Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

patentstyret.no

Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avdeling

PROTOKOLL

Annen avd. sak nr. 7592

Patent nr. 308672

Patentsøknad nr. 19940525

Meddelt: 2000.10.09

Søker / Patenthaver: Cooper Cameron Corp., Houston, Texas, USA

Fullmektig: Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 Oslo

Innsiger:

Aker Subsea AS, Snarøyveien 36, 1364 Fornebu (Kværner Oilfield Products

AS, Lysaker)

Fullmektig: Protector Intellectual Property Consultants AS, Oscarsgate 20, 0352 Oslo

Annen avdelings avgjørelse av 9. august 2011

Foreliggende sak gjelder en klage over Patentstyrets Første avdelings avgjørelse av 7. juli

2005, hvorved tidligere meddelt patent ble besluttet opphevet etter innsigelse. Avgjørelsen ble

sendt partenes respektive fullmektiger den 7. juli 2005.

Ved avgjørelsen i Første avdeling hadde patentet i alt 36 krav (nytt kravsett inngitt 3. februar

2003), bestående av det selvstendige anordningskrav 1, med de tilhørende uselvstendige

kravene 2 til 29, og det selvstendige fremgangsmåtekrav 30, med de tilhørende uselvstendige

kravene 31 til 36. De to selvstendige kravene 1 og 30 har følgende ordlyd:

1. Undervannsbrønnhode-sammenstilling, omfattende et brønnhode (50) med en innvendig

brønnhode-boring og et ventiltre (62) koblet til brønnhodehuset (50), og med en innvendig

ventiltreboring slik at den innvendige ventilboring kommuniserer med en innvendig

brønnhode-boring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial produksjonsport (78),

karakterisert ved: en første henger (64) som er anordnet i den innvendige ventilboring og har

en første produksjonsboring som strekker seg gjennom den første henger (64); og en andre

henger (56) som anordnet i den innvendige brønnhodeboring under den første henger (64) og

hvorfra en produkjsonsrørstreng (58) strekker seg nedad, idet det gjennom den andre henger

(56) strekker seg en andre produksjonsboring som kommiserer med produksjonrørstrengen

(58) og med den første produksjonsboringe, hvorved den første produksjonsboring

kommuniserer med produksjonsrørstrengen (58).

30. Fremgangsmåte for overhaling av en undervannsbrønn, innbefattende et brønnhodehus (50)

som er løsbart forbundet med et ventiltre (62) som er anordnet på brønnhodehuset (50), en

I henhold til patentlovens § 27 tredje ledd kan en avgjørelse der Patentstyrets Annen avdeling avslår en søknad

om patent, opphever et patent eller opprettholder en beslutning i Patentstyrets Første avdeling om å oppheve et

patent, ikke bringes inn for domstolene senere enn to måneder etter at meddelelse om avgjørelsen ble sendt

søkeren eller patenthaveren.


Annen avd. sak nr. 7592 2

henger (64) som er landet i ventiltreet (62) og en andre henger (56) som er landet i

brønnhodehuset (50), idet den første henger (64) innebefatter en første, gjennomgående

produksjonsboring og den andre henger (64) innbefatter en andre, gjennomgående

produksjonsboring, idet den første produksjonsboring kommuniserer med den andre

produksjonsboring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial kanal (78) som kommuniserer

med den første produksjonsboring, karakterisert ved: plassering av en utblåsningssikring på

ventiltreet (62); og fjerning av den første henger (64) fra ventiltreets (62) indre.

Under søknadens behandling før meddelelse ble det av Patentstyret anført følgende mothold:

1. US 3.454.084

2. US 3.800.869

3. US 3.807.497

4. US 4.691.781

5. US 4.736.799

Innsiger har vist til følgende publikasjoner:

D1: US 3.489.213

D2: US 3.050.126

D3: “Simplied Subsea System Design for Oil and Gas Production” – foredrag av prof.

Sigbjørn Sangesland, den 17.–18. april 1989.

D4: “A Simplified Subsea System Design” – foredrag av Sigbjørn Sangesland, UTC

Bergen, mars 1990.

D5: GB A 2.162.921

D6: ”Subsea Production Challanges- Spool Tree System” foredrag av G. Cassidy og P.

Hopper fra Cooper Oil Tools, den 1.–3. februar 1993.

Fra Første avdelings avgjørelsesprotokoll, hvorved patentet ble opphevet, hitsettes:

"Vurderinger:

Innsigers anførsler:

Vedrørende patentets selvstendige krav 1 viser innsiger i sitt første brev hovedsakelig til

publikasjonene D1 og D2.

I D1 vises det spesielt til figur 5 og den tilhørende teksten i beskrivelsen som angir et

undersjøisk brønnkompletteringssystem omfattende et brønnhode 78, og et ventiltre 178

montert på brønnhodet. Produksjonsrør 86 er hengt opp i produksjonsrørhengeren. Fra

ventiltreet og ned til produksjonsrørhengeren strekker det seg en ”tubing hanger stinger” 182.

D1 viser ikke ytterligere trekk ved ventiltreet.

Innsiger henviser deretter til ventiltreet som henvist i D2. Det vises til figur 8 i D2 som viser

et ventiltre 200 med boringen 240 og 242 med kontrollventiler. Nedenfor kontrollventilene er

det plassert en rørhenger 214 for et rør 220. Den viser også en radiell kommunikasjonsport

232.


Annen avd. sak nr. 7592 3

I D1 spalte 5 linje 67 til 72 står følgende:” A Christmas tree 178, such as that disclosed in the

Lebeaux et al. US Patent No. 3,050,126, containing a tubing hanger stinger 182, is landed on

the wellhead 78 and then fastened to it by hydraulic or remotely controlled couplings

diagrammatically illustrated at 180, completing the well”. Oppfinner av oppfinnelsen i D1 har

sett for seg at hans brønnhode skal brukes sammen med et ventiltre i D2. Det er vedlagt en

fargelagt tegning som viser ventiltreet i figur 8 fra D2 plassert på brønnhode fra figur 5 i D1.

Innsiger påstår således at krav 1 er fullstendig foregrepet.

Krav 30 angir en fremgangsmåte for overhaling av en undervannsbrønn. I ingressen er det

definert et brønnhode og ventiltre som innbefatter hovedsakelig de samme trekkene som i

krav 1. Som nevnt ovenfor må denne anordningen anses som kjent fra D1 og D2. I den

karakteriserende del av krav 30 er det angitt to fremgangsmåtetrinn. Innsiger er av den

oppfatning at når anordningen ifølge ingressen er kjent vil det være nærliggende for en

fagmann på området å plassere en utblåsningssikring på toppen av ventiltreet og deretter å

fjerne den første hengeren.

I brev av 2002.07.25 henviser innsiger til en ny publikasjon, D6, for å ytterligere begrunne

innsigelsen. D6 viser rørhenger med sideventiler for produksjon fra rørledningen og

sideventiler for tilgang til ringrommet. D6 viser også en radial produksjonsport i ventiltreet.

Innsiger hevder at det vil være nærliggende for en fagmann på området å kombinere D1 og

D2 med D6, og en slik kombinasjon vil ikke innbære noen oppfinnerisk innsats fra

fagmannen.

Innsiger hevder videre at kombinasjonen søker har angitt i exhibit "A" vil kunne anses å

foregripe krav 1. Delen T som er innskrudd i nedre del av ventiltreet er i funksjon å anse som

en rørhenger. Produksjonsrørstrengen er ikke vist i exhibit "A", men denne fremkommer

tydelig i figur 4 i D1, som exhibit "A" viser øverste del av.

D6 beskriver for øvrig (side 5, tre siste avsnitt) installasjon av en BOP med samme

boringsdiameter som ventiltreets boring. Hensikten er nettopp at hele kompletteringen kan

passere gjennom både ventiltre og BOP, slik krav 30 og flere av de uselvstendige kravene i

patentet er rettet mot.

Patenthavers anførsler:

I brev av 2002.01.21 uttaler patenthaver følgende til innsigelsen.

Undervannshodesammenstillingen i patentet er beregnet på undervannsbrønner på stort

havdyp hvor høyt trykk virker på brønnhodet. Brønnhodene i D1 og D2 er enten for

landbaserte brønner eller brønner på grunt vann, og viser ikke elektriske og hydrauliske

undervannsledninger for undervannsbrønner som er nødvendig i moderne brønner. D1 og D2

viser ikke en radial produksjonsport i ventiltreet. Tanken bak spalte 5, linje 68–73 i D1 er å

kombinere figur 5 i D1 med figur 2 i D2. Denne kombinasjonen er vist i exhibit ”A” hvor ”the

stinger” 180 med henvisninger T er innskrudd i det nedre gjengeparti av boringen 14. Og

siden brønnhodesammenstillingen 10 i D2 ikke angir noen produksjonsrørhenger, omfatter

heller ikke kombinasjonen av D1 og D2 to produksjonsrørhenger, men kun en

produksjonsrørhenger. En kombinasjon av figur 4 i D1 med figur 8 i D2 vil ikke fungere

siden pakningen 84 på pakningselementet 72, som tetter mot foringsrørstrengen 82 og

tetningen 129 på rørhengeren 130 som tetter mot pakningselementet 72 for derved å avstenge

produksjonsrørringrommet 85 mellom produksjonsrøret 86 og den indre foringsrørstrengen

82. Ringrommet mellom produksjonsrøret 220 og foringsrøret 210 må avstenges mot

strømning ved hjelp av pakningen 84 og tetningen 129 som derved hindrer enhver strømning


Annen avd. sak nr. 7592 4

gjennom produksjonsrørringrommet. Kombinasjonen av D1 og D2 kan tolkes på flere måter,

og at exhibit "A" og "B" er minst like sannsynlig som innsigers kombinasjon av D1og D2.

Det er dermed flere tolkninger av kombinasjonen av teknikkens stilling D1 og D2. Læren ut

fra anført kjent teknikk ikke er entydig og følgelig er uklar eller ubestemt til å gi grunnlag for

påstått manglende oppfinnelseshøyde.

I brev 2003.02.03 imøtegåes innsigeres ytterliggere begrunnelse med følgende:

Det er innlevert nytt kravsett hvor innledningene av kravene er endret fra ”undervannsbrønnhodesammenstilling”

til ”havbunnsbrønnhodesammenstilling”, som er en mer presis

oversettelse av de engelske ordene ”subsea well” som er brukt i prioritetssøknaden.

Oppfinnelsen i søknaden er beregnet på havbunnsbrønner på stort havdyp i motsetning til D1

og D2 som er beregnet på mindre havdyp. Det foreliggende patent omtaler EP søknaden

92305014.0 som er søkerens eget patent som tilsvarere motholdet D6. Og ut fra foreliggende

patents beskrivelse vil en fagmann på område forstå at den havbunnsbrønn som patentkravene

er rettet mot er en høytrykksbrønn.

De nye selvstendige krav har følgende ordlyd:

1. Havbunnsbrønnhode-sammenstilling, omfattende et brønnhode (50) med en innvendig

brønnhode-boring og et ventiltre (62) koblet til brønnhodehuset (50), og med en

innvendig ventiltreboring slik at den innvendige ventilboring kommuniserer med en

innvendig brønnhode-boring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial produksjonsport

(78), karakterisert ved:

en første henger (64) som er anordnet i den innvendige ventilboring og har en første

produksjonsboring som strekker seg gjennom den første henger (64); og

en andre henger (56) som anordnet i den innvendige brønnhode-boring under den

første henger (64) og hvorfra en produkjsonsrørstreng (58) strekker seg nedad, idet det

gjennom den andre henger (56) strekker seg en andre produksjonsboring som

kommiserer med produksjonrørstrengen (58) og med den første prdouksjonsboringe,

hvorved den første prduksjonsboring kommuniserer med produksjonsrørstrengen (58).

30. Fremgangsmåte for overhalling av en havbunnsbrønn, innbefattende et brønnhodehus

(50) som er løsbart forbundet med et ventiltre (62) som er anordnet på brønnhodehuset

(50), en henger (64) som er landet i ventiltreet (62) og en andre henger (56) som er

landet i brønnhodehuset (50), idet den første henger (64) innebefatter en første,

gjennomgående produksjonsboring og den andre henger (64) innbefatter en andre,

gjennomgående produksjonsboring, idet den første produksjonsboring kommuniserer

med den andre produksjonsboring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial kanal (78)

som kommuniserer med den første produksjonsboring, karakterisert ved:

plassering av en utblåsningssikring på ventiltreet (62); og

fjerning av den første henger (64) fra ventiltreets (62) indre.

Patentstyret uttaler:

De nye kravene av 2003.02.03 er nærmest identisk med kravene i det meddelte patent, og

anses å ikke representere en utvidelse av patentvernets omfang, jf. PL § 19.

Ut fra referansen i D1 i spalte 5 linje 67 til 72 må D2 anses å utgjøre en del av D1.

Kombinasjonen som innsiger gjør av brønnhode fra figur 5 i D1 med ventiltreet i følge figur 8

i D2 ligger innenfor det som oppfinneren av oppfinnelsen i D1 har forestilt seg, og at hvilket


Annen avd. sak nr. 7592 5

som helst ventiltre i D2 kan kombineres med brønnhodene i D1. Det er dermed kjent fra D1 å

bruke to rørhengere. Karakteristikken som angitt i krav 1 er dermed kjent. Imidlertid er det i

ingressen trekk som ikke er kjent fra D1. Den radiale produksjonsporten er ikke kjent fra D1.

Oppfinnelsen er også beregnet for anvendelse på store havdyp under høyt trykk. I D1 nevnes

det ikke noe om store havdyp eller høyt trykk. Krav 1 har trekk som er nye i forhold til det

som er kjent fra D1. Oppfinnelsen i følge krav 1 er dermed ny.

Et særtrekk ved et horisontalt ventiltre er bruken av en radial produksjonsport. Selv om det er

kjent fra D1 radial port som kommuniserer med ringrom i ventiltreet er det ikke kjent en

radial port som kommunisere med produksjonsrøret. Det er ikke nærliggende for en fagmann

på område å modifisere oppfinnelsen i D1 og D2 med radial produksjonsport.

I brev av 2002.07.25 viser innsiger til D6 som angir et horisontalt ventiltre som har en radiell

produksjonsport som kommuniserer med produksjonsrøret, jf. fig. 4. Det horisontale

ventiltreet i D6 har til hensikt å anvendes på store havdyp og under høyt trykk. Det står ikke

eksplisitt at oppfinnelsen angår en havbunnsbrønn (subsea well), men ut fra teksten er det

naturlig å forstå det slik. Det henvises spesielt til tredje avsnitt på side 4 i D6. D6 er publisert

før prioritetsdatoen til foreliggende patent, og kan dermed brukes i oppfinnelseshøydevurderingen

av oppfinnelsen. Det er nærliggende for en fagmann innen området å kombinere

rørhengerne som er kjent fra D1 og D2 med det horisontale ventiltre som er kjent fra D6. Det

å ta teknikk som er kjent fra vertikale ventiltre, og anvende det på horisontale ventiltre er av

fagmessig karakter og nærliggende for en fagmann på området. Oppfinnelsen i følge krav 1

skiller seg derfor ikke vesentlig fra det som er kjent fra D1, D2 og D6, og er derfor ikke

patenterbar, jf. PL § 2, første ledd.

De uselvstendige kravene 2–29 som er knyttet til krav 1 kan deles inn i to hovedgrupper. De

som angir trekk ved det horisontale ventiltreet og dens funksjon, og de som henspeiler på

bruken av to rørhengere. De uselvstendige kravene 2–8, 12–21, 23 og 27–29 synes alle i

hovedsak å omfatte trekk som er relatert til at oppfinnelsen brukes i forbindelse med et

horisontalt ventiltreet. Disse trekkene kan enten gjenfinnes i D6 eller så er de av fagmessig

karakter som er nærliggende for en fagmann på området. De uselvstendige kravene 9–11, 22,

24 og 25 er i hovedsak relatert til bruken av to rørhengere. Trekkene i disse kravene er kjent

fra D1 og D2, og kravene 9–11, 22, 24 og 25 angir heller ikke en patenterbar oppfinnelse.

Ingressen til det selvstendige fremgangsmåtekravet 30 angir hovedsaklig de samme

konstruktive trekkene som er angitt i krav 1, og anses derfor å være kjent fra D1, D2 og D6.

Karakteristikken består av to fremgangsmåtetrekk som begge er kjent fra D6, jf. side 5, tre

nederste avsnittene, hvor en utblåsningssikring er plassert på brønnhodet uten å fjerne

ventiltreet, og hvor gjenstander fra brønnhodet kan hentes opp. Alle trekkene i krav 30 er

dermed kjent fra D1, D2 og D6. Det er nærliggende for en fagmann på området å kombinere

det som er kjent fra D1, D2 og D6, og slik kommet fram til oppfinnelsen i følge krav 30. Krav

30 angir derfor ikke noen patenterbar oppfinnelse, jf. PL § 2, første ledd.

De uselvstendige kravene 31 til 36 angår i hovedsak til bruken av et horisontalt ventiltre.

Trekkene i disse kravene synes stort sett å være kjent fra D6 eller være av fagmessig karakter

som er nærliggende for en fagmann på området. De uselvstendige kravene 31 til 36 angir

derfor ikke noen patenterbar oppfinnelse.

Konklusjon: I henhold til det ovenstående, og i medhold av PL § 25, har Patentstyret tatt

følgende beslutning: Patent nummer 308 672 oppheves."


Annen avd. sak nr. 7592 6

En foreløpig klage fra patenthaver innkom den 5. september 2005. I klagen ba patenthavers

fullmektig om å bli tilstått en ytterligere frist for å inngi en nærmere begrunnelse av klagen. I

brev av 14. september 2005 ble fullmektigen gitt frist til 11. oktober 2005 med å inngi slik

nærmere begrunnelse. Denne fristen ble etter ny tilsvarende forespørsel fra patenthavers

fullmektig av 5. oktober 2005 besluttet forlenget frem til 11. november 2005. Den 10.

september 2005 ble faktura pålydende den gjeldende klageavgift utstedt og sendt til

patenthavers fullmektig. Betalingsfrist ble satt til 10. oktober 2005. Klageavgiften er registrert

innbetalt til Patentstyrets bankkonto den 5. oktober 2005. Den nærmere begrunnelsen av

klagen innkom den 11. november 2005. Både klagen og klageavgiften er innkommet rettidig.

I den nærmere begrunnelsen av klagen uttaler patenthavers fullmektig:

"Det vises til vår klage av 5. september 2005 og Annen avdelings skriv av 11. oktober 2005

vedrørende fristforlengelse til 11. november 2005 for innsendelse av nærmere begrunnelse.

På vegne av patenthaveren vil vi med dette fremlegge en nærmere begrunnelse for ovennevnte

klage.

Med bakgrunn i den følgende begrunnelse anmoder patentinnehaver om at Patentstyrets

Første avdelings avgjørelse oppheves og at man kommer frem til det resultat at det

foreliggende patent er blitt godkjent på riktig grunnlag, og spesielt at patentets

søknadsgjenstand er patenterbar og er spesielt patenterbar med den bakgrunn at kravene

innbefatter oppfinnelseshøyde.

Hvis avgjørelsen ikke blir opphevet med grunnlag i den påfølgende begrunnelse vil søkeren

anmode om at muntlig forhandling gjennomføres.

Angivelse av begrunnelse for opphevelse av innsigelse.

Avgjørelsen er basert på de følgende dokumenter:

D1

D2

D3

D4

US patent 3,489,213 tilhørende Hutchinson

US patent 3,050,126 tilhørende Lebeaux med flere.

”Simplified Subsea System Dsign for Oil and Gas Production” – forelesning av

professor Sigbjørn Sangesland 17.–18. april 1989.

“A simplified Subsea System Design” – forelesning av Sigbjørn Sangesland, UTC

ergen, mars 1990.

D5 GB 2162921-A

D6 ”Subsea Production Challenges – Spool Tree System” – foredrag av G. Cassidy og P.

Hopper fra Cooper Oil 1.–3. februar 1993.

Denne begrunnelse omfatter også:

Erklæring fra Mark Carter med “Exhibits”

Exhibit ”A”;

Exhibit ”B”; og

US patent 4,903,774


Annen avd. sak nr. 7592 7

KRAV

Norsk patent 308 672 („672 patentet) er rettet mot undervannsbrønnhoder benyttet

innen offshore olje- og gassproduksjon. ‟672 patentet innbefatter de følgende selvstendige

krav:

1. Undervannsbrønnhode-sammenstilling, omfattende et brønnhodehus (50) med en

innvendig brønnhode-boring og et ventiltre (62) koblet til brønnhodehuset (50), og med en

innvendig ventiltreboring slik at den innvendige ventiltreboring kommuniserer med den

innvendige brønnhode-boring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial produksjonsport (78),

karakterisert ved:

en første henger (64) som er anordnet i den innvendige ventiltreboring og har en første

produksjonsboring som strekker seg gjennom den første henger (64); og

en andre henger (56) som er anordnet i den innvendige brønnhode-boring under den

første henger (64) og hvorfra en produksjonsrørstreng (58) strekker seg nedad, idet det

gjennom den andre henger (56) strekker seg en andre produksjonsboring som kommuniserer

med produksjonsrørstrengen (58) og med den første produksjonsboring, hvorved den første

produksjonsboring kommuniserer med produksjonsrørstrengen (58).

30. Fremgangsmåte for overhaling av en undervannsbrønn, innbefattende et brønnhodehus

(50) som er løsbart forbundet med et ventiltre (62) som er anordnet på brønnhodehuset (50),

en henger (64) som er landet i ventiltreet (62) og en andre henger (56) som er landet i

brønnhodehuset (50), idet den første henger (64) innbefatter en første, gjennomgående

produksjonsboring og den andre henger (56) innbefatter en andre, gjennomgående

produksjonsboring, idet den første produksjonsboring kommuniserer med den andre

produksjonsboring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial kanal (78) som kommuniserer

med den første produksjonsboring, karakterisert ved:

plassering av en utblåsingssikring på ventiltreet (62); og

fjerning av den første henger (64) fra ventiltreets (62) indre.

Brønnhodesammenstillingen i ‟672 patentet er rettet mot undervannsbrønner og

spesielt mot forbedrede undervannsbrønnhodesystemer, slik som er vist i europeisk

patentsøknad nr 92305014.0 innlevert 1. juni 1992. Undervannsbrønnhodesammenstillingen i

‟672 patentet innbefatter et undervannsbrønnhodehus (50) som bærer en nedre rørhenger (56)

hvorfra en produksjonsrørstreng (58) strekker seg nedad inne i en innerste fôringsrørstreng

(54), og et undervannsventiltre (62) forbundet til den øvre enden av undervannsbrønnhodehuset

(50) med ventiltreet (62) som bærer en øvre rørhenger (64). Den øvre rørhengeren (64)

innbefatter en lateral produksjonsport (76) som er i innretning med en radial produksjonsport

(78) i ventiltreet (62) for produksjonsstrømnings-forbindelse med strømningsboringen til

produksjonsrøret (58). Et undervannsventiltre som bærer en rørhenger med radial

produksjonsport (78) og lateral produksjonsport (76) kan refereres til som et undervanns

”horisontalt ventiltre”. Den øvre rørhengeren (64), landet i horisontalt ventiltre (62),

innbefatter en rørdel (66) som strekker seg nedover for å innstikkes og avtettes i nedre

rørhenger (56) landet i undervannsbrønnhode (50).

Som forklart med hensyn til fig. 1 og i europeisk patentsøknad nr 92305014.0, krever

bruken av et horisontalt undervannsventiltre (16) en sirkulasjonsstrømningsbane rundt

tetningene mellom rørhengeren (18) og det horisontale ventiltre (16) for å tillate strømning fra

produksjonsrørringrommet mellom produksjonsrøret (20) og det innerste fôringsrør (14) og

det partiet av den horisontale ventiltreboringen over rørhengeren (18). En slik sirkulasjonsstrømningsbane

strekker seg fra produksjonsrørringrommet, gjennom en ringromsport og

overhalingsport i veggen til det horisontale ventiltreet (16) til det partiet av den horisontale


Annen avd. sak nr. 7592 8

ventiltreboringen over tetningene til rørhengeren (18). Denne sirkulasjonsstrømningsbanen er

benyttet under komplettering og/eller overhaling av undervannsbrønnen.

Undervannsbrønnhodesystemet i europeisk patentsøknad nr 92305014.0, krever at

rørhengeren (18) og produksjonsrøret (20) fjernes før fjerning av det horisontale ventiltreet

(16) fra undervannsbrønnhodehuset (10). ‟672 patentet tillater at det horisontale ventiltreet

(62) er uavhengig av produksjonsrøret (58) hvorved det horisontale ventiltreet (62) kan

fjernes fra brønnhodehuset (50) uten å fjerne produksjonsrørstrengen (58) fra brønnen og

alternativt kan produksjonsrøret (58) fjernes uten å fjerne det horisontale ventiltreet (62).

INNSIGELSE

Innsigeren baserer sin innsigelse på å kombinere spesielt lærene i D1, US patent

3.489.213 til Hutchison, og D2, US patent 3.050.126 til LeBeaux med flere. Som det vil

fremgå heretter, identifiserer eller omtaler ingen av disse referanser problemet som løses ved

den foreliggende oppfinnelse, d.v.s. den uavhengige fjerningen av det horisontale ventiltreet

og produksjonsrøret, og det er helt opplagt at ingen av disse referanser anviser en løsning mot

denne mangelen i de tidligere kjente brønnhodesystemer. Innsigeren og første avdeling

baserer seg i høy grad på etterpåklokskap. Innsigeren forsøker å konstruere den krevde

oppfinnelse ved å benytte trekk fra flere forskjellige tidligere kjente referanser. Selv ved å

kombinere disse forskjellige trekk, kommer innsigeren til kort og må basere seg på

fagmannen for å utforme på nytt (redesigne) de kombinerte referansene for å vise den krevde

oppfinnelse, igjen ved å benytte etterpåklokskap. Siden innsigeren ikke er i stand til å angi

tidligere kjent teknikk som viser slike redesigner, har innsigeren ved flere anledninger basert

seg på hva innsigeren sier ”vil være nærliggende for en fagmann på området”. Dette er ikke

mer enn å benytte kjennskapen i den foreliggende oppfinnelse som etterpåklokskap for å

argumentere at den tidligere kjente teknikk kan utformes på nytt for å anvendes i den krevde

oppfinnelse og så argumentere med at den krevde oppfinnelse er nærliggende.

KOMBINASJON AV D1 OG D2

D1 og D2 omtaler ikke:

problemet løst ved den krevde oppfinnelse;

en ”stinger” som strekker seg nedover fra en rørhenger;

en lære om at en ”stinger” kan være i stedet for produksjonsrør 220 i D2;

en ”stinger” som ikke er en del av ventiltresammenstillingen;

den samtidige bruken av to rørhengere;

at sammenstilling 200 istedenfor sammenstilling 10 er tilsiktet til å være benyttet

sammen med brønnhodet i D1;

hva med fôringsrør 210 og fôringsproduksjonsrørhode 208 når sammenstillingen 200 i

D2 er kombinert med brønnhodet i D1;

hvorfor produksjonsrørhode til sammenstilling 200 i D2 er benyttet hvis rørhengeren

ikke lenger bærer (opplagrer) produksjonsrør;

hvorledes den kombinerte D1 og D2 kan benyttes under vann hvis ventilene i

sammenstillingen 200 må fjernes for å installere eller fjerne rørhengeren;

et horisontal ventiltre;

en rørhenger opplagret i et horisontalt ventiltre;

en rørhenger og ventiltre med laterale og radielle produksjonsporter;

rørhengere fjernbare gjennom det horisontale ventiltreet og boresikringsventil;

uavhengig fjerning av en ventiltreet og produksjonsrøret; og

sirkulasjon rundt de to rørhengerne.


Annen avd. sak nr. 7592 9

Innsigeren innrømmer at D1 ikke omtaler eller foreslår en rørhenger i ventiltreet eller hvis

rørhengeren var i ventiltreet, uavhengigheten av treet og produksjonsrørstrengen eller

problemene med å fjerne ventiltreet uten å fjerne produksjonsrøret.

D1 – HUTCHISON

D1 omtaler et grunnleggende undervannsbrønn-kompletteringssystem benyttet 25 år

før den foreliggende oppfinnelse. D1 omtaler et brønnkompletteringssystem med et

brønnhode 78 som opplagrer en produksjonsrørhenger 130 hvorfra produksjonsrørstrengen 86

strekker seg nedad. Produksjonsrør 86 danner et produksjonsrørringrom 85 med det innerste

fôringsrør 82. I spalte 5, 11.56–68 omtaler D1 låsing og festing av produksjonsrørhengeren

130 på plass innen brønnhodet 78 ved en ringformet nedholdingsring 176 og en rørhengernedholdningsanordning

168. Det kan sees at de ytre diameterne til nedholdningsanordningen

168, 176 er tilnærmet den innvendige diameteren av boringen gjennom brønnhodet 78 og er

mye større enn den ytre diameteren av produksjonsrøret 86, slik at de ikke kan gå gjennom

boringen til ventiltreet. Et pakningselement 72 bærer rørhenger 130 innen brønnhodet 78 og

tetter mellom innerste fôringsrør 82 og brønnhode 78. Pakningselement 72 og brønnhodet 78

har henholdsvis innrettede porter 92, 90, hvor produksjonsrørringrommet 85 kommuniserer

med det ytre av brønnhodet 78 for fluidsirkulasjon. Pakning 84 og tetning 129 til

pakningselement 72 tetter produksjonsrørringrommet 85 under rørhengeren 130. Dette krever

at rørringromsstrømningsbanen strekker seg ut gjennom siden av brønnhodet 78 og ikke

passerer innen brønnhodehuset. Porter 88, 89 og 90 i veggen til brønnhodet 78 er gammel

teknologi og er ikke benyttet i moderne høytrykksundervannsbrønner fordi et

undervannsbrønnhode ikke kan fjernes for reparasjon når det er installert på

undervannsbrønnfôringsrøret hvis lekkasje skulle oppstå rundt portene i veggen til

undervannsbrønnhodehuset.

D2 – LEBEAUX MED FLERE

Innsigeren baserer seg på spalte 5, II. 68–73 i D1 for å omtale kombinasjonen D1 med

D2. D1 i spalte 5, 11. 68–73 angir:

Et ventiltre 178, slik som det omtalt i Lebeaux med flere US patent nr 3.050.126 som

inneholder en ”tubing hanger stinger” 182, er landet på brønnhodet 78 og så festet til dette ved

en hydraulisk eller annen fjernstyrt kopling skjematisk illustrert ved 180, som kompletterer

brønnen.

D2 omtaler en brønnhodesammenstilling 10 i fig. 1–5 og et kombinert ”integral tubing

head and dual master valve assembly” 200 i fig. 8 for enten en landbrønn eller en undervannsbrønn

på grunt vann. Innsigeren argumenterer med at det kombinerte ”integral tubing head

and dual master valve assembly” 200 i fig. 8 skulle kombineres med brønnhodet 78 til D1.

Det kombinerte ”integral tubing head and dual master valve assembly” 200 i fig. 8 i

D2 innbefatter en boring 212 som strekker seg langsgående derigjennom. Konede åpninger

240, 242 strekker seg tverrgående gjennom sammenstillingen 200 og er tilpasset for å motta

”dual master valves”, slik som integrerte ventilsammenstillinger 30, 32, 34 for å styre

strømning gjennom den langsgående boring 212. Hver ventilsammenstilling har en

ventilplugg 60 med en tverrgående boring 62 for å styre strømning gjennom langsgående

boring 212. Det kan sees i fig. 3 at boring 62 er mye mindre enn den langsgående boring 212.

Som beskrevet i spalte 5, 11. 17–52 og vist i fig. 8, er den langsgående boring 212

utvidet ved sin nedre ende for å motta fôringsrøret 210 som strekker seg oppover fra

fôringsproduksjonsrørhode 208. Sammenstillingen 200 er anordnet ved sin nedre ende med en


Annen avd. sak nr. 7592 10

flens 202 som er forbundet til en lignende flens 206 på den øvre enden av

fôringsproduksjonsrørhode 208. En rørhenger 214 som opplagrer produksjonsrøret 220 er så

senket inn i boring 212 til sammenstilling 200 og landet på en konet overflate 218. Låsepinner

222 er så skrudd innover for å feste rørhenger 214 innen sammenstillingen 200.

Ventilsammenstillinger er så installert i konede åpninger 240, 242. Det kan sees at når

ventilsammenstillingen er installert, kan ikke rørhenger 214 fjernes gjennom langsgående

boring 212 uten å fjerne ventilsammenstillingene fordi boringen 62 gjennom plugger 60 i

ventilsammenstillingene er for små for å tillate passasje av rørhenger 214 derigjennom.

INNSIGERENS FARGEBELAGTE FREMVISNING SOM KOMBINERER D1 OG D2

Innsigeren har preparert og vedlagt en farget fremstilling (exhibit) som forsøker å

kombinere sammenstillingen 200 i fig. 8 i D2 med brønnhodet 78 i D1. Patenthaveren har

innvendinger mot den fargelagte fremstilling, da denne er unøyaktig og en uriktig tolkning av

lærene i D1 og D2. Innsigeren preparerte den fargede fremvisning spesielt ved å benytte

etterpåklokskapen fra den foreliggende oppfinnelse. Det å kombinere sammenstillingen 200 i

fig. 8 i D2 med brønnhodet 78 i D1 krever en fantasisammenstilling som ikke er foreslått i

den tidligere kjente teknikk eller som ville være nærliggende fra den motholdte kjente

teknikk. Den fargede fremstilling benytter kun etterpåklokskapen fra den krevde oppfinnelse

siden verken D1 eller D2 lærer en slik kombinasjon og en slik kombinasjon vil ikke være

nærliggende for fagmannen på området.

FIG. 8 I D2 OMTALER RØRHENGEREN HVORFRA PRODUKSJONSRØR

HENGER NED OG IKKE ”STINGER” SOM HENGER NED

Rør 220 i fig. 8 i D2 tjener ikke som en ”stinger”. Produksjonsrør strekker seg ned inn

i brønnen fra en rørhenger for å tillate produksjonen fra en formasjon nede i brønnen. D2

angir klart at ”røret 200 er skrudd inn i den nedre enden av rørhengeren 214”. D2 viser ikke til

rør 220 som en ”stinger” eller at rør 220 stikker inn i en nedre rørhenger. Se den vedlagte

erklæring fra Mark Carter. Erklæringen er på engelsk, men vi kan selvfølgelig oversette denne

til norsk, hvis dette er ønskelig.

Innsigeren erstatter, uten støtte eller grunnlag, beleilig produksjonsrøret 220 opphengt

av rørhenger 214 i D2 med et kort rør som innsigeren kaller en ”stinger”. Innsigeren viser

ikke til noen steder i den tidligere kjente teknikk at en rørhenger bærer en ”stinger” i en

brønn, spesielt en som er stukket inn i nedre rørhenger opplagret i brønnhodet. En slik

erstatning er kun etterpåklokskap siden det ikke er noe grunnlag i de motholdte referanser for

en slik kombinasjon og det er heller ikke noe forslag angående hvorfor en slik kombinasjon

vil være benyttet og heller ikke at en slik kombinasjon noen gang har blitt benyttet av en

fagmann på området.

Innsigeren har forledet første avdeling med hva som er en ”tubing hanger stinger”. En

”tubing hanger stinger” betyr ikke at en ”stinger” strekker seg fra en rørhenger, men isteden er

en ”tubing hanger stinger” en rørformet del som har blitt stukket inn i en rørhenger. En

”tubing hanger stinger” er en rørformet del som er stukket inn i en rørhenger. En ”tubing

hanger stinger” innbefatter ikke en rørhenger, d.v.s. det er ikke en rørhenger med en rørformet

del som strekker seg fra denne, men det er rett å slett en rørdel som stikkes inn i en rørhenger.

Den tidligere kjente teknikk omtaler ingen steder en slik rørhenger med en ”stinger” som

strekker seg fra denne for å stikkes inn i en annen rørhenger. Noe slikt er ikke kjent for

fagmannen på området.

EN STINGER ER DEL AV VENTILTREET OG ER FESTET TIL VENTILTREET

NÅR VENTILTREET ER INSTALLERT


Annen avd. sak nr. 7592 11

En rørhengerstinger er en rørformet del som er skrudd inn i ventiltreet og er ikke del

av en rørhenger i ventiltreet. Tradisjonelt er ”stingeren” del av ventiltreblokken og er ført med

ventiltreblokken, slik at når ”stingeren” er innstukket i rørhengeren i brønnhodet, og

ventiltreet er forbundet til brønnhodet, er brønnen klar for produksjon. Dette tillater at

brønnen forblir under kontroll.

Verken innsigeren eller første avdeling identifiserer noen tidligere kjent teknikk hvor

ventiltreet er installert på toppen av brønnhodet med rørhengeren på plass i ventiltreet.

”Tubing hanger stinger” er alltid en integral del av ventiltreblokken og er så installert som en

enhet med stingeren som stikkes inn i rørhengeren i brønnhodet. Ingen har noen gang ført inn

en rørhenger med en stinger etter at ventiltreet er installert. I virkeligheten foregriper D2 aldri

annet enn at rørhengeren 214 hvorfra produksjonsrøret henger ned. D2 har aldri ment å

innbefatte en ”stinger” på bunnen av rørhengeren 214. Innsigeren og første avdeling foreslår

noe som aldri har blitt gjort før, d.v.s. en øvre henger med ”stinger” installert i et ventiltre og

så innstukket i en nedre rørhenger. Det vises i denne forbindelse til Mark Carters vedlagte

erklæring.

D1 KREVER AT ”STINGEREN” INSTALLERES MED VENTILTREET

D1 angir i spalte 5, 11. 68–73 at ”Et ventiltre 178, slik som det som er omtalt i

Lebeaux med flere (US patent 3.050.126), som inneholder en ”tubing hanger stinger” 182, er

landet på brønnhodet 78 og så festet til dette ved hydraulikk eller andre fjernstyrte koplinger

skjematisk illustrert ved 180, og som kompletterer brønnen”. D1 installerer således

”stingeren” 182 med ventiltreet ved det tidspunktet som ventiltreet er landet på brønnhodet

78. Rørhengeren 214 i D2 må føres separat fra ventiltreblokken 200 siden rørhengeren henger

opp strengen til produksjonsrøret 220. Rørhengeren 214 med produksjonsrøret 220 i D2 er

installert i ”the combined integral tubing head and dual master valve assembly” 200 i fig. 8

etter at sammenstillingen 200 allerede har blitt installert. D1 har således ikke til hensikt å

benytte sammenstillingen 200 som ventiltreet for brønnhodet 78 siden rørhengeren 214 ikke

er installert med sammenstillingen 200.

Derfor siden spalte 5, 11. 68–73 i D1 krever at ”the tubing hanger stinger” landes

innen ventiltreet på brønnhodet 78, kan rørhenger 214 ikke benyttes. I fig. 8 i D2, må

ventiltreet være installert først og så rørhengeren med produksjonsrøret installert.

Installasjonen av rørhengeren og produksjonsrøret er således et andre trinn. D1 krever

imidlertid at installasjonen av ventiltreet og ”stingeren” er i et enkelt trinn.

D1 TILSIKTET Å BENYTTE SAMMENSTILLING 10 I D2 MED BRØNNHODE 78 I

D1

Referansen til D2 i D1 gir mening hvis D1 refererer til sammenstilling 10 i fig. 1–5 i

D2. Som angitt ovenfor med hensyn til spalte 5, 11. 68–73 og fig. 5, viser D1 et ventiltre 178,

slik som det som er omtalt i D2, som inneholder ”a tubing hanger stinger” 182. Ventiltreet

178 og ”stinger” 182 er landet på brønnhodet 78 og så er ventiltreet 178 festet til brønnhodet

78 ved hydrauliske eller på annen måte fjernstyrte koplinger skjematisk illustrert ved 180,

som kompletterer brønnen.

SAMMENSTILING 10 I FIG. 1–5 I D2 INNBEFATTER EN ”STINGER”

Boring 14 til brønnsammenstilling 10 i D2 har et nedre boringsparti med utvidet

diameter som er gjenget. Det kan sees i D1 at ”stinger” 182 er en rørformet del, som vist i det

vedlagte Exhibit ”A”, skrudd ved T i det nedre gjengede partiet av boring 14 til ventiltreet


Annen avd. sak nr. 7592 12

som strekker seg nedover inn i rørhenger 130. En del av ventiltreet er installert i boringen til

rørhengeren 130 for å fortsette boringen av røret 186 inn i ventiltreboringen som D1 viser til

som ”a tubing hanger stinger” 182. Se Mark Carters erklæring.

