Fra nord til syd i vitenskapens navn - Norges Optikerforbund

optikerne.info

Fra nord til syd i vitenskapens navn - Norges Optikerforbund

Nr 6 oktober 2006

Tidsskrift for norsk optometri

Fra nord til syd

i vitenskapens navn


INNHOLD OKTOBER 2006

Leder: Vi er alle ”kontaktlinsespesialister” Men hvor er SPESIALISTENE? 4

Fra nord til syd i vitenskapens navn 6

Barns syn – 4-årskontrollen opprettholdes 12

Specsavers ett år i Norge 14

Knut Luraas: Forskning og forretning 18

Jus: Når varen har en mangel 20

Førstehjelp i optometrisk praksis 22

Lest for deg: Synshjelpemidler og rehabilitering 30

Bølgefront og aberrometri 32

Synstrening på Interoptiks fagdag 34

Ny forskning presentert på BCLA 36

Nytt syn på saken hos ProVista 40

CooperVision: Satser i Norden 42

Specsavers har vært ett år i Norge og gründerne, Mary

og Dough Perkins, har vært på besøk. Optikeren har

snakket med dem.

14

Nye styremedlemmer 44

Konkrete nyheter som angår mange, får oppslag i media 46

Minneord Alf Opheim sen. 48

Faste spalter

Nytt fra NOF 50

www.optikerne.no 51

Litt om mangt 52

Bransjenytt 54

A-Å om brillematerialer Optyl 63

Optiker Knut Luraas er ivrig opptatt av forskning – samtidig

driver han sin optiske forretning på Rjukan. Slitsomt,

men interessant, mener han.

18

22

Forsidefoto: Høst

Foto: Krisztián Hoffer

Første artikkel i en serie på fire om førstehjelp i optometrisk

praksis presenteres i dette nummer av Optikeren.

Forfattere er Magne Helland og Lise Gladhus.

Optikeren 6/2006


Ansvarlig utgiver:

Norges Optikerforbund

Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo

Telefon: 23 35 54 50

Telefaks: 23 35 54 40

E-post: synsinfo@optikerforbund.no

www.optikerne.no

Redaktør:

Inger Lewandowski

Redaksjon:

og annonseakkvisitør

Inger Consult

Inger Lewandowski

Leira 15, 3300 Hokksund

Telefon: 32 75 09 30

Telefaks: 32 75 09 31

E-post: inger@lewi.no

Redaksjonskomité:

Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,

Tone Garaas, Inger Lewandowski,

Vibeke Sundling, Gro Horgen Vikesdal

og Lars Angaard

Grafisk Formgivning:

Pagina AS

www.pagina.as

Trykk:

PDC Tangen AS

Opplag:

2100

ISSN 0333-1598

Planlagt utgivelse:

7 nr. pr år

Nr. Materiell/ Utg. dato

Ann.frist

7/2006 13.11.2006 13.12.2006

1/2007 20.01.2007 20.02.2007

2/2007 20.02 2007 20.03 2007

Meningsytringer i tidsskriftets ulike

innlegg er ene og alene forfatternes og

deles nødvendigvis ikke av redaksjonen

og NOF.

Veiledning til artikkelforfattere:

Faglige artikler bør ikke overskride

8 maskinskrevne sider (4000 ord).

Produktinformasjon bør ikke overskride

300 ord. Reise- og besøksreportasjer,

uten betydelig faglig innhold, bør begrenses

til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til

artiklene. Dersom en artikkel er publisert

tidligere, må det gjøres oppmerksom på

dette. Kommersielle egeninteresser eller

finansiell bistand knyttet til prosjektet

må oppgis. Når det gjelder bruk

av referanser viser vi til artikkel om

emnet i Optikeren nr. 2/98.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å

forkorte innlegg. Optikeren legges ut på

www.optikerne.no.

Vi er alle ”kontaktlinsespesialister”

Men hvor er SPESIALISTENE?

I dag har tilnærmet alle nyutdannede

optikere kontaktlinsekompetanse. Jeg tror

dette kurset er ”verdens beste” utdanning

og legger grunnlag for at alle, med klinisk

trening og jevnlig etterutdanning, skal

kunne bli spesialister.

Statistikk over kontaktlinsetilpassinger

i Norge viser imidlertid at det

umulig kan være mange ”spesialister”

blant oss. Da mener jeg ikke spesialister

i enkle myke linsetilpassinger eller evnen

til å vurdere helse i fremre segment

og komfort, for der finnes det mange

”spesialister”. Tilpassing av formstabile

kontaktlinser, mer krevende regimer som

keratokonus, uregelmessige hornhinner,

store astigmatismer eller høye styrker,

orthokeratologi med mer, krever klinisk

trening og mange pasienter. Dette er en

utfordring for bransjen.

Den gamle Norsk Kontaktlinseforening,

NKF, som jeg personlig var engasjert i

å fusjonere med NOF, er borte. Med dette

mente vi å si at kontaktlinser i dag er en

nødvendig ”allmennkunnskap” blant optikere.

Nå har vi nådd målet og pasientene

møter optikere som kan tilpasse og

orientere om kontaktlinser. Spesialist-tittelen

innen kontaktlinser fikk vi da den

nye helsepersonelloven kom. Siden vi

hadde egen offentlig godkjenning innen

kontaktlinsetilpassing, ble vi i overgangen

plassert sammen med spesialister

innen medisin og odontologi. Utfordringen

er nå å overbevise myndighetene om

at utdanningen bør forlenges, slik at kontaktlinsetilpassingen

fortsatt kan være en

spesialitet.

Hvem skal det henvises til?

I dag er mitt problem at jeg ikke vet hvor

jeg skal henvise når en pasient med spesielle

behov eller ønsker ringer sekretariatet

og ber om råd. Hvor er spesialistene?

Nå snakker jeg ikke lenger om bare kontaktlinsespesialister.

NOFs pasientrettigheter sier at pasi-

enten skal sikres den beste behandlingen.

Vi må ha et system for sikker henvisning

ikke bare til lege og øyelege, men også til

våre kolleger, optikerne. NOF arbeider

med utfordringene.

• Gå inn på din nye medlemsside på

NOFs nye hjemmeside og registrer

dine interesseområder og det du er

spesielt god til

• Vær aktiv på Optometriforum og

diskuter problemstillinger med

kollegaer

Vi og dere må opprettholde og utvide

kommunikasjon med internasjonale spesialister.

HiBU og Avdeling for optometri

og synsvitenskap bør styrkes til være et

nasjonalt kompetansesenter med spesielle

ressurser! Genuine spesialister får

vi heller ikke uten at det er knyttet forskning

til fagfeltet. I dag har vi spesialister

i skolemiljøet takket være satsningen på

forskning. Vi har også medlemmer med

formell spesiell kompetanse innen arbeidsplass

og optometrisk rehabiltering.

Det er bra. Men vi har ingen kontroll over

klinisk og teoretisk vedlikehold.

Kanskje bør NOF opprette diverse

”spesialistfora” med selvpålagt tvungen/

dokumentert etterutdanning? En god

start er i alle fall å aktivt bruke NOFs nye

hjemmeside. Meld dine spesielle interesser

og kompetanse, da finner vi deg!

Husk også å legg inn neste års landsmøte

i planene dine. ”Nordisk konferanse

for kontaktlinser og fremre segment”

vil stimulere alle, også ”spesialistene”.

Jeg oppfordrer spesialistene til å møtes til

diskusjon!

Tone

Garaas

Generalsekretær


AKTIVITETSKALENDER

Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.

Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt

interessante arrangementer.

27.-30. oktober

SILMO, Paris, www.silmo.fr

8.-10. november

Hong Kong Optical Fairs, www.hkopticalfair.com

18. november

Skandinavisk Optometrikongress 2006. Arr.:

Svenska Sällskapet för Optometri

7.-10. desember

American Academy Meeting, Denver, Colorado,

www.aaopt.org

11.-14. januar 2007

Stockholmsmässan, kontakt.:

solf@branschkansliet.se

25.-28. januar

First Global Keratoconus Congress, Las Vegas, USA

www.healthcareconferencegroup.com

14.-16. mars

World Congress on Refractive Error & Service

Development, Durban, Sør-Afrika

Intern. Centre for Eye Care Education (ICEE),

kontakt: mirashnie@iceeafrica.org

20. april

Norges Optikerforbunds landsmøte og

Synsinformasjons generalforsamling

20. april – 22. april

Nordisk konferanse for kontaktlinser og fremre

segment

www.synsinformasjon.no/lm2007/

21.-23. april

Optrafair og Optometry 2007, Birmingham,

www.optrafair.co.uk

4.-7. mai

MIDO 2007, Milano, Italia, www.mido.it

6.-10. mai

ARVO, Ft. Lauderdale, Florida, USA, www.arvo.org

11.-16. mai

Vision Sciences Society 6th Annual Meeting, Florida.

www.vision-sciences.org

31. mai – 3. juni

BCLA Clinical Conference, Manchester, UK,

www.bcla.org.uk

27. juni – 1. juli

AOA meeting, Boston, USA, www.aoa.org


FORSKNING

Fra nord til syd i vitenskapens navn

En liten aktivitetsrapport fra Biomedisinsk Forskningslaboratorium

Tekst og foto: Professor J. Richard Bruenech (PhD) Biomedisinsk Forskningslaboratorium Avdeling for Optometri og Synsvitenskap Høgskolen i Buskerud

Gjennom samarbeid med medisinske miljøer

i inn- og utland har Biomedisinsk Forskningslaboratorium

ved Avdeling for Optometri

og Synsvitenskap opparbeidet seg

en rik samling av biologiske preparater. I

tilegg til vev fra mennesker, aper, sauer og

en rekke andre pattedyr, har vi nå også vev

fra arktiske dyreslag. Histologiske analyser

av slike vevsprøver har gjort det mulig for

oss å avdekke nye sider av øyets strukturelle

og funksjonelle organisering. Interessen

rundt disse forsknings-resultatene har

ført til stadig flere samarbeidsprosjekter og

vår virksomhet strekker seg i dag fra Grønland

i nord til Portugal i syd. Med friske

forskningsmidler både fra Forskningsrådet,

Høgskolen i Buskerud og fagtidsskriftet

Optikeren, ser miljøet lyst på fremtiden.

I denne artikkelen gir vi noen eksempler

på vår forskningsaktivitet samt noen av de

utfordringer som vi står ovenfor.

Forskning på polardyr

Miljøet ved Biomedisinsk Forskningslaboratorium

har lenge hatt ambisjoner om

å få tilgang på vev fra polardyr og lanserte

allerede i 2001 planer om en ekspedisjon

til Grønland (Bruenech, 2001). Det tok

lang tid å finansiere ekspedisjonen og

mange formaliteter måtte falle på plass,

men i august i år ble ekspedisjonen endelig

gjennomført.

Verdens største øy er et fantastisk

skue og en naturopplevelse av dimensjoner.

Med 55.000 innbyggere fordelt på

2.175.600 km² fremstår Grønland som et

paradis for dem som liker å ferdes alene i

uberørt natur. Hele Grønland har arktisk

klima, hvilket vil si at gjennomsnittstemperaturen

ikke overstiger 10 grader selv

på den varmeste måneden i året. 85% av

landmassene er til enhver tid dekket av

is og det er kun en kort periode i året at

man langs kysten kan finne ”grønt land”

(bilde 1). Snø og is er følgelig det rette element

for de ni arter av ville landpattedyr

som finnes på Grønland. Hvite horisonter

og snødekte vidder gir polardyrene andre

visuelle omgivelser enn sine artsfrender

i sør, både med tanke på kontraster

og fiksasjonsstimulerende objekter

(bilde 2). På tross av dette er det visuelle

system hos polardyr lite kjent. Komparative

studier, hvor slike dyr inngår, vil derfor

kunne avdekke nye binokulære kontrollmekanismer

og øke forståelsen for

okulomotoriske systemer i sin helhet. I

tillegg til de vevsprøver som vi hadde med

tilbake fra Grønland, fikk vi også knyttet

nye kontakter som sikrer oss tilgang på

flere dyreslag i tiden som kommer.

Prosjektet har også en spennende

oppfølgingsfase hvor vi ønsker å studere

det visuelle system til den etniske befolkning

på Grønland. Forskningen har derfor

et viktig kulturhistorisk element hvor

befolknings-sammensetningen og tidlige

bosetninger på Grønland utgjør en viktig

del. Henvendelsene som miljøet har

fått i forbindelse med ekspedisjonen har

vært meget positive, og det blir nå et enda

større tverrfaglig element i dette prosjektet

enn tidligere antatt.

Forskning på øyets

rotasjonsmekanismer

Bindevevet i orbita blir sjeldent tilkjent

noen stor rolle innen okulær motorikk.

Ved Biomedisinsk Forskningslaboratorium

har vi imidlertid ansett bindevevet

som en viktig del av det okulomotoriske

system og har lenge samarbeidet med

City University i London og ERASMUS

Medical Centre i Nederland, på nettopp

denne tematikken. I 2005 fikk miljøet et

gjennombrudd med sin artikkel i Journal

of Anatomy (Ruskell et. al., 2005). Artikkelen

beskriver hvordan senefestet til de

ekstraokulære musklene utgjør en viktig

del av øyets rotasjonsmekanisme.

Et stort antall muskelfibere forlater

de ekstraokulære musklene og fester seg

i en sylindrisk form av bindevev som omgir

muskelens senefeste. Denne mansjetten

av bindevev, omtalt som ”muscle sleeves”,

er sammenhengende med Tennons

kapsel og har fiberforbindelser med orbitalveggen.

Studiet viste at det er tette forbindelser

mellom muskel og omliggende

bindevev, og vi finner det derfor vanskelig

å støtte tidligere hypoteser som sier at

øyets rotatoriske muskler sklir gjennom

bindevevet som et tau gjennom en trinse

(”the pulley hypothesis”). Videre var det

ikke mulig å påvise noen selvstendig

nevromuskulær mekanisme til justering

av bindevevets posisjon, slik det også har

blitt postulert i enkelte modeller av øyets

motorikk (Miller, 1989; Demer, 2000).

Det er imidlertid interessant å merke

seg at blant fibrene som fester seg i dette

bindevevskomplekset fant vi både Fibrillestruktur

og Felderstrukturfibere. Dette

indikerer at kollagensystemet rundt muskelmassen

kan påvirkes av hurtige og eksplosive

fibere så vel som av langsomme

og utholdende fibere. Kombinasjonen av

disse fibrene gir fysiologiske egenskaper

som trolig kan bidra til rask forflytning av

bindevevet ved rotasjon, så vel som langvarig

stabilitet ved fiksasjon. Organiseringen

vil også kunne forhindre sideveis

forflytning av de ekstraokulære musklene

ved store øyebevegelser. Dette forklarer

hvorfor musklene ikke følger de fysiske

rotasjonslover (”shortest path hypothesis

by Boeder, 1962”), men i stedet samsvarer

med kliniske observasjoner foretatt

med skanningteknologi som MRI og CT

(Demer, 2000). Bindevevet kan også påvirke

senefestet slik at muskelen endrer

trekkretningen på øyet i forhold til sin

anatomiske kontraksjonsretning.

Til glede for miljøet vakte artikkelen

stor internasjonal interesse og markerte

starten på en hektisk periode med samarbeidsprosjekter,

foredragvirksomhet og

nye publikasjoner.

I 2005 ble Biomedisinsk Forsknings-

Optikeren 6/2006


FORSKNING

laboratorium invitert til å organisere et

eget ”Special interest symposium (SIS)”

i regi av European association for Vision

and Eye Research.

Det ble en stor og konstruktiv debatt

rundt de kliniske implikasjonene av de

nye forskningsresultatene, og tilbakemeldingene

var meget positive. I oktober i år

holder vi vårt femte innlegg ved denne

konferansen (Bruenech and Kjellevold

Haugen, in print), og interessen rundt

øyets rotasjonsprinsipper ser ikke ut til

å avta. Vi har i den senere tiden utvidet

prosjektet og kan med stor entusiasme

bekrefte at den omtalte rotasjonsmekanismen

eksisterer også i andre dyreslag.

Neste utfordring er polardyrene med sine

spesielle visuelle system.

Forskning på sensomotoriske

kontrollmekanismer

Ved Biomedisinsk Forskningslaboratorium

har vi lenge hevdet at de sensoriske

reseptorer i øyets ekstraokulære muskler

er med på å etablere og bibeholde ulike

binokulære funksjoner. Det er imidlertid

ikke alle reseptorer som spiller en like

viktig rolle og den rolle de spiller varierer

tilsynelatende kraftig med dyrets behov

for binokularitet og motilitet (Kjellevold

Haugen, 2002). Et klassisk eksempel er

muskelspolen, som hos sau og en rekke

andre pattedyr utgjør en viktig del av den

okulomotoriske kontrollen (Bruenech,

2000; Kjellevold Haugen and Bruenech,

2005). I mennesket derimot er reseptoren

tilsynelatende tilbakedannet og har en

struktur som er uforenelig med en god

sensorisk funksjon. Den unaturlige organiseringen

er ikke aldersbetinget da den

er til stede i de ekstraokulære musklene

hos både unge og gamle pasienter (Bruenech

and Ruskell, 2001). Ved Biomedisinsk

Forskningslaboratorium ble det

derfor også foretatt histologiske studier

av vev fra ulike pasientgrupper for å finne

andre reseptorer som kunne formidle

adekvat sensorisk tilbakemelding. Disse

studiene avdekket nye bindevevsreseptorer,

omtalt som myotendinous cylinders

(Bruenech and Ruskell, 2000; Bruenech

and Kjellevold Haugen, 2004).

Resultatene er senere blitt bekreftet

av andre forskningsmiljøer og det har

blitt hevdet at sensorisk tilbakemelding

fra disse reseptorene har stor betydning

for binokularitet. Fra et klinisk synspunkt

er dette meget interessant da en lav konsentrasjon

av slike reseptorer kan utgjøre

Bilde 1: Langs den isfrie delen av kysten kan man om sommeren oppleve grønne og frodige

områder. Vinterstid er det derimot lite som minner om et grønt land. Ekspedisjonens historiker Cand.

Philol. Henrik Husby skuer utover fjellkjeden ved Grønlands østkyst.

Bilde 2: Innlandsisen på Grønland er et fantastisk skue, men en utfordring for et visuelt system med

tanke på avstandsbedømmelse, dybdepersepsjon og fusjonsstabilitet.

selve årsaken til en samsynsanomali (Seung-Hyun

Kim et al., 2006). Like interessant

er det fra et terapeutisk synspunkt

da reseptorene kan påvirkes av ulike behandlingsregimer

(Steinbach and Smith,

1981).

Norsk oftalmologimiljø har flere sentrale

aktører som er opptatt av denne

problemstillingen. En av disse er strabolog

Olav Haugen som er overlege ved

Haukeland sykehus. Dr. Haugen sitter

som visepresident i European Strabismological

Association og har en lang rekke

publikasjoner innen denne tematikken.

Gjennom sitt kliniske arbeid har han

definert spesifikke pasientgrupper hvor

anomalien trolig skyldes svikt i det sensomotoriske

kontrollapparatet.

Miljøet ved Biomedisinsk Forskningslaboratoriet

samarbeider nå med

Optikeren 6/2006


FORSKNING

Dr. Haugen for å finne en potensiell

sammenheng mellom anomalien og organiseringen

av det sensoriske apparatet

i de ekstraokulære musklene til disse

pasientgruppene. Et tilsvarende prosjekt

ser på potensielle histologiske forskjeller

mellom vevsprøver fra pasienter som har

fått utført ulike typer operasjonsprosedyrer.

For å øke nøyaktigheten av de histologiske

analysene går nå Biomedisinsk

Forskningslaboratorium til innkjøp av

analyseprogrammer som kan gi tredimensjonale

gjengivelser av reseptorene.

Resultatene fra studiene ser meget lovende

ut og første del er planlagt presentert i

2007.

Forskning på

aldringsprosessene i øyet

I likhet med kroppens øvrige vev skjer det

også aldersrelaterte endringer i det okulomotoriske

system (Muhlendyck and Ali,

1978). Litteraturen er imidlertid mangelfull

når det gjelder informasjon om hvilke

strukturer som affiseres og hvordan aldringsprosessen

forløper.

Denne problemstillingen initierte flere

forskningsprosjekter ved Biomedisinsk

Forskningslaboratorium og resultater har

allerede blitt publisert (Kjellevold Haugen

and Bruenech, 2006). Med økende

alder skjer det strukturelle endringer som

endrer kapasiteten til de ekstraokulære

musklene. Disse endringene er som regel

fremtredende allerede i 60-årsalderen og

markerer begynnelsen på degenerative

prosesser som fragmentering av myofilamenter

(aktin og myosin) og akkumulasjon

av pigmentbasert lipid (lipofuscin).

Denne prosessen påvirker okulær motillitet

både muskulært og nevrologisk.

Degenerasjon og reduksjon av antall

muskelfibere vil resultere i en progressiv

nedbygging av muskelens kontraksjonskraft.

Nervefibrene som innerverer funksjonsudyktige

muskelfibere vil på sin side

kunne bryte opp fra motoriske endeplater

og søke nye funksjonsdyktige muskelfibere.

Det er derved nå dokumentert at

muskelfibere som allerede er innervert,

da vil kunne få to eller flere motoriske

endeplater, en såkalt multippel eller polynevral

innervasjon.

Tidligere studier ved Biomedisinsk

Forskningslaboratorium har vist at enkelte

muskelfibere har større betydning

for binokulariteten enn andre. Disse spesialfibrene

affiseres uheldigvis på lik linje

med øvrige fibere. Både fibere som betjener

bindevevssystemet rundt muskelens

senefeste, tidligere omtalt som ”muscle

sleeves”, og fibere som står i forbindelse

med de spesielle sensoriske reseptorene,

myotendinous cylinders, affiseres av disse

degenerative endringene.

I 2008 vil forlaget ELSEVIER lansere

sitt nye internasjonale bokprosjekt innen

geriatri. Prosjektet består av et medisinsk

oppslagsverk i flere bind. Ett av disse vil

handle om øyet og degenerasjonsprosessene.

Til stor glede for miljøet ble Biomedisinsk

Forskninglaboratorium invitert

til å skrive kapittelet om de degenerative

endringene i det okulomotoriske systemet.

Prosjektet er godt i gang og første

utkast leveres i desember 2006.

Nordisk forskningsamarbeid

Våre danske venner går spennende tider

i møte. Det Danske undervisningsministeriet

er i disse dager i ferd med å godkjenne

den nye optometriutdannelsen på

Bachelernivå og vil følgelig konvertere de

to utdanningsinstitusjonene opp til høgskolenivå

eller University College. Sistnevnte

er den internationale betegnelsen

som også vår egen instiusjon benytter.

I likhet med den norske ”Høgskole- og

Universitetsloven” stiller også det Danske

Undervisningsministeriet krav til

forskningsbasert undervisning ved akademiske

institusjoner. Det er gledelig å

se at sentrale aktører i Danmark har vært

forut for sin tid i så henseende og tilrettelagt

for slik aktivitet lenge før loven trer

i kraft.

Leder ved optometriutdannelsen i

Randers, Svend Erik Runberg, har for flere

år siden investert i et fullverdig biologilaboratorium

til undervising i biomedisinske

fag. Hans ansettelse av to biologer

har ført til at studentene ved denne institusjonen

får en bred kunnskapsplattform

innen anatomi, fysiologi og andre helserettede

fagdisipliner. Runberg har i lengre

tid hatt løpende kontakt med vår avdelings

dekan, Janne Dugstad, med tanke

nordisk samarbeid og utveksling av

stab. Ved siste besøk ble kreative tanker

om fremtiden formet og Biomedisinsk

Forskninglaboratorium vil nå trolig inngå

en formell avtale med Høgskolen i Randers

for forskningsamarbeid innen optometriske

og biomedisinske fagdisipliner.

Dette samarbeidet har stort potensiale og

vil med stor sannsynlighet berike begge

miljøer både på undervisnings- og forskningsektoren.

Bemanning innen forskning

og undervisning

Progresjonen ved Biomedisinsk Forskningslaboratorium

har resultert i et

kapasitetsproblem hvor det ikke lengre

er samsvar mellom utfordringene vi står

overfor og de ressursene vi har til rådighet.

Undervisningstilbudet innen biomedisinske

fagdisipliner har blitt større

mens antall forskningsprosjekter også

har økt. Dette har skjedd samtidig med

at vår bemanning har gått ned. Professsor

Gordon Ruskells bortgang representerte

et stort tap for miljøet, og hans entusiasme

og engasjement er dypt savnet. Hans

ambisjoner og høye krav til vitenskapelig

produksjon lever imidlertid videre gjennom

hans tidligere studenter. På sikt har

vi derfor mulighet til å få flere professorer

ved Biologisk forskningslaboratorium.

Inga Britt Kjellevold Haugen (bilde 3)

fikk sin forskningskompetanse i form av

en M.Phil-grad ved City University, London,

i 2001. Hun har siden den gang hatt

en betydelig vitenskapelig produksjon og

vil om kort tid forsvare sin doktorgrad ved

medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo. I

tillegg til en meget interessant tematikk

og en avansert metodikk bærer denne

doktorgraden preg av en forståelse for tilstøtende

biomedisinske fagdisipliner som

ligger på et vesentlig høyere nivå enn det

man oppnår gjennom sin profesjonsutdanning.

En slik kunnskapsplattform er

av stor verdi når man skal videreformidle

kunnskap innen okulær anatomi til neste

generasjon optometrister.

Enkelte institusjoner benytter forelesere

uten optometrisk bakgrunn i disse

fagene, men står da i fare for at undervisingen

mister noe av sin identitet og kliniske

optometriske vinkling. For å unngå

å havne i en slik situasjon foretar miljøet i

disse dager en rekke strategiske grep som

forhåpentligvis vil øke rekrutteringen av

kvalifiserte forskere og undervisere innen

okulær nevroanatomi. Vi registrerer med

stor glede at den nye ledergruppen ved

Avdeling for Optometri og Synsvitenskap

har sett problemstillingen og i disse dager

oppretter en ny teknisk stilling tilknyttet

aktiviteten ved forskningslaboratoriet.

