kjører.

Kilde: newswise.com

Optometry an Vision Science: Drivers with

limited ”Useful Field fo View” should avoid

in-car distractions

Forstyrrelser som GPS og mobiltelefoner kan

være en ulykkesrisiko for personer som skårer

lavt på UFOV-testen. Foto: stock.xchng

24 Optikeren 5/2012


Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge.

Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no/jobb

ser du deg om etter ny jobb?

SpecSaverS Søker partnere

Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 73 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere

dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av

markedsføring og regnskap, og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede brukes

for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Denne gang er vi ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk, som har

litt ekstra “sans” og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen.

kontakt oss:

Kontakt Line Wadsten på telefon 926 18 322 eller

via e-post: rekruttering@no.specsavers.com


Nyheter

Selvkjørende bil for alle –

også blinde

Google har utviklet en selvkjørende bil, egentlig en patentert Toyota

Prius, som svinger, gir gass og stopper ved hjelp av kameraer, radarog

laserbaserte sensorer koblet til GPS. Noen tror at det vil bli mange

flere selvkjørende biler om noen år – ikke bare for blinde og svaksynte.

Tekst: Inger Lewandowski

På www.lydogbilde.no kan man med selvsyn

se hvordan blinde Steve Mahan sitter

bak rattet i Google-bilen, som tar han på

en liten rundtur i nærområdet i Morgan

Hill i California. Teknikken ble for første

gang testet i 2010, og testbilen har nå

kjørt drøyt 320.000 kilometer for egen

maskin uten uhell. For sikkerhets skyld

sitter bilførere med alle sanser i behold

med i bilen. I et nødsfall kan disse gripe

inn. Bilen er utstyrt med videokameraer,

radarsensorer, laser-avstandsmålere og

kartteknologi for å oppfatte andre biler

og trafikkflyt. Den kan bestemme rutealternativ

og foreta veivalg.

På filmen ser vi hvordan bilen med

Steve Mahan navigerer fram til en drivein-restaurant

med en halv meters nøyaktighet.

Google betegner dette som et

gjennombrudd for teknologien og har

stor tro på at selvkjørende biler vil bli

en del av fremtidens biltransport. Det er

ifølge en artikkel i VG både myndigheter,

forskere, utstyrsleverandører til bilindustrien

og bilprodusenter enige om.

Færre trafikkulykker

Forskningen og utviklingen av disse

bilene drives fram av et ønske om å redusere

trafikkulykker. Robotforsker og

professor Sebastian Thrun ved Standford

University mener at teknologien kan redusere

antallet ulykker med så mye som

50 prosent. Men også miljøet og fremkommeligheten

vil vinne på at bilene kan

legge seg i et tog for eksempel på motorveien

til og fra jobben.

Det opplyses om at mange selskaper

og myndigheter forsker på selvstyrende

biler. Blant annet pågår det forskning

i EU som norske forskningsinstitutter

(blant andre SINTEF) deltar i.

Problemer og muligheter

Den amerikanske delstaten Nevada har

allerede godkjent bruken av selvkjørende

biler på offentlige veier, og der er det nå

bestemt at myndighetene skal begynne

å utarbeide et trafikkregelverk for disse

bilene. En rekke spørsmål dukker opp:

Hvem skal holdes ansvarlig dersom en

selvkjørende bil er involvert i en ulykke?

Vil en selvkjørende bils programvare

”ofre” egne passasjerer fremfor å kjøre på

andre mennesker i en ulykkessituasjon?

Visjonen er at en skal kunne taste inn

adressen i en slags Google Maps, trykke

på en stor, rød knapp og vips så kjører bilen

av sted. Spørsmålet er om bilgale folk

vil være villige til å gi fra seg rattet. I alle

fall er det ingen tvil om at en selvkjørende

bil vil være et unikt hjelpemiddel for blinde

og svaksynt.

Allerede i dag kan jo vanlige biler

finne parkeringsplass, måle størrelsen og

lukeparkere på egen hånd, mens cruisekontrollen

måler avstand til bilen foran.

Kilder:

vg.no/bil-og-motor, www.idg.no/computerworld

og www.lydogbilde.no/nyheter/blindmann-i-selvkjorende-google-bil

Hittil har det vært kun ett problem for Googles

selvkjørende bil; den kjører 100% korrekt i

forhold til fartsgrensene – det gjør få andre!

Foto: stock.xchng

26 Optikeren 5/2012


Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med nesten

100 butikker. Hos oss møtes du av medarbeidere med høy kompetanse og

serviceinnstilling som hjelper deg å finne din individuelle løsning blant vårt

kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdens ledende

varemerker og leverandører. Synsam inngår i Synsam Nordic med over 380

butikker og en omsetning på SEKm 3000.

>

Dyktige optikere og butikksjefer

søkes til synsam

synsam vokser og vi er stadig på jakt etter dyktige optikere og butikksjefer.

Er du opptatt av faglig utvikling, det å finne gode løsninger for kunden, samt å jobbe med et spennende

produktsortiment? – Da kan det være at det er akkurat deg vi er på jakt etter.

send oss gjerne en åpen søknad.

Du er velkommen til å søke

på våre utlyste stillinger:

• Optiker – Synsam Drecker Optikk Tromsø

• Optiker – Synsam Brillemakeren på Bekkestua i Bærum

• Optiker – Synsam Tasta i Stavanger

• Optiker – Brillehuset Valentinlyst Synsam i Trondheim

• Optiker – Synsam Vinterbro

• Butikksjef – Synsam Skedsmo

synsam satser på kompetanse og

godt arbeidsmiljø, og vi kan tilby:

• Spennende jobb i en kjede som stadig

vokser og videreutvikler seg

• Faglig og personlig utvikling

• Godt og sosialt miljø

• Konkurransedyktige betingelser

og gode personalordninger

Fullstendige utlysninger finner du på www.synsam.no/jobb

Har du spørsmål om jobb i Synsam er du velkommen til å ta kontakt med vår HR-manager

Gjertrud Lian på telefon 23 00 05 64. Du kan også kontakte oss per mail: firmapost@synsam.com


Artikkel

Ny behandling gir håp

for RP-rammede

Etter de første lovende forsøkene med elektrostimulering av øyet

mot øyesykdommen Retinitis Pigmentosa (RP), skal forsøkene nå

intensiveres. Ett av forsøkslandene kan bli Norge.

Tekst: Kristin Ruud - Foto: Jarle Tidemann

Denne artikkelen stod første gang på trykk

i Norges Blindeforbunds blad “Alt om

Syn”, nummer 2, 2012. Den gjengis her

med tillatelse fra Norges Blindeforbund og

artikkelforfatteren.

Det er ved universitetet i Tübingen i Tyskland

at forsøkene med elektrostimulering,

som har vist seg så lovende, har vært

gjennomført. Norges Blindeforbund har

bevilget støtte gjennom forskningsfondet

til at behandlingen skal kunne prøves ut

i Norge fra høsten. Nå mangler bare det

endelige «ja» fra forskningsetisk komité.

– Dette er en lovende behandling

som vi håper å kunne prøve i Norge, sier

dr. Josephine Prener Holtan ved øyeavdelingen

på Oslo universitetssykehus Ullevål.

Optimisme

Den første studien med elektrostimulering

av øyet ble gjennomført i Tübingen,

med svært godt resultat. Av 24 pasienter

fikk åtte pasienter placebo, åtte fikk lav

styrke på elektrostimuleringen og like

mange fikk moderat styrke på elektrostimuleringen.

Det var de åtte pasientene

som fikk moderat styrke som rapporterte

om et markant forbedret synsfelt, forteller

Professor Barbara Willhelm ved det tyske

universitetet. Det gjennomføres nå en ny

og større studie i Tübingen, samtidig som

det skal startes forsøk i Tyskland, Hong

Kong, England, Danmark og sannsynligvis

Norge.

– Jeg har hatt RP i mange år og fulgt

tett med på hva som skjer innenfor forskningen

på min sykdom. I flere år har

forskerne snakket om stimulering av øyet

med strøm. Nå ser det endelig ut til å bli

en realitet, sier Unn Ljøner Hagen, som

er i Tübingen for å se på den nye behandlingen.

– Det var spennende å prøve hvordan det

var å få behandling. Og selv om det var

litt uvant, er det absolutt noe jeg kunne

levd med, hvis det betydde at synet bedret

seg, legger hun til.

Strøm på øyet

Behandlingen går ut på å stimulere øyet

med strøm. En elektrode festes til pasientens

tinning, mens en veldig tynn

sølvtråd legges langs vipperoten inntil

øyet. Sølvtråden henger i et stativ som

holder det hele på plass. Hver pasient må

ha tilpasset riktig strømstyrke til sitt syn.

Denne prosessen må skje i mørket, og

er tidkrevende. Når riktig strømstyrke er

etablert, blir øyet stimulert i 30 minutter.

Slik det ser ut nå, skal behandlingen skje

én gang i uken. Etter ca seks uker merker

pasienten bedring. Det er også målt

objektivt at synet har blitt bedre gjennom

elektroretinografi (ERG).

– Det kan se ut som behandlingen vekker

“Det kan se ut som behandlingen vekker til

live celler i øyet som vi har trodd var døde.”

Professor Barbara Wilhelm.

28 Optikeren 5/2012


Artikkel

Lovende forsøk med elektrostimulering av

øyet mot øyesykdommen RP, vekker stor

interesse fra blant annet norske øyeleger.

Johanna Pach ved universitetet i Tübingen

viser Josephine Prener Holtan (t.v.) ved Oslo

universitetssykehus hvordan brillen som brukes

til elektrosimulering virker.

til live celler i øyet som vi har trodd var

døde. Vi kan ennå ikke forklare hvorfor

det skjer, men det er svært lovende, sier

professor Willhelm.

Spennende høst

Øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus

Ullevål går nå en spennende tid

i møte. Dr. Prener Holtan forteller at de

håper å kunne starte forsøk med elektrostimulering

i forbindelse med RP allerede

til høsten.

– Det vil da være snakk om å ta inn

ti pasienter til behandling, under tett

oppfølging av oss på Ullevål, sier Prener

Holtan, som er den som skal gjennomføre

forsøkene i Oslo, hvis søknaden til

forskningsetisk komité blir godkjent.

Pasientene som blir plukket ut til å

delta på forsøket ved Ullevål, er pasienter

som allerede er registrert ved sykehusets

øyeregister. Alle som er registrert der, og

som oppfyller kriteriene for elektrostimulering,

vil få tilbud om å delta i forsøket.

Av dem som får tilbudet, og takker ja, vil

ti personer bli trukket ut til å prøve den

nye behandlingsformen.

FAKTARAMME

Retinitis pigmentosa

Retinitis pigmentosa (RP) er fellesbetegnelsen

for en rekke, i hovedsak arvelige

netthinnesykdommer som gir sterk synshemning

i form av innsnevret synsfelt eller

blindhet. RP er blant de hyppigste årsakene

til alvorlig nedsatt syn hos barn og

yngre voksne. Man antar at om lag 1500

personer i Norge har RP.

RP-rammede Unn Ljøner Hagen synes det var

spennende å prøve den nye behandlingsmetoden.

Når riktig strømstyrke er etablert, blir

øyet stimulert i 30 minutter.

Optikeren 5/2012 29


Artikkel

Kvalitetsregister over arvelige

netthinnesykdommer

Et kvalitetsregister over arvelige netthinnesykdommer ble opprettet i 2003 av

Dr. Med Ragnheiður Bragadóttir. Målet var å samle informasjon om pasienter med

arvelige netthinnesykdommer og registrere deres informasjon i et samlet register.

Tekst og foto: Dr. Josephine Prener Holtan, Øyeavdelingen, Oslo Universitets sykehus, Ullevål (jospre@ous-hf.no)

Denne artikkelen stod første gang på trykk

i RP-nytt, nummer 2, 2012. Den gjengis

her med tillatelse fra RP-nytt og artikkelforfatteren.

Hvordan foregår det

Bakgrunnen for dette arbeidet var både

å gjøre det mulig å finne tilbake til pasientene

hvis det skulle komme nye behandlingsformer

og å kartlegge arvelige

netthinnesykdommer.

Alle pasienter med en arvelig netthinnesykdom

som undersøkes på øyeavdelingen

ved Oslo Universitets sykehus,

tilbys å være med i registeret. Etter

mottagelse av skriftlig samtykke, tildeles

pasienten et nummer i registeret. Dette

nummeret noteres et separat sted så vi

kan finne tilbake til pasienten. Ingen

persondata oppføres i registret. Kun

fagpersonell med direkte involvering

i registeret har adgang til det. Om hver

pasient noteres det blant annet; mor og

fars fødselskommune, hvilke symptomer

pasienten har, om det er andre i familien

med sykdommen, pasientens målte syn,

om det har blitt gjort elektroretinografi

(ERG), genetisk screeningsresultat og om

det er tatt vidvinkelfoto av netthinnen.

Hva vet vi om dem i registeret

I november 2011 ble det gjort en opptelling

av registeret. Vi hadde da 424 registrerte

pasienter med 22 forskjellige

diagnoser. Av dem hadde 278 Retinitis

pigmentosa (bilde 1), 27 Stargardts sykdom,

16 Bests sykdom, 19 Lebers congenital

amaurosis, 12 tapp-stav dystrofi,

13 Ushers syndrom, 6 Bardet-Biedl syndrom,

resten hadde mer sjeldne arvelige

netthinnesykdommer.

Genetisk screening blir gjort på Asper

Ophthalmics laboratorie. Her blir DNA

undersøkt for kjente mutasjoner som

forårsaker arvelige netthinnesykdommer.

Dette blir gjort ved hjelp av en mutasjonschip.

Ved oppsummering av våre resultater

kunne vi se at 69% av alle i registeret

hadde blitt genetisk screenet. Av dem

har vi funnet en kjent mutasjon hos 42%.

Denne fordeling er ikke lik for alle sykdommene.

Ved Retinitis pigmentosa ble

det kun funnet kjente mutasjoner hos

37%, og hos størstedelen av dem med autosomal

recessiv sykdom (sykdom i begge

genpar) ble det kun funnet en mutasjon

i det ene genpar. Dette betyr at disse

pasienter fortsatt har en ukjent mutasjon.

Ved Stargardts sykdom har vi funnet

kjente mutasjoner i 93%, Bests sykdom

100%, Usher syndrom 64% og Lebers

congenital amaurosis 22%.