”Tubing hanger stinger” 182 i D1 er hva vi i dag kaller en ”stab”. ”Stab” er integral

med hoveddelen og i tilfellet med D2 vil denne være skrudd integral (i ett stykke) med

ventiltreblokken. ”Stab” er innført i den nedre rørhengeren når ventiltreet er installert på

toppen av brønnhodet. Utførelsen i fig. 2 i D2 er det tradisjonelle ventiltrearrangement med en

innskrudd mottaker i bunnen av ventiltreet for på skruende måte å motta ”a stinger eller stab”

ved innskruing. Se Mark Carters erklæring.

D2 beskriver ikke ”stab” eller innskrudd mottaker i fig. 2 annet enn å si at den er

velkjent på fagområdet. D2 i spalte 2, 11. 13–16 angir ”the body 12 is provided at its lower

end with a flange 13 adapted to be connected to a similar flange 15 at the upper end of a

tubing head 17 in the manner well known in the art”. Det var velkjent og konvensjonelt å skru

en ”tubing hanger stinger” inn i en gjenget boring i den nedre enden av et ventiltreet for å

stikke inn i en nedre rørhenger opplagret i brønnhodet. Som vist i fig. 2 i D2 og illustrert i

Exhibit A, er ”stinger” 182 skrudd inn i gjengene på den nedre enden av boringen til

tresammenstillingen 10 hvorved ”stinger” 182 er installert med ventiltreblokken som del av

ventiltreinstallasjonen. ”Stinger” er ført med ventiltreet og ”stinger” er fjernet sammen med

treet. D2 foreslår således at denne sammenstilling benytter den velkjente prosedyre for å feste

en ”stinger” til den nedre enden av ventiltreet for å innstikkes i rørhengeren i brønnhodet. Se

Mark Carters erklæring.

Videre siden spalte 5, 11. 68–73 i D1 krever at ”tubing hanger stinger” landes med

ventiltreet på brønnhodet 78, vil kun sammenstillingen 10 i fig. 1–5 i D2 tillate at ”tubing

hanger stinger” 182 holdes inne i ventiltreet i fig. 2 og landes sammen med ventiltreet 78. For

å oppnå en dobbel barriere, er ”stinger” festet til ventiltresammenstillingen 10 og er ikke ført

separat. Dette var den konvensjonelle måte for å komplettere en undervannsbrønn i 1960-

årene. Se US patent 4.903.774 spalte 5, 1.66 til spalte 6.14.

D1 ANGIR ET VENTILTRE MED EN STINGER, IKKE EN RØRHENGER MED EN

STINGER

Som tidligere omtalt angir spalte 5, 11. 68–73 at et ventiltre 178 med en ”tubing

hanger stinger” 182 er landet på brønnhodet 78. Ingen angivelse er gjort vedrørende bruken av

en rørhenger. Denne referanse i D1 innebefatter kun således et ventiltre med ”stinger” på

brønnhodet 78 og foreslår ikke anvendelse av en rørhenger.

VENTILERS OVERENSSTEMMELSE

Det er åpenbart fra figurene at D1 refererer til ventiltresammenstillingen 10 vist i fig.

1–5 i D2 og ikke til ”the combined integral tubing head and dual master valve assembly” 200

i fig. 8. Selv om D1 ikke indikerer hvilken brønnhodesammenstilling i D2 som skal benyttes i

kompletteringssystemet i D1, er det veldig klart fra å se på fig. 5 i D1 og sammenligne denne

med fig. 1–5 i D2 at brønnhodet 178 i D1 samsvarer med brønnhodesammenstilling 10 i D2.

Exhibit ”A” illustrerer ventiltresammenstillingen 10 i D2 installert på brønnhodet 78 i D1 og

Exhibit ”B” viser en stinger 182 installert og holdt innen ventiltreet 178 i D1. En

sammenligning av treet 178 i D1 med tresammenstillingen 10 i D2 viser vesentlige likheter.

Med referanse til Exhibit ”B”, sees det at ventilene V-1 og V-2 i fig. 5 i D1 samsvarer med

ventilåpninger henholdsvis 36, 38, vist i fig. 2 i D2 og at ventiler V-3, V-4 og V-5 samsvarer

med ventilåpninger henholdsvis 24, 26 og 28, vist i fig. 2 i D2.


Annen avd. sak nr. 7592 13

Det er således klart synlig fra figurene i D1 og D2 at ventiltre 178 i D1 er

ventiltresammenstillingen 10 vist D2.

VERKEN D1 ELLER D2 OMTALER INSTALLASJON AV TO RØRHENGERE

Det er ikke angitt installasjon av to rørhengere i noen av de motholdte publikasjoner,

spesielt hvor en er ført gjennom en utblåsningssikringsventil og inn i en nedre rørhenger. Det

er ingen omtale av to rørhengere eller en rørhenger med en ”stab” som er innstukket i en

annen rørhenger. Det er ikke nevnt i verken D1 eller D2 at det behøves en andre henger for

”stinger”. D2 omtaler aldri en rørhenger med en ”stinger” som er innstukket i en nedre

rørhenger. ”A tubing hanger stinger” er ikke omtalt i fig. 8 i D2. Enhver diskusjon av

installasjonen av rørhengere er referert til som å være velkjent på fagområdet.

”COMBINED INTEGRAL TUBING HEAD AND DUAL MASTER VALVE

ASSEMBLY” 200 I FIG. 8

Selv om man skulle ignorere rørhenger 214 i D2 som er oppheng for produksjonsrør

220 og erstatter en ”stinger” med produksjonsrøret, må mange andre modifikasjoner gjøres i

det ”combined integral tubing head and dual master valve assembly” 200 i D2 for å tjene som

et ventiltre for brønnhodet 78 i D1.

FÔRINGSRØR 210

Som forskjellig fra sammenstillingen 10 vist i fig. 1–5 i D2, innbefatter det ”combined

integral tubing head and dual master valve assembly” 200 i fig. 8 et fôringsrør 210 festet til

fôringsproduksjonsrørhode 208 som stikker frem inn i en utvidet nedre boring i

sammenstillingen 200. Intet slikt fôringsrør 210 eller fôringsproduksjonsrørhode 208 er vist i

noen av figurene i D1. Hvis brønnhodet 78 i fig. 4 i D1 var konstruert for å være montert på

sammenstillingen 200 i D2, ville tilveiebringelsen av fôringsrøret 210 og/eller fôringsproduksjonsrørhode

208 vært vist i fig. 4 i D1 siden fôringsrør 210 må ha betydning, formål

og funksjon ved sin utstrekning oppover inn i sammenstillingen 200. Fôringsrøret 210 må

således tjene et formål i fig. 8 i D2 eller så ville det ikke ha vært vist.

FÔRINGSRØR 210 VIL IKKE TILLATE D1 Å BENYTTES FOR DETS TILSIKTEDE

FORMÅL

Spalte 5, 11. 23–26 angir at boringen 212 i D2 er boringen gjennom toppen av

fôringsrøret 210 og fôringsproduksjonsrørhode 208. Som det er klart vist i fig. 4–5 i D1, er

toppen av det indre fôringsrøret 82 under rørhengeren 130. Det er således ingen ting som en

stinger på rørhenger 214 i D2 kan innstikkes i fordi ingen nedre rørhenger er installert innen

fôringsrøret 210. Enhver nedre rørhenger vil være opplagret av en fôringsrørhenger på toppen

av fôringsrøret 210.

Fôringsrøret 210 kan ikke demonteres. Fôringsrør 210 og rør 220 strekker seg under

flens 206 og inn i fôringsproduksjonsrørhode 208 og så nedover inn i brønnen. Det er

åpenbart at hvis fôringsrøret 210 er forlenget fra brønnhodet og inn i ventiltreet at en nedre

rørhenger ikke vil være opplagret innen fôringsrøret 210. Fôringsrørhengeren 130 i D1 er

opplagret på toppen av fôringsrøret 76 og ikke innen dette. Et slikt fôringsrør vil også avtette

porter 92, 90 i D1.

SAMMENSTILLING 200 I D2 INNBEFATTER ET PRODUKSJONSRØRHODE SOM

OPPLAGRER PRODUKSJONSRØR


Annen avd. sak nr. 7592 14

D1 omtaler ikke anvendelse av et produksjonsrørhode slik som det som er innbefattet i

det ”combined integral tubing head and dual master valve assembly” 200 i D2. Et

produksjonsrørhode er ved definisjon benyttet for å opplagre en rørhenger hvorfor produksjonsrør

henger ned i brønnen. Et slikt produksjonsrørhode er ikke omtalt eller foreslått i D1.

Innsigeren tolker fig. 5 i D1 som lære for plasseringen av et ”ventiltre” direkte på

toppen av brønnhodet. Innsigeren beskriver så feilaktig sammenstilling 200 som et ventiltre i

steden for et ”combined integral tubing head and dual master valve assembly” selv om intet

produksjonsrørhode er vist eller omtalt i fig. 5 i D1. D2 angir at sammenstilling 200 er over

fôringsproduksjonsrørhode 208. Derfor hvis et brønnhode er benyttet istedenfor et

fôringsproduksjonsrørhode, kan det ikke antas at det er en annen rørhenger i brønnhodet.

KOMBINASJON AV FIG. 8 I D2 MED FIG. 4 I D1 ER IKKE FUNKSJONELL

Videre er det meget klart ved å studere kombinasjonen i fig. 8 i D2 med fig. 4 i D1, at

en slik kombinasjon, angivelig vist ved det fargede vedlegg, gjør at boringer 230, 232 i

sammenstilling 200 i D2 ikke lenger er funksjonell. Produksjonsrørhodepartiet til

sammenstilling 200 innbefatter boringer 234, 236 som mottar ventiler for å styre strømning

gjennom laterale boringer 230, 232 fra det nedre ringrommet formet mellom rør 220 og

fôringsrøret 210. D1 omtaler imidlertid en pakning 84 på et øvre pakningselement 72 som

tetter med fôringsrørstreng 82 og en tetning 129 på rørhenger 130 som tetter med

pakningselement 72 for på den måten å avtette produksjonsrørringrom 85 mellom

produksjonsrør 86 og indre fôringsrørstreng 82. Som det klart er vist i fig. 4 i D1, er

ringrommet dannet mellom rør 220 og fôringsrør 210 nå avtettet fra strømning ved pakning

84 og tetning 129 og derved forhindre enhver strømning gjennom produksjonsrørringrommet

i D2. Det kan således sees at D1 ikke betrakter bruken av sammenstilling 200 med et

produksjonsrørhode som omtalt i fig. 8 D2.

Den foreslåtte modifikasjon gjør således D2 uttilfredsstillende for dets antatte formål.

Kombinasjon av produksjonsrørhode i D2 med brønnhodet i D1 vil gjøre produksjonsrørhode

utilfredsstillende for dets antatte formål fordi lærene i D1 vil tette for produksjonsrørringromstrømning

til produksjonsrørhode. Den foreslåtte modifikasjon eller kombinasjon

av den motholdte kjente teknikk vil således forandre hovedoperasjonen av den tidligere kjente

sammenstillingen som blir modifisert slik at lærene i disse referanser ikke er tilstrekkelig til å

gjøre kravene nærliggende. Totaliteten av den tidligere kjente teknikk må betraktes, og

modifikasjoner som går imot godtatt visdom på fagområdet er bevis på ikke åpenbarhet.

KOMBINASJONEN AV D1 OG D2 ER MOTTAKELIG FOR FLERE FORTOLK-

NINGER

Spalte 5, linjer 68–73 i D1 lærer i seg selv ikke å kombinere fig. 8 i D2 med fig. 4 i

D1. Det kan imidlertid klart sees fra omtalen ovenfor at dette er i det minste så plausibelt og

uten tvil mer plausibelt at spalte 5, linjer 68–73, skulle tolkes som å kombinere fig. 5 i D1

med fig. 1–5 i D2, som vist i vedlagte Exhibits ”A” og ”B”. Det kan således sees at et forsøk

på å kombinere lærene i D2 med D1 er mottakelig for mer enn èn fortolkning av den

kombinerte tidligere kjente teknikk. Hvor fortolkninger som er i konflikt med hverandre kan

utledes fra den tidligere kjente teknikk og er støttet av like plausible argumenter, er lærene i

den tidligere kjente teknikk ikke naturlig og er for ubestemte for å vise mangel på

oppfinnelseshøyde. Der hvor den tidligere kjente teknikk kan tolkes til å gi to forskjellige

resultater, kan man ikke trekke noen konklusjon etter som et påstått element ved teknikkens

stilling nødvendigvis må være omtalt eller antydet i motholdte publikasjoner, for å kunne

anses som nærliggende for fagmenn på området.


Annen avd. sak nr. 7592 15

Ingen steder i D1 eller D2 er det tilstrekkelig omtale for en som er normalt faglært på

området og som har referansene foran seg å gjøre den foreslåtte erstatning, kombinasjon eller

modifikasjon eller å kombinere fig. 2 i D1 med fig. 8 i D2. Det må være en eller annen lære,

forslag, eller modifikasjon funnet enten i selve referansene eller i kunnskapen generelt

tilgjengelig for en som er faglært på området, for å modifisere lærene i den tidligere kjente

teknikk for å komme frem til den krevde oppfinnelse. Den rene angivelse at modifikasjoner av

den motholdte tidligere kjente teknikk resulterer i den krevde oppfinnelse vil ha vært ”vel

innen den ordinære kunnskap innen området ved tidspunktet da den krevde oppfinnelse ble

gjort” er ikke tilstrekkelig for å bevise foregripelse uten noen objektiv begrunnelse for å

kombinere lærene i referansene. Det er ikke noe lære i D1 eller D2 for å bruke en andre

rørhenger eller en henger med en ”stinger”.

VERKEN D1 ELLER D2 OMTALER EN RADIAL PRODUKSJONSPORT

Det er ikke omtalt et horisontalt ventiltre i verken D1 eller D2. Verken D1 eller D2

omtaler en radial produksjonsport. Et ventiltre med en radial produksjonsport innbefatter en

rørhenger opplagret innen ventiltreet for å tilrettelegge kommunikasjon for den radiale

produksjonsporten med produksjonsporten i rørhengeren og strømningsboringen til

produksjonsrøret. Imidlertid med rørhengeren i ventiltreet, kan ikke treet fjernes med mindre

produksjonsrørhengeren og produksjonsrøret også er fjernet fra brønnen. Dette problem er

løst ved å lage ventiltreet uavhengig av produksjonsrøret.

Fig. 8 i D2 omtaler radielle porter som kommuniserer med ringrommet, d.v.s.

produksjonsrørhodepartiet har laterale boringer 230, 232. Laterale boringer 230, 232 kan

imidlertid ikke tjene som produksjonsporter når D1 tetter ringrommet 85 mellom

produksjonsrøret 86 og det innerste fôringsrøret 82. Innsigeren ønsker videre å sette

likhetstegn mellom produksjon gjennom produksjonsrørringrommet med produksjon gjennom

strømningsboringen til produksjonsrøret. Dette kan ikke være ekvivalent hvis D1 tetter

produksjonsrørringrommet 85 og derfor forhindrer enhver produksjonsstrømning gjennom

ringrommet.

Selv om krav 1 ikke angir hvor de radielle produksjonsportene til ventiltrærne strekker

seg, siden det er en produksjonsport, må den kommunisere (overføre) produksjonsboringen

gjennom produksjonsrøret. Det er klart at en produksjonsboring strekker seg gjennom begge

hengere og ikke gjennom et forseglet ringrom rundt hengerne.

KOMBINASJON AV D6 MED D1 OG D2

Innsigeren kombinerer D6 med D1 og D2 fordi verken D1 eller D2 omtaler et

horisontalt ventiltre, d.v.s. en radial produksjonsport i ventiltreet. D6 omtaler et horisontalt

ventiltre. Innsigeren peker imidlertid ikke mot noe bevis på at det vil være nærliggende for

fagmannen å erstatte ventiltreet og rørhengeren i D6 med ventiltreet og rørhengeren i D2. For

eksempel opplagrer rørhengeren i D6 produksjonsrøret og ikke en ”stinger” som foreslått av

innsigeren i D2. Selv om rørhengeren og ventiltreet i D6 ble erstattet med ventiltreet og

rørhengeren i D2, vil de kombinerte lærer i D1, D2 og D6 ikke gjøre den krevde oppfinnelse

nærliggende.

INGEN AV DE MOTHOLDTE REFERANSER TILLATER DEN UAVHENGIGE

FJERNING AV VENTILTREET OG PRODUKSJONSRØRET

Selv om det horisontale ventiltreet og rørhengeren i D6 ble erstattet med

sammenstillingen 200 og rørhengeren 214 i D2 og så kombinert med brønnhodet i D1,

identifiserer ikke kombinasjonen problemene med den selvstendige fjerning av ventiltreet og


Annen avd. sak nr. 7592 16

produksjonsrøret eller omtaler eller foreslår noen løsninger på slike problemer. En slik

kombinasjon omtaler eller foreslår ikke spesielt hvorledes ventiltreet og produksjonsrøret kan

fjernes uavhengig fra brønnen.

D1 TILLATER IKKE FJERNINGEN AV RØRHENGEREN OG RØRET

Produksjonsrørhengeren 130 i D1 er låst ned i brønnhodet 78 ved en nedlåsningsplate

176 som er holdt nede ved en nedholdingsanordning 168. Den kan fjernes på grunn av måten

som nedlåsningssystemet er konstruert på. Plate 176 holder ned produksjonsrørringrommet

130. En nedlåsningssylinder 168 holder platen 176 på plass. Denne nedlåsningsmekanisme

holder rørhengeren på plass for å tillate ringromsadkomst gjennom siden av brønnhodet.

Nedlåsningsmekanismen kan ikke fjernes fordi den er for stor for å føres gjennom boringen

212 i sammenstillingen 200. D1 kombinert med D2 tillater således ikke fjerningen av den

nedre rørhengeren fra brønnhodet.

D2 TILLATER IKKE FJERNINGEN AV DEN ØVRE RØRHENGER

Det refereres nå igjen til spalte 5, 11. 16–52 som beskriver konstruksjonen i fig. 8.

Ventiltreet 200 er forbundet til den øvre enden av fôringsproduksjonsrørhode 208.

Fôringsrøret 210 strekker seg oppover og inn i boringen 212 til treet 20. Boringer 230, 232 i

ventiltreet 200 er ringromsadkomstporter som gir adgang til produksjonsrørringrommet.

Åpningen 240, 242 strekker seg tverrgående i boring 212 i det øvre partiet av ventiltreet 200

og er tilpasset for å motta ”dual master valves” på måten beskrevet ovenfor for å styre

fluidstrømning gjennom boring 212. Når ”dual master valves” er installert, er boringen 212 og

det øvre partiet av ventiltreet 200 redusert i diameter som best vist i fig. 3-5.

Under installasjon er rørhengeren først ført uten at ventilen er installert slik at boring

212 er stor nok til å motta rørhengeren. Når rørhengeren er installert og låsepinnene 222 er på

plass, er så ventilinnsatsene installert i boringer 240, 242. Når ventilinnsatsene er installert er

boringen 212 gjennom sammenstillingen 200 begrenset slik at rørhengeren 214 ikke lenger

kan fjernes med mindre ventilsammenstillingene er fjernet for å tillate at rørhengeren føres

gjennom toppen av ventiltreet. D2 tillater således ikke at verken en øvre eller nedre rørhenger

kan fjernes gjennom boringen 212 til sammenstilling 200 uten at ventilene fjernes. D2 lærer

ikke hvorledes ventilene kan installeres og fjernes i en undervannsbrønn.

D1 OG D2 TILLATER IKKE FJERNINGEN AV RØRHENGERNE OG RØR

Med referanse til fig. 4 og 5 kan ikke rørhengeren 130 fjernes i D1. Hvis ventiltreet

200 i D2 ble montert på toppen av brønnhodet 78 i D1 som vist i den kombinerte tegning, er

det klart at verken nedholdingsinnretningen 168 eller ringen 176 kunne føres gjennom

boringen 212 fordi delene 168, 176 har en ytre diameter som er mye større enn diameteren til

boringen 212.

Med referanse til det fargede vedlegg, for å fjerne noen av rørhengerne, må ventilene

og boringene 240, 242 vært fjernet. D2 rørhengeren 214 kunne så fjernes, men så for å fjerne

D1 rørhengeren 130, vil det være nødvendig å fjerne delene 168, 176 og disse kan ikke fjernes

gjennom boring 212 og ventiltre 200. Den nedre rørhengeren kan således ikke fjernes

gjennom boring 212 til ventiltre 200 på grunn av deler 168, 176.

Hvis den kombinerte sammenstilling i D1, D2 og D6 ble benyttet under vann, måtte så

ytterligere apparater og trinn som ikke er omtalt i den fremtrukne kjente teknikk være benyttet

for å opprettholde sikkerheten til brønnen. Uten ventilinnsatsene på plass ville boringer 240,

242 i sammenstilling 200 være åpne mot vannet. Brønnen måtte drepes. Sirkulasjon ville være


Annen avd. sak nr. 7592 17

påkrevet. Dette er ikke omtalt eller vist i noen av de motholdte publikasjoner. Ingen

dobbelbarriere, påkrevet av de fleste stater vil være på plass. Dette er kun eksempel på

problemer presentert ved den anførte kombinasjon. Se Mark Carters erklæring.

Den kombinerte motholdte tidligere kjente teknikk har mange mangler. Ingen

ringromssirkulasjonsbane er vist. Ingen overhalingsport er vist. Det er ingen ringromsadkomst

over rørhengeren. Rørhengeren i D6 innbefatter et galleri, slik at den ikke må orienteres innen

ventiltreet. En ekstern høytrykksventiltrekappe er vist i D6, ikke en innvendig ventiltrekappe.

Videre er det ingen adapterplugg i ventiltreboringen. Enda videre innbefatter ikke

høytrykkskappen en vertikal boring derigjennom for fjerning av rørhengerne. En slik

kombinasjon av tidligere kjent teknikk medfører ikke at den foreliggende oppfinnelse er

nærliggende med hensyn til den uavhengige fjerning av ventiltreet og produksjonsrøret.

Videre med hensyn til fremgangsmåten i krav 30, går patentinnehaveren imot

innsigerens angivelse at fremgangsmåten i krav 30 er vesentlig vist ved apparatet i D1 og D2

av de årsaker som tidligere er angitt av patenthaveren. Med hensyn til krav 30 motholder

innsigeren ingen tidligere kjent teknikk for posisjonering av en boresikringsventil på toppen

av et ventiltre eller brønnhode med første og andre hengere, slik at den første hengeren kan

fjernes gjennom borsikringsventilen uten å fjerne den andre hengeren.

Som et sammendrag kan det fastslås at den motholdte kjente teknikk ikke er rettet mot

undervannsbrønner med horisontale ventiltrær eller mot problemer løst ved den foreliggende

oppfinnelse og derfor vil ikke D1, D2 og D6 kombineres av en fagmann for å komme frem til

den krevde oppfinnelse.

SUBSIDIÆRE KRAV

Hvis annen avdeling skulle komme frem til at de opprinnelige kravene 1 og 30 ikke

innbefatter konseptet med uavhengig fjerning av ventiltreet og produksjonsrøret, så vil

patentinnehaveren foreslå de følgende subsidiære krav.

Subsidiært krav 1a.

Undervannsbrønnhode-sammenstilling, omfattende et brønnhodehus (50) med en innvendig

brønnhode-boring og et ventiltre (62) koblet til brønnhodehuset (50), og med en innvendig

ventiltreboring slik at den innvendige ventiltreboring kommuniserer med den innvendige

brønnhode-boring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial produksjonsport (78),

karakterisert ved:

en første henger (64) som er anordnet i den innvendige ventiltreboring og har en første

produksjonsboring som strekker seg gjennom den første henger (64); og

en andre henger (56) som er anordnet i den innvendige brønnhode-boring under den

første henger (64) og hvorfra en produksjonsrørstreng (58) strekker seg nedad, idet det

gjennom den andre henger (56) strekker seg en andre produksjonsboring som kommuniserer

med produksjonsrørstrengen (58) og med den første produksjonsboring, hvorved den første

produksjonsboring kommuniserer med produksjonsrørstrengen (58); og

nevnte ventiltre (62) og produksjonsrørstreng (58) er uavhengig gjenvinnbare fra

undervannsbrønnhodesammenstillingen.

Subsidiært krav 30a.

Fremgangsmåte for overhaling av en undervannsbrønn, innbefattende et brønnhodehus (50)

som er løsbart forbundet med et ventiltre (62) som er anordnet på brønnhodehuset (50), en

henger (64) som er landet i ventiltreet (62) og en andre henger (56) som er landet i


Annen avd. sak nr. 7592 18

brønnhodehuset (50), idet den første henger (64) innbefatter en første, gjennomgående

produksjonsboring og den andre henger (56) innbefatter en andre, gjennomgående

produksjonsboring, idet den første produksjonsboring kommuniserer med den andre

produksjonsboring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial kanal (78) som kommuniserer

med den første produksjonsboring, karakterisert ved:

plassering av en utblåsingssikring på ventiltreet (62); og

fjerning av den første henger (64) fra ventiltreets (62) indre; og

uavhengig gjenvinning av nevnte ventiltre- (62) og produksjonsrørstreng (58) fra

undervannsbrønnhodesammenstillingen.

Som tidligere omtalt omtaler ikke den tidligere kjente teknikk den uavhengige

gjenvinning av ventiltreet og produksjonsrørstrengen.

Hvis Annen avdeling skulle komme frem til at de subsidiære kravene 1a og 30a ikke

er patenterbare, så vil patentinnehaveren foreslå de følgende subsidiære krav 1b og 30b.

Subsidiært krav 1b

Undervannsbrønnhode-sammenstilling, omfattende et brønnhodehus (50) med en innvendig

brønnhode-boring og et ventiltre (62) koblet til brønnhodehuset (50), og med en innvendig

ventiltreboring slik at den innvendige ventiltreboring kommuniserer med den innvendige

brønnhode-boring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial produksjonsport (78),

karakterisert ved:

en første henger (64) som er anordnet i den innvendige ventiltreboring og har en første

produksjonsboring som strekker seg gjennom den første henger (64); og

en andre henger (56) som er anordnet i den innvendige brønnhode-boring under den

første henger (64) og hvorfra en produksjonsrørstreng (58) strekker seg nedad, idet det

gjennom den andre henger (56) strekker seg en andre produksjonsboring som kommuniserer

med produksjonsrørstrengen (58) og med den første produksjonsboring, hvorved den første

produksjonsboring kommuniserer med produksjonsrørstrengen (58);

nevnte ventiltre (62) og produksjonsrørstreng (58) er uavhengig gjenvinnbare fra

undervannsbrønnhodesammenstillingen; og

nevnte andre henger (56) er gjenvinnbar gjennom både brønnhodets innvendige boring

og ventiltreets innvendige boring.

Subsidiært krav 30b

Fremgangsmåte for overhaling av en undervannsbrønn, innbefattende et brønnhodehus (50)

som er løsbart forbundet med et ventiltre (62) som er anordnet på brønnhodehuset (50), en

henger (64) som er landet i ventiltreet (62) og en andre henger (56) som er landet i

brønnhodehuset (50), idet den første henger (64) innbefatter en første, gjennomgående

produksjonsboring og den andre henger (56) innbefatter en andre, gjennomgående

produksjonsboring, idet den første produksjonsboring kommuniserer med den andre

produksjonsboring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial kanal (78) som kommuniserer

med den første produksjonsboring, karakterisert ved:

plassering av en utblåsingssikring på ventiltreet (62); og

fjerning av den første henger (64) fra ventiltreets (62) indre;

uavhengig gjenvinning av nevnte ventiltre og produksjonsrørstreng (58) fra

undervannsbrønnhodesammenstillingen; og

gjenvinning av nevnte andre henger (56) gjennom både brønnhodet innvendige boring

og ventiltreets innvendige boring.

Som tidligere angitt, så omtaler ikke den tidligere kjente teknikk gjenvinningen av den

nedre rørhengeren gjennom brønnhodets innvendige boring og ventiltreets innvendige boring.


Annen avd. sak nr. 7592 19

Hvis Annen avdeling skulle komme frem til at de subsidiære krav 1b og 30b ikke er

patenterbare, så vil patentinnehaveren foreslå de følgende subsidiære krav 1c og 30c.

Subsidiært krav 1c

Undevannsbrønnhode-sammenstilling, omfattende et brønnhodehus (50) med en innvendig

brønnhode-boring og et ventiltre (62) koblet til brønnhodehuset (50), og med en innvendig

ventiltreboring slik at den innvendige ventiltreboring kommuniserer med den innvendige

brønnhode-boring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial produksjonsport (78),

karakterisert ved:

en første henger (64) som er anordnet i den innvendige ventiltreboring og har en første

produksjonsboring som strekker seg gjennom den første henger (64); og

en andre henger (56) som er anordnet i den innvendige brønnhode-boring under den

første henger (64) og hvorfra en produksjonsrørstreng (58) strekker seg nedad, idet det

gjennom den andre henger (56) strekker seg en andre produksjonsboring som kommuniserer

med produksjonsrørstrengen (58) og med den første produksjonsboring, hvorved den første

produksjonsboring kommuniserer med produksjonsrørstrengen (58);

nevnte ventiltre (62) og produksjonsrørstreng (58) er uavhengig gjenvinnbare fra

undervannsbrønnhodesammenstillingen;

nevnte andre henger (56) er gjenvinnbar gjennom både brønnhodets innvendige boring

og ventiltreets innvendige bord; og

en ringromsstrømningsbane fra et ringrom rundt produksjonsrørstrengen, rundt de

første og andre rørhengerne (64, 56), til en ringromsport i en vegg til ventiltreet (62).

Subsidiært krav 30c

Fremgangsmåte for overhaling av en undervannsbrønn, innbefattende et brønnhodehus (50)

som er løsbart forbundet med et ventiltre (62) som er anordnet på brønnhodehuset (50), en

henger (64) som er landet i ventiltreet (62) og en andre henger (56) som er landet i

brønnhodehuset (50), idet den første henger (64) innbefatter en første, gjennomgående

produksjonsboring og den andre henger (56) innbefatter en andre, gjennomgående

produksjonsboring, idet den første produksjonsboring kommuniserer med den andre

produksjonsboring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial kanal (78) som kommuniserer

med den første produksjonsboring, karakterisert ved:

plassering av en utblåsingssikring på ventiltreet (62); og

fjerning av den første henger (64) fra ventiltreets (62) indre;

uavhengig gjenvinning av nevnte ventiltre (62) og produksjonsrørstreng (58) fra

undervannsbrønnhodesammenstillingen;

gjenvinning av nevnte andre henger (56) gjennom både brønnhode sin innvendige

boring og ventiltreets innvendige boring; og

kommunisering av et ringrom rundt produksjonsrørstrengen (58), rundt de første og

andre rørhengerne, til en ringromsport i en vegg til ventiltreet (62).

Den motholdte kjente teknikk omtaler ikke en ringromsstrømningsbane fra

produksjonsrørringrommet, rundt de første og andre rørhengerne, til en ringromsport i en

vegg til ventiltreet.

Skulle Annen avdeling komme frem til at de subsidiære kravene 1c og 30c ikke er

patenterbare, så vil patentinnehaveren foreslå de følgende subsidiære krav 1d og 30d.

Subsidiært krav 1d

Undervannsbrønnhode-sammenstilling, omfattende et brønnhodehus (50) med en massiv

hoveddel som danner en innvendig brønnhode-boring og et ventiltre (62) koblet til

brønnhodehuset (50), og med en ringromspassasje og en innvendig ventiltreboring slik at den


Annen avd. sak nr. 7592 20

innvendige ventiltreboring kommuniserer med den innvendige brønnhode-boring, idet

ventiltreet (62) innbefatter en radial produksjonsport (78), karakterisert ved:

en første henger (64) som er anordnet i den innvendige ventiltreboring og har en første

produksjonsboring som strekker seg gjennom den første henger (64) og lateral

produksjonsport (76); og

en andre henger (56) som er anordnet i den innvendige brønnhode-boring under den

første henger (64) og hvorfra en produksjonsrørstreng (58) strekker seg nedad, idet det

gjennom den andre henger (56) strekker seg en andre produksjonsboring som kommuniserer

med produksjonsrørstrengen (58) og med den første produksjonsboring, hvorved den første

produksjonsboring kommuniserer med produksjonsrørstrengen (58);

nevnte ventiltre (62) og produksjonsrørstreng (58) er uavhengig gjenvinnbar fra

undervannsbrønnhodesammenstillingen;

nevnte andre henger (56) er gjenvinnbar gjennom både brønnhodets innvendige boring

og ventiltreets innvendige boring; og

en ringromsstrømningsbane fra et ringrom rundt produksjonsrørstrengen (58), rundt de

første og andre rørhengerne (64, 56), til en ringromsport i en vegg til ventiltreet (62).

Subsidiært krav 30d

Fremgangsmåte for overhaling av en undervannsbrønn, innbefattende et brønnhodehus (50)

med en massiv hoveddel og som er løsbart forbundet med et ventiltre (62) som er anordnet på

brønnhodehuset (50), en henger (64) som er landet i ventiltreet (62) og en andre henger (56)

som er landet i brønnhodehuset (50), idet den første henger (64) innbefatter en første,

gjennomgående produksjonsboring og den andre henger (56) innbefatter en andre,

gjennomgående produksjonsboring, idet den første produksjonsboring kommuniserer med den

andre produksjonsboring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial kanal (78) som

kommuniserer med den første produksjonsboring, karakterisert ved:

plassering av en utblåsingssikring på ventiltreet (62); og

fjerning av den første henger (64) fra ventiltreets (62) indre;

uavhengig gjenvinning av nevnte ventiltre (62) og produksjonsrørstreng (58) fra

undervannsbrønnhodesammenstillingen;

gjenvinning av nevnte andre henger (56) gjennom både brønnhodets innvendige

boring og ventiltreets innvendige bord; og

kommunisering av et ringrom rundt produksjonsrørstrengen (58), rundt de første og

andre rørhengerne, til en ringromsport i en vegg til ventiltreet (62) som danner et

produksjonsrørringrom.

Den tidligere kjente teknikk omtaler ikke et brønnhode uten åpninger i veggen til

brønnhodet eller et produksjonsrør som er i strømningskommunikasjon rundt de første og

andre rørhengerne med en ventiltreringromsport.

USELVSTENDIG KRAV 2–8, 12–21, 23 OG 27–29

Første avdeling kom frem til at trekkene i krav 2–8, 12–21, 23 og 27–29 var rettet mot

et horisontalt ventiltre og var enten kjent fra D6 eller vil være nærliggende for en fagmann på

området. Patentinnehaveren går imot denne erkjennelse.

Med hensyn til krav 2, 14, 26 og 27, omtaler ikke D1 og D6 en rørhenger opplagret i

brønnhodet og kan derfor ikke omtale et profil eller plugg i en slik rørhenger. D1 angir en

rørhenger i brønnhodet, men angir ikke en plugg eller profil for en plugg i rørhengeren.

Innsigeren angir ikke noe grunnlag i D1 eller D2 for utnyttelsen av plugger i et ventiltre eller

brønnhodet. Det kan sees at de første og andre lukningsdelene eller pluggene er for bruk med

et ventiltre med en radial produksjonsport. Fordi verken D1 eller D2 angir en radial


Annen avd. sak nr. 7592 21

produksjonsport vil det ikke være nærliggende å benytte slike lukningselementer for å styre

strømning.

Med hensyn til krav 3 angir ingen av de motholdte publikasjoner installering av en

boresikringsventil på brønnhodesammenstillingen med første og andre hengere, slik at

lukningselementene i hengerne kan gjenvinnes gjennom borsikringsventilen.

Med hensyn til krav 4, 20 og 21, angir verken D1, D2 eller D3 en fjernbar innvendig

ventiltrekappe i den innvendige ventiltreboringen over den øvre rørhengeren.

Med hensyn til krav 5 tillater verken D1, D2 eller D6 at ventiltreet kan fjernes idet

produksjonsrøret forblir i brønnen. Med hensyn til D1 og D2 vil ingen av disse rørhengerne

passere gjennom strømningsboringen til sammenstilling 200 i D2 så lenge som

ventilinnsatsene er på plass. Ingen foranstaltninger er gjort i D2 for å fjerne ventilinnsatsene

idet ventiltreet er under vann.

Med hensyn til krav 6, 7, 23, 28 og 29, tillater verken D1, D2 eller D6 fjerningen av

hengerne gjennom ventiltreet. Med hensyn til D1 og D2 vil ingen av disse rørhengerne

passere gjennom strømningsboringen til sammenstilling 200 i D2 så lenge som

ventilinnsatsene er på plass. Ingen foranstaltninger er gjort i D2 for å fjerne ventilinnsatsene

idet ventiltreet er under vann. Nedholdingsanordningen 168 i D1 innbefatter en hoveddel 170

med låseklammer 174 som låses i brønnhodet 78 for å holde ned en ringformet

nedholdingsring 176. Hvis låsepinner 222 blir erstattet med nedholdingsanordningen 168,

ville ringformet nedholdingsring 176 fremdeles være for stor for å gå gjennom

sammenstillingen 200 for å tillate fjerningen av rørhengeren 140 fra brønnhodet 78.

Med hensyn til kravene 8, 13, 18 og 19, omtaler verken D1, D2 eller D6 orienteringen

av den første hengeren med hensyn til ventiltreet. Ingen av de motholdte publikasjoner

omtaler orienteringsinnretning for en henger eller en evne til å skape kontakt mellom den

første rørhengeren og den andre rørhengeren og derfor er det ikke noe støtte for at slik

orientering ville være nærliggende for en fagmann på området. Videre med hensyn til krav12,

omtaler ingen av de motholdte publikasjoner en overhalingsport.

Med hensyn til krav 12, omtaler ingen av de motholdte publikasjoner en

overhalingspassasje. Videre er ringromsboringen en passasje som strekker seg fra

produksjonsrørringrommet til en ringromspassasje i siden av ventiltreet 62 rundt de første og

andre rørhengerne. Noe slikt er ikke vist i den tidligere kjente teknikk.

Med hensyn til krav 15, 16 og 17, da D1 og D2 ikke viser en radial produksjonsport

gjennom en rørhenger, kan disse ikke vise produksjonsledninger eller

produksjonsstyringsinnretning forbundet til den radiale produksjonsporten i krav 15. Videre

viser D1, D2 og D6 ikke forbindelsesinnretning for de første og andre produksjonsboringene.

USELVSTENDIGE KRAV 9–11, 22, 24 OG 25

Første avdeling kom frem til at trekkene i kravene 9–11, 22, 24 og 25 er generelt

relatert til to rørhengere og ble enten funnet i D1 og D2 eller ville være nærliggende for en

fagmann på området. Patenthaveren går imot dette resultat.

Med hensyn til krav 9 angir verken D1 eller D2 rørhengere som vil passere gjennom

strømningsboringen til sammenstilling 200 i D2 så lenge som ventilinnsatsene er på plass.

Ingen foranstaltninger er gjort i D2 for å fjerne ventilinnsatsene idet ventiltreet er under vann.


Annen avd. sak nr. 7592 22

Med hensyn til krav 10 og 22 er rørhengerne 130 i D1 opplagret på pakningselementer

70, 72 landet på skulder 100 og ikke på fôringsrørhengere.

Med hensyn til kravene 11 og 25 er disse rettet mot en hylse 88 som strekker seg fra

øvre rørhenger 64 til den innerste fôringsrørhenger 52. En slik hylse er ikke vist i noen av de

motholdte publikasjoner.

Med hensyn til krav 24 er med bakgrunn i grunnlaget som omtalt ovenfor med hensyn

til kravene 1 og 3 ikke disse kjent fra tidligere kjent teknikk idet denne ikke omtaler et rør

som strekker seg mellom første og andre rørhengere.

USELVSTENDIG KRAV 31–36

Patentavdelingen kom frem til at trekkene i krav 31–36 er rettet mot et horisontalt

ventiltre og var enten funnet i D6 eller ville være nærliggende for en fagmann på området.

Patentinnehaveren går mot denne erkjennelse.

Med hensyn til fremgangsmåtekrav 31 omtaler ingen av de fremtrukne publikasjoner

lukking av den andre rørhenger og fjerning av borsikringsventilen for å fjerne ventiltreet idet

produksjonsrøret etterlates i brønnen.

Med hensyn til fremgangsmåtekrav 32 omtaler ingen av de motholdte publikasjoner en

borsikringsventil og landing av en første rørhenger uten produksjonsrør ved å føre denne

gjennom borsikringsventilen og ventiltreet.

Med hensyn til krav 33 omtaler ikke de motholdte publikasjoner en

vaierlineborsikringsventil.

Med hensyn til krav 34 omtaler ikke den tidligere kjente teknikk fjerning av en

rørhenger fra brønnhodet.

Med hensyn til krav 35 omtaler ingen av de motholdte publikasjoner landing av en

rørhenger i ventiltreet og landing av en rørhenger i brønnhodet ved føring av disse gjennom

borsikringsventilen og ventiltreet.

Med hensyn til krav 36 omtaler ingen av de motholdte publikasjoner fjerning av en

kappe gjennom borsikringsventilen og fjerning av rørhengerne gjennom borsikringsventilen

og ventiltreet.