Når det gjelder undervisningen innen

de andre biomedisinske fagene er situasjonen

lysere. I en årrekke har vi vært så

heldige å ha Dr. med. Trygve Høsteng

(bilde 4) til å undervise generell anatomi,

patologi og en rekke andre biomedisinske

fagdisipliner. Høsteng har en impo-

Optikeren 6/2006


FORSKNING

nerende merittliste å vise til. Parallelt med

en lang karriere innen klinisk medisin og

kirurgi, har han også hatt en rekke sentrale

lederverv innen ulike seksjoner av

helsesektoren. Denne kompetansen trekker

han veksler på i undervisningen og gir

studentene en førstehånds innsikt i det

helsevesenet de skal forholde seg til når

de kommer ut i praksis. 1.amanuansis Per

Lundmark er også en høyt verdsatt foreleser

blant studentene. Med bakgrunn i

sin doktorgrad og forskning bidrar han i

undervisningen og setter tematikken i relasjon

til de mange kliniske problemstillingene

man møter i praksis.

Institutt for optometri og synsvitenskap

har mange dedikerte studenter og

det er en fryd og en glede å forelese innen

biomedisinske fagdisipliner. Studentenes

engasjement og entusiasme lover meget

godt for det faglige nivået på fremtidens

optometrister. Undertegnede ønsker å

benytte anledningen til å takke for den

rosende omtale årets avgangsstudenter

ga ved årets studentavslutning.

Finansiering av forskningsprosjekter

Vitenskaplig produksjon og forskningsbasert

undervisning er gode virkemidler

for å oppnå troverdighet og legitimitet i

høyere profesjonsutdanninger. Ved Høgskolen

i Buskerud blir dette ivaretatt ved

at ledelsen har introdusert tiltak som

stimulerer til forskningsaktivitet av høy

kvalitet. Gjennom disse tiltakene har

Biomedisinsk Forskningslaboratorium

fått betydelig forskningsstøtte og realisert

en rekke nye prosjekter, eksempelvis

ekspedisjonen til Grønland. I 2004 hadde

miljøet hatt en så stor vitenskapelig produksjon

at vi mottok Høgskolens forskningspris

på 50.000 kr. Vårt fagtidskrift

Optikeren så også verdien av prosjektet

og sponset oss med ytterligere 10.000 kr.

Det resterende ble skaffet gjennom private

midler og ekspedisjonen ble realisert.

Slike stimuleringsmidler gjør mer

enn å øke innsatsviljen, de bidrar også til

å høyne det akademiske nivået og gjøre

miljøet mer konkurransedyktig i kampen

om statlige forskningmidler. For 4 år siden

fikk Avdeling for Optometri og Synsvitenskap

en bevilgning fra Forskningsrådet

på nærmere 5 millioner kroner. Dette

resulterte i en betydelig vitenskapelig

produksjon som igjen dannet grunnlaget

for årets søknad. Gleden var stor når også

denne søknaden ble innvilget med nærmere

6 millioner. Det ser ut til at miljøet nå

Bilde 3 og 4: To høyt hyllede forelesere; Forsker Inga-Britt Kjellevold Haugen

og Dr med. Trygve Høsteng.

Optikeren 6/2006


FORSKNING

Henrik Husby og Dick Bruenech hyller sine sponsorer. På bildet til venstre lyder budskapet ”Høgskolen i Buskerud tar vare på talentene dine”.

Bildet til høyre viser en trofast leser av Optikeren, her avbildet med tidskriftet i 1000 m høyde.

har en bærekraftig forskningskultur som

gir avkastning. At fagtidskriftet Optikeren

også føyer seg i rekken av bidragsytere er

særdeles gledelig. En økonomisk støtte

fra eget miljø er spesielt kjærkomment da

dette signaliserer at forskningsaktiviteten

har en misjon og en verdi for norsk optometri.

Biomedisinsk Forskningslaboratorium

står også i stor takknemlighetsgjeld

til Norsk optometrisk forskningsinstitutt

(NOFI) som har vært en sentral bidragsyter

og medvirket til den faglige progresjonen

miljøet har hatt.

Hovedformålet med all forskning ved

Avdeling for Optometri og Synsvitenskap

er å optimalisere profesjonsutdannelsen

slik at de nye utøverne av vårt fag holder

den høyeste faglige standarden som det

er mulig å oppnå. En profesjon blir aldri

bedre enn de som utøver den. En solid

utdanningsinstitusjon forankret i gode

akademiske tradisjoner er derfor helt essensiell

for anseelsen og troverdighet til

vår profesjon. I likhet med avdelingens

øvrige medarbeidere ser undertegnede

lyst på fremtiden og gleder seg til å ta

fatt på de mange utfordringene som står

foran oss.

Litteratur

Boeder, P. (1962) Co-operative action of extraocular

muscles. Br. J. Ophthalmol. 46, 397-403.

Bruenech, J.R. (2000) Neuroanatomical organization

of human extraocular muscles

Review of the effector organ of the oculomotor

system. Financed by the Norwegian Optometric

Institute (NOFI) ISBN 82-91116-32-6 ISSN 0807-

4488. 58 pages

Bruenech, J.R (2001) Optometrisk og kulturhistorisk

forskning på Grønland. Optikeren No. 7; 8-9

Bruenech, J.R. and Kjellevold Haugen, I-B. (2004)

Sensory receptors in extraocular muscles.

Ophthalmic research Vol 36:1343,115

Bruenech, J.R. and Kjellevold Haugen, I-B. (in

print) Age-related changes in the orbital layer of

human extraocular muscles (EOMs). Acta Ophthalmol.

Scand.

Bruenech, J.R. and Ruskell, G.L. (2000) Myotendinous

nerve endings in human infants and adult

extraocular muscles. The Anatomical Record 260:

132-140

Bruenech, J.R. and Ruskell, G.L (2001) Muscle

spindles in the extraocular muscles of human

infants. Cells, Tissues and Organs 169: 388-394

Demer, J.L. (2000) Evidence for active control of

rectus extraocular muscle pulleys. Invest.Ophthalmol.

Vis Sci. 41, 1280-1290.

Kjellevold Haugen, I-B. (2002) Structural organisation

of proprioceptors in the oculomotor

system of mammals. ISBN 82-91116-53-9 ISSN

0807-4488: 1-61

Kjellevold Haugen, I-B. and Bruenech, J.R. (2005)

Sensory receptors in extraocular muscles (EOM)

and their potential role in oculomotor control.

Ophthalmic research Volume 37:2163,98

Kjellevold Haugen, I-B. and Bruenech, J.R. (2006)

Age-related neuromuscular changes in human

extraocular muscles. In: R. Gomez de Liano (ed.)

30th European Strabismological Association Meeting

Transactions, Killarney, Co. Kerry, Ireland,

June 2005, ISBN: 84-609-9035-4

Miller, J.M. (1989) Functional anatomy of normal

human rectus muscles. Vis. Res. 29, 223-240

Muhlendyck, H. and Ali, S.S. (1978) Histological

and ultrastructural studies on the Ringbands in

human extraocular muscles. Grafes Archiv Ophthalmology

12, 9-20

Ruskell, G.L., Kjellevold Haugen, I-B., Bruenech,

J.R. and Van der Werf, F. (2005) Double insertion of

extraocular rectus muscles in man and the pulley

theory. Journal of Anatomy 206, 295-306

Seung-Hyun Kim, Sung-Tae Yi, Yoonae A. Cho and

Chang-Sub Uhm (2006) Ultrastructural study of extraocular

muscle tendon axonal profiles in infantile

and intermittent exotropia. Acta Ophthalmol Scand

2006: 84: 182-187

Steinbach, M.J. and Smith, D.R. (1981) Spatial

location after strabismus surgery: evidence for inflow.

Science 213, 1407-1409

10 Optikeren 6/2006


Barns syn

4-årskontrollen opprettholdes

I en pressemelding fra Sosial- og helsedirektoratet informeres det om at det nå er lagd nye retningslinjer for

undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn. Undersøkelsene skal tilbys alle barn i Norge.

Optiker Jan Erik Arnestad kommenterer de nye retningslinjene.

Tekst: Inger

• Rød refleks undersøkes hos alle

nyfødte og ved 6 uker

• Visusundersøkelse ved 4-år

• Målrettede undersøkelser av syn

gjøres på vide indikasjoner

• Ved konstatert synstap vurderes

hørselsundersøkelse

I den fullstendige rapporten som for øvrig

kan leses på www.shdir.no, gis det anbefalinger

når det gjelder følgende punkter:

• Generelle helseundersøkelser – syn

• Rød refleks

• Visus/synsstyrke og tidspunkt for

visusundersøkelse

• Målrettede helseundersøkelser – syn

Retningslinjene er basert på rapporter fra

tre arbeidsgrupper, en for gjennomgang

av syn, en for hørsel og en for språk. Rapportene

inneholder redegjørelser, vurdering

av vitenskapelig dokumentasjon og

forslag til faglige anbefalinger.

Optiker Jan Erik Arnestad, øyeavdelingen

Sentralsykehuset i Hedmark, er

en av dem som har deltatt i arbeidet med

rapporten om syn. Vi spør ham om hva

han synes er mest positivt med de nye

retningslinjene.

- Det mest positive er at 4-årskontrollen

av førskolebarnas synsevne ble opprettholdt.

Arbeidet med å hindre unødvendig

ensidig synstap ville blitt tyngre

hvis kontrollen hadde blitt forskjøvet til

5-6-årsalderen, svarer Arnestad. - Deretter

var det nødvendig å utarbeide tidsriktige

nasjonale føringer relatert til ”når,

hvorfor og hvordan” barn skal synsundersøkes

og henvises fra helsestasjon og

skolehelsetjenesten.

Foto: Martin Lewandowski

- Det er viktig å avdekke problemer med

syn, hørsel eller språk så tidlig at man kan

komme i gang med hjelpen og få full effekt

av eventuelle tiltak. Dette er plager

som foreldre og barn ikke alltid oppdager

selv. Derfor er tilbud til alle barn om

kontroll ved helsestasjon viktig, sier avdelingsdirektør

Jon Hilmar Iversen i Sosial-

og helsedirektoratet.

De nye faglige retningslinjene erstatter

tidligere faglige anbefalinger om syn,

hørsel og språk i Utredningsserien fra

Statens helsetilsyn.

Syn

De nasjonale faglige retningslinjer for

undersøkelse av syn medfører ingen store

endringer, heter det.

Det anbefales:

• Generelle helseundersøkelser på syn

gjennom observasjon av barnet og

samtaler med foreldre/foresatte

Fører retningslinjene til at optikere får et

annet ansvar eller andre arbeidsoppgaver

enn før?

- Retningslinjene vil ikke medføre noen

raske og dramatiske endringer for de fleste

optikere. Men vi har jo sett at optikere

over tid gradvis tar et større ansvar og

utvider sine arbeidsoppgaver. Dette har

til nå, i all hovedsak, skjedd i samarbeid

og harmoni med helsestasjoner, skolehelsetjenesten,

fastleger og øyeleger. Om

denne positive samhandlingen fortsetter,

er det ingen grunn til å tro annet enn

at samfunnets forventning til optikeres

kompetanse og ansvarsområder vil utvikle

seg videre.

Betyr de nye retningslinjene at optikerne

nå har fått en større aksept som førstelinje

øyehelsetjeneste når det gjelder barn?

- Definisjonen på barn er relativ. Når det

gjelder skolebarn i alle aldre, så er optikere

i realiteten øyehelsetjenestens førstelinje

sammen med allmennpraktiserende

leger. Optikeres aksept for selvstendig

arbeid med førskolebarn, og i sær de aller

yngste, er nok lite utbredt. Men der optikere

arbeider i tverrfaglige team, anvendes

deres kompetanse med stor aksept,

sier Jan Erik Arnestad.

12 Optikeren 6/2006


Specsavers ett år i Norge

En samtale med herr og fru Specsavers, Mary og Doug Perkins

En fordobling av salget og synsundersøkelsene i løpet av det siste halve året, er tall som ble presentert for

Mary og Doug Perkins på deres Norges-besøk i september. De konkluderer med at Specsavers’ konsept er

vellykket – også i Norge.

Tekst og foto: Inger

Er dere fornøyd med utviklingen av

Specsavers i Norge så langt?

- Vi trodde aldri da vi begynte å snakke

med norske optikere, at dette skulle ta

av slik som det har gjort. Hele 40 dyktige

senior optometrister har gått over

til Specsavers. De fleste kjenner godt til

Storbritannia, og mange av dem har sin

utdannelse derfra. Dette gjør den profesjonelle

siden svært mye enklere. Vi er

opptatt av et høyt og jevnt profesjonelt

nivå, noe som betyr at vi også er opptatt

av å lære av deres erfaring. Dette er noe

av ideen med å operere i mange land;

lære av hverandre, sier Doug Perkins.

- Vi er personlig også opptatt av å ha

Specsavers gründere, Mary og Doug Perkins, i

Specsavers Optisk Kompanis forretning i Oslo

et godt forhold til optometristene, skyter

Mary Perkins inn. – Vi ønsker ikke bare

å være i bakgrunnen, men å ha en tett

dialog.

Ekteparet forteller at mange av de

norske optometristene allerede i fjor var

i Storbritannia og deltok på Specsavers’

årlige samling bestående av 1700 optometrister

fra hele verden. De fleste reiser

igjen på årets samling, hvor erfaringer

utveksles og informasjoner samles. - Vårt

mål er å utvikle optometrien og å utvikle

en modell for første linje øyehelsetjeneste

sammen med de norske optometristene.

Fordobling av omsetningen

For to år siden intervjuet jeg daværende direktør

for Specsavers International Business

Development Reidar Bakker fra Specsavers.

Han var opptatt av at Specsavers også i

Norge skulle tilby rimeligere briller. Nå har

jeg sett på regnskapstallene for 2005 fra åtte

norske forretninger som ble Specsavers-forretninger

fra 1. september 2005. Disse viser

at omsetningen økte med 13% fra 2004 til

2005, men tallene sier jo kun noe om beløpene,

ikke om økningen i antall briller. Hva

har økningen i antall briller vært i forretningene?

- Først og fremst er det viktig å peke

på at vi ikke driver forretning for å selge

billige briller, sier Doug Perkins. - Men

våre briller er billigere sett i forhold til

det som har vært vanlig på det norske

markedet. Det vi er mest opptatt av er at

kundene skal få mer for pengene. Vi kom

til Norge fordi vi tror at vi kan fordoble

omsetningen til norske optikere og dermed

øke fortjenesten deres. Våre data tilsier

at Specsavers-forretningene har fordoblet

sin omsetning etter at de gikk inn

i Specsavers, og at de også har mer enn

fordoblet antallet synsundersøkelser. Vår

visjon er å tilby synsomsorg til alle til en

pris som folk har råd til. Det vi reagerer på

i Norge er at en halv million mennesker

kjøper ferdigbriller. Dette representerer

en stor mulighet for optikerne. Grunnen

til det store ferdigbrillesalget, tror vi er at

publikum ikke stoler på at optiker tilbyr

”value for money”. Derfor er det viktig å

kunne tilby dette til kundene.

For sjelden synsundersøkelser

i Norge

- Norske kunder går ikke så ofte til optikeren

som de burde, sier Mary Perkins.

- I UK pleide de å gå hvert annet år, også

fordi dette ble dekket gjennom helsevesenet.

Nå dekkes det kun for enkelte

grupper av befolkningen. Likevel fortsetter

kundene å gå til optikeren, fordi dette

er en svært god helse-screening i forhold

til øyesykdommer. Det er dette som også

er målsettingen vår i Norge, å få folk til

å gå til optiker for å ta en synsundersøkelse.

- Vi tror at den høye prisen på briller

i Norge, har bidratt til at folk ikke oppsøker

optiker for å få en synsundersøkelse,

sier Doug Perkins. - Det viktige er å få

øyehelse til å sitte langt fremme i folks

pannebrask. Synsundersøkelser bør tas

regelmessig, men dette blir jo latterlig

når kunden i gjennomsnitt kommer inn

til optiker så sjelden som hvert 3,8 år. Jo

oftere vi kan undersøke folks øyne, jo sikrere

vil deres øyehelse være.

14 Optikeren 6/2006


Mary og Dough Perkins møtte flere av Specsavers-optikerne på sitt Norgesbesøk. På bildet ser vi fra venstre Gjermund Graver, som åpner Specsaversforretning

på Lillestrøm i oktober, Holger and Margo Holgersen fra Haugesund, Erik Brodwall fra Henrik Ibsensgate (tidligere Drammensveien), Oslo,

Mary Perkins, Doug Perkins, Erik Wøllo fra Drammen, Einar Engebretsen fra Henrik Ibsensgate, Oslo, og Trygve Engebretsen som åpner en ny forretning

sammen med Einar og Erik på Majorstua i Oslo i oktober.

”Markedet vil bli utvidet”

Tror dere at markedet vil utvide seg med

Specsavers? Vil kaken bli større? All konkurranse

til nå har gått ut på å slåss om samme

kaken.

Mary og Doug Perkins er skjønt enige om

at markedet øker etter at Specsavers kom

til Norge. De forteller at det også skjedde

i England. – For 20 år siden ble det optiske

markedet i veldig kjedelig. Grunnen

var at kundene trodde at de betalte

for mye for produktene. De tok med seg

sine gamle briller til optikeren og ba om

nye glass, noe vi tolket som et tegn på at

markedet var for sterilt og trengte en omstrukturering.

Da Specsavers kom inn, ble

markedet livet opp, noe alle vant på, fordi

markedet økte. Fra å fortelle om pris gikk

vi siden videre til å fortelle om mote og så

om glasstyper.

”Billig” et forbigående fenomen

Er det ikke vanskelig å snakke om helse og

billige produkter på samme tid?

- Vi vil ikke bruke uttrykket billig – vi

snakker om priser man har råd til, sier

Mary Perkins. - Den største utfordringen

er at optikerforretningen både skal forhandle

produkter og være profesjonell

yrkesutøver. I England kombineres dette

svært bra, noe vi også ser skjer i Norge.

Det nytter ikke å få folk inn til en synsundersøkelse

ved å si til dem at de kanskje

har diabetes. Det som får dem inn,

er moteaspektet og at de kan få dette til

priser som de kan ha råd til. Så kan vi

kombinere dette med den profesjonelle

tjenesten og øyehelsen.

- Jeg tror at dette med billig pris bare

er en innledende historie for media. Sett

fra min side håper jeg at denne historien

nå er slutt når det gjelder Norge. Ok,

Norge var overpriset. Det er et faktum,

men hvem bryr seg om fortiden? Det som

gjelder er fremtiden, og vi er trygge på at

vi har satt søkelyset i tilstrekkelig grad på

dette. Vi fokuserer ikke lenger på at vi har

priser som konkurrerer med ferdigbriller,

men på at hos oss får kunden mer for en

lavere pris. Vi snakker om verdi, sier Doug

Perkins, som også mener at det er vanskelig

å snakke om helsesiden, den profesjonelle

siden. – Men faktum er at vi hater

”laveste pris”. Det er ikke i vår interesse,

slår han fast. Han tror at oppmerksomheten

i media som skyldes markedsføring

av lav pris, snart vil bli borte. - Lav pris vil

ikke lenger få folk inn i forretningen. Nå

må vi gå videre!

Har Specsavers 25% lavere priser enn gjennomsnittsprisen

i Norge? Reidar Bakker sa

at dere kom til å ha det.

- Jeg tror at vi sannsynligvis allerede har

redusert prisen med 25% - ikke bare hos

Specsavers, men hos alle, og jeg tror at

dette har vært godt for markedet. Våre

partnere er i hvert fall fornøyde med å levere

til lavere priser, sier Doug Perkins.

”Dream-team”

Reidar Bakker var opptatt av kvaliteten på

synsundersøkelsene i Norge. Han mente at

denne varierte. Hva gjør dere for å kvalitetssikre

synsundersøkelsene i Specsavers?

- Jeg tror ikke det er store variasjoner i

det norske markedet, og det er et område

som vi ikke er opptatt av, sier Doug Perkins.

- Vi har vært svært heldige med våre

partnere. Mange av disse har en masterutdannelse,

og vi ønsker å beholde dette

Optikeren 6/2006 15


nivået på optometrien. Derfor ser vi heller

ikke noe behov for å lage nye reguleringer

på dette området. Våre partnere i

Norge er et ”dream team”, sier han uten

antydning til spøkefullt glimt i øyet. - Vi

foretrekker faktisk å forbli i markedet

med 40 forretninger, heller enn å senke

det optometriske nivået.

Hva med prisen på synsundersøkelsene? Har

hver forretning sin pris, eller har alle samme

prising?

- Prisen på synsundersøkelser er fleksibel,

og annonseres ikke. Faktisk hater jeg

gratis synsundersøkelser! Alle markedsundersøkelser

viser at de ikke fører til at

folk går oftere til optikere. De bare fører

til at folk ikke har respekt for dem, sier

Doug Perkins. Han forteller at Specsavers

i Norge og UK jobber med å gjøre synsundersøkelser

til noe mer enn bare en

synstest. Dette gjøres i samarbeid med

øyeleger i et shared care-opplegg. Perkins

mener at når folk forstår at en synsundersøkelse

er noe annet enn en synstest,

vil dette være et nytt trinn på utviklingsstigen.

Forskjellen på kunder i

England og Norge

Jeg tror at det er en forskjell på kunder i England

og i de nordiske landene ved at våre er

mer fokusert på kvalitet, utvalg og kanskje

merkevarer. Stemmer dette?

- Vi har et fast produktutvalg som er det

samme i alle land, men ut over dette er

det opp til de forskjellige landene å velge

produkter som passer i deres land. Det

er riktig at smaken er forskjellig i de forskjellige

landene, selv om forskjellene

ikke er så store mellom de store byene.

Derfor lar vi Specsavers-forretningene

i de store byene i England også få kjøpe

de samme innfatningene som i de skandinaviske

landene, sier Mary Perkins, og

mener at det britiske markedet lærer av

det skandinaviske.

Doug Perkins forteller at Specsavers

har flere nasjonale komiteer, som har i

oppgave å vurdere og komme med innspill

i forhold til blant annet profesjonsutøvelsen

og produktene.

Hva med merkevarer? Jeg tror norske forbrukere

er veldig opptatt av dette.

De fleste briller hos Specsavers selges under

vårt eget navn, men vi har nå introdusert

noen få varemerker i UK og i Norge,

blant annet Tommy Hilfiger, sier Mary

Perkins. Hun mener at det jo i virkeligheten

er slik at ingen kan se hvilket merke

en brille har i det øyeblikket man har den

på nesen. – Det viktigste er jo at brilla er

moderne og ser godt ut, mener hun.

Brilleglass fra Pentax og Carl Zeiss

Vision Group

Enkelte hevder at Specsavers bruker gårsdagens

brilleglass, som ikke har den nyeste

teknologien og det siste designet. Hva sier

dere til det?

- Vi har en 10 års kontrakt med Pentax,

som er en markedsleder i Japan og kjent

for kvalitet og utvikling. Internt har vi

glassprodukt-ledere som har som sin

eneste oppgave å se på innovasjon og

forskjellige typer varifokale glass, foruten

at vi har grupper som har som oppgave

å vurdere henholdvis glass- og fatningdesign.

I tillegg til avtalen med Pentax

er vi sannsynligvis også Carl Zeiss Vision

Groups beste kunde, så jeg tror ikke vi kan

ha bedre garanti for god glasskvalitet enn

Pentax og Carl Zeiss, sier Doug Perkins,

som er fullt klar over at Specsavers’ kritikere

naturligvis hele tiden vil søke etter

svakheter. - Med vår kjøpekraft, ønsker vi

naturligvis også de beste glassene.

Markedsandel i Norge

I UK har dere en markedsandel på 32%.

Hvilket mål har dere satt dere for Norge?

- Vi nærmer oss nå 10% i Norge, noe vi er

svært fornøyd med. Men vi ønsker naturligvis

å utvide antallet optikerforretninger

her, og vi ønsker at de beste optikerne går

sammen med oss. Vi har satt oss som mål

å arbeide i et profesjonelt og tilfredsstillende

partnership og å ha gode partnere.

Dette er viktigst. Vi har gjort det svært

godt og vi har tillit til at Specsavers vil

bli større, men vi tror også at markedet

vil utvide seg som en følge av konkurransen.

Regnskapstall fra åtte forskjellige Specsavers-forretninger

i Norge viser at deres

omsetning økte med 13% fra 2004 til 2005,

men at fortjenesten før skatt ble redusert med

46%. Riktignok var de med i Specsavers bare

i 4 måneder i 2005, men hvordan kan nedgangen

forklares?

- Dette er veldig forvirrende, men vi vet jo

at folk får skatteråd etc og at det kan være

ulike grunner for at tallene er som de er.

Mange forhold kan virke inn. Specsavers

forretningene er jo selvstendige og kan

gjøre hva de vil. Men i virkeligheten må

fortjenesten gå opp etter at de har gått

med i Specsavers, sier Doug Perkins.

- Når man fordobler omsetningen og har

lavere innkjøpspris må dette skje.

Det pussige er at tallene fra regnskapene viser

at varekostnaden i forhold til omsetning

heller ikke har blitt redusert vesentlig, bare

0,5 prosentpoeng.

Doug Perkins kan bare kommentere at

dette er helt i strid med informasjonene

som de har fått. Optikeren vil etterhvert

grave litt mer i tall fra 2005 og be om

kommentarer, ikke bare fra ledelsen i

Specsavers Norge, men også fra de andre

kjedene på det norske markedet. Artikkel

følger i neste nummer.

Markedsføring

Mange norske optikere var opprørt over

Specsavers markedsføring og spesielt setningen

”En av fordelene med å være rimeligst, er

at vi kan koste på oss å være ærlige.”

- Dette er en forståelig reaksjon, svarer

Doug Perkins, lettere sjokkert etter å ha

fått oversatt setningen hele tre ganger.

Mary eller Doug Perkins gir uttrykk for

at de ikke kjenner til at denne setningen

har blitt bruk i Specsavers’ markedsføring

i Norge. - Vi er opptatt av å formidle at

våre priser er transparente, tydelige og

forståelige for forbrukerne, og har aldri

vært nødt til å fortelle det på denne måten,

sier de, og forklarer det hele med en

mulig feil oversettelse fra reklamebyråets

side. – Dette skulle aldri vært skrevet! sier

Doug Perkins.

Dere markedsfører dere med at dere ønsker

å bli nummer 1 i Norge. Hva ønsker dere å

være nummer en i? Omsetning? Resultater?

