Valget er ditt! - Norges Optikerforbund

optikerne.info

Valget er ditt! - Norges Optikerforbund

Nr 5 august 2009

Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap

Nyutdannede

optikere klare til

å prøve vingene


Spectacle lenses


Innhold august 2008

Nyheter

Gode prosjekter – dyktige studenter...................................................... 6

Priser og høytid....................................................................................... 8

Med verden som arbeidsfelt................................................................... 10

Eldreprosjekt om lys og syn i Drammen................................................ 12

Autister kan se som ørner...................................................................... 13

Når synet svikter!.................................................................................... 14

Mangelen på briller koster enorme summer.......................................... 16

Specsavers gir 20.000 kroner til OGS.................................................... 18

Silmo med fokus på vindusdekorasjon.................................................. 19

Profil

Sirkusartist og optiker............................................................................. 20

Artikler

Løpende oppgaver, spennende prosjekter,

som du som medlem er med og støtter opp om................................... 24

Skisse over organisasjonenes aktiviteter ............................................. 28

Studenter til Kamerun – humanitært arbeid som optikere.................... 44

Fagkonferanse Kongsberg

Førstehjelp i optometrisk praksis........................................................... 30

Netthinneforandringer ved diabetes...................................................... 31

Ortokeratologi – i teori og praksis.......................................................... 31

Slitasje på brilleglass.............................................................................. 32

SEniorprosjektet...................................................................................... 33

Optomap.................................................................................................. 33

If I see cells – should I hear bells?......................................................... 34

ORAS – en introduksjon til arbeid med synshemmede......................... 35

Fargesyn: screening og oppfølging av tappfunksjonen........................ 36

Should we care about the AC/A and CA/A ratios?................................ 36

Amblyopi-behandling.............................................................................. 38

Prosjektet ”Optikervirksomhet og problematikk rundt hornhinnedonasjon”

ble årets beste prosjekt og fikk prisen for beste

poster. Bak fra v. Magne Helland (veileder), Hans Torvald Haugo

(prisutdeler), Sanna Butt Raza og Mukhtar Alame. Foran fra v. Liv

Mei Trang med sølvretinoskopet, Katrine Strand, Åshild Aadland

Dalane og Tor Arne Svensson..

6

European Academy of Optometry and Optics

Historiske øyeblikk i Europa................................................................... 40

Rehabilitering av svaksynte i Østerrike.................................................. 42

Lest for deg

Charles Bonnet Syndrom – visuelle hallusinasjoner............................. 43

Lov og rett

Tilvenningsgarantier................................................................................ 46

Sanne Butt Raza ble kåret til beste forbilde. Rita Aadne Ludviksen

fra Krogh Optikk delte ut prisen.

8

Faste spalter

Leder: Valget er ditt! ............................................................................... 4

Aktivitetskalender................................................................................... 5

Nytt fra NOF............................................................................................ 49

Litt om mangt.......................................................................................... 50

Bransjenytt.............................................................................................. 52

Forsidebilde: En måkeunge prøver vingene

Foto: Inger Lewandowski

Michael Probst er optiker på fulltid nå, men er født og oppvokst

med sagmugg mellom tærne i Zirkus Probst i DDR. Han har gått

på line og sjonglert, og han elsker alle slags dyr – også elefanter!

Han er Optikerens profil denne gangen. Foto: Privat

20

Optikeren 5/2009 3


Ansvarlig utgiver:

Norges Optikerforbund

Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo

Telefon: 23 35 54 50

Telefaks: 23 35 54 40

E-post: synsinfo@optikerforbund.no

www.optikerne.no

Redaktør:

Inger Lewandowski

Redaksjon og annonseakkvisitør:

Inger Consult

Inger Lewandowski

Leira 15, 3300 Hokksund

Telefon: 32 75 09 30

E-post: inger@lewi.no

Redaksjonskomité:

Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,

Tone Garaas-Maurdalen,

Therese Backe Martiniussen,

Inger Lewandowski

og Gro Horgen Vikesdal

Grafisk Formgivning:

Pagina AS

www.pagina.no

Trykk:

Aktiv Trykk AS

Opplag:

2200

ISSN 0333-1598

Planlagt utgivelse:

7 nr. pr år

Nr. Materiell/ Utg. dato

Ann.frist

6/2009 21.09.2009 20.10.2009

7/2009 13.11.2009 14.12.2009

1/2010 20.01.2010 22.02.2010

Meningsytringer i tidsskriftets ulike

innlegg er ene og alene forfatternes og

deles nødvendigvis ikke av redaksjonen

og NOF.

Veiledning til artikkelforfattere:

Faglige artikler bør ikke overskride

8 maskinskrevne sider (4000 ord).

Produktinformasjon bør ikke overskride

300 ord. Reise- og besøksreportasjer,

uten betydelig faglig innhold, bør begrenses

til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til

artiklene. Dersom en artikkel er publisert

tidligere, må det gjøres oppmerksom på

dette. Kommersielle egeninteresser eller

finansiell bistand knyttet til prosjektet

må oppgis. Når det gjelder bruk

av referanser viser vi til artikkel om

emnet i Optikeren nr. 2/98.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å

forkorte innlegg. Optikeren legges ut på

www.optikerne.no.

Valget er ditt!

Det er ikke alltid lett å ta avgjørelser. Vi

har alle opplevd det. Vi vurderer hit og dit,

fram og tilbake før vi endelig bestemmer

oss. Enkelte avgjørelser er vanskeligere

enn andre og kan ha betydning for hele

livet. Hva så når avgjørelsen vi tok var

feil? Psykologer mener at det faktisk er

vanskeligere for oss å innrømme at vi tok

feil avgjørelse, enn å ta avgjørelsen! President

Bush innrømmet aldri at han tok

feil da han angrep Irak, selv om det ikke

ble funnet masseødeleggelsesvåpen og til

tross for at disse var grunnen til at USA

gikk inn i Irak.

Vi vanlige har antagelig også tatt avgjørelser

som vi siden har angret på, men

vi er gode til å finne forklaringer på hvorfor

vi tok nettopp den avgjørelsen. Vi har

behov for å rettferdiggjøre våre valg, og

det er langt derfra til å innrømme at det

var feil.

– I den situasjonen var det riktig, sier vi.

Vi ønsker jo å fremstå som seriøse mennesker

med rasjonelle handlinger!

I en artikkel i Aftenposten fortalte

en kvinnelig journalist om en familie i

Pakistan som hadde blitt nærmest som

hennes egen familie etter flere års vennskap.

Denne familien har flere skolebarn,

foreldrene er høyt utdannet og støtter Taliban.

På spørsmål hvordan de ser på at

Taliban nekter jenter å gå på skole, svarte

de at dette nok er et overgangsfenomen

for å beskytte jentene i en vanskelig tid.

Skolene ville nok komme også for jenter,

når bare alt ble roligere. Med andre ord,

de unnskylder Taliban og forklarer deres

handlinger, fordi de har valgt å tro på

dem. Slik er vi, når vi først har tatt et valg

som er viktig for oss, forsvarer vi dette

selv om vi får kunnskap som ikke passer

for oss.

En av de avgjørelsene som jeg har tatt,

har jeg ikke angret på. Sist vinter valgte

jeg å støtte Vision 2020 gjennom Optometry

Giving Sight med et fast beløp i

nettbanken hver måned. Avgjørelsen var

enkel. Jeg har intervjuet personer som

jobber med dette internasjonalt, og jeg

har vært på alle prosjektfremleggelsene

på HiBu hvor studentene har fortalt blant

annet fra prosjektet som Norge støtter i

Tanzania. I år kunne de meddele at det

ikke er behov for flere studentgrupper dit

ned. Optikerverkstedet og optikertjenesten

greier seg selv nå. Nettopp det var jo

også målet! Nå trengs opplæring andre

steder, blant annet støtte til optikerskolen

i Malawi.

”Ikke gi folk som sulter fisk, gi dem

en fiskestang” lyder et kjent ordtak. Vision

2020 og Optometry Giving Sight arbeider

langsiktig ved at det gis opplæring

av folk som kan screene for sykdommer

og som kan bestemme brytningsfeil. Ved

å gi opplæring, gis lokalsamfunnene selv

mulighet til å løse sine problemer ikke

bare her og nå, men også for framtida.

Men det trengs flere som bidrar. Gå inn

på www.optikerne.no og klikk på Optometry

Giving Sight.

Optikeren vil informere jevnlig om

arbeidet som foregår.

Inger

Lewandowski

Redaktør

MILJØMERKET

241

Trykkeri

379


Aktivitetskalender

Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.

Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt

interessante arrangementer.

Klart syn på alle avstander

20.-21. august

ProVista seminar

www.provista.no

12. september

Kurs: Clinical Decision Making, Malmø

Arr.: Optikerförbundet, HiBu og PCO/Salus University

www.optikerforbundet.se

16.-18. september

China Int´l Optics Fair, Beijing, Kina

www.orientexhibition.com.hk

17.-20. september

SILMO, Paris

www.silmo.fr

8.-10. oktober

EFCLIN (The European Federation of the Contact Lens

Industry) Congress

Riga, Latvia

www.efclin.com

23.-24. oktober

Posterior segment – What do you see? HiBu, Kongsberg

Arr: AFOS og Optos

www.hibu.no

11.-14. november

American Academy, Orlando, Florida

www.aaopt.org

7.-9. desember

Optical Middle East Exhibition

Abu Dhabi, UAE

www.opticalexhibition.com

2010

17.-18. januar

Eyecare 3000

Glasgow, Skottland

www.eyecare3000.co.uk

23. -25. april

NOFs landsmøte og fagkonferanse

Trondheim

2.-6. mai

ARVO

Fort Lauderdale, Florida, USA

www.arvo.org

Essilor informerer:

Kjære Kunde

Avviklingen av produksjonen på Kongsberg vil medføre justeringer

i vårt produktprogram. Vi vil fortsatt tilstrebe rask levering,

men 48 timers garantien på Rx-glass fra egen produksjon går

ut. Noen produkter vil få utvidet leveringsprogram. Vi holder deg

kontinuerlig oppdatert på Essilor OrdreWeb. Ny Produkt- og Priskatalog

med alle detaljer vil være klar i slutten av august.

ENOP-kurs

Til høsten starter vi opp med ENOP kurs igjen.

Vi tilbyr i første omgang tre kurs, men dersom

du har behov for annen opplæring, ta kontakt

er vi behjelpelige med tilrettelegging.

• ENOP-3: Progressive Management -

tirsdag 22. september. Kurset er

beregnet for optikere, og tar for seg

synskomfort og optimal utnyttelse av

progressive glass til den enkelte kunde.

Kurset gir 4 NOF poeng.

Pris: 1500,-. Påmelding innen 8. september til

margrethe.petersen@essilor.no

• ENOP-6: Dataglass, godt syn på arbeidsplassen - tir 6. okt.

Kurset er beregnet for optikere, og gir blant annet en innføring

i hvordan komme i kontakt med bedriftsmarkedet,

samt valg av riktige dataglass. Kurset gir 4 NOF poeng.

Pris: 1500,-. Påmelding innen 22. september til

margrethe.petersen@essilor.no

• ENOP-1: Grunnleggende optikk 20. - 21. okt. Grunnleggende

opplæring i optikk, forståelse av øyet og synssansen, ulike

typer brilleglass, forstå og finne frem i produktprogrammet.

Passer for nye i butikk. Det anbefales at man gjennomfører

ENOP 1 før man går videre.

Pris: 3000,-. Påmelding innen 7. oktober. til

margrethe.petersen@essilor.no.

Kursavgiften inkluderer kursmateriell og bespisning.

Varilux 50 år

I 2009 er det 50 år siden Variluxglasset ble

lansert. Siden 1959 har Essilor stadig utviklet det

progressive glasset, og kan i dag tilby de beste

løsningene for presbyope brukere. Varilux er

det mestselgende progressive glasset i hele

verden, og over 400 mill. mennesker bruker

Variluxglass.

Ta kontakt med oss for mer informasjon om Varilux!

Essilor Norge AS

Kongensgt. 2, 3601 Kongsberg. Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no


Nyheter

Gode prosjekter

– dyktige studenter

Åtte studentgrupper presenterte sine prosjekter i Kolbjørn Hegstads

auditorium på Høgskolen i Buskerud i midten av juni - bra prosjekter

presentert på en ryddig måte, og ikke minst: Studentene svarte

godt for seg.

Tekst og foto: Inger Lewandowski

Prosjektene varierte fra synsrehabilitering

for svaksynte og synsscreening av

barn til hornhinnedonasjon, okulære lokalanestetika,

analysefunn ved bruk av

Optomap, humanitært arbeid i Kamerun

og Tanzania og oppfølging av fjorårets

prosjekt om krakelering av glass ved ulike

temperaturpåkjenninger.

Hornhinnedonasjon

Først ut var et prosjekt som omhandlet en

svært aktuell problemstilling: hornhinnedonasjon.

I løpet av siste vinter ble det

klart at dagens praksis med å fjerne hornhinne

hos avdøde personer ikke lenger er

tillatt med mindre den avdøde selv eller

de nærmeste pårørende har gitt tillatelse

til dette. Tidligere har fjerningen kunnet

skje uten tillatelse fordi hornhinne ikke er

et organ, men et vev. Den nye ordningen

har ført til problemer for alle som trenger

å få en ny hornhinne, og det er viktig å få

donorer.

Studentene hadde gjennomført en

spørreundersøkelse blant 865 personer

og hadde funnet ut at nær 60% av disse

var villige til å donere ikke bare hornhinne

men også andre organ. De hadde

også lagd en brosjyre med informasjoner

til publikum.

Eldre svaksynte og

synsrehabilitering

Denne studentgruppen hadde kartlagt

eldre synshemmedes livskvalitet før, under

og etter synsrehabilitering på Hurdalsenteret.

Prosjektet var et samarbeid med

Norges Blindeforbund. To fagartikler, som

vi håper å få på trykk i Optikeren, omhandler

effekten av rehabiliteringstilbudet

via Blindeforbundet og hvordan synshelsetjenesten

og hjelpemiddelapparatet

fungerer i praksis.

Resultatene fra prosjektet var i korte

trekk at hjelpeapparatet mener at de ikke

har kapasitet til å følge opp de synshemmede

og etterlyser et bedre system for

dette. Hverdagen for den enkelte ble enklere

etter et opphold på Hurdalsenteret,

og alle fikk forbedret livskvalitet.

Konklusjonen var at det i dag er et

altfor tilfeldig system for ivaretakelse av

synshemmede, og at forbedringsarbeidet

må starte nå før antallet synshemmede

blir enda mye større enn i dag.

Humanitære prosjekter

Sist vår gjennomførte to studentgrupper

humanitære prosjekt. Det ene var i

Tanzania ved Haydom Lutheran Hospital,

hvor det også tidligere har vært studentgrupper.

Det andre var i Kamerun,

hvor det aldri tidligere har vært noen.

Fra Tanzania kunne studentene melde at

klinikken fungerer godt, og de foreslo at

øyeavdelingen bør vurderes som en praksisplass

for studenter i kommende år.

I Kamerun var studentene ved Mbingo

Baptiste Hospital, hvor de utarbeidet

en oversikt over situasjonen og foreslo

forbedringer i oppdrag av Right to Sight.

De bistod også med informasjoner og

opplæring til de ansatte og deltok i screeninger

utenfor sykehuset. Se for øvrig artikkel

annet sted i denne Optikeren.

Brilleglass

Studentgruppen som hadde sett på krakelering

av brilleglass hadde vurdert ett

år gamle organiske glass. Dette til forskjell

fra fjorårets studenter som hadde

sett på nye glass. Glassene var i år som

i fjor blitt utsatt for temperaturer på -20,

+60 og +80 grader. Resultatene viste at

signifikant flere glass krakelerte nå i forhold

til i fjor. Krakeleringen skjedde kun

med glassene med overflatebehandling

som ble utsatt for +80 grader.

Rådet fra studentene til optikere ute

i praksis var: Hvis kunder kommer inn

med krakelerte glass, spør om behandlingen

glassene har vært utsatt for. Har de

vært med i badstua, eller har de ligget på

dashbordet i en sommervarm bil?

Prosjektet ”Krakelering på ett år gamle organiske

glass” legger fram sine funn. Fra v. Sergej

Ilic, Marie Sook Sandholtet, Maria Charuta

Derås, Maike Rolstad og Kjetil Andresen

6 Optikeren 5/2009


NYE AIR OPTIX AQUA MULTIFOCAL

Tydelig

Klart

Syn

På alle avstander*

BEGYNNENDE PRESBYOPI

ETABLERTE PRESBYOPER

LAV ADD ≤ +1.00D

MEDIUM ADD +1.25D TIL +2.00D

HØY ADD> +2.00D


Precision Profile Lens Designet gir klart syn på alle avstander*

med jevn overgang fra nær til fjern.


Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å tilpasse

kunder med en begynnende presbyopi og holde dem til

linsebruk lenger.


86% av AIR OPTIX AQUA MULTIFOCAL linsene fungerer ved

første forsøk hos tidlige presbyope. 1

Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION

representant eller vår kundeservice.

*In emerging presbyopes. AIR OPTIX AQUA Multifocal (lotrafilcon B) Dk/t = 138 @ -3.00D. AIR OPTIX AQUA Multifocal:

For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION, data on file, 2008.

CIBA VISION Nordic AB, Tlf. 32 77 11 22, Postboks 1745, 0061 Oslo, www.cibavision.no


Nyheter

Priser og høytid

Det var Sanna Butt Raza som innkasserte flest priser under

studieavslutningen på Kongsberg i juni. Hun ble kåret til beste

forbilde og var deltaker i hovedprosjektet om hornhinnedonasjon

som vant både sølvretinoskopet og prisen for beste poster.

Tekst og foto: Inger Lewandowski

Flere enn 400 deltakere var samlet i Kolbjørn

Hegstads auditorium på HiBu i

Kongsberg da vitnemål og priser skulle

deles ut. Stivpyntede kandidater, spenning

til å ta og føle på, litt vemod – tre

studentår er over og for de fleste skilles

veiene.

- Men veiene skilles nå ikke for så

lenge da, mente dekan Janne Dugstad.

– Dere kommer jo igjen på kontaktlinsekurs

om ett års tid, og de fleste vil vel også

komme på NOFs landsmøte og fagkonferanse.

Etterutdanningsleder NOF Gro Horgen

Vikesdal ba kandidatene om å stole

på egne kunnskaper, selv om etterutdanning

og videreutdanning er nødvendig

og gøy! Hun minnet om den utviklingen

som faget har vært igjennom de siste årene,

og spådde at den vil fortsette i årene

som kommer.

- Benytt de mulighetene som fagutdanningen

gir dere, og følg hjertet i yrkesutøvelsen,

sa hun.

Janne Dugstad kunne fortelle at det

er 56 studenter som nå har gått tre år på

optometriutdanningen. Av disse får 48

vitnemål, autorisasjon som helsepersonell

og rettigheter til å bruke diagnostiske

medikamenter. De øvrige åtte har hengefag

som må tas opp igjen før autorisasjon

og rettigheter kan gis.

Priser til enkeltpersoner

Prisen for beste kontaktlinsestudent deles

ut av Johnson & Johnson Vision Care

og består av 5000 kroner som skal brukes

til faglig oppgradering. Det plukkes ut

en student på hvert kontaktlinsekurs, og

da det i 2008 hadde blitt avholdt tre kurs

var det tre vinnere: Eskil Midgard, Maren

Sætre og Marita Brigitte Olsen.

Prisen til beste student er en flott kikkert

fra Carl Zeiss Vision Norge. Morten

Helgesen delte ut prisen til Zahra Akhtari

Ghalati. Om henne ble det sagt at hun er

en student som ikke bare har gode karakterer,

hun er også positiv, flittig og interessert

i faget.

Zahra Akhtari Ghalati mottok prisen for beste

student av Morten Helgesen fra Carl Zeiss Vision

Norge.

Prisen til beste kliniker fra Ciba Vision på

10.000 kroner ble i år delt mellom Marianne

Mellem og Michel Sébastien Mathieu.

Prisen til beste forbilde deles ut av

Krogh Optikk. Vinneren velges blant studentene

selv og gikk i år til Sanna Butt

Raza.

Priser til prosjekter

Arne Aaserud fra Specsavers delte ut prisen

for beste poster. Prisen som består av

et reisestipend, gikk til prosjektet: Optikervirksomhet

og problematikk rundt

hornhinnedonasjon. Stor var jubelen da

styreleder Hans Torvald Haugo fra Norges

Optikerforbund også delte ut årets

sølvretinoskop til samme prosjekt. Dermed

hadde ett og samme prosjekt hovet

inn to prestisjefylte priser.

Studenter i sin fineste stas mottar sine vitnemål fra Janne Dugstad og Katrine H. Larsen

Marianne Mellom og Michel Sébastien Mathieu

mottok prisen for beste klinker fra Ciba Vision

8 Optikeren 5/2009


Systane ® fukter og beskytter øyets

overfl ate.

Systane ® danner sammen med

tårefi lmen et gel-lignende lag som gir

langvarig beskyttelse av øyet.

Systane ® inneholder de samme

næringssaltene som fi nnes naturlig i

tårefi lmen.

Systane ® bedrer komfort ved

kontaktlinsebruk.

Systane ® 10 ml er holdbar hele 6

måneder etter åpning.

ORDRETLF. 23 25 25 55


Nyheter

Med verden som

arbeidsfelt

World Council of Optometry, WCO, valgte på sitt møte

i Malaysia i juni Tone Garaas-Maurdalen til ny visepresident.

Hun er den første nordmannen noensinne som har hatt

dette vervet. Nyvalgt president er Georg Woo

fra Hong Kong.

Tekst: Inger Lewandowski

Jeg er fast giver, er du?

Optometry Giving Sight

er den eneste globale

innsamlingsaksjonen som

spesifikt har som mål å

hindre blindhet og svak-

synthet som skyldes

ukorrigerte refraktive feil.

I motsetning til mange andre har Tone

Garaas-Maurdalen aldri higet etter et internasjonalt

verv for å smykke seg med.

Tvert imot. Likevel velges hun inn i ulike

fora både i europeisk og verdenssammenheng.

Grunnen er naturligvis det

engasjementet som hun legger for dag i

saker som hun er opptatt av. Og så er det

nå slik at det som opptar andre land og

andre organisasjoner også veldig ofte har

betydning for vår egen organisasjon og

optikernes rammebetingelser her hjemme.

Derfor er det viktig å delta i prosessene.

Tone ble foreslått som visepresident i

WCO allerede sist vinter, men svarte ikke

ja før Norges Optikerforbunds styre ga

klarsignal til det. I tillegg til hardt arbeid,

vil dette gå ut over noe av arbeidstiden til

Tone i sekretariatet.

- Vervet krever så mye at jeg ikke kunne si

ja uten samtykke fra arbeidsgiveren min,

sier Tone.

Ved å si ja til vervet som visepresident

har Tone også sagt ja til vervet som president.

I WCO er det tradisjon for at visepresidenten

rykker opp etter to år, så når

nyvalgt president professor Georg Woo

fra Hong Kong Polytechnic University går

av om to år blir Tone president.

- Jeg er stolt, men også ydmyk og litt

redd, sier hun. - Vervet er det høyeste

man kan få, og utfordringene er mange

på verdensbasis. Det blir hardt arbeid!

Åshild Martinsen

Kontonummer:

1645.14.94167

SMS/WAP:

OGS til 1960

Internett:

www.optikerne.no

Nyvalgt visepresident Tone Garaas-Maurdalen

fra NOF Foto: Inger Lewandowski

Nyvalgt president Georg Woo fra Hong Kong

Polytechnic University

Foto: WCO pressemelding

10 Optikeren 5/2009


Foto: hansfredrik.com

Hoya har gleden av å invitere bransjekolleger og samarbeidspartnere til årets

Silmo-messe i Paris. Reiser du med oss, organiserer vi flybilletter og hotellrom

for deg og ditt følge. Hoya spanderer også fellesmiddag fredag og lørdag.