For grunnene ovenfor vil den motholdte kjente teknikk ikke føre til at de uselvstendige

kravene i ‟672 patentet mangler oppfinnelseshøyde.

KONKLUSJON

Av grunner som ovenfor angitt bør innsigelsen avvises."

I sin imøtegåelse av 20. februar 2006 uttaler innsigers fullmektig, Protector:


Annen avd. sak nr. 7592 23

"Innledningsvis vil vi, i tråd med søkeren anmodning, be om muntlige forhandlinger dersom

2. Avdeling skulle ta sikte på å opprettholde patentet.

Søkeren viser til EP 92305014.0 og hevder at denne søknaden krever at man fjerner

rørhengeren og produksjonsrøret før ventiltreet fjernes. Dette tviler vi ikke på, men denne EPsøknaden

er imidlertid helt irrelevant for bedømmelsen av den foreliggende innsigelsen. For

det første tilhører ikke EP-søknaden teknikkens stand i Patentlovens forstand, da den er

publisert etter prioritetsdatoen for den foreliggende søknad. For det andre representerer den

heller ikke den nærmeste teknikken (kjent eller ikke kjent). Søkerens referanse til denne EPsøknaden

bidrar således kun til å forvirre og komplisere saken.

Når det gjelder søkerens øvrige anførsler ser vi at de fleste av disse i realiteten har blitt

imøtegått av oss ved vårt innlegg til 1. Avdeling datert 22. juli 2002. Vi vil derfor kun gjenta

hovedtrekkene i denne forbindelse og vise til ovennevnte innlegg for mer uttømmende

argumenter.

Primær anførsel

Hovedpoenget i denne saken og vår viktigste anførsel er at D1 og D2 må anses å være én

referanse. Dette kom 1. Avdeling frem også frem til. Videre er vi fremdeles av den oppfatning

at søknaden selvstendige patentkrav ikke oppviser nyhet overfor denne referansen representer

ved D1 og D2.

To publikasjoner man anses som én referanse hvis, ifølge Patentstyrets retningslinjer ”… et

dokument (det primære dokumentet) refererer uttrykkelig til et annet dokument som

fremskaffer mer detaljert informasjon om bestemte trekk...”. I et slikt tilfelle ”… kan

informasjonen om disse bestemte trekkene bli betraktet som en del av dokumentet som

inneholder referansen … .”.

I denne saken kan det ikke herske tvil om at det primære dokumentet (D1) referer uttrykkelig

til et annet dokument (D2) for mer detaljert informasjon om bestemte trekk, sitat: ”A

Christmas tree 178, such as that disclosed in Lebeaux et al. U.S. Patent No. 3,050,126,

containing a tubing hangersinger 182, is lande don the wellhead 78 and then fastened to it by

hydraulic or other remotely controlled couplings diagrammatically illustrated at 180,

completing the well.”

Denne referansen er ikke bare en generell referanse til et annet dokument, slik vi oppfatter at

søkeren prøver å gi inntrykk av. Generelle referanser til andre dokumenter tas gjerne inn i den

innledende delen av beskrivelsen. I dette tilfellet står referansen i den detaljerte delen av

beskrivelsen og dreier seg konkret om hvilken type ventiltre oppfinneren tar sikte på å

plassere på det konkrete brønnhodet som beskrives. Oppfinneren angir også hvordan

ventiltreet skal knyttes sammen med brønnhodet, idet ventiltreet skal inneholde en ”tubing

hanger stinger” (betydningen av denne benevnelsen vil vi komme inn på senere) og skal festes

til brønnhodet ved en fjernbetjent kobling, som kan være hydraulisk. I figur 5 er det også vist

hvordan ventiltreet er utformet. Riktignok er det kun den utvendige utformingen av ventiltreet

som er vist i D1. Det er da også unødvendig å vise den innvendige utformingen, da denne

utførlig fremgår av D2.

Når det gjelder den påståtte prepareringen av figur 4 i D1 og figur 8 i D2 så viser vi til siste

avsnitt på side 2 i vårt innlegg av 22. juli 2002, hvor vi redegjør for hvordan disse figurene er

blitt satt sammen til den fargelagte tegning. Hovedpoenget her er at det ikke er gjort noen

endringer av figurene bortsett fra å tilpasse målestokken til hverandre og ta bort den delen av

figur 8 i D2 som ligger nedenfor ventiltreet (og viser den øverste delen av brønnhodet). Dette


Annen avd. sak nr. 7592 24

er nøyaktig det som anvises i spalte 5 i D1. Det er således ikke foretatt noen preparering av

figurene. Fargene er lagt på kun for å tydeliggjøre de enkelte delene.

Søkeren hevder at D1/D2-referansen ikke adresserer problemet som skal løses ved ‟672.

Problem-løsning metoden er i dag den mest anerkjente metode i Europa for bedømmelse av

oppfinnelseshøyde. Vi er enige i at det derfor er viktig å definere hvilket problem som

oppfinnelsen skal løse. Imidlertid anvender søkeren problemet på helt feil måte.

Problem-løsning metoden kan grovt sett inndeles i fire trinn:

1. Identifisere nærmeste kjente teknikk.

2. Sammenligne oppfinnelsen med nærmeste kjente teknikk og identifisere eventuelle

tekniske (strukturelle eller funksjonelle) forskjeller.

3. Definere problemet som oppfinnelsen løser ved de strukturelle eller funksjonelle

forskjellene.

4. Vurdere om en fagmann på området med utgangspunkt i dette problemet ville ha

kommet frem til løsningen ifølge oppfinnelsen basert på hans kjennskap til nærmeste

kjente teknikk (og eventuelt andre relevante referanser).

I h.h. til Patentstyrets retningslinjer kan ”… nærmeste kjente teknikk for eksempel være:

1. den kjente kombinasjon som angir teknisk effekt, formål eller påtenkt anvendelse mest

lik oppfinnelsen, eller

2. den kombinasjon som har det største antall tekniske trekk felles med oppfinnelsen og

som er i stand til å utøve samme funksjon.”

I dette tilfellet vil D1/D2-referansen falle inn under alternativ 2. Patentstyrets retningslinjer

oppstiller således ikke noen avhengighet mellom den kjente teknikkens problem og

patentsøknadens problem.

Dersom det ikke er noen tekniske forskjeller mellom den kjente teknikken og oppfinnelsen,

vil det selvsagt ikke være mulig å definere noe problem som løses. Oppfinnelsen er ikke ny.

Uansett hvilket problem man stiller opp vil dette være løst ved den kjente teknikken. Om

oppfinneren bak den kjente teknikken faktisk har vært klar over at han løser et bestemt

problem eller ikke er helt irrelevant. Det er således uansett hvilket problem som skal løses et

absolutt krav at oppfinnelsen har minst ett klart identifiserbart nytt trekk.

Dersom det kan identifiseres tekniske forskjeller mellom den kjente teknikk og søknaden kan

man gå videre og prøve å stille opp det tekniske problem som skal løses. Det tekniske

problem defineres som ”… formålet og oppgaven med å modifisere eller tilpasse den

nærmeste teknikkens stilling for å oppnå de tekniske effekter som oppfinnelsen frembringer i

forhold til nærmeste teknikkens stilling”. Dette problemet samsvarer ikke nødvendigvis med

det søkeren selv presenterer som problemet, idet problemet baserer seg på objektive fakta,

d.v.s. de tekniske forskjellene.

Søkeren prøver her å villede 2. Avdeling ved å gi inntrykk av at det må være samsvar mellom

oppfinnelsens problem og den kjente teknikkens problem. Imidlertid behøver man ikke å ha

noe samsvar verken mellom søknadens definisjon av problemet og det objektive problemet

eller mellom den kjente teknikkens problem og det objektive problemet. Det er kun to forhold

som teller ved bedømmelse av om en fagmann ville kommet frem til løsningen: Det objektive

problemet og de tekniske forskjellene.

Det er derfor helt irrelevant om D1/D2 definerer problemet som skal løses eller ikke. Faktisk

behøver ikke D1/D2 å definere noe problem i det hele tatt, kun en løsning.


Annen avd. sak nr. 7592 25

Vi er av den mening at det ikke foreligger noen tekniske forskjeller mellom de selvstendige

krav i ‟672 og D1/D2-referansen, og at det således mangler nyhet.

Selv om 2. Avdeling skulle komme frem til at de selvstendige kravene i ‟672 inneholder minst

ett nytt trekk, vil det imidlertid ikke dermed være selvsagt at ´672 innebærer

oppfinnelseshøyde i forhold til D1/D2-referansen. Dette vil vi komme nærmere inn på i det

etterfølgende, idet vi nå spesifikt vil adressere de påstander søkeren fremsetter nederst på side

4 og øverst på side 5 vedrørende problemer som ikke løses ved D1/D2. Vi oppfatter at dette

avsnittet i søkerens svarskriv oppsummerer ankepunktene søkeren har mot D1/D2 som

nyhetsskadelig publikasjon.

Vi vil også bemerke at for at det skal foreligge oppfinnelseshøyde må selvsagt søknadens

selvstendige krav inneholde de tekniske trekk som løser problemet.

Påstand nr. 1:

”D1/D2 omtaler ikke en ”stinger” som strekker seg nedover fra en rørhenger.”

Her foretar søkeren den samme feil som er gjennomgående i hans argumentasjon. Han ser på

D1 og D2 som to separate referanser. D1 og D2 må imidlertid, som ovenfor nevnt ses på som

samme referanse.

Det er riktig at D2 ikke omtaler røret 220 som stinger. Det er fordi oppfinnerne (Lebeaux og

Marsh) på dette tidspunktet hadde som intensjon å avhenge produksjonsrøret direkte i

ventiltreet. Det er således ikke noen uenighet på denne siden om at røret 220 er et

produksjonsrør som strekker seg helt ned i brønnen. Lebaeux og Marsh kjente selvsagt ikke til

noe annet på dette tidspunktet (de skulle bare mangle siden D1 først kom til 8 år senere).

Imidlertid hadde Hutchison kjennskap til D2 da han utviklet sitt brønnhode, og her er røret

182 som strekker seg fra brønnhodet og opp i ventiltreet omtalt som en stinger. Det kan ikke

være tvil om at denne stingeren 182 inntar plassen til røret 220 i D2 når ventiltreet i D2 skal

settes på brønnhodet i D1. Således vil den nedre delen av stingeren plasseres som vist ved

stingeren 182 i figur 4 i D1 og den øvre delen av stingeren være skrudd inn i rørhengeren 214

i stedet for produksjonsrøret 220 i figur 8 i D2.

Det foreligger således ingen teknisk forskjell på dette punktet.

Påstand nr. 2:

”D1/D2 omtaler ikke en lære om at en stinger kan være i stedet for produksjonsrøret 220 i

D2.”

Som nevnt under påstand nr. 1 så inntar stingeren 182 plassen i stedet for produksjonsrøret

220 i ventiltreet. Det tør være rimelig åpenbart for fagmannen at når man skal sette ventiltreet

ifølge D2 oppå brønnhodet i D1 så kan ikke produksjonsrøret strekke seg hele veien gjennom

brønnhodet og opp i rørhengeren 214. Da ville man jo måtte fjerne rørhengeren 130 i

brønnhodet. Dette sier ikke Hutchison noe om. Det er således ingen grunn for fagmannen å

fjerne denne rørhengeren. Tvert imot sier Hutchison i det mye omtalte avsnittet i spalte 5 at

ventiltreet (ifølge D2) inneholder stingeren 182. Det er ingen andre steder denne stingeren kan

plasseres i ventiltreet enn i stedet for produksjonsrøret 220.

Søkeren uttaler at en ”tubing hanger stinger” ikke betyr at en stinger strekker seg fra en

rørhenger, men er blitt stukket inn i en rørhenger. Stingeren 182 vil imidlertid både strekke

seg fra rørhengeren 214 i D2 og være stukket inn i rørhengeren 130 i D1. Hva som er


Annen avd. sak nr. 7592 26

definisjonen på en ”tubing hanger stinger” er således i dette tilfellet ikke av betydning, siden

stingeren 182 vil tilfredsstille begge disse definisjoner.

Det foreligger således ingen teknisk forskjell på dette punktet.

Påstand nr. 3

”D1/D2 omtaler ikke en stinger som ikke er en del av ventiltresammenstillingen.”

Søkeren kommer flere ganger inn på hva som er tradisjonell teknikk. Imidlertid har det svært

lite betydning hva som er tradisjonell teknikk. Det som har betydning for denne saken er hva

de konkrete referansene som er anført i denne saken viser. D2 viser med all mulig tydelighet

at produksjonsrøret er skrudd inn i en rørhenger 214 som der er mulig å trekke ut av

ventiltreet. Erstatter man, som nevnt ovenfor, produksjonsrøret med en stinger vil ikke denne

stingeren danne en integrert del av ventiltreblokken, men kunne både hentes opp sammen med

rørhengeren 214 og settes tilbake sammen med rørhengeren 214 også etter at ventiltreet er

montert på brønnhodet. Spalte 5, linje 26 – 36 beskriver med all mulig tydelighet at

rørhengeren er plassert i ventiltreet på en ikke-permanent måte.

Det foreligger således ingen teknisk forskjell på dette punktet.

Påstand nr. 4

”D1/D2 omtaler ikke samtidig bruk av to rørhengere.”

I tråd med det våre anførsler ovenfor finner vi at en ventiltre/bønnhodekombinasjon med to

rørhengere er et uomgåelig resultat av å benytte ventiltreet i D2 på brønnhodet i D1. Det

spiller ingen rolle om Hutchison har omtalt dette som et resultat av å benytte Lebeaux et al.

sitt brønnhode eller om han ikke har nevnt dette. Som nevnt ovenfor vil det ikke foreligge

noen nyhet dersom løsningen er kjent. Det spiller ingen rolle om Hutchison visste at han løste

et problem ved sin løsning eller ikke.

Det er således ingen teknisk forskjell på dette punktet heller.

Påstand nr. 5

”D1/D2 omtaler ikke at sammenstillingen 200 i stedet for sammenstillingen 10 er tilsiktet til å

være benyttet sammen med brønnhodet i D1”

Det er riktig at Hutchison ikke klart angir hvilket av ventiltrærne i Lebeaux et at. Han har i

tankene for bruk sammen med brønnhodet. Slik vi hevdet i vårt brev av 22. juli 2002

innebærer dette at fagmannen står fritt til å velge blant ventiltrærne i Lebeaux et al. I Lebeaux

et al er det vist 4 ventiltrær. Figurene 1 – 5 viser det første ventiltreet, figur 6 viser et ventiltre

som er nesten helt likt ventiltreet i figurene 1 – 5, figur 7 viser et tredje ventiltre og figur 8

viser det fjerde ventiltreet. Tegningen av ventiltreet i Hutchison stemmer, som vi også

fremhevet i vårt brev av 22. juli 2002, ikke overens med noen av Leabaux sine tegnede

ventiltrær. Hutchisons tegning kan derfor ikke gi oss noen entydig informasjon om hvilket

ventiltre han har hatt i tankene, eller at han har hatt et bestemt ventiltre av Leabaux‟ i tankene.

Ventiltreet i figur 7 har to boringer. Dette betyr at det vil måtte strekke seg to rør fra

ventiltreet ned i brønnhodet. Hutchison viser kun ett rør som strekker seg ned i brønnhodet,

slik at det neppe bør være noen uenighet om at en fagmann på området ikke ville kombinert

ventiltreet i figur 7 med Hutchisons brønnhode.

Ventiltreet i figurene 1–5 og figur 6 er så like at de i denne sammenheng ville ha de samme

egenskaper (den eneste forskjellen er at ventiltreet i figur 6 har en innvendig stålfôring 170).


Annen avd. sak nr. 7592 27

Det er således i realiteten kun to ventiltrær fagmannen har å velge mellom. Begge disse

ventiltrærne ville i prinsippet kunne benyttes uten vesentlige modifikasjoner. Det er derfor

50% sannsynlig at en fagmann på området (som kun kjenner til Lebeaux et al. og Hutchison)

ville velge ventiltreet i figur 8.

Dette betyr at en fagmann på området med stor sannsynlighet ville velge den kombinasjonen

som er nyhetsskadelig for det foreliggende patent.

Påstand nr. 6

”D1/D2 omtaler ikke at (hva som skjer) med fôringsrør 210 og fôringsproduksjonsrørhode

208 når sammenstillingen 200 i D2 er kombinert med brønnhodet i D1”

Hutchison ønsker kun å benytte ventiltreet fra Lebeaux. Dette gir han klart uttrykk for i den

mye omtalte passasjen i spalte 5. Det er derfor ingen grunn til at en fagmann skal ta med seg

fôringsrøret 210 og fôringsproduksjonsrørhodet (casing head) 208. Disse delene tilhører

ganske enkelt ikke det som Hutchison omtaler i spalte 5.

Påstand nr. 7

”D1/D2 omtaler ikke at produksjonsrørhode til sammenstillingen 200 i D2 er benyttet hvis

rørhengeren ikke lenger bærer produksjonsrør”

Denne påstanden fra søkeren har vi problemer med å forstå. Som nevnt ovenfor er det ingen

grunn til å anta at Hutchison tar sikte på å benytte produksjonsrørhodet 208. Påstanden blir

således absurd.

Påstand nr. 8

”D1/D2 omtaler ikke hvordledes den kombinerte D1 og D2 kan benyttes under vann hvis

ventilene i sammenstillingen 200 må fjernes for å installere eller fjerne rørhengeren”

For det første er det et faktum at Hutchison har tenkt å benytte den kombinerte

ventiltre/brønnhodesammenstillingen under vann. Dette følger allerede av sammendrag og

andre avsnitt av beskrivelsen. For det andre er det ingenting som skulle tilsi at ventilene i

ventiltreet 200 må fjernes for å fjerne rørhengeren 214.

Ventillegemene er riktignok ikke inntegnet i figur 8 (her er det bare boringene til ventilene

som er vist), imidlertid tilsier all informasjon i Lebeaux et al. at ventillegemene har en like

stor gjennomgående åpning som boringen i ventiltreet. Dette er tilfellet med ventilene i

ventiltreet i følge figurene 3 – 5 og det er derfor overveiende sannsynlig at dette er tilfellet

med ventillegemene for ventiltreet i figur 8. Hensikten med den større ventiltreboringen i

ventiltreet i følge figur 8 er med overveiende sannsynlighet at rørhengeren 214 skal kunne

trekkes opp gjennom denne boringen. Vi kan ikke se noen som helst annen grunn for det.

Påstand nr. 9

”D1/D2 omtaler ikke et horisontalt ventiltre”

Krav 1 i Lebeaux omtaler også ”… a laterally extending branch bore communicating with

said through bore …”. Det er usannsynlig at ikke alle utførelsesformer av Lebeaux‟ ventiltrær

ikke skulle inneha dette trekket, som må anses å være helt sentralt i og med at det er nevnt i

krav 1. Videre står det i spalte 5, linje 17 – 18 at ”… fig. 8 shows the application of the

principles of the present invention …”

I Lebeaux et al. er dette manifestert ved sideporter 230 og 232.


Annen avd. sak nr. 7592 28

Det skal også understrekes at de øvrige utførelsesformene av ventiltrær i Lebeaux et al. har

sideporter. Disse er plassert høyere opp på ventiltreet enn i figur 8. Dette gir fagmannen den

lærdom at sideportene kan plasseres på ulike nivåer i ventiltreet og også slik at de kommer i

tilknytning til den sentrale boringen i ventiltreet.

Påstand nr. 10

”D1/D2 omtaler ikke en rørhenger opplarget i et horisontalt ventiltre”

Det følger av det som er sagt ovenfor at Lebeaux viser et ventiltre med sideporter, d.v.s. et

horisontalt ventiltre. Lebeaux viser også en rørhenger 214 opplagret i treet.

Påstand nr. 11

”D1/D2 omtaler ikke en rørhenger og ventiltre med laterale og radielle produksjonsporter”

Som nevnt ovenfor viser Lebeaux et al. et ventiltre med rørhenger 214 og med laterale og

radielle produksjonsporter.

Påstand nr. 12

”D1/D2 omtaler ikke rørhengere fjernaber gjennom det horisontale ventiltreet og

boresikringsventil”

Dette spørsmålet er fyldig omtalt i våre tidligere innlegg, spesielt i 1. avdelings behandling av

saken. Vi vil derfor bare gjenta hovedpunktene:

Rørhengeren 214 er åpenbart av en dimensjon som gjør det mulig å trekke den gjennom den

delen av ventiltreet som er vist i figur 8. Det er svært sannsynlig at også den øvre delen av

ventiltreet (som ikke er vist i figur 8) også har en boring som har tilstrekkelig tverrsnitt til at

rørhengeren 214 kan trekkes også gjennom denne delen.

Vår sammenstilte figur (den fargelagte figuren som ble innlevert sammen med innsigelsen)

viser at dersom man tilpasser målestokken slik at røret 220 og røret 182, som altså er samme

rør ifølge Hutchison, får samme diameter, så vil rørhengeren 130 få en dimensjon som gjør

det mulig å passere gjennom ventiltreet.

Påstand nr. 13

”D1/D2 omtaler ikke uavhengig fjerning av ventiltreet og produksjonsrøret”

Som forklart ovenfor kan produksjonsrøret fjernes uavhengig av ventiltreet. Rørhengerne er

de deler som har størst diameter og siden disse kan føres gjennom ventiltreets boring, vil også

produksjonsrøret, som henger i disse rørhengerne, kunne trekkes gjennom ventiltreet.

Ventiltreet kan fjernes uavhengig av produksjonsrøret. I så tilfelle trenger man kun å fjerne

den korte ”tubing hanger stinger 182”. Deretter kan ventiltreet fjernes.

Påstand nr. 14

”D1/D2 omtaler ikke sirkulasjon rundt de to rørhengerne”

At det er sirkulasjon rundt den nedre rørhengeren 130 er det ikke tvil om. Dette vil man lett

slutte seg til ved å lese beskrivelsen til Hutchison.

Sirkulasjonen rundt rørhengeren 214 går via sideportene 230 og 232. Dette er fullgodt nok til

at man kan si at det går sirkulasjon av væske rundt rørhengeren 214. Holder man dette

sammen med den lærdom fagmannen får av de øvrige utførelsesformer ifølge Lebeaux et al.


Annen avd. sak nr. 7592 29

ser man også at sideportene kan plasseres over rørhengeren og i kommunikasjon med det

indre av produksjonsrøret 220.

Subsidiær anførsel

Som sekundær anførsel vil vi bare vise til det vi har lagt frem i vårt brev av 22. juli 2002, der

vi fremla foredraget ”Subsea Production Challenges – Spool Tree System” holdt av G.

Cassidy og P. Hopper fra Cooper Oil Tool 1–3 Februar 1993.

I foredraget presenteres et ”Spool Tree System”. Vi viser i den forbindelse spesielt til side 4. I

tredje avsnitt omtales problemet ved konvensjonelle trær med å oppnå direkte tilgang til

rørhengeren og kompletteringen uten å måtte fjerne treet. I de to siste avsnittene foreslås det

en ny løsning som fjerner problemene ved konvensjonelle trær. Løsningen er å plassere

rørhengeren i treet.

På side 5, tredje siste avsnitt, utdypes denne løsningen nærmere og det vises til figur 4.0 (siste

side). I denne figuren vises skjematisk et ventiltre som er utstyrt med en rørhenger.

Rørhengeren har sideventiler for produksjon fra rørledningen og sideventiler for tilgang til

ringrommet.

Fordelene ved et slikt tre er ytterligere understreket på side 7, første avsnitt.

Skulle 2. avdeling komme til at patentets selvstendige krav oppviser nyhet overfor D1/D2, så

vil vi hevde at ovennevnte foredrag gir fagmannen en klar veiledning til hvordan han kan

tilpasse D1/D2 for å løse samme oppgave som det omstridte patentet. Oppgaven er (her er vi

helt enig med søkeren) å kunne fjerne ventiltre og produksjonsrør uavhengig av hverandre.

Løsningen er å anordne to hengere, én i brønnhodet og én i ventiltreet. Ovennevnte foredrag

påpeker dette problemet og løser det delvis ved å anordne en henger i ventiltreet. Fagmannen,

som også kjenner til D1/D2 vil raskt se at å plassere en henger både i ventiltreet og i

brønnhodet, som vist i den ovenfor mye omtalte kombinasjonen av D1/D2 vil gi en enda

større fleksibilitet og rydde av veien alle de problemene som det omstridte patentet har satt

seg fore å løse. Løsningen vil bli praktisk talt identisk med patentets løsning.

Vi vil også vise til vår tidligere korrespondanse i saken. Søkerens argumenter kan vi ikke se

rokker ved noen av våre tidligere standpunkter og oppfatninger av den kjente teknikken i

forhold til patentet.

Således anser vi også de øvrige publikasjoner vi har fremlagt som relevante ved en

oppfinnelseshøydevurdering overfor det omstridte patentet. Vi ber derfor 2. avdeling ta også

disse med i betraktning.

Vi ber på bakgrunn av det ovennevnte derfor 2.avdeling stadfeste 1. avdelings avslag."

I brev av 5. mai 2006 uttaler patenthavers fullmektig Bryn Aarflot AS:

"Det vises til Styrets skriv av 21. februar 2006 innbefattende gjenpart av uttalelse av

20. februar 2006 fra innsigers fullmektig. Det vises også til vårt brev av 19. april 2006

vedrørende fristforlengelse til 5. mai 2006 med å inngi tilsvar i saken.


Annen avd. sak nr. 7592 30

På vegne av patenthaveren vil vi med dette kommentere innsigerens ovennevnte uttalelse.

Innføring

Patentinnehaveren er av den oppfatning at innsigeren har mistolket både D1 og D2 og videre

at D1 og D2, selv om de kombineres, ikke medfører at denne foreliggende oppfinnelse

mangler oppfinnelseshøyde. Den foreliggende oppfinnelse, som omtalt i detalj nedenfor, løser

et spesielt problem som er tilstede i markedet: Den tillater at rørstrengen og det horisontale

ventiltreet kan fjernes uavhengig av hverandre. For å effektuere denne løsning, innbefatter

den foreliggende oppfinnelse spesielle tekniske trekk, slik som innvendige boringer av

ventiltreet og brønnhodet som er i fluidkommunikasjon og en radiell passasje i ventiltreet som

er i fluidkommunikasjon med den første produksjonsboringen. Disse trekk er ikke funnet i

verken D1 eller D2 og kan heller finnes om disse to referanser kombineres. I tillegg, kun ved

å presentere en fordreiet tolkning av D1 og D2 foreslår innsigeren at disse referanser

kombinert utelukker patenterbarheten av patentinnehaverens oppfinnelse. For eksempel

omtaler verken D1 eller D2, selv når disse er kombinert, to rørhengere. Det er isteden kun ved

å utviske forskjellen mellom to innbyrdes avvikende utførelser av D2 at innsigeren bygger

opp om en slik påstand. Videre selv om D1 og D2 er kombinert som innsigeren foreslår, vil

denne foreslåtte kombinasjon fremdeles unnlate å tilveiebringe en sammenstilling som løser

problemet som patentinnehaverens oppfinnelse gjør.

Problemet

Fig. 1 i patentinnehaverens EPO patent 308.672 ("‟672 patentet") beskriver det karakteristiske

med undervannstresammenstillingene i EPO-søknad 9230514.0 ("‟514 søknaden"), nå EPOpatent

nr 572.732; 719.905 og 989.283 eiet av patentinnehaver, referert til ved spalte 1, 11.

19–24, i ‟672 patentet. (Enhver referanse til beskrivelsen vil vise til ‟672 patentet).

En horisontal undervannsventiltresammenstilling som beskrevet i ‟514 søknaden, innbefatter

et brønnhodehus 10 og et ventiltre 16 d.v.s. et ”horizontal tree” som referert til heri eller

”spool tree” til ‟514 søknaden, forbundet til brønnhodehuset 10. Slike horisontale ventiltre

innbefatter en rørhenger 18 opplagret i den vertikale gjennomgående boring til ventiltreet 16

med rørhengeren 18, som bærer en produksjonsrørstreng 20 og en rørhengers laterale

produksjonsport 30 som kommuniserer med en radial produksjonsport 32 i siden av ventiltreet

16 og disse ventiltrær har ingen masterventiler i den vertikale gjennomgående boring i

ventiltreet 16. Se erklæringen til Mark Carter § 4,18. En plugg 40 er landet i boringen til

rørhengeren 18 for å styre de produserte borefluider opp gjennom borestrengen 20 og

strømmer så utvendig gjennom laterale produksjonsporter 30, 32. Et isolasjonsdeksel 38

lukker den vertikale gjennomgående boring til det horisontale ventiltreet 16 over rørhengeren

18. (Spalte 2, 1. 32, til spalte 3, 1. 15). For å opprettholde denne fluidstrømningskommunikasjonen

er rørhengeren 18 tettet med det horisontale ventiltreet 16. Disse tetninger

forhindrer sirkulasjon av fluider mellom rørhengeren 18 og det horisontale ventiltreet 16 og

således må en annen sirkulasjonsbane benyttes rundt disse tetninger. Se fig. 2 i ‟672 patentet

og erklæringen til Mark Carter § 20. Via denne utforming har et horisontalt ventiltre en

sammenlignbar stor vertikal gjennomgående boring uten noen innvendige masterventiler, og

den gjennomgående borings-diameter er stor nok til å legge til rette for føring av rørhengeren

og produksjonsrøret derigjennom, som ellers ville skade enhver ventil i den vertikale

gjennomgående boring. Se spalte 2, 11. 22–29, til ‟514 søknaden. [Viser til ‟732 patentet]. Se

erklæringen til Mark Carter § 15, 18.

For å fjerne ventiltreet 16 for overhaling, er en utblåsningssikring forbundet til den øvre enden

av det horisontale ventiltreet 16, isolasjonsdekslet 38 er fjernet fra den vertikale


Annen avd. sak nr. 7592 31

gjennomgående boring og rørhengeren over rørstrengen 20 er så fjernet. En ulempe er at siden

rørhengeren som opplagrer røret er opplagret i det horisontale ventiltreet, kan ikke ventiltreet

16 fjernes uten også å fjerne rørhengeren 18 og rørstrengen 20. Dette problemet er løst ved

den foreliggende oppfinnelse. Se erklæringen til Mark Carter § 21.

Løsningen til den foreliggende oppfinnelse

Den foreliggende oppfinnelse angår et forbedret undervannsbrønnhode hvor rørstrengen og

det horisontale ventiltreet kan fjernes uavhengig av hverandre. Europeisk patent EP 0 611 874

svarer til ‟672 patentet.

Med referanse til fig. 2, effektuerer den foreliggende oppfinnelse dette resultat ved å anvende

to rørhengere, nemlig en nedre rørhenger 56 opplagret i brønnhodehuset 50 og en øvre, falsk

rørhenger 64 opplagret i horisontalt ventiltre 62. Øvre rørhenger 64 innbefatter en rørdel 66

som strekker seg fra øvre rørhenger 64 i ventiltreet til nedre rørhenger 56 i brønnhodet. I

tilfelle av at det horisontale ventiltreet 62 skal fjernes, kan dette fjernes uavhengig av

produksjonsrørhengeren 58 opplagret av nedre rørhenger 56 ved å fjerne kun den øvre falske

rørhenger 64. I tilfelle av at produksjonsrørstrengen 58 skal fjernes, kan det horisontale

ventiltreet 62 forbli på plass, med øvre og nedre rørhenger 64 og 56 som fjernes sammen med

produksjonsrørstrengen 58. Se erklæringen til Mark Carter § 19. Som fremlagt nedenfor, er

dette ikke omtalt av den tidligere kjente teknikk, enten om publikasjonen leses alene eller

sammen.

Problemløsningsmetoden

Innsigeren gjør innvendinger mot patentinnehaveren med referanse til patentinnehaverens

‟514 søknad. Som angitt i ‟672 patentet, er ‟672 patentet en forbedring i forhold til

patentinnehaverens ‟514 søknad, fordi ‟672 tilveiebringer en sammenstilling i hvilken

rørstrengen og det horisontale ventiltreet kan fjernes uavhengig av hverandre. Presentasjon av

‟514 søknaden gjør ikke saken uklar; den tilveiebringer kun teknikkens stilling like før

tilveieblivelsen av den foreliggende oppfinnelse.

Innsigeren ønsker å følge den ”mest nærliggende relaterte teknikk”, som er definert av

innsigeren som ”kombinasjonen som har det største antall av tekniske trekk felles med

oppfinnelsen og som er i stand til å utføre den samme funksjonen”. Innsigeren argumenterer

med at kombinasjonen av D1/D2 har alle de tekniske trekkene til den krevde oppfinnelsen og

at D1/D2 er i stand til å utføre den samme funksjonen. Begge av innsigerens påstander er feil.

Selv om den ”mest nærliggende relatert teknikk” standard er akseptert, er det klart at D1/D2

ikke har alle de samme tekniske trekk og at D1/D2 ikke utfører den samme funksjonen. Se

erklæringen til Mark Carter § 25. Kun ved å forvrenge lærene i D1 og D2 har innsigeren vært

i stand til å nedvurdere den foreliggende oppfinnelse.

D1/D2 omtaler ikke et ventiltres innvendige boring som kommuniserer med

brønnhodets innvendige boring

Verken D1 eller D2 lærer, at ”nevnte ventiltres innvendige boring kommuniserer med nevnte

brønnhodes innvendige boring”. Slik kommunikasjon er nødvendig i et horisontalt ventiltre

for å tillate sirkulasjon rundt rørhengertetningene. Videre lærer verken D1 eller D2 en

kommunikasjonsbane som strekker seg fra under tetningene til rørhengeren i brønnhodet til

den innvendige boringen av ventiltreet over tetningene til rørhengeren i ventiltreet. Se

erklæringen til Mark Carter § 22.


Annen avd. sak nr. 7592 32

D1/D2 omtaler ikke en radiell passasje i ventiltreet som kommuniserer med en første

produksjonsboring

Verken D1 eller D2 omtaler, ”nevnte ventiltre (62) innbefatter en radiell passasje (78) som

kommuniserer med nevnte første produksjonsboring” i nevnte første rørhenger, d.v.s. et

horisontalt ventiltre.

Verken D1 eller D2 har således to av de primære tekniske trekkene i krav 1, d.v.s. et ventiltres

innvendige boring som kommuniserer med brønnhodets innvendige boring og/eller et

ventiltre med en radial produksjonspassasje og en første rørhenger med en produksjonsboring

som kommuniserer med ventiltreets radiale produksjonspassasje.

D1/D2 kan ikke utføre den samme funksjon

D1 og D2 kan ikke utføre den samme funksjon som den krevde oppfinnelse. Et horisontalt

ventiltre innbefatter ikke noen innvendige masterventiler i den vertikale gjennomgående

boring. Både D1 og D2 har masterventiler i de vertikale gjennomgående boringer til deres

ventiltrær. Se erklæringen til Mark Carter § 15. Sammenstillingene til D1 og D2 kan således

ikke likestilles med horisontale ventiltrær. Videre viser det faktum at verken D1 eller D2

omtaler horisontale ventiltrær endelig at verken D1 eller D2 presenterer en anordning som

mulig kan utføre den samme funksjon som den foreliggende oppfinnelse som igjen er å

uavhengig tillate at det horisontale ventiltre og produksjonsrøret kan fjernes uavhengig. Som

omtalt nedenfor kan altså ikke D1/D2 utføre funksjonen med å fjerne rørhengeren fra

brønnhodet fordi rørhengerens nedholdningsanordning 168 i D1 har en diameter som ikke vil

føre den gjennom den vertikale gjennomgående boringen til ventiltreet for på den måten å

tillate at rørhengeren 130 kan frigjøres og fjernes fra brønnhodet uten å fjerne ventiltreet 178.

Som sammendrag har ikke kombinasjonen av D1/D2 alle de tekniske trekk til den krevde

oppfinnelse og er ikke stand til å utføre dem samme funksjonen. D1/D2 lærer således ikke den

samme teknikk og løsningen som den krevde oppfinnelse og kan derfor ikke løse problemet

løst ved ‟672 patentet.

Den kombinerte D1/D2 omtaler ikke to rørhengere

En fundamental feil i innsigerens argumenter hviler på det faktum at kombinasjonen av

D1/D2 ikke foreslår, alene, to rørhengere. Isteden omtaler D1 en sammenstilling hvor den

enkle rørhengeren 130 til systemet må være i brønnhodet 78. D2 omtaler to innbyrdes

avvikende utførelser hvor kun èn er kompatibel med D1 anordningen. Den første og

kompatible utførelsen anvender en ”stinger” skrudd direkte inn i ventilsammenstillingen 10

(d.v.s. innsigerens ”tree”) for å stikkes inn i den ene rørhengeren i brønnhodet. Den andre og

inkompatible alternative utførelse anvender ikke en ”stinger”, men opplagrer isteden den

enkle rørhengeren 214, og, således produksjonsrøret direkte i ventilsammenstillingen 200

(igjen, innsigerens ”tree”). Således hvis D1 og D2 er kombinert, er det klart at D1

utelukkende krever anvendelse av utførelsen som anvender stingeren.

Innsigeren baserer seg i høy grad på setningen i spalte 5, 11. 68–73 til D1, for å omtale

kombinasjonen D1 med D2. D1 i spalte 5, 11. 68.73 angir:

”A Christmas tree 178, such as that disclosed in the Lebeaux et al. U.S. Patent No.

3.050.126, containing a tubing hanger stinger 182, is landed on the wellhead 78 and

then fastened to it by a hydraulic or other remotely controlled couplings

diagrammatically illustrated at 180, completing the well”.


Annen avd. sak nr. 7592 33

Dette avsnitt omtaler festing av et ventiltre 178, som inneholder en rørhengerstinger 182, på

brønnhodet 78. Dette avsnittet omtaler ikke bruk av en andre rørhenger. Se erklæring fra

Mark Carter § 32. Ikke desto mindre argumenterer innsigeren med at ventiltreet 200 i fig. 8 i

D2 kan plasseres på brønnhodet 78 i fig. 4 i D1, med ”stingeren 182 i D1 angivelig opplagret

av en rørhenger i ventiltreet 200. Dette er ved et første øyekast attraktivt i sin enkelhet, men

argumentet er ganske enkelt galt.

Ved å lese D1 i sin logiske sammenheng, er det klart at en stinger er anvendt. I D2 omtaler

kun utførelsen illustrert i fig. 1–7 en stinger, og således er kun denne utførelse kompatibel

med D1 anordningen. I ventiltreet 10 vist i fig. 1–7 i D2, har boringen 14 til brønnsammenstillingen

10 et nedre boringsparti med utvidet diameter som er gjenget. Det kan sees i D1 at

stingeren 182 er en rørdel, som vist i vedlegg ”A” tidligere innlevert, som er gjenget for

skrudd inngrep ved T i det nedre gjengede partiet av boringen 14 til ventiltreet, for å strekke

seg nedover inn i rørhenger 130. På grunn av at den ene rørhenger og produksjonsrøret er

under ventiltreet, stikkes (skrues) stingeren inn i rørhengeren for å legge til rette for

fluidkommunikasjon mellom ventiltreet og produksjonsrøret. Dette krever ikke bruken av en

andre rørhenger eller gjør rørhengeren en del av ventiltreet eller erstatter stingeren 182 for

produksjonsrør 220. Se erklæringen til Mark Carter, § 28, 35, 36, 37, 38, 39. Dessuten vil

fagmannen ikke overveie å bruke en rørhenger for å opplagre en stinger på grunn av den

ekstra kostnad av rørhengeren. Skruing av stingeren inn i bunnen av ventiltreet, som gjort i

den tidligere kjente teknikk, er mye mindre kostbart enn en kostbar rørhenger.

Formålet med en rørhenger er å være i stand til å installere rør etter at ventiltreet har blitt

installert, som det er foreslått ved avsnittet ovenfor fra D1. Se erklæring til Mark Carter, § 34.

En rørhenger er ikke del av ventiltreet. Det er en separat del som er installert i ventiltreet etter

at ventiltreet har blitt festet til brønnhodet. Siden en streng til produksjonsrøret 220, er

opphengt av rørhengeren 214 må brønnen være under kontroll ved å ha sammenstilling 200

allerede installert på brønnhodet når produksjonsrøret 200 er ført inn i brønnen. Avsnittet

omtaler således kun bruken av et ventiltre med en stinger og omtaler ikke bruken av en

rørhenger.

Utførelsen i fig. 8 i D2 beskriver ikke eller foreslår bruken av en stinger. Den beskriver

isteden en sammenstilling hvor produksjonsrøret fører direkte inn i ventiltreet, og således

spolerer behovet for en stinger. I utførelsen representert ved fig. 8, er den ene rørhengeren 214

til systemet opplagret i ventiltreet 200. Denne rørhenger 214 opplagrer hva som uttrykkelig er

identifisert som et ”produksjonsrør 220”. Som innsigeren innrømmer, strekker et

produksjonsrør seg minst tusen fot under havbunnen og er det primære rør for å føre

produksjonsfluidet til overflaten. Ved å avslutte produksjonsrøret direkte i ventiltreet, er det

ikke noe behov for en ”stinger”.