Synsundersøkelser? Hva?

- Sier vi det, at vi skal være nummer 1?

spør Doug Perkins og henvender seg til

sin PR-direktør Linda Rolf. Hun forklarer

at dette slagordet også har blitt bruk

i markedsføringen i Sverige, og at tanken

er å kommunisere til kundene at Specsavers

allerede er markedsleder i Storbritannia

og at de derfor har råd til å bringe

lave priser inn på det norske markedet.

Jeg viser fram en annonse som har stått

på trykk i Optikeren, noe Perkins synes

er greit nok. Likevel er det tydelig at han

ikke er helt fornøyd med dette utsagnet,

selv om han konkluderer med at, vel,

hvorfor ikke? Så kanskje ser vi en dag at

akkurat dette slagordet er blitt byttet ut

med et annet ….

16 Optikeren 6/2006


Optikeren 6/2006 17


Knut Luraas:

Forskning og forretning

Optiker Knut Luraas (51) på Rjukan kombinerer studier, forskning og forretningsdrift. Målet der fremme er en PhD.

– Jeg liker utfordringer, sier han.

Tekst og foto: Inger

- I utgangspunktet hadde jeg ikke noe

bevisst forhold til det å bli optiker, forteller

Knut Luraas. – Tenkte vel helst at jeg

skulle ta grunnskolen på Tinius Olsens

Skole og så begynne i optikerlære, men

så ble det altså til at jeg fortsatte på optikerutdanningen

på daværende Kongsberg

Ingeniørhøgskole. Jeg tror jeg var del

av det 4. kullet som ble uteksaminert.

Var din far optiker?

- Nei, han var urmaker og da jeg etter to

års praksis i Oslo og på Notodden startet

min egen forretning på Rjukan, passet

det godt at jeg fikk lokaler vegg i vegg

med fars urmakerforretning.

Det skulle gå rundt 20 år før masterutdanningen

ble tilbudt fra Høgskolen i Buskerud?

- Ja, og jeg var svært skeptisk. To kurs ble

uteksaminert før jeg lot meg overtale av

Gunnar Horgen til å delta. Jeg var nok

interessert da tilbudet kom opp, men jeg

regnet med at det ville bli mye jobbing og

var redd at jeg ikke skulle klare å gjennomføre.

Og selvsagt var det uvant å sitte

på skolebenken igjen, ikke minst fordi

undervisningen gikk på engelsk. Men etter

hvert ble det kjempemoro og utrolig

motiverende. Best av alt var at vi tidlig

lærte ting som var nyttige i egen praksis.

Knut Luraas synes også at studieoppholdet

i USA var interessante og spennende.

Her fikk studentene se mange

forskjellige tilfeller og øyepatologi som

de aldri tidligere hadde sett.

Men hvordan kom du fra MSc-studiet og

over på PhD-studiet?

- Siste gangen vi var i USA fortalte dr.

Gonen om et samarbeid som var opprettet

mellom Pennsylvania College of

Optometry og Cardiff University i Wales.

Dette var et samarbeid som siktet på

å tilby deltidsstudenter et opplegg som

førte fram til en doktorgrad. Masterutdanningen

inneholdt mange forskjellige

emner. Mye av det vi gjennomgikk var

eksamensrettet. Jeg hadde derfor savnet

muligheten til å kunne fordype meg i enkelte

emner. Med dette nye tilbudet så jeg

at her lå muligheten til fordypning, og jeg

søkte om opptak.

Medstudenter fra flere land

Knut Luraas forteller at studentene først

måtte gjennomgå telefonintervjuer, foruten

at de måtte skissere opp hvilke emner

de ønsket å fordype seg i.

- Jeg hadde i grove trekk en idé om hva

jeg ville gjøre, sier han, men dette måtte

naturligvis diskuteres og justeres. I dette

opplegget må hver student ha en veileder

som er professor innen den retningen vi

velger. Jeg har professor John M. Wild fra

Cardiff som har forsket mye på synsfelt,

som min veileder.

Knut Luraas forteller at professor

Wild bare er et par år eldre enn ham

selv og at de har fått et godt forhold til

hverandre, noe han tror er en fordel for å

holde oppe inspirasjonen. At professoren

også har besøk Luraas i forretningen på

Rjukan, er naturligvis også svært positivt.

Medstudentene i dette PhD-opplegget er

blant annet fra Tyskland, Sveits og Israel,

og Luraas setter pris på å bli kjent med

optikere fra andre deler av Europa.

Hva var vanskeligst i starten?

- Jeg hadde liten kunnskap om hvordan

forskning drives, og jeg måtte lære meg

en ny verden uten å være del av et forskningsmiljø

på et universitet. Vi startet

med opphold på Cardiff University og videre

fordypning innen de ulike områdene

gjennom Internet og oftalmologiske og

optometriske fagtidsskrifter. Veilederen

er alltid en veiviser, som hjelper til også i

prosessen med litteratursøk, referansesøk

etc. For meg var dette helt fremmed, men

jeg syntes det var kjempespennende. Så

måtte jeg lage planer og etter søknad få

tillatelse fra de rette instanser til å forske.

Etter hvert har jeg fått mer innblikk i

hvordan ting fungerer, og ting går lettere.

I prosessen har jeg også fått god hjelp og

veiledning fra HiBu.

Knut Luraas forteller at det settes krav

til at man deltar på fagkongresser rundt

omkring i verden, og at han har deltatt på

forskjellige steder, hvor han treffer andre

og får et større perspektiv.

- Dette er en lærerik prosess, sier han.

Perimetri og glaukom

Du forsker altså på synsfelt?

- Jeg holder egentlig på med flere parallelle

prosjekter, men hovedemnene er

perimetri (synsfelt) og glaukom. For tiden

dreier det seg om perimetri på friske

øyne, men jeg er på vei inn i forskning på

nyere typer perimetri og glaukom.

Luraas forteller at han har innledet et

samarbeid med øyeavdelingen på Rjukan

Sykehus når det gjelder glaukompasienter.

Kan du fortelle litt mer om hva det dreier seg

om? Er det vanlig synsfeltscreening vi snakker

om?

- Jeg bruker en vanlig synsfeltmåler, men

vi snakker om andre typer stimuli enn

det som vanligvis brukes. Det betyr at jeg

har andre typer software i perimeteret.

Ved hjelp av nye perimetrimetoder søker

jeg å finne forhold som gjør det mulig å

oppdage unormale øyetilstander på tidlig

stadium, som blant annet glaukom.

Knut Luraas er overbevist om at dette er

et av områdene som fremtidens optikere

skal arbeide med. - Optikere som førstelinje

øyehelsetjeneste må bli i stand til å

avdekke unormale øyetilstander og henvise

videre til spesialist, slik at sykdommer

avdekkes på et tidligst mulig tidspunkt,

sier han.

Pasientene som deltar i studien får

han til en stor grad gjennom forretningen.

– Folk er positive når de blir spurt,

sier han. At noen kan hjelpes i fremtiden

18 Optikeren 6/2006


er en motiverende faktor samt at pasientene

synes det er spennende å delta.

Ros til NOF og HiBu

Knut Luraas ser framover med sin forskning,

men han er imponert over den utviklingen

som har vært innen optometri

de siste 8-10 årene. – At så mange optikere

har tatt en MSc-utdanning er en av

tingene som er veldig bra. Likeledes at vi

fikk tilgang til å bruke diagnostiske medikamenter.

Dette gjør oss bedre i stand til

å oppdage unormale tilstander og er til

uvurderlig hjelp i mitt forskningsarbeid,

sier han. – Norges Optikerforbund og

Høgskolen i Buskerud gjør en kjempebra

jobb, og bransjen er på rett vei!

Student/forsker, optiker

og bedriftsleder

Hvordan legger du opp forskningen i forhold

at du også er eneste optiker i din egen forretning?

- Først og fremst studerer jeg på 50%.

Studietiden er stipulert til 19 timer per

uke, men i praksis har jeg full arbeidsdag

i forretningen og studiene foregår på

kveldstid og i helgene. Det er mye teoretisk

jobbing i tillegg til datainnsamling.

Du er den eneste optiker i Norge som er i privat

praksis samtidig som du holder på med

et doktorgradsstudium.

- Så vidt jeg vet er dette riktig, sier Luraas

nølende, som om det nettopp har

gått opp for ham hvor spesielt dette er.

– Fordelen min er helt klart at studiet er

praktisk rettet slik at jeg også har nytte av

dette i egen praksis.

Vil du anbefale andre å gjøre noe

tilsvarende?

- Ja, hvis de har lyst, men motivasjonen

må være sterk, hvis ikke bør det droppes.

Jeg vet jo heller ikke hvordan min egen

motivasjon vil bli etter hvert, sier han ettertenksomt.

– Jeg har jo bare holdt på i

1,5 år, og har ca. 3,5 år igjen. Det er langt

frem. En ting som er sikkert er at familie

og kollegaer må støtte deg hvis du skal

kaste deg ut i dette. Det bør være nøye

diskutert på forhånd. Du bør også være

forberedt på å droppe hobbyer etc. i

denne perioden, sier han. Selv måtte han

legge fjellklatringen på hylla.

- Fjellklatring var en utfordring for en del

år tilbake, nå er det studiene og forskningen!

sier Luraas.

Optiker MSc Knut Luraas foran forretningen på Rjukan.

Knut Luraas i synsprøverommet hvor også perimetrimålingene foregår

Optikeren 6/2006 19


LOV OG RETT

Når varen har en mangel

Optikerens rettigheter og plikter hvis kunden reklamerer

I NOF får vi ofte spørsmål fra medlemmer som vi har problemer med å svare på. Nedenfor har advokat

Kari Paulsrud svart på noen som omhandler kjøpsloven.

Tekst: Advokat Kari Paulsrud, Kindem & co Advokatkollegiet

Flere lover stiller krav til optikeres forretningsdrift.

Ved salg av briller og kontaktlinser

vil både helsepersonelloven, lov om

medisinsk utstyr og lov om forbrukerkjøp

komme til anvendelse. Helsepersonelloven

skal sikre at optikeren og hennes medhjelpere

yter faglig forsvarlige tjenester.

Formålet med lov om medisinsk utstyr

er å forhindre skadevirkninger, uhell og

ulykker og å sikre at medisinsk utstyr utprøves

og anvendes på en faglig og etisk

forsvarlig måte. Forbrukerkjøpsloven skal

sikre forbrukernes rettigheter bl.a. hvis

det viser seg at varen har en mangel.

Hvis en brillefatning selges på billigsalg

(”januarsalg” eller lignende), kan optiker da

reservere seg mot å erstatte den ved reklamasjon?

Et hovedprinsipp i forbrukerkjøpsloven

er at selger ikke har lov til å gi eller avtale

med kjøperen dårligere vilkår enn det loven

bestemmer. Det betyr at det ikke er

tillatt å f.eks. tilby en brille billig mot at

kjøperen sier fra seg de rettigheter som

følger av loven, for eksempel retten til å

reklamere.

En vare har en mangel hvis den enten

ikke er i samsvar med det som er avtalt

mellom kjøper og selger eller ellers ikke

svarer til det som forbrukeren har grunn

til å forvente når det gjelder holdbarhet

og andre egenskaper. Kjøperen har plikt

til å innen rimelig tid etter at han eller

hun oppdaget eller burde ha oppdaget

en mangel, gi selgeren melding om at

han eller hun vil reklamere. Reklamasjon

må senest skje to år etter at forbrukeren

overtok tingen. Dersom tingen eller deler

av den ved vanlig bruk er ment å vare

vesentlig lengre, er fristen for å reklamere

fem år.

Norges Optikerforbund legger til

grunn at reklamasjonsfristen for briller og

innfatninger er to år, bl.a. med bakgrunn

i EU-regelverk som Norge er bundet av

gjennom EØS-avtalen. Tilbakemeldinger

fra forbrukermyndighetene tilsier at disse

tolker loven slik at fristen skal være fem

år. Norges Optikerforbund har igangsatt

et arbeid for å få avklart dette spørsmålet

nærmere.

Dersom varen har en mangel, kan

kjøperen i utgangspunktet velge mellom

at selgeren gir kjøperen en ny tilsvarende

vare eller at selgeren retter mangelen.

Retten til å få ny vare gjelder ikke dersom

gjennomføring av kravet er umulig eller

volder selgeren urimelige kostnader.

I en dom som ble avsagt av Høyesterett i

år (”Støvlettdommen”) er det belyst, hva

som ligger i urimelige kostnader. Seks

uker etter kjøpet av et par høyhælte støvletter

falt hælen av på den ene. Et nytt par

ville koste ca kr 450, mens reparasjonskostnadene

ville utgjøre ca kr 65. Ettersom

kjøpers omleveringskrav ble ansett

uforholdsmessig i forhold til hva det ville

koste å reparere dem, måtte kjøper godta

at støvlettene ble reparert og hun fikk

ikke medhold i kravet om nye støvletter.

Hvis reklamasjon av en brille skjer innen

fristen (2 år) og kunden får erstattet brilleglassene,

kan han/hun da forlange å få ny

styrke (dagens styrke) satt inn i glassene?

I de tilfeller hvor kunden reklamerer på

brilleglass innen reklamasjonsfristen på

to år, vil kunden ha rett til samme brilleglass

når det gjelder kvalitet og styrke.

Dersom kunden fordi synet har blitt forverret

har behov for en annen styrke, vil

evt. merutgifter ved dette måtte dekkes av

kunden selv. Dersom kunden vil benytte

anledningen til å anskaffe ny innfatning,

må han selv bære kostnadene ved dette.

Hvis glass erstattes i gammel fatning, hvilken

reklamasjonstid gjelder for brillen (den

medisinske enheten)?

Forbrukerkjøpsloven bestemmer at dersom

mangelen bare gjelder en del av det

solgte, slik at det for eksempel settes nye

glass i gammel fatning, vil det begynne å

løpe en ny toårsfrist for glassene, mens

den opprinnelige fristen vil gjelde for fatningen.

Har optiker plikt til å reparere en brille eller

holde reserverdeler slik at kunden kan få

reparert en brille som han/hun selv har fått

ødelagt?

Optikerens plikt til å reparere en brille

gjelder bare dersom den har en mangel,

slik dette er definert i loven. Optikerens

har ingen generell reparasjonsplikt eller

plikt til å holde reservedeler for å kunne

reparere en brille som er blitt ødelagt av

kunden selv. At det selvsagt er god service

overfor kundene er et forhold som

faller utenfor lovverket.

20 Optikeren 6/2006


Optikeren 6/2006 21


FØRSTEHJELP DEL 1

Førstehjelp i optometrisk praksis

1. Hvorfor være forberedt, og hvordan håndtere ”normal”

fysiologisk besvimelse (vasovagal synkope)?

I en serie med artikler vil forskjellige førstehjelpssituasjoner som kan forventes oppstå i en optometrisk

praksis, bli beskrevet. Dette spesielt i lys av mange optikeres nye arbeidssituasjon etter tilgang på diagnostiske

preparater i synsprøverommet. I denne første artikkelen gis en generell introduksjon til hvorfor optikere

bør være oppdatert på dette området, samt en oversikt over forhold rundt ”normal” fysiologisk besvimelse

(vasovagal synkope). De tre neste artiklene i serien vil ta for seg potensielt mer alvorlige hendelser med

spesiell fokus på basal hjerte-lunge-redning, anafylaktisk sjokk og akutt vinkelblokkglaukom.

Førstelektor/optiker

Magne Helland

Avdeling for optometri og synsvitenskap

Høgskolen i Buskerud

Postboks 235

3601 Kongsberg

(e-post; magne.helland@hibu.no)

og

Høgskolelektor/sykepleier

Lise Gladhus

Avdeling for helsefag

Høgskolen i Buskerud

Konggaten 51

3019 Drammen og

Intensivavd. Sykehuset Buskerud HF

(e-post; lise.gladhus@hibu.no)

! Hovedbudskap

• Norske optikere er lovpålagt å yte

nødvendig førstehjelp

• Synkope hos barn og unge voksne er

forholdsvis vanlig

• 25 % av alle optikere må regne med å

oppleve minst en synkopeepisode

i løpet av et år

• Alle optikere må regne med å oppleve

flere synkopeepisoder i løpet av

yrkeskarrieren

• Vasovagal synkope har meget god

prognose, men kan være forbundet

med skader ved fall

• God pasientinformasjon og gjenkjenning

av varselsymptomer er mulige

forebyggende tiltak

• Pasienter med gjentagende

synkopeepisoder bør viderehenvises

for medisinsk utredning

• Andre akuttsituasjoner i synsprøverommet

er mer sjeldne, men det er viktig å være

godt forberedt

• Følg med i artikkelseriens neste artikler

• ...

Introduksjon

Optikerfaget ble første gang lovregulert

som et helsefag i 1988 gjennom en egen

forskrift hjemlet i Lov om godkjenning av

helsepersonell. I denne forskriften, Forskrift

for godkjenning m.v. av optikere, var

det ingen konkrete føringer med hensyn

på hvordan generelle førstehjelpssituasjoner

skulle håndteres. Slike føringer

fantes heller ikke i loven som forskriften

var hjemlet i. Optikerne var imidlertid

etter forskriftens paragraf 8 d) pålagt å

viderehenvise til lege pasienter med behandlingstrengende

øyesykdommer eller

andre sykdommer av betydning for synet,

og således indirekte pålagt å håndtere

enkelte spesielle førstehjelpssituasjoner.

Disse føringene gjaldt fram til den nye

Helsepersonelloven (Lov om helsepersonell

m.v.) ble iverksatt for alle grupper autorisert

helsepersonell 1. januar 2001. I denne

omtaler paragraf 7 Øyeblikkelig hjelp:

”Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp

de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende

nødvendig. Med de begrensninger

som følger av pasientrettighetsloven § 4-9,

skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten

ikke er i stand til å samtykke, og selv om

pasienten motsetter seg helsehjelpen. Ved tvil

om helsehjelpen er påtrengende nødvendig,

skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser.

Plikten gjelder ikke i den grad annet

kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret

for å gi helsehjelpen.”

Mulige konsekvenser av denne lovendringen

er tidligere diskutert i Optikeren

(Bruun 2001). En annen nylig endring

fra myndighetenes side som innebærer

en ny situasjon med hensyn på førstehjelpsituasjoner

i optometrisk praksis, er

forskriftsendringen i Forskrift om rekvirering

og utlevering av legemidler fra apotek

som trådte i kraft 1. mai 2004. Paragraf

2-10 i denne forskriften, Optikeres rett til

rekvirering, gir optikere med tilstrekkelig

kompetanse begrenset rekvireringsrett

for utvalgte diagnostiske øyepreparater.

Hvilke konkrete preparater som til en

hver tid er tilgjengelige, bestemmes av

Statens legemiddelverk (2004). Samme

forskrift (paragraf 13-2) begrenser bruken

ved at diagnostiske preparater ikke

skal benyttes på pasienter under fylte 5

år. Og sist, men ikke minst, fra 1. januar

2006 gjelder nye retningslinjer for hjertelungeredning

utarbeidet av Røde Kors,

Norsk Førstehjelpsråd og Norsk Resuscitasjonsråd

(Norsk Førstehjelpsråd 2006).

De omtalte endringene i norske optikeres

arbeidssituasjon tilsier at kunnskaper

om mulige generelle førstehjelpssituasjoner,

og situasjoner knyttet til

eventuelle bivirkninger av de aktuelle

preparatene bør styrkes. Så langt har artikler

om generell førstehjelp kun blitt

publisert en gang i Optikeren siden tidsskriftets

første nummer i 1980 (Helland

og Knudsen 1998).

22 Optikeren 6/2006


FØRSTEHJELP DEL 1

Denne artikkelen er den første i en

serie artikler som totalt vil belyse besvimelse,

basal hjerte-lunge-redning, anafylaktisk

sjokk og akutt vinkelblokkglaukom.

I denne omgang er ikke okulær

førstehjelp (ved eksempelvis øyeskader,

akutt rødt øye, plutselig synstap, akutte

øyesmerter osv.) tenkt inkludert i artikkelserien.

For denne typen problematikk

vises det til generelle øyemedisinske oppslagsverk

(for eksempel Høvding 2004

og Kanski 2003) og spesifikk litteratur

om okulær førstehjelp (f eks Kunimoto

et al 2004, Chern 2002 og MacCumber

1998). Førstehjelpstiltak ved trafikkulykker,

brannskader, nedkjøling osv er heller

ikke ment omtalt i artiklene. Her kan

generelle bøker og hefter om førstehjelp

anbefales (f eks Arentz-Hansen og Moen

2005, Norstad og Lee 2002 og Knudsen

jr. 2001). Det bør imidlertid understrekes

at andre føringer i samfunnet pålegger

alle å yte førstehjelp i gitte situasjoner, for

eksempel dersom en kommer ut for en

trafikkulykke. Og det faktum at optikere

er regulert som helsepersonell vil nok generelt

stille større forventninger til optikeren

for håndtering av førstehjelpssituasjoner

også utenfor optometrisk praksis.

Synkope

Definisjon

En synkope er et plutselig innsettende

tap av bevisstheten, fra noen sekunders

til minutters varighet, forårsaket av reversible

forstyrrelser i hjernens funksjon.

Samtidig med bevissthetstapet blir pasienten

ute av stand til å hold seg oppreist

(postural tonus) (Cooper og Standnes

1997). Årsaken er oftest en mangelfull

blodtilførsel til hjernen, fremkalt ved en

nervøs påvirkning av blodårene.

Vanlige utløsende årsaker kan være

sinnsbevegelser, dårlig luft, skremmende/ubehagelige

sanseinntrykk (f eks syn

av blod), langvarig stillestående og sterk

tretthet.

En ”normal” fysiologisk besvimelse

begynner vanligvis med at pasienten blir

blek og føler seg uvel og kvalm. Deretter

merkes ofte øresus og til slutt svartner det

for øynene. Pasienten segner så bevisstløs

over ende, ofte med kaldsvette, og av

og til med småkramper. Samtidig med

bevissthetstapet blir pasienten ute av

stand til å opprettholde normal postural

tonus. En normal fysiologisk besvimelse

(vasovagal synkope) er som sådan ufarlig

og går som regel over av seg selv i løpet

av noen sekunder eller minutter. En mer

langvarig bevisstløshet kan imidlertid

skyldes alvorlig sykdom. Håndtering av

slike mer alvorlige episoder vil bli omtalt i

neste artikkel i denne serien. Tabell 1 lister

opp en del mulige årsaker til bevissthetstap

(Arentz-Hansen og Moen 2003, og

Cooper 2000).

Synkope kan med andre ord skyldes

et vidt spekter av sykdommer – alt

fra relativt bagatellmessige fysiologiske

reaksjoner til livstruende tilstander. Helt

generelt kan en si at synkope hos yngre

mennesker som regel er av helt ufarlig

karakter. For denne pasientgruppen er

vasovagale anfall den helt klart hyppigste

årsaken til synkope (Cooper og Standnes

1997). For unge pasienter kan også ortostatisk

hypotensjon være en mulig årsak.

Dette er en form for besvimelse som spesielt

rammer lange, tynne mennesker ved

plutselig endring av kroppstilling – fra

sittende eller liggende stilling til oppreist

stilling. Årsaken er også her et plutselig

relativt fall i blodtrykk i hjernen. I følge

Schuster (2006) kan refleksmedierte synkoper

klassifiseres på flere måter, med følgende

tre hovedinndelinger, ut fra mulig

utløsende faktor, ut fra hemodynamiske

årsaker, og ut fra kliniske karakteristika

og behandlingsrespons.

For pasienter over 60 år vil sannsynligheten

for en betydelig mer alvorlig

synkopeårsak være til stede. For om lag

to tredjedeler av pasienter i denne aldersgruppen

skyldes synkope hjerteproblemer/kardiale

forhold (Cooper og Standnes

1997). I følge Statistisk sentralbyrå

(2006) er hjerte- og karsykdommer en

hovedårsak til at folk dør i Norge. I 2004

hadde 15 862 personer hjerte- og karsykdommer

som dødsårsak.

Normal regulering av blodtrykk

Normal funksjon og bevissthet krever at

sentralnervesystemet får tilstrekkelig oksygentilførsel.

Det forutsetter at blodtrykket

reguleres til over et visst nivå. Denne

reguleringen skjer under normale forhold

via komplekse mekanismer.

Kroppen ønsker mest mulig konstante

forhold og både oksygenforbruk og

karbondioksydproduksjon er avgjørende

for blodgjennomstrømningen i kroppens

vev.

Den glatte muskulaturen i arteriolveggene

har normalt en viss spenning

(tonus) og forandringer i denne spenningen

vil forandre arteriolenes diameter.

Tabell 1:

Noen mulige årsaker til bevissthetstap

• Markant relativ blodtrykkssenkning når en

reiser seg

• Psykisk årsak - skremmende sanseinntrykk

• Refleks i nervesystemet

• Langvarig stillestående oppreist stilling

• Hyperventilasjon

• Hjertesykdom

• Epileptisk anfall

• Hjerneslag

• Lavt blodsukkernivå

• Angstanfall

• ...

Både kjemiske stoffer og impulser gjennom

nervefibrene til arteriolene vil kunne

gi slike endringer. I medulla oblongata er

det et vasomotorisk reflekssentrum som

regulerer nerveimpulsene til årene i kroppen

og dessuten til hjertet. Dette området

mottar impulser fra trykkfølsomme

sanseceller blant annet i aortabuen, i

veggene i øvre og nedre hulvene og lungevenene,

og området der halsarterien

(A. Carotis Communis) deler seg. Gjennom

et samspill mellom dette systemet

og respirasjonssenteret, også lokalisert i

medulla oblongata, vil hjertfrekvens og

blodgjennomstrømning i kroppens ulike

organer reguleres. Lavt blodtrykk, lav pH

i blodet og øket karbondioksydtrykk fører

til at hjertet slår hurtigere og at blodtrykket

stiger. Høy pH, høyt oksygentrykk

og lavt karbondioksydtrykk fører til fall

i blodtrykket og langsommere hjerteaksjon.

Det er også beskrevet autoreguleringsmekanismer

i hjernen via endotelceller,

perivaskulære nerver i hjernen og

andre mekanismer som opprettholder

stabil blodstrøm ved arterietrykk på mellom

60 mmHg og 150 mmHg (Schuster

2006).