Paris er full av fristelser og tilbud, ikke minst i september med behagelige temperaturer.

Nyt sensommeren med Hoya eller opplev verdensmetropolen på egenhånd. En kombinasjon går jo også an!

MULTIFOCAL

CERTIFIED RESELLER

Avreise: Torsdag ettermiddag 17. september.

Hjemreise: Søndag ettermiddag 20. september.

Høres dette fristende ut?

Ta kontakt med Martin Rostrup, telefon: 97 53 53 37 eller e-post: martin.rostrup@hoya.no

Optiversum PRUMMEL Optiek

Vi ser frem til en hyggelig helg med deg i Paris.

Ta kontakt i dag, førstemann til mølla!

Your success is our vision


Nyheter

Eldreprosjekt om lys og

syn i Drammen

Professor Gunnar Horgen leder et prosjekt som skal se på ”lysets betydning

for en god alderdom i eget hjem”. Blant annet skal det kartlegges hvordan de

eldre selv tenker om og tar hensyn til eget lysbehov.

Tekst: Inger Lewandowski

- Utgangspunktet for dette forskningsprosjektet

er at de fleste eldre ønsker å bo

hjemme lengst mulig. Det er der de trives

best, sier Gunnar Horgen.

Prosjektets hovedmål er å studere

lysets betydning for funksjonsnivå, helse,

trivsel og livskvalitet blant hjemmeboende

eldre, samt å utvikle retningslinjer for

universell utforming av belysning i hjemmet.

Den overordnede problemstillingen

er å undersøke om optimal belysning

bidrar til å understøtte hjemmeboende

eldres trivsel og funksjon. Videre søker

prosjektet svar på om optimal belysning

kan kompensere for aldersrelaterte forandringer,

og dermed gjøre det mulig for

eldre å bli boende egen bolig lengre.

Aldersrelaterte

forandringer

Endringer i øyet og synsapparatet gjør at

de fleste synsfunksjoner reduseres med

alder, særlig etter 75 år. Synsskarphet,

kontrastsyn og synsfelt er spesielt viktig

med tanke på mobilitet og livskvalitet.

Dette betyr at man trenger vesentlig mer

lys enn tidligere for å se like godt. I tillegg

skjer det aldersrelaterte endringer i øyets

brytende medier, slik at lyset spres mer.

Dette fører til redusert kontrastsyn og at

man er mer utsatt for blending. Det er vist

at eldre med godt syn kan få betydelig reduksjon

i visuell ytelse når synsforholdene

er redusert som følge av lav kontrast,

dårlig belysning og så videre.

Store gevinster

- Samfunnsøkonomisk er det store gevinster

å hente i helsefremmende og

forebyggende helsearbeid blant eldre,

sier Gunnar Horgen. - En funksjonell

bolig tilrettelagt for å møte utfordringer i

ulike faser i livsløpet bidrar til at flere eldre

får mulighet til å bo hjemme i egen

bolig lengre. Et spørsmål som reiser seg

er imidlertid hvorvidt morgendagens boliger

er utformet for å møte denne målsettingen.

Hvilke tilpasninger kan eldre

selv foreta i egen bolig med tanke på å

kunne bli boende hjemme så lenge som

mulig? Både dagslys og kunstig lys antas

å utgjøre en viktig faktor i en bolig som

skal møte vekslende helsemessige krav.

12 Optikeren 5/2009


Nyheter

Autister kan se

som ørner

I en ny studie fant Emma Ashwin og hennes forskerteam ved

universitetet i Cambridge at autistiske mennesker kan se nesten

like godt som ørner. Studien ble referert i det tyske fagbladet,

Deutsche Optikerzeitung, DOZ, i juni.

Tekst: Inger Lewandowski

Hvordan er lysforholdene hos eldre?

Internasjonal forskning har dokumentert

lysets betydning for psykisk helse,

samtidig som riktig belysning vil kunne

bidra til forebygging av ulykker og skader

som eldre er utsatt for i eget hjem. Det er

imidlertid lite kjent hvordan de eldre selv

tenker og tar hensyn til dette.

- Vi vet lite om hvordan lysforholdene

er i hjemmene til dagens eldre, og hvordan

forholdet mellom syn og lys gis oppmerksomhet

i hjemmet. Dette ønsker vi å

se nærmere på når vi nå har invitert fire

hundre 75-åringer i Drammen kommune

til å delta i prosjektet. Her skal det foretas

oppmåling av lysforhold i de eldres hjem

samt en enkel synstest. Data om eldres

opplevelse av helse, livskvalitet, belysning

og lysrelaterte faktorer skal innhentes,

og det skal gjennomføres intervjuer

for å få dybdekunnskap om eldres egne

erfaringer knyttet til helse, belysning, lys

og funksjon, sier Gunnar Horgen.

Organisering av prosjektet

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom

avdeling for helsefag og avdeling for

synsvitenskap og optometri ved Høgskolen

i Buskerud, Drammen kommune

og Husbanken. Det vil foregå i tre faser.

I fase I (2009) skal det samles inn opplysninger

ved hjelp av intervju, utfylling

av spørreskjema, oppmåling av lys i

hjemmet og en enkel synstest. I fase II

(2010/2011) vil noen deltagere bli forespurt

om å delta i utprøving av lys og lysprodukter

i eget hjem. I fase III (planlagt

til 2011) vil alle som deltok i prosjektets

første fase bli kontaktet for å fylle ut spørreskjemaer

på nytt.

En rovfugls synsskarphet ligger sammenlignet

med et gjennomsnittlig menneskes

synsskarphet på ca 20:6. Det betyr at en

detalj som et menneske kan se på seks

meters avstand, kan en falk eller en ørn se

på en avstand av ca 20 meter. Undersøkelsen

som nylig ble gjort i England, omfattet

15 autistiske testpersoner og viste

at disse hadde en gjennomsnittlig synsskarphet

på 20:7, det vil si at de kan se

nesten like godt som rovfuglene.

Studien

Studien sammenlignet visus hos 15

mannlige testpersoner som hadde ASC

(Autism Spectrum Conditions) med

15 testpersoner som ikke hadde noen

psykiske forstyrrelser. Begge gruppene

kunne sammenlignes med hensyn til IQ,

sosio-økonomisk bakgrunn og utdanning.

Det ble også tatt hensyn til om testpersonene

var høyre- eller venstrehendte

og til om de var emmetrope, henholdsvis

at de hadde en optisk korreksjon. ASCgruppas

medlemmer var imidlertid signifikant

eldre enn kontrollgruppa.

Resultatet av undersøkelsen viste at

ASC-gruppa i gjennomsnitt hadde en visus

på 2,79, noe som var signifikant bedre

enn kontrollgruppa som hadde 1,44.

Foreløpig finnes det kun noen teorier for

hvorfor autister kan se så godt. Mer forskning

er nødvendig for å kunne fastslå

hva som er årsaken eller årsakene.

Referanser

Også andre studier har slått fast at autister

ser bedre. For de som er interessert i å

lese mer er referansene som følger:

• Emma Ashwin et al,

Eagle-Eyed Visual Acuity:

An Experimental Investigation

of Enhanced Perception in Autism,

Biol. Psychiatry 65, 17-21 (2009)

• Virginia Hughes, Autism often

occompanied by ”super vision”,

12 February 2009, Simons

Foundation, http://sfari.org/

• Milne E. Et al., Independent

component analysis reveals atypical

electroencephalographic activity

during visual perception in

individuals with autism,

Biol Psychiatry 65, 22-30 (2009)

Kilde: DOZ, 6-2009

I juni hadde prosjektet stort oppslag

i Drammens Tidende.

Foto: stock.xchng

Optikeren 5/2009 13


Nyheter

Når synet svikter!

Hvordan skal vi nå ut med rehabiliteringstilbud til alle som har

et behov? Dette var ett av temaene på Norges Blindeforbunds

rehabiliteringskonferanse i juni. Anne Norvik Jervell fikk

spontan applaus da hun pekte på optikernes rolle

i denne sammenhengen.

Tekst og foto: Inger Lewandowski

Stikkordene på konferansen var mestring,

effekt av rehabilitering og hvordan

nå ut til de som trenger det. Undersøkelser

som slo fast hvordan det er stelt med

ivaretakelsen av personer som blir eller er

svaksynte ble presentert, og regjeringens

planer for å forbedre haltende systemer

ble skissert.

Sverre Fuglerud fra NBF ledet seminaret,

presenterte foredragsholderne og

intervjuet sannhetsvitner mellom foredragene.

Spesielt det siste gjorde inntrykk.

Kari Dalen fra Kongsberg kunne

fortelle at da hun fikk diagnosen juvenil

makula degenerasjon i 1985, fikk hun ingen

informasjon om noe som helst. Hun

mistet 90% av synet og gikk inn i depresjon.

- Jeg fikk store problemer og følte meg

unyttig, fortalte hun.

Det skulle gå nær 13 år før hun fikk

hjelp. Da fikk hun tilbud om kursopphold

på Hurdalsenteret, og livet snudde seg til

det bedre.

- Der fikk jeg nye venner og et nytt liv, fortalte

hun.

For henne var det viktig å møte andre

i samme situasjon. Nå er hun en aktiv

dame med mange jern i ilden – blant annet

som aktiv i NBF.

Nyblind sendt i taxi til Oslo S

Det neste sannhetsvitnet gjorde ikke

mindre inntrykk. Det var en ung mann

som for tre og et halvt år siden ble sendt

til Ullevål for operasjon av synet i forbindelse

med diabetes.

- Der ble det helt svart, fortalte Frode Eng

fra Lillehammer.

Han mistet synet helt. Ullevål kunne

ikke gjøre noe mer for ham. Utrolig nok

ble han sendt i taxi til Oslo S for å ta toget

hjem uten hjelp av noe slag. Ikke en

gang en hvit stokk ble han utrustet med.

Underlig nok kom han seg hjem på et vis.

Der kontaktet han Trygdekontoret for å få

hjelp. De ba ham om å lese om sine rettigheter

på internett!

- Da skjønte jeg at jeg måtte hjelpe meg

selv, sa han.

Fra januar til mai famlet han bokstavelig

talt i mørket. Da kom han inn på

Hurdalsenteret.

”Gammel, blind og glemt”

At dette ikke var to ekstreme tilfeller viste

Unn Ljøner Hagens undersøkelse. Dessverre

er nok dette regelen mer enn unntaket.

Ljøner Hagens undersøkelse hadde

arbeidstittelen ”gammel, blind og glemt?”

riktignok med spørsmålstegn bak. Etter å

ha fått svar på et omfattende spørreskjema

fra 84 synshemmede som alle hadde

vært synshemmet de siste årene og hvorav

16 ble dybdeintervjuet, kunne hun slå

fast at hypotesen var rett. Betegnelsen

”gammel, blind og glemt” stemmer dessverre.

Blant svarene hun fikk var at alle følte seg

mer ensomme og isolerte enn før og at

alle hadde reduksjon i utførelse av hob-

Generalsekretær i Norges Blindeforbund

Gunnar Haugsveen åpnet rehabliteringskonferansen.

Til høyre Sverre Fuglerud.

14 Optikeren 5/2009


Nyheter

byer. Men undersøkelsen viste også at

aktivitetsnivået økte og ensomhetsfølelsen

avtok etter rehabiliteringskurs.

- Det var jo dette vi trodde, sa Unn Ljøner

Hagen, - så resultatene er ikke overraskende,

men nå har vi tall på det, og vi vet

at det er slik.

Hun fortalte også at det antagelig er

store mørketall når det gjelder antallet

synshemmede i Norge. Det finnes intet

register, noe hun beklaget dypt. Med

bakgrunn i tall fra andre land tror man

imidlertid at 3% av befolkningen er synshemmet,

noe som skulle tilsi over 100.000

personer. NBF kjenner imidlertid kun til

12.000 personer.

Birgit Friele la fram en undersøkelse fra Helsedirektoratet om synskontaktordningen. Den viste at

disse bare fungerer i liten grad.

Frode Eng fra Lillehammer ble som nyblind overlatt til seg selv å finne veien hjem fra Oslo til

Lillehammer med taxi og tog!

Mange synskontakter, men lite tid

Seniorrådgiver Birgit Friele fra Helsedirektoratet

presenterte en undersøkelse

fra 2008 om synskontaktordningen. Det

er en frivillig sak for kommunene å ha

synskontakt, og stor og positiv var derfor

overraskelsen da det viste seg at 79% av

kommunene svarte at de hadde en slik

kontakt. Men dessverre var nok ikke fortsettelsen

like god. Flertallet av synskontaktene

var tilknyttet den kommunale

pleie- og sosialtjenesten og hadde en

rekke oppgaver. Når alt kom til alt hadde

de fleste bare 15% av sin stilling som

synskontakt. Mange steder var synskontaktene

også hørselskontakter, slik at tiden

som ble avsatt til syn var enda mindre.

Ved henvendelse direkte til synskontaktene

svarte 90% at det er et meget

eller ganske stort behov for synskontaktordningen.

85% av synskontaktene

hadde deltatt på kurs eller fått opplæring

om synshemning, primært i regi av hjelpemiddelsentralene

(NAV). Halvparten

mente at de har meget eller ganske god

kunnskap om syn og konsekvenser av

synshemning.

250 brukere som hadde mottatt synstekniske

hjelpemidler fra NAV i løpet av de

siste to årene, ble intervjuet på telefon.

Av disse kjente litt flere enn hver tredje

til ordningen med synskontakt. Flertallet

kjente ordningen dårlig eller ikke i det

hele tatt.

Dessverre var vel også disse resultatene

i tråd med det mange har hatt en

mistanke om, at synskontaktene bare

fungerer i liten grad.

”Samhandling må til”

Statssekretær Dagfinn Sundsbø fra Helse-

og omsorgsdepartementet slo fast at

rehabilitering ikke har den posisjonen og

prestisjen som den burde hatt, og at den

burde få større oppmerksomhet. Som

løsning på dette problemet pekte han

på samhandlingsreformen som skulle bli

fremlagt kort tid etter. Et helhetlig pasientforløp

og en individuell plan må på

plass, mente han. Samhandling er nødvendig

også internt i kommunehelsetjenesten,

det må bygges opp ressurser og

jobbes i team, var Sundsbøs oppskrift.

Optikeren 5/2009 15


Nyheter

Mangelen på briller koster

enorme summer

Over 158 millioner mennesker i verden er praktisk talt blinde fordi de

ikke har de brillene de trenger for å korrigere synet sitt. Kostnadene

for denne funksjonshemningen er enorme.

Pressemelding fra ECOO Oversettelse: Inger Lewandowski

Et studie publisert i Bull World Health

Organ hevder at ukorrigerte refraktive

feil resulterer i et tap i økonomisk produktivitet

til en verdi av 2.864 milliarder

kroner (427 milliarder US dollar).

Problemets omfang

Ukorrigerte refraksjonsfeil når det gjelder

avstandssynet er den nest største årsaken

til global blindhet i verden (etter katarakt)

og den viktigste årsaken til svaksynthet. I

2004 var 153 millioner mennesker synshemmede

fordi de ikke hadde tilgang til

riktige briller. Åtte millioner av disse var

blinde. Refraksjonsfeil korrigeres med

briller, kontaktlinser eller laserkirurgi.

Når feilen ikke korrigeres, kan nedsatt

avstandssyn begrense en persons evne til

å arbeide eller til å organisere dagliglivets

gjøremål på egen hånd.

Studien anslår tapet i global produktivitet

til 427 milliarder US dollar, men

justerer tallet ned til 269 milliarder dollar

når de tar hensyn til de spesifikke landenes

arbeidslivsdeltakelse og sysselsettingsandel.

Tallet reduseres ytterligere til

121, 4 milliarder dollar, hvis man anslår

at personer over 50 år ikke er økonomisk

produktive (en ekstrem konservativ antagelse).

Løsningen

De virkelige kostnadene med å anskaffe

briller for å løse dette globale problemet

er ukjent. Brilleglass kan skaffes til

en lav kostnad, og hvis man anslår at de

må byttes ut hvert tredje år, vil det være

behov for 53 millioner briller årlig for å

gjøre hver person økonomisk produktiv.

De direkte kostnadene for en synsundersøkelse

og et par briller ble i USA i 2000

anslått å være 139 dollar. Når denne summen

omregnes til 2007-priser, kalkulerer

studien en årlig kostnad på 26 milliarder

dollar for å gi en synsundersøkelse og et

par briller til hver person i verden med

ukorrigert refraksjonsfeil. Rapporten tar

imidlertid hensyn til at det i mange land

mangler infrastruktur, utstyr og kvalifisert

personell til å distribuere briller til de som

trenger det. Derfor er anslaget på 26 milliarder

dollar trolig svært underestimert.

Europa

Studien viser at Europa har over 15 millioner

mennesker med ukorrigerte refraksjonsfeil

som skyldes synsnedsettelse.

Dette resulterer i rundt 26 milliarder

dollar i produksjonstap. En ny rapport fra

Royal National Institute for Blind People

(RNIB) (i) anslår at de årlige kostnadene

for synsnedsettelse i UK alene er 4,9 milliarder

britiske pund (8 milliarder dollar).

Hvis man bruker de amerikanske anslagene

på kostnader for synsundersøkelser

og et par briller fra år 2000 som en basis

for vurderingen og tar hensyn til inflasjonen,

vil de årlige kostnadene for å gi

de synshemmede som er synshemmede

på grunn av ukorrigerte refraksjonsfeil,

være rundt 830 millioner dollar. Fordi infrastruktur

og tilgangen til utstyr og utdannet

personell er bedre i Europa enn

i mange andre deler av verden, er det

sannsynlig at dette tallet i større grad

gjenspeiler de realistiske kostnadene.

Ukorrigerte refraksjonsfeil kan unngås

helt og holdent. Tallene tyder på at

kostnadene for ukorrigerte refraksjonsfeil

har en potensielt større betydning for

den globale økonomien enn alle andre

unngåelige synsproblemer. En konsentrasjon

rundt det å løse problemet kan

trolig ikke bare forbedre livskvaliteten til

millioner av mennesker, men også være

økonomisk lønnsomt. En annen studie

(ii) argumenterte med at den totale økonomiske

byrden av synstap rangerer likt

med kreft, demens og gikt. ”Betydningen

for hele økonomien legger også vekt på

byrden ved å være synshemmet. Resultatene

bør få oppmerksomhet hos helsepolitikere

fordi de antyder at svaksynthet

kan begrense økonomisk utvikling.”

Det Europeiske rådet for optometri

og optikk (ECOO) anbefaler alle grupper

i befolkningen å ha regelmessige synsundersøkelser.

Mange europeiske nasjoner

har velferdssystemer som gir hjelp til kjøp

av briller eller synsundersøkelser for dem

som har behov for økonomisk støtte.

Artikkelen bygger på studien ”Potential lost

productivity resulting from the global burden of

uncorrected refractive error”. Denne ble publisert

av Bull World Health Organ 2009;87:431-

437. Forfattere TST Smith, KD Frick, BA Holden,

TR Fricke og KS Naidoo.

(i) Evidence base to support the UK Vision

Strtegy – Nick Bosanquet and Pritti

Mehta, RNIB and Guide Dogs for the

Blinde Assiciation, 2008.

(ii) Frick, K.D., Kymes, S.M., (2006) The

calculation and use of economic burden

data, British Journal of Ophthalmology

90:255-257

16 Optikeren 5/2009


Kontaktlinsen

for sunn bruk

og

en aktiv livsstil

fo

NYE 1 • DAY ACUVUE ® TruEye

VERDENS FØRSTE ENDAGSLINSE I SILIKONHYDROGEL-MATERIALE

ØYEHELSE SOM SYNES

Oksygenforbruk* (100%)

Tilsvarende det naturlige øyet. 1

4 DIMENSJONER AV ØYEHELSE

ØYEHELSE HVER DAG

Hygienisk og behagelig med nye,

friske linser hver dag.

ØYEHELSE MED BESKYTTELSE

Endagslinsen med det høyeste nivået av

UV-beskyttelse – klasse 1. †1

ØYEHELSE SOM MERKES

HYDRACLEAR ® 1-teknologien gir ekstra

myke og fuktige kontaktlinser. 1

ACUVUE ® . SEE WHAT COULD BE .

*Kornealt oksygenforbruk ble beregnet med Brennan-metoden. Denne nye metoden gir en indeks for korneal oksygenomsetning og dermed cellulær energiproduksjon. N.A. Brennan. Beyond fl ux: Total corneal oxygen consumption as an

index of corneal oxygenation during contact lens wear. Optometry and Vision Science 2005. †UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller med UV-beskyttelse, ettersom de ikke fullstendig dekker øyet eller området rundt.

Høyeste UV-beskyttelse sammenliknet med andre endagslinser. 1. JJVC-data i arkiv 2009. 1·DAY ACUVUE ® TruEye og HYDRACLEAR ® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care © JJVC 2009.


Bruker du

www.optikerne.no?

Specsavers gir 20.000

kroner til OGS

Specsavers Norge har donert 20.000 kroner til Optometry Giving

Sight (OGS), kan Anne Jervell, nestleder I NOF og ildsjelen bak den

norske avdelingen av OGS, fortelle. – En del av Specsavers visjon,

sier Jon Steinar Johnsen.

Tekst: Inger Lewandowski

- Jeg bruker NOFs internettsider blant annet

til å finne lenker til aktuelle lover og forskrifter,

sier André Stensland. – De kliniske retningslinjene

ligger lett tilgjengelig, og i vår forretning

gjennomgås disse med jevne mellomrom.

André Stensland er optiker og eier av firmaet

Specsavers Mo i Rana. – Vi er opptatt av at

pasientene skal få best mulig hjelp for de synsproblemene

de har, sier han. - Og for å greie

det, må vi holde oss oppdatert gjennom kurs

og videreutdanning, men også ved å holde oss

orientert om det som skjer i bransjen.

På www.optikerne.no finner jeg mye nyttig

informasjon. Dessuten bruker jeg Optikeren

på Internet når jeg leter etter en artikkel. Det

er enklere å søke ved hjelp av et stikkord enn

å bla i papirutgavene!

På www.optikerne.no kan du lese nyheter

om optikere, synsproblemer og det meste

som skjer i optikerbansjen, nasjonalt og internasjonalt.

Nettsidene er også en viktig informasjonskanal

for Norges Optikerforbund.

Tidsskriftet Optikeren legges ut på egen side,

hvor du kan bruke frie søkeord til å finne den

artikkelen du er ute etter.

For å komme inn på medlemssidene kreves

det medlemskap i NOF og passord. Dette

kan fås ved henvendelse til NOFs sekretariat.

Her kan du finne optikerkollegaer og mange

nyttige skjemaer, lover, regler, prosedyrer og

kliniske retningslinjer.

- Helt fra starten har Specsavers blitt tuftet

på visjonen ”affordable eyecare for

everyone”, sier daglig leder i Specsavers

Norge, Jon Steinar Johnsen, til Optikeren.

- Det var et ønske om å gi alle tilgang

til riktige og gode synshjelpemidler og

faglig assistanse til en pris som alle har

råd til. Den visjonen står utforandret i alle

land hvor Specsavers er etablert selv etter

mer enn 25 års drift.

Oppfordrer andre til

også å støtte

- Men naturligvis er det ikke nok å selge

gode produkter rimelig, innrømmer han.