Enda viktigere kan ikke utførelsen i fig. 8 plasseres på D1-anordningen, fordi

fôringsrørstrengen 210 ikke kan landes på brønnhodet 78 i D1. Selvfølgelig beviser den

hurtige diameterreduksjonen til det øvre partiet illustrert i hver utførelse av brønnhodet i D1 at

det er en utilstrekkelig diameter for å motta fôringsrøret 210 til D2. Således, i motsetning til

innsigerens antakelse, kan ikke sammenstillingen i fig. 8 til D2 plasseres på sammenstillingen

i D1.

Innsigeren som i sterk grad har basert seg på den enkle setningen i D1 anført ovenfor,

argumenterer imidlertid med at sammenstillingen vist i fig. 8 i D2 vil være modifisert ved å

eliminere fôringsrøret 210 som stikker inn i sammenstillingen 200, erstatte produksjonsrøret

220 med en stinger 182 og gjøre rørhenger 214 til en del av sammenstillingen 200 ved dens

installasjon på brønnhodet. Kun gjennom denne omfattende liste av modifikasjoner som er

gjort ovenfor foreslår innsigeren til og med at D1 og D2 skal kombineres for å vise mangel på


Annen avd. sak nr. 7592 34

oppfinnelseshøyde for den foreliggende oppfinnelse. Patentinnehaveren vil fastslå at dette er

en uholdbar tynn modifikasjon og fortolkning av D1 og D2.

Hvilket formål, annet enn å omtale den foreliggende oppfinnelse, tjener innsigerens foreslåtte

modifikasjon? Det vil si, hvis Hutchinson i D1 var fullstendig klar over D2 anordningen i fig.

8, hvorfor ville han modifisere og kombinere disse referansene som innsigeren foreslår. D2

illustrerer at ventilene som hviler i ventilboringene 240 og 242 stenger av vertikal boring 212

til ventiltreet i D2 (spalte 5, 11. 36–51), og det er ingen ting som foreslår at disse ventiler har

tilstrekkelig diameter for å gjenvinne rørhengeren 214. Dessuten forhindrer rørhengernedholdningsanordningen

168 i D1 fjerning av produksjonsrøret og rørhengeren 130 fra

innsigerens modifiserte sammenstilling. Kort fortalt tilveiebringer ikke modifikasjonen

foreslått av innsigeren en fordel som oppdages i D1, som etterlater alene evnen til å fjerne

produksjonsrør og et horisontalt ventiltre uavhengig av hverandre hvilket den foreliggende

oppfinnelse gjør.

Innsigeren identifiserer selvfølgelig ikke noen tidligere kjent teknikk, noen omtale, eller noe

forslag som indikerer at et ventiltre kan installeres på toppen av et brønnhode med

rørhengeren på plass i ventiltreet. Isteden krever konvensjonell kunnskap, til hvilken D1 og

D2 er bundet, at rørhengerstingeren alltid er integral del av treblokken og så installert som en

enhet med stingeren som stikkes inn i en rørhenger (den ene rørhengeren i systemet) i

brønnhodet. Se erklæringen til Mark Carter § 30, 31, 38. Ingen fører inn i en rørhenger med

en stinger etter at ventiltreet er installert. I virkeligheten foregriper D2 aldri noe annet enn at

rørhengeren 214 i fig. 8 henger opp produksjonsrøret, og som omtalt ovenfor fastslår D2 at

stingeren er opplagret av ventiltreblokken og ikke av noen rørhenger. D2 har aldri ment å

innbefatte en stinger på bunnen av rørhenger 214. Innsigeren og patentavdelingen foreslår noe

som aldri har blitt gjort før, d.v.s. en øvre rørhenger med stinger installert i et ventiltre og så

stukket inn i en nedre rørhenger. Se erklæringen til Mark Carter § 12. Det er ingen ting i D1

som foreslår at produksjonsrør 220 kan erstattes med en stinger. Det er kun innsigerens

gjetning, som har fordelen av etterpåklokskap, som oppnår denne konklusjonen. Kort fortalt,

når D1 og D2 er kombinert, er det kun en rørhenger og den er i brønnhodet 78.

På grunn av årsakene ovenfor omtaler ikke D1/D2 to rørhengere.

Innsigeren avviser ikke D1’s udugelighet til å fjerne rørhengere fra brønnhodet

Det går klart frem fra fig. 5 i D1 at verken rørhengernedholdnings-anordningen 168 eller

rørhengeren 130 kan gjenvinnes gjennom ventiltreet 178 for å fjerne produksjonsrør 86. D1

ved spalte 5, 11. 68–73, viser spesielt til ventiltre 178 vist i fig. 5 i D1 og det er klart synlig

fra de viste dimensjonene at D1 ikke overveier å føre rørhengeren 130 gjennom ventiltreet

178. Selv det fargelagte vedlegget som tilbys av innsigeren viser klart at rørhengernedholdingsanordningen

168 ikke vil gå gjennom sammenstilling 200 i D2. D1/D2 omtaler

således ikke fjerningen av rørhengeren fra brønnhodet og gjennom ventiltreet.

På grunn av årsakene ovenfor er kravene i ‟672 patentet patenterbare i forhold D1/D2.

Det følgende er svar på innsigerens tilsvar til patentinnehaverens påstander.

D1/D2 omtaler ikke en”stinger” som strekker seg nedover fra en rørhenger

Innsigeren angir at ”Det kan ikke være tvil om at denne stingeren 182 inntar plassen til røret

220 i D2 når ventiltreet i D2 skal settes på brønnhodet i D1. Således vil den nedre del av

stingeren plasseres som vist ved stingeren 182 i fig. 4 i D1 og den øvre delen av stingeren

være skrudd inn i rørhengeren 214 i stedet for produksjonsrøret 220 i fig. 8 i D2”. Imidlertid,


Annen avd. sak nr. 7592 35

som omtalt ovenfor, er innsigerens påstand ikke bare tvilsom, men den er fullstendig

motbevist.

Det er ikke noe i verken D1 eller D2 som foreslår at stingeren 182 vil erstatte

produksjonsrøret 220. Da D2 omtaler installering av stingeren 182 med sammenstillingen

200, er det mer plausibelt at rørhengeren 214 og produksjonsrøret 220 erstattes med en stinger

182 som skrues inn i bunnen av sammenstillingen 200 som tidligere omtalt. Dette sparer

kostnaden med rørhengeren 214. Se erklæringen til Mark Carter § 129.

D1/D2 beskriver ikke erstatning av produksjonsrøret med en stinger

Innsigeren argumenterer med at produksjonsrøret 220 må fjernes fordi det er en rørhenger i

brønnhodet som forhindrer bruken av produksjonsrøret 220. Patentinnehaveren argumenterer

likeledes med at hvis produksjonsrøret 220 ikke er benyttet, så vil ikke rørhengeren 214

benyttes siden det ikke lenger er noe rør som opplagres fra sammenstillingen 200. Som angitt

tidligere, vil stingeren være skrudd inn i bunnen av sammenstillingen 200, slik at den er en del

av sammenstillingen 200 og kan installeres med sammenstillingen 200 på brønnhodet.

D1/D2 beskriver ikke en rørhenger som del av undervannsventiltresammenstillingen

Innsigeren angir at spalte 5, 11. 26–36 i D1 ”beskriver med all mulig tydelighet at

rørhengeren er plassert i ventiltreet på en ikke-permanent måte”. Spalte 5, 11. 26–36 angir

ikke på noe sted en rørhenger. Patentinnehaveren er imidlertid enig i at rørhengeren 214 i D2

er installert i ventiltreet på en ikke-permanent måte fordi rørhengeren 214 og produksjonsrør

220 er installert etter at ventiltresammenstillingen 200 har blitt installert på brønnhodet, som

går i motsatt retning av læren i spalte 5, 11, 26–36, som krever at stingeren installeres med

ventiltreet. Da innsigeren forsøker å utvide lærene utover den virkelige omtale i D1 og D2, er

det viktig å forstå den tradisjonelle teknikken som forstås av fagmannen. Fagmannen ville

ikke ha benyttet rørhengeren 214 med en stinger.

D1/D2 omtaler ikke to rørhengere

Innsigerens argumentasjon at ”en ventiltre/brønnhodekombinasjon med to rørhengere er et

uunngåelig resultat av å benytte ventiltreet i D2 på brønnhodet i D1”, er feil fordi innsigerens

forutsetning er feil, da avsnittet i spalte 5, 11. 26–36 i D1 omtaler anvendelse av rørhenger

214 med stinger 182. Nøyaktig det motsatte er tilfelle. Dette avsnittet lærer at stingeren 182

skrues inn i bunnen av ventiltresammenstillingen 200, slik at den kan installeres med

ventiltresammenstillingen 200 som krevet av det siterte avsnitt i D1.

D1 overveiet å bruke ventiltreet vist i fig. 1–5 i D2

Innsigeren argumenterer med at sannsynligheten er 50-50 for at en fagmann vil velge

ventiltresammenstillingen 200 i fig. 8 istedenfor sammenstillingen 10 i fig. 1–5. Imidlertid vil

selv en hurtig sammenligning av fig. 5 i D1 med sammenstilling 200 og sammenstilling 10 i

D2 medvirke til at man vil konkludere med at ventiltreet 178 i D1 ble utformet etter

sammenstillingen 10 i D2. Patentinnehaverens detaljerte argumentasjon at D1 forutsatte å

bruke ventiltreet vist i fig. 1–5 og ikke ventiltresammenstillingen 200 i fig. 8, vil ikke

repeteres. Det er unødvendig å si, nøyaktig som innsigeren konkluderer med at fagmannen

ikke vil bruke ventiltreet i fig. 7 i D2, kan det konkluderes med at fagmannen ikke vil bruke

ventiltresammenstillingen 200 i D2. Innsigeren innrømmer at ventiltresammenstillingen 200 i

D2 må modifiseres for å oppnå utformingsresultatene som trukket opp av innsigeren. Den

eneste forandring påkrevet for sammenstilling 10 er å erstatte den boltede forbindelse med en

koplingsforbindelse. Se erklæringen til Mark Carter, §34.


Annen avd. sak nr. 7592 36

Innsigeren benytter etterpåklokskap ved å kombinere ventiltresammenstillingen 200

med D1

Innsigeren er selektiv med trekkene som innsigeren kombinerer for å bygge sin fargede

fremstilling. Innsigeren velger rørhenger 214 fordi dette er krevet av kravene, men frasorterer

produksjonsrøret 220, fôringsrøret 210, og fôringsrørhodet 208 og med hensikt unnlater å

forklare hvorfor fagmannen vil benytte rørhengeren 214 og ikke andre deler av

sammenstillingen 200. Innsigeren har gjort således basert på etterpåklokskap fra den krevde

oppfinnelse. Hvis D1 kun ønsker å benytte undervannsventiltreet i D1 som påstått av

innsigeren, hvorfor innbefatter så innsigeren rørhengeren 214 som ikke er del av ventiltreet?

Se erklæringen til Mark Carter, § 26.

Sideboringene til rørhodet i sammenstilling 200 i D2 er gjort unyttige når

sammenstillingen 200 er montert på sammenstillingen 10 i D1

Innsigeren viser passende til det kombinerte rørhodet og ”dual master valve assembly” 200

som et ventiltre. Sammenstillingen 200 er imidlertid ikke noe sted referert til som et ventiltre i

D2. I virkeligheten innbefatter sammenstillingen 200 en ”dual master valve assembly” for

styring av strømning i likhet med ventilene i et ventiltre og også et rørhode for opplagring av

en rørhenger og streng til produksjonsrør. Rørhodet er overflødig når dette er montert på

brønnhode 78 siden brønnhodet 78 allerede bærer en rørhenger og streng til produksjonsrør.

Sideboringer 230, 232 blir unyttige når sammenstilling 200 er montert på brønnhodet 78 siden

ringrommet formet mellom røret 220 og fôringsrør 210 nå er forseglet fra strømningen i D1

ved en pakning 84 på øvre pakningselement 72 som tetter med fôringsrørstreng 82 og en

tetning 129 på rørhenger 130 som avtetter med pakningselement 72, for på den måten å tette

produksjonsrørringrommet 85 mellom produksjonsrør 86 og indre fôringsrørstreng 82 og

derved forhindre enhver strømning gjennom ringrommet rundt røret 220 i D2. Det kan således

sees at D1 ikke vil overveie bruken av sammenstilling 200 omtalt i fig. 8 i D2 fordi boringer

230, 232 i sammenstillingen 200 i D2 er unyttige og duplikative til sideporten 90 i

sammenstilling 10 i fig. 4 i D1.

D1/D2 omtaler ikke en fremgangsmåte for fjerning av en rørhenger gjennom ventiltreet

Innsigeren innrømmer at verken D1 eller D2 omtaler apparatet og fremgangsmåtene krevet

for å fjerne en rørhenger gjennom ”dual master valves” til sammenstilling 200. Muligheten til

å fjerne en rørhenger gjennom ventiltreet er påkrevet for problemløsningen til den

foreliggende oppfinnelse. De kombinerte lærene i D1 og D2 er således uttilstrekkelige.

D1/D2 omtaler ikke et horisontalt ventiltre

Patentinnehaveren benytter betegnelsen ”horisontal” for å skille ventiltreet benyttet i den

foreliggende oppfinnelse fra konvensjonelle ventiltre. Som tidligere beskrevet, er

kjennetegnet med et horisontalt ventiltre at det innbefatter opplagring av en rørhenger i

ventiltreet, tilveiebringing av kommuniserende laterale porter gjennom sidene av ventiltreet

og rørhengeren, og eliminering av ”master valves” i den vertikale strømningsboring til

ventiltreet. Verken D1 eller D2 omtaler et slikt ventiltre eller rørhenger. Med hensyn til om

sideporter 230, 232 kunne lokaliseres andre steder i ventiltreet, kommuniserer sideporter 230,

232 ikke med en produksjonsport i sidene av rørhengeren. Sideporter 230, 232 kommuniserer

med ringrommet rundt røret 220 idet sideportene til de andre utførelsene i D2 kommuniserer

med strømningsboringen til produksjonsrøret. Innsigeren adresserer ikke erkjennelsen i D1

med å forhindre strømning forbi rørhenger 130 for på den måten å forhindre

fluidkommunikasjon gjennom boringer 230, 232 hvis sammenstilling 200 er anbrakt på


Annen avd. sak nr. 7592 37

brønnhode 78. Sideportene 230, 232 kan således ikke være radielle produksjonsporter fordi

ingen produksjon ville strømme gjennom disse.

D1/D2 omtaler ikke et horisontalt ventiltre og rørhenger opplagret i ventiltreet

Verken D1 eller D2 omtaler en radiell produksjonsport i ventiltreet som kommuniserer med

en produksjonsport i en rørhenger opplagret i ventiltreet. Fig. 8 i D2 omtaler radielle porter i

sammstillingen 200 som kommuniserer med ringrommet rundt røret 220, d.v.s. rørhodet har

sideboringer 230, 232. Sideboringer 230, 232 kan imidlertid ikke tjene som produksjonsporter

når D1 avtetter ringrommet 85 mellom produksjonsrøret 86 og det innerste fôringsrør 82. Den

radielle produksjonsport i ‟6732 patentet som strekker seg gjennom sidene av ventiltreet er en

produksjonsport, som må kommuniserer med de første og andre produksjonsboringene som

forløper gjennom rørhengerne og så igjennom produksjonsrøret for produksjonsstrømning. D2

omtaler ikke noe sted en rørhenger med en lateral produksjonsport for kommunikasjon med

en radiell produksjonsport i ventiltreet. Det er klart at en produksjonsboring strekker seg

gjennom begge rørhengere og ikke gjennom et avseilet ringrom rundt rørhengerne.

D1/D2 omtaler ikke rørhengere som kan fjernes gjennom et horisontalt ventiltre og

utblåsningssikring

D1 omtaler ikke montering av en utblåsningssikring på ventiltreet. D1 beskriver sin metode

med å komplettere brønnen i spalte 5, 11, 29–73. En utblåsningssikring er installert på

brønnhode 78 og så er rørhenger 130 som opplagrer rørstreng 86 landet på sete 128 i

brønnhodet 78. Rørhengernedholdningsanordning 168 er så ført inn i brønnhodet 78 for å

feste rørhenger 130 innen brønnhode 78 og for å avtette ringrommet rundt rørstreng 86.

Utblåsningssikringen er så åpenbart fjernet og et ventiltre 178 er montert på brønnhode 78 for

å komplettere brønnen. Det er klart fra fig. 5 i D1 at verken rørhengernedholdningsanordningen

168 eller rørhengeren 130 kan gjenvinnes gjennom ventiltreet 178

for å fjerne produksjonsrøret 86. Videre er slikt verken omtalt eller overveiet i D1.

Innsigeren ønsker å redesigne D1 og D2 for å omtale den krevde oppfinnelse. Selv om

boringen 212 gjennom sammenstillingen 200 må være stor nok for å tillate at rørhengeren 214

går gjennom, betyr dette ikke at ventilen installert i sammenstillingen 200 har ventilboringer

som er store nok for at rørhengeren 214 kan passere. Konede åpninger 240, 242 strekker seg

tverrgående gjennom sammenstilling 200 og er tilpasset for å motta ”dual master valves”, slik

som integrerte ventilsammenstillinger 30, 32, 34 for å styre strømning gjennom langsgående

boringer 212. Hver ventilsammenstilling har en ventilplugg 60 med en tverrgående boring for

styring av strømning gjennom den langsgående boring 212. Det kan sees fra fig. 3 i D2 at

boring 62 er mye mindre enn langsgående boring 212. Innsigeren inntar den posisjon at

ventilboringene må være store nok for å føre rørhengerne forbi. D2 omtaler ikke denne

konstruksjon.

D1/D2 kan ikke uavhengig fjernes fra ventiltreet

Innsigeren angir at delene som har den største diameter er rørhengerne. Dette er ikke riktig.

Som angitt ovenfor, har rørhengernedholdningsanordningen 168 den største diameter og den

vil ikke kunne føres gjennom ventiltreboringen 212 i D2, for så å tillate at rørhengeren 130 i

D1 kan fjernes uten å fjerne ventiltreet 178.

Videre hvis stingeren 182 er skrudd inn i bunnen av sammenstillingen 200, kan rørhengeren

130 med rør 86 ikke fjernes uten først å fjerne sammenstillingen 200.


Annen avd. sak nr. 7592 38

D1 og D2 omtaler ikke et tres innvendige boring som kommuniserer med et brønnhodes

innvendige boring

Krav 1 angir ”med en innvendig ventiltreboring, slik at den innvendige ventiltreboring

kommuniserer med den innvendige brønnhodeboring”. Dette tillater sirkulasjon rundt

rørhengertetningene ved å tilveiebringe kommunikasjon fra under de nedre rørhengertetninger

til over de øvre rørhengertetninger. Se erklæringen til Mark Carter, § 13.

D1 omtaler en port 90 i siden av brønnhodet 78 som kommuniserer med ringrommet 85 rundt

rørstreng 86. I spalte 4, 11, 30–47 beskriver D1 festing av trykk- eller fluidledende ledninger

til porten 90 for å overvåke trykket i ringrommet 85 og for å sirkulere mellom porter 90, 92 og

89. Det er ikke angitt noe i D1 vedrørende sirkulasjon rundt rørhenger 130 fra ringrommet 85

til ringromsområdet rundt stinger 182 vist i fig. 5 i D1.

Innsigeren foreslår å benytte boringer 230, 232 for sirkulasjon rundt rørhengeren 214 i D2.

Det er imidlertid ikke noe plass for å sirkulere under rørhenger 215 på grunn av at den er

avtettet med rørhengertetninger over boringer 230, 232 og er tettet med rørhengernedholdningsanordning

168 i brønnhodet 178. Mer nøyaktig tillater den ikke sirkulasjon rundt

rørhenger 214, som er tettet mot sammenstilling 200.

Innsigeren foreslår videre at sideboringene i èn av de andre ventiltreutførelsene i D2 kan

benyttes, men disse sideboringer er produksjonsboringer og ikke sirkulasjonsboringer. Verken

D1 eller D2 foreslår videre noen slik sirkulasjon. Dette er fullstendig etterpåklokskap fra

innsigerens side.

Sammendrag

Som sammendrag omtaler kombinasjonen av D1 og D2:

Tekniske trekk som løser problemet løst av den krevde oppfinnelse;

En stinger som strekker seg nedover fra en rørhenger;

En lære at produksjonsrør 220 i D2 kan erstattes med en stinger;

En stinger som ikke er en del av ventiltresammenstillingen;

Den samtidig bruken av to rørhengere;

At sammenstilling 200 istedenfor sammenstilling 10 har til hensikt å benyttes med

brønnhodet i D1;

En lære vedrørende hva som skjer med fôringsrør 210 og fôringsrørhode 208 når

sammenstillingen 200 i D2 er kombinert med brønnhode 78 i D1;

Hvorfor rørhodet til sammenstilling 200 i D2 vil være nyttig hvis rørhengeren ikke

lenger bærer produksjonsrøret og dets sideboringer er avtettet som omtalt i D1;

Hvorledes rørhengerne til den kombinerte D1 og D2 kan fjernes fra sammenstillingen

200;

Et horisontalt ventiltre;

En rørhenger opplagret i et horisontalt ventiltre;

En rørhenger og ventiltre med laterale og radielle produksjonsporter;

Rørhengere fjernbare gjennom det horisontale ventiltreet og utblåsningssikringen;

Uavhengig fjerning av ventiltreet og produksjonsrøret; og

Sirkulasjon rundt de to rørhengerne.

Innsigeren innrømmer at D1 ikke omtaler eller foreslår en rørhenger i ventiltreet eller

hvis rørhengeren var i ventiltreet, uavhengigheten av ventiltreet og produksjonsrøret eller

problemene med å fjerne ventiltreet uten å fjerne produksjonsrøret.

Kombinasjon av D6 med D1 og D2


Annen avd. sak nr. 7592 39

Som en subsidiær påstand argumenterer innsigeren med at D6, tilhørende patentinnehaveren,

kombineres med D1 og D2. Innsigeren kombinerer D6 med D1 og D2 fordi verken D1 eller

D2 omtaler et horisontalt ventiltre.

Den kombinerte fremtrukne teknikk har mange ulemper.

Ingen av de fremtrukne publikasjoner omtaler sirkulasjon rundt en rørhenger i brønnhodet og

en andre rørhenger i ventiltreet.

Ikke noe av den motholdte teknikk omtaler en rørhenger i brønnhodet som kan gjenvinnes

gjennom ventiltreet.

Ingen av de motholdte publikasjoner omtaler den uavhengige fjerning av ventiltreet og

produksjonsrøret.

Videre, for alle grunnene som tidligere uttrykt, omtaler ikke D1/D2 to rørhengere og D6

avhjelper ikke denne defekt.

Selv om D6 omtaler et horisontalt ventiltre, peker innsigeren ikke mot noen bevis at en

fagmann vil erstatte ventiltreet og rørhengeren i D1/D2 med ventiltreet og rørhengeren i D6.

For eksempel bærer rørhengeren i D6 produksjonsrøret og ikke en stinger som foreslått av

innsigeren i D2. Videre er alle ventilene på utsiden av ventiltreet i D6 og er ikke lokalisert i

den vertikale gjennomgående boringen av ventiltreet som i D1/D2, d.v.s. D1/D2 benytter ikke

et horisontalt ventiltre. Således er strømning gjennom ventiltreet fullstendig forskjellig i D6

sammenlignet med D1/D2. Fagmannen vil således ikke kombinere det horisontale ventiltreet

og rørhengeren i D6 med de konvensjonelle ventiltrærne og rørhengerne i D1/D2.

På grunn av årsakene omtalt ovenfor har kravene i ‟672 patentet oppfinnelseshøyde.

Subsidiære krav

Hvis Annen avdeling skulle komme frem til at de opprinnelige krav 1 og 30 ikke innbefatter

trekk tilstrekkelig til å skille disse fra den tidligere kjente teknikk, foreslår patentinnehaveren

de følgende subsidiære krav.

Subsidiære krav 1a

Undervannsbrønnhode-sammenstilling, omfattende et brønnhodehus (50) med en innvendig

brønnhode-boring og et ventiltre (62) koblet til brønnhodehuset (50), og med en innvendig

ventiltreboring slik at den innvendige ventiltreboring kommuniserer med den innvendige

brønnhode-boring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial produksjonsport (78),

karakterisert ved:

en første rørhenger (64) som er anordnet i den innvendige ventiltreboring og med en

første produksjonsboring som strekker seg gjennom den første rørhenger (64) og i

kommunikasjon med nevnte radiale produksjonsport (78); og

en andre rørhenger (56) som er anordnet i den innvendige brønnhode-boring under den

første rørhenger (64) og hvorfra en produksjonsrørstreng (58) strekker seg nedad, idet det

gjennom den andre rørhenger (56) strekker seg en andre produksjonsboring som

kommuniserer med produksjonsrørstrengen (58) og med den første produksjonsboring,

hvorved den første produksjonsboring kommuniserer med produksjonsrørstrengen (58); og

nevnte ventiltre (62) og produksjonsrørstreng (58) er uavhengig gjenvinnbare fra

undervannsbrønnhodesammenstillingen.


Annen avd. sak nr. 7592 40

Subsidiært krav 30a

Fremgangsmåte for overhaling av en undervannsbrønn, innbefattende et brønnhodehus (50)

som er løsbart forbundet med et ventiltre (62) som er anordnet på brønnhodehuset (50), en

rørhenger (64) som er landet i ventiltreet (62) og en andre rørhenger (56) som er landet i

brønnhodehuset (50), idet den første rørhenger (64) innbefatter en første, gjennomgående

produksjonsboring og den andre rørhenger (56) innbefatter en andre, gjennomgående

produksjonsboring, idet den første produksjonsboring kommuniserer med den andre

produksjonsboring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial kanal (78) som kommuniserer

med den første produksjonsboring, karakterisert ved:

plassering av en utblåsingssikring på ventiltreet (62); og

fjerning av den første rørhenger (64) fra ventiltreets (62) indre; og

uavhengig gjenvinning av enten nevnte ventiltre (62) eller nevnte andre rørhenger (56)

fra undervannsbrønnhode-sammenstillingen.

Som tidligere omtalt omtaler ikke den tidligere kjente teknikk den uavhengige

gjenvinning av ventiltreet og produksjonsrørstrengen.

Hvis Annen avdeling skulle komme frem til at de subsidiære kravene 1a og 30a ikke

er patenterbare, så vil patentinnehaveren foreslå de følgende subsidiære krav 1b og 30b.

Subsidiært krav 1b

Undervannsbrønnhode-sammenstilling, omfattende et brønnhodehus (50) med en innvendig

brønnhode-boring og et ventiltre (62) koblet til brønnhodehuset (50), og med en innvendig

ventiltreboring slik at den innvendige ventiltreboring kommuniserer med den innvendige

brønnhode-boring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial produksjonsport (78),

karakterisert ved:

en første rørhenger (64) som er anordnet i den innvendige ventiltreboring og har en

første produksjonsboring som strekker seg gjennom den første rørhenger (64) og i

kommunikasjon med nevnte radiale produksjonsport (78); og

en andre rørhenger (56) som er anordnet i den innvendige brønnhode-boring under den

første rørhenger (64) og hvorfra en produksjonsrørstreng (58) strekker seg nedad, idet det

gjennom den andre rørhenger (56) strekker seg en andre produksjonsboring som

kommuniserer med produksjonsrørstrengen (58) og med den første produksjonsboring,

hvorved den første produksjonsboring kommuniserer med produksjonsrørstrengen (58); og

nevnte ventiltre (62) og produksjonsrørstreng (58) er uavhengig gjenvinnbare fra

undervannsbrønnhodesammenstillingen; og

nevnte andre rørhenger (56) er gjenvinnbar gjennom både brønnhodets innvendige

boring og ventiltreets innvendige boring.

Subsidiært krav 30b

Fremgangsmåte for overhaling av en undervannsbrønn, innbefattende et brønnhodehus (50)

som er løsbart forbundet med et ventiltre (62) som er anordnet på brønnhodehuset (50), en

rørhenger (64) som er landet i ventiltreet (62) og en andre rørhenger (56) som er landet i

brønnhodehuset (50), idet den første rørhenger (64) innbefatter en første, gjennomgående

produksjonsboring og den andre rørhenger (56) innbefatter en andre, gjennomgående

produksjonsboring, idet den første produksjonsboring kommuniserer med den andre

produksjonsboring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial kanal (78) som kommuniserer

med den første produksjonsboring, karakterisert ved:

plassering av en utblåsingssikring på ventiltreet (62); og

fjerning av den første rørhenger (64) fra ventiltreets (62) indre; og


Annen avd. sak nr. 7592 41

uavhengig gjenvinning av enten nevnte ventiltre (62) eller nevnte andre rørhenger (56)

fra undervannsbrønnhodesammenstillingen; og

gjenvinning av nevnte andre rørhenger (56) gjennom både brønnhodets innvendige

boring og ventiltreets innvendige boring.

Som tidligere angitt, så omtaler ikke den tidligere kjente teknikk gjenvinningen av den

nedre rørhengeren gjennom brønnhodets innvendige boring og ventiltreets innvendige boring.

Hvis Annen avdeling skulle komme frem til at de subsidiære krav 1b og 30b ikke er

patenterbare, så vil patentinnehaveren foreslå de følgende subsidiære krav 1c og 30c.

Subsidiært krav 1c

Undevannsbrønnhode-sammenstilling, omfattende et brønnhodehus (50) med en innvendig

brønnhode-boring og et ventiltre (62) koblet til brønnhodehuset (50), og med en innvendig

ventiltreboring slik at den innvendige ventiltreboring kommuniserer med den innvendige

brønnhode-boring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial produksjonsport (78),

karakterisert ved:

en første rørhenger (64) som er anordnet i den innvendige ventiltreboring og har en

første produksjonsboring som strekker seg gjennom den første rørhenger (64) og i

kommunikasjon med nevnte radiale produksjonsport (78); og

en andre rørhenger (56) som er anordnet i den innvendige brønnhode-boring under den

første rørhenger (64) og hvorfra en produksjonsrørstreng (58) strekker seg nedad, idet det

gjennom den andre rørhenger (56) strekker seg en andre produksjonsboring som

kommuniserer med produksjonsrørstrengen (58) og med den første produksjonsboring,

hvorved den første produksjonsboring kommuniserer med produksjonsrørstrengen (58); og

nevnte ventiltre (62) og produksjonsrørstreng (58) er uavhengig gjenvinnbare fra

undervannsbrønnhodesammenstillingen;

nevnte andre rørhenger (56) er gjenvinnbar gjennom både brønnhodets innvendige

boring og ventiltreets innvendige bord; og

en ringromsstrømningsbane fra et ringrom rundt produksjonsrørstrengen, rundt de

første og andre rørhengerne (64, 56), til en port i en vegg til ventiltreet (62) over tetninger på

nevnte første og andre rørhengere.

Subsidiært krav 30c

Fremgangsmåte for overhaling av en undervannsbrønn, innbefattende et brønnhodehus (50)

som er løsbart forbundet med et ventiltre (62) som er anordnet på brønnhodehuset (50), en

rørhenger (64) som er landet i ventiltreet (62) og en andre rørhenger (56) som er landet i

brønnhodehuset (50), idet den første rørhenger (64) innbefatter en første, gjennomgående

produksjonsboring og den andre rørhenger (56) innbefatter en andre, gjennomgående

produksjonsboring, idet den første produksjonsboring kommuniserer med den andre

produksjonsboring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial kanal (78) som kommuniserer

med den første produksjonsboring, karakterisert ved:

plassering av en utblåsingssikring på ventiltreet (62); og

fjerning av den første rørhenger (64) fra ventiltreets (62) indre; og

uavhengig gjenvinning av enten nevnte ventiltre (62) eller nevnte rørhenger (56) fra

undervannsbrønnhode-sammenstillingen;

gjenvinning av nevnte andre rørhenger (56) gjennom både brønnhodets innvendige

boring og ventiltreets innvendige boring; og

kommunisering av et ringrom rundt produksjonsrørstrengen (58), rundt de første og

andre hengerne, til en ringromsport i en vegg til ventiltreet (62) over tetningen på nevnte

første og andre rørhengere.


Annen avd. sak nr. 7592 42

Den motholdte kjente teknikk omtaler ikke en ringromsstrømningsbane fra

produksjonsrørringrommet, rundt de første og andre rørhengerne, til en ringromsport i en

vegg til ventiltreet.

Skulle Annen avdeling komme frem til at de subsidiære kravene 1c og 30c ikke er

patenterbare, så vil patentinnehaveren foreslå de følgende subsidiære krav 1d og 30d.

Subsidiært krav 1d

Undervannsbrønnhode-sammenstilling, omfattende et brønnhodehus (50) med en massiv

hoveddel som danner en innvendig brønnhode-boring og et ventiltre (62) koblet til

brønnhodehuset (50), og med en ringromspassasje og en innvendig ventiltreboring uten

innvendige masterventiler, nevnte innvendige ventiltreboring kommuniserer med den

innvendige brønnhode-boring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial produksjonsport (78),

karakterisert ved:

en første rørhenger (64) som er anordnet i den innvendige ventiltreboring og har en

første produksjonsboring som strekker seg gjennom den første rørhenger (64) og med en

lateral produksjonsport (76) i kommunikasjon med nevnte radiale produksjonsport (78);

en andre rørhenger (56) som er anordnet i den innvendige brønnhode-boring under den

første rørhenger (64) og hvorfra en produksjonsrørstreng (58) strekker seg nedad, idet det

gjennom den andre rørhenger (56) strekker seg en andre produksjonsboring som

kommuniserer med produksjonsrørstrengen (58) og med den første produksjonsboring,

hvorved den første produksjonsboring kommuniserer med produksjonsrørstrengen (58);

nevnte ventiltre (62) og produksjonsrørstreng (58) er uavhengig gjenvinnbar fra

undervannsbrønnhodesammenstillingen;

nevnte andre rørhenger (56) er gjenvinnbar gjennom både brønnhodets innvendige

boring og ventiltreets innvendige boring; og

en ringromsstrømningsbane fra et ringrom rundt produksjonsrørstrengen (58), rundt de

første og andre rørhengerne (64, 56), til en port i en vegg til ventiltreet (62) over tetninger på

nevnte første og andre rørhengere.

Subsidiært krav 30d

Fremgangsmåte for overhaling av en undervannsbrønn, innbefattende et brønnhodehus (50)

med en massiv hoveddel og som er løsbart forbundet med et ventiltre (62) som er anordnet på

brønnhodehuset (50), nevnte ventiltre (16) har en vertikal innvendig boring uten innvendige

masterventiler, en første rørhenger (64) som landes i ventiltreet (62) og en andre rørhenger

(56) som landes i brønnhodehuset (50), idet den første rørhenger (64) innbefatter en første,

gjennomgående produksjonsboring og den andre rørhenger (56) innbefatter en andre,

gjennomgående produksjonsboring, idet den første produksjonsboring kommuniserer med den

andre produksjonsboring, idet ventiltreet (62) innbefatter en radial kanal (78) som

kommuniserer med den første produksjonsboring, karakterisert ved:

plassering av en utblåsingssikring på ventiltreet (62);

fjerning av den første rørhenger (64) fra ventiltreets (62) indre;

uavhengig gjenvinning av enten nevnte ventiltre (62) eller nevnte andre rørhenger (56)

fra undervannsbrønnhodesammenstillingen;

gjenvinning av nevnte andre rørhenger (56) gjennom både brønnhodets innvendige

boring og ventiltreets innvendige bord; og

kommunisering av et ringrom rundt produksjonsrørstrengen (58), rundt de første og

andre rørhengerne (64, 56), til en port i en vegg til ventiltreet (62) over nevnte første og andre

rørhengere.

Innsigeren motbeviser ikke oppfinnelseshøyden i de uselvstendige kravene


Annen avd. sak nr. 7592 43

Innsigeren har ikke reagert på noen av de særegne trekk i de foreliggende uselvstendige krav i

forhold til den fremtrukne kjente teknikk.

Konklusjon

Av grunner som ovenfor angitt bør innsigelsen avvises og ‟672 patentet opprettholdes."

I brev av 19. november 2007, vedlagt erklæring og to nye publikasjoner, uttaler innsigers

fullmektig følgende:

"Vi viser til Annen avdelings brev av 18. juni 2007, samt senere innvilgende fristforlengelser

frem til 18. november 2007.

Erklæring fra fagkyndig:

I lys av patenthavers argumenter i brev av 8. mai 2006, har vi ansett at det ville være en fordel

å få belyst enkelte punkter av teknisk ekspertise på området ventiltrær. Vi har derfor bedt

Sivilingeniør Jan Herland, som arbeider som Chief Engineer i Aker Kværner Subsea AS. Han

har arbeidet med ventiltrær og brønnhoder siden 1992 og må anses å være en av landets

fremste eksperter på området.

Jan Herland har utarbeidet en erklæring der han gir svar på de tre mest sentrale innvendinger

patenthaver har mot den anførte referansen D1/D2, nemlig:

D1/D2 omtaler ikke et ventiltres boring som kommuniserer med brønnhodets innvendige

boring.

D1/D2 omtaler ikke en radiell passasje i ventiltreet som kommuniserer med en første

produksjonsboring.

D1/D2 kan ikke utføre samme funksjon.

De øvrige innvendinger som patenthaver anfører, mener vi enten besvares av Jan Herlands

erklæring, faller på sin egen urimelighet eller allerede er imøtegått i tilstrekkelig grad i

tidligere brev. Vi vil likevel i siste del av dette brev, kort kommentere enkelte forhold.

Oppgaven vi ga Jan Herland var å studere D1/D2 og vurdere hvordan en fagmann på området

ville bære seg ad for å oppnå en velfungerende kombinasjon av ventiltre og brønnhode basert

på denne referansen, d.v.s. hvilke modifikasjoner han uten videre ville foretatt. Dette er den

selvsagte oppgaven en fagmann vill gi seg i kast med dersom han fikk seg presentert D1/D2.

Fagmannen ville derfor se etter løsninger som ville medføre at ventiltreet og brønnhodet

ifølge D1/D2 fungerer etter hensikten.

Når det gjelder kommunikasjon mellom ventiltreet og brønnhodet, mener Jan Herland at en

fagmann uten videre ville tilveiebringe kommunikasjon mellom brønnhodets ringrom

(nedenfor hengeren 130) og ventiltreets ringrom. Dette ville han gjøre ved å føre en av linjene

koblet til portene 88, 89, 90 opp til ringrommet over hengeren 130 eller til ventiltreets

ringrom.


Annen avd. sak nr. 7592 44

Alternativt ville fagmannen tilveiebringe kommunikasjon mellom de radielle

produksjonsporter 230, 232 og rørstrengen ved hjelp av en radiell passasje gjennom den øvre

hengeren. Dette er helt i tråd med hengeren som er vist i D6 og som fagmannen også ville ha

kjennskap til.

Det foreligger altså to valg for fagmannen her og fagmannens eneste vurdering i så måte er

hvilken av disse han skal velge. Dersom han velger den første løsningen, vil han oppnå

fluidkommunikasjon gjennom brønnhodets og ventiltreets ringrom. Denne kommunikasjonen

er tilstrekkelig til å møte patenthavers krav om å føre produksjonsfluidet til ventiltreets

sideporter (230, 232 i D1/D2). Det at produksjonsfluidet går i ringrommet har ingen

betydning i denne sammenheng, da ringrommet like gjerne kan benyttes for dette som

rørstrengen.

Dersom han velger den andre løsningen, ville han helt klart oppnå produksjonskommunikasjon

på samme måte som ifølge patentet, d.v.s. gjennom rørstrengen.

Å benytte seg av en rørhenger med radiell port, som vist i D6, ligger helt klart innenfor det

fagmannen ville ha foretatt seg for å oppnå kommunikasjon mellom de radielle portene og

brønnen.

Jan Herland mener også at fagmannen ville ha modifisert nedlåsingen av den nedre hengeren

130 slik at den kan fjernes gjennom ventiltreet. Det er finnes velkjente hengernedlåsningsanordninger

som fagmannen ville ha benyttet i stedet for den som er vist i D1. Jan Herland

har satt inn et bilde i sin erklæring som viser en slik velkjent låseanordning. Det har ikke latt

seg gjøre å finne dokumentasjon på når dette bildet ble publisert, men vi har funnet

dokumentasjon på tilsvarende låseanordninger i form av US 4550782 fra 1985 (se for

eksempel figur 13) og en tegning fra National Oilwell, der siste datering er i 1987. Disse

skulle med all tydelighet vise at det var velkjent å benytte nedlåsingsanordninger som i ikkelåst

tilstand har like liten diameter som rørhengeren.