Hva er fremtiden for registeret

Vi arbeider hele tiden med å utvide vår

viten om arvelige netthinnesykdommer. I

mai 2011 fikk vi Europas første Optomap

200tx, som er det første vidvinkelkameraet

med autofluorescence. Det gir oss

en helt ny type bilder med 200 graders

vinkel og en funksjon som heter autofluorescence

(bilde 2). Bildene er gråtonet

hvor svært mørke områder er områder

hvor netthinnen ikke fungerer og de lysere

områder er områder med funksjon.

Vi får på den måten, i ett enkelt bilde, et

overblikk over hvilke deler av netthinnen

som fungerer. Denne informasjonen

kan vi bruke til å klassifisere phenotypen

(hvordan sykdommen avspeiler sig i den

enkelte pasient). Per i dag har ca 250 pasienter

fra registeret fått tatt disse bildene.

Neste skritt er å utvide vår genetiske

viten om hver enkelt pasient (genotypen).

Sekvensering blir gjort av genetikere som

i en lang og vanskelig prosess gjennomgår

genet for mutasjoner. Dette har inntil

nå vært en dyr og vanskelig prosess, men

også her er det en kraftig utvikling. Snart

vil det forhåpentligvis både være mulig

og prismessig overkommelig å få DNA

undersøkt med en metode som kalles

”High Throughput Sequencing”.

Med en utvidet phenotype-genotype

klassifisering vil vår forståelse av disse

sykdommene og mulighet for behandling

øke. Vi arbeider tett med forskere

i andre land. Vi følger de kliniske studiene

med genterapi, transkorneal elektrostimulasjon,

retinale implantasjoner

og andre studier som foregår. Hvis vi har

all informasjonen om pasientene registrert

sammen med en grundig phenotype

klassifisering, kan vi enkelt finne den informasjonen

vi trenger hvis muligheten

til å delta i kliniske forsøk skulle oppstå.

Hvordan kan pasienter med arvelige

netthinnesykdommer være med?

Vi oppfordrer alle med en arvelig netthinnesykdom

til å bli registrert i kvalitetsregisteret.

Pasienter som ønsker å være med i

registret bør henvises via egen fastlege,

optiker eller øyelege til øyeavdelingen på

Oslo Universitets sykehus. Pasienter som

er i registeret og ønsker å få tatt bilder

med vidvinkelkameraet som en del av

prosjektet i klassifisering av phenotype,

kan gjerne ta kontakt med artikkelforfatteren.

30 Optikeren 5/2012


Artikkelforfatteren

Josephine Prener

Holten til høyre.

(Bildet ble tatt da

Morten C. Moe og

Josephine Prener

begge fikk et oppmuntringsstipend

fra RP-foreningen,

Morten C. Moe for

sitt arbeid med retinale

stamceller og

Josephine Prener

for sitt arbeid med

oppbygging av

pasientregister på

OUS, Ullevål.

Foto: Bernt Elde

Bruker du

www.optikerne.no?

Bilde 1. Vidvinkelfoto

av netthinnen

til en pasient med

retinitis pigmentosa

tatt med et

Optomap 200tx

instrument.

Bilde 2. Vidvinkel

autofluorescence

netthinnebilde av

en pasient med

retinitis pigmentosa

tatt med et

Optomap 200tx

instrument.

- På jobben har jeg i flere år benyttet NOFs

nettside som startside. Etter å ha sjekket dagens

“optikernyhet” har standardprosedyren

vært å åpne C)optikks intranett.

Hege Steffensen gikk ut fra høgskolen på

Kongsberg i 1995. Hege arbeidet først som

optiker i klinisk praksis for Brilleland i Stavanger

i tre år. Siden 1998 har hun hovedsakelig

arbeidet som fagperson og optiker på leverandørsiden.

Først for Rodenstock Norge AS og

deretter for C)optikk. I slutten av juni 2012 reiste

Hege til Singapore. Her kommer hun blant

annet til å jobbe med en masteroppgave om

ledelse innen norsk optometri.

- På NOFs nettsider sjekker jeg først og

fremst det som er lagt ut av nyheter. Synes

nyhetsutleggingen har blitt veldig bra. Supert

med en kort introduksjon på forsiden, og mer

utfyllende stoff for den som ønsker å vite mer.

“Klikker” nesten alltid på “Les mer” og sjekker

også hyperlinkene i nyhetene. Søker ofte

opp tidligere nyheter, og “klikker” meg av og

til over til Optikeren. Min hovedkontakt med

norsk optometri mens jeg er i Singapore vil

selvfølgelig være via www.optikerne.no.

På www.optikerne.no kan du lese nyheter

om optikervirksomhet, synsproblematikk og

det meste som skjer innen faget og bransjen.

Nettsiden er også en viktig informasjonskanal

for Norges Optikerforbund. Tidsskriftet Optikeren

legges ut i fulltekst på egen side. Her

kan en søke opp tidligere publiserte artikler og

stoff.

For å komme inn på medlemssidene kreves

det medlemskap i NOF. Passord kan fås

ved henvendelse til NOFs administrasjon. På

medlemssidene finner du blant annet en detaljert

aktivitetskalender, egnes nettsider for kjøp

og salg, et stillingsmarked, og mange nyttige

skjemaer, lover, regler, prosedyrer og kliniske

retningslinjer.


Artikkel

Bruk av toriske

kontaktlinser i hverdagen

Tilpassingen av myke toriske linser blir mer vellykket dersom man

fokuserer på dagligdagse situasjoner i konsultasjonsrommet. Dr. Kurt

Moody og Ella Ewens har sammen med tre linsetilpassere sett på

tilpassing av myke toriske linser og evaluering av slike linser i praksis.

Tekst og foto: Kurt Moody og Ella Ewens

Denne artikkelen er tidligere publisert i

Contact Lens Spectrum og deretter i Optician

(2012; 243 6354: 14-16) med overskriften

“The real world of toric contact

lens wear”. Artikkelens utarbeidelse og

oversettelse er støttet av Johnson & Johnson

Vision Care.

Ca. en tredjedel av potensielle kontaktlinsebrukere

har behov for astigmatismekorreksjon,

i henhold til en ny analyse av

11 624 brilleresepter. 1 Young og kolleger

fastslo at 47 prosent av brukerne har klinisk

signifikant astigmatisme (≥ 0,75 D)

på minst ett øye. Når det gjelder myopi

er forekomsten enda høyere – 55 prosent

på minst ett øye. Prosentandelen av

mennesker som har større grad av astigmatisme

(≥ 1,00 D), er lavere, men likevel

signifikant, med en prevalens på 31,8

prosent på minst ett øye og 15 prosent på

begge øyne.

Selv om trendene for tilpassing av

myke toriske linser ser ut til å nærme seg

prevalensen, viser bransjedata at kun en

av fem (20 prosent) tilpassinger av myke

kontaktlinser i Storbritannia i 2011 var

av toriske linser 2 . På verdensbasis viser

trenddata at det skrives ut en større andel

slike resepter, og at mer enn 35 prosent

av alle myke kontaktlinser som tilpasses,

er myke toriske linser 3 . Det er mulig

at linsetilpasserne som svarer på denne

undersøkelsen, har større interesse for

kontaktlinser og har lettere for å skrive

ut toriske linser. Dette er likevel lite i forhold

til potensialet, dersom alle personer

med astigmatisme blir fullkorrigert. Dette

kan delvis skyldes at pasientene ikke er

klar over at det finnes kontaktlinser som

korrigerer astigmatisme. Ian Cameron, en

optometrist med praksis i Edinburgh, sier

følgende: “Personer med astigmatisme

blir ofte fortalt at de aldri kan bruke kontaktlinser

– og ingenting gjør meg gladere

enn når jeg hører dette! Selvfølgelig kan

de det, og det er ikke så mye vanskeligere

enn å tilpasse sfæriske linser. De blir

overlykkelige over å høre at de nå kan

bli ”kurert”, du fremstår som en helt, og

de vil være lojale mot deg for alltid – en

vinn-vinn-situasjon!”.

Personer med astigmatisme har en

tendens til å være overrepresentert blant

såkalte dropouts, 4 noe som viser at dårlig

syn som følge av ukorrigert astigmatisme

er en medvirkende faktor til at folk slutter

med kontaktlinser 5-7 . Det at så mange

velger å slutte med kontaktlinser, er en

stor bekymring for linsetilpasserne. Forskning

viser at antallet frafalne brukere i

Storbritannia i 2011 kan være så mange

som 2,4 millioner, og dette er et høyt tall

sett i lys av at antallet nåværende kon-

Figur 1: I hverdagen kan endringer av hodestillingen

by på utfordringer for brukere av

myke toriske linser. Foto: Stock.xchng

32 Optikeren 5/2012


Artikkel

Figur 2. VANT-tavlen (Visual Acuity Near Toric) for testing av dynamisk syn hos brukere av myke toriske linser.

taktlinsebrukere er så vidt i overkant av

3,6 millioner 8 .

Keith Tempany, en optiker og linsetilpasser

fra Broadstone, mener at vellykket

tilpassing av toriske linser er viktig ikke

bare for at pasienten skal bli tilfreds, men

også for praksisen. “Hvis dine astigmatismepasienter

er fornøyde, er sjansen

større for at praksisen din blir en suksess!

Toriske linser har blitt mye bedre de siste

årene. De er mer reproduserbare enn

noen gang før: tynnere, mer stabile og

tilfører mer oksygen til hornhinnen,” sier

han.

Den Birmingham-baserte optometristen

Preete Kumar pekte også på det

store utvalget av toriske styrker som er

tilgjengelig, og de mange valgmulighetene

med hensyn til design, modalitet og

materialer i den nåværende porteføljen

av myke toriske kontaktlinser.

Likevel er det ennå utfordringer når

det gjelder vellykket linsetilpassing av

pasienter med astigmatisme. En ny studie

viser at linsetilpasserens vurdering

av stabiliseringen til myke toriske linser

i konsultasjonsrommet ikke stemmer så

godt overens med linsestabiliseringen i

pasientens hverdag 9 . Dette tilsvarer det

en annen gruppe forfattere kom frem til

ved tilpassing av presbyope. Woods et al 10

rapporterte at pasientens modalitetspreferanser

endret seg avhengig av hvilke

oppgaver de utførte i hverdagen – alt fra

bruk av mobiltelefon til oppgaver i dårlig

lys og kjøring om natten. De konkluderte

med at ”det sannsynligvis ikke er

så lurt å forvente vellykket linsetilpassing

utelukkende basert på synsskarpheten

i konsultasjonsrommet”. Og det er vel

egentlig ikke så overraskende. Konsultasjonsrommet,

med den statiske tavlen

med høy kontrast som pasienten ser på

i primærposisjon, er en ekstremt kunstig

setting. Utenfor konsultasjonsrommet

må pasienten takle varierende lysforhold,

mange ulike grader av kontrast og spatialfrekvenser,

og ikke minst, en verden i

bevegelse.

Øyebevegelsene og endringene av

hodestilling som kreves for å fungere i

denne verdenen, gir brukere av myke

toriske linser visse utfordringer. Avhengig

av linsedesignen kan effekten av

tyngdekraft, øyelokksvektorer og blunkekraft

forårsake uforutsigbare grader av

rotasjon. Når en person holder hodet på

skrå, påvirker for eksempel tyngdekraften

linsen på en annen måte enn når hodet

holdes helt rett (figur 1).

Linser med ballast er primært avhengige

av tyngdekraften for å være stabile, og

disse er spesielt utsatt for rotasjon når

hodet holdes på skrå. Studier har vist at

alle linser roterer ved endring av kroppseller

hodestilling. Graden av rotasjon

varierer imidlertid mye mellom de ulike

linsedesignene. Linser med prismeballast

kan rotere så mye som 30 grader når

hodet vippes 90 grader, mens linser med

flere stabilitetspunkter som skal redusere

effekten av tyngdekraften (Accelerated

Stabilisation-design, ASD), roterer kun

11 grader 11 . Rotasjonsstabiliteten til toriske

design varierer også med blikkretningen:

den gjennomsnittlige endringen varierte

fra 3 grader (for ASD) til 9,5 grader

(for enkelte prismeballastede linser) 12 .

Selv om linsens rotasjonsretning varierer

med blikkretningen, vil ikke dette påvirke

synet.

Store øyebevegelser, for eksempel

øyebevegelsen som kreves for å se i bakspeilet

på en bil og så raskt tilbake på veien

igjen, kan også ha en dramatisk innvirkning

på kreftene som virker på linsen.

ASD-linser har vist seg å stabilisere bedre

Optikeren 5/2012 33


Artikkel

enn prismeballastede linser ved oppgaver

som krever store øyebevegelser 12 . Ved

testing i forbindelse med en rekke ulike

oppgaver – tilvenning, lesing, visuelt søk

og store øyebevegelser – var ASD-designen

mest stabil.

Påvirkning ved rotasjon av myke

toriske linser

Problemet med uønsket rotasjon av myke

toriske linser er at den fører til en forbigående

redusert synsskarphet som er plagsom

for brukeren. Under normale aktiviteter

kan synet variere fra 6/5 til 6/9 til 6/6

når en torisk linse roterer med endringer

i blikkretning.

“Varierende syn kan være et problem,”

sier Cameron. “De fleste får klart syn på

et eller annet tidspunkt når de går med

toriske linser. Problemet er at det kan forsvinne

ved blunking eller øyebevegelser,

noe som gjør at synet av og til er varierende

og andre ganger klart.” Linsetilpasserne

antar kanskje at sportsaktiviteter

eller andre svært aktive oppgaver utgjør

det største problemet for brukere av toriske

linser. Ofte kan imidlertid synsvariasjoner

i forbindelse arbeidsaktiviteter

utgjøre det største problemet. “Bruk av

datamaskin og andre aktiviteter som kan

føre til uttørking av linsene, kan endre tilpasningsegenskapene,

og dermed synet,

på en måte som ikke forekommer med

sfæriske linser,” sa Cameron. Tempany sa

seg enig i at ”dagligdagse aktiviteter som

sport, bruk av skjermer (spesielt små detaljer

og regneark) og opphold i biler med

klimaanlegg, kan være utfordrende for

synet”. “Det å ligge på sofaen eller drive

med mindre ekstreme sportsaktiviteter

som yoga og pilates, kan også gå ut over

synet ved bruk av myke toriske linser,” tilføyde

Kumar.

Så hvordan kan vi vurdere linsestabiliteten

på en bedre måte i konsultasjonsrommet,

før brukeren har vært gjennom

flere par med prøvelinser? Ett alternativ

er å få pasienten til å foreta mer naturlige

øye- og hodebevegelser, i stedet for

bare å stirre rett frem på Snellen-tavlen.