En forstyrrelse av blodtilførselen til

hjernen som varer lenger enn 8-15 sekunder,

et systolisk blodtrykk under 70

mmHg eller fall i blodtrykket på 30-40

mmHg vil vanligvis føre til bevissthetstap

(Cooper og Standnes 1997). Også ved

ekstreme immunreaksjoner (anafylaksi),

som også kan forekomme ved bruk av

enkelte medisinske preparater, vil blodtilførselen

til hjernen bli mangelfull og

føre til bevissthetstap. Anafylaktisk sjokk

vil bli nærmere beskrevet i denne artikkelseriens

del 3.

Fortsettes neste side

Optikeren 6/2006 23


FØRSTEHJELP DEL 1

Figur 1: Forekomst av besvimelse i optometrisk virksomhet basert på en spørreundersøkelse på

Norges Optikerforbunds nettside (www.optikerne.no) i mars 2006. Spørsmålsstilling og svaralternativer

i øvre halvdel, svarfordeling i nedre halvdel. Spørreundersøkelsen var tilgjengelig på nettsidene

i ca. 14 dager.

Forekomst

Synkope er forholdsvis vanlig og forekommer

hos opptil 20-30% av befolkningen

(Cooper og Standnes 1997). De fleste

opplever imidlertid bare ett anfall og

mange med vanlige besvimelser tar ikke

kontakt med helsepersonell/lege. Vasovagal

synkope er den hyppigste årsaken til

besvimelse i allmennpraksis (Cooper og

Standnes 1997). Hos barn og unge voksne

er synkope vanlig. 15 % av alle barn

under 18 år har hatt minst ett tilfelle av

bevissthetstap. Tilsvarende tall for unge

voksne er 20-40% (Schuster 2006).

Når det gjelder forekomst av besvimelse

i optometrisk praksis så er dette

ikke systematisk kartlagt. Videre er besvimelsesepisoder

forholdsvis sjelden

beskrevet i utenlandsk optometrisk litteratur.

I de optometriske og oftalmologiske

fagtidsskriftsabonnementene som

har inngått i biblioteksamlingen på HiBu

(tidligere KIH) siden tidlig på 1980-tallet

er kun noen få artikler publisert (f eks Caroline

2001, Townsend 1998, og Mimura

et al 2003 og 2005).

Norges Optikerforbunds nettsider

ble det våren 2006 lagt ut en uformell

spørreundersøkelse hvor ”besøkende”

optikere ble bedt om å anslå hvor ofte de i

løpet av et års tid opplever vasovagal synkope.

Basert på svar fra 229 optikere kan

det se ut til at ca. 25% opplever en eller

flere besvimelser i løpet av et år. Se figur 1

for en nærmere beskrivelse av spørreundersøkelsen.

Årsaker til vasovagal synkope

Årsaker til vasovagal synkope kan være

psykiske forhold som skremmende sanseinntrykk

(for eksempel syn av blod) . I

en optometrisk praksis er nok eksempelvis

en hvit frakk, et anatomisk bilde av et

øye, ”skremmende” instrumenter, stativer

med små beholdere med kontaktlinser,

og nå også ”ampuller” med øyedråper

mulige utløsende synsinntrykk. For andre

mulige utløsende faktorer – se tabell 2.

Figur 2: Pasienten bør legges forsiktig ned på gulvet, helst med løftede ben. (Illustrasjonsbilde

– arrangert situasjon – pasienten har gitt samtykke til bruk av bildet)

Forebyggende tiltak

Enkel besvimelse bør om mulig forebygges.

Her er god klientkommunikasjon

et viktig stikkord. Forklar pasienten hva

som skal skje underveis i undersøkelsen

og snakk med en beroligende stemme.

Understrek at de forskjellige testene er

helt ufarlige og at de vanligvis heller ikke

er forbundet med smerte.

Videre er det viktig å sikre optimal

24 Optikeren 6/2006


FØRSTEHJELP DEL 1

pasientkomfort med hensyn på sittestilling

og bruk av hake/pannestøtte ved

eksempelvis spaltelampemikroskopi,

keratometri, tonometri og synsfeltinstrumentering.

Ved påsetting av kontaktlinser første

gang bør det understrekes at linsene vil

føles mer behagelige på ved senket blikk

og normal blunking. Ved bruk av undersøkelsesteknikker

der det kan være en

fordel å justere pasientstolens rygg nærmest

nest i liggende stilling (for eksempel

ved binokulær indirekte oftalmoskopi),

bør en være spesielt oppmerksom. Pasienter

som er eksponerte for ortostatisk

hypotensjon kan lett føle seg uvel, eller

segne om, når de skal reise seg opp etter

undersøkelsen.

For å forebygge mulige episoder av

vasovagal synkope bør en også være oppmerksom

på typiske symptomer og tegn.

En del slike symptomer og tegn er listet

opp i tabell 3.

For pasienter som lett besvimer i

konsultasjoner hos helsepersonell og ved

”skremmende” synsinntrykk er god pasientkommunikasjon

spesielt viktig. For

synskonsultasjoner hvor en vet at besvimelse

kan forekomme (ved nytilpassing

av kontaktlinser, ved bruk av øyedråper/

spesielle undersøkelsesteknikker osv),

kan et spørsmål i den innledende anamnesen

om tidligere besvimelsesepisoder

vurderes. For eksponerte pasienter kan

det også være en fordel å sette opp konsultasjonstimer

tidlig på dagen (mer opplagt)

og kanskje med litt mer tid avsatt.

Behandling

Skulle uhellet være ute er det viktig å ikke

få panikk. Dersom pasienten fremdeles

er bevisst vil en sittestilling med hodet

senket mellom knærne sikre bedre blodtilførsel

til hjernen. Den største faren ved

vasovagal synkope er at pasienten skal

pådra sekundære skader knyttet til fall.

Et fall fra en pasientstol ned på gulvet,

med skarpe gjenstander i omgivelsene

(instrumenter, slidebord osv) kan gi alvorlige

skader, dette spesielt dersom pasientstolen

er hevet opp i øverste stilling

(for eksempel ved direkte oftalmoskopi i

stående stilling).

Snakk beroligende til pasienten. Slips,

trange skjortesnipper, halsgropssmykker

osv bør løsnes. Ideelt sett er det en

fordel at en ikke er alene med pasienten

på synsprøverommet i en slik situasjon. I

USA og UK har det forekommet episo-

der hvor kvinnelige pasienter har følt seg

forulempet etter å ha ”våknet” på gulvet i

synsprøverommet med en mannlig optiker

i ferd med å kneppe opp blusen!

Se figur 2

I de aller fleste tilfeller vil et slikt

svimmelhetsanfall gå over av seg selv

når pasienten sitter med hodet senket. I

motsatt fall legges vedkommende ned på

gulvet i sideleie, slik at frie luftveier sikres.

En lett heving av bena bidrar til økt blodsirkulasjon

til hjernen, noe som er å foretrekke

med mindre man mistenker indre

blødningsskader i hodet (Kitt et al 1995).

Helsepersonell med god nok kompetanse

og tilgang på nødvendig utstyr bør også

vurdere palpering av puls og måling av

blodtrykk. Videre kan det være en fordel å

tilby noe å drikke, og da gjerne noe sukkerholdig

for å få opp blodsukkernivået.

Unge friske pasienter, og da typisk

menn, vil ofte gi uttrykk for at det er greit

å fullføre undersøkelsen/behandlingen

som førte til synkopen, og gjerne også

hele synskonsultasjonen. I de aller fleste

tilfeller bør en imidlertid vurdere å avslutte

konsultasjonen, og heller sette opp

en ny senere avtale. En vil da i større grad

kunne forebygge, og som regel vil pasienten

være betydelig mer opplagt.

Dersom en pasient med tilsynelatende

vasovagal synkope ikke gjenvinner

bevisstheten i løpet av et minutts tid,

er det riktig å ty til andre tiltak, fortsette

med basal hjerte-lunge-redning og søke

medisinsk nødhjelp ved å ringe 113.

Dette for å få kvalifisert hjelp og råd om

videre behandling. Mer alvorlige årsaker

til bevissthetstap og basal hjerte-lungeredning

vil bli behandlet i neste artikkel

i denne artikkelserien.

For pasienter hvor det i anamnesen

fremkommer at de lett besvimer, og det

kanskje hyppigere/lettere enn det normal

vasovagal synkope skulle tilsi, bør viderehenvisning

for medisinsk utredning absolutt

vurderes. Undersøkelse hos allmennlege

eller spesialist vil kunne innebære et

batteri av undersøkelser. En utdypende

anamnese, måling av puls med hensyn

på regelmessighet og frekvens, måling av

blodtrykk i begge armer, måling av blodtrykk

i liggende versus stående stilling,

lytting (auskultering) på hjerte og halskar

med hensyn på mulige bilyder, arbeids-

EKG, 24-timers EKG-registrering, ekkokardiografi,

MR-undersøkelse er noen

eksempler på typiske utredningsvariable

(Cooper 2000, Schuster 2006, Johansen et

al 2000). I enkelte tilfeller vil også bruk av

såkalt vippetest bli vurdert (Aksnes et al

2000).

Merknader

Sideleie

Gamle retningslinjene for å plassere en

pasient i det som tidligere ble omtalt som

”stabilt” sideleie kan virke noe komplisert.

Det primære er imidlertid ikke nøyaktig

hvordan pasienten blir liggende eller

hvordan denne liggestillingen oppnås,

men at pasienten legges på siden med

hodet bøyd noe bakover slik at fri luftvei

sikres. Ved vasovagal synkope og opprettholdelse

av normal pust kan pasienten

godt ligge på ryggen som vist på figur 2.

Journalføring

Ved besvimelser og akuttmedisinske episoder

bør alltid episoden noteres ned i

pasientens journal. Dette vil kunne sikre

optimal forebygging av nye episoder og

rask behandling dersom uhellet skulle

være ute nok en gang.

Regelmessig fokus på håndtering av

akuttsituasjoner

I enhver optometrisk praksis bør det fra

tid til annen settes fokus på håndtering

Tabell 2:

Mulige utløsende årsaker til vasovagal synkope

i optometrisk praksis

• Sinnstilstander (f. eks. redd for å få et

instrument inn på øyet)

• Synsinntrykk (f. eks. en plansje av et

evertert øyelokk)

• Smerte eller forventet smerte

• Langvarig sterk tretthet

• Dårlig luft

• ...

Tabell 3:

Symptomer og tegn (presynkope)

• Svimmelhet

• Blekhet

• Uvel- og kvalmhetsfølelse

• Klager over dårlig luft

• Øresus

• Føler seg varm

• Svetting

• Svartner for øynene

• Langsom puls

• Lavt blodtrykk

• ...

Optikeren 6/2006 25


FØRSTEHJELP DEL 1

av mulige akuttsituasjoner. ”Førstehjelp”

bør settes opp som tema på

årlige formelle eller uformelle møter.

Spesielt viktig er basal hjerte-lunge

redning, og håndtering av potensielt

synstruende (vinkelblokkglaukom)

og livstruende (anafylaktisk sjokk) tilstander!

Det er viktig at ansvarlig optiker

i hver enkelt optometrisk praksis,

gjerne i samarbeid med praksisens

øvrige stab, har tenkt nøye igjennom

hvordan mulige akuttsituasjoner skal

håndteres. Forskrift om internkontroll

i sosial- og helsetjenesten pålegger

alle virksomheter som omfattes av

helselovgivning å ha rutiner/instrukser

for forsvarlig håndtering av situasjoner

som kan oppstå.

Journalføring

Ved besvimelser og akuttmedisinske

episoder bør alltid episoden noteres

ned i pasientens journal. Dette

vil kunne sikre optimal forebygging

av nye episoder og rask behandling

dersom uhellet skulle være ute nok

en gang.

Regelmessig fokus på håndtering av

akuttsituasjoner

I enhver optometrisk praksis bør

det fra tid til annen settes fokus på

håndtering av mulige akuttsituasjoner.

”Førstehjelp” bør settes opp som

tema på årlige formelle eller uformelle

møter. Spesielt viktig er basal hjertelunge

redning, og håndtering av potensielt

synstruende (vinkelblokkglaukom)

og livstruende (anafylaktisk

sjokk) tilstander! Det er viktig at ansvarlig

optiker i hver enkelt optometrisk

praksis, gjerne i samarbeid med

praksisens øvrige stab, har tenkt nøye

igjennom hvordan mulige akuttsituasjoner

skal håndteres. Forskrift

om internkontroll i sosial- og helsetjenesten

pålegger alle virksomheter

som omfattes av helselovgivning å ha

rutiner/instrukser for forsvarlig håndtering

av situasjoner som kan oppstå.

Referanser

Aksnes T A, Nodenes K, Gjesdal K (2000): Bruk

av vippetest ved utredning av synkope. Tidsskr

Nor Lægeforen, Vol. 120, Nr. 7, 803-806, http://

www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_

SEKS_ID=21118 (13.09.2006)

Arents-Hansen C, Moen K (2003): Besvimelse.

Lommelegen.no, http://www.lommelegen.no/art/

art1309.asp (23.05.2006)

Arentz-Hansen C, Moen K (2005): Legevakthåndboken

(3. utg.). Gyldendal akademisk, Oslo, ISBN

82-05-30482-3

Bruun S (2001): Optikere og øyeblikkelig hjelp.

Optikeren, Vol. 21, Nr. 4, 10, http://www.optikerne.

no/optikeren/Optikeren401.htm (23.05.2006)

Caroline P J, André M P (2001): When the lights

go out – The vasovagal response. Contact Lens

Spectrum (July) http://www.clspectrum.com/article.aspx?article=&loc=archive\2001\july\0701056.

htm (23.05.2006)

Chern K C (red.) (2002): Emergency ophthalmology

: a rapid treatment guide. McGraw-Hill, New

York, ISBN 0-07-137325-x

Cooper J G (2000): Synkopeutredning. Tidsskr

Nor Lægeforen, Vol. 117, Nr. 7, 775, http://www.

tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_

ID=19378 (23.05.2006)

Cooper J, Standnes B (1997): Synkope (Kapittel

2.5). I: Hunskår S (red.): Allmennmedisin Del 2.

ad Notam Gyldendal, Oslo (ISBN 82-417-0630-8)

Helland M, Knudsen Jr. Ø (1998): Grunnkunnskaper

i generell førstehjelp. Hva med optikeren?

Optikeren, Vol. 18, Nr. 1, 4-8

Høvding G (red.) (2004): Oftalmologi – Nordisk

lærebok og atlas (14. utgave), Studia, Bergen,

ISBN 82-991254-6-4

Johansen J B, Mølgaard H, Simonsen E H (2000):

Utredning af patienter med synkope. Tidsskr Nor

Lægeforen, Vol. 120, Nr. 7, 808-809, http://www.

tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_

ID=21515 (23.05.2006)

Kanski J J (2003): Clinical Ophthalmology – A

systematic approach (5th Edition), Butterworth-

Heinemann, ISBN 0-7506-5541-0

Kitt S, Selfridge-Thomas J, Proehl J A, Kaiser J

(1995): Emergency nursing. W. B. Saunders Co.,

Philadelphia

Knudsen jr. Ø (red.) (2001): Akuttmedisinsk

sykepleie utenfor sykehus. Gyldendal akademisk,

Oslo, ISBN 82-00-42422-7

Kunimoto D Y, Kanitkar K D, Makar M (2004): The

Wills eye manual : office and emergency room

diagnosis and treatment of eye disease (4th edition).

Lippincott Williams & Wilkins, Philadelphia,

ISBN 0-7817-4207-2

MacCumber M W (red.) (1998): Management of

ocular injuries and emergencies. Lippincott-Raven,

Philadelphia, ISBN 0-397-51496-4

Mimura T, Amano S, Funatsu H, Araie M, Kagaya

F, Kaji Y, Oshika T, Yamagami S,

Okada E (2003): Oculocardiac reflex caused by

contact lenses. Ophthalmic Physiol Opt, Vol. 23,

No. 3, 263-4

Mimura T, Funatsu H, Yamagami S, Usui T, Ono

K, Araie M, Amano S (2005): Vasovagal syncope

evoked by needle phobia when inserting a contact

lens. Ophthalmic Physiol Opt, Vol. 25, No. 2,

171-3

Norsk Førstehjelpsråd (2006): Nye retningslinjer

for hjerte-lungeredning. http://www.norskforstehjelpsrad.no/files/2152HLR_retningslinjer_2006_

NFRNRR1.pdf (07.09.2006)

Norstad K, Lee T (2002): Førstehjelpsguiden: den

autoriserte manualen for St. John Ambulance, St.

Andrew’s Ambulance Association og British Red

Cross. Orion, Oslo, ISBN 82-458-0538-6

Schuster P (2006): Synkope hos barn og unge

voksne. Tidsskr Nor Lægeforen, Vol. 126, Nr.

17, 2250-2, http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_

lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=1420554 (07.09.2006)

Statens legemiddelverk (2004): Rekvireringsliste

for optikere. http://www.legemiddelverket.no/

templates/InterPage____17074.aspx (23.05.2006)

Statistisk sentralbyrå (2006): Dødsårsaker 2004

– Dødeligheten ned. http://www.ssb.no/emner/03/01/10/dodsarsak/

(09.06.2006)

Townsend W (1998). Managing syncope: Not

for the fainthearted. Contact Lens Spectrum

(August), 56 www.clspectrum.com/article.

aspx?article=&loc=archive\1998\august\0898060.

htm (23.05.2006)

26 Optikeren 6/2006


Optikeren 6/2006 27


FØRSTEHJELP DEL 1

Flervalgspørsmål til artikkelen Førstehjelp i Optometrisk praksis

Følgende flervalgsspørsmål kan besvares på Optikerens hjemmeside (www.optikerne.no klikk deretter på Optikeren).

Slå opp på artikkelen og følg lenken. Minst 60% riktige svar belønnes med 1 poeng i NOFs etterutdanningssystem.

I. Hvorfor være forberedt, og hvordan håndtere ”normal” fysiologisk besvimelse (vasovagal synkope)?

1. Når ble norske optikere første gang lovregulert som helsepersonell?

a. I 1945

b. I 1988

c. I 2001

d. I 2004

2. Hvilken lov regulerer i dag helsepersonells plikt til å gi øyeblikkelig hjelp?

a. Lov om helsemessig og sosial beredskap

b. Lov om endringer i spesialisthelsetjenesteloven m.m.

c. Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

d. Lov om helsepersonell m.v.

3. Hvilket utsagn er MEST korrekt om den aktuelle lovparagrafens (paragraf 7 Øyeblikkelig hjelp) konkrete intensjon?

a. Alle friske og yrkesaktive mennesker er pålagt å yte øyeblikkelig hjelp der dette er påtrengende nødvendig

b. Alle optikere med kontaktlinsekompetanse er pålagt å yte øyeblikkelig hjelp der dette er påtrengende nødvendig

c. Alle grupper helsepersonell, inkludert optikere, er pålagt å yte øyeblikkelig hjelp der dette er påtrengende nødvendig

d. Alle optikere med kontaktlinsekompetanse og rekvireringsrett er pålagt å yte øyeblikkelig hjelp der dette er påtrengende nødvendig

4. Når ble de norske retningslinjene for hjerte-lungeredning sist endret?

a. I 2006

b. I 2004

c. I 2002

d. I 2000

5. Hvor mange artikler om generell førstehjelp i optometriske praksis hevder artikkelforfatterne tidligere er publisert i Optikeren?

a. 1

b. 3

c. 5

d. 7

6. Hvilke av følgende symptomer/tegn er vanligvis IKKE forbundet med begynnende vasovagal synkope (såkalt ”presynkope”)?

a. Blekhet i ansiktet

b. Kvalmhetsfølelse

c. Lysfornemmelser i synsfeltet

d. Øresus

7. Hva er ortostatisk hypotensjon?

a. En form for besvimelse forbundet med plutselig endring i kroppsstilling

b. En form for besvimelse forbundet med plutselig endring i intraokulært trykk

c. En form for besvimelse forbundet med plutselig endring i sittestilling

d. En form for besvimelse forbundet med plutselig endring i kroppsvekt

8. Omtrent hvor stor andel av synkope hos pasienter over 60 år skyldes hjerteproblemer/kardiale forhold?

a. Ca. 1/4

b. Ca. 1/3

c. Ca. 2/4

d. Ca. 2/3

9. Hvilke av følgende ”situasjoner” vil MINST sannsynlig kunne føre til bevissthetstap?

a. En forstyrrelse av blodtilførselen til hjerne som varer lenger enn 8-15 sekunder

b. Et diastolisk blodtrykk under 70 mmHg

c. Et systolisk blodtrykk under 70 mmHg

d. Et plutselig blodtrykksfall på 30-40 mmHg

10. Hva er i følge artikkelen forekomsten av synkope i en normalbefolkning?

a. Ca. opp til 10%

b. Ca. 10 til 20%

c. Ca. 20 til 30%

d. Over 30%

11. Hvilket utsagn om forekomst av vasovagal synkope i norsk optometrisk praksis er MEST korrekt?

a. Ca. 10% av norske optikere kan regne med å oppleve minst en synkopeepisode i løpet av et år

b. Ca. 15% av norske optikere kan regne med å oppleve minst en synkopeepisode i løpet av et år

c. Ca. 20% av norske optikere kan regne med å oppleve minst en synkopeepisode i løpet av et år

d. Ca. 25% av norske optikere kan regne med å oppleve minst en synkopeepisode i løpet av et år

12. Hvilket av følgende tiltak er MEST korrekt opp mot god behandling av en pasient som nettopp har segnet om på grunn

av vasovagal synkope?

a. Pasienten bør få ligge på gulvet med en pute eller lignende under hodet

b. Pasienten bør få ligge litt alene på gulvet i synsprøverommet for å komme til hektene

c. Pasienten bør få ligge på gulvet med noe under både hodet og ben

d. Pasienten bør få ligge på gulvet med bena noe hevet


LEST FOR DEG

Synshjelpemidler og rehabilitering

I artikkelen som stod på trykk i Optometry and Vison Science i juli i år, beskrives resultatene av en studie som har

sett på forandringene i ordinasjon av optiske hjelpemidler over en periode på 30 år i en synsrehabiliteringsklinikk

Lest for deg av optiker Gaute Mohn Jenssen

Synsrehabiliteringsklinikken ved Moorfields

Eye Hospital i London ble etablert i

sin nåværende form i 1969. Den har blitt

en av verdens største svaksyntklinikker

med et tilbud til mer enn 2500 synshemmede

pasienter årlig. Et av hovedelementene

i rehabiliteringen er ordinasjon av

optiske hjelpemidler. Ved klinikken har

man siden starten ført detaljerte pasientjournaler

som blant annet inneholder

personalia, hoveddiagnose, type hjelpemidler

ordinert og plan over oppfølging.

Siden klinikkens oppstart har en rekke

av hjelpemidlene blitt mer sofistikerte,

og spesielt introduksjonen av ”lese-tv”

(CCTV) på begynnelsen av 70-tallet var

en milepæl. Men også innføringen av

LED-belysning på hånd- og stativluper

framheves som viktig.

Det vises i artikkelen til flere andre

undersøkelser fra klinikker i forskjellige

land som gir informasjon om personalia,

diagnoser, antall og typer hjelpemidler

levert, men hevdes at ingen andre studier

har sett på mulige forandringer av ordinerte

hjelpemidler over tid.

Metode

Den aktuelle studien er retrospektiv, og

data fra journalene til alle pasientene

som var på klinikken i juni måned i årene

1973, 1978, 1983, 1988, 1993, 1998 og

2003, ble benyttet.

Dette utgjorde totalt 1438 pasienter hvorav

563 (39%) var førstegangsbesøkende.

Briller og kontaktlinser for korrigering av

brytningsfeil regnes ikke som hjelpemiddel

i undersøkelsen. Lesebriller med en

addisjon på over 4,0 D regnes som ”a low

vision device”.

Selv om demografiske data ble registrert

for alle aktuelle pasienter, er det kun

hjelpemidler anbefalt ved første gangs

besøk på klinikken, som er med i studien.

Dette for å sikre at sammenlignbare ordinasjonsvaner

ble analysert for hvert av

årene. Alle pasientene ble undersøkt av

personale med optometrisk bakgrunn.

Resultater

Antall synshemmede som ble undersøkt

i klinikken økte jevnt fra 1973 til 1983 og

har etter dette holdt seg stabilt på ca 230

pasienter per måned. Alderssammensetningen

er ikke signifikant endret fra 1978

til 2003. Andelen av pasienter over 60 år

har vært konstant på rundt 60%. Også

andelen av pasienter under 30 år har

holdt seg på mellom 15 og 20%.

55% av pasientene var kvinner.

Aldersrelatert makuladegenerasjon

(AMD) var primærdiagnosen for de fleste

pasientene i den perioden studien omfatter

og utgjorde mellom 25 og 40%. Det

ble ikke registrert noen systematisk forandring

over tid i andelen av pasienter

med AMD. Andelen av pasienter med

åpenvinkel-glaukom hadde en lineær

økning i tidsperioden og utgjorde 7% av

pasientene i 2003. Også pasienter med

en juvenil makulær sykdom hadde en lineær

økning i 30-årsperioden. Den største

endringen i diagnose fra 1973 til 2003

var reduksjonen av personer med aldersbetinget

katarakt, fra 10% i 1973 til 1% i

siste 10 års periode.

Hjelpemidler

84% av pasientene i løpet av de siste 30

år har fått foreskrevet minst ett optisk

synshjelpemiddel. Av de som ikke fikk

et svaksynthjelpemiddel, fikk 34% ordinert

nye briller. Tallet på pasienter som

ikke mottok noen hjelpemidler, har vært

konstant i perioden. Hos personer under

60 år var sjansen for å motta flere enn

ett hjelpemiddel større enn hos de over

60 år.

Aktuelle hjelpemidler for nært ble

inndelt i fem brede kategorier: håndluper,

stativluper, høye leseaddisjoner (inkludert

multifokale), brillemonterte nærteleskoper

og andre hjelpemidler.

Andelen av håndholdte luper har økt

lineært i løpet av perioden. Studien viser

at det har vært en tilsvarende reduksjon i

andelen av brillemonterte nærteleskoper.

Andelen av stativluper, høye addisjoner

og andre hjelpemidler har holdt seg konstant.

Siden 1983 har det vært en lineær

økning i bruken av såkalte visolettluper

og lupelinjaler.

I perioden har det vært en jevn økning

av antall håndluper med belysning.