De to sistnevnte publikasjonene anføres herved som h.h.v. D7 og D8.

Jan Herland har også lagt merke til et forhold som ikke har vært oppe i saken tidligere, nemlig

at den utførelsesformen som er beskrevet i patentet ikke beskriver noen nedlåsingsanordning

for den nedre rørhengeren. Dette ville medføre at dersom man fjerner ventiltreet eller den øvre

rørhengeren, så ville de ikke være noe som holder den nedre hengeren og derved også hele

rørstrengen nede. Rørstrengen ville derfor bli presset oppover på grunn av trykket i brønnen.

Det kan derfor stilles spørsmål ved om patentet beskriver alle elementer som behøves for at

anordningen skal fungere etter hensikten.

Dersom Annen avdeling kommer til at det ikke er nærliggende for en fagmann på området å

velge en av de kjente nedlåsingsanordninger til bruk i D1/D2, så må også Annen avdeling

konkludere med at når patentet mangler angivelse av en nedlåsingsanordning, så ville ikke

fagmannen være i stand til å utøve oppfinnelsen etter hensikten, d.v.s. oppnå det som

patenthaver hevder han oppnår. Dette innebærer i så fall at oppfinnelsen ikke er beskrevet så

tydelig at en fagmann på området kan utøve denne.

I det store og det hele bekrefter Jan Herlands erklæring våre allerede fremsatte synspunkter på

de ovennevnte spørsmål, slik det vil fremgå av den tidligere korrespondansen i saken.

Ytterligere kommentarer:


Annen avd. sak nr. 7592 45

Patenthaver viser til at det foreliggende patent beskriver det karakteristiske ved de europeiske

patenter 572732, 719905 og 989283. Han påstår også at EP 611874 tilsvarer det foreliggende

patentet. Dette er helt feil. Ingen av de europeiske patenter har patentkrav tilsvarende det

foreliggende patentet. Det er heller ikke snakk om mindre forskjeller, men om fundamentalt

helt ulike beskyttelser som er innvilget i EPO i forhold til det foreliggende patentet. Den

europeiske patentsøknaden, EP 92305114, det vises til har ikke engang samme prioritet som

det foreliggende norske patentet. EP 611874 har riktignok samme prioritet som det norske

patentet, men altså fundamentalt ulike patentkrav.

Dersom patenthaver har ment å oppnå samme beskyttelse i det foreliggende patentet som i EP

611874, ber vi om at dette fremsettes i klartekst og at de nødvendige endringer foretas i

kravene.

Dersom ikke patenthaver har til hensikt å endre kravene tilsvarende det ovennevnte

europeiske patentet, må man ganske enkelt se bort fra alle patenthavers referanser til

europeiske patenter og forsøk på å trekke sammenligninger til disse. Når patenthaver på

sidene 2 og 3 vekselvis viser til det norske patentet og ulike europeiske patenter, er dette kun

egnet til å skape forvirring.

En viktig grunn til at det ikke eksisterer noe tilsvarende patent som noen av de ovennevnte i

Norge er at den norske søknaden som tilsvarte EP 92305114 falt fordi den ble videreført etter

videreføringsfristen (se Annen avdelings sak nr. 6545). Søkeren valgte da åpenbart å endre

den foreliggende søknads krav for å dekke opp så mye som mulig av det tapte. Det eksisterer

således heller ikke noen søknad eller noe patent med patentkrav tilsvarende det foreliggende

norske patentet i noe annet land. Ser man hen til det nærmeste europeiske patentet, EP

611874, vil man se at dette har langt mer begrensede patentkrav.

Patenthaver har inngitt en rekke subsidiære patentkrav (både på norsk og engelsk!). Vi kan

ikke se at de subsidiære kravene bringer noe vesentlig nytt inn i saken og disse vil uansett

være foregrepet av D1/D2.

Patenthaver etterlyser våre kommentarer til de uselvstendige kravene. Til det er å si at det er

et stort antall uselvstendige krav i søknaden. Vi finner det derfor lite hensiktsmessig å gi noen

kommentarer til hvert enkelt av disse. I den grad patenthaver vurderer å trekke ett av disse

kravene inn som en del av det selvstendige kravet, vil vi selvsagt kunne kommentere dette. I

så tilfelle ber vi om å få opplyst hvilket eller hvilke selvstendige krav som vurderes gjort til

gjenstand for en begrensning.

For ordens skyld: Dersom Annen avdeling vurderer å omgjøre Første avdelings avgjørelse,

ber vi om å bli innkalt til en muntlig konferanse før avgjørelsen tas.

Vi er imidlertid av den oppfatning at patenthavers argumenter ikke rokker ved noe vesentlig

ved Første avdelings avgjørelse og at Annen avdeling bør kunne stadfeste denne uten videre."

I et siste innlegg av 21. april 2008 uttaler patenthavers fullmektig, Bryn Aarflot AS:

"TILSVAR PÅ INNSIGERENS UTTALELSE VEDRØRENDE PATENTINNEHAVERENS

ANFØRSLER DATERT 7. DESEMBER 2007


Annen avd. sak nr. 7592 46

Denne redegjørelse er et svar på innsigerens uttalelse av 7.desember 2007 vedrørende

patentinnehaverens klage over avgjørelsen datert 20. juli 2005. Patentinnehaveren har som

nevnt ovenfor blitt innvilget en forlengelse til 22. april 2008 med å inngi et tilsvar.

Patentinnehaveren har anmodet Mr. Hans P. Hopper, en konsulent for patentinnehaveren, å

gjennomgå innleggene i den foreliggende klage og å fremlegge sine meninger som en ekspert

og som et svar på redegjørelsen utført av Mr. Jan Herland som støtte for innsigerens holdning.

Rørhenger 214 i D2 kan ikke fungere som en rørhengerstinger i D1/D2

Sentralt i innsigerens innsigelse er omdannelsen av rørhenger 214 og rør 220 i D2 til

rørhengerstinger 182 i D1. Selv om dette er vesentlig i innsigerens innsigelse, omtaler ikke

Mr. Herland dette emne i sin forklaring. Som fremlagt i Mr. Hoppers erklæring, er

rørhengestingeren 182 i D1 installert med ventiltreet idet rørhengeren 214 og røret 220 i D2 er

installert som separate komponenter etterfølgende installasjonen av ventiltreet. Innsigeren har

ikke trukket frem noen tidligere kjent teknikk hvor en andre falsk rørhenger er benyttet som

en rørhengerstinger. Denne fatale mangel/ufullkommenhet alene krever at innsigelsen avslås

på alle punkter.

D2 omtaler ikke et undervannstre

Innsigeren ønsker å kombinere D2 med D1 for å omtale et undervannsbrønnhodesystem.

Ventiltreet som er omtalt i D2 er imidlertid helt lokalisert over vannoverflaten, og fagmannen

vil således ikke benytte noen av ventiltreene i D2 i en undersjøisk brønnhodesammenstilling.

Dette er i detalj omtalt av Mr. Hopper i hans erklæring. Videre peker Mr. Hopper i sin

erklæring på at D1 heller ikke er rettet mot en undervannsbrønnhodessammenstilling.

Mangler i D1/D2

Mr. Herland forsøker i sin erklæring å overvinne manglene i D1/D2 ved å

tilføre egenskaper (trekk) som ikke er vist eller omtalt i verken D1 eller D2.

Mr. Hopper korrigerer i sin erklæring forklaringene til Mr. Herland med hensyn til lærene i

D1 og D2 for fagmannen, og viser at de manglende begrensinger eller mangler i D1/D2, ikke

vil være åpenbare for fagmannen. Mr. Herland baserer seg på etterpåklokskap i oppfinnelsen

for ‟672 patentet for å identifisere trekkene som fagmannen ville tilføre D1/D2 for å gjøre den

krevde oppfinnelse åpenbar. Imidlertid er verken D1 eller D2 rettet mot et horisontalt tre eller

problemet med uavhengig fjerning av treet uten å fjerne rørhengeren som opplager

produksjonsrøret i brønnen. Siden de ikke adresserer dette problem ville fagmannen ikke

basere seg på verken D1 eller D2 for å tilføre disse egenskaper til D1/D2 som er foreslått av

Mr. Herland.

Som angitt i den andre fullstendige paragraf på side 2 i innsigerens innlegg av 7. desember

2007, ble Mr. Herland gitt oppgaven å bestemme modifikasjonene som han ville ha gjort i

D1/ D2 hvis han søkte løsninger til problemet løst ved den foreliggende oppfinnelse. Dette er

en innrømmelse av innsigeren om at D1/ D2 er mangelfull i omtale av en struktur som

foregriper den krevde oppfinnelse i ‟672 patentet. Mr. Herland baserer seg på D6 for å tilføre

de manglende begrensinger i D1/D2, men forklarer ikke hvorfor fagmannen ville kombinere

D6 rettet mot et horisontalt tre med D1/D2 rettet mot et konvensjonelt monoboringstre.

Rørhenger 214 kan ikke fjernes gjennom sammenstilling 200


Annen avd. sak nr. 7592 47

Vesentlig for ‟672 patentet er evnen til å fjerne den andre falske rørhenger gjennom boringen

av treet. Imidlertid innbefatter det kombinerte integrale rørhodet og den doble

masterventilsammenstillingen 200 vist i figur 8 i D2 konede pluggeventiler som nødvendigvis

ikke kan ha ventilboringer som er store nok for å tillate at rørhengerne går igjennom disse

boringer for på den måten å komme frem til løsningen i oppfinnelsen i ‟672 patentet. Videre

krever krav 30 i ‟672 patentet at rørhengeren i treet går igjennom utblåsningssikringen for å

fjernes fra treet. Verken D1 eller D2 omtaler en utblåsningssikring på treet, og således kan

ikke D1/ D2 oppnå løsningen til den foreliggende oppfinnelse i ‟672 patentet. På grunn av alle

grunnene ovenfor anmoder patentinnehaveren at innsigelsen frafalles på alle punkter.

Ytterligere kommentarer

I samsvar med innsigerens ytterligere kommentarer som fremlagt i innlegg av 7. desember

2007, har patentinnehaveren omtalt EPO-patent 308672 ikke for formålet med å kreve

søknadsgjenstanden deri, men for formålet med å beskrive forbedringene gjort ved den

foreliggende oppfinnelse i forhold til horisontaltreet beskrevet i ‟672 patentet.

Innsigeren har dessuten ikke fremlagt sin stilling med hensyn til verken de uselvstendige

kravene eller de alternative kravene.

Hvis Annen avdeling fastholder avgjørelsen i patentavdelingen, vil patentinnehaveren anmode

at det avholdes et møte før avgjørelsen tas.

Vedlagt er en erklæring fra Hans Paul Hopper. Den er på engelsk, og hvis nødvendig vil vi

selvfølgelig oversette denne til norsk."

I tilsvar av 23. juni 2008 uttaler innsigers fullmektig:

”Dette er innsigers svar på patenthavers uttalelse av 21. april 2008.

Vi vil innledningsvis få nevne at innsiger siden innsigelsen ble innlevert har skiftet navn to

ganger: først til Aker Kværner Subsea AS (denne navneendringen er meldt inn til

Patentstyret) og deretter til Aker Subsea AS. Den siste navneendringen er ikke meldt til

Patentstyret.

Før vi svarer på patenthavers kommentarer i ovennevnte uttalelse, vil vi innkomme med en ny

publikasjon som tilhører teknikkens stand. Denne vil vi betegne D9. Denne publikasjonen ble

avdekket under et nylig gjennomført søk i innsigers arkiver. Til å dokumentere D9 vedlegges:

1. Tegning CC 8009 av 7 1 / 16 ‟‟ Thru Bore Tree datert 15. juli 1985

2. Forstørret utgave av tittelfeltet til bilag 1 ovenfor

3. Fargelagt utsnitt av bilag 1 ovenfor

4. Kopi av CC Registeret (CC = Customer Concept) hvor det fremgår at

tegning CC 8009, datert 15. juli 1985 er oversendt kunden Hamilton

(Hamilton = Hamilton Brothers Oil and Gas Ltd.)

5a. – d. Samme tegning CC 8009 som bilag 1 ovenfor, men skannet fra en

storformattegning

6. Forstørret utgave av tittelfeltet til bilag 5a – d ovenfor

7. Purchase order fra Hamilton Brothers på en forenklet utgave av ventiltreet

vist i tegning CC 8009.


Annen avd. sak nr. 7592 48

8. Utdrag fra oversikt over ventiltreleveranser fra Armco.

Den ovennevnte tegning CC 8009 ble utarbeidet av Murray McIntosh (MJM) i National

Supply Company, som var en del av Armco. Dette selskapet skiftet senere navn til National

Oilwell og brønnhodedivisjonen ble overtatt av innsiger i 1994. Tegningen ble laget for

selskapet Hamilton Brothers Oil and Gas Ltd. Dette fremgår av vedlagte bilag 4, Customer

Concept registeret, som også forteller at tegning CC8009 har blitt oversendt til Hamilton

Brothers. I og med at de to selskapene holdt til i forholdsvis kort avstand fra hverandre ble

tegningen mest sannsynlig overlevert for hånd i forbindelse med et møte, noe som var vanlig

på denne tiden.

Hamilton Brothers var for øvrig det oljeselskapet som i 1975 brakte den første britiske oljen

til land. Dette var fra Argyle-feltet. På dette tidspunktet hadde Hamilton Brothers 3-4 felt av

denne typen. Treet vist i tegning CC 8009 var tiltenkt ett av disse feltene.

Det ble ikke produsert eller levert et ventiltre i h.h. til tegning CC 8009. I stedet ble det levert

en forenklet utgave av Thru Bore treet, der det bare var èn rørhenger og denne var plassert i

ventiltreet. Bilag 7 er utdrag fra en Purchase Order fra Hamilton Brothers på et slikt forenklet

ventiltre og tilhørende komponenter.

Bilag 8 er et utdrag fra listen over alle ventiltreleveranser fra National Supply Company (og

dets etterfølgere). Her ser man (2. linje nedenfra) at det mellom 1975 og 1988 ble levert i alt

24 ventiltrær til Hamilton Brothers. 3 av disse trærne var Thru Bore trær i dimensjonen 7

1 / 16 ‟‟ (av den forenklede utgaven). Det ble også levert 4 slike ventiltrær til Hamilton Brothers

i forbindelse med utbyggingen av Crawford-feltet i 1987 (4. linje ovenfra)

Tegningen ble overlevert kunden uten noen som helst form for konfidensialitetsklausul og må

således regnes som et åpent tilbud (hvilket de senere leveransene av det forenklede Thru Bore

treet viser). National Supply Company hadde ingen kontroll med hvordan tegningen ble

håndtert etter overleveringen og denne må således regnes som allment tilgjengelig. Ifølge

forarbeidene til patentloven skal noe regnes som allment tilgjengelig dersom det er

”tilgjengelig for en større eller ubestemt krets av personer”. I dette tilfellet har tegningen

vært gjort tilgjengelig for en ubestemt krets av personer. En ubestemt krets av personer

foreligger når det ikke er ført kontroll med hvem som har hatt tilgang til oppfinnelsen og det

spiller ingen rolle om kretsen er stor eller liten. Faktisk kan det dreie seg om så få som én

eneste person som ikke har vært forhindret fra å gi informasjonen videre (se også Are Stenvik,

Patentrett, annen utgave, s. 183 – 192). Vi er således ikke i tvil om at D9 må regnes som

allment tilgjengelig. Vi forbeholder oss imidlertid retten til å komme tilbake med ytterligere

dokumentasjon rundt dette spørsmålet dersom det skulle være behov.

Vi har enda ikke lykkes med å oppspore Murray McIntosh, som laget tegningen CC 8009,

men det er sannsynlig at han har møtt Hans Hopper, som står bak erklæringen som var

vedlagt patenthavers siste innlegg. Hans Hopper arbeidet for British Petroleum i siste halvdel

av 80-tallet og var i denne forbindelse i kontakt med National Supply Company.

Vi vil i det etterfølgende primært vise til bilag 3, som er et fargelagt utsnitt av bilag 1.

I bilag 3 er den nedre hengeren fargelagt grønn og den øvre hengeren fargelagt gul. Den røde

delen er en såkalt ”tubing hanger adaptor housing”(på norsk velger vi å kalle den et

tilpasningshus for rørhengeren), som henger i brønnhodet og er tilpasset for å gi mulighet for

å kjøre, sette og avtette en rørhenger i et brønnhodesystem. En annen egenskap ved

tilpasningshuset er at den kan gi mulighet for at en rørhenger fra èn produsent kan kobles


Annen avd. sak nr. 7592 49

sammen med et brønnhodet. Den oransje delen er ventiltreet. Den grå delen nedenfor den

grønne er produksjonsrøret.

Som man ser av bilag 3 og bilag 1 så henger produksjonsrøret (grått) i den nedre hengeren

(grønn). Den nedre hengeren henger i sin tur i tilpasningshuset (rødt), som henger i

brønnhodet. Den øvre hengeren (gul) er ført ned i den nedre hengeren og henger i ventiltreet

(oransje). Begge hengerne er låst fast ved hjelp av konvensjonelle låsemidler, som er av

samme type som vist i for eksempel den tidligere anførte D7.

Tegningene viser med all tydelighet at den nedre og den øvre hengeren har samme største ytre

diameter. Dersom man fjerner den øvre hengeren tillates den nedre hengeren og

produksjonsrøret å trekkes opp gjennom ventiltreet. Likeledes vil det være mulig å fjerne

ventiltreet uten å fjerne den nedre hengeren og produksjonsrøret.

Det skal innrømmes at D9 ikke er et tre med radielle produksjonsporter, men et vertikalt tre.

Imidlertid er det innlysende at fagmannen med kjennskap til D9 og for eksempel D6 ville

komme frem til oppfinnelsen. Fagmannens oppgave ville være å utforme den øvre hengeren

slik at den får kommunikasjon med en radiell produksjonsport. Hvordan en slik henger skal

utformes er tydelig vist i D6. For øvrig viser også D5 en henger som kommuniserer med en

radiell produksjonsport, så fagmannen mangler ikke anvisninger på hvordan dette skal

oppnås. Krav 1 mangler med dette definitivt oppfinnelseshøyde overfor D9 og D6.

Vi mener at D9 også foregripe fremgangsmåten i krav 30, da fagmannen ut ifra D9 ville forstå

at det måtte plasseres en utblåsningssikring på ventiltreet før den første hengeren fjernes.

Det er også klart at den fagmessige kombinasjonen av D9 og D6 foregriper de subsidiære

kravene, da de subsidiære kravene ikke gjør annet enn å uttrykke det man oppnår ved et

ventiltre som følger av den fagmessige kombinasjonen av D9 og D6.

Den fagmessige kombinasjonen av D9 og D6 utgjør med dette vår primære anførsel mot

patentet.

Subsidiært vil vi imidlertid få komme med noen kommentarer til Hans Hoppers erklæring. Vi

vil ikke be om å få denne oversatt til norsk, men (som det fremgår av punkt 53 nedenfor) fører

noen ganger manglende oversettelse til uklarheter når det gjelder henvisninger til

norskspråklige dokumenter. Vi ber derfor om at slike henvisninger kontrolleres for fremtiden.

Hoppers kommentarer tar ofte utgangspunkt i trekk som ikke fremgår av patentets

selvstendige krav. Dette gjør det vanskelig (og til dels overflødig) å kommentere alle deler av

Hoppers erklæring.

Videre, siden D9 er kommet inn som et enda nærmere mothold enn det tidligere anførte

D1/D2, vil vi kun ta for oss våre viktigste anførsler mot Hans Hoppers erklæring. Vi er

selvsagt ikke enig i svært mye av det Hans Hopper anfører, men vi har allerede uttrykt vårt

syn på de fleste punkter i våre tidligere innlegg og ser ingen grunn til å gjenta alt her. Vi vil

derfor konsentrere oss om de punkter der det kan tilføyes noe ytterligere. For øvrig inneholder

erklæringen en del gjentagelser, der i realiteten de samme anførsler er fremført på ulike måter.

Nummereringen nedenfor viser til tilsvarende nummererte avsnitt i Hans Hoppers erklæring.

13.–15. Vi er uenig i Hans Hoppers tolkning av det som fremgår av D1. Det som

uttrykkes her er at ventiltreet skal inneholde en ”tubing hanger stinger”. Vi

ser ingen grunn til at dette innebærer at denne skal installeres sammen med


Annen avd. sak nr. 7592 50

ventiltreet. For øvrig uttrykker ikke de selvstendige kravene i patentet noen

prosedyre for installasjon.

22. Det er klart at D2 ikke viser til røret 220 som en stinger. Som nevnt ovenfor

blir denne muligheten først introdusert i D1.

24. Som vi har fremhevet flere ganger tidligere, så er kombinasjonen med D2

som D1 leder fagmannen til, svært enkel. Det dreier seg om å ta det mest

komplette ventiltreet i D2 og plassere det på brønnhodet i D1. Når man gjør

dette må det foretas enkelte modifikasjoner, men fagmannen ville ikke

fjerne noen elementer fra ventiltreet i D2 med mindre han var nødt til dette

for å få en fungerende kombinasjon. Dersom man erstatter produksjonsrøret

220 i D2 med en stinger (eller rettere sagt lar produksjonsrøret ende i den

nedre hengeren) vil man ikke ha behov for å fjerne hengeren i ventiltreet.

Fagmannen ville derfor ha beholdt denne.

25. Som nevnt to ganger tidligere ovenfor, så var ikke oppfinnerne bak D2 klar

over den senere D1. Det er således ikke i D2 man skal lete etter hvordan

ventiltreet og brønnhodet skal kombineres, men i D1.

31.‒37. D1, spalte 1, linje 27 og linje 69, samt spalte 2, linje 45 sier med all

tydelighet at det her dreier seg om en undervannsinstallasjon. Det spiller

ingen rolle hva D2 sier i den forbindelse, da det er D1 som foretar

kombinasjonen og tydelig forteller at ventiltreet i D2 skal brukes under

vann. Patentkravene i patentet uttrykker ikke noe om hvor dypt

installasjonen skal befinne seg og vil således dekke også grunt plasserte

undervannsinstallasjoner. D1 uttrykker også at kompletteringen skal skje

fullstendig fra en fjerntliggende posisjon (se spalte 1, linje 30). Dette

innebærer at det ikke er behov for å bruke dykkere.

38.‒40. Vi har tidligere også uttalt at figur 8 i D2 viser kun en del av ventiltreet.

Imidlertid er det ingen grunn til at den øvre delen av ventiltreet, som ikke er

vist i figur 8, skal ha en trangere innvendig boring enn den nedre delen.

Fagmannen vil se at samme diameter på den innvendige boringen, vil gjøre

det mulig å hente opp rørhengeren 214 gjennom ventiltreet.

41. Vi kan ikke se at det noen steder i D1 fremgår at det benyttes en overflate-

BOP. Det fremgår i hvert fall ikke av det avsnittet det vises til. Tvert imot

kan rekkefølgen BOP og stigerør nevnes i tyde på at først installeres

BOP‟en og deretter settes stigerøret oppå denne.

43.‒44. Ventilene i figur 3 har like store boringer som ventiltreets boring. Som vi

har sagt tidligere, så er det ingen grunn til at det skal benyttes ventiler med

mindre boringer enn ventiltreets boring. Boringen i ventiltreet i figur 8 er

stor nok til at hengeren kan passere gjennom og med ventiler med like store

boringer, vil hengeren også kunne passere gjennom disse. Figurene 4 og 5

viser koniske ventillegemer med like store boringer som ventiltreets boring.

49.‒52. Disse avsnittene inneholder i stor grad gjentagelser og påstander om at

fagmannen ikke ville modifisere D1/D2 og kombinere D1/D6 med D6. Vår

påstand er at fagmannen ville ha gjort dette.


Annen avd. sak nr. 7592 51

53. Hopper viser til et innlegg datert 17. mars 2006. Vi kan ikke se at det ble

levert inn noe innlegg denne datoen. Det nærmeste er et innlegg fra

patenthaver 5. mai 2006. Vårt svar på dette ble innlevert 19. november 2007

(forsinkelsen skyldes i stor grad sen oversendelse av patenthavers innlegg

fra 2. avd.). Dette innlegget har imidlertid kun 4 sider. Vi ber derfor om at

det klargjøres hvilket innlegg det vises til. Ut over dette kan vi nok en gang

understreke at når vi viser til figur 7 i D2 så er det for å påpeke at det ikke er

så fjernt for fagmannen å benytte ventiltrær med sideventiler i og med at et

slikt tre faktisk er vist i samme publikasjon.

55. Vi er overbevist om at dersom ventilene i D2, figur 8 er overflødige så ville

fagmannen på området se dette og eventuelt erstatte disse med en glatt

boring. For øvrig kan vi ikke se at ventilene er til noen hinder om de

beholdes.

59. Patentet utelukker heller ikke at ringromssirkulasjonen kan skje eksternt av

ventiltreet. Hopper nevner også en del andre trekk som er irrelevante i

forhold til patentets selvstendige krav.

Som kommentar til patenthavers innlegg, der Hoppers synspunkter oppsummeres, vil vi få

uttrykke følgende:

Etter vårt syn innebærer ikke betegnelsen ”stinger” annet enn at det skal forefinnes et rør som

stikkes ned i den endre rørhengeren. D1 sier ingeting om hvordan denne stingeren skal

installeres. Det gjør heller ikke patentets selvstendige krav. I henhold til de selvstendige

patentkravene kan stingeren (og den øvre hengeren) like gjerne installeres sammen med

ventiltreet. Ut over dette, så finner vi det naturlig at fagmannen vil se at det er mulig å

installere hengeren 214 med stingeren etter at ventiltreet er installert.

Som nevnt ovenfor omtaler D1 ventiltreet og brønnhodet som ”subsea” flere ganger. Det er

mulig at det er en spesiell type undervannstre, men i patentets krav fremgår det ingenting som

avgrenser området ”subsea” i forhold til D1.

Når det gjelder modifiseringene vi mener en fagmann ville ha foretatt på D1/D2 (eventuelt i

kombinasjon med D6) så kan vi bare konstatere at det her er uenighet i skjønnsanvendelsen.

Vi er av den bestemte mening at dette er modifikasjoner som fagmannen ville ha gjort.

Vi har forklart tidligere at rørhengeren 214 kan fjernes gjennom ventiltreet 200. Ikke vare det,

men den må fjernes gjennom denne. Rørhengeren 214 er landet på en konisk flate 216 og kan

ikke trekkes ut nedover. Ergo må den trekkes oppover. Vi finner det underlig dersom

fagmannen med dette som faktum ikke hadde utformet ventiltreet på en måte som gjør at

hengeren så enkelt som mulig kan trekkes opp gjennom ventiltreet.

Det etterlyses kommentarer til de alternative selvstendige kravene og til de uselvstendige

kravene. Når det gjelder de alternative selvstendige kravene finner vi at disse kun innebærer

presiseringer som vi allerede har kommentert i våre tidligere anførsler. Vi kan ikke se at noen

av de tilføyde trekkene innebærer noen reelle begrensninger.

Når det gjelder de uselvstendige kravene, vil vi bare få gjenta at disse utgjør et antall på 34,

og vi finner det lite hensiktsmessig å kommentere hvert av disse. Vi vil eventuelt kommentere

de trekk som patenthaver velger å ta inn i de selvstendige kravene.


Annen avd. sak nr. 7592 52

Vi vil også få gjenta at vi anmoder om et møte i 2. avdeling dersom 2.avd. ikke skulle

opprettholde 1.avd. avgjørelse.

Vedlegg:

Tegning CC 8009 av 7 1 / 16 ‟‟ Thru Bore Tree datert 15. juli 1985

Forstørret utgave av tittelfeltet

Fargelagt utsnitt

Kopi av CC Registeret (CC = Customer Concept) hvor det fremgår at tegning CC 8009,

datert 15. juli 1985 er oversendt kunden Hamilton (Hamilton = Hamilton Brothers

Oil and Gas Ltd.)

Storformattegning av CC 8009

Forstørret utgave av tittelfeltet til storformattegning

Purchase order fra Hamilton Brothers på en forenklet utgave av ventiltreet vist i tegning

CC 8009.

Utdrag fra oversikt over ventiltreleveranser fra Armco.”

I innlegg av 5. september 2008 uttaler søkers/patenthavers fullmektig:

”Det vises til Deres brev av 25. juni 2008 innbefattende uttalelse av 23. juni 2008 fra innsiger.

Søker er nå i gang med å gjennomgå det mottatte materiale fra innsiger.

Det er meget vanskelig eller umulig for søker å ta stilling til det vedlagte materiale da en stor

del av vedleggene er uleselige ikke verifiserte kopier. I den anledning vil be om at innsiger

fremskaffer leselige kopier av følgende materiale: En fullstørrelses kopi av tegning CC-8009 i

sin helhet og ikke i seksjoner som i vedlegg 5a–d. Vedlegg 8 er også redusert i størrelse og er

ikke leselig. Det er også usikkert om vedlegg 7 er komplett. Det skal bemerkes at på side 1 er

det en indikasjon på at purchase orderen er ”continued” (se nederst i høyre hjørne på vedlegg

7). Det anmodes derfor om en komplett kopi. Videre synes det som om vedlegg 4 er

fremskaffet fra et annet dokument. Teksten i spaltene i vedlegg 4 er ikke fullstendige. Spesielt

er teksten i spalte 6 uleselig. Det anmodes også om at det fremlegges en kopi av tegning CC

8283-9 i Appendix 1 til bilag 7 som synes å være tegningen for ”throughbore tree” som i

virkeligheten ble levert og solgt til Hamilton. En kopi av kontrakten for salget til Hamilton

bør også fremskaffes.

Da det ovenfor angitte materiale er nødvendig for å kunne utarbeide et tilsvar ber vi om at

dette oversendes så snart som mulig og at det gis en fristforlengelse avhengig av når søkeren

mottar det forespurte materiale.”

I brev av 8. desember 2008, innkommet med diverse vedlegg, uttaler innsigers fullmektig:

"Vi viser til Annen avdelings uttalelse av 5. september 2008, samt melding om innvilget

fristforlengelse datert 8. oktober 2008.


Annen avd. sak nr. 7592 53

Til svar på søkers anmodning om innsendelse av bedre kopier og ytterligere materiale vil vi

uttale følgende:

1. Søkeren ber om en kopi av tegning CC-8009 I full størrelse. Denne følger vedlagt.

Dessverre har vi kun ett eksemplar i full størrelse å innlevere i denne omgang. De

øvrige eksemplarer er fordelt på flere ark.

Vi kan oppyse at vi har fått brakt mikrofilmen med tegning CC8009 til Norge og kan

tilby søkeren å se på denne. Vi har imidlertid ikke tilgang til mikrofilmlesere på vår

side. Dersom Patentstyret fremdeles har mikrofilmlesere, vil vi foreslå at vi tar med

mikrofilmen til Patentstyret og lar søkeren få se på denne der og eventuelt ta utskrifter

fra denne. Dette er eneste originale eksemplar av denne tegningen og vi ønsker derfor

ikke å låne den ut.

2. Vedlagt følger en utskrift av vedlegg 8 i A3-format.

3. Vedlegg 7 vedrører den faktiske leveransen av ventiltre til Hamilton Brothers. Vi har

allerede understreket at det som faktisk ble levert var en annen type tre enn det som

fremgår av tegning CC8009. Det leverte treet har ingen relevans i forhold til det

omstridte patentet. Da det ikke foreligger noe som man i dag ville kalle en kontrakt

med Hamilton Brothers har vi valgt å innlevere alle dokumenter som er tilgjengelige

vedrørende denne leveransen. Dokumentene er oppdelt i såkalte "sections" etter

hvordan de er blitt arkivert elektronisk. Vi har valgt å beholde denne oppdelingen.

Hvert enkelt dokument i denne samlingen har ingen betydning i denne saken.

Imidlertid viser dokumentene samlet at dialogen med Hamilton Brothers helt fra

begynnelsen har vært med formål å selge og levere ventiltrær. Det er derfor åpenbart at

National Oilwell har tilbudt ventiltrærne til Hamilton Brothers åpent for salg uten noen

som helst betingelse av hemmelighold. Det har ikke lyktes oss å finne noen

skriftveksling fra tiden rundt da tegning CC8009 ble laget. Dette skyldes i stor grad at

på den tiden foregikk mye av kommunikasjonen mellom de to selskapene muntlig, da

selskapene til dels var lokalisert i samme bygning og til dels svært nær hverandre, men

det er også godt mulig at ikke all korrespondanse fra konseptfasen er blitt tatt vare på.

Vi vil henlede oppmerksomheten mot ett dokument, Section 3-3. Dette er et OTCpaper

fra 1988. Man ser på nest siste side i dette at det er vist to alternative løsninger

for plassering av rørhengeren, en med hengeren i brønnhodet og en med hengeren i

ventiltreet.

4. Vedlagt følger en bedre kopi av den siden I CC-registeret som angir tegning CC8009.

Vi har også kopiert forsiden til registeret. Vi ser at vi har kommet i skade for å kalle

CC-registeret "Customer Concept", mens det riktige er "Customer Consumption".

"Consumption" betyr forbruk og indikerer at de tegningene som er laget for en bestemt

kunde er reservert for denne kunden.

Vi vedlegger også en kopi av et lignende register, kalt "Drawing register". Dette er et

register som ble oppbevart i National Oilwells Londonkontor, mens CC-registeret ble

oppbevart i Aberdeen. Her ser man også at tegning CC8009 er innført. Det er i praksis

utenkelig at en tegning som har blitt ført inn i disse registrene ikke er blitt gjort

tilgjengelig for kunden.

Begge disse registrene eksisterer i sin originale form på papir. Vi har fått brakt dem til

Norge og kan tilby søkeren å få bla i disse og ta kopier av det han måtte ønske. Vi


Annen avd. sak nr. 7592 54

foreslår at vi gjør dette i forbindelse med fremvisningen av mikrofilmen av tegning

CC8009 nevnt ovenfor.

5. Tegning 8283-9 gjelder en del some er helt irrelevant i denne saken. Trolig sikter

søkeren tiltegning 8233-9, som det vises til i appendix 1 vedlegg 7. Denne tegningen

har vi imidlertid ikke lyktes med å finne. Den viser, som vi har sagt tidligere, mest

sannsynlig en annen type tre som ikke er relevant for denne saken.

6. Som nevnt ovenfor har vi ikke funnet noen egentlig kontrakt med Hamilton Brothers i

arkivet. De vedlagte dokumenter som er benevnt "section" og et nummer, er det vi har

lyktes å finne i forbindelse med selve leveransen.

Arkivet vi har lett i i sin helhet på mikrofilm og er meget stort. Letingen etter

ytterligere dokumentasjon fortsetter og vi forbeholder oss derfor retten til å innlevere

kopi av flere dokumenter dersom det dukker opp noe som har relevans for denne

saken. Vi er imidlertid av den oppfatning at vi har sannsynliggjort at tegning CC8009

viser et ventiltre som foregriper patentet og at denne tegningen ble gjort tilgjengelig

for Hamilton Brothers i 1985 og derved ble allment tilgjengelig."

I et ytterligere elektronisk skriv av samme dag (den 8. desember 2008), vedlagt en teknisk

tegning, uttaler innsigers fullmektig:

"Vi har i dag besvart deres brev av 5. september 2008. Papirene ble oversendt per bud. I

følgebrevet avsnitt 5 ble det henvist til tegning 8233-9 som ikke var funnet. Denne har

imidlertid blitt funnet nå, og vedlegges derfor."

I tilsvar innkommet den 19. desember 2008 uttaler patenthavers fullmektig følgende:

"Det vises til annen avdelings oversendelse av 10. desember 2008 innbefattende innsigers

innsendelse av bedre kopier og ytterligere materiale.

Etter en rask gjennomgang av det oversendte materiale kan vi konstantere at

dokumentasjonen fremdeles er mangelfull. Det mottatte materiale innbefatter videre et skriv

med en ytterligere ”tåkelegging” av dokumentasjonen for innsigelsen. Det er vanskelig å lese

hvilket materiale innsiger mener er relevant dokumentasjon da en stor del av materialet som

er fremlagt omtales som ”irrelevant i denne saken”. Det er ingen gyldig dokumentasjon på at

patentet er foregrepet av tidligere allment tilgjengelig eller kjent teknikk.

Søkeren ba i vårt brev av 5. september 2008 om en kopi av tegning CC-8009 i full størrelse av

nevnte tegning, og også leselige kopier av annen dokumentasjon. Etter hva vi kan lese av

innsigers brev så foreligger det et eksemplar i full størrelse. Denne blir ikke oversendt

patenthaver, men patenthaver inviteres til Norge for å ta utskrift av en mikrofilm som

tydeligvis innsiger har problemer med selv å ta utskrifter fra. Dette skal altså overlates til

patenthaver, noe som selvfølgelig er helt uakseptabelt. Innsiger må selv fremlegge konkret


Annen avd. sak nr. 7592 55

dokumentasjon, det kan ikke være patenthavers oppgave å selv etterforske dokumentasjon av

denne karakter. Den mottatte dokumentasjon inneholder fremdeles uleselige kopier og også

en del sider med blanke ark.

Med henvisning til brevet fra innsiger så må man kunne stille seg spørsmål om hva som

egentlig er relevant dokumentasjon i denne saken. Det meste synes, som nevnt tidligere, å

være irrelevant, men likevel hevder innsiger at han har sannsynliggjort at tegning CC 8009

viser et ventiltre som foregriper patentet og at denne tegning ble gjort tilgjengelig for

Hamilton Brothers i 1985 og derved ble allment tilgjengelig. Dette er etter vår mening meget

tvilsomt og patenthaver vil selvfølgelig gå nøye gjennom de mottatte dokumenter og komme

med en utførlig redegjørelse. Men før dette blir gjort vil vi be om at den forespurte

dokumentasjon fremskaffes og at det samtidig gis en ny frist for innlevering av tilsvar."

I nytt innlegg innkommet den 19. februar 2009 uttaler innsigers fullmektig:

"Vi viser til Patentstyrets oversendelse av brev fra patenthaver og vårt brev til Patentstyret

datert 21. januar 2009.

Når det gjelder tegningen i stort format, så ble det faktisk innlevert ett eksemplar av denne

sammen med vårt brev av 8. desember 2008. Dessverre valgte Patentstyret å beholde denne

selv og ikke sende den over til patenthaver, slik vi bad om. Ved vårt brev av 21. januar 2009

har vi innlevert flere store eksemplarer av den omtalte tegningen. Vi håper minst ett av disse

har blitt oversendt til patenthaver.

Vi vil nå få komme tilbake til patenthavers øvrige kommentarer.

Patenthaver hevder at vi fra denne siden prøver å tåkelegge saken ved å innlevere et stort

antall dokumenter. Vi vil imidlertid påpeke at vi i vårt brev av 8. desember 2009 understreket

at hvert enkelt dokument i denne samlingen av korrespondanse mellom National Oilwell og

Hamilton Brothers er uten betydning for saken. Det er samlingen av dokumenter i sin helhet

som viser at det her var snakk om et stort prosjekt på en leveranse til Hamilton Brothers, og

de er innlevert som erstatning for den kontrakten patenthaver etterlyste, og som vi ikke har

vært i stand til å oppdrive.

Det skulle derfor ikke være nødvendig for patenthaver å gå gjennom hvert enkelt dokument i

detalj, da han neppe vil finne noe av interesse for saken ved en slik gjennomgang. Som vi har

understreket flere ganger ble det mellom National Oilwell og Hamilton Brothers besluttet å gå

videre med et annet ventiltre enn det som er vist i tegning CC-8009 og man vil derfor ikke

finne noe teknisk informasjon av interesse for denne saken i de dokumenter vi har referert til

under punkt 3 og 6 i vårt brev av 8. desember 2009. Vi kan derfor gjerne trekke disse

dokumentene fra saken dersom patenthaver mener de skaper forvirring.

Når det gjelder tilbudet om å lese mikrofilmen av tegning CC-8009, så er dette det eneste

aktuelle alternativet dersom patenthaver mener de innleverte kopier ikke er tilstrekkelig

tydelige til at han kan lese ut den informasjonen vi hevder man kan finne der. Vi har tatt de

beste kopier som er mulig å fremskaffe fra vår side (og ja, de er kopiert direkte fra

mikrofilmen). Den eneste måten å hente ut tydeligere informasjon er å se på tegningen i en

mikrofilmleser. Det er imidlertid ikke aktuelt for oss å utlevere den eneste originalen

(mikrofilmen) vi har av denne tegningen, så derfor kan vi kun tilby patenthaver å se på denne


Annen avd. sak nr. 7592 56

sammen med oss. Dette behøver ikke være i Patentstyret, men et gjerne et annet sted hvor det

finnes mikrofilmlesere. Vi vet fra før at Patentstyret har hatt mikrofilmlesere og antar at det

finnes slike der enda. Hvis dette ikke er akseptabelt, må patenthaver enten forholde seg til de

kopier som foreligger eller angi et mer hensiktsmessig sted for å studere mikrofilmen.