– For å nå visjonen må vi også bidra slik

at eksempelvis Optometry Giving Sight

kan få gjort sitt arbeid. Vi støttet også studentene

som var i Afrika i vår og vi har

lovet støtte til en gruppe studenter som

reiser til Nepal neste vinter. Begge gruppene

bidrar med hjelp til selvhjelp i fattige

land med lite synshjelp for folk flest.

Våre bidrag her er ikke av de største, men

vi håper at de motiverer studentene til

også å søke støtte andre steder.

Jon Steinar Johnsen anmoder sterkt også

andre kjeder til å bidra på minst samme

nivå som Specsavers, selv om alle naturligvis

må prioritere.

- Hos oss har prioriteringen den konsekvensen

at alt utenom synsrelaterte

prosjekter stort sett må droppes.

Dame Mary Perkins går foran

Han forteller at Specsavers gründer

Dame Mary Perkins nettopp har blitt utnevnt

til ambassadør for organisasjonen

Vision Aid Overseas etter at mer enn 450

Specsavers forretninger i England har

støttet opp om den organisasjonen i en

årrekke og har bidratt med over 2 millioner

kroner. De midlene blir nå benyttet til

å bygge de aller første Vision Aid Overseas

treningsfasiliteter i Zambia og en helt

ny optikerklinikk ved Helseakademiet

Chainama i Lusaka.

Dame Mary sa ved utnevnelsen til

denne ambassadørrollen: ”Vi må aldri

glemme at selv om vi tar det for gitt at vi

får topp bistand med vår øyehelse så er

det så langt fra tilfelle i de mange fattige

land i verden. Men med blant annet vår

støtte og våre bidrag håper jeg de etter

hvert kan bli selvforsynte på dette viktige

området”.

- Så med det bakteppet fra en av

gründerne er det aldri noen innvendinger

når budsjetter for denne type tiltak

skal godkjennes, sier Jon Steinar Johnsen

i Specsavers Norge.

Dame Mary Perkins


Annonse

Fokus på

vindusdekorasjon

NY DATO:

17. - 20. september 2009 - Paris

SILMO, Mondial de l’Optique, lanserer

hvert år en rekke nyttige og innovative

initiativer med det formål å gi de besøkende

den best mulige service og mest

omfattende produkttilbud. I år satser

messen spesielt på «Merchandisingworkshoppen».

Den aller første Silmos Merchandising

Workshop henvender seg til optikere,

som er på utkikk etter nye ideer til

butikkinnredning, og som søker ny inspirasjon

til vindusdekorasjon. Utstillingsvinduet

har som kjent blitt et medium i

seg selv, som positivt påvirker salgsvolumet.

Det utgjør et «vindu» inn til butikken,

som tiltrekker kundenes oppmerksomhet

og dermed øker deres kjøpelyst.

Merchandising-workshoppen bruker

en dynamisk og enkel iscenesettelse i et

åpent forum på messen for å presentere

inspirerende ideer til kreative vindusdekorasjoner

over aktuelle temaer. Workshoppen

gir også de besøkende en mulighet

for en åpen dialog med profesjonelle

dekoratører, som kan hjelpe med konkrete

svar og løsninger.

Optikere, som ønsker å benytte seg

av tilbudet om gratis personlig rådgivning,

oppfordres til å melde seg på www.

silmoparis.com. Tilbudet gjelder alle fire

messedagene.

Dette helt nye tiltaket vil bli omtalt

i den 16. utgave av «Cahiers du Silmo»-

guiden, som blir distribuert på messen.

Foreløpig utstillerliste og informasjon

om de mange nyhetene kan ses på www.

silmoparis.com

Vi sees på SILMO i Paris fra den 17. til

den 20. september 2009!

For ytterligere informasjon, kontakt

messens representant i Norge

PROMOSALONS/FRANSKE

FAGMESSER

Tlf.: 22 50 88 88

e-post: norway@promosalons.com

WEEKENDKURSUS MED

SAMSYNSTRENING

Ønsker du å komme i gang å jobbe med samsynstrening?

TrainYourEyes.com avholder weekend

kurs om samsynstrening i Asker.

Etter denne weekend er din butikk i

stand til å starte samsynstrening av

pasienter med TrainYourEyes som det

optometriske verktøy, hvilket sikrer et

profesjonelt nivå for så vel butikk som

kunde. Kurset er både for nybegynnere

og for deltagere som ønsker å få

oppfrisket sin kunnskap, fordi de ikke

har beskjeftiget seg så mye med samsynstrening.

Erfaren foredragsholder

Weekendkurset holdes av Maria

Beadle Kops, optometrist og innehaver

av firmaet TrainYourEyes.com.

Med over 15 års erfaring innenfor

samsynstrening klarer hun å undervise

i emnet på en lett forståelig og

samtidig grundig måte, slik at deltagerne

får et overblikk over samsynstreningens

elementer.

Teori og workshop

Kurset er en blanding av teori og

workshop med det overordnede mål

å lære deltagerne hva de forskjellige

samsynskomponenter er, hvordan

man tester, samt hvilke treningsøvelser

man bruker. Alle deltagerne på

kursene prøver derfor alle tester og

treningsøvelser på seg selv og hverandre.

På den måten forlater deltagerne

kurset med et klart inntrykk av

hvordan samsynet undersøkes og

trenes opp. Mandag morgen er derfor

deltagerne klare til å begynne testing

og trening av samsynet, først på seg

selv, venner og kollegaer, deretter

pasienter.

Hvor: Når: Jeg vil gjerne høre mer:

Scandic Hotell Asker 23.-25. Oktober 2009 Send en mail til maria@TrainYourEyes.com

og få tilsendt materiale.

Optikeren 5/2009 19


Profil: Michael Probst

Sirkusartist og optiker

Michael Probst (39) er født og oppvokst i sagmuggen på sirkus

i DDR, har vært sirkusartist og dyretrener siden han var en neve stor,

snakker flere europeiske språk og elsker dyr og organisering. I tillegg

er han optiker og har gjort nordmann av seg – i hvert fall for en tid.

Tekst: Inger Lewandowski

- Jeg savner dyrene, sier Michael Probst.

- Jeg har jo hele livet hatt mange dyr og

har jobbet med hester, elefanter, isbjørner,

tigere og løver. Jo, jeg savner dyrene

og synes det er godt å komme hjem.

Michael Probst er femte generasjon

i Zirkus Probst, en av de eldste sirkusfamiliene

i Tyskland. Stolt forteller han

at familien kan følge sine aner helt tilbake

til 1700-tallet. På 1800-tallet ble en

av forfedrenes navn, Ferdinant Althoff

(1807-1888), kjent som ”Kunstreiterprinzipal”.

Hans datter giftet seg med en etterkommer

av fyrstedømmet von Reuss.

Forbindelsen mellom en adelig og en

kunstrytter, gjaldt den gangen ikke som

mesallianse. Deres datter Henriette von

Reuss, tok teateret ut på landeveien. Hun

giftet seg med Carl Probst, fikk 16 barn og

grunnla sitt første sirkus i 1865.

Det er altså en av hennes etterkommere

som for tiden er optiker i Norge.

Nå sitter han en junidag brun og flott på

kontorene til Norges Optikerforbund i

Oslo sentrum. Og man trenger ikke være

fysioterapeut for å se at dette er en mann

som har trent kroppen hele livet. Her er

det muskler, men også arr fra tigertenner

og hardt arbeid bak kulissene.

Sirkuset er hjemmet

Du sier det er godt å komme hjem. Hvor er

hjemme for deg?

- Det er der hvor mine foreldre til enhver

tid befinner seg! Det er vogna som vi bor

i, det er dyrene og det er sagmuggen! Jeg

er oppvokst i dette miljøet, og var ti år da

jeg opptrådte første gang. Da gikk jeg på

stram line. Som tolvåring presenterte jeg

hester i manesjen.

Michael forteller at han vokste opp i

gamle Øst-Tyskland (DDR).

- Vi var privilegerte fordi sirkus var ansett

som høykultur der, og i motsetning

til alle andre kunne vi reise hvor vi ville

når vi ville. Bortsett fra at mine foreldre

aldri fikk tillatelse til å reise til vestlige

land sammen. Da måtte en av dem bli

hjemme. Antagelig var myndighetene

redde for at vi ikke skulle komme igjen.

Vi var privilegerte, men likevel var det

mange ting som ikke var så enkelt. Vi var

det eneste private sirkuset i DDR, og det

bød naturlig nok på en del problemer – ja

faktisk ganske mange.

Når sirkuset var i utlandet, var Michael

alltid med, så sant han ikke måtte

på skole. Da var internatet hans hjem. I

DDR fulgte han foreldrene fra sted til sted

og skole til skole.

- Da var det en fordel å bo i DDR, for der

var skolesystemet strukturert så nøye at

jeg alltid var sånn noenlunde på riktig

nivå – noen ganger litt foran, andre ganger

litt etter klassen, ler han.

Han startet tidlig med å gjøre forefallende

arbeid, og sirkuset, dyrene og de

ansatte – et helt lite FN i miniatyr som

han kaller det – ble erstatningen for klassekamerater

og andre venner.

- Jeg elsker og elsket dyrene, og jeg likte å

trene dem. All trening foregikk ved hjelp

av lek, og dyrene kom alltid til oss som

helt unge, så har jeg vært både «mor» og

lærer for mange unger av forskjellig slag.

Møkk og kanapeer

Men du er utdannet optiker. Hvordan

skjedde det?

- Som 14-åring måtte jeg velge yrke. Min

far ønsket at jeg skulle få en god utdanning

- ikke slik som han. Egentlig ville jeg

bare være artist, men faren min sa nei.

Tilfeldighetene ville at Handwerkkammer

foreslo at jeg skulle bli optiker, for de

hadde et tilbud om en lærlingplass. Og

dermed ble det slik! Utdanningen foregikk

i Jena, og for første gang måtte jeg

leve borte fra familien over lengre tid. Det

var ikke lett!

Da utdanningen var ferdig, gikk Michael

tilbake til sirkuset. Kort tid etter

falt muren og alt forandret seg. For sirkus

Probst var den første tiden vanskelig.

I DDR var sirkus Probst det beste og

mest kjente private sirkuset. Nå fikk det

konkurranse med flere hundre sirkus fra

Vest-Tyskland.

- Det var en periode da vi dro rundt og la

gratisbilletter i postkassene på neste sted

hvor vi skulle opptre. På den måten fikk

vi i alle fall folk til sirkuset, og de fleste

kjøpte jo også noe både å spise og drikke.

Slik greide vi å holde liv i sirkuset, dyrene

og artistene.

Michel forteller at det er mye arbeid

på et sirkus – mye man ikke tenker

når man går dit for å koble av fra hverdagen

og lar seg rive med av manesjens

magi og trylleverden for en stakket stund.

Tillatelser av alle mulige slag må innhentes,

det må informeres og markedsføres,

og det må sørges for at plassen som sirkuset

står på, er fremkommelig selv om

regnet spruter i bakken. Hver annen dag

er det gjerne et nytt sted. De siste årene

med sirkuset var det Michaels oppgave å

administrere det hele – en stor og viktig

oppgave.

- Jeg har erfaringer både fra å spa

møkk etter dyra og å spise kanapeer i

ambassader, ler han.

Når han hadde tid til overs praktiserte

han vinterstid som optiker i Tyskland.

Dette var før han kom til Norge og nå

jobber som heltidsoptiker.

Hvorfor Norge?

Hvordan kom du egentlig hit?

- Det skjedde i 1997. Foreldrene mine og

jeg var i Paris med dyrene for et filmopptak.

Vi var nesten på reise hjem til Tyskland,

da vi fikk tilbud om et engasjement

i Norge med eksotiske dyr og hester. Vi

trodde at både agenten og sirkus Arnardo

hadde alle papirer i orden, og kom så

langt som til Hirtshals. Der fikk vi beskjed

om at det likevel ikke var i orden. Etter en

uke på kaia i Hirtshals med både dyr og

mennesker under svært vanskelige forhold,

fikk Cirkus Arnardo og forskjellige

departement ordnet med de resterende

tillatelsene for oss, og vi kunne dra.

Michael forteller at han dro Norge rundt,

20 Optikeren 5/2009


Profil: Michael Probst

Michael Probst med tigeren Monde

Foto: Privat

Optikeren 5/2009 21


Profil: Michael Probst

Trening med antipoden (et teppe) under åpen himmel. Foto: Privat

Michael med Cirkus Arnados Andalucier-hingst. Foto: Privat

fra nord til sør. Og det var ikke slik at han

bare ble igjen her da foreldrene dro videre.

Nei, han ble med sirkuset til Italia

og videre til Sicilia, men var i Norge blitt

kjæreste med Helen Arnardo, og det ble

derfor naturlig å dra tilbake hit. I fire år

var arbeidsstedet Cirkus Arnardo. Men

kjærlighet tar av og til slutt, og Michael

returnerte til Tyskland og familiens sirkus

igjen.

- En periode hadde jeg tre bisonokser

som gikk etter meg hvor jeg enn gikk. Jeg

spaserte med dem i Messina på Sicilia rett

før jul. Det vakte stor oppstandelse!

Likevel – det må ha vært noe som tiltalte

Michael Probst i Norge, for et år etter

var han her igjen – denne gangen som

optiker.

- Jeg jobbet hos Sentralslip-familien

min i nesten fem år, forteller han. Det er

første gang i livet at jeg har vært på samme

plass så lenge!

Nå jobber han for Brilleland og som

avløser har han en jobb han trives godt

med. Jobben medfører mye reising, og

reising har han jo i blodet, og utfordringer

tar han på strak arm.

- En kan riste sagmuggen av sine føtter,

men aldri fra sitt hjerte, sier han.

- Glemte forresten å fortelle at jeg på

sirkus også har opptrådt som antipodist,

sier han, og ser av mitt noe forundrede

uttrykk at jeg ikke forstår hva han snakker

om. – Det er en slags sjonglering med

bena, forteller han og lager en rask skisse

i kladdeboka mi.

- Også jobbet jeg med hestedressur i

mange år. Det var i grunnen det jeg begynte

med som 12-åring!

Ekte europeer

Du snakker godt norsk.

- Jeg snakker sju språk, svarer han tørt.

- Noen lærte jeg som liten av de forskjellige

artistene som var med sirkuset, andre

har jeg lært meg på stedene sirkuset

besøkte. Det er en stor fordel å kunne

språket når man skal organisere neste sirkusbesøk

og forhandle med myndigheter

og andre om tillatelser og retningslinjer.

Språkkunnskaper og organisasjonstalent

er viktig for at alt skal gå så knirkefritt

som mulig.

Michael forteller at han har reist og

bodd med sirkuset i så godt som alle landene

i Øst- og Vest-Europa. Unntakene

er Spania og Portugal, ellers har han vært

overalt.

Kommer du etter hvert til å gå tilbake til

sirkuset og dyrene?

- Nei, jeg tror ikke det, selv om jeg savner

det veldig. Nå har jeg akkurat avsluttet

kontaktlinsekurset på HiBu, og har tatt

første GKD-kurs for å kvalifisere meg til

å bruke diagnostiske medikamenter. Men

jeg savner lukten, artistlivet og miljøet!

Og i sommerferien skal jeg hjem til mine

foreldre og sirkuset! For tiden er ”hjemme”

i Sverige. Det er der sirkuset er denne

sommer. – Og husk sirkus er for barn i

alle aldre!

22 Optikeren 5/2009


BOK PC ROM

Ergo ® arbeidsplassglass

Rodenstock tilbyr de mest moderne og innovative arbeidsplassglassene på markedet.

Med vår nye Ergo ® -portefølje kan optikeren tilby det riktige arbeidsplassglasset til enhver kunde,

ethvert behov og enhver arbeidsplass.

• Leveres i et stort styrkeområde

• 1.6 indeks

• Enkel oppmerking

• Individuelt, styrkeoptimalisert og konvensjonelt design

Utmerket ergonomi og komfort med Rodenstock arbeidsplassglass!


Løpende oppgaver, spennende

prosjekter som du som medlem,

er med og støtter opp om!

Artikkel fire av fire som omhandler arbeidet som utføres av Norges Optikerforbund (NOF) og

Synsinformasjon (SI). Artikkelen tar utgangspunkt i rundreisen styrene i Norges Optikerforbund

og Synsinformasjon hadde i Norge i 2008.

Tekst: Hans Torvald Haugo

Ser en på omfanget av aktiviteter organisasjonene

dekker (artikkel 2 og 3 i serien),

kan en stille seg spørsmål om det i tillegg

skal være nødvendig med prosjekter?

Prosjektene representerer utfordringene

som ikke dekkes av arbeidet i nasjonale

eller internasjonale fora, eller i faste utvalg

og komiteer. Prosjektene representerer

ofte nybrottsarbeide når de settes i

gang. Underveis kan fagpolitisk betydning

underbygges og prosjektet fundamenteres

sterkere i organisasjonene.

Organisasjonsutvikling

Landsmøtet

Norges Optikerforbunds Landsmøte,

Synsinformasjons Generalforsamling

og fagkonferansen (alt dette kalles ofte

Landsmøtet) planlegges etter en prosjektmodell

da hvert eneste arrangement

har sin egen profil, et særskilt innhold,

en særegen fagpolitisk misjon og arrangeres

med hjelp av ulike aktører i bransjen.

Landsmøtet krever store ressurser

fra administrasjonen i forbindelse med

planlegging og gjennomføring. Det kreves

gode kontaktnett for å sikre kvalifiserte

foredragsholdere, den sosiale delen

av arrangementet er viktig samt at møtet

har en viktig oppgave i å synliggjøre den

fagpolitiske utviklingen innen optometri

som fag.

Forskning

Norsk Optometrisk Forskningsinstitutt

(NOFI) har i en årrekke støttet opp om

forskning innen vår bransje. NOFI er

organisert som en stiftelse der NOF og

HIBU (tidligere KIH) er eiere. Stiftelsens

eiere har et ønske om å legge ned siftelsen.

NOF og SI skal normalt ikke fullfinansiere

forskning, men være en pådriver

i forskningssammenheng. Øyvind Krogh

er i dag styrets ansvarlige for forskning og

har sammen med Per Lundmark og Knut

Luraas arbeidet med å lage en ny modell

for organisasjonenes rolle.

Kunnskapsutvikling

Ingen fagfelt kan mene å beherske noe

eller å vite noe uten kunnskap. Som fag

må eller kan ikke alle ha samme solide

kunnskap innen alle områder – men

bransjen som sådan må besitte erfaring

og viten. Derfor er utdanning, ikke bare

på grunn-, etter- og videreutdanningsnivå

viktig, men også muligheten for

spydspisser som tilegner seg kunnskap

som kan komme bransjen og derved pasientene,

til gode.

Høyere utdanning

Bransjen har de siste år støttet opp om

noen spydspisser i vårt fag. Bente Monica

Aakre er i ferd med å avslutte sin doktorgrad

der hun har forsket på og tilegnet

seg solid kunnskap om øyets fremre segment.

Vibeke Sundlings forskning innen

diabetes og optikerens rolle innen problemstillingen,

startet opp med et pilotprosjekt

støttet av bransjen. Arnulf Myklebust

fikk starthjelp av organisasjonene

i sitt nylig påbegynte doktorgradsarbeid

der han ønsker å fokusere på synsproblematikk

hos premature barn.

Replay Learning

Medlemmer av Norges Optikerforbund

kan til en hyggelig pris delta på Replay

Learnings kontinuerlige oppdatering av

kunnskap. Få tilsendt CD, bruk tid på å

lære deg innholdet og besvare spørsmål,

og du vil i tillegg til økt kunnskap innen

optometri samle etterutdanningspoeng.

NKFs stipend

Som kontaktlinsetilpasser har du mottatt

skjema fra Magne Helland der han

ønsker å hente inn informasjon om dine

neste 10 ny- og retilpasninger på kontaktlinser.

Magne har de siste årene søkt

stipend fra NOF (tidligere NKF) som årlig

utlyses i Optikeren til kontaktlinsearbeid.

Da det ikke har vært andre søkere, har

styret med glede støttet opp om arbeidet

med å kartlegge nye trender innen kontaktologien

i Norge. Styret vil med glede

vurdere også andre søkere til stipendet;

ingen prosjekter er for store eller små til

å bli vurdert!

ERFA-grupper

Etterutdanningsrådet har satt i gang et

arbeid med å etablere NOFEP-optikere

og ERFA-grupper lokalt. Optikere vil

møtes og hjelpe hverandre videre på den

faglige veien! NOFEP-optikerne hadde

første møte på Kongsberg i forbindelse

med årets Landsmøtet, og første kurs skal

gjennomføres i høst.

Kjedeledermøter

Det er jevnlig møte mellom lederne i kjedene

og styret i NOF og SI. Her diskuteres

ulike utfordringer bransjen står ovenfor.

På siste møtet var det optikerens utdanning,

varighet og form, som var det store

tema. NOF ved Tone Garaas-Maurdalen

og AFOS ved Janne Dugstad har vært i

møter med kjedene for å diskutere behov

og ønsker for fremtidens utdanning.

Støtte til studenter

Organisasjonene støtter godt opp om

våre kommende kollegaer - studentene.

På den faglige siden gis det støtte til studentprosjektene,

hvis det søkes midler

korrekt måte. Fagpolitiske viktige prosjekter

støttes ekstra etter styrevedtak.

Kliniske retningslinjer

Fag med respekt for seg selv har faglige

retningslinjer. NOF-optikere forventes å

kjenne til og benytte seg av de kliniske

retningslinjene i egen fagutøvelse. Ret-

24 Optikeren 5/2009


ningslinjene utvides og revideres stadig.

Dette er din støttespiller i det daglige arbeidet

opp mot dine pasienter. Retningslinjene

er utarbeidet av kollegaer som har

sterkt fokus på god fagutøvelse, som følger

internasjonale trender, som kjenner

norske forhold godt, og som ønsker en

god klinisk hverdag. Som NOF-medlem

har du tilgang til disse på nettsidene.

Etterutdanningspoeng

I NOFEP-programmet kan du som optiker

samle videre- og etterutdanningspoeng

som viser at du har et faglig engasjement

og interesse for å drive din

fagkunnskap fremover. Systemet vi benytter

i Norge, er laget opp mot et system

som benyttes over hele Europa. Som optiker

vil du kunne samle poeng ulike steder

i verden og få disse anerkjent. Skal du

avholde kurs eller liknende der du ønsker

å oppnå poeng, skal dette søkes på forhånd.

Se nettsidene for mer informasjon.

Glade gutter på tur! Landsmøtet krever planlegging. Pelle Knudsen og Hans Torvald Haugo og

vurderer de tekniske utfordringene før live-øverføring av LASIK-kirurgi ved Landsmøtet i 2007.

Foto Gro Vikesdal

Samfunnsansvar

Vision 2020

I dette verdensomspennende prosjektet

jobbes det nasjonalt og internasjonalt.

Målet er å utrydde all unødvendig blindhet

innen år 2020. Ukorrigert syn står for

en stor del av den blindheten prosjektet

ønsker å utrydde, og korreksjon ansees

som en viktig del i dette arbeidet. Utfordringene

nasjonalt (i Norge) virker kanskje

ikke store sammenliknet med andre

deler av verden, men fakta er jo at det er

liten kunnskap om utbredelsen av blindhet

og svaksynthet i Norge.

Tanzania-prosjektet

Bransjen har via prosjektet på Haydom

Hospital i Tanzania vært med på å opprette

en fullverdig optometrisk klinikk

med verksted samt å utdanne optiker til

å utføre oppgavene. Dette er i tråd med

målene i Vision 2020 der det regnes som

bedre å gi hjelp til selvhjelp (som er varig),

enn å drive med periodebasert innsats.