I 2003 utgjorde disse 39% av håndlupene,

og 80% av disse hadde LED-belysning.

Antallet optiske hjelpemidler for avstandsbruk

er betydelig lavere enn hjelpemidler

for nært. Monokulære kikkerter

utgjorde 60% mens 35% var binokulære.

De resterende 5% var brillemonterte teleskoper.

Dette forholdet har vært tilnærmet

uforandret i 30-årsperioden.

Hos pasienter under 60 år var sjansen for

ordinasjon av et avstandshjelpemiddel

større enn hos de over 60 år.

Diskusjon/konklusjon

Den aktuelle studien presenterer mulige

forandringer både i klinikkpopulasjonen

og aktuelle optiske hjelpemidler i en stor

statlig basert synsrehabiliteringsklinikk i

London i perioden 1973 til 2003. Gjennomsnittsalderen

på pasientene hadde

ikke endret seg i perioden, mens den har

økt med fire år generelt i United King-

30 Optikeren 6/2006


dom Dette forklares med at London har

færre innbyggere over 65 år enn resten av

U.K. Også det at mange pasienter innen

pediatrisk oftalmologi og med medfødte

øyesykdommer henvises til Moorfield, bidrar

til at mange yngre pasienter besøker

klinikken. Disse faktorene er også med på

å forklare at antall pasienter med AMD er

lavere enn i de fleste andre ”low vision”-

klinikker.

De to mest markerte forandringer i

valget av optiske hjelpemidler i perioden

er økningen av ”visolettluper” og lignende

produkter, samt økningen i håndluper

med belysning. Artikkelforfatterne mener

dette skyldes utviklingen av visolettluper

i akrylmateriale (tidligere glass) og bruken

av LED-basert belysning i luper. Ca

25% av alle nye pasienter mottar en ”visolettlupe”

i akryl.

Det at antallet brillemonterte nærhjelpemidler

har falt i perioden, tror artikkelforfatterne

kan skyldes at bruken

av lese-tv har blitt vanligere. Selv om

klinikken ikke gir ut lese-tv til pasientene,

blir hjelpemiddelet demonstrert og

kan anskaffes på egen hånd. Det faktum

at brillemontert næroptikk koster i gjennomsnitt

10 ganger mer enn håndbasert

optikk, er også med på å forklare denne

forandringen i en statlig basert klinikk

med stramme budsjetter.

Michael D. Crossland, PhD, MCOptom, and

Janet H. Silver, OBE, DSc, FCOptom:

Thirty Years in an Urban Low Vison Clinic:

Changes in Prescribing Habits of Low Vision

Practitioners.

Optometry and Vison Science. Volume 82,

Number 7, July 2005, side 617 - 622

Optikeren 6/2006 31


Bølgefront og aberrometri

Optiker MSc Knut Erik Hansen, Bodø, har vært på seminar i Frankrike for å lære mer om bølgefrontteknologi og

aberrometeret Irx3. Han deler i artikkelen sine erfaringer med Optikerens lesere.

Tekst og foto: Optiker MSc Knut Erik Hansen, Bodø

Ny teknologi for å måle øyets optiske

kvaliteter utvikles stadig. Særlig gjelder

dette det som ligger utenfor tradisjonell

refraksjon med bestemmelse av sfære,

cylinder og akse. I de kommende åra vil

vi se en revolusjon knyttet sammen med

denne nye teknologien. Dette vil gi kunnskap

som høyst sannsynlig også kommer

til å påvirke optometrien sterkt.

Et eksempel på slik kunnskap er utviklingen

av bølgefrontsensorer og aberrometere.

Et annet eksempel er såkalt

Skjematisk oversikt over adaptiv optikk i et

astronomisk teleskop. Lyset reflekteres av et

korrigerbart speil og splittes. En del sendes i

en ”loop” gjennom en sensor og et kontrollsystem

som styrer speilet via elektromagnetiske

impulser som dermed kan korrigeres lynraskt

og fortløpende.

Astronomisk bilde som viser et eksempel på

ordinær gjengivelse (venstre boks) og gjennom

et adaptivt system (høyre boks)

adaptiv optikk, optiske systemer som

fortløpende kan tilpasse seg endringer i

miljøet. Foreløpig har dette fått merkbare

konsekvenser innenfor noen områder:

1. Adaptiv optikk brukes i dag ved flere

astronomiske teleskoper for å

kompensere for atmosfæriske

forstyrrelser slik at billedkvaliteten

forbedres radikalt

2. Høyoppløselig retinal avbildning gir

muligheter for å studere fundus ned

på celle-nivå

3. Måling av aberrasjoner i øyet

og forsøk på å korrigere disse

(Super Vision)

Denne teknologien er i sin barndom og

ingen kan forutsi konsekvensene. Det var

derfor med store forventninger jeg meldte

meg på ”Advanced Aberrometry Training

Seminar” hos ”Imagine Eyes” i Frankrike

den 2. juni i år.

Vi var seks personer fra ulike deler av

verden som var kommet hit for å delta i

seminaret.

Det franske firmaet foretrekker å gjennomføre

disse seminarene i små grupper,

og det blei derfor en sosial og trivelig

opplevelse. Formiddagen var satt av til en

teoretisk gjennomgang av prinsippene

bak Hartmann-Shacks bølgefrontsmålinger

og hvordan dette var implementert i

selskapets aberrometer, Irx3.

Praktiske øvelser

Etter mat var det tid for praktiske øvelser

med instrumentene. Her fikk vi også

demonstrert at målingene kunne gjennomføres

både med og uten briller og

kontaktlinser på. På mange måter var

handteringen sammenlignbar med et

funduskamera. Softwaren er under kontinuerlig

utvikling og gir muligheter for

å simulere endringer, optimalisere synshjelpemidler

og å antyde en diagnose.

Her er en liste over aktuelle målinger

som dette instrumentet kan foreta:

- Sfærisk refraksjon -15/+10 Dioptrier

- Cylinder refraksjon -/+ 10 Dioptrier

- Aberrasjoner av høyere orden

- Objektiv kontrast funksjon

- Objektiv akkommodasjonsmåling

- Pupillometri

- Keratometri

- Objektiv katarakt detektor kommer i

neste utgave (noe for Trygdeverket?)

Imagine Eyes har 5-6 store konkurrenter

på dette markedet. Blant egne fortrinn

understreket de den store målebredden

i dioptrier, ekstrem nøyaktighet, brukervennlighet

og at de baserer seg på den

anerkjente Hartmann-Shack-standarden.

Morgendagens optikk

Men selskapet har flere bein å stå på.

Avslutningsvis blei vi vist ned i en kjeller

og fikk et blikk inn i morgendagens

optikk. Her fikk vi se (det var ikke tillatt

å fotografere) hvordan optiske speil med

dusinvis av ørsmå elektromagneter, styrt

av computere, på brøkdeler av et sekund

kompenserte for ulike optiske forstyrrelser

som blei introdusert.

For optometrien er det mest nærliggende

å tenke på nye muligheter for å

optimalisere visus samt å forklare avvik

både i normale og unormale øyne. Bølgefrontsanalyse

brukes allerede ved refraktiv

kirurgi, men nyttegraden er foreløpig

omdiskutert. Det er også sparsomt med

dokumentasjon på at spesialproduserte

myke kontaktlinser gir noen vesentlig

bedring av visus i normale øyne. Derimot

er det gjort oppløftende forsøk med individuelt

produserte keratokonuslinser.

Forhåpningene om å oppnå supersyn

(visus 2,00) har blitt imøtegått. Evolusjonen

har hatt god tid på å tilpasse de

optiske og nevrale systemene til hverandre.

Ikke minst er det uklart om det

kortikale systemet kan nyttiggjøre seg en

”perfekt” optikk. Så langt synes gevinsten

å ligge i bedre kontrastsensitivitet ved

pupillestørrelser over 2,5 mm. Allerede

32 Optikeren 6/2006


markedsføres det ”aberrasjonskorrigerte”

kontaktlinser og brilleglass som trekker

fram disse egenskapene. Men en burde

vel først konstatere om forstyrrelsene er

tilstede før en korrigerer dem. Til det er et

aberrometer særdeles velegnet.

For optometriske undersøkelser og

korreksjoner etter refraktiv kirurgi kan

aberrometri vise seg å bli like nødvendige

som foropteret. Det samme gjelder oppfølging

av ortokeratologi-pasienter, ved

keratokonus, asymmetrisk astigmatisme

m.m. Uten at vi tilegner oss denne kunnskapen

risikerer vi å tilby den nest beste

løsningen til en stadig større andel av befolkningen.

Noen aktuelle linker:

www.city.ac.uk/optometry;

Ocular Wavefront Sensing

www.gclabsite.com;

Wave front technology

www.onlisareinsradar.com;

A watchful look at adaptive optics

www.revoptom.com;

Riding the wavefront to super vision

www.kisuni-freburg.de

Adaptive Optik

Sør for Paris finnes

Frankrikes ”Silicone

Valley”. Her ligger universiteter,

forskningsinstitusjoner

og moderne

industri tett, – med den

franske stat som solid

pådriver. Bak en anonym

fasade i forstaden

Orsay foregår en stille

revolusjon. Her utvikles

morgendagens optikk.

Bildetekst: Bilde nr 6

Seminaret ga rom for

innspill og diskusjoner.

En ny generasjon

franskmenn har oppdaget

at det finnes en

verden der ute: Det hele

foregikk på engelsk.

Lunchen på den lokale

Cafe var derimot helt

fransk.

Irx3 aberrometer

Skjematisk hvordan sensoren avtegner en

perfekt bølgefront (under) og en fortegnet front

(høyre). En matematisk modell lar computeren

beregne avviket og nødvendig korreksjon.

Optikeren 6/2006 33


Synstrening på Interoptiks fagdag

Optikk Norge avholdt 31. august sin tradisjonelle fagdag, denne gangen med tema adferdsoptometri, syn

og ernæring, synets utvikling og synstrening.

Tekst og foto: Inger

Optometristene Steen Aalberg (til venstre)

og Torkild Rasmussen holdt foredragene på

Interoptiks fagdag.

Dagens foredragsholdere var de to optometristene

Steen Aalberg og Torkild Rasmussen,

begge fra Danmark. Optikeren

var til stede på formiddagens foredrag

som ble holdt av Steen Aalberg.

Aalberg hadde som tittel på sitt foredrag:

”En introduksjon til hvordan din

praksis kan utvides ved å tilby synstrening

til dine pasienter.” Han startet med

å ta for seg synssansen i bred forstand,

hvordan denne er bygd opp og dens primære

formål. - Viktig i denne forbindelse

er å forstå at øyne, hjerne og kropp alle er

elementer i en hel organisme, sa Aalberg.

– Når vi arbeider med ett av disse systemene,

har det også konsekvenser for de

andre.

Bivirkninger av optiske hjelpemidler

Vi tenker ikke så ofte over det, sa han,

- men på samme måte som medisin har

også optisk ”behandling” bivirkninger.

Som eksempel nevnte han dioptriske

styrkeeffekter, parallellforskyvning, prismatiske

effekter, forstørrelseseffekter og

farve- og filtereffekter. Disse fører igjen

til en del problemer, blant annet balanseproblemer,

endret avstandsbedømmelse,

endret konvergensnærpunkt, belastning

av fusjonelle og akkommodative reserver

og kontrast- og lysforhold. Fordi disse

problemene ikke umiddelbart er livstruende,

blir de delvis akseptert, og det overlates

til fabrikantene å produsere glass,

som fører til færrest mulig reklamasjoner.

- Synstrening er en mulig løsning på

mange av disse reklamasjonene. Ved at

optiker gjør dypere undersøkelser og tilbyr

trening, vil mange pasienter unngå

problemer blant annet med progressive

brilleglass, hevdet Aalberg. – Du kan bruke

trening til å forebygge eller løse problemer

som skyldes optiske hjelpemidler,

og få mer tilfredse kunder, sa han. – ”Å

lære å bruke” er en del av ditt kliniske arbeid.

Problemer som kan avhjelpes

ved synstrening

Folk med følgende problemer kan, ifølge

Steen Aalberg, ha god nytte av synstrening:

- Syns- og samsynsproblemer

- Skjeling og amblyopi

- Lese- og skrivevanskeligheter

- Innlæringsproblemer

- Rehabiliteringsoppgaver

- Arbeidsplassoptometri

- Også jeg syntes at det var et problem

når jeg fikk inn pasienter som ikke fikk

løst sine problemer med briller eller linser,

sa Aalberg. – Nå synes jeg de er spennende!

Lappbehandling mot amblyopi garanterer

ikke at det amblyope øyet utvikler

ferdigheter, sa han. Fordi dette er et

passivt treningsopplegg, finnes det ingen

garanti for bedring. Når lappen kastes, går

tilstanden ofte tilbake til den opprinnelige.

Men dette er en viktig pasientgruppe,

fordi undersøkelser viser at amblyope er

utsatt for flere ulykker enn andre, og fordi

det finnes mange treningsmuligheter.

Steen Aalberg hevdet at det finnes

undersøkelser som viser at hele 90-95%

av barn som blir kriminelle, har binokulære

problemer. Han viste til en amerikansk

forsker, dr. Steven Ingersoll, OD,

som har utviklet en metode for utvikling

av den visuelle kognitive funksjonen hos

barn med lese- og oppmerksomhetsproblemer.

Metoden skal føre til svært gode

resultater når det gjelder skolearbeid.

Danmark har ca 10.000 nye hjerneskadde

hvert år; ”alle” disse har også

en synsskade. Det er helsevesenets dyreste

pasienter. Aalberg listet opp hvilke

synsproblemer og symptomer de hjerneskadde

har, blant annet slør, dobbeltsyn,

synsfeltdefekter, fiksasjonsproblemer,

leseproblemer, balanseproblemer, etc.

– Mesteparten av disse symptomene er

relevante for behandling med synstrening,

sa han.

Økonomi

Synstrening er et selvstendig arbeidsområde,

som krever kompetanse både å

tilby og å levere. Derfor kreves det en beslutning

om å gjøre dette profesjonelt. Er

man ikke villig til det skal man slett ikke

gjøre det i det hele tatt, sa Aalberg, som

pekte på nødvendigheten av å dekke inn

sine utgifter gjennom honoraret. Synstrening

må ikke ses på som en servicefunksjon

for butikken ved at man dekker noe

av driften inn gjennom butikkens brillesalg.

Selv har han valgt å ha butikken og

synstreningssenteret fysisk atskilt. – Men

før du setter i gang, er det viktig at du har

utdanningen på plass, sa han. - De første

pasientene du får er de vanskeligste, de

som har vært over alt før de kommer til

deg. Derfor er det viktig å bruke mye tid

på etterutdanning!

Ja, apropos etterutdanning – Interoptiks

fagdag ga seks poeng i NOFs etterog

videreutdanningsprogram!

34 Optikeren 6/2006


Optikeren 6/2006 35


FAGFOREDRAG

Ny forskning presentert på BCLA

Årets BCLA-konferanse gikk av stabelen 19.-21. mai i Birmingham. Tre dager var proppet med ny og spennende

forskning fra hele verden. Innenfor kontaktlinser og fremre segment er BCLA-konferansen uten tvil et av de viktigste

arrangementene for optikere.

Tekst: Optiker MSc og etterutdanningsleder NOF Gro Horgen Vikesdal, Oslo

For en kunnskapstørst norsk optiker er

det mye å velge mellom på internasjonale

fagkonferanser, og BCLA er intet

unntak i så måte. Kjente navn og spennende

problemstillinger lokket til seg

fulle saler, både på parallellsesjonene og

på workshopene. Over 900 deltakere var

samlet denne helgen. Silikon hydrogellinser,

oksygengjennomgang og kontaktlinsevæsker

var hovedtemaene, men vi

fikk også høre om tørre øyne, aldring og

ernæring! Noen av fordragene er referert

i det følgende.

Dr Noel Brennan: Conjunctiva…

the forgotten tissue

Noel Brennan er en australsk optometrist

som i flere år har vært involvert i klinisk

og vitenskapelig forskning, og som i tillegg

driver sin egen praksis i Melbourne.

Han er en dyktig og populær foreleser

som snakker ”klinikerens” språk, og favnet

et bredt publikum på sine sesjoner.

Fredag ga han sine tilhørere en oversikt

over konjunktivale tilstander som muligens

ofte blir oversett i optometrisk praksis.

Allergisk konjunktivitt

Allergisk konjunktivitt kommer ofte samtidig

som allergisk rhinitt, atopisk eksem

og allergisk astma. Kostnadene ved allergisk

rhinokonjunktivitt er estimert til

å være 6 milliarder amerikanske dollar i

året.

Inndeling og type sensitivitetsreaksjon:

IAC Intermitterende allergisk

konjunktivitt (Seasonal) – Type I

PAC Persistent allergisk konjunktivitt

(Perennial) – Type I

VKC Vernal keratokonjunktivitt –

Type I og IV

AKC Atopisk keratokonjunktivitt –

Type I og IV

CLPC Kontaktlinserelatert papillær

konjunktivitt – Type I og IV

COA Kontakt okulær allergi – Type IV

Type I hypersensitivitet er øyeblikkelig,

type IV er cellemediert (forsinket).

Symptomene på allergisk konjunktivitt er

økt tåreflod, kløe, svie, irritasjon, lysømfintlighet

og uklart syn.

Behandling:

IAC&PAC: kalde kompresser, unngå allergenet,

skyll med saltvann, fuktighetsdråper,

antihistaminer, mastcellestabilisatorer,

NSAIDS

COA: kalde kompresser, fjerne allergenet,

forandre medisin, mastcellestabilisatorer,

antihistaminer.

Eksempler på dråper:

Livostin – topikal antihistamin

Acular – topikal NSAID

Patanol – mastcellestabilisator og antihistamin

(veldig nyttig!)

Når det gjelder systemisk medisinering

som zyrtec, clarityn eller lignende

kan pasienten ha blitt intolerant og det

kan være nyttig å skifte medisin.

CLPC

Har vi blitt litt late med hensyn på å se

under øyelokk? Nå med silikon hydrogel-linsene

må vi bli flinke igjen! Tegn på

CLPC er at linsen beveger seg mye, belegg

på linsen, forstørrede papiller og konjunktival

rødhet. Predisponerende faktorer

for CLPC er allergi, skifte av linser,

kontinuerlig bruk, silikon hydrogel-linser

(kanskje?), stivhet, overflate, design. Den

eksakte grunnen vet vi ikke helt. Når det

gjelder modulus (stivhet) så er dette veldig

aktuelt med silikon hydrogel-linser

– høyere Dk gir økt modulus. Overflaten

påvirker fuktbarhet, belegg, smøreevne; vi

vet ikke helt hva som gjør at man blir mer

utsatt for CLPC. Det samme gjelder med

design. Selv om vi ikke alltid vet hvilken

design som er best, kan det være verdt et

forsøk å bytte til en annen type.

Behandling av CLPC kan være: avslutte

linsebruk (ikke noen god løsning),

skifte linsetype, skifte linsevæske, endre

bruksmåte (dagbruk, dagslinser). Mastcellestabilisatorer

kan gi raskere bedring,

i alvorlige tilfeller kan også steroider benyttes.

Konjunktival overflatevurdering

Bulbære konjunktiva er virkelig det glemte

vev! For eksempel konjunktivale epitel

flapper, eller splitter, som er et slags sår

i epitelet med overvekst, på superior eller

inferior konjunktiva. Gir ingen symptomer,

er vanligere ved stive linser. NaFl

staining er relatert til symptomer, men

ikke spesifikke. Linsebrukere har generelt

høyere nivåer av staining enn ikkelinsebrukere.

Alle linsebrukere vil ha

noe konjunktival staining. Brennan viste

resultater fra flere undersøkelser av staining

hos kontaktlinsebrukere. Undersøkelsene

gir ingen klare svar på sammenhenger

mellom symptomer og staining,

men Brennan anbefaler likevel alle å

gjøre en vurdering av både korneal og

konjunktival staining ved linsekontroller.

Angående fargestoff er Lissamine Green

et mer spesifikt fargestoff enn NaFl. Den

gjør omtrent det samme som Rose Bengal

men svir ikke så mye. Hvis man likevel

velger NaFl så er det viktig å bruke et gult

filter ved vurderingen.

36 Optikeren 6/2006


FAGFOREDRAG

Konklusjon

Konjunktiva spiller en viktig rolle for

vellykket kontaktlinsebruk. Det kom et

spørsmål fra salen om silikon hydrogellinser

og CLPC. Brennan sa at vi er ikke

sikre på at vi får økt CLPC med dette linsematerialet;

det kan være at utvidet bruk

er problemet. Men husk, vi har fortsatt

dagslinser tilgjengelig!

Dr. Carol Lakkis: Clinical performance

of a new non-surface treated silicone

hydrogel lens over 12 months of continuous

wear

Carol Lakkis er også en australsk optometrist

som har jobbet flere år innenfor

undervisning og forskning. Hun presenterte

en studie hvor de så på kliniske funn

og subjektiv opplevelse hos 60 personer

som prøvde en ny silikon hydrogel-linse

fra Cooper Vision. Comfilcon A er et nytt

silikon hydrogel-materiale uten overflatebehandling.

Deltakerne sammenlignet

denne nye linsen med linser i lotrafilcon

A og balafilcon A. Alle deltakerne ble

undersøkt ved utlevering, etter 1 natt og

etter 1 uke, også etter 1, 2, 3, 6, 9 og 12

måneder med utvidet bruk. Refresh fuktighetsdråper

ble brukt hver morgen og

kveld.

Resultater etter 12 måneder (62%

fullførte 12 mnd utvidet bruk):

• Signifikant flere kontaktlinseinduserte

endringer med balafilcon A

(SEALs, CLPC, infiltrater)

sammenlignet med de andre to

materialene

• Ingen signifikante forskjeller i VA,

tilpasning, overflatekarakteristikk,

okulære målinger (staining, limbal og

bulbær rødhet, og superior

konjunktivale papiller)

• Ingen signifikante forskjeller i

subjektive vurderinger

• Totalt best komfort: omtrent 50%

hadde ingen preferanse, litt flere

foretrakk comfilcon A enn balafilcon

A, veldig få flere foretrakk lotrafilcon

A fremfor comfilcon A (ikke statistisk

signifikant).

Konklusjoner:

• Comfilcon A presterte sammenlignbart

med lotrafilcon A og balafilcon A

• Insidensen av kontaktlinseinduserte

Stort engasjement under debatten. Fra venstre, professor Clayton Radke, professor Brien Holden og

Dr. Noel Brennan Foto: Elliott Franks

endringer var høyere for balafilcon A

enn for comfilcon A

• Studien fant ingen tendens til

infiltrater i superior kornea (som

tidligere studier har funnet)

• Comfilcon A virker som et lovende

alternativ, studien fortsetter og

resultatene etter to år vil forhåpentligvis

bli presentert på neste års

konferanse.

Debate:

How much oxygen is enough?

Dr. Noel Brennan, Professor Clayton

Radke and Professor Brien Holden

BCLA hadde hentet inn tre store personligheter

til å debattere rundt dette temaet.

Bakgrunnen var at det gjennom de siste

årene har vært mye diskusjoner mellom

forskere og leverandører på hvordan man

best kan beskrive oksygengjennomgangen

i en kontaktlinse. Hvordan vet man

egentlig hvor mye oksygen som kommer

gjennom dagens ”høye Dk-linser”?

Fra klinikerens side, er det Dk/t, oksygen

fluks eller EOP som er den beste metoden

for å beskrive oksygenleveransen?

Og hvor mye oksygen trenger egentlig

kornea for at man kan sove med linser

uten problemer?

Debatten ble ledet av Dr. Phillip Morgan

fra University of Manchester, og tre

av verdens ledende autoriteter på disse

problemstillingene var hentet inn: Dr.

Noel Brennan fra Brennan Associates,

Melbourne, Professor Brien Holden fra

Vision CRC, Sydney, og Professor Clayton

Radke fra University of Berkley, California.

Dr Noel Brennan startet med å si at

Dk er bra nok i alle silikon hydrogel linser.

SEALs og konjunktival rødhet er de

eneste ”komplikasjonene” hvor man kan

se en forskjell med forskjellige Dk-verdier

Optikeren 6/2006 37


– men disse komplikasjonene er jo ikke oksygenrelaterte.

Vi må også se på CO2-verdier, glukose, aerobe

og anaerobe prosesser i kornea. Hva gir ødem? Ødem

er det mest nyttige diagnostiske verktøy vi har for å

vurdere korneal oksygentilførsel, og Dk er den faktoren

vi har for å kontrollere tilførselen. Men ved en

Dk/t på rundt 90, kommer vi til loven om ”diminishing

returns”. Det vil si at forskjellene i faktisk oksygengjennomgang

blir mindre dess høyere vi kommer.

En annen ting å huske på er at Dk-verdier rundt 100

har en feilbarhet på ca 15%, det vil si at verdien kan

måles som både 85 og 115. Brennans konklusjon var

at når du kommer til et visst nummer så dreier det seg

egentlig om personlige preferanser og andre faktorer

enn Dk.

Professor Brien Holden var ikke helt enig i Brennans

betraktninger. Hvis alle andre faktorer er like,

så bør man velge linsen med høyest Dk! Høyere Dk

gir høyere EOP, det vil si oksygen fluks inn på kornea.

Kornea forbruker mer oksygen under stress. En

kontaktlinse vil gi økt behov for oksygen på kort sikt.

På lang sikt vil kornea minke sitt behov for oksygen

og du får redusert cellulær metabolisme. Et spørsmål

som har blitt stilt er hvorfor oksygenfluksen kan være

lik for to forskjellige Dk-linser? Holden sier her at lik

fluks med to linser er irrelevant for å forutse fysiologisk

tilfredsstillelse for kornea, altså partialtrykket

for oksygen under linsen. Beskjeden vi skulle ta med

hjem var:

1) Modellering er ikke en måling

2) Alle silikon hydrogel-linser gir ikke samme

oksygenmengder til kornea

3) Fluks kan være den samme i veldig forskjellige

tilfeller, og siden kliniske tegn på hypoksi

korrelerer med partialtrykket av oksygen under

linsen, har fluks liten verdi når det gjelder å

forutsi korneas helse

4) Dess høyere Dk/t, dess høyere partialtrykk av

oksygen under linsen

Professor Clayton Radke fokuserer sin forskning på

overflateprinsipper og materialer kombinert med teknologi

for fasegrenser. Han snakket litt om fuktighet

på silikon hydrogellinsene, elektrokinetikken i tårefilmen

og fysiologisk design. Han var enig med Brennan

i at når det kom til et visst nummer (Dk-verdier), så

var loven om ”diminishing returns” gjeldende, og

han visste oss også dette med utfyllende grafer. Han

hadde dessverre ingen store kliniske betraktninger å

komme med, kanskje naturlig da han ikke jobber i

praksis med kontaktlinsepasienter. Likevel var Radkes

konklusjon at han støttet Brennan i hans synspunkt

på at Dk er bra nok i alle silikon hydrogellinser

på markedet i dag.