Vi er av den oppfatning at innføringen av tegning CC-8009 i CC-registeret er tilstrekkelig

godtgjøring av at tegningen er overlatt til Hamilton Brothers. Vi noterer oss at Patenthaver

ikke er enig i dette. Det er imidlertid Patentstyret som må avgjøre om vår dokumentasjon er

tilstrekkelig. Vi ser imidlertid ikke bort ifra at det kan gjenfinnes ytterligere dokumentasjon i

National Oilwells mikrofilmarkiv, som vi selvsagt da vil innlevere."

I svar av 20. mars 2009 uttaler patenthavers fullmektig:

"Dette er patenthavers svar på innsigers uttalelse av 23. juni 2008 vedrørende patenthavers

klage på 1. avdelings avgjørelse av 7. juli 2005.

Vi viser til Patentstyrets oversendelse av 20. februar 2009 av brev fra innsiger datert 19.

februar 2009, til nevnte brev fra innsiger, samt til innsigers uttalelse av 23. juni 2008.

Vi vil i det følgende påpeke og vise at D9 ikke bør tillegges vekt, og at D9 ikke er en del av

teknikkens stand.

MANGELFULLT TILSVAR FRA INNSIGER VEDRØRENDE PATENTSTYRETS KRAV OM

KOMPLETT OVERSENDELSE AV D9.

Innsiger leverte et svar datert 23. juni 2008 i den foreliggende innsigelsen der han fremla

påstått kjent teknikk som tidligere verken har vært fremlagt i innsigelsen eller i ankesaken, og

som derfor ikke er vurdert tidligere. Det gis ingen grunn for hvorfor denne påstått kjente

teknikken ikke er innlevert tidligere.

I sitt svar av 23. juni sendte innsiger åtte dokumenter (vedlegg) til å dokumentere sin påstand

om ny kjent teknikk. Etter å ha forsøkt å tyde denne forsendelsen, ba patenthaver i brev av 5.

september 2008 Patentstyret om å be innsiger fremlegge leselige og komplette kopier av

vedleggene, slik at patenthaver kunne besvare uttalelsen. D9 var fremlagt i deler a–d som ikke

fremrakte en komplett tegning da de ble limt sammen. Patenthaver ba således innsiger om å

fremlegge en leselig kopi i full størrelse av tegning CC-8009 i sin helhet. I tillegg var vedlegg

8 redusert i størrelse, og uleselig til tross for patenthavers anstrengelser. Vedlegg 7 var

ufullstendig (se f eks nederst på side 1 hvor det fremgår at kjøpsordren, ”purchase order”, er

”continued”), og det ble derfor anmodet om en komplett kopi. Videre syntes det som om

vedlegg 4 var fremskaffet fra et annet dokument. Teksten i spaltene i vedlegg 4 var ikke

fullstendig, f eks er teksten i spalte 6 uleselig. Patenthaver anmodet også om at det fremlegges

en kopi av tegning CC-8283-9 i Appendix 1 til vedlegg 7 som synes å være tegningen for det

”throughbore tree” som i virkeligheten ble levert og solgt til Hamilton. det ble også bedt om

en kopi av kontrakten for salget til Hamilton.

Innsiger ble deretter innrømmet to langvarige fristforlengelser. Patenthaver mottok et brev

datert 8. desember 2008 med en voluminøs samling dokumenter, dog uten noen av

dokumentene patenthavers anmodet om og Patentstyret påla innsiger å levere. I brev fra


Annen avd. sak nr. 7592 57

innsiger datert 19. februar 2009, presiseres det at samlingen av dokumenter sendt av innsiger

den 8. desember i seg er uten betydning for saken, og at samlingen kun er innlevert som

erstatning for den kontrakten patenthaver etterlyste. Dokumentene i denne samlingen vedrører

således systemet som faktisk ble solgt, ikke D9. I brev av 19. desember 2008 protesterte

patenthaver mot relevansen av dokumentene fremlagt av innsiger den 8. desember, og gjentok

forespørselen etter leselige og komplette kopier av dokumentene som innsiger hevder skal

dokumentere at D9 faktisk ble levert til Hamilton Brothers. Innsiger ble gitt frist til 6. mars

2009 til å fremlegge slik dokumentasjon. Omkring 5. mars sendte innsiger en utgave av D9 i

full størrelse. Dokumentasjonsboksen er imidlertid fortsatt uleselig. Videre har innsiger ikke

fremlagt en leselig kopi av vedlegg 8 eller fullstendige kopier av vedleggene 4 og 7, ei heller

en kopi av tegning CC 8233-9 eller kontrakten mellom National Oilwell og Hamilton

Brothers.

Innsiger har følgelig ikke etterkommet Patentstyrets pålegg, og D9 bør således ignoreres og

trekkes fra den videre behandling.

LEVERANSEN AV D9 OG VEDLEGG MANGLER AUTENTISERING

Ingen av vedleggene til svaret av 23. juni noensinne blitt autentisert av innsiger. For eksempel

er det ikke fremlagt noen form for erklæring fra medarbeidere i National Supply som

attesterer vedleggenes ekthet eller dokumentenes opphav. Videre fremlegger innsiger en rekke

påstander om tegning CC-8009 som mangler støtte i vedleggene eller ved annen

dokumentasjon. For eksempel påstår innsiger at vedlegg 4 viser at tegningen CC-8009 ble

levert til Hamilton. Patenthaver kan ikke med sin beste vilje forstå hvordan dette fremgår av

vedlegg 4. Innsiger antar videre at tegningen ble levert for hånd, men det er ikke fremlagt

dokumentasjon på at tegningen faktisk ble levert for hånd eller på annen måte. Om man antar

at tegningen faktisk ble levert til Hamilton, mangler fortsatt dokumentasjon på hvem som

sendte tegning CC-8009 til Hamilton, når den i tilfelle ble sendt og på hvem som eventuelt

mottok den.

Vedlegg 7 til dokumentasjon av D9 viser ingenting om D9

Så vidt patenthaver kan se, er vedlegg 7 fullstendig taus om tegning CC-8009. Vedlegget

viser ikke til tegningen eller til noe som har med tegningen å gjøre. Vedlegget, som synes å

være en kjøpsordre fra Hamilton Brothers datert 11. mai 1988, bekrefter en telefonsamtale

mellom ”Brown” og ”Pointon” den 5. mai 1988 i følge et tilbud Hamilton Brothers mottok 4.

mai 1988. Hvorvidt denne kjøpsordren faktisk omhandlet ”en forenklet utgave av ventiltreet

vist i tegning CC 8009” synes å være ren spekulasjon.

D9 ER IKKE EN DEL AV TEKNIKKENS STAND

Patenthaver kan ved sin beste forståelse av dokumentene fremlagt av innsiger ikke se at D9

tilhører teknikkens stand.

Det kan diskuteres hvorvidt Hamilton Brothers Oil and Gas (”HBOG”) faktisk mottok

tegningen.

a. Innsiger har ikke fremlagt noe bevis for at Hamilton Brothers faktisk mottok

tegningen. Det er verken fremlagt uavhengige bevis for dette, eller alternativt erklæringer,

som understøtter innsigers påstand. Innsiger hevder at tegningen ble levert til Hamilton uten

noen form for konfidensialitetskrav, hvilket for øvrig ville være i strid med vanlig

forretningsskikk uavhengig av teknikk eller bransje. Uavhengig av dette, er det ikke fremlagt

noen erklæring som støtter denne påstanden. Tvert om, er det i det minste en underforstått


Annen avd. sak nr. 7592 58

gjensidig plikt til hemmelighold mellom leverandør og kunde med hensyn til konstruksjoner

som vurderes for et prosjekt. Innsiger fremla ikke kontrakten mellom National Supply og

Hamilton for dette prosjektet. En slik kontrakt ville vanligvis ha omfattet en klausul om at

Hamilton behandler National Supplys utkast og design konfidensielt.

b. Vi finner det videre temmelig usannsynlig at et selskap som National Supply skulle

fremlegge kun én tegning for et slikt kostbart prosjekt, og kun arkivere én knapt leselig kopi

av den i sine arkiver.

c. Vi bemerker videre at vedlegg 4, i den grad det kan leses, tilsynelatende viser

hvilket mulig formål eller prosjekt CC-8009 ble laget til, men ikke viser noe om tegningen

faktisk ble levert. Det fremgår ingen steder at CC-8009 ble ”sendt til Hamilton Brothers” slik

innsiger antyder. Tvert om fremgår det ikke av vedlegg 4 at noen av tegningene på listen

faktisk ble sendt til noen av selskapene på listen. Tvert om tyder flere ”?” (spørsmålstegn) i

prosjektkolonnen ved noen av de andre tegningene i listen på at tegninger ofte ble laget uten

noe spesifikt prosjekt. Det faktum at en tegning ble laget betyr ikke nødvendigvis at den ble

oversendt. Det er høyst trolig at flere av tegningene som ble laget for Hamilton-prosjektet av

ulike grunner aldri ble overlevert Hamilton.

d. Vi finner det videre usannsynlig at tegningen ikke skulle være nevnt eller diskutert i

noen form for korrespondanse mellom selskapene i etterkant dersom den faktisk ble levert. Vi

bemerker at innsiger har funnet tallrike detaljerte notater om svært små detaljer og revisjoner

av enhver type i prosjektet, men overhode ingen dokumentasjon vedrørende avvisning av

tegning CC 8009 som antakelig ble levert til Hamilton. Dette er særlig iøynefallende fordi

konstruksjonen gjengitt på CC 8009 etter innsigers eget utsagn skal ha blitt avvist av

Hamilton Brothers. Det burde bestemt ha vært en referanse ett eller annet sted i de åpenbart

omfattende arkivene hvor en representant fra Hamilton Brothers viser til og avviser

konstruksjonen i følge CC 8009.

e. Videre var visse av dokumentasjonskravene Hamilton Brothers stilte overfor

National (Oilwell) Supply åpenbart trådt i kraft på tidspunktet for kjøpsordren i vedlegg 7, 11.

mai 1988, dvs mer enn to måneder før CC 8009 skal ha blitt levert til HBOG:

“…DOCUMENTATION SUBMITTAL AND APPROVAL … MUST BE CARRIED OUT

IN ACCORDANCE WITH „INSTRUCTIONS TO SUPPLIER‟ UNDER REF. C-HBP-G-00-

PH-003 REV.‟O‟ (PAGES 1 TO 17) ATTACHED HEREWITH.” According to those

„Instructions to Supplier‟ – which state in pertinent part:

“6.2 All documentation submitted to HBOG shall be accompanied by a

uniquely referenced and dated transmittal clearly identifying the attached

documentation and with details of the following:-

i) Description of Purchase order.

ii) HBOG purchase order number.

iii) SUPPLIER‟s company name, address, telephone and telefax

numbers.

iv) SUPPLIER‟s contact name and position.


“6.3 Individual documents, with the exception of certification, shall be

identified with the HBOG Crawford Project logo (as per proforma Attachment

B) either in the bottom right hand corner of drawings, or as a document front

sheet. … As a minimum the following shall be referenced in the appropriate

box of the logo: -

i) Description of Purchase order.

ii) HBOG purchase order number.


Annen avd. sak nr. 7592 59

iii) Purchase order item number or, where applicable, equipment tag

number.

iv) SUPPLIER‟s company name.

v) HBOG Document number.

vi) Document title.

vii) Sheet number details

“6.4 Documentation incompletely or erroneously submitted shall be

returned to the SUPPLIER for resubmission.

“6.5 All documentation submitted shall be signed on behalf of the

SUPPLIER approving submission.

“6.6 All documentation shall be of good quality, clear legible and

suitable for reproduction and microfilming without loss of detail…”

(C-HBP-G-00-PH-003 REV.‟O‟, sidene 9–10, 16–17; vår utheving). CC8009 tilfredsstiller

ingen av disse eksplisitte kravene, og ville bestemt ha blitt returnert til National Supply

dersom CC 8009 var blitt oversendt. Det er usannsynlig at National Supply bevisst ville

oversendt dokumenter som ikke tilfredsstiller HBOGs stringente dokumentasjonskrav.

For å oppsummere: Innsiger har ikke vist at CC8009 faktisk ble levert til Hamilton Brothers.

I tilfelle argumentene over ikke skulle være tilstrekkelige, og dersom Hamilton Brothers

faktisk mottok tegning CC 8009, må innsiger dokumentere at Hamilton Brothers

videreformidlet dokumentet til en ubestemt krets for at dokumentet skal kunne regnes som del

av teknikkens stand. I den forbindelse minner vi innsiger om Are Stenviks Patentrett, annen

utgave (heretter ”Stenvik”), som på side 184 omtaler ubetsemte vs bestemte grupper, og i

fotnote på 184 omtaler Statfjord-A saken (2. avd. kj. 5178, NIR 1987 s 81, Oslo Byretts dom

19. september 1989, sak nr. 1771/87-III-31) hvor oppfinnelsen ikke ble ansett kjent selv om et

større antall forskjellige firmaer med forskjellige ansvarsområder og et stort antall arbeidere

hadde deltatt i prosjektet. Vi kan på denne bakgrunn ikke se at National Oilwell ved å

oversende en tegning til en spesifikk kunde (HBOG) – hvorved tegningen kan ha vært kjent

for en bestemt gruppe personer i begge selskaper – skulle gjøre tegningen allment tilgjengelig.

Innsiger må således vise at Hamilton Brothers faktisk offentliggjorde tegningen Hittil har

imidlertid innsiger ikke vært i stand til å dokumentere noe som helst vedrørende denne

tegningen.

Hva som menes med offentliggjøring belyses videre av forarbeidene til patentloven: ”Findes

det pågældende skrift – selv i mangfoldiggjort tilstand – kun indenfor en enkelt virksomhet og

således at der ikke er adgang for udenforstående til at gøre sig bekendt med dets innhold, kan

det vel normalt ikke anses for allment tilgængeligt, men i særlige tilfælde, f. eks. hvor det

drejer sig om en virksomhed med et stort antall ansatte, og hvor personkredsen hyppigt

skifter, kan omstændighederne medføre, at skriftet må betragtes som almindelig

tilgjængeligt.” (Stenvik s 184, siste avsnitt). Vi kan ikke se at slike ”særlige tilfælde”, som

implisitt medfører at tegningen kan ha blitt allment tilgjengelig, var sannsynlig

forekommende hos Hamilton Brothers. Innsiger har heller ikke lagt frem dokumentasjon som

imøtegår vårt syn.

Innsiger innrømmer et juletre av omstridt type ikke ble levert til HBOG. Således kan det

heller ikke ha blitt utilsiktet eller uforvarende allment tilgjengelig ved salg på det åpne

marked.

Videre bemerker vi, fortsatt i følge forarbeidene, at ”.. Almindelig tigjængeligt er et skrift

m.v. dog ikke, hvis det alene har været tilgjængeligt for en kreds af personer, der står i et

særlig forhold til opfinderen eller patentansøgeren, selv om kredsen i og for seg er ubestemt.


Annen avd. sak nr. 7592 60

Et sådant skrift vil således ikke være nyhetshindrende, hvis det alene har været tilgjængeligt

for opfinderens medarbejdere, arbejdere i den virksomhed, hvor opfindelsen prøves,

enkeltstående personer, hvortil opfinderen henvænder sig med tanke på salg af opfindelsen,

finansiering av denne m.v. …” Se Stenvik s 185, 2. avsnitt. Gitt at National Oilwell og

Hamilton Brothers hadde et slikt nært og normalt forretningsforhold som innsiger antyder,

ville en påstått fremvisning av tegningen til Hamilton Brothers fortsatt ikke bli betraktet som

offentliggjøring i følge norsk praksis.

TEKNISK ARGUMENTASJON

Uten hensyn til om D9 tilhører teknikkens stilling, vil en fagmann på området neppe

kombinere D9 med D6 for å komme frem til den foreliggende oppfinnelsen. Vi gjengir her

noen hovedpunkter i patenthavers detaljerte tekniske argumentasjon, og vedlegger den

fullstendige redegjørelsen på engelsk. Vi vedlegger også en ny redegjørelse fra herr Hopper

som underbygger poengene ytterligere. En oversettelse av patenthavers tekniske

argumentasjon til norsk ettersendes snarest.

D9 påstås å vise et brønnhodesystem 10 til undervannsbruk, selv om brønnen kunne vært på

land. Systemet 10 synes å vise et hus 20 med flere fôringshengere 22, 23. En tetning 24

isolerer den innerste hengeren 23 mot huset 20. En ringformet ventilinnretning 26, som

innsiger kaller et tilpasningshus for rørhengeren, er installert over tetningen 24. En rørhenger

30 støtter røret 32 og blir støttet av ventilinnretningen 26. Det ses at rørhengeren 30 ikke er

orientert i brønnhodehuset 20, og at den mangler en ringformet strømningsvei for fluidet.

En beskrivelse av et ”Through-Bore Tree System” av typen som faktisk ble solgt til Hamilton

Brothers finnes i vedlagte artikkel ”The Development of the 7-1/16” Through-Bore Christmas

Tree”. D9 benyttes ikke i dette systemet (og ble aldri benyttet). Delene innsiger hevder kunne

blitt brukt beskrives på side KD91214 i artikkelen. Med henvisning til artikkelen i den videre

beskrivelsen av D9, bemerker vi at det øvre legemet 40 i D9 ikke er vist koblet til

brønnhodets hus 20 (kravene spesifiserer at treet skal forbindes med brønnhodehuset).

En del merket 41 trekker seg fra boringen og inn i rørhengeren 30. Innsiger ønsker å beskrive

delen 41 som en henger, selv om intet rør henger fra denne delen. I figurene 2 A-D i

patentskrift NO 308 672 er rør 66 gjenget til nedre ende av rørhenger 64. Delen 41 er således

ingen rørhenger som beskrevet i kravene.

Videre er del 41 i D9 ikke festet i treet 46, men i det øvre legemet 40. Således er delen 41 ikke

en henger plassert i treets indre boring.

Innsiger har heller ikke vist hvordan delen 41 brukes, og mer bestemt om delen 41 alltid

fjernes med det øvre legemet 40 eller fjernes separat ved komplettering av brønnen. Det er

ikke innlysende at delen 41 kan frigjøres fra legemet 40 når den er installert i brønnen.

D9 viser et system med en nøstet kombinasjon av ikke-orienterte rørhengere (ventilinnretning

26 og rørhenger 30) for å danne to strømningsveier for henholdsvis produksjonsfluidet og

ringromsfluidet. For å tilfredsstille kravene i forskriftene av 1990, ville en fagmann antakelig

heller foreslå en løsning tilsvarende den i US patent 4 903 774, som viser en ikke-orientert

konsentrisk rørhenger. Den resulterende konfigurasjonen ville imidlertid blitt for stor til å

beveges gjennom boringen i treet i D6. Alternativt kunne et ringrom blitt tilveiebrakt i

rørhengeren 30, men dette ville økt diameteren og vanskeliggjort passasje gjennom

treboringen i D6. Alternativt, dersom den ringformede ventilsammenstillingen 36 i D9 ikke

er nødvendig, ville en fagmann sannsynligvis latt det øvre legemet 40 stikke inn i tetningen

24, og fjerne behovet for del 41. Dette sparer en ekstra komponent, sparer en kjøring hvis


Annen avd. sak nr. 7592 61

rørhengeren må fjernes, og gjør systemet enklere. Følgelig ville en fagmann på området neppe

kommet frem til oppfinnelsen ved å kombinere D9 og D6.

Det ses også at D9 ikke viser en radielt rettet produksjonsport gjennom et ventiltre.

Det bør også forstås at D9 har en kritisk systemfeil ved at ventilinnretningen 26 med

ringromsventiler 36 vil lekke brønnfluider når det øvre løegemet 40 fjernes inntil fjærene i

ventil 26 lukker. I et undervannsystem ville dette være i strid med gjeldende forskrifter.

Videre vil rørhenger 30 og rør 32 måtte fjernes for å reparere eventuelle feil i ventilen 36. Et

av formålene med den foreliggende oppfinnelsen er å unngå at rørhengeren og røret må

fjernes når ventiltreet fjernes.

Vi viser for øvrig til flere argumenter og en detaljert gjennomgang i patenthavers detaljerte

argumentasjon, som her er vedlagt på engelsk, og som ettersendes i norsk oversettelse snarest.

KONKLUSJON

Innsiger har ikke etterkommet Patentstyrets pålegg om å fremlegge komplett dokumentasjon

for D9 for patenthaver. Slik dokumentasjon er ikke fremskaffet til tross for flere forespørsler

om fristforlengelse fra innsiger.

Innsiger har ikke vist at D9 tilhører teknikkens stand. Mer bestemt har innsiger ikke vist at

tegningen CC 8009 ble oversendt Hamilton Brothers, eller at Hamilton Brothers gjorde den

allment tilgjengelig etter norsk patentpraksis.

Videre, selv om D9 skulle bli betraktet som kjent teknikk, ville en fagmann ikke kombinere

gjenstandene fra D9 med D6 eller gjenstandene fra D9 og D6 med D1/D2.

Videre baserer innsiger seg på etterpåklokskap når han foreslår hvordan den fremtrukne

teknikken kunne blitt endret i stedet for å vise hvordan kjent teknikk ville blitt endret. De

foreslåtte endringene ville for øvrig innebære klare brudd på gjeldende og veletablerte

forskrifter, hvilket gjør det ytterligere mindre sannsynlig at en fagmann ville vurdert dem.

På bakgrunn av ovenstående anmoder patenthaver prinsipalt om at innsigelsen mot NO

308 672 avvises.

Dersom andre avdeling mot formodning ikke vil omgjøre første avdelings avgjørelse av 7. juli

2005, ber patenthaver med dette subsidiært om et møte med annen avdeling.

VEDLEGG

Detaljert teknisk redegjørelse fra patenthaver.

Erklæring fra Hans Hopper med følgende bilag:

D9 med henvisninger

”The development of the 7-1/16” Through-Bore Christmas Tree” av D.S.Huber og C.S.

Johnson (1986)

Figur 4 fra D6 med henvisninger

US patent nr 4 903 774

Vedlegg ”A” vedr D1/D2."


Annen avd. sak nr. 7592 62

Den vedlagte detaljerte tekniske redegjørelsen fra patenthaver lyder som følger:

"DETAILED TECHNICAL ARGUMENTATION

Without regard to whether D9 is considered to be prior art, the person skilled in the art would

not combine D9 with D6, the Patent Proprietor‟s own article on its Spool Tree System, to

achieve the claimed invention. Opponent has produced D9 without any authenticated

statement submitted by the Opponent explaining the components, dimensions, and operation

of the apparatus shown in D9, and thus the Patent Proprietor can only surmise what is shown

in D9. The Patent Proprietor has annotated D9, as an attached Exhibit, with its understanding

of D9 to more easily discuss the deficiencies of D9. The following is supported by a new

Declaration from Mr. Hopper explaining why the person skilled in the art would not combine

D9 with D6.

D9 purportedly shows a subsea wellhead system 10, although it may be a land based well.

The system 10 appears to include a wellhead housing 20 having a plurality of casing hangers

22, 23 supporting casing in the well. A pack-off 24 seals the innermost casing hanger 23 with

the wellhead housing 20. An annulus valve assembly 26, which Opponent calls a tubing

hanger adapter housing, is installed above the pack-off 24. A non-oriented sealing mono-bore

tubing hanger 30, supporting tubing 32, is supported by the annulus valve assembly 26.

Tubing 32 and innermost casing 28 form an annulus 34 communicating with valves 36 in

annulus valve assembly 26. It can be seen that tubing hanger 30 is not oriented within the

wellhead housing 20, and does not have an annulus fluid path.

The “Through Bore Tree System” actually sold to Hamilton Brothers by National Supply is

described in the attached article “The Development of the 7-1/16” Through-Bore Christmas

Tree.” D9 is not used in this system (and was never used), but the components of the

Through Bore Tree System in which Opponent surmises that D9 could be used, is described at

page KD91214 of the article. Referring to page KD91214 in further describing D9, a

production upper body 40 is connected to the upper end of wellhead housing 20 with the

lower end 42 of production upper body 40 extending into the bore 44 of wellhead housing 20.

It should be noted that the upper body 40 in D9 is not shown connected to the wellhead

housing 20 (the claims require the tree to be connected to the wellhead housing.). As shown

on page KD91213, the upper body is bolted to the connector that latches onto the wellhead

housing. As shown on page KD91214, a block tree 46 is connected to the upper end of

production upper body 40. The tree 46 is best shown at page KD91211 as having master

valves and production lines. A high pressure riser (page KD91210) extends to a surface tree (

page KD91210) at the surface.

A non-oriented stab 41 extends from the bore in the lower end 42 of upper body 40 into

tubing hanger 30. Although Opponent wishes to describe stab 41 as a hanger, in fact, no

tubing hangs from stab 41. Referring to Figures 2A-D of Norwegian Patent EP-308 672, the

subject of the present opposition, tubing 66 is threaded into the lower end of tubing hanger 64

to hang from hanger 64. Thus stab 41 of D9 is not a hanger as set forth in the claims.

Further, stab 41 of D9 is not supported within the tree 46 but within upper body 40. Thus,

stab 41 is not a hanger disposed in an internal bore of a tree.


Annen avd. sak nr. 7592 63

Still further, Opponent has not explained how the stab 41 is used, and in particular whether

the stab 41 is always removed with the upper body 40 or is removed separately in completing

the well. It does not appear that the stab 41 can be released from the upper body 40 once

installed in the well.

In further support of the above, the patented system includes a wellhead housing 50 having a

tree sub 60 landed and connected to the top of the wellhead housing 50. The tree 62 is

connected to the top of the tree sub 60. The upper tubing hanger 64 supporting tubing 66 is

disposed within the tree 62 and not the tree sub 60 as the stab 41 is in D9. The tubing 66

extends through the tree sub 60 and into the concentric oriented lower tubing hanger 56 to

provide dual path communication between the tree 62 and lower tubing hanger 56 in the

wellhead housing. As indicated above, D9 does not have a hanger in tree 46 with tubing

extending through the upper body 44 and into tubing hanger 30.

D9 shows a nested combination non-oriented tubing hanger system (valve assembly 26 and

tubing hanger 30) to provide dual vertical flow paths for the production fluid and the annulus

fluid. To meet the regulation requirements of 1990, the person skilled in the art would

propose a solution similar to that shown in U.S. Patent 4,903,774. This patent shows a nonoriented

concentric tubing hanger. The resulting configuration of this non-oriented concentric

tubing hanger is too large to run or retrieve through the tree bore of D6. Alternatively, an

annulus path could be included in tubing hanger 30, but this would increase its diameter

making it too large to pass through the tree bore of D6. Also alternatively, if the annulus

valve assembly 36 of D9 is not required, a person skilled in the art would simply have the

upper body 40 stab into pack-off 24 and eliminate the need for stab 41. This saves an extra

component, saves a trip if the tubing hanger 30 has to be retrieved, and makes the system

simpler. Thus the person skilled in the art would not have achieved the claimed invention

using D9 and D6.

Of course it can be seen that D9 does not teach a radial production port through a tree.

It should also be appreciated that D9 is critically flawed since the valve assembly 26 having

annulus valve 36 will leak well fluids upon removal of the upper body 40 until the valve

assembly 26 springs closed. Assuming a subsea system, if there is pressurized fluid in the

annulus bore, this pressurized fluid will be vented into the sea thereby violating known and

established regulations. Further, should the valve assembly 26 fail, the tubing hanger 30 and

tubing 32 would have to be removed to repair the valve 36. One of the objectives of the

claimed invention is to avoid the removal of the tubing hanger and tubing supported in the

wellhead when the tree is retrieved.

Opponent fails to describe exactly how Opponent would combine D6 and D9. Opponent

admits that D9 is used with a vertical tree and not with a tree that has a radial production port

as set forth in the claims. D6 shows a lateral production port in the tubing hanger

communicating with a radial port in the wall of the tree. Reviewing D9 closely, it appears

that stab 41 is not only disposed within the lower end 42 of upper body 40 but it is also

disposed within the wellhead housing 20. Thus, if the tubing hanger with lateral production

port shown in D6 were to be substituted for stab 41, the claimed radial port would have to

extend through both the lower end 42 of upper body 40 and through the wall of the wellhead

housing 20. Requiring a radial port through the wall of the wellhead housing 20 a) would

violate current subsea wellhead regulations and b) demonstrates the need to use a vertical tree

rather than a horizontal tree.


Annen avd. sak nr. 7592 64

Opponent also argues that the tree may be removed without removing the hanger in the

wellhead, but this is the case anyway since neither hanger is located in the tree. Further,

Opponent states that the bores of the upper body 40 and wellhead 20 are of the same diameter,

but D9 does not show the bore size through the tree that would be required to remove the

hangers.

Claims 1 and 30 each require a radial production port/passage (78) in the tree (62), i.e., a

horizontal tree, communicating with the production bore of the upper tubing hanger (64). The

production bore of the upper tubing hanger (64) in turn communicates with the production

bore of the lower tubing hanger (56) in the wellhead (50) of the patented system. The fluid

communication between these production bores requires that the upper tubing hanger (64) be

oriented with respect to the lower tubing hanger (56). Neither D9 nor D6 show an oriented

tubing hanger. D9 shows a tubing hanger 30 that is neither oriented with the tree nor disposed

within the tree. Referring to the attached annotated Figure 4 of D6, such figure shows a

tubing hanger 200 in the horizontal tree 202 suspending tubing 204 through the wellhead 206

and into the well. The tubing hanger 200 is not oriented within the tree 202 because it has an

annular gallery 208 around the tubing hanger 200 and lateral flow paths 210 communicating

between the production path 212 through tubing 204 and the gallery 208. The gallery 208

will communicate with the radial production port through the horizontal tree 202 regardless of

its orientation within horizontal tree 202. The claimed hangers (64) and (56) must be oriented

with respect to each other to permit the necessary connection of the hydraulic control lines

and electric connectors to provide dual path communication between the tree and lower tubing

hanger (56) in the wellhead (50).

Opponent responds to the lack of teachings of D9 and D6 by arguing that the person skilled in

the art would understand how to adapt and modify the teachings to achieve the claimed

invention. However, Opponent has not shown evidence from a person skilled in the art to

support its allegations.

Since Opponent states that Opponent relies primarily on the combination of D9 and D6, and

because Opponent does not discuss how D9 might be combined with D1, D2, and D6, Patent

Proprietor will not address such a combination either.

Thus for at least the reasons given above, even if D9 were to be considered prior art, D9 and

D6, viewed separately or together, do not show that the claims lack inventive step.

RESPONSE TO COMMENTS RE HANS HOPPER DECLARATION

Initially, Patent Proprietor wishes to clarify that one of the principle reasons for submitting

Mr. Hopper‟s Declaration is to show why the person skilled in the art would not combine the

teachings of the prior art as proposed by Opponent. In particular, Opponent has on many

occasions merely responded by stating that the person skilled in the art would know how to

modify the prior art to achieve the claimed invention. In many instances the features of the

art, when combined, will not perform satisfactorily or as intended, and in some cases will

violate subsea regulations.

It should be pointed out that Opponent did not provide in Opponent‟s submission of June 23 a

declaration by a person skilled in the art to rebut the statements in Mr. Hopper‟s Declaration

and Opponent has not attempted to rebut – even by attorney argument – the statements made

by Mr. Hopper in his Declaration at Paragraphs 12, 16–21, 23, 26–30, 45–48, 54, 56–58, and

60–63. Such statements thus must stand uncontroverted to the extent not addressed by Mr.

Herland in his Declaration of December 7, 2007. Opponent continues to make attorney

arguments as to what is known by the person skilled in the art without supporting evidence, as

distinguished by Patent Proprietor who has attempted to provide evidence as to the knowledge


Annen avd. sak nr. 7592 65

of a person skilled in the art, e.g., Mr. Hopper‟s Declarations and the Declaration of Mark

Carter.

In response to Opponent‟s comments on Mr. Hopper‟s Declaration statements, Patent

Proprietor will not comment where Opponent attempts to overcome Mr. Hopper‟s distinctions

over the prior art by merely stating that the person skilled in the art would somehow know to

combine certain features in a particular way or to modify certain features to achieve the

claimed invention. This is merely conjecture and hindsight as to what one of ordinary skill in

the art could do; this is not what one of ordinary skill in the art would do.

13–15 Opponent admits that D1 does identify member 182 as a tubing hanger stinger but

observes that D1 does not define or describe the tubing hanger stinger 182. Thus, it is

apparently necessary to discuss conventional stingers and their use, since how stingers

are used assists in defining “tubing hanger stinger.” Paragraphs 13–15 of Mr.

Hopper‟s Declaration describe conventional “stingers” and the procedures for using

stingers because conventional stingers do not exhibit the features, such as hanging

from a hanger, as presupposed by Opponent and without support from Mr. Herland.

Stingers are typically used in the connection of a first member to a second member

with the stinger being used to make a fluid or electrical connection between the

members. The stinger is typically connected to the first member, such as by threads as

Patent Proprietor suggests in previously submitted Exhibit “A” with respect to D1/D2

where the stinger of D1 is threaded into the bottom of the tree. See the threads shown

at the bottom of Christmas tree 10 in Figures 2 and 3 of D2. A stinger is installed with

the first member since the stinger‟s purpose is to secure the fluid or electrical

connection between the members at the time of connection. The upper tubing hanger

of the present invention is not run with the tree but is run subsequently to the

installation of the tree; this is distinguished from the use of a stinger that is run with

the tree.

22 Opponent agrees that D2 does not teach tubing 220 as a stinger and suggests that it is

“introduced” in D1. However, Opponent does not identify in D1 where this

introduction purportedly occurs, and does not explain how D1 suggests that the

production tubing 220 of D2 can be a stinger. Patent Proprietor finds no suggestion in

D1 that a production tubing can be a stinger as alleged by Opponent.

24 Opponent admits that modifications must be made to combine the “most complete tree

of D2” with D1 to show lack of invention. Further Opponents states that these

modifications would be made only to the extent required “to have a functioning

combination”, i.e. to achieve the claimed invention. Thus Opponent concludes that

the person skilled in the art would attach the stinger to the tubing hanger of D2 rather

than threading the stinger into the bottom of the tree as is done conventionally. Patent

Proprietor respectfully disagrees. A stinger hanging from a tubing hanger is not

shown in the art and would be more expensive than threading a stinger onto the

bottom of the tree as is done conventionally. Further, there is no problem to be solved

by doing so. Patent Proprietor suggests that there is more evidence that the person

skilled in the art would have kept the tubing hanger of D2, installed it in the wellhead

housing, and then would have threaded the stinger of D1 into the bottom of the tree.

25 In combining the tree of D2 into the wellhead of D1, the person skilled in the art

would have used the hanger in the tree of D2 as the hanger in the wellhead and then

have used the threaded stinger of D1. There is no support for Opponent‟s argument

and Opponent has not rebutted industry practice as set forth in Mr. Hopper‟s

Declaration.


Annen avd. sak nr. 7592 66

31–37 To appreciate what the person skilled in the art would have done, it is important to

understand the technology at the time of the invention. Patent Proprietor has

previously shown that the reference in D1 to the Christmas tree of D2 refers to the

Christmas 10 shown in Figure 2 of D2 and not to the combined integral tubing head

and dual master valve assembly 200 of Figure 8 of D2. Opponent, in its paragraph

discussing Mr. Hopper‟s statements in Declaration paragraphs 38–40, admits that the

combined integral tubing head and dual master valve assembly 200 of Figure 8 of D2

does not disclose a complete tree. The combined integral tubing head and dual master

valve assembly 200 of D2 cannot be used as the claimed subsea tree because the

combined integral tubing head and dual master valve assembly 200 requires manual

connection by retaining pins 222 and the insertion and removal of tapered valves in

tapered openings 240, 242. Further, the combined integral tubing head and dual master

valve assembly 200 is used with a surface tree not a subsea tree. There is no

declaration by Opponent refuting the Hopper Declaration on these points.

38–40 Opponent admits that D2 does not show a complete tree. That portion of the tree not

shown may have a smaller bore than the bore through the combined integral tubing

head and dual master valve assembly 200 of D2. Note that the bore 14 through the tree

10 of D2 is smaller than the bore through the lower tubing head 15. Neither D1 nor D2

show a horizontal tree as shown in D6 because they do not show an oriented upper

tubing hanger with radial ports to a tubing hanger gallery.

41 Neither D1 nor D2 disclose the use of a subsea blowout preventer (“BOP”). Opponent

suggests that a surface BOP can used as a subsea BOP on the tree of D1/D2 with the

riser then extending to the surface. However, the order of installation is important in a

mudline system as taught in D1. It is clear from the procedures taught at Col. 5, ll. 35–

73, that the riser and BOP must be removed from the wellhead 78 so as to allow the

installation of the Christmas tree 178 onto the wellhead. Thus there is no teaching of

“setting a blowout preventer on said tree” as required by claim 30 and none of the

prior art disclose removing a hanger through a BOP.

43–44 Opponent states that the bore 62 through the valve body 50 is the same size as the bore

14 through tree body 12. Patent Proprietor respectfully disagrees. A close examination

of the bores 14, 50 show that the valve bore 62 is smaller than the tree bore 14. Even

if the valve bore 50 was the same as the tree bore 14, because the tree bore 14 is

smaller than the wellhead bore and thus prevents the removal of the tubing hanger 130

in the wellhead 78 of D1. Thus, the vertical valves 50 must all be removed when

tubing hangers are passed through the tree bore. Further, it is bad practice to pass a

component through a valve bore because the valve bore can be damaged and no longer

operable or sealable. See Hopper Declaration Paragraph 52.

49–52 Opponent does not present a declaration from Mr. Herland refuting the statements

made in paragraphs 49–52 of Mr. Hopper‟s Declaration and instead merely presents

attorney argument. Again, Opponent admits that modifications would need to be made

to D1/D2.

53 Paragraph 53 refers to Opponent‟s response to Patent Proprietor‟s Written Submission

of November 1, 2005 in support of Patent Proprietor‟s Appeal of the Decision dated

July 7, 2005. The date of Opponent‟s response was listed as on or about March 17,

2006. The actual date of Opponent‟s response was February 2006? Patent Proprietor

apologizes for any inconvenience that Opponent had in locating the response. The

paragraph referenced was the second paragraph under the heading “Contention no 5.”


Annen avd. sak nr. 7592 67

Further, Patent Proprietor has reviewed the discussion of Figure 7 in D2 and found no

reference to side valves as suggested by Opponent.

55 Opponent again admits that modifications must be made to achieve the claimed

invention. Opponent‟s suggestion that the valves for the combined integral tubing

head and dual master valve assembly 200 of Figure 8 of D2 could be eliminated is

misplaced. These valves are necessary to control the flow of production. Patent

proprietor does not understand Opponent‟s suggestion that the tree bore 14 of D2 can

be made “smooth” to overcome the deficiencies of the combined integral tubing head

and dual master valve assembly 200 of Figure 8 of D2. Having a “smooth” bore

would not avoid scoring the valves in the combined integral tubing head and dual

master valve assembly 200 of Figure 8 of D2.

59 Without these features, the tree with a radial production port would no longer operate

as intended.

STINGER: A “stinger” by definition is mounted on a first member and used to form a fluid

connection when the first member is connected to a second member. The “stinger” is not

used at a time later than the installation of the first member.

CLAIMED SUBSEA TREE: The claims do require a radial production port that makes the

subsea tree special from conventional trees.

MODIFICATIONS: Again, the Opponent is surmising what the person skilled in the art

could do to achieve the claimed invention without support; no evidence is provided as to what

the person skilled in the art would do.

REMOVAL OF HANGER 214: Opponent‟s assumptions are again wrong. The tubing

hanger 214 cannot be installed or removed from the combined integral tubing head and dual

master valve assembly 200 of Figure 8 of D2 without first removing the valves because the

valve bores 62 are too small and would otherwise be damaged by passing the tubing hanger

214 through them. Because all the valves must be removed, the combined integral tubing

head and dual master valve assembly 200 of Figure 8 of D2 cannot, as a practical manner, be

used subsea since the integrity of the tree would be lost. The combined integral tubing head

and dual master valve assembly 200 of Figure 8 of D2 is made for a surface tree, and not a

subsea tree.

Patent Proprietor again point out that Opponent has not submitted comments regarding the

dependent claims or the auxiliary claims."

Den 27. mars 2009 innkom følgende oversettelse til norsk av "DETAILED TECHNICAL

ARGUMENTATION":

"DETALJERT TEKNISK ARGUMENTASJON

Uten hensyn til om D9 tilhører teknikkens stilling, vil en fagmann på området neppe

kombinere D9 med D6, patenthavers egen artikkel om sitt Spool Tree System, for å komme


Annen avd. sak nr. 7592 68

frem til den foreliggende oppfinnelsen. Innsiger har fremlagt D9 uten noen autentisert

erklæring innlevert av innsiger som forklarer komponentene, dimensjonene og virkemåten til

anordningen vis i D9, og patenthaver kan således kun gjette hva som vises i D9. Patenthaver

har tilføyd henvisninger til D9 (vedlagt) med sin forståelse av D9 for enklere å kunne drøfte

manglene ved D9. Det følgende understøttes av en ny erklæring fra herr Hopper, som

forklarer hvorfor fagmannen ikke ville kombinere D9 med D6.