Optometry Giving Sight (OGS)

Norge er som femte landet i verden, fullverdig

medlem av OGS. Dette viser at vi

tar ansvar for å bedre synssituasjonen hos

mennesker som trenger synshjelp. For å

kunne hjelpe mennesker i nød trengs

penger til gode prosjekter. Prosjekter som

vi ønsker å støtte med midler, er videreføring

av prosjektet ved Haydom (hvis nødvendig),

å bedre utdanningen ved opto-

Når et prosjekt er godt gjennomført skal en alltid la den gode følelsen sige inn og vise glede.

Erik Roberstad, Vibeke Sundling, Øyvind Krogh og Tone Garaas-Maurdalen har bygget bro over

den farlige elva der krokodillene hopper! I bakgrunnen fortviler det tapende lag…

Foto: Hans Torvald Haugo

Lederen viser vei, men styrets medlemmer virker å gi blaffen! Det er ikke lett å seile skuta hvis ikke

alle om bord vil til samme havn. Bildet er tatt etter strategisamling for styret i NOF og SI på Borge

Hotell sommeren 2007. Foto: Inger Lewandowski

Optikeren 5/2009 25


metriskolen i Malawi samt å lære mer om

de internasjonale utfordringene i forhold

til syn. Se våre nettsider!

Samarbeid med Norges

Blindeforbund (NBF)

Høsten 2007 ble 70-års pakka gjennomført.

Målet med prosjektet var å få befolkningen

oppmerksomme på at de selv aktivt

må ta ansvar for egen synssituasjon.

Samarbeidet med NBF ble videreført i

2008 med samme fokus – men med andre

virkemidler. Nytt prosjekt er i planleggingsfasen

for høsten 2009. Som i fjor

vil de viktigste elementene være sterkt

mediefokus på syn og synsfunksjonen

under profileringen av Verdens Synsdag

8. oktober, samt gode foredrag lokalt der

NOF-optikere og representanter fra NBF

møter mannen i gata.

NewsWire

Organisasjonene driver med nyhetsformidling

til befolkningen i synsrelaterte

saker som har redaksjonell interesse.

Erfaringen er at syn slår godt i media,

og at vi på de fleste saker oppnår godt

gjennomslag. Ofte er det gode lokale forankringspunkter

på våre nyheter, og vi

har flere ganger oppnådd riksdekkende

omtale. Dette betyr at vi ved å synliggjøre

gode nyheter kan vise befolkningen at

optikere besitter god fagkunnskap!

Fagpolitisk jobbing

Barn og syn

Det er satt ned et nytt utvalg bestående

av optikere og eksterne som skal se på og

vurdere problemstillingen rundt urettferdigheten

barna møter hvis de oppsøker

optiker eller øyelege. Tjenestene må betales

privat ved møte hos optiker, mens tjenesten

dekkes fullstendig hos øyelegen.

Samfunnet ønsker at barn som ikke har

patologi, men som allikevel trenger synshjelp,

skal gå til optiker. Her ligger det en

urettferdighet utvalget ønsker å belyse.

Optisk rehabilitering

av synshemmede (ORAS)

ORAS har fokus på regelverket som

omfatter dekning av tjenester og hjelpemidler

for synshemmede. Regelverket

er ikke alltid lett å tolke. I tillegg blir det

praktisert ulikt i forskjellige deler av landet,

samt at dagens regelverk ikke fullt ut

fungerer etter hensikten. ORAS har vært

behjelpelig med å føre saker i trygderettssystemet.

Disse har vist at det er urettferdigheter

som myndighetene innser rettslig,

men som det ennå ikke er tatt fullt ut

konsekvensen av.

EU-diplomet

Målet med utarbeidelsen av diplomet har

vært at ulike utdanningsinstitusjoner i

Europa skal tilfredsstille diplomet og at

dette gis automatisk ved fullført utdannelse.

Diplomet skal sikre fagkunnskap

samt fri flyt av optometrisk arbeidskraft

i Europa. Bente Monica Aakre er ansatt i

en ¼ stilling for å se på mulighetene for

å få den norske utdannelsen akkreditert.

Dette arbeidet er i ferd med å sluttføres

da AFOS som første utdanningsinstitusjonen

i Europa, prøve-akkrediteres høsten

2009. Hvis utdannelsen ved AFOS

oppnår full akkreditering i EU-diplomet,

vil dette være et bevis på at norsk optometri

besitter solid fagkunnskap og at

utdannelsen holder godt internasjonalt

nivå.

Henvisningsrutiner

I forbindelse med henvisningsretten har

det vært jobbet mot NAV og mot øyelegenes

organisasjon for å finne en god

måte å håndtere henvisningsretten på.

Det forslag NOF har presentert er med

bakgrunn i dette samarbeidet. Etter litt

tid og erfaring vil det kunne komme endringer,

noe som du som medlem vil bli

informert om. Se våre nettsider for mer

informasjon!

Prosjekter hos administrasjonen

Nasjonalt Helsenett

Pelle Knudsen arbeider å finne ut om

mulighetene er tilstede for at vår bransje

kan knytte seg opp mot det Nasjonale

Helsenettet. Hvis dette viser seg å være

mulig, vil bruk av den digitale motorveien

virkelig være en forenkling av vår faglige

hverdag.

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)

Norske optikere er pålagt å være medlem

i NPE. Tidligere hadde SI en kollektiv

forsikring for medlemsbedriftene. SI

er nå NPEs høyre hånd og ansvarlig for

å administrere de bedrifter som ønsker å

betale via SI.

Internett-tjenester på nettsidene

Optikerne.no har mye tilgjengelig informasjon

på åpne sider samt at det er

informasjon som krever pålogging med

personlig passord. For deg som optiker

vil mye spennende og nyttig informasjon

ligge på intranettet - som krever pålogging.

Har du ikke passord? Skaff deg ett i

dag: ring Pelle!

Spørreundersøkelser

og markedsundersøkelser

NOF og SI har sammen med TNS Gallup

over flere år laget undersøkelse i forhold

til synsrelaterte spørsmål. Ved å gjennomføre

undersøkelser over flere år synligjøres

trender, og bransjen kan benytte

dette i sin planlegging.

Medlemshjelp

Administrasjonen skal alltid svare på

medlemshenvendelser. Det vil ikke være

slik at administrasjonen til enhver tid kan

besvare alle spørsmål, men de som spør

bør normalt sett få hjelp på veien frem til

et svar. Administrasjonens kontaktnett er

stort og det er god historisk kunnskap i

organisasjonen.

Klagesak rundt reklamasjonsrett

på briller

Det er satt ned et eget utvalg som skal

jobbe med saken rundt reklamasjonsrett

på briller: 2 eller 5 år. Hvis myndighetene

når frem med sin argumentasjon vil

norske optikere komme i en særstilling

og må antagelig selv stå for ansvaret for

fabrikasjonsfeil fra år 3 til 5 – noe som

bransjen synes er urimelig. Et utvalg er

nedsatt og det vil jobbes utover høsten.

Sluttord

I organisasjonene NOF og SI er det klart

viktig å ha gode nasjonale og internasjonale

engasjement for å innhente informasjon

om trender og hendelser ute i den

store verden. Vi er avhengig av god flyt i

egen organisasjon innen de ulike organer

og utvalg for at administrasjonen skal få

gjort sin jobb på best mulig måte. Gode

prosesser her skaper igjen drivkraft i prosjektene.

Prosjektene er drivkraften til å

trekke organisasjonene, og derved optometrien,

i Norge fremover. Det er alltid

lettere å seile medstrøms enn motstrøms!

Se organisasjonskart side 28-29.

26 Optikeren 5/2009


Tore Syvertsen,

Specsavers

Øvre Slottsgate, Oslo

INGEN SAK Å STARTE

EGEN BUTIKK MED

SPECSAVERS

”August 2006 startet vi Specsavers i Lillestrøm. Jeg hadde jobbet som

butikksjef i alle de store kjedene da den rette dukket opp. Specsavers

er fremtiden og vi var sikre på at det skulle bli en like stor suksess her

som i England. Det er profesjonalitet i alle ledd ned til minste detalj hos

Specsavers, fra hovedkontor til innfatninger. Det har gått riktig vei fra

første dag og i 2007 åpnet vi i Øvre Slottsgate i Oslo. Specsavers er en

kjede som vet hva det handler om, så hvis sjansen kommer – grip den!”

Specsavers ekspanderer raskt og ønsker å styrke posisjonen

som den foretrukne optikerkjeden i Norge. I løpet av de neste 12

månedene skal vi åpne flere nye butikker. Derfor trenger vi dyktige

optikere som ønsker å drive sin egen butikk.

Ta kontakt med Trond A. Brækken, tlf: 48 05 40 04 eller e-post:

trondab@no.specsavers.com for å få vite litt mer om oss og dine

muligheter.

© 2009 Specsavers Optical Group. All rights reserved.

www.specsaverspartnership.com

Bytt til Specsavers du også


Generalsekretær: Tone Garaas-Maurdalen

Koordinator: Berit Bærøe Nerland

Administrasjon: Per Kristian (Pelle) Knudsen

Videre- og etterutdanningsleder: Gro Horgen Vikesdal (slutter august 09)

Fagsjef: Bjørn Westerfjell (fra høsten 2009)

Regnskapsfører: Nils Sverresson

Redaktør Optikeren: Inger Lewandowski

Revisor: Tor J. Jelstad

Administrasjon

Leder: Hans Torvald Haugo

Nestleder: Anne Norvik Jervell

Bedriftsrepresentant: Øyvind Krogh

Bedriftsrepresentant: Morten Belgum Nilsen

Styremedlem: Vibeke Sundling

Styremedlem: Rakel Aurjord

Styremedlem (kun Synsinformasjon):

Nils Andreas Hansen, Optos

Styremedlem (kun Synsinformasjon):

Jon Steinar Johnsen, Specsavers

1. vararepresentant: Christian Haukebø

2. vararepresentant: Sigrid Modtbø Storkaas

Styret NOF og Synsinformasjon

Olaug Skrøppa

Lars Gulbrandsen

Elisabeth Blix

Valgkomité

Leder: Solveig Pålerud

Cecilie Bjørseth

Simon Dørheim

Sekretær: Kari Paulsrud

Stein Brun

Leder: Stein Bruun

Magne Helland

Anne Norvik Jervell

Etikkomité-klagenemnd

Spesialistgodkjenningskomité

Norges Opt

Synsinfo

oppdatert

Gunnar Horgen

Karin Furuborg

Knut Evanger

Arvid Krogh

Arbeidsplassutvalg

Olaug Skrøppa

Stein Bruun

Ann Solfrid Iversen

Trine Lønning

Trafikkutvalg

Egen organisasjon

Leder: Gro Horgen Vikesdal

Kathinka Jeber

Eirik Ross

Vibeke Sundling

Øystein Aamodt

Etterutdanningsutvalg

Magne Helland

Per Kristian (Pelle) Knudsen

Gro Horgen Vikesdal

Geir Øverby

Internettutvalg

Redaktør/leder: Inger Lewandowski

Stein Bruun

Gaute Mohn Jenssen

Tone Garaas-Maurdalen

Therese Backe Martiniussen

Gro Horgen Vikesdal

Redaksjonskomité Optikeren

Leder: Kjersti Olsen

Thomas Bergsaker

Gaute Mohn Jenssen

Tone Garaas-Maurdalen

ORAS

Politisk rådgiving:

Advokat Kari Paulsrud (+ andre avhengig av sak)

Juridiske vurderinger i ulike saker/organisasjon/fag:

Advokat Kari Paulsrud (+ andre avhengig av sak)

Advokatkontakt medlemmer:

Advokat Trygve Nodeland

Spesialrådgivere

(kontraktsregulert arbeid)


Organisasjonsutvikling

Landsmøtet

Forskning

Kunnskapsutvikling

Høyere utdanning

Replay Learning

NKFs stipend

ERFA-grupper

Utdanningsutforming

Studentprosjekter

Kliniske retningslinjer

Etterutdanningspoeng

Løpende prosjekter

Samfunnsansvar

Vision 2020

Tanzania – Haydom

Samarbeid Norges Blindeforbund

NewsWire

Optometry Giving Sigh

Fagpolitisk jobbing

Barn og syn: gruppering

Optiske rehabilitering av svaksynte – saker

EU-diplomet

Henvisningsrutiner

ikerforbund

rmasjon

08.07.09

Administrasjonen

Nordisk Optikerråd (NOR): Sverige,

Finland, Danmark, Island og Norge

Nasjonalt Helsenytt

Norsk Pasientskadeerstatning

Optikerne.no

Spørre- og markedsundersøkelser

Medlemshjelp

Klagesaker, reklamasjonsrett på briller 2 eller 5 år

Representert ved leder i NOF samt at generalsekretær

normalt deltar

Internasjonalt engasjement

European Council of Optometry

and Optics (ECOO)

Representert ved generalsekretær, samt at leder er bakmann

Tone Garaas-Maurdalen er medlem av hovedstyret i ECOO,

samt leder av Professional Services Comittee

World Council of Optometry

(WCO)

Representert ved leder og generalsekretær Tone Garaas-

Maurdalen, medlem av hovedstyret WCO, leder eget område:

Legislation, registration and education. President Elect.

Vision 2020 komité

Bjørn Westerfjell (medlem)

Anne Norvik Jervell (følger opp fra styrets side)

Arbeid opp mot myndighetene

Tone Garaas-Maurdalen faglig og/eller politisk ledelse

– etter behov

Nasjonalt engasjement

Samarbeid Norges

Blindeforbund

Samarbeid opp mot HiBu AFOS

Norsk Optometrisk

Forskningsinstitutt (NOFI)

Stjørdalseminaret

Profilering av Verdens Synsdal

Informasjon til befolkningen

AFOS generelt (eks. styremøtet i november)

Samarbeid opp mot undergruppa på AFOS etter behov

Ulike typer samarbeid med studentkontaktene ved AFOS

Landsmøtet m.m.

Studentkontakter NOF en representant fra hver klasse

NOFIs eiere har besluttet å legge ned NOFI som stiftelse

Arbeid mot utdanning av sjåførlærere

Olaug Skrøppa, Bonnie Uchermann, Anne Kollandsrud


Fagkonferanse Kongsberg

Førstehjelp i optometrisk

praksis

Referert og fotografert for deg av Therese Backe Martiniussen

Torsdag før landsmøtet ble satt av til førstehjelpskurs

på HiBu. Hensikten med

kurset var å oppdatere optikerens kunnskaper

og ferdigheter i håndtering av

førstehjelpssituasjoner som kan oppstå i

en optometrisk praksis. Det ble satt fokus

på håndtering av besvimelse, basal

hjerte-lunge-redning, anafylaktisk sjokk

og akutt vinkelblokk glaukom. Forelesere

på kurset var optikere og sykepleier.

Jeg snakket med 5 fornøyde kursdeltagere.

De var alle enige om at et slikt

kurs er nødvendig for alle, uansett om

de er optikere eller ikke, da vi alltid kan

komme ut for situasjoner der andre mennesker

trenger hjelp.

Kristine Brettingen Johansen, Kari

Arhaug og Kari Lind ga en grei oppsummering

på basal hjerte-lunge-redning:

• Sørg for frie luftveier.

• For voksne skal man starte med

30 hjertekompresjoner og deretter

3 glade jenter i resepsjonen på Grand: fra venstre ser vi Kari Lind, Lind Optikk på Skedsmokorset,

Kristine Brettingen Johansen, ProCornea på Kongsberg og Kari Arhaug, Moa Optikk i Ålesund

2 innblåsninger. Fortsett med dette

til ambulanse kommer. Som en

huskeregel for å holde takten kan

man bruke sangen ”Staying alive”

med ca 100 kompresjoner i minuttet.

• Dersom det er barn opp til pubertet

skal man starte med 2 innblåsninger

og deretter fortsette som ved voksne.

• For spedbarn skal man dekke over

både munn og nese ved innblåsning.

Glem tidligere lærdom som å sjekke puls.

Sett i gang førstehjelp umiddelbart og få

andre til å ringe 113. Hvis du er alene;

start førstehjelp først, ring deretter til ambulansen.

Alle tre var enige om at oppdatering

på basal hjerte-lunge-redning var det de

hadde mest utbytte av da det var flere år

siden noen av dem hadde hatt dette.

Anita Karin Myklebust og Liv Barane

Frøyland var også godt fornøyd med en

repetisjon på dette. Repetisjon er viktig

for å være trygg på at man vet hva man

skal gjøre hvis man plutselig kommer

opp i en situasjon. Liv har også hatt egen

erfaring på området da hun fant sin nabo,

en gammel dame, liggende på bakken.

Hun satte i gang førstehjelp og fikk ringt

ambulansen. De var på tråden hele tiden

og instruerte i hva hun skulle gjøre. Liv

forteller at du må ta så hardt i ved kompresjonene

at du faktisk både hører og

kjenner at ribbein knekker. Dette for å få

massert hjertet til å starte igjen.

Den gamle damen hadde alvorlige hjerteproblemer

og døde dessverre senere.

Alle fem oppfordrer andre optikere

til å oppgradere sin kunnskap innen førstehjelp.

Vi behandler mange mennesker

i løpet av en dag og sannsynligheten for

at vi kan komme i en førstehjelpsituasjon

er stor. Vi må ta vårt ansvar og plikt til å

hjelpe andre på alvor.

Oppfordringen går herved videre: Gå på

kurs!

Fra venstre Anita Karin Myklebust,

Interoptik Sæbø i Stryn og Liv Barane

Frøyland, Eger Optikk i Egersund på farta

for å få tak i smoothies i det fine været

på Kongsberg!

30 Optikeren 5/2009


Fagkonferanse Kongsberg

Netthinneforandringer

ved diabetes

Referert for deg av Stein Bruun

Ortokeratologi

– i teori og praksis

Referert for deg av Stein Bruun og Inger Lewandowski

Optiker Vibeke Sundling har i lang tid

interessert seg for diabetes i øyesammenheng,

og hun har en doktorgrad på

gang innen dette området. Forekomst av

retinopati er 24 – 36% hos de med kjent

diabetes. Ved nyoppdaget diabetes har

opp til 16% retinopati. 13% får en synstruende

retinopati.

Det som skjer i retina er en økt disposisjon

for lekkasje i blodkarene på grunn

av endotelforandringer ved apoptose

(”programmert” celledød). Blødninger

og/eller mikroaneurismer er typisk for

diabetes retinopati. Det kan være vanskelig

å skille mellom aneurismer og små

blødninger. Fluoresceinangiografi er den

klassiske metoden til å skille mellom disse

forandringene. Blødninger kan klassifiseres

ut fra deres utseende, for eksempel

”flammeformet” blødning, punktformet

etc. Mikroaneurismer kan til en viss grad

komme og gå. ”Harde” eksudater er dannet

av lipider som følge av karlekkasje.

Betegnelsen ”Bløte eksudaterer nå på

vei ut til fordel for ”Fiberskiktinfarkt”.

Dette viser til patogenesen nedsatt blodtilførsel

(infarkt) i nervefiberlaget.

Hun kom også inn på begrepet IRMA

– Intraretinale mikroaneurismer som

følge av oksygensvikt. Klinisk signifikant

makulaødem er også et kjent forhold ved

diabetesretinopati. Sees best med spaltelampe

og + 90-linse eller indirekte stereoskopisk

oftalmoskopi.

Hvor effektive er våre undersøkelser?

I de kliniske retningslinjene er indirekte

oftalmoskopi og undersøkelse

med +90-linse i spaltelampe regnet som

de mest effektive metodene. 10% bruker

kun direkte oftalmoskopi, og det er ikke

godt nok! Fundusfoto er aktuelt, men

kvaliteten på bildene er ofte for dårlig.

Hun kom til slutt inn på henvisningsbehovet

ved de forskjellige stadiene av retinopati.

Akutt signifikant makulaødem

ved proliferativ retinopati må henvises

raskt – helst innen 24 timer.

Pat Carolines foredrag “Advances in Contact

Lens Cornea Shaping” dreide seg

stort sett om ortokeratologi. Det faktum

at styrkeendringene ved orto-k ikke helt

samsvarer med den forandringen man

finner ved topografi eller keratometer,

har ført til mange spekulasjoner, der særlig

epitelets rolle har blitt fokusert på. Redistribusjon

har vært nøkkelordet. Dette

avviste Caroline som en ren mekanisk

”nyfordeling” av epitelceller. Forskning

med kattehornhinner viser celleforandringer

i eksperimentøyet ved at cellene

øket i volum når de ble belastet med

trykk. Histologiske metoder ble brukt.

Etter avslutning av eksperimentet gikk

cellene tilbake til sin opprinnelige form.

Orto-k er altså en reversibel metode.

Når det gjelder linsetilpassing ved

orto-k kom han ikke så mye inn på dette.

En noe pussig oppdagelse var at en minuslinse

av typen CIBA N&D ved en feil

ble påsatt vrengt. Dette ga en orto-k effekt

som en rettvendt linse ikke kunne gi

- naturlig nok.

Til slutt kom han inn på at orto-k

teknikken i tillegg til korneaforandringer

også kan påvirke akselengden og således

virke myopihemmende. Dette ble forklart

med at orto-k avflater periferien og gir

dermed en asfærisk effekt. Strålegangen

ved orto-k påvirker den perifere delen

av fundus som i sin tur kan hemme akselengdeutviklingen.

Et forhold som har

relevans her er at det nå er vel kjent at

underkorreksjon av myopi gir et stimuli

til aksevekst i motsetning til effekten av

fullkorreksjon.

Workshop

Workshopen søndag ble gjennomført av

Pat Caroline og Ingebret Mojord. To studenter

hadde torsdagen før fått tilpasset

orto-k-linser.

Den ene var Helene som hadde en myopi

på -1,5. Helenes ”corneal map” som

ble tatt før tilpassing viste at hun hadde

en astigmatisme. Spørsmålet var nå om

dette hadde endret seg. Nytt bilde ble tatt

og sammenlignet med det første. Der

man at astigmatismen ikke hadde blitt

korrigert. Verken Pat Caroline eller Ingebret

Mojord var overrasket over dette.

Orto-k-behandling blir best etter ca 10

døgn, kunne de opplyse, og Helene hadde

jo bare blitt behandlet i tre dager. Med

bruk av linsene i flere døgn, trodde de at

astigmatismen ville bli korrigert.

Ingebret fortalte at det er viktig at linsen

sitter sentrert på øyet – også når øyet

er lukket om natten. Ut fra topografiske

bilder kan man se om dette er tilfelle.

Man kan også se hvor det er områder

som ennå trenger behandling. Forskjellene

kan være store. Ved å sammenligne

bilder tatt før og etter behandling kan

man se at endringen i enkelte områder

kan være på +2,50 mens den i andre områder

bare er på 0,75. Det er viktig å bruke

topograf!

Benjamin var den andre studenten

som hadde brukt orto-k i tre netter. Ved

å sammenligne bildene før og etter behandlingen

kunne man se at hans kornea

hadde fått en utflating i utkanten, mens

et område i sentrum hadde blitt brattere.

Dette gjaldt begge øynene og betød at en

ny og flatere orto-k-linse må tilpasses.

- Denne endringen er det ikke mulig å

forutsi før tilpassing, forklarte Ingebret.

– PC-en kan ikke se dette og foreslår en

for steep linse.

Pat Caroline og Ingebret Mojord gikk

igjennom flere eksempler hvor de sammenlignet

bilder av kornea før og etter

behandling og ga forslag til løsninger.

Optikeren 5/2009 31


Fagkonferanse Kongsberg

Slitasje på brilleglass

Sølvretinoskopet – pris for beste studentprosjekt, ble i 2008 vunnet

av Kristina B. Breili, Ane Evensen, Anne Myklebust, Tone Svela,

Norunn Turtveit og Marte Ølnes. Denne gjengen la fram sitt prosjekt

”slitasje på brilleglass med og uten overflatebehandling i forhold til

naturlige temperaturpåkjenninger som brilleglass kan utsettes for”.