Tempany forklarer sin teknikk, som går ut

på å finne ut hvilke aktiviteter kundene

utfører i hverdagen og forsøke å gjenskape

disse i konsultasjonsrommet. “Det

kan være jeg ber kundene om å se på en

dataskjerm i konsultasjonsrommet for

å undersøke synet, eller på mobiltelefonen

for å kontrollere hvordan de ser når

de sjekker sms og e-post. Jeg foretrekker

også at pasientene tester linsene på veien

før jeg vurderer tilpassingen, så jeg pleier

å sende dem ut på en femten minutters

spasertur.”

Kumar spør alltid pasientene om

hvordan de selv opplever synet før hun

kontrollerer det. “Jeg ber dem gradere synet

på en skala fra 1 til 10. Det er svært

viktig å ta med det subjektive aspektet, og

å spørre pasientene om bokstavene hele

tiden er stabile når de ser på tavlen.”

En annen rask og enkel test er å presentere

nærvisustavlen liggende. I nesten

alle tilfeller vil man legge hodet på

skakke for å se på noe som er skrevet på

siden. Testing av synsskarpheten i denne

stillingen er en god indikasjon på hvor

mye av synsskarpheten som går tapt når

linsen roterer under vanlige gjøremål, for

eksempel når man ligger på sofaen og ser

på TV, når man sikter inn en golfball, eller

når en mekaniker kikker under en bil.

Myke toriske linser vil rotere i slike tilfeller,

men linsetilpasseren må prøve å finne

linser som roterer så lite som mulig. Og

vel så viktig er det at de roterer tilbake

igjen når brukeren returnerer til primærposisjonen.

Teknikker i praksis

En gruppe forskere fra universitetet i

Manchester utviklet en ny tavle for å

vurdere nærvisus hos brukere av myke

toriske linser. VANT-tavlen (Visual Acuity

Near Toric) er ment å fungere som et

praktisk verktøy for å teste dynamisk syn

i praksisen. Den består av en sentral, fargekodet

logMAR-tavle og åtte perifere

bokstavsymboler på en hvit bakgrunn

som måler 60 cm x 40 cm (figur 2). Hvis

man ser på de horisontale og diagonale

symbolene fra logMAR-tavlens sentrale

del, skapes det en versjonsbevegelse på

ca. 40 grader, mens de vertikale symbolene

skaper en versjonsbevegelse på

ca. 25 grader. Under testing med denne

tavlen ble det påvist at de horisontale og

vertikale versjonsbevegelsene forårsaker

mindre grad av forskyvning enn det man

tradisjonelt har trodd. Dette kan forklare

hvorfor de tradisjonelle instruksjonene

om å ”se opp, se ned, se til venstre, se til

høyre” ikke nødvendigvis kan brukes til å

forutsi suksess med myke toriske linser.

Denne forskningen viste at de fire diagonale

øyebevegelsene (f.eks. opp og til

høyre) ga den mest signifikante linserotasjonen.

Dette stemmer godt overens

med tilbakemeldinger fra våre pasienter

om problemer ved oppgaver som krever

denne typen versjonsbevegelser.

I en studie der man kun så på diagonale

versjonsbevegelser, ble 35 forsøkspersoner

(68 øyne) tilpasset med fire typer

myke toriske linser i tilfeldig rekkefølge 9 .

Etter en tilvenningsperiode på fem minutter

ble synsskarpheten målt med en

standard logMAR-avstandstavle med

høy kontrast og lav kontrast, og det ble

i tillegg foretatt standardvurderingar av

sentrering, bevegelse og hornhinnedekning

ved bruk av en fempoengskala. Forsøkspersonene

ble bedt om å se på et diagonalt

symbol i hjørnet på VANT-tavlen,

og deretter ble de bedt om å se tilbake

til senter av tavlen og lese den minste

linjen de kunne se klart. Forskerne registrerte

rotasjonen (vinkelen mellom

det vertikale graverte merket på linsen

og klokken 6-posisjonen) og stabiliteten

(linsens maksimale utslag i grader), samt

synsskarpheten på nært hold, etter disse

øyebevegelsene. Alle målingene var monokulære.

Synsskarpheten på nært hold for den

typiske bruker av myke toriske linser ble

redusert med ca. en linje etter diagonale

øyebevegelser, og noen av brukerne opplevde

reduksjoner på opptil åtte linjer.

Denne studien viser en klar sammenheng

mellom mål på linsestabilitet

og graden av redusert synsskarphet 12,9 .

Med denne metoden hadde linser med

bedre rotasjonsstabilitet 11 mindre grad av

redusert synsskarphet. Faktisk var VANTsynsskarpheten

bedre for ASD-linser

sammenlignet med to prismeballastdesign.

9

En ukonvensjonell metode

VANT-studien bekreftet det linsetilpasserne

lenge har innsett, nemlig at konvensjonelle

statiske metoder for å måle

synsskarpheten ikke helt gjenspeiler det

brukerne av myke toriske linser opplever

i sin hverdag. De store versjonsbevegelsene

som brukes i denne studien, kan

være nødvendige i daglige aktiviteter, for

eksempel når man kjører bil (vanlig med

øyebevegelser på opptil 60 grader) eller

ser på en stor skjerm (ofte versjonsbevegelser

på ca. 40 grader) 13 . I klinisk praksis

vil det sannsynligvis være nyttig å inkludere

en dynamisk vurdering av synsskarpheten

ved hjelp av en slik tavle som

er brukt i denne studien, ved tilpasning av

myke toriske linser. Hvis linsetilpasserne

tar til seg ett viktig poeng fra studien av

denne nye tavlen, kan de inkludere enkle

diagonale øyebevegelser i evalueringen

av linserotasjon og synsskarphet.

34 Optikeren 5/2012


Tabell 1 – Gode, praktiske råd for tilpasning

av myke toriske linser som fungerer optimalt

i hverdagen

• Anbefal myke toriske linser til alle med

astigmatisme, slik at de får like godt

syn som med briller, enten det dreier

seg om nye eller tidligere brukere, eller

nåværende linsebrukere med sfæriske

linser.

• Still spørsmål til pasienten om livsstil

og hobbyer, og spør om hvilke

aktiviteter som kan føre til at linsene

roterer og blir ustabile.

• Vurder linseytelsen ved å simulere

reelle oppgaver der øye- og

hodebevegelser kan forårsake rotasjon

og ustabilitet.

• Vurder linserotasjonen i skrå

blikkretninger.

• Ta hensyn til både objektive og

subjektive vurderinger av synet.

Konklusjoner

Fullkorreksjon av astigmatisme med

myke toriske linser er fremdeles i stor

grad en ubenyttet mulighet, og det er opp

til linsetilpasserne å anbefale slike linser.

Mange med astigmatisme kan oppnå

vellykket linsebruk hvis noen enkle trinn

følges (tabell 1).

For at myke toriske linser skal fungere

optimalt i hverdagen, og ikke bare i konsultasjonsrommet,

bør linsetilpasserne

vurdere linseytelsen under reelle aktiviteter

der øye- og hodebevegelsene forårsaker

rotasjon og ustabilitet. Linserotasjonen

bør vurderes i blikkretninger på skrå.

Kumar konkluderer med følgende: “Det

er viktig å tilby personer med astigmatisme

like godt syn som med briller, i tillegg

til andre fordeler, for eksempel komfortabel

bruk, slik at linsebruken tilpasses livsstilen.

Dette vil bidra til å redusere antallet

“dropouts”, noe som til syvende og sist

gir en mer suksessfull praksis.”

Meddelelse

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert

av Contact Lens Spectrum i februar

2012, og den har blitt modifisert for publisering

i Optician. Ytterligere informasjon

har blitt lagt til for å formidle innsikt

fra optikere i Storbritannia.

Om forfatterne

Dr. Kurt Moody er Director of Design;

Research & Development for Vistakon,

divisjon av Johnson & Johnson Vision

Care Inc., diplominnehaver i Cornea and

Contact Lens Section I American Academy

of Optometry og medlem av The

British Contact Lens Association. Opto-

metrist Ella Ewens er Medical Affairs Manager

for Johnson & Johnson Vision Care

i Storbritannia og Irland.

Referanser

1. Young G, Sulley A and Hunt C.

Prevalence of astigmatism in relation

to soft contact lens usage.

Eye & Contact Lens, 2011; 37:20-25.

2. GfK UK disposable fits audit, FY 2011.

3. Morgan P. Trends in UK contact lens

prescribing 2011. Optician,

2011;242:6314 14-15

4. Young G, Veys J, Pritchard N et al.

A multicentre study of lapsed contact

lens wearers. Ophthal Physiol Opt,

2002; 22:516- 527.

5. Young G. Why one million contact lens

wearers dropped out. Cont Lens

Anterior Eye, 2004; 27: 1 83-85.

6. Rumpakis J. New data on contact lens

dropouts: an international perspective.

Rev Optom, 2010: 147:1 37-42.

7. Richdale K, Sinnott LT, Skadahl E et al.

Frequency of and factors associated

with contact lens dissatisfaction and

discontinuation. Cornea,

2007; 26:1 68-74.

8. Incidence study UK, Albermarle Market

Research, June 2011

9. Chamberlain P, Morgan PB, Moody KJ,

Maldonado-Codina C. Fluctuation in

visual acuity during soft toric contact

lens wear. Optom Vis Sci. 2011;

88:E534-E538.

10. Woods J, Woods CA, Fonn D. Early

symptomatic presbyopes—what

correction modality works best? Eye

Contact Lens. 2009; 35: 221-226.

11. McIlraith R, Young G, Hunt C. Toric

lens orientation and visual acuity in

non-standard conditions. Cont Lens

Anterior Eye. 2010; 33: 23-26

12. Zikos GA, Kang SS, Ciuffreda KJ, et

al. Rotational stability of toric soft

contact lenses during natural viewing

conditions. Optom Vis Sci. 2007; 84:

1039-1045.

13. Kito T, Haraguchi M, Funatsu T, Sato M,

Kondo M. Measurements of gaze

movements while driving. Percept Mot

Skills 1989; 68 19-25

First there was Hydrogel.

Then Silicone Hydrogel.

Now there’s

Biotrue

Introducing

Biotrue ONEday

lenses

The first daily disposable

to feature HyperGel

material for comfortable

vision throughout the day.

Order online: www.bauschonline.no

Customer service Norway: 800 104 40


Artikkel

Brillemote:

Personlig design, naturlige

materialer og farger i flyt

Personlig design, naturlige materialer og farger i flyt er noen av trendene

som karakteriserer brille- og klesmoten. OPTIKEREN har sett på brillemerket

PRISM, som lager smykker til briller i form av eksklusive brillekjeder,

InFace som leker med utflytende fargeoverganger i designet, samt Cold

& Heggem som satser på unike design og gir forbrukeren mulighet for å

tilrettelegge brilledesignet etter personlighet og smak, en tendens som

imøtekommer forbrukerens ønske om unik historiefortelling.

Trendforsker og motekonsulent Lene Hald, Danmark - Oversettelse: Inger Lewandowski

Tilbehør til Tilbehør

At briller er gått fra å være noe som brukes

for å avhjelpe et synshandicap, til å

bli et stykke motetilbehør på linje med et

tørkle, et belte eller et halskjede, kan de

fleste sikkert skrive under på. Og dette

er også utgangspunktet for det engelske

merket PRISM, som er startet av motejournalist

Anna Laub. I kraft av sitt arbeid

som moteredaktør og brillebruker sto

det klart for henne at briller er en like

viktig accessoir som alt mulig annet – og

et enda mere synlig tilbehør enn et par

nye sko eller en veske. Og nå har PRISM

lagd tilbehør til tilbehøret. De har nemlig

lansert en limited edition-kolleksjon av

kjeder til brillene, som har den funksjonelle

tilleggsegenskapen, at kjedene sikrer

at brillen ikke mistes. I tillegg fungerer

kjedene som et ekstra smykke. Kjedene

er designet av Bex Manners, designeren

bak smykkemerket Bex Rox. Brillekjedekolleksjonen

består av en rekke kjeder,

enkeltkjeder så vel som dobbeltkjeder,

som kan bæres på forskjellig vis og herved

sikrer et personlig preg.

Engelske PRISM har designet en kjedekolleksjon

med enkeltkjeder og dobbeltkjeder som

også sørger for at brillen ikke mistes.

Foto: PRISM

Farger i Flyt

En annen tendens, som gjør seg gjeldende

innenfor brilledesigns nettopp nå,

er det store fokus på graderte fargeoverganger,

hvor ekspressive farger flyter ut i

lysere avarter av den samme fargen. Blant

annet hos brillemerket Inface lekes det

på forskjellig inspirerende vis med denne

trenden. Hos Inface finner man blant annet

en feminin retro cat eye-serie, hvor

acetatfatningen er dekorert i to graderende

toner. Også til mennene er det fokus

på dette tone-i-tone-looket. Her arbeides

der med et karakteristisk maskulint

design i kombinasjon med mørke, matte

toner i graderte fargeoverganger, et godt

eksempel på at tone-i-tone ikke er forbeholdt

et kvinnelig klientell.

Også innenfor moteverdenen er denne

tendensen tydelig. Blant annet danske

Henrik Vibskov, som for øvrig nettopp er

blitt valgt som medlem av Chambre Syndicale

de la Mode Masculine, som styrer

den parisiske herremoteuken. Vibskov

har i sin spring/summer 2012-kolleksjon

arbeidet med graderende effekter i tekstiler

til blant annet kjoler og skjorter.

Håndlagde Briller i Naturlige

Materialer

Made-to-Measure, co-creation og design

med en personlig historie er noen av de

viktigste elementene i bestrebelsene etter

å imøtekomme den kvalitetsbevisste

feinschmeckers motedrømmer. Og det er

begreper som også griper om seg i brillebransjen.

Blant tilhengere av de spesialtilpassede

og personlige konseptene

er det danske brillemerket Cold & Heggem.

Brillene designes og håndlages av

Rasmus Cold, som er utdannet fra Danmarks

Designskole. Rasmus fikk ideen

om håndlagde briller i tre i 2004, og har

siden tilegnet seg håndverket i dybden.

Gjennom de siste åtte årene har Rasmus

testet materialer, utviklet konstruksjonen

og designet brillefatninger til tilfredse

kunder i sitt verksted.

Materialet er viktig hos Cold & Heggem.

Her skapes det briller i tre og ekte

horn, materialer som har en letthet og et

uttrykk som designer og founder Rasmus

Cold mener er vanskelig å finne i plastikk

og metall. Cold & Heggem arbeider

med trefinér av hardt nordisk tre som ask,

eik, pæretre og bjørk samt med ekte horn.

Merket benytter også tre med helt særlige

egenskaper som røkt eik, og trefinéren

som brukes, har FSC-sertifikatet for bærekraftighet.