D9 påstås å vise et brønnhodesystem 10 til undervannsbruk, selv om brønnen kunne vært på

land. Systemet 10 synes å vise et brønnhodehus 20 med flere fôringshengere 22, 23 for

avhenging av fôringer i en brønn. En tetning 24 tetter den innerste fôringshengeren 23 mot

brønnhodehuset 20. En ringformet ventilinnretning 26, som innsiger kaller et tilpasningshus

for rørhengeren, er installert over tetningen 24. En ikke-orientert tettende rørhenger 30 med én

boring holder røret 32 og blir holdt av den ringformede ventilinnretningen 26. Det ses at

rørhengeren 30 ikke er innrettet i brønnhodehuset 20, og at den mangler en ringformet

strømningsvei for fluidet.

En beskrivelse av et ”Through-Bore Tree System” av typen som faktisk ble solgt til Hamilton

Brothers finnes i vedlagte artikkel ”The Development of the 7-1/16” Through-Bore Christmas

Tree”. D9 benyttes ikke i dette systemet (og ble aldri benyttet), men delene av Through Bore

Tree System innsiger hevder kunne blitt brukt er beskrevet på side KD91214 i artikkelen. Det

vises til side KD91214 i den videre beskrivelsen av D9, hvor et øvre produksjonslegeme 40 er

forbundet med den øvre enden av brønnhodehuset 20, slik at den nedre enden 42 av det øvre

produksjonslegemet 40 strekker seg inn i utboringen 44 i brønnhodehuset 20. Det bemerkes at

det øvre legemet 40 i D9 ikke er vist forbundet med brønnhodehuset 20 (kravene spesifiserer

at treet skal være forbundet med brønnhodehuset). Som vist på side KD91213 er det øvre

legemet boltet til konnektoren som låses på brønnhodehuset. Som vist på side KD91214 er et

blokktre 46 forbundet med den øvre enden av det øvre produksjonslegemet 40. Treet 46 vises

best på side KD91211 med masterventiler og produksjonsledninger. Et stigerør med høyt

trykk (side KD91210) strekker seg til et overflatetre (side KD91210) ved overflaten.

En ikke-orientert del 41 strekker seg fra boringen i den nedre enden av 42 av øvre legeme 40

inn i rørhengeren 30. Innsiger ønsker å beskrive delen 41 som en henger, selv om det ikke

henger noe rør fra delen 41. I figurene 2 A-D i patentskrift NO 308 672, som er gjenstand for

den foreliggende innsigelsen, er rør 66 gjenget til nedre ende av rørhenger 64 og henger fra

hengeren 64. Delen 41 i D9 er således ikke en henger som beskrevet i kravene.

Videre er del 41 i D9 ikke festet i treet 46, men i det øvre legemet 40. Således er delen 41 ikke

en henger plassert i den indre boringen i et tre.

Innsiger har heller ikke vist hvordan delen 41 brukes, mer bestemt om delen 41 alltid fjernes

med det øvre legemet 40 eller fjernes separat ved komplettering av brønnen. Det er ikke

innlysende at delen 41 kan frigjøres fra det øvre legemet 40 når den er installert i brønnen.

Som ytterligere støtte for det ovenstående, omfatter det patenterte systemet et brønnhodehus

50 med en tredel 60 landet på og forbundet med toppen av brønnhodehuset 50. Treet 62 er

forbundet med toppen av tredelen 60. Den øvre rørhengeren 64 som holder røret 66 er anbrakt

i treet 62 og ikke og ikke i tredelen 60 som delen 41 i D9. Røret 66 strekker seg gjennom

tredelen 60 og inn i den konsentrisk orienterte nedre rørhengeren 56 for å frembringe dobbel

strømningsvei mellom treet 62 og den nedre rørhengeren 56 i brønnhodehuset. Som påpekt

over, har D9 ingen henger i tre 46 med rør som strekker seg gjennom det øvre legemet 44 og

inn i rørhenger 30.


Annen avd. sak nr. 7592 69

D9 viser et system med en nøstet kombinasjon av ikke-orienterte rørhengere (ventilinnretning

26 og rørhenger 30) for å danne to vertikale strømningsveier for henholdsvis produksjonsfluidet

og ringromsfluidet. For å tilfredsstille kravene i forskriftene av 1990, ville en fagmann

foreslå en løsning tilsvarende den i US patent 4 903 774. Dette patentet viser en ikke-orientert

konsentrisk rørhenger. Den resulterende konfigurasjonen av denne ikke-orienterte

konsentriske rørhengeren er for stor til å beveges gjennom boringen i treet i D6. Alternativt

kunne et ringrom blitt tilveiebrakt i rørhengeren 30, men dette ville økt diameteren og

vanskeliggjort passasje gjennom treboringen i D6. Alternativt, dersom den ringformede

ventilsammenstillingen 36 i D9 ikke er nødvendig, ville en fagmann sannsynligvis latt det

øvre legemet 40 stikke inn i tetningen 24, og fjerne behovet for del 41. Dette sparer en ekstra

komponent, sparer en kjøring hvis rørhengeren 30 må fjernes, og gjør systemet enklere.

Følgelig ville en fagmann på området neppe kommet frem til oppfinnelsen ved å kombinere

D9 og D6.

Det ses naturligvis også at D9 ikke viser en radielt rettet produksjonsport gjennom et tre.

Det bør også forstås at D9 har en kritisk systemfeil ved at ventilinnretningen 26 med

ringromsventil 36 vil lekke brønnfluider når det øvre legemet 40 fjernes inntil fjærene i ventil

26 lukker. Hvis man forutsetter et undervannsystem og trykksatt fluid i ringrommet, vil dette

trykksatte fluidet slippe ut i sjøen og derved bryte gjeldende og velkjente forskrifter. Videre

vil rørhenger 30 og rør 32 måtte fjernes for å reparere eventuelle feil i ventilen 36 dersom

ventilinnretningen 26 skulle feile. Et av formålene med den foreliggende oppfinnelsen er å

unngå at rørhengeren og røret som holdes i brønnhodet må fjernes når ventiltreet fjernes.

Innsiger unnlater å beskrive eksakt hvordan han ville kombinere D6 og D9. Innsiger

innrømmer at D9 brukes med et vertikalt tre, og ikke med et tre som har en radial

produksjonsport som beskrevet i kravene. D6 viser en tverrstilt produksjonsport i rørhengeren

som er forbundet med radial port i treets vegg. Ved nøye gjennomgang av D9, synes det som

om delen 41 ikke bare er anbrakt inne i den nedre enden 42 av det øvre legemet 40, men også

anbrakt inne i brønnhodehuset 20. Hvis rørhengeren med tverrstilt produksjonsport vist i D6

skulle erstatte del 41, ville kravenes radiale port således måtte strekke seg gjennom både den

nedre enden 42 av øvre legeme 40 og gjennom veggen til brønnhodehuset 20. Å kreve en

radial port gjennom veggen av brønnhodehuset 20 a) ville være i strid med gjeldende

forskrifter for undervannsbrønnhoder og b) viser behovet for å bruke et vertikalt tre heller enn

et horisontalt tre.

Innsiger hevder også at treet kan fjernes uten å fjerne hengeren i brønnhodet, men dette er

uansett tilfellet siden ingen av hengerne er plassert i treet. Videre hevder innsiger at boringene

i det øvre legemet 40 og brønnhodet 20 har samme diameter, men D9 viser ikke størrelsen på

boringene gjennom treet som ville vært nødvendig for å fjerne hengerne.

Både krav 1 og 30 krever en radial produksjonsport/passasje (78) i treet (62), dvs et

horisontalt tre, i forbindelse med produksjonsboringen i den øvre rørhengeren (64).

Produksjonsboringen i den øvre rørhengeren (64) er videre forbundet med produksjonsboringen

i den nedre rørhengeren (56) i brønnhodet (50) i det patenterte systemet.

Fluidforbindelsen mellom disse produksjonsboringene krever at den øvre rørhengeren (64) er

orientert med hensyn til den nedre rørhengeren (56). Verken D9 eller D6 viser en orientert

rørhenger. D9 viser en rørhenger 30 som verken er orientert med treet eller anbrakt inne i

treet. Det vises til den vedlagte figur 4 av D6 med påførte henvisninger, hvilken figur viser en

rørhenger 200 i det horisontale treet 202 som holder røret 204 gjennom brønnhodet 206 og

inn i brønnen. Rørhengeren 200 er ikke orientert inne i treet 202 fordi den har et ringformet

galleri 208 rundt rørhengeren 200 og sidekanaler 210 mellom produksjonskanalen 212

gjennom røret 204 og galleriet 208. Galleriet 208 er forbundet med de radiale produksjons-


Annen avd. sak nr. 7592 70

portene gjennom det horisontale treet 202 uavhengig av dets orientering inne i det horisontale

treet 202. Kravenes hengere (64) og (56) må være innrettet med hverandre for å frembringe

den nødvendige forbindelse mellom de hydrauliske styreledningene og elektriske kontaktene

for å fremskaffe dobbel strømningsforbindelse mellom treet og underliggende rørhenger (56) i

brønnhodet (50).

Innsiger reagerer på manglende beskrivelse i D9 og D6 med å argumentere for at en fagmann

på området ville forstå hvordan beskrivelsene kunne tilpasses og endres for å komme frem til

gjenstanden i patentkravene. Innsiger har imidlertid ikke fremlagt vitnemål fra en fagmann for

å underbygge sine påstander.

Siden innsiger hevder at innsiger baserer seg primært på kombinasjonen av D9 og D6, og

fordi innsiger ikke drøfter hvordan D9 kan kombineres med D1, D2 og D6, vil heller ikke

patenthaver omtale en slik kombinasjon.

På denne bakgrunn er det klart at selv om D9 skulle bli betraktet som kjent teknikk, tar verken

D9 eller D6 hver for seg eller sammen oppfinnelseshøyde fra kravene.

SVAR TIL KOMMENTARER VEDRØRENDE HANS HOPPERS ERKLÆRING

Innledningsvis vil patenthaver klargjøre at en av hovedgrunnene til å levere herr Hoppers

erklæring er å vise hvorfor fagmannen på området ikke ville kombinere beskrivelsene fra

kjent teknikk som foreslått av innsiger. Mer bestemt har innsiger ved flere anledninger kun

svart ved å hevde at fagmannen ville vite hvordan kjent teknikk skal endres for å komme frem

til oppfinnelsen i følge kravene. I mange tilfeller vil kombinasjoner av trekk fra kjent teknikk

ikke virke tilfredsstillende eller som tilsiktet, og i noen tilfeller vil de være i strid med

undervannsforskrifter.

Det påpekes at innsiger i sitt tilsvar av 23. juni ikke fremla en erklæring fra en fagperson for å

imøtegå utsagnene i herr Hoppers erklæring, og innsiger har ikke forsøkt å imøtegå – selv

med ikke-tekniske argumenter – utsagnene fra herr Hopper i hans erklæring i avsnittene 12,

16–21, 23, 26–30, 45–48, 54, 56–58 og 60–63. Disse utsagnene må derfor stå uimotsagt i den

grad de ikke behandles av herr Herland i hans erklæring av 7. desember 2007. Innsiger

fortsetter å fremlegge ikke-tekniske argumenter med hensyn til hva som er kjent av

fagmannen på området uten å godtgjøre dette, til forskjell fra patenthaver som har forsøkt å

fremlegge bevis vedrørende kunnskapen til fagfolk på området, f eks herr Hoppers

erklæringer og Mark Carters erklæring.

Som svar på innsigers kommentarer til utsagnene i herr Hoppers erklæring, vil patenthaver

ikke kommentere hvor innsigers forsøk på å overvinne herr Hoppers klargjøring i forhold til

kjent teknikk kun ved å hevde at fagmannen på en eller annen måte vite hvordan visse trekk

skulle kombineres på en bestemt måte, eller å endre visse trekk for å komme frem til den

foreliggende oppfinnelsen. Dette er kun spekulasjoner i etterkant om hva en med alminnelig

fagkunnskap kunne gjort, ikke hva en fagmann på området ville gjort.

13–15 Innsiger innrømmer at D1 identifiserer elementet 182 som en ”tubing hanging

stinger”, men bemerker at D1 ikke definerer eller beskriver ”tubing hanging stinger”

182. Det er således tilsynelatende nødvendig å beskrive konvensjonelle stingere og

bruk av dem, siden hvordan stingere brukes hjelper ved definisjonen av ”tubing hanger

stinger”. Avsnittene 13–15 i herr Hoppers erklæring beskriver konvensjonelle stingere

og prosedyrene for å bruke stingere, fordi konvensjonelle stingere ikke har de

trekkene, så som at de henges fra en henger, som antatt av innsiger uten støtte fra herr

Herland. Stingere brukes typisk til å forbinde et første element med et andre element


Annen avd. sak nr. 7592 71

der stingerens funksjon er å opprette en fluidisk eller elektrisk forbindelse mellom

elementene. Stingere er typisk forbundet med det første elementet, så som ved gjenger

som patenthaver antyder i tidligere innsendte vedlegg ”A” med hensyn til D1/D2, hvor

D1‟s stinger er skrudd inn i bunnen av treet. Se gjengene som vises nederst på juletreet

10 i figurene 2 og 3 av D2. En stinger er installert på det første elementet siden

hensikten med stingeren er å sikre fluidisk eller elektrisk forbindelse mellom

elementene når de kobles sammen. Den øvre rørhengeren i den foreliggende

oppfinnelsen kjøres ikke med treet, men i stedet etter at treet er installert. Dette til

forskjell fra en stinger som kjøres med treet.

22 Innsiger er enig i at D2 ikke beskriver røret 220 som en stinger, og foreslår at den

”innføres” i D1. Innsiger påpeker imidlertid ikke hvor i D1 den påståtte innføringen

skal skje, og forklarer ikke hvordan D1 antyder at produksjonsrøret 220 i D2 kan være

en stinger. Patenthaver finner ingen antydninger i D1 om at et produksjonsrør kan

være en stinger slik innsiger hevder.

24 Innsiger innrømmer at det må gjøres endringer for å kombinere ”det mest fullstendige

treet i D2” med D1 for å vise manglende oppfinnelseshøyde. Innsiger uttaler videre at

disse endringene kun ville bli foretatt i den grad de er nødvendige for å oppnå en

funksjonell kombinasjon, dvs til å komme frem til oppfinnelsen i følge kravene.

Innsiger konkluderer således med at en fagmann på området ville feste stingeren på

rørhengeren i D2 i stedet for å skru stingeren inn nederst på treet slik det vanligvis

gjøres. Patenthaver er uenig. En stinger som henger fra en rørhenger er ikke vist i kjent

teknikk, og ville koste mer enn å skru stingeren inn i bunnen av treet slik det vanligvis

gjøres. Videre er det ikke noe problem som løses ved å gjøre noe sånt. Patenthaver

påpeker at det er mer som tyder på at en fagmann på området ville beholdt

rørhengeren i D2, installert den i brønnhodehuset, og så skrudd stingeren i D1 inn i

bunnen av treet.

25 Ved å kombinere treet fra D2 inn i brønnhodet fra D1, ville en fagmann på området ha

brukt hengeren i treet fra D2 som henger i brønnhodet og så brukt stingeren fra D1.

Det mangler grunnlag for innsigers argument, og innsiger har ikke imøtegått

bransjepraksis som beskrevet i herr Hoppers erklæring.

31–37 For å forstå hva en fagmann ville ha gjort, er det viktig å forstå teknologien på den

tiden da oppfinnelsen ble gjort. Patenthaver har tidligere vist at referansen i D1 til

juletreet i D2 viser til juletreet 10 vist i figur 2 i D2, og ikke til det kombinerte

”integral tubing head and dual master valve assembly” 200 på figur 8 i D2. Innsiger

innrømmer i sitt avsnitt der han kommenterer herr Hoppers utsagn i erklæringens

avsnitt 38–40, at det kombinerte ”integral tubing head and dual master valve

assembly” 200 på figur 8 i D2 ikke beskriver et komplett tre. Det kombinerte ”integral

tubing head and dual master valve assembly” 200 fra D2 kan ikke brukes som

undervannstreet i patentkravene, fordi det kombinerte ”integral tubing head and dual

master valve assembly” 200 krever manuell tilkobling av festebolter 222 og innsetting

og fjerning av koniske ventiler i koniske åpninger 240, 242. Videre brukes det

kombinerte ”integral tubing head and dual master valve assembly” 200 med et

overflatetre, ikke et undervannstre. Det finnes ingen uttalelse fra innsiger som

imøtegår Hopper‟s erklæring på dette punktet.

38–40 Innsiger innrømmer at D2 ikke viser et komplett tre. Den delen av treet som ikke

vises, kan ha en smalere boring enn boringen gjennom det kombinerte ”integral tubing

head and dual master valve assembly” 200 fra D2. Merk at boringen 14 gjennom treet

10 i D2 er smalere enn boringen gjennom det nedre rørhodet 15. Verken D1 eller D2


Annen avd. sak nr. 7592 72

viser et horisontalt tre som i D6 fordi de ikke viser en orientert øvre rørhenger med

radiale porter til et rørhengergalleri.

41 Verken D1 eller D2 beskriver bruk av en undersjøisk utblåsingssikring (Blow Out

Preventer – BOP). Innsiger antyder at en overflate BOP kan benyttes som en

undervanns-BOP på treet fra D1/D2 med et stigerør til overflaten. Imidlertid er

rekkefølgen viktig ved installasjon på havbunnen, som beskrevet i D1. Det er klart fra

prosedyrene beskrevet i kol 5, linjene 35–73, at stigerør og BOP må fjernes fra

brønnhodet 78 for å muliggjøre installasjon av juletreet 178 på brønnhodet. Det er

således ingen beskrivelse av å sette en utblåsningssikring på nevnte tre slik krav 30

krever, og ingen tidligere kjent teknikk viser fjerning av en henger gjennom en BOP.

43–44 Innsiger hevder at boringen gjennom ventilkroppen 50 har samme størrelse som

boringen 14 gjennom trekroppen 12. Patenthaver er uenig. En nærmere inspeksjon av

boringene 14, 50 viser at ventilboringen 62 er smalere enn treboringen 14. Selv om

ventilboringen 50 var den samme som treboringen 14, fordi treboringen 14 er smalere

enn brønnhodeboringen og således hindrer fjerning av rørhenger 130 i brønnhodet 78

av D1. Derfor må alle de vertikale ventilene 50 fjernes når rørhengere sendes gjennom

treboringen. Videre er det dårlig praksis å sende en komponent gjennom en

ventilboring fordi ventilboringen kan bli skadet og slutte å virke eller slutte å tette. Se

Hoppers erklæring, avsnitt 52.

49–52 Innsiger presenterer ingen erklæring fra herr Herland som tilbakeviser utsagnene I

avsnittene 49–52 i herr Hoppers erklæring, men fremlegger i stedet kun ikke-tekniske

argumenter. Igjen innrømmer innsiger at D1/D2 vil måtte endres.

53 Avsnitt 53 viser til innsigers svar på patenthavers skriftlige redegjørelses av 1.

november 2005 som underbygger patenthavers klage på 1. avdelings avgjørelse av 7.

juli 2005. Innsigers svar ble oppgitt til på eller omkring 17. mars 2006. Riktig dato på

innsigers respons var 20. februar 2006. Patenthaver beklager de ulempene det måtte ha

medført for innsiger å finne svaret. Avsnittet det ble referert til var det andre avsnittet

under overskriften “Contention no 5”. Patenthaver har videre gjennomgått

beskrivelsen av figur 7 på nytt, og ikke funnet noen referanse til sideventiler som

antydet av innsiger.

55 Innsiger innrømmer igjen at det må utføres endringer for å komme frem til den

foreliggende oppfinnelsen. Innsigers antydning om at ventilene for det kombinerte

“integral tubing head and dual master valve assembly” 200 på Figur 8 i D2 kan

elimineres er malplassert. Disse ventilene er nødvendige for å styre produksjonsstrømmen.

Patenthaver forstår ikke innsigers forslag om at treboringen 14 I D2 kan

gjøres glatt for å overvinne manglene ved det kombinerte “integral tubing head and

dual master valve assembly” 200 på Figur 8 i D2. Å ha en glatt eller jevn boring ville

ikke overflødiggjøre ventilene i det kombinerte “integral tubing head and dual master

valve assembly” 200 på Figur 8 i D2.

59 Uten disse trekkene ville treet med en radial produksjonsport ikke lenger virke etter

hensikten.

STINGER: En “stinger” er per definisjon montert på et første element og brukt til å danne en

fluidforbindelse når det første elementet forbindes med et andre element. Stingeren brukes

ikke på noe tidspunkt etter installasjon av det første elementet.


Annen avd. sak nr. 7592 73

UNDERVANNSTREET I KRAVENE: Kravene spesifiserer en radial produksjonsport som

gjør undervannstreet ulikt konvensjonelle trær.

ENDRINGER: Innsiger antar igjen, uten grunnlag, hva fagpersonen på området kunne gjort

for å komme frem til oppfinnelsen. Intet materiale er fremlagt for å underbygge hva en

fagperson ville gjort.

FJERNING AV HENGER 214: Innsigers antakelser er igjen feilaktige. Rørhengeren 214 kan

ikke installeres på eller fjernes fra det kombinerte “integral tubing head and dual master valve

assembly” 200 på Figur 8 i D2 uten at ventilene fjernes på forhånd, fordi ventilboringene 62

er for smale og ellers ville bli skadet ved å sende rørhengeren 214 gjennom dem. Fordi alle

ventilene må fjernes, kan det kombinerte “integral tubing head and dual master valve

assembly” 200 på Figur 8 i D2 av praktiske grunner ikke brukes under vann siden integriteten

i ventiltreet ville være tapt. Det kombinerte “integral tubing head and dual master valve

assembly” 200 på Figur 8 i D2 er laget for et overflatetre, ikke for et undervannstre.

Patenthaver påpeker igjen at innsiger ikke har levert kommentarer vedrørende de avhengige

kravene eller de subsidiære kravene."

Den 21. september 2009 innkommer følgende uttalelse fra innsigers fullmektig, vedlagt

erklæring fra Murray McIntosh:

"Vi viser til Annen avdelings oversendelse av patenthavers svar av 23. mars 2009.

Erklæring fra Murray McIntosh:

Vi har nå klart å komme i kontakt med Murray McIntosh som i sin tid laget tegning CC-8009

(D9). McIntosh husket meget godt dette prosjektet og tegningen og var villig til å avgi en

erklæring vedrørende prosjektet og tegningen. Denne erklæringen følger vedlagt.

Som man ser av erklæringen ble tegningen overlevert for hånd til Hamilton Brothers. Det var

ingen konfidensialitetsklausul knyttet til tegningen og Hamilton Brothers kunne fritt vise frem

tegningen til hvem som helst.

Som det også følger av erklæringen så mente Hamilton Brothers at denne løsningen ville bli

for dyr og det ble derfor ikke jobbet videre med denne. Imidlertid er det svært interessant i

denne sammenhengen at McIntosh brukte prinsippene bak CC-8009 tegningen som grunnlag

for et ubetalt studium med BP, der Hans Hopper var kontaktperson. Det er derfor overveiende

sannsynlig at tegning CC-8009 ble forevist Hans Hopper på denne tiden.

Vi kan også opplyse at Murray McIntosh selv brakte Hans Hoppers navn på banen.

Murray McIntoshs erklæring dokumenterer således at tegning CC-8009 må anses å tilhøre

teknikkens stand.

Hva tegning CC-8009 viser:

Vi vil først påpeke at patenthaver viser til en vedlagt artikkel kalt ”The Development of the 7-

1/16‟‟ Trough-Bore Christmas Tree”. Denne artikkelen fulgte ikke med i oversendelsen fra

Patentstyret. Det synes imidlertid for oss som denne ikke har noen særlig relevans i denne


Annen avd. sak nr. 7592 74

saken, da den i følge patenthaver ikke viser treet i D9. For ordens skyld ber vi likevel om å få

denne artikkelen oversendt.

Vi ser at patenthaver har argumentert for at ventiltreet vist i D9 ikke vil fungere på en slik

måte at fagmannen vil kunne benytte dette for å komme frem til ventiltreet ifølge patentet. Vi

er helt uenige i dette og vil nedenfor kommentere og tilbakevise disse deler av den detaljerte

tekniske argumentasjonen fra Patenthaver. Vi vil forholde oss til de henvisningstall som

benyttes i denne argumentasjonen og vedlegg 1 til denne.

At D9 viser et undervannstre følger av at kunden, Hamilton Brothers, engasjerte National

Oilwell til å prosjektere et tre for bruk på Argyll-feltet. Dette er også bekreftet av Murray

McIntosh i hans erklæring.

Vi ser at patenthaveren ikke er helt inneforstått med vår bruk av betegnelser på deler av

ventiltreet i D9. Vi vil ikke gå noe særlig inn på en diskusjon her, da det ikke er viktig hva de

enkelte deler kalles, men hvilken funksjon de oppfyller. I realiteten er ikke den øvre hengeren

i patentet heller en egentlig henger, da rørstrengen ikke henger i denne. Røret som henger i

den øvre hengeren er ikke noe annet enn en adapter som skal sikre fluidforbindelse mellom

produksjonsrørstrengen og ventiltreet.

I D9 er, i motsetning til patentet, ikke et adapterrør (som også kan kalles ”stinger”) nødvendig

da avstanden mellom den øvre hengeren 41 (eller ”adaptor bushing” som den også kan kalles)

er så kort at hengeren 41 kan strekke seg helt ned til den nedre hengeren 30. Røret 66 som

ifølge patentet er forbundet med den øvre hengeren kunne like gjerne vært utformet i ett

stykke med den øvre hengeren og må derfor anses som en del av den øvre hengeren. Uansett

fyller elementet 41 i D9 samme funksjon som den øvre hengeren i patentet.

Det er riktig at rørhengerne i D9 ikke er orientert i forhold til brønnhodehuset eller ventiltreet.

Dette er heller ikke nødvendig da ventiltreet har vertikal produksjonsventil. Det som derimot

ikke er riktig er at den nedre hengeren mangler ringromsløp. Ringromsløpet er gjennom

ringromsventilen 36. I denne sammenhengen kan vi nevne at det for oss synes som patentet

ikke viser noen ringromstilgang rundt den nedre hengeren. Dette er en mangel som i

prinsippet kan ha betydning for om oppfinnelsen er beskrevet så tydelig at en fagmann på

området kan forstå den. Imidlertid er vi, slik vi også har hevdet i forbindelse med D1/D2, av

den oppfatning at en fagmann på området vil forstå hvordan han kan tilveiebringe en slik

kommunikasjon.

Vi vil også hevde at fagmannen ville ha kommet frem til en løsning med sideventiler dersom

dette var ønskelig. Imidlertid kan vi ikke se hva man skulle oppnå med dette. En radiell

produksjonsport gir kun et alternativ for ringromstilgang, men det reduserer ikke antall trinn

man må gjennom for å fjerne ventiltreet eller trekke produksjonsrørstrengen. I D9 er det

mulig, på grunn av den ovennevnte ringromsventilen, å fjerne ventiltreet uten å sette inn en

ringromstetningsplugg, slik som man vil måtte gjøre ved ventiltreet ifølge patentet.

Uavhengig av dette må man uansett forsikre seg om at det ikke er trykk i ringrommet før

ventiltreet fjernes.

Vi er ikke enige i at fagmannen ville ha benyttet en løsning som vist i US 4903774.

Ringromsventilen i D9 viser at det er mulig å oppnå en løsning som gir hengere som har liten

nok diameter til å kunne passere gjennom ventiltreet. Det er derfor ingen grunn for fagmannen

å velge løsningen ifølge US 4903774.


Annen avd. sak nr. 7592 75

Både for løsningen ifølge D9 og for US 4903774 gjelder det imidlertid at fagmannen ville

benytte en større boring dersom han skulle inkludere flere komponenter i hengeren, for

eksempel for å kunne gjøre det mulig å orientere hengeren.

Vi er helt uenige i at ringromsventilen i D9 ville lekke ut fluider. Dessuten ville en eventuell

lekkasje uansett være så ubetydelig at den ikke ville bryte med verken gjeldende

bestemmelser eller de som gjaldt i 1993. Også en ringromsplugg kan svikte og forårsake

lekkasjer. En ringromsplugg er det dessuten ikke mulig å teste på forhånd, slik man kan med

ringromsventilen i D9.

Vi vil også legge til at slik pluggen er tegnet i figur 4 i patentet, så har den for stor diameter til

at den kan passere gjennom ventiltreets boring. Det er mulig at dette beror på en feil begått av

tegneren, men det er noe misvisende at det fremtrer slik.

Elementet 40 i D9 er en øvre del av konnektoren og er å regne som en del av ventiltreet.

Rørhengeren 41 er således i realiteten anordnet i den aller nederste delen av ventilhuset. Det

at hengeren strekker seg et stykke nedenfor ventilhuset er i denne sammenheng uten

betydning. Det samme gjelder jo også for røret 66 i patentet. Enten må den øvre rørhengeren

selv eller så må tilpasningsrøret (stingeren) strekke seg ned i brønnhodet. Uten dette kan man

ikke tilveiebringe noen fluidforbindelse mellom produksjonsrørstrengen og ventiltreets

boring.

Dersom man skulle innføre en sideveis ringromsport i ventiltreet ville fagmannen uten videre

flytte den øvre hengeren i D9 over denne radielle porten. Hengeren måtte da selvsagt

forlenges for å nå ned til den nedre hengeren, eventuelt ved at man kobler til en stinger, slik

som i patentet.

Patenthaveren hevder at det er nødvendig å ha en orienterbar henger dersom ventiltreet har

sideproduksjonsport. Dette er ikke riktig. Man kan like enkelt utstyre hengeren eller

ventiltreets boring med en ringkanal (på engelsk: gallery) som leder fluidet rundt hengerens

ytre omkrets til produksjonsporten. Kanalen gjennom hengerens vegg vil derved alltid munne

ut et sted i denne ringkanalen uansett hvordan hengeren er orientert, og man behøver derfor

ikke å orientere hengeren. Kravene 1 og 30 i patentet forutsetter dessuten ikke at hengeren

skal kunne orienteres.

Vi mener at vi har kommentert de deler av Hans Hoppers erklæring vedrørende D1 og D2

som har betydning for vurderingen av nyhet og oppfinnelseshøyde i denne saken. Vi viser i

den forbindelse til våre tidligere innlegg.

Selv om vi anser D9, eventuelt i kombinasjon med D6, for å være nærmeste kjente teknikk, så

betyr ikke dette at vi ikke opprettholder våre anførsler vedrørende D1/D2.

Vi er av den oppfatning at saken nå har blitt belyst tilstrekkelig skriftlig og at en ytterligere

skriftveksling neppe vil gjøre saken klarere. Selv om prinsippet som patentet krever

beskyttelse for er i realiteten svært enkelt, overskygges dette i stor grad av de nokså

kompliserte tekniske detaljene ved ventiltrærne, både i patentet og i den kjente teknikken. Vi

forstår det godt dersom Annen avdeling finner det vanskelig å forstå hvordan de enkelte

ventiltrærne fungerer. En videre oppklaring av dette er vanskelig å få til ved skriftveksling og

vi foreslår derfor at vi, i den grad Annen avdeling finner det påkrevet, tar den videre

forklaringen av virkemåtene for de enkelte ventiltrærne i et møte mellom partene og Annen

avdeling.


Annen avd. sak nr. 7592 76

Vi ber derfor om Annen avdelings forslag til dato for et slikt møte. På forhånd kan det være

hensiktsmessig å få opplyst nærmere hva Annen avdeling finner uklart og ønsker nærmere

belyst."

Erklæringen som var vedlagt brevet av 21. september 2009 lyder som følger:

"Declaration

Declaration concerning the creation and subsequent handling of drawing CC8009, start

dated 15 July 1985.

My name is Murray J. McIntosh. I am a subsea design engineer specialising in underwater

tooling and equipment for deepwater oil production systems and specialised repairs. I am

currently working at SUBSEA 7 based in their Aberdeen office.

From January 1985 to 1992 with breaks in-between I was a consultant for National Supply

Company (later National Oilwell) literally specialising in tubing hanger running tools,

wellhead profiles and tree configurations for deep water including electrifying the wellhead

trees to replace hydraulics in deep water. Many of these concepts were ahead of their time and

the demand for the more expensive deeper water systems at the time was not there because

the existing shallower systems/fields were more economical to develop. At that time in 1985 I

was relative new to the to the wellhead industries technology and was unconventional with

my concepts but now seeing some of my concepts coming into the industry due to deeper

water field developments.

In 1985 National Supply Company was requested by Hamilton Brothers Oil and Gas Ltd. to

design a Christmas tree for use in developing their existing Argyll field. The task was to

design a concentric 7-1/16 through bore wellhead system. Part of this task was to design a

concentric 7-1/16 thro' bore x 1-11/16 annulus tubing hanger resulting in drawing CC8009,

which was finished around July 1985. The drawing shows a conceptual 7-1/16 concentric

through bore tubing hanger complete with poppet type annulus flow valves mechanically

opened spring closed concept and downhole control lines. The main feature of this design was

the ability to pull the 7-1/16" tubing hanger and string c/w control/injection lines through the

tree valve block during a 13-5/8" BOP work over without having to disconnection the tree

from the wellhead or flow lines.

When the drawing was finished it was handed to Hamilton brothers by Charley Johnson area

manger for National in Aberdeen as a proposal for review and further discussions for future

development. The handing over of the drawing was for their consumption without any clauses

whatsoever limiting the possibilities for either Hamilton Brothers or National that I am aware

of to show the drawing to whoever they may want to or to the public for that matter i.e. no

written secrecy clause/contract was signed by myself as a consultant or as I believe Hamilton

brothers for this proposal. My reason for this is that I also would have had to sign the same

secrecy clause as a consultant too National Oilwell.

Hamilton Brothers did not approve further development of this design primarily due to the

development cost and time associated in developing a new concept for shallow waters.


Annen avd. sak nr. 7592 77

Around this National under Charley Johnson were carrying out an unpaid study for another

client, Hans Hopper of BP which was laterally called NASPS (New Approach to Subsea

Production Systems) running in parallel with a funded BP study called DISP (Driverless

Intervention Subsea Production). This hanger was then taken up and reconfigured to a 7-1/16

x 2-1/16 concentric tubing hanger consisting of an annular sleeve in place of the poppet

valves. Further variants of this type of hanger conceived to carry power for down hole pumps

and/or electrical single feedback for pressure and temperature monitoring. These hangers

were not suitable for pulling through the tree valve block due to the larger annulus area

required by BP. This system was conceptually developed into a full system complete with

single trip running tools, split actuators ROV operable and was laterally re-configured to

operate by electric power.

Hans Hopper (BP) built a full 1/8T" scale model for a 8-slot template which was on display

within the BP annex reception area and if my memory serves me correctly around 1986. The

split actuator went on to a full developed project in its 5-1/8 form by Herman Hawkins of

National supply in the states.

The CC (customer consumption) drawing register was used for recording all proposed

concepts specific for client review/consumption. The recorded date within this register was

intended to be the start date but in practice and in most cases the register was filled in on

completion. This register ran numerically and dated as and when the drawings were produced.

There was a second register used for controlling the manufacturing drawings when awarded a

project.

Place and date 20/07/2009

The Auld Laundry Thainstone

Inverurie, Aberdeenshire, UK, AB51 5NT

Signed Murray J. McIntosh."

I nytt skriv av fredag den 23. januar 2010, innkommet sammen med diverse vedlegg, uttaler

patenthavers fullmektig:

"Vi viser til Annen avdelings oversendelse av innsigers svar av 21. september 2009, innsigers

svar og erklæringen fra Murray McIntosh som var vedlagt.

Patenthaver opprettholder sin prinsipale påstand at tegningen CC-8009 (D9) aldri har vært

allment tilgjengelig, og følgelig bør avvises som kjent teknikk, av følgende grunner:

NY ERKLÆRING FRA HANS HOPPER

Patenthaver har innhentet og vedlegger en ny erklæring fra Hans Hopper. I denne erklæringen

gir Hopper en detaljert redegjørelse for betingelsene i oljeindustrien i den aktuelle perioden,

og av den involverte teknikken. I argumentasjonen nedenfor vises det til denne erklæringen.r.

VEDRØRENDE D9 OG ALLMEN TILGJENGELIGHET


Annen avd. sak nr. 7592 78

Innsiger hevder i sitt svar av 21. september 2009 at man ser av erklæringen fra McIntosh at

det ikke var noen konfidensialitetsklausul knyttet til tegningen, og at Hamilton Brothers fritt

kunne vise tegningen til hvem som helst.

Patenthaver påpeker innledningsvis at McIntosh hevder at han ikke kjente til om der fantes

noen konfidensialitetsklausuler, ikke at slike klausuler manglet. McIntosh var heller ikke i en

posisjon der han kunne vite hvilke avtaler som var inngått. Man kan derfor ikke se av

McIntosh‟s erklæring at det ikke var noen konfidensialitetsklausul knyttet til tegningen. En

nærmere redegjørelse finnes i avsnitt 4 i den vedlagte erklæringen fra Hans Hopper.

Det er åpenbart upraktisk å signere taushetserklæringer for hver enkelt tegning, hvert

dokument og hver opplysning som utveksles mellom kontraktspartnere i en utviklingsfase.

Derfor er det neppe overraskende at McIntosh ikke signerte en separat taushetserklæring eller

tilsvarende vedrørende tegningen D9. Tvert om er det all grunn til å tro at enhver relevant

kontrakt mellom profesjonelle partnere, inkludert underleverandøravtaler, konsulentavtaler og

arbeidsavtaler, i olje- og gassindustrien vil inneholde konfidensialitetsklausuler for å beskytte

forretningshemmeligheter, teknologi, priser osv. Dette bekreftes i avsnitt 5 i den vedlagte

erklæringen fra Hans Hopper.

Innsigers påstand om at Hamilton Brothers fritt kunne vise frem tegningen til hvem som helst

er dermed tvilsom.

Patenthaver påpeker også at dersom en konfidensialitetsklausul knyttet til D9 mot formodning

skulle mangle, så betyr ikke dette at D9 derved ble allment tilgjengelig.

Vi minner innsiger om at allment tilgjengelig i følge forarbeidene til patentloven skal forstås

som tilgjengelig for en større eller ubestemt krets av personer. Se Are Stenvik, Patentrett,

2. utgave, 2006 (Stenvik), side 183. I senere praksis stilles det ikke opp noen størrelsesmessig

grense så lenge kretsen er avgrenset. Jfr. omtale av Statfjord A-saken og nærmere redegjørelse

i vårt brev av 20. mars 2009.

Selv om mottakeren av D9, mot formodning skulle ha vist tegningen til selv et relativt stort

antall ansatte i Hamilton Brothers og deres kontraktspartner3, ville D9 altså likevel ikke vært

allment tilgjengelig eter norsk patentpraksis.

Tilsvarende regler for allmenn tilgjengelighet fremgår av EPC 1973 som var i kraft i

Storbritannia den aktuelle perioden. I europeisk rett ser det heller ikke ut til å oppstilles noen

størrelsesmessig grense, så lenge kretsen er avgrenset. Se Stenvik, fotnote på side 184.

Således finnes det heller ingen indikasjoner på at D9 ble gjort allment tilgjengelig i følge

europeisk praksis.

Vedrørende det første hele avsnittet på side 2 i McIntoshs erklæring uttaler Hans Hopper i

avsnitt 17 i den vedlagte erklæringen at D9 ikke har noe å gjøre med de betalte studiene, og at

prinsippmodellen (”template model”) ikke bruker noen av konseptene i D9.

Spesielt er det ingen grunn til å tro at gjenstanden vist i D9 sto utstilt i BPs resepsjon og

derved ble gjort allment tilgjengelig.

Således viser verken erklæringen fra McIntosh eller innsigers svar av 21. september 2009 at

D9 er gjort allment tilgjengelig etter norsk, eller for den del, europeisk, patentrett og praksis.

Dermed er innsigers utsagn at McIntoshs erklæring dokumenterer at tegning CC-8009 må

anses å tilhøre teknikkens stand usant.


Annen avd. sak nr. 7592 79

Avslutningsvis i dette avsnittet vil patenthaver understreke at innsiger tross gjentatte forsøk

ikke på noen måte har vist eller sannsynliggjort at D9 har vært allment tilgjengelig. Vi

påpeker også at dersom D9 skulle anses allment tilgjengelig, ville det stride mot vanlig og god

forretningsskikk, og mot norsk og europeisk patentrett.