Referert for deg av Gaute Mohn Jenssen

I følge gruppa kom prosjektet i gang

delvis som en oppfølging av et tidligere

optoteknisk prosjekt, observasjoner gjort

ute i praksis, at det finnes lite faglitteratur

om emnet og at man i Norge har store

temperatursvingninger. Brilleglass kan bli

utsatt for de kaldeste vinterdager, være

med i badstua, eller bli liggende inne i en

lukket bil en varm sommerdag.

Målsetting

Gruppa ønsket å undersøke eventuell

skade på brilleglass og overflatebehandling

både med tanke på temperaturpåkjenning

og pusseslitasje og hvorvidt det

var temperaturpåkjenning, pusseslitasje

eller en kombinasjon av disse som kunne

gi skade.

Krakelering er et kjent begrep for optikere

og etter kontakt med ulike glassleverandører

mente gruppa at krakelering

blant annet kunne oppstå som følge av:

• eksponering for høy varme

• spenninger mellom glass og

overflatebehandling

• spenninger mellom de ulike lagene

i overflatebehandlingen

• forurenset miljø ved påføringen

Forsøk

I prosjektet ble det først utført et pilotforsøk

som dannet basis for hovedforsøket.

I hovedforsøket ble glassene utsatt for

tre ulike temperaturnivåer, -20, +40 og

+80 grader Celsius. Glassene var organiske

med brytningsindeks 1,5 og sfærisk

styrke -2,0 dioptrier. Oppvarmingen ble

utført i 5 intervaller a 5 minutter, mens

nedkjølingen ble utført i 5 intervaller a 30

minutter. 96 glass, henholdsvis 48 med

og 48 uten overflatebehandling var med

i hvert forsøk.

For å utsette glassene for pussing benyttet

man en nyutviklet pussemaskin

kledd med mikrofiberklut. Pussetiden

som ble benyttet skulle tilsvare 1 års pussing

og ble kalkulert til 47 minutter per

glass. Etter hver temperaturpåkjenning

og pussing ble glassene gradert.

Resultater

Totalt 6 av 288 glass (2,1%) ble påført

temperaturskade. Alle disse var overflatebehandlet.

Totalt 24 av 144 glass (16,7%)

fikk pusseskader. Av de 24 var 9 glass

utsatt for – 20 o C, 2 for + 20 o C og 13 for

+80 o C. Både glass med og uten overflatebehandling

fikk pusseskader.

Gruppa konkluderte likevel med at

brilleglass ikke tar skade av den daglige

temperaturpåkjenningen som de normalt

blir utsatt for. Ved ekstrem temperatur på

+ 80 o C tar 12,5% av glass med overflatebehandling

skade.

Fra v. Marte Ølnes, Anne Myklebust,

Tone Svela, Norunn Turtveit, Ane

Evensen og Kristina B. Breili.

Foto: Petter Garaas

32 Optikeren 5/2009


Fagkonferanse Kongsberg

SEniorprojektet

Referert for deg av Stein Bruun

Optomap

Referert for deg av Stein Bruun

Gaute Mohn Jenssen og Arne Tømta fortalte

om seniorprojektet, et internordisk

projekt, som har konsentrert seg om rehabilitering

innen tørr AMD. Gruppen

har bestått av synspedagoger og optikere

fra Sverige, Danmark og Norge. Omfanget

av AMD er stort og økende ut fra befolkningsfremskriving.

I USA regner man

i dag 200 000 nye tilfelle av AMD i året.

Fra Norge deltar optikerkollega Gaute

Mohn Jenssen og synspedagog Arne

Tømta fra Norges Blindeforbund. Behovet

for hjelp kan grovt deles i 3 grupper:

• Lett redusert visus (0,7 – 0,3) – kan

klare seg med litt forsterket

nærtillegg

• Visus 0,3 – 0,1 – høyt nærtillegg

• Visus


Fagkonferanse Kongsberg

If I see cells-should

I hear bells?

Med denne overskriften innledet Bruce G. Muchnick sin 2 timers

interessante og til tider underholdende forelesning om uveitt og

hvordan dette kan være relatert til systemisk sykdom.

Referert for deg av Therese Backe Martiniussen

Dersom kroppen setter i gang en immunreaksjon,

kan vi ofte se resultatet av dette

i øyet i form av en betennelse i uvea, altså

en uveitt. I dette fordraget fokuserte Bruce

Muchnick på inflammasjoner i fremre

delen i øyet slik som iris og ciliærlegemet

(iritt og cyklitt). Det er dette som de fleste

optikere vil kunne komme bort i, og det

står for ca 95% av alle uveitter.

God anamnese er viktig

Muchnick mener at vi i større grad bør

tenke systemisk dersom noen kommer

inn med en uveitt, da det ofte er knyttet

til en systemisk immunsykdom som

ikke er oppdaget ennå. 5 av 6 uveitter står

i dag som idiopatiske, det vil si at bakenforliggende

årsak er ukjent (eller som

pasienten kanskje tenker: doktoren er en

idiot). Han ga oss underveis noen enkle

spørsmål å stille til pasienten for å lettere

kunne finne en systemisk tilknytning.

Det som plager pasienten mest dersom

de har en uveitt, er fotofobi. Pasienten

har gjerne kjent generelt ubehag

i øynene dagen før og våkner neste dag

med intens lysskyhet. Nettopp på grunn

av fotofobien bør de fleste uveitter være

lette å diagnostisere, men den kan også

være lavgradig og ikke gi så store plager.

Fotofobien skyldes ødem og smerte i iris

pga inflammasjonen. Iris blir også klebrig

og kan feste seg til linseforflate og danne

bakre synekier.

Funn

Bruk av spaltelampe er viktig slik at man

kan se etter hvite blodceller i forkammeret.

I kammeret skal det ikke være celler.

Man kan til nød godta 1-2 stk, men

over 4 skal man tenke uveitt umiddelbart.

Dersom det blir mange nok celler vil de

på grunn av tyngden danne nedfall i forkammeret.

Dette kalles hypopion.

Cellene kan også legge seg som belegg

på corneas endotel, i små eller større

klumper (KP eller keratic precipitates).

Et annet kjennetegn er flare. Dette er

proteiner som er lekket ut av de dilaterte

blodårene, og ser ut som tåke i spaltelampen.

Tåreflod og tåkete syn kan forekomme.

Det vil også ofte være økende rødt

rundt limbus i motsetning til et bakterielt

problem der det vil være mest rødt mot

fornix.

Systemisk tilknytning

Størst risiko for systemisk involvering er

det dersom uveitten er tilbakevendende,

bilateral, kronisk, granulomatous og/eller

dersom posterior pol er involvert.

Uveitter kan deles i infeksiøs eller

ikke-infeksiøs eller granulomatøs eller

ikke-granulomatøs (om det dannes

granulomer eller ikke). Det er 3 sett med

sykdommer som kan knyttes til uveitt:

kollagenvaskulære sykdommer, infeksiøse

og inflammatoriske sykdommer.

Bruce G. Muchnik i Kongsberg kino

Foto: Petter Garas

De mest vanlige er ankylosing spondylitis

(Bechtrew), Lyme disease (borreliose

fra flått), herpes, tuberkulose, sarcoidose,

Crohns disease, Reiters og juvenil revmatoid

artritt. Traume og kirurgi er også

årsaker til uveitt.

Spørsmål som kan stilles til pasienten

for å avdekke systemisk sykdom:

• Har du smerter i nedre del av rygg?

(tenk ankylosing spondylitt)

• Har du utslett?

(tenk Lyme disease eller syfilis)

• Hoster du?

(tenk tuberkulose eller sarcoidose)

• Har du mageproblemer/smerter i

magen? (tenk Crohns)

• Har du smerter i ankler eller

håndledd? (tenk Reiters)

• Har du vært utsatt for traume eller

øyekirurgi?

Dersom pasienten responderer på ett eller

flere av disse spørsmålene bør det noteres

i henvisningen.

Behandling

Det er begrensede muligheter for behandling

av uveitt så behandlingen er lik

uansett hva som har forårsaket uveitten.

Det gis kortison i dråpeform for å dempe

inflammasjonen samt sykloplegiske dråper

(atropin) for å gi iris ro. Det er viktig

å trappe ned bruken av kortisonet så

ikke inflammasjonen kommer tilbake i en

kraftigere variant. Jo lenger bak i øyet jo

vanskeligere er behandlingen, og jo større

sjanse er det for systemisk tilknytning.

Konklusjon

Det er viktig for optikeren å kunne noe

om temaet slik at vi kan henvise riktig og

til rett tid. Det føles også godt for egen

faglig dyktighet å kunne tenke litt ut over

”vanlig” optometri og se øyet i en sammenheng

med resten av kroppen.

Konklusjonen er altså at dersom du

ser celler…..la det ringe bjeller!!

34 Optikeren 5/2009


ORAS – en introduksjon til arbeid

med synshemmede

Høgskolelektor og optiker Bodil Helland har i mange år undervist på området svaksyntoptikk

og synsrehabilitering på avdeling for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud.

Hun har tidligere også vært med i NOFs ORAS-utvalg. Hennes erfaring og interesse innenfor

området kom tilhørerne til gode i form av et meget grundig og oversiktelig foredrag.

Referert for deg av Gaute Mohn Jenssen

Fagkonferanse Kongsberg

Helland minnet oss først om den såkalte

eldrebølgen som spesielt innenfor dette

området sannsynligvis vil få store følger.

I løpet av perioden 2020 til 2050 forventes

det en dobling av antall 80-åringer, og

svaksynthet og blindhet har som kjent sin

hovedutbredelse blant de eldre. Skolerte

optikere innenfor dette området vil derfor

bli en viktig ressurs i årene framover.

Definisjon

I følge WHO er en person synshemmet

hvis visus på det beste øyet er dårligere

enn 6/18 (0,33) med standard korreksjon

eller hvis det sentrale synsfeltet er < 10

grader. Helland kom også inn på kriteriene

i Folketrygdloven når det gjelder stønad

til synshjelpemidler. (Siden det nylig

har blitt gjort noen endringer i den delen

av Folketrygdloven som omhandler synshjelpemidler

vises det til egen artikkel i

Optikeren nr. 3 og en tabellarik oversikt

nr.4).

Innledende fase

Å beregne god tid, kartlegge pasientens

behov på forhånd (bruk av spørreskjema)

samt observere pasienten nøye på vei til

synsprøverommet kan være en god start

på en ”oras-utredning”. Grundig anamnese

og tydelig kommunikasjon er andre

viktige stikkord. Hva er det pasienten

ønsker mest å kunne fortsette med i sin

nye situasjon? Har vedkommende vært

igjennom en sorgreaksjon eller er personen

kanskje ikke klar for hjelpemidler

enda? Det er mye som bør kartlegges før

man starter på selve funksjonsbestemmelsen.

Funksjonsbestemmelse

Helland anbefalte at tester som midlertidig

kan påvirke synet, for eksempel instrumenter

med sterkt lys, bør tas til slutt

for at de ikke skal få en negativ påvirkning.

Måling av ny refraksjon er av stor

betydning; det er ikke nok å stole på at

den gamle brillen er ok. Videre bør flyttbare

visustavler, helst av typen LogMAR

benyttes. Disse gir et nøyaktig mål og

danner et godt sammenlikningsgrunnlag

for seinere konsultasjoner. Når det

gjelder selve refraksjonen, både objektiv

og subjektiv, benyttes modifiserte prosedyrer

som bruk av korte avstander, høye

”step” på prøveglassene og grove krysssylindere.

Andre forhold som er viktig å kartlegge,

er kontrastsensitivitet og synsfelt. Funn

her kan være med på å gi en forklaring

på at forventet funksjon ut fra visus, for

eksempel ved lesing, ikke oppnås. Dette

kan være bestemmende både for valg

av hjelpemiddel og om binokulære eller

monokulære løsninger er mest aktuelt.

Nærområdet

Beregning av forstørrelsesbehov og valg

av egnet hjelpemiddel, spesielt i forhold

til lesing, er i de fleste tilfelle en viktig

del av svaksyntutredningen. Her kom

Helland inn på ulike metoder for å finne

nødvendig forstørrelse, og la stor vekt på

betydningen av såkalt lesevisusreserve,

det vil si at man legger inn nok forstørrelse

til å oppnå best mulig flyt og utholdenhet

i lesinga. Også valg av egnet

hjelpemiddel til de ulike oppgavene ble

gjennomgått. Dette kan være brillemontert

optikk, ulike luper, lese-tv, samt belysnings-

og ergonomiske hjelpemidler.

Selv om det har lett for å bli satt fokus

på nærområdet og lesing, tok Helland

også for seg aktuelle hjelpemidler og/eller

teknikker i forhold til mellomavstand

og avstand. Her er bruk av kikkertløsninger,

både brillemonterte og håndholdte

viktig. Men også enklere løsninger som å

sitte nære tv-en eller vurdere den gamle

lesebrillen i arbeid ved kjøkkenbenken,

ble diskutert.

Avslutningsvis fikk vi en kort oppsummering

med følgende anbefalinger:

• gi pasienten nok informasjon og

tilstrekkelig trygghet

• foreta nøyaktig visusregistrering

med egnede tavler

• sjekk alltid refraksjonen,

bruk høye step

• prøv ut forhøyet addisjon – ofte kan

en god lesebrille være det første den

synshemmede har behov for

• ved monokulær løsning – sjekk ut

om avblending av ett øye er aktuelt

• følge opp bruken og henvis videre

ved behov

Optikeren 5/2009 35


Fagkonferanse Kongsberg

Fargesyn: screening

og oppfølging av

tappfunksjonen

Referert for deg av Stein Bruun

Rigmor Baraas har lenge interessert seg

for fargesynets mysterier. Fargesyn er

som kjent knyttet til tappenes funksjon.

”Alt syn er fargesyn” er hennes lett spissformulert

credo. Persepsjon er ”måten vi

ser på” og fargesynet spiller her en stor

rolle. Hun er spesielt opptatt av blåtappenes

(S-tappen) funksjon. S-tappen

deltar ikke i detaljsynet, men er viktig for

fargeoppfattelsen. S-tappen er også regnet

som den evolusjonsmessige ”eldste”

tappen. Rød- og grønntappene (M- og

L) er knyttet til X-kromosomet, derav

den skjeve fordelingen mellom kvinner

og menn med rød-grønnsvakhet – h.h.v.

0,5% og 6%.

Baraas viste oss ellers mikroskopiske

bilder med så høy oppløsning at tappene

kunne telles. Det er også viktig å merke

seg at den første kodingen av farger foregår

på det retinale planet, for eksempel

ved signalsummasjon i L og M-tappene.

To kasi der fargesynet var anomalt,

ble presentert. Den første var en diabetiker

uten retinopati, visus 1,25 og normalt

OCT og upåfallende fundus med ”Optomap”.

På Munsell ”100 Hue” testen kom

det imidlertid frem en signifikant forstyrrelse

av fargesynet. Den andre pasienten

hadde gjennomgått en n.optikus nevritt,

også her ble det påvist forandringer

ved testing med 100 Hue. Man fikk her

en liten diskusjon om verdien av fargesynscreening

som indikator på patologi,

for eksempel ved tidlig diabetesretinopati.

Som avslutning fikk alle testet seg

med ”Neitztesten” som er en egentest -

godt egnet for barn.

Should we

care about

the AC/A

and CA/A

ratios?

Referert av Therese Backe Martiniussen

Dr Anna Horwood er en kjent underviser

i emner knyttet til binokulært syn,

strabisme og utvikling av konvergens og

akkommodasjon. Hun er ortoptist, forsker

og underviser til daglig ved University

of Reading utenfor London. Hennes

innlegg rundt AC/A og CA/C baserte seg

på egen forskning på små barn i laboratorium.

Hun åpnet sin forelesning med flere

tidligere sannheter rundt AC/A-forhold.

En gjennomgang av definisjoner på AC/A

og CA/C ble også gitt. Oppsettet i laboratoriet

ble vist. Dette er ikke tester som

det lar seg gjøre å bruke i vanlig praksis,

og virker derfor ganske urelevant for en

vanlig optiker ute i butikk.

Studier viser at AC/A-forholdet trolig

ikke er så konstant som tidligere antatt,

og at det også varierer igjennom livet.

Konvergens og akkommodasjon henger

nok ikke så tett sammen som tidligere

antatt, det er også andre faktorer som

spiller inn for at øynene skal konvergere.

Så Anna Horwoods konklusjon er:

AC/A-forholdet er ikke nødvendig å

måle!

Rigmor Baraas på sitt laboratorium.

Foto: Petter Garaas

36 Optikeren 5/2009


Safilo Nordic - Gratis telefonnummer 800 31 070 - Fax 800 31 091 - Mail: call.scandinavia@safi lo.com - www.safilo.com

mod. GLAM 60


Fagkonferanse Kongsberg

Amblyopi-behandling

Ortoptist Anna Horwood er forsker ved University of Reading utenfor

London. Ett av hennes foredrag på fagkonferansen på Kongsberg

omhandlet amblyopi-behandling, hvorfor, når og hvordan.

Referert for deg av Inger Lewandowski

Den tradisjonelle metoden for å behandle

myopi er bruk av lapp, sa Anna Horwood.

Behandlingen starter umiddelbart, og hovedregelen

er at hvis visus er mindre enn

6/18 skal lappen brukes hele tiden (fulltime);

hvis visus er bedre enn 6/18 skal

lappen bare brukes deltid. Lapp skal brukes

inntil pasienten har likt syn på begge

øynene.

Når det gjelder typer lapp er det

mange varianter. Noen kan være ubehagelige

å bruke, andre er ikke tette og kan

gi ”pinhole”-effekt.

Og hva betyr så ”full tids” bruk av lapp?

Her er det mange oppfatninger og stor

uenighet, kunne Horwood fortelle. Dette

varierer fra land til land og fra bruk på 4

timer til konstant bruk alltid. Her spiller

også kulturelle og nasjonale forskjeller

inn. Pasienter som flytter kan oppleve at

behandlingen endres, og mange barn kan

gå med lapp i årevis.

I 1997 konkluderte Snowdon & Stewart-Brown

sin forskning med at det ikke

finnes bevis for at okklusjon for amblyopi

er effektivt. De konkluderte imidlertid

ikke med at det ikke virker! Likevel var

det slik det ble tolket av mange, og det

førte til at økonomisk tilskudd til lappbehandling

mange steder ble stoppet.

Hvorfor behandle amblyopi?

Et spørsmål som er stadig tilbakevendende,

er hvorvidt amblyopi er et helseproblem

senere i livet, og om det overhode

er nødvendig å behandle den. Et viktig

moment som taler for behandling, er at

et amblyopt øye vil kunne bety problemer

i yrkesvalg og karriere. Undersøkelser

viser at 65% av de amblyope ikke var i

stand til å fortsette i sitt arbeid etter at de

mistet sitt gode øye. Forskning viser også

at amblyopi sjelden blir bedre i voksen

alder, snarere motsatt, at amblyope øyne

divergerer over tid.

Typer behandling

Det finnes flere typer behandling:

- refraktiv tilpassing

- okklusjon

klebelapp over øyet

tildekking av brilleglasset

ugjennomsiktig brilleglass

- atropine okklusjon

- optisk okklusjon

- kontaktlinser (?)

- medikamentell behandling

Forskningsprosjekt

Det har blitt gjennomført mye forskning

både i USA og UK på amblyopi, noen av

prosjektene med deltakelse av mange tusen

barn. MOTAS-studien har blant annet

sett på forskjellige behandlingsmetoder.

Et resultat de har funnet, er at visus

kan forbedres i opp til 18 uker kun med

bruk av korrigerende briller. Anna Horwood

er av den oppfatningen at barns

syn skal korrigeres så mye som mulig før

eventuell annen behandling starter. Fordelen

med dette er at det da kanskje ikke

er nødvendig med lappbehandling i det

hele tatt, og hvis det likevel er nødvendig,

Anna Horwood

Foto: Inger Lewandowski

vil det være mindre traumatisk for barnet

fordi visus er bedre.

Hvor lenge skal lappen være på?

Pedig-studiene så på hvor lenge lappbehandlingen

skal foregå og kom til at det

er nok med 6-8 timer per dag. Men de

kom også til at det ikke var noen forskjell

ved bruk av lappen kun to timer per dag!

MOTAS-studiene konkluderte med

at det ikke er noen forskjell på 6 og 12 timers

bruk av lapp. I gjennomsnitt brukte

deres forsøkspersoner lappen gjennomsnittlig

fire timer. Samme positive resultat

ble notert her.

Den beste responsen på lappbehandlingen

fikk forskerne i løpet av de første

100 timers bruk av lapp, og den største

responsen fikk de innenfor de første 400

timene. Jo yngre pasienten var jo bedre

respons. Og jo raskere behandling blir

startet jo bedre.

Mange vurderinger er nødvendige

For å kunne bestemme hva som er best

for det enkelte barnet må det ses på en

rekke forhold, blant annet visus, alder,

fiksasjon, risikofaktorer og sosiale forhold.

Risikofaktorer kan være at barnet ikke

kommer til kontroll når atropinokklusjon

brukes fordi barnet nekter å bruke lapp.

Diplopi kan også være en risikofaktor

selv om den er sjelden. Mobilitetsproblemer

kan oppstå hos større barn, blant

annet ved sykling. Mobbing er et sosialt

aspekt som sammen med familiestress,

ikke må glemmes.

Her som i mye annen behandling, er

det viktig at retningslinjene for bruk følges

opp. God oppfølging er en viktig suksessfaktor.

For å få dette til er det viktig

med god informasjon til foreldrene. Det

er også viktig at foreldrene kjenner konsekvensene

av at behandling avbrytes.

Hvis behandlingen mislykkes, må det

opereres.

- Men det finnes verre ting enn en operasjon,

konkluderte Anna Horwood.

38 Optikeren 5/2009


‘the ha ppy eyela nd


Nye Avaira-kontaktlinser...

Naturlig fuktige, utrolig behagelige

Ring oss i dag for å boke

en presentasjon av linsen.

Avaira-linsene fra CooperVision er fremstilt av et unikt materiale

som tiltrekker seg vann og binder det i selve linsen, slik at

de holder seg fuktige og behagelige hele dagen.

www.discoveravaira.com

| CooperVision Nordic AB - Mölndalsvägen 77 - SE 412 63 GÖTEBORG |

| Customer Service: Denmark - 80 88 47 75 | Norway - 800 10 279 | Finland - 0800 11 46 28 | Sweden - 031 706 76 70 |

| www.coopervision.com | www.dicoveravaira.com |


European Academy

Historiske øyeblikk i Europa!

er den spede begynnelsen i gang! European Academy of Optometry

and Optics (EAOO) så dagens lys i Lausanne 15.-17. mai 2009. Målet er

å kunne samle Europa for livslang læring, forskning til nytte for faget vårt

og ikke minst knytte kontakter med optikere i andre land.

Tekst: Therese Backe Martiniussen Foto: Inger Lewandowski

Hva er EAOO?

EAOO er en ny organisasjon i Europa

som bygger på arbeid fra tidligere Association

of European Universities and

Schools of Optometry (AEUSCO). EAOO

er stiftet av European Council of Optometry

and Optics (ECOO) i samarbeid

med AUESCO.

De strategiske målene er:

- Å utvikle vitenskaplig kunnskap om

optometri og optikk

- Fremme og oppfordre til utdannelse

innenfor optikk og optometri

- Fremme og oppfordre til forskning

innen optikk og optometri

- Gjøre det tydelig for samfunnet

hvilken kompetanse profesjonen

sitter inne med

Hvorfor er EAOO nødvendig?