Rasmus Cold forklarer at en

brillefatning av tre er en unik designgjenstand

med en helt annen ”feel” enn en

plastikk- eller metallbrille. Askefinérens

sarte sølvtone, dybden i røkt eiketre eller

bjørkefinérens enkle rå overflate gir

helt andre og mer håndgripelige estetiske

kvaliteter enn kunstige materialer, mener

han. ”Det er en glød og eksklusivitet i de organiske

materialene som kler oss mennesker

utrolig godt. Der er så mange forskjellige estetiske

kvaliteter som ikke finnes i plastikk

og metall. Det er fantastisk å arbeide med,

og jeg nyter virkelig å forme materialene. En

brillefatning av tre eller horn føles lett og behagelig

når du går med den, og fatningene

kan justeres like enkelt som briller i metall og

36 Optikeren 5/2012


Artikkel

Hos Cold & Heggem lages hvert design individuelt, selv om serieproduksjon også er en del av konseptet. ”Kundene blomstrer og er vanvittig glade når

de går herfra med et par briller i hånden som de selv har vært med å utforme”. Foto: Cold & Heggem

plastikk. Fatningene er fri for allergener og

fremstilt av bærekraftige materialer med en

minimal negativ miljøpåvirkning og CO2-

avtrykk”.

Personlig Design

Hvert design lages individuelt, og Rasmus

Cold får riktig god respons på denne

fremgangsmåten. ”Kundene blomstrer og

er vanvittig glade når de går herfra med et

par briller i hånden, og 
jeg tror at det er flere

ting som gjør det. Det er noe eksklusivt ved

å bruke et par briller som det kun finnes et

eksemplar av. Og så især det med å være med

i designprosessen hvor man har valgt farger,

materialer og form. Og hvor man har vært

i verkstedet og sett prosessen på nært. De

fleste blir ganske begeistret for å se hva man

kan gjøre med så enkle materialer som tre og

horn. Det gir et eierskap, og det stimulerer til

den kreativiteten som alle har i seg. Andre

nyter bare å lene seg tilbake og få en brillefatning,

som de ikke selv kunne forestille seg.

De fleste opplever at brillene blir et supplement

til en del av deres personlige uttrykk på

en måte som jeg tror er sterkere enn hvis de

hadde valgt en mer alminnelig løsning” 
 



Rasmus Cold understreker dog at

Designer Rasmus Cold i Cold & Heggem sverger til bruk av naturlige materialer som tre, horn og

ben til briller. ”Tre, horn og ben forteller historier. Det er materialer som kommer et sted fra, har en

opprinnelse og har levd et liv, som rekker langt ut i tid og erindring” sier han. Foto: Cold & Heggem

Optikeren 5/2012 37


Brillemerket Inface følger trenden med graderte fargeoverganger. Foto: Inface

også serieproduksjon er en del av konseptet.

Selv om Cold & Heggem primært

fokuserer på å lage individuelt skreddersydde

briller, har de fra starten av hatt

serieproduksjon som et mål videre frem.

”Prosessen med å utvikle fatninger som kan

serieproduseres, har også hjulpet meget med

å gi den styrke og fleksibilitet som er i våre

briller, og som gjør at de kan justeres og tilpasses

til den enkelte kunde. Vi kommer ut

to ganger i året med en liten kolleksjon som

optikerne selv kan tilpasse og sette glass i”,

forklarer Rasmus Cold.

Historiefortellingen er et sentralt element

i hele Cold & Heggems måte at

designe på: ”Tre, horn og ben forteller historier.

Det er materialer som kommer et sted

fra, har en opprinnelse og har levd et liv, som

rekker langt ut i tid og erindring”. Rasmus

Cold forteller om en kvinne som kom

forbi med en isbjørntann fra Grønland

som hun hadde arvet, og hadde idéen om

et par briller, hvor tannen skulle inngå

i designet. Det var for henne en måte å

bringe de opplevelsene hun hadde som

barn med seg inn i en travel urban tilværelse.

”Det gir brillene en helt annen affeksjonsverdi.

Selv har jeg noe rosentre liggende

på loftet fra min oldefars tid som guvernør

på De vestindiske øyer som skal i mine egne

briller.
”

Rasmus Cold avslutter med å fortelle

at målet for merket er å være et alternativ

til det konvensjonelle brillemarkedet,

samt å få merket etablert på et marked

utenfor Norden. Og det skulle det ifølge

Rasmus Cold være basis for, da Cold &

Heggem har kunder som kommer reisende

hit fra London og Berlin.

”Jeg tror vi som forbrukere er lei av å bli

overdynget med utallige varianter av dingser

som også kan fås i rødt, grønt og blått. Jeg

tror vi lengter etter en større mening ved de

tingene som vi omgir oss med, og meget gjerne

noe som tar utgangspunkt i vår personlighet,

det vi gjerne vil uttrykke, eller de verdier

vi ønsker å leve våre liv etter.”

Cold & Heggem arbeider med trefinér av hardt

nordisk tre som ask, eik, pæretre og bjørk

samt med ekte horn. Foto: Cold & Heggem

38 Optikeren 5/2012


Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science

SJOVS, Vol. 5, Nr. 1 (2012)

Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science (SJOVS- www.sjovs.org)

har kommet med en ny utgave som inneholder tre spennende fagfellevurderte

artikler. Vi gjengir her sammendragene.

Det okulomotoriske systems

evne til å adaptere

seg til aldersrelaterte

strukturelle endringer: en

oversiktsartikkel

Jan Richard Bruenech 1 , *, Inga-Britt

Kjellevold Haugen 1 , Ulla Bak 2 , Marianne

Maagaard 2 and Frans Vander-

Werf 3

1

Biomedical Research Unit, Faculty of Health

Sciences, Buskerud University College, Kongsberg,

Norway

2

Danish College of Optometry and Visual Science,

Randers, Denmark

3

Department of Neuroscience, Erasmus Medical

Center, the Netherlands

Sammendrag

Aldersrelaterte samsynsproblemer observeres

hyppig ved klinisk evaluering av eldre pasienter.

Forekomst av både inkomitante og konkomitante

problemstillinger indikerer at alle

nivåer av det okulomotoriske system kan være

involvert, helt fra kortikale nevroner ned til ekstraokulære

muskler. Systemet kan kompensere

for strukturelle endringer som inntrer på

grunn av vekst eller aldring ved hjelp av kontinuerlig

evaluering og justering av eget funksjonsnivå.

Denne adaptasjonsmekanismen,

som er nødvendig for å bibeholde god motilitet,

orienteringsevne og persepsjonsstabilitet,

ser ut til å være avhengig av ikke-retinal sensorisk

informasjon om øyets posisjon i forhold

til hode og kropp. Reseptorer i de ekstraokulære

musklene og vestibularsystemet, ansett

som viktige kilder for slik nevrologisk tilbakemelding,

kan også utsettes for aldersrelaterte

endringer. Dette kan redusere deres evne til å

bidra i adaptasjonsprosessen og eventuell kalibrering

av andre nevrale systemer. Videre har

nyere histologiske studier vist at de ekstraokulære

muskler har en todelt innervasjon, samt

en splitting av deres distale senefester. Dette

indikerer at sensoriske reseptorer i muskler og

bindevev også kan inngå i andre, men til nå

ukjente, funksjoner i det visuelle system. Aldersrelaterte

strukturelle endringer i spesifikke

mekanoreseptorer kan således ha langt større

implikasjoner for okulær motorikk og visuelle

funksjoner enn tidligere antatt.

Denne artikkelen tar for seg de hyppigst forekommende

nevrogene og myogene aldersrelaterte

endringer som finner sted i menneskets

okulomotoriske system og relevante pre-

motoriske områder. Den vil også ha fokus på

kliniske implikasjoner som følger slike endringer

og potensielle adaptasjonsprosesser disse

initierer.

Nøkkelord: adaptasjon, aldring, ekstraokulære

muskler, ”muscle pulley”, ”neural integrator”

*Korrespondanse: jan.richard.bruenech@hibu.no

Sekundært glaukom som

følge av sprettertskade:

diagnostisert et halvt århundre

senere

Ellen Svarverud *

Høgskolen i Buskerud, Fakultet for helsevitenskap,

Institutt for optometri og synsvitenskap,

Kongsberg, Norge

Sammendrag

Sekundært glaukom som følge av stumpt

traume mot øyet forekommer relativt sjelden

i optometrisk praksis. Denne typen glaukom

kan oppstå etter kort tid eller flere tiår senere.

Kasuistikken presenterer en mann som i en alder

av 57 år ble diagnostisert med traumatisk

glaukom, trolig som følge av en sprettertulykke

som ni-åring. Skaden medførte betydelig

redusert syn på det venstre øyet, men bortsett

fra dette hadde han ikke hatt noen øye- eller

synsplager. Pasienten hadde aldri vært til synsundersøkelse

i voksen alder, og han fungerte

godt med ferdigbriller til nærarbeid. Alle undersøkelser

på høyre øye viste normale funn.

På venstre øye ble det funnet redusert visus,

irisdialyse inferionasalt, angle recession, forhøyet

intraokulært trykk og randekskavert papille.

Pasienten ble henvist til øyelege som bekreftet

at pasienten hadde unilateralt glaukom.

Kasuistikken tar for seg situasjoner der sekundært

glaukom fra stumpt traume kan oppstå,

hvilke okulære tegn som kan være tilstede og

hvilke undersøkelser som bør gjøres. Videre

diskuteres viktigheten av oppfølging av pasienter

som har hatt traume mot øyne og hode.

Nøkkelord: sekundært glaukom, traumatisk glaukom,

forhøyet intraokulært trykk, angle recession,

synsnerveskade

*Korrespondanse: ellen.svarverud@hibu.no

Effekten av langvarig nærarbeid

med og uten dataskjerm

på visus og refraktiv

status hos emmetrope

og lav-hypermetrope 7 år

gamle skolebarn

Swee Chai Teoh 1 , *, Ai-Hong Chen 2 ,

Norhani Mohidin 3

1

School of Optometry, National Institute of Ophthalmic

Sciences (academic arm of the Tun Hussein

Onn National Eye Hospital), Petaling Jaya,

Selangor, Malaysia

2

Department of Optometry, Faculty of Health

Sciences, Universiti Teknologi MARA,

Shah Alam, Selangor, Malaysia

3

Department of Optometry, Faculty of Allied

Health Sciences, National University of Malaysia,

Kuala Lumpur, Malaysia

Sammendrag

Myopisk endring i øyets brytning etter en lang

periode med nærarbeid er godt dokumentert

blant voksne som arbeider på dataskjerm

(VDU). Denne cross-over studien undersøker

effekten av skjermarbeid på visus og refraktiv

status hos 7 år gamle barn. Tretti emmetrope og

lav-hypermetrope skolebarn (refraksjonsfeil:

-0.25DS til 1.25 DS, astigmatisme ≤ 1.00DC

og anisometropi ≤ 1.00D) deltok i studien. Alle

deltagerne i studien (15 gutter og 15 jenter) tok

del i to 2-timers nær-arbeidsøkter (på 40 cm),

én med dataskjerm og én uten. De to arbeidsøktene

ble gjennomført i tilfeldig rekkefølge

på to separate dager. Visus på avstand (monokulært/binokulært)

og subjektiv refraksjonsfeil

for avstand ble målt før og umiddelbart etter

begge nær-arbeidsøktene. MANCOVA analyse

viste at skjermarbeid produserte en betydelig

endring i øyets brytning i myopisk retning,

-0.10 ± 0.18 D (F1,54 = 5.17, p = 0.03). Den

myopiske endringen ble ikke funnet etter nærarbeid

uten skjerm. Det var ingen signifikant

endring i monokulær (F1,54 = 0.03, p = 0.86)

og binokulær visus (F1,54 = 0.22, p = 0.64)

etter nærarbeid med eller uten dataskjerm.

Emmetrope og lav-hypermetrope skolebarn

er utsatt for ettervirkningen av skjermarbeid.

Vedvarende skjermarbeid forårsaker betydelig

myopisk endring i øyets brytning hos emmetrope

og lav-hypermetrope 7 år gamle barn.

Den myopiske endringen er imidlertid ikke

ledsaget av reduksjon i synsskarphet.

Nøkkelord: visus, brytningsfeil, dataskjerm, myopi

Korrespondanse: scteoh_2002@yahoo.com

Les hele artiklene på www.sjovs.org

Optikeren 5/2012 39


Nytt fra NOF

Nytt telefonsystem

Mandag 11. juni ble nytt telefonsystem

i administrasjonen for Norges Optikerforbund

og Synsinformasjon tatt i bruk.

Dette for at de som ønsker kontakt skal

nå oss enklere. Det tradisjonelle telefonnummeret

23 35 54 50 beholdes. Tidligere

interne nummer er ikke lenger i bruk.

Sentralen setter deg så over til den av oss

som er tilgjengelig, uavhengig av hvor vi

er, når hovednummeret benyttes. Kapasitet

og tilgjengelighet blir bedre enn hva

som var tilfellet tidligere.

- Det nye systemet er billigere for oss

rent økonomisk, sier administrasjonssjef

Pelle Knudsen. Han poengterer også at

tilgjengeligheten blir bedre for innringerne.

Siden systemet ble satt i drift har det

stort sett fungert godt. Noen innkjøringsproblemer

har det vært, blant med å sette

over telefon, samt av- og påkobling til

selve sentralen. Administrasjonen håper

ikke dette har påvirket medlemmene.

Disse problemene virker å være løst.

Integrert i den nye løsningen, som

baseres på bruk av ny teknologi, ligger

også E-post, pålogging til interne telefonlogger

utenfra, oversikt over telefonbrukerne

for å sette over med mer. Løsningen

vil ivareta behov for kontakt over

OPTIKEREN beklager!

Arbeid med nye

strategier

Prisen som beste kliniker (ved Synoptik) ble i år for første gang delt ut

til to personer, Ranveig Lie (helt til v.) og Solveig Arnegard (nr 2 fra h).

Geir Hammer og Susanne Persson (helt til h) delte ut prisene.

Foto: Inger Lewandowski

telefon samtidig som at det er behov for

de ansatte på en bedre måte enn frem til

nå, å kunne ha møter og aktivitet utenfor

kontorets fire vegger.

Prosjekt 2012 har vist at det er behov for

nye tanker i bransjen. Nye lover og regler

for NOF og SI vedtatt i Fredrikstad viser

at det er et ønske i organisasjonene om å

jobbe klokt for å møte fremtidens utfordringer.

Begge organisasjonene vil legge

frem forslag til sine strategier i Bergen

fredag 26. april.