Så hva skal vi tilpasse? Er det et spørsmål om EW

(extended wear)? Brennan svarer at vi skal tilpasse silikon

hydrogel, men det må vurderes; han liker også

godt dagbruk av linser. Brien Holden svarer på sin

egne autoritære måte: silikon hydrogel for dagbruk

selvsagt! Det er jo bare ”a matter of cost”?!

(Se for øvrig artikkel i forrige nr. av Optikeren: ”Kontaktlinsens

fremtid: Dk har stor betydning”)

38 Optikeren 6/2006


Nytt syn på saken hos ProVista

Årets etter hvert så tradisjonelle seminar hos Provista (www.provista.no) i Arendal, ble arrangert den siste torsdagen

og fredagen i august. Denne gangen med nytt fokus på seminaret og med åpning av nytt synssenter for bedriften.

Tekst og foto: Bjørn Nygård, Rådgiver – syn, NAV – Hjelpemiddelsentral, Sør-Trøndelag

ProVistas nye senter åpnes ved at snoren

klippes av Human Wares Europadirektør

portmidler osv. Det meste av tiden ble

likevel viet tilgjengelighet til nye medier,

delta i sosiale aktiviteter, tilgang til utdanning,

kultur og mulighetene de yngste

har til sosial integrering. Det er et paradoks

at sterkt svaksynte og blinde lytter

til musikk, mens de med normalt syn ser

den siste singelen til Beyancé. Samfunnet

bygger mer og mer på visualisering, mens

synshemmede kanskje er mer ensomme

enn noen gang... Det ble litt tid til å promotere

Norges Blindeforbunds bok ”Et

inkluderende samfunn”, hvor tilgjengelighet

blir belyst i form av anbefalinger i

forhold til den rent fysiske utformingen

av samfunnet. Denne finnes på forbundets

nettsider - www.blindeforbundet.no

– og er gratis nedlastbar.

Nye hjelpemidler

ProVista er etter hvert blitt en ledende

leverandør av tekniske hjelpemidler for

synshemmede og fra den tyske produsenten

Baum ble vi presentert for nye

tanker og muligheter til informasjon i

det offentlige rom. Dette omfatter blant

annet installering av programvare for forstørring

og kunstig tale, samt punktskrift

i digitale informasjonsenheter på museer,

tog- og bussterminaler osv. I tillegg har

de utviklet avanserte løsninger for fremstilling

av oversiktskart i relieff. Det er å

håpe at også andre fabrikanter etter hvert

vil bestrebe seg på å levere løsninger som

omfatter noe mer enn selve hjelpemidlet.

Vanskelig å være synshemmet

i arbeidslivet

At tilgangen til arbeidslivet ikke bare er

en dans på roser, fikk vi belyst gjennom

et prosjekt som er bekostet av Norges

Blindeforbunds Forskningsråd. Her har

seniorforsker Alf Reiar Berge fra Rehab

Nor fulgt en blind ungdom på veien ut

fra høyere utdanning og inn i arbeidslivet.

Ikke bare er det vanskelig å få arbeid,

men det viser seg også at samfunnets

ordninger med utlån av tekniske hjelpemidler,

transportstøtte osv antakelig er en

Tilgjengelighet var denne gangen grunntema

under seminaret – og da med en vid

tolking av ordet. Undertegnede hadde

æren av å åpne seminaret med tema ”Tilgjengelighet,

hva betyr det for synshemmede”.

Jeg hadde fått fritt spillerom og

benyttet anledningen til å dele noen tanker

omkring mulighetene synshemmede

har for tilgjengelighet i ordets snevreste

forstand; muligheter til å bevege seg i det

offentlige og private rom, benytte translike

stor barriere. Den aktuelle kandidaten

måtte blant annet vente bortimot to

år på å få tilgang til aktuelle hjelpemidler.

I løpet av en slik periode ville nok mange

både gitt opp – og antakelig mistet muligheten

til arbeid i den aktuelle bedriften.

Blindeforbundet har nå sørget for

at prosjektet er utvidet til å omfatte flere

kandidater og kanskje kan en gjennom

dette få et mer nyansert bilde av veien fra

høyere utdanning og inn i arbeidslivet.

Synshemmedes skolegang – et

forskningsprosjekt

Norges Blindeforbund satte sitt tydelige

preg på denne første dagen, som

ble avsluttet med en smakebit av nok et

forskningsprosjekt hvor nå pensjonerte

synspedagog Jens Dietrichson skal ta for

seg synshemmedes skolegang – med utgangspunkt

i de som har gått på skolene

og ikke sett fra lærernes side. Her fikk vi

flere smakebiter fra livet på internatskolene

– og mer vil komme når prosjektet

avsluttes etter 3 år.

ProVistas nye lokaler

Om kvelden skjedde nok det som Rolf

Lund og hans etter hvert 8 – 9 medarbeidere

hadde gledet seg mest til – nemlig

offisiell åpning av deres nye lokaler så å si

i strandkanten ved Tromøysund i Arendal.

Her har de totalrenovert et gammelt fabrikklokale

hvor det tidligere blant annet

har vært rekefabrikk. Med sprudlevann

i glassene og forventning i blikkene, ble

snoren høytidlig klippet til det som må

sies å være en nyvinning i synsrehabiliteringen

i Norge. Europadirektøren for det

New Zealand baserte firmaet HumanWare

var seremonimester og hadde godt lag

både med saksen og det verbale.

Foruten å huse kontorer og lager, er

det satt av store arealer både til visning

av produkter og til utprøving av hjelpemidler

i realistiske omgivelser. Noe som

bekrefter dreiningen av firmaets fokus, er

at en ikke lenger er ordinær brilleleverandør

– men på dette området konsentrer

40 Optikeren 6/2006


seg om spesialoptikk for svaksynte. (Eschenbachs sortiment

av brilleinnfatninger blir nå ivaretatt av Oxxo.) Dette vil gi en

spennende arbeidsdag for de ansatte og vil trolig også føre til at

synshemmede kan få gleden av profesjonell hjelp i synsrehabiliteringen.

Kvelden ble avsluttet med god mat og drikke til tonene fra

Arendal Big Band.

Muligheter for tilgjengelighet

til arbeidslivet

Dag to inneholdt også foredrag omkring synshemmedes muligheter

for tilgjengelighet til arbeidslivet. Arnar Bakken fra Senter

for Yrkesrettet Attføring (SYA) var representert med tanker

omkring synshemmede og teknologiske løsninger for å kunne

delta i arbeidslivet, mens Frode Røinaas ga oss et innblikk i et

pågående prosjektarbeid under den talende overskriften ”Blir

utfordringen å tilpasse tekniske løsninger til menneskers behov

likevel en missing link”. Også synspedagog Sverre Andreas

Holbye hadde fokus på teknologi og delte deretter en del tanker

omkring dette temaet.

I Sverige har de også tatt tak i synshemmedes muligheter i

arbeidslivet. Firmaet ICAP presenterte noen av sine vellykkede

løsninger med å gi målrettet opplæring i aktuelle verktøy, for så

å følge den enkelte inn i bedriften for å se til at dette fungerer i

praksis. Ved et samarbeid mellom offentlige og private aktører

sørger man videre for at alle ledd blir ivaretatt – også det med å

komme seg til og fra arbeidsplassen.

I tillegg til en omfattende utstilling med produkter fra Pro-

Vistas mange leverandører, fikk vi også demonstrasjon av HumanWares

nye digitale lesemaskiner og elektronoptikk.

To dager i Arendal, med innhold spesielt rettet mot oss som

arbeider for synshemmede, er etter hvert blitt en av de viktigste

arenaene for nye tanker og for å treffe kollegaer.

Jeg har allerede satt av siste torsdag og fredag i august

neste år.

Komplet brilleplejeserie

fra sterling polish

Company a/s

Danske Sterling Polish Company A/S tilbyder

effektive og pålidelige brilleplejeprodukter i et

tidløst design til optikerkæder og grossister

i hele Norden.

Vores Sterling Brillerens renseservietter og

Sterling Brillerens spray kan med fordel anvendes

på alle typer briller for et blankt og professionelt

resultat. Produkterne understøtter således salg

af briller og brilletilbehør på en unik og elegant

måde.

Brillerens renseserviet fås nu både i 30 stk. og ny

80 stk. æske. Flere forbrugere har fået øjnene op

for Sterling Brillerens, og anvender dem særdeles

hyppigt. Derfor oplever vi stor efterspørgsel på

storkøbspakken.

POLISH COMPANY A/S

sterling polish Company a/s

Nybrovej 95, DK-2820 Gentofte

Tlf. +45 45877044

Web: www.sterlingpolish.com

E-mail: salg@sterlingpolish.dk

Og så er snoren klippet, senteret åpnet og det er klart for omvisning.

Optikeren 6/2006 41


CooperVision:

Satser i Norden

Cooper Vision Nordic hadde tre budskap å komme med da Optikeren nylig besøkte deres europeiske hovedkontor i

Southampton i England: De fokuserer på linsetilpasseren, komfort er brukernes hellige gral og Biofinity er en ny og

bedre silikon hydrogellinse. Dessuten fikk vi selvsagt se produksjonen.

Tekst og foto: Inger

Harald Angström er direktør i CooperVision

Nordic. Her ved en av produksjonslokalene til

CooperVision i Southampton i England.

Fram til november 1999 var Christer

Skarsby distributør for Cooper Visions

produkter i Sverige og Norge. Da solgte

han sitt firma til nettopp Cooper Vision.

- Siden har utviklingen vært dramatisk

god, forteller han. I 2005 kjøpte Cooper

Vision opp firmaet Ocular Sciences. Nå er

Harald Angström direktør for Cooper Vision

Nordic, som ligger i Gøteborg og har

ansvaret for hele det nordiske markedet.

CooperVision er del av The Cooper

Companies Inc, som er USA-basert og

består av CooperVision og CooperSurgical.

Firmaet ble grunnlagt i 1991 og er

nå nummer en i verden når det gjelder

produksjon av toriske linser, og tredje

største leverandør av myke kontaktlinser.

Produksjonen foregår hovedsakelig

i Storbritannia, USA og Puerto Rico.

Det satses på forskning for i stadig større

grad å tilfredsstille kundenes ønske om

bedre komfort.

- Komfort er kontaktlinsenes

hellige gral!

CooperVisions europeiske markedssjef,

David Nygren, presenterte firmaets markedsfilosofi,

som i all hovedsak dreide

seg om å fokusere på kontaktlinsetilpasserne.

– Vår evne til å lykkes bygger på at

fagpersonene lykkes! sa han, og viste til

en markedsundersøkelse som nylig var

blitt gjennomført. Her svarte hele 61%

av kontaktlinsebrukerne at de brukte det

produktet som optikeren hadde anbefalt

dem.

- Markedene endrer seg, sa Nygren, - Det

kan enten konkurreres på pris eller på å

være annerledes. CooperVision tror på at

det er riktig å være annerledes, og de er

det ved å tilby flere fordeler.

Nygren fortalte at forbrukerne i første

rekke etterspør større komfort. De fleste

ønsker seg også tryggere linser som de

kan sove med dersom de måtte ønske

det, dvs alt fra en natt til 30 netter. Langt

de fleste sier at de lytter til tilpasserens

råd og informasjon om valg, bruk og stell

av linsene, selv om en del innrømmer at

det har sovet med linsene sine selv om

disse egentlig ikke var beregnet på det.

Jeg viser til at mange kontaktlinsefirmaer

markedsfører seg ut mot publikum

og spør om dette er noe som CooperVision

gjør. Svaret er et klinkende klart nei

fra Harald Angström. – Vi er opptatt av

å informere om våre produkter overfor

optikerne, sier han. – Det er optikerne

som er vår målgruppe. Det er de som

bestemmer hvilke produkter linsebrukerne

velger.

Nye produkter

Biofinity heter CooperVisions nye kontaktlinse

som vil bli introdusert på det

norske markedet i januar 2007. Dette er

en ny silikon hydrogellinse som er lagd

av et såkalt Aquaform-materiale. Det er

annerledes enn det vanlige silikon hydrogelmaterialet

ved at det inneholder

lange lenker av silikon, som binder seg til

vannholdige materialer. Dette gir en unik

kombinasjon på høy Dk (Dk/=160) og

høyt vanninnhold (48%). Linsa har vært

testet av kontaktlinsebrukere med godt

resultat. Biofinity er godkjent for utvidet

bruk (døgnbruk) i Europa og fører i henhold

til testingene til færre komplikasjoner

og bedre komfort sammenlignet med

andre linser for utvidet bruk. Den ble første

gang presentert på BCLA på forsommeren

i år, forteller Harald Angström.

Hovedmålgruppen er brukere som ønsker

en komfortabel linse å sove med.

CooperVision opererer med fire kategorier

linser: økonomi, standard, ”value

added” og ”premium”:

• Kategorien ”økonomi” inneholder

rimelige hydrogellinser til dagbruk,

(Frequency Family, Frequency XC og

42 Optikeren 6/2006


Frequency XCEL Toric). Prisen på

disse linsene ligger ca 10% lavere

enn standard.

• Kategorien ”standard” er en god

linse til dagbruk med god komfort

til en basispris (Frequency 1-Day,

Proclear, Proclear Toric og Proclear

Multifocal).

• Kateorien ”value added” er en linse

litt over gjennomsnittet til daglig

bruk. Den er lagd av silikon hydrogel

med høy oksygengjennomstrømning

(Proclear 1-Day - kommer i 2007,

Daily Wear Silicone Hydrogel -

kommer i 2008). Prisen ligger ca 10%

høyere enn standard.

• Kategorien ”premium” har linser som

gir god komfort både dag og natt,

beregnet på og tryggere døgnbruk.

Den er lagd av ”super silikon

hydrogel” (Biofinity – start 2007).

Prisen på disse linsene ligger ca 30%

over standardprisen.

Biofinity Toric som er planlagt å

komme på slutten av 2007, og

Biofinity Multifocal som er planlagt

å komme ved utgangen av 2008, er

lagt delvis i begge de øverste

kategoriene

Nye materialer gir nye

produksjonsutfordringer

Det er alltid spennende å se produksjon

av optiske produkter. Ingen som

ikke har sett det, kan forestille seg hvor

komplisert dette er og hvor mange arbeidsoperasjoner

som det er snakk om.

Det spesielt interessante med kontaktlinseproduksjonen

er å se hvordan maskiner

og teknikker ved nye linsematerialer

stadig får nye utfordringer. Med silikon

hydrogelmaterialet dukket det opp produksjonsproblemer

som man ikke hadde

opplevd før, problemer som måtte løses,

før man kunne komme videre med en effektiv

produksjon. For effektivitet er alfa

og omega. Kun ved å produsere et stort

volum på en effektiv måte kan prisene

holdes nede.

Men ikke bare linser skal produseres,

også forpakning, merkelapper og adresselapper

må produseres, og riktig lapp må

på riktig pakke. Et utrolig puslespill som,

så merkelig det enn kan synes i det som

for en utenforstående virker som et virvar

av linser, lapper og bokser, til syvende

og sist stemmer overens og kundene får

det de har bestilt. Alt går naturligvis på

data, men også det er en utfordring i seg

selv. Vi som ble vist rundt fikk se alle typer

produksjon, og ble mektig imponerte!

Før vi fikk gå inn i produksjonslokalene for kontaktlinser måtte vi iføres hvite frakker og overtrekk

over sko og hår. Dessuten måtte hendene desinfiseres. På bildet ser vi fra venstre tidligere distributør

av CooperVisions produkter i Norden, Christer Skarsby, europeisk markedsdirektør David

Nygren, CooperVision Southampton, og direktør Harald Angström, CooperVision Nordic.

Kontaktlinseproduksjonen er helautomatisert, og det er imponerende å studere robotenes strømlinjeformede

arbeid.

Optikeren 6/2006 43


Nye styremedlemmer

På siste generalforsamling ble det valgt inn fire nye styrerepresentanter til Synsinformasjon, to fra

leverandørleddet, to fra detaljistleddet. Vi har snakket med tre av disse og spurt om deres tanker rundt

det styrevervet som de har påtatt seg.

Tekst og foto: Inger

Terje Madsen

Administrerende direktør i Essilor, optiker

Terje Madsen (54), er antagelig den

som er best kjent av de fleste i bransjen.

Allerede på 1980- og 90-tallet satt han i to

perioder som styremedlem i Norges Optikerforbund,

foruten at han var viseformann

i en periode på slutten av 90-tallet.

Nå er han etter et langt opphold, tilbake

i organisasjonsarbeidet, og vi spør ham

hvorfor han igjen takket ja til å komme

inn i styret.

- Jeg er optiker, svarer Terje Madsen, - og

det skjer utrolig mye i bransjen. Synsinformasjon

er en viktig del av dette, og jeg

vil gjerne være med der hvor ting skjer!

- Faktisk meldte meg frivillig, da valgkomiteen

ringte og spurte om noen fra Essilor

kunne tenke seg et styreverv for en

periode. Jeg synes det er viktig å få førstehånds

kunnskap og det kan man kun

få ved å delta aktivt. Dessuten er det viktig

å se bransjen ut fra andre vinkler enn

den økonomiske; å se på oppgavene som

bransjen vår har i forhold til samfunnet

og forbrukerne. Det er disse oppgavene

som det må fokuseres på. Vi må passe på

at bransjen vår ikke blir som en kolonialhandel

– den skal være en fagbransje.

Derfor er Norges Optikerforbund og

Synsinformasjon så viktige organisasjoner,

og jeg vil få mine holdninger fra fagorganene,

sier Terje Madsen.

Anette C. Bakketeig

Anette C. Bakketeig er 25 år gammel. Hun

gikk ut fra Kongsberg 2004 og var høsten

2005 ferdig med master fra PCO. Til daglig

jobber hun som optiker og daglig leder

i Interoptik H. Bakketeig, Vaskerelven.

- Jeg er jo ganske fersk i faget enda, men

det inntrykk jeg har fått av NOF/ SI er at

det er en seriøs organisasjon som jobber

målrettet fremover for faget, sier hun.

- Jeg takket ja til styret fordi det er en interessant

og spennende oppgave, hvor

jeg kan lære mye og påvirke utviklingen

av faget. Jeg liker utfordringer, og er opptatt

av å følge utviklingen av faget. Jeg

synes det er spesielt viktig å få folk til å

se verdien og nytten med jobben vi som

optikere gjør.

Øyvind Krogh

Øyvind Krogh forteller at han er 5. generasjons

optiker i Krogh-familien. Han jobber

som optiker og daglig leder på Krogh

Optikk Ski. Sammen med sine foreldre

eier han Krogh Optikk-butikkene på Ski

og Ås, samt at han har eierandel i Krogh

Optikk Øyehelse AS (som blant annet

eier en del av Hansson Synsenter). Han

er etter eget utsagn, født rett etter ”Summer

of 69”, ferdigutdannet på Kongsberg

i 1994 og var i den første gjengen som tok

MSc i 1999. I tillegg til butikkdriften har

han mye å gjøre med den faglige utviklingen

til optikere og optikerassistenter i

Krogh Optikk.

Hva var ditt inntrykk av NOF/SI og deres

arbeid før du kom inn i styret?

- Jeg tror NOF/SI er et viktig forum for

optikere i Norge og for fagets fremtidige

utvikling, men jeg har hatt inntrykk av at

de var for lite synlige i media og at ikke

alle uttalelser (så sant de er blitt korrekt

gjengitt) alltid var like heldige for optikere.

Dessuten har ikke NOF/SI lykkes

godt nok med å befeste optikere som helsepersonell

(selv om jeg vet at de jobber

hardt for dette). Det har blitt tatt for mye

hensyn til at en del optikere ikke har klart

å følge med i timen....

Hvorfor takket du ja til et styreverv?

- Jeg takket ja til styreverv fordi jeg da får

mulighet til å påvirke fagets fremtid, samt

at det gir god innsikt i alt det som optikere

til daglig ikke kommer bort i, blant annet

myndighetskontakt, lover og regler.

Har du bestemte ting som du brenner for og

som du ønsker å jobbe for i styret?

- Jeg ønsker spesielt at vi får styrket vår

profesjon som helsepersonell, og at man

får sparket i gang alle de som nå henger

etter rent faglig. Optikere må opptre

som helsepersonell og ta betalt for den

jobben som gjøres. Dersom det oppstår

en konflikt mellom optikeres lovpålagte

undersøkelsesplikt og det kjedelederene

ønsker, må optikere være seg sitt personlige

ansvar bevisst og ivareta det.

Nils Andreas Hansen

Intervju med den siste nye tillitsvalgte,

administrerende direktør i Rodenstock

Norge, vil følge i neste nummer av

Optikeren.

Det nye styret i Synsinformasjon, bak fra v.

Bente Monica Aakre, Svein Tindlund (vara),

Olaug Skrøppa, Anne Jervell (vara),

Øyvind Krogh. Foran fra venstre, Hans Torvald

Haugo (nestleder), Bjørn Westerfjell (leder)

og Anette C. Bakketeig

44 Optikeren 6/2006


Konkrete nyheter som angår mange,

får oppslag i media

- vel å merke hvis avsenderen er nøytral!

NOF bruker nyhetsbyrået Newswire til å informere om saker av interesse for allmennheten. En samtale med

journalist Dag Øyvind Olsen i Newswire avslører at nyheten om plager ved arbeid foran dataskjermen fikk totalt

over 100 oppslag i norske medier. Dette er rekord for Newswire!

Tekst: Inger

Dag Øyvind Olsen forteller at Newswire

er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå, som

har som oppgave er å levere nyhetssaker

til norske medier. Sakene skrives, redigeres

og sendes ut av Newswires redaksjon.

Alle saker skal holde høy journalistisk

kvalitet, og være fullt ut etterrettelige.

Norges Optikerforbund har siden januar

2005 vært en av Newswires oppdragsgivere.

Hvordan sakene blir til

- Hver sak blir til i samspill mellom

Newswire og oppdragsgiveren, forteller

Olsen. - Journalisten står for research,

intervjuer og skriving. Saken blir så redigert

av redaktør eller vaktsjef, før den

til sist godkjennes av oppdragsgiver. Alle

saker distribueres til mediene per e-post,

og alle tekster og bilder er fritt tilgjengelige

fra Newswires nettsider. Alle tidligere

saker og bilder ligger lagret i en søkbar

database. En vanlig Newswire-sak blir

sendt til om lag 300 medier. Ved hjelp

av medieovervåkningsbyråene Observer

og Opoint måles kontinuerlig medienes

bruk av sakene.

Rekord

Men alle disse 300 mediene gjengir ikke alle

sakene som de får tilsendt?

- Nei, gjennomsnittlig blir hver artikkel

som Newswire sender ut, benyttet

av rundt 20 aviser, blader, radio- og

fjernsynskanaler. Men vi fikk ny rekord

på rundt 115 oppslag totalt da vi brakte

NOFs nyhet om at ”Dataskjermen plager

en halv million mennesker”. Denne

ble fanget opp av forskjellige medier over

hele landet, blant annet ble det dobbeltside

og forside i Aftenposten, samt innslag

på TV2 God Morgen Norge, NRK Dagsnytt

og P4 nyhetene.

Dag Øyvind Olsen forteller at Newswire

sender sine saker til hele landet og

til alle medier. Derfor får de også oppslag

over hele landet. Norges Optikerforbunds

nyhetssaker blir gjennomsnittlig gjengitt

av rundt 30-40 medier, noe som faktisk er

nesten dobbelt så mange som gjennomsnittet.

Hva kan dette skyldes? Vi har bestandig hørt

at briller og syn er lavinteresseområder.

- Jeg tror det er viktig å skille mellom saker

som er faglig begrunnet og saker som

omhandler mote og produkter. Men det

er også slik at informasjoner fra forbund

og interesseorganisasjoner får flere oppslag

enn kommersielle aktører. Derfor

er det viktig å ha et forbund, det vil si en

nøytral instans, som avsender for faglige

nyheter. Vi må heller ikke glemme at redaksjonell

omtale har større troverdighet

hos forbrukerne enn annonser.

Kriterier for store oppslag

Kan man si noe om hvorfor enkelte nyheter

får store oppslag, mens andre får liten respons?

- Saken bør være konkret, helst med tall

og gjerne estimat, svarer Dag Øyvind Olsen,

- det er mest interessant hvis nyheten

bygger på norsk forskning. Dessuten må

den fenge den som skal vurdere nyhetsoppslag

i de ulike mediene. Hvis vi tenker

på dataproblem-saken, er jeg sikker

på at en av grunnene til at så mange tok

den, var at folkene på desken kjente igjen

problemene fra sin egen hverdag! Hver

eneste dag får aviser, radio og TV inn en

rekke saker. Disse skal vurderes raskt, og

det er en utfordring for oss å unngå at

våre nyhetssaker kastes i søpla!

Dag Øyvind Olsen mener også at det

er en stor fordel for en nyhetssak hvis

den omhandler noe som angår flest mulig

personer, og hvis den forteller noe nytt

eller en endring, gjerne fra undersøkelser

eller forskning. Som for eksempel at en

halv million nordmenn har synsplager

foran dataskjermen! – Det som er bra

med syn, sier han, er at alle har et forhold

til det, alle føler at det angår dem! Likevel

er det vanskelig å få oppslag om eksempelvis

aldersrelatert makula degenerasjon

(AMD). Trafikk og bilkjøring er det stor

interesse for, så lenge man har noe nytt å

komme med.

Lager mediene sin egen vinkling, eller bruker

de det de får?

- Som oftest redigerer de stoffet noe ned,

men tar vanligvis det de får i utgangspunktet.

Siden lager noen en utfyllende

sak, for eksempel ved at de henvender

seg til en lokal optiker. Radiokanalene intervjuer

ofte selv kontaktpersonene som

er oppgitt i nyhetssaken fra oss.