Faget optometri er i stadig utvikling. Det

er foreløpig store variasjoner i både utdanning

og praktisering av faget vårt i

Europa, men for å kunne utvikle faget i

riktig retning må vi kunne jobbe på tvers

av landegrensene. Det er derfor viktig

med et felles samlingspunkt hvor forskeren,

underviseren, klinikeren og politikeren

kan diskutere og jobbe sammen for å

drive faget videre.EAOO vil arrangere et

årlig symposium hvor foredragsholdere

og forskere fra hele Europa vil komme

sammen for å diskutere og spre kunnskap.

Årets kongress var som sagt den første

og bar nok preg av å være i startfasen.

Foredragene var variert både i innhold og

bredde. Med tiden håper man å kunne

utvikle dette til å bli en viktig arena for

optometri og optikk i Europa.

Glaukom i Europa

Etter noen velvalgte åpningsord fra Wolfgang

Cagnolati (President ECOO) og

Feike Grit (President EAOO) gikk ordet

til Dr. Robert Harper, Manchester Royal

Eye Hospital.

Harpers tanker og vurderinger rundt

glaukom og optometristens oppgave

med å oppdage dette samfunnsproblemet

var interessant å høre på. Glaukom

står fremdeles som den nest største årsaken

til blindhet i den vestlige delen av

verden (AMD er nr. 1). Man regner at det

er 67 millioner blinde i verden på grunn

av glaukom. Store avstander, mangel på

øyeleger og publikums uvitenhet gjør at

det trolig er 50% uoppdagede tilfeller.

Fagområdet glaukom alene kan møte

alle punktene i EAOOs mål, og de som

føler at forskning ikke har klinisk relevans

må tenke om igjen. Befolkningen er i stadig

vekst og andelen eldre øker. Forventet

levetid er også økende, noe som gjør at

behovet for oppfølging også øker. Dette

kan ikke øyelegene ta seg av alene, og

Harper mener det er et stort behov for

dyktige og godt trenede optometrister til

å ta seg av denne gruppen.

Det er viktig å se glaukom som et sett

av sykdommer. Dette gjør det nødvendig

å bruke et sett av målinger for å kunne

bekrefte eller avkrefte en mistanke om

glaukom. Både trykk, synsfelt og vurdering

av synsnerven må gjøres.

Statistikk viser at jo lenger det er siden

siste synsundersøkelse, jo større er

sjansen for å finne glaukom hos våre

kunder. Da det trolig er 50% uoppdagede

tilfeller sier det seg selv at optikere

har en jobb å gjøre. Bristol Shared Care

Glaucoma Study viser at spesielt trenede

optikere er like flinke til å ta målinger og

gjøre vurderinger som en øyelege. Men

det hjelper ikke om vi har kunnskap og

instrumenter hvis ikke befolkningen

kommer til undersøkelse!

Forskning rundt glaukom

Resten av dagen var satt av til presentasjon

av forskning gjort på området knyttet

til glaukom. Vi ble presentert rapporter

knyttet til vurdering av nervefiberlag,

studier rundt hvor pålitelige optikere er

til å henvise riktig, sammenligning av

forskjellige instrumenter og om vi faktisk

kan stole på de resultatene vi får fra instrumentene.

Frodige damer ved Det olympiske museet hvor EAOO-konferansen ble avholdt.

Noen ”highlights” fra presentasjonene:

- Optikeren er i førstelinjetjenesten og

må ha kunnskap nok til å kunne

screene befolkningen for glaukom.

40 Optikeren 5/2009


European Academy

Man trenger ikke nødvendigvis

diagnostika, men dette er

selvfølgelig en fordel. Kunnskap

om glaukom er viktigst.

- Tidlig diagnostisering og behandling

kan redde syn

- Sentral corneatykkelse (CCT) er

viktig, tynn cornea gir økt risiko.

Måling med ultralyd er godt nok

i vanlig praksis, men dersom perifer

cornea skal måles, vil en Orbscan

eller lignende være mer nøyaktig.

- Viktig å vurdere om disken er liten

eller stor for å unngå falske

negative/positive

- Vedrørende familiehistorikk og

glaukom så er det viktigere om

søsken har glaukom enn om

foreldrene har det.

Macular pigment screener

Dette er et instrument designet til å

måle tykkelsen på pigmentlaget i retina.

Dersom pigmentlaget er tykt kan dette

redusere risikoen for utvikling av AMD.

Instrumentet er også tenkt brukt til å

se om pigmentlaget hos pasienter med

AMD øker ved inntak av antioksidanter.

Studien som vi fikk referert, hadde for

mange usikkerhetsmomenter til at en

sikker konklusjon kunne gis. Men videre

utvikling av instrumentet vil kunne gi en

bedre pålitelighet og dermed kunne bli et

nyttig instrument i fremtiden.

Evaluering av studenter

Søndag formiddag var viet til forklaring

og bruk av et eget system for evaluering

av studenter ute i praksis. I Storbritannia

er det 3 års skole etterfulgt av ca 1

år som ”trainee”. Deretter må det tas en

eksamen for å kunne registrere seg som

optiker. Skjemaet er utviklet for å kunne

gi alle studenter en lik oppfølging og karaktersetting

uansett hvilken sensor som

benyttes. Opplegget har en del fellestrekk

med det som gjøres ved HiBu i dag ved

at praktisk eksamen er stasjonsbasert og

karakter settes etter gitte kriterier. Målet

er å kunne lage et opplegg som skal

kunne brukes i flere land.

SilikonHydrogel er økende

En innføring og oppdatering rundt silikonhydrogel

(SH) kontaktlinser ble presentert

av Daniela Nosch. Hun påpekte

det som sikkert flere av oss har oppdaget

i praksis; GPC eller CLPC (kontaktlinse

relatert papillær konjunktivitt) er igjen

økende. Dette skyldes trolig silikonmaterialets

stivhet som gir en økt mekanisk

påvirkning på øyelokkene. Linsens kantprofil

er også en medvirkende faktor. Nyere

generasjoner med SH-linser blir stadig

bedre også på dette området. Det er

ikke påvist økt risiko for MK (microbial

keratitis) ved døgnbruk av silikonhydrogel

linser. Noen kunder har problemer

med fettbelegg på sine linser. Dette kan

unngås ved å bytte merke, da de forskjellige

leverandørene har forskjellig type

overflatebehandling av sine linser. Det er

også anbefalt å gni linsene, selv om man

bruker en såkalt ”no rub”-linsevæske.

To stain or not to stain - that is

the question

Med denne poetiske overskriften ble vi

tatt med på noen betraktinger rundt dette

med bruk av fluorescein. Ian Davies, som

noen optikere her til lands kanskje kjenner

igjen fra Johnson & Johnsons Vision

Care Institute i Praha, holdt et underholdende

foredrag rundt temaet. I Norden

viser det seg at 75% av oss bare bruker

fluorescein dersom vi tror det er et problem

på gang, mens i UK blir det brukt

fluorescein i 100% av undersøkelsene.

De forklaringene som ble gitt på hvorfor

det ikke brukes mer i Norden, var fordi

linsen kunne ta farge og frykt for smitte

med pseudomonas.

Davies påpekte at fluoresceinet vaskes

raskt vekk, så misfarging er et lite

problem. Myten rundt pseudomonassmitte

kommer trolig fra en studie gjort

i 1955 hvor det ble påvist pseudomonas i

en bolle med saltvann som sto på et kontor

og som ble brukt til å dyppe stripsen

i. Det er ikke slik det gjøres i dag rundt

i optikerklinikker, og det er ikke påvist

pseudomonasvekst i fluorescein. Oppfordringen

fra Davies lyder: bruk fluorescein

og se det som du ellers ikke ville sett.

Sees vi?

Alt i alt var dette to interessante dager

i Lausanne. Neste års møte blir lagt til

Danmarks Optikerforbunds jubileum og

skal avholdes i København i slutten av

mai 2010.

Det var noe varierende kvalitet over

studiene som ble presentert i år. Norske

optikere og forskere bør kjenne sin besøkelsestid

og legge frem sine studier uansett

om de er store eller små. Her vil det

være en god mulighet for å vise seg frem.

Jeg håper at vi sees i København om et år

for videre utvikling av faget vårt!

Det er viktig å se glaukom som et sett av sykdommer,

sa Robert Harper fra Manchester

Royal Eye Hospital. Derfor må både trykk,

synsfelt og vurdering av synsnerven gjøres for

å kunne bekrefte eller avkrefte en mistanke om

glaukom.

Daniela Nosch påpekte at kontaktlinserelatert

papillær konjunktivitt igjen er økende, noe som

trolig skyldes silikonmaterialets stivhet som gir

en økt mekanisk påvirkning på øyelokkene. Linsens

kantprofil er også en medvirkende faktor.

Ian Davies snakket om bruken av fluorescein,

som er mye lavere i Norden enn i andre land.

Optikeren 5/2009 41


European Academy

Rehabilitering av

svaksynte i Østerrike

Peter Gumpelmayer fortalte om hvordan man i en del av Østerrike

har bygd opp et system for rehabilitering av svaksynte. Systemet

bygger på fire søyler og målsettingen har vært å utvikle et

desentralisert system med like standarder.

Referert for deg av Inger Lewandowski

Del A bestod av å lære opp optikerne til å

kunne utføre en funksjon som svaksyntspesialist.

Det ble satt krav til optikernes

utdanningsnivå og deltakelse på kurs

som gikk over seks dager.

Del B bestod av å utvikle like og reproduserbare

standarder og dokumentasjon,

spesielt på områdene belysning og

kontrast. Her hadde man utviklet software

spesielt beregnet på synshemmede,

hvor det blant annet var åtte forskjellige

definerte situasjoner (lesing, innendørs/

utendørs aktiviteter, bevegelse, TV etc).

Del C bestod av installasjon av likt

utstyr i svaksyntpraksisene. Her snakket

man om undersøkelsesrom med utstyr

for synsfeltmålinger, lysømfintlighet og

retinoskopi foruten svaksynthjelpemidler.

Del D omhandlet etter- og videreutdanning

for spesialistene. Krav for til en

hvert tid å kunne stå på listen over ”svaksyntspesialister

er at optiker har minimum

åtte etterutdanningspoeng innen

svaksyntoptikk over to år.

Firetrinnsmodellen for svaksyntoptikk

ble utviklet i en av Østerrikes delstater

(Oberösterreich), men er siden blitt

introdusert for de andre delstatsregjeringene

og for de lokale helsemyndighetene.

Dette har ført til at systemet nå har blitt

spredd over hele Østerrike, og per i dag

finnes det minst en spesialist i hvert av

landets 99 distrikter med unntak av to.

Peter Gumpelmayer fortalte at kostnadene

med å bygge opp og videreføre

dette nettverket har vært og er et teamarbeid.

- Vi må innse at optometriens utfordring

er å tilby sine tjenester der hvor det

er behov i befolkningen, avsluttet han.

Call for papers

SJOVS

Scandinavian Journal of Optometry

and Visual Science

Vi søker vitenskapelige artikler og

kasuistikker som kan fagfellevurderes

og publiseres i Optikerens

vitenskapelige del, SJOVS.

SJOVS vurderer originalartikler,

oversiktsartikler og andre typer vitenskaplige

artikler som omhandler

alle aspekter innen synsvitenskap,

fysiologisk optikk, optometri og

anvendte temaer som er relevante

for utførelse og anvendelse av optometri,

som eksempelvis

• kliniske, observerende og

eksperimentelle studier

• kasustikker

• kliniske teknikker

• folkehelse

• epidemilogi

• optiske instrumenter

• optometrisk utdanning

• synet i bestemte situasjoner,

for eksempel syn ved

bilkjøring og skjermarbeid

• design av brillefatninger

og kontaktlinser

• øyesykdommer

• bruk av medikamenter

Vi viser for øvrig til informasjon

under ”vitenskapelige artikler” på

Optikerens nettside (www.optikerne.no

klikk på Optikeren). Her

finnes utdrag av retningslinjene for

skriving av fagfellevurderte artikler

fra ICMJE, målsetting og rammeverk

for SJOVS, samt forfatterveiledning

og veiledning for kasustikker.

Artikler som blir antatt til trykking

honoreres med kr. 5000, som

hvis ønskelig, kan brukes som reisestipend

for deltakelse på en fagkongress

eller lignende.

Spørsmål og henvendelser

vedrørende SJOVS, sendes til

sjovs@optikerforbund.no

eller på telefon til redaktør

Inger Lewandowski,

32 75 09 30.

Peter Gumpelmayer Foto: Inger Lewandowski

42 Optikeren 5/2009


Lest for deg

Charles Bonnet Syndrom

– visuelle hallusinasjoner

Lest for deg av Gaute Mohn Jenssen

Visuelle hallusinasjoner er en form for

visuelle fenomener som vanligvis opptrer

spontant. De kan assosieres med forskjellige

okulære tilstander, psykiatrisk sykdom,

neurologisk sykdom og ved bruk

av en rekke lovlige eller ulovlige medikamenter/stoffer.

Slike visuelle fenomener er langt

vanligere enn tidligere registrert, og optikere

bør kjenne til de ulike variantene. På

denne måten kan optikere gi pasienten

innsiktsfull informasjon som kan bidra til

å redusere pasientens frykt, og hvis mulig,

foreta skritt som kan fjerne kilden til

problemene.

Terminologi

Siden flere ulike disipliner kan være involvert

ved visuelle hallusinasjoner kan

terminologien være forvirrende å forholde

seg til fordi ulike presentasjoner kan

ha ulike meninger.

Generelt kan visuelle hallusinasjoner defineres

som visuelle erfaringer basert på

endogen (som har sin årsak innenfra)

neurologisk aktivitet heller enn eksogen

(betrakting av objekter). For praktisk bruk

kan man si at pasienter har visuelle hallusinasjoner

dersom de er våkne og ser noe

som andre i det samme miljøet ikke ser.

Ledsages visuelle hallusinasjoner av

hallusinasjoner fra andre sensoriske organer

som for eksempel lydmessige, bør

man mistenke en alvorlig mental sykdom.

Visuelle hallusinasjoner kan deles

i to basiskategorier; elementære/enkle

(”unformed”) og komplekse (”formed”).

De elementære er de vanligste, og de har

normalt sin årsak innad i øyet og kan

bestå av fargede eller ufargede lysfenomener

som punkter, stjerner, stjerneregn,

flash, streker etc. Slike ”phosphenes” eller

”photopsias” kan skyldes drag i glasslegemet

med videre påvirkning på netthinna.

Andre enkle hallusinasjoner er forandringer

av en pasients fargeoppfattelse.

Den vanligste forandringen er gulaktig

fornemmelse (xantopsi) og ca 80 % av de

som tar for stor dose digoksin/digitoksin

vil oppleve dette.

Komplekse visuelle hallusinasjoner kan

bestå av bilder av objekter eller personer

som ofte kan knyttes opp mot hendelser

pasienten har hatt i fortiden. Slike hallusinasjoner

kan oppstå etter betydelig

synsfeltutfall også når visus sentralt er

bevart. En ny undersøkelse viste at opp

til 62% av personer med homonym hemianopsi

som hadde komplekse hallusinasjoner,

ikke var klar over sitt halvsidige

synsfeltutfall. Synsfeltmåling bør derfor

utføres på alle pasienter som nylig har

opplevd visuelle hallusinasjoner.

Charles Bonnet (1720 – 1793)

Charles Bonnet, en sveitsisk biolog og

filosof, er kreditert til å være den første

som brukte en vitenskapelig tilnærming i

sine studier av visuelle hallusinasjoner og

relaterte fenomener. Han beskrev blant

annet synsopplevelsene til sin 89-årige

bestefar. Bestefaren ble kataraktoperert

som 78-åring, og ca 10 år seinere hadde

han bare en liten synsrest igjen. Han

beskrev likevel svært detaljert sine subjektive

persepsjoner av menn, kvinner,

fugler, bygninger etc. Disse ”bildene”

kom og gikk, kunne variere i størrelse og

tydelighet og ble ikke fulgt av noen form

for hørselspåvirkning. I følge Bonnet var

han mentalt oppegående og fullstendig

klar over at objektene han opplevde var

”fiksjoner i hjernen”.

Pasienter med Charles Bonnet Syndrom

(CBS) er selv klar over at de visuelle

hallusinasjonene de opplever ikke er reelle.

CBS-pasienter har i de aller fleste tilfeller

synstap, og den vanligste utløsende

faktor er aldersrelatert makula degenerasjon

(AMD), men også annen patologi i

det visuelle systemet kan være utløsende.

CBS-betegnelsen benyttes ikke dersom

denne typen visuelle hallusinasjoner ledsages

av kognitive, psykopatologiske eller

neurologiske forstyrrelser.

Artikkelforfatteren viser til at fenomenet

sannsynligvis oppstår i visuelle

korteks som ikke lenger mottar visuelle

sensoriske impulser som normalt filtrerer

bort ikke-visuelle stimuli. Synstapet forårsaker

en form for relativ sensorisk undertrykkelse

som gjør at disse bildene blir

realisert som bevisst persepsjon. Denne

teorien sammenliknes med måten personer

kan oppleve såkalte fantomsmerter

– smerter fra legemsdeler som ikke lenger

finnes. Man antar også at andre deler

av hjernen er involvert ved CBS, som

hukommelses-assosiasjonsområdet som

kan kompensere for manglende sensorisk

informasjon fra øynene.

CBS opptrer oftere hos pasienter med

relativt sterkt redusert syn og også oftere

når tilstanden er binokulær. Selv om de

fleste med nedsatt syn antagelig ikke

opplever dette fenomenet, antar man at

mange som har CBS, ikke vil ta det opp i

frykt for å bli oppfattet som rare eller gale.

Tiltak

Forbedring av visus ved for eksempel kataraktoperasjon,

nøyaktig refraksjonering

eller bruk av synshjelpemidler har vist

seg å ha en positiv effekt.

Det beste tiltaket for pasienter med

CBS mener artikkelforfatteren er god

rådgivning både til personen med de visuelle

hallusinasjonene og til nære pårørende

eller venner. Når pasienten forstår

årsaken til hallusinasjonene og at vedkommende

ikke er i ferd med å bli gal,

vil hallusinasjonene vanligvis ikke plage

pasienten. Fenomenet blir akseptert og

noen vil til og med begynne å like sine

fiktive bilder.

Varigheten av CBS kan variere fra

dager til år, men for de fleste pasientene

vil de visuelle hallusinasjonene forsvinne

spontant, gjerne som en følge av en forbedring

eller en forverring av synet.

Leonid Skorin, Jr:

Visual hallucinations and the Charles

Bonnet Syndrome

Optometry Today, 1. desember 2006,

side 30 – 33

Optikeren 5/2009 43


Studenter til Kamerun

Humanitært arbeid som optikere

Avdeling for optometri og synsvitenskap (Afos) har i en årrekke sendt studenter til ulike prosjekt rundt i

verden. Studentene har deltatt i humanitære prosjekt i Sør-Amerika, Afrika og også Europa. I år var det to

grupper som dro av gårde, en til Mbingo hospital i Kamerun, og en til Haydom i Tanzania.

Tekst og foto: Elin Silje Jensen, veileder for studentprosjektet

De siste årene har humanitært arbeid

vært et valgfag. Fra i år er det med som

hovedprosjekt, og det fagmessige innholdet

har også endret seg. Studentene

skal fortsatt delta i eksisterende prosjekt

rundt i verden, men forberedelsene har

vært annerledes. Afos har lagt mer vekt

på teori rundt planlegging av humanitære

prosjekt og faglige utfordringer i

forhold til øyehelse i utviklingsland. Man

har også hatt et lite samarbeid med Blefjell

sykehus, som holdt et kort, men nyttig

kurs i hygiene.

Studentene har hatt en stor utfordring

i forhold til økonomien i prosjektet,

noe som fortsatt er deres ansvar. De har

fått merke et stramt finansmarked og har

i større grad enn tidligere måttet finansiere

dette prosjektet av egne midler.

AFOS og Right to Sight

Dette er første gang Afos har sendt studenter

til Kamerun. Kamerun er som

de fleste land i Afrika, preget av dårlig

tilgang til helsetjenester. De vanligste

årsakene til blindhet er katarakt og elveblindhet,

og det er disse årsakene organisasjoner

som RTS og Sightsavers

prioriterer å gjøre noe med. Det finnes en

nasjonal plan for arbeid mot blindhet og

svaksynthet, men ressursene er knappe

og ofte feildistribuert.

Afos valgte å samarbeide med den irske

organisasjonen Right to Sight (RTS) i

Kamerun representert ved Isabelle Hoyaux.

Right to Sight er en relativt nystartet

organisasjon, men har på kort tid vist seg

å være effektiv og innovativ i sin framgangsmåte,

med hovedvekt på arbeid

med kataraktpasienter. De samarbeider

med flere veletablerte organisasjoner,

som blant annet Sightsavers og CBM.

I Kamerun samarbeider RTS hovedsaklig

med Cameroon Baptist Convention

(CBC). CBC driver en rekke sykehus

rundt i Kamerun, blant annet Mbingo

hospital. Øyeavdelingen der ble valgt

som utgangspunkt for samarbeidet mellom

Afos og RTS. RTS finansierer deler av

driften ved øyeavdelingen, som omfatter

to oftalmolger, en tekniker og flere sykepleiere

og assistenter. Avdelingen ledes

av dr Emmanuel Tambe, en oftalmolog

som har gjennomført en rekke undersøkelser

både på HIV-relaterte øyesykdommer

og glaukom.

RTS samarbeider også med en liten

lokal organisasjon kalt RECEWAPEC, en

organisasjon som fokuserer spesielt på

eldres rettigheter og muligheter. I et land

hvor besteforeldrene må overta omsorgen

for sine barnebarn på grunn av HIV

og AIDS, er dette et svært viktig arbeid.

RECEWAPEC er ledet av Prince Bengha

Ngochia Martin, som også er Kameruns

utsending til FNs panel for sivile rettigheter.

Right to Sight har blant annet finansiert

utdanningen til Margaret Bengha,

som jobber som refraksjonist for RECE-

WAPEC.

Studentenes arbeid i Kamerun

Dette var første gang Afos var i Kamerun,

så den første tiden gikk med til kartlegging

av rutiner og behov. Det ble fort tydelig

at alle ressurser stort sett gikk med

til å opprettholde drift ved øyeavdelingen.

Rutinene her var effektive med maksimal

utnyttelse av både materielle og menneskelige

ressurser. Kataraktpasienter kunne

bli operert allerede neste dag og måtte

sjelden vente lenger enn to-tre dager.

En dobbel kataraktoperasjon koster ca

800 norske kroner og må betales av pasienten.

Det finnes en offentlig ordning

for slike operasjoner, men ventelisten er

svært lang, ofte må pasientene vente flere

år.

Studentene fikk observere undersøkelsesrutiner,

små inngrep som fjerning

av chalazion, og også mer omfattende

øyeoperasjoner. Dette innebar blant annet

en kataraktoperasjon på en tre måneder

gammel baby.

Studentene var forberedt på opplæring

av teknikeren, men verkstedet

bød på en aldri så liten overraskelse. I

Screening ved en barneskole. Kristian

Brekstad, Marthe Nilsson, Marianne Mellem,

Marius Ottestad

44 Optikeren 5/2009


Kamerun benyttes fortsatt håndsliping i

stor grad, så der hadde ikke studentene

så veldig mye å bidra med. Volumet ved

verkstedet var på ca to briller hver dag, så

det var på ingen måte økonomisk grunnlag

for noen store investeringer i nytt utstyr

heller.

Kartlegging og tiltak

Etter kartleggingen ble det klart at sykehuset

trengte hjelp på flere områder

– preventive tiltak, opplæring av sykepleiere,

samt informasjon til pasientene.