8. juni 2012 kommenteres dette arbeidet i en

nyhet på optikerne.no:

- Det er spennende å jobbe på en ny måte

der det beste i begge organisasjoner vil bli

mer tydelig enn før, sier styreleder i Norges

Optikerforbund, Anne Jervell. Nestleder

i Synsinformasjon, Johan Baklund,

har klare meninger om at det er viktige

å bygge opp samfunnskunnskapen om

optikeren og hva optikere kan tilby befolkningen.

– Utdannelse, samfunnsrollen

og optikers synlighet vil være viktige

arbeidsoppgaver i Synsinformasjon, sier

Baklund.

I OPTIKEREN

4-2012 kom vi dessverre

til å benytte

feil bildetekst til et

av bildene i bildekollasjen

for “Avslutning

for optometristudentene”


side 10. Dette ble

oppdaget først etter

at bladet var sendt

til trykking. For den

digitale versjonen

som ble lagt ut på

www.optikeren.org

er imidlertid riktig

tekst benyttet.

Her gjengis det

aktuelle bildet med

riktig tekst. OPTI-

KEREN beklager

skrivefeilen!

Magne Helland (red)

Fokus på rekruttering til utdanningen,

god kommunikasjon rundt optikers samfunnsoppdrag

og hva dette innebærer, og

ikke minst hvordan optikeren håndterer

faget for å fylle denne rollen, vil være viktig!

I begge organisasjonene er det stor

enighet om at disse oppgavene er viktige.

Men styrene er også tydelige på at organisasjonene

vil ha ulike roller i forhold til

den jobben som skal gjøres.

Målet med omorganiseringen gjennomført

etter prosjekt 2012 er å forberede

seg for fremtiden. Fremtiden vil kreve

raskere omstillinger og tilpasninger enn

tidligere. Strategiplanene vil speiles i dette

og være til bruk innen kortere tidsrom

og mer konkrete enn tidligere. Strategiene

skal være målbare, ha en overskuelig

tidshorisont og være naturlige og forståelige.

Det arbeides utover høsten og vinteren

med dette. Våren 2013 vil styrene legge

frem en plan for sine medlemmer der

mål, delmål og arbeidsform kommer klart

frem. Interessant arbeid og nyttige diskusjoner

vil prege styreoppgavene fremover.

Europeisk klinisk

retningslinje

Innen ECOO arbeides det med å lage

en felles europeisk klinisk retningslinje.

Optometrien har ulikt fotfeste rundt om

i Europa, og det er spennende å se utfordringene

relatert til denne type arbeid.

I Tyskland anslås det at ca halvparten

av de 6000 øyelegene som praktiserer, har

hovedfunksjon innen refraksjon og andre

oppgaver som er nært optometrien.

I England er situasjonen motsatt, et lavt

antall øyeleger gjør at optikeren avhjelper

øyelegene med diabetesscreening og

oppfølgning av glaukompasienter.

Retningslinjene skal være en veileder

som definerer på en god måte utgangspunktet

for utøvelse av optometri i Europa.

Danmark og Norge har mange felles

interesser og er begge representert i

utvalget som utarbeider retningslinjen. I

Norden tenker vi ganske likt innen optometrien:

Plattformen for våre helsetjenester

er lett gjenkjennelig.

Utkastet til en klinisk retningslinje i

Europa slik den ligger nå, er ikke i konflikt

med fagutøvelsen i Norge. De norske

kliniske retningslinjene er mer omfattende

enn det europeiske utkastet. Utvalget

vil fremme et forslag som skal opp til vurdering

i styret og i generalforsamlingen i

ECOO før det er endelig.

40 Optikeren 5/2012


Mitt beste optikernettsted

Nyttige nettsteder

I Optikeren 4-2012 ble vi tipset av optiker Ingebret Mojord i Mojord & Thoresen i Fredrikstad om nettstedet

www.revoptom.com. Han sendte stafettpinnen videre til en nær og yngre kollega i samme praksis, Marie

Eidhammer. Her er hennes tips!

Nettstedets overskrift:

The Dry Eye Review

URL (nettadresse):

http://thedryeyereview.com/

Kort om nettstedet: En glimrende kilde

til informasjon om tørre øyne – for både

helsepersonell og pasienter!

Hvorfor nyttig for optikere: Nettstedet

er nyttig for optikere fordi det innholder

oversiktlig og oppdatert informasjon om

tørt øye. Det er alternativer for hvordan

stille en diagnose, behandlingsmuligheter,

den siste teknologien på området og

forskning gjort i den siste tiden. Her deler

tørt-øye-eksperter erfaringer og kunnskap

om alt fra TearLab, hyperosmolaritet

hos pasienter behandlet for glaukom

eller okulær hypertensjon, til hvordan

corneasensitiviteten endres ved bruk av

konserveringsmiddel i medisinske preparater

over tid. Man kan også finne tips om

hvordan etablere en god tørt-øye-praksis.

Nettstedet er til slutt også en blogg hvor

man kan komme med egne innspill eller

lese andres kommentarer.

Eventuelt andre forhold: På siden finner

man også hyperlinker til Tear Film &

Ocular Surface Society – tfos. (www.tearfilm.org),

og nettstedet for TearLab. (www.

tearlab.com). Disse sidene inneholder

blant annet tyngre studier og workshops

gjort på tørre øyne, i tillegg til utstyrsbeskrivelser.

The Dry Eye Review er en flott

side å starte på dersom man ønsker å gå i

dybden på tilstanden tørt øye.

Utfordringen til neste tips i Optikeren går

til Jan-Magnus Haugen – en optiker med

mange interesser og spisskompetanse på det

optotekniske.

Godt nettsted for studenter

Denne gangen har vi fått inn et internettips fra professor Rigmor Baraas. Den danske Øjenforeningen Værn

om Synet - masse flotte publikasjoner for vanlige folk, men som også er fin lesing for optikerstudenter.

Nettstedets overskrift:

Øjenforeningen

URL (nettadresse):

www.vos.dk

Kort om nettstedet:

Øjenforeningen i Danmark har som

formål å forebygge og helbrede øyesykdommer

ved forskning,

informasjonsarbeid og forebyggende

behandling. Eller sagt på en annen måte:

hjelpe seende til å bevare sitt syn slik at

svaksynthet og blindhet unngås.

Hvorfor nyttig for optikerstudenter:

Flere av nettstedets undersider inneholder

kortfattede publikasjoner og artikler.

Disse forklarer med tekst og illustrasjoner

på en relativt folkelig måte mange

viktige forhold ved synsfunksjonen og

øyesykdommer. Dette gjelder spesielt

undersidene for publikasjoner, medlemsblad

og øyesykdommer.

Eventuelt andre forhold:

Naturlig nok er all tekst på nettstedet

på dansk. Dette er imidlertid ikke noe

problem. Skriftlig dansk er omtrent like

lettlest som norsk! (Enkelte undersider

gir kun tilgang for medlemmer av

Øjenforeningen. Personlig medlemskap

koster 150,- per år).

Rigmor Baraas (rigmor.baraas@hibu.no)

Institutt for optometri og synsvitenskap,

Høgskolen i Buskerud

Optikeren 5/2012 41


Nytt fra HiBu

Merk deg 15.!

Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) utvikler stadig nye

etter- og videreutdanningstilbud. Felles for utdanningene er at de har

søknadsfrister: 15. juni, 15. september eller 15. januar. Nye kurs og

utdanninger kommer fortløpende på IFOS hjemmesider og blir også

raskt lagt ut i Norges Optikerforbunds (NOFs) aktivitetskalendere.

Tekst: Vibeke Sundling (Høgskolelektor og IFOS studieleder for etter- og videreutdanning)

Det har vært et travelt vårsemester på

IFOS. Vi har vært gjennom en akkrediteringsprosess

for Europeisk diplom og fått

et nytt mastergradstilbud med mulighet

til fordypning innen (1) ortoptikk og pediatri

eller (2) allmennoptometri. I tillegg

til gradsutdanningen (BSc og MSc) har vi

jobbet mye med kurs, etter- og videreutdanninger

denne våren.

Høsten 2012 starter vi opp Godkjenningskurs

i bruk av diagnostiske medikamenter

(GKD) 1 og 2. Når søknadsfristen

gikk ut var det 14 søkere til GKD1 og 31

søkere til GKD2. For GKD1 vil undervisningen

hovedsakelig foregå som e-

undervisning, det vil si at forelesninger,

gruppearbeid, oppgaveløsning og selvstudium

vil være på nett. Forelesninger og

gruppearbeid vil være «live» (synkront) i

virtuelle klasserom og grupperom, mens

oppgaveløsning og selvstudium vil kunne

gjøres når det passer for den enkelte

deltager (asynkront) innen gitte tidsperioder.

Form og innhold i GKD2 er mye

likt tidligere kurs, men klinisk praksis

utenom kursperioder er tyngre vektlagt i

form av innføring av logg-bok. Dette blir

spennende og vi gleder oss til oppstart!

Fra høsten 2012 vil vi også regelmessig

invitere til «Forskningskvelder»

hvor inviterte forskere og forskere ved

IFOS gir interessante forelesninger som

er åpne for alle optikere. Første «Forskningskveld»

er tirsdag 28. august, da

kommer Subject Lead for Vision Sciences

ved Glasgow Caledonian University, Dr.

Niall Strang og holder forelesning om

”Accommodation, visual performance

and myopia”.

Våren 2013 tilbyr vi en helt ny og

svært aktuell videreutdanning i «Tårefilm

og tørre øyne», som vil gå over to helger

i februar og mars. Denne utdanningen

vil gi optikere kompetanse til å utføre en

hensiktsmessig og fullstendig undersøkelse

for å diagnostisere tørre øyne og gi

pasientene best mulig rådgivning og behandling

og/eller videre oppfølging eller

henvisning om nødvendig. Søknadsfrist

er 15. september 2012.

I høst skal vi utvikle og videreutvikle

utdanningstilbudet innen habilitering og

rehabilitering av synshemmede både videreutdanning

og masterutdanningstilbud.

Videreutdanning er planlagt tilbudt

i løpet av 2013, mens masterutdanningen

har et lengre tidsperspektiv. Vi kommer

i tillegg til å jobbe med å utvikle kortere

kurs og seminarer innen ulike kliniske

områder. Ønsker du å påvirke kurstilbudet

vårt kan du gi oss innspill under

“Hvilken etter- og videreutdanning ønsker

du?” på nettsiden www.hibu.no/ifos/

videreutdanning/! Her kan du fortelle oss

hva som er interessant for deg!

Ha en kunnskapsrik høst!

Ønsker du faglig påfyll eller videreutdanning,

følg med på IFOS hjemmeside

(www.hibu.no/ifos) og i NOFs aktivitetskalendere;

på NOFs medlemssider finner

du detaljert kursinformasjon, mens Optikeren

(side 5) gir oversikt over tilgjengelige

kurs. Felles for IFOS etter- og videreutdanninger

er at de har søknadsfrister:

15. juni, 15. september eller 15. januar.

Oppstart av kurs og faglige aktiviteter på

IFOS skjer gjennom hele året. Søknadsfrister

for formelle etter- og videreutdanningstilbud

er imidlertid 15. juni, 15. september eller 15.

januar. Foto: Magne Helland

42 Optikeren 5/2012


Litt om forskning

Sentral og perifer hornhinnefortynning

ved keratokonus

To sentrale undervisere og forskere på

optikerutdanningen på Karolinska Institutet

i Stockholm, Rune Brautaset og Maria

Nilsson, har i samarbeid med forskere

på Texas Eye Research and Technology

Center på University of Houston publisert

en undersøkelse hvor de har sett på

hornhinnetykkelser hos keratokonuspasienter.

De ønsket å få et mer fullstendig

bilde av hvordan hornhinnetykkelsen varierer

over hele hornhinnens diameter for

denne pasientgruppen. Tidligere kunnskap

og studier har i hovedsak fokusert

på at det ved keratokonus foregår en

gradvis fortynning sentralt i hornhinnen.

Pakymetri ble foretatt med to forskjellige

instrumenter, Vistane OCT og Orbscan

II. To grupper ble undersøkt. En gruppe

bestående av 26 pasienter med diagnostisert

keratokonus, og en kontrollgruppe

med 26 friske personer med samme alders-

og kjønns-fordeling. Analyser ble

foretatt for hornhinnens sentrale del (0-2

mm), parasentrale del (2-5 mm), midtperifere

del (5-7 mm) og periferi (7-10 mm).

Resultatene fra undersøkelsen viser at

keratokonuspasienter har en signifikant

tynnere hornhinne over hele hornhinnens

diameter, men mest markant i

midten. Dette sammenlignet med personer

uten keratokonus.

Det konkluderes med at den påviste

fortynningen også perifert i hornhinnen

kan tyde på at keratokonus kan være en

“pancorneal” sykdom, og ikke kun begrenset

til hornhinnens sentrale “utbulende”

del innenfor Fleischers ring.

Brautaset RL, Nilsson M, Miller WL, Leach NE,

Tukler JH, Bergmanson JP (2012): Central and

Peripheral Corneal Thinning in Keratoconus.

Cornea, (May 3. [Epub ahead of print])

Manglende nærkorreksjoner

for presbyopi i mange

land

I dette studiet ble personer 35 år og elder

tilfeldig plukket ut i grupper i flere

samfunnskategorier og land. Dette for

fire tynt befolkede avsidesliggende (rural)

områder i Kina, Nepal, India og Nigeria;

for et noe mindre avsidesliggende (semiruralt)

område i Sør-Afrika; og to sentrale

tett befolkede (urbane) områder i Kina

og USA. For samtlige personer ble nær-

Mange norske optikere benytter ICare

tonometer for måling av intraokulært

trykk. Dette danske studiet har sett på instrumentets

presisjon og nøyaktighet, og

hvorvidt nøyaktig sentrering av instrumentet

spiller en viktig rolle. Dette ble

gjort ved å sammenligne ICare-målinger

sentralt og parasentralt på hornhinnen,

og ved å sammenligne intraokulært trykk

målt med både ICare og Goldmann applanasjonstonometri

(GAT).

Totalt ble førtiseks friske sykehusansatte

i en alder fra 21 til 59 år undersøkt

(gjennomsnitt 36,5). Alle målinger ble

foretatt kun på det høyre øye. For å oppnå

nøyaktig sentrering og vinkelrette målinvisus,

med og uten den korreksjonen de

eventuelt hadde, registrert. LogMAR med

illitterære E’er ble benyttet som registreringsmetode

og 40 cm som testavstand.

Personer med nærvisus dårligere eller lik

20/40 binokulært uten korreksjon, ble retestet

med sfæriske plussglass for å finne

best mulig binokulær nærvisus.