Er det forskjell på hvilke medier som skriver

om hva?

- Jeg kan ikke se store forskjellen i de sakene

som vi har skrevet om for NOF, men

naturligvis ser vi at fagblader som Lastebileieren,

Transportforum, Trafikken og

skriver om trafikkspørsmål, mens andre

fagblader skriver om stoff som er spesielt

i deres gate.

Hvor får dere ideene til nyhetssakene fra?

- En gang per halvår har vi idémøter med

oppdragsgiverne våre. Når det gjelder

Norges Optikerforbund, betyr det møter

med Tone Garaas, Hans-Torvald Haugo

og Morten Sivertsen. Her popper det alltid

opp en rekke ideer. Det er ingen problem

å finne saker. Vanligvis sender vi ut

en nyhetssak hver måned. Det er viktig

å ha jevn tilstedeværelse, sier journalist

Dag Øyvind Olsen fra Newswire.

46 Optikeren 6/2006


Journalist Dag Øyvind Olsen fra Newswire skriver nyhetssaker for Norges Optikerforbund.

Tabell 1: Artikler

Tabell 2: Klipp etter medietypetype

Dato Artikkel Klipp

11.07.2006 Solfare i sommertrafikken 14

18.05.2006 Skjelere mobbes (FOTO) 12

09.05.2006 Gutter har dårlig fargesyn (FOTO) 12

21.03.2006 Fin, men farlig formørkelse (FOTO) 30

06.02.2006 Ulovlig å kjøre med ferdigbriller 42

30.01.2006 Norge på linsetoppen (FOTO) 18

03.01.2006 Bytter briller oftere 11

25.10.2005 Farlig høstmørke for eldre 28

18.10.2005 Søvn kan påvirke synet (FOTO) Lokal

11.10.2005 Blunk til PC-en! (FOTO) 39

21.09.2005 Ett av fem barn ser dårlig (FOTO) 24

27.06.2005 Mange laseropererte må bruke briller 12

23.05.2005 Forteller ikke om synskrav 13

15.03.2005 Gult lys for farlige solbriller (FOTO) 31

16.02.2005 Dataskjermen plager 500 000 (FOTO) 118

Medietype Klipp Prosent

Lokalavis 253 62.94 %

Internett 46 11.44 %

Regionsavis 29 7.21 %

Fagpresse 21 5.22 %

Tidsskrift 13 3.23 %

Riksavis 10 2.49 %

Riksradio 9 2.24 %

Ukeblad 7 1.74 %

Pressebyrå/Nyhetsbyrå 6 1.49 %

Riks-TV 4 1.00 %

Teksttv 2 0.50 %

Lokalradio 2 0.50 %

Tabell 2: Tabellen viser at langt de fleste

nyhetssakene gjengis av lokalaviser.

03.02.2005 Mangler kunnskap, blir blinde 9

Tabell 1: Nyhetssakene fra NOF gjennom de siste 18 månedene og antall ganger disse har blitt gjengitt i

ulike media.

Optikeren 6/2006 47


Minneord til Alf Opheim sr.

Kjære Alf. Kjære Senior.

Takk er eit for lite ord.

Tusen pasientar - tusen takk. Det forslår liksom ikkje det heller.

Dei mange tusen som gjennom din praksis har fått eit

betre liv er uendeleg takknemlege for den hjelp vi fekk

hjå deg, oftast etter at anna helsepersonell hadde gjeve

opp og sagt det vi ikkje ville høyra; det er ikkje meir å

gjera med augene dine – du må læra å leva med plagene

dine.

Ei slik melding kom aldri frå din munn. Du var ein fantastisk

optimist som hadde evna til å tenna håpeti alle

som møtte deg. Og det var ikkje falske forhåpningar

du gav oss, men reelle prognosar om korleis dine metodar

ville kunne redusera våre synsplager. Og som regel

heldt dei stikk. Me opplevde verkeleg å bli hjelpne.

Her er mange som gjennom din innsats fekk nytt livsmot

og auka livskvalitet, og som med di hjelp, kom seg

gjennom skulegang, fekk utdanning og er i arbeid dei

aldri ville ha meistra utan å ha auge som fungerer.

Dine pedagogiske evner gjorde at kvar einaste pasient

opplevde at dei var viktige for deg. Du brukte tid, og

du snakka eit språk vi alle forstod. At du alltid var kledd

i helsepersonellets kvite lagerfrakk når du var i arbeid,

skapte ikkje avstand – slik desse frakkane ofte gjer –

men vart snarare eit signal om seriøsitet og faglegheit.

Du brukte tid på å setja deg inn i kvar einskild pasient

sin situasjon, og la vekt på breitt samarbeid både med

legar – øyelegar – helsesystre – ppt og skule. Du leita

alltid etter heilskapen, og var aldri berre augespesialist.

Eg vart kjend med deg for snart 18 år sidan, og mi

oppleving av ein ærleg, engasjert, open og fagleg dyktig

optikar, kopla saman med kjensla av at du urettvist

vart oppfatta som kontroversiell og ”farleg”, gjorde at

eg ville finne meir ut av kva det var du gjorde som ingen

andre fekk til. Du fann korrigering for skeivstilte

auge der andre gav opp. Du dempa plager, fekk bokstavane

til å stå i ro på linja, du gav oss – eller gav oss

att – leseglede, og dermed lærelyst og livsmot.

Alt ditt arbeid var tufta på kunnskap og erfaring. Du

var den fremste blant likemenn i mange år, før du vart

den fremste. Når pasientane møtte øyelegane sine etter

å ha vore hjå deg, fortalde dei gjerne om kor fantastisk

det hadde vore å få hjelp. Svært mange øyelegar må ha

hatt vanskar med høyrsla, for dei greidde ikkje kopla

saman orda Opheim og fantastisk – alt dei høyrde var

Opheim og ”fanatisk”. For oss pasientar vart dette først

ein provokasjon og så eit problem, for optikaren som

kunne hjelpa vart diverre motarbeidd og baksnakka

av mange øyelegar. Difor starta vi i 1988 Pasient- og

foreldrelaget for samsynsvanskar.

Du hadde ein fagleg autoritet og ein posisjon som ein

av dei fremste innan optometri generelt og var rangert

som den fremste innan samsynskorrigering.

Du var beundra og respektert, ikkje berre av kollegaer

- men òg i vidare faglege kretsar. Sjølv om ikkje alle

ville stå offentleg fram med si anerkjenning, var du av

alle vurdert som ein einar. Du var ein pioner på mange

felt, og var tidleg ute med ny teknologi og nye metodar.

Alltid med pasienten sitt beste i sentrum. Men det har

sin pris å nå fram der andre har gitt opp, og det har vore

sterke grupper i arbeid for å få deg diskvalifisert eller

utestengt. I fagmiljøet vart du ein truande figur fordi

du sette faglege og metodiske spørsmålsteikn der det

tidlegare berre hadde vore eitt rett svar. Slikt vart det

bråk av.

Men du var ein uredd frontkjempar for pasientane sin

rett til sjølve å velja behandling, eller medverka til å

velja; informert samtykke. Bakgrunnen din frå det militære

og frå idretten gjorde at du var djerv nok til å seia

det etablerte auge-miljøet imot, og du hadde styrke til

å kjempa for pasientane sin rett til hjelp for å få augo

til å fungera optimalt. Vi som pasientar, opplevde at du

på våre vegne måtte kjempa på mange frontar. Mest

mot uvitenheit og fordommar, men også ærlege, faglege

kampar der ulike teoriar og praksis vart målt mot

einannan.

I tur og orden vart Helsetilstynet, Helsedepartementet,

Sosialdepartemenetet, Helsedirektoratet, ulike stortingskomitéar

og faglege organisasjonar inviterte til

Voss for med eigne auge og øyre å sjå og høyra kva du

48 Optikeren 6/2006


dreiv med. Men dei avslo. Dei sa dei ”visste tilstrekkeleg”,

og ville berre ”kjempa” pr post. Ikkje ansikt til

ansikt. Det gjorde sitt til at du dei siste åra brukte utruleg

mykje tid og krefter på å forklara og argumentera

overfor myndigheiter som eigentleg ikkje ville høyra.

Prestisjen var komen for langt. Viljen til å innrømma

feil frå sentralt fagleg og byråkratisk hald er utruleg

liten. Ikkje ein gong initiativa til ei gruppe stortingsrepresentantar

greidde å få byråkratane til å møta deg

på di heimebane – slik at dei sjølve kunne oppleva kva

du eigentleg jobba med. Du var sett på som ein frykta

debattant, tung i argumentasjon og presis i formuleringane,

difor var det nok tryggast å unngå å møte deg på

di heimebane, i ”løvens hule”.

Du og din tidlegare næraste samarbeidspartnar, professor

Ivar Lie, gjennomførte mange studiar og prosjekt

der resultata var oppsiktsvekkjande gode. Så gode at

dei trua den etablerte praksis og behandling, og dermed

på underleg vis møtte uventa fagleg motstand. Du vart

stadig overraska over at ny kunnskap og dokumentasjon

ikkje fekk meir positiv merksemd. Kanskje var du

litt naiv òg, som hadde slik uendeleg tru på at mennesket

er eit vesen som stadig søkjer kunnskap og har

vilje til å retta opp det som er feil. Mange ville tvert

i mot forsvara seg – og avsto frå sjansen til å læra av

dine røynsler. Du gav likevel aldri opp vona om å få til

breitt samarbeid med øyelegane.

Det siste store faglege hjartebarnet ditt var det statleg

støtta Strabismeprosjektet, som til fulle viste at operasjonsresultata

ved skjeleoperasjonar radikalt kan betrast,

om ein tek i bruk forbehandling og klargjer for

operasjonen etter fullkorreksjonsprinsippet. At resultata

frå dette prosjektet i ettertid først vart benekta og så

forfalska, var eit tungt slag både for deg og professor.

Lie, men også for pasientane.

Du var med på å starte den internasjonale foreininga

for fullkorreksjon IVBV, som har hovedsete i Tyskland/Sveits.

Dette er ein organisasjon etter ditt hjarte,

med vekt på samarbeid og tverrfaglegheit, der både optikarar,

optometristar og øyelegar jobbar for å utvikle

metodikk som skal gje enno sikrare behandling av stillings-

og brytningsfeil.

I 1995 feira du 75-årsdagen din på Hovden, på eit stort

seminar om samsynsvanskar og strabismebehandling,

der det møtte fram ei lang rekkje av landets fremste optikarar,

øyelegar, psykologar, pedagogar og politikarar.

Ein av dei leiande øyelegane kom med eit kompliment

som var lett å hugsa. Han sa: ”Det er bare ett problem

med deg, Opheim, du er altfor dyktig.”

Seminaret konkluderte med gjensidige invitasjonar om

tverrfagleg samarbeid og politiske pålegg om å samla

kreftene og arbeida til pasientens beste.

Frå din eigen fagorganisasjon har vi fleire gonger

munnleg fått stadfesta det vi alltid har visst; du var ein

einar – ein pionèr – ein føregangsmann. Det var berre

så vanskeleg for dei offisielt å ta stilling for deg, når du

til stadigheit var i strid med andre som dei også måtte

ha eit godt forhold til.

Det vi som pasientar opplevde med deg var at det alltid

var pasienten som var i sentrum. Vi opplevde oss som

verdas viktigaste personar i møte med deg. Vi opplevde

å bli smitta av din optimisme, ditt mot og din styrke.

Vi fekk att trua på oss sjølve.

All den omsorg som du har vist overfor dine pasientar,

all den tid du har brukt for å hjelpa må ha kosta ein del

for familien din. At kontoret ditt låg i etasjen under

kjøkkenet, gjorde nok at du ikkje heilt greidde å skilja

arbeid og fritid. Det var alltid eit kasus som du måtte

grubla litt ekstra over eller ein rapport som måtte gjerast

ferdig. Ein telefon til ein kollega for å diskutera

eit vanskeleg tilfelle. Ei fagleg ”nøtt” som kravde ytterlegare

studiar. Fagtidsskrift måtte lesast, faglege artiklar

skulle skrivast. Kontakten med det internasjonale

fagmiljøet i IVBV krov sitt.

Sjølv på hytta ved Hamlagrø sat du med mobiltelefon

og papir og grubla på kva som ville gje optimale resultat

for pasientane.

Pasientane veit at alt dette har vore ei stor utfordring

for familien. Samstundes veit eg – etter å ha kjent deg

i 18 år – at det ikkje kunne vera annleis heller. Familien

din gav deg handlingsrom til det dei òg visste var

avgjerande for di eiga helse; å få arbeida, å få hjelpa

andre. Heilt til det siste.

For pensjonist rakk du aldri å bli. Til det var det for

mange som kom til Voss for å få hjelp. Som hadde

høyrt om ”optikaren på Voss”. Og du hadde alltid plass

til ein til….

Eg vil difor takka Inger, Eva og Alf jr. for at dei greidde

å dela deg med så mange. Utan deira store hjarte, tolmod

og oppofrande støtte ville det vore langt færre som

i dag kunne takka deg for hjelpa til å meistre livet.

Eg lyser fred over ditt minne.

For Pasient- og foreldrelaget for samsynsvanskar

Thor Erling Larsen

Igjen skulle fagre ord bli undergravne av prestisje og

profesjonsstrid – til pasientane si – og di – fortviling.

Eg trur at dine motstandarar innsåg at du hadde avslørt

dei – at du var den einaste som hadde greidd det – og at

dei no måtte vinna tid for å få deg til å teia.

Optikeren 6/2006 49


NYTT FRA NOF

Kort og godt, nytt og nyttig fra NOF og SI

Vision 2020 – The Right to Sight

Etter initiativ fra Norges Optikerforbund

er det nå etablert en nasjonal komité for

Vision 2020. Denne består av Norsk Oftalmologisk

Forening, Norges Blindeforbund,

Norske Syns- og Mobilitetspedagogers

Forening, Norsk Glaukomforening

og Norges Optikerforbund. Komiteen

har som formål å støtte opp under norsk

helsetjenestes arbeid med forebyggende

tiltak, medisinsk behandling og rehabilitering

av synshemmede. Helse- og omsorgsdepartementet

har i brev til foreningene

rost tiltaket og uttrykker ønske om

en god dialog med komiteen.

Verdens synsdag 12. oktober

Aksjonen ”Gi en synsprøve” ble gjennomført

12. oktober. I skrivende stund

kjenner vi ikke til hvordan det har gått,

men vanligvis er norske optikere flinke til

å sende inn et beløp som de har fått for å

utføre en synsprøve. Derigjennom bidrar

de til synshjelp i fattige land.

Styremøte med sykehusomvisning

13. september avholdt NOF og SI sine

styremøter på Elverum og fikk samtidig

en omvisning på øyeavdelingen av

avdelingsleder og optiker Jan-Erik Arnestad.

Noen gode råd til styret om hvilke

oppgaver som bør fokuseres fulgte også

med.

Bildetekst: Det var tydelig at styret satte pris

på Jan-Erik Arnestads informasjon og gode

råd. Fra v. Jan-Erik Arnestad, Bjørn Westerfjell,

Annette C. Bakketeig og Øyvind Krogh

www.optikerne.no

NOF har nye og mer strømlinjeformede

hjemmesider. Her skal det være lettere å

finne frem, men primus motor for prosjektet,

Per-Kristian Knudsen, er fortsatt

ikke helt fornøyd og arbeider med

forbedringer. To ting er likevel iøyenfallende:

En synsprøvetavle og Optikerens

forside. Synsprøvetavla er et søkeverktøy

for videre lenker. Klikker du på D får du

eksempelvis opp Danmarks Optikerforening

med lenke til deres hjemmeside. Og

klikker du på Optikerens forside kommer

du automatisk inn på Optikerens egen

hjemmeside med blant annet utskriftsvennlige

artikler fra bladet.

Medlemskap Synsinformasjon

Medlemmer Norske Optikkleverandørers

Forening (NOLF) kan etter vedtak på siste

generalforsamling nå bli medlemmer i

Synsinformasjon, og tre store leverandører

har allerede meldt seg inn.

Studenter på HiBu

Et 70-talls nye optometristudenter har

startet på Avdeling for optometri og synsvitenskap

denne høsten. Generalsekretær

Tone Garaas og nestleder Hans Torvald

Haugo har møtt dem og informert

om organisasjonene. Mange har allerede

meldt seg inn.

Utlysning frie foredrag Landsmøtet

Planleggingen av Nordisk konferanse

for kontaktlinser og fremre segment er i

full gang! Halve lørdagen vil bli viet frie

foredrag, det vil si 20 minutters foredrag

eller eventuelt 40 minutter workshop. Etterutdanningsleder

Gro Horgen Vikesdal

etterlyser foredragsholdere til denne

seksjonen, og alle er velkomne, ferske

som erfarne. Under frie foredrag er utgangspunktet

at foredragsholderen selv

bestemmer innhold. Den eneste føringen

er at innholdet skal ha en viss relevans

til årets tema, som er ”kontaktlinser og

fremre segment”.

Kontakt: Gro Horgen Vikesdal, tlf 23 35

54 57 eller epost: gro@optikerforbund.no

Utlysning postere landsmøtet

Planleggingen av Nordisk konferanse for

kontaktlinser og fremre segment er i full

gang! Lørdag vil det bli en stor poster-

utstilling for studentprosjekt, caser eller

andre relevante prosjekter. Postermaler

fås i sekretariatet hvis ønskelig. Etterutdanningsleder

Gro Horgen Vikesdal etterlyser

bidragsytere og påpeker at alle er

velkomne, ferske som erfarne. Utgangspunktet

er at foredragsholderen selv bestemmer

posterens innhold.

Ta snarest kontakt med: Gro Horgen Vikesdal,

tlf 23 35 54 57 eller epost: gro@

optikerforbund.no

Utdrag fra Statsbudsjettet 2007

Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene

mv., Post 73

Budsjettforslag og nye tiltak for 2007

Det foreslås bevilget 97 mill. kroner for

2007.

Det vises til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der

det ble informert om at departementet

har til vurdering flere henvendelser fra

ulike personellgrupper om utvidede rettigheter,

blant annet henvisningsadgang

og rett til å dokumentere arbeidsuførhet

(sykmelde) for psykologer, og adgang

til å henvise til legespesialist for optiker

og tannlege. Forslag angående optikere

og tannleger og forslag til prøveordning

med henvisningsadgang og adgang til å

sykmelde for psykologer er til vurdering i

Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids-

og inkluderingsdepartementet

Tone Garaas har blitt informert om at

høringen skal gå ut i god tid før jul.

Juridisk rådgivning til NOFs

medlemmer

Advokat Siv Bjørklid gir enkel kostnadsfri

konsultasjon til medlemmer. Ring 22 40

36 40 eller send epost til:

tnodelan@online.no

NOFs sekretariat

Telefon 23 35 54 50 mellom kl 09.15 og

15.00 mandag – fredag.

Direkte innvalg:

Tone: 23 35 54 55

Berit: 23 35 54 51

Gro: 23 35 54 57

Inger: 23 35 54 54

Per Thore, regnskap: 948 22 550

50 Optikeren 6/2006


WWW.OPTIKERNE.NO

Noen av oppslagene fra NOFs nettsider i oktober

Gå inn på www.optikerne.no og klikk deg videre på lenken

11. oktober: Oversiktsartikkel

om testing og diagnostisering av

pupilledefekter

”When confronted by a pupillary abnormality,

the practitioner must combine an

understanding of pupillary reflexes with a

systematic approach to pupil examination

in order to differentiate sight threatening

from non-sight threatening eye disease.

Knowledge of the anatomy of the visual

pathways is essential in distinguishing

between ocular and non-ocular causes of

visual field defects.” Les nylig oversiktsartikkel

om testing og diagnostisering av

pupilledefekter i Optometry Today - Differentiating

sight threatening from nonsight

threatening eye disease - pupillary

abnormalities and the brain

10. oktober: Oppslag om AMD

i Expressen

”Mer än 300 000 svenskar är drabbade av

ögonsjukdomen AMD.

Tusentals riskerar förstörd syn - helt i

onödan. - Många kommer till oss läkare

för sent eftersom de inte känner igen

symtomen, säger ögonläkaren Urban

Eriksson.” Les gårsdagens oppslag i den

svenske riksavisen Expressen - Suddig

syn tecken på dold ögonsjukdom. (Obs!

Hyperlinker til flere oppslag om samme

tema fra artikkelen).

10. oktober: Optikermangel i Sverige?

”Optiker är ett bristyrke i Sverige. Minst

500 till behövs enligt Optikerförbundet.

Häromdagen öppnade optikern Divna

Marega butik mitt i Lund. Efter elva år

i Sverige är det en dröm som går i uppfyllelse.”

Les nylig oppslag på nettstedet

Sydsvenskan.se - Drömmen blev verklighet

efter 11 år i Sverige.

9. oktober: Kjendismodell med

avlastningsbriller?

”Litt langsynt og litt skjeve hornhinner.

Det blir nok en del brillebruk på Kathrine

Sørland fremover. Helt i orden synes den

motebevisste kjendismodellen: - Briller er

jo blitt kult!”. Les nylig oppslag på nettstedet

Klikk.no - Brillefin kjendismodell.

9. oktober: Kamp om legatkroner også

fra optometristudenter

”Søkere til utdannelseslegater må skjerpe

innsatsen. Pengebunken er mindre. Konkurransen

hardere.” Les nylig oppslag

i Aftenpostens forbruker.no - Tøffere

kamp om legatkronene - hvor optometri

og prosjekt i u-land er trukket fram som

et eksempel.

4. oktober: Moods of Norway

lanserer briller

”Vi er veldig glade i fargar og mønster.

Slik som kleda våre er brillene inndelte

i tre kategoriar, street, casual og cocktail.

Vi brukar litt av dei same elementa som i

kleskolleksjonane våre, slik som traktorar

og rosemåling og sterke fargar.” sier Simen

Staalnacke. Les mer på NRK Sogn

og Fjordane.

Kunnskapstest for optikere med

”annen særskilt kompetanse”

- for siste gang?

Innsliping av

brilleglass utføres

Optikere med ”annen særskilt kompetanse”

(gruppe 4) som vurderer å skaffe seg rekvireringsrett

til utvalgte diagnostiske medikamenter

kan oppnå denne kompetansen ved å bestå en

kunnskapstest. HiBu har allerede tilbudt en slik test

og utlyser nå to nye prøvedatoer. Med all sannsynlighet

blir dette de siste prøvedatoene som tilbys.

Påmeldingsfrist for prøven 18. desember er

20. november 2006.

Informasjon om Norges Optikerforbunds inndeling

i ulike ”grupper” optikere finnes via deres nettsider

om Optikeres rett til å rekvirere diagnostiske

medikamenter.

For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at

kandidater som ønsker å melde seg opp til prøven

først må ha søkt om ”dråperettigheter” via Norges

Optikerforbund, og her ha blitt klarert for

”gruppe 4”.

Se http://www.hibu.no/AFOS/ for mer informasjon.

Spesialist på innsliping av garnityr- og nylonbriller,

men tar imot alle typer innslipingsoppdrag.

Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.

Rask og god service.

Petter Halvorsen innslipningsservice

Postboks 214, 2021 Skedsmokorset

Tlf.: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51

E-post: petterhalvorsen@online.no

Besøk min hjemmeside på: http://www.peha.no

Optikeren 6/2006 51


LITT OM MANGT

Fra vår lille og den store verden

Synsprogram for barn i Sør-Afrika

The International Centre for Eyecare

Education (ICEE) har nettopp mottatt

300.000 US dollar fra et amerikansk fond

for å synsteste og behandle barn i Sør-Afrika.

En studie fra 2003 viser at bare 20%

av barn i alderen 5-15 år i Durban som

trengte brille, hadde dette. Helsetjenesten

er fokusert rundt byene og er ofte begrenset

til privat sektor. ICEE-programmet

vil i første rekke konsentrere seg om

to av provinsene, Gauteng og KwaZulu-

Natal, men sikter på å utvide prosjektet til

hele landet etter hvert.

Kilde: www.visioncrc.org

Myopistudien i Australia

”Vi har funnet at en enegget tvilling har

80% sjanse for å utvikle myopi hvis tvillingbroren

eller -søsteren er myop. Sjansen

er 40% hvis tvillingene ikke er eneggede.”

sier forskeren Mohamed Dirani.

Hele 1200 tvillinger er med i studien,

og dataene skal også brukes for genetiske

analyser. Man håper å finne hvilket

gen eller hvilke gener som er ansvarlige

for myopi-utviklingen. I Australia er en

av fem personer myop, men andelen er

økende verden over. I Singapore har en

serie studier vist en økning i myopi for

menn i alderen 15-24 på fra 26% i slutten

av 1970-årene til 83% i slutten av 90-

årene.

Kilde: www.visioncrc.org

Johnson & Johnson Vision

Care Institute

Johnson & Johnson åpnet i mars i år sitt

første Vision Care Institute i Europa, nærmere

bestemt i Praha i Tsjekkia. Her kan

øyespesialister fra hele Europa lære det

siste om kontaktlinser, skriver Johnson

& Johnson i en pressemelding. Et annet

viktig emne er hvordan man skal skape

gode relasjoner til pasientene. Kurs vil bli

holdt på deltakernes morsmål.

Kilde: Pressemelding fra

mira.karlsson@edelmanufo.com

Ny behandling mot AMD

Aldersrelatert makuladegenerasjon

(AMD) er den viktigste årsaken til blindhet

og svaksynthet i i-land. Nå er det

imidlertid utviklet et nytt legemiddel,

macugen, som ved å sprøytes inn i øyet

hver sjette uke i minst to år, kan bremse

opp sykdommen. Den nye behandlingen,

som hjelper mot våt AMD hemmer blodgjennomstrømningen,

forteller Anders

Kvanta, øyelege og dosent ved St. Eriks

øyesykehus i Stockholm.

Kilde: www.mozon.no

Hvorfor kolliderer vi?

En amerikansk undersøkelse har fulgt

100 kjøretøyer i ett års tid (ca. to millioner

kjørte miles) med kameraer montert i

bilen. Den fant at åtte av 10 bilkollisjoner

involverer sjåfører som er trøtte, snakker

i mobiltelefon, legger makeup, lakker

negler, leser aviser eller på annen måte

er uoppmerksomme i trafikken. Omtrent

20% av kollisjonene skyldes trøtthet,

mens uoppmerksomhet på grunn av

mobiltelefon var mest typisk distraksjon.