Dette er tiltak sykehuset selv ikke hadde

ressurser til, men som de likevel kunne

bygge videre på etter at studentene ikke

lenger var tilstede. Glaukompasientene

kom ofte tilbake for andre gang, blinde

fordi de ikke hadde fått informasjon

om at medisinen måtte tas lenger enn

bare til resepten løp ut. Mange hadde

familiemedlemmer med glaukom, men

hadde aldri fått informasjon om at dette

kunne være arvelig, og at de burde la seg

undersøke jevnlig. Kataraktpasientene

var redde for operasjonen og redde for

at sykdommen var smittsom eller var et

tegn på annen sykdom. Det var også et

svært høyt antall konjunktivitt-tilfeller,

på grunn av allergi eller dårlig hygiene.

De allergiske konjunktivittene skyldtes i

noen tilfeller tradisjonell ansiktssminke,

som lages hjemme med diverse ingredienser

de færreste av oss ville tenkt på å

smøre rundt øynene.

Studentene utformet informasjonspostere

til sykepleierne og assistentene

når det gjaldt glaukom, katarakt og konjunktivitt.

Dette for å gi sykepleierne

bedre innsikt i hvilke mekanismer som

utløser dette. Oftalmiske sykepleiere

i Kamerun har en til to års opplæring i

øyehelse, men opplæringen kunne virke

å være ganske mangelfull. Bedre innsikt

i øyehelse var påkrevd for å kunne yte en

større innsats når det gjaldt pasientinformasjon.

Det ble også utformet pasientbrosjyrer

med informasjon om de enkelte tilstandene.

Disse kunne enten gis direkte

til pasientene, eller kunne brukes som

mal for sykepleierne når de skal informere.

Analfabetisme er utbredt i Kamerun,

spesielt blant den eldre delen av

befolkningen. Ved å informere sykepleierne

håpet man å oppnå en tredelt effekt;

bedre forståelse for øyehelse og pasientbehandling

hos sykepleierne, preventiv

effekt ved å informere om hvordan tilstander

oppstår slik at man får undersøkt

pasienter med økt risiko, og økt grad av

Marius Ottestad måtte delta i geografiundervisningen. De tror nå at Norge er dekket av en meter is.

forståelse og kunnskap hos den enkelte

pasient, slik at de følger opp sin egen tilstand.

I tillegg til dette deltok studentene

også på skolescreeninger og outreach.

Skolescreeningene som blir gjennomført

ved Mbingo, ligner på ingen måte de man

utfører i Kongsberg. Det foretas vanligvis

ingen refraksjon, og terskelen er satt til

visus på mindre enn 0,5 for å henvise til

øyeavdelingen. Studentene benyttet muligheten

til å informere om hvordan enkelte

øyesykdommer oppstår, viktigheten

av å undersøke seg jevnlig og å ha god

hygiene. Ingen lett oppgave – å holde

seg alvorlig når voksne mennesker spør

om medisinene også virker hvis noen har

kastet en forbannelse på deg, er ikke enkelt.

Outreach ble gjennomført sammen

med øyelegene ved øyeavdelingen. Dette

er oppsøkende virksomhet, der det

screenes for øyesykdommer i de delene

av befolkningen som har vanskeligheter

med å komme seg til sykehuset, være seg

på grunn av dårlig kommunikasjon eller

sviktende helse. De har også med seg

medisiner til de som ikke kommer seg

til sykehuset ved egen hjelp og har etterkontroll

på tidligere opererte pasienter.

Margaret Bengha og RECEWAPEC

Studentene innledet også et samarbeid

med RECEWAPEC. Margaret Bengha

hadde tidligere deltatt i et undervisningsprosjekt

ved Arvind hospital i India. Dette

sykehuset benyttes av RTS som modell

for øyehelseprosjekter rundt i Afrika og

for opplæring av teknikere og refraksjonister.

Margaret hadde gjennomgått en

intensiv opplæring på to ganger tre måneder,

første gang for å lære refraksjon,

andre gang for å lære sliping. Det var tydelig

en grundig opplæring, men Margaret

ønsket å lære mer, og ble dermed med

først som observatør, før hun begynte å

gjennomføre synsundersøkelser med

studentene som veiledere. Studentene

var også ved arbeidsplassen hennes, hvor

de foretok en kartlegging av hennes behov

for utstyr. De veiledet henne i utforming

av undersøkelsesrommet, med tanke

på tilgjengelighet, praktiske løsninger,

lysforhold og arbeidsrutiner. Margaret

arbeider stort sett med eldre pasienter og

derfor var tilgjengelighet viktig.

Utfordringer og resultater

Studentene kom til Kamerun med et

ganske annet bilde av hva som skulle

gjennomføres. De måtte omstille seg på

alle områder – arbeidssituasjon, forventninger,

kolleger og kommunikasjon. Studentene

gjorde en formidabel innsats ved

å være både villige til å omstille seg og ta

utfordringer på strak arm. Man så for seg

å hjelpe til med det allerede eksisterende

tilbudet ved øyeavdelingen. Da man så

at dette var hensiktsløst, satte man heller

fokus på å utvikle nye ideer til hvordan

man kunne bedre tilbudet til pasientene,

uten at dette gikk ut over det eksisterende.

Målet var enkle tiltak som likevel

kunne ha stor effekt.

Ved endt opphold fikk gruppen følgende

ord med på veien fra dr Tambe:

”Dere har klart noe ingen frivillige her

har klart før dere – å tilføre avdelingen

noe av varig verdi som vi kan bygge videre

på selv etter at dere har dratt”.

Om noe, så beviser denne uttalelsen

at humanitært arbeid som hovedprosjekt

har stor faglig verdi både for studenter og

pasienter.

Optikeren 5/2009 45


Lov og rett

Tilvenningsgarantier

Tekst: Advokat Trygve W Nodeland, Kindem & Co

Det er opplyst at de fleste optikere opererer

med en form for ”tilvenningsgaranti”

for briller med progressive (flerstyrke-)

glass. ”Tilvenningsgarantien” tilbys førstegangskjøpere

av progressive briller.

Hvis kunden ikke greier å venne seg til

å bruke brillene i løpet av en nærmere

bestemt periode vanligvis fra to til seks

måneder, kan brillen leveres inn igjen.

Kunden får da nye glass (en-styrke eller

bifokale). Vi skal her ta opp enkelte

spørsmål som knytter seg til slike garantier.

1 Forskjellen mellom garantier og

lovfestede reklamasjonsrettigheter

Tilpasning av brilleglass må regnes som

tilvirkningskjøp og omfattes dermed av

forbrukerkjøpsloven, jf lovens § 2.

Tilvenningsgarantier er frivillige for

butikken. Frivillige garantiordninger

blandes ofte sammen med forbrukernes

lovfestede reklamasjonsrettigheter. Derfor

sier vi først noen ord om reklamasjonsreglene.

Dersom det foreligger en mangel ved

tingen, må kunden reklamere. En reklamasjon

er å gi selgeren melding om at

man vil påberope seg mangelen. Kunden

må reklamere innen rimelig tid. Dersom

reklamasjonen inngis før det er gått to

måneder fra kunden faktisk oppdaget mangelen

vil det alltid være å anse som rimelig

tid, jf forbrukerkjøpsloven § 27. Det er

ikke tillatt å sette en kortere frist. Etter

dette tidspunktet må det foreligge særlige

grunner for at butikken må akseptere en

reklamasjon.

I tillegg finnes det en ytre, absolutt

frist for reklamasjoner. Som hovedregel

kan en reklamasjon ikke fremsettes senere

enn to år etter at kunden overtok

tingen. Dersom tingen eller deler av den

ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig

lengre, er fristen for å reklamere fem år.

Legg merke til at intet av det som er

sagt ovenfor er garantier i lovens forstand.

2 Garantier

Garantier omhandles i forbrukerkjøpsloven

§ 18 a. Bestemmelsen sier bl.a. at

selgeren kan påta seg å svare for feil ved

tingen som ikke er en mangel etter loven.

Videre kan selgeren fastsette hvilke krav

forbrukeren kan gjøre gjeldende som

følge av feilen.

Ifølge markedsføringsloven § 9 og må ordet

garanti bare brukes dersom butikken

gir kjøperen noe mer enn det hun eller

han allerede har krav på uten garantien.

Garantier er noe selgeren gir kjøperen i

tillegg til de rettigheter kunden ellers har.

Dersom man går ut av forretningen

etter fornøyd å ha kjøpt et plagg, kan det

tenkes at det er andre som mener at det

egentlig sitter for stramt over magen. Det

kan være en korrekt observasjon, men

det hefter likevel ingen kjøpsrettslig mangel

ved plagget, selv om det sitter feil.

Ved såkalte tilpasningsgarantier påtar

optikeren seg risikoen for at brillen fungerer

etter hensikten, selv om produktet

i og for seg ikke er mangelfullt ved leveringen.

Brillene hadde vært beheftet med

mangler dersom glasset ble levert med en

brytningsfeil eller optikeren hadde gjort

feil ved undersøkelsen. For å kalle noe for

en tilvenningsgaranti må det inneholde

noe mer enn vern mot mangler, for eksempel

at brillene fungerer etter hensikten

uansett.

Når man skal bestemme innholdet

i tilvenningsgarantien vil det i utgangspunktet

bero på en tolkning av den avtalen

som er inngått. Det er opp til butikken

å bestemme innholdet av garantien og

konsekvensene av at den gjøres gjeldende.

Det finnes ingen minimumskrav til en

garanti, bortsett fra at den må gi kunden

noe mer enn det som følger av loven, jf

ovenfor.

Samtidig er det et poeng å uttrykke

seg klart. Dersom butikken ikke på en

tydelig måte har redegjort for hvilke feil

ved tingen som butikken svarer for og

hvilke krav kunden kan gjøre gjeldende,

blir feilen likevel regnet som en mangel.

Butikken gir da fra seg kontrollen over

konsekvensene av at garantien kan gjøres

gjeldende. Mangler gir rett til prisavslag,

erstatning og heving etter vanlige kjøpsrettslige

regler.

En ikke uvanlig tilvenningsgaranti

blir formulert slik:

Dersom du ikke klarer å venne deg til glassene,

justerer vi brillen og/eller glassene uten

ekstra kostnad for deg. Alternativt bytter vi

glassene til en annen type, men dersom disse

glassene er dyrere, må du betale mellomlegget.

Garantitiden er 6 måneder fra datoen for

kjøpet.

Her har optikeren påtatt seg en omleveringsplikt

uten at det foreligger en

mangel. Butikken bestemmer hvor langt

garantien gjelder. Det er derfor tillatt å

kreve ekstra betalt av kunden dersom de

nye glassene er dyrere. Det samme gjelder

dersom de omleverte brillene er billigere

enn de som opprinnelig ble tilpasset.

Omleveringen er i seg selv en tilleggsytelse

og innebærer uansett en ekstra

kostnad for optikeren eller optikerens

leverandør. Butikken må selv vurdere om

det er hensiktsmessig å presisere dette i

teksten.

3 Hva dersom resultatet uteblir?

Vanligvis vil garantien være tidsbestemt,

for eksempel seks måneder som nevnt

ovenfor. Men hva dersom omleveringen

ikke har ført til det ønskete resultatet ved

utløpet av garantitiden? Jeg forutsetter at

kunden reklamerer innen garantitidens

utløp.

I noen tilfeller vil det være helt klart

at garantien kun gjelder i garantitiden.

Rustgarantier på biler kan for eksempel

gjelde i seks måneder selv om det ikke er

noen mangel ved rustbeskyttelsen i utgangspunktet.

Rustskader etter utløpet

av garantitiden vil ikke være omfattet.

Slik garantien er formulert ovenfor

vil man lett bli møtt med at optikeren har

forpliktet seg til et resultat og ikke bare til

å gjøre så godt hun eller han kan innenfor

garantitiden. Til dette kan man innvende

at en tilvenningsgaranti etter sin natur har

en tidsbegrenset karakter. Den mest nærliggende

løsning vil nok likevel være at så

lenge feilen ikke er effektivt og definitivt

avhjulpet før fristens utløp, vil man ikke

kunne avskjære kundens krav om ytterligere

omlevering. Dersom optikeren vil

unngå en omleveringsplikt som er ubegrenset

med hensyn til tid og antall omleveringer,

bør det gis klart uttrykk for det.

46 Optikeren 5/2009


OPPDAG PERFEKT SYNSSKARPHET

– utviklet spesielt for ditt syn

Essilor har produsert progressive brilleglass i 50 år. Varilux Physio f-360º er designet

spesielt med tanke på valg av innfatning, anatomi og hvordan du ønsker å bruke brillen.

De er rett og slett unike.

reklamemakeriet


UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD

Videreutdanning i pediatrisk optometri og ortoptikk (30 studiepoeng)

- Kurskode –PED2010-1

• målgruppe: autoriserte optikere som ønsker å spesialisere seg

innen barn, syn og samsynsproblematikk.

• Kurssted: Høgskolen i Buskerud, Studiested Kongsberg, avdeling

for optometri og synsvitenskap.

• Opptakskrav: Pediatri/ortoptikkutdanningen forutsetter faglig

kompetanse tilsvarende optometriutdanning på bachelornivå.

autoriserte optikere med 1 års relevant praksis og godkjenning

i bruk av diagnostiske medikamenter har adgang til kurset.

Søkere blir prioritert i henhold til opptaksreglement. Søkere

med annen utdannings- og yrkesbakgrunn vil vurderes etter

særskilt søknad med dokumentasjon på utdanningsinnhold

og yrkespraksis.

Store deler av undervisningen vil foregå på engelsk og noe

skriftlig arbeid på engelsk må påberegnes.

• vitnemål: Deltakerne vil få vitnemål etter bestått eksamen i

henhold til gjeldende regler.

• Kursledelse: 1.amanuensis trine Langaas, Cecilie Bjørset

• Søknadsfrist: 9. november 2009.

• antall deltagere: minimum 12.

• Planlagt kursstart: mandag 1. mars 2010.

• Planlagte kursperioder: del 1; ukene 9 og 10, del 2; ukene

41 og 42 og del 3; ukene 6 og 7 (2011). Hospitering vil

tilrettelegges individuelt i etterkant av de oppsatte

kursperiodene.

NB! Det tas forbehold om endring av kursuker!

• Kursavgiften er stipulert til: NOK 60 000 (med forbehold).

Spesialistutdanningen vil bli godkjent som faglig fordypningsdel

i masterutdanningen i synsvitenskap ved HiBu.

• Ytterligere informasjon og søknadsskjema: Høgskolen

i Buskerud, Studiested Kongsberg, Postboks 251,

3602 Kongsberg, telefon (sentralbord) 3286 9500.

Kursinformasjon med søknadsskjema finnes også på høgskolens

websider under http://www.hibu.no/AFOS

SøKNaDSfriSt: 9. NOvemBer 2009

NOFEP-kurs

Den 1. september braker det løs!

Over hele landet arrangeres det NOFEP-kurs i bruk av Volk-linse.

Kurset koster kr. 500 og varer i tre timer. Du får innføring i bruken, repetisjon av vanlige

fundusfunn og mye hands-on praktisering med veiledning.

For påmelding og fullstendig kursbeskrivelse se www.optikerne.no.

Her finner du også liste over kurssteder og kursholdere.

Påmeldingsfrist 25. august

Deltakelse gir 4 etterutdanningspoeng.

Spørsmål? Kontakt gro@optikerforbund.no

Velkommen til NOFEP-kurs!

NORGES OPTIKERFORBUND

E-post: gro@optikerforbund.no

Telefon: 23 35 54 50

48 Optikeren 5/2009


Nytt fra NOF

Nye medlemsbedrifter

Synsenteret Sarpsborg Specsavers,

Sarpsborg

Optiker Gloppestad, Nordfjordeid

Krogh Optikk Kolbotn AS, Kolbotn

Krogh Optikk H. Iversen KBS,

Trondheim

Brillehuset, Stavanger

Specsavers Tromsø Optikk AS, Tromsø

Alliance Røyken AS, Røyken

Antall optikerårsverk

Som en resultat av pliktig innberetningen

av optikerårsverk til Norsk Pasientskadeerstatning

(NPE), kan vi nå informere

om at alle våre medlemsbedrifter og en

del ikke-medlemsbedrifter har rapportert

inn til sammen tett opp mot 1.000 optikerårsverk.

Men noen av ikke-medlemmene har

fortsatt ikke rapportert inn sine årsverk

verken til NOF eller direkte til NPE, til

tross for at fristen var 1. juni. Vi minner

om viktigheten av dette. Forsikringsordningen

er lovpålagt for alle virksomheter

hvor optikeryrket utøves, og det vil kunne

få konsekvenser for eventuelle fremtidige

erstatningssaker dersom optikerne i en

forretning ikke er forsikret.

Ny etikkplakat

Etikkomiteens forslag til ny etikkplakat/

kortversjon ble godkjent på siste styremøte.

Den vil bli lagd som PDF og sendt

ut som vedlegg til neste nyhetsbrev.

En penere utgave kan anskaffes via nettbutikken

på NOFs medlemssider mot et

gebyr.

Grunnutdanningen

Dekan Janne Dugstad fra Avdeling for

optometri og synsvitenskap og generalsekretær

NOF Tone Garaas–Maurdalen

har hatt møter med kjedene for å diskutere

fremtidig grunnutdanning. Diskusjonene

fortsetter høsten 2009.

Nye redaktører i

SJOVS

Rigmor Baraas (Kongsberg) og Göran

Skjöld (Malmø) har i fellesskap påtatt seg

arbeidet med å være redaktører for Optikerens

vitenskapelig del SJOVS.

SE 2008

Vibeke Sundling har informert om

SE2008-prosjektet som ble gjennomført

blant 65-åringer i Hedmark Fylke.

• 43% av 65-åringene deltok i

undersøkelsen

• Alle bruker briller

• Kun halvparten undersøker synet

regelmessig

• En av fem har ikke undersøkt synet

de siste 5 år

• Hver 20. tilfresstiller ikke synskrav

til førerkort med egen brille; med

riktig brille tilfredsstiller alle kravet

• Tre av ti har øyefunn som ikke er

kjent

• En av fem har behov for videre

undersøkelse

Vibeke Sundling arbeider med en fyldig

rapport som vil komme på trykk i SJOVS.

Verdens Synsdag

NOF samarbeider også i år med Norges

Blindeforbund om Verdens Synsdag 8.

oktober. I forbindelse med denne dagen

vil det bli sendt ut informasjonsbrosjyre

til alle årets 65-åringer. Fokus vil være på

det å kontrollere synet regelmessig.

Lokale optikere vil igjen bli spurt om å

holde foredrag rundt omkring i landet

sammen med representanter for NBF.

ECOO påvirker

EU om bilkjøring

og sikkerhet

Den europeiske optikerorganisasjonen

ECOO går sammen med den europeiske

industrien for optikk og kontaktlinser

for å drive lobbying mot den Europeiske

Kommisjonen når det gjelder ivaretakelse

av godt syn som del av trygg bilkjøring.

Kommisjonens har bedt om råd i

forhold til veisikkerhet, og dette blir nå

besvart av ECOO, Euromcontact, Eurom

og EFCLIN som peker på at synet er en

parameter som spiller en avgjørende rolle

i trygg biltrafikk, samtidig som synet kan

sjekkes enkelt og relativt billig. Dessuten

vet man at synstester for bilkjøring varierer

svært mye fra en medlemsstat til en

annen innen EU. Situasjonen gir nå mulighet

for å dele informasjon og kunnskap

om beste praksis mellom medlemsstatene.

Som EUs direktiv for førerkort stipulerer,

bør det der hvor det er grunn til å

tvile på om en bilkjørers visus er tilstrek-

kelig, i det minste også vurderes førerens

synsfelt, skumringssyn og mulig forekomst

av progressiv øyesykdom. Dette

reiser spørsmål om hvor ofte førerkortinnehavere

bør fornye sitt førerkort, ved

hvilken alder og under hvilke forhold.

Juridisk rådgivning

I henhold til avtale med Norges Optikerforbund

gir advokat Trygve Nodeland

enkel, kostnadsfri konsultasjon til

medlemmene.

Trygve Nodeland kan nås på e-post:

nodeland@kindemco.no eller på telefon

22 34 61 00 eller 920 42 955

Etikk- og

klageutvalget

Cecilie Bjørseth

Solveig Pålerud

Stein Bruun

Simon Dørheim

Klagesaker må sendes inn skriftlig.

Skjema ligger på www.optikerne.no under

Forbruker.

NOFs styreledelse

Leder Hans Torvald Haugo og nestleder

Anne Jervell kan nås på følgende

mailadresser:

hans.torvald@optikerforbund.no og

anne@optikerforbund.no

Scandinavian

Journal of Optometry

and Visual Science

Optikerens vitenskapelige del

Mail: sjovs@optikerforbund.no

NOFs sekretariat

Telefon 23 35 54 50 mellom 09.15

og 15.00 mandag – fredag

Direkte kontakt kan nås på telefon eller

mail:

Tone telefon: 23 35 54 55

e-post: tone@optikerforbund.no

Pelle telefon: 23 35 54 56

e-post: pelle@optikerforbund.no

Berit telefon: 23 35 54 51

e-post: berit@optikerforbund.no

Gro telefon: 23 35 54 57

e-post: gro@optikerforbund.no

Inger telefon: 23 35 54 54

e-post: inger@lewi.no

Optikeren 5/2009 49


Litt om mangt

Synet vil kunne

gjenopprettes med

musikk

Pasienter som har mistet synet etter eksempelvis

et slag, kan demonstrere forbedret

evne til å se når de lytter til sin

favorittmusikk. Forskerne som har funnet

ut dette, jobber ved Imperial College

London og University of Birmingham. De

testet synet til tre pasienter som hadde

mistet halvparten av sitt synsfelt etter

slag, og fant at alle pasientene kunne

identifisere fargede former og rødt lys,

med større nøyaktighet på siden med

synsfeltutfall når de lyttet til musikk de

likte, sammenlignet med musikk de ikke

likte eller stillhet.

”Musikk synes å forbedre oppmerksomheten

på grunn av sin positive følelsesmessige

effekt på pasientene. Derfor

bør også lignende positive effekter vurderes

for å gjøre pasienten glad på andre

måter”, sier forskerne.

Kilde: Optometry Today, 27.03.2009

El- og hybridbiler et

problem for blind

Man skulle jo tro at det i vårt støyende

samfunn ville være en fordel at biler blir

stillegående, men så betyr altså dette problemer

for blinde som ikke kan se bilene,

men er helt avhengig av å høre dem.

Nå har SINTEF-forskeren Truls Berge

fått i oppdrag fra FN-organet UNECE å

finne en målemetode for lyden fra stillegående

biler. Foreløpig er det ingen

planer om å begrense hvor stillegående

en bil kan være, men det kan hende at

ECE-konvensjonen vil kreve for eksempel

at el- og hybridbiler må ha et signal

som aktiveres under gitte forutsetninger,

sier han til VG nett.

Gunnar Haugsveen i Norges Blindeforbund

forteller at problemet bare så vidt

har blitt diskutert i Norge. Grunnen er at

det foreløpig går få biler av denne typen

på veiene her. I USA har imidlertid det

amerikanske blindeforbundet engasjert

seg i saken. Fra det holdet ønsker man

seg at også disse bilene skal høres ut som

biler med vanlig motor, og at lyden skal

variere alt etter som bilen står stille, akselererer,

bremser eller kjører med konstant

hastighet.