For et utvalg på totalt 17 734 personer

fikk man samlet inn komplette data

for 14 805 (83,5%). I de forskjellige gruppene

og områdene varierte forekomsten

av ukorrigert synssvekkelse for nært hold

(VA ≤20/40) fra 49% til 83%. Forekomsten

av ukorrigert synssvekkelse for nært

hold basert på funnet best mulig binokulær

nærvisus med plussglass var mindre

enn 10% for de fleste stedene og gruppene,

men så høy som 23% i Madurai i

India. Det ble funnet en sammenheng

mellom høy alder og ukorrigert synssvekkelse

for nært hold. Også for kvinner ble

det funnet en sammenheng med høyere

forekomst av ukorrigert synssvekkelse for

nært hold.

Arbeidet konkluderes med at for de

aller fleste eldre mennesker (50+) som

lider av ukorrigert synssvekkelse for nært

hold så kan dette korrigeres med briller.

Videre fant de at over 90% av de med behov

for nærkorreksjoner i avsidesliggende

områder ikke har nødvendige nærkorreksjoner.

He M, Abdou A, Naidoo KS, Sapkota YD, Thulasiraj

RD, Varma R, Zhao J, Ellwein LB (2012):

Prevalence and correction of near vision impairment

at seven sites in china, India, Nepal,

niger, South Africa, and the United States. Am

J Ophthalmol., Vol. 154, No. 1, 107-116

Bruk av ICare i klinisk

praksis?

ger (eller 10 grader skrått, men fortsatt

sentralt) ble ICare instrumentet montert

på et spaltelampemikroskop. Totalt ble

fem målinger med ICare foretatt. Tre sentralt

i hornhinnen – en vinkelrett på, en

10 grader skrått fra nasalsiden, og en 10

grader skrått på temporalsiden. I tillegg

ble det foretatt to ICare målinger – henholdsvis

2 mm fra limbus på både nasalog

temporalsiden. Til slutt ble målinger

foretatt ved GAT.

Deres hovedfunn var at ICare-målingene

sentralt på hornhinnen signifikant

ga for høye måleverdier i forhold til GAT

(ca. 2 mmHg for mye), mens de perifere

ICare-målingene signifikant ga for lave

verdier (ca. 1,4 -2,0 mmHg). Mest presise

verdier med ICare ble oppnådd med

nøyaktig sentrering og vinkelrett måling.

Artikkelforfatterne fraråder bruk av ICare

ved behov for presise og nøyaktige måleverdier

for intraokulært trykk, som ved

behandling av glaukom. Her er GAT å

foretrekke.

Muttuvelu DV, Baggesen K, Ehlers N (2012):

Precision and accuracy of the ICare tonometer

- Peripheral and central IOP measurements by

rebound tonometry. Acta Ophthalmol., Vol. 90,

No. 4, 322-326

Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene,

og ikke klarer å skaffe dem via åpne-,

eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket

på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg.

De skaffer det meste (mot et lite gebyr). De kan

kontaktes på e-postadressen; bibl.kong@hibu.

no.

Samlet og skrevet av …

Magne Helland

dosent/optiker

Høgskolen i Buskerud (HiBu)

Institutt for optometri og synsvitenskap (AFOS)

magne.helland@hibu.no

Optikeren 5/2012 43


Bransjenytt

SILMO ACADEMY

Vitenskapelig symposium 4. -5 .oktober 2012

– Paris Nord Villepinte

De optiske fagene har gjort store fremskritt

de siste 20 årene, takket være tallrike

forskningsprosjekter og innovative

materialer. Ny innsikt har skapt grobunn

for viktig utvikling innen synskorrigering,

medisinering og utvikling av utstyr. For å

forenkle arbeidet for profesjonelle synseksperter

og åpne tilgangen til de siste

forskningsresultatene, lanserte SILMO

– en av verdens største messer for optikk

og briller – SILMO-akademiet i 2010.

SILMO-akademiet består av en vitenskapelig

komite, hvis oppgave er å

vurdere programmet for symposiene og

ta ansvaret for det vitenskapelige innholdet

i forelesningene.

Ledelsen i SILMO mener det er viktig

å foreta en årlig analyse av den vitenskapelige,

teknologiske og medisinske utviklingen

i bransjen. På grunnlag av det,

og suksessen fra de to første symposiene,

som hver omfattet rundt 300 deltakere,

vil SILMO 2012 igjen stå som vertskap

for et vitenskapelig symposium.

Symposiet finner sted 4. og 5. oktober.

Årets gjennomgående tema er

Refraksjon. (Se fullstendig program på

http://en.silmoparis.com)

SILMO Academy har markert seg

som et viktig vitenskapelig forum for

profesjonelle optikere. Målet er å utvikle

bransjen videre gjennom utveksling

av erfaringer og meninger om aktuelle

emner. Symposiet er et møtested for

deling av kunnskap og utdyping av faglige

fortrinn. Det retter seg mot alle som

ønsker å ligge i forkant av utviklingen for

å kunne møte klientenes visuelle behov

maksimalt.

SILMO Academy er et åpent forum,

og arrangørene har invitert alle profesjonelle

som ønsker å delta, til å legge

frem sine synspunkter og refleksjoner.

Emnene som er foreslått tatt opp, er blitt

behandlet og vurdert av symposiets vitenskapelige

komite, som har utarbeidet

det endelige programmet.

Kollokviet er anerkjent som en løpende

vitenskapelig prosess, og det blir

utstedt deltakersertifikat for alle som er

med. Arbeidsspråket er engelsk eller med

engelsk simultanoversettelse.

I tillegg til de vitenskapelige diskusjonene,

blir det arrangert tre tekniske

arbeidsgrupper (workshops) for optikere

som vil teste ut nye maskiner. De arrangeres

fredag 5. september mellom kl 1330

og 1430, og omfatter demonstrasjoner

og muligheter for å prøve utstyret. Arbeidsgruppene

består av mellom 20 og 50

deltakere med sikte på å stimulere interaksjon

(ingen engelsk simultanoversettelse).

I forbindelse med symposiet blir det

avviklet en utstilling av postere gjennom

hele messen tilgjengelig for alle besøkende.

Hensikten er å vise bredden av ideer

og tilknytning til relaterte emner. Profesjonelle

som på denne måten har ønsket

å presentere sitt arbeid innen syn og optikk,

har sendt sine postere til vurdering i

den vitenskapelige komité.

Påmelding

Gratis til 14. september

Fra 15. september:

- 1 sesjon: €: 50

- 3 sesjoner: €: 100

Påmelding: www.silmoparis.com

Bærbar spaltelampe

Portabel Spaltelampe PSL fra Keeler med

Iphone video adapter.

Bare koble en iPhone 4 og PSL og det blir

en bærbar,digital spaltelampe.

Hva kan være enklere eller mer kostnadseffektivt?

Brinch AS

Oppgrader med

TVCIs nye nettsted

- www.thevisioncareinstitute.cz

Lanseringen av www.thevisioncareinstitute.cz

fant sted ved årets kontaktlinseevent,

Upgrade-dagen.

Etter en enkel registrering vil optikeren

få tilgang til en rekke online-ressurser og

verktøy som ikke bare forenkler arbeidshverdagen,

men som også gir mulighet til

oppgradering av kunnskap, og dermed å

heve virksomheten til et nytt nivå.

Man får blant annet tilgang til de

siste nyhetene, teknikkene og forskningen

innen øyepleie og øyehelse. Man får

også tilgang til et omfattende og stadig

voksende bibliotek med aktuelle artikler,

presentasjoner og forelesninger. Dessuten

får optikerne mulighet til å bygge

nettverk online med kolleger i bransjen,

booke seg inn på TVCIs opplæringer og

mye annet.

Johnson & Johnson Vision Cares ambisjon

er å holde nettstedet så levende

som mulig, og vi jobber kontinuerlig med

å utvikle og oppdatere det – så hold øynene

åpne for nyheter!

Velkommen til

www.thevisioncareinstitute.cz!

44 Optikeren 5/2012


Bransjenytt

Branseplukk

Brilleforordning i Canada

I Canada har bare optometrister og oftalmologer

lov til å foreta synsundersøkelser

og forordne briller. En verkstedoptiker

(optician) som eide en kjede, tok likevel

synstester og solgte briller til en mye lavere

pris enn andre. College of Optometrists

i Ontario tok saken til retten, hvor

han ble dømt til et års fengsel og fikk en

bot på millioner av dollar. (cbc.ca)

Safilo har fått to viktige

sertifiseringer

På Mido-messen mottok Safilo to nye

internasjonale sertifiseringer for henholdsvis

samfunnsansvar (SA8000:2008)

og yrkeshelse og –sikkerhet (OHSAS

18001:2007) fra DNV Business Assurance,

et verdensledende uavhengig sertifiseringsbyrå.

Tidligere har Safilo blitt kvalitetsakkreditert

gjennom UNI EN ISO

9001:2008. (pressemelding fra Safilo)

Kjøring med dårlig syn er dødelig

”Bilførernes synskvalitet har fundamental

betydning for kjøreferdigheten” er

konklusjonen i en undersøkelse lagd av

Brunel University og forsikringsselskapet

Royal Sun Alliance i UK. Studien indikerer

også at bilførere som fyller de laveste

synskravene til å kjøre bil, bare oppdager

tre av fire veiskilt sammenlignet med bilførere

med godt syn.

Kilde: buryfocus.co.uk

Svenske Smarteyes gir bort briller

til barn

I løpet av våren har den svenske optikerkjeden

Smarteyes gitt bort 1000 briller

gratis til barn i alderen 0 til 6 år, som har

kommet til optikerkjedens 30-talls butikker

med en brilleseddel fra en øyelege.

- Det var sist vår vi ble gjort oppmerksomme

på et samfunnsproblem,

forteller Fredrik Wistrand, vd på Smarteyes.

– Mange familier har ikke råd til å

skaffe briller til sine barn ettersom myndighetene

ikke gir støtte til kjøp av briller.

Vi reagerte så fort vi kunne og har siden

delt ut briller gratis til barn som ikke ser

så bra.

Wistrand understreker at dette ikke er

noen markedsjippo, men noe som Smarteyes

synes de må gjøre fram til politikerne

tar ansvar.

Kilde: cisionwire.se/smarteyes

Biotrue ONEday. ny endagslins

i, HyperGel

I samband med British Contact Lens

Association’s Annual Conference, annonserade

Bausch + Lomb, lansering

av Biotrue ONEday. en ny endagslins

i, HyperGel, ett nytänkande material

som har de bästa egenskaperna från hydrogel

och silikonhydrogelmaterial. Materialet

har hög vätskehalt för att ge mer

syre än ett traditionellt hydrogelmaterial

– utan att tillsätta silikon – samtidigt som

linsen är komfortabel som en konventionell

hydrogellins. Biotrue ONEday

låter syre flyta fritt genom linsen för att

hjälpa till att bevara fukt och optisk form

också efter många timmars linsbärande.

Denna bioinspirerade produkt utökar vår

Biotrue portfölj som också innehåller Biotrue

MPS, en flerfunktionella kontaktlinsvätska.

Biotrue ONEday har utvecklats av

forskare på Bausch + Lomb och är den

första endagslinsen som hämtat inspiration

från ögats biologi. Den bioinspirerade

linsen innehåller 78% vatten, samma

vätskeinnehåll som hornhinnan, för att

praktiskt taget ge samma nivå av syre

som det öppna ögat. Den yttersta delen

av linsytan är utformad att efterlikna lipidlagret

hos tårfilmen, för att förhindra

uttorkning av linsen och på så sätt bevara

optiken och ge den nivå av syre vid öppet

öga som behövs för att behålla hälsosamma

vita ögon. Biotrue ONEday är

den endagslins på marknaden idag som

ger maximal fukt, också efter 16 timmars

linsbärande.

“Linsbärare rapporterar att de upplever

suddig syn i slutet av dagen, eller att

de måste blinka flera gånger för att få klar

syn när de sitter framför datorskärmen.

Suddig syn kan orsakas av att kontaktlinserna

torkar ut I slutet av dagen. Detta

kan förändra kontaktlinsens form och

som en följd förvränga klarheten i synskärpan,”

säger Calvin Roberts M.D.,

executive vice president and chief medical

officer, Bausch + Lomb. “HyperGel

hjälper vår nya Biotrue ONEday att efterlikna

våra egna hälsosamma tårar och det

har visats att de bevarar samma nivå av

fukt som ögat har naturligt. Detta hjälper

till att bevara formen för en klar syn under

hela långa dagen.”

“Bausch + Lomb har en förpliktelse

till fortsatt nytänkande inom kontaktlinser

och linsskötsel och dagens introduktion

av Biotrue ONEday endagslinser representerar

ytterligare ett steg att hjälpa

människor att se bättre för att kunna leva

bättre,” säger Sheila Hopkins, president,

global Vision Care, Bausch + Lomb. “Biotrue

ONEday är de första kontaktlinserna

I ett nytt revolutionerande material, Hypergel,

som erbjuder kontaktlinsbärare

komfortabel syn under hela dagen och

hjälper till att tillgodose dagens otillfredsställda

behov hos dagens kontaktlinsbärare.”

Biotrue ONEday introduceras under

2012 i Europa, med start i Italien, Norden

och England

Bausch + Lomb

Optikeren 5/2012 45


Bransjenytt

1-DAY ACUVUE® TruEye® setter standarden

for sunn kontaktlinsebruk

- Sammenlignbar med det nakne øyet i henhold til en unik virkelighetsstudie.

Vet man egentlig hvordan linsebrukere

opplever kontaktlinsene sine i virkeligheten,

utenfor optikerens undersøkelsesrom?

I en unik studie, gjennomført

av Philip Morgans gruppe ved University

of Manchester, har man for første

gang flyttet testpersonene fra laboratoriemiljøet

og ut i det virkelige livet. Fem

ganger daglig ble deltakerne bedt om å

svare på en sms-melding og gi poeng for

linsekomforten, uansett hvor de befant

seg. Man ville vite hvordan linsene føltes

akkurat i det øyeblikket – hvordan er for

eksempel komforten om morgenen sammenlignet

med om kvelden, på jobben og

i butikken, i lekeparken og på treningen?

Den 12 måneder lange studien omfattet

i utgangspunktet 72 brillebrukere

som aldri før hadde brukt kontaktlinser.

Halvparten av deltakerne fikk tilpasset

1-DAY ACUVUE® TruEye® og den andre

halvparten fortsatte bare med briller.