Vi ber derfor om at D9 ikke anses som kjent teknikk.

SVAR TIL TEKNISKE ARGUMENTER I INNSIGERS BREV AV 21. SEPTEMBER 2009

Subsidiært, og dersom D9 mot formodning anses som kjent teknikk, viser patenthaver igjen til

vedlagte erklæring fra Hans Hopper, som i egenskap av teknisk ekspert i oljeindustrien, svarer

på den delen av innsigers oversendelse som rettes mot ”Hva tegning CC-8009 viser”.

Patenthaver vil nedenfor kun oppsummere trekk i patentkravene som mangler i D9

(CC-8009).

D9 oppviser ikke de følgende trekk i patentkravene:

- Et ventiltre (62) som innbefatter en radial produksjonsport (78),

- En første henger (64) som er anordnet i den innvendige ventiltreboring,

- En radial passasje som kommuniserer med en første produksjonsboring i den første

hengeren.

Oppgaven som løses av den foreliggende oppfinnelsen er å gjøre det mulig å fjerne ventiltreet

fra brønnhodesammenstillingen uten å fjerne en rørhenger opphengt i treet, og rørene som

henger fra hengeren i treet og nedover i brønnen. Se D6. Ventiltreet i patentkravene omfatter

en radial produksjonsport, og er dermed det som noen ganger kalles et ”horisontalt tre”. På

grunn av den radiale produksjonsporten er hengeren med hengende rør konvensjonelt montert

i det horisontale treet, i stedet for i brønnhodesammenstillingen slik det gjøres i trær med

vertikal boring og en konsentrisk rørhenger. Når rør henger fra rørhengeren i treet og ned i

brønnen, kan ikke treet fjernes eller trekkes opp uten at rørhengeren og det opphengte røret

fjernes samtidig. Den foreliggende oppfinnelsen omfatter en første øvre henger opphengt i

treet med en kort rørlengde som strekker seg ned og inn i en andre nedre rørhenger som er

opphengt inne i brønnhodet, og hvorfra rørene strekker seg ned i brønnen. Dette gjør det

mulig å fjerne den første øvre hengeren og treet uten å fjerne den andre nedre hengeren fra

brønnhodet og rør opphengt i brønnen. Alternativt gjør oppfinnelsen det også mulig å trekke

den nedre rørhengeren ut gjennom treet uten å fjerne treet.

D9 viser ikke en første øvre rørhenger, men en koblingsstuss 41 som gir fluidstrømforbindelse

mellom koblingen som kobler treet til brønnhodet og hengersammenstillingen som henger

opp rør fra brønnhodet. Se avsnitt 10 i den vedlagte erklæringen fra Hans Hopper for en

nærmere redegjørelse.

D9 løser ikke problemene som løses av den foreliggende oppfinnelsen, fordi D9 mangler en

radial produksjonsport. Koblingsstussen 41, som innsiger hevder er en første øvre henger, er

anbrakt i konnektor 40 (som tilsvarer ventiltre-rørstykket 60 i patentet) for å tilveiebringe

kommunikasjon mellom konnektoren 40 og hengersammenstillingen i brønnhodet. I den

foreliggende oppfinnelsen er ventiltreet 62 montert oppå ventiltre-rørstykket 60, og ventiltrerørstykket

60 er montert oppå brønnhodet. I følge det foreliggende krav 1 tilveiebringer videre

den første øvre hengeren kommunikasjon (gjennom ventiltre-rørstykket 60) mellom den

radiale produksjonsporten 78 på siden av ventiltreet og produksjonsboringen i den andre

nedre hengeren 56 i brønnhodet. Ventiltre-rørstykket 60 er en mellomliggende sammenstilling

som røret 66 fra den øvre hengeren 64 strekker seg gjennom. Den første øvre hengeren 64 i


Annen avd. sak nr. 7592 80

patentet kan for øvrig ha en lateral produksjonsport i kommunikasjon med den radiale

produksjonsporten 78 i ventiltreet. Se avsnitt 11 i Hoppers erklæring.

D9 mangler ytterligere et trekk ved den foreliggende oppfinnelsen. Den foreliggende

oppfinnelsen muliggjør opptrekk av den andre nedre hengeren 56 i brønnhodet gjennom

ventiltreet 62. Som beskrevet i avsnittene 13–15 av Hoppers erklæring, kan ikke hengeren

med rør i D9 trekkes opp fra brønnhodet, fordi hengersammenstillingen 26, som i D1, har en

ytre diameter som er for stor til å passere gjennom produksjonsboringene i konnektoren og

treet. Siden hengeren og røret i D9 er opphengt i brønnhodet og ikke i treet 46, løser ikke D9

problemet som løses med den foreliggende oppfinnelsen.

Det vil ikke være nærliggende å kombinere D9 med D6, siden D6 er rettet mot et horisontalt

tre mens D9 er rettet mot et tre med en gjennomgående boring. Ingen av dem er rettet mot å

løse problemet som løses med den foreliggende oppfinnelsen. Se avsnitt 16 i Hoppers

erklæring.

Dersom Annen avdeling finner det nyttig å møte partene i den hensikt å innhente videre

forklaring av teknikken og den foreliggende oppfinnelsen, vil patenthaver delta med glede."

Fra den i brev av 23. januar 2010 vedlagte erklæringen fra Hans Paul Hopper hitsettes:

"DECLARATION OF

HANS PAUL HOPPER

_________________________________________

1. For the sake of brevity, I will not repeat my biography set out in paragraphs 1-4 of my

Declaration dated March 19, 2009 previously filed in this matter.

2. I have been authorized by Cameron to make this statement. The facts and matters contained

in this statement are true and are from my own personal knowledge unless otherwise stated when

they are true to the best of my knowledge and belief.

3. I have been asked to render an opinion as to the teachings of D9 relied upon by the Opponent

and to comment on the statements made by Opponent in its submission dated September 21, 2009

and the Declaration of Murray McIntosh accompanying that submission.

4. McIntosh admits in his Declaration that from January 1985 to 1992 he was a consultant for

National Supply and not an employee and that in 1985 he was new to the wellhead industry. It is

my recollection that Mr. McIntosh was a “contract” draftsman for National Supply in 1985.

Whether there were any agreements or obligations of confidence between National and Hamilton

Brothers would not be his responsibility or within his knowledge or authority and therefore his

statement that he did not know of any such agreements is not proof that such agreements did not

exist. Thus he is not in a position to state what agreements were in place between National and

Hamilton and in particular was not in a position to make the Declaration statement: “The handing

over of the drawing was for their consumption without any clauses whatsoever limiting the

possibilities for either Hamilton Brothers or National that I am aware of to show the drawing to

whoever they may want to or to the pubic for that matter i.e. no written secrecy clause/contract

was signed by myself as a consultant or as I believe Hamilton Brothers for this proposal.”


Annen avd. sak nr. 7592 81

5. It is the normal business practice in the oilfield industry to execute a contract having

confidentiality requirements. Opponent alleges that the drawing was delivered to Hamilton

without any form of confidentiality requirement – which would be inconsistent with the normal

business practice. Further it would have been normal business practice for a contract employee or

consultant to sign an agreement with the employing company obligating him to keep the

company‟s information confidential. If for some reason such an agreement had not been signed,

the obligation of confidence would have been implied because of the employer/employee

relationship, which if breached would have resulted in the dismissal of the employee.

6. I also make the following observations about Mr. McIntosh‟s Declaration. Mr. McIntosh admits

that D9 was "conceptual" and never states that he drew D9 or that he designed the concept shown

in D9. Further, Mr. McIntosh does not authenticate any of the other exhibits submitted with

Opponent‟s submission of June 23, 2008 in support of the authenticity of D9. In my copy of D9,

the legend is illegible and the drawing does not appear to be complete. Mr. McIntosh cannot

authenticate these documents because he is not an employee of National Supply, the custodian of

the documents. Mr. McIntosh does not state who finished D9 or who took charge of finishing D9

or even if it was ever finished. Still further, Mr. McIntosh does not state that he personally saw

Charley Johnson give D9 to Hamilton Brothers or identify who at Hamilton Brothers received D9

or that Hamilton Brothers provided any feedback on D9 or whether D9 was available within

Hamilton Brothers or to anyone outside Hamilton Brothers.

7. In an effort to better explain this complicated technology, I have attached as Exhibit A, a sideby-side

comparison of the National drawing D9 (CC-8009) with the system shown in Figure 2 of

the patent. The components have been numbered and color coded for easy reference to the

following discussion.

8. Opponent alleges that D9 was a concept considered but not used for the “Through Bore Tree

System” proposed to Hamilton Brothers by National Supply. The “Through Bore Tree System”

actually proposed to Hamilton is described in Figure 5 (KD91214) of the article “The

Development of the 7-1/16” Through-Bore Christmas Tree” attached as Exhibit B. Reference will

be made to Figure 5 below because Figure 5 shows the block tree 46 mounted on top of the

connector 40 shown in D9 and Exhibit A. Opponent states at the bottom of page 5 of its

submission that “element 40 of D9 is an upper part of the connector.”

9. D9 purportedly shows a subsea wellhead system 10. The system 10 appears to include a

wellhead housing 20 (blue) having a production casing hanger 23 (brown) supporting production

casing 29 in the well. A pack-off 24 seals the production casing hanger 23 with the full bore of the

wellhead housing 20. A tubing hanger assembly 26 (green, red), which Mr. McIntosh calls in the

third paragraph of his Declaration, “a conceptual 7-1/16 concentric through bore tubing hanger

complete with poppet type flow valves mechanically opened spring closed concept and downhole

control lines.” (Emphasis added) Thus tubing hanger assembly 26 is a nested combination of an

inner hanger 30 (green) supporting tubing 32 and a full wellhead bore outer hanger 31 (red)

having poppet valves 36 and supporting inner hanger 30 from casing hanger 23 via pack-off 24.

Tubing 32 and innermost casing 29 form an annulus 34 communicating with poppet valves 36 to

control the flow and pressure due to fluids in the annulus 34. It can be seen that inner hanger 30 is

not oriented within the wellhead housing 20, and does not have an annulus fluid path.

10. A retrievable communication nipple (non-oriented stab) 41 (light green) (See Figure 4 and

first full paragraph on page KD091208 of Article Exhibit B) extends from the production bore 48

through the lower end 42 of connector 40 (yellow) into the bore of inner hanger 30. Although

Opponent wishes to describe communication nipple 41 as a hanger, in fact, no tubing hangs from

communication nipple 41. The valve tree 46 (orange) of Article, Exhibit B, is mounted on top of

the connector 40 and has master valves in the vertical production flowbore 48 for opening and

closing flow bore 48 which extends through the tree 46 and connector 40.


Annen avd. sak nr. 7592 82

11. The patented system includes a wellhead housing 50 (blue) having a tree sub 60 (yellow)

landed and connected to the top of the wellhead housing 50. The tree 62 (orange) is connected to

the top of the tree sub 60. The upper oriented tubing hanger 64 (light green) supporting tubing 66

(light blue) is disposed within the tree 62 and not the tree sub 60 as does the communication

nipple 41 in D9. The tubing 66 extends through the tree sub 60 and into the concentric oriented

lower tubing hanger 56 (green) to provide dual path communication between the tree 62 and

lower tubing hanger 56 in the wellhead housing. A subsea wellhead can be in the ground of the

seabed or in a mud bucket below the seabed, and the tree sub may be 20 feet above the wellhead

where the horizontal tree is located. In such an example, the tubing 66 would have to be at least

20 feet long to extend from the tree to the wellhead and straddle the subsea tree sub 60. As

indicated above, D9 does not have a hanger in tree 46 with tubing extending through the

connector 40 and into inner hanger 30.

12. The tree sub 60 of the patent and connector 40 of D9 are comparable components, each

connecting the tree (62, 46, orange) to the wellhead (50, 20, blue). At page 6, line 7-12, “the tree

62 is removed,” leaving the tree sub 60 connected to the wellhead 50. This may be accomplished

because the upper tubing hanger 64 is mounted in the tree 62 and not in the tree sub 60 as

distinguished from D9 where the communication nipple 41 is mounted in the connector 40 and

not in tree 46.

13. The lower oriented tubing hanger 56 of the patent is disposed within the wellhead 20 and

may be retrieved in its entirety through the tree sub 60 and tree 62. However, the tubing hanger

assembly 26 of D9 with the nested inner and outer hangers 30, 31 does not allow the entire tubing

hanger assembly 26 to be retrieved because outer tubing hanger 31 (red) has an outer diameter

greater than the diameter of flow bore 48 and is encapsulated between the connector 40 and

packoff 24/production casing 23. Therefore neither D9 nor D1 teach a lower tubing hanger that

can be retrieved through the tree.

14. D9 is a variation between the design of Figure 4 (KD91213) and that of Figure 5 shown in

the Through-Bore Christmas Tree Article Exhibit B. Figure 4 illustrates the National non-oriented

concentric tubing hanger system with a connector 40A mounting tree 46 to the wellhead 20. A

communication nipple 51 connected to the lower end of connector 40A stabs into wellhead tubing

hanger 30A to provide communication between the tubing hanger 30A and the flowbore of

connecter 40A and tree 46. (See the first full paragraph on page KD091208 of Exhibit B.)

However, the flowbore through connector 40A and tree 46 has a diameter smaller than the outer

diameter of tubing hanger 30A such that the hanger 30A cannot be retrieved through the flowbore

of connector 40 and tree 46. This is remedied in Figure 5 with the “Through Bore Tree” that has

an enlarged diameter flowbore which will allow the hanger 30B supported in the flowbore of the

connector 40 to pass through tree 46. D9 modifies connector 40A with the enlarged flowbore of

Figure 5 to allow the passage of wellhead inner tubing hanger 30 through the connector and tree.

But because the communication nipple 51 of Figure 4 is connected to the lower end of connector

40A and would not allow the passage of wellhead inner tubing hanger 30, communication nipple

51 of D9 was made retrievable.

15. Thus, communication nipple 51 of D9 was made retrievable to allow the retrieval of the

wellhead inner tubing hanger 30 and not to permit the tree 46 to be disconnected from the

wellhead and be retrieved, which is an alternative concept to the problem solved by the claimed

invention. (See the last sentence in paragraph 3 of the McIntosh Declaration.) The tree 46 of D9

does not present the problem solved by the claimed invention because the tubing hanger 30 is

mounted in the wellhead 20 and not in the tree 46. National did not solve the problem by its

design of Figure 5 where the tubing hanger 30B of Figure 5 is mounted in the connector 40 below

tree 46. The connector 40 and tree 46 of Figure 5 cannot be retrieved without removing tubing

hanger 30B and the tubing supported by hanger 30B. In the claimed invention the upper tubing

hanger 64 is mounted in tree 62 and hangs tubing 66 down to lower tubing hanger 56 so that tree

62 can be retrieved without retrieving lower tubing hanger 56 and tubing 58. If it had been


Annen avd. sak nr. 7592 83

obvious to the skilled person to use upper and lower tubing hangers to solve this problem, why

didn‟t National suggest this solution to Hamilton Brothers at the time of D9.

16. D9 and Figures 4 and 5 of Exhibit B all disclose a tree with a vertical flowbore having large

through bore vertical in-line master valves in the flowbore to open and close the flowbore and to

allow a tubing hanger to pass therethrough. None show a tree with a radial production port with

master valves as in the present invention. It was not obvious to replace these large vertical in-line

master valves with horizontal lateral bores with valves if the tree flow bore was found to be too

restricting. Thus the skilled person would not combine D9 with D6 because the through bore tree

of D9 is completely different from the horizontal tree of D6.

17. With respect to the first full paragraph on page 2 of the Declaration, D9 has nothing to do

with the paid BP studies. The template model does not use any of the concepts of D9. See US

Patent. 4,903,774 referenced in the submission of March 19, 2009.

18. Below I will respond to Opponent‟s technical arguments. To assist in understanding my

response, I have numbered the paragraphs of the English translation of Opponent‟s submission,

attached as Exhibit C, and will identify the paragraph in Opponent‟s submission to which my

comments are directed.

19. Paragraph 4. Opponent is totally wrong by inferring that I have previously seen D9 and

Opponent has made a false accusation. I never saw D9 prior to this Opposition.

20. Paragraph 7. The article “The Development of the 7-1/16” Through-Bore Christmas Tree,”

Exhibit B, is relevant because the “Through Bore Tree System” actually proposed to Hamilton

Brothers by National Supply is described in the article. Figure 5 (KD91214) shows the through

bore tree ultimately proposed to Hamilton Brothers. Figure 4 (KD91213) is different from Figure

5 and is relevant because Figure 4 shows a full wellhead bore concentric tubing hanger in the

wellhead whereas D9 shows this is achieved in two parts, namely inner and outer hangers 30, 31

and shows the tree 46 and wellhead 20 on which D9 was designed to be used.

21. Paragraph 10. The terms of the claims are important in that they describe the claim limitation

to one skilled in the art and therefore add meaning to the claims. For example a “tubing hanger”

supports tubing in the well. Attorney argument is no substitute for analysis by one skilled in the

art. Mr. McIntosh only allows two sentences in his Declaration to describing the system of D9 and

does not explain the details of its design and operation, particularly the communication nipple 51.

22. Paragraph 11. It was not obvious to a person skilled in the art because D9 was limited by

the bore of the tree 46 and vertical master valves. The claimed invention solved this problem by

using a tubing hanger supporting tubing, the tubing is of an appropriate length so as to extend

from the upper tubing hanger, through the tree sub 60 and into the wellhead lower tubing hanger.

The height of the tree sub 60 may vary and is not specified in the patent.

23. Paragraph 12. In the patent, the tubing hangers are oriented to allow the electrical and

hydraulic conduits to the downhole submersible safety valve to be aligned and connected. Further,

the tubing annulus passageway is shown in Figure 2 of the patent extending from the tubing

annulus, then inside sleeve 8 and through the lateral port in the wall of the tree 62.

24. Paragraph 13. The outer hanger 31 of wellhead tubing hanger assembly 26 of D9 includes

poppets 36 that are opened upon connector 40 depressing the shaft of the poppets 36 as shown in

D9. However, when the connector 40 is to be removed with tree 46, the poppet shafts are released

by the removal of connector 40 to close the tubing annulus. However, one cannot assume that the

poppets 36 will close when the connector is removed. Therefore, safety standards require that the

poppets be tested to insure that they properly released and closed so that annulus fluid pressure is

not vented into the production flowbore. D9 does not allow such testing prior to removing the


Annen avd. sak nr. 7592 84

connector 40 and tree 46. Therefore the tree cannot be pulled if there is the possibility of fluid

pressure in the tubing annulus because there is only one barrier to pressure in the well (a fluid

column that kills the well). In the patent a deep set plug downhole in the tubing may be used as a

first barrier and then a sealing plug 190 set to close both the production flowbore and the tubing

annulus as the second barrier. Two mechanical tested barriers are required by regulation. Further

annulus pressure may prevent the re-installation of the tree. The communication nipple 51 isolates

the production flowbore from the tubing annulus passageway. For these reasons, D9 does not

suggest removing the communication nipple 51, connector 40 and tree 46 without killing the well.

25. Paragraph 15. Enlarging the tree flowbore does have its limits since larger through bore

vertical in-line valves must then be used on the tree thereby adding substantial weight to the tree.

Too much weight would be prohibitive.

26. Paragraph 16. See paragraph 24 above. Contrary to Opponent‟s comments, the poppets cannot

be tested prior to removing connector 40. Further, any leak or release of pressure would violate

current regulations and the regulations that were in force in 1993.

27. Paragraph 17. It is clear from page 6, lines 9-14, of the patent that the wellhead seal cap

190 is designed to pass through the flow bore of the tree 62.

28. Paragraph 18. See paragraph 12 above. In the patent, the tree 62 may be removed from the

tree sub 60 leaving the tree sub 60 in place. In D9, the tree 46 is bolted to the wellhead

connector 40 and the communication nipple 51 is housed in the connector 40 and not in the

tree 46. In the patent the upper tubing hanger needs to located adjacent the radial production

port through the wall of the tree and cannot be located within the wellhead as taught by D9

since a production port through the wall of the wellhead is prohibited by regulations.

29. Paragraph 19. I disagree with Opponent's unsubstantiated allegation as what would have

been obvious to one skilled in the art. D9 had the problem with the limiting bore of the

vertical tree and designed their system by enlarging the bore to accommodate this handicap

but failed to adopt the solution of the claimed invention. Thus the claimed invention was not

obvious to National.

30. Paragraph 20. See Paragraph 23 above.

31. Thus for the reasons given above, in my opinion, D9 and D6 fail to show that the claims

of the patent lack inventive step.

32. I confirm that insofar as the facts stated in my Declaration are within my own knowledge I

believe them to be true, and that the opinions I have expressed represent my true and complete

professional opinion.

Signed: Hans P. Hopper

Dated: 15 Jan 2010."

Saken er deretter besluttet tatt opp til behandling og avgjørelse i Patentstyrets Annen avdeling

på det foreliggende grunnlag.

Den 26. mai 2011 innkommer følgende nye uttalelse fra innsigers fullmektig:


Annen avd. sak nr. 7592 85

"Jeg viser til dagens telefonsamtale med Oluf Grytting Wie.

Jeg gjentar herved oppfordringen fra vårt brev av 21. september 2009 om at 2. avdeling

innkaller til muntlige forhandlinger.

Det er vår oppfatning at de sentrale tekniske spørsmålene i saken ikke har blitt bedre belyst

gjennom den skriftvekslingen som har vært, men snarere har vært egnet til å forvirre. Vi er

derfor beredt til å stille med tekniske eksperter som kan forklare for utvalget hvordan denne

typen ventiltrær fungerer, hva som er de viktigste utfordringene og hvordan dette er løst ved

de tekniske løsninger som er beskrevet i de ulike mothold og patentet.

Vi regner selvsagt med at patenthaver også vil stille med tekniske eksperter som vil bidra til å

opplyse saken for utvalget.

Vi vil påpeke at denne saken har vært til behandling i 2. avdeling siden september 2005. I

mellomtiden har innsiger vært forhindret fra å ta i bruk den teknologien som saken gjelder. En

teknologi som innsiger mener bør tilhøre den frie teknikken. Vi mener derfor nå at saken raskt

må bringes til avslutning og er av den oppfatning at den beste måten å få dette til på er ved at

utvalget får presentert saken muntlig og får anledning til å stille relevante spørsmål til de

tekniske ekspertene.

Vi ber derfor om å bli snarlig kontaktet for avtale om dato for forhandlingene, spesielt siden

sommeren nå står for døren."

Annen avdeling skal uttale:

Annen avdeling er kommet til et annet resultat enn Første avdeling.

Saken gjelder en anordning for produksjon av olje fra havbunnen, spesielt i forbindelse med

store dyp, og en fremgangsmåte for forenklet vedlikehold av anordningen. Et

undervannsbrønnhode er anordnet i sammenstilling med et horisontalt ventiltre som har en

radial produksjonsport. Brønnhodesammenstillingen er tilsluttet foringsrør og

produksjonsrørstreng og anordnet slik at produksjonsrør og ventiltre kan trekkes opp og

vedlikeholdes uavhengig av hverandre.

Søknaden førte til meddelelse av patent NO 308.672 B1 datert 9. oktober 2000, og påfølgende

innsigelse. Etter endt skriftveksling mellom partene besluttet Første avdeling å oppheve

patentet.


Annen avd. sak nr. 7592 86

Det kravsett som forelå ved opphevelsen av patentet er bibeholdt som primært krav for Annen

avdelings behandling. I tillegg har søkeren sendt inn ytterligere fire subsidiære kravsett a, b, c

og d. Annen avdeling finner at de siste subsidiære krav, innsendt 5. mai 2006, har basis i

beskrivelsen og ligger innenfor endringsadgangen i henhold til patentlovens § 13.

Patenthaveren har anmodet om muntlig forhandling dersom Annen avdeling skulle komme til

å stadfeste opphevelsen av patentet. Innsigeren har også anmodet om muntlig forhandling

dersom ankeavgjørelsen går i patenthaverens favør, og samtidig anmodet om å få angitt hvilke

punkter som krever nærmere belysning. Annen avdeling finner saken tilstrekkelig belyst og

kan ikke se at muntlig forhandling vil kunne påvirke avgjørelsen.

Under den ordinære behandling før meddelelse i Første avdeling ble følgende mothold anført:

1. US 3.454.084

2. US 3.800.869

3. US 3.807.497

4. US 4.691.781

5. US 4.736.799

Innsiger (nå: Aker Subsea AS) har viste til følgende publikasjoner:

D1: US 3.489.213

D2: US 3.050.126

D3: “Simplified Subsea System Design for Oil and Gas Production” – foredrag av

prof. Sigbjørn Sangesland, den 17.–18. april 1989

D4: “A Simplified Subsea System Design” – foredrag av Sigbjørn Sangesland,

UTC Bergen, mars 1990

D5: GB A 2.192.921

D6: ”Subsea Production Challenges- Spool Tree System” foredrag av G. Cassidy

og P. Hopper fra Cooper Oil Tools, den 1.–3. februar 1993

Senere har innsigeren innsendt ytterlige motholdsmateriale:

D7: US 4.550.782

D8: Tegning No. CC 8511-14 fra National Oilwell

D9: Tegning CC 8009 Thru Bore Tree, datert 15. juli 1985

Patentlovens § 2 første ledd krever at oppfinnelsen ”skiller seg vesentlig fra” det som var

kjent før patentsøknadens inngivelsesdag; det må foreligge oppfinnelseshøyde. Dette

innebærer at oppfinnelsen ikke må ha vært nærliggende for en gjennomsnittlig fagperson som

var kjent med teknikkens stand, jf. NU 1963:6 s. 127. En oppfinnelse anses i henhold til fast


Annen avd. sak nr. 7592 87

praksis for å ha vært nærliggende, dersom det må legges til grunn at en fagperson, som var

kjent med teknikkens stand forut for søknadsdagen, ville ha forsøkt å løse problemet på den i

patentkravene angitte måte med en rimelig forventning om å lykkes. Ved vurderingen av om

kravet til oppfinnelseshøyde er oppfylt, skal teknikkens stand i sin helhet tas i betraktning, og

flere mothold kan kombineres.

D1 omhandler en brønnhodesammenstilling på havbunnen. Det er anvist en anordning

hvorved et flertall konsentriske foringsrør forlenges som nødvendig for tilknytning til et

brønnhode. Foringsrørene avtettes suksessivt mot brønnhodets indre boring.

Produksjonsstrengen føres ned gjennom det indre foringsrøret og henges opp i brønnhodet

over den indre foringsrørhengeren. Brønnhodet er utstyrt med radiale porter som

kommuniserer med produksjonsrørringrom og ringrom mellom de respektive foringsrør. Det

er forutsatt å montere et ventiltre på brønnhodet og forbinde dette med produksjonsrøret. I

denne sammenheng er det nevnt et ventiltre slik som beskrevet i D2, og som omfatter en

rørhengerstinger for komplettering av brønnen (spalte 5, linje 69–73).

D2 omhandler varianter av et vertikalt ventiltre for strømningskontroll i forbindelse med en

produksjonsbrønn. Disse variantene er alle anordnet med en vertikal boring og utstyrt for

sammenkopling med produksjonsrøret fra brønnhodet. Radielle boringer som kommuniserer

med treets vertikale boring er utstyrt med ventilinnsatser for strømningskontroll.

Publikasjonen omfatter også en sammenstilling som kombinerer ventiltre og røroppheng

(Fig.8). Ventiltrestrukturen i sammenstillingen fremviser detaljer slik som beskrevet over men

omfatter også en nedre del hvor brønnens indre foringsrør er opphengt. Denne nedre del er

anordnet med radielle porter som kommuniserer med produksjonsrørringrommet. En henger

for produksjonsrør er montert i ventilhusets vertikale boring over ringromsportene.

Sammenstillingen kan betraktes som en enkel utgave av ventiltre og brønnhode med bare et

foringsrør og produksjonsrør.

D6 er et foredrag fra en NIF konferanse på Geilo 1.–3. februar 1993: ”Spool Tree System av

G. Cassidy og H.P. Hopper fra Cooper Oil Tool.

Foredragsteksten gir en kortfattet presentasjon av et konsept hvor produksjonsrørhengeren er

plassert i et horisontalt ventiltre og kommuniserer med en radial port i treet på lignende vis

som beskrevet i foreliggende patent. Dette arrangementet åpner for adgang til

kompletteringen uten å fjerne treet. Ved å montere en utblåsingssikring på treets topp kan


Annen avd. sak nr. 7592 88

rørhenger med produksjonsrør trekkes gjennom treets vertikale boring. Produksjonsstreng og

ventiltre kan imidlertid ikke gjenvinnes uavhengig av hverandre. Dersom ventiltreet skal

fjernes må rørhengeren og produksjonsstrengen også fjernes. Dette krever nedstengning av

brønnen. I foreliggende patentbeskrivelse er det referert til EPO søknad 92305014.0, (angis å

bygge på konseptet i D6), som nærmeste kjente teknikk.

D9 angår et undersjøisk brønnhodesystem. Det foreligger en tegning CC-8009 som viser en

sammenstilling bestående av et brønnhode og en mellomliggende koplingssylinder

(connector), som forbinder brønnhodet med et ventiltre. Connectoren kan betraktes som en

del av et vertikalt ventiltre. Tegningen viser ikke de øvrige detaljene i treet. Brønnhodet er

innrettet med hengere for konsentriske foringsrør som avtettes mot brønnhodeboringens vegg.

Over hengeren for det indre foringsrør er det anordnet et ringformet ventilhus, (”tubing

hanger adaptor housing”), som er avtettet mot brønnhodeveggen og som bærer en henger for

produksjonsrøret. Produksjonsrørhengeren har en forlengeranordning som strekker seg inn i

connectorens vertikale boring og er avtettet mot veggen slik at produksjonsrøret

kommuniserer med den sentrale boringen ventiltreet. Produksjonsrørringrommet

kommuniserer med en radiell sirkulasjonsport i connectorveggen via automatiske ventiler i

brønnhodets ventilhus. Ventilene er anordnet slik at de stenger for passasje fra ringrommet

når treet (connectoren) fjernes.

Oppfinneren har beskrevet et problem i forbindelse med vedlikehold av

brønnhodesammenstillinger på havbunnen. Særlig i forbindelse med brønner på store dyp og

med høye trykk er det en komplisert oppgave å trekke opp deler av sammenstillingen for

vedlikeholdsoperasjoner. Brønnhodets rørinstallasjoner og ventiltre må, i følge kjent teknikk,

demonteres og trekkes opp til overflaten i motsatt rekkefølge av kompletteringsoperasjonen.

Det er således nødvendig å fjerne produksjonsrør med tilbehør når ventiltreet skal trekkes for

vedlikehold. Likeledes er det nødvendig å fjerne ventiltreet dersom produksjonsrør med

tilbehør skal trekkes opp for vedlikehold. Han har sett en oppgave i å forenkle vedlikeholdet

av brønnhodesammenstillingen ved å tillate opptrekk av ventiltre eller produksjonsrør

uavhengig av hverandre.

Denne oppgaven har han løst ved å anordne en forlengelse (”stinger”) mellom

produksjonsrøret fra en nedre henger i brønnhodet til en øvre henger i ventiltreet. Ved å

anordne ventiltreet med radiell produksjonsport gjør han det mulig å trekke opp ventiltreet

med produksjonsrøret på plass i sin nedre henger i brønnhodet. Det blir bare nødvendig å


Annen avd. sak nr. 7592 89

fjerne den øvre hengeren med stinger for å gi plass til en midlertidig brønnhodetetningskappe

før ventiltreet kan trekkes. Likeledes kan den nedre hengeren med produksjonsrøret fjernes

med ventilhuset på plass. Dette krever bare fjerning av øvre henger med stingeren og

montasje av en utblåsingssikring på ventilhuset.

D9 ble innsendt 23. juni 2008 av innsiger som deretter har omtalt dette konseptet som

nærmeste kjente teknikk. Annen avdeling finner at dersom D9 var relevant mothold ville det

bli å betrakte som nærmest kjente teknikk. Det er imidlertid reist tvil om motholdet var

offentlig tilgjengelig.

D9 angår et oppdrag hvor National Supply Company (NSC) ble anmodet om å utvikle et

ventiltre for Hamilton Brothers Oil and Gas Ltd (HB). Murray McIntosh var konsulent hos

NSC da dette arbeidet ble utført. I en vedlagt erklæring hevder han at Charley Johnson, som

ansvarlig hos NSC, leverte forslag i form av tegning CC-8009, (D9), til oppdragsgiver, for

vurdering og videreutvikling. Oppdragsgiver valgte å avslutte utviklingen og tegningen ble

arkivert uten å publiseres. McIntosh hevder at han som konsulent ikke signerte noen

konfidensialitetsserklæring og heller ikke kjenner til at det var knyttet noen

konfidensialitetsklausul til denne tegningen. Han sier ikke noe om sin egen befatning med

utviklingsarbeidet men hevder at Charley Johnson senere brukte prinsippene fra denne

tegningen som grunnlag for et ubetalt studium hvor British Petroleum (BP) var involvert.

Kontaktperson hos BP skal ha vært Hans Hopper. McIntosh hevder også at resultatene fra

denne studien ble videreutviklet til et fullt system og at Hopper senere bygget en skalamodell

som ble utstilt i BP sitt ”annex reception area”.

I en ny erklæring konstaterer Hans Hopper at McIntosh medgir at D9 var konseptuell og at

McIntosh selv ikke har utviklet konseptet eller tegnet CC-8009. Hopper hevder videre at som

konsulent og nykommer i oljeindustrien var McIntosh ikke i posisjon til å vite noe om hvilke

konfidensialitetsbetingelser som var inngått mellom de aktuelle partene (HB og NSC). Han

påpeker at det iflg. normal praksis i oljeindustrien ville det være opprettet en kontrakt som

innebar konfidensialitet. Det var også normalt for en konsulent å signere en avtale som

forpliktet ham til å holde selskapsinformasjon konfidensiell. Dersom McIntosh av en eller

annen grunn ikke signerte en slik avtale ville han likevel være bundet av arbeidsgiveravtaler.

Hopper tar klar avstand fra McIntosh`s påstand at D9 var en del av grunnlaget for den omtalte

studien hvor Hopper var kontaktperson hos BP. Konseptene i D9 var overhodet ikke anvendt i


Annen avd. sak nr. 7592 90

denne studien. Den omtalte skalamodell (”templet modell”) omfattet heller ingen av

konseptene i D9.

Innsigeren har ikke lagt frem noe som gir en avklaring på spørsmålet om tegningen CC-8009

ble gjort tilgjengelig utover et begrenset antall involverte personer. Det er heller ikke

godtgjort at bestillingen ikke var underlagt noen form for konfidensialitet selv om McIntosh

som innleid konsulent ikke kjente til det. Annen avdeling er derfor kommet til at D9 ikke kan

påvirke søknadens patenterbarhet.

D1 har en referanse til D2 og dermed utgjør også kombinasjonen et relevant mothold.

Kombinasjonen D1/D2 var ansett som nærmeste kjente teknikk både av Første avdeling og av

innsiger. Etter at D9 ble lansert som primært mothold har innsigeren fortsatt betraktet

kombinasjonen D1/D2 som nest nærmeste teknikk. Han har således vist til en kombinasjon av

brønnhodet i D1 med sammenstillingen fig.8 i D2. En tilsvarende kombinasjon ligger til

grunn for avgjørelsen i Første avdeling.

Sammenstillingen i fig.8 fremviser en rørhenger med produksjonsrør som er lokalisert i

ventiltreet. Det er hevdet at en slik kombinasjon kunne inspirert en fagmann til å anordne en

(falsk) henger med stinger som stikker inn i produksjonsrørhengeren i brønnhodet slik som i

foreliggende patent. D1 og D2 er datert henholdsvis 1966 og 1958 og begge er lite

representative løsninger i sammenheng med moderne undervannsteknologi. Det kan således

stilles spørsmål om en fagmann ville finne slik teknologi interessant i forbindelse med

foreliggende oppgave. Det ville i så fall kreves omfattende modifikasjoner av det som er vist i

fig.8 for å nærme seg en løsning som i foreliggende patent. Således måtte det indre foringsrør

elimineres fra treet og de radielle ringromsportene måtte kommunisere med rørringromet

under produksjonsrørhengeren i brønnhodet D1. Annen avdeling finner det ikke rimelig å anta

at dette har vært hensikten til oppfinneren av D1 når han refererte til D2. Det ville være

naturlig å tenke på de øvrige varianter av treet i D2 som ville kunne anvendes uten større

modifikasjoner. En slik kombinasjon ville imidlertid ikke løse noen av problemene som er

løst i patentet.

Dersom vi likevel antar at fagmannen hadde sett mulighetene i kombinasjonen med fig.8 ville

han måtte foreta ytterligere modifikasjoner for at rørhengeren med stinger skulle kunne

trekkes gjennom den vertikale boringen i ventiltreet uten først å fjerne ventilinsatsene.

Ventilinsatsenes åpninger måtte således tilpasses. Selv med en slik modifikasjon ville det ikke


Annen avd. sak nr. 7592 91

være mulig å trekke hengeren i brønnhodet med foringsrør (kompletteringen) gjennom

ventiltreet. Holderanordningen måtte endres for å frigjøre rørhengeren til passasje gjennom

ventiltreet. Selv om brønnhodet og treet ble modifisert slik at hengeren og produksjonsrøret

kunne frigjøres og trekkes gjennom treet med ventilene på plass ville det være en tvilsom

operasjon fordi ventilene kunne skades. I undervannsteknologien er det vesentlig å unngå

slike risiki.

Annen avdeling finner således at en slik omfattende tilpasning krever langt mer enn det som

en fagmann ville ha foretatt for å løse patenthaverens oppgave. Det ville være naturlig å lete

blant kjente løsninger fra nyere teknologi.

Annen avdeling finner således at D6 er det mothold som representerer nærmeste kjente

teknologi. Publikasjonen viser et konsept hvor produksjonsrørhengeren er plassert i et

horisontalt ventiltre og kommuniserer med en radial port i treet på lignende vis som beskrevet

i foreliggende patent. Dette arrangementet gir adgang til kompletteringen slik at henger med

produksjonsrør kan trekkes for vedlikehold uten å fjerne treet. Det blir bare nødvendig å

plassere en utblåsingssikring på treet. Konseptet kan betraktes som en forløper for

foreliggende patent og det inneholder således ikke en andre henger som er plassert i den

innvendige brønnhodeboring. Patentet omfatter nye trekk utover det som var kjent.

Spørsmålet er om oppfinnelsen kan sies å skille seg vesentlig fra det som var kjent, jf. kravet

om oppfinnelseshøyde.

Ingen av motholdene fremviser patentets karakteristiske trekk, å anordne en andre rørhenger

som er plassert i den innvendige brønnhodeboring under den første (falske) henger.

Fremgangsmåtens karakteristiske trekk kan delvis gjenfinnes i D6, idet denne publikasjonen

også omfatter det trekk å plassere en utblåsingssikring på ventiltreet. Men i motholdet er det

ikke koplet med fjerning av den første henger fra ventiltreet. Motholdet har bare én henger.

Dermed vil det ikke være mulig å plassere en tetningskappe på toppen av den andre henger

for deretter å kunne trekke ventilhuset med produksjonsrøret på plass. Patentet inneholder

således en vesentlig forbedring ved at ventilhuset kan trekkes for vedlikehold uavhengig av

produksjonsrøret. Dette åpner for betydelige tidsbesparelser i vedlikeholdsprosessen og

medfører en vesentlig økonomisk fordel. Det relevante motholdsmaterialet omfatter ikke et

horisontalt ventiltre og fremviser ikke anvendelse av en første og en andre produksjonsrørhenger

slik som i foreliggende patent. De karakteristiske trekk er således ikke foregrepet, og


Annen avd. sak nr. 7592 92

løsningene kan ikke betraktes som faglig tilpasning. Det primære kravsettet er således

tilstrekkelig avgrenset fra det som er kjent.

Mot denne bakgrunn er annen avdeling kommet til at oppfinnelsen skiller seg vesentlig fra

teknikkens stand på søknadspunktet, slik denne fremgår av det motholdte materialet.

Kravet om oppfinnelseshøyde i patentlovens § 2 første ledd finnes etter dette å være oppfylt.

Patent skal derfor meddeles.

Når det gjelder kravenes utformning, finner Annen avdeling at det primære kravsett gir et

godtagbart uttrykk av den foreliggende patenterte oppfinnelse.

Annen avdeling har ikke prøvet beskrivelsen. Dette overlates til Første avdeling i forbindelse

med den videre behandling av patentet.

Det avsies slik

kjennelse:

Første avdelings avgjørelse oppheves, og saken sendes tilbake til Første avdeling for

meddelelse av patent med det primære kravsett av 3. februar 2003,

når beskrivelsen er funnet i orden.

Arvid Øvrebø (sign.) Birger W. Bulukin (sign.) Ole-A. Rognstad (sign.)

More magazines by this user
Similar magazines