Kilde: VG nett, 25.06.2009

Sandvolleyball og

synstrening

Vegard Høidalen og Jørre Kjemperud forberedte

seg til VM i Stavanger på en litt

spesiell måte. De tok synstest med påfølgende

trening melder avisen Varden. De

to har vært hos optiker Einar Engebretsen

i Oslo, og ble mektig overrasket over den

informasjonen de fikk om mulighetene

ved synstrening. Etter trening hver dag

seks dager i uken over en periode, kunne

de fortelle at synet deres utviklet seg

raskt med bedre fokusering, overblikk,

avstandsbedømmelse og dybdesyn. I tillegg

mente de at de har trent seg opp til å

se flere ting på en gang samtidig som de

konsentrerer seg om andre ting.

Kilde: www.varden.no

Statistikk

fra England

Private pasienter brukte litt mindre penger

på synsundersøkelser og synshjelpemidler

i 2008 sammenlignet med 2007.

Tallet sank fra et gjennomsnitt på 149

pund til 145 pund. Egenutgifter for pasienter

som får offentlig støtte til synsundersøkelse

og/eller briller, økte fra 74 til

89 pund. Engelskmenn tar nå en synsundersøkelse

hver 25. måned mot tidligere

hver 26. måned.

Antallet synsundersøkelser betalt av

det offentlige økte fra 13.1 millioner i

2007 til 13,8 millioner i 2008. Det rapporteres

om at det fortsatt er flere som har

krav på synsundersøkelse foretatt i hjemmet

enn de som faktisk får slik tjeneste.

Kilde: Optician, 13.02.09

WHO oppfordrer til

lavkostbekjempelse

av blindhet

Verdens helseorganisasjon har oppfordret

til distribusjon av lavkostprodukter som

eksempelvis briller, til utviklingslandene.

Nå mister økonomien milliarder av dollar

hvert år som et resultat av synshemninger.

Med briller vil produktiviteten øke,

heter det. Bakgrunnen for oppropet fra

WHO er undersøkelsen som er referert

under tittelen ”Mangelen på briller koster

enorme summer” annet sted i denne

Optikeren.

Kilde: opticianonline.net

Flere kvinner

enn menn blant

optikerne i UK

Allerede i Optikeren nummer 1 i 2007

kunne det slås fast at det var flere yrkesaktive

kvinnelige enn mannlige optikere

i Norge. Nå viser tall at trenden er den

samme i England.

Offisielle sysselsettingstall fra desember

2008 viser at det er 4.604 kvinnelige

og 4.595 mannlige optikere i England,

kan opticianonline.net fortelle. Ti år tidligere

utgjorde mannlige optikere 60 prosent

av arbeidsstokken.

I Wales var det per 31. desember 2008

fortsatt noen flere mannlige enn kvinnelige

optikere (381 i forhold til 330).

Kilde: opticianonline.net

Myopisk tendens

funnet ved

kontaktlinser

Barn som bytter fra brilleglass til kontaktlinser

synes å ha en liten myopiøkning.

Dette er de siste funnene som Correction

of Myopia Evaluation Trial (COMET) publiserte

i juniutgaven a Optometry and

Vision Science (2009,86(6)). En gruppe

barn mellom seks og elleve år ble kontrollert

i løpet av fem års bruk av briller.

Deretter kunne de få briller eller kontaktlinser.

Kontaktlinsegruppen viste en

gjennomsnittlig myopisk progresjon på

-0,28D sammenlignet med -0,14D for

brillebrukerne. Forskerne påpeker at dette

er statistisk signifikant, men at det er

”klinisk inkonsekvent”.

Kilde: opticianonline.net

Spanske optikere

lærer å bruke

diagnostika

Som del av omorganiseringen av universitetsutdanningen

til optikere-optometrister

i Spania, har det nå blitt offisielt

godkjent at optikere-optometrister kan

få utdanning i bruk av aktuelle diagnostiske

medikamenter. Foreløpig har yrkesgruppen

ikke lov til å bruke diagnostika

i praksis.

Kilde: ECOO newsletter april 2009

50 Optikeren 5/2009


Litt om mangt

Hvorfor får stadig

flere grå stær

og AMD?

• Den gjennomsnittlige levetiden har

mellom 1930 og 2000 steget med

20 år! Det aldrende øyet utsettes

altså for lys over en mye lengre tid.

• Solorientert livsstil. Spesielt fra

70-tallet har det blitt stadig flere som

drar på ferie til sydlige land og til

vinterlige høyfjell. Det fører lett til en

fordobling av den årlige

UV-belastningen.

• Utvikling av forbedret og bedre

tilpasset solbeskyttelse mangler.

Kun få produkter gir optimal

beskyttelse.

• Lysere kunstlys med høyere andel

blåfarge ble mulig på 80-tallet

gjennom lysstoffrørene.

• Forandret ernæring med mindre

fullverdikost.

Kilde: Siegfried Hünig, A. Ritsche, DOZ

10.000 nordmenn har det siste året lastet

ned datastemmen Arne på pc-en sin.

Med datastemmen kan de lytte til avisen

og høre e-posten sin. Den leser all skrevet

tekst, enten den er hentet fra Internett, er

et dokument i Word eller noe man skriver

selv, sier Torbjørn Nordgård, daglig leder

i firmaet LingIT som utvikler støtteprogrammer

for mennesker med lese- og

6-2009 Øyedråper mot grønn

stær og for lengre

øyevipper

Råd om

svineinfluensa

En felles uttalelse er gitt av de britiske optikerorganisasjonene

om svineinfluensa:

Organisasjonene anbefaler optikere å

bruke sunt vett og utøve god praksis

samtidig som de er svært nøye med hygienen

og overholder de kliniske retningslinjene

for hygiene.

Optikerpraksiser anbefales å ta forholdsregler

for å hindre smitte ved å vaske

hender, hoste og nyse i lommetørkler

som så kastes, og å tilby pasienter som

nyser papirservietter.

Kilde: opticianonline.net

Diabetesstudie

i optometriske

praksiser

Ved utvalgte optikerpraksiser nordøst i

England tilbys pasientene å ta en fingerblodprøve.

Prøven er del av et forskningsprosjekt

for å se om dette er en metode

til å oppdage diabetes før symptomene

dukker opp.

Prosjektet gjøres av en PhD-student

ved Durham University og fortsetter

inntil 1.000 personer har blitt screenet.

Pasientene som oppsøker optikerne, får

en liste med faktorer som forbindes med

risiko for å utvikle diabetes. Hvis de oppfyller

noen av disse, tilbys de å få målt

glukosenivået i blodet. De som har et litt

høyt nivå får beskjed om at de har en lav

risiko for å utvikle diabetes og henvises

rutinemessig til sin fastlege. De som har

et høyt glukosenivå henvises til å oppsøke

fastlegen raskt. Henvisningene foregår

med basis i en utarbeidet diabetesprotokoll.

Kilde: opticianonline.net

Hører stemmer

på nettet

skrivevansker.

Arne er den eneste norske stemmen

som er gratis og kan brukes av alle. Den

kan lastes ned fra nettstedet www.lingit.

no og er i følge Nordgård ikke vanskelig

å bruke. Teksten merkes, kopieres til lesefeltet

og oppleses med et tastetrykk.

Kilde: www.justmake.no

AMD-kampanje

Rundt 44% av alle over 50 år vet ingenting

om aldersrelatert makuladegenerasjon

(AMD) som er den ledende grunnen

til blindhet i UK. Dette har ført til at

det britiske blindeforbundet (RNIB) nå

gjennomfører en kampanje rettet mot

personer over 55 år for å gjøre dem kjent

med symptomene på AMD og for å få

dem til å ta regelmessige helsekontroller.

”Ikke vend det blinde øyet til AMD”

er overskriften på kampanjen. Som en

del av kampanjen oppfordres optikere til

å referere pasienter til en webside (www.

beAMDaware.co.uk) med informasjoner

om AMD. Kilde: Optician, 27.02.2009

Øye for øye og tann

for tann, eller?

Neida, slik var det ikke i Martin Jones´ tilfelle.

Her ble det tann for øye, og synet

kom tilbake!

Britiske Martin Jones mistet synet som

30-åring da en beholder med flytende

aluminium eksploderte i ansiktet hans

på jobb. Det venstre øyet ble helt ødelagt

og fjernet, mens det høyre øye ble reddet,

men likevel blindt etter ulykken. 12

år etter har mannen fått synet tilbake ved

hjelp av sin egen hjørnetann. Den ble

brukt til å holde en øyelinse, det ble drillet

et hull i den og hele konstruksjonen

ble operert inn i kinnet for at det skulle

danne seg nytt vev. Senere ble tannen

operert inn i øyet, og Jones fikk synet tilbake.

Operasjonen ble foretatt på Sussex

Eye Hospital av dr. Christopher Lui.

Mest gleder Jones seg over at han nå

endelig kan se sin kone som han møtte

etter at han ble blind. Ellers synes han

mye har blitt forandret i løpet av de 12

årene, og han forteller at da han så en

Smart-bil første gangen kunne han ikke

slutte å le.

Kilde: www.klikk.no/helse

Legemiddelfirmaet Allergan som endret

Botox fra et ukjent nisjemedikament til

et millionprodukt, forsøker seg nå på noe

nytt. Firmaet har videreutviklet øyedråper

til også å bli et middel for å få øyevippene

til å vokse. Det nye produktet har

fått navnet ”Latisse” og er godkjent av det

amerikanske legemiddelverket (FDA) for

behandling av manglende eller mangelfulle

øyevipper, for at de skal vokse lengre,

fyldigere og mørkere.

Bak det nye produktet står egentlig

”Lumigan” øyedråper som ble utviklet for

å senke det farlig høye øyetrykket hos pasienter

med grønn stær. Tidligere hadde

imidlertid en rekke brukere av medikamentet

fortalt om at øyevippene deres i

løpet av behandlingen ble fyldigere og

lengre. Nettopp denne effekten utnyttes

nå og markedsføres for interesserte amerikanere.

Latisse selges ikke fritt på markedet,

men er et reseptbelagt legemiddel,

så alle som ønsker å benytte dette må få

det gjennom sin lege.

Foreløpig er vekstmiddelet for øyevipper

ikke tillatt i Europa, men det er

antagelig bare et spørsmål om tid.

Kilder: Spiegelonline.de og latisse.com

Optikeren 5/2009 51


Bransjenytt

Rodenstock Ergo ® - en komplett portefølje

arbeidsplassglass

Rodenstock presenterte en verdensnyhet

ved Opti 2009 med en utvidet portefølje

av arbeidsplassglass som følger oppbyggingen

til vår velkjente progressive portefølje.

Impression Ergo FS ® er det første

arbeidsplassglasset som kan tilpasses

individuelt til kundens personlige synskrav

og behov, grunnet fritt design og designpunkter.

De individuelle parametere

(pupilledistanse, pantoskopisk vinkel,

toppunktsavstand og brillekrumning) er

også tatt med i optimaliseringen sammen

med valg av innfatning. Her kan degresjonslengde

og oppbygging påvirkes og

tilpasses kundens helt individuelle arbeidsavstander.

Med Impression Ergo ® og Multigressiv

Ergo ® kan optikeren velge den beste

løsningen som dekker kundens krav,

ut fra de tre designtypene ”Bok”, ”PC”

og ”Rom”. ”Bok” velges hvis nærarbeid

rundt 40 cm er viktigst. ”PC” dekker behovet

på en standard dataarbeidsplass,

mens ”Rom” gir deg mulighet til å se lenger

ut i rommet, opp til 5 m avhengig av

addisjon.

Impression Ergo ® optimaliseres både

ved å ta hensyn til individuelle parametere,

noe som resulterer i et nøyaktig inset,

og også ved å tilpasse glasset og degresjonen

til den valgte innfatning. Multigressiv

Ergo ® er basert på samme teknologi som

Impression Ergo ® og tar hensyn til kundens

brillestyrke og pupilledistanse som

individuell parameter. Ergo ® produktene

gir alltid ideelt plasserte synsfelt grunnet

addisjonsavhengig degresjon.

Nexyma 40/80 er det velkjente og godt

utprøvde arbeidsplassglasset for prisbevisste

kunder.

Rodenstock tilbyr med dette de mest

moderne og innovative arbeidsplassglassene

på markedet. Ergo ® -glassene leveres

i et stort styrkeområde, og materialet er

1.6 indeks. Med alle disse fordelene kan

optikeren nå enklere tilby det riktige

arbeidsplassglasset for enhver kunde,

ethvert behov og enhver arbeidsplass.

Mange hobbyer og aktiviteter utenom

jobb vil også ha godt utbytte av et arbeidsplassglass.

For mer informasjon om

Ergo ® -produktene, kontakt

Rodenstock Norge as

marked@rodenstock.no

CooperVision samler

markedene i Europa

for å tilby enda bedre

service til optikerne

Kontaklinseprodusenten CooperVision

har slått sammen to av sine viktigste

markeder i Europa, Norden og Benelux,

for å danne et større nordvestlig område.

Sammenslåingen vil gi optikere i Nordvest-Europa

enda bedre service ved at

man forener den beste kompetansen og

de mest profesjonelle tjenestene fra hver

region.

Landene i de to regionene, Danmark,

Sverige, Norge, Island og Finland (Norden)

og Belgia, Nederland og Luxemburg

(Benelux) ledes med umiddelbar virkning

av adm. dir. Marco Stolk. Sammenslåingen

vil ikke føre til at arbeidsplasser går

tapt.

Marco Stolk har vært sjef for Benelux-regionen

i over ti år, og han vil nå ha

ansvaret for og overoppsynet med sammenslåingen

og distribusjon av over 40

millioner linser per år til det nye området

fra CooperVisions nye anlegg i Liège.

Harald Angström, som har vært adm.

dir. og hatt ansvaret for CooperVisions

nordiske markeder, har forlatt direktørstolen

for å gå inn i CooperVision Incs

nye Global Commercial Strategy Group.

Haralds ansvarsområde er sfæriske toukers-

og månedslinser.

Christer Larsson, Nøkkelkundeansvarlig

(KAM) i Norden, har tiltrådt den

nye rollen som Key Account Manager,

Northern Europe. Christer vil dermed

som før arbeide med våre nøkkelkunder,

men nå på et mer internasjonalt nivå.

Torben Mortensen, som tidligere arbeidet

som salgsrepresentant i Danmark for

CooperVision Nordic AB, har tiltrådt som

Nøkkelkundeansvarlig (KAM) Norden.

CooperVision Nordic AB

www.coopervision.com

52 Optikeren 5/2009


Bokanmeldelse

Low Vision Manual

Det finnes etter hvert et rikelig utvalg

av bøker innen ”low vision”-området.

Det at man hilser nye bøker velkomne

skyldes blant annet at man forventer at

disse vil gjenspeile utviklingen som skjer

innen et fagfelt. På ”svaksyntområdet”

skjer det mye, både innenfor utbredelse

og bekjempelse av tilstander som fører til

synshemming, og innenfor hjelpemidler

og tilrettelegging.

Nå har jeg levd med boka Low Vison

Manual et års tid. Lest i den, bladd i den

og slått opp i den ved behov. Boka har et

hendig format og er lett å slå opp i. Hvert

kapittel har en kort og konsis oppsummering

og en fyldig referanseliste for den

som vil gå enda mer i dybden. De aller

fleste kapitler (men ikke alle!) har hendige

små avsnitt skilt ut med en annen

farge kalt ”practical advice” og her framkommer

svært nyttig informasjon på en

oversiktelig måte. Enkelte kapitler opererer

også med begrepet ”practical pearls”

uten at denne anmelder ser helt forskjellen

fra practical advice-seksjonene. Spesielt

i kapitlene som omhandler optiske

hjelpemidler, er det også tatt med praktiske

eksempler som layoutmessig skiller

seg ut fra den øvrige teksten. Disse seksjonene

er oppklarende og fine. I det hele

tatt synes jeg seksjon 3 ”Low vision hardware”

er svært bra. Her funger kombinasjonen

av kortfattet konsis tekst, gode

strektegninger/illustrasjoner, praktiske

eksempler og praktiske råd/perler på en

fin måte. En får lyst til å praktisere med

optiske hjelpemidler når en leser denne

seksjonen!

De øvrige seksjonene boka er delt inn

i er:

• Section one: Opthalmology for low

vision

• Section two: Low vision assessment

• Section four: Low vision

rehabilitation

Hver seksjon er delt inn i 4-7 kapitler. I

tillegg til de to hovedredaktørene av boka

(Jackson og Wolfssohn) bidrar fire andre

forfattere med de forskjellige kapitlene.

I starten av boka er det 30 fargefotografier

(colour plates) mens resterende bilder

i boka er i svart/hvitt. Dette gir boka

et noe gammelmodig preg. Dette forsterkes

ytterligere av for eksempel figur 14.4

som viser ulike lese-tv modeller, alle med

gamle ”CRT-skjermer”.

I kapittel 4 ”visual impairment in

the elderly” under seksjon 1 omtales kun

PDT-behandling som mulig terapi ved

våt AMD mens intraviteral injeksjon med

lucentis/avastin knapt er nevnt. I en tabell

over kikkertegenskaper på side 242

står det at kikkerter etter det galileiske

prinsipp kan gi fra 2 til 10 x forstørrelse.

Her må man ha blandet med keplerske

kikkerter. I kapitlet om ikke-optiske hjelpemidler

står det at ”tape recorders” må

benyttes for å høre lydbøker. Det er lenge

siden kassettspilleren havnet på museum

i Norge!

Omtalen av filterbriller i forhold til

kontrastforbedring og/eller lysskyhet vies

lite oppmerksomhet i boka, noe denne

anmelder synes er et savn.

Kapittel 8 i seksjon 2 Low vision assessment

omhandler bruk av såkalte

”Quality of Life Instruments”, det vil si

ulike skjemaer for å kartlegge pasientens

behov relatert til synshemmingen. Selv

om de ulike instrumentene som finnes i

Storbritannia, er nokså detaljert beskrevet,

er dette et område vi burde bli bedre

på i Norge. Så i dette kapitlet kan det

være inspirasjon å hente for å forbedre

noe vi antagelig tar for lett på her hjemme.

Enkelte kapitler/seksjoner i denne

boka synes jeg er svært bra, spesielt

seksjonen som omhandler ”Low vision

hardware”, og det er en viktig seksjon

for optikere som er involvert i synsrehabilitering.

En del andre forhold som bruk

av sort/hvit bilder, bilder av litt gamle

hjelpemidler, noen faktafeil og noen litt

omstendelige kapitler med omtale av

forhold som ikke er spesielt relevante i

Norge, gjør nok at denne boka ikke vil

være mitt førstevalg innen ”low vision”-

litteraturen.

A. Jonathan Jackson,

James S. Wolffsohn:

Low Vision Manual

Butterworth Heinemann

Elsevier 2007

381 sider paperback

Pris kr. 619

ISBN-13 978-0-7506-1815-1

Gaute Mohn Jenssen, Elverum

Optikeren 5/2009 53


innsliping av brilleglass

utføres

SpeSialiSt på innSliping av

garnityrbriller

Rask og god service

Bestillinger tas imot fra alle

petter HalvorSen

innSlipningSService

Postboks 214, 2021 Skedsmokorset

Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51

E-post: petterhalvorsen@online.no

Besøk min hjemmeside på: www.peha.no

stilling

ledig

Synsam er er en landsdekkende optikerkjede med ca 80

forretninger i Norge. Synsam er også representert i Sverige og

Finland, og er totalt Nordens største kjede innen optikk. Vi

satser sterkt på å kombinere gode kundeopplevelser og et

spennende sortiment. Synsam skal være Norges ledende aktør

innen utvalg av design og merkevarer for optikermarkedet.

Optiker med linsekompetanse

søker jobb!

Blid og positiv person med god serviceinstilling

og dyktig selger søker jobb som optiker

på strekningen Oslo-Kongsberg.

Optiker søkes - vikariat fra 01.09.2009-01.06.2010

Ønskede kvalifikasjoner:

• Serviceinnstilt og salgsorientert

• Faglig dyktig

• Ansvarsbevisst og selvstendig

• Motebevisst

• Fleksibel og arbeidsglad

Vi kan tilby:

• Trivelig miljø

• Dyktige medarbeidere

• Varierte arbeidsoppgaver

• Faglige utfordringer

Voss har fl ott natur, fl otte skianlegg alpint, turterreng og

ekstremsport.

Send skriftlig søknad med CV til oss snarest.

Mail: alf.opheim.voss@synsam.no

Tlf: 56511502, Mob: 91116911

Meget gode referanser!

Kontakt meg på tlf 41 29 83 81

Vangsgata 30, 5700 Voss

54 Optikeren 5/2009


Instrumentavdelingen arbeider med instrumenter for øyeundersøkelser og

verkstedutstyr. Mange av våre produkter er databaserte og kommuniserer

i nettverk. Vår kundegruppe er optikere og øyeleger i Norge.

Essilor Norge AS er et

heleid datterselskap av

det franske optikkonsernet

Essilor International.

Konsernet er markedsleder

innen salg og

distribusjon av brilleglass

og instrumenter til den

optiske bransje. Bedriften

på Kongsberg med 45

ansatte har en sterk

posisjon på det norske

markedet og holder til

i trivelige lokaler

i Kongsberg sentrum.

www.essilor.no

Avdelingen søker:

Optiker/Ingeniør/Tekniker

Stillingen omfatter installasjon, service og salg av våre produkter,

samt opplæring i bruken av disse hos våre kunder. Stillingen innebærer

reising og utstrakt kundekontakt.

Ønskede kvalifikasjoner:

• Meget gode datakunnskaper.

• Kjennskap til elektro og mekaniske systemer.

• Kunnskap om optiske produkter.

• God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk.

Du bør være serviceinnstilt, kundeorientert, selgende,

ha stor arbeidkapasitet og kunne stå på i hektiske perioder.

Det kan være en fordel med erfaring fra optisk bransje.

Ytterligere informasjon kan fåes ved henvendelse til

Jan Otto Dokken tlf. 32 72 62 79/906 40 082.

Skriftlig søknad sendes til:

Essilor Norge AS, v/Ellen Bekken,

Postboks 8, 3601 Kongsberg,

eller på e-mail: ellen.bekken@essilor.no

innen 1. september 2009.

UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD

Posterior Segment Seminar What do you see?

• Interpreting images

• Investigative techniques

• Ocular pathology

• Diagnostic drugs

• Friday 23 October 2009: 1200-1730

• The circulatory system – from heart to head

• The retina – an anatomical journey from the foveola

to the periphery

• 1515-1600 Pigment changes – what do I see? (continue)


• Saturday 24 October 2009: 0830-1500

• The periphery of retina – vascular changes

• The periphery of retina – degenerative changes

• The central retina – vascular changes

• The central retina – avascular changes

• ”When I had to think differently!” 8 cases and a round table

discussion

Seminaret gir 8 etterutdanningspoeng.

Speakers:

Simon Barnard, PhD

Derek Mladenovich, OD

Ingebret Mojord, MSc

Erik Robertstad

Klaus Sjøhaug, OD

The seminar is located at Buskerud University College,

Department of optometry and visual science, Kongsberg

Seminar costs (incl. lunch):

Friday-Saturday: kr 2400

Friday: kr 1400

Saturday: kr 1400

Further information and registration

www.hibu.no

PåMElDIngSFRIST: 1.OKT. 2009 (HOTEll 15. SEPT.)

Optikeren 5/2009 55


Returadresse:

Norges Optikerforbund

Øvre Slottsgate 18/20

NO-0157 Oslo

B - Economique

Prøv vår mest behagelige endagslinse.

DAILIES ® AquaComfort Plus gjenfuktes hver gang du blunker.

Blunk, så forstår du.

CIBA VISION Nordic AB, Tlf. 32 77 11 22, Postboks 1745, 0061 Oslo, www.cibavision.no

More magazines by this user
Similar magazines