I tillegg til testpersonenes egen vurdering

av komfort, synsskarphet, røde øyne og

det totale inntrykket ble det foretatt observasjoner

i spaltelampen. Man så blant

annet på forandringer på konjunktiva

tarsus, konjunktival og limbal hyperemi

samt korneal staining.

Utover studiens unike design, som for

første gang speiler virkeligheten, har man

tilført én dimensjon til som gjør studien

banebrytende. Ikke før nå har man gjennomført

den ultimate testen og sammenlignet

en kontaktlinse med det nakne

øyet.

Resultatene etter ett år viste at flere

foretrakk 1-DAY ACUVUE® TruEye®

framfor briller. Den totale opplevelsen av

komfort, selv på slutten av dagen, samt

røde øyne var sammenlignbar med å ikke

bruke kontaktlinser i det hele tatt. Synsskarpheten

var like bra som med briller.

1-DAY ACUVUE® TruEye® var også

likeverdig med det nakne øyet når det

gjaldt de biomikroskopiske vurderingene.

1-DAY ACUVUE® TruEye® er endagslinsen

som er spesielt utformet for

de kravene som stilles i det moderne

samfunnet, og den eneste kontaktlinsen

som tar hensyn til alle de fire dimensjonene

som inngår i øyehelsen. Bekvemmelighet

og helsefordeler med en ny,

frisk linse hver dag, samt klare og hvite

øyne takket være silikonhydrogelmaterialet

som tilfører øyet så mye oksygen

at det metaboliserer like bra som øyet

uten linse. Dessuten optimal komfort

som skyldes at den fuktrike PVP-komponenten

er permanent integrert i linsematerialet,

og sist, men ikke minst, den

unike UV-beskyttelsen. Det er ennå mye

uvitenhet om viktigheten av å beskytte

øynene mot UV-stråling. Selv i overskyet

vær trenger opptil 90 prosent av UV-strålingen

gjennom. Den beste beskyttelsen

oppnår man ved å bruke UV-blokkerende

kontaktlinser i tillegg til solbriller, for å

beskytte hornhinnen og øyets indre del.

1-DAY ACUVUE® TruEye® blokkerer

minst 96% av UVA-strålingen samt 99%

av UVB-strålingen, og den har FDA-klassifisert

UV-beskyttelse av klasse I.

Kontakt din ACUVUE® Account Manager

for å få mer informasjon om studien

og 1-DAY ACUVUE® TruEye®.

Referanse:

Morgan P et al. OVS 2009, E-abstract

95814. Physiological response of neophytes

with a daily disposable silicone hydrogel

lens. 1-year, 70 subject study, 6 months

interim results, n=54, from a randomised

double-masked, parallel group study in

neophytes.

Ny type papir gir 3D-effekt

Å se bilder i 3D krever vanligvis en skjerm

og et par medfølgende briller, men nå

kommer en ny type papir som kan gi

3D-lignende effekt på trykte bilder, melder

teknofil.no. Oppfinnelsen ser ut som

vanlig papir, men er egentlig dekket av

mikroskopiske fjell og daler. Dette fører

til at bildene som trykkes på dette papiret

kaster ekte skygger når de utsettes for lys

fra omgivelsene. Dette oppfattes av øynene

som om motivet reflekterer lyset på

samme måte som i virkeligheten, hevdes

det.

Foreløpig er teknologien på begynnerstadiet,

men man har tro på bedre

kvalitet etter hvert, og kanskje vil dette bli

i vanlig bruk for trykte medier om noen

år.

Kilde: teknofil.no

Briller av tre fra Stryn

Ifølge NRK Sogn og Fjordane kan nå hele

landet gå rundt med trebriller fra Stryn.

Etter at Merket ”Boe&Sunde norwegianeyewear”

som drives av Sigve Bøe og

Lars Sunde, fikk satt solbriller på nesen til

flere modeller under Oslo Fashion Week

sist vår, fikk de avtale med Voice Norge.

Dette betyr at de nå får distribuert solbrillene

sine over hele landet. Solbrillene til

Bøe og Sunde kan ses på www.boeandsund.no.

Kilde: nrk.no

Astronauter får synproblem

Tidsskriftet Science har slått fast at astronauter

som har vært mer enn en måned

i verdensrommet opplever hevelser rundt

synsnerven. Årsaken ligger i vektløsheten

som også på andre områder har

helsemessige skadevirkninger, blant annet

benskjørhet og svekket muskelkraft.

Kilde: A-magasinet 30.03.2012

Opti 13

Opti arrangeres igjen i München i perioden

fra den 25. - 27. Januar 2013. Siden

starten i 1998 har messen vokst kontinuerlig,

og den betrakter nå seg selv som

”årets første internasjonale og dynamiske

salgsmesse for optikk, design, livsstil og

teknologi.” Optikere i alle land ønskes

hjertelig velkommen til messen. Se www.

opti-munich.com for mer informasjon.

46 Optikeren 5/2012


Bransjenytt

Tom Winger ny sjef for

BBGR i Skandinavia

Daglig leder Tom Winger i Sentralslip har i løpet av våren overtatt

som ny sjef for BBGR Skandinaviska som betjener både Sverige og

Danmark, men han fortsetter også som leder for Sentralslip.

Tekst og foto: Inger Lewandowski

- Et tettere nordisk samarbeid på detaljleddet

har gjort det nødvendig at også

leverandørene samordner sin virksomhet

over landegrensene, sier Tom Winger.

– Fra morselskapet i Frankrike blir de

nordiske landene sett på som relativt små

i europeisk målestokk, samt med ganske

homogene markeder. Sammen står

vi sterkere og kan hevde våre ønsker og

krav med litt større selvtillit og tyngde i

forhold til vår eier.

- Det er naturligvis også hyggelig at

jeg ble spurt om å tiltre den nye stillingen,

sier han beskjedent og legger til at

Sentralslip vil få en viktig rolle for BBGR

i Norden fremover, blant annet på sektorer

som IT og økonomi/finans. Lars

Gulbrandsen har allerede fått ansvaret

for å koordinere IT-tjenestene for begge

selskapene.

Brilleglassprodusenten BBGR er en

sentral aktør i Europa med historiske røtter

helt tilbake til 1846. BBGR var opprinnelig

to konkurrerende selskaper innen

samme bransje, som etter en fusjon i 1974

fikk navn basert på initialene til de to respektive

gründerne, BB og GR. Selskapet

har siden lanseringen av Visa i 1986 stått

bak flere av Europas mest solgte progressive

brilleglass og er i dag den tredje største

produsenten av progressive glass på

det europeiske markedet. Sentralslip er

i tillegg distributør av Nikon brilleglass

som også er kjent verden over som en

ledende innovatør av teknologiprodukter

og er en merkevare som er godt kjent av

sluttforbruker.

- Dette vil jo på sikt kunne bidra til at vi

mister lokal kompetanse og serviceevne,

noe jeg mener er en uheldig utvikling for

våre kunder. Derfor vil kundeservice og

formidling av produktkunnskap fortsatt

være sentrale funksjoner hos Sentralslip,

sier han.

- Mange ringer og spør om råd, blant

annet om anbefalte glassvalg eller problemcase,

forteller produkrsjef i Sentralslip

Per Ivar Skuggerud. – Vi gir råd så

godt vi kan – og vi anbefaler også konkurrentenes

produkter dersom dette i et

gitt tilfelle kan være en bedre løsning.

Dette høres muligens litt rart ut, men er

noe vi har praktisert helt siden Tom Winger

tok over Sentralslip i 1989. Kunden vil

ofte vite hva bransjen totalt sett kan tilby

i en gitt situasjon, og vi tror at dårlige råd

for å fremme en kortsiktig gevinst, i det

lange løp ikke lønner seg. Men dette krever

også at vi må være flinke til å følge

med på hva våre konkurrenter har av

produkter til en hver tid.

Framtid

Når det gjelder framtiden er Winger

opptatt av å bevare lokal tilstedeværelse

i markedet, men ser at mer rasjonelle

driftsformer tvinger seg frem på grunn

av prispresset fra markedet. All RX-sliping

av brilleglass er allerede avviklet

her hjemme, og man ser at også enkelte

innslipingstjenester som fjerninnsliping

med fordel kan flyttes dit hvor glassene

blir produsert. Tom understreker imidlertid

at Sentralslip fortsatt vil bevare et

godt lokalt verkstedtilbud basert på godt

håndverk og raske leveranser.

- God logistikk og minimal transporttid

er viktig, og vi ser at også glassprodusentene

nå i økende grad gjør som linseleverandørene

og sender glass direkte til

kunden fra fabrikk i utlandet. Vi ser også

at kjedene og større grupperinger utvikler

egne merker på brilleglass, noe som

i tillegg til fortsatt sterk fokus på kjente

brands vil være en økende trend.

- Hva som til slutt blir igjen av vår

bransje lokalt er det til syvende og sist

kundene våre som bestemmer, men vi

håper og tror at man ser gevinsten og ikke

minst tryggheten ved å ha lokal kundeservice

og produktekspertise tilgjengelig.

Vi er optimister og vil gjøre vårt ytterste

for at behovet for våre tjenester fortsatt

vil være etterspurt i mange år fremover,

avslutter Tom Winger.

Rådgiving viktig funksjon

Winger forteller at det nye nordiske samarbeidet

er en styrke for Sentralslip på

hjemmebane, noe han mener ikke minst

er viktig i en tid hvor mange av bransjekollegaene

må flytte funksjoner ut av

Norge, blant annet til andre nordiske

land.

Tom Winger er nå også sjef for BBGR Skandinaviska som betjener Sverige og Danmark, samtidig

som har fortsetter som daglig leder av Sentralslip.

Optikeren 5/2012 47


Optimal har fulgt deg i mer enn 20 år.

Etterfølgeren Optitec RS gir deg;

• Samme gode kvalitet

• Flere funksjoner

• Mer brukervennlig

Samme gode kvalitet

Optitec RS er det samme gode

kvalitetsprodukt som du kjenner,

designet specielt til optikere.

Flere funksjoner

Optitec RS har bl.a. en sterk

finansløsning med integrasjon mot

regnskaps-systemer.

Mere brukjervennlig

Enklere og hurtigere administrering.

Og Retail Planit hjelper og støtter

deg hele veien i konverteringsprocessen.

Retail Planit A/S - Fridtjof Nansens Gate 29 8622 Mo i Rana - tlf: + 47 7512 7830 -

helpdesk@retailplanit.no - www.retailplanit.com

48 Optikeren 5/2012


Bokanmeldelse

Bruk av telefoni og Internett

blant blinde og svaksynte

Forestillinger

Lurer du på hvor stor andel av blinde og

svaksynte som benytter seg av refusjonsordningen

for nummeropplysningen?

Eller hva som eventuelt er årsakene til at

de ikke gjør det? Kanskje sitter du med

en forestilling om at blinde og svaksynte

som har datamaskin benytter internett

sjeldnere enn befolkningen ellers? Eller

at mange synshemmede ikke benytter

«den store veven» i det hele tatt?

Fakta

For å få svar på dette og en rekke lignende

spørsmål kan en nylig utgitt rapport

fra Post- og teletilsynet (PT) anbefales.

Den har tittelen: «Spørreundersøkelse

om bruk av telefoni og Internett blant

blinde og svaksynte.

Noen hovedfunn

Blinde og svaksynte ringer, som befolkningen

ellers, mest med mobiltelefon.

En større andel av blinde og svaksynte

benytter imidlertid oftere fast-/bredbåndstelefoni

enn befolkningen ellers

(75% mot 56%). Skype eller andre bredbåndstelefoniløsninger

brukes like ofte

av de to grupper (32%).

68% av respondentene benytter opplysningstjenester

og 1881-tjenesten er

mest utbredt. Kun 16% av alle 1881-brukerne

benytter refusjonsordningen for

opplysningstjenester for blinde og svaksynte.

Av disse svarer 40% at årsaken er

at de ikke kjenner til ordningen.

Ringing med mobilen minst en gang

om dagen foretas av 82% av de blinde

og svaksynte mot 72% av befolkningen

generelt. Andre funksjoner sett under ett

brukes noe sjeldnere av blinde og svaksynte

enn mobilbrukere i befolkningen

ellers.

Blinde og svaksynte bruker meldingsbasert

kommunikasjon sjeldnere enn befolkningen

generelt og 16% av de med

mobiltelefon sender ikke SMS i det hele

tatt.

Surfing på Internett via datamaskin

utføres like ofte av blinde og svaksynte

som ellers i befolkningen.

Hovedformål

PT har i 2011 gjennomført den første omfattende

undersøkelsen blant befolkningen

i Norge for å gi innsikt i privatkunders

etterspørsel etter kommunikasjonstjenester.

Ved å gjennomføre undersøkelsen

regelmessig ønsker man å kunne si noe

om utviklingstrekk og trender. Hovedformålet

er å få innsyn i den faktiske bruken

av tjenestene, kundenes tilfredshet med

tjenestene og kunnskapen deres om tjenestene.

Den foreliggende rapporten skal

bidra til å øke kunnskapen om bruken

av elektroniske tjenester og tilfredsheten

deres med disse blant personer med nedsatt

syn.

Nyttig

Rapporten fokuserer på dagens bruk av

telefoni- og Internettjenester blant blinde

og svaksynte. Siden man sammenligner

en rekke resultater fra undersøkelsen

blant de med nedsatt syn med tilsvarende

undersøkelse i den generelle befolkningen,

er det korrigert for eventuelle

forskjeller i den demografiske profilen i

utvalget. For å tydeliggjøre dette benyttes

«Blinde og svaksynte (vektet)» som utvalgets

navn i tekst, tabeller og grafer.

Heftet består av 9 kapitler og alle resultater

synliggjøres godt med oversiktlige

tabeller og grafer i tillegg til en forklarende

tekst.

Siden Optikerens lesere har jevnlig

kontakt med synshemmede personer

burde absolutt denne rapporten anskaffes.

Gjennom den kan man for eksempel

få informasjon om at 40% av de som benytter

nummeropplysningstjenester ikke

kjenner til at det finnes en refusjonsordning

for den samme tjenesten. Når man

får kunnskap om dette og en rekke andre

fakta, bør man kunne bidra til at flere

grafer viser en positiv utvikling for blinde

og svaksynte innen området i en oppfølgingsundersøkelse.

En annen interessant informasjon er

at 81% av blinde og svaksynte (vektet)

betaler mobilregningene sine selv mot

68% i befolkingen generelt. 8% av blinde

og svaksynte (vektet) får dekket sin mobilregning

av arbeidsgiver mot 20% i befolkningen

generelt. Rapporten tar i midlertid

ikke stilling til hvorfor det er sånn.