Dessverre inneholdt studien ikke noe om

synets beskaffenhet, som jo nettopp kan

være en årsak til anstrengelse og derav

følgende trøtthet.

Kilde: www.vg.no

Sår heles bedre ved elektrisk strøm

Skader i øyets hornhinne heles bedre når

elektrisk strøm tilføres. Dette har et forskerteam

fra fire forskjellige land (England,

Østerrike, Japan og USA) funnet ut.

Ved hjelp av strømimpulser (fra 100-200

millivolt per kubikkmillimeter) kan de

kontrollere cellenes bevegelser og dermed

også påvirke på hvilken måte og hvor fort

sårene ble helet. Med denne metoden,

som foreløpig bare har blitt testet ut på

dyr, håper forskerne å kunne utvikle nye

behandlingsmetoder for kroniske sår og

andre skader hos mennesker. De vil nå

se om metoden kan brukes i forbindelse

med blant annet øyeskader.

Kilde: www.spiegel.de

Blinde og svaksynte misoppfattes

som fulle

Det er en myte at vi er kommet langt i

å skape et samfunn med full tilgang for

alle, slår Romerikes Blad fast. De viser til

flere tilfeller der svaksynte har hatt ubehagelige

opplevelser. Verst var det for en

mann fra Nannestad som ble kastet ut av

butikken hvor han skulle kjøpe øl. Betjeningen

trodde han var full. Likeledes ble

en trafikkskadd og svaksynt mann kastet

ut av en restaurant i Lillestrøm. Han

oppførte seg ikke helt som andre og ble

mistolket som beruset. Blindeforbundet

uttaler til avisen at det ofte rapporteres

om lignende episoder.

Kilde: www.rb.no

Viktig å tro på egen mestring

Universitetet i Stavanger har gjort en

studie som viser at tro på egen mestring

hjelper elever med alvorlig grad av dysleksi.

65 elever fra tolv fylker var med i

studien, som ble ledet av universitetslektor

Anne-Brit Andreassen og professor

Ann-Mari Knivsberg. – Hver gang elevene

med alvorlig grad av dysleksi opplever

mestring, stiger troen på at de faktisk kan

lære seg å lese og skrive, sier Andreassen.

Hele to tredjedeler av elevene meldte om

52 Optikeren 6/2006


LITT OM MANGT

framgang, men det trengs gjentatte opplevelser

av mestring og støtte fra både

foreldre, skole og PPT.

Kilde: www.forskning.no

Uv-stråler og grå stær

En forskergruppe ved Det medisinske fakultetet

ved NTNU har tatt i bruk magnetisk

resonans (MR)-undersøkelser i

forskning på grå stær. Dette er en ny undersøkelsesmetode,

som allerede har gitt

ny kunnskap om UV-stråling og utvikling

av grå stær. – Vi har oppdaget at det foregår

en reparasjonsprosess etter at øyet

har vært utsatt for UV B-stråling. Men

hvis øyet utsettes for sterkt sollys over

lengre tid, vil skaden likevel bli uopprettelig,

og resultatet kan bli grå stær, sier

Anna Midelfart, som er leder for forskergruppen.

I kombinasjon med enkelte

medikamenter kan skadevirkningene av

UV-stråler forsterkes. Forskningen viser

også at UV-stråling gjør større skader etter

øyebehandling med steroider. For disse

pasientene er det ekstra viktig å bruke

solbriller.

Kilde: www.forskning.no

Umulig å håndheve offsideregelen

i fotball

Ifølge en artikkel av den spanske legen

Francisco Belda Maruenda i Britisk Medical

Journal, er det umulig å håndheve offsideregelen

i fotball. Våre øyne klarer ikke

å behandle all den informasjonen vi trenger

for å bedømme offside riktig. Dommeren

må ha oversikt over minst fem

objekters bevegelser – to angripere, to

forsvarere og ballen. Området som offsiden

kan skje innenfor er en hel banehalvdel,

det vil si minst 3200 kvadratmeter. I

tillegg kommer at øynene må beveges,

noe som krever noen millisekunder hver

gang, likeledes tar fokuseringen fra avstand

til nært og vice versa tid. Derfor vil

dommer og linjemenn alltid være på etterskudd,

mener Maruenda.

Kilde: www.forskning.no

Russere på besøk

Evenes kurs og treningssenter for blinde

og svaksynte har denne sommeren hatt

besøk av tre russere som deltok på kurs

for å lære mer om hvordan trening og

rehabilitering foregår i Norge. Parallelt

var tre norske i Murmansk for å lære

hvordan den russiske treningen foregår.

På senteret i Evenes gjennomføres blant

annet kurset ”positiv fritid”, hvor blinde

og svaksynte lærer å padle kajakk, å rappellere,

å klatre i fjell, å skyte med luftgevær

ved bruk av et lydsikte og å spille

bordtennis med ball med lyd.

Kilde: www.fremover.no

Mange har leseproblemer

Hele 30 prosent av den norske befolkningen,

det vil si en million nordmenn,

får ikke med seg innholdet i en vanlig

tekst som denne. Det dreier seg om en

lite homogen gruppe: Leseuvante, minoritetsspråklige,

personer med dysleksi,

ADHD, afasi etc. Det finnes lite tilrettelagt

litteratur for denne gruppen, men de

siste tre årene har ”Leser søker bok” gitt

ut til sammen 45 boktitler. Men alle kan

heller ikke lese tilrettelagte bøker. Mange

eldre mennesker har mistet synet eller

sliter med hukommelsen, og de fleste utviklingshemmede

er avhengig av å bli lest

høyt for.

Kilde: www.aftenposten.no/meninger/debatt

v/Anne Mari Godal, daglig leder i Leser søker

bok

Skiskytterjentene får synstrening

Gro Marit Istad Kristiansen og de andre

skiskytterjentene vil bli mer treffsikre.

Derfor trener de opp øyet hos optiker

Morten Dalen på Hønefoss, som tidligere

har hatt suksess med trening av herrelandslagets

Frode Andresen. – Ved øyetrening

kan de holde konsentrasjonen oppe

uansett hvor sliten de er, sier Dalen.

Nå gjenstår det å se om dette gir seg utslag

i resultater utover vinteren.

Kilde: www.adressa.no

Godkjenning av ECOO diplom

I Storbritannia har optikernes autorisasjonsmyndighet,

General Optical Council

(GOC), gitt foreløpig og delvis godkjenning

til ECOOs Europeisk diplom i optometri.

Full godkjenning kunne ikke gis

blant annet fordi britiske myndigheter

forlanger en kontrollert praksisperiode på

ett år for å få godkjenning. ECOO diskuterer

nå med GOC hvordan dette kan løses

for studenter som innehar Europeisk

diplom. ECOO arbeider for at diplomet

skal bli godkjent av autorisasjonsmyndighetene

også i de andre EØS-landene.

Optikeren 6/2006 53


BRANSJENYTT

CARL ZEISS VISION LANSERER

POLAROID RX I NORDEN

Etter Carl Zeiss Visions kjøp av Optoteam

i Sverige, kan optikere i Norge nå nyte

godt av et tettere samarbeid, og et vesentlig

bredere produktspekter. Optoteam

har i flere år samarbeidet med Polaroid,

og er eksklusiv produsent av Polaroid

RX glass på det nordiske markedet, fra

sitt sliperi i Trelleborg. Polaroid er en merkevare

som er velkjent hos sluttbrukerne,

og nå lanseres de ekte Polaroid rx glass

i Norge, gjennom Carl Zeiss Vision.

Solbrilleglass med styrke er et underutviklet

segment, med stort potensial for

mersalg i enhver optikerforretning. Markedsundersøkelser

utført på det nordiske

markedet viser klart at forbrukerne har en

sterk tillit til merket Polaroid, og til produktets

egenskaper og fordeler. Kundene

8 uteksaminert fra Optometric

Extension Program Foundation - OEPF

8nde til 10nde september var siste helg i

en lang rekke. Til sammen 210 timer har

deltagerne sittet og hørt på de vise ordene

til Dr Paul Harris, over 10 helger. Kurset

er villig til å betale mer for å få originale

Polaroid glass.

”Med høyt fokus på kvalitet, service

og leveringssikkerhet har Optoteam vist

stor økning i salget av Polaroid Rx, og

med nye salgskanaler i Norge ( Carl Zeiss

Vision Norge AS ), er det gledelig å kunne

utvide ekslusivavtalen på Polaroid RX

glass, til også å inkludere disse landene.”

sier Polariods nordiske direktør Ralph

Dahlin fra hovedkontoret i Stockholm.

Produktsortiment og ytterligere informasjon

vil bli sendt ut innen kort

tid. Eventuelle spørsmål kan rettes til

Salgssjef Tone Kristensen, Carl Zeiss

Vision Norge, tlf 22 30 92 15, e-post:

tone.kristensen@vision.zeiss.com

har foregått i København i Danmark. Det

var et krevende kurs, men inspirerende

og lærerikt.

Carl Zeiss Vision

nytt

Laila Sande er fra 1. september 2006 ansatt

som salgskonsulent hos Carl Zeiss

Vision. Hun vil fortrinnsvis befinne seg

hos kunder i den sørvestlige delen av

Norge. Laila er 35 år, kommer fra Sande

i Sunnfjord og er i dag bosatt i Oslo Hun

har jobbet innenfor optisk bransje i 7 år i

butikkleddet og heldigvis ønsket hun nå

å jobbe på leverandørleddet. Vi ønsker

Laila velkommen til oss og lykke til videre

i jobben.

Salgssjef Tone Kristensen,

Carl Zeiss Vision AS

Norges Blindeforbund

arrangerer

synsdag

Norges Blindeforbund har i august og

september arrangert synsdager forskjellige

steder i Norge. Avdeling for optometri

og synsvitenskap hadde i forkant

kontaktet en del optikere og disse stilte

opp. I tillegg var det gjort tilgjengelig en

del utstyr.

På slike arrangement får optikere fremmet

sin posisjon som første kontakt for

bedre syn.

De deltagende var (fra venstre i bildet): Rune Bjerke, Klaus A Sjøhaug, Mads Söderman, Audun

Stensø, foredragsholder Paul Harris, Letizia Ficco, Bengt Nordberg, Terje Huslænde og Lars Angaard

Stor stemning på Blindeforbundets synsdag på

Rådhusplassen i Oslo.

54 Optikeren 6/2006


Air Optix Toric

Rundt-bordet-diskusjon og meningsutvekslinger med Ciba Vision

Tekst og foto: optiker Johannes Staberg

BRANSJENYTT

En trykkende varm dag i begynnelsen i

august hadde Ciba Vision invitert 13 kontaktlinse-tilpassere

fra de fire nordiske

markedene til Kungsbacka, rett sør for

Göteborg. Ty det var ikke rom for dem i

Göteborg… der var det nemlig friidretts-

EM!

Men den glade forsamlingen ble etter

diskusjonsøvelsen invitert til ”Nya Ullevi”,

og fikk denne spennende kvelden

bevitne en nordisk tvekamp i spyd (nordmenn

ville vel kalle det utklassing), og en

nervepirrende finale i høydesprang for

menn, rett foran øynene våre. Men dette

var altså ETTER øvelsen som undertegnede

skal formidle ifra i et lite sammendrag!

Som altså ikke er en idrettsøvelse,

men en øvelse i engelsk, slik at våre finske

venner skulle forstå og kunne gjøre

seg forstått.

Ciba Vision Nordic sin VD Mattias

Hedén innledet med en kort presentasjon,

før Ulrik Bengtsson overtok. O2Optix

Toric (eller Air Optix Toric, som den vil

hete) er en ny torisk design av et kjent

materiale og Ciba Visions første toriske

Silikon hydrogellinse. Den har vært til

testing i Frankrike hvor oftalmologer som

kjent tilpasser kontaktlinser, og hvor testresultatene

var fremragende. Ciba Vision

Nordic har på sine fire markeder i Norge,

Sverige, Finland og Danmark, fått testet

linsen på 338 pasienter i løpet av en periode

vinteren/våren 2006. 2 av 3 var tidligere

kontaktlinsebrukere. Og spørsmålet

var om linsen skulle bli like godt mottatt

av nordiske kontaktlinsetilpassere? Og

ikke minst av deres pasienter? Fra testresultatene

(som enda ikke er publisert)

fremgår det at både optikere og tilpassere

jevnt over var meget godt fornøyde med

linsen. Spesielt ble nevnt initialkomfort,

aksestabilitet, og stabilt og klart syn.

Hensikten med å treffes var å dele

erfaringer med hverandre. Ciba Vision

ønsker med sine produkter å hjelpe oss

tilpassere i å øke totalmarkedet for kontaktlinser.

Vi tilpassere kan gi leverandører

tilbakemelding på hvordan vi ønsker

de skal hjelpe oss, både med produkter

og service. Det er også spennende å høre

om likheter og ulikheter mellom oss og

Ingen tvil om at engasjementet var på topp da toriske linser ble diskutert på møte hos Ciba Vision.

våre ”nordiske naboer”. Ulrik Bengtsson

fra Ciba Vision fordelte spørsmål rundt

i panelet. I Finland tilpasses det for eksempel

kun en tredjedel så mange toriske

linser som i de øvrige nordiske markeder,

hvor andelen ligger på mellom 15-25%. I

teorien er markedet enda større!

Det ble luftet hva som er viktig i en

torisk linsedesign, og hvilken effekt de

nye materialmulighetene har på toriske

valg. Alle var enige i at komfort, stabilt

syn, gode håndteringsegenskaper, og

stort parameterutvalg er viktig. I tillegg

ble nevnt forutsigbarhet, slik at tilpasningstiden

blir redusert til et minimum.

Silikon hydrogelmaterialer gir større frihet

og trygghet for brukeren, og brukes

mer og mer som ”førstevalgslinse”. Nå er

turen kommet til øyne som trenger astigmatismekorreksjon!

Når det gjelder linse-pleiesystem tenker

panelet fortsatt tradisjonelt og bruker

alt-i-ett-væsker, skjønt forskning viser at

vi som tilpassere bør finpusse våre kunnskaper

i væskekjemi. Prøvelinser eller

førstelinser ble også vurdert. Her var det

uenighet om hvordan et prøvesett best

ser ut, så løsningen må bli å skreddersy

prøvesettene til enhver butikk! Mon tro

om Ciba Vision blir med på det….

Vel, diskusjonen fortsatte på vei til, og

på ”Nya Ullevi”, og videre ut over middagen!

De norske representantene var

Tore Viksand, Jon Eivind Wiig, Ingebret

Mojord, og undertegnede, Johannes

Staberg.

Optikeren 6/2006 55


UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD

Godkjenningskurs for bruk av diagnostiske medikamenter 2 (GKD2)

– Kurskode GKD2-2007-1

• Målgruppe: Optikere som ønsker å benytte diagnostiske

medikamenter etter Forskrift om rekvirering og utlevering av

legemidler fra apotek

• Kurssted: HiBu-Kongsberg

• Opptakskrav: Autorisasjon (offentlig godkjenning) som optiker

basert på minst 3-årig høgskoleutdanning i optometri, eller bestått

Godkjenningskurs for bruk av diagnostiske medikamenter 1 (GKD1)

(Optikere som går på GKD1-kurs kan søke, men vil ikke bli

inkludert i opptaksprosessen før bestått GKD1-kurs kan

dokumenteres)

• Kursdokumentasjon: Deltakerne vil få kursbevis etter bestått

eksamen i henhold til gjeldende regler. De som har studiekompetanse

eller godkjent realkompetanse får godtgjort

studiepoeng til bruk i akademisk sammenheng

• Kursomfang: 15 studiepoeng

• Kursopplegg: 4 helgesamlinger (fredag og lørdag) på Kongsberg

spredt over en periode på ca. seks måneder. I tillegg til forelesninger

og praktisk/klinisk arbeid på helgesamlingene vil omfattende

selvstudier være påkrevd. Mye av kursets innhold er lagt opp som

e-læring. Dette både gjennom obligatoriske faglige foredrag på

CD-ROM, fagartikler tilgjengelig over Internett og elektronisk

kommunikasjon.

• Kurskoordinator: Førstelektor Magne Helland

• Antall kursdeltagere: 36

• Kursavgiften er foreløpig stipulert til: NOK 23.000,-

• Planlagt kurshelger: 23. og 24. mars, 4. og 5. mai, 22. og 23. juni,

og 21. og 22. september 2007. Avsluttende eksamen (teoretisk

og praktisk-/klinisk) siste kursdag

• Krav til datautstyr: Da mye av undervisningen er basert på e-læring

og digital kommunikasjon må den enkelte kursstudent ha tilgang

på en moderne internettilknyttet datamaskin

• Det tas forbehold om mulige endringer, og nok antall søkere for

oppstart av kurset

• Ytterligere informasjon om kurset, inkludert søknadsskjema,

finnes på HiBus nettsider på www.hibu.no. Benytt søkefunksjonen

på nettsiden og søkeordet ”GKD2”

Søknadsfrist: 27. November 2006

Benytt eget søknadsskjema som finnes på HiBus nettsider.

56 Optikeren 6/2006


Optiker

søkes

Til våre to forretninger i Porsgrunn søkes optiker,

helst med kontaktlinsekompetanse.

Vi kan tilby varierte arbeidsoppgaver

i et ungt og hyggelig miljø.

Porsgrunn ligger ved Telemarkskysten

med flott skjærgård og kort vei til fjellet.

Henvendelse til Alf André Saastad,

Telefon 35 55 78 10, Mobil 913 18 320

E-mail: aa.saastad@c2i.net

Ø. Saastad Ur Optikk AS

Storgt. 98, 3921 Porsgrunn

Optikeren 6/2006 57


58 Optikeren 6/2006


Optikeren 6/2006 59


60 Optikeren 6/2006


Stilling søkes

Optiker med

kontaktlinsekompetanse

søker jobb i Oslo.

5 års erfaring.

Tlf: 913 84 883

KLASS-katalogen

kan nå fås kjøpt hos

ProCornea,

telefon 32 76 88 36.

Ny katalog kommer

i januar/februar.

Tegn abonnement allerede nå!

Optikeren 6/2006 61


Stipend 2007

Norges Optikerforbund utlyser kontaktlinsestipend på opptil kr. 15000 til forskning

og videreutvikling av kontaktologien. Dette stipendet gjelder for hele år 2007.

Støtteordningen er åpen for kontaktlinsetilpassere og studenter.

Mottakere av stipend må kunne redegjøre for hvordan pengene er benyttet

og dokumentere det faglige utbyttet av arbeidet gjennom en skriftlig rapport.

Styret i Norges Optikerforbund behandler søknadene og tar endelig beslutning

om stipendutdeling.

Søknadsfrist: 15. november 2006

Søknadsskjema og nærmere opplysninger fås ved henvendelse til sekretariatet

ved generalsekretær Tone Garaas.

Norges Optikerforbund, Øvre Slottsgt. 18/20, 0157 Oslo, Tlf 23 35 54 50

Brilleland er Norges største privateide optikerkjede, og et datterselskap av Synoptik DK. Brilleland teller i dag 47 forretninger fordelt over

hele Norge, og har i alt 400 medarbeidere. Brillelands mål er å forebygge og avhjelpe synsproblemer med optiske synshjelpemidler av

høyeste kvalitet, og gi kunden den beste service og personlige oppfølging.

Brilleland er i sterkt vekst og derfor på jakt etter talentfulle butikksjefer

BUTIKKSJEFER:

Grønland, Storo, Gjøvik og Molde

Ansvarsområder:

• Daglig drift

• Personalledelse

• Salgsledelse

• Resultatansvar

• Kundepleie

• Butikkpleie, sortiment og eksponering

Vi forventer at:

• Du har lederegenskaper

• En fordel om du er optiker, men ikke et krav

• Du har sans for både fag og butikkdrift

• Du er målrettet og resultatorientert

• Du fokuserer på medarbeidertrivsel

og kundelojalitet

Optiker / linseoptiker:

Oslo og Gjøvik

Kvalifikasjoner:

• Du er utadvent og serviceminded

• Du fokuserer på medarbeidertrivsel og kundelojalitet

• Du er optiker, helst med linsekompetanse, men ikke et krav

• Du er faglig dyktig, orientert og ansvarsbevist

• Du har god kunnskap til produkter innenfor bransjen

• Du er forretningsorientert

Oppgaver:

• Salg og kundeveiledning

• Synsprøver

• Kundepleie

Vi tilbyr: Utviklingsmuligheter både personlig og faglig, god fast lønn, bonusordning og arbeid i et stimulerende miljø.

Ytterligere informasjon kan fås hos personalsjef Tore Svendsgaard, tlf. 67 55 28 05 eller rekrutteringskoordinator Tove Svartberg,

tlf. 67 55 28 02. Send søknad på mail til tsv@brilleland.no eller Brilleland A/S v/Tore Svendsgaard, Postboks 77, 1300 Sandvika

SØKNADSFRIST 01. NOVEMBER 2006

Ønsker du å høre mer om dine fremtidige muligheter i Brilleland tar du kontakt med oss.

Vi jobber profesjonelt og behandler alle henvendelser konfidensielt.

62 Optikeren 6/2006


A – Å OM BRILLEINNFATNINGER

Optyl Dr. Glyn Walsh diskuterer vanlige oppfatninger om brillematerialer

Optyl er ikke termoplast?

Sannheten er at dette avhenger av hvordan

du definerer termoplast. Det kan ikke

formes helt om, slik som mange termoplasttyper,

men det kan bøyes til nye former

og vil beholde dem, så den blir faktisk

”plast” ved oppvarming.

Optyl er så sterk at den ikke trenger forsterkning

i stengene, men materialet er sprøtt

Stenger som ikke er forsterket, knekker

ofte nær øret (figur 1), men det er ikke

noe bevis på at materialet er noe mer

sprøtt enn mange andre plastmaterialer.

Unøyaktig innsetting av glass er særdeles

uttilgivelig. Dette fører til at vi i praksis

ofte ser at rendene splitter opp og/eller at

glassene sitter løst.

Optyl er lakkert og overflaten er farget

Dette er sant, men må ikke nødvendigvis

stemme – massive farger er vanlige i

andre epoksy-produkter. Lakkering er en

rimelig måte å få et stort, moderne fargespekter

på uten å forandre modellene.

Polyuretan-lakk brukes vanligvis. Hvis

lakken blir ødelagt, kan epoksyen være

klebrig.

Optyl er gjennomsiktig

Vanligvis stemmer dette, men Optyl har

også blitt produsert i en opak form. Materialet

er hvitt og overflaten er farget med

en opak lakk.

Optyl er ikke allergifremkallende

Det finnes lite informasjon som kan bekrefte

eller avkrefte en slik påstand. Det

finnes rapporter om allergi i forhold til

epoksy i brillefatninger (1). Man har også

hørt om allergi relatert til uretan/polyuretan

i brillefatinger (2).

Palladium

Palladium er et hardt sølvaktig metall som

blir bruk som belegg på brillefatninger

Det er en av mange ”platinametall-grupper”

som brukes i brilleindustrien for å

lage belegg på metallfatninger.

brukes mye i dentalindustrien. Før 1990

trodde man at metallet sjelden førte til allergi,

men det er nå høyt oppe på listen

over verdens allergifremkallende metaller,

selv om det fortsatt er betydelig lavere

enn nikkel og kobolt. (3,4,5,6,7)

Det er også mistanke om at palladium

kan bli mer sensitiv ved at den krysskobles

med nikkel, kobolt og muligens andre

metaller (8, 9) eller at sensitiveringen

kan følge som en reaksjon på nikkel. (10)

Er palladium dyrt?

Det er litt rimeligere enn gull.

Fosfor

Hvor brukes fosfor i briller?

Selv om det finnes få bevis på at dette

metallet brukes i brillefatninger, er det

til stede i mange typer legeringer som

brukes i fatninger, som for eksempel i

”sølv”-lodding og stål, og det ville være

svært overraskende dersom det ikke dukket

opp av og til.

Er fosfor trygt?

I den sammenhengen som det finnes i

brillefatninger, synes fosfor å være relativt

trygt.

Dr. Glyn Walsh underviser ved Glasgow

Caledonian University

Artikkelen har tidligere stått på trykk i

Optician, og er gjengitt med tillatelse.

Oversettelse: Inger Lewandowski

Referanser:

1. Fisher AA. Contact Dermatitis, first edition,

Lea & Febinger,

Philadelphia, 1967

2. Vilaplana J. Romaguera C and Grimalt F.

Allergic contact dermatitis from aliphatic

isocyanate on spectacle frames. Contact

Dermatitis, 1987, 16, 113

3. Guerra L, Misciali C, Borrello P & Melino M

(1988) Sensitization to Palladium. Contact

Dermatitis 19, 306

4. Aberer W, Holub H, Strotal R and Slavicek R.

Palladium in dental alloys – the

dermatologist’s responsibility to warn?

Contact Dermatitis, 1993, 28, 163-165

5. Kanerva L, Kerosuo H, Kullaa A, Kwerosuo F,

Allergic pathch test reactions to palladium

chloride in schoolchildren. Contact

Dermatitis, 1996, 34, 39-42

6. Marcusson J. A. Contact allergies to nickel

sulphate, gold sodium thiosulfate and

palladium chloride in patients claiming

side-effects from dental alloy components.

Contact Dermatitis, 1996, 34, 320-323

7. Rebandel P and Rudzki E. Allergy to

Palladium, Contact Dermatitis, 1990, 23, 121

8. Hackel H, Miller K, Elsner P. and Burg G.

Unusual combined sensitization to palladium

and other metals. Contact Dermatitis, 1

991, 24, 131

9. Moulon C, Vollmer J and Weltzien HU.

Characterization of processing requirements

and metal cross-reactivities in T cell clones

from patients with allergic contact dermatitis

to nickel. Eur J Immuno, 1995, 25,

3308-3315.

10. Ketting B. and Brehler R. Clinically relevant

solitary palladium allergy. Hautarzt, 1994, 45,

176-8 (in German).

Figur 1: Ødelagt Optylfatning

Palladium er et verdifullt metall som ikke er

allergifremkallende

Av alle platinametallgruppene, har palladium

de dårligste resultatene når det

gjelder allergi. Grunnen er at metallet nå

Optikeren 6/2006 63

More magazines by this user
Similar magazines