Rapport på 55 A4-sider utgitt av

Post- og teletilsynet, desember 2011

Spørreundersøkelse om bruk av

telefoni og Internett blant blinde og

svaksynte

Rapporten er gratis tilgjengelig via www.

npt.no under publikasjoner og deretter

rapporter.

Gaute Mohn Jenssen

optiker/rådgiver syn

NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark –

Elverum

Gaute.Mohn.Jenssen@nav.no

Optikeren 5/2012 49


Bokanmeldelse

“Visual Perception”

Denne boka er en glimrende introduksjon

til visuell persepsjon og mange aspekter

som er viktige for å forstå synet

og synsfunksjonen. Boka er relativt lettlest

til tross for at den tar for seg mange

komplekse emner, blant annet fordi det

språklige uttrykket er ganske enkelt og

fordi det er god bruk av overskrifter og

illustrasjoner. De mange skjematiske figurene

i boka bidrar til å fremstille innholdet

på en enkel og lettfattelig måte,

og det er også en del kliniske bilder som

medvirker til økt forståelse av relevans i

forhold til en klinisk optometrisk hverdag.

Boka brukes for øvrig i persepsjonsundervisningen

ved Institutt for optometri

og synsvitenskap.

Innledningsvis tar boka for seg anatomien

i øyet og synsbanen fram til visuell

cortex, noe som er en fin repetisjon dersom

leseren føler seg litt rusten på dette

feltet. Det er et kapittel viet til hvordan

lys og belysning kan måles (fotometri),

hvordan lyset oppfattes av synssystemet

og hvorfor deler av spekteret er skadelig

for øynene. Videre kan vi lese om hvordan

lyset tas opp i fotoreseptorene og formidles

som synsinntrykk under ulike lysforhold,

samt hvordan vi adapterer til lys

og mørke. To kapitler omhandler fargesyn

og inkluderer blant annet teorier om fargesyn,

oppfattelse av farge hos mennesker

med normalt og avvikende fargesyn,

medfødte og ervervede fargesynsdefekter,

samt testing av fargesyn. Spatielt syn,

som handler om oppfattelse av objekters

form, tar for seg hvordan vi oppfatter detaljer

og skiller kontraster, samt måling av

visus under ulike kontrastforhold. Videre

er det kapitler som omhandler hvordan

vi oppfatter bevegelse og dybde i rommet

rundt oss.

Informasjonen i boka er basert på

synsforskning innenfor en rekke disipliner,

og det er noen kapitler viet til metodikk

som brukes mye i synsforskning,

som for eksempel psykofysikk og elektrofysiologi.

Det er også noen kapitler som

omhandler teorier om hva som skjer med

synsinntrykkene i hjernen, og hvordan

skader i hjernen kan medføre forstyrrelser

som for eksempel at ansikter ikke

gjenkjennes eller at ikke det går an å se

bevegelse.

Gjennom boka er det mange kliniske

perler som kan knyttes direkte til optometrisk

praksis, og boka tar for seg hvilke

endringer som skjer i synsfunksjonen etter

hvert som vi blir eldre eller det oppstår

øyesykdommer. Etter hvert kapittel er det

spørsmål som tar utgangspunkt i teksten

og som det er nyttig å reflektere over for å

øke læring og forståelse av innholdet – og

det er svar på oppgavene bakerst i boka.

I tillegg er det 200 flervalgsoppgaver som

stimulerer til læring. Boka er altså nyttig

både for de som skal lære seg om synsfunksjonen

og for de som ønsker å friske

opp eller fylle på med kunnskap. Anbefales!

S. H. Schwartz

Visual Perception: A Clinical

Orientation, 4. Utgave

McGraw-Hill Companies Inc,

USA, 2010

Språk: engelsk

ISBN: 978-0-07-160461-1

488 sider (hardcover)

Ellen Svarverud

førsteamanuensis/optiker

Høgskolen i Buskerud (HiBu)

Fakultet for helsevitenskap

Institutt for optometri og synsvitenskap

(IFOS)

ellen.svarverud@hibu.no

Innsliping av brilleglass utføres

“ HURTIG LEVERING ! “

SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER,

UTFØRER OGSå FORMENDRING

Tar imot alle typer innslipingsoppdrag.

Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.

Rask og god service

petter Halvorsen innslipningsservice

Postboks 214, 2021 Skedsmokorset

Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51

E-post: petterhalvorsen@online.no

Besøk min hjemmeside på: www.peha.no

Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no

Egne priser for optiske bedrifter. post@skytterbriller.no

50 Optikeren 5/2012


A-Optikk A. S.

Disenåvegen 555

2114 Disenå

Tlf.: 62 96 22 88

Fax: 62 96 22 56

Mobiltlf.: 907 23 964

E-postadr.: post@aoptikk.no

Optikeren 5/2012 51


stillingsannonse:stillingsannonse 08-02-08 14:45 Side 1

Optiker Lundemo AS ble etablert i 1965, og har en sentral

beliggenhet i Trondheim sentrum. Vi holder til i nyoppussede

og trivelige lokaler på Leuthenhaven.

Linnéuniversitetet söker

Universitetslektor i

optometri

till Institutionen för naturvetenskap

Läs mer om anställningarna på Lnu.se

Välkommen till ett universitet där allt är möjligt!

Linnéuniversitetet är Sveriges nyaste universitet,

ett modernt, internationellt universitet i Småland.

Vi finns i Kalmar och Växjö med 35 000 studenter

och 2 000 anställda.

Ledig stilling som optiker

på Hamar

I Optikeren nr 4 2012 ble vårt firma omtalt, og det viser

seg nå at Astrid ønsker seg hjem til Buskerud og vi trenger

derfor en ny optiker med på laget.

Vi har en spennende bedrift der vi jobber mye med adsferdsoptometri

og dermed synstrening. Opplæring vil bli

gitt. Vi er også villige til å dekke kostnader for kontaktlinsekurs

mot bindingstid, men har du allerede kontaktlinsekompetanse

så er jo det en fordel.

Vi er medlem av Alliance Optikk og ligger sentralt i Strandgata.

Åpningstider fra 9-00 til 17.00 Torsdager til 18.00 og

lørdager 10.00 – 15.00

Hamar en spennende by i kraftig vekst og masse spennende

prosjekter på gang. Stor aktivitet innen idrett. Fantastiske

friluftsområder med Mjøsa og strandpromenade

om sommeren og kun 20 min kjøring til flott skiterreng om

vinteren. Hafjell og Trysil ligger også kun en drøy times

biltur fra Hamar.

Send oss din CV eller kontakt

Kristian H. Mohn på telf 62 52 31 20 eller

Epost: post@kr-mohn.no for nærmere opplysninger

Strandgata 55, 2317 Hamar

Web side:www.kr-mohn.no

OPTIKER

med kontaktlinsekompetanse søkes

Vi søker etter optiker med kontaktlinsekompetanse som

- vil få det faglige ansvaret i firmaet

- er selvstendig, men liker å jobbe i team.

- forstår verdien av service, og bruker den

- har kunden i fokus

- er nysgjerrig, og liker å holde seg faglig oppdatert

Arbeidsoppgavene vil hovedsakelig være

synsundersøkelser, linsetilpasninger og kundebehandling,

men stillingen innebærer også ansvar

ved utarbeidelse av bedriftsavtaler.

Våre åpningstider er

Mandag – fredag 09.00 – 16.30

Torsdag 09.00 – 18.00

Lørdag 10.00 – 14.00

Spørsmål om stillingen kan rettes til Grete Lundemo

Brattset 73 51 55 10/905 31475, eller

optiker.lundemo@online.no v/Grete.

Søknaden kan du sende pr post til:

Optiker Lundemo AS, v/Grete Lundemo Brattset,

Repslagerveita 12, 7012 Trondheim, eller pr. epost

til optiker.lundemo@online.no v/Grete.

Skriv ”Jobbsøknad” i emnefeltet.

Alle søknader behandles konfidensielt.

Repslagerveita 12

7012 Trondheim

Leüthenhaven

Tlf. 73 51 55 10

optiker.lundemo@online.no

Frittstående

optikerforretning

beliggende sentralt i større Østlandsby

vurderes solgt.

”Bill.mrk: Østlandsby”

Svar sendes epost til inger@lewi.no

eller i brev til Inger Lewandowski,

Leira 15, 3300 Hokksund

52 Optikeren 5/2012


www.optikkpartner.no

Bemannings- og rekrutteringsbyrået for optikerbransjen.

Tørre øyne

borTe på eT blunk

Endres ditt bemanningsbehov i 2012?

Kontakt oss hvis du trenger ny fast medarbeider eller ekstra

bemanning noen dager i uken eller hver dag, eller hvis har du

behov for en vikar i kortere eller lengre periode ved permisjoner,

sykdom eller lignende.

Vi trenger flere DYKTIGE medarbeidere

i vårt team

Vi kan tilby jobb som vikar, avløseroptiker eller fast jobb på en

arbeidsplass. Vi kan også tilby jobb som optikerassistent eller

optotekniker. Fleksible arbeidstidsordninger.

Nøl ikke med å ta kontakt. Send oss gjerne en e-post, eller ta en

telefon til oss.

Vi har pålagt oss selv 100% konfidensialitet. Din henvendelse

forblir mellom oss.

E-post: tom@optikkpartner.no

Telefon: (+47) 91 31 47 29

Besøksadresse: Edv. Griegs vei 1, 1410 Kolbotn

Effektiv lindring

for tørre og irriterte øyne

Tearsagain ® er markedets eneste spray mot

tørre øyne.

Optikar på Voss

For nokon er det nok med triveleg arbeidsmiljø,

god løn og fin butikk. Dersom du er på jakt etter

noko meir bør du prøva oss på Voss.

Me har ledig stilling for optikar og er på jakt

etter den rette. Me håpar det er deg og at du

sender ein søknad eller tar kontakt med Kristina

på tlf. 91142633 for meir informasjon.

Inneholder liposomer som gjenoppbygger den

naturlige tårefilmen og opprettholder øyets

fuktighet. 1,2

Tearsagain ® skal sprayes på lukket øye. 2

kan brukes med linser og ødelegger ikke make-up.

For ytterligere informasjon/brosjyre:

ABIGO Medical AS Norge | pharma@abigo.no

Søknadsfrist 17.september 2012.

Send søknad til: kristina@finengel.no

Sverresplassen 3, 5700 Voss

post@synsenteretvoss.no

www.synsenteretvoss.no

NYHET!

RefeRanseR: 1. Dautsch D et al. Comperative study of treatment of the dry eye syndrom due to disturbances

of the tear film lipid layer with lipid-containing tear substitutes. Klin Monatsbl Augenheilkd 2006;

223:974-983. 2. Lee S et al. A new Therapy Concept with a Liposome Eye Spray for the Treatment of the

”Dry Eye” Klin Monatsbl Augenheilkd 2004:221:1-12


Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene

i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no

SPECSAVERS SØKER OPTIKERE

SPECSAVERS VOKSER STADIG. I NORGE ER VI I DAG MARKEDSLEDER OG HAR 73 BUTIKKER OVER HELE LANDET.

NÅ TRENGER VI ENDA FLERE DYKTIGE MEDARBEIDERE!

Denne gang søker vi optikere til 11 av våre butikker. Det gjelder både hel-/deltidsstillinger for snarlig tiltredelse. Du er en

person med faglig engasjement, som også liker å veilede våre kunder i butikk. Vi er en arbeidsplass med høyt tempo, stor

takhøyde og hyggelige medarbeidere som gleder seg til å få nye kolleger. Ta kontakt i dag!

KONTAKT OSS:

FREDRIKSTAD Kontakt: Anne Nilsen,

GJØVIK Kontakt: Arnt Thomassen,

HUSNES Kontakt: Siv Aaseth Sandvik,

MAJORSTUEN Kontakt: Line Wadsten,

MOLDE Kontakt: Ole Erik Holmen,

NARVIK Kontakt: Egil Bergh,

tlf.: 69 31 70 70

tlf.: 61 60 34 40

tlf.: 55 62 64 60

tlf.: 92 61 83 22

tlf.: 71 25 03 00

tlf.: 97 62 00 00

RYKKINN Kontakt: Martin Read,

STAVANGER Kontakt: Bjørnar Paasche,

STJØRDAL Kontakt: Vebjørn Verkland,

STOVNER Kontakt: Tuyen Vo,

STRØMMEN Kontakt: Dan L Olsen,

tlf.: 67 13 87 95

tlf.: 51 89 19 00

tlf.: 74 60 20 71

tlf.: 21 06 33 85

tlf.: 99 32 19 79

SKRIFTLIG SØKNAD SENDES TIL:

rekruttering@no.specsavers.com

54 Optikeren 5/2012


Hva er dette?

Bildet viser en tilstand i øyets bakre segment. Hvilken tilstand

mener du det er?

a) Diabetic retinopathy

b) Familial Exudative Vitreoretinopathy (FEVR)

c) Hypertensive Retinopathy

d) CRVO

Ønsker du å lese mer om tilstanden? Gå inn på www.optikeren.

org og les mer i egen artikkel. Du kan etter å ha lest artikkelen

fullføre en MCQ-test på 5 spørsmål. Oppnår du 4 av 5 korrekt gir

dette 0,5 EU-poeng i NOFEP-systemet.

MCQ

optikeren.org

Optikeren vil med Optos og Norges Optikerforbund øke muligheten

for faglig oppgradering. I hvert nummer av bladet vil det

komme en kasus med tilhørende artikkel og MCQ som kan besvares.

Ved 4 riktige får hver deltager kreditt i NOFEP-systemet.

Kontaktperson: Stein-Erik Jacobsen,

tlf + 47 322 00 910

Epost: steinerik@brinchas.no

Fasit for forrige kasus i Optikeren 4-2012

Pasienten kort omtalt i Optikeren 4-2012 var en

57 år gammel mann. Han fortalte at han de siste

to månedene har merket at han ser dårligere

på det venstre øyet. Det føles som om ”noe er

borte” i synsfeltet. Anamnesen og oftalmoskopi

med funn av slyngede kar i et område tyder på

vaskulær etiologi. Funnene er forenlige med en

ca. to måneder gammel grenvenetrombose.

Blødningene som tidligere har vært i området

er blitt resorbert. For øvrige funn og alle detaljer

se “Kasus 17: Det er noe med øyet mitt, doktor”

i UiO ØYE BILDEDATABASE.

Optikeren 5/2012 55


Returadresse:

Norges Optikerforbund

Øvre Slottsgate 18/20

NO-0157 Oslo

B - Economique

CV/DD/DTO1/PA/110919/NO








33





















COMFORT ENGINEERED TO LAST

More magazines by this user
Similar magazines